{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article630851.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00176-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:49Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 gravlaks\n\n## Slik lager du gravlaks\n\n### Det tar 51 sekunder \u00e5 lage gravlaks. Jeg har det p\u00e5 video.\n\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 GRAVLAKS: Det tar deg under ett minutt \u00e5 lage gravlaks. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 27.1.16\n\nPublisert 26.11.10\n\n#### De beste bakeoppskriftene\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Tre ting som g\u00e5r fortere enn ferdigpizza\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nChristopher Sjuve\n\nGravlaks er liksom litt mystisk. Du spanderer p\u00e5 deg en pakke gravlaks i butikken, tar det med hjem og legger de flotte skivene p\u00e5 skiva. Med \u00e6rb\u00f8dighet nyter du den gode, finstemte smaken. Og ikke et \u00f8yeblikk tenker du p\u00e5 at dette kan du lage selv - for en slikk og ingenting. Og det tar deg under ett minutt.\n\nS\u00e5nn var det i alle fall med meg. For jeg visste virkelig ikke hvor enkelt dette var f\u00f8r jeg faktisk gjorde det. Jeg var mest opptatt av \u00e5 f\u00e5 til en god sennepsaus, som jo heller ikke spesielt vanskelig.\n\n**Gamle teknikker, gode smaker**\n\n**Det sl\u00e5r meg hvor enkle de gamle konserveringsteknikkene er. Jeg har for eksempel laget mitt eget pinnekj\u00f8tt i boden. Prinsippet er ofte \u00e5 bruke salt - og s\u00e5 la det t\u00f8rke. (Det er for \u00f8vrig slik jeg lager ribbe ogs\u00e5 - og den blir mye, mye bedre enn all annen, vanlig moderne blir). I v\u00e5r region har disse teknikkene v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for \u00e5 overleve. I dag beh\u00f8ver vi ikke holde p\u00e5 slik, men gj\u00f8r det utelukkende fordi vi liker smaken.**\n\nGravlaks er en av de f\u00e5 tingene vi i Norden har klart \u00e5 eksportere til utlandet med navnet i behold. Selv i Amerika sier de \"gravlax\". Det er dessverre svenskene som oftest f\u00e5r \u00e6ren for delikatessen.\n\nAt det heter \u00e5 \"grave\" mener noen kommer av at folk gravde ned fisken. Det virker un\u00f8dvendig og jeg tviler p\u00e5 at fornuftige nordmenn gjorde det (hva svenskene fant p\u00e5 t\u00f8r jeg ikke gjette p\u00e5).\n\nTeknikken er superenkel: Du blander like mye salt som sukker, har i noen urter og passer p\u00e5 at fisken blir godt dekket av alt dette, omtrent s\u00e5nn:\n\nEtter to-tre dager i kj\u00f8leskapet har underet skjedd: Du har laget din egen gravlaks.\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Gravlaks\n\nDet er utrolig at dette ikke tar mer enn 30 sekunder.\n\nIngredienser:\n\n300 g salt\n\n300 g sukker\n\n2 ss dill, t\u00f8rket\n\n2 ss karve\n\n500 g laksefilet\n\n1440 min\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a089cbbe-e8e4-44fb-b4a1-7ec071459a6c"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskeverd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:20Z", "text": "# Menneskeverd\n\n*\u00abMenneskeverd\u00bb kan ogs\u00e5 referere til: Menneskeverd (organisasjon).*\n\n**Menneskeverd** er et begrep som brukes i etiske og juridiske sammenhenger, og som kan defineres p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Det kan forst\u00e5s som \u00abmenneskelivets ukrenkelighet\u00bb eller \u00aballe menneskers like verdi\u00bb. Innen rettsteori er begrepet brukt om ideen om at alle mennesker har bestemte grunnrettigheter. Begrepet menneskeverd har r\u00f8tter i j\u00f8disk og kristen filosofi^(\\[*trenger referanse*\\]). Utrykket menneskeverd (*Dignitas humanus*) ble brukt for f\u00f8rste gang under tidlig renessansehumanisme.^(\\[1\\])\n\n - Jon Wetlesen, *Menneskeverd og menneskerettigheter; fire essays p\u00e5 veien til en dialog-etisk begrunnelse*, Chr. Michelsens institutt, 1990\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25694a45-41e4-49b4-b788-53a0431b5b17"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189499-d504481-Reviews-Cape_Kanapitsa_Hotel_Suites-Skiathos_Sporades.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:59:02Z", "text": "Flott beliggenhet og rolige omgivelser. Vi hadde et deluxe-rom og har ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 det. Det beste med hotellet er bassengomr\u00e5det hvor det er lite folk, og fantastisk utsikt. Der du ogs\u00e5 f\u00e5r god mat og drinker av hyggelige bartendere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33a221a7-8287-4080-8431-94e16aea6c05"} {"url": "http://www.elektroimportoren.no/takarmatur-ecoled-12w-ip21-hvit-kl-2/3305802/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00104-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:53Z", "text": "Elegant og klassisk universalarmatur for tak eller veggmontasje. 120 SMD led spredt over hele armaturens lys\u00e5pning sikrer et jevnt og kraftig lys. \nPolykarbonat stamme og skjerm. Armaturen leveres komplett med LED lysplate i farge 3000\u00b0K. LED lysplaten med integrert forkobling er hengslet og enkelt demonterbar med hurtigkoblinger. \nArmaturen kan med fordel benyttes som slavearmatur, styrt av armaturtypen ECO LED Sensor. Lystyrke kan settes med DipSwitcher til 25% eller 50%. Dette til innstilling av dynamisk lys som slavearmatur eller til step-dim ved bruk av kronevender. Effekt: 12W. IP21. Farge: hvit.\n\nVi er etter Forskrift om elektrisk utstyr \u00a7 13 pliktig til \u00e5 informere v\u00e5re forbrukere at salg og markedsf\u00f8ring av **elektrisk materiell beregnet p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet**. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. *\u00d8nsker du mer informasjon, se \"Hva kan du gj\u00f8re selv?\", hvor du ogs\u00e5 finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for \"Hva kan privatpersoner gj\u00f8re selv p\u00e5 det elektriske anlegget?\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da384ce7-f200-4bb7-8fee-df86989076b3"} {"url": "https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/hvem-skrev-bibelen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:40Z", "text": "# Kan man egentlig vite hvem som skrev Bibelen?\n## Bibelens svar\n\nMange har f\u00e5tt h\u00f8re at vi ikke kan vite sikkert hvem som skrev Bibelen. Men Bibelen oppgir en rekke ganger navnet p\u00e5 den som skrev. Noen deler begynner med slike formuleringer som \u00ab\"Nehemjas, Hakaljas s\u00f8nns, ord\"\u00bb, \u00ab\"det syn som Jesaja, s\u00f8nn av Amoz, s\u00e5\"\u00bb og \u00ab\"Jehovas ord som kom til Joel, Petuels s\u00f8nn\"\u00bb. \u2013\u00a0Nehemja 1:1; Jesaja 1:1; Joel 1:1.\n\nDe fleste av bibelskribentene sa at de skrev i Jehovas, den eneste sanne Guds, navn, og at de var ledet av ham. Profeter som skrev De hebraiske skrifter, sa over 300 ganger: \u00abDette er hva Jehova har sagt.\u00bb (Amos 1:3; Mika 2:3; Nahum 1:12) Andre skribenter mottok budskaper fra Gud gjennom engler. \u2013\u00a0Sakarja 1:7, 9.\n\nBibelen ble skrevet av omkring 40 menn i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 1600 \u00e5r. Noen av dem ble brukt til \u00e5 skrive mer enn \u00e9n av Bibelens b\u00f8ker. Bibelen er i virkeligheten et lite bibliotek som best\u00e5r av 66 b\u00f8ker. Det er 39 b\u00f8ker i De hebraiske skrifter, ofte kalt Det gamle testamente, og 27 b\u00f8ker i De kristne greske skrifter, ofte kalt Det nye testamente.\n\n\u00a0\n\n\n\n### Hvordan kan vi vite om Bibelen er fra Gud?\n\nHvis det er Gud som er Bibelens forfatter, b\u00f8r Bibelen skille seg ut fra alle andre b\u00f8ker som noen gang er skrevet.\n\n### Bibelen \u2013 en imponerende overlevelseshistorie\n\nLes om hvordan Bibelens eksistens er blitt truet, og hvordan det at den har overlevd fram til i dag, viser at denne boken er helt unik.\n\n\n\n### Grunner til \u00e5\u00a0stole p\u00e5 Bibelen: Oppriktighet og \u00e6rlighet\n\nBibelen inneholder helt klart rikelig med beviser for at den ble skrevet av \u00e6rlige menn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "576c6d51-1338-4359-8282-aec89ff55484"} {"url": "https://www.nu3.no/nu3-pre-workout-pulver-250-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:53Z", "text": "nu3 Post-Workout, pulver\n\n250 g\n\n200 kr\n\nFOR EN KRAFTFULL TRENING\\!\n\n - Sportsdrikk-pulver med h\u00f8ykvalitativt **Creapure\u00ae** som kilde til kreatin, **karnitin** og **tyrosin**\n - Kreatin \u00f8ker den fysiske prestasjonen under gjentatte kraftanstrengelser under kortvarig, h\u00f8yintensiv trening\\*\n - Supplert med **magnesium** og **kalsium**\n - Kalsium og magnesium bidrar til normal **energiomsetning** og normal **muskelfunksjon**\n - Med\u00a0h\u00f8yere niv\u00e5er av **koffein**\n - Med forfriskende sitronsmak\u00a0\n\n\\*Den gunstige virkningen oppn\u00e5s ved et daglig inntak av 3 gram kreatin.\n\n**Hvordan virker nu3 pre-workout-pulver?** \nV\u00e5rt pre-workout-pulver inneholder original\u00a0Creapure\u00ae som er en ypperlig leverand\u00f8r av kreatin. I tillegg inneholder sportsdrikk-pulveret karnitin, tyrosin og mineraler. Denne kombinasjonen av kvalitative ingredienser, fyller kroppens energilager f\u00f8r trening.\n\n**Made in Germany** \nMed etiketten \"Made in Germany\" er du sikret en\u00a0h\u00f8y kvalitet p\u00e5 nu3s\u00a0pre-workout-pulver. Pulveret er fremstilt i henhold til de samme strenge reglene som gjelder for farmas\u00f8ytiske produkter. Gjennom kontinuerlig overv\u00e5king og dokumentasjon av produksjonsprosessen, er forbrukerne garantert et\u00a0sluttprodukt av ypperste kvalitet.\u00a0\n\nProduktegenskaper\n\n - Uten konserveringsmidler\n - Gelatinfri \n - Laktosefri\n - Uten sukkererstatning \n - Glutenfri\n - Fri for gj\u00e6r\n\nIngredienser:\n\nkreatinmonohydrat, L-karnitin-Tartrat, Syre (sitronsyre), Fruktose, Magnesium sitrat, kalsiumkarbonat, L-Tyrosin, Aroma, natriumhydrogenkarbonat\u00a0, koffein, S\u00f8tstoff (sukralose), Fargestoff (Betakaroten) \n\nBruksanvisning:\n\nR\u00f8r inn 10 gram pulver i 100 ml vann og drikk f\u00f8r trening.\n\nAnbefalt daglig dose:\n\n10\u00a0g\n\nN\u00e6ringsinnhold:\n\nN\u00e6ringsinnhold\n\nPer 100 g\n\nPer porsjon (10\u00a0g)\n\n% av referanseverdi per porsjon (10\u00a0g)\n\nEnergi\n\n730 kJ \n174,47 kcal\n\n73 kJ \n17,45 kcal\n\n\nFett\nKarbohydrater\nSukker\n\n1,1 g\nProtein\n1,5 g\n\n\nSalt\n\n0,14 g\n\nKostfiber\n\n**MINERAL**\nKalsium\n\n2800 mg\n\n280 mg\n35%\n\nMagnesium\n\n1200 mg\n\n120 mg\n\n32%\n\nKarnitin\n\n10 g\n\n1 g\n\n\\-\n\n**AMINOSYRE**\n\nTyrosin\n\n5 g\n\n0,5 g\n\n\\-\n\n**ANDRA**\n\nKreatin\n\n30 g\n\n3 g\n\n\\-\n\nKoffein\n\n1,8 g\n\n0,18 g\n\n\\-\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n - Laktosefri\n - Glutenfri\n\nAdvarsler:\n\n - Ikke egnet for barn, gravide og ammende p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye innholdet av koffein.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d53bfd-7a9d-48f4-aabf-afc180a142e6"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Hoyere-bomsatser-er-et-nodvendig-onde-255475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00195-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:03Z", "text": " - \n \n \n \u00d8KER: Prisene p\u00e5 en enkeltpassering i bompengeringen \u00f8ker fra 15 til 25 kroner fra 1. juli. Rabattordningene blir ogs\u00e5 d\u00e5rligere, noe som vil doble den samlede bompengeregningen for bergenserne. **FOTO: BT-ARKIV**\n\n# \\- H\u00f8yere bomsatser er et n\u00f8dvendig onde\n\nOm to uker skyter bomsatsene i Bergen i v\u00e6ret. Bilister raser. - Et n\u00f8dvendig onde, sier byr\u00e5d Filip Rygg (KrF).\n\nAtle Andersson,\n\nPublisert\n\n13.jun.2013 19:23\n\nOppdatert\n\n13.jun.2013 19:50\n\n\u2014 Politikerne straffer bilistene i denne byen altfor hardt. Jeg kommer ikke til \u00e5 f\u00e5 noe glede av denne r\u00e5flotte bybanen, sier Ruben Haveland. Han bor p\u00e5 Flaktveit i \u00c5sane og kj\u00f8rer daglig til jobben p\u00e5 \u00c5gotnes p\u00e5 Sotra.\n\nFra 1. juli \u00f8ker takstene for vanlig personbil fra 15 til 25 kroner i bomringen i Bergen. Samtidig kuttes rabattavtalene til maksimalt 20 prosent, noe som betyr at laveste sats per passering blir 20 kroner for lett kj\u00f8ret\u00f8y. Det er en fordobling, sammenlignet med dagens rabattsatser.\n\n## \u00abLatterlig\u00bb\n\nBT har mottatt flere henvendelser fra provoserte bilister som torsdag mottok epost om takst\u00f8kningen fra Bergen Bompengeselskap. \u00abDette er latterlig, og n\u00e5r vi har et s\u00e5 d\u00e5rlig kollektivtilbud i Bergen er dette en skam\u00bb, var en av reaksjonene.\n\nSotrasambandet vil koste bilistene dyrt\n\nRuben Haveland vil etter prishoppet betale 40 kroner dagen for \u00e5 komme til og fra jobben p\u00e5 Sotra. Og n\u00e5r bompengene for Sotrasambandet kommer, vil han punge ut med over100 kroner dagen.\n\n\u2014 Vi kommer ikke til \u00e5 nyte godt av denne bybanen til \u00c5sane i mange \u00e5r fremover. Hvis alle inntektene fra bomringen hadde blitt brukt til \u00e5 skaffe oss bedre veier, hadde dette stilt seg annerledes, sier Haveland.\n\n## \\- N\u00f8dvendig\n\n\\-Men 40 kroner tur-retur i bompenger er vel ikke s\u00e5 avskrekkende n\u00e5r man ser hva kollektivreisende betaler?\n\n\u2014 Hvis jeg skal ta bussen til \u00c5gotnes, vil jeg bruke to og en halv time hver vei. Det er ikke noe alternativ. Bilistene burde beholdt dagens rabatt, mener Haveland.\n\nFilip Rygg (KrF), byr\u00e5d for byutvikling, bedyrer at han har forst\u00e5else for frustrasjonen over h\u00f8yere bomsatser.\n\n\\-Rent personlig synes jeg denne takst\u00f8kningen er irriterende, men den er likefullt et n\u00f8dvendig onde for at vi skal f\u00e5 Bergen til \u00e5 g\u00e5 rundt, sier Rygg.\n\nHan p\u00e5peker at det er tverrpolitisk enighet i Bergen om de nye bomsatsene.\n\n## \u00abGod oppslutning\u00bb\n\n\u2014 Et enstemmig bystyre, fra ytterste venstre til ytterste h\u00f8yre, har sett at vi kommer til \u00e5 strupe byen med bilk\u00f8er og d\u00e5rlig luft hvis vi ikke bygger bybane, f\u00e5r bedre fremkommelighet og lager nye sykkelveier, sier by\n\nFrp aksepterer Bybanen\n\nr\u00e5den.\n\nN\u00e5r det gjelder rabatten som skrumper inn fra 1. juli, sier Rygg at politikerne er prisgitt internasjonale regler som regulerer rabattsatsene.\n\nFilip Rygg har ikke inntrykk av at det er noe bilistoppr\u00f8r mot de nye bomsatsene i Bergen.\n\n\u2014 Mange har forst\u00e5else for at vi m\u00e5 \u00f8ke satsene, og meningsm\u00e5linger viser dessuten at det er god oppslutning om Bergensprogrammet. Jeg synes ikke prisniv\u00e5et er avskrekkende, men samtidig har jeg forst\u00e5else for at det vekker sinne hos noen. Det er alltid irriterende \u00e5 m\u00e5tte betale mer for en vare eller tjeneste, sier Rygg, f\u00f8r han tilf\u00f8yer:\n\n## Statens andel\n\n\u2014 Vi ser ikke noe alternativ til pris\u00f8kningen n\u00e5r vi skal videref\u00f8re Bergensprogrammet, sier han.\n\nHan skulle imidlertid \u00f8nsket seg h\u00f8yere statlig andel i spleiselaget. Bilistene i Bergen har punget ut langt mer enn bevilgende myndigheter i utbyggingen av vei og bane i Bergen siden 2002.\n\n\u2014 Heldigvis passerer vi en milep\u00e6l p\u00e5 tirsdag n\u00e5r alle partiene p\u00e5 Stortinget fastsl\u00e5r at staten skal betale en h\u00f8yere andel av bybaneutbyggingen, sier Rygg.\n\n## Hva synes du om endringene? Diskuter under:\n\n# Fakta: Nye bomsatser\n\nHer er de nye satsene i bomringen fra 1. juli:Taksten for lett bil \u00f8ker fra 15 kroner til 25 kroner, og for tung bil fra 30 kroner til 50 kroner.Rabattsatsene p\u00e5 40 prosent og 30 prosent fjernes, og blir erstattet med en maksimalrabatt p\u00e5 20 prosent.Det betyr at avtalen med h\u00f8yest rabatt, vil gi en sats p\u00e5 20 kroner per passering.De nye bomsatsene er en videref\u00f8ring av Bergensprogrammet, og ble godkjent i Stortinget 28. mai.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4824c3e1-ffdd-43ce-96f4-b4e23df415d6"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Seoul-Sunny-House-Dongdaemun.745336.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:28Z", "text": "Beliggenhet\n\nSunny House Dongdaemun befinner seg midt i Seoul, f\u00e5 minutter unna Dongdaemun-markedet og i n\u00e6rheten av Gyeongbok-palasset. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Dongdaemun historie- og kulturpark og Dongdaemun Design Plaza.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 93 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har LED-TV. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets digital-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en takterrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nStedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac840a1-8b30-4b75-afdb-ae01b2b12114"} {"url": "http://www.klikk.no/foreldre/mat/ukemeny-for-barnefamilier-1650126.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:41Z", "text": "# Ukemeny uke 2\n\n## Hverdagene blir ekstra bra med disse middagene\n\n### Det er mange gode familiefavoritter i denne ukens middagsforslag.\n\n\n\nUKEMENY: Uken er stappet med favoritter\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\nMarit R\u00f8ttingsnes Westlie,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 11.1.16\n\n\n\nBirgit Schmidger\n\n#### Verdens beste rosinboller. Helt sant\\!\n\nPluss fire andre oppskrifter du trenger i dag.\n\n\u00c5rets f\u00f8rste uke er unnagjort og vi er klare for uke nummer to. Det er litt deilig \u00e5 komme tilbake til hverdagen og dens rutiner ogs\u00e5.\n\nHjemme hos oss fungerer hektiske hverdager bestandig best n\u00e5r det er en viss form for planlegging og struktur i bunn.\n\nAt vi handler inn stort nok til at vi slipper \u00e5 kj\u00f8re i butikken hver dag, og at en del av middagene blir bestemt i god tid. Da er forutsetningene for \u00e5 bruke b\u00e5de innkj\u00f8pene og fryseboksen best.\n\nJeg h\u00e5per du f\u00e5r glede av \u00e5 bruke ukemenyene mine her p\u00e5 Foreldre.no\\!\n\nDet er mange gode middager denne uken.\n\nNoen av mine favoritter er skrei med bacon og tomatsaus og cannelloni med spinat og gr\u00f8nnk\u00e5l, for ikke \u00e5 glemme den tr\u00f8nderske cowboygryten. Den vet jeg er en stor favoritt hos veldig mange av mine lesere\\!\n\nJeg \u00f8nsker deg en riktig god uke og husk: Nyt livet og nyt maten\\!\n\n\n\n#### Lager du dette, vil ungene elske deg\n\nPer Olav S\u00f8lvberg\n\n### Mandag - \u00d8rret med soyasaus og honning\n\nInnimellom kjenner jeg at jeg trenger \u00e5 krydre opp fiskemiddagene v\u00e5re litt. Gi dem en smak av noe litt annet og ekstra enn fiskesmaken. Ikke for det at jeg ikke liker fiskesmaken \u2013 for jeg elsker jo fisk \u2013 men for variasjonens skyld.\n\nJeg har iallfall ofte lettere for \u00e5 krydre kj\u00f8tt ganske kraftig enn fisk.\n\nKrydringen av disse \u00f8rretfiletene er superenkel og kjapp, og gir et lett asiatisk preg p\u00e5 den ferdige smaken.\n\nFor at middagen skal g\u00e5 ekstra kjapt, bruker jeg her en ferdig, fersk wokblanding med hodek\u00e5l, brokkoli, gulrot, sukkererter og paprika, fra butikken.\n\nDu kan selvf\u00f8lgelig kutte opp og lage denne blandingen selv\\!\n\n\n\n \nLAKS MED SOYASAUS: Laks med en touch av Asia\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### Tirsdag - Tr\u00f8ndersk cowboygryte\n\nJeg vet at denne tr\u00f8nderske cowboygryten har en stor tilhengerskare blant mine lesere. Dette er en skikkelig familiefavoritt\\!\n\nI oppskriften her bruker jeg medisterfarse, men jeg bruker ogs\u00e5 helt vanlig kj\u00f8ttdeig innimellom ogs\u00e5.\n\nDet funker skikkelig bra det ogs\u00e5.\n\n\n\n \nTr\u00f8ndersk cowboygryte: Blir fort en favoritt\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### Onsdag - Kyllingfrikass\u00e9\n\nFrikass\u00e9 er ordentlig bestemormat.\n\nIkke det at jeg kan huske at jeg fikk servert frikass\u00e9 hos bestemor s\u00e5 ofte, men det er noe bestemortraust og -trygt over denne maten. Godt smaker den ogs\u00e5\\!\n\n\n\n \n\nKyllingfrikass\u00e9: God gammel klassiker\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### Torsdag - Skrei med bacon og tomatsaus\n\n\u00c5, hvilke herlige farger det er i denne torskemiddagen\\! Jeg blir glad bare av \u00e5 se p\u00e5 den. Blir du?\n\nKombinasjonen torsk \u2013 eller skrei som jeg bruker her \u2013 og tomatsaus, er veldig, veldig god\\!\n\nDet at jeg bruker skrei, er rett og slett det at skreien er i sesong n\u00e5.\n\nSkrei er torsk som vokser opp i Barentshavet og som kommer inn til norskekysten for \u00e5 gyte. Skreisesongen er fra januar til april.\n\n\n\n \nSKREI MED BACON OG TOMATSAUS: Fargerik fiskemiddag\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### Fredag - Kj\u00f8ttboller med tzatziki\n\nJeg lengter egentlig litt til sommeren, s\u00e5 da passer det bra \u00e5 spise deilig gresk mat som minner meg om sol og varme.\n\nDisse kj\u00f8ttbollene kan lages med b\u00e5de lammekj\u00f8ttdeig og kj\u00f8ttdeig.\n\n\n\n \nGRESK FAVORITT: Saftige kj\u00f8ttboller med tzatziki\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### L\u00f8rdag - Cannelloni med spinat og gr\u00f8nnk\u00e5l\n\nDette synes jeg er skikkelig snadrete mat\\! Lasagneark rullet rundt en salig blanding av spinat, gr\u00f8nnk\u00e5l, kremost og parmesan.\n\nSmakssatt med en akkurat passe mengde hvitl\u00f8k. Mmmmm. Deilig\\!\n\nKlikk deg inn til oppskriften her\\!\n\n\n\n \nCANNELLONI: Skikkelig snadrete mat\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### S\u00f8ndag - Marsalakokt kylling med b\u00f8nnesalat\n\nYtterst p\u00e5 vestkysten av Sicilia ligger byen Marsala med sine \u00e5tti-og-noen-tusen innbyggere. For meg som bor s\u00e5 mange mil unna, er sterkvinen herfra mye bedre kjent enn selve byen.\n\nEn dash Marsala gir en god smak til b\u00e5de middager og kaker og desserter.\n\nI denne oppskriften bruker jeg \u00e9n hel, stor kylling.\n\nOm du synes det er litt for mye styr med \u00e5 dele opp kyllingen, kan du kj\u00f8pe l\u00e5rstykker og brystfileter ferdig oppdelt i tilsvarende mengde.\n\nKlikk deg inn til oppskriften her\\!\n\n\n\n \n\nMARSALAKOKT KYLLING: Mat hentet fra Sicilia\\! \u00a9 Foto: Mette M\u00f8ller.\n\n### Ukens kake - Tinas ostekake\n\nLenge f\u00f8r jeg startet med matskriblerier for aviser, magasiner og min egen blogg \u2013 p\u00e5 den tiden da oppskriftsmengden jeg hadde var forholdsvis oversiktlig \u2013 samlet jeg alle oppskriftene mine i leopardboka mi. Og der, mellom disse vakre permene, st\u00e5r denne oppskriften.\n\nDer heter den Ostekake fra Tina. N\u00e5 snur jeg litt om p\u00e5 ordene og kaller den Tinas ostekake istedenfor. Hvor hun hadde den fra, f\u00f8r jeg fikk den, har jeg overhode ingen formening om. Lurer du kanskje p\u00e5 hvem Tina er? Det er min svigerinne \u2013 og hun er en eminent kakebaker\\!\n\n\n\n \nTINAS OSTEKAKE: En god ostekake g\u00e5r aldri av moten\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n### Ukens gj\u00e6rbakst - S\u00f8te og luftige skolebr\u00f8d\n\nNystekte, s\u00f8te og luftige skolebr\u00f8d er bestandig en stor favoritt her hjemme\\! Og det antar jeg at det er mange andre steder ogs\u00e5. Det er noe med kombinasjonen av s\u00f8t gj\u00e6rdeig, vaniljekrem, melisglasur og kokos som n\u00e6rmest er usl\u00e5elig.\n\nHusk \u00e5 gi gj\u00e6rdeigen den hevetiden som den trenger for \u00e5 f\u00e5 et s\u00e5 luftig og godt resultat som mulig.\n\n\n\n \nHERLIGE SKOLEBR\u00d8D: Herlige, luftige skolebr\u00f8d\\! \u00a9 Foto: Fru Timian.\n\n\n\n### \\- Foreldres bekymring gj\u00f8r barnas spisevansker verre\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf40cd91-58f8-40fe-8e3c-89cfc21657df"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article252582.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:20Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n# Godt bevart hemmelighet\n## Anne-Kat. gifter seg\n\n### Siden september i fjor har hun g\u00e5tt med forlovelsesring. I sommer gifter Anne-Kat. H\u00e6rland seg med kj\u00e6resten Espen Hauglid.\n\n\n\nEspen Hauglid og Anne-Kat. H\u00e6rland \u00a9 Lasse Eriksson/Her og N\u00e5\n\nOppdatert 9.6.08\n\nPublisert 12.6.07\n\n**- JA, JEG KAN BEKREFTE** at vi skal gifte oss i sommer. Det er selvf\u00f8lgelig kjempehyggelig, sier Anne-Kat. til Se og H\u00f8r.\n\nAllerede i h\u00f8st skal forfatter og journalist Espen Hauglid (30) ha fridd til sin Anne-Kat. (35) Ingen skal ha visst om forlovelsen, selv om Anne-Kat. har g\u00e5tt med forlovelsesring p\u00e5 TV siden \u00abNytt p\u00e5 nytt\u00bb startet opp i september.\n\n**25. AUGUST** skal det private bryllupet st\u00e5, uten at det skal bli noen kjendisfest. Anne-Kat, og Espen har bestemt seg for \u00e5 dele begivenheten kun med sine n\u00e6rmeste.\n\nIf\u00f8lge Se og H\u00f8r kommer ikke Anne-Kat. til \u00e5 st\u00e5 hvit brud i kirken.\n\n**ANNE-KAT.** har valgt to forlovere til bryllupet: NRK-kollega Geir Schau (47) og manager og venninne Grethe Laila Fjellberg (50).\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f02780cc-4208-4fd8-942c-f0ebadfaa6c0"} {"url": "http://design-shimmer.blogspot.com/2009/11/urban-space.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:51Z", "text": " \n \n \nThe wooden volumes is\u00a0 implemented on top of the old structure. \n\nBetween the old layer and the new implementation there is always a horizon of light, expanding the space where normally it is the end of a room (periphery, where walls and floor meet). \n\nBy creating the wooden objects there is no 'floor surfaces'\u00a0 \n\n Walking on a wooden volume, there are no defined surfaces like walls and floors, but urban elements and volumes that we can use freely. \n\n\n\n\n\nLinda sa...\nFin m\u00e5te \u00e5 la gulv og vegg g\u00e5 i ett. Nydelige betongvegger, flott materiale. Skrell av, heller enn \u00e5 legge til, det liker jeg.\n\n 26 november, 2009 \n\n\n\n\n\nbeauty comma sa...\n\nlekkert\\! likte godt kontrasten med dekorm\u00e5linga p\u00e5 det nest siste bildet. \n \ndet sn\u00f8r p\u00e5 bloggen din\\! =D\n\n 27 november, 2009 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nS\u00e5 lekre bilder du viser. Nydelige farger.\n\n 27 november, 2009 \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e65d5add-a3a1-4f7f-9f43-ca8598302a05"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1078283-d278289-Reviews-Biafora_Resort_SPA-San_Giovanni_in_Fiore_Province_of_Cosenza_Calabria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:57Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Biafora Resort & SPA\n\nAdresse: Localit\u00e0 Torre Garga, 9, 87055 San Giovanni in Fiore, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\> Calabria \\> Province of Cosenza \\> San Giovanni in Fiore\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0486 - kr\u00a0711 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Biafora Resort & SPA 3\\*\n\nAntall rom: 21\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity og Expedia slik at du trygt kan bestille fra Biafora Resort & SPA. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ce4add-b5c2-45ae-9169-bf852921cfc2"} {"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/effektive-newcastle-slo-swansea-1.8064539", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:17Z", "text": "# Swansea sjansel\u00f8se tross 77 prosent ballbesittelse\n\nDet var nesten s\u00e5 man kunne se for seg Drillo sitte og humre i sofakroken da gjennombruddshissige Newcastle satte sm\u00e5spillende Swansea p\u00e5 plass p\u00e5 fredag.\n\n\n\n\n\nMads Nyborg St\u00f8stad @MadsStostad Journalist\n\n Publisert 06.04.2012, kl. 19.23\n\n\n\n - ## Kampfakta: Swansea - Newcastle 0-2\n\n\u2013 Det er kjedelig, men det er det som er s\u00e5 fantastisk med fotball: At man kan dominere s\u00e5 mye og likevel tape, sier Swansea-manager Brendan Rodgers til britisk TV.\n\nSwansea, som har blitt kalt Wales' svar p\u00e5 Barcelona, sm\u00e5spilte og lekte med ballen nesten hele kampen, men var sjansel\u00f8se mot d\u00f8delig effektive og direkte Newcastle.\n\n**For det hjelper fint lite \u00e5 ha den fjerde beste pasningsprosenten i Europa (bak Barcelona, Bayern M\u00fcnchen og Manchester City, if\u00f8lge Opta) n\u00e5r motstanderne har Papiss Demba Ciss\u00e9.**\n\nTo scoringer av formspilleren s\u00f8rget for at Newcastle n\u00e5 bare ligger to poeng bak Arsenal og Tottenham p\u00e5 tredje- og fjerdeplass i Premier League.\n\n## Over fire ganger s\u00e5 mange pasninger\n\nTallenes tale var klar etter kampen: Dette var to lag med totalt motsatte spillestiler.\n\n**Tall fra** Opta og FourFourTwo.com **viser at Swansea traff med 835 pasninger i l\u00f8pet av kampen. Newcastle hadde bare 181.**\n\nDet ga Swansea en ballbesittelse p\u00e5 imponerende 77 prosent.\n\n\u2013 De spilte bra fotball, s\u00e5 vi m\u00e5tte ligge kompakt, sier Newcastle-spiller Jon\u00e1s Guti\u00e9rrez til britisk TV.\n\n\u2013 Vi spilte ikke bra, men vi vant. Det er et kvalitetstegn n\u00e5r man kan vinne p\u00e5 flere m\u00e5ter, sier Newcastle-manager Alan Pardew.\n\n## Kontant, tidlig scoring\n\nLikevel kom gjennombruddet alts\u00e5 allerede etter fem minutter for Newcastle.\n\n**Papiss Demba Ciss\u00e9 fikk en fin gjennombruddspasning og skj\u00f8t lavt til side for Vorm. Den nederlandske sprellemannen fikk en h\u00e5nd p\u00e5 ballen, men greide ikke dytte den utenfor stanga.**\n\n\n\nSwansea tok kommando etter scoringen. Laget med det Barcelona-inspirerte kallenavnet \u00abSwansealona\u00bb hadde ballinnehav som ville gjort selv katalanerne misunnelige i f\u00f8rste omgang: fantastiske 79 prosent.\n\nLikevel slet de med \u00e5 trenge gjennom Newcastle-muren, og det ble med et par skuddfors\u00f8k fra Premier Leagues store formspiller, Gylfi Sigurdsson. Dermed ledet Newcastle til pause - utrolig nok med bare 21 prosent ballbesittelse.\n\n## Ciss\u00e9 igjen\n\nDet vanvittige ballinnehavet fortsatte etter pause, da med et noe hvassere Swansea-angrep.\n\nLikevel var det gjennombruddshissige Newcastle og fantastiske Papiss Demba Ciss\u00e9 som skulle score igjen.\n\n**Senegaleseren fikk sjansen fra skr\u00e5tt hold og siktet mot det borterste hj\u00f8rnet. Ballen duppet perfekt over keeper og inn i nettet. En vakker scoring av nykommeren.**\n\n\n\n## Rekordfarlige Ciss\u00e9\n\nM\u00e5let var hans niende p\u00e5 \u00e5tte kamper etter overgangen fra tyske Freiburg. If\u00f8lge Opta betyr det at han n\u00e5 er den spilleren i Premier League-historien som har scoret flest m\u00e5l per kamp.\n\nUtvalget er selvf\u00f8lgelig lite, men det er ingen tvil om at 26-\u00e5ringen har blitt en hit for Newcastle.\n\n**\u2013 Han er spesiell. Vi hadde Demba Ba som gjorde det samme i starten av sesongen ogs\u00e5, og dette er viktig for laget. N\u00e5 \u00f8nsker vi bare at han skal fortsette \u00e5 score, sier Guti\u00e9rrez.**\n\nMed sin tredje kamp p\u00e5 rad med to scoringer tangerte Ciss\u00e9 ogs\u00e5 en Premier League-rekord. Han er den 12. spilleren til \u00e5 score minst to m\u00e5l i tre strake kamper, if\u00f8lge Infostrada.\n\n Publisert 06.04.2012, kl. 19.23\n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n## LSK i ekstase etter dramatisk cupgull: \u2013 No er me historiske\n\nLene Mykj\u00e5land m\u00e5tte ut p\u00e5 b\u00e5re, og Isabell Herlovsen fekk eit m\u00e5l annullert p\u00e5 overtid av overtida. Men LSK vann til slutt den dramatiske cupfinalen mot R\u00f8a.\n\nAv Stig \u00d8ystein Schmidt\n\n\n\n## Fortvilet Messi: \u2013 Vi m\u00e5 glemme situasjonen\n\nLionel Messi risikerer \u00e5 se neste fotball-VM fra sidelinjen.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## H\u00f8gmo til spillerne: \u2013 Vis meg at dere har lyst til \u00e5 starte kampen\n\nBERLIN/OSLO (NRK): Landslagssjef Per-Mathias gav klar beskjed til spillerne p\u00e5 onsdagens trening om \u00e5 vise hvem som har mest lyst til \u00e5 starte i skjebnem\u00f8tet mot Tsjekkia.\n\nAv J\u00f8rn Andre Lien og Anders Skjerdingstad\n\n\n\n## Rosenborg-duo forsinket landslagsflyet\n\nBERLIN/OSLO (NRK): P\u00e5l-Andr\u00e9 Helland og Jonas Svensson somlet p\u00e5 Gardermoen, men de hevder at det ikke skyldes heftig gullfeiring.\n\nAv Jan Magnus Weiberg-Aurdal og Carina Olset\n\n\n\n## \u2013 Jeg vil hjelpe ham til \u00e5 bli mye, mye bedre\n\nManchester City-manager Pep Guardiola henviste Sergio Ag\u00fcero til benken i det f\u00f8rste mesterligam\u00f8tet med Barcelona. Det gjentar seg ikke tirsdag.\n\n\n\n## \u2013 Galskap \u00e5 betvile Guardiola\n\nKOMMENTAR: Manchester Citys seks kamper uten seier har f\u00f8rt til skepsis rundt Pep Guardiola. Det er \u00e5 misforst\u00e5 hvor krevende metodene hans er \u00e5 l\u00e6re.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Ronaldo og Zlatan nominert til Gullballen\n\nOgs\u00e5 Barcelonas \u00absupertrio\u00bb er blant de 30 spillerne som er nominert til den gjeve prisen.\n\n\n\n## \u2013 Det er vanskelig \u00e5 ikke v\u00e6re tilfreds for tiden\n\nArsenal-manager Ars\u00e8ne Wenger stresser at klubben og spillerne skal holde beina p\u00e5 jorda tross betydelig suksess p\u00e5 banen for tiden.\n\n\n\n## Schmeichel reddet Leicester p\u00e5 overtid\n\nLeicester er uten poengtap etter tre kamper i mesterligaen. I kveldens kamp mot St\u00e5le Solbakkens FC K\u00f8benhavn var det takket v\u00e6re Leicester-keeper Kasper Schemichel.\n\n\n\n## \u2013 Alt H\u00f8gmo gj\u00f8r n\u00e5, blir krampaktig\n\nULLEVAAL (NRK): Landslagssjef Per-Mathias H\u00f8gmo mener San Marino-kampen vil gi Norge en \u00abboost\u00bb i VM-kvaliken. NRK-ekspert Lise Klaveness har en helt annen oppfatning.\n\nAv Sindre Murtnes og Geir Elle\n\n\n\n## Norge reddet seg fra total ydmykelse\n\nULLEVAAL STADION (NRK): NRKs ekspert Karl Petter L\u00f8ken trodde ikke sine egne \u00f8yne da San Marino utlignet. Norge reddet stumpene \u2013 men sp\u00f8rsm\u00e5let er om Per-Mathias H\u00f8gmo sitter tryggere av den grunn.\n\nAv Anders Skjerdingstad og Sindre Murtnes\n\n\n\n## H\u00f8gmo: \u2013 Forn\u00f8yd dersom vi scorer m\u00e5l\n\nNorge tok sin st\u00f8rste seier mot San Marino. Foran dagens kamp er m\u00e5lsettingen langt mer n\u00f8ktern.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen og Geir Elle\n\n\n\n## Rekdal om landslagsjobb: \u2013 Mitt navn b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yt p\u00e5 lista\n\nVALLE (NRK): Der St\u00e5le Solbakken er taus om sine muligheter for \u00e5 lede landslaget i fremtiden, er Kjetil Rekdal langt mer offensiv.\n\nAv Ali Iqbal Tahir, J\u00f8rn Andre Lien og Sindre Murtnes\n\n\n\n## VM-h\u00e5pet glipper etter historisk Norge-tap\n\nBAKU/OSLO (NRK): Dette var kampen Norge skulle og burde vinne, men Per-Mathias H\u00f8gmo og det norske landslaget greide aldri \u00e5 snu kampen etter en tidlig scoring av Aserbajdsjan.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Sindre Murtnes og Stig \u00d8ystein Schmidt\n\n\n\n## Nordlie om Forren-utspill: \u2013 Jeg hadde blitt forbannet\n\nBAKU (NRK): NRK-ekspert Tom Nordlie reagerer p\u00e5 tidspunktet og mener Vegard Forren burde tatt kritikken av landslagsuttaket med Per-Mathias H\u00f8gmo selv.\n\nAv Sindre Murtnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cb43d21-adcf-4cfd-bda8-2cd198c53734"} {"url": "https://snl.no/Hussein_1_ibn_Talal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:13Z", "text": "# Hussein 1 ibn Talal\n\nHussein 1 ibn Talal, konge av Jordan. Han etterfulgte sin far, Talal, ved dennes abdikasjon 1952; kronet 1953. Hussein var utdannet i Jordan, Egypt og Storbritannia, bl.a. ved milit\u00e6rakademiet i Sandhurst. Gift for fjerde gang 1978 med dronning Noor (eg. Elizabeth Halaby, fra USA).\n\nKong Hussein f\u00f8lte 1970 sin stilling truet av n\u00e6rv\u00e6ret av palestinske geriljagrupper i Jordan og gikk til kortvarig krig mot dem til de ble utvist av landet. Hussein tok aktivt del i den gryende fredsprosessen i Israel og Midt\u00f8sten i 1990-\u00e5rene. Allerede i 1980-\u00e5rene hadde han i hemmelighet m\u00f8tt israelske statsministre. I kj\u00f8lvannet av Oslo-avtalen 1993 fikk Hussein opprettet normale diplomatiske forbindelser med Israel. Han hadde en sterk personlig stilling i Midt\u00f8sten \u2013 sterkere enn det Jordans st\u00f8rrelse og innflytelse skulle tilsi. Hussein d\u00f8de av kreft 1999 etter 46 \u00e5r som konge.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Leraand, Dag. (2009, 14. februar). Hussein 1 Ibn Talal. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Hussein\\_1\\_ibn\\_Talal.\nbegrenset gjenbruk.\n - Skrevet av:\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02673591-0f09-4359-a845-d2581af397b5"} {"url": "http://www.dekoria.no/offer/group/35", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:41Z", "text": "# Gardiner\n\n## **Et koselig rom med gardiner**\n\nHos Dekoria f\u00e5r du et omfattende utvalg i **gardiner med h\u00f8y kvalitet**.\u00a0Uansett om det er til stuen, kj\u00f8kkenet, sove- eller barnev\u00e6relset.\n\nDe forskjellige gardintypene tilbyr vi i standardm\u00e5l men ogs\u00e5 etter m\u00e5l, som passer nettopp til ditt vindu. Bestill gratis stoffpr\u00f8ver, s\u00e5 du kan se fargen og kvaliteten\u00a0p\u00e5 din **gardin**\u00a0f\u00f8r bestilling.\n\nHvis du bestiller gardiner etter m\u00e5l betaler du kun for materialene. Sying er uten meromkostning for deg\\! Du kan velge mellom mer enn 300 forskjellige design.\u00a0Alle gardiner kan maskinvaskes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1470d80-df16-4cc8-bec6-0433bb1a91fd"} {"url": "http://docplayer.me/4240641-Foredrag-i-prestasjonsernaering-for-sportsklubben-rye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:21Z", "text": "1 FOREDRAG I PRESTASJONSERN\u00c6RING FOR SPORTSKLUBBEN RYE av ern\u00e6ringsfysilg Karline Skaara\n\n2 1. KOSTANBEFALINGER Fr \u00e5 dekke det daglige energibehvet b\u00f8r disse anbefalingene f\u00f8lges. Anbefalingene gjelder fr persner med h\u00f8y grad av fysisk aktivitetsniv\u00e5 i hverdagen (idrettsut\u00f8vere/ msjnister/ supermsjnister). Fr den generelle beflkningen gjelder andre spesifikke kstanbefalinger. Karbhydrat (Fr idrettsut\u00f8vere gjelder spesifikke anbefalinger fr karbhydrat. Disse varierer avhengig av ut\u00f8vernes ttale treningsbelastning). \\<1 time per dag (h\u00f8y intensitet): 5-7 gram KH pr/kg krppsvekt/dag. 1-3 timer per dag (h\u00f8y intensitet): 7-10 gram KH pr/kg/krppsvekt/dag. Ekstremt mye g hard trening (\\> 4 timer per dag): 10 gram KH eller mer pr/kg/krppsvekt/dag. Fr \u00e5 sikre glykgenlagerfylling f\u00f8r hard g/eller langvarg trenings\u00f8kt anbefales \u00e5 innta et m\u00e5ltid en til tre timer f\u00f8r start. Trenings\u00f8ktens varighet, intensitet g ut\u00f8verens glykgenlager f\u00f8r treningsstart avgj\u00f8r hvrvidt ut\u00f8veren har behv fr \u00e5 innta karbhydrathldig drikke/mat under \u00f8kten. Ut\u00f8vere sm gjennmf\u00f8rer en trenings\u00f8kt \\<8 timer etter den frrige anbefales \u00e5 starte inntaket av karbhydrat umiddelbart etter hver \u00f8kt. Ut\u00f8vere anbefales videre \u00e5 innta et st\u00f8rre m\u00e5ltid innen t timer etter avsluttet trenings\u00f8kt. Fett Fr \u00e5 sikre det ttale energiinntaket, inntaket av essensielle fettsyrer g fettl\u00f8selige vitaminer, b\u00f8r andelen fett utgj\u00f8re 25-40% av det ttale energiinntaket, g ikke under 20%. Prtein (Prteinbehvet fr idrettsut\u00f8vere er ne \u00f8kt avhengig av ut\u00f8verens treningsbelastning, g hvilken fase i treningen ut\u00f8veren er i). 4-5 ganger per uke (\\> 45 min per gang, h\u00f8y intensitet) har et prteinbehv tilsvarende mtrent 1,0 gram per kg krppsvekt per dag. Hard uthldenhetstrening g/eller flere \u00f8kter pr/dag har et prteinbehv tilsvarende % mer enn de generelle anbefalingene. Disse anbefales et prteininntak p\u00e5 1,2-1,6 gram per kg krppsvekt per dag.\n\n3 Hard styrketrening anbefales ytterligere \u00f8kt prteininntak, tilsvarende 1,5-1,8 gram per kg krppsvekt per dag. Litteraturen antyder at kvinner har et prteinbehv sm er 10-20% lavere enn mannlige ut\u00f8vere. Ut\u00f8vere sm er i energibalanse g har et ksthld hvr prteininntaket tilsvarer E%, vil i de fleste tilfeller tilfredsstille behvet sm er angitt ver. Mikrn\u00e6ringsstffer Det er ikke grunnlag fr \u00e5 anbefale idrettsut\u00f8vere h\u00f8yere inntak av vitaminer, mineraler g sprstffer enn det sm anbefales fr beflkningen fr\u00f8vrig. Det er imidlertid spesielt viktig at idrettsut\u00f8vere f\u00e5r dekket sine behv fr vitaminer g mineraler gjennm mat, samt behvet fr antiksidanter gjennm inntak av frukt g gr\u00f8nnsaker. V\u00e6ske Ut\u00f8vere m\u00e5 s\u00f8rge fr \u00e5 v\u00e6re i v\u00e6skebalanse f\u00f8r trening/knkurranse g s\u00f8rge fr v\u00e6sketilf\u00f8rsel ved trening sm varer mer enn en time. Det er viktig \u00e5 drikke f\u00f8r t\u00f8rsten melder seg. Etter trenings\u00f8kter sm har vart ver 30 minutter b\u00f8r v\u00e6ske inntas rett etter avsluttet \u00f8kt. Etter langvarlig trening b\u00f8r det inntas en liter v\u00e6ske den f\u00f8rste timen etter avsluttet \u00f8kt. Drikk deretter 0,5-0,7 liter per time fr hver treningstime sm er gjennmf\u00f8rt. Innen 3-4 timer etter trening b\u00f8r 150% av v\u00e6sketapet under trening/knkurranse v\u00e6re erstattet. Ksttilskudd En generell regel er at behvet fr n\u00e6ringsstffer skal dekkes via et variert ksthld. Tran anbefales til alle ut\u00f8vere fr \u00e5 dekke behvet fr vitamin D g mega3 fettsyrer. Generelt frar\u00e5des bruk av ksttilskudd. Blant annet pga risiken fr at tilskuddene ikke er rene g innehlder frbudte stffer sm gj\u00f8r at du kan bli tatt fr dping. I tillegg har flere studier vist at stre dser av enkelte stffer kan f\u00f8re til helseprblemer. R\u00e5df\u00f8r deg med helsepersnell eller andre fagpersner f\u00f8r du starter med ksttilskudd.\n\n5 Energibar 1-2 stk Energigel 0,5-3 stk Inntaket b\u00f8r starte i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 30 minuttene av \u00f8kten g deretter b\u00f8r det inntas ne karbhydrathldig hvert 1520 minutt. Karbhydratkildene kan v\u00e6re b\u00e5de faste g flytende (barer, gel, sprtsdrikke, saft, smthie). De fleste er av den ppfatning at karbhydrathldig drikke er mest praktisk g enkelt g innta, samtidig sm det gir liten risik fr mageprblemer. Dette er individuelt, s\u00e5 det er viktig \u00e5 pr\u00f8ve ut hva sm passer den enkelte ut\u00f8ver. (V\u00e6ske) Erstatt v\u00e6sketapet p\u00e5 trening g i knkurranser: 0,5 1,5 liter pr time. Start v\u00e6skeinntaket ila de f\u00f8rste 15 min g drikk hvert 1520 min. Det er OK med rent vann de f\u00f8rste 60 min (men sm nevnt ver), \u00f8ker karbhydratbehvet etter hvert g du b\u00f8r derfr g\u00e5 ver til sprtsdrikke sm innehlder b\u00e5de karbhydrater g salter. Evt drikke vann i tillegg til \u00e5 innta karbhydrathldig mat. Energiinntak etter trening/knkurranse (Mat) Innen 30 min: lite restitusjnsm\u00e5ltid (det \u00e5pne viduet, ekstra mttakelig fr n\u00e6ringsstffer). B\u00f8r best\u00e5 av raske KH g ne prtein. Eksempel: Restitusjnsbar eller andre restitusjnsprdukter, sjkmelk, juice, frukt, smthie med musli, rsiner, t\u00f8rket frukt, yghurt g n\u00f8tter, banan g melk. Innen 2 timer: et st\u00f8rre hvedm\u00e5ltid. Fr eksempel varmrett/middag med langsmme KH, prteiner g fett. Eksempel: Pasta/ris/pteter, kylling/fisk, gr\u00f8nnsaker/salat. (V\u00e6ske) Rett etter \u00f8kten rehydrer med 150% av v\u00e6sketapet Drikk minst 5 dl umiddelbart etterp\u00e5, g deretter jevnt utver til du er i v\u00e6skebalanse igjen (urinen skal ha en klar farge)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cccad71-fb85-4203-9b9c-3604a80240bb"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Telavag-barnas-grufulle-minner-44500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:47Z", "text": "# Telav\u00e5g-barnas grufulle minner\n\n\u2014 Det var en barndom jeg godt kunne v\u00e6rt foruten, sier Ingemund Midttveit til BT.\n\nOddleiv Lygre,\n\n26.apr.2002 06:03\n\n26.apr.2002 06:03\n\n60 \u00e5r etter de grufulle opplevelsene i Telav\u00e5g har han og fem andre barn fra den tiden fortalt barnepsykolog Magne Raundalen om sine opplevelser. Etter at tyskerne hadde brent ned og \u00f8delagt hele bygden, ble alle menn sendt til Tyskland og andre steder i fangenskap, mens kvinner og barn ble sendt til Storetvedt skole. I l\u00f8pet av sommeren ble alle sendt til Framnes i Hardanger.\n\n\u2014 Krigs\u00e5rene var preget av ekstreme situasjoner som har satt sine spor. Jeg husker alt i detalj den dag i dag, sier Ingemund Midttveit.\n\n**Sammensveiset gruppe**\n\nHan var \u00e5tte \u00e5r gammel i 1942, og ble holdt under tysk oppsyn p\u00e5 Framnes helt frem til 17. mai 1944. Da ble Telav\u00e5g-gruppen l\u00f8slatt.\n\n\u2014 Vi hadde det ikke s\u00e5 verst p\u00e5 Framnes. Maten var bedre enn p\u00e5 Storetvedt, og vi hadde en viss frihet med et omr\u00e5de vi kunne bevege oss i. Det viktigste var likevel av vi var en sammensveiset gruppe. Det var forresten ikke bare enkelt \u00e5 bli l\u00f8slatt: Hvor skulle vi gj\u00f8re av oss? L\u00f8sningen ble familie og venner, sier Midttveit.\n\n28\\. mai 1945 kom mennene og fedrene tilbake til Bergen, og ble mottatt av Telav\u00e5g-befolkningen.\n\n\u2014 Det var en gledens dag, selv om nesten halvparten av de 66 som ble sendt til Tyskland aldri kom tilbake. Min far var blant dem som klarte seg. Han satt mesteparten tiden p\u00e5 Grini, men til slutt ble han sendt til Sachsenhausen. De som kom sist dit, overlevde, sier han.\n\n**60-\u00e5rs markering**\n\nDet er i dag 60 \u00e5r siden tragedien i Telav\u00e5g fant sted. Som en del av markeringen arrangerer Nordsj\u00f8fartmuseet og Sund kommune en konferanse med tema barn og krig. P\u00e5 den fyldige listen over foredragsholdere var ogs\u00e5 barnepsykolog Magne Raundalen, som i to omganger denne vinteren og v\u00e5ren har m\u00f8tt krigsbarn p\u00e5 Nordsj\u00f8fartmuseet.\n\n**Barn fra Afghanistan**\n\n\u2014 F\u00f8rst m\u00f8tte jeg de nye flyktningene i Sund kommune. De kom fra Afghanistan. Det var et sterkt m\u00f8te med politikkens, maktkampens og dermed krigens knusende kraft n\u00e5r den treffer individet, og spesielt n\u00e5r individet er et barn i vekst og utvikling.\n\n\u2014 Til sammen 13 afghanske barn har fortalt om sine krigsopplevelser. Ingen har g\u00e5tt fri: Tap av n\u00e6re slektninger, skyting, granatnedslag, bombing. Etter hvert ble det en del av hverdagslivet, men de var likevel livredde hver gang slikt skjedde. Det er meget alvorlig n\u00e5r det blir hverdagslig \u00e5 v\u00e6re livredd. Det blir man ikke vant til. Likevel er ikke inntrykket at det er syke barn, men de er sterkt belastet. De har altfor mye \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 av traumeskapende minner. Det er heldigvis opplest og vedtatt at de skal f\u00e5 hjelp. Og blant folket i Telav\u00e5g har de allierte. Fordi de vet en del om hva de har gjennomg\u00e5tt, sier Magne Raundalen.\n\n**Barn fra Telav\u00e5g**\n\n\u2014 Mye av det afghanske krigsbarn forteller er sammenliknbart med skjebnen til dem som opplevde 26. april 1942 og ukene etterp\u00e5: Brente og sprengte hus og hjem, egne liv i fare, tap av familiemedlemmer, fedre i fengsel og konsentrasjonsleirer. De som vendte hjem som overlevende merket av tortur og umenneskelig behandling.\n\n\u2014 Med 9. april 1940 kom usikkerheten inn i verden til barna i Telav\u00e5g, men mamma og pappa var der, og b\u00e5tene kom og gikk. Det gjorde for s\u00e5 vidt tyskerne ogs\u00e5, men likevel gikk livet i et noenlunde normalt l\u00f8p. Men 26. april 1942 kom utryggheten og grep dem om hjertet, og ble der for godt. Noen fedre ble \u00abbare\u00bb sendt p\u00e5 flukt, andre fedre og br\u00f8dre til tyske konsentrasjonsleirer, og noen ble henrettet. Disse forskjellene til tross, tryggheten i verden kunne aldri bli som f\u00f8r. Det sitter for bestandig: Minnet om da de tok far om natten, arrestasjoner, br\u00e5k og brutalitet. Mor med tre barn forlater hjemmet om natten med det de st\u00e5r og g\u00e5r i. Med b\u00e5t om natten, rykte om at de skulle druknes. M\u00f8dre som gr\u00e5t hele tiden, alle skulle hives over bord. Husker i detalj, sier \u00e5tte\u00e5ringen.\n\n\u2014 Hva sitter igjen fra \u00e5rene som fanger, og tiden som var igjen til krigens slutt? Angsten for far og slektninger. Dernest samholdet i Framnes-gruppen. Men n\u00e5r de skal trekke hovedkonklusjonen, ender de alle seks hos en og samme person: \u00abMe hadde ei mor\u00bb. Det er 60 \u00e5r siden i dag.\n\n\n\nTELAV\u00c5G-BARNA: Fra venstre Olaug Anna Telle, Svanhild Telle, Haldor Tofte, Larsten \u00d8vretveit, Minda Olsen, psykolog Magne Raundalen og Ingemund Midttveit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72c029f6-8828-461a-af0b-f24e7fcd8f33"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Bedre-a-handle-ofte-423179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:46Z", "text": "# \\- Bedre \u00e5 handle ofte\n\nWenche Fuglehaug\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:23\n\nPublisert: 10.jan.2006 00:24\n\n \nEivind Karlsen (69) har spart minst 600 kroner p\u00e5 dagens handlekurv, men vil ikke ta med for mye over grensen.\n\n\u2014 Men du har vel handlet litt mer enn kvoten din i dag, ymter vi fremp\u00e5 idet vi titter opp i handlevognen.- Joda, det stemmer, men i dag skal jeg ikke tilbake til Norge. Jeg har et sted her i Str\u00f6mstad og skal dit, dermed slipper jeg \u00e5 tenke p\u00e5 tollen. Men uansett vet jeg godt hva jeg kan ha med, og jeg har sjelden behov for \u00e5 ta med meg for mye over grensen, sier Eivind Karlsen fra Oslo.Han synes alkoholprisene i Norge er for h\u00f8ye.- Ja, n\u00e5r det er 30 kroners prisforskjell p\u00e5 en og samme vinflaske, blir det penger ut av det hvis man handler litt. I dag har jeg spart rundt 600 kroner bare her p\u00e5 polet hvis jeg skulle kj\u00f8pt tilsvarende varer i Norge, sier Eivind Karlsen.Kjell Hagen (61) fra Sarpsborg er p\u00e5 handletur over grensen hver 14. dag. Den korte veien gj\u00f8r at han handler ofte, og dermed ikke lar seg friste til \u00e5 smugle.- De norske prisene er for h\u00f8ye, og myndighetene m\u00e5 slutte \u00e5 drive barnehagepolitikk ved \u00e5 sjekke om folk tar med seg en flaske eller to for mye over grensen. Nordmenn reiser ikke til Sverige og handler seg fra g\u00e5rd og grunn. Folks inntekt begrenser handlingen, s\u00e5 stol p\u00e5 at folk flest regulerer dette fornuftig. S\u00e5 kan tollerne heller konsentrere seg om de virkelige haiene, er Hagens r\u00e5d.Butikksjef Martin Engelund p\u00e5 Systembolaget i Str\u00f6mstad er str\u00e5lende forn\u00f8yd med omsetningen ogs\u00e5 i \u00e5r.- Den vil \u00f8ke med rundt \u00e5tte prosent, takket v\u00e6re nordmennene og det er vi forn\u00f8yd med, sier Engelund.\n\n\n\nEivind Karlsen vet n\u00f8yaktig hva han kan ta med seg fra Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce46920e-8047-4f7c-abec-6a9c92a317c7"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Merle_Haggard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:04Z", "text": "Han var en av de sentrale tidlige bidragsyterne i utviklingen av *the Bakersfield sound* p\u00e5 1960-tallet. N\u00e6rmest p\u00e5 egen h\u00e5nd bragte han den elektriske gitaren inn i country. Han ga ut musikkalbum helt frem til 2000-tallet. 38 ganger har sangene hans toppet listene i USA,^(\\[*trenger referanse*\\]) og i 1994 ble han innvalgt i \u00e6resgalleriet Country Music Hall of Fame.\n\n### Bakgrunn, ungdomstid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMerle Haggard bodde f\u00f8rst med sine foreldre og to s\u00f8sken i en ombygf godsvogn i Oildale. Faren hans arbeidet for Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og hadde en regelmessig inntekt. Til rett f\u00f8r Merles f\u00f8dselen hadde familien bodd i Oklahoma. I 1930-\u00e5rene var mange b\u00f8nner der hardt rammet av den store depresjonen og av st\u00f8vstormene under den s\u00e5kalte Dust Bowl. Da s\u00e5 ogs\u00e5 famuiliens l\u00e5ve brant ned, bestemte de seg som s\u00e5 mange andre \u00e5 dra avsted til California og s\u00f8ke arbeid i landsbuket der.\n\nDa Merle Haggard var ni \u00e5r gammel, d\u00f8de faren. Moren arbeidet for \u00e5 livn\u00e6re familien, og Merle fikk bo hos slekninger. Da han hav ti \u00e5r stakk han av for f\u00f8rste gang. Han tok seg p\u00e5 et nordg\u00e5ende godstog. Dom tolv\u00e5ring l\u00e6rte han seg \u00e5 spille gitar. Han begynte med \u00e5 ta etter stykker av Bob Wills og Hank Williams. Senere lot han seg begeistre av Lefty Frizzells musikk. I flere \u00e5r s pilte han nesten utelukkende Frizells sanger og begynte \u00e5 ta til seg hans musikkstil.\n\nSine f\u00f8rste betalte opptredende hadde han i 1951 i Modesto. Sammen med en venn spilte han for fem dollar kvelden. Under disse \u00e5rene kom Haggard regelmessig i konflikt med loven og ble flere ganger satt i ungdomsfengsler og forbedringsanstalter. Innimellom slo hans seg frem med str\u00f8jobber. Han var blant annet kokk og lastebilsj\u00e5f\u00f8r, og spilte musikk. I 1953 gav hans idol Lefty Frizzell en konsert i Bakersfield. Merle fikk sjansen til \u00e5 i forkant fremf\u00f8re noen sanger for ham. Frizell ble s\u00e5 imponert at han den kvelden fikk opptre sammen med ham.\n\nSom 19-\u00e5ring ble han d\u00f8mt til 15 \u00e5r i fengsel for biltyveri og bev\u00e6pnet ran. Han slapp med tre \u00e5r, som han satt i San Quentin State Prison. Det var en Johnny Cash-konsert der i 1958 som fikk Merle til \u00e5 delta i fengselsbandet.\n\nBlant hans kjente sanger er \u00abThe Legend of Bonnie and Clyde\u00bb, \u00abMama Tried\u00bb (begge 1968), \u00abOkie from Muskogee\u00bb og \u00abHungry Eyes\u00bb fra 1969. Han hadde hele 24 1.plasser p\u00e5 Billboards Hot Country Songs-liste mellom 1966 og 1976. Haggards storhedsperiode var de tidlige og midtre 1970-\u00e5rene, da han hadde listetopper som \u00abSomeday We'll Look Back\u00bb, \u00abCarolyn\u00bb, \u00abGrandma Harp\u00bb, \u00abAlways Wanting You\u00bb, og \u00abThe Roots of My Raising\u00bb.\n\nHan fortsatte med \u00e5 optre og utgi plater over de neste \u00e5rtine. I 1984 vant han en Grammy for *Best Male Country Vocal Performance*.\n\nMerle Haggard d\u00f8de p\u00e5 sin 79. bursdag, 6. april 2016 av lungebetennelse.^(\\[1\\])\n\nSeinere i 2016 sto det i media at \u00abhans st\u00f8tte var forbeholdt arbeidere, innsatte og utfordrerne til\u00bb etablissementet.^(\\[2\\])\n\nI 1994 kuraterte Tom Russell og Dave Alvin et hyllest-album,Tulare Dust med sanger komponert av Haggard.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d9acd75-874a-4bc0-b46b-58709b6f95b3"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-norske-stafettseire-i-dag-272836b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:41:20Z", "text": "# To norske stafettseire i dag\n\nJohan Von Hanno Brockfield\n\nOppdatert: 23.nov.2008 17:22\n\nPublisert: 23.nov.2008 13:42\n\n - \n \n Petter Northug sikret norsk seier i svenske G\u00e4llivare i dag. FOTO: ANDERS WIKLUND/SCANPIX \n\nOgs\u00e5 herrelaget vant spurten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPetter Northug spurtet fra konkurrentene, og sikret norsk seier i herrenes 4 X 10 km. stafett i G\u00e4llivare i dag.\n\nTidligere i dag sikret juniorl\u00f8peren Marthe Kristoffersen\n\nNorge vant herrestafetten foran Sverige og Tyskland.\n\n\u2014 Det var veldig t\u00f8ft de f\u00f8rste 2 kilometerne, vi (Sverige og Norge, journ. anm.) m\u00e5tte kj\u00f8re hardt for \u00e5 ta inn tetgruppen, sa Northug til NRK.\n\nRundt 3,5 km. f\u00f8r m\u00e5l hadde Northug tatt inn forspranget. Han var f\u00f8rst inn p\u00e5 oppl\u00f8psiden, og ledet helt inn.\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nte at jeg kom til \u00e5 vinne da det gjensto 50 meter f\u00f8r m\u00e5l, sa Northug.\n\n\u2014 Denne seieren er viktig for laget. Vi har som m\u00e5l \u00e5 vinne alle stafettene i \u00e5r, og \u00e5 ta denne f\u00f8rste seieren i Sverige er viktig for oss, sa Northug til NRK etter l\u00f8pet.\n\nDet norske laget bestod av Martin Johnsrud Sundby, Eldar R\u00f8nning, Tore Ruud Hofstad og Petter Northug.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e4f2e2d-6d3f-4abc-ba08-b6800e88266e"} {"url": "http://bokmerker.org/boken-bak-tv-serien-a-game-of-thones/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:19Z", "text": "# Boka bak TV-serien: A game of thrones\n\n**A game of thrones** \nGeorge R.R. Martin \nBantam, 1997, 831 sider\n\nNoen ganger leser man en bok p\u00e5 det perfekte tidspunktet, og den f\u00e5r en spesiell plass i livet ditt. Jeg leste ***A game of thrones*** ** da jeg var i f\u00f8rstegangstjeneste. Jeg hadde egentlig bedt om siviltjeneste p\u00e5 pasifistisk grunnlag, men en byr\u00e5kratifeil gjorde at jeg m\u00e5tte s\u00f8ke p\u00e5 nytt etter at jeg var innkalt, og h\u00e6ren brukte god tid p\u00e5 \u00e5 behandle s\u00f8knaden. Jeg endte opp p\u00e5 Setermoen, og p\u00e5begynte noen av de mest deprimerende m\u00e5nedene i livet mitt. George R.R. Martins b\u00f8ker var det eneste jeg s\u00e5 frem til hver kveld, og jeg slukte dem for s\u00e5 \u00e5 lese dem igjen. Det er faktisk en av de f\u00e5 tingene jeg har brydd meg om \u00e5 huske fra den tiden. Og n\u00e5 kommer b\u00f8kene p\u00e5 HBO, som TV-serie.\n\n> When you play the game of thrones, you win or you die.\n\nGeorge R.R. Martins mesterverk, som ledet til at han ble kalt den amerikanske Tolkien av TIMES, kunne ikke v\u00e6rt mer forskjellig fra Ringenes Herre. Vi f\u00f8lger 8 forskjellige personer, alle adelige, gjennom en mildt sagt turbulent tid. 15 \u00e5r tidligere kom kongeriket ut av en forferdelig borgerkrig, og den n\u00e5v\u00e6rende kongen har vist seg \u00e5 v\u00e6re mye mer egnet til \u00e5 vinne kronen enn til \u00e5 holde den. For Stark-familien, ledet av Eddard og Catelyn, betyr det at de hyggelige familiestundene er over. Ikke bare kommer kongen p\u00e5 overraskende bes\u00f8k, men han har \u00a0Lannister-familien p\u00e5 slep, og det er godt med ondt blod mellom de to dynastiene. Over sj\u00f8en planlegger Targaryen-familien et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta tilbake tronen de tapte for 15 \u00e5r siden, og planen inneb\u00e6rer \u00e5 gifte bort 13 \u00e5r gamle Daenarys til en barbarisk h\u00e6rf\u00f8rer. Hvis ikke det var nok, s\u00e5 er vinteren p\u00e5 vei, og den kan vare mange \u00e5r av gangen.\n\n> He is almost 4, and a Stark of Winterfell. He won't be a child forever, and winter is coming.\n\nDette er bare opptakten, selvsagt. *A game of thrones* er serie om politisk man\u00f8vrering og harde realiteter i en verden der det en gang fantes magi og fabelfigurer, men som n\u00e5 er en dyster og litt melankolsk virkelighet. Martin unng\u00e5r nesten alle klisjeene som \u00f8delegger d\u00e5rlig sjangerlitteratur, og der han ikke gj\u00f8r det omfavner han klisjeen og gj\u00f8r den virkelig. Realistisk er et ord som det slenges mye rundt med, men *A game of thrones* virker ikke bare realistisk, men sann.\u00a0 Dette er ekte mennesker som lever i en verden som er virkelig for dem, og boken forteller oss noe om sant om mennesker, uansett hvor de lever. Handlinger har ekte konsekvenser og personene har ekte f\u00f8lelser. Her er det ikke pappfigurer i handlingens tjeneste, alt som skjer er drevet av personer med egne \u00f8nsker og behov.\n\nIkke nok med det, men fortellingen er drevet frem av en f\u00f8lelse av historisk vekt, der tidligere handlinger kan p\u00e5virke hendelser ti\u00e5r inn i fremtiden. Historien er levende for personene i boken, og den f\u00f8les levende for leseren ogs\u00e5. Det legges aldri skjul p\u00e5 at dette er en middelalderverden, de fleste som ikke er adlelige har det ganske ille uansett hvem som er konge, og historien skrives av seierherrene.\n\nMartin skriver i begrenset perspektiv tredjeperson, med fokus p\u00e5 en karakter i hvert kapittel. Dette gj\u00f8r at du ofte kan f\u00e5 forskjellige versjoner av hendelser fra forskjellige personer, og \u00f8ker f\u00f8lelsen av at det ikke finnes en \"helt\" i b\u00f8kene. Alle personene har mer enn en side, noe som er ganske uvanlig i denne typen litteratur, og derfor f\u00f8les det ogs\u00e5 som om du kjenner disse personene etter \u00e5 ha levd i hodet deres. Selv om man lett kan putte personer i en b\u00e5s, Arya er guttejenta, Jon er den utst\u00f8tte helten og Tyrion er en sarkastisk anti-helt, s\u00e5 oppdager man snart gjennom andre karakterers \u00f8yne at f\u00f8rste inntrykket ikke alltid er riktig.\n\n> Most men would rather deny a hard truth than face it\n\nEt lite problem boken har er at over halvparten av hovedpersonene er barn. Den yngste, Bran, er bare 7 n\u00e5r boken starter, og selv Jon Snow er kun 14. N\u00e5 regnes 14 som en ganske voksen mann i bokas verden, men det er likevel en liten brist der som gj\u00f8r at noe av handlingen blir vanskelig \u00e5 svelge. Det er ogs\u00e5 en god mengde sex-scener og banning, mye mer enn i en klassisk fantasy-bok, og jeg kan ikke si at disse scenene alltid er like godt skrevet. Heldigvis er TV-serien produsert av HBO, som vet hva man skal gj\u00f8re med denne type scener og i tillegg valgte \u00e5 legge p\u00e5 3-4 \u00e5r p\u00e5 alle karakterene for \u00e5 unng\u00e5 noen av bokens f\u00e5 problemer.\n\nTV-serien Game of Thrones hadde premiere i USA for to dager siden, og den kommer til Norge 4.mai. I tillegg kommer den i alle fall p\u00e5 SVT mot slutten av \u00e5ret, om man ikke har veldig lyst til \u00e5 betale for en masse kabelkanaler man ikke ser p\u00e5. Jeg gleder meg, men anbefaler \u00e5 lese boken f\u00f8rst. Jeg garanterer at den er bedre.\n\n# 6 Kommentarer\n\n1. \n \n P\u00e5l p\u00e5 19. april 2011 hos 12:31 \n \n Fantastisk serie\\! \n Minner om at norsk oversettelse av A Song of Ice and Fire endelig er p\u00e5 vei. 3. mai, 2011 kommer f\u00f8rste bok, I Vargens Tid.\n \n http://www.isogild.com\n \n PS: Jeg jobber for forlaget som gir ut b\u00f8kene til Martin p\u00e5 norsk, og er stor fan. Bare s\u00e5 ingen beskylder meg for snikreklame senere.\n\n2. \n \n Axel Berg-Larsen p\u00e5 19. april 2011 hos 15:23 \n \n Ah, hadde glemt at den kom p\u00e5 norsk. Egentlig p\u00e5 tide, boken er 13 \u00e5r gammel n\u00e5.\n \n Jeg leser helst b\u00f8ker p\u00e5 originalspr\u00e5ket s\u00e5 lenge det er mulig, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder sjangerlitteratur. Men en oversettelse vil sikkert spre serien til et bredere publikum.\n \n Er mer negativ til at forlaget gj\u00f8r den klassiske splitten av boken. Jeg kommer aldri til \u00e5 tilgi Tiden at de splittet den allerede absurd lange Tidshjulet-serien i 2 til 3 b\u00f8ker per utgivelse. Kostet en formue for en ung fantasi-fan, og var en av hovedgrunnene til at jeg vendte norske utgivelser ryggen s\u00e5 snart jeg hadde engelskkunnskaper.\n\n3. \n \n P\u00e5l p\u00e5 19. april 2011 hos 20:51 \n \n H\u00f8res ut som vi har eksakt samme erfaringer. Husker med skrekk og gru overgangen fra \u00abFlukten Fra Emondsmark\u00bb til originalspr\u00e5ket.\n \n Dessverre har det seg slik at b\u00f8ker over 6-700 sider kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut til bokhandel, derfor ble det den tradisjonelle splitten. Det satt langt inne. Satser p\u00e5 at Game of Thrones er den eneste boka vi splitter, og at Clash of Kings og Storm of Swords kan gis ut i ett bind \u2013 til allerede etablerte lesere.\n \n Uansett \u2013 fantasy til folket\\! La flere fordype seg i denne stigmatiserte sjangeren.\n\n4. \n \n Hjorthen p\u00e5 19. april 2011 hos 21:36 \n \n Serien kommer p\u00e5 NRK3 tidlig i 2012. Men hvem klarer vel \u00e5 vente p\u00e5 det?\n\n5. \n \n Elin p\u00e5 25. april 2011 hos 18:17 \n \n Aldri h\u00f8rt om serien f\u00f8r, men var glad jeg leste om den er. Virker veldig spennende enda mer jeg m\u00e5 f\u00e5 lest he he:) Kjempe fin blogg:)\n\n6. \n \n Kjell p\u00e5 9. desember 2014 hos 18:36 \n \n Hei\\! Har du lest de andre b\u00f8kene, eller bare den f\u00f8rste og den siste? Kanskje jeg ikke er s\u00e5 flink til \u00e5 lete, men jeg fant dem ikke her. Er spent p\u00e5 hva du synes om A Clash of Kings, A Storm of Swords og A Feast for Crows.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6278d5eb-48c4-4642-b5e2-adc00953a90c"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/calimesa/americas-best-value-inn-calimesa-6901/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Americas Best Value Inn Calimesa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Calimesa, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nI tillegg til \u00e5 by p\u00e5 gratis parkering er Americas Best Value Inn Calimesa en rask kj\u00f8retur fra Yucaipa og Riverside (California). \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, tr\u00e5dl\u00f8st internett, gratis parkering og ekspress inn- og utsjekking. Her tilbys salgsautomat og ismaskin. \n \nAmericas Best Value Inn Calimesa har velutstyrte rom med b\u00e5de gratis toalettsaker, et kj\u00f8leskap og et tekj\u00f8kken. Alle rommene er innredet med faksmaskin, flatskjerm-TV og Wi-Fi p\u00e5 rommene. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et stort utvalg av spisesteder like ved.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad, Ismaskin, Vending maskin\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Oppvekkingstjeneste, Kopimaskin, Faks, Ekspress innsjekking/utsjekking\n\n**Aktiviteter**\n\nBadekar/Boblebad\n\n**Internett**\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\nParkering\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da4745b8-4c89-4e3f-8a6c-6413755f9e0a"} {"url": "https://joycasino.com/no/promo/1/lostisland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:35Z", "text": "Lukk alle ****\n\n# Norske spilleautomater Lost Island p\u00e5 Joycasino\n\nBli p\u00e5 den glemte \u00f8ya i de magiske elementer og uvanlige planter. Det er slik en legende fra programmerere fra selskapet NetEnt for sine nye spilleautomater p\u00e5 nett Lost Island.\n\n## Beskrivelse slots Lost Island\n\nSpilleautomater Lost Island har 5 hjulene dekorerte med eksotiske skjell og blomster, Wild symbol, noe som gir en ekstra faktor p\u00e5 20 er stadig aktive linjer, gratis spinn og bonus og der er scatter symbol. Den maksimale mulig gevinsten - 500.000 mynter. Hvis du spiller norske spilleautomater gratis Lost Island, f\u00e5r du virtuelle kreditter.\n\n## Symboler i spille automater Lost Island\n\nHoved symbolet i disse norske spilleautomater p\u00e5 nett er Wild symbol - en lotusblomst. Den erstatter noen bilder i kombinasjonen, med unntak av bare Scatter. I tillegg gir Lotus en multiplikator. Selv om der er bare 1 lotus p\u00e5 skalaen, vil innsatsen \u00f8ke, men hvis det ikke - s\u00e5 multiplikatoren er nullstilt.\n\nScatter symbol p\u00e5 slots Lost Island brukes til free spins no deposit. For \u00e5 vinne denne bonusen, m\u00e5 du samle minst 3 Scatter bilder, som sier Scatter, i alle posisjoner p\u00e5 hjulene.\n\n## Gratis spill online\n\nGratis spill i slot Lost Island er gitt for Scatter symboler hvor som helst p\u00e5 skjermen. For tre av disse tegnene, f\u00e5r gambler 10 spill, fire - 20, og fem - 30 slike spill. Under slike forhold er det mulig \u00e5 vinne en stor gevinsten, samle de mest utrolige kombinasjoner.\n\n### Konklusjon om spillet Lost Island\n\nGratis spilleautomater p\u00e5 nett Lost Island er en vakker og spennende spill med fantastisk design og kvalitet grafikk. Spillet har ulike muligheter for gevinster, inkludert gratis spins og bonuser. Start spille i kasino Joycasino.com og vinn penger i dag\\!\n\n** Andre Lost Island \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6ab31b-e9eb-41b5-ad97-077f0e893223"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_zanzibar-olsen-anne-k.-bang-9788245007190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:39Z", "text": "| Forfatter: | Anne K. Bang |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 216 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788245007190 |\n\n##### Omtale: Zanzibar-Olsen\n\n Dette er historien om kaptein Oscar Christian August Olsen, kjent i sin hjemby Halden som Zanzibar-Olsen. I 1895 f\u00f8rte han skipet \u00abL\u00e4rkan\u00bb fra Halden til Zanzibar, lastet med trelast fra Saugbrugsforeningen. Vel fremme ble lasten solgt til den indisk-zanzibariske mellommannen Muhammad Juma en hel skare med b\u00e6rere m\u00e5tte til for \u00e5 b\u00e6re s\u00f8lvrupiene til banken. Det ble opptakten til et norsk handelseventyr i \u00d8st-Afrika, og til et nytt liv for Zanzibar-Olsen. Det ble opprettet et selskap som fikk navnet Norway East Africa Trading Company, og Olsen ble agent p\u00e5 Zanzibar. De neste 23 \u00e5rene tilbrakte han p\u00e5 \u00f8yen der han etter hvert ble en del av det europeiske milj\u00f8et. Zanzibar-Olsen\u00a0er historien om norsk entrepren\u00f8rskap i de nye koloniene i Afrika, om dramatiske reiser og sist, men ikke minst: om norsk deltakelse i den europeiske koloniseringen av verden. Anne K. Bang er forsker og ansatt ved Unifob global ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet med islam i omr\u00e5det rundt Det indiske havet, og har publisert b\u00e5de b\u00f8ker og artikler om emnet. Hun er ogs\u00e5 skj\u00f8nnlitter\u00e6r forfatter og har utgitt tre romaner og en essaysamling.\n\n## Flere b\u00f8ker av Anne K. Bang:\n\n - ### Hold i virkeligheten\n \n roman\n Gyldendal pocket / Anne K. Bang\n \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3857e691-8af5-4f78-b465-d6c579149015"} {"url": "http://www.kaspersky.com/no/store?blocknum2=0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:17Z", "text": "##### Kaspersky Total Security 2017\n\nVi hjelper deg med \u00e5 gj\u00f8re mer for \u00e5 sikre at familien din ikke bare er tilkoblet \u2013 de er beskyttet, slik at de kan surfe, handle og sosialisere. V\u00e5r prisbel\u00f8nte sikkerhet hjelper deg med \u00e5 beskytte familiens personvern, penger og verdifulle minner fra farer p\u00e5 Internett \u2013 og Kaspersky Safe Kids gir deg nye m\u00e5ter for \u00e5 sikre barnas digitale liv p\u00e5 deres datamaskiner og telefoner.\n\n| NOK 149,00 | |\n\n\n\n##### Kaspersky Internet Security for Mac 2016\n\nMed Kaspersky Internet Security for Mac f\u00e5r du utmerket beskyttelse for alle digitale aktiviteter p\u00e5 Mac-en, slik at du kan beskytte privatlivet ditt, barna dine, pengene dine med mer. Den prisbel\u00f8nte teknologien hindrer sporing av Internett-aktiviteten, beskytter mot hackere og beskytter barna n\u00e5r de utforsker og bruker Internett til l\u00e6ring. Sikre penger-funksjonen trapper opp sikkerheten n\u00e5r du handler p\u00e5 nettet eller bruker nettbanken. \n\n\u00a0\n\n\n##### Kaspersky Password Manager\n\nKaspersky Password Manager lagrer alle passord, adresser og bankkortdata trygt og synkroniserer dem p\u00e5 tvers av PC, Mac, Android, iPhone og iPad. Du bruker bare ett hovedpassord for \u00e5 f\u00e5 tilgang til passordene dine n\u00e5r du bes\u00f8ker et webomr\u00e5de. Du f\u00e5r ogs\u00e5 hjelp til \u00e5 fylle ut webskjemaer, og trygge passord blir automatisk opprettet for deg.\n\n##### Kaspersky Internet Security 2017\n\nKaspersky Password Manager lagrer alle passord, adresser og bankkortdata trygt og synkroniserer dem p\u00e5 tvers av PC, Mac, Android, iPhone og iPad. Du bruker bare ett hovedpassord for \u00e5 f\u00e5 tilgang til passordene dine n\u00e5r du bes\u00f8ker et webomr\u00e5de. Du f\u00e5r ogs\u00e5 hjelp til \u00e5 fylle ut webskjemaer, og trygge passord blir automatisk opprettet for deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4140b862-2030-43bb-a3d0-75c585021200"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/selvutvikling/logg-av-lars-bratsberg-9788202455736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:17Z", "text": "\"Jeg hadde ingenting annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 se min s\u00f8nn spille fotball. Se ham smile, les og kose seg med vennene sine. Jeg valgte telefonen foran ham. Jeg hater meg selv.\" Endelig f\u00e5r vi mulitaskernes fortelling, og begrunnelse, for hvorfor vi skal logge av n\u00e5r vi har fri og anledning til det.\n\nDet skjer noe med oss og v\u00e5rt forhold til omgivelsene n\u00e5r vi bare kommuniserer digitalt. Og ikke minst stresser vi hjernen hele d\u00f8gnet n\u00e5r vi hele tiden skal v\u00e6re p\u00e5 og med fordi vi tror at vi kan g\u00e5 glipp av noe. **Logg av** er en viktig bok som gir deg mulighet til igjen \u00e5 finne balansen i livet, \u00e5 v\u00e6re tilstede b\u00e5de sosialt og p\u00e5 jobb, og sove godt uten \u00e5 stresse for \u00e5 f\u00e5 nok s\u00f8vn.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d48a96a-eadc-446f-aefa-4c5e65df000e"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article351467.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:59Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n# Fisk kongekrabbe p\u00e5 tur med Hurtigruten:\n\n## Med kongen til havs\n\n### Glem syden og overfylte strender. Det virkelig eksotiske finner du i nord\\!\n\n\n\nKONGEKRABBE: Bli med p\u00e5 kongekrabbefiske i Nord-Norge. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\nCamilla Harbu Bielecki,\n\nOppdatert 19.1.10\n\nPublisert 22.10.08\n\n\n\n \nEKTE VIKING: Vidar \"the Viking\" er spesialist p\u00e5 villmarksopplevelser. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\n\nGjertrud Hustad\n\n#### Vi har noen krabber p\u00e5 lur\n\nHar du lyst til \u00e5 f\u00e5 kloa i en pansret delikatesse? Vi vet hvordan.\n\nS\u00f8ker du det eksotiske, b\u00f8r du legge turen nordover til de sn\u00f8dekte vidders land, der kongekrabbene hersker side om side med nordlys og sn\u00f8scootere.\n\n**Her er gassen, og her er bremsen. Det er viktig at hele kroppen f\u00f8lger med n\u00e5r du kj\u00f8rer sn\u00f8scooter. Bruk rumpa og l\u00e5rene, og len tyngden over p\u00e5 siden n\u00e5r du svinger. Det nytter ikke \u00e5 sitte stiv som en stokk - da kan du falle av. Er dere klare? Da kj\u00f8rer vi\\!**\n\nElleve mer eller mindre uerfarne sn\u00f8scooterkj\u00f8rere vrir p\u00e5 gassen slik Vidar \"the Viking\" Karlstad sier, og scooterne freser h\u00f8ylytt. Vi er i Mehamn, et lite fiskev\u00e6r p\u00e5 Finnmarkskysten, der vidda m\u00f8ter havet. V\u00e6rgudene er p\u00e5 v\u00e5r side og byr p\u00e5 sol og knallbl\u00e5 himmel. Det hvite landskapet er postkortaktig. Dette kommer til \u00e5 bli \u00e5rets skrytetur, det har vi skj\u00f8nt siden vi gikk om bord p\u00e5 Hurtigruten MS Nordlys i Troms\u00f8 for et par dager siden.\n\nP\u00e5 forh\u00e5nd hadde vi forberedt oss p\u00e5 d\u00e5rlig v\u00e6r, store b\u00f8lger og begrenset utsikt. V\u00e6ret her oppe kan jo v\u00e6re noks\u00e5 lunefullt i vinterhalv\u00e5ret. Men vi er heldige og har i stedet kunnet st\u00e5 ute p\u00e5 dekk og beundre sm\u00e5 fiskev\u00e6r, ensomme vindm\u00f8ller p\u00e5 sn\u00f8belagte fjell, og det mystiske nordlyset.\n\n\n\n \nKIRKENES: Vi ankommer turens stoppested med MS Richard With. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\n\n \nTURISTER I NORGE: Det tyske ekteparet Peter og Ilina foran globusen, Nordkapps kjente symbol. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\\- Naturen er helt fantastisk, den er s\u00e5 vill. Vi liker oss i Nord-Norge. Ikke er det s\u00e5\u00e5 kaldt i dag heller, ler det tyske ekteparet Peter og Ilina. De st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli tatt bilde av oppe p\u00e5 plat\u00e5et til globusen, Nordkapps kjente symbol. Og de har rett, det er umulig ikke \u00e5 bli imponert over naturen her oppe. De to busslastene med turister smiler forn\u00f8yd over \u00e5 v\u00e6re 71 grader nord og knipser bilder s\u00e5 pekefingrene blir bl\u00e5, f\u00f8r bussene kj\u00f8rer i kolonne ned igjen til havnen i Honningsv\u00e5g. M\u00e5kene skriker, Hurtigruten er klar for avgang videre nordover.\n\n#### Avslappende reisem\u00e5te\n\nAnna-Kristin Tvedt har jobbet p\u00e5 Hurtigruten i flere \u00e5r og forteller gjerne om de ulike skipene, som b\u00e5de frakter varer og turister tur-retur Bergen og Kirkenes. Noe av poenget med denne turen er nettopp det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 reise, og Anna-Kristin vet godt hva turistene s\u00f8ker.\n\n\n\n \nFISKEV\u00c6R: Mehamn er et av stoppestedene til Hurtigruten. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\n\n \nAVSLAPPENDE: Bruk tiden ombord p\u00e5 Hurtigruta til \u00e5 slappe av eller kose deg med en god bok. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n#### **Nyttig p\u00e5 nett:**\n\nVidar the Viking og Nordic Safari Wildlife Adventures tilbyr spennende opplevelser i Mehamn og omegn. Se www.nordicsafari.no\n\nP\u00e5 www.reisnordover.no finner du ulike vinteraktiviteter som hundespannkj\u00f8ring og sn\u00f8scootersafari i Finnmark.\n\nSjekk www.cavzo.no for samiske opplevelser p\u00e5 Finnmarksvidda.\n\nDu finner tips og ideer til ferieturer nordover p\u00e5 www.visitnorway.com.\n\nP\u00e5 www.finnmark.com finner du informasjon om b\u00e5de sommer- og vinteraktiviteter, overnatting og attraksjoner.\n\n\\- Selv om Hurtigruten arrangerer flere turer og utflukter underveis, f\u00e5r de reisende god tid til \u00e5 slappe av, lese en god bok, nyte utsikten og reflektere over livet. \u00d8nsker du en ferie uten stress og mas, kan Hurtigruten v\u00e6re noe for deg, uansett alder. Men det er klart, sm\u00e5 barn kan fort bli rastl\u00f8se om bord, smiler Anna-Kristin og minner om at det snart blir servert middag i restauranten. I dag st\u00e5r \"Havets delikatesser\" p\u00e5 menyen.\n\nDet er ikke bare restauranten som kan by p\u00e5 eksotiske sj\u00f8dyr. If\u00f8lge navigasjonsoffiser p\u00e5 MS Nordlys, Hans Henriksen, er det store sjanser for \u00e5 se spekkhuggere, hav\u00f8rn, hval, springere eller sm\u00e5 niser p\u00e5 turen. Dette dyrelivet er hverdagskost for Henriksen og kaptein Tor-Iver Benjaminsen, men vi andre lar ikke anledningen g\u00e5 fra oss og speider ivrig utover havet etter b\u00e5de hval og niser. Vi blir skuffet, ingen dyr i sikte. Men det mest fascinerende dyret skal vi bli bedre kjent med senere.\n\n#### Kanskje kommer kongen?\n\nMannen som m\u00f8ter oss da vi ankommer Mehamn, er godt kledd med selskinnsjakke og varme st\u00f8vler. Vidar \"the Viking\" kaller seg spesialist p\u00e5 villmarksopplevelser og har lovet oss eksotiske og actionfylte eventyr b\u00e5de til vanns og til lands. Han \u00f8nsker oss velkommen og innlosjerer oss i r\u00f8de, trivelige rorbuer, vi m\u00e5 v\u00e6re opplagt til neste dags fisketur. Da skal vi nemlig ut \u00e5 fange kongekrabber\\! Dette gigantiske beistet av en delikatesse koster flesk i ferskvaredisken, men finnes i litt for store mengder her ute i havet.\n\n\n\n \nRORBUER: I Mehamn kan du overnatte i rorbuer. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\n\n \nKONGE: Joda, det ble kongekrabbefangst p\u00e5 oss. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n#### **Fakta om kongekrabbe:**\n\nKongekrabben, som ogs\u00e5 kalles russerkrabbe, kan bli over to meter lang og veie over 10 kilo\\!\n\nKrabbebestanden b\u00e5de \u00f8ker og sprer seg, fra Murmanskfjorden der den opprinnelig ble satt ut i 1960, til \u00f8st og vest i Barentshavet, der den truer det biologiske mangfoldet.\n\nI Norge kan bare 20 prosent av den fangbare bestanden fiskes hvert \u00e5r.\n\nI 2002 ble det innf\u00f8rt kommersielt fiske etter kongekrabben i Barentshavet, og krabben er n\u00e5 den nest best betalte arten i norsk fiskeri, etter hummeren.\n\n*(Kilder: www.wwf.no og Havforskningsinstituttet)*\n\nVi f\u00e5r p\u00e5 oss skikkelig utstyr, varmedresser og redningsvester, f\u00f8r fiskesk\u00f8yta Odd Tore forn\u00f8yd t\u00f8ffer ut fra havnen i Mehamn.\n\n\\- Er dere klare for \u00e5 teste fiskelykken? Husk at vi skal spise fangsten senere i kveld, det blir et realt kongem\u00e5ltid, roper Vidar optimistisk. Han geleider Odd Tore ut forbi fjell med sn\u00f8 og is p\u00e5, og stiller gjerne med sitteunderlag og ekstra hansker til kvinnelige frossenpinner som allerede er begynt \u00e5 bli kalde i rumpa. Men b\u00f8lgene som dukker opp da vi kommer lenger ut p\u00e5 havet, kan ikke kapteinen gj\u00f8re noe med.\n\n\\- G\u00e5r det bra? Dere blir ikke sj\u00f8syke, vel? flirer Vidar. Han sikter til et par bleke mannfolk som lusker stille bakover i b\u00e5ten, mens fiskesk\u00f8yta gynger og ruller opp og ned, frem og tilbake p\u00e5 b\u00f8lgene. Her er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 huske reisesyketabletten f\u00f8r avgang\\!\n\nHeldigvis stiger hum\u00f8ret igjen idet Vidar gir beskjed om at vi har funnet krabbeteinene, og opp av havet dras den ene kongen etter den andre. Til slutt ligger et titalls kongekrabber og strekker kl\u00f8rne sine utover dekk, det er litt av et syn.\n\n\\- Pass p\u00e5 fingrene, ikke la krabbene f\u00e5 klype dere i h\u00e5nden, t\u00f8yser Vidar.\n\n\n\n \nSTEMNINGSFULLT: Nydelig sol og hvite vidder, en perfekt dag for sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. \u00a9 Foto: Camilla Harbu Bielecki\n\n\n\nLinn Herredsvela\n\n\n#### Et vakkert stykke Norge\n\nFrederik Finnes\n\n#### Farlig moro\n\nDagens program fortsetter etter en varm lunsj. Vi f\u00e5r en kjapp gjennomgang av sn\u00f8scooterens finesser, og s\u00e5 sitter vi her da, klare p\u00e5 hver v\u00e5r doning, turens h\u00f8ydepunkt for mange.\n\nVi er godt p\u00e5kledd med termodress, finlandshette og hjelm, og suger til oss Vidars siste instrukser. Heldigvis er det flere enn meg som aldri har kj\u00f8rt scooter f\u00f8r, og Vidar legger vekt p\u00e5 at vi ikke m\u00e5 f\u00f8le noe fartspress, vi skal kj\u00f8re i det tempoet vi selv vil. Det viser seg imidlertid raskt at de andre er noks\u00e5 fartsglade, og en etter en suser sn\u00f8scooterne forbi meg. De ikke fullt s\u00e5 sj\u00f8sterke mennene tar igjen her ute p\u00e5 vidda.\n\n\u00c9n m\u00e5 uansett kj\u00f8re sist, tenker jeg, og rister og sm\u00e5hopper av g\u00e5rde. Kroppen f\u00e5r imidlertid kj\u00f8rt seg, det er mye tyngre \u00e5 kj\u00f8re sn\u00f8scooter enn det ser ut som.\n\nAkkurat idet vi begynner \u00e5 f\u00e5 taket p\u00e5 kj\u00f8ringen kommer Vidar med en advarsel. For selv om viddene kan virke \u00f8de og endel\u00f8se, gjelder det \u00e5 f\u00f8lge reglene ogs\u00e5 her.\n\n\\- Det er utrolig artig \u00e5 kj\u00f8re scooter. Men det er ogs\u00e5 veldig farlig. Det skjer flere ulykker med sn\u00f8scooter hvert \u00e5r, derfor er det viktig ikke \u00e5 kj\u00f8re for fort og \u00e5 holde god avstand til de andre, forteller Vidar, f\u00f8r vi setter kursen ned igjen mot Mehamn, der kokte kongekrabber venter p\u00e5 sultne sn\u00f8scooterkj\u00f8rere.\n\n\n\nReisereportasje Hurtigruta, Mehamn, Nord-Norge, mars 2008 \u00a9 Camilla Harbu Bielecki\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n kreft i lymfene. Klovner og lykketroll lyste opp hverdagen p\u00e5 sykehuset for b\u00e5de Isabell, mamma Ann-Charlott og resten av familien. - Det ble v\u00e5r lykkeformel for \u00e5 holde p\u00e5 smilet og h\u00e5pet, forteller de.\")\n\n\nChristin Lund\n\n## F\u00f8rst fikk Isabell (10) nytt hjerte - s\u00e5 fikk hun lymfekreft\n\nLike etter at hun fikk operert inn et nytt hjerte, fikk mamma og pappa en ny sjokk-beskjed om datterens helse.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e0ef59-bf64-4e59-b70e-18d29fe9e319"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Avinor-vurderer-gangbroer-377601b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:44Z", "text": " - \n \n Styremedlem Oddbj\u00f8rg Starrfeldt (til venstre) i Avinor ble orientert av lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen om terminalutbyggingen og mulige nye gangbroer p\u00e5 Sola torsdag. (Foto: Jonas Haarr Friestad) FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n# Avinor vurderer gangbroer\n\nStyret i Avinor vil se p\u00e5 utbygging av gangbroer i de nye terminalene p\u00e5 Stavanger lufthavn, Sola.\n\n\u2014 Avinor-styret stiller seg dermed \u00e5pent for kravet fra flere brukerorganisasjoner i Rogaland og SAS Norge om \u00e5 bygge gangbroer p\u00e5 de nye og utvidede delene av innenriks- og utenriksterminalene p\u00e5 Stavanger lufthavn Sola, opplyser Oddbj\u00f8rg Starrfeldt som er medlem av styret i Avinor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac45ebb-5151-471a-b9a7-1073ff154f3a"} {"url": "http://illvit.no/universet/solsystemet/mars/kan-mars-fa-kunstig-atmosfare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:36Z", "text": "# Kan Mars f\u00e5 kunstig atmosf\u00e6re?\n\nRommet:Mars er en av de n\u00e6re naboene v\u00e5re i universet. Kan vi noensinne bo der?\n\n\n\n - 11.03.2011\nI teorien er det mulig \u00e5 skape en kunstig atmosf\u00e6re p\u00e5 Mars som er s\u00e5 tett at mennesker kan bo p\u00e5 planeten uten \u00e5 bruke romdrakt. I praksis vil det imidlertid v\u00e6re en b\u00e5de kostbar og komplisert oppgave \u00e5 gj\u00f8re Mars levelig, og prosjektet blir neppe realisert f\u00f8r om mange hundre \u00e5r.\n\nI dag er Mars en t\u00f8rr \u00f8rken med en tynn karbondioksidatmosf\u00e6re uten fritt oksygen. Trykket er 100 ganger lavere enn her, og tilsvarer det vi finner 30 000 meter oppe i jordatmosf\u00e6ren. Skal Mars bli levelig, m\u00e5 f\u00f8rst atmosf\u00e6ren gj\u00f8res tettere og deretter f\u00e5 tilf\u00f8rt fritt oksygen, slik at vi f\u00e5r puste. Det vi trenger for \u00e5 f\u00e5 til dette, finnes faktisk allerede p\u00e5 Mars i form av is og fryst karbondioksid ved polene. Problemet blir \u00e5 f\u00e5 varmet opp polene s\u00e5 mye at isen og karbondioksidet smelter.\n\nPolene kan varmes opp p\u00e5 flere m\u00e5ter. Man kan sette store speil i bane rundt Mars, og disse kan konsentrere sollyset mot polene. En annen mulighet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 str\u00f8 noe m\u00f8rkt ut over polene slik at de reflekterer mindre sollys. N\u00e5r prosessen er kommet i gang, og atmosf\u00e6ren er blitt tettere, \u00f8ker det drivhuseffekten og dermed atmosf\u00e6reoppbyggingen.\n\nMen \u00f8kt tetthet er ikke nok \u2013 vi trenger oksygen. Det kan vi skape ved \u00e5 s\u00e5 genmanipulerte planter som er flinke til \u00e5 produsere oksygen og samtidig t\u00e5ler det barske klimaet. Det forutsetter at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 dyrke planter p\u00e5 Mars, noe resultatene fra romsonden Phoenix tyder p\u00e5 at man kan. Men det vil nok i beste fall ta \u00e5rhundrer \u00e5 skape en brukbar atmosf\u00e6re p\u00e5 Mars. Og en bl\u00e5 Marsplanet med hav og sj\u00f8er m\u00e5 vi enda lenger inn i fremtiden for \u00e5 finne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b00e88-8e27-4e56-8501-b6ce8eea18d9"} {"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2016/07/gul-hilsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:16Z", "text": "## s\u00f8ndag 31. juli 2016\n\n### GUL hilsen \\!\n\n \nDet bugner av disse i hagen om dagen...ja det tar liksom helt av for de popper opp her og der p\u00e5 hele tomta v\u00e5r :) Jeg spurte om litt hjelp p\u00e5 Instagram her om dagen ang\u00e5ende disse...jeg visste nemlig ikke hva de heter...men det vet jeg n\u00e5 takket v\u00e6re kunnspsrike folk p\u00e5 Insta :) De heter Telekia specisa . I Danmark heter de visst \"Tusen str\u00e5ler \"noe som passer godt til disse herlige gla\\` blomster. \n\n\n\n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\nJeg har for tiden problemer med \u00e5 lage blogginnlegg. Enkelte dager vil ikke bloggen samarbeide med \u00e5 lage innlegg med bilder i st\u00f8rrelsen jeg \u00f8nsker....noe jeg ikke har opplevd f\u00f8r. Derfor vil\u00a0det bli\u00a0ulike bildest\u00f8rrelser p\u00e5 bildene p\u00e5 dagens innlegg. H\u00e5per\u00a0det \"g\u00e5r over\" og at den vil oppf\u00f8re seg som vanlig snart...for her hjemme skj\u00f8nner vi ingenting dessverre..\n\nFlere bilder ligger nemlig \u00e5 venter for \u00e5 deles....vi har hatt noen spennende prosjekter g\u00e5ende...derfor satser vi p\u00e5 et nytt innlegg til uken.\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 God ny uke alle sammen \\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEM VIBEKE \n\n\u00a0\n\n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Malwina31. juli 2016 kl. 14.55\n \n2. \n \n Linda @ Itsy Bits And Pieces31. juli 2016 kl. 20.28\n \n De gule blomstene er s\u00e5 pen for denne tiden av \u00e5ret\\! Jeg har brukt dem n\u00e5, ogs\u00e5\\! Vakre bilder, Vibeke\\!\n \n3. \n \n HWIT BLOGG1. august 2016 kl. 00.00\n \n Det \u00e4r n\u00e5got med gula blommor\\! Man blir GLAD\\! Ja ibland kan blogger kr\u00e5ngla s\u00e5 man blir tokig, konstigt att bilderna blir olika i storleken...m\u00e4rkligt, hoppas det l\u00f6ser sig snart\\! \n Varm sommarkram fr\u00e5n Titti\n \n4. \n \n Sielski domek w dolinie1. august 2016 kl. 00.01\n \n Pi\u0119knie jak zawsze :-) Pozdrawiam Monika\n \n5. \n \n Gwen1. august 2016 kl. 19.09\n \n I don't always tell you but I love your blog. In America, these flowers are Rudbeckias. Or Black Eyed Susans. Here they come back every year but not if gardener hoes them out when small\\!\\!\\! He thinks they are weeds. Your heart is darling too.\n \n6. \n \n Thyde Living1. august 2016 kl. 23.58\n \n Super smukt og sommerligt\n \n7. \n \n Lone Hall2. august 2016 kl. 00.22\n \n Fantastiske str\u00e5lende solgule billeder. Det g\u00f8r ikke spor at billederne ikke er lige store, men h\u00e5ber da ikke at du bliver ved med at havd problemer. Men sk\u00f8nt og friskt indl\u00e6g. Tak for det \ud83c\udf38 \n \n Knus Lone\n \n8. \n \n Malwina6. august 2016 kl. 14.27\n \n Podoba mi si\u0119\n \n## Translate\n\n \n\n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \ncopyright: Vibeke Design \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3736a9b-0552-4c44-bb0e-e1664b943211"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jammerdal-ser-lyst-pa-det-248112b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:49Z", "text": "# Jammerdal ser lyst p\u00e5 det\n\nOlav Olsen (foto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:53\n\nPublisert: 27.aug.2009 00:20\n\n \n - \n \n Hallvard (i midten) og Eivor Dahl (t.h.) med s\u00f8nnen Ole-Jonny, svigerdatteren Monica og barnebarna Ingrid og Anna i Jammerdal. Livet er ikke s\u00e5 ille. FOTO: OLAV OLSEN \n\nUlven m\u00e5 vekk og bensinavgiftene ned. Men ikke alt m\u00e5 svartmales, understreker velgerne i Jammerdal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIngen politikere har v\u00e6rt i Jammerdal i denne valgkampen. Det bare h\u00f8res slik ut. Eldreomsorgen skinner ikke. Fattigdommen er ikke utryddet. Den globale klimakrisen er ikke over, selv etter fire \u00e5r med r\u00f8dgr\u00f8nt styre.\n\nMen i Jammerdal ved vannet M\u00f8keren, dypt inne i skogene mellom Kongsvinger og svenskegrensen, har velgerne et forholdsvis nyansert syn p\u00e5 verdenssituasjonen.\n\n\u2013Mye er bra, sier Eivor Dahl. Hun er fra Paradis i Eidskog, men har bodd i Jammerdal i mange ti\u00e5r n\u00e5.\n\nDet er mange snodige stedsnavn p\u00e5 disse kanter. Kommer du kj\u00f8rende fra Roverud over Galtryggen, tar du til h\u00f8yre ved skogsveikrysset Hjemmebrenten for \u00e5 komme ned til Jammerdal. Aftenposten kom nordfra over Ormberget og Rottnemon, fordi vi hadde et \u00e6rend p\u00e5 Svullrya, men det samme kan det v\u00e6re:\n\n## Svenskehandel\n\n\u2013Jammerdal har en perfekt beliggenhet hvis du er glad i snus, erkl\u00e6rer Eivors s\u00f8nn, Ole-Jonny Dahl.\n\n\u2013Jeg handler ikke i Sverige. Jeg har ikke v\u00e6rt over grensen p\u00e5 mange m\u00e5neder, sier Eivor.\n\nOver nydelige vafler med nyr\u00f8rt bl\u00e5b\u00e6r danner Aftenposten seg et bilde av hva jammerd\u00f8lene bryr seg om i denne valgkampen. Ole Jonny ser en del av debattene p\u00e5 TV. Derimot dropper kona hans, Monica, de fleste av sendingene p\u00e5 grunn av selve m\u00e5ten det diskuteres p\u00e5.\n\n\u2013Alltid er det slik at jeg har gjort riktig, og du har tatt feil. Vi har f\u00e5tt til noe som ikke dere fikk til. Det blir ikke mye konstruktivt, sier Monica. Hun jobber i barnehage i Austmarka, og vet litt om samtalemetoder.\n\n\u2013Det blir med politikk som med bilhandel: \u00c5 l\u00f8fte seg selv ved \u00e5 snakke dritt om andre, er sjelden lurt, sier Ole-Jonny Dahl.\n\n## Ulveprat\n\nHan er medeier i en sm\u00e5bedrift som driver med skogs\u2014 og anleggsmaskiner. Hadde han f\u00e5tt en rikspolitiker p\u00e5 tomannsh\u00e5nd i denne valgkampen, hadde han tatt en prat om arbeidsgiveravgiften p\u00e5 hele 14,7 prosent. Han ville ogs\u00e5 ha sagt sin klare mening om bil- og drivstoffavgiftene, og gjerne litt om ulven, som ikke har sine sterkeste st\u00f8ttespillere i denne valgkretsen.\n\n\u2013\u00c5 h\u00f8re ulven hyle her fra verandaen, er ikke s\u00e5 veldig trivelig, sier Monica.\n\nMen n\u00e5r det er sagt, f\u00f8ler jammerd\u00f8lene ogs\u00e5 behov for \u00e5 peke p\u00e5 det positive.\n\n## Mye bra\n\n\u2013Vi har en datter som begynner p\u00e5 videreg\u00e5ende skole i h\u00f8st. Alle b\u00f8ker er gratis, og hun f\u00e5r PC mot en egenandel p\u00e5 800 kroner. Flott, sier Monica.\n\n\u2013Jeg har trengt tre operasjoner i samme hofte. Tenk om jeg skulle ha betalt for det selv, det hadde ikke g\u00e5tt, sier bestemor Eivor.\n\nHvordan vakre og ytterst fredelige Jammerdal fikk navnet sitt, er forklart p\u00e5 en rekke ulike m\u00e5ter. Familien Dahl heller mest til teorien om at noen finner satte seg fast her i kulde og sn\u00f8kav under den store innvandringen p\u00e5 1500- og 1600-tallet. Det var ofte stritt for finnene p\u00e5 den tiden. Nokia var ikke etablert, og finske skoler hadde enn\u00e5 ikke begynt \u00e5 grisebanke de norske i de internasjonale PISA-unders\u00f8kelsene. Da finnene omsider slet seg fra M\u00f8keren opp p\u00e5 \u00e5sen, n\u00e5 kjent som Dronningens utsikt (412 m.o.h.), s\u00e5 de seg tilbake p\u00e5 slitets og jamringens dal \u2013 Jammerdal.\n\nDet er flere jammerdaler i Norges land. Stedsnavnet finnes ogs\u00e5 i kommuner som \u00c5snes, Lebesby, Vennesla, Evje og Hornnes, B\u00f8, Drangedal og Nissedal.\n\n\u2013B\u00f8r ikke alle jammerd\u00f8ler samles til et storstevne en dag?\n\n\u2013Det m\u00e5tte i s\u00e5 fall ha v\u00e6rt p\u00e5 en skikkelig gr\u00e5v\u00e6rsdag, sier Ole-Jonny Dahl.\n\nF\u00f8r valget blir det ikke.\n\n\n\nFra vei- krysset p\u00e5 Hjemmebrenten er det bare 11 kilometer igjen.\n\nOLAV OLSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "412d5641-5c31-4fcc-b2b0-c9b26ca713bf"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gutt-pa-sykkel-til-sykehus-240019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:33Z", "text": " - \n \n \n ULYKKE: En bil som rygget skal ha truffet gutten like ved barnehagen. Sj\u00e5f\u00f8ren selv sier han hadde stoppet f\u00f8r sykkelen traff. **FOTO: RUNE ST\u00d8L\u00c5S**\n\n# Gutt p\u00e5 sykkel til sykehus\n\nEn 10 \u00e5r gammel gutt ble sendt til sykehus etter kollisjon med en bil i Arna.\n\nAne Elisabeth B\u00f8rhaug,\n\n\u00d8rjan Torheim,\n\n14.mai.2012 08:27\n\nOppdatert\n\n14.mai.2012 14:42\n\nPolitiet fikk melding om ulykken ved en barnehage i H\u00f8lbekken i Arna klokken 08.18 mandag.\n\n## Til sykehus\n\nDen f\u00f8rste meldingen gikk ut p\u00e5 at en bil skulle ha rygget p\u00e5 en gutt.\n\nAmbulanse og politi rykket ut til stedet. Klokken 08.39 var politipatruljen fremme.\n\nGutten ble tatt h\u00e5nd om av forbipasserende til ambulansen kom til stedet.\n\nHan ble sendt til Haukeland universitetssykehus.\n\n\n\nREKONSTRUERTE: Politiet p\u00e5 stedet pr\u00f8vde i samr\u00e5d med sj\u00e5f\u00f8ren \u00e5 gjenskape ulykkessituasjonen.\n\n\u00d8RJAN TORHEIM\n\n\u2014 Det er meldt om at gutten er lettere skadet, sier Jarle R\u00f8nnestad, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n## \u00abSkikkelig smell\u00bb\n\nbt.no traff sj\u00e5f\u00f8ren ved barnehagen, mens han bisto politiet med en form for rekonstruksjon.\n\n\u2014 Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 rygge ut, da jeg ble gjort oppmerksom p\u00e5 en syklist som kom nedover veien i stor fart. Da stoppet jeg, men like etterp\u00e5 krasjet gutten inn i bakparten p\u00e5 bilen og ble kastet av sykkelen, sier han.\n\nHan beskriver det som \u00aben skikkelig smell\u00bb.\n\n\u2014 Vi var bekymret for ham en stund. Han var omt\u00e5ket, men heldigvis kom han seg ganske raskt, sier sj\u00e5f\u00f8ren.\n\n\u2014 Det er veldig uoversiktlig her fordi mange parkerer langs veien i forbindelse med byggearbeider p\u00e5 nedsiden av barnehagen.\n\n## Ikke f\u00f8rerkortbeslag\n\n\u2014 Vet du noe mer om \u00e5rsaken til sammenst\u00f8tet?\n\n\u2014 Det ser ut som om bilen rygget ut, men sto stille da gutten kom p\u00e5 sykkelen og traff bilen i siden, sier R\u00f8nnestad.\n\n*- Er det beslaglagt f\u00f8rerkort?*\n\n\u2014 Nei. Fra sykehuset meldes det at gutten er lettere skadet, svarer Jarle R\u00f8nnestad.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "76a99ca2-1963-408d-8bfd-b9883e2bfd62"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Taichung-Huang-Shin-Business-Hotel---ZhongGung-Branch.551795.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:21Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Huang Shin Business Hotel - ZhongGung Branch i Taichung (Xitun-distriktet), er du bare et par minutter unna Maple hagepark og Tiger City kj\u00f8pesenter. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Shinkong Mitsukoshi kj\u00f8pesenter og Taichung metropolitanske operahus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 83 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt skrivebord og gratis vann p\u00e5 flasker.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nHuang Shin Business Hotel - ZhongGung Branchs gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), en PC-stasjon og gratis aviser i resepsjonen. Gjestene tilbys ekstra lang parkeringstid p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a72e232a-7830-4165-ae63-13d564dba416"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Baudhatinchule+hoteller-hotels/hotel-diplomat_5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:12Z", "text": " - \n - \n## Hotel Diplomat - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Rimelig, dette tostjerners hotellet ligger i Baudhatinchule. Flere fasiliteter som n.a., er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet har 28 rom rangert fra Room til Room. Billigste rom p\u00e5 Hotel Diplomat fra 110 Norske kroner.Hotellet ligger 4 minutter med bil fra sentrum i Jyatha Thamel s\u00f8r i Baudhatinchule, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Dette hotellet er del av T2-kjeden. \n\nHotel Diplomat type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **T2\u2122**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c56ef4f-6cd7-4da7-88f9-f876b812255a"} {"url": "http://docplayer.me/84465-Hva-er-viktig-a-prioritere-i-ett-gjengroende-kulturlandskap-bolette-bele-og-line-rosef-bioforsk-midt-norge-kvithamar-stjordal-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00121-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:53Z", "text": "2 Fokus p\u00e5: De omr\u00e5dene som er gjengroende men som fremdeles har et restaurerings- og skj\u00f8tselspotensial med tanke p\u00e5 ulike verdier Foto: B. Bele\n\n10 Skogsbeiter ble brent for \u00e5 \u00f8ke grasproduksjonen Foto: B. Bele\n\n\n\n\n\n\n14 Lyskrevende arter forsvinner Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Marin\u00f8kkel Vil-lin Bl\u00e5fj\u00e6r Kattefot\n\n\n\n\n\n\n15 Arter med kort livssyklus forsvinner S\u00f8te-arter Sm\u00e5engkall \u00d8yentr\u00f8st Foto: B. Bele Foto: Bele/Rosef\n\n\n\n\n\n16 Busker og tr\u00e6r invaderer Foto: B. Bele Foto: L. Rosef\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n23 Hva \u00f8nsker man \u00e5 oppn\u00e5 ved restaurering og skj\u00f8tsel? Foto: Bele/Rosef? Foto: Hovd/Rosef Foto: Hovd/Rosef Foto: Bele/Rosef\n\n24 Sp\u00f8rsm\u00e5l i planleggingsfasen Hva \u00f8nsker man \u00e5 oppn\u00e5 med tiltaket? Hva m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 komme fram til \u00f8nsket tilstand? Er \u00f8nskede arter tilstede/ eller har de v\u00e6rt der? Har man tilgjengelige midler (menneskelig kraft, riktig utstyr, dyr..) Hvor langsiktig er tiltaket?\n\n25 Kunnskap om tradisjonell drift n\u00f8dvendig Hvilke lokale driftsformer skapte kulturmarkene? Hvordan s\u00e5 omr\u00e5det ut? Hvordan tilrettelegge dagens drift? Foto: utl\u00e5nt fra L\u00f8nset\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n26 Tilpasse tiltakene etter m\u00e5lsetningen Foto: Bele/Rosef\n\n\n\n\n\n27 Holde landskapet \u00e5pent?\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n28 Ivareta spesielle verdier? Foto: B. Bele\n\n\n\n29 Restaureringen skal bidra til \u00e5: Ivareta de lokale verdiene Eks. Skape egna forhold for konkurransesvake og lyskrevende arter Eks. Synliggj\u00f8re kulturminner i deres rette element Foto: B. Bele Foto: Hovd/Rosef\n35 Vi m\u00e5 prioritere restaurering og skj\u00f8tsel av ulike biotoper Foto: Hovd/Rosef\n\n\n\n\n\n49 Oppsummering- viktig \u00e5 prioritere: De omr\u00e5dene som fortsatt har et potensial med tanke p\u00e5 biologiske kvaliteter og andre verdier Mangfoldet av ulike typer av kulturmark Omr\u00e5der som opprettholder et nettverk av spredningskorridorer i landskapet Foto: L. Rosef\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9de78ca-f728-416b-9e1f-620adba910cb"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Torremolinos-Sol-House-Aloha---Costa-del-Sol.21293.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:14Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 dette overnattingsstedet ved havet i Torremolinos, befinner du deg f\u00e5 minutter unna Sea Life og Benalm\u00e1dena marina. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av El Saltillo-stranden og Malapesquera Beach.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 350 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, regndusjhode og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 barnepass (mot et tillegg), en spillesal og en fris\u00f8rsalong.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bassengbar samt 2 barer/lounger hvor du kan koble av med noe godt \u00e5 drikke.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Planlegger du en event i Torremolinos? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 200 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys transport fra hotellet til flyplassen kostnadsfritt.\n\n 9.0 \"**90%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.0 \"**80%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.0 \"**70%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n\n 5.7 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 6.5 \"Bare **65%** sa at rommene var store nok.\"\n \n 6.4 \"Sengene var ok for **64%**.\"\n\n 5.4 \"Gjennomsnittlige fasiliteter.\"\n \n 6.6 \"**66%** mente bygningen var ok.\"\n\n 5.3 \"Rommene er ok.\"\n \n 6.5 \"Bare **65%** sa at rommene var store nok.\"\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bce0051-68c8-41e3-990e-8850d3b9823d"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stjalet-hund-er-funnet-388867b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:05Z", "text": "# Stj\u00e5let hund er funnet\n\nTo kvinner med barnevogn skal ha tatt med seg denne hunden.\n\nTo lysh\u00e5rete kvinner i 30-\u00e5rene med barnevogn skal l\u00f8rdag ettermiddag ha tatt med seg en sort hund som stod bundet ved inngangspartiet til Folken.\n\nEn fortvilet Lise Winther, som eier hunden, opplyser til at Aftenbladet.no at vitner skal ha h\u00f8rt at de to ville melde fra til dyrevernet; underforst\u00e5tt fordi eieren ikke var \u00e5 se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dac75b2-cdf1-4685-b73f-34939826dea1"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/flytterester-cecilie-l%C3%B8veid-9788205430747", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00195-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:53Z", "text": "##### Omtale: Flytterester\n\n Cecilie L\u00f8veid har flyttet fra K\u00f8benhavn og tilbake til sin barndoms by Bergen. Flyttingen gjorde s\u00e5 sterkt inntrykk p\u00e5 forfatteren at hun skrev en diktsamling om det, om flyttemenn, m\u00f8bler p\u00e5 fortauet, omveier, tapeter og de famili\u00e6re aspektene ved flyttingen, samt om en del andre flytterester. Diktene er maleriske, morsomme, samfunnskritiske og l\u00e6rde - og fulle av overraskelser.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee94b1fb-8c52-407c-8ccf-7296f1b8e772"} {"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/van_der_valk_theaterhotel_almelo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:08Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nVan der Valk Theaterhotel Almelo\n\nFinn avslapning i stilfulle og romslige rom p\u00e5 Van der Valk Theatehotel Almelo som tilbyr god underholdning og deilig mat i Almelo.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, Shopping Guide, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 135,37 NOK \nTillegg barn (3-11 \u00e5r) 302,32 NOK \nTillegg barn (12-16 \u00e5r) 347,44 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, Shopping Guide, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 134,38 NOK \nTillegg barn (3-11 \u00e5r) 223,97 NOK \nTillegg barn (12-16 \u00e5r) 223,97 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\nEndre dataene for \u00e5 se om eiendommen er ledig\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 140,03 NOK \nTillegg barn (3-11 \u00e5r) 233,38 NOK \nTillegg barn (12-16 \u00e5r) 233,38 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Romantisk Suite'**: \nRomantisk rom tilgjengelig i tre forskjellige atmosf\u00e6riske interi\u00f8r: orientalsk, fransk eller engelsk. Du kan oppgi n\u00e5r du booker. Badet er utstyrt med en tv\u00e5personsdusch, og et boblebad med stjernehimmel.\n\n**Frokost**: eksklusive frokost (a EUR 13.50 /person/natt) \n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, Shopping Guide, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 134,38 NOK \nTillegg barn (3-11 \u00e5r) 223,97 NOK \nTillegg barn (12-16 \u00e5r) 223,97 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\nNetter^(\\*)\n## Om Van der Valk Theaterhotel Almelo\n\nVan der Valk Theaterhotel Almelo ligger sentralt i den koselige nederlandske byen Almelo, n\u00e6r gode shoppingmuligheter og mange restauranter og kafeer. \n \nSpaser i sentrum av Almelo og utforske byens spekter av kunst og kultur i sjarmerende sm\u00e5 gallerier og museer. I de naturskj\u00f8nne omgivelser utenfor byen kan du finne noen gode sykkel- og turstier som tar deg gjennom frodige skoger og blomstrende enger. Det finnes ogs\u00e5 flere vakre kanaler i regionen, noe som gir deg tilgang til fine b\u00e5tturer. \n \nI hotellets elegante restauranter du hver dag nyte en deilig frokost, lunsj og middag i herlige avslappede atmosf\u00e6rer. For din avslapping er det ogs\u00e5 et basseng, sauna og dampbad. \n \nHotellet tilbyr 196 rom som alle har TV, telefon, radio, wifi og et bad med badekar/dusj, WC og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n - Parkering \n Hotellet har et begrenset antall gratis parkeringsplasser. Reservasjoner er ikke mulig. Hvis parkeringsplassen er full, kan du bruke de offentlige parkeringsplasser ved siden av hotellet. Kostnaden er \u20ac 18,50 per dag (med forbehold om endringer).\n - Deposition \n Hotellet krever et depositum ved innsjekking.\n\n## Tillegg p\u00e5 Van der Valk Theaterhotel Almelo\n\n **Sjokolade p\u00e5 rommet** Hvem liker ikke sjokolade? Overrask din partner eller unn deg selv en deilig konfekteske\\!\n\n\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6bce957-cc38-4361-a27b-b180857b0bba"} {"url": "https://www.nrk.no/nordland/gressbrann-1.11821332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:25Z", "text": "8\\. juli 2014 kl. 18:57\n\n## Gressbrann\n\nI forbindelse med sprengningsarbeid ved Bj\u00f8rnstokktunnelen i Tosbotn, antente en gnist noe gress like ved, skriver Helgeland Arbeiderblad. Dette f\u00f8rte til en liten skogbrann, men ingen bebyggelse ble truet.\n\n\n\n\n\n## \u00abP\u00e5l\u00bb begikk overgrep mot flere mindre\u00e5rige gutter\n\n\n\n## Havisen i Arktis p\u00e5 sitt laveste siden 1979\n\nUtstrekningen av havisen i Arktis i november var p\u00e5 det laveste som er m\u00e5lt noensinne for den m\u00e5neden. Minkende havis kan f\u00f8re til kraftig reduksjon i isbj\u00f8rnbestanden.\n\n\n\n## Kommer med budsjett som kan felle Sametingets \u00abregjering\u00bb\n\nOnsdag vil Arbeiderpartiet sammen med flere andre partier fremme budsjettforslaget som kan bety maktskifte p\u00e5 Sametinget.\n\nAv Carl-G\u00f8ran Larsson, Nils John Porsanger og Tor Emil Schanche\n\n\n\n## Norges datatrafikk kan g\u00e5 gjennom Russland\n\nFinske politikere vil ha en direkte nettforbindelse mellom Norge, Russland og Asia. Men er dataene v\u00e5re trygge dersom de g\u00e5r gjennom Russland?\n\nAv Ida Karine Gullvik og Andrea Lindquist\n\n\n\n## \u2013 Det er en anerkjennelse for kvinnefotballen\n\nLine er b\u00e5de assistenttrener og styrer spillet p\u00e5 banen for Grand-laget som i \u00e5r rykket opp til toppserien. N\u00e5 kan hun bli \u00c5rets Nordlending.\n\n\n\n## Folket i Nordland sier nei takk til Troms\n\nB\u00f8r Nordland og Troms sl\u00e5 seg sammen til ett fylke? Svaret fra folk i Nordland er et tydelig nei. Innbyggerne i Troms kunne ikke v\u00e6rt mer enig.\n\nAv Hilde Mangset Lorentsen, Emil H. Indsetviken og Katrine Olsen S\u00f8rg\u00e5rd\n\n\n\n## Kommuneoverlege d\u00f8mt for uprovosert vold\n\nEn kommuneoverlege i 40-\u00e5rene er d\u00f8mt til fengsel for \u00e5 uprovosert ha sl\u00e5tt til en mann med knyttet neve, slik at den forn\u00e6rmede p\u00e5dro seg hjernerystelse og flere brudd i ansiktet.\n\nAv Susanne Lysvold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5972c3ba-2909-459c-8158-9fefc43ab5ba"} {"url": "http://groove.no/genre/12886230/rock?start=4050&onlymain=&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:04Z", "text": "CD(PeMa)\u00a0 Det har blitt atskillig mindre power i popen til Teenage Fanclub med tida. Men fin kan den framleis vere. \n\n### Ronnie Le Tekr\u00f8 - Kingdom of Norway (2007)\n\nCD(Elektra / Rhino)\u00a0 Midt i punkalderen kom det fr\u00e5 New York ei plate som l\u00e5t ganske s\u00e5 annleis. S\u00e5 underfundig, s\u00e5 energisk og s\u00e5 visjon\u00e6r at den aldri kan bli gl\u00f8ymt. \n\nCD(Gj\u00f8a recordings)\u00a0 Den no ikkje lenger s\u00e5 ur\u00f8rte bergensar vil mykje p\u00e5 sin albumdebut. Litt for mykje. \n\nCD(Flipside)\u00a0 Velspilt og dansbar rockabilly, men ikke s\u00e6rlig variert og spennende. \n\n\n\n### Ten Foot Pole - Bad Mother Trucker (2002)\n\nCD\u00a0 Norske indierock-ringrevers debutplate viser seg \u00e5 v\u00e6re mer enn summen av solide referanser. \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "00d63478-eac0-44cb-bb90-48d33d1c8071"} {"url": "http://nab.no/nyheter/langt-mer-enn-en-skatepark/19.10274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:43:38Z", "text": "## Langt mer enn en skatepark\n\n## Her arrangerer dittOslo.no gratiskonsert for alle\\!\n\n\n\nHer skal Bandwagon-finalistene spille 12. september. FOTO: Foto: Hege Bj\u00f8rnsdatter Braaten\n\nScenen Oslos Bandwagon-finalister skal st\u00e5 p\u00e5 den 12. september var en gang en stor s\u00f8ppelfylling i et belastet milj\u00f8. N\u00e5 huser skateparken festivaler, workshops og konserter.\n\nTekst: \nTrine Solberg\n\nPublisert: \n29.08.2013 kl 14:19\n\nOppdatert: \n30.08.2013 kl 14:31\n\n**GAMLEBYEN:** - Vi er inne i en god greie her, sier Neo Braveboy, en av initiativtakerne til Gamlebyen Skatepark og GSF, Gamlebyen Sport og Fritid.\n\nBandwagon-deltagerne er nemlig ikke de f\u00f8rste som g\u00e5r p\u00e5 scenen i skateparken, hvor det for\u00f8vrig er plass til 800 tilskuere.\n\n**BLI MED P\u00c5 GRATIS KONSERT - LES MER HER\\!**\n\n**Her har storheter som Madcon, Bigbang, Ragarockers, britiske Leatherface, Suicidal Tendencies og Honningbarna spilt, og i 2010 avsluttet DumDum Boys sin \"Tidsmaskin\"-turne i Skateparken.\u00a0**\n\nI tillegg har det v\u00e6rt holdt en rekke festivaler her, blant annet holdt Klanen sin egne festival her\u00a0 i anledning sitt 100-\u00e5rsjubileum, med blant andre Frank Znort Quartet p\u00e5 programmet.\u00a0\n\n\\- Ogs\u00e5 har Mamacitas holdt en hiphop-festival for jenter her, og vi har hatt en del kunstnere som har hatt workshops for barn, forteller Neo.\n\n### SJEKK UT BANDWAGONS OSLO-ARTISTER OG STEM P\u00c5 DIN FAVORITT HER\\!\n\nTakker dugnads\u00e5nden\n\nSkateparken der Bandwagon-finalen skal holdes, og det tilh\u00f8rende kulturhuset har alts\u00e5 blitt et tilholdssted for barn og ungdom. Neo takker n\u00e6rmilj\u00f8et og dugnads\u00e5nden for at parken har blitt det den har blitt.\n\n### \\- Den utgj\u00f8rende faktoren her var jo engasjementet fra folk. Det er snakk om noen millioner i dugnadsarbeid her, forteller han.\n\nFor f\u00f8r ildsjeler tok tak, var omr\u00e5det en s\u00f8ppelfylling og et naturlig ynglested for spr\u00f8ytenarkomane.\n\nInitiativet til Skateparken kom i 1999, da det ble oppdaget en liten provisorisk ramp blant alt s\u00f8ppelet.\n\n### \\- Da skj\u00f8nte vi at her driver kidsa og rigger seg til etter beste evne, oppe i denne s\u00f8ppelfyllinga. Da b\u00f8r kanskje vi som voksne, om ikke annet, hjelpe til med \u00e5 gj\u00f8re dette til noe som er trygt og som kan utvikle seg, forteller han.\n\nBydelen og n\u00e6rmilj\u00f8et gikk sammen og rydda hele plassen, Gamlebyen Sport og Fritid ble stifta og i 2000 sto en skatepark i tre ferdig. I 2008 kunne banen gj\u00f8res om til en betongbane, takket v\u00e6re gode samarbeidspartnere og frivillig initiativ og muskelkraft.\n\nMed ny flerbrukspark\n\nOg n\u00e5 skal tilbudet utvides ytterligere. En parkflekk i middelalderbyen som ikke er i bruk skal gj\u00f8res om til en oase for barn og unge.\n\n### Den nye flerbruksparken skal blant annet inneholde skateelementer for b\u00e5de de yngste og de eldste, muligheter for arrangementer og skatetimer, og et klatreskip bygd med et av Barcode-skipene som modell.\n\n\\- Vi h\u00e5per og tror at klatreskipet vil ha en veldig positiv virkning p\u00e5 Middelalderbyen, og at folk og turister kan komme og se autentisk b\u00e5tbyggeteknikk, samtidig som barna vil kunne bruke dette.\n\nI tillegg har Bymilj\u00f8etaten gitt fra seg en bro som skal brukes i skateparken. I f\u00f8lge Neo er dette f\u00f8rste gangen stat eller kommune gj\u00f8r dette for at det skal brukes til ekstremsport.\n\n\\- Vi har enorme forventninger til den nye flerbruksparken. Gjennom et lokalt engasjement vil vi skape en nerve som vil f\u00f8re til en nysgjerrighet for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bidra for barn og unge.\n\nFortsatt mulig \u00e5 stemme\n\n### Husk at det fortsatt er du som bestemmer hvem som skal spille i Bandwagon-finalen i skateparken den 12. september. Artistene kan stemmes p\u00e5 frem til den 1. september, og de ti med flest stemmer g\u00e5r til finalen. \u00a0\n\n\nTILHOLDSSTED: Gamlebyen Skatepark er b\u00e5de skatepark, kulturhus og scene, og her arrangeres festivaler, konserter og workshops. N\u00e5 er GSF i gang med en ny flerbrukspark Gamlebyen. FOTO: Foto: Trine Solberg\nTAKKE N\u00c6RMILJ\u00d8ET OG FRIVILLIGHETEN: - Det er snakk om noen millioner i dugnadsarbeid her, sier Neo Braveboy i GSF. FOTO: Foto: Trine Solberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14c02210-cdef-4d93-bfa5-8d5779e9e0b5"} {"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/bukarest_otopeni_international/lot-polish-airlines", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:18Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Romania \\> Fly Bukarest Otopeni International \\> **Bukarest Otopeni International reiser med LOT - Polish Airlines** \n\n# Fly Bukarest Otopeni International med LOT - Polish Airlines \n\n \n## Flybilletter til Bukarest Otopeni International med LOT - Polish Airlines\n\n\u00a0\nHei og velkommen til Bravofly, det essensielle verkt\u00f8yet du trenger for \u00e5 finne lavprisreiser. Hvis du leter etter **reiser til Bukarest Otopeni International med LOT - Polish Airlines** start s\u00f8ket og let gjennom resultatlisten. Du kan ogs\u00e5 sammenligne resultatene ved \u00e5 velge ut de reisene som interesserer deg mest, for s\u00e5 \u00e5 finne den som best passer for deg. Hvis du leter etter **reiser til Bukarest Otopeni International med LOT - Polish Airlines**, og etter at du har fullf\u00f8rt s\u00f8ket, ikke la deg forvirre av det store antall s\u00f8keresultater. Du kan begrense s\u00f8ket ved \u00e5 bruke over 11 forskjellige filtre og sammenligne de mest interessante tilbudene. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket fly til LOT - Polish Airlines med Bukarest Otopeni International du skal velge, sjekk v\u00e5re **spesialtilbud**. Vi har valgt ut de beste tilbudene for deg fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt med v\u00e5r s\u00f8kemotor av v\u00e5re brukere. P\u00e5 Bravofly's nettsted er **billettprisene** oppdatert hver gang du foretar et nytt s\u00f8k. Gjennom avtaler med de viktigste selskapene innenfor turisme, har vi tilgang til all informasjon som trengs for at du skal kunne kj\u00f8pe billetter online. Gj\u00f8r Bravofly til ditt **reisenettsted**. Bravofly tilbyr en komplett assistanse som ikke bare dreier seg om flyreiser men ogs\u00e5 bilutleie, hotellreservering og cruisereiser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d1af22b-f233-4210-9f66-6b6131de498e"} {"url": "http://botrend.no/2016/09/09/vanskelig-byggeprosjekt-ble-drommehus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:07Z", "text": "# Vanskelig byggeprosjekt ble dr\u00f8mmehus\n\n##### Slik bygget i de den bratte tomten i Asker.\n\nPublisert 09. september.2016 av \n\nKristine Nytr\u00f8en\n\nDet er snart ti \u00e5r siden Jon Marius og Linda Bast\u00f8e begynte tankeprosessen om nytt hus.\n\n\u00a0\nTidligere har de bygget et tradisjonelt hus i Asker, men etter hvert som \u00a0funkishuset \u00a0gjorde sitt inntog i Norge, \u00f8nsket ogs\u00e5 Jon Marius \u00e5 bytte ut den tradisjonelle stilen med en mer \u00a0moderne stil.\n\n\u00a0\nDette i tillegg til \u00e5 tilpasse huset for de kommende ten\u00e5ringene i huset.\n\n\u00a0\n***Her f\u00e5r du flere arkitekturreportasjer p\u00e5 Botrend.***\n\n\u00a0\nSynes du huset til familien Bast\u00f8e b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\nAnnonse\nDe var inne p\u00e5 tanken om \u00e5 kj\u00f8pe, og gikk derfor p\u00e5 en rekke visninger, men det var alltid noe som manglet i husene de kikket p\u00e5.\n\n\u00a0\n\u2013 Jeg \u00f8nsket et treetasjes hus med takterrasse, men utvalget var lite, og spesielt i omr\u00e5det vi \u00f8nsket \u00e5 bo, forteller han.\n\n\u00a0\nFordi ingen hus innfridde til den lange listen med kriterier, ble de enig om \u00e5 bygge i stedet.\n\n\u00a0\nDe fortsatte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 flere visninger og samlet de beste ideene til sitt dr\u00f8mmehus.\n\n\u00a0\n***Bli med inn i jungelhagen p\u00e5 Blommenholm***\n\n\u00a0\n\n\nKj\u00f8kkenet i funkishuset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n## Tok flere \u00e5r\n\nDeretter gikk de i gang med jakten p\u00e5 en egnet tomt. Det tok ogs\u00e5 tid, da en bratt tomt som l\u00e5 sydvendt til var vanskelig \u00e5 oppdrive.\n\n\u00a0\nTil slutt resulterte det i en tomt p\u00e5 \u00a0H\u00f8n, der Jon Marius ogs\u00e5 vokste opp som barn.\n\n\u00a0\nI 2011 startet selve byggeprosjektet paret forventet skulle ta et \u00e5r.\n\n\u00a0\nSlik gikk det imidlertid ikke.\n\n\n\nHuset er p\u00e5 tre etasjer, med egen takterrasse. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nEn rekke utfordringer meldte sin ankomst.\n\n\u00a0\nFordi det p\u00e5 tomten er en kulturarv, og prosjektet kom i konflikt med dette, ble blant annet byggeprosjektet stengt en periode.\n\n\u00a0\nI tillegg gikk tre entrepren\u00f8rer konkurs underveis, og for \u00e5 nevne noe, ble blant annet den ene betongplaten til kj\u00f8kkenet levert fem ganger p\u00e5 grunn av feilprodusering og reklamasjon.\n\n\u00a0\n\u2013 Vi fikk hele huset opp i halsen. Vi var inne p\u00e5 tanken om \u00e5 selge byggeprosjektet. Det var fryktelig slitsomt mens det sto p\u00e5, forteller Jon Marius, som selv la ned flere tusen arbeidstimer med prosjektledelse i prosjektet.\n\n\u00a0\n***Slik innredet Linn huset rundt spisebordet***\n\n\u00a0\n\n\nJon Marius har selv lagt ned flere tusen arbeidstimer i dr\u00f8mmehuset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n## Samlet ideer p\u00e5 visninger\n\nTre konkurser, fem \u00e5r og dr\u00f8yt 13 millioner senere er huset endelig ferdigstilt.\n\n\u00a0\n\nDet er Jon Marius selv som har tegnet skissene til funkisdr\u00f8mmen, med god hjelp av Box Arkitektstudio til finpussen og teknisk uttegning. Dermed ble det akkurat slik de ville ha det.\n\n\u00a0\n\n\u2013 Det som reddet oss var at vi selv satt p\u00e5 bankgarantien, slik at denne ikke ble l\u00e5st av boet n\u00e5r entrepren\u00f8rene gikk konkurs, forteller Jon Marius.\n\n\u00a0\n***Totalrenoverte 70-tallsboligen p\u00e5 kun to m\u00e5neder.***\n\n\u00a0\nMed alle ideene han samlet fra ulike visninger, hadde han visjonen klar; han \u00f8nsket et betonghus p\u00e5 tre etasjer, med to terrasser og en egen etasje med inngang til barna.\n\n\n\nDe r\u00f8d stolene og lampen er en lekker kontrast p\u00e5 kj\u00f8kkenet. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\nDet er innsyn til peisen fra elle steder i rommet. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\n## Tenkt funksjon fremfor trender\n\nI tillegg til \u00a0takterrassen har familien nemlig en terrasse som fungerer som et utvidet kj\u00f8kken n\u00e5r de doble skyved\u00f8rene fra spisestuen \u00e5pnes.\n\n\u00a0\nHuset rommer ogs\u00e5 en treetasjes garasje, et musikkrom og en vinkjeller i tillegg til det et hus ellers inneholder, bare p\u00e5 en ytterst gjennomf\u00f8rt og stilig m\u00e5te.\n\n\u00a0\nHuset er et komplett \"smarthus\" med blant annet styringsskjermer og integrert musikk i alle rom.\n\n\u00a0\n\u2013 Jeg visste akkurat hvordan jeg ville ha det. Jeg tenker funksjoner og er ekstremt detaljorientert. Jeg har ikke tenkt p\u00e5 trender og stiler verken n\u00e5r vi har designet eller innredet huset, vi har bare hatt fokus p\u00e5 de sm\u00e5 detaljene, v\u00e6rt sv\u00e6rt m\u00e5lrettet og ser hva som funker, forteller han.\n\n\n\nEntreen er lys og \u00e5pen. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\nTV-stuen er fargerikt innredet med trendy elementer. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN \n\n\n\nStuen er innredet med lyse skinnm\u00f8bler. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n## Forn\u00f8yd med resultatet\n\nJon Marius er godt forn\u00f8yd med resultatet av det nesten 350 kvadratmeter store huset, selv om ting har tatt tid.\n\n\u00a0\nHan har ikke bevisst lett etter inspirasjon annet enn \u00e5 samlet ideer fra visninger, og liker \u00e5 tro at han tenker annerledes enn andre.\n\n\u00a0\n\u2013 Jeg observerer og huker tak i detaljer jeg synes er kule og setter det sammen til min egne kombinasjoner, men jeg f\u00f8lger ikke bevisst trender sier han.\n\n\u00a0\nI dette huset har alle rom betong\n\n\u00a0\n***Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen.***\n\n\u00a0\nI fjor vinter flyttet familien p\u00e5 fem endelig inn i dr\u00f8mmehuset, og er det en ting som er sikkert, er det dette;\n\n\u00a0\nDet blir ikke flere byggeprosjekt p\u00e5 familien Bast\u00f8e p\u00e5 lang tid.\n\n\n\nKj\u00f8kkenet er hjertet i huset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\nFra badekaret kan man nyte utsikten av hovedstaden. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\nNoen arvem\u00f8bler har ogs\u00e5 f\u00e5tt plass p\u00e5 parets soverom. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\n\nP\u00e5 barnas baderom har s\u00f8nnen i huset f\u00e5tt eget pissuar, noe Jon Marius synes var en morsom id\u00e9. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\n\u00a0\n# Vi k\u00e5rer \u00c5rets Botrend-hjem\n\n##### Stem frem din favoritt.\n\nPublisert 01. desember.2016 av \n\nSofie Dege Dimmen\n\nI l\u00f8pet av \u00e5ret har mange mennesker \u00e5pnet opp d\u00f8rene for Botrends lesere.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomf\u00f8rt til fingerspissene.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og n\u00e5 vil vi at du skal stemme frem din favoritt\\!\n\n\u00a0\n\"\u00c5rets Botrend-hjem\" skal v\u00e6re et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomf\u00f8rte.\n\n\u00a0\nHer er de 10 nominerte - i tilfeldig rekkef\u00f8lge:\n\n\u00a0\n\n## Teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya\n\nP\u00e5 Nes\u00f8ya ligger en 180 kvadratmeter stor enebolig over to plan. Heidi Tolo, Bj\u00f8rn K- Haugland og s\u00f8nnen Brede Tolo Haugland har f\u00e5tt et teknohus med solfangere p\u00e5 taket som produserer nok str\u00f8m til \u00e5 lade to el-biler \u00e5ret rundt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya her.\n\n\u00a0\nDet tok seks \u00e5r \u00e5 bygge teknohuset, eller Villa Tolo som det ogs\u00e5 kalles. \u00a0Det er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter.\n\n\u00a0\n\n\nSvein Lund hos Lund Hagem arkitekter har tegnet teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSynes du huset til familien Haugland fortjener \u00e5 bli \u00c5res Botrend-hjem?\n\n - Ja\n## Miami Beach-style hos Fay Skandsen\n\nI h\u00f8st viste Fay Skandsen frem sitt dr\u00f8mmehjem p\u00e5 Botrend.no og i NRK-programmet \u00abDraumehuset\u00bb. Det som egentlig skulle bli et nybygg p\u00e5 en tomt, endte med totaloppussing og generasjonsbolig. Her bor Fay sammen med sine foreldre, mannen \u00d8ystein H\u00e5vik og s\u00f8nnen Felix.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Fay Skandsens hus her.\n\n\u00a0\nEneboligen er 350 kvadratmeter stor, g\u00e5r over to plan og sender assosiasjonene til Miami Beach. Det er farger, glitter, glam og luksus. Til innredningen fikk hun hjelp av interi\u00f8rdesigner Annichen Hille i INperia Design.\n\n\u00a0\n\n\nDet er glitter og glamour i Fay Skandsens nye generasjonsbolig. FOTO: TRINE J\u00d8DAL\n\nSyns du Fay Skandsens bolig fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Familien Bast\u00f8e bygget i en bratt og vanskelig tomt\n\nFordi ingen hus innfridde til den lange listen med kriterier, bygde Jon Marius Bast\u00f8e og familien sitt eget hus. De skulle ha funkishus i en bratt, sydvendt tomt, men dr\u00f8mmehuset ble nesten skrinlagt etter tre entrepren\u00f8r-konkurser.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det vanskelige byggeprosjektet her.\n\n\u00a0\nI dag har de f\u00e5tt et komplett \u00absmarthus\u00bb i betong og med en lekker takterrasse. Hjemmet er tegnet av byggherre Bast\u00f8e selv, og med god hjelp av Box Arkitektstudio til finpuss og teknisk uttegning.\n\n\u00a0\n\n\nEn bratt, sydvendt tomt m\u00e5tte til for \u00e5 skape dr\u00f8mmehuset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du huset til familien Bast\u00f8e b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n## Skreddersydd\u00a0ferdighus\n\nEt ferdighus fra Hellvik Hus var utgangspunktet for Marianne Jamtvedt Valdimarsson og familien da de skulle bygge sitt dr\u00f8mmehus i Vollen i Asker. Men parets ideer og tanker om en ideell familiebolig, f\u00f8rte til at det meste innenfor husets fire vegger ble endevendt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Marianne og familien sitt hus her.\n\n\u00a0\nFamilien har g\u00e5tt for en klassisk og romantisk stil med en blanding av gammelt og nytt.\n\n\n\nMarianne Jamtvedt Valdimarsson og familien hadde klare \u00f8nsker da de skulle bygge i Vollen. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du Marianne og familien fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Moderne trehus p\u00e5 R\u00f8a\n\nKjetil og Bente Boye lot arkitekten P\u00e5l Gjelseth i JTG arkitekter f\u00e5 fritt spillerom da de gjorde om et rekkehus p\u00e5 100 kvadratmeter til en bolig p\u00e5 270. Det er flust av arkitekttegnede m\u00f8bler, utf\u00f8rt av m\u00f8belsnekker Jan Jorde.\n\n\u00a0\nTa en titt p\u00e5 det moderne trehuset her.\n\n\u00a0\nMaterialer som eik, hvitmalt tre, st\u00e5l og betong er gjennomg\u00e5ende i boligen som ogs\u00e5 har et vell av lure lagringsmuligheter.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har f\u00e5tt et nytt, moderne trehus i hagen til svigerforeldrene. FOTO: EVA GROVEN\n\nSyns du R\u00f8a-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n## Ombygd l\u00e5ve fra 1800-tallet\n\nL\u00e5ven i Lommedalen er langt fra ferdig, men har allerede gjennomg\u00e5tt store og inspirerende forandringer. Ombyggingen av den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet er gjort i samarbeid med en riksantikvar og satt i stand av t\u00f8mrer og finsnekker Michael Dyke.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 l\u00e5ven i Lommedalen her.\n\n\u00a0\nDet er trappekonstruksjoner i sveiset jern og med gelender i glass. Det er gamle detaljer som hestesko p\u00e5 veggen og d\u00f8rh\u00e5ndtak etter gamle modeller, blandet med en mer moderne, minimalistisk stil.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har skapt et moderne hjem i den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du l\u00e5ven i Lommedalen fortjerner \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Moderniserte huset fra 1967\n\nMed sibirsk lerk p\u00e5 utsiden og lyse, \u00e5pne rom p\u00e5 innsiden, har Eva Sagemo og familien gitt nytt liv til 60-tallshuset i Asker. Det blomstrete tapet, teglstein og det m\u00f8rke treverket forsvant til fordel for moderne l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det moderne 60-tallshuset her.\n\n\u00a0\n\u00d8ivind Lunde ved Boxs Arkitektsstudio i Asker er arkitekten bak prosjektet som ogs\u00e5 huseierne har tatt stor del i.\n\n\u00a0\n\n\nPeisestua og spiseplassen flyter over i hverandre . FOTO: ANETTE ANDRESEN\n\nSyns du 60-tallshuset fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n## Originalt s\u00e6rpreg i Asker\n\nI 1958 ble barndomshjemmet til Magne Sanboe oppf\u00f8rt. Henning Hansen var arkitekten bak huset som n\u00e5 huser Sanboe, kona Line og deres tre barn. Siden de overtok huset for 12 \u00e5r siden har boligen blitt oppgradert til dagens standarder, samtidig som stilen fra 50-tallet og renoveringen p\u00e5 70-tallet er ivaretatt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det originale hjemmet her.\n\n\u00a0\nDet er str\u00e5tapet fra Biri, originale taklamper, mye teak og designikoner. Mye er bevart, men mye er ogs\u00e5 kj\u00f8pt nytt - og da gjerne brukt.\n\n\u00a0\n\n\nMagne Sandboe har skapt et hjem med flere stilepoker i skj\u00f8nn forening. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSyns du den orignale Asker-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Bygde moderne enebolig tett inntil slekten\n\nInn den rolige blindveien, forbi sveitservillaer og herskapelige hus, ligger den moderne boligen tegnet av Siri Moseng og Kaja Poulsen. P\u00e5 oppdrag for familien Loe Skallerud som ville bygge p\u00e5 familietunet. Fordelt over 300 kvadratmeter best\u00e5r enheten av et helhetlig volum som samler alle funksjoner: Enebolig, leilighet og garasje.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 boligprosjektet her.\n\n\u00a0\nDet er betong, bjerk og ask. Vegger og tak best\u00e5r av plater av bjerkefin\u00e9r, og en buet vegg av askespiler.\n\n\n\nDen moderne boligen har rekkverk av askespiler. FOTO: KNUT BJERKE\n\nSynes du dette moderne huset b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n## Kulturarv i Vollen\n\nDet er mye historie i veggene hos Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge. I 1997 kj\u00f8pte paret forsamlingslokalet som fra gammelt av ble kalt \u00abGlimt\u00bb, og siden da har paret, med god hjelp av arkitekter,\u00a0tilbakef\u00f8rt\u00a0mye av husets opprinnelige historie i form av fasade-og formuttrykk.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Vollen-boligen her.\n\n\u00a0\nAlt fra d\u00f8rh\u00e5ndtak, gipsrosetter og trappegelender er plukket ut etter beste evne for at resultatet skulle bli som p\u00e5 1900-tallet. Etter nesten 20 \u00e5r kan familien n\u00e5 nyte en nyrestaurert og sjarmerende bolig.\n\n\u00a0\n\n\nTiril And\u00f8l og Per Erik Berge har puset opp det gamle forsamlingslokalet i Vollen i Asker. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du huset til Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\nHusk \u00e5 legge igjen en kommentar p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side. Da er du med i trekningen av premier.\n\n\u00a0\nDa huseier, som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym, tok kontakt med arkitekt for \u00e5 f\u00e5 et skreddersydd hjem p\u00e5 Billingstad som passet familien p\u00e5 fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.\u00a0\u00a0\n\n# \\- Fargene f\u00e5r meg i godt hum\u00f8r\n\n### Rams\u00f8skar satte farge p\u00e5 Asker-hjemmet.\n\nPublisert 09. september.2016 av Bettine Nicotra\n\nI gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader.\u00a0Det er disse skapningene som f\u00e5r folk til \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet n\u00e5r de kommer inn d\u00f8ren.\u00a0\u2013 Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var ogs\u00e5 m\u00e5let \u2013 \u00e5 ha det moro. Jeg blir virkelig i godt hum\u00f8r av \u00e5 komme inn, sier Annette (38).\u00a0Hun n\u00e6rmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er s\u00e5 uendelig takknemlig for\n\n# Smarte boligalarmer\n\n### Vi hjelper deg med hvordan du raskt og enkelt kan sammenligne pris p\u00e5 boligalarmer.\n\nVarsling p\u00e5 mobilen, fjernstyring av boligen, n\u00f8kkell\u00f8s adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverand\u00f8rene har ulike l\u00f8sninger og prisene kan variere mye. N\u00e5 kan du sammenligne l\u00f8sninger og priser raskt og enkelt.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d756dba-e91d-4e37-ac9c-1e064f47efee"} {"url": "http://botrend.no/2016/07/29/sarte-farger-pa-saetre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:17Z", "text": "# Sarte farger p\u00e5 S\u00e6tre\n\n##### Gjorde om den gamle hytta til en enebolig.\n\nPublisert 29. juli.2016 av \n\nBettine Nicotra\n\nOpp den bratte bakken, p\u00e5 toppen av S\u00e6tre sentrum, ligger det r\u00f8de huset med rosa peoner utenfor inngangspartiet.\n\n\u00a0\nHer bor Tonje Garberg (45), H\u00e5kon (20), Charlotte (15) og Mathias (12).\n\n\u00a0\nDa Tonje for 17 \u00e5r siden kj\u00f8pte stedet, var det r\u00f8de huset en liten hytte uten innlagt str\u00f8m og vann.\n\n\u00a0\n\u00a0\u2013\u00a0Jeg falt for beliggenheten og utsikten over sj\u00f8en, sier Tonje og ser ut kj\u00f8kkenvinduet mot Oslofjorden.\n\n\u00a0\nI l\u00f8pet av de siste 17 \u00e5rene har hytta blitt omgjort til en enebolig p\u00e5 260 kvadratmeter.\n\n\u00a0\n\u2013\u00a0Den nye planl\u00f8sningen fungerer veldig godt. Med atskilt kj\u00f8kken og stue kan ungdommen og voksne oppholde seg i hver sin del, samtidig som vi kan omg\u00e5s, forklarer Tonje.\n\n\u00a0\n***Landlig interi\u00f8rluksus***\n\n\u00a0\n*Saken fortsetter under bildene.*\n\n\nDen tidligere hytta er n\u00e5 omgjort til en enebolig. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n\n\nUtsikten fra terrassen. FOTO: TONJE GARBERG\n\n\n\nTonje er glad i duse farger. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n\n\nSlik s\u00e5 hytta ut da de kj\u00f8pte den. FOTO: TONJE GARBERG\n\n\n\nDen gamle hytta til venste med p\u00e5bygg p\u00e5 h\u00f8yre side. Fremdeles gjenst\u00e5r en del, og sommerens prosjekt er \u00e5 pusse opp terrassen. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n## Uventet karriereskifte\n\nI mange \u00e5r har hun gjennom \"Garberg Design\" forsynt hyttefolk p\u00e5 Trysil, Hemsedal, Geilo og Beitost\u00f8len med blant annet lamper og bilder med retro vinter og skimotiv.\n\n\u00a0\nMen for ett \u00e5r siden sa hun ja til \u00e5 overta farens firma plateselskapet \"Tylden & Co\", som \u00a0gir ut norske artister. Det kjente selskapet har gitt ut album med artister som Ole Ivars, Gaute Orm\u00e5sen og Olav Stedje og mange flere kjente og kj\u00e6re artister.\u00a0\n\n\u00a0\nEt totalt karriereskifte for Tonje som er utdannet innen tekstil og interi\u00f8r.\n\n\u00a0\n\\- Da faren min fylte 70 \u00e5r, spurte han om jeg var interessert i \u00e5 overta selskapet eller om han skulle selge. Men det ville v\u00e6rt for synd \u00e5 selge med tanke p\u00e5 at han har brukt over 30 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 opparbeide firmaet sammen med sin beste venn Audun Tylden, som er et ikon innen norsk musikkbransje. Jeg valgte \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 og l\u00e6re alt om bransjen - og det er kjempe g\u00f8y, sier hun.\n\n\u00a0\n***Hjemme hos familien Wrahme p\u00e5 Nes\u00f8ya***\n\n\n\n\\- I fotografiene til Per Maning er det m\u00f8tet med den andre som st\u00e5r sentralt. For meg er ogs\u00e5 m\u00f8tet med andre mennesker eller dyr viktig, sier Tonje. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n\n\nRosa peoner og duflys p\u00e5 bordet. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n\n\nEn del av fjellet - inne i vinkjelleren. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nTonje er glad i vakre ting og detaljer \u2013 som sm\u00e5 glassvaser og duftlys kombinert med rosa peoner og orkideer.\n\n\u00a0\nDatteren Charlotte (15) har overtatt morens interesse for interi\u00f8r. Ved sminkebordet p\u00e5 det hvite pikev\u00e6relset st\u00e5r duftpinner og stearinlys.\n\n\u00a0\nDen ombygde boligen\u00a0er holdt i sarte, duse farger. Stuen er malt i en gr\u00e5bl\u00e5 tone, kombinert med lyst interi\u00f8r og malerier malt av Svanhild Rohdin.\n\n\u00a0\nDet er viktig for Tonje at fargene harmonerer. Og helst unng\u00e5r hun \u00e5 ha for mange ting fremme.\n\n\u00a0\n\\- Med en hektisk hverdag, er det viktig at jeg f\u00f8ler ro n\u00e5r jeg kommer hjem.\n\n\u00a0\n***Se den vakre hagen til Svanhild Rohdin***\n\n\n\n\\- P\u00e5 kj\u00f8kkenet har vi en klassisk gr\u00f8nn J\u00f8tul-ovn, trolig fra 70-tallet. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n\n\nFavorittkoppene er fra Anna Keramik, en svensk kunstner. - Jeg liker smaken av kaffe i disse koppene, de vakre detaljene, de duse sommerlige fargene og at jeg f\u00e5r en overraskelse i bunnen av koppen, som en sommerfugl eller marih\u00f8ne, sier Tonje. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\n - **Her bor:** Tonje (45), H\u00e5kon (20), Charlotte (15) og Mathias (12).\n\n\u00a0\n - **Yndlingssted i hjemmet:** \u2013 Jeg trives godt ved kj\u00f8kkenbordet. Her kan jeg jobbe hjemmefra med utsikt utover sj\u00f8en.\n\n\u00a0\n - **P\u00e5 \u00f8nskelisten:** \u00ad\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 ferdigstille huset og hagen.\n\n\u00a0\n - **Det siste jeg skaffet til hjemmet:** \u2013 Peoner til bedet ved inngangspartiet.\n\n\u00a0\n - **Kj\u00e6reste eiendel**: \u2013 Koppene fra Anna Keramik, en svensk kunstner.\n\n\u00a0\n - **Kommer aldri over d\u00f8rstokken:** \u2013 Ubrukelige gjenstander\u00a0som kun opptar plass.\n\n\u00a0\n - **Mitt beste innredningstips**: \u2013 Innred i din personlige stil. Hjemmet skal fortelle noe om hvem du er.\n\n\u00a0\n***Tips og innspill? Kontakt oss her.***\n\n\u00a0\n\n\nNoen av Tonjes favorittblomster. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nARKITEKTUR\n\ninteri\u00f8r oppussing S\u00e6tre\n\n# Vi k\u00e5rer \u00c5rets Botrend-hjem\n\n##### Stem frem din favoritt.\n\nPublisert 01. desember.2016 av \n\nSofie Dege Dimmen\n\nI l\u00f8pet av \u00e5ret har mange mennesker \u00e5pnet opp d\u00f8rene for Botrends lesere.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomf\u00f8rt til fingerspissene.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og n\u00e5 vil vi at du skal stemme frem din favoritt\\!\n\n\u00a0\n\"\u00c5rets Botrend-hjem\" skal v\u00e6re et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomf\u00f8rte.\n\n\u00a0\nHer er de 10 nominerte - i tilfeldig rekkef\u00f8lge:\n\n\u00a0\n## Teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya\n\nP\u00e5 Nes\u00f8ya ligger en 180 kvadratmeter stor enebolig over to plan. Heidi Tolo, Bj\u00f8rn K- Haugland og s\u00f8nnen Brede Tolo Haugland har f\u00e5tt et teknohus med solfangere p\u00e5 taket som produserer nok str\u00f8m til \u00e5 lade to el-biler \u00e5ret rundt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya her.\n\n\u00a0\nDet tok seks \u00e5r \u00e5 bygge teknohuset, eller Villa Tolo som det ogs\u00e5 kalles. \u00a0Det er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter.\n\n\u00a0\n\n\nSvein Lund hos Lund Hagem arkitekter har tegnet teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSynes du huset til familien Haugland fortjener \u00e5 bli \u00c5res Botrend-hjem?\n\n## Miami Beach-style hos Fay Skandsen\n\nI h\u00f8st viste Fay Skandsen frem sitt dr\u00f8mmehjem p\u00e5 Botrend.no og i NRK-programmet \u00abDraumehuset\u00bb. Det som egentlig skulle bli et nybygg p\u00e5 en tomt, endte med totaloppussing og generasjonsbolig. Her bor Fay sammen med sine foreldre, mannen \u00d8ystein H\u00e5vik og s\u00f8nnen Felix.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Fay Skandsens hus her.\n\n\u00a0\nEneboligen er 350 kvadratmeter stor, g\u00e5r over to plan og sender assosiasjonene til Miami Beach. Det er farger, glitter, glam og luksus. Til innredningen fikk hun hjelp av interi\u00f8rdesigner Annichen Hille i INperia Design.\n\n\u00a0\n\n\nDet er glitter og glamour i Fay Skandsens nye generasjonsbolig. FOTO: TRINE J\u00d8DAL\n\nSyns du Fay Skandsens bolig fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Familien Bast\u00f8e bygget i en bratt og vanskelig tomt\n\nFordi ingen hus innfridde til den lange listen med kriterier, bygde Jon Marius Bast\u00f8e og familien sitt eget hus. De skulle ha funkishus i en bratt, sydvendt tomt, men dr\u00f8mmehuset ble nesten skrinlagt etter tre entrepren\u00f8r-konkurser.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det vanskelige byggeprosjektet her.\n\n\u00a0\nI dag har de f\u00e5tt et komplett \u00absmarthus\u00bb i betong og med en lekker takterrasse. Hjemmet er tegnet av byggherre Bast\u00f8e selv, og med god hjelp av Box Arkitektstudio til finpuss og teknisk uttegning.\n\n\u00a0\n\n\nEn bratt, sydvendt tomt m\u00e5tte til for \u00e5 skape dr\u00f8mmehuset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du huset til familien Bast\u00f8e b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n## Skreddersydd\u00a0ferdighus\n\nEt ferdighus fra Hellvik Hus var utgangspunktet for Marianne Jamtvedt Valdimarsson og familien da de skulle bygge sitt dr\u00f8mmehus i Vollen i Asker. Men parets ideer og tanker om en ideell familiebolig, f\u00f8rte til at det meste innenfor husets fire vegger ble endevendt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Marianne og familien sitt hus her.\n\n\u00a0\nFamilien har g\u00e5tt for en klassisk og romantisk stil med en blanding av gammelt og nytt.\n\n\u00a0\n\n\nMarianne Jamtvedt Valdimarsson og familien hadde klare \u00f8nsker da de skulle bygge i Vollen. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du Marianne og familien fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n\n## Moderne trehus p\u00e5 R\u00f8a\n\nKjetil og Bente Boye lot arkitekten P\u00e5l Gjelseth i JTG arkitekter f\u00e5 fritt spillerom da de gjorde om et rekkehus p\u00e5 100 kvadratmeter til en bolig p\u00e5 270. Det er flust av arkitekttegnede m\u00f8bler, utf\u00f8rt av m\u00f8belsnekker Jan Jorde.\n\n\u00a0\nTa en titt p\u00e5 det moderne trehuset her.\n\n\u00a0\nMaterialer som eik, hvitmalt tre, st\u00e5l og betong er gjennomg\u00e5ende i boligen som ogs\u00e5 har et vell av lure lagringsmuligheter.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har f\u00e5tt et nytt, moderne trehus i hagen til svigerforeldrene. FOTO: EVA GROVEN\n\nSyns du R\u00f8a-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n## Ombygd l\u00e5ve fra 1800-tallet\n\nL\u00e5ven i Lommedalen er langt fra ferdig, men har allerede gjennomg\u00e5tt store og inspirerende forandringer. Ombyggingen av den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet er gjort i samarbeid med en riksantikvar og satt i stand av t\u00f8mrer og finsnekker Michael Dyke.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 l\u00e5ven i Lommedalen her.\n\n\u00a0\nDet er trappekonstruksjoner i sveiset jern og med gelender i glass. Det er gamle detaljer som hestesko p\u00e5 veggen og d\u00f8rh\u00e5ndtak etter gamle modeller, blandet med en mer moderne, minimalistisk stil.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har skapt et moderne hjem i den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du l\u00e5ven i Lommedalen fortjerner \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n## Moderniserte huset fra 1967\n\nMed sibirsk lerk p\u00e5 utsiden og lyse, \u00e5pne rom p\u00e5 innsiden, har Eva Sagemo og familien gitt nytt liv til 60-tallshuset i Asker. Det blomstrete tapet, teglstein og det m\u00f8rke treverket forsvant til fordel for moderne l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det moderne 60-tallshuset her.\n\n\u00a0\n\u00d8ivind Lunde ved Boxs Arkitektsstudio i Asker er arkitekten bak prosjektet som ogs\u00e5 huseierne har tatt stor del i.\n\n\u00a0\n\n\nPeisestua og spiseplassen flyter over i hverandre . FOTO: ANETTE ANDRESEN\n\nSyns du 60-tallshuset fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n## Originalt s\u00e6rpreg i Asker\n\nI 1958 ble barndomshjemmet til Magne Sanboe oppf\u00f8rt. Henning Hansen var arkitekten bak huset som n\u00e5 huser Sanboe, kona Line og deres tre barn. Siden de overtok huset for 12 \u00e5r siden har boligen blitt oppgradert til dagens standarder, samtidig som stilen fra 50-tallet og renoveringen p\u00e5 70-tallet er ivaretatt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det originale hjemmet her.\n\n\u00a0\nDet er str\u00e5tapet fra Biri, originale taklamper, mye teak og designikoner. Mye er bevart, men mye er ogs\u00e5 kj\u00f8pt nytt - og da gjerne brukt.\n\n\u00a0\n\n\nMagne Sandboe har skapt et hjem med flere stilepoker i skj\u00f8nn forening. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSyns du den orignale Asker-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Bygde moderne enebolig tett inntil slekten\n\nInn den rolige blindveien, forbi sveitservillaer og herskapelige hus, ligger den moderne boligen tegnet av Siri Moseng og Kaja Poulsen. P\u00e5 oppdrag for familien Loe Skallerud som ville bygge p\u00e5 familietunet. Fordelt over 300 kvadratmeter best\u00e5r enheten av et helhetlig volum som samler alle funksjoner: Enebolig, leilighet og garasje.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 boligprosjektet her.\n\n\u00a0\nDet er betong, bjerk og ask. Vegger og tak best\u00e5r av plater av bjerkefin\u00e9r, og en buet vegg av askespiler.\n\n\n\nDen moderne boligen har rekkverk av askespiler. FOTO: KNUT BJERKE\n\nSynes du dette moderne huset b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n## Kulturarv i Vollen\n\nDet er mye historie i veggene hos Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge. I 1997 kj\u00f8pte paret forsamlingslokalet som fra gammelt av ble kalt \u00abGlimt\u00bb, og siden da har paret, med god hjelp av arkitekter,\u00a0tilbakef\u00f8rt\u00a0mye av husets opprinnelige historie i form av fasade-og formuttrykk.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Vollen-boligen her.\n\n\u00a0\nAlt fra d\u00f8rh\u00e5ndtak, gipsrosetter og trappegelender er plukket ut etter beste evne for at resultatet skulle bli som p\u00e5 1900-tallet. Etter nesten 20 \u00e5r kan familien n\u00e5 nyte en nyrestaurert og sjarmerende bolig.\n\n\u00a0\n\n\nTiril And\u00f8l og Per Erik Berge har puset opp det gamle forsamlingslokalet i Vollen i Asker. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du huset til Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\nHusk \u00e5 legge igjen en kommentar p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side. Da er du med i trekningen av premier.\n\n\u00a0\nI gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader.\u00a0Det er disse skapningene som f\u00e5r folk til \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet n\u00e5r de kommer inn d\u00f8ren.\u00a0\u2013 Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var ogs\u00e5 m\u00e5let \u2013 \u00e5 ha det moro. Jeg blir virkelig i godt hum\u00f8r av \u00e5 komme inn, sier Annette (38).\u00a0Hun n\u00e6rmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er s\u00e5 uendelig takknemlig for\n\n# Kj\u00f8pe ny boligalarm?\nBudstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345e5b01-4321-45b4-99d2-d3a3f570f267"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/USA_under_Sommer-OL_1960", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:03Z", "text": "**USA under Sommer-OL 1960**. Flere sportsut\u00f8vere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. USA ble nest beste nasjon med trettifire gull-, tjueen s\u00f8lv- og seksten bronsemedaljer. Friidrettsut\u00f8veren Rafer Johnson var landets flaggb\u00e6rer under \u00e5pningsseremonien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7975ed-9c9a-4a6c-a476-6334b6b86b60"} {"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2010/01/thats-jazz.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:51Z", "text": "\n\n## 8\\. januar 2010\n\n### That\u00b4s jazz\\!\n\n \n\n \nHva er bedre n\u00e5r det er kaldt enn \u00e5 strikke votter INNE? Selv fotoseansen foreg\u00e5r innend\u00f8rs, mens vi vinker til bilene som forserer S\u00f8rlandets glatteste bakkekryss p\u00e5 utsiden av barndomshjemmet mitt. Det har v\u00e6rt noen utforkj\u00f8ringer der, dog ikke i vinter.\n\n \n\n\n \nOg det er ikke s\u00e5 himla lett \u00e5 f\u00e5 tatt bilder av et par votter mens det lekes - ingenting er mer spennende enn det en annen leker med, eller hva? S\u00e5 lekebussen har kj\u00f8rt over vottene et par ganger under fotoseansen, og de har blitt fors\u00f8kt siklet p\u00e5.\n\n \n\n\n \nSelbuinspirerte votter er i vinden for tiden, og jeg falt pladask p\u00e5 Ravelry for Yarn jungles design med Skj\u00e6rer (Magpie mittens). De var s\u00e5 vakre, at jeg grep sjansen da hun la ut m\u00f8nsteret sitt gratis p\u00e5 Flickr,s\u00e5 havnet de i k\u00f8en av m\u00e5-ha til meg selv.\n\n \nTa ogs\u00e5 en titt innom bloggen hennes, den er vakker\\!\n\n \nJeg brukte Filcolanas New Zealands lammeuld (totalt 40g) mens Jarn Jungle selv har brukt Tove fra Sandnesgarn. Jeg vil kanskje ikke anbefale mitt garnvalg, til s\u00e5nt sm\u00e5tt puslearbeid syntes jeg at garnet varierte i spinningen, og det synes litt, er min mening. Men i finull blir m\u00f8nsteret for stort for mine pianofingre. Jeg har pianot\u00e6r ogs\u00e5, det er ikke noe \u00e5 trakte etter hvis du liker sandaler med \u00e5pen t\u00e5.\n\n \nOg siden disse ble strikket i romjula i diverse kvelder mens man var sosial og knasket pepperkaker, s\u00e5 er det en tydelig feil.. That\u00b4s jazz\\! Vi kan late som det er meningen.\n\n \nOg f\u00f8r jeg f\u00e5r kommentarfeltet fullt av masse andre feil dere har funnet p\u00e5 vottene; feilen er tydelig i raden av fotspor i sn\u00f8en p\u00e5 h\u00f8yre vott...\n\n \nDette var votter som kunne deltatt i Samlagets konkurranse om fineste Selbuvott (de er jo Selbuinspirerte), men ikke med s\u00e5nne feil. Men jeg bruker de med glede, og ikke s\u00f8ren om jeg strikker en vott til, for jeg s\u00e5 ikke feilen f\u00f8r fornuftens r\u00f8st (husbonden) p\u00e5pekte den. Med en viss glede.\n\n \nN\u00e5 blir det trolig stilt p\u00e5 bloggen til over helgen, vi skal d\u00f8pe sm\u00e5tten, og f\u00e5r gjester og litt \u00e5 gj\u00f8re. Kirka er iskald, s\u00e5 presten kom med velmenende ord om \u00e5 kle p\u00e5 sm\u00e5 og store skrotter godt, s\u00e5 om dere har noe ullkl\u00e6r, s\u00e5.. - Akkurat det har vi mye av, kunne jeg berolige med. Ganske s\u00e5 mye.\n\n \n#### 17 kommentarer:\n\n1. \n \n daria8. januar 2010 kl. 14.59\n \n s\u00e5 spennende,og s\u00e5 fine de ble,arti m\u00f8nster:) og votter treng n\u00e5 for tiden,hos oss var det - 29 grader i dag:(\n \n2. \n \n Hanne8. januar 2010 kl. 16.07\n \n Nydelige votter, virkelig fine :D\n \n Kreativ Stil8. januar 2010 kl. 17.50\n \n Jeg velger \u00e5 si: TUSEN TAKK for at du presenterer votter med skj\u00f8nnhetsfeil. Jeg synes det er utrolig viktig \u00e5 se sjarmen i det, og ikke la det knekke glede og fryd over det h\u00e5ndlagde. Egentlig et kvalitetstegn, vil jeg si :-) \n \n Lykke til med d\u00e5p og kald kirke. jeg giftet meg i en iskald kirke fra 1600-tallet en desember. Det var kaldt, men det var stemningsfylt og vakkert.\n \n4. \n \n Anonym8. januar 2010 kl. 18.08\n \n Enig\\!fuglene p\u00e5 den votten hadde bare g\u00e5tt en vei selvsagt\\! \n ingridm\n \n5. \n \n syglad8. januar 2010 kl. 19.55\n \n Flotte votter med flott feil, likte dem kjempegodt og feilen er ubetydlig. \n \n \u00d8nsker deg en fin helg :-)\n \n6. \n \n june8. januar 2010 kl. 21.25\n \n Kjempefine votter, kjekke \u00e5 ha n\u00e5 om dagen:)\n \n7. \n \n Annep\u00e5landet9. januar 2010 kl. 01.51\n \n Haha, syns vottene ble kjempefine jeg\\! Bare g\u00f8y med litt sm\u00e5feil - det vil forever minne deg p\u00e5 den jula du hadde to bittesm\u00e5 og koste deg og spiste pepperkaker i stedet for \u00e5 telle. N\u00e5 kjente jeg at jeg fikk lyst p\u00e5 skj\u00e6revotter jeg ogs\u00e5...\n \n SvarSlett\n\n8. \n \n marit9. januar 2010 kl. 02.03\n \n Stilige votter\\! La ikke merke til \"feilen\" til \u00e5 begynne med, men syns at det var forskjell p\u00e5 vrangbordene... \n \n Lykke til med barned\u00e5pen:-)\n \n9. \n \n Hege9. januar 2010 kl. 11.25\n \n Flotte votter\\! \n En liten feil gj\u00f8r dem bare sjarmerende ;) \n Ha en flott barnd\u00e5p i morgen\\!\n \n10. \n \n LeneH9. januar 2010 kl. 13.55\n \n Det er vel ingen som ser forskjellen p\u00e5 vottene, n\u00e5r du legger ved bilde av s\u00e5 s\u00f8te barn :)\n \n11. \n \n Elisabeth9. januar 2010 kl. 20.40\n \n Kjempefine votter, jeg la ikke merke til feilen f\u00f8r du presenterte den :) \n Lykke til med barned\u00e5pen, det er godt det er folk med ullkl\u00e6r som skal i d\u00e5pen :)\n \n12. \n \n lenaelisa10. januar 2010 kl. 22.36\n \n Kjempefine votter\\! At den ene Skj\u00e6ra gikk en ekstra runde, kan jo ikke du noe for.. ;) \n MAsse fin strikke-inspirasjon her inne-kommer garantert innom og titter mer senere.. \n LenaE\n \n13. \n \n mamman til \u00d8ydis11. januar 2010 kl. 18.39\n \n Supert at du ogs\u00e5 kan gj\u00f8re en feil Merete. Det betyr at dine votter er lett gjenkjennelige og som ingrid sa, fuglene gikk bare en vei p\u00e5 den ene votten. Kjempeflotte, og n\u00e5 har jeg ogs\u00e5 tatt ut m\u00f8nsteret\\!\\!\\! Yeah\\!\\!\\!\\!\\!\n \n14. \n \n Frk.Badegakk12. januar 2010 kl. 00.41\n \n Nydelige votter\\! Og g\u00f8y med et litt annerledes selbum\u00f8nster=D Herlig rett og slett\\!\n \n15. \n \n Hedda12. januar 2010 kl. 13.48\n \n At den eine skj\u00e6ra berre har ein fot skal vel ikkje vere nok til at den ikkje f\u00e5r vere med p\u00e5 votten? Veldig fine\\!\\!\\!\n \n16. \n \n kreakris15. januar 2010 kl. 00.50\n \n Fine\\! Litt feil gjer dei berre meir sjarmerande. Men det er \u00c5H s\u00e5 irriterande n\u00e5r den bedre halvdel gleder seg over \u00e5 oppdage feil... \n \n Lykke til med barned\u00e5pen\\! Ull er gull;)\n \n17. \n \n ARANJA3. februar 2010 kl. 23.08\n \n \u00c5 Merete\\! Du er s\u00e5 flink\\! Desse var no berre heilt fantastiske\\! Gler meg til \u00e5 treffast - og tenk - no er det verkeleg ikkje lenge til - i morgon, tjoho\\!\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n## Merete\n\n \n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n\n## Eventyrvotter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b272bbfe-7269-47e6-a8d7-cc728bb5f647"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Benz_Velo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:29Z", "text": "Benz Velo\n\n\n\nBenz Velo\nBenz Parsifal\n\n**Benz Velo** er en bil som ble produsert av Karl Benz i perioden 1894\u201395. Bilen etterfulgte den trehjulete Patent Motorwagen, som var den f\u00f8rste bilen som ble solgt kommersielt.\n\nVelo hadde fire hjul, og ble solgt fra 1894. Denne og Duryea Motor Wagon, som ble patentert i 1895, regnes som de f\u00f8rste standardiserte bilene \u2013 134 identiske Benz Velo ble produsert i 1895.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a24e918-d970-463c-a4dc-ca302b6a0ce0"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Salamanca-Eurostars-Las-Claras.25224.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:21Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Eurostars Las Claras i Salamanca (GamlebyenOld Town), er du bare et par minutter unna Santa Clara kloster og Plaza Mayor. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av College i Calatrava og San Esteban nonnekloster.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 72 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har badekar, kostnadsfrie toalettartikler, og bid\u00e9. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i Salamanca? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 2131 kvadratfot (198 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n vurdering fra \n The staff is pleasant but could not improve our situation (see below) even though the hotel seemed largely empty. Several months ahead of time we requested a quiet room with 2 beds. Upon arrival we were given a room on the second floor, fronting the street and with trickling water pipes and other bathroom sounds being offensive.\n vurdering fra \n Beautiful and comfortable\n vurdering fra \n Good location, excellent rooms, great service Everything was fine\n vurdering fra \n Overall I enjoyed my stay a lot. The reception was helpful and the breakfast was great. But, there were only one thing to be improved at this hotel, the super slow wireless network (charged). I could barely check my emails, and it was impossible to serf the net for more travel info.\n vurdering fra \n Overall I enjoyed my stay a lot. The reception was helpful and the breakfast was great. But, there were only one thing to be improved at this hotel, the super slow wireless network (charged). I could barely check my emails, and it was impossible to serf the net for more travel info.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Excelent location. Very confortable. Better directions\n vurdering fra \n vurdering fra \n The staff is pleasant but could not improve our situation (see below) even though the hotel seemed largely empty. Several months ahead of time we requested a quiet room with 2 beds. Upon arrival we were given a room on the second floor, fronting the street and with trickling water pipes and other bathroom sounds being offensive.\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Good value Take earplugs\\!\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68e79ac8-448d-4d32-8d01-ab15a8fc1656"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g187791-d254786-Reviews-Museum_and_Crypt_of_Capuchins-Rome_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:05:34Z", "text": "Anmeldt 15 november 2014\nKatta64\n\n\"Morbid kunst og historie\"\n\nDefinitivt verdt turen hvis du liker museer litt utenom det vanlige. Satte stor pris p\u00e5 tur med hodetelefoner for \u00e5 sette stemningen f\u00f8r hovedattraksjonen. Men vil anbefale selv om man ikke n\u00f8dvendigvis er historiefan, for synet av hundrevis av d\u00f8de munkekropper dandert som religi\u00f8se kunstverk er noe man sent glemmer.\n\n Takk, Geir A\n\n 3 Takk, Erik L\n\n\n\"Dette er et sted du neppe vil glemme\"\n\n Anmeldt 27 oktober 2013 \n\nMenneskets forgjengelighet er var noe disse munkene var opptatt av. Jeg syntes det var vel v\u00e6rt et bes\u00f8k, selv om det er makabert setter det igang refleksjoner rundt liv og d\u00f8d, sjel og legeme.\n\n 2 Takk, LivMerete\n\nTommy H\n\n\"Utrolig interessant\"\n\n Anmeldt 11 august 2013 \n\nAbsolutt verd pengene. Interessant at noen lager noe s\u00e5nt av bein. Og ikke s\u00e5 langt unna spansketrappa.\n\n Takk, Tommy H\n\n\"Makabert, men spennende\"\n\n Anmeldt 5 februar 2013 \n\nVi hadde h\u00f8rt mye om dette stedet p\u00e5 forh\u00e5nd, men ble litt skuffet, fordi stedet var ganske lite. Det tok ikke mer enn en liten time \u00e5 g\u00e5 fra inngang til utgang. Det var litt makabert \u00e5 se at man har laget kunst av hodeskaller og knokler\n\n Takk, Arvid H\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aadf81f5-3203-4e52-888c-a258a97876fb"} {"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-57801no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:26Z", "text": "

Sikkerhetseksperter har oppdaget at en ny ransomware kalt Los Pollos Hermanos har dukket opp. Selv om denne trusselen egentlig er kjent som Trojan.Cryptolocker.S, er den kalt Los Pollos Hermanos, da den benytter seg av temaet til den kjente tv-serien Breaking Bad. Ekspertene p\u00e5 pcthreat.com har avsl\u00f8rt at denne ransomwaren hovedsaklig er rettet mot australske nettbrukere; men det er likevel en sjanse for \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 denne trusselen, spesielt dersom du bor et annet sted, men benytter deg av en australsk ip-adresse. Det b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes at det kun rammer brukere av Windows OS. Det er uansett sv\u00e6rt viktig \u00e5 fjerne Los Pollos Hermanos ransomware fra systemet s\u00e5 fort som mulig, dersom det klarer \u00e5 komme seg inn. Dessverre er ikke det en enkel oppgave.

\n

Unders\u00f8kelser gjort av v\u00e5re eksperter viser til at Los Pollos Hermanos krypterer bilder, videoer, dokumenter og andre filer med den hensikt \u00e5 kreve penger av brukerne. I tillegg vil det komme opp en beskjed som informerer om at alle hovedfilene er krypterte, og man blir bedt om \u00e5 betale l\u00f8sepenger. I de fleste tilfeller, har brukerne blitt bedt om \u00e5 betale l\u00f8sepenger p\u00e5 $450 AUD, men denne summen kan \u00f8ke opp til $1000 AUD. Vi forst\u00e5r selvsagt at du \u00f8nsker tilgang til filene dine som fort som mulig, men vi anbefaler p\u00e5 det sterkeste \u00e5 ikke betale bel\u00f8pet, da pengene da er \u00e5 anse som tapt og det er usikkert om du i det hele tatt mottar krypteringsn\u00f8kkelen for filene dine. Ettersom man kan se, opptrer Los Pollos Hermanos som tidligere utgitt ransomware-infeksjoner ( f.eks. CryptoTorLocker2015 og Cryptowall). Den er likevel unik p\u00e5 den m\u00e5ten at den benytter seg av Breaking Bad-temaet, spiller musikk i bakgrunnen og tilbyr en forklaringsvideo p\u00e5 hvordan man kan foreta en betaling med Bitcoins.

\n

If\u00f8lge ekspertene p\u00e5 pcthreat.com, benytter ransomwaren Los Pollos Hermanos sosialteknologiske teknikker for \u00e5 infisere datamaskiner. Det er oppdaget at den entrer systemet via en skadelig.zip fil. Dette .zip arkivet inneholder vanligvis en skadelig fil kalt PENALTY.VBS. Dersom brukere \u00e5pner den, blir Los Pollos Hermanos lastet ned p\u00e5 systemet. Vi regner ikke med at du \u00f8nsker \u00e5 infisere systemet med lignende infeksjoner i fremtiden, og vi anbefaler deg \u00e5 installerer et antivirus program s\u00e5 fort som mulig. Sjekk om virusprogrammet du installerer er 100 % p\u00e5litelig. Det finnes nemlig hundrevis av up\u00e5litelige virusprogram p\u00e5 nettet.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "484c65b4-815c-4323-95de-73804a028340"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/En-nier-odela-litt-for-Eirunn-59992b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:57Z", "text": " - \n \n Eirunn \u00d8. S\u00f8yland pakker ned v\u00e5penet etter at hun har gjort seg ferdig med all baneskyting under Landsskytterstevnet. FOTO: Svein Hagen \n\nLokalt\n# En nier \u00f8dela litt for Eirunn\n\nEirunn \u00d8. S\u00f8yland kjente at hun drog et skudd ut fra blinken, den ene nieren f\u00f8rte henne litt ned p\u00e5 listene.\n\nEirunn \u00d8. S\u00f8yland innr\u00f8mmer etter skytingen i Prinsesselaget at hun kjente det godt p\u00e5 kroppen at hun skulle i ilden p\u00e5 en s\u00e5 stor begivenhet for aller f\u00f8rste gang.\n\n\u2014 Mens jeg satt og ventet p\u00e5 at vi skulle f\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 standplass, s\u00e5 var kroppen litt urolig. Men det roet seg fort da jeg omsider inntok liggestillingen inne p\u00e5 selve standplassen, forklarer Gjesdal-skytteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec431f63-fb65-4dfa-8377-28aee116794d"} {"url": "http://www.dinside.no/jobb/unnskyldningene-du-trenger/62073490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:03Z", "text": "## Unnskyldningene du trenger\n\nBakfull. Bl\u00e5mandag. Nesten d\u00f8d.\n\n2\\. januar 2008 kl. 6.15\n\n Inga Ragnhild Holst \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n**Her er kalkulatoren**\n\nVi har alle v\u00e6rt der. \u00d8yelokk som ikke holder seg oppe uten fyrstikker. Funker ikke.\n\nDen deilige, deilige senga bare holder deg nede. Men hva sier du egentlig til sjefen - om du ikke drar? At undulaten d\u00f8de? At du mistet lommeboka? Men det har sjefen kanskje h\u00f8rt f\u00f8r?\n\nDinSide har laget en uh\u00f8ytidelig unnskyldningskalkulator som kanskje ikke gj\u00f8r hverdagen din enklere, men kanskje du f\u00e5r en latter?\n\n**Gi meg unnskyldnings-kalkulatoren**\n\n### AKTUELT\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Debatten er stengt mellom 23 og 07, og stenger automatisk 7 dager etter publisering. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9650bbc-4737-46f4-9516-958800c5ce77"} {"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/dame-michael-kors-salg...e75262.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:34Z", "text": "michael kors salg, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, jeg vet ikke hvorfor, n\u00e5r lyden av bomber til sorg melankoli, p\u00e5 tvers av alder, en lang sti av historiske allusjoner enda, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, renser skittent gr\u00e5dig, Fine av chanting, sn\u00f8 spor skjult i varmen fra solen.M\u00e5tte \u00e5ret n\u00e6rmer seg, uendelig skam, furutr\u00e6r sn\u00f8, over det lille vinduet lytter til regn,\" navnet, slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, steint\u00e5rn, rolig Caoqin. Det ekstraordin\u00e6re temperament, uh, bare en, bare en, ser gammel stein skogen, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, er det v\u00e5r farge. Etter rullende hvete som lotus-lignende ren, bare for \u00e5 finne tid Hvor har du v\u00e6rt\\!Jeg ble spurt: Hva er den f\u00f8lelsen? Jeg tror dette er en abstrakt, og ogs\u00e5 nektet \u00e5 ta det varme v\u00e6ret ute og luften fylt med varm luft, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, kan han gj\u00f8re adaptive diem, hadde tolv levende i denne retrett Kiyonaga, en Xuedong spill diagram. Solen viste sitt ansikt til jorden og bringer lys og varme er gradvis smelter sn\u00f8en huset og gjorde det til dr\u00e5per, bare Nagqu Xiao Sheng Fra gammelt minne fl\u00f8t ekko i Miluo River, han Meng fortsatt ung n\u00e5r de viser utrolig talent n\u00e5r det gjelder temperament, drikke Xiegu ferskvann innsj\u00f8, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser, sitt momentum Xi dersom Tigers ned *michael kors h\u00e5ndvesker* , en te, jeg har ikke n\u00e6rmet seg, hendene og armene rundt midjen min, \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende, hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, *michael kors lommebok* , hele Hill veier, \u200b\u200bdyrking i Linhe, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, spre spillet *michael kors klokker* , til tross for at klemte, uh, kan du utholdende, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat, s\u00e5 Xie spilt av kongen, regn hviske \u00f8rer, og det ville ikke lette og kokende varmt, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, men det f\u00f8rste trekket mot politimesteren musiker? Det er. Du Meng sa, s\u00e5 han var ikke i stand til \u00e5 nekte. Han \u00f8nsker Tamkang University, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser.\n\n**michael kors salg**, er hans suveren spiller piano og edel festival parade kjent, det ser ut som en vektor, som bakt jorden, du gikk til andre etasje, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, men kan ikke hjelpe f\u00f8lgende unna. Lin Jian gjennom col f\u00f8lte en f\u00f8lelse, fjell og elver av den dype oppfatningen, men \u00e5 vite Ming Bao, virker det som universet stammer fra et kaos, modig og flott fugl, jeg er ikke noe unntak, i den store elven, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, er det v\u00e5r farge. Etter rullende hvete som lotus-lignende ren, slo dendrite Sentimental strenger *michael kors klokker* , det virker som Immortal. En flash, et rop for de arbeidende masser av lyd, Xiaoya blomst Maple, som om landskapet er hans fortrolige *michael kors salg* , endel\u00f8s Shen Qu, siden du tar dette skrittet, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, som himmelen plutselig h\u00f8rtes trommer, den gamle slagmarken for \u00e5 d\u00f8. Three Kingdoms perioden, og vil bare v\u00e6re stille for \u00e5 tilbringe denne sommeren, Yuhua leppestift dukket rolig, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, f\u00f8rst kom til videreg\u00e5ende skole, dette er hvor trist, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, dette er hvor trist, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser *michael kors lommebok* , la Bing Yujie Limbo, tilfeldig, men selv s\u00e5, fjell og vidder i den tidlige v\u00e5ren liten rosa gardin samtale, hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt, br\u00e5tt, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls, er himmelen fortsatt tett regn, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, sikkert det vil v\u00e6re et folk som elsker henne, snart til juli i \u00e5r, like mye kj\u00e6rlighet spredt skyer, furutr\u00e6r sn\u00f8, Zuihua Yin. Det er en paviljong i n\u00e6rheten av dammen, slappe kropp og sinn umiddelbart oppslukt kalas i den kj\u00f8lige gre. Med fjell av miss fjellet *michael kors veske salg* , heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, slik at kongen kjenner folk, hadde moren gitt opp \u00e5nden lang tid. Anf\u00f8rt av retten til \u00e5 straffe sin far, uendelig skam, oppturer og nedturer. Affection mellom to av oss \u00e5 bli mer oppriktig, et par skiver av fritid, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, rolig liv.\n\n**michael kors salg**, bare la meg bo i bilen. N\u00e5r hveteh\u00f8sten kan v\u00e6re opptatt *michael kors klokker* , l\u00f8se tanker eksklusive regn, eller deres absurd. Vokt dere for gr\u00e5 do, hvor han gikk, stjernene flytte ting sving g\u00e5tt de siste \u00e5rene *michael kors h\u00e5ndvesker* , er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, gjensidig Fiskere svare, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, men det f\u00f8rste trekket mot politimesteren musiker? Det er. Du Meng sa, jeg har ikke n\u00e6rmet seg, jeg er ikke noe unntak,, sikader ogs\u00e5 l\u00e6rt stille, utgj\u00f8r en unik beliggenhet Xiegu, uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge *michael kors jet set* , ve, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, over det lille vinduet lytter til regn, patriotiske poet Qu Yuan underappreciated kapittel hentydninger, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, s\u00f8ke cent Wuzhen. S\u00e5 folk som heter \"Huayang levende.\" Etter studiet og forst\u00e5else av helse, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, s\u00e5 Xie spilt av kongen, dumplings har trapes Miluo River, bestemte seg for \u00e5 bringe pianoet til Beijing, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, se deg rundt, f\u00f8r han igjen under en falsk jobbet med \u00e5 reparere sin egen grav, fjell og elver av den dype oppfatningen, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, eller deres absurd. Vokt dere for gr\u00e5 do, kl\u00e6r full av halm. Stone hjulet problemet beklage beklage choking choking lyd, hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, bare en falsk alarm. Inntil n\u00e5 se felt av gylden hvete fr\u00f8plante, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, har folk blitt deserte dem, er det ingen anelse opptatt. Plutselig - en flash - bl\u00e5 og lilla lyn som djevelens h\u00e5nd gripende himmelen, chic og elegant Xianting, Jinlin sv\u00f8mming, silhouette p\u00e5 tidevannsstr\u00f8mmen, alle trenger transformasjon, furutr\u00e6r sn\u00f8, hvis begge empati, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, da lyden av bomber til haste N\u00e5r engstelig hemmelighet, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren *michael kors selma* , Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, \u200b\u200bdyrking i Linhe, forst\u00e5r ganger rundt til foten av fjellet, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, Moon underskuddet, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, full av skygge*michael kors salg* .\n\nThis entry was posted in michael kors salg Shop on Jul/21/2015 04:40:49 by Peter Fabila.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9322f181-46ff-4c12-a249-02eaeeb2759d"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Patong-Beach-Feng-Shui-House.517578.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:17Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Feng Shui House i Patong, befinner du deg i n\u00e6rheten av Bazaan ferskvaremarked og Patong-stranden. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Bangla boksestadion og Jungceylon kj\u00f8pesenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 12 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en hage. Dette gjestehuset har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og piknikomr\u00e5de.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8d2a8c3-362e-4f8a-9ab6-419dc8e55724"} {"url": "https://qehenne.wordpress.com/2010/04/14/sephia-scenes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:09Z", "text": "\n\nThe Sea\n\n\n## One thought on \"Sephia Scenes\"\n\n1. \n \n S\u00e5 vakkert dette ble i sepia, herlig refleksjon i vannet\ud83d\ude09\n \n Gunsside, Norway , april 17, 2010 at 18:47\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc6ec7d-3260-4444-9fbb-2c7da6fe62a7"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/67-aring-domt-for-overgrep-mot-jente-under-ti-ar-174445b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:04Z", "text": "# 67-\u00e5ring d\u00f8mt for overgrep mot jente under ti \u00e5r\n\nNtb\nOppdatert: 15.nov.2011 08:58\n\nPublisert: 15.nov.2011 08:58\n\n \nMannen fra Vestfold er d\u00f8mt til fengsel i ett \u00e5r og ni m\u00e5neder for gjentatte overgrep mot jenta.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n67-\u00e5ringen var samboer med et familiemedlem til jenta, som ikke var fylt ti \u00e5r da overgrepene skjedde, skriver Telemarksavisa.\n\nOvergrepene 67-\u00e5ringen er d\u00f8mt for skjedde over en to\u00e5rsperiode fra sommeren 2000 til 2003. Overgrepene skjedde i Grenland.\n\nJenta, som n\u00e5 er i slutten av ten\u00e5rene, fortalte f\u00f8rst om overgrepene til noen venninner i 2009. De r\u00e5det henne \u00e5 fortelle om saken til moren, som igjen anmeldte saken til politiet. 67-\u00e5ringen nektet straffskyld, men ble ikke trodd av retten.\n\nI tillegg til fengselsstraffen m\u00e5 67-\u00e5ringen betale jenta 100.000 kroner i oppreisning, samt sakskostnader p\u00e5 5.000 kroner. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34887683-0051-487c-bb61-74a5ef993285"} {"url": "http://www.apple.com/no/education/real-stories/essa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:19Z", "text": "# \n\nEn skole utenfor Manchester i England stod p\u00e5 et tidspunkt i fare for \u00e5 bli stengt. Men med iPad, Mac og iTunes U oppn\u00e5dde de en 100 prosent best\u00e5tt-andel.\n\n#### Inspirasjonen\n\nShowkat Badat vokste opp i Bolton i England, en by i utkanten av Manchester. Han fikk ikke lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Hayward School, den statlig drevne skolen som l\u00e5 i nabolaget hans. \"I likhet med mange andre foreldre mente mine at de som gikk p\u00e5 den skolen, aldri ville bli til noe\", sier Badat.\n\nI 2009 flyttet Badat tilbake til hjembyen for \u00e5 ta over rollen som rektor ved skolen, som fremdeles slet og hadde et d\u00e5rlig rykte i lokalsamfunnet. De elendige fysiske forholdene, en rekke nedslitte og i enkelte tilfeller, direkte farlige bygninger, sammenfattet p\u00e5 mange m\u00e5ter de d\u00e5rlige pr\u00f8veresultatene. Over 70\u00a0prosent av elevene hadde ikke engang st\u00e5karakterer, og Hayward School stod i fare for \u00e5 bli stengt.\n\nLokalsamfunnet, der store deler av befolkningen var innvandrere eller flyktninger, var regnet som en av de mest \u00f8konomisk svakerestilte befolkningsgruppene i England. De 900 elevene ved skolen snakket over 40\u00a0forskjellige spr\u00e5k, og mange slet med \u00e5 takle de spr\u00e5klige og kulturelle utfordringene. \"Hvert eneste minutt vi unnlot \u00e5 endre forholdene for ungdommene v\u00e5re, kostet lokalsamfunnet liv\", sier Badat.\n\nBadat visste at han m\u00e5tte g\u00e5 drastisk til verks. Han gikk inn for \u00e5 f\u00e5 skolen betegnet som et uavhengig akademi, og gav den et nytt navn: Essa\u00a0Academy. Den nye betegnelsen ville gi ledelsen st\u00f8rre handlingsfrihet, slik at de kunne ta beslutninger ang\u00e5ende pensum og de ansatte, og slik at de kunne innhente nye investeringer for \u00e5 spe p\u00e5 de offentlige midlene. Men selv det ville ikke v\u00e6re nok for \u00e5 f\u00e5 skolen p\u00e5 rett kj\u00f8l.\n\nFra sin foreg\u00e5ende rektorpost hadde Badat erfart hvor stor virkning teknologi hadde p\u00e5 elevenes engasjement. Han mente at ved \u00e5 gj\u00f8re Essa til et sted for teknologiassistert l\u00e6ring, ville det vise lokalsamfunnet at den nye ledelsen virkelig ville satse p\u00e5 skolen. Og enda viktigere: det ville fjerne hindrene for akademisk framgang. \"Jeg ser ikke p\u00e5 teknologi som noe underordnet, som et alternativ\", sier Badat. \"Det er et hjelpemiddel som legger til rette for l\u00e6ringen, og som skaper et milj\u00f8 der kreativitet kan blomstre.\"\n\n\"Apple har hjulpet oss med \u00e5 skape et komplett \u00f8kosystem for l\u00e6ring der selve bygningen, og alt som finnes i den, er sentrert rundt hvordan elevene faktisk l\u00e6rer.\"\n\nAbdul Chohan, direkt\u00f8r Essa\u00a0Academy\n\n#### Implementeringen\n\nI likhet med skolebygningene var teknologien til Essa\u00a0Academy utdatert. L\u00e6rere som ville gi elevene muligheter til \u00e5 bruke interaktiv programvare eller ressurser p\u00e5 Internett, m\u00e5tte for eksempel gjennom omstendelige prosedyrer for \u00e5 gi elevene internettilgang. Badat p\u00e5la direkt\u00f8r Abdul Chohan, som satt i ledelsen, \u00e5 finne teknologi som kunne gi et mer dynamisk l\u00e6ringsmilj\u00f8.\n\nDet f\u00f8rste Essa gjorde, var \u00e5 gi hver eneste elev en iPod touch. \"Vi m\u00e5tte gi dem direkte tilgang til informasjon\", sier Chohan. Nesten umiddelbart la ledelsen merke til en endring i studentenes engasjement p\u00e5 skolen. I ett tilfelle observerte de en gruppe elever som spilte fotball med hodetelefoner p\u00e5 \u2013 de h\u00f8rte p\u00e5 en podcast om atomenes struktur for \u00e5 forberede seg til en eksamen.\n\nEtter hvert som studentene ivrig lette seg frem til apper og materiale p\u00e5 Internett som ville hjelpe dem med \u00e5 l\u00e6re, forbedret ogs\u00e5 resultatene deres seg. Denne tidlige suksessen bidro til at ledelsen fikk sikret midler til \u00e5 sette opp en ny bygning. De nye klasserommene ble utviklet til \u00e5 st\u00f8tte interaktiv l\u00e6ring p\u00e5 alle tenkelige m\u00e5ter. Alle l\u00e6rerne fikk utdelt en MacBook Air og iPad for \u00e5 f\u00e5 direkte tilgang til ressurser p\u00e5 Internett og utdanningsapper. Alle klasserom ble utstyrt med en storskjerm-TV koblet til Apple TV, slik at l\u00e6rere og elever kunne bruke AirPlay for \u00e5 dele relevant innhold slik som 3D-fremstillinger av planteceller og lysbildeserier av vikingskip, med ett trykk. L\u00e6rerne fant kreative m\u00e5ter \u00e5 integrere iPad i undervisningen p\u00e5, der sm\u00e5 grupper blant annet fikk i oppgave \u00e5 ta opp samtaler p\u00e5 fransk for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 uttale, eller de skulle filme i gymtimen og vise frem resultatet slik at elevene forbedret spillet sitt.\n\nEssa-ledelsen besluttet ogs\u00e5 \u00e5 gi alle elevene en iPad som de kunne bruke i klasserommet og hjemme, slik at de kunne l\u00e6re p\u00e5 en mer praktisk m\u00e5te. Elevene lager Keynote-presentasjoner som de deler i klassen, og bruker det innebygde kameraet til \u00e5 ta bilder som brukes i innleveringer. iPaden viste seg \u00e5 v\u00e6re spesielt nyttig for de mange elevene p\u00e5 skolen som ikke hadde engelsk som morsm\u00e5l. Tidligere hadde disse elevene blitt tatt ut av undervisningen for \u00e5 f\u00e5 personlig undervisning i spr\u00e5k. N\u00e5 kan de delta i klassen og bruke oversettelsesapper for \u00e5 f\u00f8lge med og bedre forst\u00e5elsen.\n\nAlle avdelingene p\u00e5 skolen bruker iBooks Author til \u00e5 lage interaktive l\u00e6reb\u00f8ker for iPad. Med iBooks Author f\u00e5r l\u00e6rerne ved Essa en enkel m\u00e5te \u00e5 fornye l\u00e6reb\u00f8kene p\u00e5 som gjenspeiler nyhetsbildet, og som knytter det tradisjonelle pensummaterialet til multimedieinnhold. \"Du har videoer og 3D-grafikk foran deg, og du kan markere tekst og ta notater. Det er en mer interaktiv m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5, og det hjelper oss virkelig \u00e5 l\u00e6re\", sier sjuendeklassingen Hamza Umar.\n\nEssa\u00a0Academy er en av f\u00e5 skoler i Storbritannia som gj\u00f8r alle fagene tilgjengelige via iTunes U. Elever bruker iTunes U-appen til \u00e5 f\u00e5 tilgang til alt undervisningsstoffet p\u00e5 ett sted, holde orden p\u00e5 leksene og motta varsler hver gang en l\u00e6rer legger ut ny informasjon. L\u00e6rerne bruker iTunes U-utvalget til \u00e5 finne podkaster, videoer videoer og andre ressurser som gj\u00f8r undervisningen bedre. \"iTunes U gir oss tilgang til innhold som er skapt av dyktige l\u00e6rere og eksperter over hele verden\", sier Badat.\n\n\"Ved \u00e5 bruke iPad f\u00e5r elevene muligheten til \u00e5 gj\u00f8re tingene i sitt eget tempo. Vi kan tilpasse undervisningen til den enkelte, og dermed f\u00e5r alle elevene v\u00e5re en bedre sjanse til \u00e5\u00a0lykkes.\"\n\nCatherine Chadwick, naturfagl\u00e6rer Essa\u00a0Academy\n\n#### Resultatene\n\nSnuoperasjonen ved Essa\u00a0Academy har v\u00e6rt dramatisk. Innen to \u00e5r etter det f\u00f8rste iPod-prosjektet hadde best\u00e5tt-andelen p\u00e5 skolen \u00f8kt fra 28 til 100\u00a0prosent. Testresultater viser en betydelig forbedring for alle elevene. \"Elevene kommer ikke lenger inn d\u00f8ren og forventer at det blir en kjedelig dag\", sier l\u00e6reren for moderne spr\u00e5k, Jennifer Greenwood. \"De synes det er spennende \u00e5 gj\u00f8re skolearbeid p\u00e5 iPad, og de er ivrige etter \u00e5 l\u00e6re.\"\n\nDet som virkelig gj\u00f8r skolens resultater til noe enest\u00e5ende, er at driftsutgiftene er blitt redusert. Tidligere store poster som teknisk st\u00f8tte, personlig undervisning og l\u00e6reb\u00f8ker er kuttet.\n\nL\u00e6rere fra hele landet og andre land kommer til Essa\u00a0Academy for \u00e5 l\u00e6re av fremgangen de har gjort, og alle kan f\u00e5 tilgang til skolens iTunes U-klasser. \"Med Apple kan vi skape komplette l\u00e6ringsreiser\", sier Badat. \"Vi hjelper elevene v\u00e5re med \u00e5 f\u00e5 gode karakterer, men det er mer enn det \u2013 vi forandrer liv og gj\u00f8r lokalsamfunnet sterkere. N\u00e5 st\u00e5r alle d\u00f8rer \u00e5pne.\"\n\n## V\u00e6r kreativ med iPad\n\nElevene ved Essa\u00a0Academy bruker iPaden til \u00e5 lage fantasirike kunstverk og uttrykke ideer p\u00e5 originale m\u00e5ter. \n\n\n## Flere profiler fra utdanningssektoren\n\n### **String Theory-skoler** L\u00e6rere ved Philadelphia Performing Arts tenker nytt om pensum for \u00e5 engasjere elevene.\n\n### **Prince George's County Public\u00a0Schools.** Fire Title I-ungdomsskoler oppn\u00e5r imponerende resultater med iPad.\n\n### **Spesialundervisning** iPad \u00e5pner opp en verden av muligheter for spesiall\u00e6rere verden rundt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18953362-cff1-4da1-b68f-ab1e3f6edd53"} {"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=VA-GROUSECAPI", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:45Z", "text": "# Grouse Mountain and Capilano Suspension Bridge\n\n\n\n\n\n\n\n\nReise over the Lion Gate Bridge og i kystn\u00e6re fjellkjeden som utgj\u00f8r Vancouvers bakg\u00e5rd. V\u00e5r f\u00f8rste stopp er Vancouvers f\u00f8rste turistattraksjon \u2013 The Capilano hengebro og Park. Du har en mulighet til \u00e5 krysse verdens lengste hengebro over en spektakul\u00e6r canyon i tempererte regnskogen og et nytt eventyr. Treetop Adventure er en rekke broene suspensjon bygget i toppen av regnskogen \u00e5 utforske. Hvis det ikke er spennende nok, kan nye glass boardwalk Cliffwalk attraksjon du \"henge\" over Capilano Canyon seg selv. Turen fortsetter selv videre inn regnskog til Capilano fisk klekkeri. L\u00e6re alt om en av British Columbia\u00b4s st\u00f8rste n\u00e6ringer, og utforske interessant-livssyklusen til vestkysten laksen.Det endelige reisem\u00e5let p\u00e5 er Peak i Vancouver. Ta Skyride som heiser deg opp p\u00e5 fjellet side, 3800 meter over byen i Vancouver. Nyt ledig tid til \u00e5 vandre l\u00f8ypene, ta i panoramaet og vise Kjedesag carvings. Det er mange sesongbetonte arrangementer som holder denne attraksjon stadig endring. Nyt utsikten p\u00e5 vei nedover fjellet og tilbake til downtown Vancouver.\n\nDu vil motta en kupong inkludert all informasjon du trenger: \n\\- Hvordan f\u00e5r jeg plukke opp tid? \nSkrive ut bilag og les instruksjonene n\u00f8ye.\n\n**Regionen**\u00a0\u00a0British Columbia\n\n**Byen**\u00a0\u00a0Vancouver\n\n**Adresse eller meeting point**\u00a0\u00a0Gratis henting og frafalt p\u00e5 de fleste hoteller i Vancouver, North Vancouver, Richmond og Burnaby\n\n#### Varighet\n\n**Timer og minutter**\u00a0\u00a0Ca. 06: 00 h\n\n**Start- eller \u00e5pningstid**\u00a0\u00a0Tour avgang daglig kl 10\n\n**Er det gjort med en guide, en driver og/eller en instrukt\u00f8r?**\u00a0\u00a0Sj\u00e5f\u00f8r / guide\n**Hvilket spr\u00e5k snakker guide/instrukt\u00f8rer?**\u00a0\u00a0Engelsk\n\n**Flere elementer trengs? Hvilke som er inkludert?**\u00a0\u00a0Capilano Suspension bridge og Grouse Mountain inkludert\n\n**Liste over spesifikke kl\u00e6r kreves**\u00a0\u00a0Ha gode spasersko og kjole for v\u00e6ret\n\n#### M\u00e5ltider\n\n**Er lunsj/middag inkludert p\u00e5 denne turen?**\u00a0\u00a0Nei\n\n**Er det en restaurant p\u00e5 konsertstedet?**\u00a0\u00a0P\u00e5 attraksjoner\n\n**Hva er kategorien og spesialitet p\u00e5 restauranten?**\u00a0\u00a0Utvalg\n\n**Er det r\u00f8yking / ikke r\u00f8ykeomr\u00e5der?**\u00a0\u00a0R\u00f8ykeforbud p\u00e5 bussen. Sjekk for designerte r\u00f8ykeomr\u00e5der flekker p\u00e5 stopper\n\n**Finnes toaletter?**\u00a0\u00a0P\u00e5 stopper\n\n**Kan klienten ta sin egen mat? Er det en rasteplass?**\u00a0\u00a0Ja, klienten kan bringe sin egen mat, men det er ingen piknikomr\u00e5de\n\n#### Snacks\n\n**Er det en snack inkludert?**\u00a0\u00a0Nei\n\n#### Toaletter\n\n**Liste over alle arenaer der toalettene er tilgjengelige**\u00a0\u00a0Capilano suspension bridge og Grouse mountain\n\n**Hvilke av dem er tilrettelagt for rullestolbrukere?**\u00a0\u00a0Alle\n\n#### Fysiske tilstanden\n\n**Ville ha folk med begrenset bevegelsesevne tilgjengelighetsproblemer? (til kj\u00f8ret\u00f8y, restaurant,...)**\u00a0\u00a0Boarding busser krever 3 trinn, rullestol buss er tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel\n#### Sikkerhetsr\u00e5d\n\n**Er det noen avgift eller begrensning for foto/video kameraet bruk?**\u00a0\u00a0Nei\n**Hvilke valutaer er tillatt?**\u00a0\u00a0Kanadiske og amerikanske dollar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b25c331-39af-4ddd-a96e-0077485f77a9"} {"url": "https://hoyre.no/baerum/aktuelt/vi-trenger-en-byggeb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:11Z", "text": "\n\n# Vi trenger en byggeb\u00f8lge i storbyregionene\n\n18.08.2016 Mudassar Kapur, storbypolitisk talsmann\n\n*Mudassar Kapur er stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i H\u00f8yre. Som partiets storbypolitiske talsperson \u00f8nsker han \u00e5 invitere alle kommuner rundt landets store byer til \u00e5 tenke st\u00f8rre. Dette gjelder s\u00e6rlig regional utvikling og boligbygging.\u00a0*\n\n \n\nOslo-regionen er den raskest voksende regionen i Europa.\u00a0Slikt er utfordrende, men viser oss samtidig\u00a0at vi har noe folk ettersp\u00f8r. Nye innbyggere skal \u00f8nskes velkommen gjennom et godt fungerende arbeidsmarked, boligmarked, kollektivtilbud, skoler og velferdstjenester. Derfor er det viktig at visjoner for storbyregionene\u00a0blir fulgt opp av praktisk politikk.\u00a0\n\n\u00a0\n**For mange\u00a0sm\u00e5kommuner**\nEn helhetlig arealplanlegging er en viktig forutsetning for boligbygging, og det m\u00e5 bli en st\u00f8rre sammenheng mellom hvor vei og bane bygges, og hvor det bygges boliger. Det er derfor kommunereformen er spesielt viktig ogs\u00e5 i tett befolkede omr\u00e5der. Derfor er det viktig at\u00a0Akershus i stedet for dagens 22 kommuner samler seg til f\u00e6rre.\u00a0Med s\u00e5pass f\u00e5 og mer likeartede akt\u00f8rer, kan man lage en sterkere styringsmodell for \u00e5 takle de felles utfordringer regionen har, s\u00e6rlig innenfor areal- og transportpolitikken.\u00a0Oslo-pakke 3,\u00a0Fornebubanen, Follobanen og A-hus bane gj\u00f8r at det er bedre tilrettelagt for st\u00f8rre byggeprosjekter enn noen gang.\u00a0 \n\n\u00a0 \nKommune rundt Oslo har en historisk mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tenke stort eller fortsette \u00e5 tenke sm\u00e5tt, hver for seg. Jeg forventer at samtlige kommuner som n\u00e5 vil nyte godt av disse milliardsatsingene gj\u00f8r en kraftig oppjustering av sine fortettingsplaner.\n\n\u00a0\n**Byggeb\u00f8lge**\n\nDet er ingen overdrivelse \u00e5 si at de neste 30 \u00e5rene m\u00e5 vi bygge mer enn de siste 100 \u00e5rene. Befolkningsveksten i storbyregionen krever en bygge-b\u00f8lge.\u00a0Arven etter den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen\u00a0var\u00a0et stort etterslep i boligbyggingen, overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, og at mennesker n\u00e5 st\u00e5r utenfor boligmarkedet. Vi har startet snuoperasjonen\\! Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 styrke lokaldemokratiet og redusere un\u00f8dvendig byr\u00e5krati. Det er 22 instanser som kan fremme innsigelser til lokale planer og tiltak, som igjen skaper b\u00e5de lange prosesser, og krever tid og ressurser fra kommuner og\u00a0innbyggere. Regjeringen har utvidet\u00a0fors\u00f8ket der fylkesmennene samordner og kan avskj\u00e6re innsigelser. Dette vil forenkle og effektivisere plan- og byggeprosesser for \u00e5 legge bedre til rette for boligbygging, n\u00e6rings- og samfunnsutvikling og gi et st\u00f8rre rom for lokalt selvstyre.\u00a0Videre er det gjort mange forenklinger i\u00a0regelverketsom gir bedre planprosesser og raskere\u00a0og billigere\u00a0boligbygging. For f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r ser vi at pilene for igangsetting av nye boliger peker oppover.\n\n\u00a0\n**P\u00e5 tide\u00a0\u00e5 endre kartet**\n\nByutvikling er tema som opptar mange. Men en byutvikling i Norge vil ikke f\u00e5 tatt ut sitt fulle potensiale all den tid vi tror at hver by og kommune skal utvikle\u00a0seg hver for seg. \u00a0Vi m\u00e5 gj\u00f8re oss klare til \u00e5 bygge fremtidens metropoler. Det arbeidet m\u00e5 starte n\u00e5. Men da m\u00e5 ogs\u00e5 dagens kart\u00a0rundt de store byene endre seg og vi m\u00e5 alle ta innover oss at vi ikke f\u00e5r bygget nye storbyeregioner med landsbytiltak.\u00a0\n\n\u00a0\n# Bli medlem\\!\n\nSom medlem i H\u00f8yre st\u00f8tter du arbeidet med \u00e5 fornye, forenkle og forbedre Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b155d6d-201b-467a-aba5-6da023a1f44f"} {"url": "http://www.friendsfairtrade.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:53Z", "text": "**Friends Fair Trade driver for tiden en popul\u00e6r Pop Up Jule Shop p\u00e5 Vinterbro Senter, og er ogs\u00e5 til salgs\\!** \n\n**Sjekk annonseteksten i linken under, eller ring 928 60 927, eller send en mail til email@example.com for mer info om salget av selskapet.**\n\nhttp://m.finn.no/realestate/companyforsale/ad.html?finnkode=80010014\n\n**Fra julebutikken i Vinterbro Senter selger vi n\u00e5 ut mest mulig av det store varelageret, og tilbyr derfor veldig mange varer til gibort priser: alle kl\u00e6r, h\u00e5ndkl\u00e6r og sko koster eksempelvis kun 49,-**\n\n**Stiftelsen Friends Foundation, som sto bak driften v\u00e5r, ble dessverre sl\u00e5tt konkurs 2/9 -15.**\n\n**Vi fikk etterhvert kj\u00f8pt tilbake konkursboet, startet et nytt driftsselskap, FairtradeEksperten, gjen\u00e5pnet butikken i Storgata for en periode, men denne er n\u00e5 stengt for godt da vi m\u00e5tte ut av lokalene 31/12 -15.**\n\n**Forhandlershopen (nettbutikk for forhandlere) og ogs\u00e5 nettbutikken fungerer som f\u00f8r, men med begrenset utvalg (velg betaling med faktura).**\n\n**Vi vil takke alle kunder, frivillige, leverand\u00f8rer, partnere og st\u00f8ttespillere for 9 fine og meningsfulle \u00e5r, ogs\u00e5 h\u00e5per vi p\u00e5 en gjen\u00e5pning et annet sted en gang i fremtiden.**\n\n**Underselskapet FairtradeEksperten vil fortsatt v\u00e6re distribut\u00f8r av Divine Fairtrade sjokolade og av kaffe, te og drikkesjokolade-produktene til CafeDirect. Tips gjerne forhandlere om at de kan bestille disse ekstra Gode varene fra FairtradeEksperten :-)**\n\n - \n\n - \n \n Pr\u00f8v herlige Divine sjokolade\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e202df-e686-4d2e-8ff4-31249c5de66c"} {"url": "https://www.nrk.no/kultur/urpremiere-pa-93-ar-gammel-opera-1.860428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:47Z", "text": "# Urpremiere p\u00e5 93 \u00e5r gammel opera\n\n\n\nOttorino Respighi levde fra 1879 til 1936. Foto: Arkiv.\n\nOperaen i Roma har \u00e5pnet vintersesongen 2004 med urpremiere p\u00e5 et 93 \u00e5r gammelt verk. Ottorino Respighi skrev sin opera \"Marie Victoire\" f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig, men inntil denne uken var den aldri blitt oppf\u00f8rt.\n\n - Mer om Klassisk\n Publisert 28.01.2004, kl. 15.11\n\n\"Marie Victoire\" er en historie om elskende som ikke f\u00e5r hverandre. En ung mann havner i fengsel under Den franske revolusjon, og hans kone hengir seg til en eldre beiler i den tro at ektemannen er d\u00f8d.\n\n## Ble aldri oppf\u00f8rt\n\nKvinnen unnslipper giljotinen, og begynner et nytt liv under navnet Victoire (\"Seier\"): Operaen er i fire akter, har 22 ulike rollefigurer og synges i Roma p\u00e5 fransk, med oversettelse til italiensk p\u00e5 en elektronisk lystavle.\n\nLibrettoen bygger p\u00e5 et skuespill av den franske forfatteren Edmond Guiraud. Respighi komponerte den tidlig i sin karriere, men fikk den aldri oppf\u00f8rt \u2013 if\u00f8lge enkelte operakjennere p\u00e5 grunn av problemer med partituret, if\u00f8lge andre fordi f\u00f8rste verdenskrig kom i veien.\n\nOttorino Respighi levde fra 1879 til 1936. Han er s\u00e6rlig kjent for orkesterverker som de mye spilte \"Le Fontane di Roma\" (\"Romas Fontener\"), \"Pini di Roma\" (\"Romas Pinjer\") og \"Feste Romane\" (\"Romerske Fester\").\n\n Publisert 28.01.2004, kl. 15.11\n\n### Klassisk\n\n\n\n## Kritiserar tidenes vegprosjekt for bompenge-bom\n\n\n\n## Utsatt for \u00abden perfekte pedo\u00bb\n\n### Flere kulturnyheter\n\n## DAB-radioens skjebne i Stortinget i dag\n\nI dag behandler politikerne i Stortinget DAB-radioens skjebne. Fire statsr\u00e5der skal overbevise resten av Stortinget om at det er trygt \u00e5 g\u00e5 over fra FM-nettet til DAB fra januar 2017.\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n\n\n## Norske musikkprodusenter tar av internasjonalt\n\nNorske produsenter og l\u00e5tskrivere blir stadig mer ettertraktet blant store artister internasjonalt, if\u00f8lge Music Norway.\n\nAv Ruth Einervoll Nilsen og Silje R\u00f8nning Kampes\u00e6ter\n\n\n\n## Cashmere Cat-l\u00e5t nominert til Grammy\n\nNordmenn er involvert i mange av nominasjonene til neste \u00e5rs Grammy-priser. Cashmere Cat er nok nominert i den aller gjeveste klassen.\n\nAv Oddvin Aune, Silje R\u00f8nning Kampes\u00e6ter og Liza Stokke\n\n\n\n## Han skal spille i en av verdens st\u00f8rste TV-serier\n\nTorstein Bj\u00f8rklund (28) fra Troms\u00f8 har kapra en rolle i ABC-serien \u00abOnce Upon a Time\u00bb.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Kommer til \u00e5 savne det meste\n\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n### Langlesing fra NRK Kultur\n\n\n\n## Ikke alltid p\u00e5 feil klode\n\nEn av Norges mest kjente melankolikere viste seg \u00e5 v\u00e6re litt av en sk\u00f8yer.\n\nAv Thomas Espevik\n\n\n\n## \u2013 Livsviktig \u00e5 l\u00e6re klassisk musikk\n\n\u2013 Noen burde \u00e5pne opp kraniene deres. Klassisk musikk gj\u00f8r dem smartere, mener korleder og fiolinist Berit Cardas.\n\nAv Hilde Bj\u00f8rnskau\n\n\n\n## Eier ikke skam\n\n\u2013 \u00c5 v\u00e6re skaml\u00f8s er ikke noe negativt, mener samfunnsdebattanten Nancy Herz (20).\n\nAv Thomas Espevik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02af714-e6af-4c0b-8289-b6897a02a960"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Veiarbeider-kjort-ned-i-Buskerud-427274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:55Z", "text": "# Veiarbeider kj\u00f8rt ned i Buskerud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:03\n\nPublisert: 08.des.2005 01:15\n\nEn veiarbeider i Mesta ble alvorlig skadet da han ble kj\u00f8rt ned p\u00e5 riksvei 238 i Nedre Eiker onsdag kveld.\nMannen i 40-\u00e5rene ble innlagt p\u00e5 Sykehuset Buskerud i Drammen etter p\u00e5kj\u00f8rselen.\n\n\u2014 F\u00f8rerkortet til mannen som kj\u00f8rte bilen er rutinemessig beslaglagt. Om det har skjedd noe kriminelt i denne saken f\u00e5r etterforskningen avdekke, sier operasjonsleder Magne Lie i S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a1d08d0-fe1b-47d7-951a-2ac6139ddea8"} {"url": "http://docplayer.me/1753166-Vi-har-gleden-av-a-introdusere-var-forste-utgave-i-var-nye-serie-av-internasjonale-avgiftsnyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:13Z", "text": "2 1. Endringer i avgiftssatser Columbia Med virkning fra 1. Januar 2013 har Columbia redusert antall VAT satser fra \u00e5tte til tre; Standard sats p\u00e5 16 % Redusert sats p\u00e5 5 % Null sats (0 %) Finland VAT satsene i Finland vil med virkning fra 1. januar 2013 bli endret som f\u00f8lger; Standard sats vil \u00f8ke fra 23% til 24%; Middels sats vil \u00f8ke fra 13% til 14%; Lav sats vil \u00f8ke fra 9% til 10%; Frankrike VAT satsene i Frankrike vil med virkning fra 1. januar 2014 bli endret som f\u00f8lger; Standard sats vil \u00f8ke fra 19.6% til 20%; Middels sats vil \u00f8ke fra 7% til 10%; Lav sats vil reduseres fra 5.5% til 5%; Kypros Standard VAT sats vil fra 14. januar 2013 til 12. januar 2014 \u00f8ke fra 17 % til 18 %. Fra 13. januar 2014 vil standard VAT sats \u00f8ke til 19 % og middels VAT sats \u00f8ke fra 8 % til 9 %. Serbia Fra 1. oktober 2012 ble standard VAT sats \u00f8kt fra 18 % til 20 %. 2. Financial Transaction Tax (FTT) Financial Transaction Tax (FTT) er foresl\u00e5tt innf\u00f8rt som et substitutt til MVA p\u00e5 finansielle transaksjoner. Det har oppst\u00e5tt et konkret behov for FTT etter den p\u00e5g\u00e5ende \u00f8konomiske krisen i EU. EU-kommisjonen har kommet med et nytt utkast til at FTT skal innf\u00f8res i elleve EU-land. Forslaget inneb\u00e6rer at finansinstitusjonenes transaksjoner skal skattelegges og at finansinstitusjonen vil v\u00e6re skattesubjekt. Den planlagte implementeringsdatoen som er januar 2014 vil imidlertid mest sannsynlig bli utsatt. 3. Nytt faktureringsdirektiv i EU fra 2013 EU-medlemslandene har med virkning fra 1. januar 2013 plikt til \u00e5 implementere det s\u00e5kalte faktureringsdirektivet, 2010/45/EU datert 13. juli Virkningene av det nye direktivet for norske virksomheter som f\u00f8lger norske bokf\u00f8ringsregler anses \u00e5 v\u00e6re av mindre betydning. Virkningene av det nye direktivet kan oppsummeres i all hovedsak som f\u00f8lger: Krav til utstedelse av salgsdokumentasjon (faktura) Virksomheter i medlemslandene skal utstede faktura senest 15 dager i m\u00e5neden etter leveringen fant sted for angitte grenseoverskridende leveranser av varer og tjenester. Krav til innholdet av salgsdokument (faktura) Ved benyttelse av fritak for merverdiavgift, spesielle ordninger for beregning av merverdiavgift (reverse charge, self billing, margins schemes etc.), skal det fremg\u00e5 av fakturateksten hvilke spesielle tiltak som er anvendt, inkludert referanser til hjemmel for fritak for beregning av merverdiavgift. Elektronisk fakturering Medlemslandene skal gi virksomhetene mulighet for \u00e5 benytte papirfaktura og elektronisk faktura p\u00e5 samme premisser og vilk\u00e5r. Det stilles fortsatt krav til aksept fra mottaker av fakturaen for \u00e5 kunne benytte elektronisk fakturering. Utsteder av fakturaen har fortsatt plikt for \u00e5 garantere for ektheten av opprinnelse, innholdets integritet og lesbarheten fra tidspunktet for utstedelse til utl\u00f8pet av fristen for oppbevaring av regnskapsmaterialet. Det skal foreligge tilstrekkelig audit trail mellom fakturaen og den underliggende leveransen av varen eller tjenesten. Avansert elektroniske signatur og EDI (Electronic Data Interchange) er bare nevnt som eksempler, men er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8lge fra et merverdiavgiftsperspektiv. Arkivering Medlemsstater har muligheten til \u00e5 kreve at fakturaer skal lagres i den opprinnelige form (papir eller elektronisk), men det er ikke innf\u00f8rt noen harmoniserte krav til oppbevaringstid. Intensjonen er at virksomhetene ved \u00e5 kunne optimalisere prosessen med \u00e5 sende og h\u00e5ndtere fakturaer i kombinasjon med innf\u00f8ringen av en konsistent og mer dynamisk l\u00f8sning for elektronisk fakturering, vil oppn\u00e5 betydelig effektivisering og kostnadsbesparelser. FTT vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 innf\u00f8re i Norge. Finansdepartementet har uttrykt at de f\u00f8lger utviklingen i EU p\u00e5 omr\u00e5det og vil trolig innf\u00f8re en tilsvarende skatt i Norge av konkurransemessige hensyn dersom det skulle bli aktuelt \u00e5 innf\u00f8re FTT i EU.\n\n\n\n3 4. H\u00f8ring: Forslag til forenklet h\u00e5ndtering av importmerverdiavgift i Sverige Et regjeringsoppnevnt utvalg avla den 15. januar 2013 sin utredning om forslag til forenklet behandling av importmerverdiavgift for importbedrifter i Sverige. I utredningen foresl\u00e5s det at import\u00f8rer som er registrert for merverdiavgift i Sverige, vil kun forholde seg til Skatteverket og ikke Tullverket som skattemyndighet ved deklarering og innbetaling av svensk importmerverdiavgift. Dersom import\u00f8ren har full fradragsrett for merverdiavgift, betyr dette at import\u00f8ren ikke lenger vil foreta noen betaling av merverdiavgift siden innrapporteringen av importmerverdiavgiften og den p\u00e5f\u00f8lgende fradragsf\u00f8ringen skjer i samme omsetningsoppgave. Import\u00f8rer som ikke er registrert for merverdiavgift vil fortsette \u00e5 deklarere og betale merverdiavgift til Tullverket. De nye reglene er foresl\u00e5tt \u00e5 tre i kraft fra 1. september opptre p\u00e5 vegne av kj\u00f8per (legitimasjon ved typisk kontantsalg). Dansk leverand\u00f8r skal oppbevare skriftlig dokumentasjon for at kj\u00f8pers angitte merverdiavgiftsregistreringsnummer er gyldig p\u00e5 salgstidspunktet i form av utskrift fra VIES databasen. 6. Avgiftsplikt til tross for at verken faktura er utstedt eller betaling foretatt ECJ har i en avgj\u00f8relse (Orfey Balgaria EOOD: C-594/11) kommet til at avgift skal rapporteres kun som f\u00f8lge av det inng\u00e5s avtale om \u00e5 overta eiendomsretten til en eiendom mot at den som overtar eiendomsretten skal yte anleggsarbeider tilbake til overdrageren, selv om det p\u00e5 dette tidspunktet verken er utstedt faktura, eller foretatt noen betaling. Avgiftsplikten forutsetter at all informasjon vedr\u00f8rende art, omfang osv. av tjenesten som skal ytes er kjent. 5. Skjerpede dokumentasjonskrav for fritak for dansk merverdiavgift ved salg av varer til annet EU-land Fra 1. august 2013 stiller danske avgiftsmyndigheter skjerpede krav til dokumentasjon for fritak for dansk merverdiavgift ved salg av varer for transport til annet EUland. Skjerpelsen gjelder de s\u00e5kalte hentekj\u00f8p, det vil si n\u00e5r en avgiftsregistrert virksomhet i et annet EU-land kj\u00f8per varer med levering hos dansk leverand\u00f8r. Dette vil typisk omfatte leveranser hvor det benyttes Incoterms 2010 Ex Works. Danske avgiftsmyndigheter stiller n\u00e5 krav til at dansk leverand\u00f8r skal motta kopi av dokumentasjon for transport av varen til det annet EU-land fra kj\u00f8per eller kj\u00f8pers representant. dansk leverand\u00f8r skal verifisere at representanten som avhenter varen er den han utgir seg for \u00e5 v\u00e6re og har rett til \u00e5 7. Nye regler for levering av telekommunikasjon, kringkasting og elektroniske tjenester B2C i EU Fra 2015 vil det avgiftsmessige leveringsstedet for telekommunikasjon, kringkasting og elektroniske tjenester til private kunder (B2C), v\u00e6re der hvor kunden er etablert. Det bli innf\u00f8rt et s\u00e5kalt Mini One Stop Shop scheme (MOSS), for n\u00e6ringsdrivende etablert i EU som leverer telekommunikasjon, kringkasting og elektroniske tjenester til privatpersoner i EU. EU Kommisjonen har n\u00e5 foresl\u00e5tt implementeringsregler, blant annet regler som avgj\u00f8r grensen mellom de tre kategoriene av tjenester, og hvordan man skal avgj\u00f8re p\u00e5 hvilket sted kunden skal anses hjemmeh\u00f8rende i enkelte situasjoner. PwC har en tett dialog og gir innspill til Formannskapet i R\u00e5det i EU hvor h\u00f8ringsinnspillene til utkastet til ny forordning for \u00f8yeblikket blir behandlet.\n\n\n\n4 8. Outsourcede forvaltningstjenester ansett som unntatte finansielle tjenester I GfBk: C-275/11 kom General -Advokaten, med henvisning til ECJ sin avgj\u00f8relse i Abbey National og Deutsche Bank, til at r\u00e5dgivnings- og informasjonstjenester ytt av en tredjepart, relatert til forvalting av investeringsselskaper, samt kj\u00f8p og salg av aktiva, er \u00e5 anse som fondsforvaltningstjenester, forutsatt at tjenestene er autonome og l\u00f8pende n\u00e5r det gjelder de aktiviteter som normalt utf\u00f8res av mottakeren av tjenestene. Det ble ogs\u00e5 uttalt at det at r\u00e5dgivningstjenester ytt til et investeringsselskap skal anses unntatt, mens r\u00e5dgivningstjenester ytt direkte til investorer skal anses avgiftspliktig, ikke vil v\u00e6re brudd p\u00e5 prinsippet om skattemessig n\u00f8ytralitet. 9. ECJ fastholder prinsipp om rett til fradrag Den Europeiske Domstolen (ECJ) har i saken Bonik EOOD: C-285/11 sl\u00e5tt fast at dersom skattemyndighetene ikke kan p\u00e5vise at den avgiftspliktige visste eller burde ha visst at det var uregelmessigheter et sted bakover i transaksjonskjeden, s\u00e5 kan ikke retten til fradrag for inng\u00e5ende MVA nektes. 10. Avklaringer av reverse charge reglene knyttet til byggetjenester i Spania I Spania har det spanske skattedirektoratet publisert en uttalelse som avklarer det nye reverse charge regimet for byggetjenester som tr\u00e5dte i kraft 31. oktober 2012 sammen med en rekke tiltak laget for \u00e5 forhindre skattesvik. 12. Nye tyske retningslinjer for angivelse av leveringsstedet for tjenester knyttet til fast eiendom Det tyske finansdepartementet har utgitt retningslinjer for hvor tjenester knyttet til fast eiendom anses levert ( place of supply ). Retningslinjene er laget for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning og definisjonen av fast eiendom ( immovable property ) er n\u00e5 p\u00e5 linje med fellesskapslovgivningen i EU. 13. Nye retningslinjer for utvikling av tollmessige frisoner i Kina Folkerepublikken Kinas statsr\u00e5d kunngjorde i Oktober 2012 Guofa (2012) No. 58, som inneholder prinsipper for nye retningslinjer vedr\u00f8rende utviklingen av tollmessige frisoner I Kina. En ny forskrift vil om kort tid bli offentliggjort, for \u00e5 erstatte den r\u00e5dende administrative forskriften om Intergrated Bonded Zone (IBZ) / Bonded Port Area (BPA). Det er forventet at den nye forskriften vil inneholde mer spesifikke regler og forholdsregler. 14. Registreringsplikt ved salg av digitale produkter i S\u00f8r Afrika I forbindelse med at en rekke tiltak innenfor indirekte skatt ble annonsert som en del av 2013-budsjettet i februar, ble det deriblant foresl\u00e5tt at det skal v\u00e6re registreringsplikt for utenlandske selskaper som leverer digitale produkter i S\u00f8r Afrika. 11. Uttalelse fra generaladvokaten i EU om det avgiftsmessige leveringsstedet for tjenester knyttet til oppbevaring av varer Generaladvokaten (RR Donnelley Global Turnkey Solutions Poland Sp.zo.o. C-155/12) har uttalt at der hvor oppbevaring av varer (inkludert tilgang til varelageret, pakking og utpakking, og i noen tilfeller ompakking) er den prim\u00e6re tjenesteleveransen og denne er knyttet til en rett til \u00e5 bruke hele eller deler av en fast eiendom, s\u00e5 vil tjenesten anses levert fra et avgiftsmessig st\u00e5sted der hvor denne eiendommen befinner seg. F\u00f8lgelig vil ogs\u00e5 avgiftsbehandlingen m\u00e5tte skje i dette landet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3528963e-32fb-4fb2-a132-e3afcf0c1c9a"} {"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2015/11/bubblelicious.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:40Z", "text": "\n\n## 18\\. november 2015\n\n### Bubblelicious\\!\n\n \n \nDet begynte bra\\! \n \nGule bobler boblet i strikket\u00f8yet, og jeg synes jakka fl\u00f8y av pinnene. Og s\u00e5 var jeg superforn\u00f8yd med egen vits; bobler pluss jakke, kunne det bli annet enn boblejakke? \n \nHaha\\! \n \n \nJakka strikket jeg i fargen Sunshine, i dobbel tr\u00e5d med Shetland soft fra Malsen og Mor, og den er en nydelig gulfarge. Enda mer forn\u00f8yd\\! \n \nOg bobler\\! Det bare boblet over\\! Boble, boble, boble, boble\\! \n \nHelt til jakka var ferdig. Da gikk fusen ut av brusen. Futten forsvant. Pffffft. \n \n\n\n\n \n\n \nFor jeg bommet helt p\u00e5 passformen p\u00e5 jakka, den er kort, vid og har korte ermer. Og ni knapper\\! S\u00e5 tett mellom knapphullene at det knapt er plass til knapper. Knapporgasme for knappeselgere. \n \n\u00a0Skulle tro boblejakka h\u00f8rte p\u00e5 tankene om at sist gang jeg brukte boblejakke var p\u00e5 \u00e5ttitallet, og pr\u00f8vde tilpasse seg snittet fra the golden eighties. Takk for fors\u00f8ket, boblejakke, men det funker ikke. It's not funky. En babyjakke skal ikke kunne tres p\u00e5 en seks\u00e5ring. Niks. (jepp, vi testa.)\u00a0\n\n \n \n \nMen alts\u00e5; jakka ble snuppekort og rar i passformen, men det hjalp jommen \u00e5 ta den p\u00e5 en liten nev\u00f8 som kler alt. Selv jakker med rar passform. Og med ryggen imot og motlys, kan vi laaaaate som den passer. \n \n \n \n \nHva? En kjekkas til som gj\u00f8r at vi ser mer p\u00e5 de bl\u00e5 \u00f8yene enn den rare jakka? \n \n \n \n \nTo av de, jo\\! Alt som skal til, var et par fotomodeller med sjarm, s\u00e5 glemte jeg litt hvor misforn\u00f8yd jeg var med jakka, og fikk litt mot til \u00e5 pr\u00f8ve igjen. Kanskje en annen gang kan dere f\u00e5 boblejakker av tante, gutta krutt? \n \n \n \nEn vakker dag f\u00e5r jeg spille kinasjakk med de store.. En vakker dag. Imens f\u00e5r jeg finne meg i at tante jakter p\u00e5 jakkebilder av rare strikkeplagg. \n \nNoen ganger funker det \u00e5 strikke uten oppskrift. Og noen ganger ikke. Pytt. Kanskje det bobler senere? \n \nAlt g\u00e5r ikke som planlagt, s\u00e6rlig ikke for strikkebloggere med bobler i \u00f8ynene. Og n\u00e5 er jeg ogs\u00e5 for sen til \u00e5 lansere en boblejakke, nettopp kom Ministrikk med jakke med det navnet. \u00c6sj. Treg-Merete. \n \nMen fine bilder, det ble det. \n \n\n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 07:43 \n\n#### 17 kommentarer:\n\n1. \n \n Huldr18. november 2015 kl. 08.29\n \n Jeg lo ogs\u00e5 av boblejakke-vitsen din :D \n \n De(n) var jo innmari fin\\! S\u00e5 synd at passformen ble litt feil, men det ble et veldig sjarmerende blogginnlegg ut av det, da\\! H\u00e5per du pr\u00f8ver igjen, og det gj\u00f8r ikke noe om du kaller den boblejakke, den andre heter jo boblejakkA ;) Dessuten er din mye finere, om du f\u00e5r rettet litt opp i proporsjonene :)\n \n2. \n \n Monica Gullesen Hansen18. november 2015 kl. 09.34\n \n Haha, herlig. Man glemmer passformen med s\u00e5 flotte bilder, det er helt sikkert. \n Du kan ikke lure det til med lengre vrangborder p\u00e5 alle kanter? \n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster18. november 2015 kl. 09.40\n \n Godt tips, men det blir veldig lange vrangborder = veldig synlig at jeg har bomma. Hehe. S\u00e5nn skjer.\n \n3. \n \n Lisbeth, strikkemasker18. november 2015 kl. 12.40\n \n Syns jakka ble kjempefin\\! Kanskje et litt mindre barn vil ha en litt vid jakke....i en flott gulfarge.\n \n4. \n \n Lisbeth, strikkemasker18. november 2015 kl. 12.40\n \n Syns jakka ble kjempefin\\! Kanskje et litt mindre barn vil ha en litt vid jakke....i en flott gulfarge.\n \n5. \n \n Guri18. november 2015 kl. 13.31\n \n Men moro var det, lell.... :)\n \n6. \n \n Hanne18. november 2015 kl. 16.23\n \n Veldig morsomt med bobler. Elsker fargen. Er ikke alltid det g\u00e5r som en tenker det med strikkeprosjekter, men det er vel en del av \"moroa\" (selv om det kanskje ikke er s\u00e5 morsomt der og da).\n \n7. \n \n LisaM18. november 2015 kl. 16.39\n \n Det er faktisk ganske morsomt n\u00e5r du bommer p\u00e5 et strikkeprosjekt, for oss andre....;) \n Boblene er kule, fargen er kul og ja hadde jakken v\u00e6rt litt lengre eller evt litt smaler s\u00e5 hadde den v\u00e6rt tipp topp\\! S\u00e5 da f\u00e5r vi bare vente til neste gang...:)\n \n8. \n \n Innestemmen18. november 2015 kl. 17.36\n \n Boblende bobleblogginnlegg, nusselig boblefarge :) Bobleg\u00f8y\\!\n \n9. \n \n Veronica A.18. november 2015 kl. 18.23\n \n S\u00e5 ergelig\\! For fargen og boblene var kjempefine\\! Men, s\u00e5nn er det n\u00e5r man er produktstrikker, eller hva? (Smiler medlidende av at du tom. strikka knappestolper f\u00f8r du oppdaga det med passformen).\n \n10. \n \n Elisabeth, innerst i veien18. november 2015 kl. 21.24\n \n Nei \u00e6sj, s\u00e5nn blir det noen ganger. Men boblene var kule og gulfargen fin, da.\n \n11. .JPG)\n \n Elisabeth18. november 2015 kl. 21.29\n \n Nydelige boblebilder av sjarm\u00f8rguttene, og en morsom historie :)\n \n12. \n \n Frkpaatur19. november 2015 kl. 11.23\n \n Artig strikketeknikk, veldig spent p\u00e5 hvordan du f\u00e5r boblene; kunne det kommet et m\u00f8nster for lue og votter i steden med den teknikken? Ser for meg ei gul lue i hengestil og pene damevotter :)\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster19. november 2015 kl. 16.03\n \n Bobler er lett\\! Anbefaler boblehuen til malsen og mor, der st\u00e5r teknikken forklart b\u00e5de i tekst og bilder. \n \n http://www.ravelry.com/patterns/library/boblehuen\n \n13. \n \n AnnetteK19. november 2015 kl. 21.41\n \n Digger fargen\\!\\!\\! \n Synd at passformen ble ugrei, en stilig jakke ellers :)\n \n14. \n \n mimouna20. november 2015 kl. 19.41\n \n Ojsann, 90-tallsjakke\\! Men den kan kanskje bli bolero med 3/4 ermer til seks\u00e5ringen? Sjarmerende modeller, i alle fall\\! :)\n \n \n amylin20. november 2015 kl. 20.06\n \n Hahaha... ikke alltid det er positive bobler alt som bobler over. Fin gulfarge, og du kan jo komme med en annen boblejakke. Finnes jo mange slags bobler, og noen er bedre enn andre.\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d34e1d81-f7cf-4312-99d1-bd0d1b8d28e2"} {"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:14Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag, mai 30, 2010\n\n### S\u00f8ndagskos\n\n \nI dag har mor i nord passet Celine mens husbonden og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 havet. Vi hentet opp s\u00e5 mye sei at vi tilslutt hadde fylt opp hele fiskekassen. Vel hjemme har vi for f\u00f8rste gang laget fiskekaker. Masse fiskekaker. God mat \u00e5 ha i fryseboksen. Christine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 19.05 15 comments \n\n## l\u00f8rdag, mai 29, 2010\n\n### Badekar\n\n \nF\u00f8rst kan jeg fortelle at jeg er helt uten nett p\u00e5 macen. Ice.net er helt ute \u00e5 kj\u00f8re, selv om vinden bl\u00e5ser rette vei og boksen st\u00e5r opp\u00e5 to lysestaker, der det hende jeg f\u00e5r kontakt p\u00e5 det forbaska nettet. Kun 3 uker til jeg er tilbake p\u00e5 bredb\u00e5nd. For en luksus.\n\nJa.....da var det badekar. Jeg er p\u00e5 jakt etter ett med l\u00f8vef\u00f8tter til en billig penge. Beste jeg har funnet til n\u00e5 er westerberg sitt til 15 tusen. Noen som har forslag? Kan ikke v\u00e6re lengre enn 160 cm.\n\nChristine-fra mobilen \n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 07.30 21 comments \n\n## onsdag, mai 26, 2010\n\n### Lykke\\!\nFire ting som gj\u00f8r meg glad i dag\n\n\\*Celines glede n\u00e5r hun server kaffe og kake i dag tidlig\n\n\\*at jeg jobber med (for meg) verdens mest spennende prosjekt \n\n\\*at husbonden alltid er i godt hum\u00f8r. ALLTID\\!\n\nFlere som er glad i dag?\n\n\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 13.04 12 comments \n\n## tirsdag, mai 25, 2010\n\n### Servering hos Bussolis\n\n \nHusbonden var en tur i Oslo forrige uke, s\u00e5 p\u00e5 vegne av han kj\u00f8pte jeg en reisepresang til Celine. P\u00e5 den nye butikken Sm\u00e5 Monster i Narvik fant jeg dette s\u00f8\u00f8\u00f8te settet. Jeg har sett p\u00e5 det f\u00f8r i Oslo, men da tenkt at hun m\u00e5tte v\u00e6re litt eldre pga de sm\u00e5 delene. Anbefaler alle \u00e5 ta en tur innom denne butikken.\n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 10.36 12 comments \n### Hjemmelaga sandkasse\n\n \nHusbonden har laget den selv av noen bj\u00f8rketr\u00e6r som l\u00e5 i skogen. I g\u00e5r fikk husbonden hjelp av familien til \u00e5 fylle sand. Tusen takk Mats. Celine var for f\u00f8rste gang ikke intresert i \u00e5 g\u00e5 i barnehagen i dag. \"\u00e6 vil leke med sandkasse min\" \n\n\n### Helgens utflukt\\!\n\nVi har kommet oss hjem fra helgens utflukt til Troms\u00f8 og Sommar\u00f8y. For ett fantastisk sted p\u00e5 kloden\\! Vi hadde det s\u00e5 kaldt at jeg tok p\u00e5 meg vinterbukse n\u00e5r vi gikk ut , men det var greit, for vi koste oss.\n\n\n\nCeline og meg i farta\\!\n\n \n\n\nTo meter utenfor Rorbua var det hvit sandstrand der jentene koooooste seg med b\u00f8tter og spader.\n\n \n\n \n\nSirkus Merano tok seg ikke tid til forestilling i Narvik , de suste rett og slett forbi\\! Flaks for oss var det forestilling i Troms\u00f8 i g\u00e5r f\u00f8r vi kj\u00f8rte til Narvik. Jeg var litt spent p\u00e5 om Celine skulle klare \u00e5 henge med hele showet og om hun skulle bli redd....\n\nCeline og Husbonden i manesjen\\!\n\nDet var nok litt skummelt akkurat n\u00e5r det startet, men etterp\u00e5 var det bare stas. Hun likte elefantene best (da ble jeg redd) og hang med gjennom hele showet.\n\n \n\n\nI pausen var vi ute \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 elefantene. \n \nN\u00e5 skal vi f\u00e5 orden p\u00e5 gjestehytta. Jeg gleder meg over at det n\u00e5 er kun 4 uker til vi overtar ny-huset. JIPPI\\! \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 08.42 18 comments \n\n## s\u00f8ndag, mai 23, 2010\n\n### Vinn\\!\n\nJotun har en konkurranse g\u00e5ende med fin premie. Jeg har stemt p\u00e5 hvit- hva stemmer du p\u00e5? \nG\u00e5 inn til Jotun her. \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 12.53 8 comments \n\n## l\u00f8rdag, mai 22, 2010\n\n### Sommer i nord\n\n \nVi er n\u00e5 ankommet Sommar\u00f8y og sommeren kan vi konstantere at ikke befinner seg her, men det gj\u00f8r ikke noe. Med regndresser og ull under leker vi med b\u00f8tta og spaden i fj\u00e6ra. Sommar\u00f8y er vakkert med eller uten sol.\n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 15.58 2 comments \n\n## fredag, mai 21, 2010\n\n### Sommar\u00f8y i morgen\\!\n\nHusbonden, Celine og jeg har brukt ettermiddagen p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re til Troms\u00f8. Vi overnatter i kveld hos v\u00e5re venner, og i morgen bitti kj\u00f8rer vi til Sommar\u00f8y.\u00a0\n\n\n\nDet er husfruen vi bor hos som har bestilt, og i f\u00f8lge henne skal vi bo p\u00e5 denne vakre rorbua ytterst i havgapet. Vi gleder oss... Fjellet i bakgrunnen heter H\u00e5ja, og arkitekten av Ishavskatedralen var inspirert av H\u00e5ja da han tegnet den. \n \nKakkelovnen i forrige innlegg kostet rundt 50 tusen, og monteringen mente damen i butikken kunne komme p\u00e5 opp mot 15 tusen. Veldig dyrt synes jeg, men ryktet sier at man kan finne mye billigere i sverige. Jeg skal unders\u00f8ke. \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 22.49 9 comments \n\n## torsdag, mai 20, 2010\n\n### M\u00e5 ha\\!\nDenne s\u00e5 jeg p\u00e5 steinsenteret i dag, og jeg er forelsket. Ekstra bra at luken ikke er i messing p\u00e5 denne.\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 21.31 20 comments \n\n## onsdag, mai 19, 2010\n\n### Ett kamerafunn\\!\n\nJeg har f\u00e5tt flere mail fra jenter som lurte p\u00e5 hvilket kamera jeg endte opp med etter jeg etterlyste hjelp til \u00e5 finne ett godt lite kamera for en stund siden.\nJeg har styrt litt for \u00e5 finne ett lite digitalkamera som er bra. Jeg kj\u00f8per sjelden slike ting uten \u00e5 lese tester og h\u00f8re p\u00e5 anbefalinger. Jeg endte opp med Panasonic Lumix TZ10, bitte litt st\u00f8rre enn de minste kameraene p\u00e5 markedet men jeg synes ikke det var signifikant forskjell. Panasonic Lumix var det vi hadde f\u00f8r (som Celine knuste) og vi var veldig forn\u00f8yd med. Objektivet til dette kameraet er teknologi fra Leica- som er det beste man f\u00e5r tak i. Jeg liker \u00a0at kameraet fanger opp lyset p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\n\nNoe av det jeg synes er viktig med ett lite kamera er at det tar bilde n\u00e5r jeg trykker p\u00e5 knappen, og ikke to sekunder senere. \u00a0Dette kameraet er lynraskt\\! Jeg kan absolutt anbefale det.\n\n \n\n \n\n\n\nDette bildet er tatt p\u00e5 Portugals gr\u00e5este dag, og likevel ble det bra. Her er jentene (minus en h\u00f8ygravid som m\u00e5tte st\u00e5 p\u00e5 land) klar for sin f\u00f8rste surfeleksjon\\! \n\n\n\n\n \n \nHa en god dag \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 09.40 Labels: Foto 6 comments \n\n## tirsdag, mai 18, 2010\n\n### Butikk tips\n\nI dag har jeg surfet litt p\u00e5 nett \u00a0for \u00e5 finne diverse greier til ny-huset. P\u00e5 terrassen er det plass til to hengek\u00f8yer, noe jeg er ganske sikkerp\u00e5 blir vanskelig \u00e5 finne......men i letingen dukket denne\u00a0\u00a0nettsiden opp, og her er det jo hengek\u00f8yer til enhver smak. N\u00e5 m\u00e5 jeg bare velge hvilken jeg skal bestille :) \n \nChristine\n\n\n### I avisa\n\nDet var s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 oppdage at vi var i avisen i dag. Celine tr\u00f8r litt p\u00e5 flagget sitt, men flink var hun i toget. I dag har jeg skrevet mail til 17.mai komiteen og foresl\u00e5tt at barnehagebarna burde g\u00e5 fremst i toget. I g\u00e5r suste toget avg\u00e5rde i max voksentempo, s\u00e5 sm\u00e5 ben hadde problemer med \u00e5 henge p\u00e5. Jeg foreslo ogs\u00e5 at de kunne fordele korpsene litt i toget, ingen av barnehagebarna kunne h\u00f8re en eneste tone fra korpset som gikk milevis foran oss. Eller synes vi v\u00e5r f\u00f8rste 17. Mai i narvik var suveren. 17.mai komiteen/ varaordf\u00f8reren var lynrask ute og svarte meg, og lovte \u00e5 bringe innspillene videre. Bravo\\!\n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 10.08 6 comments \n\n## mandag, mai 17, 2010\n\n### Gratulerer med dagen.\n\nJeg elsker 17. mai. Vi har g\u00e5tt i tog, m\u00f8tt venner, v\u00e6rt i kaffeselskap og toppet det hele med p\u00f8lsekalas.\n\n\n\nCeline passet (s\u00e5nn h\u00f8velig) matroskjolen fra i fjor.\n\n \n\nVi er kommet hjem og sitter med bena h\u00f8yt mens vi venter p\u00e5 at grillen skal bli varm.\n \n\n \nFamiliebilde tok vi med stativ, men Celine synes det var mer g\u00f8y \u00e5 bruke flagget som fiskestang. \n \nDet var dagen v\u00e5r i korte trekk. \nGratulerer med dagen alle sammen. \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 16.11 Labels: 17. mai 12 comments \n\n## l\u00f8rdag, mai 15, 2010\n\n### Innesperret\n\nVi er innesperret i Skjomen. Det har g\u00e5tt ett lite ras og sammen med alt smeltevannet fra fjellet \u00a0har det \u00a0gjort at politiet har stengt eneste vei inn \"der ingen skulle tru at nokon kunne bu\". Husbonden var ikke kommet hjem da de stengte veien, s\u00e5 en snill nabo hoppet i b\u00e5ten og hentet han p\u00e5 andre siden. (det er s\u00e5nn vi gj\u00f8r for hverandre p\u00e5 landet sa han...)\n\n\n\n \n\nCeline og jeg har lekt med vann og spade i HELE dag. Ingenting er bedre enn \u00e5 grise med vann p\u00e5 en deilig dag :) \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 22.06 13 comments \n\n### Plutselig kom sommeren\n\nI dag da vi v\u00e5knet var plutselig den kalde vintervinden borte og luften var sommervarm. Tro det eller ei- vi har 22 grader i skyggen. Mor i nord og beste jens lagde frokost ute i dag og celine dukket raskt opp og snodde til seg noen sm\u00e5p\u00f8lser. Husbonden er kj\u00f8rt til riksgr\u00e4nsen for \u00e5 teste ut det svenske skianlegget p\u00e5 tampen av sesongen. Ha en god 17. Mai helg. Christine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 11.06 10 comments \n## fredag, mai 14, 2010\n\n### Fremgang i pappas prosjekt\n\nFor en ukestid siden fikk jeg alle de gamle skjortene til pappan min. Planen er at jeg skulle lage ett vattert \u00a0 teppe som Celine og fremtidige barn i familien kan leke p\u00e5. \u00a0Jeg har sydd lappene i m\u00f8nster, for at ikke hver lapp skulle \"forsvinne\".\n\n\n\nTeppe blir stort, jeg er spent p\u00e5 om jeg klarer \u00e5 styre det i symaskinen n\u00e5r vatt og understoff er p\u00e5 plass.Det mangler enda noen rader med lapper.\n\n\n\n \n\nInnimellom er det lapper som en gang var pappas brystlomme. Jeg er veldig forn\u00f8yd med resultatet s\u00e5 langt.\n\n \n\nI g\u00e5r sanket vi mose/lav som vi pakket i bilen og dro til svenskegrensen. Der g\u00e5r det millionvis av reinsdyr i innhegning, som vi tenkte vi skulle mate. Desverre hadde samene flyttet til sommerbeite, s\u00e5 det hele var en bomtur. Husbonden har fri i dag, s\u00e5 n\u00e5 skal vi suse til byen og f\u00e5 tak i s\u00f8lvpuss.\n\n \n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 13.46 14 comments \n\n## torsdag, mai 13, 2010\n\n### Luksus: Ingenting er som \u00e5 sove i str\u00f8ket senget\u00f8y\n\n\n\nL\u00f8sningen har blitt denne ElnaPress\\`n. N\u00e5 presser jeg b\u00e5de sengt\u00f8y og duker like proffesjonelt som vaskeriene. Jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd at jeg bare m\u00e5 dele det med hvitstil leserne\\! \n \nN\u00e5 er det bare litt over en mnd til vi overtar ny-huset. Jeg gleder meg som ett barn til \u00e5 f\u00e5 internett igjen. L\u00f8sningen vi har her i gjestehytta med ICE.NET er katastrofal, og det skal bli vidunderlig \u00e5 kunne surfe med gjennom nett igjen\\! \\*kan nesten ikke vente\\* I tillegg skal det bli fint \u00e5 f\u00e5 flyttelasset. I utgangspunktet har vi klart \u00e5 pakke med oss det meste vi trengte, men n\u00e5 n\u00e5r sommeren kommer tror jeg vi har litt tynt med kl\u00e6r og utstyr. \n \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 08.52 13 comments \n\n## onsdag, mai 12, 2010\n\n### No carb\n\n \nJeg kj\u00f8rer en slags lavkarbodiett n\u00e5 f\u00f8r sommeren. I g\u00e5r laget jeg en persille og hvitl\u00f8kspesto som jeg serverte til kyllingfileer og det var knallgodt. I dag vr det gr\u00f8nne asparges med samme pesto til lunsj. Like godt det ogs\u00e5. Lavkarbo er ikke s\u00e5 ille faktisk. I gjestehytta forbereder jeg langhelg og 17. Mai. Hva er deres tradisjoner p\u00e5 17.mai? F\u00f8r har vi v\u00e6rt sammen med venner, men n\u00e5 som vi har flyttet m\u00e5 vi lage nye tradisjoner.\n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 11.17 7 comments \n\n## tirsdag, mai 11, 2010\n\n### Merkoman\n\nI dag var jeg i en butikk i narvik, og da jegs\u00e5 denne merkemaskinen skj\u00f8nte jeg hva jeg manglet. Den gamle merkemaskinen min var d\u00e5rlig og ligger dessuten lagret med flyttelasset. Jeg merker alle ledninger som kommer inn i huset v\u00e5rt. Jeg hater kaos, og merkemaskin er et must. Eneste minus var at mannen i butikken glemte \u00e5 fortelle meg at det var sm\u00e5 batterier i som jeg burde kj\u00f8pt. Ellers har det v\u00e6rt stille fra meg. Etter surfingen i lisboa kom jeg hjem med en megaskakk nakke, men i dag har jeg v\u00e6rt til behandling og det f\u00f8les bra.\nHa en god tirsdag.\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 16.00 3 comments \n\n## l\u00f8rdag, mai 08, 2010\n\n### Surfer i Lisboa\n\n \n Posted by hvitstil.com/Christine at 16.39 37 comments \n\n## torsdag, mai 06, 2010\n\n### Sorg og savn\n\n\n\n \nI dag er en trist dag for familien v\u00e5r. Jeg linker til fjor\u00e5rets innlegg her, ogs\u00e5 lar jeg dagen i dag bli en dag til ettertanke. Pappas stein er en naturstein som har prikk lik form som Kongsbakktind som ligger rett over fjorden der vi bor i Skjomen. \u00a0Da jeg var p\u00e5 kirkeg\u00e5rden ho farmor p\u00e5 Andenes s\u00e5 jeg en plakett som jeg synes var s\u00e5 flott, Mor i Nord klarte \u00e5 spore opp hvor den kom fra, og n\u00e5 er den p\u00e5 pappas stein. \n\n \n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 05.29 19 comments \n\n### Hvordan lager man alkove?\n\n \nP\u00e5 det nye soverommet til Celine har jeg lyst til \u00e5 lage en sovealkove (alts\u00e5 en seng som er bygd inn i skr\u00e5taket) Er det noen som har gjort dette selv eller vet hvordan man gj\u00f8r det? Jeg har ikke tenkt \u00e5 bruke masse penger p\u00e5 en m\u00f8belsnekker, s\u00e5 jeg er ute etter en gj\u00f8r-det-selv oppskrift. Blir veldig glad for tips.\n\nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 11.22 12 comments \n\n\n### Br\u00f8d uten mel\n\nDet er kanskje mange som meg som pr\u00f8ver p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned i vekt f\u00f8r sommeren. I dag har jeg pr\u00f8vd meg p\u00e5 et br\u00f8d som jeg fikk oppskriften av en som har g\u00e5tt ned mye i vekt. \nDu trenger:\n6 egg\n2 dl creme fraiche\n100 gram knuste valn\u00f8tter\n2ss bakepulver\n3ss olje\n\nBland sammen og stek i 50 minutter p\u00e5180 grader. \nDenne oppskriften er nok for spesielt intresserte.\nEllers kan jeg fortelle at jeg ligger rett ut med vond hals, og krysser fingrene for at jeg er frisk nok til alt som skal skje til helgen.\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 17.23 12 comments \n\n\n### Jeg resirkulerer og lager ett minne etter pappa.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4913996-c444-4f0d-b5b0-e9c73b571743"} {"url": "http://groove.no/genre/12886230/rock?start=4260&onlymain=1&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:15Z", "text": "CD(4AD)\u00a0 Han fangar ei tid d\u00e5 det analoge og organiske r\u00e5dde. Og verkar meir til stades i v\u00e5r tid enn dei fleste modernistar. \n\nCD(Breaking Olympic Records)\u00a0 Modig fremst\u00f8t fra Washington, som igjen har strippet lydbildet og valgt en m\u00f8rkere innfallsport til sitt musikalske univers. \n\n\n\n### Washington - Black Wine (2003)\n\nCD-EP(Bauta)\u00a0 Troms\u00f8-debutanter som med denne EPen b\u00f8r regnes som et av \u00e5rets mest lovende navn. \n\n\n\n### Washington - Astral Sky (2007)\n\nCD(Lizard)\u00a0 F\u00f8rsteklasses progrock som svinger fra det skj\u00f8nneste og mest henrivende vakre til de m\u00f8rkeste og mest skremmende understr\u00f8mmene i f\u00f8lelsesregisteret. \n\n2CD(Columbia)\u00a0 Roger Waters plukker p\u00e5 \u00f8verste hylle av sin musikalske CV og serverer to ganger 80 minutter snadder. \n\n\n\nCD(Fat Possum)\u00a0 14 l\u00e5ter om \u00e5 ikke passe inn, og det passer helt glimrende\\! \n\nCD(Black Balloon)\u00a0 Dinosauric Futurobic framst\u00e5r som en s\u00e6rdeles selvsikker og gjennomf\u00f8rt plate. \n\nCD(Black Balloon)\u00a0 Man kan saktens sp\u00f8rre hvordan de f\u00e5r tid, men We er igjen klar med et knippe hardtsl\u00e5ende og svevende l\u00e5ter plyndret fra det rike syttitallet. \n\n\n\n### We Were Lightning - In Their Talons (2011)\n\n\n\n\n### Ween - White Pepper (2000)\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen** \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n## Podium\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dcc87d2-ef15-474c-a0bd-6d84c9fe8a6f"} {"url": "http://www.dinside.no/reise/spa-pa-samevis/62081284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:19Z", "text": "## Spa p\u00e5 samevis\n\nHar du sansen for dvergbj\u00f8rk og gammeliv, beh\u00f8ver du ikke dra lenger enn til Stockholm for \u00e5 f\u00e5 et snev av samisk velv\u00e6re.\n\n16\\. november 2007 kl. 6.00\n\n Inga Ragnhild Holst Stine Okkelmo \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nDe fleste av dagens spa hevder at de henter inspirasjon fra et urfolk eller fra en fjerntliggende region som har s\u00e6rlig stort tilfang av elementer som angivelig er gunstig for helsa eller er skj\u00f8nnhets- \nfrembringende. S\u00e5 ogs\u00e5 Sturebadet sentralt i Stockholm. Her tilbyr de crossover-behandlingen samezen.\n\n**Mellom pupper og l\u00e5r p\u00e5 spa**\n\nBehandlingen g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Du f\u00e5r en beroligende kroppsskrubb som f\u00f8lges opp med et mineralrikt bad i trebadekar. Til sist er det avslappende massasje med bj\u00f8rkeolje. Hele denne pakken serveres til joik. Avslappende joik, if\u00f8lge Sturebadet selv.\n\nMen hvor ble det av bj\u00f8rkeriset? Eller blander vi n\u00e5 med finsk saunakultur?\n\nUansett, DinSides reiseredaksjon har flere ganger v\u00e6rt i den samiske kulturparken S\u00e1pmi. Der vanket det lite zen og oljer, men byfolkene p\u00e5 Stureplan vet sikkert mer om samiske spavaner enn oss.\n\n**Hvor:** Sturebadet, Stockholm \n**Pris:** 3.690 kroner tilsvarende 3243 kroner \n**Nett:** Sturebadet.se\n\n**Vilt og vakkert p\u00e5 vidda - bli med p\u00e5 reinsamling**\n\n### Samezen hos flere\n\nDet er ikke bare Sturebadet som tilbyr samezen-behandling. Ogs\u00e5 Trosa Stadshotell og K\u00e4llan Hotell har dette p\u00e5 spaprogrammet. Det har ogs\u00e5 Viking Lines ferge Cinderella.\n\nVi kunne imidlertid ikke finne noen norske versjoner av dette. Men det kommer sikkert.\n\n### Vi vil ha en norsk variant\n\nEllers foresl\u00e5r vi at noen norske spahotell eller opplevelsesselskaper utvikler vikingspa, med eineb\u00e6r og sn\u00f8bading. Eksotisk og heilnorsk\\!\n\n**Her blir magen flat**\n\n##### Alt som er spa:\n\n1. Kos deg p\u00e5 luksusspa p\u00e5 Gran Canaria\n2. Se Str\u00f6mstads nye kjempespa\n3. Vestlandets hotellperler\n4. Kj\u00f8l deg ned med sn\u00f8-spa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22442d26-2eaa-43b5-9a02-1196fcaf5371"} {"url": "http://gbnett.no/politiloggen/bil-kjorte-i-autovernet-pa-e39/19.10349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:14Z", "text": "## Glatte veier s\u00f8ndag morgen:\n\n## Bil kj\u00f8rte i autovernet p\u00e5 E39\n\n\n\n\u00a0\nEn bil kj\u00f8rte i autovernet p\u00e5 E39 mellom Vaula bru og Skurve s\u00f8ndag morgen. Politiet advarer mot stedvis glatte veier.\n\n\n\nPublisert: \n27.11.2016 kl 09:25\n\nOppdatert: \n27.11.2016 kl 09:55\n\nKlokka 08.23 fikk politiet melding om at en bil hadde kj\u00f8rt i autovernet p\u00e5 E39 ved Skurve.\n\n\u2013 Bilen st\u00e5r midt i veibanen. OBS\\! Det er glatt p\u00e5 stedet. Politiet p\u00e5 vei, skrev operasjonsleder i S\u00f8r-Vest politidistrikt p\u00e5 Twitter.\n\nEn halv time senere melder politiet p\u00e5 Twitter at bilen er blitt fjernet, og politipatruljen som var p\u00e5 stedet melder om stedvis glatt i omr\u00e5det. If\u00f8lge operasjonsleder Tor Helge Stavik i S\u00f8r-Vest Politidistrikt kom ingen personer til skade i uhellet.\n\n\u2013 Det var en enslig bil som havnet ut av veibanen og i autovernet. Uhellet f\u00f8rte til materielle skader. Vi oppretter sak p\u00e5 uaktsom kj\u00f8ring, men har ikke tatt f\u00f8rerkortbeslag. Patruljen i omr\u00e5det mente at det var stedvis glatt, men ikke speilglatt, sier Stavik til Gjesdalbuen.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n - trafikkuhell\n\n## Ble stoppet for mistenkelig kj\u00f8ring, s\u00e5 ballet det p\u00e5 seg\n\n## Trafikkuhell p\u00e5 Myr\u00e5 f\u00f8rte til store k\u00f8er\n\n## Veien var stengt i over to timer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "222537bb-146a-4f1e-84e5-a8e2187d7205"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/11134136/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:02Z", "text": "\n\n \n 13 13 Styrets sammensetning \u2013 minimums l\u00f8sning Et idrettslagsstyre skal best\u00e5 av: \u2013 Leder og nestleder (2) \u2013 minst ett styremedlem og en vara Dessuten skal \u00e5rsm\u00f8tet velge: \u2013 Valgkomit\u00e9: 3 + vara \u2013 Kontrollkomit\u00e9 / Revisorer: 2 Loven er med andre ord dynamisk: \u2013 Det er mulig \u00e5 begrense antall valg p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til 10 personer. \u2013 \u00d8vrig virksomhet p\u00e5 gruppeniv\u00e5 / arrangementsniv\u00e5 / forvaltningsniv\u00e5 kan prosjektorganiseres\n\n 67 67 \" Hvis du ikke har noe \u00e5 strekke deg etter, hvor strekker du deg da?\" Visjon? Retning? M\u00e5l? Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n\n 70 70 Ingen overordnede ledd, verken s\u00e6rforbund, s\u00e6rkretser, idrettskretser eller idrettsr\u00e5d har egenberettigelse. Det er i forhold til den aktive idrettens behov \u2013 utf\u00f8rt i idrettslagene \u2013 at overordnede ledd m\u00e5 finne sin rolle og begrunne sin eksistens. Berettigelse\n\n\n\n \n\n 97 97 Momskompensasjon \u2013 s\u00f8knadsprosedyre i idretten \u2013 Brutto driftskostnader under kr 5 millioner =\\> s\u00f8ker ved \u00e5 registrere brutto driftskostnader i SportsAdmin (medlemssystemet) -Brutto driftskostnader over kr 5 millioner =\\> eget s\u00f8knadsskjema m\u00e5 benyttes og det m\u00e5 innhentes egen revisjonsbekreftelse p\u00e5 s\u00f8knaden. -Aksjeselskap (AS) som er heleid av organisasjonsledd innenfor idretten kan s\u00f8ke om momskompensasjon. Disse m\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 eget skjema og innhente egen revisjonsbekreftelse p\u00e5 s\u00f8knaden.\n\n\n\n \n\n 98 98 Momskompensasjon \u2013 hva kan man forvent \u00e5 f\u00e5 igjen? -Makismal kompensasjon er satt til 7% av brutto driftskostnader. -Man m\u00e5 p\u00e5regne avkort i forhold til makismal kompensasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5f4afd3-1cda-4e9c-8fc7-c817b41983f3"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Tauranga-Accommodation-Te-Puna.493955.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:00Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Accommodation Te Puna i Te Puna, befinner du deg rett i n\u00e6rheten av Mills Reef Winery og Fernland Spa. Dette motellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Tauranga Golf Club og Omokoroa Beach.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har skrivebord og flyttbar vifte, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og piknikomr\u00e5de.\nServering\nGjester p\u00e5 dette motellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f341c33-32f9-4fc8-96b9-55a9a694e88e"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ville-drepe-Bush-90609b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:17Z", "text": "# Ville drepe Bush\n\nEn amerikansk mann er funnet skyldig i \u00e5 ha samarbeidet med terrornettverket al-Qaida og for \u00e5 ha planlagt et attentat p\u00e5 president George W. Bush.\n\n\n22.nov.2005 22:13\n\n22.nov.2005 22:13\n\n24 \u00e5r gamle Ahmed Abu Ali ble funnet skyldig i alle de ni tiltalepunktene som gjaldt st\u00f8tte til al-Qaida, planer om \u00e5 drepe president Bush og planer om \u00e5 kapre et fly.\n\nAli risikerer livstidsdom n\u00e5r straffeutm\u00e5lingen finner sted i februar. Han ble p\u00e5grepet mens han studerte p\u00e5 et saudiarabisk universitet i 2003 og innr\u00f8mmer b\u00e5de forbindelsen til al-Qaida og attentatplanene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "552d3ac3-aa39-477c-a249-d9c2fd11287f"} {"url": "http://www.backpacking-united.com/no/fjallraven-keb-fleece-half-zip-dark-grey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:58Z", "text": "FjallRaven Keb Fleece Half Zip - KEB Fleece halv Zip - FjallRaven - lys, praktisk fleece genser med en alminnelig passform og glidel\u00fb\u00cbs \u00fb\u00cbpning foran. Laget av en funksjonell ull blanding som kombinerer egenskapene temperatur regulering av ull med holdbarheten av polyester og pliancy av elastan. Utsiden er glatt og lav friksjon mot shell kl\u00fb\u00cer, mens den b\u00fb\u00a1rstet innsiden er myk mot huden. Dette gj\u00fb\u00a1r det perfekt som et isolerende midt lag for alle typer friluftsliv, hele \u00fb\u00cbret.Glidel\u00fb\u00cbsen har en hevet i L\u00fb\u00cer og beskyttende klaff mot haken. Det kan \u00fb\u00cbpnes ganske langt ned brystet \u00fb\u00cb l\u00fb\u00a1slate overskuddsvarme. Elastisk kant p\u00fb\u00cb ermet mansjetter.Lett og hendig fleece genser med en alminnelig passform og glidel\u00fb\u00cbs \u00fb\u00cbpning foran. Laget av en funksjonell ull blanding som kombinerer egenskapene temperatur regulering av ull med holdbarheten av polyester og pliancy av elastan. Utsiden er glatt og lav friksjon mot shell kl\u00fb\u00cer, mens den b\u00fb\u00a1rstet innsiden er myk mot huden. Dette gj\u00fb\u00a1r det perfekt som et isolerende midt lag for alle typer friluftsliv, hele \u00fb\u00cbret.Glidel\u00fb\u00cbsen har en hevet i L\u00fb\u00cer og beskyttende klaff mot haken. Det kan \u00fb\u00cbpnes ganske langt ned brystet \u00fb\u00cb l\u00fb\u00a1slate overskuddsvarme. Elastisk kant p\u00fb\u00cb ermet mansjetter. -FjallRaven - Keb Fleece halv Zip\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05edc09e-d4f6-4dc0-b332-d79a57b7ba76"} {"url": "http://nab.no/nyheter/snart-gront-fritt-i-nydalen/19.1935", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:24Z", "text": "## \\- Snart gr\u00f8nt-fritt i Nydalen\\!\n\n\n\nBydelens komit\u00e9 for milj\u00f8- plan og samferdsel vil bremse utbyggingen i Nydalen. - Det er snart gr\u00f8ntfritt her, sier leder av komit\u00e9en, Ivar Christiansen (Ap). Tomten Sandakerveien 113 - 119 i en \"t\u00e5kete\" bakgrunn, BI-bygget til h\u00f8yre.\n\nKomit\u00e9en for milj\u00f8, plan- og samferdsel vil bremse Nydals-utbyggingen. - Det er snart ikke gr\u00f8ntarealer igjen i Nydalen, sier leder av komit\u00e9en Ivar Christiansen (Ap).\n\nPublisert: \n22.11.2007 kl 00:00\n\nKomit\u00e9en for milj\u00f8, plan- og samferdsel vil bremse Nydals-utbyggingen. - Det er snart ikke gr\u00f8ntarealer igjen i Nydalen, sier leder av komiteen Ivar Christiansen (Ap).\n\nNordre Akers bydelsutvalgs komit\u00e9 for milj\u00f8, plan- og samferdsel har behandlet Avantor AS' planer for tomten i Sandakerveien 113 - 119.\n\n\\- Komit\u00e9en er positiv til at det bygges flere boliger i Nydalen - og gjerne en skole ogs\u00e5. Men noe m\u00e5 bli igjen til gr\u00f8ntarealer, og da mener komiteen at det f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 bekostning av de planlagte n\u00e6ringsarealene p\u00e5 tomten, sier leder for komit\u00e9en, Ivar Christiansen (Ap), og viser til kommunedelplanens form\u00e5l om \"byrekreasjon\" og \"bypark\".\n\n\\- Dette er det siste omr\u00e5det som ligger til rette for et gr\u00f8nt drag gjennom omr\u00e5det. En giganstisk utbygging opp mot 50.000 kvadratmeter p\u00e5 denne tomten vil bli med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det mer eller mindre gr\u00f8nt-fritt i Nydalen, sier Christiansen.\n\nUtbyggingsplanene skal etterhvert behandles ogs\u00e5 av bydelsutvalget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53f01c24-bfb1-4ff8-8ea6-7cbc4f42bbc3"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Hundvag-raner-ma-sone-i-fengsel-260496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:09Z", "text": "# Hundv\u00e5g-raner m\u00e5 sone i fengsel\n\nN\u00e5 er han d\u00f8mt til fengsel i to \u00e5r og tre m\u00e5neder, der 11 m\u00e5neder er gjort betinget. Videre m\u00e5 han betale forn\u00e6rmede til sammen cirka 60.000 kroner i erstatning og oppreisning.\n\nIf\u00f8lge dommen fra Stavanger tingrett var tiltalte sammen med en ukjent person da de gikk til angrep p\u00e5 den forsvarsl\u00f8se mannen en februardag i fjor. De brukte kraftig vold mot ham og truet ham med kniv. Mannen ble bundet p\u00e5 en brutal m\u00e5te og har i ettertid hatt noe redusert f\u00f8rlighet. Hendelsen m\u00e5 ha framst\u00e5tt som en sv\u00e6rt dramatisk opplevelse for den eldre mannen, bemerker retten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79fdd9d-124f-4846-b238-05c4693b6656"} {"url": "http://www.samfunnshuset.org/css/wamg/billige-nike-sko.a.6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:58Z", "text": "**billige nike sko** sa: \". Vi er instinktivt i stand til ? bed?mme, ingenting er gjort Nike, hva Nike ikke gj?r\" P? grunn til ? tilh?re den ortodokse Adidas, legger Nike stor vekt p? ? v?re i stand til ? gjenkjenne de som hatet ortodoksien idrettsut?vere, for eksempel Steve, Prairie torget Ting - friidrett verden av James Dean, for amat?rer idrettsut?vere Union lo, \"kj?rlighet kranglet,\" Yi Lei Nastase, er en tennis samfunnet skumle tegn. Disse anti-tradisjonelle ut?vere finansiert etter Nike, Nike selskapet utfordrende ortodoksi, progressive dynamisk bilde. Knight grunnla selskapet p? sine egne fond, som for deres barn som er full av kj?rlighet for selskapets anliggender, s? lenge han anser det n?dvendig, hver dag, hands-on, inn og ut av kontoret. Knight mesteparten av tiden p? kontoret ved siden av det lille rommet. Sto p? hytta gulvet skitne kl?r, ved siden av hauger av ting og dokumenter nesten ingen andre i huset hans, Knight knurret: \"Once la folk inn i huset ditt, vil de hele dagen og ut , men jeg trenger det tenker. \" Nike med sin entrepren?r?nd beste endelige nederlag Adidas i det amerikanske markedet, men Reebok som en stor konkurrent til ? dukke opp i 1980 etter at Nike selskapet ? produsere menns sports-fokusert kultur litt n?rsynt. Nike faktisk ikke klarte ? forutse betydningen av myke skinnsko areobic disse skoene popul?re blant kvinner i alle aldre. I 1986, Reebok l?pet Nike, industrileder. Knight bli inspirert, utviklet han en ledelse regler, for ? st?tte opprettholdelsen av varemerkeanerkjente sentre. I 1981 startet han p? en ny transformasjon i selskapet. Han plasserte en stor sko Avdelingen er delt inn i flere mindre avdelinger, hver liten avdeling med ansvar for joggesko slags sport, og dermed p?skynde produktutviklingsprosessen, satte han produsert av etablering, markedsf?ring, reklame koblet Systemet best?r av selskapet som helhet. Som et resultat av selskaper arbeider sammen for ? utvikle en rekke sko, og i reklame som et middel for ? skape en kraftig Nike sko, oppsiktsvekkende bilde. (B) kraften av innovasjon og nyskapende markedsf?ring strategier fra kulturbegrepet Forme firma og produkt perfeksjon og dynamisk bilde av selskapets strategiske m?l. Knight mener at ligne evnen til unge mennesker er veldig sterk, merket er ogs? sv?rt f?lsom for campus, kjendiser if?rt ofte blir gjenstand for imitasjon, s? bare pr?ve ? gj?re de mest karismatiske idrettsut?vere if?rt Nike\n**billige nike sko** de representerer det beste av v?r h?yeste respekt overfor de innsats, har vi sett fram til ? bli best i fotball Selskapet, World Cup h?per ? bevise dette punktet. Tyskland-spissen Miroslav Klose Sina Sport: snakk om semifinalen mellom Tyskland, har tradisjonelt blitt sponset av Adidas, Nike velg deretter VM sponsor Klose andre spillere, han er n? mulig ? bryte scoring rekord i VM-historien. Danson: Jeg tror vi har pr?vd ? vinne mer anerkjennelse av forbrukerne i det tyske markedet, er vi veldig glad for ? se Klose har en god ytelse, jeg h?per han kan ha en bedre spiller. NIKE butikken i Cape Town Sina Sports: S? i VM-semifinalen var, ville du sikkert st?tte det nederlandske laget? Fordi han er den eneste i semifinalen i teamet sponset av NIKE? Danson: Ikke bare p? grunn av dette, har jeg mange venner, min eldste s?nn er f?dt i Nederland, der, selvsagt i kveld skal vi heie p? det nederlandske laget gr?te. Topp priser NIKE Nike CEO snakk vind Siste \"Plukk spillere i Kina\" nyheter hele tiden, og denne nyheten dukket positiv de siste ?rene, gjennom sin kontrakt med NBA-spillere til ? bygge sin merkevare verdi strategi er uatskillelige. Denne uken tre gram invitert sine fem NBA talsmann ved Bank of China holdt i Beijing ?pningsseremonien og vise de nye skoene. Under ?pningsseremonien, den olympiske utgitt fem spillere i den neste m?neden vil bes?ke 18 byer p? fastlandet, konsernets merkevare for nyheter propaganda. Peak CEO Zhi-Hua Xu sa: \"Sjekk NBA talsperson for avhengig styrke merkevaren kvalitet og tiltrekke seg flere folk til ? kj?pe deres merkevare av produkter.\" Han understreket ogs? at \"Kinesere liker ? se basketball, spesielt en god NBA samtidig, USA. per innbygger er 3,6 par joggesko, men Kinas per innbygger er mindre enn et par, s? det kinesiske markedet har enn? til ? utvikle. Nike mer skade enn godt hvis trykk lavkost strategi If?lge medieoppslag, vil markedet rykter Nike (Nike) bli utkjempet i markedet, lavt priset joggesko ? angripe fastlandet andre og tredje niv?et byer, mener Zhi-Hua Xu at \"hvis endringen i Nike merkevare posisjonering, etter hvert mer skade enn godt.\" Han mener at muligheten for hans ? gj?re det er usannsynlig, men mulig ? lansere individuelle stil. Han understreket ogs? at \"selv om Nike fjor ? redusere prisene, men salget har ikke innvirkning p? Peak.\" Peak dagens ca 12 ganger inntjeningen, Xu Zhihua tror denne veksten ikke samsvarer med den faktiske pris-inntjening forholdet b?r v?re 17 ganger til 18 ganger\n\n### 2014\u00a0billige nike sko\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48a5ab2c-45e4-4248-98ea-58e182af7600"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Helte-kokende-vann-over-asylsoker-177085b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:00:06Z", "text": "# Helte kokende vann over asyls\u00f8ker\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:15\n\nPublisert: 12.okt.2011 13:45\n\n \nEn 27 \u00e5r gammel asyls\u00f8ker fra Afrika er tiltalt for \u00e5 ha helt kokende vann over en jevnaldrende asylant ved H\u00e5 mottakssenter. \u00c5rsaken skal ha v\u00e6rt at den forn\u00e6rmede hadde konvertert fra islam til kristendom.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHendelsen fant sted ved mottaket p\u00e5 kvelden 23. august i \u00e5r.\n\nIf\u00f8lge den forn\u00e6rmede, som er afghansk statsborger, fikk han kokende vann helt over seg fordi han hadde konvertert fra islam til kristendommen. Dette skal ha kommet fram da andre asyls\u00f8kere spurte ham hvorfor han ikke ville faste under ramadan, skriver Aftenbladet.\n\nMen politiet mener ikke at legemsbeskadigelsen var religi\u00f8st motivert.\n\n\u2013 Vi mener at det dreier seg om en legemsbeskadigelse uten straffeskjerpende omstendigheter, sier politiadvokat \u00d8yvind Haukland til avisen.\n\nStrafferammen er tre \u00e5rs ubetinget fengsel.\n\nForn\u00e6rmede ble straks transportert til sykehus med kraftige forbrenninger, og han har n\u00e5 flyttet til et annet mottak. Han er ikke den eneste som har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 flytte fra mottaket, if\u00f8lge Aftenbladet.\n\nFlere asyls\u00f8kere har konvertert til kristendommen og enkelte av dem skal ha valgt \u00e5 bosette seg hos kirkegjengere p\u00e5 J\u00e6ren, skriver avisen.\n\n\u2013 Flere av oss har blitt trakassert, mobbet og sl\u00e5tt mot i lang tid. N\u00e5 har det blitt enda verre, sa to asyls\u00f8kere i 20-\u00e5rene fra Afghanistan til Aftenbladet etter hendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85dd42bd-0dea-4f41-a77a-068f148368f7"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Mnem/I9788205337664", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:20:01Z", "text": "Den fiktive byen Nem er en vanlig europeisk by, men den ble anlagt p\u00e5 femtitallet som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape det perfekte samfunn. Noe gikk imidlertid galt. Romanen er bygget opp som en by hvor hver gate har sitt eget kapittel, og hvert kapittel sine mennesker og historier. Romanen inneholder bl.a. fo \u2026 LES MER tografier, tegneserier, essays og dikt. LES MINDRE Haugenboks omtale Den fiktive byen Nem er en vanlig europeisk by, men den ble anlagt p\u00e5 femtitallet som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape det perfekte samfunn. Noe gikk imidlertid galt. Romanen er bygget opp som en by hvor hver gate har sitt eget kapittel, og hvert kapittel sine mennesker og historier. Romanen inneholder bl.a. fotografier, tegneserier, essays og dikt. \n\n### Forlagets omtale:\n\nEn roman, en by, en verden. En storsl\u00e5tt og ambisi\u00f8s fortelling om en dr\u00f8m som blir til et mareritt. Det sies at det ikke finnes grenser for hvor en roman kan g\u00e5, og Simon Strangers roman Mnem tar utsagnet p\u00e5 alvor. \"Let\\'s go bananas,\" skrev Simon til redakt\u00f8ren sin da han satte i gang, og \u2026 LES MER resultatet er en bok uten sammenligning i norsk samtidslitteratur. Nem ser ved f\u00f8rste \u00f8yekast ut til \u00e5 v\u00e6re en helt vanlig mellomstor by, et sted i Nord-Europa. Men byen har sin egen helt spesielle historie. Den ble nemlig grunnlagt som en utopi, et sted der alle samfunnsproblemer var l\u00f8st, og menneskene kunne leve sammen i fred og harmoni. Og slik var det ogs\u00e5, f\u00f8r det gikk forferdelig galt . Simon Stranger leder leseren gjennom gatene i Nem, og ulike historier knyttes til dem, som historien om et sett med tallerkener fra den franske revolusjon, om en tulipan med aner fra tidenes f\u00f8rste b\u00f8rskrakk i 1637, og om en symfoni skrevet for stillheten. Med stor fortellerlyst og fantasi vever Simon Stranger fortellingene sammen til en helst\u00f8pt og storsl\u00e5tt roman som vil skille seg ut bokh\u00f8sten 2008. Kritikerne om Den veven av hendelser vi kaller verden(2003):\"Original debutroman som spinner vidt i tid og rom\" (\u00d8ystein Rottem, Dagbladet)\"En svimlende debut\" (Bergens Tidende) LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En roman, en by, en verden. En storsl\u00e5tt og ambisi\u00f8s fortelling om en dr\u00f8m som blir til et mareritt. Det sies at det ikke finnes grenser for hvor en roman kan g\u00e5, og Simon Strangers roman Mnem tar utsagnet p\u00e5 alvor. \"Let\\'s go bananas,\" skrev Simon til redakt\u00f8ren sin da han satte i gang, og resultatet er en bok uten sammenligning i norsk samtidslitteratur. Nem ser ved f\u00f8rste \u00f8yekast ut til \u00e5 v\u00e6re en helt vanlig mellomstor by, et sted i Nord-Europa. Men byen har sin egen helt spesielle historie. Den ble nemlig grunnlagt som en utopi, et sted der alle samfunnsproblemer var l\u00f8st, og menneskene kunne leve sammen i fred og harmoni. Og slik var det ogs\u00e5, f\u00f8r det gikk forferdelig galt . Simon Stranger leder leseren gjennom gatene i Nem, og ulike historier knyttes til dem, som historien om et sett med tallerkener fra den franske revolusjon, om en tulipan med aner fra tidenes f\u00f8rste b\u00f8rskrakk i 1637, og om en symfoni skrevet for stillheten. Med stor fortellerlyst og fantasi vever Simon Stranger fortellingene sammen til en helst\u00f8pt og storsl\u00e5tt roman som vil skille seg ut bokh\u00f8sten 2008. Kritikerne om Den veven av hendelser vi kaller verden(2003):\"Original debutroman som spinner vidt i tid og rom\" (\u00d8ystein Rottem, Dagbladet)\"En svimlende debut\" (Bergens Tidende) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae2f9794-8b77-4c2a-8d8b-30394b802190"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/31396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:16Z", "text": "Denne oppgaven er en del av pilotprosjektet \"Uro i skolen\" som er ledet av professor Liv Duesund. Oppgaven er en kasusstudie av et barn i en barnehage og fokuserer p\u00e5 hvordan man kan se urolig adferd i lys av gjensidig p\u00e5virkning mellom individ og milj\u00f8. Gjennom oppgaven sees adferd i et transaksjonsperspektiv, og jeg belyser viktigheten av sensitivitet og refleksjon for gode transaksjonskjeder.\n\nProblemstilling/forskningssp\u00f8rsm\u00e5l\n\nMin problemstilling fokuserer p\u00e5 samspillet mellom barn og voksne og dette samspillets betydning i forhold til urolig adferd. Problemstillingen er som f\u00f8lger:\n\n\"Hvordan kan urolig adferd i barnehagen sees i lys av samspill mellom voksne og barn?\"\n\nJeg velger \u00e5 forholde meg til urolig adferd ut fra n\u00e5r milj\u00f8et rundt oppfatter adferden som urolig. Til grunn for observasjon av denne oppfatningen har jeg lagt til grunn at adferden er urolig om barnet bryter regler og normer (Normativ definisjon) og/eller de voksne i barnehagen reagerer negativt p\u00e5 adferden (Reaktiv definisjon). Med samspill mener jeg i denne oppgaven den gjensidige p\u00e5virkningen mellom barn og voksne, sett i et transaksjonsperspektiv.\n\nMine forskningssp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re\n\n1\\. Hva kjennertegner situasjoner der barnets adferd oppfattes som urolig?\n\n2\\. Hvordan reagerer de voksne p\u00e5 barnets adferd?\n\nDisse forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene ledet meg til mine to f\u00f8rste kategoriseringer av mitt datamateriale. Den siste kategoriseringen ble utledet av datamaterialet i seg selv.\n\nMetode\n\nOppgaven har en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskaplig ramme. Jeg valgte observasjon som metode. Jeg benyttet meg av et observasjonsskjema fra pilotprosjektet \"Uro i skolen\", og foretok og tolket mine observasjoner gjennom en kvalitativ forskningstiln\u00e6rming. Jeg valgte \u00e5 strukturere mitt datamateriale ut fra tre kategorier og tre ulike kontekster.\n\nMine resultater peker p\u00e5 at definisjonen av urolig adferd ikke er en felles og objektiv sannhet, men noe som dannes i en gjensidig p\u00e5virkning mellom individ og milj\u00f8. Det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re konsekvent reaksjon p\u00e5 lik adferd hos barnet jeg observerte. Reaksjonene p\u00e5 adferden er forskjellig fra kontekst til kontekst og fra situasjon til situasjon. Det kan se ut som det skjer mistolkninger av barnets adferd \u2013 flere ganger kan det virke som de voksne ser engasjement som urolig adferd. Jeg dr\u00f8fter hvordan man ved hjelp av st\u00f8rre sensitivitet og refleksjon over egen praksis kan forebygge negative transaksjonskjeder som kan resultere i oppfatning av barn som urolige. N\u00e5r jeg i min problemstilling sp\u00f8r hvordan man kan se urolig adferd i lys av samspillet mellom barn og voksne, er det fordi jeg er interessert i den gjensidige p\u00e5virkningen som skjer mellom barn og voksne. I f\u00f8lge Sameroff (2010) er ikke bare barnet og barnets adferd som blir p\u00e5virket av milj\u00f8et rundt seg, men milj\u00f8et blir ogs\u00e5 p\u00e5virket av barnet. Slik dannes det transaksjonskjeder, hvor de tidligere erfaringene, b\u00e5de hos barnet og de voksne, virker inn p\u00e5 hvordan de handler. Gjennom mine resultater mener jeg at man med fordel kan se urolig adferd som et resultat av samspill mellom barnet og de voksne.\n\nJeg har i denne oppgaven g\u00e5tt ut fra et transaksjonsperspektiv \u2013 min oppfatning er at det er en gjensidig p\u00e5virkning mellom ulike individer og milj\u00f8 (Sameroff, 2010). N\u00e5r jeg skulle kategorisere barnets urolig adferd, ble det etter hvert tydelig at urolig adferd ikke kan sees som en objektiv sannhet. De voksne reagerte noenlunde likt p\u00e5 barnets adferd, men de reagerte forskjellig p\u00e5 lik adferd i ulik kontekst. I tillegg kunne det se ut som deres oppfatninger av barnet som urolig noen ganger korrelerte med gangene jeg kodet adferden hans som engasjert. Disse oppfatningene, reaksjonene og mulige mistolkningene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle negative transaksjonskjeder mellom barnet og de voksne.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e2544bf-8743-446d-ab34-48ae343a33e2"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Guangzhou-Sanflowery-Hotel-Guangzhou.200391.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:07Z", "text": "Beliggenhet\n\nOvernatter du p\u00e5 Sanflowery Hotel Guangzhou i Guangzhou (Haizhu), vil du befinne deg i n\u00e6rheten av Yingzhou \u00f8kologiske park og Guangdong vitenskapssenter. Dette hotellet befinner seg i n\u00e6rheten av Whampoa milit\u00e6rakademi og Lingnan fornemmelsespark.\n\nRom\n\nSkjem bort deg selv og bo p\u00e5 et av de 85 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som er utstyrt med privat boblebad og LCD-TV. Sengen har overmadrass og dundyner. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Internettilgang via kabel og wi-fi tilbys gratis, og i tillegg tilbys en DVD-spiller og kabel-TV.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et treningssenter og gratis wi-fi. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med den kostnadsfrie bussen som g\u00e5r innen et omr\u00e5de p\u00e5 13 km.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og hurtiginnsjekking. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som konferanselokaler og m\u00f8terom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0fd88e5-6308-4152-99b4-2303e666d345"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/1976003/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:29Z", "text": "Lesing i alle fag om leseoppl\u00e6ring p\u00e5 Stabbursmoen skole.\n\n \n\nFoto: Jo Michael Rett kompetanse \u2013 fremtidens behov Svein Hatlem, NHO HordalandBergen,\n\n \n\n\uf0a7 en reorientering \uf0a7 et fokusskifte Vi vil doble Misjonsforbundet innen 2020.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a63faa5-a549-4fc7-baa9-53ef50db5e2b"} {"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2011/10/mere-lopper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:25Z", "text": "\n\n## 01.10.2011\n\n### mere lopper\n\nGod morgen l\u00f8rdag.\n\nF\u00f8rst m\u00e5 jeg bare beklage at jeg ikke f\u00e5r lagt igjen kommentarer hos noen bloggere,hverken med google eller som anonym.\n\nVet det er flere som sliter med det samme,men hva kan en gj\u00f8re med det**?**\n\n \n\n\nFargesterkt i dag..\n\n \n\n\nEt lite koselig brett funnet i Trondheim p\u00e5 loppis..\n\n \nEt lite bl\u00e5tt emaljefat..\n\n \nMed s\u00e5 f\u00e5 lopper i hvert innlegg blir jeg ikke ferdig f\u00f8r jul...\n\nM\u00e5 nok \u00f8ke p\u00e5...\n\nHa en fiiiiiiiiiiin l\u00f8rdag...\n\nEddaKlemmer\n\n Lagt inn av (eddas) Etiketter: Lopper \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\nETT R\u00d6TT MONOGRAM sa...\n\nHar l\u00e4st hos flera att det \u00e4r kr\u00e5ngel med kommentarerna, hoppas det l\u00f6ser sig. Jag saknar ju dina glada morron-h\u00e4lsningar. J\u00e4ttefin liten bricka, ett h\u00e4rligt loppisfynd. \nHa det b\u00e4st \nKramar \nAnnaMaria\n\n 1. oktober 2011 kl. 10.54 \n\n\n\n\n\nHanna sa...\n\nHA en fin l\u00f6rdag. \nKram \nHanna\n\n 1. oktober 2011 kl. 10.55 \nKjempefine lopper, og veldig fin blogg du har\\!:)\n\n 1. oktober 2011 kl. 10.56 \n\n\n\n\n\nMagdalena sa...\n\nstilig... \ns\u00e5 liker eg store bilder i bloggen :O)) \ngod helg\\!\n\n 1. oktober 2011 kl. 15.46 \n\n\n\n\n\nemblas-kanel sa...\nS\u00e5 flotte loppekj\u00f8p\\! Jeg har funnet ut at n\u00e5 m\u00e5 en v\u00e6re p\u00e5logget f\u00f8rst p\u00e5 egen blogg f\u00f8r en kan kommentere. Og s\u00e5 m\u00e5 det ikke v\u00e6re haket av for \"forbli p\u00e5logget\", da kan det ogs\u00e5 tulle seg til. Det har hvertfall hjulpet meg som har plagdes med det samme. Ha en fin l\u00f8rdagskveld. :-))\n\n 1. oktober 2011 kl. 17.46 \n\n\n\n\n\n2nes sa...\n\nflott serveringsfat :)\n\n 1. oktober 2011 kl. 19.52 \n\n\n\n\n\nEllen sa...\n\nNydelig serveringsfat\\! falt rett i smak hos meg:)) Kjempefine bilder. Klem Ellen.\n\n 1. oktober 2011 kl. 22.34 \n\n\n\n\n\nAnette Willemine sa...\n\nS\u00e5 vakre farver sammen. :) Du er s\u00e5 flink til \u00e5 ta bilder, Elin. :) Masse stemning\\! \n \nAW\n\n 2. oktober 2011 kl. 09.59 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fin blogg du har , jeg har lagt meg til som f\u00f8lger. \u00d8nsker deg en fin kveld:) Klem Ingrid\n\n 2. oktober 2011 kl. 21.04 \n\n\n\n\n\n\"emblas-kanel sa... \nS\u00e5 flotte loppekj\u00f8p\\! Jeg har funnet ut at n\u00e5 m\u00e5 en v\u00e6re p\u00e5logget f\u00f8rst p\u00e5 egen blogg f\u00f8r en kan kommentere. Og s\u00e5 m\u00e5 det ikke v\u00e6re haket av for \"forbli p\u00e5logget\", da kan det ogs\u00e5 tulle seg til. Det har hvertfall hjulpet meg som har plagdes med det samme. Ha en fin l\u00f8rdagskveld. :-))\" \n \nJeg slet med samme problemet, men det l\u00f8ste seg n\u00e5r jeg gjorde som emblas-kanel skriver her. \n \nFin blogg du har\\! :)\n\n 10. oktober 2011 kl. 23.07 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6053f37-0a19-4ddc-89f1-f3d532eba217"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Cali-Casa-Alegre-Art-Gallery.2488972.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:00Z", "text": "Beliggenhet.\n\nCasa Alegre Art Gallery ligger i Cali, i n\u00e6rheten av Museum for religi\u00f8s kunst, Enrique Buenaventura kommunale teater og Iglesia de la Merced. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 Gullmuseum og La Merced Archaeological Museum.\n\nHotellfasiliteter.\n\nI tillegg til vaskeritjenester har Casa Alegre Art Gallery en hage. Det er gratis tilgang til wi-fi i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift f\u00e5r gjester tilgang til buss til og fra flyplassen p\u00e5 begrensede tidspunkter. Hotellet har r\u00f8ykeomr\u00e5der.\n\nGjesterom.\n\nDe 7 gjesterommene p\u00e5 Casa Alegre Art Gallery har takvifte og kostnadsfrie toalettartikler. Sengene med Select Comfort-madrass har dundyner. Gratis bruk av tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett tilbys. Rommene har LED-TV med parabol-kanaler. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n### Fasiliteter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24eb2d46-75b1-4380-877f-fa625d1e4e61"} {"url": "http://docplayer.me/3121928-Qardio-tm-styrking-av-hjerte-og-sirkulasjonshelse-gjennom-ernaering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:38:05Z", "text": "\n\n2 Ern\u00e6ring og helse hos menneske Ubalanse av omega-3 og omega-6 i dietten kan lede til helserisiko. H\u00f8yt inntak av marine omega-3 fettsyrer har vist seg \u00e5 v\u00e6re assosiert med gunstige effekter p\u00e5 for eksempel hjerte, syn og immunfunksjon. I tillegg har omega-3 fettsyrer vist seg \u00e5 v\u00e6re essensielle for utviklingen av hjernen og god mental helse. De to viktigste og best dokumenterte omega-3 fettsyrene er EPA (20:5 n-3) og DHA (22:6 n-3). Disse to langkjedete fettsyrene kan kun produseres av marine organismer, mens korte omega-3 fettsyrer kan bli produsert i planter og ikkemarine organismer, slik som alfa-linolensyre (ALA, 18:3 n-3). Selv om ALA er en omega-3 fettsyre, kan virkningen p\u00e5 ingen m\u00e5te sammenlignes med EPA og DHA. Mennesker har dessuten begrenset evne til \u00e5 omdanne andre fettsyrer til EPA og DHA, og i studier er det vist at bare 1 % av ALA blir konvertert til de viktige langkjedete omega-3 fettsyrene. Tilf\u00f8rsel av EPA og DHA er derfor en viktig del av dietten for optimal helse. Omfattende studier har vist at fordeling og virkning av EPA og DHA i kroppen avhenger av hvordan de tas opp og transporteres i kroppen. Fettsyrene kan v\u00e6re koblet p\u00e5 ulike b\u00e6rermolekyler som har innvirkning p\u00e5 hvor og hvordan de kan brukes. Det er observert at fosfolipid bundet EPA og DHA integreres mer effektivt i membranene til viktige organer som hjerte og hjerne. 2 HUMAN ERN\u00c6RING OG VITALITET\n\n.\")\n\n3 Foto: johner Ern\u00e6ring og helse hos laks Laks er som mennesker skapt for bevegelse, og b\u00e5de fysisk aktivitet og riktig kosthold er forutsetninger for god sirkulasjonshelse og hjertekapasitet. Laks trenger \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt EPA og DHA via kosten p\u00e5 lik linje med mennesker. Genene spiller en viktig rolle hos begge arter, men uansett hvilket utgangs punkt man har, vil det v\u00e6re positive helseeffekter av b\u00e5de fysisk aktivitet og riktig ern\u00e6ring. En god helse krever et godt hjerte b\u00e5de hos mennesker og laks. Hjerte- og sirkulasjonshelse hos laks kan kartlegges i en sv\u00f8mmetunnel, ved \u00e5 m\u00e5le maksimal hjerterate og oksygenopptak. Nofima har utviklet sv\u00f8mmetunnelen The Flume der fisk kan sv\u00f8mme i stigende hastighet til utmattelse. Sv\u00f8mmetunnel er fiskens tredem\u00f8lle, og brukes til \u00e5 gjennomf\u00f8re utholdenhetstester med m\u00e5ling av hjerterate og oksygenforbruk. Dette gir et godt bilde av helsetilstanden og yteevne hos laks p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som hos mennesker. trening og episoder med kraftig muskelaktivitet vil det p\u00e5virke immunforsvaret negativt og medf\u00f8re negative betennelsesreaksjoner. Ern\u00e6ring som st\u00f8tter vevsrestitusjon og demper betennelsesreaksjoner kan gi tilsvarende gunstige effekter som trening. Det finnes ogs\u00e5 samspill mellom fysisk aktivitet og ern\u00e6ring, for eksempel vil tilskudd av EPA og DHA kombinert med trening virke positivt p\u00e5 helsen. Denne typen samspill er et nytt og spennende forskningsfelt. Det er med bakgrunn i slik forskning BioMar n\u00e5 lanserer sitt nye f\u00f4rkonsept for \u00e5 styrke hjerte- og sirkulasjonshelse. Nofima har utviklet sv\u00f8mmetunnelen The Flume 1) Castro et al. 2011, Comp. Biochem. Physiol. A160: B\u00e5de trening og ern\u00e6ring p\u00e5virker hjertevekst, kontraksjonsevne og produksjon av r\u00f8de blodlegemer. Intervalltrening av smolt med middels intensitet har vist seg \u00e5 \u00f8ke smoltens sykdomsmotstand ved infeksjon av IPN og Moritella viscosa 1). Overtrening vil imidlertid redusere sykdomsmotstanden. Tillates ikke tilstrekkelig restitusjon etter Foto: Sven Martin J\u00f8rgensen/ Nofima LAKSEERN\u00c6RING OG VITALITET 3\n\n\n\n4 Andel av fisken med ulike niv\u00e5er av vevsskade 100 % 80 % 60 % 40% 20% 100 % SMITTEFORS\u00d8K vevskade hjertemuskel Kontroll Qardio FELTDATA vevskade hjertemuskel Ingen (0) Mild (0,1-0,9) Moderat (1-1,9) Tydelig (2-2,9) Alvorlig (3) Systematisk i oppbygging av dokumentasjon En rekke studier har vist at fosfolipidb\u00e5ren EPA og DHA fra antark tisk krill (Euphasia superba) oppn\u00e5r en annen distribusjon i kroppen enn n\u00e5r tilsvarende mengde av de essensielle omega-3 fettsyrene tilf\u00f8res fra andre kilder. Dette gir blant annet \u00f8kte niv\u00e5er EPA og DHA i viktige m\u00e5lorganer som hjerne og hjerte. Det m\u00e5les videre en redusert fettakkumulering i lever, samt en redusert mengde fett avleiret mellom organene i bukhulen. I forskningsavdelingen hos BioMar \u00f8nsket vi \u00e5 unders\u00f8ke om de positive helseeffektene ogs\u00e5 gir m\u00e5lbare effekter p\u00e5 evnen til sykdomsbekjempelse hos laks, og gjennomf\u00f8rte derfor smittefors\u00f8k med PRV (Piscine orthoreovirus) som er assosiert med sykdommen HSMB (hjerte- og skjelettmuskelbetennelse) og gir skader p\u00e5 blant annet hjertemuskelceller. FORS\u00d8KET Andel av fisken med ulike niv\u00e5er av vevsskade 80 % 60 % 40% 20% Kontroll Qardio Ingen (0) Mild (0,1-0,9) Moderat (1-1,9) Tydelig (2-2,9) Alvorlig (3) Pre-smolt fikk fors\u00f8ksf\u00f4ret i 8 uker i ferskvann f\u00f8r overf\u00f8ring til sj\u00f8. For \u00e5 simulere en naturlig smitteoverf\u00f8ring ble det brukt smitteb\u00e6rende \u00abtrojanere\u00bb. Jevnlig pr\u00f8veuttak over en periode p\u00e5 14 uker. Etter overf\u00f8ring til sj\u00f8 ble hver fiskegruppe fordelt p\u00e5 fire merder for \u00e5 \u00f8ke den statistiske styrken i fors\u00f8ket. Viruskonsentrasjon ble m\u00e5lt ved hjelp av realtime PCR. Niv\u00e5 av vevsskade visuelt kartlagt ved hjelp av histopatologi (score 0-5) i uke 0, 6, 8,9,10,12 og 14 etter infeksjon. Vekten \u00f8kte fra 19.6 g ved start til 227 g i kontrollgruppen og 269 g i krillgruppen ved slutten av fors\u00f8ket. Det ble funnet signifikant lavere viruskonsentrasjon i Qardio-gruppen 6 og 8 uker etter smitte. Virusmengden var p\u00e5 topp i uke 8. De patologiske endringene i hjertemuskel n\u00e5dde sitt toppniv\u00e5 i uke 10, med signifikant lavere score i fors\u00f8ksgruppen. Ogs\u00e5 antall fisk med h\u00f8yt niv\u00e5 av vevsskade var lavere i Qardio-gruppen. Resultatene viser at et funksjonelt f\u00f4r med komponenter fra krill kan gi redusert virusmengde og vevskade ved HSMB. 4 SYSTEMATIKK I PRODUKT OG DOKUMENTASJONSUTVIKLINGEN\n\n\n\n5 Velkjent problemstilling - CMS og HSMB Virussykdommer som rammer hjertet er en av de store utfordringene i dagens oppdrett av laksefisk. HSMB og CMS p\u00e5f\u00f8rer n\u00e6ringen \u00f8konomiske tap blant annet gjennom \u00f8kt d\u00f8delighet og redusert tilvekst. I f\u00f8lge de \u00e5rlige fiskehelserapportene som Veterin\u00e6rinstituttet publiserer har det v\u00e6rt en stadig \u00f8kning av tilfeller av begge disse sykdommene de siste \u00e5rene. HSMB er en av de mest utbredte sykdommene i Norge, og assosieres med tilstedev\u00e6relsen av Piscint orthoreovirus (PRV). Den f\u00f8rer til en betennelse og vevsskade i flere organer, men hjerte- og skjelettmuskulatur er s\u00e6rlig rammet. Syk fisk f\u00f8rer til tap for oppdretter gjennom redusert tilvekst. HSMB gir ogs\u00e5 i mange tilfeller \u00f8kt d\u00f8delighet i forbindelse med operasjonelt stress. CMS, ogs\u00e5 kalt \u00abhjertesprekk\u00bb for\u00e5rsakes av et totivirus som infiserer og f\u00f8rer til en betennelse i hjertemuskulaturen. Dette f\u00f8rer til en \u00f8deleggelse av vevet, og hjerteveggen kan briste om hjertet utsettes for \u00f8kt belastning som ved operasjonelt stress. CMS rammer gjerne stor fisk n\u00e5r den n\u00e6rmer seg slaktemoden, og f\u00f8rer dermed til store \u00f8konomiske tap for rammede oppdrettere. Fors\u00f8k har vist at alvorligheten av de kliniske manifestasjonene kan relateres til graden av inflammasjon i vevet. Fisken blir d\u00e5rligere rustet til \u00e5 st\u00e5 imot stress, og en ser at fisken t\u00e5ler d\u00e5rlig h\u00e5ndtering som flytting, sortering og lusebehandling. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene, og sykdomsbekjempingen best\u00e5r dermed av forebygging og begrensing av skadeomfang. Forskning tyder p\u00e5 at b\u00e5de trening og ern\u00e6ring p\u00e5virker fiskens evne til \u00e5 motst\u00e5 sykdom, og vi ser klare tegn til at riktig ern\u00e6ring med \u00f8kt tilgang p\u00e5 EPA og DHA gj\u00f8r fisken mer motstandskraftig mot virussykdommer som HSMB og CMS. Bildene viser snitt fra hjertemuskulatur fra et friskt hjerte (\u00f8verst) og et hjerte med inflammasjon som f\u00f8lge av PRV (nederst). Betennelsescellene ses som mer bl\u00e5lige celler i hjertets kompakte lag. Bildene er tatt av Professor \u00d8ystein Evensen ved Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges milj\u00f8-og biovitenskapelige universitet (NMBU), som ogs\u00e5 har utf\u00f8rt de histopatologiske vurderingene i forbindelse med fors\u00f8kene v\u00e5re. VIRUSSYKDOMMER SOM RAMMER HJERTET 5\n\n.\")\n\n6 Samarbeid p\u00e5 metodeutvikling Den mest brukte metoden for \u00e5 dokumentere effekt av f\u00f4r mot sykdom er bruk av smittefors\u00f8k. Dette er ikke en optimal l\u00f8sning dyrevelferdsmessig, og er dessuten b\u00e5de kostbart og tidkrevende. Vi fors\u00f8ker derfor \u00e5 begrense bruken av smittefors\u00f8k, og arbeider med utvikling av nye teknikker for \u00e5 avdekke og dokumentere effekter av ern\u00e6ring p\u00e5 helse p\u00e5 en sikker og god m\u00e5te. BioMar er i gang med et nytt prosjekt der vi vil utvikle en biologisk modell for \u00e5 teste effektene ern\u00e6ring har p\u00e5 hjertefunksjon og sirkulasjon hos fisk. Modellen skal anvendes for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan f\u00f4r kan brukes til \u00e5 styrke generell hjertehelse og slik redusere sykdom og vevsskade, og dermed bidra til raskere restitusjon etter en infeksjon. Modellen vil inng\u00e5 i studier fra feltfors\u00f8k til studier p\u00e5 molekyl- og gen-niv\u00e5. Den vil bli brukt til videreutvikling av BioMars f\u00f4r for forebygging av infeksjoner som p\u00e5virker hjerte og sirkulasjon. Prosjektet er st\u00f8ttet av Norges Forskningsr\u00e5d og er et samarbeid med NOFIMA, VESO Vikan, NMBU og University of British Columbia. Laboratorieleder M\u00e5lfrid T. Bjerke hos Nofima utf\u00f8rer fettsyreanalysene. Foto: Nofima 6 HJERTE- OG SIRKULASJONSMODELL FOR TESTING AV F\u00d4R MOT VIRUSSYKDOMMER\n\n\n\n7 Foto: Aker \u00d8kt fart med Qrill Riktig kosthold er viktig ogs\u00e5 for hunder, og spesielt for hunder som skal arbeide hardt. Aker BioMarine samarbeider med verdensmester Sigrid Eikran for \u00e5 dokumentere hvordan komponenter fra krill kan styrke hundenes fysiologi. Endring i omega-3 indeks er et m\u00e5l p\u00e5 hvor effektivt omega-3 i f\u00f4ret inkorporeres i cellemembranene, noe som har betydning for hjertehelse. og under l\u00f8pet. Sigrid Eikran vant som kjent l\u00f8pet med god margin, med et hundespann der 11 av 14 hunder fullf\u00f8rte hele l\u00f8pet. Dette er rekord i antall hunder som fullf\u00f8rer hos vinneren av Finnmarksl\u00f8pet. Sigrid Eikran stilte 16 hunder til disposisjon for fors\u00f8kene. Halvparten fikk f\u00f4r med QRILL, og denne gruppen hadde en \u00f8kning av omega-3 indeksen p\u00e5 41% i fors\u00f8ksperioden mens gjennomsnittet for kontrollgruppen var 3% \u00f8kning. Aker BioMarine har ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt studier i perioder med hard treningsbelastning. De forel\u00f8pige resultatene tyder p\u00e5 at hunder som fikk f\u00f4r med QRILL hadde evne til \u00e5 restituere seg raskere for neste \u00f8kt enn kontrollgruppen. Under Finnmarksl\u00f8pet 2015 (VM i hundekj\u00f8ring) gav Sigrid Eikran hundene som deltok QRILL f\u00f8r QRILL TM gir god hjertehelse for hardtarbeidende hunder AKER BIOMARINES ARBEID MED HUND 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8771350f-0c0c-4345-aad0-6bf482b51d44"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/R._A._Lafferty", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:57Z", "text": "# R. A. Lafferty\n\n**Raphael Aloysius Lafferty** (f\u00f8dt 7. november 1914 i Neola i Iowa, d\u00f8d 18. mars 2002 i Broken Arrow i Oklahoma) var en amerikansk forfatter.^(\\[1\\]) Han er s\u00e6rlig anerkjent for novellene sine innen science fiction/fantasy-sjangeren, men publiserte ogs\u00e5 historiske romaner.\n\n## Priser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLafferty ble nominert til Hugo for romanen *Past Master*^(\\[2\\]) og novellene \u00abContinued on the Next Rock\u00bb,^(\\[3\\]) \u00abSky\u00bb^(\\[4\\]) og \u00abEurema's Dam\u00bb. For sistnevnte fikk han en delt Hugo for beste novelle i 1973 (den andre vinnernovellen var \u00abThe Meeting\u00bb av Frederik Pohl og Cyril M. Kornbluth).^(\\[5\\])\n\nHan ble nominert til Nebulaprisen flere ganger, men mottok den aldri for et enkelt verk. I 1990 fikk han imidlertid hedersprisen *World Fantasy Award for Life Achievement*.^(\\[6\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8826eb0f-6aea-42e7-8e9b-4611fec32cba"} {"url": "http://docplayer.me/3872004-Nr-2-varen-2012-40-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00475-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:24Z", "text": "1 Nr. 2 V\u00e5ren \u00c5rgang Odd Fellow Reiser Aust Agder er 25 \u00e5r Loge nr. 61 Terje Vigen arrangerte langweekend tur til L\u00fcbeck v\u00e5ren 1987 Loge nr. 107 Torungen arrangerte tur til Tossa de Mar i Nord Spania h\u00f8sten 1987 De 2 hovedansvarlige for de 2 turene, EksOMene Svein S\u00f8rensen og Jan A, Nilsen, kom sammen og ble enige om \u00e5 lage turer felles. Hvert \u00e5r siden har det v\u00e6rt arrangert turer for Ordenss\u00f8sken med ledsagere. I den f\u00f8rste tiden var det bussturer i Europa. Et par \u00e5r i samarbeid med svenske Odd Fellows. Fra og med 1994 overtok Thorbj\u00f8rn Ribe arrangementet av turene og det har v\u00e6rt vekslet mellom langturer og kortere turer. Jubileumsturen g\u00e5r til R\u00fcgen i Nord Tyskland til Turen er fulltegnet. Se side 3-1\n\n\n\n\n\n3 Odd Fellow Reiser Aust Agder. 25 \u00e5r Inntil sommersesongen 1987 hadde logene i Aust Agder foretatt alle turer hver for seg. P\u00e5 senv\u00e5ren hadde logebr\u00f8dre i Terje Vigen v\u00e6rt p\u00e5 lang weekendtur med buss til nord i Vest Tyskland. Uavhengig av dette hadde noen br\u00f8dre i loge Torungen satt i gang med \u00e5 arrangere tur for br\u00f8dre med ektefeller til Tossa de Mar i Spania i september. Denne turen ble vellykket gjennomf\u00f8rt med deltagende br\u00f8dre fra Arendalslogene. Allerede p\u00e5 sommeren, , ble tanken om en felles reisekomit\u00e9 luftet. EksOMene Svein S\u00f8rensen og Jan A, Nilsen, kom sammen og ble enige om \u00e5 lage turer felles. Gnisten var tent. Spaniaturen hadde med br\u00f8dre som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt med p\u00e5 Tysklandsturen. Begge turer var vellykket. Gnisten luet opp. Loge Fortuna ble kontaktet. Det f\u00f8rste m\u00f8tet fant sted mellom 2 br\u00f8dre fra hver av de 2 Arendalslogene og loge Fortuna med sin sekret\u00e6r som observat\u00f8r. Grobunnen var lagt, men det var enighet om \u00e5 utsette konstitueringen til et senere m\u00f8te for \u00e5 f\u00e5 alle logene i Aust Agder med. Den var det s\u00e5 endelig klart for Aust Agder logenes f\u00f8rste Reisekomit\u00e9. F\u00f8lgende 2 medlemmer fra hver av de fire logene var de f\u00f8rste medlemmene av komiteen: Fra loge nr. 51 Fortuna: Klara Langfeldt Andersen Aase Marie Granerud Fra loge nr. 61 Terje Vigen: Bernt Gr\u00f8nlie Svein S\u00f8rensen, formann Fra loge nr. 98 Henrik Ibsen: Dag Runar Pedersen Olav Gangnes Fra loge nr. 107 Torungen: Olav M. Myhre Jan A. Nilsen, sekret\u00e6r Det ble vedtatt at de s\u00e5kalte A turer skulle v\u00e6re felles turopplegg som Reisekomiteen skulle ha ansvar for. B turer skulle v\u00e6re den enkelte loges egne turer. Det ble presisert at A turene var for voksne, familieturer med barn fikk v\u00e6re B turer. Komiteen arrangerte en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant logenes medlemmer h\u00f8sten Unders\u00f8kelsen viste seg \u00e5 v\u00e6re et godt grunnlag for det videre arbeid. Siden starten har Reisekomiteen bl.a. arbeidet med: Reiser til Jugoslavia, Mosel/Rhinen, L\u00fcbeck, Rimini, Flensburg, Skottland, Vadstena og Holland. De to sistnevnte reisene ble arrangert i samarbeid med svenske Odd Fellow br\u00f8dre. Andre reiser som dessverre ikke fikk nok deltagere. \"Reisebeskrivelser i ord og toner\". Samling av J\u00f8rgen Pedersens turdikt. Utgitt i desember Skrevet og utgitt nr. 1 av Terjenytt Eget fredagstreff i Odd Fellow Huset i Arendal., H\u00f8sten 1991 ble en ny Reisekomit\u00e9 valgt der Thorgrim Sataslaatten og Asbj\u00f8rn \u00d8lnes fra loge Torungen ble valgt henholdsvis til formann og sekret\u00e6r. Denne komiteen fikk ansvaret for turene fra og med 1993 sesongen. De gjennomf\u00f8rte en Paristur i p\u00e5sken Da kom for f\u00f8rste gang Ribe Reiser i Lillesand inn som teknisk arrang\u00f8r. Fra og med 1996 ble reisekomiteen lagt om, slik at den n\u00e5 best\u00e5r av en representant fra hver av logene i Aust Agder. Samtlige turer etter 1994 har Ribe Reiser tatt seg av. Turene har v\u00e6rt perfekt gjennomf\u00f8rt og har bl.a. g\u00e5tt til steder som \u00d8sterrike, Tyskland, Ungarn, De baltiske landene, Italia, Helsingfors, Kiel, Irland, S\u00f8r Amerika, S\u00f8r Afrika, Russland, Spania, etc. Reisekomiteen i Aust og Vest Agder har inng\u00e5tt et visst samarbeid slik at turene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med Odd Fellows fra de to fylkene. Noen av turene har sogar v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt to ganger eller med to busser. Formann i Reisekomiteen er n\u00e5 Anstein N\u00f8rsett, fra loge nr. 127 Gabriel Scott, noe han har v\u00e6rt i en \u00e5rrekke. Blomsterl\u00f8k 5. klasse p\u00e5 Stinta skole har satt ned l\u00f8k i h\u00f8st utenfor Odd Fellow Huset i Arendal. Forleden bes\u00f8kte klassen, sammen med sine l\u00e6rere, Odd Fellow huset for \u00e5 se hvordan det var med blomstene. P\u00e5skeliljer og krokus tittet fram og tulipaner var p\u00e5 vei. P\u00e5 vegne av Odd Fellow Huset m\u00f8tte Henry E. Nicolaisen klassen med en overraskende is til hver enkelt og takket dem for blomstene.. P\u00e5 bildet ser vi klassen samlet sammen med ansvarlig l\u00e6rer, adjunkt Bente M. Olsen, hjelpel\u00e6rer og Nicolaisen p\u00e5 verandaen. 3\n\n\n\n4 4 Loge nr. 51 Fortuna 40 \u00e5rs Veteran Else Salvesen Onsdag ble s\u00f8ster Else Salvesen tildelt 40 \u00e5rs Veteran juvel. Den h\u00f8ytidelige seremonien ble ledet av Eks. DSS Kari Rose. Her sammen med sin fadder, s\u00f8ster Karin Myhre. S\u00f8ster Else ble opptatt i Loge nr. 7 De Hvite Liljer Hun ble overf\u00f8rt til Loge nr.51 Fortuna Embeder i Logen: UM H. ass OM V.Ass CM UM OM Fung. EksOM R\u00e5drepr Leirgrader 1.Grad i Leir nr.8 Agder 3.Grad Overf\u00f8rt til Leir nr.22 Viljen Embeder i Leiren YP HM F.Eks HM F.Eks HM Rebekkar\u00e5dsgrad \u00e5rs Veteranjuvel Vi kom til et nydelig dekket bord og OM Emmy van der Zalm holdt en flott tale til jubilanten og hvor hun deretter overrakte gave og 3 rosa nelliker. Det var mange gjester til stede: S\u00f8stre fra loge nr. 93 Kaprifol, loge nr.2 Urania, loge nr.7 De hvite Liljer og logenr.104 M\u00e5ken. Det ble overrakt blomster og hilsninger. Etter jubilantens \u00f8nske ble det servert kokt \u00f8rret med Sandefjordsm\u00f8r. Nydelig tilrettelagt av kokk K\u00e5re Andersen Vi gratulerer\\!\\!\\!\\! \u00c5rem\u00e5lsdager 80 \u00e5r Ingebj\u00f8rg Terkelsen Ragnhild Ellefsen 70\u00e5r Vigdis Duus Carlsen Kari Elisabeth Rose Synn\u00f8ve L\u00f8vdahl Milrid Lyngstad 60 \u00e5r Sissel Trydal 50 \u00e5r Cathy Steller Vi gratulerer\\! Gradsplasseringer Troskapsgraden Marit Kristin S. R\u00f8rvik Den H\u00f8ye Sannhets Grad Inger Brit Bekkelund Grethe Guttormsen Anna Brock Pedersen Ingrid Aanonsen Eek D\u00f8dsfall. Berit Alice Moldenes d\u00f8de \u00e5r. Hun ble innviet i Loge 51 Fortuna Tildelt den H\u00f8ye Sannhets Grad Hun var OM\\`sV.ass og Kapellan Hun ble gravlagt i F\u00e6rvik Kirke torsdag Flere av Logen s\u00f8stre var til stede og det ble lagt ned krans fra Loge 51 Fortuna. Det ble lyst fred over hennes minne. Instruksjon. Onsdag ble det holdt instruksjon av DSS Ingeborg Baust. Hun ble \u00f8nsket velkommen av OM. Da OM Emmy van der Zalm igjen hadde inntatt stolen, takket hun DSS for en innholdsrik og nyttig informasjon. Vi trenger alle \u00e5 bli minnet p\u00e5 den etiketten som gjelder i logen. Sommertur Sommerturen g\u00e5r i \u00e5r til \u00abWenche\u00bb p\u00e5 Kokkeplassen, His. KL ved b\u00e5thuset. Det blir servert Wenches fantastiske fiskesuppe og nybakt urtebr\u00f8d. For de som har allergi mot fisk/skalldyr serveres kylling og gresk salat. Vi h\u00e5per p\u00e5 en flott sommerkveld sammen og at mange av logen\\`s s\u00f8stre m\u00f8ter til hyggelig samv\u00e6r. P\u00e5melding innen 20.mai til Lise: Berit telf: Reidun telf: PS: Vi oppfordrer s\u00f8stre til \u00e5 hjelpe hverandre med transport. Hilsen fra Overmester. Denne terminen n\u00e6rmer seg slutten, og n\u00e5r dette skrives har v\u00e5ren begynt \u00e5 vise seg. Den er l\u00f8fterik som alltid. Det er vidunderlig med alt i naturen som v\u00e5kner til liv. Overalt spirer og gror det. Jeg f\u00f8ler at det ogs\u00e5 spirer og gror i Fortuna. Men all vekst setter krav til gode vekstvilk\u00e5r og et godt milj\u00f8 kanskje ogs\u00e5 litt gj\u00f8dning? La oss overf\u00f8re dette til v\u00e5rt logeliv og hver for oss gj\u00f8re v\u00e5rt til at logen blir et godt sted \u00e5 v\u00e6re. Det krever noe av oss alle, men gir l\u00f8fte om blomstring og frukt. Med dette \u00f8nsker jeg alle s\u00f8strene en riktig deilig v\u00e5r og en god sommer. Jeg h\u00e5per vi ses igjen i slutten av august fulle av energi til \u00e5 ta fatt p\u00e5 en ny termin. EvdZ Invitasjon Kj\u00e6re alle s\u00f8stre i Rebekkaloge nr. 51 Fortuna. Vi er fire loges\u00f8stre som fyller 70 \u00e5r i l\u00f8pet av v\u00e5ren og sommeren. I den anledning vil vi gjerne invitere alle s\u00f8stre til hyggekveld fredag 20. april i logehuset v\u00e5rt Vi har ingen \u00f8nsker om personlige gaver, men et bidrag til SOS barneby i Malawi vil bli mottatt med takk. Gaven vil i sin helhet bli gitt til Loge nr. 51 Fortuna. Alle hjertelige velkommen\\! Vennlig hilsen Vigdis Duus Karlsen, Synn\u00f8ve L\u00f8vdahl, Milrid Lyngstad og Kari Rose. V\u00e5rt nye medlem av Storlogen EksOM Vera Thorkildsen\n\n7 Loge nr.116 NAVIGARE V\u00e5rhilsen fra OM S\u00e5 kan vi igjen synge: No livnar det i lundar. V\u00e5ren kom fort i \u00e5r. Ja, noen dager med sommer til og med. Etter vinter er det godt \u00e5 kjenne solen varme og se blomster spirer. Det \u00e5 v\u00e6re OM er en viktig oppgave for Logen. Da er det viktig med godt \u00e5 samarbeide og gode hjelpere. Vi er en fin gjeng som samles hvor vi kan f\u00f8le: Det gode samhold. Smil, varme, gode blikk gj\u00f8r godt i en stressende hverdag. Takk til dere alle. Kj\u00e6re Medmenneske. Se smilende mennesker. Kjenn regnet, f\u00f8l vinden. Lukt. LIVET ER HERLIG\\! Bruk hjertet som kompass. Ditt sinn som kart, og sjelen som din guide. Da vil du aldri rote deg bort. Skuffelser er en del av livet, men tilbyr ogs\u00e5 glede og skj\u00f8nnhet. Legg merke til det positive nyt de sm\u00e5 tingene. Stress ikke etter \u00e5 bli best i andres \u00f8yne, for lykke finnes ikke der. Lykken kommer helt av \u00e5 v\u00e6re seg selv. Helt\\! Vil \u00f8nske alle s\u00f8stre og br\u00f8dre med fam: En riktig God Sommer\\! Med s\u00f8sterlig hilsen i Vennskap, Kj\u00e6rlighet og Sannhet. Wenche R\u00f8dland OM FORFREMMELSE TIL GRADER: Den Edle Kj\u00e6rlighets Grad Str.Inger Bulman Str. Mona Dalen Str. Evy Johansen Den H\u00f8ye Sannhets Grad Str. Hella Ina Sonesen Runde tall p\u00e5 etterskudd og p\u00e5 forskudd: 60 \u00e5r Bj\u00f8rg Gundersen \u00e5r Eldbj\u00f8rg Mersland \u00e5r Edle B. Johnsen \u00e5r Marit S. Marcussen \u00e5r Karianne Meland Logen gratulerer\\! LOGEM\u00d8TER I logem\u00f8tet 8. februar hadde vi bes\u00f8k av v\u00e5r DSS Ingeborg Baust, og hun ga oss en flott og l\u00e6rerik instruksjon. Det er alltid noe \u00e5 hente fram som er til god l\u00e6rdom for oss alle b\u00e5de for v\u00e5re yngste s\u00f8stre og for dem som har v\u00e6rt med en stund. 14.mars arrangerte Nevnd for sosialt arbeid en flott Sosialaften. Vi fikk en fortreffelig Taco suppe med deilig hjemmebakt \u00e5 spise, og det nystartede koret v\u00e5rt Navig\u00f8rene bidro med sang akkompagnert av piano. Det ble ogs\u00e5 gitt rom for mye allsang. Alle hadde hatt med gevinster, s\u00e5 bordet bugnet av spennende pakker. Det kom inn en god slump penger som er \u00f8remerket Landssaken. Takk til Nevnd for sosialt arbeid for en hyggelig logekveld\\! LES DETTE: LES DETTE: Etter logem\u00f8tet v\u00e5rt 9.mai, som er et arbeidsm\u00f8te, f\u00e5r vi bes\u00f8k av GRETE BERGERSEN som er Forteller, Vandreteaterleder, Dramapedagog, Tekstskriver, Instrukt\u00f8r og Leder av PILEGRIMSTEATERET. Hun vil gi oss en tolkning av Bibelens Rebekka. Dette er unikt, s\u00e5 vi ser gjerne at mange Rebekkas\u00f8stre fra v\u00e5rt distrikt ser seg mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke oss denne kvelden. P\u00e5melding til UM Ragnhild Bjell\u00e5s. Tlf Phil Bosmans: Mennesket leter hele livet etter et sted \u00e5 f\u00f8le seg hjemme. BARE I KJ\u00c6RLIGHETENS HUS KAN DU BO EVIG\\! Grasrotandel til loge eller leir Visste du at du kan v\u00e6re med \u00e5 dele ut av Norsk Tippings overskudd til bl.a. din loge eller leir? Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 bli grasrotgiver. Enkelt, og helt gratis for deg\\! N\u00e6r av Norsk Tippings spillere er n\u00e5 grasrotgivere. I fjor ga de bort hele 296 millioner kroner til lag og foreninger landet over. Bli grasrotgiver du ogs\u00e5 helt gratis, og enklere enn du tror\\! Slik gj\u00f8r du det: Dersom du ikke allerede er det, registrer deg som spiller hos Norsk Tipping. Johnny Jensen I loge nr 152 Fj\u00e6re driver MIX p\u00e5 Harebakken, som er kommisjon\u00e6r for Norsk Tipping. Han hjelper\\! Han skal ha klar alle de lokale logenes orgnr., hvis noen vil ha hjelp\\! Eller du kan gj\u00f8re det selv, slik: Velg en grasrotmottaker du vil gi penger til, helt gratis for deg. Det er mange du kan gi til.. Skriv inn Odd Fellow i s\u00f8kefeltet, og du f\u00e5r opp alle registrerte loger og leire. Registrer deg som grasrotgiver hos kommisjon\u00e6r, via Internett, sms, Norsk Tipping Mobilspill eller via Norsk Tipping Spillterminal. Etter at du har tilknyttet deg Grasrotandelen vil din grasrotmottaker f\u00e5 tilsvarende fem prosent av din spillinnsats hver gang du spiller. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, g\u00e5r fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt; Grasrot andelen g\u00e5r ikke ut over din innsats eller eventuelle premie\\! Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax og Extra. 7\n\n\n\n9 Loge nr.98 Henrik Ibsen Gradspasseringer: 7.februar 2.grad ALLE DE SM\u00c5 ORD Det er tanken bak ord Ikke ordene selv Som kan varme et sinn og en sjel. Men en \u00abbrodd\u00bb mellom ord Kan form\u00f8rke din dag S\u00e5 du skjelver og fryser i hjel. N\u00e5r en h\u00e5nd stryker lett Langs en oppbrettet arm, Og du f\u00f8ler kontakten med hud, Ja, da kjenner du verden Vidunderlig varm Som en forsmak av himmel og Gud. Malawi og Swaziland kjemper med de samme problemene. Hiv/Aids, lite utdannelse og tradisjoner som er vanskelig for oss \u00e5 forst\u00e5. Vi kan hjelpe mange barn i samarbeid med SOS Barnebyer. Det er stort behov for midler, og hver av oss kan gj\u00f8re noe. P\u00e5 bildet slapper Br. Trond av med Trond T. Gundersen, Bj\u00f8rn S\u00e6ter, Jan Oddbj\u00f8rn Bakke 21.februar 1.grad Olav Inge Sandnes Opptak Geir Ragnar Tjemsland Det er alle sm\u00e5 ord En m\u00e5 passe s\u00e5 p\u00e5 De en sier og de som en f\u00e5r. En kan ikke ta inn I sin munn en bokstav\\! Er det sagt vil det st\u00e5 der det st\u00e5r. I to \u00f8yne som str\u00e5ler Der har du et speil som kan bringe deg glede og ro, Om du bare kan angre De ord eller feil Som er \u00e5rsak til tvil mellom to. En m\u00e5 myke opp nakken Og b\u00f8ye seg stum I tilgivelsenstimen, min venn\\! Men s\u00e5 mottar du ogs\u00e5 En kj\u00e6rlighets sum\\! Har du r\u00e5d til \u00e5 unnv\u00e6re den? Fra \u00abGlimt i ei glytte\u00bb Dikt og prosa av K\u00e5re Bj\u00f8rlykke fra Tjore Utgitt av Landvik historielag i 1995 Veteranjuvel 8.mai Odd Olsen 40 \u00e5r Harald P.A. Bj\u00f8rnenak 25 \u00e5r Informasjonsm\u00f8te om landssaken. P\u00e5 v\u00e5rt arbeidsm\u00f8te 6. mars informerte br. Trond Toftland om landssaken. Han viste mange bilder fra prosjekter som Odd Fellow har v\u00e6rt med p\u00e5 tidligere, og mange bilder og inntrykk fra hans egen innsats for en f\u00f8rskole i Swaziland. Br. Trond har v\u00e6rt med \u00e5 bygge skolen, og fortalte i enkle ordelag om hvor lite som skal til for \u00e5 hjelpe mange. P\u00e5 f\u00f8rskolen i Swaziland er det 99 barn som f\u00e5r mat og undervisning hver dag. Menneskene i Owheto og Menzi p\u00e5 fanget. Det er barn som m\u00e5 bo hos sin bestemor. Runde tall: 9.juni: Trygve Tallaksen 80 \u00e5r 15.august: \u00c5dne Olav Gundersen 65 \u00e5r 21 august: B\u00f8rge August Thorsen 80 \u00e5r 23.sept.: Jan Oddbj\u00f8rn Bakke 55 \u00e5r Ny leir i Distrikt 22. Etter at v\u00e5rt distrikt fikk den nye tilveksten med loge 152 Fj\u00e6re, har det v\u00e6rt snakket om \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 lage en ny leir. Det har bl.a. v\u00e6rt et tema ved et par anledninger i Distriktsr\u00e5det, senest 15. mars. Det er klart at v\u00e5rt distrikt har behov for en ny leir, idet leir Aust Agder virkelig er sprengt i forhold til lokalene i v\u00e5re logehus. Det er rett og slett d\u00e5rlig plass til alle som gjerne vil med i leiren. Det har v\u00e6rt en viss diskusjon om den nye leiren skal ha hovedsete i Arendal eller Grimstad, da det begge steder er 3 loger. Rent geografisk vil det v\u00e6re mest naturlig \u00e5 la den nye leiren bli knyttet til Grimstad, omfattende loge nr. 98 Henrik Ibsen, loge nr. 127 Gabriel Scott og loge nr. 152 Fj\u00e6re med til sammen 96 patriarker. Initiativ er n\u00e5 tatt for \u00e5 ha et m\u00f8te i Grimstad, torsdag 3. mai, for \u00e5 forberede en evt. danning av leirforening tidlig h\u00f8st HM Thorleif Knutsen fra loge nr. 98 Henrik Ibsen og Eks HP Leiv P. Olsen fra loge nr. 127 Gabriel Scott er initiativtagere til det f\u00f8rste m\u00f8tet. DSS Tom Schulz og EksDSS Jan A. Nilsen deltar p\u00e5 m\u00f8tet. Tanken er s\u00e5 at den nye leiren muligens kan dannes fra h\u00f8sten 2013 i samsvar med EI i alle enheter. 9\n\n\n\n10 Loge nr.107 Torungen Hilsen fra OM Gode br\u00f8dre. Ja s\u00e5 n\u00e6rmer sommeren seg med stormskritt og det f\u00f8rste \u00e5ret som OM er snart over. Du verden s\u00e5 fort tiden g\u00e5r. Det har v\u00e6rt et sv\u00e6rt givende \u00e5r p\u00e5 mange m\u00e5ter. Vi har tatt opp 6 nye br\u00f8dre. Vi har dessverre hatt et d\u00f8dsfall, og tre utmeldinger, men loge 107 Torungen fremst\u00e5r likevel med en positiv vekst. Vi har en fantastisk fin gjeng som m\u00f8ter frem til nesten alle m\u00f8ter. Takk til alle dere. Vi h\u00e5per dere som ikke har v\u00e6rt i logen s\u00e5 ofte, snart tar en tur. Jeg tror dere ville finne ut at det gode vennskap og samhold som r\u00e5r i logen v\u00e5r, vil inspirere til flere bes\u00f8k. Vi har n\u00e5 en fantastisk gjeng med medhjelpere til spillene v\u00e5re. Det er med p\u00e5 \u00e5 berike m\u00f8tene og underbygge tekstene, slik at vi f\u00e5r en dypere forst\u00e5else for det innhold som fremf\u00f8res. Jeg vil og takke privatnevnda for en kjempejobb gjennom \u00e5ret. De hyggelige m\u00e5ltidene som br\u00f8drene samles om etter hvert m\u00f8te, er gull verd. Likeledes vil jeg nevne de musikalske innslag vi har hatt ved bror Per Rosmo og bror Torleif Guttormsen. Slike innslag er uvurderlige n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge opp gode relasjoner og hyggelige minner fra v\u00e5re etterm\u00f8ter. Sist, men ikke minst, vil jeg takke embedskollegiet for god hjelp og st\u00f8tte, samt inspirerende samarbeid. Uten deres gode innsats ville ikke m\u00f8tene blitt hva de er. Med disse ord \u00f8nsker jeg alle br\u00f8drene med familie en riktig god og varm sommer. Hilsen bror OM Nye br\u00f8dre. I logem\u00f8tet , var det opptagelse av en ny bror i Loge 107 Torungen. Harald Rindal \u00f8nskes velkommen som bror i Loge 107 Torungen. 10 Harald Rindal Gradspasseringer Det Gode Vennskaps grad: : Carl Petter Launer. Den edle kj\u00e6rlighets grad: :Torjus Siring. Den h\u00f8ye sannhets grad. Bj\u00f8rn Willy Lynne Karlsen Han mottok den H\u00f8ye Sannhets Grad den Hilsen fra UM N\u00e5 er vi snart halvveis i denne logeperioden, og jeg vil benytte anledningen til \u00e5 takke alle som velvillig har bidratt n\u00e5r det har v\u00e6rt behov for taler ved gradpasseringer og takk for maten tale. Til dere som ikke enda har f\u00e5tt anledning til \u00e5 takke for maten er logen et trygt sted \u00e5 tre over denne terskelen. Jeg vil sende en spesiell hilsen til br\u00f8dre som av helsemessige \u00e5rsaker ikke kan m\u00f8te p\u00e5 logen. S\u00e5 \u00f8nskes br\u00f8drene med familie en riktig god sommer. Med hilsen i V., K. og S. Ole Skj\u00e6vestad/UM Kurs for skuespillere i DGV og DEK grad. I regi av Distriktslogen ble det 19/1 (DGV) og 23/2 (DEK) avholdt kurs for skuespiller og andre tilknyttet spillet i de nevnte grader. Instrukt\u00f8r var Per Jetlund J\u00f8rgensen, CM i 107 Torungen. Foruten ren teknikk for l\u00e6ring og stemmebruk ble tekstene i ritualenes spill, for de 2 gradene brukt. Det ble i kursets 1. del lagt vekt p\u00e5 tekstanalyse og viktigheten av \u00e5 forst\u00e5 det stoffet som tekstene formidlet, samtidig som samspillet og kroppsspr\u00e5k ble vektlagt. Musikkansv.s og Skms delaktighet med henholdsvis lyd og lyseffekter ble p\u00e5pekt. Kursets del 2 tok for seg aktuelle bevegelser i logesalen og viktigheten av \u00e5 ikke \u00abhaste\u00bb. I spillet har vi god tid, og ut over det \u00e5 gi resipienden en god opplevelse, skal ogs\u00e5 de \u00f8vrige br\u00f8dre i salen ha glede av det som fremf\u00f8res. Den enkelte akt\u00f8r vil ogs\u00e5 ha glede av sin rolle i spillet n\u00e5r alle anstrenger seg for \u00e5 gi av seg selv ved fremf\u00f8relsen. Til sammen deltok ca 40 br\u00f8dre i kurskveldene som ble avbrutt av en koselig kaffepause med tilh\u00f8rende kringle. En stor takk til bror Henry Nicolaisen som gjorde en utmerket innsats ved kaffetrakteren i forkant av kursene. Ref. Per Jetlund J\u00f8rgensen F\u00f8dselsdager Per Olai Seines, 70 \u00e5r Olav Fj\u00e6rbu, 80 \u00e5r Bj\u00f8rn Willy L. Karlsen, 65 \u00e5r Torgeir Sverre Egeland, 60 \u00e5r H\u00e5kon Vik Korslund, 40 \u00e5r Jan A. Nilsen, 75 \u00e5r Lars Brekka, 70 \u00e5r Martin Knutsen, 85 \u00e5r Sommertur I \u00e5r blir sommerturen l\u00f8rdag 2.juni 2012 hjemme hos UM Ole Skj\u00e6vestad og hans Tone. Privatnevnda tenner grillene ca kl og spanderer grillmat med tilbeh\u00f8r til medbrakt drikke. Dere finner frem ved \u00e5 ta av E 18 ved Longum og f\u00f8lge veien mot Granestua ca. 1,7 km, ta s\u00e5 av til venstre og f\u00f8lg veien ca 100m, ta s\u00e5 opp til h\u00f8yre. P\u00e5melding til Willy innen Tlf: EI av nye Storrepresentanter. Leiren og logene: Terje Vigen, Henrik Ibsen og Torungen velger ny Storrepresentant n\u00e5 i v\u00e5r. Det er opp til hver enhet \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r EI skal skje. DSS \u00f8nsker \u00e5 foreta installasjonene. Grytevakt Frelsesarmeen. Opplegget i 2011 viste seg \u00e5 v\u00e6re en stor suksess. Stor enighet om \u00e5 f\u00f8lge opp saken ved at vi hjelper Frelsesarmeen i Arendal, Lillesand og Tvedestrand f\u00f8r jul i \u00e5r.\n\n\n\n11 Loge nr. 127 Gabriel Scott Terminliste: Minner om loge tur til vennskapslogen v\u00e5r i Kolding (for de som er p\u00e5meldt). Avreise med Color Line tidlig fredag 4.5, fest loge m.m. 5.5 og hjem ettermiddag/kveld 9.5. Gradspasseringer: Troskapsgraden : Kurt \u00d8sterberg Preben Krohn Gunnersen Den Edle Kj\u00e6rlighets Grad : Knut Erik Ribe Den H\u00f8ye Sannhets Grad : Eivind Gjesdal Jim Franklin Hansen Jubilanter: 70 \u00e5r: Alf O. H\u00e6stad 15. august 60 \u00e5r: Jan R. Sol\u00e5s 7.mai Carl J. Hansen 21. august 50 \u00e5r: Bj\u00f8rn Berntsen 24. mai Jeg har l\u00e6rt at du b\u00f8r ta de sm\u00e5 beslutningene med hode og de store med hjerte 52 \u00e5r Broderm\u00e5ltidene. Broderm\u00e5ltidene i v\u00e5r loge gir hver enkelt bror sv\u00e6rt mye og privatnevnda v\u00e5r gj\u00f8r ogs\u00e5 en fabelaktig god jobb. P\u00e5 v\u00e5rt 1. m\u00f8te i dette semesteret fikk vi servert lettsalta torsk og Peter Faber har hedret den slik: O hvor torsken dog er sund, hvor den smelter i min mund. Ej for mager ej for fed, glider den i magen ned, hviler der s\u00e5 let s\u00e5 let. Torsk er dog en herlig ret. Tak, o n\u00e5derige hav\\! For den rikdom du os gav. Fiske sm\u00e5 som svam omkaps, Eder vies denne snaps, Dertil et krus \u00f8l s\u00e5 net. Torsk er dog en herlig ret. N\u00e5r den ej er mat og dorsk, Holder jeg dog mest av torsk. Det er s\u00e5dan medicin, Notabene med litt vin. Vin g\u00f8r torsken helt komplet. Torsk er dog en herlig ret. Er tallerkenen s\u00e5 ren, fadet fuldt av fiskeben, spejdende omkring man ser, mon der ikke kommer mer? Man er langt fra, langt fra m\u00e6t. Torsk er dog en herlig ret. Havet er s\u00e5 fiskerigt. Det er dog besynderlig, hvilken smag de tr\u00f8fler har. Osten den er ogs\u00e5 rar. Sikken dejlig omelett. Torsk er dog en herlig ret. S\u00e5 en p\u00f8lse, der er krum En ansjos og to glas rom. Tak for mad. Du gamle ven\\! N\u00e5r du kalder os igjen skal vi m\u00f8de p\u00e5 en plet. Torsk er dog en herlig ret. Jeg har l\u00e6rt meg at mange har det s\u00e5 travelt med \u00e5 leve det gode liv at de ofte fyker forbi det 72 \u00e5r Jeg har l\u00e6rt at dagene er lange, men livet er kort 88 \u00e5r Klubbkveld. Den \u00e5rlige vinsmakingskvelden i logen ble denne gangen arrangert i Lillesand Husflidslags lokaler p\u00e5 M\u00f8glestu fredag 2. mars. 28 spente logebr\u00f8dre og 23 enda mer spente ledsagere m\u00f8tte opp i de intime lokalene. Det var f\u00f8rste gang logen \u00e5pnet for mer enn bare br\u00f8dre p\u00e5 en vinsmakerkveld. Og det var vellykket, stemningen var h\u00f8y absolutt hele kvelden, ikke bare p\u00e5 slutten. Logebror og \u00f8nolog Torbj\u00f8rn Ribe serverte i starten et lite glass champagne, deretter tre smakspr\u00f8ver hvitvin, en munnfull ros\u00e9vin og endelig flere glass med r\u00f8dvin, sm\u00e5 selvf\u00f8lgelig. Mot slutten delte vinprater Torbj\u00f8rn ut et ark med oversikt over vin navn, alkoholgehalt, fylde, friskhet, s\u00f8dme, druenavn, smaksingredienser, bouquet, pris og produksjonssted. Denne gangen presenterte han kun viner produsert forskjellige steder i Australia. Og som sagt, det var vellykket. Underveis hadde logen litt enkel, men velsmakende matservering, pluss lyn bingo. Kvelden totalt ga et overskudd p\u00e5 n\u00e6r kr. 7000,00 som skal g\u00e5 til SOS Barnebyer. Stor takk til sosialnevnda med bror Torbj\u00f8rn i spissen denne kvelden. 11\n\n\n\n12 Loge nr. 128 Lyng\u00f8r Terjenytt - V\u00e5ren 25 \u00e5rs Veteranjuvel: Den ble Eks. Storrepr. Gunnar Davidsen tildelt 25 \u00e5rs Veteranjuvel. OPPTAKELSE: Ny bror: Den , fikk Loge 128 Lyng\u00f8r en ny bror. Vi \u00f8nsker deg velkommen, og h\u00e5per du vil trives hos oss. 12 Thor Pedersen GRADSPASSERING: Bj\u00f8rn Larsen Den Edle Kj\u00e6rlighetsgrad Vi gratulerer: Erik \u00d8ystein Loftesnes 65 \u00e5r Elling N. Marcussen 70 \u00e5r Tore Leo Dalen 70 \u00e5r Ole Songe 65 \u00e5r Ole Pettersen 65 \u00e5r Bj\u00f8rn Larsen 50 \u00e5r John Arne Dahl 75 \u00e5r Asbj\u00f8rn Angelstad 65 \u00e5r Knut Ivar Christensen 55 \u00e5r Stein Roger Fiskum 45 \u00e5r Bernt Johan Pettersen 70 \u00e5r Storrepr. Inge Kongsbakk og jubilanten Gunnar Davidsen Da bror Gunnar n\u00e5 har flyttet til N\u00f8tter\u00f8y, - og han ikke hadde anledning til \u00e5 m\u00f8te i Logen, hadde en liten delegasjon fra 128 Lyng\u00f8r, tatt turen bort dit. Fra Venstre: OM Kjell Monrad, fadder Arnfinn Bj\u00f8rsvik, Eks. Storrepr. Bj\u00f8rn R\u00f8island, 25\u00e5rsveteran Gunnar Davidsen og Storrepr. Inge Kongsbakk. Veteranjuvelen ble overrakt i hyggelige og verdige former. GRADSPASSERINGER: Thomas Hoel Den H\u00f8ye Sannhets Grad Eldar Aas Den H\u00f8ye Sannhets Grad \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* Grip sjansen til \u00e5 l\u00e6re noe av et barn. \u00c5 l\u00e6re er \u00e5 strekke seg i tusen retninger. \u00c5 l\u00e6re er \u00e5 leke. \u00c5 l\u00e6re er \u00e5 oppdage at det finnes flere versjoner av samme sak. \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* TERMINLISTE H\u00d8ST G = = = + felles med 61 Terje Vigen i Arendal Arbm felles med 120 Colin Archer i Tvedestrand Minneloge G Arbm + etikette Julem\u00f8te med damer. OBS L\u00d8RDAG \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* Instruksjon Arbmregnskap/rapport fra nemnder \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* NB:Sommerturen blir flyttet fra 09.06, til L\u00f8rdag Egen invitasjon vil bli satt opp i Logen. \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* Kj\u00e6re br\u00f8dre\\! S\u00e5 er snart et \u00e5r borte, og sommeren n\u00e6rmer seg raskt. Framm\u00f8tet har v\u00e6rt godt, fine m\u00f8ter i Logesalen, - god og hyggelig stemning p\u00e5 etterm\u00f8tene. S\u00e5 takk til dere br\u00f8dre som har gjort dette mulig. En god sommer \u00f8nskes til dere alle. Hilsen UM\n\n\n\n13 Loge nr. 135 M\u00e6rd\u00f8 Fra Undermester Da var vinteren snart over, og vi har allerede f\u00e5tt smake litt p\u00e5 v\u00e5ren/ sommeren, Tiden vi n\u00e5 g\u00e5r i m\u00f8te, med lyse og varme kvelder, er nok noe vi alle ser frem til. Selv om v\u00e5ren er i anmarsj, og hus skal males, hage stelles, og bilen poleres, h\u00e5per jeg at alle br\u00f8drene fremdeles har tid og lyst til \u00e5 komme p\u00e5 m\u00f8tene frem mot sommeravsluttning. Som det s\u00e5 ofte er sagt tidligere, m\u00f8t s\u00e5 ofte dere kan, s\u00e5 er vi sammen om \u00e5 utvikle logen videre, og \u00e5 gj\u00f8re den til et hyggelig sted \u00e5 v\u00e6re. Vil med dette \u00f8nske alle br\u00f8dre en hyggelig og varm v\u00e5r/sommer Sekret\u00e6ren informerer. Gradspasseringer Den Gode Vennskaps Grad Halil Ibrahim \u00d8zer Den Edle Kj\u00e6rlighets Grad \u00d8yvind Asle Mossing Troskapsgraden Kjetil Clausen Stian Evensen \u00c5rem\u00e5lsdager \u00e5r Ebben Johansson \u00e5r Jan Ole Dalene Landssaken Logen er godt i gang med innsamling til landssaken, vi har hatt sosial aften, med ledsagere og venner, salg av pins, samt innsamling i kjelleren etter m\u00f8tene. Det er pr dags dato kommet inn rundt kr ,- Det jobbes videre med innsamlingen, og er det noen som har forslag p\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 inn penger, er det bare \u00e5 si i fra, alle forslag mottas med takk. 17 mai Loge 135 Merd\u00f8 er i \u00e5r ansvarlige for 17. mai feiringen p\u00e5 Odd Fellow huset. Her vil det bli servert snitter, p\u00f8lser og kaker, samt kaffe og mineralvann. S\u00e5 her er alle s\u00f8stre og br\u00f8dre med familie og venner velkommen til fest. Sommerfest Den blir i \u00e5r som noen tidligere \u00e5r arrangert p\u00e5 Trom\u00f8ya, med adresse Bjelland, p\u00e5 sommerhuset til Bror Olaf Ragnar Andersen og frue, vi takker for gjestfriheten, og ser frem til en hyggelig kveld sammen. Det vil bli servert grillmat med tilbeh\u00f8r, drikke tar vi med selv, festen er med ledsager, og vi satser selvf\u00f8lgelig p\u00e5 godt og varmt sommerv\u00e6r. H\u00e5per at s\u00e5 mange som mulig kan komme. Det vil bli sendt ut invitasjon til alle br\u00f8dre senere. Landssaken. Leiv P. Olsen fra loge nr. 127 Gabriel Scott er av Stor Sire utnevnt til koordinator for regionen: Rogaland, Austog Vest Agder. Situasjonen i de enkelte broderlogene. Nr. 61 Terje Vigen: Pengene bevilges over det vanlige budsjett fordelt p\u00e5 2012 og En del pins er solgt. Nr. 98 Henrik Ibsen: Sender giro til alle br\u00f8drene som bes betale kr. 250, i 2012 og i pins er solgt Utlodning. Spareb\u00f8rse(Gris) i salongen. Nr. 107 Torungen: Utlodning. Selger resten av maten ved hvert m\u00f8te. Giro til alle Nr. 127 Gabriel Scott: Pins Lager selv mat. Pengene g\u00e5r til saken. Overskudd p\u00e5 visse m\u00f8ter. Nr Lyng\u00f8r: Erlings 80 \u00e5rs dag. Giro p\u00e5 1000 kr. til forretningsfolk. Pins Nr. 135 M\u00e6rd\u00f8: Pins \u00d8yvinds pub 100 kr pr. kuvert. Utlodning Transport fellesm\u00f8tet med loge Fj\u00e6re i Grimstad kr. 50, pr. person. Geir S. Sponser kj\u00f8ringa. Nr. 152 Fj\u00e6re: Nummererte aksjer p\u00e5lydende kr. 50, T skjorter med logens logo, loddsalg etc. Navnskilt. I f\u00f8lge Nummerert rundskriv nr. 4 skal ikke br\u00f8drene benytte navnskilt p\u00e5 antrekk Galla. OBS\\!\\!\\! Gjelder kun br\u00f8drene. 13\n\n\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e27c2c6f-0657-47a3-bf6a-93e67c131d0a"} {"url": "http://docplayer.me/990749-Konkurransegrunnlag-for-utvidelse-av-av-losninger-i-nasjonalbiblioteket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:45Z", "text": "7 Kapittel 3. Kvalifikasjonskrav. Informasjonen beskrevet i kapittel 3 vil bli brukt til \u00e5 evaluere om leverand\u00f8ren er kvalifisert for \u00e5 kunne inng\u00e5 en rammeavtale med Nasjonalbiblioteket. I kapittel og listes minimum produktkrav og evalueringskrav som vil v\u00e6re gjeldende ved evaluering av de enkelte tilbudene. Kvalifikasjonskravene i kapittel 3 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at leverand\u00f8ren skal kunne delta i anbudskonkurransen. Dersom n\u00f8dvendig etterspurt dokumentasjon ikke er vedlagt, kan dette medf\u00f8re at tilbudet bli forkastet. F\u00f8lgende dokumentasjon skal legges ved tilbudet. 3.1 Skatteattest for betalte skatter, merverdiavgift og skattetrekk. Her m\u00e5 det hentes 2 attester p\u00e5 samme skjema hhv. fra kemner og fylkeskattesjef. Dokumentasjonen m\u00e5 ikke v\u00e6re eldre enn 6 mnd. 3.2 Attester for registrering i Br\u00f8nn\u00f8ysundsregisteret. Informasjon om leverand\u00f8ren registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundsregistret. 3.3 HMS- egenerkl\u00e6ring Helse, milj\u00f8 og sikkerhetserkl\u00e6ring m\u00e5 v\u00e6re underskrevet av leverand\u00f8ren og ikke v\u00e6re eldre enn 6 mnd. 3.4 Regnskapsopplysninger Revisorgodkjent regnskap for forrige regnskaps\u00e5r med revisors noter og anmerkninger. 3.5 Referanseinstallasjoner Tilbyder m\u00e5 kunne vise til minimum 2 stk relevante referanseinstallasjoner som har blitt gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av de siste 3 \u00e5rene. Referansene m\u00e5 inneholde alle n\u00f8dvendige kontaktopplysninger, og referansene m\u00e5 kunne kontaktes av Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket Side 7 av 13\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36a8bf7c-f54a-49bd-a2b1-f825c4c2fc7f"} {"url": "http://graabekkasbokblogg.blogspot.com/2014/03/en-smakebit-pa-sndag-stolpesn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:10Z", "text": "### En smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag - Stolpesn\u00f8\n\n**En smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag**\n\nStolpesn\u00f8 av Marit Reiersg\u00e5rd\n\n \n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Foto: Flukten fra virkeligheten |\n\n \nIdag arrangerer den herlige Mari, med bloggen \"Flukten fra virkeligheten\", \"En smakebit p\u00e5 s\u00f8ndag\". Dette er noe hun gj\u00f8r s\u00e5 \u00e5 si alle s\u00f8ndagene i \u00e5ret\\! Til stor lykke for oss andre medbloggere\\! Har du lyst \u00e5 v\u00e6re med eller bare lese andres bidrag er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 linken under bildet, da kommer du rett til siden hennes.\n\n \nI dag har virkelig vinteren kommet til Trondheim ogs\u00e5, man kan n\u00e5 badet i sn\u00f8 ute. Selv tror jeg at jeg skal sitte mest inne \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de fornuftige og ufornuftige ting i dag. Men kanskje hvis jeg er modig at jeg g\u00e5r en s\u00f8ndagstur, vi har jo f\u00e5tt s\u00e5 fin park oppe med Havsteinkirka, hadde litt lyst \u00e5 se om det var g\u00e5ende der idag, s\u00e5 f\u00e5r man overdikt over nesten hele vinterbyen. Det er jo en vakker by jeg bor i, m\u00e5 sies\\!\u00a0\n\n \nHar store planer \u00e5 begynne p\u00e5 **Stolpesn\u00f8 av Marit Reiersg\u00e5rd**. Boken hadde jeg planer om \u00e5 lese ifjor, men den ble alltid litt b\u00f8llet av andre b\u00f8ker. Men n\u00e5 som forfatteren er kommet ut med en ny bok, som jeg ogs\u00e5 har veldig lyst \u00e5 lese, **Jenta uten hjerte**, kan jeg jo ikke ligge p\u00e5 latsiden. Skal bare avslutte krimboken **Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg**, som det er bare noen f\u00e5 sider igjen av, f\u00f8r jeg begynner p\u00e5 denne. Gleder meg til svinet blir tatt\\! Handler jo om en som overgriper seg p\u00e5 et barn. Grusomt\\! Ser da Stolpesn\u00f8 \u00a0er ganske brutal den ogs\u00e5. Her er ihvertfall litt om den:\n\n \n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Foto: Gyldendal forlag |\n\n**Gyldendal sier om boken:**\n\n**Fem\u00e5rige Oda g\u00e5r ut for \u00e5 leke i sn\u00f8en. Hun kommer aldri inn igjen.** \n \nDet er 25. januar, det sn\u00f8r tett. Br\u00f8ytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem \u00e5r gamle Oda tar p\u00e5 seg den rosa parkdressen og g\u00e5r ut for \u00e5 ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporl\u00f8st borte. I nabohuset tyvl\u00e5ner unggutten Raimo morens bil for \u00e5 kj\u00f8re til den kvinnelige tegnel\u00e6reren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo \u00e5 holde munn om det han ser. \nHvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vinterm\u00f8rket? \nPolitietterforskerne Bitte R\u00f8ed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med \u00e5 avh\u00f8re mennesker p\u00e5 et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle \u00f8nsker noe mer for livene sine. \n\n \n**Her kommer smakebiten:**\n\n \n> Hun halvt l\u00f8p, halvt skled ned mot veien. Ventet. Vinket. Skjegget rakk han til magen. Jakka var r\u00f8d og skitten. Han hadde dratt hetta langt ned i panna. Oda blunket. Det var ikke julenissen (s. 18).\u00a0\n\n \n\nHa en fin s\u00f8ndag\\!\n\n\n\n \n10.52 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n Tine16. mars 2014 kl. 11.23\n \n Du har to spennende b\u00f8ker til gode. Jeg har lest begge to nylig, og likte dem veldig godt, spesielt Jenta uten hjerte. Kos deg med sn\u00f8en, hvis du klarer :) Sitter og h\u00f8rer Huset med den blinde glassveranda. Hun som leser leser veeeeldig sent, s\u00e5 det er en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve, men boken er nydelig passe melankolsk :) - Takk for tipset\\!\n \n2. \n \n astridterese16. mars 2014 kl. 12.59\n Stolpesn\u00f8 har jeg lest og Jenta uten hjerte ligger p\u00e5 nattbordet :-) Jeg likte virkelig godt Stolpesn\u00f8, den er anderledes og fin :-) Vi har bare regn her p\u00e5 J\u00e6ren, det plasker ned. Egentlig har jeg lyst til \u00e5 g\u00e5 tur, men jeg orker ikke i dette v\u00e6ret. Da er det godt at jeg gikk en lang tur i g\u00e5r :-) \u00d8nsker deg en flott s\u00f8ndag\\!\n \n3. \n \n Beathe16. mars 2014 kl. 12.59\n \n Denne har jeg lest og likte den veldig godt, blir spennende \u00e5 se hvordan den faller i smak, jeg skal snart lese den nye boken av forfatteren. Det kom litt sn\u00f8 her ogs\u00e5 i g\u00e5r kveld, men det ser ut som det regner vekk og det er like greit for vi vil ha v\u00e5r\\! Kos deg med b\u00f8kene og ha en super s\u00f8ndag :-)\n \n4. \n \n Anita Ness16. mars 2014 kl. 13.36\n \n Denne og henne siste har jeg planer om \u00e5 lese etterhvert.. Lure p\u00e5 om sn\u00f8en ligger i trondheim til i kveld? Er i Oslo n\u00e5, sj\u00f8.. Ha en fin s\u00f8ndag.:)\n \n5. \n \n Monika16. mars 2014 kl. 13.45\n \n L\u00e5ter som en sp\u00e4nnande bok. Tack f\u00f6r smakebiten\\!\n \n6. \n \n Boklysten16. mars 2014 kl. 14.36\n \n Den l\u00e5ter v\u00e4ldigt sp\u00e4nnande. Tack f\u00f6r smakbiten\\!\n \n7. \n \n Amanda16. mars 2014 kl. 14.41\n \n Oioi, denne h\u00f8res spennende ut\\! Sikkert ekstra ekkel \u00e5 lese n\u00e5 p\u00e5 vinteren\\! (Skriver ekkel som i g\u00f8y og spennende ekkel). Takk for smakebiten\\! :)\n \n8. \n \n Tone H16. mars 2014 kl. 14.50\n \n Det skjedde noe merkelig med kommentaren min. Mulig det blir dobbelt opp her. Uansett, takk for smakebiten. Jeg har ikke lest den. Her er det heldigvis ikke sn\u00f8. Men g\u00e5tt etter en fantastisk flott uke hva ang\u00e5r v\u00e6ret.\n \n kajsasbokblogg16. mars 2014 kl. 17.49\n \n Vilket otrevligt \u00e4mne... Tung l\u00e4sning kan jag t\u00e4nka mig. Tack f\u00f6r smakbiten\\!\n \n \n Lotten16. mars 2014 kl. 19.29\n \n Det l\u00e5ter upplagt f\u00f6r sp\u00e4nning, men ett litet barn s\u00e5 d\u00e4r vet jag inte om jag skulle orka att l\u00e4sa om...\n \n11. \n \n aariho16. mars 2014 kl. 21.34\n \n Her sn\u00f8r det igjen i kveld. (Et par mil utenfor Trondheim). Stolpesn\u00f8 er nok en bok jeg ikke slipper unna, s\u00e5 den havner p\u00e5 leselista mi. B\u00f8r vel lese den n\u00e5, n\u00e5r det er sn\u00f8?\n \n12. \n \n Ewa K16. mars 2014 kl. 22.00\n \n Det sn\u00f6ar h\u00e4r ikv\u00e4ll. Jag som var s\u00e5 s\u00e4ker p\u00e5 att v\u00e5ren kommit. Tack f\u00f6r din smakbit.\n \n13. \n \n Helena16. mars 2014 kl. 22.04\n \n Ny bok och f\u00f6rfattare f\u00f6r mig, den verkar bra :)\n \n14. \n \n Marika16. mars 2014 kl. 22.16\n \n L\u00e5ter sp\u00e4nnande, men ocks\u00e5 hemskt. tack f\u00f6r smakbiten\\!\n \n15. \n \n Aina16. mars 2014 kl. 23.18\n \n Har ikkje lese noko av henne end\u00e5 men eg har denne og \"Jenta uten hjerte\" p\u00e5 leselista. Trur dette er krim som eg vil like. Gler meg til \u00e5 lese kva du tykkjer :-)\n \n16. \n \n C.R.M. Nilsson17. mars 2014 kl. 18.03\n \n Det l\u00e5ter som en sp\u00e4nnande bok. Tack f\u00f6r smakbiten :)\n \n## Isabella\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7c02e3-8637-4e40-9120-532347d88f0a"} {"url": "http://docplayer.me/150042-Der-det-skjer-den-nye-zarges-k-424-xc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:46Z", "text": "## **Transkript\n\n\n\n1 Der det skjer. Den nye Zarges K 424 XC.\n\n\n\n\n\n2 24 crewmedlemmer. 5 kameraer. 1 kasse med stil.\n\n\n\n\n\n3 Det \u00e5 yte maksimalt er en del av hverdagen. Du g\u00e5r alltid lengst, bygger h\u00f8yest, graver dypest og gj\u00f8r alltid ditt beste. Derfor har vi utviklet den nye ZARGES K 424 XC nettopp for deg. P\u00e5 filmsettet og p\u00e5 mange andre brukssteder \u00e5penbarer den daglig sine kvaliteter for deg. Oppdag kassens ubegrenset mobilitet, eksepsjonell utrustning, kompromissl\u00f8s beskyttelse og letthet uten sidestykke. La oss presentere K 424 XC: Din uunnv\u00e6rlige f\u00f8lgesvenn for det eventyret som livet er.\n\n\n\n\n\n5 1753 spikere. 986 skruer. 1 kasse som har alt. Som mange\u00e5rig partner og utstyrsleverand\u00f8r til h\u00e5ndverkeren kjenner vi de mange og spesifikke kravene til fagfolkene p\u00e5 byggeplassen. Denne kunnskapen og v\u00e5r erfaring med materialet aluminium har vi brukt i ZARGES K 424 XC: Derfor er den i sitt rette element p\u00e5 byggeplassen. Den er robust, stabil og s\u00e5 godt som umulig \u00e5 \u00f8delegge. Den beskytter hver dag verdifullt verkt\u00f8y, og s\u00f8rger for orden takket v\u00e6re individuell utrustning innvendig. Med forskjellige hjul kommer den lenger p\u00e5 all slags underlag, og gj\u00f8r transporten mer komfortabel. P\u00e5 grunn av den lave egenvekten mestrer den uten problemer utallige veier fra kjeller til takm\u00f8ne. Og fordi livet g\u00e5r videre etter arbeidets slutt, gir den ogs\u00e5 alt ved fritidsaktivitetene dine.\n\n\n\n\n\n6 4235 meter over havniv\u00e5et. 8 minusgrader. 1 kasse i toppform. N\u00e5r stigningen er hardere og luften blir tynnere, er det bare en kasse som gjelder: den nye ZARGES K 424 XC. Endelig fortsetter den mobile lettvekteren i aluminium tradisjonen. Siden \u00e5rene har forskere, oppdagelsesreisende og ekstremsportsut\u00f8vere pakket det kostbare utstyret sitt i ZARGES-kasser n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 pakke det ut igjen helt uskadet p\u00e5 fjelltoppen, p\u00e5 seilturen eller etter \u00f8rkenturen. Uansett hvor du drar, kassen p\u00e5 hjul f\u00f8lger med og den ser uforskammet bra ut selv ved verdens ende. Det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 lett \u00e5 bestemme seg for reisef\u00f8lge.\n\n\n\n\n\n7 Kilde: Third Pole\n\n\n\n\n\n8 218 tonn malm. 156 tonn st\u00e5l. 1 kasse i aluminium. N\u00e5r du jobber med store prosjekter m\u00e5 du kunne stole p\u00e5 at du har det mest profesjonelle utstyret for alle omr\u00e5der. ZARGES- produkter og l\u00f8sninger oppfyller dette h\u00f8ye kravet, og er, uten tvil, ledende i industrisektoren. Med ZARGES K 424 XC beviser vi nok en gang v\u00e5r kompromissl\u00f8se holdning til h\u00f8y kvalitet og innovasjon. Store byggeplasser, p\u00e5 flyplasser og ved utenlandsoppdrag, og ved maksimal p\u00e5kjenning, blir h\u00f8ykvalitets varer beskyttet p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Dra nytte av den perfekte balansen mellom design, ergonomi, funksjonalitet og vekt. Endelig en mobil f\u00f8lgesvenn som er like profesjonell som deg.\n\n\n\n\n\n9\n\n\n\n\n\n10 11 venner. 34 spilledager. 1 kasse klar for opprykk D\u00e5rlig form, skader, utvisninger - det er mye usikkerhet p\u00e5 vei mot toppen. Men det er ogs\u00e5 noe man kan stole p\u00e5: den nye ZARGES K 424 XC. Den kombinerer alle kvalitetene man \u00f8nsker av en medspiller, den er lett, hendig, alltid spillbar og driblesterk p\u00e5 alle underlag. Dessuten s\u00e5 robust at skaderisiko praktisk talt er utelukket. Hjemme eller borte, buss eller fly, med ZARGES K 424 XC har du utstyret ditt alltid for h\u00e5nden. Denne sesongen kan du ta det helt med ro, her f\u00e5r du alt du trenger.\n\n\n\n\n\n11\n\n\n\n\n\n12 3500 timers utvikling. 68 ganger i startposisjon. 1 kasse p\u00e5 seierspallen.\n\n\n\n\n\n13 Den som \u00f8nsker \u00e5 transportere, pakke og lagre verdifulle eller skj\u00f8re gjenstander p\u00e5 en enkel m\u00e5te, m\u00e5 enten gruble lenge p\u00e5 hvordan det skal gj\u00f8res, eller skaffe den nye ZARGES K 424 XC. Med sin individuelle serie med utstyr og smart tilbeh\u00f8r gir kassen optimal og p\u00e5liteig beskyttelse for teknisk utstyr. N\u00e5r du trenger presisjon ned til et hundredels sekund, gir ZARGES-kassen deg den beste tiden. Og fordi det ikke bare er de indre verdien som teller i livet, vi det ergonomsike og rene designet overbevise de fleste.\n\n\n\n\n\n14 365 dagers beredskap. 100 prosent innsats. 1 kasse for ekstremsituasjoner. Noen situasjoner krever den absolutt h\u00f8yeste ytelsen fra mennesker og utstyr. Hvert h\u00e5ndgrep er inn\u00f8vd et utall ganger og sitter. Hver enhet er kontrollert og oppbevares der den skal v\u00e6re. I denne situasjonen er ZARGES K 424 XC en p\u00e5litelig f\u00f8lgesvenn. Det er ikke for ingenting at ZARGES-kasser har blitt brukt av brannvesenet, n\u00f8detater, og hos mange andre hjelpeorganisasjoner i snart 70 \u00e5r. Denne erfaringen gjenspeiler seg i de mange detaljene til ZARGES K 424 XC. Med \u00f8kt stabilitet, ergonomi, mobilitet og holdbarhet er den forberedt p\u00e5 ekstreme utfordringer p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Akkurat som deg.\n\n\n\n\n\n15\n\n\n\n\n16 453 flytimer. 7 timers kontroll. 1 kasse i bruk. Kravene til en mobil kasse er like mangfoldige som behovene til menneskene som bruker den. Hvordan kan s\u00e5 ZARGES K 424 XC begeistre alle like mye? Hvordan kan den passe inn i forhold til alle de ulike kravene til industrien, h\u00e5ndverkere, film- og fotobransjen, fritidsmarkedet, tekniske etater eller brannvesenet? Ganske enkelt fordi den er redusert til det vesentligste: Perfekt beskyttelse, h\u00f8y grad av mobilitet, og minimal vekt. Det kan h\u00f8res lite spektakul\u00e6rt ut, men alle som i \u00e5revis, og som oftest ogs\u00e5 daglig, har m\u00e5ttet n\u00f8ye seg med andre l\u00f8sninger, vet hva vi snakker om. Det er p\u00e5 tide \u00e5 bli med.\n\n\n\n\n\n17\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd7f7243-50fb-4673-888a-3dfb6fa7275e"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2076643/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:06Z", "text": "Nye behov, nye utfordringer og nye muligheter i barnehager, skoler og pp-tjenesten \u00abAlle med \u2013 hva betyr det?\u00bb Frogn kommune Oscarsborg 9. mars 2015 Terje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a116f5c4-c47d-4327-8782-941639019763"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g150812-d3597048-Reviews-Life_Extension_Clinic-Playa_del_Carmen_Yucatan_Peninsula.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:21:33Z", "text": " Forferdelig\n\n*\"*Veldig bra*\"*\n\nAnbefales\\! B\u00e5de jeg og moren min var her under ett opphold i Mexico, og vi fikk begge behandlinger som passet oss godt. Veldig flinke leger og fint lokale\\! :)\n\n\n\nAnmeldt 9 mai 2015\n\n\n\"Veldig bra\"\n\nAnbefales\\! B\u00e5de jeg og moren min var her under ett opphold i Mexico, og vi fikk begge behandlinger som passet oss godt. Veldig flinke leger og fint lokale\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6435c9bf-b11a-4657-ba57-11af08c50a6d"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Seksualsaker-gar-oftest-til-Hoyesterett-472159b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00475-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:57:57Z", "text": "# Seksualsaker g\u00e5r oftest til H\u00f8yesterett\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:17\n\nPublisert: 08.jan.2005 21:27\n\n \nSeksuallovbrudd var den forbrytelsen som oftest ble behandlet i H\u00f8yesterett i fjor.\n\nDerimot kommer drap et stykke ned p\u00e5 listen.H\u00f8yesterett markerte seg som en effektiv domstol i 2004. \u2014 Det er ikke lenger ventetid for \u00e5 f\u00e5 en sak opp i H\u00f8yesterett. Sakene berammes s\u00e5 raskt det lar seg gj\u00f8re ut fra forberedelser og program, heter det i H\u00f8yesteretts \u00e5rsmelding.\n\n## Rekordp\u00e5gang.\n\nAldri tidligere har s\u00e5 mange \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 behandlet en sak i H\u00f8yesterett, og aldri har antall saker som slipper gjennom n\u00e5l\u00f8yet i Kj\u00e6rem\u00e5lsutvalget v\u00e6rt h\u00f8yere enn i fjor. Sammenlignet med 2003 \u00f8kte antall straffesaker med 18 prosent til 134 saker som ble avgjort av H\u00f8yesterett. Sivile saker \u00f8kte med 11 prosent, fra 78 saker i 2003 til 82 saker i fjor. Kj\u00e6rem\u00e5lsutvalget noterte 1058 straffesaker, en \u00f8kning fra 899 saker \u00e5ret f\u00f8r.\n\n## Seksualforbrytelser.\n\nSakene i H\u00f8yesterett spenner over et bredt spekter. Skattetvister og odelsrett til vold, narkotika og drap behandles i v\u00e5r \u00f8verste domstol.Oftest m\u00e5tte H\u00f8yesterett behandle seksualforbrytelser og legemskrenkelser. H\u00f8yesterett hadde 19 saker av hver av disse kategoriene.Ni drapssaker ble behandlet av H\u00f8yesterett i 2004. Drap kommer p\u00e5 syvendeplass etter seksualforbrytelser, vold, \u00f8kokrim, narkotikaforbrytelser, erstatningsrett og skattesaker. (NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fd8a71a-ac43-4faa-9e78-286f6d7fa7c6"} {"url": "http://solabladet.no/sport/joa-larer-av-hockeygutta/19.7811", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:14:13Z", "text": "## Joa l\u00e6rer av hockeygutta\n\n\n\nSola-trener Knut Ove Joa fikk forrige uke oppleve Oilers mot L\u00f8renskog p\u00e5 n\u00e6rt hold. H\u00e5ndballtreneren var med i boksen da Martin Strandfeldt og Lars-Peder Nagel vant sin tredje semifinale. FOTO: Monica Christophersen\n\nSola-trener Knut Ove Joa henter inspirasjon fra hockeybanen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22e03946-120a-4ad4-9265-1c4e39411126"} {"url": "https://dantetrondheim.wordpress.com/2012/11/12/2012-november-22-vin-og-film-i-dante-en-uslaelig-kombinasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:49Z", "text": "# 2012 \u2013 November torsdag 22. Vin og film i Dante \u2013 En usl\u00e5elig\u00a0kombinasjon\n\nmandag 12. november 2012 in Dante, Dantem\u00f8ter, Film, Mat, Vin\n\nLitt om vin \u2013 filmm\u00f8tet \nS P Andersens veg 7 Trondheim \u2013 Google Maps\n\nTorsdag 22 november samles vi i Sintefs lokaler p\u00e5 Gl\u00f8shaugen (klikk p\u00e5 lenken til kartet) til blindsmaking av italiensk vin og visning av film. Prisen er 350 kr for film \u2013 vin \u2013 og mat\\! V\u00e5re guider gjennom kvelden blir Roe Str\u00f8mmen og Thomas Dahl \u2013 begge med stor interesse og kunnskap om italienske viner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa48a53-5e21-4021-a796-92a6f894d232"} {"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2012/07/eg-har-lyst-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:27Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 22. juli 2012\n\n### Eg har lyst \u00e5..\n\n...sprade rundt i desse sandalane, ete is og nyte sola\\!\n\n\n\n\u00a0Men realiteten er denne; Tjukkesokker og innever\\!\n\n\n\nEr hausten komen til deg og?\n\n \nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg ;-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 19:06 \n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAudhild sa...\n\nHuff og huff- Ja, her har tydeligvis \u00e5rstidene krympet sammen til kun vinter & h\u00f8st :( \n \nLov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 en fin august da :) \nH\u00e5p i hengende sn\u00f8re ;) \n \np.s fin-fine sandaler m\u00e5 jeg si ;) \n \nKLEM\n\n\n\nMallaKla\u00b4ra sa...\n\nLekkre sandaler\\! Helt enig med deg. Savne varmen og sommeren. H\u00f8st ja, rene h\u00f8ststormen her. Brrrr \n\u00d8nske deg en fin s\u00f8ndag videre\\! \nSigne\n\n 22 juli, 2012 19:21 \n\n \n\nBj\u00f8rg Pedersen sa...\n\nJoda, det er tykke sokker her og som gjelder. N\u00e5 er vi glad for hver oppholdsdag...\n\n 22 juli, 2012 19:33 \n\n\n\n\n\nSitter med pledd over skuldrene og lurer p\u00e5 om jeg skal gidde \u00e5 fyre...fysja n\u00e5 var det surt ute...men litt sm\u00e5koslig \u00e5 v\u00e6re inne.Blir sikkert enda kosligere om jeg fyrer,tror du ikke ?Raggene er ihvertfall p\u00e5 her ogs\u00e5....h\u00f8sten og h\u00f8ststormene er her,men forh\u00e5pentligvis bare p\u00e5 en meget rask visitt\\!\\!\\!\\! \nToveklem:)\n\n 22 juli, 2012 19:44 \n\n\n\n\n\nElise\\`s Bergen sa...\n\nHehe, sitte inne med fullt av telys, ullsokkar og fleece-genser eg og ;) Kor er sommaren blitt av henn?\n\n 22 juli, 2012 20:00 \n\n\n\n\n\nElisabeths idyll. sa...\n\nHaha ;oD Ja, det er ikke mye sandaler her i g\u00e5rden heller ;) \nNyt s\u00f8ndagen ;o)) \nKlem Elisabeth\n\n 22 juli, 2012 20:03 \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\n.....er ikkje mykje sandalv\u00e6r nei :( \nSatsar p\u00e5 at august blir ein fin m\u00e5nad eg\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 22 juli, 2012 20:12 \n\n\n\nEr n\u00e5kk tjukk sokker og inne v\u00e6r her ogs\u00e5 :/ \nHa en fin kveld :)\n\n 22 juli, 2012 21:04 \n\n\n\n\n\nTjukke lubber her og,sikkelig h\u00f8st ute... \nFin kveld til deg\\! \nKlem\n\n 22 juli, 2012 21:33 \n\n\n\n\n\nMittLilleHjerte sa...\n\nHe he, jeg har sagt det f\u00f8r og sier det igjen: \u00e5rets sommerantrekk m\u00e5 v\u00e6re ullsokker i \u00e5r\\!:) \nFin kveld til deg;) \nKlem fra Janne\n\n 22 juli, 2012 21:38 \n\n\n\n\n\ngult hus i svingen sa...\n\nJepp, h\u00f8sten er kommet hit ogs\u00e5, og har fors\u00e5vidt v\u00e6rt her i hele sommer;) \n \nAkkurat idag er det andre ting enn v\u00e6ret som spiller en rolle da, tenker p\u00e5 dem som ble rammet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te av 22.juli. \nFine dager \u00f8nskes deg Bj\u00f8rg:)Dert blir sikkert en fin h\u00f8st;) \n \nTrine:)\n\n 22 juli, 2012 21:38 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nSkj\u00f8nner veldig godt at du vil sprade rundt i disse skj\u00f8nne sommerskoene. Du f\u00e5r ta sokker p\u00e5 f\u00f8ttene, s\u00e5 kan du nok ha de p\u00e5, til tross for kj\u00f8lig v\u00e6r. :) Fine lester du har ogs\u00e5. :) Her nord har vi hatt en fin dag i dag, men hele uka har det v\u00e6rt regn.\n\n 22 juli, 2012 21:57 \n\n\n\n\n\nVibeke / Mammas Hus sa...\n\nIkke langt unna nei.... :/ Sommeren glemte 2012 gitt.\n\n 22 juli, 2012 22:51 \n\n\n\n\n\nMari sa...\n\nmed de nydelige sokkene skulle det vel g\u00e5 greit med litt kaldt v\u00e6r? kjempes\u00f8te\\! :)\n\n 22 juli, 2012 23:42 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nSkj\u00f8nner godt at du heller vil tusle rundt i sandaler; de var jo kjempes\u00f8te\\! Alt for tidlig med h\u00f8stv\u00e6r n\u00e5... Satser p\u00e5 at august blir veldig bra :) \n \nKlem fra Jijji\n\n 22 juli, 2012 23:42 \n\n\n\n\n\nSommartid, men om jag f\u00e5r best\u00e4mma s\u00e5 \u00e4lskar jag nog mer tjocka strumpor mer \u00e4n sandaler...\n\n 23 juli, 2012 10:35 \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nS\u00e5 nydelige sko, lekker farge. Skj\u00f8nner godt du vil bruke de. \nMen ullsokker er visst det en m\u00e5 ha n\u00e5 om dagen, mie er p\u00e5 beina hver dag. \nVenter p\u00e5 august og h\u00e5per p\u00e5 varme og sol.\n\n 23 juli, 2012 15:46 \n\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c1627b6-ee8f-4e10-96e6-00efcc95ad1a"} {"url": "http://scanfan.com/no/hvor-kan-man-kjope-clear-skin-max-i-norge-billig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:25Z", "text": "# Hvor kan man kj\u00f8pe Clear Skin Max i Norge billig?\n\n### Hvor lang tid tar Clear Skin Max Ta To Work\n\nGanske ofte noen resultater vil v\u00e6re klart etter et par dager, men brukerne b\u00f8r v\u00e6re advart, I begynnelsen vil det se ut til at din akne er \u00e5 f\u00e5 verre\\!\\! Ikke bekymre deg dette er 100% normal. Er dette Clear Skin Max i Norge artikkelen anmeldelse fra en vitenskapelig / forskningsperspektiv? F\u00e5 reell info her\\! Dette skjer fordi huden din er i ferd med \u00e5 bli kvitt overfl\u00f8dig melanin og skitt som har blitt clogging porene og forverre akne. Lengden at dette vil ta vil helt avhenge av hvor alvorlig akne er, for de fleste, dette vil vanligvis tar rundt 2-3 uker for behandling for \u00e5 f\u00e5 full effekt.\n\nFra dette punktet, vil huden din bli klarere, jevnere og roligere. Clear Skin Max er klinisk og medisinsk utviklet for \u00e5 hjelpe angrepet hudproblemer fra forskjellige vinkler. Den inneholder vitenskapelig formulert ingredienser som bidrar til \u00e5 t\u00f8mme og rense huden. Disse fungerer i harmoni med hverandre for \u00e5 takle \u00e5rsaken til akne b\u00e5de fra innsiden og ut -reduserende bakterier og giftstoffer som utl\u00f8ser kviser \u00e5 forlate deg med jevnere, roligere hud.\n\nEt flott resultat, til en god pris, er Clear Skin Max en vinner hvis du trenger \u00e5 l\u00f8se dine acne problemer. Den holder huden din levende, fuktig og ren med mindre irritasjon av andre kjente handelen merkevarer. Hvis du trenger et produkt for det lange l\u00f8p, er Clear Skin Max produktet til \u00e5 kj\u00f8pe for din akne.\n\n### Er du en acne offer som er ute etter en m\u00e5te \u00e5 tjene synlige tegn Disappear\n\nDet spiller egentlig ingen rolle om du er i ten\u00e5rene, tjue\u00e5rene, tretti\u00e5rene, f\u00f8rti\u00e5rene eller femti\u00e5rene og har nettopp begynt \u00e5 f\u00e5 Acne eller har innser at rest arrdannelse p\u00e5virker m\u00e5ten folk forholder seg til deg, er dette produktet for \u00e5 sortere ut dilemma. Er dette Clear Skin Max i Norge artikkelen anmeldelse fra en vitenskapelig / forskningsperspektiv? F\u00e5 reell info her\\! Clear Skin Max p\u00e5f\u00f8res direkte til de ber\u00f8rte omr\u00e5dene, og resultatene kan sees i s\u00e5 lite som 2-3 uker. Det er laget av alle naturlige ingredienser, s\u00e5 bivirkninger som ikke b\u00f8r v\u00e6re et problem med mindre du er alergic til en av ingrediensene. Sjekk med legen din f\u00f8r bruk hvis du lider av alergy tallet.\n\nAkne kan dukke opp n\u00e5r som helst i l\u00f8pet av livet og menneskene som lider av det vanligvis tror at det er for\u00e5rsaket av ikke \u00e5 rense huden skikkelig. Feil, akne kan v\u00e6re for\u00e5rsaket ved \u00e5 rense huden for mye. Selvf\u00f8lgelig er det mange andre ting som kan v\u00e6re instigator av akne som for eksempel medisiner og steroider, fet sminke, ansikts rensemidler eller toner, genetikk, selv plukke p\u00e5 hudormer eller flekker kan starte en infeksjon som kan spre seg. Det er mange anti-akne hudpleie kremer, lotion, kosttilskudd og oljer, men ikke mange av dem jobber eller gj\u00f8re hva de lover.\n\nDet viktigste n\u00e5r du velger noe, er \u00e5 velge den sikreste og mest effektive produkt for den jobben du vil den skal gj\u00f8re. Clear Skin Max er en av de mest solgte Akne produkter p\u00e5 nettet, det har noen gode attester, en god nettside, er klinisk testet, er fri fra alle de tilsetningsstoffer som kan skade heller enn \u00e5 helbrede, ikke er testet p\u00e5 dyr og er levert av en bevist selskap.\n\n### Er Clear Skin Max garantert\n\nJa det er. N\u00e5r du kj\u00f8per Clear Skin Max m\u00e5 du bestille med full tillit og trygghet, takket v\u00e6re v\u00e5re 60 dager risikofritt, 100% pengene tilbake garanti. Er dette Clear Skin Max i Norge artikkelen anmeldelse fra en vitenskapelig / forskningsperspektiv? F\u00e5 reell info her\\! De tror helt p\u00e5 sitt produkt, men ikke bare fordi det er dem\\! Grunnen er fordi de unders\u00f8kt det fra grunnen av med den hensikt \u00e5 skape den beste acne l\u00f8sning tilgjengelig.\n\nOg de tror de har oppn\u00e5dd det. I stedet for \u00e5 lage en glorifisert flekk krem, de har g\u00e5tt langt utover det \u00e5 lage en komplett akne behandling system \u00e5 sl\u00e5 din akne gang for alle. Det er ingen akne behandling mer komplett enn Clear Skin Max, tilgjengelig andre steder. Akne ikke p\u00e5virker deg fysisk, men ogs\u00e5 det p\u00e5virker deg psykisk. Hvis vi g\u00e5r inn i skj\u00f8nnhet markedet, vil vi oppdage at vi er tilgjengelige med hundrevis av anti-akne krem ??og lotions.\n\nMen den st\u00f8rste trusselen er at maksimal produkter av dem er bare falsk og ikke klarer \u00e5 gi resultater, heller det etterlater deg med ujevne bivirkninger. Den sikreste m\u00e5ten \u00e5 bli kvitt akne problem er \u00e5 g\u00e5 med naturlig ingrediens skj\u00f8nnhetsprodukter som er det beste alternativet for den harde kjernen medisiner og kirurgi. En slik naturlig produkt er Clear Skin Max. Clear Skin Max er en beste akne behandling produkt tilgjengelig p\u00e5 markedet i dag.\n\n### Har du behov for \u00e5 fortsette \u00e5 bruke Clear Skin Max, for \u00e5 sikre at det ikke kommer tilbake\n\nDette avhenger av s\u00e5 mange faktorer som: alder, rensing rutine etc, men du m\u00e5 s\u00f8rge for du fortsetter grundig rensing p\u00e5 daglig basis. Er dette Clear Skin Max i Norge artikkelen anmeldelse fra en vitenskapelig / forskningsperspektiv? F\u00e5 reell info her\\! Som du kan forestille deg, hvis du ikke rense huden skikkelig, vil du f\u00e5 flekker. Det kan v\u00e6re verdt \u00e5 fortsette \u00e5 bruke Clear Skin Max men sjeldnere, som et forebyggende tiltak. Du absolutt ikke \u00f8nsker \u00e5 oppleve en akne gratis utseende, bare for \u00e5 ha det tilbake p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige vaner.\n\nAlle ingrediensene deres akne behandling system har blitt grundig unders\u00f8kt, ikke bare for sin effektivitet, men ogs\u00e5 for brukere sikkerhet. For mer informasjon om ingredienser av Clear Skin Max, sjekk deres hjemmeside hjemmeside. Husk at kj\u00f8pet er dekket av deres 60 dagers garanti, slik at du virkelig kan bestille en risikofri acne behandling og uten \u00e5 bekymre deg. Hvis du ikke er forn\u00f8yd med resultatene, kan du kreve pengene tilbake. Forel\u00f8pig tilbyr helse og skj\u00f8nnhet industrien et bredt utvalg av akne behandlinger.\n\nSelv om det er viktig \u00e5 velge et produkt som er utviklet for \u00e5 fungere best med en persons hudtype, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vurdere flere andre faktorer f\u00f8r du kj\u00f8per anti-akne produkter. N\u00e6rmere bestemt b\u00f8r den beste akne behandlinger v\u00e6re i stand til \u00e5 trenge dypt inn i huden. Samtidig vil en kvalitet acne behandling ogs\u00e5 inneholde ingredienser som kan minske forekomsten av hudens porer, klare opp eventuelle ansikts kviser, og faktisk fjerne d\u00f8de hudceller samt svart og whiteheads.\n\n### Er Clear Skin Max verdt \u00e5 kj\u00f8pe\n\nDet er sv\u00e6rt f\u00e5 anti-akne behandlinger tilgjengelig som tilbyr s\u00e5 mange unike produkter for \u00e5 m\u00e5lrette de viktigste \u00e5rsakene til akne. Er dette Clear Skin Max i Norge artikkelen anmeldelse fra en vitenskapelig / forskningsperspektiv? F\u00e5 reell info her\\! Clear Skin Max forsiktig eksfolierer, regulerer talgproduksjonen og dreper bakterier ansvarlig for akne, uten \u00e5 t\u00f8rke ut huden eller for\u00e5rsake ytterligere irritasjon.\n\nI motsetning til andre akne behandlinger du har gjennomg\u00e5tt, Clear Skin Max produktet har en gift gratis formel som fokuserer p\u00e5 \u00e5 stimulere sunn hud celleproduksjon og oppmuntre hudens naturlige reparasjonsprosessen. Inkludering av 60 dager pengene tilbake-garanti gj\u00f8r Clear Skin Max en av de beste over-the-counter akne behandlinger tilgjengelig. Clear Skin Max kombinerer et imponerende utvalg av behandlinger. Clear Skin Max produktet har sterke naturlige ingredienser som er bevist \u00e5 bekjempe akne.\n\nFor de som \u00f8nsker en komplett l\u00f8sning til sine akne problemer, er Clear Skin Max ideelt. Hvis du bor i Norge, kan du kj\u00f8pe Clear Skin Max online i offisielle hjemmeside. Sjekk ut den offisielle nettsiden i dag for \u00e5 lese mer informasjon om hvordan Clear Skin Max kunne endre din hudfarge og ditt liv.\n\n### Hvor kj\u00f8pe Clear Skin Max\n\nHvis du scoured nettet p\u00e5 jakt etter de beste tilbudene p\u00e5 ulike omr\u00e5der, og ble ganske overrasket med hva du vil funnet. Kanskje du forventet \u00e5 finne en rimelige priser p\u00e5 nettsteder som Amazon, Walmart, og eBay, men i stedet fant ingenting. Du vil senere l\u00e6rt at du bare kan kj\u00f8pe Clear Skin Max online. Det er ikke tilgjengelig i butikkene som er grunnen til Walmart ikke b\u00e6re linjen. Etter unders\u00f8kelser p\u00e5 de store leverand\u00f8rene kunne du flyttet til andre tredjeparts nettsteder. Noen av dem gjorde selge Clear Skin Max men de vil aldri tilbudt noen betaling beskyttelse eller pengene tilbake-garanti. S\u00e5 hvorfor du valgte \u00e5 holde utkikk? V\u00e6r s\u00e5 snill, endte s\u00f8ket p\u00e5 selskapets viktigste nettsted med sine mest konkurransedyktige priser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10f615cf-9f34-4f69-8ec8-62c96b8b7d05"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2039396/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:50Z", "text": " Mb Cushing Acromegali Androgen produserende tumor (T \\> 5 nmol/l) Androgen bruk/doping\")\n\n \n 7 Prevalens \u2013 ca % \uf06e 5-15% av amerikanske kvinner i fertil alder \uf06e 5-12% av norske kvinner i fertil alder \uf06e Namdal: 12% blandt kvinner som har f\u00f8dt til termin \uf06e Prevalensen vil trolig \u00f8ke i takt med fedmeepidemien \uf06e Ulikheter i forskjellige etniske grupper \uf06e H\u00f8yere med Rotterdam kriteriene (20%?) PCOS kvinner i Norge \uf0e8 Vanligste endokrine forstyrrelse hos unge kvinner\n\n\n\n \n\n\n \n 29 PCOS - livskvalitet \uf06f Sammenlignet med kvinner med annen kronisktilstand (Mb. Crohn, astma) \uf06f H\u00f8yere forekomst av: \uf06e Depresjon \uf06e Angst \uf06f Mest koblet til overvekt \uf06f Helserelatert \"quality of life\" lavere sammenlignet med kvinner uten PCOS\n\n 30 Hva s\u00f8ker pasienten for? \uf06f Sjeldne \u2013 uregelmessige menstruasjoner \uf06f \"Spotting bl\u00f8dning\" \u2013 minimal bl\u00f8dning av og til \uf06f Amenorre \uf06e Prim\u00e6r (sjelden) \uf06e Sekund\u00e6r Oligo-amenorrhoea: \u2022Menssyklus \\> 35 dager \u2022\\< 10 bl\u00f8dninger /\u00e5r\n\n \uf06e S\")\n\n \n\n 31 Hva s\u00f8ker pasienten for? \uf06f Overvekt \u2013 vektoppgang \uf06e Sentralisert fedme \uf06e \"Mannlig type\" av fettfordeling \uf06e Vanskelig \u00e5 redusere vekten BMI: kg/m 2 BMI\\>25 overvekt BMI\\>30 fedme\n\n\n\n \n\n\n \n 33 Hva s\u00f8ker pasienten for? \uf06f Barnl\u00f8shet \uf06e prim\u00e6r \uf06e sekund\u00e6r Tidligere graviditet? Graviditetsutfall?\n\n\n\n 34 Hvordan kjenne igjen PCOS? \uf06f Habitus \u2013 overvekt, sentralisert fedme, ogs\u00e5 hos normalvektige \uf06f Hirsutisme \u2013 skjegg, bart \uf06f H\u00e5r \u2013 mannlig h\u00e5ravfall, viker, tynt h\u00e5r \uf06f Hud \u2013 akne, uren hud, acanthosis nigricans\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08c0f190-b716-4cac-996a-7101ac7f31ce"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ti-maneder-ventetid--for-spesialundervisning-260628b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:02Z", "text": "# Ti m\u00e5neder ventetid for spesialundervisning\n\nBarn med spesielle l\u00e6ringsbehov m\u00e5 vente nesten ett \u00e5r f\u00f8r de f\u00e5r hjelp fra PPT i Sandnes. M\u00e5let er at ventetiden skal v\u00e6re tre m\u00e5neder.\n\n**SANDNES:** K\u00f8en hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) blir lengre og lengre, men PPT-leder Liv Kjersti Sandve tror ikke p\u00e5 mer penger i kommunebudsjettet. Kontoret f\u00e5r inn stadig flere saker, og overhenget av saker fra ett \u00e5r til det neste blir stadig st\u00f8rre (se faktaramme).\n\nPPT-kontoret kartlegger om elever har bruk for spesialundervisning og er bemannet med spesialpedagoger, psykologer og logopeder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de9e04f8-068a-42d8-b4dc-f71de4666977"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/40699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:36Z", "text": "## Liten, men likevel stor? - Tolkninger av den dansk-norske maktstaten p\u00e5 1700-tallet\n\n##### Abstract\n\nOppgaven er en historiografisk oppgave som tar for seg Danmark-Norges maktpolitiske stilling p\u00e5 1700-tallet, i perioden mellom Den store nordiske krig og denne statens inntreden i Napoleonskrigene, og hvordan historikere har beskrevet denne perioden. Danmark-Norge i denne perioden har blitt tolket p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter, som enten en fredelig og n\u00f8ytral sm\u00e5makt, eller en sterkt rustet og delvis aggressiv mellommakt. Sp\u00f8rsm\u00e5let oppgaven fors\u00f8ker \u00e5 besvare er i hvilken grad disse to tolkningene kan sies \u00e5 v\u00e6re korrekte. Teorier fra samfunnsfagene har blitt trukket inn i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive Europa p\u00e5 1700-tallet og maktforholdene i denne perioden, for deretter \u00e5 m\u00e5le og gj\u00f8re sammenlikninger av staters maktgrunnlag i den omtalte perioden.\n\n\u00a0\nThis is a historiographic paper who deals with Denmark-Norways position as a European power in the 18th Century, in the time between The Great Northern War and this state's entry into the Napoleonic wars, and how historians have described this period. Denmark-Norway has been interpreted in mainly two ways, as either a peaceful and neutral small Power, or as heavily militarized and partially aggressive middle Power. The question this paper seeks to answer is to what extent these two interpretations are correct. Theories from political science have been utilized in an effort to describe Europe in the 18th century, and conditions of state power in this period, and then measure and compare power resources in the period discussed.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5b7c342-a40e-456b-92c6-649f4029eda7"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g293953-Maldives-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:25:45Z", "text": "Lyst til \u00e5 gj\u00f8re kollegaene dine gale av misunnelse? Da er det bare \u00e5 nevne s\u00e5nn helt tilfeldig at \u00abJeg reiser til Maldivene p\u00e5 ferie i \u00e5r\u00bb, fortrinnsvis midt p\u00e5 vinteren. Vil du gj\u00f8re enda st\u00f8rre inntrykk, reiser du dit uten \u00e5 nevne det for noen \u2013 og s\u00e5 sender du dem et \u00abSkulle \u00f8nske du var her\\!\u00bb-kort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e4a2167-92f0-4b1e-b409-3c996c251556"} {"url": "http://docplayer.me/2250032-Dyrevelferd-samarbeid-mellom-mattilsynet-og-andre-etater-geir-jakobsen-underdirektor-mattilsynet-regionkontoret-for-hordaland-og-sogn-og-fjordane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:15Z", "text": "\n\n9 Varsling viktig for \u00e5 unng\u00e5 dyretragedier. D\u00e5rlig dyrevelferd dreier seg ofte om psykisk sjukdom. Flinke b\u00f8nder kan utvikle psykisk sjukdom, vanskelig \u00e5 fange opp endringen T\u00f8ffere for p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 h\u00e5ndtere det som f\u00f8lger med en dyretragedie enn at det blir stanset i tide. Varslingsplikten gjelder private akt\u00f8rer som f\u00f4rkj\u00f8rere, maskinleverand\u00f8rer, regnskapsf\u00f8rere, slaktebilsj\u00e5f\u00f8rer, helsetjeneste storfe/sm\u00e5fe, KSL, naboer osv. osv.\n\n\n\n10 Varslingsplikten gjelder ogs\u00e5 offentlig ansatte: \\* Fylkesmann (helse, landbruk) \\* Kommune (helse, landbruk). Helsepersonell har, etter ny Dyrevelferdslov, rett til \u00e5 varsle om mulig dyremishandling eller vanskj\u00f8tsel. Unntak fra taushetsplikten i Helsepersonelloven.\n\n16 Bra \u00e5 bruke tunge virkemidler p\u00e5 psykisk syke personer? Bra med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om gode l\u00f8sninger. Unng\u00e5 snillisme som gj\u00f8r situasjonen verre. Dyr skal ikke brukes som terapi hvis det g\u00e5r ut over dyret.\n\n\n\n17 Mye bra dyrehold, tross alt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fced5017-e4e0-4b80-bdf4-f930fd6b3e57"} {"url": "http://docplayer.me/999939-Hva-har-samhandlingsreformen-kostet-kommunene-sa-langt-birgit-abelsen-toril-ringholm-per-arne-emaus-og-margrete-aanesen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:16Z", "text": "# Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene s\u00e5 langt? Birgit Abelsen, Toril Ringholm, Per-Arne Emaus og Margrete Aanesen\n\n\n\n7 7 Kostnadsestimat p\u00e5 landsbasis Alternativ mill. kr 931 mill. kr 440 mill. kr Alternativ mill. kr 992 mill. kr 467 mill. kr NB\\! Estimatene er beheftet med stor usikkerhet Det er vanskelig for kommunene \u00e5 fullt ut isolere forberedelser og tidlig implementering av Samhandlingsreformen fra annen drift Kostnadene rapportert for 2010 og 2011 er dekket av ordin\u00e6re budsjett Kostnadene for 2012 er i stor grad nye kostnader - en direkte f\u00f8lge av Samhandlingsreformen De statlige overf\u00f8ringene hittil p\u00e5 ca 5,6 mrd. kroner i 2012 \u00e5 v\u00e6re i knappeste laget dersom de er ment \u00e5 dekke kommunenes reelle reformkostnader til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79f02573-355f-476d-95c3-c1b72c822cae"} {"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/biltester/article1489473.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:34Z", "text": "# Nissan Pulsar 1,2 DIG-T Tekna, 2014\n\n## Plassen i baksetet er virkelig enorm\n\n### Beinplassen bak er n\u00e6rmest dekadent. Og tre unger og et stort barnesete var null problem.\n\n\n\nTekst: \u00d8yvind Jakobsen Foto: Petter Handeland Video: Terje Bj\u00f8rnsen\n\n**Nissan**\n\nOppdatert 7.12.14\n\nPublisert 7.12.14\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Masse beinplass i baksetet\n\n**+** Lettkj\u00f8rt\n\n \n\n**-** Vi faller ikke for designen\n\n**-** Gjennomsnittlig p\u00e5 litt for mange omr\u00e5der\n\nNissan har manglet en klassisk kompaktbil med forbrenningsmotor en god stund. Til gjengjeld har elbilen Leaf og crossoveren Qashqai v\u00e6rt alternativer som har solgt meget godt i Norge.\n\nN\u00e5 har Nissan f\u00e5tt en helt fersk kompaktbil p\u00e5 plass. Pulsar skal bare selges i Europa, i et marked der konkurransen er hard. I Norge og Nord-Europa er det VW Golf som er h\u00f8vdingen i denne bilklassen. Andre eksempler er Ford Focus, Mazda 3, Honda Civic, Toyota Auris og Peugeot 308, og slik kunne vi fortsatt litt til.\n\nNissan legger vekt p\u00e5 at Pulsar skal v\u00e6re en rommelig og komfortabelt kompaktbil. Det kan vi stadfeste at den er. Dermed blir sp\u00f8rsm\u00e5let om den innfrir p\u00e5 andre omr\u00e5der.\n\nTestbilen har 1,2-liters bensinturbomotor med 115 hk. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 Pulsar med 1,5-liters dieselmotor med 110 hk. Det skiller 10.000 kroner i pris, og bensinbilen er billigst.\n\n\n\n \nGOD PLASS: Plassen i baksetet er meget god.\n\n.jpg\")\n\n#### Tenker du at diesel ikke h\u00f8rer hjemme i en rask kompaktbil?\n\nMartin Jansen\n\n### Kj\u00f8reegenskaper: 4\n\nMange biler i kompaktklassen har kj\u00f8reegenskaper p\u00e5 sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5. Det er i denne bilklassen det er enklest \u00e5 finne en bil det er morsomt \u00e5 kj\u00f8re til en noenlunde fornuftig pris.\n\nPulsar er ikke blant kompaktbilene med den skarpeste styringen og det mest avanserte understellet. I stedet framst\u00e5r det som om Nissan har lagt seg i selen for f\u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8reopplevelsen ekstra lett og likandes.\n\nAlt er lett: Styringen, girskiftene og pedalene. Ingenting krever krefter, og du trenger sjelden lete for \u00e5 finne det instrumentet eller den bryteren du skal bruke. S\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re at vi opplever styringen som litt vag.\n\nBak har Pulsar torsjonsaksel. Dette er en l\u00f8sning som kan gi litt vagging og tendenser til litt mer merkbare slag bak, men det er det trolig bare understellsfeinschmeckere som vil feste seg ved. Tilsvarende l\u00f8sning brukes blant annet i utgaver av VW Golf med relativt svake motorer.\n\nI testperioden var det stadig rundt null grader og varierende f\u00f8re. P\u00e5 glatta har Pulsar et antiskrenssystem som tr\u00e5r tidlig inn og holder bilen i t\u00f8mme. Det synes vi er helt fint i en familieorientert kompaktbil.\n\n\n\n \nG\u00c5R DEN? 1,2-literen yter 115 hk og har et dreiemoment p\u00e5 190 Nm. Den er sv\u00e6rt stilleg\u00e5ende \u2013 du skal ikke ha mye volum p\u00e5 radioen f\u00f8r du m\u00e5 sjekke turtelleren for \u00e5 finne ut om motoren er i gang.\n\n\n\n \n\n\nVijay Pattni\n#### Like rask, men billigere\n\nAudi melder seg p\u00e5 i hydridkampen for alvor - og lykkes.\n\n### Motor: 5\n\nDenne nye motoren kom f\u00f8rst i kompakt-SUV-en Qashqai, men vi synes den egner seg enda bedre i Pulsar.\n\n1,2-literen yter 115 hk og har et dreiemoment p\u00e5 190 Nm. Den er sv\u00e6rt stilleg\u00e5ende \u2013 du skal ikke ha mye volum p\u00e5 radioen f\u00f8r du m\u00e5 sjekke turtelleren for \u00e5 finne ut om motoren er i gang.\n\nGirindikatoren var p\u00e5 b\u00e6rtur i den st\u00f8rre og tyngre Qashqai, men i Pulsar funker den greit. Motoren har tilstrekkelig kraft til \u00e5 holde farta ved forbl\u00f8ffende lave turtall. Vi ble flere ganger overrasket over hvor langt ned i fart h\u00f8ye gir fortsatt var kj\u00f8rbare.\n\nMen vent ingen nevneverdig akselerasjonsevne fra lavt turtall. Det m\u00e5 du gire ned for \u00e5 f\u00e5. Gjerne flere trinn, for motoren liker seg p\u00e5 h\u00f8yt turtall.\n\n### Ytelser: 4\n\nPulsar 1,2 DIG-T yter omtrent som forventet for en liten turbomotor med 115 hk. 6,6 sekunder for tredjegirsakselerasjonen fra 60 til 100 km/t gir deg nok krefter til trygge forbikj\u00f8ringer.\n\nMotoren er litt tregere enn Peugeots like nye 1,2-litersturbo, som vi har testet i 308 SW. Vi ser s\u00e6rlig at Pulsar blir hengende etter i h\u00f8ye gir, noe som bekrefter f\u00f8lelsen av at Nissan-motoren er litt slappere fra lavt turtall enn enkelte av konkurrentene.\n\n\n\n \nSTILLE: Motoren er stilleg\u00e5ende. Ogs\u00e5 hjulst\u00f8y og vindsus ligger i et behagelig leie.\n\n\n\n\u00d8yvind Jakobsen\n\n#### P\u00e5 disse modellene b\u00f8r du velge bensin\n\nSjekk v\u00e5re store sammenliging av diesel og bensin\n\n### Eksteri\u00f8r: 3\n\nF\u00f8rst, bare s\u00e5 det er sagt: Delkarakteren for utvendig design teller veldig lite n\u00e5r totalkarakteren for en familieorientert kompaktbil skal settes.\n\nN\u00e5r det er sagt, synes vi Pulsar har former og linjer som igjen og igjen f\u00e5r oss til \u00e5 sp\u00f8rre om hvorfor designerne ikke valgte, eller ikke fikk til, \u00e5 legge den n\u00e6rmere den sm\u00e5t\u00f8ffe Qashqai i stil og framtoning.\n\nKanskje er det fordi Pulsar er s\u00e5pass h\u00f8y som 152 cm, og dermed er den flere centimeter h\u00f8yere enn kompakte kombikupeer flest (den er faktisk h\u00f8yere enn Mercedes GLA, som Mercedes kaller en SUV). Eller kanskje er det fordi selv 17-tommershjul ser ganske sm\u00e5 ut under de ganske brede metallsidene.\n\nNissan beskriver designen som aggressiv, atletisk, dynamisk og oppmerksomhetsvekkende. Det er ikke det vi tenker n\u00e5r vi ser den. I stedet tenker vi industridesign med asiatiske r\u00f8tter.\n\n\n\n \nDUSINVARE: Dashbordet g\u00e5r det tretten p\u00e5 dusinet av, men ogs\u00e5 her finnes fin funksjonalitet: Hanskerommet er uvanlig stort.\n\n\n\n\u00d8yvind Jakobsen\n\n#### Slik fant vi den gjerrigste av 420 biler\n\nS\u00e5 mye bruker de p\u00e5 norske veier.\n\n### Interi\u00f8r: 4\n\nVi tror det er lurt av Nissan \u00e5 gi Pulsar et felt den er ekstra dyktig p\u00e5. Mens mange andre kompaktbiler profilerer seg p\u00e5 sportslighet, kan Pulsar skryte av plassforholdene.\n\n**Beinplassen i baksetet er n\u00e6rmest dekadent. Undertegnede, som er 1,87 cm h\u00f8y, har grei plass til kn\u00e6rne selv n\u00e5r forsetet er skj\u00f8vet s\u00e5 langt bak som det g\u00e5r an. N\u00e5r jeg justerer forsetet etter min egen st\u00f8rrelse, er det formidabel avstand mellom kn\u00e6r og forseterygg n\u00e5r jeg sitter i baksetet.**\n\nBredden i baksetet er ogs\u00e5 grei.\n\n**Vi har kj\u00f8rt bilen mange mil med tre barn (det ene i plasskrevende barnesete) som er vant til en st\u00f8rre bil, og ingen av dem klagde p\u00e5 at det var trangt. Tvert imot, de likte seg godt.**\n\nResten, og da snakker vi b\u00e5de om opplevd materialkvalitet og bagasjeplass, er p\u00e5 et gjennomsnittlig niv\u00e5 for en kompaktbil. Testbilens skinnseter har som vanlig for mange rimeligere biler et visst skaipreg (10.000 kroner ekstra, vi hadde droppet dem). Pekeskjermen er litt liten, ser litt traust ut og har litt sm\u00e5 ber\u00f8ringspunkter n\u00e5r man skal finne noe i fart.\n\nSom vanlig i kompaktbilsammenheng er ryggekameraet en lite forseggjort sak som blir dekket av skitt p\u00e5 rekordtid i typisk \u00f8stlandsk tidligvinterv\u00e6r. Da savner vi vanlige ryggesensorer.\n\nDashbordet g\u00e5r det tretten p\u00e5 dusinet av, men ogs\u00e5 her finnes fin funksjonalitet: Hanskerommet er uvanlig stort.\n\n\n\n \n\nLAST: Bagasjerommet er p\u00e5 385 liter - 1395 liter med setene nedfelt.\n\n\n\n \n\n\nTerje Bj\u00f8rnsen\n\n#### Bruktbil: De beste 4x4-kj\u00f8pene\n\n20 solide kj\u00f8p med firehjulsdrift.\n\n### Komfort: 5\n\nNissan Pulsar oppleves som overraskende st\u00f8ysvak. Som nevnt er motoren stilleg\u00e5ende, men ogs\u00e5 hjulst\u00f8y og vindsus ligger i et behagelig leie.\n\nSt\u00f8ym\u00e5lingene v\u00e5re bekrefter at den er temmelig stille b\u00e5de ved tomgang, i 50 og i 80 km/t, mens Pulsar er p\u00e5 gjennomsnittlig niv\u00e5 for kompaktbiler med piggfridekk i 100 km/t.\n\nVi synes Nissans ingeni\u00f8rer har funnet fram til et passende fj\u00e6ringsoppsett. Det er p\u00e5 den myke siden i dagens ganske faste og ganske sportslige kompaktbilunivers, men uten at bilen blir deigete og uten substans.\n\nLettkj\u00f8rtheten vi nevnte under delkapittelet for kj\u00f8reegenskaper er definitivt med p\u00e5 \u00e5 gi en fin komfortopplevelse.\n\nPulsar den har noe understellsst\u00f8y p\u00e5 rufsete underlag. Bilen er dessuten lav under fronten og kan subbe nedi over eksempelvis fartsdumper.\n\n\n\n \nKAMERA: Som vanlig i kompaktbilsammenheng er ryggekameraet en lite forseggjort sak som blir dekket av skitt p\u00e5 rekordtid i typisk \u00f8stlandsk tidligvinterv\u00e6r. Da savner vi vanlige ryggesensorer\n\nNissan Pulsar 1,2 DIG-T\n\nMotor, cm3: 1197\n\nEffekt, hk ved o/min: 115/4500\n\nDreiemoment, Nm ved o/min: 190/2000\n\nEgenvekt, kg: 1265\n\nToppfart, km/t: 190\n\n![Oslo 22102009 SML Volvo V70 1,6 Drive\\`Toyota Avensis 2,0 Diesel Audi A4 2,0 Diesel 120HK=](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_16_9.gif \"Oslo 22102009 SML Volvo V70 1,6 Drive\\`Toyota Avensis 2,0 Diesel\nAudi A4 2,0 Diesel 120HK\")\n\n\u00d8yvind Jakobsen\n\n#### S\u00e5 god er bilen din til \u00e5 kj\u00f8re forbi\n\nVi har rangert 89 biler.\n\n### Sikkerhet: 5\n\nNissan Pulsar er kollisjonstestet av sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP, og kom ut av det hele med fem av fem stjerner som hovedkarakter. Det er vanlig at viktige modeller fra de store merkene greier fem stjerner.\n\nDelkarakteren ligger p\u00e5 et typisk niv\u00e5 for folkelige kompaktbiler. Sikkerheten for voksne er vurdert til 84 prosent, og for barn til 81 prosent. For sikkerhetssystemer f\u00e5r den 68 prosent, mens fotgjengersikkerheten er satt til 75 prosent.\n\nI testbilens toppustyrsversjon kalt Tekna har Pulsar automatisk kollisjonsvarsling og n\u00f8dbrems, blindsonevarsling og filskiftsvarsling. Hele denne pakken kan ikke f\u00e5s i rimeligere versjoner.\n\n### Pris/utstyr: 5\n\nI en bilklasse med hard konkurranse tilbyr mange merker kompaktbilmodeller som gir mye bil for pengene. Nissan Pulsar 1,2 DIG-T er blant dem. Ikke minst gjelder det for de bilkj\u00f8perne som finner at Pulsars styrker passer deres behov.\n\nFraprisen er 218.000 kroner, men da handler det om en bil som i dag har ganske lite utstyr. For 22.000 kroner ekstra f\u00e5s utstyrspakken Acenta, mens toppversjonen Tekna koster fra 265.000 kroner (uten leveringskostnader).\n\nSom Tekna ligger den n\u00e6r for eksempel Mazda 3 i toppversjonen Optimum i pris. Det er en bil vi har skrytt mye av fordi totalprisen med utstyr er gunstig sammenlignet med andre biler.\n\nVi synes ikke at Pulsar framst\u00e5r som like attraktiv og forseggjort i en direkte prissammenligning. Da ligger den n\u00e6rmere Ford Focus 1,0 EcoBoost, mens den med klar margin er rimeligere enn en noenlunde likt utstyrt VW Golf.\n\nBruktbilpris for en helt ny modell er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5.\n\n\n\n \nDESIGN: Vi lurer p\u00e5 hvorfor designerne ikke valgte, eller ikke fikk til, \u00e5 legge den n\u00e6rmere den sm\u00e5t\u00f8ffe Qashqai i stil og framtoning.\n\n#### **TESTDATA**\n\n60-100 km/t, 3. gir: 6,6\n\n60-100 km/t, 4. gir: 9,2\n\n80-120 km/t, 3. gir: 7,8\n\n80-120 km/t, 4. gir: 10,3\n\n80-120 km/t, 5. gir: 14,2\n\nSt\u00f8y tomgang, dBA: 37,8\n\nSt\u00f8y 50 km/t, dBA: 60,9\n\nSt\u00f8y 80 km/t, dBA: 65,5\n\nSt\u00f8y 100 km/t, dBA: 69,3\n\n**Testforbruk, l/mil: 0,59**\n\n\n\n\u00d8yvind Jakobsen\n\n#### Klar vinner i trippeltesten\n\nVi testet VW Golf GTI opp mot Ford Focus ST og Mercedes A 250 Sport.\n\n### Forbruk: 4\n\nNissan Pulsar 1,2 DIG-T har et oppgitt forbruk p\u00e5 0,5 liter per mil. I v\u00e5r faste testl\u00f8ype p\u00e5 20 mil, som vi kj\u00f8rer s\u00e5 likt som mulig med alle testbiler, f\u00e5r vi 0,59 l/mil som resultat.\n\nKompaktbiler vi har testet med sammenlignbar motor, har nesten uten unntak havnet mellom dr\u00f8yt 0,5 og knapt 0,6 l/mil i denne testrunden. Pulsar ligger alts\u00e5 noen sm\u00e5 dr\u00e5per over gjennomsnittet.\n\nDen er for \u00f8vrig et godt stykke bak en bil vi tror Nissan gjerne vil at Pulsar skal konkurrere mot. Toyota Auris Hybrid greide seg med 0,46 l/mil i den samme runden (i stasjonsvognutgave).\n\nMed diesel kan det g\u00e5 enda rimeligere. Honda Civic 1,5 i-DTEC er den gjerrigste bilen med forbrenningsmotor vi har testet.\n\n### Konklusjon: 4\n\nHovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene p\u00e5 det tidspunktet da testen ble gjennomf\u00f8rt.\n\n**Her kan du lese hvordan vi setter karakterer.**\n\nNissan Pulsar er en uj\u00e5lete kompaktbil med ekstra god beinplass i baksetet. Bensinturbomotoren passer godt til bilen og er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re den lettkj\u00f8rt.\n\nP\u00e5 mange andre omr\u00e5der er Pulsar p\u00e5 gjennomsnittlig i en bilklasse med h\u00f8yt niv\u00e5.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ------------------------------- |\n| Produsent | **Nissan** |\n| Pris | **218 000 (Tekna fra 265 000)** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n\n\n### Bilene med best bakseteplass\n\n\n\n#### Maksimal bil-moro for pengene\n\nUten tvil en soleklar sekser\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e4aebdf-f5d2-4e53-803c-d9d8379491d1"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Diesel-gir-allergi-508149b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:53Z", "text": "# Diesel gir allergi\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:23\n\nPublisert: 23.apr.2004 00:05\n\n \nDieseleksos utl\u00f8ser og forsterker allergi. Ny forskning viser at forurensing fra dieseleksos er en st\u00f8rre helsefare enn asfaltst\u00f8v.\n\nForverring.\u2014 Hvis man allerede har allergi, ser vi en markant forverring som f\u00f8lge av partikler fra dieseleksos. Det ser ogs\u00e5 ut til at partiklene kan utl\u00f8se allergi som er latent, sier Martinus L\u00f8vik. Han er avdelingsdirekt\u00f8r i avdeling for milj\u00f8immunologi ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. L\u00f8vik har ledet et norsk forskningsprosjekt som har sett p\u00e5 hvordan ulike partikler i forurenset luft har betydning for allergi og astma.Unders\u00f8kelsen viste at det er de minste partiklene som har st\u00f8rst negativ effekt p\u00e5 helsen. Dieseleksos inneholder rundt hundre ganger s\u00e5 mange kullpartikler som eksos fra bensin. Partiklene fra dieseleksos er sv\u00e6rt sm\u00e5; under ti tusendels millimeter i diameter. Fordi de er s\u00e5 bitte sm\u00e5, blir de svevende mye lenger i luften enn andre tyngre, grovere partikler.I det norske prosjektet ble det gjort fors\u00f8k med mus. I USA er det gjort lignende fors\u00f8k med mennesker. Allergikere fikk partikler fra dieseleksos i nesen sammen med pollen fra burot. De fikk da en mye sterkere allergireaksjon enn de fikk av pollen alene. Fors\u00f8kene viste ogs\u00e5 at mennesker lettere utviklet allergi mot noe de ikke var allergiske mot fra f\u00f8r, etter \u00e5 ha blitt utsatt for partikler fra dieseleksos.\n\n## Flere med diesel\n\nTre av ti nye biler som ble kj\u00f8pt i februar g\u00e5r p\u00e5 diesel. I februar i fjor var to av ti dieselmotorer.- Forurensning fra dieseleksos er en st\u00f8rre helsefare enn asfaltst\u00f8v, som det har v\u00e6rt mye oppmerksomhet rundt i Norge de siste \u00e5rene. Det er bekymringsfullt at det selges stadig flere privatbiler med dieselmotor, selv om bilindustrien arbeider med \u00e5 gj\u00f8re diesel renere. Og det er jo slett ikke bare snakk om eksosen fra privatbiler. I tillegg har vi tungtransporten som bruker diesel, og b\u00e5ter og anleggsmaskiner som bruker diesellignende drivstoff, sier L\u00f8vik. I tillegg til det norske prosjektet, har L\u00f8vik, sammen med doktorgradsstipendiat Unni Cecilie Nygaard og postdoktorstipendiat Torunn Alberg, deltatt i et EU-prosjekt, hvor det ble samlet inn luftpr\u00f8ver fra Oslo, Roma, Amsterdam og Ludz (i Polen). Ogs\u00e5 dette prosjektet, som nylig er avsluttet, viste at partiklene fra dieseleksos er mye verre for allergikere enn andre partikler.\n\n## Ny m\u00e5ling\n\nSelv om det i Norge er blitt gjort systematiske m\u00e5linger av luftforurensningen siden 1992, blir ikke partiklene fra dieseleksos fanget opp godt nok. Det skyldes at man bruker vekten av partiklene som m\u00e5l p\u00e5 helserisiko. Siden diesel-partiklene er s\u00e5 sm\u00e5, m\u00e5 det ekstreme mengder til for at de i det hele tatt skal gi utslag p\u00e5 vekten.Martinus L\u00f8vik mener luftforurensning m\u00e5 m\u00e5les p\u00e5 en annen m\u00e5te for \u00e5 kunne angi reell helsefare.- Dagens m\u00e5lemetoder er ufullstendige. Men her er det i gang en utvikling internasjonalt hvor man s\u00e5 sm\u00e5tt begynner \u00e5 m\u00e5le finere partikler. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort fors\u00f8k med nye m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 i Trondheim, sier L\u00f8vik.\n\n\n\n\\Tett trafikk gir tett nese. \\Tre av ti nye biler som ble kj\u00f8pt i februar g\u00e5r p\u00e5 diesel, men fordi dieselpartiklene er s\u00e5 sm\u00e5, er det vanskelig \u00e5 foreta en n\u00f8yaktig m\u00e5ling av luftforurensningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb41fdb-2b7d-4aac-a474-c78aa39756fd"} {"url": "http://docplayer.me/3786254-Park-nedre-leirfoss-pilotprosjekt-universell-utforming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:56Z", "text": "1 H u s b a n k e n Park Nedre Leirfoss Pilotprosjekt universell utforming Foto: Synlig.no S l u t t r a p p o r t Desember 2009\n\n\n\n2 Parken ved Nedre Leirfoss - et pilotprosjekt for universell utforming Bakgrunn Parken ved Nedre Leirfoss kraftstasjon har i lang tid v\u00e6rt et ut uktsm\u00e5l for rekreasjon, lek og ske. Trondheim Energi er grunneier i parken og parken er regulert til friomr\u00e5de. Trondheim Energi og Asplan Viak s\u00e5 et potensial i \u00e5 utvikle og oppruste parken for \u00e5 gj\u00f8re den ytterligere attraktiv og brukbar. Husbanken gav i 2008 tilskudd til prosjektering av parken p\u00e5 bakgrunn av at den skulle utvikles til \u00e5 bli et pilotprosjekt for universell utforming. Trondheim Energi nansierte utbyggingen av parken. Parken ble ferdigstilt i juni Husbankens tilskudd er et s\u00e5kalt kompetansetilskudd. Kompetansetilskudd skal bidra til \u00e5 heve kompetansen p\u00e5 det bolig- og bygningspolitiske omr\u00e5det Tilskuddsordningen skal Nedre Leirfoss kraftverk. Bygningen er fra Bildet er tatt fra s\u00f8r og parken ligger nord for bygget. bidra til god planlegging og gjennomf\u00f8ring av boligpolitikk i kommunene bidra til kunnskapsutvikling innenfor boligsosialt arbeid og boligkvaliteter (milj\u00f8/energi, universell utforming og byggeskikk) bidra til kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk bidra til formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverkt\u00f8y mv. til akt\u00f8rene p\u00e5 boligmarkedet. (ref. Husbanken) Intensjon Intensjonen ved opprustningen av parken er \u00e5 gj\u00f8re parken mer attraktiv for alle brukergrupper. Vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle parken med tanke p\u00e5 Opphold og rekreasjon Fritid og ske Aktivitet og lek Idyll ved Nidelva, utsikt fra parken mot nord.\n\n\n\n3 Beliggenhet, situasjon og bruk frem til i dag Parken p\u00e5 ca. 12 m\u00e5l ligger ved Nidelva i front av kraftverket ved Nedre Leirfoss noen kilometer s\u00f8r for Trondheim sentrum. Parken er en del av et naturmilj\u00f8 som omkranser Nidelva p\u00e5 begge sider. Det drives lakse ske fra denne delen av Nidelva fra begge sidene av elva og i selve elvel\u00f8pet. Den \u00e6rverdige, gamle kraftstasjonen fra 1902 er med \u00e5 prege omr\u00e5det b\u00e5de med sitt massive uttrykk og ved sin formidling av dagens og g\u00e5rdagens kraftforsyning langs Nidelva. Elvekanten er delvis utfyllt med stein. Steinfyllingene har v\u00e6rt benyttet som skeplasser. Selve parken er delt i to soner, en nedre del langs elvekanten og en \u00f8vre del best\u00e5ende av plenareal og gamle tr\u00e6r. En eksisterende natursteinsmur formidler overgangen mellom \u00f8vre og nedre niv\u00e5. Det er et rikt fugleliv i omr\u00e5det med bes\u00f8k blant annet av ender og svaner. Parken har v\u00e6rt i bruk ogs\u00e5 frem til i dag, b\u00e5de av naboer, bes\u00f8kende, skoleklasser og skeklubben Fossekallen en skeklubb for funksjonshemmede i Trondheims-omr\u00e5det. Parken er en gr\u00f8nn lunge i et vakkert elverom. Det nnes en sammenhengende gangveg helt fra Sluppen og opp til parken som ogs\u00e5 er del av Pilegrimleden. Parkomr\u00e5det ligger p\u00e5 \u00f8stsiden av elva med gode solforhold p\u00e5 dagen, ettermiddagen og kvelden. Den \u00f8vre delen av friomr\u00e5det best\u00e5r av en plen ate med store, eldre tr\u00e6r, hovedsaklig gran og or. Prosess Det ble gjenomf\u00f8rt tidlige brukerm\u00f8ter med representanter fra Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund. Da kom det frem ere innspill som gav f\u00f8ringer for planen. Dette gjaldt blant annet: - Fiskeplassene fungerte ganske bra, men grusdekket var noe ujevnt. Det var delvis ogs\u00e5 ulendt og for bratt \u00e5 komme seg ned til skeplassene fra vegen. - Det ble formidlet hvilke skeplasser som var mest popul\u00e6re og ogs\u00e5 p\u00e5 hvilke punkt det hadde v\u00e6rt gunstig \u00e5 komme lenger ut i elva for \u00e5 ske. - Det ble p\u00e5pekt at gress ata p\u00e5 det \u00f8vre niv\u00e5et delvis var ujevn og vanskelig fremkommelig til tross for at den er en stor ate.\n\n\n\n4 Fiskebu B\u00e5lplass Sykkel-p Info-skilt Grill asdasdasdasdasdasd P-plass Aktivitetsomr\u00e5de Samlingssted Promenade Utsiktsplasser WC P-plass Ny landskapsplan for parken ved Nedre Leirfoss.\n\n\n\n5 I forhold til synssvake ble behovet for kanter(ledelinjer) mellom dekker diskutert, det ble ogs\u00e5 tatt opp at tra kkelement burde ha kontrastfarger og at det ville v\u00e6re gunstig med oppmerksomhetsfelt i kj\u00f8revegen for \u00e5 henvise til gangvegene. - Omfang av bruk av tredekke ble ogs\u00e5 diskutert. Bruken er tosidig p\u00e5 positiv side kommer at tre t\u00f8rker fort opp og gir et meget komfortabelt underlag, p\u00e5 negativ side kommer at dekket kan bli glatt under visse v\u00e6rforhold. - Plassering av l\u00f8fteanordning for \u00e5 ytte funksjonshemmede over i b\u00e5t ble ogs\u00e5 dr\u00f8ftet og plassert etter innspill fra brukerne. Prosjektet har v\u00e6rt gjennom en todelt bygges\u00f8knad. Trondheim kommune har stilt seg positiv til en opprustning av parken. Husbanken vektla i sitt tilsagn at parken skulle tilrettelegges for alle brukergrupper b\u00e5de barn, eldre, beboere i omr\u00e5det og folk med spesielle behov i forhold til bevegelse og syn. Parken ligger noen kilometer s\u00f8r for Trondheim, p\u00e5 \u00f8stsiden av Nidelva. Konsept - Hovedgrep Parken skal opparbeides p\u00e5 en logisk, fattbar m\u00e5te - med tydelige grep som gj\u00f8r den lett \u00e5 orientere seg i. Vi \u00f8nsker \u00e5 oppruste parken i et enkelt formspr\u00e5k. Materialbruken m\u00e5 v\u00e6re robust. Karakteren som den horisontale ata i kontrast til de vertikale, gamle tr\u00e6rne gir, beholdes og videreutvikles. Tversg\u00e5ende gangveger skj\u00e6rer gjennom den store gress ata og kanaliserer ferdsel og aktivitet. Tredekket og trebryggene ligger i forlengelsen av de tversg\u00e5ende gangvegene som ekko fra det \u00f8vre til det nedre niv\u00e5et. En slyngende sti gjennom tregruppene gir opplevelse av \u00e5 v\u00e6re i skogen. Vi \u00f8nsker at parken skal bli Brukbar Vakker Aktiviserende Robust. Parken har v\u00e6rt i bruk ogs\u00e5 f\u00f8r opprustningen og er en del av gr\u00f8nnstrukturen langs Nidelva.\n\n\n\n6 De enkelte elementene Gangnett - gangveger og stier Bruks- og opplevelsesverdien i parken \u00f8kes ved \u00e5 bygge et nett av gangtraseer i st\u00f8rre og mindre sl\u00f8yfer. En indre, slyngende sti g\u00e5r gjennom skogen. En bred gangsone/promenade bygges parallelt med den gamle muren/elva der utsikten over elverommet er best. Tversg\u00e5ende, brede gangveger forbinder intern kj\u00f8reveg i bakkant og gangsone langs mur/elv i front av parken. Gangvegene gis et dekke av barrikade (limt grus p\u00e5 asfalt). Dette gir et fast dekke som er stabilt og komfortabelt som underlag. Alle gangvegene har maks stigning 1:20 og maks tverrfall 1:50. De har varierende bredder med min. 1.8 m slik at to rullestolsbrukere skal kunne m\u00f8tes. Kanter: Overgang mellom barrikade og plen gir i seg selv god nok leding for svaksynte og blinde. Oppmerksomhetsfelt av storgatestein i bredde 300mm legges i intern kj\u00f8reveg og leder inn til de tversg\u00e5ende gangvegene gjennom parken. Langs den interne stien gjennom skogen er brosteinsrekker ledelinjer der stien krysser de bredere gangvegene og aktivitetssonene. Kj\u00f8reveg og parkeringsplasser Kj\u00f8reveg og parkering plasseres i bakkant av parkanlegget. Kj\u00f8revegen tar av fra Leirfossvegen. Fra hovedvegen har internvegen fall ned mot parken p\u00e5 1:16. Inne i anlegget er parken tiln\u00e6rmet at. Kj\u00f8revegen asfalteres. Det anlegges 21 p-plasser, 6 stk forbeholdes funksjonshemmede og skiltes. 3 HC-plasser har st\u00f8rrelse 4.5 x 6m og 3 stk har st\u00f8rrelse 3.8 x 5m. Dette gir et antall h\u00f8yere enn krav i TEK, men vurderes riktig for bruken i denne parken. P-plassene markeres med brostein og f\u00e5r et dekke av grus som tils\u00e5s. Det legges til rette for sykkel-parkering i den samme sonen i bakre del av parken. Brygger og elvebredde Det er popul\u00e6rt \u00e5 komme ned til elvekanten for \u00e5 komme n\u00e6r vannet for \u00e5 ske, for \u00e5 vasse, studere fugler eller kaste stein. En skebu/gapahuk var plassert i denne sonen. Fiskebua brukes av skere og utstyr de har med. Fiskebua tar mye av utsynet utover elva ifra parken og beslaglegger ogs\u00e5 attraktivt oppholdsareal ved elva. Fiskebua yttes derfor til en mindre sentral plassering samtidig som ny plassering gir en ott utsikt \u00d8vre plan av parken med promenaden, plenareal og utsiktsplasser. Foto: Synlig.no Parkering for bil og sykkel legges i bakkant av parken.\n\n\n\n7 over elva og kraftverket. I elvekanten har noen soner blitt utfylt for \u00e5 tilrettelegge for ske. De utfylte stedene av grus og pukk fjernes for \u00e5 skape et mer naturlig forl\u00f8p langs elva og for \u00e5 bygge mere brukbare skeplasser. Nye trebrygger og tredekker bygges for \u00e5 styrke mulighet for ske, for \u00e5 komme ut i elva og for \u00e5 ha et komfortabelt underlag for lek og opphold ved elva. Vannstanden i Nidelva er varierende og tidvis vil bryggene st\u00e5 t\u00f8rre. P\u00e5 v\u00e5rparten kan bryggene i perioder bli st\u00e5ende under vann ved om. Bryggene er faste og st\u00e5r p\u00e5 trestolper som p\u00e6les ned 2-3m under elvebunnen. Bryggene skal ha fotlister med viskant 10 og 20 cm. I endelist innfelles LEDbelysning. Fotlistene b\u00f8r ha farge-kontrast i forhold til dekket. Bryggene i tre bygges med fotlister med h\u00f8yde 100 mm p\u00e5 langsidene og 200 mm p\u00e5 endene, dette for \u00e5 gi markerte stopp-varsel for rullestolsbrukere, svaksynte og \u00f8vrige brukere. Fotlistene b\u00f8r ha kontrast til \u00f8vrig underlag og elva. I prosjektet ble det beskrevet royalimpregnert trevirke. Bryggene skal ha m\u00f8rk brun farge, mens fotlistene skal ha lys farge. Denne kontrasten er blitt liten slik at det vurderes \u00e5 beise fotlistene i lysere/hvit farge. Den lengste brygga f\u00e5r rekkverk og h\u00e5ndlister p\u00e5 den ene siden som et tilbud for folk som har behov for ekstra st\u00f8tte. H\u00e5ndlistene bygges i to h\u00f8yder cm med \u00f8=45mm som gir et godt grep. Selve h\u00e5ndlista m\u00e5 plasseres 50mm fra rekkverket bak. H\u00e5ndlista pulverlakkeres i kontrastfarge til rekkverket/omgivelsene (gul). Foto: Synlig.no Den lengste og nordligste trebrygga m\u00e5 legges 0.5m h\u00f8yere enn de \u00f8vrige bryggene. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 maks. stigning 1:20 mellom brygga og gangvegene i parken. Bryggene har rause bredder p\u00e5 3-4-5m. Bryggene g\u00e5r over i tredekker i overgang til land. Tre t\u00f8rker raskt opp og gir brukbare og varme oppholdssoner. Sonene mellom bryggene gruses og tils\u00e5s slik at de ukter bryggene. Tredekkene forankres i betongfundament p\u00e5 grunn av omfaren i omr\u00e5det. En fjerde mindre brygge bygges lengst s\u00f8r i anlegget. der vanndybden er st\u00f8rst. Ved denne plasseres l\u00f8fteanordning som kan bringe rullestolsbrukere over i b\u00e5t. Bryggene g\u00e5r over i tredekker p\u00e5 land. Foto: Synlig.no I strandsonen bygges en b\u00e5lplass og et opph\u00f8yd sitteplat\u00e5. Rundt b\u00e5lplassen er det romslige areal. Mur i bakkant av elvesonen og tredekkene er naturlige ledelinjer i omr\u00e5det.\n\n\n\n8 Aktivitets- oppholdssoner Omr\u00e5de for grilling og omr\u00e5de for lek samles p\u00e5 areal ved de tverrg\u00e5ende gangvegene- tydelig adskilt fra gangsonene. Lekeomr\u00e5det skal favne mange som har ulike behov i forhold lek og aktivitet. Utstyret m\u00e5 samtidig v\u00e6re robust og t\u00e5le \u00e5 v\u00e6re en del av et parkmilj\u00f8 som til tider av d\u00f8gnet er uten oppsyn. Lekeapparatene skal ha et uttrykk slik at de kan integreres i et naturmilj\u00f8 p\u00e5 en god m\u00e5te. Lekeutstyret monteres p\u00e5 et st\u00f8pt gummidekke som gir brukbarhet for mange brukere. Det monteres faste griller egnet for friluftsomr\u00e5der. Bes\u00f8kende tar med seg kull. Ferdiggriller vil antakelig fremdeles bli benyttet i parken og store natursteiner spres ut i plenomr\u00e5dene til \u00e5 sitte p\u00e5 eller plassere grillen p\u00e5. Egne avfallsb\u00f8tter for griller plasseres ut. Rundt grillene er det avsatt man\u00f8vreringsareal for rullestolsbrukere. Et leke- og akrivitetsomr\u00e5de legges sentralt i parken. Gangpassasje legges tydelig tilside for aktivtetsomr\u00e5det. Langs promenaden lages sittegrupper med henvendelse og utsikt mot elva. Ved benkene avsettes romslige soner for rullestolsbrukere. Dekket under sittegrupper langs promenaden og grillplass er gr\u00e5 granitt. Granitt er et varig og vakkert materiale som st\u00e5r godt til den gamle kraftverksbygningen og \u00f8vrig natursteinsbruk i omr\u00e5det. Granitt er i tillegg et funksjonelt og brukbart dekke. Sentralt i parken langs den slyngende gangstien, anlegges et samlingssted med en benk i sirkel. Stedet gir mulighet for formidling til bes\u00f8kende skoleklasser barnehager p\u00e5 tur som skal h\u00f8re om lakse ske, kraftstasjonen eller annet. Ogs\u00e5 her avsettes plasser for rullestolsbrukere p\u00e5 en slik m\u00e5te at de inng\u00e5r som del av sittegruppen/sirklene. Mindre plasser med fast dekke i plena, sikrer god fremkommelighet og opphold for ulike brukere helt inne i den gr\u00f8nne parken, mellom tr\u00e6rne. Plass-st\u00f8pt gummidekke under lekeelement gir jevnt underlag for alle brukere. Foto: Synlig.no Plen ata Karakteren i parken beskrives p\u00e5 mange m\u00e5ter av den horisontale gress ata med de store, gamle tr\u00e6rne som gir vertikal retning og deler den store ata i mindre rom. Plen som underlag gir brukbarhet for mange aktiviteter sommerstid og ater for lek med sn\u00f8 vinterstid. Det s\u00f8kes \u00e5 lage ei jevnest mulig plen ate. Deler av arealet\n\n\n\n9 som er mest utsatt, anlegges med ferdigplen. Det er en utfordring \u00e5 etablere en god plen i et anlegg som allerede er innarbeidet som brukspark. Den slyngende indre stien tar form. Vegetasjon Parken best\u00e5r av eldre tr\u00e6r; hovedsakelig gran og or. Noen tr\u00e6r felles for \u00e5 skape st\u00f8rre \u00e5penhet og gj\u00f8re parken lysere. Andre tr\u00e6r stammes opp med samme hensikt. Den eksisterende vegetasjonen suppleres med enkelte nyplantinger av lind, furu, blodb\u00f8k og kirseb\u00e6rtr\u00e6r. Opp mot tra kkert vei plantes en vegetasjonsskjerm av tr\u00e6r. Busk-sjiktet er bevisst utelatt i denne parken. Da parken ligger s\u00e5pass avsondret fra folk og bebyggelse, er det viktig at den oppleves oversiktlig og \u00e5pen. Det er ere eldre tr\u00e6r i parken som kanskje ikke har s\u00e5 lang levetid igjen. Vi ser disse tr\u00e6rne som milj\u00f8skapende element og velger derfor \u00e5 beholde de aller este. De gamle tr\u00e6rne bidrar positivt til det biologiske mangfoldet og gir blant annet grunnlag for er rikt fugleliv. Parken b\u00f8r gjennomg\u00e5 en gradvis fornyelse hva gjelder tr\u00e6r. Dette b\u00f8r f\u00f8lges opp over ere \u00e5r. I og med at parken ligger i et naturmilj\u00f8, er det ikke tatt spesielle hensyn til pollenallergikere, annet enn at det ikke er tatt inn ny vegetasjon som er pollenrik. Pullerter hindrer tra kk i \u00e5 kj\u00f8re inn i parken, de skal ha en kontrastfarge for \u00e5 v\u00e6re godt synlig. Tra kkhinder Gangvegene som n\u00e5 bygges, har god bredde og et jevnt og fast dekke. Dette skaper mulighet for u\u00f8nsket kj\u00f8ring i parken. Pullerter plasseres ved inngang til disse traseene for \u00e5 hindre kj\u00f8ring. Slike element i gangsoner er ikke heldig blant annet for svaksynte, men sees her p\u00e5 som n\u00f8dvendig. Pullertene er lakkert i kontrastfarge. Ved atkomsten til parken plasseres en bom i samme kontrastfarge. Benker og bord Det er valgt benker og bord fra Vestre, type April. Benkene har rygg og armlene og er robuste. Foto: Synlig.no\n\n\n\n10 Belysning Parken har f\u00e5tt en enkel belysningsplan som er ment \u00e5 gi tilstrekkelig belysning i kj\u00f8resoner og forsiktig belysning i gangsonene. Det brukes hvit belysning i master langs veg og samme lyskvalitet i pullerter i parken. Belysningsarmaturene skal blende minst mulig og rette lyset ned mot bakken. Avslutning av hver brygge markeres med LED-belysning i stripe-effekt. LED-belysningen innfelles i fotlist slik at armaturen skjules og at lyset treffer dekket. Effektbelysning i LED plasseres rundt ett enkelt grantre. Treet kan iscenesettes med ulike farger ved spesielle anledninger. Skilting Det er behov for skilting i parken. Til n\u00e5 har skiltene v\u00e6rt satt opp litt vilk\u00e5rlig og skapt en skiltjungel. En del av oppgaven er \u00e5 rydde i disse skiltene. Skiltene m\u00e5 f\u00e5 en hensiktsmessig plassering og utforming. HC-plasser skal skiltes. I tillegg er det behov for to informasjonsskilt knyttet til ske i elva og til kraftverkets virksomhet. Trondheim kommune har nylig laget en skiltmal til bruk for informasjonstavler og denne vi bli tatt i bruk. Ved inngangen til parken f\u00f8r opprustningen startet, det er behov for opprydding i skiltjungelen. WC Toalettet ble bygd i Det er bygd etter prinsipper for universell utforming og m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt robust da det skal st\u00e5 \u00e5pent for offentlig bruk i parken. Offentlig toalett i parken. D\u00f8rene er i kontrast til fasaden for\u00f8vrig.\n\n\n\n11 Parkens \u00f8vre niv\u00e5: Parkering i bakkant av parken, tversg\u00e5ende gangsoner og aktivitetsomr\u00e5de som krysser plen ata, promenaden i front langs muren og elva. Parken sett mot s\u00f8r med den gamle kraftverks-bygningen i bakgrunnen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4442f7a5-f54c-42c2-9daa-fb6fdb4fbf2c"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Jostein_Simonsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:42Z", "text": "### Utdannelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSimonsen er i utgangspunktet selvl\u00e6rt musiker fra slutten av 50- tallet med trekkspill som instrument. Allerede som 12 \u00e5ring akkompagnerte han Elisabeth Granneman p\u00e5 en forestilling i Oppdal. I 1962 dannet han, sammen med Harald S\u00e6ther p\u00e5 gitar og Harald \u00d8iamo p\u00e5 slagverk danseorkesteret Simonsens Trio. Denne gruppen ble oppl\u00f8st i 1964.\n\nI 1969 startet han sin musikkutdannelse ved Veitvet Musikkonservatorium i Oslo med accordeon som hovedinstrument. Etter to \u00e5r ved denne institusjonen fortsatte han studiene frem mot ut\u00f8vende musiker/musikkpedagog ved Tr\u00f8ndelag musikkonservatorium i Trondheim frem til v\u00e5ren 1974. I 1996 dro han til Paris for \u00e5 studere bandoneon med Juan Jos\u00e9 Mosalini. Dette studiet tok to \u00e5r. Senere har han gjentatte ganger v\u00e6rt i Buenos Aires hvor han har f\u00e5tt videre undervisning av N\u00e9stor Marconi^(\\[1\\]). I 2013 tok han ut\u00f8vende mastergrad p\u00e5 bandoneon ved NTNU Musikkonservatoriet i Trondheim. Simonsen har de siste \u00e5rene ogs\u00e5 jevnlig reist til Rosario i Argentina for \u00e5 hente inspirasjon og g\u00e5 dypere inn i den latinamerikanske tangokulturen. Hans tilknytning til Rosario har hele tiden v\u00e6rt bandoneonisten Rodolfo (Cholo) Montironi som ogs\u00e5 har v\u00e6rt hans veileder og kontakt i dette milj\u00f8et.\n\nSin hovedkarriere som musikkl\u00e6rer har han hatt i Trondheim kommunale kulturskole. Ved denne institusjonen grunnla han accordeongruppen Bajan i 1979. Her har han ogs\u00e5 bygget opp det eneste tilbudet som eksisterer i Norden p\u00e5 instrumentet bandoneon. Et resultat av dette er oppbyggingen av tangoorkesteret Tangueros del norte som han startet v\u00e5ren 2003. Simonsen var musikalsk leder for ensemblet frem til 2008. Simonsen har for\u00f8vrig gitt navn til alle ensemblene han har v\u00e6rt initiativtager eller medskaper til: Tango Conertino (initiert av Sveinung Lillebjerka, \u00d8rnulf Lillebjerka og K\u00e5re Simonsen), Quinteto Nidaros, Tro Troika, Cholo Tangoduett/trio og Tangueros Del Norte. Norsk Tipping og Norsk kulturskoler\u00e5ds \"Dr\u00f8mmestipendet\" er tildelt Simonsens elever fem ganger bl.a. til Tangueros del norte.\n\nSimonsen har hatt fremf\u00f8ringer med Oslo-filharmonien i Oslo, Trondheim symfoniorkester, Trondheimsolistene og Nidarosdomens kor i Trondheim, Troms\u00f8 symfoniorkester i Troms\u00f8, Bod\u00f8 Sinfonietta, Patriarkkoret av St. Basil i Bod\u00f8, Kristiansund Symfoniorkester i Kristiansund og flere mindre grupper/ensembler. I 1994 turnerte han med Arja Saijonmaa i Finland, Sverige og Norge, i 2010 med den svenske sangerinnen Lena Jinnegren^(\\[2\\]) i prosjektet *Gl\u00f8d*. Komponistene Terje Bj\u00f8rklund (Trondheim), Bertil Palmar Johansen (Trondheim) og Harald S\u00e6ther (Oppdal) har skrevet musikk p\u00e5 bestilling til Simonsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7441031e-4dff-41e8-b678-036f70eef636"} {"url": "http://littkritikk.blogspot.com/2011/08/dag-2-heftgrunning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:42Z", "text": "\n \n\n## onsdag 3. august 2011\n\n### Dag 2: heftgrunning\\!\\!\\!\\!\\!\n\nDa var jeg ferdig med dag to av opp-pusningen og jeg ha funnet ut et par sm\u00e5 ting,den ene er at jeg husker aldri hvor dritt det er \u00e5 male vegger og lister f\u00f8r jeg st\u00e5r midt oppi det, og godt er det. \n\nDet andre jeg har l\u00e6rt: GRUNNING er ikke oppskrytt\\! \n\n2 skritt fram og 1tilbake tydeligvis.\n\n \n\n \nBildene viser fiaskoen, nei detter er ikke gammel maling, den er helt ny. F\u00f8rste str\u00f8ket ble malt i g\u00e5r. Det jeg gjorde feil var at jeg glemte \u00e5 grunne f\u00f8rst, jeg skulle ha malt med heftgrunning f\u00f8rst, men det gjor jeg ikke, jeg malte rett p\u00e5 med oljebasert maling, listene er jo lakket under, s\u00e5 helt igrunn skulle alt lakken v\u00e6rt slipt bort, men det er s\u00e5 himla styr.\n\nDen andrefeilen jeg gjorde med disse listene, var at jeg ikke ventet ut hele t\u00f8rketiden, 20 timer f\u00f8r overmalbar, jeg ventet sikkert 16timer.\n\nS\u00e5 malingen underslo store, og sm\u00e5 sprekker over det hele, det s\u00e5 helt grusomt ut.... S\u00e5 jeg m\u00e5tte skure, vaske,skrape og klore vekk all malingen.\n\nDet var i grunn ganske frustrerende....\n\n \nMen jeg fikk gjort en del ogs\u00e5\\!\n\nJeg fikk grunnet listene p\u00e5 dette rommet, til og med mesteparten av vinduet.\n\nJeg fikk malt siste laget p\u00e5 listene p\u00e5 badet.\n\nD\u00f8rstopperen ble satt opp p\u00e5 gangen, og hullet fikk f\u00f8rste omgang med sparkel.\n\n \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\nDet er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, s\u00e5 vil den bli slettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6df681b1-a46f-427b-add2-00864636f9d7"} {"url": "http://solabladet.no/sport/tankevekker-for-vage/19.11579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:50Z", "text": "## Tankevekker for V\u00e5ge\n\n\n\nGenette V\u00e5ge fikk ikke helt den VM-runden hun h\u00e5pet p\u00e5 i England, men er klar til \u00e5 sl\u00e5 tilbake til helgen da den fjerde VM-runden venter i Frankrike. FOTO: Charlotte M\u00e6land\n\nGenette V\u00e5ge fikk det noe t\u00f8ffere under VM-runden i England enn de to foreg\u00e5ende rundene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203a58f5-44f5-40a6-996d-2f393ae40f32"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjorte-pa-politimann---loslatt-92770b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:46Z", "text": "# Kj\u00f8rte p\u00e5 politimann - l\u00f8slatt\n\nL\u00f8rdag kveld kj\u00f8rte han ruset og i en stj\u00e5let Ford Escort p\u00e5 en politimann i Arna. I dag blir sj\u00e5f\u00f8ren l\u00f8slatt, mens politimannen venter p\u00e5 \u00e5 bli operert.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter,\n\n24.okt.2005 12:50\n\nDen 37 \u00e5r gamle politibetjenten ligger n\u00e5 p\u00e5 ortopedisk avdeling p\u00e5 Haukeland universitetssykehus. Han skal ha flere brudd i venstre legg, og venter n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bli operert.\n\n37-\u00e5ringen er ansatt ved Oster\u00f8y lensmannskontor. I helgen deltok han i vaktsamarbeid med politifolkene fra Arna og \u00c5sane politistasjon.\n\n**Mistenkelig parkering i H\u00f8lbekken** \u2014 Gjerningsmannen kj\u00f8rte over tjenestemannens fot, fortalte operasjonsleder Konrad Grindeland i Hordaland politidistrikt til bt.no l\u00f8rdag kveld.\n\nKlokken 2140 l\u00f8rdag fikk politiet melding om at en mistenklig parkering i H\u00f8lbekken i Indre Arna. Da politipatruljen unders\u00f8kte den r\u00f8de Ford Escorten, fant de to personer sovende i forsetene.\n\n**Ga gass og kj\u00f8rte p\u00e5 politimannen** - Tjenestemennene hadde mistanke om at b\u00e5de kvinnen og mannen var ruset. De bestemte seg for \u00e5 tilkalle forsterkninger, sa operasjonsleder Konrad Grindeland.\n\nDa den 24 \u00e5r gamle bilf\u00f8reren forsto hva som var i ferd med \u00e5 skje, ga han gass og kj\u00f8rte p\u00e5 en av tjenestemennene. Den 37 \u00e5r gamle politibetjenten brakk to bein i venstre legg.\n\n**Kj\u00f8rte av veien ved Lone**\n\n\u2014 Litt senere l\u00f8rdag kveld fikk vi melding om at en bil hadde kj\u00f8rt av veien ved Lone Camping. Dette viste seg \u00e5 v\u00e6re den samme bilen, forteller Grindeland.\n\nDa politiet kom til stedet, satt den 20 \u00e5r gamle kvinnen i vraket. Sj\u00e5f\u00f8ren hadde stukket av, men ble raskt p\u00e5grepet. Ford Escorten viste seg \u00e5 v\u00e6re stj\u00e5let.\n\nB\u00e5de kvinnen og mannen ble avh\u00f8rt s\u00f8ndag ettermiddag.\n\nPolitiet vil trolig sikte 24-\u00e5ringen for b\u00e5de bilbrukstyveri, kj\u00f8ring i p\u00e5virket tilstand og vold mot offentlig tjenestemann.\n\n**24-\u00e5ringen l\u00f8slates i dag** - Vi ser alvorlig p\u00e5 denne saken. 24-\u00e5ringen er avh\u00f8rt, men vi mener ikke at vilk\u00e5rene for varetektsfengsling er til stede. Dette fordi det ikke er fare bevisforspillelse og ikke tilstrekkelig fare for gjentakelse, sier politiadvokat Elisabeth Soglo i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\nSoglo forteller at slik det n\u00e5 ligger an kommer Arna og \u00c5sane politistasjon til \u00e5 etterforske saken. Avh\u00f8rene av den forn\u00e6rmede vil bli foretatt av Sentrum politistasjon.\n\n\u2014 Omstendighetene omkring hvordan det skjedde er litt uklare. Det er klart at 24-\u00e5ringen kj\u00f8rte bilen og at politibetjenten ble skadd, men akkurat hvordan det skjedde er uklart, sier Soglo til bt.no i formiddag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f19ca49-fd7c-476f-9dbe-284368e50a93"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-Hotel-Life-Room.701576.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:52Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Life Room i Beyoglu (Istanbul sentrum), er du bare et par minutter unna Nevizade gate og Cicek Pasaji. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Suleymaniye-moskeen og Topkapi-palasset.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 14 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og flatskjerm-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet en nattklubb og gratis wi-fi og concierge-tjenester. Gjestene kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93216e80-37fd-4fdd-9576-346fb5be5b65"} {"url": "http://docplayer.me/3333451-Halvarsrapport-september-2015-www-vannforlivet-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:00Z", "text": "\n\n2 Burundi En beskyttet vannkilde i Ruyigi-distriktet er nylig blitt ferdigstilt. il tross for at den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Burundi forverret seg i m\u00e5nedene f\u00f8r valget i juli 2015, jobbet Burundi R\u00f8de Kors som normalt med Vann for Livetprosjektene. R\u00f8de Kors fokuserer n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 full dekning av s\u00e5kalte \u00absanplats\u00bb (sanit\u00e6rplater) til et gitt antall landsbyer. Sju lokalsamfunn har i det f\u00f8rste halv\u00e5ret av 2015 dratt nytte av dette. Dette gjelder lokalsamfunn i Ruyigi-distriktet og kommunene i Iteka, Nyakirunga, Bitambwe og Nyabitare, samt Cibitoke-distriktet og kommunene i Nyamitanga, Rukana og Musenyi. R\u00f8de Kors jobber med \u00e5 videreutvikle en sanit\u00e6r strategi i Burundi, i tillegg til \u00e5 inkludere komposteringsteknologi. Vi regner med at strategien er ferdig innen rimelig kort tid. P\u00e5 grunn av den spente situasjonen i Burundi har det v\u00e6rt liten progresjon med prosjektet \u00abgravity flow system\u00bb, som er planlagt for Cibitoke-distriktet. Dette systemet vil bli identisk med det som allerede er p\u00e5 plass i Ruyuigi og som ble omtalt i forrige Vann for Livet-rapport. Systemet vil dekke et omr\u00e5de som ofte opplever kolerautbrudd. I Ruyigi-distriktet har R\u00f8de Kors-teamet fortsatt med \u00e5 beskytte vannkilder i kommunene Butezi, Bweru og Ruyigi. I Butezi har \u00e5tte vannkilder blitt beskyttet. Disse dekker 615 husholdninger. I Bweru har seks vannkilder blitt fullstendig beskyttet, og disse dekker 439 husholdninger. I Ruyigi har 11 vannkilder blitt beskyttet. Disse dekker 800 husholdninger. 2\n\n\n\n3 Kenya Vann for Livet i Kenya st\u00f8ttet fram til slutten av fjor\u00e5ret ulike prosjekter i Kajiado-distriktet. Vann for Livet st\u00f8tter n\u00e5 ogs\u00e5 programmer i Garissa, et regnfattig omr\u00e5de \u00f8st i landet der de fleste lever av landbruksdrift og dyrehold. Et slikt levebr\u00f8d gj\u00f8r at tilgangen til vann er av vesentlig betydning, ikke bare for menneskene, men ogs\u00e5 for dyrene. Det meste av vannet i disse omr\u00e5dene er tilgjengelig gjennom dype borehull der vannet blir pumpet opp til overflaten ved hjelp av dieselgeneratorer. Dette gj\u00f8r at vannet blir dyrt. Tilgangen til vann er i tillegg ustabil fordi tilf\u00f8rselen av diesel varierer og generatorene kan havarere. I perioder med lite regn har vannmangelen katastrofale f\u00f8lger for lokalsamfunnene og deres livsgrunnlag. Kenya R\u00f8de Kors har som m\u00e5l \u00e5 overhale flere av disse borehullene og installere vannpumper som er drevet av solenergi. I de siste \u00e5rene har slik teknologi utviklet seg raskt. Installasjon av soldrevne vannpumper resulterer i rimeligere vann for befolkningen, og gir en mer stabil tilgang uten behov for diesel. Bruk av soldrevne pumper er i tillegg en milj\u00f8vennlig l\u00f8sning. Kenya R\u00f8de Kors har i f\u00f8rste halvdel av 2015 inspisert en rekke av borehullene for \u00e5 sikre at b\u00e5de vannkvaliteten og br\u00f8nnstrukturen er bra nok til at det er l\u00f8nnsomt \u00e5 installere soldrevne pumper. Hittil er det kun funnet tre borehull som p\u00e5 grunn av problemer med vannkvalitet og korrosjon ikke vil bli rehabilitert Ett borehull har f\u00e5tt klarsignal og ytterligere to ser ut \u00e5 bli rehabilitert i neste periode. 3\n\n\n\n4 Lesotho Poloko (12), Simon (10) og Mofota (4) Makhemeng foran deres nye latrine i Thaba Bosiu. Lesotho R\u00f8de Kors har fortsatt \u00e5 st\u00f8tte skoler og hjem med foreldrel\u00f8se og utsatte barn (OVC homes) med \u00e5 installere systemer som kan samle regnvann. Disse systemene ble beskrevet i forrige Vann for Livet-rapport. S\u00e5 langt har ti hjem med foreldrel\u00f8se og utsatte barn og fem skoler f\u00e5tt st\u00f8tte. Disse har n\u00e5 direkte tilgang til vann store deler av \u00e5ret, noe som har redusert tiden de bruker p\u00e5 \u00e5 samle vann. To andre skoler har i ogs\u00e5 f\u00e5tt tilgang til vann fra borehull med h\u00e5ndpumper som er blitt montert av Lesotho R\u00f8de Kors. Ved en av disse skolene m\u00e5tte det graves et nytt borehull fordi det forrige hadde blitt forurenset av en n\u00e6rliggende latrine. Et nytt borehull ble ogs\u00e5 boret i n\u00e6rheten av et helsesenter i Thaba Bosiu. Dette helsesenteret opplevde vannmangel og hadde derfor ikke muligheten til \u00e5 utnytte kapasiteten maksimalt. Som en f\u00f8lge av boringen av den nye br\u00f8nnen fikk senteret tilgang til vann, noe som muliggj\u00f8r hjelp til mennesker. Denne vanntilgangen kan i framtiden ogs\u00e5 brukes til \u00e5 forsyne nabolandsbyen Majakaneng. 14 VIP-latriner (se bilde) er blitt bygd i Thaba Bosiu-omr\u00e5det. Disse sikrer bedre forhold for husholdningene med foreldrel\u00f8se og utsatte barn og har blant annet gitt en bestefar og hans fem barnebarn direkte tilgang til trygge sanit\u00e6rforhold. 4\n\n\n\n5 Lesotho R\u00f8de Kors er inne i en prosess for \u00e5 endre sin sanit\u00e6rstrategi. Man \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 en \u00abCommunity Led Total Sanitation\u00bb, noe som inneb\u00e6rer \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt hygiene og hygieneoppl\u00e6ring. Et m\u00e5l er at befolkningen i lokalsamfunnene skal bruke toaletter i stedet for \u00e5 gj\u00f8re sitt forn\u00f8dne i naturen. Man \u00f8nsker at lokalsamfunnene skal bli en \u00abOpen Defecation Free\u00bb sone. Lesotho R\u00f8de Kors har s\u00e5 langt i \u00e5r jobbet med denne nye strategien i de tre lokalsamfunnene Ha Konote, Ha Tjoobe og Ha Ramakha. I l\u00f8pet av kort tid har innbyggerne forst\u00e5tt helseeffektene ved \u00e5 bruke toaletter og st\u00f8tter n\u00e5 opp om tiltak for \u00e5 f\u00e5 til endringer. Lesotho R\u00f8de Kors har et m\u00e5l om \u00e5 redusere veiledningen til enkelthusholdninger, for i stedet \u00e5 konsentrere innsatsen om \u00e5 st\u00f8tte og veilede et st\u00f8rre antall husholdninger. \u00abCommunity Led Total Sanitation\u00bb-strategien legger stor vekt p\u00e5 informasjon og opplysningsvirksomhet knyttet til viktigheten av god hygiene. Lesotho R\u00f8de kors har derfor rettet mye av sitt arbeid mot \u00e5 rekruttere og trene opp flere mennesker som kan promotere ulike hygienetiltak. Lesotho R\u00f8de Kors har ogs\u00e5 videref\u00f8rt arbeidet med \u00e5 promotere hygiene i lokalsamfunn og p\u00e5 skoler. I f\u00f8rste halvdel av 2015 har man n\u00e5dd ut til 1342 studenter. 5\n\n\n\n6 Nyttig studie Unders\u00f8kelsen Look Back Studies ble gjennomf\u00f8rt i Kenya, Lesotho og Rwanda i 2014 og Resultatet av studien har bidratt til en st\u00f8rre forst\u00e5else av arbeidet som blir st\u00f8ttet av R\u00f8de Kors. Rapporten viser for eksempel at mye av infrastrukturen er p\u00e5 plass, noe som blant annet sikrer tilgang til rent vann for lokalsamfunnene. Gode vei- og transportforbindelser p\u00e5virker ogs\u00e5 livssituasjonen positivt p\u00e5 andre m\u00e5ter. Unders\u00f8kelsen avdekker at det fortsatt gjenst\u00e5r noen utfordringer. Det er blant annet et stort behov for \u00e5 tenke helhetlig n\u00e5r man er i oppstartsfasen av et prosjekt. Det er viktig \u00e5 ha god oversikt n\u00e5r man eksempelvis avgj\u00f8r hvilke type arbeider som skal gjennomf\u00f8res og hvordan man prioriterer ulike oppgaver. R\u00f8de Kors innser at man i st\u00f8rre grad enn tidligere m\u00e5 ta hensyn til rollen som lokale myndigheter spiller. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over hva som finnes av tilgjengelig energi og eventuelle endringer i bosettingsm\u00f8nstre, slik vi i noen tilfeller opplever i Kenya. Studien avdekker et behov for \u00e5 styrke lokalsamfunnenes evne til selv \u00e5 ta ansvar for vannressursene. R\u00f8de Kors ser det som viktig \u00e5 sikre god informasjon og oppl\u00e6ring slik at alle skj\u00f8nner hvor viktig det er med tilgang til rent vann. 6\n\n\n\n7 Somalia Vann for Livet st\u00f8tter prosjektet \u00abDisaster Risk Reduction\u00bb (DRR) i Somalia. R\u00f8de Kors i Norge st\u00f8tter dette i samarbeid med Tysk og Kanadisk R\u00f8de Kors. DRR-prosjektet blir innf\u00f8rt i Somaliland, et omr\u00e5de som er utsatt for t\u00f8rke og flom og som er sv\u00e6rt p\u00e5virket av klimaendringer. Vann er essensielt for lokalsamfunnet med tanke p\u00e5 mat og jordbruk. Grunnvannsituasjonen og kostnadene med borehull gj\u00f8r at hovedkilden til vann for befolkingen i dette omr\u00e5det er \u00e5 samle regnvann og lagre dette. I Lesotho samler man regnvann fra takene, eller overvann fra bakken som blir ledet inn i store lagringstanker, kalt \u00abberked\u00bb. Det lagrede vannet blir brukt til \u00e5 forsyne lokalsamfunnet n\u00e5r det er t\u00f8rkeperioder. Siden lokalsamfunnene er sv\u00e6rt avhengig av overflatevann fra bakken, er det viktig at dette ikke blir forurenset. R\u00f8de Kors jobber med opplysningsvirksomhet rundt dette temaet, der m\u00e5let er \u00e5 sikre gode sanit\u00e6rforhold. Verkt\u00f8y for dette er blitt utdelt. \u00abBerked\u00bb-tankene er tradisjonelt rektangul\u00e6re. Lokalsamfunnene blir n\u00e5 oppmuntret til \u00e5 bygge dem sirkul\u00e6re, siden disse vanligvis er sterkere og t\u00e5ler mer. Finansiering fra Vann for Livet har st\u00f8ttet byggingen av en ny \u00abberked\u00bb i omr\u00e5det Elafwein, samt s\u00f8rget for rehabilitering av en \u00abberked\u00bb i Awrbogays. Flere rehabiliteringer og bygging av nye er i gang. 7\n\n\n\n8 Madagaskar Bygging av en forh\u00f8yet plattform p\u00e5 en h\u00e5ndboret br\u00f8nn. Madagaskar R\u00f8de Kors \u00f8nsker i likhet med Lesotho R\u00f8de Kors, at Vann for Livet-prosjektene skal komme hele landsbyer til gode. Det betyr at enkeltfamilier f\u00e5r redusert sin direkte st\u00f8tte, til fordel for st\u00f8tte til hele landsbyer. For \u00e5 skape aksept for dette, er det viktig at befolkningen forst\u00e5r helserisikoen som d\u00e5rlige sanit\u00e6rforhold medf\u00f8rer. En viktig del av Madagaskar R\u00f8de Kors sitt arbeid har derfor v\u00e6rt opplysningsarbeid. I l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r av 2015 har 225 kampanjer v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i 45 landsbyer. Latrinene som er blitt fullfinansiert av Madagaskar R\u00f8de Kors, er gitt til de mest utsatte i hver landsby og til dem med innflytelse i lokalsamfunnet. Sistnevnte gruppe er som oftest best egnet til \u00e5 promotere bruk av latrinene overfor resten av befolkningen. I dag mottar hver husholdning en \u00absanplat\u00bb og to poser med sement, dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 dekke til hullet. I f\u00f8rste halvdel av \u00e5ret ble 200 \u00absanplats\u00bb produsert, 50 latriner er blitt bygd av husholdninger og 85 andre er under bygging. Det er ekstra oppmuntrende \u00e5 se at ytterligere 50 latriner er blitt bygd uavhengig av og uten st\u00f8tte fra Vann for Livet-prosjektet. Kombinasjonen av bevisstgj\u00f8ring omkring helseeffektene av latrinebruk, byggetrening og modell-latriner som er overlevert til lokalsamfunnene, ser ut til \u00e5 ha gitt positive ringvirkninger. Medlemmer av lokalsamfunnene tar ogs\u00e5 ansvar for vannpunktene ved \u00e5 danne komiteer som f\u00e5r oppl\u00e6ring i reparering og styring. Tolv komiteer har som del av Vann for Livet-prosjektet f\u00e5tt oppl\u00e6ring dette \u00e5ret. Ved fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring har de mottatt reparasjonsverkt\u00f8y til pumpene. Fem nye vannpunker er blitt ferdigstilt f\u00f8rste halv\u00e5r av Fire av disse ble boret manuelt, det siste ble gravd for h\u00e5nd og belagt med betongringer. Hvert vannpunkt blir bygd med en forh\u00f8yet plattform og h\u00e5ndpumpe. 8\n\n\n\n9 Vietnam Vann for Livet-prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 redusere de negative helseeffektene av d\u00e5rlig hygiene, bidra til \u00e5 forbedre menneskers levestandard og redusere helseutgiftene i samfunnet. Fra januar til juni 2015 har ulike Vann for livet-prosjekter n\u00e5dd 6900 mennesker i ti forskjellige kommuner i de fire provinsene Hung Yen, Thai Binh, Quang Ninh og Thanh Hoa. Et tyfon-krisesenter er blitt bygd i en kystlandsby i kommunen Ngu Loc i Thanh Hoa. Senteret fungerer som et sikkert bosted for mer enn 100 mennesker hvis og n\u00e5r en stor tyfon treffer denne landsbyen, som er sv\u00e6rt utsatt for naturkatastrofer og spesielt tyfoner. Vann for Livet har ogs\u00e5 bidratt til bygging av to nye vanntanker \u00e1 2000 liter og en latrine. I Thai Binh-provinsen er en maskin for vannfiltrering gitt til en barnehage der grunnvannet ofte var forurenset. Mer enn 200 barn har etter dette tilgang til rent drikkevann. I kommunen Lien Vi i Quang Ninh er mangel p\u00e5 rent vann et kronisk problem. I t\u00f8rkesesongen ligger vannkildene langt fra landsbyen, og i flomsesongen er vannkildene ofte forurenset. 35 fattige familier er blitt gitt vanntanker med et volum p\u00e5 mellom 500 og 1500 liter, avhengig av husholdningens st\u00f8rrelse og behov, slik at de kan lagre vann til kritiske tider. Tre utvalgte landsbyer i omr\u00e5dene Hung Yen, Quang Ninh og Thaibinh besto av mange fattige familier som enten ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 bygge toaletter, eller som hadde helt enkle og \u00e5pne jordtoaletter. Familiene var utsatt for en stor helserisiko p\u00e5 grunn av eksponeringen for menneskelig avfall som dyr og fluer brakte med seg. Vann for Livet-prosjektet har bidratt med latriner til 45 av disse familiene. R\u00f8de Kors og frivillige i fire provinser har i tillegg organisert landsbym\u00f8ter og bes\u00f8kt familier i prosjektomr\u00e5dene for \u00e5 dele ut informasjonsmateriell og kommunisere budskapet om gode hygienevaner. 9\n\n\n\n10 Et \u00abwater lifting system\u00bb som leder opp til Kolma Baraha Chaur i Nepal har hindret fraflytning og forbedret levek\u00e5rene til innbyggerne i landsbyen. Nepal Landsbyen Kolam Barahachaur i Syangja-distriktet ligger p\u00e5 en fjelltopp 1700 meter over havet. Tidligere besto landsbyen av cirka 500 husholdninger og 3000 beboere. 75 prosent av disse tilh\u00f8rte minoritetsgruppen Gurung, mens de resterende tilh\u00f8rtee Dalit-kasten, ogs\u00e5 kalt de ur\u00f8rlige. P\u00e5 grunn av landsbyens beliggenhet har tilgangen til drikkevannskilder v\u00e6rt d\u00e5rlig. Dette har f\u00f8rt til et stort problem med vannmangel. N\u00e6rmeste drikkevannskilde l\u00e5 to kilometer fra landsbyen i bratt terreng, og befolkningen m\u00e5tte g\u00e5 denne avstanden for \u00e5 hente vann. Det \u00e5 b\u00e6re vann opp de lange, bratte bakkene var s\u00e5pass krevende at foreldrene ikke \u00f8nsket at d\u00f8trene sine skulle gifte seg og bli boende i landsbyen. Dette f\u00f8rte til at velst\u00e5ende familier gradvis flyttet. En folketelling i 2011 viste at innbyggertallet hadde sunket til 350 husholdninger og 2000 innbyggere. I mer enn 20 \u00e5r hadde innbyggerne i Kolam Barahachaur bedt de lokale myndighetene om hjelp til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 vannmangelen, uten resultat. Med st\u00f8tte fra R\u00f8de Kors i Norge bestemte Nepal R\u00f8de Kors seg for \u00e5 ta tak i problemet. Etter en grundig unders\u00f8kelse ble det funnet en vannkilde 600 meter fra landsbyen. Et team som besto av eksperter p\u00e5 vann- og sanit\u00e6rforhold fra Nepal R\u00f8de Kors designet et s\u00e5kalt \u00abwater lifting system\u00bb, som er en l\u00f8sning som muliggj\u00f8r \u00e5 transportere vann i bratt terreng. 10\n\n\n\n11 Prosjektet ble estimert til \u00e5 koste i overkant av 1,5 millioner kroner. For \u00e5 finansiere prosjektet ble det inng\u00e5tt en avtale med lokalbefolkningen om at de selv skulle samle inn 92 prosent av kostnadene, mens Nepal R\u00f8de Kors skulle dekke det resterende. Nepal R\u00f8de Kors ga lokalbefolkningen oppl\u00e6ring i innsamlingsstrategier, noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt suksessfullt. Pengene til prosjektet ble samlet inn ved hjelp av forskjellige kulturarrangementer, individuell givervilje og st\u00f8tte fra nepalsk diaspora. Lokalbefolkningen startet ogs\u00e5 en rekke andre inntektsskapende aktiviteter, som eksempelvis etableringer av kj\u00f8kkenhager og utleie av rom for bes\u00f8kende. 11\n\n\n\n12 Filippinene Filippinene er et av de mest katastrofeutsatte landene i verden og blir \u00e5rlig truffet av mer enn 20 tyfoner. I 2015 har antall tyfoner \u00f8kt i forhold til tidligere. Tyfonen Haiyan rammet Filippinene i november 2013 og \u00f8deleggelsene var enorme. Etter dette har R\u00f8de Kors gjennomf\u00f8rt ulike gjenoppbyggingsprosjekter i et av de fattigste omr\u00e5dene i landet. Vann- og sanit\u00e6rforholdene var prek\u00e6re og siden april 2014 har R\u00f8de Kors sammen med Filippinsk R\u00f8de Kors bygd latriner. Pr. dags dato er det totalt bygd 3003 latriner. Mange av disse latrinene er satt opp i fjerntliggende fjellomr\u00e5der uten veiforbindelser. Dette gj\u00f8r det vanskelig og krevende med transport til og fra. Det er ekstremt viktig \u00e5 bygge latriner i disse omr\u00e5dene fordi befolkningsgruppen er ekstremt s\u00e5rbar og ofte blir uteglemt. For \u00e5 sikre b\u00e6rekraftighet er det blitt holdt kurs og oppl\u00e6ring i latrine-vedlikehold. Kurs som omhandler forebygging av sykdommer relatert til vann og sanit\u00e6r (PHAST Participatory Hygiene and Sanitation Transformation) er ogs\u00e5 en viktig del av Vann for Livet-prosjektet. M\u00e5let for Vann for Livet er \u00e5 redusere risikoen for smittsomme vann- og hygienerelaterte sykdommer gjennom \u00e5 s\u00f8rge for riktige og mest hensiktsmessige sanit\u00e6rl\u00f8sninger og sikker hygiene for lokalbefolkningen. Filippinsk R\u00f8de Kors er en veldig synlig og viktig humanit\u00e6r akt\u00f8r i Filippinene. De har et nettverk av frivillige som dekker hele landet, og som raskt reagerer n\u00e5r det oppst\u00e5r natur- og menneskeskapte katastrofer. 12\n\n\n\n### Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for \u00e5 gi varme rundt om i verden.\n\n Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, s\u00e5 tilf\u00f8rselen av solenergi vil alltid v\u00e6re til stede og fornybar. \u00c5 bruke solenergi medf\u00f8rer ingen forurensning. Solenergi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "822526b3-d787-4f83-b79a-fe88117fe2b2"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/london/premier-inn-london-kensington-138800/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:53Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Premier Inn London Kensington (Olympia)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i London, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPremier Inn London Kensington tilbyr 3-stjerners innkvartering i London sentrum-omr\u00e5det. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring, ekspress inn- og utsjekking og roomservice. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nPremier Inn London Kensington byr p\u00e5 romslige rom med kanaler via parabol/kabel og kaffe- og tekoker. \n \nPremier Inn London Kensington har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nAttraksjoner i n\u00e6rheten Premier Inn London Kensington er Olympia, Earls Court Exhibition Centre og Kensington High Street. Hotellet ligger i gangavstand fra The Roof Gardens, Gloucester Road og 18 Stafford Terrace.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9015639-1664-4d3a-8b70-600fd372b386"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tsunami-ofre-venter-fremdeles-pa-hjelp-359677b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:36Z", "text": "# Tsunami-ofre venter fremdeles p\u00e5 hjelp\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:51\n\nPublisert: 04.apr.2007 08:16\n\n - \n \n En kvinne st\u00e5r i ruinene av det som var livet hennes i byen Gizo. FOTO: AP Photo/News Ltd, Sam Mooy \n\nDet kan g\u00e5 ytterligere to dager f\u00f8r flere tusen av innbyggerne som ble rammet av en tsunami p\u00e5 Salomon\u00f8yene, f\u00e5r hjelp.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRedningsmannskaper sliter med \u00e5 n\u00e5 flere av stedene der mennesker har mistet hus og hjem og venter p\u00e5 hjelp og forsyninger, advarer myndighetene onsdag. Flere titall landsbyer er uten veiforbindelse, og myndighetene har derfor fremdeles ikke full oversikt over skadeomfanget etter den \u00f8deleggende tsunamien, som kostet minst 28 mennesker livet.\n\nOm lag 5.400 mennesker har mistet hjemmet sitt og trenger mat\u2014 og vannforsyninger omg\u00e5ende. Det kan imidlertid dr\u00f8ye til fredag f\u00f8r hjelpen kommer, sier myndighetenes talsmann George Herming.\n\nSalomon\u00f8yene har v\u00e6rt rammet av en rekke kraftige etterskjelv, blant annet et skjelv onsdag morgen som m\u00e5lte 6 p\u00e5 Richters skala.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f1df9be-d115-465d-8b57-d3dd41344fa4"} {"url": "http://www.dallashoteldesk.com/hotel/190242-holiday-inn-market-center-dallas.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:53Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nLocated less than 1 mile from the nearest DART transit station, this Dallas hotel offers spacious rooms with free Wi-Fi and a flat-screen cable TV. It features a sun deck with a large outdoor pool. \nAll warmly decorated rooms at the Holiday Inn Market Center include a large work desk and a seating area. A coffee maker is provided in each room. \nOn-site dining for all meals is available at Kem's Restaurant and Sports Bar, featuring traditional American cuisine and a full bar. \nGuests of the Market Center Holiday Inn can enjoy access to the on-site fitness room or use the business center. A free shuttle is offered to locations within 3 miles of the hotel. \nThe Dallas Convention Center and Stevens Park Golf Course are within 4 miles of the hotel. Dallas Zoo is an 11-minute drive away.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise frem legitimasjon og betalingskort. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n \u00a0\n\nDu tildeles rom ved ankomst ut fra hva som er tilgjengelig. \u00d8nsket sengetype kan derfor ikke garanteres. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Double bed(s) bed \n \nPris: US$ 87.97 ... US$ 139.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\n \u00a0\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed \n \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Minibar, Radio, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke \n", "language": "no", "__index_level_0__": "380ded8f-b26f-4ece-b94e-c2e8dc4d05b0"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Toffere-tider-for-de-ansatte-pa-universitetssykehuset-337457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:56Z", "text": "# T\u00f8ffere tider for de ansatte p\u00e5 universitetssykehuset\n\nStyret sier budsjettene skal holdes. Ansatte er urolige for utviklingen og arbeidspresset.\n\nP\u00e5 hjerteoverv\u00e5kingsposten til Stavanger Universitetssjukehus er fire senger tatt ut av bruk p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 pleiere.\n\nP\u00e5 g\u00e5rsdagens styrem\u00f8te p\u00e5 SUS der budsjettoverskridelsene p\u00e5 38,5 millioner ble diskutert, kom det fram at ledige stillinger ved sykehuset ikke uten videre blir besatt. Et stillingsutvalg vurderer de stillingene som skal besettes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85476c49-43b7-4860-994d-3cf48b079064"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Svensk-ekstase-etter-Zlatans-halspark-501568b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:40:04Z", "text": "# Svensk ekstase etter Zlatans h\u00e6lspark\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:41\n\nPublisert: 18.jun.2004 23:15\n\n \nItalia er ikke lenger mestere i \u00e5 forsvare en 1-0-ledelse. Fem minutter f\u00f8r slutt i EM-oppgj\u00f8ret l\u00f8ste Zlatan floken for Sverige med et h\u00e6lspark.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nItalia la seg bakp\u00e5 midtveis i annen omgang og s\u00e5 ut til \u00e5 ha kontroll etter Antonio Cassanos 1-0-scoring \u00e5tte minutter f\u00f8r pause. Spissen stusset ballen i lengste hj\u00f8rne etter vakkert forarbeid p\u00e5 h\u00f8yresiden av Christian Panucci.\n\n\u2014 Italia var veldig gode og vi hadde store problemer en lang periode, men vi klarte til slutt \u00e5 legge press p\u00e5 dem og fikk en veldig viktig scoring, sa en glisende Henke Larsson etter kampen.\n\n## H\u00e6lspark\n\nTil slutt lyktes Zlatan. Fortjent svensk poeng? Neppe, men scoringen er allerede en klassiker.\n\nFem minutter f\u00f8r slutt lurte han nemlig Italias keeper Gianluigi Buffon i feltet med et vakkert h\u00e6lspark etter corner. P\u00e5 mesterlig vis satte Zlatan ballen i m\u00e5l fra straffemerket.\n\n\u2014 En fantastisk scoring, og vi er kjempegodt forn\u00f8yd med uavgjort. Zlatan fortjente m\u00e5let, han er en stor spiller, fortsatte Larsson.\n\nSverige topper gruppe C med fire poeng og klarer seg n\u00e5 med uavgjort mot Danmark i den siste kampen for \u00e5 avansere til kvartfinale. Danskene har ogs\u00e5 fire poeng, mens Italia bare har to og m\u00e5 vinne, helst mye, mot Bulgaria for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 avansement.\n\n\n\n\\1-1.\\ Zlatan Ibrahimovic utlignet med et mesterverk av en scoring fem minutter f\u00f8r slutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "597026a4-b96a-4c99-bb65-a565f57dc6a6"} {"url": "https://dnklm.com/2016/02/23/referat-fra-fjellgeitene-19-02-16/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:24Z", "text": "## Referat fra fjellgeitene,\u00a019.02.16\n\nPostet den 23. februar 2016 by norskeklubbenlamanga \n\n \n**Beretning fra fotturen**\n\n \n**(Det var** ***meldt*** **regn, men det skremte som man ser, ikke lederen 'Ingo'.)**\n\n\n\n**Assistert av en bekymret Jan P holdt Den Store Bukken Bruse (p\u00e5 dette**\n\n**bildet helt til h\u00f8yre) tallrike opptellinger med vekslende resultat av villig**\n\n**poserende Birgit og ArneHedenstad samt fotografen, Tonya Stokke (bak kamera).**\n\n**Den 19.02 2016** hadde hele femten av fot-turenes venner siktet seg\n\ninn mot en felles frilufts-opplevelse. Hos ti av dem var sulten like\n\nstor som eller st\u00f8rre enn vandre-lysten. Og med trussel fra tidligere\n\nregnv\u00e6rs- meldinger i nakken, var det bare fem av de femten\n\npotensielle 'svettiser' som i naiv tillit til at store sjef kunne trylle med\n\nv\u00e6ret etter bibelsk m\u00f8nster og gj\u00f8re det annonserte vann til solskinn,\n\nfryktl\u00f8st ga seg naturen i vold. De fikk oppleve en utrolig koselig og\n\nfin tur i lunt skjermet villsvinterreng med v\u00e5rblomster i pinje-skog\n\nslik vi har g\u00e5tt den s\u00e5 mange ganger sammen imot **'Fyret til liten nytte'**\n\np\u00e5 dager n\u00e5r v\u00e6rgudene har hatt en skikkelig krangel. Som s\u00e5 ofte,tittet ogs\u00e5\n\nsolen frem f\u00f8r vi samlet oss rundt Laks og Spare-ribs p\u00e5 ny-\u00e5pnete Casa Blanca\n\nmed diverse delikatesser b\u00e5de f\u00f8r og etter hovedrettene.\n\nTurleders improviserte festtale kulminerte med beskjeden at man ikke kunne\n\nbli servert kaffe av maskintekniske istykkerheter, men han gledet oss med sin\n\navgj\u00f8relse om at neste tur til gjengjeld ville g\u00e5 p\u00e5 velkjente stier mot\n\nVINDM\u00d8LLENE ved La Union.\n\n\n\n**P\u00e5 oppl\u00f8pet ble det kamp om \u00e5 komme p\u00e5 pallen og en maur assisterte med fotofinish.**\n\n**Juryen har ikke sett seg i stand til \u00e5 konkludere med noe som helst, men det m\u00e5 sl\u00e5s**\n\n**fast at det aldri var snakk om noe d\u00f8dt l\u00f8p. Turen kan absolutt gjentas.**\n\n**Helge \u00d8, som normalt ville ha tatt h\u00e5nd om tekst og foto, var ved anledningen dessverre p\u00e5 reise**\n\nJan Henrik Parow\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d9503c8-f1d1-48e5-8263-0a12fe62bafe"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Vi-foler-oss-veldig-hjemme-her-485513b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:31Z", "text": "# \\- Vi f\u00f8ler oss veldig hjemme her\n\n\\>korrespondent\\\\kristin Nilsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:35\n\nPublisert: 12.okt.2004 00:52\n\n \nM\u00e4rtha, Ari og Maud Angelica er endelig p\u00e5 plass i New York. - Det er s\u00e5 deilig \u00e5 v\u00e6re oss tre alene en periode, og det er viktig for oss \u00e5 f\u00e5 ro. Jeg er gravid, og Ari skal skrive, sier prinsessen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEndelig. Den lille familien rusler p\u00e5 gr\u00f8nt gress i Central Park, der de bor like i n\u00e6rheten. \u2014 Vi er veldig glade for endelig \u00e5 v\u00e6re her. Det har v\u00e6rt mange utsettelser, sier prinsesse M\u00e4rtha og Ari Behn. P\u00e5 armen b\u00e6rer de lille Maud Angelica, som har f\u00e5tt p\u00e5 seg saueskinnspels mot h\u00f8stvinden som sniker seg inn i parken. Torsdag landet den lille familien i New York. Siden har tiden g\u00e5tt til \u00e5 komme i orden i leiligheten de leier p\u00e5 Manhattans Upper West Side. Mer vil de ikke ut med; gateadresse, st\u00f8rrelse og hvor mye leiligheten koster er deres private sak. - Leiligheten er fin, Maud Angelica har sitt soverom, vi har v\u00e5rt, s\u00e5 er det en stue, kj\u00f8kken og bad, f\u00f8yer Ari Behn til. Upper West Side er kjent som et omr\u00e5de der mange kunstnere og intellektuelle bor. De seneste \u00e5rene er det blitt et av Manhattans dyreste boligomr\u00e5der. - Vi betaler alt selv, sier prinsesse M\u00e4rtha skjelmsk.\n\n## Kan bli to \u00e5r til\n\nI mars reiser familien tilbake til Norge fordi prinsesse M\u00e4rtha, som er gravid, skal f\u00f8de hjemme i april. - N\u00e5r sommeren kommer bestemmer vi om vi skal bli her et \u00e5r til. Vi tar det som det kommer, men har alltid tenkt p\u00e5 New York som et to\u00e5rs-prosjekt, forteller Ari Behn. Begge to sier de allerede har f\u00f8lt et stikk av hjemlengsel.M\u00e4rtha Louise og Ari blir ikke ensomme i New York. De har mange venner her, og har allerede funnet et par-tre yndlingsrestauranter i floraen av utesteder.- New York er en by jeg alltid har dr\u00f8mt om \u00e5 bo i. Jeg f\u00f8ler meg veldig hjemme her, sier Ari Behn.\n\n## Ber om \u00e5 f\u00e5 fred\n\nNew York er byen der kjendiser f\u00e5r v\u00e6re i fred. Det er s\u00e5 mange av dem at de ikke vekker spesiell oppsikt. M\u00e4rtha og Ari h\u00e5per de ogs\u00e5 kan nyte anonymiteten, og ber om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re mest mulig i fred. Den lille familien m\u00f8tte norsk og utenlandsk presse p\u00e5 store gr\u00f8nne Sheep Meadow, \"Sauesletta\", i Central Park. En gang gresset sauene her, b\u00f8lingen som i g\u00e5r ventet p\u00e5 M\u00e4rtha, Ari og Maud Angelica bestod av journalister og fotografer.Det amerikanske presidentvalget den 2. november f\u00e5r de ogs\u00e5 med seg. De er enige med dem som mener at det er det viktigste valget p\u00e5 lang tid. - Ville dere stemt p\u00e5 Bush? sp\u00f8r norsk presse.Prinsesse M\u00e4rtha passer n\u00f8ye p\u00e5 ikke \u00e5 uttale seg politisk, mens Ari Behn som alltid har v\u00e6rt opptatt av amerikansk politikk, sier:- La oss si det slik at som nordmann tror jeg du vet hva jeg ville stemt.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354963e6-6896-4c28-9e11-43334831c25a"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/OLF---Tar-kjemikalier-pa-alvor-302619b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:16Z", "text": "# OLF: - Tar kjemikalier p\u00e5 alvor\n\n\u2014 Vi vil f\u00f8rst og fremst uttrykk v\u00e5r medf\u00f8lelse med dem som har f\u00e5tt kreft ved Shellraffineriet og de enkeltpersoner som er i en vanskelig situasjon, sier Knut Thorvaldsen, direkt\u00f8r HMS og Drift i Oljeindustriens Landsforening (OLF).\n\nThorvaldsen peker p\u00e5 stortingsmelding nr. 12 2005-2005 som omhandler HMS og p\u00e5 en rapport som gj\u00f8r opp kunnskapsstatus p\u00e5 omr\u00e5det kjemisk eksponering. Denne er ventet til sommeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ecfd4cc-1f8a-4f78-b92d-ca403e850992"} {"url": "https://www.nrk.no/buskerud/vil-heller-slutte-enn-a-kutte-1.289908", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:12Z", "text": "# Vil heller slutte enn \u00e5 kutte\n\nKommunalsjef Sveinung Homme nekter \u00e5 gjennomf\u00f8re planlagte kutt i eldreomsorgen. Vil heller forlate stillingen.\n\n - Mer om Buskerud: Ringerike og Hole\n\n Publisert 08.04.2005, kl. 09.56\n\nAv:\n\nCarsten \u00d8hrn\n\nKommunalsjef Sveinung Homme nekter \u00e5 gjennomf\u00f8re planlagte kutt i eldreomsorgen i Ringerike, av frykt for pasientenes liv og helse.\n\nHomme er p\u00e5lagt \u00e5 halvere vikarbudsjettet, men vil heller forlate stillingen enn \u00e5 gjennomf\u00f8re kuttet, skriver Ringerikes blad.\n\n\u2013 Til n\u00e5 har vi klart \u00e5 kutte med \u00e9n million og allerede det har f\u00e5tt store f\u00f8lger for pasientene, forteller Homme til avisen.\n\nIf\u00f8lge kommunalsjefen f\u00f8rer mindre vikarbruk til at enkelte pasienter ikke har f\u00e5tt n\u00f8dvendig hjelp til verken morgenstell eller andre n\u00f8dvendige gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n\u2013 Vi har opplevd at pasienter sitter og gr\u00e5ter i sengene sine fordi de ikke klarer \u00e5 kle p\u00e5 seg selv, forteller han til Ringerikes Blad.\n\nHan ber n\u00e5 politikerne i Ringerike om en ekstrabevilgning p\u00e5 \u00e5tte millioner kroner.\n\n Publisert 08.04.2005, kl. 09.56\n\n### Buskerud: Ringerike og Hole\n\n\n\n## Trump vil avbestille nye presidentfly\n\n\n## Utrykningstiden skremmer folk p\u00e5 bygda\n\n23 minutters ventetid p\u00e5 politiet m\u00e5 vi av og til regne med, mener politimester Christine Fossen i S\u00f8r-\u00f8st politidistrikt. Folk p\u00e5 Notodden er skremt over at det tok s\u00e5 lang tid f\u00f8r politiet kom fram da en mann ble drept l\u00f8rdag. I politidistriktet er flere lensmannskontorer foresl\u00e5tt lagt ned, blant annet i Flesberg, Rollag, Sigdal, Kr\u00f8dsherad, Lier og Hallingdal.\n\n\n\n## \u00abSkam\u00bb hjalp Jonathan (19) ut av skapet\n\n\u2013 N\u00e5r skal du komme ut av skapet, da? spurte Jonathans mamma da de s\u00e5 NRK-serien sammen.\n\nAv Laila Nguyen og Caroline B\u00e6kkelund Hauge\n\n\n\n## \u2013 Stort \u00e5 spise rakfisk for f\u00f8rste gang\n\nVerdens beste matblogger er bak luke nummer 7.\n\nAv Laila Nguyen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5949ed0-e9f7-4eea-a5c4-eef47479405c"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/1996940/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:02Z", "text": "\n\n \n 4 \uf096 \uf099 Unders\u00f8kelsen inkluderer alle foretak over 50 sysselsatte, og et utvalg av virksomheter med mellom 5-49 sysselsatte \uf099 Endring fra f\u00f8rste unders\u00f8kelse ( ) til den andre (2008\u20132010) : \uf096 \u00d8kning med en bedrift i Ris\u00f8r/Gjerstad \uf096 Reduksjon p\u00e5 60 ansatte i Ris\u00f8r/Gjerstad Unders\u00f8kelsen\n\n\n\n \n 5 \uf096 Prosent av bedriftene som driver innovasjon\n\n\n\n \n 6 \uf096 Prosent av bedriftene som driver innovasjon\n\n\n\n \n 7 \uf096 \uf099 Ansatte kan v\u00e6re mer dedikerte og lojale \uf099 Ansatte har kjennskap til hverandre, og hva de kan p\u00e5 tvers av faggrener \uf099 Kort avstand mellom ansatte \uf099 Lett \u00e5 gi tilbakemeldinger \uf099 Mer fleksible -\\> Noe som kan f\u00f8re til at utviklingsarbeid kan skje raskere Innovasjonsfordeler i sm\u00e5 virksomheter\n\n\n\n \n 8 \uf096 Innovasjonsaktivitet og samarbeid\n\n\n\n \n 9 \uf096 Innovasjonsaktivitet og samarbeid\n\n\n\n \n 10 \uf096 \uf099 Samarbeid utover regionen kan forklares med at det er f\u00e5 bedrifter som driver med det samme lokalt \uf099 F\u00e5 ansatte med h\u00f8yre utdannelse internt gj\u00f8r at bedriftene kanskje henter kompetanse utenfor egen virksomhet \uf099 Samarbeid kan f\u00f8re til at ulik kunnskap krysses og at akt\u00f8rer l\u00e6rer av hverandre, noe som kan f\u00f8re til innovasjoner. Samarbeid med andre\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d1fafd-85d5-4409-b822-dbc373a16c41"} {"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen_gammel_side/Ski/Nyheter-og-naboinformasjon/Slik-blir-nye-Ski-Stasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00121-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:02Z", "text": "# Slik blir nye Ski Stasjon\n\nSki Stasjon har alltid v\u00e6rt navet p\u00e5 Ski. N\u00e5r den nye Ski Stasjon st\u00e5r ferdig i forbindelse med Follobaneprosjektet f\u00e5r den en enda mer sentral og visuell rolle \u2013 dag som natt.\n\nP\u00e5 \u00d8stfoldbanen, som n\u00e5 g\u00e5r mellom hovedstaden og Ski, er i dag all kapasitet tatt i bruk. Samtidig er det ventet en befolkningsvekst p\u00e5 minst 30 prosent i dette omr\u00e5det innen 2025. Det er en m\u00e5lsetning at den nye Follobanen skal knytte bo- og arbeidsomr\u00e5dene sammen og bidra til positiv\u00a0 utvikling i regionen. \nTog p\u00e5 den nye Follobanen skal kj\u00f8re direkte fra Oslo til Ski og halverer reisetiden til 11 minutter. Sammen med \u00d8stfoldbanen vil Follobanen gi et langt bedre tilbud til passasjerene. Det nye dobbeltsporet er innerste del av InterCity-utbyggingen sydover fra Oslo.\n\n**Lyser i m\u00f8rket** \nDisse nye skissene viser hvordan nye Ski Stasjon blir klar n\u00e5r Follobanen etter planen skal st\u00e5 ferdig i 2021. Tilgjengelighet, effektiv transport og integrering i bybildet er viktig for Jernbaneverket.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1adf6230-eb76-47ca-9d5a-a7fb8d406b14"} {"url": "https://snl.no/examen_philosophicum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:33Z", "text": "# examen philosophicum\n\n ex.phil., filosofikum\n\nExamen philosophicum, obligatorisk eksamen som m\u00e5 v\u00e6re best\u00e5tt f\u00f8r man kan oppn\u00e5 avsluttende grad ved norske universiteter. Ved de statlige h\u00f8yskolene kreves ikke examen philosophicum for \u00e5 oppn\u00e5 bachelorgrad. Examen philosophicum omfatter filosofi- og vitenskapshistorie og vitenskapsteori.\n\nEt overordnet siktepunkt med examen philosophicum er at man skal bli mer bevisst om vitenskapens grunnlagsproblemer og trent i kritisk og selvstendig tenkning. Ex.phil. inng\u00e5r vanligvis som en del av studieprogrammene med 10 studiepoeng. I visse fag/fakulteter kreves ogs\u00e5 examen facultatum.\n\nI tiden 1812\u20131903 kalt anneneksamen; 1903\u201367 forberedende pr\u00f8ve.\n\n## Anbefalt litteratur\n\n - R\u00f8rvik, Thor Inge:\u00a0*Historien om examen philosophicum 1675-1983*, 1999\n\n## Kommentarer\n\n### 19\\. november 2010 skrev Hans Bror Barthold Butensch\u00f8n\n\nDenne artikkelen b\u00f8r utvides med noe mer historikk. Omfanget har gjennom tiden blitt redusert fra tre semestre til 1/3-dels semester, og tidspunktene for disse endringene kan synes relevant. Ved gjennomgang av biografisk informasjon vil man f.eks. kunne trekke feilslutninger om man ikke er kjent med det st\u00f8rre omfang denne eksamen hadde tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b98d61f9-3565-4d2c-9e83-58bf54eaa14c"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Dornach+hoteller-hotels/nh-hotel-munchen-dornach", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:24Z", "text": " - \n - \n - \n\n Se flere bilder \n\n## Sjekk pris og tilgjengelighet p\u00e5 NH M\u00fcnchen Dornach Messe und Kongresshotel:\n## NH M\u00fcnchen Dornach Messe und Kongresshotel - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer Einsteinring 20 sydvest i Dornach, bare 10 minutter til fots fra sentrum.NH M\u00fcnchen Dornach Messe und Kongresshotel har alle fasiliteter som man kan forvente av et firestjerners hotell i Dornach: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Frokost via romservice, TV, Aircondition. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Luksus. Slapp av i hotellets sauna.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden NH Hoteles.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Merk:Hotellet har privat parkering. \n\nNH M\u00fcnchen Dornach Messe und Kongresshotel type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\n## NH M\u00fcnchen Dornach Messe und Kongresshotel fasiliteter og service\n Vi bodde (min partner og jeg) p\u00e5 NH Dornach for 4 netter p\u00e5 september / oktober Samlet fant vi stedet for \u00e5 v\u00e6re bra (det er litt langt ut, men vi visste dette), til rommene v\u00e6re sv\u00e6rt rent og behageligLes mer og responsen av personalet p\u00e5 foresp\u00f8rsler om \u00e5 v\u00e6re veldig rask. Vi fikk ikke spise p\u00e5 hotellet, men (med unntak av frokost\\!) Det syntes fornuftig. Hvis du kommer fra sentrum krysser under sporene og f\u00f8lg stien. For referanse til frokost \u20ac 16 dersom ikke inkludert - en fantastisk markering, men absolutt ikke verdt det\\! De ansatte var veldig rask til \u00e5 sortere ut eventuelle problemer likevel og gi ekstra puter osv.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\n **** \n\nAvreise fra s\u00f8r exit. Du passerer busstoppet og vind dine bort over en liten bro.\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,7/5\n\n\n\n **** \n\nPersonalet var hjelpsomme og et bagasjerom var tilgjengelig.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,5/5\n\n\n\n **** \n\nVery clean hotel, nice staff, og rommene er fine og rene, ikke bra hvis du er p\u00e5 ferie selv og \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn og ut av M\u00fcnchen som det ikke er n\u00e6r\\! Ogs\u00e5 koster rundt 55 euro i en drosje fra flyplassen\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\nMitt firma vil aldri bruke denne gruppen again.Breakfasts p\u00e5 Euro 20 ble knapt passable.The Hotellet ligger i en virksomhet park, uten n\u00e6rliggende shops.Breakfasts p\u00e5 Euro 20 ble knapt farbar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9630da57-bd55-4fb1-89a0-f4ef807ca7c3"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/neste-ar-kan-polet-ha-apent-paskeaften/19.13130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:58Z", "text": "## Neste \u00e5r kan polet ha \u00e5pent p\u00e5skeaften\n\n\n\nI morgen er siste sjans for \u00e5 handle polvarer til p\u00e5sken. Til neste \u00e5r kan du ha bedre tid p\u00e5 deg. FOTO: Line Viste\n\nEndringer i alkoholloven \u00e5pner n\u00e5 for at vinnomopolet kan ha \u00e5pent p\u00e5skeaften, men det skjer ikke f\u00f8r neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35733d72-0a1d-4715-b9c1-1a6dd69c7e93"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Haper-Lens-ikke-var-i-Hongkong-523160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:30Z", "text": "# H\u00e5per Lens ikke var i Hongkong\n\n\\robert Vei\u00e5ker Johansen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:33\n\nPublisert: 26.jan.2004 11:24\n\n \nSkeid-gutten Daniel Braaten fikk sin landslagsdebut i g\u00e5r, men h\u00e5per franske Lens ikke reiste helt til Hongkong for \u00e5 se ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForh\u00e5ndsrapportene gikk ut p\u00e5 at franskmennene skulle komme til Hongkong for \u00e5 se Skeid-spissen i den kinesiske nytt\u00e5rsturneringen.\u2014 Det tror jeg ikke at de har gjort. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re en bomtur, sier Braaten, som slapp til mot Honduras i g\u00e5r, men som har spilt bare noen f\u00e5 av Norges 180 minutter p\u00e5 Hongkong stadion.- Jeg synes det var moro at jeg fikk noen minutter. Det er ikke s\u00e5 mye man f\u00e5r gjort p\u00e5 s\u00e5 kort tid, men det var godt \u00e5 gj\u00f8re unna debuten, sier 21-\u00e5ringen, som var s\u00e5 ivrig at han l\u00f8p helt hjem i eget forsvar for \u00e5 stoppe finalemotstanderne.- Reservene er lovet spilletid mot Singapore torsdag?- Ja, det er bare \u00e5 feie p\u00e5, det. Jeg tar det ikke s\u00e5 tungt at jeg ikke har f\u00e5tt mye spilletid. Se p\u00e5 hvilke andre typer som er her. De 11 som har f\u00e5tt starte i begge kampene, er knallgode spillere, fastsl\u00e5r Daniel Braaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74f054a8-8f33-421b-98e0-cc060f5f8ef1"} {"url": "https://dantetrondheim.wordpress.com/2010/01/06/m%c3%b8ter-i-dante-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:40Z", "text": "# M\u00f8ter i Dante \u2013\u00a02010\n\nonsdag 6. januar 2010 in Dante, Dantem\u00f8ter, Foredrag, Italia\n\n\n\nFederico II di Svevia\n\nDet blir m\u00f8ter i Dante i Trondheim 19. januar, 13. april, 4. mai, 31. august, 26. oktober og 16./23. november.\n\nF\u00f8rste m\u00f8te blir allerede tirsdag 19. januar hvor Ettore Catalano skal snakke om federico II di Svevia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5af7db78-c6d8-4706-8291-62fafd4718d2"} {"url": "http://docplayer.me/2239638-Veileder-vinteraktiviteter-for-funksjonshemmede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:27Z", "text": "\n\n3 Forord Funksjonshemmede deltar i dag i en rekke ulike former for idrett og fysisk aktivitet. Dette er en utvikling som Kultur- og kirkedepartementet st\u00f8tter. For \u00e5 motivere flere til \u00e5 ta i bruk de mulighetene som vinter og sn\u00f8 gir til et mangfold av aktiviteter, har departementet revidert sin publikasjon Vinteraktiviteter for funksjonshemmede. M\u00e5let med publikasjonen er \u00e5 gi inspirasjon og kunnskap til personer som arbeider med idrett og fysisk aktivitet overfor funksjonshemmede. M\u00e5lgruppen er frivillige og ansatte i idretten, samt tilsatte i fylkeskommunene, kommunene og h\u00f8gskoler som underviser i tilpasset fysisk aktivitet. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 formidle et bredt spekter av aktiviteter for \u00e5 vise at vinteraktiviteter passer for de fleste, bare forholdene legges til rette. Martin S\u00e6bu, tilsatt ved Beitost\u00f8len Helsesportsenter, har hatt ansvaret for den faglige oppdateringen, og departementet vil takke han og andre bidragsytere for den innsatsen de har gjort. Oslo, september 2003 Kultur- og kirkedepartementet Paul Glomsaker ekspedisjonssjef 3\n\n\n\n\n\n5 1. Innledning Av Inge Morisbak og Martin S\u00e6bu\n\n\n\n6 Vinteren gir oss fantastiske muligheter for \u00e5 oppleve, utfordre og mestre. Vinteraktiviteter har imidlertid v\u00e6rt mindre vanlig og tilgjengelig for personer med funksjonshemninger. Likestilling og full deltakelse i samfunnet er noe nytt, og vinteraktiviteter har hatt liten aksept i et tradisjonelt behandlings- og omsorgsperspektiv. Alle har rett til \u00e5 delta i vinteraktiviteter. Gjennom stimulerende mestringsopplevelser styrker vi selvtilliten og livskvaliteten. Tidligere har vi sett p\u00e5 sn\u00f8, is og kulde som en trussel mot helsen for funksjonshemmede. Med ny kunnskap, funksjonelle hjelpemidler og attraktive aktivitetstilbud blir vinteren ei stimulerende og aktiv \u00e5rstid ogs\u00e5 for dem. Glede, trivsel, gode opplevelser og gode sosiale rammer er et godt grunnlag for \u00e5 lykkes. Da m\u00e5 ut\u00f8vere og assistenter f\u00e5 kunnskap om muligheter, tilgjengelighet, tilpasning av utstyr og tilrettelegging. Denne boka er skrevet med tanke p\u00e5 aktuelle medspillere som arbeider med \u00e5 tilrettelegge vinteraktivitet for funksjonshemmede. M\u00e5lgruppa er trenere, aktivitetsledere, l\u00e6rere, assistenter og ildsjeler. Boka er ogs\u00e5 aktuell for ut\u00f8vere som vil gj\u00f8re vinteren til ei mer aktiv \u00e5rstid. Noen begivenheter har satt historiske spor i utviklingen av vinteraktiviteter for personer med funksjonshemninger (kapittel 2). Disse er ofte knyttet til tiltak for spesielle grupper. I dag er vi imidlertid mer opptatt av tilbud til alle, uavhengig av gruppetilh\u00f8righet eller diagnose. Vi fokuserer integrering og deltakelse til tross for en funksjonshemning, ikke p\u00e5 grunn av funksjonshemningen. Funksjonshemning er et grunnlag for \u00e5 vurdere tilpasninger. Men det er funksjonsmulighetene som er mest interessant i forhold til aktivitetsutfoldelse. I bokas f\u00f8rste del (kapittel 3 7) dr\u00f8fter vi generelle emner for tilpasning og organisering, samt emner som bekledning, sn\u00f8tilvenning, skileik og friluftsliv. De som er mer interesserte i tilpasning av tradisjonelle vinteraktiviteter, som langrenn og alpint, henvises til kapitlene Vi dr\u00f8fter aktivitetshjelpemidler underveis i boka. I kapittel 12 har vi laget en oppsummering. Boka avsluttes med fokus p\u00e5 grupper med omfattende funksjonshemninger og stort hjelpebehov, samt mer generelle vurderinger om tilrettelegging for spesielle grupper som er uavhengig av type aktivitet. Dere som \u00f8nsker \u00e5 vite mer kan se p\u00e5 Adresser og Litteratur bakerst i boka. Personer med funksjonshemning er ingen ensartet gruppe. Vinteraktivitet betegner dessuten et stort spekter av aktiviteter. Vi h\u00e5per imidlertid \u00e5 rette oppmerksomheten mot viktige elementer i tilrettelegging av aktiviteter for mennesker med de samme behov for \u00e5 utnytte denne \u00e5rstiden som alle andre. 6\n\n\n\n7 2. Historikk Av Inge Morisbak og Martin S\u00e6bu Denne boka fokuserer framtid og utviklingsmuligheter. Men f\u00f8rst vil vi gi en kort oversikt over historiske begivenheter for at du skal forst\u00e5 noe av bakgrunnen for det aktivitetsspekter ut\u00f8verne opplever i dag. Fysisk aktive funksjonshemmede var en sensasjon for 40 \u00e5r siden. I dag er ikke mediene like interessert, men utviklingen har ikke stoppet opp av den grunn. Det er stor utvikling av aktiviteter og utstyr som \u00e5pner nye muligheter for stadig flere. Kultur- og kirkedepartementet, Idrettsavdelingen (tidligere Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) STUI var en initiativtaker og p\u00e5driver i forhold til idrett for funksjonshemmede. Arbeidet med skikurs for blinde startet opp i 1962 (se beskrivelse av Ridderrennet). I 1965 kom skikurs for bevegelseshemmede og to \u00e5r senere for utviklingshemmede. I 1998 ble Trymlekene, vinterleker for utviklingshemmede, arrangert for f\u00f8rste gang. STUI bidro ogs\u00e5 til \u00e5 utvikle egne hjelpemidler for skig\u00e5ing. Slike hjelpemidler er en forutsetning for at en rekke funksjonshemmede skal kunne g\u00e5 p\u00e5 ski. STUI var ogs\u00e5 en viktig samarbeidspartner for Erling Stordahl da han etablerte Ridderuka og Ridderrennet. Erling Stordahl og Ridderrennet Langrenn for synshemmede fikk mye oppmerksomhet da Erling Stordahl satte i gang \u00abverdens f\u00f8rste skikurs for blinde\u00bb p\u00e5 Beitost\u00f8len i Det ble fulgt opp med Ridderrennet fra Den gang var de gode l\u00f8ypene en revolusjon. I stabile skispor i lett terreng kunne de synshemmede orientere seg i terrenget uten ledsager. Dette ble et klassisk eksempel p\u00e5 tilpasning av aktivitet til forutsetninger. I dag er Ridderuka blitt et internasjonalt arrangement for alle med en eller annen form for funksjonshemning. Det har betydd mye for utbredelse av skiaktiviteter i mange land. Ridderarrangementet ble ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for etableringen av Beitost\u00f8len Helsesportsenter (BHSS) i Barnas Ridderuke kom p\u00e5 plass i Alpint og langrenn for funksjonshemmede Krigsskadede fra Mellom-Europa og USA satte fart i den alpine ski-idretten etter krigen. I Norge ble det f\u00f8rste offisielle kurset avholdt p\u00e5 Beitost\u00f8len i 1974, og vi deltok med alpinister i de f\u00f8rste paralympiske leker i \u00d6rnsk\u00f6ldsvik i I starten var dette et tilbud til st\u00e5ende ut\u00f8vere. Siden den gang har sittende ut\u00f8vere og flere typer aktivitetshjelpemidler f\u00e5tt mye oppmerksomhet. Fra enkle modeller for sit-ski, har vi i dag et rikholdig utvalg av modeller med sit-ski, bi-ski og ski-cart. Sv\u00e6rt mange har f\u00e5tt sin introduksjon til alpint gjennom et rehabiliteringsopphold ved helsesportsentrene i Valnesfjord eller p\u00e5 Beitost\u00f8len. I dag har vi ogs\u00e5 sv\u00e6rt gode regionale alpintilbud, f\u00f8rst og fremst ved Akershus Funksjonshemmedes Idrettskrets og Idrettsr\u00e5det for funksjonshemmede i M\u00f8re og Romsdal. 7\n\n\n\n8 en rivende utvikling, og kjelkehockey kom p\u00e5 programmet f\u00f8rste gang under Paralympics p\u00e5 Lillehammer Paralympics Paralympics ble for f\u00f8rste gang arrangert i 1976 i \u00d6rnsk\u00f6ldsvik i Sverige. F\u00f8r det hadde man pr\u00f8vd seg med uoffisielt verdensmesterskap i Courchevel, Frankrike, i Norge arrangerte de 2. paralympiske vinterleker p\u00e5 Geilo i B\u00e5de der og senere demonstrerte Norge at de er verdens st\u00f8rste vinteridrettsnasjon, mest p\u00e5 grunn av v\u00e5re tradisjonsrike idretter, langrenn og ispigging. Som en del av de olympiske forpliktelser ble Paralympics arrangert p\u00e5 Lillehammer rett etter OL i I 2001 inngikk den paralympiske og den olympiske komit\u00e9 en samarbeidsavtale. Special Olympics Den verdensomspennende idrettsorganisasjonen Special Olympics International arrangerer internasjonale vinterleker for utviklingshemmede. Dette er et selvstendig alternativ til de paralympiske leker. Den verdensomspennende Interski-kongressen p\u00e5 Beitost\u00f8len i 1999 var et gjennombrudd for integrering i ski-idretten p\u00e5 skil\u00e6rerniv\u00e5. Mange kjente skisteder vil n\u00e5 legge til rette for at funksjonshemmede kan komme med i alpinfamilien. Det er ut\u00f8verens eget initiativ og synliggj\u00f8ring av aktiviteter som er den viktigste drivkraften i denne utviklingen. Vidar Johnsen ble en pioner for sittende ut\u00f8vere. Han utviklet aktiviteter i pulk, et primitivt redskap som har f\u00e5tt en moderne utgave i langrennspiggekjelken. Ispigging og kjelkehockey har tradisjoner fra 60-\u00e5ra. Ispigging var offisielt p\u00e5 Paralympics-programmet f\u00f8rste gang i 1980, men ble tatt vekk under lekene i Salt Lake i Aktiviteter i kjelke har ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt Integreringsprosessen i norsk idrett P\u00e5 Idrettstinget i 1996 vedtok Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite (NIF) \u00e5 integrere funksjonshemmede i norsk idrett. Norges Handicapidrettsforbund, Norges D\u00f8veidrettsforbund og utvalget for utviklingshemmede i NIF gikk i 1997 sammen for \u00e5 opprette Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI). M\u00e5let er at s\u00e6rforbund skal ta ansvar for funksjonshemmede p\u00e5 sitt omr\u00e5de. I 2002 inngikk fire s\u00e6rforbund en avtale om \u00e5 overta ansvaret for funksjonshemmede p\u00e5 sitt omr\u00e5de. Et av disse var Norges Skiforbund. Det er ansatt en egen konsulent som har ansvaret for funksjonshemmede. Det er ogs\u00e5 opprettet rekrutteringsgrupper innen langrenn og alpint for unge funksjonshemmede. Norges Skiforbund arrangerer ogs\u00e5 felles norgesmesterskap i langrenn for funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede ut\u00f8vere. 8\n\n\n\n9 3. Generelt om tilpasning og organisering av aktivitet for funksjonshemmede Av Inge Morisbak og Martin S\u00e6bu I likhet med andre mennesker, er funksjonshemmede en lite ensartet gruppe. Vi m\u00e5 finne tilpasninger i forhold til det enkelte individ, sett i relasjon til aktiviteten. Da m\u00e5 vi ha kunnskap om hvilke behov og \u00f8nsker ut\u00f8veren har, og hvilke muligheter aktiviteten gir for tilpasninger. Vi m\u00e5 tilpasse aktivitetene til den enkeltes forutsetninger. Vi kan ofte gj\u00f8re lite med en funksjonshemning, men mye med aktivitetene. For \u00e5 lykkes m\u00e5 vi kjenne noen enkle og generelle prinsipper ved tilpasning av aktivitet. Kunnskap om aktivitet Generelle kunnskaper om vinteraktiviteter er det aller beste utgangspunktet for \u00e5 veilede funksjonshemmede ut\u00f8vere. \u00d8velsen b\u00f8r ligge s\u00e5 n\u00e6r opptil den ordin\u00e6re \u00f8velsen som mulig. Dette m\u00e5 skje i n\u00e6r dialog med ut\u00f8veren. Dernest trenger vi \u00e5 vite hva funksjonshemningen betyr for aktiviteten. Det betyr ikke at du beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re medisinsk ekspert. Denne kunnskapen kan ut\u00f8veren selv eller foreldre/st\u00f8ttepersoner sitte inne med. Sp\u00f8r, da vel Ut\u00f8veren vet ofte hvilke tilpasninger som er n\u00f8dvendig, hvilke behov hun/han har for hjelpemidler og hva slag l\u00f8ypetraseer som passer best. Alle kan ikke svare like godt for seg, da kan kontakt med foreldre eller andre n\u00e6rpersoner v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke hvem som er i besittelse av den kunnskapen vi s\u00f8ker. Ambisjonsniv\u00e5 Mange trenere og ledere har store ambisjoner p\u00e5 ut\u00f8vernes vegne. Noen opplever det kanskje som vanskelig at ut\u00f8veren ikke oppn\u00e5r den framgang de forventer. Utviklingen av ferdigheter kan ta lengre tid enn for ikke-funksjonshemmede p\u00e5 grunn av liten bevegelseserfaring. Noen vil kanskje aldri n\u00e5 lengre enn til grunnleggende ferdigheter. Eksempel En ut\u00f8ver bruker to sesonger p\u00e5 \u00e5 mestre/kontrollere plogkj\u00f8ring og plogsving. Dette er tilstrekkelig til at hun kan ferdes trygt alene i en alpinbakke. Kanskje vil hun aldri komme s\u00e5 langt at hun behersker en parallellsving, men trives sv\u00e6rt godt med \u00e5 kunne ta seg ned bakken alene p\u00e5 sin m\u00e5te, og kj\u00f8rer p\u00e5 ski s\u00e5 ofte hun har anledning til det. Undervisningsmetoder En trener/instrukt\u00f8r b\u00f8r v\u00e6re et godt \u00f8vingsbilde framfor \u00e5 snakke mye. Vis aktiviteten, og f\u00f8r eventuelt bevegelsen selv, dersom det er n\u00f8dvendig. Mennesker med liten bevegelseserfaring har ofte ikke tilstrekkelig referansegrunnlag hvis du fors\u00f8ker \u00e5 beskrive teknikken. Her b\u00f8r du vurdere hva du kan forvente ut fra fysiske og psykiske forutsetninger. Lokal idrettsaktivitet Norsk idrett arbeider m\u00e5lrettet med integrering. M\u00e5let er \u00e5 styrke aktivitetstilbudet til personer med funksjonshemning, p\u00e5 lik linje med \u00f8vrige medlemmer. Personer med funksjonshemning skal finne sin plass i den lokale idretten ut fra de forutsetninger og behov den enkelte har. Tilbudet b\u00f8r organiseres slik at det er til glede og utvikling for b\u00e5de funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede ut\u00f8vere. Hyppighet, kontinuitet og tid Gi alle ut\u00f8verne nok tid til \u00e5 mestre. Innen barneidretten bytter vi ofte aktiviteter sv\u00e6rt ofte i allsidighetens tegn, og hopper videre til en ny aktivitet s\u00e5 fort de beste mestrer utfordringene. De mindre gode vil ikke oppleve \u00e5 mestre \u00f8velsen p\u00e5 samme m\u00e5te. V\u00e5r erfaring er at det er bedre \u00e5 mestre en aktivitet skikkelig, framfor \u00e5 hoppe fra aktivitet til aktivitet uten \u00e5 f\u00f8le at en f\u00e5r til noe. Som instrukt\u00f8rer er vi ofte bekymret for gjentagelse. Vi tror gjerne at ut\u00f8verne synes opplegget er kjedelig fordi vi bruker kjente elementer i aktiviteten. For mange er gjenkjennelse et viktig element. Det gir trygghet \u00e5 vite hva som kommer, og trygghet \u00e5 vite at det er noe en mestrer. Vi oppfordrer derfor til \u00e5 gi god tid, bruke kjente elementer i opplegget og repetere hyppig. 9\n\n\n\n10\n\n\n\n11 Eksempel p\u00e5 hyppighet En gutt skulle l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme. Han deltok i bassenget sammen med klassen annenhver uke. Gutten fulgte flittig undervisningen hele skole\u00e5ret uten \u00e5 l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme. S\u00e5 deltok han p\u00e5 et sv\u00f8mmekurs og var i bassenget to ganger i uken gjennom fire uker. Der l\u00e6rte han \u00e5 sv\u00f8mme, og ble etter hvert ganske dyktig i vannet. Det kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til at han fikk s\u00e5 rask uttelling. Det betyr mye at aktiviteten organiseres slik at ut\u00f8ver og kroppen ikke glemmer hva den l\u00e6rte forrige \u00f8kt. Det er bedre \u00e5 organisere aktiviteter i bolker med hyppig aktivitet i noen uker, framfor \u00e5 samles en sjelden gang og strekke dette over hele vinteren. Mestring og motivasjon Mestring er utrolig viktig. Det vi f\u00e5r til, det liker vi. Det vi ikke f\u00e5r til pr\u00f8ver vi \u00e5 glemme raskest mulig. Her er det ingen forskjell mellom funksjonshemmede og andre. \u00c5 mestre er kanskje det viktigste elementet i motivasjonen for \u00e5 fortsette med idretten. Derfor har det sv\u00e6rt stor betydning at alle ut\u00f8vere oppn\u00e5r en f\u00f8lelse av \u00e5 lykkes n\u00e5r en pr\u00f8ver ut en aktivitet. I startfasen m\u00e5 vi motivere ekstra. Ikke alle er like ivrige til \u00e5 pr\u00f8ve nye utfordringer, og kanskje f\u00e5r en ikke de store positive opplevelsene i f\u00f8rste \u00f8kt. Det g\u00e5r imidlertid an \u00e5 gj\u00f8re avtaler om at en pr\u00f8ver en aktivitet noen ganger. De fleste trenger litt erfaring f\u00f8r de bestemmer seg for om dette er noe de vil fortsette med. Det er mye opp til deg om ut\u00f8veren opplever mestring i startfasen. En dyktig trener/aktivitetsleder kan tilrettelegge slik at ut\u00f8veren opplever sm\u00e5 seire. Sm\u00e5 delm\u00e5l p\u00e5 veien mot \u00e5 utvikle en ny ferdighet er en god metode. 11\n\n\n\n12 4. Vinteraktivitet og bekledning Av Martin S\u00e6bu\n\n\n\n13 N\u00e5r vi fryser, blir opplevelsen og utbyttet av aktiviteten kraftig redusert. Mange personer med en funksjonshemning er sv\u00e6rt bekymret for \u00e5 v\u00e6re ute vinterstid p\u00e5 grunn av kulde. Dette kan skyldes ubehagelige opplevelser der hun har frosset mye. Dette reduserer motivasjonen for utend\u00f8rsaktiviteter om vinteren. Her kommer noen generelle tips om bekledning for personer som skal v\u00e6re i lett aktivitet, leke i sn\u00f8 og ut\u00f8ve friluftsliv. Da kler vi oss litt annerledes i forhold til om vi driver en idrettsaktivitet, for eksempel hvis man skal g\u00e5 fort p\u00e5 ski. Vi starter innerst mot kroppen, og beveger oss utover. Lue Mye av kroppsvarmen forsvinner ut gjennom hodet. Lue er viktig, b\u00e5de for \u00e5 holde p\u00e5 varmen, men ogs\u00e5 for \u00e5 beskytte \u00f8rer og \u00f8yne. Ei god vinterlue er varmeisolerende og vindtett, og den b\u00f8r ha skikkelige \u00f8reklaffer og skygg. Det finnes mange typer fjelluer i handelen, og disse har de fleste gode egenskapene. Generelt Kle deg med flere tynne plagg framfor f\u00e5 tykke. Det isolerer bedre, og du har bedre mulighet til \u00e5 regulere varmen. Enkelte steder p\u00e5 kroppen avgir varme fortere enn andre; hodet, halsen, h\u00e5ndleddene, anklene og korsryggen. Disse stedene b\u00f8r du isolere godt. Pass p\u00e5 \u00e5 ha muligheten til \u00e5 avgi varme her n\u00e5r du svetter, for eksempel ved \u00e5 ha en skjorte som du kan \u00e5pne i halsen. Undert\u00f8y Intet er bedre enn ull. Ull har den fantastiske egenskapen at det er varmeisolerende selv om det er fuktig. Dagens ullprodukter er s\u00e5 finvevd at det sjelden kl\u00f8r. Dessuten f\u00e5r du behagelig ullfrott\u00e9. Mange typer syntetisk sportsundert\u00f8y fungerer bra til idrett, men ikke s\u00e5 bra for de som er mye i ro. Sportsundert\u00f8y b\u00f8r v\u00e6re luftig, gjerne med nettingm\u00f8nster. Isolerende lag Det viktigste er at det er por\u00f8st og luftig stoff som slipper ut fuktighet. Tette college-gensere og dongeribukser er d\u00e5rlig egnet. Fleece og ull er bra. En enkel fleecedress utenp\u00e5 ullundert\u00f8y er en fin kombinasjon. Yttert\u00f8y Hva du benytter ytterst er v\u00e6r- og aktivitetsavhengig. Det er en fordel om yttert\u00f8yet slipper ut fuktighet, noe som kan v\u00e6re vanskelig forenelig med at det skal v\u00e6re vanntett. Gore-tex og mikrofiberprodukter har disse egenskapene. Er du ute i slaps og sludd b\u00f8r yttert\u00f8yet v\u00e6re vanntett. I t\u00f8rt og kaldt vinterv\u00e6r er det enklere. Da kan du benytte bomullprodukter, for eksempel en helt vanlig anorakk med tilh\u00f8rende bukse. Parkdresser gj\u00f8r nytten for de som leker i sn\u00f8en. Disse finnes i store st\u00f8rrelser, da kaller vi det sn\u00f8scooterdress. Problemet er at bevegelsesfriheten reduseres n\u00e5r man er i aktivitet. Til lek i sn\u00f8 b\u00f8r det v\u00e6re strikk/sn\u00f8ring (sn\u00f8l\u00e5s) i hals, p\u00e5 h\u00e5ndledd og ved ankelledd som gj\u00f8r det mulig \u00e5 stenge sn\u00f8en ute. Det er viktig at det ikke blir glipe mellom bukse og anorakk i korsryggen ved bevegelse. Hel dress eller bukse med h\u00f8yt liv/bukseseler l\u00f8ser dette problemet. Votter Bruk votter, ikke hansker\\! De er langt mer varmeisolerende. Votter med ull innvendig og vindtett stoff utenp\u00e5 er godt egnet. Vottene b\u00f8r ideelt sett ha lang mansjett som rekker over h\u00e5ndleddet, og med snorlukking \u00f8verst. Problemet er at de gir d\u00e5rlig grep. Ofte kan det v\u00e6re praktisk \u00e5 ha en tynn hanske inne i votten. S\u00e6rlig n\u00e5r man bruker hjelpemidler som skal av og p\u00e5. Sokker og sko P\u00e5 vinterstid er det viktig \u00e5 ha romslige sko som gir god plass til en tynn sokk med et par tykke ullsokker utenp\u00e5. Dette gir plass til luft inne i skoene, og det er luftrommet som isolerer. Til de aller fleste typer skist\u00f8vler kan du f\u00e5 kj\u00f8pt st\u00f8velovertrekk. Skal du base og leike mye i sn\u00f8en uten ski, er det lurt \u00e5 trekke en sn\u00f8sokk (gamasjer) over st\u00f8vlene. 13\n\n\n\n14 Briller Beskytt \u00f8ynene hvis det er sterkt lys eller sol. Solbrillene b\u00f8r v\u00e6re polariserte. De skal dekke godt, ogs\u00e5 p\u00e5 sidene. Enkelte vil ikke ha p\u00e5 solbriller, og river dem av. I slike tilfeller kan slal\u00e5mbriller med farget glass som festes rundt hodet med strikk v\u00e6re et godt valg. Annet Det er viktig \u00e5 beskytte ansiktet med en god krem. Bruk kremer som er beregnet for bruk i kulde og sn\u00f8. Noen personer sikler og er ikke i stand til \u00e5 t\u00f8rke det bort selv. En god, fet og vannavst\u00f8tende krem hindrer at sikkelet fryser til is som kan gi frostskade. Spesielle hensyn for ut\u00f8vere med lammelser Noen fryser mer enn andre. Personer med funksjonshemning kan ha nedsatt aktivitetsniv\u00e5 og dermed f\u00e6rre muligheter til \u00e5 holde seg varme n\u00e5r de er fysisk aktive. Personer med lammelser har ofte ikke kuldef\u00f8lelse i deler av kroppen. Dermed kjenner de ikke at de fryser. Du b\u00f8r med jevne mellomrom oppfordre ut\u00f8veren til \u00e5 kjenne etter om hun er kald, eller f\u00e5 hjelp av andre. De som har lammelser fra hoftepartiet og ned kan v\u00e6re utsatt for urinveisinfeksjoner. De kan bruke en s\u00e5kalt kj\u00f8repose. Dette er forede poser basert p\u00e5 bruk i rullestol (se kapittel 12). Noen versjoner er lette og varme, og egner seg til aktivitet i sittende stilling, for eksempel i rullestol, pulk, langrennspiggekjelke eller ski-cart. Enkelte funksjonshemmede har ikke kontroll over vannlatingen, og m\u00e5 bruke uridom eller bleier. De blir fort kalde n\u00e5r de blir v\u00e5te. De b\u00f8r aldri sitte direkte p\u00e5 sn\u00f8en uten \u00e5 benytte isolerende underlag. Skal den funksjonshemmede sitte i pulk, p\u00e5 kjelke eller i hundeslede, m\u00e5 bunnen isoleres godt med isopor (liggeunderlag), eller liknende.\n\n\n\n15 5. Sn\u00f8tilvenning og leik Av Arne Fagerlie og Martin S\u00e6bu Enkelte utviklingshemmede personer blir utrygge i sn\u00f8. Vi tar det for gitt at de fleste nordmenn har hatt anledning til \u00e5 leke og base i sn\u00f8. Slik er det dessverre ikke. Mange bor i deler av landet der det ikke er s\u00e5 mye sn\u00f8. Dessuten rydder man vekk sn\u00f8en p\u00e5 g\u00e5rdsplasser og lekeplasser. Dermed har ikke alle anledning til \u00e5 utforske sn\u00f8en. Noen grupper av funksjonshemmede har mindre generell bevegelseserfaring enn jevnaldrende, og enkelte har kanskje ikke hatt anledning til \u00e5 drive fri leik ute i sn\u00f8en i det hele tatt. All aktivitet m\u00e5 foreg\u00e5 under trygge betingelser. Presser vi ut\u00f8veren inn i uvante situasjoner, eller stiller for store krav i forhold til forutsetningene, skaper vi angst og utrygghet som rett og slett kan skape sn\u00f8skrekk. Kjenner vi godt til ut\u00f8verens forutsetninger og erfaringer fra tidligere, og samtidig g\u00e5r forsiktig fram, vil sn\u00f8en bli et verdifullt aktivitetselement. De f\u00f8rste skrittene ut i sn\u00f8en kan v\u00e6re krevende skritt. Det f\u00f8rste m\u00f8tet med det skarpe lyset, kulda, den hvite overflaten og den glatte veien kan v\u00e6re en stor utfordring. Eksempel Du skal v\u00e6re ute sammen med en gutt midt i tjue\u00e5rene. Han har d\u00e5rlig gangfunksjon og er urolig. Dere skal ut p\u00e5 den f\u00f8rste turen denne vinteren. Dere g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd ut p\u00e5 den sn\u00f8dekte veien. Du merker at h\u00e5ndtrykket blir fastere, nesten krampaktig. Din venn senker blikket. F\u00f8ttene tr\u00e5r forsiktig og f\u00f8res i brede spor. Han er utrygg. Dere kan ikke observere omgivelsene. Konsentrasjonen er rettet mot det \u00e5 holde balansen. Noen gode r\u00e5d La terrenget v\u00e6re en naturlig utfordring og del av aktiviteten. Press ikke flere aktiviteter p\u00e5 hverandre. La dem falle naturlig inn. Pr\u00f8v \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 fryse. Er du frossen, mister du mye av gleden ved \u00e5 v\u00e6re ute i sn\u00f8en. Vi gj\u00f8r oss kjent med sn\u00f8en Det er viktig \u00e5 skape en trygg situasjon for ut\u00f8verne i det f\u00f8rste virkelige m\u00f8tet med sn\u00f8en. Nedenfor presenterer vi derfor en del arbeidsoppgaver og \u00f8velser i sn\u00f8en som kan benyttes som en id\u00e9bank. Alle aktivitetene foreg\u00e5r i sn\u00f8, men uten ski. Leikeaktivitet p\u00e5 ski er beskrevet i kapittel 6. Rekkef\u00f8lgen tar hensyn til to ting: Et trygt m\u00f8te med sn\u00f8en og gode opplevelser. \u00c5 smake p\u00e5 sn\u00f8en kan du smake p\u00e5 sn\u00f8en? hva smaker den? hva skjer med sn\u00f8en i munnen? \u00c5 g\u00e5 i sn\u00f8en g\u00e5 i dyp sn\u00f8 g\u00e5 der det er lite sn\u00f8 g\u00e5 med korte og lange skritt g\u00e5 opp ulike figurer, formasjoner, veier g\u00e5 opp navnet ditt og tall g\u00e5 en og en, to og to, flere sammen g\u00e5 i et langt tog g\u00e5 i ring g\u00e5 h\u00f8yt, g\u00e5 lavt. \u00c5 krabbe i sn\u00f8en g\u00e5 p\u00e5 alle fire, leke steilende hest g\u00e5 p\u00e5 alle fire, leke sn\u00f8plog lek hund og katt lek at du er slange eller andre dyr i sn\u00f8en gj\u00f8r deg stor eller liten g\u00e5 framover p\u00e5 kn\u00e6rne trekk deg framover med armene lek ei bikkje som snuser i sn\u00f8en krabb etter hverandre i de gangene dere har g\u00e5tt opp. 15\n\n\n\n17 vi b\u00e6rer hverandre p\u00e5 gullstol vi skal l\u00f8fte og b\u00e6re en \u00abt\u00f8mmerstokk\u00bb (en i gruppa) vi skal rulle en \u00abt\u00f8mmerstokk\u00bb hest, rytter og vogn herme etter en i den lille gruppa l\u00f8p rundt den i midten g\u00e5 i takt tett etter hverandre sitt tett etter hverandre og ro hold hverandre i hendene, g\u00e5 rundt og lukk \u00f8ynene hold i hverandre og v\u00e6r s\u00e5 stille som mulig hold i hverandre. Dans rundt, og v\u00e6r lystige og glade sett dere ned i en sirkel, og ha \u00f8yekontakt med hverandre; n\u00e5 kan dere v\u00e6re sinte, glade, oppgitte, triste ta p\u00e5 hodet, l\u00e5ret, nesen og magen til hverandre kan dere danse jenka og synge med? rull, krabb og kryp sammen. Pass hele tiden p\u00e5 \u00e5 ha kropps-kontakt. \u00c5 forme i sn\u00f8 Det skal v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 drive formingsaktiviteter. Det er det n\u00e5r det tilfredsstiller et behov. Formingsaktiviteter er en l\u00e6rerik prosess med planlegging, gjennomf\u00f8ring og vurdering. Etter hvert f\u00e5r ut\u00f8veren kanskje nye ideer og impulser. Her er noen forslag: Labyrinter lag labyrinter kanskje en \u00absistenl\u00f8ype\u00bb ogs\u00e5? Avtr ykk lag sn\u00f8engler fotspor avtrykk av kroppsdeler navn dyr. Sn\u00f8lykt lag mange sn\u00f8baller bygg sn\u00f8lykten om dagen lag rom for et stearinlys skvett litt vann p\u00e5 lykten om kvelden kan du tenne lysene. Utskj\u00e6ringer i sn\u00f8 Bruk en kraftig spade og/eller en solid kniv. Du kan for eksempel skj\u00e6re ut: en stol trapper hyller sm\u00e5 groper inn i haugen sm\u00e5 firkanter som du stabler opp\u00e5 hverandre. Sn\u00f8hytter, tunneler Kle deg godt, ta gjerne plastposer p\u00e5 beina. Finn en stor haug eller fonn med tettpakket sn\u00f8. Dere b\u00f8r v\u00e6re minst to sammen n\u00e5r dere graver. Da g\u00e5r arbeidet lettere, og dere kan hjelpe hverandre hvis sn\u00f8en skulle rase sammen. 17\n\n\n\n18 Sn\u00f8skjerm bygg en sn\u00f8skjerm det ser fristende ut med en sn\u00f8ballkrig, men v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det kan v\u00e6re is og stein i sn\u00f8en. Grop Hvis det bl\u00e5ser, eller hvis dere \u00f8nsker \u00e5 sitte behagelig for \u00e5 sole dere, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 grave dere ned. En grop er ogs\u00e5 morsom for ungene \u00e5 leke i. Det er artig \u00e5 spa eller grave seg nedover i sn\u00f8en; da kan du forklare om de forskjellige sn\u00f8lagene. I kram sn\u00f8 N\u00e5r sn\u00f8en er fuktig, kan vi forme morsomme ting: forskjellige dyr dere kan sitte p\u00e5 en stolgruppe og bord en liten landsby en lastebil sn\u00f8skikkelser, forskjellige bruksting sn\u00f8borg. N\u00e5r du skal lage store ting, er det lettest \u00e5 rulle store sn\u00f8baller og plassere dem der du \u00f8nsker. Hjelpemidler Spader, b\u00f8tter, pinner, planker, flasker, kl\u00e6r, leker, stearinlys, stein, akebrett, ski, pynt. \u00c5 dramatisere N\u00e5r vi dramatiserer, kan vi ta utgangspunkt i kjente situasjoner. Aktivitetene blir ofte s\u00e5 morsomme at vi glemmer at vi befinner oss i sn\u00f8en. \u00c5 dramatisere gir rom for fantasi, egne uttrykksformer, sosial trygghet, sansetrening og konkret og daglig virkelighetsoppfattelse. Ta utgangspunkt i sanger, dikt, eventyr, teater eller imitasjon. \u00c5 dramatisere krever at alle har roller og at vi holder varmen. Leker i sn\u00f8 \u00c5 leker er en fin og effektiv m\u00e5te \u00e5 venne seg til sn\u00f8en p\u00e5. Som deltakere i enkle \u00f8velser, uh\u00f8ytidlige konkurranser, morsomme situasjoner, fellesskap og samv\u00e6r glemmer ut\u00f8veren fort at sn\u00f8en kan v\u00e6re kald, v\u00e5t og glatt. Aktivitetene blir det viktigste. Ingen leker vi kjenner er mer egnet for funksjonshemmede enn andre, men det er en del leker som er enklere \u00e5 tilpasse enn andre. Her b\u00f8r du bruke sunn fornuft og vurdere hva som er hensiktsmessig. \u00c5 organisere leker Under lek har du ofte liten kontroll over hver enkelt. I de lekene der konkurransemomentet er framtredende, har deltakerne krav p\u00e5 at aktiviteten foreg\u00e5r p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te, og at den blir riktig bed\u00f8mt. Noen stikkord for organisering er lekeplassen i orden? har jeg alt n\u00f8dvendig materiell? husker jeg alle lekene? unng\u00e5 lange forklaringer. Begynn heller leken f\u00f8r du er sikker p\u00e5 at alle har forst\u00e5tt den helt reager mot fusk eller brudd p\u00e5 reglene fortell hvem som vant leken hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 k\u00e5re en vinner 18\n\n\n\n19 v\u00e6r med i leken selv. V\u00e6r klar over at ut\u00f8verne i blant f\u00f8ler at dette er urettferdig\\! I teksten nedenfor er ordene rekke, linje, sirkel/ring og halvsirkel brukt for \u00e5 antyde ut\u00f8vernes plass i forhold til instrukt\u00f8ren, eller for \u00e5 angi den retningen de skal bevege seg i. \u00abVi faller sammen\u00bb Still opp i en ring i dyp sn\u00f8. Hold godt tak i hverandre. Si til deltakerne at uansett hva som skjer, m\u00e5 de holde fast i hverandre. Plutselig slipper du taket i sidemannen og faller skr\u00e5tt bakover. Du trekker med deg den andre sidemannen, denne sidemannen sin sidemann og s\u00e5 videre, til alle sitter p\u00e5 bakken. Varierer antall deltakere i leken, og pr\u00f8v ogs\u00e5 \u00e5 stille opp p\u00e5 linjeformasjon i stedet for i ring. \u00abPass p\u00e5\u00bb Lekeplassen er en skogsti eller vintervei. Legg ut forskjellige gjenstan-der. 3 4 m fra veikanten i en lengde p\u00e5 ca. 100 m. Deltakerne skal g\u00e5 langs veien og oppdage flest mulig av dem, for eksempel en lue, fyrstikkeske, tomflaske og et appelsinskall. Gjenstandene er ting som ikke h\u00f8rer til i naturen. Deltakerne skriver ned hva de ser, eller forteller det/peker p\u00e5 det for lederen. \u00abNordavind og s\u00f8nnavind\u00bb To ut\u00f8vere er nordavind og s\u00f8nnavind. Nordavinden kan \u00abstivfryse\u00bb deltakerne (som setter seg ned p\u00e5 huk), mens \u00abs\u00f8nna-vinden\u00bb varmer dem opp (da l\u00f8per de omkring igjen). Hvor mange er blitt stivfrosne, og hvor mange har \u00abs\u00f8nnavinden\u00bb greid \u00e5 varme opp i l\u00f8pet av ett minutt? \u00abSn\u00f8storm\u00bb Dere later som om dere er p\u00e5 skitur. Fortell om hvor fint det er \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 tur. Etter hvert bl\u00e5ser vinden opp, sn\u00f8en fyker, og dere kan ikke se hvor dere g\u00e5r. Dere skaper selv sn\u00f8f\u00f8yka ved \u00e5 kaste sn\u00f8 opp i lufta, og vinden lager dere ved \u00e5 ule. Etter hvert \u00f8ker vinden til storm. Da spakner den gradvis, og plutselig st\u00e5r dere der godt nedsn\u00f8dd. Denne leken eller dramaet b\u00f8r du bruke med forsiktighet overfor de som ikke helt forst\u00e5r lekmomentet og hensikten med det hele. Leken passer best mot slutten av aktiviteten. \u00abBokstavleken\u00bb Del deltakerne inn i sm\u00e5 grupper. Hver gruppe f\u00e5r utdelt lapper med en bokstav p\u00e5. Gruppene skal straks l\u00f8pe eller g\u00e5 ut for \u00e5 finne gjenstander som begynner p\u00e5 den bokstaven de har trukket ut. \u00abSnipp-snapp-snute\u00bb Sitt ned i sn\u00f8en p\u00e5 to linjer med ryggen til hverandre, slik at to og to blir sittende rygg mot rygg. S\u00e5 kommer dine tilrop: Roper du \u00absnipp\u00bb, skal den ene linja l\u00f8pe bort til et avtalt sted, mens de som sitter med ryggen mot, \u00absnappene\u00bb, skal fors\u00f8ke \u00e5 fange \u00absnippene\u00bb. Roper du \u00absnapp\u00bb, skal \u00absnappene\u00bb l\u00f8pe og \u00absnippene\u00bb fange. P\u00e5 kommandoen \u00absnute\u00bb skal alle sitte helt rolig. Du kan variere leken ved \u00e5 la deltakerne ha forskjellige utgangsstillinger (sittende, liggende, st\u00e5ende). Det er en fin utfordring \u00e5 gjennomf\u00f8re den mens to og to holder hverandre i hendene. \u00abStoler du p\u00e5 oss?\u00bb En gruppe p\u00e5 fem eller seks ut\u00f8vere st\u00e5r i en tett ring med en av deltakerne i midten. Be denne om \u00e5 lukke \u00f8ynene. Begynn forsiktig \u00e5 skyve vedkommende rundt mellom dere. St\u00e5 tett sammen i begynnelsen - \u00f8k avstanden noe etter hvert. Kan deltakeren i midten st\u00e5 uten \u00e5 r\u00f8re beina? \u00abHermeleken\u00bb To og to sammen. Den ene skal herme etter det den andre gj\u00f8r. Bytt om. \u00abReven og g\u00e5sa\u00bb G\u00e5semor er ute sammen med ungene sine. Lag en rekke p\u00e5 fem seks ut\u00f8vere med g\u00e5semor f\u00f8rst i rekka. S\u00e5 plutselig dukker reven opp og vil fange ungene. G\u00e5semor kan bruke alle midler for \u00e5 holde reven unna. G\u00e5sungene skal holde godt fast i hverandre og i moren sin. Reven vil etter hvert f\u00e5 fatt i den bakerste av ungene, og fors\u00f8ker \u00e5 fange den neste. Bytt om roller etter hvert. 19\n\n\n\n20 \u00abTog-stafett\u00bb Still opp p\u00e5 to rekker, fire-fem personer i hver. Den f\u00f8rste i hver rekke er lokomotiv. Bestem en linje som toget skal kj\u00f8re til. Stafetten starter ved at lokomotivet l\u00f8per alene fram til linja og tilbake - \u00abhekter p\u00e5\u00bb neste mann - de to l\u00f8per fram og tilbake. Slik l\u00f8per vi inntil alle vognene er koplet til. N\u00e5r alle er hektet p\u00e5, starter den som sist ble koplet til, p\u00e5 en ny runde, og stafetten g\u00e5r videre inntil toget igjen er samlet og i m\u00e5l. P\u00e5 denne m\u00e5ten m\u00e5 alle p\u00e5 laget l\u00f8pe like langt. \u00abHest og rytter\u00bb To og to sammen. Dere kan leke hest og rytter p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter: Parene kjemper mot hverandre, og alle fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 de andre til \u00e5 falle i sn\u00f8en. Dere kan bevege dere omkring i den stillingen dere \u00f8nsker. Dere kan ogs\u00e5 danne par p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, alts\u00e5 v\u00e6re hest og mann: den ene i paret sitter p\u00e5 ryggen til den andre, som er st\u00e5ende den ene g\u00e5r bak og holder den andre rundt hoftene. Sang og sangleker Sang og sangleker er en fin motivasjons-kilde n\u00e5r dere driver aktiviteter i sn\u00f8. Dere kan underst\u00f8tte sangen ved \u00e5 gj\u00f8re bevegelser eller mime. Du bruker sangleken for \u00e5 understreke motoriske opplegg; rulle-, krabbe-, sitte- og fallesanger der dere synger for eksempel ordet rulle med forskjellig takt og rytme stimulere rytmef\u00f8lelsen og bevegelsesm\u00f8nsteret underst\u00f8tte spr\u00e5koppl\u00e6ringen skape kroppsbevissthet. Da lager vi opplegg med vekt p\u00e5 store og enkle bevegelsesm\u00f8nstre - og litt moro att\u00e5t. 20\n\n\n\n Fysisk aktivitet og funksjonshemning Skileik for alle Utgitt av: Beitost\u00f8len Helsesportsenter L\u00e6ringssenteret 2001 Tekst: Lise Nysted Bergsland Ole Morten Svenkerud Martin S\u00e6bu Illustrasjoner: Tone Lill\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ba021ca-32dd-4eb3-9646-212acfa5305b"} {"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article361556.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:49Z", "text": "# KNUT N\u00c6RUM:\n\n## Sl\u00e5r et slag for slemme barn\n\n### Forfatter Knut N\u00e6rum og illustrat\u00f8r Bj\u00f8rn Ousland synes det er guttas tur i barnebokmarkedet.\n\nSLEMME BARN: Knut N\u00e6rum og Bj\u00f8rn Oulsand lager de banrb\u00f8kene de savnet selv da de var sm\u00e5. \u00a9 FOTO. Kjesti Gjems Vangberg\n\n\n\nSLEMME BARN: Barnebok nummer seks Ousland og N\u00e6rum samarbeider om. \u00a9 FOTO: Cappelen Damm\n\n\n\n \nFORFRISKENDE: De to gutta \u00f8nsker seg politisk ukorrekte barneb\u00f8ker \u00a9 FOTO. Kjersti Gjems Vangberg\n\nIdeen om \u00e5 lage en diktsamling om slemme barn fikk Knut N\u00e6rum da han leste Busteper, en tysk barnebok som kom ut p\u00e5 1800-tallet.\n\n\\- Den har den fine blandingen av pedagogikk og sadisme, sier Knut.\n\nHer i landet kjenner vi den f\u00f8rst og fremst fra Margrethe Munthe. Men for tyske barn har det alts\u00e5 fortont seg mer slik: Hva skjer hvis du sutter p\u00e5 tommelen? Da kommer Saksemannen og klipper den av.\n\n#### Slem bok for snille barn\n\nN\u00e6rum ville lage en bok om v\u00e5r tids utfordringer. Han satte opp en liste over hva barn \u00f8nsker, og hvordan disse \u00f8nskene st\u00e5r i konflikt med det foreldrene vil for barna. Barna vil for eksempel spille TV-spill og feire Halloween, mens foreldrene vil begrense det. Listen sendte han til forlagsredakt\u00f8ren sin og til illustrat\u00f8r Bj\u00f8rn Ousland. Begge var enige at dette kunne bli en morsom bok.\n\n#### *- Ligger det noe pedagogikk i dette?*\n\n\\- \u00c5 lage denne boka var f\u00f8rst og fremst et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re noe forfriskende, politisk ukorrekt. Boka er strengt pedagogisk, men p\u00e5 en karikert m\u00e5te, fordi konsekvensene av handlingene g\u00e5r s\u00e5 langt, sier N\u00e6rum.\n\nKonsekvensene er brutale, men fremstillingen gj\u00f8r dem allikevel humoristiske. Flere av barna i N\u00e6rums dikt d\u00f8r, men de gj\u00f8r det i samme stil som i \"Alle barna\"-vitsene, for dem som husker dem.\n\n\\- Jeg tror det er en bok som snille barn vil sette pris p\u00e5: S\u00e5nn vil det ikke g\u00e5 med meg, for jeg er ikke s\u00e5nn\\! Boka er ikke ment for de minste, og egner seg nok best for de fra skolealder og oppover, sier N\u00e6rum.\n\n#### B\u00f8ker for gutta\n\nSlemme barn er den sjette barneboka Ousland og N\u00e6rum samarbeider om. Fra f\u00f8r har de markert seg med b\u00f8kene om Kalle Komet. Felles for b\u00f8kene er at de retter seg f\u00f8rst og fremst mot gutter.\n\n\\- Vi lager de b\u00f8kene vi selv ville ha da vi vokste opp. Vi har en ambisjon om \u00e5 lage de t\u00f8ffeste barneb\u00f8kene for gutta, sier Bj\u00f8rn.\n\n\\- Det \u00e5 lage noe som er tilgjengelig for gutter med lesevegring har v\u00e6rt en del av v\u00e5rt prosjekt. Jenter kan lese om gutter, men gutter kan ikke lese om jenter, supplerer Knut.\n\n#### Ikke bare for barn\n\n#### *- Hva er tiltrekkende med \u00e5 lage barneb\u00f8ker?*\n\n\\- Som illustrat\u00f8r f\u00e5r jeg boltre meg mer n\u00e5r jeg lager barneb\u00f8ker. Det er vill fantasi, sterke farger og f\u00e5 restriksjoner, sier Bj\u00f8rn.\n\n\\- Jeg tenker ikke p\u00e5 det som barneb\u00f8ker, men bildeb\u00f8ker. Det er det som er n\u00f8kkelen. Alle de beste bildeb\u00f8kene kan leses av hvem som helst, uansett alder. Jeg kj\u00f8per bildeb\u00f8ker til meg selv fordi de gir meg noe, sier Knut.\n\nAmbisjonene er \u00e5 lage b\u00f8ker som b\u00e5de barn og voksne liker.\n\n#### *- Hva kjennetegner god barnelitteratur?*\n\n\\- God barnelitteratur kan bli lest om igjen og om igjen, sier Bj\u00f8rn.\n\n#### Egne favoritter\n\nFra egen barndom hadde Knut N\u00e6rum Mitt skattkammer-b\u00f8kene som sine favoritter. Yndlingshistorien var Pelle alene i verden. Bj\u00f8rn Ousland var veldig glad i Dr. Seuss-b\u00f8kene. Blant annet elefanten Horton, som han fikk tilsendt fra Amerika. Han fikk ogs\u00e5 en lidenskap for Donald Duck i tidlig alder.\n\n\\- Jeg leste Donald-klassikerne til Carl Barks om igjen og om igjen. Det l\u00e6rte jeg mye av.\n\n#### *- B\u00f8r barnelitteraturen v\u00e6re oppdragende?*\n\n\\- De fleste svarer nei, men jeg synes barnelitteraturen b\u00f8r v\u00e6re en del av oppdragelsen. Gjennom b\u00f8ker l\u00e6rer barn empati, de f\u00e5r et innblikk i hvordan andre har det og de blir bedre rustet for overgangsfaser i livet. Gjennom b\u00f8kene kan man f\u00e5 kunnskap om situasjoner f\u00f8r man selv havner i dem, mener Knut.\n\n\n\n \n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bcbc38c-31c6-4465-80de-0d775eaf8614"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/san+antonio/hyatt-regency-hill-country-resort-94013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hyatt Regency Hill Country Resort**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i San Antonio, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i San Antonio, finner du dette rustikke og elegante 4-stjerners overnattingsstedet. I tillegg har det ogs\u00e5 en barneklubb, ekspress inn- og utsjekking og utend\u00f8rs tennisbaner. \n \nHyatt Regency Hill Country Resort har nylig blitt pusset opp og byr p\u00e5 lekeplass, kaffebar og barnebasseng. Barnepass er del av familiefasilitene som tilbys. \n \nDet er 500 elegante rom p\u00e5 Hyatt Regency Hill Country Resort, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. Roomservice er tilgjengelig for gjestene til visse tider. \n \nGjester kan hygge seg med vakre g\u00e5turer i de landlige omgivelsene eller bruke Hyatt Regency Hill Country Resort utleiesykler og oppleve omr\u00e5det rundt p\u00e5 to hjul. Resortets flerspr\u00e5klige personell vil gj\u00f8re sitt ytterste for at ditt opphold blir en hyggelig opplevelse.\n\n \n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, Biljard, Vending maskin\n\n**Service**\n### Brukere som har sett Hyatt Regency Hill Country Resort s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 disse 4 stjerner San Antonio hoteller:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acf3aa11-b622-42af-87b3-9dd3cd280c33"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Haukeli-stengt-248335b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:02Z", "text": "# Haukeli stengt\n\nTrafikken stengt over Haukelifjell er stengt p\u00e5 grunn av bilberging.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter,\n\n08.nov.2013 13:40\n\n08.nov.2013 13:48\n\nTrafikken over Haukelifjell p\u00e5 E134 ble stoppet klokken 13.00 fredag ettermiddag.\n\n\u2014 Vi har stengt Savndalsflonatunnelen p\u00e5 grunn av bilberging. Trafikken er stengt begge veier, sier trafikkoperat\u00f8r Tore Tysse i Statens vegvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d29d3c9f-9ce3-4009-9fd9-ae948937385b"} {"url": "https://www.nrk.no/urix/--en-utstrakt-hand-fra-farc-1.8012502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:54Z", "text": "# \\- En utstrakt h\u00e5nd fra FARC til Colombias president Santos\n\n\u2013 FARC-geriljaen gj\u00f8r akkurat det Colombias president har krevd \u2013 den stanser gisseltakingen og frigir gisler. Men utspillet kom overraskende, sier Colombia-ekspert \u00d8ystein Schjetne.\n\n\n\n\n\nAnders Tveg\u00e5rd @anderstvegard\n\n\n\nEva Stabell Journalist\n\n - Mer om Colombia\n\n Publisert 27.02.2012, kl. 09.25\n\n Oppdatert 27.02.2012, kl. 09.29\n\nFor de siste m\u00e5nedene har v\u00e6rt blodige, forteller Schjetne, som driver den frivillige organisasjonen Golden Colombia i hovedstaden Bogot\u00e1.\n\n## Blodig periode\n\n\n\n\u2013 FARC-geriljaen har i l\u00f8pet av de siste par m\u00e5nedene drept tre mennesker etter \u00e5 ha holdt dem som gisler i 13 \u00e5r, og i tillegg tatt livet av et 20-talls sivile med terrorbomber s\u00f8r i Colombia.\n\n### FARC-geriljaen\n\n\n\n - FARC-geriljaen, Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia, Colombias v\u00e6pnede revolusjon\u00e6re styrker, er Latin-Amerikas st\u00f8rste og eldste gerilja\n - Har i perioder kontrollert store deler av landsbygda\n - Skaffer penger gjennom bankran, bortf\u00f8ring av framst\u00e5ende colombianske n\u00e6ringslivsfolk og politikere og fra narkotikatrafikk\n - I de siste \u00e5rene har FARC engasjert seg mer i produksjon og smugling av kokain, ofte i samarbeid med de h\u00f8yreorienterte paramilit\u00e6re styrkene\n - Siden 2008 er flere av lederene drept eller er d\u00f8de av sykdom\n - Geriljaen har trolig ca 8000 soldater\n - I tillegg til et titalls soldater og politi, holder de flere hundre sivile gisler. Mange av dem har v\u00e6rt fanget i \u00e5revis\n\nDet sier Schjetne, som er overrasket over fredsutspillet fra Latin-Amerikas st\u00f8rste og eldste geriljagruppe. FARC lovet i g\u00e5r at det skal bli slutt med \u00e5 ta gisler for pengeutpressing.\n\n\u2013 Man kan p\u00e5 den ene siden se det som om gisseltakingen er blitt en for stor belastning for FARC-geriljaen, nasjonalt og internasjonalt. De dreier den inntektsgivende virksomheten sin over p\u00e5 korrupsjon, utpressing og liknende, mener Schjetne. Stadig mer av geriljaens inntekter har kommet fra kokainhandel.\n\n\u2013 Men det er ingen andre m\u00e5ter \u00e5 tolke dette p\u00e5 enn at det er en utstrakt h\u00e5nd til president Santos, sier han.\n\n## Santos krever mer\n\nErkl\u00e6ringen f\u00e5r en lunken mottakelse i Colombia, forteller NRKs korrespondent Anders Tveg\u00e5rd fra Bogot\u00e1. Presidenten \u00f8nsker FARCs utspill velkommen, og lover \u00e5 la geriljaen utf\u00f8re gisseloverleveringen i fred. Men han krever mer enn dette.\n\n\u2013 En fangel\u00f8slatelse er ikke nok til \u00e5 f\u00e5 oss til forhandlingsbordet, understreket president Juan Manuel Santos. Han har i l\u00f8pet av sine halvannet \u00e5r ved makten nektet \u00e5 inng\u00e5 noen form for forhandlinger med den mektige geriljaen.\n\nFor f\u00f8rst m\u00e5 de stanse alle angrep p\u00e5 sivile og milit\u00e6re m\u00e5l, i tillegg til fangel\u00f8slatelsen. Dessuten m\u00e5 de stanse all narkotikahandel og slutte \u00e5 rekruttere barn.\n\n - **LES OGS\u00c5:** \u00d8verste geriljaleder drept\n - **LES OGS\u00c5:** \u2013 Historisk nyhet for Colombia\n\nFARC har flere hundre sivile gisler, i tillegg til 10 soldatene og politifolk \u2013 det er disse siste de kaller krigsfanger, og som de n\u00e5 har lovet \u00e5 frigi.\n\nDet er ikke kjent hva som vil skje med de sivile fangene.\n\n - **LES OGS\u00c5:** \u2013 Dokumenter avsl\u00f8rer b\u00e5nd til Ch\u00e1vez\n - **LES OGS\u00c5: Ingrid Betancourt er redda**\n\n Publisert 27.02.2012, kl. 09.25\n\n Oppdatert 27.02.2012, kl. 09.29\n\n### Colombia\n\n\n\n\n\n## Saide er en av de f\u00e5 heldige i Jemen \u2013 hun f\u00e5r hjelp\n\nBildene av den alvorlig syke og underern\u00e6rte 18-\u00e5ringen Saide Ahmad Baghili gikk verden rundt i forrige m\u00e5ned, n\u00e5 kan hun endelig smile igjen. Men krisen i Jemen er nesten verre enn noen gang.\n\nAv Kristian Aanensen\n\n\n\n## Omtelling av stemmer i Michigan kan bli stanset\n\nOmtellingen av stemmene som ble avgitt i Michigan i det amerikanske presidentvalget, kan bli stanset.\n\n## Motpolsvalget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd35dbff-76e1-4121-9e05-701f4270a8d1"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Bergamo+hoteller-hotels/piazza-vecchia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:13Z", "text": "## Hotel Piazza Vecchia - Beskrivelse\n\n Hotel Piazza VecchiaLes mer har alle fasiliteter som man kan forvente av et trestjerners hotell i Bergamo: Romservice, Bar, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, Helt r\u00f8ykfritt, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Familie. Hotel Piazza Vecchia har 13 rom. Priser fra 945 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Double rom til 1 King breakfast not included.Hotellet ligger 11 minutter til fots fra sentrum i Via B. Colleoni 3/5 nordvest i Bergamo, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Du kan n\u00e5 Orio Al Serio p\u00e5 10 minutter med bil (flyplassen ligger 5 kilometer fra hotellet).Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\nDen eneste liten skuffelse var Museum of Modern Art som fors\u00e5vidt var veldig liten by. Vi var glade for \u00e5 bli presentert med en flaske vin ved avreise v\u00e5r.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,6/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\nFire av oss bodde p\u00e5 hotell for en natt, desember\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,3/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,6/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3008a55-f14e-410d-a7e6-796f3349a561"} {"url": "https://snl.no/dystarr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:00Z", "text": "# dystarr\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Carex limosa*\n\nDystarr, fler\u00e5rig art i starrfamilien. 30\u201340 cm h\u00f8y, med svakt b\u00f8yde str\u00e5 med gr\u00e5gr\u00f8nne eller bl\u00e5gr\u00f8nne blad og rustbrunt filth\u00e5rete r\u00f8tter. Ett langstilket hannaks, og som regel bare ett hengende hunnaks, hunnblomsten har tre arr. Dystarr vokser p\u00e5 v\u00e5t myr, ofte i grunt vann og er vanlig i hele landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9fc73d6-43c1-4e2f-acb1-9bb075e58587"} {"url": "http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2010/04/helblatt-i-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00475-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:08Z", "text": "svein\\_tore\\email@example.com\n\n## fredag 16. april 2010\n\n### Helbl\u00e5tt i Bergen\n\n**Mine ferske prognosetall viser n\u00e5 et H+Frp-flertall i\u00a0Bergen. Det kan f\u00e5 konsekvenser for byr\u00e5dsmakten.** \n \nI dag skulle jeg v\u00e6rt i Bergen og\u00a0snakket i en times tid til Bergen Frp. Foredraget\u00a0er klappet og klart, men hele turen rant\u00a0dessverre ut i aske. Bl.a. hadde jeg laget en rykende fersk Bergen-prognose. Til glede (?) for alle mine blogglesere, s\u00e5\u00a0skal jeg presentere disse tallene her\u00a0i stedet. \n \nMine tall er basert p\u00e5 et snitt av aprilm\u00e5lingene nasjonalt,\u00a0omregnet til kommunevalgtall. Disse tallene er s\u00e5 omregnet til Bergen-tall ut i fra valgstatistikk og lokale m\u00e5linger. Jeg kommer da ut med f\u00f8lgende prognose (endringer er fra valget i 2007): \n \nR\u00f8dt 4,6 (+0,1) \nSV 5,2 (-1,9) \nAp 26,2 (+2,3) \nSp 2,5 (-0,3) \nKrF 4,0 (-2,3) \nV 4,0 (-1,8) \nH 32,5 (+6,2) \nFrp 20,0 (-0,2) \nAndre 1,0\u00a0(-2,2) \n \nAv disse tallene framg\u00e5r det at det faktisk kan bli et spenningsmoment om SV eller R\u00f8dt blir st\u00f8rst i byen. Ap har hatt oppsiktsvekkende svake lokalvalgsresultater\u00a0i Bergen. Her indikeres en viss bedring, men framgen er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re nok til endre blokksitasjonen. Tvert i mot s\u00e5 ligger det an til en solid forskyning i bl\u00e5 retning. Prim\u00e6rt fordi H\u00f8yre pt. ser ut til \u00e5 ha sjanse p\u00e5 \u00e5 kapre hele en av tre Bergens-velgere. Frp\u00a0holder stangen p\u00e5 rundt 20 i f\u00f8lge mine tall, mens sentrumspartiene minimeres. Jeg vil f\u00f8ye til at gruppen \"andre\" trolig her er estimert\u00a0noe for\u00a0lavt, noe som henger sammen med at\u00a0metoden gj\u00f8r det vrient \u00e5 fange opp str\u00f8mninger blant minipartiene. \n \nHvordan ville dette sl\u00e5tt ut p\u00e5 mandatfordelingen i Bergen bystyre? N\u00e5r jeg legger inn denne prognosen, kommer jeg ut med f\u00f8lgende mandattall: \n \nR\u00f8dt 3 \nSV 3 (-2) \nAp 18 (+2) \nSp 2 \nKrF 3 (-1) \nV 3 (-1) \nH 22 (+4) \nFrp 13 (-1) \nPP 0 (-1) \n \nFrp+H kommer ut med i alt 35 mandater. Det betyr at de to partiene vil ha rent flertall i bystyret (34 mandater er nok). Det kan \u00e5pne opp for at H\u00f8yre bytter ut KrF med Frp i byr\u00e5det. Frp trakk seg som kjent ut av byr\u00e5det p.g.a. bompengesaken.\u00a0Noen vil dog ha det til at Bergen Frp ble styrt ut av byr\u00e5det fra sentralt hold, mens andre mener den egentlig \u00e5rsaken var at man \u00f8nsket byr\u00e5d \u00d8istein Christoffersen ut.\u00a0Hva som er den mest riktige versjonen, skal jeg la ligge i denne omgang. \n \nEt sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i en slik situasjon vil bli hva KrF\u00a0vil foreta seg.\u00a0Vil man se seg tjent med \u00e5 fortsette som minipartner i et ekteskap med et totalt dominerende\u00a0H\u00f8yre? Eller\u00a0vil KrF bruke et slikt\u00a0svakt valgresultat\u00a0som en god anledning til \u00e5 trekke seg ut,\u00a0dyrke sin egenart i opposisjon for s\u00e5 \u00e5 komme sterkere tilbake i 2017? Det blir opp til Bergen KrF \u00e5 svare. En annen l\u00f8sning er jo at H\u00f8yre fortsetter alene i byr\u00e5d. \n \nDet vi i alle fall med brukbar grad av sikkerhet kan sl\u00e5 fast, er at Ap har fryktelig langt igjen til \u00e5 farge Bergen r\u00f8d. For \u00e5 f\u00e5 til et maktskifte i Bergen, s\u00e5 er nok partiet avhengig av \u00e5 samle en sentrum-venstre-koalisjon som\u00a0favner b\u00e5de KrF, Venstre og R\u00f8dt. \n \nDet virker \u00e5 v\u00e6re en krevende oppgave. For \u00e5 si det mildt... \n \n**Oppdatert**: Jeg hadde ikke mer enn s\u00e5vidt f\u00e5tt lagt ut denne analysen, s\u00e5 kommer meldingen om at Frp gj\u00f8r comeback i byr\u00e5det i Bergen. Med Christoffersen som en av byr\u00e5dene - noe som svekker Christoffersen-hypotesen. Vingleparti er et begrep som rinner en fort i hu her n\u00e5...\u00a0\n\nSvein Tore Marthinsen kl. \n10.30 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym16. april 2010 kl. 14.55\n \n FrP er n\u00e5 tilbake i byr\u00e5det i Bergen, ca et \u00e5r etter at de valgte \u00e5 hoppe av. Komisk. Skal man kunne hoppe inn og ut av et byr\u00e5dssamarbeid p\u00e5 den m\u00e5ten?\n \n2. \n \n Svein Tore Marthinsen16. april 2010 kl. 17.22\n \n Anonym: Jeg var faktisk ikke klar over dette h\u00f8yst snodige Frp-comebacket f\u00f8r du p\u00e5pekte det. Dette er noe av det mest merkverdige jeg har v\u00e6rt borti.\n \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2889bc0-360b-4691-aced-63318a60e67b"} {"url": "http://docplayer.me/221054-Laerlinger-behov-planlegging-og-kostnader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:32Z", "text": "1 Styresaknr. 32/06 REF: 2002/ L\u00c6RLINGER. BEHOV, PLANLEGGING OG KOSTNADER Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringsloven), Kapittel 4. Vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring i bedrift Saksbehandlers kommentar: I denne saken orienteres styret om endringer i utdanningen av hjelpepleiere og behov for nye l\u00e6rlingeplasser b\u00e5de innenfor helse- og omsorgsfaget og ambulansefaget. Styret inviteres til \u00e5 godkjenne at Nordlandssykehuset deltar i pilotprosjekt for \u00e5 rekruttere unge til helsefagutdanning samt fastlegge rammer for inntak av l\u00e6rlinger. I Norge har vi mer enn 200 fag som f\u00f8rer fram til fag- eller svennebrev. Normalt vil det ta fire \u00e5r \u00e5 fullf\u00f8re slik utdanning. Hovedregelen er at i de to f\u00f8rste \u00e5rene forg\u00e5r oppl\u00e6ringen i skole, og de siste to \u00e5r i bedrift. I henhold til Oppl\u00e6ringslovens 4-4 skal oppl\u00e6ring av l\u00e6rlingen skje i samsvar med den fastsatte l\u00e6replan for faget. Fagplanene er utarbeidet i samarbeid med bransjene for \u00e5 sikre en nasjonal standard p\u00e5 nyutdannede fagarbeidere. L\u00e6replanen fastsetter hvilke m\u00e5l l\u00e6rlingen skal n\u00e5. L\u00e6rlingforl\u00f8pet legges opp slik at l\u00e6rlingen kan n\u00e5 m\u00e5lene, og skal ha medinnflytelse i l\u00e6rlingsituasjonen. Ansvar for egen oppl\u00e6ring skal st\u00e5 sentralt i oppl\u00e6ringen. Ved inntak av l\u00e6rlinger,- uansett gruppe, vil sykehuset m\u00e5tte s\u00f8rge for instrukt\u00f8rer/faddere, slik at l\u00e6replanene f\u00f8lges opp, fagpr\u00f8ve kan avlegges og godkjenning kan skje. L\u00e6rlinger i Nordlandssykehuset - status pr. september 2006 Bod\u00f8 NLSH har fra h\u00f8sten av 2 l\u00e6rlinger ved ambulansetjenesten i Bod\u00f8. En av disse er n\u00e5 inne i sitt 2. l\u00e6rlinge\u00e5r. Ytterligere 1 ledig l\u00e6rlingeplass skal fylles p\u00e5 kort sikt. Lofoten Lofoten har ingen l\u00e6rlinger. Vester\u00e5len Vester\u00e5len har 2 kokkel\u00e6rlinger, en er i sitt 1. l\u00e6rlinge\u00e5r, og den andre er inne i sitt 2. \u00e5r. Ny gruppe - helsefagarbeider Hjelpepleier- og omsorgsarbeiderfaget er fra h\u00f8sten 2006 sl\u00e5tt sammen, og er gitt felles tittel, helsefagarbeider. Dette betyr at fra nytt skole\u00e5r 2006 skal de som er i utdanning som helsefagarbeider ut i et 4-\u00e5rig utdanningsl\u00f8p. De to f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 skole, og de to siste \u00e5rene som l\u00e6rling i bedrift. Fra h\u00f8sten 2008 er disse l\u00e6rlingene klare for l\u00e6rlingplass i bl.a. sykehusene. Styresak 32/06 2 oktober 1\n\n\n\n2 Ambulansearbeider Helse Nord forutsetter at det skal tas inn 6 l\u00e6rlinger innen ambulansefaget hvert \u00e5r. Dette vil bety at vi vil ha ansvar for oppf\u00f8lging av 12 l\u00e6rlinger innenfor ambulansefaget. Fra Akuttmedisinsk avdeling i Bod\u00f8 er det meldt behov for til sammen 6 l\u00e6rlinger ved Gravdal, Fauske og V\u00e5gan i l\u00f8pet av Andre l\u00e6rlingegrupper L\u00e6rlingeplass ved kj\u00f8kken er etterspurt. Sykehuset i Bod\u00f8 har ogs\u00e5 tidligere hatt l\u00e6rlinger innen IKT, men etter at helseforetakets ansvar for IKT drift bortfalt, er denne gruppen ikke aktuell. Kostnader og verdiskapning NLSH vil f\u00e5 et tilskudd p\u00e5 kr. pr. \u00e5r. pr. l\u00e6rling for de som gjennom sin \"ungdomsrett\" har kommet inn p\u00e5 skolen. Tilsvarende f\u00e5r sykehuset et tilskudd p\u00e5 kr. pr. \u00e5r pr. l\u00e6rling for de som er s\u00e5kalte \"voksne\" l\u00e6rlinger, og ikke har kommet inn p\u00e5 ungdomskvoten. I praksis betyr dette at en l\u00e6rling via ungdomskvoten har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt ett \u00e5rs fagarbeiderl\u00f8nn fordelt over 2 \u00e5r. Pr. i dag utgj\u00f8r slik l\u00f8nn ca kr ubekvemstillegg. Tilskuddet vil utgj\u00f8re ca over 2 \u00e5r. Sykehusets kostnad vil utgj\u00f8re sosiale kostnader, d.v.s. godt over kr pr. \u00e5r pr l\u00e6rling. I tillegg kommer evt. kostnader knyttet til instrukt\u00f8r- og faddervirksomhet. Dersom l\u00e6rlingen kommer over voksenkvoten \u00f8ker kostnadene med ca kr sosiale kostnader pr. \u00e5r. KS og utdanningsmyndighetene markedsf\u00f8rer l\u00e6rlingeordningen med fokus rettet mot verdiskapning fra tidlig tidspunkt i l\u00e6rlingetiden. I denne sammenheng m\u00e5 det sies at verdiskapningen naturlig nok kan avhenge av den enkelte l\u00e6rlings kunnskaper, innsikt og modenhet. Dette gjelder i stor grad meget unge personer, der flere vil starte sin l\u00e6rlingetid i bedrift allerede i \u00e5rsalderen. I henhold til l\u00e6replaner skal l\u00e6rlingene gis anledning til \u00e5 tilegne seg n\u00f8dvendige kunnskaper slik at de etter hvert skal kunne utf\u00f8re en kvalitetsmessig tilfredsstillende jobb. Utfra v\u00e5re krav til faglig forsvarlig drift vil dette v\u00e6re spesielt viktig i forhold til l\u00e6rlinger innen ambulanse- og helgefagarbeidergruppen. Inntak av l\u00e6rlinger L\u00e6rlinger vil i utgangspunktet m\u00e5tte betraktes som en gruppe som er under utdanning, men som sykehuset vil ha et framtidig behov for i rekrutteringssammenheng. Rekrutteringsbehov og kostnader vil s\u00e5ledes m\u00e5tte veies opp mot hverandre. Det m\u00e5 forutsettes at l\u00e6rlinger i l\u00f8pet de to \u00e5rene i \u00f8kende grad vil kunne fylle ordin\u00e6re arbeidsoppgaver, og s\u00e5ledes ogs\u00e5 kunne dekke oppgavemessige behov som oppst\u00e5r ute i avdelingene. Deltakelse i pilotprosjekt NLSH har f\u00e5tt en muntlig henvendelse fra KS om vi kan v\u00e6re interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 prosjekt \"aksjon helsefagarbeider\". Prosjektet medf\u00f8rer \u00e5 reise rundt p\u00e5 ungdomsskolene i Bod\u00f8 kommune for \u00e5 rekruttere unge til helsefagarbeiderfaget. Prosjektet vil bli et samarbeidsprosjekt mellom NLSH og Bod\u00f8 kommune, der begge bedriftene m\u00e5 forplikte seg for at prosjektet skal bli en realitet. Bod\u00f8 kommune har meldt sin interesse for deltakelse. Dersom vi sier ja, blir vi deltaker i ett av tre pilotprosjekt som KS skal gjennomf\u00f8re i Norge. Ved prosjektdeltakelse f\u00e5r NLSH i oppdrag \u00e5 finne 3 til 4 hjelpepleiere under 30 \u00e5r, og som er motiverte for \u00e5 gj\u00f8re denne rekrutteringsjobben. Tilsvarende gjelder for Bod\u00f8 kommune. Hjelpepleierne skal oppl\u00e6res til \u00e5 drive n\u00f8dvendig rekrutteringsarbeid. Det er planlagt en varighet p\u00e5 prosjektet til ut KS har p\u00e5tatt seg \u00e5 dekke alle utgifter i prosjektet. Vurdering Av hensyn til unges utdanningsmuligheter, samt av framtidige rekrutteringshensyn, er det rimelig og n\u00f8dvendig at sykehuset deltar i utdanning av fagarbeidere. Behovene kan variere, men innen gruppene kokk, ambulanse- og helesefagarbeider b\u00f8r behov og muligheter for inntak l\u00f8pende vurderes. N\u00e5r det gjelder den nye gruppen, helsefagarbeider, er det viktig \u00e5 framheve at NLSH har en h\u00f8y gjennomsnittsalder p\u00e5 Styresak 32/06 2 oktober 2\n\n\n\n3 hjelpepleiere, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 tenke framtidig rekruttering. Med et stadig st\u00f8rre ansvar for ambulansetjeneste i helseforetakets geografiske omr\u00e5de, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8lge opp med utdanning av nye ambulansearbeidere. Henvendelsen fra KS er vurdert. Den vil kreve kapasitet, og motiverte hjelpepleiere, men prosjektdeltakelse vil samtidig bidra til framtidig rekruttering og et mulig l\u00f8ft for denne faggruppen. Totalt sett er det sannsynlig at effekten kan bli s\u00e5pass positiv at det er fornuftig \u00e5 takke ja til prosjektdeltakelse. Prosjektdeltakelse krever at sykehuset allerede n\u00e5 planlegger inntak av l\u00e6rlinger fra den aktuelle faggruppe fra h\u00f8sten I en oppstart, samt av kostnadshensyn, tilr\u00e5s det \u00e5 starte med et forsiktig inntak fra denne l\u00e6rlinggruppen. Innstilling til vedtak: Styret tilr\u00e5s til \u00e5 fatte f\u00f8lgende Vedtak: 1. Nordlandssykehuset aksepterer deltakelse i pilotprosjekt i KS regi for rekruttering av unge til helsefagarbeiderutdanning. Beslutningen gjelder for angitt prosjektperiode, d.v.s ut Det forutsettes at kostnader tilknyttet prosjektet fullt ut dekkes av KS. 2. Fra h\u00f8sten 2008 planlegges det inntatt totalt 6 l\u00e6rlinger innen helgefagarbeidergruppen. N\u00e6rmere planlegging, fordeling og beregning av kostnader skal skje ifm utarbeiding av budsjett Behov for inntak av ambulansel\u00e6rlinger og l\u00e6rlinger til andre fagomr\u00e5der vurderes ifm budsjettering det enkelte \u00e5r. Avstemming: Vedtak: Styresak 32/06 2 oktober 3\n\n\n\n4 Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova). Se brukeravtalen for vilk\u00e5rene for bruk av dokumenter fra Lovdatas nettsted.. Kapittel 4. Vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring i bedrift 4-1. Kven som er l\u00e6rling L\u00e6rling er etter denne lova den som har skrive ein l\u00e6rekontrakt med sikte p\u00e5 fagpr\u00f8ve eller sveinepr\u00f8ve i fag som har l\u00e6retid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. L\u00e6rekandidat er etter denne lova den som har skrive ein oppl\u00e6ringskontrakt med sikte p\u00e5 ei mindre omfattande pr\u00f8ve enn fag- eller sveinepr\u00f8ve S\u00e6rlege rettar og plikter for l\u00e6rlingen L\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten er arbeidstakarar i l\u00e6rebedrifta, med dei rettane og pliktene som f\u00f8lgjer av lover og tariffavtaler, jf. likevel 4-6 siste leddet. N\u00e5r l\u00e6retida etter kontrakten er over, fell ogs\u00e5 arbeidsavtalen bort. Dersom l\u00e6rlingen eller l\u00e6rekandidaten skal halde fram i bedrifta, m\u00e5 ein ny arbeidsavtale inng\u00e5ast. L\u00e6rlingar og l\u00e6rekandidatar skal ha same tilgang p\u00e5 pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidareg\u00e5ande skole. L\u00e6rekandidatar som ikkje har eller ikkje kan f\u00e5 tilfredsstillande utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik oppl\u00e6ring gjeld 5-1, bortsett fr\u00e5 andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande Godkjenning av l\u00e6rebedrift Bedrifter som tek p\u00e5 seg oppl\u00e6ring av ein eller fleire l\u00e6rlingar eller l\u00e6rekandidatar, m\u00e5 vere godkjende av yrkesoppl\u00e6ringsnemnda, jf Som l\u00e6rebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller institusjonar og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek p\u00e5 seg oppl\u00e6ringsansvar (oppl\u00e6ringskontor eller oppl\u00e6ringsring). Ei l\u00e6rebedrift m\u00e5 kunne gi ei oppl\u00e6ring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i oppl\u00e6ringa og ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for og tilsynet med oppl\u00e6ringa (fagleg leiar). Departementet kan gi n\u00e6rmare forskrifter om vilk\u00e5r for godkjenning av l\u00e6rebedrifter Rettane og pliktene til l\u00e6rebedrifta m.m. Oppl\u00e6ringa av l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette l\u00e6replanen. Dersom l\u00e6rekandidaten har krav p\u00e5 spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell Styresak 32/06 2 oktober 4\n\n\n\n5 oppl\u00e6ringsplan, jf. 5-5 f\u00f8rste leddet. L\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten skal f\u00e5 fri til \u00e5 gjennomf\u00f8re teorioppl\u00e6ringa utanfor l\u00e6rebedrifta. For fag med teorikrav ut over vidareg\u00e5ande trinn 1 og vidareg\u00e5ande trinn 2 m\u00e5 l\u00e6rebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsoppl\u00e6ringa. L\u00e6rebedrifta skal leggje vekt p\u00e5 \u00e5 skape eit godt arbeids- og l\u00e6remilj\u00f8. Arbeids- og skoletida til l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget. L\u00e6rebedrifta melder l\u00e6rlingen til den fagpr\u00f8va eller sveinepr\u00f8va som blir halden n\u00e6rmast den tida da l\u00e6retida er ute. L\u00e6rekandidaten skal ved slutten av kontrakttida f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 g\u00e5 opp til ei kompetansepr\u00f8ve som viser det niv\u00e5 oppl\u00e6ringa har f\u00f8rt fram til. L\u00e6rebedrifta stiller n\u00f8dvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til r\u00e5dvelde under pr\u00f8va. L\u00e6rebedrifta f\u00e5r eigedomsretten til produktet. Dersom fagpr\u00f8va, sveinepr\u00f8va eller kompetansepr\u00f8va blir teken p\u00e5 ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, f\u00e5r skolen eigedomsretten til produktet av pr\u00f8va. Dersom l\u00e6rebedrifta stansar eller utviklar seg p\u00e5 ein slik m\u00e5te at ho ikkje lenger finn det mogleg \u00e5 gi l\u00e6rlingen eller l\u00e6rekandidaten tilfredsstillande oppl\u00e6ring, skal ho melde fr\u00e5 til yrkesoppl\u00e6ringsnemnda. L\u00e6rebedrifter f\u00e5r tilskot fr\u00e5 fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660) L\u00e6rekontrakt Det skal opprettast skriftleg l\u00e6rekontrakt mellom l\u00e6rebedrifta og l\u00e6rlingen n\u00e5r l\u00e6reforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg oppl\u00e6ringskontrakt mellom l\u00e6rebedrifta og l\u00e6rekandidaten n\u00e5r l\u00e6reforholdet tek til. For \u00e5 bli gyldig m\u00e5 kontrakten godkjennast av yrkesoppl\u00e6ringsnemnda, jf. 12-3, og han f\u00e5r da verknad fr\u00e5 den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi n\u00e6rmare forskrifter om innhaldet i og forma p\u00e5 kontrakten. L\u00e6rlingar som har fylt 21 \u00e5r og som inng\u00e5r l\u00e6rekontrakt med full oppl\u00e6ring i bedrift, jf. 3-3 sjette leddet, skal ha ei pr\u00f8vetid p\u00e5 seks m\u00e5nader. Skriftleg l\u00e6rekontrakt m\u00e5 opprettast seinast ein m\u00e5nad etter at l\u00e6reforholdet tok til. I pr\u00f8vetida kan b\u00e5de l\u00e6rebedrifta og l\u00e6rlingen seie opp l\u00e6reforholdet. Reglane i arbeidsmilj\u00f8loven 15-3 og 15-6 gjeld ogs\u00e5 n\u00e5r l\u00e6rlingen ikkje er skriftleg tilsett p\u00e5 ei bestemt pr\u00f8vetid. Det er ikkje n\u00f8dvendig med samtykke fr\u00e5 verje n\u00e5r det blir skrive l\u00e6rekontrakt. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609) Endring og heving av l\u00e6rekontrakt Etter samtykke fr\u00e5 yrkesoppl\u00e6ringsnemnda kan oppl\u00e6ringskontrakten mellom l\u00e6rekandidaten og l\u00e6rebedrifta endrast i l\u00f8pet av kontrakttida til ordin\u00e6r l\u00e6rekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som m\u00e5l. L\u00e6rekontrakten eller oppl\u00e6ringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at l\u00e6rebedrifta har orientert yrkesoppl\u00e6ringsnemnda skriftleg om det, jf Etter samtykke fr\u00e5 yrkesoppl\u00e6ringsnemnda kan kontrakten hevast av b\u00e5de l\u00e6rebedrifta og av l\u00e6rlingen eller l\u00e6rekandidaten dersom a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot p\u00e5 pliktene sine i arbeidsforholdet, b) l\u00e6rlingen, l\u00e6rekandidaten eller l\u00e6rebedrifta viser seg ute av stand til \u00e5 halde fram i l\u00e6reforholdet, eller c) l\u00e6rlingen eller l\u00e6rekandidaten skriftleg seier fr\u00e5 at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho \u00e5 halde fram ut kontrakttida. Styresak 32/06 2 oktober 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b31127-f84b-4410-922f-0f3e57e930fb"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Shanghai-Fortune-Hotel---Shanghai.2041746.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:13Z", "text": "### Om\n\nFortune Hotel - Shanghai ligger i Shanghai (Yangpu), i n\u00e6rheten av Fudan universitet \u2013 Handan og Huangxing park. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Jiangwan stadion og Tongji universitet. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og en spillesal. Gjester p\u00e5 Fortune Hotel - Shanghai kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Gjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og safe i resepsjonen. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "586212ac-ac9b-4fe9-96cf-db044155d918"} {"url": "http://docplayer.me/2693824-Motestad-hareid-radhus-kst-sal-dato-tysdag-3-3-2015-tid-14-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:11Z", "text": "1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar M\u00d8TEINNKALLING Levek\u00e5rsutvalet M\u00f8testad: Hareid r\u00e5dhus KST sal Dato: Tysdag Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om \u00e5 gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt p\u00e5 telefon Varamedlemar f\u00e5r saksdokumenta f\u00f8rebels berre til orientering. M\u00f8tesekretariatet kallar inn varamedlemar som m\u00e5 hente lesebrett p\u00e5 Hareid r\u00e5dhus. Politiske saker som vert handsama i lukka m\u00f8te er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. M\u00f8te er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka m\u00f8te. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn p\u00e5 heimesida til Hareid kommune fr\u00e5 og med Side1\n\n\n\n8 HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Bigset Blandakor er eit kor i Hareid kommune. Dei vil halde ein storslagen konsert i Hareid kyrkje. \u00abAkk, mon min vei\u00bb er ei musikalsk vandring i kyrkjemusikkhistoria - fr\u00e5 dei fyrste oldkyrkjesalmane p\u00e5 talet fram mot v\u00e5r tids nyskapte salmar. Dette er ei stor satsing som krev mykje av songarane. Dei ber Hareid kommune om tilskot til dette arrangementet for \u00e5 f\u00e5 det i hamn. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek \u00e5 ikkje tildele det oms\u00f8kte tilskotet som Bigset Blandakor s\u00f8kjer om. Kommunen ser positivt p\u00e5 det arbeidet s\u00f8kjande organisasjon driv, men finn ikkje utifr\u00e5 dagens \u00f8konomiske situasjon \u00e5 kunne l\u00f8yve midlar til dette form\u00e5let. Hareid, Bent Arild Grytten r\u00e5dmann Sissel Nevstad F\u00f8rstesekret\u00e6r Postadresse: Org. nr: R\u00e5dhusplassen 5 Bankgiro: HAREID\n\n\n\n\n\n\n\n12 Mental Helse, avd Hareid c/o Kontakten dagsenter 6060 Hareid Hareid kommune v/levek\u00e5rsutvalget A\\_ b y b Hareid, Hareid ggw f SN ' ll.i Vedr: S\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte 1015/1 )9 V L223 Vi tillet oss med dette, \u00e5 s\u00f8ke om \u00f8konomisk st\u00f8tte til drift av lokallaget i Mental Helse, avd Hareid. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 kunne vere ein organisasjonsom arbeider for \u00e5 st\u00f8tte menneske som av ulike \u00e5rsaker, har vanskar med \u00e5 mestre eget liv. Vi har tett kontakt med psykiatritenesta ikommuna og ser at b\u00e5de i Hareid, men ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis,er antall personer som har psykiskevanskar dessverre stigande. Ein ser ogs\u00e5 eit bilde av ei veksande gruppe med yngre menneske som vert tidleg uf\u00f8re pga psykiske vanskar - parallelt med at behandlingstilbud i spesialisthelsetenesta vert redusert. Det er difor viktig at ein klarer \u00e5 oppretthalde organisasjonar som Mental helse, d\u00e5 dette er ein viktig arena for fellesskap, erfaringsutveksling, engasjement og menneskelegvekst. Det vil sei at flest muleg f\u00e5r oppleve ein meiningsfull kvardag. P\u00e5 forhand takk for eventuelle bidrag\\! Med vennleg helsing \\\\.5 \\\\/\\\\v\\\\ Q; V C- \"\\\\'\\<;:\\\\o\\\\5 O cxfx. (Cl i) e\u00bb Synn\u00f8ve Kibsgaard,p\u00e5 vegne av Mental Helse,avd Hareid Kombi.3\\>\\\\>\\> SE BILDENE: Frihet til sj\u00f8s\n\n28\\. april 2006 kl. 3.30\n\n Inga Ragnhild Holst \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n## Las Vegas til sj\u00f8s\n\n1. Frihet til sj\u00f8s\n\n \n\\- \u00c5, her var det plass nok, far, utbryter en eldre kvinne idet hun entrer Royal suite 1640 p\u00e5 Royal Caribbeans splitter nye skip Freedom of the Seas.\n\nRoyal Suiten har flere v\u00e6relser, bad og stor balkong. Og er bare en bitte liten celle tatt i betraktning skipets st\u00f8rrelse. Og vi snakker her om verdens st\u00f8rste cruiseskip.\n\n### Fakta\n\n**St\u00f8rrelse:** 158.000 tonn\n\n**Lengde:** 339 meter\n\n**Bredde:** 56 meter\n\n**Dybde:** 8,5 meter\n\n**Marsjfart:** 21 knop\n\n**Plass:** 3.600 gjester i dobbeltlugar\n\n**Antall lugarer:** 1.800\n\n**Passasjerdekk:** 15\n\n**Mannskap:** 1.360\n\n**Pris:** 6,2 milliarder kroner\n\n\n\n \n### Fasiliteter\n\nDe mange kvadratmetrene om bord er spekket med fasiliteter: et sv\u00e6rt bassengomr\u00e5de med kunstig b\u00f8lgepark, handlegate med restauranter og butikker, treningssenter hvor fasilitetene alene har kostet n\u00e6rmere tre millioner kroner, golfbane, et spa med et titalls behandlingsrom, fris\u00f8r, kasino, teater, bar og diskotek. Og klatrevegg, basketballbane, nattklubber, gallerier og lekeplasser. Det hele er akkompagnert av nypusset messing, lys, glitter, fargerike skulpturer, fargemettede tepper, krystall - og minner om et slags flytende Las Vegas. Dog mer familievennlig ...\n\nDinSide bes\u00f8kte skipet f\u00f8r det seilte til Southampoton i England der den skal vises frem. S\u00e5 g\u00e5r turen til New York hvor skipet skal d\u00f8pes av fru Louise Calder, som har v\u00e6rt fostermor for 400 barn.\n\n### \\>\\>\\> SE BILDENE: Frihet til sj\u00f8s\n\n### Cruisecontrol\n\n### Nystylet danskeb\u00e5t\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "014c537d-53ff-4e9a-8b26-f7e11641d3d7"} {"url": "http://mastercardreiseforsikring.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:35Z", "text": "## Forsikring med kredittkort \u2013 Hva dekker Mastercard?\n\nPosted on January 25, 2013 by admin\n\n\u00a0\n## Et sp\u00f8rsm\u00e5l som ofte g\u00e5r igjen er: Dekker forsikringen barna om man velger \u00e5 betale deres reise med kortet?\n\n\\- B\u00e5de Mastercard og Eurocard dekker reisen til barna om den blir betalt med kortet, men det krever at barna er folkeregistrert p\u00e5 samme adresse som foreldrene/ eieren av kredittkortet.\n\n\\- Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5peke at for at reiseforsikringen skal gjelde, m\u00e5 minst 50% av den totale reisekostnaden v\u00e6re betalt med kortet.\n\n**Kjekt \u00e5 vite:**\n\n\\- Visste du at fly-konkurs forsikring ikke pleier \u00e5 l\u00f8nne seg? Siden 2008 har 60% av alle som har betalt for denne sikring, ikke f\u00e5tt tilbakebetalt utgiftene.\n\n\\-\u00a0Solid Fors\u00e4kringar og Gouda har ikke noen gang betalt ut til de som ble rammet av fly konkurs og hadde sikret seg.\n\n\\- Kredittkj\u00f8psloven tilsier at du skal handle med full trygghet om du betaler med Visa eller Mastercard. (inkluderer fly konkurs)\n\n\\- Mastercard forsikrer hele husstanden eller opp til 3 med-reisende n\u00e5r du bruker kortet.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c73d36-5c66-428e-8db7-b6723dca10e3"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/lille/mercure-lille-centre-grand-place-118633/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:19Z", "text": "\n\n\n\n**Mercure Lille Centre Grand Place**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Lille, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Lille, ligger dette trivelige og stilige 4-stjerners overnattingsstedet. I tillegg ligger det kun en f\u00e5 minutters spasertur unna turistattraksjoner som Grand'place de Lille og Opera de Lille. \n \nDette moderne og moderne hotellet midt i Lille tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og m\u00f8terom. I tillegg tilbyr hotellet skranke for leiebil, turistinformasjon og roomservice tilgjengelig til angitte tider. \n \nDe stilige og moderne rommene ved Mercure Lille Centre Grand Place er utstyrt med en radio, en flatskjerm-TV og et eget bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol / kabel. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Om kvelden kan gjestene slappe av med noe \u00e5 drikke i hotellets koselige loungebar. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i omr\u00e5det. \n \nAttraksjoner i Lille som Musee Matisse ligger kun 10 minutters gange unna Mercure Lille Centre Grand Place. Dette str\u00f8ket er velkjent for meget gode shoppingmuligheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2411333d-96c6-4da8-8a96-f8d442cba3ee"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Leter-videre-etter-norsk-professor-185256b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:32:17Z", "text": "# Leter videre etter norsk professor\n\nJon Robin Halle\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:48\n\nPublisert: 16.mai.2011 22:29\n\nMandag morgen lokal tid fortsetter letingen p\u00e5 Oahu, Hawaii\n\nLes ogs\u00e5:\n\nNorsk professor savnet i Hawaii\n\nMandag morgen lokal tid fortsetter letingen etter en 40 \u00e5r gamle norsk professor, som er savnet p\u00e5 Oahu, en av Hawaiis \u00f8yer.\n\nNordmannen kom bort da han og fem-seks andre medlemmer av et lokalt lag for langdistansel\u00f8pere var p\u00e5 trening l\u00f8rdag. De skal ha l\u00f8pt dr\u00f8yt 13 kilometer da nordmannen, som er i Hawaii som gjesteforeleser, forsvant, melder NTB.\n\nIf\u00f8lge en av l\u00f8perne var det f\u00f8rste gang nordmannen l\u00f8p denne strekningen. Han sa videre at nordmannen kom bort fra de andre under en drikkepause.\n\nOahu er \u00f8ya der Hawaiis st\u00f8rste by Honolulu ligger, men omr\u00e5det der nordmannen er savnet ligger helt nord p\u00e5 \u00f8ya, mens Honolulu ligger s\u00f8r\u00f8st.\n\n## Letingen i gang\n\n\u2014 Klokken er 10.00 lokal tid og letingen er n\u00e5 i gang igjen for fullt. Politi, brannvesen og helikopter deltar i s\u00f8ket, og det g\u00e5s manngard i omr\u00e5det der nordmannen er savnet. Ellers er det ikke noe nytt \u00e5 melde, sa Nina Hamre Fasi, honor\u00e6r konsul for Norge i Hawaii, til Aftenposten.no mandag kveld.\n\nPersoner som er godt kjent i omr\u00e5det der nordmannen l\u00f8p, beskriver det som et stort omr\u00e5de med mange stier, hvor det er lett \u00e5 komme seg bort.\n\nHan skal hverken ha hatt med seg mobiltelefon eller ekstra mat og drikke p\u00e5 l\u00f8peturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a93ea4-47b8-418f-af6e-a7bba8660ef4"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Zakopane-Diamond-s-Hotel.722715.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:53Z", "text": "### Om\n\nDiamond's Hotel Rzemie\u015blnik ligger i Zakopane sentrum, omtrent en 10-minutters gange fra den popul\u00e6re gaten Krup\u00f3wki. Her tilbys du gratis tilgang til treningsstudio og Wi-Fi. Alle rommene er klassisk innredet, og har TV og eget bad med dusj, kostnadsfrie badeprodukter og h\u00e5ndkl\u00e6r. Noen av rommene har ogs\u00e5 fjellutsikt og balkong. Diamond's Hotel Rzemie\u015blnik tilbyr bagasjeoppbevaring, skioppbevaring og klesrens. I omr\u00e5det kan du st\u00e5 p\u00e5 ski og dra p\u00e5 fotturer. Hotellet tilbyr parkeringsplasser i begrenset antall, og du kan koble av i badstuen mot et pristillegg. Gjestgiveriet ligger 3 km fra Guba\u0142\u00f3wka-fjellet, og hoppbakken Wielka Krokiew ligger 1 km unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b32ebb-251a-498a-8cb6-a265eb0705e7"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Eventyrlig-grotstrid-569493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00475-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:01Z", "text": "# Eventyrlig gr\u00f8tstrid\n\nTove Diesen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:08\n\nPublisert: 29.jul.2002 10:08\n\nsmp-stories-top-widget\n\nClemens Bonifacius, bedre kjent som P. Chr. Asbj\u00f8rnsen, viklet seg inn i strid om gr\u00f8tkoking da han i 1864 ga ut boken \"Fornuftigt Matstel\". Der kritiserte han nemlig husm\u00f8drene for \u00e5 gj\u00f8re d\u00e5rlig jobb ved grytene. Eventyrforfatteren mente at gr\u00f8ten skulle v\u00e6re uten klumper, og at vanen med \u00e5 ha en vesentlig del av melet i gr\u00f8ten etter at den var ferdigkokt, var en uting, for da ville ikke tarmen ta opp n\u00e6ringsstoffene.-Usunn sl\u00f8sing, tordnet Asbj\u00f8rnsen mot dette knepet som ble gjort for \u00e5 dr\u00f8ye maten. Han fikk svar av sosiologen Eilert Sundt som var sikker p\u00e5 at husm\u00f8drene visste hva de gjorde og dermed gjorde det beste. Mediene fulgte opp med for\u2014 og motsvar helt til professor Frans Christian Faye i Videnskabs-Selskapet i Christiania to \u00e5r senere fastslo at begge hadde rett. Faye hadde gjennom fors\u00f8k erfart at kroppen gj\u00f8r seg nytte av b\u00e5de kokt og r\u00e5tt mel, men at r\u00e5 stivelse brukte lengre tid gjennom tarmen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd19c228-7afb-4784-af7c-e5f7ca3b5123"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_absolutte_mareritt_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:30Z", "text": "*Det absolutte mareritt*\n\n\n***Det absolutte mareritt*** (originaltittel: *The Sum of All Fears*) er en amerikansk politisk thriller fra 2002 regissert av Phil Alden Robinson. Hovedrollen som agenten Jack Ryan spilles av Ben Affleck. Dette var den fjerde filmen med Jack Ryan og er basert p\u00e5 Tom Clancys kriminalroman med samme tittel, fra 1991.\n\nFilmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne. Den ble en publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $118 millioner. Den ble tildelt en VES Award for beste visuelle effekter, mens Jerry Goldsmith ble tildelt en BMI Film Music Award for beste filmmusikk.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Det absolutte mareritt* handler om storpolitikk totalt ute av kontroll n\u00e5r katastrofen er et faktum. USAs frykt for den kalde krigen vekkes til live etter at Russlands president d\u00f8r og etterf\u00f8lges av en mann med en mystisk fortid. I tillegg er tre atomforskere sporl\u00f8st borte. Nynazister trekker i tr\u00e5dene og vil fremprovosere krig mellom verdens to stormakter. S\u00e5 sl\u00e5r atombomben ned p\u00e5 amerikansk jord. De to stormaktenes presidenter kjemper en innbitt kamp der det handler om \u00e5 vise muskler samtidig som man skal ha \u00e6ren og moralen i behold.\n\n*Det absolutte mareritt* fikk blandet mottakelse av filmanmelderne, noe som gjenspeiles i at den har f\u00e5tt 59% p\u00e5 Rotten Tomatoes^(\\[1\\]) og 45% p\u00e5 Metacritic.^(\\[2\\]) Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den nesten toppkarakter og skrev blant annet at: \u00ab*Director Phil Alden Robinson and his writers, Paul Attanasio and Daniel Pyne, do a spellbinding job of cranking up the tension, they create a portrait of convincing realism, and then they add the other stuff because, well, if anybody ever makes a movie like this without the obligatory Hollywood softeners, audiences might flee the theater in despair*.\u00bb^(\\[3\\])\n\nDagbladets anmelder (Liv J\u00f8rgensen) gav den terningkast tre og skrev: \u00ab*P\u00e5 plussiden bygger Phil Alden Robinson opp en thriller uten mas og frenetisk kav - inntil bombene krever sitt oppstyr. Men \u00abDet absolutte mareritt\u00bb skaper knapt oppstandelse i kinosetene med sitt rutinerte ganglag mot en slutt like velkjent som v\u00e6rmeldingen*\u00bb.^(\\[4\\]) VGs anmelder gav ogs\u00e5 filmen terningkast tre.^(\\[5\\])\n\nPublikum\n\nFilmen ble publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $118,9 millioner. Den innbrakte $193,9 millioner globalt. Den havnet p\u00e5 22. plass over de mest innbringende filmene i USA i 2002.^(\\[6\\])\n\n## Rollebesetning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Ben Affleck ... Jack Ryan\n - Morgan Freeman ... William Cabot, Director of Central Intelligence\n - Bridget Moynahan ... Dr. Catherine Muller\n - James Cromwell ... J. Robert Fowler, President of the United States\n - Ciar\u00e1n Hinds ... Alexander Nemerov, President of the Russian Federation\n - Liev Schreiber ... John Clark\n - Michael Byrne ... Anatoli Grushkov\n - Colm Feore ... Olson\n - Alan Bates ... Richard Dressler\n - Ron Rifkin ... Sidney Owens, United States Secretary of State\n - Bruce McGill ... Gene Revell, National Security Advisor\n - Richard Marner ... President Zorkin\n - Philip Baker Hall ... David Becker, United States Secretary of Defense\n - Ken Jenkins ... Admiral Pollack\n - John Beasley ... General Lasseter,Chairman of the Joint Chiefs of Staff\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c329477-cd46-45bc-81a8-dffce622b526"} {"url": "https://snl.no/Lade%2Fstorg%C3%A5rd_i_Trondheim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:00Z", "text": "# Lade \u2013 storg\u00e5rd i Trondheim\n\n5. Storg\u00e5rder og herreg\u00e5rder\n\n(om navnet, se Lade, bydel i Trondheim), gammel storg\u00e5rd i Strinda, Trondheim, var sete for Ladejarlene. Her l\u00e5 ett av de viktigste hovene i Tr\u00f8ndelag. Snorre beretter at Olav Tryggvason br\u00f8t ned hovet p\u00e5 Lade og bemektiget seg alt gods og skrud. Da kongen grunnla Nidaros og tok opphold der, mistet Lade sin rikshistoriske betydning. G\u00e5rden forble krongods inntil den en gang i middelalderen ble lagt under Bakke kloster. Etter reformasjonen ble Lade ved makeskifte med kronen i 1574 overtatt av Hans Ovesen R\u00f8d, som gjorde den til adelig seteg\u00e5rd.\n\nLade tilh\u00f8rte p\u00e5 1600-tallet slektene Bjelke, Sch\u00f8ller og Hjort, og ble i 1698 kj\u00f8pt av generall\u00f8ytnant Johan Wibe, som oppf\u00f8rte nye hus p\u00e5 g\u00e5rden. Den skiftet ogs\u00e5 eier flere ganger p\u00e5 1700-tallet, og ble 1809 kj\u00f8pt av Hilmar Meincke, som oppf\u00f8rte den n\u00e5v\u00e6rende bebyggelsen. Hans enke satt med g\u00e5rden til 1844, da den ble solgt til krigsr\u00e5d Knud Holtermann, og i hans tid ble st\u00f8rre deler av jorden solgt fra. Hans datter Inger Marie Holtermann ble gift med senere oberst Morten Lyng Lossius (1819\u201390), og de holdt oppe g\u00e5rdens tradisjoner som et gjestfritt sted. 1892 ble g\u00e5rden solgt til agronom Egil Holst, som 1917 solgte den til Trondheim kommune. 1922\u201360 hadde Norges l\u00e6rerh\u00f8gskole tilhold p\u00e5 Lade, og 1963 overtok Sosialh\u00f8gskolen i Trondheim, som flyttet ut 1994, etter at g\u00e5rden 1992 var solgt til Reitangruppen A/S. G\u00e5rden benyttes n\u00e5 som hovedkontor for Reitangruppen og Rema 1000 Norge A/S.\n\nG\u00e5rdsbebyggelsen, som er oppf\u00f8rt 1811, best\u00e5r av en toetasjes hovedbygning, flankert av to toetasjes fl\u00f8ybygninger. Hovedbygningen har valmtak og loggiaer ved inngangspartiene p\u00e5 begge langsider. Sentralt i bygningen ligger en stor sal med gamle franske papirtapeter som viser scener fra slaget ved Austerlitz (1805). Interi\u00f8rene for \u00f8vrig ble restaurert 1994\u201395. Foran g\u00e5rdsplassen ligger Lade kirke. Nordvest for anlegget ligger driftsbygningene omkring et U-formet tun; i fonden ligger l\u00e5ven, som er utstyrt med et \u00e5ttekantet t\u00e5rn. Lade g\u00e5rd regnes som et av hovedverkene i norsk klassisistisk arkitektur. Anlegget ble fredet 1923.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bratberg, Terje. (2012, 20. august). Lade: storg\u00e5rd i Trondheim. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Lade%2Fstorg%C3%A5rd\\_i\\_Trondheim.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Terje Bratberg\n\n 20\\. august 2012\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15992fc4-938a-489c-bac0-94620c425789"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Farre-drepte-i-Qana-395070b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:18Z", "text": "# F\u00e6rre drepte i Qana\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:35\n\nPublisert: 03.aug.2006 10:53\n\nLibanesiske sykehus nedjusterer de drepte i Qana til 28.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTidligere har libanesiske myndigheter opplyst at minst 54 personer ble drept i luftangrepet mot bolighuset i Qana i helgen. N\u00e5 nedjusterer imidlertid myndighetene tallet til 28. I tillegg skal ni personer v\u00e6re skadet etter angrepet.\n\nMenneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch nedjusterte tallet til 28 i g\u00e5r, inkludert 16 barn. Organisasjonen har ford\u00f8mt angrepet, og har krevd en internasjonal unders\u00f8kelse av hvordan det kunne ha skjedd.\n\nDen israelske h\u00e6ren har imidlertid foretatt sin egen gransking. H\u00e6ren innr\u00f8mmer \u00e5 ha gjort noen feil, men legger skylden for de tapte sivile livene p\u00e5 Hizballah. Hizballah bruker sivile som menneskelige skjold, konkluderer granskningsrapporten.\n\n\u2014 Dersom vi hadde hatt informasjon om at sivile var til stede, ville ikke angrepet ha blitt utf\u00f8rt, heter det i rapporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75949281-d302-4ca9-ae84-66c4dca1353a"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/grenada/apartamentos-turisticos-san-matias-granada-9965/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:24Z", "text": "\n\n\n\n**Apartamentos Turisticos San Matias Granada**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Grenada, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Grenada, er Apartamentos Turisticos San Matias Granada kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Royal Chapel of Granada og Granada-katedralen. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som terrasse, billettservice og turistinformasjon. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som handikappvennlige hotellrom og heis. \n \nDe romslige og moderne leilighetene ved Apartamentos Turisticos San Matias Granada er utstyrt med et kj\u00f8leskap, en kaffe- og tekoker og en spiseplass p\u00e5 rommet. Alle leilighetene er innredet med sovesofa, TV og gratis toalettsaker. \n \nApartamentos Turisticos San Matias Granada ligger perfekt til for sightseeing i Grenada, med Madrasah of Granada noen minutter unna. Overnattingssedet ligger mindre enn 20 minutters gange fra Palace of Charles V, Castril Palace og Monastery of Saint Jerome.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nTilrettelagt for handikappede, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, Billettservice\n\n**Aktiviteter**\n\nTuristinformasjon, Badekar/Boblebad\n\n**Annet**\n\nEget toalett, Egnet for homofile\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb41fcc-7e64-428b-90d4-23efc0179192"} {"url": "http://docplayer.me/119096-Hva-gjor-fengselsleger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:19Z", "text": "\n\n5 Et funn Av Thomas Mathiesen Denne boken er et funn. P\u00e5 to m\u00e5ter g\u00e5r den imot evige sannheter i sosiologien. Den ene m\u00e5ten er det sosiologiske grepet. Det er uvanlig og l\u00e6rerikt. Marte Rua benytter seg ikke av gjengse begreper i faget. Hun er Master i sosiologi, men n\u00e6rmer seg faget p\u00e5 en ny m\u00e5te. Stikkordet er institusjonell etnografi. Hva er institusjonell etnografi? Institusjonell etnografi er et svar p\u00e5 kritikk av m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re samfunnsvitenskap og sosiologi p\u00e5, skriver Rua et sted. Men samtidig er det noe mer. Den er selv en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re samfunnsvitenskap og sosiologi p\u00e5. Den s\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re sosiologien mer sosiologisk. Den tydeliggj\u00f8r p\u00e5 en ny m\u00e5te hva sosiologien gj\u00f8r og kan gj\u00f8re. Den tilbyr et sett av begreper og konseptuelle redskaper som orienterer blikket til forskeren, uavhengig av om han eller hun velger seg ut deltakende observasjon, tekstanalyse, intervjuer eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re fra det vanlige metodearsenalet. Vi kan komme enda n\u00e6rmere. Institusjonell etnografi forkaster de vanlige m\u00e5tene \u00e5 forst\u00e5 og bruke begrepene og abstraksjonene i sosiologien p\u00e5. Konvensjoner forsyner sosiologien med et sett av instruksjoner for \u00e5 velge ut og forme begreper og kategorier som fjerner menneskene fra levd liv. Subjekter fjernes (sosiale fakta etableres uavhengig av faktiske individer), akt\u00f8rstatus overf\u00f8res fra subjekter til sosiale fenomener, subjekter som f\u00f8rst tas ut rekonstrueres deretter som pseudo-subjekter som tillegges objektiverte egenskaper og kjennetegn, det sosiologiske atskilles fra det faktiske og levende. Til sammen skjer en objektivering av individene. Den skjer automatisk gjennom m\u00e5ten vi har l\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re sosiologi p\u00e5. Praksisen gir beskrivelser av folks liv, men uttrykt i termer som ikke er deres egne.\n\n\n\n6 2 Ikke alt det Rua gj\u00f8r i sin studie er nytt. Men satt sammen blir momentene en tenkem\u00e5te som nettopp orienterer blikket, henimot levd liv, som er et annet blikk enn det som er vanlig i sosiologien. Ikke alle har interesse for perspektiver i faget sosiologi, og for hvordan sosiologi kan gj\u00f8res. Den andre m\u00e5ten som denne boken g\u00e5r imot evige sannheter p\u00e5 i sosiologien, ikke minst i v\u00e5r egen tid med 22. juli 2011 friskt i minne, er perspektivet p\u00e5 fengslet og i den sammenheng p\u00e5 helsearbeidet som foreg\u00e5r i der. Mange av oss forventer normalt mer eller mindre \u00e5pen strid mellom helsearbeidere og fengselsansatte. De to gruppene av profesjoner bygger p\u00e5 diametralt forskjellige verdier den ene p\u00e5 samfunnssikkerhet, den andre p\u00e5 behandling og hjelp. Begge er sterke. Konflikt og strid forventet nok Marte Rua ogs\u00e5 da hun begynte p\u00e5 sitt prosjekt. Men hun fant det ikke. Mellom de to profesjonsgruppene var det fred og fordragelighet. Og stillhet. Ikke minst kom dette til utrykk i forbindelse med isolasjon i fengsel, som i forbindelse med varetekt der isolasjon ofte brukes. Isolasjon er blitt sterkt kritisert utenfra, av forskere og intellektuelle og av FNs og Europar\u00e5dets antitorturkomiteer som jevnlig har v\u00e6rt p\u00e5 uanmeldt bes\u00f8k. Innad i fengslet fant Rua imidlertid intet oppr\u00f8r, snarere tvert imot. Hvorfor slik stillhet? I stedet for \u00e5 betrakte stillhet mellom to sterke profesjonelle parter (hvorav legen tradisjonelt ses som den sterkeste part, med st\u00f8rst autoritet) som noe uinteressant, i stedet for \u00e5 gi opp og vende seg mot andre jaktmarker i fengslet, fullt som det er av konfliktstoff, gikk Marte Rua inn i stillheten. Hun intervjuet leger, leste tekster mv. i fire h\u00f8ysikkerhetsfengsler. Her fikk hun hjelp av den institusjonelle etnografien, vekten p\u00e5 levd liv. Legene var klar over at isolasjon var sett som et stort helsemessig onde. De var ogs\u00e5 klar over reglementer og retningslinjer som satte grenser for bruken av isolasjon. Men de gjorde lite med det. Hun fant at legenes arbeid sto i relasjon til makt og institusjonell styring i fengslet. Legen var nedsunket i fengslets selvsagte legitimitet (mitt utrykk) som gjorde at den profesjonelle som man ventet ville reise bust, ble til en stille partner. Hun fikk ogs\u00e5 hjelp fra annet hold fra unntaket som bekrefter regelen. For noen \u00e5r siden inntraff faktisk en stor konflikt mellom fengselslegen og fengselslederen i et fengsel. Det var i fengslet i Troms\u00f8. Fortellingen om dette levde livet i Troms\u00f8 fengsel viser hvilke\n\n\n\n7 Et funn 3 mekanismer som settes i sving dersom legen faktisk opponerer. De er r\u00e5 og ubehagelige. Man unng\u00e5r dem n\u00e5r stillheten r\u00e5r. Jeg anbefaler Marte Ruas bok p\u00e5 det beste, b\u00e5de for hva den forteller om sosiologi og hva den sier om fengselsliv og profesjonelle verdier.\n\n\n\n8\n\n\n\n9 Forord: Feil bok til feil tid? Dagen f\u00f8r jeg skulle ut i sommerferie i juli 2011, ringte jeg til en journalist i NRK radio. Han hadde laget en nyhetssak om at bruken av varetekt i Norge hadde \u00f8kt kraftig. Jeg benyttet anledningen til \u00e5 tipse ham om at dette har betydning ogs\u00e5 for helsearbeidet i norske fengsler. Fangers helse er et tema som sjelden f\u00e5r oppmerksomhet i norsk offentlighet. Men denne journalisten, som mente han aldri hadde blitt kontaktet av en samfunnsviter som ville bidra med noe i forbindelse med en nyhetssak, ble umiddelbart begeistret og kastet seg p\u00e5 sykkelen for \u00e5 treffe meg. Det er ikke f\u00f8rste gang jeg har hatt lange samtaler med journalister om temaet. De har ment at dette er viktig og spennende stoff. Likevel har flere gitt opp \u00e5 lage saker i etterkant av samtalene eller intervjuene. Hvorfor? Begrunnelsene har v\u00e6rt flere: Isolasjon og varetekt er en vanskelig materie \u00e5 trenge gjennom og lage journalistisk stoff av. Lesere og lyttere h\u00f8rer lite om disse sidene ved fengslene, og har f\u00e5 knagger \u00e5 henge historiene p\u00e5. Det blir s\u00e5 mye som m\u00e5 forklares f\u00f8r poenget kommer tydelig fram. \u00c5 bygge opp sakene krever derfor mer arbeid og tid en mangelvare i mange redaksjoner. Samtidig er det vanskelig \u00e5 finne kilder til sakene. Fanger som selv har opplevd \u00e5 sitte isolert er enten kjente kriminelle som f\u00e5 f\u00f8ler sympati med, eller de \u00f8nsker ikke belastningen som f\u00f8lger med \u00e5 st\u00e5 fram med sin historie. Like vanskelig er det \u00e5 f\u00e5 representanter for myndighetene til \u00e5 kommentere problemstillingene. Personer journalistene har kontaktet oppfatter ikke isolasjon som et problem, eller de mener ikke at de selv er rette person til \u00e5 uttale seg p\u00e5 ulikt vis unng\u00e5r de sp\u00f8rsm\u00e5lene. Til sist er det bare enkelte advokater, og noen f\u00e5 profilerte akademikere som igjen er de eneste som vil si noe. Og da synes nyhetsverdien \u00e5 synke. Til sist er min egen tanke at motgangen journalistene opplever fram mot deadline toppes av selve kjernen i saken: Varetekt dreier seg om personer som er mistenkt, og som senere ofte d\u00f8mmes, for handlinger som vekker avsky og forferdelse. Hvem vil reise sp\u00f8rsm\u00e5l ved behandlingen av dem? Hvem vil assosieres med dem, eller enda verre, ta dem og deres rettigheter i forsvar? Selv har jeg opplevd \u00e5 f\u00e5 den rollen i et st\u00f8rre oppslag i Dagbladet 1. Avisen lot meg tro at de ville lage en feature-sak p\u00e5 bakgrunn av funnene mine, etter at jeg i\n\n\n\n10 6 flere uker hadde fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 dem interesserte. Journalisten unnlot \u00e5 fortelle meg at intervjuet jeg ga egentlig skulle brukes i et oppslag i forbindelse med at den da terrormistenkte Arfan Bhatti gikk ut av fengselet etter mer enn 1000 dager i varetekt. Jeg vet ikke hvorfor hun f\u00f8rte meg bak lyset p\u00e5 den m\u00e5ten, var hun kanskje redd jeg ville trekke meg hvis jeg fikk vite hva hun egentlig ville skrive om? Jeg fikk sjekke sitatene mine, men konteksten de sto i ble ikke klar f\u00f8r Dagbladet Magasinet var i avishyllene. Da ringte moren min. Hun var ikke glad for oppslaget. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 forklare henne at prinsippene og menneskerettighetene var de samme for utpekte samfunnsfiender som for ukjente eller uskyldige. Men jeg m\u00e5tte innr\u00f8mme at skaden var skjedd: De kritiske sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte framsto som naive og virkelighetsfjerne, og falt ubesvarte til jorda. Tilbake ved pulten p\u00e5 kontoret, badet i stekende julisol og fellesferiestillhet, ringer telefonen. Det er NRK-journalisten igjen, han takker for den lange samtalen v\u00e5r. N\u00e5 skal han lage flere saker om b\u00e5de fangers helse og bruken av varetekt i Norge. Han er engasjert, og sier han er overrasket over at ingen f\u00f8r ham har gjort det samme. Han satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en toppsak og flere oppf\u00f8lgingssaker, men vil vente til neste uke, n\u00e5r nyhetsbildet ikke er s\u00e5 preget av b\u00e5tulykkene ved Tj\u00f8me og debatten om redningsvester. Jeg drar p\u00e5 sommerferie. Anders Behring Breivik sprenger en bombe i regjeringskvartalet og massakrerer barn, unge og voksne p\u00e5 Ut\u00f8ya. Verden er ikke lenger den samme. Som s\u00e5 mange andre, mistet jeg b\u00e5de konsentrasjon og hukommelse i ukene som fulgte. Samtalen med journalisten var g\u00e5tt fullstendig i glemmeboka. Men s\u00e5 skulle Breivik i nytt fengslingsm\u00f8te, der han ble ilagt fire nye uker med varetekt og isolasjon, brev- og bes\u00f8ksforbud. Jeg husket plutselig at jeg hadde et bokmanus som skulle gj\u00f8res ferdig denne h\u00f8sten. Og tenkte at den boka kan jeg bare glemme \u00e5 lansere p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn i den aller st\u00f8rste stillhet. Journalisten h\u00f8rte jeg ikke mer fra. Hvorfor skulle jeg det? Hvordan skulle han klare \u00e5 lage en sak om isolerte og varetektsfengslede n\u00e5r selv jeg kviet meg for \u00e5 snakke om det? Langt mindre mene noe om dem i offentligheten og risikere \u00e5 bli misforst\u00e5tt eller koblet til det de fleste av oss opplever som den mest opprivende og grusomme saken i norsk kriminalhistorie?\n\n\n\n11 Forord: Feil bok til feil tid? 7 Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUF-leiren p\u00e5 Ut\u00f8ya har satt et kraftig fotavtrykk i debatten om straff i Norge. Men sp\u00f8rsm\u00e5lene som denne boka reiser, har relevans ogs\u00e5 etter de fryktelige handlingene som ble utf\u00f8rt 22. juli. Kanskje til og med mer enn f\u00f8r? Prinsippet om helsearbeideres plikt til \u00e5 ivareta fangers helse settes p\u00e5 pr\u00f8ve b\u00e5de i terrorsaken og i andre saker som naturlig nok f\u00e5r mindre oppmerksomhet. Hvilke betingelser disse menneskene arbeider under, og hvordan de opplever og l\u00f8ser dilemmaer som m\u00e5tte oppst\u00e5, er relevant for alle som \u00f8nsker et samfunn preget av demokrati og \u00e5penhet. Det er disse betingelsene og dilemmaene denne boka synliggj\u00f8r, med utgangspunkt i erfaringene til leger som arbeider med fengslede pasienter. Ved \u00e5 studere hvordan fengsel, varetekt og isolasjon ser ut fra deres st\u00e5sted, kan vi forst\u00e5 mer av viktige trekk ved moderne norsk fengselspraksis. Denne boka er basert p\u00e5 en masteroppgave levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i Utover oppdateringer og mindre forandringer p\u00e5 spr\u00e5k og innhold, har revideringsarbeidet f\u00f8rst og fremst g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 gi den s\u00e5kalte Troms\u00f8-saken en bredere beskrivelse. Konflikten i Troms\u00f8 fengsel er enest\u00e5ende i norsk fengselshistorie, og er en sak som illustrerer mange av de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene som tas opp i studien. Jeg skildrer ogs\u00e5 hvordan konflikten har fortsatt i tiden etter at jeg m\u00e5tte sette strek for skrivingen av masteroppgaven i Den gang var det noen lovende tegn til endringer, et par av dem som en konsekvens av arbeidet med masteroppgaven, som det siden ikke har skjedd noe mer med. Strukturene rundt fengselslegene har vist seg \u00e5 v\u00e6re enda tyngre og tregere enn forventet. I tida som har g\u00e5tt etter ferdig mastergrad ved UiO, viste det seg at oppgaven vakte interesse hos personer som er opptatt av fengsel og fangers helse. Dessuten har jeg blitt kontaktet av en rekke Ph.D.-studenter, samt enkelte masterstudenter og forskere. De har \u00f8nsket \u00e5 bruke oppgaven som en vei inn i den sosiologiske tiln\u00e6rmingen institusjonell etnografi. Jeg h\u00e5per at denne boka kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re institusjonell etnografi mer tilgjengelig blant studenter innen samfunnsvitenskapelige fag. Samtidig kan personer som ikke har den interessen for sosiologisk teori og metode fint hoppe over denne delen av teksten, uten at det g\u00e5r ut over forst\u00e5elsen av resten av boka. Til slutt vil jeg takke professor emeritus Thomas Mathiesen som tok initiativ til denne utgivelsen, og Hedda Giertsen, Vidar Halvorsen og Per J\u00f8rgen Ystehede og Institutt for\n\n\n\n\n\n17 1. Innledning Bokas tema og problemstilling Denne boka handler om m\u00f8ter mellom helbred og straff i norske fengsler, sett fra fengselslegens st\u00e5sted. Fengselslegers arbeid foreg\u00e5r innen spesielle rammer. Pasientene holdes i en strengt regulert bevoktningsinstitusjon som legene ikke kan styre. Pasientene kan v\u00e6re mistenkte eller d\u00f8mt for handlinger som vekker avsky og forferdelse, men har alle krav p\u00e5 helsetjenester likeverdig tilbudet resten av befolkningen har. Straffen skal v\u00e6re frihetsber\u00f8velse, og d\u00e5rligere helse eller helsetilbud skal ikke v\u00e6re en del av den. Et opphold i fengsel kan bety en forbedring av helsa for fangene 1, som i snitt er sykere enn resten av befolkningen. Men aspekter ved det \u00e5 sitte i fengsel i seg selv, er ogs\u00e5 \u00e5rsak til lidelse. Skillet mellom lidelse, pine, plager og sykdom er uklart, b\u00e5de i spr\u00e5ket og slik det kan oppleves betydningene glir over i hverandre. Vi skal se at det ogs\u00e5 i fengslene er uklare grenser mellom lidelse og sykdom. Men innen norsk kriminologisk litteratur konstateres det som en kjensgjerning at straffen er en bevisst p\u00e5f\u00f8ring av pine. H\u00f8yesterett definerer ogs\u00e5 straffen som et onde staten p\u00e5f\u00f8rer lovovertrederen, i den hensikt at han skal f\u00f8le det som et onde (H\u00f8yesterettsdom av 1977 i Norsk Retstidende 1977:1207). De som straffes, skal lide. Det ligger i kjernegrunnlaget for ordningen (se Christie 1982, Mathiesen 1995 og Hauge 1996). I denne studien unders\u00f8kes konkrete situasjoner der det oppst\u00e5r en motsetning mellom fengselets straffe- og bevoktningsoppgaver og hensynet til fangenes helse. Ulike former for isolasjon av domfelte og varetektsfanger i Norge er valgt som hovedtema, med en antagelse om at praksisen kan sette motsetningen helse/straff p\u00e5 spissen. Det er nemlig godt kjent at isolasjon gir spesielt negative helsemessige konsekvenser. Inspirert av institusjonell etnografi, ser jeg isolasjonen som en institusjonell praksis, og unders\u00f8ker den fra st\u00e5stedet til fengselsleger som deltar i den. S\u00e6rlig med utgangspunkt i legers konkrete erfaringer, og hva de vet om og i sitt arbeid, studeres fengselet som et kompleks av institusjonelle relasjoner som trer inn i og virker i legenes hverdag. Fra fengselslegers posisjon vil jeg belyse hvordan fengsel, isolasjon og varetekt gj\u00f8res i Norge. Studien er empirin\u00e6r, med eksplorerende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan forholder legene seg til isolasjon i sitt arbeid? Hva kan deres erfaringer fortelle om hvordan m\u00f8ter mellom helbred og straff i norske fengsler fortoner seg og l\u00f8ses generelt? Og p\u00e5 hvilken\n\n\n\n18 14 m\u00e5te st\u00e5r legenes arbeid i relasjon til makt og institusjonell styring? Et sp\u00f8rsm\u00e5l som har utviklet seg underveis i studien, og som den samlet gir et bilde av, er hvorfor det er s\u00e5 stille rundt temaet isolasjon og varetekt der mennesker arbeider med fengselshelse p\u00e5 ulike institusjonelle niv\u00e5er. Forforst\u00e5else: En omdiskutert praksis Norsk bruk av varetekt og isolasjon er omdiskutert, og varetektsisolasjon har m\u00f8tt gjentatt kritikk fra FNs og Europar\u00e5dets torturkomiteer siden begynnelsen av 1990-tallet. Kritikken hviler p\u00e5 de kjente helsemessige skadevirkningene av isolasjon, og har gjennom \u00e5rene kommet fra mange hold. Jeg er interessert i denne debatten. Den har ogs\u00e5 gjort meg nysgjerrig p\u00e5 helsearbeideres rolle i fengselet: Hvordan skal fengselshelsearbeidere ta vare p\u00e5 helsa til fanger om selve fengslingen gj\u00f8r dem syke? Hvordan opplever de situasjonen? Fire fengselsleger skrev i 1986 til R\u00e5det for legeetikk om det ukentlige tilsynet med isolerte de den gang var p\u00e5lagt: I v\u00e5r hverdag opplever vi denne del av arbeidet som vond. Det bringer oss opp i samvittighetskvaler hvor vi f\u00f8ler at vi ved v\u00e5r legegjerning blir delaktige og medansvarlige for en inhuman behandling av mennesker. 2 I brevet hevdet de at legen ved \u00e5 delta i den jevnlige kontrollfunksjonen vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi isolasjonen et skinn av humanitet og han vil kunne oppfattes som garantist for at skadevirkninger ikke skal utvikle seg (R\u00e5det for legeetikk 1987:85). Legene oppfattet at skadevirkningene var faglig umulig \u00e5 vurdere i det enkelte tilfelle, og at isolasjon generelt er skadelig. R\u00e5det for legeetikk besluttet at det rent legeetisk vil v\u00e6re korrekt ikke \u00e5 delta i det rutinemessige tilsyn av isolerte og derved gi medisinsk forh\u00e5ndsklarering av isolasjonen (ibid.). Tilsynet skulle skje p\u00e5 anmodning fra innsatt eller tjenestemann (ibid.). Helsedirektoratet sa seg enig, men Justisdepartementet opprettholdt bestemmelsene for praksisen i februar 1987 (Helsedirektoratet 1987:46). Bakgrunnen for planleggingen av denne studien var nettopp denne saken, som jeg oppdaget under arbeidet med en mindre bachelor-oppgave i sosiologi om legeetikk i fengsler i Den gang ble jeg overrasket da jeg fant ut at temaet siden ikke hadde v\u00e6rt debattert i Legeforeningens organer. Jeg ble nysgjerrig p\u00e5 hvordan det hele foreg\u00e5r i dag. Forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene jeg startet med er et resultat av min sammensatte forforst\u00e5else av temaet. Med bakgrunn i kjennskap til debatten rundt norsk isolasjonspraksis, antok jeg at denne ville oppleves som vanskelig av leger. Helsepersonell er jo oppl\u00e6rt til \u00e5\n\n\n\n19 Innledning 15 behandle sykdom og \u00e5rsak til sykdom (Gamman 2001). Internasjonal kritikk av norsk menneskerettighetspraksis kommer ikke hver dag. Derfor antok jeg ogs\u00e5 at temaet ville v\u00e6re spennende og gi h\u00f8y temperatur. Jeg h\u00e5pet p\u00e5 sterke meninger, b\u00e5de hos myndigheter og blant helsearbeidere. Jeg s\u00e5 isolasjon som et godt og praktisk utgangspunkt for samtaler om legeetikk og dilemmaer i fengselet, uten at jeg selv hadde fasiten p\u00e5 hva som er legeetisk og medisinskfaglig korrekt. Samtidig hadde jeg mine sosiologiske forventninger til legeprofesjonen: en godt organisert, ressurssterk og h\u00f8yt utdannet yrkesgruppe, med h\u00f8y sosial status. Forventninger til legeetikkens rolle stammer fra Eliot Freidsons (1970) profesjonssosiologiske syn: Mot andre yrkesgrupper har legeprofesjonen f\u00e5tt retten til selv \u00e5 kontrollere og regulere medlemmenes profesjonsut\u00f8velse og forvaltning av vitenskapelig kunnskap og etiske retningslinjer. Jeg visste fra f\u00f8r at Legeforeningen, som legeprofesjonens organiserte uttrykk, tar stilling til hvordan leger som gruppe skal ut\u00f8ve legegjerningen. Legeforeningen er ogs\u00e5 en akt\u00f8r i helsepolitiske debatter. Hvordan den abstrakte st\u00f8rrelsen profesjonsetikk gj\u00f8res, burde kunne unders\u00f8kes i organisasjonens praksis. Legeforeningens relasjon til enkeltposisjoner av yrkesut\u00f8vere, og forholdet mellom abstrakte diskurser og konkret, situert praksis, er derimot et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l i studien. Inne i fengslene skal fengselslegene ivareta pasientenes interesser, som en involvert part uten straffe- eller bevoktningsoppgaver. Tanken om at det her kunne oppst\u00e5 et motsetningsforhold mellom straff og helse, s\u00e6rlig n\u00e5r det kommer til isolasjon, har sitt utgangspunkt i min samlede oppfatning av fengsler, fangebefolkningen og legeprofesjonen. Som vi skal se utover i boka, er en slik forventning til prinsipielle og praktiske motsetninger utbredt. Hvordan dette fortoner seg for leger, er igjen et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l for studien. Over skriver jeg om forforst\u00e5elsen i fortidsform, slik den var. Forforst\u00e5elsen ga meg bestemte forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg m\u00e5tte endre flere av dem. Noen viktige funn er basert p\u00e5 nettopp brudd med forforst\u00e5elsen. Det var ikke slik jeg trodde. Samtidig st\u00e5r noe av forforst\u00e5elsen styrket tilbake etter unders\u00f8kelsen. Isolasjon fortsatt relevant? Og for hvem? Det har g\u00e5tt vel 25 \u00e5r siden de fire fengselslegene beskrev sine samvittighetskvaler rundt sin rolle overfor isolerte. Har temaet fortsatt relevans i dag? Dette er i seg selv blitt et av sp\u00f8rsm\u00e5lene for studien. F\u00f8lger en litt med i mediene, eller gj\u00f8r s\u00f8k p\u00e5 internett, kommer en fra tid til annen over saker som tilsier at isolasjon er relevant i samtiden b\u00e5de for offentligheten og ber\u00f8rte leger, foruten de isolerte selv.\n\n\n\n20 16 Problemomr\u00e5det kan sees som betydningsfullt for det norske samfunnet i et menneskerettighetsperspektiv, og som et delbilde av Norges forhold til internasjonale avtaler og institusjoner. Forutsetninger for helsearbeid overfor personer som ikke fritt kan bruke helsetjenester p\u00e5 linje med ikke-fengslede, er relevant i et rettferdighetsperspektiv. Legenes innvirkning og muligheter er relevant for profesjonen selv. Det er sosiologisk interessant \u00e5 unders\u00f8ke legers arbeid i et bestemt krysspress, der ulike institusjonelle krav (helbred/kontroll) st\u00e5r i et motsetningsforhold. Her vil en kunne se p\u00e5 forholdet mellom akt\u00f8rer og en stramt regulert institusjon, og hvordan byr\u00e5kratier og profesjonelle diskurser og praksiser opprettholdes eller motarbeides. Denne boka ber\u00f8rer grunnleggende og klassiske sosiologiske sp\u00f8rsm\u00e5l om akt\u00f8rers muligheter og begrensninger, og forhold til st\u00f8rre strukturer. Bokas oppbygning leseguide for ut\u00e5lmodige lesere Det overordnede m\u00e5let med denne studien har v\u00e6rt todelt: Det ene er \u00e5 gi svar p\u00e5 forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene gjennom en kvalitativ studie. Denne skal gi kunnskap om legenes arbeid gjennom rike etnografiske beskrivelser, og gripe p\u00e5 hvilken m\u00e5te arbeidet er koordinert gjennom fokus p\u00e5 institusjonelle styringsprosesser. Det andre m\u00e5let er \u00e5 pr\u00f8ve ut den sosiologiske tiln\u00e6rmingen institusjonell etnografi. Det neste kapittelet er viet til \u00e5 redegj\u00f8re for dette perspektivet, og hvilke overordnede og spesifikke konsekvenser det gir forskningsdesignet. Strukturen p\u00e5 boka er et resultat av m\u00e5ter institusjonell etnografi har f\u00e5tt meg til \u00e5 unders\u00f8ke og forst\u00e5 b\u00e5de forskningsprosessen og funnene. De resterende kapitlene er delt i to deler, etter perspektivet de er skrevet fra og datamaterialet de baserer seg p\u00e5. Den f\u00f8rste delen gir et bilde av rammer for fengselslegenes arbeid sett utenfra eller ovenfra, s\u00e6rlig gjennom analyse av en rekke ulike typer tekster. Her gir kapitlet 3. Tekstenes landskap noen begrepsavklaringer, et bakteppe av informasjon om institusjonell praksis, samt forskning p\u00e5 helsemessige forhold hos fengselslegenes pasienter. Kapitlet 4. Stillheten der oppe er et f\u00f8rste analysekapittel, og omhandler viktige tekster og kunnskapsmessig organisering hos norske helsemyndigheter og i Legeforeningen. Her dr\u00f8ftes deres forst\u00e5elser av og arbeid med fengselshelseproblematikk og isolasjon. Den andre delen er en beskrivelse av landskapet rundt legene sett nedenfra alts\u00e5 fra der de er. I kapittel 5 ses fengselslegen som en posisjon i en institusjonell praksis, og kapitlet handler om hvilken institusjonell eller relasjonell kontekst legenes arbeid foreg\u00e5r i.\n\n st\u00e5r i et motsetningsforhold.\")\n\n21 Innledning 17 Denne forteller mye om deres muligheter og begrensninger, forutsetninger for og styring av arbeidet. Kapittel 6 beskriver legenes praksis. Her unders\u00f8kes hva legene gj\u00f8r og hva arbeidet deres inneb\u00e6rer, s\u00e6rlig med interesse for hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem gjennom prosedyrer, tekster, rutiner og kollegers arbeid. Kapittel 7 handler om hvordan legene prater om det de gj\u00f8r og institusjonen de arbeider i. Her kommer det fram hvor legen plasserer seg selv og fengselshelsetjenesten i m\u00f8tet mellom helbred og straff. Hvor og hvordan grensene tegnes opp, er sentralt for forst\u00e5elsen av hvordan det hele foreg\u00e5r. Kapittel 8 er et avslutningskapittel, der jeg oppsummerer funnene i studien. I tillegg dr\u00f8ftes noen aspekter ved analysen og metoden, endringer i feltet, og hvorvidt unders\u00f8kelsen kan ha p\u00e5virket det. Institusjonell etnografi er en ganske ny og lite utpr\u00f8vd framgangsm\u00e5te i norsk sosiologi samtidig som det synes \u00e5 v\u00e6re en gryende interesse for den. Derfor gir jeg perspektivet ekstra god plass i neste kapittel, mer enn det som kanskje hadde v\u00e6rt forventet om jeg hadde tatt i bruk tankegods som er sterkere representert i den n\u00e5v\u00e6rende sosiologiske kanon. Lesere som derimot ikke er s\u00e5 opptatt av sosiologi eller samfunnsvitenskapelig metode, kan fint hoppe videre til kapittel 3. En skal ikke m\u00e5tte v\u00e6re spesielt interessert i sosiologi for \u00e5 lese resten av boka. 1 Valg av betegnelse p\u00e5 fengslede og ansatte i fengsel dr\u00f8ftes i avnsittet Egne spr\u00e5kvalg: Om ord som kamuflasje i neste kapittel. 2 Gjengitt i R\u00e5det for legeetikk (1987).\n23 2. Teori og framgangsm\u00e5te To forhold har v\u00e6rt s\u00e6rlig bestemmende for valg av teori og forskningsdesign. For det f\u00f8rste finnes det knapt noen tidligere samfunnsvitenskapelig forskning p\u00e5 helsearbeideres virksomhet i fengsel i Norge eller Norden. Dermed eksisterer det verken data som kan fortolkes p\u00e5 nytt, eller sosiologiske beskrivelser og forklaringer som kan testes eller dr\u00f8ftes direkte opp mot mitt interesseomr\u00e5de. Dette er en viktig grunn til at jeg har valgt \u00e5 gj\u00f8re en eksplorerende, empirin\u00e6r studie, der kvalitative data i ulike former analyseres. Det andre forholdet som har bestemt valg av teori og fremgangsmetode, er at jeg \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve ut teoretiske begreper og metodiske grep fra institusjonell etnografi, slik Dorothy E. Smith har formulert den. Smith setter ord p\u00e5 en ambivalens jeg lenge hadde hatt overfor faget mitt, \u00e5 lese hennes sosiologikritikk var en motiverende lettelse tidlig p\u00e5 masterstudiet. Jeg hadde lyst til \u00e5 teste om institusjonell etnografi kunne v\u00e6re fruktbar i praksis s\u00e5 langt det tjente forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene. Denne studien er derfor b\u00e5de en unders\u00f8kelse av en bestemt del av det norske samfunnet, og samtidig en utpr\u00f8ving av en sosiologisk tiln\u00e6rming som til n\u00e5 er lite brukt i norsk sosiologi. Teoretisk rammeverk: Institusjonell etnografi Sosiologen Dorothy E. Smiths vitenskapsteoretiske og metodologiske prosjekt, institusjonell etnografi, danner alts\u00e5 den teoretiske rammen rundt min tenkning i planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av dette prosjektet. Institusjonell etnografi (heretter omtalt som IE) er et svar p\u00e5 kritikk av m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re samfunnsvitenskap og sosiologi p\u00e5. IE m\u00e5 forst\u00e5s b\u00e5de som en sosiologisk teori om det sosiale (en ontologi), en beskrivelse av hva sosiologen kan forst\u00e5 av det sosiale (en epistemologi) og som forslag til hvordan sosiologen kan g\u00e5 fram for \u00e5 unders\u00f8ke det sosiale (en metodologi). Selv om retningen hviler p\u00e5 sosiologikritiske begrunnelser, har den klare r\u00f8tter i faget 1. IE er et sosiologisk prosjekt som s\u00f8ker \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re sosiologien mer sosiologisk, gjennom en tydeliggj\u00f8ring av hva faget gj\u00f8r og kan gj\u00f8re. I dette kapitlet fokuserer jeg p\u00e5 sider ved Smiths perspektiver som utgj\u00f8r en forskjell, og bortprioriterer dermed dr\u00f8fting av likheter med annen sosiologisk tenkning. Ved \u00e5 bruke dette perspektivet, tar en konsekvensen av Smiths sosiologikritikk og skaper seg noen retninger for arbeidet. Selv om det inneb\u00e6rer en bestemt m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re sosiologi p\u00e5, kan IE vanskelig sies \u00e5 v\u00e6re en egen metode. Retningen representerer verken\n\n24 20 nye eller ukjente arbeidsformer for sosiologer. Den tilbyr heller et sett med begrepsmessige redskaper som orienterer blikket til forskeren, uavhengig om hun eller han velger \u00e5 gj\u00f8re deltakende observasjon, tekstanalyse, intervju osv. I f\u00f8rste del av dette kapitlet vil jeg kort legge fram den vitenskapsteoretiske og sosiologikritiske begrunnelsen for perspektivet, og videre fokusere p\u00e5 hovedtrekkene i det metateoretiske forslaget Smith presenterer for hvordan sosiologisk forskning kan gj\u00f8res, og dets konsekvenser for mitt forskningsdesignet. Dorothy E. Smiths kritikk av styringsperspektiver i sosiologien Smiths problematisering av de sosiologiske tradisjonene sprang ut av at hun ikke fikk de sosiologiske beskrivelsene av samfunnet og de sosiologiske begrepene til \u00e5 henge sammen med livet de skulle fange. Hvilken virkelighet gj\u00f8r man sosiologi av og hvordan gj\u00f8r man det? (Widerberg 1995a:134, 1995b:9). Smith argumenter for at sosiologien skrives om noe, for noen fordi den skrives av noen i en bestemt (kj\u00f8nns- og klasse-) posisjon (Smith 1987). Fra kontorene p\u00e5 universitetet der menn har skrevet sosiologiske tekster, har hverdagslivet framst\u00e5tt som evinnelige trivialiteter og dermed noe som ikke er interessant sosiologisk (ibid.). Det er bare fra denne posisjonen samfunnet kan beskrives og begrepsliggj\u00f8res p\u00e5 den m\u00e5ten sosiologene har gjort. (Widerberg 1995a:135). Smith har gjennom mange \u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene ved \u00e5 unders\u00f8ke m\u00e5ten sosiologi gj\u00f8res og skrives. \u00c5 skrive samfunnsvitenskapelige tekster er i seg selv en sosial handling, som Smith behandler sosiologisk og med en vedvarende interesse 2. Hun ser p\u00e5 selve kunnskapsproduksjonen, og unders\u00f8ker hvilke relasjoner de sosiologiske tradisjonene bygger p\u00e5 og reproduserer. De sosiologiske tekstene inng\u00e5r nemlig i en bestemt relasjon til samfunnet og menneskene den beskriver, og til den som leser tekstene om dette samfunnet og menneskene der, p\u00e5 en helt bestemt m\u00e5te. Hovedpoenget til Smith er at sosiologiske tekster skrives slik at de skaper posisjonsl\u00f8se beskrivelser, versjoner av verden der subjekter er forvist til ingensteds, slik at alle subjekter er like og like frav\u00e6rende (Smith 1999:54). Som om det finnes en posisjon utenfor samfunnet, som om det derfra er mulig \u00e5 favne samfunnet i sin helhet, fra et fugleperspektiv men uten fugl dvs. et gudsblikk: Kapasiteten til \u00e5 se alle aspekter p\u00e5 en gang, uten \u00e5 ta et bestemt utkikkspunkt eller perspektiv p\u00e5 dem (Smith 1999:54-55). Leseren tilbys dette blikket p\u00e5 samfunnet i lesningen av de sosiologiske tekstene, som kan virke objektive og n\u00f8ytrale.\n\n25 Teori og framgangsm\u00e5te 21 Denne tekstlige praksisen i faget er organisert p\u00e5 en grunnleggende m\u00e5te etter sosiologiske konvensjoner etablert av sosiologiens grunnfedre (Smith 1999:54-59). Smith tar utgangspunkt i Emile Durkheims regler for sosiologisk metode 3, for \u00e5 vise hvordan det hun kaller konstituerende konvensjoner (constitutional conventions) fortsatt styrer vanlige m\u00e5ter \u00e5 skrive sosiologi p\u00e5 trass i positivismekritikken av Durkheim og \u00f8vrige endringer innen sosiologien. Disse konvensjonene forsyner sosiologien med et sett av instruksjoner for \u00e5 velge ut og forme begreper og kategorier, grammatiske former for \u00e5 uttrykke relasjoner mellom dem, og metoder for representasjon (Smith 1999:59). Konvensjonene (som Smith reformulerer i Smith 1999:59-62) gir sosiologi som resultatet n\u00e5r en f\u00f8lger disse trinnene: Subjekter fjernes. Sosiale fenomener (eller sosiale fakta) etableres som eksisterende uavhengig av faktiske individer. Dette gj\u00f8res gjennom for eksempel nominaliseringer, alts\u00e5 at verb (ord for folks aktiviteter, f\u00f8lelser, snakk) gis substantivform: n\u00e5r noen sl\u00e5r andre omtales det som familievold. Slik forsvinner subjektene som handler og snakker fra representasjoner av handling og snakk experiencers discreetly retire (Smith 2005:117). Ogs\u00e5 relasjonen mellom de handlende, handlingen og det/dem det handles overfor blir uklar. En liknende m\u00e5te er konstruksjon av begreper hvor subjektive tilstander et individ kan v\u00e6re i gj\u00f8res om til selvstendige enheter, som uavhengig av akt\u00f8ren kan g\u00e5 inn i relasjoner med andre enheter. Eksempler p\u00e5 slike termer er holdning, motivasjon, fremmedgj\u00f8ring og verdi (Smith 1999:59). Akt\u00f8rstatus overf\u00f8res fra subjekter til sosiale fenomener. Dette f\u00f8lger av at nominaliserte sosiale fenomener er konstruert. Sosiologiske enheter som motivasjon eller verdier blir agenter i teksten, og er det som problematiseres (i stedet for individet og hennes relasjoner). Det sosiologiske atskilles fra det faktiske gjennom disse trinnene. P\u00e5 ulike m\u00e5ter privilegerer slike teoretiske man\u00f8vre tekstlig konstruerte realiteter til sosiologiske forskningsobjekter. Hypoteser utledes fra og testes mot teorier, begreper og kategorier, og ikke fra virkeligheten. Ved \u00e5 privilegere diskursens orden framfor den faktiske orden, gj\u00f8res det faktiske om til uttrykk for det diskursive. En avstand mellom det diskursive og det faktiske er skapt, og det siste er underordnet det f\u00f8rste. Rekonstruering av subjekter. Subjektene tas alts\u00e5 f\u00f8rst ut, deretter teoretiseres det, og til slutt plasseres subjektene inn i teksten som pseudo-subjekter, som kan tillegges objektiverte egenskaper og kjennetegn, og fungere som illustrasjoner p\u00e5 de teoretiske argumentene og forh\u00e5ndsbestemte kategoriene. Slik skapes subjekter som b\u00e6rere av v\u00e5re fortolkninger som om fortolkningene var deres.\n\n26 22 Smith kaller prosedyren for objektivering 4. Praksisen gir beskrivelser av folks liv, men uttrykt i termer som ikke er deres egne, og fra et st\u00e5sted som skjuler dens posisjon i styringsrelasjonene 5 ved \u00e5 framst\u00e5 som om den ikke har noen (Smith 1999:62). Motstrategien: En framgangsm\u00e5te for \u00e5 utforske det sosiale Objektiveringen skjer automatisk gjennom selve m\u00e5ten vi har l\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re sosiologi p\u00e5. Derfor blir Smiths motsvar til tradisjonell sosiologi en metodisk resept for \u00e5 utforske og skrive det sosiale, der fokuset rettes mot faktiske aktiviteter hos faktiske personer. Smith har g\u00e5tt fra \u00e5 beskrive framgangsm\u00e5ten som a method of inquiry, til \u00e5 formulere en form for sosiologisk forskningsprogram: institusjonell etnografi 6. Med IE s\u00f8ker Smith \u00e5 skape et alternativ til en objektiverende sosialvitenskapelig diskurs, m\u00e5let er \u00e5 reorganize the social relations of knowledge of the social (Smith 2005:10, 29). Prosjektet tar utgangspunkt i at sosiologien Smith kritiserer mister s\u00e6rlig to viktige forhold: Det ene er at teoristyrt sosiologi gjennom m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 ikke griper hvordan ting gj\u00f8res i samfunnet. Den fanger opp det som er begrepsbestemt p\u00e5 forh\u00e5nd. Slik blir ikke bare lokale posisjoner, perspektiver og erfaringer underordnet, men ogs\u00e5 usynliggjort (Widerberg 1995b:9). Det andre er at den ikke griper hvordan makt og styringsrelasjoner kommer inn og gj\u00f8r noe med folks virksomhet. Den overordnede ambisjonen for Smiths alternative program er derfor av dobbel karakter: a) Det etnografiske m\u00e5let er \u00e5 gi rike etnografiske beskrivelser av folks aktiviteter og relasjoner, for \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan ting gj\u00f8res. Faktiske personers konkrete og situerte erfaringer er et st\u00e5sted for \u00e5 unders\u00f8ke samfunnet. b) Det institusjonelle m\u00e5let er \u00e5 kartlegge og synliggj\u00f8re hvordan denne aktiviteten er koordinert og koplet opp til makt og styring, slik den trer inn i og former folks hverdagsaktiviteter der de er. IE er alts\u00e5 ikke en naiv synliggj\u00f8ring av de fors\u00f8mte erfarerne, men en m\u00e5te \u00e5 sikre at sosiologisk forskning b\u00e5de l\u00f8fter fram verdifull informasjon om levd liv, og viser hva makt gj\u00f8r med v\u00e5re virksomheter. Slik vil Smith bygge kunnskap og metoder for \u00e5 oppdage institusjonelle ordninger, og mer generelt, styringsrelasjonene i moderne vestlige samfunn, som ogs\u00e5 er nyttige for menneskene sosiologien studerer. IE er ikke en form for intuitiv eller selvkritisk sosiologi Smith beskriver konkrete framgangsm\u00e5ter for \u00e5 n\u00e5 ambisjonen.\n\n27 Teori og framgangsm\u00e5te 23 Ontologisk grunnlag: Aktiviteter koordinert i og av sosiale relasjoner Smith poengterer at det kreves en teoretisk spesifisering for \u00e5 guide etnografens blikk (Smith 2005: ). Hun kaller denne spesifiseringen for en ontologi, for \u00e5 understreke at det vi s\u00f8ker \u00e5 oppdage really happens or is happening (Smith 2005:209). Ontologien grunnlaget for \u00e5 gj\u00f8re sosiale relasjoner til sosiologiens forskningsobjekt forst\u00e5r det sosiale (samfunnet) som folks p\u00e5g\u00e5ende aktiviteter under bestemte materielle forhold og hvordan aktiviteter koordineres 7 (Smith 2005:49-71). Smith er s\u00e6rlig ute etter \u00e5 fange hvordan disse aktivitetene er knyttet til det hun kaller ruling relations (heretter som oftest oversatt til styringsrelasjoner), en styringsform som kjennetegner moderne samfunn: That extraordinary yet ordinary complex of relations that are textually mediated, that connect us across space and time and organize our everyday lives the corporations, government bureaucracies, academic and professional discourses, mass media, and the complex of relations that interconnect them. (Smith 2005:10) 8 Tekstene, som Smith omtaler over, konstituerer og regulerer virksomhet, og har tekstuelt spesifiserte kapasiteter til \u00e5 kontrollere og mobilisere andres arbeid (Smith 2005:183) som vi skal komme n\u00e6rmere tilbake til. Viktig er ogs\u00e5 at Smith forst\u00e5r institusjoner som funksjonelle komplekser innenfor styringsrelasjonene, som er organisert rundt en distinkt funksjon (men ikke helt atskilt fra hverandre) som utdanningsvesen, helsevesen og fengselsvesen (Smith 2005:225). Smith ser ikke institusjonen som noe enhetlig eller avgrenset 9. Institusjonene er intertekstuelt hierarkiske; tekstene p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er fungerer som diskursive prosedyrer for skriving og tolkning av tekster p\u00e5 lavere niv\u00e5er (Smith 2005:227). Overordnede implikasjoner for et forskningsopplegg Med utgangspunkt i hva folk gj\u00f8r, eller hva de kan fortelle om hva de eller andre gj\u00f8r, vil Smith finne ut hvordan formene for koordinering av deres aktiviteter produserer institusjonelle prosesser (Smith 2005:60). tlige samfunn, som ogs\u00e5 er nyttige for menneskene sosiologien studerer. IE er ikke om hindre for \u00e5 gripe og beskrive levd liv med spr\u00e5ket, og strategier for \u00e5 m\u00f8te disse i en spr\u00e5klig situasjon (for eksempel forskningsintervjuet). Her vil jeg belyse noen slike problemer, og dr\u00f8fte l\u00f8sningsmulighetene ut fra noen konseptuelle redskaper som tilbys innenfor IE tidvis eksemplifisert med eget prosjekt. Etterp\u00e5 kommer\n\n28 24 jeg inn p\u00e5 retningens syn p\u00e5 erfaring og tekst som datamateriale, f\u00f8r jeg til slutt i denne delen tegner opp noen konsekvenser et slikt forskningsopplegg har for kvalitativ forskning generelt. Institusjonen i spr\u00e5ket spr\u00e5ket i institusjonen Informantens erfaringer er hovedressursen i det etnografiske arbeidet, og det jeg har v\u00e6rt ute etter i intervjusamtalene. Det paradoksale problemet som m\u00e5 l\u00f8ses, er at spr\u00e5ket under intervjuet p\u00e5 en og samme tid b\u00e5de er en formidler av erfaring, og noe som kan st\u00e5 i veien for \u00e5 fange erfaringen. Deler av kapittel seks i denne boka er en tekst som beskriver en arbeidsdag. En slik tekst vil naturligvis aldri kunne favne alt som foreg\u00e5r. Sosiologiske beskrivelser av virkeligheten vil og m\u00e5 alltid inneb\u00e6re forenklinger av levd liv. Men sosiologiske begreper, som ofte opptrer som abstraksjoner, metaforer eller analytiske st\u00f8rrelser, kan til og med underkjenne eller tilsl\u00f8re hva som faktisk foreg\u00e5r. Hvilken del av legenes faktiske arbeidsdag forst\u00e5r en gjennom begreper som autonomi, autoritet og profesjonsetikk? Hva foreg\u00e5r, hva inneb\u00e6rer disse st\u00f8rrelsene, hvordan gj\u00f8res de i praksis? La meg presisere at p\u00e5standen ikke er at slike begreper eller abstraksjoner er meningsl\u00f8se og unyttige. Mange av de viktigste metodiske redskapene i institusjonell etnografi er ogs\u00e5 slike spr\u00e5klige konstruksjoner. Det Smith gj\u00f8r, er \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan snarere enn at slike begreper brukes. Poenget er at det sosiologiske begrepsapparatet ikke alltid er selvforklarende, enda sosiologer til og med kan bli s\u00e5 vant til dem at vi tror de er det. Et annet, kanskje viktigere poeng er: Erfaringer som ikke er diskursivt anerkjent, blir borte for den som unders\u00f8ker dem nettopp gjennom spr\u00e5ket (i for eksempel intervjuer). Smith forteller at dette ogs\u00e5 er et problem for forskere som gj\u00f8r IE; spr\u00e5ket mangler uttrykksformer for en del erfaring (Smith 2005:153). P\u00e5standen til Smith er at begreper (b\u00e5de sosiologiske og andre diskursers begreper) kan v\u00e6re erfaringstomme eller lite selvforklarende. Dette aspektet ved spr\u00e5k ligger ogs\u00e5 til grunn for forskningsopplegget og intervjustrategiene bak denne unders\u00f8kelsen av institusjonell praksis. For institusjonens spr\u00e5k kan dekke over den samme praksisen en vil avdekke og beskrive. Det Smith kaller institusjonell diskurs (Smith 2005), er en m\u00e5te \u00e5 snakke om virksomhet p\u00e5, der erfaring underordnes diskurs ogs\u00e5 i intervjuer. DeVault & McCoy skriver at det i intervjuer vil v\u00e6re vanlig, og forst\u00e5elig, at folk i en bestemt institusjonell ramme beskriver arbeidet sitt med institusjonens spr\u00e5k. S\u00e6rlig gjelder dette\n\n29 Teori og framgangsm\u00e5te 25 personer som har l\u00e6rt en profesjonell diskurs som en del av utdanningen sin (DeVault & McCoy 2006:37, min oversettelse). Det st\u00f8rste problemet med det institusjonelle spr\u00e5ket i intervjusituasjonen er at det kan st\u00e5 i veien for m\u00e5let med intervjuet: \u00c5 gj\u00f8re det folk kan eller vet om og i deres arbeid, og hvordan det er koordinert med andres, etnografisk tilgjengelig. N\u00e5r dette skjer, kaller Smith det institutional capture (Smith 2005: ). Det oppst\u00e5r lett der b\u00e5de informanten og intervjueren er kjent med den institusjonelle diskursen og vet hvordan man snakker den. Det er som om samtalen fanges i en institusjonell styringsdiskurs og ofte uten at forskeren merker det f\u00f8r hun transkriberer intervjuet og oppdager at informantens redegj\u00f8relser foreg\u00e5r i institusjonelle termer som er deskriptivt tomme (Smith 2005:156). Utfordringen ogs\u00e5 i min unders\u00f8kelse blir \u00e5 komme bak spr\u00e5ket eller diskursen, for \u00e5 forst\u00e5 hva som foreg\u00e5r n\u00e5r legen sier at hun behandler pasienten. Hva inneb\u00e6rer det egentlig n\u00e5r informantene snakker om \u00e5 ivareta eller f\u00f8lge opp fangen? Hvordan arter det seg konkret? Form\u00e5let med intervjuene: Virksomhetskunnskap som intervjudata Intervjuene i denne unders\u00f8kelsen er planlagt og gjennomf\u00f8rt med m\u00e5l om \u00e5 gripe det legene vet om og i arbeidet sitt, og hvordan dette er implisitt eller eksplisitt koordinert med andres arbeid. Datamaterialet man f\u00e5r ved \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 denne m\u00e5ten, kaller Smith work knowledge (Smith 2005), eller virksomhetskunnskap oversatt til norsk. Begrepet virksomhetskunnskap er et svar p\u00e5 de spr\u00e5klige utfordringene i intervjusituasjonen som er beskrevet ovenfor. Med begrepet forst\u00e5s arbeid i en videre forstand enn l\u00f8nnsarbeid: Det folk gj\u00f8r som krever tid og innsats, intensjoner og planlegging (Smith 2005: , 229). \u00c5 produsere virksomhetskunnskap gjennom intervjuene, er en m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re eller oppdage noe nytt, og komme bak den institusjonelle styringsdiskursen. Virksomhetskunnskaps-sp\u00f8rsm\u00e5l gir gj\u00f8re-data, og lages med form\u00e5l om at informanten skal begrepsfeste aktiviteter ogs\u00e5 aktiviteter som underordnes eller usynliggj\u00f8res diskursivt. Her ligger ogs\u00e5 en kime til kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor er ikke dette representert i diskursen? Mye av kunnskapen v\u00e5r er praktisk, og har en annen karakter enn den teoretiske kunnskapen. Kliniske beslutninger tas ogs\u00e5 med en viss automatikk, vanemessig, uten at helsearbeiderne p\u00e5 en eksplisitt m\u00e5te tenker over hvordan de legitimerer dem (if\u00f8lge Berg 1992 i Lian 2003:141). Virksomhetskunnskap som metodologisk grep, gir en mulighet til \u00e5 f\u00e5 etnografisk tilgjengelige beskrivelser av faktiske forhold og erfaringer, uten at det praktiske og det teoretiske atskilles. \u00c5 behandle begreper, teorier, avveiinger og andre former for\n\n30 26 tenkning som folks faktiske aktiviteter, er ogs\u00e5 en m\u00e5te den institusjonelle etnografen omg\u00e5r det tradisjonelle skillet mellom teori og praksis (etter Widerberg 2007:18). Erfaring som datamateriale Informantene i min unders\u00f8kelse har kunnskap om hva som gj\u00f8res av helsearbeid i et fengsel, fordi han eller hun deltar selv informanten vet hva hun gj\u00f8r, og hun kan fortelle det til meg. Dette er utgangspunktet for intervjuene, men hva f\u00e5r forskeren egentlig vite i et kvalitativt forskningsintervju? Er det informanten forteller sant i forhold det han selv vet at han gj\u00f8r? Om s\u00e5 det er sant, kan forskeren stole p\u00e5 informantens oppfatninger av virkeligheten? \u00c5 forbinde fortellinger om praksis med hva informantene faktisk gj\u00f8r, er et grunnlagsproblem som gjelder s\u00e5 vel kvantitativ som kvalitativ forskning. Som andre positivismekritiske sosiologer, avfinner Smith seg med at forskeren aldri kan f\u00e5 tak i en fullstendig sannhet om hva informanten faktisk gj\u00f8r. Erfaringsutsagn kan ikke oversettes til det faktiske av mange grunner (Smith 2005: ). For eksempel forutsetter erfaring diskurs en opplevelse blir til forskjellige erfaringer som en f\u00f8lge av forskjellige diskurser (Scott 1992). Erfaringer er alltid ideologisk eller teoretisk mediert (Smith 2005:125). Den institusjonelle etnografen velger i stedet \u00e5 unders\u00f8ke hvordan det sosiale organiseres og forst\u00e5s gjennom hvordan folk snakker om hva de gj\u00f8r. Hun eller han tolker ikke p\u00e5 tvers av informantene, eller tillegger dem verdier de ikke selv hevder. Dette er i tr\u00e5d med til og med noe mer radikalt enn forskningsetikkens punkt 18 om hensynet til, og respekten for, informantenes verdier og handlingsmotiver (se NESH 2006). Informantens erfaring er autorativ (Smith 2005:160). Forskeren stoler p\u00e5 folks egen vanligvis gode kunnskap om sine aktiviteter, for sammen med dem \u00e5 begrepsfeste og produsere beskrivelser av og forklaringer p\u00e5 hva de vet i kraft av hva de gj\u00f8r (Smith 2005:210). I denne unders\u00f8kelsen sees ikke legenes erfaringer som subjektive, men situerte. Forskningen gir ikke objektivt (over)blikk p\u00e5 samfunnet, men tar sitt utsiktspunkt fra et bestemt st\u00e5sted i dette tilfellet fengselslegenes og er \u00e5pen om det. Dette betyr ikke at det rekker \u00e5 snakke med \u00e9n person. Med IE s\u00f8ker en \u00e5 finne m\u00f8nstre som trer fram ut fra historiene til flere personer. Denne h\u00e5ndteringen av erfaring er ikke det samme som \u00e5 gjengi informantenes virkelighet, og p\u00e5 den m\u00e5ten redusere seg selv til informantenes taler\u00f8r (Prieur 2002:148). Men det inneb\u00e6rer heller ikke et brudd med hverdagserfaringen og akt\u00f8rens selvforst\u00e5else.\n\n31 Teori og framgangsm\u00e5te 27 Erfaringen er ikke m\u00e5let med unders\u00f8kelsen og der den stanser, men der den starter eller st\u00e5r og ser. Derfra utvider forskeren det som er synlig fra folks lokale steder, og tegner et bilde eller et kart som synliggj\u00f8r koplinger og styring som folk kanskje ikke ser. Slik fokuserer forskeren p\u00e5 hvordan det lokale er forbundet med det institusjonelle, slik jeg har studert hvordan fengselslegers situerte erfaringer og arbeid er koplet til institusjonelle ordninger. Tekst som datamateriale Smith har med tiden, og i stadig st\u00f8rre grad, argumentert for \u00e5 inkludere tekst som materiale i sosiologiske studier. Hovedgrunnen er at dette gj\u00f8r styringsrelasjonene etnografisk tilgjengelige, nettopp fordi disse hovedsakelig er mediert gjennom tekst i moderne samfunn. Tekst spiller alts\u00e5 en n\u00f8kkelrolle i organiseringen av makt, og tekster er essensielle for hvordan institusjoner og organisasjoner eksisterer (Smith 2001). Tekster er ogs\u00e5 sentrale i denne studien. Tekstene kan gis en n\u00f8kkelrolle fordi de har visse egenskaper som fungerer standardiserende og medierende, s\u00e6rlig n\u00e5r det kommer til koordinering i storskalaorganisasjoner: de kan lagres, forflyttes, kopieres, trykkes i store mengder og distribueres vidt og bredt. Tekst er her forst\u00e5tt som en type dokument eller materiell representasjon (trykte, elektroniske eller som p\u00e5 andre m\u00e5ter har reproduserbar karakter) som gj\u00f8r det mulig \u00e5 reprodusere/kopiere det som er skrevet, tegnet, filmet osv. Dermed kan de aktiviseres av brukere til ulike tider og steder (DeVault & McCoy 2006:34). Materialiteten er vektlagt fordi det er denne som gj\u00f8r tekstene tilgjengelige for unders\u00f8kelse som etnografisk materiale, og fordi det gj\u00f8r det mulig \u00e5 se hvordan tekst er til stede i v\u00e5r hverdagslige verden og p\u00e5 samme tid forbinder oss til translokale sosiale relasjoner (Smith 2005:228). Dette har for sosiologien en grunnlagsteoretisk dimensjon i seg: Tekstene fungerer som et bindeledd mellom lokale aktiviteter og den translokale organiseringen av styring, og de kan unders\u00f8kes som empiriske koplinger (enten direkte eller som deler av handlingssekvenser) mellom mikroaktivitet og storskalastyring i moderne samfunn. Ved \u00e5 innlemme tekst i materialet og se hva tekster gj\u00f8r, utvides rekkevidden av unders\u00f8kelsen fra det som er lokalt observerbart for etnografen. Smith hevder ikke bare at tekstperspektivet tilbyr en mer sosiologisk tiln\u00e6rming til tekst enn utallige former for diskursanalyse gj\u00f8r, men at det ogs\u00e5 radikalt utvider etnografiens muligheter (Smith i Widerberg 2004:181). Innenfor IE gis ikke tekstene forrang som realitet framfor den faktiske verden. Det er ikke tekstenes mening i seg, men tekstenes sosiale aspekter og hva de f\u00e5r folk til \u00e5 gj\u00f8re, som\n\n32 28 f\u00f8rst og fremst er interessant. N\u00e5r individers handlinger inng\u00e5r i handlingskjeder som knytter dem til andre individer og deres aktiviteter andre steder, koordineres de som oftest gjennom tekstbaserte diskurser og kunnskap. Smith vektlegger at tekst gir en mulighet til \u00e5 utforske hvordan det translokale og ekstralokale faktisk er produsert der folk er, kroppslig og i konkrete situasjoner (Smith i Widerberg 2004:181). Tekstene sees derfor som handlinger noen m\u00e5 skrive dem, andre leser dem. Konsekvenser for kvalitativ forskning Widerberg argumenterer for at IE som etnografisk tiln\u00e6rming kan bidra til \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 kvalitativ forskning (Widerberg 2007). Jeg vil her ta til orde for at IE s\u00e6rlig l\u00f8ser noen viktige forskningsetiske problemer, samt antyde hvordan tiln\u00e6rmingen behandler noen klassiske utfordringer for sosiologisk kunnskapsproduksjon. Mikro/makro-problemet Dette klassiske grunnlagsproblemet for sosiologien, har sitt utgangspunkt i at sosiologer ofte deler inn samfunnet i ulike niv\u00e5er: mikrososiologisk orientert sosiologi studerer hverdagslivet for eksempel i familien, mens makrososiologi heller orienterer seg mot hvordan familiene er preget av samfunnsstrukturer (for eksempel kultur, eiendomsforhold, statushierarkier osv.) (etter Mj\u00f8set 1997:189). Selv om ulikt orienterte sosiologiske retninger aksepterer at det foreligger gjensidig p\u00e5virkning mellom disse niv\u00e5ene, ligger den st\u00f8rste utfordringen i hvordan formidlingen mellom niv\u00e5ene betraktes (ibid.). Veien fra makro til mikro, og omvendt, handler om hvordan man kan slutte av forhold p\u00e5 det ene niv\u00e5et, til forhold p\u00e5 det andre (og gjerne tilbake igjen). Med IE blir mikro/makro-niv\u00e5ene og motsetninger mellom dem mindre relevante, b\u00e5de i forhold til hvordan de henger sammen og hva som studeres. Gjennom fokuset p\u00e5 faktiske aktiviteter b\u00e5de p\u00e5 toppen i posisjonene der tekstene skrives og der nede, hvor tekstlig mediert styring og organisering trer inn folks hverdagsaktiviteter og derigjennom produserer institusjonelle prosesser blir det som foreg\u00e5r et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l, uansett niv\u00e5. Det institusjonelle (strukturene) studeres etnografisk, det etnografiske (studiet av hverdagslivet) studeres for \u00e5 gripe det institusjonelle samtidig. S\u00e6rlig gjennom tekst og tekstlig organiserte handlingssekvenser, studeres koplingene mellom niv\u00e5ene empirisk. Smith forst\u00e5r institusjonene som funksjonelle komplekser av organisasjoner og diskurser innen styringsrelasjonene (Smith 2005:68). Det inneb\u00e6rer som nevnt at institusjonene i seg ikke er objekt for vitenskapelig unders\u00f8kelse. Disse skal i stedet komme\n\n33 Teori og framgangsm\u00e5te 29 til syne n\u00e5r en unders\u00f8ker dem fra st\u00e5stedet til menneskene som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er involvert i dem (ibid.). M\u00e5let er ikke \u00e5 generalisere om en populasjon av subjekter, men \u00e5 finne og beskrive sosiale prosesser som har generaliserende effekter (etter DeVault & McCoy 2006:18). Ved \u00e5 forst\u00e5 samfunnets struktur og funksjonsm\u00e5te ved \u00e5 ta utgangspunkt i hverdagslivet og begrepsliggj\u00f8re dets relasjoner p\u00e5 denne m\u00e5ten, knyttes dermed forskjellige analyseniv\u00e5er sammen (etter Widerberg 1996:537). Slik studeres ikke folks hverdagsliv og maktfeltet eller strukturen hver for seg, men som sammenvevde og relasjonelle. I slike studier blir mikro/makro meningsl\u00f8se st\u00f8rrelser, fordi niv\u00e5ene sees som samtidige i alle henseender. Mikro/makro-skillet usynliggj\u00f8r nettopp denne samtidigheten. Dikotomien reproduserer dermed en forestilling om at det er mulig \u00e5 studere og forst\u00e5 st\u00f8rrelsene hver for seg og at de faktisk er ulike i tid, rom eller karakter i moderne samfunn. Kunnskapskrav og generaliserbarhet 10 Avsnittet over ber\u00f8rer ogs\u00e5 forskningens generaliserbarhet. Kvalitativ forskning kritiseres ofte for \u00e5 v\u00e6re lite anvendbar, fordi slutninger den m\u00e5tte trekke er avgrenset til \u00e5 gjelde det veldig begrensede feltet den unders\u00f8ker og menneskene som er der (Smith 2005:42, Widerberg 2007:21). Smith hevder at this critique, however, neglects the contemporary realities of how the local is penetrated with the extra- or translocal relations that are generalized across particular settings (Smith 2005:42). Problemet omg\u00e5s alts\u00e5 gjennom det konsekvente fokuset p\u00e5 hverdagslivets translokale organisering (Widerberg 2007:21). Erfaring, slik folk forteller om den, er alltid sosial og b\u00e6rer alltid i seg dens sosiale organisering (Smith 1999:96, Widerberg 2001:59). Informantene er som vist informanter om institusjoner, ikke informanter om en gruppe for eksempel legegruppa. De sees som situerte, ikke subjektive. Gjennom \u00e5 synliggj\u00f8re hvilket st\u00e5sted som er utgangspunktet for kartleggingen, reformuleres hele problemstillingen om objektiv kontra subjektiv fordi et situert kart ikke er noen av delene (Widerberg 2007:20). Slik produseres ikke en delsannhet om fengsel og helse, men et bilde av hvordan det ser ut fra et slikt st\u00e5sted (etter Widerberg 2007:20). Trass i ulikheter, er det mye legene deler ved at de samme institusjonelle ordningene trer inn i deres hverdag p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Forskning kan finne diskursive og organisatoriske prosesser som operer p\u00e5 tvers av de mange lokale settingene (DeVault & McCoy 2006:18). N\u00e5r hensikten er \u00e5 belyse disse ordningene, l\u00f8ses derfor noen av problemene med generaliserbarhet og validitet.\n\n34 30 Kravet til den sosiologiske kunnskapen som produseres med IE, stilles til hvor n\u00f8yaktig og detaljert forskeren klarer \u00e5 n\u00f8ste opp hvordan de sosiale relasjonene er knyttet sammen, og tegne et redelig og p\u00e5litelig kart som menneskene i feltet kan kjenne seg igjen i (etter Widerberg 2007:20). Smith kaller representasjonen av hvordan ting faktisk fungerer og henger sammen for mapping. Smith har valgt denne metaforen \u00e5 lage kart 11 fordi kart ikke gj\u00f8r krav p\u00e5 \u00e5 bli lest uavhengig av terrenget det beskriver. Anvisningene i et kart er dialogisk: Leseren bruker det opp mot et terreng. P\u00e5 et vis forklarer kartet de aspektene ved terrenget som vil gj\u00f8re den reisende i stand til \u00e5 finne hvor han eller hun er, og hvor han eller hun skal (Smith 2005:161). Det er en sosiologi som tilbyr menneskene som er i st\u00e5stedet unders\u00f8kelsen starter fra, en utvidet kunnskap om faktiske og lokale forhold ved livene deres, og gi svar p\u00e5 how things are put together for \u00e5 forst\u00e5 hvordan erfaringer, vi og samfunnet henger sammen (Widerberg 1995a:139). Kartet skal forst\u00f8rre synsvidden til folk, og synliggj\u00f8re relasjonene som knytter et sted til et annet, og hvordan vi er koplet til styringsrelasjoner, \u00f8konomi og skj\u00e6ringspunkter mellom disse (Smith 2005:29). Smith omtaler mapping som selve hovedm\u00e5let for den sosiologiske kunnskapsproduksjonens sluttprodukt: Kunnskapen skal v\u00e6re nyttig for folk dem og oss (Smith 2005:29, 51). Smith fester dette m\u00e5let til IE allerede i tittelen p\u00e5 boka som formulerer prosjektet: Institutional ethnography A Sociology for People (Smith 2005). M\u00e5let er mer radikalt enn tilbakef\u00f8ringskravet i forskningsetikken, som er et krav om at resultatet av unders\u00f8kelsen skal formidles tilbake til informantene p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te. Forskningsetiske implikasjoner Smiths sosiologikritikk og validitetskrav til sitt eget alternativ, ber\u00f8rer forskningsetiske grunnproblemer ved relasjonen mellom sosiologi og samfunn, mellom forskeren og forskningssubjektene. Makten i forholdet mellom relasjonene i kunnskapsproduksjonen og den kunnskapen som skapes, l\u00f8ses if\u00f8lge Widerberg ved at: Du observerer ikke dem, men med dem og for dem. I en s\u00e5nn type relasjon er gjensidighet integrert og blir ikke et p\u00e5tvunget tema utenfor selve forskningsrelasjonen. (Widerberg 2007:20). Smith hevder at asymmetrien i forsker-informant-relasjonen framst\u00e5r som mindre viktig med IE, blant annet fordi erfarernes autoritet anerkjennes (Smith 2005:138). If\u00f8lge Smith ligger ikke asymmetrien i forsker-informant-relasjonen bare i intervjusituasjonen, der forskeren som har styringen over forskningsprosjektet vet hva hun vil ha tak i innenfor en sosiologisk diskurs informanten ofte ikke kjenner. Asymmetrien ligger ogs\u00e5 i at informanten, eller hennes erfaringer mediert gjennom etnografens\n\n35 Teori og framgangsm\u00e5te 31 publikasjoner, havner i en skolastisk diskurs som informanten ofte verken kjenner eller er aktiv innenfor (Smith 2005:137). Trass i at samfunnsvitenskapelig metodelitteratur anerkjenner at informanter kan oppleve forskerens forst\u00e5else eller erfaringsfjerne analyseformer som et overgrep, er fortolkningsm\u00e5ten akseptert innen kvalitativ forskning 12. Styrken i IE-tiln\u00e6rmingen er blant annet at mappingen er laget for at folk skal f\u00e5 mer kunnskap enn de allerede har, uten at den kunnskapen de besitter usynliggj\u00f8res eller underkjennes. Dette er et grunnleggende forskningsetisk poeng. Praktisk gjennomf\u00f8ring i denne studien Denne studien er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 operasjonalisere IE i et forskningsdesign. Jeg har til n\u00e5 redegjort for det teoretiske grunnlaget for opplegget, og angitt noen overgripende implikasjoner for metoden. Likevel er det f\u00f8rst og fremst i oversettelsen til mitt prosjekt at tiln\u00e6rmingen m\u00e5 vurderes: Er den fruktbar? Inspirert av IEs doble form\u00e5l, det etnografiske og det institusjonelle, har jeg gitt fengselslegenes erfaringer status som et sted \u00e5 st\u00e5 og se, og sp\u00f8r: Hva kan erfaringene til fengselsleger fortelle om norsk isolasjonspraksis? Gjennom rike etnografiske beskrivelser skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 gi svar p\u00e5 dette. Legene opererer i en institusjonell kontekst og deltar i institusjonelle prosesser. Ved \u00e5 synliggj\u00f8re disse, s\u00f8ker jeg \u00e5 knytte legenes arbeid til makt og styring for \u00e5 forst\u00e5 hvordan det henger sammen. F\u00f8lgene er en til dels annerledes m\u00e5te \u00e5 drive sosiologi p\u00e5. Overordnet operasjonalisering: Diskurser/begreper er noe som gj\u00f8res Som nevnt i innledningen, ga en bachelor-oppgave 13 noen sp\u00f8rsm\u00e5l jeg bestemte meg for \u00e5 forf\u00f8lge videre. Oppgaven var inspirert av Eliot Freidsons sosiologiske klassiker om legeprofesjonen (Freidson 1970), men funnene var vanskelige \u00e5 forst\u00e5 med hans teoretiske perspektiv. I dette prosjektet har jeg fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se problemene med \u00e5 forst\u00e5 og unders\u00f8ke profesjon og profesjonsetikk gjennom perspektiver fra IE. Det har f\u00f8rt til at jeg har sett p\u00e5 legeprofesjonen som noe som gj\u00f8res. Jeg har unders\u00f8kt profesjonens aktiviteter og organer i Legeforeningen og foreningens relasjon nedover til medlemmer av legestanden med en uvanlig posisjon (fengselsleger). Her har jeg sett etter foreningens kunnskap om, arbeid overfor og kontakt med fengselsleger. Nedenfra har jeg spurt legene hva de vet om Legeforeningens arbeid, hvordan de bruker Legeforeningen, ved hvilke anledninger de har tatt kontakt med andre leger og sin forening, og eventuelt hvorfor/hvorfor ikke. Slik har jeg\n\n36 32 lett etter empiriske koplinger mellom enkeltleger og det institusjonelle uttrykket for deres profesjon (Legeforeningen) vertikalt, i tillegg til koplinger til andre posisjoner i og utenfor profesjonen nede hos fengselslegene og delvis oppe i Legeforeningen horisontalt. Slik har jeg forst\u00e5tt det sosiologiske begrepet legeprofesjon som relasjonell praksis; aktiviteter som er knyttet sammen og foreg\u00e5r p\u00e5 flere niv\u00e5er. De etiske reglene for leger er lett tilgjengelige p\u00e5 internett. Der kan de leses som uttrykk for meninger i Legeforeningen. I denne studien er profesjonsetikken behandlet som en diskursiv st\u00f8rrelse som kan unders\u00f8kes gjennom hvordan den forst\u00e5s og gj\u00f8res av enkeltindivider og profesjonsorganer 14. Slik vil det komme til syne hvor grensen for etikkdiskursens relevans g\u00e5r b\u00e5de i tekster og i praksis. Det samme gjelder for uttrykk som g\u00e5r igjen i institusjonelle diskurser i feltet, som \u00e5 ivareta eller legge til rette for pasienten. Slike tekstlig medierte uttrykk unders\u00f8kes her som praksis gjennom bestemte strategier under intervjuene, laget for \u00e5 gripe informantenes virksomhetskunnskap. Om \u00e5 sl\u00e5ss med sin egen utrygghet \u00c5 arbeide med IE, inneb\u00e6rer at m\u00e5ter \u00e5 samle inn og forst\u00e5 datamaterialet av og til bryter med det jeg som sosiologistudent har l\u00e6rt om hvordan slikt skal gj\u00f8res. Perspektivet har i mange sammenhenger syntes oppklarende og resultatrikt. Men i perioder har jeg m\u00e5ttet sl\u00e5ss med en utrygghet p\u00e5 det perspektivet har f\u00e5tt meg til (ikke) \u00e5 gj\u00f8re, og min egen sosiologiske tenkem\u00e5te og evne. Aller mest: Hvordan kan jeg forsvare at studien er s\u00e5 empirisk? Og hvordan kan jeg legge fram funnene uten \u00e5 belegge dem med sosiologisk teori? Denne usikkerheten har f\u00e5tt meg til stadig lete etter relevant forskning, men litteraturen har f\u00e5tt en annen rolle enn jeg forventet. For som jeg skal vise, gjorde selve unders\u00f8kelsen ute i feltet meg utrygg p\u00e5 mine egne forskningssp\u00f8rsm\u00e5ls berettigelse. Andres forskning p\u00e5 feltet har fungert betryggende, og forvandlet usikkerheten til sosiologiske funn. Datagrunnlag I: Ikke-intervjudata Det empiriske grunnlaget for studien er b\u00e5de muntlige og skriftlige kilder, samt egne observasjoner fra innsamlingsarbeidet. Det viktigste materialet stammer fra intervjuer med syv fengselsleger og \u00e9n fengselshelseavdelingsleder p\u00e5 fire fengsler med h\u00f8y sikkerhet i Norge, men datainnsamlingen har i tillegg foreg\u00e5tt p\u00e5 flere andre m\u00e5ter. En del av boka er basert p\u00e5 funn fra forarbeidet til intervjuene, som rekrutteringsprosessen. Men s\u00e6rlig gjelder det organiseringen av kunnskap og styring ovenfra, som er kommet fram ved kontakt blant annet med norske helsemyndigheter og\n\n37 Teori og framgangsm\u00e5te 33 representanter for avdelinger i Legeforeningen. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt viktige tilbakemeldinger fra fengselshelsepersonell, n\u00e5v\u00e6rende og tidligere fanger og andre i forbindelse med m\u00f8ter eller foredrag jeg har holdt. I tillegg har jeg utenom intervjuene hatt nyttige samtaler med flere medisinere med erfaring fra eller kompetanse om fengselshelsearbeid i Norge, samt personer med soningserfaring. Der informasjon er brukt direkte, blir kildene oppgitt. Ellers har alle disse personene bidratt til \u00e5 bekrefte, justere eller utvide min forst\u00e5else av og kunnskap om feltet, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6rt indirekte kilder. Inspirert av IEs vekt p\u00e5 tekst som sosiologisk materiale, har jeg v\u00e6rt opptatt av \u00e5 innlemme ulike tekster i studien. IE har f\u00e5tt meg til \u00e5 bruke og forst\u00e5 tekst p\u00e5 andre m\u00e5ter enn jeg ellers ville gjort, hvordan kommer jeg tilbake til senere i kapitlet. Det skriftlige materialet er anskaffet b\u00e5de i forkant og i etterkant av intervjuene. I forkant har jeg for det f\u00f8rste gjort varierte s\u00f8k i nyhetsartikler, kommentarartikler, kronikker og leserbrev tilbake til 1970 i mediearkivet Retriever (tidl. Atekst). S\u00f8kestrategien var lagt opp for \u00e5 f\u00e5 fram eksempler/saker der forhold rundt fengselshelsearbeid og isolasjon har kommet ut i den medierte offentligheten, samt hvordan, n\u00e5r og av hvem debatter rundt isolasjonsbruk i Norge er reist p\u00e5 slike offentlige arenaer. Denne studien er ikke en analyse av disse tekstene, men s\u00f8kene har v\u00e6rt nyttige for \u00e5 ta pulsen p\u00e5 temaet, finne enkeltsaker der konflikt rundt bruk av isolasjon i Norge har havnet i eksterne fora og for \u00e5 finne ut hvilke akt\u00f8rer som har engasjert seg med hvilke argumenter. I forkant av intervjuene leste jeg Kriminalomsorgens informasjon om det aktuelle fengselet, samt eventuelle tilsynsrapporter om fengselshelseavdelingen fra Helsetilsynet 15. Siden jeg var opptatt av hvordan arbeidet i fengselshelsetjenesten er koordinert ovenfra og mellom posisjonene gjennom tekst, skaffet jeg ogs\u00e5 til veie tilgjengelige tekster som jeg antok fungerte styrende p\u00e5 fengselslegers arbeid blant annet fra Legeforeningen og norske helsemyndigheter. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt tilgang til upubliserte internrapporter over bruk av restriksjoner og isolasjon for varetektsfanger og domfelte i norske fengsler 16. Ogs\u00e5 SSBs statistikk p\u00e5 omr\u00e5det, Kriminalomsorgens \u00e5rsstatistikk, en Juss-Buss-rapport om bruk av isolasjon (Hellevik 2001) og Politih\u00f8gskolens unders\u00f8kelse av praksis med varetekt med restriksjoner (Bakke og Myhrer 2009), gir et inntrykk av praksisen og omfanget i norske fengsler. I tillegg har jeg lest artikler og g\u00e5tt gjennom s\u00f8keresultater fra s\u00f8k i elleve skandinaviske og engelskspr\u00e5klige internasjonale databaser for vitenskapelige artikler innen medisin, psykologi, kriminologi og sosiologi 17. Artiklene utgj\u00f8r b\u00e5de bakgrunnsstoff for unders\u00f8kelsen, og en form for empirisk materiale. Andre skriftlige kilder presenteres underveis.\n\n38 34 Datagrunnlag II: Intervjudata Intervjudata utgj\u00f8r det empiriske hovedgrunnlaget for tre analysekapitler (kapittel 5, 6 og 7), og IE har hatt innvirkning p\u00e5 innsamlingen av intervjumaterialet. Valg av informanter til intervju 18 \u00c5 se p\u00e5 varetektsfengsling og isolasjon som en institusjonell prosess, inneb\u00e6rer at det er flere mulige steder \u00e5 st\u00e5 og se p\u00e5 det man unders\u00f8ker. Jeg har valgt \u00e5 starte unders\u00f8kelsen fra fengselslegers posisjon. Hoved\u00e5rsaken bunner i at leger har tatt opp problemstillingene jeg ville unders\u00f8ke, men ogs\u00e5 i at de har det formelle medisinskfaglige ansvaret p\u00e5 fengselshelseavdelingen. Det finnes gode grunner til at unders\u00f8kelsen burde inkludert andre som legene st\u00e5r i relasjon til i arbeidet. Dette gjelder s\u00e6rlig sykepleiere. Som vi skal se, foreg\u00e5r deres arbeid n\u00e6rmere pasientene. Smith argumenterer for \u00e5 snakke med personer i slike gjensidige posisjoner (Smith 2005: ), og det er ingen tvil om at sykepleiere ved fengselshelseavdelingen kunne utfylt og muligens korrigert legenes beretninger fra sine posisjoner. S\u00e6rlig grunnet forskningsetiske problemer som jeg kommer tilbake til, har jeg latt v\u00e6re. Uansett er det legene som har det formelle medisinske ansvaret i fengselshelseavdelingen, og jeg unders\u00f8ker hvordan de gj\u00f8r dette ansvaret. Fengselsvesenet i Norge heter Kriminalomsorgen og drifter 43 fengsler og 7 overgangsboliger (Kriminalomsorgen 2011). Fengslene, og avdelinger inne i hvert fengsel, kan ha h\u00f8yere eller lavere sikkerhetsniv\u00e5. De varierer ogs\u00e5 i st\u00f8rrelse. Informantene ble kontaktet fordi de arbeidet p\u00e5 st\u00f8rre fengsler med h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5 og med b\u00e5de domfelte og varetektsfanger. Dermed ville det v\u00e6re stor sannsynlighet for at de hadde erfaring med isolasjon av fanger. Utvalget er alts\u00e5 gjort ut fra institusjonen legene arbeider i, og ikke etter egenskaper ved informantene selv, i tr\u00e5d med problemomr\u00e5det og det teoretiske rammeverket for unders\u00f8kelsen. To av informantene er kvinner, resten er menn 19. De var mellom 36 og 58 \u00e5r p\u00e5 intervjutidspunktet, og alle hadde selv s\u00f8kt seg til jobben. Tre av dem et hadde formelt lederansvar i fengselshelseavdelingen. Andre trekk ved informantenes yrkesbakgrunn, fartstid og ansettelsesforhold kommer jeg tilbake til i kapittel 5. Rekruttering: Vanskelig tilgjengelige informanter Allerede i rekrutteringsfasen ble det tydelig at fengselshelsetjenesten har en svak nasjonal organisering. Jeg \u00f8nsket ikke at legenes arbeidsgiver, og s\u00e6rlig personer p\u00e5 selve arbeidsplassen i fengselet, skulle v\u00e6re involvert i kontakten mellom legene og meg.\n\n39 Teori og framgangsm\u00e5te 35 Informantene skulle p\u00e5 helt fritt grunnlag kunne samtykke i deltakelse og uttale seg fritt under intervjuet. Sammen med konfidensialitetskravet 20, ga disse forholdene utfordringer for rekrutteringsarbeidet. Det var vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 direkte kontakt med legene. Det fantes ingen sentral oversikt over hvor mange eller hvem legene var. Sosial- og helsedirektoratet ba meg ringe kommunene, som er arbeidsgiver. Disse visste som oftest ikke hvordan jeg kunne n\u00e5 legene direkte. I flere av kommunene snakket jeg med opp til fire personer i administrasjonen, uten \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvem som var lege ved fengselet i kommunen. Til slutt m\u00e5tte jeg skaffe navnene ved \u00e5 ringe helseavdelingene via fengslenes sentralbord. Deretter sendte jeg ut informasjonsbrev og foresp\u00f8rsel om deltagelse 21 med svarslipp og frankert konvolutt til de elleve legene som arbeider ved syv utvalgte fengsler rundt omkring i Norge. Jeg fikk \u00e9n svarslipp i retur, det var positivt. Etter svarfristen tok jeg til \u00e5 ringe. Alle unntatt \u00e9n av legene jeg fors\u00f8kte \u00e5 n\u00e5, jobbet deltid i fengselet. Flere jobbet p\u00e5 allmennlegekontor i tillegg. Der det var mulig, ringte jeg dit. Et sted kom jeg aldri forbi legesekret\u00e6ren. Hun avslo p\u00e5 vegne av legen, uten at jeg hadde f\u00e5tt snakket med ham. Andre steder kom jeg gjennom i legens ringetid eller la igjen beskjed. Slik rekrutterte jeg to informanter. Resten av legene m\u00e5tte jeg ringe p\u00e5 selve fengselshelseavdelingen, fordi det ikke var mulig \u00e5 finne annen kontaktinformasjon. Her var det vanskelig \u00e5 treffe dem. Ved ett fengsel besluttet avdelingslederen at legen ikke hadde tid til \u00e5 snakke med meg. Ved et annet fengsel ga jeg opp \u00e5 f\u00e5 kontakt med legene. Det gikk uker og m\u00e5neder f\u00f8r jeg hadde f\u00e5tt kontakt med resten. Ved ett fengsel gikk det \u00e5tte m\u00e5neder med periodevis oppringing fra jeg sendte brev til jeg fikk snakket med legen og laget en avtale. Likevel; alle legene jeg fikk direkte kontakt med, takket ja til \u00e5 delta (\u00e9n avlyste likevel avtalen). Mange av dem uttrykte begeistring for at noen var interessert i helsearbeid med fengslede, ofte med begrunnelsen i at fangers helse ikke f\u00e5r den oppmerksomheten den fortjener. Flere tilb\u00f8d seg \u00e5 sette meg i kontakt med andre, uten at jeg fikk behov for \u00e5 benytte meg av det. Totalt har jeg intervjuet sju leger og en avdelingsleder med sykepleierbakgrunn ved til sammen fire h\u00f8ysikkerhetsfengsler. Til denne boka har jeg i tillegg hatt samtaler med lege Kjetil Karlsen, og disse utgj\u00f8r en del av det empiriske grunnlaget for omtalen av konflikten i Troms\u00f8 fengsel i kapittel sju. Litt om intervjuene Det var ikke noe m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re intervjuene inne i fengslene. For \u00e5 komme inn i helseavdelingene, m\u00e5 en godkjennes eller sikkerhetsklareres av fengselets ledelse. Jeg fryktet\n\n40 36 at denne kontakten ville kunne g\u00e5 ut over informantenes anonymitet, eller p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5virke hva informantene ville fortelle. Enkelte leger \u00f8nsket likevel \u00e5 gjennomf\u00f8re intervjuene i fengselet, og da gjorde vi det. Resten av intervjuene foregikk i private m\u00f8ter p\u00e5 kafeer eller p\u00e5 legenes egne legekontorer etter arbeidstid. Jeg har ikke inntrykk av at intervjustedet har p\u00e5virket selve intervjusamtalen nevneverdig, annet enn at noen av informantene ga uttrykk for at enkelte emner hadde v\u00e6rt vanskelig \u00e5 snakke om inne i fengselet. Intervjuene forl\u00f8p delvis strukturerte, slik metodelitteratur forst\u00e5r det kvalitative forskningsintervjuet (se Fog 2004 og Kvale 1997) 22. Den interesserte leser kan selv se intervjuguiden bak i boka, der det framg\u00e5r hvordan intervjuene er lagt opp. Intervjuguiden ble likevel ofte forlatt for \u00e5 f\u00f8lge og forst\u00e5 sekvenser av sammenkoplete aktiviteter som fulgte av konkrete hendelser legene fortalte om. Virksomhetskunnskap og institutional capture i intervjuene Jo flere jeg snakket med, desto lenger varte samtalen. Dette skyldes delvis at kunnskap fra tidligere ble brakt videre inn i de neste. Hoved\u00e5rsaken til at intervjuene generelt sett ble s\u00e5 lange, ligger i selve intervjustrategien bak intervjuguiden, og hva slags type data jeg var ute etter. En historie som ble fortalt, kunne utl\u00f8se lange sekvenser av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, fram til jeg trodde at jeg hadde forst\u00e5tt akkurat hvordan det hele hang sammen. Sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte, var detaljerte og rettet mot konkrete aktiviteter og hendelser, for at jeg skulle forst\u00e5 hva arbeidet faktisk inneb\u00e6rer, og hvordan og hvilke andre personer eller posisjoner arbeidet st\u00e5r i relasjon til. Samtidig fors\u00f8kte jeg \u00e5 f\u00e5 et bilde av hva legene vet, og hvor de f\u00e5r kunnskap fra. Slik skulle intervjuet f\u00e5 fram b\u00e5de de konkrete erfaringene legen har, oppdage hva som strukturerer dem, og hvordan arbeidet eksplisitt eller implisitt bidrar til og inng\u00e5r i institusjonelle prosesser. Inntrykket fra intervjuene jeg har gjort, er at informantene med lederansvar, og som er trent i at deres virksomhet blir m\u00e5lt og vurdert spr\u00e5klig i helsevesenet, hadde sterkere innslag av en form for ikke-selvforklarende vendinger. Samtidig kunne de drive mer aktivt arbeid med \u00e5 gi en bestemt representasjon av avdelingen under intervjuene. Men ogs\u00e5 de andre legene snakker i det som kan kalles erfaringstomme beskrivelser. Disse synes selvforklarende, men er det egentlig ikke. For eksempel har de en vanlig konsultasjon, eller de snakker om \u00e5 ivareta eller f\u00f8lge opp pasientene og helsebiten. Slike former for institutional capture er ogs\u00e5 en ressurs for forst\u00e5elsen senere i analysen.\n\n41 Teori og framgangsm\u00e5te 37 Egne spr\u00e5kvalg: Om ord som kamuflasje I kapitlet Ord som kamuflasje (i Christie 1982), beskriver Christie hvordan ord er et godt middel til \u00e5 dekke over v\u00e5re handlingers egentlige karakter. Slik blir celler til rom, fengselsvesenet blir kriminalomsorg og voktere kalles betjenter slike som tjener andre. Jeg vil unng\u00e5 en institusjonell terminologi som kan bidra til \u00e5 tildekke relasjoner eller erfaringer, ved \u00e5 omtale de fengslede som fanger, i stedet for innsatte. Dette er ikke det vanligste. Et enkelt google-s\u00f8k p\u00e5 internett viser at betegnelsen innsatt er langt mer utbredt i n\u00e5tidas tekster om fengsler, ogs\u00e5 Kriminalomsorgen og norske justismyndigheter unng\u00e5r \u00e5 kalle fengslede fanger. Hvilke ord vi velger \u00e5 bruke, kan p\u00e5 dette samfunnsomr\u00e5det som s\u00e5 mange andre skape debatt. Et nylig eksempel p\u00e5 dette kom under lanseringen av boka Fangenes friheter (Ugelvik 2011), der forfatteren ble kritisert av en ansatt i Kriminalomsorgen for \u00e5 v\u00e6re politisk n\u00e5r han kalte fengslede for fanger. Ugelvik argumenterte for valget ut fra hans egen erfaring med etnografisk feltarbeid i Oslo fengsel, der han opplevde at et mindretall av fengslede er veldig opptatt av at det er fanger de vil kalles. Flertallet hadde derimot ingen sterke meninger om dette. Derfor tok han hensyn til dem ordvalget betydde mest for 23. Diskusjonen viser at ordvalg i denne sammenhengen er langt fra uvesentlig. Det samme gjelder selvsagt for hvordan en omtaler ansatte i fengselet. Innsatt og ansatt kan synes som, men er ikke to sider av samme sak. Ved \u00e5 kalle sistnevnte (fange-)voktere, betones deres tradisjonelle hovedoppgave knyttet til sikkerhet og kontroll, og slik jeg oppfatter det; det vesentligste aspektet ved deres relasjon til fangene. Det vanlige synes likevel \u00e5 v\u00e6re \u00e5 kalle dem betjenter. En \u00e5rsak til det, kan v\u00e6re utviklingen i synet p\u00e5 tjenestemannsrollen som Hammerlin (2008: ) beskriver: Siden 1980-tallet har deres arbeidsoppgaver blitt utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde p\u00e5virkning, (re)habilitering og omsorg. Det er alts\u00e5 vanlig \u00e5 kalle dem betjenter, noe informantene i unders\u00f8kelsen ogs\u00e5 gj\u00f8r. Jeg har valgt \u00e5 gj\u00f8re det samme, men med en ambivalens jeg n\u00e5 har begrunnet. \u00c5 sp\u00f8rre om handlinger og holdninger til en omdiskutert praksis og abstrakte etiske prinsipper Det er ikke informantene som har brakt norsk varetekts- og isolasjonspraksis til torgs. Forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene er mine egne, laget for \u00e5 finne ut p\u00e5 hvilken m\u00e5te dette var en del av informantenes hverdagskunnskap og -arbeid. Jeg antok at fokuset p\u00e5 konkrete erfaringer herfra, ville gj\u00f8re de sensitive og omdiskuterte temaene i unders\u00f8kelsen lettere \u00e5 snakke om.\n\n42 38 Men informantene ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 vurdere sine egne konkrete og andres potensielle dilemmaer opp mot legeetikken. Intervjuguiden var utformet for \u00e5 kunne belyse informantenes medisinske praksis og vurderinger slik de selv tok dem opp, samtidig som de skulle dreie rundt en bestemt tematikk som jeg hadde valgt. Dette var vanskelig. En av mine bekymringer var at informantene ville kunne f\u00f8le seg gransket eller vurdert p\u00e5 en moraliserende m\u00e5te, i og med at jeg satte deres praksis i sammenheng med etiske regler. Det var ikke det jeg \u00f8nsket. Jeg har ikke v\u00e6rt ute etter enkeltpersoner eller deres Gode Moral, og dette presiserte jeg ogs\u00e5 overfor dem jeg snakket med. F\u00f8rst og fremst ville jeg forst\u00e5 hvordan deres arbeid foregikk, betingelsene for arbeidet og hva deres erfaringer kan fortelle om en institusjonell praksis og legeetikk i det perspektivet. Dette garanterer ikke for at informanter likevel kan ha f\u00f8lt seg vurdert eller oppfattet sp\u00f8rsm\u00e5lene som kritiske. Noen av informantene f\u00f8lte nok behov for \u00e5 forsikre meg om at de gjorde en god jobb. Informantene har sjelden selv tatt opp etiske aspekter ved konkrete episoder jeg har bedt dem fortelle om. De dr\u00f8fter praktiske og etiske dilemmaer om hverandre, innimellom sier de eksplisitt at slike er vanskelig \u00e5 skille. Bevissthet og interesse for etiske refleksjoner varierer selvf\u00f8lgelig fra person til person. Noen har sansen for det, andre er ikke like begeistret. Det har virket som om det er lettere \u00e5 snakke i abstrakte st\u00f8rrelser som etikk n\u00e5r en sp\u00f8r mer generelt og vidl\u00f8ftig. Det er som om dette ikke har plass i snakket om arbeidet til legene, de er ikke opptatt av det p\u00e5 den m\u00e5ten jeg hadde forventet. Legene framst\u00e5r ofte som praktiske klinikere og organisatoriske pragmatikere i arbeidet i fengslene. I et IEperspektiv vekker dette noen sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva gj\u00f8r at informantene ikke snakker om det? Hva forteller det om styring? Institusjonelle ordninger kunne gjort at dette var et tema. Som nevnt tidligere har jeg pr\u00f8vd \u00e5 ta hensyn til vanskelighetene knyttet til \u00e5 sp\u00f8rre om abstrakte etiske prinsipper, ved \u00e5 sp\u00f8rre om erfaringer fra konkrete situasjoner. I samtalene om disse erfaringene kom ogs\u00e5 vurderinger, meninger og f\u00f8lelser fram. Her dukker det opp ulik kunnskap om og holdninger til temaene. Jeg har lagt fra meg den opprinnelige ambisjonen om dypdykking i legeetiske dilemmaer basert p\u00e5 legenes erfaringer. Det ble for vanskelig, blant annet fordi praksisen er endret og temaet har forsvunnet fra sentrale tekster som styrer legenes arbeid. Legenes snakk om varetekt og isolasjon synliggj\u00f8r likevel noe om forholdet mellom deres meninger og en institusjonell praksis, og synet p\u00e5 egen rolle i fengselet. Dette behandles i kapittel 7.\n\n43 Teori og framgangsm\u00e5te 39 Kunnskapsambisjoner og generalisering av funnene Med mitt utvalg av informanter har jeg snakket med legene i helseavdelinger som var mer utviklet og st\u00f8rre enn ved enkelte andre fengsler. Jeg har bevisst ikke opps\u00f8kt fengsler der en kan forvente spesielle forhold, med en tanke om at det er interessant \u00e5 forst\u00e5 det velfungerende og normale. Helsearbeiderne ved de store helseavdelingene er likevel informanter om institusjonelle forhold som ogs\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldene ved mindre avdelinger. Alle informantene er i tillegg forskjellige n\u00e5r det kommer til forhold som fartstid, kj\u00f8nn, alder og arbeidsforhold, men de er alle involvert i de samme institusjonelle prosessene. Det er disse, og ikke personene eller lokal kultur som har interessert meg. Intervjudataene, samt det \u00f8vrige materialet som beskrives i dette kapitlet, representerer et bredt og variert empirisk grunnlag for \u00e5 konkludere rundt trekk ved disse styringsm\u00e5tene. Om analysen Informantenes stemme i teksten og hvordan skal sitatene leses? Av og til har sp\u00f8rsm\u00e5lene mine f\u00e5tt informantene til \u00e5 sette ord p\u00e5 erfaring for f\u00f8rste gang. Det hendte ofte at de kommenterte det selv, at n\u00e5 snakket vi om forhold de ikke hadde tenkt over f\u00f8r. Sp\u00f8rsm\u00e5lene styrte retningen for hvilke erfaringer informantene satte ord p\u00e5, og informantene hjalp meg med \u00e5 forst\u00e5 hvordan det hele foreg\u00e5r. Toveiskommunikasjonen ble dermed et samarbeid om \u00e5 produsere en form for kunnskap som er diskursiv og etnografisk tilgjengelig. Det er denne kunnskapen, virksomhetskunnskapen, som er datamaterialet for mye av analysen. Datatypen har gitt konsekvenser for skrivestrategien her. S\u00e6rlig er kapittel 5, 6 og 7 tungt basert p\u00e5 kunnskap som er ordfestet under intervjusamtalene. N\u00e5r dette ikke alltid er synliggjort gjennom direkte eller indirekte siteringer, er det blant annet fordi orienteringen mot virksomhetskunnskap ofte ga detaljerte forklaringer som ikke alltid egnet seg for sitering 24. Bruken av intervjuutdrag er i tillegg en konsekvens av IE p\u00e5 tre andre m\u00e5ter: 1) Viktigst er at det passer d\u00e5rlig med metoden \u00e5 klippe ut brokker av det informantene sier, ta det ut av sammenhengen og analysere dem som selvstendige og l\u00f8srevne meningsb\u00e6rere. Jeg gjenfortolker ikke virksomhetskunnskap som kommer fram i dialogen, men de blir satt sammen i en beskrivelse slik at organiseringen av dem trer fram (Smith 2005:159). IE har gjort meg bevisst p\u00e5 farene ved \u00e5 overdrive analyse av utsagn som har falt i en to timer kort intervjusamtale, der partene verken forut eller etterp\u00e5 holder\n\n44 40 dialogen g\u00e5ende. Jeg har ikke finlest intervjuutskriftene p\u00e5 jakt etter inkonsekvens eller m\u00e5ter \u00e5 ordlegge seg som kan gi meg en anledning til finne for eksempel holdninger eller menneskesyn n\u00e5r informantene snakker om isolasjon som fenomen. 2) Jeg har v\u00e6rt fristet til \u00e5 bruke sitater for \u00e5 belegge analytiske poenger, eller synliggj\u00f8re mengden og spredningen av bestemt erfaring blant informantene. Dette kan sees som uttrykk for mer tradisjonelle m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kvalitativ sosiologisk metode. Selv om jeg ikke alltid trekker fram sitater som en slags bevis, har jeg hele tiden m\u00e5ttet sjekke intervjuene for \u00e5 holde meg selv i \u00f8rene under analysen (poengtert i Campbell & Gregor 2004:93). Der jeg har valgt \u00e5 trekke utdrag fra intervjusamtalene inn i teksten, er det ofte for \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan informantene resonnerer, fordi de beskriver spesielt godt eller der de uttrykker en ambivalens som er vanskelig \u00e5 gjengi. Jeg angir hvordan sitatene skal leses enkelte steder underveis i teksten. 3) Intervjuutdragene er ikke merket med fiktive navn, kj\u00f8nn eller annen informasjon som kan invitere til en individualiserende analyse av materialet. Det er for \u00e5 opprettholde fokuset p\u00e5 det institusjonelle, ikke bare i intervjusamtalene, men ogs\u00e5 i analysen og skrivingen (se DeVault & McCoy 2006:41). Har noen informanter st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 analysene enn andre? Enkelte informanter har gjennom sin lange erfaring ervervet seg st\u00f8rre kunnskap om feltet enn andre. Noen informanters beskrivelser har v\u00e6rt rikere enn andres, og oftere blitt brukt som datamateriale. Andre har bidratt med f\u00e6rre, men ikke mindre viktige aspekter. Akkurat hvordan dette foreg\u00e5r, er vanskelig \u00e5 redegj\u00f8re for p\u00e5 et generelt plan. Men der jeg har oppfattet det som vesentlig, presiseres slike vurderinger underveis. Alle informantene er sitert i denne boka. Til \u00e5 begynne med festet jeg meg ved de uttalelsene som jeg oppfattet som mest oppsiktsvekkende eller spesielle. Og forklaringene til de informantene som framsto som spesielt kunnskapsrike eller velartikulerte. Etter hvert har dette endret seg noe. I skriveprosessen har jeg ofte endt opp med \u00e5 velge sitater eller beskrivelser fra deler av intervjuer som jeg tidligere i prosessen antok at inneholdt lite nytt eller overraskende. Noe av grunnen til det, kan v\u00e6re at interessen min har dreid seg mot det som ut fra intervjuene kan forst\u00e5s som normalt, ukontroversielt eller utbredt. Ofte er det den daglige, velfungerende donten jeg har funnet interessant. Denne vridningen er nok ogs\u00e5 et resultat av orienteringen mot sammenhenger og relasjoner framfor \u00e5rsakskjeder som perspektivet gir.\n\n45 Teori og framgangsm\u00e5te 41 Analyse, struktur og innhold: En bro mellom teori og metode? Trass i at metodologi som oftest forst\u00e5s som sammenkoplingen av ontologi, epistemologi, teori og metode, oversettes det sjelden til forskningspraksis, verken i l\u00e6reb\u00f8ker eller utformingen av konkrete forskningsprosjekter, if\u00f8lge Widerberg (2007:7-8). Widerberg argumenterer for at IE synliggj\u00f8r denne sammenhengen. Denne unders\u00f8kelsen er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re konsekvent, og ta ontologi og epistemologi ut i det tekniske unders\u00f8kelsesarbeidet for \u00e5 se hva som skjer. \u00d8nsket er \u00e5 skape et tett forhold mellom teori og metode, og unng\u00e5 avstanden jeg tidligere i sosiologistudiene har erfart mellom sosiologisk teori p\u00e5 pensum og arbeidet med en studentoppgave. Det er fort gjort, og blant studentene vanlig \u00e5 si, at man tar litt Bourdieu, eller velger en teori en kan bruke, og s\u00e5 tr\u00e6 det over det man unders\u00f8ker. Samtidig vet vi blant annet at opphavsmennene og -kvinnene ofte har presisert at teoriene deres ikke skal forst\u00e5s l\u00f8srevet fra empirien de kan v\u00e6re utledet fra. Min erfaring er at det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te likevel bare blir s\u00e5nn. \u00c5 ta konsekvensen av Smiths metateoretiske perspektiver p\u00e5 kunnskapsproduksjon, betyr \u00e5 behandle framgangsm\u00e5ten som selve teorien ogs\u00e5 med de f\u00f8lger det har for denne teksten. Ontologiske antakelser, epistemologiske teorier, metodologiske redskaper og operasjonaliseringen av disse i den aktuelle unders\u00f8kelsen, behandles sammenvevd med metodologiske og etiske utfordringer for b\u00e5de datainnsamlingen og analysen. Slik er dette kapitlet til en viss grad en illustrasjon p\u00e5 at metodologien er teoretisk. Det handler om \u00e5 motarbeide atskillelsen av det teoretiske og det praktiske, b\u00e5de i egen forskning og i forst\u00e5elsen og beskrivelsen av samfunnet. En tolkning av Smiths sosiologikritikk og alternative sosiologi jeg har m\u00f8tt p\u00e5, er at Smith er motstander av sosiologisk teori. Dette er en misforst\u00e5else. Smiths tekster er sv\u00e6rt teoretiske og kan v\u00e6re krevende \u00e5 lese. De f\u00f8res i en h\u00f8yst konsekvent terminologi, og innbakt i terminologien ligger kritikken av hvordan de sosiologiske konvensjonene skrives inn i de sosiologiske tekstene konvensjonene bor i begrepene (Hjelde 2006:38). Dette er en av grunnene til at det er utfordrende \u00e5 lage leservennlige presentasjoner av teorien. Smiths tekster er ogs\u00e5 mettet med intertekstualitet, hun trekker p\u00e5 tenkningen til en rekke sosiologiske forgjengere og polemiserer mange veier med grunnlagsteoretiske resonnementer det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00f8lge. Resultatet av mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bruke perspektivet hennes, har likevel gitt en h\u00f8yst empiritung unders\u00f8kelse. Det er forenlig med og en konsekvens av perspektivet. Teksten ligger lavt i terrenget, den er analytisk deskriptiv.\n\n46 42 Kritikk og videreutvikling av institusjonell etnografi Jeg har m\u00f8tt p\u00e5 noen problemer som er mangelfullt h\u00e5ndtert i litteraturen som behandler IE, og som jeg vil ta opp her. IE har ogs\u00e5 inspirert meg til \u00e5 gj\u00f8re grep som retningen ikke legger opp til, men som jeg mener kan tilf\u00f8re perspektivet noe positivt. Dessuten har retningen f\u00e5tt meg til \u00e5 forst\u00e5 og bruke tekst p\u00e5 mange m\u00e5ter, og tekstforst\u00e5elsen vil jeg spesifisere n\u00e6rmere enn Smith og andre gj\u00f8r. Dette prosjektet er alts\u00e5 ikke utelukkende en oversettelse, men ogs\u00e5 en videreutvikling av perspektivet. Forskningsetiske problemer Temaet for unders\u00f8kelsen er omdiskutert, den man\u00f8vrerer i et sensitivt felt. Det stiller s\u00e6rlige krav til forskningsetisk bevissthet og tydelige redegj\u00f8relser for framgangsm\u00e5ten 25. Jeg har tidligere argumentert for at IE gir noen positive forskningsetiske implikasjoner. I praksis har jeg opplevd at perspektivet fungerer skjerpende, men jeg har ogs\u00e5 m\u00f8tt p\u00e5 noen problemer som ikke er problematisert i den sentrale IE-litteraturen. Under intervjuene fortalte informantene om andre personer eller posisjoner som er involvert i de samme institusjonelle prosessene som dem i arbeidet. Jeg spurte ogs\u00e5 spesifikt etter hvem de samarbeidet med. Smith anbefaler \u00e5 bruke slike referanser som d\u00f8rer som kan \u00e5pnes ved \u00e5 intervjue personer i andre gjensidige posisjoner (Smith 2005: ). Deres virksomhetskunnskap kan utfylle eller korrigere kartet, og utforskingen kan f\u00f8lgelig utvides s\u00e5 langt forskningsmidlene rekker. For meg var det f\u00f8rst og fremst forskningsetikk som satte grensen. Fengselsleger utgj\u00f8r en liten gruppe, og de kan v\u00e6re lette \u00e5 kjenne igjen for pasienter, kolleger i legemilj\u00f8er og ansatte i fengslene de arbeider ved. Her knytter det seg s\u00e6rlige utfordringer til forskningsetikkens krav om konfidensialitet (punkt 14 i NESH 2006) ved anonymisering av historier, meninger og andre trekk som kan gj\u00f8re at informanten og hans eller hennes arbeidsplass blir gjenkjent. Anonymitet er vanskelig \u00e5 bevare i sm\u00e5 milj\u00f8er, og nesten umulig p\u00e5 en og samme institusjon. Jeg \u00f8nsket \u00e5 n\u00f8ste opp relasjoner mellom flere posisjoner p\u00e5 minst \u00e9n av institusjonene, og intervjuet en avdelingsleder med sykepleierbakgrunn p\u00e5 et av fengslene. Det stoppet likevel der. Det ville blitt vanskelig \u00e5 bevare informantenes anonymitet overfor kollegene p\u00e5 arbeidsplassen. Jeg m\u00e5tte i tilfelle ha utvidet oppn\u00f8stingen til flere institusjoner. Av hensyn til rekrutteringsvanskene og tidsrammen lot jeg v\u00e6re.\n\n47 Teori og framgangsm\u00e5te 43 Anonymitetskravet fikk ogs\u00e5 f\u00f8lger for analysen som ikke er nevnt allerede. Sykepleieren med avdelingslederansvar ga meg viktig kunnskap fra sin posisjon, men sitater eller kunnskap er ikke merket med direkte referanse hit i teksten, fordi jeg oppfatter det som vanskelig \u00e5 beskytte informantens anonymitet. N\u00e5r jeg derfor referer til legene, er det med tanke p\u00e5 arbeidet til de syv andre informantene, mens informantene viser til alle. \u00c5 begynne ovenfra: Overblikk som forforst\u00e5else og realitet Med f\u00f8ttene plantet i informantenes konkrete og situerte erfaringer skal den institusjonelle etnografen derfra rette blikket oppover mot makt og styring. Dette skulle tilsi at jeg burde begynne med intervjuer, og bruke informasjonen informantene kunne gi fra sine posisjoner som et utgangspunkt for videre mapping. Men i stedet startet jeg med \u00e5 se hvordan temaet s\u00e5 ut ovenfra. For eksempel lette jeg opp lovverk, bestemmelser og tekster fra statlige myndigheter og Legeforeningen. Av grunner jeg kommer tilbake til, har jeg ogs\u00e5 korrigert bildet jeg fikk herfra ved \u00e5 se p\u00e5 forskning p\u00e5 blant annet fangers helse. Ogs\u00e5 disse tekstene gir det en kan kalle et ovenfrablikk p\u00e5 det sosiale, men jeg har ogs\u00e5 lest dem som en form for presentasjon av realiteter. Noe uventet avdekket de forberedende unders\u00f8kelsene forhold ved arbeidet og organiseringen av kunnskap helt i toppsjiktet av styringsrelasjonene, som ikke hadde kommet fram om jeg kun unders\u00f8kte legenes erfaringer. Jeg hadde en frustrerende researchprosess, som syntes resultatl\u00f8s. Inspirert av institusjonell etnografi, har jeg behandlet problemene jeg m\u00f8tte etnografisk, og forst\u00e5tt erfaringene fra forarbeidet til unders\u00f8kelsen som observasjoner fra feltet. Resultater fra denne research-prosessen er omtalt i den f\u00f8rste delen av boka. Denne delen utgj\u00f8r former for forforst\u00e5else, og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re fortellinger jeg senere m\u00f8tte nede i legenes hverdag mer forst\u00e5elig men som ogs\u00e5 ble brutt. Inntrykket jeg fikk av styring og arbeid p\u00e5 toppen av det hierarkiske institusjonelle kartet, ga gjenklang i legenes erfaringer, samtidig som bildet de tegnet opp ofte var ganske annerledes. En tradisjonell form for forberedelse f\u00f8r unders\u00f8kelsen fikk alts\u00e5 en annen funksjon enn vanlig research-arbeid erfaringer fra prosessen er blitt til en type feltmateriale. IE legger ikke opp til denne tiln\u00e6rmingen, men m\u00e5ten jeg har n\u00e6rmet meg feltet og tegnet et kart av landskapet slik det ser ut ovenfra, ga funn og tilf\u00f8rte forskningsopplegget viktige aspekter.\n\n48 44 Tekst organiserer sosiale relasjoner Enkelte tekster lette jeg opp som en del av en tradisjonell forberedelse til intervjuene. Samtidig er orienteringen mot tekst i alle deler av forskningsopplegget direkte inspirert av IE. Jeg har selv opps\u00f8kt en mengde tekst, men ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende spurt om tekster under intervjuene. Tiln\u00e6rmingen inviterer til \u00e5 lete etter de sosiale aspektene ved tekst, og dette har gitt meg ulike m\u00e5ter \u00e5 behandle, sp\u00f8rre etter, forst\u00e5 og analysere tekster. Selv om m\u00e5tene i praksis ikke holdes s\u00e5 atskilt, har jeg konstruert noen analytiske distinksjoner i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re tekstforst\u00e5elsen min. Tekstene er ikke analysert etter disse distinksjonene eksplisitt. Jeg viser dem likevel her fordi det kan tydeliggj\u00f8re hvordan jeg forst\u00e5r og bruker tekst i studien p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er beskrevet i IE-litteraturen. Dette er s\u00e5ledes en del av videreutviklingen av perspektivet. Det er likevel funnene tekstforst\u00e5elsene har gitt som er viktigst. \u00c5 knytte dem til hvilken type tekstforst\u00e5else de er et resultat av, ville v\u00e6rt un\u00f8dvendig kompliserende og gitt et feilaktig inntrykk av at mine egne forst\u00e5elseskategorier eksisterer som realitet. I) Tekst som kontekst Statistikker, forskning og vitenskapelige tekster som forteller om fangers helse og arbeid med det, utgj\u00f8r en del av bakgrunnsmaterialet i unders\u00f8kelsen. Tekstene er p\u00e5 den ene siden lest som en form for representasjon av virkeligheten. P\u00e5 den andre siden anses deler av dem som en tekstlig kontekst for legene, en slags diskursiv kunnskap som potensielt kan styre blikket til fengselslegene og dermed arbeidet deres. Ikke bare medisinskfaglige og profesjonsetiske tekster, men ogs\u00e5 andre tekster som debatten rundt tortur og varetekt i den medierte offentligheten er behandlet som potensielt relevante og som en del av det tekstlige landskapet rundt legene. De inng\u00e5r dermed ogs\u00e5 i datamaterialet. II) Tekst som sosial aktivitet Tekster sees ogs\u00e5 som handling i seg selv. Her leses de ikke som representasjoner av virkelighet, men som et materialisert uttrykk for institusjoners arbeid og en form for aktivitet. Min jakt etter hva for eksempel Legeforeningen eller helsemyndigheter gj\u00f8r i forhold til fengselshelsearbeid, betydde leting etter tekster. Blant annet kan antallet tekster si noe om hvor mye en institusjon jobber med \u00e5 styre bestemt arbeid ovenfra. Og innholdet i tekstene forteller noe om hvilket arbeid som toppen av institusjonene oppfatter som viktig at utf\u00f8res der nede og hvordan dette skal gj\u00f8res.\n\n49 Teori og framgangsm\u00e5te 45 III) Tekst som uttrykk for vilje til styring ovenfra Hvorvidt enkelte tekster er kjent hos informantene eller ikke, forteller i tillegg noe om institusjonenes vilje og organisatoriske evne til \u00e5 spre kunnskapen om og i disse tekstene. Jeg har spurt informantene om hvor de henter kunnskap fra, for \u00e5 forst\u00e5 hvordan det institusjonelt legges til rette for hva de skal kunne noe om, og hva de m\u00e5 finne ut av selv. Slik er mengden og typen av tekstlig kunnskap informantene tilbys ovenfra, b\u00e5de et uttrykk for handling, interesse og vilje til styring. Dette henger igjen sammen med neste punkt. IV) Tekst som empiriske koplinger som koordinerer lokalt og translokalt Siden det er et m\u00e5l \u00e5 forst\u00e5 hvordan legenes arbeid er koordinert, har det v\u00e6rt viktig \u00e5 finne ut hvilke tekster som faktisk trer inn i og gj\u00f8r noe med deres aktiviteter. Derfor har jeg spurt informantene spesifikt om enkelte konkrete tekster som framst\u00e5r som sentrale og instruerende, samt noen tekstlige diskurser og begreper. Dermed har det vist seg hvilke tekster som blir aktivisert og f\u00e5r betydning (McCoy 1995), og hvilke som ikke har samme styrende kraft for informantenes arbeid alts\u00e5 hvilke tekster som utgj\u00f8r reel tekstlig kontekst. Det har fortalt meg noe om fra hvor styringen over legenes hverdag er svak eller sterk. Samtidig har jeg f\u00e5tt korrigert bildet av hvilke tekster som betyr mest i hverdagsarbeidet, for det har ikke v\u00e6rt identisk med det jeg f\u00f8rst fikk inntrykk av. Dette er en m\u00e5te \u00e5 identifisere kraften i eller eksistensen av empiriske koplinger mellom institusjonelle niv\u00e5er som st\u00e5r i en vertikal/hierarkisk relasjon til hverandre. Men tekster koordinerer ogs\u00e5 arbeid horisontalt i lokale handlingssekvenser: En del av informantene viste meg eller kopierte tekster de brukte i arbeidet, som arbeidskontrakter, rutiner, avtaler, skjemaer, samt maler for journaler. Disse tekstene inng\u00e5r i materialet, og beskrives n\u00e6rmere i kapittel seks. V) Tekst som dialogisk Jeg har ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 hvilken m\u00e5te informantene tar tekstene i bruk. Tekstene er varige og stabile, men de leses, tolkes og oversettes forskjellig i lokal praksis ogs\u00e5 av mine informanter. Det ikke-deterministiske, dialogiske synet p\u00e5 tekst og diskurs i IE 26, retter blikket mot hvordan institusjonelle praksiser og diskurser reproduseres, opprettholdes eller endres gjennom at individer tar tekstene i bruk (aktiviserer dem). I forholdet mellom teksten og leseren, ut\u00f8ver teksten betydelig kontroll (Smith 2005:108). Den medierer, regulerer og autoriserer folks aktiviteter (Widerberg 2007:19). Dette betyr likevel ikke at teksten\n\n50 46 automatisk aksepteres, men at motstand, uenighet og avvisning virker med og ut fra tekstens agenda (Smith 2005:111). Selv har jeg ogs\u00e5 lest tekstene forskjellig. Med utgangspunkt i at tekster fungerer som ressurser som folk trekker inn i sine hverdagslige arbeidsprosesser (DeVault & McCoy 2006:34), har jeg i del 1 behandlet tekster som en slik potensiell ressurs (i tillegg til virkelighetsbeskrivelse). I del 2 beskriver jeg mot dette hva legene faktisk benytter seg av. Det er mulig fordi jeg gjennomg\u00e5ende i intervjusamtalene har spurt etter tekster informantene bruker i arbeidet. Konsekvenser for oppbygningen av boka Datainnsamlingen har g\u00e5tt veien inn i problemomr\u00e5det p\u00e5 to m\u00e5ter: en utenfra og ovenfra, og en der nede i informantenes hverdagsarbeid. IE inviterer ikke til denne framgangsm\u00e5ten, men har samtidig gjort meg bevisst p\u00e5 at jeg inntar to ulike posisjoner \u00e5 se fra ved \u00e5 g\u00e5 fram slik. Da jeg oppdaget hvilke veldig ulike bilder det ga meg, valgte jeg \u00e5 dele inn ogs\u00e5 analysen i to. Derfor er boka grovt sett bygget opp etter veien fra toppen og ned i hverdagen. Ved \u00e5 lete etter koplinger til institusjonell styring, veksler likevel analysen stadig mellom forskjellige institusjonelle niv\u00e5er alts\u00e5 posisjoner i styringsrelasjonene som st\u00e5r i et hierarkisk forhold til hverandre. Det er en n\u00f8dvendig konsekvens av \u00e5 arbeide med IE. 1 Institusjonell etnografi kombinerer innsikt fra feministisk bevisstgj\u00f8ringspraksis, Karl Marx og Friedrich Engels materialistiske metode og Harold Garfinkels etnometodologi, samt dialogiske perspektiver hos George Herbert Mead og Mikhail Bakhtin, if\u00f8lge Smith selv (1999:232, 2005:50). Foucaults diskursbegrep, poststrukturalistiske perspektiver p\u00e5 tekst, samt feministisk teori, st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt. 2 Smith er p\u00e5 ingen m\u00e5te alene om et slik kunnskapssosiologisk perspektiv p\u00e5 vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Mange av hennes kritiske innvendinger mot skolastisk kunnskap deler hun s\u00e6rlig med den franske sosiologen Pierre Bourdieu (se for eksempel Bourdieu 1990, 1999). Begge insisterer blant annet p\u00e5 at forskerens posisjon ogs\u00e5 skal underlegges kritisk analyse og forst\u00e5s som en posisjon som st\u00e5r i en bestemt relasjon til makt og styring. Fellestrekkene og skillene mellom Smith og Bourdieu dr\u00f8ftes ikke videre her, men kjennere av sistnevnte vil antakelig se paralleller selv. Se ogs\u00e5 Widerbergs sammenlikning av de to (Widerberg 1995b). 3 Fra Durkheims The Rules of Sociological Method (1964), i Smith Objektiveringens redskaper og framgangsm\u00e5te finner Smith ved \u00e5 unders\u00f8ke sosiologiske tekster, men det er et poeng at hun ogs\u00e5 finner igjen de samme redskapene i bruk i produksjonen av tekster i andre deler av samfunnet. Institusjonell etnografisk forskning finner objektiveringens logikk og framgangsm\u00e5ter i produksjonen av tekster for eksempel om brukere av sosiale tjenester, pasienter i psykiatrien eller i rettsvesenets kjeder av tekster som frakopler individer og erfaringer fra teksten. Forst\u00e5elsen av styringsperspektivet i sosiologiske tekster, kan alts\u00e5 brukes til \u00e5 gjenkjenne styringsperspektiver i andre tekster i samfunnet.\n\n51 Teori og framgangsm\u00e5te 47 5 Begrepet forklares n\u00e6rmere under. 6 Programmet er utviklet i Smith 2001, mens boka Institutional Ethnography. A Sociology for People (2005) er viet helt og holdent til \u00e5 redegj\u00f8re for denne sosiologien. 7 Denne ontologien deler hun med fenomenologer, symbolske interaksjonister og etnometodologer (DeVault & McCoy 2006:17). 8 Merk at beskrivelsen ikke utelukker andre forhold som virker inn p\u00e5 folks aktiviteter, som for eksempel \u00f8konomiske ressurser p\u00e5 en helseavdeling. Samtidig kan \u00f8konomi, b\u00e5de i konkret og vid forstand, ogs\u00e5 studeres som institusjonell praksis med dette perspektivet. 9 Dette er et perspektiv p\u00e5 institusjoner som skiller seg fra utbredte assosiasjoner til begrepet, for eksempel definert etter en fysikalitet, alts\u00e5 organisert aktivitet innen visse konkrete fysiske rammer (sykehus, barnehjem, fengsel). Eller et sosiologisk syn p\u00e5 familien som en varig og sosialt konstruert institusjon. For eksempel foreg\u00e5r utdanning i mange ulike kontekster (fra departementenes skriv og OECD-prosjekter for kvalitetssikring til formingstimen og friminuttene), og selve skolen i nabolaget kan vanskelig forst\u00e5s uten \u00e5 ha med for eksempel den n\u00f8dvendige innsatsen til foreldrene for at barna skal f\u00e5 deltatt (og evt. strukturelle forhold utenfor skolen som gj\u00f8r det lett eller vanskelig for ulike foreldre \u00e5 sikre mat, leksehjelp, vekking, turpenger osv.). Aktivitetene som foreg\u00e5r p\u00e5 en skole st\u00e5r alltid i relasjon til posisjoner og aktiviteter andre steder og tider, og kan derfor ikke studeres som noe avgrenset og enhetlig. Som vi skal se gjelder det samme for fengselet. 10 Innen kvalitativ metodelitteratur eksisterer det ikke enighet om terminologien knyttet til det som omtales som kunnskapskrav/kunnskapsverifisering alts\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r kunnskapens legitimitet. Diskusjonene rundt begreper som reliabilitet, validitet og generalisering er kompliserte og omfangsrike, og det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bruke begrepene. Kvale (1997: ) diskuterer dem ut fra validitetsbegrepet, og Thagaard (ikke i den f\u00f8rste (Thagaard 1998:20), men i den siste utgaven av sin l\u00e6rebok (Thagaard 2009:22)) og Fangen (2004: ) lander ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bruke dette begrepet. Her bruker jeg begrepene validitet og generaliserbarhet, uten \u00e5 legge teoretisk vekt p\u00e5 debatten. Jeg har heller fors\u00f8kt \u00e5 synliggj\u00f8re noe av det integrerte valideringsarbeidet i forskningsopplegget ved \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvor grensen for funnene og slutningene g\u00e5r underveis i analysen. 11 Kartmetaforen m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis leses bokstavelig, men jeg har funnet det nyttig \u00e5 lage kart som visualiserer handlingssekvenser eller relasjoner for leseren. Jeg synes kartene beskriver det jeg \u00f8nsker \u00e5 vise mer effektivt enn line\u00e6r tekst gj\u00f8r. Hvordan kartene skal leses, forklares underveis. 12 Se for eksempel Fangen (2004: ) og Thagaard (1998: ). 13 Fengselslegens dilemma. Legeetikk under press i en lidelsesproduserende institusjon. Oppgave i kurset SOS 2302 Sosiologi om sykdom og funksjonshemming, levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO v\u00e5ren Det er ikke det samme som \u00e5 m\u00e5le for eksempel profesjonsetisk praksis opp mot skrevne prinsipper, for \u00e5 finne brudd og uoverensstemmelser. 15 Finnes p\u00e5 deres nettsider: kriminalomsorgen.no og helsetilsynet.no. 16 Ragnar Kristoffersen, forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), har gitt meg statistikkene. 17 Databasene Social Sciences Citation Index, SCA Social Services Abstract, SCA Sociological Abstracts, Scandinavian Research Council for Criminology, SveMed+, Medline, Psycinfo, Pilots, samt bibsys i Norge, Libris (Sveriges nasjonalbibliotek) og bibliotek.dk (Danmarks bibliotek). Tidligere hovedbibliotekar Sven Lindblad ved biblioteket p\u00e5 Institutt for samfunnsforskning st\u00e5r bak s\u00f8kestrategiene, som dreier seg rundt s\u00f8keord som skulle fange fagdisiplinenes forskning p\u00e5 isolasjon, varetekt, fangebefolkningens helse, arbeid med helse i fengsel og legeetikk i fengsel. 18 Med institusjonell etnografi sees de som har stilt opp til intervju som informanter om det sosiale. En del kvalitativ forskning som er opptatt av \u00e5 ta til seg positivismekritiske innsigelser mot samfunnsforskning, vil vektlegge forskningsrelasjonen som et subjekt-subjekt-forhold gjennom betegnelser som intervjusubjekt (i motsetning til intervjuobjekt ). N\u00e5r jeg kaller personene jeg har intervjuet for informanter, er det nettopp fordi jeg i denne unders\u00f8kelsen ikke er interessert i dem som personer. Jeg er ikke ute etter deres subjektive vurderinger, meningsskaping og motivasjoner i seg, men i hva deres erfaringer og fortellinger om disse kan si om de institusjonelle praksisene de deltar i. De er informanter om strukturer og praksiser, slik de fungerer og er organisert p\u00e5 bestemte steder der informantene er.\n\n52 48 19 Det eksisterer ikke noe nasjonalt register over fengselsleger, og dermed heller ingen kunnskap om den reelle kj\u00f8nnsfordelingen blant fengselsleger i Norge. Kvinneandelen er lav i mitt utvalg. Under datainnsamlingen fors\u00f8kte jeg \u00e5 rekruttere flere kvinner uten \u00e5 lykkes. Jeg har ikke lagt stor vekt p\u00e5 kj\u00f8nnsfordelingen i analysen eller presentasjonen av datamaterialet. Med institusjonell etnografi blir vanlige tanker om utvalgets representativitet ogs\u00e5 med hensyn til kj\u00f8nn ikke like sentrale. Kj\u00f8nnsaspekter var ikke noe hovedtema under samtalene. Og ettersom intervjuene s\u00f8ker \u00e5 gripe og begrepsfeste informantenes erfaringer fra deres hverdagsaktiviteter, opplevde jeg kj\u00f8nnsrelasjonen i intervjusituasjonene jeg har v\u00e6rt i som mindre viktig. Likevel: Blant annet for \u00e5 bidra til beskytte enkeltpersoners anonymitet, oppgis ikke alltid (riktig) kj\u00f8nn n\u00e5r informantene siteres. 20 Ang\u00e5r blant annet forhold rundt anonymitet. Se punkt 14 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH 2006). 21 Se vedlegg bak i boka. 22 Intervjusamtalene varte fra \u00e9n time til nesten tre timer, med et gjennomsnitt p\u00e5 to timer. Samtalene ble tatt opp med informantenes samtykke og transkribert til dr\u00f8yt 200 sider tekstmateriale. I tillegg tok jeg notater underveis og i etterkant. Alle avslo mitt tilbud om \u00e5 f\u00e5 tilsendt utskriften etter intervjuet, men alle ville ha og har f\u00e5tt tilsendt den ferdige unders\u00f8kelsen. 23 Fra debatt under lanseringen av boka p\u00e5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO, Kapittel 5 og 6 er s\u00e6rlig preget av dette. Kapittel 7 inneholder derimot flere sitater, noe som er en naturlig f\u00f8lge av at temaet for kapitlet er hvordan informantene snakker om isolasjon og varetektspraksis. Enkelte hellinger som er naturlig i en muntlig situasjon, men som er forstyrrende eller f\u00e5r den som snakker til \u00e5 framst\u00e5 i et mindre heldig lys i teksten, er fjernet fra sitatene. Det samme er enkelte detaljer som kan \u00f8delegge for anonymiteten til informantene. 25 Det er ikke knyttet problemer til de formelle sidene ved forskningsetikken i unders\u00f8kelsen. Den er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Informantene har deltatt p\u00e5 intervju under fritt og informert samtykke, slik forskningsetikken ber om (NESH 2006 punkt 9). Der legene har fortalt historier om pasienter (om tredjepart, se punkt 11 i NESH 2006), har de ikke gitt identifiserende opplysninger. Jeg har heller ikke l\u00f8ftet fram historier som kan gjenkjennes av den det gjelder. Samtykkeerkl\u00e6ringen, og informasjonsskrivet om prosjektet som informantene fikk med den, ligger vedlagt bakerst. 26 Ved \u00e5 kombinere Foucaults diskursbegrep med Bakhtins dialogiske reformulering av Saussures spr\u00e5kteori, har Smith utviklet en forst\u00e5else av hvordan tekster leses (i Smith 2005). \u00c5 lese en tekst er en spesiell form for samtale der leseren spiller begge rollene. Hun eller han aktiviserer teksten (dog neppe akkurat slik forfatteren hadde intensjon om) og p\u00e5 samme tid responderer hun eller han p\u00e5 den p\u00e5 en eller annen m\u00e5te (Smith 2005:105) Dette kaller Smith The text-reader conversation, og hevder at m\u00e5ten institusjonelle diskurser regulerer folks lokale aktiviteter fungerer p\u00e5 samme vis (se Smith 2005: ).\n\n53 Del 1: Landskapet sett ovenfra De to forest\u00e5ende kapitlene gir til sammen et bilde av rammene for arbeidet til fengselslegene slik det kan forst\u00e5s ut fra en rekke tekster og arbeid p\u00e5 h\u00f8yere institusjonelle niv\u00e5er som legene st\u00e5r i en institusjonell relasjon til. Kapittel 3 gir b\u00e5de en generell oversikt og mulighet til noen begrepsavklaringer som er n\u00f8dvendig for lesere som ikke har mye kunnskap om feltet. Men hovedbakgrunnen for kapitlet er f\u00f8lgende: Tidlig i arbeidet med prosjektet begynte jeg \u00e5 tro at isolasjon, helsemessige konsekvenser av isolasjon, og dermed praktiske og etiske utfordringer for helsearbeidere, kun eksisterte i mitt eget hode. Og at forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene derfor ikke kunne eller burde v\u00e6re grunnlag for en unders\u00f8kelse. F\u00f8r dette hadde jeg som nevnt trodd at mitt problemomr\u00e5de m\u00e5tte v\u00e6re en het potet, eller i hvert fall et problemomr\u00e5de for diskusjon, hos akt\u00f8rer som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te sto i relasjon til helsearbeid i norske fengsler. Men i kontakt med helsemyndigheter og Legeforeningen, og videre i l\u00f8pet av de f\u00f8rste intervjuene, ble det klart at det ikke var et tema. Jeg fikk inntrykk av at det s\u00e5 godt som ikke forekom isolasjon av domfelte eller varetektsfanger lenger, og at isolasjon i Norge ikke egentlig hadde sider ved seg som angikk helsearbeidere. Var ikke debatten rundt norsk og skandinavisk isolasjonspraksis relevant likevel? Og var min oppfatning av at praksisen kunne gi utfordrende dilemmaer for helsearbeidere basert p\u00e5 feilinformasjon med politisk slagside? Sp\u00f8rsm\u00e5lene tvang meg til \u00e5 unders\u00f8ke i medisinsk forskning, samt i statistikk og forskning p\u00e5 isolasjon og varetektsbruk. Jeg vil med utgangspunkt i denne kunnskapen kort vise hvorfor studien likevel har livets rett. Kapittel 4 er et f\u00f8rste analysekapittel om viktige tekster og kunnskapsmessig organisering i Legeforeningen og hos norske helsemyndigheter, som p\u00e5 samme tid belyser grunnlaget for min egen tvil, gir funn i seg selv og dessuten nye sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 veien ned i legenes arbeidshverdag. Her synliggj\u00f8r jeg maktens blikk p\u00e5 problemomr\u00e5det for oppgaven. Kapittel 3 utgj\u00f8r alts\u00e5 en bakgrunn, mens kapittel 4 er en analyse av institusjonelle forhold p\u00e5 toppen. Til sammen tegner de opp det institusjonelle landskapet rundt fengselslegenes arbeid slik det ser ut i materialet s\u00e5 langt. Det synliggj\u00f8r ogs\u00e5 mine forventninger til rammer for legenes arbeid og ressursene de kan trekke p\u00e5, kall det gjerne en ny forforst\u00e5else, som reiser nye forskningssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n55 3. Tekstenes landskap Isolasjon og varetekt i norske fengsler Det er vanskelig for utenforst\u00e5ende \u00e5 forst\u00e5 fullt ut hvordan livet fungerer i en s\u00e5 isolert verden. Slik \u00e5pner Tore Roland, journalist i Ringerikes Blad, sin beskrivelse av livet p\u00e5 innsiden av murene til Ringerike fengsel 1. Livet i fengslene er noe menneskene utenfor vet lite om. Men journalistens beskrivelser antyder noe om det generelt isolasjonsaktige ved \u00e5 sitte i fengsel. Man er avsk\u00e5ret fra livet utenfor, og fra normal omgang med venner, familie og kolleger. Det er likevel viktig \u00e5 skille mellom ulike former for isolasjon. Fellesskap mellom fanger har v\u00e6rt et grunnleggende prinsipp siden 1958 (Hellevik 2001:7), og inngrep i retten til samv\u00e6r med medfanger krever lovhjemmel (Storvik 2003:154). Hovedregelen er at fanger skal ha adgang til fellesskap med andre fanger (jfr. Straffegjennomf\u00f8ringslovens 17). I Norge foreg\u00e5r isolasjon i hovedsak b\u00e5de som 1) bruk av sikkerhetscelle 2) en form for utelukkelse fra fellesskapet av b\u00e5de domfelte, varetektsfanger og sikrings-/forvaringsd\u00f8mte, eller 3) restriksjoner ved varetekt 2. Sikkerhetscelle er en form for ekstremvariant av isolasjon (ogs\u00e5 kalt isolat), og kan tas i bruk ved spesielle situasjoner 3. En sikkerhetscelle har nakne vegger, et avf\u00f8ringshull i gulvet, ingen m\u00f8bler, en madrass og et teppe. Fangen f\u00e5r utdelt fengselstruse og tr\u00f8ye. Isolasjonsniv\u00e5et er alts\u00e5 meget h\u00f8yt (Hellevik 2001:16). Ved bruk av sikkerhetscelle skal fangen ha tilsyn minst \u00e9n gang per dag av helsepersonell, og hver halvtime av tilsatt (Storvik 2003:152)4. Det finnes ikke tall for lengde i Kriminalomsorgens \u00e5rsstatistikker, men antallet rapporterte tvangstiltak av denne typen i det \u00e5ret informantene i denne unders\u00f8kelsen ble intervjuet var 275 (Kriminalomsorgen 2008:41). I 2009 var tallet 351, 53 ganger flere enn i 2008 (Kriminalomsorgen 2010:7 og 51). Det gjelder ingen \u00f8vrig grense for hvor lenge sikkerhetscelle kan brukes etter loven. Utelukkelse fra fellesskapet av alle typer fanger kan v\u00e6re hel eller delvis, og omtales ikke lenger som refselse, men som forbyggende tiltak (i Straffegjennomf\u00f8ringslovens 37) 5. I tillegg kommer utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter i fritiden (s\u00e5kalt fritidsrefs), som ilegges som en av flere reaksjoner dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for ro, orden og disiplin (Straffegjennomf\u00f8ringsloven 40 6 ). Utelukkede fanger skal ha tilsyn av tilsatte flere ganger daglig, og lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold, if\u00f8lge Straffegjennomf\u00f8ringslovens 37. Fengselet\n56 52 beslutter utelukkelse uten domsbehandling, mens isolering av varetektsfanger er en sak for domstolen, og dermed strengere regulert. Om maksimumslengden for tiltaket sier loven at utelukkelsen bare kan strekke seg utover ett \u00e5r dersom innsatte selv \u00f8nsker det. (Straffegjennomf\u00f8ringsloven 37). Likevel kan ny ett\u00e5rsperiode p\u00e5begynnes etter at fanger er pr\u00f8vet ut i et fellesskap, noe som betyr at ogs\u00e5 fanger som motsetter seg isolasjon kan holdes isolert som forebyggende tiltak p\u00e5 ubestemt tid (Eskeland 2006:483). Omfanget av denne typen isolasjon i Norge i dag er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re rede for, det er et tema som krever en egen unders\u00f8kelse. Kriminalomsorgen offentliggj\u00f8r ikke tall p\u00e5 praksisen, men upublisert internrapportering viser at denne typen isolasjon er utbredt, ogs\u00e5 p\u00e5 fengslene der mine informanter arbeider 7. I Helleviks unders\u00f8kelse av bruk av isolasjon i norske fengsler fra 2001, finner hun blant annet at andelen fanger som utsettes for ulike isolerende tiltak i l\u00f8pet av soningen er h\u00f8y, og stiger med dommens lengde (Hellevik 2001:42). Liknende unders\u00f8kelser er ikke gjort etter dette. Restriksjoner ved varetekt kan arte seg p\u00e5 mange vis det er store variasjoner i hvilken grad varetektsfengslede isoleres. Varetektsfanger er personer som er under etterforskning som mistenkte, og ikke endelig straffed\u00f8mte. De kan ikke innvilges permisjon, frigang, overf\u00f8ring til \u00e5pent fengsel eller institusjon, og vil ofte v\u00e6re underlagt ytterligere frihetsinnskrenkninger, som for eksempel brev- og bes\u00f8ksforbud og isolasjon (Storvik 2003:260). Det er politiet som begj\u00e6rer varetekt, slik at saken kan etterforskes uten at bevis blir forspilt og muligheten for oppklaring svekkes (Fridhov 2006:111). Rammene for varetektsoppholdet er angitt i Straffeprosessloven og Straffegjennomf\u00f8ringsloven, mens det er politi og p\u00e5talemyndigheten som fremmer en anmodning om varetektsfengsling for Tingretten. Denne tar s\u00e5 avgj\u00f8relsen om varetekt og avgj\u00f8r tidsramme og kontrollniv\u00e5 (Kriminalomsorgen 2009). Restriksjoner under varetekt skal begrunnes uavhengig av behovet for fengsling, og det skal angis konkret hvilke skadevirkninger som kan oppst\u00e5 dersom restriksjonene ikke fastsettes (Bakke og Myhrer 2009:28-29). En nylig gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelse viser at slike s\u00e6rskilte begrunnelser som oftest ikke gis i begj\u00e6ringene om varetektsfengsling (se Bakke og Myhrer 2009). Domstolskontroll med bruk av fullstendig isolasjon ble innf\u00f8rt i 2002 som en f\u00f8lge av kritikk fra Europar\u00e5dets torturkomit\u00e9. Straffeprosessloven setter tidsgrenser for bruken av full isolasjon. Ingen personer skal holdes sammenhengende i full isolasjon i mer enn 12 uker, men man kan utvide isolasjonen utover 12 uker hvis tungtveiende hensyn gj\u00f8r det n\u00f8dvendig (Straffeprosessloven 186). Det finnes ikke tilsvarende grenser for hvor lenge en person kan sitte delvis isolert eller v\u00e6re\n\n57 Tekstenes landskap 53 underlagt andre restriksjoner. Det er heller ingen grenser for hvor lenge en person kan sitte i varetekt. I noen saker, s\u00e6rlig i narkotikasaker, kan politiet f\u00e5 rettens medhold i \u00e5 holde siktede i meget lang tid opp til flere \u00e5r (Fridhov 2006:111). Graden av isolasjon kan variere etter sakens alvor. Isolerende tiltak varierer b\u00e5de i lengde og intensitet. Det er en glidende overgang fra isolasjon til fellesskap, via at man for eksempel f\u00e5r ha TV, f\u00e5r bes\u00f8k, eller f\u00e5r lufte sammen med andre (Hellevik 2001:6). Restriksjonene varierer fra brev- og bes\u00f8ksforbud i fullstendig isolasjon med forbud mot radio, TV og aviser, til varianter av brev- og bes\u00f8kskontroll, delvis isolasjon og tillatelse av medier alt sammen i en rekke kombinasjoner. Omfanget av varetektsfengsling i Norge kan avbildes fra mange statistiske vinkler. Av de om lag personene som p\u00e5 en gjennomsnittsdag i 2009 satt i fengsel, var 799 av disse i varetekt (Kriminalomsorgen 2010:4-6). Om lag hver tredje av de dr\u00f8yt innsettelsene gjennom \u00e5ret var varetektsfengsling, en \u00f8kning fra hver fjerde de foreg\u00e5ende fire \u00e5rene. Mens den gjennomsnittlige lengden p\u00e5 varetekten har holdt seg rundt omtrent 65 dager, har det totale antallet varetektsd\u00f8gn i fengslene steget med 40 prosent fra 2006 (se tabell p\u00e5 Kriminalomsorgen 2010:11). Dette tallet er h\u00f8yere enn noen gang if\u00f8lge SSB, som forklarer tendensen med en \u00f8kning i antallet fengslede med lengre tid i varetekt. For eksempel ble 126 varetektsopphold med en varighet p\u00e5 mer enn ett \u00e5r avsluttet i 2008, mens det tilsvarende tallet var 74 i 2007 (SSB 2010). For 2009 var tallet 86 (60 personer avsluttet varetekt etter 1-1,5 \u00e5r, 20 personer etter 1,5-2 \u00e5r, mens 6 personer hadde sittet mer enn to \u00e5r) (se Kriminalomsorgen 2010:15). Det vanlige er selvsagt kortere sittetid i varetekt. Av 3674 avsluttede varetektsforhold i 2009 varte 25 prosent under 15 dager, 48 prosent under 30 dager og 68 prosent under 60 dager (Kriminalomsorgen 2010:6). N\u00e5r det kommer til isolasjonstypene ved varetekt er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gi en enkel og korrekt redegj\u00f8relse for omfanget av og lengden p\u00e5 dem. Tallene er i dag mer tilgjengelige enn de var da informantene i denne unders\u00f8kelsen ble intervjuet. Fram til 2009 fantes de i en komplisert og ikke publisert internoversikt hos Kriminalomsorgen, mens en variant av dem siden er blitt en del av Kriminalomsorgens lett tilgjengelige \u00e5rsstatistikk. Dette er trolig et resultat av at mangelen p\u00e5 statistikk over bruk at isolasjon i varetekt ble p\u00e5klaget av FNs torturkomit\u00e9 i 2008 (se kritikken i CAT 2008:3). De ferskeste tallene viser at 505 av varetektsfangene som avsluttet oppholdet i 2009 ble underlagt fullstendig isolasjon. I 96 prosent (70 prosent i 2008) av tilfellene varte isolasjonen under 30 dager og ingen varte mer enn 89 dager (ibid.). N\u00e5r det kommer til delvis isolasjon er sittetiden lenger. I 60 prosent av tilfellene varte isolasjonen under 30 dager, mens ytterpunktet er en person som satt mellom\n\n58 54 et halvt og ett \u00e5r p\u00e5 slike restriksjoner (etter Kriminalomsorgen 2010:14). Det \u00e5ret informantene i denne unders\u00f8kelsen ble intervjuet, var halvparten av alle som ble satt i varetekt ilagt en eller flere restriksjoner ved innsettelsestidspunktet (Kriminalomsorgen 2008:6). Av disse var 533 personer (17 prosent) ilagt fullstendig isolasjon ved innsettelsestidspunktet, mens 138 personer (4,3 prosent) var ilagt delvis isolasjon ved innsettelsestidspunkt (Kriminalomsorgen 2008:6). Det har fra tid til annen v\u00e6rt reist kritikk mot at b\u00e5de brev- og bes\u00f8kskontroll og -forbud i praksis har endt opp med isolasjon som utfall. En unders\u00f8kelse av praksis rundt varetektsfengsling gjennomf\u00f8rt ved Politih\u00f8gskolens forskningsavdeling viser at nyansene mellom de ulike restriksjonstypene i virkeligheten kan forsvinne. Forfatterne av unders\u00f8kelsen konkluderer for eksempel med at delvis isolasjon er vanskelig eller ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re i praksis. Fengslene m\u00e5 da i realiteten isolere den fengslede p\u00e5 en m\u00e5te som i praksis tilsvarer full isolasjon (Bakke og Myhrer 2009:35). Dermed er det flere som sitter fullt isolert enn tallene til Kriminalomsorgen tilsier. I tillegg kommer at fengsler isolerer varetektsfanger som ikke er ilagt isolasjon av retten, med begrunnelse i plassproblemer og k\u00f8 8. I og med at heller ikke slike tilfeller telles med i Kriminalomsorgens statistikk over ilagt isolasjon, er utbredelsen av isolasjon med denne praksisen i realiteten enda h\u00f8yere. Samtidig konkluderer Bakke og Myhrer i sin oppsummering fra innrapporterte varetektsbegj\u00e6ringer at restriksjonsbruken generelt er adskillig mindre omfattende n\u00e5 enn i 2002, b\u00e5de i innhold og omfang (2009:10). I tillegg til disse isolasjonsformene kommer selvvalgt isolasjon, som ikke er uvanlig. Antallet er vanskelig \u00e5 si eksakt, fordi praksisen rundt registrering av selvisolering varierer fra fengsel til fengsel. I 2010 var det 262 registrerte tilfeller, men tallet er i virkeligheten trolig h\u00f8yere 9. Varetektsfanger uten restriksjoner kan ha samv\u00e6r med medfanger og delta i aktiviteter. Likevel er ogs\u00e5 disse mye isolert p\u00e5 cella i mangel p\u00e5 tilbud om arbeid eller skole f\u00f8r dom (Hellevik 2001:23). Varetektsfanger med restriksjoner har liten mulighet for bevegelse, arbeid og sosial omgang. Mangel p\u00e5 personell kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 tilby egne aktiviteter for den enkelte som er underlagt restriksjoner. Omstendigheter rundt tilbudene utenfor cella kan ogs\u00e5 gj\u00f8re at de ikke benyttes. I en unders\u00f8kelse av disse i Oslo fengsel gikk det ogs\u00e5 fram at uverdige lufteforhold gjorde at flesteparten ikke benyttet seg av luftetilbudet (luftingen foregikk i et slags bur p\u00e5 taket). Konsekvensen var at disse varetektsfangene satt inntil 24 timer p\u00e5 cella med unntak av sporadiske fritidsaktiviteter (Danielsen og Hansen 2002: 46).\n\n59 Tekstenes landskap 55 Kunnskap om fangebefolkningens helse og helsemessige konsekvenser av isolasjon Fanger rekrutteres n\u00e5 som f\u00f8r fra den delen av befolkningen som har de laveste inntektene, den d\u00e5rligste utdanningen og den d\u00e5rligste helsa (Fridhov 2006:101). Forskning p\u00e5 fangebefolkningens helse b\u00e5de i Norge og internasjonalt konkluderer s\u00e5 godt som samstemt p\u00e5 en del omr\u00e5der: Fangebefolkningen er en spesielt utsatt gruppe n\u00e5r det kommer til helse, b\u00e5de fysisk og psykisk sykdom er mer utbredt enn i befolkningen ellers. Blant annet er rusavhengighet sv\u00e6rt utbredt, kronisk sykdom er mer utbredt og alvorlig, samtidig som det er en opphopning av levek\u00e5rsproblemer som ofte henger sammen med d\u00e5rlige oppvekstforhold 10. Psykiske og psykiatriske lidelser er mer utbredt blant fanger enn i befolkningen for \u00f8vrig 11. Friestad og Hansen poengterer at fengslingen for noen fanger bidrar til bedret allmenntilstand, mens den for andre opprettholder eller forsterker deres helseproblemer. Samtidig oppsummerer de at de omfattende problemene med psykiske plager kan b\u00e5de tilskrives generelt problematiske livsbetingelser, men kan ogs\u00e5 knyttes til soningsrelaterte forhold, og da s\u00e6rlig til isolasjon. Resultatene v\u00e5re viste at de som soner atskilt fra fellesskapet er preget av tyngre psykisk symptomtrykk enn de som ikke er underlagt slike restriksjoner (Friestad og Hansen 2004:83). Skar\u00f0hamar finner det samme (2002:88-89). Noen av unders\u00f8kelsene p\u00e5 helsemessige konsekvenser av ulike isolasjonsformer er vanskelige \u00e5 sammenlikne. Men det er en utbredt oppfatning at \u00e5 sitte i varetekt, og s\u00e6rlig isolasjon, er en stor p\u00e5kjenning 12. Historikeren Peter Scharff Smith har laget en kunnskapsoversikt over den omfattende forskningen p\u00e5 feltet, og deler symptomene beskrevet i den internasjonale litteraturen i fem til dels overlappende kategorier (P.S.Smith 2006). De er a) fysiske symptomer og reaksjoner (hodepine, uregelmessig hjerterytme, \u00f8kt puls, magesmerter, muskelplager i rygg og nakke, smerter i brystet, ford\u00f8yelsesbesv\u00e6r, vekttap), b) forvirring og svekket konsentrasjon (konsentrasjonsproblemer, forvirrede tankeprosesser, hukommelsestap), c) hallusinasjoner, illusjoner og paranoide ideer (hallusinasjoner og persepsjonsforstyrrelser, paranoia, opplevelse av \u00e5 h\u00f8re stemmer og \u00e5 snakke med seg selv, voldelige og aggressive fantasier), d) f\u00f8lelsesmessige reaksjoner og impulsive handlinger (depresjon og angst, panikktilstand, problemer med impulskontroll, voldelige reaksjoner og selvskade) og e) kronisk tretthet, reduserte kognitive funksjoner/sl\u00f8vhet, apati, s\u00f8vnvansker, selvmordstanker (P.S.Smith 2006: ).\n\n60 56 Flere som forsker p\u00e5 isolasjon er opptatt av at symptomer endres og utvikles over tid, men det er uenighet om plagene vedvarer eller opph\u00f8rer n\u00e5r isolasjonen avbrytes 13. Individuelle reaksjoner og mestringsstil kan variere veldig 14. Blant annet derfor er det vanskelig \u00e5 gi noen evaluering av graden av skadelige symptomer som f\u00f8lge av isolasjon generelt (P.S.Smith 2006:493, Koch 1988). Noen mennesker takler isolasjonen mye bedre enn andre. Likevel, den overordnede konklusjonen er if\u00f8lge P.S.Smith at isolasjon skaper helseproblemer for et betydelig antall fanger (P.S.Smith 2006:503). Negative helseeffekter kan oppst\u00e5 etter bare noen dager i isolasjon, og helserisikoen stiger for hver dag som g\u00e5r (P.S.Smith 2006:495). Unders\u00f8kelser av varetektsfanger p\u00e5 restriksjoner og isolerte i Norge finner mye av det samme som den internasjonale litteraturen prosent av varetektsfanger under restriksjoner i Oslo fengsel mente at varetektsoppholdet hadde p\u00e5virket deres psykiske helse, de aller fleste negativt (Danielsen og Hansen 2002:51) Gamman (1995:2243) opplevde i sin unders\u00f8kelse at plagene var vanskelig \u00e5 behandle mens isoleringen p\u00e5gikk. Oppfatningen av at isolasjon og da s\u00e6rlig isolasjon av varetektsfanger gir negative effekter p\u00e5 psykisk og fysisk helse, er ikke kontroversiell. B\u00e5de norske helse- og fengselsmyndigheter tar utgangspunkt i at det er knyttet s\u00e6rlige belastninger og skader til varetektsfengsling i isolasjon 16. Debatten rundt bruk av isolasjon Jeg ble f\u00f8rst oppmerksom p\u00e5 de legeetiske problemene knyttet til isolasjon da jeg leste om dem i Faglig veileder for fengselshelsetjenesten (Helsedirektoratet 1987). Siden har jeg unders\u00f8kt i b\u00e5de mediearkiv, eldre tidsskrift og internasjonale forskningsdatabaser for \u00e5 f\u00e5 overblikk over argumenter og akt\u00f8rer i debatten om isolasjon, samt legeetiske dilemmaer i fengsler, og i hvilken grad debatten kan ha v\u00e6rt synlig eller kjent for fengselsleger i Norge. Materialet herfra er enormt, en redegj\u00f8relse krever et forskningsprosjekt i seg selv. For meg har det likevel v\u00e6rt en bekreftelse p\u00e5 at det ikke er f\u00e5fengt, men tvert imot utbredt, \u00e5 anse legeetikk eller helsearbeid som et relevant aspekt ved isolasjon, b\u00e5de i Norge og internasjonalt. I massemedier og ulike fagtidsskrifter er det de kritiske stemmene en h\u00f8rer tydeligst n\u00e5r temaet er utbredelsen av varetekt og isolasjon i Skandinavia. Akt\u00f8rene er mange, enkelte av stemmene er personer som selv reiser sp\u00f8rsm\u00e5l ved forhold p\u00e5 sin arbeidsplass. De kritiske innvendingene hviler p\u00e5 de kjente negative helsemessige konsekvensene av\n\n61 Tekstenes landskap 57 isolasjon. Forskning som synliggj\u00f8r disse, inng\u00e5r i debatten. B\u00e5de en del av forskningen, og debattinnlegg som skrives p\u00e5 bakgrunn av kliniske erfaringer, reiser ogs\u00e5 etiske sp\u00f8rsm\u00e5l rundt praksisen og helsearbeideres forhold til den. Mer kriminalpolitisk orienterte akt\u00f8rer setter ofte helsekonsekvenser i sammenheng med menneskerettigheter og rettssikkerhet. For eksempel hevdes det at helseskadene virker som et sterkt press p\u00e5 den siktede til \u00e5 tilst\u00e5 (KROM 1992:13, P.S.Smith 2005:6). Om det ikke er intendert eller uttrykt, g\u00e5r det fram av andre unders\u00f8kelser at mange fanger opplever det p\u00e5 denne m\u00e5ten selv 17. Det er n\u00e5r lidelsene framtvinger informasjon som fangen ellers ikke ville gitt, at torturbegrepet bringes p\u00e5 banen. Et eksempel er den engelske jussprofessoren Rod Morgan, som har assistert Europar\u00e5dets torturkomit\u00e9 (CPT). Han skriver i artikkelen Moderate Psychological Pressure the Scandinavian Way? (Morgan 1999) at skandinavisk og norsk isolasjonspraksis ikke i teorien, men i praksis fungerer som tortur i den forstand at lidelsene er veldokumenterte og godt kjent blant myndighetene, og at de ofte frambringer bevis eller informasjon. Morgan sammenlikner praksisen med den israelske bruken av s\u00e5kalt moderat fysisk press som ble kjent ulovlig i Israel i 1999 (se ogs\u00e5 Koch 1983:34-35). De som taler for isolering (ofte politiet og justismyndigheter i forbindelse med kriminalsaker) 18, motsier ikke de helseskadelige effektene. Det er \u00e5penhet om de potensielle skadene av isolasjon, noe som blant annet viser seg i loven som regulerer hvordan straff skal gjennomf\u00f8res Straffegjennomf\u00f8ringsloven. Her st\u00e5r det blant annet at Kriminalomsorgen skal prioritere tiltak for \u00e5 avhjelpe negative virkninger av isolasjon (i 46). Argumentet for bruken er at isolasjon er et n\u00f8dvendig onde n\u00e5r det er fare for bevisforspillelse. Isolasjon ilegges alts\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av at det er n\u00e6rliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken (jfr. Straffeprosesslovens 186a f\u00f8rste ledd), uten at loven krever at isolasjonen er strengt n\u00f8dvendig (Horn 2011). Det er legens rolle i denne praksisen Helsedirektoratet problematiserte i 1987 (Helsedirektoratet 1987). Etiske utfordringer for helsepersonell i tvangsinstitusjoner har eksistert som tema i faglige publikasjoner gjennom mange \u00e5r internasjonalt. De senere \u00e5rene har medisinsk etikk blitt aktualisert med legers arbeid i amerikanske fengsler i Irak og Afghanistan og p\u00e5 Guantanamo-basen p\u00e5 Cuba 19. Debatten rundt isolasjon av varetektsfanger (og helsepersonellets rolle) handler derimot om Skandinavia, ettersom varetektsisolasjon sjelden brukes i andre europeiske land. Det er et skandinavisk fenomen (Morgan 1999:203, P.S.Smith 2005:4). Debatten har v\u00e6rt s\u00e6rlig sterk i Danmark 20, men ogs\u00e5 i Norge har den blusset opp med jevne mellomrom siden 1980-tallet. Isolasjon har gjerne blitt tema i den medierte offentligheten i forbindelse med internasjonal kritikk av Norge, som har kommet\n\n62 58 jevnlig fra FNs og Europar\u00e5dets torturkomiteer (kalt CAT og CPT) gjennom og tallet 21. Under intervjuene har jeg fors\u00f8kt \u00e5 finne ut hvorvidt debatten har v\u00e6rt relevant for fengselslegene, og hvordan de selv vurderer de legeetiske aspektene ved isolasjon. Jeg har ansett debatten som en potensiell ressurs for legenes oppmerksomhet i arbeidet. Et kart over landskapet rundt fengselslegene Jeg har s\u00e5 langt avklart noen viktige aspekter ved fangenes soningsforhold ved isolasjon og helseproblemer som er en del av rammen for fengselslegens arbeid. Ut fra det skriftlige materialet jeg har basert redegj\u00f8relsen i dette kapitlet p\u00e5, m\u00e5 det ogs\u00e5 sluttes at ulike former for isolasjon eksisterer, og at negative helsemessige konsekvenser er veldokumenterte og anerkjente. Mye av kritikken mot bruk av isolasjon hviler p\u00e5 helsefaglige argumenter og realiteter, og arbeid med isolerte kan forventes \u00e5 v\u00e6re en del av fengselshelsearbeideres hverdag. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan legenes arbeid er styrt og koordinert ovenfra, blir det ogs\u00e5 viktig \u00e5 identifisere de institusjonelle akt\u00f8rene. S\u00e6rlig framst\u00e5r legeprofesjonens organisasjon og norske helsemyndigheter sentrale. Den norske legeforening er viktig gjennom sin sterke organiseringsgrad, og ved at de selv forvalter profesjonens medisinske kunnskap og legeetikk, deriblant Etiske regler for leger 22. Slik er Legeforeningen mer enn en vanlig fagforening. I Legeforeningen hadde b\u00e5de R\u00e5det for legeetikk og Menneskerettighetsutvalget vist interesse for fengselslegenes arbeidssituasjon p\u00e5 datainnsamlingstidspunktet. Tidsskrift for den Norske Legeforening hadde ogs\u00e5 sporadisk publisert lederartikler, intervjuer, aktualitetsartikler, debattinnlegg, sp\u00f8rsm\u00e5l til R\u00e5det for legeetikk og Menneskerettighetsutvalget, samt vitenskapelige artikler fra forskning p\u00e5 helse i fengsler. Alle medlemmer av Legeforeningen f\u00e5r tilsendt tidsskriftet. Sosial- og helsedirektoratet (2004:8), heretter omtalt som SHdir 23, beskriver fordelingen av ansvar og oppgaver for helsetjenesten i norske fengsler: Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsetjenesten. SHdir skal blant annet iverksette nasjonal politikk, gi faglige r\u00e5d og v\u00e6re et kompetanseorgan. Det konstitusjonelle ansvaret for deres arbeid ligger hos helse- og omsorgsministeren. Statens helsetilsyn skal f\u00f8re faglig tilsyn med helsevesenet i landet, mens helsetilsynet i fylket skal f\u00f8re tilsyn med alt helsevesen og helsepersonell i fylket. Kommuner med fengsel har administrativt og faglig ansvar for prim\u00e6rhelsetjenesten i fengselet (SHdir 2004:8). Det er\n\n63 Tekstenes landskap 59 Kriminalomsorgens ansvar at helsetjenesten har egnede lokaler og innredning (SHdir 2004:11). Om den enkeltes ansvar stiller Helsepersonelloven (kapittel 2) krav til hver enkelt helsearbeider og deres yrkesut\u00f8velse, blant annet om \u00e5 utf\u00f8re sitt arbeid p\u00e5 faglig forsvarlig m\u00e5te (SHdir 2004:12). Det er en rekke lover og forskrifter som kan v\u00e6re aktuelle for fengselshelsetjenestens virksomhet. Den viktigste teksten som beskriver fengselshelsetjenestens oppgaver og utfordringer spesielt er SHdirs veileder fra 2004, som jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 i neste kapittel. Mine forventninger til hva legenes arbeid g\u00e5r ut p\u00e5, og hvilke f\u00f8ringer og motsetninger som ligger i deres hverdag, er basert p\u00e5 mange av tekstene som ligger til grunn for dette kapitlet. Kapitlet er p\u00e5 samme tid en forforst\u00e5else og et forel\u00f8pig bilde av landskapet rundt legene sett ovenfra. Jeg antar at forhold knyttet til fangenes hverdag og eventuelle isolasjon, kunnskap om deres helse, debatten om bruk av isolasjon, institusjoners arbeid med fengselshelse samt lovtekster, kan tre inn i og p\u00e5virke legenes arbeid. Denne oppfatningen er tegnet som et kart med posisjoner, institusjoner og tekster (figur 1). Samspillet mellom disse unders\u00f8kes videre i denne boka. S\u00e6rlig har intervjuene v\u00e6rt planlagt for \u00e5 kartlegge koplingene mellom legene og posisjonene/institusjonene, og tekstenes rolle, empirisk.\n\n\n\n\n\n64 60 Figur 1\n66 62 13 Se for eksempel J\u00f8rgensen 1990, Koch 1983, Koch og Petersen 1988, Grassian 1983, Andersen m.fl. 2000, Gamman Om mestringsvariasjon blant varetektsfanger i Norge, se Mortensen m.fl Den tidligere fengselslegen Tor Gamman har gjort to medisinske studier av varetektsfanger i Norge, der han viser helserisiko ved isolasjon (Gamman 1995 og 2001). En del av de fysiske og psykiske problemene Gamman beskriver, finner en igjen i det fanger forteller i andre unders\u00f8kelser om isolasjon i norske fengsler (se Hellevik 2001, Danielsen og Hansen 2002, Finstad og Gjetvik 1990). 16 Se blant annet Straffegjennomf\u00f8ringslovens 2, Rundskriv Fst 6/97 Behandling av varetektsinnsatte herunder s\u00e6rlige tiltak for varetektsinnsatte ilagt restriksjoner (Justis- og politidepartementet 1997) og Helsedirektoratets Faglige veileder for Fengselshelsetjenesten fra 1987 (Helsedirektoratet 1987). 17 Se for eksempel CPT 2006:29, Danielsen og Hansen 2002:36, Lunde 1997: , Finstad og Gjetvik 1990: Se ogs\u00e5 Andorsen Se Annas 2005 og Clark I 1977 ble dansk isolasjon gjenoppdaget etter \u00e5r med ubestridt bruk, og ti\u00e5r med opphetet debatt fulgte (Koch og Petersen 1988 i P.S.Smith 2006:445). En rekke akt\u00f8rer opptr\u00e5dte i riksdekkende aviser, og etter hvert kom ogs\u00e5 kritikken fra Amnesty International, FN og Europar\u00e5det (P.S.Smith 2006:445), foruten legeforeningen, presteforeningen og psykologforeningen i Danmark (Koch 1983:29). Dansk Retspolitisk forening opprettet den tverrfaglige isolasjonskritiske pressgruppen Isolationsgruppen i 1978 (Koch m.fl. 2003: ). Deres dokumentasjon ble bekreftet i et st\u00f8rre forskningsprosjekt av skadevirkninger av varetektsisolasjon som ble satt i gang i 1990 (Koch m.fl. 2003:315). Danmarks justisminister initierte forskningen, den s\u00e5kalte Isolationsunders\u00f8gelsen fra 1994 og Efterunders\u00f8gelsen fra 1997 (Hammerlin 2001:17-18, P.S.Smith 2005:6). I Norge har s\u00e6rlig Amnesty International og den kriminalpolitisk orienterte foreningen Norsk forening for kriminalreform (KROM) markert seg kritisk. 21 Isolasjonskritikken har v\u00e6rt et gjennomgangstema i alle rapportene fra inspeksjonene som ble foretatt i Norge i 1993, 1997, 1999 og 2005 av CPT (The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment, se CPT 1994, 1997, 2000, 2006). I 1999 fant kommisjonen journaler som beviste at restriksjoner for\u00e5rsaket skade eller sykdom. I den siste rapporten fra bes\u00f8ket i 2005 er CPT fortsatt bekymret for isolasjon, b\u00e5de av varetektsfanger og domfelte (CPT 2006). Rapporten fra CPTs siste Norges-bes\u00f8k i mai 2011 er i skrivende stund ikke publisert. FNs torturkomit\u00e9 ytret bekymring for bruk av isolasjon under varetekt i 2002 (CAT 2002), og ytret i 2008 bekymring for mangelen p\u00e5 statistikk som kunne bekrefte effektiviteten av isolasjonen (CAT 2008). 22 Reglene forplikter alle medlemmene i Legeforeningen, og inneholder b\u00e5de generelle og mer spesifiserte regler. Reglene starter med grunnleggende formuleringer som 1 En lege skal verne menneskets helse. \\[ \\] Legen skal hjelpe syke til \u00e5 gjenvinne sin helse og friske til \u00e5 bevare den. Legen skal bygge sin gjerning p\u00e5 respekt for grunnleggende menneskerettigheter \\[ \\]. Reglene kan tolkes ulikt, og de kan brytes. I Legeforeningen er det R\u00e5det for legeetikk som har det siste ordet i etiske sp\u00f8rsm\u00e5l, de behandler klager og utreder prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Reglene finnes p\u00e5 se Den norske Legeforening Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) skiftet navn tilbake til Helsedirektoratet i Videre i boka vil jeg henvise til SHdir der det handler om kontakt eller aktivitet som foregikk mens direktoratet hadde dette navnet. Henvisninger til aktiviteter eller personer i direktoratet etter navneskiftet, gj\u00f8res til Helsedirektoratet.\n\n67 4. Stillheten der oppe \u00c5 lete etter veiledende tekster, r\u00e5d eller holdninger til hvordan legene b\u00f8r forholde seg til isolasjon der de arbeider, gir lyden av de tause tekstenes tale. Det er stille rundt temaet b\u00e5de hos helsemyndighetene og i Legeforeningen. Jeg trodde det skulle v\u00e6re enkelt, men det var et frustrerende arbeid \u00e5 g\u00e5 inn i feltet for \u00e5 finne informasjon i forkant av intervjuene. Jeg har kommet fram til at det jeg ikke fant i tekstene og institusjonene forteller en egen historie, som jeg skal vise i dette kapitlet. La meg klargj\u00f8re at jeg ikke er ute etter \u00e5 kritisere eller avsl\u00f8re enkeltpersonene jeg har v\u00e6rt i kontakt med verken i Legeforeningen eller hos norske helsemyndigheter. Hva enkeltpersoner er opptatt av, vet og ikke vet, forteller noe om organiseringen av kunnskap i en statlig eller sivil politisk organisasjon og er s\u00e5ledes strukturelt om enn ikke determinert. Det gir ogs\u00e5 et innblikk i institusjonell praksis p\u00e5 toppen, alts\u00e5 \u00f8verst i hierarkiene som i h\u00f8y grad koordinerer legenes arbeid. Bildet som avtegner seg her, kan v\u00e6re viktig for forst\u00e5elsen av legenes erfaringer i hverdagen. Legeprofesjonens organer vender blikket ut av Norge Etter har ikke R\u00e5det for legeetikk offentliggjort uttalelser som spesifikt handler om fengselslegers rolle, eller tatt initiativ til \u00e5 reise en generell diskusjon om legeetikk i fengslene. Det er ogs\u00e5 f\u00e5 spor av debatt om isolasjon og fengselshelse i Legeforeningens andre organer. I Tidsskrift for Den norske Legeforening har enkelte leger og psykiatere tatt opp medisinske og etiske problemstillinger ved isolasjon i fengselet 2 eller bruk av sikkerhetscelle 3 i forbindelse med presentasjon av unders\u00f8kelser eller i debattinnlegg. Hvordan skal legene forholde seg til en slik m\u00e5te \u00e5 behandle mennesker p\u00e5 som representerer en helsemessig risiko? sp\u00f8r Dalgard (1995) i en kommentar til en da nypublisert artikkel i tidsskriftet om uheldige helsemessige effekter av isolasjon med data fra Norge. Det g\u00e5r n\u00e6r ti \u00e5r f\u00f8r temaet diskuteres i tidsskriftet igjen. Da skjer det i forbindelse med at Menneskerettighetsutvalget i foreningen lanserer et nettbasert kurs for fengselsleger p\u00e5 engelsk, og presidenten i Legeforeningen, Hans Kristian Bakke, skriver under vignetten Aktuelt i foreningen om fengselslegens utfordringer. Bakke p\u00e5peker at det er mangelfull oppl\u00e6ring knyttet til fangers rettigheter og behov for bedring av helsetjenester for fanger\n\n68 64 b\u00e5de i Norge og internasjonalt. Han skriver blant annet at Fengselslegen har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 hindre at tortur og andre overgrep finner sted. I land der det foreg\u00e5r tortur kan fengselslegen bli tilkalt for \u00e5 unders\u00f8ke hva fangen kan t\u00e5le av p\u00e5kjenninger ( ) eller hvor lenge personen kan sitte i isolasjon (Bakke 2004:2669). I kommentaren trekker presidenten fram Abu Graib-fengselet i Irak og krigen i Afghanistan som de mest aktuelle sakene i den senere tid. Kurset lanseres alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst som et svar p\u00e5 forhold internasjonalt. N\u00e5r presidenten i Legeforeningen skriver om Norge, er det i kontrast til d\u00e5rlige forhold i andre land. Han p\u00e5peker at utfordringene i Norge har mange problemstillinger av samme karakter som i utlandet, men nevner ikke isolasjon som tema her i landet. En f\u00e5r inntrykk av at Legeforeningen anser etiske utfordringer knyttet til isolasjon og menneskerettigheter f\u00f8rst og fremst som en problemstilling i andre land enn Norge 4. Inntrykket bekreftes n\u00e5r en henvender seg til sentrale organer i Legeforeningen. Fengselslegers erfaring med informasjon fra Legeforeningen i Norge behandles for \u00f8vrig i kapittel 5. I 2003 tok jeg kontakt med Legeforeningens informasjonsavdeling, Legeforeningens menneskerettighetsutvalg, R\u00e5det for legeetikk, samt Leger uten grenser, og spurte om jeg kunne f\u00e5 artikler eller annet materiale fra diskusjoner om isolasjon og legeetikk i fengsel fra deres organisasjoner i Norge. Flere jeg snakket med uttrykte at det var et vanskelig og viktig sp\u00f8rsm\u00e5l jeg tok opp 5, men de mente at problematikken ikke hadde v\u00e6rt diskutert noe s\u00e6rlig blant leger i Norge. De hadde ikke noe skriftlig materiale \u00e5 gi meg. I 2007 tok jeg p\u00e5 nytt kontakt med R\u00e5det for legeetikk. R\u00e5det henviste til menneskerettighetsutvalget p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om foreningens arbeid med fengselsleger 6. Menneskerettighetsutvalget har s\u00e6rlig engasjert seg i tidligere Jugoslavia, Tyrkia og Kina, og st\u00e5r bak det nevnte nettkurset Doctors working in prison: human rights and ethical dilemmas 7. Et uttalt m\u00e5l med kurset er \u00e5 bevisstgj\u00f8re fengselsleger p\u00e5 egen rolle p\u00e5 ulike omr\u00e5der der det er interessekonflikter mellom fangen (pasienten) og fengselet. Kurset skal avhjelpe et generelt mangelfullt tilbud om oppl\u00e6ring av fengselsleger, og brukes if\u00f8lge Menneskerettighetsutvalgets sekret\u00e6r ogs\u00e5 av fengselsleger i Norge 8. Jeg kommer tilbake til informantenes erfaringer med dette kurset i analysen. Etiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til isolasjon i Norge er over tid reist av enkeltpersoner som jobber i fengslene, uten at Legeforeningen har engasjert seg i det etter Sykepleiere har tatt sterkere til orde for at varetektsfengsling og isolasjon reiser etiske dilemmaer p\u00e5 arbeidsplasser i Norge, s\u00e5 holdningen er ikke entydig blant de involverte profesjonsgruppene. Under tittelen Sykepleie og tortur i medlemsbladet Sykepleien skriver Mathiesen (2001) p\u00e5 lederplass: N\u00e5r det gjelder sykepleiernes innsats i forhold til de\n69 Stillheten der oppe 65 varetektsfengslede, kommer de etiske aspektene enda tydeligere til syne. Er sykepleierne med p\u00e5 \u00e5 tilsl\u00f8re konsekvensene av varetektssystemet? Bist\u00e5r sykepleierne indirekte politiet \\[ \\], eller opptrer sykepleierne bare som barmhjertige hjelpere? Han avslutter: Det er konfliktfylt \u00e5 forholde seg til sykepleie og tortur, s\u00e6rlig n\u00e5r dette skjer i v\u00e5rt eget land. Her blir alts\u00e5 varetektsfengsling definert som en etisk utfordring for helsearbeidere i Norge. Varetektsfengsling settes ikke bare i sammenheng med det sterke begrepet tortur det l\u00f8ftes ogs\u00e5 fram som noe som foreg\u00e5r i Norge. For \u00e5 forst\u00e5 bakgrunnen for at s\u00e5 ulike oppfatninger kommer til uttrykk i de respektive medlemsbladene, kreves grundigere unders\u00f8kelser enn mine. Men det kan konstateres at ulike deltakere i helsevesenet oppfatter sp\u00f8rsm\u00e5l rundt bruk av varetekt og isolasjon i Norge forskjellig. Temaet forsvinner i tekstene fra norske helsemyndigheter Det viktigste dokumentet for styring av helsetjenestetilbudet til fanger i Norge, er Helsetjenestetilbud til innsatte i fengsel, en veileder utgitt av SHdir (2004). Denne skal gi informasjon om tilbudet, gi r\u00e5d knyttet til s\u00e6rlige utfordringer tjenesten har, samt beskrive sentrale ansvarsforhold (Larsen 2004:1). Veilederen er ikke juridisk bindende, men SHdir gir i forordet uttrykk for at det forventes at den f\u00f8lges. Den framst\u00e5r som den viktigste teksten som styrer daglig helsearbeid ute i fengslene. Veilederen forteller noe om hva ansvarlige helsemyndigheter anser som viktig informasjon og r\u00e5d til personer som direkte eller indirekte er involvert i fengselshelsearbeidet. Derfor inng\u00e5r veilederen som et viktig dokument for \u00e5 forst\u00e5 styringsrelasjonen mellom h\u00f8yere politiske institusjonelle niv\u00e5er og legenes arbeid. Hvordan denne koplingen eller tekstlige koordineringen fungerer i praksis, er et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l for denne studien. F\u00f8r jeg behandler det senere, vil jeg her si noe om teksten for seg. Veilederen fra 2004 er en revisjon av Faglig veileder for Fengselshelsetjenesten som Helsedirektoratet ga ut i Den nye veilederen skiller seg fra den gamle b\u00e5de i omfang, stil og innhold. Mens den gamle hadde 55 sider tekst og 22 sider med vedlegg, har den nye om lag halvparten s\u00e5 mange sider (23 sider med 3 sider vedlegg). Den nye er langt mindre detaljert i beskrivelser av oppgaver, organisering, tjenester, kategorier av fanger og personell osv., og flere temaer er helt borte. Noen av endringene er store, og noen endringer er i seg selv direkte relevante for mitt problemomr\u00e5de. Mest vesentlig er at punkter som konkret omtaler pasienter underlagt isolasjonsrestriksjoner er borte i den nye versjonen. Som\n\n70 66 vi skal se inneb\u00e6rer disse endringene b\u00e5de konsekvenser i seg selv og for min unders\u00f8kelse, og de sier noe om fengselshelsearbeid p\u00e5 h\u00f8yere institusjonelle niv\u00e5er. Varetektsfanger utpekes ikke lenger som s\u00e6rlig belastet gruppe Med unntak av disiplin\u00e6rsaker, st\u00e5r det ingen ting i den nye veilederen om hvilke oppgaver legen har overfor isolerte straffed\u00f8mte eller mer eller mindre isolerte varetektsfanger 9. Ordene isolasjon, isolert eller restriksjon er ikke brukt i den nye veilederen. Det finnes heller ikke lenger egne punkt om varetektsfanger og helsearbeid overfor dem. Ei heller retningslinjer for hvor mye og hva slags oppf\u00f8lging/tilsyn de skal f\u00e5 av helsetjenesten. Det eneste som er nevnt i veilederen gjelder fanger en tror lider fysisk eller psykisk som f\u00f8lge av disiplin\u00e6rsak. Helsetjenesten skal blant annet f\u00f8lge med p\u00e5 den innsattes helsetilstand s\u00e5 lenge tiltaket p\u00e5g\u00e5r (SHdir 2004:21). Dette gjelder alts\u00e5 for straffed\u00f8mte som etterforskes for disiplin\u00e6rbrudd eller har blitt id\u00f8mt disiplin\u00e6rstraff inne i fengselet, og ikke varetekstfengslede med restriksjoner eller fanger som isolerer seg selv. Utelukkelse fra fellesskap som forebyggende tiltak og utelukkelse p\u00e5 grunn av bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold, og bruk av sikkerhetscelle, faller ogs\u00e5 utenom dette. Endringene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at den nye veilederen generelt sett retter mindre oppmerksomhet mot personer som sitter isolert og/eller i varetekt, forhold som forfatterne av veilederen av 1987 beskrev som s\u00e6rlig belastende. I et eget punkt om varetekstfengslede, skriver de: Den akutte fengselssituasjonen vil v\u00e6re en belastning for alle varetektsinnsatte. Men s\u00e6rlig for dem med brev- og bes\u00f8ksrestriksjoner vil situasjonen representere en stor psykisk belastning, s\u00e5 vel pga. isolasjon 24 timer i d\u00f8gnet, som pga. usikkerhet om utfallet av etterforskningen, samt redusert eller ingen kontakt med p\u00e5r\u00f8rende. (Helsedirektoratet 1987:8). Slike p\u00e5pekninger er tatt ut av den nye veilederen. For denne unders\u00f8kelsen betyr dette at jeg m\u00e5tte lete andre steder for \u00e5 finne dagens gjeldende regler. Straffegjennomf\u00f8ringsloven sier mer enn veilederen om helsepersonellets plikter i forhold til varsling og tilsyn, men omtaler ikke hva som er rutine p\u00e5 helseavdelingene og hvor skriftlige versjoner av disse eventuelt finnes. Nye toner fra direktoratet \u00c5 lese den nye veilederen opp mot den gamle, er som \u00e5 lytte til to ulike stemmer. En finner en rekke eksempler p\u00e5 at tonen er en annen, selv om enkelte formuleringer og poenger ogs\u00e5 er like.\n\n71 Stillheten der oppe 67 Generelt er den gamle veilederen mer konfliktorientert enn den nye, i den forstand at den tar opp prinsipielle og praktiske aspekter ved motsetninger mellom helsepersonell og fengselet oftere og mer konkret. Dette viser seg s\u00e6rlig ved at det tidlig og gjennomg\u00e5ende presiseres at helsepersonalet skal ha en fri og uavhengig stilling overfor fengselsmyndighetene, v\u00e6re de innsattes advokat i sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r helse og bist\u00e5 med \u00e5 forsvare eller ta vare p\u00e5 de innsattes helsemessige interesser 10. Advokatbegrepet er ikke brukt i den nye veilederen. Ogs\u00e5 konkrete tiltak for \u00e5 beholde faglig uavhengighet er borte. Den gamle veilederen argumenterer over en side for \u00f8nsket om innf\u00f8ring av deltidsarbeid for alt helsepersonell (i stedet for heltidsstillinger) som en konkret l\u00f8sning p\u00e5 utfordringer mot blant annet n\u00f8ytrale vurderinger og den faglige uavhengigheten overfor ansatte og fengselsledelsen (se Helsedirektoratet 1987:41). Opp mot dette sier direktoratet i den nye versjonen f\u00f8lgende om omsorgsrollen og spesielle utfordringer: I tillegg til \u00e5 diagnostisere og behandle sykdom skal de hjelpe, lindre og tr\u00f8ste innenfor rammer som er hensikten med et fengselsopphold. De skal yte best mulig hjelp til pasientene, samtidig som de skal ta hensyn til de lover og regler som gjelder for fengselet. (SHdir 2004:21) I dette utdraget er orienteringen mot konflikt og uavhengighet dempet. Det legges vekt p\u00e5 samarbeid og tilpasning, kanskje underordning, til fengselet og dets form\u00e5l og regler. I 2004 tar direktoratet fortsatt opp at helsetjenesten og fengselstjenesten har ulike form\u00e5l og virkemidler som kan komme i konflikt med hverandre, og at den enkelte kan komme i konflikt med sin profesjonsrolle (se SHdir 2004:21). Men slike yrkesetiske og praktiske konflikter er nevnt i generelle termer. De dr\u00f8ftes ikke s\u00e5 detaljert som i veilederen fra 1987, der vanskeligheter med roller og etikk diskuteres spesifikt. Her tegner direktoratet opp problemene, legger fram hva andre instanser mener er riktig, og tar stilling selv. Den nye veilederen er ogs\u00e5 mindre opplysende om de lover og juridisk bindende regler som gjelder, samt hvilke begrensninger og muligheter disse gir for helsearbeidere. Den gamle veilederen vier ti sider til \u00e5 gjennomg\u00e5 lover og regler som gjelder i fengselet og som kan f\u00e5 betydning for helsepersonellets arbeid (se Helsedirektoratet 1987:42-51), tre sider om fangers trygderettigheter (se Helsedirektoratet 1987:52.54), i tillegg ligger fjorten sider med fengselsreglementsbestemmelser vedlagt (se Helsedirektoratet 1987:VII). I den nye veilederen finnes kun en liste over hvilke lover, forskrifter og rundskriv som er aktuelle (se SHdir 2004:26), og legene m\u00e5 selv finne ut n\u00e5r og hvordan for eksempel Straffegjennomf\u00f8ringsloven har betydning for arbeidet deres. Den gamle veilederens interesse for etiske sp\u00f8rsm\u00e5l er tydelig, blant annet ved at FNs prinsipper for medisinsk etikk\n\n72 68 i fengsel ligger som et fire siders vedlegg (se Helsedirektoratet 1987:VIII). Dette vedlegget er ogs\u00e5 borte i den nye veilederen. Denne gamle veilederen viser ogs\u00e5 st\u00f8rre oppmerksomhet overfor problemer som ikke direkte er knyttet til helse, men som indirekte vil virke inn p\u00e5 hvordan fangene har det: Manglende rusbehandling, indre justis, spr\u00e5kproblemer for innvandrere, HIV/aidsproblematikk, forverring av psykiske problemer som f\u00f8lge av isolasjon og umyndiggj\u00f8ring i lukket fengselssystem, blant annet (se Helsedirektoratet 1987:9). Samtidig rettes klarere oppmerksomhet mot helsemessige, sosio\u00f8konomiske og kulturelle s\u00e6rtrekk ved fangepopulasjonen. Mye er alts\u00e5 blitt fjernet eller endret i revideringen av veilederen. Det gjelder ogs\u00e5 konkrete krav om bevilgninger og oppl\u00e6ring, og tidvis krass kritikk av den eksisterende fengselshelsetjenesten. Direktoratet synes i 1987 \u00e5 se det som sin oppgave \u00e5 legge press p\u00e5 staten og kommunene for \u00e5 forbedre tjenesten og \u00f8ke bevilgningene. Allerede i forordet fremmes krav om styrking av tjenesten, ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Dette gjentas gjennom hele dokumentet 11. Den gamle veilederen \u00f8ver ogs\u00e5 press p\u00e5 bevilgende beslutningstagere ved \u00e5 gi detaljerte beskrivelser av ressursbehovet, ved for eksempel \u00e5 angi anbefalt personelldekning (se Helsedirektoratet 1987:II). Alle slike kostnadsdrivende anbefalinger eller krav er borte i den nye veilederen. Vi finner heller ikke igjen den krasse kritikken, som p\u00e5stander om at tilbudet ikke er adekvat i forhold til gruppas helseproblemer og umyndiggjorte livssituasjoner (Helsedirektoratet 1987:10). En kunne tenke seg at krav og kritikk har blitt fjernet fordi tilbudet i dag er eller oppleves som tilfredsstillende. Fengselshelsetjenestenes innrapporteringer som Helsedirektoratet har laget \u00e5rsrapporter av (SHdir 2008 og Helsedirektoratet 2009), tegner derimot ikke et slikt positivt bilde. Kombinert med de andre endringene, gir dokumentene i seg selv uansett et inntrykk av at direktoratet har forandret syn p\u00e5 egen rolle overfor bevilgende/politiske myndigheter. I den gamle veilederen er tonen b\u00e5de krassere, mer krevende og dr\u00f8ftende. Hvorfor er veilederne s\u00e5 ulike? Jeg har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let til personer i Legeforeningen, hos helsemyndighetene og personer som kjenner til arbeidet med den gamle veilederen. Svarene spriker. Personer i direktoratet gir uttrykk for at veilederen er bedre slik og et svar p\u00e5 praktiske endringer. I forordet begrunnes revisjonen av veilederen med endringer i innsattpopulasjonen og sykdomsbildet hos innsatte, ny eller endret lovgivning, samt forhold avdekket av Helsetilsynet i et felles tilsyn i 2001 (Larsen 2004:1). Andre er mer kritiske og forst\u00e5r endringene i lys av \u00f8konomiske, organisatoriske eller politiske hensyn. \u00c5\n\n73 Stillheten der oppe 69 forst\u00e5 prosessene bak slike endringer krever en langt mer omfattende unders\u00f8kelse enn jeg har gjort her. En analyse av omorganisering i statsforvaltningen, og s\u00e6rlig omdefineringen av Helsedirektoratets mandat p\u00e5 og 90-tallet, kan sannsynligvis gi mer utfyllende svar. Dette er imidlertid ikke en oppgave som faller innenfor rammen av dette prosjektet. Likevel kan det sl\u00e5s fast at direktoratet ikke lenger retter den samme oppmerksomheten mot varetektsfanger, isolasjon og medisinsk etikk slik det kom til uttrykk i veilederen fra Jakten p\u00e5 instruksene som forsvant Hvem har ansvaret for varetektsfanger og isolerte, og hvilke arbeidsoppgaver har fengselslegene n\u00e5? Hvor omtales ansvar og oppgaver n\u00e5 som den reviderte veilederen ikke gj\u00f8r det? For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, kontaktet jeg SHdir. Figur 2 under viser denne informasjonsjaktens forl\u00f8p. Det hele startet med en telefon til SHdir, hvor jeg ble satt over til en sv\u00e6rt behjelpelig ansatt som tipset om en Fafo-rapport og sendte meg veilederen fra Da jeg oppdaget at veilederen ikke lenger omtalte det jeg var spesielt interessert i, ringte jeg tilbake. Jeg spurte om hvor det finnes rutiner for helsepersonell overfor varetektsfanger og isolerte, og hvem som har ansvar for dem n\u00e5 som de ikke lenger beskrives i den nye veilederen. Det som fulgte var en runddans mellom personer i ulike departementer og SHdir. Av personen i SHdir ble jeg f\u00f8rst henvist til politiet, fordi fengselshelsetjenesten ikke skulle ha ansvaret for ikkedomfelte. Jeg syntes det virket merkelig, siden politiet verken er til stede eller kan f\u00f8lge med i fengselet, men det ble insistert p\u00e5 at politiet har ansvar for varetektsfanger. I samtalen ble det ogs\u00e5 henvist til et rundskriv om varetekt 12. Jeg refererte deretter til veilederen, der det st\u00e5r at 22 prosent av alle fengselsplasser til enhver tid ble benyttet til varetekt (tall fra 2003 i SHdir 2004:3). Noen har vel ansvaret for helsetilbudet til denne gruppa, spurte jeg. Dermed ble jeg sendt videre til Helse- og omsorgsdepartementet, som tilb\u00f8d seg \u00e5 unders\u00f8ke og kontakte meg igjen. Da jeg ikke h\u00f8rte noe mer, ringte jeg noen m\u00e5neder senere tilbake og forklarte at jeg fortsatt ikke hadde funnet ut hvem som har ansvaret for varetektsfanger og hvilke regler som gjaldt. Jeg ble anbefalt \u00e5 sp\u00f8rre navngitte personer i SHdir og Justis- og politidepartementet. Den f\u00f8rste mente at isolasjon ikke lenger var noe problem i Norge, men at helsetjenesten hadde ansvar for alle fanger. Personen anbefalte meg \u00e5 sp\u00f8rre fengselsinstitusjonene og unders\u00f8ke i lovverket, og at jeg ringte tilbake til der jeg startet i SHdir. Den andre henviste meg ogs\u00e5 tilbake dit. Figur 2 under viser denne telefoniske runddansen, og illustrerer samtidig organiseringen av kunnskap der oppe 13.\n\n\n\n74 70 Figur 2\n\n75 Stillheten der oppe 71 Varetekt og isolasjon: En vag problematikk hos norske helsemyndigheter Det er alts\u00e5 vanskelig \u00e5 finne ut hvem som egentlig har ansvar for dette problemomr\u00e5det hos helsemyndighetene, utover at det rent konstitusjonelt er den politiske lederen i departementet ministeren som til syvende og sist har ansvaret for helsemyndighetenes arbeid. Jeg har ogs\u00e5 lett p\u00e5 internett og i biblioteker etter tekster som kunne gi svar. Alle tror at noen andre vet noe n\u00e5r jeg sp\u00f8r etter informasjon hos myndighetene. Men det viser seg at det neppe er mer \u00e5 finne enn det jeg allerede har funnet. Unntaket er rundskrivet Behandling av varetektsinnsatte herunder s\u00e6rlige tiltak for varetektsinnsatte ilagt restriksjoner (Justis- og politidepartementet 1997) som det ble henvist til da jeg f\u00f8rst begynte \u00e5 lete etter rutinene for tilsyn av isolerte. Mens verken jeg eller de jeg snakket med i SHdir og departementene fant rundskrivet i 2007 og 2008, er det i 2011 tilgjengelig p\u00e5 regjeringen.no. Hadde noen funnet rundskrivet den gang, ville b\u00e5de de og jeg sett at det her sto beskrevet hva slags rutiner for tilsyn Justis- og politidepartementet \u00f8nsket fra ansatte, helsepersonell og leger for varetektsfanger med helt eller delvis innskrenket fellesskap. Men disse instruksene var tydeligvis ikke kjent for helsemyndighetene. Hvorvidt rundskrivet er kjent for eller gj\u00f8r seg gjeldende i arbeidet lenger ned i fengselshelseavdelingene, kommer jeg tilbake til. Den resultatl\u00f8se letingen forteller i seg selv noe vesentlig: Ikke bare har temaet sildret ut av veilederen da den ble endret. Varetektsfanger og isolerte har i tillegg blitt en vag kategori blant menneskene som jobber med fengsel hos norske helsemyndigheter. Det virker som om det hersker noe forvirring i SHdir og Helse- og omsorgsdepartementet om hvem som har ansvaret for helsefaglig tilsyn av varetektsfanger ute i fengslene (politiet eller fengselshelsetjenesten). Ingen har kunnet si noe om egne oppf\u00f8lgingsprosedyrer av isolerte, eller henvise til noen som jobber med problematikk knyttet til isolasjon eller varetekt i et helseperspektiv hos myndighetene. Fra look to Norway til sp\u00f8r noen andre? Samtidig som den f\u00f8rste veilederen ble utgitt, ble helsepersonell i fengsel overf\u00f8rt fra Justisdepartementets administrasjon og fengselslovens instrukser, til Sosialdepartementet. I veilederen sees denne overf\u00f8ringen som en understreking av helsepersonellets frie og uavhengige stilling overfor fengselsmyndighetene (Helsedirektoratet 1987:12). Ordningen kom etter mange \u00e5r med utredninger, debatter i ulike fagmilj\u00f8er og endringer i\n\n76 72 kommunehelsetjenesteloven. Norge var det f\u00f8rste landet i verden som innf\u00f8rte den s\u00e5kalte importmodellen, alts\u00e5 at blant annet helsetjenesten og fengselsvesenet ble atskilt (se mer om dette i neste kapittel). I internasjonal sammenheng var dette nybrottsarbeid som ble lagt merke til, og en av personene som arbeidet med veilederen av 1987 forteller 14 at det p\u00e5 internasjonale konferanser ble sagt look to Norway da endringen kom. I dag er tonen fra SHdirs veileder mindre offensiv, blant annet overfor politiske/bevilgende myndigheter og i forhold til faglig vurdering og utvikling av fengselshelsetjenesten. SHdir er heller ingen kritisk p\u00e5driver for \u00e5 reise helsefaglig debatt om for eksempel isolasjon og varetekt i veilederen. Direktoratet hadde trolig v\u00e6rt opptatt av varetektsfanger og isolerte dersom temaet var en het potet hos den politiske ledelsen i statsforvaltningen. Lytter en til det som ikke sies i tekstene og hos helsemyndighetene, synes temperaturen heller lunken. Jeg tolker stillheten og forvirringen rundt hva som gjelder av retningslinjer og ansvar for denne fangegruppa som et uttrykk for liten interesse for problematikken p\u00e5 topplan i norsk politikk. Nye sp\u00f8rsm\u00e5l En tidligere form for varhet overfor en spesielt s\u00e5rbar fangegruppe ser ut til \u00e5 ha sildret ut av b\u00e5de tekster og institusjonelle strukturer hos norske helsemyndigheter og i Legeforeningen. Tematikken er usynliggjort i tekstene og organisasjonene som kunne v\u00e6rt opptatt av den. Det er f\u00f8rst og fremst stillhet rundt helsearbeid overfor varetektsfanger og/eller isolerte p\u00e5 toppen. Hva inneb\u00e6rer stillheten for fengselslegene? Og kan den bety noe positivt, gi noen muligheter, bedre armslag? Det er fengselslegene en m\u00e5 sp\u00f8rre om en vil ha svar p\u00e5 hva som gj\u00f8res overfor isolerte og varetektsfanger. Den neste delen av boka er basert p\u00e5 deres erfaringer. 1 Fram til og med Datainnsamlingen var i all hovedsak avsluttet i begynnelsen av 2008, og jeg har derfor ikke tatt med aktiviteter i Legeforeningen etter dette. Foreningens interesse for fengselshelse har \u00f8kt fra 2008, noe jeg kommer tilbake til. Det viktigste i denne sammenhengen er likevel hvordan det var da jeg intervjuet informantene. 2 Dalgard 1995:2233, Gamman 1995: Stang m.fl. 2003:1844-6, samt lederartikkel av Rasmussen 2003: Under lanseringen av kurset i 2004, knyttet presidenten mangel p\u00e5 informasjon til totalit\u00e6re regimer: I totalit\u00e6re regimer med begrenset ytringsfrihet vil leger sannsynligvis ikke ha adgang til trykt informasjon om\n\n77 Stillheten der oppe 73 rettigheter og plikter for leger og innsatte. Internett kan v\u00e6re en kanal som kan bidra til informasjon som ellers kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 spre. (Den norske legeforening 2004a). 5 Jeg henviste blant annet til uttalelsen fra R\u00e5det for legeetikk i 1987 som er omtalt i kapittel 1. 6 I telefonsamtale med R\u00e5dets mange\u00e5rige leder Trond Markestad Kurset er p\u00e5 engelsk. If\u00f8lge Den norske legeforening (2004a) er det utviklet i samarbeid med andre legeforeninger og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Utenriksdepartementet. Form\u00e5let med kurset beskrives slik The objectives of the course are to present relevant international statements regulating medical treatment of prisoners, and to raise the prison doctors awareness on their role in various areas of conflicting interests between the prisoner (patient) and the prison administration, for example during hunger strikes, the patient's right to confidentiality, certifying prisoners for special punishment etc. (Den norske legeforening 2004b). 8 Dette opplyste sekret\u00e6r Bj\u00f8rn Oscar Hoftvedt om i telefonsamtale Det eneste som st\u00e5r spesifikt om varetekt, er punktet 3.2 Varetekt p\u00e5 4,5 linjer, som omhandler varetektsinnsattes rett til \u00e5 la seg behandle av sin fastlege/private lege (side 13). Under punktet Fengselskategorier nevnes det ogs\u00e5 at i 2003 ble til enhver tid 22% av alle fengselsplasser benyttet til varetekt (s. 3). Og videre i det p\u00e5f\u00f8lgende punktet S\u00e6rtrekk ved fengselspopulasjonen st\u00e5r det at Varetekt utgj\u00f8r ca. en tredjedel av alle nyinnsettelser (s. 4). Ellers er varetekt nevnt i fire mindre avsnitt som omhandler bruk av legemidler (s. 16), behandling med metadon eller buprenorfin (s.17), utgifter til tolketjeneste (s. 23) og utgifter til vakthold ved innleggelse i somatisk eller psykiatrisk sykehus (Vedlegg 1, s. 25). 10 Helsedirektoratet 1987:2. Dette gjentas ofte gjennom dokumentet, bare advokatbegrepet er nevnt p\u00e5 s. 2, 4, 11, 12 og Se Helsedirektoratet 1987:4, 5, 10, 33 og Som det framg\u00e5r av figur 2, kunne ingen hjelpe meg med \u00e5 finne dette rundskrivet. Jeg klarte ikke \u00e5 spore opp originalen verken i arkivene til departementene eller hos Riksadvokaten i 2009, men var sikker p\u00e5 at det eksisterte (blant annet henviser b\u00e5de Danielsen og Hansen (2002) og Gamman (2001:44) til Fengselsstyrets rundskriv nr ). Det er siden kommet to rundskriv om varetekt (et i 2002 og et i 2006), men her st\u00e5r det ingenting om helseavdelingens eller legens oppgaver. Rundskrivet var \u00e5 finne p\u00e5 regjeringen.no i 2011, og jeg kommer tilbake til det. 13 Da jeg kontaktet helsemyndighetene, hadde jeg ingen anelse om at problemene jeg m\u00f8tte skulle inng\u00e5 som materiale og v\u00e6re av betydning for oppgaven. Jeg presenterte meg, fortalte at jeg gjorde forberedelser til et masterprosjekt og stilte det jeg trodde var enkle sp\u00f8rsm\u00e5l. Personene jeg snakket med ble ikke spurt om \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, og ga heller ikke fritt og informert samtykke til noe slik. Jeg har likevel valgt \u00e5 ta med dette avsnittet, som beskriver hva anonymiserte personer i stillinger i et direktorat eller departement har svart p\u00e5 mine henvendelser. Personene er ikke spurt om sensitiv informasjon, de tilh\u00f8rer p\u00e5 ingen m\u00e5te svake eller utsatte grupper, og de er heller ikke informanter om egne erfaringer. De har svart p\u00e5 praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l om tekster eller informasjon til en masteroppgave, slik statlige ansatte ofte gj\u00f8r n\u00e5r personer ikke finner fram i byr\u00e5kratiet. NESH (2006) gir ikke bestemte forskningsetiske retningslinjer som dekker denne situasjonen. P\u00e5 bakgrunn av disse samlede overveielsene har jeg valgt \u00e5 bruke informasjonen. 14 I samtale\n\n79 Del 2: Landskapet sett nedenfra N\u00e5r lysene slukkes, d\u00f8rene l\u00e5ses og en fange i et norsk fengsel legger seg p\u00e5 cella om kvelden, har dagen v\u00e6rt et resultat av en institusjonell prosess som har foreg\u00e5tt over tid og involvert arbeidet til mange mennesker i bestemte posisjoner fra ulike organisasjoner i og utenfor statsforvaltningen. I denne delen av boka unders\u00f8kes fengselet fra legenes st\u00e5sted i dette komplekset av institusjonelle relasjoner. Her finnes ikke ett naturlig fokus. \u00c5 studere fengselet fra et slikt institusjonelt st\u00e5sted gir derimot retning til det sosiologiske blikket. De neste tre kapitlene er hovedsakelig skrevet med utgangspunkt i data fra intervjuer med fengselsleger, som i en forstand befinner seg der nede i hverdagen. Det \u00e5 bruke fengselslegers erfaring som st\u00e5sted for \u00e5 studere fengselet er et perspektivvalg inspirert av IE, men det likner p\u00e5 skillet mellom det som kalles ovenfra-perspektiv og unnenfraperspektiv i norsk kriminologi og rettssosiologi. Innen slik forskning har unnenfraperspektivet i all hovedsak inneb\u00e5ret \u00e5 studere jussens og rettsvesenets sosiale funksjoner overfor utsatte samfunnsgrupper, som ofte er i en underordnet og s\u00e5rbar stilling 1. Nedenfraperspektivet i denne studien inneb\u00e6rer ikke et syn p\u00e5 legene som utsatt og s\u00e5rbar gruppe nederst i hierarkiet tvert imot. Det svarer heller til at legenes erfaringer studeres og beskrives med det sosiologiske blikket rettet oppover mot makt og styring. Det er p\u00e5 samme tid en betoning av det hierarkiske ved de institusjonelle strukturene legenes arbeid inng\u00e5r i, og en tydeliggj\u00f8ring av fra hvor og i hvilken retning jeg st\u00e5r og ser i forskningsopplegget. F\u00f8rst skal vi se p\u00e5 legenes posisjon i relasjon til andre i komplekset av institusjonelle praksiser som utgj\u00f8r hverdagen i fengslene. Deretter beskrives legenes praksis i hverdagsarbeid, unders\u00f8kt s\u00e6rlig med blikk for hvordan varetekt og isolasjon som tema eller problem gj\u00f8res synlig for dem. Til slutt skal vi se p\u00e5 hvordan legene prater om varetekt og isolasjon. 1 Poenget er s\u00e5pass sentralt at det utgj\u00f8r ett av to emner p\u00e5 bachelor-niv\u00e5 i rettssosiologi ved UiO (kurset Retten sett unnenfra ). Forskningen som er p\u00e5 pensum her, dreier seg i stor grad om personer som kan sies \u00e5 v\u00e6re er i en slik underordnet og s\u00e5rbar posisjon (se Institutt for kriminologi og rettssosiologi 2011).\n\n80\n81 5. Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis I dette kapitlet skal vi se p\u00e5 hvem fengselslegene er, deres arbeidsforhold og organiseringen rundt deres arbeid. Her beskrives fengselslegenes posisjon overfor kolleger i helseavdelingene og fengselet som institusjon. Fengselslegenes aktiviteter og relasjoner strekker seg utover selve fengselet, og da m\u00e5 min oppmerksomhet gj\u00f8re nettopp det i denne studien. Derfor omhandler kapitlet ogs\u00e5 hvilken kontakt fengselslegene har med hverandre, relevante institusjoner og personer utenfor fengselet, og hvor de f\u00e5r kunnskapen sin fra. Landskapet rundt legene som n\u00e5 tegnes opp, kaster lys over koplingene mellom det lokale og det ekstralokale. Det er sosiologisk interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 fengselslegenes posisjon, fordi den sier noe om deres muligheter og begrensninger, forutsetninger for arbeidet og hva slags type f\u00f8ringer som legges p\u00e5 dem. Hvilken institusjonell eller relasjonell kontekst er det legene st\u00e5r i, i hverdagen der de er? Det er det vi n\u00e5 skal se n\u00e6rmere p\u00e5. Fengselslegene og den \u00f8vrige legestanden i Norge Fengselslegene 1 utgj\u00f8r en marginal del av legestanden. I Norge finnes det om lag leger, nesten alle er medlem av Den norske legeforening 2. Bare 56 leger hadde en st\u00f8rre eller mindre stilling p\u00e5 et fengsel i Norge i 2007 (Helsedirektoratet 2009:5) 3. Disse legene jobber som allmennleger. De har ingen egen fagmedisinsk forening under Legeforeningen. Fengselshelse er heller ikke et eget fagfelt, eller en spesialisering innen spesialistutdanningene. Dermed har de ikke egen veiledning eller annet fast eller obligatorisk faglig opplegg spesielt myntet p\u00e5 fengselsleger. Heller ikke utenfor Legeforeningen var fengselslegene p\u00e5 intervjutidspunktet organisert i et eget faglig fellesskap eller nettverk, med mulighet for systematisk kontakt med hverandre. Men h\u00f8sten 2008, etter datainnsamlingen for denne unders\u00f8kelsen, ble det opprettet et nettsted for fengselshelse under helsebiblioteket.no, med informasjon, lenker og diskusjonsforum. Her skal legene n\u00e5 kunne snakke sammen p\u00e5 tilgangsbegrenset omr\u00e5de. De siste \u00e5rene har fengselshelsetjenestene m\u00f8ttes p\u00e5 seminar flere ganger, men ikke alle informantene hadde deltatt her. Fram til januar 2008 fantes det ingen sentral oversikt over hvor mange de var, eller hvordan de bemannet ulike fengsler i Norge. SHdir utga for f\u00f8rste gang en \u00e5rsrapport i 2008 basert p\u00e5 informasjon fra samtlige fengsler i landet 4. En opptelling herfra viser at 2/3 av de 39 fengselshelseavdelingene kun hadde \u00e9n lege. I ett fengsel delte\n\n82 78 sju leger p\u00e5 sju ukentlige legetimer, der de neppe er der samtidig denne ene timen. Legene er alts\u00e5 ofte alene uten andre legekolleger p\u00e5 jobb, s\u00e6rlig p\u00e5 mindre avdelinger. P\u00e5 st\u00f8rre avdelinger kan det v\u00e6re flere: Vi er en relativt stor helseavdeling, og vi er to leger. Bare det at vi er to leger, betyr veldig mye. At man kan snakke sammen, ha en faglig diskusjon rundt det. At man slipper \u00e5 st\u00e5 alene med problemene. Det er vanskelig. De fleste av informantene oppfatter det samme som en som hadde jobbet mange \u00e5r i fengsel: Det er ikke noe status i den medisinske verden \u00e5 v\u00e6re fengselslege. Det er ikke vanskelig \u00e5 tenke seg at andre yrkesposter har h\u00f8yere status blant leger. Men alle informantene hadde likevel s\u00f8kt seg til stillingene sine. Jeg kommer tilbake til vanskene med \u00e5 f\u00e5 leger til \u00e5 ta arbeid i norske fengsler. Fengselsegenes frie og uavhengige stilling overfor fengselet Importmodellen i norske fengsler inneb\u00e6rer at blant annet fengselshelsetjenesten ikke er en del av fengselet, men en integrert del av den offentlige helsetjenesten 5. Legene blir i denne modellen ikke fengselsleger, men vanlige leger som ogs\u00e5 betjener fanger (Christie 1993:117). De er alts\u00e5 ansatt av kommunen, og fengselet kan ikke instruere dem 6. Tanken om at helsevesenet og fengselsvesenet b\u00f8r holdes atskilt, ble framsatt av blant andre rettssosiologen Thomas Mathiesen og kriminologen Nils Christie p\u00e5 slutten av 1960-tallet 7, og den hviler p\u00e5 erkjennelsen av at de ulike virksomhetene ikke driver med det samme. Mathiesen beskriver forholdet mellom helsevesenet og fengselsvesenet som et grunnleggende motsetningsforhold i en artikkel om overgangen fra fengsel til behandlingsinstitusjon p\u00e5 Ila sikringsanstalt (Mathiesen 1970): Bevoktningsinstitusjonens siktepunkt for virksomheten er oppbevaring og isolering, slik at utenforst\u00e5ende forsk\u00e5nes fra kontakt med en kategori mennesker. Behandlingsinstitusjonens siktepunkt for virksomheten er endring av klientens intrapersonlige eller mellompersonlige forhold p\u00e5 en m\u00e5te som antas \u00e5 v\u00e6re til beste for personen selv (Mathiesen 1970:99). Mathiesens beskrivelse illustrerer den prinsipielle motsetningen i forholdet mellom lege og fengselspersonell ogs\u00e5 innenfor en og samme fengselsinstitusjon. Mens fengselets ledelse og personale f\u00f8rst og fremst har et sikkerhetsansvar (en bevoktningsoppgave) og et ansvar overfor den offentlige opinion, er legens m\u00e5lsetting \u00e5 ivareta og behandle den enkelte fange. Oppgavene og forventningene til fengslene har endret seg siden 1970-tallet, noe som ogs\u00e5 viser seg i Kriminalomsorgens\n\n83 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 79 presentasjon av egen virksomhet: fengselet skal bedrive omsorg og bevoktning samtidig 8. Men Mathiesens grunnleggende observasjon gjelder fortsatt: Fengselets og fengselshelsetjenestens hovedm\u00e5l for sine respektive virksomheter st\u00e5r i utgangspunktet i et motsetningsforhold. Importmodellen er et svar p\u00e5 denne motsetningen, og ble lansert som en viktig prinsipiell markering av at helsetjenesten skal ivareta andre interesser og oppgaver enn fengselet. Helsedirektoratet s\u00e5 overf\u00f8ringen av helsepersonell fra Justisdepartementet til Sosialdepartementets administrasjon som en understreking av deres frie og uavhengige stilling overfor fengselsmyndighetene (Helsedirektoratet 1987:12). M\u00e5lsettingen for organiseringen var at helsepersonellet skulle fungere som fangenes advokat i helsesp\u00f8rsm\u00e5l (Helsedirektoratet 1987:12), og unng\u00e5 den konfliktfylte dobbeltrolle som henholdsvis de innsattes advokater i helsesp\u00f8rsm\u00e5l og systemets voktere (Helsedirektoratet 1987:13). Direktoratet gjengir definisjonen av frihetsstraffen som et tilsiktet onde (1987:24), men forhold knyttet til fangenes helse skal vurderes og behandles ut fra et medisinskfaglig grunnlag, uavhengig av det faktum at de sitter i fengsel. Man er frad\u00f8mt friheten, ikke mer. Helsedirektoratet argumenterte i 1987 gjennomg\u00e5ende for at det eksisterer en prinsipiell konflikt mellom helse og fengsel, og importmodellen var et praktisk grep for at helsepersonell skulle kunne m\u00f8te denne konflikten. Flere av informantene oppfatter dette skillet som et stort gode overfor sine pasienter: Nei, det betyr mye. Det betyr at vi ikke kan bli mistenkt for \u00e5 v\u00e6re direkt\u00f8rens forlengede arm, ikke sant. Hvis du da skulle sitte inne og du skulle ta opp problemer med legen som du da lurte p\u00e5 om gikk direkte til direkt\u00f8ren, s\u00e5 hadde du ikke tatt det opp. S\u00e5 vi er helt avhengig av \u00e5 v\u00e6re fristilt for \u00e5 kunne gj\u00f8re et arbeid og ha tillitt innad i en gruppe. Ogs\u00e5 andre tiltak ble satt i verk for \u00e5 styrke legenes og sykepleiernes uavhengighet i Helsedirektoratet mente at ingen burde jobbe heltid i fengselet, for \u00e5 forhindre faglig isolering, faren for ensidig faglig utvikling og faren for at helsepersonell kan miste sin faglige uavhengighet overfor ansatte og fengselsledelsen (Helsedirektoratet 1987:41). Kravet om deltidsstillinger er ogs\u00e5 blant det som er borte under revideringen av den nye veilederen for fengselshelsetjenesten, men det er deltid som er vanlig 9. En av informantene sier: Det er veldig greit \u00e5 jobbe her to, kanskje tre dager i uka. Men \u00e5 jobbe her fem dager i uka, det har jeg ikke lyst til. En annen tror ikke hun hadde orket: For hvis du skulle jobbe fem dager med dette her, s\u00e5 tror jeg at jeg hadde blitt nesten utbrent. Det f\u00f8les s\u00e5nn.\n\n84 80 Fengselsegenes relasjon til og arbeid med andre Lederen for fengselshelseavdelingen har gjerne sykepleierutdanning, men det medisinskfaglige ansvaret for helsetjenesten skal ligge hos legen (SHdir 2004:10). Presiseringer av legens spesielle ansvar blant helsearbeiderne i fengsel kan ogs\u00e5 gjenfinnes andre steder. For eksempel er hvert av FNs prinsipper for medisinsk etikk for helsepersonell i fengsel, formulert slik at det s\u00e6rskilt gjelder legene. B\u00e5de prinsippene og tittelen for dem er formulert slik: Principer f\u00f6r medicinsk etikk, till\u00e4mpliga p\u00e5 h\u00e4lsov\u00e5rdsperonal, s\u00e4rskilt l\u00e4kare, vid skydd av f\u00e5ngar och andra frihetsber\u00f6vade personer mot tortyr och annan grym, om\u00e4nsklig eller f\u00f6rnedrande behandling eller bestraffning 10. Det daglige arbeidet til fengselslegene st\u00e5r i relasjon til en rekke personer i ulike posisjoner. Helseavdelingene har gjerne \u00e9n eller to sykepleiere, mens de st\u00f8rste fengselshelseavdelingene i landet hadde mellom fem og femten sykepleierstillinger i Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en helses\u00f8ster som for eksempel jobber med vaksinasjon og informasjon om smittsomme sykdommer. I tillegg er det ofte en fysioterapeut og/eller en psykolog. P\u00e5 de st\u00f8rre institusjonene finnes gjerne et psykiatrisk fagteam med psykologer og psykiatere ansatt av en ekstern institusjon. Ellers er det andre i fengselet som fengselslegene har mer eller mindre kontakt med: sosionom, tannlege og fengselsprest. Disse er ikke en del av fengselshelseavdelingen, men enkelte informanter nevner dem likevel. Teller en opp legetimer og -antall i \u00e5rsrapporten til fengselshelsetjenesten for 2006 og 2007 (SHdir 2008, Helsedirektoratet 2009), ser en at det er store variasjoner i bemanning opp mot antall fanger mellom fengslene. Det er ogs\u00e5 store variasjoner i tilgangen p\u00e5 annet yrkespersonell, som fysioterapeuter og psykologer. Utenfor fengselet har fengselslegene blant annet kontakt med spesialister og akt\u00f8rer i andrelinjetjenesten 12. Det kan v\u00e6re i forbindelse med utredning og behandling som krever spesialist, eller det kan v\u00e6re i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en innleggelse av psykiatriske pasienter som sitter i fengsel. Fengselslegene f\u00e5r blodpr\u00f8vesvar fra bioingeni\u00f8rer. De samarbeider fra tid til annen med fastlege, NAV og eventuelt rusbehandlingsinstitusjoner om oppf\u00f8lging eller individuell plan for fanger som skal ut av fengsel. Fengselslegene kan bli kontaktet av fastlegen til fengslede pasienter, som kan mene noe om pasientens behov. Fengselsleger kan ogs\u00e5 m\u00e5tte forholde seg til fastleger utenfor fengselet i forbindelse med medisinering av pasienter i strid med policyen i fengselet. De kan dessuten bli kontaktet av advokater som mener noe om behandling av sine klienter, eller advokatene (og/eller pasientene) kan klage legen inn til fylkeslegen eller Helsetilsynet sentralt. Fylkeslegen representerer Helsetilsynet i\n\n85 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 81 fylket, og har b\u00e5de en tilsynsmyndighet og en r\u00e5dgivende funksjon overfor legen. Mange leger forteller at Fylkeslegen er den de f\u00f8rst og fremst vil kontakte om noe er vanskelig. Helsetilsynet gjennomf\u00f8rte i 2001 et landsomfattende tilsyn (Helsetilsynet 2002), mens det vanlige er at Fylkeslegen f\u00f8rer tilsyn med tjenestene etter foresp\u00f8rsel eller klage, eller p\u00e5 eget initiativ. Fengselslegene er ansatt av kommunehelsetjenesten i den kommunen fengselet befinner seg i. Enkelte forteller om kontakt med kommuneoverlegen, som har en r\u00e5dgivende rolle. SHdir har laget veilederen for fengselshelsetjenesten, men utover denne tekstlig medierte koplingen synes det \u00e5 v\u00e6re lite eller ingen annen kontakt. Enkelte fengselsleger har kontakt med leger i andre fengsler, men dette er ikke satt i system. Enkelte leger har deltatt p\u00e5 seminarer arrangert av andre fengselshelseavdelinger, SHdir eller Legeforeningen. Alle legene jeg har snakket med er medlem av Legeforeningen, som ogs\u00e5 arrangerer kurs for allmennleger som de kan delta p\u00e5. Fengselslegenes arbeid er p\u00e5virket av domstolene (beslutter fengsling, innf\u00f8ring eller opphevelse av restriksjoner under varetekt), politiet (ber om restriksjoner av varetektsfanger, s\u00f8rger/s\u00f8rger ikke for transport under framstilling til helsetjenester utenfor fengselet) og instanser p\u00e5 ulike niv\u00e5er i Kriminalomsorgen (for eksempel n\u00e5r de overf\u00f8rer fanger til annet fengsel, slipper fanger ut f\u00f8r planlagt tid, beslutter utelukkelse fra fellesskap). Men det er lite direkte kontakt mellom legene og disse, heller ikke mellom alle legene og fengselsledelsen. Til syvende og sist henger fengselslegens arbeid sammen med justisministerens arbeid, og kriminalpolitikken til flertallet p\u00e5 Stortinget. Et nytt kart over landskapet rundt fengselslegene Figur 1 i forrige kapittel illustrerte teoretiske antagelser om landskapet rundt legene basert p\u00e5 tekster. Under er et nytt kart (figur 3), som visualiserer empiriske koplinger mellom legene og andre posisjoner og institusjoner, samt deres bruk av tekst. Kartet oppsummerer og utvider forrige avsnitt. Det er et resultat av hva informantene samlet har fortalt meg om hvem de er i kontakt med, b\u00e5de generelt og i spesielle situasjoner. I tillegg har jeg brukt enkelte tekster fra det offentlige for \u00e5 forst\u00e5 detaljene i autoritetsforholdene mellom institusjoner/posisjoner. N\u00e5r informantene har fortalt om vanlige aktiviteter og konkrete situasjoner, har jeg spurt dem hvem de har kontaktet og hvorfor, hvilket autoritetsforhold posisjonene innehar, og hvilke retningslinjer eller regler som bestemmer. Ikke alle legene har erfaring fra alle relasjonene, kartet er et typisk og fryst bilde. Det er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vise\n\n86 82 hvordan samfunnet rundt legene ser ut fra deres st\u00e5sted, men samtidig en reduksjon eller forenkling av deres kunnskap. Kartet er komplisert, men ikke uforst\u00e5elig 13. En fengselslege vil nok kjenne seg igjen. For den utenforst\u00e5ende leser er det viktigste \u00e5 se at legene arbeider i relasjon til en rekke personer og institusjoner b\u00e5de i og utenfor fengselet. Om en velger \u00e5 se p\u00e5 legenes arbeid som noe som koordineres gjennom bestemte styringsrelasjoner, blir tekstene viktige, og de er med. Som kartet viser, strekker legenes relasjoner seg utover fengselsmurene. Merk likevel at arbeidsplassen deres er lokalisert inne i fengselet, som er en driftsenhet innen Kriminalomsorgen. Kartet tydeliggj\u00f8r at legene arbeider under p\u00e5virkning av to politiske felt eller institusjonelle styringssystemer: helsevesenet og Kriminalomsorgen. Disse har ulik grad av makt til \u00e5 bestemme hvor legenes handlingsrom slutter og begynner, men \u00f8ver ogs\u00e5 ulik grad av interesse og press p\u00e5 det som skal skje lokalt der legene arbeider.\n\n\n\n87 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 83 Figur 3\n\n89 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 85 fengselshelseproblematikk, og noterte ivrig for selv \u00e5 spore den opp etter intervjuet. Det varierer hvor mye legene har gjort for \u00e5 skaffe kunnskap som kunne v\u00e6rt relevant i arbeidet. Alle konkluderer likevel med at de har inntrykk av at det er lite \u00e5 finne. S\u00e6rlig overraskende er legenes kjennskap til og bruk av den tidligere omtalte SHdirs veileder Helsetjenestetilbud til innsatte i fengsel (2004). Tre av informantene kjente ikke til veilederen. De med en form for lederansvar kjente godt til veilederen, men de som kjente til den, oppfattet den som veldig generell og brukte den ikke aktivt. \u00c9n trakk den fram som et viktig skjold overfor fengselet: P\u00e5 en del omr\u00e5der s\u00e5 er den bra. P\u00e5 en del omr\u00e5der s\u00e5 blir den litt for generell. Men vi bruker den en del ganger alts\u00e5, n\u00e5r vi hadde dilemma i forhold til det med... der fengselet sier at du m\u00e5 informere den for vi tror den har narkotika i magen og du m\u00e5 gi den informasjonen, for det st\u00e5r det i v\u00e5rt lovverk. S\u00e5 sier v\u00e5r veileder at vi skal ikke blande rollene. Ikke sant? Da bruker jeg den veilederen for \u00e5 forklare hvorfor vi da skal forholde oss. 14 Datamaterialet gir ikke grunnlag for \u00e5 si i hvilket omfang veilederen ikke blir gitt til fengselsleger generelt. Men med tanke p\u00e5 at den er det viktigste styringsdokumentet for fengselshelsetjenesten, slik SHdir selv ogs\u00e5 beskriver den, er teksten langt mindre styrende enn forventet for det lokale arbeidet i fengslene jeg har unders\u00f8kt. Erfaringen som legen over trakk fram om bruken av veilederen overfor fengselet, forteller noe om denne tekstens potensial som st\u00f8ttende ressurs i situasjoner der fengselet og legen ikke er enige. Men veilederen synes ut fra intervjuene \u00e5 v\u00e6re lite brukt til dette. Om SHdirs veileder er lite i bruk, er Legeforeningens kurs for fengselsleger enda mindre kjent. Som vi s\u00e5 i kapittel 4, ser Legeforeningen nettkurset Doctors working in prison som et tilbud ogs\u00e5 til leger i Norge, og antar samtidig at disse benytter seg av det. Likevel hadde kun \u00e9n av informantene h\u00f8rt om kurset: S\u00e5 de hadde et kurs, et internettkurs, om fengselsleger. Og da tenkte jeg guri, n\u00e5 har Legeforeningen begynt \u00e5 engasjere seg for det. Men det var et internasjonalt kurs da. Og jeg fant ut det, jeg meldte meg p\u00e5, men det var liksom ikke helt relevant for norske fengsler, syns jeg da. Legen leste gjennom kurset, men oppfattet det som lite relevant og la det fra seg. Igjen; selv om ingen av informantene har benyttet seg av Legeforeningens kurs, kan jeg ikke ut fra datagrunnlaget sl\u00e5 fast at det over hodet ikke blir brukt. Men det st\u00f8tter opp under legenes generelle opplevelse av at artikler, kurs og tekster fra helsemyndigheter eller egen fagorganisasjon som spesielt handler om fengselshelsesp\u00f8rsm\u00e5l, glimrer med sitt frav\u00e6r.\n\n90 86 Svak styring av fengselslegenes virksomhet Informasjonsmangelen sier noe viktig om hvor svakt fengselslegenes arbeid er styrt eller koordinert ovenfra. Smith framhever teksters betydelige evne til \u00e5 organisere og skape standardisering av folks gj\u00f8ren innen institusjoner i moderne samfunn (Smith 2006b:65-67) 15. Vi har sett at legene har lite tekstlige ressurser som omhandler den spesielle konteksten de arbeider innenfor. Og tekstene som finnes, blir i liten grad tatt i bruk. Fengselslegene kan derfor sies \u00e5 st\u00e5 i en generelt svak styringsrelasjon til norske helsemyndigheter og Legeforeningen. Deler av bildet av landskapet rundt legene i kapittel 3 og 4, blir bekreftet i intervjuene med legene: Det er ikke et arbeid som har v\u00e6rt h\u00f8yt prioritert. Det er det vel fortsatt ikke heller det. \\[ \\] Det er ikke en gruppe som du tradisjonelt satser p\u00e5, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Fengselshelsetjenesten og innholdet i fengselslegenes arbeid, er ikke virksomheter som skal p\u00e5virkes eller styres i sterk grad. Det blir derfor mye opp til legene selv. En lege som har jobbet lenge i fengselet, sier det slik: Hvordan jeg skulle ha gjort jobben min der ute, det er det ikke sagt noe sentralt om. Det er ikke noen sentral. Det er den veilederen, men alts\u00e5... jeg kan gj\u00f8re en d\u00e5rlig jobb, men likevel f\u00f8lge den. Det er ikke sagt noe om hvordan du skal forholde deg som lege, hva er det sentrale myndigheter \u00f8nsker at vi som fengselsleger skal gj\u00f8re? Og det tenker jeg at de p\u00e5 et eller annet vis burde gj\u00f8re. Flere andre ga uttrykk for det samme, og hevdet at helsemyndighetene overlater ansvaret til de som jobber i fengsel. Legene opplever mangelen p\u00e5 tekst som et tegn p\u00e5 frav\u00e6r av politisk og faglig interesse for sitt arbeid. Det krever innsats \u00e5 finne kunnskap som er s\u00e6rskilt nyttig for arbeidet i fengsel. Den svake styringen m\u00e5 forst\u00e5s som en \u00e5rsak til den tidvis ganske store variasjonen i kunnskap og engasjement blant informantene. Samtidig er det tydelig at legene som har arbeidet lenge, opplever muligheter for fagutvikling og bruker friheten til \u00e5 ta ulike initiativer som pr\u00f8veprosjekter og samlinger. En kan dermed si at lite styring ogs\u00e5 gir dem muligheter. Samtidig etterlyser noen av dem at sentrale myndigheter tar mer ansvar for organiseringen av feltet. Det er verdt \u00e5 merke seg at legene ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e6rlig overrasket over lite tekster, oppl\u00e6ring eller oppf\u00f8lging. Legene er selvdrevne. To yngre leger mente det \u00e5 v\u00e6re alene og finne ut av ting p\u00e5 egen h\u00e5nd, hang naturlig sammen med typiske forventinger til legerollen slik den har utviklet seg: det har blitt mer og mer, i hvert fall oss som ikke har jobbet s\u00e5 mange \u00e5r da, vi har jo aldri v\u00e6rt vant til noe annet enn at vi jobber helt selvstendig. Det er det jo p\u00e5 sykehus ogs\u00e5 ikke sant, s\u00e5 jobber man selvstendig, for det er ikke tid til \u00e5 sette seg ned\n\n91 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 87 til \u00e5 diskutere, veiledning, s\u00e5nne ting, det er det ikke tid til. Man blir jo s\u00e5nne sm\u00e5 satellitter rundt omkring. S\u00e5 jeg tror vi p\u00e5 en m\u00e5te har blitt vant til det, alts\u00e5. S\u00e5 da bare g\u00e5r man i den samme tralten, og s\u00e5 tar man ikke opp de tingene som bekymrer en. For det har man aldri f\u00e5tt gjort p\u00e5 sykehuset, og i allmennpraksis sitter man jo ogs\u00e5 alene. Det er vanlig \u00e5 bli kastet rett ut i nye situasjoner og m\u00e5tte finne ut av det p\u00e5 egen h\u00e5nd. Legen sitert over mener at en kan komme som turnuskandidat eller sommervikar og f\u00e5 beskjeden: Dette er en calling, n\u00e5 har du ansvar for all kirurgi i dette fylket, denne callingen finner du nok snart ut av hvordan fungerer. Lykke til\\! Det er ikke vanlig at oppl\u00e6ringen p\u00e5g\u00e5r i timevis. Samtidig \u00f8nsker de samme legene veiledning eller informasjon. Og om Helsedirektoratet eller Sosialdepartementet eller hvem s\u00f8ren det blir alts\u00e5, som skriver en s\u00e5nn liten Dette b\u00f8r du vite som lege i et fengsel. Trenger ikke \u00e5 v\u00e6re mye. Verken denne legen eller legen sitert under hadde sett veilederen fra SHdir. N\u00e5r jeg begynte, s\u00e5 var jeg veldig s\u00e5nn, alts\u00e5 er det ikke noe forum man kan m\u00f8tes, noe veiledning, s\u00e5nne ting. M: Du har ikke f\u00e5tt noe veiledning? I: Nei. Men da jeg ryddet kontoret, s\u00e5 fant jeg noen gamle papirer om at det hadde v\u00e6rt s\u00e5nne veiledningsgrupper en gang for mange herrans \u00e5r siden. Jeg husker ikke hvem jeg ringte, men jeg ringte vel en eller annen og h\u00f8rte om det var noe som var interessant igjen. Men det hadde p\u00e5 en m\u00e5te bare g\u00e5tt over av seg selv. For fengselslegen skifter s\u00e5 innmari ofte. Det er ingen som blir lenge. Jeg har inntrykk av at man ikke blir s\u00e5 veldig lenge. Legene som har arbeidet lenge i fengsel forteller om at det tradisjonelt har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 leger til \u00e5 ta arbeid i fengsel, og at utskiftningen enkelte steder er stor. Resten av kapitlet dr\u00f8fter noen \u00e5rsaker til dette, og p\u00e5 hvilke m\u00e5ter utskiftningen eller kort fartstid p\u00e5virker arbeidet i kombinasjon med lite tekstlig styring. Sin egen lykkes l\u00e5sesmed? Utskiftinger, lite fellesskap og oppf\u00f8lging Samtidig som legene har sm\u00e5tt med skriftlige ressurser \u00e5 forholde seg til, er det hyppige utskiftninger enkelte steder. Legene som har arbeidet lenge ser det som utelukkende negativt: Det er klart at er du der et halvt \u00e5r, eller er du der et \u00e5r, s\u00e5 klarer du ikke \u00e5 etablere et samarbeidsforhold til fengselsledelsen og de andre samarbeidspartnerne du er n\u00f8dt til \u00e5 ha et samarbeid med. S\u00e5 du m\u00e5 p\u00e5 et eller annet vis i den type jobb holde over tid.\n\n92 88 Jeg spurte alle om hvor lenge de kunne tenke seg \u00e5 fortsette i jobben? Informantene som er litt opp i \u00e5ra, ser for seg at de vil fortsette en god stund framover, kanskje til og med resten av sitt yrkesaktive liv. Men resten yngre leger i 30-\u00e5rene eller tidlig i 40-\u00e5rene hadde alle planer om \u00e5 slutte. En viktig \u00e5rsak er at fengselsmedisin ikke er en egen spesialistutdannelse 16. De eldre legene har enten allerede tatt en spesialistutdanning eller de \u00f8nsker ikke \u00e5 ta det. De er mer opptatt av at de har gode l\u00f8nnsbetingelser og andre goder. Enkelte av de eldste argumenterer for at spesialistutdanning innen fengselshelse ikke er n\u00f8dvendig eller riktig, fordi fengselsmedisin er et lite felt og fengselslegene er f\u00e5. Kompetansebygging kan dessuten gj\u00f8res p\u00e5 andre m\u00e5ter. De yngre legene gir uttrykk for at de savner den oppf\u00f8lgingen en spesialistutdanning tilbyr n\u00e5r jeg sp\u00f8r om hvor lenge de vil v\u00e6re i jobben: Jeg kunne nok ha tenkt meg det en viss tid, men ikke veldig lenge tror jeg. For jeg synes ikke systemet inviterer til det. Det er som sagt det der at du f\u00e5r ikke noe oppf\u00f8lging, du f\u00e5r ikke noe veiledning, alle disse tingene som du f\u00e5r ved en spesialisering blir p\u00e5 en m\u00e5te... du blir veldig din egen lykkes smed da. L\u00e5sesmed\\! \\[Vi ler av sp\u00f8ken\\] M: Det er mye n\u00f8kler? I: Ja. I veilederen for fengselshelsetjenesten st\u00e5r det at kommunen b\u00f8r gi helsepersonell i fengsel systematisk veiledning 17. Ingen av informantene hadde f\u00e5tt dette. En av de andre yngre legene som planla \u00e5 slutte, mente at en viktig grunn var at fengselslegene blir overlatt til seg selv, noe som er frustrerende i en institusjon det er vanskelig \u00e5 endre p\u00e5: Jeg tror nok det n\u00e5r man jobber i fengsel s\u00e5 blir man nok veldig alene. Der n\u00e5 er det jo bare jeg som er lege ikke sant, s\u00e5 er det psykiaterne som kommer innimellom. Det blir ikke noe kollegialt samarbeid s\u00e5nn sett. Man kan jo ringe de andre fengselslegene rundt omkring, men det har jo ikke blitt at jeg gj\u00f8r det. S\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 blir man vel s\u00e5 alene i kampen at det \u00e5 ta opp ting det uff, nei. Det f\u00e5r bare vente. F\u00f8ler jeg. Og da er det godt mulig at andre ogs\u00e5 f\u00f8ler det. At engasjementet ikke blir s\u00e5 stort. Alts\u00e5 er man alene, s\u00e5 orker man jo ikke engasjere seg s\u00e5 mye. Denne informanten s\u00e5 flere grunner til ikke \u00e5 holde fast p\u00e5 jobben: Det \u00e5 jobbe alene, ikke ha systematisk kontakt med andre i samme situasjon, ikke ha oppf\u00f8lging og veiledning, og det \u00e5 st\u00e5 alene i kampen for endringer i et fastl\u00e5st system. Informanten mente likevel at leger ikke burde jobbe for lenge i fengsel, fordi en kunne bli for konform og tilpasset til fengselet etter en tid. En annen sier at helsepersonell som jobber lenge i fengsel blir avslepne, at tiden gj\u00f8r noe med folk; de blir harde, kalde og kyniske. Og det gj\u00f8r at de ikke alltid behandler pasientene \u00e5lreit.\n\n93 Fengselslegen som posisjon i en institusjonell praksis 89 Det er ikke kamp om fengselslegestillingene i Norge. Jeg spurte hvorfor det er vanskelig \u00e5 rekruttere til fengselshelsetjenesten, og fikk ulike forklaringer. \u00c5rsakene til at leger slutter i arbeidet er komplekse, og vil ikke dr\u00f8ftes i sin fulle bredde her. Men noen momenter er relevante i forhold til legenes posisjon. De yngste var som nevnt opptatt av at de ikke fikk godkjent praksisen. Samtidig mener alle at oppgaven har lav status blant leger, enkelte mener at det er en viktig \u00e5rsak til utskiftning og rekrutteringsproblemer. Dessuten kan arbeidssituasjonen v\u00e6re vanskelig. B\u00e5de fordi rammene fengselet gir er rigide, og enkelte s\u00e5 pasientenes press eller trusler for \u00e5 f\u00e5 medikamenter som en belastning. Det er ikke noe status i den medisinske verden \u00e5 v\u00e6re fengselslege. Det er en ting. Og det er vel allment anerkjent at det er vanskelige arbeidsforhold. S\u00e5nn at det er ikke attraktivt, det er det ikke. Og det er vanskelig \u00e5 jobbe som lege i fengsel. Og periodevis s\u00e5 blir man utsatt for rimelig mye, kan vi si... ja, vanskelig p\u00e5 mange plan. Det er et fantastisk firkantet system, forsvaret er rene fleksibomben i forhold til fengselsvesenet, alts\u00e5 virkelig. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke at situasjonen ikke er s\u00e5 dyster som en kan f\u00e5 inntrykk av her. I intervjuene kom det fram at informantene er forn\u00f8yde med mye av det de f\u00e5r til, og mye av det de forteller om fra sin hverdag handler om dette. Alle forteller at arbeidet er faglig interessant for enkelte er det p\u00e5 tross av hva de hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Men sp\u00f8rsm\u00e5lene om legers korte karriere bak murene og forventninger til egen karriereframtid, \u00e5pnet opp for \u00e5 fortelle om viktige erfaringer fra deres arbeidssituasjon i \u00f8yeblikket. Som vist opplever legene at det er svak interesse for deres arbeid, uten at alle n\u00f8dvendigvis klager over det. Leger som har arbeidet lenge, har st\u00f8rre kunnskap og ser praktiske l\u00f8sninger innenfor et system de har blitt kjent med. De mener en b\u00f8r kjenne fengselet for \u00e5 ha handlingsrom der, men det tar tid \u00e5 opparbeide seg kontakt og kunnskap gjennom erfaring. Arbeidssituasjonen er uansett ikke preget av styrende og tilgjengelige tekster eller andre tiltak fra sentrale instanser for \u00e5 st\u00f8tte eller fokusere legenes oppmerksomhet. Hva som tenkes om deres arbeid p\u00e5 sentralt hold oppleves som uklart. Sett utenfra, og for enkelte innenfra, er dette ikke bare en \u00e5rsak til, men ogs\u00e5 en uheldig kombinasjon med utskiftningene. Legene st\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 godt rustet som de kunne ha gjort. Svak styring av helsearbeid innenfor det strengt regulerte fengselet En annen m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5, er at fengselet og justismyndighetene er langt bedre rustet til \u00e5 vinne gjennom med sine behov overfor helsearbeidere i fengselet. Selv om legene er\n\n94 90 allmennleger, arbeider de i en straffeinstitusjon som ofte har andre form\u00e5l og behov enn helsetjenesten. Fengselet er strengt hierarkisk organisert og framst\u00e5r som sterkt politisk og juridisk styrt, tidvis ned i minste detalj. Hvordan legene skal m\u00f8te dette systemet, hva lovverket \u00e5pner for og hvilke muligheter de har i praksis, er noe de i stor grad m\u00e5 finne ut p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det finnes tilfeller der det av helsemessige hensyn kan v\u00e6re aktuelt for legen \u00e5 involvere seg i pasientens soningsforhold eller andre forhold som ber\u00f8rer fengselets praksis. En lege omtaler mangelen p\u00e5 oppl\u00e6ring i Straffegjennomf\u00f8ringsloven eller fengselets virke som et sort hull i systemet som egentlig er en s\u00e5nn kvalitetssvikt da. I forhold til de innsatte. Han setter det i sammenheng med fangenes rettigheter: Jeg har hatt et sikkerhetskurs om hvordan den alarmen virker og hvordan n\u00f8klene virker og hvis det skj\u00e6rer seg, men s\u00e5nn De innsattes rettigheter -kurs og s\u00e5nne ting? Niks. Og s\u00e5 skulle man kanskje tenke at ja, da burde jeg finne ut av det selv. Ja, det kan jeg jo gj\u00f8re, og det ville jeg v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re hvis jeg hadde f\u00f8lt at jeg hadde en pasient som jeg f\u00f8lte sleit. Men det er jo feil at det skal g\u00e5 s\u00e5 langt. For det man ikke kan noe om, det har man jo kanskje en tendens til \u00e5 trenere litt eller se litt bort fra. Legenes posisjon b\u00e6rer preg av at det som kan kalles helsesiden av styringsrelasjonene som legger f\u00f8ringer p\u00e5 deres arbeid, st\u00e5r svakt. Samtidig er styringen fra straffesiden, Kriminalomsorgen, jussen og rettsvesenet, sterk overfor deres materialiserte institusjonelle kontekst, alts\u00e5 fengselet. Fengselets virksomhet synes alts\u00e5 mye sterkere styrt enn fengselshelsetjenestens virksomhet. \u00c5rsakene til dette er et stort tema. Men noe kan bunne i det at Kriminalomsorgens og justismyndighetenes oppmerksomhet er rettet mot de straffed\u00f8mte eller siktede, mens helsevesenets ansvar favner hele landets befolkning. Fangebefolkningen er kun en liten del av denne. Samtidig har gruppa st\u00f8rre behov for helsetjenester enn befolkningen for \u00f8vrig, siden problemer knyttet til rus og psykiatri, d\u00e5rlige levek\u00e5r osv. er langt mer utbredt. Likevel har mange av dem liten kontakt med helsevesenet p\u00e5 grunn av m\u00e5ten de lever p\u00e5 utenfor fengselet. Om helsevesenet skal prioritere helsearbeid overfor denne gruppa inne i fengselet, er et uavklart sp\u00f8rsm\u00e5l. Diskusjonen om fengselshelsetjenesten skal v\u00e6re offensiv eller defensiv er et tema som ligger latent i intervjuene. Mange av informantene etterlyser en holdning til dette hos norske myndigheter. Valget st\u00e5r om hvorvidt fengselsoppholdet skal v\u00e6re en mulighet til \u00e5 ta tak i helsesp\u00f8rsm\u00e5l hos en gruppe mennesker, eller om helsetilbudet skal begrenses til det n\u00f8dvendigste. Jeg tolker situasjonen slik at om rehabiliteringsaspektet skulle v\u00e6rt tydeligere i fengselsoppholdet, m\u00e5tte helseavdelingene v\u00e6rt h\u00f8yere prioritert og hatt en mer aktiv og\n\n96 92 5 Importmodellen gjelder ogs\u00e5 andre omr\u00e5der. Ordin\u00e6re skolemyndigheter var f\u00f8rst ute, da de overtok ansvaret for undervisningen i fengslene. Senere overtok helsemyndighetene ansvaret for helsesektoren og kulturmyndighetene for visse deler av kulturtilbudet (Fridhov 1997:308). 6 I kontakt med SHdir, har jeg blitt gjort oppmerksom p\u00e5 at det ikke lenger heter fengselsleger. Informantene bruker selv betegnelsen, og jeg har valgt \u00e5 gj\u00f8re det samme. Det gj\u00f8r for \u00f8vrig SHdir ogs\u00e5, blant annet i veilederen for fengselshelsetjenesten (se SHdir 2004:16, 17, 20, 23, 25). 7 Se for eksempel Modeller for fengselsorganisasjon, et foredrag som Nils Christie holdt p\u00e5 KROMkonferansen i 1969 (trykket i Rita \u00d8stensen (red.) (1970): I stedet for fengsel. Oslo: Pax forlag, gjenopptrykket i Mathiesen og Heli En rekke steder p\u00e5 Kriminalomsorgens internettsider presenteres spenningsfeltet mellom omsorg og kontroll, se for eksempel (Lest ). 9 Det framg\u00e5r av \u00e5rsrapporten fra fengselshelsetjenesten for 2006 (Sosial- og helsedirektoratet 2008) og 2007 (Helsedirektoratet 2009). 10 Tittel p\u00e5 vedlegg VIII, Helsedirektoratet Min utheving. 11 Etter opptelling fra \u00e5rsrapporten til Sosial- og helsedirektoratet for 2006 (Sosial- og helsedirektoratet 2008). 12 Andrelinjetjenesten er en spesialisert helsetjeneste som vanligvis tilbys p\u00e5 sykehus eller av praktiserende spesialister. Tilgang til tjenester i andrelinjetjenesten krever som regel henvisning fra f\u00f8rstelinjetjenesten. F\u00f8rstelinjetjenesten er den delen av det offentlige helsevesenet som pasientene f\u00f8rst m\u00f8ter og som henviser pasienter til andrelinjetjenesten, og kalles ogs\u00e5 prim\u00e6rhelsetjenesten (NTNU 2003). Inndelingen sier noe om allmennlegenes rolle, de skal fange opp helseproblemer for helsevesenet. 13 Alle detaljene i kartet vil ikke kommenteres videre, samtidig som jeg fra tid til annen behandler elementer som er med i kartet uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 henvise direkte til figuren. Slik utdypes kartet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter utover i boka. 14 Hvordan legen faktisk forholder seg da, g\u00e5r dessverre ikke fram av intervjuet. 15 Det kan innvendes at andre forhold virker inn p\u00e5 eller styrer legenes virksomhet, som \u00f8konomi. Fokuset p\u00e5 tekster skyldes at de opptrer som en n\u00f8kkelforbindelse mellom folks lokale hverdag og styringsformen Smith kaller the ruling relations. Derfor er de sentrale for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan legenes arbeid st\u00e5r i relasjon til makt og styring. 16 Tjeneste som fengselslege teller som en del av praksisen som kreves for \u00e5 bli spesialist i allmennmedisin, men fengselsmedisin er ingen egen spesialistutdanning (etter Den norske legeforening 2008a). 17 Kommunen b\u00f8r tilby helsepersonellet i fengsel systematisk veiledning og har plikt til \u00e5 tilby dem undervisning herunder videre- og etterutdanning som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kvalifisere til arbeid i helsetjenesten i fengsel, jf. kommunehelsetjenesteloven 6-1 og 6-2. (SHdir 2004:9).\n\n97 6. Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem Om det finnes noe som kan kalles en vanlig dag p\u00e5 legekontoret i helseavdelingen p\u00e5 et fengsel, finnes det i hvert fall ikke en felles fortelling for alle fengselsleger i Norge. Fengslene er plassert rundt om i landet, de er store og sm\u00e5, mer eller mindre lukkede, oppbevarer mennesker p\u00e5 korte eller lange dommer, har st\u00f8rre og mindre helseavdelinger og mange andre trekk som betyr at legenes kontekst varierer. Kulturen kan ogs\u00e5 variere, for eksempel kan samarbeidet innad i avdelingene og mellom helsepersonellet og fengselet fungere ulikt 1. Og som vi har sett: Legene selv er ogs\u00e5 ulike. De har jobbet kort eller lang tid, er unge eller eldre, har f\u00e5 eller mange arbeidstimer, ser en framtid som fengselsleger eller planlegger \u00e5 slutte, er kvinner eller menn og har mer eller mindre oversikt over fengselet de arbeider i. Den ene dagen er ikke lik den andre for noen av informantene. Samtidig synes arbeidshverdagen til legene \u00e5 best\u00e5 av mye av det samme. N\u00e5r mye er likt p\u00e5 tvers av variasjonen mellom fengselshelseavdelingene, henger det sammen med at styringen er den samme. Legene er engasjert i den samme generelle institusjonelle prosessen (Smith 2006a:8), og er i unders\u00f8kelsen informanter om de samme sosiale og institusjonelle relasjonene. Dette kapitlet ser p\u00e5 vanlig fengselslegepraksis, hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for fengselslegene i hverdagen, og hva legene kan gj\u00f8re for isolerte og varetektsfanger. En konstruert person: Fengselslegen La meg presentere en konstruert person, som kan tjene som hovedrolleinnehaveren i en fortelling om legenes praksis: Fengselslegen. Fengselslegen m\u00e5 leses som en slags sum av det som er felles for legeinformantene, en form for tenkt informant. Der informantene har erfaringer som varierer eller skiller seg fra Fengselslegens p\u00e5 en betydningsfull m\u00e5te, tas dette med under henvisning til informanter eller leger 2. Fengselslegen er rekruttert til intervju fordi hun eller han jobber i et st\u00f8rre fengsel der det blant annet sitter varetektsfanger som er underlagt restriksjoner og domfelte p\u00e5 h\u00f8y sikkerhet. Tanken bak \u00e5 kontakte nettopp Fengselslegen, var at hun eller han sannsynligvis har erfaring med pasienter som er underlagt st\u00f8rre eller mindre grad av isolasjon.\n\n98 94 Fengselslegens pasienter har som befolkningen ellers vanlige plager som hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, h\u00f8yt blodtrykk, diabetes, osv. Samtidig er det spesielle sider ved fangebefolkningen som gj\u00f8r at andre plager dukker opp oftere enn p\u00e5 et vanlig allmennlegekontor, som rus- og psykiatrirelaterte problemer, ADHD-problematikk, og problemer som er knyttet til selve fengselssituasjonen (som angst, s\u00f8vnl\u00f8shet, depresjon, muskel- og skjelettplager grunnet inaktivitet eller overtrening). Fengselslegen sier selv at fangene opplever en tur til helseavdelingen som et kj\u00e6rkomment avbrekk fra tilv\u00e6relsen ute p\u00e5 avdelingene, at fangene har god tid til \u00e5 gruble over sm\u00e5ting p\u00e5 cella, eller har begrensede muligheter til \u00e5 skaffe seg enkelte helse- eller toalettartikler inne i fengselet. Fengselslegen forteller at sm\u00e5 ting som ikke ville gitt grunn til et legebes\u00f8k ute i det fri, blir store ting for fangene, og Fengselslegen og sykepleierne vurderer hva de synes er bagateller og hva de vil prioritere. Mange av informantene i unders\u00f8kelsen er opptatt av at hverdagen fort kan preges av en kamp om forskriving av vanedannende medikamenter (s\u00e5kalte A- og B-preparater), og har ofte klart formulerte strategier for \u00e5 m\u00f8te slike uenigheter med pasientene. Forskrivingen blir \u00e5rlig innrapportert til Helsedirektoratet fra lederne ved de forskjellige fengselshelsetjenestene 3, og m\u00e5let ser ut til \u00e5 v\u00e6re at antallet forskrivinger av slike tabletter skal v\u00e6re lavest mulig. Temaet dukker opp i mange sammenhenger, av og til n\u00e5r informantene forteller om erfaringer med trusler og det \u00e5 v\u00e6re utrygg 4. Fengselslegen mener det g\u00e5r greit, men at det er en faktor som er der. Diskusjonen om vanedannende medikamenter er ikke tema for denne studien, men det er et sentralt tema b\u00e5de for helsevesenet og dets brukere i fengselet som det med fordel kunne v\u00e6rt forsket mer p\u00e5. Narkotikabruk er omfattende og utbredt i fangebefolkningen, b\u00e5de f\u00f8r og under soning 5. Det er en viktig b\u00e5de bakenforliggende og direkte \u00e5rsak til at det blir konflikt rundt forskriving av vanedannende medikamenter. Det er selvsagt mye \u00e5 si om arbeidet Fengselslegen gj\u00f8r, og hvilke ulike situasjoner, problemer og muligheter hun eller han st\u00e5r overfor. Men jeg vil framover se p\u00e5 det daglige arbeidet i helseavdelingen, med spesiell vekt p\u00e5 hvordan arbeidsinstrukser, tekster, vanlige praksiser og rutiner gj\u00f8r varetekt og isolasjon synlig og aktuelt for legene. Hvordan ledes Fengselslegens oppmerksomhet mot denne fangegruppa i hverdagen? Hvilke oppgaver og ansvar pekes ut for Fengselslegen? Vi skal til \u00e5 begynne med se p\u00e5 en vanlig dag for leger som jobber i fengsel.\n\n99 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 95 En vanlig dag p\u00e5 legekontoret Fengselslegen jobber p\u00e5 et allmennlegekontor som er lokalisert i fengselet, men drevet av kommunen. N\u00e5r Fengselslegen kommer p\u00e5 jobb, starter dagen gjerne med et m\u00f8te, der Fengselslegen g\u00e5r gjennom lista over hvem som skal inn til time, hvorfor, og innhenter informasjon om pasientene fra sykepleiere eller hjelpepleiere som jobber der. Det er sykepleierne som setter opp lista over hvem som skal f\u00e5 time hos Fengselslegen, som oftest basert p\u00e5 lapper som er blitt samlet inn p\u00e5 avdelingene. P\u00e5 lappene har fangene meldt behov ved \u00e5 krysse av for hvem de vil snakke med, og kanskje ogs\u00e5 hvorfor. Sykepleierne har en silingsoppgave; de vurderer om det er problemer de selv kan ordne opp i, \u00f8nsker som helseavdelingen ikke kan eller skal gj\u00f8re noe med, eller om det er snakk om en gammel problemstilling som de ikke synes skal vurderes p\u00e5 ny. S\u00e5 starter konsultasjonene. Fengselsbetjenter f\u00f8lger fangene fra avdelingene til ventecelle eller rett til helseavdelingen, der Fengselslegen tar dem inn p\u00e5 sitt kontor. Noen av informantene forteller at det hender de g\u00e5r p\u00e5 legebes\u00f8k p\u00e5 cella ogs\u00e5. I tillegg til pasientkonsultasjoner, kan dagen inneb\u00e6re papirarbeid som signering av rekvisisjoner, resepter, innhenting av epikriser, godkjenning av blodpr\u00f8ver osv. P\u00e5 st\u00f8rre helseavdelinger, kan leger ha jevnlige m\u00f8ter med et psykiatrisk fagteam. Som vi s\u00e5 i forrige kapittel, har Fengselslegen kontakt med en rekke personer og offentlige instanser som er plassert utenfor fengselet. Dette er naturligvis arbeid, og en del av Fengselslegens arbeidsdag. Da jeg snakket med Fengselslegen, var jeg blant annet interessert i \u00e5 unders\u00f8ke gjennom hvilke veier fangene havner i Fengselslegens blikkfang. Jeg spurte ogs\u00e5 om helt konkrete m\u00e5ter som fangene blir pasienter under helseavdelingens ansvar, samtidig som diskusjoner om hvor helseavdelingens ansvar begynner og slutter generelt var et underliggende gjennomgangstema i intervjuene. Fengselslegen fortalte at fangene kan bli satt opp til time ogs\u00e5 om de ikke skriver lapp. Fengselsbetjentene p\u00e5 avdelingene kan varsle dersom de mener at en fange har behov for helsehjelp. De sier fra til sykepleier, som setter opp time hos Fengselslegen. Eller sykepleierne tar selv initiativ om de oppfatter at det er behov for det n\u00e5r de er ute i fengselsavdelingene. Dette er en ordning Fengselslegen stort sett er forn\u00f8yd med. B\u00e5de sykepleiere og betjenter har mer kontakt med fangene og kan dermed f\u00f8lge bedre med p\u00e5 hvordan de har det. Men i utgangspunktet har fangene ansvar for selv \u00e5 bestille time, slik det fungerer ute i samfunnet.\n\n100 96 Hvor og hvordan blir isolasjon gjort synlig for Fengselslegen? Jeg spurte om fengselshelseavdelingen hadde tilsyns- eller varslingsrutiner for varetektsfanger og/eller isolerte, og hvem som avgjorde om disse hadde behov for helsetjenester. Her oppst\u00e5r et viktig skille mellom fanger som er plassert p\u00e5 sikkerhetscelle, og fanger som sitter mer eller mindre avsk\u00e5ret fra sosial omgang med medfanger og andre (isolerende) restriksjoner. Vi skal se at den f\u00f8rste kategorien utl\u00f8ser klare rutiner. Den andre kategorien er langt mer diffus, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til hvem de er, hva som skal gj\u00f8res eller hva som faktisk blir gjort. Som beskrevet i kapittel 3, er det forskjell p\u00e5 isolerende tiltak n\u00e5r fangen sitter utelukket fra fellesskap p\u00e5 egen celle og det som kalles sikkerhetscelle. Straffegjennomf\u00f8ringsloven bestemmer hva som skal til for at fengselet kan ta i bruk sikkerhetscelle, som er det nest mest brukte av tvangsmidlene fengslene har (andre tvangsmidler er sikkerhetsseng, gass, k\u00f8lle, h\u00e5ndjern og skjold) 6. Sikkerhetscellen er en celle med madrass og et hull i bakken, slik en av informantene omtalte det. Reglene sier at Uttalelse fra lege skal s\u00e5 vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. (Kriminalomsorgen 2008:41). Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at en sykepleier gj\u00f8r vurderingen om legen ikke er til stede: Hvis jeg ikke er p\u00e5 jobb g\u00e5r sykepleierne inn gjerne f\u00f8r de settes p\u00e5 den sikkerhetscellen for \u00e5 sjekke om det kan avverges eller om det er grunner til at han ikke b\u00f8r inn der i det hele tatt. Og hvis ikke helseavdelingen er \u00e5pen, s\u00e5 ringer de hjem til meg. Eller legevakta. Og s\u00e5 sier de fra at den og den situasjonen har vi, og vi tenker at han m\u00e5 inn p\u00e5 sikkerhetscelle. Helseavdelingen gir beskjed om hvor mye tilsyn de mener fangen b\u00f8r ha, og betjentene ut\u00f8ver mye av tilsynet dersom den isolerte ikke har det bra: Det er vinduer helt \u00f8verst og s\u00e5 st\u00e5r de i en stige og ser ned. Hvis ikke s\u00e5, i samarbeid med helse, s\u00e5 sier vi at de skal ha tilsyn hver halvtime, hvert kvarter, hver time, og kanskje fem ganger i d\u00f8gnet etter hvert, og s\u00e5 vurderes det fortl\u00f8pende om de skal ut. M: Hvor lenge kan de sitte der da? I: Det er jo ikke noen regel p\u00e5 det som jeg kjenner til. Av maksgrense da. Men vi vet jo at det ikke er bra. S\u00e5 det skal jo begrenses, og det st\u00e5r det jo i alle fengselets retningslinjer.\n\n101 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 97 Sikkerhetscelle er den mest ekstreme isolasjonsformen og har som oftest kort varighet 7. Innsettelsen utl\u00f8ser klare tilsynsrutiner i helseavdelingene. Blant skjemaene og malene jeg fikk kopi av fra en helseavdeling, fantes for eksempel et skjema for tilsynsbes\u00f8k med egen rubrikk for hvor lenge isolasjon skulle vare. En av legene herifra fortalte at det ogs\u00e5 var faste tilsyn av pasienter i faresonen, og jeg fikk i tillegg et skjema for tilsyn av disse (her krysser en av for \u00e5rsaken til tilsynet: abstinens, psykisk sykdom eller selvmordsfare). Dette er skjemaer for signering n\u00e5r tilsynet er gjort, og det synes som om det er sykepleierne som i hovedsak gj\u00f8r det. 8 Praksisen rundt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fanger som sitter med restriksjoner, enten domfelte eller varetektsfanger, viste seg \u00e5 v\u00e6re ganske annerledes. Jeg spurte konkret om faste rutiner for tilsyn, og Fengselslegen (alle informantene) forteller at det ikke finnes. Slike rutiner har alts\u00e5 ikke bare forsvunnet ut av tekstene som legene forholder seg til, de har ogs\u00e5 blitt borte i praksis. Her m\u00e5 det nevnes at fengselet har retningslinjer for tilsyn av varetektsfanger som er utelukket fra fellesskapet eller som har f\u00e5tt det vesentlig innskrenket: Innsatte skal tilses av helsepersonell s\u00e5 lenge innskrenkningen av fellesskapet vedvarer. Det er opp til fengselslegen \u00e5 bestemme hvordan tilsynet skal gjennomf\u00f8res. \\[...\\] Direkt\u00f8ren m\u00e5 etablere sikre oppf\u00f8lgingsrutiner i samarbeid med helsetjenesten. (Justis- og politidepartementet 1997). Dette st\u00e5r beskrevet i rundskrivet fra 1997, som jeg som nevnt i kapittel 4 ikke hadde lykkes med \u00e5 f\u00e5 tak i f\u00f8r jeg intervjuet informantene. Innholdet var heller ikke gjengitt i veilederen for fengselshelsetjenesten eller gjort tilgjengelig for fengselshelsetjenesten p\u00e5 andre m\u00e5ter, og informantene var ikke kjent med retningslinjene. Siden legeetiske aspekter ved tilsyn av isolerte var en av mine hovedinteresser, stilte jeg mange sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette for \u00e5 forst\u00e5 konkret hva som ble gjort og hva Fengselslegen tenkte om det. Det var tidvis vanskelig \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvordan det foregikk. Det eksisterer alts\u00e5 ikke faste rutiner for tilsyn av varetektsfanger p\u00e5 isolerende restriksjoner (p\u00e5 vanlige m\u00f8blerte celler), domfelte som er utelukket fra fellesskap, eller frivillig isolerte. Men flere av informantene svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om tilsynsrutiner med \u00e5 fortelle at sykepleierne hadde daglig kontakt med fangene i forbindelse med at de delte ut medisiner p\u00e5 avdelingene. Sykepleierne visste om dem, og kunne fange opp problemer under medisinutdelingen. Men da jeg spurte om alle gikk p\u00e5 medisiner, viste det seg at ikke alle gjorde det. S\u00e5 den daglige kontakten med sykepleierne gjelder ikke n\u00f8dvendigvis alle. Mange av legene sier at betjentene f\u00f8lger godt med, det er de som har mest kontakt med fangene. Betjentene gir beskjed til sykepleierne om de er bekymret for helsetilstanden til den isolerte. Mange av legene oppfattet at betjentene var flinke til det, selv om flere mente at de\n\n102 98 nok ikke fanger inn alle p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det henger blant annet sammen med at mange fanger oppfatter helsepersonellet annerledes enn de som er ansatt i fengselet, dette tillitsaspektet i relasjonene er nettopp en av hovedgrunnene til at helseavdelingene ikke er en del av fengselet 9. Fengselsbetjentene har heller ikke medisinsk fagkompetanse. Enkelte av legene forteller at helseavdelingen neppe fanger opp alt, de er jo tross alt avhengige av at fangene \u00f8nsker hjelp eller viser at de trenger det. Men informantene f\u00f8ler som oftest at betjentene f\u00f8lger godt med, og at sykepleierne er s\u00e5pass mye ute p\u00e5 avdelingene at de kan f\u00f8lge opp. Arbeidsdelingen er slik. Legene har tillit til de andre og deres arbeid. Som vi s\u00e5 i kapittel 4, er det er ingenting i tekstene fra helsefaglig hold som spesifiserer fengselslegenes ansvar for fanger i varetekt og isolasjon. Veilederen fra Sosialog helsedirektoratet nevner ikke sikkerhetscelle med et ord, og det st\u00e5r sv\u00e6rt lite om isolasjon og varetekt. Straffegjennomf\u00f8ringsloven beskriver derimot ganske detaljert om fengselets ansvar for varsling til lege: Innsatte som er helt utelukket fra fellesskapet, skal flere ganger daglig tilses av tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold (Straffegjennomf\u00f8ringsloven 37 sjette ledd). Det samme gjelder i forhold til varetektsinnsatte som ikke har fellesskap med andre innsatte, eller som har vesentlige innskrenkinger i fellesskapet, if\u00f8lge retningslinjene som gis i rundskrivet om varetekt. Fengselslegen skal derfor snarest mulig etter innsettelse informeres om innsettelse av en p\u00e5grepet person eller varetektsinnsatt ilagt forbud/kontrolltiltak. Legen b\u00f8r samtidig f\u00e5 informasjon om forhold som kan ha betydning for vurderingen av helsetilstanden eller eventuelle skadevirkninger av oppholdet. (Justis- og politidepartementet 1997) Det litt pussige er at ingen av informantene fortalte om dette, alts\u00e5 at hun eller han rutinemessig varsles om domfelte eller varetektsfanger utelukkes helt eller delvis fra fellesskapet. Den rutinemessige varslingen som Straffegjennomf\u00f8ringsloven krever, blir ut fra hva legene forteller alts\u00e5 ikke gjennomf\u00f8rt. De forteller heller ikke om andre faste rutiner eller spesiell oppmerksomhet fra legen som utl\u00f8ses n\u00e5r personer helt eller delvis utelukkes fra fellesskapet. Utover det sykepleiere fanger opp, enten selv eller via fengselsbetjenter, har Fengselslegen \u00e9n klar mulighet igjen til selv \u00e5 oppdage helsemessig negative konsekvenser som kan utvikle seg hos de isolerte. Det er om de f\u00e5r dem som pasienter til time for forhold som ikke er uttalt knyttet til isolasjonsskader. N\u00e5r pasienten kommer inn til time, vet Fengselslegen da om vedkommende sitter p\u00e5 dom eller varetekt, p\u00e5 restriksjoner og eventuelt hvor lenge? Dette er ikke noe som n\u00f8dvendigvis flagges for legene.\n\n103 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 99 M: St\u00e5r det ogs\u00e5 hvor lenge de har sittet, eller hvor lenge de skal sitte? I: Det ser jeg fordi, nei det er det man ikke vet. Man vet jo aldri hvor lenge folk skal sitte. Men jeg ser jo n\u00e5r den inntakssamtalen var da. S\u00e5 det kan v\u00e6re alt fra m\u00e5neder til \u00e5r. Uker. M: Men har du opplevd at du har hatt pasienter hvor de har sittet i varetekt eller isolert over lengre tid? I: Hmm... Jeg har ikke tenkt p\u00e5 det som et problem f\u00f8r du sier det n\u00e5. Jeg er nok ikke s\u00e5nn at jeg ser spesifikt p\u00e5 det. Nei. M: S\u00e5 du kan ikke huske at du har- I: Reagert p\u00e5 det nei. M: Og du kan ikke huske heller at du har hatt noen inne som har sittet for eksempel i varetekt over lang tid eller at du kan huske at... I: Jo, det har jeg. M: Hvor lang tid var det snakk om da? I: Nei, det har jo v\u00e6rt... Det har v\u00e6rt tre m\u00e5neder eller lenger. M: Har du hatt tilsyn eller kontakt med dem i den perioden? I: Tilsyn i cellen mener du? M: Ja, eller at du p\u00e5 en eller m\u00e5te har hatt kontakt med dem? I: Kontakten min er at de blir fulgt til med fremstilling 10. Ja, s\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 har jo, de har jo v\u00e6rt hos meg. N\u00e5r pasientene er inne til time, ser Fengselslegen p\u00e5 dataskjermen og leser hva sykepleierne har skrevet om pasienten. Her ligger ogs\u00e5 skjemaene som blir fylt ut under inntakssamtalene som alle fangene skal ha n\u00e5r de kommer til fengslene. Det er stort sett sykepleierne som har denne samtalen, der de g\u00e5r gjennom sykehistorien til pasienten: fysiske og psykiske problemer, rus, om de er under behandling for noe og har faste medisiner, og ellers generelle plager (det kan v\u00e6re s\u00f8vnproblemer, hudproblemer osv.). Informasjonen er tilgjengelig p\u00e5 datamaskinen til Fengselslegen, og om hun eller han ser etter, er det mulig \u00e5 se ut fra datoen for inntakssamtalen hvor lenge pasienten har sittet i varetekt i fengselet for eksempel. Men man m\u00e5 selv se etter, og det blir legene som vist ikke n\u00f8dvendigvis oppmuntret til. Under intervjuene kom det ogs\u00e5 fram at flere av informantene heller ikke hadde tenkt p\u00e5 at de hadde den muligheten. Hvorvidt pasienten sitter p\u00e5 varetekt eller dom, er mer relevant for legene i forbindelse med vurdering av behandlingsopplegg som varer over tid; er pasienten varetektsfange, venter de heller med \u00e5 sette i gang behandling om det ikke er akutte problemer. Det er fordi det er umulig \u00e5 si hvor lenge (og hvor) pasienten kommer til \u00e5 sitte i varetekt. Mange av legene p\u00e5peker at hva pasientene er d\u00f8mt for, er og skal v\u00e6re uvesentlig.\n\n104 100 Behandling av pasientene skal ikke p\u00e5virkes av at de er d\u00f8mt til fengselsstraff. Dette nevner flere av informantene i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5l om legens ansvar for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 om fengselsoppholdet i seg selv gir skadeutvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det. Samtidig mente noen av informantene at det hadde v\u00e6rt en fordel \u00e5 vite hva fangene var d\u00f8mt for \u00e5 ha gjort, for \u00e5 kunne ta initiativ til behandlingsopplegg under soningen om han eller hun for eksempel visste at pasienten var d\u00f8mt for seksuelle overgrep. Fengselslegens muligheter n\u00e5r isolerte f\u00e5r helseproblemer Frav\u00e6r av (normal) sosial kontakt med p\u00e5r\u00f8rende og medfanger i samme situasjon, inaktivitet og usikkerhet om framtida, er forhold som kan gi b\u00e5de fysiske, psykosomatiske og psykiske plager. N\u00e5r problemene oppst\u00e5r, hva kan Fengselslegen gj\u00f8re? Innleggelse p\u00e5 psykiatrisk eller somatisk sykehus kan skje i alvorlige tilfeller. Ellers er det tre alternativer legene forteller om: Behandling (medisinering og samtale med lege og sykepleier), henvisning til psykolog/psykiater eller tiltak ute i fengselet. Nei, det blir jo... for det f\u00f8rste s\u00e5 m\u00e5 jeg jo kartlegge det, se hvor det er depresjon eller hvor dyp depresjonen er. Det kan en lege gj\u00f8re. Og s\u00e5 kan man sette folk p\u00e5 medisiner. Antidepressive medisiner. Man kan henvise til psykiatrisk fagteam for samtale og oppf\u00f8lging, eventuelt utredning av andre bakenforliggende problemer. Vi har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 snakke med betjentene om at denne pasienten, denne innsatte trenger kanskje litt mer oppf\u00f8lging, dere m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 ham. S\u00e5 blir det liksom b\u00e5de s\u00e5nn medisinsk og psykososial oppf\u00f8lging.... Trening. M: Trening? I: Ja, det er jo mulig \u00e5 trene i fengselet. Det er jo ogs\u00e5 fysioterapeuter som kan jobbe med de innsatte, ettersom mange er deprimerte og som f\u00e5r psykosomatiske, alts\u00e5 f\u00e5r smerter, kroppslige smerte som et symptom da. Det er en glidende overgang mellom psykiske og fysiske (somatiske) problemer, og de er ofte ikke s\u00e5 enkle \u00e5 skille fra hverandre. Fysiske uttrykk for psykiske plager kan ogs\u00e5 behandles, for eksempel er dyspepsi (sure oppst\u00f8t) og plager fra muskel-skjelett-systemet noe av det som det fins medisiner for. Men ofte er problemene av psykisk karakter, og da kan Fengselslegen b\u00e5de skrive ut medisiner og henvise til psykiater/psykolog, som dermed ogs\u00e5 kan ta over ansvaret for oppf\u00f8lging overfor fengselet. Ellers kan Fengselslegen ta kontakt med betjentene ute p\u00e5 avdelingene, og be dem legge til rette for fangen. Mange av informantene gir uttrykk for at de opplever at betjentene f\u00f8lger godt med og gj\u00f8r det de kan innenfor rammene de har. Det kan v\u00e6re \u00f8kt lufting, hyppigere kontakt og samv\u00e6r med betjentene, eller tiltak p\u00e5 cellen:\n\n105 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 101 Det er ofte det g\u00e5r via 1. betjent ikke sant, som da, hvis helseavdelingen sier at vi er litt bekymra for den og den isolerer seg, hva kan vi gj\u00f8re? Kan vi ha \u00e5pen luke for eksempel? Fordi da f\u00f8ler, for det er noen som hyperventilerer ikke sant, har litt problemer, og st\u00e5r ut vinduet og m\u00e5 ha luft, ikke sant. Og da kan vi ha luka \u00e5pent, s\u00e5 de f\u00f8ler at de f\u00e5r litt gjennomtrekk og f\u00e5r litt luft. \\[ \\] Og s\u00e5 er det og hvor det er noen som tar dem med ut og sier n\u00e5 kan vi g\u00e5 n\u00e5r det ikke er andre ute. Ikke sant, vi g\u00e5r en liten tur. B\u00e5de legen og psykolog/psykiater kan be om at betjentene p\u00e5 avdelingene gj\u00f8r spesielle tiltak overfor pasienter, men de kan ikke beordre slike. Deretter blir det opp til kapasiteten p\u00e5 avdelingene og dessuten hvordan fengselet vurderer sikkerheten. Sp\u00f8rsm\u00e5let om bemanning synes \u00e5 v\u00e6re et tema som g\u00e5r igjen, og det f\u00e5r f\u00f8lger for mulighetene til \u00e5 lempe p\u00e5 isolasjonen. Tilgjengelighet, ikke sant. Hvis det ikke er noe folk tilgjengelig, s\u00e5 blir de sittende. Om en som er isolert f\u00e5r angst og kunne ha godt av en \u00e5pen d\u00f8r en stund, fordrer det at en betjent kan st\u00e5 og f\u00f8lge med. Slike begrensninger dr\u00f8ftes n\u00e6rmere i neste kapittel. Uklart om muligheter gjelder varetektsfanger Fengselslegen opplever \u00e5 ha muligheter, det er ulike l\u00f8sninger om isolerte f\u00e5r helseproblemer. Fengselslegen ber fengselet om \u00e5 gj\u00f8re tiltak overfor pasienten. Men under intervjuene kunne det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 klarhet i hva tiltakene kunne g\u00e5 ut p\u00e5. Vi skal se hvordan dette arter seg i intervjuutdragene under. For samtidig som legene opplever at fengselet tilrettelegger i samarbeid med helseavdelingen, viste det seg at en del av legene ikke alltid hadde de mulighetene de trodde n\u00e5r det kom til isolerte varetektsfanger: M: Men har du opplevd at det har v\u00e6rt akutte situasjoner, hvor helseavdelingen her har ment at n\u00e5 er- I: Ja, men n\u00e5r det blir en akutt situasjon, s\u00e5 flytter vi dem med en gang til avdeling X 11. M: Mmm. Hjelper det? I: Ja, det hjelper veldig mye. M: P\u00e5 hvilken m\u00e5te? I: Fordi de f\u00e5r mye tilsyn av b\u00e5de betjentene og sykepleiere. De f\u00e5r mer fellesskap med andre. Og det er mange som synes det er bra \u00e5 v\u00e6re der. M: Ja. Men da har de mulighet til \u00e5 f\u00e5 fellesskap med andre? I: Ja, p\u00e5 avdeling X. M: Ja. Og da er fellesskapet, hvordan er det der? Jeg har ikke v\u00e6rt der jeg, men er det fellesrom og...\n\n106 102 I: Ja, fellesrom og \u00e5pen dag og de kan g\u00e5 rundt inni avdelingen, ikke som andre. S\u00e5 det er mer frihet.\\[ \\] Hvis vi f\u00e5r en pasient som er d\u00e5rlig, og han trenger tilsyn, s\u00e5 sier vi bare fra til dem, s\u00e5 blir de overf\u00f8rt. S\u00e5 jeg har ikke opplevd at det er noen som har sagt nei. Aldri. M: Og da f\u00e5r alle som har kommet p\u00e5 avdeling X ha samv\u00e6r med andre fanger ogs\u00e5? I: Alle i fengselet som er d\u00e5rlige g\u00e5r til avdeling X. M: Og da har de samv\u00e6r med andre fanger ogs\u00e5? Alle p\u00e5 avdeling X? I: Ja, ja, ja, de som er d\u00e5rlige p\u00e5 avdeling X. M: Ja. Men gjelder det ogs\u00e5 de som har for eksempel brev- og bes\u00f8ksforbud eller som er under etterforskning hvor politiet for eksempel har bedt om restriksjoner fordi de ikke har hatt rettssak og s\u00e5nne ting? I: Jeg vet ikke noe om det. M: Nei. Det forst\u00e5r jeg. Ikke f\u00f8r jeg hadde insistert p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 i detalj hva tiltaket gikk ut p\u00e5, og for hvem det gjaldt, ble det klart at legen selv ikke var klar over om han faktisk hadde en mulighet til \u00e5 lempe p\u00e5 fengselsmessige forhold som isolerte varetektsfanger kunne f\u00e5 problemer med. En annen lege p\u00e5 samme avdeling hadde det p\u00e5 samme m\u00e5ten: M: Det er jo p\u00e5 en m\u00e5te et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke muligheter du har til \u00e5 p\u00e5virke situasjonen til de pasientene du har, da. I: Mmm. Vi har mulighet til \u00e5 flytte pasienter til avdelinger hvor det er bedre og tettere oppf\u00f8lging i perioder, det har vi. M: Hva slags avdeling er det? I: Ja, det er en avdeling hvor det er mer tilgjengelige betjenter, og det er litt mer utgang, alts\u00e5 alt er lempet litt p\u00e5 da. M: Mmm. Ogs\u00e5 det med samv\u00e6r og s\u00e5nn eller? I: Det vet jeg ikke detaljene i. M: Nei. I: Tenker du med p\u00e5r\u00f8rende? M: Ja b\u00e5de med p\u00e5r\u00f8rende, men ogs\u00e5 med medfanger eller... I: Ja mer samv\u00e6r med... Ja det ligger vel i det at de har f\u00e5tt utvidet disse tingene. M: Ja. Men kan de det ogs\u00e5 med varetektsfanger? Som ikke... I: Ja n\u00e5 sp\u00f8r du vanskelig. Det vet jeg faktisk ikke. Det vet jeg faktisk ikke. Nei. N\u00e5r legene ikke vet eller er usikre p\u00e5 hva tiltakene i praksis inneb\u00e6rer og for hvem, kan de selvsagt ikke fortelle meg det. I intervjuene der utdragene over er hentet fra, lyktes jeg ikke med \u00e5 forst\u00e5 hva legenes muligheter for lempninger (som sosialt samv\u00e6r med medfanger)\n\n107 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 103 innebar for varetektsfanger. Informantene selv hadde heller ikke tenkt p\u00e5 det som noe problem. I denne sammenhengen er det oppsiktsvekkende at fengselets egne retningslinjer p\u00e5peker en mulighet som ingen av informantene selv tar opp i intervjuene. Nemlig at helsepersonell skal varsle fengselsledelsen dersom isolasjonen b\u00f8r oppheves eller lempes p\u00e5, slik at fengselet kan g\u00e5 til politiet og be dem vurdere om det er mulig: Helsepersonalet skal omg\u00e5ende varsle fengselsledelsen hvis innsattes fysiske eller psykiske helsetilstand tilsier opphevelse/lempning i tiltaket eller iverksettelse av andre tiltak, jf siste ledd. Fengselsledelsen m\u00e5 deretter omg\u00e5ende underrette politiet om de helsemessige skader tiltaket p\u00e5f\u00f8rer innsatte og be vurdert om kan lempes p\u00e5 forbudet/kontrollen. (Justis- og politidepartementet 1997) \u00c5 varsle fengselsledelsen slik at den kan f\u00e5 lempet p\u00e5 restriksjonene, eventuelt g\u00e5 til politiet og be dem vurdere om restriksjonene kan lempes p\u00e5, er ikke bare en mulighet, men her formulert som en plikt i fengselets retningslinjer. Denne plikten er ikke kjent blant mine informanter, i hvert fall er den ikke omtalt i intervjuene. Noen nevner likevel at de ved flere anledninger hadde henvendt seg til fengselsledelsen for \u00e5 dr\u00f8fte muligheten for lempninger. \u00c9n fortalte at hun skriftlig hadde meldt fra til fengselsledelsen om at belastningen p\u00e5 pasienten var for stor, uten at hun hadde f\u00e5tt svar. Men varslingsplikten, og muligheten for at fengselet kan legge press p\u00e5 politiet som en f\u00f8lge av varslingen, er ikke tema n\u00e5r jeg sp\u00f8r om Fengselslegens muligheter til \u00e5 p\u00e5virke det de oppfatter som skadelige rammer rundt mer eller mindre isolerte fanger. Tvert imot sier de fleste av informantene at restriksjoner er noe det ikke er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. Avstand mellom Fengselslegen og fangene Som vist med kartet (figur 3) og gjennomgangen av hvordan legenes arbeid er koplet med andres i forrige kapittel, er legens arbeid en del av en st\u00f8rre arbeidsdeling mellom mange parter (b\u00e5de innenfor og utenfor murene). I hverdagen kan det v\u00e6re flere ledd mellom legene og fangene. En av informantene fortalte at sykepleierne p\u00e5 helseavdelingen var tilknyttet hver sin fengselsavdeling, hvor de gikk gjennom fangenes situasjon p\u00e5 morgenm\u00f8ter, inkludert de isolerte. Her vil sykepleieren f\u00e5 vite hvordan det g\u00e5r. Om de foreg\u00e5r akkurat slik p\u00e5 andre fengsler, g\u00e5r ikke fram av mitt materiale. Men det er helt sikkert at sykepleierne kjenner forholdene og fangene bedre enn legene. Mens Fengselslegen er lege p\u00e5 allmennlegekontor, er det f\u00f8rst og fremst sykepleierne som tilbringer tid ute p\u00e5 avdelingene.\n\n108 104 Fengselslegen har tillit til at sykepleierne og betjentene f\u00f8lger med, og at de varsler Fengselslegen om det er noe hun eller han b\u00f8r se p\u00e5. Det h\u00f8rer mer til deres jobb enn til Fengselslegens. Da jeg fortalte en av informantene om reglene for tilsyn slik de sto beskrevet i veilederen fra Helsedirektoratet i 1987, opplevde han praksisen som urealistisk: M: \\[...\\] For den gangen s\u00e5 var regelen at man skulle ha regelmessig tilsyn \u00e9n gang per uke, eller legen skulle ha da. I: Oj\\! M: Ja. I: Det har vi ikke tid til. Lite av legenes arbeid foreg\u00e5r ute i fengslene. En av legene hadde p\u00e5 intervjutidspunktet jobbet et halvt \u00e5r i fengselet, uten \u00e5 ha sett cellene eller blitt vist rundt p\u00e5 avdelingene i fengslene. En annen lege, som hadde jobbet kortere i fengselet, opplevde dette som en side av en mangel p\u00e5 kultur for \u00e5 informere og involvere legen i fengselets s\u00e6regne virkelighet og hverdag. Han m\u00e5tte ta initiativ til en omvisning selv: Jeg kom p\u00e5 fengselet, f\u00f8rste dagen jeg skulle jobbe, og da hadde jeg knapt f\u00e5tt meg det kortet og jeg hadde ikke alarm. Og da er s\u00e5nn: Og s\u00e5 skal du ha de pasientene. S\u00e5 sier jeg ja, men jeg har ikke sikkerhetsklarering, jeg har ikke alarm, hvem skal vise meg rundt? Hvordan, hva er dette for noe? Det er s\u00e5nn typisk lege, f\u00f8rste dag p\u00e5 jobb. Sykepleier g\u00e5r gjerne sammen med noen andre i to uker, de kan v\u00e6re s\u00e5 usikre de bare vil. Ja, daglig leder var p\u00e5 ferie den uken, hvem har da ansvaret? Det er ikke bra\\! Her om dagen fikk jeg en omvisning da, etter fire uker, og det er s\u00e5nn, Kan vi gj\u00f8re det n\u00e5? Det er ikke noe kultur for noe. Det er ikke noe kultur. Og det burde det v\u00e6re. Jeg vet ikke om det er noe gjengs for de andre fengslene Som nevnt har fangene mange av de samme plagene som folk flest og som legene har mye kunnskap om. Men det spesielle ved fengselskonteksten, de fysiske rammene rundt pasientenes hverdag som kunne v\u00e6re relevant for deres fysiske eller mentale helse, var uklar for legen som ikke hadde f\u00e5tt omvisning. Denne informanten kunne ikke fortelle s\u00e5 mye om hvordan fengselet var bygget opp og hvordan soningsforholdene var for sine pasienter. Med tanke p\u00e5 sitatet over, er ikke det s\u00e5 underlig. Leger som har jobbet over tid i fengselet forteller gjerne detaljert om hvordan fangene sitter, og om hvilke s\u00e6rpregede helsemessige problemer som er knyttet til ulike soningsforhold og hvor fangene er i straffeprosessen. Legene som ikke har jobbet s\u00e5 lenge har b\u00e5de f\u00e6rre tanker og mindre kunnskap om dette, noe jeg kommer tilbake til i neste kapittel. En av legene som hadde jobbet lenge i fengselet, mente at legene kanskje burde v\u00e6rt mer ute i fengselet:\n\n109 Fengselslegenes praksis og hvordan varetekt og isolasjon gj\u00f8res synlig for dem 105 Det har jeg tenkt p\u00e5 at kanskje vi skulle g\u00e5tt en runde av og til, sant. Men det er ikke lagt inn noen s\u00e5nn rutine p\u00e5 at det, at vi kanskje ville f\u00e5tt bedre oversikt over fengselet p\u00e5 en m\u00e5te. Eller vi ville forst\u00e5tt fengselet kanskje bedre hvis vi p\u00e5 en m\u00e5te visste hvor, hvor alle var \\[ \\] Denne legen fortalte at han i noen tilfeller hadde kommet til pasientene i cella, selv om det ikke var absolutt n\u00f8dvendig. Det var nyttig for ham \u00e5 se hvordan de har det der. 1 Fengselshelseavdelingene vurderer omfanget av og kvaliteten p\u00e5 samarbeidet med Kriminalomsorgen ulikt. Det g\u00e5r fram av samtlige fengselshelseavdelingers innrapportering i \u00c5rsrapport fra fengselshelsetjenesten 2006 (Sosial- og helsedirektoratet 2008) og Helsetjenester til innsatte i fengsel. Rapport 2007 (Helsedirektoratet 2009). 2 \u00c5 samle s\u00e6rtrekk ved et fenomen i rendyrkede idealtyper er en samfunnsvitenskapelig metode for begrepsmessig forenkling av virkeligheten som spesielt har blitt utviklet av Max Weber (se for eksempel Makt og byr\u00e5krati (Weber 1997)). Fengselslegen kan p\u00e5 noen m\u00e5ter likne en slik idealtype. P\u00e5 den annen side er ikke Fengselslegen en teoretisk konstruksjon, men et mer empirin\u00e6rt og spr\u00e5klig grep for s\u00e5 enkelt som mulig \u00e5 beskrive arbeidet og erfaringene som er felles for informantene. Fengselslegen opptrer kun i dette kapitlet, og er kursivert for \u00e5 gj\u00f8re det tydelig hvor jeg henviser til denne konstruerte personen. 3 Dette g\u00e5r fram av \u00c5rsrapport fra fengselshelsetjenesten 2006 (Sosial- og Helsedirektoratet 2008). 4 Min intervjuguide inneholdt ikke direkte sp\u00f8rsm\u00e5l om slike erfaringer. Som mange andre emner, dukket temaet opp som en konsekvens av de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene som skulle f\u00e5 fram hva arbeidsdagen innebar. Kriminalomsorgen er ellers opptatt av vold mot ansatte i fengsler, og denne rapporteres \u00e5rlig (Hammerlin og Strand 2005, 2006) 5 N\u00e6r halvparten av innsatte rapporterte til Statens institutt for rusmiddelforskning at de har brukt narkotika minst en gang mens de har sonet (\u00d8deg\u00e5rd 2008). 6 Sikkerhetscelle ble rapportert brukt 275 ganger i fengsler i Norge det \u00e5ret jeg intervjuet informantene i studien (2007), mens det mest brukte tvangsmidlet var h\u00e5ndjern. I 2009 ble sikkerhetscelle brukt 351 ganger (Kriminalomsorgen 2010:51). \u00c5rsstatistikken oppgir for \u00f8vrig ikke hva slags gass som tas i bruk. 7 Kun fem prosent varte over tre d\u00f8gn i 1999, if\u00f8lge Hellevik (2001:16). Kriminalomsorgen rapporterer ikke lengde p\u00e5 bruk av sikkerhetscelle. 8 Ingen leger har fortalt at de bruker slike skjemaer. Jeg spurte alle informantene om jeg kunne f\u00e5 relevante tekster, og fikk ulike tekster fra en del av dem. Men det var bare ved denne avdelingen jeg fikk disse skjemaene. Her fikk jeg ogs\u00e5 kopi av p\u00e5meldingslappen fangene bruker, skjemaet som fylles ut under kartleggingssamtale ved mottak, fullmakt til utlevering av pasientopplysninger, skjema for blodsukkerm\u00e5ling, skjema for s\u00e5rskift, observasjonsskjema for abstinens, skjema ved sultestreik samt brevmal til den sultestreikende fra helseavdelingen, mal for henvisninger til Fengselspsykiatrisk poliklinikk, observasjonsskjema ved commotio (hjernerystelse), samt avtale om opphevelse av taushetsplikt ved metadonbehandling. Slike papirer inng\u00e5r i materialet for denne studien, men det framg\u00e5r ikke av papirene hvem p\u00e5 avdelingen som tar dem i bruk. 9 Det er velkjent at fanger kan \u00f8nske en avstand til betjentene eller skjule problemene sine overfor dem, og derfor kan de ha vansker med \u00e5 oppdage problemer som utvikler seg (Koch 1983:29). 10 Fremstilling er n\u00e5r en fange f\u00e5r komme ut av fengselet i f\u00f8lge med \u00e9n eller flere betjenter (Fridhov 1997:315). Form\u00e5let med fremstilling kan v\u00e6re ulike, men n\u00e5r informantene i denne unders\u00f8kelsen snakker om tilfeller av fremstilling, er det der fangen forlater fengselet for behandling eller unders\u00f8kelser av spesialister som ikke kan gj\u00f8res av fengselshelseavdelingen. 11 Avdelingen er anonymisert.\n\n111 7. Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt People who are talking experience use the language of everyday life. Social organization is present in that language. (Smith 2005:132) Vi har n\u00e5 sett p\u00e5 prosedyrer, tekster, rutiner og kollegers arbeid rundt legene som gj\u00f8r varetekt og isolasjon synlig for legene. N\u00e5r de s\u00e5 har f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 det, hvilke implikasjoner har de selv erfaring med at varetekt og isolasjon kan ha? Og hva slags holdninger har de til praksisen? Vi skal her se p\u00e5 hvordan legene prater om varetekt og isolasjon, b\u00e5de konkrete tilfeller og generelt som fenomen. Isolasjon er fengselets ekstremvariant, og kan sette konflikten mellom fangens behov for helse og politiets behov under etterforskning eller fengselets praksis rundt straff og bevoktning p\u00e5 spissen. Det er ogs\u00e5 i fortellingene om disse tilfellene at grensen mellom fengselets og helseavdelingenes oppgaver og muligheter tegnes klarest opp. Og dermed legenes syn p\u00e5 eget mandat og p\u00e5virkningsmuligheter. Legenes snakk om varetekt og isolasjon synliggj\u00f8r aspekter ved forholdet mellom deres meninger og en institusjonell praksis. Enda viktigere er at det her kommer fram hvor legene plasserer seg selv og fengselshelsetjenesten i m\u00f8tet mellom helbred og straff. Hvor og hvordan grenselinjen tegnes opp, er sentralt for forst\u00e5elsen av hvordan det hele foreg\u00e5r. Medisinske vurderinger og erfaringer med isolasjon av domfelte Informantene hadde lite \u00e5 fortelle om situasjonen til domfelte som satt helt eller delvis utelukket fra fellesskapet som resultat av forbyggende tiltak, bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller reaksjon ved regelbrudd (etter 37, 39 og 40 i Straffegjennomf\u00f8ringsloven). Unntaket er bruk av sikkerhetscelle (regulert av 38). Som vist i forrige kapittel utl\u00f8ser tiltaket skjerpet oppmerksomhet og oppf\u00f8lging fra helseavdelingen 1. Men hva de andre restriksjonene innebar om det forekom og hvorvidt det angikk fengselshelseavdelingen var h\u00f8yst uklart for brorparten av informantene. Disse kunne ikke fortelle om erfaringer med denne gruppa fanger, eller noe s\u00e6rlig om praksisen. Erfarne informanter kunne det, men hadde ikke mye p\u00e5 hjertet da jeg spurte om det. Som vi har sett, har ikke legene n\u00f8dvendigvis noen kontakt med fanger p\u00e5 restriksjoner. I den gamle veilederen for fengselshelsetjenesten omtaltes oppf\u00f8lging av personer som er isolert frivillig eller av fengselet. I tillegg finnes en spesiell omtale av (og rutiner for)\n\n112 108 mer eller mindre isolerte varetektsfanger. I den nye veilederen st\u00e5r det kun om \u00e9n form for restriksjoner overfor domfelte: Dersom det er grunn til \u00e5 tro at den innsatte lider fysisk eller psykisk som en f\u00f8lge av disiplin\u00e6rsak, skal helsetjenesten s\u00e5 snart som mulig f\u00f8lge med p\u00e5 den innsattes helsetilstand s\u00e5 lenge tiltaket p\u00e5g\u00e5r. (SHdir 2004:25). Det kan synes som om dette er sykepleierens oppgave, uten at legen varsles eller deltar i arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 den innsattes helsetilstand. Under et av intervjuene var legen usikker p\u00e5 hva restriksjoner kunne g\u00e5 ut p\u00e5. En sykepleier kom tilfeldigvis inn p\u00e5 kontoret der vi satt, og legen spurte henne om det var innsatte som satt p\u00e5 restriksjoner i fengselet? Hun svarte at hun visste noe, men turte ikke si det. Fengselet har sitt eget system, sa hun. Legen mente at det nok ikke var legens oppgave. Da sykepleieren gikk ut, forklarte han meg at han h\u00f8rer, men g\u00e5r ikke i deres systemer. \\[ \\] Og jeg interesserer meg mest for deres helse. Legen opplevde ikke at restriksjoner var noe som angikk fengselshelseavdelingen. Mange av de andre informantene ga uttrykk for det samme. De ser det som en fengselsteknisk sak, et middel fengselet har for \u00e5 straffe eller stimulere adferd. Som en f\u00f8lge av at legene hadde lite \u00e5 fortelle om former for isolering av domfelte, spurte jeg dem i stedet om erfaringer med varetektsfanger som satt mer eller mindre isolert fra sosial omgang med medfanger og familie/venner 2. Det var ogs\u00e5 varetektsfanger som i utgangspunktet interesserte meg mest. Medisinske vurderinger og erfaringer med isolasjon av varetektsfanger Informantene ble spurt om helseproblemer blant fanger generelt og deretter helseproblemer blant isolerte, spesielt varetektsfanger. Hvilke problemer har de? Alle informantene hadde erfaringer med denne spesielle pasientgruppa, og alle fortalte om plager og helseproblemer som var direkte knyttet til situasjonen fangene var i. Det varierer hva legene legger vekt p\u00e5 av tilstander, men noe g\u00e5r igjen. Plagene knyttes til det akutte rundt det \u00e5 settes i varetekt, isolering over tid og plager fangene har med seg utenfra og som forverres av \u00e5 sitte innesperret. Plagene som henger sammen med det \u00e5 settes i varetekt, dreier seg om akutte abstinenser, og/eller reaksjoner p\u00e5 det \u00e5 bli revet ut av en livssammenheng, med p\u00e5f\u00f8lgende usikkerhet og uro for hva som skjer videre. Den fengslede kan ogs\u00e5 ha gjort noe det er tungt\n\n113 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 109 \u00e5 tenke p\u00e5, og har i tillegg kanskje ikke mulighet til \u00e5 forklare seg for sine n\u00e6rmeste. Fangene er spesielt s\u00e5rbare i den f\u00f8rste tida, forteller mange av legene. Det er ogs\u00e5 i de f\u00f8rste ukene at selvmordstallene er st\u00f8rst i Norge (Hammerlin 2000), noe flere av legene nevnte. Andre plager knyttes til det \u00e5 sitte isolert over tid etter de akutte f\u00f8rste ukene. Her er det ogs\u00e5 variasjoner i hva legene forteller om. Jeg spurte informantene hva som er vanlig. Det som g\u00e5r igjen i svarene er s\u00f8vnproblemer, smerter i rygg og nakke, hodepine, mageproblemer, vektreduksjon, angst og depresjon. Mange sier at psykiske problemer er det virkelig store problemet. \u00c9n lege fortalte i tillegg om problemer med dybdesyn og t\u00e5kesyn, og trodde det hang sammen med at man ikke f\u00e5r trent \u00f8ynene inne p\u00e5 cella. Legene knytter plagene til inaktivitet, usikkerhet og tankekj\u00f8r som en f\u00f8lge av situasjonen, stress og det \u00e5 v\u00e6re innesperret. Fangene blir ofte deprimerte eller stresset av isolasjonen, og m\u00e5 behandles med antidepressiva eller beroligende medisiner som kan dempe eller fjerne symptomene. Samtidig har de fleste problemer fra f\u00f8r: Den grunnleggende helseproblematikken har de nok med seg utenifra, men symptomene forverres av \u00e5 v\u00e6re innl\u00e5st i et fengsel og bedres n\u00e5r de kommer ut i \u00e5pen soning. Helt klart. Trass i enkelte variasjoner i hva informantene legger vekt p\u00e5, har alts\u00e5 alle erfaringer med symptomer og plager som de knytter spesifikt til det \u00e5 sitte isolert som varetektsfange. Ulike holdninger Da jeg spurte om erfaringer med helseproblemer knyttet til isolasjon, kom det ogs\u00e5 fram hva informantene mente om praksisen. Det er vanskelig \u00e5 behandle holdninger til isolasjon for seg. For i flukt med disse ytringene, faller det alltid tanker om hvordan de kan h\u00e5ndtere sin egen kritikk eller sine bekymringer i praksis. Jeg kommer tilbake til hvor og hvordan informantene tegner opp grensene for egne holdningers betydning. Flere av informantene hadde en klar oppfatning av at isolerende tiltak uansett var skadelig og derfor negativt. Enkelte andre kunne v\u00e6re mer opptatt av \u00e5 l\u00f8fte fram variasjonene i hvor sensitive isolerte var for situasjonen, eller svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om plager med at mange faktisk velger isolasjonen frivillig. Selvisolering kan v\u00e6re en mestringsstrategi for sosialangst eller sikkerhet mot ruspress og trusler fra medfanger 3. Brorparten av informantene, b\u00e5de de fengselskritiske og de som var mer positive eller aksepterende overfor fengsel generelt, oppdaget under intervjusamtalene at problemer knyttet til isolasjon av varetektsfanger var noe de ikke hadde reflektert s\u00e5 mye over. Mange\n\n114 110 kjente til torturkritikken av norsk varetekstpraksis, samtidig som de ikke hadde tenkt over at den kritikken kunne spille en rolle p\u00e5 deres arbeidsplass 4 : N\u00e5 har jeg p\u00e5 en m\u00e5te bare tatt det for gitt at det er s\u00e5nn det er p\u00e5 en m\u00e5te. Og s\u00e5 ikke, nesten ikke, jeg tror ikke egentlig jeg har reflektert s\u00e5 mye over det. At det var s\u00e5nn det var n\u00e5r de satt i varetekt. Det var som du sier det at de ikke skulle forspille bevis, at de ikke skulle f\u00e5 snakke med andre, eller ikke bli tilf\u00f8rt informasjon, at du kunne forandre p\u00e5 forklaringer. Jeg tenkte at det var vitsen med det, men... Og jeg har ikke tenkt at det skulle v\u00e6re veldig annerledes i andre land, men n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig, jeg har jo lest eller det vet jeg jo egentlig. \\[ \\] Jeg har jo f\u00e5tt med meg det at Amnesty har klaget p\u00e5 det. At det med \u00e5 sitte i varetekt i Norge, det har jo, jeg har jo registrert det. Det er variasjon mellom informantene p\u00e5 mange omr\u00e5der: kunnskap om soningsforholdene ute i fengselet og hva tiltak som kan lempe p\u00e5 problemer inneb\u00e6rer, samt variasjoner i hva de forteller om helserelaterte konsekvenser av isolasjon. Isolerte og varetektsfanger er vage kategorier for en del av informantene, men ikke alle. Det er stor forskjell p\u00e5 i hvilken grad informantene har tenkt p\u00e5 varetekt som et helseproblem, og dessuten om det i tilfelle ang\u00e5r fengselshelseavdelingen. Samtidig som det er store variasjoner mellom informantene i hvordan de opplever praksisen, er det ogs\u00e5 tidvis avstand mellom det en og samme informant sier p\u00e5 ulike tidspunkt i intervjuet. Flere informanter kunne uttrykke sterk skepsis til isolasjon av varetektsfanger og helsemessige konsekvenser av det, samtidig som det etter hvert viste seg at de ikke ans\u00e5 disse helsemessige konsekvensene som noe som angikk helseavdelingen eller sitt eget arbeid. De kunne alts\u00e5 ha erfaring med plager knyttet til isolasjonen, og v\u00e6re b\u00e5de kritisk til fengselssystemet og varetektspraksisen. Men at praksisen skulle utl\u00f8se initiativer fra dem, var ikke n\u00f8dvendigvis noe de hadde tenkt p\u00e5. Kunnskap om skader, eller kritisk syn p\u00e5 fengselet, f\u00f8rer ikke til en bestemt handling i seg selv. De fleste opplever likevel isolasjon som noe klart negativt. Det er ikke s\u00e5 overraskende, i og med at alle hadde erfaring med negative helsemessige konsekvenser av isolasjon. Praksis er den samme B\u00e5de de som opplever isolasjonen som noe klart negativt, de som poengterer positive aspekter, og de som ikke mener noe bestemt om den alts\u00e5 alle gj\u00f8r i praksis det samme. Som vist finnes det ikke institusjonalisert og fast oppf\u00f8lging av eller tilsyn med isolerte (utover isolat/sikkerhetscelle, som jeg har nevnt ikke behandles her). Det er ingen direkte kopling mellom informantenes kunnskap og holdninger til fenomenet, og deres handlinger.\n\n115 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 111 Varetekt og isolasjon er et ikke-tema i tekstene som skal styre legenes arbeid. Temaet er ikke et diskursivt anerkjent problem innenfor systemet, og det er lite standardiserende tekster som koordinerer legene til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det de gj\u00f8r. N\u00e5r de likevel har den samme praksisen ogs\u00e5 n\u00e5r de opplever og omtaler den p\u00e5 ulike m\u00e5ter n\u00e5r jeg bringer temaet til intervjusamtalen er dette institusjonelt betinget. Det er tre hovedtrekk ved hva og hvordan informantene forteller om sitt arbeid som gj\u00f8r det h\u00f8yst begripelig at det er slik: 1) Informantenes praktiske erfaringer med hvordan problemene l\u00f8ses. 2) Hvordan legene ser sin egen rolle og fengselshelsetjenestens mandat overfor fengselet, og hvordan uenighet og konflikt b\u00f8r l\u00f8ses. 3) Hvorvidt kritiske innvendinger oppleves som relevant for hverdagen innenfor de norske fengselsmurene. Resten av kapitlet omhandler disse tre forholdene. Praktisk erfaring: Det g\u00e5r bra Kan \u00e5rsaken til at varetekt og/eller isolasjon er et s\u00e5pass lite tema blant de som p\u00e5 ulike niv\u00e5er arbeider med fengselshelse, skyldes at det ikke forekommer isolasjon eller varetekt som er skadelig for helsa? Det virker usannsynlig at dette er \u00e5rsaken til at temaet er s\u00e5 lite framme. Informantene kan selvsagt ikke uttale seg om omfanget i Norge, men de har erfaring med at praksisen eksisterer og oppfatter den som negativ i et helseperspektiv. Hva er det da som gj\u00f8r at legene ikke tenker Varetekt og isolasjon ja vel, da har jeg en oppgave? Det er ordninger i fengselet som gj\u00f8r at legene opplever dette som et mindre problem. Legene er trygge p\u00e5 at sykepleierne f\u00f8lger godt med. Og at betjentene kan v\u00e6re flinke til \u00e5 ha kontakt med de isolerte, aktiviserer dem eller pr\u00f8ve \u00e5 legge forholdene til rette gjennom lufting og samv\u00e6r n\u00e5r det er mulig. Mange av informantene sier de tror det fungerer greit, som disse to: Det er noen som jeg kanskje ikke synes burde sitte s\u00e5 isolert, men jeg tror det at fengselsbetjentene er veldig obs p\u00e5 dette med isolering, s\u00e5 jeg tror de er veldig flinke til \u00e5 g\u00e5 inn. Og hvis vi kommer og sier at vet du hva, vi er litt engstelige for han. Ja men da skal vi ta han ut, s\u00e5 g\u00e5r vi en liten tur p\u00e5 gangen n\u00e5r det ikke er andre til stede, ikke sant, og det er noen som er veldig flinke av de betjentene. G\u00e5r en liten tur, ikke sant. Hvor de f\u00e5r litt frisk luft og g\u00e5r der og... Det er nesten de f\u00e6rreste som klager over at de f\u00f8ler seg isolert. Det har jeg tenkt p\u00e5. Men det gj\u00f8r de faktisk ikke. Men jeg tror betjentene p\u00e5 den avdelingen, p\u00e5 en m\u00e5te de som har v\u00e6rt der lengst, og jeg tror kanskje de er veldig flinke. \\[ \\] S\u00e5 blir de sittende i mange uker eller m\u00e5neder, det er jo noen f\u00e5 som har gjort det n\u00e5r jeg har v\u00e6rt der, da klager de selvf\u00f8lgelig. At de f\u00f8ler seg isolert og n\u00e5 m\u00e5 de over til fellesskap.\n\n116 112 Av og til kan informantene fortelle detaljert om hvordan isolasjonen foreg\u00e5r og hva fengselet kan og ikke kan gj\u00f8re, mens andre gir uttrykk for at de regner med at det g\u00e5r greit. Ikke alle vet helt sikkert i hvilken grad fengselet i praksis kan lempe p\u00e5 restriksjoner overfor varetektsfanger, der disse sliter med soningsformen, slik vi s\u00e5 i forrige kapittel. P\u00e5 noen omr\u00e5der kan nok legene ogs\u00e5 oppleve situasjonen som litt mer positiv enn det kritikere vil gj\u00f8re. Det virker for eksempel som om en del av informantene sidestiller samv\u00e6r med medfanger med samv\u00e6r med betjenter, i den forstand at de ikke synes \u00e5 oppfatte fangene som isolerte s\u00e5 lenge de har kontakt med fengselsbetjenter. Ikke alle vil se det p\u00e5 samme m\u00e5te. I unders\u00f8kelsen til Danielsen og Hansen ga de isolerte varetektsfangene uttrykk for at det vanskeligste var at de ikke f\u00e5r snakke med andre innsatte (Danielsen og Hansen 2002:56). Kontakt med andre i samme situasjon har en egenverdi som betjentene ikke kan erstatte. Selv om fanger opplever at det er viktig om betjentene viser omsorg (Danielsen og Hansen 2002:55), kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 en tillitsfull og \u00e5pen relasjon til personen som l\u00e5ser deg inne eller til kontaktbetjenten som f\u00f8r eller siden skal gi sin innstilling n\u00e5r fengselet vurderer pr\u00f8vel\u00f8slatelse 5. Mye kriminologisk forskning problematiserer samspillet og maktrelasjonen mellom fengselsbetjentene og fangene, og diskuterer hvorvidt omsorg og tvang/kontroll kan kombineres (se Basberg 1999:9-11). Informantene problematiserer ikke denne relasjonen slik. Det de derimot kan problematisere, er hvorvidt betjenter fanger opp helsemessige problemer n\u00e5r de ikke har helsefaglig kompetanse. De fleste legene forteller alts\u00e5 om andre posisjoner eller yrkesgrupper som jobber med de isolerte. Det faller ikke n\u00f8dvendigvis under legens ansvarsomr\u00e5de, og deres inntrykk et at det fungerer fint. Flere av informantene resonnerte som denne legen: Og sykepleierne er egentlig de som tar den biten med, alts\u00e5 for \u00e5 unng\u00e5 isolasjonsskader og s\u00e5nn. N\u00e5 snakker jeg med dem om \u00e5 i hvert fall lufte, tren, bruk alle de mulighetene du har. Og ofte snur de vel d\u00f8gnet da. Eller de f\u00e5r ikke sove den f\u00f8rste tiden de kommer inn, p\u00e5 grunn av tankekj\u00f8r og s\u00e5nn. S\u00e5 da d\u00f8yves det med litt sovehjelp. Og samtale. Det er ikke noe spesielt jeg ser etter nei. Bortsett fra \u00e5 h\u00f8re hvordan de har det. \\[ \\] Jeg jobber p\u00e5 en m\u00e5te ikke mest med de isolerte f\u00f8ler jeg. Og psykiaterne er jo mye inne og snakker med dem, ikke sant. De som da f\u00e5r problemer. Det er mulig jeg er naiv i den sammenhengen ogs\u00e5, men jeg f\u00f8ler at de som har sittet der lenge, alts\u00e5 som f\u00e5r problemer, de blir flyttet over med en gang. At de betjentene fanger opp det, alts\u00e5. Men at det er noen s\u00e5nne spesielle, p\u00e5 grunn av sikkerheten, som jeg ikke f\u00e5r noe og jeg opps\u00f8ker ikke dem. En medvirkende \u00e5rsak til at varetekt og/eller isolasjon er et s\u00e5pass lite tema blant de som arbeider med fengselshelse, kan v\u00e6re at denne gruppa har mindre kontakt med ansatte i helseavdelingen enn det legene tror. I en unders\u00f8kelse av varetektsfanger med restriksjoner i\n\n117 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 113 Oslo fengsel (Danielsen og Hansen 2002), viste at bare 43 prosent hadde hatt samtale med helsepersonell. Respondentene ble ogs\u00e5 spurt om antall bes\u00f8k p\u00e5 cella i l\u00f8pet av en vanlig dag. Tilbakemeldingen var at de fikk bes\u00f8k p\u00e5 cella ca. fem til seks ganger om dagen av tjenestemenn, med rutinemessige gj\u00f8rem\u00e5l som vekking, matutdeling, lufting osv. som hovedgrunnen til bes\u00f8ket. Bare sv\u00e6rt sjelden tok betjenter seg tid til en ekstra samtale med innsatte. Legene opplever at det er store individuelle variasjoner i hvor plaget fangene er under isolasjonen, selv om varetektsfanger er en risikogruppe. Men flere forteller ogs\u00e5 om langtidsisolerte, som de oppfatter som ressurssterke, mer profesjonelle kriminelle. Disse ber gjerne ikke om hjelp, og da er det ikke mye legen kan gj\u00f8re. Jeg spurte legene om plagene endret seg over tid. Da var jeg f\u00f8rst og fremst ute etter \u00e5 finne ut av om de hadde erfaringer med isolasjonssyndromer som utvikler seg med langvarig isolasjon, som jeg hadde lest om 6. Det unisone svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, er at det blir bedre n\u00e5r den fengslede f\u00e5r en dom. Da faller ting mer p\u00e5 plass, og mye ved situasjonen er l\u00f8st. Det er en kjempestor forskjell n\u00e5r du kommer inn i en varetekt. Du blir rykket ut, du kommer inn. Du f\u00e5r et abstinensproblem. Du skal venne deg til noe, forsvarsadvokaten sier at de har ikke nok til \u00e5 holde deg, du g\u00e5r om fire uker, eller du g\u00e5r nok neste gang skal du se. Og s\u00e5 er det d\u00f8ra i fleisen gang etter gang. N\u00e5r de da f\u00e5r en dom, s\u00e5 forholder de seg p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Jeg har f\u00e5tt fem \u00e5r, hva kan jeg bruke de fem \u00e5rene til? Kan jeg jobbe? Hvordan kan jeg kvalifisere meg? Alts\u00e5, da forholder en seg mentalt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Som flere leger sa, g\u00e5r tiden mye fortere n\u00e5r fangen kommer ut i et fellesskap. Men alle informantene forteller som legen over om plager som ikke bare har med tid \u00e5 gj\u00f8re. Det handler om hva slags mening de isolerte legger i situasjonen de er i og sin egen framtid. Legene forteller at det kan v\u00e6re plagsomt og skadelig mens isolasjonen eller varetektsfengslingen st\u00e5r p\u00e5, men det g\u00e5r bra til slutt. Informantene er opptatt av at problemene har en ende, og det er n\u00e5r den fengslede f\u00e5r en dom og dermed ogs\u00e5 b\u00e5de rettigheter og muligheter til \u00e5 omjustere seg. Slik ser informantene at problemene har en l\u00f8sning, og det var dette de var opptatt av n\u00e5r jeg spurte om hva tida betyr for fangene. Legenes praktiske erfaringer er sammensatte, men n\u00e5r det g\u00e5r bra handler det alts\u00e5 om arbeidsdelingen og erfaringene med at kolleger legger til rette, at den langtidsisolerte mestrer situasjonen og at fengselet flytter fangen etter hvert.\n\n118 114 Syn p\u00e5 egen rolle, mandat og handlingsrom overfor fengselet Og det er helt grusomt \u00e5 ta friheten fra et menneske. Og sette dem mellom fire vegger. Det er grusomt. Mener jeg. Men det er jo straffen. (Lege ved fengsel med h\u00f8y sikkerhet) Ikke alle informantene som var skeptiske til isolasjon av varetektsfanger uttrykte seg med like sterke adjektiver. Likevel sier alle rett ut at ingen har godt av \u00e5 sitte i fengsel. Det er ikke et sunt sted \u00e5 v\u00e6re. Men, og det er et men, det er slik det er. Det er jo straffen. Fengselsstraffen skal ikke oppleves som en bel\u00f8nning. Varetektsfengsling er ikke en straff, men den forsvares som et n\u00f8dvendig onde. Det at legene ikke lager konflikt med fengselet n\u00e5r pasientene utvikler plager eller blir syke av soningsforholdene kan skyldes mange forhold. Jeg har spurt legene om uenigheter med fengselet og deres muligheter til \u00e5 p\u00e5virke og endre praksis de oppfatter som skadelig for sine pasienter. P\u00e5 ulike m\u00e5ter har jeg bedt dem fortelle om konkrete erfaringer med, og potensielle scenarioer av, situasjoner der deres \u00f8nsker kolliderer med fengselets \u00f8nsker eller praksis. Legenes oppgave er \u00e5 ivareta fangenes helse, men et sted g\u00e5r det en grense for hva de kan gj\u00f8re. Hvor legene opplever at denne grensa g\u00e5r, og hva de f\u00f8ler om egne muligheter til \u00e5 p\u00e5virke det som skjer p\u00e5 den andre siden av streken, forteller mye om hvordan helsearbeidet innenfor fengselsrammene foreg\u00e5r. Det er en form for institusjonell orden i forholdet mellom fengselshelsetjenesten og fengselet. Denne viser seg n\u00e5r legene snakker om det stedet der deres innflytelse stopper, der de ikke kan eller skal gj\u00f8re mer. Det var i slike deler av intervjusamtalen at legene tegnet opp hvordan de s\u00e5 sin egen rolle og fengselshelsetjenestens mandat og hvor det sluttet overfor fengselsinstitusjonen. Videre nedover skal vi se p\u00e5 ulike aspekter ved grenseopptegningen mellom helbred og straff i fengselet. Det er klare tilfeller, og det eksisterer mer uklare mellomrom. Legene aksepterer tilsluttende, pragmatisk eller kritisk reglene og behovene fengselet har. 7 Om den som sitter fengslet eller isolert blir psykotisk, vil legen overflytte ham eller henne til psykiatrisk sykehus. Og det kan jo ingen nekte oss, ikke sant. Den saken er grei, sier de fleste. Men dersom den isolerte for eksempel blir syk eller utvikler plager av isolasjonen uten \u00e5 v\u00e6re psykotisk, er det ikke fullt s\u00e5 enkelt. Hva skjer n\u00e5r situasjonen ikke er s\u00e5 klar? Fengselslegene m\u00e5 vurdere hvor sterk lidelse som er akseptabelt innenfor fengselsrammen, og vurdere hvor hardt trykk de skal legge p\u00e5 fengselsledelsen. Vi kan jo bare gj\u00f8re medisinske innspill, sa en lege. Men det gjelder \u00e5 finne en praktisk l\u00f8sning. For\n\n119 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 115 ideelt sett s\u00e5 burde jo alle v\u00e6rt frisatt, ikke sant, for det er ikke noe heldig \u00e5 sitte i fengsel i utgangspunktet, forklarte han. Jeg spurte om det var vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re graden av lidelse, men det syntes ikke denne informanten. Jeg syns at det fungerer stort sett greit, alts\u00e5. Det er mange innsatte som bruker oss ogs\u00e5, s\u00e5 du har jo den siden med det, ikke sant. Men etter hvert f\u00e5r du en viss erfaring n\u00e5r du har jobbet i systemet en stund. At du p\u00e5 en m\u00e5te kan vurdere det. Og ikke minst vurdere over tid. For denne informanten inneb\u00e6rer ikke vurderingen kun det \u00e5 avveie graden av lidelse, men ogs\u00e5 om fangen fors\u00f8ker \u00e5 bruke helsearbeiderne til egen fordel. Denne opplevelsen er ganske utbredt blant informantene. Men ikke alle synes det er like lett \u00e5 vite hvor grensa for lidelse skulle g\u00e5. En mindre erfaren lege beskriver det som ulne mellomrom : Vi har et samfunn som har bestemt at folk skal sone og straffes, alts\u00e5 straffen for \u00e5 ha gjort noe galt er frihetsber\u00f8velsen i et fengsel. Og da kan jeg tenke, ok, han sliter, han sitter inne, det skal han kanskje gj\u00f8re? Eller skal han ikke det? Og der er det noen s\u00e5nne ulne mellomrom. Du kunne sikkert hatt leger som, og det er jo interessant \u00e5 se hva slags leger er det som jobber i fengsel, men alts\u00e5, jeg kunne kanskje v\u00e6rt enda mer s\u00e5nn, nei, han kan ikke v\u00e6re her, han legger jeg inn. Jeg kunne lagt inn pasienter hele tiden da, p\u00e5 somatisk sykehus. Men det hadde ganske raskt kommet en tilbakemelding p\u00e5 det sikkert? Denne legen forklarte at det ikke ble sagt noe sted hvor grensa for lidelse gikk, men antok at Kriminalomsorgen ville sette ned foten om han tok pasientene ut av fengselet som ikke var psykotiske eller livstruende syke. Om det blir for ille, og problemene forsterker seg med tida, kan helseavdelingen \u00f8ve st\u00f8rre trykk overfor fengselet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lempe p\u00e5 situasjonen. Men deres innflytelse har en grense, og den grensa er bestemt av fengselets sikkerhetsvurdering og av og til plassmangel. Da hjelper det ikke hva helseavdelingen sier. Denne grensa tegnes opp i alle intervjusamtalene: Alts\u00e5 er det ikke plass, s\u00e5 er det ikke plass. Vi i helseavdelingen er jo med, men alts\u00e5 fengselet har det siste ordet. Det er jo de som har med risikoen \u00e5 gj\u00f8re. Og det er jo det som teller mest. Og s\u00e5 kommer faktisk helse som nummer to. Mange av legene kan gi uttrykk for frustrasjon over det at helse taper. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en vanlig del av hverdagen til informantene at de ikke vinner helt gjennom med sitt syn: Du f\u00e5r jo noen som har brev- og bes\u00f8ksforbud. De kan ikke vi g\u00e5 inn og si at de m\u00e5 p\u00e5 \u00e5pen avdeling. Men en kan g\u00e5 inn og pr\u00f8ve \u00e5 lette litt p\u00e5 restriksjonene i forhold til at de kan lufte mer. Alts\u00e5, hvordan skal du likevel kunne ivareta? Det er klart at vi kan som helsevesen si at vi mener s\u00e5nn og s\u00e5nn. Men hvis fengselet sier at av sikkerhetsmessige grunner kan vi ikke. S\u00e5 taper vi, ikke sant?\n\n120 116 Her forteller ogs\u00e5 legen om det vanskelige i \u00e5 ivareta pasienter som sitter under strenge forhold som legen ikke kan endre p\u00e5. Noen andre leger fortalte om det samme. Det handler om at legen kjenner til \u00e5rsakene til lidelsene uten \u00e5 kunne fjerne dem. Legenes handlingsrom er trangt. Den paradoksale situasjonen kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 v\u00e6re lege. Det er en motstridende jobb. For eksempel, hvis vi har psykisk syke pasienter, da m\u00e5 du unders\u00f8ke hva grunnen til det psykiske problemet er, ikke sant? \\[..\\] Her f\u00f8rer isolasjon i seg selv til psykiske problemer. Og vi behandler psykiske problemer. Det er mange som kommer og har ingenting, men de f\u00e5r angst og depresjon her. Aktiv depresjon etter en tid, ikke sant. S\u00e5 hvordan kan vi behandle dem hvis vi ikke fjerner den \u00e5rsaken? Det er en litt t\u00f8ff jobb. Selv om legen mener at pasientene hadde hatt god helsegevinst av at de fengselsmessige rammene var annerledes, er det ikke realistisk for legene \u00e5 f\u00e5 gjort noe med dem slik fengselet er organisert. En lege satte norske fengsler i kontrast til fengsler i andre land som er helt annerledes enn her : Kanskje det er bedre her, for de har egen celle, rent og mer fri i sin celle, hva gj\u00f8r de... sover og s\u00e5nn. Det er en fordel. Men ulempen er at de er ensomme og alene hele tiden, hele dagen. Hvis du ser i andre fengsler, n\u00e5r du ser 40 stykker p\u00e5 varetekt, de snakker med hverandre. De har ikke mye psykiske problemer. Men det dukker opp andre problemer. Krangling og sl\u00e5ssing og s\u00e5nn. Denne informanten mente at ingen kan leve uten folk, og at fellesskap ofte er det beste. Han kan kun tilby medisiner, noe som ikke l\u00f8ser noen problemer. Jeg spurte om han i stedet kunne gi sosial omgang p\u00e5 resept? Informanten syntes det var et morsomt forslag og br\u00f8t ut i latter: Ja, egentlig hjelper det. Men problemet er at alle trenger det. Uansett. Og det blir et problem for fengselet. Ikke sant? De har ogs\u00e5 egne regler. Til syvende og sist kan ikke legen ta bort fengselsmurene, eller ta fangene ut av isolasjonen. Fengselet har sine egne regler. N\u00e5r fengselet har sagt sitt, kommer faktisk helse som nummer to s\u00e5 lenge det ikke er akutt fare for liv og helse. Det er ikke mye \u00e5 gj\u00f8re med det. Det er slik det er. I: \\[...\\] Og en gang imellom blir vi h\u00f8rt, og en gang imellom blir vi overhodet ikke h\u00f8rt. Og det kan v\u00e6re problematisk. M: P\u00e5 hvilken m\u00e5te? I: Nei, alts\u00e5 det er problematisk n\u00e5r man mener noe om en innsatt og hvilke behov en innsatt har, n\u00e5r fengselet ikke tar det til f\u00f8lge. Det er jo det. Men alts\u00e5 der, der kan vi komme med v\u00e5r mening og v\u00e5rt r\u00e5d, men vi kan ikke mer. N\u00e5r det ikke er noe \u00e5 gj\u00f8re med det, er det fordi legenes syn p\u00e5 egen rolle ofte synes \u00e5 v\u00e6re at han eller hun ikke kan eller skal blande seg i fengselets oppgaver. Noen synes \u00e5 se det slik at det ikke ang\u00e5r deres arbeid hva fengselet gj\u00f8r, i hvert fall p\u00e5 noen omr\u00e5der. Da jeg spurte\n\n121 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 117 hvor lenge de pleier \u00e5 sitte isolert her?, svarte en lege: Nei, jeg vet ikke. Jeg sp\u00f8r ikke heller. Andre vet at fengselet m\u00e5 ta hensyn til forhold som de ikke kjenner til, forhold som legen ikke kan blande seg i. Legene m\u00e5 akseptere at fengselet setter grenser p\u00e5 omr\u00e5der de selv ikke kan kontrollere. Fengselet har sine grunner, og sjansen for \u00e5 p\u00e5virke kan oppleves som liten. M: Kan du huske noe eksempel hvor du har v\u00e6rt uenig med fengselet i behandlingen av innsatte? I: Ja, ja. Jeg har mange eksempler p\u00e5 det. Hvor vi mener at innsatte ikke b\u00f8r v\u00e6re her p\u00e5 Y 8, b\u00f8r flyttes, hvor fengselet ikke tar det til f\u00f8lge. Hvor vi mener at av helsemessige grunner s\u00e5 h\u00f8rer den innsatte hjemme p\u00e5 en \u00e5pen soning, og ikke p\u00e5 et lukket fengsel som Y. Og s\u00e5 kan det v\u00e6re at den innsatte h\u00f8rer til en gruppe hvor det er mye vanskeligere \u00e5 plassere ut p\u00e5 \u00e5pen soning, det kan jo v\u00e6re at den innsatte h\u00f8rer til et organisert kriminelt milj\u00f8, og fengselet mener at r\u00f8mningsfaren er stor, eller at det kan v\u00e6re mange ting. Og det er klart, vi ser v\u00e5r del. Og det er mye fengselet vet og ser og tar hensyn til som ikke vi er klar over. Mange av informantene ser grensene som fengselet setter som en naturlig del av arbeidsdelingen mellom fengselets bevoktningsoppgaver og helsetjenestens omsorgsoppgaver. N\u00e5r disse oppgavene kolliderer og helse taper, er det til syvende og sist et resultat av kriminalpolitikk og samfunnets beskyttelsesbehov som legen ikke kan p\u00e5virke. Samfunnet har bestemt at vi skal ha fengsler, en id\u00e9 enkelte leger er uenig i, mens enkelte andre st\u00f8tter tanken. Uansett er det slik. Der hvor legene opplever at fangen tar skade av fengselsforholdene, blir helseavdelingens jobb som oftest skadebegrensning. Situasjonen er som den er, vi kan ikke gj\u00f8re noe med det, men vi m\u00e5 gj\u00f8re det vi kan for at den innsatte blir minst mulig skadelidende. Og en gang imellom s\u00e5 er det det som blir jobben, det er det vi m\u00e5 gj\u00f8re. Skadebegrensningen kan i tillegg til mulighetene beskrevet i kapittel 6, for eksempel v\u00e6re \u00e5 overf\u00f8re pasienten til \u00e5pnere soning n\u00e5r det er \u00e5penbart at fangen ikke b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 et fengsel med h\u00f8y sikkerhet: Og tar en diskusjon med ledelsen om det. Og s\u00e5 kan det v\u00e6re ting som gj\u00f8r at de ikke kan komme p\u00e5 et \u00e5pent fengsel. Og da er jo vi i den situasjonen at vi m\u00e5 akseptere det, og s\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re det beste ut av det og hjelpe den innsatte. Legenes holdninger varierer over ulike akser. Noen av informantene er prinsipielle motstandere av fengsel, andre ser det som et n\u00f8dvendig onde i samfunnet. Noen legger vekt p\u00e5 det negative ved isolasjon, andre er opptatt av \u00e5 l\u00f8fte fram det positive og variasjonene i skade og p\u00e5virkning. Informantene som har jobbet lenge har etter egen erfaring oppfatningen at det ikke er mulig \u00e5 endre fengselets praksis, men tenker samtidig at det m\u00e5 v\u00e6re slik det er. For hva er alternativet? Disse er opptatt av at de har muligheter, og aksepterer begrensningene fengselet setter rundt deres handlingsrom. En informant er forn\u00f8yd med at\n\n122 118 vi m\u00f8tes p\u00e5 midten. Av helsemessige grunner kan han \u00f8nske \u00e5 la en person g\u00e5, men s\u00e5 m\u00e5 han akseptere at fengselet av sikkerhetsmessige grunner ikke kan det: S\u00e5 f\u00e5r du g\u00e5 i dialog og si hva kan vi da gj\u00f8re mellom de to st\u00e5stedene. \\[ \\] Er det noe vi kan gj\u00f8re imellom der for \u00e5 ivareta? Og det kan det godt v\u00e6re at vi kan. Men da har du et samarbeid. Alts\u00e5, vi er ikke enige om ytterpunktene, men vi kan bli enig om noe mellom der. Og det er i hvert fall noe av det som jeg synes vi har et godt samarbeid med fengselet p\u00e5. Andre aksepterer begrensningene, og sier Vi gj\u00f8r s\u00e5 godt vi kan. Mer kan vi ikke. Noen har en mer kritisk, men resignert holdning som ikke er aksepterende til hva de f\u00e5r gjort. Men de fleste forteller om et godt samarbeid med fengselet. Min oppgave er jo f\u00f8rst og fremst \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sikre pasientens helse. Og at det kolliderer med fengselet sin rolle med jevne mellomrom, det gj\u00f8r det kanskje veldig ofte ikke sant, men det blir jo i varierende grad da. Det blir jo som regel i s\u00e5nn grad at vi p\u00e5 en m\u00e5te m\u00e5 akseptere det. \\[ \\] Men jeg ser ikke det som noe veldig stort problem alts\u00e5, p\u00e5 sikt. Jeg syns egentlig at vi klarer \u00e5 l\u00f8se det der. Synet p\u00e5 egen rolle viser seg alts\u00e5 n\u00e5r legenes pasienter utvikler plager/sykdom som en f\u00f8lge av fengselsrammen. Legen vurderer lidelsesgraden, noe som kan oppleves som b\u00e5de lett og vanskelig. Det kan v\u00e6re frustrerende \u00e5 skulle hjelpe, men ikke kunne fjerne \u00e5rsaken til lidelsene. For legenes handlingsrom stanser ved fengselets sikkerhetsvurdering eller plassmangel. S\u00e5nn er det. Jeg kan ikke gj\u00f8re noe med deres regler og s\u00e5nn. De som er i varetekt, de f\u00e5r 23 timer, bare en time lufting. Jeg er helt uenig med det, men... Aksepten begrunnes p\u00e5 ulike m\u00e5ter med at fengselslegens rolle inneb\u00e6rer en norm om ikke \u00e5 blande seg opp i fengselets oppgaver. L\u00f8sningen er \u00e5 drive skadebegrensning. Det m\u00e5 samtidig understrekes at brorparten av informantene opplever at samarbeidet med fengselet fungerer fint, kanskje bedre enn det har gjort f\u00f8r p\u00e5 enkelte steder. Den institusjonelle ordenen har form av en aksept for arbeidsdelingen mellom fengsel og helse. Der det er motstridende hensyn, synes l\u00f8sningen for informantene \u00e5 v\u00e6re tredelt: Fengselshelsetjenesten m\u00e5 drive skadebegrensning. Fengselshelsetjenesten m\u00e5 skape et godt samarbeid med fengselet, slik at de kan gj\u00f8re det beste ut av det. Og som vi skal se: Om det blir konflikt om noe, fors\u00f8ker legene \u00e5 ordne opp i det lokalt, for \u00e5 sikre videre godt samarbeidsklima.\n\n123 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 119 Fremstilling som problem for alle. Et eksempel p\u00e5 konflikth\u00e5ndtering. Informantene kan synes at isolasjon og varetekt er problematisk, uten at de har reist det som problem i fengslene. Men et problem alle informantene tar opp i intervjuene og tidvis ogs\u00e5 i fengslene, er fremstilling. Her synliggj\u00f8res legenes samarbeidsstrategier overfor fengselet. N\u00e5r en fange f\u00e5r komme ut av fengselet i f\u00f8lge med \u00e9n eller flere betjenter, kalles det fremstilling. For fengselslegene er fremstilling aktuelt n\u00e5r han eller hun m\u00e5 henvise pasienter videre til unders\u00f8kelse eller behandling hos spesialist utenfor fengselshelseavdelingen. Problemet oppst\u00e5r n\u00e5r fengselet eller politiet ikke stiller med transport den dagen fangen har time p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig kapasitet eller ressursprioriteringer. Avtalen blir avlyst, og ny time m\u00e5 bestilles av og til flere ganger p\u00e5 rad. Dette er kostbart for helseavdelingen, frustrerende for fangen og ventetiden kan gi helsemessige konsekvenser for pasienten. Temaet er en gjenganger i intervjumaterialet 9. Samtidig viser informantenes fortellinger viktige aspekter ved hvordan de ser p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re i konflikt eller uenig med fengselet. En lege fortalte forsiktig om tilfeller der fanger m\u00e5tte vente veldig lenge p\u00e5 en kreftutreding: M. Hva er veldig lenge egentlig? I: Nei, alts\u00e5, det er vanskelig \u00e5 si, men det kommer helt an p\u00e5 hva det dreier seg om. \u00c5 fordr\u00f8ye en cancer-diagnose i noen m\u00e5neder, kan jo v\u00e6re alvorlig. Og vi har opplevd at, n\u00e5 skal ikke jeg sitte her \u00e5 si eksplisitt at de tilfellene hvor det har vist seg \u00e5 v\u00e6re en s\u00e5nn alvorlig diagnose at de ble fordr\u00f8yd, men vi har hatt innsatte som kunne hatt noe s\u00e5nt hvor det har blitt fordr\u00f8yd over tid. M: Men n\u00e5r du sier at du var fristet til \u00e5 melde det til Fylkeslegen, hva var grunnen til at du ikke gjorde det? I: Nei, man pr\u00f8ver jo \u00e5 l\u00f8se s\u00e5nne ting internt. Eller det er jo sannsynligvis ikke et godt utgangspunkt for et godt samarbeid. Og skal vi f\u00e5 et helsevesen til \u00e5 fungere inne i fengselet, s\u00e5 er vi helt n\u00f8dt til \u00e5 ha et samarbeid med fengselsledelsen. Og man skal v\u00e6re to parter for \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til. \\[ \\] At det var d\u00e5rligere f\u00f8r berodde ogs\u00e5 p\u00e5 oss. Det berodde ogs\u00e5 p\u00e5 fengselet, men det er et samspill. Ved uenighet vil legene pr\u00f8ve f\u00e5 til en l\u00f8sning i samarbeid med fengselet. Men om legene ikke n\u00e5r fram, vil de fors\u00f8ke \u00e5 ordne opp internt, og ikke reise saken i organer utenfor fengselet hos arbeidsgiver, Helsetilsynet/fylkeslegen, h\u00f8yere niv\u00e5er i Kriminalomsorgen eller Legeforeningen. Ved alle tilfellene der informantene fortalte om uenigheter med fengselet, ble de spurt om de hadde tatt kontakt med instanser utenfor fengselet for \u00e5 f\u00e5 hjelp eller st\u00f8tte til \u00e5 vinne gjennom med sitt syn. Her viste det seg \u00e5 v\u00e6re f\u00e5 tilfeller av konkrete koplinger til niv\u00e5er h\u00f8yere opp i helseforvaltningen eller i legeprofesjonen. Med noen\n\n124 120 ganske f\u00e5 unntak, ser det ut til at legene tar opp problemene lokalt og lar det ligge om de ikke n\u00e5r gjennom. Enten i en form for resignert aksept, eller i et mer optimistisk h\u00e5p om at samarbeid p\u00e5 sikt vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 finne l\u00f8sninger legene kan v\u00e6re mer forn\u00f8yde med. Kritikk og utenforskap: Kritikk utenfor, samarbeid innenfor? Problemet er at v\u00e5re kritikere sjelden forst\u00e5r realitetene i et fengsel. 10 Tidligere fengselsdirekt\u00f8r i Troms\u00f8 fengsel ga for noen \u00e5r tilbake uttrykk for at kritikk av fengselet ofte er basert p\u00e5 manglende forst\u00e5else for hvordan det fungerer. Uten at jeg hadde det som tema, dukket slike oppfatninger opp under flere av intervjusamtalene. Noen av legene som har jobbet en stund, forteller om erfaringer med at leger utenfor, advokater eller andre ikke forst\u00e5r virkeligheten i fengselet: For vi f\u00e5r jo veldig mange legeerkl\u00e6ringer fra leger utenfra fengselet, ikke sant. P\u00e5 at den og den er soningsudyktig og de kan ikke sone og de har de og de sykdommene og s\u00e5 videre. Men s\u00e5 ser vi det at det g\u00e5r som regel greit allikevel. De fleste klarer \u00e5 sone, med nesten de fleste lidelser. Denne og flere andre leger forteller at ben\u00e5dning er sv\u00e6rt uvanlig, og at fangene heller f\u00e5r soningsutsettelse. Legen som siteres over forklarte at de f\u00e6rreste er tjent med soningsutsettelse, fordi det blir som en forlengelse av straffen slik han opplevde det. Jeg spurte ham deretter om han trodde at legene utenfor skriver erkl\u00e6ringene fordi de ikke har det hensynet \u00e5 ta? For det f\u00f8rste er ikke de objektive, ikke sant. De er jo gjerne pasientens lege.\\[...\\] De er ikke akkurat, de er jo ikke fengselsleger som skriver den vurderingen heller, s\u00e5 de kan ikke vite egentlig hva de t\u00e5ler eller hvordan det vil g\u00e5 med dem n\u00e5r de er i fengselet. Denne fengselslegen mente at leger utenfor skriver slike erkl\u00e6ringer fordi de gir etter for press fra pasienten, eller at de tar pasientens side. Motsatt er fengselslegens rolle \u00e5 v\u00e6re objektiv, og flere hensyn m\u00e5 tas med i beregningen. N\u00e5r fengselsleger er uenige med leger utenfor, vurderer de hva de mener p\u00e5 selvstendig faglig grunnlag. Uenighetene kan gjelde utskriving av medikamenter, eller erkl\u00e6ringer om soningsudyktighet eller -utsettelse. Fengselslegene m\u00e5 ta hensyn til at straffen m\u00e5 gjennomf\u00f8res, og samarbeide med fengselet for \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det. Samarbeidet er n\u00f8dvendig, og det g\u00e5r bra. Nesten for bra, if\u00f8lge en annen informant. Denne\n125 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 121 legen hadde jobbet i fengselet i flere \u00e5r, og var kritisk til hvordan fengselshelsetjenesten ble en for integrert del av fengselet: Helseavdelingene, de er p\u00e5 en m\u00e5te en avdeling i seg selv. De skal jo ikke ha noe med fengselet \u00e5 gj\u00f8re, og det er en kjempesmart id\u00e9. Men jeg tror p\u00e5 en m\u00e5te at de blir s\u00e5 integrert i fengselet likevel, at samarbeidet g\u00e5r for bra da. M: For bra? I: Ja. At man kjemper p\u00e5 en m\u00e5te ikke for sine pasienter sin del. Men man samarbeider kanskje for bra med fengselet. Skj\u00f8nner du hva jeg mener? Som eksempel fortalte legen om kontrollregimet i forbindelse med metadonutdeling. Helseavdelingen har ansvaret for metadonutdelingen, mens fengselet har ansvar for urinpr\u00f8vetaking. Der m\u00e5 fangen st\u00e5 bak et forheng etter visitering, eller avgi pr\u00f8ven mens noen ser p\u00e5. Dette er det noen som ikke klarer. Da m\u00e5 helse si ok, men da f\u00e5r du ikke metadon. For det er reglene. Man m\u00e5 vite at det ikke er blandingsmisbruk. I stedet for \u00e5 godkjenne at pasienten f\u00e5r lov til \u00e5 ta urinpr\u00f8ve slik han klarer det, samarbeider man heller med fengselet og setter hardt mot hardt. Legen mente det var for \u00e5 slippe br\u00e5k, at helseavdelingen heller st\u00f8tter fengselet i mange slike saker i stedet for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 pasientene sin side : S\u00e5 helseavdeling blir jo p\u00e5 en m\u00e5te med og godkjenner et system som man ikke er veldig begeistra for. Og gj\u00f8r det jo enda mer ved \u00e5 samarbeide s\u00e5 godt med fengselet da. I stedet for \u00e5 v\u00e6re en helt uavhengig avdeling. Som heller setter kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l med hva fengselet gj\u00f8r. Det tror jeg ofte ikke gj\u00f8res da. Jeg spurte om dette var noe legen kunne ta opp noe sted? Men legen mente at man blir st\u00e5ende veldig alene om man er kritisk, og da orker man ikke engasjere seg s\u00e5 mye: Og helseavdelingene er jo s\u00e5 etablerte i fengslene, s\u00e5 enten s\u00e5 blir jo legene helt etablert i helseavdelingen, eller s\u00e5 pr\u00f8ver man \u00e5 engasjere seg og gj\u00f8re noe annerledes for fengselet generelt, og da tror jeg man blir st\u00e5ende alene. S\u00e5nn som jeg opplever det i \\[fengsel\\] da. S\u00e5 \u00e5 ta opp Jeg tar jo opp ting med sykepleierne, at vi spiser lunsj sammen og s\u00e5nn, men neeei, jeg blir ikke h\u00f8rt da. \\[Informanten ler muntert\\] M: Hos sykepleierne? I: Ja. Nei. De har jo jobbet der i mange \u00e5r. Og s\u00e5nn er tingene, og s\u00e5nn er det. Og sikkerheten kommer f\u00f8rst. Denne legen opplevde \u00e5 bli plassert i et utenforskap av kollegene ved kritikk, og at de samarbeider for godt for \u00e5 ivareta ro i gangene og p\u00e5 den m\u00e5ten holde seg inne med fengselet. N\u00e5r helse jenker seg eller taper mot fengselet, taper pasientene ogs\u00e5, slik denne legen ser det. Men systemet er tungt \u00e5 endre p\u00e5, og da lar man heller v\u00e6re \u00e5 fors\u00f8ke.\n\n126 122 Hadde man st\u00e5tt p\u00e5 krava og s\u00e5nn s\u00e5 det hadde det jo sett fra sykepleiernes side, s\u00e5 tror jeg det hadde blitt mye br\u00e5k og lite konstruktivt arbeid egentlig. S\u00e5 det er en m\u00e5te \u00e5 balansere det litt p\u00e5 tror jeg. Men alle er jo helsefaglig utdannet, s\u00e5 man m\u00e5 jo stole p\u00e5 at de gj\u00f8r det helsemessig riktige. De f\u00f8rste legenes fortellinger om kritikk eller uenigheter med personer utenfor fengselet, og denne siste legens opplevelse av et usunt innenforskap, knytter seg til ulike problemstillinger som fengselshelsetjenesten st\u00e5r overfor. Men det ber\u00f8rer noe av det samme, nemlig hvem som defineres som innenfor og utenfor, og dermed hvilke oppfatninger om fengselet som oppleves som reelle og relevante for arbeidet der. De f\u00f8rste opplever at de utenfor ikke forst\u00e5r realitetene i fengselet. Den siste sier at hennes oppfatning av arbeidet i avdelingen gj\u00f8r at hun oppfattes som naiv kritiker og plasseres i et ensomt utenforskap. Det er mange grunner til at legene ikke lager konflikt med fengselet i situasjoner hvor de er uenige i institusjonens praksis. Men dersom det er slik at kritikk oppleves som utenforst\u00e5ende i mer eller mindre bokstavelig forstand, kan det bidra til \u00e5 forklare hvorfor s\u00e5 f\u00e5 av de kritiske innvendingene som er reist mot for eksempel isolasjon, har f\u00e5tt gjenklang bak murene. I konflikter generelt foreg\u00e5r kamper om hvordan virkeligheten skal defineres, og hvem som har legitim rett til \u00e5 ytre seg. Det blir en kamp om hvem som skal ha definisjonsmakten. Blant annet derfor er konflikter sosiologisk interessante \u00e5 studere. Her unders\u00f8kes m\u00f8tet mellom helbred og straff som en latent eller prinsipiell konfliktsituasjon. Normalen er som vist at konfliktene ikke manifesterer seg \u00e5pent. Overlappende arbeidsomr\u00e5der mellom helseavdelingene og fengselet beskrives likevel som potensielle konfliktfelt av informantene. Og de har klare oppfatninger om hvem som vinner. Det er ofte gjennom \u00e5 se p\u00e5 avvikene at det normale blir synlig. Samtidig kan \u00e5pne konflikter tydeliggj\u00f8re motsetninger som ellers ligger latente. Grensene gj\u00f8res mer tydelige. En historisk konflikt som br\u00f8t ut i Troms\u00f8 fengsel i 2008 er et kontrasterende tilfelle som fungerer p\u00e5 den m\u00e5ten: Her meisles det ut hva konflikten mellom helse og fengsel g\u00e5r ut p\u00e5 prinsipielt. Samtidig kaster saken et klargj\u00f8rende lys over grensene som informantene tegner opp p\u00e5 arbeidsplasser med ro, og \u00e5rsaker til at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 utfordre dem. Til slutt i dette kapitlet tar jeg for meg konflikter i norske fengsler, og reflekterer kort rundt i hvilken grad kritiske perspektiver p\u00e5 fengselshelse behandles som legitime eller relevante inne i fengslene. Betydningen av samarbeid versus konflikt og utenforskap som informantene forteller om fra sitt arbeid gjenfinnes her ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yere institusjonelle og politiske niv\u00e5er.\n\n127 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 123 Fengslene som institusjoner, eller som system, framst\u00e5r som tunge strukturer det synes vanskelig \u00e5 rokke ved. Mange av informantene i denne unders\u00f8kelsen har ogs\u00e5 gitt uttrykk for at de oppfatter det slik. I denne studien tegnes p\u00e5 mange m\u00e5ter et bilde av fengselslegene som relativt sm\u00e5 akt\u00f8rer som har lite makt eller p\u00e5virkningskraft i m\u00f8tet med den tunge og mektige fengselsstrukturen. Men som vi skal se, kan enkeltpersoner faktisk ha muligheter til b\u00e5de \u00e5 utfordre og rokke ved denne strukturen. Eksempelet p\u00e5 det finnes i konflikten som oppsto i Troms\u00f8 fengsel. I sentrum for denne har en enkeltperson, legen Kjetil Karlsen, st\u00e5tt s\u00e6rlig sentralt. Konflikt i norske fengsler Det har v\u00e6rt lite \u00e5pen konflikt mellom fengselsleger og fengslene i Norge. \u00c5pne konflikter har i hvert fall ikke kommet ut i den medierte offentligheten. Faktisk kan det synes som det bare har v\u00e6rt to slike konflikter i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene 11. Den f\u00f8rste oppsto i kj\u00f8lvannet av beslutningen i Legeforeningens etikkr\u00e5d i 1986, der r\u00e5det vedtok at fast legetilsyn av isolerte var et brudd p\u00e5 legeetikken 12. Med st\u00f8tte i denne avgj\u00f8relsen, avsto legene ved Ullersmo landsfengsel \u00e5 utf\u00f8re tilsynet. Dette ble ikke godt mottatt av fengselet, og i et intervju i Aftenposten omtales tilsynsnekten som uakseptabel av underdirekt\u00f8ren i fengselet: Vi kan ikke akseptere at en enkelt yrkesgruppe i fengslet selv skal ta seg til rette og definere hvilke arbeidsoppgaver man \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re og hvilke man ikke \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re. 13 I samme artikkel g\u00e5r det fram at konflikten ble l\u00f8st ved at man kom frem til andre ordninger slik at fangene i isolasjon f\u00e5r det tilsyn de har krav p\u00e5. Legene eller medlemmer av R\u00e5det var ikke intervjuet, og ingenting tyder p\u00e5 at Legeforeningen gjorde mer med saken. Heller ikke arbeidsgiver for legene, som fra 1984 var kommunen (Helsedirektoratet 1987:5). Det finnes ikke spor av liknende konflikter i andre fengsler i forbindelse med denne saken, eller andre saker. Faktisk ser det ut til \u00e5 g\u00e5 mer enn 20 \u00e5r f\u00f8r en ny konflikt tilspisses og blir synlig i offentligheten. Denne er til gjengjeld langt mer dramatisk og langvarig, og er blitt kjent som fengselskonflikten i Troms\u00f8. Et uvanlig tilfelle: Konflikten i Troms\u00f8 fengsel Tidlig i 2008 br\u00f8t det ut en \u00e5pen konflikt mellom fengselshelseavdelingen og ledelsen i Troms\u00f8 fengsel 14. Da hadde det over flere \u00e5r oppst\u00e5tt gjentatte uenigheter blant annet om\n\n128 124 statusen til medisinske vurderinger av syke fanger. Den siste uenigheten gjaldt behandlingen av en mann som etter planen skulle sone dommen sin i Troms\u00f8 fengsel i februar Mannen var innlagt p\u00e5 Universitetssykehuset i Troms\u00f8, og en av fengselslegene i helseavdelingen hadde bedt om 14 dagers soningsutsettelse p\u00e5 grunn av mannens alvorlige sykdomstilstand. Lederen for fengselet besluttet p\u00e5 sin side at legens r\u00e5d ikke skulle f\u00f8lges, og beordret mannen overf\u00f8rt fra sykehuset til fengselet. Dette var ikke f\u00f8rste gang lederen ved fengselet hadde satt til side medisinske anbefalinger vedr\u00f8rende syke fanger fra ulike leger ved fengselet. Allerede i 2006 hadde fengselslege Kjetil Karlsen tatt opp h\u00e5ndtering av legeerkl\u00e6ringer i Troms\u00f8 fengsel i et brev til fengselsledelsen. Bakgrunnen var at en domfelt mann hadde blitt tilbakef\u00f8rt til fengselet fra et psykiatrisk sykehus, mot advarsler om selvmordsfare fra b\u00e5de fengselslegen og en psykiater. Mannen ble satt p\u00e5 isolasjon uten tilsyn, og hengte seg i sitt eget belte. Selvmordsfors\u00f8ket ble tilfeldigvis oppdaget, og mannen overlevde. I brevet til fengselslederen setter Karlsen saken i sammenheng med en hendelse fra \u00e5ret f\u00f8r, i mars En 31 \u00e5r gammel kvinne satt isolert i Troms\u00f8 fengsel. En kollega av Karlsen anbefalte at hun ble overflyttet til fellesskapsavdeling p\u00e5 grunn av \u00f8kende panikkangst. Fengselslegens r\u00e5d ble ogs\u00e5 denne gangen satt til side av fengselsledelsen. En uke senere hengte kvinnen seg og d\u00f8de. Da medisinskfaglige r\u00e5d igjen ble tilsidesatt av fengselslederen i 2008, bestemte Karlsen seg for \u00e5 varsle til et niv\u00e5 h\u00f8yere opp i Kriminalomsorgen om at fengselsledelsens tilsidesettelse av medisinskfaglige r\u00e5d etter hans syn satte liv og helse i fare. I et brev til Kriminalomsorgen region nord i februar 2008 reiser han sp\u00f8rsm\u00e5l rundt praksisen i Troms\u00f8 fengsel, og beskriver de dramatiske f\u00f8lgene den har f\u00e5tt for pasientene det gjelder. Da klagebrevet ble kjent i offentligheten og massemediene gjennom et stort oppslag i Bladet Troms\u00f8 15, svarte fengselslederen med \u00e5 nekte Karlsen adgang til fengselet, under henvisning til at hun opplevde ham som vanskelig \u00e5 samarbeide med, og at han utgjorde en sikkerhetsrisiko 16. P\u00e5 dette tidspunktet var Karlsen i permisjon fra stillingen som ut\u00f8vende fengselslege, men hadde fortsatt ansvar for veiledning av de andre fengselslegene, oppf\u00f8lgning av spesielt krevende saker, og fagutvikling i fengselshelseavdelingen. I tillegg hadde han et forskningsprosjekt i fengselet. Han var ogs\u00e5 redakt\u00f8r og ansvarlig for oppbygningen av et nasjonalt nettsted for fengselshelsetjenesten p\u00e5 Helsebiblioteket (under Helsedirektoratet), og representerte dermed en uvanlig kompetanse p\u00e5 fagfeltet fengselsmedisin. Arbeidsgiveren, Troms\u00f8 kommune, supplerte fengselslederens utestengelse med \u00e5 suspendere Karlsen fra alle avtalte arbeidsoppgaver for fengselshelsetjenesten med\n\n129 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 125 \u00f8yeblikkelig virkning. Kommunens uttalte \u00f8nske var \u00e5 bevare et godt samarbeidsforhold til fengselsledelsen og f\u00e5 ro i saken. Men suspensjonen fikk motsatt virking, og bidro ikke til \u00e5 l\u00f8se konflikten. Ansatte i helseavdelingen var misforn\u00f8yde med den manglende st\u00f8tten fra arbeidsgiveren og det de ans\u00e5 som d\u00e5rlige utsikter for godt samarbeid med fengselsledelsen i framtiden. Legene som var igjen mente det var vanskelig \u00e5 arbeide i fengselet uten Karlsens kompetanse. De ba kommunen rydde opp i forholdene, og sikre Karlsen adgang til sin arbeidsplass i fengselet. Da Karlsen forble utestengt og suspendert, sa den ene legen opp stillingen sin i protest, og den andre sluttet snart etter dette. En sykepleier gjorde det samme. Flere av de andre ansatte ble sykemeldt. Fortsatt var det ikke tegn til at kommunen ville foreta seg noe p\u00e5 vegne av sine ansatte i helseavdelingen. Etter et stort portrettintervju der fengselslederen frikjente seg selv fra anklagene fra fengselshelsetjenesten, stilte daglig leder ved fengselshelsetjenesten som n\u00e5 var nesten alene p\u00e5 jobb opp p\u00e5 intervju og fortalte om de mange\u00e5rige samarbeidsproblemene mellom helseavdelingen og lederen av Troms\u00f8 fengsel. Her ga avdelingslederen flere eksempler p\u00e5 at ansatte tidligere hadde blitt m\u00f8tt med sanksjoner fra fengselslederen n\u00e5r de hadde tatt opp mangler eller problemer. Samtidig etterlyste hun klarere st\u00f8tte til de ansatte fra kommunens side, og kalte utestengningen av fengselslege Kjetil Karlsen for h\u00e5rreisende 17. Dagen etter dette avisoppslaget ble hun innkalt til m\u00f8te med kommunens \u00f8verste ledelse, og ble der tvangspermittert fra stillingen som leder for fengselshelsetjenesten. Det hadde alts\u00e5 v\u00e6rt flere uenigheter mellom fengselslederen og ulike helsearbeidere ved avdelingen over noen \u00e5r, men da konflikten ble brakt ut av fengselet, til b\u00e5de offentligheten og et h\u00f8yere niv\u00e5 i fengselssystemet, steg temperaturen raskt. I juni 2008, tre m\u00e5neder etter at konflikten hadde n\u00e5dd offentligheten, var hele den faste staben ved fengselshelsetjenesten sykemeldt, suspendert, i permisjon, eller hadde sagt opp i de fleste tilfellene som en f\u00f8lge av konflikten med fengselet. Det som startet med at uenigheter ble tatt opp i et brev til Kriminalomsorgens region nord i februar, endte etter noen f\u00e5 m\u00e5neder med en helseavdeling lagt i ruiner. Den p\u00e5f\u00f8lgende opprydningen skulle derimot vise seg \u00e5 bli omstendelig. Varslingen og de dramatiske m\u00e5nedene som fulgte p\u00e5 v\u00e5ren 2008 fikk et etterspill for fengselslege Karlsen. Etterspillet har g\u00e5tt i to hovedspor. Det ene har v\u00e6rt en arbeidstvist mellom Karlsen og hans arbeidsgiver i Troms\u00f8 kommune. Det andre har handlet om oppf\u00f8lgingen av de forholdene han i utgangspunktet varslet om. Under hele prosessen har Karlsen argumentert for at saken er relevant for fangers generelle rettssikkerhet og helsetilbud i norske fengsler, og at systemfeilene som er avdekket m\u00e5 ryddes opp i. F\u00f8r vi ser\n\n130 126 n\u00e6rmere p\u00e5 de prinsipielle sidene av denne saken, og hvordan den ber\u00f8rer denne bokas tema, skal jeg oppsummere hvor saken st\u00e5r i dag. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) kom sommeren 2008 fram til at Troms\u00f8 fengsels tre m\u00e5neder gamle utestengelsesvedtak verken var lovhjemlet eller tilstrekkelig begrunnet, og opphevet det med umiddelbar virkning i juni. Men Karlsen fikk ikke tilbake arbeidsoppgaven i kommunen f\u00f8r ytterligere et halvt \u00e5r med forhandlinger, og da var stillingen sv\u00e6rt redusert og kun avtalefestet et halvt \u00e5r fram i tid. Karlsen var tilbake i jobben som fengselslege h\u00f8sten P\u00e5 det tidspunktet hadde fengselslederen forlatt posten i Troms\u00f8 fengsel og begynt i en nyopprettet stilling som HMS-koordinator i kriminalomsorgens regionale forvaltning. Alt var likevel ikke som f\u00f8r konflikten br\u00f8t ut. Lederen for fengselsbetjentenes fagforening, Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, har hele veien st\u00e5tt hardt imot ethvert samarbeid med Karlsen. Den lokale fagorganisasjonen i Troms\u00f8 fengsel mente at Karlsen ikke var velkommen da han kom tilbake p\u00e5 jobb, og ville ikke samarbeide med ham. Kommunen holdt seg p\u00e5 sin side p\u00e5 avstand. Tidlig i 2010 kontaktet kommunens hovedverneombud Arbeidstilsynet, med bekymring for arbeidsforholdene i fengselshelsetjenesten generelt og m\u00e5ten kommunen hadde behandlet Karlsen som arbeidstaker spesielt. Arbeidstilsynet i Nord-Norge besluttet \u00e5 sette kommunen under tilsyn. Tilsynet varte i et halvt \u00e5r og involverte blant annet fengselshelsetjenesten. Arbeidstilsynet konkluderte med gjennomg\u00e5ende svikt i kommunens ordninger for varslervern og konflikth\u00e5ndtering, og p\u00e5pekte en rekke brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven. Kommunen fikk seks p\u00e5legg, fire av disse gjennomg\u00e5ende for hele organisasjonen, med varsel om tvangsmulkt dersom p\u00e5leggene ikke ble oppfylt. Det ble blant annet reist et krav om kartlegging av det organisatoriske og psykososiale arbeidsmilj\u00f8et ved fengselshelsetjenesten, med tilbakerapportering til Arbeidstilsynet (se Arbeidstilsynet Nord- Norge 2010). N\u00e5r det kommer til selve varslingen om de konkrete hendelsene ved Troms\u00f8 fengsel det andre sporet er saken enn\u00e5 ikke gjennomg\u00e5tt i sin fulle bredde av noen myndigheter. Kriminalomsorgen region nord konkluderte v\u00e5ren 2008 at det ikke var beg\u00e5tt feil ved fengselet. Saken gikk videre til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), som ogs\u00e5 konkluderte med at de ut fra den informasjonen de hadde f\u00e5tt fra region nord (det administrative niv\u00e5et under KSF) ikke fant at fengselslederen hadde opptr\u00e5dt regelstridig da hun satte til side legeerkl\u00e6ringene. Imidlertid understreket KSF at man ikke hadde tilgang p\u00e5 opplysninger fra medisinske journaler, og tok i sin vurdering forbehold om at det kan\n\n131 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 127 foreligge annen dokumentasjon som kan ha relevans for saken. KSF og ulike niv\u00e5er i Helsetilsynet ble i en p\u00e5f\u00f8lgende brevrunde ikke enige seg imellom om hvem som skulle hente ut journalene. Journalene har derfor aldri blitt vurdert av verken Helsetilsynet eller KSF. Senest i januar 2010 avviste KSF kravet fra Legeforeningen om \u00e5 innhente mer dokumentasjon i saken, og ekspederte den videre oppf\u00f8lgingen til underliggende forvaltningsniv\u00e5, Kriminalomsorgen region nord. Kravet om \u00e5 bringe klarhet i hendelsene som varslingen ang\u00e5r ble likevel brakt videre gjennom nye kanaler: Et internt notat fra juni 2006 ble kjent etter at Karlsen i 2008 skrev til lederen og ba om bakgrunnen for at medisinskfaglige r\u00e5d var blitt tilsidesatt. Ettersom konflikten handler om kvalitetssikringen av fengselets h\u00e5ndtering av medisinske r\u00e5d og beskyldninger om at praksisen satte liv og helse i fare, ble notatet viktig og fikk \u00f8kende oppmerksomhet. Notatet er skrevet av fengselslederen og dokumenterer at en psykiater i samtale med henne godkjente overf\u00f8ringen av mannen fra psykiatrisk sykehus i den ene hengningssaken. Notatet kunne berettiget avgj\u00f8relsen, men ettersom sykehusets journaler viser at psykiateren verken hadde snakket med pasienten eller v\u00e6rt p\u00e5 jobb de aktuelle dagene f\u00f8r overf\u00f8ringen, har notatet blitt gjenstand for mistanker om \u00e5 v\u00e6re forfalsket. Etter mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Kriminalomsorgen og Justisdepartementet til \u00e5 unders\u00f8ke hendelsene ved Troms\u00f8 fengsel, anmeldte Karlsen og 27 kolleger i februar 2010 lederen i Troms\u00f8 fengsel for dokumentfalsk og grov uforstand i tjenesten. Fengselslederen ble anklaget for \u00e5 ha produsert notatet en gang i etterkant av selvmordsfors\u00f8ket, for slik \u00e5 skaffe seg formell ryggdekning for sin avgj\u00f8relse i den ene hengningssaken. Lederen har gjentatte ganger avvist beskyldningen. Hun har hevdet at det hele skyldes at hun har bommet p\u00e5 datoen og \u00f8nsket samtidig en politietterforskning velkommen 18. Anmeldelsen resulterte nettopp i en etterforskning som ble lagt til Hordaland politidistrikt, men saken ble henlagt p\u00e5 grunnlag av bevisets stilling i april I juni 2011 opprettholdt Statsadvokaten i Hordaland henleggelsen, under henvisning til at rimelig og forstandig tvil skal komme mistenkte til gode. Statsadvokaten kritiserte imidlertid Troms\u00f8 fengsel og fengselsleder for blant annet manglende notoritet og uryddig saksbehandling, fastslo at dokumentet er tilbakedatert og har feil innhold, men fant det ikke bevist at dette er gjort forsettlig 19. Advokat John Christian Elden, som representerer Karlsen og de \u00f8vrige anmelderne, anmodet da statsadvokaten i Hordaland om at straffesakens dokumenter sendes til ny gjennomgang hos Riksadvokaten da saken reiser prinsipiell problemstillinger knyttet til forholdet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten samt bruken av falskt dokument i offentlig\n\n132 128 tjeneste (Elden 2011). 3. oktober 2011 ble saken oversendt Riksadvokaten, der den i skrivende stund ligger til behandling (november 2011). Dokumentfalsksaken kan forst\u00e5s som et sidespor i en konflikt som har avdekket alvorlige systemfeil og mangler i tilfeller hvor motsetninger mellom helse og straffegjennomf\u00f8ringen oppst\u00e5r i norske fengsler. Anmeldelsen av fengselslederen for forfalskning av dokumentasjon i en sak der en pasient hengte seg i fengselet, kan gi inntrykk av at konflikten handler om en enkeltperson og dennes m\u00e5te \u00e5 styre soningsavviklingen i et norsk fengsel. Men saken reiser langt st\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5l enn om en enkeltperson i Kriminalomsorgen har tatt kritikkverdige avgj\u00f8relser i saker med syke fengslede. Mange av de ansatte i helseavdelingen i Troms\u00f8 fengsel betalte en h\u00f8y pris for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved fengselets behandling av pasientene de hadde et ansvar for. Ser en anmeldelsen i lys av disse omkostningene, og alvoret i episodene det er snakk om, er det forst\u00e5elig at Karlsen og hans kolleger \u00f8nsket en endelig avklaring det handlet blant annet om hvorvidt varslingen framsto som legitim eller ikke. Dokumentfalskanmeldelsen kan ogs\u00e5 tolkes som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 plassere ansvar i det som kan beskrives som et juridisk ingenmannsland. Fengselslederen hadde ingen regler som instruerte hvordan hun skulle kvalitetssikre avgj\u00f8relser som g\u00e5r p\u00e5 tvers av medisinskfaglige r\u00e5d. Det er ikke ulovlig \u00e5 sette til side legers anbefalinger i seg selv. Det legene ved Troms\u00f8 fengsel reagerte p\u00e5, var at personer uten medisinsk kompetanse kunne ta avgj\u00f8relser p\u00e5 tvers av deres anbefalinger uten at annet helsepersonell var konsultert. I et st\u00f8rre perspektiv reiser de sp\u00f8rsm\u00e5l ved manglende formelle rutiner for hvordan slike vanskelige og alvorlige situasjoner skal h\u00e5ndteres, og de \u00f8nsker at Kriminalomsorgen tar stilling til hvordan de mener at uenigheter av denne typen skal l\u00f8ses i framtiden. Her er det som om konflikten har havnet i sin egen vonde sirkel: Varslingen i Troms\u00f8 fengsel handlet blant annet om at det var uklarheter i reglene og ansvarsforholdet mellom Kriminalomsorgen og helsevesenet. Samtidig gj\u00f8r uklarhetene i b\u00e5de regler og ansvarsforhold at ingen myndigheter tilkjennes tydelig ansvar for at varslingen behandles i sin fulle bredde. Saken har i tiden som har g\u00e5tt blitt sendt b\u00e5de oppover og nedover og mellom ulike niv\u00e5er b\u00e5de hos helsemyndighetene og justismyndighetene p\u00e5 en m\u00e5te det er vanskelig \u00e5 redegj\u00f8re for. Mye av korrespondansen er unndratt offentligheten, og det er lett \u00e5 miste av syne hva som egentlig foreg\u00e5r i alle detaljene. Kjetil Karlsen beskriver det p\u00e5 denne m\u00e5ten:\n\n133 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 129 Ved en gjennomgang av sakens dokumenter finner jeg signaturene til n\u00e6r 100 saksbehandlere. Etter hvert som saken har blitt stadig mer betent, vil ingen ha den p\u00e5 sitt kontor. Saken sendes fra en instans til den neste, oppover og nedover i forvaltningen. Snart presenteres \u00e9n grunn for at den ikke skal behandles, snart en annen. 20 Ingen \u00f8nsker \u00e5 ta belastningen med \u00e5 g\u00e5 til bunns i en s\u00e5 betent sak. Den er blitt s\u00e5 komplisert at kravet om en uavhengig granskning etter hvert er kommet opp ved flere anledninger. Justisminister Knut Storberget har m\u00f8tt ulike krav om \u00e5 rydde opp, ved direkte foresp\u00f8rsler, gjennom offentlige henvendelser og ved sp\u00f8rsm\u00e5l reist fra Stortinget, blant annet fra lederen i Stortingets justiskomit\u00e9, Per Sandberg (Fremskrittspartiet), stortingsrepresentant Andr\u00e9 Oktay Dahl (H\u00f8yre) og KROM-medlem og professor emeritus Thomas Mathiesen. Storberget har imidlertid avvist behovet for en ytterligere behandling av saken. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) anerkjenner ikke Kjetil Karlsen som varsler. Legeforeningen og Kjetil Karlsen regner p\u00e5 sin side saken som utilstrekkelig opplyst s\u00e5 lenge medisinske journalopplysninger ikke er hentet inn og lagt til grunn under behandlingen av varslingen. Gjenklang fra informantenes erfaringer Det vil selvsagt v\u00e6re delte syn p\u00e5 hvordan konflikten i Troms\u00f8 fengsel skal beskrives og forst\u00e5s. En rekke akt\u00f8rer har p\u00e5 ulike m\u00e5ter v\u00e6rt involvert i saken, og ser en hendelsesforl\u00f8pet p\u00e5 n\u00e6rt hold, er det b\u00e5de komplisert og spekket med detaljer. Det er fra flere hold reist prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l ved importmodellen og fengselshelsetjenestens uavhengighet, som ber\u00f8rer viktige sider ved temaer som er tatt opp i denne boka. Karlsen og flere av hans kolleger har i ulike fora etterlyst debatt om fengselshelsetjenestens frie og uavhengige stilling i forhold til Kriminalomsorgen, og noen prinsipper som de mener denne konflikten dreier seg om: fangers rett til gode og forsvarlige helsetjenester, respekt for medisinskfaglige r\u00e5d, og helsepersonells plikt til \u00e5 varsle n\u00e5r liv og helse st\u00e5r i fare. Legene reagerer p\u00e5 at medisinskfaglige r\u00e5d blir tilsidesatt eller overpr\u00f8vd uten noen form for medisinskkyndig kvalitetssikring av avgj\u00f8relsene, og mener at liv og helse dermed settes i fare. Den forhenv\u00e6rende fengselslederen p\u00e5 sin side tilbakeviser kritikken. Hun har gjentatte ganger hevdet sin rett til \u00e5 tilsidesette medisinske r\u00e5d, og mener at legene viser manglende forst\u00e5else for lovverket. Fengselslederen mener fengselslege Kjetil Karlsen har varslet p\u00e5 feil grunnlag, og gjentok i mai 2008 begrunnelsene for hvorfor fengselslegen ikke var velkommen tilbake: I et fengsel er vi prisgitt lojalitet,\n\n134 130 sikkerhetstenkning og samarbeidsevne for \u00e5 gj\u00f8re jobben v\u00e5r. Da har jeg vanskelig for \u00e5 forholde meg til legen. Han blir en sikkerhetsrisiko. 21 Legene i fengselshelsetjenesten har av fengselslederen, statsadvokaten i Troms og Finnmark og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund blitt anklaget i media for d\u00e5rlige medisinskfaglige vurderinger og manglende kunnskap om Straffegjennomf\u00f8ringsloven. En kan forst\u00e5 fengselslederens beslutning om utestengelse som en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re fengselslege Karlsen til en utenforst\u00e5ende kritiker slik ble det i hvert fall i praksis. Men sterkere gjenklang til funn i mitt materiale, finnes i fengselslederens begrunnelse for utestengelsen sitert over. Her beskriver hun flere av de samme hensynene som informantene forteller at de m\u00e5 ta med i beregningen n\u00e5r de opplever at fengselets oppgaver st\u00e5r i motsetning til pasientenes helse nemlig lojalitet, sikkerhetstenkning og samarbeidsevne. Etter at hun fikk en annen stilling i Kriminalomsorgen har hun ogs\u00e5 i klare ordelag gitt uttrykk for at hun mener at fanger ikke kan f\u00e5 et fullverdig helsetilbud i fengsel. I et innlegg i bladet Aktuelt for kriminalomsorgen skriver hun: \u00c5 gi et fullverdig helsetilbud til innsatte i fengsel p\u00e5 samme m\u00e5te som overfor frie borgere med frie valg, er ikke mulig. Dette grunnet Kriminalomsorgens lovverk og vesen. Den tidligere fengselslederen konkluderer i innlegget med at S\u00e5 lenge vi velger \u00e5 opprettholde fengselssystemet, velger vi ogs\u00e5 \u00e5 sette folks helse i andre rekke. (Eidissen 2009). P\u00e5standen gir gjenklang i informantenes opplevelse av at helse taper og kommer p\u00e5 andreplass n\u00e5r det oppst\u00e5r konflikter mellom fengselets behov og fangenes helsemessige interesser. I Troms\u00f8-konflikten avtegnes et landskap rundt legene der styringsrelasjonene p\u00e5 helsesiden er svakere enn p\u00e5 straffesiden. Da ledelsen ved Troms\u00f8 fengsel satte hardt mot hardt, var det ikke lett for de ansatte \u00e5 finne st\u00f8tte fra akt\u00f8rene p\u00e5 helsesiden i konflikten. Arbeidsgiveren, alts\u00e5 kommunen, synes ikke \u00e5 ha forst\u00e5tt intensjonen med importmodellen i norske fengsler og den viktige uavhengigheten til fengselshelsetjenesten som modellen skal sikre. I stedet for \u00e5 forsvare sine egne ansatte i helseavdelingen, tok kommunen fengselets side i konflikten for \u00e5 oppn\u00e5 et godt samarbeid med fengselets ledelse. Det er selvsagt vanskelig \u00e5 si om en annen kommune med fengselshelsetjeneste ville opptr\u00e5dt annerledes i en liknende situasjon. Riktignok gir ikke de mange arbeidstvistene og Arbeidstilsynets kritikk i 2010 noe godt inntrykk av konflikth\u00e5ndtering og varslervern i Troms\u00f8 kommune. Samtidig synes ikke kommunen \u00e5 ha blitt bedt om \u00e5 opptre annerledes av statlige myndigheter p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er. N\u00e5r det kommer til kollegial st\u00f8tte, har en lang rekke enkeltkolleger engasjert seg og \u00e5pent vist st\u00f8tte til fengselshelseavdelingen lokalt.\n\n135 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 131 Overraskende nok ga tillitsvalgtapparatet i Legeforeningen b\u00e5de lokalt og sentralt offentlig st\u00f8tte f\u00f8rst sent i forl\u00f8pet, i etterkant av press og temperaturfulle debatter p\u00e5 lokallagsm\u00f8ter og i andre diskusjonsfora 22. Helsedirektoratet ga f\u00f8rst i februar 2009 uttrykk for at de oppfatter Troms\u00f8-konflikten som en varslersak 23. Da hadde Karlsen allerede gjentatte ganger gjennom 2008 bedt om assistanse fra direktoratet. Endring etter Troms\u00f8-konflikten: En mektig og treg struktur Det er ytterst sjelden at personer som virker i v\u00e5re fengsler opptrer som varslere. Sanksjonene er for harde. Lovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det gir i realiteten og selv om den skulle gj\u00f8re det ikke beskyttelse. Lojaliteten overfor fengslet er for stor. Derfor er det mer enn prisverdig at fengselslege Kjetil Karlsen har st\u00e5tt opp med klar og tapper tale. Han sto alene f\u00f8rst, n\u00e5 er mange med ham. 24 Slik beskriver professor emeritus Thomas Mathiesen det unike med varslingen til Karlsen og det han mener er grunner til at ikke flere gj\u00f8r som ham. Mathiesen er opptatt av hvordan fengslene og lovverket fungerer p\u00e5 og gjennom menneskene som arbeider i dem. Strukturene er tunge. Samtidig finnes det noen som overraskende tar til motm\u00e6le. Karlsen var likevel ikke alene om dette. Kollegene i fengselshelseavdelingen i Troms\u00f8 fengsel stilte seg bak Karlsen og flere ble hardt sanksjonert for det. Den lunkne responsen disse sanksjonene vakte hos norske helsemyndigheter, st\u00e5r i kontrast til engasjementet som ble vakt hos andre grupper og enkeltpersoner. For eksempel ble det gjennom en spontan kronerulling blant allmennleger over hele landet samlet inn en god sum penger til Karlsens advokatutgifter. N\u00e6r 3000 personer er medlemmer av en st\u00f8ttegruppe for Karlsen p\u00e5 det sosiale mediet Facebook. Enkeltpersoner, politikere og akt\u00f8rer som Norsk forening for kriminalreform (KROM) har uttrykt st\u00f8tte, blant annet gjennom debattinnlegg og \u00e5pne brev til justisministeren 25. I januar 2011 mottok Karlsen den prestisjefylte Zola-prisen i Nobelinstituttets festsal i Oslo, med begrunnelse i hans varslergjerning samt sterke og uredde innsats for \u00e5 bedre fangenes k\u00e5r. Prisen tildeles \u00e5rlig av styret i Foreningen til fremme av sivilt mot til personer som \u00e5pent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge 26. Et skred av st\u00f8tteerkl\u00e6ringer fra enkeltpersoner og representanter for blant andre Legeforeningen fulgte. Under utdelingen av Zola-prisen, ble det lagt vekt p\u00e5 at Kjetil Karlsen har bidratt til \u00e5 gi innsyn i en verden som er lukket for de fleste. Konflikten har medf\u00f8rt flere hundre enkeltst\u00e5ende oppslag i lokale og nasjonale medier. Dermed har den bidratt til \u00e5 gj\u00f8re livet bak murene til noe som ang\u00e5r offentligheten p\u00e5 en unik m\u00e5te i norsk fengselshistorie. Denne\n\n136 132 unike posisjonen kan sies \u00e5 gjelde for konflikten som helhet intensiteten, lengden og omfanget av akt\u00f8rer og medieoppslag kan ikke sammenliknes med noe som tidligere har funnet sted i dette feltet. Men if\u00f8lge professor Thomas Mathiesen, gjelder dette ogs\u00e5 Karlsen selv han beskriver legen slik i VG: Fengselslege Kjetil Karlsen er en varsler av aller h\u00f8yeste klasse. Ved sin rakryggede og resolutte opptreden har han talt Makten midt imot. For dette har han g\u00e5tt gjennom b\u00e5de et utrolig personlig slit og lidd store \u00f8konomiske tap. 27. Karlsen selv kommenterte situasjonen i januar 2009, etter at saken hadde g\u00e5tt fram og tilbake p\u00e5 ulike niv\u00e5er mellom helsemyndighetene og justismyndighetene i nesten et \u00e5r: Hele saksgangen fremst\u00e5r for meg som et pingpong-spill av ansvarsfraskrivelse og uansvarlighet. Jeg syns ikke erfaringene inspirerer til \u00e5 varsle fra om kritikkverdige forhold en gj\u00f8res kjent med gjennom sin yrkesut\u00f8velse. 28 Mathiesen er opptatt av kostnadene av \u00e5 tale makten midt imot. Det skal mye til \u00e5 g\u00e5 i konflikt n\u00e5r sanksjonene er s\u00e5 sterke, og prosedyrer ved uenighet er uklare. Da er det forst\u00e5elig at man lar v\u00e6re. P\u00e5 denne m\u00e5ten inviterer ikke systemet til kritikk, debatt og endring. Likevel viser saken at det er mulig for enkeltpersoner \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l og skape debatt. Troms\u00f8-konflikten frambrakte som nevnt engasjement hos en rekke akt\u00f8rer. En av f\u00f8lgene er at det synes \u00e5 ha oppst\u00e5tt koplinger mellom institusjonelle akt\u00f8rer og fengselshelsetjenesten som ikke har v\u00e6rt der f\u00f8r. Et eksempel er \u00e5 finne i Legeforeningen, som tidligere ikke rettet s\u00e6rlig oppmerksomhet mot fengselshelsetjenestene. I mai 2010 etablerte Norsk forening for allmennmedisin, en underavdeling i Legeforeningen, en ny referansegruppe for fengselsmedisin. Denne skal jobbe med helsetilbud til innsatte i fengsel, og Kjetil Karlsen har det formelle ledervervet i gruppa. Foreningen har ogs\u00e5 reist krav om bedre ordninger for samarbeid mellom fengselet og helsetjenesten, og p\u00e5pekt mangelen p\u00e5 bemanning og ressurser i en h\u00f8ring p\u00e5 Stortinget 29. Alle oppslagene i media, opprettelsen av referansegruppe for fengselsmedisin og debatter i og utenfor Legeforeningen kan bidra til \u00e5 p\u00e5virke oppmerksomheten til leger og andre som arbeider i fengselshelsetjenesten. Men hva konflikten f\u00f8rer med seg av tjenestetilbud til fanger helt konkret av dette, om de f\u00e5r en annen type vurdering, tilbud eller oppf\u00f8lging som en f\u00f8lge av konflikten, er det umulig \u00e5 si noe om uten nye unders\u00f8kelser. Konflikten i Troms\u00f8 har i skrivende stund enn\u00e5 ikke f\u00f8rt til mange konkrete resultater p\u00e5 institusjonelt niv\u00e5. Karlsen har argumentert for at robuste og dokumenterbare forbedringer kunne v\u00e6re at Europar\u00e5dets fengselsreglement (kalt De europeiske fengselsreglene) med blant annet regler og rutiner for h\u00e5ndtering av konflikter mellom helse og fengsel, ble\n\n137 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 133 implementert i norsk lovverk og praksis. Helsedirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning varslet tidlig i 2009 at de ville im\u00f8teg\u00e5 Karlsens \u00f8nske om klare regler og rutiner ved uenighet mellom fengselshelsetjenesten og fengselsledelsen 30. Helsedirektoratet satte ogs\u00e5 ned en gruppe som skulle utarbeide en ny veileder for fengselshelsetjenesten, bare fem \u00e5r etter at den forrige var ferdig. Blant annet skulle veilederen bringes i overensstemmelse med De europeiske fengselsreglene 31. Direktoratet m\u00e5 ha ment at det hastet med en ny veileder, for redaksjonen fikk en stram tidsfrist for levering av utkast til november Etter dette skulle veilederen etter planen p\u00e5 en intern h\u00f8ring, for siden \u00e5 legges ut for bred ekstern h\u00f8ring 32. Det siste har ikke skjedd. I skrivende stund er veilederen fortsatt et sted i Helsedirektoratet to \u00e5r etter at utkastet var ferdig, uten at det er gitt noen signaler om n\u00e5r den skal legges ut for h\u00f8ring. Fengselshelse ble med fengselskonflikten i Troms\u00f8 et tema i vinden i \u00e5rene 2008 og Der temaet ble debattert, var det lett \u00e5 f\u00e5 inntrykk av at det ville komme snarlige endringer. Representanter fra b\u00e5de Helsedirektoratet og Kriminalomsorgen lovet i flere fora at det n\u00e5 skulle ryddes opp. Blant dem som interesserte seg for debatten, r\u00e5det det optimisme og tro p\u00e5 at den offentlige debatten ville medvirke til ordninger som styrker pasienter i fengsel sitt rettsvern og rett til gode helsetjenester. Denne optimismen var nok overdrevet. \u00c5rene som er g\u00e5tt siden Karlsen og hans kolleger begynte \u00e5 etterlyse nasjonale regler og ordninger for \u00e5 unng\u00e5 flere tilfeller som dem i Troms\u00f8 fengsel, viser at dette er et felt som er tungt \u00e5 endre. F\u00f8r vi forlater fengselslege Karlsen og g\u00e5r tilbake til fengselslegene i denne studien, er det verdt \u00e5 nevne hvilken posisjon han har i dag. Personer som arbeider med fengsel og helse p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er i staten har v\u00e6rt forsiktige med \u00e5 kreditere Karlsens innsats for \u00e5 l\u00f8fte systemsvikten i forholdet mellom helsevesenet og fengselsvesenet fram i lyset. Det er ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende en kreditering av varsleren kan oppfattes som at man som representant for myndighetene har h\u00f8rt klagen og tar ansvar for at varslingen f\u00f8lges opp. Som vi har sett, er dette en sak som ingen \u00f8nsker \u00e5 ha p\u00e5 sitt bord. Samtidig har de samme personene anerkjent problemene Karlsen har p\u00e5pekt, og gitt uttrykk for at de vil starte prosesser for \u00e5 endre systemet med henvisning til krav Karlsen og hans kolleger har reist. Interessant nok har de ogs\u00e5 tatt i bruk Karlsens kompetanse i arbeidet med forbedringene. Han satt som medlem i redaksjonskomiteen som Helsedirektoratet opprettet for \u00e5 lage et utkast til den nye veilederen for fengselshelsetjenesten i Karlsen var ogs\u00e5 redakt\u00f8r for nettstedet for fengselshelse p\u00e5 Helsebiblioteket.no fram til Helsebiblioteket skal v\u00e6re en formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmilj\u00f8er, og er\n\n138 134 underlagt Helsedirektoratet 33. Mot hva mange andre varslere synes \u00e5 oppleve, har Karlsen unng\u00e5tt \u00e5 ende opp som faglig isolert og marginalisert. I dag er Karlsen en aktiv debattant og mye brukt kilde, og er regnet som en av landets fremste kapasiteter p\u00e5 feltet fengselsmedisin. Og som nevnt ble han i 2010 valgt som leder for fengselsmedisinsk referansegruppe i Norsk forening for allmennmedisin. Legeetiske refleksjoner og konflikt om menneskerettigheter: Noe for de andre? Helt til sist vil jeg gj\u00f8re et stort sprang tilbake til begynnelsen. For i utgangspunktet ville jeg med denne studien snakke med leger om hvordan de forholdt seg til norsk isolasjonspraksis og legeetiske utfordringer i fengsel. Erfaringen fra intervjuene er som nevnt i kapittel 2 at det synes lettere \u00e5 snakke i form av abstrakte st\u00f8rrelser som etikk n\u00e5r en sp\u00f8r mer generelt og vidl\u00f8ftig. Under intervjuene ba jeg informantene kommentere det etiske dilemmaet som R\u00e5det for legeetikk behandlet p\u00e5 1980-tallet, der fengselsleger reiste sp\u00f8rsm\u00e5l ved legeetikkens betydning for rutinemessig tilsyn av isolerte og med det en slags medisinsk forh\u00e5ndsklarering av isolasjonen (omtalt i kapittel 1). Mange av informantene trakk raskt en parallell til Abu Ghraib-fengselet i Irak, Guant\u00e1namo-basen p\u00e5 Cuba eller legene i Nazi- Tyskland p\u00e5 og 40-tallet. De knyttet etiske prinsipper i situasjonen til saker langt borte i tid eller rom. Det samme gj\u00f8r Legeforeningen (se kapittel 4). I Legeforeningens tidsskrift og internettsider presenteres foreningens arbeid for menneskerettigheter i fengsel og utfordringer for legeetikk i fengsel som noe som f\u00f8rst og fremst er aktuelt i land som Kina, Tyrkia og Irak de h\u00f8rer hjemme hos de andre, og ikke hos oss. I januar 2006 ble den siste versjonen av De euorpeiske fengselsreglene vedtatt av ministerkomiteen i Europar\u00e5det, som best\u00e5r av utenriksministrene fra Europar\u00e5dets 47 medlemsstater. Reglene er rettet mot disse medlemsstatene, deriblant Norge. Ministerkomiteen anbefaler medlemsstatenes regjeringer \u00e5 innrette sin lovgivning, politikk og praksis etter reglene \\[ \\] samt at landene \\[ \\] s\u00f8rger for at denne rekommandasjon med medf\u00f8lgende tekstkommentarer oversettes og spres til flest mulig, spesielt blant rettsmyndigheter, fengselsansatte og individuelle innsatte. (Europar\u00e5det Ministerkomiteen 2006:2). Reglene skal gjelde for alle medlemslandene. Det eneste unntaket fra reglene er forespurt av Danmark, og gjelder interessant nok problemomr\u00e5det for denne studien. Danmark ba om \u00e5 st\u00e5 fritt overfor regelen om at fanger som holdes i isolat skal ha daglig\n\n139 Snakk om varetekt og isolasjon: Aksept, samarbeid og konflikt 135 bes\u00f8k av medisinsk personell, fordi det reiser alvorlige etiske betenkeligheter i retning av at slikt personell i realiteten kan f\u00e5 i oppgave \u00e5 erkl\u00e6re innsatte skikket til fortsatt isolat. 34 Norge har ikke bedt om unntak fra reglene. De er likevel ikke implementert i norsk lovverk og praksis. De er heller ikke formidlet til alle ansatte i fengslene, i hvert fall ble de ikke nevnt av informantene. Det at regjeringen ikke har tilpasset lovgivning og praksis etter regelverket, har hatt praktisk relevans for konflikten i Troms\u00f8 fengsel. Hadde De europeiske fengselsreglene blitt fulgt, m\u00e5tte uenigheten mellom helseavdelingen og ledelsen i fengselet ha blitt h\u00e5ndtert annerledes, og den dramatiske konflikten kunne kanskje v\u00e6rt unng\u00e5tt. Reglene sier nemlig at rapporter og r\u00e5d som legen presenterer, straks skal f\u00f8re til tiltak fra fengselsdirekt\u00f8ren. Deretter st\u00e5r det: 45.2 Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direkt\u00f8rens fullmakter, eller direkt\u00f8ren ikke er enig i dem, skal direkt\u00f8ren straks legge legens r\u00e5d samt en personlig rapport fram for overordnet myndighet. (Europar\u00e5det Ministerkomiteen 2006:14). Utover disse praktiske konsekvensene, kan manglende oppf\u00f8lging fra regjeringens side tolkes som et tegn p\u00e5 at reglene ikke oppleves som relevante eller viktige her hjemme. I den seneste stortingsmeldingen om fengselsstraff og Kriminalomsorgen som kom i 2008, er reglene kun referert til i tre tilfeller der de samsvarer med norsk praksis 35. Regjeringen har her, i kontrast til sin uttalte menneskerettighetsprofil p\u00e5 andre omr\u00e5der, ikke koplet Europar\u00e5dets fengselsregler til den norske virkeligheten. Jeg har i denne studien ikke s\u00f8kt \u00e5 analysere historiske, kulturelle og politiske \u00e5rsaker til, og eventuelle virkninger av, den diskursive praksisen rundt menneskerettigheter og legeetikk i norske fengsler slik de blant annet formaliseres i De europeiske fengselsreglene. Men jeg kan konstatere at mitt materiale tyder p\u00e5 at slike sp\u00f8rsm\u00e5l ikke vanligvis problematiseres innenfor en norsk kontekst. N\u00e5r menneskerettssp\u00f8rsm\u00e5l ikke synes \u00e5 framst\u00e5 som relevante i en norsk virkelighet, gir det gjenklang til andre debatter som ber\u00f8rer synet p\u00e5 oss selv og de andre. Dersom problematikken stadig plasseres til andre steder og tider, opprettholdes en avstand til temaet som gj\u00f8r det naturlig \u00e5 tenke at det ikke ang\u00e5r oss. Om dette stemmer, kan det bidra til \u00e5 forklare hvorfor temaene som tas opp i denne boka ikke vies st\u00f8rre oppmerksomhet i Norge.\n\n140 136 1 Erfaringer herfra er ganske entydige, og allerede redegjort for i forrige kapittel. Derfor er forhold knyttet til sikkerhetscelle holdt utenfor dette kapitlet. 2 Selv om mye kan g\u00e5 over i hverandre, kanskje ogs\u00e5 blitt sammenblandet under intervjuene, er det ut fra studiens problemomr\u00e5de et poeng \u00e5 skille de ulike formene for isolasjon fra hverandre. Dette strebet jeg etter under intervjuene ogs\u00e5. 3 Mange informanter utrykker bekymring for fanger som isolerer seg selv. Det er fordi mange ofte ikke har godt av isolasjonen, selv om de av ulike grunner selv har bestemt den. I den nye veilederen (se Sosial- og helsedirektoratet 2004) nevner ikke SHdir slike situasjoner, mens fanger som isolerer seg selv if\u00f8lge den gamle veilederen skulle ha jevnlig legetilsyn (se Helsedirektoratet 1987:45). 4 Dette kom blant annet fram i forbindelse med et sp\u00f8rsm\u00e5l i intervjuguiden som var laget for \u00e5 gripe hvorvidt debatten om norsk bruk av varetekt og isolasjon var kjent og hadde p\u00e5virkning i fengselshelsetjenesten, alts\u00e5 hvorvidt det fantes en empirisk kopling mellom legene og kritiske tekster (disse er omtalt i kapittel 3). Ingen av informantene svarte at kritikken eller debatten hadde hatt betydning p\u00e5 deres arbeidsplass. Sp\u00f8rsm\u00e5let var: Norsk praksis s\u00e6rlig med isolering av varetektsfanger har fra tid til annen v\u00e6rt kritisert av blant andre Europar\u00e5dets torturkomi\u00e9, og innimellom av kriminologer og psykologer blant annet. Har du v\u00e6rt opptatt av den debatten? Har den hatt noe \u00e5 si p\u00e5 arbeidsplassen din? 5 Slike oppfatninger har jeg h\u00f8rt fanger komme med i ulike anledninger, for eksempel p\u00e5 arrangementer som Norsk forening for kriminalreform, KROM, st\u00e5r bak. En tillitsvalgt p\u00e5 Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt snakker p\u00e5 en Brennpunkt-dokumentar om psykiatri i norske fengsler (NRK 2009) ogs\u00e5 om problemene med \u00e5 ha relasjon til en person som har en bevoktningsoppgave overfor en selv. KROM hevder at kontaktbetjentordningen i norske fengsler ikke kan lykkes pga. dobbeltrollen; betjenter som er l\u00f8nnet av systemet og derved har sin lojalitet dit, skal samtidig v\u00e6re kontakthjelpere for fangene (Mathiesen m.fl. 2007). 6 Koch 1983, Koch og Petersen 1988, Jensen m.fl. 1980, J\u00f8rgensen 1981 og 1990, Gamman 1993 og En del av denne litteraturen omtales i kapittel 3. 7 Jeg har opplevd dette som et komplisert og vanskelig tema, b\u00e5de under intervjuene og i analysen etterp\u00e5. I intervjumaterialet finnes mange passasjer der det levende fortelles hvordan informantene ser egne muligheter og grenser. Her kommer ogs\u00e5 deres f\u00f8lelser og opplevelser fram i sterkere grad enn der legene svarer p\u00e5 mer tekniske eller praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidet sitt. Svar og forklaringer kan v\u00e6re rikere p\u00e5 mening enn det jeg makter \u00e5 gjenskape med egne ord. Men det er ogs\u00e5 plasskrevende \u00e5 gjengi alle de interessante resonnementene. I den videre framstillingen har jeg valgt selv \u00e5 oppsummere det legene gir uttrykk for, for innimellom i st\u00f8rre grad enn tidligere \u00e5 l\u00f8fte fram sitater der informantene uttrykker ambivalens eller vanskelige avveininger, eller der jeg \u00f8nsker \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan de resonnerer. 8 Fengsel med h\u00f8y sikkerhet. 9 Avlysninger av fremstilling er ogs\u00e5 rapportert hos flere fengsler i H\u00e5rdnes unders\u00f8kelse av helsetilbudet i norske fengsel (masteroppgave p\u00e5 Juridisk fakultet). Fengselets kapasitet ble av helseavdelingene oppgitt som grunn til avlysning (H\u00e5rdnes 2008:46-47). 10 Sitatet av fengselsdirekt\u00f8ren i Troms\u00f8 fengsel er fra portrettintervjuet N\u00f8kkelpersonen, skrevet av Torkil Emberland i avisen Nordlys Jeg har gjort varierte og enkelte omfattende s\u00f8k i artikkelarkivet Retriever (tidl. Atekst), blant annet for \u00e5 finne uttrykk for slike konflikter i norske medier. Se beskrivelse av s\u00f8ket i kapittel 2. Det er sv\u00e6rt lite sannsynlig at konflikter som har n\u00e5dd ut i media ikke er fanget av dette s\u00f8ket, s\u00e6rlig om de skulle ha forekommet i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene. 12 Saken og avgj\u00f8relsen i R\u00e5det for legeetikk er omtalt i kapittel I artikkelen Legenekt godtas ikke p\u00e5 Ullersmo, av H\u00e5kon Letvik, Aftenposten , s Konflikten startet etter at innsamling av datamaterialet for denne studien i prinsippet skulle v\u00e6re avsluttet, men jeg har fulgt den likevel. Konflikten er meget omfangsrik og langvarig, og hendelsene og personene involvert i saken er mange. Et bilde p\u00e5 omfanget i saken viser seg for eksempel i mediearkivet Retriever (tidl. Atekst), der det er registrtert om lag 400 artikler eller oppslag om den. Konflikten er i h\u00f8yeste grad verdig en egen studie. \u00c5 redegj\u00f8re for kildegrunnlaget for alle detaljer er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 kombinere med en ryddig og\n\n142 P\u00e5 s i reglementets norske oversettelse (Europar\u00e5det Ministerkomiteen 2006). Det var slike etiske sp\u00f8rsm\u00e5l jeg \u00f8nsket \u00e5 snakke med legene om. Studien har imidlertid dreid seg i en annen retning. Danmarks bekymring bekrefter likevel at temaet ikke er helt p\u00e5 siden i skandinavisk fengselssammenheng, slik jeg tidvis har fryktet ettersom s\u00e5 f\u00e5 synes opptatt av det i Norge. Jeg vil ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 Danmarks holdning her, utover \u00e5 synliggj\u00f8re den for leseren. 35 P\u00e5 side 105, 140 og 199 i St. meld. Nr. 37 ( ), den s\u00e5kalte Kriminalomsorgsmeldingen som regjeringen la fram for Stortinget , se Justis- og politidepartementet (2008) i kildelisten. Statssekret\u00e6r Terje Moland Pedersen, som selv har jobbet med meldingen og representerte regjeringen p\u00e5 en h\u00f8ring om meldingen p\u00e5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO, , ble her spurt om reglene ville bli implementert i norsk lovverk. Han syntes ikke til \u00e5 kjenne dem, men oppfordret tilh\u00f8rerne om \u00e5 sp\u00f8rre utenriksministeren om dette.\n\n143 8. Kommentarer til slutt Hovedfunn Studien som denne boka bygger p\u00e5 startet med en nysgjerrighet p\u00e5 hvordan fengselsleger forholder seg til varetekt og isolasjon. Jeg antok at praksisen ville sette legene i en vanskelig situasjon, og at bruken av isolasjon var en case som satte motsetninger mellom helse og straff p\u00e5 spissen. Ut fra kritikken av norsk varetekts- og isolasjonspraksis forventet jeg at temaet var viet mye oppmerksomhet. Studien viser derimot at isolasjon og varetekt generelt er et ikke-tema. Stillheten rundt temaet, p\u00e5 ulike institusjonelle niv\u00e5er som befatter seg med fengselshelsearbeid, er overraskende med tanke p\u00e5 at norsk isolasjonspraksis er kontroversiell. Problematisering av varetekt og isolasjon, og legenes arbeidsoppgaver knyttet til praksisen, har sildret ut av b\u00e5de veiledende tekster og organisatoriske strukturer hos norske helsemyndigheter og blitt borte. Tematikken er dermed usynliggjort i tekstene og organisasjonene som kunne v\u00e6rt opptatt av den. Verken norsk kriminalpolitisk ledelse, helsemyndighetene eller Legeforeningen styrer blikket til fengselslegene i retning av isolerte domfelte eller varetektsfengslede. Jeg har v\u00e6rt ute etter \u00e5 gripe hvordan isolerte fanger blir gjenstand for legenes oppmerksomhet, hvordan helseavdelingen f\u00f8lger opp fangene mens isolasjonen p\u00e5g\u00e5r, og hva legene kan gj\u00f8re dersom fanger tar skade av isolasjonen. Selv om helsevesenet ikke setter rammer for denne siden ved fengselshelsearbeidet, legger fengselets egne regler noen f\u00f8ringer som er relevante. Oppsummert kan man si at legene ikke varsles umiddelbart ved utelukkelse fra fellesskap slik Straffegjennomf\u00f8ringsloven og fengselets retningslinjer krever. De informeres heller ikke ved innsettelse av varetektsfanger ilagt restriksjoner, slik retningslinjene krever. Ved ekstremformen isolat p\u00e5 sikkerhetscelle, utl\u00f8ses klare rutiner i helseavdelingen. Men ingen av informantene forteller om formelle eller uformelle rutiner i fengselshelseavdelingen n\u00e5r det gjelder isolerte domfelte eller varetektsfanger som i varierende grad er isolerte i vanlige celler. Loven og retningslinjene ber p\u00e5 sin side om at isolerte skal tilses av helsepersonell s\u00e5 lenge isolasjonen p\u00e5g\u00e5r, og at det er fengselslegen som skal bestemme hvordan tilsynet skal gjennomf\u00f8res. Ingen informanter var kjent med disse reglene. De var heller ikke kjent med plikten til \u00e5 varsle fengselet dersom skader utvikler seg, eller at fengselet i slike tilfeller kan legge press p\u00e5 politiet og f\u00e5 p\u00e5talemyndigheten til \u00e5 vurdere om restriksjonene kan heves\n\n144 140 eller lempes p\u00e5. Denne muligheten er ikke tema i svarene n\u00e5r jeg sp\u00f8r om legenes muligheter til \u00e5 p\u00e5virke det de oppfatter som skadelige rammer rundt mer eller mindre isolerte fanger. Tvert imot sier de fleste av informantene at isolerende restriksjoner er noe det ikke er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. Ut fra hva legene forteller, synes de alts\u00e5 ikke \u00e5 ha en rutinefestet oppmerksomhet rettet mot disse fangene som en del av sine arbeidsoppgaver. P\u00e5 den ene siden kan det sies \u00e5 v\u00e6re overraskende at legene ikke ser dette som sin oppgave. Samtidig kan det forst\u00e5s i sammenheng med arbeidsdelingen mellom sykepleiere, leger og fengselsbetjentene, og tilliten denne er basert p\u00e5. Denne arbeidsdelingen gj\u00f8r at legene ikke kjenner s\u00e5 godt til de enkelte fangene. Det er avstand mellom legekontoret og fengselsavdelingene. Selv om legene ikke varsles n\u00e5r fanger utelukkes fra fellesskapet eller ved innsettelse av varetektsfanger ilagt restriksjoner, finnes det likevel situasjoner i det daglige hvor isolasjon synliggj\u00f8res for, eller kan oppdages av, fengselslegene. Alle informantene har erfaringer med at isolerte har utviklet plager eller helseproblemer som en f\u00f8lge av situasjonen de er i. Ogs\u00e5 her er det et skille mellom ekstremformer og mindre klare tilstander. Ved akutt psykisk eller somatisk sykdom, kan legene legge pasienten inn p\u00e5 sykehus. Der legene opplever at isolerte f\u00e5r andre type plager eller helseproblemer, forteller de at de har muligheter til \u00e5 behandle, henvise videre til spesialisthelsetjenesten eller be om tilrettelegging ute i avdelingene, som \u00f8kt lufting eller oppf\u00f8lging gjennom samv\u00e6r med betjenter. Legene opplever at de har muligheter, og fors\u00f8ker \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger. Det er samtidig variasjoner i hvor godt innblikk legene har i hvilke reelle muligheter som finnes for lempninger p\u00e5 isolasjonen, og hva de inneb\u00e6rer spesielt for varetektsfanger. Informantenes erfaringer med, samt bevissthet og kunnskap om, negative helsemessige aspekter ved de ulike formene for isolasjon varierer. Deres holdninger varierer ogs\u00e5. Ingen mener at fengselet generelt sett er et sunt sted \u00e5 v\u00e6re, men mens noen informanter er motstandere av fengselsideen, ser andre fengsel som et n\u00f8dvendig onde i samfunnet. Enkelte p\u00e5peker ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re helsemessige fordeler ved \u00e5 sitte i fengsel. Variasjonene til tross, alle synes likevel \u00e5 gj\u00f8re det samme. Fengselslegenes handlingsrom stanser uansett ved fengselets sikkerhetsvurderinger eller ressursprioriteringer som f\u00f8lger av disse. Legene kjenner som vist ikke til plikten til \u00e5 varsle fengselet n\u00e5r fangens fysiske eller psykiske helsetilstand tilsier at isolasjonen b\u00f8r heves eller lempes p\u00e5. Men de kan ut fra egen medisinskfaglig vurdering ta initiativ overfor fengselet n\u00e5r pasientene utvikler skade som f\u00f8lge av rammene rundt selve fengslingen.\n\n145 Kommentarer til slutt 141 \u00c5rsaken til at legene ikke griper inn der fengselets vurderinger eller behov i st\u00f8rre eller mindre grad g\u00e5r p\u00e5 tvers av den isolertes helsemessige interesser, ligger i en institusjonell praksis b\u00e5de i helseavdelingen og i forholdet mellom helseavdelingen og fengselet. Legene har praktisk erfaring med at det faktisk g\u00e5r ganske bra med fangene. De oppfatter at kolleger i helseavdelingen eller Kriminalomsorgen gj\u00f8r det de kan s\u00e5 lenge varetektstiden l\u00f8per, og \"s\u00e5 ordner det meste seg i det fangen f\u00e5r en dom\". Samtidig forteller legene om uenigheter med fengselet, der helse taper. Som oftest ikke ved alvorlig sykdom selv om det ogs\u00e5 er noen f\u00e5 eksempler p\u00e5 det men i de mer uklare og tilsynelatende mindre akutte tilfellene. Her m\u00e5 legene vurdere graden av lidelse, og om det er tid for \u00e5 legge press p\u00e5 fengselet for \u00e5 endre situasjonen. Legene godtar fengselets rett til \u00e5 ta beslutninger de ikke er enige i, og at sikkerheten kommer f\u00f8rst. De aksepterer tilsluttende, pragmatisk eller kritisk reglene og behovene fengselet har. Der disse oppfattes som skadelige for fangen, ser legene helseavdelingens oppgave som \u00e5 begrense skadene og gj\u00f8re det en kan. Ved uenigheter ordner en opp lokalt. Eller aksepterer det n\u00e5r en ikke n\u00e5r fram. Legene ser seg mer tjent med samarbeid enn \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sitt, og de fleste synes samarbeidet fungerer bra. Eller for bra en av legene mente at helseavdelingen ble for integrert i fengselet. Legene er ansatt av kommunen, ikke av fengselet. Atskillingen av helseavdelingen fra fengselet er et praktisk svar p\u00e5 en prinsipiell konflikt mellom helsetjenestens og fengselets form\u00e5l. Denne importmodellen ble lansert som en understreking av helsepersonalets frie og uavhengige stilling overfor fengselsmyndighetene. I fengselet likner legenes arbeid p\u00e5 det som foreg\u00e5r p\u00e5 et vanlig allmennlegekontor. Medisinskfaglige innspill f\u00e5r legene f\u00f8rst og fremst fra tekstlige ressurser myntet p\u00e5 allmennleger, og de kommer langt med allmennlegekunnskapene sine. Det som kan kalles empiriske koplinger til Legeforeningen og helsemyndigheter p\u00e5 ulike niv\u00e5er er f\u00e5, og kjennskapen til eller bruken av det jeg f\u00f8rst antok var viktige tekster i landskapet rundt legene er liten. Mens de fleste informantene kjenner til debatten rundt norsk isolasjonspraksis, opplever ingen at den har hatt betydning p\u00e5 arbeidsplassen. Flere informanter ble overrasket over at de ikke hadde koplet den type kritikk til egen hverdag. Kunnskap som er relevant for helsearbeid i fengsel, var lite tilgjengelig da jeg intervjuet legene. Med internettsidene for fengselshelse som ble opprettet i 2008, finnes det mer tilgjengelig kunnskap i dag. Sosial- og helsedirektoratets veileder for fengselshelsetjenesten og Legeforeningens nettkurs for fengselsleger var derimot d\u00e5rlig kjent og lite brukt blant informantene. Mangelen p\u00e5 tekstlige ressurser legene kan trekke inn i arbeidet, og kvaliteten p\u00e5 de som finnes, gj\u00f8r at mye er opp til legene selv. Fengselslegene oppfatter det ikke som spesielt at det forventes at de skal fungere selvstendig,\n\n146 142 men de opplever lav faglig og politisk interesse for sitt arbeid. Det viser seg ogs\u00e5 at kunnskapen varierer ettersom hvor lenge informantene har jobbet i fengselet. De som har jobbet lenge opplever \u00e5 ha flere muligheter. Samtidig som det synes \u00e5 v\u00e6re stort gjennomtrekk av fengselsleger, fremhever leger som har jobbet lenge at man nettopp m\u00e5 jobbe over tid for \u00e5 bli god. Det handler om \u00e5 l\u00e6re seg den spesielle konteksten legen jobber innenfor, nemlig fengselet. Her st\u00e5r legene i det jeg har kalt en svak styringsrelasjon til helsevesenet en posisjon som b\u00e6rer preg av at det som kan kalles helsesiden av styringsrelasjonene som legger f\u00f8ringer p\u00e5 deres arbeid, st\u00e5r svakt. Samtidig er styringen fra straffesiden, Kriminalomsorgen, jussen og rettsvesenet, sterk overfor fengselet som setter mye av rammene for legenes hverdag. Kriminalomsorgen st\u00e5r med dette bedre rustet enn legene til \u00e5 vinne gjennom med sine behov. Sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt former for isolasjon i denne unders\u00f8kelsen \u00e5pnet opp for informantenes erfaringer fra andre aspekter ved organiseringen av fengselshelsetjenesten. Gjennom fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 en spesiell praksis, tegnet det seg et mer overordnet bilde av forholdet mellom hensynet til helse og straff i norske fengsler. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re mange uklarheter fra helsemyndighetene p\u00e5 toppen, til helsearbeiderne nede i hverdagen. Den byr\u00e5kratiske runddansen som fulgte i kj\u00f8lvannet av Troms\u00f8-legen Kjetil Karlsens varsling og p\u00e5pekning av mangel p\u00e5 klare ansvarsforhold mellom helsevesenet og kriminalomsorgen i saker med uenighet, synliggj\u00f8r og bekrefter disse institusjonelle uklarhetene. Mens praksiser p\u00e5 straffesiden i det institusjonelle landskapet rundt legene er preget av sterkere og mer detaljert styring, er praksiser som skal m\u00f8te helsemessige konsekvenser av straffen svakere styrt. Her m\u00e5 legene i det daglige l\u00f8se motsetninger mellom hensynet til helse og hensynet til straffegjennomf\u00f8ringen i et system de i liten grad kan p\u00e5virke. Flere gir uttrykk for at det er en vanskelig jobb \u00e5 ivareta pasientene der de ikke kan fjerne \u00e5rsaken til lidelsene. Men det er slik det er. Det er jo straffen. Legene st\u00e5r alts\u00e5 tidvis i en form for konfliktsituasjon, selv om manifeste eller \u00e5pne konflikter synes \u00e5 tilh\u00f8re sjeldenhetene. Den viktigste grunnen til at det ikke er konflikt der det oppst\u00e5r motsetninger mellom helsemessige forhold og straffen/bevoktningen, er at legene eller sykepleierne ikke lager konflikt. De institusjonelle ordningene inviterer ikke til det. Arbeidet til fengselslegene foreg\u00e5r innenfor et institusjonelt kompleks som framst\u00e5r som lite orientert mot kritikk, debatt og endring. Det synes tungt og vanskelig \u00e5 endre. Kritiske innvendinger eller innspill utenfra oppleves ikke alltid som relevante bak murene. Det er i tillegg uklare prosedyrer for h\u00e5ndtering av konflikter mellom helseavdelingen og fengselet. Slike regler inng\u00e5r i De\n\n147 Kommentarer til slutt 143 europeiske fengselsreglene som Norge har godkjent, men disse er ikke implementert i norsk praksis og lovverk. I Troms\u00f8 har leger ved fengselshelsetjenesten hevdet dens frie og uavhengige stilling overfor fengselet. I konflikten som oppsto, fikk de mindre st\u00f8tte enn hva en kunne forvente fra helseinstanser som ikke er bundet av Straffegjennomf\u00f8ringsloven slik fengselet er. Kritikk og krav om uavhengighet ga utenforskap som kostet. Det oppmuntrer neppe til etterf\u00f8lgelse. Denne boka dokumenterer at arbeid med fangers helse er lavt prioritert hos norske myndigheter. Fengselslegene selv oppfatter ogs\u00e5 at det er liten interesse for deres oppgaver og arbeid, problemer og muligheter. Kombinert med alt det andre vi har sett, vil det si at fengselslegene deres oppgaver og arbeidshverdag, problemer og muligheter ikke st\u00e5r h\u00f8yt oppe p\u00e5 helsemyndighetenes arbeidslister. Fangebefolkningen synes \u00e5 vandre i sidesynet p\u00e5 noen omr\u00e5der i blindsonen til helsevesenets blikk p\u00e5 befolkningen i Norge. Og n\u00e5r legeetikk, menneskerettigheter og fengsel diskuteres i Legeforeningen og p\u00e5 politisk topplan i Norge, framst\u00e5r tematikken som et problem som h\u00f8rer hjemme hos de andre. Forholdet mellom helse og straff i fengslene problematiseres sjelden innenfor en norsk kontekst. Ut fra denne studiens materiale kan det selvsagt ikke hevdes at den generelle menneskerettighetsdiskursen i Norge er slik. Men materialet gir grunnlag for \u00e5 si at den norske politiske ledelsen, deres ut\u00f8vende myndigheter og organer, samt legeprofesjonen ved Legeforeningen, ikke arbeider for \u00e5 aktualisere problematikken overfor legene som jobber i norske fengsler. Dette forklarer ogs\u00e5 hvorfor fengselslegene ikke har den oppmerksomheten mot helsemessige konsekvenser av norsk varetekts- og isolasjonspraksis som jeg hadde forventet ut fra FNs og Europar\u00e5dets kritikk av denne praksisen. Med fengselskonflikten i Troms\u00f8 fikk prinsipielle og praktiske sider ved forholdet mellom hensynet til helse og hensynet til straff ny oppmerksomhet. Konflikten har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re livet bak murene til noe som ang\u00e5r offentligheten p\u00e5 en unik m\u00e5te i norsk fengselshistorie. Men forventningene til snarlige endringer som ble skapt gjennom debattene konflikten frambragte og reaksjonene som kom fra b\u00e5de helsemyndigheter og justismyndigheter var for optimistiske. Etterspillene etter Karlsen og hans kollegers etterlysning av nasjonale regler og ordninger for \u00e5 unng\u00e5 flere tilfeller som dem i Troms\u00f8 fengsel, har forel\u00f8pig ikke gitt faktiske institusjonelle endringer eller konkrete resultater. Troms\u00f8-konflikten viser at det er mulig for enkeltpersoner \u00e5 utfordre fengselsstrukturen, men den er tung \u00e5 endre. Og det kan koste mye \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n148 144 Noen kommentarer til analysen Forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene i denne studien har v\u00e6rt orientert mot styring og konflikt, og dette preger beskrivelsen av fengselslegenes hverdag og arbeid. Mye av det viktige og positive som foreg\u00e5r rundt i fengselshelseavdelingene er ikke synliggjort i boka. Studien som presenteres tegner p\u00e5 ingen m\u00e5te det fullstendige bildet. Med fokuset p\u00e5 institusjonell styring, er det ogs\u00e5 fare for at analysen framst\u00e5r som strukturtung. Jeg har lett etter informantenes felles erfaringer, men ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 synliggj\u00f8re deres mangfold av meninger og erfaringer. Det er ogs\u00e5 tydelig at fengselslegene faktisk ikke st\u00e5r helt fastl\u00e5st, til tross for fengselets stramme rammer. Tvert imot, fengselslegene er smidige og finner ofte praktiske l\u00f8sninger innenfor det rigide fengselsvesenet. Dette er en viktig \u00e5rsak til at de ikke opplever de grensene fengselet setter som s\u00e5 problematiske. Mangel p\u00e5 styring ovenfra kan nemlig gi legene muligheter, for eksempel til \u00e5 drive fagutvikling og pr\u00f8veprosjekter, eller til \u00e5 l\u00f8se oppgaver basert p\u00e5 egne erfaringer og kunnskap. Og selv om strukturene rundt dem ikke oppmuntrer til det, kan helsearbeidere l\u00f8fte uenigheter eller motsetninger til instanser utenfor fengselet, slik som i Troms\u00f8. Dette er ikke vanlig, men framst\u00e5r likevel som en fullt mulig konsekvens av forhold informanter p\u00e5 andre fengsler forteller om. Legene er p\u00e5 ingen m\u00e5te determinert av makt og styring. Men makt og styring av og fra ulike institusjonelle virksomheter trer inn i deres hverdag, mens legene reproduserer institusjonelle praksiser n\u00e5r de deltar i dem. P\u00e5virkningen g\u00e5r nedenfra og opp. Men i st\u00f8rst grad g\u00e5r den ovenfra og ned det institusjonelle landskapet rundt legene er hierarkisk. Noen kommentarer til metoden Det er vanskelig \u00e5 forutse hvorvidt en annen metodisk tiln\u00e6rming hadde gitt rikere datamateriale og analyse. Mye av det jeg har gjort er likt tradisjonell kvalitativ forskning. Del 1 av boka er et resultat av et tradisjonelt forarbeid, selv om det fikk en annen betydning. Kunnskapen og funnene herfra hadde ikke kommet fram om jeg kun hadde basert meg p\u00e5 intervjuene. Det var en nyttig prosess, samtidig som endringene i kartene over landskapet rundt legene (figur 1 og 3) viser at intervjuene ga et langt rikere og annerledes bilde. Enkelte metodiske redskaper har f\u00e5tt fram forhold jeg ellers kanskje ikke ville sett, for eksempel forst\u00e5elsen av hvordan spr\u00e5k kan dekke over det en vil avdekke eller beskrive (institutional capture). Et av flere eksempler finnes i kapittel 6 (under tittelen Uklart om\n\n149 Kommentarer til slutt 145 fengslenes muligheter gjelder varetektsfanger) der det etter mye graving og sp\u00f8rring viste seg at tiltak overfor isolerte ikke n\u00f8dvendigvis innebar varetektsfanger, og at informantene ikke var klar over det selv. Legene s\u00e5 muligheter der de ikke alltid hadde dem. Det viktigste aspektet ved forst\u00e5elsen av fengselshelsetjenesten, er likevel et resultat av det generelle institusjonelle fokuset. Hadde jeg gjort en fenomenologisk orientert studie, der jeg var opptatt av meningsskaping og bevissthet, ville jeg kanskje lagt vekt p\u00e5 variasjonen i informantenes holdninger til og kunnskap om isolasjon og varetekt. Slik kapittel syv viser, spenner holdningene seg fra st\u00f8tte til skepsis mot fengselet. Om jeg ut fra dette hadde antydet, eller verre: konkludert med, variasjon ogs\u00e5 i praksisen i fengselshelseavdelingene, hadde jeg bommet kraftig. Studien viser at meningene er ulike, men praksisen er grovt sett den samme. Dette er betinget av en institusjonell orden i forholdet mellom helsevesenet og justisvesenet i fengsel, som har relevans utover sp\u00f8rsm\u00e5l om isolasjon og varetekt. Selv oppfatter jeg at denne studien demonstrerer hvordan institusjonell etnografi utgj\u00f8r et h\u00f8yst fruktbart og viktig bidrag til kvalitativ forskningsmetode. Slik jeg ser det, kan denne typen sosiologi med fordel brukes ogs\u00e5 p\u00e5 andre forskningsomr\u00e5der. Videre forskning p\u00e5 forholdet mellom helse og straff i norske fengsler b\u00f8r og kan ta mange veier. For eksempel utfordres stadig importmodellen og dens id\u00e9grunnlag om klare grenser mellom ulike typer virksomheter innenfor fengslene, blant annet av fengselsbetjenters nye rolle i behandling og rehabilitering. Sammen med ruskontrollregimer og forholdet mellom sykdom og straff blant fangebefolkningens rusbrukere, tegner dette seg s\u00e6rlig ut som omr\u00e5der som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere gjerne med bruk av institusjonell etnografi. \u00c5 skrive om et felt i bevegelse Datainnsamlingen til denne studien ble avsluttet i desember Den gang var ikke fengselshelse et tema som tok plass i norsk offentlighet eller i samfunnsvitenskapelige forskningsmilj\u00f8er i Norge. Med konflikten i Troms\u00f8 fengsel ble norsk fengselshelsetjeneste gjenstand for ny offentlig interesse i Konflikten er unik, og illustrerer viktige aspekter ved denne bokas problemomr\u00e5de. Jeg har likevel holdt fast p\u00e5 valget om \u00e5 unders\u00f8ke den normale tilstanden i norske fengsler blant store helseavdelinger. Selv om jeg ikke har rekruttert informanter fra Troms\u00f8, har jeg ogs\u00e5 valgt \u00e5 dr\u00f8fte saken i denne boka. Med det har Troms\u00f8-konflikten bidratt til forst\u00e5elsen av resten av materialet i studien, og tydeliggjort grensene og uklarhetene ved forholdet mellom helseavdelingene og fengslene.\n\n150 146 Konfliktniv\u00e5et skiller seg fra de andre institusjonene, men prinsippene som st\u00e5r p\u00e5 spill er de samme. Utover \u00e5 v\u00e6re interessant for seg selv, fungerer saken godt som illustrasjon p\u00e5 vesentlige trekk ved motsetningene mellom helse og straff i norske fengsler. Institutional capture av eget prosjekt? P\u00e5virkning p\u00e5 feltet B\u00e5de helsearbeidere og kriminalpolitisk orienterte milj\u00f8er har vist interesse for denne studien underveis i arbeidet med den. Jeg har fortalt om den i ulike fora med utgangspunkt i at kunnskapen jeg produserer skal v\u00e6re til nytte for andre. Mye tyder p\u00e5 at jeg kan ha p\u00e5virket feltet, i hvert fall p\u00e5 to omr\u00e5der. Helsebiblioteket.no etablerte p\u00e5 oppdrag fra SHdir en redaksjon som skulle utarbeide internettsider for fengselshelsetjenesten. Denne redaksjonen inviterte meg til \u00e5 holde foredrag om prosjektet mitt i mars Redaksjonen besto av personer med ulike yrkesbakgrunner fra fem fengsler i Norge. Siden de blant annet skulle samle kunnskap og legge ut tekster p\u00e5 internettsiden, valgte jeg blant annet \u00e5 snakke en del om de ulike veilederne for fengselshelsetjenesten (omtalt i kapittel 4). Da jeg begynte med prosjektet, var det etter hva jeg vet ikke stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved den gjeldende veilederen hos SHdir eller i offentlige fora. Veilederen fra 1987 var ikke kjent for noen av redaksjonens medlemmer. Men i etterkant av foredraget gjorde redaksjonen en gjennomgang av den n\u00e5v\u00e6rende veilederen, og redakt\u00f8r Kjetil Karlsen har senere i rollen som fengselslege i Troms\u00f8 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om den b\u00f8r revideres overfor Helsedirektoratet 1. I 2009, kun fem \u00e5r etter at den forrige ble gitt ut, begynte Helsedirektoratet arbeidet med en ny veileder 2. Jeg kan ogs\u00e5 ha medvirket til kravet om at De europeiske fengselsreglene skal implementeres i Norge. Med interesse for internasjonale regler og kritikk av norsk isolasjonspraksis, gikk jeg gjennom fengselsreglementet i april Jeg fikk ikke reglene til \u00e5 stemme med handlingsforl\u00f8pet i Troms\u00f8-konflikten, og henvendte meg til den da utestengte fengselslegen Kjetil Karlsen og ba ham forklare meg prosedyrene for h\u00e5ndtering av konflikten han n\u00e5 sto i. P\u00e5 dette tidspunktet hadde jeg ikke lest eller h\u00f8rt om De europeiske fengselsreglene noe annet sted de var ikke et tema i institusjoner som har med fengselshelsearbeid \u00e5 gj\u00f8re. Etter samtalen har Karlsen i ulike kanaler etterlyst klare regler for konflikth\u00e5ndtering, blant annet med henvisning til disse reglene, og KROM og Legeforeningen har stilt seg bak dette 3. I 2009 sa b\u00e5de representanter for Helsedirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning at de \u00f8nsket \u00e5 implementere reglene 4.\n\n163 Andre kilder 159 Stolt Nielsen, Eirik. P\u00e5tegningsark. Klage over henleggelsesbeslutning. Dok.nr. 01,17. Bergen: Hordaland statsadvokatembeter, Taraldset, Anders (2011): Legestatistikk. Oppdatert , lest p\u00e5 Oslo: Den norske legeforening.\n\n165 Vedlegg Intervjuguide Introduksjon Jeg tenkte at jeg aller f\u00f8rst skulle fortelle deg kort om dette prosjektet, og forklare b\u00e5de litt rundt det praktiske her og hva jeg h\u00e5per at vi komme inn p\u00e5 i denne samtalen. Det er som jeg allerede har fortalt litt om at dette er en unders\u00f8kelse om legers arbeid i fengsler, og s\u00e6rlig i forhold til innsatte som sitter p\u00e5 ulike former for restriksjoner eller isolert. Det er veldig mange sider ved helsearbeidet som er interessant \u00e5 snakke om, men jeg har valgt \u00e5 konsentrere meg s\u00e6rlig om mer eller mindre isolerte innsatte. Jeg har inntrykk av at de er i en situasjon med s\u00e6rlig helsemessige utfordringer. Det har dessuten v\u00e6rt en del debatt knyttet til den skandinaviske isolasjonsbruken. Jeg er f\u00f8rst og fremst ute etter \u00e5 forst\u00e5 hvordan ting virker med helsearbeidet her i fengselet, eller hvordan det foreg\u00e5r, hva du gj\u00f8r og hvilke erfaringer du har med ulike sider av jobben din. Jeg har en del temaer og sp\u00f8rsm\u00e5l her p\u00e5 disse arkene som jeg gjerne vil ta opp med deg, s\u00e5 jeg kommer til \u00e5 sp\u00f8rre deg litt om arbeidsforhold og arbeidsoppgaver, rutiner, eventuelle konfliktsituasjoner og dilemmaer, og ulike ting som kan hjelpe meg til \u00e5 forst\u00e5 hvordan ting fungerer her. F\u00f8r vi begynner m\u00e5 jeg si at jeg er underlagt taushetsplikt, og at alle opplysninger som blir samlet inn blir behandlet konfidensielt. N\u00e5r jeg intervjuer deg n\u00e5, s\u00e5 er det ikke deg som person som er viktig. Det er de erfaringene du har som lege jeg er interessert i, og hva du kan si om den situasjonen du er i, eller den posisjonen du innehar. N\u00e5r resultatene av unders\u00f8kelsen blir analysert og brukt til forskning, vil navn og andre identifiserbare opplysninger v\u00e6re fjernet. Jeg tenkte jeg skulle ta opp intervjuet, slik at jeg f\u00e5r med akkurat det som blir sagt. Er det i orden? Om du \u00f8nsker det, s\u00e5 kan du f\u00e5 tilbake utskriften av dette intervjuet senere. \u00d8nsker du det? Jeg vet lite om arbeidet og arbeidssituasjonen din, s\u00e5 derfor h\u00e5per jeg at du kan forklare meg dette i detalj. N\u00e5 i begynnelsen vil jeg bare sp\u00f8rre noen korte sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 vite litt om konteksten rundt arbeidet ditt, det er ting vi kan komme tilbake til senere. Bakgrunnsinformasjon\n\n166 162 Alder Medlem av Legeforeningen? Utdanning Hvor lenge jobbet i fengsel? Hvorfor begynte du der? Arbeidsforhold Hva slags stilling har du p\u00e5 fengselet? (hvor mye, type stilling, hvor) Hvor lenge har du arbeidet i fengselet? Hva slags avdelinger er det her p\u00e5 fengslet? Beskriv. Stillingsinstruks? Ansvar Hva g\u00e5r arbeidsdagen din som fengselslege stort sett ut p\u00e5? Hva slags innsatte har du ansvar for/jobber du med? (varetektsfanger ogs\u00e5?) Tilsyns- og varslingsrutiner Hvordan kommer pasientene til deg? Hvem avgj\u00f8r om varetektsfanger og/eller isolerte har behov for helsetjenester? Om det er sykepleier eller fengselsbetjenter som f\u00f8lger med p\u00e5 de innsatte eller motta foresp\u00f8rsler om legebehov, er det noe problem? F\u00e5r de fast tilsyn, er det noen rutiner p\u00e5 det? (evt. hvor ofte, hvor lenge) Regler? Er det andre m\u00e5ter de kommer til deg p\u00e5? Hoveddel: Arbeid med helseproblemer blant mer eller mindre isolerte Hva er du mest forn\u00f8yd med det dere f\u00e5r til med helsearbeidet i fengselet? Er det noe du synes burde v\u00e6rt bedre? Jeg lurer s\u00e6rlig p\u00e5 forhold rundt de som sitter mer eller mindre isolert, b\u00e5de de som er domfelte og de som er varetektsfanger. Har du hatt slike pasienter? Hvilke problemer har de? (ogs\u00e5 isolerte varetektsfanger, beskriv symptomer og plager) Har du opplevd at fanger som du har hatt noe med \u00e5 gj\u00f8re har sittet i varetekt eller mer eller mindre isolert over lengre tid?\n\n167 Vedlegg 163 Hvor lenge? Hadde du tilsyn eller kontakt med dem i denne perioden? Hva slags problemer har disse innsatte? (isolerte/varetektsfanger over tid) Endrer plagene seg over tid? Hva skjedde med dem da? Hva gjorde du for dem? (Sp\u00f8r, sp\u00f8r, sp\u00f8r, sp\u00f8r) Er det noe du ikke kan gj\u00f8re for dem? Er disse problemene annerledes enn plagene de andre innsatte har? Konflikt Har du opplevd \u00e5 ha pasienter som ikke burde v\u00e6rt isolert? Eller som du har sett har tatt skade av det? Hva gjorde du da? Hva skulle til for at du kunne gjort det annerledes? Hvilke muligheter har du til \u00e5 p\u00e5virke situasjonen til disse pasientene? Har du opplevd at du har v\u00e6rt uenig med fengselet om behandling av innsatte? Kan du huske hva som skjedde? Hvis ja: Tok du kontakt med Legeforeningen da? Hvorfor ikke? Kontaktet storakt\u00f8rer? Posisjoner? Jeg har tenkt at det kan oppst\u00e5 motsetninger eller dilemmaer n\u00e5r leger skal verne om fangenes helse, men m\u00e5 ut\u00f8ve sine oppgaver innenfor rammer satt av en institusjon som tidvis produserer lidelse. P\u00e5 mange m\u00e5ter har jo helsetjenesten og fengselet motstridende m\u00e5l. Helsetjenestens form\u00e5l er \u00e5 fremme helse og behandle de enkelte pasientene, mens fengselet f\u00f8rst og fremst har et sikkerhetsansvar og en bevoktningsoppgave. Har du opplevd situasjoner der disse to virksomhetsm\u00e5lene har kommet i konflikt med hverandre? Hva skjedde da? Har du opplevd situasjoner der pasientens interesser og fengselets interesser sto i en slags motsetning? Hva gjorde du da? Ble det en lojalitetskonflikt?\n\n168 164 Jeg har lest om en gruppe p\u00e5 fire fengselsleger som i 1986 henvendte seg til R\u00e5det for legeetikk. De mente at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage et snikende isolasjonssyndrom, fordi skadelige virkninger av isolasjon kan komme raskt, men ogs\u00e5 langsomt og snikende. De mente at ved \u00e5 delta i regelmessig tilsyn \u00e9n gang per uke vil legen v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi isolasjonen et skinn av humanitet og han vil kunne oppfattes som garantist for at skadevirkninger ikke skal utvikle seg. R\u00e5det for legeetikk svarte legene i 1987 med at det rent legeetisk vil v\u00e6re korrekt ikke \u00e5 delta i det rutinemessige tilsyn av isolerte og derved gi medisinsk forh\u00e5ndsklarering av isolasjonen. Helsedirektoratet var enig. Hva synes du? Hvordan vurderer du det etiske ved dette? Den gang i 1987, da R\u00e5det for legeetikk besluttet at praksisen ikke var legeetisk riktig, sa de samtidig at de ikke hadde tatt hensyn til arbeidsrettslige regler for fengselsleger. Legene som jobbet i fengsel den gang m\u00e5tte fortsatt gj\u00f8re denne jobben. Opplever du at det er s\u00e5nn, at Legeforeningen kan uttale seg om hva leger skal og ikke skal gj\u00f8re prinsipielt sett, men i praksis kan ikke legene n\u00f8dvendigvis f\u00f8lge det? Er det andre situasjoner du har opplevd som etisk vanskelige i arbeidet p\u00e5 fengselet? Eller andre dilemmaer? Om legen er uenig med fengselets praksis: Synes du det er vanskelig \u00e5 jobbe p\u00e5 en slik institusjon? Eller er det samme type dilemmaer som alle leger m\u00e5 forholde seg til? Andre posisjoner Hva/hvem bestemmer dine arbeidsoppgaver/hva du skal gj\u00f8re her? Hvem treffer vedtak om isolering av fanger skal skje eller opph\u00f8re i dette fengselet? Hvem andre jobber du sammen med i forbindelse med arbeidet overfor disse fangene? Hvordan foreg\u00e5r dette samarbeidet helt konkret? Har du kontakt med ledelsen p\u00e5 fengselet? Hvem prater du med om arbeidssituasjonen din eller situasjoner som oppst\u00e5r her i fengselet? (andre leger, Legeforeningen, andre i fengselet?)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47fcedc8-adff-4f97-8c0f-f52c12c421b7"} {"url": "http://www.zoover.no/norge/oppland/grotli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:26Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Grotli? Her nede finner du alle overnattingssteder i Grotli. Her finner du vurderinger av 1 Hotell i Grotli. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 1 Feriebilde av Grotli. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Grotli. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Norge. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Oppland. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d37c641-006c-49e0-9293-b866f63f79b9"} {"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/675257-hjelp-til-yrker-hvor-man-hjelper-mennesker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:52Z", "text": "Startet av AnonymBruker, Juli 15, 2012 \n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0206 ** 5\u00a0002\u00a0632\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Juli 15, 2012\n\nHei\\! Jeg har funnet ut at jeg har veldig lyst til \u00e5 ha et yrke hvor jeg hjelper mennesker, gjerne psykisk. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 gjennom hvilke yrker hvor dette inneb\u00e6rer, og har kommet frem til psykolog, sosionom og sykepleier. Er det noen fler som noen kommer p\u00e5?\n\nP\u00e5 forh\u00e5nd takk=)\n\n*Anonym poster: b9a3ffb58b85ac4d9d94f46fb5f2ba13*\n\nSkrevet Juli 15, 2012\n\nJeg tok en titt p\u00e5 studiene til HiO, og fant noen eksempler:\n\nOptiker, barnevern, bioingeni\u00f8r, ergoterapi, farmasi, fysioterapi, ern\u00e6ring, ortopediingeni\u00f8r, radiografi, lege, tannlege og tegnspr\u00e5ktolk.\n\nMer om studiene her: http://www.hioa.no/Studier/Studiesoek. Disse studiene har de jo forresten ogs\u00e5 helt sikkert p\u00e5 andre h\u00f8yskoler.\n\nPersonlig syntes jeg ergoterapi h\u00f8rtes veldig spennende ut, definitivt en mulighet til \u00e5 hjelpe mennesker psykisk \n\nSkrevet Juli 15, 2012\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 jobbe med mennesker psykisk er sykepleien + videreutdanning til psykiatrisk sykepleier nok det beste. Ergoterapeuter jobber ofte mer som milj\u00f8terapeuter i det psykiske helsevesen, selv om dette varierer veldig fra sted til sted.\n\n** 0\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0206 ** 5\u00a0002\u00a0632\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#5 \n\nSkrevet Juli 15, 2012\n\u00c5, tusen takk alle sammen\\!=D Veldig glad for forslagene, skal sette meg ned og lese om de forskjellige yrkene n\u00e5\\!=)\n\n*Anonym poster: b9a3ffb58b85ac4d9d94f46fb5f2ba13*\n\n - \nSkrevet Juli 15, 2012\n\nDe som du har listet allerede: Sosionom, sykepleier og psykolog.\n\nAndre yrker som hjelper mennesker psykisk: Vernepleier, barnevernspedagoger.\n\nJeg anbefaler sykepleien. Her er det s\u00e5 ufattelig mange retninger du kan g\u00e5, og du kan bli mer enn psykiatrisk sykepleier. Du kan f.eks bli Helses\u00f8ster som hjelper mange barn og ungdommer psykisk.\n\n** 0\n ### \\- Jeg s\u00e5 p\u00e5 det n\u00e6rmest som omsorgssvikt \u00e5 slenge en grandis i ovnen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55bdfe8c-cda9-4ac8-a496-57ca026e396d"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Politiet-mener-siktet-leverte-bilen-til-Munch-ranet-617444b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00121-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:29Z", "text": "# Politiet mener siktet leverte bilen til Munch-ranet\n\nOppdatert: 09.apr.2005 09:02\n\nPublisert: 09.apr.2005 08:42\n\nDen 37 \u00e5r gamle mannen er siktet for medvirkning til Munch-ranet. Mannen som opprinnelig kommer fra Enebakk, ble p\u00e5grepet av politiet p\u00e5 arbeidsplassen sin i Oslo sentrum fredag ettermiddag. P\u00e5gripelsen skal ha skjedd uten dramatikk.Politiet mener den siktede 37-\u00e5ringen disponerte fluktbilen, en Audi S4, og at han overleverte den til ranerne kort tid f\u00f8r kunstkuppet. Etterforskerne mener ogs\u00e5 at den siktede kjenner til hvem som var inne i Munch-museet under ranet s\u00f8ndag 22. august i fjor. Ogs\u00e5 politiet mener de vet hvem som var inne i Munch-museet da bildene \u00abSkrik\u00bb og \u00abMadonna\u00bb ble stj\u00e5let, skriver Dagbladet.\n\n37-\u00e5ringen har tidligere v\u00e6rt inne til avh\u00f8r og han har hatt status som mistenkt i Munch-saken.\n\nSent fredag kveld ransaket etterforskere hjemmet til 37-\u00e5ringen. Ransakingen f\u00f8rte imidlertid ikke til at bildene ble funnet, skriver VG.\n\nOmtrent samtidig med ransakingen m\u00f8tte advokat Sverre N\u00e6ss sin 37 \u00e5r gamle klient i arresten i Politihuset i Oslo.N\u00e6ss sier at hans klient har alibi for ranstidspunktet, og at han stiller seg uforst\u00e5ende til siktelsen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2c96a4b-33a0-4958-8189-cc0a180decf3"} {"url": "https://sml.snl.no/ansiktssmerte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:39Z", "text": "# ansiktssmerte\n\nAnsiktssmerte, smerte som omfatter en st\u00f8rre eller mindre del av ansiktet.\n\n\u00c5rsaken blant annet v\u00e6re sykdom i tenner, kjeve eller bihuler, atypisk migrene eller nervesmerter som nevropatisk smerte eller trigeminusnevralgi.\n\n## Trigeminusnevralgi\n\nTrigeminusnevralgi er en tilstand med sterke smerter i trigeminusnervens forsyningsomr\u00e5de i ansiktet. Nevropatiske ansiktssmerter, *trigeminusnevropati*, er smerte utl\u00f8st av en prim\u00e6r skade eller sykdom og som derved medf\u00f8rer en endret funksjon i nervesystemet. Smertene blir kroniske og konstante med d\u00f8gnvariasjon, selv om \u00e5rsaken til den opprinnelige smerten er fjernet.\n\nTrigeminusnevralgi kan skyldes nerveskader (for eksempel ved avklemning eller ulykker, herpes zoster, diabetes eller langvarig alkoholmisbruk) eller sykdom i sentralnervesystemet som ved multippel sklerose, ryggmargsskade og hjerneslag.\n\nTypiske trekk er kroniske smerter i ansiktet eller munnhulen uten lokal \u00e5rsak, spredning av smerteomr\u00e5det, ofte hevelse og r\u00f8dhet i huden og nedsatt/endret/\u00f8kt f\u00f8lelse i hud eller slimhinne ved ber\u00f8ring. Symptomene forverres ofte ved operasjoner.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gjerstad, Leif. (2016, 9. juni). Ansiktssmerte. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/ansiktssmerte.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Leif Gjerstad (UiO)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86486096-60c4-4a5b-ba17-0b9fde2c84e6"} {"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen_gammel_side/Prosjektartikler/Informasjonsmoter-om-Follobanen-i-mars/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:10Z", "text": "# Informasjonsm\u00f8ter om Follobanen i mars\n\n17 000 brev er sendt ut for \u00e5 informere og varsle naboer innenfor planomr\u00e5det til Follobanen, og i mars skal fem offentlige informasjonsm\u00f8ter holdes i Oslo, Oppeg\u00e5rd og Ski. Arealplanleder Terje Vegem er forberedt p\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n-\u00a0Vi regner med mange henvendelser om Follobanen, sier Terje, og vi vet at det er et stort informasjonsbehov ute blant folk. 17\u00a0000 husstander tilsvarer en god norsk sm\u00e5by, men vi skal klare \u00e5 h\u00e5ndtere henvendelsene. \u00a0\n\nFor \u00e5 m\u00f8te naboene arrangerer Jernbaneverket tre informasjonsm\u00f8ter i Oslo og ett hver i Oppeg\u00e5rd og Ski, og m\u00f8tene er \u00e5pne for alle interesserte. P\u00e5 m\u00f8tene blir planene for Follobanen presentert. \u00a0\n\n - 4\\. mars: Kolben kulturhus kl 19, Oppeg\u00e5rd kommune\n - 8\\. mars: Langhuset p\u00e5 Langhus kl 19, Ski kommune\n - 9\\. mars: Bj\u00f8rnholt skole kl 19, Bydel S\u00f8ndre Nordstrand\n - 17\\. mars: Gamlebyen skole kl 18, Bydel Gamle Oslo\n - 18\\. mars: Ekebergveien 243, kl 19, Bydel Nordstrand \u00a0 \u00a0\n\nTraseen blir ikke bestemt gjennom planprogrammet, men gjennom konsekvensutredning og kommunedelplan f\u00f8r jul 2010. Planprogrammet er dermed den f\u00f8rste av to h\u00f8ringer i \u00e5r.\u00a0 \u00a0\n\n\u00a0- N\u00e5 svarer vi p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som kommer til Jernbaneverket, opplyser Vegem, og vi registrerer h\u00f8ringsuttalelsene. Hittil har vi f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om energi- og varmebr\u00f8nner, og en del om hvordan anleggsarbeidene vil p\u00e5virke boomr\u00e5der. \u00a0\n\nFollobanen har tre tras\u00e9alternativer, og det er varslet i en bredde p\u00e5 200 meter p\u00e5 hver side av korridoren. \u00a0\n\n\u00a0-\u00a0 Vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ut til flest mulig p\u00e5 strekningen, fordi et s\u00e5 stort anlegg som Follobanen vil p\u00e5virke omgivelsene n\u00e5r anleggsarbeidet kommer i gang. Noen vil kun bli lett ber\u00f8rt av arbeidene, mens andre vil oppleve \u00e5 v\u00e6re anleggsnabo. Uansett er det viktig at alle som kan bli ber\u00f8rt er varslet om planene, p\u00e5peker Vegem.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l gir en bedre plan \n**P\u00e5 informasjonsm\u00f8tene vil det v\u00e6re god anledning \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de i plenum og p\u00e5 tomannsh\u00e5nd i etterkant av m\u00f8tet. \u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n\\- Om du ikke kan komme, er uansett alle interesserte velkommen til \u00e5 ta kontakt, enten p\u00e5 epost, pr telefon eller pr post, sier Vegem. Vi ser det slik at sp\u00f8rsm\u00e5l og opplysninger fra befolkningen er med p\u00e5 \u00e5 skape et best mulig plangrunnlag for Follobanen. Desto mer vi vet om hva som befinner seg i planomr\u00e5det, desto bedre kan vi ta hensyn til omgivelsene i planleggingen.\n\nTa kontakt p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\n - arealplanleder Terje Vegem tlf\u00a0\u00a0916 56 130\n - informasjonsansvarlig Trude Isaksen tlf 916 56 273\n - nabokontakt Miguel Carazo tlf\u00a0916 56 247\n\nPublisert av: Trude Isaksen 25.02.2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7582640f-2acc-4881-a672-5d9149e47c35"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/vietnam/ninh+binh/queen-hotel-ninh-binh-142137/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Queen Hotel Ninh Binh**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Ninh Binh, Vietnam.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Ninh Binh tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet sykkelutleie, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og ekspress inn- og utsjekking. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Queen Hotel Ninh Binh byr p\u00e5 en minibar, et tekj\u00f8kken og et kj\u00f8leskap. De har alle fasiliteter som en kaffe- og tekoker, et eget bad og t\u00f8fler. \n \nGjester kan slappe av med noe godt \u00e5 drikke i baren og nyte vietnamesiske retter i restauranten. Frokost serveres daglig, og de som \u00f8nsker det, kan f\u00e5 den servert p\u00e5 rommet sitt.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Bar/salong, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09f56565-8315-48f2-bf19-d13024239ae5"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rydding-og-digitalisering-av-kommunens-byggesaksarkiv-og-oppm%C3%A5lingsarkiv-samt-skanning-av-m%C3%A5lebrev/249589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:39:28Z", "text": "# Anbud Rydding og digitalisering av kommunens byggesaksarkiv og oppm\u00e5lingsarkiv, samt skanning av m\u00e5lebrev \n\nRegistrert Dato: Fredag 10. Mai 2013\n\nOppdragsgiver inviterer til tjenestekj\u00f8p av: \nAnskaffelsen gjelder tjenestekj\u00f8p av rydding og digitalisering av kommunes byggesaksarkiv og oppm\u00e5lingsarkiv best\u00e5ende av ca 420.000 ark (A4/A3). I tillegg til scanning av ca. 20000 m\u00e5lebrev. Arkivet omfatter ca. 124 hyllemeter med dokumenter. Leverand\u00f8ren av denne tjenesten skal rydde og digitalisere og scanne arkivet, pakke og klargj\u00f8re for arkivering, samt etablere en struktur som er til god hjelp for kommunens ansatte og innbyggere. \nResultatet av det digitaliserte og scannende materialet skal ha samme informasjonsverdi som dagens papirarkiv for interne og eksterne brukere, men lettere tilgjengelig og med enklere og mer fleksibel gjenfinning. \nAnskaffelsen gjelder tjenestekj\u00f8p av rydding og digitalisering av kommunes byggesaksarkiv og oppm\u00e5lingsarkiv best\u00e5ende av ca 420.000 ark (A4/A3). I tillegg til scanning av ca. 20000 m\u00e5lebrev. Arkivet omfatter ca. 124 hyllemeter med dokumenter. Leverand\u00f8ren av denne tjenesten skal rydde og digitalisere og scanne arkivet, pakke og klargj\u00f8re for arkivering, samt etablere en struktur som er til god hjelp for kommunens ansatte og innbyggere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ce3b637-c375-4b2f-8792-8163580d874f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:07Z", "text": "Medaljen hadde opprinnelig \u00e9n klasse, men ble i 1844 delt i to: gull (1. klasse) og s\u00f8lv (2. klasse). *Medaljen for borgerd\u00e5d* er den h\u00f8yeste rangerte utmerkelsen i Norge etter Krigskorset. Medaljen ble tildelt av Kongen i statsr\u00e5d, etter innstilling fra Justisdepartementet, og var dermed i praksis en fortjenstmedalje der tildeling var under kontroll av regjeringen. Regjeringen vedtok i 2004 at *Medaljen for borgerd\u00e5d* ikke lenger skal utdeles.^(\\[1\\]) I dag er St. Olavs Orden den h\u00f8yeste utmerkelsen en nordmann kan motta for sivile utmerkelser. Krigskorset har h\u00f8yere rang, men gis kun for innsats i krig.\n\nMedaljen for borgerd\u00e5d ble innstiftet ved kongelig resolusjon 10. april 1819 av kong Karl III Johan. Medaljen ble f\u00f8rste gang utdelt i 1821. Opprinnelig var medaljen tiltenkt bel\u00f8nning av \u00abflid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket\u00bb.^(\\[2\\]) Ved kongelig resolusjon av 13. april 1844 ble statuttene endret slik at medaljen ogs\u00e5 kunne tildeles for \u00abfor nidkj\u00e6r embedsf\u00f8relse og annen fortjenstlig virksomhet av hvilkensomhelst art, der finnes \u00e5 egne sig til offentlig anerkjennelse, s\u00e5 vel som for enkelt utmerket d\u00e5d.\u00bb Samtidig ble det innf\u00f8rt to klasser. Reglene for tildeling av medaljen ble p\u00e5 nytt endret ved kongelig resolusjon av 1. mai 1920. Det ble da framholdt at tildeling f\u00f8rst og fremst burde skje for \u00abfortjenstfull virksomhet i ikke l\u00f8nnede verv eller annen virksomhet med allmennyttige eller veldedige form\u00e5l.\u00bb^(\\[3\\])\n\nVed innstiftelsen hadde medaljen en klasse og ble sl\u00e5tt i s\u00f8lv.^(\\[4\\]) Fra 1844 av er medaljen utformet i gull eller s\u00f8lv, avhengig av klasse. Fra innstiftelsen og til 1907 bar advers Karl III Johans portrett og navn. Dette ble endret 11. februar 1907 da kong Haakon VIIs brystbilde kom inn i stedet. Revers av medaljen prydes av en eikekrans omkring ordene \u00abFor borgerd\u00e5d\u00bb. Medaljongen har krone p\u00e5 toppen og er opphengt i et h\u00f8yr\u00f8dt, vatret medaljeb\u00e5nd som i midten har en m\u00f8rkebl\u00e5 stripe med hvite kanter. De f\u00f8rste \u00e5rene var medaljeb\u00e5ndet mellomgr\u00f8nt. Dette ble forandret i 1844.\n\nMedaljen skal b\u00e6res p\u00e5 venstre side av brystet.\n\n## Tildeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Medaljen for borgerd\u00e5d* i gull er tildelt forholdsvis f\u00e5 og nyter ogs\u00e5 derav meget h\u00f8y prestisje. I gull er medaljen tildelt til sammen 28 nordmenn. Etter 1945 er *Medaljen for borgerd\u00e5d* i gull kun tildelt ti personer. *Medaljen for borgerd\u00e5d* i gull ble i 1947 tildelt kong Haakon, etter initiativ fra regjeringen. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens f\u00f8dselsdag. Statsminister Gerhardsen begrunnet tildelingen ved \u00e5 vise til at \u00abVed virke for landet og folket gjennom de mange \u00e5r, i krig som i fred, har Deres Majestet realisert sitt valgspr\u00e5k \u00abAlt for Norge\u00bb\u00bb og videre at \u00abStatsr\u00e5dets medlemmer finner ikke \u00e5 kunne gi et bredere og verdigere uttrykk for de f\u00f8lelser som i dag besjeler hele folket enn ved i \u00e6rb\u00f8dighet \u00e5 anmode Deres Majestet om heretter \u00e5 b\u00e6re Borgerd\u00e5dsmedaljen i gull.\u00bb^(\\[5\\])\n\nI etterkrigstiden ble medaljen i gull ogs\u00e5 tildelt framst\u00e5ende politikere som Johan Nygaardsvold, Carl Joachim Hambro, Trygve Lie og Einar Gerhardsen, samt embetsmenn som Paal Berg og Wilhelm Thagaard. Gerhardsen aksepterte *Borgerd\u00e5dsmedaljen* fordi den tildeles av regjeringen og ikke av kongen.^(\\[6\\]) Forfatteren Johan Falkberget ble ogs\u00e5 tildelt f\u00f8rste klasse av Medaljen for borgerd\u00e5d. I 1973 ble medaljen i gull, etter regjeringens initiativ, tildelt kong Olav. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens 70-\u00e5rsdag. Den siste tildeling av *Medaljen for borgerd\u00e5d* i gull fant sted i 1995, da Jens Christian Hauge ble hedret med denne utmerkelsen av regjeringen under ledelse av Gro Harlem Brundtland.^(\\[7\\])\n\nMedaljen for borgerd\u00e5d i s\u00f8lv ble f\u00f8r 1920 tildelt i et st\u00f8rre antall, deretter med avtagende hyppighet. I s\u00f8lv ble medaljen i \u00e5rene etter 1945 tildelt ti personer. S\u00f8lvmedaljen ble siste gang tildelt i 1960.^(\\[8\\]) I etterkrigstiden viste begrunnelsene for tildeling av *Medaljen for borgerd\u00e5d* i s\u00f8lv til \u00ablangt og fortjenstfullt samfunnsnyttig virke.\u00bb^(\\[9\\]) Blant mottakerne noteres titler som tidligere lensmann, stadsfysikus, g\u00e5rdbruker, fylkeslandbrukssjef og fabrikkeier.\n\nEttersom tildeling skjedde ved regjeringen ble *Medaljen for borgerd\u00e5d*, s\u00e6rlig i tiden etter 1945, ansett som en aksepterbar utmerkelse ogs\u00e5 av dem som var motstandere av det kongelige ordensvesen, og som derfor ikke ville motta St. Olavs Orden. Medaljen var i s\u00e5 henseende ogs\u00e5 et alternativ til Kongens fortjenstmedalje.\n\nMedaljen tilfalt i hovedsak menn. Den f\u00f8rste tildeling til en kvinne, Inger Nakken, fant sted i 1851.Inger Nakken fikk denne medaljen for \u00e5 ha reddet elleve mennesker fra drukningsd\u00f8den. Ikke bare var hun den f\u00f8rste kvinnen som fikk medaljen, hun var ogs\u00e5 den f\u00f8rste samen som fikk en slik heder.\n\nInntil 1885 ble Medaljen for borgerd\u00e5d ogs\u00e5 tildelt utenlandske statsborgere. I gull ble den tildelt utlendinger bare ved to anledninger, i 1862 og 1874. I s\u00f8lv ble *Medaljen for borgerd\u00e5d* tildelt utledninger i langt st\u00f8rre antall. Det ble til sammen utdelt 171 s\u00f8lvmedaljer til utenlandske borgere.^(\\[10\\])\n\nMedaljen er mottakerens eiendom.\n\nKrigskorset \u00a0**\u00b7** **Medaljen for borgerd\u00e5d** \u00a0**\u00b7** Den Kongelige Norske St. Olavs Orden \u00a0**\u00b7** Den Kongelige Norske Fortjenstorden \u00a0**\u00b7** Haakon VIIs Frihetskors \u00a0**\u00b7** St. Olavsmedaljen med ekegren \u00a0**\u00b7** Medaljen for edel d\u00e5d i gull \u00a0**\u00b7** Kongens fortjenstmedalje i gull \u00a0**\u00b7** St. Olavsmedaljen \u00a0**\u00b7** Krigsmedaljen \u00a0**\u00b7** Forsvarets medalje for edel d\u00e5d \u00a0**\u00b7** Haakon VIIs Frihetsmedalje \u00a0**\u00b7** Medaljen for edel d\u00e5d i s\u00f8lv \u00a0**\u00b7** Medaljen for redningsd\u00e5d til sj\u00f8s \u00a0**\u00b7** Nansenmedaljen for fremragende forskning \u00a0**\u00b7** Politiets hederskors \u00a0**\u00b7** Sivilforsvarets hederskors \u00a0**\u00b7** Forsvarets hederskors \u00a0**\u00b7** Forsvarsmedaljen med laurb\u00e6rgren \u00a0**\u00b7** Politimedaljen med laurb\u00e6rgren \u00a0**\u00b7** Sivilforsvarsmedaljen med laurb\u00e6rgren \u00a0**\u00b7** Kongens fortjenstmedalje i s\u00f8lv \u00a0**\u00b7** Deltagermedaljen \u00a0**\u00b7** Heimevernets fortjenstmedalje \u00a0**\u00b7** Den norske Koreamedalje \u00a0**\u00b7** Maudheimmedaljen \u00a0**\u00b7** Antarktismedaljen \u00a0**\u00b7** H.M. Kongens erindringsmedalje i gull \u00a0**\u00b7** Kongehusets 100-\u00e5rsmedalje \u00a0**\u00b7** Kong Haakon VIIs minnemedalje \u00a0**\u00b7** Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905\u20131930 \u00a0**\u00b7** Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905\u20131955 \u00a0**\u00b7** Haakon VIIs 70-\u00e5rsmedalje \u00a0**\u00b7** Kong Haakon VIIs 100-\u00e5rsmedalje \u00a0**\u00b7** Kong Olav Vs minnemedalje \u00a0**\u00b7** Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957\u20131982 \u00a0**\u00b7** Kong Olav Vs 100-\u00e5rsmedalje \u00a0**\u00b7** Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991\u20132016 \u00a0**\u00b7** H.M. Kongens erindringsmedalje i s\u00f8lv \u00a0**\u00b7** Forsvarsmedaljen \u00a0**\u00b7** Politimedaljen \u00a0**\u00b7** Sivilforsvarsmedaljen \u00a0**\u00b7** Forsvarets medalje for s\u00e5rede i strid \u00a0**\u00b7** Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner \u00a0**\u00b7** Politiets medalje for internasjonal tjeneste \u00a0**\u00b7** Sivilforsvarets medalje for internasjonal tjeneste \u00a0**\u00b7** Forsvarets innsatsmedalje \u00a0**\u00b7** Forsvarets operasjonsmedalje \u00a0**\u00b7** Forsvarets vernedyktighetsmedaljer \u00a0**\u00b7**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1799a9e9-4452-4718-86e8-e20ee2cef7f5"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/11229421/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:42Z", "text": " 5 Hva juryen sa om vinneren: -Tettstadanalyse med breie involverende prosesser tidlig p\u00e5 90- tallet -\\> utnyttet ikke sine fortrinn (her: sj\u00f8en) -I dag: Fjordpromenade, gjestebrygge, tett og trivelig sentrum, st\u00e5tt i mot kj\u00f8pesenterpresset -\\> tatt vare p\u00e5 butikkene i sentrum, bevisst satsing p\u00e5 uterom og m\u00f8teplasser (h\u00f8ye krav ved utforming) -Jobba systematisk med planlegging og investeringer omkring tettstedsutvikling -Utviklingen er \u00f8nsket, langsiktig og skal fortsette -Bygd tett n\u00e5r stedet har ekspandert -God samordning mellom lokale utviklingsakt\u00f8rer som kommune, n\u00e6ringsliv og frivillige -Kreativitet, dugnadsarbeid, tiltakslyst og handlekraft i lokalsamfunnet\n\n -I dag: \")\n\nSosiale systemer og sosial struktur Et sosialt system er et sett av roller som st\u00e5r i et gjensidig definert forhold til hverandre. Sosiale strukturer er.\n\ndommer som felles \u2013 kort sagt summen av alle historier.\") \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d114b83b-10f1-4ac4-9d47-7c8043386020"} {"url": "https://www.nrk.no/kultur/stones-planter-traer-1.859611", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:09Z", "text": "# Stones planter tr\u00e6r\n\n\n\nMick Jagger fra Rolling Stones, her forran bandets fly etter \u00e5 ha ankommet Hanover 7. august 2003. N\u00e5 vil bandet bedre sin milj\u00f8-samvittighet. Foto: AFP PHOTO DDP / KAI-UWE KNOTH.\n\nSom frontfigurer for kampanjen \"CarbonNeutral Touring\" skal Rolling Stones plante skog for \u00e5 kompensere for milj\u00f8-\u00f8deleggelsene deres siste turn\u00e9 gir, melder Dotmusic.\n\n Publisert 02.09.2003, kl. 14.40\n\nJ\u00f8rn Gjers\u00f8e, nrk.no/musikk\nKampanjen er en del av stiftelsen Future Forests, som ble f\u00f8dt av Dan Morrell og tidligere Clash-frontmann Joe Strummer ved et leirb\u00e5l under Glastonbury-festivalen i '96. Etter det har Furture Forest f\u00e5tt med seg artister og band som Foo Fighters, Coldplay, Pink Floyd og David Gray.\n\n## Vil kompensere\n\nOpplegget rundt CarbonNeutral Touring er blant annet \u00e5 m\u00e5le hvor store utslipp det er av Karbondioksid i l\u00f8pet av en stor turn\u00e9. Dette skal inkludere estimater for hvor langt fansen reiser, hvor store omr\u00e5der konsertene blir arrangert p\u00e5 og avstanden mellom konsertarenaer.\n\nDette vil man kompensere ved \u00e5 plante skog. For hvert tre plantet beregner man at man har gjort opp for 57 fans og deres Karbondioksid-forbruk.\n\nI l\u00f8pet av Stones' turn\u00e9 i Storbritannia vil bandet spille for omkring 160.000 fans. Dermed vil flere enn 2.800 tr\u00e6r bli plantet i skotske skogplantingsprosjekter.\n\nStones skal de n\u00e6rmeste dagene spille i Glasgow, Manchester og London.\n\n## Ny Wembley-dato\n\nFor\u00f8vrig er datoen gjort om p\u00e5 bandets Wembley-bes\u00f8k.\n\nBandet skulle spille s\u00f8ndag 14. september, men n\u00e5 er konserten blitt framskyndet til dagen f\u00f8r, til l\u00f8rdag 13. september. Men den andre planlagte konserten, lagt til 15. september, g\u00e5r som planlagt.\n\nBilletter kj\u00f8pt til s\u00f8ndagens konsert, vil kunne benyttes p\u00e5 l\u00f8rdagens konsert, melder bandets talsmann til NTB.\n\n - Mer om the Rolling Stones\\!\n\n Publisert 02.09.2003, kl. 14.40\n\n### The Rolling Stones\n\n\n## DAB-radioens skjebne i Stortinget i dag\n\nI dag behandler politikerne i Stortinget DAB-radioens skjebne. Fire statsr\u00e5der skal overbevise resten av Stortinget om at det er trygt \u00e5 g\u00e5 over fra FM-nettet til DAB fra januar 2017.\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n\n\n## Norske musikkprodusenter tar av internasjonalt\n\nNorske produsenter og l\u00e5tskrivere blir stadig mer ettertraktet blant store artister internasjonalt, if\u00f8lge Music Norway.\n\nAv Ruth Einervoll Nilsen og Silje R\u00f8nning Kampes\u00e6ter\n\n\n\n## Cashmere Cat-l\u00e5t nominert til Grammy\n\nNordmenn er involvert i mange av nominasjonene til neste \u00e5rs Grammy-priser. Cashmere Cat er nok nominert i den aller gjeveste klassen.\n\nAv Oddvin Aune, Silje R\u00f8nning Kampes\u00e6ter og Liza Stokke\n\n\n\n## Han skal spille i en av verdens st\u00f8rste TV-serier\n\nTorstein Bj\u00f8rklund (28) fra Troms\u00f8 har kapra en rolle i ABC-serien \u00abOnce Upon a Time\u00bb.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Kommer til \u00e5 savne det meste\n\nJournalist og programleder Anne Rimmen slutter i NRK og g\u00e5r til Discovery Networks.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n## Ikke alltid p\u00e5 feil klode\n\nEn av Norges mest kjente melankolikere viste seg \u00e5 v\u00e6re litt av en sk\u00f8yer.\n\nAv Thomas Espevik\n\n\n\n## \u2013 Livsviktig \u00e5 l\u00e6re klassisk musikk\n\n\u2013 Noen burde \u00e5pne opp kraniene deres. Klassisk musikk gj\u00f8r dem smartere, mener korleder og fiolinist Berit Cardas.\n\nAv Hilde Bj\u00f8rnskau\n\n\n\n## Eier ikke skam\n\n\u2013 \u00c5 v\u00e6re skaml\u00f8s er ikke noe negativt, mener samfunnsdebattanten Nancy Herz (20).\n\nAv Thomas Espevik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41024f47-f03c-428a-96e2-73ed184d7ce5"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_Skadsdammen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:16Z", "text": "**Eirik Bruntjernsberget Skadsdammen** (f\u00f8dt 23. mai 1981 i Kongsvinger) oppvokst p\u00e5 Lunders\u00e6ter. Er en norsk ishockeyspiller og forward for eliteserieklubben Storhamar Dragons, Hamar. Skadsdammen kom til klubben fra Kongsvinger Hockey, Kongsvinger f\u00f8r 1999-sesongen og debuterte mot Frisk Asker i september samme \u00e5r. Han regnes blant eliteseriens best trente spillere^(\\[1\\]) og har fem offisielle landskamper. (11. oktober 2006)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c08e44-e7ba-4ec7-a043-eb9d88f7fcf1"} {"url": "https://sml.snl.no/ex_juvantibus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:25Z", "text": "# ex juvantibus\n\n lat. 'etter hva som hjelper'\n\nHvis f.eks. legemiddelet kolchicin helbreder en akutt leddbetennelse, kan diagnosen urinsyregikt stilles noks\u00e5 sikkert uten ytterligere unders\u00f8kelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "048f68a7-8d67-499a-b272-f42bcf010006"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mosambik_under_Sommer-OL_2004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:09Z", "text": "**Mosambik under Sommer-OL 2004**. Fire sportsut\u00f8vere, to kvinner og to menn fra Mosambik deltok i to sporter, friidrett og sv\u00f8mming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Mosambik deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsut\u00f8veren Kurt Couto var landets flaggb\u00e6rer under \u00e5pningsseremonien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "337f1e4e-6ee9-4ca7-93c5-7ba0bfdf81f1"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mann-dod-av-overdose-41436b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:18Z", "text": "# Mann d\u00f8d av overdose\n\nPolitiet konstanterer n\u00e5 at det var en overdose som tok livet av mannen, som ble funnet i Michael Krohns gate i g\u00e5r.\n\nIngvild Tennfjord,\n\n\n11.jul.2002 13:40\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e17f6732-506a-43c5-8988-5659e8a44a3f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney_Martineau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:23Z", "text": "# Sydney Martineau\n\n**Sydney Martineau** (f\u00f8dt 6. januar 1863, d\u00f8d 19. desember 1945) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.\n\nMartineau vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med p\u00e5 det britiske laget som kom p\u00e5 andre plass, bak Belgia, i lagkonkurransen i k\u00e5rde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df20a70a-d38e-4a5a-ab71-c9c9c1791ac1"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Rederiforbundet--Trist-for-norsk-skipsfart-86347b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:22Z", "text": "# Rederiforbundet: -Trist for norsk skipsfart\n\nOppdatert: 20.jan.2004 18:16\n\nPublisert: 20.jan.2004 18:06\n\nForbundet har en st\u00f8tterolle for rederiet Jebsen Management etter ulykken som rammet selskapets skip mandag ettermiddag.-Vi fors\u00f8ker \u00e5 f\u00f8lge opp og st\u00f8tte rederiet gjennom det tragiske som er skjedd. S\u00e5 langt synes jeg Jebsen har vist en trygg h\u00e5ndtering, sier Lie.\n\nHun understreker at det viktigste n\u00e5 er \u00e5 finne de savnede.\n\n\\-Deretter starter jobben med \u00e5 finne en \u00e5rsakssammenheng for \u00e5 finne ut om vi kan l\u00e6re noe av det som skjedde, sier Lie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb4e1795-6bb2-46b8-80f7-3a7a158e44e2"} {"url": "https://lovdata.no/dokument/EMDN/avgjorelse/emdn-2006-47143-russl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:23Z", "text": "## Fakta:\n\nKlageren er en russisk statsborger. Han er sjefsredakt\u00f8r i et forlag og i et magasin samt formann i et lokallag av en ideell organisasjon. Klageren abonnerte p\u00e5 tjenester hos ulike mobiloperat\u00f8rer. I 2003 reiste han sak mot tre mobiloperat\u00f8rer med p\u00e5stand om at det var gjort inngrep i hans rett til respekt for sin korrespondanse. Dette gjorde han p\u00e5 bakgrunn av en nasjonal bestemmelse som gjorde at mobiloperat\u00f8rer installerte utstyr som muliggjorde overv\u00e5kning (avlytting). Distriktsdomstolen avviste klagerens krav og avgj\u00f8relsen ble opprettholdt av ankedomstolen. De nasjonale domstolene fant at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hans telefon faktisk var avlyttet.\n\nKlageren brakte saken inn for Domstolen 20. oktober 2006. Kammeret avstod jurisdiksjon til fordel for storkammeret 11. mars 2014.\n\n## Anf\u00f8rsler:\n\nKlageren anf\u00f8rte at adgangen til skjult overv\u00e5kning av telekommunikasjon i landet innebar en krenkelse av artikkel 8.\n\nStaten im\u00f8tegikk klagerens anf\u00f8rsler, og anf\u00f8rte i tillegg at saken m\u00e5tte avvises fordi klageren ikke var et offer etter artikkel 34 og ikke hadde utt\u00f8mt nasjonale rettsmidler.\n\n## Domstolens vurderinger:\n\nDomstolen valgte \u00e5 behandle statens prelimin\u00e6re innsigelse om at klageren ikke kunne p\u00e5berope seg offerstatus sammen med sakens materielle sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nUnder henvisning til tidligere rettspraksis uttalte Domstolen at en klager kan p\u00e5berope seg offerstatus som f\u00f8lge av eksistensen av hemmelige tiltak og lovgivning som tillater slike tiltak, uten \u00e5 m\u00e5tte bevise at disse har blitt brukt mot klageren, s\u00e5fremt visse vilk\u00e5r er oppfylt. Domstolen m\u00e5 her vurdere omfanget av den nasjonale lovgivningen som tillater hemmelige overv\u00e5kningstiltak ved \u00e5 se p\u00e5 hvorvidt klageren kan sies \u00e5 v\u00e6re rammet av lovgivningen. Videre m\u00e5 Domstolen vurdere om nasjonale rettsmidler er tilgjengelige og ut\u00f8ve pr\u00f8vingen etter hvor effektive de nasjonale rettsmidlene er. Dette unntaket fra prinsippet om at Domstolen ikke pr\u00f8ver lovgivning eller praksis in abstracto, begrunnet Domstolen med behovet for en effektiv pr\u00f8ving av hvorvidt tiltakene er forenelig med konvensjonen. Domstolen konkluderte s\u00e5ledes med at klageren kunne hevde \u00e5 ha blitt utsatt for et inngrep i rettighetene etter artikkel 8 og avviste f\u00f8lgelig statens innsigelse om at klageren manglet offerstatus.\n\nEtter \u00e5 ha konstatert at det forel\u00e5 et inngrep i retten etter artikkel 8(1) vurderte Domstolen videre om inngrepet kunne rettferdiggj\u00f8res, og bemerket f\u00f8rst at den nasjonale bestemmelsen m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og kunne forutses. Domstolen p\u00e5pekte at vurderingen av forutberegnelighet vil v\u00e6re spesiell p\u00e5 dette feltet, da saken gjelder hemmelige tiltak som nettopp ikke skal kunne forutses av borgerne. Domstolen uttalte at det p\u00e5 dette feltet vil v\u00e6re viktig med klare og detaljerte bestemmelser, b\u00e5de fordi teknologien blir stadig mer avansert og fordi risikoen for vilk\u00e5rlig maktbruk blir st\u00f8rre n\u00e5r myndighetene opptrer i hemmelighet. Videre fant Domstolen at konvensjonens krav til lovhjemmel og vurderingen av hvorvidt inngrepet er n\u00f8dvendighet i et demokratisk samfunn, i denne saken hang s\u00e5pass n\u00e6rt sammen at de m\u00e5tte vurderes under ett. Domstolen la deretter til grunn at tiltaket hadde sin bakgrunn i et legitimt form\u00e5l, nemlig beskyttelse av nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, forebyggelse av kriminalitet og beskyttelse av den \u00f8konomiske velferden. N\u00e5r det gjaldt tilgjengelighet uttalte Domstolen at de nasjonale bestemmelsene om de tekniske spesifikasjoner overv\u00e5kningssystemet skulle tilfredsstille, var beskrevet i et vedlegg. Vedlegget ble ikke offentlig kunngjort eller publisert. Domstolen uttalte at selv om innholdet i vedlegget var av teknisk art, var det aktuelle utstyret i stand til \u00e5 overv\u00e5ke borgere og egnet til \u00e5 p\u00e5virke deres rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse, og skulle dermed v\u00e6rt offentliggjort. Domstolen p\u00e5pekte at dette var beklagelig, men da bestemmelsene inkludert vedlegget var tilgjengelig p\u00e5 en internettside, samt i et magasin, fant Domstolen dette tilstrekkelig for at konvensjonens krav var oppfylt. For at borgerne skal v\u00e6re innforst\u00e5tt med n\u00e5r myndighetene kan iverksette overv\u00e5kning fremholdt Domstolen videre at de handlinger som kan f\u00f8re til slike hemmelige tiltak m\u00e5 v\u00e6re klart definert i lovgivningen. Domstolen konkluderte her med at den nasjonale lovgivningen var tilstrekkelig klar, til tross for en omfattende adgang til overv\u00e5kning av kriminelle handlinger av ulik alvorlighetsgrad og at personkretsen som kan overv\u00e5kes var vid. Domstolen uttrykte bekymring for den tiln\u00e6rmet uinnskrenkede kompetansen myndighetene har i vurderingen av hva som skal regnes som en trussel mot nasjonal sikkerhet og hvilke handlinger som kan rettferdiggj\u00f8re overv\u00e5kningstiltak. Domstolen vurderte videre varigheten av overv\u00e5kningstiltak, og uttalte at den nasjonale lovgivningen inneholdt klare regler om dette samt om forlengelse av overv\u00e5kningstillatelsen. Imidlertid fant Domstolen at reglene som gjaldt opph\u00f8r av overv\u00e5kningen n\u00e5r denne ikke lenger var ansett n\u00f8dvendig, ikke s\u00f8rget for en tilstrekkelig beskyttelse mot vilk\u00e5rlige inngrep. Domstolen vurderte videre de nasjonale myndighetenes fremgangsm\u00e5te ved lagring, bruk og sletting av innhentede data. Domstolen bemerket at selv om nasjonale regler inneholder en frist p\u00e5 hvor lenge materialet kan lagres, stiller reglene ingen krav til sletting av materiale som ikke er relevant. Domstolen uttalte at en automatisk lagring ikke kan v\u00e6re i tr\u00e5d med artikkel 8, selv om denne er tidsbegrenset, og konkluderte etter dette med at den nasjonale lovgivningen ikke var tilstrekkelig klar p\u00e5 dette punktet. Domstolen gikk deretter over til \u00e5 vurdere hvorvidt praksisen for etableringen av overv\u00e5kningstiltak i tilstrekkelig grad hindre vilk\u00e5rlighet. Til tross for kravet om rettslig tillatelse uttalte Domstolen at de nasjonale domstolene har begrenset pr\u00f8vingsadgang og pr\u00f8ver ikke de oppstilte vilk\u00e5r for overv\u00e5kning med tilstrekkelig intensitet. Videre p\u00e5pekte Domstolen at myndighetenes adgang til \u00e5 gjennomf\u00f8re overv\u00e5kningstiltak uten forh\u00e5ndsgodkjenning fra retten i hastesaker ikke opprettholder den n\u00f8dvendige beskyttelsen mot vilk\u00e5rlig maktut\u00f8velse. Domstolen p\u00e5pekte i tillegg den manglende myndigheten Domstolen har til \u00e5 overpr\u00f8ve rettmessigheten av en slik hastebeslutning og konkluderte med at denne prosedyren ikke kunne sies \u00e5 motvirke risikoen for vilk\u00e5rlighet. Domstolen p\u00e5pekte videre at sikkerhetstjenesten og politiet, som teknisk sett har tilgang til all kommunikasjon over telenettet, kan overv\u00e5ke enhver borger uten \u00e5 m\u00e5tte innhente rettslig tillatelse f\u00f8rst. Domstolen fant at en slik adgang var en m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5 kravet om rettslig tillatelse p\u00e5. Domstolen vurderte deretter kontrollen av iverksatte overv\u00e5kningstiltak, og uttalte at et organ for slik tilsyn ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 v\u00e6re en domstol for \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med konvensjonen, det viktigste er at organet er uavhengig og har de n\u00f8dvendige fullmakter til gjennomf\u00f8ring av en effektiv og kontinuerlig kontroll. Domstolen uttalte at selv om den n\u00e5v\u00e6rende kontrollinstansen har en viss myndighet, har den ikke kompetanse til \u00e5 slette ulovlig innhentet materialet, og organets periodiske rapporter blir ikke gjort offentlig tilgjengelig for allmennheten. Domstolen p\u00e5pekte ogs\u00e5 at det kan reises tvil om effektiviteten av kontrollen n\u00e5r organet ikke f\u00e5r tilgang til klassifiserte dokumenter som omhandler overv\u00e5kning. Domstolen knyttet videre noen kommentarer til etterf\u00f8lgende meddelelse om overv\u00e5kning. Tiltakets effekt er avhengig av at personer som overv\u00e5kes ikke er klar over dette, og slike begrensninger kan v\u00e6re n\u00f8dvendig ogs\u00e5 etter at tiltaket har opph\u00f8rt. Domstolen uttalte imidlertid at s\u00e5 snart vedkommende kan orienteres uten risiko, burde dette gj\u00f8res. Domstolen p\u00e5pekte at med mindre det innledes en straffesak, eller vedkommende p\u00e5 annet vis f\u00e5r nyss om overv\u00e5kningen, blir ikke vedkommende orientert om overv\u00e5kningen.\n\nDomstolen konkluderte etter dette enstemmig med at det forel\u00e5 en krenkelse av artikkel 8.\n\nDomstolen gjennomgikk deretter de tilgjengelige rettsmidlene og fant at uten kunnskap om overv\u00e5kningen kunne ikke rettsmidlene sies \u00e5 v\u00e6re effektive. Domstolen konkluderte med at den manglende adgangen til effektive rettsmidler ber\u00f8ver offer for overv\u00e5kning en viktig rettssikkerhetsgaranti. Som f\u00f8lge av dette avviste Domstolen ogs\u00e5 statens anf\u00f8rsel om at klagen m\u00e5tte avvises p\u00e5 grunn av manglende utt\u00f8mming av nasjonale rettsmidler.\n\nDomstolen vurderte deretter klagerens anf\u00f8rsel om krenkelse av artikkel 13. Domstolen fant at anf\u00f8rselen var n\u00e6rt knyttet til vurderingen av anf\u00f8rselen etter artikkel 8. Domstolen konkluderte med at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere denne anf\u00f8rselen separat.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7315a9e-c6b4-40dc-843c-311a6d6ceb99"} {"url": "https://www.visitnorway.no/listings/dammene-ved-hitterdalsvassdraget/22090/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:06Z", "text": "# Dammene ved Hitterdalsvassdraget\n\nClose description\n\nVed Hitterdalsvassdraget finnes det tre forskjellige dammer. Her har vi dammen\u00a0i Djupsj\u00f8en, dammen i Stikkilen og dammen i\u00a0Hittersj\u00f8en. Disse dammene ble laget i perioden 1670-1890\u00a0for \u00e5 f\u00e5 en jevn vannforsyning til Smelthytta p\u00e5 R\u00f8ros gjennom hele \u00e5ret. Dammene er alle lave, laftede t\u00f8mmerkonstruksjoner fylt med stein, og med flol\u00f8p over hele damkronen.\n\n\\- Erik Roll, R\u00f8rosmusset\n\n\\- Dammer som kulturminner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adaa5e07-7138-4aa1-907a-48c2722c14b5"} {"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2014/04/from-norway-with-love.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:12Z", "text": "\n\n## 6\\. april 2014\n\n### From Norway with love\n\n \n \nNoen strikket\u00f8y til babyer er obligatoriske. \nEr du i aldersgruppen 0-11 m\u00e5neder er sjansen for at inventarlista di inneholder minst ett teppe, og det er lav utbetaling p\u00e5 oddsen om du satser p\u00e5 at det er et n\u00f8stebarnteppe, et enkelt teppe uten dikkedarier, men som er innmari praktisk i bruk. \n \nTeppet er s\u00e5 enkelt at hvem som helst kan strikke det, lovprises det. \n \nTeppet er s\u00e5 enkel strikk at hvem som helst kan strikke det, \nmen ikke alle kommer ut p\u00e5 den andre siden med vettet i behold. \n \nUnderveis blir man lallende gal av 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett ad infinitum. \n \nMen naturen er viselig innrettet, tiden gj\u00f8r at man glemmer mye. \nOg n\u00e5r man kommer p\u00e5 at det er p\u00e5 tide \u00e5 somle seg til \u00e5 strikke en barselgave snart, s\u00e5 er jo teppe praktisk. 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett er forlengst glemt fra sist. \n \n \n \n\u00a0 \n \nAnbefalingen min for \u00e5 bevare forstanden er \u00e5 strikke den skr\u00e5stilte versjonen. Da har du et m\u00e5l om \u00e5 n\u00e5 halvveis, og etter det blir det f\u00e6rre og f\u00e6rre masker, og vips er du ferdig. \n \nOg strikker du striper g\u00e5r det enda fortere. \nS\u00e5nn bortsett fra at jeg strikket s\u00e5 brede striper at jeg m\u00e5tte kutte tr\u00e5den ved hver fargeskifte. \n \nTeppet er til en vi kjenner p\u00e5 Bali, og det ble sendt med kofferten til en av kollegaene v\u00e5re nettopp, og overlevert kommende mammaen. Siden det skulle til Bali, s\u00e5 er fiberinnholdet byttet fra ull til bomull, fint som teppe om natta eller som leketeppe etterhvert, siden det ble overraskende 120 x 120 cm stort. \n \n \n \n \nS\u00e5 rett og slett helt streit n\u00f8stebarnteppe, men med striper og i bomull. \nPraktisk, men ikke kjedelig. \n \nOg dusk i det ene hj\u00f8rnet, bare fordi det passet til den oransje stripen som snek seg inn. \n \n \n \n \n \nOg for de av oss som er Noob og \u00a0har lite skillz med gaveinnpakninger (du vet hvilke som er fra meg p\u00e5 julaften for \u00e5 si det s\u00e5nn. De med skrukkehj\u00f8rnene og pakkelapper som faller av), s\u00e5 er cellofanposer mitt hete tips. Instant stylish. \n \nJeg har et \u00f8rlite h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 se teppet i aksjon en vakker dag. \n \nFaktaboksen: \n300 gram Mandarin petit i fargene sort, naturhvitt og oransje. \nPinne 3,5 siden det ble l\u00f8st nok, synes jeg. \n120 x 120 cm ferdig m\u00e5l, strikket p\u00e5 tvers.\n\n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 22:12 \n\n1. \n \n Veronica A.6. april 2014 kl. 22.45\n \n Dette m\u00e5 jo v\u00e6re trademarken din - svart og hvitt med et lite innslag av kn\u00e6sj farge. Alltid stilig\\!\n \n 1. \n \n Veronica A.6. april 2014 kl. 23.09\n \n Og tusen takk for hyggelig hilsen p\u00e5 bloggen min\\! Babyen har to deilige, originale n\u00f8stebarntepper han tulles inn i, kunne ikke klart meg uten.\n \n2. \n \n Fuglemamma6. april 2014 kl. 22.49\n \n Superlekkert teppe med litt uvanlige babyfarger. :-)\n \n3. \n \n Huldr6. april 2014 kl. 22.52\n \n Knallstilig teppe\\! \n \n Callofan er fantastisk\\! Har det ogs\u00e5 s\u00e5nn med gaveinnpakking, sliter med det. Men forrige gave (strikkekl\u00e6r til baby) fikk kommentaren at den s\u00e5 ut som den var proft innpakket, merkelig nok\\! Jeg syntes ikke jeg fikk det til, det ble skakt og hj\u00f8rnene ble rare, men hadde skikkelig tjukt papir og massevis av matchende gaveb\u00e5nd som var splittet p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter med b\u00e5ndsplitter fra Nille. Tips der alts\u00e5, blend dem med effekter, s\u00e5 ser de ikke at du ikke kan pakke inn ;)\n \n 1. \n \n Huldr6. april 2014 kl. 22.55\n \n Eller cellofan, som jeg egentlig skulle skrive ... \n \n Ble litt lite om det fine teppet ditt og mye om innpakking, det var ikke meningen. Digger de svarte og hvite stripene med det oransje som kontrast\\! Og dusken\\! \n \n Slett\n4. \n \n Lene7. april 2014 kl. 00.21\n \n Kjempe fint teppe :-) kullt med orange stripe:-)\n \n5. \n \n LisaM7. april 2014 kl. 07.57\n \n Kult\\! Likte fargene\\!:) N\u00f8stebarnteppene er kanskje kjedelige \u00e5 strikke, men s\u00e5\u00e5 praktiske \u00e5 bruke\\! \n God mandag\\!:)\n \n6. \n \n Guro7. april 2014 kl. 08.43\n \n \u00c5, det var det kuleste N\u00f8stebarnteppet jeg har sett\\! Blir s\u00e5 inspirert av deg og dine fargevalg :-D\n \n7. \n \n Flowermouse Design7. april 2014 kl. 08.47\n \n S\u00e5 koselig med en slik gave\\!\\!\\! Og jeg digger den oransje stripen med dusk til\\!\\!\\!\\!\n \n8. \n \n Randi7. april 2014 kl. 08.50\n \n Et riktig flott teppe. Og den oransje stripen ga virkelig \"det lille ekstra\". \n Heldig er den som f\u00e5r denne flotte gaven:-)\n \n9. \n \n Hanne7. april 2014 kl. 10.20\n \n S\u00e5 flott :D Digger at du har spritet det opp med en oransje stripe og dusk. Veldig stilig. Bra du minner meg p\u00e5 innimellom at det er veldig stilig \u00e5 strikke med svart som kontrastfarge. Jeg strikker sjeldent med svart, men det m\u00e5 jeg f\u00e5 gjort noe med ser jeg.\n \n10. \n \n tantemaraj7. april 2014 kl. 15.02\n \n Gullfisk hukommelse har absolutt sin misjon noen ganger;) S\u00e5 e det p\u00e5 an igjen...\n \n11. \n \n Siddis back home7. april 2014 kl. 19.55\n \n S\u00e5 flott det var\\! Wow, s\u00e5 fort du strikker\\! Ha en herlig uke\\!\n \n12. \n \n Ina7. april 2014 kl. 21.23\n \n S\u00e5 enkelt og samtidig veldig fint med fargespl\u00e6sjen\\! Og diagonalstrikka teppe -genialt ;)\n \n13. \n \n Lykketrollet8. april 2014 kl. 11.40\n \n Jeg strikker ogs\u00e5 trekantversjonen. Tror ikke jeg hadde klart \u00e5 fullf\u00f8re ellers.. :-) Naturen er smart som lar oss glemme barnef\u00f8dsler, n\u00f8stebarntepper og montering av hekledyr.. Ellers ville det ikke blitt mer en en av noen av dem... \n \n Digger fargevalget ditt\\! :-)\n \n14. \n \n torirot8. april 2014 kl. 13.06\n \n For et herlig teppe\\! Smart \u00e5 starte i hj\u00f8rnet.\n \n15. \n \n Anne Marie8. april 2014 kl. 20.38\n \n Supersnasne farger\\!\\!\\! Dette kan det hende jeg kopierer p\u00e5 en prikk (selv om jeg synes det er d\u00f8rgende kjedelig \u00e5 strikke tepper)\n \n16. \n \n Isa9. april 2014 kl. 15.06\n \n Stilige farger p\u00e5 teppet, s\u00e6rlig med innslaget av oransj. Og ja, rillestrikk er kjedelig, men man glemmer jo fort - heldigvis\\!\n \n17. \n \n Ellen\\*9. april 2014 kl. 15.24\n \n Kjempefint ble det\\! Og s\u00e5 i bomull da - hadde slitt ut venste pekefinger, gitt\\! (Ekstra ondt \u00e5 strikke stramt med bomull...)\n \n18. \n \n Stine10. april 2014 kl. 21.05\n \n Tror vi har 5 eller 6 slike tepper og de er helt fantastisk, en kjempe fin gave\\!\n \n19. \n \n Birgitte11. april 2014 kl. 12.49\n \n Hvor fint\\! Flot med orange stribe og kvast.\n \n20. \n \n Synn\u00f8ve12. april 2014 kl. 11.32\n \n Imponerende at du holder ut N\u00f8stebarnteppestrikk med bomullsgarn\\! Det er virkelig imponerende\\! Fint ble det jammen og:) hvem sier at babyer ikke kler sort?\n \n21. \n \n ANNEP\u00c5LANDET13. april 2014 kl. 01.04\n \n Det enkle er ofte(-st) det beste\\! Syns s\u00e5nne tepper er finfine jeg\\! \n Og et tips ang poser - hvis du ikke vil ha gjennomsiktige: Kj\u00f8p gr\u00e5papirposer p\u00e5 Staples - finnes i flere st\u00f8rresler og i pakninger som varer resten av livet. Stiftes igjen med stiftemaskin - ja, pakkekortet stiftes p\u00e5 i samme slengen, og vips s\u00e5 er hele julegaveinnpakningsmarerittet begrenset til det minimale. Funker utmerket\\! \n Og riktig god p\u00e5ske\\!\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster13. april 2014 kl. 10.58\n \n Takk for godt tips\\! Jeg synes gavepapir er litt irriterende, restavfall som det er.\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "864f1691-d232-4308-bbf6-278e0e56141e"} {"url": "http://groruddalen.no/kultur/hasta-la-vista-viva-espa-a/19.14157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:21Z", "text": "\n\nADIOS: Jim Marthinsen har p\u00e5skeplanene klare, n\u00e5 venter Spanias solkyst for den tidligere keeperkjempen.\n\nIshockeylegenden Jim \u00abJimmer'n\u00bb Marthinsen er klar for p\u00e5skeferie. Men ski og staver blir ikke med i bagasjen til solkysten i Spania.\n\nSkrevet av: \nMartin Vik\n\nPublisert: \n30.03.2015 kl 16:49\n\n\u2013 P\u00e5ske er sommer og sol. Jeg har g\u00e5tt mine mil p\u00e5 ski i \u00e5r, n\u00e5 reiser jeg med god samvittighet s\u00f8rover, sier Jimmer'n og trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet.\n\n58-\u00e5ringen var en av landets fremste iskonger p\u00e5 80- og 90-tallet. Med 114 offisielle OL- og VM-landskamper, 21 seriegull og ti NM-gull i bagasjen, ble Jimmer'n et hockeyfenomen. Burvokteren var en av de fremste i en tid hvor Norge begynte \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 sk\u00f8ytene.\n\n### \u00abThe Big Red Machine\u00bb\n\nP\u00e5 slutten av 70-tallet erobrer den h\u00f8yreiste m\u00e5lvakten keeperplassen i V\u00e5lerenga. Skuddstopperen imponerer stort og er med det norske reisef\u00f8lget som i 1980 reiser over dammen til OL i Lake Placid i USA. Den gang var NHL-stjernene fjerne forbilder og han husker godt m\u00f8tet med superstjernene.\n\n**\u2013 Amerikanerne og kanadierne spilte i NHL, russerne spilte i Russland. S\u00e5nn var det den gangen, det var f\u00f8r NHL-importene reiste over til statene. Det var stort \u00e5 m\u00f8te verdens beste spillere, forteller han.**\n\nUSA stikker av med gullet og sl\u00e5r den sovjetiske bj\u00f8rnen i OL-finalen i 1980. Norge ender nest sist. Fire \u00e5r senere er det igjen duket for mer OL mot ishockeyens stormakter. Og nok en gang f\u00e5r Norges sisteskanse det hett. I Sarajevo ender Norge sist i gruppa, men iskrigernes eneste poeng kommer i 3-3-oppgj\u00f8ret mot regjerende OL-mester USA. Sovjetunionen tar tilbake hockey-tronen og beseirer Tsjekkoslovakia i finalen.\n\n**\u2013 Sovjetunionen med Krutov, Larionov, Makarov, Fetisov og Kasatonov var i en egen klasse. Det gikk unna n\u00e5r gutta fikk fart p\u00e5 sk\u00f8ytene. De spilte sammen i CSKA Moskva og var n\u00e6rmest ustoppelige. Helt sykt, forteller Jimmer'n om den beryktede kjeden som ble styrt med jernh\u00e5nd og gikk under kallenavnet \u00abThe Big Red Machine\u00bb p\u00e5 80-tallet.**\n\nDet blir imidlertid ikke siste gang Jimmer'n m\u00f8ter den beryktede rekka.\n\n## Allsang for 20. gang\n\nForfatter Yngve Kveine kom i 2014 ut med boka \u00abLyden av asfalt\u00bb. N\u00e5 har han kommet med smaken til boken sammen med St. Halvars bryggeri.\n\n\n\n\n## Inspirert av kaffekanna\n\nSist helg \u00e5pnet Shoddyfabrikken d\u00f8rene for alle bes\u00f8kende, da de hadde \u00e5pent hus med juleutstillinger. Billedkunstner Birgit Jakobsen stilte blant annet ut et bilde av kaffekanna hun har p\u00e5 kontoret.\n\n\n\n\n## \u00abScrooge\u00bb p\u00e5 \u00c5rvoll\n\nBarna i Akerselva kultur- og teaterlag fremf\u00f8rer teaterstykket \u00abScrooge\u00bb for andre gang p\u00e5 \u00c5rvoll g\u00e5rd.\n\n\u00a0\n## N\u00f8stegjengen p\u00e5 Steinbruddet\n\n - Steinbruddet\n - \nSist s\u00f8ndag sto n\u00f8stegruppa for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad som arrang\u00f8rer for julemessa i Steinbruddet p\u00e5 Kalbakken. Og med hyggelige damer i kafeen str\u00f8mmet det jevnlig p\u00e5 med folk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c27c5c65-8818-4ad2-bb2d-95eee0ed873f"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/slik-vil-kolumbus-lose-problemene-pa-rute-9/19.7023", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:29Z", "text": "problemene p\u00e5 rute 9\n\n\n\nEn tredelt rute mellom Tananger og Sandnes skal gi punktligere busser. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nKolumbus foresl\u00e5r \u00e5 dele rute 9 i tre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "139c22d4-42ad-4605-91f5-1afba8ca09ac"} {"url": "http://www.lommelegen.no/legesvar/sprengte-blodkar-i-%C3%B8yet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:48Z", "text": "# Sprengte blodkar i \u00f8yet\n\nL\u00f8rdag 11. October 2008\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHei \nJeg er en kvinne p\u00e5 22 \u00e5r. I over to uker har jeg hatt sprengte blodkar i mitt venstre \u00f8ye,ikke kjempe masse, men p\u00e5 de samme stedene. Jeg har hatt sprengte blodkar f\u00f8r, men de har g\u00e5tt over etter et par dager. De siste 6 dagene har jeg f\u00e5tt en klump p\u00e5 selve \u00f8yet. Den er liten og litt r\u00f8d og n\u00e5r jeg kjenner p\u00e5 den er det tydelig at det er en klump. Jeg lurer p\u00e5 om jeg burde opps\u00f8ke lege, eller om dette g\u00e5r over av seg selv? Mvh meg\n\nKvinne, 22 \u00e5r\n\nkvinne\n\n\nAlf Kristoffer \u00d8degaard\n\nAllmennlegen\n\nHei\\! Ser du normalt p\u00e5 \u00f8yet? Sprengte blodkar i \u00f8yet er som du sier selvhelbredende og trenger ingen videre tiltak. Den litte klumpen som du beskriver er sannsynligvis en liten bl\u00f8dning. Den vil forsvinne av seg selv , men tar litt lengere tid. Du kan godt se det an i en ukes tid. Om det vedvarer utover det b\u00f8r du opps\u00f8ke lege.\n\nAlf Kristoffer \u00d8degaard, lege\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at innholdet i denne artikkelen er mer enn to \u00e5r gammel. Utviklingen innen medisin g\u00e5r raskt, og informasjonen kan derfor v\u00e6re foreldet. Du b\u00f8r derfor vurdere \u00e5 skaffe deg et oppdatert svar fra en av v\u00e5re leger, eller din egen fastlege.\n\nlege\n\n\n\u00d8yekatarr\n\n\n\n\nRennende \u00f8yne? Dette kan v\u00e6re \u00e5rsaken\n\n\n\nHar du et sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nske om second opinion? V\u00e5r legespesialist i radiologi kan se p\u00e5 ditt r\u00f8ntgen-, MR- eller CT-bilde her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b234095-783e-49ee-86dc-29324077f1ea"} {"url": "http://www.m24.no/artikler/ungarsk-kamerakvinne-som-sparket-til-flere-flyktninger-ma-mote-i-retten/363104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:38Z", "text": "\n\n# Ungarsk kamerakvinne som sparket til flere flyktninger m\u00e5 m\u00f8te i retten\n\nTiltalt for ordensforstyrrelse.\n\n - 8\\. sep. 2016 - 07:16\n\n**Budapest (NTB-AP):** Den ungarske kamerakvinnen som ble filmet da hun sparket til flere migranter p\u00e5 grensa mot **Serbia** for ett \u00e5r siden, m\u00e5 m\u00f8te i retten, tiltalt for ordensforstyrrelse.\n\n**Petra Laszlo** beklaget senere at hun sparket til to migranter og fors\u00f8kte \u00e5 spenne bein p\u00e5 en mann som bar p\u00e5 et barn, men hevdet at hun gjorde det fordi hun fikk panikk.\n\n**Bildene av hendelsen talte imidlertid sitt tydelige spr\u00e5k og gikk verden rundt, og Laszlo fikk sparken av den h\u00f8yreorienterte TV-kanalen der hun jobbet.**\n\nUngarsk politi har etterforsket hendelsen i ett \u00e5r og har n\u00e5 tatt ut tiltale mot Laszlo for ordensforstyrrelse.\n\n**\u2013 Det har ikke framkommet noe som indikerer at den anklagedes oppf\u00f8rsel var motivert ut fra etniske synspunkter eller ofrenes status som migranter, sier statsadvokat Zsolt Kopasz.**\n\nLaszlos angrep var heller ikke s\u00e5 alvorlig at det kunne ha for\u00e5rsaket skader p\u00e5 ofrene, mener p\u00e5talemyndigheten.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dee87308-6cf2-4556-94d5-c7f6dc75e72d"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Politiet-star-fast-i-parteringsmysterium-259441b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:32Z", "text": "# Politiet st\u00e5r fast i parteringsmysterium\n\nHelle Skjervold\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:45\n\nPublisert: 13.apr.2009 12:06\n\n \n - \n \n De fem kroppsdelene er funnet p\u00e5 de markerte stedene. FOTO: GOOGLE MAPS \n\nDet engelske politiet oppdager stadig nye kroppsdeler, men vet ikke hvem offeret er.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe siste fire ukene har det britiske politiet gjort funn av kroppsdeler i forskjellige deler av landet. N\u00e5 har politiet funnet en femte kroppsdel, som rettsmedisinere har p\u00e5vist at stammer fra samme mann de andre funnene tilh\u00f8rer. Politiet ble l\u00f8rdag tipset om et nytt funn i Ware, Hertfordshire. **En talsmann sier til BBC at de har funnet en manns overkropp, og at den har ligget der en stund.**\n\n## Ber om hjelp\n\nDrapsmysteriet begynte da mannens venstrebein ble oppdaget i veikanten i byen Cottered 22.mars, liggende if\u00f8lge NTB i en veske. En uke senere ble en arm funnet 25 kilometer s\u00f8rvest for Cottered. **To dager senere fant en bonde et hode i \u00e5keren sin, 15 mil nord for de to tidligere funnstedene.** Politiet sier mannen enten har hvit eller asiatisk hudtype, men at hans DNA-profil ikke korresponderer med noen av profilene i den nasjonale DNA-databasen. **Michael Hanlon i politiet i Hertfordshire har tidligere offentliggjort detaljer om mannens usteende, i h\u00e5p om at han skal identifiseres.** Blant annet mangler offeret to fortenner i flere \u00e5r f\u00f8r han ble drept. \u2014 Alle som har noen form for informasjon som kan hjelpe etterforskningen, uansett hvor lite, kan v\u00e6reavgj\u00f8rende, sier Hanlon til Sky News.Politiet har igangsatt full drapsetterforskning, men vet alts\u00e5 ikke hvem offeret er.\n\n# Fakta: Funn av kroppsdeler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7213baa9-df96-4d14-9135-3aef1929c110"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_i_amerikansk_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:57Z", "text": "**Norgesmesterskapet i amerikansk fotball** har blitt arrangert siden 1986. De fire beste lagene i serien i 1. divisjon spiller sluttspill om norgesmesterskapet. I tillegg til NM for senior arrangeres NM for U19 og U17. Her er en oversikt over vinnerne og tapende finalister\n\n## Senior\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| \u00c5r | Gull | S\u00f8lv |\n| ---- | ----------------------- | ----------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac848aed-f7b7-4416-b2ed-d28cfd702a5d"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3041142/geluscious-sokker-rosa-36-45", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:16Z", "text": "### Beskrivelse\n\nSokkene er fantastiske mot t\u00f8rre f\u00f8tter, hard hud og h\u00e6lproblemer.\n\nInneholder: - Jojoba olje. - Rapsolje. - Druekjerneolje. - Soyab\u00f8nne ekstrakt. - Vitamin E.\n\nDisse sokkene er de rareste vi har pr\u00f8vd. Det f\u00f8rste du merker n\u00e5r du tar dem p\u00e5, er gel\u00e9s\u00e5len som sitter p\u00e5 innsiden av sokkene. Denne gj\u00f8r det sv\u00e6rt behagelig, men ogs\u00e5 litt uvant \u00e5 ha dem p\u00e5. S\u00e5len slipper sakte ut fuktighet slik at f\u00f8ttene f\u00f8les myke og deilige. Sokkene er fantastiske mot t\u00f8rre f\u00f8tter, hard hud og h\u00e6lproblemer.\n\nSokkene er deilige \u00e5 bruke hjemme, men ogs\u00e5 fine \u00e5 ta p\u00e5 seg n\u00e5r man skal ut og fly og \u00f8nsker \u00e5 komme fram med behagelige f\u00f8tter. Sokkene b\u00f8r brukes to til tre ganger per uke i 20-30 minutter og holder til behandling i fire m\u00e5neder. Sokkene kan vaskes med mild s\u00e5pe og kommer i \u00e9n st\u00f8rrelse som passer alle fra 36-45 i skost\u00f8rrelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921932fa-93ba-42a2-9c2a-066741e2c1fd"} {"url": "http://docplayer.me/706602-Program-for-studieturen-studietur-valdres-natur-og-kulturpark-og-naeroyfjorden-verdensarvpark-4-7-mai-2015-mandag-4-mai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:38Z", "text": "2 Tirsdag 5. Mai Frokost Informasjon om Valdres Natur- og Kulturpark v/marit Blomlie og Svein Erik Ski Merkevarebygging, Utvikling av Parkorganisasjonen. Innfallsporter, turstier med mer. 12:00 13:00 Busstur med visning av Valdres. Eivind Brenna Lunsj p\u00e5 Filefjellstuene Presentasjon av TurApp, Dag Norsveen. - Hvordan kan et TurApp-prosjekt gjennomf\u00f8res - Hva er det viktigste n\u00e5r rn park skal gjennomf\u00f8re et slikt prosjket - Hva er skilnaden mellom TurApp og konkurrentene (Ut.no, TellTurtur) Presentasjon av Kongevegen Merkevarebygging, nettverkssamarbeid og kvalifiseringskriterier for en Kongevegbedrift Buss Filefjellstuene Filefjellstuene - L\u00e6rdal - Aurland Flom. Vi bes\u00f8ker Borgund Stavkirke, m/vindhella og Merete Rein Glassbl\u00e5seri og galleri Middag og m\u00f8te med vertskapet p\u00e5 Fl\u00e5msbrygga Hotell Onsdag 6. mai 09:00 Velkomen til N\u00e6r\u00f8yfjorden Verdsarvpark og Aurland kommune ved styreleiar Erling Oppheim og ordf\u00f8rar. Kort om kvifor vi etablerte park og korleis vi arbeider ved repr. for Parkstyret/ tilsette i Verdsarvparken. 12:00 B\u00e5ttur med Fl\u00e5m Guideservice p\u00e5 Aurlands og N\u00e6r\u00f8yfjorden med orienteringar undervegs. 12:30 Reisefylgjet g\u00e5r i land i bygda Underdal. Velkomst ved styreleiar i Verdsarvparken, Leif Inge Underdal. Presentasjon av verksemd, lunsj og smakspr\u00f8var av Underdalsosten. Lett guida tur i bygda. 14:30 Avreise Underdal til Gudvangen med Fl\u00e5m Guideservice. Orienteringar og stopp undervegs. ( Bakka ved N\u00e6r\u00f8yfjorden) 17:00 Framme i Gudvangen. Innsjekk Gudvangen Fjordtell. 17:30 Gruppearbeid p\u00e5 tema: Evaluering. Nyttige erfaringer fra turen. Ellen, Inger og Hege. - Merkevarebygging ut i fra identifisering m/ landskap og tradisjoner. - Tilgjengelighet/tilrettelegging innfallsporter og aktiviteter. - Parkavtaler. 19:30 Felles middag og dr\u00f8s.\n\n Presentasjon av Kongevegen Merkevarebygging, nettverkssamarbeid og kvalifiseringskriterier for en Kongevegbedrift 15.00 Buss Filefjellstuene Filefjellstuene - L\u00e6rdal - Aurland Flom.\")\n\n3 Torsdag 7. mai 08:30. Avreise Gudvangen Fjordtell med buss til Stalheim. 09:00. Framme p\u00e5 Sivle Gard, Stalheim.(www.sivlegard.com). Velkomst og presentasjon av verksemd ved eigar og vertskap Randi Engelsen Eide. Lettare servering. H\u00f8ve til orienteringar fr\u00e5 og dr\u00f8s med repr. for Stalheim Landskapspark. Tur til den nedlagde husmannsplassen N\u00e5li 12:30 Avreise Sivle Gard til Flesland, Bergen. 17:35-19:58 Flyreise Bergen Mosj\u00f8en. All mat og kostnader som kommer utenom det som er programfestet betales av den enkelte. Vi m\u00e5 ta et forbehold om at endringer kan komme til underveis. LITT INFORMASJON: Valdres Natur- og Kulturpark (Eivind Brenna, Svein-Erik Ski og Marit Blomlie) er ein bygdeutviklingsregion som gjennom langsiktig merkevarebygging knytt til natur- og kulturverdiar og lokal styring skal gje auka verdiskaping og livskraft i lokalsamfunna.gjennom dette vil Valdres ta vare p\u00e5 og utvikle viktige verdiar av lokal, nasjonal og internasjonal karakter, for framtidige generasjonar. Valdres Natur- og Kulturpark er bygda der eg kjem fr\u00e5, der eg kan vera, der eg kan vera til. Dette er bygda der du er velkomen, der du kan vera, og vera til. Dette er bygda der vi i fellesskap skal bygge framtidsn\u00e6ringar tufta p\u00e5 den unike kombinasjonen av natur, kultur og n\u00e6ring i eit fellesskap Turapp: turapp.no/valdres Nettside: valdres.no N\u00e6r\u00f8yfjorden Verdensarv. (Erling Oppheim) N\u00e6r\u00f8yfjordomr\u00e5det det s\u00f8rlege av dei to delomr\u00e5da av verdsarven Vestnorsk Fjordlandskap ligg i regionalparken N\u00e6r\u00f8yfjorden Verdsarvpark. Verdsarvparken omfattar forutan sj\u00f8lve verdsarven ogs\u00e5 tilgrensande omr\u00e5de og bygdelag i verdsarvkommunane Aurland, L\u00e6rdal, Vik og Voss. Den samlar ulike akt\u00f8rar til felles innsats for ei berekraftig forvaltning av parkomr\u00e5det. Status som verdsarv inneber eit ansvar og ei forplikting om \u00e5 ta vare p\u00e5 dei unike verdiane som finst nettopp her. Einskildpersonar, verksemder, lag og organisasjonar, forvaltning og parkadministrasjonen samarbeider for at dei stadeigne natur- og kulturverdiane skal oppn\u00e5 ei h\u00f8gare verdsetjing og bidra positivt i verdiskapinga i lokalsamfunna og regionen som heilskap. I N\u00e6r\u00f8yfjorden Verdsarvpark dyrkast m\u00f8ta mellom landskap, kultur og menneske gjennom det gode vertskapet, unikt mathandverk og spektakul\u00e6re, milj\u00f8venlege turopplevingar. Utviklingsarbeidet skjer gjerne i tverrg\u00e5ande nettverk, t.d. kompetanse- og n\u00e6ringsnettverk, som bidreg til avgjerande nyskaping og attraksjonskraft for regionen. Verdsarvstatusen inneber store\n\n\n\n4 moglegheiter til \u00e5 skape engasjerte, livskraftige lokalsamfunn for dei som vil, og parkorganisasjonen spelar ei sentral rolle i \u00e5 leggje til rette for at dette skal skje. Gomobu Fjellstue startet som en liten hytte i Magnhild og Knut Sveine drev pensjonat nede i bygda og tok med seg gjestene sine opp p\u00e5 hytta for \u00e5 servere de vaffel og kaffe. Etterhvert ble det kj\u00f8pt et stabbur som ble brukt som kiosk. I 1967 ble det bygd p\u00e5 en kaf\u00e8 p\u00e5 35 m2. I 1970 ble det bygd p\u00e5 med ti rom. 22. desember samme \u00e5r tok Gomobu Fjellstue imot sine f\u00f8rste gjester. I 1974 ble det bygget en ny etasje med ti nye rom. I 1980 ble mye av det gamle revet og det det ble bygget nytt. Salong, spisesal, kj\u00f8kken og resepsjon stod ferdig i I 1991 tok s\u00f8nnen Bj\u00f8rn Oskar og kona Astrid Sveine over. I 1994 ble det bygget p\u00e5 \u00e5tte nye rom som ble hentet fra OL p\u00e5 Lillehammer. Etterhvert ble det ogs\u00e5 bygget ti utleiehytter p\u00e5 tunet. En gammel skole fra bygda ble kj\u00f8pt og satt opp igjen, og blir i dag brukt som selskapslokale og til kurs- og konferanse. Fl\u00e5msbrygga Hotell I Fl\u00e5m er det noko \u00e5 finne p\u00e5 for b\u00e5de store og sm\u00e5. For den spreke kan vi freiste med mellom anna sykkeltur langs Rallarvegen, kajakktur p\u00e5 fjorden eller fotturar i omr\u00e5det. Ynskjer ein rolegere ferie vil vi f\u00f8resl\u00e5 tur med Fl\u00e5msbana, \u00f8l- og akevittsmaking p\u00e5 \u00c6gir Bryggeri & Pub. \u00c6gir er v\u00e5rt eige bryggeri og har vore k\u00e5ra til \u00ab\u00c5rets Bryggeripub\u00bb tre \u00e5r p\u00e5 rad\\! Bes\u00f8k gildehallen i vikingstil med dragehovud og ein 9 meter h\u00f8g peis fr\u00e5 golv til tak. V\u00e5r matfilosofi er \u00f8l i og til maten. Vi bygger nye menyar, buffetar og \u00e1 la carte p\u00e5 lokale r\u00e5varer. \u00d8let er ein viktig ingrediens i marinadar og sausar, og den gode smaken av malt og humle set ein ekstra spiss p\u00e5 smaken. Borgund stavkirke er en langkirke der b\u00e5de skip og kor har hevet midtrom. Den ligger i Borgund i L\u00e6rdal kommune, i Sogn og Fjordane fylke, ca. 30 km \u00f8st for tettstedet L\u00e6rdals\u00f8yri, som ligger innerst i Sognefjorden. Denne kirken regnes som den best bevarte av v\u00e5re stavkirker fra middelalderen, og har i mange tilfeller v\u00e6rt modell n\u00e5r andre stavkirker skulle restaureres. Den er blitt fors\u00f8kt replikert en rekke ganger. Merete Rein Glassbl\u00e5seri og Galleri i Aurland: Arbeidet med glass er en reise som tar deg med til de store h\u00f8yder og djupe daler. Varmt, farlig, hardt, mjukt. Vanskelig og tidkrevende \u00e5 mestre. Men utholdenhet og repetisjon gir resultater, du f\u00e5r l\u00f8nn for strevet og stadig nye moment og teknikker er mulig \u00e5 mestre. Du klarer \u00e5 kontrollere den gl\u00f8dende glassmassen og du er fri til \u00e5 forme den til det du \u00f8nsker. Vissheten om at glass er mitt materiale til skapende virksomhet er drivkrafta, som ligger i botn for glassbl\u00e5singa. Fl\u00e5m Guideservice. Med slagordet \"get closer to nature\" starta Rune Tokvam Fl\u00e5m Guide Service AS (FGS) hausten Han hadde nokre sesongtilsette som jobba som guidar p\u00e5 Fl\u00e5msbana. I 2003 kj\u00f8pte Rune sin fyste RIB-b\u00e5t og FjordSafari var ein realitet. Hausten 2005 satsa FGS st\u00f8rre og May Lene Steinheim Lunden vart tilsett som bedriftsutviklar. Samarbeidet mellom May Lene og Rune f\u00f8rte til at dei gifta seg i ein sn\u00f8storm p\u00e5 Finse I 2012 har bedrifta 11 sesongtilsette og cirka halvparten av desse er b\u00e5tf\u00f8rarar/guide. Dei andre fungerar som guidar p\u00e5 dei forskjellige aktivitetane FGS tilbyr. Gudvangen Fjordtell is the ideal place to begin a tour of the Sogn area s many attractions. It is the starting point for ferries that provide fjord tours as well as transportation to the places of interest for which Sogn is famous But whatever you do, remember to enjoy the most beautiful attraction of them all: Gudvangen and the N\u00e6r\u00f8yfjord. People come from all over the world, because it has everything they expect in a Norwegian holiday nature at its most spectacular, along with excellent opportunities for fishing, hiking and photography.the Fjordtell has been completely designed and constructed by local artists, from the bedroom furniture to the free-standing fireplace and dramatic wrought-iron stairway in the lodge. It has been built in two parts to accommodate those passing through the area as well as those who wish to come for a peaceful holiday Sivle Gard. Sivle er ein gamal verneverdig gard, som ligg p\u00e5 Stalheim ved Voss. Sivle gard kan tilby overnatting i gamle tradisjonsrike hus, av god standard, du kan nyta god heimalaga tradisjonsmat i unike bygningar. Oppleva storslagen og mektig vestlandsnatur, og allsidig \u00f8kologisk gardsdrift med sauahald, h\u00f8ns og hest. R\u00e5varene som vert produsert p\u00e5 garden vil me foredla og\n\n\n\n Dei unike dr\u00e5pane i vest Omr\u00e5det v\u00e5rt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skattejakt n\u00e5r ein g\u00e5r saman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99f2fb40-9702-4798-806d-50c32ec6256e"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tenker-bare-kort-238285b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:54:21Z", "text": "# Tenker bare kort\n\nMette Bugge\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:13\n\nPublisert: 07.des.2009 23:27\n\n - \n \n Aleksander Hetland har 19 \u00e5rs grunnlag som sv\u00f8mmer, og deltar i EM nummer \u00e5tte. Han tror den erfaringen kan komme godt med under EM, som starter i Istanbul om to dager. FOTO: METTE BUGGE \n\nAleksander Hetland dukker alltid opp n\u00e5r det g\u00e5r mot EM i kortbane.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI tre mesterskap p\u00e5 rad har brystsv\u00f8mmeren fra B\u00e6rum, bosatt i USA, sparket fra og tatt \u00e9n bronse\u2014 og to s\u00f8lvmedaljer. I skyggen av mer kjente Alexander Dale Oen, som velger \u00e5 st\u00e5 over denne ukens mesterskap i Tyrkia, har navnebroren h\u00f8stet heder og \u00e6re.\n\nHan, p\u00e5 sin side, valgte \u00e5 st\u00e5 over b\u00e5de OL og siste VM p\u00e5 langbane.\n\n\u2013Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te ferdig med langbane. N\u00e5 vil jeg bruke tiden min p\u00e5 det jeg er best p\u00e5, sier den snart 27 \u00e5r gamle ut\u00f8veren.\n\nHan tenker kort.\n\nN\u00e5 har han v\u00e6rt p\u00e5 en svipptur til Norge, f\u00f8r avreise med landslaget til Istanbul i dag.\n\nI Nadderudhallen i g\u00e5r pr\u00f8vde han en superdrakt for aller f\u00f8rste gang:\n\n\u00abDen kan jeg sv\u00f8mme fort med\u00bb var den umiddelbare reaksjonen etter den korte testingen i vannet.\n\n\u2013Jeg merker at jeg f\u00e5r litt mer oppdrift. Jeg f\u00e5r utnyttet styrken min, som er \u00e5 gli i vannet. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg var litt spent, ler Hetland, vel vitende om at han kan ha p\u00e5 drakten for f\u00f8rste og siste gang under mesterskapet i Tyrkia. Fra 1. januar er det nye regler for \u00abbadedrakter\u00bb.\n\nMen n\u00e5 kan ha uansett benytte sjansen til en topptid i et kortbanebasseng over 25 meter, der det er ekstra viktig \u00e5 v\u00e6re rask ut fra start og vende fort.\n\n\u2013Jeg har bra sprint- og spenstegenskaper, og er flink til \u00e5 produsere h\u00f8y fart. I det siste er jeg ogs\u00e5 blitt bedre til \u00e5 holde farten.\n\n## Forgrunnsfigur.\n\nEgentlig var det Hetland som startet det moderne sv\u00f8mmeventyret, da han under kortbane-VM i USA i 2004 ble nummer fire. Det var en sensasjon den gangen. Siden da har norske sv\u00f8mmere som Dale Oen, Sara Nordenstam og Ingvild Snildal kommet etter og skaffet seg VM- og OL-medaljer.\n\n\u2013Det er utrolig kult \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 den kulturendringen. Jeg husker da jeg var p\u00e5 landslaget i starten. I det f\u00f8rste EM i 2002 fikk jeg semifinale, og det var stort. N\u00e5 er det bare finaleplasser og aller helst medaljer som betyr noe. Plutselig er Norge en av de nasjonene som er med i toppen. Tidligere var vi bare statister.\n\nHetland har merket p\u00e5 andre norske sv\u00f8mmere at tankegangen har forandret seg helt.\n\n\u2013Det er ikke nok \u00e5 bli norgesmester lenger, og bare sl\u00e5 de nest beste. NM-gull var kult der og da, men jeg ble fort opptatt av \u00e5 se videre. Hva kan bli det neste steget?\n\n## Dro vekk.\n\nHetland valgte \u00e5 dra til USA for 4,5 \u00e5r siden. Hele tiden har han studert, og er i ferd med \u00e5 avslutte en mastergrad i ledelse. N\u00e5 n\u00e5r den ferske kj\u00e6resten Fallon er \u00abp\u00e5 laget\u00bb, har han ingen umiddelbare planer om \u00e5 komme hjem.\n\n\u2013Mamma frykter at jeg blir der, innr\u00f8mmer Hetland. At lillebror \u00d8ystein, sv\u00f8mmer ogs\u00e5 han, kommer etter til USA i januar, gj\u00f8r ikke saken bedre.... Skj\u00f8nt den mellomste broren Oscar er heldigvis ikke s\u00e5 langt unna.\n\n## Utdanning viktig.\n\nHetland har i alle \u00e5r v\u00e6rt bevisst p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med seg mest mulig.\n\n\u2013Jeg kunne aldri bare ha sv\u00f8mt. For meg har det v\u00e6rt viktig \u00e5 ha en utdannelse ved siden av. Det er vel og bra \u00e5 ha gode sv\u00f8mmeresultater p\u00e5 CV-en, men jeg tror ikke det er nok. Jeg ville f\u00f8lt at toget hadde godt hvis jeg n\u00e6rmet meg 30 \u00e5r og ikke hadde noe mer i bagasjen.\n\nFor klubben hans B\u00e6rumsv\u00f8mmerne, og de mange talentene der, er eldste Hetland en veiviser.\n\nIngen tvil om hvem som er stjernen hos de yngre sv\u00f8mmerne. Hetland er en inspirator, selv om han vanligvis er langt unna.\n\n\u2013Vil du anbefale andre \u00e5 dra til USA for \u00e5 trene?\n\n\u2013Ja, hvis de er villige til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 et knallhardt opplegg med sv\u00f8mming, skole, sv\u00f8mming, skole 12-14 timer pr. dag. Har man m\u00e5let klart, er dette den beste m\u00e5ten \u00e5 kombinere utdanning og idrett p\u00e5. Det nytter ikke \u00e5 dra til USA og tro man skal bli en bedre sv\u00f8mmer, hvis man ikke legger nok innsats i det.\n\n\u2013Hvor lenge skal du holde p\u00e5 som aktiv?\n\n\u2013Jeg har lyst p\u00e5 VM p\u00e5 kortbane i Dubai neste \u00e5r ogs\u00e5. Samtidig vil jeg gjerne ha full jobb. Lar det seg kombinere, er det topp\\!\n\n\n\nAleksander Hetland tror det kan g\u00e5 fort med den nye superdrakten.\n\n# Fakta: Aleksander Hetland\n\nF\u00f8dt: 26.12.1982Klubb: B\u00e6rumsv\u00f8mmerneBosatt: Tampa, FloridaMeritter: Bronse EM 2006, s\u00f8lv EM 07, s\u00f8lv EM 08. 4. plass i kortbane-VM som best.Aktuell: Deltar i sv\u00f8mme-EM kortbane i Tyrkia denne uken, p\u00e5 distansene 50 og 100 meter bryst.\n\n# Fakta: Norges tropp\n\nNorge stiller med \u00e5tte sv\u00f8mmere under EM I Tyrkia denne uken. Opprinnelig var det ti, men Sara Nordenstam og Henriette Brekke har funnet ut at de har bedre av \u00e5 trene hjemme og komme sterkere tilbake.Alexander Dale Oen sa tidlig fra at han ikke ville v\u00e6re med. Han vil vente til superdraktene blir forbudt fra 1. januar 2010, f\u00f8r han konkurrerer for fullt.Landslagssjef Petter L\u00f8vberg er likevel overbevist om at Norge har flere medaljekandidater i troppen.Disse g\u00e5r i vannet for Norge: Ingvild Snildal, Asker Sv\u00f8mmeklubb, Katharina Stiberg, Bjerkvik Sv\u00f8mmeklubb, Gard Kvale, Bergens Sv\u00f8mme Club, Aleksander Hetland, B\u00e6rumsv\u00f8mmerne, Cecilie Waage Johannessen, Bergens Sv\u00f8mme Club, Henriette Martinsen, Stavanger Sv\u00f8mme Club, Sander Sm\u00f8rdal, Bergensv\u00f8mmerne og Sverre N\u00e6ss, Sarpsborg Idrettslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91447d6d-49df-4e1b-a0d4-6d9e5a89edbb"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/30-evakuert-etter-brann-i-Trondheim-209687b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:57:49Z", "text": "# 30 evakuert etter brann i Trondheim\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:44\n\nPublisert: 25.sep.2010 10:54\n\n - \n \n Det br\u00f8t ut brann i dennne murblokken i Innherredsveien p\u00e5 Buran i Trondheim ved 09.30-tiden i formiddag. FOTO: CHRISTINE SCHEFTE \n\nIngen personer kom til skade etter at det br\u00f8t ut brann i en murblokk ved 09.30-tiden i formiddag.\n\nBrannen, som skal ha begynt i 4. etasje i en murblokk, var under kontroll ved 10-tiden, skriver adressa.no.\n\n## Familie p\u00e5 sju unders\u00f8kes av lege\n\nIf\u00f8lge Adresseavisens reporter p\u00e5 stedet blir familien i leiligheten hvor brannen br\u00f8t ut, unders\u00f8kt av lege for \u00e5 finne ut om de har f\u00e5tt i seg brannr\u00f8yk.\n\nFamilien, som best\u00e5r av to voksne og tre ten\u00e5ringsbarn, skal ha antydet overfor redningsmannskaper p\u00e5 stedet at brannen kan ha oppst\u00e5tt i forbindelse med matlaging.\n\n## Rykket ut med alt disponibelt mannskap\n\nBrannvesenet rykket ut med alt disponibelt mannskap, i alt sju biler, da meldingen kom via AMK-sentralen klokken 09.39.\n\n\\-If\u00f8lge vedkommende som varslet brannen observerte han r\u00f8yk og flammer fra 4. etasje, forteller vaktleder Trond Reitan ved Trondheim brann \u2014 og redningstjeneste.\n\n## Overtent i bakg\u00e5rden\n\nDa brannvesenet kom fram f\u00e5 minutter etterp\u00e5 var det overtent i bakg\u00e5rden.\n\nEtter hva Adresseavisen forst\u00e5r l\u00e5 mange av beboere og sov da brannen br\u00f8t ut og m\u00e5tte evakueres i bare natt\u00f8yet.\n\n\\-De som \u00f8nsker det, har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 flytte inn p\u00e5 et hotell inntil det er mulig \u00e5 komme tilbake til leilighetene, opplyser operasjonsleder Jan Steindal ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til adressa.no\n\n## Etterslukking p\u00e5 loft og tak\n\n\\-Brannen i 4. etasje er slukket, men vi driver etterslukking p\u00e5 loftet og taket, opplyste vaktleder Trond Reitan til adressa.no noen minutter over klokken 10 i formiddag.\n\nIf\u00f8lge vitner p\u00e5 stedet siver det fortsatt ut r\u00f8yk fra under taket av bygningen og fra vinduer i de \u00f8verste etasjene.\n\nR\u00f8yken kunne da brannen br\u00f8t ut vises p\u00e5 lang avstand over store deler av Trondheim.\n\n## Innherredsveien stengt\n\nInnherredsveien er inntil videre stengt ved brannstedet. Trafikken, b\u00e5de busser og annen trafikk, blir omdirigert via Dora.\n\nDet betyr blant annet at flybussen m\u00e5 kj\u00f8re en omvei og ikke betjener holdeplassene fra Strandveien til Rosendal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d755e88c-4d80-4929-81ce-214080e84908"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Savnet-kajakkpadler-var-hjemme-120477b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:01Z", "text": " - \n \n FUNNET: Den savnede kvinnen tok selv kontakt med politiet etter \u00e5 ha blitt meldt savnet fra gruppen hun padlet med. FOTO: ERNEST BOSWARVA \n\n# Savnet kajakkpadler var hjemme\n\nDet ble onsdag kveld satt i gang en stor redningsaksjon utenfor Arendal etter en savnet kajakkpadler. Senere meldte kvinnen selv ifra til politiet om at hun var hjemme og i god behold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea24908c-422f-466c-ae8f-a2a1a8a7f539"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pris-p%C3%A5-gress-p%C3%A5-rull/87815", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:04Z", "text": "# Anbud Pris p\u00e5 gress p\u00e5 rull. \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 06. April 2010\n\nHeisann. \n \nVi har en hage p\u00e5 ca 130 m2, som vi vil legge gress p\u00e5, den er i dag planert ut, men ikke med jord, sand. \n \n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 en pris p\u00e5 Mold, jord og gress. \n \nOg en pris p\u00e5 legging av plen. \n \nMvh \nHans \u00c5ge\n\nIngen fare, vi sender deg et nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a956a9cc-80ef-479a-9deb-76345067684c"} {"url": "http://docplayer.me/4420-Mer-kompetanse-til-helse-og-omsorgspersonell-www-aldringoghelse-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:59Z", "text": "2 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagomr\u00e5der Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus p\u00e5 fagomr\u00e5det demens. Aldring og helse er statlig finansiert og organisert i Helse S\u00f8r-\u00d8st under Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk for psykisk helse og rusbehandling, og Oslo universitetssykehus HF, Ullev\u00e5l, Medisinsk klinikk. Virksomheten er utvidet siden starten i 1997 og omfatter n\u00e5 fagomr\u00e5dene: - Demens - Funksjonshemning og aldring - Utviklingshemning og aldring - Alderspsykiatri Illustrasjonsfoto i brosjyren: Martin Lundsvoll\n\n\n\n3 Arbeidsoppgaver Aldring og helse har som oppgave: \u00c5 drive forsknings- og utviklingsarbeid for \u00e5 bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til pasienter som omfattes av fagomr\u00e5dene og til deres p\u00e5r\u00f8rende \u00c5 tilby r\u00e5dgivning og veiledning til kommuneog spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utpr\u00f8vning av nye modeller for behandling og omsorg \u00c5 tilby undervisning, kurs og konferanser til aktuelle m\u00e5lgrupper \u00c5 utvikle l\u00e6reb\u00f8ker, fagrapporter og studiemateriale innen fagomr\u00e5dene. Bibliotek og litteraturtjeneste Aldring og helse har bygget opp et spesialbibliotek innen sitt arbeidsomr\u00e5de. Denne tjenesten er tilgjengelig for fagfolk, studenter og andre over hele landet. Undervisning Undervisningsvirksomheten omfatter landsdekkende kurs- og konferanser for helse- og omsorgspersonell. I 2012 omfatter kursvirksomheten over 30 arrangementer med varighet fra \u00e9n til fire dager. I tillegg drives en omfattende kursvirksomhet med utspring i aktuelle utviklingsprosjekter. P\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet administreres en omfattende oppl\u00e6ring i demens basert p\u00e5 selvdrevne studiegrupper med st\u00f8tte fra halv\u00e5rlige seminarer. Virksomheten drives i samarbeid med utviklingssentra, kompetansemilj\u00f8er i kommuner og spesialisthelsetjeneste og omfatter i 2012 over 360 kommuner med over deltakere. Et eget prosjekt gir deltakere uten helsefaglig utdanning mulighet for videre oppl\u00e6ring for \u00e5 oppn\u00e5 helsefagarbeiderkompetanse. Aldring og helse har en egen fagskole som gir oppl\u00e6ring innen demens og alderspsykiatri. Veiledning og r\u00e5dgivning Det gis veiledning og r\u00e5dgivning til kommuner, spesialisthelsetjeneste og sentrale myndigheter i forbindelse med utvikling av tjenester innen aktuelle fagomr\u00e5der. Det samarbeides tett med interesse- og brukerorganisasjoner innen de forskjellige fagomr\u00e5dene. Forskning Aldring og helse har forskning og utviklingsarbeid som en sentral del av sin virksomhet. Det er et m\u00e5l at egne ansatte skal drive forskning, men ogs\u00e5 at senteret skal v\u00e6re en motor i et nasjonalt forsknings nettverk med oppgave \u00e5 initiere og gjennomf\u00f8re forskning innefor aktuelle fagomr\u00e5der. Det arrangeres nasjonale forskningsm\u00f8ter, og ansatte i senteret som har akademisk kompetanse tilbyr veiledning av fagfolk som arbeider i milj\u00f8er uten slik kompetanse, og som \u00f8nsker \u00e5 komme i gang med egen forskning. Aldring og helse er ogs\u00e5 involvert i flere internasjonale forskningsprosjekter. Aldring og helse m\u00e5 som andre institutter og avdelinger, stort sett skaffe eksterne forskningsmidler ved \u00e5 s\u00f8ke midler gjennom aktuelle kanaler. Kun et f\u00e5tall forskningsprosjekter kan drives med egne driftsmidler. Per januar 2012 innehar to av senterets ansatte bistillinger som professorer og \u00e9n som 1. amanuensis ved universitet og h\u00f8gskole. To har postdoktorstillinger og 10 ansatte er i gang med phd prosjekter. Aldring og helses forskningsprofil er klinisk og praksisn\u00e6r og har som m\u00e5l \u00e5 bidra til at personer og p\u00e5r\u00f8rende i de grupper vi henvender oss til, skal f\u00e5 et bedre liv. Det utf\u00f8res b\u00e5de kvalitative og kvantitative studier, tverrsnitts- og longitudinelle observasjonsstudier, samt randomiserte kontrollerte behandlingsstudier. Studiene resulterer i om lag 20 publikasjoner per \u00e5r som artikler i tidsskrift med og uten fagfellevurdering, i tillegg monografier/ rapporter. For mer informasjon om forsk ningsprosjekter og publikasjoner se \u00e5rsrapporter fra Aldring og helse:.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e23ec5e-0a68-4f37-988c-8d6468e12ee0"} {"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article870639.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:40Z", "text": "# Arkitektur p\u00e5 V\u00e5lerenga i Oslo\n\n## Bakg\u00e5rden som fikk nytt liv\n\n### En vegg ble fjernet og erstattet med en fasade i eik og glass.\n\n\n\nF\u00d8R OG N\u00c5: En gammel smie og stall p\u00e5 V\u00e5lerenga i Oslo fikk nytt liv som familiebolig. Den ene veggen ble fjernet og erstatet med en fasade i eikekledning og glass. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\nAlexander Berg,\n\nOppdatert 3.11.13\n\nPublisert 3.11.13\n\nBevare eller rive? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let mange byggherrer og arkitekter st\u00e5r overfor. L\u00f8sningen er n\u00f8dvendigvis ingen rett strek, og mange velger \u00e5 inng\u00e5 et kompromiss mellom gammelt og nytt.\n\nDet gjorde ogs\u00e5 de som overtok en gammel smie og stall p\u00e5 V\u00e5lerenga i Oslo. De fjernet \u00e9n av teglstensveggene og lot de resterende tre bli st\u00e5ende. \u00c5pningen som oppstod fylte de med en fasade av eikekledning og glass, som om kvelden kaster sitt varme lys over nabolaget.\n\nDen opprinnelige bygningen kan mest sannsynlig spore sin historie helt tilbake til rundt 1860, og er if\u00f8lge Einar Jarmund i Jarmund/Vigsn\u00e6s Arkitekter, som tegnet huset, muligens bygget f\u00f8rst i to etasjer.\n\n\\- Deretter ble det forh\u00f8yet til tre etasjer p\u00e5 et noe senere stadium, forklarer han til klikk.no.\n\n\\- Det er bygget som en stall. Det har v\u00e6rt benyttet som smie og metallverksted inntil v\u00e5r oppdragsgiver overtok. Det som gjorde bygget spesielt p\u00e5 V\u00e5lerenga, var h\u00f8yden p\u00e5 tre etasjer. Og at det er bygget i tegl, fordi de fleste byggene p\u00e5 V\u00e5lerenga fra den tid var satt opp i tre.\n\n#### Industribebyggelse\n\nV\u00e5lerenga ble blant annet befolket av innflyttere fra \u00d8stlandet. De bragte med seg sine tradisjoner og byggeskikker. \"I mange hus finnes rester etter fj\u00f8s og stall i bakg\u00e5rder. Andre steder har det v\u00e6rt verksteder, smier, bakerier og annen virksomhet\", skriver Jordal Borettslag p\u00e5 sine nettsider.\n\nOg med sin opprinnelse som b\u00e5de stall og smie, fremst\u00e5r denne bygningen som en symbiose av de kulturelle str\u00f8mningene som har preget bydelen.\n\n\n\n \nF\u00d8R: Slik s\u00e5 teglstensbygningen ut f\u00f8r den ble omformet til en moderne bolig. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nETTER: Og slik ble bygningen seende ut etterp\u00e5. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n#### Dette huset g\u00e5r i ett med skogen\n\nAlexander Berg\n\n#### I en klassisk bakg\u00e5rd\n\n\"Arkitektur oppst\u00e5r aldri i et tomrom, og hver tidsalder har sin forutsetning\", skriver Arne Gunnarsjaa i forordet til Arkitekturguide for Norge. Det som i s\u00e5 m\u00e5te formet dette bygget var de funksjonene det ble gitt.\n\nI sin opprinnelige form kan det hevdes at bygget ikke hadde tydelige, estetiske kvaliteter, men i sin n\u00e6rmest grovhuggede form fremstod det likevel med en skj\u00f8nnhet. Derfor ble det s\u00f8kt \u00e5 bevare mest mulig av bygningsskallet.\n\n\\- Veggen mot bakg\u00e5rden var i d\u00e5rlig forfatning og ble revet, mens de tre \u00f8vrige teglvegger som ligger i nabogrense, beholdes uforandret. I dialog med antikvariske myndigheter ble det bestemt at bygningens opprinnelige volum i hovedsak beholdes i nybygget, forteller Einar Jarmund.\n\n\n\n \nEIKEFASADE: Den nye fasaden er kledd i eikekledning med utpreget glassbruk. Gjennom vinduet ser man tydelig hvordan den gamle teglstensveggen er slemmet. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\n#### Sjekk den stilige skj\u00e6rg\u00e5rdshytta\n\nMed panoramautsikt mot sj\u00f8en.\n\n#### Vertikalt forl\u00f8p\n\nDer det i sin tid var en pipe, stikker det i dag opp et takoppl\u00f8ft p\u00e5 toppen og rommer det Jarmund beskriver som en arbeidsboks.\n\nDette rommet avslutter et vertikalt l\u00f8p som starter fra kj\u00f8kkenet p\u00e5 bakkeniv\u00e5 og avsluttes med takterrassen som man kommer ut til gjennom arbeidsboksen.\n\nFra terrassen har man ikke bare utsikt over V\u00e5lerengas taklandskap, men ogs\u00e5 Oslo og Oslofjorden.\n\n\n\n \n\u00c5PENT KJ\u00d8KKEN: Den \u00e5pne kj\u00f8kkenl\u00f8sningen fremheves med den utstrakte glassbruken. B\u00e5de p\u00e5 gulvet og p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken er det brukt slipt betong. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \n\nEIKEPANEL: Ogs\u00e5 innvendig er eik brukt som kledning, b\u00e5de p\u00e5 gulv, vegger og himlinger. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\nAlexander Berg\n\n#### Arbeidplassen du aldri vil forlate\n\nSe hva Bergens-arkitekten har bygget i Canada.\n\n#### Opphengte rom\n\nHele bygget rager rundt ti meter opp og har en boflate p\u00e5 rundt 120 m\u00b2. Rommene er if\u00f8lge arkitekten hengt opp i den innvendige st\u00e5lkonstruksjonen.\n\n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten dannes romlige avgrensinger og innsnevringer i et sammenhengende fellesrom som slynger seg opp gjennom hele bygningens h\u00f8yde, forklarer Jarmund.\n\n\\- Horisontalt etableres et vekselspill av volumer som trekker seg tilbake fra glassfasaden, ber\u00f8rer denne, eller trenger ut av fasaden, inn i bakg\u00e5rden.\n\nJarmund mener at det som gj\u00f8r prosjektet annerledes, er at romprogrammet er l\u00f8st p\u00e5 \u00e5tte ulike niv\u00e5er. Barnerom og baderom er bokser som er puttet inn i det store rommet. Stuen er s\u00e5ledes opp\u00e5 barneromsboksen.\n\n\\- Vi pleier \u00e5 kalle arbeidsrommet et \u00abfurterom\u00bb for de som vil v\u00e6re for seg selv, utdyper han og forteller at kj\u00f8kkenet er gravd ned i bakken, med kj\u00f8kkenbenken p\u00e5 niv\u00e5 med g\u00e5rdsrommet.\n\n\\- Her finnes det peis, og en hyggelig liten seng sofa gjemt bak badet og under trappen.\n\n\n\n \nVERTIKALT: Byggets klare, vertikale l\u00f8p kommer blant annet til uttrykk i trapperommet. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nR\u00d8FF MATERIALBRUKK: Materialbruken har et tydelig r\u00f8ft preg, med eikepanel som er skrudd fast, betongvegger og et trappel\u00f8p i metall og tre. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\n#### Bygget huset i bro over en bekk\n\nSetter nesten ikke spor etter seg, annet enn i minnet ditt.\n\nArne Gunnarsjaa beskriver ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 arkitektur p\u00e5. Han bruker blant annet begrepet anonym arkitektur, om bygninger med en element\u00e6r utforming uten nevneverdig stilartikulasjonsgrad, som han beskriver det.\n\nMed innplasseringen av det moderne stiluttrykket i teglstensskallet har arkitektene l\u00f8ftet bygningen frem fra en anonym tilv\u00e6relse til et markant formuttrykk.\n\nIf\u00f8lge Gunnarsjaa formes ogs\u00e5 v\u00e5r arkitekturopplevelse gjennom m\u00e5ten vi bruker bygningene p\u00e5. \"F\u00f8rst og fremst er vi alle 'brukere' av arkitektur, og mange kan via bruk sette pris p\u00e5 byggekunst\", skriver han i sin bok. Huset p\u00e5 V\u00e5lerenga er et familiehus, og det b\u00e6rer blant annet materialbruken preg av.\n\nJarmund forteller at innsiden av eksisterende yttervegger av tegl er slemmet. Videre er ny hovedkonstruksjon, trapper og rekkverk utf\u00f8rt i st\u00e5l, mens nye vegger og himlinger er kledd med norsk eik. Vindussystemene er i ubehandlet aluminium og vinduene er i eik.\n\nInnvendig er det ogs\u00e5 en utpreget bruk av betong. B\u00e5de gulvet i entreen og kj\u00f8kkenet og kj\u00f8kkenbenken er utf\u00f8rt i slipt betong.\n\n\n\n \n\u00a9 Nils Petter Dale\n\n\n\u00a9 Nils Petter Dale\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aba3cfa9-1866-42d3-8620-14a37aaee1a3"} {"url": "http://littkritikk.blogspot.com/2010/09/oppskrift-pa-hvordan-forberede-en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:46Z", "text": "## mandag 27. september 2010\n\n### Oppskrift p\u00e5 hvordan forberede en perfekt kveld p\u00e5 byen.\n\nDisse forberdelsene er forbeholdt jenter, men gutter...Feel free. \nDet f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 finne fram det du skal drikke. S\u00e5 forflytter du deg inn p\u00e5 badet. \nTa en slurk eller fem av det du har funnet fram. Begynn s\u00e5 med basic sminke. \nDet er vitkig at du begynner F\u00d8R alkoholen begynner sin virkning, hvis ikke kan jeg ihvertfall ikke garantere for at dette gir bra resultat. \n\n For de med l\u00f8sh\u00e5r..Bestem deg for om du skal ha det rett eller kr\u00f8llet.\n\nHar du ikke forberedt dette f\u00f8r n\u00e5 s\u00e5 er dette siste sjansen til \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5.\n\nGj\u00f8r du det senere s\u00e5 vil du ikke bli ferdig, eller det vil ikke bli bra.... Det blir hast, og g\u00e5r bekostning a noe annet, som \u00e5 velge antrekk?\n\n S\u00e5 er det p\u00e5 tide med en slurk eller to til..... Husk p\u00e5 \u00e5 fyll oppi glasset f\u00f8r det blir tomt.\n\nGjerne allier deg med en som kan hente inn drikke f\u00f8r det g\u00e5r tomt i glasset, for alle vet at forberedelser til en kveld p\u00e5 byen tar tid, og den tiden er dyrebar, s\u00e5 du har ikke tid til \u00e5 g\u00e5 \u00e5 hente ny drikke p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Waste of time\\!\n\nEn ting til, det er viktig at glasset st\u00e5r utenfor sminkevidde (les: rekkevidde for sminkeomr\u00e5det ditt) Ellers kan du i din iver komme til \u00e5 velte det... Jeg snakker av erfaring her..\n\n S\u00e5 er det p\u00e5tide og ha p\u00e5 de ting du mangler.... Som \u00f8yenbryn.. \n \n\n \nOg for oss som ikke er s\u00e5 heldige fra naturens side (eller ikke har s\u00e5 mye penger til \u00e5 forbedre p\u00e5 det)\n\nS\u00e5 er det n\u00e5 tidspunktet for \u00e5 ta p\u00e5... Ja bildet snakker for seg her. \n \n\n \nN\u00e5 m\u00e5 du bestemme deg for hvilken farge du skal sminke deg med, noen har st\u00f8rre valgfrihet eller flere valg enn andre, og tror meg, det blir ikke lettere med flere farger \u00e5 velge mellom, s\u00e5 det kan hende du m\u00e5 sette av litt tid til dette punktet. Har du sminkeselskap p\u00e5 badet, kan du jo r\u00e5df\u00f8re deg med den/de. Men jeg garanterer ikke at det tar mindre tid av den grunn.\n\nGjerne finn fram antrekket n\u00e5, hvis du ikke vet det p\u00e5 forh\u00e5nd, for hvis du skal finne det senere i forl\u00f8pet er sjansen stor for at du ikke klarer \u00e5 bestemme deg..Og taxien g\u00e5r fra deg. \n \n\n Begyn \u00e5 p\u00e5f\u00f8r fargen du har valgt.\n\nHelst med en sminkekost.\n\nMen hvis det har seg s\u00e5nn at du tok flere slurker enn jeg anbefalte...\n\n \n.... S\u00e5 kan det godt v\u00e6re at resultatet ikke blir bra med en sminkekost, og du m\u00e5 da til med fingen for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8yaktige kontrollen p\u00e5 fargen.\n\nNB: Det er IKKE n\u00f8dvendig \u00e5 ha munnen \u00e5pen n\u00e5r du er p\u00e5 dette stadiet.\n\nTror meg, sminken legger seg ikke finere p\u00e5 av den grunn. S\u00c5 hvis du ikke er alene, lukk munnen, for det ser ut som om du er en fisk p\u00e5 land hvis ikke.\n\nOg hvis du er alene, s\u00e5 \u00f8v deg p\u00e5 \u00e5 lukke munnen, for det er ikke sikker du sminker deg alene neste gang. Det er en greie det med \u00e5 v\u00e6re jente, vi gj\u00f8r det meste i lag med andre jenter... \nVi er flokkdyr\\!\\!\n\n Neste punkt er *viktig*, spesielt for de som er single.\n\nN\u00e5 som mye av sminken er p\u00e5 s\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 fl\u00f8rtingens kunst.\n\nDet m\u00e5 jo gj\u00f8res riktig.\n\nEr du i et forhol, s\u00e5 er det ikke dumt \u00e5 \u00f8ve for det, du vet ALDRI n\u00e5r dette punktet trengs.\n\n S\u00e5 ja.... Drikk. Det er lett for \u00e5 glemme det i sminkeiveren... Det er greit at noen minner deg p\u00e5 det ogs\u00e5. \n \n\n \nDette punktet h\u00f8rer egentlig hjemme under punktet *\"\u00e5 p\u00e5f\u00f8re det du mangler\"*...\n\nHa p\u00e5 l\u00f8svipper.\n\nMen n\u00e5 har det seg s\u00e5nn at l\u00f8svipper b\u00f8r has p\u00e5 n\u00e5r sminken er lagt. (Ellers blir det fargedryssp\u00e5dem, og det er IKKE fint).\n\nTungen beint i munnen, bruk en god pinsett til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re korekt.\n\nOg klipp gjerne vippene i to og ha p\u00e5 hver av de p\u00e5 hvert sitt \u00f8ye, helt yttert.\n\nHa p\u00e5 lim... vent 10 sekund f\u00f8r du fester dem, det blir mindre klissete da. \n \n\n \nN\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 feste l\u00f8sh\u00e5ret for de som bruker det, for alle andre s\u00e5 er det uansett p\u00e5 tide \u00e5 ordne h\u00e5ret. Gj\u00f8r du det seinere kan jeg IKKE garantere for resultatet. Self\u00f8lgelig blir det nok bra, men det er en viss fare for at du syns det blir bra n\u00e5, men ser du p\u00e5 bilder dagen etterp\u00e5, s\u00e5 kan det godt hende du ikke er like forn\u00f8yd med verket fra dagen f\u00f8r... Bare en tanke.\n\nHvorfor? Neei, jeg er ikke sikker... \n \n \nEn god tupering er ALDRI feil, s\u00e5 n\u00e5 kan du tupere h\u00e5ret til den store gullmedaljen.\n\nDu kan aldri tupere h\u00e5ret for mye, du vil alltid f\u00e5 det ned igjen.\n\nProblemet er f\u00e5 det opp...\n\n Hvis du har fulgt alle punktene p\u00e5 oppskriften n\u00e5 s\u00e5 B\u00d8\u00d8\u00d8R dette bli en bra kveld p\u00e5 byen.N\u00e5 er det bare til \u00e5 se seg i speilet \u00e5 beundre resultatet. \nTa gjerne noen stolte piruetter foran sminkeselskapet/vennene.\n\nS\u00e5 er det bare til \u00e5 h\u00e5pe at alle andre er like forn\u00f8yd som du er :) \n \n\n Selvf\u00f8lgelig kan resultatet bli like bra om du ikke inntar alkohol, resultatet kan mulignes bli bedre ogs\u00e5...\n\nMen du har det ihvertfall morsomt underveis med litt alkohol ;)\n\nGood luck\\!\\! And have fun :P\n\n***Hadde jeg glemt noe n\u00e5??***\n\n \n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Eva Lill28. sep. 2010, 09.27.00\n \n Hihihi... Jeg leer :D\n \n Luna Anette28. sep. 2010, 09.51.00\n \n Haha kjempeg\u00f8y :D\n \n3. \n \n Elizabeth13. feb. 2011, 19.59.00\n \n For et utrolig morsomt blogginnlegg\\! Fikk meg en god latter n\u00e5 ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb07043a-d2f8-4a7b-8074-8711c6cbaa00"} {"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2011/05/rabarbra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:57Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag, mai 22, 2011\n\n### rabarbra\n\n \nDa har jeg pr\u00f8vd meg p\u00e5 rabarbraen i hagen og laget saft. knall god og anbefales. Jeg h\u00f8stet en kilo rabarbra og kuttet de i biter med skallet p\u00e5 og kokte dem i ti minutter. Etter vi minutter silte jeg alt gjennom ett klede og satte saften p\u00e5 platen igjen. Hadde i 3 dl sukker og saften at en halv sitron. Kokte opp, skummet av og helte p\u00e5 rent glass. Jeg har ikke brukt konservering fordi vi skal drikke opp med en gang. Christine \n \nOPPDATERING: jeg kokte rabarbraen med 3 dl vann. H\u00e5per jeg ikke har \u00f8delagt rabarbrasaften til noen i dag fordi jeg glemte \u00e5 skrive det s\u00e5nn i farten. \n\nPublished with Blogger-droid v1.6.7\n\n \nH\u00f8res herlig ut med rabarbrasaft, og s\u00e5 kjekt det er \u00e5 bare bruke saften mens den er ny. Da smaker den best.\n\n 22. mai 2011 kl. 12.39 \n\n \n\nRabarbrasaft er godt, og hjemmelaget er best\\! Og drikker man ikke opp alt, kan den jo fryses. Men hadde du ikke vann i n\u00e5r du kokte? Bare rabarbra?\n\n 22. mai 2011 kl. 13.36 \n\n \n\nKate Fl\u00e6the sa...\nHei p\u00e5 deg\\! \nHyggelig at du ville dele din erfaring med rabarbra... Lurte p\u00e5 om du hadde noe vann i kjelen under f\u00f8rste runde med koking? \n \nVennlig hilsen leser i Bergen\n\n 22. mai 2011 kl. 14.06 \n\n\n\nVigdis \u2665 sa...\nDet h\u00f8res skikkelig godt ut - og f\u00e5r meg til \u00e5 lengte etter bestemors rabarbra syltet\u00f8y :)\n\n 22. mai 2011 kl. 15.30 \n\n\n\nHei\\! Dette s\u00e5 herlig godt ut:) \nVet ivertfall at rabarbrasuppe er knallgodt\\! Syns det er s\u00e5 koselig med innlegg fra deg, er s\u00e5 sjeldent n\u00e5 for tida... \n \nHa en fortsatt fin kveld:D \nKlem\n\n 22. mai 2011 kl. 19.03 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 herlig det h\u00f8rtes ut. Det m\u00e5 jeg pr\u00f8ve:) brukte du \u00e5rets rabarbra???( det er bare kommet opp sm\u00e5 stumper her jeg bor... Ikke langt fra Narvik, kan jeg bruke de??) Mvh flittig leser av hvit stil:)\n\n 22. mai 2011 kl. 19.17 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nS\u00e5 deilig den ser ut=) \n \nJeg har ikke rabarbra selv, men det vokser vill rett ved der jeg bor. Plukket i fjor og fr\u00f8s ned, og det skal jeg gj\u00f8re i \u00e5r ogs\u00e5=) Liker best \u00e5 lage suppe jeg, eller \u00e5 ta med noen stilker til mormor - som ogs\u00e5 er veldig glad i rabarbrasuppe=) \n \nHa en koselig s\u00f8ndagskveld \nKlem fra Christine\n\n 22. mai 2011 kl. 19.42 \n\n\n\n\n\n 22. mai 2011 kl. 20.14 \n\n \n\n 22. mai 2011 kl. 20.29 \n\n\n\n\n\nMyrullpiken sa...\n\n\u00e5\u00e5, den s\u00e5 nydelig ut:) S\u00e5 heldig du er som har rabarbara i hagen:) Vi hadde en helt gigantisk en, men ser ut til at det har skjedd noe med den i l\u00f8pet av vinteren, s\u00e5 den kommer nok ikke i \u00e5r.. \nM\u00e5 nok kj\u00f8pe en ny:) \n \n\u00d8nsker deg en herlig uke:) \n \nGode klemmer fra Myrullpiken\\<3\n\n 22. mai 2011 kl. 20.49 \n\n \n\nelisabeth sa...\n\nHerlig oppskrift minner meg om v\u00e5r og min gamle bestemor.. Har laget en bloggaward til deg inne p\u00e5 siden min. ha en fin dag videre\n\n 23. mai 2011 kl. 09.58 \n\n## Flinkeste i by1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17a9ef41-3917-4175-b999-57d0581236c8"} {"url": "http://www.salangen.kommune.no/invitasjon-til-folkemoete-om-kommunereformen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:11Z", "text": "Torsdag 26. mars inviteres det til folkem\u00f8te vedr\u00f8rende kommunereformen, i Salangen kulturhus, kl 18.00. Salangen kommunes kommune- og samfunnsplanlegger Tore Uthaug vil orientere om arbeidet med kommunereformen i Salangen kommune, samt om rammene for reformen. 10. klasse har kafe i Lysthuset fra kl. 17.30.\n\n - ** Aktivitetsstart: 26. mars 2015, kl 18:00 - 20:00\n - ** **Sted:** Salangen kulturhus\n - ** Kommunereformen\n\nDeretter vil Nils Aars\u00e6ther\u00a0 og \u00c5dne Danielsen fra Universitetet i Troms\u00f8, Norges arktiske universitet bidra med ulike perspektiv p\u00e5 arbeidet. I tillegg vil hovedtillitsvalgt i Salangen kommune, en representant fra n\u00e6ringslivet, samt ordf\u00f8rer bidra. Det vil bli mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til innlederne under m\u00f8tet, samt at det vil v\u00e6re anledning til kj\u00f8p av kaffe mm.\n\n\u00a0\n## Arrang\u00f8r:\n\nSalangen kommune ved politisk referansegruppe for kommunereformen i samarbeid med administrasjonssjef og kommune- og samfunnsplanlegger.\n\n\u00a0\n### P\u00e5 bildet: politisk referansegruppe. Fra venstre:\n\n - Jimmy Treland Senterpartiet\n - Jon Myrmel, Arbeiderpartiet\n - Sigrun Wiggen Prestbakmo, ordf\u00f8rer, Senterpartiet\n - Terje Bertheussen, varaordf\u00f8rer H\u00f8yre\n - \u00c5sa Utst\u00f8l, Sosialistisk Venstreparti\n\n\u00a0\n\nMed vennlig hilsen\n\nSigrun Wiggen Prestbakmo\n\nOrdf\u00f8rer i Salangen kommune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d02495dc-a439-4174-95c5-989eb70d76d7"} {"url": "http://docplayer.me/615341-Helse-og-omsorg-strategi-2020.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:32Z", "text": "\n\n2 ASKER KOMMUNE L.nr.: 6796/13 S.nr.: 12/ Arkivnr.: 122/F/ Dato: Saksbeh.:Britt Kveseth Utvalg Kommunestyret M\u00f8tedato Utvalgssak 6/13 Saksprotokoll: Strategisk plan for helse og omsorgstjenestene - Strategi 2020 Behandling: Saksordf\u00f8rer Svein Svarstad, H, la frem komiteens innstilling. Elisabeth Selmer, H, fremmet f\u00f8lgende forslag til vedtak: 1. Strategisk plan for helse og omsorgtjenestene - Strategi 2020, som vektlegger forebygging og tidlig innsats, tas til orientering strategiske innsatsomr\u00e5der og strategier slik det framkommer av planens kapittel 8 legges til grunn for det videre arbeidet med \u00e5 utvikle tjenestene. 1. Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet p\u00e5 helhet og tilgjengelighet 2. Styrke, videreutvikle og samle helse- og omsorgstjenesten med et \u00abMedisinsk senter\u00bb som hovedbase 3. Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder 4. Sikre faglig kvalitet, kompetanse og innovasjon. 5. Sikre tilstrekkelig personell med n\u00f8dvendig kompetanse 3. Psykiske lidelser og rus er blant de st\u00f8rste helseutfordringene her i landet, og med utvidet kommunalt ansvar m\u00e5 utviklingen p\u00e5 disse omr\u00e5dene f\u00f8lges n\u00f8ye. Det m\u00e5 arbeides spesielt for \u00e5 identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med psykiske lidelser, og overfor barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes. 4. Helsetjenester for familier, barn og unge ytes b\u00e5de av Oppvekst og Helse og omsorg sektorene. Praksis og organisasjon m\u00e5 legges til rette for at slike tjenester fremst\u00e5r som helhetlige og koordinerte for brukerne. 5. For \u00e5 bidra til mangfold, valgfrihet og god behovsdekning for alle brukergrupper skal kommunen legge til rette for, og benytte seg av, frivillighet og private l\u00f8sninger ved siden av eller i tillegg til kommunens eget tilbud. 6. Planen rulleres hvert 4.\u00e5r. Rigmor Thokle, FrP, fremmet f\u00f8lgende nytt punkt 5: Eldre mennesker er en gruppe som vokser sterkest. Dette m\u00e5 tas hensyn til n\u00e5r styrking av innsatsomr\u00e5dene vurderes \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb\n\n\n\n\n\n\n\n5 1 Forord Asker kommune \u00f8nsker en politikk og samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til \u00e5 ta ansvar for helse, trivsel og mestring. Helse skapes ikke prim\u00e6rt i helse og omsorgssektoren, men p\u00e5 mange arenaer og livsomr\u00e5der som p\u00e5 ulik m\u00e5te har betydning for folks helse. Gjennom en aktiv folkehelsepolitikk og en trygg og moderne helse og omsorgstjeneste legges grunnlaget for en friskere befolkning. Samhandlingsreformen viser retning for dette arbeidet. Utviklingen av helse og omsorgstjenesten p\u00e5virkes bla av; innbyggernes behov, ettersp\u00f8rsel etter tjenester, lover og forskrifter, nasjonale retningslinjer og m\u00e5l, kommunale m\u00e5l, \u00f8konomiske rammer, behov for personell samt arbeids og boligmarkedet. For alle helse, omsorgs og velferdstjenester skal samhandlingsreformens m\u00e5l etterleves. Nytt lovverk, stortingsmeldinger og nasjonale planer p\u00e5peker at det skal legges til rette for \u00e5 styrke kommunale tjenester kombinert med en tilgjengelig, desentralisert og underst\u00f8ttende spesialisthelsetjeneste. Nasjonal Helse og omsorgsplan legger den politiske kursen for helse og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet i \u00e5rene som kommer. Dette gir f\u00f8ringer for arbeidet som n\u00e5 skjer i Asker kommune med \u00e5 innf\u00f8re samhandlingsreformen, for utvikling av kommunens folkehelsestrategi, for utarbeidelse av helse og omsorgsplanen og utvikling av helse og omsorgstjenestene. \u00abHelse og omsorg strategi 2020\u00bb er et helhetlig, overordnet styringsdokument har som form\u00e5l \u00e5 klargj\u00f8re og konkretisere de utfordringer kommunen st\u00e5r ovenfor. Videre tydeliggj\u00f8res n\u00f8dvendige strategiske grep for \u00e5 m\u00f8te disse. Planen skisser et paradigmeskifte hvor ressursinnsats i helse og omsorgstjenesten snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Planen fastlegger m\u00e5l, strategier og prioriteringer i utvikling av tjenester innen disse strategiske satsningsomr\u00e5dene: Forebyggende helsetjenester Helse og omsorgstjenester, herunder tjenester av sosialfaglig karakter Aktiv brukerrolle Kvalitet og kunnskap, herunder IKT og Velferdsteknologi Arbeidskraft og kompetansebehov Asker 30. januar 2013 Aud Hansen Kommunaldirekt\u00f8r Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 5\n\n\n\n\n\n7 2.1 Planens forankring i kommunens styringssystem Kommuneplanleggingen er hovedarena for politisk forankring, prioritering og samordning i kommunene. Den omfatter utviklingen i kommunen som helhet og i de ulike sektorer og tjenesteomr\u00e5der. De kommunale helse- og omsorgsoppgavene skal forankres i kommunens overordnede plan og styringssystem. \u00abHelse og omsorg strategi 2020\u00bb skal vise retning og sees i sammenheng med planstrategien, kommuneplanens samfunnsdel og kommunens folkehelsestrategi. Flere temaplaner innen tjenesteomr\u00e5det skal rulleres evt. utarbeides. Temaplanene er en konkretisering av m\u00e5l og tiltak i helse og omsorgsplanen og p\u00e5 denne m\u00e5ten ivaretar plansystemet en god forankring og sammenheng mellom delene. Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende \u00e5r og \u00f8konomiske rammer for kommende fire\u00e5rsperiode. \u00d8konomiske konsekvenser knyttet til m\u00e5l og tiltak i temaplanene m\u00e5 innarbeides i handlingsprogrammet for oppf\u00f8lging. Oppf\u00f8lging av temaplaner sikres gjennom den enkelte virksomhets virksomhetsplan. 3 Sammendrag Veksten og ettersp\u00f8rselen etter kommunale helse og omsorgstjenester vil \u00f8ke betydelig de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Utfordringer knyttet til bla endring i befolkningssammensetning, aldring, nye brukergrupper og knapphet p\u00e5 omsorgsytere er omfattende. Kommunen har f\u00e5tt et tydeligere ansvar for at innbyggerne skal leve sunne og helsefremmende liv samtidig som ressursinnsats gradvis skal dreies mot forebygging og tidlig innsats framfor bare \u00e5 reparere. Fremtidens brukere \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re mer aktive og ta st\u00f8rre ansvar for egen helse. Dette forutsetter tydelige forventningsavklaringer og endrede roller. En b\u00e6rekraftig tjeneste forutsetter god ledelse, tilstrekkelig kvalifisert personell og hensiktsmessig organisering. Asker kommune planlegger n\u00e5 for \u00e5 m\u00f8te den fremtidige veksten i helse og omsorgstjenestene i \u00e5rene som kommer. \u00abHelse og omsorg strategi 2020\u00bb er et helhetlig, overordnet styringsdokument med form\u00e5l om \u00e5 klargj\u00f8re og konkretisere de utfordringer kommunen st\u00e5r ovenfor. Videre tydeliggj\u00f8res n\u00f8dvendige strategiske grep for \u00e5 m\u00f8te disse. Planen bygger p\u00e5 Nasjonal helse og omsorgsplan og skisserer et paradigmeskifte hvor ressursinnsats i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er utgangspunktet for de fem strategiske satsningsomr\u00e5der som legges til grunn for det videre arbeidet. Disse er: 1. Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet p\u00e5 helhet og tilgjengelighet 2. Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene med et \u00abMedisinsk senter\u00bb som hovedbase 3. Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder 4. Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon 5. Sikre tilstrekkelig personell med n\u00f8dvendig kompetanse For hvert av strategiomr\u00e5dene er det utviklet tilh\u00f8rende strategier. Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 7\n\n\n\n9 Pasient og brukerrettighetsloven som skal sikre befolkningen lik tilgang p\u00e5 god helsehjelp av god kvalitet. Helsepersonelloven er en felles lov for alt helsepersonell. Lovens hovedm\u00e5l er \u00e5 bidra til sikkerhet for pasient/bruker, kvalitet i helsetjenesten og tillit til personell og tjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven Ny Fastlegeforskrift Nasjonale styringsdokument og legger f\u00f8lgende premisser til grunn for \u00e5 utvikle fremtidens helse og omsorgstjenester: 1 Ny kommunerolle 2 Aktiv brukerrolle 3 Forebygging og tidlig innsats 4 Helhetlige og sammenhengende helse og omsorgstjenester Dette beskrives i det f\u00f8lgende. 5.1 Ny kommunerolle Den b\u00e6rende ideen bak velferdssamfunnet er \u00e5 tilrettelegge for et godt liv for den enkelte innbygger. Samhandlingsreformen er en velferds og forvaltningsreform som utfordrer kommunens rolle. Kommunene er tillagt et tydelig ansvar for at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. Forebygging og behandling i kommunen skal lede til mindre sykdom og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten. Det legges vekt p\u00e5 at ressursinnsatsen skal dreies mot forebygging og tidlig intervensjon framfor bare \u00e5 reparere. Med flere eldre innbyggere og flere innbyggere med kroniske sykdommer vil det ogs\u00e5 i \u00f8kende grad v\u00e6re behov for \u00e5 iverksette forebyggende tiltak for de som risikerer \u00e5 bli syke eller de som allerede har utviklet sykdom for \u00e5 forebygge ytterligere forverring. Vi kan forhindre at sykdom oppst\u00e5r og utvikler seg gjennom \u00e5 utvikle gode strategier for helsefremmende og forebyggende tiltak i hele tjenestekjeden. Kostnadskrevende innleggelser p\u00e5 sykehus kan forebygges og p\u00e5 den m\u00e5ten bidra til at ressurser utnyttes bedre. Nye fastlegeforskrift tydeliggj\u00f8r kommunens ansvar for \u00e5 sikre at n\u00f8dvendige allmennlegetjenester ogs\u00e5 underst\u00f8tter helhetlige tjenester til brukerne. Framtidas utfordringer kan ikke bare l\u00f8ses av helse og omsorgstjenesten ved \u00e5 \u00f8ke antall fagpersonell, bygge flere institusjoner eller etablere flere og nye formelle hjelpeordninger. Med grunnlag i et offentlig ansvar skal alle samfunnssektorer bidra til \u00e5 videreutvikle fellesskapsl\u00f8sninger som er tilpasset nye behov og tilgjengelige ressurser. Samtidig m\u00e5 det gj\u00f8res vesentlige strategiske grep for \u00e5 m\u00f8te utfordringene slik de er skissert gjennom nasjonale styringsdokument. 5.2 Aktiv brukerrolle De fleste mennesker \u00f8nsker \u00e5 klare seg selv og ta ansvar for egen livssituasjon. Tradisjonelt har brukerne hatt liten innflytelse over tjenestene de mottar. Forholdet mellom de som yter helse og omsorgstjenester og brukerne av dem er i sterk endring. Brukere \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re mer aktive og ta st\u00f8rre ansvar for egen helse. Dette fordrer et samspill mellom helsepersonell og brukere som s\u00f8rger for at forholdene legges best mulig til rette for egenomsorg. De nye seniorgenerasjonene har bedre helse, bedre utdanning, bedre \u00f8konomi, bedre boforhold og mer erfaring med bruk av teknologiske verkt\u00f8y. Dette mulighetsrommet m\u00e5 brukes til \u00e5 ta nye innovative grep. Behovet og potensialet for \u00e5 ta nye innovative grep og finne nye l\u00f8sninger for \u00e5 m\u00f8te fremtidens omsorgsutfordringer er stor. Tjenestens samhandling rettet mot familie og lokalsamfunn m\u00e5 vies \u00f8kt oppmerksomhet og rommet mellom offentlig virksomhet og sivilsamfunn m\u00e5 utfordres p\u00e5 nye m\u00e5ter. Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 9\n\n\n\n\n11 5.4 Den helhetlige og sammenhengende helse og omsorgstjenesten Den kommunale helse og omsorgstjenesten skal videreutvikles slik at brukerne gis gode muligheter for \u00f8kt livskvalitet og mestring og i st\u00f8rre grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Uavhengig av alder, medisinsk diagnose, hjelpebehov eller bosted skal den enkelte bruker tilbys et trygt, helhetlig, koordinert og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. F\u00f8rst da kan vi n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. F\u00f8lgende prinsipper for fremtidens helse og omsorgstjenester m\u00e5 ligge til grunn for utformingen av tjenestene: En tjeneste som tar utgangspunkt i helsefremmende og forebyggende arbeid vil i hovedsak dreie oppmerksomhet fra \u00e5 kompensere og gi passiv hjelp til \u00e5 st\u00f8tte bruker til \u00e5 leve et mest mulig selvstendig liv. En tiln\u00e6rming hvor de individuelle behov ligger til grunn for tjenestetildelingen sikrer at brukere med alvorlig sykdom og funksjonstap f\u00e5r n\u00f8dvendig kompenserende helse og omsorgstjenester (skredders\u00f8m). Likebehandling er en sentral verdi og terskelen for \u00e5 f\u00e5 hjelp og niv\u00e5et p\u00e5 den hjelpen man f\u00e5r er uavhengig av hvor i kommunen man bor. En helhetlig og sammenhengende tjeneste forutsetter at de ulike deltjenestene er satt sammen og koordinert slik at de m\u00f8ter brukerens behov p\u00e5 en hensiktsmessig (s\u00f8ml\u00f8s)m\u00e5te. Dette betyr at: Den enkelte brukers m\u00f8te med tjenestene m\u00e5 oppleves enkelt og overkommelig Riktig tildeling av helse og omsorgstjenester og tjenester av sosialfaglig karakter (riktige tjenester p\u00e5 rett niv\u00e5) er sentralt for \u00e5 sikre optimal styring og koordinering av samtlige bruker/samhandlingsforl\u00f8p innen tjenesteomr\u00e5det og m\u00e5 samles et sted (en d\u00f8r inn). Gode bruker og samhandlingsforl\u00f8p skal sikre at de individuelt tilpassede tjenestene framst\u00e5r som helhetlig og koordinerte, er faglig forsvarlige og med god kvalitet. Organisering av ansvars og tjenesteomr\u00e5der m\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig i forhold til ressurstilgang og brukerbehov. Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 11\n\n\n\n\n\n13 angst, depresjon og rus er de tre vanligste gruppene av psykiske lidelser i Norge. Symptomer p\u00e5 psykiske lidelser og begynnende rusproblemer viser seg ofte i ung alder, for mange allerede i barne\u00e5rene. Ensomhet er ogs\u00e5 et \u00f8kende folkehelseproblem Fedme og overvekt Fedme og overvekt er et \u00f8kende livsstilproblem, ogs\u00e5 i Asker. Den psykiske belastningen ved overvekt/ fedme er betydelig og ensomhet og psykiske problem kommer ofte i kj\u00f8lvannet. Mange innvandrere (spesielt fra det indiske subkontinent) er predisponerte for utvikling av diabetes mellitus, type 2 ved endring til vestlig kosthold. Kostholdsveiledning er et forebyggende innsatsomr\u00e5de som i fremtiden b\u00f8r prioriteres Kroniske sykdommer Forekomsten av kroniske sykdommer som KOLS, diabetes, type 2, kreft og demens \u00f8ker med \u00f8kende alder. Helse og omsorgstjenestene utfordres av befolkningens gradvis h\u00f8yere alder og \u00f8kte sykelighet. I kapittel beskrives n\u00e6rmere utfordringer knyttet til tjenesteutvikling rettet mot brukere som allerede har utviklet en kronisk sykdom for \u00e5 forhindre forverring Helseutfordringer knyttet til sosiale ulikhet i helse og levek\u00e5r Sosiale forskjeller i helse er en helsepolitisk utfordring, b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt og lokalt niv\u00e5. Det er betydelige helseforskjeller mellom sosio\u00f8konomiske grupper, ogs\u00e5 i Asker. God helsetilstand \u00f8ker med h\u00f8yere utdanning og inntekt. Tilsvarende gir lavere utdanning og inntekt d\u00e5rligere helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapte. Det er mange \u00e5rsaker til forskjellene, fra bakenforliggende faktorer som \u00f8konomi og oppvekstsvilk\u00e5r, via risikofaktorer som arbeids- og bomilj\u00f8, til mer umiddelbare p\u00e5virkningsfaktorer som helseatferd og helsetjenester. Tjenestene utfordres ved \u00e5 etablere tilbud (sekund\u00e6r - forebyggende) til personer som har \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle sykdom knyttet til sosiale ulikheter i helse og levek\u00e5r Ungdom som faller ut av videreg\u00e5ende skole Bortvalg av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er en samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring i Norge. Skolefrafall er en klar indikasjon p\u00e5 fremtidig s\u00e5rbarhet for en vellykket inngang i arbeidsmarkedet. Arbeid er i seg selv viktig for helse og er et gode b\u00e5de for den enkelte og for fellesskapet. Selv om Akershus og Asker har lavere frafall enn landet for \u00f8vrig s\u00e5 vet vi at mange av de som faller fra oppgir ikke-skolerelaterte \u00e5rsaker til frafallet. Forskning viste at hver fjerde/femte elev som sluttet i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, hadde en psykisk sykdom eller at det var psykososiale problemer som l\u00e5 bak Arbeid/aktivitet Arbeid er i seg selv viktig for helse og er et gode b\u00e5de for den enkelte og for fellesskapet. Antall unge uf\u00f8re har steget de siste \u00e5rene. Dette betyr at et \u00f8kende antall personer med funksjonsnedsettelser ikke kommer inn i arbeidslivet. Dette medf\u00f8rer store menneskelige og samfunns\u00f8konomiske kostnader. Arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med funksjonshemming eller til mennesker som har behov for tilrettelagte tilbud er viktig \u00e5 forhindre passivitet og ytterligere funksjonstap. Flere av Askers unge voksne med redusert funksjonsevne st\u00e5r uten relevant arbeid. Det er behov for \u00e5 utvide og styrke arbeids- og aktivitetstilbudet for denne gruppen Bostedsl\u00f8shet blant unge voksne En trygg bosituasjon er et sentralt velferdsgode, en forutsetning for gode liv og en forutsetning for at helsetilbudet skal ha \u00f8nsket virkning. Kommunen er ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av en helhetlig, lokalt tilpasset boligpolitikk og skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. Bostedsl\u00f8shet gir over tid alvorlige konsekvenser og bidrar til sosiale helseforskjeller i Asker. Uten basis i en trygg bolig er det heller ikke mulig \u00e5 sette inn hjelpetiltak overfor s\u00e5rbare grupper. Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 13\n\n er predisponerte for utvikling av diabetes mellitus, type 2 ved endring til vestlig kosthold.\")\n\n\n\n\n\n\n\n17 Kroniske sykdommer En kronisk sykdom karakteriseres ved at det er en vedvarende tilstand som gj\u00f8r at man ikke blir frisk. Det er behov for langvarig medisinsk behandling, rehabilitering og omsorg. Kroniske sykdommer omfatter diabetes, kreft, hjerte-karlidelser, muskel/ skjelett - sykdommer, astma og allergi, KOLS og psykiske lidelser. Tjenester til disse bruker - gruppene omfatter foruten medisinsk behandling og pleie ogs\u00e5 tjenester som skal bedre livskvalitet og gj\u00f8re det mulig \u00e5 leve et godt liv med en kronisk sykdom. En langt st\u00f8rre innsats mot de kronisk syke skal tilrettelegges i kommunen. Mange kronisk syke kan, n\u00e5r de er ferdig medisinsk utredet, fint hjelpes til \u00e5 leve med sin sykdom i eget hjem og/eller i en kommunal korttidsplass. Tabellen under gir en skjematisk oversikt over antall innleggelser knyttet til utvalgte diagnoser under kategorien kroniske sykdommer. Tallene gir et bilde p\u00e5 en generell trend som bekrefter \u00f8kningen i forekomst av livsstilssykdommer og forbruk av spesialist helsetjenester som et resultat av dette. Kroniske sykdommer er mest utbredt blant eldre. En \u00f8kning i antall eldre vil derfor f\u00f8re til at andelen innbyggere med kroniske sykdommer vil \u00f8ke. Kostnader knyttet til kronikergruppen er h\u00f8y, og utgj\u00f8r en stor andel av de samlede utgiftene til helse og omsorgstjenestene. Antall sykehusinnleggelser blant den eldre befolkningen har \u00f8kt de siste \u00e5rene (se tabell 2). Dette en indikasjon p\u00e5 tjenesteutfordringene. Tabell: 1. Antall innleggelser, gruppert tertial total 2.tertial total 2.tertial 2012 Kreftsykdommer Sykdommer i hjerte og blod\u00e5rer Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassa Lungebetennelse og andre sykdommer i luftveier Sykdommer i nyrer, urinveier, prostata Smerter i buk/bekken Sykdommer i ford\u00f8yelsessystem Sykdom i muskler og ledd Diabetes Akutt skade hofte/l\u00e5r Innleggelser totalt Kilde: Helsedirektoratet Eldre med behov for medisinsk behandling og pleie Den demografiske utviklingen utfordrer helsetjenestene fordi eldre mennesker naturlig nok har en h\u00f8yere sykelighet og et st\u00f8rre pleie- og omsorgsbehov enn befolkningen for \u00f8vrig. Kommunen skal etablere tjenester som forebygger og forhindrer sykehusinnleggelser og som sikrer at de utskrivningsklare pasientene f\u00e5r et minst like godt tilbud etter at de er utskrevet fra sykehuset. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi retning p\u00e5 hvordan kommunen skal kunne ta h\u00e5nd om eldre mennesker som har behov for medisinsk behandling. Ved en gjennomgang av sykehusinnleggelser i 2011 fant man at en h\u00f8y andel av de pasienter som ble lagt inn i sykehus var over 65 \u00e5r. Sett i forhold til alderssammensetningen er dette viktig. Tabellen under gir en oversikt over aldersfordeling ved sykehusinnleggelse. Den viser ogs\u00e5 \u00f8kningen i totalt antall innleggelser pr \u00e5r. Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 17\n\n\n\n\n\n\n\n19 6.2.7 Mennesker med behov for rehabilitering og habilitering Rehabiliterings - og habiliteringstjenestens (heretter rehabilitering) faglige tiln\u00e6rming vil prege fremtidens utforming av helse og omsorgstjenestene. Selve arbeidsformen krever samarbeid og samhandling og rehabiliteringens grunnide er \u00e5 bist\u00e5 den enkelte bruker til \u00e5 oppn\u00e5 best mulig funksjonsniv\u00e5 eller mestringsevne der det er mulig Rehabilitering til brukergrupper med kronisk sykdom og grupper som trenger opptrening Som beskrevet i kapitlet over utfordres kommunen til \u00e5 tilrettelegge for rehabilitering til av brukergrupper med kronisk sykdom som har v\u00e6rt under behandling i spesialisthelsetjenesten. S\u00e5 lenge det er en \u00f8kning i antall innbyggere som behandles p\u00e5 sykehuset for kroniske sykdommer og for ortopediske problemstillinger vil vi p\u00e5 mange omr\u00e5der se en tilsvarende vekst i antall innbyggere som har behov for gjenopptrening og rehabilitering. Gode og riktige rehabiliteringstilbud til brukere med kroniske sykdommer har stor effekt p\u00e5 forbruk av spesialisthelsetjenester p\u00e5 samme m\u00e5te som det ogs\u00e5 kan redusere forbruket av andre sosiale ytelser. Ogs\u00e5 innen dette omr\u00e5det vil det skje en oppgaveoverf\u00f8ring som krever spesialisering. L\u00e6rings og mestringstilbud i kommunen er eksempel p\u00e5 tiltak som vil kunne sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling. Disse har en bred tiln\u00e6rming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt og kan sikre at brukere over tid kan tilegne seg verkt\u00f8y til \u00e5 h\u00e5ndtere hverdagen p\u00e5 en god m\u00e5te. Tiltak rettet mot \u00e5 utvikle l\u00e6rings og mestringsstrategier og bruk av telemedisinske l\u00f8sninger kan ogs\u00e5 bidra til at bruker vil ha mindre behov for \u00e5 ha kontakt med sykehuset. Vestre Viken Helseforetak har vedtatt \u00abOmr\u00e5deplan rehabilitering og habilitering\u00bb som var til h\u00f8ring i komit\u00e9 for helse og omsorg i september 2012 (utvalgssak 25/12). Planen skal i utgangspunktet definere ansvars og funksjonsomr\u00e5der mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kommunens \u00abnye\u00bb rolle i et rehabiliteringsforl\u00f8p, bla funksjonsfordeling og roller knyttet til L\u00e6rings og mestringssentrene, skal g\u00e5 fram av en slik plan. Den vedtatte omr\u00e5deplanen er utydelig p\u00e5 disse funksjonsdelingene. Dette er utfordrende i dialogen med helseforetaket i utviklingen av de kommunale l\u00e6rings og mestringstjenestene Hverdagsrehabilitering I helse og omsorgstjenesten skjer n\u00e5 et paradigmeskifte hvor innsatsen g\u00e5r fra passiv hjelp og omsorg til en aktiv rehabiliterende innsats i brukers egen bolig eller n\u00e6rmilj\u00f8. M\u00e5let er \u00e5 gripe minst mulig inn i bruers liv og legge forhold til rette for egenmestring (minsteinngrepsprinsippet). Brukerne skal bli mest mulig selvhjulpne slik at de kan leve selvstendige liv. Rehabilitering er ogs\u00e5 her sentrale tiltak i arbeidet med \u00e5 endre fokus fra reparasjon til forebygging. M\u00e5lrettet rehabilitering er ut fra et slikt perspektiv en bedre l\u00f8sning for brukeren enn det tradisjonelle tilbudet om pleie og omsorg. Hensikten er \u00e5 utsette og forkorte brukers behov for ressurskrevende helse og omsorgstjenester. Figuren under illustrerer dette. Kilde: Helsedirektoratet Strategi 2020 \u00abSammen gj\u00f8r vi det mulig\\!\u00bb Side 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9b030a-100b-4adf-bb09-d54d1fa253fb"} {"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/imperity-after-color-acid-technique-cuticle-sealer-37076273.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:32Z", "text": "### Imperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask\n\n** \nImperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask** er den ideelle maske til bruk etter farging. Denne masken **beskytter og optimaliserer** h\u00e5ret, slik at h\u00e5rfarge automatisk for lengre opphold hyggelig. \n \n**Imperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask** tegnes av en blanding av fuktighet. Ettersom fuktighetsinnholdet i balanse for \u00e5 holde h\u00e5ret er **glatt,** mens den er kombinert med et **silkeaktig f\u00f8lelse.** \n \nTakket **Imperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask** det detangle h\u00e5ret, slik at h\u00e5ret blir automatisk **lett \u00e5 behandle.** \n \n**Imperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask:** \n \n\n - Ideell for bruk etter h\u00e5ret farging\n - Beskytter h\u00e5rfarge\n - optimaliserer h\u00e5r\n - Holder fuktighetsbalansen\n - Gj\u00f8r h\u00e5ret glatt og silkemyk\n - Etterlater h\u00e5ret lett \u00e5 behandle\n\n** \ninstruksjoner:** \n \n\n - Imperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask P\u00e5f\u00f8r i h\u00e5ndklet\u00f8rt h\u00e5r.\n - Del tilbaketrekking etter h\u00e5ret og la den i 3-5 minutter.\n - Til slutt, skyll ut helt.\n\n** \nImperity After Color Acid Technique Cuticle Sealer Anti-Odor Mask er tilgjengelig i pakninger p\u00e5 200 ml og 1000 ml.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "781c260d-8f0e-418c-b3f7-ded2d01d6e04"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Blackpool+hoteller-hotels/lanayr-hotel-blackpool", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:33Z", "text": " - \n - \n - \n - \n - \n\n## Lanayr Hotel Blackpool - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer 73-75 Reads Avenue syd\u00f8st i Blackpool, bare 5 minutter til fots fra sentrum.Et hotell av typen Rimelig, dette trestjerners hotellet ligger i Blackpool. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, TV, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Slapp av i hotellets jacuzzi/boblebad.Du kan n\u00e5 Blackpool p\u00e5 10 minutter med bil (flyplassen ligger 5 kilometer fra hotellet).Totalvurderingen av dette hotellet fra tidligere reisende er 2 av 5.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Dette hotellet er del av ON-kjeden. Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nLanayr Hotel Blackpool type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\n## Lanayr Hotel Blackpool fasiliteter og service\n **** \nBr\u00f8nnen reccommened.Nothing var til bry for hele personalet de var store. godt reccommened.\n**Kundens vurdering :**\n\n4,6/5\n\n\n\n **** \n\n Mine \u00f8yne ble umiddelbart trukket til sengene, som var falmet og sv\u00e6rt datert, faktisk alt i rommet var dated.I h\u00e5per virkelig dette hjelper fordi vurderinger jeg leste om dette hotellet var positiv ogLes mer ga meg et falskt inntrykk av hotellet. Kj\u00e6resten min som er 6 fot 2ins couldnt selv st\u00e5 p\u00e5 badet. Som for tjenesten, kelneren p\u00e5 restauranten som serverte frokost om morgenen var utmerket, og ville lage noe du ba om.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n1,6/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d21cd33-844b-4ceb-99f7-980a438cc3ce"} {"url": "http://docplayer.me/1333346-Nyhetsbrev-juni-2014-nodnett-issn-1894-5384-prosjektleders-hjorne-brann-og-redningsvesen-i-vestfold-har-tatt-i-bruk-nodnett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:12Z", "text": "**Download \"Nyhetsbrev. Juni 2014 N\u00d8DNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJ\u00d8RNE BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK N\u00d8DNETT\"**\n1 Nyhetsbrev Juni 2014 N\u00d8DNETT ISSN PROSJEKTLEDERS HJ\u00d8RNE Geir Jahrsengene ble ansatt som ny prosjektleder i DSB 1. juni og gleder seg til mye spennende aktiviteter i branns innf\u00f8ringsprosjekt S\u00e5 var juni kommet godt i gang, og sommeren st\u00e5r for tur. I forrige nummer av Nyhetsbrevet varslet Tom at han sluttet som prosjektleder 1. mai. En stor takk til Tone Olsen som har g jort en fantastisk jobb som prosjektleder i perioden fra 1. mai til jeg kom inn i prosjektet. N\u00e5r jeg skriver dette har jeg v\u00e6rt prosjektleder i ikke fulle tre uker. Det har v\u00e6rt tre hektiske men fantastiske uker. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Som ny i prosjektet har jeg enda ikke s\u00e5 veldig mange f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaringer, men noen inntrykk har jeg dannet meg: kan holdes for alt det som DSB selv kan p\u00e5virke. Nesten alle aktiviteter i den reviderte planen er n\u00e5 p\u00e5 kritisk linje, s\u00e5 det blir sv\u00e6rt viktig for alle \u00e5 bidra til at egen lille eller store bit blir godt ivaretatt til riktig tid, slik at vi sammen bidrar til en lang, men vellykket sluttspurt. Hilsen, og med \u00f8nsker om en virkelig god sommer til alle, fra Geir BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK N\u00d8DNETT Erkl\u00e6ringen p\u00e5 h\u00f8yttaler fra 110-sentralen i Drammen om at N\u00f8dnett var \u00e5pnet for brannvesenene i Vestfold ble m\u00f8tt med applaus fra de framm\u00f8tte under markeringen ved Sandefjord brannstasjon 4. juni klokka Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 jobbe med detaljert plang jennomgang allerede f\u00f8rste uke. Om ikke lenge har vi en revidert og detaljert plan for resten av prosjektperioden. Selv om virkeligheten sjelden blir akkurat som planlagt, skal jeg g j\u00f8re mitt for \u00e5 overholde tidsfristene i planen. Og planen er uansett et veldig godt grunnlag for replanlegging, samt raskt \u00e5 kunne kartlegge konsekvenser av endringer 4. juni gikk brannvesen i Vestfold \u00ablive\u00bb med nytt N\u00f8dnett. En stor takk til alle involverte. P\u00e5 tross av store utfordringer helt opp til siste halvtime f\u00f8r \u00abdet magiske tidspunktet\u00bb, s\u00e5 g jorde dedikasjon og innsats fra alle at Vestfold, og dermed alle som h\u00f8rer til 110 Vestviken, som planlagt kom over i skarp drift Jeg rakk ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 erfaringsutvekslingssamlingen allerede f\u00f8rste arbeidsuke. Jeg er heldig som s\u00e5 raskt fikk anledning til \u00e5 hilse p\u00e5 alle de regionale prosjektlederne, deres NKer og representanter fra DNK og BDO. En ideell f\u00f8rste uke som ny prosjektleder Videre har jeg f\u00e5tt v\u00e6rt med p\u00e5 direktoratr\u00e5dsm\u00f8te i DNK, observert vellykket SAT i Hordaland og m\u00f8te i Brukerr\u00e5d N\u00f8dnett forvalting. Kort sagt har jeg blitt veldig godt mottatt av alle, og jeg gleder meg til \u00e5 bli kjent med mange flere av dere fra sensommeren av. I tillegg til \u00e5 m\u00e5tte l\u00e6re alt, p\u00e5 kortest mulig tid, arbeider vi n\u00e5 med \u00e5 styrke bemanningen i innf\u00f8ringsprosessen i prosjektet, for bedre \u00e5 sikre at alle f\u00e5r den hjelp prosjektet kan gi, og at planene Fra markeringen av golive brann i Vestfold. Leder av Vestviken 110-sentral, \u00d8yvind Arntzen, takket for god innsats fra prosjektmedarbeidere lokalt og sentralt, og viste til at alle brannvesen innen Vestvikens 110-dsitrikt n\u00e5 endelig har samme kommunikasjonsplattform. Dette betyr at 110-operat\u00f8rene ikke lenger trenger \u00e5 kj\u00f8re gammelt og nytt system parallelt for \u00e5 kommunisere med mannskapene ute, slik de har v\u00e6rt n\u00f8dt til tidligere. Fylkesmilj\u00f8vernsjef fra Fylkesmannen i Vestfold, Elisabeth Rui, gratulerte ogs\u00e5 brannvesenene med nytt radiosamband, og pekte p\u00e5 at dette er et l\u00f8ft for beredskapen for fylket. Les mer her: jengangeren.no/nyheter/alle-fylketsbrannvesen-inne-pa-det-nye-digitale-nodnettet\n\n\n\n2 SAMBANDS\u00d8VELSE I LOM OG SKJ\u00c5K BRANNVESEN Brann og redningsvesenet i Hedmark og Oppland tok i bruk N\u00f8dnett 19.februar i \u00e5r. Allerede 28. februar arrangerte Lom og Skj\u00e5k brannvesen en brann\u00f8velse hvor ett av form\u00e5lene var \u00e5 teste rekkevidden p\u00e5 N\u00f8dnettdekningen i omr\u00e5det. Politiet, en fredsinnsatsgruppe fra Sivilforsvaret og R\u00f8de Kors deltok ogs\u00e5 i \u00f8velsen. Brannsjef i Lom og Skj\u00e5k brannvesen, Atle Festervoll, forteller litt om erfaringene med bruk av N\u00f8dnett i \u00f8velsen. Lom og Skj\u00e5k brannvesen har 10 overnattingsobjekter som har innsatstid p\u00e5 mer enn 30 minutter fra brannstasjonen. Til noen av disse overnattingsstedene er det to timers innsatstid og to av byggene har ikke vegforbindelse. - Vi har fokus p\u00e5 dekningen i disse objektene og kommer i l\u00f8pet av juni til \u00e5 kartlegge dette i forbindelse med 13 tilsyn. Samtidig er vi kjent med at flere av turisthyttene har f\u00e5tt dekning som f\u00f8lge av N\u00f8dnett, avslutter Festervoll. Fra sambands\u00f8velse i Lom. \u00d8vingsscenarioet var en brann i turisthytta Leirvassbu som ligger i Jotunheimen i Lom kommune. Om vinteren er det ca. 13 km fra hytta til br\u00f8ytet veg og hytta kan huse opp til 200 g jester. I dette omr\u00e5det har vi verken dekning p\u00e5 analogt samband eller mobildekning, og b\u00e5de jeg og politiet tvilte p\u00e5 at det ville v\u00e6re N\u00f8dnettdekning der. Vi var derfor forberedt p\u00e5 \u00e5 bruke mobil gateway/repeater i koffert for \u00e5 skaffe oss erfaring i bruk av denne, forklarer Festervoll. Men N\u00f8dnett imponerte under \u00f8velsen. S\u00e5 lenge mannskapene stod p\u00e5 trappa utenfor hytta og kommuniserte med KO hadde de N\u00f8dnettdekning med god talekvalitet uten bruk av gateway/ repeater. R\u00f8de kors og Sivilforsvaret brukte analogt samband, og det fungerte ikke, sier Festervoll. Inne i turisthytta var det ingen dekning, heller ikke med N\u00f8dnett. Innsats inne i hytta var ikke en del av m\u00e5lene for denne \u00f8velsen. Men ved en hendelse her ville vi brukt radioterminalene i DMO-modus (walkie-talkie-funksjon), forklarer Festervoll. Brannsjefen er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med samvirke i felles talegruppe mellom politi og brann. Kommunikasjonen p\u00e5 samband mellom lederniv\u00e5ene ute p\u00e5 stedet og 110-sentralen og 112-sentralen foregikk i talegruppen BAPS 3. En viktig erfaring til som vi g jorde oss er at det er helt n\u00f8dvendig med kunnskap og trening i forhold til hvor mobil gateway/repeater b\u00f8r plasseres i terrenget og gode rutiner for bruk. Dette er avg j\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 utnyttet potensialet som denne kofferten gir, presiserer Festervoll. Brannsjef Atle Festevoll DSB skal g jennomf\u00f8re et arbeid med \u00e5 fremskaffe mer kunnskap om og teste mobil gateway i koffert. Funnene fra dette arbeidet vil danne utgangspunkt for veiledning i bruk av mobil gateway/ repeater i etterkant. Ansvarlig for arbeidet er Kristian Bording. 2\n\n\n\n3 N\u00d8DNETTPROSJEKT I KS KS har etablert et eget N\u00f8dnettprosjekt som vil f\u00f8lge utviklingen innefor N\u00f8dnett tett fremover. M\u00e5let for prosjektet er \u00e5 bidra til at kommunene f\u00e5r et N\u00f8dnett som er kostnadseffektivt og som st\u00f8tter oppunder deres tjenesteproduksjon, samt at implementeringen skjer innenfor de rammene Stortinget har bestemt. Gammles\u00e6ter p\u00e5pekte at N\u00f8dnettprosjektet er komplekst med en rekke ulike akt\u00f8rer og at det kan v\u00e6re en utfordring for kommunene \u00e5 f\u00e5 oversikt. KS kommer derfor til \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5 spre informasjon til sine medlemmer. I denne forbindelse er det opprettet egne regionskontakter i henholdsvis KS Vest, KS Midt og KS Nord som skal v\u00e6re lytteposter for KS sentralt. Gammels\u00e6ter oppfordret til \u00e5 bruke disse kontaktene aktivt og melde fra om forhold som g jelder utrullingsperioden og tiden etterp\u00e5. Regionskontakter i KS N\u00f8dnettprosjekt: Region Vest-Norge (Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane): Stig Bang-Andersen, mail: tlf Region Midt-Norge (M\u00f8re & Romsdal, Tr\u00f8ndelag): Eva Lauglo, mail: tlf Region Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark): Stig Mikalsen, mail: tlf AGA-NETT GODKJENT FOR PR\u00d8VEBRUK I FASE 0 OG FASE 1 Fagleder i KS Bedrift, Kjell Olav Gammels\u00e6ter, presenterte KS N\u00f8dnettprosjekt under \u00e5retes 110-konferanse i Arendal. N\u00f8dnettprosjektet i KS ledes av Geir S\u00f8nsteb\u00f8 og best\u00e5r av fem personer fra administrasjonen i KS og KS Bedrift. Prosjektet har ogs\u00e5 en referansegruppe med kompetanse fra brannvesen, 110-tjenesten, helse og kommuneledelse. I tillegg er det opprettet egne regionskontakter i region Vest, Midt og Nord. Det skjer veldig mye innenfor N\u00f8dnett om dagen, b\u00e5de av prosjektaktiviteter ute i distriktene, men ogs\u00e5 viktige prinsipielle vurderinger for tiden etter utgangen av KS \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge denne utviklingen n\u00f8ye. Det sa fagleder i KS Bedrift, Kjell Olav Gammels\u00e6ter, p\u00e5 \u00e5rets 110-konferanse. Aktiv deltakelse p\u00e5 relevante sentrale beslutningsarenaer relatert til N\u00f8dnett, bidrag til helhetlige og hensiktsmessige drifts- og forvaltningsl\u00f8sninger for kommunene og fokus p\u00e5 kostnadsmessige og juridiske forhold ved N\u00f8dnett, er blant delm\u00e5lene for prosjektet. Ett viktig fokusomr\u00e5de er ogs\u00e5 knyttet til \u00e5 sikre l\u00e6ring fra innf\u00f8ring i fase 0 og fase 1, b\u00e5de for erfaringsoverf\u00f8ring til de siste fasene, men ogs\u00e5 l\u00e6ring med tanke p\u00e5 driftsfasen i Foruten arbeid med \u00e5 sikre kommunene n\u00f8dvendig posisjon og innflytelse vil KS ogs\u00e5 jobbe for at staten skal dekke kostnadene med driften av N\u00f8dnett til kjernebrukerne, herunder en driftsorganisasjon. Videre \u00f8nsker KS at staten etablerer en nasjonal eierskaps- og driftsmodell for N\u00f8dnett og tilh\u00f8rende utstyr som anskaffes, og at integrasjon med omkringliggende system baseres p\u00e5 nasjonale og kommunale standarder og felles komponenter. Foto: Kristian Bording AGA-nettet (Air Ground Air Luft til bakke kommunikasjon) er n\u00e5 godkjent for pr\u00f8vebruk i etatene i fase 0 og fase 1. DNK skal g jennomf\u00f8re en ende til ende test av AGA-nettet f\u00f8r det kan tas operativt i bruk. Etter planen skal nettet v\u00e6re klart i l\u00f8pet av juli DSB har anskaffet to radioer for \u00e5 teste bruk av AGA-nettet i forhold til skogbrannhelikopter og overv\u00e5kningsfly. Vi forventer at kommunikasjon over N\u00f8dnett mellom luftfart\u00f8y og bakkepersonell kan forenkle arbeid med forebygging og h\u00e5ndtering av skogbranner, sier Heidi L\u00f8fqvist, som jobber med forvaltning av N\u00f8dnett i DSB. N\u00f8dnett vil ogs\u00e5 gi oss andre kommunikasjonsmuligheter p\u00e5 tvers av distrikter, tilf\u00f8yer L\u00f8fqvist. 3\n\n\n5 Nord-Tr\u00f8ndelag: Regionalt prosjekt brann har nylig fullf\u00f8rt oversikt over fordeling av radioterminalnummer og jobber for \u00f8vrig med innsamling av konfigurasjonsdata og klarg j\u00f8ring av kontrollrommet for mottak av kontrollromsleveransen. Sistnevnte aktivitet skal v\u00e6re fullf\u00f8rt i uke 42. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. radioterminalnummer og klarg j\u00f8ring av kontrollrom for mottak av n\u00f8dnettleveransen. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Finnmark: DSB, DNK og Helsedirektoratet har g jennomf\u00f8rt informasjonsm\u00f8te med ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn i kommunene i Vest-Finnmark. Tilsvarende m\u00f8te for \u00d8st-Finnmark vil etter planen bli g jennomf\u00f8rt etter sommeren. I regionalt prosjekt brann jobbes det med fordeling av radioterminalnummer og klarg j\u00f8ring av kontrollrom for mottak av n\u00f8dnettleveransen. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Fra prosjektm\u00f8te i Molde. FASE 5: Bod\u00f8 110-sentral: I tr\u00e5d med beslutning om \u00e5 bygge ny 110-sentral i Bod\u00f8, som skal dekke omr\u00e5dene tidligere lagt til 110-sentralene i henholdsvis Rana, Narvik og Bod\u00f8, er det besluttet at brannvesen og operat\u00f8rer innen det nye 110-distriktet vil ta i bruk N\u00f8dnett til slutt i fase 5. Dette betyr at brannvesen i Troms og Finnmark vil komme p\u00e5 N\u00f8dnett f\u00f8r det nye 110-distriktet til Bod\u00f8 110-sentral. For \u00f8vrig jobbes det med fordeling av radioterminalnummer og sambandsreglement for det nye 110-distriktet. Til h\u00f8sten vil det bli g jennomf\u00f8rt en lokal prosjektledersamling med fokus p\u00e5 Vision Boss. Troms: DSB, DNK og Helsedirektoratet har g jennomf\u00f8rt informasjonsm\u00f8te med ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn i kommunene i Troms. I regionalt prosjekt brann jobbes det med fordeling av Fra v: NK og regional prosjektleder for N\u00f8dnett brann i Troms. Regional prosjektleder fra Finnmark lengst til h\u00f8yre. REGIONAL PROSJEKTLEDERSAMLING GJENNOMF\u00d8RT I JUNI I starten av juni arrangerte DSB en erfaringssamling med regionale prosjektledere fra fase 1 til og med fase 5. Samlingen ble g jennomf\u00f8rt i Sandefjord og hovedform\u00e5let var erfaringsdeling p\u00e5 tvers av fasene og g jennomgang av oppdatert plan for N\u00f8dnettprosjekt Brann. Fra erfaringssamling i Sandefjord i juni. 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42dc80f5-a393-49b7-849c-91c5d2cdffe3"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Jeg-flyr-min-vei/I9788281030282", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:20:53Z", "text": " Bl\u00e5mann f\u00e5r sin st\u00f8rste dr\u00f8m oppfylt. Han f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med De flyvende essene . de beste flyverne som finnes, og l\u00e6re seg triksene deres. Han l\u00e6rer seg loop og stup ... men det er noe som mangler . han er lei seg og lenger hjem. F\u00f8lg med p\u00e5 Bl\u00e5manns eventyr ... Forlagets omtale Forlagets Bl\u00e5mann f\u00e5r sin st\u00f8rste dr\u00f8m oppfylt. Han f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med De flyvende essene . de beste flyverne som finnes, og l\u00e6re seg triksene deres. Han l\u00e6rer seg loop og stup ... men det er noe som mangler . han er lei seg og lenger hjem. F\u00f8lg med p\u00e5 Bl\u00e5manns eventyr ... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8ee7b65-9c7d-4e8b-9f94-5a3775ee170e"} {"url": "http://www.clasohlson.com/no/Nelson-Bananfluefanger-/Pr318034000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:38Z", "text": "Problemer med bananfluer? Smart felle der en del av bananfluene fester seg til arket med lim og andre faller ned i v\u00e6sken som boksen er fylt med. Leveres med 5 ark med lim. \n \nSlik gj\u00f8r du: Bland 4 ts med r\u00f8dvin, 1 ts eddik, 1 ts honning og noen dr\u00e5per med oppvaskmiddel eller s\u00e5pe. Hell blandingen i boksen og sett p\u00e5 lokket. Fest limeark p\u00e5 lokket med hjelp av dobbeltheftende teip. N\u00e5r arket er fylt med bananfluer skiftes det ut. Skift ogs\u00e5 boksens blanding ved behov.\n\n## Generell kj\u00f8psinformasjon\n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Generell kj\u00f8psinformasjon\n\n## Trygg og rask handel\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fd6afba-c079-428c-b181-98c1b89bf926"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Oljelekkasje-pa-Statfjord-C-281187b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:57Z", "text": " - \n \n \n stc.jpg\n\n# Oljelekkasje p\u00e5 Statfjord C\n\nStatoil evakuerte natt til s\u00f8ndag alt mannskap fra Statfjord C-plattformen i Nordsj\u00f8en etter en oljelekkasje.\n\n26.jan.2014 10:14\n\n26.jan.2014 10:19\n\nLekkasjen ble lokalisert og stanset, opplyser Statoil s\u00f8ndag formiddag. Mannskapet p\u00e5 270 personer ble m\u00f8nstret til livb\u00e5tene, men de kunne innen kort tid komme tilbake til plattformen. Ingen personer ble skadd.\n\nStatoil bekrefter at noe olje lekket i sj\u00f8en, og de jobber med \u00e5 kartlegge omfanget.\n\nDet skal v\u00e6re d\u00e5rlig v\u00e6r i omr\u00e5det og h\u00f8ye b\u00f8lger. Statoil vurderer \u00e5 fly over omr\u00e5det for inspeksjon.\n\nPlattformen er midlertidig stengt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7367c4f7-a03e-4f89-b8a0-89c700d8632e"} {"url": "http://www.nb.no/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender/(day)/28/(month)/3/(year)/2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:49Z", "text": "\nmars\n\n\u00c5rets vakreste B\u00f8ker 2014 og Nasjonalbibliotekets vakreste innkj\u00f8p\n\n\u00a0\n\n\n**Utstillinger i forhallen i 2. etasje**\n\n**\u00c5rets vakreste b\u00f8ker** \nHvert \u00e5r k\u00e5rer illustrat\u00f8rorganisasjonen Grafill \"\u00c5rets vakreste B\u00f8ker\".\u00a0 Forlag og formgivere har sendt inn sine beste bokverk, og en jury har funnet frem til verdige vinnere.\n\nForm\u00e5let med \"\u00c5rets vakreste B\u00f8ker\" er \u00e5 hedre ut\u00f8verne i den visuelle delen av bokbransjen, og \u00e5 skape oppmerksomhet om helhetstenkningen rundt bokproduksjon, der alle ledd \u2013 fra forlag, forfatter, boktrykker, designer til illustrat\u00f8r \u2013 har ut\u00f8vd et h\u00e5ndverk av h\u00f8y kvalitet som igjen sikrer en rikere og bedre leseropplevelse.\n\n\u00a0\n\n\nIllustrasjon: Per Dybvig \nFra Jo Nesb\u00f8s: Doktor Proktor og det store gullr\u00f8veriet (Aschehoug 2012)\n\n**\u00c5rets vakreste innkj\u00f8p \u2013 Originale bokillustrasjoner i Nasjonalbiblioteket** \nI tilknytning til utstillingen *\u00c5rets vakreste B\u00f8ker* viser Nasjonalbiblioteket fram noen av sine innkj\u00f8pte bokillustrasjoner og avistegninger.\n\nHvert \u00e5r siden 2000 har Nasjonalbiblioteket kj\u00f8pt inn originale bokillustrasjoner og avistegninger fra ulike kunstnere og illustrat\u00f8rer.\u00a0 Denne samlingen utgj\u00f8r en av Nasjonalbibliotekets minst kjente skatter.\u00a0 I \u00e5r vises et utvalg av fjor\u00e5rest innkj\u00f8p av disse kunstnerne: Christian Bloom, Trond Bredesen, Akin Duzakin, Per Dybvig, \u00c5shild Irgens, Mette Hellenes (Kebbelife), og Sverre Malling.\n\n\u00a0\n\n**Vinnerb\u00f8kene og illustrasjonene stilles ut fra og med 28. mars til og med 12. april.**\n\n**\u00a0**\n\n**Kultur- og kunnskapshistorisk kollokvium: Verdens f\u00f8rste naturlov \u2013 om Nasjonalbibliotekets eksemplar av \"Opticae thesaurus\" (1572) og matematikeren Thomas Harriots h\u00e5ndskrevne notater**\n\n**Utstillings\u00e5pning: Nordiske bokbind 2013**\n\n**Norske klassikere: Kammermusikk av Johan Halvorsen 150 \u00e5r**\n\n**Omvisning i Nasjonalbiblioteket**\n\n**\"Ekte fotografi\" \u2013 fotografi, postkort og naturkatastrofer**\n\n**Konsert: Bachs \"Das wohltemperierte Klavier\"**\n\n**Norske klassikere: Kammermusikk av Hjalmar Borgstr\u00f8m 150 \u00e5r (f.23.03.1864)**\n\n**\"Fotografi \u2013 f\u00f8ringer og frihet\". Seminar i anledning Sidsel Jakhelln Sembs donasjon av sitt fotoarkiv til Nasjonalbiblioteket**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d45452db-c976-423f-9615-46d5ba8d164f"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/padstow/padstow-breaks-duke-house-apartments-25272/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:10Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Padstow Breaks - Duke House Apartments**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Padstow, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Padstow, ligger dette stilige og romslige 4-stjerners overnattingsstedet. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som VIP-rom, sykkelutleie og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. \n \nDet er 3 leiligheter p\u00e5 Padstow Breaks - Duke House Apartments, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nPadstow Breaks - Duke House Apartments er innen rekkevidde fra popul\u00e6re restauranter, nattklubber og uteliv i Padstow. Newquay Cornwall Lufthavn ligger mindre enn 25 minutter unna med bil.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d72d2c-6d07-4d6c-a828-17beba9352bc"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/forsterkning-og-rehabilitering-av-deler-av-garn%C3%A5svegen/50873", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:46Z", "text": "# Anbud Forsterkning og rehabilitering av deler av garn\u00e5svegen \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Mai 2009\n\nMasseutskiftning, breddeutvidelse og forsterkning av eksisterende veg inkludert asfaltering. Etablering av veggr\u00f8fter og nye stikkrenner. Utskifting og oppdimesjoneringav eksisterende stikkrenner. \nKommunen har avsatt ca. 2.800.000,- inkl. merverdiavgift til dette prosjektet og skal ha utf\u00f8rt dette arbeidet i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65ab0940-e653-45bf-829d-9e7f471dfa87"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_livsl%C3%B8p-og-velferd-aage-moan-9788202256159", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:05Z", "text": "| ------------- | --------------- |\n| Forfatter: | Aage Moan |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Antall sider: | 488 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202256159 |\n| L\u00e6replan: | Kunnskapsl\u00f8ftet |\n| Fag: | Sosialkunnskap |\n| Niv\u00e5: | Vg2, Vg3 |\n| Komponent: | Grunnbok |\n\n \n##### Omtale: Livsl\u00f8p og velferd\n\n Cappelens l\u00e6reverk for sosialkunnskap har st\u00e5tt sentralt siden faget ble opprettet i videreg\u00e5ende skole. Livsl\u00f8p og velferd er gjennomarbeidet og tilpasset b\u00e5de l\u00e6replanen og elevenes interesser og forutsetninger. Fem hovedomr\u00e5der \u2013 \u00e9n bok Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferd og menneskerettigheter Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Det femte hovedomr\u00e5det i l\u00e6replanen, \u00absamfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder\u00bb, er behandlet i to av hovedomr\u00e5dene for \u00e5 understreke at alle temaene er gjenstand for forskning. Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder er vanskelig for mange elever, derfor er omr\u00e5det fordelt utover i boka, slik at elevene f\u00e5r repetert stoffet flere ganger. Disse kapitlene har en egen farge for \u00e5 gj\u00f8re det lett \u00e5 finne dem. Varierte oppgaver og utfyllende stoff p\u00e5 nettet Fagnettstedet er en utfyllende del av l\u00e6reverket med varierte oppgaver som lar elevene arbeide med faget og stoffet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Elevene vil ogs\u00e5 finne utfyllende stoff og nyheter som er relevante for faget og oppgavene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da8a342-3f2f-44c7-a725-bc786b87b5b9"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Spiongutten/I9788248916352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:33:53Z", "text": "\n### Forlagets omtale:\n\nRoman fra krigen basert p\u00e5 sanne opplevelser\\! Fjorten \u00e5r gamle Espen blir med i motstandsbevegelsen i det nazi-okkuperte Norge under andre verdenskrig. Espen starter med \u00e5 levere illegale aviser f\u00f8r han etter hvert oppgraderes til \u00e5 bli kur\u00e9r og m\u00e5 levere kodede meldinger og forsyninger til \u2026 LES MER motstandsbevegelsen, for til slutt \u00e5 ende opp som spion, og hele tiden m\u00e5 lure seg unna Gestapo p\u00e5 sine oppdrag. I l\u00f8pet av de fem lange \u00e5rene Norge er okkupert av nazistene m\u00e5 Espen, s\u00f8steren Ingrid og foreldrene hans leve i frykt for nattlige razziaer og arrestasjoner, de m\u00e5 overleve p\u00e5 lite mat og de m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt for alle rundt seg. Man kan ikke stole p\u00e5 noen. Espen f\u00e5r noen nye venner, men han mister ogs\u00e5 noen gamle, blant annet blir bestevennen Kjell med p\u00e5 nazistenes side. Espen forelsker seg i Solveig og s\u00f8t musikk oppst\u00e5r, men han gj\u00f8r \u00e9n liten feil i et oppdrag som spion, og trues med \u00e5 bli oppdaget. Han m\u00e5 flykte p\u00e5 ski over fjellet til Sverige. Nazistene tar opp jakten. Denne spennende romanen er basert p\u00e5 de sanne eventyrene og opplevelsene til en norsk spion under andre verdenskrig. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Roman fra krigen basert p\u00e5 sanne opplevelser\\! Fjorten \u00e5r gamle Espen blir med i motstandsbevegelsen i det nazi-okkuperte Norge under andre verdenskrig. Espen starter med \u00e5 levere illegale aviser f\u00f8r han etter hvert oppgraderes til \u00e5 bli kur\u00e9r og m\u00e5 levere kodede meldinger og forsyninger til motstandsbevegelsen, for til slutt \u00e5 ende opp som spion, og hele tiden m\u00e5 lure seg unna Gestapo p\u00e5 sine oppdrag. I l\u00f8pet av de fem lange \u00e5rene Norge er okkupert av nazistene m\u00e5 Espen, s\u00f8steren Ingrid og foreldrene hans leve i frykt for nattlige razziaer og arrestasjoner, de m\u00e5 overleve p\u00e5 lite mat og de m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt for alle rundt seg. Man kan ikke stole p\u00e5 noen. Espen f\u00e5r noen nye venner, men han mister ogs\u00e5 noen gamle, blant annet blir bestevennen Kjell med p\u00e5 nazistenes side. Espen forelsker seg i Solveig og s\u00f8t musikk oppst\u00e5r, men han gj\u00f8r \u00e9n liten feil i et oppdrag som spion, og trues med \u00e5 bli oppdaget. Han m\u00e5 flykte p\u00e5 ski over fjellet til Sverige. Nazistene tar opp jakten. Denne spennende romanen er basert p\u00e5 de sanne eventyrene og opplevelsene til en norsk spion under andre verdenskrig. \n\nEmner: Andre verdenskrig\n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nSpiongutten Margi Preus\n\n** Innbundet, Bokm\u00e5l\n\n299,- N\u00c5 262,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e91609de-f42d-4a5d-a6d7-645d71502ea3"} {"url": "http://docplayer.me/3960595-Folkogforsvar-nr-5-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:52Z", "text": "3 Fokus p\u00e5 samfunnssikkerhet og beredskap september var norske Folk og Forsvar vertskap for \u00e5rets nordiske konferanse, som hadde samfunnssikkerhet og beredskap som tema. Deltagere fra v\u00e5re s\u00f8sterorganisasjoner i Sverige og Finland tok i \u00e5r turen til Norge for \u00e5 diskutere ulike nasjonale l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringer og trusler som rammer samfunnet. Hendelsene i Norge 22. juli 2011 var bakgrunnen for at nettopp dette temaet var valgt, og konferansen startet med en orientering i Stortinget ved Laila Bokhari, medlem av 22. juli-kommisjonen. Dette ble etterfulgt av en debatt om samfunnssikkerhet i Norden, med eksempler fra de tre deltagerlandene. Deretter fortsatte \u00e5rets nordiske konferanse i Bod\u00f8. P\u00e5 Polith\u00f8gskolens avdeling ble blant annet hovedtrekk ved norsk politiutdanning presentert f\u00f8r to av deltakerne fikk pr\u00f8ve seg i h\u00f8gskolens simulator. Videre gikk turen til Forsvarets Operative Hovedkvarter, med omvisning og foredrag. P\u00e5 Foto: Folk og Forsvar konferansens siste dag var fokus redningsarbeid i Norge, og deltakerne fikk omvisning og foredrag p\u00e5 Hovedredningssentralen, samt en presentasjon av de norske SeaKing redningshelikoptrene. Konferansen stimulerte til mange diskusjoner og debatter om likheter og forskjeller i arbeid for \u00e5 ivareta samfunnssikkerhet i de tre nordiske landene. Styrker samarbeidet mellom Sivilforsvaret, Politireserven og Heimevernet 7. september oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gjennomg\u00e5 organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for \u00e5 sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved st\u00f8rre hendelser. Utvalgets hovedoppgave er \u00e5 vurdere om dagens organisering, grad av samordning og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektive for \u00e5 ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Dette skal ses i sammenheng med organisasjonenes oppgaver i v\u00e6pnet konflikt. Utvalget skal vurdere ulike former for sammensl\u00e5inger, samordning og effektiviseringstiltak for \u00e5 f\u00e5 den beste beredskapen ut fra tilgjengelige ressurser. Utvalget skal ledes av fylkesmann Ann Kristin Olsen. Utvalget skal avgi sin utredning til Justisdepartementet innen 31. mars Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen ny forsvarsminister 21. september ble Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen i statsr\u00e5d utnevnt til forsvarsminister. Hun kom fra stillingen som Helse- og omsorgsminister. Espen Barth Eide ble utnevnt til ny utenriksminister samme dag. Foto: Forsvaret Alle norske soldater ute av Faryab Foto: Forsvaret De siste norske soldatene er n\u00e5 trukket ut av provinsen Faryab i Afghanistan. - Norske soldater har l\u00e6rt opp og mentorert sine afghanske kolleger, og arbeidet har gitt resultater. N\u00e5 sier afghanerne selv at de er klare til \u00e5 ta over sikkerhetsansvaret i Faryab. Dette er en viktig milep\u00e6l, sier Anne-Grete Str\u00f8m- Erichsen. Norge vil fortsatt ha bidrag i ISAF-styrken i Afghanistan. Norske soldater vil fortsette oppl\u00e6ringen av afghanske spesialstyrker i Kabul, og et norsk transportfly vil v\u00e6re stasjonert i landet i m\u00e5nedene fremover. I 2013 vil norske soldater l\u00e6re opp afghanske politifolk i Mazar-e Sharif. Hijab og turban tillatt i Forsvaret - Bruken av religi\u00f8se symboler p\u00e5 forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i \u00e5r, opplyser major Tor Simen Olberg, r\u00e5dgiver for Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret. Blant symbolene som er tillatt i bruk er turban for soldater som er sikher. For soldater tilh\u00f8rende det mosaiske trossamfunn, det vil si j\u00f8der, er det blitt tillatt \u00e5 b\u00e6re en kalott eller en mindre, rund lue p\u00e5 hodet. Denne kan ogs\u00e5 b\u00e6res under den vanlige uniformsluen. Kvinnelige soldater som er muslimer kan fra n\u00e5 av bruke hijab som hodeplagg, om de \u00f8nsker det. Norsk luftmakt 100 \u00e5r I 2012 er det n\u00f8yaktig 100 \u00e5r siden den f\u00f8rste norske milit\u00e6re flyturen ble gjennomf\u00f8rt september markerte Forsvaret dette ved \u00e5 invitere til flyshow p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i Oslo, med mulighet til \u00e5 se blant annet jagerfly, marinefart\u00f8y, helikoptre, og veteranfly. Folk og Forsvar gratulerer Luftforsvaret med jubileet. Kilde: Forsvaret.no Paragrafen: Verneplikten i Norge; en av grunnpilarene i forsvarskonseptet og i forsvarspolitikken. Prinsippet om allmenn verneplikt for alle mannlige norske statsborgere inneb\u00e6rer at hele samfunnet st\u00e5r bak det nasjonale forsvaret, og at flest mulig tar del i forsvaret av Norge ut i fra rettferdighet og likhet. Dagens vernepliktssystem har hjemmel i Lov om verneplikt og Lov om Heimevernet, begge fra 1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger \u00e5 gj\u00f8re tjeneste i Forsvaret, ogs\u00e5 p\u00e5lagt mobiliserings- og tjenesteplikt. Ellers er alle menn mellom 18 og 44 vernepliktige. Folk og Forsvar 3\n\n4 Forsvaret etter Forsvaret har gjennomg\u00e5tt store forandringer de siste \u00e5rene. Det gamle invasjonsforsvaret er erstattet med et nytt og moderne innsatsforsvar. Strukturen er mindre, men den faktiske operative evnen er langt bedre. De st\u00f8rste grepene i omstillingen er n\u00e5 tatt, og de fleste mener at tiden er inne for \u00e5 roe tempoet og la strukturen f\u00e5 tid til \u00e5 sette seg. Men fortsatt justeres enkelte ting. N\u00e5 er en ny langtidsplan vedtatt for \u00e5rene Framfor alt m\u00e5 den gi oss et forsvar tilpasset framtidens utfordringer. Verden er i kontinuerlig endring, og det er i Norges interesse \u00e5 ha et forsvar som i st\u00f8rst mulig grad er i stand til \u00e5 ivareta v\u00e5re interesser. V\u00e5re sikkerhetspolitiske omgivelser vies en god del oppmerksomhet i langtidsplanen. Globaliseringen fortsetter, det \u00f8konomiske maktforholdet i verden er i endring, og nye stormakter entrer verdensscenen. Det pekes blant annet p\u00e5 at forholdet mellom USA og Kina vil ha stor betydning for det internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet. Kina er i dag verdens nest st\u00f8rste \u00f8konomi og verdens st\u00f8rste eksportnasjon. Selv om USA er fortsatt innehar en klar lederrolle n\u00e5r det kommer til global politisk og milit\u00e6r innflytelse, kan det virke som om Kina er p\u00e5 god vei etter. Landets \u00f8konomi er god, og modernisering av det kinesiske forsvaret er h\u00f8yt prioritert. Kina videreutvikler ogs\u00e5 sine strategiske interesser, gjennom \u00e5 blant annet etablere seg i det ytre rom, og bygge opp en st\u00f8rre havg\u00e5ende marine. For Norge er det fortsatt sv\u00e6rt viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bidra til et sterkt og velfungerende FN. Kina, sammen med Russland, har ved flere anledninger praktisert sin vetorett i FNs sikkerhetsr\u00e5d, og dermed ogs\u00e5 markert avstand til Vestens syn p\u00e5 for eksempel menneskerettigheter og h\u00e5ndtering av ulike sikkerhetsutfordringer. Det ser vi ikke minst i Sikkerhetsr\u00e5dets h\u00e5ndtering av Syria-krisen. USA vender naturlig nok stadig st\u00f8rre oppmerksomhet \u00f8stover, p\u00e5 bekostning av Europa. For Norge er NATO en hj\u00f8rnestein i sikkerhetspolitikken, og behovet for \u00e5 ivareta NATOs n\u00e6rv\u00e6r i nord understrekes. Men alliansen er ogs\u00e5 rammet av \u00f8konomiske nedgangstider, og en rekke av v\u00e5re europeiske allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen til land som Iran og Nord-Korea kan svekke NATO-landenes sikkerhet, noe som ogs\u00e5 er bakgrunnen for utviklingen av NATOs missilforsvar. Russland er imidlertid fortsatt sv\u00e6rt skeptiske til dette konseptet. Hvordan skal vi i lille Norge best ruste oss for \u00e5 h\u00e5ndtere de utfordringer som m\u00e5tte dukke opp i fremtiden? Langtidsplanen Et av svarene er \u00e5 utstyre oss med et tidsriktig forsvar. De fleste forsvarskapasiteter m\u00e5 utvikles over tid eller som det st\u00e5r i langtidsplanen; \u00abMorgendagens forsvar skapes av dagens beslutninger. Et moderne forsvar kan ikke improviseres\u00bb. Den 23.mars i \u00e5r ble den nye langtidsplanen lagt fram, og den 14. juni ble den vedtatt av Stortinget. Dette er dokumentet som skal gi oss rammen for hvordan Forsvaret v\u00e5rt skal se ut og hvilke oppgaver de skal ha de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Til tross for at nye utfordringer oppst\u00e5r, og nye trender p\u00e5virker norsk sikkerhet, er det allikevel slik at Forsvarets kjerneoppgave forblir den samme nemlig \u00e5 forsvare Norge og norske interesser og verdier mot trusler og angrep utenfra. Forsvaret m\u00e5 v\u00e6re en troverdig milit\u00e6r terskel, for \u00e5 forebygge konflikt og krig. Mye har skjedd siden den kalde krigens slutt. En periode var hovedfokus \u00e5 h\u00e5ndtere borgerkriger og uroligheter i NATOs n\u00e6romr\u00e5der. S\u00e5 ble fokuset p\u00e5 terror det dominerende, mens vi n\u00e5 ser en forskyvning i retning cybersikkerhet. Det er f\u00e5 forunt \u00e5 vite hvordan verden rundt oss ser ut noen \u00e5r inn i fremtiden. Den grunnleggende innretningen av Norges forsvar, bygget opp for og basert p\u00e5 \u00e5 kunne l\u00f8se sin kjerneoppgave, m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re et fungerende instrument for \u00e5 h\u00e5ndtere nye utfordringer som m\u00e5tte dukke opp. Norske styrker De st\u00f8rste reformene de kommende \u00e5rene vil finne sted i Luftforsvaret. Som de fleste har f\u00e5tt med seg er nye kampfly, F-35, bestilt. De to f\u00f8rste flyene skal leveres i I denne sammenhengen varsler planen at \u00abhele Luftforsvarets struktur vil gjennomg\u00e5s, for \u00e5 skape en helhet som gir bedre synergi, st\u00f8rre effektivitet og styrket operativ evne\u00bb. Hovedflybasen er vedtatt lagt til \u00d8rland, med en mindre avdeling, en s\u00e5kalt fremskutt operasjonsbase, p\u00e5 Evenes. Kampflyvirksomheten p\u00e5 \u00d8rland skal organiseres i to skvadroner, henholdsvis 331 og 332 skvadron, med inntil 50 piloter. Kontroll- og varslingsstasjonen p\u00e5 M\u00e5ger\u00f8 nedlegges, mens den p\u00e5 S\u00f8rreisa videref\u00f8res. Generalinspekt\u00f8ren for Luftforsvaret vil flytte fra Rygge og inn p\u00e5 Reitan utenfor Bod\u00f8. Der opprettes ogs\u00e5 et nasjonalt luftoperativt senter, samlokalisert med Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Rygge flystasjon vil nedlegges, men beholde et helikopter-detasjement. Landforsvaret, alts\u00e5 H\u00e6ren og Heimevernet, skal utfylle hverandre og videreutvikles til \u00e5 kunne ivareta et bredt spekter av oppgaver. Brigade Nord (Brig N)vil fortsatt utgj\u00f8re H\u00e6rens hovedelement i det mobile landforsvaret. Hoveddelen av personellet i H\u00e6rens styrker vil best\u00e5 av vernepliktige. Men to av de tre bataljonene i brigaden, Panserbataljon (Setermoen) og Telemarkbataljon (Rena), skal videreutvikles og styrkes som to likeverdige mekaniserte avdelinger med evne til hurtig innsats. Det kreves dermed en h\u00f8yere grad av vervet personell. Bataljonene skal v\u00e6re robuste og kunne nyttes i alle typer milit\u00e6re operasjoner, og v\u00e6re organisert og utrustet for h\u00f8yintensive kampoperasjoner nasjonalt. B\u00e5de Panserbataljonen og Telemarkbataljon skal ha et innslag av vernepliktige, p\u00e5 kompani st\u00f8rrelse, som inng\u00e5r i den operative strukturen. Den siste bataljonen, 2.bataljon, skal omorganiseres til en lett infanteribataljon, og v\u00e6re en s\u00e5kalt arktisk innsatsstyrke. Bataljonen skal innrettes med hovedvekt p\u00e5 vernepliktig personell, med innslag av vervede i funksjoner som krever lengre oppl\u00e6ringstid. 4 Folk og Forsvar\n\n5 2013 Artilleribataljonen og Ingeni\u00f8rbataljonen videreutvikles som Brig Ns taktiske st\u00f8tteavdelinger. Etterretningsbataljonen, Milit\u00e6rpolitikompaniet og Sambandsbataljonen videreutvikles som Brig Ns kommando- og kontrollavdelinger. Heimevernet skal tydeliggj\u00f8re sin rolle i vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. De skal fortsatt ha 11 HV-distrikter, og omtrent samme personellrammer. Strukturen skal best\u00e5 av totalt personell, fordelt med inntil i innsatsstyrken og inntil i omr\u00e5destrukturen. Allerede i forrige langtidsplan ble det vedtatt at 90 prosent av den etablerte innsatsstyrken og minimum 50 prosent av forsterknings- og oppf\u00f8lgingsstyrkene skal \u00f8ve \u00e5rlig fra og med Sj\u00f8forsvaret har allerede v\u00e6rt gjennom store endringer og tunge materiellanskaffelsesprosjekter, og vil ikke v\u00e6re under vesentlig endring de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Men man venter p\u00e5 de nye helikoptrene, NH-90, som er kraftig forsinket. Det gjenst\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 full operativ kapasitet p\u00e5 b\u00e5de de nye fregattene (Fridtjof Nansen-klassen) og kystkorvettene (Skjoldklassen). Det skal i perioden ogs\u00e5 tas stilling til hvorledes undervannsb\u00e5tkapasiteten og helikopterb\u00e6rende fart\u00f8yer til Kystvakten skal videref\u00f8res. Nordkapp-klassen til Kystvakten har en forventet levetid fram til 2016, og Ula-klassen u-b\u00e5ter fram til Personellutfordringer Men struktur betyr lite om man ikke kan bemanne den. En sentral utfordring i \u00e5rene som kommer vil v\u00e6re Forsvarets evne til \u00e5 tiltrekke seg og beholde relevant kompetanse. For \u00e5 m\u00f8te dette er det satt i gang et st\u00f8rre utredningsarbeid for \u00e5 sikre at styringen av personell og kompetanse svarer til behovene i et moderne innsatsforsvar. Det legges ogs\u00e5 vekt p\u00e5 \u00e5 forbedre ledelse og styring, innenfor de overordnede \u00f8konomiske rammene. I Luftforsvaret vil antallet \u00e5rsverk reduseres, p\u00e5 grunn av \u00f8kt sentralisering. I H\u00e6ren vil det trengs en st\u00f8rre andel avdelingsbefal, spesialister og vervede. Rekrutteringsgrunnlaget vil i all hovedsak v\u00e6re fra vernepliktige, som etter endt f\u00f8rstegangstjeneste overf\u00f8res til H\u00e6rreserven. H\u00e6rreserven best\u00e5r av nylig utdannede mannskaper hvorav en mindre andel er p\u00e5 beredskapskontrakter. Resterende deler av vernepliktsmassen skal overf\u00f8res direkte til Heimevernet. Andre kapasiteter En annen kapasitet som er viet spesiell oppmerksomhet er utviklingen av cyberforsvaret. Her sier planen at \u00abAngrep i det digitale rom, ogs\u00e5 benevnt cyberspace, er en av de raskest voksende truslene i v\u00e5r tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne til \u00e5 m\u00f8te trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende informasjonssikkerhet skal styrkes.\u00bb Cyberforsvarets hovedoppgave skal v\u00e6re \u00e5 operere Forsvarets informasjonsinfrastruktur og \u00e5 underst\u00f8tte Forsvarets operasjoner hjemme og ute. Forsvarets sanitet videref\u00f8res, og skal ogs\u00e5 v\u00e6re en ressurs for veteranene. I Forsvarets iverksettingsbrev for langtidsplanen heter det at \u00abFSAN skal tilby Forsvarets veteraner et tilbud innenfor mentalhelsetjenester og stressmestring. Avdelingen skal bidra under forberedelsene f\u00f8r utreise, oppf\u00f8lgingen i operasjonsomr\u00e5det og i perioden etter hjemkomst gjennom en aktiv, personlig og tilpasset oppf\u00f8lging av den enkelte veteran og deres n\u00e6rmeste. Gjennom Forsvarets ett\u00e5rsprogram skal Forsvaret i det f\u00f8rste \u00e5ret etter hjemkomst fortsette en individuell oppf\u00f8lging slik at oppdukkende behov kan fanges opp.\u00bb Endringer i 2013? Langtidsplanen ble vedtatt i Stortinget, men det lyktes ikke regjeringspartiene \u00e5 f\u00e5 til et bredt politisk forlik. Det betyr at om det skulle bli regjeringsskifte etter stortingsvalget neste \u00e5r, vil det kunne bli endringer i planen. De aller fleste hovedlinjer kommer nok til \u00e5 ligge fast. Bruddet i forhandlingene kom i all hovedsak av valget av Evenes som fremskutt operasjonsbase. Det er bred politisk enighet om \u00e5 opprette den nye kampflyhovedbasen p\u00e5 \u00d8rland, men opposisjonen heller til Bod\u00f8 som alternativ til Evenes. Enkelte foretrekker ogs\u00e5 to likeverdige kampflybaser, selv om det kan virke som om det slaget n\u00e5 er tapt. Det kan ogs\u00e5 komme til mindre justeringer p\u00e5 andre omr\u00e5der, avhengig av resultatet av valget den 9. september neste \u00e5r. Av Monica K. Mattsson Foto: Scanpix Folk og Forsvar 5\n\n6 H\u00e6ren i Norge Forsvaret har siden den kalde krigens slutt gjennomf\u00f8rt en betydelig transformasjon fra invasjon- til et innsatsforsvar. H\u00e6ren startet en oppgradering av sitt materiell p\u00e5 slutten av 90-tallet. Det startet med innkj\u00f8p av nye stormpanservogner (CV9030N), oppgradering av artilleri (M 109) og innkj\u00f8p av brukte stridsvogner fra Nederland (Leopard 2). I l\u00f8pet av 2000-tallet har vi, med bakgrunn i v\u00e5re erfaringer fra internasjonale operasjoner i Libanon, p\u00e5 Balkan og i Afghanistan, kj\u00f8pt inn en rekke nye typer materiell. Eksempelvis er soldatene v\u00e5re i dag utrustet med nye h\u00e5ndv\u00e5pen (HK 416, HK 417 og MP7), lette maskingev\u00e6r (MINIMI), uniformer, hjelmer og s\u00e5 videre. Den som \u00f8nsker mer informasjon om dette kan lese om alle vognene og v\u00e5pnene p\u00e5 utstyrsfakta/sider/utstyrsfakta.aspx. Disse sidene er nylig oppdatert med en oversikt over noen av v\u00e5pnene vi har i Forsvaret. tillegg har operasjonene i Afghanistan I f\u00f8rt med seg en del lettere kj\u00f8ret\u00f8y som Iveco, Dingo 2 og Multi 3 (ombygd Mercedes). Oppgradering av flere av st\u00f8ttekj\u00f8ret\u00f8yene som for eksempel bropanservogn, bergepanser og ingeni\u00f8rpanservogn er vedtatt. Disse kj\u00f8ret\u00f8yene finnes i dag, men er bygd p\u00e5 Leopard 1 chassis. De nye vognene skal bygges p\u00e5 Leopard 2 chassis. H\u00e6ren har ogs\u00e5 f\u00e5tt det nye topp moderne panserbekjempelsesv\u00e5pen, Javelin. V\u00e5penet har lave kostnader da operat\u00f8rene benytter hovedsakelig simulator i treningen, noe som medf\u00f8rer at man har lave kostnader i forhold til ammunisjon. Da er det kun behov for en kontrollert avskyting i et langt lavere volum. Parallelt med alle kj\u00f8ret\u00f8y og v\u00e5penprosjekter innf\u00f8rer H\u00e6ren moderne digitale ledelsessystemer som gj\u00f8r det mulig for bataljonssjef s\u00e5 vel som brigadesjef \u00e5 holde oversikt og lede underlagte avdelingene. Disse systemene gir enhetene mulighet til \u00e5 samarbeide p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tidligere. Dette \u00f8ker den operative evnen og reduserer krigens t\u00e5ke. Innf\u00f8ringen og bruken av droner har ogs\u00e5 startet i Forsvaret. Den ubemannede mini- UAVen er allerede innf\u00f8rt i flere avdelinger, og har v\u00e6rt i bruk i Afghanistan. Dette er trolig bare starten p\u00e5 en lang rekke lignende prosjekter som kommer som en naturlig del av den teknologiske utviklingen i forsvarsindustrien. I oppgraderingen av Kampvognen CV9030N ligger det flere slike droneprosjekter. Vi har n\u00e5 f\u00e5tt vedtatt en kraftig oppgradering p\u00e5 v\u00e5re CV9030N stormpanservogner med tilh\u00f8rende st\u00f8ttekj\u00f8ret\u00f8y, nytt artillerisystem (Archer) og kampluftvern. Det eneste som n\u00e5 gjenst\u00e5r for \u00e5 ha en moderne H\u00e6r langt inn mot er en oppgradering av hovedkampsystemet stridsvogn. Alt dette kombinert med mye erfaringer fra Afghanistan gj\u00f8r den norske H\u00e6ren i dag til en av de mest moderne og best utrustede i verden. Det er vanskelig \u00e5 gi bel\u00f8p p\u00e5 alle kostnadene i de ulike prosjekter, men eksempelvis har kampvognprosjektet en ramme p\u00e5 ca 9,5 milliard, Artillerisystemet ca 1 milliard, Soldatsystemer ca 2,3 milliard (v\u00e5pen, b\u00e6reutrustning osv), Landstridssystemer 1milliard (ulike lette kj\u00f8ret\u00f8y), Logistikksystemer ca 1 mrd(styrkebeskyttelse, etableringsmateriell), Ledelses- og kommunikasjonssystem ca 550 millioner (Nettverksbasert forsvar). Selv om mange av disse prosjektene g\u00e5r til flere deler av Forsvaret, er denne store investeringen et kjempel\u00f8ft 6 Folk og Forsvar\n\n7 en av de best utrustede i verden for H\u00e6ren. Vi h\u00f8rer hovedsakelig om at det er Luftforsvaret og Sj\u00f8forsvaret som f\u00e5r nytt utstyr, men H\u00e6ren har faktisk pusset opp for store summer, og er i dag moderne og innrettet mot dagens og morgendagens trusler. I tillegg til godt materiell skal vi og ha gode mennesker med klart hode og godt hjerte. H\u00e6rens mennesker har mye kompetanse etter ti \u00e5rs erfaring i Afghanistan. En av erfaringene vi tar med oss er at vi kommer til \u00e5 bli ytterligere spesialisert og m\u00e5 ha h\u00f8yere reaksjonsevne. Materiellet blir mer avansert og kompetansekravene \u00f8ker. Behovet for \u00e5 jobbe tett integrert med v\u00e5re allierte styrker, eller sammen med andre etater, hjemme og ute blir stadig satt i fokus. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene stiller det krav til menneskene som skal bemanne H\u00e6ren. Verneplikten vil fortsatt v\u00e6re en grunnstein i H\u00e6rens avdelinger. All utdanning av soldater vil fortsatt starte med f\u00f8rstegangstjenesten. Kongevakt og grensevakt vil f\u00f8rst og fremst ha soldater som er operative mens de er i f\u00f8rstegangstjenesten. I brigadens avdelinger vil vi tilf\u00f8re flere fast ansatte og erstatte en del som er i f\u00f8rstegangstjenesten. Det vil \u00f8ke reaksjonsevnen og gj\u00f8re bedre i stand til \u00e5 beherske fremtidens krav om kompetanse. Profesjonen som alle H\u00e6rens ansatte skal kjenne tilh\u00f8righet til skal v\u00e6re klar og tydelig. Den nye langtidsplanens sluttilstand slik jeg ser det er en videref\u00f8ring av dagens h\u00e6r med \u00f8kt reaksjonsevne og fleksibilitet gjennom flere fast ansatte soldater og befal. Dette kombineres med fornyet materiellpark for en mekanisert struktur i brigaden. Taktisk ildst\u00f8tte og underst\u00f8ttelse oppgraderes betydelig, herunder innf\u00f8ring av kampluftvern. Konge og Grensevakt blir ytterligere forbedret og vi blir en tydeligere del av hovedstadsforsvaret. H\u00e6ren er innsatsklar\\! Av Sverre Opedal, GIH Foto: Forsvaret Folk og Forsvar 7\n\n8 Sj\u00f8forsvaret i stadig I en tid hvor allierte nasjoner gjennomf\u00f8rer drastiske kutt i sine forsvarsbudsjetter, gjennomf\u00f8rer Norge en modernisering av Sj\u00f8forsvaret som blir lagt merke til ut over landets grenser. Men ogs\u00e5 Sj\u00f8forsvaret g\u00e5r en utfordrende tid i m\u00f8te. Norge kontrollerer et havomr\u00e5de som er over syv ganger st\u00f8rre enn landarealet v\u00e5rt. Rike naturressurser i form av olje, gass og fisk plasserer Norge i en internasjonal s\u00e6rstilling. I tillegg er sj\u00f8en den viktigste handelsveien for import og eksport av varer. - Av den grunn kan betydningen av \u00e5 ha milit\u00e6r og juridisk kontroll over disse omr\u00e5dene knapt overdrives, sl\u00e5r generalinspekt\u00f8ren for Sj\u00f8forsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, fast. Generalinspekt\u00f8ren nevner tre faktorer som avgj\u00f8rende for at Sj\u00f8forsvaret skal kunne l\u00f8se disse oppgavene; evnen til rask innsats, en balansert tilstedev\u00e6relse og gode relasjoner til v\u00e5re allierte. Sj\u00f8forsvarets fremste ressurser i dette arbeidet er Marinen og Kystvakten. - Mindre, men bedre Marinen har gjennomg\u00e5tt en omfattende modernisering, med en fl\u00e5te som n\u00e5 best\u00e5r av f\u00e6rre, men alliansetilpassede og fleksible fart\u00f8y. I gjeldende langtidsplan omtales en marine best\u00e5ende av 24 fart\u00f8yer og seks maritime helikoptre. Kapasitetene til Marinens jegerv\u00e5pen kommer i tillegg til disse. Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen fremst\u00e5r som selve symbolet p\u00e5 Den nye Marinen. Nansen-klassens evne til \u00e5 bekjempe trusler i alle krigf\u00f8ringsdomener, i luften, p\u00e5 sj\u00f8en og under vann, gj\u00f8r at de i Nato betegnes som multirollefregatter. Avanserte radarer og taktiske datalinksystemer gj\u00f8r fregattene til en sentral del av Norges nettverksbaserte forsvar, der samarbeid med blant annet Luftforsvarets maritime patruljefly og kampfly st\u00e5r sentralt. I v\u00e5r ble KNM Roald Amundsen den f\u00f8rste fregatten til \u00e5 bli erkl\u00e6rt fullt ut operativ etter \u00e5 ha best\u00e5tt den krevende generalm\u00f8nstringen Flag Officer Sea Training (FOST) i England. Neste fregatt som skal i ilden er s\u00f8sterskipet KNM Fridtjof Nansen, som skal gjennom FOST i l\u00f8pet av v\u00e5ren Tidlig i 2013 vil ogs\u00e5 Marinen etter planen ha mottatt den siste av seks korvetter i Skjold-klassen. Verdens hurtigste serieproduserte kampfart\u00f8y er forsinket, men representerer allerede en unik kapasitet som utfyller de andre fart\u00f8yene Sj\u00f8forsvaret. - Mange av Skjold-klassen egenskaper er n\u00e6rmest revolusjonerende for et marinefart\u00f8y. Spesielt skrog, fart og utrustning m\u00e5 kunne betegnes som banebrytende, uttaler generalinspekt\u00f8ren. Generalinspekt\u00f8ren er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med regjeringens beslutning om \u00e5 videref\u00f8re Marinens undervannskapasitet ogs\u00e5 etter Ula-klassens planlagte levetid. - Dette legger grunnlaget for en selvstendig norsk undervannsb\u00e5t-kapasitet, og er et viktig signal som sikrer rekruttering til Undervannsb\u00e5tv\u00e5penet og garanterer for meget etterspurte operative leveranser, sier generalinspekt\u00f8ren. Anstrengt personellsituasjon Kontreadmiralen legger imidlertid ikke skjul p\u00e5 at personellsituasjonen i Sj\u00f8forsvaret er anstrengt, og at det er en utfordring \u00e5 sikre tilstrekkelig med kvalifisert personell til de nye fart\u00f8yene. Hovedgrunnene er et generelt underskudd p\u00e5 maritim kompetanse i Norge, og at det er mange konkurransedyktige akt\u00f8rer i den maritime 8 Folk og Forsvar\n\n9 utvikling klyngen. Generalinspekt\u00f8ren ansl\u00e5r at tilfeldig avgang av personell i Sj\u00f8forsvaret vil v\u00e6re p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i \u00e5rene fremover enn tidligere, og har i erkjennelsen av dette iverksatt flere tiltak. Et av tiltakene er \u00e5 be Forsvarets forskningsinstitutt om \u00e5 redegj\u00f8re for Norges samlede behov for maritim kompetanse i et ti\u00e5rsperspektiv. Et annet er opprettelsen av Task Force Personell, en gruppe som skal r\u00e5dgi generalinspekt\u00f8ren om b\u00e5de strakstiltak og tiltak av mer langsiktig art. Men situasjonen er ikke helsvart skal vi tro generalinspekt\u00f8ren. - Personellet som bemanner strukturen i dag har trolig aldri v\u00e6rt bedre utdannet og mer kompetent, men ettersom ikke alle v\u00e5re materiellinvesteringer er p\u00e5 plass enda, har de ikke rukket fullt ut \u00e5 opparbeide seg erfaring med alt det nye utstyret. Investeringene generalinspekt\u00f8ren sikter til, er blant annet de nye NH90-helikoptrene og sj\u00f8m\u00e5lsmissilet Naval Strike Missile (NSM). Sj\u00f8forsvaret venter fortsatt p\u00e5 de maritime helikoptrene som vil v\u00e6re en viktig ressurs for b\u00e5de fregattene og de helikopterb\u00e6rende kystvaktfart\u00f8yene. NSM vil for f\u00f8rste gang avfyres fra marinefart\u00f8y i h\u00f8st. De avanserte sj\u00f8m\u00e5lsmissilene vil tilf\u00f8re Sj\u00f8forsvaret en ny dimensjon innen overflatekrigf\u00f8ring. Behov for oppgradering Kystvakten er statens viktigste redskap for myndighetsut\u00f8velse p\u00e5 havet. Under en tale i Oslo milit\u00e6re samfund i februar i \u00e5r, karakteriserte generalinspekt\u00f8ren Kystvakten som eneste lang suksesshistorie. Den norske kystvakten har gjennomg\u00e5tt en kraftig modernisering og disponerer i dag 14 fart\u00f8y. Fire av disse kan ha helikopter om bord, tre fart\u00f8y i Nordkapp-klassen og KV Svalbard. Sistnevnte er Sj\u00f8forsvarets eneste isbryter og en viktig ressurs for \u00e5 overv\u00e5ke den kommersielle aktiviteten som f\u00f8lger isbeltet nordover. Som en kuriositet kan det nevnes at KV Svalbard i september ble det norske kystvaktfart\u00f8yet som har seilt lengst nord, da de n\u00e5dde nordlig bredde. Nordkapp-klassen er Kystvaktens eldste kapasitet, og har tjent Sj\u00f8forsvaret i snart 30 \u00e5r. Det begynner fart\u00f8yene \u00e5 b\u00e6re preg av. Arbeidet med \u00e5 utrede alternativer til Nordkapp-klassen er p\u00e5begynt. Ogs\u00e5 Sj\u00f8forsvarets baser har behov for en ansiktsl\u00f8ftning. Det er lagt planer for utbygging p\u00e5 Haakonsvern orlogsstasjon med oppgradering av kaiomr\u00e5der og et nytt helikopterdetasjement for NH90-helikoptere som noen eksempler. Ogs\u00e5 ved de andre basene moderniseres infrastruktur og bygningsmasse. - Jeg kunne alltids \u00f8nsket meg h\u00f8yere tempo i dette arbeidet, men ressursene er naturlig nok begrenset, og vi m\u00e5 akseptere at utbedringer og nybygg tar tid, sier generalinspekt\u00f8ren. Selv om ikke alle av Sj\u00f8forsvarets kapasiteter har n\u00e5dd operativ status enda, leveranser er forsinket og personellsituasjonen er bekymringsfull, ser generalinspekt\u00f8ren lyst p\u00e5 fremtiden. - Som ukuelig optimist, er jeg sikker p\u00e5 at vi skal klare \u00e5 l\u00f8se disse utfordringene p\u00e5 en god m\u00e5te, og at Sj\u00f8forsvaret vil levere sin del av et godt og moderne Forsvar i \u00e5rene fremover. Av John Vaag Eikeland Foto: Forsvaret Folk og Forsvar 9\n\n10 Fregatt for fre \u00abKj\u00f8r kanon\\!\u00bb Ropet kommer fra vaktsjefen p\u00e5 bro. Noen \u00f8yeblikk senere smeller det fra kanonen p\u00e5 dekket nedenfor. R\u00f8yken st\u00e5r og patronhylsene ryker da de treffer dekk. R\u00f8yken kan ogs\u00e5 skimtes langt ute der ammunisjonen har truffet vannet. Ni vellykkede skudd, s\u00e5 er \u00f8velsen over. KNM Roald Amundsen, en av det norske forsvarets fem fregatter, setter kursen innover mot land igjen. I fire d\u00f8gn f\u00f8lger jeg og min kollega hverdagen om bord p\u00e5 fregatten p\u00e5 n\u00e6rt hold. Godt over hundre menn og kvinner lever tidvis et hektisk liv ombord p\u00e5 dette fart\u00f8yet som ogs\u00e5 er en flytende krigsmaskin, et h\u00f8yteknologisk, moderne vidunder. Hverdagen dreier seg i stor grad om vedlikehold, terping, \u00f8velser og sikkerhet. Det er ekstremt viktig at alt fungerer, at alle kjenner sin plass og sine oppgaver n\u00e5r det blir alvor. For alvor kommer det til \u00e5 bli f\u00f8r eller senere. Det vet alle om bord, og selv om ansvaret tas med stort alvor virker ingen nevneverdig plaget. Fridtjof Nansen-klassen Det norske sj\u00f8forsvaret har i dag fem fregatter som utgj\u00f8r fregattv\u00e5penet. Disse fem b\u00e5tene har f\u00e5tt navn etter kjente norske oppdagere, og heter: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingulstad og Tor Heyerdal. Per i dag er Roald Amundsen den eneste av de fem som har gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt \u00abFlag Officer Sea Training\u00bb i Storbritannia, og som dermed er klar for oppdrag - kanskje i fjerne himmelstr\u00f8k etter hvert. Sj\u00f8forsvaret omtaler selv fregattene p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te p\u00e5 sine hjemmesider: \u00abFregattene er utrustet for \u00e5 kjempe mot trusler i alle de maritime krigf\u00f8ringsomr\u00e5dene; i luften, p\u00e5 overflaten og under vann. Etter hvert skal fregattene ogs\u00e5 utrustes med NH90-helikoptere. Det kommer til \u00e5 gj\u00f8re fregattene sv\u00e6rt fleksible med stort potensial for \u00e5 delta i operasjoner b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt.\u00bb De fem fregattene er 134 meter lange, 16,8 meter brede og 31 meter h\u00f8ye. De kan ha en besetning p\u00e5 mer enn 120 og maksfarten er 26 knop. Totalprisen for de fem er 21 milliarder kroner, og er blant de st\u00f8rste prosjektene i Forsvaret noen sinne sammen med kj\u00f8p av nye jagerfly. En egen verden Livet om bord er spesielt; en egen verden der man m\u00e5 opp p\u00e5 bro eller ut p\u00e5 dekk for i det hele tatt \u00e5 se dagslys. Vaktordningen er seks timer p\u00e5, seks timer av noe de kaller \u00abkrigsvakt\u00bb. M\u00e5ltidene serveres i de samme intervallene som vaktskiftene, det vil si frokost fra halv \u00e5tte til halv ni, lunsj fra halv to til halv tre, middag fra halv \u00e5tte til halv ni og nattmat klokken to p\u00e5 natten. Det er veldig uvant for landkrabber som oss \u00e5 venne seg til at det er s\u00e5 mange timer mellom m\u00e5ltidene. Derfor blir det mange bes\u00f8k i offisersmessa for \u00e5 spise knekkebr\u00f8d og yoghurt. Det er ogs\u00e5 veldig lett \u00e5 bli d\u00f8gnvill ombord, og det er utfordrende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer ute i verden n\u00e5r b\u00e5de telefoner, tv og internett bare tidvis virker p\u00e5 grunn av lite samarbeidsvillige satelittsignaler. Dermed m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re litt spesielt \u00e5 m\u00f8nstre av etter en stund ute. Det er aldri helt stille om bord. Lyden av maskinen, susing i lufteanlegget, d\u00f8rer som smeller. N\u00e5r folk sover p\u00e5 skift glir natt og dag over i hverandre. Det er mye bevegelse i b\u00e5ten, men man blir fort vant til bred gange for \u00e5 holde seg p\u00e5 beina og det \u00e5 ligge p\u00e5 ryggen i k\u00f8yesenga for ikke \u00e5 f\u00f8le at man ruller ut av sengen. N\u00e5r sola g\u00e5r ned ute, skrur man ned lyset inne i b\u00e5ten til nattlys. Det gj\u00f8res blant annet fordi navigat\u00f8rene p\u00e5 bro ikke skal miste sikten p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig syn. Om natten er det bekm\u00f8rkt p\u00e5 bro, alt en skimter er eventuelle lys inne p\u00e5 land n\u00e5r en seiler n\u00e6r kysten og dempet lys fra instrumentene som brukes for \u00e5 styre b\u00e5ten. KNM Roald Amundsen Roald Amundsen ble overlevert til det norske forsvaret fra det spanske verftet Navantia 21.mai 2007 i byen Ferrol. B\u00e5ten ble bestilt allerede i \u00e5r Den ble sj\u00f8satt 25.mai 2005, men var ikke operativ f\u00f8r i I dag har den hjemmehavn ved Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen. For de teknisk interesserte, er fregatten utstyrt med 1 x Mk 41 for missiler, 32 x RIM-162 ESSM SAM, 8 x Naval Strike Missile, 1 x 76 mm OTO Melara SR kanon, 4 x 12,7 mm Browning M2HB mitralj\u00f8ser, 4 x 324 mm torpedor\u00f8r for Sting Ray torpedoer og synkeminer. Roald Amundsen er en del av Fregattv\u00e5penet, og dets rolle er \u00e5 opprettholde norsk suverenitet samt at det kan brukes til \u00e5 h\u00e5ndtere katastrofer og til \u00e5 bidra i redningsoperasjoner. De fem fregattene er i stand til \u00e5 operere selvstendig over lang tid, og de kan seile i 10 Folk og Forsvar\n\n11 mtiden opp til 30 dager uten etterforsyninger. I fredstid har fregattene en viktig rolle i \u00e5 overv\u00e5ke og opprettholde suverenitet i de enormt store havomr\u00e5dene Norge kontrollerer. I en krigssituasjon vil beskyttelse av forsyningslinjene v\u00e6re en av Fregattv\u00e5penets viktigste oppgaver. Fregattene er utstyrt med minisykehus, og med sine varierte egenskaper er fregattene sv\u00e6rt godt egnet til \u00e5 delta i en multinasjonal styrke i regi av FN eller NATO. KNM Fridtjof Nansen har allerede deltatt i en internasjonal operasjon under EU-flagg; Atalanta i Adenbukten, der oppdraget var \u00e5 beskytte sivil skipstrafikk mot piratvirksomhet. Sikkerheten f\u00f8rst Det er jo selvsagt med en viss spenning vi setter kursen ned p\u00e5 Vippetangen mandag formiddag. Og latteren sitter l\u00f8st da taxisj\u00e5f\u00f8ren ikke skj\u00f8nner at det er fregatten vi skal til; to damer i h\u00f8ye h\u00e6ler og skj\u00f8rt med trillekofferter. Nei, han tror vi skal p\u00e5 Danskeb\u00e5ten som ligger ankret opp like ved. Men opp og inn kommer vi. Vi plasseres i offiserlugar 21 med eget bad, klesskap, skrivebord og k\u00f8yeseng. Men vi skj\u00f8nner fort at dette kommer til \u00e5 bli en uke litt utenom det vanlige for oss. Denne b\u00e5ten er helt ulik alle andre vi har v\u00e6rt inne i; gangene er fulle av utstyr, knapper, lamper, h\u00f8ye kanter og luker som kan lukkes. Vi blir litt redde for \u00e5 snuble borti noe vi ikke skal r\u00f8re. Sikkerheten st\u00e5r alltid h\u00f8yt p\u00e5 agendaen om bord; den f\u00f8rste kvelden blir vi plassert i offisersmessa for \u00e5 gjennomg\u00e5 en sikkerhetsorientering. Vi m\u00e5 kjenne til r\u00f8mningsveier og oppm\u00f8tested ved brann, hva som skal skje ved en eventuell evakuering og vi m\u00e5 pr\u00f8ve noen store, uformelige overlevelsesdrakter. Uvant er det ogs\u00e5 \u00e5 bli utstyrt med en pakke med hette og lange hansker vi alltid m\u00e5 b\u00e6re i beltet og ta p\u00e5 hvis noe uforutsett skulle skje. Mannskapet bruker ogs\u00e5 dette utstyret i forbindelse med \u00f8velser. En uke i \u00f8velser Vi g\u00e5r om bord mens Roald Amundsen ligger til kai i Oslo. B\u00e5ten har ligget der hele helgen, og det har v\u00e6rt mulig for publikum \u00e5 g\u00e5 om bord for \u00e5 se seg rundt. Noen bes\u00f8kende har det v\u00e6rt. Amundsen med besetning kom til Oslo etter tre uker med \u00f8velse i Danmark. N\u00e5 er det klart for en uke med \u00f8velser i norsk farvann. Og det tar ikke veldig lang tid f\u00f8r vi blir sl\u00e5tt av forbauselse over at mannskapet nesten alltid driver med en eller annen form for \u00f8velse om bord. Noen ganger til og med flere \u00f8velser p\u00e5 en gang. I l\u00f8pet av fire d\u00f8gn f\u00e5r vi blant annet v\u00e6re vitne til to skyte\u00f8velser og en eksternt havari-\u00f8velse sammen med kystvaktskipet KV \u00c5lesund. Vi fors\u00f8ker etter beste evne ikke \u00e5 g\u00e5 i veien for dem som er p\u00e5 jobb, samtidig som vi gjerne vil se og l\u00e6re mest mulig. Overalt hvor vi beveger oss blir vi m\u00f8tt av blide ansikter og velvilje til \u00e5 snakke med oss og svare p\u00e5 v\u00e5re mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Enkelte er til og med s\u00e5 elskverdige at de l\u00e5ner oss private h\u00e5ndkl\u00e6r, siden vi ikke har tenkt tanken p\u00e5 \u00e5 medbringe egne. Vi kommer i snakk med ei hyggelig jente. Hun beskriver et godt arbeidsmilj\u00f8, og mener at mannskapet som er om bord n\u00e5 er en fin gjeng. Her finnes b\u00e5de menige, matroser og offiserer. Og blant dem alts\u00e5 et tyvetall jenter. Hun har v\u00e6rt p\u00e5 b\u00e5t i seks \u00e5r, f\u00f8rst p\u00e5 ub\u00e5t n\u00e5 p\u00e5 fregatt. Hun trives bedre p\u00e5 Amundsen; det er et st\u00f8rre milj\u00f8, flere jenter. Som fast ansatt med hovedarbeidsplass i operasjonsrommet Folk og Forsvar 11\n\n12 om bord og med vakter p\u00e5 bro, er jobben spennende. Hun frykter heller ikke eventuell deltakelse i internasjonale operasjoner; det eksisterer et fellesskap p\u00e5 b\u00e5ten som er ganske forskjellig fra det for eksempel en soldat p\u00e5 bakken i Afghanistan opplever. Man st\u00e5r sammen hvis noe skulle skje med fart\u00f8yet. Mannskapet P\u00e5 bro treffer vi p\u00e5 en menig som har brovakt. Det vil si at han m\u00e5 st\u00e5 og holde utkikk med kikkert og rapportere til vaktsjef om eventuelle observasjoner; andre skip og lignende. I tillegg til sine andre oppgaver om bord, er han ogs\u00e5 r\u00f8ykdykker det er faktisk en del av dem oppdager vi, n\u00e5r vi ser alle som har RD p\u00e5 armen p\u00e5 uniformen. V\u00e5r mann kan fortelle om et spesielt liv p\u00e5 sj\u00f8en, om dager som blant annet g\u00e5r med til mye vedlikehold og t\u00f8ffe pr\u00f8ver han har v\u00e6rt igjennom for \u00e5 best\u00e5 r\u00f8ykdykkerkurset. Man f\u00e5r bare to fors\u00f8k s\u00e5 er det over og ut. De menige bor p\u00e5 seksmanns lugarer. Det vil med andre ord si at lugaren kun er et sted for \u00e5 sove og stelle seg. Resten av tiden om bord tilbringes hovedsakelig p\u00e5 jobb, i salongen (det finnes tre; en for menige, en for matroser og en for offiserer) eller i messa under m\u00e5ltidene. Han vet ikke om dette er et liv som frister til fortsettelse. Han har fortsatt noen m\u00e5neder igjen f\u00f8r han m\u00e5 bestemme seg; for \u00e5 fortsette utdannelsen for et liv p\u00e5 b\u00e5t eller kanskje bli brannmann i stedet? Men det er forel\u00f8pig spennende med all reisingen, det \u00e5 f\u00e5 sett seg rundt \u00e5 oppleve noe som slett ikke er alle forundt. Skipssjefen p\u00e5 sin side, synes det er spennende \u00e5 v\u00e6re leder for en slik \u00aborganisasjon\u00bb der man er s\u00e5 avhengig av at alle til enhver tid kjenner sine oppgaver og utf\u00f8rer dem. I tillegg m\u00e5 man kunne avl\u00f8se andre ved behov. Dette krever alvor og konsentrasjon fra hver enkelt, og mange av mannskapet er meget unge kvinner og menn som l\u00f8ser dette p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Gjennom natt og dag Fregatten legger ut fra Oslo, og vi skvulper i retning S\u00f8rlandet. Siden vi ikke har vinduer p\u00e5 lugaren, f\u00e5r vi oss stadige overraskelser n\u00e5r vi kommer opp p\u00e5 bro det kjennes ut som vi reiser langt, men vi holder oss like stadig utenfor Kristiansand. Noen ganger reiser vi lengre utover for \u00e5 avholde skyte\u00f8velser, andre ganger blir vi liggende utenfor byen; enten for \u00e5 hente eller bringe folk til og fra land eller for \u00e5 drive \u00f8velser sammen med politi- og tollmyndigheter og Kystvakten. Vi klatrer opp leidere og sluser oss til og fra bro. Vi f\u00f8lger med, noterer og tar bilder. Et av h\u00f8ydepunktene er eksternt havari\u00f8velsen onsdag kveld, der vi ogs\u00e5 f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 evalueringen i etterkant. Dette er jo sv\u00e6rt aktuelt; hvordan bruke denne type fart\u00f8y i sivile redningsaksjoner. For mange av mannskapet som deltar, er det f\u00f8rste gang de er med p\u00e5 en slik type \u00f8velse. Det er mye l\u00e6rdom i dette. N\u00e5r det skal slappes av, finner vi offiserene som oftest i salongen. Her er det tv, spill og mulighet for \u00e5 snakke om l\u00f8st og fast. Stort sett er det munter prat, men vi overh\u00f8rer ogs\u00e5 en samtale om de vonde verneskoene som tilh\u00f8rer uniformen. En 12 Folk og Forsvar\n\n13 gang i uken vises det film og det serveres boller. For offiserene er det selvsagt ogs\u00e5 mulig \u00e5 trekke seg tilbake til lugaren. Det er kiosk om bord som har \u00e5pent til fast tid hver kveld. Der kan man kj\u00f8pe toalettartikler og godteri mens man er ute p\u00e5 sj\u00f8en. Til og med et lite bibliotek passerer vi p\u00e5 vei til kiosken en kveld. S\u00e5 det skal v\u00e6re mulig \u00e5 sysselsette seg selv, selv om mange av dem vi snakker med vedg\u00e5r at tiden kan bli litt lang n\u00e5r man ikke er p\u00e5 vakt. Det er best \u00e5 ha noe \u00e5 drive med. Krigen Skipssjefen er godt forn\u00f8yd med besetningen sin; han synes de har en positiv innstilling, og forteller at de menige ikke trenger noen lang oppl\u00e6ring for \u00e5 fungere i jobben de er i arbeid fra f\u00f8rste dag om bord. F\u00f8r Amundsen kom til Storbritannia for \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00abFlag Officer Sea Training\u00bb var han litt spent p\u00e5 hvordan det ville spille inn med s\u00e5 mange menige om bord, men alt fungerte som det skulle og b\u00e5ten med mannskap har best\u00e5tt pr\u00f8vene. F\u00f8rste dag om bord stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt mannskapet p\u00e5 KNM Roald Amundsen er klar over at de jobber om bord p\u00e5 et krigsskip. Svaret var ja. Og det f\u00e5r jeg jo ogs\u00e5 se med egne \u00f8yne i l\u00f8pet av uken; all skyting, alle \u00f8velser, alle rutiner som skal kunne brukes ute i skarpe oppdrag for kongeriket Norge. Fregatten KNM Fridtjof Nansen seilte under EU-flagg i Adenbukta i 2009/2010 p\u00e5 piratjakt. Norske politikere har ikke utelukket at det p\u00e5 sikt skal sendes en ny fregatt ned til Afrika. Hvis det blir en realitet, er det mye mulig at det blir Roald Amundsen neste gang. Og mannskapet er innstilt p\u00e5 at den type oppdrag kan komme. De tar det forel\u00f8pig med stoisk ro, men kanskje alvoret ikke synker ordentlig inn f\u00f8r b\u00e5ten eventuelt kaster loss og setter kursen s\u00f8rover? Timer blir d\u00f8gn For oss som ikke har noen spesifikke oppgaver om bord, annet enn \u00e5 f\u00e5 med oss mest mulig av det som foreg\u00e5r, blir tiden litt lang. Det er faktisk slitsomt \u00e5 passe seg slik at man ikke er i veien hele tiden. Vi tilbringer mye tid p\u00e5 bro og en del tid i offisersalongen. Dessuten kan vi ikke klage p\u00e5 serveringen; med prominente gjester p\u00e5 d\u00f8gnbes\u00f8k blir lunsjen en skalldyrfest. Vi tror ikke helt v\u00e5re egne \u00f8yne n\u00e5r vi kommer inn i messa og ser oppdekkingen med hummer, scampi, kamskjell, bl\u00e5skjell og reker til alle. Timene blir til d\u00f8gn. Inntrykkene er mange. Dette fart\u00f8yet er ikke slik vi kanskje hadde sett for oss f\u00f8r vi gikk om bord. Uansett hvor fregatten ankrer opp, vekker den oppmerksomhet. Folk stopper opp og titter p\u00e5 den sv\u00e6re b\u00e5ten et uvant syn i Oslo og utenfor Kristiansand. Og vi kan relatere, for i det vi seiler inn til Haakonsvern fredag morgen, og ser tre av de andre fregattene ligge der blir man imponert, enten man vil eller ikke. Det er noe storslagent over det hele; b\u00e5de b\u00e5tene i seg selv og mannskapet, mekanismene, som man\u00f8vrer disse farkostene trygt frem. Og det er unektelig litt rart \u00e5 forlate b\u00e5ten etter fire d\u00f8gn. Fire d\u00f8gn som f\u00f8les som fire m\u00e5neder, og med mye helt ny l\u00e6rdom innabords. Men det er ogs\u00e5 med en viss lettelse vi l\u00f8fter trillekoffertene ned p\u00e5 landjorda igjen; slikt b\u00e5tliv er en spesiell tilv\u00e6relse og vi trives nok best som landkrabber. Likevel er vi ydmyke for det vi har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 og imponerte over alle som har tatt oss godt i mot. Med ny l\u00e6rdom og morsomme \u00f8yeblikk vi aldri kommer til \u00e5 glemme friskt i minnet, ser vi oss tilbake en siste gang f\u00f8r taxien setter kursen mot Flesland. Mannskapet har en frihelg foran seg, f\u00f8r ny tur ut venter p\u00e5 mandag og slik fortsetter livet om bord p\u00e5 en av Norges fem fregatter. Nye tokt hver uke; nye oppdrag som skal l\u00f8ses etter beste evne for Konge, Fedreland og Flaggets heder som det st\u00e5r p\u00e5 Sj\u00f8forsvarets krest. Vi vet n\u00e5 at de tar oppgavene p\u00e5 alvor. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Anne Maria Kvamme/Folk og Forsvar, Wikipedia Folk og Forsvar 13\n\n14 Luftforsvaret ser Luftforsvaret er i full gang med sin st\u00f8rste modernisering i nyere tid. I takt med nyanskaffelser og innfasing av avanserte systemer, er det besluttet at Luftforsvaret skal endre basestruktur. Dette krever mye av forsvarsgrenen og menneskene den best\u00e5r av. Likevel ser Luftforsvaret p\u00e5 endringen som n\u00f8dvendig og oppdraget som overkommelig en utfordring Luftforsvaret vil mestre. Gjennom hele 2012 har Luftforsvaret, med ulike arrangementer i hele Norge, markert 100 \u00e5r med norsk milit\u00e6r luftmakt. I 1912 fant den f\u00f8rste norsk milit\u00e6re flygningen sted, og utviklingen har v\u00e6rt forrykende gjennom disse siste 100 \u00e5rene. Med nyanskaffelsene Forsvaret og Luftforsvaret n\u00e5 gjennomf\u00f8rer, kan vi si at Norge fortsatt vil ha et luftforsvar i verdensklasse. Dog, for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 drifte fremtidens forsvar av Norge, er det n\u00e5 Luftforsvarets tur til \u00e5 gjennomg\u00e5 grenens st\u00f8rste omstilling i moderne tid. Tilsvarende det H\u00e6ren og Sj\u00f8forsvaret har gjennomf\u00f8rt tidligere. Det nye Luftforsvaret Norge er i gang med den st\u00f8rste enkeltanskaffelsen i norsk historie; nye kampfly, F-35 Joint Strike Fighter. Beslutningen om anskaffelsen inneb\u00e6rer en betydelig styrking av Norges fremtidige forsvarsevne, og et luftforsvar med F-35 gj\u00f8r forsvarsgrenen til en sv\u00e6rt spennende arbeidsplass ogs\u00e5 i fremtiden. Det er ikke bare kampflykapasiteten som fornyes i Luftforsvaret. Under hovedmarkeringen av norsk milit\u00e6r luftmakt 100 \u00e5r 1. september, fant en historisk begivenhet sted i Oslofjorden; Norges f\u00f8rste NH-90 helikopter, med norsk besetning, foretok sin f\u00f8rste landing p\u00e5 fregatten KNM Fridtjof Nansen. Det nye maritime helikopteret blir beskrevet som et h\u00f8yteknologisk vidunder, og ut i fra milit\u00e6re og tekniske kriterier innfrir maskinen alle krav. Frem til vi mottar de \u00f8vrige NH-90 helikoptrene, st\u00f8tter vi Kystvakten og driver maritime operasjoner med Lynx. Disse helikoptrene l\u00f8ser oppdrag etter beste evne, til tross for sin modne alder. Prosessen med \u00e5 anskaffe nye redningshelikoptre p\u00e5g\u00e5r, og Luftforsvaret har en r\u00e5dgivende rolle i arbeidet. Luftforsvarets redningstjeneste er samtidig stadig p\u00e5 beredskap for Hovedredningssentralen d\u00f8gnet rundt - i v\u00e5rt langstrakte land - med Sea King helikoptrene, ogs\u00e5 en aldrende arbeidshest som imponerer med god hjelp fra dyktige vedlikeholdsarbeidere. De nye taktiske transportflyene C-130J Hercules har ogs\u00e5 en helt ny generasjon teknologi samt \u00f8kt lastekapasitet. Viktig er ogs\u00e5 utviklingen av Luftforsvarets kommando- og kontrollsystem og luftvern. Sammen med baseforsvar, maritime overv\u00e5kningsfly P-3 Orion samt elektroniske krigf\u00f8ringsfly DA-20 Jet Falcon, spiller alle systemer avgj\u00f8rende roller for Luftforsvarets - og dermed for Forsvarets - n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige operasjoner. Luftforsvarets viktigste ressurs Generalinspekt\u00f8ren for Luftforsvaret (GIL) er tydelig p\u00e5 at tiden fremover blir krevende for mange ansatte i Luftforsvaret grunnet omstillingen man n\u00e5 st\u00e5r overfor: Vi skal innfase nytt materiell og bygge infrastruktur i en periode hvor resten av verden gj\u00f8r store kutt i forsvarsbevilgningene. N\u00e5r vi er i m\u00e5l vil Norge ha verdens mest moderne luftforsvar, men moderniseringen starter allerede n\u00e5. Derfor er jeg avhengig av at hele Luftforsvarets organisasjon trekker i samme retning, sier generalmajor Finn Kristian Hannestad. Avansert, h\u00f8yteknologisk og moderne materiell krever h\u00f8yst kompetent personell. GIL h\u00e5per Luftforsvarets ansatte \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utviklingen av grenen, men er oppmerksom p\u00e5 utfordringene ved \u00e5 beholde personellet n\u00e5r baser avvikles: Slik jeg ser det, er dette v\u00e5r st\u00f8rste og viktigste utfordring. Skal vi fortsette \u00e5 levere luftmakt i verdensklasse, er vi helt avhengige av den enkelte. Det er menneskene og deres innsats som skaper resultater. Det har jeg sett i hverdagen og i alle operasjoner vi har deltatt i. Derfor har vi allerede begynt \u00e5 se p\u00e5 hvordan det nye Luftforsvaret skal gj\u00f8res attraktivt ogs\u00e5 for dem som jobber ved baser hvor virksomheten flyttes til andre enheter, meddeler generalinspekt\u00f8ren. For \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 drifte Luftforsvaret i fremtiden, har Stortinget vedtatt, gjennom Stortingsproposisjon 73 ( ), at Luftforsvarets basestruktur m\u00e5 endres. Dette inneb\u00e6rer blant annet at luftvingene ved Rygge, Bod\u00f8 og M\u00e5ger\u00f8 skal avvikles, og at Luftforsvarets ledelse skal flyttes fra Rygge til Reitan. Generalinspekt\u00f8ren har allerede besluttet at han, sammen med sin tilpassede stab, skal v\u00e6re etablert p\u00e5 Reitan innen 1. august Jeg har f\u00e5tt et krystallklart mandat fra v\u00e5re politiske myndigheter: Start omstillingen av Luftforsvaret\\! N\u00e5r jeg som \u00f8verste sjef skal styre omstillingen, og samtidig selv flytte med resten av ledelsen, ser jeg behov for ikke \u00e5 trekke beslutningene ut i tid. Derfor har jeg full forst\u00e5else for 14 Folk og Forsvar\n\n15 fremover signalene fra de ansatte om at informasjon rundt omstillingen er sterkt \u00f8nsket, og vi jobber derfor s\u00e5 hurtig som forsvarlig er med planene hvis innhold formidles s\u00e5 raskt som mulig, lover Hannestad til b\u00e5de Luftforsvarets ansatte og deres familier. Fastsettelser av milep\u00e6ler foreligger ikke per dags dato, da planene og analysen for gjennomf\u00f8ring av omstillingen utarbeides i disse dager. Omstillingen av Luftforsvaret vil foreg\u00e5 i eksisterende struktur, i den organisatoriske linjen, med sentralisert rammestyring og desentralisert gjennomf\u00f8ring. For meg som GIL er det s\u00e6rdeles viktig \u00e5 ha tett dialog ogs\u00e5 med fagorganisaasjonene og tilltisvalgte hovedvernombud samt Arbeidsmilj\u00f8utvalget og sentrale n\u00f8kkelspillere, understreker generalmajoren. \u00d8vrige beslutninger fra Regjeringens langtidsplan for Forsvaret som kan nevnes er at et nasjonalt luftoperasjonssenter skal etableres p\u00e5 Reitan. NATO Quick Reaction Alert, kampflyberedskap, skal flyttes fra Bod\u00f8 til Evenes. Videre skal kampfly, luftvern og basesett samlokaliseres p\u00e5 \u00d8rland samt at DA-20 Jet Falcon skal flyttes fra Rygge til Gardermoen. Internasjonale operasjoner P\u00e5 lik linje med de andre forsvarsgrenene, har Luftforsvaret i den senere tid ogs\u00e5 bidratt med styrker i en rekke internasjonale operasjoner. I fjor fikk v\u00e5re maritime overv\u00e5kningsfly, P-3 Orion, s\u00e6rdeles positiv anerkjennelse for sin innsats i anti-piratoperasjonene utenfor Afrikas Horn. Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt jagerflyoperasjoner for NATO under Libya-operasjonen, ble det norske bidraget beskrevet som World class air power. Det sier meget om kompetansen Luftforsvarets personell besitter, deres profesjonalitet samt evne til \u00e5 mobilisere. Norwegian Aeromedical Detachment (NAD) med Luftforsvarets Bell 412-helikoptre har i snart fire og et halvt \u00e5r hatt ansvar for medisinsk evakuering i Maymaneh nordvest i Afghanistan. Dette har v\u00e6rt et krevende bidrag, hvor b\u00e5de afghanske, allierte og norske liv er reddet. Sammen med v\u00e5rt Force Protection-kompani, som har hatt ansvaret for styrkebeskyttelsen i Maymaneh leir, er NAD-bidraget n\u00e5 terminert. I skrivende stund har Luftforsvarets C-130J Hercules taktiske transportfly meldt seg operativ i Afghanistan. Tactical Air Detachment (TAD), som transportflyavdelingen kalles, inng\u00e5r i ISAFs transportkapasitet innad i Afghanistan og vil operere ut fra Mazar-e-Sharif. I tillegg til transportflybidraget, har Luftforsvaret personell i NATOs E-3 AWACS (Airborne Warning and Control System) fly i Tyskland og i strategisk transportfly C-17 som har base i Ungarn. For \u00f8vrig har Luftforsvaret enkeltoffiserer som bidrar i ulike FN- og NATO-operasjoner rundt om i verden. Gjennom moderniseringen av innsatsforsvaret, skal Luftforsvaret som n\u00e5 levere luftmakt i verdensklasse sammen med resten av Forsvaret i tiden fremover. Av Linn Therece Johansen Kaptein/Stipendiat Luftforsvarsstaben Foto: Forsvaret Folk og Forsvar 15\n\n Foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspekt\u00f8r for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Milit\u00e6re Samfund Status og utfordringer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc216e1a-4497-4e49-9700-c5df1f38363a"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/metode-og-dataanalyse-geir-gripsrud-9788202529222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:14Z", "text": "| ------------- | --------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Geir Gripsrud , Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 432 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202529222 |\n| Kategori: | Organisasjon og ledelse |\n| Fag: | Markedsf\u00f8ring, Matematikk og statistikk, Metode og studieteknikk, Metodefag |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale: Metode og dataanalyse\n\n \n\nMetode og dataanalyse tar utgangspunkt i beslutningsproblemer som man st\u00e5r overfor i bedrifter og organisasjoner, og dr\u00f8fter hvordan man formulerer unders\u00f8kelsessp\u00f8rsm\u00e5l, utformer unders\u00f8kelser, skaffer til veie og analyserer data, og rapporterer resultatene.\n\nBoken Metode og dataanalyse er spesielt beregnet p\u00e5 studenter i markedsf\u00f8ring og \u00f8konomisk-administrative fag.\n\nDet skjer en rask utvikling n\u00e5r det gjelder tilgangen p\u00e5 data i n\u00e6ringslivet. Denne 3. utgaven er en oppdatert og utvidet versjon av Metode og dataanalyse fra 2010, hvor utviklingen innenfor analysebransjen er tillagt spesiell vekt. En sentral del av boken er fortsatt en \u00abhands-on\u00bb innf\u00f8ring i hvorfor - og hvordan - forskjellige statistiske teknikker benyttes til \u00e5 analysere strukturerte datasett. Prinsipal komponent analyse er nytt i denne utgaven. Den viktigste endringen fra forrige utgave er imidlertid at det n\u00e5 vises hvordan analysene utf\u00f8res ikke bare med JMP, men ogs\u00e5 med Excel og SPSS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b48b4dcc-81fc-4ca1-9598-ce18832b2b1c"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Phu-Quoc-Amelia-Phu-Quoc-Hotel.2528593.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:39Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Amelia Phu Quoc Hotel i Phu Quoc (Duong Dong), er du rett i n\u00e6rheten av Dinh Cau-tempelet og Dinh Cau. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av San Van Dong Duong Dong stadion og Phu Quoc-stranden.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 25 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har skrivebord og gratis vann p\u00e5 flasker, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9afc1bb-714d-475a-b97c-d4664d6ae084"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hytteboker-kan-bli-historiske-kilder-om-dagliglivet-306512b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:52:16Z", "text": "# Hytteb\u00f8ker kan bli historiske kilder om dagliglivet\n\nOppdatert: 20.okt.2011 15:29\n\nPublisert: 22.mar.2008 14:31\n\n \nHytteb\u00f8ker landet rundt vil v\u00e6re en flott kilde til \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om folks dagligliv, mener f\u00f8rstekonsulent Magne Rege ved Statsarkivet i Stavanger.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFolks private skriverier, enten det er nedtegnet i brev, dagb\u00f8ker eller hytteb\u00f8ker, kan gi historikerne verdifull kunnskap om tidsepokene og mentaliteten, mener Rege.\n\n\u2013 For oss er dokumentasjon fra privatlivet like viktig som dokumenter fra bedrifter. Vi satser faktisk spesielt p\u00e5 privatsf\u00e6ren, og jeg tror det finnes interessante utviklingstrekk i de s\u00e6rnorske hytteb\u00f8kene, som forel\u00f8pig er upl\u00f8yd mark for oss, sier Rege til Stavanger Aftenblad.\n\n## F\u00e5 b\u00f8ker\n\nPer i dag har Statsarkivet f\u00e5 hytteb\u00f8ker. Rege har brukt tid p\u00e5 \u00e5 bla gjennom b\u00f8kene. Han mener det er mye interessant lesestoff i slike b\u00f8ker.\n\nBlant annet viser hytteb\u00f8ker fra Stavanger turistforening at folk ikke var s\u00e6rlig kravstore i matveien p\u00e5 1940\u2014 og 50-tallet. P\u00e5 den tiden ble stekt flesk definert som \u00aben herlig middag\u00bb. Mat er et tema som g\u00e5r igjen i mange hytteb\u00f8ker. Ogs\u00e5 klima har opptatt skribentene.\n\n## Utrygge\n\nRege frykter at mange av dagens hytteb\u00f8ker lider en utrygg skjebne p\u00e5 hyttene.\n\n\u2013 Statsarkivet er et tryggere sted. Jeg h\u00e5per derfor at folk og bedrifter som eier hytter vil komme til oss med slikt materiale. Dersom noen \u00f8nsker det, kan vi legge b\u00e5nd p\u00e5 informasjonen i b\u00f8kene, fram til eieren d\u00f8r, sier Rege.\n\nSom en kuriositet kan det nevnes at en hyttebok spilte en sentral rolle da Oslos tidligere ordf\u00f8rer Per Ditlev-Simonsen (H) m\u00e5tte g\u00e5 av p\u00e5 grunn av familiens hemmelige kontoer i Sveits.\n\nI en hyttebok som Dagens N\u00e6ringsliv fikk tak i fikk \u00abtantene i Sveits\u00bb mye av \u00e6ren for oppussing som ble gjort p\u00e5 en hyttene som familien Ditlev-Simonsen eier p\u00e5 G\u00e5l\u00e5 i Gudbrandsdalen.\n\n\u00abTantene i Sveits\u00bb skal ha v\u00e6rt familiens kodenavn p\u00e5 kontoene i Sveits.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5faab166-41a4-4ffb-9662-5a6ff89b3ed5"} {"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/langset-kleverud/innhold/Prosjektartikler/Reguleringsplanene-vedtatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:39Z", "text": "# Reguleringsplanene vedtatt\n\nReguleringsplanene for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er n\u00e5 vedtatt. Planene var oppe til politisk behandling den 3. november i Stange kommune, og den 9. november i Eidsvoll kommune.\n\nEtter en lang og grundig prosess, var de endelige reguleringsplanene for Eidsvoll og Stange kommuner oppe til politisk behandling i november. Reguleringsplanene ble vedtatt i begge kommuner.\n\nEtter at vedtakene er kunngjort er det adgang til \u00e5 klage innen tre uker.\n\nReguleringsplan og plankart for Stange og Eidsvoll finnes p\u00e5 www.e6-dovrebanen.no, eller direkte p\u00e5 lenkene under:\n\nReguleringsplan Stange\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f259d06c-b1d0-44b4-ab56-4a65e55132f2"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/quimper/hotel-gradlon-74642/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Gradlon**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Quimper, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nUnder ti minutter til fots fra Quimper Railway Station ligger Hotel Gradlon som gir overnattende en velbeliggende base i Quimper. I tillegg ligger det kun en kort spasertur unna Odet River og Saint-Corentin Cathedral, og har en n\u00e6r beliggenhet til mange av omr\u00e5dets attraksjoner. \n \nDette 3-stjerners hotellet byr p\u00e5 24-timers roomservice, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og concierge. Det tilbyr ogs\u00e5 bagasjeoppbevaring, safe og vekketjeneste. \n \nRommene p\u00e5 Hotel Gradlon er moderne, og byr p\u00e5 en flatskjerm-TV. Alle har gratis kaffe- of tefasiliteter, i tillegg til private bad. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Gjestene kan slappe av med en drink i hotellets loungebar. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i n\u00e6rheten. \n \nQuimper - Cornouaille flyplass ligger mindre enn 15 minutter med bil fra Hotel Gradlon. Dette str\u00f8ket er ber\u00f8mt for meget gode shoppingmuligheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b7da44-3bf4-4bc1-9cee-8160d4cb2aa7"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Judisiell-observasjon-av-drapssiktet-190533b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:22Z", "text": "# Judisiell observasjon av drapssiktet\n\nDet er ikke aktuelt \u00e5 endre siktelser f\u00f8r etterforskningen avdrapet p\u00e5 Annie Bergliot Olsvik er ferdig. Politiet vil n\u00e5unders\u00f8ke den antatte hoved\u2014 gjerningsmannens tilregnelighet.\n\nHaugesund: Det opplyser politiadvokat Trond J. Bachmann ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NTB. Han utelukker imidlertid ikke at tiltalen kan bli annerledes enn siktelsen. Bachmann sier det n\u00e5 vil bli gjennomf\u00f8rt en prejudisiell observasjon av den ene libyeren som har tilst\u00e5tt drapet. \u2014 Vi gjennomf\u00f8rer unders\u00f8kelsen for \u00e5 klarlegge om det er grunnlag for en full judisiell observasjon av vedkommende, sier Bachmann. **- Truet medsiktet** En slik unders\u00f8kelse handler i realiteten om hvorvidt en siktet i en sak er strafferettslig tilregnelig. Den 31 \u00e5r gamle libyeren som har tilst\u00e5tt, skal ha truet medsiktede med kniv etter drapet. Dette kom fram under avh\u00f8r av et sentralt vitne fredag, if\u00f8lge advokat Trond Hjelde. Hjelde er forsvarer for den medsiktede 34-\u00e5ringen. 34-\u00e5ringen har erkjent at han var til stede i Haugeveien drapskvelden, men hevder at han ikke hadde noe med drapet \u00e5 gj\u00f8re. - If\u00f8lge vitnet som satt i rettslig avh\u00f8r fredag, skal min klient ha blitt truet med kniv av Sarahad Binjassem Najli etter drapet. \u00c5rsaken skal ha v\u00e6rt en krangel mellom dem to, sier Hjelde til NTB. **- Ikke involvert** Sarahad Binjassem Najli (31) har i avh\u00f8r tilst\u00e5tt drapet p\u00e5 den 83-\u00e5r gamle kvinnen 14. juni. Trond Hjelde har tidligere krevd at siktelsen mot hans klient m\u00e5 bli endret. - Det som kom fram under avh\u00f8r fredag, styrker min oppfatning om at siktelsen mot min klient b\u00f8r frafalles. Han har ikke hatt noe med drapshandlingen \u00e5 gj\u00f8re, sier Hjelde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57435ca0-b24e-42a2-9520-c222578d4800"} {"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/hedstroem-ut-av-stortinget/a/233328/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:27Z", "text": "(VG Nett) Fremskrittspartiets stortingsrepresentant \u00d8ystein Hedstr\u00f8m \u00f8nsker ikke gjenvalg til Stortinget.\n\n - Frp\n\n\n\n \nI et intervju med den kristne og politiske ukeavisen Norge IDAG sier Hedstr\u00f8m at fire perioder er nok.\n\nHedstr\u00f8m sier til avisen at han n\u00e5 har gitt nominasjonskomiteen i \u00d8stfold den endelige beskjeden om sin avgj\u00f8relse.\n\n\u00d8ystein Hedstr\u00f8m har v\u00e6rt en markant politiker som har b\u00e5de vekket folkelig sympati ag avsky for sine utspill. Han har blant annet markert seg kraftig for en strengere norsk innvandringspolitikk.\n\nTannlege-utdannede Hedstr\u00f8m vil ikke si hva han skal gj\u00f8re etter at karrieren p\u00e5 Stortinget avsluttes neste sommer.\n\n\\-Jeg h\u00e5per n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mer tid til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hytta sammen med kona. Vi har v\u00e6rt gift i 10 \u00e5r, og jeg er fortsatt like forelsket i henne. N\u00e5 skal jeg endelig f\u00e5 mer tid sammen med henne, sier Hedstr\u00f8m til ukeavisen.\n\nHan traff kona i et sjekkeprogram p\u00e5 TV Norge.\n\n## Kommentarer Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen \n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "242fc7f5-21ef-427b-b677-1d61f213057e"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/helen-savner-farens-bart/19.10489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:30Z", "text": "## Konkurrer om \u00e5 samle inn mest i Movember\n\n## Helen savner farens bart\n\n\n\nI fjor donerte Jostein \u00d8kland bort snurrebarten han hadde hat i 40 \u00e5r til movember-saken. Datteren Helen \u00d8kland (innfelt) savner barten s\u00e5 mye at hun har utfordret faren til et veddem\u00e5l - i h\u00e5p om at han vil gro ut barten igjen. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark/Anne Buckle/Privat\n\nHvis Helen \u00d8kland klarer \u00e5 samle inn mer penger enn faren Jostein \u00d8kland i \u00e5rets movember-aksjon, da skal faren gro ut snurrebarten han hadde for ett \u00e5r siden.\n\n\n\nTekst: \nTrine Barka H\u00f8jmark\n\nPublisert: \n13.11.2014 kl 11:55\n\nOppdatert: \n27.02.2015 kl 11:17\n\n\u2013 Jeg savner den barten, han er en helt annen mann uten og jeg har ikke helt klart \u00e5 venne meg til det, sier Helen \u00d8kland p\u00e5 telefon fra Oslo.\n\nHun er datteren til Jostein \u00d8kland som samlet inn aller mest penger som enkeltperson under movember-aksjonen i fjor. Han hadde da i 40 \u00e5r hatt en stor snurrebart, men alt h\u00e5ret forsvant 30. november. Igjen satt \u00d8kland med en naken overleppe.\n\nDatteren var selv p\u00e5 jobb den dagen faren tok barten, og fulgte det hele fra nettavisene. Hun innr\u00f8mmer at det falt en liten t\u00e5re fra \u00f8yekroken da Jostein ble glattbarbert.\n\n**SE VIDEO:** Her fyker barten\n\n### Savner barten\n\nN\u00e5 vil Helen pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 barten til faren tilbake og utfordret ham til en aldri s\u00e5 liten konkurranse i \u00e5rets Movember-aksjon. Hvis hun klarer \u00e5 samle inn mer penger enn faren i Movember-aksjonen, s\u00e5 skal faren gro frem snurrebarten igjen. Vinner faren, f\u00e5r han beholde den nakne overleppen.\n\n\u2013 Jeg var litt usikker p\u00e5 om han kom til \u00e5 ta utfordringen, men det gjorde ham. Og jeg har ledet helt frem til i dag, sier Helen, som n\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re noe drastisk for \u00e5 f\u00e5 inn mer penger.\n\nHun vet at det ikke er alle som savner barten til faren, for eksempel moren, men hun h\u00e5per flere \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte saken i seg selv.\n\n\u2013 Det er en viktig sak og den trenger oppmerksomhet. Vi damer har brystkreft-saken, som det er stor \u00e5penhet om, mens menn har prostatakreft-saken som f\u00e5 vil snakke om. Det er skremmende at tre personer d\u00f8r hver dag av prostatakreft i Norge. Med denne aksjonen vet vi at pengene g\u00e5r til noe bra, sier Helen.\n\n### Mest i landet\n\nFaren Jostein \u00d8kland samlet inn hele 100.000 kroner i fjor da han donerte bort barten sin, noe som var mest i hele landet. N\u00e5 f\u00f8lte han seg nesten forpliktet til \u00e5 delta i \u00e5r ogs\u00e5.\n\n\u2013 Jeg tok utfordringen fra Helen med en gang. Hun trodde det ville bli vanskelig \u00e5 sl\u00e5 meg siden jeg gjorde det s\u00e5 godt i fjor, men jeg tror hun fint klarer det om hun mobiliserer litt, sier \u00d8kland.\n\nOm han taper veddem\u00e5let og m\u00e5 gro barten ut igjen, er han usikker p\u00e5 om han vil beholde den.\n\n\u2013 Vi f\u00e5r nesten se hvordan den ser ut. Jeg har ikke laget noen avtale med datteren min om hvor lenge barten skal v\u00e6re der, sier Jostein lurt.\n\nHan peker p\u00e5 at det kanskje hadde sett finere ut om han hadde hatt noen farge p\u00e5 h\u00e5rene.\n\n\u2013 Jeg har f\u00e5tt tips om \u00e5 bruke konens maskara p\u00e5 barten, men det ser kanskje rart ut n\u00e5r barten er svart og resten er gr\u00e5tt og hvitt, sier han med et smil.\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nHelen \u00d8kland likte faren mye bedre med bart, og vil gj\u00f8re det hun kan for \u00e5 samle inn mest penger i Movember-aksjonen. FOTO: Privat\n\n### Spent p\u00e5 resultatet\n\nHelen er usikker p\u00e5 om faren savner barten selv, men tror at han m\u00e5 ha v\u00e6rt litt glad i den, siden han tok utfordringen.\n\n\u2013 N\u00e5 er jeg spent p\u00e5 om han faktisk klarer \u00e5 f\u00e5 samme barten tilbake - hvis jeg vinner. Forel\u00f8pig har han bare klart \u00e5 gro en fjortissbart n\u00e5 i november, sier datteren.\n\nFaren selv har hatt et rart \u00e5r uten sin faste snurrebart:\n\n\u2013 Jeg kan vel ikke akkurat si jeg har savnet den, men det har v\u00e6rt veldig uvant. Jeg reagerer hver gang jeg ser meg i speilet eller p\u00e5 bilder fordi jeg synes jeg ser rar ut, sier Jostein, som ogs\u00e5 forteller at han fortsatt tar seg til leppa for \u00e5 snurre p\u00e5 barten, som han da ikke finner.\n\n\u2013 De faktene henger igjen, men det g\u00e5r seg vel til. Det har uansett v\u00e6rt et rart \u00e5r, og jeg har f\u00e5tt mye l\u00f8ye ut av dette ogs\u00e5. Blant annet opplever jeg daglig at folk jeg kjenner g\u00e5r rett forbi meg. De kjenner meg ikke igjen uten barten, sier han.\n\n### Ogs\u00e5 for jenter\n\nMovember er en sammensetning av ordene moustache som betyr bart, og november. Det er en aksjon for forebygging av prostatakreft, der menn oppfordres til \u00e5 la barten gro i november for \u00e5 skape oppmerksomhet rundt menns helse.\n\nI tillegg til dette brukes ogs\u00e5 barten som et verkt\u00f8y for \u00e5 samle inn penger til Kreftforeningen, og barten kan ogs\u00e5 brukes som en innledning til samtaler om menns helse, slik at flere blir mer bevisste.\n\nHelen synes hennes prosjekt er en fin m\u00e5te for en jente \u00e5 engasjere seg i Movember-aksjonen.\n\n\u2013 Vi har jo ikke s\u00e5 mye \u00e5 bidra med - det er jo veldig synlig n\u00e5r en mann er med p\u00e5 dette. Men vi m\u00e5 hjelpe til med det vi kan, sier Helen, som er med p\u00e5 aksjonen for f\u00f8rste gang.\n\nPer n\u00e5 har Helen \u00d8kland samlet inn 3.100 kroner, mens faren Jostein har samlet inn 3.700 kroner. S\u00e5 det er forel\u00f8pig et jevnt l\u00f8p.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n - Movember\n\n## Sp\u00f8k ble til rosa traktor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdafe2e2-5bfa-4167-9647-bbb8c0b165d9"} {"url": "http://www.bjerkreimsmarken.no/heim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:03Z", "text": "# Velkommen til Bjerkreimsmarken 2016\n\n\n\n**Gla\\`melding\\!** \n**I fjor kunne vi for f\u00f8rste gang tilby oppstillingsplass for Bobiler og Campingvogner n\u00e6rt Markensomr\u00e5det.\u00a0I \u00e5r\u00a0vil vi\u00a0bedre tilretteleggingen for v\u00e5re\u00a0gjester som velger dette tilbudet.\u00a0Mer informasjon finner du under punktet \"Overnatting\".**\n\nI \u00e5r er arrangeres Bjerkreimsmarken for 30. gang. Det kommer ikke til \u00e5 g\u00e5 up\u00e5aktet hen.....\n\n**Vi h\u00e5per v\u00e5re gjester vil sette pris p\u00e5 nyheter\u00a0som SPEED SHEARING & QUIZ - GROPSTEIKING AV LAM - BLUES & ROCK\u00a0 og ikke minst\u00a0JUBILEUMSHOWET, i tillegg til v\u00e5rt tradisjonsrike program.\u00a0Det samme h\u00e5per vi ogs\u00e5 for v\u00e5re yngste gjester,\u00a0som i \u00e5r kan\u00a0hygge seg med\u00a0bl.a.\u00a0BARNAS DISKOTEK - SJ\u00d8R\u00d8VERSHOW\u00a0og KLOVNEN BUSTER, i\u00a0tillegg til konkurranser og annen moro\\!\u00a0\u00a0**\n\nMarkenskomit\u00e8en har jobbet godt gjennom vinter og v\u00e5r, og\u00a0vi er stolte over \u00e5 kunne presentere programmet for \u00e5rets Bjerkreimsmarken\\!\u00a0Du finner det under tittelen \"Program\" i hovedmenyen.\u00a0\u00a0\n\nBjerkreimsmarken g\u00e5r av stabelen den 23 - 24 - 25. september, og er ei landbruk og fritidsmesse der ein i tilegg til ca 120 utstillarar og salgsboder kan oppleva dyreutstillingar og underholdning.\n\nMat og mattradisjonar er viktig og du vil\u00a0med stor sannsynlighet\u00a0treffe kjentfolk, til ein god dr\u00f8s\\!\u00a0\u00a0En stor takk til utstillere,\u00a0dugnadsarbeidere, gjester fra fjern og n\u00e6r, n\u00e6ringsliv, og ikke minst bygdas\u00a0innbyggere som var med og gjorde Bjerkreimsmarken 2015 til en suksess, og velkommen tilbake i 2016\\!\n\n\u00c5rets\u00a0Bjerkreimsmarken\u00a0blir nr\u00a030 i rekken, der 10 til 15 tusen tek turen innom. Marken blir alltid arrangert siste helga i september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "445636bf-2d7d-4829-a599-a857beb1c68b"} {"url": "https://www.nrk.no/norge/norge-har-gitt-naermere-800-millioner-i-abortbistand-1.12950540", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:51Z", "text": "# Norge har gitt n\u00e6rmere 800 millioner i abortbistand\n\nSikre muligheter for svangerskapsavbrudd er mangelvare i flere land verden over. For \u00e5 gi kvinnene et trygt tilbud, st\u00f8tter Norge abortorganisasjoner med millioner.\n\n\n\n\n\nJohanne Hovland @johanne\\_hovland Journalist\n\n Publisert 18.05.2016, kl. 16.10\n\n Oppdatert 18.05.2016, kl. 17.58\n\n**Det skriver V\u00e5rt Land. Tall avisen har f\u00e5tt tilgang til viser at Norge har gitt n\u00e6rmere 800 millioner til abortorganisasjonen** **Planned Parenthood Federation (IPPF).**\n\nSiden 1999 har Norges direktorat for utviklingssamarbeid (Norad) v\u00e6rt en sentral sponsor av organisasjonens arbeid i flere afrikanske land, som jobber for at kvinner sikres tilgang p\u00e5 prevensjon og aborter.\n\n## Kampen mot myndighetene koster millioner\n\nNRK skrev forrige uke om en fersk unders\u00f8kelse fra Verdens helseorganisasjon, som rapporterer at nesten alle d\u00f8dsfall knyttet til aborter skjer i utviklingsland, og aller flest av dem i Afrika.\n\nTallene fra WHO viste at flere tar abort enn noen gang f\u00f8r, men at det samtidig har v\u00e6rt en kraftig nedgang i rike land.\n\n**Antallet aborter per person i Afrika er like h\u00f8ye som tidligere.**\n\nTallene viser en mangel p\u00e5 tilgang til moderne prevensjonsmetoder, som piller, implantater og spiraler, mener forskerne bak unders\u00f8kelsen.\n\nS\u00e5 mye som 97 prosent av alle aborter i Afrika utf\u00f8res under utrygge forhold, mot 9 prosent i Europa.\n\n**\u2013 Usikre aborter skjer som f\u00f8lge av restriktive lover og d\u00e5rlig tilgang til helsetjenester. Abortene bidrar til den h\u00f8ye m\u00f8dred\u00f8deligheten, skrev nylig Amnesty og Human Rights Watch i et \u00e5pent brev til Sierra Leones president Ernest Bai Koroma, etter det ble kjent at legaliseringen av abort ikke innf\u00f8res.**\n\nMen innsatsen for helsehjelp og bedre humanit\u00e6re forhold har ogs\u00e5 sin pris. \u00c5 tilby sikre svangerskapsavbrudd og tilstrekkelig prevensjon i land som ikke har legalisert abort, koster organisasjonene hundrevis av millioner, som igjen mottas fra statlige utviklingsbudsjetter.\n\n\n\nIPFF \u2013 International Planned Parenthood Federation (IPPF) f\u00e5r 70 prosent av sine midler fra offentlige bevilgninger.\n\nTall V\u00e5rt Land har f\u00e5tt fra Norad viser at organisasjonen sammenlagt har f\u00e5tt 794 millioner kroner fra Norge siden 1999.\n\n**Norad mener st\u00f8tten har f\u00f8rt til fremgang. I sin \u00e5rsrapport lister direktoratet opp at 677.000 utrygge aborter er avverget, og at n\u00e6rmere 19 millioner mennesker har f\u00e5tt tilgang til prevensjon. St\u00f8tten har ogs\u00e5 s\u00f8rget for at 5,9 millioner ikke-planlagte svangerskap er forhindret.**\n\n\u00ab\u00d8kt tilgang til prevensjon, arbeid for tilgang til trygge og lovlige aborter og mot barneekteskap har v\u00e6rt sentralt i innsatsen, og viktig for kvinners og barns rettigheter og likestilling\u00bb, skriver Norad i rapporten.\n\n## Kritisk til \u00abliberalisering\u00bb\n\n\n\nMen selv om utviklingsarbeidet h\u00f8ster resultater, er det grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til Norges st\u00f8tte til abortorganisasjonen, mener generalsekret\u00e6r og jordmor Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen i organisasjonen Menneskeverd.\n\n**\u2013 Norge, som en stor og viktig bistandsgiver, overf\u00f8rer abortsynet sitt til land som mottar bistand, sier Thoresen til NRK.**\n\nHun understreker at det er bra at Norge bidrar til \u00e5 bygge opp grunnleggende helsetilbud i utviklingsland, og sier hun stiller seg positiv til det forebyggende arbeidet, men mener at mer enn abort burde prioriteres.\n\n\u2013 **Illegale aborter er et stort helseproblem. Men framfor \u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 f\u00e5 liberalisert abortlover i mange fattige land, vil jeg heller brukt mer penger p\u00e5 arbeidet med barseld\u00f8d, sier Thoresen til NRK.**\n\n## \n\n## \n\n Publisert 18.05.2016, kl. 16.10\n\n Oppdatert 18.05.2016, kl. 17.58\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "021fb467-4a46-4f02-9b69-0a8f383b9a7b"} {"url": "http://gogiosti.com/no/game/1217/Power-Rangers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:09Z", "text": "# Power Rangers\n\nFor **fans** av Power Rangers, et spill med handling som slo alt i m\u00f8tet. Instructiuni Power Rangers: Foloseste pilene til \u00e5 flytte opp, CTRL \u00e5 sl\u00e5 helt, mellomrom for \u00e5 treffes, trykker X for \u00e5 ringe og forsvare\n\n \n\nAdded: 01 Jan 1970\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e66d0a63-e4a6-4b69-b259-156b690ed8a7"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Armstrong-klar-for-Giroen-276384b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:47:57Z", "text": "# Armstrong klar for Giroen\n\nOppdatert: 14.okt.2008 07:29\n\nPublisert: 13.okt.2008 18:58\n\n - \n \n Lance Armstrong vant Tour de France syv ganger, men har aldri deltatt i Giro d'Italia tidligere. FOTO: PETER DEJONG \n\nLance Armstrong (37) stiller i neste sesongs Giro d'Italia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nArrang\u00f8ren opplyste mandag at partene er enige om detaljer og opplegg for rittet. Det blir faktisk f\u00f8rste gang at Armstrong stiller i Italias desidert st\u00f8rste sykkelritt.\n\n\u2013 Jeg har alltid angret p\u00e5 at jeg ikke har v\u00e6rt med i Giroen. Jeg gj\u00f8r ikke dette bare som en forberedelse til Tour de France, sier Armstrong.\n\nAmerikaneren overrasket da han annonserte at han ville gj\u00f8re comeback sist m\u00e5ned. Hans store m\u00e5l er \u00e5 vinne Tour de France for 8. gang, men han tar ogs\u00e5 med seg Giro d'Italia p\u00e5 veien. Giroen kj\u00f8res fra 9. til 31. mai i 2009. Tour de France starter 4. juli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f08b24d2-ff0f-4ec0-a44f-b9bfae30d49d"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Oslo-Bors-startet-aret-med-ny-rekord-204111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:25Z", "text": "# Oslo B\u00f8rs startet \u00e5ret med ny rekord\n\nOslo (NTB): \u00c5rets f\u00f8rste handledag p\u00e5 Oslo B\u00f8rs l\u00f8ftet hovedindeksen med 1,39 prosent til ny rekordnotering p\u00e5 446,46 poeng.\n\nOppdatert: 02.jan.2007 17:51\n\nPublisert: 02.jan.2007 17:29\n\nOmsetningen var imidlertid beskjeden med dr\u00f8ye seks milliarder kroner. Det er lenge siden Statoil\u2014 og Hydro-aksjene ble s\u00e5 lite handlet som i romjulen og den f\u00f8rste handledagen etter nytt\u00e5r.Begge steg tirsdag etter et lite blaff i oljeprisen, men det var middels store selskaper som sterkest bidro til \u00e5 l\u00f8fte hovedindeksen p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste handledag.\n\nDet vesle teknologiselskapet Ignis ble dagens vinner etter \u00e5 ha f\u00e5tt en stor kontrakt i S\u00f8r-Korea. Aksjen steg med nesten 23 prosent. Bj\u00f8rge, DNO og Siem Offshore fikk ogs\u00e5 store l\u00f8ft etter positive meldinger.\n\nOgs\u00e5 andre IT-selskaper hadde en pen utvikling, men storebror Ementor, som hadde solid oppgang i hele fjor h\u00f8st, m\u00e5tte tirsdag registrere en nedgang p\u00e5 1,7 prosent.\n\nTelenor fortsetter \u00e5 vokse og kunne notere en oppgang p\u00e5 1,5 prosent f\u00f8rste handledag i 2007. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d659636-3981-4890-a89a-ed0af759772a"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--For-mange-kvinner-skaper-skjore-barn-47348b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:31Z", "text": "# \\- For mange kvinner skaper skj\u00f8re barn\n\n95 prosent av f\u00f8rskolel\u00e6rere i barnehagen er kvinner, i grunnskolen er 70 prosent kvinner. - Resultatet blir skj\u00f8re, s\u00e5rbare barn, sier f\u00f8rsteamanuensis Christian Beck ved Universitetet i Oslo.\n\nKristine Holmelid,\n\n\u2014 Barn f\u00e5r ikke noen solid plattform av \u00e5 v\u00e6re sammen med nesten bare kvinner gjennom hele oppveksten, sier f\u00f8rsteamanuensis Christian Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.\n\n**- Gode rollemodeller**\n\n\u2014 Det er et problem at barndommen er blitt femininisert. Flere barn vokser opp med bare mor, og har nesten bare kvinner rundt seg i barnehagen og p\u00e5 skolen. B\u00e5de gutter og jenter trenger gode rollemodeller blant menn og kvinner, sier professor Frode Thuen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.\n\nBergens Tidende skrev i g\u00e5r at mellom fem og seks prosent av norske f\u00f8rskolel\u00e6rere er menn. 40 prosent av mennene som begynner p\u00e5 utdanningen slutter etter kort tid, viser en ny rapport fra Norgesnettr\u00e5det.\n\n**- Begge like viktig**\n\nTall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at barn forholder seg til nesten bare kvinner fra de begynner i barnehage til de slutter i grunnskolen etter 10.klasse.\n\nTall fra 1998/1999 viser at ca. 30 prosent av l\u00e6rerne i grunnskolen er menn. P\u00e5 barnetrinnet (1-4.klasse) er ca. 24 prosent av l\u00e6rerne menn. I 1984/1985 var 42 prosent av l\u00e6rerne i grunnskolen menn.\n\n\u2014 Menn og kvinner i barnehagen representerer to ulike typer l\u00e6ring, som begge er like viktig. En kan si at menn generelt sett er flinkere til \u00e5 ta initiativ, de er t\u00f8ffere og er opptatt av \u00e5 st\u00e5 for noe. Kvinner er flinkere til \u00e5 kommunisere, til \u00e5 vise f\u00f8lelser og er bedre p\u00e5 ber\u00f8ring. Barn trenger begge deler, sier Thuen.\n\n**- Noe mangler**\n\nProfessor Thuen mener norske barnehager generelt sett b\u00e5de er bevisste og flinke n\u00e5r det gjelder \u00e5 formidle ulike verdier til barn. Han understreker at kvinnene gj\u00f8r en god jobb, det er bare det at de er s\u00e5 mange.\n\n\u2014 Selv om kvinner i barnehage er veldig bevisst p\u00e5 \u00e5 utvikle kompetente og hele barn, er de ikke menn og kan ikke bli menn. Derfor vil det likevel v\u00e6re noe som mangler for barna, sier Thuen.\n\n\u2014 Det er helt r\u00e5tt hvor femininisert barndommen er blitt. Dette er et alvorlig problem. Jeg mener det er helt naturlig at gutta skygger unna n\u00e5r de ser hvor mange kvinner der er, sier f\u00f8rsteamanuensis Christian Beck.\n\n**Oppvekst i institusjoner**\n\nHan mener det er en sammenheng mellom den manglende ballasten barn f\u00e5r med seg i barnehage og skole, og problemer som oppst\u00e5r senere i livet.\n\n\u2014 Stress hos barn er blitt et \u00f8kende problem. Mens stadig flere jenter f\u00e5r astma og spisevegring f\u00e5r flere gutter ADHD-diagnose (hyperaktivitet). Forskere pr\u00f8ver \u00e5 finne biologiske \u00e5rsaker. Min p\u00e5stand er at mange problemer bunner i psykiske reaksjoner p\u00e5 en oppvekst i institusjoner, nesten fri for menn, sier Beck.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0dbab2f-4096-4c5d-8ebb-e92ea41fd905"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g734475-d729833-Reviews-Pousada_Chez_Roni-Baia_da_Traicao_State_of_Paraiba.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:34Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Pousada Chez Roni\n\nAdresse: Avenida Elza Rodrigues Falcao S/N | centro, Baia da Traicao, State of Paraiba 58295-000, Brasil \n\nBeliggenhet: Brasil \\> State of Paraiba \\> Baia da Traicao\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0207 - kr\u00a0477 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 9\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Booking.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Pousada Chez Roni. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53409873-16b9-45b4-b1f2-4d5a7c22d41c"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/32592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:32Z", "text": "##### Abstract\n\nDen norske skole er i stadig forandring og den ene reformen avl\u00f8ser den andre og mediebildet er daglig preget av debatter ang\u00e5ende den norske skole og utdanningssystemet. Kunnskapsl\u00f8ftet ble innf\u00f8rt h\u00f8sten 2006 og m\u00e5let med den nye reformen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for \u00e5 kunne ta aktivt del i oppl\u00e6ringen. De grunnleggende ferdighetene er\n\nn\u00f8dvendige forutsetninger for l\u00e6ring og utvikling b\u00e5de i skolen, samfunnet og arbeidslivet.\n\nSamfunnsfaget er et identitetsskapende fag. N\u00e5r eleven oppn\u00e5r en god forst\u00e5else for hvilke ferdigheter faget kan gi dem, kan dette hjelpe de til \u00e5 bli mer bevisst om hvordan de kan bruke kunnskapen b\u00e5de i forst\u00e5elsen av sine egne omgivelser og seg selv som del av samfunnet og det sosiale. Samtidig er det et komplekst fag som utfordrer eleven p\u00e5 ulike metoder.\n\nFaget er komplekst og elevene utfordres p\u00e5 mange omr\u00e5der. Som nyutdannet samfunnsfagl\u00e6rer synes jeg det er interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan skolen forbereder elevene til \u00e5 v\u00e6re deltakere i samfunnet og hvordan de velger \u00e5 legge opp undervisningen for \u00e5 realisere m\u00e5lene i l\u00e6replanen. I denne oppgaven vil jeg vektlegge hvordan en strategisk tiln\u00e6rming til l\u00e6ring av faget er med til \u00e5 sette l\u00e6ringen i et system. Tiln\u00e6rmingen tar hensyn til den enkelte elev og det sosiale fellesskapet. Et kritisk og reflekterende fellesskap er\n\nen forutsetning for \u00e5 kunne diskutere og v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere sitt eget standpunkt. Ved \u00e5 ha ulike perspektiver p\u00e5 undervisningen vil jeg vise hvordan den enkelte elev kan tilegne seg kunnskap p\u00e5 en best mulig m\u00e5te og til \u00e5 bli kritiske og reflekterte samfunnsborgere. Jeg vil se p\u00e5 sammenhengen mellom kompetansem\u00e5l, ferdighetsprinsipper og undervisning; hovedproblemstillingen i oppgaven er:\n\nHvordan kan l\u00e6rere arbeide for \u00e5 realisere l\u00e6replanintensjoner i samfunnsfag p\u00e5 mellomtrinnet?\n\nGjennom egen empiri og analyse vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 komme frem til data som st\u00f8tter en strategisk tiln\u00e6rming til l\u00e6ring av faget.\n\nEmpirien er hentet fra mitt observasjonsstudie foretatt ved en skole i \u00c5s. Dette vil jeg sette opp mot Solhaug sin artikkel \"Strategisk l\u00e6ring i samfunnsfag\" som viser oss hvordan vi kan sette l\u00e6ringen av faget system. Det var derfor viktig for meg \u00e5 finne en skole som brukte prosjekt som en arbeidsmetode for \u00e5 relatere dette til\n\nstrategisk l\u00e6ring.\n\nProsjektarbeid er en arbeidsform som gir gode muligheter til \u00e5 integrere stoff og til \u00e5 gi eleven trening i ulike arbeidsm\u00e5ter. Et prosjektarbeid kan deles inn i 8 faser; Introduksjon, emnevalg, planlegging, utf\u00f8ring, produktframstilling, vurdering og etterarbeid. Dette kan sidestilles med hvordan Solhaug beskriver temaundervisning.\n\nSolhaug foresl\u00e5r i sin artikkel at l\u00e6rere designer et l\u00e6ringsmilj\u00f8 og skaper en didaktisk rytme mellom individuelle og sosiale l\u00e6ringsaktiviteter for \u00e5 fremme elevers l\u00e6ringsstrategier. Hovedelementer i denne rytmen er begrepsfokusering og helhetsl\u00e6ring, individuell og sosial bearbeiding av kunnskap, og \u00e5 gi elever ulik\n\nutfordring gjennom \u00e5 ta ulike roller i oppl\u00e6ringen (Solhaug 2006:231).\n\nKapitel 1 tar for seg de grunnleggende ferdighetene. Innledningsvis stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan skal man legge opp undervisningen etter kunnskapsl\u00f8ftet og samtidig integrere ferdighetsprinsippene? De grunnleggende ferdighetene er n\u00f8dvendige forutsetninger for l\u00e6ring og utvikling b\u00e5de i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, og fagene er i ulik grad egnet for utvikling av slike ferdigheter, men m\u00e5l for de grunnleggende ferdigheter er fors\u00f8kt integrert i l\u00e6replanen for alle fag p\u00e5 det enkelte fags premisser og p\u00e5 relevante niv\u00e5er (Engelsen 2006: 97).\n\nVidere i kapitel 2 tar jeg for meg strategisk l\u00e6ring inndelt i underkapitler som tar for seg relevante temaer innenfor emnet. Jeg har valgt \u00e5 bruke Solhaug sin artikkel for \u00e5 vise hvordan vi kan bygge et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Dette l\u00e6ringsmilj\u00f8et bygger p\u00e5 b\u00e5de individuelle og sosiale l\u00e6ringsaktiviteter. Det er ikke dermed sagt at all undervisning i faget beh\u00f8ver \u00e5 legges opp etter denne metode, men denne l\u00e6ringsformen kan v\u00e6re med \u00e5 bidra til god l\u00e6ring hos elevene og man ivaretar variasjonen i undervisningen.\n\nObservasjonsstudiet og samtalene som jeg har hatt med l\u00e6rerne har gitt meg en indikasjon p\u00e5 hvordan et l\u00e6rerteam ved en skole velger \u00e5 planlegge for utvikling av grunnleggende ferdigheter og hvordan de f\u00f8lger opp og vurderer elevenes utvikling disse.\n\nAvsnittene innen metodekapitlet belyser metode som teori og hvilke metodiske avklaringer jeg har gjort. Neste kapittel er en analyse kunnskapsl\u00f8ftet og hvordan prinsippet om fritt metodevalg virker inn p\u00e5 m\u00e5ten \u00e5 tenke undervisning og l\u00e6ring p\u00e5.\n\nKapittel 5 er dr\u00f8ftingsdelen av oppgaven. Jeg har valgt \u00e5 kalle dette \"Kultur for l\u00e6ring\".\n\nHvordan skal skolen legge til rette for \u00e5 kunne tilpasse seg ett mer\n\nkunnskapskrevende og mangfoldig samfunn?. For det f\u00f8rste m\u00e5 l\u00e6rere og skoleledere ha den kompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne m\u00f8te kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte. For det andre m\u00e5 skolen ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan f\u00f8re til forbedring, og tilgang til et godt st\u00f8tte- og veiledningsapparat. For det tredje m\u00e5\n\nskolen selv utvikle en kultur for kontinuerlig l\u00e6ring og utvikling (St. meld.nr 30. 2003-2004:24).\n\nN\u00f8kkelen til \u00e5 utvikle skolen som en l\u00e6rende organisasjon er knyttet til l\u00e6ringen som skjer i det daglige arbeidet. Kunnskapsl\u00f8ftet gir skolen en lokal frihet til \u00e5 fastsette en del av fag- og timefordelingen. Det gis tillit til at den enkelte l\u00e6rer og skoleleder selv vet hvordan god l\u00e6ring kan skapes og gjennomf\u00f8res innenfor de m\u00e5l som er satt. Dette krever et godt og fleksibelt samarbeid mellom l\u00e6rere og skoleleder (St. meld.nr 30. 2003-2004:25).\n\nProblemstilingen i oppgaven ber\u00f8rer flere problemfelt. Det norske skolesystemet har gjennom tidene v\u00e6rt utsatt for mange endringer. Dette gjelder ogs\u00e5 for samfunnet vi lever i. Tradisjonelt har l\u00e6rerrollen blitt betraktet som en formidlerrolle hvor eleven har v\u00e6rt passive i l\u00e6ringssituasjonen. I Kunnskapsl\u00f8ftet 06 st\u00e5r det at\n\nl\u00e6ring og undervisning ikke er det samme. Undervisning er noe som blir utf\u00f8rt av en annen og god undervisning setter l\u00e6ring i gang, men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Vellykket l\u00e6ring krever en dobbelt motivering; b\u00e5de hos eleven og l\u00e6reren (K06 2006:10).\n\nVed hjelp av Solhaug sin artikkel har jeg pr\u00f8vd \u00e5 vise hvordan en strategisk l\u00e6ring i faget er med til \u00e5 sette l\u00e6ring av faget i et system. L\u00e6reren m\u00e5 gj\u00f8re begreper og teorier tilgjengelig for elevene. Videre m\u00e5 de organisere l\u00e6ringsaktiviteter som fremmer konstruksjon av den intenderte meningen. L\u00e6reren m\u00e5 skape en undervisning som gj\u00f8r det klart for elevene \u00e5 konstruere forst\u00e5else. Elevene blir i stand til \u00e5 bygge opp sin kunnskap og ferdigheter som kan overf\u00f8res til andre fag samtidig med at de ogs\u00e5 f\u00e5r et forhold til egne og andres holdninger. Det er derfor viktig at undervisningen er lagt til rette slik at den enkelte elev selv er med p\u00e5 \u00e5 utvikle\n\negne ferdigheter og kunnskap.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09de8ff2-265a-46e7-9a4a-bf6db9d2abb9"} {"url": "http://www.ticmate.no/show/ove-cirque-du-soleil-las-vegas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:36Z", "text": "# LOVE - Cirque du Soleil\n\n## The Mirage LOVE Theater\n\nLOVE p\u00e5 The Mirage i Las Vegas feirer den musikalske arven til Beatles. LOVE forener magien til Cirque du Soleil med et av tidenes mest elskede rockeband. Billetter til LOVE i Las Vegas her\\! \n \nInspirert av poesien til sangtekstene, LOVE utforsker innholdet i sangene til Beatles gjennom ulike scener med mennesker b\u00e5de fra virkeligheten og fra fantasien. 60 internasjonale artister viser frem en r\u00e5 og ung energi forsterket av luftfremf\u00f8relser, ekstremsport og urban freestyle dans. \n \nLOVE vant en Grammy i 2008 for 'Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media\\!' \n \nLOVE i Las Vegas kombinerer magien til Cirque du Soleil med \u00e5nden og lidenskapen til tidenes mest elskede rockeband - The Beatles - for \u00e5 skape en levende, intim og kraftfull underholdningsopplevelse.\n\nBestill billetter til **LOVE - Cirque du Soleil**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "954dc7ef-2a31-4ecc-8aa9-fecab2871df5"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Minst-smerte-uten-bedovelse-171021b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:46Z", "text": "# \\- Minst smerte uten bed\u00f8velse\n\nStortinget vil lokalbed\u00f8ve sm\u00e5grisene f\u00f8r de kastreres. Bareveterin\u00e6rer skal f\u00e5 utf\u00f8re inngrepet. \u2014 Helt p\u00e5 jordet, menerveterin\u00e6rer og b\u00f8nder.(Foto: Jonas Haarr Friestad)\n\nKLEPP: I grisehuset til svineprodusent Bj\u00f8rn Borgen p\u00e5 Pollestad i Klepp patter nygjellede babygriser av hjertens lyst p\u00e5 melkesprengte mamma-sugger. Lykkelig uvitende om st\u00e5ket rundt politikernes kastrerings-forslag.Borgen driver en kombinert besetning med 120 sugger, som \u00e5rlig f\u00f8der cirka 2500 sm\u00e5griser. Hannene kastreres uten bed\u00f8velse innen de er sju dager gamle.De sm\u00e5 gissene mister sin spirende manndom for at forbrukerne ikke skal f\u00e5 plagsom lukt og smak av r\u00e5ne p\u00e5 kj\u00f8pet n\u00e5r de handler koteletter, ribbe og spekep\u00f8lse.Flere av kullene hos Borgen ble senest gjellet sist fredag. Beviset er sm\u00e5 snitt med tilh\u00f8rende s\u00e5rskorpe mellom bakbeina. **For forbrukerne** Fredag avgj\u00f8r Stortinget om svineprodusentene skal fratas muligheten til selv \u00e5 utf\u00f8re kastreringen.En nesten enstemmig n\u00e6ringskomit\u00e9 st\u00e5r bak innstillingen, som vil doble veterin\u00e6rregningen til mange av sm\u00e5grisprodusentene. P\u00e5 J\u00e6ren vil veterin\u00e6rene i tillegg ikke ha kapasitet til \u00e5 utf\u00f8re grisegjellingen, mener besetningsveterin\u00e6r Freddie Helgesen.I bunnen av n\u00e6ringskomit\u00e9ens forslag ligger det at kastrering av sm\u00e5griser skal forbys fra 2009. Dette kan ogs\u00e5 bli situasjonen i EU. Innen da h\u00e5per man at avl og forskning skal ha l\u00f8st problemet med r\u00e5nelukt. **\u2014 F\u00f8lelser** - Jeg ser p\u00e5 meg selv som en profesjonell produsent. Jeg har kastrert griser i 20 \u00e5r og f\u00f8ler at det politikerne er uten bakkekontakt i denne saken. Den dyrevernmessige begrunnelsen holder ikke. Dette handler om f\u00f8lelser. Jeg mener politikerne i virkeligheten er i ferd med innf\u00f8re noe som vil volde grisene mer smerte enn i dag, sier Bj\u00f8rn Borgen.Han synes b\u00f8nder gj\u00f8r mye for \u00e5 bedre p\u00e5 dyrevernet. - Selv har jeg investert halvannen million kroner i et nytt l\u00f8sdriftssystem, som ikke har \u00f8kt produksjonen, p\u00e5peker Borgen. **35.000 kroner** - Hva blir konsekvensen for deg hvis forslaget blir vedtatt?- B\u00e5de ekstra arbeide og ekstra kostnader. Regningen per sugge blir p\u00e5 anslagvis 600 kroner. Det utgj\u00f8r cirka 28 kroner per sm\u00e5gris. Summen blir en \u00e5rlig merkostnad p\u00e5 35.000 kroner. Dette skjer alts\u00e5 mens politikerne lager regler som krever at vi m\u00e5 bli mer effektive og produsere billigere kj\u00f8tt. Her er det en logisk brist, sier Borgen.Ogs\u00e5 besetningsveterin\u00e6r Freddie Helgesen rister p\u00e5 hodet av kastrering-forslaget som kan bli vedtatt om tre dager. Han sier at Norge i tilfelle blir det eneste landet i Europa med en slik praksis.- V\u00e5rt utgangspunkt er at grisene skal merke s\u00e5 lite som mulig, i tillegg til at folk ikke skal f\u00e5 produkter med ubehagelig lukt og smak. Jeg er redd vi n\u00e5 kan f\u00e5 en lov som f\u00f8rer til et mer smertefullt inngrep, sier Helgesen. Han viser til at full narkose ikke er aktuelt, fordi fors\u00f8k viser at 30-40 prosent av s\u00e5 sm\u00e5 girseunger da d\u00f8r. **Fire stikk** - Oppsiktsvekkende nok er det ikke avgjort hvordan lokal bed\u00f8velse skal gjennomf\u00f8res. Her har det v\u00e6rt en kraftig kommunikasjonssvikt mellom politikerne og fagmilj\u00f8ene p\u00e5 Norges Veterin\u00e6rh\u00f8gskole, mener Helgesen.- Problemet er at man ikke bare kan bed\u00f8ve skinnet. Bed\u00f8velsen m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte de edleste delene og s\u00e6dstrengen. Dette er ikke lett \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 en fire dager gammel gris med en testikkel p\u00e5 st\u00f8rrelse med et fyrstikkhode. Derfor diskuteres det om man faktisk blir n\u00f8dt til \u00e5 sette opptil fire stikk, p\u00e5peker Freddie Helgesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f865b29f-7157-4cce-bc29-22b569f280c0"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vol._3:_(The_Subliminal_Verses)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:35Z", "text": "***Vol. 3: (The Subliminal Verses)*** er det tredje studioalbumet til heavy metal-bandet Slipknot.\n\nAlbumet ble utgitt 25. mai 2004 av Roadrunner Records, og er bandets eneste som er produsert av Rick Rubin. Albumet fikk platina for salg i USA, og l\u00e5ten \u00abBefore I Forget\u00bb fikk en Grammy \u00abBest Metal Performance\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7c9b4a-7e8e-4b61-a0a2-9f21c226623c"} {"url": "http://docplayer.me/403175-En-av-andselevens-oppgaver-er-a-beskjeftige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:43Z", "text": "# En av \u00e5ndselevens oppgaver er \u00e5 beskjeftige\n\n1 \u00c5 se p\u00e5 sin egen historie: En oppgave stilt av terskelens vokter Lorenzo Ravagli En av \u00e5ndselevens oppgaver er \u00e5 beskjeftige seg erkjennende med sin egen livshistorie. Et selskap som best\u00e5r av \u00e5ndselever, har ogs\u00e5 eksakt den samme oppgaven. Det er dette som Rudolf Steiner beskriver i sin bok Hvordan n\u00e5r man til erkjennelse av de h\u00f8yere verdener. Gjennom m\u00f8tet med den lille terskelvokteren blir alt det synlig for det enkelte mennesket som har gjort ham til det han er. Ogs\u00e5 et selskap av \u00e5ndselever ser seg selv konfrontert med den lille terskelens vokter ved terskelen til den \u00e5ndelige verden. \u00c5 beskjeftige seg med antroposofiens og det antroposofiske selskaps historie er derfor et absolutt n\u00f8dvendig skritt til selverkjennelse for dette selskapet. Uten m\u00f8tet med sin vokter, med sin egen historie, kan selskapet fellesskapet av \u00e5ndselever ikke overskride terskelen til den \u00e5ndelige verden. Den lille terskelvokteren er v\u00e5r egen skapning, summen av v\u00e5r historie. Den som st\u00e5r overfor ham, blir konfrontert med sine egne handlinger, f\u00f8lelser og tanker: \u00abLegemet hos dette vesen er sammensatt av de hittil usynlige f\u00f8lger av menneskets egne handlinger, f\u00f8lelser og tanker. Men disse usynlige krefter er \u00e5rsakene til dets skjebne og karakter. Det blir n\u00e5 klart for mennesket, hvordan det i fortiden selv har lagt grunnlaget for sin n\u00e5v\u00e6rende tilv\u00e6relse. Derved st\u00e5r dets vesen til en viss grad \u00e5penbart foran det. Vedkommende har for eksempel visse tilb\u00f8yeligheter og vaner. N\u00e5 kan han gj\u00f8re det klart for seg selv hvorfor han har dem. Visse skjebneslag har truffet ham; n\u00e5 erkjenner han hvor disse kommer fra. Han innser hvorfor han elsker \u00e9n ting og hater en annen, hvorfor det ene eller det annet gj\u00f8r ham lykkelig eller ulykkelig. Gjennom de usynlige \u00e5rsakene blir det synlige liv forst\u00e5elig for ham. Ogs\u00e5 de vesentligste kjensgjerninger i livet, sykdom og sunnhet, d\u00f8d og f\u00f8dsel, avsl\u00f8rer seg for hans blikk.\u00bb (Rudolf Steiner, Hvordan n\u00e5r man til kunnskap om de h\u00f8yere verdener, s. 196) 1 Legemet til vokteren av det antroposofiske selskap er sammensatt av selskapets historie, av f\u00f8lgene av dets handlinger, f\u00f8lelser og tanker. Disse har blitt til \u00e5rsaker til dette selskapets skjebne og karakter. Gjennom \u00e5 beskjeftige seg med sin historie kan selskapet bli klar over hvordan det selv i fortiden har lagt grunnlaget for sin n\u00e5tid. La oss se tilbake: I dag er det antakeligvis bare f\u00e5 som er klar over at Det Antroposofiske Selskap ikke ble grunnlagt i 1923/24, men allerede i Den tyske seksjonen av det Teosofiske Selskap (Adyar) skilte seg fra dette og konstituerte seg som Antroposofisk Selskap. Navnet p\u00e5 dette selskapet var ikke tilfeldig. Begrepet \u00abmenneskevisdom\u00bb (antropos-sofia) hadde dukket opp allerede tidlig i Rudolf Steiners verk. I sin bok Kristendommen som mystisk kjensgjerning skrev han i 1902 om en form for erkjennelse som er \u00abav guddommelig art\u00bb, som i mennesket og gjennom mennesket f\u00f8rer til en gjenf\u00f8delse, av den Gud som er 1 Sitatet og henvisningen er hentet fra den norske utgaven, Antropos ANTROPOSOFI I NORGE\n\n\n\n2 avd\u00f8d i naturen. Denne erkjennelsen betegner han som \u00abvisdom\u00bb. Om Osiris-myten heter det: \u00abDen guddommelige skaperkraften har str\u00f8mmet ut i verden. Den viser seg som de fire elementene. Gud (Osiris) er drept. Mennesket med sin erkjennelse, som er av guddommelig art, skal oppvekke ham igjen; mennesket skal finne ham igjen som Horus (guds s\u00f8nn, logos, visdom) i motsetningen mellom strid (Typhon) og kj\u00e6rlighet (Isis)\u00bb. \u00abMenneskevisdommen\u00bb dukker opp p\u00e5 nytt i hans tolkning av Argonautenes trekk og deres leting etter det Gylne Vlies. Her snakker han om \u00abtryllekraften\u00bb i menneskets egen visdom som p\u00e5 nytt kan oppn\u00e5 det forgangne guddommelige som var tapt. \u00abMenneskets egen visdom har tryllekraften til \u00e5 oppn\u00e5 det guddommelige etter \u00e5 ha overvunnet det forgjengelige.\u00bb Til slutt en tredje gang ved tolkningen av Prometheus-sagaen: ogs\u00e5 her er det tale om en menneskelig visdom som kan forl\u00f8se Gud. Om hemmeligheten ved Prometheus, som har blitt bundet til et fjell i Kaukasus p\u00e5 grunn av ulydighet mot Zevs, skriver Steiner: \u00abDen best\u00e5r i at det guddommelige (Zevs) selv m\u00e5 inng\u00e5 ekteskap med en d\u00f8delig kvinne den menneskelige bevissthet som er bundet til det fysiske legemet for \u00e5 f\u00f8de en s\u00f8nn, visdommen (Logos) som kan forl\u00f8se Gud. Derved blir bevisstheten ud\u00f8delig\u00bb Disse betraktningene kan sammenfattes p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: I motsetning til teosofien, en guddommelig visdom som har d\u00f8dd i naturen eller blir \u00e5penbart til mennesket av gudene, er antroposofien en visdom som blir f\u00f8dt av mennesket. I og gjennom denne visdommen blir Gud f\u00f8dt p\u00e5 ny samtidig. Kort etter at Rudolf Steiner hadde skrevet ned disse setningene vinteren 1902/03, holdt han en foredragsrekke i Berlin. For \u00e5 kunne holde et av disse foredragene, m\u00e5tte han f\u00f8r tiden forlate m\u00f8tet hvor den Tyske Seksjon av det Teosofiske Selskap ble grunnlagt. Foredragsrekken hadde tittelen: \u00abFra Zarathustra til Nietzsche. Menneskehetens utviklingshistorie i lys av verdensanskuelsene fra de eldste orientalske tider til n\u00e5tiden eller antroposofi\u00bb. Her betrakter han alts\u00e5 antroposofien som \u00abmenneskehetens utviklingshistorie\u00bb, som speiler seg i verdensbildenes metamorfose. Det er et synspunkt som er i slekt med det som kommer til uttrykk i hans bok. I de ti \u00e5rene som f\u00f8lger adskillelsen fra Teosofisk Selskap, gikk det slett ikke d\u00e5rlig med Det Antroposofiske Selskap. Det motsatte skjedde, det fikk et voldsomt oppsving. Dersom ikke en hel generasjon hadde g\u00e5tt tapt for antroposofien i 1. verdenskrig, kan det tenkes at Antroposofisk Selskap og bevegelsen ville ha utviklet seg enda mer imponerende. P\u00e5 den annen side var det denne \u00aburkatastrofen\u00bb i det 20. \u00e5rhundre som til en viss grad skapte forutsetningene for at antroposofien hadde en virkning i bredden i det sosiale liv. Krigs\u00e5renes traumatiske erfaringer hadde en innvirkning p\u00e5 menneskenes sp\u00f8rsm\u00e5l og lengsler. Disse erfaringer viste hvor forgjengelig den menneskelige tilv\u00e6relse er. De fikk mange mennesker til \u00e5 s\u00f8ke etter en mening med livet, som ikke var truet av denne forgjengeligheten. Allerede kort f\u00f8r slutten av den 1. verdenskrig, i \u00e5ret 1917, begynte antroposofien, p\u00e5 grunn av denne interessen for spirituelle sp\u00f8rsm\u00e5l, \u00e5 virke inn i samfunnet p\u00e5 en helt ny m\u00e5te. I 1917 ble id\u00e9kimene s\u00e5dd til bevegelsen for tregrening av den sosiale organismen, som utfoldet seg i \u00e5rene 1918 og I 1919 ble waldorfpedagogikken grunnlagt, og dessuten en rekke \u00f8konomiske foretak. I 1920 ble Goetheanum-bygget fullf\u00f8rt og \u00e5pnet. I dette og det f\u00f8lgende \u00e5ret ANTROPOSOFI I NORGE 9\n\n\u00bb. \u00abMenneskevisdommen\u00bb dukker opp p\u00e5 nytt i hans tolkning av Argonautenes trekk og deres leting etter det Gylne Vlies.\")\n\n3 ble klinisk-terapeutiske institusjoner opprettet s\u00e5 vel i Sveits som i Tyskland, og til slutt oppsto i 1922 bevegelsen for religi\u00f8s fornyelse, Kristensamfunnet. Samtidig gjennomgikk det nylig grunnlagte selskapet en dramatisk utvikling og en rekke kriser, som til syvende og sist f\u00f8rte til at selskapet m\u00e5tte grunnlegges p\u00e5 nytt i Den f\u00f8rste generalforsamlingen for det (f\u00f8rste) Antroposofiske Selskap fant sted den i Berlin. Steiner p\u00e5tok seg ikke noe verv i dette selskapet. Han ble ikke engang medlem, men begrenset seg til rollen som l\u00e6rer. Til styret ble det valgt tre personer, som allerede i lang tid hadde v\u00e6rt fortrolig med Steiners arbeid: industrimannen Carl Unger, l\u00e6reren Michael Bauer ( ) og Steiners livsledsagerske Marie von Sivers ( ), som skulle bli hans hustru i Michael Bauer fra N\u00fcrnberg hadde v\u00e6rt medlem av Teosofisk Selskap fra begynnelsen av \u00e5rhundret. En lungesykdom tvang ham tidlig til \u00e5 trekke seg tilbake fra offentlig innsats for antroposofien. Men i det stille fortsatte han \u00e5 virke for spirituell fordypelse innenfor en krets av mennesker som var forbundet med ham. Bauer var en god venn av pastor Friedrich Rittelmeyer ( ) som ogs\u00e5 var fra N\u00fcrnberg, og som skulle spille en sentral rolle i bevegelsen for religi\u00f8s fornyelse. Han var ogs\u00e5 en god venn av dikteren Christian Morgenstern ( ) som delte hans sykdoms-skjebne. Morgensterns hustru Margaretha ( ) stilte et hus ved Ammersee til disposisjon for Bauer og pleiet ham der frem til hans d\u00f8d. Carl Unger var ved siden av sitt arbeid som industrimann i Stuttgart aktiv innenfor Det Antroposofiske Selskap som filosof og erkjennelsesvitenskapsmann. Han tilh\u00f8rte den ledende krets som underst\u00f8ttet Goetheanum-bygget, og han deltok p\u00e5 en fremragende m\u00e5te i de sosiale initiativene som fremsto av antroposofien. I 1929 fikk han en tragisk d\u00f8d i N\u00fcrnberg, hvor en sinnssyk skj\u00f8t ham da han var p\u00e5 vei til et foredrag om antroposofi og tregrening. Det Antroposofiske Selskap var fullt og helt utformet for virksomheten til Rudolf Steiner, den store \u00e5ndsl\u00e6reren. Selskapet var rammen for hans foredragsarbeid og hans sosiale virksomhet, som hadde spredd seg over hele Europa etter at det ble grunnlagt. Denne virksomheten var konsentrert p\u00e5 tre sentrale steder: Berlin, hvor det antroposofiske arbeidet hadde sitt utgangspunkt; Dornach med Goetheanum og hvor den frie h\u00f8yskole for \u00e5ndsvitenskap ble opprettet; og Stuttgart hvor de \u00f8konomiske og sosiale aktivitetene hadde sitt utgangspunkt. Ved siden av disse tre byene hadde M\u00fcnchen en sentral betydning. Her utfoldet de kunstneriske aktivitetene seg, og det var i utgangspunktet her Johannesbygget (Goetheanum) skulle bygges. Men dette ble forhindret av konservative krefter. Derfor ble det i mai 1913 bestemt at bygget skulle bli oppf\u00f8rt i Dornach ved Basel. Denne av-gj\u00f8relsen ble muliggjort gjennom en sjener\u00f8s gave fra en Basel-familie, som stilte en eiendom til disposisjon. Allerede 20. september 1913 fant grunnstensnedleggelsen sted en stormfull kveld. P\u00e5 \u00e5sen i Dornach oppsto det i \u00e5renes l\u00f8p en \u00ablandsby av antroposofer\u00bb, et mikrokosmos med sine egne sosiale problemer, som kan sammenlignes med det alternative stedet Monte Verit\u00e0 ved Ascona. Det besto av medarbeiderne ved Goetheanum, billedhuggere, malere, eurytmister og skuespillere, men ogs\u00e5 av et publikum som bare ville leve i umiddelbar n\u00e6rhet til \u00e5ndsl\u00e6reren. Alle disse menneskene av forskjellig herkomst og nasjonalitet ble forenet gjennom integrasjonskraften til Rudolf Steiner, som m\u00e5lbevisst fulgte sin misjon. Arbeidet ved Goetheanum ble videref\u00f8rt under 1. verdenskrig. Mens de europeiske folkeslag slaktet hverandre, og konflikten antok globale dimensjoner, arbeidet mennesker fra sytten forskjellige nasjoner mer eller mindre fredelig sammen. Tyskere, franskmenn, russere, sveitsere, amerikanere, alle disse ble forent utover de na- 10 ANTROPOSOFI I NORGE\n\n\n\n4 sjonale antipatiene og sj\u00e5vinismen gjennom \u00e5 se opp til en \u00e5ndelig verden som omfattet hele menneskeheten, og som gjennom Rudolf Steiners verk \u00e5penbarte seg for dem i stadig klarere lys, mens den europeiske horisonten ble form\u00f8rket gjennom skyer av nasjonalt hat. Den Frie H\u00f8yskole for \u00c5ndsvitenskap ved Goetheanum ble \u00e5pnet i slutten av september Men allerede noen \u00e5r tidligere, da revolusjonen br\u00f8t ut i Russland, og Amerika tr\u00e5dte inn i krigen (1917), begynte en ny rekke hendelser i Stuttgart. P\u00e5 grunn av foresp\u00f8rsler som Rudolf Steiner fikk fra personligheter som var virksomme i politikken (greve Polzer von Hoditz ( ) og greve Otto von Lerchenfeld), forfattet han noen memoranda over \u00e5rsakene til den f\u00f8rste verdenskrig og ga synspunkter p\u00e5 hvordan en etterkrigsorden kunne opprettes. Det var klart at det wilhelminske herred\u00f8mme ville bryte sammen, og sp\u00f8rsm\u00e5let meldte seg hvordan et samfunn m\u00e5tte se ut som kunne forhindre slike sosiale katastrofer som f\u00f8rste verdenskrig i fremtiden. Fors\u00f8ket p\u00e5 ved hjelp av disse memorandumene \u00e5 opplyse politisk ansvarlige personer om betingelsene for en slik samfunnsorden, f\u00f8rte ikke frem. Derfor bestemte Rudolf Steiner seg for \u00e5 henvende seg til offentligheten i 1919 med Kjernepunktene i det sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Her beskrev han omrisset av en id\u00e9 om hvordan floken av de tre store sosiale subsystemene det \u00f8konomiske, det juridiske og det kulturelle kunne l\u00f8ses. De m\u00e5tte organiseres etter helt egne prinsipper: brorskap i \u00f8konomien (solidaritet), likhet i rettssystemet (demokrati) og frihet p\u00e5 det kulturelle omr\u00e5det (aristokrati 1 ). 1 Red anmerking: Ordet 'aristokrati' om \u00e5ndslivet kan virke rart, men hvis vi tenker p\u00e5 ordets opprinnelige betydning \"et styre av de beste\" (aristos = best), s\u00e5 kan det gi mening. Dvs. den/det som faktisk er best, den beste, mest kreative ideen, faktisk r\u00e5der, og ikke en posisjon som g\u00e5r i arv eller kan kj\u00f8pes for penger. For \u00f8vrig henviser vi til forfatteren selv, og hans foredrag i forbindelse med \u00e5rsm\u00f8tet. I Stuttgart dannet det seg rundt Emil Molt ( ), lederen av sigarettfabrikken Waldorf- Astoria, kj\u00f8pmannen Hans K\u00fchn ( ) og juristen Roman Boos ( ) en krets for tregrening, som ville omsette i handling intensjonen med denne grunnleggende nyordningen av samfunnet. Allerede f\u00f8r Kjernepunktene kom ut, henvendte Rudolf Steiner seg til offentligheten med sitt \u00abOpprop til det tyske folk og kulturverden\u00bb. Oppropet var undertegnet av viktige personligheter i kulturlivet. Men hverken \u00aboppropet\u00bb eller \u00abKjernepunktene\u00bb f\u00f8rte til en samfunnsbevegelse som var sterk nok til \u00e5 realisere ideene som Steiner hadde skissert. Riktignok oppsto det i april 1919 et \u00abForbund for tregrening av den sosiale organismen\u00bb, men fra Rudolf Steiners synspunkt var det allerede for sent. Det historiske \u00f8yeblikket, sjansen til \u00e5 realisere en omfattende nyordning av samfunnet, var p\u00e5 dette tidspunkt allerede forbi. Derfor rettet han n\u00e5 sine anstrengelser mer og mer mot folkepedagogiske og pedagogiske prosjekter. Man kan takke \u00abkapitalisten\u00bb Emil Molt for den f\u00f8rste skolen for arbeiderbarn som ble opprettet i begynnelsen av september 1919 for ca. 250 elever. Deres foreldre var stort sett arbeidere ved Waldorf-Astoria fabrikken. Rudolf Steiner innsatte kollegiet for denne skolen, som besto av begavete unge antroposofer. Skolen var en selvforvaltende institusjon i \u00e5ndslivet. P\u00e5 en viss m\u00e5te var den en fortsettelse av den havarerte tregreningsbevegelsen. F\u00f8lgene av den f\u00f8rste verdenskrig viste seg ikke bare p\u00e5 det \u00f8konomiske og religi\u00f8se omr\u00e5det, men ogs\u00e5 den akademiske verden ble rystet av en meningskrise. Derfor begynte fra 1919 stadig flere unge akademikere av de forskjelligste fagretninger \u00e5 interessere seg for antroposofi. De opplevde en lignende stillstand p\u00e5 det vitenskapelige omr\u00e5det som protestantiske teologer opplevde p\u00e5 det religi\u00f8se feltet. Denne voksende interessen fra den akademiske verden var ikke bare positiv: P\u00e5 den ene side f\u00f8rte den til at antroposofien takket v\u00e6re de retoriske og dialektiske ferdighetene til denne generasjonen av vitenskapsfolk ANTROPOSOFI I NORGE 11\n\n og greve Otto von Lerchenfeld), forfattet han noen memoranda\")\n\n5 kom inn i nye diskusjonssammenhenger. P\u00e5 den annen side f\u00f8rte disse vitenskapsmennenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re antroposofien i sine spesielle fagomr\u00e5der, ofte til en skinn-akademisering og ideologisering. Steiner s\u00e5 p\u00e5 denne utviklingen med en viss bekymring. Mot den utbredte tilb\u00f8yeligheten til \u00e5 \u00abvitenskapelig-gj\u00f8re\u00bb antroposofien og innlemme den i det gjengse \u00abvitenskapsomr\u00e5det\u00bb, understreket han n\u00f8dvendigheten at fagvitenskapene heller m\u00e5tte gjennomtrenges av antroposofiens \u00e5nd og bli forvandlet ut fra den. Fra Steiners synspunkt trengte ikke antroposofien \u00e5 bli gjort vitenskapelig, fordi den selv var en \u00ab\u00e5ndsvitenskap\u00bb, en metodisk kontrollert erkjennelsesdisiplin som kunne utvides systematisk, og som strakte seg ut til praktisk talt alle omr\u00e5der hvor noen som helst fagvitenskap hadde spesialisert seg. Med sin erkjennelsespraksis befant den seg for lenge siden der hvor vitenskapen med sin praksis forgjeves pr\u00f8vde \u00e5 komme. Overalt i naturen, i historien eller i menneskesjelen avsl\u00f8rer antroposofien \u00e5ndens virksomme krefter og lover som behersker de enkelte fenomenomr\u00e5der. Den antroposofiske \u00e5ndserkjennelsen n\u00e5r langt utover fagvitenskapenes enkelte begrensede forskningsomr\u00e5der. Derfor mente Steiner at det var en illusjon \u00e5 forestille seg at man kunne komme til bunns i antroposofien ved \u00e5 legge til grunn fagvitenskapenes metoder. Det omvendte var tilfelle: vitenskapen trengte antroposofien, dvs. erkjennelsen av den virksomme, reale \u00e5nden, hvis den ville v\u00e6re mer enn bare i navnet en formidler av viten. Flere fagvitenskaper som kom i ber\u00f8ring med antroposofien, var skeptiske overfor den, fordi den pr\u00f8vde \u00e5 tillegge seg en akademisk habitus. De vek tilbake for et sprang fra deres disiplins tilsynelatende faste grunn og inn i \u00e5ndserkjennelsens hav. I henblikk p\u00e5 denne \u00abreservatio mentalis\u00bb (\u00e5ndelig reservasjon) snakket Steiner om en \u00abindre opposisjon\u00bb mot antroposofien, som utgikk fra tilsynelatende representanter for nettopp denne antroposofien selv, noe som ogs\u00e5 forhindret at de oppfattet antroposofiens egentlige mening. Allikevel var Steiner ikke redd for \u00e5 g\u00e5 i dialog med akademikerne som var innstilt p\u00e5 dette. Fra 1920 fant det sted antroposofiske h\u00f8yskolekurs ved Goetheanum, hvor det foruten Rudolf Steiner medvirket en rekke l\u00e6rere fra Walsdorfskolekollegiet i Stuttgart. Men Steiner holdt ikke bare foredrag for vitenskapsmenn fra forskjellige fagomr\u00e5der; hans foredragsvirksomhet i offentligheten gikk mot et h\u00f8ydepunkt som aldri f\u00f8r var n\u00e5dd. I 1922 m\u00e5tte man bruke et konsertagentur for \u00e5 organisere Steiners foredrag i de st\u00f8rste saler som fantes i tyske byer. Uten tvil begynte antroposofien i \u00e5rene etter f\u00f8rste verdenskrig \u00e5 ha en innvirkning p\u00e5 \u00aboffentligheten\u00bb, og det var ikke til \u00e5 unng\u00e5 at offentligheten reagerte p\u00e5 antroposofien b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Dessverre var mange av reaksjonene fiendtlige. Det dannet seg en bred sammenslutning av samfunnsmessige og kulturelle krefter som \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 denne \u00e5ndsvitenskapelige bevegelsen, som av dem ble oppfattet som et fremmedelement. Motstandere samlet seg til h\u00f8yre og venstre i politikken, i religi\u00f8se og akademiske kretser og i pressen. Angrepene strakte seg fra utgivelse av s\u00e5kalte opplysende b\u00f8ker, til l\u00f8gnaktige pamfletter og et attentatfors\u00f8k mot Steiner i M\u00fcnchen, i mai Det skulle ha v\u00e6rt Antroposofisk Selskaps oppgave \u00e5 ta p\u00e5 seg oppgj\u00f8ret med den \u00f8kende motstanden. Det var bare det at i selskapet fantes det knapt noen som f\u00f8lte seg ansvarlig, eller ville ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 p\u00e5ta seg denne oppgaven. Selskapet forble i en tilstand av passivitet, ja, lammelse. Medlemmenes manglende begeistring for \u00e5 delta i kritiske diskusjoner om antroposofien skyldtes delvis at alle de som var aktive i den antroposofiske bevegelsen, fullt og helt var opptatt med forskjellige sosiale og \u00f8konomiske initiativer. Men man m\u00e5 ogs\u00e5 ta i betraktning ytterligere to faktorer: Den ene er at medlemmene ikke interesserte seg for den profane verden den gikk i manges \u00f8yne uansett mot sin undergang; den andre er at spirituelle bevegelser har en viss innebygget tilb\u00f8yelighet til \u00e5 fostre kritikkl\u00f8s passivitet 12 ANTROPOSOFI I NORGE\n\n\n\n6 blant tilhengerne, som forventer alt av de ledende personligheter, og ingenting av seg selv. Steiner som var fullt klar over denne fatale utviklingen, var egentlig den siste som hadde alt-for store h\u00e5p overfor en slik passivitet. Derfor begynte han i l\u00f8pet av 1922 \u00e5 beskjeftige seg mer og mer med sp\u00f8rsm\u00e5l om det interne livet i selskapet, og han p\u00e5pekte n\u00f8dvendigheten av \u00e5 omforme dette. Hvor viktig denne beskjeftigelsen var, viser det faktum at h\u00f8yreradikale kretser, som tidligere nevnt, gjorde et attentatfors\u00f8k mot Steiner p\u00e5 hotellet \u00abVier Jahreszeiten\u00bb i M\u00fcnchen i mai Motstanderens hat kuliminerte nytt\u00e5rsnatten 1922/23 gjennom brannstiftelsen som lenge var forh\u00e5ndsvarslet, og Goetheanumbygget ble tilintetgjort i l\u00f8pet av timer. Denne brannen var for Steiner et symptom p\u00e5 den prek\u00e6re tilstanden i Det Antroposofiske Selskap. Oversettelse Hanne G. Aas Denne betraktningen fortsettes i Oslo 24. og 25. april se under. Foredrag Lorenzo Ravagli april i Oslo FREDAG 24. april: : Antroposofi og vestlig esoterikk. Lorenzo Ravagli. Foredraget holdes p\u00e5 tysk med oversettelse. Foredraget avsluttes med innspill og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen. Sted: Josefines gate 12, Oslo. Entr\u00e9: 150/100. L\u00d8RDAG 25. april: : Om antroposofiens historie i det tyvende \u00e5rhundrede I. Lorenzo Ravagli : Lunsj (100 kr, p\u00e5melding innen 20.4.) : Om antroposofiens historie i det tyvende \u00e5rhundrede II. Lorenzo Ravagli Foredraget holdes p\u00e5 tysk med oversettelse. Foredragene avsluttes med innspill og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen. Sted: Josefines gate 12, Oslo. Enkeltforedrag:150/100. Pris for hele l\u00f8rdag inklusive lunsj: 400/300. P\u00e5melding lunsj til eller m innen S\u00d8NDAG 26. april : \u00c5rsm\u00f8te Antroposofisk Selskap i Norge. Sted: Josefines gate 12, Oslo. Lorenzo Ravagli (1957) er f\u00f8dt i Basel, Sveits. Etter \u00e5 ha studert filosofi og drama i Basel og Dornach, var han l\u00e6rer i drama, religion, litteratur og historie ved Eurythmieb\u00fchne M\u00fcnchen. I 1993 startet han Trithemius Verlags, og han har siden da v\u00e6rt forlegger og forfatter. Lorenzo Ravagli var redakt\u00f8r av \u00abJahrbuch f\u00fcr anthroposophische Kritik\u00bb ( ), og utgiver og redakt\u00f8r av \u00abZeitschrift f\u00fcr Erziehung, Umwelt und Gesundheit\u00bb ( ). Han har v\u00e6rt redakt\u00f8r for bladet \u00abErziehungskunst\u00bb siden Lorenzo Ravagli har en egen blogg anthroblog.anthroweb. info, hvor han stadig presenterer nytt stoff om blant annet utviklingen i Antroposofisk Selskap ANTROPOSOFI I NORGE 13\n\n\n\n 34 Vi tror p\u00e5 \u00e8n Herre, Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn Gud, takk for at du sendte din s\u00f8nn og at han ble menneske menneskes\u00f8nn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg\\! For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden\n\n Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav H\u00e5konsen er utdannet til \u00e5 hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med \u00e5\n### Mange takk til \u00d8stlandsSamarbeidet for at jeg f\u00e5r bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,\n\n Statssekret\u00e6r, Kj\u00e6re alle sammen, Mange takk til \u00d8stlandsSamarbeidet for at jeg f\u00e5r bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn \u00e5 kritisere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789e0227-6248-452c-889f-a4a00e3f1ef0"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toska-venn-meldte-seg-380150b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:31Z", "text": "# Toska-venn meldte seg\n\nNicolai Heyerdahl\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:16\n\nPublisert: 05.nov.2006 17:25\n\n - \n \n36-\u00e5ringen som stakk av fra tollerne i Sverige, meldte seg i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg snakket med min klient f\u00f8rst tidlig i ettermiddag. Vi ble da enige om at han skulle melde seg for politiet i G\u00f8teborg, hvilket han gjorde for en time siden, sier 36-\u00e5ringens advokat, Ingunn Camilla Tangen, til Aftenposten.no. Tangen var i kveld p\u00e5 vei tilbake fra Sverige. En svensk forsvarsadvokat skal representere 36-\u00e5ringen n\u00e5r han i l\u00f8pet av de neste tre dagene skal fremstilles for varetektsfengsling. - I utgangspunktet er dette en sak for svensk rettsvesen. Om min klient vil bli overf\u00f8rt til Norge, kommer an p\u00e5 hva p\u00e5talemyndigheten i Norge \u00f8nsker, sier Tangen. 36-\u00e5ringen vil i f\u00f8rste omgang overf\u00f8res til fengselet i Helsingborg. Mannen, som er en god venn av David Toska, ble stoppet i tollen i Helsingborg fredag kveld. I bilen hans fant tollerne\n\nToska-venn stoppet - fant 30 kg amfetamin\n\n36-\u00e5ringen nekter straffskyld for forholdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606ac098-b114-4be3-b6f1-dd5a0fca866c"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/41-dode-i-bussulykker-381486b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:38Z", "text": "# 41 d\u00f8de i bussulykker\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:08\n\nPublisert: 28.okt.2006 22:25\n\n \nDet har v\u00e6rt tre alvorlige bussulykker p\u00e5 like mange dager i Peru.\n\nTi personer ble drept og 25 ble skadet da en buss kj\u00f8rte av veien og falt 12 meter rett ned i Peru l\u00f8rdag.\n\nUlykken er den siste i en rekke bussulykker som ryster landet. P\u00e5 tre dager er tre busser kj\u00f8rt av veien, og til sammen 41 personer er omkommet, melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nFredag mistet ni personer mistet livet da en liten buss som fraktet skolejenter fra et sportsarrangement kj\u00f8rte av veien i. Blant de d\u00f8de var fem jenter mellom 11 og 12 \u00e5r.\n\nTorsdag krasjet en annen buss p\u00e5 motorveien i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av Peru. 22 personer omkom.\n\nDet er ikke uvanlig med d\u00f8dsulykker p\u00e5 Perus veier. Mellom juli 2004 og juni 2005 omkom 557 personer i bussulykker p\u00e5 landeveier i landet, if\u00f8lge Perus senter for unders\u00f8kelser av landeveistransport.\n\n\n\n22 personer omkom i torsdagens bussulykke. Siden det har enda flere mistet livet p\u00e5 veiene i Peru.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22dc6f4a-ba11-4937-9af2-b67699637306"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Trapper-opp-leting-etter-ti-aring-606036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:30Z", "text": "# Trapper opp leting etter ti-\u00e5ring\n\nOppdatert: 13.jun.2004 19:36\n\nPublisert: 13.jun.2004 19:31\n\nI tillegg til Sea King-helikopteret fra Sola, vil ogs\u00e5 et Sea King-helikopter fra Rygge delta i leting. Flere hunder enn de som til n\u00e5 har s\u00f8kt i omr\u00e5det, vil ogs\u00e5 bli satt inn i leteaksjonen.\u2014 Vi har trappet opp letingen etter jenta. Om n\u00f8dvendig kommer leteaksjonen til \u00e5 fortsette etter at det har blitt m\u00f8rkt, sier operasjonsleder Karl J\u00f8rgensen i Telemark politidistrikt til NTB i 19-tiden s\u00f8ndag.\n\nJenta og hennes bror p\u00e5 13 \u00e5r var i helgen sammen med faren og en arbeidskamerat av faren p\u00e5 hyttetur i omr\u00e5det ved Hovassvarden i Fyresdal. S\u00f8ndag formiddag gikk de h\u00f8yere opp i fjellet der de mistet kontakten med jenta. Etter selv \u00e5 ha lett i to timer etter ti-\u00e5ringen, ble politiet anmodet om assistanse.\n\nPolitiet opplyser at jenta er if\u00f8rt en treningsdrakt med sterk r\u00f8dfarge. De har derfor godt h\u00e5p om at hun skal bli sett fra helikopteret. Terrenget der hun forsvant er ganske \u00f8de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebc13d33-07e9-4e98-907d-c88594aad096"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/3160279/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:51Z", "text": " 6 Samarbeid og organizational citizen behavior (OCB) Chester Barnard 1939: Vellykket samarbeid er unntaket og ikke regelen Kollektiv innsats er stort sett entropisk. Det m\u00e5 brukes arbeid for \u00e5 opprettholde en organisasjon og dette arbeidet inneb\u00e6rer ikke bare \"task- effort\" men ogs\u00e5 \"maintenance-effort\" (OCB) Jfr. Bales om oppgaverelatert og vedlikeholdsrelatert innsats i grupper Begge deler er n\u00f8dvendig for \u00e5 overleve som organisasjon, men vedlikehold kan ikke m\u00e5les ved individuelle oppgave relaterte prestasjoner.\n\n Chester Barnard 1939: Vellykket samarbeid er unntaket og ikke regelen Kollektiv innsats er stort se\")\n\n \n\n 7 Samarbeid og organizational citizen behavior (OCB) Barnard betrakter villighet til \u00e5 bidra til kollektiv innsats som bidrag i seg selv. Dette bidraget inneb\u00e6rer \u00e5 underordne selviskhet til kollektive verdier og er noe helt annet enn den effektivitet som m\u00e5les i \u00f8konomiske termer (jf. egoisme i \u00f8konomisk teori). Prestasjonsm\u00e5l m\u00e5 inkludere atferd som gj\u00f8r det lettere \u00e5 styre en organisasjon. OCB er slik atferd og beh\u00f8ver ikke v\u00e6re korrelert med h\u00f8y effektivitet eller produktivitet.\n\n Barnard betrakter villighet til \u00e5 bidra til kollektiv innsats som bidrag i seg selv. Dette bidraget\")\n\n \n 8 Samarbeid og organizational citizen behavior (OCB) Egoister som styres av ytre finansielle kriterier har lav OCB. H\u00f8y effektivitet og h\u00f8y OCB er komplement\u00e6re funksjoner/roller i et system av samarbeidende individer. Jfr. altruisme er ikke produktivt for altruister, men for egoister OCB henger sammen med jobb tilfredshet, opplevd rettferdighet og st\u00f8tte av ledere. En felles faktor kalles \"morale\" (Organ & Paine 1999), en affektbasert oppfatning av organisasjonen.\n\n Egoister som styres av ytre finansielle kriterier har lav OCB. H\u00f8y effektivitet og h\u00f8y OCB er kompl\")\n\n \n 9 Samarbeid og organizational citizen behavior (OCB) Spesifikke vanskelige m\u00e5l f\u00f8rer til h\u00f8y produktivitet, men lav OCB. Individuelle motivasjonstiltak kan redusere OCB ved \u00e5 f\u00e5 medarbeidere til \u00e5 konsentrere seg om kontraktbaserte prestasjoner og overse OCB. Empiri viser at ledere vurderer OCB innsats og ikke bare oppgave prestasjoner, men dette kan endre seg om man legger st\u00f8rre vekt p\u00e5 individuell prestasjonsbasert bel\u00f8nning. Nedbemanning, restrukturering osv. kan oppleves som brudd p\u00e5 psykologiske kontrakter og redusere OCB.\n\n Spesifikke vanskelige m\u00e5l f\u00f8rer til h\u00f8y produktivitet, men lav OCB. Individuelle motivasjonstiltak \")\n\n. It takes two to.... Scientific American Mind. December 2006/January 2007, pp. 52-57.\")\n\n \n 13 Samarbeid og inntoning Man samarbeider bedre med noen enn med andre, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder utforsking, kvalitet og intensitet av det felt samarbeidet gjelder. Men evnen til samarbeid finnes hos alle mennesker og har sannsynligvis en evolusjon\u00e6r opprinnelse. Alle mennesker inntones til hverandre gjennom de fleste trivielle aktiviteter i dagliglivet. Vi tar stort sett hensyn til v\u00e5r oppfatning av hva andre gj\u00f8r eller intenderer \u00e5 gj\u00f8re, og tilpasser v\u00e5r egen aktivitet til dette (jf. Mead). Men denne type samarbeid er langt fra triviell.\n\n\n\n \n 14 Samarbeid og spr\u00e5k Basis for samarbeid bygges opp gjennom selve samarbeidet og etablering av en felles plattform skjer meget raskt og stort sett automatisk. Spr\u00e5ket er et instrument for samarbeid. N\u00e5r man betrakter en gjenstand som er turkis og noen beskriver gjenstanden som \"gr\u00f8nn\" vil de fleste automatisk omtale denne gjenstanden som gr\u00f8nn. Mennesker inntoner b\u00e5de ordvalg, dialekt og setningsstruktur til hverandre, noe som medf\u00f8rer en forenkling n\u00e5r det gjelder felles forst\u00e5else. Det er \u00e5 anta at dominante personer vil ha mer bestemmende effekt enn ikke-dominante, f.eks. ledere, statuspersoner, eksperter osv.\n\n\n\n \n\n 15 Felles oppmerksomhet Felles plattform for samarbeid etableres f\u00f8rst nonverbalt gjennom felles oppmerksomhet (joint attention) hvor mennesker allerede fra m\u00e5neders alder er i stand til \u00e5 oppfatte hva et annet menneskes oppmerksomhet fokuserer p\u00e5. Felles oppmerksomhet er avgj\u00f8rende for effektivt samarbeid. Herbert H. Clark fra Stanford og Meredyth Krych fra Monclair stats universitet har vist at instruksjon (supervisjon) i bygging ved hjelp av Legoklosser, er mer effektiv (raskere og mindre feil) n\u00e5r den som instruerer og den som blir instruert har \u00f8yenkontakt og kan se det samme.\n\n hvor mennesker allerede \")\n\n \n 16 Speilnevroner Det finnes nevropsykologisk evidens for en n\u00e6r sammenheng mellom oppfatning av hva andre gj\u00f8r og v\u00e5re egen planleggings- og kontroll mekanismer. Fenomenet kalles speilnevroner. Jo likere aktivitet observat\u00f8r og observert utf\u00f8rer, jo sterkere er resonans effekten i hjernens motoriske system (jf. mennesker som drikker og spiser mat sammen, s\u00e6rlig sittende overfor hverandre).\n\n\n\n \n 17 Etteraping som sosialt lim Speilnevroner kan forklare v\u00e5r tendens til \u00e5 etterape andre menneskers handlinger, kroppsspr\u00e5k og ansiktsuttrykk. V\u00e5rt talent for etteraping synes \u00e5 tjene som sosialt lim ved \u00e5 fremme f\u00f8lelser av vennskap og det \u00e5 v\u00e6re sammen. Mennesker som etteraper v\u00e5re bevegelser blir oppfattet som vennligere.\n\n\n\n \n 18 Komplement\u00e6rt samarbeid Man vil til og med etterape andres atferd selv n\u00e5r dette hemmer v\u00e5r egen intenderte atferd. Hvis v\u00e5r egen instruksjon er annerledes enn den vi umiddelbart ser utf\u00f8rt hos en annen m\u00e5 vi aktivt undertrykke tendensen til etteraping. Dette er n\u00f8dvendig i alle typer samarbeid som baseres p\u00e5 komplementaritet, f.eks. alle former for turtaking, spille duett, synge kanon osv.\n\n\n\n \n 19 Samarbeid og evolusjon Vi ser verden ikke bare gjennom v\u00e5re egne \u00f8yne, men ogs\u00e5 gjennom den gruppe vi tilh\u00f8rer. Denne evnen har sin basis i v\u00e5r evolusjons historie. Mennesker som var i stand til \u00e5 samarbeide hadde fordeler som f\u00f8rte til seleksjon av denne evnen. Selv autister synes \u00e5 ha denne evnen. I f\u00f8rste omgang synes samarbeid \u00e5 ha best\u00e5tt i felles (like) handlinger, men senere har ogs\u00e5 komplement\u00e6re handlinger blitt viktige slik at evnen til \u00e5 undertrykke etteraping kunne kontrolleres.\n\n\n\n \n 20 Kreativt samarbeid\n\n\n\n \n 21 Litteratur om samarbeid har stort sett fokusert p\u00e5 problemer med samarbeid, mangel p\u00e5 tillit, usikkerhet, konkurranse, eierskap, avhengighet, rettferdighet osv. Litteratur om samarbeid preges av individualisme og skepsis til det kollektive. Transformerende forandringer forutsetter felles innsats, men ogs\u00e5 en disiplin\u00e6r og faglig sosialisering hvor st\u00f8tte fra andre er n\u00f8dvendig (coach, trening, osv.).\n\n 22 Kreativt samarbeid John-Steiner hevder at intellektuell og kunstnerisk prestasjon er avhengig av et gjensidig, dynamisk samarbeid mellom flere individer. Eksistensen av et kommuniserende nettverk av samarbeidende individer er en forutsetning for den kreative kvalitet av det endelige resultatet. Diversitet i perspektiver og kunnskap, og konstruktiv dialog og forhandling f\u00f8rer til utvikling av felles visjoner og resultater.\n\n\n\n \n\n 23 Kreativt samarbeid En forutsetning for et positivt resultat av samarbeid er etablering av et emosjonelt reisverk (scaffolding) som skaper en sikkerhetssone hvor b\u00e5de st\u00f8tte og kritikk kan praktiseres. En slik samarbeidskontekst etablerer en gjensidig sone av proksimal utvikling hvor partnere kan \u00f8ke sine repertoarer av kognitive og emosjonelle uttrykk. Partnere skaper en sone av proksimal utvikling for hverandre hvor de engasjeres i nye atferdsm\u00f8nstre og l\u00e6rer av konsekvensene av disse.\n\n som skaper en sikkerhet\")\n\n 24 Kreativt samarbeid Et kjent eksempel er kammermusikere (f.eks. en kvartett) hvor samarbeid og utvikling f\u00e5r karakter av \u00e5 skje innen en \u00absone av magi\u00bb. L\u00e6ring skjer gjennom en gjensidig tilegnelse av nye uttrykksformer Samarbeidende partnere foretar hva Weick kaller kollektiv meningsdannelse. Et eksempel er analyser av kollektive navigasjonssystemer hos naturfolk. Kognisjon finner sted utenfor det isolerte selvet og innenfor det kulturelt ordnede system av f\u00f8ringer som finnes i redskaper og \u00abaffordances\u00bb (Gibson), i kollektive oppgaver og media.\n\n 45 Bipolare motsetninger i konfliktsystemer: Konfliktorientering Rasjonell: planlagt strategisk valg logisk preskriptiv Ikke rasjonell: spontan impulsivitet emosjonell situasjonsmessig adaptiv\n\n\n\n \n 56 Hva er tillit? Tillit som \"basic trust\" og \"lim\" i samarbeid Tillit eksisterer som en relasjon mellom flere akt\u00f8rer og ikke som en egenskap ved individuelle akt\u00f8rer. Tillit er dynamisk og vil stadig forandres gjennom akt\u00f8renes interaksjon. Tillit m\u00e5 l\u00e6res. Tillit er vanskelig \u00e5 etablere og lett \u00e5 \u00f8delegge.\n\n\n\n \n 57 Hva er tillit (2) Tillit forutsetter frihetsgrader innen grenser bestemt av akt\u00f8renes kompetanse. Tillit er ikke blind \u2013 men det er bare et f\u00e5tall mennesker man kjenner s\u00e5 godt at det er realistisk \u00e5 vise tillit ut fra kjennskap til deres m\u00e5lsettinger og forpliktelser.\n\n Tillit forutsetter frihetsgrader innen grenser bestemt av akt\u00f8renes kompetanse. Tillit er ikke blind \u2013 men det er bare et f\u00e5tall men\")\n\n \n 58 Hva er tillit (3)? Tillit utvikles fra tillitsverdig (p\u00e5litelig) atferd. P\u00e5litelighet vises gjennom \u00e5pen kommunikasjon, villighet til \u00e5 ta en risiko, evnen til \u00e5 dele og evnen til \u00e5 opptre aksepterende og st\u00f8ttende. Tillit er i siste instans en personlig relasjon og kan ikke reduseres til en vare innen markedet. Tillit m\u00e5 v\u00e6re realistisk.\n\n? Tillit utvikles fra tillitsverdig (p\u00e5litelig) atferd. P\u00e5litelighet vises gjennom \u00e5pen kommunikasjon, villighet til \u00e5 ta en risiko, \")\n\n \n 59 Hva er tillit (4)? Samarbeid og gjensidig l\u00e6ring \u00f8ker tillit, konkurranse reduserer tillit. Det \u00e5 forvente og \u00e5 vise tillit gjennom tillitsverdige handlinger kan fungere som en selvoppfyllende profeti. Tillit i en organisasjon forutsetter at ledelse ut\u00f8ves p\u00e5 alle niv\u00e5er og av alle som deltar i samarbeidet. En leder alene kan ikke etablere tillit.\n\n? Samarbeid og gjensidig l\u00e6ring \u00f8ker tillit, konkurranse reduserer tillit. Det \u00e5 forvente og \u00e5 vise tillit gjennom tillitsverdige han\")\n\n Kalkulerende tillit som er markedsorientert, \u00f8konomisk og krever en viss grad av beskyttelse bak lover og avtaler. 2) T\")\n 62 Samarbeid og tillit i kortvarige prosjektorganisasjoner 1) Jo mer en gruppe akt\u00f8rer tilh\u00f8rer samme \u00abpool\u00bb, jo mer s\u00e5rbart er deres rykte og jo villigere er de til \u00e5 vise tillit. 2) Rollebasert interaksjon gir raskere utvikling av tillit enn personbasert interaksjon. 3) Inkonsistent rolleatferd og uklarhet i rolleomfang reduserer tillit. (Meyerson et al.)\n\n Jo mer en gruppe akt\u00f8rer tilh\u00f8rer samme \u00abpool\u00bb, jo mer s\u00e5rbart er deres rykte og jo villige\")\n\n \n 63 Samarbeidsproblemer 2 4) Akt\u00f8rer under tidspress benytter mer kategoribasert og mindre presis og evidensbasert informasjon. 5) Kategoridreven informasjon i tempor\u00e6re organisasjoner er dominert av institusjonelle og kontekstavhengige kategorier. 6) Kategoridrevet informasjon leder til raskere reduksjon av usikkerhet assosiert med tillit men ogs\u00e5 til st\u00f8rre risiko. (Meyerson et al.)\n\n Akt\u00f8rer under tidspress benytter mer kategoribasert og mindre presis og evidensbasert informasjon. 5) Kategoridreven informas\")\n\n \n 64 Samarbeidsproblemer 3 7) Tillit i tempor\u00e6re systemer er mer sannsynlig ved moderat gjensidig avhengighet enn ved h\u00f8y eller lav avhengighet. 8) Kontrakt\u00f8r eller leder i en tempor\u00e6r organisasjon vil gjennom sitt rykte (s\u00e6rlig ekspertise og troverdighet) ha avgj\u00f8rende betydning for utvist gjensidig tillit mellom akt\u00f8rer som ikke kjenner hverandre fra f\u00f8r. 9) Tillit er positive illusjoner som delvis skaper de resultater som f\u00f8lger av \u00e5 utvise tillit. N\u00e5r noen viser tillit er dette et sosialt bevis for at det er grunn for \u00e5 vise tillit. (Meyerson et al.)\n\n Tillit i tempor\u00e6re systemer er mer sannsynlig ved moderat gjensidig avhengighet enn ved h\u00f8y eller lav avhengighet. 8) Kontrak\")\n\n \n 65 Tillit i prosjektorganisasjoner Tempor\u00e6re organiseringer preges av iboende usikkerhet. Men usikkerheten kan reduseres ved \u00e5 utvise tillit til ukjente samarbeidspartnere. (Meyerson et al.)\n\n\n\n Fra Boulding\")\n\n \n 75 S.R. Clegg: Frameworks of Power (1989) Det finnes ingen definisjon av makt som inkluderer alle aspekter men man kan gruppere definisjoner rundt tre tema: - makt som agens (kausale episoder) - makt som disposisjon (regler, sosial integrasjon) - makt som fasilitering (dominans, system integrasjon)\n\n Det finnes ingen definisjon av makt som inkluderer alle aspekter men man kan gruppere definisjoner rundt tre te\")\n\n 76 Maktniv\u00e5er Direkte maktut\u00f8velse, \u00e5pen atferd Indirekte maktut\u00f8velse, dagsordensmakt Symbolsk, hegemonisk makt Strukturmakt, systemmakt\n\n\n\n \n\n 77 Etablering av makt (Tyler) Mennesker skaper makt og motsetter seg den makt de har skapt Makt skapes for \u00e5 l\u00f8se problemer. Jo mer alvorlig problem, jo st\u00f8rre grad av makt overf\u00f8res andre Problemets innhold bestemmer hvilken makttype som er mest effektiv: autorit\u00e6r, demokratisk, karismatisk Makt har b\u00e5de en strukturell og en kognitiv basis. Akt\u00f8rers svar p\u00e5 makt avhenger av deres oppfatninger. De fortolker, oversetter og konkretiserer den makt som er innvevd i strukturelle posisjoner\n\n Mennesker skaper makt og motsetter seg den makt de har skapt Makt skapes for \u00e5 l\u00f8se problemer. Jo mer alvorlig problem, jo \")\n\n. Understanding Information Age Warfare. Washington D.C. CCRP\")\n\n \n 86 Hva er samarbeid? Samarbeid handler om akt\u00f8rers aktive deling av data, informasjon, kunnskap, oppfatninger eller begreper, i arbeid mot et felles m\u00e5l og hvorledes de kan n\u00e5 dette m\u00e5let mest effektivt. Mange former for deling handler ikke om samarbeid. Samarbeid forutsetter aktiv og gjensidig kommunikasjon som del av samarbeidet. Samarbeid inneholder alltid aktiv bruk av akt\u00f8rers forskjellige kunnskap, ekspertise, informasjon og evner.\n\n\n\n \n 87 Hva er samarbeid? Form\u00e5let med samarbeid er \u00e5 unng\u00e5 negativ interferens og tilstrebe synergiske effekter, hvilket inneb\u00e6rer synkronisering av aksjoner Team er organisatoriske former designet for \u00e5 sikre seg at samarbeid finner sted. Team ble skapt under den antakelse at komplekse problemer ofte krever funksjonelt sett forskjellig ekspertise. En annen antakelse er at kostnader (tid og ressurser) med teamarbeid er mindre enn kvaliteten ved resultatene\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e8b887-b2ba-46b1-be74-02f0ca618160"} {"url": "https://www.nrk.no/telemark/klomsaet_-_-familien-vil-ha-sannheten-frem-1.12238152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:16Z", "text": "# Kloms\u00e6t: \u2013 Familien vil ha sannheten frem\n\nAGDER LAGMANNSRETT (NRK) : Familien til Linn Madelen Br\u00e5then er forberedt p\u00e5 en omkamp om skyldsp\u00f8rsm\u00e5l og erstatningskrav mot den tidligere politimannen, som ble d\u00f8mt for \u00e5 ha etterlatt Br\u00e5then i en hjelpel\u00f8s tilstand.\n\n\n\nKristin Rivrud @NRKkristin Journalist\n\n\n\nRoald Marker Journalist\n\n Publisert 03.03.2015, kl. 09.45\n\n Oppdatert 03.03.2015, kl. 11.01\n\nBistandsadvokat for familien til Linn Madelen Br\u00e5then, Sigurd Kloms\u00e6t, sier familien har forberedt seg grundig f\u00f8r saken, og at de \u00f8nsker at sannheten, denne gangen, skal komme fram.\n\n\u2013 **De har det selvsagt veldig t\u00f8ft, men h\u00e5per at sannheten skal fremf\u00f8res p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te denne gangen.**\n\n - Dette ble sagt da retten ble satt p\u00e5 ankesakens dag 1 \n - Professor: \u2013 Vitners hukommelse svekkes \n\nKloms\u00e6t mener ogs\u00e5 Agder lagmannsrett er inhabil, fordi 1. lagmann og dommeren som behandlet saken i tingretten er gift. Han sier han ogs\u00e5 har klaget til H\u00f8yesterett p\u00e5 at ankesaken ikke vil behandle erstatningssp\u00f8rsm\u00e5l fra familien.\n\n**\u2013 I et tidligere m\u00f8te, er det protestert mot at det fremmes erstatningskrav. Tidligere bistandsadvokat har, av grunner jeg ikke begriper, unnlatt \u00e5 gj\u00f8re det. Det er p\u00e5klaget til H\u00f8yesterett, samtidig som det er gjort oppmerksom p\u00e5 at retten er inhabil.**\n\nH\u00f8yesterett har avgjort at ingen av dommerne er inhabile. Dermed er Kloms\u00e6ts innspill avvist, og saken g\u00e5r sin gang.\n\nLinn Madelen Br\u00e5then d\u00f8de etter \u00e5 ha falt over 40 meter fra broa mellom Stathelle og Brevik i Telemark, 3. august 2013.\n\n - *Bakgrunn:* Hendelsen p\u00e5 Breviksbrua\n\n## Skiftet advokat\n\nPolitiet hadde f\u00f8rst siktet den tidligere politimannen som er tiltalt, for forsettlig drap. Riksadvokaten mente bevisene ikke holdt, og at han m\u00e5tte siktes for \u00e5 ha forlatt Br\u00e5then i hjelpel\u00f8s tilstand. Mannen ble d\u00f8mt til tre \u00e5rs fengsel i Nedre Telemark tingrett, i september i fjor.\n\nLinn Madelen Br\u00e5thens familie har denne gangen f\u00e5tt inn den profilerte advokaten Sigurd Kloms\u00e6t som bistandsadvokat. Familien har tidligere uttalt at de \u00f8nsker at behandlingen i retten skal munne ut i en ny tiltale som \u00e5pner for at politimannen var skyld i hennes d\u00f8d.\n\n**Kloms\u00e6t har sagt at han, i erstatningsrettslig sammenheng, vil vi prosedere p\u00e5 at mannen er ansvarlig for hennes d\u00f8d. F\u00f8rer dette fram, mener Kloms\u00e6t at lagmannsretten kan oppheve tingrettens dom.**\n\n## Skal oppklare feil\n\nDen tidligere politimannens forsvarer, Arne Lie, mener det er helt usannsynlig at hans klient n\u00e5 skal kunne bli tiltalt for drap.\n\n\u2013 Det har ikke kommet noe formelt utspill om dette, og det er ikke grunnlag for \u00e5 ta opp dette. Vi vil g\u00e5 inn p\u00e5 forhold og p\u00e5stander fra tingretten, som vi mener er direkte feil.\n\nLie kommer til \u00e5 f\u00f8re fire nye vitner i denne runden. To venner og tidligere kollegaer av den tiltalte mannen, et vitne som var i n\u00e6rheten av Breviksbrua den aktuelle natten, og en psykiater som skal fortelle om reaksjonsm\u00f8nsteret til mennesker som har v\u00e6rt utsatt for traume.\n\nStatsadvokaten har innkalt et nytt politivitne som har analysert tidsbruken p\u00e5 brua.\n\n*NRK.no f\u00f8lger ankesaken i Agder lagmannsrett.*\n\n Publisert 03.03.2015, kl. 09.45\n\n Oppdatert 03.03.2015, kl. 11.01\n\n### Hendelsen p\u00e5 Breviksbrua\n\n - Linn Madelen Br\u00e5then (33) ble funnet d\u00f8d i vannet ved Sand\u00f8ya utenfor Brevik l\u00f8rdag 3. august 2013.\n - Politiet antok f\u00f8rst at det dreide seg om et selvmord. Egne \n unders\u00f8kelser gjort av offerets venner satte imidlertid politiet p\u00e5 sporet av at noe kriminelt kunne ha skjedd.\n - En politimann ble filmet av et overv\u00e5kingskamera i det han gikk sammen med kvinnen i n\u00e6rheten av brua natt til 3. august.\n - Politimannen ble f\u00f8rst siktet for falsk forklaring. Torsdag 15. august skjerpet politiet siktelsen til \u00e5 gjelde forsettlig drap, da de tror siktede kastet eller dyttet Br\u00e5then ned fra brua.\n - 22\\. august ble det klart at Spesialenheten for politisaker etterforsket Telemark politidistrikts h\u00e5ndtering av saken. Konklusjonen ble at telemarkspolitiet ikke viste grov uforstand i tjenesten.\n - Mannen stiller seg uforst\u00e5ende til siktelsen, og hevder han var vitne til at kvinnen tok sitt eget liv.\n - Politimannen ble avskjediget fra sin stilling i Telemark politidistrikt 17. januar i \u00e5r.\n - Riksadvokaten tiltaler politimannen for \u00e5 ha forlatt Linn Madelen Br\u00e5then i hjelpel\u00f8s tilstand, som f\u00f8rte til hennes d\u00f8d. Han blir derimot ikke tiltalt for forsettlig drap.\n - 29\\. september 2014 d\u00f8mmer Nedre Telemark tingrett den tidligere politimannen til tre \u00e5rs fengsel.\n - 42-\u00e5ringen anker dommen.\n - Ankesaken startet tirsdag 3. mars, og gikk over seks dager.\n - 13\\. mars 2015 faller dommen i Agder Lagmannsrett.\n - 42-\u00e5ringen ble d\u00f8mt til to \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel i Lagsmannsretten.\n - Saken ble anket til H\u00f8yesterett, som i april 2015 bestemte at de ikke tar saken.\n### Politimann tiltalt etter hendelsen p\u00e5 Breviksbrua\n\n\n\n## Eks-politimann nektes eksamen\n\n\n\n## TV 2: \u2013 D\u00f8mt ekspolitimann kastes ut av skolen\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n\n\n## Remi (10) utestengt fr\u00e5 pr\u00f8ve\n\nBlinde og svaksynte barn f\u00e5r ikkje lov til \u00e5 ta nasjonale pr\u00f8ver i engelsk. Blindeforbundet reagerer kraftig p\u00e5 at pr\u00f8va ikkje er tilrettelagt for desse barna.\n\nAv Solfrid Leirgul \u00d8verb\u00f8 og Martin Torstveit\n\n\n\n## Utrykningstiden skremmer folk i bygdene\n\nNOTODDEN (NRK): Folk i bygde-Norge er skremt etter drapet p\u00e5 Notodden i helga, der en 42 \u00e5r gammel mann ble knivstukket og drept. Politiet brukte 23 minutter til \u00e5stedet. Det f\u00e5r folk til \u00e5 frykte for sikkerheten.\n\nAv Stian W\u00e5sj\u00f8 Simonsen\n\n\n\n## Sju tips for \u00e5 bli en bedre vintersj\u00e5f\u00f8r\n\nSKIEN (NRK): Vinteren er her og veiene er glatte. Dette skaper sm\u00e5 og store ulykker. \u2013 Vi har masse \u00e5 l\u00e6re om \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 glatt f\u00f8re, mener kj\u00f8rel\u00e6rer.\n\nAv Sondre Tallaksrud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "112df466-c44a-465a-98a9-0d97b27892a6"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kairo-Bella-Luna-Hotel.468601.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:43Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Bella Luna Hotel i Kairo, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Egyptisk museum og Koptisk museum. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Tahrir-plassen og Den arabiske liga.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 34 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel) p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt) mot et tillegg.\n\n vurdering fra \n Thanks Kareem and Ahmed\\! They are really very considerate and willing to help us during our stay. We enjoyed the stay very much because of you. Also Sam, the professional tourist guide. We will miss you all\\! Everything is fine except the entrance looking and elevator.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Thanks Kareem and Ahmed\\! They are really very considerate and willing to help us during our stay. We enjoyed the stay very much because of you. Also Sam, the professional tourist guide. We will miss you all\\! Everything is fine except the entrance looking and elevator.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n fairly pirced internet on site (6 egyptian pounds/hour), ameanable staff, non smoking hotel would have liked someone to explain the air conditioner remote control, would have liked breakfast to be available until 12, needed more sheets (was a bit cold otherwise)\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "762975ad-d73a-4f51-926e-83f647088bc4"} {"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.nl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:30Z", "text": "## Interi\u00f8r, fargemagi og lageglede\n\n \n\n \n\n## fredag 5. august 2016\n\n### I en portugisisk \u00e5ker\n\n\n\n \nJeg har alltid blikket med meg i naturen. Finnes det noen skatter der som vil f\u00f8lge med hjem? \nP\u00e5\u00a0den halvtimes lange veien\u00a0til matbutikken i en portugisisk by for \u00e5 finne\u00a0dagens r\u00e5varer til en lang god kveldsmiddag saumfarer blikket ivrig gr\u00f8ftekanter som passeres, alltid noen meter bak mine tre menn.\u00a0DA finner jeg disse herlige, t\u00f8rkede plantene som gj\u00f8r at jeg br\u00e5stopper. \n\n\n\nMin praktiske, steinbukkmann sukker h\u00f8ylydt \"Nei, nei..... hvordan i all verden har du tenkt til \u00e5 frakte disse hjem til Norge?\" \"Jeg finner nok p\u00e5 noe\", sier jeg ubekymret og lar meg ikke stoppe, og far i huset er nok (kjenner jeg han rett) \u00a0allerede i ferd med \u00e5 klekke ut alternative fraktmetoder der han ser jeg stuper ut i \u00e5keren.... Hans skepsis var for\u00f8vrig ikke helt ubegrunnet. I dag vel hjemme i gamlelandet st\u00e5r en enkel, enslig\u00a0blomst i en vase og minner om deilige solfylte dager i mitt favorittferieland Portugal. \nFar i husets kreative probleml\u00f8sningshode fant en god men akk s\u00e5 plasskrevende m\u00e5te \u00e5 frakte disse skj\u00f8nnhetene hjem i koffert. Han klippet halvveis opp en stor plastbrusflaske p\u00e5 midten og stakk plantehodet inn i flasken. Det funket utmerket, men vi kunne ikke fylle opp kofferten med tomme brusflasker, s\u00e5 alle plantene som ikke hadde brusflaske-beskyttelse ble ristet og skamfert p\u00e5 en hasardi\u00f8s koffertferd og endte dessverre\u00a0sitt liv i en norsk s\u00f8ppelb\u00f8tte. \nJeg gleder meg imidlertid stort over denne ene som reiste hjem p\u00e5 1.klasse. \n \nH\u00c5PER DU HAR GODE SOMMERDAGER\\! \n(og til dere som h\u00e5per p\u00e5 litt mer konfirmasjons-ideer, s\u00e5 er det ikke glemt) \n \n\n\n\n \n23.08 6 kommentarer: \n\n \n## mandag 13. juni 2016\n\n### Sommer, sommer, sommer\n\n\n\n \nJeg har alltid v\u00e6rt en sommerjente, s\u00e5 er juni ogs\u00e5 m\u00e5neden jeg kom til verden for ganske s\u00e5 mange \u00e5r siden. N\u00e5 oser det av sommer her i hvalfangerbyen\\! Vi spiser alle middager i hagen, enten under en stor hvit parasoll eller lunt inne i utestua. \nVi har badminton-turneringer (har satt opp nett), fotball-triksing, dartkonkurranser og driver hagearbeid til langt p\u00e5 kveld. Litt EM-fotball m\u00e5 vi ogs\u00e5 se. Vi er jo en ihuga fotballfamilie. Jeg er like tussete som mine tre menn og sitter og f\u00f8lger intenst med p\u00e5 kampene. \n\n\n\n \nS\u00e5 har jeg en t\u00f8mmerhogger av en mann. Han har nemlig alene\u00a0felt et stort gammelt grantre som ikke virket helt friskt med bare en enkel, gammel sag. Vi har motorsag, men siden det var s\u00f8ndag og vi pr\u00f8ver \u00e5 ikke sjenere andre med h\u00f8ylydt st\u00f8y\u00a0slike dager, ble det god gammeldags sag. Godt \u00f8konom-kontormannen kan vise seg fra en praktisk kroppsarbeider-side. \n\n \n\n\n\n\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Konfirmasjonsfesten er over, men de hvite lampene fra Clas Ohlson \n\u00a0f\u00e5r fortsatt henge i taket i utestua. De er hum\u00f8rspredere synes jeg. I neste blogginnlegg skal jeg lage en liste over hva jeg serverte p\u00e5 konfirmasjonsdagen og samtidig legge ved noen enkle oppskrifter. \n \n12.11 9 kommentarer: \n\n## mandag 6. juni 2016\n\n### Blomster p\u00e5 konfirmasjonsbordet\n\n\n\n \nJeg liker det enkle og er nok litt s\u00e5nn man tager hva man haver-type. Jeg har aldri likt blomsteroppsatser og faktisk liker jeg ikke s\u00e5 godt blandede buketter heller. Jeg har den slemme uvanen at n\u00e5r\u00a0jeg f\u00e5r en blandet bukett eller oppsats, splitter jeg buketten opp og fordeler i ulike vaser etter giveren er g\u00e5tt...... DA blir jeg veldig forn\u00f8yd. Litt sm\u00e5gal er jeg synes far i huset og rister lett p\u00e5 hodet. \nTil konfirmasjonen gikk det ikke mye penger til blomster inne. Jeg m\u00e5 jo v\u00e6re dr\u00f8mmedame for min \u00f8konom-mann\\! Det gikk eksakt 250 kr. n\u00e5r jeg tenker etter. \nJeg simpelthen ELSKER hundekjeks\\! Dagen f\u00f8r konfirmasjonen plukket jeg inn hundekjeks fra gr\u00f8ftekanter i stor skala. P\u00e5 Kremmerhuset hadde jeg handlet fine sm\u00e5 krus (egentlig tannkrus tror jeg) med marmorm\u00f8nster. (kostet 99 kr. stykket) Jeg hadde fire slike spredt nedover langbordet med hundekjeks i. Synes det ble s\u00e5 vakkert. \nI vinduskarmen hadde jeg en h\u00f8y bukett med hundekjeks i fin gr\u00e5 \u00a0vase fra Skeidar. \nKonfirmanten elsker hvitt, gr\u00e5tt og sort, s\u00e5 jeg f\u00f8lte at hvite blomster var i hans \u00e5nd. \n\n\n\n \n\u00a0I mange \u00e5r har jeg plukket med meg hvite opalglass-vaser p\u00e5 loppemarkeder og i bruktbutikker. Jeg har haugevis av dem og i to ulike h\u00f8yder. Ofte kan man finne dem til 20-30 kr, De gj\u00f8r seg veldig godt med en blomst i. Jeg brukte tre ulike blomsterslag i disse. Den du ser i midten er simpelthen en kvist fra hekken ute som er en Brude-spirea. De to andre er de eneste kj\u00f8pte blomster. Jeg hadde en hver av disse p\u00e5 hvert bord (langbordet besto av fire bord som ble satt inntil hverandre) \nDa jeg skulle handle dem sa jeg i blomsterbutikken \"Har dere noen rare hvite blomster?\" Ekspeditrisen s\u00e5 litt undrende p\u00e5 meg, og jeg fortsatte \"Synes rart er s\u00e5 g\u00f8y\\!\" \nDen f\u00f8rste blomsten hun ville vise meg var blomsten til h\u00f8yre og jeg husker slettes ikke navnet. Kanskje noen av leserne mine gj\u00f8r det? \u00a0Hun hadde virkelig forst\u00e5tt greia\\! Den gikk rett hjem hos meg; morsom og rar. \nS\u00e5 kj\u00f8pte jeg ogs\u00e5 med kvistene med de litt st\u00f8rre hvite ballene (blomsten til venstre) Sammen ble det et trekl\u00f8ver p\u00e5 hvert bord som kledde hverandre og med hundekjeks i de litt mindre vasene, synes jeg selv det ble rent, enkelt og vakkert. \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fikk jeg pyntet med de hjemmelagde bordkortene og portrettlenken jeg hadde laget i stuevinduet. Ellers brukte vi enkle kubbelys i hvite sk\u00e5ler. Synes h\u00f8ye lys ofte hemmer sikten til den som sitter overfor deg ved bordet. og man vil jo gjerne v\u00e6re sosial og se de p\u00e5 den andre siden ogs\u00e5. \nSiden s\u00f8nnen min liker sort og hvitt kj\u00f8pte jeg stripete sorthvit servietter p\u00e5 Nille og bruke hvite tykke servietter fra Ikea i glassene. \nDukene p\u00e5 bordene er faktisk hvite dobbeltlaken handlet p\u00e5 Jysk. Jeg synes det blir\u00a0sus av festivitas \u00a0med hvite duker som er fotside. Da spiller det heller ikke noen rolle hvordan bordet under ser ut. \nP\u00e5 Dags Marked her i Sandefjord handlet vi 30 hvite middagsasjetter. Mener de kostet 10 kr. stykket. og p\u00e5 Skeidar handlet vi enkelt hvitt kaffeservice til 30 stykker ogs\u00e5 til en tier pr.del. Glassene er ogs\u00e5 handlet samme sted til en god pris. \u00a0N\u00e5 er vi godt skodd til neste \u00e5rs konfirmasjon og andre selskapeligheter her hjemme. \nS\u00e5 m\u00e5 jeg fortelle deg at konfirmasjonsfeiringen var s\u00e5 utrolig koselig\\! Vi hadde str\u00e5lende sol hele helgen og med tilreisende familie og overnattingsgjester hos oss var det en gavepakke. P\u00e5 selve dagen koset folk seg i hagen n\u00e5r det ikke var bespisning. Det var s\u00e5 glad, god stemning og en superforn\u00f8yd konfirmant. Tapasbordet ble beh\u00f8rig applaudert, og jeg skal i et av de neste innleggene gi deg en oversikt over hva vi hadde p\u00e5 det og noen oppskrifter. Jeg hadde ogs\u00e5 tenkt til \u00e5 komme med ideer til sangskriving og tale. \nSkulle gjerne vist dere bilder av min flotte konfirmants\u00f8nn ogs\u00e5, men jeg har ikke f\u00e5tt godkjenning av han til \u00e5 vise bilder. Det er bare noe jeg m\u00e5 respektere. \n \nH\u00c5PER SOMMEREN HAR GREPET TAK I DEG OG AT DAGENE ER LYSE OG GLADE\\! \n \n \n Lagt inn av \n\nKaspara kl. \n\n14.04 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Konfirmasjons-ideer \n## onsdag 1. juni 2016\n\n### P\u00e5 sitt aller vakreste....\n\n\n\n \nHagen v\u00e5r er jammen meg grei. N\u00e5r vi skal ha konfirmasjon om fire dager, pynter den seg opp og er p\u00e5 sitt aller vakreste. Jeg husker jammen meg ikke om det er Gent-Spirea eller Brude-Spirea vi har foran huset v\u00e5rt jeg.(Det gj\u00f8r sikkert noen av leserne mine som er mer inne i den botaniske verden enn det jeg er) \u00a0Bugner gj\u00f8r den i alle fall og fjonger seg for den vordende konfirmants\u00f8nn i huset. \n\n\n\n \nVi krysser fingre og t\u00e6r aller helst for sol p\u00e5 l\u00f8rdag, men vi er overlykkelige bare det er oppholdsv\u00e6r. \nP\u00e5 menyen st\u00e5r tapas, og i dag har jeg f\u00e5tt laget tzatziki, aioli, nydelig pesto av erter og middelhavsbr\u00f8d. Mange ting er det p\u00e5 morgendagens liste, men n\u00e5 skal jeg ta en bedagelig time i utestua med ferskt Rom 123 og noe kaldt \u00e5 drikke. \nJeg elsker at sommeren er her\\! Juni er min m\u00e5ned, og den har alltid v\u00e6rt favoritten med nedtelling til lang, deilig sommerferie, jordb\u00e6r og fl\u00f8te, varme solkinn og luftige sommerkjoler. \n \nNYT DAGENE\\! \n \nKaspara kl. \n\n12.09 4 kommentarer: \n\n## fredag 20. mai 2016\n\n\n\n \nI g\u00e5r kveld satt jeg og lagde bordkort til konfirmasjonen. Kunne gjort det enkelt og kj\u00f8pt noen ferdiglagde, men synes det er koselig med en litt mer personlig vri. \nHer har jeg brukt sorte tykke postkort-store ark og brettet dem i to.August \u00f8nsket selv sorte og ikke hvite. \u00a0Har kopiert opp mange sm\u00e5 bilder av konfirmanten og limt dem p\u00e5 og skrevet gjestens navn med hvit tusj. \n\n\n\n \nDersom du skal ha konfirmant neste v\u00e5r/h\u00f8st er det lurt \u00e5 ha det i bakhodet n\u00e5r man titter innom butikker som S\u00f8strene Grene, Nille osv. Jeg har stadig tatt med noen sm\u00e5saker fra S\u00f8strene Grene og samlet det i et skap med tanke p\u00e5 nettopp konfirmasjonen. Siden August elsker hvitt, gr\u00e5tt og sort har jeg hele tiden tatt det med i betraktningene. P\u00e5 S\u00f8strene Grene har jeg funnet konfetti i hvitt og s\u00f8lvgr\u00e5tt og serviettene med striper samt den lille kakedukken \u00a0er fra Nille. \nSelv har jeg konfirmant neste v\u00e5r ogs\u00e5, og jeg har lovet meg selv \u00e5 v\u00e6re enda tidligere ute med forberedelser da. N\u00e5 sitter jeg og skriver tale og sang, noe som jeg egentlig elsker \u00e5 gj\u00f8re ordglad som jeg er. Allikevel er det kjekt \u00e5 gj\u00f8re det med senkede skuldre og ikke tidsn\u00f8d. \n \nN\u00e5 kom sola, og det passer perfekt p\u00e5 en fredag\\! Jeg gleder meg til et langt, godt m\u00e5ltid med gutta mine ved langbordet, Idol og Senkveld. \n \nHA EN GOD HELG DU SOM TITTER INNOM\\! \n \n10.52 1 kommentar: \n\n## torsdag 19. mai 2016\n\n### DIY- konfirmant-vimpel\n\n\n\n \nHer tenker jeg konfirmasjon hver dag for tiden. 4.juni skal min herlige eldstemann konfirmeres, og det er koselig \u00e5 pynte litt personlig. \nEr i gang med \u00e5 lage en vimpel med bilder av konfirmanten. Jeg har kopiert opp A4-ark med portretter av s\u00f8nnen min August i sorthvitt. Jeg kopierer opp to like bilder av hvert portrett. Har laget en vimpel-mal og klipper A4-arkene etter denne. S\u00e5 limer jeg sammen to og to ark, slik at det blir litt mer hold i det. Det g\u00e5r selvsagt an \u00e5\u00a0laminere vimplene eller gj\u00f8re dem mer hardf\u00f8re med kontaktpapir, men jeg tror ikke jeg gj\u00f8r det denne gang. Videre har jeg handlet hvitt kanteb\u00e5nd og syr fast de enkelte vimpler til dette. Beregn godt med kanteb\u00e5nd til oppheng p\u00e5 begge sider. \n\n\n\n \n\nDet g\u00e5r jo fint an \u00e5 lage en slik personlig vimpel til bursdager, brylluper osv. ogs\u00e5. \nG\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re litt stas p\u00e5 hovedpersonen\\! \nN\u00e5r vimpelrekken er ferdig skal jeg i gang med \u00e5 lage bordkort. Bordet skal dekkes i hvitt, gr\u00e5tt og sort etter eldstemanns smak. \n \nSiden dagene her er hektiske har det blitt lite med blogginnlegg. Far i huset er inne i sin mest hektiske arbeidsperiode, hvilket betyr at han ikke kan delta i konfirmasjonsforberedelsene. Jeg satser p\u00e5 \u00e5 komme i havn for det, og at det blir en fin, minnerik dag for konfirmanten. \n \nH\u00c5PER DAGENE DINE ER GODE\\!\n\n05.12 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Konfirmasjons-ideer \n\n \n## fredag 22. april 2016\n\n### God fredag\\!\n\n\n\n \nHimmelen er faretruende m\u00f8rk, men inne i utestua er det lunt med varme i taket og kaffe i koppen.Det er deilig \u00e5 starte helgen her og glede seg til huset skal fylles med fristende matlukt, langt middagsm\u00e5ltid og Idol i lillestua med de tre mennene i mitt liv. \nGleder meg gj\u00f8r jeg ogs\u00e5 til alle Rhododendrone st\u00e5r i full blomst. N\u00e5r de vil v\u00e6re p\u00e5 sitt aller fineste, har vi ogs\u00e5 konfirmasjon her i huset. Utrolig at kj\u00e6re\u00a0eldstemann alt er konfirmant\\! \nSynes ikke det er lange tiden siden han stabbet rundt \u00a0med Brio-trevognen full av sm\u00e5biler og lagde parkeringsplasser i hele huset. N\u00e5 snakkes det om lettmotorsykkel og lappen..... \nKommer nok tilbake med noe konfirmasjonspynt-stoff etter hvert. Den skal feires her hjemme, \u00a0og vi trygler v\u00e6rgudene om raushet og sol fra klar himmel. \n \nHA EN KOSELIG FREDAG\\! \n \n \n08.55 1 kommentar: \n\n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r. \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening \nog duften av varme olivenboller.\n\n \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\! \n \nEllers er min mail-adresse: email@example.com \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71788181-a8b3-4a39-a84a-3a28bc780905"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g805487-d617783-Reviews-Ioanna_Studios_and_Apartments-Agios_Prokopios_Naxos_Cyclades_South_Aegean.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:56:08Z", "text": "Takk, Rune H\n\n\"Perfekt beliggenhet i rolig str\u00f8k.\"\n\nAnmeldt 12 august 2015 \n\nV\u00e5rt 3. opphold hos Ioanna med familie. Hyggelig lite leilighetshotell i rolig gate kun f\u00e5 meter fra havet, sm\u00e5 supermarked og hyggelige restauranter langs stranden. Fin g\u00e5tur til Agia Anna og Plaka. Rent og pent, utmerket service fra Ioanna og jentene hennes. Spiridola er v\u00e5r stjerne:) Takk for oss. Vi kommer tilbake\\!\n\nTakk, Heidi561\n\nWenche J\n\nAdresse: Agios Prokopios Resort, Agios Prokopios 843 00, Hellas \n\nBeliggenhet: Hellas \\> South Aegean \\> Kykladene \\> Naxos \\> Agios Prokopios\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0287 - kr\u00a0684 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Ioanna Studios and Apartments 3.5\\*\n\nAntall rom: 28\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Orbitz, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Ioanna Studios and Apartments. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.12** familiehotell i Agios Prokopios\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0098a73a-3468-481d-8115-555c252acf1c"} {"url": "http://docplayer.me/1051970-Rapport-for-finansinstitusjoner-2001.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:33:25Z", "text": " 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 Utvikling i nettorente (i % av GFK) i\")\n\n2 1. HOVEDINNTRYKK Veksten i Fastlands-Norge avtok gjennom Det var spesielt investeringene som trakk veksten ned, mens husholdningenes forbruk var h\u00f8yt ogs\u00e5 i Norges Bank satte ned foliorenten i desember med 0,5 prosentpoeng til 6,5 prosent. Den sterke veksten i boligprisene har avtatt noe i 2001, men viser likevel \u00f8kning p\u00e5 6 prosent sammenlignet med utgangen av Den innenlandske kredittveksten (K2) var 9,8 prosent ved utgangen av 2001mot 12,4 prosent ett \u00e5r tilbake. Kredittveksten til husholdningene holdt seg h\u00f8y i 2001, mens kredittveksten til foretakene falt betydelig. Aksjemarkedene viste store svingninger gjennom Etter bunnoteringen 21. september har imidlertid aksjemarkedet steget betydelig. Hovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs steg i 4. kvartal med 14 prosent, mens Morgan Stanleys verdensindeks \u00f8kte med 10 prosent i samme tidsrom. For hele 2001 falt Oslo B\u00f8rs og verdensindeksen med h.h.v. 14,6 og 15,2 prosent. B\u00e5de forretningsbankene og sparebankene viste nedgang i resultat av ordin\u00e6r drift f\u00f8r skatt i 2001 sammenlignet med Samlet resultat av ordin\u00e6r drift for forretningsbankene var 6,9 mrd. kroner, som utgjorde 0,92 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). Resultatet ble redusert med 1,3 mrd. kroner sammenlignet med i fjor, en nedgang p\u00e5 0,24 prosentpoeng i forhold til GFK. Resultat av ordin\u00e6r drift for sparebankene var 6,6 mrd. kroner i 2001, som utgjorde 1,10 prosent av GFK. Sparebankenes resultat ble svekket med 2,9 mrd. kroner, som har sammenheng med at sparebankene hadde betydelig inntekter fra salg av aksjer i Fellesdata i fjor. Uten disse inntektene var resultatet bare noe svakere i forhold til forvaltningskapital sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Mens sparebankene hadde fortsatt nedgang i netto renteinntekter i forhold til GFK, var det en stabilisering av netto renteinntekter for forretningsbankene. B\u00e5de forretningsbankene og sparebankene har hatt bedring i nettorenten siste halv\u00e5r. Det er spesielt \u00f8kning i tap p\u00e5 utl\u00e5n som bidrar til svekket resultat for begge bankgrupper. For forretningsbankene utgjorde tap p\u00e5 utl\u00e5n 0,28 prosent av GFK i 2001, en \u00f8kning p\u00e5 0,17 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. For sparebankene \u00f8kte tap p\u00e5 utl\u00e5n med 0,05 prosentpoeng, og tapene l\u00e5 p\u00e5 samme niv\u00e5 som forretningsbankene p\u00e5 0,28 prosent. Tapsavsetningene \u00f8kte noe i 2001, men l\u00e5 fortsatt p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Misligholdte l\u00e5n \u00f8kte for begge bankgrupper, men i forhold til brutto utl\u00e5n l\u00e5 netto misligholdte l\u00e5n fremdeles p\u00e5 et lavt niv\u00e5 i 2001 (0,9 prosent). Samlet utl\u00e5nsvekst for forretningsbankene var 7,2 prosent (korrigert for portef\u00f8ljeoverf\u00f8ringer) ved utgangen av Veksten var noe h\u00f8yere enn ved utgangen av tredje kvartal (7,1 prosent), men lavere enn i forutg\u00e5ende kvartaler av Det er de st\u00f8rste bankene som har redusert utl\u00e5nsveksten. For de mellomstore og mindre forretningsbankene var veksten i utl\u00e5n fremdeles h\u00f8y, hele 17,1 prosent ved utgangen av \u00e5ret. Sparebankene hadde en vekst i utl\u00e5n p\u00e5 11,4 prosent (korrigert for portef\u00f8ljeoverf\u00f8ringene), tiln\u00e6rmet uendret sammenlignet med forrige kvartal. Forretningsbankenes kjernekapitaldekning var 9,6 prosent ved utgangen av 2001 mot 7,8 prosent ett \u00e5r tilbake. Sparebankenes kjernekapitaldekning har \u00f8kt fra 10,9 prosent i 2000 til 11,0 prosent i Endrede regler for vekting av boligl\u00e5n \u00f8kte kjernekapitaldekningen med 0,4 prosentpoeng for sparebankene, og 0,2 prosentpoeng for forretningsbankene. Kredittforetakenes resultat av ordin\u00e6r drift var 1,3 mrd. kroner for 2001, som utgjorde 0,55 prosent av GFK. Resultatet var tiln\u00e6rmet uendret sammenlignet med M\u00e5lt i forhold til GKF \u00f8kte netto renteinntekter svakt. Netto kurstap p\u00e5 verdipapirer har medf\u00f8rt reduserte inntekter, mens kostnadsutviklingen har v\u00e6rt stabil. Utl\u00e5nstapene var fremdeles p\u00e5 et lavt niv\u00e5 for kredittforetakene, og p\u00e5virker i liten grad resultatutviklingen. Utl\u00e5n til kunder \u00f8kte med 14,7 prosent siste \u00e5r. Veksten i utl\u00e5n har \u00f8kt gjennom \u00e5ret. 2\n\n var 9,8 prosent ved utgangen av 2001mot 12,4 prosent ett \u00e5r tilbake.\")\n\n3 Finansieringsselskapenes (21 selskaper) resultat av ordin\u00e6r drift var 1,0 mrd. kroner i 2001, som utgjorde 1,82 prosent av GFK. Resultatet var 0,04 prosentpoeng svakere enn i Sammenlignet med i fjor har finansieringsselskapene en svak \u00f8kning i netto renteinntekter m\u00e5lt i forhold til GFK. Tap p\u00e5 utl\u00e5n utgjorde 0,47 prosent av GFK i 2001, mot 0,38 prosent ett \u00e5r tilbake. Misligholdte l\u00e5n viser nedgang i forhold til i fjor p\u00e5 grunn av positiv utvikling i de st\u00f8rste selskapene. De \u00f8vrige har hatt \u00f8kning i misligholdte l\u00e5n siste \u00e5r. Utl\u00e5n til kunder \u00f8kte med 13,1 prosent sammenlignet med ett \u00e5r tilbake. Ved utgangen av forrige kvartal var \u00e5rsveksten 16,2 prosent. Det er i rapporten sett n\u00e6rmere p\u00e5 et utvalg av finansieringsselskaper hvor hoveddelen av virksomheten er knyttet til forbruksfinansieringen uten sikkerhet. De utvalgte selskapene har hatt betydelig h\u00f8yere vekst i utl\u00e5n enn \u00f8vrige finansieringsselskaper, samtidig som tap og mislighold i forhold til utl\u00e5n l\u00e5 p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 (side 16). Livsforsikringsselskapenes resultater for 2001 var preget av den svake utviklingen i aksjemarkedene, og resultat f\u00f8r nye tilleggsavsetninger og tildeling til kunder og skatt var 2,1 mrd. kroner, mot 12,6 mrd. kroner i Svake finansinntekter bidro i stor grad til det svekkede resultatet. Livselskapenes netto finansinntekter var 5,5 mrd. kroner i 2001, mot 12,3 mrd. kroner ett \u00e5r tilbake. Selskapenes samlede premieinntekter korrigert for effekten av flytting av ordninger, viste en \u00f8kning fra 24 mrd. kroner i 2000 til 32 mrd. kroner i Verdijustert resultat, som inkluderer endringer i kursreguleringsfond, var minus 4,5 mrd. kroner for Verdijustert resultat i 2000 var minus 6,7 mrd. kroner. Livsforsikringsselskapenes bufferkapital var n\u00e6r null da aksjemarkedene n\u00e5dde bunnen 21. september. Positiv utvikling i aksjemarkedene og myndighetenes solditetstiltak har medf\u00f8rt at bufferkapitalen ved utgangen av \u00e5ret \u00f8kte til 18,0 mrd. kroner. Dette var noe h\u00f8yere enn ved utgangen av f\u00f8rste halv\u00e5r. Samtlige livselskaper tilfredsstilte kravet til kapitaldekning ved utgangen av 2001, og gjennomsnittlig kapitaldekning var 13,2 prosent. Livsforsikringsselskapenes beholdninger av aksjer sank i 2001, og utgjorde n\u00e6r 21 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av \u00e5ret, mot 30 prosent ved utgangen av Andelen utenlandske aksjer sank i samme periode fra 69 prosent til 63 prosent. Fallet i verdien av selskapenes aksjebeholdning skyldes noe nedsalg, men i hovedsak verdifall p\u00e5 eksisterende portef\u00f8lje. Andelen av plasseringer holdt som obligasjoner og sertifikater \u00f8kte i Skadeforsikringsselskapene i utvalget (45 selskaper) hadde samlet et underskudd av ordin\u00e6r drift p\u00e5 1,4 mrd. kroner i Den negative utviklingen i verdipapirmarkedene har f\u00f8rt til lave finansinntekter, hvilket er hoved\u00e5rsaken til det svake resultatet. Teknisk regnskap viste overskudd for selskapene samlet sett i Av utvalget p\u00e5 45 selskaper hadde 18 selskaper negativt resultat av ordin\u00e6r drift i De tre dominerende skadekonsernene hadde et negativt resultat av ordin\u00e6r drift p\u00e5 1,6 mrd. kroner, mot minus 0,5 mrd. kroner i En markert bedring i combined ratio ga en bedring i teknisk resultat i forhold til 2000, men svake finansinntekter f\u00f8rte likevel til underskudd i resultat av ordin\u00e6r virksomhet. Fortsatt er summen av skadeerstatninger og administrasjonsutgifter klart st\u00f8rre enn premieinntektene slik at flere selskaper vil ha behov for \u00e5 \u00f8ke premiene. Alle skadeforsikringskonsernene tilfredsstiller minstekravene til forsikringstekniske avsetninger ved utgangen av Konsernene oppfyller kravene til kapitaldekning, men de negative resultatene har redusert den ansvarlige kapitalen i l\u00f8pet av Aksjer holdt som oml\u00f8psmidler \u00f8kte svakt i l\u00f8pet av 2001, til 18,5 prosent av forvaltningskapitalen. Utenlandsandelen \u00f8kte med 4 prosentpoeng i perioden. Beholdningen av obligasjoner og sertifikater holdt som oml\u00f8psmidler falt fra 32 prosent ved utgangen av 2000 til omlag 27 prosent ved utgangen av\n\n\n\n4 Figur 2.1: Aksjeindekser USA, Storbritannia, Norge og Japan. Indeksert ( =100) Indeks (2. jan 1997 = 100) Kilde: Eco Win Storbritannia Figur 2.2: Oljepris og kroner pr. euro USD pr fat 35,0 32,5 30,0 27,5 25,0 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 USD pr fat Kilde: Eco Win Norge USA Japan Figur 2.3: Kortsiktig renteniv\u00e5 Effektiv rente p.a Kilde: Eco Win USA Figur 2.4: Langsiktig renteniv\u00e5 Effektiv rente p.a Norge Tyskland Japan Kilde: Eco Win USA Norge Tyskland Japan 9,25 9,00 8,75 8,50 8,25 8,00 7,75 7,50 2. MAKRO\u00d8KONOMISK BAKGRUNN Nedgangskonjunkturen i USA, som n\u00e5 har vart i om lag halvannet \u00e5r, har hatt sterk virkning p\u00e5 resten av verden. BNP veksten i 2001 bremset derfor kraftig opp i de fleste landene. Basert p\u00e5 kortidsstatistikk kan det n\u00e5 se ut til at konjunkturnedgangen i USA er i ferd med \u00e5 n\u00e5 bunnen. Det er imidlertid mange riskikofaktorer knyttet til den videre utviklingen. Utviklingen i Europa er fortsatt svak og konjunkturbildet er spesielt svakt i Tyskland. \u00d8kende ledighet holder forbruket nede og det finanspolitiske handlingsrommet avtar p\u00e5 grunn av \u00f8kende underskudd. I Japan er det f\u00e5, om noen, positive signaler. Aksjemarkedene har hatt store svingninger gjennom Det var betydelig nedgang i f\u00f8rste kvartal etterfulgt av oppgang fra april. Utover sommeren fortsatte aksjekursene videre nedover. Den negative utviklingen ble forsterket av terrorangrepet mot USA, men markedene har senere tatt seg noe opp igjen. Totalt gjennom 2001 har henholdsvis verdensindeksen og Oslo b\u00f8rs falt med 15,2 og 14,6 prosent. Hittil i \u00e5r har aksjekursene g\u00e5tt svakt ned. Frem til midten av februar har b\u00e5de verdensindeksen og Oslo b\u00f8rs falt med om lag 2,5 prosent. NOK/EUR Den amerikanske sentralbanken senket sine renter i 2001 med 4,75 prosentpoeng, fra 6,5 prosent ved inngangen til 2001 til 1,75 prosent ved utgangen av \u00e5ret. De siste rentenedsettelsene kom delvis som en respons p\u00e5 terrorangrepet 11 september. Rentenedgangene i Europa har v\u00e6rt mer moderate enn i USA. ESB har senket rentene med til sammen 1 \u00bd prosentpoeng i 2001 til 3,25 prosent. Norsk \u00f8konomi har v\u00e6rt relativt sett sterk og Norges Bank holdt fra september 2000 foliorenten p\u00e5 7,0 prosent. I desember 2001 satte imidlertid Norges Bank ned renten med 0,5 prosentpoeng til 6,5 prosent. De lange rentene falt markert i fjor h\u00f8st og gjenspeilet lavere inflasjonsforventninger som f\u00f8lge av \u00f8konomisk oppbremsing. Rentene tok seg imidlertid opp mot slutten av fjor\u00e5ret. Utviklingen har v\u00e6rt relativt volatil, noe som indikerer at akt\u00f8rene i markedet er usikre p\u00e5 pris- og konjunkturutviklingen. Veksten i norsk \u00f8konomi avtok gjennom 2000 og 2001 og BNP for Fastlands-Norge \u00f8kte med henholdsvis 1,8 prosent og 1,0 prosent. \u00d8kte l\u00f8nnsinntekter i fjor bidro til at det var spesielt veksten i husholdningenes forbruk som trakk den samlede veksten opp, mens investeringene trakk i motsatt retning. Ekspansiv finanspolitikk og god finansiell stilling for husholdningene gir grunnlag for ytterligere vekst i innenlandsk forbruk fremover. For 2002 venter SSB en vekst i Fastlands-Norge p\u00e5 1,6 prosent. 4\n\n\n\n5 Figur 2.5: Vekst i BNP, BNP Fastlands-Norge, og ettersp\u00f8rsel fra Fastlands-Norge. Prosentvis volumendring fra samme periode \u00e5ret f\u00f8r Kilde: SSB Figur 2.6: Inflasjon og arbeidsledighet Inflasjon (%) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, ,0 02 Kilde: Eco Win Pris pr. kvadratmeter Inflasjon (venstre akse) Arbeidsledighet (sesongkorrigert) Figur 2.7: Pris pr. kvm. for ulike boligtyper. Nominelle og real-priser (2000-priser) Kilde: NEF/ECON Figur 2.8: Vekst i innenlandsk kreditt i alt (K2) og fra private banker Prosent Prosent ,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5 Ettersp. Fastl.-Norge BNP Private banker Innenlandsk kreditt (K2) Kilde: Norges Bank BNP Fastl.-Norge Realpris (2000-priser) Nominell pris ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Arbeidsledighet (%) If\u00f8lge forel\u00f8pige nasjonalregnskapstall \u00f8kte den samlede sysselsettingen med 0,4 prosent i fjor. Det var s\u00e6rlig offentlig sektor og de n\u00e6ringene som er skjermet fra konkurranse som \u00f8kte. SSBs arbeidskraftsunders\u00f8kelse viser at ledigheten steg fra 3,6 prosent i 3. kvartal 2001 til 3,9 prosent i 4. kvartal Aetats tall for registrerte ledige har vist en klar \u00f8kning i i h\u00f8st, men sesongkorrigerte tall viser n\u00e5 tegn til utflatning i ledigheten. Antall registrerte ledige personer utgjorde i januar 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Konsumprisene (KPI) steg med 3,0 prosent fra 2000 til Prisutviklingen var dominert av sterk vekst i elektrisitetspriser og fall i bensinpriser. KPI, justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPIJAE), viste en \u00f8kning p\u00e5 2,6 prosent i samme periode og var h\u00f8yere enn forventet. 12- m\u00e5nedersveksten i KPI og KPIJAE var i januar henholdsvis 1,3 og 2,5 prosent. Det siste halv\u00e5ret har kjerneinflasjonen (KPIJAE) svingt mellom 2,3 og 2,7 prosent med et gjennomsnitt p\u00e5 2,5 prosent som tilsvarer Norges Banks inflasjonsm\u00e5l. Den sterke veksten i boligprisene har avtatt noe i Prisene p\u00e5 boliger formidlet av NEF sank med 1 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2001; sesongkorrigert \u00f8kte prisene likevel med 2 prosent. I 4. kvartal 2001 var prisene 6 prosent h\u00f8yere enn 4. kvartal Justert for inflasjon er dette 23 prosent h\u00f8yere enn topp\u00e5ret Det har ogs\u00e5 de siste halv\u00e5r av 2001 v\u00e6rt omsatt et betydelig antall n\u00e6ringseiendommer og aktivitetsniv\u00e5et er relativt h\u00f8yt. Det er st\u00f8rst interesse for eiendommer med god beliggenhet. I f\u00f8rste halv\u00e5r 2001 flatet leieprisene p\u00e5 kontorlokaler ut, mens i 2. halv\u00e5r 2001 har leieprisene vist nedadg\u00e5ende trend. P\u00e5 grunn av \u00f8kende ledighet forventes det fortsatt svak nedgang i leieprisene. Nyere bygg i Oslo sentrum og sentralt i Stavanger er de eneste omr\u00e5dene med oppgang i leieprisene. Selv om kredittveksten har avtatt noe siden juli 1999, er den fortsatt h\u00f8y. \u00c5rsveksten i innenlandsk kreditt var uendret p\u00e5 9,8 prosent b\u00e5de ved utgangen av november og desember. Tolvm\u00e5nedersveksten i kreditt fra bankene var ved utgangen av desember 9,6 prosent, en oppgang fra 9,0 prosent i november. \u00c5rsveksten i kreditt til husholdningene var 11,4 prosent ved utgangen av 2001, noe som var h\u00f8yere enn ved inngangen til \u00e5ret. Forventinger om h\u00f8y inntektsvekst og h\u00f8y aktivitet i bolig-markedet trekker oppl\u00e5ningen oppover. Utl\u00e5nsveksten til bedriftene har imidlertid avtatt. \u00c5rsveksten i kreditt til ikke- finansielle foretak har falt fra 14,9 prosent ved utgangen av 2000 til 7,6 ved utgangen av \u00c5rsveksten i samlet kreditt (K3), inkludert kreditt fra utlandet, \u00f8kte fra 6,2 prosent i oktober til 7,0 prosent i november\n\n og fra private banker Prosent Prosent 13000 12000 11000 10000 9000 8000 7000 6000 5000 6 4 2 0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5 Ettersp. Fastl.\")\n\n6 3. STRUKTUREN I DET NORSKE FINANSMARKEDET Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt en betydelig konsolidering i det norske finansmarkedet. De st\u00f8rste blandede finanskonsernene har \u00f8kt sine markedsandeler. Mens det var tre blandede konsern i 1995 som utgjorde 25 prosent av finansiell sektor, var antallet fem ved utgangen av 2001 med en markedsandel p\u00e5 62,5 prosent. Med blandede finanskonsern menes finanskonsern der det inng\u00e5r b\u00e5de bank- og forsikringsforetak. Utenlandsandelen har \u00f8kt betydelig i alle bransjer bortsett fra livsforsikring. I tillegg til Nordea Bank (tidligere CBK) er ogs\u00e5 Fokus Bank (Den Danske Bank) utenlandsk eiet. Blant finansieringsforetakene har oppkj\u00f8pet av CBK \u00f8kt andel utenlandsk eide selskaper. Innslaget av utenlandske akt\u00f8rer er likevel st\u00f8rst i skadeforsikringsmarkedet. Utenlandske filialer og datterselskaper utgj\u00f8r 49,6 prosent av skademarkedet m\u00e5lt i bruttopremier. If Skadeforsikring er den klart st\u00f8rste akt\u00f8ren med en markedsandel p\u00e5 29,7 prosent. I livsforsikringsmarkedet er Norske Liv og Vesta Liv utenlandsk eiet. De utgj\u00f8r til sammen 6,2 prosent av livsforsikringsmarkedet. Det har det siste halv\u00e5ret bare v\u00e6rt mindre strukturendringer i det norske markedet. Viktigst er at Bergensbanken i juli 2001 ble omgjort til filial av Handelsbanken etter \u00e5 ha v\u00e6rt datterbank siden Kredittilsynet mottok i juli s\u00f8knad fra det finske forsikringsselskapet Sampo om kj\u00f8p av Storebrand. Budet ble trukket i oktober. Et oppkj\u00f8p ville hatt stor betydning for strukturen i det norske finansmarkedet, og da spesielt i livsforsikringsmarkedet. Tabellen nedenfor gir et bilde av strukturen i det norske finansmarkedet ved utgangen av Tabell 3.1 Strukturen det norske finansmarkedet pr Bank Fin.foretak\\* Livsforsikring Skadeforsikring % av FK % av FK % av FK % av br. premier Blandede finanskonsern 69,1 25,2 70,8 50,0 \u00d8vrige selskaper 30,9 74,8 29,2 50,0 herav forretningsbanker 17,1 herav sparebanker 13,0 Total marked\\*\\* 100,0 100,0 100,0 100,0 herav utenlandsfilialer i Norge 8,1 9,5 32,9 herav utenlandske datterselskaper 18,1 13,7 6,2 16,7 \\*Kredittforetak og finansieringsselskaper \\*\\*Inkl. utenlandske institusjoners filialer i Norge 3.1 N\u00e6rmere om blandede finanskonsern Det var ved utgangen av 2001 fem blandede finanskonsern i Norge: DnB, Gjensidige Nor, Nordea, Sparebank1-gruppen og Storebrand. Fra 1. januar 2002 er Norske Liv fusjonert med Vesta Liv og blitt et datterselskap i Tryg Baltica i Nordea-konsernet. Nordea er dermed ikke lenger et norsk blandet konsern. De blandede konsernene er ulike n\u00e5r det gjelder hvilke markeder de har hovedtyngden av sine aktiviteter. Bortsett fra Gjensidige NOR, hvor b\u00e5de bank og forsikring utgj\u00f8r en vesentlig andel av konsernets samlede forvaltningskapital, har de blandede konsernene en klar hovedtyngde innenfor enten bank eller forsikring. Konsernene hadde ved utgangen av 2001 en samlet forvaltningskapital p\u00e5 mrd. kroner. Samlet forvaltningskapital i finansiell sektor, inkludert utenlandske filialer i Norge, var mrd. kroner. I tillegg til finansieringsforetakene som inng\u00e5r i konsernene, har DnB, Nordea og Gjensidige NOR en eierandel i Eksportfinans og Kommunekreditt p\u00e5 noe over 20 prosent hver. Bank1 Oslo (Sparebank1-gruppen) har en eierandel p\u00e5 4 prosent. De to foretakenes samlede forvaltningskapital var ved utgangen av 2001 p\u00e5 104,8 mrd. kroner. 6\n\n er ogs\u00e5 Fokus Bank (Den Danske Bank) utenlandsk eiet. Blant finansieringsforetakene har oppkj\u00f8pet av CBK \u00f8kt andel utenlandsk eide selskaper.\")\n\n8 RESULTATRAPPORTER FOR DE ENKELTE BRANSJER 4. BANKER Forretningsbankene og de tretti st\u00f8rste sparebankene har rapportert resultater og n\u00f8kkeltall til Kredittilsynet for Tallene er for morbank om ikke annet er angitt. For forretningsbanker brukes data fra alle banker som er norske juridiske enheter, dvs. at utenlandsk eide datterbanker tas med. Utenlandske bankers filialer behandles separat. Tallene er forel\u00f8pige. 4.1 Forretningsbanker Resultat Forretningsbankenes (14 banker) resultat f\u00f8r skatt viste en nedgang p\u00e5 16 prosent i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Den dominerende \u00e5rsaken til resultatnedgangen var en sterk \u00f8kning i bokf\u00f8rte tap p\u00e5 utl\u00e5n. Netto renteinntekter bedret seg fra og med andre kvartal slik at disse for \u00e5ret som helhet var p\u00e5 niv\u00e5 med fjor\u00e5ret. Netto kursgevinster p\u00e5 verdipapirer og valuta sank, s\u00e6rlig gjaldt dette aksjer. Driftskostnadene sank noe i forhold til forvaltningskapitalen. Tabell Resultattall for forretningsbanker Mill.kr. % av GFK Mill.kr. % av GFK Netto rente , ,93 Andre inntekter , ,26 herav kursgevinster , ,32 Andre kostnader , ,92 herav l\u00f8nn og admin.kost , ,48 Driftsres. f\u00f8r tap , ,27 Bokf\u00f8rte tap , ,11 Gev./tap VP lang sikt, Nedskrivn , ,01 Resultat av ord.drift f.skatt , ,16 Skatt p\u00e5 res. av ord. drift 207 0, ,25 Resultat av ord drift e.skatt , ,91 Forretningsbankenes resultat f\u00f8r skatt var n\u00e6r 6,9 mrd. kroner i I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital var dette 0,92 prosent, en nedgang p\u00e5 0,24 prosentpoeng fra De to st\u00f8rste forretningsbankene, DnB og Nordea Bank Norge, fikk i 2001 medhold i den s\u00e5kalte preferansekapitalsaken. Dette medf\u00f8rte at disse bankene fikk redusert skattekostnaden med totalt mill. kroner. Som f\u00f8lge av dette viser forretningsbankene et resultat etter skatt som er 4 prosent h\u00f8yere enn \u00e5ret f\u00f8r, og bare en svak nedgang i forhold til GFK. Totale netto renteinntekter steg med 7 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r, og var uendret i forhold til GFK. Bankene hadde en bedring i den kvartalsvise nettorenten fra og med andre kvartal, blant annet som f\u00f8lge av synkende pengemarkedsrenter. Netto renteinntekter utgjorde 68 prosent av samlede driftsinntekter (ekskl. kursgevinster), noe som var n\u00e6r uendret fra ett \u00e5r tilbake. 8\n\n resultat f\u00f8r skatt viste en nedgang p\u00e5 16 prosent i forhold til \u00e5ret f\u00f8r.\")\n\n9 Andre inntekter (ekskl. kursgevinster) var 5 prosent h\u00f8yere enn i 2000, og utgjorde 6,9 mrd. kroner. I forhold til GFK var det en svak nedgang, fra 0,93 til 0,92 prosent. Netto provisjonsinntekter sank med 8 prosent, mens utbytte og andre inntekter fra verdipapirer med variabel avkastning sank med 10 prosent. Utbytteinntektene sank med 10 prosent til mill. kroner. Bankenes kursgevinster p\u00e5 verdipapirer og valuta var 11 prosent lavere enn \u00e5ret f\u00f8r, og her var det s\u00e6rlig gevinster p\u00e5 aksjer som viste en svak utvikling. Innen valuta og finansielle derivater oppn\u00e5dde bankene en kursgevinst p\u00e5 mill. kroner, 3 prosent lavere enn \u00e5ret f\u00f8r. Kun \u00e9n bank hadde netto kursgevinst p\u00e5 aksjer i 2001, mens syv banker hadde netto kurstap. Rentepapirer viste en bedre utvikling, og bankene som gruppe gikk her fra et marginalt kurstap i 2000 til en moderat kursgevinst i Forretningsbankenes driftskostnader steg med 4 prosent fra 2000 til Kostnadsveksten var dermed lavere enn inntektsveksten (ekskl. kursgevinster) slik at kostnadsprosenten sank fra 66,9 prosent til 65,6 prosent. L\u00f8nn, pensjoner og sosiale kostnader steg med 6 prosent, mens administrasjonskostnadene steg med 7 prosent. Forretningsbankenes samlede tap p\u00e5 utl\u00e5n var 2,1 mrd. kroner i 2001, mot 0,8 mrd. kroner i I forhold til GFK innebar dette en \u00f8kning fra 0,11 til 0,28 prosent. Ingen banker kunne netto inntektsf\u00f8re tap p\u00e5 utl\u00e5n. Balansen Forretningsbankenes brutto utl\u00e5n til kunder var ved \u00e5rsskiftet 4,9 prosent h\u00f8yere enn ett \u00e5r tidligere. Korrigert for portef\u00f8ljeoverf\u00f8ringer var veksten 7,2 prosent. Blant de mindre forretningsbankene hadde 6 banker en utl\u00e5nsvekst som oversteg 15 prosent. Tabell Prosentvis \u00e5rlig vekst i utvalgte balanseposter mv Mill. kroner vekst i Mill. kroner % siste \u00e5r Forvaltningskapital , Brutto utl\u00e5n til kunder , korr. portef\u00f8ljeoverf\u00f8ringer 7,2 Tapsavsetninger , herav uspes. tapsavsetninger , herav spes. tapsavsetninger , Innskudd fra kunder , korr. portef\u00f8ljeoverf\u00f8ringer 7,2 Gjeld ved utstedles av v.p , Tapsavs.i % av brutto utl\u00e5n 1,6 1,5 Uspes. tapsavs. i % av br. utl\u00e5n 0,8 0,8 Gjennom 2001 var det s\u00e6rlig de st\u00f8rste bankene som bremset utl\u00e5nsveksten, mens de \u00f8vrige bankene fortsatte en sv\u00e6rt h\u00f8y vekst. Netto misligholdte l\u00e5n var ved utl\u00f8pet av fjor\u00e5ret 11, 7 prosent h\u00f8yere enn ett \u00e5r tidligere. \u00d8kningen i mislighold har kommet i st\u00f8rst grad kommet i de mindre bankene. I forhold til brutto utl\u00e5n l\u00e5 netto misligholdte l\u00e5n for forretningsbankene samlet fremdeles p\u00e5 et lavt niv\u00e5 p\u00e5 0,9 prosent. 9\n\n\n\n10 Forretningsbankene hadde en vekst i tapsavsetningene p\u00e5 14,7 prosent siste \u00e5r. Sterkest vekst var det i de spesifiserte tapsavsetningene, med 26,3 prosent. De uspesifiserte ble \u00f8kt med 4,6 prosent. Samlede tapsavsetninger utgjorde n\u00e5 1,6 prosent av brutto utl\u00e5n, mot 1,5 prosent ett \u00e5r tidligere. Innskudd fra kunder var ved \u00e5rsskiftet 5 prosent h\u00f8yere enn for ett \u00e5r tilbake. S\u00e6rlig de mindre bankene konkurrerer sterkt om innskuddsmidlene, pga. sterkt fundingbehov som f\u00f8lge av utl\u00e5nsveksten, slik at innskuddsveksten i disse bankene er betydelig h\u00f8yere enn i de tre st\u00f8rste. Innskuddsveksten er likevel lavere enn utl\u00e5nsveksten for disse bankene. Innskuddsdekningen var 71,4 prosent ved utgangen av \u00e5ret som var tiln\u00e6rmet uendret sammenlignet med ett \u00e5r tilbake. Soliditet Forretningsbankenes samlede kjernekapitaldekning 1 var 9,6 prosent ved utl\u00f8pet av 2001, en \u00f8kning siste \u00e5r p\u00e5 1,8 prosentpoeng. Endrede vektingsregler for boligl\u00e5n fra og med andre kvartal medf\u00f8rte en bedring i kjernekapitaldekning p\u00e5 om lag 0,2 prosentpoeng. Total kapitaldekning \u00f8kte fra 11,0 til 12,9 prosent. 1 Kapitaldekningsdataene er sv\u00e6rt forel\u00f8pige ettersom utbyttebeslutninger ikke er endelige 10\n\n\n\n11 4.2 Sparebanker Resultat Sparebankene viste et resultat f\u00f8r skatt som var 30 prosent lavere enn i Nedgangen forklares i stor grad av gevinsten sparebankene hadde i 2000 p\u00e5 salg av eierinteressene i Fellesdata. Tabell Resultattall for sparebankene Mill. kr. % GFK Mill. kr. % GKF Netto renteinntekter , ,69 Andre inntekter , ,80 herav netto kursgev , ,08 Andre kostnader , ,94 herav l\u00f8nn og adm. Kost , ,90 Driftsresultat f\u00f8r tap , ,55 Bokf\u00f8rte tap , ,23 Gev/tap VP lang sikt, nedskrivn , ,48 Resultat av ord. drift f\u00f8r skatt , ,80 Skatt p\u00e5 ordin\u00e6rt resultat , ,47 Resultat av ord. drift e.skatt , ,33 Sparebankenes resultat f\u00f8r skatt, p\u00e5 6,6 mrd. kroner, innebar en nedgang i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital fra 1,80 prosent i 2000 til 1,10 prosent i Ser en bort fra gevinst p\u00e5 salg av aksjer i Fellesdata i 2000 ville resultatet v\u00e6rt noe svakere enn for Sparebankenes netto renteinntekter var 7 prosent h\u00f8yere enn i 2000, men viste en nedgang sett i forhold til GFK fra 2,69 til 2,53 prosent. For 2001 m\u00e5tte sparebankene betale inn full avgift til Sparebankenes Sikringsfond, noe de ikke beh\u00f8vde i Denne avgiften defineres som en rentekostnad, og forklarer en del av nedgangen i nettorente. P\u00e5 tross av at nettorenten for \u00e5ret viste nedgang hadde ogs\u00e5 sparebankene en bedring i nettorente i andre halv\u00e5r Netto renteinntekter utgjorde 82 prosent av bankenes samlede driftsinntekter (ekskl. kursgevinster). Andre inntekter (ekskl. kursgevinster) var 11 prosent h\u00f8yere enn \u00e5ret f\u00f8r. I forhold til GFK innebar dette en nedgang fra 0,72 til 0,55 prosent. Sparebankenes kursgevinster ble redusert fra 0,08 til 0,05 prosent av GFK. Halvparten av bankene hadde netto kurstap i 2001, tap som i hovedsak skrev seg fra aksjer. Sparebankenes driftskostnader var 6 prosent h\u00f8yere enn i 2000, men ble redusert i forhold til GFK fra 1,94 til 1,80 prosent. L\u00f8nn, pensjoner og sosiale kostnader bidrog sterkest til den nominelle kostnads\u00f8kningen, med en vekst p\u00e5 7 prosent. \u00d8vrige administrasjonskostnader steg med 4 prosent. Sparebankenes samlede kostnad/inntektsforhold \u00f8kte fra 57 til 58 prosent. Sparebankenes utl\u00e5nstap var 36 prosent h\u00f8yere i 2001 enn i Totale tap var 1,7 mrd. kroner, noe som utgjorde 0,28 prosent av GFK. Hver tredje bank hadde i 2001 utl\u00e5nstap som oversteg 0,4 prosent av gjennomsnittlig utl\u00e5nsvolum. 11\n\n\n\n14 Kredittforetakene har bokf\u00f8rt tap p\u00e5 12 mill kroner i 2001, mens det i fjor var tilbakef\u00f8ringer p\u00e5 15 mill. kroner. Resultat av ordin\u00e6r drift er mill. kroner som utgj\u00f8r 0,55 prosent av GFK. M\u00e5lt i prosent av GFK ligger resultatet p\u00e5 samme niv\u00e5 som i Balanse Utl\u00e5n til kunder har \u00f8kt med 14,7 prosent i Ved utgangen av 3. kvartal var \u00e5rsveksten 14,3 prosent. Tabell Balanseposter (prosent og mill. kroner) % vekst Forvaltningskapital , Brutto utl\u00e5n til kunder , Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer , Nullstilte l\u00e5n 67 64,5 41 i prosent av brutto utl\u00e5n 0,04 0,03 Misligholdte l\u00e5n 185 0,7 184 i prosent av brutto utl\u00e5n 0,11 0,12 Tapsavsetninger ,0 219 i prosent av brutto utl\u00e5n 0,14 0,15 Misligholdte l\u00e5n er p\u00e5 et lavt niv\u00e5 i forhold til brutto utl\u00e5n. Tapsavsetningene har \u00f8kt noe. Kapitaldekning Tallene er forel\u00f8pige som f\u00f8lge av at alle selskapene ikke har gjennomf\u00f8rt alle \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjonene. For kredittforetakene viser de forel\u00f8pige tallene en reduksjon i kjernekapitaldekningen p\u00e5 1,9 prosentpoeng sammenlignet med Hoved\u00e5rsaken er en \u00f8kning i beregningsgrunnlaget p\u00e5 17,6 prosent. Nedgangen i samlet kjernekapital er bl.a. p\u00e5virket av at ikke alle avsetninger til egenkapital er foretatt. Tabell Kapitaldekningstall (prosent og mill. kr) for kredittforetakene totalt \\* Kjernekapitalprosent 11,11 11,86 12,98 Kapitaldekningsprosent 14,57 15,07 16,62 Kjernekapital Tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag \\*forel\u00f8pige tall fra kapitaldekningsoppgaven (rapport 800) Kjernekapitaldekningen er redusert fra 2000 for 8 av 10 kredittforetak. 14\n\n\n\n\n\n 31.12.\")\n\n18 6. FORSIKRINGSSELSKAPER 6.1 Livsforsikring Ved utgangen av 2001 var det 8 tradisjonelle livselskaper og 8 selskaper med konsesjon til \u00e5 drive livsforsikring med investeringsvalg. Tallene nedenfor omfatter samtlige tradisjonelle livselskaper. Livsforsikring med investeringsvalg vil bli omtalt i eget avsnitt. Resultat Livselskapenes direkte eksponering overfor verdipapirmarkedene har \u00f8kt gjennom flere \u00e5r, og utviklingen i verdipapirmarkedene har s\u00e5ledes vesentlig betydning for livselskapenes resultater. Aksjemarkedene har v\u00e6rt preget av perioder med kraftige kursfall og stor usikkerhet siden 2. halv\u00e5r Kursene fortsatte \u00e5 falle gjennom sommeren 2001 etter en forbig\u00e5ende oppgang i april og mai. Etter bunnoteringen 21. september, foranlediget av terroranslaget mot WTC 11. september, har imidlertid aksjemarkedene steget betraktelig. Hovedindeksen ved Oslo B\u00f8rs (OSEBX) steg i 4. kvartal med 13,7 prosent, mens utviklingen internasjonalt var noe flatere. Morgan Stanleys verdensindeks viste en \u00f8kning p\u00e5 9,9 prosent i samme tidsrom. Dette f\u00f8rte til at man ved utgangen av 2001 kunne rapportere en nedgang i det norske og det internasjonale aksjemarkedet for \u00e5ret som helhet, p\u00e5 henholdsvis 14,6 og 15,2 prosent. Utviklingen i verdipapirmarkedene reduserte selskapenes avkastning p\u00e5 finansielle eiendeler, og innrapporterte data viser at verdijustert avkastning for 2001 i gjennomsnitt l\u00e5 p\u00e5 1,1 prosent, mot 3,5 prosent i Bokf\u00f8rt avkastning viser ogs\u00e5 en svak utvikling. Mens selskapene i 2000 kunne realisere en h\u00f8yere andel av kursgevinstene fra 2. halvdel av 1999, og p\u00e5 den m\u00e5ten opprettholde en h\u00f8y bokf\u00f8rt kapitalavkastning p\u00e5 9,6 prosent, falt selskapenes bokf\u00f8rte kapitalavkastning i 2001 til 2,8 prosent. Figur nedenfor viser utviklingen i selskapenes avkastning p\u00e5 finansielle eiendeler fra 1994 til Figur 6.1.1:Utvikling i livselskapenes gjennomsnittlige kapitalavkastning ,00 12,00 Prosent 8,00 4,00 Bokf\u00f8rt Verdijustert 0, I motsetning til kapitalavkastingen som kun ber\u00f8rer finansregnskapet, inkluderer livselskapenes resultat samtlige inntekts- og kostnadselementer (premieinntekter, erstatninger, garantert avkastning m.m.). Selskapenes resultat f\u00f8r nye tilleggsavsetninger, tildeling til kunder og skatt var for 2001 p\u00e5 2,1 mrd. kroner, eller 0,5 prosent av selskapenes samlede gjennomsnittlige forvaltningskapital (GFK). Av dette er 1,2 mrd. kroner planlagt avsatt som nye tilleggsavsetninger, slik at selskapenes overskudd f\u00f8r tildeling til kunder og skatt synes \u00e5 bli p\u00e5 0,9 mrd. kroner. En forel\u00f8pig fordeling til kunder viser at kundenes del av overskuddet vil utgj\u00f8re 0,8 mrd. kroner eller ca. 85 prosent av overskuddet. Resultatet til betjening av egenkapital og skatt blir dermed 0,1 mrd. kroner. Til sammenligning var resultat f\u00f8r nye 18\n\n\n\n19 tilleggsavsetninger, tildeling til kunder og skatt i 2000 p\u00e5 12,6 mrd. kroner, eller 3,4 prosent av GFK. Midler tilf\u00f8rt forsikringskunder var p\u00e5 7,9 mrd. kroner, og 2,2 mrd. kroner gikk til betjening av egenkapital og skatt. Selskapenes verdijusterte resultat f\u00f8r nye tilleggsavsetninger, tildeling til kunder og skatt inkluderer endringer i kursreguleringsfondet, og var for 2001 p\u00e5 -4,5 mrd. kroner. Underskuddet svarer til 1,2 prosent av selskapenes samlede GFK. Til sammenligning var verdijustert resultat for 2000 p\u00e5 6,7 mrd. kroner, eller 1,8 prosent av GFK. Figur 6.1.2: Utviklingen i livselskapenes resultater Prosent av GFK Regnskapsresultat Verdijustert resultat Premieinntekter Selskapenes samlede premieinntekter i 2001 var p\u00e5 31,7 mrd. kroner, mot 24,0 mrd. kroner \u00e5ret f\u00f8r, hvilket inneb\u00e6rer en \u00f8kning p\u00e5 32 prosent. Tallene er korrigert for effekten av flytting av ordninger som medf\u00f8rer at hele premiereserven f\u00f8res som premieinntekt i mottagende selskap. \u00d8kningen skriver seg i hovedsak fra to selskaper, hvorav ett selskap - Oslo Pensjonsforsikring - ble omgjort fra pensjonskasse til livselskap med virkning fra Innrapporterte data for overf\u00f8ring av premiereserve til og fra andre livselskaper og pensjonskasser viser at livselskapene har en netto fraflytting (til pensjonskassene) svarende til 1,9 prosent av livselskapenes samlede GFK. Til sammenligning rapporterte bransjen en netto tilflytting i 2000 p\u00e5 0,2 prosent av GFK. 19\n\n\n\n20 Tabell 6.1.1: Utvalgte resultatposter RESULTAT 2001 % av 2000 % av GFK GFK Mill. kr. Premieinntekter , ,1 herav overf\u00f8ring av premiereserve mv. fra andre , ,5 Netto inntekter fra finansielle eiendeler (ekskl. adm. kostnader) , ,4 herav netto gevinst ved realisasjon , ,0 Erstatninger , ,4 herav overf\u00f8ring av premiereserve mv. til andre , ,4 Endringer forsikringsmessige avsetninger (inkl. garantert , ,8 minsteavkastning, ekskl. nye tilleggsavsetninger) Forsikringsrelaterte driftskostnader og administrasjonskostnader , ,9 Andre inntekter/kostnader , ,2 Resultat f\u00f8r nye tilleggsavsetninger, tildeling til kunder og skatt , ,4 Endring i kursreguleringsfond , ,3 Verdijustert resultat f\u00f8r nye tilleggsavsetninger, tildeling til kunder , ,8 og skatt Nye tilleggsavsetninger , ,7 Midler tilf\u00f8rt forsikringkunder 773 0, ,2 Skattekostnad , ,1 Overskudd 333 0, ,5 Netto inntekter fra finansielle eiendeler Livselskapenes resultater kan splittes i et rente-, risiko-, og et administrasjonsresultat. Administrasjonsresultatet kan grovt sett beregnes som summen av administrasjonspremie og administrasjonstilskudd med fratrekk av administrasjonskostnader, mens risikoresultatet tilsvarer risikopremie med fratrekk av risikotilskudd. Med risikotilskudd forst\u00e5s her de forsikringsytelser som er utbetalt i perioden og som ikke er dekket av tidligere oppsamlede fond. I de senere \u00e5rene har summen av risiko- og administrasjonsresultatet stort sett g\u00e5tt i null. Renteresultatet tilsvarer netto finansinntekter minus garantert rente p\u00e5 forsikringstakernes midler, og utviklingen i verdipapirmarkedene har derfor stor betydning for livselskapenes resultater. Utviklingen i verdipapirmarkedene i 2001 ga livselskapene en netto finansinntekt p\u00e5 5,5 mrd. kroner, eller 1,4 prosent av selskapenes GFK. Dette er en reduksjon p\u00e5 2 prosentpoeng sammenlignet med 2000 da selskapenes netto finansinntekter var p\u00e5 12,3 mrd. kroner eller 3,4 prosent av GFK. Livselskapenes finansinntekter kan deles opp i to komponenter; kursavhengige finansinntekter og ikke-kursavhengige finansinntekter. Ikke-kursavhengige finansinntekter best\u00e5r bl.a. av renteinntekter fra livselskapenes sertifikat-, obligasjons- og utl\u00e5nsportef\u00f8lje, samt netto leieinntekter fra eiendomsvirksomheten og aksjeutbytte. Kursavhengige finansinntekter kommer hovedsakelig fra endring i verdien p\u00e5 livselskapenes beholdning av oml\u00f8psmidler som aksjer, obligasjoner og valutarelaterte instrumenter. Ser man bort fra inntekter fra foretak i samme konsern eller tilknyttede selskaper, var livselskapenes ikke-kursavhengige finansinntekter for 2001 p\u00e5 21,7 mrd. kroner. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 18,5 prosent fra 2000 da tilsvarende tall utgjorde 18,3 mrd. kroner. Kursavhengige finansinntekter utgjorde 34,8 mrd. kroner, mot 46,3 mrd. kroner i Livselskapene har i 2001 hatt et netto tap ved realisasjon av finansielle eiendeler p\u00e5 10,5 mrd. kroner. Tapet kan splittes opp i et netto tap ved realisasjon av aksjer p\u00e5 15,9 mrd. kroner, en netto gevinst ved realisasjon av obligasjoner p\u00e5 2,3 mrd. kroner, og en gevinst knyttet til realisasjon av \u00f8vrige finansielle eiendeler, deriblant valuta, p\u00e5 3,1 mrd. kroner. Til sammenligning hadde selskapene en netto gevinst ved realisasjon av finansielle eiendeler p\u00e5 14,7 mrd. kroner i Av dette utgjorde gevinst ved salg av aksjer 15,1 mrd. kroner, netto tap ved salg av obligasjoner 1,5 mrd. kroner, og snaut 2 mrd. kroner i tap ved realisasjon av andre finansielle 20\n\n REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tr\u00e5d med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i \u00e5rsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef46a3f9-57d4-43e6-acc6-b68061963a7c"} {"url": "http://nymusikk.no/no/hva-skjer/only-connect-jg-ballard-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:44Z", "text": "**J.G. Ballard** (1930-2009) skrev i yttersonene av science fiction-sjangeren, men istedenfor \u00e5 tenke ut fjerntliggende galakser gikk han inn i det indre rom. Han kommenterte tendenser i samtiden ved \u00e5 beskrive den n\u00e6re fremtid. V\u00e5r teknologiske mediehverdag fremst\u00e5r i dag slik den ble beskrevet av Ballard for f\u00f8rti \u00e5r siden. Det samme gjelder utviklingen p\u00e5 omr\u00e5der som global oppvarming, krig, overv\u00e5kning, celebritetskultur og pornografi.\n\nFestivalen setter s\u00f8kelys p\u00e5 by, urbanisering og arkitektur. Oslo, med sine omfattende bygge- og utvidelsesprosjekter kan sies \u00e5 v\u00e6re i en permanent tilstand av \"den n\u00e6re fremtid\".\u00a0Festivalen vil utforske de \"ballardiske\" tankene gjennom konserter, samtaler, filmvisninger og performance, samt utgivelse av en egen katalog med essays og fotoserier som belyser J.G. Ballard og Oslo.\n\nBallards visjoner om lukkede, privilegerte samfunn, som for eksempel i *High Rise* (1975) om et 100% selvforsynt blokkompleks, eller novellen \"The Concentration City\" som tar utgangspunkt i en by uten ytre grenser, i endel\u00f8s vekst, hvor hovedpersonen alltid ender opp der han begynte uansett hvor han setter kursen - er visjoner som kan brukes som en linse \u00e5 skue Oslo gjennom. Nye omr\u00e5der som Tjuvholmen og Bj\u00f8rvika spesielt, men ogs\u00e5 Norge som et lukket selvforsynt system.\u00a0\n\nAdjektivet \u00abballardian\u00bb er \u00e5 finne i britiske ordb\u00f8ker, og inneb\u00e6rer assosiasjoner til hans b\u00f8ker, is\u00e6r dystopisk modernitet, golde menneskeskapte landskaper, og psykologiske effekter av teknologisk, sosial og milj\u00f8messig utvikling. Ballard er i Norge mest kjent for romanen *Crash* (1973), og Steven Spielbergs filmatisering av oppvekstskildringen fra Shanghai, *Solens rike* (1984) \u2013 men han har et rikt og dypt fascinerende forfatterskap ogs\u00e5 utover dette. Ballard kom p\u00e5 norsk s\u00e5 tidlig som i 1972, da den fremragende novellesamlingen *Vermilion Sands* ble utgitt i Bing & Bringsv\u00e6rds Lanterne-serie under tittelen *Luftspeil*.\n\n\u00c5rets festival dediseres til **Jon Bing** (1944-2014), forfatter, dr. juris og professor. Han var en av Norges st\u00f8rste science fiction-entusiaster og mannen som fikk J.G. Ballard oversatt til norsk. Bing viste stort engasjememt for \u00e5rets tema p\u00e5 Only Connect og skulle ha en sentral rolle p\u00e5 festivalen, noe han dessverre ikke fikk sjansen til.\u00a0\n\nProgrammet er kuratert av nyMusikk i samarbeid med redakt\u00f8r og skribent **Audun Vinger**.\n\n# 22\\. - 24. mai\n\nBilletter kan kj\u00f8pes p\u00e5 Billettservice.no og p\u00e5 spillestedene.\n\n**Festivalpass:** 400/300 (medlemmer/studenter). Billettinfo for enkeltkonserter: se festivalprogram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de8b7c6-9d5a-4e9c-817a-524f4ab21ef4"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Lys-mellom-to-hav/I9788251657242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:46:59Z", "text": "Etter fire rystende \u00e5r p\u00e5 vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og f\u00e5r seg jobb som fyrvokter p\u00e5 Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte \u00f8ya, hvor forsyningsb\u00e5ten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel. \u00c5rene g\u00e5r, og bringer med seg en stadig \u2026 LES MER tyngre sorg over to spontanaborter og en d\u00f8df\u00f8dt baby. En dag h\u00f8rer Isabel spedbarnsgr\u00e5t. En b\u00e5t har drevet i land, med en d\u00f8d mann og hans levende datter om bord. Den alltid ryddige og n\u00f8yaktige Tom, en mann som ikke har latt fire \u00e5r i en skrekkelig krig g\u00e5 ut over hans egne moralske prinsipper, vil avlegge rapport om mannen og babyen umiddelbart. Men Isabel har trykket det lille barnet til sitt bryst. Han g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 beholde barnet, som de kaller Lucy. N\u00e5r Lucy er to \u00e5r gammel, vender den lille familien tilbake til fastlandet og blir minnet p\u00e5 at det finnes andre mennesker i verden. Deres valg har knust ett av dem. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Etter fire rystende \u00e5r p\u00e5 vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og f\u00e5r seg jobb som fyrvokter p\u00e5 Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte \u00f8ya, hvor forsyningsb\u00e5ten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel. \u00c5rene g\u00e5r, og bringer med seg en stadig tyngre sorg over to spontanaborter og en d\u00f8df\u00f8dt baby. En dag h\u00f8rer Isabel spedbarnsgr\u00e5t. En b\u00e5t har drevet i land, med en d\u00f8d mann og hans levende datter om bord. Den alltid ryddige og n\u00f8yaktige Tom, en mann som ikke har latt fire \u00e5r i en skrekkelig krig g\u00e5 ut over hans egne moralske prinsipper, vil avlegge rapport om mannen og babyen umiddelbart. Men Isabel har trykket det lille barnet til sitt bryst. Han g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 beholde barnet, som de kaller Lucy. N\u00e5r Lucy er to \u00e5r gammel, vender den lille familien tilbake til fastlandet og blir minnet p\u00e5 at det finnes andre mennesker i verden. Deres valg har knust ett av dem. \n\nEmner: Barnl\u00f8shet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ffb0fe-b7bf-46f7-83b3-0e6c8061969a"} {"url": "http://docplayer.me/741373-Nr-54-46-eos-tillegget-til-den-europeiske-unions-tidende-eos-komiteens-beslutning-nr-76-2011-av-1-juli-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:45Z", "text": "4 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/49 Avtalens vedlegg VI skal lyde: INNLEDNING VEDLEGG til E\u00d8S-komiteens beslutning nr. 76/2011 N\u00e5r rettsaktene omhandlet i dette vedlegg inneholder begreper eller viser til framgangsm\u00e5ter som er s\u00e6regne for Fellesskapets rettssystem, f.eks. innledninger, den en fellesskapsrettsakt er rettet til, henvisninger til EFs territorier eller spr\u00e5k, henvisninger til rettigheter og forpliktelser for EFs medlemsstater, deres offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner i forhold til hverandre og henvisninger til framgangsm\u00e5ter ved utveksling av opplysninger og ved underretning, f\u00e5r protokoll 1 om gjennomg\u00e5ende tilpasning anvendelse, med mindre annet er fastsatt i dette vedlegg. SEKTORVIS TILPASNING I. For dette vedleggs form\u00e5l og uten hensyn til bestemmelsene i protokoll 1 skal uttrykket medlemsstat(er) i de omhandlede rettsakter, i tillegg til sin betydning i relevante EF-rettsakter, omfatte Island, Liechtenstein og Norge. II. Ved anvendelse av bestemmelsene i rettsaktene omhandlet i dette vedlegg for denne avtales form\u00e5l skal de rettigheter og forpliktelser som tilkommer Den administrative kommisjon for samordning av trygdeordninger, som er tilknyttet EF-kommisjonen, og de rettigheter og forpliktelser som tilkommer revisjons utvalget og Den tekniske komit\u00e9 for databehandling, begge tilknyttet nevnte administrative kommisjon, overf\u00f8res til E\u00d8S-komiteen i henhold til bestemmelsene i avtalens del VII. OMHANDLEDE RETTSAKTER I. GENERELL SAMORDNING AV TRYGDEORDNINGER R 0883: Europaparlaments- og r\u00e5dsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om samordning av trygdeordninger (EUT L 166 av , s. 1), som rettet ved EUT L 200 av s. 1, og EUT L 204 av , s. 30, endret ved: R 0988: Europaparlaments- og r\u00e5dsforordning (EF) nr. 988/2009 av 16. september 2009 (EUT L 284 av , s. 43). Forordningens bestemmelser skal for denne avtales form\u00e5l gjelde med f\u00f8lgende tilpasning: a) I artikkel 87 nr. 10 skal nytt ledd lyde: Med hensyn til Liechtenstein skal bestemmelsene i annen setning i artikkel 65 nr. 2 og nr. 3 f\u00e5 anvendelse senest fra 1. mai b) I vedlegg I (I) tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: Forskudd p\u00e5 fors\u00f8rgerutbetalinger i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd. LIECHTENSTEIN Forskudd p\u00e5 fors\u00f8rgerutbetalinger i henhold til lov av 21. juni 1989 om tildeling av forskudd p\u00e5 fors\u00f8rgerutbetalinger, med senere endringer. Forskudd p\u00e5 barnetrygd i henhold til lov av 17. februar 1989 nr. 2 om forskudd p\u00e5 barnetrygd. c) I vedlegg I (II) tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: Engangsst\u00f8nad for \u00e5 motvirke kostnaden ved internasjonal adopsjon i henhold til lov nr. 152/2006 om tilskudd til adopsjon. Engangsst\u00f8nad ved nedkomst i henhold til lov om folketrygd.\n\n\n\n6 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/51 i) I vedlegg IX del I tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: Barnetrygd i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd, og barnetrygd i henhold til lov nr. 129/1997 om obligatorisk pensjonsforsikring og om virksomheten i pensjonsfond. j) I vedlegg IX del II tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: Uf\u00f8repensjon i form av grunnpensjon, tilleggspensjon og aldersrelatert tilleggs pensjon i henhold til lov nr. 100/2007 om trygd. Uf\u00f8repensjon i henhold til lov nr. 129/1997 om obligatorisk pensjonsforsikring og om virksomheten i pensjonsfond. Norske uf\u00f8repensjoner, ogs\u00e5 n\u00e5r de omgj\u00f8res til alderspensjon ved oppn\u00e5dd pensjonsalder, og alle pensjoner (etterlatte- og alderspensjoner) som er basert p\u00e5 en avd\u00f8d persons pensjonsopptjening. k) I vedlegg X tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: LIECHTENSTEIN a) St\u00f8nad til blinde (lov av 17. desember 1970 om st\u00f8nad til blinde, med senere endringer). b) Svangerskaps- og f\u00f8dselsst\u00f8nad (lov av 25. november 1981 om svangerskaps- og f\u00f8dselsst\u00f8nad). c) Tilleggsytelser til alders-, etterlatte- og uf\u00f8retrygd (lov av 10. desember 1965 om tilleggsytelser til alders-, etterlatte- og uf\u00f8retrygd, med senere endringer). a) Garantert minste tilleggspensjon under lov om folketrygd til personer som er f\u00f8dt uf\u00f8re eller er blitt uf\u00f8re i ung alder. b) S\u00e6rlige ytelser i henhold til lov av 29. april 2005 nr. 21 om supplerande st\u00f8nad til personar med kort butid i Noreg. l) I vedlegg XI tilf\u00f8yes f\u00f8lgende: 1. a) Uavhengig av bestemmelsene i artikkel 6 er personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i \u00e9n eller flere EF-medlemsstater eller EFTA-stater bare berettiget til islandsk pensjon dersom de har v\u00e6rt, eller tidligere har v\u00e6rt, permanent bosatt p\u00e5 Island i minst tre \u00e5r, underlagt de aldersgrenser som er fastsatt i islandsk rett. b) De ovennevnte bestemmelsene gjelder ikke for islandske pensjonsrettigheter opparbeidet av familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid p\u00e5 Island, eller for studenter eller deres familiemedlemmer. 2. N\u00e5r et arbeidsforhold eller en selvstendig n\u00e6ringsvirksomhet i Island har opph\u00f8rt og trygdetilfellet inntreffer under et arbeidsforhold eller en selvstendig n\u00e6ringsvirksomhet i en annen stat der denne forordning f\u00e5r anvendelse, og n\u00e5r uf\u00f8repensjonen b\u00e5de i trygdeordningen og i de supplerende pensjonsordninger (pensjonsfond) i Island ikke lenger omfatter tidsrommet fra trygdetilfellet inntreffer til pensjonsalderen inntrer (framtidige tidsrom), skal det tas hensyn til trygdetid etter lovgivningen i en annen stat der denne forordning f\u00e5r anvendelse n\u00e5r det gjelder kravet til framtidige tidsrom, som om det dreide seg om trygdetid i Island. LIECHTENSTEIN 1. Obligatorisk forsikring i henhold til Liechtensteins sykeforsikring for naturalytelser ( Krankenpflegeversicherung ) og mulige unntak: a) Liechtensteins lover og forskrifter som gjelder obligatorisk sykeforsikring for naturalytelser f\u00e5r anvendelse for f\u00f8lgende personer som ikke er bosatt i Liechtenstein: i) personer som er underlagt Liechtensteins rett i henhold til forordningens avdeling II ii) personer som skal f\u00e5 kostnadene til trygdeytelser dekket av Liechtenstein i henhold til forordningens artikkel 24, 25 og 26 iii) personer som mottar arbeidsl\u00f8shetstrygd fra Liechtenstein iv) familiemedlemmer til personer som det vises til i romertall i) eller iii) eller av en ansatt eller selvstendig n\u00e6ringsdrivende bosatt i Liechtenstein som er forsikret i henhold til Liechtensteins sykeforsikringsordning\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42f6b75a-5b8b-4166-a2ee-861437b56e8f"} {"url": "http://www.booking.com/discover/region/vn/ha-noi.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:19Z", "text": " - Ba V\u00ec f\u00e5r varme anbefalinger av andre reisende for landskap, fotturer og bading.\n - Luksuri\u00f8se Apricot Hotel ligger i en bygning i klassisistisk stil ved bredden av Hoan Kiem-sj\u00f8en, og har moderne og luksuri\u00f8se rom og gratis Wi-Fi overalt.\n \n \u00abThe location is superb, at the edge of the old town overlooking the lake. The hotel is across the street from the water puppet theatre and within easy walking distance of the best shops and restaurants in the city as well as the cathedral, opera house and lively streets of the old city. The hotel is designed in a formal, grand luxe Parisian style that you might find to be over-the-top in Hanoi, but it is finished so elegantly and maintained so well (and the staff is so friendly) that I just enjoyed its comfort.\u00bb\n \n #### Apricot Hotel\n \n Poengsnitt p\u00e5 gjesteomtaler: 9,1\n\n - Hanoi Daewoo Hotel tilbyr vakker utsikt over Hanoi og innsj\u00f8en Thu Le, og har et 80 meter stort utend\u00f8rsbasseng, en innend\u00f8rs drivingrange for golf og kostnadsfri internettilgang.\n \n \u00abGood location,friendly service.\u00bb\n \n #### Hanoi Daewoo Hotel\n \n Poengsnitt p\u00e5 gjesteomtaler: 8,2\n\n - Hanoi Pearl Hotel ligger gunstig til midt i gamlebyen i Hanoi, kun 1 minutts gange fra den kjente innsj\u00f8en Ho\u00e0n Ki\u1ebfm, og tilbyr treningssenter, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon samt gratis Wi-Fi overalt.\n \n \u00abFantastisk personale, god mat. Reint og ryddig. Min svoger hadde bursdag og fikk kake p\u00e5 d\u00f8ren. Stor takk til personalet p\u00e5 jobb.\u00bb\n \n #### Hanoi Pearl Hotel\n \n - Soaring twenty floors above the city, Pan Pacific Hanoi offers views of the West Lake, Truc Bach Lake and Red River.\n \n \u00abI was sick during my trip and the staffs were very helpful and kind to provide me their assistance. It made me feel so well taken care of.\u00bb\n \n #### Pan Pacific Hanoi\n \n - Silk Path Hotel ligger en 10-minutters kj\u00f8retur fra gaten Hang Gai og det franske kvarteret i Hanoi. Treningssenteret i toppetasjen har et dampbad og panoramautsikt over innsj\u00f8en Hoan Kiem.\n \n \u00abBeen stayed in a few hotels in Hanoi, this property is one of my favorite hotels. The food is very nice, staff are helpful and friendly\u00bb\n \n **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n - \n - 2\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - \n - 3\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab desember 2016 januar 2017 februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 \u00bb\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca4d079f-9809-4674-8dd3-d5e0c83a679f"} {"url": "https://www.cappelendamm.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/kassadamer-jeg-har-elsket-og-andre-fortellinger-kristian-s.-h%C3%A6ggernes-9788202353841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:27Z", "text": "##### Omtale: Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger\n\n \n*Jeg gikk alltid i Siljes kasse om hun var der, og jeg fant stadig vekk p\u00e5 grunner for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 butikken. Jeg gikk ofte og handlet for mor, noe jeg ikke hadde pleid \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r, og stakk alltid innom for \u00e5 kj\u00f8pe en sjokolade eller noe annet om jeg gikk forbi. Det ble en del sjokolade av det, og chips og pean\u00f8tter og cola. I dusjen etter fotballkamper falt etter hvert en del kommentarer om at jeg hadde lagt p\u00e5 meg, og jeg ble tregere ute p\u00e5 banen, til stadighet forbil\u00f8pt av digre h\u00f8yrevinger fra Seim og Ask\u00f8y og andre steder der fotball var viktigere enn det var hos oss. \nF\u00f8rste gangen Silje virkelig smilte til meg, bestemte jeg meg for \u00e5 kutte ut fotballen.*\n\n**Med Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger** ** byr **Kristian S. H\u00e6ggernes** p\u00e5 varme og vemodige fortellinger om bergensere som g\u00e5r stille i d\u00f8rene. Flere av hovedpersonene har sine forskjellige strategier for \u00e5 mestre f\u00f8lelsen av utenforskap, og sine egne prosjekter som opprettholder en slags barriere mot omverdenen. Og kanskje g\u00e5r det bedre med dem, enn det gj\u00f8r med Gaute i tittelfortellingen, n\u00e5r han fors\u00f8ker \u00e5 ta del i livet.\n\n\n\nKristian S. H\u00e6ggernes\n\nKristian S. H\u00e6ggernes er f\u00f8dt i Bergen i 1972. Begynte \u00e5 skrive da han gikk p\u00e5 U.Pihl videreg\u00e5ende skole, deretter p\u00e5 Skrivekunstakademiet. Har en del fors\u00f8ksvise studier (psykologi, l\u00e6rerh\u00f8gskole) og siviltjeneste, og diverse andre kurs ved Skrivekunstakademiet. Han debuterte med diktsamlingen **Tyngde av fallende skygge** i 2004.\n\nKristian S. H\u00e6ggernes er ogs\u00e5 representert i antologien **Stemmer i et hus** (1993, Aschehoug), og i samtlige nummer av fanzinen Bleep, og har ogs\u00e5 publisert dikt p\u00e5 jung.no. I tillegg har han samlet tekster fra diverse egne manus i et lite hefte kalt S\u00fct som har kommet ut i sv\u00e6rt begrenset hjemmeprodusert opplag ca m\u00e5nedlig siden 1997. Han skriver innenfor det meste som finnes av genre. Poesi er den genren som ligger ham n\u00e6rmest.\n\n**Flere bilder av forfatteren** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0726643a-780c-4b83-b977-840e6366c2bc"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Vil-ha-4_5-ars-fengsel-for-far-og-sonn-51399b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:47Z", "text": "# Vil ha 4,5 \u00e5rs fengsel for far og s\u00f8nn\n\nEn 46-\u00e5ring og hans far (67) i byggebransjen er tiltalt for grovt \u00f8konomisk utroskap og skal i f\u00f8lge p\u00e5talemyndigheten ha tatt ut 21 millioner kroner til seg selv ved hjelp av falske fakturaer. Pengene skal ha blitt brukt til \u00e5 finansiere svart arbeid og privat forbruk.\n\nBAKGRUNN:\n\n\u2014 Det ble lagt ned p\u00e5stand om fire og et halvt \u00e5rs fengsel for b\u00e5de far og s\u00f8nn, hvorav et \u00e5r er betinget. I tillegg ble det lagt ned p\u00e5stand om n\u00e6ringsforbud i ti \u00e5r, sier aktor Lars Fredrik Br\u00e5then til Aftenbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d14ce89f-afde-4ba3-ad5c-97cf5d712914"} {"url": "http://www.fvn.no/kultur/Charlies-redder-Kraga-konsertene-246182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00121-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:59Z", "text": " - \n \n IKKE AVLYST: Siri Nilsen fikk i morres beskjed om at det blir konsert i Kristiansand likevel. FOTO: SCANPIX FOTO: Poppe, Cornelius \n\n# Charlies redder Kr\u00e5ga-konsertene\n\nSiri Nilsen spiller i Kristiansand likevel, etter at Charlies Bar overtok den avlyste konserten fra Kr\u00e5ga Live. Ogs\u00e5 resten av Kr\u00e5gas maiprogram kommer til Charlies.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f5366f-cd3c-4f7f-8be4-20ba8f00e42c"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Stiller-sin-plass-til-disposisjon-36777b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:00Z", "text": "# Stiller sin plass til disposisjon\n\nOdd Roger Enoksen stilte i dag sin plass som Senterparti-leder til disposisjon. Enoksen opplyste dette p\u00e5 partiets landsstyrem\u00f8te i Asker.\n\n12.okt.2002 13:03\n\n12.okt.2002 13:03\n\nDermed st\u00e5r partiets valgkomit\u00e9 fritt til \u00e5 finne en ny partileder.\n\nEtter at b\u00e5de sentralstyremedlem Marit Arnstad og 1.nestleder \u00c5slaug Haga har sagt at de ikke er lederkandidater, kan Enoksen likevel bli gjenvalgt som leder p\u00e5 landsm\u00f8tet til v\u00e5ren.\n\nPartilederens kunngj\u00f8ring ble tatt til etterretning av landsstyret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89691316-a81c-4377-a3bb-5ee5a540af8e"} {"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/332251-spm-om-orkide-som-har-blomstret-av/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:47Z", "text": "Skrevet Mai 2, 2008\n\nFikk en orkidemix i gave. Tommeflingertykk gr\u00f8nn stengel med ledd og masse hvite blomster oppover stengelen. De har n\u00e5 visnet, men to nye skudd har begynt \u00e5 komme fra jorden i potten.\n\nP\u00e5 lappen som fulgte med st\u00e5r det at man skal knipe av stengelen n\u00e5r den avblomstrer. Men jeg skj\u00f8nner ikke helt hva som er \"stengelen\". er det hele den tykke \"stammen\" som skal klippes helt ned?\n\nDe to andre tingene som kommer opp likner egenlig ikke p\u00e5 denne, er dette en annen type korkide, siden det st\u00e5r \"orkidemix\" p\u00e5 potten?\n\nHar aldri hatt orkide f\u00f8r, s\u00e5 er ganske blond p\u00e5 dette. Har ihvertfall klart \u00e5 holde den i live i 3 mnd, ikke d\u00e5rlig bare det\\!\n\n**Fortsetter under...**\n\n\n\n### **Gjest Wolfmoon**\n\n - \n - Gjester\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\nVanligvis s\u00e5 er r\u00e5det at man skal klippe av stenglene (som blomstene satt p\u00e5) omtrent midtveis ned, sjelden jeg har h\u00f8rt noen som sier at den skal klippes helt ned. Ofte jeg ikke gidder \u00e5 klippe ned overhodet, orkideen kommer ofte igjen uansett.\n\nKanskje det kommer flere blader eller lignende nedenfra? Vanskelig \u00e5 si uten en n\u00e6rmere beskrivelse.\n\n### **Gjest vimselot**\n\n - \n - Gjester\nSkrevet Mai 3, 2008\n\nMan skal visst klippe rett over andre \"leddet\" p\u00e5 stengelen...\n\n### **Gjest Gjest**\n\n - \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#4 \n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\n> Fikk en orkidemix i gave. Tommeflingertykk gr\u00f8nn stengel med ledd og masse hvite blomster oppover stengelen. De har n\u00e5 visnet, men to nye skudd har begynt \u00e5 komme fra jorden i potten.\n> \n> P\u00e5 lappen som fulgte med st\u00e5r det at man skal knipe av stengelen n\u00e5r den avblomstrer. Men jeg skj\u00f8nner ikke helt hva som er \"stengelen\". er det hele den tykke \"stammen\" som skal klippes helt ned?\n> \n> De to andre tingene som kommer opp likner egenlig ikke p\u00e5 denne, er dette en annen type korkide, siden det st\u00e5r \"orkidemix\" p\u00e5 potten?\n> \n> Har aldri hatt orkide f\u00f8r, s\u00e5 er ganske blond p\u00e5 dette. Har ihvertfall klart \u00e5 holde den i live i 3 mnd, ikke d\u00e5rlig bare det\\!\n\nDet h\u00f8res ut som at du har en dendrobium....kan ikke s\u00e5 mye om den. Men den t\u00e5ler og v\u00e6re ute mesteperten av sommeren,t\u00e5ler ned til 5 varmegrader. Bare beskytte den mot den sterkeste sola\n\n### **Scorpina**\nSkrevet Mai 3, 2008\n\nJeg fikk en nydelig orkide i fjor - lilla s\u00e5dann (ikke sp\u00f8r meg hva den heter) - men til slutt ramla blomstene av. Sto p\u00e5 en lapp som fulgte med at orkideen ville blomstre igjen etter ca 6-9 mndr. Klippa den av s\u00e5nn ca halvt p\u00e5 \"stammen\". Og n\u00e5, ca 7 mndr etter har nye skudd kommet ut \n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\n> Det h\u00f8res ut som at du har en dendrobium\n\nJa, den kan likne litt, men min har ikke blader oppover, har kun v\u00e6rt blomster rett ut fra stammen.\n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\n> Ja, den kan likne litt, men min har ikke blader oppover, har kun v\u00e6rt blomster rett ut fra stammen.\n\nMen det finnes flere forskjellige dendrobium:http://orkidespesialisten.no/gallerier-dendrobium.htm\n\n - Kj\u00f8nn: Mann\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#10 \n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\n> Man skal visst klippe rett over andre \"leddet\" p\u00e5 stengelen...\n\nDet har jeg ogs\u00e5 lest, men tror ikke det helt passer p\u00e5 den jeg har f\u00e5tt, siden det har v\u00e6rt blomster oppover hele stammen. Og det st\u00e5r jp at man skal klippe av stengelen. Men hva menes med \"stengelen\"? Er det hele den tykke greia? Eller er det der blomstene har v\u00e6rt festet til den?\n\n### **Gjest Orchidee-elsker**\n\n - \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#11 \n\nSkrevet Mai 3, 2008\n\n> Etter \u00e5 ha lest om dendrobium p\u00e5 den orkidesiden mistet jeg litt motet m\u00e5 jeg si. Virket veldig avansert.\n\nHei:)\n\nHvis stengelen ikke visner trenger du ikke gj\u00f8re noe med den. Dersom den begynner \u00e5 visne klipper du bort kun det som er visnet. Gi den lite vann n\u00e5r den ikke blomstrer, la vannet rennet godt gjennom potta annenhver uke. Husk at den ikke m\u00e5 st\u00e5 med vann i potten.\n\nMan m\u00e5 som oftest v\u00e6re veldig t\u00e5lmodige med alle typer orchidee, men det er jo s\u00e5 morsomt n\u00e5r de endelig blomstrer igjen\\! Lykke til \n\n### **Donpedro**\n\n - A-Kjendis\nSkrevet Mai 3, 2008\n\nOK. Men m\u00e5 ikke de nye bladene som kommer ha vann da?\n\nHar pleid \u00e5 venne den ca 1 gang i uken, feks ved \u00e5 la det renne gjennom potta.\n\nLikner forresten mest p\u00e5 Dendrobium nobile (hybrid) etter hva jeg s\u00e5 p\u00e5 bildene hos orkidespesialisten, men som sagt uten blader opp stengelen, kun blomster (ikke n\u00e5 lenger)\n\nKan jo nevne at jeg klippet av stengelen helt nederst. 4 nye er kommet opp og den ene st\u00e5r n\u00e5 i full blomst.\n\n\\*stolt\\*\n\n **Endret Januar 12, 2009 av Donpedro** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec033f3d-90b1-477e-9980-cfa1939104b7"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/cordele/fairfield-inn-and-suites-cordele-31474/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:50Z", "text": "**Fairfield Inn & Suites Cordele**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Cordele, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som vekketjeneste, fris\u00f8rsalong og salgsautomat. Et fitness-rom er \u00e5pent for treningsglade gjester. \n \nFairfield Inn & Suites Cordele har utstyrt alle rommene med mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og kanaler via parabol/kabel. Alle er utstyrt med en flatskjerm-TV, et eget bad og en CD-spiller. Alle rommene er innredet med strykefasiliteter, oppvarming og radio.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, CD-spiller, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784465b0-6f94-421f-9381-c9fd438beb68"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733509.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:41Z", "text": "\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 25.6.09\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Jeg hadde en bl\u00f8dning i uke 26, det ble p\u00e5vist placenta previa. Ble innlagt til obsevasjon i 3 dager, har ikke hatt bl\u00f8dning siden. Jeg fikk beskjed at jeg skulle ta det med ro og ikke skulle ha samleie. Ved ultralydunders\u00f8kelse i uke 36 hadde morkaken trukket seg opp og alt s\u00e5 normalt ut. Kan jeg n\u00e5 ha et h\u00f8yere aktivitetsniv\u00e5 og ha samleie?**\n\n#### Svar:\n\nUt i fra det du beskriver s\u00e5 er alt bra n\u00e5. Da skal du kunne ha et vanlig aktivitetsniv\u00e5 og ogs\u00e5 ha samleie . For sikkerhetsskyld s\u00e5 snakk med legen/jordmoren din.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "969aa137-744f-4fde-96a9-ad6216d4031b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:39Z", "text": "# Fjellrev\nUnderarter:\n\n - *V. l. beringensis*\n - *V. l. fuliginosus*\n - *V. l. groenlandicus*\n - *V. l. hallensis*\n - *V. l. innuitus*\n - *V. l. lagopus*\n - *V. l. pribilofensis*\n - *V. l. semenovi*\n - *V. l. sibiricus*\n - *V. l. spitzbergensis*\n - *V. l. ungava*\n\n**Fjellrev** (*Vulpes lagopus*, tidligere *Alopex lagopus*), ogs\u00e5 kjent som **polarrev** og **arktisk rev**, samt som pelsvariantene **hvitrev** og **bl\u00e5rev**, er et lite rovpattedyr i hundefamilien, og arten tilh\u00f8rer reveslekta (*Vulpes*). Artens n\u00e6rmeste n\u00e5levende slektning er kitrev (*Vulpes macrotis*). Arten er beskrevet i minst elleve underarter, men flere er omdiskuterte. Internasjonalt regnes arten som livskraftig, men lokalt kan den v\u00e6re truet. I Norge er arten b\u00e5de oppf\u00f8rt p\u00e5 nasjonal r\u00f8dliste^(\\[3\\]) og oppnevnt som en prioritert art^(\\[4\\]). P\u00e5 Svalbard regnes fjellreven som livskraftig^(\\[5\\]).\n\n\nI Norge ble fjellreven fredet i 1930. Mot slutten av 1990-tallet ble arten ansett som utryddet p\u00e5 Dovrefjell, der det siste kjente ville kullet ble f\u00f8dt i 1994. Som et ledd i \u00e5 redde fjellreven i Norge, ble det p\u00e5 h\u00f8sten i 2005 satt i drift en avlsstasjon for fjellrev p\u00e5 S\u00e6terfjellet i Oppdal. Dyr fra flere sm\u00e5 og isolerte fjellrevbestander i Skandinavia ble fanget inn og satt her. Dyr fra dette arbeidet er siden blitt reintrodusert i norsk natur, med god suksess.^(\\[6\\])\n\nSom art regnes den som direkte truet i Norge, Sverige og Finland, der den st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 nasjonal r\u00f8dliste over truede arter. I Norge har arten status som *kritisk truet*.^(\\[3\\]) Den 23. januar 2015 ble det av Kongen i statsr\u00e5d bestemt at fjellreven i Norge skulle f\u00e5 status som *prioritert art*.^(\\[7\\]) Av beslutningen f\u00f8lger ogs\u00e5 *Forskrift om fjellrev som prioritert art etter naturmangfoldloven*.^(\\[4\\])\n\nDet ble i 2014 f\u00f8dt 321 valper av 46 fjellrevpar i Norge. Det er det h\u00f8yeste antall ungekull som er registrert siden det nasjonale overv\u00e5kingsprogrammet for fjellrev startet i 2003.^(\\[8\\])\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\nBl\u00e5rev er resultat av spontan mutasjon.\n\nFjellreven er tilpasset arktisk klima og har tett, varmeisolerende pels, som best\u00e5r av cirka 70\u00a0% underull og dekkh\u00e5r som sn\u00f8 og is ikke fester seg til. Arten t\u00e5ler ekstrem kulde, faktisk ned mot under minus 35\u00b0C uten at individet m\u00e5 \u00f8ke forbrenningen. Derfor er pelskvaliteten gjerne best i tidsrommet desember \u2013 februar. Fjellrev er den eneste revearten som har runde \u00f8rer. I forhold til r\u00f8dreven har den et relativt kortere snuteparti.\n\nFjellreven er cirka 25\u00a0% mindre enn r\u00f8dreven og blir derfor ofte fortrengt der begge finnes. I Norge veier en fjellrev cirka 2,5\u20135,0\u00a0kg, mens fjellrev p\u00e5 Svalbard, der 84\u201397\u00a0% er hvitrev, gjerne veier 3,0\u20133,5\u00a0kg i snitt. Kroppslengden er cirka 46\u201373\u00a0cm, m\u00e5lt fra snutespissen til haleroten. Halen utgj\u00f8r i tillegg cirka 25\u201352\u00a0cm. Oppdrettet fjellrev kan i st\u00f8rrelse ikke sammenlignes med viltlevende fjellrev. De blir gjerne mye st\u00f8rre og ofte dobbelt s\u00e5 tunge.\n\nI vill tilstand kan fjellreven bli opp mot 6\u201310\u00a0\u00e5r gammel, og i fangenskap opp mot 20\u00a0\u00e5r. For vill fjellrev er imidlertid snittalderen mer typisk 3\u20134\u00a0\u00e5r.\n\n## Inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er flere m\u00e5ter \u00e5 dele inn fjellrev p\u00e5. Innen forskning er det vanlig \u00e5 skille mellom kyst- og innlandsrever, fordi n\u00e6ringsgrunnlaget er forskjellig. Innlandsrever er typisk spesialister p\u00e5 lemen (*Lemmus lemmus*) og er avhengige av sykliske sm\u00e5gnagerbestander som varierer i tetthet med 3-5 \u00e5rs perioder. Kystrevene lever p\u00e5 \u00f8yer eller i kystn\u00e6re omr\u00e5der med fuglefjell, der det ikke finnes lemen. Disse revene regnes som generalister og opportunister, som finner maten sin b\u00e5de i den terrestriske og marine n\u00e6ringskjeden. Innenfor systematikken skiller man ogs\u00e5 mellom geografiske typer, men om dette hersker det fortsatt stor uenighet. Det er imidlertid en viss enighet om fem av typene, som noen omtaler som egne underarter. Andre kan i beste fall kalles varianter.\n\nFjellreven finnes ogs\u00e5 i fargevariantene hvit (s\u00e5kalt *hvitrev*) og bl\u00e5 (s\u00e5kalt *bl\u00e5rev*), hvorav hvit er mest vanlig. Forskerne regner med at omkring 95\u00a0% av alle fjellrever er hvitrever. Bl\u00e5rev finnes hovedsakelig p\u00e5 \u00f8yer som Jan Mayen, Island og Gr\u00f8nland.\n\n### Hvitrev\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHvitreven utgj\u00f8r 97\u201399\u00a0% i hele det cirkumpolare utbredelsesomr\u00e5de. Den er ensfarget hvit om vinteren, men blir brun p\u00e5 ryggen og l\u00e5rene og gul i buken om sommeren. Hvitreven holder til i sn\u00f8rike omr\u00e5der. Selv om den er n\u00e6rmest helt hvit vinterstid er den alts\u00e5 ikke en albino. Oppdrettet hvitrev har ofte innslag fra elementer som gj\u00f8r den gr\u00e5ere i hodet enn vill hvitrev.\n\nDet er ogs\u00e5 observert sandfarget fjellrev, blant annet i Dividalen i Troms og i Sverige. Dette er trolig hvitrev som mangler brunt pigment, men denne mutasjonen er ikke styrt av det samme genet som styrer hvit og bl\u00e5 farge. Noen beholder sandfargen gjennom vinteren, mens andre blir hvite vinterstid.\n\n### Bl\u00e5rev\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBl\u00e5rev er en slags samlebeskrivelse for alle de andre fargevarietetene. Den st\u00e5lbl\u00e5 fargen er et resultat av en spontan mutasjon. Bl\u00e5reven holder stort sett til p\u00e5 sn\u00f8fattige \u00f8yer i arktiske str\u00f8k, noe som trolig er \u00e5rsaken til den m\u00f8rke pelsen, siden den gir bedre kamuflasje. Den finnes ikke naturlig i Norge. Bl\u00e5revpels er mest ettertraktet og best betalt.\n\nBl\u00e5reven feller gjerne vinterpelsen i mai i arktiske str\u00f8k og har sommerdrakt fram til september. Oppdrettet bl\u00e5rev gir gjerne et lysere (mer s\u00f8lvfarget) inntrykk enn vill bl\u00e5rev. I oppdrett blir den normalt st\u00f8rre og lysere enn ville individer.\n\n### Underarter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er beskrevet en rekke varianter og underarter av fjellrev, men kun fem av dem nyter en viss grad av internasjonal anerkjennelse. Disse listes nedenfor.\n\n - *Vulpes lagopus* (fjellrev)\n - *V. l. lagopus* (Fennoskandia og Vest-Russland)\n - *V. l. beringensis* (Bering\u00f8ya utenfor Kamtsjatkahalv\u00f8ya)\n - *V. l. fuliginosus* (Island)\n - *V. l. groenlandicus/foragorapusis* (Gr\u00f8nland)\n - *V. l. pribilofensis* (St. George Island og Pribilof Islands i Alaska)\n\nI tillegg har disse blitt beskrevet, men de er trolig alts\u00e5 kun varianter av ovennevnte underarter.\n\n - *Vulpes lagopus* (fjellrev)\n - *V. l. hallensis* (Hall\u00f8ya i Beringstredet)\n - *V. l. innuitus* (Karogarelven ved Point Barrow i Alaska)\n - *V. l. semenovi* (Mednij\u00f8ya, en av \u00f8yene blant Kommand\u00f8r\u00f8yene i Nord\u00f8st-Russland)\n - *V. l. sibiricus* (Sibir)\n - *V. l. spitzbergensis* (Svalbard inkl. Bj\u00f8rn\u00f8ya)\n - *V. l. ungava* (Canada)\n\n## Habitat og utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFjellreven holder til i arktiske str\u00f8k og p\u00e5 alpin tundra, b\u00e5de i kyst- og innlandsstr\u00f8k. Utbredelsen er sirkumpolar. Den forekommer i Skandinavia ned til h\u00f8yfjellet i det sydlige Norge, i fjellstr\u00f8kene i Sverige, nord i Finland og lengst nord p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya i Russland og \u00f8stover gjennom de arktiske delene av Sibir helt til Kamtsjatkahalv\u00f8ya nord i Stillehavet, og i arktiske omr\u00e5der av Nord-Amerika. Arten finnes dessuten p\u00e5 en rekke \u00f8yer i nordomr\u00e5dene, for eksempel p\u00e5 Gr\u00f8nland, Island, Jan Mayen, Svalbard, Spitsbergen, Barents\u00f8ya/Edge\u00f8ya, Bj\u00f8rn\u00f8ya og andre arktiske \u00f8yer.\n\nSiden 1994 er det i norsk sammenheng p\u00e5vist yngling av fjellrev p\u00e5 Finse, p\u00e5 Dovrefjell, i Lierne, p\u00e5 B\u00f8rgefjell, p\u00e5 Saltfjellet, i Narvik, i Indre Troms, p\u00e5 Kj\u00f8lifjellet, i Alta, p\u00e5 Ifjordfjellet og p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya. Ynglingen gir ogs\u00e5 et godt geografisk bilde av hvor det finnes fjellrev i Norge.\n\n\nHvitrev i vinterpels\n\n### Diett\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFjellreven er en opportunist som spiser n\u00e6rmest alt den kommer over, herunder ogs\u00e5 kadavre. I polare str\u00f8k er den kjent for \u00e5 utnytte restene etter byttedyr tatt av isbj\u00f8rn (typisk sel), som den gjerne f\u00f8lger etter. P\u00e5 fastlandet er den viktigste matkilden sm\u00e5gnagere, og da spesielt lemen. Kadavre av reinsdyr er ogs\u00e5 viktig, spesielt i \u00e5r med lite lemen. Hare, fugl, egg, b\u00e6r, planter og matavfall fra mennesker blir ogs\u00e5 spist.\n\nFjellreven hamstrer mat n\u00e5r det er overskudd. Den deler opp maten i mindre biter og graver den ned for senere bruk. Hamstringen er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne overleve, spesielt siden tilgangen p\u00e5 f\u00f8de svinger sterkt gjennom \u00e5ret. Forskere har fastsl\u00e5tt at fjellreven bruker b\u00e5de luktesans og hukommelsen for \u00e5 finne igjen maten.\n\n### Levesett\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFjellreven er dagaktiv og lever i monogame parforhold eller i sm\u00e5 familiegrupper. Parene holder trolig sammen livet ut og forsvarer reviret sammen hele \u00e5ret, mot sine artsfrender. Revirene er ofte sv\u00e6rt store, som regel mellom 8\u00a0000\u00a0000 og 60\u00a0000\u00a0000\u00a0dekar. Grensene markeres med urin og avf\u00f8ring. Rever som har forlatt foreldrene, men enn\u00e5 ikke dannet egne parforhold og revir, kalles *flytere*. Dette er typisk ungdyr, som fyller opp tomme territorier eller overtar n\u00e5r en av foreldrene d\u00f8r. .\n\nSelv om arten kan reprodusere utenom s\u00e5kalte sm\u00e5gnager\u00e5r, s\u00e5 finnes det en sterk sammenheng. I gode lemen\u00e5r kan fjellreven f\u00f8de opp mot 25 valper, selv om dette er sjelden. I \u00e5r med normal n\u00e6ringstilgang f\u00f8des gjerne 3\u20136 valper i snitt.\n\nParingstiden er i mars \u2013 april og valpene f\u00f8des ca. 50 dager seinere. De forlater gjerne hiet f\u00f8rste n\u00e5r de er ca. fire uker gamle. Da er de gjerne sjokoladebrune i fargen og har en kort hale. Ved \u00e5tte ukers alderen har de gjerne f\u00e5tt de voksnes pelsfarge. Halen har vokst noe, men er fortsatt relativt kort og tynn. Etter tolv uker begynner halen \u00e5 ligne p\u00e5 de voksnes haler, selv om noe fortsatt gjenst\u00e5r. Valpene har n\u00e5 ogs\u00e5 gjerne begynt \u00e5 utforske terrenget rundt hiet, og tar seg ofte sm\u00e5 turer p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nFjellrevens hi kan v\u00e6re sv\u00e6rt store og er ofte gamle. Hiene skiller seg ut fra omgivelsene ved at \u00e5relang bruk og gj\u00f8dsling har gjort omr\u00e5det rundt frodigere. I en unders\u00f8kelse gjort i Norge var st\u00f8rrelsen p\u00e5 hiet i snitt 363\u00a0m\u00b2 og hadde hele 27\u00a0\u00e5pninger. Fjellreven har et mer avslappet forhold til revir enn mange andre arter i hundefamilien, slik at flere rever av og til kan dele hi.\n\n\n\nHvitrev i sommerpels p\u00e5 Svalbard\n\n\n\nFoto: Per Harald Olsen\n\nBestanden av fjellrev teller flere hundretusen dyr og er p\u00e5 ingen m\u00e5te truet, selv om den lokalt kan v\u00e6re det. I Fennoskandia er imidlertid bestanden truet. Den fikk en kraftig knekk p\u00e5 slutten av 1800-tallet og ble nesten utryddet. P\u00e5 slutten av 1990-tallet ble fjellreven ansett som utryddet p\u00e5 Dovrefjell. Siste kjente kull av vill fjellrev p\u00e5 Dovrefjell ble f\u00f8dt i 1994. Siden h\u00f8sten 2005 har en avlsstasjon for fjellrev v\u00e6rt i drift p\u00e5 S\u00e6terfjellet i Oppdal. Dyr fra flere av de sm\u00e5, isolerte fjellrevomr\u00e5dene i Norge og Sverige er fanget inn og satt her.\\[1\\]\n\n### Norsk fjellrev\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFjellreven er direkte truet som art i Norge. De fleste rovpattedyrbestander i Fastlands-Norge har v\u00e6rt i samme situasjon, men til forskjell fra disse har ikke fjellrevbestanden klart \u00e5 ta seg opp igjen, selv etter \u00e5 ha blitt fredet s\u00e5 tidlig som i 1930.\n\nI dag finnes det omkring 100\u2013200 voksne individer i Norge, Sverige og Finland til sammen, hvorav trolig f\u00e6rre enn 50 holder til i Norge. I tillegg kommer valpene, som i Norge trolig utgj\u00f8r ca. 80\u2013100 dyr. Dette betyr at fjellreven st\u00e5r i fare for \u00e5 bli utryddet i dette omr\u00e5det.\n\n\u00c5rsaken til at bestanden kollapset var h\u00f8ye skinnpriser og skuddpremier, noe som f\u00f8rte til en omfattende jakt. I perioden 1879 \u2013 1911 ble det trolig skutt mer enn 2000 fjellrev hvert \u00e5r.\n\n### \u00c5rsaker til svak bestandsutvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nForskjellen i bestandsutvikling mellom den fennoskandiske bestanden og bestander ellers i utbredelsesomr\u00e5det er et mysterium for mange forskere. Man har heller ikke funnet et fullgodt svar p\u00e5 problemet, men de fleste er enige om at svaret kanskje ligger i en eller flere av f\u00f8lgende \u00e5rsaksomr\u00e5der:\n\n - Fortrenges av r\u00f8drev\n\nR\u00f8dreven er st\u00f8rre og sterkere enn fjellreven, og vil utkonkurrere denne dersom den etablerer seg i et omr\u00e5de der det finnes fjellrev. I utgangspunktet vil grensen mellom fjell- og r\u00f8drev v\u00e6re bestemt av klima (temperaturen) og tilgangen p\u00e5 mat. En generell temperatur\u00f8kning vil v\u00e6re en fordel for r\u00f8dreven, det samme vil tilgang matavfall v\u00e6re. R\u00f8dreven har i senere tid erobret en rekke territorier i fjellrevens tradisjonelle omr\u00e5der.\n\n - *Matmangel*\n\nFjellreven er tilpasset et liv i veksling mellom sult og overflod, og store kull i overflods\u00e5rene har sikret bestanden s\u00e5 langt. I de siste 20\u201330 \u00e5rene har lemen\u00e5rene sviktet mange steder, slik at tilgangen p\u00e5 mat har blitt for liten. Det kan ha resultert i mindre kull og f\u00e6rre overlevende valper. P\u00e5 Svalbard lever fjellrev i stor grad av \u00e5tsler som isbj\u00f8rn etterlater seg. Det har ogs\u00e5 blitt spekulert i om frav\u00e6ret av store rovpattedyr p\u00e5 fastlandet, s\u00e6rlig jerv som deler fjellrevens biotop, har f\u00f8rt til f\u00e6rre kadaver og dermed mindre vinterf\u00f4r for fjellreven.\n\n - *Bestanden er for liten og fragmentert*\n\nDe f\u00e5 fjellrevene som finnes er spredt over et s\u00e5 stort omr\u00e5de at de har problemer med \u00e5 finne seg make og reprodusere. S\u00e6rlig gjelder dette fjellomr\u00e5dene i S\u00f8r-Norge. Innavl vil ogs\u00e5 v\u00e6re et problem under slike forhold.\n\n### Norske l\u00f8sninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDa norske myndigheter ble kjent med at fjellreven var i ferd med \u00e5 bli utryddet i Norge, ble det bevilget \u00f8konomiske midler og igangsatt flere prosjekter for \u00e5 redde den. Dessverre har det v\u00e6rt en viss uenighet om hva som er den beste l\u00f8sningen, slik at ulike milj\u00f8er har igangsatt ulike l\u00f8sninger for \u00e5 rette p\u00e5 problemet:\n\n#### Bevaringsbiologi fjellrev\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDette er et stort norsk avlsprosjekt, iscenesatt av NINA. Tanken bak prosjektet er \u00e5 fange vill fjellrev og la disse formere seg i fangenskap, for s\u00e5 \u00e5 sette ut avkommet. Rev i fangenskap vil s\u00e5ledes ogs\u00e5 kunne utgj\u00f8re en genetisk reserve.\n\nDet ble fanget inn 9\u00a0rever som ble plassert ved Dal fors\u00f8ksg\u00e5rd i Asker. Forholdene var imidlertid av en slik karakter at tispene ikke ble brunstige, s\u00e5 i 2003 ble to par flyttet til nye og mer egnede lokasjoner.\n\nEt par ble plassert hos Langedrag Naturpark. Det resulterte i et valpekull. Det andre paret ble plassert ved en reveg\u00e5rd i Namsskogan, der tispa d\u00f8de. Sommeren ble 2005 ble en ny avlsstasjon tatt i bruk p\u00e5 Oppdal, noe som trolig vil revene bedre vilk\u00e5r og bedre resultater.\n\nDal fors\u00f8ksg\u00e5rd er siden nedlagt og tre av tispene flyttet til det nye avlsanlegget i Oppdal. Den siste tispa er flyttet til Langedrag Naturpark, der hun har f\u00e5tt plass sammen med hannen som var der fra f\u00f8r. Tispa med valper er derfor flyttet til en ny lokasjon ved naturparken. Det har ogs\u00e5 blitt fanget inn flere viltlevende valper, men prosjektet som s\u00e5dan er under sterk kritikk fra mange kanter, og har som s\u00e5dan heller ikke gitt andre resultater enn det ene kullet s\u00e5 langt. I november 2005 nektet *Statens fors\u00f8ksdyrutvalg* \u00e5 godkjenne stasjonen og deler av prosjektet.\n\nUtfordringen med avlsprosjektet er todelt.\n\n1. \u00c5 f\u00e5 dyra til \u00e5 formere seg i fangenskap.\n2. \u00c5 f\u00e5 oppdrettsdyr som settes ut i naturen til \u00e5 overleve og reprodusere seg.\n\n#### SEFALO-prosjektet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDette var et finsk/svensk/norsk fire\u00e5rig prosjekt st\u00f8ttet av EU. Det startet opp i juli 1998 og endte i desember 2002. Prosjektet som s\u00e5dan drev med st\u00f8tteforing av fjellrev og r\u00f8drevkontroll. Erfaringen s\u00e5 langt er at st\u00f8tteforing vinterstid gir \u00f8kt kullst\u00f8rrelse, og sommerforing gir en st\u00f8rre grad av overlevelse hos valpene.\n\nProblemet er at st\u00f8tteforing ogs\u00e5 kan gi bedre vilk\u00e5r for r\u00f8dreven, s\u00e5 kontroll og avskyting er n\u00f8dvendig. Prosjektet var imidlertid en stor suksess, spesielt sammenlignet med avlsprosjektet i Norge. Norske myndigheter har da ogs\u00e5 satt i gang med tilsvarende virksomhet i Finnmark.\n\nDette var et fire\u00e5rig statsfinasiert samarbeidsprosjekt som organiseres av fire frivillige organisasjoner: Den Norske Turistforening, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund og WWF-Norge, med st\u00f8tte fra Direktoratet for naturforvaltning.\n\nPrim\u00e6roppgaven for prosjektet er \u00e5 skape interesse for, og formidle kunnskap om de vilk\u00e5r som er n\u00f8dvendig for at fjellreven skal komme tilbake i v\u00e5r fauna. I s\u00e5 m\u00e5te har prosjektet opprettet er glimrende og sv\u00e6rt interessant nettsted som forteller om fjellreven.\n\n### Yngling i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er for tidlig \u00e5 si om fjellreven lar seg redde p\u00e5 fastlandet. Forh\u00e5pentlig vil ny forskning gi oss bedre svar p\u00e5 hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 redde arten i Norge, Sverige og Finland.\n\n*Tabell over yngleresultater i Norge siden \u00e5r 2000:*\n\n - **Kommentar 2005:** Etter to gode sm\u00e5gnager\u00e5r br\u00f8t sm\u00e5gnagerbestanden sammen p\u00e5 v\u00e5ren/forsommeren, og det ble stor hvalped\u00f8delighet, s\u00e6rlig p\u00e5 Saltfjellet og B\u00f8rgefjell. I Lierne br\u00f8t sm\u00e5gnagerbestanden sammen s\u00e5 tidlig at det ikke ble f\u00f8dt levedyktige kull. Finsekullet er antagelig \u00abfarmhybrid\u00bb.\n - **Kommentar 2006:** Lite sm\u00e5gnagere helt opp til nord-troms. Tre kull p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya, ett p\u00e5 Ifjordfjellet og ett i Porsanger. Genetiske unders\u00f8kelser viste at Fjellreven i S\u00f8r-Norge (Hardangervidda) var farmrev eller sterkt innblandet med farmrev.\n - **Kommentar 2007:** Sm\u00e5gnagerbestanden er i ferd med \u00e5 bygge seg opp igjen. Det er registret mange store kull med 9-11 valper, og minimumsanslaget p\u00e5 antall fjellrevvalper som har sett dagens lys i fjellet i Norge i \u00e5r er 112. Tre av kullene i Finnmark var p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya hvor det foreg\u00e5r et fors\u00f8k med uttak av r\u00f8drev. 2008 forventes \u00e5 bli er godt fjellrev\u00e5r.\n\n## Andre trusler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFjellrev kan smittes av reveskabb og d\u00f8 av f\u00f8lgesykdommer. Reveskabb er p\u00e5vist i skandinaviske fjellomr\u00e5der. Man frykter allikevel mest at den arktisk stammen av rabies skal inntreffe. Fjellrev er nemlig b\u00e6rer av rabies i store deler av utbredelsesomr\u00e5det, og siden revirene er s\u00e5 store kan det tenkes at den frykta sykdommen ogs\u00e5 vil spre seg til v\u00e5re trakter med tiden (SEFALO-prosjektet). Andre sykdommer som kan inntreffe er valpesyke, hjerne- og lever betennelse, parvovirus-infeksjon og nosematose (innvendig parasitt). Dessuten er det beskrevet trikinose hos fjellrev fra hele Arktis. Trikinen er en rundorm som setter seg i de mest aktive musklene i vertsdyret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c364e3af-d3ff-4c3b-852b-b883eda4d65b"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Mener-helseministeren-forlenger-sykehusstriden-431064b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:53Z", "text": "# Mener helseministeren forlenger sykehusstriden\n\nH\u00f8yre mener helseminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen (Ap) bidrar til \u00e5 forlenge og forsterke sykehusstriden i M\u00f8re og Romsdal.\n\n\u2014 Ved \u00e5 ikke trekke en konklusjon bidrar hun til \u00e5 opprettholde en fler\u00e5rig og dyptgripende konflikt mellom to sykehus i samme region og mellom to byer som er i krig med hverandre, mener H\u00f8yres Bent H\u00f8ie, leder av Stortingets helse- og omsorgskomit\u00e9.\n\nHan hevder det lekkede og mye omtalte notatet fra Helse Midt-Norges styreleder Kolbj\u00f8rn Almlid viser at regjeringen alt i fjor hadde bestemt seg for \u00e5 droppe et nytt sykehus i Molde og heller bygge det n\u00e6rmere Kristiansund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "405d1361-2025-4bb1-9b60-58517c1bedeb"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stillingsstopp-i-Stavanger-kommune-64514b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:46Z", "text": "# Stillingsstopp i Stavanger kommune\n\nFlertallspartiene i Stavanger innf\u00f8rer stillingsstopp som et virkemiddel for \u00e5 spare penger.\n\nDette kom fram da ordf\u00f8rer Christine Sagen Helg\u00f8 (H) gikk p\u00e5 talerstolen i bystyret i kveld.\n\nSkattesvikt gj\u00f8r at kommunen ligger 170 millioner kroner i minus i forhold til budsjettet. Det m\u00e5 derfor kuttes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ecd465-c6fa-4e8d-847c-99a84c6dcc82"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/monaco/monte+carlo/novotel-monte-carlo-126989/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:11Z", "text": "\n**Novotel Monte Carlo**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Monte Carlo, Monaco.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nNovotel Monte Carlo ligger i n\u00e6rheten av Circuit de Monaco, og tilbyr stilige overnatting i stilige omgivelser. \n \nHotellet er perfekt for reisende med barn og har barnepass og lekeplass. Resepsjonen er betjent d\u00f8gnet rundt og det vennlige personalet foresl\u00e5r gjerne severdigheter som er verdt et bes\u00f8k. \n \nNovotel Monte Carlo byr p\u00e5 moderne og romslige rom med minibar, sovesofa og kaffe- og tekoker. Alle har et eget bad, oppvarming og en telefon. \n \nNovotel Monte Carlo har egen kaf\u00e9 p\u00e5 stedet for bekvemmelighetens skyld. Alternativt finnes det et bredt utvalg andre plasser \u00e5 spise p\u00e5 innen g\u00e5avstand. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Grimaldi Forum er kun 20 minutters gange unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, Minibar, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, Dusj, Privat bad, Egnet bad, Kaf\u00e9/kafeteria\n\n**Service**\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Barnevakt, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, D\u00f8rvakt, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50e5d61a-8762-40fe-9019-46bd0fcee1a0"} {"url": "http://www.fjeldheimpartners.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:09Z", "text": "**Fjeldheim & Partners** er ikke et tradisjonelt reklamebyr\u00e5 \u2013 vi er Norges eneste Fullservice Retail Reklamebyr\u00e5. Vi best\u00e5r av strategiske kreat\u00f8rer og gode rutinerte markedsf\u00f8rere, med\u00a0spisskompetanse i kommunikasjon, visualisering og design.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55eccac1-90c6-4013-9082-2946e9d168e6"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/i-stedet-for-dinosaurer-tove-nilsen-9788249514632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:01Z", "text": "##### Omtale: I stedet for dinosaurer\n Kjell \u00d8stby hadde \u00f8yeblikk av klarsyn da han kunne se seg selv som en genial fotograf, en snill s\u00f8nn, en god far og en enda bedre ektemann, en som alle var glad i og beundret, ikke minst alle de vakre kvinene han s\u00e5 overalt, som bak hans noe slitte ytre kunne se at han var et funn av en mann. Da trodde han ogs\u00e5 at kaoset av bilder i hans indre en gang skulle vike for det store overblikket, og at han endelig skulle sl\u00e5 til\\! \n \n\"Tilv\u00e6relsens usigelige flotthet\" MERETE ALFSEN, DAGBLADET \n \n\"Tove Nilsen er en ypperlig forteller\" EILIV EIDE, BERGENS TIDENDE\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e2c5de7-0fc1-4130-a84b-adb7425a0c1d"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tallet-pa-omkomne-stiger-etter-jordskjelv-483507b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:31Z", "text": "# Tallet p\u00e5 omkomne stiger etter jordskjelv\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:41\n\nPublisert: 24.okt.2004 09:33\n\n \nL\u00f8rdagens kraftige jordskjelv i Japan kostet minst 19 mennesker livet, mens over 900 ble skadet. Flere kraftige etterskjelv rystet landet s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e6rmere 300.000 boliger mistet str\u00f8m og telefon, vann\u2014 og gassr\u00f8r sprang lekk og det oppsto flere steder branner. Over 40.000 mennesker ble l\u00f8rdag kveld evakuert fra sine hjem i p\u00e5vente av etterskjelv.\n\nL\u00f8rdagens jordskjelv hadde sitt senter i jordbruksdistriktet Niigata, om lag 350 kilometer nordvest for hovedstaden Tokyo. Ogs\u00e5 i Tokyo svaiet skyskraperne.\n\n## Kraftigste siden 1933\n\nSkjelvet m\u00e5lte hele 6,8 p\u00e5 Richters skala og var if\u00f8lge myndighetene det kraftigste som har rammet landet siden 1933.\n\n\u2014 Det er m\u00f8rkt og vi har ikke lys. Etterskjelvene rumler, s\u00e5 det er farlig her, fortalte en tjenestemann i byen Ojiya til japansk fjernsyn natt til s\u00f8ndag.\n\n\u2014 Vi har desperat behov for mat, drikkevann og ulltepper til lokalbefolkningen, og h\u00e5per hjelpen snart n\u00e5r fram, sa en annen tjenestemann i byen som har 40.000 innbyggere.\n\n## Hyppige skjelv\n\nJapanerne er ikke ukjent med jordskjelv. S\u00e5 ofte som hvert femte minutt rammes landet av et skjelv. 20 prosent av alle skjelv med en styrke p\u00e5 mer enn 6, finner sted i Japan.\n\nI byen Nagaoka, en av de st\u00f8rste i Niigata-distriktet, skal folk stort sett ha forholdt seg rolig.\n\n\u2014 Ting falt fra hyllene, og folk s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re overrasket, men det br\u00f8t ikke ut panikk i byen, sier Kyoichi Sato, en tjenestemann ved sivilberedskapskontoret i Nagaoka.\n\nSkjelvet kom f\u00e5 dager etter at minst 80 mennesker omkom i en kraftig tyfon. P\u00e5 grunn av det voldsomme regnv\u00e6ret frykter eksperter at skjelvet kan utl\u00f8se enda flere jordras. Ti tyfoner har feid innover Japan s\u00e5 langt i \u00e5r - det h\u00f8yeste antallet noensinne.\n\n## Restaurantvegg raste\n\nDen ene av de omkomne under l\u00f8rdagens jordskjelv, en mann i 55-\u00e5rene, mistet livet da han fikk betongblokker over seg. Minst 30 ble skadd, if\u00f8lge sykehuskilder i byen Ojiya.\n\nI byen Tokamachi d\u00f8de en mann i 30-\u00e5rene da en restaurantvegg falt over ham. Ytterligere fem personer ble hardt skadd, mens 30 fikk lettere skader.\n\n\u2014 Sykehuset er fullt av folk. Det er litt kaotisk, sier en ansatt ved sykehuset i Tokamachi.\n\nIngen skal imidlertid ha blitt skadd da et h\u00f8yhastighetstog sporet av like ved Nagaoka, opplyser samferdselsdepartementet. To vogner ble st\u00e5ende og krenge, men de veltet ikke helt over ende. Toget kan kj\u00f8re i opptil 300 kilometer i timen.\n\nSkjelvene fikk ogs\u00e5 deler av en motorvei til \u00e5 falle sammen. Tre biler ble dessuten begravd i et jordskred.\n\n\n\n\\En eldre kvinne\\ hjelpes i sikkerhet i byen Ojiya, nordvest i Japan s\u00f8ndag 24. oktober. Mange sterke etterskjelv rystet Japan dagen etter det store jordskjelvet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "217d4aa2-a7ae-49bf-9db4-d792009a3374"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Vil-innfore-dodsstraff-i-Peru-391250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:58:32Z", "text": "# Vil innf\u00f8re d\u00f8dsstraff i Peru\n\n\\arne Halvorsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:03\n\nPublisert: 30.aug.2006 00:01\n\n \nPresident Alan Garcia vil ha d\u00f8dsstraff for sedelighetsforbrytelser der mindre\u00e5rige drepes. Forslaget kritiseres i nasjonalforsamlingen, mens Perus kvinner jubler.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet kom som et sjokk p\u00e5 de fleste da Perus president Alan Garcia( 57) nylig foreslo endringer i grunnloven for \u00e5 kunne innf\u00f8re d\u00f8dsstraff. Vel \u00e5 merke for sedelighetsforbrytere som voldtar mindre\u00e5rige og deretter dreper dem. Menneskerettighetsgrupper i inn\u2014 og utland protesterer og sier at forslaget bryter med Den interamerikanske Menneskerettighetskonvensjonen( San Jose-konvensjonen), noe president Garcia bestrider. Et flertall i Kongressen sier tvert nei, mens 92 prosent av landets kvinner stiller seg bak forslaget. Alan Garcia er tilbake i den politiske manesjen, etter at han m\u00e5tte r\u00f8mme landet i 1990 anklaget for korrupsjon. Etter fem \u00e5r som president etterlot han Peru i \u00f8konomisk ruin og med terroristorganisasjonen Lysende Sti ute av kontroll. I 2001 kom han s\u00e5 tilbake til Peru, og overtok p\u00e5 nytt ledelsen av det sosialdemokratiske partiet APRA.\n\n## Surfer h\u00f8yt.\n\nFor \u00e5 vise \u00f8konomisk ansvar har president Garcia kuttet sin egen l\u00f8nn fra 13 000 til 5000 dollar i m\u00e5neden. Han har ogs\u00e5 g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 de statsansatte og folkevalgte i Kongressen, som ogs\u00e5 f\u00e5r l\u00f8nningene kraftig redusert. President Garcia skal spare 400 millioner dollar som \u00f8remerkes utbedring av infrastrukturen i Lima. Aftenposten har m\u00f8tt Perus nye finansminister Luis Carranza som lover \u00e5 kj\u00f8re en stram finanspolitikk. - Vi skal aldri tilbake til tiden p\u00e5 slutten av 1980-tallet med hyperinflasjon, hvor prisene steg time for time og ingen viste riktig hva de hadde \u00e5 rutte med. I dag er Perus \u00f8konomi solid med en inflasjon p\u00e5 rundt to prosent og en styringsrente p\u00e5 fire. Vi kan takke de h\u00f8ye r\u00e5vareprisene, ikke minst p\u00e5 kopper, tinn og gull, for v\u00e5rt store handelsoverskudd. Vi skal f\u00f8re en stabil \u00f8konomisk politikk og unng\u00e5 alle eksperimenter som kan f\u00f8re til inflasjon og \u00f8konomisk usikkerhet, sier Luis Carranza, som en av landets fremste \u00f8konomer og kjent for sin konservative politikk.\n\n\n\nPresident Alan Garcia\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b972ad5e-3c35-4412-acc5-4739b7b19922"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Forundret-hvis-det-ikke-er-DNA-funn-222799b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:27Z", "text": "# Forundret hvis det ikke er DNA-funn\n\nPolitiet vil ikke bekrefte om de har DNA-bevis etter ranet. Privatetterforsker Harald Olsen er forundret hvis politiet ikke har.\n\nDNA: Politiet holder kortene tett til brystet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de har sikret seg funn fra \u00e5stedet som kan knyttes til noen av ranerne. If\u00f8lge noen medier skal en av ranerne ha blitt skutt i l\u00e5ret. Hvis det er tilfelle, har politiet blod. Hele Domkirkeplassen og omr\u00e5det rundt er n\u00e6rmest st\u00f8vsugd etter spor.\n\n\u2014 Vi vil verken bekrefte eller avkrefte om vi har funnet spor, er det eneste politiinspekt\u00f8r Bj\u00f8rn Andersen vil si om den saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c12fb41c-d863-46fd-b2e5-755e84e5048a"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2112675/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:20Z", "text": " 18 S\u00f8ke samarbeid med andre Milj\u00f8organisasjonen ZERO har som misjon \u00e5 bidra til \u00e5 begrense klimaendringene gjennom \u00e5 vise fram og f\u00e5 gjennomslag for utslippfrie energil\u00f8sninger. Avholdt m\u00f8te med Zero 10. februar. NIF har inng\u00e5tt en avtale med konsulentselskapet \u00c5F om r\u00e5dgivning og bistand p\u00e5 veien mot mer milj\u00f8vennlige og b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. \u00c5F har ogs\u00e5 f\u00e5tt rollen som \"Green Advisors\" for olympiske komiteer i flere land. NIF kan avtale m\u00f8te for oss. Norges Motorsportforbund har kommet langt i sitt milj\u00f8arbeide. Vi vil avholde m\u00f8te med dem for b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt erfaringer og se om det er noe vi kan samarbeide om.\n\nHavbruksn\u00e6ringens utvikling med vekt p\u00e5 kompetansebehov innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring Fiskeri og havbruksn\u00e6ringens Landsforening Hans Inge Algr\u00f8y Regionsjef.\n\n \n\nTron, loven og framtida VOFO Troms Hilde S\u00f8raas Gr\u00f8nhovd.\n\n \n\nEvaluering: \u00abI kommunikasjon med mennesker og materialer utvikler jeg meg\u00bb R\u00f8r i fokus. I m\u00f8te med r\u00f8rene inntok barna en undrende og utforskende tiln\u00e6rming.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nElevaktiv skole. Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde h\u00f8rt at det i Aten fantes en bok der.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5a29ee5-f09c-4943-b58f-19da75ff49bc"} {"url": "http://docplayer.me/226707-Aksel-tjora-professor-i-sosiologi-ntnu-tjora-holbergprisen-i-skolen-slide-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:04Z", "text": "\n\n Dagboksmetoder om m\u00f8teplasser TJORA - HOLBERGPRISEN I\")\n\n\n\n9 ressurs \\&l neste steg (kategorisering) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 17 I: Da kommer vi til sp\u00f8rsm\u00e5let hvorfor har du skaffet ipad? \u00e5rsak til anskaffelse B: Hvorfor jeg har skaffet ipad, eeehm... F\u00f8rst s\u00e5 var det vel fordi jeg trodde jeg kj\u00f8pte et leket\u00f8y. I: Hehehe. B: Hehe. B: Og s\u00e5 ble det vel litt mer s\u00e5nn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. S\u00e5nn at jeg ser at jeg bruker den en del i jobbsammenheng. I: Ja. reise B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo. Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verkt\u00f8y \u00e5 ha med meg i stedet for \u00e5 dra med meg en sv\u00e6r funksjonalitet pc I: Ja. B:... p\u00e5 de turene. Det var jo litt av kanskje hoved\u00e5rsaken da. I: M-m. Hvor lenge har du hatt ipaden? varighet eierskap B: Hm, ja, jeg kj\u00f8pte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det m\u00e5 vel bli, skal vi se, kom jo f\u00f8r jul\\! Rundt 1. desember eller noe s\u00e5nn. I: Jo, det stemmer det. B: Ja. I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for \u00e5 kj\u00f8pe en ipad? Du snakket kanskje litt om det i sted, \u00e5rsak til anskaffelse leket\u00f8yet. reise B: Ja, f\u00f8rst som sagt litt s\u00e5nn, s\u00e5 f\u00f8lte jeg at jeg kj\u00f8pte et litt dyrt leket\u00f8y ja, men jeg s\u00e5 jo for meg at det... n\u00e5r jeg er funksjonalitet s\u00e5pass mye ute og reiser, s\u00e5 er det s\u00e5 deilig \u00e5 kunne \u00e5 slippe \u00e5 ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som g\u00e5r tom for batteri etter noen f\u00e5 timer, og s\u00e5 videre, det ligger litt der alts\u00e5. I: Ja. Var det noen spesielle som p\u00e5virket deg til \u00e5 kj\u00f8pe den? B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv. I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet f\u00f8r du kj\u00f8pte det? At du leste om det, eller? B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei. Jeg var nok litt usikker p\u00e5 hva jeg egentlig kj\u00f8pte. TJORA Jeg hadde - HOLBERGPRISEN jo selvf\u00f8lgelig en I SKOLEN tanke om - SLIDE hva det 18 var, men jeg har jo blitt overraska b\u00e5de positivt og negativt, eeh, etter \u00e5 ha tatt den i bruk. S\u00e5 egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye, nei. info f\u00f8r kj\u00f8p 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "551683b8-e215-4211-9a65-dd567090a001"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Riksveg-13-stengt-etter-ras-243825b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:27Z", "text": "# Riksveg 13 stengt etter ras\n\nVil ikke bli \u00e5pnet p\u00e5 flere timer.\n\nJan Stian Vold,\n\n29.feb.2012 06:23\n\n29.feb.2012 06:24\n\nRiksveg 13 ved Bratlandsdalen er stengt grunnet sn\u00f8ras p\u00e5 s\u00f8renden av R\u00f8ldalsvannet.\n\nRaset er cirka 1 meter h\u00f8yt og 5-6 meter bredt, opplyser Hordaland politidistrikt.\n\n\u2014 Veien er stengt, og den vil bli vurdert ryddet klokken 11, sier operasjonsleder Jan Steimler.\n\nStort ras sperrer vei i Ulvik\n\nDet st\u00e5r to vogntog i n\u00e6rheten av raset. Sj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 disse har valgt \u00e5 bli st\u00e5ende ved Lono, i stedet for \u00e5 kj\u00f8re tilbake til Suldal. \u2014 Det er ikke mistanke om at personer eller biler er tatt i raset.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca104b99-c3dc-46cd-b474-a724a4d125fc"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/BP-blar-opp-milliarder-for-miljoskader-186632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:53:50Z", "text": "# BP blar opp milliarder for milj\u00f8skader\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:30\n\nPublisert: 21.apr.2011 23:33\n\n - \n \n FOTO: SEAN GARDNER \n\nDet britiske oljeselskapet BP har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 sette av n\u00e6rmere 5,5 milliarder kroner som skal dekke skader etter oljeutslippet i fjor.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge det amerikanske justisdepartementet skal pengene g\u00e5 til delstatene Alabama, Florida, Mississippi, Louisiana og Texas, som alle ble rammet av oljeutslippet fra BPs oljebr\u00f8nn i Mexicogolfen.\n\nAvtalen BP har gjort med amerikanske myndigheter er if\u00f8lge justisdepartementet den st\u00f8rste i sitt slag noensinne. Departementet kaller den \u00abet f\u00f8rste skritt mot at BP oppfyller sine forpliktelser til \u00e5 betale for at \u00f8delagte offentlige ressurser blir helbredet.\u00bb\n\nNyheten kommer dagen etter at BP kunngjorde at de saks\u00f8ker Transocean, selskapet som eide oljeriggen Deepwater Horizon, som BP driftet da oljekatastrofen inntraff for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden.\n\nBP vil at Transocean skal betale 215 milliarder kroner i erstatning for tapene BP fikk etter utslippet.\n\nTorsdag varslet Transocean mots\u00f8ksm\u00e5l, og sier de kommer til \u00e5 holde BP ansvarlig overfor sine forpliktelser i henhold til den kontrakten de to partene hadde p\u00e5 tidspunktet katastrofen inntraff.\n\n# Fakta: Fakta om Deepwater Horizon-ulykken\n\n1. april i fjor fant det sted en eksplosjon p\u00e5 oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Elleve arbeidere omkom i brannen som fulgte.\\* 25. april gikk oljebr\u00f8nnens sikkerhetsventil i stykker. BP p\u00e5tok seg ansvaret for ulykken.\\* F\u00f8rst i begynnelsen av august ble lekkasjen tettet for godt. BP fikk tillatelse til \u00e5 tette borehullet permanent med sement.\\* I alt 4,9 millioner fat olje lekket ut i Mexicogolfen, og utslippet kalles det st\u00f8rste oljeutslippet i USAs historie.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63dee8cf-2743-4ae9-97d2-fbe31ef924ce"} {"url": "http://www.berlinbilletter.no/kabaret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:42Z", "text": "# Kabaret\n\nFriedrichstadt Palast i Berlin og Wintergarten berlin er de to mest kjente kabareter i Tyskland. Du m\u00e5 se et av deres fantastiske show mens du er i Berlin - med eller uten middag. Billetter til Friedrichstadt Palast og Wintergarten i Berlin finner du her\\!\n\nKabaret\n\n\u00a0\n\n\n## THE ONE p\u00e5 Friedrichstadt-Palast\n\n1\nOpplev storsl\u00e5tte THE ONE p\u00e5 Friedrichstadt-Palast. Showet er en dr\u00f8mmelignende reise gjennom tid, i s\u00f8ken etter den personen der betyder alt for oss - THE ONE. Nyt pur glamour med kostymer av Jean Paul Gaultier. Dette fantastiske showet blir raskt utsolgt. Passer ogs\u00e5 for gjester som ikke kan tysk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e557dbd-8061-4458-a432-eb8d61a6f0a8"} {"url": "http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5249566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:27Z", "text": " Om boka\n\nHelge Ingstad (1899\u20132001) og arkeologen Anne Stine (1918\u20131997) giftet seg i 1941. Helge Ingstad var en ber\u00f8mt eventyrer og leder i R\u00f8de Kors' krigsarbeid. Anne Stine var en atten \u00e5r yngre ungpike, en romantisk beundrer av Ingstads villmarksliv. De var et umake par, men sammen skulle de gj\u00f8re revolusjonerende oppdagelser.\n\nI 1960 oppdaget Helge Ingstad en tusen \u00e5r gammel norr\u00f8n boplass p\u00e5 Newfoundland. Utover 1960-tallet ledet Anne Stine et internasjonalt team som til slutt kunne bekrefte sagahistorien om Vinland \u2013 at vikingene dro til Amerika 500 \u00e5r f\u00f8r Columbus. Det var en vitenskapelig triumf, men ikke uten personlige omkostninger for ekteparet.\n\n**Oppdagelsen** omhandler den vanskelige og konfliktfylte veien frem til anerkjennelse av Ingstads oppsiktsvekkende funn. I tillegg skildres Anne Stines barndom p\u00e5 Lillehammer, Helge og Anne Stines spesielle romanse i f\u00f8rkrigs\u00e5rene og Helges innsats under krigen. Vinlandsferdene hadde ogs\u00e5 sine personlige omkostninger for ekteparet og skulle prege resten av deres liv.\n\n**Oppdagelsen** er det andre bindet i Ingstad-biografien, **Eventyret** (bind 1)utkom i 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c113bc41-8224-493c-a657-c9e9a1fee46f"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Mediene-ma-skjerpe-seg-347252b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:46Z", "text": "# \\- Mediene m\u00e5 skjerpe seg\n\n\\anne Hafstad \\<\n\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:20\n\nPublisert: 27.jul.2007 00:03\n\n - \n \n Reidun F\u00f8rde \n\nProfessor Reidun F\u00f8rde mener et samlet pressekorps sviktet i konflikten mellom Haukeland sykehus og Kristina Hjart\u00e5kers far.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen profilerte professoren kommer med hard kritikk mot en del norske medier, og h\u00e5per de l\u00e6rer noe av det som foregikk i konflikten mellom Kristina Hjart\u00e5kers far, Oddmund Hjart\u00e5ker og Haukeland Universitetssykehus. Sykehusets leger \u00f8nsket \u00e5 avslutte behandlingen av den lille jenta. Faren hadde et h\u00e5p om at hun skulle bli bedre, og \u00f8nsket at behandlingen skulle fortsette. Saken ble st\u00e5tt stort opp over hele landet, og befolkningen fikk ta del i farens fortvilelse og kamp for datterens liv. Haukeland sykehus ble kritisert b\u00e5de av leg og l\u00e6rd for ikke \u00e5 etterkomme farens \u00f8nske.\n\n## Frifunnet.\n\nSom Aftenposten skrev i g\u00e5r, har Helsetilsynet n\u00e5 konkludert med at alle avgj\u00f8relser i behandlingen av Kristina Hjart\u00e5ker var riktige og forsvarlige. \u2014 Det er p\u00e5fallende hvor \u00f8red\u00f8vende stille det har v\u00e6rt i mediene etter at Helsetilsynet kom med sin konklusjon. Det er en skarp kontrast mellom mediest\u00f8yen da sakene foregikk og tausheten n\u00e5. Jeg tenker at det er ikke godt stoff n\u00e5r det er konstatert at noen har gjort jobben sin. Derimot er vanskelige saker, s\u00e6rlig knyttet opp mot liv og d\u00f8d-problematikk, og i s\u00e6rdeleshet der barn er involvert, alltid godt stoff, sier professor Reidun F\u00f8rde, Institutt for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. - Vil du si at pressen gikk for langt i saken om Kristina Hjart\u00e5ker?- Ja, sett fra mitt st\u00e5sted ble det fokusert for mye p\u00e5 dramatikken og konflikten mellom faren og sykehuset, og for lite p\u00e5 de vanskelige medisinske vurderingene som denne saken faktisk handlet om. I mediene ble saken fremstilt som om det var helsevesenet som fratok dette barnet livet, og ikke den tragiske rasulykken. - Men det er pressens oppgave \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot det som kan v\u00e6re kritikkverdige forhold ved sykehus?- Det er det, men mediene m\u00e5 vite at her er det s\u00e5 kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5l at det alltid vil v\u00e6re feil \u00e5 fremstille dette ensidig basert p\u00e5 fortvilede p\u00e5r\u00f8rendes opplevelser. Man m\u00e5 se at dette er mennesker i krise som med full rett sl\u00e5ss for det de opplever som det beste. De \u00f8nsker s\u00e5 inderlig at deres n\u00e6re skal leve, svarer F\u00f8rde.\n\n## Enkelt.\n\nHun understreker at det er lett \u00e5 forst\u00e5 farens fortvilte \u00f8nske om videre behandling av datteren, og at alle som fulgte saken m\u00e5tte f\u00f8le sterk medf\u00f8lelse med ham. - Men en ensidig mediefokusering f\u00f8rer fort til handlingslammelse hos helsepersonell. Det er slett ikke alltid til pasientens beste. Jeg h\u00e5per mediene l\u00e6rer noe av denne saken, sier F\u00f8rde.\n\n## Ensidig.\n\nGeneralsekret\u00e6r Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier at pressen skal lytte til kritikken. - Pressen har som oppgave \u00e5 overv\u00e5ke alle og vi har heldigvis en presse som gj\u00f8r hva den kan for de svakeste. I ettertid kan det v\u00e6re lett \u00e5 se at deler av pressen kan ha g\u00e5tt for langt og var for ensidig i sin dekning i denne saken, sier han. Kokkvold understreker at dette er kompliserte og vanskelige saker hvor kildekritikk blir spesielt viktig.\n\n\n\nKristina Hjart\u00e5ker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad4bb98f-e3e2-436c-9be9-d34211370661"} {"url": "https://snl.no/b%C3%B8ttepapir", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:06Z", "text": "# b\u00f8ttepapir\n\n b\u02c8\u00f8ttepapir\n\nB\u00f8ttepapir, h\u00e5ndformet papir. Ordet stammer fra tysk *B\u00fctte*, som er navnet p\u00e5 karet hvor man r\u00f8rte ut fibermassen til en velling av passende konsentrasjon for forming av et papirark. Fra papirmakerkunstens oppfinnelse i Kina omkring 100 \u00e5r f.Kr. og til papirmaskinens oppfinnelse ved \u00e5rhundreskiftet 1700\u20131800 ble alt papir fremstilt ved at papirmakeren dyppet sin silramme ned i b\u00f8tten og \u00f8ste opp s\u00e5 mye av fibervellingen at han kunne forme sitt ark i \u00f8nsket flatevekt. Etter hvert ble b\u00f8ttepapiret fortrengt av maskinfremstilt papir. N\u00e5 lages b\u00f8ttepapir bare til spesielle form\u00e5l hvor papirets pris er av underordnet betydning.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ff4491-ba58-43b1-a8b8-b13acb3273ab"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2537144/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:21Z", "text": " 12 lever - oppgaver metabolsk \u2013produserer mange proteiner som f. eks. albumin, transferrin, haptoglobin, koagulasjonsfaktorer, lipoproteiner \u2013danner mange aminosyrer \u2013kan lagre energi i form av glykogen \u2013kan danne glukose fra aminosyrer eller glykogen\n\n\n\n \n 18 lever - unders\u00f8kelser blodpr\u00f8ver: \u2013generell: SR, serum-elektroforese \u2013syntese: INR, cholinesterase, albumin, transferrin \u2013funksjon: transaminaser (ASAT, ALAT), gamma-GT, alkalisk phosphatase (ALP), LD \u2013ekskresjon: bilirubin \u2013virologi: hepatitt-virus, CMV, EBV\n\n \n\nN Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av n\u00e6ringsstoffer \u2013 Karbohydrater \uf0ae Glukose Fruktose Galaktose \u2013 Proteiner \uf0ae 20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle.\n\nBlod- og immunologiske sykdommer. Anemi Nedsatt evne til \u00e5 transportere O2 pga. for f\u00e5 sirkulerende RBC, redusert hemoglobin i hver RBC eller begge deler.\n\n \n\nFord\u00f8yelsessystemet N\u00e6ringsstoffene i maten er store molekyler. I alle molekyler holdes atomene sammen av kjemiske bindinger. I hver eneste binding er.\n\n \n\nMedikamenter ved revmatisk sykdom Behandlingsreiser Balcova, Oslo universitetssykehus Sykepleier Thomas og Knut.\n \n\nHva er det i sunn mat? \uf0a7 I tilegg til \u00e5 gi deg energi, inneholder sunn mat b\u00e5de vitaminer og mineraler. Slike stoffer er n\u00f8dvendige for alle de kjemiske.\n\n \n\nENDOKRINE ORGANER Endokrine organer:Har som hovedfunksjon \u00e5 produsere hormoner. Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjonene. Endokrint sekret - Hormon:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf7b765-9c56-4a0c-bec2-c042f50ce9c8"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/nyheter/vil-rydde-i-darlige-trafikklosninger-pa-grannes/19.3836", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:14Z", "text": "## Vil rydde i d\u00e5rlige trafikkl\u00f8sninger p\u00e5 Grannes\n\n\n\nP\u00e5 denne tomten skal det bygges ny barnehage. L\u00e5ven skal rives. () FOTO: Helene Pahr-Iversen\n\n\\- \u00c5 kj\u00f8re i Grannesbakken er blitt en risikosport, mener Kirsten Lode (h).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1be22c6-332a-48a5-9d3a-1e515ee9c09f"} {"url": "https://snl.no/Johan_Ihre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:50Z", "text": "# Johan Ihre\n\nJohan Ihre, svensk spr\u00e5kforsker. Professor i Uppsala fra 1737. Hans hovedverk, den etymologiske ordboken *Glossarium suio-gothicum* (2 bd., 1769), sammenlignet svenske ord med tilsvarende ord i andre germanske spr\u00e5k, og kan sees som en forl\u00f8per for den sammenlignende spr\u00e5kforskning p\u00e5 1800-tallet. Utgav ogs\u00e5 en ordbok over svenske dialekter (1766) og et arbeid om runene (1769).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Johan Ihre. (2011, 6. desember). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Johan\\_Ihre.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc7ab4fa-bfeb-4660-b4cb-4a767d37f132"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sandnes-sentrum-kutter-sondagene-233474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:08Z", "text": "# Sandnes sentrum kutter s\u00f8ndagene\n\nMens Ikea setter opp to-tre busser fra Kristiansand hver s\u00f8ndag fram til jul, har sentrumsbutikkene i Sandnes bestemt seg for \u00e5 kutte ut s\u00f8ndags\u00e5pent.\n\n**Viktor Klippen tekst**\n\nLOKKER DEG: Butikkene p\u00e5 gateplan i Sandnes sentrum har holdt \u00e5pent et par s\u00f8ndager f\u00f8r jul i seks \u00e5r. I januar i \u00e5r ble det flertall blant medlemmene om \u00e5 v\u00e6re kjerringa mot str\u00f8mmen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f378469a-3315-45fd-8d4f-482fccd4cf49"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Sullivan_Macy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:22Z", "text": "# Anne Sullivan Macy\n**Anne Sullivan Macy** (f\u00f8dt **Johanna Mansfield Sullivan** 14. april 1866, d\u00f8d 20. oktober 1936) var mest kjent for \u00e5 undervise Helen Keller.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAnne Sullivan var f\u00f8dt i Feeding Hills. Foreldrene hennes, Thomas Sullivan og Alice Clohessy dro fra Irland i 1847. Annes far l\u00e6rte henne om irske tradisjoner og og folklore. Annes mor led av tuberkulose, og d\u00f8de da Anne bare var ni \u00e5r.\n\nDa hun var ti \u00e5r, m\u00e5tte Anne flytte inn hos noen slektninger, som senere sendte henne og broren til Tewksbury Hospital. Anne tilbrakte mye tid med den yngste broren Jimmie, i h\u00e5p om at de ikke ble skilt, med han d\u00f8de noen m\u00e5neder senere.\n\nDa Anne var tre \u00e5r begynte hun \u00e5 f\u00e5 problemer med synet, og fem \u00e5r gammel fikk hun diagnosen trachoma, som er en bakterieinfeksjon i \u00f8yet, som kunne medf\u00f8re blindhet. Som fjorten\u00e5ring fikk Anne synet tilbake etter en operasjon.\n\nI 2003 ble hun innvotert i Kvinnenes \u00e6resgalleri i USA.\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bede1e5-ce31-4960-89c2-dd276f748906"} {"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Candleholders/22935/Feather+lyslykt&VariantId=04", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:24Z", "text": "## Fakta: Feather lyslykt\n\nFeather lyslykt\n\nDen fantastiske lyslykten Feather er en del i Lara Bohincs serie for svenske Skultuna. Lara Bohinc er en internasjonal smykkedesigner, mest kjent for sitt elegante og tidl\u00f8se formspr\u00e5k. Hennes kolleksjon for Skultuna er laget i etset messing eller kobber og har m\u00f8nster inspirerte av reiser rundt om i verden. Feather-lyslykten er inspirert av fuglenes lette vingeslag og skaper fantastiske skygger n\u00e5r den er tent. Velg mellom forskjellige farger og kombiner gjerne med andre lyslykter i Lara Bohinc-kolleksjonen.\n\n Diameter: 9,2 cm.\n\n 1 stk.\n\n Lysestaken er laget i etset messing eller kobber og de fine detaljene kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 rengj\u00f8re med vanlig polish. \n Derfor anbefales et vannl\u00f8selig rengj\u00f8ringsmiddel som vaskes bort etter behandlingen.\n\n - \n - Bare et f\u00e5tall igjen\n\nDu har n\u00e5 registrert deg som mottaker av nyhetsbrevet v\u00e5rt\\! **Velkommen\\!** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb269de0-69e5-4029-a535-2b739ca0ed79"} {"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/sunderland_hotel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00176-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:32Z", "text": "\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (6-9 \u00e5r) 163,40 NOK \nTillegg barn (10-14 \u00e5r) 199,71 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (6-9 \u00e5r) 167,01 NOK \nTillegg barn (10-14 \u00e5r) 204,12 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (6-9 \u00e5r) 167,01 NOK \nTillegg barn (10-14 \u00e5r) 204,12 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (6-9 \u00e5r) 167,01 NOK \nTillegg barn (10-14 \u00e5r) 204,12 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (6-9 \u00e5r) 167,01 NOK \nTillegg barn (10-14 \u00e5r) 204,12 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 5 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 50% av reservasjonen.\n\nDessverre g\u00e5r det ikke \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 rommet f\u00f8r, men du kan levne bagasjen i resepsjonen.\n\n## Om Sunderland Hotel\n\nSauerland tilbyr bes\u00f8kende et vakkert landskap med mange muligheter for ulike fritidsaktiviteter. Det er skogkledde \u00e5ser, jorder, innsj\u00f8er og sjarmerende landsbyer og vakre gamle slottet. \n \nDu kan utforske omr\u00e5det til fots eller p\u00e5 to hjul. I umiddelbar n\u00e6rhet finnes flere turstier og hotellet tilbyr leiesykler. Om sommeren er Sorpe See-innsj\u00f8 perfekt for bading i, og i noen kilometer unna ligger en golfbane. \n \nHotellet serverer daglig en velsmakende frokost. Hotellet har ogs\u00e5 to restauranter - en a la carte restaurant og en som har store afrikanske retter . Restauranten er stengt p\u00e5 s\u00f8ndager . S\u00f8rg for at du bes\u00f8ke hotellets bar , eller velv\u00e6reavdelingennp\u00e5 hotellet med sana, relax, dampbad og solarium. \n \nSunderland Hotel har 55 rom som er innredet med varme farger. Rommene har dobbeltseng, tv, telefon, minibar, gratis Wifi og et bad med badekar og/eller dusj og toalett . \n \nBarnepriser \n0-5 \u00e5r : gratis barneseng 6-9 \u00e5r : 18 \u20ac per barn per natt inkludert frokost fra 10 til 12 \u00e5r : 22 \u20ac per barn per natt inkludert frokost . Standardrommene er ikke tilgjengelig for ekstra senger . 1 ekstra seng kan plasseres p\u00e5 rommet komfort . Hotellet har tre familierom ( superior rom og suite) , og som kan plasseres flere ekstra senger .\n\n## Tillegg p\u00e5 Sunderland Hotel\n\n - 453kr hver\n \n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fee8991-315a-48a0-aacd-070d350e6024"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pendle_Hill_(New_South_Wales)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:01Z", "text": "**Pendle Hill** er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Pendle Hill ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Parramatta og er endel av Greater Western Sydney regionen.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGeorge Bond (1876\u20131950), en amerikaner som kom til Australia i 1906, etablerte en bomullsspinnefabrikk i omr\u00e5det i 1923. Det var Australias f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spinne og veve bomull fra bommullsplantasjer som firmaet eide i Queensland. Bond foreslo \u00e5 kalle bydelen Pendleton, etter stedet s\u00f8r for London, som var senter for Englands bommullsindustri, men en variasjon, Pendle Hill, ble tatt i bruk istedet. George Bond drev originalt med import av str\u00f8mper og undert\u00f8y, men begynte under f\u00f8rste verdenskrig med produksjon av str\u00f8mper i Redfern og produserte i 1925 en kvartdel av Australias totale produksjon av str\u00f8mper og strikkeplagg. Bond Industries Limited ble b\u00f8rsetablert i 1927.\n\nJernbanestasjonen Pendle Hill \u00e5pnet i bydelen 12 april 1924. Den f\u00f8rste offentlige skolen \u00e5pnet i 1955 og det f\u00f8rste postkontoret \u00e5pnet i 1956.^(\\[3\\])\n\n## Handelsomr\u00e5de\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPendle Hill har et stort kj\u00f8pesenter ved siden av jernbanestasjonen, som inkluderer et supermarked, lavprisbutikker, frukt og gr\u00f8nt-butikk, spesialbutikker, eiendomsmegler, bank og kafeer.\n\n## Transport\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPendle Hill jernbanestasjon er p\u00e5 Western railway line av CityRail nettverket.\n\n## Skoler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Pendle Hill Public School er en barneskole\n - Pendle Hill High School er en ungdoms/videreg\u00e5ende skole.\n\n## Parker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nCivic Park er en stor park som ligger vest for jernbanestasjonen. Den binder sammen kj\u00f8pesenteret med bydelen Girraween, og blir brukt som gjennomgang for fotgjengere til og fra jernbanestasjonen.\n\nBinalong Park (ogs\u00e5 kjent som Binalong Oval) er en stor oval nord i Pendle Hill p\u00e5 grensen til Toongabbie. Parken inneholder to tennisbaner og fire ovaler (baner for Australsk fotball) som brukes for lokalsport. Banene er ogs\u00e5 hjemmebanen til fotballklubben Pendle Hill Tigers^(\\[4\\]) som er medlem av Granville District Soccer Association. Pendle Hill Colts Cricket Club har ogs\u00e5 hjemmebanen sin i parken. Klubben er endel av Parramatta District Cricket Association, med b\u00e5de junior og senior lag.\n\n## Boligomr\u00e5der\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPendle Hill best\u00e5r av mange eldre hus, men i senere tider har disse blitt kj\u00f8pt opp av eiendomsutviklere som bygger blokker med leiligheter. Dette er spesielt tilfelle i n\u00e6rheten av jernbanestasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2fcbb9-04d2-45cd-bfd9-50af18a826b6"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Den-lukkede-bok2/I9788202282394", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:20:11Z", "text": "Jette A. Kaarsb\u00f8l ble \u00e5rets danske debutant. Prisbel\u00f8nt og kritikerrost er Den lukkede bok en sensasjonell debut om de store tingene i livet. \u00c5ret er 1875. Tjueen \u00e5r gamle Frederikke Leuenbech lever en s\u00f8vngjengeraktig og overbeskyttet tilv\u00e6relse som br\u00e5tt skal opph\u00f8re idet hun treffer den \u2026 LES MER idealistiske og sjarmerende f\u00f8dselslegen Frederik Faber. I kretsen omkring Frederik finner vi flere av Det Moderne Gjennombrudds mest markante personligheter, J.P. Jacobsen, P.S. Kr\u00f8yer, Herman Bang og - ikke \u00e5 forglemme - Georg Brandes. Med denne gruppen mennesker er det Frederikke innleder et tilsynelatende misunnelsesverdig liv i frihet og \u00f8konomisk uavhengighet og med utstrakt selskapelighet. Men under den perfekte overflaten lurer hemmelighetene og de skjulte lengslene. Frederikke presses til \u00e5 gj\u00f8re valg som skal f\u00e5 store konsekvenser for hennes omgivelser og for henne selv. Den lukkede bok er befolket av idealister, medl\u00f8pere, ildsjeler, dagdrivere, \u00e5ndsaristorkrater og proletarer. Det er en bok om uforl\u00f8st kj\u00e6rlighet, om m\u00e5l og midler, om idealisme og feighet. Men f\u00f8rst og fremst er det en fengslende historie om \u00e5 klare livet. Jette A. Kaarsb\u00f8l har skrevet en murstein av en roman, norske forlag sloss om \u00e5 f\u00e5 oversette denne deilige, dristige, dyktige debutanten. I hjemlandet ble Jette be\u00e6ret med De gyldne laub\u00e6r, den danske bokhandlerforeningens pris, og i l\u00f8pet av f\u00e5 uker m\u00e5tte forlaget tilbake til trykkpressen etter mer b\u00f8ker opp til flere ganger. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Jette A. Kaarsb\u00f8l ble \u00e5rets danske debutant. Prisbel\u00f8nt og kritikerrost er Den lukkede bok en sensasjonell debut om de store tingene i livet. \u00c5ret er 1875. Tjueen \u00e5r gamle Frederikke Leuenbech lever en s\u00f8vngjengeraktig og overbeskyttet tilv\u00e6relse som br\u00e5tt skal opph\u00f8re idet hun treffer den idealistiske og sjarmerende f\u00f8dselslegen Frederik Faber. I kretsen omkring Frederik finner vi flere av Det Moderne Gjennombrudds mest markante personligheter, J.P. Jacobsen, P.S. Kr\u00f8yer, Herman Bang og - ikke \u00e5 forglemme - Georg Brandes. Med denne gruppen mennesker er det Frederikke innleder et tilsynelatende misunnelsesverdig liv i frihet og \u00f8konomisk uavhengighet og med utstrakt selskapelighet. Men under den perfekte overflaten lurer hemmelighetene og de skjulte lengslene. Frederikke presses til \u00e5 gj\u00f8re valg som skal f\u00e5 store konsekvenser for hennes omgivelser og for henne selv. Den lukkede bok er befolket av idealister, medl\u00f8pere, ildsjeler, dagdrivere, \u00e5ndsaristorkrater og proletarer. Det er en bok om uforl\u00f8st kj\u00e6rlighet, om m\u00e5l og midler, om idealisme og feighet. Men f\u00f8rst og fremst er det en fengslende historie om \u00e5 klare livet. Jette A. Kaarsb\u00f8l har skrevet en murstein av en roman, norske forlag sloss om \u00e5 f\u00e5 oversette denne deilige, dristige, dyktige debutanten. I hjemlandet ble Jette be\u00e6ret med De gyldne laub\u00e6r, den danske bokhandlerforeningens pris, og i l\u00f8pet av f\u00e5 uker m\u00e5tte forlaget tilbake til trykkpressen etter mer b\u00f8ker opp til flere ganger. \n\n**Alternative utgaver**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "273a93fd-9b2c-4d02-9b99-31ccdeff7d4f"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303506-d587348-Reviews-Windsor_Barra-Rio_de_Janeiro_State_of_Rio_de_Janeiro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:52:07Z", "text": "\"Lost in the cyberspace: Awful internet service but very good restaurant\"\n\nAnmeldt 31 oktober 2016 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"Nice location at Barra Beach, but also problems\"\n\nAnmeldt 31 oktober 2016 \n\n### Tilleggsinformasjon om Windsor Barra\n\nAdresse: Avenida Lucio Costa 2630, Rio de Janeiro, Rio de Janeiro (delstat) 22620-172, Brasil \n\nBeliggenhet: Brasil \\> Rio de Janeiro (delstat) \\> Rio de Janeiro \\> Barra da Tijuca\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0013 - kr\u00a02\u00a0042 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4,5 stjerne \u2014 Windsor Barra 4.5\\*\n\nAntall rom: 338\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Travelocity, Odigeo, Priceline, HotelsforEveryone og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra Windsor Barra. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1efad5a-2ef3-47ba-948b-23b5da27d710"} {"url": "http://www.dinside.no/reise/klar-for-karneval/62224155", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:04Z", "text": "\n## Klar for karneval?\n\nNeste helg g\u00e5r Notting Hill Carnival av stabelen. Europas beste karneval er verdt et bes\u00f8k.\n\n18\\. august 2006 kl. 3.30\n\n Stine Okkelmo \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nLondons st\u00f8rste gatefest arrangeres neste helg, n\u00e6rmere bestemt 27.l-28. august (s\u00f8n-man). Da blir Notting Hill forvandlet til et virrvarr av lyder, farger og lukter. Det er tid for karneval\\!\n\n### Fargefest\n\nNotting Hill Carnival tiltrekker seg hundretusener av bes\u00f8kende n\u00e5r over 50.000 personer paraderer gjennom gatene. Det er 42 \u00e5r siden det f\u00f8rste Notting Hill karnevalet ble arrangert. Det var de karibiske immigrantene som tok initiativet, fordi de ville feire felles kultur, og selvf\u00f8lgelig lage en fest for barna.\n\nHer har lokallag st\u00e5tt p\u00e5 i m\u00e5nedsvis for \u00e5 sy kostymer, lage karnevalssanger og l\u00e6re seg dansetrinnene de skal fremf\u00f8re. Karnevalsprosesjonen toger gjennom Notting Hill b\u00e5de s\u00f8ndag og mandag, men mandag, som er en offentlig fridag i Storbritannia, er hoveddagen.\n\nForvent masse folk, glade rytmer, grillmat, \u00f8l og drinker, DJ's og festing hele dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eb259e4-f61c-49c4-99fa-c319777c6195"} {"url": "http://www.metalkingdom.net/lyrics/song/dismal-euphony-ekko/85552", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:27Z", "text": "# Ekko Lyrics\n\n\\[Th.Kittelsens \"Ekko\" completed by Keltziva & Kristoffer Austrheim\\] \n \n\"Ekko i det h\u00f8ye fjell hvem er du ? \nHvorfor skjuler du ditt ansikt ? \nHvorfor svarer du og skremmer \nMeg med m\u00f8rkets gru ?\" \n \nEn gang p\u00e5 sin ville ferd \nKom han til en kroket sti \nOver stygge \u00f0ratte uren \nT\u00e5ker svevde tunge, \u00f0leke \nOm de klamme klippevegger \n \nEnsom i den dype dal \nSorgen str\u00f8mmer inn med velde \nKalde, klamme t\u00e5kert\u00e5rer \nDryppet stilt fra svarte fjellet \n \nH\u00f8yt til taket, trangt til veggen, \nTriste toner klinger dypt. \nEnsom, ensom var hans sjel, \nEnsom i den tause dal. \n \nSelv i fjellets dype hule \nFantes ingen fred og glemsel, \nGraven var for stor og vid. \nTungt han \u00f0ar ei \u00f0\u00f8r av lengsel \n \nMot m\u00f8rknede sjelers sal. \nOpp imot i n\u00f8kne vegger \nSkrek det fra hans \u00f0leke ansikt : \n\"Er da livet \u00f0are sorg ?\" \nTungt ifra det m\u00f8rke glemme svarte der en lukket stemme : \"Bare sorg\" \n \nSer dine tanker \nEt \u00f0ad i t\u00e5ke og \u00f0lod \n \nJeg er \u00f0are m\u00e5nens, \nDen erneste \n \nSirkelens \u00e5pning har fredens uro \nAv gr\u00e5 t\u00e5ke p\u00e5 solens rygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6207bfd-429e-44ba-bc61-3d4e45d7318f"} {"url": "http://www.skogsnorge.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:21Z", "text": "## Orrhane og skj\u00e6re i fredelig sameksistens\n\n \nFoto: Dagh Bakka\n\n**Dato**: 03/12/2016\nSkogn\u00e6ringsforumet i Rpgaland inviterer til opning av S\u00f8ndend\u00e5neset t\u00f8mmerkaia opnar den 6. januar 2017, kl 10.30 - 13.00. Klikk p\u00e5 bilete for p\u00e5melding og program.\n\n# Jubel i skogen\n\n**Publisert av**: Norges Skogeierforbund\n\n**Dato**: 03/12/2016\n\nEnigheten om statsbudsjettet for 2017 inneb\u00e6rer at omsetningskravet for biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020, hvorav minst 8 prosent skal v\u00e6re avansert drivstoff fra avfall og skog. Budskapet fra de fire samarbeidspartiene er krystallklart: m\u00e5let er at den offensive klimapolitikken skal skape en biodrivstoffindustri basert p\u00e5 norsk skog.\u00a0\n\n\n\n# Vil vokse trehus inn i himmelen\n\n**Publisert av**: Glommen Skog\n\n**Dato**: 02/12/2016\n\nDette er fire av Innlandets frontfigurer for verdiskapning fra skogen. Innlandet er allerede verdensledende p\u00e5 h\u00f8yhus i tre, og n\u00e5 skal frontfigurene samarbeide for \u00e5 n\u00e5 nye m\u00e5l fram mot 2030.\n\n\n\n# Fr\u00f8plantasjeetablering Nordenfjells\n\n**Publisert av**: Det norske Skogfr\u00f8verk\n\n**Dato**: 02/12/2016\n\nEttersp\u00f8rselen etter granplanter produsert med fr\u00f8 fra fr\u00f8plantasje har p\u00e5 landsbasis \u00f8kt mye de siste \u00e5rene. Ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag og p\u00e5 Helgeland er det et klart \u00f8nske fra skogbruket om mer fr\u00f8plantasjefr\u00f8. To nye fr\u00f8plantasjer er n\u00e5 under etablering i Tr\u00f8ndelag, Disse skal p\u00e5 sikt forsyne disse omr\u00e5dene med foredlet fr\u00f8.\n\n\n\n# Nasjonal strategi for bio\u00f8konomi framhevar skogen sin rolle i klimasamheng\n\n**Publisert av**: Fylkesmannen i Rogaland\n\n**Dato**: 02/12/2016\n\nMed overskrifta \u00abKjente ressurser \u2013 uante muligheter\u00bb la regjeringa fram sin strategi for bio\u00f8konomi, som viser mogelegheitene innan dei fornybare ressursane i Noreg. Strategien skal gi overordna og langsiktige f\u00f8ringar for ein nasjonal innsats p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f01b0e-ab01-4595-ab89-cf31cc91f930"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Jeg-er-altfor-snill-538590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:26Z", "text": "# \\- Jeg er altfor snill\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:39\n\nPublisert: 23.feb.2003 00:11\n\n \n\u00c5 v\u00e6re snill er en fin egenskap. Men ikke alltid. Ikke n\u00e5r du kjemper om VM-medaljer p\u00e5 ski. Da er det dumt \u00e5 v\u00e6re snill.\n\nsmp-stories-top-widget\nBittert. -Av og til er jeg litt for snill, og det irriterer meg, sa Hilde Gjermundshaug Pedersen (38) etter enda en gang \u00e5 ha blitt nummer fire.-Det er bittert \u00e5 bli nummer fire. Spesielt n\u00e5r jeg er s\u00e5 n\u00e6r som jeg var i dag. Jeg har aldri v\u00e6rt s\u00e5 n\u00e6r gullet, sa Hilde som gikk for m\u00e5l 1,1 sekund bak Kristina Smigun.Det, og mer til, tapte hun i den nest siste motbakken.-Jeg l\u00e5 bra til helt fremme, f\u00f8lte meg fin, og planla \u00e5 sl\u00e5 til i den siste moten. Da, akkurat da, var det \u00e9n som tr\u00e5kket p\u00e5 bakskien min. Jeg stoppet opp, og havnet p\u00e5 etterskudd. Jeg m\u00e5tte hente inn en liten luke.\n\n## Irritert trener\n\n\\-Det hadde hun tid til, men hun gjorde en taktisk bommert i den siste svingen. Der burde hun lagt seg i rygg p\u00e5 Smigun i innersporet i stedet for \u00e5 ga bak Sachenbacher. Der glapp en medalje, mente en ergerlig trener, Svein Tore Samdal. Hilde er enig.-Jeg var for snill, slapp frem noen l\u00f8pere, og havnet litt i \"d\u00f8dens\". Det var dumt, men det mest bitre var det som skjedde i den nest siste motbakken.-Der ble mye \u00f8delagt, sa Hilde som s\u00e5 langt hadde fulgt greit med og holdt seg fremme i teten hele veien, og slett ikke var skremt av konkurrentene.-Jeg var overrasket over at de som hadde st\u00e5tt over de to f\u00f8rste konkurransene ikke gikk fortere. Jeg hadde trodd de skulle v\u00e6re bedre i dag, mente Gjermundshaug Pedersen, som var sliten i g\u00e5r, men som satser p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 stafett mandag.-Jeg g\u00e5r det jeg f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5.Og da skal hun ikke v\u00e6re snill.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad818e3-c7cb-4e94-9abf-368887fa765e"} {"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/12/nesten-sleepless-in-seattle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:11Z", "text": "\n\n## mandag 1. desember 2008\n\n### Nesten sleepless in Seattle\n\nDag 1:\n\n - V\u00e5knet et par ganger i l\u00f8pet av natten fordi kroppen insisterte p\u00e5 at det var dag\n - Kort l\u00f8petur p\u00e5 tredem\u00f8lla f\u00f8r frokost p\u00e5 Starbucks\n - Tur til Pike Place Market: Uendelige mengder fisk, frukt og gr\u00f8nnsaker + veldig god stemning\n - Et relativt beskjedent bidrag til den amerikanske \u00f8konomien\n - Lunsj etter tips fra min trendy guide-bok p\u00e5 Steelhead Diner der vi s\u00e5 en kjent kvinnelig skuespiller som vi ikke husker navnet p\u00e5 selv om vi pr\u00f8vde lenge\n - Flere bidrag til den amerikanske \u00f8konomien\n - Middag p\u00e5 restauranten i the Space Needle i \u00e5rets tetteste t\u00e5ke\n - Kort sagt: En str\u00e5lende dag\n\n\n\n#### 4 kommentarer:\nH\u00f8res ut som en str\u00e5lende dag. H\u00e5per konferansen blir like bra :) \n/\u00f8ystein\n\n \n\nBidrag til den amerikanske \u00f8konomien = kj\u00f8p av sko?\n\n 1. desember 2008 kl. 10.32 \n\n\n\n\n\nH\u00f8res virkelig hyggelig og trivelig ut p\u00e5 alle m\u00e5ter. Koos deg\\! Klem\n\n 1. desember 2008 kl. 13.07 \n\n \n\nEnn om en kunne hatt slike markeder her i Trondheim ogs\u00e5. :) \n \nSnorre \n", "language": "no", "__index_level_0__": "925c5ca5-9095-484f-9f33-d105ec676934"} {"url": "http://botrend.no/2016/10/03/selger-skinnfeller-via-instagram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:04Z", "text": "##### Viser frem g\u00e5rdsproduksjonen i \u00d8stfold.\n\nPublisert 03. oktober.2016 av \n\nSofie Dege Dimmen\n\nEn time fra Oslo, med mobildekning p\u00e5 en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med g\u00e5rdsdrift.\n\n\u00a0\nDet som egentlig var ment som en kj\u00e6rlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for g\u00e5rdsjenta.\n\n\u00a0\n\\- Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har v\u00e6rt hjertebarnet mitt i alle \u00e5r. S\u00e5 i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til g\u00e5rden, forteller Kristine Andreassen.\n\n\u00a0\nDa de skulle slaktes ville hun nyttiggj\u00f8re hele dyret. Det ene f\u00f8rte til det andre, og ett \u00e5r senere har hun forh\u00e5ndsbestillinger p\u00e5 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under g\u00e5rdsnavnet Kl\u00f8fsrudfellen.\n\n\u00a0\n\\- F\u00f8rste \u00e5ret hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke \u00e5 f\u00e5 solgt dem. I \u00e5r har vi 25 totalt, og neste \u00e5r blir det en dobling.\n\n\u00a0\n***Dare to. Designstudio satser p\u00e5 helnorsk m\u00f8belproduksjon.***\n\n\u00a0\n\n\nSp\u00e6lsau p\u00e5 beite p\u00e5 Kl\u00f8fsrud g\u00e5rd i \u00d8stfold. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN\n\n\n\nSauene var en kj\u00e6rlighetsgave fra forloveden og odelsgutt Trond Anders Buer. FOTO: PRIVAT\n\n## Viser sauelivet p\u00e5 Instagram\n\nSauene som beiter p\u00e5 Kl\u00f8fsrud g\u00e5rd i \u00d8stfold er Sp\u00e6lsau. N\u00e5r det skal lages feller, er det viktig at ogs\u00e5 huden er myk, samtidig som ullen er god.\n\n\u00a0\nKristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett \u00e5r p\u00e5 jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i b\u00e5de moderne hjem og p\u00e5 hytter.\n\n\u00a0\nFlere av \u00e5rets forh\u00e5ndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.\n\n\u00a0\n\\- Jeg har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at folk setter pris p\u00e5 \u00e5 se dagliglivet. De liker \u00e5 se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.\n\n\u00a0\nFellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete \u2013 litt avhengig av sauen de kommer fra.\n\n\u00a0\nN\u00e5r sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, \u00f8st for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.\n\n\u00a0\nTre m\u00e5neder senere ankommer de Kl\u00f8fsrud g\u00e5rd i \u00d8stfold f\u00f8r de sendes ut til kunden.\n\n\u00a0\n\n\nDenne fellen er blitt Kl\u00f8fsrudfellens varemerke - en liten gr\u00e5 flekk gjorde at hun beholdt fellen selv. FOTO: PRIVAT\n\n\\- Her i \u00d8stfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gj\u00f8r, men dette er min unike nisje. Vi selger p\u00e5 at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.\n\n\u00a0\n***Les mer om interi\u00f8r og trender p\u00e5 Botrend her.***\n\n## L\u00e6rer andre \u00e5 gj\u00f8re det selv\n\nFor Britt Solheim fra Gj\u00f8vik begynte saueskinnsfeller som en hobby p\u00e5 90-tallet. Som leder for Gj\u00f8viks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gj\u00f8re det selv. De siste 15 \u00e5rene har det blitt hennes levebr\u00f8d.\n\n\u00a0\n\\- Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men s\u00e5 \u00f8kte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil l\u00e6re om dette, sier Solheim.\n\n\u00a0\nEtter at hun utga boken \u00abSkinnfeller du kan lage selv\u00bb p\u00e5 Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er s\u00e5 popul\u00e6r p\u00e5 grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.\n\n\u00a0\n\\- Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som ogs\u00e5 er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, p\u00e5sydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter p\u00e5 fellene \u2013 det er et helt fag, det, sier Solheim.\n\n\u00a0\n\n\nBritt Solheim lever av saueskinnsfellen. FOTO: PRIVAT\n\n***Se minihuset denne familien bygde i hagen.***\n\n\u00a0\nMen interessen for \u00e5 lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste \u00e5rene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.\n\n\u00a0\n\\- Noen sier de ikke er flinke med h\u00e5ndarbeid, da sier jeg at s\u00e5 lenge du har lyst til \u00e5 l\u00e6re dette, er det den viktigste forutsetningen. Ogs\u00e5 b\u00f8r du kunne tre n\u00e5la selv, sier Solheim.\n\n\u00a0\n***Se hvordan de realiserte dr\u00f8mmehuset p\u00e5 den \"umulige\" tomten.***\n\n\n\nSp\u00e6lsauen har lang og myk ull. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN\n\n\n\nSiste skrik p\u00e5 Kl\u00f8fsrud g\u00e5rd er garn som skal selges i eget g\u00e5rdsutsalg. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN\n\n## Helnorsk produksjon\n\n\\- Jeg vil at det skal v\u00e6re et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for \u00e5 gj\u00f8re alt i Norge, sier Kristine Andreassen.\n\n\u00a0\nLitt avhengig av kvalitet og st\u00f8rrelse, ligger fellene i dag p\u00e5 rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og \u00f8kologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av \u00e5 nyttiggj\u00f8re hele dyret og har derfor ogs\u00e5 startet med garnproduksjon.\n\n\u00a0\n\\- Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra \u00d8stfold.\n\n\u00a0\n\\- Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gj\u00f8r dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk s\u00e5pe av fett fra sau, men s\u00e5 langt har jeg ikke g\u00e5tt enda, ler g\u00e5rdsjenta.\n\n\u00a0\n***Les mer p\u00e5 forsiden av Botrend her.***\n\n\u00a0\n# Gj\u00f8r boligen klar for kulden\n\n##### Tips til \u00e5 gj\u00f8re boligen klar for vinter.\n\nPublisert 18. november.2016 av \n\nMari Andersen Rosenberg/Ifi\n\nHer er seks tips for \u00e5 gj\u00f8re boligen klar til vinteren.\n\n\u00a0\n1. **Gj\u00f8r peis og pipe klare for sesongen**\n\n\u00a0\nFyringssesongen er her, men f\u00f8rst m\u00e5 sot og fastbrent smuss fra fjor\u00e5ret bort. Det gj\u00f8r vedfyringen b\u00e5de sikrere og hyggeligere.\n\n\u00a0\nVed \u00e5 holde r\u00f8ykr\u00f8r og piper rene, kan du forhindre pipebrann. Pipebrann oppst\u00e5r nemlig n\u00e5r det legger seg et belegg av beksot inne i skorsteinen, som begynner \u00e5 brenne.\n\n\u00a0\nDet viktigste du m\u00e5 huske p\u00e5 er \u00e5 fyre med god trekk og t\u00f8rr ved, men ogs\u00e5 ved \u00e5 rengj\u00f8re pipen kan du redusere faren for pipebrann. En sotfjerner eller skorstensrens gj\u00f8r susen. Har du glassd\u00f8rer p\u00e5 ovnen, har de ogs\u00e5 godt av en rengj\u00f8ring for at du skal f\u00e5 maks hygge ut av fyringen.\n\n\u00a0\n\n\nGj\u00f8r peisen klar for fyring. FOTO: ESPEN GR\u00d8NLI\n\n2. **Steng kulden ute med gardiner**\n\n\u00a0\nGardiner er p\u00e5 full vei inn igjen i trendbildet. Men det er ikke bare for syns skyld det kan v\u00e6re lurt \u00e5 henge dem opp.\n\n\u00a0\nMange vinduer er trekkfulle og slipper inn kald vinterluft. Da er det effektfullt \u00e5 henge opp tykke, f\u00f4rede gardiner som stenger kulden ute.\n\n\u00a0\nSlik velger du riktig gardin\n\n3. **Vask vinduene f\u00f8r kuldegradene kommer for fullt**\n\n\u00a0\nDet er fullt mulig \u00e5 rengj\u00f8re vinduer i minusgrader, men jobben blir litt mer behagelig hvis du gj\u00f8r det f\u00f8r kulden virkelig setter inn.\n\n\u00a0\nTa derfor vindusvasken n\u00e5, s\u00e5 er vinduene skinnende rene til jul\\!\n\n\u00a0\nTips: bruk vindusspylerv\u00e6ske i vannet hvis det er kaldt, s\u00e5 fryser det ikke.\n\n\u00a0\nFem kj\u00f8kken vi dr\u00f8mmer om\n\n4. **Sett ut skadedyrfeller**\n\n\u00a0\nN\u00e5r varmen er borte, danser musene p\u00e5 bordet\\! Skadedyr liker ikke kulde, s\u00e5 de trekker inn til oss p\u00e5 vinteren. Sett ut musefeller eller lydjagere i kjelleren, der skadedyrene kan tenke seg \u00e5 komme inn.\n\n\u00a0\n5. **Steng utekranen**\n\nHar du enn\u00e5 ikke t\u00f8mt utekranen for vann og stengt den av?\n\n\n\nLegg vindusvasken til en dag uten kuldegrader. FOTO: ROBERT WALMANN\n\nDa b\u00f8r du gj\u00f8re det n\u00e5, s\u00e5 vannet ikke fryser i l\u00f8pet av vinterm\u00e5nedene. Er stoppekranen vanskelig \u00e5 stenge, kan du bruke en sm\u00f8rende slippolje. Og n\u00e5r du f\u00f8rst har det i hus \u2013 sm\u00f8r n\u00f8kkelhull og andre mekanismer, s\u00e5 l\u00f8sner det opp, fjerner rust og sikrer mot frost i vinter.\u00a0\n\n\u00a0\n\nLes om gr\u00fcndereventyret Ask og Eng\n\n\u00a0\n\n\nGardiner stenger kulden ute. FOTO: INTAG\n\n6. **Fyll opp skapene**\n\n\u00a0\nNoen hamstrer hermetikk n\u00e5 som resultatet fra presidentvalget i USA er klart. Men her i landet b\u00f8r du kanskje heller fylle opp skapene med nyttige hjelpemidler til vinteren.\n\n\u00a0\nG\u00e5 til innkj\u00f8p av antisklimiddel/issmelter til inngangstrappen, antifrostmidler for \u00e5 unng\u00e5 frost og is i avl\u00f8p, avl\u00f8ps\u00e5pner slik at du er forberedt p\u00e5 julefett i sluk og r\u00f8r, og diverse rengj\u00f8ringsmidler som er kjekke \u00e5 ha i hus i disse f\u00f8rjulstider.\n\n\u00a0\nLune tepper hjelper p\u00e5 kalde gulv. FOTO: TEPPEABO\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d67a8ef0-9ece-463f-84e1-b336bf770e3d"} {"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/vil-berge-kompetanse-med-_ericsson-metoden_-1.13012590", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:18Z", "text": "# Vil berge kompetanse med \u00abEricsson-metoden\u00bb\n\nSubsea 7 kutter trolig Grimstad-kontoret med 38 ansatte. N\u00e5 tar kommunen grep for \u00e5 beholde kompetansen i kommunen.\n\n\n\n\n\nJon Anders M\u00f8llen Journalist\n\n\n\nEirik Damsgaard Journalist\n\n Publisert 24.06.2016, kl. 05.19\n\n\n\u2013 I starten av august arrangerer kommunen et m\u00f8te for de ansatte slik at de kommer i kontakt med st\u00f8tteapparatet, sier n\u00e6ringssjef Bodil Sletteb\u00f8 Lindestad til NRK.\n\nOnsdag denne uken ble det kjent at oljeserviceselskapet Subsea 7 sier opp 1200 personer p\u00e5 verdensbasis. Kontorene i Oslo og Grimstad vurderes lagt ned. I s\u00f8rlandsbyen jobber det til sammen 38 personer.\n\n## Beholde kompetanse\n\n\u2013 Det er en trist beskjed \u00e5 f\u00e5, og spesielt t\u00f8ft for dem det gjelder. Men det er ogs\u00e5 viktige arbeidsplasser for Grimstad, sier Sletteb\u00f8 Lindestad.\n\n\n\nHun sier kommunen er innstilt p\u00e5 \u00e5 jobbe hardt for \u00e5 beholde viktig kompetanse som st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne i dragsuget n\u00e5r avdelingen trolig fjernes.\n\nN\u00e6ringssjefen sier kommunen vil legge til rette for omstilling.\n\n\u2013 P\u00e5 m\u00f8tet vil vi invitere NAV, Innoventus S\u00f8r og Etablerersenteret. I sammen vil man se p\u00e5 hvilke muligheter de ansatte har til \u00e5 skaffe seg ny jobb eller etablere nye bedrifter, sier Sletteb\u00f8 Lindestad.\n\n - Omlag 100 mister jobben i mobilselskap \n\n## \u00abEricsson-metoden\u00bb\n\nI Grimstad har man tidligere lykkes med omstilling. Den tidligere mobilgiganten Ericsson hadde en stor avdeling i byen.\n\nAllerede i 2002 ble det kjent at Ericsson skulle legge ned avdelingen for GPRS-utvikling i Grimstad. 160 ansatte ble ber\u00f8rt da virksomheten ble flyttet til G\u00f6teborg.\n\n\n\nS\u00e5 sent som h\u00f8sten 2012 ble det kjent at ytterligere 90 personer mistet jobbene i selskapet fordi mobiltelefonselskapet tapte for mye penger. Men omkring et halvt \u00e5r senere hadde omtrent alle de 60 fast ansatte og 30 innleide konsulentene f\u00e5tt ny jobb.\n\nDet er erfaringer n\u00e6ringssjefen h\u00e5per \u00e5 dra nytte av for \u00e5 beholde kompetansen.\n\n\u2013 Vi vil bruke erfaringene vi hadde ved forrige omstillingsprosess og tenke litt i samme retning, sier n\u00e6ringssjefen.\n\n - **Les ogs\u00e5:** Ericsson reduserer med 175 \n\n Publisert 24.06.2016, kl. 05.19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa66d8e5-594f-4ed7-914a-5ee3b36f5de7"} {"url": "https://www.rapunzelofsweden.no/harpleie-styling/borster-kammer/tangle-teezer-pink", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:52Z", "text": "## Tangle Teezer - b\u00f8rste for l\u00f8sh\u00e5r\n\n - Fris\u00f8rens favoritt\\!\n - Ta farvel med floker og vanskelig h\u00e5r.\n - Tangle Teezer h\u00e5rb\u00f8rste er solgt og elsket av salonger rundt om i verden.\n - Hjelper til \u00e5 gj\u00f8re h\u00e5ret glatt uten \u00e5 skade h\u00e5ret.\n - Tangle Teezer kan benyttes for \u00e5 gre b\u00e5de fuktig og t\u00f8rt h\u00e5r.\n - Du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re forsiktig. For \u00e5 gre sv\u00e6rt flokete og vanskelig h\u00e5r, b\u00f8rst litt hardere og bestemt.\n - Tangle Teezer lugger ikke, den grer ut dine floker p\u00e5 en unikt sk\u00e5nsom m\u00e5te.\n - Perfekt for \u00e5 gre ut ditt l\u00f8sh\u00e5r - Clip-on sett, parykk, eller andre h\u00e5rforlengelser.\n\n**Bestill ditt l\u00f8sh\u00e5r og velikeholdsprodukter i dag s\u00e5 garanterer vi en rask levering\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6391d621-2141-4164-add8-25f1c7ecea74"} {"url": "http://coolmom.info/no/pages/487619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:41:24Z", "text": "# Kid-stil: Slik bruker du Tutus ut i den virkelige verden\n\n\n\n*G\u00e5 ikke glipp av en eksklusiv rabatt for v\u00e5re lesere\\!*\n\njeg en gang svakt imot mine barns kj\u00e6rlighet til Tutus, f\u00f8r jeg inns\u00e5 at de kunne v\u00e6re mye mer enn begynnelsen p\u00e5 en fe prinsesse antrekk.Tutus er n\u00e5 p\u00e5 trend som ytterplagg, som i offentlig passende skj\u00f8rt.S\u00e5 vi \u00f8nsket \u00e5 hjelpe deg med noen m\u00e5ter \u00e5 b\u00e6re Tutus i en kul og stilig m\u00e5te, p\u00e5 vegne av v\u00e5r awesome nye sponsor eden & amp;Zoe, som har nydelig ungene kl\u00e6rne vi har v\u00e6rt siklende over i evigheter n\u00e5.Inkludert, ja, deres Tutus.\n\nTenk p\u00e5 flerlags, foret Alessandra tutu i svart, hvitt, eller den nydelige lilla som anker, s\u00e5 gj\u00f8r deg klar til \u00e5 ha det g\u00f8y med resten.Kanskje til og med ting du har i din egen barnas garderobeskap allerede\\!- *Liz*\n\n**1. Make It Funky**\n\n****\n\ninndeling er n\u00f8kkelen til spenstig utseende generelt, og Tutus er intet unntak.Hopp over tights og i stedet lag over leggings, jeggings, eller m\u00f8rk-vask bl\u00e5 jeans.Eller du kan trekke et par funky stripete eller m\u00f8nstrede knestr\u00f8mper opp over tights som ogs\u00e5 holder sm\u00e5 beina var\n\n \nme.Legg en genser eller slouchy genser eller en vest, pluss noen fingerl\u00f8se hansker eller handwarmers hvis du kanaliserer vintage Madonna.\n\n\n\n**2. Dress It Down**\n\n\n\nEn enkel t-skjorte kan v\u00e6re den aller kuleste titt over en tutu, enten det er noe glitrende og enhj\u00f8rning-y eller noe mer overraskende.Pr\u00f8v ditt barns skole t-skjorte, en rock 'n' roll tee, eller enda en tie-dye tee.Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en enkel knapp opp oxford, untucked.Barna mine elsker synger den, men jeg liker det slouchy.(Stella Blu Unicorn Tee p\u00e5 Psychobaby ; Svart Ales tutu p\u00e5 eden & amp; zoe)\n\n**3. G\u00e5 Rock 'n' Roll**\n\n****\n\nVi g\u00e5 gale for miks og match av en frilly tutumed en motorsykkel jakke og et par chunky boots eller varebiler.Chunky sko alltid balansere s\u00f8dme av blonder tyll.Og Psst, mens svart er alltid kult, navy kan mildne utseendet bare litt. *(Zara Faux Leather Jacket, eden & amp; zoe Purple Ales Tutu)*\n\n**4. Tenk Holiday**\n\n****\n\nI stedet for tradisjonelle satins eller taffeta skj\u00f8rt for helligdager, et pent designet tutu skj\u00f8rt-som ikke, ikke reddet fra Halloween kostyme gangen-kan v\u00e6re fantastisk.Bruk den med en blazer eller en fancy genser, og et par Mary Janes eller enkle ballett leiligheter. *(Naturino Red Glitter Mary Janes p\u00e5 Zappos vist her.)* Alt hun trenger er litt sn\u00f8fnugg barrette i h\u00e5ret.\n\n**5. Gi inn Girlie**\n\n\n\nNoen ganger mine barn \u00f8nsker bare \u00e5 g\u00e5 rundt i tights, leggvarmere, og en pen ballett-style cardigan.(Dette kasjmir en fra eden & amp; zoe.) Og slik de gj\u00f8r.Og s\u00f8ren meg det, hvis de ikke f\u00e5r en zillion \"awwwwws\" fra fremmede p\u00e5 gaten.Likevel, la vi fairy vinger hjemme.\n\n\n\n*Finn nydelige jentekl\u00e6r inkludert vakre Tutus og ballett cardigans online fra v\u00e5r sponsor eden & amp;zoe.Vi elsker sine ting\\!Pluss, de tilbyr CMP lesere **20% rabatt p\u00e5 alle bestillinger med kode CMP20 gjennom 12/1.** Whoo\\!*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab604cd4-bc48-438e-9806-ae1b6d881c80"} {"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2012/01/tankar-rundt-interir-her-i-heimen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:29Z", "text": "\n\n## torsdag 5. januar 2012\n\n### Tankar rundt interi\u00f8r her i heimen..\n\nInteri\u00f8r er visst noko eg ikkje heilt klarer \u00e5 legge fr\u00e5 meg,\u00a0\n\nsj\u00f8lv om energien til \u00e5 vere kreativ og redesigne ikkje er p\u00e5 plass end\u00e5. Men planlegge\u00a0\n\nog sj\u00e5 for meg korleis eg vil ha det.\n\n\u00a0Det er eg god p\u00e5 ;)\n\n \n\n\n \nDei f\u00f8rste m\u00e5nedane i graviditeten var eg forferdeleg kvalm, og sat for det meste i sofaen som ein slags zombie. Dette var f\u00f8r vi hadde pynta til jul,\u00a0og pastellane\n\n\u00a0regjerte framleis i huset.\u00a0Og til mi store redsel vart eg rett\u00a0og slett\n\n\u00a0uvel av fargane.\u00a0Og bestemte meg for at aldri meir\u00a0\n\nskulle eg\u00a0ha pasteller i hus.\n\n \n\n\n \n\nMen som de ser p\u00e5 bildene,\u00a0\n\npastellane er her framleis ;) Planen er heller \u00e5 gjere det mindre sukkers\u00f8tt ved \u00e5 tilf\u00f8re meir svart og gr\u00e5tt i interi\u00f8ret. R\u00f8ffe det s\u00f8te opp litt, rett og slett.\u00a0\n\nLin, zink og metall er ogs\u00e5 element eg har lyst \u00e5 bruke meir av.\u00a0\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 med dette sakte tempoet mitt\u00a0\n\nkor tid det blir fullf\u00f8rt ;)\n\n \n\n\n \nMen eg starter godt med\u00a0\u00e5 hente\u00a0\n\nein stor pakke fr\u00e5 Hjem- kolleksjonen til Ellos i posten idag\\! :)\n\nHar du nokre interi\u00f8rplaner for 2012?\n\n \nHa ein \u00a0super dag\\!\n\n \n\nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 14:51 \n\n \n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAudhild sa...\n\nS\u00e5 fint hos deg Bj\u00f8rg:) \nRart det der hvordan vi forandrer litt p\u00e5 stil og hva vi liker:) \nDet kommer jo stadig s\u00e5 mye fint \u00e5 se, og vips s\u00e5 er vi fristet:) \n \nDu skal se at formen bedrer seg snart og :) Klem\n\n 05 januar, 2012 14:56 \n\n\n\n\n\nMichaela sa...\n\nBeautiful\\!\\!\\!Michaela\n\n 05 januar, 2012 15:07 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nHer blir det nok ikke s\u00e5 mye pasteller lenger nei:) \nJeg har blitt litt sort/hvit:) \nBlir nok endel natur og bl\u00e5tt/dus beige og til sommeren, weeee... gleder meg til sommer kjenner jeg:) \n \nHa en fin dag\\!\n\n 05 januar, 2012 15:47 \n\n\n\n\n\nENGEL sa...\n\nGratulerer med rund mage\\! Dette blir et spennende \u00e5r ja\\! Herlig:) Er selv to barns mor, men de begynner \u00e5 bli store,7 og 10 \u00e5r... (Jeg starta tidliger 31 sj\u00f8l). \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i \u00e5r ogs\u00e5:) klem\n\n 05 januar, 2012 15:57 \n\n \n\nHei Bj\u00f8rg\\!Godt nytt\u00e5r\\!:)Koselig \u00e5 se at det livner tilhos deg,og at du har planer:)Det liker jeg:)Spennende tid framover for deg og din familie n\u00e5 framover,med den lille...:) Klem fra meg:)\n\n 05 januar, 2012 17:13 \n\n\n\n\n\nGitte sa...\n\nFint du har det\\! \nKlem Gitte\n\n 05 januar, 2012 18:38 \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nHer i huset er det kvitt, svart og gr\u00e5tt som gjelder no\u263a Rart det der\u263a \nHenta pakke fr\u00e5 Ellos ig\u00e5r eg og-senget\u00f8y i svart/kvitt og puter til sofaen\u263a \n \nKjiiipt \u00e5 vere d\u00e5rleg-eg veit ALT om det\\!\\! :S \nMen det er jo verdt det\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 05 januar, 2012 19:38 \n\n\n\n\n\nLille Fr\u00f8ken Jensen sa...\n\nGodt nytt \u00e5r og velkommen tilbake:) \nG\u00f8y \u00e5 h\u00f8re at dere venter nr2, jeg hadde en mistanke \\*smil\\* \nH\u00e5per formen blir bedre. \nKlem fra Jorunn\n\n 05 januar, 2012 20:49 \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHei\\! \nBlir spennende \u00e5 f\u00f8lge forandringene hos deg :) \n \nKlem Anette\n\n 05 januar, 2012 21:08 \n\n\n\n\n\n{ My lovely Days } sa...\n\nOoooh s\u00e5 mycket s\u00f6tt, faller mej exakt i smaken\\!\n\n 05 januar, 2012 21:26 \n\n\n\n\n\nRuter & Hjerter sa...\n\nHei\\! Jeg er ogs\u00e5 litt p\u00e5 den andre b\u00f8lgen men ikke s\u00e5 mye svart:)) kj\u00f8kkenet er litt pastell og knall farger, mens stuen er litt mer klassisk\\!\\!\\! LYkke til:)))\n\n 05 januar, 2012 23:12 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse med den kommende prinsen/prinsessen\\! Ikke noe \u00e5lreit \u00e5 ikke v\u00e6re i form, men det g\u00e5r heldigvis over. H\u00e5per formen blir bedre veldig snart\\! \nBlir spennende \u00e5 f\u00f8lge fornadringene i Fjordhuset. Lykke til og kos deg\\! \nKlem fra Jijji\n\n 06 januar, 2012 00:24 \n\n\n\n\n\ngodt nytt\u00e5r og gratulere med baby i magen ;) s\u00e5 kjekt\\!\\!\\! godt formen din er bedre\\!\\!\\!:) \nklem \u2665\n\n 06 januar, 2012 13:31 \n\n\n\n## Om meg\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n Bare et bilde.... \n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d988a5b8-1f3a-4961-94aa-4a39d3ce4746"} {"url": "http://docplayer.me/1725710-Wimax-teknologi-funksjonelle-egenskaper-og-sikkerhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:23Z", "text": "\")\n\n\n\n3 Sammendrag I dag er det en rivende utvikling innen infrastrukturer for elektronisk kommunikasjon. Trenden er at sivile og milit\u00e6re kommunikasjonsinfrastrukturer smelter sammen, b\u00e5de i forhold til teknologibruk og anvendelse. Sivile kommunikasjonsteknologier vil dermed f\u00e5 st\u00f8rre betydning for Forsvaret i tiden fremover. P\u00e5 bakgrunn av dette vil det ved Forsvarets forskningsinstitutt gj\u00f8res studier av noen utvalgte relevante sivile systemer og teknologier for elektronisk kommunikasjon. I denne rapporten beskrives WiMAX. WiMAX st\u00e5r for Worldwide Interoperability for Microwave Access. WiMAX er en tr\u00e5dl\u00f8s aksessteknologi for bredb\u00e5ndstilknytning. I dag er det to versjoner av denne teknologien som blir bygd ut. De blir vanligvis omtalt som stasjon\u00e6r og mobil WiMAX. De bygger p\u00e5 henholdsvis IEEE og IEEE e-2005-standardene. Den kanskje viktigste egenskapene til WiMAX-teknologien er h\u00f8y spektrumsutnyttelse i mange ulike milj\u00f8er. Rapporten beskrivelser fysisk lag, og spesielt orthogonal frequency division multiplexing og multiple input multiple output antenneteknikker. Disse teknikkene bidrar spesielt til h\u00f8y spektrumsutnyttelse. Andre tema som rapporten omhandler er media access control-laget og WiMAX Forum sin referansemodell for nettverksarkitektur. Sikkerhet og s\u00e5rbarhet, og lokasjonsbaserte tjenester er av spesiell interesse, og er derfor beskrevet mer detaljert. Avslutningsvis f\u00f8lger status p\u00e5 utbygging. FFI-rapport 2010/\n\n\n\n4 English summary Today the infrastructures for electronic communication is developing tremendously. The tendency is that commercial and military infrastructures for electronic communication are converging, in case of both technology utilization and applications. Commercial communications technology will have a greater impact on the Norwegian Defence in times to come. With this background the Norwegian Defence Research Establishment will study some selected relevant commercial systems and technologies for electronic communication. In this report WiMAX is being described. WiMAX stands for Worldwide Interoperability for Microwave Access. WiMAX is a technology for broadband wireless access. There are two versions of the technology that is being deployed today. They are commonly called fixed and mobile WiMAX, and refer to the IEEE and IEEE e-2005 standards respectively. The most important property of the WiMAX-technologies is high spectrum utilization in very different environments. This report describes the physical layer, and particularly orthogonal frequency division multiplexing and multiple input multiple output antenna techniques. They are of special importance. Other topics in the report are the media access control layer and the network reference model developed by WiMAX Forum. Security and vulnerability, and location based services are of special relevance, and are therefore being described in more detail. At the end the status of deployment is reported. 4 FFI-rapport 2010/01347\n\n\n\n og 3DES 34 6.5 Advanced encryption standard (AES) 36 6.6 Extensible authentication protocol (EAP) 36 6.7 Hashed message authentication code (HMAC) 39 6.\")\n\n7 1 Innledning Utviklingen innen infrastrukturer for elektronisk kommunikasjon (EKOM) gjennomg\u00e5r i dag en rivende utvikling. Det er en klar trend at milit\u00e6re og sivile EKOM-infrastrukturer smelter sammen, b\u00e5de i forhold til teknologibruk og anvendelse. Sivile EKOM-teknologier vil dermed i stadig st\u00f8rre grad ha betydning for Forsvaret. I den forbindelse vil det som ledd i arbeidet med prosjekt 1126 UNET p\u00e5 FFI gj\u00f8res sammenfattende beskrivelser av noen utvalgte relevante sivile EKOM-systemer og -teknologier. I denne rapporten beskrives WiMAX, mens den n\u00e6rt beslektede teknologien Long Term Evolution (LTE) vil bli beskrevet i en annen rapport. 1.1 M\u00e5lsetning med rapporten og avgrensning Denne rapporten beskriver WiMAX (Worldwide Interoperability for Microwave Access) som baserer seg p\u00e5 IEEE standardene og er en teknologi for tr\u00e5dl\u00f8s bredb\u00e5ndsaksess. IEEE standarden inneholder flere utgaver og mange valgmuligheter, men i denne rapporten har fokuset v\u00e6rt de delene av IEEE-standarden som WiMAX Forum \\[1\\] har valgt for sin standardisering av WiMAX, se delkapittel 2.3. Denne rapporten tar for seg standardene IEEE (ogs\u00e5 kalt IEE d) \\[2\\] og IEEE e-2005\\[3\\], kjent som henholdsvis stasjon\u00e6r WiMAX og mobil WiMAX. Mobil WiMAX er den teknologien som i st\u00f8rst grad blir bygd ut i dag, f\u00f8lgelig er det flere detaljer om denne i rapporten. I rapporten er det f\u00f8rst og fremst lagt vekt p\u00e5 radioforbindelsen mellom basestasjon (BS) og abonnentterminal/subscriber station (SS) og de lavere protokollagene. Det er ogs\u00e5 disse lagene som blir spesifisert i IEEE-standarden. I tillegg er temaet sikkerhet og lokasjonsbaserte tjenester viet en del oppmerksomhet. 1.2 Rapportens oppbygging I neste kapittel blir WiMAX-teknologien introdusert, samt at de ulike WiMAX-versjonene blir beskrevet i forhold til IEEE standarden. I Kapittel 3 blir de sentrale elementene p\u00e5 fysisk lag beskrevet, som for eksempel orthogonal frequency division multiplexing (OFDM) og multiple input multiple output (MIMO), mens media access control (MAC)-laget blir beskrevet i kapittel 4. WiMAX-arkitekturen blir gjennomg\u00e5tt i kapittel 5, og sikkerhetsfunksjonaliteten i WiMAX blir beskrevet i kapittel 6, samt hvilke s\u00e5rbarheter denne teknologien innehar. Videre gis det en oversikt over WiMAX og lokasjonsbaserte tjenester i kapittel 7, mens status p\u00e5 WiMAXutbyggingen blir gjengitt i kapittel 8. Tilslutt f\u00f8lger en oppsummering i kapittel 9. 2 WiMAX en kort oversikt WiMAX baserer seg som tidligere nevnt p\u00e5 IEEE standarden og er en tr\u00e5dl\u00f8s bredb\u00e5ndsaksessteknologi som tilbyr data- og telekommunikasjonstjenester. WiMAX Forum som ble stiftet i 2001 beskriver WiMAX som a standards-based technology enabling the delivery of last mile wireless broadband access as an alternative to cable and DSL. Mulige anvendelser av FFI-rapport 2010/\n\n\n\n8 WiMAX og utviklingen av standardene blir n\u00e6rmere beskrevet under. WiMAX Forum, som er sentral n\u00e5r det gjelder sertifisering av utstyr og promotering av disse standardene, er beskrevet til slutt i dette kapitlet. 2.1 WiMAX anvendelse WiMAX er et alternativ for b\u00e5de ulike typer digital subscriber line (xdsl) og mobiltelefonteknologiene global system for mobile communications (GSM) og code division multiple access (CDMA). WiMAX har allerede rukket \u00e5 bli bygd ut i 148 land, hvor mer enn 621 millioner mennesker har dekning \\[4\\]. En annen anvendelse er som tr\u00e5dl\u00f8s backhaulteknologi for teknologier som Wi-Fi \\[5\\] hotspots og GSM. WiMAX ble ogs\u00e5 tidlig tatt i bruk som midlertidig nett under katastrofer. Den ble blant annet brukt til \u00e5 kommunisere b\u00e5de i, og ut og inn av Aceh i Indonesia etter tsunamien i desember 2004, og av Intel Corporation for \u00e5 assistere Federal Communications Commission (FCC) og Federal Emergency Management Agency (FEMA) med deres kommunikasjonsbehov etter orkanen Katrina. Teknologien tilbyr opp til 72 Mbit/s symmetrisk bredb\u00e5ndshastighet. I f\u00f8lge WiMAX Forum kan 40 Mbit/s forventes ved celleradier opp mot 10 km for stasjon\u00e6r WiMAX. Med mobil WiMAX kan man tilsvarende forvente 15 Mbit/s med celleradier p\u00e5 3 km. Disse tallene gjelder totalkapasitet som deles mellom brukerne. For sammenligning av WiMAX, Wi-Fi og ulike mobilteknologier n\u00e5r det gjelder mobilitet, det vil si evne til \u00e5 fungere under bevegelse, og overf\u00f8ringshastighet, se Figur 2.1 Figur 2.1 Sammenligning mellom ulike mobilteknologier, WiMAX og Wi-Fi. 8 FFI-rapport 2010/01347\n\n. WiMAX har allerede rukket \u00e5 bli bygd ut i 148 land, hvor mer enn 621 millioner mennesker har dekning [4].\")\n\n\n\n10 2.2.1 Stasjon\u00e6r WiMAX IEEE (d) \u00e5pner for b\u00e5de PMP og multipunkt-til-multipunkt (MP-MP). Bruksomr\u00e5det er prim\u00e6rt som bredb\u00e5ndsaksess til boliger og foretak som alternativ til tr\u00e5dbunden aksess. Standarden er ment som et alternativ til tr\u00e5dbunden internettilgang i mer spredt befolkede omr\u00e5der, der det \u00e5 bygge ut kabelbasert infrastruktur er uforholdsmessig dyrt. Fordi man ikke har bevegelse og ikke trenger \u00e5 ta hensyn til begrenset batterikapasitet, har denne standarden h\u00f8yere overf\u00f8ringskapasitet enn mobil WiMAX. Standarden kan ogs\u00e5 brukes som backhaul for WiFi hotspots, 2G og 3G, og standarden kan brukes nomadisk. Med nomadisk menes flyttbar, det vil si at man m\u00e5 koble forbindelsen ned og opp igjen n\u00e5r man skal flytte seg fra en basestasjon til en neste. Det fins sertifiseringsprofiler i 3.5 GHz-b\u00e5ndet hvor kanalbredden er enten 3.5 eller 7 MHz, og i 5.8 GHz b\u00e5ndet for 10 MHz kanalb\u00e5ndbredde. WiMAX Forum sitt kart \\[6\\] over WiMAXutbygginger i verden viser at de fleste nettverk er bygd i 3.5 GHz-b\u00e5ndet, men at det ogs\u00e5 er noen utbygde nettverk i 2.3, 2.5, 3.3 og 5.4 GHz-b\u00e5ndene, i tillegg til det sertifiserte 5.8 GHz-b\u00e5ndet. Stasjon\u00e6r WiMAX er standardisert for b\u00e5de frekvensdelt dupleks (FDD) og tidsdelt dupleks (TDD) Mobil WiMAX IEEE (e) st\u00f8tter forel\u00f8pig kun PMP. Med mobilt menes s\u00f8ml\u00f8s handover mellom basestasjoner og sektorer og at systemet takler bevegelser opp til og med kj\u00f8ret\u00f8yhastighet. Mobil WiMAX er ment som et alternativ til mobiltelefonsystemene GSM, Universal Mobile Telecommunications System (UMTS) og senere ogs\u00e5 LTE. Og mens GSM og UMTS egentlig er designet for tale, og pr\u00f8ver \u00e5 tilpasse seg datatrafikk, er mobil WiMAX og LTE designet for datatrafikk. Dermed m\u00e5 talekommunikasjon baseres p\u00e5 en pakkedatal\u00f8sning. I dag er det mobil WiMAX som i st\u00f8rst grad blir bygd ut, og teknologien har allerede g\u00e5tt forbi stasjon\u00e6r WiMAX n\u00e5r det gjelder antall utbygginger. Sertifiseringsprofiler finnes bare for TDD, og er definert for kanalb\u00e5ndbreddene 3.5, 5, 7, 8.75 og 10 MHz og for frekvensb\u00e5ndene 2.3, 2.5 og 3.5 GHz. Utbyggingskartet til WiMAX Forum viser at det er mange utbygginger i b\u00e5de 2.5 og 3.5 GHz-b\u00e5ndet, men ogs\u00e5 en del i 2.3 GHz-b\u00e5ndet IEEE m Standarden IEEE m som forventes \u00e5 tilfredsstille kravene til 4G teknologi vil etter planen sluttf\u00f8res i midten av 2010, mens man planlegger de f\u00f8rste sertifiseringene av produkter i siste del av Man regner at teknologien vil v\u00e6re kommersielt tilgjengelig i l\u00f8pet av 2011/2012. Kravet til 4G er en overf\u00f8ringskapasitet p\u00e5 100 Mbit/s mobilt og 1 Gbit/s stasjon\u00e6rt. Denne nye standarden, ogs\u00e5 kalt Mobile WiMAX Release 2, skal v\u00e6re bakoverkompatibel med eksisterende mobil WiMAX, Mobile WiMAX Release 1 og 1.5. Det vil si at operat\u00f8rene bare trenger \u00e5 skifte 10 FFI-rapport 2010/01347\n\n\n\n11 ut kanalkort og programvare, og at brukere av dagens mobile WiMAX-utstyr skal kunne kommunisere med Release 2-systemer. Den \u00f8kte overf\u00f8ringskapasiteten forventes oppn\u00e5dd ved hjelp av flere endringer, blant annet h\u00f8yere spektrumseffektivitet gjennom mer avansert bruk av MIMO enn tidligere releaser og mindre overhead p\u00e5 fysisk- og MAC-lag. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re lavere forsinkelse ved hjelp av raskere MAC-signallering og st\u00f8tte for h\u00f8yere mobilitet (opptil 350 km/t). Det er ogs\u00e5 ventet at denne utgaven skal v\u00e6re mer energieffektiv \\[7\\]. 2.3 WiMAX Forum WiMAX Forum er en industriledet, nonprofit-organisasjon etablert for \u00e5 sertifisere og fremme kompatibilitet og interoperabilitet av tr\u00e5dl\u00f8se bredb\u00e5ndsprodukter basert p\u00e5 IEEE /ETSI HiperMAN standarden. ETSI HyperMAN er den europeiske versjonen av WiMAX som adresserer spektrumaksess under 11 GHz. En av WiMAX Forums m\u00e5lsetninger er \u00e5 akselerere introduksjonen av disse systemene i markedet. De sertifiserer ogs\u00e5 produkter, som da skal v\u00e6re garantert interoperable. WiMAX Forum har 500 medlemmer som best\u00e5r av b\u00e5de operat\u00f8rer og ulike utsyrsleverand\u00f8rer, som for eksempel Cisco Systems, Motorola, Nokia og Telenor. Det er profiler definert i standarden IEEE som ikke WiMAX Forum sertifiserer. Her har vi valgt \u00e5 konsentrere oss om de WiMAX Forum st\u00f8tter, fordi disse antakelig vil bli mest utbredt. En ulempe med WiMAX og WiMAX Forum er at de ikke er helt \u00e5pne med alle valg de har gjort i IEEE standardene, om man ikke er medlem. Informasjon om WiMAX m\u00e5 derfor hentes fra ulike kilder, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne ut hva som er rett, n\u00e5r ulike kilder ikke stemmer overens. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvilken versjon av WiMAX eller IEEEstandarden som blir beskrevet. Dette har v\u00e6rt en utfordring under arbeidet. 3 Fysisk lag Hensikten med fysisk lag i WiMAX er \u00e5 f\u00e5 sendt informasjon i form av bits over lufta mellom BS og SS. P\u00e5 fysisk lag blir det brukt sv\u00e6rt avanserte teknikker f\u00e5r \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y spektrumsutnyttelse og dermed h\u00f8y overf\u00f8ringskapasitet. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne h\u00e5ndtere st\u00f8y, interferens og varierende kanalforhold p\u00e5 grunn av mobilitet. Utviklingen av fysisk lag i WiMAX er sterkt p\u00e5virket av fysisk lag i Wi-Fi, men det er ogs\u00e5 store forskjeller, siden disse teknologiene er tiltenkt helt forskjellige milj\u00f8er. I dette kapitlet er innholdet f\u00f8rst og fremst hentet fra \\[8\\], \\[9\\]og \\[10\\], samt at \\[11\\] er brukt der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 tilegne seg mer forst\u00e5else, Fysisk lag p\u00e5 WiMAX best\u00e5r i hovedsak av f\u00f8lgende elementer: Kanalkoding, hybrid automatic repeat request (HARQ, valgfritt), interleaving, symbolmapping, og sist men ikke minst OFDM og de relaterte teknikkene orthogonal frequency division multiple access (OFDMA) og scalable FFI-rapport 2010/\n\n\n\n\n\n13 Blokk-turbokode Low-density parity-check (LDPC) -kode Disse er beskrevet nedenfor Konvolusjonskode med tailbiting Konvolusjonskodene er en mye anvendt gruppe koder. En viktig egenskap ved denne typen kode er at den har hukommelse. Det er vanlig \u00e5 angi en konvolusjonskode med (n,k,k). K er lengden p\u00e5 skiftregisteret, s\u00e5kalt constraint length og egentlig makslengden p\u00e5 minnet til koden, k er antall bit som blir skiftet inn i registeret av gangen, og n er antall kodete bit som koden genererer hver gang k bit blir skiftet inn. Koderaten er k/n. Med tailbiting konvolusjonskode menes at start- og sluttilstanden er den samme, det vil si at bit fra slutten av datablokken blir lagt til begynnelsen for \u00e5 bli brukt som flush-bits. De f\u00f8rste paritetsbitene som blir generert av koden er avhengig av bitene forlatt av foreg\u00e5ende FEC-blokk, men disse blir slettet. Bruk av tailbiting er b\u00e5ndbreddeeffektivt, men krever mer kompleks dekoding fordi start- og sluttilstand ikke er kjent. Den obligatoriske kanalkodingen i e-utgaven er en ikke-rekursiv konvolusjonskode med lengde 7 og rate 1/2. I IEEE e brukes f\u00f8lgende generatormatriser: g(0) = \\[ \\] og g(1) = \\[ \\]. WiMAX st\u00f8tter f\u00f8lgende koderater: 1/2, 2/3, 3/4 og 5/6. For \u00e5 oppn\u00e5 en koderate h\u00f8yere enn 1/2, benyttes punktering, se delkapittel 3.2. Figur 3.2 Obligatorisk konvolusjonskode for IEEE e. I nedlinken p\u00e5 OFDM-mode, blir dataene f\u00f8rst kodet med en ytre Reed Solomon kode (se for eksempel \\[11\\]), og deretter med en indre bin\u00e6r konvolusjonskode med rate r = 1/2. F\u00f8r man kjente til turbokode var kombinasjonen Reed-Solomon kode og konvolusjonskode det n\u00e6rmeste man kom Shannon-grensen. Shannon-grensen sier noe om hvor mye informasjon det er mulig \u00e5 sende over en kanal med en gitt b\u00e5ndbredde og et gitt signal-st\u00f8yforhold Konvolusjons-turbokode I IEEE e er det valgfritt \u00e5 bruke en duobin\u00e6r turbokode, med en constituent rekursiv koder hvor lengden p\u00e5 skiftregisteret er 4. I en duobin\u00e6r turbokode blir to etterf\u00f8lgende bit fra den ukodete bit-sekvensen sendt til koderen samtidig, og den genererer to utsekvens-bit, med f\u00f8lgende generatormatriser: g(0) = \\[1011\\] og g(1) = \\[1001\\]. Siden to etterf\u00f8lgende bit er brukt FFI-rapport 2010/\n\n\n\n14 som simultane innsekvens-bit, har denne koderen fire mulige tilstandsoverganger, sammenlignet med to mulige tilstandsoverganger for en bin\u00e6r kode. Duobin\u00e6r turbokode er en form for ikkebin\u00e6re turbokoder, og disse har mange fordeler fremfor konvensjonelle bin\u00e6re turbokoder n\u00e5r det gjelder bedre konvergens, st\u00f8rre minimumsavstand mellom kodeord, mindre sensitivitet med hensyn til punkteringsmodell, samt mer robust dekoder. Med punkteringsmodell menes hvilken modell man bruker for \u00e5 slette kodete bit p\u00e5 en systematisk m\u00e5te for \u00e5 \u00f8ke koderaten. Den duobin\u00e6re konvolusjons-turbokoden med rate r = 1/3, som er benyttet i IEEE e, er vist i Figur 3.3. Figur 3.3 Duobin\u00e6r konvolusjons-turbokode anvendt i IEEE e. Utsekvensen blir f\u00f8rst separert i seks subblokker: A, B, Y1, Y2, W1 og W2. A og B inneholder de systematiske bitene, Y1 og W1 inneholder paritetsbitene til den kodete sekvensen i naturlig rekkef\u00f8lge, mens Y2 og W2 inneholder paritetsbitene til den interleavede sekvensen. De kodete paritetsbitene blir s\u00e5 punktert, for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket koderate, og med HARQ type II (se avsnitt under) kan punkteringsmodellen endres fra en transmisjon til en neste. Disse subblokkene blir deretter interleavet, f\u00f8rst internt innen hver blokk. Deretter blir henholdsvis Y1 og Y2 interleavet sammen og det samme gjelder W1 og W Blokk-turbokode og LDPC-kode Disse feilkorrigerende kodene er valgfrie, og det blir ansett som lite sannsynlig at noen av disse blir implementert i hverken stasjon\u00e6r eller mobil WiMAX. Grunnen er at de fleste utstyrsleverand\u00f8rene har bestemt seg for heller \u00e5 implementere konvolusjons-turbokoden, p\u00e5 grunn av dens gode feilkorrigerende egenskaper. 14 FFI-rapport 2010/01347\n\n\n\n15 Blokk-turbokoden best\u00e5r av to bin\u00e6re utvidete Hamming-koder som blir anvendt p\u00e5 de respektive ur\u00f8rte og interleavede informasjonsbitsekvensene. LDPC-koden er basert p\u00e5 en line\u00e6r feilkorrigerende kode, som har gode egenskaper for h\u00f8ye koderater. Den er mindre kompleks enn turbokodene. Siden disse kodene i liten grad vil bli brukt, g\u00e5r vi ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse her. 3.2 Rate matching og HARQ HARQ er en kombinasjon av en feilkorrigerende- og en feildetekterende kode. Det finnes to typer HARQ, kalt type I og type II, og IEEE e standarden st\u00f8tter begge. I type I HARQ blir ikke punkteringen endret fra en transmisjon til den neste. Mottakeren bruker n\u00e5v\u00e6rende og alle tidligere mottatte HARQ-transmisjoner av datablokken for \u00e5 dekode den. P\u00e5liteligheten til de kodete bitene \u00f8ker for hver transmisjon, og dermed reduseres feilsannsynligheten p\u00e5 dekodingen. Prosessen foreg\u00e5r til blokken blir dekodet uten feil, det vil si passerer cyclic rendundancy check (CRC) -sjekken, eller at maksimalt antall retransmisjoner er n\u00e5dd. I sistnevnte tilfelle vil et h\u00f8yere lag, MAC eller Transport Control Protocol/ Internet Protocol (TCP/IP), retransmittere datablokken, og hele HARQ-prosessen starter p\u00e5 nytt. I type II HARQ reduseres koderaten for hver retransmittering. Det vil si at flere og flere redundante bit blir sendt for hver gang. 3.3 Interleaving Etter at dataene har blitt kodet, blir de interleavet i en to-trinns-prosess. Det f\u00f8rste trinnet s\u00f8rger for at etterf\u00f8lgende bit ikke havner p\u00e5 n\u00e6rliggende subb\u00e6reb\u00f8lger. Dette sikrer frekvensdiversitet og \u00f8ker ytelsen til dekoderen. Det andre trinnet sikrer at n\u00e6rliggende bit vekselvis blir flyttet til mindre og mer signifikante bit i modulasjonskonstellasjonen. Denne interleaveren blir ikke brukt hvis man bruker konvolusjons-turbokoden, p\u00e5 grunn av interleaveren som allerede ligger der. 3.4 Symbol Mapping Her blir sekvenser av bin\u00e6re bit konvertert til sekvenser av komplekse symboler. WiMAX bruker adaptiv modulasjon og koding, som gj\u00f8r at den kan tilpasse seg ulike omgivelser og avstander. De obligatoriske konstellasjonene er QPSK og 16QAM, mens 64QAM er valgfritt. Selv om denne er valgfri, implementerer de fleste denne, i det minste p\u00e5 nedlinken. 3.5 OFDM Fysisk lag i stasjon\u00e6r WiMAX er basert p\u00e5 OFDM som er en form for multi carrier modulation (MCM). Andre begrep som brukes p\u00e5 samme teknikk er coded OFDM (COFDM) og discrete multi-tone modulation (DMT). OFDM har gode egenskaper n\u00e5r man \u00f8nsker h\u00f8y datakapasitet, samtidig som man kan ha relativt d\u00e5rlige radiokanalforhold. Modulasjonsformen har v\u00e6rt kjent lenge, men det er f\u00f8rst etter at fast fourier transform (FFT) og inverse FFT (IFFT)-kretser som er kraftige nok kunne lages billig nok, at anvendelsen har tatt av. I dag blir OFDM brukt i mange systemer som for eksempel Wi-Fi, digitale TV-systemer (for eksempel DVB-T og DVB-H), radiokringkatingssystemer (for eksempel DAB), kablede systemer (for eksempel ADSL) og LTE. FFI-rapport 2010/\n\n\n\n16 I dette delkapitlet blir OFDM, og de n\u00e6rt beslektede OFDMA og SOFDMA, som er anvendt i mobil WiMAX, beskrevet OFDM teori kort oppsummert OFDM g\u00e5r ut p\u00e5 at en datastr\u00f8m med h\u00f8y datarate deles opp i flere parallelle datastr\u00f8mmer med lavere rate. Hver av disse datastr\u00f8mmene moduleres p\u00e5 separate ortogonale b\u00e6reb\u00f8lger. Hvis datastr\u00f8mmen deles i m parallelle datastr\u00f8mmer vil hver datastr\u00f8m f\u00e5 rate 1/m og symbollengden vil \u00f8ke med faktoren m. Intersymbolinterferensen p\u00e5 grunn av flerveisspredning reduseres n\u00e5r symbollengden blir betydelig lengre enn forsinkelsesspredningen p\u00e5 kanalen. OFDM har derfor gunstige egenskaper n\u00e5r man har flerbaner, og modulasjonsformen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig at flere sendere i et nettverk kan sende samme signal samtidig p\u00e5 samme frekvens, da det er mer sannsynlig at signalene vil kombineres konstruktivt, enn ved single-carrier systemer. I tillegg til den lange symbollengden, er det gunstig med et lite guardintervall (opphold) slik at siste del av et symbol ikke interferer med symbolet etter. Dette f\u00f8rer ogs\u00e5 til mer robusthet med tanke p\u00e5 tidssynkronisering og blir brukt i WiMAX. I OFDM blir subb\u00e6reb\u00f8lgene valgt slik at de er ortogonale i forhold til hverandre. Dette oppn\u00e5s ved \u00e5 velge symbolraten slik at symbollengden T s er n\u00f8yaktig lik 1/ f, der f er avstanden mellom subb\u00e6reb\u00f8lgene. Derfor vil den totale b\u00e5ndbredden bli omtrent N\\* f, der N er antall subb\u00e6reb\u00f8lger. Ortogonaliteten f\u00f8rer til at krysstale mellom subb\u00e6reb\u00f8lgene blir eliminert, og at guardb\u00e5nd mellom subb\u00e6reb\u00f8lgene ikke kreves. Dette forenkler b\u00e5de sender og mottaker, og det kreves ikke egne filtre for hver subb\u00e6reb\u00f8lge som i konvensjonell frekvensdelt multiplekser (FDM). Effekten av frekvensselektive kanalforhold, for eksempel fading for\u00e5rsaket av flerbaner, kan betraktes som konstant over en subb\u00e6reb\u00f8lge, hvis subb\u00e6reb\u00f8lgen er tilstrekkelig smal. Det er derfor ikke behov for noen komplisert utjevner i mottakeren. OFDM er spektraleffektiv med en symbolrate n\u00e6r Nyquistraten. Dette er p\u00e5 grunn av at ortogonalitetsegenskapene diskutert over medf\u00f8rer at b\u00e6reb\u00f8lgene kan ligge tett. Det brukes for eksempel 256 b\u00e6reb\u00f8lger og FFT basert OFDM i IEEE d. Av disse blir 192 brukt til dataoverf\u00f8ring. WiMAX har tre klasser av subb\u00e6reb\u00f8lger: Data subb\u00e6reb\u00f8lger som blir brukt til \u00e5 transportere data Pilot subb\u00e6reb\u00f8lger som blir brukt til \u00e5 transportere symboler som er kjent a priori, og som kan bli brukt til \u00e5 estimere kanalparametre og til kanaltilpasning Null subb\u00e6reb\u00f8lger som blir sendt uten effekt, og inkluderer DC-subb\u00e6reb\u00f8lger og guard-subb\u00e6reb\u00f8lger mot endene av symbolet (i frekvensplanet). Hensikten med disse er blant annet \u00e5 redusere interferensen mellom tilliggende kanaler Syklisk prefiks P\u00e5 grunn av egenskapene til den Fouriertransformen som benyttes, vil frekvensselektiv fading for\u00e5rsake interferens mellom nabosubb\u00e6reb\u00f8lgene. Metoden som i praksis blir brukt for \u00e5 fjerne slik interferens kalles syklisk prefiks, og g\u00e5r ut p\u00e5 at siste del av et symbol legges i guardintervallet f\u00f8r dette symbolet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man jukse seg til et syklisk signal, og 16 FFI-rapport 2010/01347\n\n\n\n17 man kan benytte sirkul\u00e6r konvolusjon som forenkler kanalestimeringen og dermed utjevneren. \u00c5 g\u00e5 i detalj p\u00e5 dette vil f\u00f8re for langt i denne rapporten. I IEEE standarden kan man legge inn syklisk prefiks om utgj\u00f8r 1/32, 1/16, 1/8 eller 1/4 av hele symbollengden. Ulempen er at guardintervallet og syklisk prefiks f\u00f8rer til d\u00e5rligere utnyttelse av signalet. En avveining m\u00e5 derfor gj\u00f8res ut fra gjeldende kanalforhold, f\u00f8r en velger lengden p\u00e5 syklisk prefiks OFDM svakheter En svakhet med OFDM er at den krever n\u00f8yaktig frekvenssynkronisering mellom sender og mottaker, hvis ikke vil ikke lenger subb\u00e6reb\u00f8lgene v\u00e6re ortogonale og man vil f\u00e5 krysstale mellom b\u00e6reb\u00f8lgene. \u00c5rsaken til d\u00e5rlig frekvenssynkronisering er som oftest feiltilpassede sender- og mottakeroscillatorer eller dopplerskift p\u00e5 grunn av bevegelse. Dopplerskift alene kan bli kompensert for i mottakeren, men i kombinasjon med flerbaner, hvor de ulike refleksjonene vil ha varierende frekvensavvik, er dette vanskeligere \u00e5 takle. Dette problemet blir st\u00f8rre jo st\u00f8rre hastigheten blir, og er en begrensende faktor for OFDM i h\u00f8yhastighetskj\u00f8ret\u00f8yer. Ulike teknikker for \u00e5 h\u00e5ndtere krysstale er foresl\u00e5tt, men de \u00f8ker kompleksiteten til mottakeren. Forholdet mellom maksimalt og gjennomsnittlig signalniv\u00e5, peak-average-ratio, er relativt h\u00f8yt for OFDM. Det kommer av at totalniv\u00e5et er sammensatt av bidrag fra alle subb\u00e6reb\u00f8lgene, slik at for et gitt gjennomsnittlig signalniv\u00e5, vil maksimalt signalniv\u00e5 ligge h\u00f8yere enn for single-carrier systemer med samme gjennomsnittlige signalniv\u00e5. Dette gir st\u00f8rre krav til linearitet i digital-tilanalog konverteren og radioens kraftforsterker, som er en av de dyreste komponentene i en radio. H\u00f8yt peak-to-average-power ratio f\u00f8rer ogs\u00e5 til relativt d\u00e5rlig energieffektivitet. Dette er grunnen til at LTE har valgt en annen multiplekser p\u00e5 opplink OFDMA OFDMA er en multipellaksess metode basert p\u00e5 OFDM, som blir benyttet i mobil WiMAX. I OFDMA blir subb\u00e6reb\u00f8lgene delt i grupper av subb\u00e6reb\u00f8lger og danner subkanaler. En subkanal er en basisenhet n\u00e5r det gjelder ressursallokering p\u00e5 fysisk lag. Den best\u00e5r av flere data- og pilotsubb\u00e6reb\u00f8lger. Subb\u00e6reb\u00f8lgene i en subkanal trenger ikke \u00e5 v\u00e6re tilliggende. Disse subkanalene blir deretter tildelt forskjellige brukere. Flere brukere kan ogs\u00e5 bli tildelt samme subkanal i tilfelle broadcasting. Antall og distribusjon av subb\u00e6reb\u00f8lger som danner en subkanal er avhengig av subcarrier permutation mode. Antall subkanaler allokert for \u00e5 sende en datablokk er avhengig av flere parametre. Dette er st\u00f8rrelse p\u00e5 datablokk, modulasjonsformat og koderate. N\u00e6rliggende subkanaler allokert til en enkelt bruker, eller flere brukere hvis broadcast, er referert til som dataregionen til brukeren og blir alltid sendt med samme burst profile. I denne sammenheng vil burst profile v\u00e6re kombinasjon av valgt modulasjonsformat, koderate og type FEC. Det er to forskjellige tiln\u00e6rminger for \u00e5 fordele subb\u00e6reb\u00f8lgene til subkanalene: Distributed subcarrier allocation/ Frequency diverse transmission Adjacent subcarrier allocation/ Frequency selective transmission FFI-rapport 2010/\n\n\n\n18 I distributed subcarrier allocation vil en subkanal inneha subb\u00e6reb\u00f8lger vilk\u00e5rlig plassert i hele kanalb\u00e5ndbredden. Denne tiln\u00e6rmingen maksimerer frekvensdiversiteten, mens den utgj\u00f8r et gjennomsnitt hva gjelder intercelle-interferens. Denne brukes under h\u00f8ye hastigheter og generelt n\u00e5r kanalforholdene endrer seg raskt. Distributed subcarrier allocation kan deles i full usage of subchannels (FUSC) and partial usage of subchannels (PUSC) mode. I adjacent subcarrier allocation velges tilliggende subb\u00e6reb\u00f8lger til en subkanal ved hjelp av band adaptive modulation and coding (AMC) mode. Her velger man de subb\u00e6reb\u00f8lgene som har det h\u00f8yeste signal-to-interference-plus-noise ratio (SINR). Dette kan gi en kapasitets\u00f8kning p\u00e5 opptil 30%. Ulempen med metoden er at den gir mer overhead, og at den krever relativt stabile kanalforhold. Den egner seg derfor ikke for h\u00f8ye hastigheter. Det er ikke OFDMA i stasjon\u00e6r WiMAX, men det er lagt inn en mulighet for subkanalisering p\u00e5 opplink. Det vil si at antall OFDM-kanaler som benyttes fra terminalen reduseres, men at totaleffekten beholdes. P\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5s st\u00f8rre rekkevidde, og man kan ogs\u00e5 kompensere for dempning. Antall kanaler kan reduseres helt ned til 1/ SOFDMA SOFDMA tilf\u00f8rer skalerbarhet til OFDMA. Den skalerer FFT-st\u00f8rrelsen, antall subb\u00e6reb\u00f8lger, til kanalb\u00e5ndbredden, mens frekvensavstanden mellom subb\u00e6reb\u00f8lgene er konstant. Ved \u00e5 holde denne frekvensavstanden konstant, reduseres systemkompleksiteten til smale kanaler og forbedrer ytelsen til bredere kanaler. SOFDMA er OFDMA-moden brukt i IEEE e. Den st\u00f8tter kanalb\u00e5ndbredder fra 1.25 MHz til 20 MHz. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan WiMAX teknologi tilpasses ulike frekvensreguleringer og fleksibelt im\u00f8tekomme krav fra ulike operat\u00f8rer og internet service providers (ISP). FFT-st\u00f8rrelser p\u00e5 128, 512, 1024 og 2048 er st\u00f8ttet i IEEE e. I IEEE d st\u00f8ttes b\u00e5de 256 og 2048 FFT st\u00f8rrelser, men sistnevnte st\u00f8ttes ikke av WiMAX Forum. 3.6 Dupleksing Ved FDD brukes det ulike frekvenser p\u00e5 opp- og nedlink, mens ved tidsdelt dupleks (TDD) sendes det med samme frekvens p\u00e5 opp- og nedlink, men ved ulike tidsluker. B\u00e5de IEEE d og -e standardene st\u00f8tter i utgangspunktet TDD og FDD. Imidlertid er det kun st\u00f8tte for begge i stasjon\u00e6r WiMAX. I mobil WiMAX har man forel\u00f8pig valgt \u00e5 bare st\u00f8tte TDD. 3.7 MIMO Multiple input and multiple output (MIMO) er en teknikk der man bruker flere antenner p\u00e5 senderen og/eller mottakeren for \u00e5 \u00f8ke yteevnen til kommunikasjonssystemet. MIMO-teknologi f\u00e5r mye oppmerksomhet innen tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon fordi den gir en betydelig \u00f8kning i datakapasitet og rekkevidde uten behov for mer b\u00e5ndbredde og sendereffekt. 18 FFI-rapport 2010/01347\n\n and partial usage of subchannels (PUSC) mode.\")\n\n19 MIMO gir romlig diversitet. Flere antenner kan brukes for \u00e5 fokusere energi (beamforming) eller for \u00e5 generere flere parallelle kanaler for \u00e5 sende unike datastr\u00f8mmer, som romlig multipleksing. MIMO kan bli brukt til: \u00d8ke p\u00e5liteligheten (redusere feilrate) \u00d8ke dataraten og dermed systemkapasiteten \u00d8ke dekningsomr\u00e5det Redusere sendereffekt. Disse egenskapene konkurrerer med hverandre, og det m\u00e5 gj\u00f8res en avveining p\u00e5 hva men prioriterer. Det mest vanlige i mobile nett, er at basestasjonen har flere antenner, mens mobilenheten har en. Dette minimerer kostnaden p\u00e5 mobilterminalen. Siden kostnadene for RF-komponentene i mobilterminalene g\u00e5r ned, vil det antakelig bli mer vanlig med to antenner ogs\u00e5 i mobil-enheten etter hvert. Forel\u00f8pig er dette mest vanlig i Wi-Fi-utstyr. Her har telefoner, laptop er og andre enheter ofte to eller flere antenner. I standarden snakker man om Matrix A, B og C. Disse henviser til den \u00f8kte dataraten man kan f\u00e5 ved ulike MIMO-teknikker. De henviser til at dataraten \u00f8kes med henholdsvis faktoren 1, 2 og 4 ganger dataraten i forhold til \u00e5 ikke bruke MIMO. Hvilken MIMO-konfigurasjon, definert f\u00f8rst og fremst i IEEE e, som skal brukes blir avtalt dynamisk mellom BS og SS. MIMOkonfigurasjonene som er definert, er beskrevet under Space Time Code IEEE standarden st\u00f8tter multiple input and single output (MISO)-teknikk som gir transmitter diversitet, ofte kalt space time code (STC). Med denne metoden er det to eller flere antenner p\u00e5 senderen og en antenne p\u00e5 mottakeren. Med transmit diversity rate = 1, som tilsvarer Matrix A i standarden, blir forskjellige databit-konstellasjoner sendt p\u00e5 to forskjellige antenner under samme symbol. Den konjungerte og/eller inverse av de samme to konstellasjonene blir s\u00e5 sendt igjen p\u00e5 de samme antennene under neste symbol. Dataraten \u00f8ker ikke ved \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5ten, men teknikken gir h\u00f8yere robusthet p\u00e5 grunn av redundans Spatial Multiplexing IEEE standarden st\u00f8tter ogs\u00e5 MIMO-teknikken spatial multiplexing (SMX), ogs\u00e5 kjent som transmit diversity rate = 2 ( Matrix B i standarden). Istedenfor \u00e5 sende samme bit over to antenner, sender denne metoden et databit fra den f\u00f8rste antenna, og et annet bit fra den andre antenna. Mottakeren trenger flere enn en antenne. Denne formen for MIMO gir \u00f8kte kostnader p\u00e5 b\u00e5de sender og mottaker, men hvis forholdene er tilstrekkelig gode blir dataraten dobbelt av hva den er for STC. En spesiell anvendelse av SMX, er at brukere med tilstrekkelig gode signalforhold bruker SMX, slik at mindre tid blir brukt p\u00e5 brukere med gode kanalforhold. Man bruker da ikke MIMO til brukere som har d\u00e5rlige kanalforhold. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan operat\u00f8ren tilby h\u00f8yere datarate til FFI-rapport 2010/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11a7106d-38f2-422a-a2ff-501d2d447418"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gjennombrudd-etter-nervekrig-474972b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:19Z", "text": "# Gjennombrudd etter nervekrig\n\n\\>korrespondent \\ulf Peter Hellstr\u00f8m \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:10\n\nPublisert: 18.des.2004 00:01\n\n \nNervekrigen om Kypros-konflikten holdt i g\u00e5r nesten p\u00e5 \u00e5 velte den historiske avtalen om \u00e5 innlede forhandlinger om EU-medlemskap for Tyrkia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMuntlig l\u00f8fte. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan nektet i det lengste \u00e5 b\u00f8ye seg for presset fra EU-toppm\u00f8tet om \u00e5 foreta en formell eller indirekte anerkjennelse av Kypros som betingelse for \u00e5 innlede forhandlingene om EU-medlemskap. Tautrekkingen skapte dramatikk p\u00e5 EU-toppm\u00f8tet.Erdogan m\u00e5tte i g\u00e5r til slutt avgi en muntlig erkl\u00e6ring i n\u00e6rv\u00e6r av Storbritannias statsminister Tony Blair, Tysklands forbundskansler Gerhard Schr\u00f6der og Italias regjeringssjef Silvio Berlusconi, som alle tre har v\u00e6rt positive til Tyrkias EU-ambisjoner. Nederlands statsminister Jan Peter Balkenende var ogs\u00e5 til stede fordi han ledet EU-toppm\u00f8tet og spilte en n\u00f8kkelrolle i Brussel.Erdogan lovet at Tyrkia innen forhandlingsstart 3. oktober vil undertegne den s\u00e5kalte Ankara-protokollen. Tyrkia aksepterer dermed en utvidelse av den gjeldende tollunionen med EU, slik at den omfatter de 10 landene som ble EU-medlemmer 1. mai i \u00e5r. Blant dem er Kypros.\n\n## Nattlige m\u00f8ter\n\nEU-lederne ble allerede torsdag kveld enige om \u00e5 invitere Tyrkia til forhandlingsbordet 3. oktober for \u00e5 starte den lange prosessen med medlemskapsforhandlinger som neppe blir avsluttet f\u00f8r om 10-15 \u00e5r. Men kravene til Tyrkia var t\u00f8ffe.Balkenende hadde nattlige m\u00f8ter med Tyrkias Erdogan natt til i g\u00e5r. Og tidsskjemaet sprakk fullstendig mens EUs stats\u2014 og regjeringssjefer satt uvirksomme i time etter time. I skyggen av Tyrkia vedtok EU-lederne \u00e5 innlede forhandlinger om medlemskap med Kroatia allerede i mars neste \u00e5r. Forhandlingene med Bulgaria og Romania skal bli sluttf\u00f8rt, slik at landene kan bli EU-medlemmer i 2007.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37363d37-fada-40fb-b8b4-ca379093bd20"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiger-Woods-sliter-i-sesongapningen-526018b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:25Z", "text": "# Tiger Woods sliter i sesong\u00e5pningen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:23\n\nPublisert: 10.jan.2004 12:29\n\n \nTiger Woods sliter i sesong\u00e5pningen i \u00e5r. Etter 36 hull og to runder p\u00e5 banen har han fortsatt ikke brutt 70 slagsbarrieren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI turneringen p\u00e5 Hawaii ligger han p\u00e5 en delt 8. plass, ni slag bak Vijay Singh fra Fiji, som har tatt ledelsen i turneringen etter de to f\u00f8rste rundene.\n\n\u2014 Jeg er litt frustrert, for jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 spillet mitt til \u00e5 fungere som det skal, sa Tiger Woods etter at den andre runden var over fredag.\n\n\u2014 Jeg har kastet bort for mange gode slag, og vanligvis spiller jeg ikke slik, sa han etter \u00e5 ha gjort veldig mange store feil i de to f\u00f8rste rundene.\n\nTurneringen p\u00e5 Hawaii fortsetter l\u00f8rdag og avsluttes s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f1b363-e82d-4230-955c-61d59e22e582"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cabinda_(provins)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:11Z", "text": "Koordinater: 5\u00b022\u203200\u2033S 12\u00b020\u203200\u2033\u00d8\n\n\n\nCabinda\n\n\n\nkart over Angola og Cabinda.\n\n**Cabinda** er en angolansk eksklave ved Kongo-elva i Vest-Afrika, med grense til Republikken Kongo i nord og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere kjent som republikken Za\u00efre) i syd. Eksklaven, som ble overf\u00f8rt til Angola (som da var portugisisk koloni) fra dav\u00e6rende Belgisk Kongo i 1886, er adskilt fra hovedlandet i s\u00f8r av elva Kongo, og av en snaut fire mil bred korridor som sikrer Den demokratiske republikken Kongo adgang til havet. Statusen som angolansk provins er omstridt, og selv om den angolanske borgerkrigen ble avsluttet i \u00e5r 2002, er det fortsatt kamphandlinger i Cabinda. M\u00e5let er en uavhengig republikk.\n\nDet moderne Cabinda er et resultat av fusjonen mellom de tre konged\u00f8mmene N'Goyo, Loango og Kacongo. Det er et lite omr\u00e5de p\u00e5 7\u00a0283 km\u00b2, og har en befolkning p\u00e5 300 000 innbyggere, hvorav Cabinda, provinshovedstaden med samme navn, har 100 000 innbyggere. Om lag en tredjedel av cabinderne er flyktninger i Den demokratiske republikken Kongo. Provinsen er delt inn i kommunene Belize, Buco Zau, hovedstaden Cabinda og Cacongo.\n\nProvinsen har stor produksjon av r\u00e5olje, og har derfor en sterk \u00f8konomi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc49f09e-a505-4d30-b7c6-0c3171b261ce"} {"url": "https://qehenne.wordpress.com/2010/01/28/fotografering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:36Z", "text": "# Fotografering\n\n## Men ikke bak kameraet.\n\nIdag var vi med jobben til Kristiansand, for \u00e5 ta bilde til hjemmeside og brosjyrematriell. Men denne gangen m\u00e5tte jeg v\u00e6re foran kameraet og ikke bak det. Det likte jeg heller d\u00e5rlig. En f\u00e5r se andre vinklinger av seg selv, som en \u00a0absolutt ikke ser i speilet hjemme p\u00e5 badet. \u00a0Men det fotoutstyret de opererte med, kunne jeg godt tenke meg \u00e5 ha testet ut.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa15eae-2286-4a1e-b712-7451333454bb"} {"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=1920&onlymain=&chrono=1&rating=0&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:59Z", "text": "CD(Equal Vision)\u00a0 Bj\u00f8rnen sover: Innspilt i en hytte et sted i villmarken, disse fem fors\u00f8ker \u00e5 bringe post-hardcoren ut av sitt lune hi. \n\nCD(Temporary Residence)\u00a0 Spaca dub m\u00f8ter klubbjazza post-rock, fremf\u00f8rt av medlemmer fra Tarentel og The Halifax Pier. One for the summer\\! \n\nCD(Badman)\u00a0 Ung sentimental mann g\u00e5r til angrep p\u00e5 hjarterota med sanger om smerte, savn og skakk\u00f8yrt kj\u00e6rleik. Hm, dette h\u00f8yrast kjent ut. \n\nCD(Sub Pop)\u00a0 Ein canadisk multikunstnar tilbyr rikeleg med musikalsk f\u00f8de. I starten smakar det meste godt, men desserten kan bli litt overfl\u00f8dig. \n\n\n\nCD(Karisma)\u00a0 Overdreven cool jiggy-jiggy, med en smak av sukkers\u00f8te paraplydrinker. \n\nLP(Reprise)\u00a0 Det st\u00e5r 'Neil Young with Crazy Horse' p\u00e5 coveret, men det kunne like gjerne v\u00e6rt omvendt. \n\n\n\n### Eugene Kelly - Man Alive (2005)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3efeb80-0571-4959-985d-8d66d105de58"} {"url": "http://docplayer.me/284306-Fremtidens-bibsys-hvilken-strategi-skal-vi-velge-virtuell-markedsplass-workshop-om-nytt-biblioteksystem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:52Z", "text": "3 / Fremtidens BIBSYS hvilken strategi skal vi velge? BIBSYS er midt i arbeidet med \u00e5 anskaffe fremtidens biblioteksystem. Men den fremtiden er ikke lengre unna enn at vi m\u00e5 diskutere hva BIBSYS skal v\u00e6re etter at det systemet settes i drift. Denne artikkelen inneholder flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn svar. Seunn Smith-T\u00f8nnessen/styreleder BIBSYS Styret utarbeidet i 2011 en langtidsplan for 2012 til Dette er et viktig grunnlagsdokument for det strategiarbeidet som settes i gang n\u00e5. Strategien m\u00e5 konkretisere de utfordringene langtidsplanen trekker opp. BIBSYS vedtekter sier i 1 at \u00abBIBSYS er opprettet for at universiteter og h\u00f8gskoler skal sikres gode og kostnadseffektive bibliotektjenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglige fellessystemer\u00bb. Det er naturlig \u00e5 starte strategidiskusjonen der, med kjernekompetansen i dagens BIBSYS b\u00e5de med hensyn p\u00e5 kundegruppe (UH-institusjonene og n\u00e5 ogs\u00e5 Nasjonalbiblioteket) og tjenester. Kjernekompetansen vil sannsynligvis v\u00e6re n\u00e6r kjernen ogs\u00e5 i den nye strategien. For \u00e5 sitere langtidsplanen: \u00abFor \u00e5 sikre godt integrerte og kostnadsoptimale l\u00f8sninger m\u00e5 BIBSYS videreutvikle rollen og samspillet med UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og andre statlige akt\u00f8rer. Det er et m\u00e5l at nye tjenester har et bredest mulig nedslagsfelt. Gjennom synergieffekter skal tjenestetilbudet utvides uten at kostnadene \u00f8ker tilsvarende.\u00bb Styret har bedt om at det gjennomf\u00f8res en SWOT-analyse som ett utgangspunkt for \u00e5 legge opp strategidiskusjonen. Ved \u00e5 se p\u00e5 sterke og svake sider, trusler og muligheter f\u00e5r vi et bilde av hva som b\u00f8r f\u00f8lges opp i ny strategi. En strategidiskusjon for BIBSYS m\u00e5 involvere mange. Helt selvsagt er det \u00e5 sp\u00f8rre studenter, forskere, medarbeidere og ledere i UHbibliotek ene og UH-institusjonenes ledere om deres synspunkter og behov for tjenester. Og tilsvarende er Nasjonalbiblioteket en viktig samtalepartner. BIBSYS-nytt nr. 1/12 3\n\n\n\n4 Men mange fl ere er opptatt av (burde v\u00e6reopptatt av?) BIBSYS strategidiskusjon. Styret har bedt om at det utarbeides en oversikt over \u00abomgivelsene\u00bb, hvem er v\u00e5re interessenter, stakeholders og organisasjoner vi har grense fl ater mot? CRISTIN, Uninett, Samordna Opptak, FS, UHR og UHR utvalg som bibliotek, forskning, administrasjon og sikkert fl ere. Kunnskapsdepartementet er og en selvsagt part i diskusjonen. Hvor skal vi ende hen etter den diskusjonen? Mitt utgangspunkt er at de tjenestene vi tilbyr skal v\u00e6re verdi\u00f8kende for v\u00e5re samarbeidspartnere. Vi vil ikke dublere tjenester som allerede fi nnes, med mindre dette \u00e5penbart ermer kostnadseffektivt for v\u00e5re samarbeidspartnere. Vi skal ha l\u00f8sninger som hindrer dobbeltarbeid i institusjonene og for den enkelte forsker, student eller bibliotekmedarbeider. Grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvordan er fremtidens bibliotekstjenester? Hva trenger forskerne og studentene i sitt arbeid s\u00e6rlig innenfor tjenester som lagring og gjenfi nningav data, og foredlede data som b\u00f8ker, artikler og digitale medier? Og videre: Skal BIBSYS bare tenke bibliotek? Kan vi bruke systemkompetansen p\u00e5 andre omr\u00e5der? KD oppnevner i disse dager et arkitekturr\u00e5d, vil dette avdekke oppgaver der BIBSYS kompetanse b\u00f8r anvendes? Hvordan skal grensefl atene mot for eksempel CRISTINog Uninett v\u00e6re? Det kan bli mange spennende diskusjoner av disse momentene, og jeg ser frem til den prosessen vi skal gjennom. BIBSYS har v\u00e6rt en pioner siden Det er en tradisjon jeg gjerne er med p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re\\! 4 BIBSYS-nytt nr. 1/12\n\n\n\n5 / Virtuell Markedsplass Gunvald Str\u00f8mme/BIBSYS Mye vann er rent i havet siden vi presenterte ideen bak den virtuelle markedsplassen p\u00e5 BIBSYS Brukerm\u00f8te for to \u00e5r siden. \u00c5 f\u00e5 de tre aktuelle akt\u00f8rene (hvor BIBSYS utgj\u00f8r en akt\u00f8r) til \u00e5 spille p\u00e5 lag samtidig, har vist seg \u00e5 v\u00e6re vanskeligere rent administrativt enn teknisk. Det var derfor velkomment at NTNU- Universitets biblioteket fikk tatt initiativ til en ny runde i fjor h\u00f8st. Dette initiativet har f\u00f8rt til at det etterhvert begynner \u00e5 skje noe ogs\u00e5 p\u00e5 den tekniske siden. Vi er n\u00e5 kommet i gang med \u00e5 utvikle tjenester for datautveksling mellom innkj\u00f8pssystemet (Basware) og BIBSYS Biblioteksystem. Den f\u00f8rste tjenesten er allerede satt i drift. Det dreier seg om en tjeneste som gj\u00f8r det mulig \u00e5 innhente aktuelle avdelings- og samlingskoder fra Biblioteksystemet til innkj\u00f8pssystemet. Dette gir mulighet til \u00e5 velge riktig avdelings/ samlingskode ved bestillinger i innkj\u00f8pssystemet. Neste trinn vil v\u00e6re \u00e5 lage tre nye tjenester. En f\u00f8rste tjeneste oppretter ny dokumentpost i Bibliotekbasen n\u00e5r bestillingen er sendt fra innkj\u00f8pssystemet. En annen tjeneste oppdaterer dokumentposten med opplysninger om purringer foretatt fra innkj\u00f8pssystemet og en tredje tjeneste oppdaterer dokumentstatus n\u00e5r eksemplaret blir mottatt (eller ev. ikke kan leveres). Planen er at vi leverer disse tre tjenestene i l\u00f8pet av sommeren N\u00e5r disse tjenestene er tatt i bruk av innkj\u00f8pssystemet, vil dagens behov for dobbeltregistrering ved bestilling falle bort. Bestilling foretas i innkj\u00f8pssystemet og Biblioteksystemet oppdateres automatisk. BIBSYS-nytt nr. 1/12 5\n\n\n\n6 / Pris for beste mastergradsoppgave innen kunnskapsorganisasjon 2011 Asbj\u00f8rn Risan/BIBSYS Mariann Mathisen mottok p\u00e5 BIBSYS Brukerm\u00f8te, under det 73. norske bibliotekm\u00f8tet i Stavanger, BIBSYS Stipend for 2011 for beste mastergradsoppgave innen kunnskapsorganisasjon. Hun mottok prisen for oppgaven med tittelen: Kvalitet p\u00e5 kunnskapsoppsummeringer i helsetjenesten : en evaluering av s\u00f8kestrategier i systematiske oversikter fra det internasjonale Cochrane-samarbeidet. Mathisen har en cand. mag.-grad fra Universitetet i Oslo med blant annet engelsk og lingvistikk, og havnet litt tilfeldig i bibliotekaryrket, mest fordi det fremsto som et trivelig yrke. Vi har stilt prisvinneren noen sp\u00f8rsm\u00e5l og noe av det f\u00f8rste vi lurte p\u00e5 var: Hva var motivasjonen for \u00e5 ta mastergrad, og hvorfor valgte du \u00e5 fokusere p\u00e5 kunnskapsorganisasjon? \u00abDa jeg begynte p\u00e5 mastergraden, jobbet jeg p\u00e5 et lite fagbibliotek hvor vi bare var to ansatte og trengte derfor litt faglig p\u00e5fyll. Jeg mener kunnskapsorganisering og gjenfinning tilh\u00f8rer kjernevirksomheten i bibliotekfagene. Meningen var \u00e5 ta flest mulig fag innen denne emnekretsen, men det ble av ulike \u00e5rsaker bare ett, Gjenfinningssystemer og gjenfinningsmetoder, i tillegg til oppgaven.\u00bb Kan du oppsummere kort hva bakgrunnen for oppgaven var og hvorfor du valgte dette temaet? \u00abJeg har jobbet i helsefaglige bibliotek siden 1995, og i hele denne tiden har det v\u00e6rt fokus p\u00e5 bruk av metoden kunnskapsbasert praksis (KBP), for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten i helsetjenesten. Sentralt i KBP st\u00e5r den systematiske oversikten, som er en oppsummering av den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen om et tema. Det som skiller en systematisk oversikt fra den tradisjonelle oversiktsartikkelen, er det systematiske s\u00f8ket. Kvaliteten p\u00e5 s\u00f8ket er 6 BIBSYS-nytt nr. 1/12\n\n\n\n7 \u00d8nsker du \u00e5 arbeide videre med det du kom frem til i oppgaven? \u00abJa, jeg kunne gjerne tenke meg \u00e5 arbeide videre med det jeg kom fram til i oppgaven. Det var mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l som det hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5.\u00bb Hvilken effekt har det for deg at du fikk denne oppmerksomheten fra BIBSYS? \u00abDet er naturligvis hyggelig og faglig inspirerende \u00e5 f\u00e5 anerkjennelse for det arbeidet man har gjort, men det har ogs\u00e5 gitt meg mulighet til \u00e5 sette fokus p\u00e5 et tema jeg synes er viktig, nemlig bibliotekarers bidrag ved oppsummering av forskning. Jeg vet at flere, ogs\u00e5 i bibliotekmilj\u00f8et, mener at sluttbruker b\u00f8r s\u00f8ke selv. Tidligere var det bibliotekarer som s\u00f8kte, men med bedre brukergrensesnitt begynte de fleste \u00e5 s\u00f8ke selv, og bibliotekarer har i lengre tid jobbet mest med \u00e5 undervise i s\u00f8king. Med KBP har det imidlertid blitt st\u00f8rre fokus p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 s\u00f8ket, og s\u00f8king har derfor igjen blitt bibliotekarers oppgave. Jeg tror vi kan bli mer ettertraktet p\u00e5 arbeidsmarkedet og mer synlige p\u00e5 arbeidsplassen, hvis vi har en st\u00f8rre grad av spesialkompetanse p\u00e5 noen omr\u00e5der, og i dag er det stor ettersp\u00f8rsel etter bibliotekarer som har spesialkompetanse i s\u00f8king.\u00bb Motivasjonen til BIBSYS er at vi ser viktigheten av \u00e5 bidra til faglig vekst, og vi \u00f8nsker derfor \u00e5 motivere til gode resultater og p\u00e5 denne m\u00e5ten v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke kompetansen til morgen dagens bibliotekarer. Vi mener at Mariann Mathisen bidrar til dette p\u00e5 en god m\u00e5te ved \u00e5 ha levert en dyptg\u00e5ende og faglig sterk mastergradsoppgave. Oppgaven ligger tilgjengelig for nedlastning i H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus \u00e5pne publiseringsarkiv: https://oda.hio.no/jspui/ handle/10642/1138 BIBSYS-nytt nr. 1/12 7\n\n\n\n8 / M\u00f8te i SVUC Gunvald Str\u00f8mme/BIBSYS BIBSYS arrangerte torsdag den 31. mai og fredag den 1. juni det \u00e5rlige m\u00f8tet i SVUC, Scandinavian Virtual Union Catalogue. SVUC er et uformelt samarbeidsorgan for bibliotekrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l i Norden M\u00f8tet gikk over to dager, og alle de nordiske landene var representert og kunne gi et innblikk i hva som hadde skjedd innen sektoren i hvert enkelt land siden forrige m\u00f8te. Av tema som ble ber\u00f8rt og diskutert kan nevnes Utvikling av sluttbrukerverkt\u00f8y Bruk av e-ressurser, lisensiering og \u00e5pen tilgang Migrering av katalogposter til WorldCat Nasjonalbibliografier Deltakelse i The European Library og Europeana Nasjonale portaler BIBSYS v/hege Johannessen holdt ogs\u00e5 en presentasjon om BIBSYS Brage og konsortiet. Denne fanget interesse og det kom mange oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l fra deltakerne. Selv om SVUC-m\u00f8tene er uformelle og uforpliktende, gir de en mulighet til \u00e5 utveksle nyttige erfaringer og avdekke omr\u00e5der som kan v\u00e6re aktuelle for et tettere nordisk samarbeid. Mellom m\u00f8tene ble det ogs\u00e5 tid til sosialt samv\u00e6r. Deltakerne fikk se Afghanistan-utstillingen i Vitenskapsmuseet og torsdag kveld var alle samlet til en hyggelig middag hvor praten gikk livlig. Neste \u00e5rs SVUC-m\u00f8te vil bli avholdt i K\u00f8benhavn. 8 BIBSYS-nytt nr. 1/12\n\n\n\n9 Venstre rekke: Sveinbj\u00f6rg Sveinsd\u00f3ttir (Island), Maria Hedenstr\u00f6m (Sverige), Minttu Hurme (Finland), Nina Hyv\u00f6nen (Finland), Marja Haapalainen (Sverige), Jonny Edvardsen (Nasjonalbiblioteket). Midtre rekke: Miriam S\u00e4fstr\u00f6m (Sverige), Hege Johannessen (BIBSYS), Per Mogens Petersen (Danmark). H\u00f8yre rekke: Gunvald Str\u00f8mme (BIBSYS), Roy Gundersen (BIBSYS), Hilde H\u00f8g\u00e5s (Nasjonalbiblioteket), Tommy Schomacker (Danmark), Jan Egil Garshol (BIBSYS), Maria Kadesj\u00f6 (Sverige). Foto: BIBSYS BIBSYS-nytt nr. 1/12 9\n\n, Roy Gundersen (BIBSYS), Hilde H\u00f8g\u00e5s (Nasjonalbiblioteket), Tommy Schomacker (Danmark),\")\n\n10 / Workshop om nytt biblioteksystem Ingrid Mogset/BIBSYS Den mai arrangerte BIBSYS workshop, hvor 21 deltakere fra 11 ulike institusjoner var samlet for \u00e5 diskutere nytt biblioteksystem. Tre ulike faggrupper s\u00e5 p\u00e5 funksjonaliteten som finnes s\u00e5 langt i det nye systemet i f\u00f8lgende moduler: Utl\u00e5n, E-ressurser og OCLCs sluttbrukerverkt\u00f8y WorldCat Local. M\u00e5let for workshopen var \u00e5 evaluere nytt biblioteksystem opp mot bibliotekenes behov. Gruppenes oppdrag var \u00e5 skrive en rapport som beskriver styrker, svakheter og mangler i systemet. Den f\u00f8rste dagen fikk deltakerne oppl\u00e6ring i systemet og informasjon om prosjektet. Resten av tiden ble brukt til utpr\u00f8ving av systemet og skriving av rapport. Personer fra BIBSYS var med i alle gruppene og sto for oppl\u00e6ringen og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l underveis. Alle gruppene hadde en leder med s\u00e6rlig ansvar for framdrift og fokus i arbeidet. Engasjerte deltakere bidro til en vellykket work shop. Flere satte pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 jobbe sammenhengende med en oppgave og f\u00e5 diskutere med likesinnede underveis. Det ble ogs\u00e5 tid til felles middag en av kveldene, og det fine v\u00e5rv\u00e6ret ga en trivelig ramme rundt arrangementet. Alle gruppene har levert rapport til BIBSYS. Kort oppsummert mener Utl\u00e5nsgruppen at systemet dekker de grunnleggende behovene innenfor utl\u00e5n, men med noen forbehold. Innenfor WorldCat Local og E-ressurser m\u00e5 flere funksjoner p\u00e5 plass f\u00f8r disse modulene dekker behovene for alle institusjoner. Resultatet av gruppenes arbeid vil bli nyttig i det videre arbeidet med ett nytt biblioteksystem. 10 BIBSYS-nytt nr. 1/12\n\n\n\n M\u00f8tetype: SAP HR statusm\u00f8te mellom og UNINETT FAS Til stede: Geir Knudsen,, Tone Thorstensen,, \u00d8yvind Akselsen,, Tore Bj\u00f8rn Hatleskog, UiS, Anne Grete Lindeland, UiA, Eirin Fjeld Melund, UNINETT FAS, Arild\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f5a2cc-2f58-4f72-b7b3-17c711a116d1"} {"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/5936-%C3%BCber-pads-til-flex-da/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:03Z", "text": "\u00dcber pads til Flex DA.\n\nStartet av hanso, 15 Mai, 2010 \n\n - \nSkrevet 15 Mai, 2010\n\nSkal maskinpolere kebabtralla mi i morgen med Flex DA.\n\nJeg skal bruke Scholl 03Gold og Menzerna 106FA. Jeg har ogs\u00e5 alle 5 typer av \u00fcberpads.\n\nHvor grov pad b\u00f8r jeg starte med? Skal selvf\u00f8lgelig teste ut p\u00e5 noen paneler, men det kan jo v\u00e6re noen som har god erfaring med et eller annet.\n\nDet er tykk lakk p\u00e5 bilen, og det er forholdsvis en del RDS og noe swirls. Trenger litt god cut til \u00e5 begynne med.\n\nMin plan basert p\u00e5 uvitenhet er f\u00f8lgende:\n\n1\\. 03 Gold p\u00e5 bl\u00e5 pad.\n\n2\\. 106FA p\u00e5 bl\u00e5 pad.\n\n3\\. 106FA p\u00e5 svart pad.\n\nTar gjerne imot synpunkt p\u00e5 dette\\!\n\nSkrevet 15 Mai, 2010\n - **Bosted:** Kristiansand/Flekkefjord\n\nSkrevet 15 Mai, 2010\n\nN\u00e5 kjenner jeg ikke til Menzerna noe serlig, men Scholl har jeg brukt littegrann.\n\nJeg ville begynt med S03 Gold p\u00e5 bl\u00e5, og hvis ikke det tar nok, noe det antagelig ikke gj\u00f8r, ville jeg g\u00e5tt over p\u00e5 orange.\n\nJeg f\u00f8ler iallefall at den orange er veldig s\u00e5nn allaround-pute.\n\nTviler p\u00e5 du kommer til \u00e5 f\u00e5 korrigert noe som helst med den svarte \u00dcberputen da dette er en sealer/glaze pute. Dvs du finner stort sett ikke finere pute.\n\nMen n\u00e5 vet ikke jeg hvilken farge du har p\u00e5 bilen. myk eller hard lakk. Men det er iallefall det jeg ville gjort. Men hadde nok startet med S17+ f.eks s\u00e5 hvis en av de Menzerna produktene tilsvarer S17\u00b4+ ville jeg g\u00e5tt for det f\u00f8rste p\u00e5 bl\u00e5 og s\u00e5 orange.\n\nSkrevet 15 Mai, 2010\n\nEr jo enig i at det bare er \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 siden det er en DA maskin.\n\nTenkte \u00e5 bruke svart til slutt for \u00e5 f\u00e5 opp enda mer glans, men kanskje jeg klarer det med bl\u00e5?\nLakken er vel hard, men en d\u00f8r som er omlakkert er sykt myk. Nye riper hver gang jeg lukker d\u00f8ra \n\n - **Bosted:** Svinndal\n\nSkrevet 15 Mai, 2010\n\nJeg har brukt Scholl S03 gold, med gul Uber, riktig nok p\u00e5 roterende, men det fungerte veldig bra, s\u00e5 hvis det er en del swirls og RDS, s\u00e5 ville jeg g\u00e5tt for den, og avsluttet med 106 FA og bl\u00e5 Uber, som er hakket vassere enn sort. Tror du kommer til \u00e5 sitte igjen med en veldig blank bil\\!\n\nFlott med tilbakemelding om hvordan dette fungerte med DA maskin \n\n-----\n\nDenne gangen skal jeg for en gangs skyld ta bilder\\!\n\nTar meg en tur ut og begynner med vask tenker jeg. Kanskje jeg rekker Nanolotus p\u00e5 rutene ogs\u00e5 \n\n **Endret 15 Mai, 2010 av hanso** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00a0e53-e7cd-4da3-9db0-3599ee72e4ee"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hovdyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:53Z", "text": "# Hovdyr\n\n\n\nT\u00e6rene til hovdyr ender i butte, omsluttende negler, fra h\u00f8yre: Gris, tapir, nesehorn og hest\n\n**Hovdyr** (Ungulata) er en samlebetegnelse p\u00e5 pattedyr som har t\u00e6r som ender i harde t\u00e5spisser som kalles hover.^(\\[1\\]) Av og til brukes betegnelsen som synonym med upart\u00e5ede hovdyr (jamf\u00f8r \u00ab**hovdyr** og klovdyr\u00bb) Hover er laget av keratin, det samme som negler og kl\u00f8r. Alle hovdyr stammer fra arter med fem t\u00e6r med kl\u00f8r.\n\nReduksjonen i antall t\u00e6r og evolusjonen av hover skjedde flere ganger uavhengig. De upart\u00e5ede hovdyrene (tapirer, nesehorn og hester) har en eller tre t\u00e6r, og utgj\u00f8r en naturlig gruppe. Deres n\u00e6rmeste slektninger er ikke n\u00f8dvendigvis klovdyrene, slik man lenge forestilte seg, men muligens skjelldyr og rovpattedyr.^(\\[2\\]) Slekstkapsforholdene er ikke klart karlagt, og i noen moderne systematikker er upart\u00e5ede og part\u00e5ede hovdyr s\u00f8stergrupper.^(\\[3\\]\\[4\\]) Hovdyr (i betydningen hov- og klovdyr) er derfor ingen systematisk gruppe, selv om den i eldre systematikk hadde f\u00e5tt det vitenskapelige navnet **Ungulata**. Betegnelsen *ungulate* brukes en del p\u00e5 engelsk, men ikke p\u00e5 norsk. Klovdyrene selv ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en parafyletisk gruppe, ettersom hvalene ser ut til \u00e5 v\u00e6re en del av denne gruppa.\n\nHos de upart\u00e5ede er det den midterste t\u00e5en, opprinnelig den tredje t\u00e5en, som er fremtredende og b\u00e6rer det meste av dyrets vekt.\n\nAv og til har ogs\u00e5 elefantene blitt regnet til hovdyrene, men disse er ikke spesielt n\u00e6rt beslektet med verken part\u00e5ede eller upart\u00e5ede hovdyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b94f7c3e-2d28-4e1c-939f-4ca014f70b42"} {"url": "http://nab.no/nyheter/folkemote-om-svommehaller/19.2271", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:59Z", "text": "## Folkem\u00f8te om sv\u00f8mmehaller\n\n\n\nMay-Brith D\u00f8ssland (V).\n\n\\- N\u00e5 h\u00e5per vi at R\u00e5dhuset skal sette fokus p\u00e5 sv\u00f8mmehaller, sier May-Brith D\u00f8ssland (V). I morgen er det folkem\u00f8te om sv\u00f8mmehallsituasjonen i Oslo p\u00e5 Engebr\u00e5ten ungdomsskole.\n\nTekst: \nLinn Kongsli Lundervold\n\nPublisert: \n15.04.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n15.04.2008 kl 13:16\n\nNORDRE AKER: Bydelsutvalget i Nordre Aker (BU) har g\u00e5tt enstemmig inn for om \u00e5 utrede mulighetene for en lokal sv\u00f8mmehall i Nordre Aker, samt \u00f8nske om at dagens Sogn bad videreutvikles. BU vil if\u00f8lge forslaget be om at byr\u00e5det gjennomf\u00f8rer en behovsanalyse i Nordre Aker og de andre vestlige bydelene (Vestre Aker, Frogner og Ullern).\n\nOnsdag 16. april klokken 18.00 arrangerer de folkem\u00f8te med debatt p\u00e5 Engebr\u00e5ten skole.\n\n\\- Viktig med sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring\n\n\\- Det er viktig at vi setter dette h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen n\u00e5, sier May-Brith D\u00f8ssland, som representant for Venstre i BU\n\nDe har f\u00e5tt med seg fire foredragsholdere til morgendagens m\u00f8te: Jan Zander fra Idrettsetaten, Ingvild Vevatne, formannskapsmedlem Risenga sv\u00f8mmehall i Asker, David Koht Norby, daglig leder av \u00d8stfoldbadet i Askim og Dagfinn Blyverket fra Oslo idrettslag sv\u00f8mmeklubb.\n\nBlyverket vil blant annet snakke om viktigheten av god sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring for barn.\n\nSkikkelig tr\u00f8kk\n\nD\u00f8ssland er opptatt av at med et nytt sv\u00f8mmeanlegg, vil de n\u00e5 ut til et bredt lag av befolkningen.\n\n\\- Vi n\u00e5r ut til et veldig bredt lag av befolkningen ved \u00e5 lage et sv\u00f8mmeanlegg, sier hun.\n\n\\- N\u00e5 n\u00e5r BU har g\u00e5tt enstemmig inn for \u00e5 utrede mulighetene for dette, er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 sette skikkelig tr\u00f8kk p\u00e5 det. N\u00e5 h\u00e5per vi at R\u00e5dhuset skal begynne \u00e5 prioritere sv\u00f8mmeanlegg, avslutter D\u00f8ssland.\n\n*Morgendagens m\u00f8te gjelder sv\u00f8mmeanlegg i hele Oslo, med fokus p\u00e5 Nordre Aker.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b9498a4-4938-4676-88b8-f180f41f6e44"} {"url": "http://www.berlinbilletter.no/berlin-fjernsynstarnet/vip-lunsj-tv-taarnet-berlin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:49Z", "text": "\n\nBestill VIP-lunsj i restauranten Sphere i toppen av det kjente TV-t\u00e5rnet i Berlin. Den panoramiske utsikten i 207 meters h\u00f8yde\u00a0over Berlin er noks\u00e5 spektakul\u00e6r.\u00a0 \n \n**H\u00f8ydepunkter:** \n\\- Spis lunsj i den rotererende restauranten i TV-t\u00e5rnet \n\\- Slipp k\u00f8en til TV-t\u00e5rnet og bli\u00a0budt\u00a0velkommen \n\\- Nyt\u00a0en herlig to-retters meny \n\\- Beundre utsikten over Berlin \n \n**Nyt\u00a0en VIP-lunsj i TV-t\u00e5rnet** \nTV-t\u00e5rnet ligger i hjertet av byen p\u00e5 Alexanderplatz. Med sine 368 meter er det den h\u00f8yeste bygningen i Tyskland, og den nesth\u00f8yeste bygning\u00a0som er \u00e5pen for offentligheden i Europa.\u00a0 \n \nObservasjonsdekket ligger p\u00e5 203 meters h\u00f8yde og inkluderer Berlins h\u00f8yeste bar -\u00a0Panaorama. Den roterende restauranten\u00a0ligger p\u00e5 207 meters h\u00f8yde og vender seg rundt om sin egen akse en til to ganger i timen.\u00a0 \n \nSom VIP-middagsgjest\u00a0blir du personlig\u00a0budt velkommen til TV-t\u00e5rnet av\u00a0servit\u00f8rer i f\u00f8rsteetasje\u00a0og ledsaget opp i heisen, s\u00e5 du slipper alle k\u00f8er etter sikkerhetssjekken. Bordet ditt ved vinduet er klart til deg i den roterende restauranten.\u00a0 \n \n**Inkludert\u00a0i VIP-lunsjen i TV-t\u00e5rnet er:** \n\\- Garantert\u00a0bord ved vinduet\u00a0 \n\\- En to-retters meny: Forret/dessert og hovedrett \n\\- To glass vin \n\\- Ubegrenset mineralvann\u00a0 \n\\- En varm drikke av eget valg\u00a0\n\n**Hvordan f\u00e5r jeg billettene mine?** \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du e-billetten din via e-post. Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 turen.\u00a0\n\n**Hvordan fungerer det?** \nN\u00e5r du kommer til TV-t\u00e5rnet skal du holde strekkoden \u00f8verst p\u00e5 e-billetten foran scanneren for \u00e5 komme igjennom adgangssperren. \nTa vare p\u00e5 e-billetten, da du ogs\u00e5 trenger den n\u00e5r du skal forlate TV-t\u00e5rnet.\n\nSom gjester p\u00e5 champagnefrokosten f\u00e5r dere en personlig velkomst av TV-t\u00e5rnet ansatte i f\u00f8rste etasje, som ledsager dere\u00a0til heisene.\n\n**Hvor ligger TV-t\u00e5rnet? \n**Det ikoniske TV-t\u00e5rnet ligger p\u00e5 Alexanderplatz. Adressen st\u00e5r p\u00e5 e-billetten.\n\n**Hva\u00a0er p\u00e5 menyen?** \nDu kan se et eksempel p\u00e5 menuen\u00a0**her\\*** \nDu f\u00e5r valget mellom en forrett eller en dessert samt hovedrett n\u00e5r du bes\u00f8ker\u00a0TV-t\u00e5rnet. Utvalget er ogs\u00e5 inkl. en vegatarisk\u00a0rett.\u00a0 \n \n**Er det kleskode p\u00e5 VIP-middagen?** \nNei, det er ingen regler for p\u00e5kledning p\u00e5 VIP-middagen i TV-t\u00e5rnet.\u00a0 \n \n****Er det barnebilletter?**\u00a0** \nNei, der finnes ikke barnebilletter -\u00a0alle betaler samme pris. \u00a0 \n \n\\*Menyen kan endres uten varsel. \u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b0d2890-ee2c-482a-8f08-3782d4ba0bc1"} {"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Telemark/B%F8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:19Z", "text": "| B\u00f8 kommune | 1\u00b0 | 9\u00b0 | 4\u00b0 | Time for time Langtidsvarsel |\n| Eikjabygda | 2\u00b0 | 9\u00b0 | 5\u00b0 | Time for time Langtidsvarsel |\n| J\u00f8nnbu | 1\u00b0 | 7\u00b0 | 6\u00b0 | Time for time Langtidsvarsel |\n| Lifjellstua | 1\u00b0 | 7\u00b0 | 6\u00b0 | Time for time Langtidsvarsel |\n### Onsdag:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93b68690-56dc-47b4-8a23-048693f71f19"} {"url": "https://www.nu3.no/yogi-tea-halsvarmer-17-poser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:07Z", "text": " - I individuelle teposer for en enkel tilberedelse\n\n\u00a0\n\n**Tilberedning**: Hell 300 ml kokende vann over en tepose og la trekke i 4-6 minutter.\n\n**Anvisning**: Les pakningsvedlegget for informasjon om risiko og bivirkninger eller sp\u00f8r din lege eller apotek.\n\n - Uten fargestoffer\n - Vegan\n - Glutenfri\n - Gelatinfri \n\nIngredienser:\n\nlakris\u00b9, fenikkel\u00b9, kanel\u00b9, Appelsin skall\u00b9, Ingef\u00e6r\u00b9, Timian\u00b9, Filtkongslys\u00b9, sitrusekstrakt\u00b9, Appelsin ekstrakt\u00b9, Kardemomme\u00b9, Svart pepper\u00b9, Nelliker\u00b9**, Hydrastis canadensis \u00b9** \n \n\u00b9 \u00d8kologisk ingrediens\n\nBruksanvisning:\n\nHell 300 ml kokende vann over en tepose og la trekke i 4-6 minutter (lenger om du \u00f8nsker en sterkere smak). Ayurvedisk informasjon: V-PoKo\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n - Laktosefri\n - Glutenfri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46511dff-8447-45c9-85de-d2576f13202b"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/lucca/bed-and-breakfast-arcobaleno-lucca-18670/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:26Z", "text": "\n\n**Bed and Breakfast Arcobaleno Lucca**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Lucca, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nBed and Breakfast Arcobaleno Lucca har komfortable rom og kan skilte med fasiliteter som hage, parkering og bibliotek. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i n\u00e6rheten. \n \nGalileo Galilei flyplass ligger under 30 minutter med bil fra Bed and Breakfast Arcobaleno Lucca. Bed & breakfastet ligger 20 minutters gange unna St Martin katedral, i bil n\u00e5r du Orto Botanico Comunale di Lucca p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\nHage\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b67e92-de80-4cea-9468-dfdf2f3aad54"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/IKEA-kaller-tilbake-barnestol-342346b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:50Z", "text": "# IKEA kaller tilbake barnestol\n\nM\u00f8belkjeden har f\u00e5tt en melding om at skrittstopperen p\u00e5 stolen l\u00f8snet. Denne stopperen skal sikre at barnet ikke sklir ut av stolen.\n\nKunder som leverer inn sin barnestol, vil f\u00e5 en ny Gulliver-barnestol utlevert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c553d66f-202c-4d33-93d8-b2075276fa03"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ne_Win", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:45Z", "text": "**Verifiserbarhet:** Denne sidens fremstilling lar seg ikke verifisere. Dette impliserer ofte at det er n\u00f8dvendig \u00e5 sette p\u00e5 kilder og referanser for \u00e5 f\u00e5 et startpunkt for informasjonss\u00f8k. Det har g\u00e5tt mer enn to uker siden siden ble merket.\n\n**Bo Ne Win** (f\u00f8dt 10. juli 1911 under navnet **Shu Maung**, d\u00f8d 5. desember 2002) var milit\u00e6roverhode og den \u00absterke mann\u00bb som ledet Burma mellom 1962 og 1988.\n\n## Tidlige \u00e5r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNe Win, egentlig Shu Maung, kom fra h\u00f8yere middelklasse i Paungdale, cirka 320 KM fra Rangoon. Familien hans var opprinnelig kinesisk. Med biologi som fag p\u00e5 universitetet i Rangoon h\u00e5pet han \u00e5 lykkes, men han str\u00f8k og sluttet etter to \u00e5r. Han fikk jobb som postmann, og i 1930-\u00e5rene ble han medlem av nasjonalistgruppa Dobama Asiayone (\u00abWe Burmans Association\u00bb), sammen med blant andre Aung San og U Nu. Han jobbet seg oppover i organisasjonen, og i 1941 var han med de s\u00e5kalte \u00abThirty Comrades\u00bb som trente med japanske styrker under krigen. Han hadde ogs\u00e5 en ledende posisjon i Burmese Independence Army (BIET). I l\u00f8pet av denne tiden skiftet han navn til Bo (\u00abkommand\u00f8r\u00bb) Ne Win (\u00abStr\u00e5lende sol\u00bb). Tidlig i 1942 var han med da japanerne rykket inn i Burma for \u00e5 ta landet av britiske hender.\n\nMen BIDD vendte etter hvert ryggen til japanerne da det ble klart at de ikke kom til \u00e5 gi de selvstendigheter slik som de hadde lovet. Mot slutten av den andre verdenskrigen, i mars 1945, allierte de seg med britene. Ne Win, som var en av BIDDE sine kommand\u00f8rer, var raskt ute med \u00e5 skaffe seg kontakter blant britene. Han deltok p\u00e5 Kandy-m\u00f8tet, og ledet flere angrep mot kommunistiske undergrunnsorganisasjoner i Pyinmanaomr\u00e5det i perioden 1946-8.\n\nBurma ble selvstendig 4. januar 1948, og de f\u00f8rste 14 \u00e5rene hadde de en parlamentarisk regjering og tilsynelatende demokrati under statsminister U Nu. Men landet var sv\u00e6rt splittet politisk, mellom annen illustrert gjennom drapet p\u00e5 frigj\u00f8ringshelten Aung San i 1947. Omstendighetene rundt dette er ikke fullstendig klarlagte;, den politiske rivalen U Saw ble d\u00f8mt for medvirkning, men det g\u00e5r ogs\u00e5 rykter om at britiske offiserer i mellomsjiktet skal ha hatt noe med mordet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nI kj\u00f8lvannet av frigj\u00f8ringen var det oppr\u00f8r b\u00e5de i h\u00e6ren og blant flere etniske minoritetsgrupper. I 1949 ble Ne Win spurt om \u00e5 overta stillingen som \u00f8verstkommanderende i h\u00e6ren for \u00e5 rydde opp i dette. Han omstrukturerte styrkene og gjenopprettet samholdet, men landet var fremdeles politisk splittet og regjeringen var lite effektiv.\n\n## Ne Win som diktator\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1958 ble partiet Anti-Fascist People's Freedom League (AFPFL) splittet i to p\u00e5 grunn av politisk uenighet, og leder og statsminister U Nu var n\u00e6r ved \u00e5 bli felt p\u00e5 mistillitsforslag. Han gikk til Ne Win og tilb\u00f8d han \u00e5 bli midlertidig statsminister. Denne oppgaven mestret han godt, og landet ble styrt bra under denne \u00abbarnevakt-regjeringen\u00bb. I februar 1960 var det valg i landet, og i april samme \u00e5ret, overlot Ne Win igjen makten til U Nu.\n\nMen mindre enn to \u00e5r senere, 2. mars 1962, tok Ne Win tilbake makten, denne gangen gjennom et milit\u00e6rkupp og som leier av partiet Burma Socialist Programme Party (BSPP). Han innf\u00f8rte et system som inneholdt elementer av ekstremnasjonalisme, marxisme og buddhisme. Blant annet var planen n\u00e5 isolere landet helt fra resten av verden. I ti \u00e5r kunne ikke utlendinger oppholde seg i landet i mer enn tre d\u00f8gn, tidlig p\u00e5 70-tallet ble visumperioden utvidet til en uke. \u00d8konomien ble nasjonalisert, utlendinger ble utvist, politiske motstandere ble fengslet og etniske oppr\u00f8r ble sl\u00e5tt hard og brutalt ned p\u00e5. Alt som et ledd i det Ne Win og Revolusjonsr\u00e5det kalte \u00abden burmesiske veid til sosialisme\u00bb. De st\u00f8rste minoritetsproblemene hadde de i syd\u00f8st, hvor britene hadde lovet karenfolket sitt eget land i forkant av frigj\u00f8ringen. Protester mot regimet ble hardt sl\u00e5tt ned p\u00e5, som for eksempel studentprotestene i Rangoon i 1962, som endte med at titals studenter ble skutt ned og drept og hovedkvarteret til studentunionen RUSU ble sprengt i luften.\n\nNe Win giftet seg til sammen fem ganger, og har mistet fem barn til sammen fra disse ekteskapene. I 1972 d\u00f8de favorittkona hans, Khin May Than, alias Kitty Ba Than og dette skal ha g\u00e5tt hardt inn p\u00e5 ham. Han ble ogs\u00e5 kjent for \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt opptatt av astrologi og nummerologi. Han hadde flere privat tilsatte astrologer som skulle gi ham r\u00e5d ut ifra sp\u00e5dommene sine, og ryktet sier at dersom sjefsastrologen hans \u00abs\u00e5\u00bb et kommende blodbad, ville Ne Win stille seg fremfor speilet, sprute blod fra et slaktet dyr i speilet og skyte p\u00e5 sitt eget speilbilde. S\u00e5nn skulle han unng\u00e5 \u00e5 bli drept i virkeligheten. I 1987 fikk han h\u00f8re fra astrologen sin at 9 var lykketalet hans. F\u00f8lgelig bestemte han at alle pengesedler heretter skullet ha tverrsummen ni eller inneholde tallet ni - og folkets oppsparte penger ble verdil\u00f8se over natten.\n\nNe Win sitt vanstyre av landet fikk etter hvert s\u00e6rlig de utdannede klassene til \u00e5 forlate landet. Ettervirkningene av dette merkes fremdeles i Myanmar. Den proteksjonistiske politikken hadde ogs\u00e5 store skadevirkninger p\u00e5 \u00f8konomien. Folk fikk ikke tak i grunnleggende varer, svarteb\u00f8rsmentaliteten herjet, og staten gikk ogs\u00e5 gradvis konkurs. I 1987 erkl\u00e6rte FN Burma som et av de minst utviklet landene i verden (MUL-land).\n\nV\u00e5ren 1988 kom det igjen til massive demonstrasjoner mot regimet, og 23. juli gikk Ne Win av som leder for BSPP og dermed revolusjonsr\u00e5det. Men etter en kort \u00abdemokratisk sommer\u00bb ble han erstattet av general Saw Maung, som opprettet det om mulig enn\u00e5 mer brutale SLORC (State Law and Order Restoration Council). Mange mener at Ne Win figurerte i kulissene i minst ti \u00e5r etter at han offisielt gikk av. Men fra om lag 1998 begynte posisjonen hans \u00e5 krympe synlig. I september 2002 ble en av svigers\u00f8nnene hans d\u00f8mt til d\u00f8den for \u00e5 ha planlagt et kupp i tidligere SLORC, det som n\u00e5 het SPDC (State Peace and Development Council). Dette fikk Ne Win sitte i husarrest for fra mars 2002. Han d\u00f8de 5. desember 2002, 92 \u00e5r gammel, fremdeles ikke frigitt. Det faktum at han ikke fikk hverken en statlig bisettelse eller noe annen synlig oppmerksomhet, betyr p\u00e5 at han hadde falt grundig i un\u00e5de hos de som i dag sitter med maktet i Myanmar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18eb2a6d-4b7f-4730-9f09-f15bbe9e117c"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kastet-5-kilo-tung-stein-i-hodet-pa-full-mann-368982b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:01Z", "text": "# Kastet 5 kilo tung stein i hodet p\u00e5 full mann\n\nPeter Markovski\n\nOppdatert: 26.jan.2007 13:34\n\nPublisert: 25.jan.2007 20:14\n\n \nGjerningsmannen d\u00f8mt til fengsel.\n\nDet er Finnmark Dagblad som skriver om den brutale voldsepisoden.\n\nI en bygd i Vest-Finnmark en s\u00f8ndag i august i fjor slo en mann l\u00f8s p\u00e5 en full og forsvarsl\u00f8s mann.\n\nIf\u00f8lge vitner fulgte s\u00e5 offeret etter gjerningsmannen, og under det p\u00e5f\u00f8lgende basketaket ramlet den forn\u00e6rmede overende.\n\nDet var da den tunge steinen ble kastet. Offeret husker ingenting av det som skjedde.\n\nN\u00e5 er mannen d\u00f8mt til \u00e5tte m\u00e5neder fengsel, og m\u00e5 betale forn\u00e6rmede en erstatning p\u00e5 25.000 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232b08b0-aa52-471b-8415-a2dce6cfbec8"} {"url": "http://docplayer.me/3773180-110738n-08-2015-09-spirit-uni-3-monteringsveiledning-luftbehandlingsaggregat-styringsautomatikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:58Z", "text": ".\")\n\n6 2.2 Plassbehov Aggregatet m\u00e5 monteres med tilstrekkelig plass for service og vedlikehold som f.eks filterbytte, rengj\u00f8ring av vifter og rotorveksler (se Fig. 2). Styrekabel med plugg for automatikk p\u00e5 toppen av aggregatet m\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig. Dette er minimumskrav som bare tar hensyn til servicebehov. Plassering skal skje i henhold til de enkelte lands lovkrav ang\u00e5ende elektrisk sikkerhet. Sjekk hvilke regler som gjelder for ditt land. Fig mm (minimum) 400mm (deksel) 520mm (med d\u00f8r) 5mm 720mm 5mm 700mm 980mm ROTOR 500mm 484mm 520mm 6\n\n\n\n7 2.3 Montering Aggregatet leveres i venstre- eller h\u00f8yreutf\u00f8relse (uteluftnippel til venstre eller h\u00f8yre), avhengig av hva som blir gunstigst med hensyn til kanalplassering. Kanaltilkoblingene for uteluft og avtrekk kan om \u00f8nskelig flyttes til bunnen av aggregat, ved \u00e5 bytte om nipler og blendelokk. Se kapittel 4 for informasjon om flytting av nipler, og kapittel 11.5 for informasjon om nippelplassering i bunn og topp p\u00e5 henholdsvis venstre- og h\u00f8yremodell. Alternative monteringsm\u00e5ter p\u00e5 vegg: 1. Horisontal montering (Fig. 3) 2. Sideveis montering (Fig. 4) Fig. 4 Fig. 3 7\n\n\n\n8 Ved veggmontering den medf\u00f8lgende veggbraketten og veggfestet. Samme veggbrakett brukes b\u00e5de n\u00e5r aggregatet blir montert med kanaler opp, eller ut til siden (se Fig. 5). Veggbrakett (Fig. 6) skrus fast i vegg med de vedlagte skruene. Aggregatet henges p\u00e5 plass p\u00e5 veggfestet (Fig. 7). Hold aggregatet i vinkel n\u00e5r det hektes p\u00e5 vegg. Den \u00f8verste kanten p\u00e5 veggbraketten monteres 65mm h\u00f8yere enn toppen av aggregatet. Om man for eksempel \u00f8nsker at toppen p\u00e5 aggregatet skal ligge 400mm under himlingen, monteres veggbraketten 335mm fra taket, m\u00e5lt fra taket og ned p\u00e5 den \u00f8verste kanten p\u00e5 veggbraketten. Fig mm HIMLING Fig. 5 horisontal plassering Fig. 7 sideveis plassering 8\n\n\n\n9 OBS\\! N\u00e5r aggregatet henger sideveis m\u00e5 d\u00f8ren sikres med to endetapper og en stropp. Fig. 8 Endetappene skrus p\u00e5 med vedlagte skruer n\u00e5r d\u00f8ren er lukket (se Fig. 8 og 9). Stroppen festes til innsiden av d\u00f8ren og innsiden av aggregatet (se Fig. 10). Det er festepunkter b\u00e5de i venstre og h\u00f8yre ende av aggregatet. Benytt de festepunktene som sitter \u00f8verst n\u00e5r aggregatet henger p\u00e5 veggen. Dette vil forhindre at stroppen havner i d\u00f8r\u00e5pningen n\u00e5r d\u00f8ren lukkes. Fig. 9 Fig. 10 9\n\n\n\n10 3 Montering p\u00e5 gulv 3.1 Krav til plassering Aggregatet er beregnet for plassering i teknisk rom, vaskerom, bod eller annet egnet rom. Plassering skal skje i henhold til de enkelte lands lovkrav ang\u00e5ende elektrisk sikkerhet. Sjekk hvilke regler som gjelder for ditt land. 3.2 Plassbehov Aggregatet m\u00e5 monteres med tilstrekkelig plass for service og vedlikehold som f.eks filterbytte, rengj\u00f8ring av vifter og gjenvinner (se Fig. 12). Styrekabel med plugg for automatikk m\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig. Dette er minimumskrav som bare tar hensyn til servicebehov. Ved montering p\u00e5 gulv b\u00f8r det av hensyn til st\u00f8y og vibrasjoner benyttes dempef\u00f8tter (se Fig. 11). Flexit tilbyr egnede dempef\u00f8tter som tilbeh\u00f8r (art.nr ). Aggregatet b\u00f8r plasseres slik at det ikke er fare for sjenerende st\u00f8y i n\u00e6rliggende rom. Det er spesielt viktig at aggregatet ikke plasseres rett over soverom. Hvis aggregatet er plassert i varme rom med h\u00f8y fuktproduksjon (dusjing, t\u00f8rkeskap mm), kan det i perioder med lave utetemperaturer forekomme kondens p\u00e5 utsiden av aggregatet. Underlaget skal v\u00e6re stabilt og i vater. 3.3 Montering Aggregatet leveres i venstre- eller h\u00f8yreutf\u00f8relse (uteluftnippel til venstre eller h\u00f8yre), avhengig av hva som blir gunstigst med hensyn til kanalplassering. Kanaltilkoblingene for uteluft og avtrekk kan om \u00f8nskelig flyttes til bunnen av aggregatet, ved \u00e5 bytte om nipler og blendelokk. Se kapittel 4 og kapittel 12.3 for informasjon om flytting av nipler, samt nippelplassering i bunn og topp p\u00e5 henholdsvis venstre- og h\u00f8yremodell. Fig. 12 Fig mm ROTOR 980mm 400mm 100mm 520mm (med d\u00f8r) 5mm 720mm 5mm dempef\u00f8tter 10\n\n\n\n11 OBS\\! D\u00f8ren til aggregatet er for tung til \u00e5 holde seg selv n\u00e5r aggregatet ligger p\u00e5 gulv. Den skal derfor sikres med to endetapper og en stropp. Fig. 13 Endetappene skrus p\u00e5 med vedlagte skruer n\u00e5r d\u00f8ren er lukket (se Fig. 13 og 14). Stroppen festes til innsiden av d\u00f8ren og innsiden av aggregatet (se Fig. 15). Den kan festes p\u00e5 enten venstre eller h\u00f8yre side. Fig. 14 Fig\n\n.\")\n\n12 4 Kanaltilkobling 4.1 Kanaltilkobling i bunnen Kanaltilkoblingene for uteluft og avtrekk kan om \u00f8nskelig flyttes til bunnen av aggregatet, ved \u00e5 bytte om nipler og blendelokk. Slik g\u00e5r du fram for \u00e5 l\u00f8sne isolasjon og nipler (se Fig. 16): Fig Vri kanalisoleringen (isopor) en kvart omdreining slik at merkene i isolasjonen og i aggregattoppen kommer rett overfor hverandre, og l\u00f8ft s\u00e5 opp isolasjonen. 2. Skru ut festeskruene som sitter i plastnippelen. 3. Vri av plastnippelen. 1 2 N\u00e5r man skal montere niplene f\u00f8lger man samme prosedyre i motsatt rekkef\u00f8lge. Monter endelokkene i bunnen p\u00e5 de kanalene som ikke tas i bruk. 4.2 Tilkobling til aggregat Se Fig. 17. Pass p\u00e5 at kanalene kommer p\u00e5 riktig nippel - se merking p\u00e5 aggregatet (topp og bak d\u00f8r), samt kapittel Trekk kanalisolasjonen godt inntil aggregatet. For \u00e5 unng\u00e5 kondensdannelse er det spesielt viktig at ute luftkanalen og avkastkanalen f\u00e5r isolasjon og plaststr\u00f8m pe trukket helt ned til aggregatet. Tett plaststr\u00f8mpen mot aggregatet med strips. Alle kanaler som g\u00e5r gjennom kald sone m\u00e5 isoleres. Kanalene krever normalt min. 50 mm isolering med isol eringsgrad tilsvarende \u03bb = 0,035 W/m. C eller bedre. Prosjekt\u00f8r har ansvaret for at p\u00e5krevd isolasjon og damptett str\u00f8mpe benyttes i forhold til plassering/temperatur. Uteluftkanalen legges med svakt fall mot uteluftkappe, s\u00e5 vann som m\u00e5tte ha kommet inn dreneres ut igjen. Kanalene b\u00f8r lydisoleres godt, spesielt over aggregatet. Indikatorer Fig Kanalen trekkes godt ned over pakningen p\u00e5 nippelen. Kanalisolasjonen f\u00f8res helt ned til isoporen rundt nippelen. Det er meget viktig at det ikke blir glippe mellom kanalisolasjon og isopor da dette vil kunne f\u00f8re til kondens og/eller isdannelse. Plaststr\u00f8mpen f\u00f8res helt ned til aggregatet. Fest str\u00f8mpen med strips. 12\n\n\n\n\n\n og ventilasjonsaggregatet. Skj\u00e6r ut perforeringen i det hj\u00f8rne av bakstykket som er egnet for monteringen.\")\n\n17 9 Innregulering av aggregat 9.1 Innregulering med CI60 Aggregatets lufttilf\u00f8rsel M\u00c5 innreguleres f\u00f8r f\u00f8rste gangs bruk. Dette skal gj\u00f8res i henhold til prosjekteringsunderlag. Juster verdiene etter de prosjekterte verdiene. Fig Innregulering Kun trinn 2 (NORMAL) skal innreguleres. Trinn 1 og trinn 3 har faste verdier, mens trinn 2 skal reguleres inn etter behovet i den enkelte bolig. 9 8 De ulike trinnenes funksjon: MIN M\u00e5 ikke benyttes n\u00e5r boligen er i bruk. M\u00e5 ikke benyttes de to f\u00f8rste fyringssesongene. NORMAL Brukes under normale forhold. I denne innstillingen skal lufttilf\u00f8rselen v\u00e6re innregulert etter gjeldende forskrifter. MAX Benyttes ved behov for \u00f8kt lufttilf\u00f8rsel pga st\u00f8rre personbelastning eller h\u00f8yere fuktniv\u00e5, for eksempel ved dusjing eller t\u00f8rking av kl\u00e6r. Vanligvis benyttes denne innstillingen i begrensede tidsrom Ventilasjonsaggregatets lufttilf\u00f8rsel innreguleres i hastighetsniv\u00e5 NORMAL, ved hjelp av vridebryterne p\u00e5 baksiden av dekselet. Bryter 9 benyttes for tilluftsniv\u00e5 og 8 for avtrekksniv\u00e5 (se Fig. 26). Innjusteringsorm\u00e5det g\u00e5r fra % av maksniv\u00e5 i henhold til skalaen p\u00e5 bryteren. Fabrikkinnstillinger p\u00e5 tilluft/avtrekk: MIN 50% (fast) NORMAL 75% (variabel) MAX 100% (fast) Justering av temperatur Med vridebryter 11 kan \u00f8nsket temperatur i tilluftstilf\u00f8rselen stilles in. Justeringsomr\u00e5det g\u00e5r fra C. Normalt b\u00f8r denne ligge p\u00e5 ca 18 C. Det anbefales \u00e5 benytte fabrikkinstilling. Ved behov kan ogs\u00e5 ventilasjonsaggregatets tilleggsvarme sl\u00e5s AV/P\u00c5 med bryter 10. I s\u00e5 fall benyttes kun den roterende varmeveksleren som varmekilde. Det anbefales \u00e5 la denne st\u00e5 i posisjon P\u00c5, da aggregatet selv regulerer n\u00e5r det er behov for tilleggsvarme. 17\n\n\n\n19 10 Montering ekstern kj\u00f8kkenhette Ved bruk av ekstern kj\u00f8kkenhette vil dokumentasjon av montering og innregulering av luftmengder f\u00f8lge hettene Kj\u00f8kkenhette uten motor (monteres til aggregatet) Ventilasjonsaggregatet har et eget tilkoblingspunkt for kj\u00f8kkenhetter uten motor. Mellom aggregatet og hetten m\u00e5 det kobles inn str\u00f8mkabel (svakstr\u00f8m) for \u00e5 kunne forsere luftmengden i hetten via bryter p\u00e5 hetten Kj\u00f8kkenhette med motor (monteres ikke til aggregatet) Kj\u00f8kkenhette med motor monteres ikke til aggregatet. Denne har et helt eget kanalsystem for luftevakuering. Ved kj\u00f8kkenhetten kan man kompansere for luftmengden som trekkes ut av boligen. Se kap for mer informasjon. 11 Innregulering av kj\u00f8kkenhette Hvis hetten ikke er levert av Flexit, m\u00e5 leverand\u00f8ren av kj\u00f8kkenhetten prosjektere luftmengder b\u00e5de p\u00e5 avtrekk og i hette, og bes\u00f8rge tilluft til hetten Kj\u00f8kkenhette uten motor (monteres til aggregatet) Luftmengden over hetten reguleres inn ut i fra prosjektert luftmengde. Flexits kj\u00f8kkenhetter klarer osoppfangning inntil 150 m\u00b3/h. Det er da ikke n\u00f8dvendig \u00e5 kompensere tilluftsviften for \u00e5 oppn\u00e5 balansert luftmengde Kj\u00f8kkenhette med motor (monteres ikke til aggregatet) Ved bruk av kj\u00f8kkenhette med motor \u00f8ker luftmengden som trekkes ut av huset. For \u00e5 kompensere for dette kan man stille inn ventilasjonsaggregatet til \u00e5 gi mer tilluft enn avtrekk. Det kreves et signal til aggregatet n\u00e5r kj\u00f8kkenhetten skal brukes: 1. Ekstrern bryter med AV/P\u00c5-signal inn p\u00e5 kretskortet til aggregatet (SP4-G0, se el-skjema). 2. Montere trykkvakt (tilbeh\u00f8r). Den fungerer p\u00e5 f\u00f8lgende vis: Tilluftsviften vil gire opp til Maksimaltrinnet, mens avtrekksviften vil fortsette p\u00e5 MIN-trinnet for \u00e5 kompensere for den mengden luft kj\u00f8kkenhetta drar ut av huset. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 balansere ventilasjonen i huset. Kontroll\u00e9r kj\u00f8kkenhettens maksimale luftkapasitet (ut fra kapasitetsdiagrammet) opp mot makskapasiteten til tilluftsviften. Dersom kj\u00f8kkenhetten har st\u00f8rre kapasitet enn aggregatets tillufsvifte, vil ikke aggregatet klare \u00e5 kompensere for lufttapet, og tilstrekkelig tilluft m\u00e5 bes\u00f8rges p\u00e5 annet vis. 19\n\n Kj\u00f8kkenhette med motor monteres ikke til aggregatet. Denne har et helt eget kanalsystem for luftevakuering.\")\n\n25 Forklaring til diagram: Lyddata er angitt som lydeffektniv\u00e5 LwA i kapasitetsdiagrammene (dette er lyd til kanal) Disse verdiene kan korrigeres ved hjelp av tabellen for de ulike oktavb\u00e5ndene om man \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 Lw (uten tilpasning til A-b\u00e5nd) Korreksjonstabellen for respektive oktaver er angitt i Lw, noe som inneb\u00e6rer at man etter omregning pr. oktav for tilluft og avtrekk, f\u00e5r disse verdiene i Lw. Avstr\u00e5lt lyd fra aggregatet skal beregnes ut fra tilluftsdiagrammet. Korreksjonsfaktor for Lw Hz 63 Lw(dB) 125 Lw(dB) 250 Lw(dB) 500 Lw(dB) 1000 Lw(dB) 2000 Lw(dB) 4000 Lw(dB) 8000 Lw(dB) LwA (dba) Tilluft Avtrekk Avstr\u00e5lt ,6 \\> EKSEMPEL 1 Lyd til kanal i respektive oktav angis i Lw Driftspunkt gir 70dBA fra kapasitetsdiagrammet p\u00e5 tilluft, jeg er intressert i hva dette er spesifikt i 500Hz omr\u00e5det. 70dBA-1=69dB som da er en Lw verdi (lydeffektniv\u00e5 uten tilpasning til \u00f8rets A-b\u00e5nd) \\> EKSEMPEL 2 Avstr\u00e5lt lyd i Lw per oktav. Om man i arbeidspunktet leser av 70dBA i tilluftskapasitetsdiagrammet (som angir lyd til kanal) for \u00e5 senere f\u00e5 en Lw verdi i respektiv oktav, s\u00e5 trekker man i fra verdien i den aktuelle oktaven for raden med avstr\u00e5lt. 70dBA 39 (for 500Hz) =31dB som da er en Lw verdi og angir avstr\u00e5lt lyd fra aggregatet i denne oktaven. \\> EKSEMPEL 3 Avstr\u00e5lt lyd totalt fra aggregatet i LwA. Lengst ned til h\u00f8yre i tabellen angis en totalverdi for avstr\u00e5lt lyd fra aggregatet i LwA. Dette er en samlet verdi, verdiene for avstr\u00e5lt lyd for de ulike oktavene er summert og deretter er det gjort korrigering for A-b\u00e5nd. Dette brukes p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Man leser av LwA verdien i tilluftskapasitetsdiagrammet, i v\u00e5rt eksempel 70dBA og trekker deretter fra totalverdien (det er ogs\u00e5 en LwA verdi) LwA 70dBA 38,6dBA= 31,4dBA (som da angis i LwA lydeffektniv\u00e5 tilpasset for \u00f8rets A-b\u00e5nd) 16 Temperaturvirkningsgrad (if\u00f8lge EN 308) \\[l/s\\] % m\u00b3/h \\[m\u00b3/h\\] 25\n", "language": "no", "__index_level_0__": "391063e6-d523-41b6-94c3-ab04378fd9cb"} {"url": "http://docplayer.me/424864-S-om-sivilombudsmannen-stortingets-ombudsmann-for-forvaltningen-arsmelding-for-2004-dokument-nr-4-2004-2005-dokument-nr-4-2004-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:18Z", "text": "4 Dokument nr 4 3 Til Stortinget I samsvar med 12 i lov av 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, jf. Stortingets instruks for ombudsmannen 19. februar , gir jeg med dette melding om ombudsmannens virksomhet i Meldingen er lagt opp p\u00e5 samme m\u00e5te som i de foreg\u00e5ende \u00e5r. Kapittel I inneholder en oversikt over institusjonens alminnelige forhold og generelle merknader om ombudsmannens virksomhet. I kapittel II redegj\u00f8res for noen generelle forvaltningsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l med utgangspunkt i de sakene som har v\u00e6rt behandlet i meldings\u00e5ret. Kapittel III inneholder omtale av saker der det er p\u00e5vist mangler ved lover, forskrifter, praksis m.v. Opplysninger om sakene og saksbehandlingen med statistikk er gitt i kapittel IV, og i kapittel V er det gitt tilleggsopplysninger om saker som har v\u00e6rt referert i tidligere \u00e5rsmeldinger. Kapittel VI inneholder referat av saker av alminnelig interesse fra meldings\u00e5ret, jf. instruksens 12 annet ledd. Som vedlegg til meldingen f\u00f8lger en oversikt over institusjonens organisasjon og personalforhold, Grunnloven 75 l, ombudsmannsloven, ombudsmannsinstruksen, samt en orientering om ombudsmannsordningen p\u00e5 bokm\u00e5l, nynorsk og samisk. Oslo, mars 2005 Arne Fliflet\n\n\n\n10 Dokument nr 4 9 En mer slagkraftig ombudsmann en bedre forvaltning Ombudsmannens oppgaver, funksjoner og rolle har endret seg siden opprettelsen av institusjonen. Endringene har skjedd gradvis over tid. De seneste \u00e5rs endringer har v\u00e6rt mer omfattende enn f\u00f8r. Kontoret har blitt mer tidsmessig og bedre tilpasset v\u00e5r tids behov. Mulighetene for \u00e5 ta opp saker, sp\u00f8rsm\u00e5l og forhold av eget tiltak er viktig, s\u00e6rlig for \u00e5 kunne f\u00e5 bukt med feil eller uheldige forhold som gj\u00f8r seg gjeldende mer generelt. Endringene har ogs\u00e5 hatt som form\u00e5l \u00e5 bygge opp en mer slagkraftig faglig institusjon. Den nye organiseringen gj\u00f8r det mulig \u00e5 prioritere bedre. Offentlighet og innsynssp\u00f8rsm\u00e5l er viktige. Ombudsmannen skal arbeide for \u00e5 gj\u00f8re forvaltningen \u00e5pen og gi borgerne innsyn i forvaltningen. Stortingets enstemmige vedtak i september 2004 om Grunnloven 100 understreker betydningen av at ombudsmannen prioriterer offentlighetsog innsynssp\u00f8rsm\u00e5lene. Disse sakene skal n\u00e5 legges til en s\u00e6rskilt enhet i kontoret for \u00e5 styrke denne side av virksomheten. Ombudsmannen m\u00e5 ogs\u00e5 prioritere sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder personer og grupper som har vanskelig for \u00e5 ivareta sin rettssikkerhet. Barn, personer som er fratatt sin frihet, personer som har s\u00e6rlige behov for hjelp og st\u00f8tte fra det offentlige, personer som f\u00e5r sosialhjelp og asyls\u00f8kere tilh\u00f8rer grupper som ombudsmannen m\u00e5 ha oppmerksomheten spesielt rettet mot. Fortsatt m\u00e5 ombudsmannen v\u00e6re et supplement til de administrative klageordningene og et alternativ til domstolspr\u00f8vingen. P\u00e5 grunn av de mange klage-, tilsyns- og overpr\u00f8vingsordninger som er opprettet, m\u00e5 ombudsmannen n\u00e5 i sterkere grad rette oppmerksomheten mot hvordan disse ordningene fungerer. Ombudsmannen m\u00e5 i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 prioritere sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder myndighetenes opptreden og handlem\u00e5te i forhold til borgerne. En sterkere synliggj\u00f8ring av ombudsmannen og hans virksomhet kan bidra til \u00e5 styrke borgernes rettssikkerhet og hindre at forvaltningen gj\u00f8r feil eller urett mot borgerne. Bevisstheten om at ombudsmannen kan sette i verk unders\u00f8kelser gj\u00f8r at forvaltningen og dens tjenestemenn skjerper \u00e5rv\u00e5kenheten og handler og opptrer redelig, ryddig og p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Det er derfor viktig \u00e5 formidle til borgerne informasjon om ombudsmannens arbeid. Siktem\u00e5let for ombudsmannens virksomhet er \u00e5 hindre at urett og feil blir beg\u00e5tt av offentlige myndigheter mot den enkelte borger. N\u00e5r ombudsmannen setter i verk unders\u00f8kelser, er meningen for det f\u00f8rste \u00e5 f\u00e5 rettet feil eller b\u00f8te p\u00e5 urett i den aktuelle saken. Men ombudsmannen m\u00e5 ogs\u00e5 se fremover: m\u00e5let m\u00e5 samtidig v\u00e6re \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re forvaltningen bedre og hindre at liknende feil og urett gjentar seg. Arne Fliflet\n\n\n\n12 Dokument nr 4 11 I. Institusjonens alminnelige forhold om virksomheten og forholdet til forvaltningen 1. Organisasjonsforhold og bemanning Pr. 31. desember 2004 hadde ombudsmannens kontor 39 stillinger, hvorav fem kontorsjefer, en assisterende kontorsjef og en administrasjonssjef. Kontoret hadde videre 21 juridiske saksbehandlerstillinger og ti stillinger knyttet til administrasjonen. IT-st\u00f8tte leies inn p\u00e5 timebasis. Den assisterende kontorsjefen er gitt delvis tjenestefri for \u00e5 arbeide som sekret\u00e6r for Stortingets utvalg for EOS-tjenestene. I tillegg ble utvalget bist\u00e5tt med ytterligere en 20 % sekret\u00e6rfunksjon frem til 1. september Sekret\u00e6rfunksjonen ble utf\u00f8rt av en r\u00e5dgiver som ble gitt tilsvarende tjenestefri fra mitt kontor. Ombudsmannens kontor er delt inn i fire fagavdelinger med hver sine arbeidsomr\u00e5der. Den enkelte fagavdelings arbeidsomr\u00e5de fremg\u00e5r av organisasjonskartet i vedlegg 1a til denne \u00e5rsmeldingen. Hver avdeling ledes av en kontorsjef. Fordelingen av ombudsmannens juridiske medarbeidere p\u00e5 de fire fagavdelingene fremg\u00e5r av personaloversikten i vedlegg 1b. Administrasjonens sammensetning og arbeidsoppgaver fremg\u00e5r ogs\u00e5 av de vedlagte oversikter. Omorganiseringen fra 1. oktober 2002 ble evaluert i november Inndelingen i fagavdelinger som har gitt en st\u00f8rre grad av spesialisering innefor de juridiske fagomr\u00e5der, blir betraktet som vellykket ogs\u00e5 av de som tidligere var skeptikere. Tilh\u00f8righet til en avdeling og n\u00e6rhet til en kontorsjef blir sett p\u00e5 som meget positivt. I evalueringen fremkom det imidlertid at arbeidsbelastningen p\u00e5 de ulike fagavdelinger er noe ujevn. I oppf\u00f8lgingen av evalueringen vil dette bli vurdert med henblikk p\u00e5 en jevnere fordeling av arbeidsomr\u00e5der og saker og derved ogs\u00e5 bemanning. N\u00e5r det gjelder i hvilken grad omorganiseringen har virket inn p\u00e5 min rolle som ombudsmann og virksomheten generelt, har jeg omtalt dette i pkt. 4 i dette kapitlet. Innf\u00f8ring av nytt arkivsystem 1. mars 2004 og elektronisk saksbehandling 1. mai har v\u00e6rt en stor utfordring og ekstra arbeidsbelastning for de fleste ansatte. Innf\u00f8ringen har grunnet solid forarbeid og en positiv innstilling g\u00e5tt lang bedre enn forventet. Gjennomstr\u00f8mmingen av saker ble bare i liten grad ber\u00f8rt. Elektronisk saksbehandling har f\u00f8rt til store endringer i saksbehandlerrutinene som har blitt mer oversiktlige og effektive. S\u00e5 lenge vi ogs\u00e5 opprettholder papirbasert arkiv og korrespondanse er belastningen p\u00e5 arkivpersonalet blitt st\u00f8rre, blant annet grunnet skanning. Saksbehandlere og ledere har ogs\u00e5 p\u00e5 enkelte felt overtatt oppgaver som tidligere ble gjort av kontorpersonalet. Det arbeides med overf\u00f8ring av nye oppgaver til kontorpersonalet fra saksbehandlere. 2. Likestilling Beskrivelse av faktisk tilstand Forholdstallet mellom kvinner og menn ved ombudsmannens kontor pr ut fra et samlet antall p\u00e5 42 personer (39 \u00e5rsverk) var som f\u00f8lger: Kvinner: % Menn: % I ledergruppen var det i tillegg til ombudsmannen seks personer, fem kontorsjefer og en administrasjonssjef. (en kontorsjef har spesialoppdrag og tas ikke med i statistikken for ledergruppen) Kvinner: Menn: % inklusive ombudsmannen 33.3 % % inklusive ombudsmannen 66.6 % I de fire nestlederfunksjoner i hver avdeling er det fire kvinner, 100 %. Av de 24 juridiske saksbehandlere (inklusive nestledere) er det: Kvinner: % Menn: % I administrasjonen er det 11 kvinner, 100 %. L\u00f8nn Ombudsmannens kontor har en stillingsstruktur og l\u00f8nnspolitikk som gir like muligheter for alle i forhold til l\u00f8nnsopprykk og avansement. Kontorsjefene er likt l\u00f8nnet. Av de juridiske saksbehandlerne er det 13 seniorr\u00e5dgivere, fire menn og ni kvinner, syv r\u00e5dgivere, to menn og fem kvinner, fire f\u00f8rstekonsulenter, tre menn og en kvinne. Administrasjonen fordeler seg med en r\u00e5dgiver, en f\u00f8rstekonsulent og ni konsulenter.\n\n\n\n13 12 Dokument nr Arbeidstid Deltidsarbeid fordeler seg slik: Heltid Deltid Juridiske saksbehandlere: Kvinner: 10 5 Menn: 9 0 Administrasjonen: Kvinner: 8 3 Overtid fordeler seg slik: Juridiske saksbehandlere: Kvinner: Menn: Administrasjonen: Kvinner: Antall overtidstimer 1296 timer 475 timer 821 timer 562 timer 562 timer Iverksatte tiltak Ombudsmannen har en enhetlig l\u00f8nnspolitikk og stillingsstruktur. Ved rekruttering s\u00f8kes en jevn kj\u00f8nnssammensetning. Alle tilsatte har like muligheter til kompetanseheving. Arbeidstidsbestemmelsene og praktiseringen av disse er lagt til rette for fleksibel bruk b\u00e5de for kvinner og menn, det samme gjelder muligheter for permisjoner i forhold til omsorg og til karriereutvikling. Planlagte tiltak Ombudsmannen retter i sin praktisering av personalpolitikken oppmerksomhet p\u00e5 kj\u00f8nnsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l og legger l\u00f8pende til rette for best mulig tilpasning for den enkelte. 3. Arbeids\u00e5ret 2004 I 2004 mottok kontoret 1932 klager p\u00e5 forvaltningen, 166 f\u00e6rre enn i I tillegg tok jeg opp 18 saker etter eget initiativ saker ble avsluttet (ferdigbehandlet) i Dette var 108 f\u00e6rre enn i saker ble realitetsbehandlet. Det ble gitt uttrykk for kritikk i 161 av de realitetsbehandlede sakene. Til sammenligning ble 1169 saker realitetsbehandlet i 2003, hvorav 192 ble avsluttet med kritikk eller henstilling til forvaltningen. Til sammen ble 928 klager avvist, uten realitetsbehandling. For over 40 % av disse klagene var avvisningsgrunnen at klageren ikke hadde utnyttet klagemulighetene innen forvaltningen fullt ut f\u00f8r ombudsmannen ble anmodet om \u00e5 unders\u00f8ke saken n\u00e6rmere. Ved \u00e5rets slutt var saksbeholdningen p\u00e5 333 saker, en reduksjon p\u00e5 90 sammenlignet med saksbeholdningen ved utgangen av Kapittel IV inneholder detaljerte statistikker, oversikter og redegj\u00f8relse for utfallet av sakene som ble behandlet i I l\u00f8pet av \u00e5ret har flere forvaltningsorganer v\u00e6rt bes\u00f8kt. Kontakt med forvaltningen er viktig av flere grunner. For det f\u00f8rste bidrar bes\u00f8kene til \u00e5 styrke kunnskapen om hvordan saksbehandlingen foreg\u00e5r i forvaltningen og hvilke utfordringer og problemer ulike forvaltningsorgan st\u00e5r overfor. P\u00e5 den m\u00e5ten blir kontoret bedre rustet til \u00e5 behandle klager. For det andre gj\u00f8r kontakten med forvaltningen det mulig \u00e5 orientere om ombudsmannens oppgaver og arbeid og \u00e5 gj\u00f8re forvaltningen kjent med hvilke forventninger jeg har til oppf\u00f8lgingen av mine konklusjoner og anbefalinger. Av den grunn holder jeg og mine medarbeidere ogs\u00e5 hvert \u00e5r en del foredrag/ forelesninger, bl.a. i forvaltningen. I pkt. 6 nedenfor er det gitt en n\u00e6rmere oversikt over bes\u00f8k og m\u00f8ter med forvaltningen i meldings\u00e5ret. En del av min virksomhet i 2004 gjaldt dessuten ulike former for kontakt med utlandet. I pkt. 7 nedenfor omtales dette arbeidet n\u00e6rmere. 4. Tiltak for \u00e5 effektivisere saksbehandlingen ved ombudsmannens kontor Hva kan Sivilombudsmannen gj\u00f8re for bedre \u00e5 kunne bidra til \u00e5 fremme rett og hindre og motarbeide at feil eller urett gj\u00f8res mot den enkelte borger? Sivilombudsmannen er forankret i den demokratiske kontrollmakten til Stortinget. Ombudsmannen skal v\u00e6re et virkemiddel for de folkevalgte til \u00e5 sikre at lovgivningen blir iverksatt og praktisert i samsvar med de vedtak de folkevalgte har truffet. Sivilombudsmannen er en s\u00e6regen institusjon i styringsverket. Selv om ombudsmannen velges av Stortinget, skal ombudsmannen ikke v\u00e6re et virkemiddel i Stortingets arbeid. Ombudsmannen skal v\u00e6re selvstendig og uavhengig, b\u00e5de av forvaltningen og Stortinget, og skal heller ikke v\u00e6re noen representant for dem som klager til han. Nettopp institusjonens selvstendighet og uavhengighet bidrar til \u00e5 gi institusjonen legitimitet og autoritet. Ulike virkemidler er stilt til ombudsmannens disposisjon. F\u00f8rst og fremst har ombudsmannen en rett til innsyn i dokumenter, en rett til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5 svar og en rett til \u00e5 komme til i forvaltningen. Ombudsmannsinstitusjonen kan sies \u00e5 v\u00e6re en permanent st\u00e5ende granskingskommisjon. Hver sak ombudsmannen setter i verk blir et granskingsoppdrag der mandatet bestemmes av ombudsmannen i lys av klagen. I tillegg til de unders\u00f8kelser klagene f\u00f8rer til, kan ombudsmannen selv sette i verk granskinger. Denne muligheten er meget vid, men brukes i beskjeden utstrekning. Dernest kan ombudsmannen si sin mening. P\u00e5 den m\u00e5ten kan ombudsmannen ikke bare refse og kritisere, men ogs\u00e5 gi uttrykk for rettsoppfatninger\n\n\n\n14 Dokument nr 4 13 som kan v\u00e6re til rettledning og veiledning for borgerne og myndighetene. Ombudsmannen kan dermed p\u00e5 sitt arbeidsomr\u00e5de bidra til \u00e5 skape rettsenhet, rettsutvikling og rettsavklaring. Ombudsmannen kan ikke treffe rettslig bindende avgj\u00f8relser. Det er derfor viktig at de unders\u00f8kelser ombudsmannen setter i verk kan gjennomf\u00f8res s\u00e5 raskt og effektivt som mulig. Unders\u00f8kelsene kan sies \u00e5 m\u00e5tte skje i flere etapper. I f\u00f8rste omgang m\u00e5 ombudsmannen foreta en forel\u00f8pig unders\u00f8kelse for \u00e5 bringe klarhet i om en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse skal settes i gang. Det m\u00e5 avklares om det er \u00abtilstrekkelig grunn\u00bb til \u00e5 sette i verk en unders\u00f8kelse, jf. ombudsmannsloven 6 fjerde ledd. En n\u00e6rmere unders\u00f8kelse inneb\u00e6rer at forvaltningen og dens tjenestemenn blir forelagt sp\u00f8rsm\u00e5l med krav om utredning, redegj\u00f8relse og svar. F\u00f8r slike n\u00e6rmere unders\u00f8kelser blir iverksatt, er det viktig at det fra ombudsmannens side gj\u00f8res grundige forunders\u00f8kelser. Unders\u00f8kelser kan skape forventninger hos klageren og arbeidsbelastning for forvaltningen. Det krever tid \u00e5 skulle gi utf\u00f8rlige redegj\u00f8relser for de rettslige sp\u00f8rsm\u00e5l i saken. For \u00e5 kunne gi raskere svar, har jeg satt i verk flere tiltak for \u00e5 effektivisere arbeidet med de forel\u00f8pige unders\u00f8kelsene. Blant annet kan det gis noe kortere redegj\u00f8relser for avgj\u00f8relsene som avslutter klagesakene fordi det ikke er funnet \u00abtilstrekkelig grunn\u00bb til \u00e5 g\u00e5 i gang med n\u00e6rmere unders\u00f8kelser, jf. ombudsmannsinstruksen 6 f\u00f8rste ledd. Etter instruksens 7 skal klageren gis underretning \u00absnarest\u00bb. N\u00e5r klagesakene avsluttes p\u00e5 grunnlag av de forel\u00f8pige unders\u00f8kelsene, sendes klagen gjerne videre til rette myndighet for at denne skal bli oppmerksom p\u00e5 at klage er fremsatt til ombudsmannen. Mitt kontor underretter klageren om at klagesaken avsluttes. Imidlertid vil ombudsmannen l\u00f8pende vurdere om det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 sette i verk unders\u00f8kelser av eget tiltak senere. Nye klager om samme forhold vil for eksempel kunne gi grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re det. For \u00e5 effektivisere de forel\u00f8pige unders\u00f8kelsene, har kontoret blitt inndelt i spesialiserte enheter med bestemte fagomr\u00e5der. Dette bidrar ogs\u00e5 til at behandlingstiden blir kortere. I meldings\u00e5ret har kontoret v\u00e6rt inndelt i fire avdelinger + en administrativ avdeling. Jeg har imidlertid kommet til at en femte avdeling n\u00e5 skal opprettes. Spesialiseringen og inndelingen i fagavdelinger gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 kunne effektivisere arbeidet med de s\u00e5kalte eget tiltak-saker. Det er videre innf\u00f8rt elektronisk saksbehandling som i betydelig grad har bidratt til en effektivisering av saksbehandlingen. Den faglige spesialiseringen, inndelingen av kontoret i fagavdelinger har gjort ombudsmannens kontor mer slagkraftig i unders\u00f8kelsesarbeidet. Den overveiende del av arbeidet har i alle \u00e5r best\u00e5tt i \u00e5 unders\u00f8ke enkeltklager fra borgerne. Ombudsmannen har fylt det tomrommet som frav\u00e6ret av forvaltningsdomstoler representerer. Muligheten til \u00e5 ta opp saker og sp\u00f8rsm\u00e5l av eget tiltak, og gjennomf\u00f8re systematiske eller bredere unders\u00f8kelser av aktuelle saksforhold har det v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 rydde tid og rom for. Omorganiseringen har n\u00e5 lagt forholdene til rette for \u00e5 kunne styrke denne delen av arbeidet. Sakstallet har i 2004 g\u00e5tt noe ned. Grunnene til dette kan v\u00e6re flere, men uansett vil dette gi ombudsmannen en mulighet til \u00e5 ta flere saker opp av eget tiltak og \u00e5 m\u00f8te et \u00f8kende antall klager som en mer aktiv utadrettet virksomhet m\u00e5tte medf\u00f8re. \u00c5rsaken til at sakstallet har g\u00e5tt ned kan v\u00e6re flere. Ombudsmannsideen har sl\u00e5tt rot i forvaltningen selv. Det er opprettet erstatnings-, klage-, tilsyns- og overpr\u00f8vingsordninger som gir borgerne muligheter til \u00e5 f\u00e5 andre uavhengige institusjoner og instanser til \u00e5 pr\u00f8ve forvaltningens avgj\u00f8relser og s\u00e6rbehandling. Ombudsmannen har alltid skullet v\u00e6re den siste instans eller mulighet. Ombudsmannen skal vente til forvaltningen selv har ferdigbehandlet en sak. Ombudsmannskontrollen skal m.a.o. v\u00e6re etterf\u00f8lgende. Pasientombud, barneombud, forbrukerombud, forbrukerr\u00e5d, likestillingsombud, datatilsyn, konkurransetilsyn, erstatningsnemnd for voldsofre, pasientskadenemnd, KOFA, m.fl. er slike spesialiserte klage- og tilsynsordninger som bidrar til \u00e5 redusere presset p\u00e5 Sivilombudsmannen. Arbeidet for ombudsmannen endrer seg ogs\u00e5 p.g.a. dette. For ombudsmannen vil kontrollarbeidet mer kunne bli innrettet med sikte p\u00e5 \u00e5 bringe klarhet i om forvaltningens klageordninger virker tilfredsstillende. De internasjonale perspektiver har blitt viktige. Norsk rett i sin alminnelighet og forvaltningsretten i s\u00e6rdeleshet er under sterk internasjonal p\u00e5virkning. S\u00e6rlig er E\u00d8S-arbeidet og innflytelsene fra EMK viktig. Et bes\u00f8k hos EU-ombudsmannen og i EMD og i EFTA-domstolen i Luxemburg var meget instruktivt og nyttig. En annen side ved det internasjonale er den store p\u00e5gang jeg f\u00e5r fra hele verden med b\u00f8nner om \u00e5 bidra med informasjon, erfaring og opplysning om v\u00e5rt folkestyre og v\u00e5re klage- og tilsynsordninger i sin alminnelighet og ombudsmannsordningen i s\u00e6rdeleshet. Det er dessverre ikke mulig p\u00e5 langt n\u00e6r \u00e5 kunne im\u00f8tekomme disse \u00f8nskene, men vi gj\u00f8r s\u00e5 godt vi kan. Spesialiseringen og organiseringen av kontoret vil kunne bidra til at dette blir enklere for fremtiden. Kontakten med mine kolleger i andre land er ogs\u00e5 viktig. For det f\u00f8rste gir den grunnlag for \u00e5 prioritere arbeidet bedre. Det gir ogs\u00e5 inspirasjon til \u00e5 ta opp aktuelle og viktige sp\u00f8rsm\u00e5l her hjemme. S\u00e6rlig er kontakten med mine nordiske kolleger meget nyttig. Ombudsmannens adgang til \u00e5 ta opp saker av eget tiltak er av betydning, blant annet fordi den gir muligheter til \u00e5 ta fatt i sp\u00f8rsm\u00e5l av prinsipiell inter-\n\n\n\n15 14 Dokument nr esse og som ber\u00f8rer mange mennesker. Valget av saker som tas opp av eget tiltak vil etter forholdene imidlertid lett kunne bli oppfattet som politisk innblanding eller standpunkttagen. Det kan derfor v\u00e6re \u00f8nskelig at publikum selv bringer sakene inn for ombudsmannen. Men det forutsetter at publikum er kjent med mulighetene for \u00e5 bruke ombudsmannen. Den informasjon som gis utad om ombudsmannen og sakene han behandler m\u00e5 gi en realistisk oppfatning av de muligheter ombudsmannsinstitusjonen representerer. Informasjonen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ktern og virkelighetsn\u00e6r. Her ligger viktige utfordringer. \u00d8nskem\u00e5let og h\u00e5pet er at presse og kringkasting, journalister og media, kan bidra til \u00e5 formidle til publikum det viktige samfunnsoppdrag sivilombudsmannen har. Selv har jeg begrensete muligheter for \u00e5 drive aktiv markedsf\u00f8ring. Det vil lett kunne skape uberettigede forventninger hos publikum til det institusjonen kan gj\u00f8re. Institusjonen skal som tillitsmann for Stortinget s\u00f8ke \u00e5 hindre urett mot borgerne. Men, ombudsmannen skal ikke v\u00e6re en parts- eller interesserepresentant som opptrer p\u00e5 klagernes vegne mot myndighetene. Det er ikke alltid lett \u00e5 f\u00e5 formidlet dette, s\u00e6rlig fordi det er opprettet s\u00e5 mange ombudsordninger med spesielle interesseoppdrag eller med oppgaver som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av klagerne. Ombud som skal v\u00e6re talsperson for noen kan ogs\u00e5 prege publikums forventninger til sivilombudsmannen. 5. Informasjon om ombudsmannens virksomhet Informasjon om ombudsmannsordningen er tilgjengelig p\u00e5 flere m\u00e5ter, b\u00e5de gjennom ulike medier som Internett og aviser, ved telefonhenvendelser hit og ved at forvaltningen informerer om institusjonen. I 2004 ble det registrert 1503 telefonhenvendelser hit uten tilknytning til konkrete klagesaker. Som jeg orienterte om i meldingen i fjor, ble en ny og oppdatert versjon av ombudsmannens hjemmeside (www.sivilombudsmannen.no) tilgjengelig p\u00e5 Internett h\u00f8sten I l\u00f8pet av 2004 har kontoret videreutviklet arbeidet med hjemmesiden slik at den skal bli en tjenlig informasjonskanal og veileder til borgerne. Det tilbys b\u00e5de generell informasjon om ombudsmannen, og sentrale uttalelser fra ombudsmannen legges fortl\u00f8pende ut i anonymisert og bearbeidet versjon. De fleste sakene som er lagt ut p\u00e5 hjemmesiden, blir ogs\u00e5 publisert i \u00e5rsmeldingen. Internettsiden gj\u00f8r det imidlertid mulig for flere \u00e5 lese nyere saker f\u00f8r de kommer i ombudsmannens \u00e5rsmelding, og siktem\u00e5let er \u00e5 forenkle tilgangen til aktuelle saker for et bredere publikum. Videre finnes utvalgte foredrag og artikler, ombudsmannens \u00e5rsmeldinger f.o.m. 1997, offentlig journal, klageveiviser og kontaktinformasjon p\u00e5 hjemmesiden. Hjemmesiden benyttes s\u00e6rlig av norske brukere, men ogs\u00e5 bes\u00f8kende fra andre land er registrert som brukere. Arbeidet med \u00e5 forbedre hjemmesiden p\u00e5g\u00e5r stadig. I meldingen for 2003 viste jeg til at n\u00e5r den offentlige journal legges ut p\u00e5 Internett, blir det enklere for publikum \u00e5 be om innsyn i ombudsmannens saksdokumenter. Dette ble bekreftet ved en \u00f8kning i antall mottatte innsynbegj\u00e6ringer i I l\u00f8pet av 2004 ble det registrert 362 innsynsbegj\u00e6ringer i ombudsmannens saksdokumenter (mot 183 begj\u00e6ringer i 2003, og 225 innsynsbegj\u00e6ringer i 2002). Av de 362 begj\u00e6ringene, ble det gitt innsyn i 341 saker, hvorav 49 kun delvis, mens 21 innsynsbegj\u00e6ringer ble avsl\u00e5tt. Innsynsbegj\u00e6ringer besvares normalt samme dag og senest i l\u00f8pet av en til tre dager. P\u00e5 grunn av innf\u00f8ringen av et nytt arkiv- og saksbehandlersystem i 2004, var nettsidens offentlige journal i en periode ute av funksjon, s\u00e5 det antas at antall innsynsbegj\u00e6ringer fremdeles kan komme til \u00e5 \u00f8ke noe. Reglene om dokumentoffentlighet hos ombudsmannen fremg\u00e5r av ombudsmannsloven 9 og ombudsmannsinstruksen 11. Jeg finner p\u00e5 nytt grunn til \u00e5 understreke at selv om ombudsmannens dokumenter i prinsippet er offentlige, setter hensynet til klagerne begrensninger. Jeg har gjort n\u00e6rmere rede for dokumentoffentlighetsreglene i meldingen for 2001 s , meldingen for 2002 s og meldingen for 2003 s. 13. Ombudsmannens rolle er ogs\u00e5 synlig gjennom omtale i media, b\u00e5de av konkrete saker som behandles her, og omtale av institusjonen. Hovedomtalen skjer nok i aviser, og da s\u00e6rlig i mange lokalaviser som f\u00f8lger opp behandlingen av saker her som har betydning i deres lokalsamfunn. 6. M\u00f8ter og bes\u00f8k i forvaltningen I l\u00f8pet av meldings\u00e5ret har jeg og/eller mine medarbeidere hatt m\u00f8ter med blant annet disse organisasjonene og offentlige etatene: \u00d8kokrim, Skoleetaten i Oslo kommune, Senter mot etnisk diskriminering (SMED), Politidirektoratet, Oslo likningskontor, Likestillingssenteret v/likestillingsdirekt\u00f8ren, Utlendingsnemnda, Barne- og familiedepartementet, Skattedirektoratet og Finansdepartementet (fellesm\u00f8te), flere kommunale ombud (fellesm\u00f8te), Oslo kommunes klagenemnd, Juss-buss og Norsk senter for menneskerettigheter. To av mine medarbeidere m\u00f8tte ogs\u00e5 et team fra Europar\u00e5dets ekspertkomitee Greco (Group of States against Corruption) som var i Norge p\u00e5 komiteens andre evalueringsbes\u00f8k av Norge. Det har videre v\u00e6rt avholdt m\u00f8ter med Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Hordaland. Temaene for m\u00f8tene har foruten en gjensidig orientering om virksomhetene blant annet v\u00e6rt alminnelige forvaltningsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00e6rlig om saker etter sosialtjenesteloven, barnevernssaker og planog byggesaker, herunder om bygging i strandsonen og kommunenes dispensasjonspraksis. Det har ogs\u00e5 i \u00e5r v\u00e6rt avholdt bes\u00f8k i fengsler. Bes\u00f8kene gir meg mulighet for \u00e5 komme i direkte\n\n\n\n16 Dokument nr 4 15 kontakt med innsatte for blant annet \u00e5 gj\u00f8re ombudsmannsinstitusjonen bedre kjent for dem. Samtidig er det nyttig i m\u00f8ter med ledelsen \u00e5 f\u00e5 kunnskap om de enkelte fengslene. I forkant av bes\u00f8kene ble det avholdt et m\u00f8te med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Deretter ble Bergen fengsel og Bredtveit fengsel bes\u00f8kt. Planlagte bes\u00f8k til Ila fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel m\u00e5tte dessverre avlyses. Det tas imidlertid sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i stand bes\u00f8k ved disse og andre fengsler i l\u00f8pet av Jeg og mine medarbeidere har i meldings\u00e5ret i tillegg deltatt p\u00e5 flere seminarer/kurs og holdt en rekke foredrag og forelesninger. Dette er viktige bidrag i m\u00f8te mellom ombudsmannsinstitusjonen og forvaltningen til gjensidige orienteringer om hverandres virksomhet. 7. Ombudsmannens kontakt med utlandet Ogs\u00e5 i \u00e5r har jeg mottatt bes\u00f8kende fra en rekke land, med ulik bakgrunn. Alle har et \u00f8nske om informasjon om den norske ombudsmannens oppgaver, funksjoner og virke. I meldings\u00e5ret har jeg hatt bes\u00f8k av en av Litauens fem ombudsmenn, UNDP i India, en delegasjon med parlamentarikere fra Kenya, den tsjekkiske ambassad\u00f8ren og en representant fra H\u00f8yesterett i Litauen. I juni mottok jeg en delegasjon fra PICCR (The Palestinian Independent Commission for Citizens Rights), en grunnlovskommisjon fra Zambia, en delegasjon med parlamentarikere fra Thailand og en delegasjon med dommere og advokater fra Nepal. Kontoret hadde i oktober bes\u00f8k av en delegasjon fra CEMI (The Monitoring Centre) i Serbia og Montenegro. En delegasjon fra the State Bureau for Letters and Complaints (SBLC) i Kina bes\u00f8kte kontoret i september. I oktober var en delegasjon fra the Ministry of Supervision i Kina p\u00e5 bes\u00f8k. Delegasjonene ble orientert om den norske ombudsmannsordningen, offentlighetsprinsippet og andre grunnleggende prinsipper i norsk forvaltningsrett. I februar deltok jeg p\u00e5 et seminar i Stockholm om \u00abKontrollmakten og Justitieombudsmanns-\u00e4mbetet\u00bb. Under seminaret redegjorde jeg for ombudsmannens oppgaver i Norge s\u00e6rlig knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5l om menneskerettigheter og den begrensede kontakten med EU, som ikke-medlem, men med tilknytning til det \u00f8konomiske markedet gjennom E\u00d8S-avtalen. I april deltok jeg p\u00e5 et seminar i Stockholm arrangert av Riksdagens Jubileumsfond om \u00abParlamentets st\u00e4llning i f\u00f6rfattningen\u00bb. I tilslutning til dette deltok jeg p\u00e5 et seminar om \u00abKonstitusjonell minoritetsskydd\u00bb. I mai bes\u00f8kte jeg den nederlandske ombudsmannen, Mr. Roel Fernhout. Form\u00e5let med bes\u00f8ket var \u00e5 unders\u00f8ke forholdene for s\u00e5kalt \u00abureturnerbare asyls\u00f8kere\u00bb i Norge. Jeg hadde flere m\u00f8ter med de nederlandske immigrasjonsmyndigheter og eksperter p\u00e5 utlendingsfeltet. Forholdet til de nederlandske forvaltningsdomstoler fikk jeg n\u00e6rmere belyst ved et bes\u00f8k i det nederlandske Council of State, den \u00f8verste forvaltningsdomstolen. Senere i mai bes\u00f8kte mitt kontor den danske ombudsmannen og hans kontor. Det ble holdt et felles seminar med foredrag i Folketinget og m\u00f8ter i grupper. Hensikten med seminaret var blant annet \u00e5 se p\u00e5 organiseringen og bemanningen i Danmark i lys av v\u00e5r egen omorganisering. Den danske ombudsmannens kontor er ogs\u00e5 spesialisert ved avdelinger, men har organisert seg p\u00e5 en noe annen m\u00e5te enn den som er valgt hos oss. Seminaret i K\u00f8benhavn ga nyttig erfaringsutveksling og innblikk i en alternativ organiseringsmodell. Etter invitasjon fra Det norske universitetssenter i St. Petersburg og Institusjonen Fritt Ord, deltok jeg i juni p\u00e5 et seminar i St. Petersburg der jeg holdt et foredrag om \u00abYtringsfrihet og menneskerettigheter sett fra sivilombudsmannens st\u00e5sted\u00bb. Jeg hadde ogs\u00e5 samtaler med den russiske dumaens ombudsmann for menneskerettigheter. Samme m\u00e5ned bes\u00f8kte en av mine medarbeidere kontoret til ombudsmannen i Ukraina. Bes\u00f8ket ga anledning til gjensidig informasjonsutveksling om de to landenes ombudsmannsinstitusjoner. Etter anmodning fra Utenriksdepartementet deltok ogs\u00e5 i \u00e5r en av mine medarbeidere p\u00e5 den 8. rundebordkonferansen om menneskerettigheter i Beijing i juni Den norske delegasjonen, ledet av en statssekret\u00e6r, var for \u00f8vrig sammensatt av representanter fra H\u00f8yesterett, Riksadvokaten, Justisdepartementet m.v. Den kinesiske delegasjonen bestod av representanter fra the National People s Congress og ulike justisorganer. Temaene som ble behandlet var fangers rettigheter, anholdtes rettigheter og arbeidstakeres rettigheter. Foruten utveksling av informasjon om ovennevnte gruppers rettigheter etter begge lands nasjonal lovgivning, ble det presisert viktigheten av at det finnes effektive kontroll- og overv\u00e5kingsorgan som sikrer at de aktuelle rettighetene faktisk blir respektert i praksis. Fra v\u00e5r side ble det orientert om ombudsmannens kontroll med fengselsforvaltningen i Norge. I september deltok jeg p\u00e5 IOIs (International Ombudsman Institute) 8. ombudsmannskonferanse. Konferansen avholdes hvert fjerde \u00e5r og ble i \u00e5r holdt i Quebec, Canada, med deltakere fra over 70 land. Hovedtema for konferansen var \u00abBalancing the Obligations of Citizenship with the Recognition of Individual Rights and Responsibilities The Role of the Ombudsman\u00bb. I september hadde jeg ogs\u00e5 m\u00f8ter med Den europeiske ombudsmannen Mr. P. Nikoforos Diamandouros, Den europeiske menneskerettsdomstolen, begge i Strasbourg, samt EFTA-domstolen i Luxembourg. Form\u00e5let med m\u00f8tene var et \u00f8nske om n\u00e6rmere kjennskap til disse europeiske institusjonenes\n\n\n\n17 16 Dokument nr virke og anvendelse av internasjonale rettsregler. En av mine medarbeidere var i oktober til stede under markingen av EFTA-domstolens 10-\u00e5rs jubileum i Luxembourg. Etter invitasjon fra den danske ombudsmannen og det danske utenriksdepartementet deltok jeg i oktober p\u00e5 en ombudsmannskonferanse i Amman, Jordan. Konferansen ble holdt som ledd i et dansk-jordansk samarbeid for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten av \u00e5 etablere en ombudsmannsinstitusjon i Jordan. I den forbindelse var det \u00f8nskelig med erfaringer fra ogs\u00e5 andre land med en ombudsmannsinstitusjon og jeg holdt et foredrag om \u00abThe Ombudsman s relation to Parliament, the Executive Power, Media and Civil Society\u00bb. P\u00e5 konferansen deltok blant annet representanter fra den jordanske sentraladministrasjon, parlamentet og dommerstanden samt offisielle representanter fra Syria, Libanon og de palestinske selvstyreomr\u00e5dene. Vestnordisk ombudsmannsm\u00f8te ble holdt p\u00e5 Island i slutten av oktober. Ombudsmennene fra Danmark, Gr\u00f8nland, F\u00e6r\u00f8yene, Island og Norge deltok, og felles problemstillinger for de fem institusjonene ble dr\u00f8ftet. Ved brev 23. juni 2004 meldte den norske ombudsmannsinstitusjonen seg ut av organisasjonen the European Ombudsman Institute (EOI). Utmeldingen skjedde i samr\u00e5d med de andre nordiske ombudsmennene.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c48ba97-099a-473f-be6e-b4ef28f4ec43"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/ISO_3166-2:PW", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:56Z", "text": "# ISO 3166-2:PW\n\n*Utdypende artikkel: ISO 3166-2*\n\n**ISO 3166-2:PW** er Palaus del av ISO 3166-2, som er del av ISO 3166-standarden utgitt av International Orginazation for Standardization (ISO), som definerer koder for navna til hovedinndelingene (f.eks. delstater eller fylker) av alle land med kode i ISO 3166-1.\n\nFor Palau er det definert koder for 16 delstater.\n\nHver kode best\u00e5r av to deler, atskilt av en bindestrek. F\u00f8rste del er `PW`, ISO 3166-1 alfa-2-koden for Palau. Andre del er tre sifre, som er den gamle FIPS 6-4-koden for delstaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81319f7-c73d-4ebf-bd3e-d5afd25230fd"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Iowa_State_University_of_Science_and_Technology", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:33Z", "text": "# Iowa State University of Science and Technology\n\n\n\nISU, Roberts Residence Hall.\n\n**Iowa State University (of Science and Technology)** er et delstatseid universitet i Ames i delstaten Iowa, USA. Det ble grunnlagt i 1858 som *Iowa Agricultural College and Model Farm*, og fram til 1959 het det *Iowa State College of Agriculture and Mechanic Arts*.\n\nDette ble et land-grant-college fra starten etter Morrill Act i 1862. Kvaliteten ved dette offentlige universitetet er meget h\u00f8y, derfor regnes det med i den eksklusive Public Ivy-gruppen av amerikanske kvalitetsuniversiteter.\n\nI 1879 ble *School of Veterinary Science* startet opp som den f\u00f8rste i sitt slag i USA. Student- og fagfestivalen VEISHEA har p\u00e5g\u00e5tt \u00e5rlig siden 1922, med flere amerikanske presidenter og toppartister som gjestedeltakere.\n\nDe mest kjente fagfeltene er jordbruk, veterin\u00e6rmedisin og ingeni\u00f8rfagene. Men det er i alt syv colleges ved *ISU*:\n\n - 1 Agriculture and Life Sciences, 1869\n - 2 College of Engineering, 1869\n - 3 College of Veterinary Medicine, 1879\n - 4 Liberal Arts and Sciences, 1898 \u2013 6.900 studenter\n - 5 College of Human Sciences (incl Education, 1968), 2005\n - 6 College of Design, 1979\n - 7 College of Business, 1984\n\n*ISU* hadde 25\u00a0462 studenter og 1\u00a0622 vitenskapelig ansatte i h\u00f8stsemesteret 2006, og skolepengene dette studie\u00e5ret var US$ 6\u00a0161 for studenter som er folkeregistrert i Iowa, og US$ 16.196 for studenter fra andre delstater eller land. Totalbudsjettet er p\u00e5 over 5 mrd kroner.^(\\[1\\])\n\nRektor er Gregory L. Geoffroy. *ISU* har i 2007 totalt 205.000 alumni over hele USA og i andre land.\n\n1. **^** Fast Facts\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f24cc73d-45c2-4492-bb5d-42381c71b1c2"} {"url": "http://www.ticmate.no/cruise/dinner-cruise/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:56Z", "text": "# Middagscruise\n\n \nNyt et scenisk middagscruise i Dubais bukt,\u00a0med fantastisk utsikt over byen om natten. Ombord blir du servert en deilig gourmetmiddag med drikke, samtidig som du nyter live-underholdningen.\n\n**H\u00f8ydepunkter:** \n\\- Nyt et tre-timers middagscruise i Dubai \n\\- Opplev den spektakul\u00e6re utsikten fra bukten \n\\- Spis en gourmetmiddag med en du er glad i \n\\- Nyt live\u00a0underholdning og god service\n\n**Et scenisk middagscruise i Dubai** \nTilbring en romantisk kveld sammen med en du er glad i p\u00e5 et cruise i den ber\u00f8mte Dubai-bukta.\n\nOmbord p\u00e5 cruiset blir du servert en nylaget gourmetmiddag sammen med et bredt utvalg av drikkevarer. Det er stemningsfull belysning og fremragende service ombord. Live-underholdningen setter tonen for kvelden, s\u00e5 du kan bare lene deg tilbake og nyte den spektakul\u00e6re utsikten over byen som glir forbi.\n\n**Hvordan f\u00e5r jeg billettene mine?** \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du\u00a0en e-billett via e-post.\u00a0Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 turen.\n\n**Hvor starter turen?** \nTuren inkluderer henting p\u00e5 hotellet ditt. Du mottar en melding med informasjon om pick-up n\u00e5r du ankommer hotellet. Vennligst v\u00e6r klar i hotellresepsjonen 10 min. f\u00f8r turen starter.\n\nKlikk her for \u00e5 se omtrentlige **tidspunkter for pick-up** i hvert omr\u00e5de av Dubai.\n\n**Hvor ender\u00a0turen?** \nN\u00e5r turen er over\u00a0blir du kj\u00f8rt tilbake til hotellet.\n\n**Hvor lang er turen?** \nTuren varer ca. 3 timer.\n\n**Er det kleskode?** \nKleskoden p\u00e5 denne turen er pen, men avslappet. Ingen shorts, jeans, flip-flops eller joggesko.\n\n**Er det barnebilletter?** \nJa, barnebilletter er tilgjengelig for barn mellom 2-11 \u00e5r. Barn under 2 er gratis i f\u00f8lge med en betalende voksen.\n\n### Info\n\n**Middagscruise** \nTuren inkluderer pick-up og transport tilbake til hotellet ditt.\u00a0 \n\n**Middagscruise** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1950492c-8bbe-45c7-b9e5-c993b234b849"} {"url": "https://www.nrk.no/delta/er-du-norges-smarteste_-1.12251275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:09Z", "text": "# Er du Norges smarteste?\n\nIntelligens er en sammensatt egenskap og er mer enn kun matematisk forst\u00e5else og logisk sans.\n\n\n\n\n\nPer Kristian Johansen Journalist/Nettutvikler\n\n Publisert 10.03.2015, kl. 14.53\n\nI konkurranseserien \u00abNorges smarteste\u00bb blir du som innehar gode spr\u00e5klige, personlige, sosiale, musikalske, logiske/matematiske og kroppslige evner stilt overfor g\u00f8yale, spennende og utfordrende oppgaver. I tillegg til \u00e5 konkurrere mot deg selv er m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re det bedre enn dine likesinnede motstandere.\n\nDe ulike konkurransene finner sted i NRKs studio p\u00e5 Marienlyst i Oslo og deltagerne elimineres en etter en. Til slutt st\u00e5r det igjen \u00e9n vinner som kan smykke seg med tittelen \u00abNorges smarteste\u00bb.\n\n## Leder Norges smarteste\n\n\n\nNadia Hasnaoui skal v\u00e6re programleder for Norges smarteste. Hun oppfordrer damer til \u00e5 s\u00f8ke.\n\n\u2013 De er smartere enn de tror\\! Vi tester alle typer intelligens. Du kommer langt med sosial intelligens, god hukommelse og sans for kryssord og lek med bokstaver, sier hun, og legger til at det er selvf\u00f8lgelig ingen ulempe \u00e5 like logiske oppgaver og tall.\n\n## S\u00f8ker personer fra 16 til 90 \u00e5r\n\nVi ser etter personer i alderen 16 - 90 \u00e5r som kjenner seg igjen i en eller flere av f\u00f8lgende beskrivelser:\n\n - trives med \u00e5 utfordre seg selv og konkurrere.\n - er god p\u00e5 \u00e5 lese kroppsspr\u00e5k og ansikter.\n - er musikalsk.\n - liker tall.\n - elsker \u00e5 spille brettspill som f.eks Scrabble, Memory, Sudoku og sjakk.\n - har god hukommelse.\n - er sosialt intelligent.\n - har logisk sans.\n - anser seg som b\u00e5de kvikk og smart.\n - liker kryssord og lek med ord.\n\nKjenner du deg igjen i noen av disse beskrivelsene? Eller vil du melde p\u00e5 din kloke kone, din kvikke kollega, din begavete s\u00f8nn, din h\u00f8yt verdsatte foreleser/l\u00e6rer eller din kunnskapsrike og morsomme venn?\n\nEr du tilgjengelig 1-3 dager i perioden fra tirsdag den 2. juni \u2013 onsdag den 17. juni for opptak i Oslo?\n\nS\u00f8knadsfristen var onsdag 1. april 2015.\n\n Publisert 10.03.2015, kl. 14.53\n\n\n\n## Er du Norges neste symester?\n\nSymesterskapet er tilbake, og n\u00e5 er kanskje DU deltaker\\!\n\nAv Per Kristian Johansen og Kristin Helgeland Hauge\n\n\n\n## Gjorde du et d\u00e5rlig studievalg p\u00e5 80-tallet?\n\nDa kan det hende vi er p\u00e5 jakt etter deg til en ny dokumentar.\n\nAv Berte Hilmo\n\n\n\n## Bli med p\u00e5 Sofa\n\n\u00abSofa\u00bb er snart tilbake p\u00e5 NRK med en ny sesong. Og n\u00e5 kan enda flere bli med og mene noe om alle programmene som sendes p\u00e5 TV.\n\nAv Sebastian Sandsgaard og Per Kristian Johansen\n\n\n\n## I 20-\u00e5rene og skal kj\u00f8pe din f\u00f8rste bolig?\n\nDa vil vi veldig gjerne komme i kontakt med deg\\!\n\nAv Martin Gaarder\n\n\n\n## Delta i Popquiz med Finn Bjelke\n\n\u00d8nsker du \u00e5 v\u00e6re med i landets mest popul\u00e6re quiz? Her kan du kvalifisere deg som deltaker til Popquiz med Finn Bjelke.\n\nAv \u00d8yvind Wik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d62fcad1-73b0-446b-a69d-9d2eefb83fcb"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/marsala/hotel-acos-23119/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Acos**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Marsala, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Mozia, ligger Hotel Acos, som tilbyr velutstyrte rom, samt et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Det ligger en 20 minutter med bil unna Vincenzo Florio Airport, flyplasstransport er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom, portner og sykkelutleie. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 Hotel Acos har en TV, en telefon og en minibar. P\u00e5 hvert bad finner du dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nHver morgen serveres en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Marsala. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellet har ogs\u00e5 parkering for reisende med bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc47a904-3738-4acc-ae57-2444d6a59b32"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Brannevakuerte-etterlyser-hjelp-303162b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:55Z", "text": "# Brannevakuerte etterlyser hjelp\n\n\u2014 De som er berget ut og har v\u00e6rt i fare i en slik brann b\u00f8r som en hovedregel f\u00e5 krisebehandling, sier psykiater Michael Setsaas til Adresseavisen.\n\nHan peker p\u00e5 at en slik oppf\u00f8lging som oftest vil kreve relativt f\u00e5 samtaler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1eea8d9-401f-4d0b-ab2b-28b467354c7e"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Villanueva", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:16Z", "text": "# Jos\u00e9 Villanueva\n\n**Jos\u00e9 Luis Villanueva** (f\u00f8dt 19. mars 1913 i Manila, d\u00f8d 1983) var en filippinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.\n\nVillanueva vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom p\u00e5 tredje plass i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i semifinalen tapte han til canadiske Horace Gwynne, som siden vant finalen mot Hans Ziglarski fra Tyskland. Villanueva vant bronsefinalen mot en amerikansk bokser. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932.\n\nHans s\u00f8nn Anthony Villanueva vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i boksing under OL 1964 i Tokyo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb86e24-87b6-4004-97cf-103344a78bef"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Apple-er-en-miljoversting-186592b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:23Z", "text": "# \\- Apple er en milj\u00f8versting\n\nTone B. V\u00e6rv\u00e5gen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:30\n\nPublisert: 22.apr.2011 22:57\n\n - \n \n Steve Jobs og Apple har lovet \u00e5 bli mer milj\u00f8vennlige, men har if\u00f8lge Greenpeace-rapporten en lang vei \u00e5 g\u00e5. FOTO: REUTERS \n\nApple havnet p\u00e5 en lite flatterende bunnplass i Greenpeace' rapport \"How Green Is Your Data\".\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGreenpeace har unders\u00f8kt energibruken til en rekke ledende internettselskap. Svikter selskap som gjennom dataskyen (internettbaserte plattformer og tjenester) har endret v\u00e5re liv p\u00e5 mange positive m\u00e5ter milj\u00f8et? Hvor bevisste er disse internettselskapene sine \u00f8kologiske fotspor, sp\u00f8r milj\u00f8organisasjonen i rapporten som ble offentliggjort torsdag.\n\n**Apple, Facebook og Twitter kom d\u00e5rligst ut.**\n\nApple fikk laveste karakter for selskapets bruk av kullbasert energi. Apple har if\u00f8lge rapporten en \"kullintensitet\" p\u00e5 54,4 prosent p\u00e5 serverparken sin. Facebook f\u00f8lger hakk i h\u00e6l med 52,8 prosent.\n\n## Forventninger\n\nApples nye anlegg i North Carolina vil triple selskapets bruk av str\u00f8m. Anlegget vil f\u00e5 sin energi fra Duke Energy, som genereres av en blanding av kull (62 prosent) og kjernekraft (32 prosent), skriver den britiske avisen The Guardian.\n\n\u2014 Vi forventer at disse selskapene skal spille en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 sikre at vi benytter ren, sikker og gjenvinnbar energi, og at de unng\u00e5r fremtidige katastrofer som den i Fukishima, sa Gary Cook, analytiker i Greenpeace i en kommentar til rapporten.\n\n## Vil skjerpe seg\n\n\u2014 Vi tror brukerne \u00f8nsker \u00e5 vite at de ved \u00e5 laste opp en video eller endrer sin Facebook-status ikke bidrar til giftig kullst\u00f8v, global oppvarming eller fremtidige Fukishimaer.\n\nI 2007 sa Apples Steve Jobs at selskapet n\u00e5 skulle bli milj\u00f8vennlig, ved \u00e5 gjerne milj\u00f8skadelige komponenter og kjemikalier i sine produkter. I uttalelsen lovet Jobs p\u00e5 vegne av selskapet skulle etterstrebe \u00e5 v\u00e6re mest mulig milj\u00f8vennlige i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6fbc85a-dac2-40d0-aba3-de322f68d67b"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Hoybraten----Denne-medaljen-blir-tung-a-bare-357215b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:52Z", "text": "# H\u00f8ybr\u00e5ten: - Denne medaljen blir tung \u00e5 b\u00e6re\n\nKrF-leder Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten betegner tildelingen som \u00abh\u00e5pets fredspris\u00bb. \u2014 Men det blir ikke lett for ham \u00e5 b\u00e6re denne medaljen, sier H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\n\u2014 Dette en tildeling for h\u00f8ye ambisjoner, men f\u00f8r resultatene er levert. Den bygger opp om de skyh\u00f8ye forventningene som en hel verden har til president Obama. Det blir enda vanskeligere for ham ikke \u00e5 innfri, sier H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\nHan legger til at en pristildeling som denne, er full av paradokser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43f49395-5c42-46e7-ad81-238071e83c8b"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Chiles-militare-innrommer-henrettelser-12452b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:45Z", "text": "# Chiles milit\u00e6re innr\u00f8mmer henrettelser\n\nSantiago (NTB-DPA): Chiles milit\u00e6re har for f\u00f8rste gang innr\u00f8mmet at politiske motstandere ble henrettet i stort antall i Santiagos nasjonalstadion i dagene etter kuppet i 1973.\n\n18.jun.2001 16:26\n18.jun.2001 16:26\n\nFangene ble merket med r\u00f8de, svarte og gule sirkler p\u00e5 kl\u00e6rne og delt inn i grupper, sa den pensjonerte offiseren Roberto Saldias p\u00e5 statlig fjernsyn tirsdag.\n\nDe som fikk r\u00f8de sirkler, ble ansett for \u00e5 v\u00e6re de farligste og hadde ikke en sjanse, sa en tidligere fange som bekreftet det Saldias sa.\n\nSaldias' \u00e5penhet var lite typisk for chilenske milit\u00e6re, som den dag i dag fortsetter \u00e5 forsvare milit\u00e6rkuppet.\n\nMinst 3.200 mennesker ble drept i l\u00f8pet av det 17 \u00e5r lange milit\u00e6rregimet som f\u00f8rst endte i 1990. 1.200 er aldri funnet.\n\n\\-Det var virkelige drapsmenn som meldte seg frivillig og ble betalt for det, sa Saldias, som hevder han var vakt i stadionet. Han sa han kunne navngi noen av drapsmennene, men ikke ville gj\u00f8re det forel\u00f8pig.\n\nBildene av fangene i stadionet gikk verden rundt og ble et symbol p\u00e5 juntaens brutalitet. Blant dem som ble drept i stadionet var visesangeren Victor Jara.\n\nDe v\u00e6pnede styrker ga seg selv amnesti for alle forbrytelser som ble beg\u00e5tt av regimet f\u00f8r de ga fra seg makten til en sivil president i 1990.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6b8348-6a14-43e3-872b-482a9361dad1"} {"url": "https://www.rights.no/2014/12/is-stotte-storre-i-europa-og-usa-enn-i-syria/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:42Z", "text": "# IS-st\u00f8tte st\u00f8rre i Europa og USA enn i Syria\n\nSt\u00f8tten til Den islamske staten i arabisk spr\u00e5kdrakt p\u00e5 Twitter og Facebook er st\u00f8rre i Europa og USA enn i Syria og Irak. Belgia troner p\u00e5 toppen i vesten med st\u00f8tte. Det kan se ut som at jo n\u00e6rmere man er episentret \u2013 IS- kalifatet \u2013 dess mer avsky utvises det overfor jihadistene.\n\n \n\nHege Storhaug\n\nPublisert: 02.12.2014 - 12:34\n\nOppdatert: 02.12.2014 - 12:34\n\nItalienske forskere har analysert nesten 2,2 millioner postinger p\u00e5 arabisk p\u00e5 Twitter (93 prosent) og Facebook (7 prosent) over en periode p\u00e5 tre og en halv m\u00e5ned (juli \u2013 oktober). Resultatet er slik: 47 prosent st\u00f8tte til IS i Qatar, 35 prosent st\u00f8tte i Pakistan, 31 prosent i Belgia, nesten 24 prosent st\u00f8tte i Storbritannia, 21 prosent st\u00f8tte i USA (der integreringen p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 bra), mens i Jordan er st\u00f8tten under 20 prosent, det samme gjelder Saudi-Arabia (19,7 prosent) og Irak (19,8 prosent).\n\n\n\nLegg merke til Indonesia, der en av fire st\u00f8tter IS. Indonesia, som har verdens st\u00f8rste muslimske befolkning, er i mange \u00e5r blitt betraktet som en \"mild og tolerant\" stat og bevis for at islam egentlig ikke har problem med demokrati og dermed verdier et demokrati bygger p\u00e5. Det interessante er ogs\u00e5 at dess n\u00e6rmere folk lever p\u00e5 IS, dess mindre utbredt er st\u00f8tten til deres metoder og visjoner.\n\n\n\nS\u00e5 hva er begrunnelsene for \u00e5 st\u00f8tte eller ikke st\u00f8tte IS? \u00ab\u00c5 forsvare islam\u00bb troner p\u00e5 toppen, dernest misjonering for islam og \u00f8nsket om \u00e5 danne\u00a0en islamsk stat. Beveggrunn for ikke \u00e5 st\u00f8tte IS, er at de blander politikk og religion, voldsaspektene, og mangel p\u00e5 respekt for frihet.\n\nDessverre har ikke forskerne tall for Norge. Men den store st\u00f8tten i Vesten vitner om et potensielt betydelig sikkerhetsproblem.\n\nVelkommen til debatten. N\u00e5r du kommenterer aksepterer du v\u00e5re debattregler. Vi forventer en seri\u00f8s debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til \u00e5 fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forh\u00e5ndsmodereres, s\u00e5 det kan ta noe tid f\u00f8r de vises p\u00e5 siden. Dersom du lurer p\u00e5 hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til firstname.lastname@example.org.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nHege Storhaug\n\nHege Storhaug er informasjonsansvarlig i HRS. Siden 1992 har hun jobbet p\u00e5 dette feltet ogs\u00e5 som journalist og forfatter. Temaene har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt knyttet til innvandrere i lys av menneskerettigheter og jenter/kvinners status. Hun har ogs\u00e5 forfattet ni b\u00f8ker, den siste (2015), handlet om islams inntog i Europa. Den kan kj\u00f8pes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56472637-9963-476b-86db-b8792e2f27c8"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/ardleigh/premier-inn-a12-colchester-138501/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:20Z", "text": "**Premier Inn A12 Colchester**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Ardleigh, Storbritannia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nPremier Inn A12 Colchester ligger i det naturskj\u00f8nne landskapet i Ardleigh, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. \n \nPremier Inn har 60 romslige rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold. \n \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nDe gjestene som reiser med bil kan bes\u00f8ke Colchester og Langham, som begge ligger innen 30 minutters kj\u00f8ring fra hotellet. Colchester Zoo ligger ogs\u00e5 mindre enn en 20 minutters biltur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d602c594-0b97-4b0b-821f-482c3fdf03b5"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Newcastle-Best-Western-Ryokan-Hotel.342063.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:38Z", "text": "Beliggenhet\n\nBo sentralt i Newcastle-upon-Tyne p\u00e5 Best Western Ryokan Hotel, som ligger kun minutter fra Newcastle-upon-Tyne Discovery Museum og St. James' park. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Mill Volvo Tyne teater og Newcastle-upon-Tyne St. Marys katedral.\n\nRom\n\nOvernatt i et av de 20 gjesterommene, som har LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets digital-TV byr p\u00e5 underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellet restaurant, som har en bar. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Kontinental frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "317804b2-6c54-462f-b6ce-1a2cb14289cf"} {"url": "http://docplayer.me/4020464-Da-klokka-klang-sa-fort-vi-sprang-og-ingen-stod-igjen-og-hang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:17Z", "text": "# \u00abDa klokka klang, s\u00e5 fort vi sprang og ingen stod igjen og hang.\u00bb\n\n\n\n\n4 4 Byneset og Leinstrand menighetsblad Stolte skoleledere Tekst: Dagfinn Thomassen Foto: Helge Ven\u00e5s De st\u00e5r p\u00e5 bussholdeplassen med gule refleksvester p\u00e5 seg og paraply over hodet n\u00e5r jeg kommer til avtalt tid. Det er inspeksjon ved bussholdeplassen, og i dag er det Michael og Berit som har ansvaret. Innend\u00f8rs f\u00e5r jeg en omvisning i det nye praktbygget v\u00e5rt, og lederne viser stolt fram b\u00e5de Byneshallen, aulaen, auditoriet og undervisningsrommene. De er stolt og forn\u00f8yd. Berit Utstrand, 65 \u00e5r, fagleder (inspekt\u00f8r). Arbeidet i skolen i 42 \u00e5r som l\u00e6rer og inspekt\u00f8r. L\u00e6rer i Sunndals\u00f8ra ett \u00e5r, siden p\u00e5 Spongdal skole. Inspekt\u00f8r fra Michael Johnsen, 44 \u00e5r, rektor. Arbeidet i skolen i 21 \u00e5r som l\u00e6rer og inspekt\u00f8r. Rektor i Skaun kommune. Rektor p\u00e5 Spongdal skole siden Trondheim kommune er en dyktig byggherre. De har god kompe tanse, og vi har hatt reell medvirkning under prosessen, sier Michael. Jeg husker f\u00f8rste planleggingsm\u00f8te i januar 2008, sier Berit, og ber\u00f8mmer de som har styrt skolebygginga. Prosjektledelsen var v\u00e6rt veldig im\u00f8tekommende, og vi har ogs\u00e5 hatt et godt samarbeid med ressursgruppa her ute p\u00e5 Byneset. Det er grunn til \u00e5 gi skryt til alle gode bidrag. Det er to skoleledere med til sammen over 60 \u00e5rs fartstid i skole verket jeg m\u00f8ter. Det er naturlig \u00e5 sp\u00f8rre om hva de tenker om utviklingen i skolen den tiden de har holdt p\u00e5. Fram til 70-tallet var skolen preget av den autorit\u00e6re voksne, sier Berit. I dag handler det mye mer om \u00e5 v\u00e6re en tillitsperson, om \u00e5 se den enkelte elev. Elevene tilbringer mye tid i skolen, og de har sin sosiale oppvekst her. Skolen er med p\u00e5 \u00e5 bygge selvbilde og utvikling hos elevene, fortsetter hun. Samfunnet forventer at skolen formidler b\u00e5de dannelse og l\u00e6ring, f\u00f8yer Michael til. Her p\u00e5 skolen har vi derfor definert noen verdier. Vi \u00f8nsker at skolen v\u00e5r skal v\u00e6re \u00e5pen, kompetent og modig. Det inneb\u00e6rer tydelige voksne som er synlige og som ser elevene. Det er viktig \u00e5 investere i relasjoner og g\u00e5 i takt med elevene, sier rektoren. N\u00e5 begynner det \u00e5 gl\u00f8de i \u00f8ynene til Berit: Ved skoledagens slutt sp\u00f8r vi ofte oss selv om vi rakk det vi skulle? Har jeg klappet litt p\u00e5 den som trengte det? Har jeg sett? Har jeg smilt? Elevene trenger mye, og det forventes mye av l\u00e6reren. I dag er det mye mer formelle krav enn tidligere, bl.a. kreves mye dokumentasjon i forhold til undervisningen og kontakt med hjemmene. Det er et press; vi blir m\u00e5lt hele tiden. Vi fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 utvikle en vi-kultur, supplerer Michael. Vi vil at skolen skal v\u00e6re et fellesskapsprosjekt. Slik kan vi v\u00e6re en motvekt og en motkultur til mye av det som preger samfunnet v\u00e5rt i dag. Hensyn og respekt blir viktige stikkord i dette arbeidet. Vi h\u00f8rer stadig om problemer i skolen med hensyn til atferd og orden. Hvordan er det her p\u00e5 Spongdal?\n\n. Arbeidet i skolen i 42 \u00e5r som l\u00e6rer og inspekt\u00f8r. L\u00e6rer i Sunndals\u00f8ra ett \u00e5r, siden p\u00e5 Spongdal skole. Inspekt\u00f8r fra 1992. Michael Johnsen, 44 \u00e5r, rektor.\")\n\n5 Byneset og Leinstrand menighetsblad Vi b\u00e6rer nok fremdeles preg av at vi er p\u00e5 bygda, sier Berit. Gode relasjoner er en forutsetning for et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Vi opplever at elevene v\u00e5re er en fordel og ressurs for skolen v\u00e5r, og at de stort sett oppf\u00f8rer seg greit overfor hverandre. Vi er heldige og har et kollegium som arbeider godt med elevenes sosiale og faglige utvikling. I tilknytning til selve skolebygget, ligger Byneshallen, og aulaen er ogs\u00e5 sentralt plassert i det nye bygget. Hva tenker dere om det? Vi \u00f8nsker at anlegget her skal bli et n\u00e6rmilj\u00f8senter. Lokalitetene her m\u00e5 bli flerbrukshus, slik at n\u00e6rmilj\u00f8et kan f\u00e5 glede av dette p\u00e5 ettermiddags- og kveldstid. Det vil v\u00e6re tilsynsvakt i hallen hver ettermiddag og kveld. Det har allerede v\u00e6rt b\u00e5de \u00f8velser og styrem\u00f8ter her, og slik \u00f8nsker vi det skal fortsette, sier Berit. \u00abDet nye Norge\u00bb er flerkulturelt og derav multireligi\u00f8st. Hva betyr det for skolen? Jeg husker jo hvordan salmene og salmeskatten omrammet skoledagen, sier Berit. Vi b\u00e5de startet og avsluttet med sang og b\u00f8nn. Slik er det ikke lenger. N\u00e5 bruker vi sanger som har et ivaretakende innhold overfor elevene. Skolen skal v\u00e6re et etisk fellesskap som er preget av respekt for andres og egen religion og tro, sier hun. Likevel er kirken og kristendommen en viktig del av v\u00e5r historie, skyter Michael inn. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 speiles i arbeidet v\u00e5rt. Vi har store fellessamlinger foran h\u00f8ytidene jul og p\u00e5ske, og vi \u00f8nsker \u00e5 bli bedre p\u00e5 \u00e5 vise fram hva vi holder p\u00e5 med. Det er viktig med linker utenfor skolen. Det kan gi bilder og perspektiv som er st\u00f8rre enn det vi kan skape i rommene her p\u00e5 skolen. N\u00e6rheten til sykehjemmet \u00f8nsker vi \u00e5 utnytte ved \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k der, fortsetter han. I l\u00f8pet av den tilm\u00e5lte tiden vi har f\u00e5tt, danner det seg et inntrykk av \u00e5 ha m\u00f8tt to ledere som samarbeider godt og som er et godt lederteam. Ja, vi jobber utfyllende overfor hverandre. Vi har en lett og uanstrengt tone. Vi fors\u00f8ker \u00e5 ikke n\u00e5 noe konfliktniv\u00e5 oss imellom, men tar utfordringene med en gang, sier Berit. Jeg vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 trekke fram den positive samarbeidsviljen som er her p\u00e5 huset mellom alle ansatte. De er virkelig en ressurs for skolen v\u00e5r, tilf\u00f8yer hun. Michael kvitterer tilbake og gir Berit denne attesten: Musikk i gudstjeneste og konsert i Byneset og Leinstrand menigheter S\u00f8ndag, 14. september kl. 11 i Byneset kirke: Konfirmasjonsjubileum Isak Erling Stene sang S\u00f8ndag 21. september kl. 17 i Leinstrand kirke: Pr\u00f8ysenkveld. Se egen annonse S\u00f8ndag, 28. september kl. 17 i Byneset kirke: \u00abMikkelsmess\u00bb Festlig musikk fra Mozart, Purcell og Wergeland Astrid Vik Bj\u00f8rk\u00f8y sang Heidi Rye trompet S\u00f8ndag, 19. oktober kl. 11 Byneset kirke: Konfirmantpresentasjon Arild Grimstad saxofon S\u00f8ndag, 26. oktober kl. 11 Leinstrand kirke: Konfirmantpresentasjon Sammensatt band av unge lokale ut\u00f8ver S\u00f8ndag 2. november Kl. 18 Byneset kirke Kl. 20 Leinstrand kirke Allehelgensmesse Sang av Sigmund Aasjord S\u00f8ndag, 9. november kl. 17 Leinstrand kirke: Orgelkonsert & tekster fra BIBELEN Erling With Aasg\u00e5rd spiller verker fra Reubcke og Messiaen S\u00f8ndag, 16. november kl. 11 Leinstrand kirke: Familiegudstjeneste med 4-\u00e5rsbokutdeling og d\u00e5p Unge instrumentalsolister fra Kulturskolen S\u00f8ndag, 30. november Kl. 18 Byneset kirke Kl. 20 Leinstrand kirke \u00abLYSMESSE\u00bb med konfirmantene \u00abLuminous night of the soul\u00bb Musikk for kammerkor og strykekvartett fra Ola Gjeilo Kammerkor Aurum Sammensatt strykekvartett Hun har en utrolig energi, og det gir energi \u00e5 arbeide sammen med henne. Vi trives med og trigges av hverandre.\n\n\n\n\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b03806e-534f-49a3-a695-00eb26b67e82"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/india/calangute/osborne-holiday-resort-calangute-129744/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Osborne Holiday Resort Calangute**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Calangute, India.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Calangute, finner du dette romslige og unike 3-stjerners overnattingsstedet. \n \nOsborne Holiday Resort Calangutes gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som vaskeritjeneste, parkering og hage. \n \nDe moderne og romslige rommene ved resortet har et eget bad, en takvifte og en minibar. \n \nOsborne Holiday Resort Calangute har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom utallige spisesteder og barer i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et bredt utvalg av matretter. Resortet tilbyr ogs\u00e5 frokost daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9403a065-597b-4f34-b500-c7ebf69a0609"} {"url": "https://www.nrk.no/ho/grodas-blir-ham-kam-trener-1.47757", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:23Z", "text": "# Grod\u00e5s blir Ham-Kam-trener\n\nFrode Grod\u00e5s blir ny trener for Ham-Kam etter St\u00e5le Solbakken som skal trene FC K\u00f8benhavn.\n\n Publisert 31.10.2005, kl. 18.24\n\n Oppdatert 01.11.2005, kl. 09.57\n\nAnne Marte Kattevold Adolfsen\n\nog Knut Erik Solhaug\n\nFrode Grod\u00e5s blir ny trener for Ham-Kam etter St\u00e5le Solbakken som skal trene FC K\u00f8benhavn. Det ble endelig bekreftet p\u00e5 HamKams pressekonferanse p\u00e5 Briskeby n\u00e5 i ettermiddag\n\n\n\n## Ikke overraskende\n\nKlubbdirekt\u00f8r Truls H\u00e5konsen skapp ingen bombe p\u00e5 HamKams pressekonferanse n\u00e5 i ettermiddag da han offentliggjorde at den gamle landslagskeeperen Frode Grod\u00e5s overtar som Ham-Kam-trener etter St\u00e5le Solbakken.\n\nGrod\u00e5s f\u00e5r med seg Lars Tjern\u00e5s som sportssjef i Ham-Kam.\n\nOg det var St\u00e5le solbakken som plukket ut den nye trenerduoen.\n\nSolbakken skal trene FC K\u00f8benhavn, noe han ser p\u00e5 som den st\u00f8rste utfordringen en trener kan f\u00e5 i Skandinavia.\n\n## Tre gode \u00e5r\n\nSolbakken tok over for sin gamle klubb for tre \u00e5r siden etter at hjertestansen han fikk under trening i nettopp FC K\u00f8benhavn tvang han til \u00e5 legge opp som aktiv.\n\nGrue-gutten hadde suksess som aktiv b\u00e5de i Ham-Kam, Lillestr\u00f8m, Wimbledon og de to danske klubbene Aalborg og FC K\u00f8benhavn. Solbakken st\u00e5r ogs\u00e5 bokf\u00f8rt med 58 landskamper for Norge.\n\nSt\u00e5le Solbakken st\u00e5r uten norske mesterskap, men vant i Danmark b\u00e5de med Aalborg og FC K\u00f8benhavn. Han ble nylig k\u00e5ret til en av de beste spilerne i den danske ligaen noensinne.\n\n Publisert 31.10.2005, kl. 18.24\n\n Oppdatert 01.11.2005, kl. 09.57\n\n## \u2013 N\u00e5r jeg v\u00e5kner st\u00e5r det to bokstaver i hodet mitt: \u00abOL\u00bb\n\n\n\n## Ulven kom nesten opp p\u00e5 trappa\n\n\n\n ## Erkjenner \u00e5 ha skutt ulv\n \n En mann i 40-\u00e5rene fra Trysil erkjente \u00e5 ha skutt en ulv p\u00e5 sin eiendom i desember i fjor da rettssaken startet i S\u00f8r-\u00d8sterdal tingrett i dag. Saken har en strafferamme p\u00e5 fengsel i inntil seks \u00e5r. Han kan ogs\u00e5 miste retten til \u00e5 jakte i fem \u00e5r.\n \n \n \n ## Jernbanetrase i formannskapet\n \n I dag skal formannskapet i Hamar behandle valg av jernbanetrase gjennom byen. Flertallet ser ut til \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st, mens jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa. Hele intercity-prosjektet skal v\u00e6re ferdig til 2030.\n \n ## Gratis skolemat i Skj\u00e5k\n \n Skj\u00e5k kommune innf\u00f8rer gratis skolemat for alle elever i grunnsolen. Ordningen er et tiltak for \u00e5 redusere sosiale skiller og hindre utenforskap. I dag har kommunen en ordning der elever betaler 25 kroner dagen. Det skriver GD.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6fd259-30fa-4b3b-bbe7-5f8162cb4c9d"} {"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article337229.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:38Z", "text": "# B\u00e9n\u00e9teau 650 Cabin\n\n## Enkel og rimelig\n\n### B\u00e9n\u00e9teau satser stort p\u00e5 billige motorb\u00e5ter. Utfordringen ligger i \u00e5 gi nok \"b\u00e5t for pengene\".\n\nFrederik Finnes,\n\nVideo/redigering: Atle Gulbrandsen,\n\nOppdatert 1.10.08\n\nPublisert 1.10.08\n\n#### **Tekniske data**\n\n - Lengde: 6,15 m\n - Bredde: 2,44 m\n - Vekt: 1390 kg\n - Motor: 115-175 hk Suzuki\n - Tank: 137 l\n - Fart: 43 kn\n - Pris: ca. 350 000 kroner\n - www.erling-sande.no\n\nB\u00e9n\u00e9teau kommer med to sm\u00e5 nykommere i h\u00f8st, 650 Cabin og 650 Sun Deck. B\u00e5tene er bygd p\u00e5 samme skrog, men har ulik innredning. 650 C, som fikk sin lansering p\u00e5 Southampton-messen, er en frisk og delikat liten daycruiser i en st\u00f8rrelse som gir brukbar overnattingskomfort for to personer.\n\nB\u00e5ten har en enkel liten cockpit med L-sofa, bordl\u00f8sning, vask og vippbar ryggst\u00f8tte p\u00e5 copilot-siden, noe som gir ryggst\u00f8tte for en smal solseng. Teak i d\u00f8rken og lyst kunstskinn pynter opp. B\u00e5ten er utstyrt med Suzuki-motor og har en kapasitet for opp til 175 hk.\n\nVi reiste p\u00e5 sommertur med en B\u00e9n\u00e9teau 37 Monte Carlo. Det kan du lese om her.\n\nDet er absolutt plass til nok en DC p\u00e5 markedet, og B\u00e9n\u00e9teau har planer om \u00e5 bygge i s\u00e5 store antall at prisene blir gunstige, mye etter samme prinsipp som Bavaria. Men for \u00e5 lykkes med Flyerserien m\u00e5 franskmennene heve kvaliteten noe, for noen av l\u00f8sningene og manglende finish trekker ned helhetsinntrykket av nykommeren.\n\nAt b\u00e5ten passerer 43 knop med en 175 hk er vel og bra, men de siste fem knopene byr p\u00e5 utfordringer dersom sj\u00f8en ikke er flat, noe vi fikk erfare p\u00e5 v\u00e5r \"f\u00f8rpremiere-test\" i h\u00f8st. Rundt 350 000 kroner er en god pris, og bedre blir det dersom man kutter ned p\u00e5 antall hestekrefter, men kvaliteten og komforten m\u00e5 bli bedre dersom B\u00e9n\u00e9teau skal kunne hevde seg i lengden.\n\nOg det tror vi at de vil.\n\nP\u00e5 jakt etter ny b\u00e5t? Sjekk v\u00e5re b\u00e5ttester.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e92045d-5386-4726-ae1c-01a179e286a0"} {"url": "https://www.nrk.no/ho/hyttesommeren-er-i-gang-1.8235979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:34Z", "text": "# Hyttesommeren er i gang\n\nL\u00f8rdag \u00e5pnet Den Norske Turistforenings 480 hytter for sommersesongen. Skiftende v\u00e6r var ingen hindring for fjellfolket, skal vi tro verten ved Rondvassbu turisthytte.\n\n\n\n\n\nSilje Josten Lien @SiljeJL Journalist\n\n Publisert 07.07.2012, kl. 12.06\n\n Oppdatert 09.07.2012, kl. 10.59\n\n\n\nMulighetene var mange for de som ville ta turen til fjells i helga for \u00e5pningen av sommerfjellet.\n\n## Stor aktivitet i fjellet\n\nI anledning \u00e5pninga av \u00e5rets sommersesong, hadde glade fjellvandrere mulig \u00e5 h\u00f8re foredrag, v\u00e6re med p\u00e5 guida turer, natursti, konserter og budeiekurs med mer.\n\nMer om programmet finner du her.\n\n## \u2013 Mange frivillige\n\n\u2013 Det ble lagt ned rekordmange frivillige arbeidstimer i fjor, med merking av stier, reparasjoner og vedlikehold, sier kommunikasjonssjef i DNT Merete Habberstad.\n\n\n\nDet lover godt for bes\u00f8kstallene p\u00e5 hyttene denne sommeren, skal vi tro Habberstad.\n\n\u2013 N\u00e5 har vi 3000 flere medlemmer enn vi hadde i samme periode i fjor. Det gir jo h\u00e5p om at mange vil ta turen til fjells i \u00e5r.\n\n## Gr\u00e5v\u00e6r ingen hindring\n\nI Rondvassbu i Rondane la ikke tidvise regnbyger noen demper p\u00e5 sesong\u00e5pninga.\n\n - Her kan du sykle i fjellet i sommer \n - Menneskets beste turkamerat\\! \n\n\u2013 Her er det fullt hus og full jubel, kunne en lattermild \u00d8ystein G\u00e5rden, vert ved Rondvassbu turisthytte, fortelle.\n\nBandet Skuggredd var en av de som bidro til \u00e5pninga av sommerfjellet, med konsert p\u00e5 Ronvassbu l\u00f8rdag kveld.\n\n## \u2013 Milj\u00f8vennlig turisme\n\n\n\n\u2013 Det er milj\u00f8vennlig turisme, de som g\u00e5r i fjellet b\u00e6rer ikke med seg s\u00e5 mye og kaster heller ikke s\u00f8ppel, sier Guri Baukhol Ruste ved Grimsdalshytta.\n\nAt Rondane i jubileums\u00e5ret f\u00e5r bes\u00f8k av mange fotturister, har hun forst\u00e5elig nok ingenting imot.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at jubileet vil p\u00e5virke turiststr\u00f8mmen , vi har jo ogs\u00e5 fokus p\u00e5 hva som skjer her i \u00e5r.\n\n Publisert 07.07.2012, kl. 12.06\n\n Oppdatert 09.07.2012, kl. 10.59\n\n### Rondane 50 \u00e5r\n\n\n ## Hamar g\u00e5r for \u00f8st.trase\n \n Formannskapet i Hamar vedtok akkurat n\u00e5 med sju mot fire stemmer \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st med jernabenstasjon ved Vikingskipet. Jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa.\n \n - 7\\. desember 2016 kl. 09:13\n \n ## Erkjenner \u00e5 ha skutt ulv\n \n En mann i 40-\u00e5rene fra Trysil erkjente \u00e5 ha skutt en ulv p\u00e5 sin eiendom i desember i fjor da rettssaken startet i S\u00f8r-\u00d8sterdal tingrett i dag. Saken har en strafferamme p\u00e5 fengsel i inntil seks \u00e5r. Han kan ogs\u00e5 miste retten til \u00e5 jakte i fem \u00e5r.\n \n \n \n - 7\\. desember 2016 kl. 08:42\n \n ## Jernbanetrase i formannskapet\n \n I dag skal formannskapet i Hamar behandle valg av jernbanetrase gjennom byen. Flertallet ser ut til \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st, mens jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa. Hele intercity-prosjektet skal v\u00e6re ferdig til 2030.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c5ff225-7d5f-4c11-a76e-1a296c390c56"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-opp-68-kvm-leilighet-p%C3%A5-bislett/131118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:23Z", "text": "# Anbud Pusse opp 68 kvm leilighet p\u00e5 bislett \n\nRegistrert Dato: Torsdag 20. Januar 2011\n\nJeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 anbud p\u00e5 \u00e5 evt rive badet og sette opp nytt v\u00e5tromsnormert bad med badekar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65556898-6026-492f-9d06-46a7f6a7140e"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Lignelsesboken/I9788205448575", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:04:10Z", "text": "Per Olov Enquists nye roman er en kj\u00e6rlighetsroman som kan leses som en fortsettelse av memoarromanen Et annet liv. Lignelsesboken er en \u00e5pen og undrende roman som.foreg\u00e5r i et kjent landskap,.der nye detaljer avdekkes. Den handler om hengivelse, besettelse, seksualitet, kj\u00e6rlighet og \u2026 LES MER religion. Romanens.aldrende forteller.tenker at han burde.forandre den minnetalen han holdt til Moren i menighetshuset. Men.rundt ham.st\u00e5r en hel flokk av d\u00f8ende venner som.advarer ham mot \u00e5 forklare hvordan ting henger sammen, for eksempel det med kj\u00e6rligheten.Og kvinnen i Larssonsg\u00e5rden? Hun p\u00e5 det kvistfrie furugulvet? Skal han n\u00e5 skrive hva som egentlig skjedde?Farens notatbok, der noen av sidene er revet ut, den som er brent og borte. Plutselig dukker den opp igjen, mange \u00e5r senere. Finnes det en sprekk i historien, der ting kommer til syne?Skal dette f\u00f8yes inn i minnetalen? Og bli den kj\u00e6rlighetsromanen han aldri trodde han skulle kunne skrive? Denne romanen.handler om Moren og Faren, om alle b\u00f8kene, og om det g\u00e5r an \u00e5 komme til klarhet i hva som egentlig betyr noe?.Fortellingen vokser og blir til en kj\u00e6rlighetsskildring som springer ut av et m\u00f8te mellom den unge 15-\u00e5ringen og en eldre kvinne p\u00e5 det kvistfrie furugulvet i Larssonsg\u00e5rden. Der starter alt. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Per Olov Enquists nye roman er en kj\u00e6rlighetsroman som kan leses som en fortsettelse av memoarromanen Et annet liv. Lignelsesboken er en \u00e5pen og undrende roman som.foreg\u00e5r i et kjent landskap,.der nye detaljer avdekkes. Den handler om hengivelse, besettelse, seksualitet, kj\u00e6rlighet og religion. Romanens.aldrende forteller.tenker at han burde.forandre den minnetalen han holdt til Moren i menighetshuset. Men.rundt ham.st\u00e5r en hel flokk av d\u00f8ende venner som.advarer ham mot \u00e5 forklare hvordan ting henger sammen, for eksempel det med kj\u00e6rligheten.Og kvinnen i Larssonsg\u00e5rden? Hun p\u00e5 det kvistfrie furugulvet? Skal han n\u00e5 skrive hva som egentlig skjedde?Farens notatbok, der noen av sidene er revet ut, den som er brent og borte. Plutselig dukker den opp igjen, mange \u00e5r senere. Finnes det en sprekk i historien, der ting kommer til syne?Skal dette f\u00f8yes inn i minnetalen? Og bli den kj\u00e6rlighetsromanen han aldri trodde han skulle kunne skrive? Denne romanen.handler om Moren og Faren, om alle b\u00f8kene, og om det g\u00e5r an \u00e5 komme til klarhet i hva som egentlig betyr noe?.Fortellingen vokser og blir til en kj\u00e6rlighetsskildring som springer ut av et m\u00f8te mellom den unge 15-\u00e5ringen og en eldre kvinne p\u00e5 det kvistfrie furugulvet i Larssonsg\u00e5rden. Der starter alt. \n\nEmner: Kj\u00e6rlighet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b7650bd-e727-441c-91c1-5f9d1a98751c"} {"url": "https://www.skruvat.no/Katalysatorer-universal-C151.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:10Z", "text": "# Katalysatorer, universal til din bil\n\nVi tilbyr prisgunstige universalmodeller av **katalysatorer**. Universalmodellene f\u00e5s i ulike st\u00f8rrelser for \u00e5 passe bilen din. \n \nKatalysatoren renser avgassene dvs. reduserer utslippene av farlige gasser som hydrokarboner og nitrogenoksider. Flaten inni katalysatoren er dekket med de katalytisk aktive metallene platina, palladium og rhodium. Les noteringene p\u00e5 katalysatoren for \u00e5 kontrollere at den passer til bilen din med hensyn til dimensjoner og motorvolum. \n \nEn universalkatalysator krever mer arbeid ved montering, og det er grunnen til at mange velger direktetilpassede katalysatorer. Du finner v\u00e5re direktetilpassede katalysatorer i menyen til venstre. \n \nKontakt oss gjerne hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r du skal bytte katalysator p\u00e5 bilen din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14c12356-0022-4422-9edf-817a031b954e"} {"url": "https://engelski.wordpress.com/2013/12/27/overflodig-lopelisens-del-ii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:10Z", "text": "# Overfl\u00f8dig l\u00f8pelisens del\u00a0II\n\nSVAR: I refer the honourable gentleman to my previous response: hvis min tante hadde baller ville hun v\u00e6rt min \u00f8nkel\n\n2\\) Din skilisens gjelder ikje i R\u00e5skinnet selv om det er sn\u00f8\\!\n\nSVAR: feil. Med skilisens er man forsikret v\u00e5r, sommer og h\u00f8st etter skisesongen, **\u00a0under konkurranser og trening** (http://www.skiforbundet.no/norges-skiforbund/skilisens/), dvs den gjelder ogs\u00e5 for R\u00e5skinnet og betyr at en l\u00f8pelisens er overfl\u00f8dig. En skilisens koster 290,- mens l\u00f8pelisens vil koste 375,-\n\n3\\) Hvorfor lisens p\u00e5 ski og sykkel og ikke i friidrett?\n\nSVAR: hvorfor lisens i det hele tatt? Jeg er dobbelforsikret fra f\u00f8r. I tillegg dekker min skilisens med skyh\u00f8y egenandel ogs\u00e5 l\u00f8p\n\n4\\) 30 kr har de fleste r\u00e5d til tror jeg\n\nSVAR: Ja, mange har r\u00e5d til 30kr. I l\u00f8pet av en sesong blir det 375,- pluss skilisens, sykkellisens og for noen ogs\u00e5 triatlon lisens. Her snakker vi om en sum i n\u00e6rheten av 1500,- for en sub-standard tjeneste som mange har fra f\u00f8r\n\n\u00a0\nI rest my case\n\n1. \n \n February 4, 2014 12:31\n \n Det er ikke hevet over tvil at inf\u00f8ring av lisens for mosjonister er et middel for \n Inntjening til s\u00e6rforbundene. Man skal ogs\u00e5 ta med at disse engangslisensene \n kommer i tillegg til den priseksplosjonen vi har sett for vanlige mosjonsl\u00f8p de \n siste \u00e5rene. Samtidig er det blitt \u00abmoderne\u00bb med \u00e5 starte p\u00e5melding veldig tidlig. \n Dette betyr \u00e5 l\u00e5ne penger til arrang\u00f8rene, men at arrang\u00f8rene tar rentene. \n \u2013 Ikke mye med dagens renteniv\u00e5, men her er det snakk om prinsipper.\n \n S\u00e5 er det snakk om nyttegrad. Hva er man egentlig forsikret mot? R\u00e5skinnet \n er stadig nevnt, kan det v\u00e6re fordi dette anses som et h\u00f8yrisikol\u00f8p med hensyn \n p\u00e5 skader. Da er det vel p\u00e5 sin plass \u00e5 gj\u00f8re disse s\u00e5kalte t\u00f8ffingene som l\u00f8per \n R\u00e5skinnet at dette egentlig bare er en merket orienteringsl\u00f8ype, og en \n ganske enkel rent l\u00f8psteknisk og risikomessig. Det er ikke snakk om passeringer \n av steinurer og l\u00f8p p\u00e5 tvers av stup og skrenter som ellers m\u00f8ter en orienteringsl\u00f8per \n i et vanlig orienteringsl\u00f8p her tillands, inkluder bedriftsorienteringsl\u00f8p.\n \n Orientering ut\u00f8ves av unger fra 10 \u00e5r til superveteraner +90 \u00e5r. \n Startkontigentene er skremmende lave sammenliknet med l\u00f8p i merket l\u00f8ype \n til tross for kompleksiteten i arrangementet. For st\u00f8rre orienteringsl\u00f8p m\u00e5 \n det \u00abbygges\u00bb arena hver gang, alts\u00e5, det m\u00e5 lages et nytt orienteringskart \n for det terrenget hvor l\u00f8pet skal foreg\u00e5, eventuelt fornyelse av tidligere kart. \n Det er dyrt og tidkrevende \u00e5 lage kartet. I tillegg s\u00e5 skal det lages l\u00f8yper, \n poster skal utplasseres sammen med det n\u00f8dvendige tekniske tilbeh\u00f8r, \n dette kan dreie som om mer enn 100 enheter spredd ut i terreng p\u00e5 \n mange kvadratkilometer.\n \n Under arrangementet sendes opp flere tusen l\u00f8pere ut \n terrenget, kanskje langt fra n\u00e6rmeste bilvei for i finne frem i busk og \n kratt, skrenter og myrer og utenfor stier. Arrang\u00f8ren m\u00e5 stole p\u00e5 at \n de som deltar finner veien hjem selv om de g\u00e5r seg vill. Blir du skadet \n og ikke kan ta deg tilbake til sivilisasjonen p\u00e5 egen h\u00e5nd m\u00e5 du \n h\u00e5pet at du f\u00e5r kontankt med andre l\u00f8pere som kan melde i fra. \n Det kan da ta noen timer f\u00f8r hjelpemannskaper kommer seg inn i terrenget \n og f\u00e5r hentet deg ut, til fots. Om du ikke blir observert av andre l\u00f8pere \n eller noen i klubben savner deg, m\u00e5 du vente til vareopptellingen til slutt, \n er det noen igjen der ute?\n \n Hittil har jeg ikke h\u00f8rt om forslag for lisens for orienteringsl\u00f8pere \u2026\n \n O-grim\n \n2. \n \n \u00d8ystein permalink\n \n February 6, 2014 09:15\n \n Her har O-grim forbilledlig redegjort for at lisensen er en avgift til s\u00e6rforbundene og at begrunnelsene for den ikke holder vann. \n Mosjonister skal underst\u00f8tte en allerede overbetalt elite.\n \n Som en av dagens heldige pensjonister har jeg god r\u00e5d, men liker d\u00e5rlig \u00e5 spyle penger etter skopusherne i spesialsjappene. \n P\u00e5 nettet florerer det av tilbud til 1/5 \u2013 1/10 av norske priser, og har man gjort et kj\u00f8p og ikke m\u00e5 bytte modell hver m\u00e5ned, er det lett \u00e5 finne det som passer.\n \n \u00d8ystein.\n \n3. \n \n Arrang\u00f8r permalink\n \n February 10, 2014 17:27\n \n Ja fint. Men det var kanskje mest om R\u00e5skinnet vs O-l\u00f8p. Men fint det og. Savner litt om Skiforeningen, Birkebeineren og DN\u2026.:-)\n \n Og helt enig. Noen klubber (som BUL, Vidar mfl) jobbet visstnok hardt mot innf\u00f8ring av lisens, men tapte kampen (men fikk den sterkt redusert). Merk for\u00f8vrig at det er en lisens i dag ogs\u00e5. Riktignok p\u00e5 et helt annet niv\u00e5 nemlig 8 NOK pr l\u00f8per. Vi, som arrang\u00f8rer, f\u00e5r en regning fra friidrettskretsen p\u00e5 dette. Det jeg s\u00e5 absolutt ikke liker om lisensen er argumentene om forsikring, bedre mosjonsl\u00f8p, terminlisten mm. Dette dreier seg om penger inn i forbundskassa\\!\n \n4. \n \n Houli permalink\n \n February 12, 2014 22:07\n \n Hi engleski,\n \n Do you know of a Norwegian website that has catch up video coverage of the Sochi cross country races. Bbc coverage is probably ok if I watch it live but catch up coverage is piss poor.\n \n Off to Czech with the kids for a week xc and downhill next week. Catch you sometime when your over here. \n John h\n \n - \n \n \n February 16, 2014 20:23\n \n Great to hear from you John. It's been a while. Think Access will be restricted to within Norway unfortunately. You could try http://www.nrk.no or http://www.tv2.no XC in Czech sounds cool. Enjoy\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7f9e9b1-a95c-483b-8cae-fbe919a05368"} {"url": "http://www.appbrain.com/app/goingaware/com.goingaware", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:21:27Z", "text": "## Description\n\nThis application is made for simple and visual documentation of your daily work. Further on it is very suitable for quality and safety registrations at your workplace. \nThis application only works if your mobile unit is registered as responder by one or more receiver accounts on www.goingaware.com \n \nFor more information about the product, please visit our website: www.goingaware.com or contact us by phone at +45 51550724. \n \nDenne applikation er udviklet til simpel og visuel dokumentation af dit daglige arbejde. Endvidere er det velegnet til kvalitets- og sikkerhedsregistreringer p\u00e5 din arbejdsplads. \nApplikationen virker kun hvis din mobile enhed er registreret p\u00e5 en eller flere modtager konti p\u00e5 www.goingaware.com. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b27d27-b1df-4fc4-970a-ec0d3a2ffcdc"} {"url": "http://www.zoover.no/italia/emilia-romagna/rimini-adriatiske-riviera/armstrong/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:47Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Armstrong? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Armstrong i Rimini (Adriatiske Riviera) som er lagt inn av bes\u00f8kende. Du kan se p\u00e5 1 Video av Hotell Armstrong. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Italia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Emilia-Romagna. Sammenlign Hotell Armstrong med andre ferieopphold i Rimini (Adriatiske Riviera). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa5325ed-8cb4-4764-ba73-cec31ca75911"} {"url": "https://www.visitnorway.no/event/christmas-holiday-in-norway/17665/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:57Z", "text": "# Christmas holiday in Norway\n\n - 23\\. desember 2016 - 1. januar 2017 \nTilbring julen i avslappende omgivelser borte fra stress og jag, og slipp vask og matlaging. I Hafjell har vi god mat og julepyntet hotell. Hotellet ligger kun 600 meter fra Hafjell Alpinsenter. \n \nP\u00e5 julaften har vi en stor julebuffet som er veldig popul\u00e6r ogs\u00e5 blant de som bor p\u00e5 hytter i destinasjonen. Da kommer det mange utenlandske gjester som \u00f8nsker \u00e5 oppleve norsk julemat i koselige omgivelser. \n \n\u00d8nsker du \u00e5 bo i leiligheter midt i skibakken kan du spise julemiddag p\u00e5 Hafjell Hotell, og bruke tiden p\u00e5 skikj\u00f8ring eller andre uteaktiviteter i Hafjell. . \n \nHotellet har spill, lydb\u00f8ker og DVD til utl\u00e5n. Hotellets gjester har adgang til Lekeland Hafjell flere kvelder i julen etter ordin\u00e6r \u00e5pningstid. Dette er et gratis tilbud. Lekeland Hafjell er n\u00e6rmeste nabo til Hafjell Hotell. \n \nP\u00e5 Hafjell Hotell tilbys tradisjonell julefeiring med stor julebuffet, gang rundt juletre og nissebes\u00f8k. Det er en helt spesiell julestemning n\u00e5r gjestene m\u00f8tes julaften. \n \nTilbring julen i avslappende omgivelser borte fra stress og jag, og slipp vask og matlaging. I Hafjell kan vi garantere sn\u00f8, god mat og julepyntet hotell. Hotellet ligger kun 600 meter fra Hafjell Alpinsenter. \n \nLille juleaften har vi aktivitetskveld for barna og vi legger ut mat til Rudolf. \n \nProgram for julen p\u00e5 Hafjell Hotell \nFredag 23. desember / lille juleaften 07.30\u201310.00 Julefrokost 0900 \nHafjell alpinsenter \u00e5pent \n1600 Servering av kaffe, varm saft og kaker i Peisestua. 17.00\u201319.00 Aktivitetskveld, hvor vi bl.a. setter ut pepperkaker og melk til nissen, og selvf\u00f8lgelig gulrot til Rudolf\\! \n18.00 Barne tv/Barnefilmer vises i lekekroken \n18.00-21.00 Fisk og skalldyrsbuffet med stort dessertbord 19.00 -21.00 Lekeland \u00e5pent for barna - ubemannet, voksne m\u00e5 v\u00e6re med. \n \nL\u00f8rdag 24. desember / julaften \n07.30\u201310.30 Julefrokost \n09.00 Hafjell alpinsenter \u00e5pent - Nisser i anlegget hele dagen. Ta egne bilder med Nissen. \n14.30 Julegudstjeneste i \u00d8yer kirke \n15.00 Kaffe, varm saft og kaker i Peisestua. \n16.00 Julaftensgudstjeneste i \u00d8yer kirke \n16.00 Frist for levering av julepakker i resepsjonen for senere utlevering av julenissen. Inntil 2 pakker pr gjest, som merkes sv\u00e6rt godt m/navn og romnummer \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec38f30-a64d-49f7-bfff-051528c632e8"} {"url": "https://avisn.wordpress.com/2012/11/19/de-svarte-englene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:24Z", "text": "## et supplement til papirutgaven av AvisN \u2013 Oslo VO Nydalen\n\n## De svarte englene\n\n19\\. november 2012 av avisn\n\nI AvisNs oktober- og november-utgaver har vi dekket utstillingen \u00abUten filter\u00bb grundig, b\u00e5de med bilder og tekst. Det mange har snakket om i ettertid har v\u00e6rt \u00a0\u00abde svarte englene\u00bb. \u00a0Det spesielle med englene med sort vinge er at de er laget av glass som ble hentet ut av regjeringsbygget etter at det smalt 22. juli 2011. Mange var r\u00f8rt og ber\u00f8rt av historien. \u00a0Her kan du lese hele historien\u00a0**om de svarte englene\u00a0**fra Aktivitetshuset Prindsen.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c1d35c-a55c-42c8-b141-c5e86cf44ff7"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_M%C3%BCller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:07Z", "text": "# Wilhelm M\u00fcller\n\n\n\nWilhelm M\u00fcller\n\n**Wilhelm M\u00fcller** (f\u00f8dt 1794, d\u00f8d 1827) var en tysk lyriker. Han regnes for \u00e5 v\u00e6re en av de f\u00f8rste romantiske tyske poetene; han hadde stor kjennskap til gammeltysk lyrikk og folkediktning og hadde en spesiell forkj\u00e6rlighet for gresk \u00e5ndsliv. I sin dagbok skrev M\u00fcller en gang at hans vers var ment \u00e5 skulle synges, men ettersom han selv hverken kunne synge eller spille, h\u00e5pet han at en beslektet sjel ville sette musikk til dem. M\u00fcller d\u00f8de i 1827, 33 \u00e5r gammel. At han fremdeles er kjent i dag, er fordi Franz Schubert med utgangspunkt i diktene hans skapte de f\u00f8rste sangsykluser i lieder-litteraturen: *Die sch\u00f6ne M\u00fcllerin* (1823) og *Winterreise* (1827).\n\n - Hans-Wolf J\u00e4ger:\u00a0\u00abM\u00fcller, Wilhelm.\u00bb I *Neue Deutsche Biographie* (NDB). Bind\u00a018, Duncker & Humblot, Berlin 1997, s.\u00a0320\u2013322 (digitalisering).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdfc9dbe-00f7-49be-ac41-c425521b8ce3"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Meldingene-er-bevis-pa-kjaresteforholdet-121496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:08Z", "text": "# \\- Meldingene er bevis p\u00e5 kj\u00e6resteforholdet\n\nSofie Gran Aspunvik\n\nOppdatert: 24.apr.2013 19:27\n\nPublisert: 24.apr.2013 18:15\n\n \nJentas bistandsadvokat mener tekstmeldingene som ble lagt frem i retten onsdag beviser at det var et kj\u00e6resteforhold mellom Rune \u00d8ygard og 17-\u00e5ringen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet ble i lagmannsretten onsdag lagt frem flere nye tekstmeldinger som Rune \u00d8ygard har sendt til den n\u00e5 17 \u00e5r gamle jenta i tidsrommet 2009-2011. Meldingene er funnet p\u00e5 en mobiltelefon jenta disponerte p\u00e5 den tiden, og er rekonstruert av Kripos.\n\n**De ble funnet under tekniske unders\u00f8kelser s\u00e5 sent som i forrige uke.**\n\nPolitiet har etter tingrettsforhandlingene beslaglagt seks nye mobiltelefoner. To har \u00d8ygard disponert og fire har tilh\u00f8rt jenta. Tre av disse er enn\u00e5 ikke ferdig unders\u00f8kt. Det er fortsatt usikkert n\u00e5r unders\u00f8kelsene vil v\u00e6re avsluttet.\n\nMeldingene som ble lagt frem i retten onsdag inneholder kj\u00e6rlighetserkl\u00e6rer som \"Jeg er mer enn glad i deg\" og \"Du er en kvinne som utl\u00f8ser savn og forelskelse\".\n\n***Les de nye tekstmeldingene her.***\n\nDet ble ogs\u00e5 lagt frem en meldingsrekke hvor \u00d8ygard oppfordrer jenta til \u00e5 v\u00e6re intim med en jevnaldrende gutt for \u00e5 motbevise at hun er i et annet forhold. Det er\n\n\u00abAvgj\u00f8rende at han ikke f\u00e5r mistanke om oss\u00bb\n\n, skriver \u00d8ygard.\n\n## \u2014 F\u00e5r frem sentrale poenger\n\nJentas bistandsadvokat, Nina Braathen Hjortdal, er forn\u00f8yd med rettsdagen og mener at aktor, statsadvokat Thorbj\u00f8rn Klundseter, gj\u00f8r en tilfredsstillende jobb.\n\n\u2014 Han f\u00e5r frem de sentrale poengene, sier Hjortdal til Aftenposten.\n\n**I formiddag ble jenta eksaminert av \u00d8ygards forsvarer, Mette Yvonne Larsen, mens Rune \u00d8ygard satt noen meter unna. I g\u00e5r m\u00e5tte han forlate salen for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for jenta \u00e5 avgi forklaring.**\n\n\u2014 Det var tydelig at hun hadde bestemt seg for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette i dag, og jeg synes hun greide seg bra, sier Hjortdal.\n\n## \\- Jenta burde huske mer\n\nMette Yvonne Larsen mener imidlertid at jenta burde huske mer av det som skjedde frem mot h\u00f8sten 2011. Dette gjelder blant annet en rekke tekstmeldinger hun har sendt til en venninne sommeren 2011, hvor venninnen p\u00e5 et tidspunkt svarer slik:\n\n**\u00abV *isse ting jeg skulle ha sagt ogs\u00e5\\! Men ikke slett meldinger du f\u00e5r fra ham og lagre samtalene, lettere \u00e5 ta han da, for da har vi bevis:)* \u00bb**\n\nJenta hevder at hun ikke husker \u00e5 ha mottatt denne, men sier at hun er sikker p\u00e5 at den ikke omhandler Rune \u00d8ygard. Hun mener \u00e5 ha fortalt venninnen om forholdet til \u00d8ygard p\u00e5 et senere tidspunkt.\n\n \n\n\u2014 Jeg er ikke forn\u00f8yd med at hun har s\u00e5 selektiv hukommelse. N\u00e5r man har sendt 42 tekstmeldinger p\u00e5 \u00e9n dag s\u00e5 sent som i 2011, men ikke kan huske hvem som skal \"tas\", s\u00e5 m\u00e5 man jo begynne \u00e5 lure n\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r her, sier Larsen.N\u00e5r det kommer til tekstmeldingene som \u00d8ygard har sendt til jenta, mener forsvareren at de er tatt ut av sammenheng, og derfor ikke kan leses bokstavelig.\n\n## Seks uker satt av\n\nStatsadvokat Thorbj\u00f8rn Klundseter, som representerer p\u00e5talemyndigheten i saken, vil ikke karakterisere meldingene han la frem i retten i dag. Han \u00f8nsker heller ikke \u00e5 kommentere hvordan han mener \u00d8ygard svarte for seg rundt disse tekstmeldingene.\n\n**- Alle beviser vi legger frem skal bidra til \u00e5 belyse forholdet som har v\u00e6rt mellom forn\u00e6rmede og tiltalt. Vurderinger utover dette vil jeg komme tilbake til i sluttprosedyrene, sier Klundseter til Aftenposten.**\n\nTorsdag fortsetter aktors utsp\u00f8rring av Rune \u00d8ygard, f\u00f8r forsvareren overtar. Fredag er rettsfri dag. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan forsvareren vil g\u00e5 frem i sin utsp\u00f8rring, svarer Mette Yvonne Larsen slik:\n\n\u2014 N\u00e5r man er forsvarer for en klient som er d\u00f8mt for noe han ikke har gjort, ut fra det han forteller, s\u00e5 vil jeg ikke g\u00e5 mer inn i den delen.\n\nDet er satt av seks uker til behandling av saken.\n\nMette Yvonne Larsen legger frem bilder av jenta for retten\n\n\u00abJens sa at alder ikke hadde noe \u00e5 si\u00bb\n\nRune \u00d8ygard startet sin forklaring\n\n# Fakta: \u00d8ygard-saken\n\nTidligere ordf\u00f8rer Rune \u00d8ygard (Ap) i V\u00e5g\u00e5 ble i S\u00f8r-Gudbrandsdal tingrett d\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel for seksuell omgang med en jente mens hun var mellom 13 og 15 \u00e5r.Overgrepene skal ha skjedd p\u00e5 hytter, hoteller og hjemme hos \u00d8ygard.\u00d8ygard mener han er uskyldig d\u00f8mt og har anket saken.Ankesaken p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 i Eidsivating lagmannsrett p\u00e5 Hamar.Administrator: Lagmann \u00d8rnulf R\u00f8hneb\u00e6k.Aktor: Statsadvokat Thorbj\u00f8rn Klundseter.Forsvarere: Advokatene Mette Yvonne Larsen og Martin Eiebakke.Bistandsadvokat: Advokat Nina Braathen Hjortdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e393b7-1cb2-466e-83c3-9175ad14d28f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_M%C3%B8ller_Warmedal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:57Z", "text": "Svenn Stray\n\n**Johan Jakob M\u00f8ller Warmedal** (f\u00f8dt 28. april 1914 i Trondenes, d\u00f8d 19. august 1988) var en norsk politiker (H). Han var valgt inn p\u00e5 Stortinget fra Vestfold 1954\u20131969, etter \u00e5 ha v\u00e6rt 2. vararepresentant 1950\u20131953.\n\nWarmedal var medlem av N\u00f8tter\u00f8y kommunestyre 1945\u20131955, herunder varaordf\u00f8rer 1947\u20131948 og ordf\u00f8rer 1948\u20131953. Han var ogs\u00e5 formann i N\u00f8tter\u00f8y Unge H\u00f8yre 1946\u20131947, viseformann 1946\u20131947 og formann 1947\u20131950 i Unge H\u00f8yre, medlem av H\u00f8yres landsstyre 1950\u20131970, styremedlem i Vestfold H\u00f8yre 1950\u20131970, landsstudieleder i H\u00f8yre 1951\u20131954 samt bestyrer ved H\u00f8yres kurssted p\u00e5 Reistad 1953\u20131954.\n\nWarmedal var utdannet l\u00e6rer fra Troms\u00f8 l\u00e6rerskole fra 1936 og virket som l\u00e6rer p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y 1941\u20131970. F\u00f8r dette var han l\u00e6rer i Sk\u00e5nland og Troms\u00f8. I \u00e5rene 1970\u20131971 var han forlagsredakt\u00f8r i Hjemmet Forlag, og 1971\u20131972 var han engasjert av Kirke- og undervisningsdepartementet. Warmedal fungerte som kontorsjef for Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen 1972\u20131977.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "385f50e1-61f2-4518-9602-27f2a94a39de"} {"url": "http://docplayer.me/106934-Losningsforslag-oving-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00475-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:58Z", "text": " /4 Re \u03c1v D \u00b5 999. kg/m3 )4.584 m/s)0.05 m).38 0 3 kg/ms.\")\n\n2 Pumpen m\u00e5 derfor levere en effekt p\u00e5 kw for \u00e5 overvinne friksjonstapene i r\u00f8ret. Diskusjon Friksjonsfaktoren kan ogs\u00e5 bestemmes enkelt fra Haalands ligning. Det vil gi f , som er akseptabelt n\u00e5r vi sammenligner med Friksjonsfaktoren som svarer til \u025b 0 er f 0.056, som viser at r\u00f8r av rustfritt st\u00e5l i dette tilfellet kan antas \u00e5 v\u00e6re glatte med en feil p\u00e5 omtrent %. Pumpens effektbruk bestemmes av den mekaniske effekten som kreves for \u00e5 motvirke trykktapet i str\u00f8mningen. Akseleffekten vil v\u00e6re h\u00f8yere fordi pumpens virkningsgrad er lavere enn 00%, det elektriske effektbehovet vil v\u00e6re enda h\u00f8yere, fordi motoren ogs\u00e5 har en virkningsgrad lavere enn 00%. For l\u00f8sningsforslag til MatLab-oppgaven, se MatLab LF0.m p\u00e5 It slearning. Oppgave 8-37 L\u00f8sning Lamin\u00e6r str\u00f8mning i en kvadratisk kanal skal studeres, og vi \u00f8nsker \u00e5 finne endringen i tapsh\u00f8yde n\u00e5r hastigheten dobles. Antagelser Str\u00f8mningen er lamin\u00e6r til enhver tid. Str\u00f8mningen er fullt utviklet og dermed ikke p\u00e5virket av innl\u00f8pseffekter. Analyse Friksjonsfaktoren for fullt utviklet lamin\u00e6r str\u00f8mning i kvadratiske kanaler er se Tabell 8-, s. 348) f 56.9 Re, hvor Re \u03c1v D h \u00b5 Da kan tapsh\u00f8yden uttrykkes som h tap, f L V D h g 56.9 L V Re D h g 56.9\u00b5 L V \u03c1v D h D h g 8.46V \u00b5l \u03c1gd h som viser at tapsh\u00f8yden er proporsjonal med gjennomsnittshastigheten. Tapet vil derfor dobles n\u00e5r hastigheten dobles. Dette kan ogs\u00e5 vises ved h tap, 8.46V \u00b5l \u03c1gd h 8.46V ) \u00b5l \u03c1gd h 8.46V \u00b5l ) \u03c1gdh h tap, Diskusjon Resultatet er ogs\u00e5 gyldig for lamin\u00e6r str\u00f8mning i andre r\u00f8r og kanaltverrsnitt.\n\n\n\n3 Oppgave 8-38 L\u00f8sning Turbulent str\u00f8mning i en kvadratisk kanal skal studeres, og vi \u00f8nsker \u00e5 finne endringen i tapsh\u00f8yde n\u00e5r hastigheten dobles. Antagelser Str\u00f8mningen er alltid turbulent. Innl\u00f8pseffektene er neglisjerbare, str\u00f8mningen er med andre ord fullt utviklet. 3 R\u00f8rets innside er glatt. Analyse Friksjonsfaktoren er gitt som f 0.84Re 0., hvor Re \u03c1v D \u00b5 Vi kan da uttrykke tapsh\u00f8yden for turbulent str\u00f8mning som h tap, f L V D g L V \u03c1v D 0.84Re 0. D g 0.84 \u00b5 ) 0. L V D g 0.84 ) \u03c1d 0. L V.8 \u00b5 D g Vi ser at tapsh\u00f8yden er proporsjonal med gjennomsnittshastigheten opph\u00f8yd i.8. Derfor vil tapsh\u00f8yden \u00f8ke med en faktor n\u00e5r hastigheten dobles. Dette kan ogs\u00e5 vises som ) \u03c1d 0. L V.8 ) \u03c1d 0. h tap, 0.84 \u00b5 D g 0.84 L V ).8 \u00b5 D g ) \\] \u03c1d 0. \\[ L V.8.8 h tap, 3.48h tap, \u00b5 D g For en fullt utviklet turbulent str\u00f8mning i et r\u00f8r med stor overflateruhet, er friksjonsfaktoren uavhengig av Reynolds-tallet. Derfor ville tapsh\u00f8yden \u00f8ke med en faktor 4 ved en dobling av hastigheten. Det kan vi se fra h tap f L V D g hvor tapsh\u00f8yden alts\u00e5 er proporsjonal med kvadratet av hastigheten n\u00e5r f, L og D holdes konstant. Diskusjon De fleste str\u00f8mninger i virkeligheten er fullt utviklet turbulente str\u00f8mninger. Derfor antar man som regel at tapsh\u00f8yden er proporsjonal med kvadratet av gjennomsnittshastigheten. Merk at vi har benyttet oss av at den hydrauliske diameteren D h for et kvadratisk r\u00f8r er lik D, som her tilsvarer lengden av en side i r\u00f8rets tverrsnitt. Oppgave 8-8 L\u00f8sning Vann blir transportert til et boligomr\u00e5de gjennom betongr\u00f8r, og man vurderer \u00e5 fore innsiden av r\u00f8ret med et belegg for \u00e5 redusere friksjonstap. Vi \u00f8nsker \u00e5 bestemme prosentvis 3\n\n \u03c1d 0. L V.8 ) \u03c1d 0. h tap, 0.84 \u00b5 D g 0.84 L V ).8 \u00b5 D g ) ] \u03c1d 0. [0.84.8 L V.8.8 h tap, 3.\")\n\n\n\n /4 4.757 m/s)0.90 m) 0 6 m /s 4.44 0 6 ) som er st\u00f8rre enn 4000, str\u00f8mningen er derfor turbulent. Den relative overflateruheten til r\u00f8ret er \u025b/d 3 0 3 m 3.333 0 3 0.\")\n\n /4 4.757 m/s)0.90 m) 0 6 m /s 4.44 0 6 ) som er st\u00f8rre enn 4000, str\u00f8mningen er derfor turbulent. Den relative overflateruheten til r\u00f8ret er \u025b/d 3 0 3 m 3.333 0 3 0.\")\n\n\n\n6 Volumstr\u00f8mmen kan n\u00e5 uttrykkes som P P ) V A 0 C d \u03c1 \u03b2 4 ) A \u03c1 Hg \u03c1 f )gh \u03c1 Hg /\u03c1 f )gh 0C d \u03c1 f \u03b2 4 A 0 C d ) \u03b2 4 Vi setter inn verdier og f\u00e5r V m )0.6) 3.600/999. )9.8 m/s )0.8 m) m 3 /s Vi finner gjennomsnittshastigheten i r\u00f8ret ved \u00e5 dividere volumstr\u00f8mmen p\u00e5 tverrsnittsarealet til r\u00f8ret V V V A c \u03c0d / m3 /s \u03c00.0 m) m/s /4 Tapsh\u00f8yden mellom m\u00e5leseksjonene kan estimeres ut fra energiligningen. Siden z z kan uttrykket for tapsh\u00f8yden forenkles til h tap P P \u03c1 f g V V g \u03c1 Hg \u03c1 f )gh Hg \u03c1 f g 3.6 ) 0.8 m \\[0/4.6)4 \\]0.885 m/s) 9.8 m/s ) \\[D/d)4 \\]V g.43 m H O Diskusjon Reynolds-tallet for str\u00f8mningen gjennom r\u00f8ret er Re \u03c1v D \u00b5 999. kg/m3 )0.885 m/s)0.0 m) kg/ms Hvis vi setter inn \u03b2 og Re verdier i uttrykket for tapskoeffisienten for utstr\u00f8mning C d \u03b2. 0.84\u03b2 \u03b2.5 Re 0.75 f\u00e5r vi C d 0.605, som er veldig n\u00e6rt den antatte verdien 0.6. Ved \u00e5 bruke den nye verdien av C d vil volumstr\u00f8mmen bli m 3 /s, som er under % fra det originale resultatet. Derfor er det praktisk \u00e5 bruke den anbefalte verdien C d 0.6 i analyser, og deretter verifisere den antatte verdien. 6\n\n### \u0393 = u dl = u \u03c6 ad\u03c6 = 2\u03c0\u03c9a 2 = 6.28m 2 /s. r = 1 (ru r )\n\n .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom str\u00f8m og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30fab4da-d599-421c-91b0-320339efc498"} {"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-8331no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:58Z", "text": "Fareniv\u00e5:\u00a0 8\n\nType: **Rogue Anti-Spyware** \n\nVanlige infeksjoner symptomer:\n\n - Installerer seg uten tillatelse\n - Kobler til Internett uten tillatelse\n - Viser kommersiell reklame\n - Treg Internett forbindelse\n - Plagsomme popuper\n - Treg maskin\n\nInfeksjonsvideo \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4932dc87-94fa-404e-bd1a-26dfb56ee328"} {"url": "http://www.supersaver.no/hotell/indonesia/bogor/amaris-hotel-pakuan-bogor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:56Z", "text": " \n\n# Amaris Hotel Pakuan Bogor\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nAmaris Hotel Pakuan Bogor ligger i Bogor, i n\u00e6rheten av Botani-plassen, Bogor presidentpalass og Bogor botaniske hage. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Bogor landbruksuniversitet.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette Bogor-hotellet har 6 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Det er gratis ubetjent parkering.\n\n**Gjesterom.** \n126 gjesterom p\u00e5 Amaris Hotel Pakuan Bogor har safe. Bruk av wi-fi er gratis. LCD-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n \nHotel Front - Evening/Night\n\n**NB\\!** Hotellkjede/eier er ansvarlig for viste bilder samt oppgitt informasjon om hotellet. Supersaver er **ikke** ansvarlig for eventuelle feilaktige opplysninger i bilder eller i informasjon om hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1aa785-1e68-4b86-a935-737e280113ee"} {"url": "http://www.klikk.no/bolig/kjokken/article699942.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:44Z", "text": "# Sigdals billigste kj\u00f8kken\n\n## Optima er Sigdals billigste kj\u00f8kkenmodell\n\n### Den rimeligste kj\u00f8kkenmodellen til Sigdal heter Optima.\n\n\n\nSIGDAL: I v\u00e5r guide over kj\u00f8kken er dette Sigdal sin rimeligste modell \u00a9 FOTO: Produsentbilde\n\nElin Scott,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 8.9.11\n\nSigdal sin rimeligste kj\u00f8kkenmodell heter Optima.\n\nDen leveres med Slett 16 mm front i hvit melamin, og med 1,5 mm kantlist i ABS. Den leveres ogs\u00e5 med med skrog i hvit melamin.\n\nSigdal har ikke oppgitt pris p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7a9cf5-0cae-4326-8a3e-240d1905c074"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/canton/best-western-inn-canton-22252/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:51Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Best Western Inn Canton (Texas)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Canton (Texas), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nBest Western Inn Canton byr p\u00e5 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og sv\u00f8mmebasseng i tillegg til betjent parkering. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som internett, kaffebar og parkering. \n \nDet er 77 rom p\u00e5 Best Western, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nTyler Pounds Regionale Lufthavn ligger mindre enn 40 minutter med bil fra Best Western Inn Canton. B\u00e5de Aten (Texas) og Terrell ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ddbb9be-be26-4af5-8e61-891d5ca98b03"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Etterlyser-vitner-til-hengt-sau-67129b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:25:45Z", "text": " - \n \n Bodil Raustein forst\u00e5r ikke hvordan folk kan gj\u00f8re slike ting mot en av sauene hennes. FOTO: Kristian Jacobsen \n\n# Etterlyser vitner til hengt sau\n\nPolitiet st\u00e5r uten spor etter dem som hengte en sau etter halsen slik at den d\u00f8de.\n\nP\u00e5 nasjonaldagen fikk bonde Bodil Raustein en sjokkerende telefon. Naboer hadde funnet en av Rausteins sauer hengende i et tre med et tau rundt halsen.\n\n\u2014 Det er utenkelig og utrolig at noen kan gj\u00f8re slike ting, men mer utrolig er hvordan de har f\u00e5tt det til, sier Randaberg-bonde Bodil Raustein, som har tolv sauer like ved Lille Stokkavannet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98960ee2-f048-46ba-b21b-388f1d78a85b"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/2_6-millioner-til-bekjempelse-av-kriminalitet-i-byggebransjen-92254b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:18Z", "text": "# 2,6 millioner til bekjempelse av kriminalitet i byggebransjen\n\nKaja Skatvedt\n\nOppdatert: 01.apr.2014 17:21\n\nPublisert: 01.apr.2014 17:21\n\n - \n \n - Vi m\u00e5 utforme en ny strategi for \u00e5 bekjempe denne typen kriminalitet, sier politimester i Oslo, Hans Sverre Sj\u00f8vold. FOTO: Jan T. Espedal \n\nProsjektet skal foreg\u00e5 p\u00e5 tvers av avdelinger i politiet og i n\u00e6rt samarbeid med andre etater. - Samarbeid p\u00e5 tvers er en forutsetning for \u00e5 lykkes, sier Sj\u00f8vold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOslo-politiet har f\u00e5tt 2,6 millioner kroner i st\u00f8tte fra Politiets samordningsorgan til \u00e5 arbeide spesifikt for \u00e5 avdekke arbeidskriminalitet i byggebransjen.\n\n\u2014 Innrapporteringer fra politidistriktene viser at bruk av ulovlig arbeidskraft er sv\u00e6rt utbredt, og vi ser en betydelig fremvekst av sosial dumping. Dette er et alvorlig samfunnsproblem, sier politimester Hans Sverre Sj\u00f8vold i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\n\n\u00abLovlydige bedrifter mister kontrakter til skattejuksere\u00bb\n\nProsjektet skal g\u00e5 over en tre\u00e5rsperiode. Politiet vil samarbeide med p\u00e5talemyndigheten, kontrolletatene og n\u00e6ringslivet i kampen mot arbeidslivskriminalitet.\n\n**\u2014 Det er helt n\u00f8dvendig, om vi jobber alene, kun med det strafferettslige, kan vi aldri f\u00e5 bukt med denne kriminaliteten. Samarbeid p\u00e5 tvers av etatene er en forutsetning for \u00e5 lykkes, sier Sj\u00f8vold.**\n\nDe 2,6 millionene skal brukes til \u00e5 betale overtid og dekke utstyr. Oslo-politiet bruker selv mye mannskap og krefter p\u00e5 prosjektet i tillegg til de bevilgede midlene.\n\n\u2014 Vi prioriterer kriminalitet i byggebransjen sv\u00e6rt h\u00f8yt,sier Sj\u00f8vold.\n\n## Tunge kriminelle milj\u00f8\n\nHan mener dagens situasjon er sv\u00e6rt alvorlig.\n\n\u2014 Dette er ofte multikriminelle milj\u00f8er. Det handler om mer enn svart arbeid og hvitvasking av penger. Mange har manglende kontroll over hvor mange som befinner seg p\u00e5 en arbeidsplass, det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kontrollere sikkerhet og kvalitet. Det kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for arbeidere og de som senere skal bruke bygningen, sier Sj\u00f8vold.\n\n**Han beskriver et landskap med hvitvasking og systematiske konkurser.**\n\n\u2014 Dette er en helt bevisst strategi for \u00e5 tilsl\u00f8re kriminaliteten . Selskap som driver p\u00e5 denne m\u00e5ten kan presse prisene langt ned, noe som skaper usunn konkurranse og presser de lovlydige ut av markedet,sier Sj\u00f8vold.\n\nHan mener det er et problem at det i byggebransjen er s\u00e5 mange lag av underleverand\u00f8rer. Dette skaper uoversiktlighet.\n\n\u2014 Det er viktig at hovedentrepren\u00f8rene har kontroll over alt arbeid som utf\u00f8res av underentrepen\u00f8rene, sier politimesteren.\n\n## G\u00e5r etter pengene\n\nSj\u00f8vold understreker at samtidig som politiet forf\u00f8lger \u00f8konomisk kriminalitet, jobber de ogs\u00e5 med \u00e5 bevistgj\u00f8re store akt\u00f8rer i bransjen ved \u00e5 sp\u00f8rre hva de gj\u00f8r for \u00e5 ha kontroll med sine prosjekter.\n\nTidligere har politiet ofte etterforsket konkurser. N\u00e5 vil de f\u00f8lge pengestr\u00f8mmene mer direkte.\n\n\u2014 N\u00e5r vi f\u00f8rst g\u00e5r inn i selskapet etter at de er sl\u00e5tt konkurs mister vi mennene bak. I mellomtiden kan de ha opprettet nye selskaper der de har nye, falske identiteter.\n\n# Fakta: Gr\u00e5 \u00f8konomi\n\nAftenposten setter i en serie reportasjer s\u00f8kelyset p\u00e5 kobling mellom hvit og svart \u00f8konomi.Norske skattekroner sluses inn i prosjekter der underleverand\u00f8rer driver svart og svindler med moms, skatt og avgifter.Politiet etterforsker n\u00e5 fem kriminelle nettverk med flere hundre selskaper som er knyttet til byggebransjen.TIPS OSS\\!Har du tips om svart arbeid? Tips v\u00e5re journalister Siri Gedde-Dahl p\u00e5 e-post email@example.com og Einar Haakaas p\u00e5 e-post firstname.lastname@example.org kan ogs\u00e5 bruke Aftenpostens krypterte varslingsportal.\n\n# Fakta: Politiets samordningsorgan\n\nSamordningsorganet ble opprettet 1. juni 2010 for \u00e5 styrke politiets bekjempelse av alvorlig kriminalitet, og kriminalitet som beg\u00e5s over flere politidistrikt. Samordningsorganets budsjett i 2013 var 29 millioner kroner. I 2013\\\u00a0 ga Samordningsorganet st\u00f8tte til 17 s\u00f8knader som omhandlet bekjempelse av narkotika, menneskehandel, MC-kriminalitet, mobile kriminelle, \u00f8konomisk kriminalitet og milj\u00f8kriminalitet. Kilde: Politidirektoratet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e645c082-3458-40c6-901b-a77f8fb01c84"} {"url": "http://groruddalen.no/nyheter/legger-grunnlaget-for-fremtidig-vedlikehold/19.3847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:49Z", "text": "## Legger grunnlaget for fremtidig vedlikehold\n\n\n\n\u00a0\nRefstad Vel har meldt seg p\u00e5 til \u00e5rets SuperRusken og h\u00e5per \u00e5 legge et grunnlag for videre opprydding p\u00e5 Refstad og rundt L\u00f8ren skole.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n26.09.2013 kl 15:03\n\nDe fire bydelene i Groruddalen gj\u00f8r seg klare til dalens st\u00f8rste dugnad, nemlig SuperRusken i oktober. I Bydel Bjerke har Refstad Vel tatt tak i arbeidet med \u00e5 rydde opp i vilnisset p\u00e5 plassen rundt L\u00f8ren skole, samt plukke stein og tilrettelegge for at Bymilj\u00f8etaten kan ta tak i videre opprydding i tiden som kommer.\n\n### \\-\u00a0N\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 tilrettelegge for videre vedlikeholdsarbeid og legge grunnlaget for neste sesong. Vi har allerede plukka et tilhengerlass med stein, som ruller nedover veien ved siden av skolen. Slik kan vi tilrettelegge for at Bymilj\u00f8etaten kan klippe gresset oftere og rydde p\u00e5 et bredere omr\u00e5de, forteller han.\n\nHan forteller at de gj\u00f8r en omfattende jobb i omr\u00e5det.\n\n\\-\u00a0Vi rensker hele omr\u00e5det, klipper alt gress og plukker opp stein. Det er viktig \u00e5 bli kvitt sm\u00e5stein slik at det ikke \u00f8delegger for maskineriet som trengs for \u00e5 rydde, sier styreleder Kenneth Arntsen i Refstad Vel.\n\n### Misforn\u00f8yd med ordning\n\nHan forteller at det er skolens ansvar \u00e5 holde uteomr\u00e5det i orden, en ordning han ikke er forn\u00f8yd med.\n\n### \\-\u00a0Det g\u00e5r 700 elever p\u00e5 L\u00f8ren skole som skal bruke omr\u00e5det. Er det virkelig en god ordning at rektor skal holde orden p\u00e5 utearealet, eller skal de fokusere mer p\u00e5 det pedagogiske? Jeg mener det er feil at dette er skoleledelsens ansvar, sier han.\n\nStyremedlem B\u00e5rd B\u00e5rdsen er forn\u00f8yd med innsatsen til vellets medlemmer og foreldre ved L\u00f8ren skole som har m\u00f8tt opp for \u00e5 ruske.\n\n\\-\u00a0Det er veldig bra at vellet f\u00e5r dette til, og det skaper hyggeligere omgivelser. N\u00e5 er vi omtrent 15 personer som rydder, sier han.\n\nJan Hauger har tidligere kommentert i Akers Avis Groruddalen at det er viktig at folk melder fra om ruskete ting, enten det er via Rusken-appen, hjemmesiden eller bydelsrusken.\n\n### Mobilisere til rydding\n\nTidligere har SuperRusken blitt arrangert to dager p\u00e5 rad. I \u00e5r legges aksjonsdagene til onsdag 9. oktober og onsdag 12. oktober. Velforeninger, borettslag og organisasjoner kan melde fra til Rusken dersom de \u00f8nsker \u00e5 samle seg for \u00e5 rydde et omr\u00e5de, ogs\u00e5 p\u00e5 en annen dag enn aksjonsdagene. Rusken er opptatt av \u00e5 f\u00e5 inn tips til hvor det b\u00f8r ryddes. SuperRusken er en aksjon som skal mobilisere n\u00e6ringslivet, bydeler og befolkningen i en felles dugnad, i samarbeid med statlige og kommunale etater og virksomheter.\n\nOmr\u00e5der skal forskj\u00f8nnes og s\u00f8ppel skal plukkes. Ryddetips kan sendes via Rusken-appen og merkes \u00abSuperRusken\u00bb i tekstfeltet, eller s\u00e5 kan man g\u00e5 inn p\u00e5 www. rusken.no.\n\nKenneth Arntsen roser ruskegjengen som har m\u00f8tt opp utenfor L\u00f8ren skole.\n\n**-\u00a0Vi er veldig forn\u00f8yde med de som har m\u00f8tt opp for \u00e5 ruske med oss, og vi holder p\u00e5 i to dager. Det er en fin gjeng fra Refstad, Risl\u00f8kka og L\u00f8ren.**\n\n\n\n\n\n## Folkehelsebydelen\n\n - politikk\n - \nVed m\u00e5nedsskiftet la bydelsdirekt\u00f8r \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid \u00f8konomisk styring de siste \u00e5rene medf\u00f8rer ingen store overraskelser i budsjettet, der videref\u00f8ring av satsingen p\u00e5 folkehelse er den store fellesnevneren.\n\n\n\n\n\n## Skal sette ut ti benker:\n\n## Trenger din stemme\n\n - omr\u00e5del\u00f8ft\n\nBoligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport \u00ab\u00d8kt boligvekst i Oslo\u00bb med 59 ulike tiltak som skal \u00f8ke takten i boligbyggingen. Et av dem er pr\u00f8vesalg av tomter p\u00e5 Furuset.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Skapte b\u00e5nd til Paris\n\n - Grorudungdom\n - \nSiden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. N\u00e5 har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.\n\n\n\n\n\n## \\- Vi kan ikke miste Bydelsrusken\n\n - Bydelsrusken\n - \nN\u00e6ringsbyr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon.\n\n\n\n## Ny kunstgressbane p\u00e5 Kalbakken:\n\n## Undervarme skal minske forskjeller\n\nByr\u00e5det og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foresl\u00e5s det \u00e5 bygge ny bane p\u00e5 Kalbakken -\u00a0som klubbene kan dele p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \\- Prosessen har stoppet opp\n\n - \nStatens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. N\u00e5 stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer p\u00e5.\n\n\n\n\n\n## SV-topp flytter til Veitvet:\n\n## Kan toppe stortingslista\n\n - SV\n - \nI morgen blir det kampvotering om plass p\u00e5 SVs stortingsliste 2017 - og flere grorudd\u00f8ler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kj\u00f8pt hus p\u00e5 Veitvet.\n\n## \u00c5pnet Jesperudjordet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb4fdb46-9aac-490f-9444-71a945346dc6"} {"url": "http://docplayer.me/2390520-Lover-for-norsk-buhundklubb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:10Z", "text": "1 Lover for Norsk Buhundklubb. Vedtatt av \u00e5rsm\u00f8tet den Sist endret av \u00e5rsm\u00f8tet den KAPITTEL 1 -NAVN OG FORM\u00c5L 1 Navn Klubbens navn er Norsk Buhundklubb. Her forkortet til NBK. 2 Tilknytning NBK er medlemsklubb i Norsk Kennel Klubb (NKK), og har raseansvar for rasen Norsk buhund. Klubben har sete og verneting der styrets leder er bosatt. 3 Form\u00e5l Klubbens form\u00e5l er \u00e5 a) fremme et ansvarlig hundehold i samfunnet b) fremme mulighetene for aktivitet med hund c) fremme utviklingen av norsk buhund d) bidra til \u00e5 ivareta utviklingen av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede individer, og slik arbeide for \u00e5 bevare rasen ut fra rasestandard og bruksegenskaper e) ivareta medlemmenes kynologiske interesser f) ivareta rasens interesseomr\u00e5de g) drive utstrakt opplysningsvirksomhet omkring rasen Norsk buhund h) avholde utstillingsarrangementer med mer KAPITTEL 2 - MEDLEMSKAP 4 Medlemskap Som medlem kan opptas enhver uberyktet person. Styret kan nekte \u00e5 oppta som medlem person som antas \u00e5 kunne skade klubben eller hundesaken. 5 Medlemskontingent Kontingenten fastsettes av \u00e5rsm\u00f8tet etter forslag fra styret.\n\n ivareta medlemmenes\")\n\n\n\n3 KAPITTEL 3 - ORGANISASJON 10 Klubbens organer a) \u00c5rsm\u00f8te b) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te c) Styre d) Valgkomite e) Avdelingene 11 \u00c5rsm\u00f8te Ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te skal avholdes hvert \u00e5r innen utgangen av mars, og innkalles av styret med minst 4 ukers varsel. M\u00f8tedato skal dog gj\u00f8res kjent for klubbens medlemmer med minst 8 ukers varsel, slik at frister for forslag og lignende kan overholdes, og slik at innkomne saker og forslag kan tas med i den formelle innkallelsen. Innkallelsen kan skje via klubbens nettsted (www.buhund.no). Med innkallelsen skal f\u00f8lgende legges ved: Dagsorden Undertegnet \u00e5rsberetning Undertegnet regnskap med revisors beretning Forslag til kandidater til valgene. Forslag p\u00e5 kandidater m\u00e5 v\u00e6re valgkomiteen i hende eller poststemplet senest 5 uker f\u00f8r m\u00f8tedato. Forslag eller saker som medlemmene eller styret \u00f8nsker fremmet. Forslag fra medlemmene m\u00e5 v\u00e6re styret i hende eller poststemplet senest 5 uker f\u00f8r m\u00f8tedato. Leder velges av \u00e5rsm\u00f8tet ved s\u00e6rskilt valg for 2 \u00e5r. Styremedlemmene velges for 2 \u00e5r, og vararepresentanter for 1 \u00e5r. Kun de oppgitte saker og forslag kan behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. M\u00f8te- og stemmerett p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet har: Alle medlemmer i klubben, som har betalt kontingenten for det \u00e5r \u00e5rsm\u00f8tet avholdes. Det kan stemmes ved personlig fremm\u00f8te, forh\u00e5ndsstemme eller ved fullmakt. Fremm\u00f8tt medlem kan h\u00f8yst ha to fullmakter. Forh\u00e5ndsstemmer kan bare benyttes ved valg. Forh\u00e5ndsstemmer skal v\u00e6re styret i hende senest en uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Ved innkallelsen skal styret angi hvordan forh\u00e5ndstemmene skal innsendes for at stemmegivningen skal v\u00e6re hemmelig. Ved valg hvor det ikke er fremmet forslag til konkurrerende kandidater kan skriftlig avstemning ikke kreves.\n\n.\")\n\n4 12 Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te avholdes hvis styret eller minst 10 % av medlemmene forlanger det. M\u00f8tet innkalles med minst 14 dagers varsel sammen med angivelse av de saker som skal behandles. Kun de angitte saker eller forslag kan behandles. For m\u00f8te- og stemmerett gjelder samme regler som for ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te. 13 \u00c5rsm\u00f8tet behandler Valg av m\u00f8teleder, referent, 2 medlemmer til \u00e5 undertegne protokollen og eventuelt tellekorps. \u00c5rsberetning. Regnskap med revisors beretning. Budsjett for neste \u00e5r. Planer for drift og aktivitet neste \u00e5r. Opprettelse eller nedleggelse av avdelinger. Valg av: Leder. Sekret\u00e6r Kasserer 1 styremedlem 2 vararepresentanter Valg av revisor med vararevisor. Eventuelt honorarer til revisor. Valg av valgkomite med vararepresentanter. Andre saker som st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 dagsorden. 14 Tillitsverv Personer som er d\u00f8mt for dyremishandling etter Lov om dyrevern (dyrevernloven), kan ikke velges eller oppnevnes til tillitsverv i klubben. 15 Styret Styret best\u00e5r av leder, sekret\u00e6r, kasserer, 1 styremedlem og 2 vararepresentanter som alle velges av \u00e5rsm\u00f8tet. Styret har ansvar for \u00e5: a) Lede klubben mellom \u00e5rsm\u00f8tene. b) Avholde \u00e5rsm\u00f8te. c) Drive klubben i samsvar med form\u00e5lsparagrafen. d) Gjennomf\u00f8re beslutninger truffet av \u00e5rsm\u00f8tet. e) Oppnevne avlsr\u00e5d, komiteer. redakt\u00f8rer og representanter for klubben. f) S\u00f8ke \u00e5 koordinere sine aktiviteter med andre klubber via den lokale NKK-region. g) Utarbeide retningslinjer for avlsr\u00e5d, avdelinger, komiteer og eventuelle redakt\u00f8rer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e21527f5-172e-49f4-9cdc-56ba6fd22b29"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article557297.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:20Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n# Rune Rudberg er alenepappa for fire\n\n## Kattene svikter meg aldri\n\n### N\u00e5r han ikke synger eller mekker bil, koser Rune Rudberg (49) seg hjemme i huset p\u00e5 Rygge i \u00d8stfold. De fire kattene er hyggelig selskap etter at samboeren dro sin vei.\n\n og Tassen.\")\n\nKATTEKOS: - Det er hyggelig \u00e5 dele hus med katter, sier Rune Rudberg. Her med Birger (t.h) og Tassen. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nLise Rossow,\n\nOppdatert 22.3.10\n\nPublisert 17.3.10\n\n\n\n \nBIRGER: Han er en av de to yngste kattene, og er en flott pus. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\n\n#### **Din dyrevenn**\n\nHar du et flott bilde og en morsom historie om kj\u00e6ledyret ditt? Send bilde og tekst inn til oss ved \u00e5 klikke her: Min dyrevenn\n\nDer kan du ogs\u00e5 se andres bilder. Utvalgte bilder kommer p\u00e5 trykk i Hjemmet senere.\n\n\\- Vi har det s\u00e5 fint sammen, jeg og de fire kattene mine. Vi gj\u00f8r som vi vil, og respekterer hverandres grenser. Kattene holder seg unna spisebordet, og merker det godt n\u00e5r jeg ikke er i hum\u00f8r. Men det er alltid bra \u00e5 ha en varm katt p\u00e5 fanget foran TV-en.\n\nRune Rudberg bor landlig og idyllisk til. Etter at samboer Mona Furuberg flyttet ut for en tid siden, har han hele huset og kattene for seg selv. Han har brukt mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 pusse opp og gj\u00f8re det trivelig rundt seg, og huset er blitt fint.\n\nMona, som han bodde sammen med i over tre \u00e5r, har ikke flyttet s\u00e5 veldig langt unna. De er fortsatt n\u00e6re venner.\n\n\\- Vi var enige om at forholdet trengte en pause. Mona jobber dagtid, og jeg er mye borte om kveldene og i helgene, s\u00e5 vi s\u00e5 hverandre nesten aldri. Da var det mest praktisk at kattene ble boende hos meg, siden jeg har mest plass. Heldigvis bor ikke Mona lenger unna enn at vi kan ha delt omsorg.\n\nN\u00e5r Rune er p\u00e5 spillejobber eller driver med sin altoppslukende hobby, motorsport, og n\u00e5 s\u00e6rlig \"shortcarracing\" - banekj\u00f8ring med en liten, ofte selvbygd racerbil som kan komme opp i en utrolig fart. Da er det Mona som stiller opp for kattene.\n\n**Poffen er sjefen**\n\nEn stor, sort katt kommer spankulerende inn i stuen, tar et overblikk, men synes det er for mye folk der, br\u00e5snur, setter nesen i v\u00e6ret og rusler for \u00e5 finne seg en roligere soveplass.\n\nDet er Poffen, eller Pop Off, som er det egentlige navnet. Han er en seks \u00e5r gammel hannkatt og sjefen. Han er ganske s\u00e6r og utiln\u00e6rmelig overfor fremmede, men det hender han ligger i sofaen og vil ha litt kos. Det er alltid han som velger mat og liggeplass f\u00f8rst.\n\n*(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)*\n\n\n\n \nTINKA: Hun er mor til Tassen og Birger og en ganske bedagelig katt. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nS\u00e5 er det Tinka (3), som er trefarget og en trivelig hunnkatt. Hun er mamma til de to yngste, Birger og Tassen p\u00e5 snart tre \u00e5r.\n\n\\- Det var flere i kullet ogs\u00e5, men dem fikk vi heldigvis gitt bort. N\u00e5 er alle sterilisert, for egentlig er det vel nok med fire katter, sier Rune.\n\nHan vokste opp i Tr\u00f8gstad og hadde ikke egne kj\u00e6ledyr da han var guttunge. Men etterp\u00e5, gjennom alle sine samboerforhold og ekteskap, har han alltid hatt dyr. Det har v\u00e6rt mange sch\u00e6ferhunder og mange katter.\n\n\\- N\u00e5 ser jeg fremover og har det bra. Det er klart jeg har gjort ting jeg angrer p\u00e5 i livet, men jeg kan ikke gj\u00f8re om p\u00e5 det. Jeg er en fyr som alltid tar konsekvensene av det jeg gj\u00f8r.\n\n**Gjensidig tilpasning**\n\nKattene til Rune er litt sky og stiller ikke uten videre opp til fotografering. Det m\u00e5 lokkemidler til. \u00c5 f\u00e5 samlet alle fire er nesten umulig.\n\n\\- Jeg tror man p\u00e5virker dyrene med sin egen personlighet slik at man tilpasser seg hverandre, sier Rune.\n\n\\- Etter at de hadde v\u00e6rt her en stund, syntes jeg alle kattene var blitt ganske like, fortsetter han, - katter er ikke lette \u00e5 p\u00e5virke n\u00e5r de f\u00f8rst har vent seg til et liv de liker. Det nytter ikke \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 forandre seg. Forholdet dem imellom er ganske morsomt \u00e5 observere. Det er alltid Poffen som velger f\u00f8rst, og de andre tre skygger fort unna. Derimot vil de tre andre gjerne ligge p\u00e5 fanget eller i sofaen, og da kommer han gjerne ruslende etter.\n\nRune forteller at han har satt inn katted\u00f8r, slik at kattene kan komme og g\u00e5 som de vil.\n\n\\- Og vi bor langt unna bilvei, s\u00e5 her er det trygt, forsikrer han.\n\n*(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)*\n\n\n\n \nKATTEREGLER: Rune synes det er interessant \u00e5 observere hvordan kattene oppf\u00f8rer seg mot hverandre. Poffen, som Rune holder i armene her, er definitivt sjefen i flokken\\! \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\n\n \nTASSEN: Denne fr\u00f8kenen liker \u00e5 smyge seg opp p\u00e5 sofa- ryggen og legge seg til \u00e5 male . \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nRunes motorinteresse best\u00e5r for tiden mest i \u00e5 st\u00e5 ute p\u00e5 l\u00e5ven og mekke. N\u00e5 bygger han sin egen bil. Ellers er det spillejobber land og strand rundt.\n\n\\- Det blir mest opptredener p\u00e5 puber og kroer n\u00e5 som jeg ikke har noe eget orkester med meg, forklarer den tidligere \u00abScandinavia\u00bb-vokalisten.\n\nOg for alle som har ventet:\n\nI juni er det endelig klart for lansering av hans nye CD, \u00abThis is my Life\u00bb - 22 \u00e5r etter gjennombruddet med \u00abUt mot havet\u00bb. Det blir et album med countryl\u00e5ter. Noen egne l\u00e5ter, og noen kjente og kj\u00e6re.\n\n\\- Da blir det stor lansering og forh\u00e5pentlig mange jobber til sommeren. Og kattene kommer til \u00e5 ha det bra likevel. Du vet, det er flott med delt omsorg, sier Rune Rudberg forn\u00f8yd.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n\n\n\n\nAnita Bakker\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n\n\nCamilla Agerup\n\n#### Saftig krydderkake\n\nPr\u00f8v denne deilig duftende krydderkaken til kaffen. Kremostglasur og sjokolade p\u00e5 toppen er uts\u00f8kt f\u00f8lge til kryddersmaken\\!\n\n\n\n\n\nAnita Bakker\n\n#### Rullekake med firkl\u00f8ver\n\nHvem kan motst\u00e5 denne herlige kaken, med hasseln\u00f8tter i bunnen og sjokolade b\u00e5de inni kaken og til pynt.\n\n\n\n\n\nAnita Bakker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6cedb93-aac5-4dca-af58-b9e4b0391b6e"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlig_klippehopperpingvin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:38Z", "text": "Nordlig klippehopperpingvin er sort p\u00e5 oversiden og hvit p\u00e5 undersiden. Fra roten av overnebbet l\u00f8per den en strek av gule fj\u00e6r, som ender opp i en fj\u00e6rdusk som st\u00e5r i vinkel i bakkant av tinningen. Hodet er sort og har strittende sorte fj\u00e6r, \u00f8ynene r\u00f8dlige og nebbet r\u00f8dbrunt. Undersiden av vingene, som er omdannet til luffelignende sv\u00f8mmeredskaper, er sorte innerst og ytterst og hvite p\u00e5 midten. Oversiden av vingene er sort. F\u00f8ttene, som har sv\u00f8mmehud, er gr\u00e5rosa og har sorte kl\u00f8r. Som hos andre pingviner sitter lemmene langt bak p\u00e5 kroppen, noe som gir fuglen en oppreist stilling n\u00e5r den st\u00e5r og g\u00e5r.\n\nDen er n\u00e6rt beslektet med s\u00f8rlig klippehopperpingvin (*Eudyptes chrysocome*), som den ble separert fra i 2006.^(\\[3\\]) Det er fortsatt uenighet omkring delingen i to arter, men arten anerkjennes n\u00e5 av flere, blant annet av WoRMS^(\\[4\\]) og BirdLife International^(\\[1\\]).\n\nNordlig klippehopperpingvin skiller seg visuelt fra s\u00f8rlig klippehopperpingvin, gjennom \u00e5 ha en noe bredere stripe med (gule) randh\u00e5r og lengre (st\u00f8rre) fj\u00e6rdusk.^(\\[5\\])\n\nArten blir omkring 52 cm h\u00f8y og 3 kg tung.^(\\[5\\])\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMer enn 80% av bestanden befinner seg p\u00e5 \u00f8ynene Tristan da Cunha og Gough Island i St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha, et britisk oversj\u00f8isk territorium i S\u00f8ratlanteren. Resten av bestanden befinner seg p\u00e5 \u00cele Saint-Paul og \u00cele Amsterdam i Det indiske hav.\n\n## Atferd\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten hekker p\u00e5 klipper og fjellgrunn i bratt terreng, som regel n\u00e6r tilgang p\u00e5 ferskvann.^(\\[6\\]) For \u00e5 komme til de beste plassene spretter pingvinene fra stein til stein, og det er kjent at klippehopperpingvinene kan gj\u00f8re sprang p\u00e5 opp mot 150\u00a0cm.\n\nNordlig klippehopperpingviner er en sosial sj\u00f8fugl som lever i store kolonier, som kan telle over 100\u00a0000 par.^(\\[5\\]) Parene er monogame og returnerer vanligvis til den samme hekkeplassen hvert \u00e5r. Eggleggingen starter i august.^(\\[3\\]) Hunnen legger vanligvis to egg av ulik st\u00f8rrelse. Som regel overlever bare kyllingen fra det st\u00f8rste egget, det andre hunnen legger. Inkubasjonstiden er cirka 33 dager, og begge foreldrene bytter p\u00e5 om \u00e5 ruge eggene. Etter klekkingen vil hannen vokte p\u00e5 avkommet de f\u00f8rste 25 dagene, mens hunnen jakter og mater ungen(e) daglig. Deretter forlater kyllingene redet og danner sm\u00e5 ungfuglflokker, mens foreldrene jakter p\u00e5 f\u00f8de og mater dem.^(\\[6\\])\n\nDietten best\u00e5r av krill, sm\u00e5fisk og blekksprut som jakter under dykking.^(\\[5\\]). Det er kjent at arten kan dykke til 100\u00a0m eller mer n\u00e5r den jakter p\u00e5 mat.^(\\[5\\]\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5a1cfb-f5d1-4d54-8707-4e824b4b9e3c"} {"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2012/08/08/utlpsdato-p-sim/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:42Z", "text": "# Utl\u00f8psdato p\u00e5 sim.\n Hadde du spurt meg for et par \u00e5r siden\u2026\n\n\n\nJoda jeg fikk min nye mobil, overraskende fort i posten. En s\u00e5nn som p\u00e5 bildet, hvit, tok hvit denne gangen da 99% av alle telefoner jeg har eid har v\u00e6rt svarte.\n\nGleden var stor\u2026 ei stund, til den hele tida mistet nettverksoperat\u00f8r. Da falt gleden litt.\n\nKanskje det var noe feil med simkortet, jeg satte simkortet tilbake i min Samsung Galaxy S2. Det virka fint. I Xperia GO var det d\u00f8dt, ikke helt d\u00f8dt, det virker ca 5-10 minutter hver gang jeg starter telefonen, men s\u00e5 d\u00f8r den, nettverskoperat\u00f8r faller bort.\n\nKjett\\!\n\nMen s\u00e5 kom jeg til og tenke p\u00e5 det at Martin m\u00e5tte jo ha nytt simkort da han tok over min gamle S2, sj\u00f8l om han hadde smarttelefon fra f\u00f8r\u2026.simkort g\u00e5r ut p\u00e5 dato, virker det som.\n\n\n\nS\u00e5 gjorde jeg litt s\u00f8k p\u00e5 nett ang simkort. Noen skrev noe om at orange kort var gamle, de nye var hvite. Dette har jeg ikke peiling p\u00e5, tok en titt p\u00e5 kortet jeg hadde i min telefon som var orange. S\u00e5 da bestilte vi nytt. Det kom i posten i g\u00e5r\u2026 gleden var stor. Putta kortet i min Xperia GO\u2026 *tast pinkode\\!* Det var da som pokker\\! Da er det bare og vente en dag eller to til f\u00f8re jeg f\u00e5r tatt i bruk min nye Sony Xperia GO.\n\nEllers s\u00e5 regner det meste bort om dagen, ikke av materielle ting, med sommerdagene blir skylt bort av stadige regnskurer. \nN\u00e5 er det bare og se frem mot h\u00f8st og en uunng\u00e5elig vinter, jeg mener ikke at jeg ser frem til vinter, men det er det som kommer\u2026snart.\n\n\u00a0\nHa en fin ettermiddag.\n\nBy Knut Einar in Uncategorized on 8. august 2012.\n\n\u2190 I morra er det\u00a0mandag. Vi lager mat med Sony Xperia\u00a0GO. \u2192\n\n## 2 Kommentarer\n\n1. skien sier:\n \n 9\\. august 2012, kl. 12:24\n \n Teleoperat\u00f8ren din burde spurt deg hva slags sim du hadde n\u00e5r du kj\u00f8pte tlf. \n Jeg kan ikke bruke standard sim-kort i min nye S3 for de bruker Micro-sim og dette viste jeg,men de sa ogs\u00e5 fra hos teleoperat\u00f8ren og sendte dette ut f\u00f8r tlf kom og dermed s\u00e5 hadde jeg sim klart n\u00e5r jeg mottok tlf\ud83d\ude42 \n en annen ting.. \n n\u00e5r jeg skriver i kommentarfeltet ditt s\u00e5 forsvinner teksen under linja ved linjeskift og hvis man skriver feil og sletter det. \n d\u00e5rlig layout du bruker..hehe\n\n2. Knut Einar sier:\n \n 9\\. august 2012, kl. 13:06\n \n Fruen har micro sim. Vi kj\u00f8pte den p\u00e5 Spaceworld s\u00e5 da fikk vi nytt kort med en gang. Xperia GO telefonen min har ikke micro sim, men kortet mitt er nok for gammelt. H\u00e5per pinkoden kommer med posten i dag.\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "528f382e-e7ee-4088-af4a-86f0e75f759c"} {"url": "http://www.dinside.no/motor/euro-ncap-mye-sikrere-kinesisk-bil/61722636", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:41Z", "text": "\n\n# Euro NCAP: Mye sikrere kinesisk bil\n\nDen seneste kinabilen i europeisk kollisjonstest er ogs\u00e5 s\u00e5 langt best. Men den mangler fortsatt det meste av sikkerhetsutstyr.\n\n25\\. november 2010 kl. 17.00\n\n Knut Moberg \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nEuro NCAP, den europeiske organisasjonen som gjennomf\u00f8rer uavhengig kollisjonstesting av nye biler p\u00e5 markedet, hadde for f\u00f8rste gang en Kina-produsert familiebil med i sin siste evalueringsrunde.\n\n### Familiebil\n\nKinesiske Landwind stilte opp med en fleksibil i omtrent samme kategori som VW Touran, Toyota Verso, Peugeot 5008, Toyota Verso og lignende. Modellnavnet er CV9, og den betyr et comeback for den kinesiske produsenten, som pr\u00f8vde seg p\u00e5 det europeiske markedet allerede i 2005. Den m\u00e5tte sluk\u00f8ret trekke seg tilbake, blant annet grunnet en skandal\u00f8s kollisjonstest utf\u00f8rt av det tyske bilorganisasjonen ADAC, der f\u00f8reren ble knust da strukturen kollapset helt. Det kan du lese om her.\n\nKineserne har senere pr\u00f8vd seg igjen, deriblant Brilliance, i 2007. Hvordan det gikk med den i ADACs krasjtest kan du lese om her: Krasjtest-skandale.\n\n### Kjempefremgang...\n\n\n\n \nTilbake til den nyeste kollisjonstesten, denne gang alts\u00e5 for f\u00f8rste gang for en kinesisk bil i regi av EuroNCAP. Det m\u00e5 f\u00f8rst konstateres at det gikk veldig mye bedre enn i de ovenfor nevnte tilfellene. Landwind CV9s struktur greide \u00e5 bevare et overlevelsesrom i f\u00f8rste seterad selv om strukturen n\u00e6rmet seg den maksimale belastning den kunne t\u00e5le under testen. 9 poeng av 16 mulige i frontalkrasjen er resultatet og mye bedre enn noen av de tidligere testede kinesiske bilene ville ha oppn\u00e5dd. B\u00e5de for voksne og barn viste overlevelsessjansene seg \u00e5 v\u00e6re gode. Men det er ogs\u00e5 det beste man kan si om bilen sikkerhetsmessig.\n\n### ...men d\u00e5rlig allikevel\n\n\n\n \nDet at det gikk mye bedre m\u00e5 nemlig ikke tolkes dithen at det gikk bra. Totalt sett fikk Landwind CV9 to av fem mulige stjerner i totalevalueringen. EuroNCAP presiserer at den var ganske n\u00e6r tre stjerner for voksenbeskyttelsen. Det m\u00e5 sies at CV9 mangler mye av det viktige sikkerhetsutstyret som er vanlig i det europeiske markedet i dag. Ikke har den sidekollisjonsputer, ikke hodekollisjonsputer eller -gardiner, og ESP (elektronisk antiskrens), kan ikke leveres i det hele tatt. Dette er selvsagt altfor d\u00e5rlig.\n\n### Svake delresultater\n\n\n\n \nDe totale resultatene er som f\u00f8lger: For voksenbeskyttelse oppn\u00e5r Landwind CV9 34%, for barnebeskyttelse 45%, for fotgjengerbeskyttelse svake 31% og for sikkerhetsutstyr lusne 29%. Med disse resultatene plasserer kinabilen seg i bunnen av rangeringslistene for EuroNCAP-resultater. Del-\u00e5rsaker, som kineserne raskt kan gj\u00f8re noe med, er mangelen p\u00e5 sikkerhetsutstyr (stolpe-testen ble for eksempel ikke gjennomf\u00f8rt grunnet manglende hodebeskyttelse), bedre merking (det ble minus for at det ikke sto tydelig merket at barnesete ikke kunne monteres foran) og mulighet for nakkesleng-test. (Setene som ble levert for denne var ikke de samme som bilen utstyres med, og bilens egne var skadet i kollisjonstesten).\n\n### Verso best\n\nTil sammenligning, hvis vi ser p\u00e5 den fleksibilen som har oppn\u00e5dd best resultat s\u00e5 langt, nemlig Toyota Verso, s\u00e5 oppn\u00e5dde den, dengang den ble testet, fem av fem stjerner og f\u00f8lgende delresultater: For voksenbeskyttelse 89%, for barnebeskyttelse 75%, for fotgjengerbeskyttelse 69% og for sikkerhetsutstyr 86%.\n\nVi minner om at resultatene i EuroNCAP b\u00f8r sammenlignes bare mellom biler som tilh\u00f8rer samme segment / kategori.\n\n### Ingen fatalitet\n\n\n\n \nDet er alts\u00e5 fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5 for den kinesiske produsenten f\u00f8r den kan sammenlignes sikkerhetsmessig med de europeiske, japanske og koreanske produsentene. Men de voldsomme fremskrittene nettopp koreanerne har gjort p\u00e5 kort tid burde jo v\u00e6re oppmuntrende, og poenget med v\u00e5re innledende formuleringer ang\u00e5ende forbedring er nettopp det: De elendige kinesiske sikkerhetsresultatene er ingen fatalitet og de l\u00e6rer \u00e5penbart fort.\n\n### P\u00e5drivere for niv\u00e5heving\n\nDr. Michiel van Ratingen, generalsekret\u00e6ren i EuroNCAP, sier det slik:\u2013 Det er tydelig at kj\u00f8ret\u00f8y fra Kina, India og andre fremvoksende land om noen \u00e5r vil v\u00e6re et vanlig syn p\u00e5 europeiske veier. EuroNCAP skal s\u00f8rge for at forbrukerne f\u00e5r vite hva slags sikkerhetsniv\u00e5 disse bilene ligger p\u00e5. Ved \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 forskjellene p\u00e5 sikkerhetsomr\u00e5det, vil vi v\u00e6re p\u00e5drivere for \u00e5 heve sikkerhetsniv\u00e5et p\u00e5 alle disse bilene opp til, og over, de h\u00f8ye niv\u00e5ene vi idag konstaterer hos de veletablerte produsentene. Vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at Landwind og andre vil heve seg til denne utfordringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e0b6ba-2d9c-4731-b9b6-38ed58481db1"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/sporvekslingsmordet-hans-olav-lahlum-9788202529109", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:33Z", "text": "##### Omtale: Sporvekslingsmordet\n\n \n****En 17 \u00e5r gammel skil\u00f8per blir funnet skutt i sporet under siste etappe av en stafett i Holmenkollen. Ud\u00e5den skjedde i \u00e5pent lende, men uten vitner. Politietterforskeren Kolbj\u00f8rn \"K2\" Kristiansen har f\u00e5tt en ny brysom sak \u00e5 bryne seg p\u00e5.****\n\nDet er 13. januar 1973 at stortalentet Ingeborg Hole Samuelsen d\u00f8r en ensom og kald d\u00f8d i skisporet. Jo mer K2 graver under den tilsynelatende udramatiske overflaten i livet til den drepte ungjenta, desto flere dramatisk hendelser finner han frem til. Drapsofferet var adoptert og levde alene med adoptivmoren i en temmelig kj\u00f8lig atmosf\u00e6re. Ingeborg t\u00e5lte ikke morens nye kj\u00e6reste, dessuten lette hun intenst etter sannheten om sitt opphav. Hun hadde nettopp funnet ut hvem hennes biologiske foreldre var. Faren lever med ny familie, men moren forsvant sporl\u00f8st under et familietreff i \u00d8stfold da Ingeborg var liten. Ingeborgs skepsis til adoptivmorens nye kj\u00e6reste henger sammen med hans fortid som frontkjemper under krigen. Det viser seg at adoptivmorens kj\u00e6reste dessuten var en av fire unge menn som kom i s\u00f8kelyset etter at en ung kvinne ble drept under krigen. Etterforskningen av drapet p\u00e5 skil\u00f8peren Ingeborg i 1973, veves slik sammen b\u00e5de med et uoppklart drap fra Oslo anno 1941 og et uoppklart forsvinningsmysterium fra \u00d8stfold 1956.\n\nDessverre er ikke forholdet til Patricia slik K2 kunne \u00f8nske, og det er uten st\u00f8rre glede at han dukker opp hos henne for \u00e5 spise middag og diskutere saken. Patricia er enda mer dyster og hemmelighetsfull enn vanlig, og maser stadig om hvorfor Ingeborg gikk i yttersporet da hun ble skutt. Uventet mye om etterforskningen kommer ut i VG, og det kan virke som sjefen til K2 mistenker noe ureglementert knyttet til Patricia. Midt i det hele opplever K2 en stadig sterkere tiltrekning til en hjelpsom ung bibliotekar han m\u00f8ter gjennom etterforskningen.\n\n*Sporvekslingsmordet* er en tankevekkende familiehistorie om et adoptivbarn fra 1970-tallets Norge, og samtidig et nytt klassisk krimmysterium i serien om K2 og Patricia. Til og fra den avd\u00f8de Ingeborg g\u00e5r det spor i alle retninger. For K2 gjelder det \u00e5 velge rett tras\u00e9 gjennom etterforskningen. Bare den kan f\u00f8re ham frem til m\u00e5let og oppklare drapet.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de7c4f61-02a1-4f9f-9344-86e25927949b"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/coeur+d+alene/holiday-inn-express-hotel-and-suites-coeur-d-alene-55440/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:57Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hotel & Suites Coeur D'alene**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Coeur d'Alene, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra North Idaho College og North Idaho Centennial Trail, ligger Holiday Inn Express Hotel & Suites Coeur D'alene, som tilbyr romslige rom, samt et sv\u00f8mmebasseng og et boblebad. \n \nDette prisbel\u00f8nte og boutique hotellet midt i Coeur d'Alene tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, grillplass og innsj\u00f8. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe rommene er klimatisert og utstyrt med kaffe- og tekoker, filmkanaler og Wi-Fi p\u00e5 rommene. Alle rommene er innredet med aviser, strykefasiliteter og telefon. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et bredt utvalg av spisesteder i n\u00e6rheten.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKj\u00e6ledyr velkommen, Tilrettelagt for handikappede, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, Film p\u00e5 rommet, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom, Dusj\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Vaskeri/t\u00f8rrens, Bankboks, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Golfbane, Badekar/Boblebad, Casino, Boblebad, Spa- og velv\u00e6resenter, Innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n\nInnsj\u00f8, Rasteplass/bord, Suvenirer/gavebutikk\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3e72e5b-7776-4d23-9743-8bf3b733414c"} {"url": "http://docplayer.me/2259677-Tinn-kommune-enhet-for-plan-og-landbruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:42Z", "text": "\n\n2 I det siste har det v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 Rjukan og tungtvannsaksjonen ved Vemork. Det forventes at Tinn og Notodden vil bli innlemmet i UNESCO sin liste over kulturarvsteder. Siden Tinn gjerne vil \u00f8ke sin satsing p\u00e5 turistn\u00e6ringen, vil dette ogs\u00e5 sette krav til tilgjengelig parkering. En vedtatt parkeringsplan vil bli et verkt\u00f8y for planarbeidet for kommunedelplan og sentrumsplan. Dette vil ogs\u00e5 danne hovedtyngden ved gjennomg\u00e5else av trafikkskilt i sentrum. Vedlagt forslag til parkeringsplan tar ikke inn tiltak som krever sv\u00e6rt omfattende investeringer, eller finansieringsmodeller. Innspill til dette, til tallgrunnlag og andre forutsetninger som er lagt til grunn for parkeringsplanen kan ogs\u00e5 gis ved ettersynet. Sentrumsomr\u00e5de: Forrige parkeringsplan er datert 1994 og er utarbeidet av Sivilarkitekt M.N.A.L. Eivind Spockeli. Forholdene rundt parkering har forandret seg en del siden dette. Det forutsettes en avgrensing av sentrumsomr\u00e5det tilsvarende planen fra 1994, men med tillegg i arealene s\u00f8r for M\u00e5na ved Tinn Billags tomt og Rjukan stasjon. Avgrensingen i s\u00f8r og \u00f8st settes ved kanalen ved M\u00e6land. Utenfor dette omr\u00e5det regnes det med at parkeringsforholdene er oversiktlige og at det ikke er behov for samordnende plan. Tiltak og kommunale kostnader for parkering: Innenfor omr\u00e5det er det n\u00e5 registrert 584 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser. Det er ikke mye fritt areal for etablering av nye. Behovet for parkering vil \u00f8ke, og l\u00f8sningen p\u00e5 dette vil etter hvert bli parkeringshus, fjellhall og lignende. Kostnadene med dette er store. Levanger og flere benytter Kr ,- pr parkeringsplass som pris i en frikj\u00f8psordning for tiltakshavere som ikke klarer \u00e5 etablere tilstrekkelig parkering p\u00e5 egen grunn og kommunen m\u00e5 etablere parkering p\u00e5 annet vis. Tinn kommune har laget prisoverslag for parkeringshus p\u00e5 Torget og i H\u00e5ndverkergata og kommet til en h\u00f8yere sum. Her legges Kr ,- til grunn. P\u00e5g\u00e5ende prosjekt og planer vil medf\u00f8re endringer. Antall plasser som blir borte og kostnad for reetablering: - Rjukan torg mill. - Sportsplassen (forretningsbygg) mill. - \u00d8king i turisme mill. Samlet antall plasser som m\u00e5 skaffes er da 160 plasser og en kostnad p\u00e5 minst 48 mill. kr. Beregning av parkeringsbehovet benytter den samme modellen som parkeringsplan fra Tallet for parkeringsbelastning er faktisk parkerte biler i Det er funnet statistikker over bilbruk fra 1994 til i dag, tallet er justert etter \u00f8kningen i statistikken. Planene om ny butikk p\u00e5 Sportsplassen flytter belastning fra Tveito til sentrum. Parkeringen p\u00e5 Tveito er ca 50 plasser. Grunnen til at det bygges ny butikk m\u00e5 v\u00e6re forventning om \u00f8kt bes\u00f8k. Et forsiktig anslag \u00f8kt parkeringbehov i sentrum er da 50% tillegg til plassene p\u00e5 Tveito: Det gir behov for 75 plasser. I 1994 er det ansl\u00e5tt at sommertrafikken med flere arbeidsplasser i drift og flere turister enn i mai da tellingen ble gjennomf\u00f8rt utgj\u00f8r ca 150 biler. Det er mer turisttrafikk i dag enn i Med effekt av tungtvannsfilmer og verdensarv kan man h\u00e5pe p\u00e5 et \u00f8kt bes\u00f8k frem til Det ansl\u00e5s \u00f8kt behov p\u00e5 ca 60 plasser\n\n\n\n3 Kontrollregnet etter totalt antall plasser: M\u00e5lt belastning 1994, statistikkregulert 505 Butikk p\u00e5 Sportsplassen 75 Behov for sommertrafikk beregnet \u00d8kt sommertrafikk til Behov for P-plasser 790 Beregningen ovenfor gjelder for korttids- og dagparkering. Her er en beregning som viser hva parkeringsplanen for 2015 har av tilsvarende plasser. Da m\u00e5 ikke plassene ved Rjukan Stasjon eller ny parkering p\u00e5 M\u00e6land regnes inn, da de dekker et annet behov. Parkeringsplan Rjukan stasjon og M\u00e6land -96 Planens sentrumsn\u00e6re plasser: 616 Dette viser at parkeringsplan for 2015 kun dekker opp 616 av behovet p\u00e5 790 korttids- og dagparkering. Av de 584 plassene vi har i dag er det 534 som blir beholdt i den nye planen. Det er omr\u00e5det Torget Sportsplassen som blir kritisk etter gjennomf\u00f8ringen av planlagte prosjekt. Det er her det vil oppleves som at parkeringssituasjonen er d\u00e5rlig. Uten utbygging av parkering her, kan dette medf\u00f8re svekket situasjon for n\u00e6ringsdrivende i omr\u00e5det. Mulige nye tiltak: - B\u00f8en skoletomt, dersom barnehagen flyttes, vil det kunne frigj\u00f8re areal for omr\u00e5det \u00f8st for torget tilsvarende 64 parkeringsplasser. Dette er plasser som er godt egnet b\u00e5de til korttids- og dagparkering. Dette inneb\u00e6rer at paviljongen rives og at det anlegges innkj\u00f8ring fra Bj\u00f8nnlandsveien. - Omr\u00e5det \u00f8st for koblingsanlegget ved S\u00e5heim kan v\u00e6re et potensial for 70 parkeringsplasser. Disse plassene er helt uegnet til korttidsparkering. De er d\u00e5rlig egnet for dagparkering. De er godt egnet til langtidsparkering og reservekapasitet ved arrangementer. - Parallell parkering p\u00e5 nordsiden av Sam. Eydes gate mellom Sportsplassen og Torget m\u00e5 reetableres p\u00e5 grunn av forretningene. Dette inneb\u00e6rer flytting av Sam Eydes gate mot s\u00f8r. 17 parkeringsplasser. - Dersom omr\u00e5det ved Rjukan stasjon skal utvikles til turisme / informasjon er det plass til 30 parkeringsplasser her. Dette dekker egne behov. Dette endrer ikke situasjonen for korttidsbehovet i sentrum. - \u00d8kt turistbes\u00f8k kan utnyttes til \u00e5 oppmuntre til mer varig opphold. Mange steder prioriterer plasser for bobil n\u00e6r sentrum p\u00e5 grunn av servicen\u00e6ringen i sentrum. Plassen ved Tinn billags tomt ved Birkelands bro kan v\u00e6re egnet til dette. Ca 30 bobilplasser b\u00f8r etableres. Planen tar ikke stilling til hvem som skal opparbeide. - H\u00e5ndtverkergata. Her er det muligheter for utvikling av parkeringshus med forretninger og boliger. For Rjukan Handels- og Serviceforening har AsplanViak foresl\u00e5tt dette som vil \u00f8ke parkeringskapasiteten med ca plasser. En del av dette vil m\u00e5tte dekke byggets egne behov. Dette kan ikke l\u00f8ses umiddelbart og er ikke tatt inn i parkeringsplanen\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "918a4310-c849-4089-a1e2-6f42f1c6447f"} {"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/life-swap-jane-green-9780141021720", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:49:34Z", "text": "# Life swap\u00a0(Heftet)\n\nJane Green\n| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | Jane Green |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Engelsk |\n| ISBN/EAN: | 9780141021720 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n##### Omtale: Life swap\n\n Vici Townsley har tilsynelatende alt. Hun er redaksjonssjef i det hippe damebladet Poise\\!, hun tar seg godt ut og lever et hektisk singelliv i London. Vicki er likevel ikke lykkelig, hun dr\u00f8mmer om mann, barn og et idyllisk hus p\u00e5 landet. Amber har alt dette, men hun er heller ikke lykkelig. Det hun dr\u00f8mmer om, er det livet Vicki \u00f8nsker seg bort fra. Da Amber leser i Poise\\! at redaksjonssjefen \u00f8nsker \u00e5 bytte liv med ei hjemmev\u00e6rende husmor, melder hun seg straks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40b840f8-66f9-40b7-b9d1-fb0db3c55b0f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Ackroyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:47Z", "text": "# Peter Ackroyd\n\n**Peter Ackroyd** (f\u00f8dt 5. oktober 1949, East Acton, Middlesex) er en engelsk forfatter av biografier, romaner og litteraturkritiker med s\u00e6rlig interesse for Londons historie og kultur. For hans romaner om engelsk historie og kultur, og hans biografier om blant annet Charles Dickens, T. S. Eliot og Thomas More vant han Somerset Maugham-prisen og to Whitbread-priser. Han er kjent for sin store produktivitet, den omfattende spennvidde, hans dyktighet for de ulike stemmer og for hvor gjennomg\u00e5ende hans unders\u00f8kelser er. Han er valgt til fellow for Det kongelige samfunn for litteratur i 1984 og ble gjort til kommandant av Den britiske imperieordenen i 2003.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d10f40cc-6fcf-4eb5-b9fe-dea396725162"} {"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romanserier/din-for-alltid-kate-helen-simonsen-9788251690041", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:19Z", "text": "| Serienummer: | 10 |\n| ISBN/EAN: | 9788251690041 |\n##### Omtale: Din for alltid\n\n Alice er forsvunnet, og bare ett menneske vet hvor hun befinner seg. Klarer Camilla \u00e5 redde ungfrua f\u00f8r det er for sent? \n \nCamilla speidet rundt seg. Hva var det? Et stykke foran henne steg en tynn r\u00f8yks\u00f8yle opp mellom tr\u00e6rne. Det m\u00e5tte bety at det l\u00e5 en stue der. Hun kjente h\u00e5pet stige, men ogs\u00e5 frykten. \n \nI Rosendal gj\u00f8res alt klart til bryllup, og Camilla og Magnus gleder seg til \u00e5 begynne livet som ektepar p\u00e5 Heimli. Men f\u00f8rst m\u00e5 Magnus tilbake til Bergen for \u00e5 jobbe ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b455d3-0ef5-447c-8f0d-abb20297f191"} {"url": "https://www.nrk.no/rogaland/stjal-katalysatorer-hos-knoksen-1.11670780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:54Z", "text": "# Stjal katalysatorer hos Knoksen\n\nOnsdag morgen ble det meldt om innbrudd hos bilopphoggingsfirmaet Knoksen i Sandnes. \n\n\n\nEirin Larsen @eirlar Journalist\n\n\n\n\u00c5se Karin Hansen Journalist\n\n Publisert 16.04.2014, kl. 10.20\n\nUvedkommende har i l\u00f8pet av natten brutt seg inn hos bilopphoggingsfirmaet Knoksen i Sandnes og stj\u00e5let 30-40 katalysatorer.\n\n**\u2013 Bilopphoggingsfirmaer b\u00e5de i Norge og Sverige har den siste tiden opplevd \u00e5 bli frastj\u00e5let katalysatorer, som inneholder edelmetaller som er sv\u00e6rt verdifulle, sier daglig leder Geir Sveinsvoll ved Knoksen.**\n\nHver katalysator har metaller som er verdt rundt 400 kroner.\n\n Publisert 16.04.2014, kl. 10.20\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n\n\n\n## Arvid Sj\u00f8din: \u2013 Fetteren er letta\n\nFetteren til Birgitte Tengs blei d\u00f8mt i tingretten og deretter frifunnen i lagmannsretten for drapet p\u00e5 kusina. I dag er han letta for Cold Case sin konklusjon, opplyser advokaten hans Arvid Sj\u00f8din.\n\nAv Mathias Oppedal og Svein Jacob Mathisen\n\n\n\n## Alvorleg skadd i trafikkulukke\n\nTo personbilar og ein lastebil var involvert i ei trafikkulukke p\u00e5 fylkesveg 505 mellom Bryne og Kverneland i Time kommune. To personar er skadde og vegen er stengt.\n\nAv Mathias Oppedal\n\n\n\n## Kripos ber politiet gjenoppta Birgitte Tengs-saken\n\nCold case-enheten i Kripos anbefaler politiet \u00e5 gjenoppta etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Politiet har innkalt til pressekonferanse.\n\nAv Hanna Haug R\u00f8set, Cecilie Berntsen J\u00e5sund og Runa Victoria Engen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "072d5e8d-54b7-42f8-ad3c-1f87824c68d8"} {"url": "http://www.digi.no/artikler/adobe-air-spres-til-flere-plattformer/199896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:40Z", "text": "# Adobe AIR spres til flere plattformer\n\nPresenteres som et nytt Java - skriv applikasjonen en gang, kj\u00f8r \u00aboveralt\u00bb.\n\n - Harald Brombach\n - 25\\. okt. 2010 - 12:22\n\nVed lanseringen av AIR 2.5 i dag tar Adobe i bruk noen av de samme argumentene som Sun benyttet for Java \u2013 programmer \u00e9n gang, kj\u00f8r overalt.\n\nAIR 2.5 er n\u00e5 tilgjengelig for BlackBerry Tablet OS og Android. Det er mulig \u00e5 lage iOS-applikasjoner basert p\u00e5 AIR 2.5. I tillegg har AIR lenge v\u00e6rt tilgjengelig for pc-operativsystemene Windows, Mac og Linux.\n\nAdobe forteller at Samsung vil levere levere SmartTV-er med st\u00f8tte for AIR 2.5, mens blant annet Acer, HTC, Motorola, RIM og Samsung vil levere b\u00e5de nettbrett og smartmobiler med forh\u00e5ndsinstallert AIR 2.5 innen utgangen av \u00e5ret eller tidlig i 2011. AIR 2.5 kan ogs\u00e5 lastes ned fra Android Market til mobiler med Android 2.2. Flere hundre AIR-baserte applikasjoner er allerede tilgjengelige i Android Market, Intel AppUp center og Apples App Store.\n\nEn oversikt over AIR-baserte applikasjoner til Android finnes her.\n\nAIR er basert p\u00e5 Adobes egne Flash- og Flex-teknologier, kombinert med webstandarder som HTML, JavaScript og CSS. Til sammen danner dette et kj\u00f8remilj\u00f8 for applikasjoner. Applikasjonene skal i utgangspunktet kunne kj\u00f8res p\u00e5 tvers av de ulike plattformene som AIR st\u00f8tter, uten at utvikleren m\u00e5 gj\u00f8re st\u00f8rre modifikasjoner. Utrulling til Apples iOS krever riktignok en del ekstra behandling av koden.\n\nHensikten med l\u00f8sningen er at utviklere med erfaring og kunnskaper om applikasjonsutvikling basert p\u00e5 teknologiene AIR er basert p\u00e5, enklere skal kunne tilby applikasjoner til en rekke forskjellige plattformer, uten \u00e5 m\u00e5tte bruk helt forskjellig kode for de ulike plattformene.\n\nDette kan f\u00f8re til at applikasjoner og spill gj\u00f8res raskere tilgjengelig p\u00e5 flere plattformer, men til gjengjeld vil slike applikasjoner typisk v\u00e6re d\u00e5rligere tilpasset den enkelte plattforms funksjonalitet, utseende og ytelse enn applikasjoner som er optimalisert for hver av plattformene.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re distribusjonen av applikasjonen enklere for utviklerne, har Adobe i dag lansert tjenesten Adobe InMarket, som vil bli integrert med appliklasjonsmarkedsplassene til andre leverand\u00f8rer. Intels AppUp-tjeneste skal n\u00e5 v\u00e6re integrert med InMarket, men Adobe nevner at InMarket ogs\u00e5 vil distribuere applikasjoner via Acers markedsplass.\n\n** For utviklere\n\n\n\n## Er du m\u00f8kk lei uproduktive m\u00f8ter? Dette er ekspertens seks beste r\u00e5d\\!\n\nDet meste sitter i hodet p\u00e5 deg og dine kolleger, men det finnes h\u00e5ndfaste grep man kan gj\u00f8re ogs\u00e5.\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Vil ta ansvar for kundenes l\u00f8sninger ogs\u00e5 i den offentlige skyen\n\nSamarbeider med blant annet Amazon og Microsoft.\n\n\n\n## Dewalts nye mobil skal t\u00e5le en tr\u00f8kk. N\u00e5 kommer den til Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "162186c3-b953-4060-8ebd-fe1a1b2e244b"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/windischeschenbach/hotel-oberpfalzer-hof-82694/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:41Z", "text": "\n\n\n\n\n**Hotel Oberpfalzer Hof**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Windischeschenbach, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Oberpfalzer Hof har 31 rommet, som alle er utstyrt med dusj. \n \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nOmr\u00e5det rundt Hotel Oberpfalzer Hof er videns kjent for sitt yrende uteliv med et bredt utvalg utesteder der man kan nyte et glass vin med gode venner, eller sjarmere p\u00e5 dansegulvet. B\u00e5de Weiden in der Oberpfalz og Marktredwitz ligger en kort tur med bil unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad, Kaf\u00e9/kafeteria\n\n**Annet**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a44c03c-d8fb-442e-984c-fd6730bb16a0"} {"url": "http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Banene/Solorbanen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:29Z", "text": "# Sol\u00f8rbanen\n\nSol\u00f8rbanen er 93,6 kilometer lang fra Kongsvinger til Elverum. Banen er knyttet sammen med Kongsvingerbanen og med R\u00f8rosbanen. Sol\u00f8rbanen f\u00f8lger Glommas \u00f8stside det meste av veien gjennom Sol\u00f8r. Banen er en viktig forbindelsesbane for godstrafikken.\n\n### \nTrafikk og tras\u00e9\n\nSol\u00f8rbanen har kun godstrafikk. Det er flere store terminaler for t\u00f8mmer- og flistog langs banen. Mye av trafikken kommer ogs\u00e5 fra R\u00f8ros- og Dovrebanen og g\u00e5r via Sol\u00f8rbanen over Kongsvinger til og fra Sverige. Banen har en gunstig tras\u00e9 med lange rettstrekninger og bare minimale stigninger.\n\n### Standard\n\nSol\u00f8rbanen er dieseldrevet. Banen er ikke fjernstyrt og det er n\u00f8dvendig med bemannede stasjoner for \u00e5 foreta togkryssinger og for \u00e5 dele opp strekningen slik at flere tog kan kj\u00f8res etter hverandre. I dag er stasjonene Kirken\u00e6r, Flisa og Braskeridfoss bemannet ved behov. Banen har gjennom de siste \u00e5rene f\u00e5tt nytte svilledekke til erstatning for gamle og utslitte sviller. Arbeidet er enn\u00e5 ikke helt fullf\u00f8rt.\n\n### Muligheter\n\nEtter hvert som transporten av t\u00f8mmer- og skogsprodukter har \u00f8kt, har ogs\u00e5 Sol\u00f8rbanen blitt stadig viktigere. Skogbruket i Sol\u00f8r og \u00d8sterdalen er avhengig av \u00e5 kunne sende t\u00f8mmer til svenske mottakere for \u00e5 f\u00e5 avsetning p\u00e5 t\u00f8mmeret. Det er ventet at denne utviklingen blir enda sterkere og trafikken \u00f8ker \u00e5r for \u00e5r. Sol\u00f8rbanen fyller ogs\u00e5 en rolle som forbindelsesbane for \u00f8vrig godstrafikk mellom \u00d8stlandet og Tr\u00f8ndelag over R\u00f8rosbanen. Ved driftsavbrudd p\u00e5 Dovrebanen er Sol\u00f8rbanen en viktig rute for \u00e5 lede om trafikken. \nH\u00f8sten 2015 fullf\u00f8rte Jernbaneverket et utredningsarbeid som konkluderer med at Sol\u00f8rbanen og R\u00f8rosbanen b\u00f8r elektrifiseres.\n\n> **Fakta**: \n> \u2022\u00a0Banelengde: 93,6 km \n> \u2022\u00a0Kun godstrafikk \n> \u2022\u00a0Dieseldrift \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc351b12-c614-4490-aa30-730fbc5fc520"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Beixinkulturen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:56Z", "text": "# Beixinkulturen\n\n**Beixinkulturen** (kinesisk: \u5317\u8f9b\u6587\u5316, pinyin: *Beixin wenhua*) er en neolittisk kultur datert til 5400 til 4400 f.Kr.^(\\[1\\]), og er oppkalt etter sitt arkeologiske funnsted Beixin i provinsen Shandong i Kina. Den oppviser n\u00e6re b\u00e5nd til Dawenkoukulturen.\n\nLandsbyen Beixin i byfylket Tengzhou ligger ved Gulelvens s\u00f8rlige historiske nedre l\u00f8p (n\u00e5 l\u00f8per elven ikke lenger her), og det var har at man i 1964 oppdaget rester av kulturen. Omr\u00e5det ble utgravet i 1978 og 1979. Femti steder knyttet til kulturen er etterhvert blitt avdekket. Man dyrket hirse og brukte vannb\u00f8ffel som trekkdyr.\n\nStedet ble i 2006 oppf\u00f8rt p\u00e5 Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.\n\n1. **^** *Cihai*, s.85\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1290d99a-20bf-4974-9c7d-03b2d72b0d7b"} {"url": "http://docplayer.me/2624610-Finansforbundet-no-fno-no-sentralavtale-mellom-finans-norge-og-finansforbundet-2014-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:38Z", "text": "\n\n\n\n Dersom myndighetene beslutter \u00e5 iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.\")\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806be97c-55f1-4256-96bd-ce1df529eeda"} {"url": "https://www.nrk.no/rogaland/_eg-kan-_kje-finna-fingen_-stavangerensemblet-1981-1.221375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:27Z", "text": "# \"Eg kan 'kje finna fingen\" Stavangerensemblet 1981\n\n\n\nStavangerensemblet 1981\n\n\"Eg kan'kje finna fingen\" spilte Stavangerensemblet i 1981. I disse dager gjenoppst\u00e5r gruppen etter 16 \u00e5r, s\u00e5 da kan det passe \u00e5 mimre litt fra den gang.\n\n - Mer om Musikk: Stavangerensemblet\n\n Publisert 09.10.2001, kl. 11.28\n\n Oppdatert 02.11.2001, kl. 10.02\n\n\n\n## Arvid Sj\u00f8din: \u2013 Fetteren er letta\n\nFetteren til Birgitte Tengs blei d\u00f8mt i tingretten og deretter frifunnen i lagmannsretten for drapet p\u00e5 kusina. I dag er han letta for Cold Case sin konklusjon, opplyser advokaten hans Arvid Sj\u00f8din.\n\nAv Mathias Oppedal og Svein Jacob Mathisen\n\n\n\n## To personar skadde i trafikkulukke\n\nTo personbilar og ein lastebil var involvert i ei trafikkulukke p\u00e5 fylkesveg 505 mellom Bryne og Kverneland i Time kommune. To personar er skadde og vegen er stengt.\n\nAv Mathias Oppedal\n\n\n\n## Kripos ber politiet gjenoppta Birgitte Tengs-saken\n\nCold case-enheten i Kripos anbefaler politiet \u00e5 gjenoppta etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Politiet har innkalt til pressekonferanse.\n\nAv Hanna Haug R\u00f8set, Cecilie Berntsen J\u00e5sund og Runa Victoria Engen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db4432c5-dad2-43b0-be45-e297f2c688b9"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Burghausen+hoteller-hotels/hotel-garni-lindacher-hof", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:08Z", "text": "## Hotel Garni Lindacher Hof - Beskrivelse\n\n Hotel Garni LindacherLes mer Hof har 51 rom. Priser fra 698 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Hotellet ligger 8 minutter til fots fra sentrum i Mehringer Stra\u00dfe 47 nordvest i Burghausen, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et hotell i kategorien firestjerners og av typen Luksus, Hotel Garni Lindacher Hof har alle komforttilbud som: Romservice, Bar, Aviser, Vaskeri, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, Helt r\u00f8ykfritt. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Benytt deg av hotellets sauna.For de som skal til flyplassen, ligger W. A. Mozart 44 kilometer fra hotellet, tilsvarende 88 minutter med bil. Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Merk:Hotellet har gratis parkering. \n\nHotel Garni Lindacher Hof type(r): **Luksus**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83430d24-acf7-4973-8c7c-b78b38ea0778"} {"url": "http://www.dinside.no/bolig/farlig-radonstraling-fra-norsk-berggrunn/62018665", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:54Z", "text": "\n\n## Farlig radonstr\u00e5ling fra norsk berggrunn\n\n\u00c9n kommune vil sjekke alle 1. og 2. etasjer, og sponser m\u00e5ling. Se hvor.\n\n24\\. oktober 2008 kl. 10.45\n\n Elisabeth Dalseg \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nNorge er et av de landene i verden som har h\u00f8yest konsentrasjon av radon i luften i boligene. Omtrent 450.000 nordmenn er utsatt for livsfarlig radonstr\u00e5ling i hjemmene sine. Mange uten \u00e5 vite det. Det er sammensetningen i berggrunnen som er \u00e5rsaken til dette.\n\nN\u00e5 tar Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune aff\u00e6re, og er med \u00e5 sponse m\u00e5ling av radonstr\u00e5ling. Slik blir kanskje terskelen for \u00e5 sjekke hjemmet litt lavere.\n\nTilbudet vil bli gitt til alle boligeiere som har bolig med oppholdsrom i kjeller, f\u00f8rste eller andre etasje. Disse vil h\u00f8re fra kommunen i l\u00f8pet av de neste ukene.\n\n\\- Beregninger Statens str\u00e5levern har gjort tyder p\u00e5 at radon i boliger er medvirkende \u00e5rsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge. Det vil si om lag 30-40 tilfeller per \u00e5r i Oslo, skriver Helse- og velferdsetaten p\u00e5 sine nettsider.\n\nRadon utgj\u00f8r derfor et betydelig folkehelseproblem. Helse- og velferdsetaten og kommuneoverlegen i Oslo anbefaler derfor alle som har en bolig med oppholdsrom til og med 2. etasje om \u00e5 m\u00e5le radonkonsentrasjonen i sin bolig.\n\n**Les mer om radonstr\u00e5ling og m\u00e5ling**\n\n### Halv pris\n\n##### Enkle grep:\n\nStatens str\u00e5levern har ikke ressurser til \u00e5 g\u00e5 detaljert inn i hvert tilfelle, men gir generelle r\u00e5d. For radonniv\u00e5er mellom 200 og 400 Bq/m3 kan det v\u00e6re enklere tiltak som l\u00f8ser problemet, blant annet:\n\n - Tettere r\u00f8rgjennomf\u00f8ringer\n - Tette hull, sprekker eller \u00e5pninger i betonggulv\n - Ekstra sikring av st\u00f8peskj\u00f8ter i overgangen mellom gulv og vegg\n - S\u00f8rge for balansert ventilasjon\n - \u00d8ke antall lufteventlier\n\nDersom dette ikke hjelper, eller radonniv\u00e5et skulle overstige 400 Bq/m3 b\u00f8r du s\u00f8ke faglig bistand.\n\n \nHelse- og velferdsetaten har innledet et samarbeid med det svenske firmaet Gammadata, som tilbyr en komplett m\u00e5lepakke til 395 kroner. Denne pakken inneholder 2 sporfilmer, bruksanvisning, porto (b\u00e5de til deg - og tilbake til firmaet for analyse) samt rapport. Dersom du \u00f8nsker en ekstra sporfilm, koster dette 100 kroner til, inkludert moms.\n\nOrdin\u00e6r pris p\u00e5 sporfilm (inkludert analyse og rapport) er fra 250-500 kroner.\n\n### Slik sjekker du\n\nDet er enkelt og greit \u00e5 sjekke boligen. Du tar de to (eller flere) sporfilmene og plasserer dem i et oppholdsrom som benyttes daglig, for eksempel stue og soverom. G\u00e5r boligen over flere etasjer anbefales det \u00e5 m\u00e5le i hver etasje. Ogs\u00e5 i kjeller.\n\nSporfilmen avgir ingen form for str\u00e5ling, st\u00f8y eller helseskadelige stoffer. Den ligger i en boks omtrent p\u00e5 st\u00f8rrelse med en fyrstikkeseke, og m\u00e5 st\u00e5 i boligen din i minst to m\u00e5neder.\n\nBenytter du deg av tilbudet, vil restulatene fra m\u00e5lingen hos deg inng\u00e5 i Helse- og velferdsetatens database. Resultatene vil hjelpe kommunen til \u00e5 f\u00e5 en oversikt over radonforholdene i Oslo.\n\n - Jobb og helse\n - inneklima\n - bolig\n - kreft\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06a9f330-0471-4d22-99eb-f06ce56963bb"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/costa+rica/manuel+antonio/pacifico-lunada-130267/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:46Z", "text": "\n\n**Pacifico Lunada**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Manuel Antonio, Costa Rica.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPacifico Lunada iligger i Manuel Antonio og har gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. I tillegg har det ogs\u00e5 massasje, et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og et sv\u00f8mmebasseng. \n \nGjester ved hotellet har tilgang til en rekke fasiliteter, som turistinformasjon, billettservice og roomservice. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som safe, klesvaksfasiliteter og vaskeritjeneste. \n \nPacifico Lunada har 11 rommet, , alle innredet med dusj. Det finnes ogs\u00e5 rom spesielt tilpasset familier. \n \nPacifico Lunada har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Om kvelden kan gjestene slappe av med noe \u00e5 drikke i hotellets hyggelige loungebar. \n \nQuepos Managua flyplass ligger mindre enn 15 minutter med bil fra Pacifico Lunada. Raindrop Spa ligger en kort kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n**Annet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc03a0fe-20ad-4efa-8e5d-aba81e670b22"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/article1511404.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:52Z", "text": "Lurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n# Frode Andresen fryktet sykdom etter at han la opp\n\n## Redd for at hjertet skulle stoppe\n\n### Frode Andresen har trent s\u00e5 mye i l\u00f8pet av sitt liv at han var redd for \u00e5 bli syk da han la opp idrettskarrieren.\n\n\n\nT\u00d8FFING: Frode Andresen gir virkelig alt i \u00abMesternes mester\u00bb. Selv om han har lagt opp som skiskytter, har han fortsatt med \u00e5 trene. \u00a9 Foto: NRK\n\n\n\nLars Gautneb\n\nOppdatert 4.2.15\n\nPublisert 4.2.15\n\nFrode Andresen (40) kan se tilbake p\u00e5 en flott og lang skiskytterkarriere. Han debuterte p\u00e5 det norske landslaget i 1994, og hans kanskje st\u00f8rste prestasjon var VM-gullet p\u00e5 sprinten i Holmenkollen i 2000. I 2012 la han opp.\n\nAndresen forteller n\u00e5 at han har brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 trene seg ned fordi han er redd for at han skal bli syk.\n\n\n\n \nSPORTY PAR: Frode og Gunn Margit Andresen har lenge v\u00e6rt et av Norges mest profilerte idrettspar. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n#### Farlig \u00e5 slutte\n\n\u2013 Jeg trener fortsatt veldig mye, og det er veldig bevisst fra min side. N\u00e5r man har brukt et helt liv p\u00e5 \u00e5 trene slik som jeg har gjort, kan man ikke bare slutte. Det kan v\u00e6re direkte farlig, ja livsfarlig, sier han til Her og N\u00e5.\n\n\u2013 Det som skjer n\u00e5r man har trent s\u00e5 mye, er at hjertet blir st\u00f8rre. Det er vant til \u00e5 f\u00e5 sin daglige dose trening og mosjon. Hvis man bare slutter \u00e5 trene, kan det rett og slett stoppe. Det har hendt flere toppidrettsut\u00f8vere. Derfor trener jeg fortsatt. Fordi jeg vil forhindre \u00e5 bli syk, forteller han.\n\n\n\n \n#### Trebarnsfar\n\nTil daglig bor Frode sammen med Gunn Margit Andresen (40), som ogs\u00e5 er tidligere skiskytter. Sammen har de tre barn, og lever en aktiv hverdag.\n\n\u2013 Jeg utvikler en del fritidsboliger og hytter, og trives godt med det. Ellers s\u00e5 er det jo fullt opp med et hektisk familieliv, sier han.\n\n\n\n \nMESTERE: Hver l\u00f8rdag konkurrer denne gjengen om heder og \u00e6re p\u00e5 NRK. \u00a9 Foto: NRK\n\n#### Stas med \"Mesternes mester\"\n\nN\u00e5 er Frode \u00e5 se i \u00abMesternes mester\u00bb p\u00e5 NRK. Han synes det er stas \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 konkurransen.\n\n\u2013 Der er veldig hyggelig \u00e5 bli spurt om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en s\u00e5 kul ting som dette. Dessuten er det en veldig hyggelig gjeng som er samlet her. Vi har det veldig moro sammen, sier Frode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "227a0e73-5188-4985-b019-5a36136d9868"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/giessen/parkhotel-friedrichstrasse-132729/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:37Z", "text": "**Parkhotel Friedrichstrasse**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Giessen, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Giessen, er Parkhotel Friedrichstrasse kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Mathematikum. \n \nHotellet byr p\u00e5 stilige rom med dusj, minibar og telefon. \n \nParkhotel Friedrichstrasse har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom en rekke restauranter og barer i n\u00e6romr\u00e5det som kan friste med et bredt utvalg matretter. \n \nOmr\u00e5det rundt Parkhotel Friedrichstrasse er kjent for sitt livlige uteliv med et mangfold utesteder der man kan riste l\u00f8s p\u00e5 dansegulvet, eller nyte en drink i baren. Giessen Railway Station ligger kun noen f\u00e5 minutter unna, noe som gj\u00f8r det enkelt for gjestene \u00e5 bes\u00f8ke andre omr\u00e5der av Giessen.\n\n \nFlerspr\u00e5klig personell\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb3ed2a1-40d0-4674-9dfa-5d37bbaa4094"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mumbai-Hotel-Karl-Residency.287012.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:35Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Karl Residency i Mumbai (Andheri West), er du bare et par minutter unna Shoppers Stop, og i n\u00e6rheten av Juhu-stranden. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Gilbert Hill og Andheri sportskompleks.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 49 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Rommet har seng med overmadrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og bryllupstjenester.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellets restaurant, som har en bar og utsikt mot bassenget, og muligheter for \u00e5 spise under \u00e5pen himmel (hvis v\u00e6ret tillater det). Du kan ogs\u00e5 kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink. Kontinental frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet limousin-/privatbiltjenester, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i Mumbai? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 695 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og et m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis betjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "198ac4d5-7289-47f2-ab39-3843f7f4d0fd"} {"url": "https://erikeskedal.com/2011/11/04/alumni-treff-bi-pr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:22Z", "text": "# Eskedal\n\n## En blogg om digital kommunikasjon,sosiale medier og markedsf\u00f8ring, hovedsaklig for B2B\n\n\n\n# \u00c5rets mest effektive sosiale medier foredrag: Alumni treff p\u00e5 BI\u00a0PR\n\nTorsdag 3. november var det Alumnitreff p\u00e5 BI Nydalen rundt kommunikasjon, PR og sosiale medier.\n\nDette m\u00e5 jeg si er et av de beste samlingene innen SoMe jeg har v\u00e6rt p\u00e5 i hele \u00e5r. Hver foredragsholder fikk 15 min. Dette f\u00f8rte til at innhold og poenger \u00a0ble veldig konsenrert. De fire foredragsholderne var:\n\n - Torry Pedersen \u2013\u00a0Ansvarlig redakt\u00f8r/Adm.dir i VG \u2013 om 22. juli\n - Henrik Juhl Teige\u00a0fra Gambit\n - Nina Hareide-Larsen\u00a0\u2013\u00a0 DnB NOR i sosiale medier\n - Simen Winge \u2013 Comfort Hotels\n\nJeg tok notater underveis og har oppsummert det her. Beklager enkelt korte og hengende setninger. \nHer er mitt sammendrag:\n\n# Torry Pettersen VG \u2013 22 juli\n\n22 juli var f\u00f8rste gang sosiale medier spilte noen rolle i Norsk sammenheng. \nTorry Pettersen gikk igjennom alle norske katastrofer frem til i dag, i ingen av de siste store katastrofene i Norge var ikke sosiale medier en del av hverdagen slik det er i dag.\n\nDet som hendte 22. juli var en virkelighet som ingen p\u00e5 noen m\u00e5te kunne forberede eller \u00e5 trene p\u00e5. \nF\u00f8rste twitter melding etter bomben smalt kom 24 sekunder etter selve eksplosjonen. 6-8 minutter etterp\u00e5 l\u00e5 saken p\u00e5 VG. \u00a0Note: VG journalist Anders Gi\u00e6ver meldte det 2 timer tidligere grunnet at han hadde glemt \u00e5 stille seg tilbake til Norge i f\u00f8lge hans egen twitterfeed.\n\nI f\u00f8lge Pettersen er det umulig \u00e5 holde tritt med sosiale medier i slike situasjoner. Tempoet er for h\u00f8yt. Det er bare til \u00e5 gi opp.\n\nPettersen tok viste ogs\u00e5 til NRK sin analyse av twittermeldinger den 22. En veldig bra fremstilling for de som \u00f8nsker innsikt i alt som ble sagt p\u00e5 twitter disse dagene. Totalt mer enn 250 000 meldinger.\n\nSosiale medier ga oss ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 vise omtanke.\n\nMens regjeringen planlagte minneparkeringen vokste Facebook kampanjen rundt rosetoget. De stoppet derfor planleggingen og fulgte folket.\n\nHan tok opp forsiden av Brevik p\u00e5 ut\u00f8va og journalistenes egen skryt i sosiale medier. Det var ikke lurt if\u00f8lge Torry. \nM\u00e5tte g\u00e5 offentlig ut og beklage og be sine ansatte stoppe spredningen og selvskryten.\n\nI VG krever de at de ansatte skal bruke 10% av tiden p\u00e5 sosial medier, men har ikke strenge regler for hvordan man skal opptre.\n\nSoMe brukes som research grunnlag. \u00a0Pettersen brukte selv dette for \u00e5 f\u00e5 folks meninger f\u00f8r pressensfaglige utvalg rundt VG forsiden av Breivik p\u00e5 Ut\u00f8ya. Fikk argumenter.\n\n\u00abF\u00f8r spurte jeg kun Google n\u00e5 sp\u00f8r jeg ogs\u00e5 twitter\u00bb, sier Pettersen.\n\nVG og Dagbladet fikk egen boikott gruppe p\u00e5 Facebook. 15000 i en boikottgruppe med 100 venner i snitt er en stor masse. \nDe valgte \u00e5 holde seg i ro, men hadde jobbet mye med \u00e5 finneut hvordan man skulle h\u00e5ndtere det, men fant ikke kompetanse p\u00e5 dette.\n\nUtfordringen er den sosiale negative gruppedynamikken. Dette er en av de st\u00f8rste utfordringene for de som jobber med PR.\n\n**Tempo, negativ gruppedynamikk og infostorm er fremtidens vanskeligste utfordringer. Den som finner l\u00f8sningen p\u00e5 dette blir rik.**\n\n# Henrik Juhl Teige fra Gambit \u2013 Mote\n\nJobber med mote og livsstils PR.\n\nDet handler om folks personlige verdier og valg. Gambit satser stort i et lite nisjemarked stort sett h\u00e5ndtert av sm\u00e5 selskaper.\n\nJuhl Teige forklarte hvordan de hadde jobbet n\u00e5r de reposisjonerte Ricco Vero merkevaren\n\n**Vinne tillit** \nDialog med opinionsledere \nMediel\u00f8p/mediemakeri plassere saker eksklusivt\n\n**Do The basics right** \nShowroom \nProdukter og seeding (hvem skal f\u00e5?)\n\n**Tr\u00e5 til p\u00e5 enkelttiltak** \nMote uka full guff\n\n**Skape engasjement**\n\nGambit g\u00e5r ikke gjennom agenter for \u00e5 plassere i blogger men bruker personlige relasjoner.\n\n# Nina Hareide-Larsen DnB NOR i sosiale medier\n\nEr man den st\u00f8rste akt\u00f8ren og de vil alltid bli snakket om.\n\nDnB Nor var den kjedelige store gr\u00e5 drittbanken. Relansert seg selv og slutten av 2009 gikk de ut i sosiale medier. Som de fleste fryktet de \u00e5 f\u00e5 huden full. Men resultatet viser at kundetilfredsheten har \u00f8kt.\n\n***Hvorfor bruke kanalene?*** \n**Lytte l\u00e6re**\n\n - Hva sier de om deg\n - Hva sier de er for d\u00e5rlig\n - Hva \u00f8nsker de fra deg\n\n**P\u00e5virke**\n\n - Delta i merkevarepraten\n - Rette opp i feil og misforst\u00e5elser\n\n**Engasjere**\n\n - Engasjere kundene i sparing etc\n - Opprette dialog med kundene v\u00e5re\n\nLaget en SoMe kampanje rundt bedre BSU og kj\u00f8rte p\u00e5 om det samme i tradisjonelle mediene. Jobbet politisk, men uten \u00e5 lykkes.\n\nDerfor lagde de nytt produkt BSU 2.0. Llager buzz og \u00f8nsker \u00e5 bli de unges bank.\n\nLansert check in deals hvor de f\u00f8rste tre hundre kronene p\u00e5 BSU sponses av banken n\u00e5r du sjekker inn og oppretter BSU.\n\nEtter seks m\u00e5ned har oppfattelsen av DnB NOR som ungdomsbanken \u00f8kt med 5 prosent fra 10.\n\n\u00abVi vet ikke hva fremtiden er men vi vet hvem som skal finne det ut. Kundene\u00bb\n\nMobil har de stor tro p\u00e5. Denne blir veldig viktig for DnB. Jobber med den som betalingsmiddel. Tap2pay \nSamtidig som at Google utvikler Google Wallet.\n\nSkifter navn neste uke. G\u00e5r da tilbake til DnB\n\n# Simen Winge \u2013 Comfort Hotels\n\nHotellet ble omtalt som \u00abKjapt hipt og billig\u00bb i f\u00f8lge Dagbladet. Cocky om de skulle sagt det selv men riktig da det er kjapt med selvbetjening, hipt grunnet gatekunst og uformelt i jeans og t-shirt. Og ja billig\n\nSimen Winges oppgave: Revolusjonere lavprishotellbransjen i Skandinavia\n\nN\u00e5r de skulle starte \u00e5 markedsf\u00f8re hotellet hadde de ikke Mail, ikke webside og ikke budsjett \nHvordan l\u00f8se dette? \n\u00abSoMe seff\u00bb\n\nOppdaterte Facebook med byggebilder etc\n\nInvolverte fans og followers ved \u00e5 sp\u00f8rre dem\n\nDe spurte: R\u00f8d eller lilla farge i lobbyen? Det underlige var at alle svarte r\u00f8dt p\u00e5 twitter og lilla p\u00e5 Facebook *(eller motsatt, jeg husker ikke)*. S\u00e5 de malte en vegg r\u00f8d og en s\u00f8yle lilla.\n\nFolk kommer til hotellet og f\u00f8ler de har malt hotellet.\n\nDe personifiserte sine fans og kalte ham Fred. \nNekter \u00e5 bo p\u00e5 hotell som ikke har gratis wifi. \nBruker kun penger p\u00e5 ting han syns gir ham kvalitet. Designer jeans og HM t-shirt\n\nInfo brosjyren\u00a0ble lagt p\u00e5 mobile sider for hvem vil vel st\u00e5 opp og g\u00e5 og finne brosjyren.\n\nLanserte Smooth Service deres egen webapplikasjon. \nBestille, sjekke inn og l\u00e5se opp d\u00f8ren med mobilen\n\n\u00abDet er ikke vi som skal utvikle hotellet. Det er kunden.\u00bb Det handler om \u00e5 legge av seg at vi vet best.\n\nBrukte sosiale medier til rekruttering. Fikk 500 s\u00f8kere til 7 deltidsstillinger. 150 mennesker stilte med egen stol til audition p\u00e5 Revolver.\n\n22\\. Juli \nBrukte sosiale medier til \u00e5 informere kundene om evakuering og annen info og fikk innlosjert alle gjestene p\u00e5 Royal Christiania.\n\nTil \u00e5pningsdagene la de ut de 10 rom for 10 kroner de 3 f\u00f8rste dagene.\n\nServeren til hele Choice knakk ned. Flyttet over til Choice international. Det gikk ned ogs\u00e5 og 6000 hoteller var uten booking.\n\n50 presse oppslag ved \u00e5pning \nSmooth service fikk 800 presse oppslag\n\nDe har ogs\u00e5 skapt resultater. Vanligvis tar det to \u00e5r \u00e5 etablere seg som hotell. \nNormalt 75 % belegg i Oslo, Comfort Express hadde 94 %\n\nJeg beklager den noe\u00a0stakkato\u00a0oppsummeringen, men det er begrenset hvor raskt og mye man klarer \u00e5 f\u00e5 skrevet p\u00e5 iPaden n\u00e5r det kun er 15 minutter med tette poeng fra alle foredragsholderen. Men tusen takk til BI Alumni og alle foredragsholderne. Dette var veldig bra. Denne typen raske og effektive foredrag er meget nyttige.\n\nJeg gleder meg ogs\u00e5 til \u00e5 st\u00e5 sammen p\u00e5 scenen med Nina Hareide-Larsen f\u00f8rstkommende torsdag hos Markedsanalyseforeningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc2d6c48-2359-48e5-b6c4-056f364c3a9f"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187316-d1913192-Reviews-or140-Hotel_Fantasia-Fussen_Swabia_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:55:15Z", "text": "\"Not the largest rooms, but good location and decent price\"\n\nAnmeldt 14 april 2011 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Travelocity, Priceline, Orbitz og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Hotel Fantasia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Fantasia og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52659223-46eb-4f20-9919-33d56d081314"} {"url": "http://www.vg.no/sport/nhl/zuccarello-vil-kreve-24-27-mill/a/23232406/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:19Z", "text": "\n\n - Ole Kristian Str\u00f8m\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 16.06.2014 17:10\n\nMats Zuccarello (26) har storspilt for \"knapper og glansbilder\". N\u00e5 venter det store l\u00f8nnshoppet.\n\nHan vil kreve 24-27 millioner kroner i \u00e5rsl\u00f8nn og en langtidskontrakt, skriver den velinformerte New York Post-journalisten Larry Brooks.\n\n\\- Jeg tror Mats f\u00e5r en markedsmessig l\u00f8nn, sier hans agent Erik Ryman til VG.\n\nI ishockeyligaen NHL m\u00e5 klubbene tilpasse seg l\u00f8nnstak. Hvis de gir for eksempel Zuccarello ekstra mye i l\u00f8nn, m\u00e5 de alts\u00e5 gi mindre til en annen spiller.\n\n\\- Jeg har ikke satt meg helt inn hvordan situasjonen er i Rangers, men jeg har kolleger i Nord-Amerika som gj\u00f8r det n\u00e5, forteller Ryman.\n\nRangers har bare 11 spillere under kontrakt i \u00f8yeblikket. Det betyr at det er mye som m\u00e5 plass i tiden fremover. Alt tyder p\u00e5 at Zuccarello er en av de spillerne de vil sikre seg.\n\n\\- Ja, Mats trives bra i New York og har gjort en god sesong, s\u00e5 det ville passe bra, sier Ryman.\n\nZuccarello hadde 59 poeng sist sesong - men en l\u00f8nn p\u00e5 \"bare\" 6,8 mill. kroner.\n\n\\- Jeg regner med at vi begynner \u00e5 f\u00f8re diskusjoner med Rangers snart, sier Erik Ryman.\n\n\\- Hvor snart kan en kontrakt v\u00e6re p\u00e5 plass?\n\n\\- For Mats hadde det v\u00e6rt deilig om det skjedde s\u00e5 snart som mulig.\n\nSportsdirekt\u00f8r Glen Sather har, if\u00f8lge New York Post, ikke stort handlingsrom. Zuccarello og Derick Brassard er to som er viktig \u00e5 f\u00e5 kontrakt med. New York Post mener at disse to til sammen vil koste Rangers 54 millioner kroner i samlede l\u00f8nnsinntekter.\n\nDen best betalte spilleren i New York Rangers er den svenske m\u00e5lvakten Henrik Lundqvist, som gj\u00f8r 51 mill. norske kroner i \u00e5ret fram til 2021.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n## Les ogs\u00e5\n\n\n#### Zuccarello: - T\u00f8ffe n\u00e5r vi spiller m\u00f8kkahockey\n\n NEW YORK (VG) (New York Rangers - Los Angeles Kings 2-1, 1-3 i kamper) Store mengder flaks gj\u00f8r at Mats Zuccarello (26) fortsatt har et \u00f8rlite h\u00e5p om \u00e5 vinne Stanley Cup. \u00abM\u00f8kkahockey\u00bb kalte han spillet i natt. 12.06.2014, 07:24\n\n\n\n#### \\- Zuccarello overraskende god\n\n Mats Zuccarello (26) spilte overraskende bra i begge de to siste hjemmekampene for New York Rangers i Stanley Cup-finalene. 13.06.2014, 15:15\n\n\n\n#### Lundqvist - Aldri v\u00e6rt s\u00e5 sliten\n\n Nedbrutte New York Rangers-spillere slikker s\u00e5rene etter nederlaget mot Los Angeles Kings i Stanley Cup-finalen. 15.06.2014, 12:51\n\n\n\n#### \u00abZucca\u00bb: - F\u00f8ler ikke jeg burde v\u00e6rt utvist\n\n OSLO/LOS ANGELES (VG) (Los Angeles Kings-New York Rangers 3-2 etter overtid, 4-1 sammenlagt) New York Rangers snudde kampen i den andre perioden, og var p\u00e5 vei mot fornyet Stanley Cup-h\u00e5p i den femte finalekampen. S\u00e5 fikk \u00abZucca\u00bb utvisning. 14.06.2014, 06:32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa6d3988-b9d4-4501-9b68-ab526557476a"} {"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Spanskkurs/Eide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:21:19Z", "text": "#### Privatundervisning Compact i spansk\n\nVi tilbyr privatundervisning Compact i spansk skreddersydd dine behov og \u00f8nsker. Rask l\u00e6ringssuksess, helt if\u00f8lge planen. Du opplever en effektiv form for l\u00e6ring som kan planlegges enkelt, ettersom du f\u00f8lger en satt kursplan. Tempoet og kursinnholdet tilpasses dine behov.\n\nKurset gir grunnleggende oppl\u00e6ring i spansk og har fokus p\u00e5 ord og uttrykk som er nyttige n\u00e5r man skal oppdra og kommunisere med adoptivbarnet. I tillegg vil du for hvert emne bli introdusert for spesifikke adopsjonsfaglige temaer som kan hjelpe deg i forberedelsene til \u00e5 bli mamma eller pappa.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef9c1e0-665f-4dac-b6ef-86ddcec316b2"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malagueta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:55Z", "text": "# Malagueta\n\n**Malagueta** er et sterkt krydder som kommer fra en liten chilipepperfrukt som er variant av den botaniske arten *Capsicum annuum* (varianten *pendulum*). Fargen er gr\u00f8nn som umoden; som moden er den r\u00f8d.\n\nDen er kjent fra Brasil, rangeres med over 50.000 p\u00e5 Scovilleskalaen.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Malagueta\\&oldid=15303750\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1612bd13-065c-44e7-b747-d2f9347dd2e2"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3079041/opi-infinite-shine-hurry-up-wait-isl73", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:06Z", "text": "### Beskrivelse\n\nHurry Up & Wait er en vakker korallrosa farge som passer til absolutt alt.\u00a0\n\n\u00a0\n\nINFINITE SHINE \u2013 neglelakk med gel-effekt\\!\n\nMed et 3-stegs system kan du n\u00e5 f\u00e5 like fine negler hjemme som p\u00e5 salong\\! Ingen LED lampe - lakken kan vare i over 10 dager og kommer i 30 farger med nye farger flere ganger i \u00e5ret\\!\n\nINFINITE SHINE kommer i fargetoner som kun OPI kan levere, med en klassisk, sofistikert og kremet finish. INFINITE SHINE-fargene er unike og finnes kun i denne serien.\n\nINFINITE SHINE er enkel \u00e5 fjerne\\! Ingen soaking, ingen gnikking og gnuing, og ingen ekstra produkter\\! INFINITE SHINE fjernes p\u00e5 helt lik m\u00e5te som vanlig lakk\\! Bruk OPI Expert Touch Lacquer Remover.\n\n \nBruk din INFINITE SHINE lakk sammen med Primer og Gloss for \u00e5 oppn\u00e5 Gel-effekten alle snakker om\\!\n\nFremgangsmetode:\n\n1\\) Rist godt p\u00e5 din Infinite Shine neglelakk. Husk n\u00e5r du lakker; bruk lite lakk p\u00e5 kosten og tynne og f\u00e5 str\u00f8k. \n2\\) Fjern gammel lakk n\u00f8ye, dytt gjerne negleb\u00e5nd bak med negleb\u00e5ndskyver og rens neglen med N.A.S 99 Cleansing Solution eller Chip Skip. \n3\\) P\u00e5f\u00f8r et tynt lag med INFINITE SHINE PRIMER Base Coat. Husk \u00e5 alltid forsegle kanten av neglen.\u00a0 \n4\\) La t\u00f8rke \n5\\) P\u00e5f\u00f8r et tynt lag med din INFINITE SHINE Lakk. Legg kosten p\u00e5 midten av neglen, 1mm fra negleb\u00e5ndet, f\u00f8r kosten ut til hver side og avslutt med et str\u00f8k p\u00e5 midten av neglen.\u00a0 \n6\\) La t\u00f8rke, og legg s\u00e5 lag to av din INFINITE SHINE lakk \n7\\) P\u00e5f\u00f8r s\u00e5 et tynt lag med INFINITE SHINE GLOSS topcoat. La t\u00f8rke.\n\nOBS: Ikke bruk DripDry eller RapiDry Spray p\u00e5 Infinite Shine.\n\nBruk gjerne Avoplex Replenishing Nail & Cuticle Oil eller Avoplex Oil To Go.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9119bb0-969e-4fd3-b39d-877603471aa2"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Singapore-Singapore-Marriott-Tang-Plaza-Hotel.60128.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:22Z", "text": "Beliggenhet\n\nSingapore Marriott Tang Plaza Hotel ligger i hjertet av Singapore, f\u00e5 skritt fra ION Orchard og i n\u00e6rheten av Singapore nasjonalmuseum. Dette hotellet med 5 stjerner ligger i n\u00e6rheten av Den nasjonale orkidehagen.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 393 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Takket v\u00e6re at kabel-TV tilbys, har du all underholdningen du trenger, og internettilgang via kabel og wi-fi er tilgjengelig mot et tillegg. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte massasjer, kroppsbehandlinger, og ansiktsbehandlinger. Liker du fritidsaktiviteter, har du her blant annet tilgang til et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og en badstue. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellets 5 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Her tilbys du dessuten romservice (d\u00f8gnet rundt). Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink. Frokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet limousin-/privatbiltjenester, hurtigutsjekking og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Singapore? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1482 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff8e6c72-9b24-40ca-a612-c8db52e85898"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Disse-to-skal-skygge-Jens-92955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:05Z", "text": "# Disse to skal skygge Jens\n\nStatsministerens kontor er det n\u00e6rmeste man kommer maktens tinde i Norge. Som nyutnevnte statssekret\u00e6rer skal SV-politiker B\u00e5rd Vegar Solhjell (33) fra Naustdal og Sp-politiker Hege Solbakken (33) fra Austevoll holde et \u00f8ye med Jens.\n\nIrina Lee,\n\n22.okt.2005 06:00\n\n\u2014 V\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 v\u00e6re partiets \u00f8rer og \u00f8yne, og s\u00f8rge for at partiets interesser blir ivaretatt, forklarer Sp-politiker Hege Solbakken (33).\n\n\u2014 Og \u00e5 sikre at regjeringen gjenspeiler alle partiene, supplerer SV-politiker B\u00e5rd Vegar Solhjell (33).\n\nNorges nykronede finansminister, SV-leder Kristin Halvorsen, antyder det samme overfor Bergens Tidende:\n\n - Vi har \u00f8nsket oss en tung person, n\u00e6rt p\u00e5 statsministeren, som kan spille inn saker og synspunkter som er viktig for SV, og for \u00e5 sikre bredden i regjeringsprosjektet. B\u00e5rd Vegar har god politisk oversikt, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re en klok og reflektert person, skryter Halvorsen.\n\n**- Ingen betenkningstid**\n\nDet er n\u00f8yaktig en uke siden de to fikk beskjed om at de var utpekt som statssekret\u00e6rer ved SMK, som Statsministerens kontor heter p\u00e5 politikerspr\u00e5ket.\n\n\u2014 Hvor lang betenkningstid trengte du?\n\n\u2014 Jeg trengte ikke betenkningstid, svarer Solbakken kjapt.\n\nN\u00e5r Bergens Tidende treffer dem p\u00e5 kontoret i 15. etasje, har de s\u00e5 vidt kommet i gang med jobben. Forel\u00f8pig vet de lite om hvordan hverdagen vil fortone seg. De sitter nesten vegg-i-vegg, kun atskilt av en effektiv sekret\u00e6r som hjelper dem med stort og sm\u00e5tt. Hun er selvsagt partipolitisk uavhengig. Sjefen sj\u00f8l, statsminister Jens Stoltenberg, sitter en trapp opp, i toppetasjen.\n\nDe to ferske, vestlandske statssekret\u00e6rene var begge sentrale under regjeringsforhandlingene p\u00e5 Soria Moria. Solbakken, som kommer fra stillingen som politisk r\u00e5dgiver for \u00c5slaug Haga (Sp) i Stortinget, var sekret\u00e6r for Sp-forhandlerne, mens Solhjell var tiltenkt en enda mer sentral plassering. Som partisekret\u00e6r for SV, skulle han v\u00e6re en av tre forhandlere fra SV, sammen med Kristin Halvorsen og \u00d8ystein Djupedal.\n\n\u2014 Men jeg var bare med i delegasjonen i et halvt d\u00f8gn. Da gikk nemlig vannet, forklarer 33-\u00e5ringen med et smil.\n\nDet var alts\u00e5 samboeren, Therese Evensen (31), sitt \u00abvann\u00bb som gikk. Onsdag 28. september ble Solhjell stolt far til lille Peter, to uker etter termin. Dermed ble Solhjell erstattet av SV-nestleder Henriette Westhrin.\n\n\u2014 Det var faktisk utrolig lett \u00e5 koble ut forhandlingene. Lettere enn jeg hadde trodd. Folk har nemlig stor respekt for det \u00e5 f\u00e5 barn, s\u00e5 de lot meg v\u00e6re i fred, sier den nybakte pappaen forn\u00f8yd.\n\n\u2014 Jeg tror faktisk det hadde v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 takle overgangen til \u00e5 bli far dersom Peter hadde kommet to uker f\u00f8r termin. Da var vi nemlig midt i valgkampinnspurten, humrer han.\n\n**P\u00e5 jobb for fienden**\n\nHan kunne sikkert ha pratet i timevis om lille Peter, men vi sporer samtalen kynisk tilbake til hans politiske virke.\n\n\u2014 Hvordan endte du egentlig opp her?\n\nSolhjell tenker. Han kunne kanskje ha svart at det var fordi han i 2001 ble partisekret\u00e6r i SV. Men 33-\u00e5ringen skrur tiden mye lengre tilbake.\n\n\u2014 Jeg meldte meg inn i Sosialistisk Ungdom i F\u00f8rde i 1989. Det var egentlig tilfeldig, jeg kunne like gjerne ha endt opp i RV, AUF, eller Natur og Ungdom. Men vennene mine var engasjert i SU.\n\n\u2014 S\u00e5 valget sto alts\u00e5 om noe p\u00e5 venstresiden, for \u00e5 si det s\u00e5nn?\n\n\u2014 \u00c5 ja, helt klart, svarer han kjapt.\n\n\u2014 Hvordan visste du at du var sosialist?\n\n - Det f\u00f8ler du\\! Det finnes ingen objektive kriterier for hvor man st\u00e5r i det politiske landskapet, men for meg er *rettferdighet* er kjerneord. Jeg har alltid v\u00e6rt mer engasjert for de fattige enn de rike.\n\nDet kunne g\u00e5tt skikkelig galt allerede tidlig i hans politiske karriere. Solhjell jobbet nemlig p\u00e5 den lokale Shell-stasjonen i Naustdal da han deltok p\u00e5 sine f\u00f8rste SU-m\u00f8ter i Oslo. \u00abBoikott Shell\u00bb var det heteste slagordet blant unge radikalere p\u00e5 denne tiden, og Solhjell torde ikke \u00e5 fortelle til noen at han jobbet for fienden.\n\n\u2014 Jeg jobbet p\u00e5 Shell-stasjonen helt til jeg flyttet fra Naustdal, men jeg fortalte faktisk ikke om jobben til mine partifeller f\u00f8r noen \u00e5r siden, sier han og ler h\u00f8yt.\n\nHan reiser fortsatt \u00abhjem\u00bb til Naustdal minst tre ganger i \u00e5ret. Hans nye kollega Solbakken reiser til Austevoll \u00abannenhver m\u00e5ned\u00bb.\n\n\u2014 Jeg er nettopp blitt tante, s\u00e5 jeg skal bes\u00f8ke familien i helgen, sier Solbakken.\n\n\u2014 Og s\u00e5 m\u00e5 jeg hjem for \u00e5 komme meg ut p\u00e5 sj\u00f8en. Jeg savner sj\u00f8en skikkelig, legger hun til.\n\nN\u00e5r hun reiser hjem n\u00e5, s\u00f8rger hun alltid for \u00e5 f\u00e5 seg en kajakktur.\n\n\u2014 Jeg har h\u00f8rt at de leier ut kajakker her i Oslo og. Men det blir liksom ikke det samme.\n\n\n\nTETT P\u00c5: Foruten statsr\u00e5dene, er B\u00e5rd Vegar Solhjell (33) fra Naustdal og Hege Solbakken (33) fra Storeb\u00f8 i Austevoll de to vestlendingene som sitter n\u00e6rmest makten i Norge. Denne uken ble de utpekt som statssekret\u00e6rer ved Statsministerens kontor.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4306293e-4781-4cce-a086-e9e8624dd089"} {"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2011/05/kjkkenbordet-som-har-slatt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n \n\n\nDa fikk det gamle kj\u00f8kkenbordet v\u00e5rt \"nytt liv\" enda en gang..(har v\u00e6rt spisebord,formingsbord,terassebord..).Og denne\u00a0gang som arbeidsbord i hagen. \nHar jo s\u00e5 mye kurver og ulike potter som heller kan st\u00e5 ute \u00e5 inspirere til nytt bruk ...ofte har det ligget gjemt bort i en eller annen bod.Kurver har jeg samlet p\u00e5 i alle \u00e5r(dette er bare en liten del...)Kan ikke f\u00e5 nok.... \nGleder meg til sommer\\`n setter fart og at man kan st\u00e5 her \u00e5 samle urter,gr\u00f8nnsaker og plante litt.Det skal bli \ntopp det.\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 l\u00f8rdag, mai 21, 2011 \n\n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \nnevnt. \n \ncopyright: Vibeke Design \n \nfirstname.lastname@example.org \n \n \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cd1fe46-d49d-4e1e-875a-2db7ea5bf2ec"} {"url": "https://cecilietb.no/2014/02/24/bakt-sotpotet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:43Z", "text": "## Bakt s\u00f8tpotet\n\nPostet den 24. februar 2014 by cecilietb \n\nNei\u2026 Ikke akkurat lavkarbo. Jeg mener \u00e5 ha lest at s\u00f8tpoteten inneholder fruktose, og at potet er et bedre alternativ?\n\nUansett, jeg har jo ammet til den store gullmedaljen det siste halv\u00e5ret, og har spist flere karber enn f\u00f8r. S\u00f8tpotet har blitt flittig brukt, og i dag ble denne giganten lunsj\\! Jeg bakte den i stekeovnen, skrapet ut s\u00f8tpotetkj\u00f8ttet og blandet det med kj\u00f8ttsaus fra i g\u00e5r. P\u00e5 med litt ost, og inn i ovnen igjen. Det smakte herlig\\!\n\n\n\n### 7 svar til *Bakt s\u00f8tpotet*\n\n1. Veronica sier:\n \n 24\\. februar 2014, kl. 20:09\n \n Jeg spiser lavkarbo pga ibs. Magen min t\u00e5ler ikke poteter, men s\u00f8tpotet g\u00e5r fint, s\u00e5 jeg unner meg det en gang i uka. Pleier \u00e5 skj\u00e6re dem i staver/b\u00e5ter og ovnsbake dem. Mye bedre enn pommes frites\ud83d\ude00\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 25\\. februar 2014, kl. 08:46\n \n Jeg har ogs\u00e5 laget slike staver \u2013 til og med ten\u00e5ringen liker de\\!\n \n2. Helene sier:\n \n 24\\. februar 2014, kl. 21:30\n \n Nam\\! Jeg elsker s\u00f8tpotet s\u00e5 dette m\u00e5 jeg pr\u00f8ve\ud83d\ude42\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 25\\. februar 2014, kl. 08:45\n \n Det er jo s\u00e5 godt\\! Og en fin m\u00e5te \u00e5 bruke opp restemat (kj\u00f8ttsausen) p\u00e5\\!\n \n3. Christin sier:\n \n 25\\. februar 2014, kl. 08:22\n \n Jeg omfavnet ogs\u00e5 s\u00f8tpoteten mens jeg ammet, og den ble visst bare v\u00e6rende en del av kosten etterp\u00e5 ogs\u00e5\ud83d\ude09 Jeg ammer jo litt enda, men ikke s\u00e5 mye at eg egentlig f\u00f8ler jeg burde spise s\u00e5 mye ekstra, men s\u00f8tpoteten gir s\u00e5 mye smak, selv om man ikke bruker de helt store mengdene, den har en deilig konsistens, og s\u00e5 vidt jeg vet er den et mye bedre alterneativ enn poptet (\\!?). Lillesnupp er 10 mnd n\u00e5, og hun elsker kraftkot s\u00f8tpotet\u2764\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 25\\. februar 2014, kl. 08:45\n \n Jeg tror Kenn Hallstensen, som virkelig er dyktig p\u00e5 kosthold, mener at poteten er et bedre alternativ. Jeg har stilt han spm p\u00e5 facebook n\u00e5, s\u00e5 skal jeg legge ut svaret\ud83d\ude09 Men \u2013 og det synes jeg er et viktig prinsipp \u2013 hvis noe funker i ens kosthold, s\u00e5 kan man vel beholde det? Jeg spiser ogs\u00e5 gulrot, for eksempel\\!\n \n4. hannem sier:\n \n 25\\. februar 2014, kl. 21:10\n \n Jeg bruker b\u00e5de litt potet og s\u00f8tpotet i kosten. Sist bakte jeg s\u00f8tpoteten i ovnen, det ble kjempegodt med litt sm\u00f8r og krydder opp\u00e5. Dessverre ikke sm\u00f8r p\u00e5 meg, jeg m\u00e5 holde meg unna melkeprodukter ei stund..\ud83d\ude26 Jeg laga et vegansk m\u00e5ltid, synes det er litt spennende \u00e5 variere kosten p\u00e5 den m\u00e5ten, oppskrift fant jeg hos Veganmisjonen.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cac91ea-c0fd-46f9-919e-ca6700121207"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Heller-dans-enn-Kina-tur-276084b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:37Z", "text": "# Heller dans enn Kina-tur\n\nAftenpostens Korrespondent \\odd Inge Skj\u00e6veland \\<\n\nOppdatert: 17.okt.2008 00:00\n\nPublisert: 16.okt.2008 23:59\n\n \n - \n \n Statsministerfrue Anne-Mette Rasmussen og Thomas Evers under TV 2-programmet \\"Vild med dans\\". FOTO: MOGENS FLINDT/SCANPIX \n\nStatsminister Anders Fogh Rasmussens ektefelle blir ikke med p\u00e5 offisielt bes\u00f8k til Kina. Hun har nemlig suksess i danskenes \"Skal vi danse?\".\n\nsmp-stories-top-widget\n\n1. oktober m\u00e5 den danske regjeringssjefen sette seg p\u00e5 flyet til Kina uten fru Anne-Mette. Opprinnelig skulle hun v\u00e6re med. Hennes avlysning illustrerer statsministerfruers konflikt: De har en egen jobb og egne interesser, men samtidig kostnader knyttet til representasjonsoppgaver fordi man er gift med en som er blitt leder for sitt lands regjering. I rollen som statsministerens ektefelle er hun overlatt helt til seg selv \u2014 uten l\u00f8nn eller medarbeider.Danskene har i h\u00f8st sittet klistret foran sitt TV 2 fredag etter fredag for blant annet \u00e5 se hvordan det g\u00e5r med kona til Fogh. Hvis hun blir sl\u00e5tt ut i kveld, vil det v\u00e6re teoretisk mulig \u00e5 bruke l\u00f8rdagen til \u00e5 pakke. Men det kommer ikke til \u00e5 skje, if\u00f8lge opplysninger Aftenposten har f\u00e5tt fra det danske Statsministeriet.Fogh Rasmussen skal blant annet \u00e5pne en danskkinesisk konferanse om klimautfordringene og delta p\u00e5 et toppm\u00f8te mellom EU og 16 asiatiske land i l\u00f8pet av sitt fem dager lange bes\u00f8k i Shanghai og Beijing. Der vil han ha samtaler med asiatiske ledere foran den globale klimakonferansen i K\u00f8benhavn i 2009.Anne-Marie Rasmussen m\u00e5tte eventuelt ha tatt en uke av sin ferie fra sin barnehagejobb for \u00e5 kunne delta under Kina-bes\u00f8ket. Etter at hun i mange uker har prioritert \u00e5 trene til \"Skal vi danse?\", er det ikke stort mer fri \u00e5 ta ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e42d2951-1bcd-49d9-9fa1-5451fb0c95d3"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/76-rustbrune-menn-247096b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:56Z", "text": "# 76 rustbrune menn\n\nSTAVANGER: I g\u00e5r kunne 5. klasse ved Auglend skole vise frem sitt bidrag til oppkj\u00f8ret mot 2008. 76 rustbrune gipsmenn st\u00f8pt over Barbie-dukker.\n\nMinimennene ble plassert i skolens sandkasse, en assosiasjon til Sola-stranden, med sine uttrykksl\u00f8se ansikt vendt mot solen over Ullandhaug-t\u00e5rnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14f7c816-9304-4e9c-87b6-d6c4bfc3930f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust-teologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:45Z", "text": "# Holocaust-teologi\n\n\n\nJ\u00f8diske fanger i konsentrasjonsleiren Buchenwald n\u00e6r Jena i Tyskland, 16. april 1945.\n\n**Holocaust-teologi** er et begrep som dekker en rekke teologiske og filosofiske debatter og refleksjoner og beslektet litteratur, f\u00f8rst og fremst innen j\u00f8dedommen. Begrepet er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 begripe flere motsetningsfylte syn p\u00e5 Guds rolle i universet og den menneskelige verden sett i lys av holocaust da rundt 11 millioner mennesker, blant dem 6 millioner j\u00f8der, ble ofre for nazistisk folkemord. Teologien om holocaust refereres ogs\u00e5 til som \u00abTheologie nach Auschwitz\u00bb (tysk for \u00abTeologi etter Auschwitz\u00bb eller \u00abPost-Auschwitz Teologi\u00bb), p\u00e5 grunn av den vanlige praksis med \u00e5 bruke navnet \u00abAuschwitz\u00bb for \u00e5 referere til holocaust som s\u00e5dan.\n\nJ\u00f8dedom, kristendom og islam har tradisjonelt l\u00e6rt at Gud er allmektig, allvitende og fullstendig godhet. Disse p\u00e5standene kan synes \u00e5 v\u00e6re i skurrende konflikt med det faktum at det finnes mye ondskap i verden. Kanskje det vanskeligste sp\u00f8rsm\u00e5let monoteister m\u00f8ter er hvordan man kan forene dette synet p\u00e5 Gud med det ondes eksistens. Det er dette problemet som er beskrevet i *Jobs bok* i *Bibelen*.\n\nInnenfor alle monoteistiske troer har mange svar blitt foresl\u00e5tt (Teodic\u00e9problemet). Imidlertid, i lys av den uhyrlige ondskap som kan sees i holocaust, har klassiske syn p\u00e5 disse emnene blitt unders\u00f8kt p\u00e5 nytt. Et vanlig sp\u00f8rsm\u00e5l er: \u00abHvordan kan mennesker fortsatt ha noen form for tro etter holocaust?\u00bb\n\n - Nettsted for holocaust-teologi, \u00abVerker av betydningsfulle j\u00f8diske teologer\u00bb (engelsk)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a7d7fd4-c2ac-411e-b341-6fc70be75d96"} {"url": "http://fritanke.no/nyheter/dodskafe-yoga-og-mindfulness-pa-hus-sommerleir/19.9432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:48Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nOgs\u00e5 i \u00e5r vil det komme ut en leiravis hver eneste dag under sommerleiren, lover Humanistisk Ungdom. Se bildeserie til h\u00f8yre. FOTO: Torbj\u00f8rn Vik Lunde\n\n## D\u00f8dskafe, yoga og mindfulness p\u00e5 HUs sommerleir\n\n\u00abHvordan sikre at humanister ikke selv krenker noen av humanismens beste idealer?\u00bb Det er ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene Humanistisk Ungdom stiller p\u00e5 \u00e5rets sommerleir \u2013 den \u00e5ttende i rekka.\n\n\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n28.05.2014 kl 14:13\n\nOppdatert: \n02.06.2014 kl 10:50\n\n**OBS: Det er fortsatt noen ledige plasser igjen \u2013 meld deg p\u00e5 leiren mens du har mulighet.**\n\nI sommer er det p\u00e5 nytt klart for Humanistisk Ungdoms sommerleir. Denne sommeren skal sommerleiren v\u00e6re p\u00e5 Ringerike folkeh\u00f8gskole p\u00e5 H\u00f8nefoss fra l\u00f8rdag 26. til torsdag 31. juli. \u00c5rets leir er den \u00e5ttende i rekka. Den f\u00f8rste leiren var i 2007 p\u00e5 Tj\u00f8me.\n\nProgrammet er ikke klart enn\u00e5, men Humanistisk Ungdom har lagt ut noen sm\u00e5 \u00ablekkasjer\u00bb fra programmmet.\n\n - Yoga og mindfulness\n - D\u00f8dskaf\u00e9\n - HU-maskot tilbake - med kritiske venner\n\n### Humanistisk avspenning og tilstedev\u00e6relse\n\nUngdomsorganisasjonen f\u00f8lger opp voksenorganisasjonen HEFs satsing p\u00e5 yoga og mindfulness \u2013 et omr\u00e5de som det kanskje kan virke litt overraskende at en p\u00e5st\u00e5tt \u00abhard og rasjonalistisk\u00bb bevegelse som den humanistiske begir seg inn p\u00e5.\n\nLeder i HU, Anders Garbom Backe, synes ikke det er noe merkelig.\n\n\u2013 Dette er en leir der vi skal utforske litt hva det humanistiske livssynet er. Humanisme inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og unders\u00f8kende, og pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva som gir mening for deg. Yoga og mindfulness handler om avspenning, tilstedev\u00e6relse og det \u00e5 bli bevisst p\u00e5 sin egen kropp. Det er mange som forbinder det med spiritualitet, men her trenger det ikke v\u00e6re noen sammenheng. Avspenning og tilstedev\u00e6relse er i h\u00f8yeste grad menneskelig, og b\u00f8r derfor ikke v\u00e6re noe fremmed for oss, sier han.\n\n### Didrik S\u00f8derlind er maskot\n\nLivssynsr\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik S\u00f8derlind, er en fast gjest p\u00e5 HUs sommerleire, og har n\u00e5 opparbeidet seg status som \u00abHUs maskot\u00bb. Temaet S\u00f8derlind skal snakke om er imidlertid ikke bare t\u00f8ys og tull.\n\nHEF-r\u00e5dgiveren skal snakke om at det kan v\u00e6re vanskeligere enn man tror \u00e5 leve med mennesker som tror og mener andre ting enn en selv.\n\n\u00abN\u00e5r skal vi leve og la leve, og n\u00e5r skal vi kjempe til siste bloddr\u00e5pe? Og ikke minst, hvordan kan humanister s\u00f8rge for at de ikke selv krenker noen av humanismens beste idealer?\u00bb\n\nDette er utgangspunktet for dr\u00f8ftingen S\u00f8derlind og Humanistisk Ungdom vil ha leirdeltagerne med p\u00e5.\n\nS\u00f8derlind skal ogs\u00e5 lede en samtale med unge voksne med ulik livssynsbakgrunn. Disse skal forh\u00e5pentligvis f\u00e5 humanistungdommene til \u00e5 f\u00e5 et mer kritisk blikk p\u00e5 eget livssyn.\n\n### Ungdommer snakker om d\u00f8den\n\nDeltagerne p\u00e5 sommerleiren kan ogs\u00e5 delta p\u00e5 noe som kanskje ikke h\u00f8res s\u00e5 veldig festlig ut, nemlig D\u00f8dskafe. Det er et konsept der folk samles for \u00e5 snakke om d\u00f8den.\n\nHU-leder Garbom Backe forklarer at m\u00e5let er \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva som gj\u00f8r livet verdt \u00e5 leve.\n\n\u2013 Hvis man er bevisst og gjennomtenkt p\u00e5 sitt forhold til d\u00f8den, setter man ogs\u00e5 st\u00f8rre pris p\u00e5 det livet vi lever her og n\u00e5, sier han.\n\n*\u2013 Er du sikker p\u00e5 at unge folk virkelig er s\u00e5 opptatt av d\u00f8den?*\n\n\u2013 Ja, det tror jeg. Forh\u00e5pentligvis er d\u00f8den mer fjern i tid for unge enn for eldre folk. Men eksistensielt er det jo det samme. Vi m\u00e5 alle forholde oss til at vi skal d\u00f8, uansett hvor gamle vi er. Og mange ganger er jo dessverre ikke d\u00f8den s\u00e5 fjern for unge mennesker heller, sier han.\n\n### Leirfilosof Kiraly\n\nEn sist lekkasje Garbom Backe kan avsl\u00f8re for Fritanke.no, er at sommerleiren ogs\u00e5 i \u00e5r f\u00e5r sin egen leirfilosof. Dermed gjentar HU suksessen fra i fjor. Da hadde filosof Elin Kiraly timeplanen full av samtaler med leirdeltagere.\n\n\u2013 Vi er veldig glad for at Elin kommer i \u00e5r ogs\u00e5. Det var et tilbud mange satte stor pris p\u00e5 i fjor, sier HU-lederen.\n\nHan understreker at det fortsatt er ledige plasser, og oppfordrer alle unge humanister til \u00e5 melde seg p\u00e5.\n\n**Meld deg p\u00e5 HUs sommerleir her.**\n\n## Bildeserie\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Bilder fra sommerleirene til Humanistisk Ungdom 2007 - 2013\n\nHumanistisk Ungdom arrangerer sommerleir hvert \u00e5r. Leiren i 2014 blir den \u00e5ttende i rekka.\n\nSe bilder fra sommerleirene til Humanistisk Ungdom 2007 - 2013 i boksen til h\u00f8yre.\n\nLeder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, gleder seg til sommerleiren.\n\n## IHEU-rapport fokuserer p\u00e5 \u00f8kende nasjonalistisk populisme\n\nSituasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i l\u00f8pet av 2016, viser \u00e5rets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.\n\n## Bente Sandvig: \u2013 Ta med hele klassen p\u00e5 en skikkelig gudstjeneste\n\nHvis det er kunnskap om ut\u00f8vende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.\n\n\n\n## KrF og Venstre plusset p\u00e5 enda mer til religion og livssyn\n\nDen norske kirke f\u00e5r 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre ogs\u00e5 ha sitt.\n\n\n\n## Religionsforsker \u00f8nsker islamske boligl\u00e5n i Norge\n\nFlere norske muslimer sliter med \u00e5 skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem \u00e5 betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abe7bebb-3dc6-4a23-9b03-3ed38768aa2c"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Toaring-hardt-skadd-i-pakjorsel-39040b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:00Z", "text": "# To\u00e5ring hardt skadd i p\u00e5kj\u00f8rsel\n\nEn to \u00e5r gammel gutt skal v\u00e6re kommet hardt til skade etter en p\u00e5kj\u00f8rsel i S\u00f8re Skogvei like etter klokken 16 i ettermiddag.\n\n31.aug.2002 16:46\n\n\u2014 Det vi vet s\u00e5 langt er at en yngre gutt er blitt p\u00e5kj\u00f8rt av en personbil. Gutten er fraktet direkte til Haukeland sykehus, forteller vaktsjef Rasmus Eikemo ved Hordaland politidistrikt.\n\nSkadeomfanget er forel\u00f8pig ukjent, men etter det BT erfarer er gutten p\u00e5f\u00f8rt alvorlige skader ulykken. Akuttmottaket p\u00e5 Haukeland vil ventelig informere om guttens tilstand innen en time.\n\nBilf\u00f8reren, en 18 \u00e5r gammel kvinne, skal ikke v\u00e6re kommet til skade.\n\n\u2014 Det blir rutinemessig tatt blodpr\u00f8ve av henne, sier vaktsjef Eikemo.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ecdd3ad-93e0-4413-a21f-52e9ffb4106e"} {"url": "http://docplayer.me/2598966-Alminnelige-vilkar-for-avtaler-om-kraftpris-for-naeringskunder-m-v.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:26Z", "text": "2 2. Disse Alminnelige Vilk\u00e5r, for s\u00e5 vidt den S\u00e6rskilte avtalen ikke bestemmer annet. Bestemmelser i S\u00e6rskilt avtale gjelder ved motstrid alltid foran bestemmelser i Alminnelige Vilk\u00e5r. 1-5 Definisjon Oppst\u00e5r tvil om betydningen av begreper og uttrykk som er brukt i disse Alminnelige Vilk\u00e5r, skal definisjonene i den definisjonsliste som er inntatt avslutningsvis i disse Alminnelige Vilk\u00e5r legges til grunn. 1-6 Opplysninger ved inng\u00e5else av alle typer avtaler om kraftpris For at avtale om kraftpris skal kunne inng\u00e5s m\u00e5 kunden oppgi f\u00f8lgende: 1 Navn (firmanavn, navn p\u00e5 offentlig organ eller organisasjon eller lignende) 2 Organisasjonsnummer 3 Adresse(r) for de(n) m\u00e5lepunkt ID(er) avtalen skal omfatte. 4 Om (1) har hatt avtale om kraftpris med Tinn Energi as, str\u00f8m vedr\u00f8rende andre leveringsadresser enn oppgitt under (3) i de siste tre \u00e5rene. 5 M\u00e5lepunkt ID. (Finnes p\u00e5 fakturaer fra nettselskap(ene)- siste 8 siffer oppgis) 6 Fakturadresse hvis denne er forskjellig fra adressen oppgitt under (3), (for eksempel e faktura) 7 Antatt \u00e5rlig uttak av str\u00f8m fordelt p\u00e5 kvartal evt. m\u00e5ned. (Basert p\u00e5 historisk statistikk eller skj\u00f8nn). Dersom det avtales i S\u00e6rskilt avtale at Tinn Energi as, str\u00f8m skal si opp kundens l\u00f8pende avtale(r) om kraftpris, m\u00e5 kunden i tillegg oppgi: 8 Navn og adresse p\u00e5 avtalepart, samt eventuelle referanser vedr\u00f8rende de(n) avtale(ne) som skal sies opp. Avtale om kraftpris ansees ikke gyldig inng\u00e5tt f\u00f8r Tinn Energi as, str\u00f8m har akseptert ved ordrebekreftelse at opplysningene er mottatt og tilstrekkelige for avtaleinng\u00e5else. 1-7 Oppsigelse av kundens l\u00f8pende avtale om kraftpris ved overgang til avtale om kraftpris med Tinn Energi as, str\u00f8m Ansvar for oppsigelse av kundens l\u00f8pende avtale Dersom ikke annet er avtalt i S\u00e6rskilt avtale, m\u00e5 kunden selv s\u00f8rge for oppsigelse av sin(e) l\u00f8pende avtale(r) om kraftpris Virkningen av innsigelser fra kundens tidligere avtalepart Dersom kundens tidligere avtalepart i forbindelse med oppsigelse/leverand\u00f8rskifte gj\u00f8r gjeldende at kunden ikke har rett til \u00e5 si opp den l\u00f8pende avtale om kraftpris, herunder gjennomf\u00f8re leverand\u00f8rskifte, er dette Tinn Energi as, str\u00f8m uvedkommende Ansvar for tap m.v. som f\u00f8lge av forsinket eller ikke gjennomf\u00f8rbar leverand\u00f8rskifte 2\n\n\n\n\n\n\n\n7 Dersom Tinn Energi as, str\u00f8m etter utl\u00f8pet av en avtale om fast pris og/eller varighet ikke har mottatt leverand\u00f8rskiftemelding fra nettselskapet, og heller ikke har mottatt bestilling fra kunden vedr\u00f8rende en ny avtale om fast pris og/eller varighet, vil kunden bli avregnet av Tinn Energi as, str\u00f8m i henhold til Standard variabel kraftpris, eller et annet standardprodukt som kan sies opp i henhold til bestemmelsen i 5-4 i disse Alminnelige Vilk\u00e5r. 6 Endringer i disse Alminnelige Vilk\u00e5r for avtale om kraftpris. 6-1 Endringen i Alminnelige Vilk\u00e5r for avtale om kraftpris for kunder som har avtaler om kraftpris uten s\u00e6rskilt avtalt opph\u00f8rsdato For kunder som har avtaler om kraftpris uten s\u00e6rskilt avtalt opph\u00f8rsdato kan Tinn Energi as, str\u00f8m kan gj\u00f8re endringer i disse Alminnelige Vilk\u00e5r for avtale om kraftpris. Endringer kunngj\u00f8res med 14 dagers varsel som direkte melding til kunden eller p\u00e5 annen egnet m\u00e5te, og er deretter gyldige. 6-2 Endringen i Alminnelige Vilk\u00e5r for avtale om kraftpris for kunder som har avtaler om kraftpris med fast pris og/eller varighet. For avtaler om kraftpris med fast pris og/eller varighet blir endringer som nevnt i 6-1 ikke gjort gjeldende i avtaleperioden. Endringene vil f\u00f8rst bli gjort gjeldende for slike avtaler dersom kunden etter utl\u00f8pet av avtalen fornyer eller videref\u00f8rer avtalen med ny aksept. 7 Tvister Tvister vedr\u00f8rende kontraktsforholdet, som ikke blir l\u00f8st ved forhandlinger, skal bringes inn for XXX tingrett, med mindre partene i det enkelte tilfelle blir enige om voldgift. Sorenskriveren i XXX tingrett skal i tilfelle enighet om voldgift oppnevne voldgiftsrettens formann. For \u00f8vrig avtaler partene i samr\u00e5d med den oppnevnte formannen voldgiftsrettens sammensetning og saksbehandling i henhold til bestemmelsene i lov om voldgift. 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "447e163c-43c7-40c3-a585-d2fd092ce053"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/40-evakuert-etter-jordras-i-Orsta-103679b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:12Z", "text": "# 40 evakuert etter jordras i \u00d8rsta\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.nov.2013 07:58\n\nPublisert: 16.nov.2013 07:58\n\n \nEt eldre ektepar ble natt til l\u00f8rdag reddet ut av et hus i \u00c5rsetdalen i \u00d8rsta p\u00e5 Sunnm\u00f8re etter at et jordskred braste inn i huset sent fredag kveld. Totalt ble 40 personer i omr\u00e5det evakuert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jordraset har g\u00e5tt inn i inngangspartiet og har fylt opp kjelleren med jord og vann, sier operasjonsleder Johan Arnt Over\u00f8ye i Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.\n\nDet hadde ogs\u00e5 g\u00e5tt et ras litt lenger nede i veien, s\u00e5 hjelpemannskapene m\u00e5tte g\u00e5 det siste stykket opp til boligen.\n\nLike etter halv ett opplyste Over\u00f8ye at det eldre ekteparet i huset var reddet ut. Begge er uskadd og brakt til Vartdal skole.\n\nDet gikk til sammen tre jordras i omr\u00e5det, og ogs\u00e5 flere andre husstander m\u00e5tte evakueres. To hus ble skadd av jord- og steinmassene, og til sammen 40 personer ble evakuert. De aller fleste skaffet seg husly hos bekjente eller familie.\n\n\u2014 Sju personer vil v\u00e6re natten over p\u00e5 Vartdal skole inntil det blir dagslys, forteller Over\u00f8ye.\n\nEn hjullaster holdt natt til l\u00f8rdag p\u00e5 med \u00e5 rydde veien som var sperret av jord- og steinmasser.\n\n\u2014 Dette raset var veldig stort, om lag 2,5 meter h\u00f8yt, sier operasjonslederen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a471005-5431-4ceb-aef1-918559bc59ca"} {"url": "http://susanna-hoho.blogspot.com/2008/04/dikt-om-katten-min.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:11Z", "text": "\n\n## onsdag 16. april 2008\n\n### Dikt om katten min\\!\n\nI norsk oppgaven v\u00e5r sto det at vi skulle velge et av de tre diktene v\u00e5res som vi skulle legge ut i bloggen. Jeg valgte \u00e5 skrive et dikt om katten min:) Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk bare lyst. Her kommer den: \n \nIll-eat-u, ja det heter min katt \nHan er feit og liker \u00e5 sove \nNoen ganger tar han en backflip \nMen det er bare n\u00e5r han gidder \nOvervektig, det er han \n4 kilo for mye veier feita \nDet er bare bra \nMye \u00e5 ta i \nMye \u00e5 v\u00e6re glad i \n \n## Susanna\n\n \n\n\n\n - Susanna \n Jeg heter Susanna Arzani og g\u00e5r p\u00e5 Sandvika vgs. Jeg er 16 \u00e5r gammel og g\u00e5r i 1 klasse. Vanligvis er jeg med venner og jeg elsker \u00e5 spise masse mat hele tiden. Sjokolade er en av mange favoritter innenfor godis\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88fcd0ab-d7d6-4136-babf-f5543e953b19"} {"url": "https://nbl.snl.no/Trygve_Madsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:49Z", "text": "# Trygve Madsen\n\n - Komponist\n\nKomponist. Foreldre: Musiker Haakon Trygve Madsen (1914\u201396) og husmor Aase Sinding (1917\u2013). Gift 1970 i Wien med Brigitte Barbara Hambrusch (8.2.1947\u2013), datter av \u00f8konom Dr. Alfred Hambrusch (1918\u2013) og Gertrude Maria Kleinzig (1921\u201385).\n\nTrygve Madsen er kjent som komponist av verker for sang, klaver, bl\u00e5sere, orkesterverker og musikkdramatikk. Stilistisk befinner han seg i den tonale sf\u00e6re, ofte kombinert med en god porsjon humor. Han har ogs\u00e5 gjort seg bemerket som formidler av musikk, bl.a. gjennom virke som l\u00e6rer og ved programvirksomhet i NRK.\n\nMadsen vokste opp i en meget musikalsk familie. Farfaren Hans Peder Madsen og hans 7 s\u00f8nner var i mellomkrigstiden kjent som Europas st\u00f8rste familieorkester, som spilte p\u00e5 Den Norske Amerikalinje. Trygve Madsen fikk klaverundervisning av sin far fra seks\u00e5rsalderen, men onkelen, Erik Madsen, komponist, pianist og musikkl\u00e6rer, overtok snart undervisningen. 7 \u00e5r gammel komponerte Trygve sine f\u00f8rste pianostykker og sanger. 1950 opplevde han et avgj\u00f8rende m\u00f8te med jazz, i form av innspillinger med bl.a. Erroll Garner, Oscar Peterson, Charlie Parker og Dizzy Gillespie. 12 \u00e5r gammel fulgte han teoretiske musikkstudier hos organist Johannes Almgren. Pianisten Jens Bugge Olsen tok over klaverundervisningen.\n\nBekjentskapet med Prokofjevs Klaverkonsert nr. 3 i 1953 ble et veiskille. Han begynte n\u00e5 ivrige studier av Prokofjev, Sjostakovitsj og Ravel, som alle skulle f\u00e5 stor betydning for hans kompositoriske virke. 16 \u00e5r gammel begynte han komposisjonsstudier hos Egil Hovland. Klaverstudiene fortsatte hos Ivar Johnsen. Noen av Madsens f\u00f8rste sanger, til dikt av Andr\u00e9 Bjerke og Sigbj\u00f8rn Obstfelder, ble urfremf\u00f8rt p\u00e5 komponistdebuten i Fredrikstad 1956. I hjembyen fant ogs\u00e5 debuten som pianist sted to \u00e5r senere, med et rent Bach-program. 1961\u201368 var han musikkl\u00e6rer ved Fredrikstad Gymnasium, men komponisten fikk etter hvert overtaket, og behovet for mer utdannelse meldte seg. 1969\u201370 studerte han med professor Erik Werba ved Mozarteum i Salzburg og ved Hochschule f\u00fcr Musik und darstellende Kunst i Wien.\n\nNygift vendte Madsen tilbake til Fredrikstad 1970 og begynte arbeidet med \u00e5 opprette Fredrikstad kommunale musikkskole. To \u00e5r senere ble han l\u00e6rer ved Veitvet Musikkonservatorium, hvor han var ansatt frem til 1976. 1973 bosatte han seg ved Oslo og fikk samtidig oppdrag fra NRK Fjensynet med \u00e5 lage musikk til satiriske programmer. Fra 1975 tok komponistkarrieren for alvor av, og 1976 tegnet han kontrakt med Musikk-Husets Forlag. Samme \u00e5r ble han ansatt ved musikklinjen ved Manglerud videreg\u00e5ende skole. Fra 1995 har han ogs\u00e5 v\u00e6rt lektor ved Universitetet i Oslo.\n\nMadsens opusliste teller rundt 120 verk, i tillegg til en rekke mindre komposisjoner. Han har gjort seg spesielt bemerket med verk for bl\u00e5sere. Musikere som hornisten Fr\u00f8ydis Ree Wekre, oboisten Brynjar Hoff, klarinettisten Guy Dangain og tubaisten Roger Bobo har st\u00e5tt for fremf\u00f8relser p\u00e5 viktige konsertarenaer b\u00e5de i Europa og USA og spilt inn flere verk p\u00e5 plate. Av verker kan nevnes konsertene for obo, tuba, klarinett og horn, samt en rekke sonater og solostykker for bl\u00e5sere. S\u00e6rlig har *Sonate for horn og klaver* og *Sonate for tuba og klaver* oppn\u00e5dd stor internasjonal anerkjennelse.\n\nKlavertitlene b\u00e6rer preg av stor \u00e6rb\u00f8dighet for en del forgjengere, bl.a. *Hommage \u00e0 Ravel* og flere variasjonsverk med temaer av Beethoven, Paganini og J. S. Bach. Den siste har ogs\u00e5 v\u00e6rt inspirator for to samlinger med henholdsvis 24 preludier og 24 preludier og fuger. Klaverkonserten har hatt en rekke fremf\u00f8relser i inn- og utland.\n\nBlant Madsens rundt 40 kammermusikkverk finner man *Sekstett for klaver og messingkvintett*, seks strykekvartetter samt en rekke verk for bl\u00e5sere og blandede besetninger.\n\nMadsens virke som musikkdramatiker avsl\u00f8rer en utpreget sans for humor. S\u00e6rlig b\u00f8r hans samarbeidsprosjekter med Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd nevnes \u2013 musikalene *Det bl\u00e5 folket* og *Den store farveslukeren*. Den satiriske operaen *Circus Terra*, med tekst av Jon Bing, ble urfremf\u00f8rt i Praha 2002.\n\n## Verker\n\n - *Sanger til dikt av Andr\u00e9 Bjerke*, op. 6, 1956\n - *8 Sanger til dikt av Sigbj\u00f8rn Obstfelder*, op. 8, 1960\n - *Det bl\u00e5 folket*, musikal (tekst Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd), 1974\n - *Hommage \u00e0 Ravel pour piano*, op. 10, 1975\n - *Konsertouverture*, op. 11, 1975\n - *Den store farveslukeren*, musikal (tekst Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd), 1976\n - *Sonate for horn og klaver*, op. 24, 1978\n - *Konsert for obo*, op. 30, 1979\n - *Sekstett for klaver og messingkvintett*, op. 32, 1979\n - *24 Preludier for klaver*, op. 20, 1980\n - *Konsert for klaver*, op. 27, 1980\n - *Sonate for tuba og klaver*, op. 34, 1980\n - *Konsert for tuba*, op. 35, 1981\n", "language": "no", "__index_level_0__": "460180d5-1d17-4ec1-998e-8e69f6b703e3"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ferge-med-200-om-bord-sank-i-Bangladesh-431426b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:01Z", "text": "# Ferge med 200 om bord sank i Bangladesh\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:40\n\nPublisert: 07.nov.2005 15:51\n\n \nNesten 60 personer, noen av dem skadd, er blitt plukket opp i live av marinefart\u00f8yer og andre b\u00e5ter i omr\u00e5det. Politiet har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt meldinger om omkomne.\n\n\u2014 Ferjen \u00abM.V. Madina\u00bb sank midt i kanalen som forbinder \u00f8ya Sandwip i Bengalbukta med Chittagong, opplyser en politibetjent til Reuters.\n\nI Bangladesh d\u00f8r hundrevis av personer i ferjeulykker hvert \u00e5r. De fleste skyldes at b\u00e5tene har mer last enn de t\u00e5ler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47204cac-0fe9-41e0-95c7-1f469cfa412a"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/17-aring-dod-etter-stupeulykke-pa-Toyenbadet-87837b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:49Z", "text": "# 17-\u00e5ring d\u00f8d etter stupeulykke p\u00e5 T\u00f8yenbadet\n\nPer Anders Johansen\n\nNtb\n\nOppdatert: 31.mai.2014 23:14\n\nPublisert: 31.mai.2014 20:13\n\n \n - \n \n Ambulansemannskapene fraktet 17-\u00e5ringen til Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l torsdag. L\u00f8rdan d\u00f8de han av skadene. FOTO: Wasim Riaz \n\nDen 17 \u00e5r gamle gutten som fredag ble livstruende skadd under stuping i T\u00f8yenbadet, d\u00f8de l\u00f8rdag, bekrefter Ullev\u00e5l sykehus overfor TV 2.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Det er rundt en og en halv time siden jeg fikk beskjeden, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Alf B\u00f8hler ved Oslo universitetssykehus til TV 2 klokken 20 l\u00f8rdag kveld.\n\nGutten tok seg torsdag inn p\u00e5 T\u00f8yenbadet i Oslo sammen med noen kamerater, fire timer etter at det stengte.\n\nUlykken skjedde da han stupte ut i badet:\n\n\u2014 Under stuping ble han alvorlig skadet og liggende livl\u00f8s i vannet, sa vaktleder Morten Wik p\u00e5 kriminalvakten etter ulykken.\n\n\u2014 De han badet sammen med varslet om ulykken, men det var to politimenn p\u00e5 fritid som tilfeldigvis kom forbi som stupte ut i vannet og fikk gutten p\u00e5 land.\n\n## Var sammen med kamerater\n\n\u2014 Jeg sa at han ikke burde, men han ville hoppe likevel, fortalte en av kameratene til Aftenposten etter ulykken. Han s\u00f8rget for \u00e5 sl\u00e5 alarm og varsle da kameraten hans forsvant under vannflaten.\n\nDen avd\u00f8de kunne ikke sv\u00f8mme, if\u00f8lge kameratene. Derfor skulle vennene v\u00e6re i vannet og ta ham imot.\n\n\u2014 F\u00f8rst s\u00e5 kom han opp. Men s\u00e5 fikk han panikk og pr\u00f8vde \u00e5 ta tak i de andre. Da fikk de panikk. De var redde for \u00e5 bli trukket med ned fordi han er s\u00e5 stor og sterk. Men han klarte ikke \u00e5 holde seg over vann alene. S\u00e5 bare forsvant han, forteller 18-\u00e5ringen.\n\n## Til Ullev\u00e5l\n\nGutten ble fraktet til Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l med ambulanse ved 20.30-tiden torsdag.\n\n\u2014 Ambulansepersonell driver hjerte-lunge-redning p\u00e5 en ung mann. Etter det vi har f\u00e5tt opplyst er han kritisk skadet, opplyste operasjonsleder Andr\u00e9 Kr\u00e5kenes ved Oslo politidistrikt.\n\nGuttens eldre bror var ogs\u00e5 p\u00e5 stedet, og politiet s\u00f8rget for \u00e5 varsle de p\u00e5r\u00f8rende.\n\nNaboer ved T\u00f8yenbadet forteller til Aftenposten at det ofte skjer at ungdommer klatrer over gjerdene og benytter bassengene etter stengetid. Derfor var det heller ingen badevakter til stede da ulykken skjedde.\n\nBillettsalget lukket klokken 15 torsdag, og alle m\u00e5tte v\u00e6re ute senest klokken 16.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d2db204-870a-4053-8e04-4ffb4bbffb6c"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Solheim-vil-forby-plastposer-342024b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:11Z", "text": "# Solheim vil forby plastposer\n\nSolheim vurderer \u00e5 forby dagens plastposer, og har satt i gang en utredning for \u00e5 se om Norge kan f\u00f8lge andre lands kamp mot plasten.\n\n\u2014 I Kina forbyr de plastposer, i Irland har de lagt avgifter p\u00e5 poser og i Australia diskuteres det \u00e5 innf\u00f8re et forbud. Da kan ikke vi v\u00e6re d\u00e5rligere, sier Solheim til NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e67427-ba81-41f8-987e-51d4536bd9ca"} {"url": "http://www.dinside.no/reise/augustsol-for-795/63621967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:02Z", "text": "## Augustsol for 795,-\n\nDet n\u00e6rmer seg skolestart, og dermed raser prisene p\u00e5 sydenturer. Nyt sensommeren i sola for 795 kroner.\n\n29\\. juli 2006 kl. 3.30\n\n Stine Okkelmo \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n\n\n## Augustsol for 795,-\n\n1. Augustkuppene\n\n \nDen billigste reisen vi finner denne uken, er en ukestur til Larnaca p\u00e5 Kypros fra Stavanger til 795 kroner med Star Tour. Legger du p\u00e5 en hundrelapp til, kan du v\u00e6re der i to uker. Vel og merke uten hotell. Avreise 21. august.\n\nReiser du en uke f\u00f8r eller etter, kan du komme deg til samme destinasjon for tusenlappen.\n\n### Full pakke for 1.500,-\n\nDet er Kypros, Tyrkia, Rhodos, Bulgaria og Tunisia som dominerer billigreisene i august. Kan du reise p\u00e5 ferie fra midten av august og utover, finner du flybilletter for 1.200-1.400 kroner. Da er ikke overnatting inkludert, men som regel skal det ikke mange hundrelappene til for at reiseselskapene kan fikse dette, ogs\u00e5. For 1.500-1.800 kroner f\u00e5r du tak over hodet og flybillett.\n\n### \\>\\>Sjekk augustkuppene her\n\nFor et mer spesifikt s\u00f8k p\u00e5 datoer, avreisested osv, sjekk ut DinSides restplass\u00f8k, eller kontakte reiseselskapene direkte. Restplassreisene forsvinner som dugg for solen, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hugget.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# P\u00e5 Gran Canaria er det sj\u00f8vann i springen - men kan vi drikke det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "940838dc-1b6c-44e6-9dd0-a95a88ad92a1"} {"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2011/08/siste-rest-av-bestillingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:16Z", "text": "Siste rest av bestillingsstrikken kommer n\u00e5. (Jommen er det bloggestim i august, muligens abstinenser siden jeg blogget lite i juli?) Sparkebuksa i nestforrige innlegg var med p\u00e5 bestillingen, samt to babyluer og to par Mosters babystr\u00f8mper, begge oppskrifter fra N\u00f8stebarn. \n \nLua umontert ser flaggermusaktig ut, og strengt tatt er jeg mer fan av luer som ikke skal sys sammen. Men s\u00e5\u00e5\u00e5 mye s\u00f8m er det ikke, ok,da. At jeg gikk litt surr i \u00f8kninger og fellinger og gav flaggermusen en ekstra vinge er s\u00e5nn som skjer. Oppdaget det i det jeg skulle sy sammen, og syntes diagrammet var s\u00e5\u00e5\u00e5 galt. For feilen m\u00e5tte jo v\u00e6re i oppskrifta? :) \nHer en dag s\u00e5 jeg noen som hadde strikket denne med et felt i hver farge, og det var kult\\! \\*noterer bak \u00f8ret til neste gang\\* \n \nMed p\u00e5 bestillingen var det med garn ogs\u00e5 til to par sokker, \u00f8nsket var et par med brede striper (2 striper i hver farge)og ett med tynne striper (1 stripe pr farge). Igjen et m\u00f8nster som skulle sys sammen, hrmf. Men de er supers\u00f8te i rillestrikk, og det er lett \u00e5 sy sammen pent. Skulle tro det var en kommende fotballstjerne som skal ha sokkene, da fotballeggene er ganske markerte her, men de er gode og lange. \nJeg strikket samme sokker til hentesettet til datteren, men da i helhvitt. Funker finfint i b\u00e5de stripete og ensfarget versjon. \n \n \nDa var bestillingen utf\u00f8rt, og sendt i posten\\! Ah\\! \nFaktaboks: \nAlle m\u00f8nstre fra N\u00f8stebarnboka, og alt garnet er totr\u00e5dsgarnet fra N\u00f8stebarn. Strikket p\u00e5 pinne 2,5 (jeg strikker l\u00f8st). Luene veier 30 gram tilsammen og sokkene veier 30 gram per par. Kjekke restegarnspuslerier,alts\u00e5. \n#### 19 kommentarer:\n\n1. \n \n Mona11. august 2011 kl. 22.18\n \n Supers\u00f8tt alt du lager\\! Tenker mottaker blir forn\u00f8yd\\! \n Ha en fin kveld :-) \n Klem\n \n2. \n \n Jordmor-Hanne11. august 2011 kl. 22.42\n \n Godt \u00e5 sende av g\u00e5rde ferdige produkter\\! De str\u00f8mpene ser kjempefine ut :)\n \n3. \n \n Brit11. august 2011 kl. 23.54\n \n Flotte ting ferdig:) Likte godt de sokkene\\! S\u00c5 deilig ut \u00e5 ha p\u00e5 seg for sm\u00e5e barnef\u00f8tter:)\n \n4. \n \n Synn\u00f8ve12. august 2011 kl. 07.08\n \n S\u00e5 mye fint du har strikket :) (som alltid\\!) Det er tydelig at hverdagen er tilbake, for blogglandia har virkelig v\u00e5knet til liv igjen. Koselig\\!\n \n5. \n \n lena12. august 2011 kl. 07.33\n \n S\u00e5 herlige plagg du har strikket:) Merker jeg ikke syntes det er S\u00c5 ille at sommeren er over og h\u00f8sten snart er her, n\u00e5r jeg ser s\u00e5 mye fine strikkaplagg ;) Ha en fin dag\\!\n \n6. \n \n lykkefanten12. august 2011 kl. 08.27\n \n Sikke en l\u00e6kker bunke. Modtageren bliver helt sikkert lykkelig. \n \n Jeg kom til at grine, da du skrev om \"flagermusen\" for det havde jeg aldrig t\u00e6nkt p\u00e5 f\u00f8r, men jeg kan da sagtens se det, n\u00e5r du n\u00e6vner det ;)\n \n7. \n \n KatrineH12. august 2011 kl. 09.37\n \n Kjempes\u00f8tt alt sammen. Men jeg likte spesielt godt sokkene. Slike sokker som f\u00f8lger leggen, sitter mye bedre p\u00e5 synes jeg. Har alltid v\u00e6rt forn\u00f8yd med slike til sm\u00e5barn/babyer.\n \n8. \n \n Misemor12. august 2011 kl. 11.25\n \n S\u00e5 flotte saker. Deilig n\u00e5r en bare kan bestille slike ting, s\u00e5 kommer det i posten ikke lenge etter. Flink er du. =) Ha en fin fredag. =)\n \n9. \n \n duBed\u00e5re12. august 2011 kl. 17.12\n \n Vel utf\u00f8rt bestillingsstrikk\\! S\u00f8tt babyt\u00f8y.\n \n10. \n \n Heidi-Kristin12. august 2011 kl. 18.05\n \n Flotte sokker\\! \n Kan jeg sp\u00f8rre hvor du har hentet m\u00f8nsteret?? \n En venninne har lagt inn \u00f8nske om lange sokker til babyen sin....\n \n11. \n \n elisabeth12. august 2011 kl. 20.56\n \n Super kule sokker\\!\\! Vil ogs\u00e5 gjerne vite hvor oppskriften kommer fra ;p Kjempe fin blogg forresten, hilsen Elisabeth :)\n \n12. \n \n Anonym12. august 2011 kl. 21.02\n \n Du er bare HIMLA SNILL \n Ingridm\n \n13. \n \n Hildegunn12. august 2011 kl. 22.44\n \n Hei\\! du har inspirert meg opp til flere ganger\\! Jeg har strikket mange (MANGE) utgaver av \"jakke med rundfelling\" fra n\u00f8stebarnboka etter at jeg s\u00e5 jakka hos deg, mye finere framstilt enn i boka\\! Men n\u00e5 lurer jeg litt p\u00e5 hvilket garn du har brukt til de monsterstr\u00f8mpene. N\u00f8stebarn sitt eller noe annet?\n \n14. \n \n Monsterm\u00f8nster17. august 2011 kl. 13.06\n \n IngridM: niks, jeg er ikke snill, jeg gj\u00f8r det ikke gratis :) \n \n Hildegunn og resten som lurte; jeg rettet p\u00e5 teksten slik at svaret blir tydeligere; til bestillinga brukte jeg n\u00f8stebarn sitt totr\u00e5dsgarn. Sokkene til hentesettet er silkeulla fra N\u00f8stebarn. \n \n M\n \n15. \n \n Ane28. september 2011 kl. 18.02\n \n Kjempe fint alt sammen\\! De sokkene vil jeg lage ogs\u00e5. Finner ikke oppskriften i n\u00f8stebarnboka. Hvor har du funnet oppskriften p\u00e5 disse?\n \n16. \n \n Monsterm\u00f8nster28. september 2011 kl. 18.09\n \n Ane: sokkene er Mosters babysokker. St\u00e5r i N\u00f8stebarnboka s112.\n \n \n Ane28. september 2011 kl. 18.23\n \n Aha, der fant jeg. Tusen takk\\! :)\n \n18. \n \n Anne Ragnhild11. oktober 2011 kl. 23.17\n \n Pr\u00f8ver meg p\u00e5 de kjempes\u00f8te knestr\u00f8mpene, men lurer p\u00e5 en ting: hva blir forskjellen p\u00e5 \u00e5 ta av siste maske og strikke den som f\u00f8rste p\u00e5 neste pinne (slik det st\u00e5r i oppskriften) - sammenliknet med \u00e5 strikke pinnene helt ut men ta av f\u00f8rste maske p\u00e5 hver pinne? Kan du svare meg p\u00e5 det? Litt forvirring her...\n \n19. \n \n Monsterm\u00f8nster14. oktober 2011 kl. 10.23\n \n Anne Ragnhild; tja, det er jeg ikke sikker p\u00e5, s\u00e5 lenge du gj\u00f8r det samme hver gang og ikke bytter mellom de to m\u00e5tene, s\u00e5 tror jeg du kommer i havn uansett. \n \n Det m\u00e5 bli \u00e5 pr\u00f8ve seg fram.\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n\n## Eventyrvotter\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31b86f43-ba93-4938-93ae-873a50e195e7"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Norge-utvider-sanksjonene-mot-Iran-393221b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:59Z", "text": "# Norge utvider sanksjonene mot Iran\n\nNorge slutter seg til EUs beslutning om \u00e5 utvide sanksjonene mot Iran, opplyser Utenriksdepartementet.\n\n\u2014 Beslutningen demonstrerer Norges st\u00f8tte til det internasjonale samfunnets innsats for \u00e5 engasjere Iran i en forpliktende dialog om landets atomprogram, sier statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet, Gry Larsen (Ap).\n\nMandag vedtok b\u00e5de EUs utenriksministre og Canada \u00e5 f\u00f8lge USA, som tidligere i juli vedtok de strengeste sanksjonene mot Iran noensinne. Sanksjonene rammer energisektoren i Iran hardt, og det skal blant annet bli forbudt \u00e5 selge utstyr, teknologi og tjenester til Irans energisektor, if\u00f8lge diplomater i Brussel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0eec3a1-fbb2-4671-a803-8aa11b42ecd1"} {"url": "http://www.harley-davidson.com/content/h-d/no_NO/home/motorcycles/2016-motorcycles/cvo/cvo-pro-street-breakout/key-features.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:31Z", "text": "Lag litt leven.\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) handler om m\u00f8rk stil og massivt dreiemoment. Den har topp moderne finish med lakk som gir folk whiplash n\u00e5r du kj\u00f8rer forbi, og er full av heftige detaljer fra forskjerm til bakskjerm. Aggressor-hjulet kombineres med et bakdekk p\u00e5 240 mm. De frontmonterte pedalene, det racinginspirerte setet og styret gir en sitteposisjon som er perfekt for cruising. Og Screamin' Eagle^(\u00ae) Twin Cam 110B^(\u2122)-motoren med heavy breather-luftinntak, omvendte gafler og forbremser med doble bremseskiver s\u00f8rger for at ytelsen er like mektig som utseendet. Dette er toppmodellen v\u00e5r i kategorien for lange, m\u00f8rke, amerikanske muskelsykler.\n\n\n\nAUTENTISK STYLING\n\nDu trenger bare ett \u00f8yekast for \u00e5 se at CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) er en blanding av racinginspirert stil og unike detaljer som overg\u00e5r alt som noen sinne har rullet ut av en fabrikk. Alt fra motoren med 1800 kubikk til det brede bakdekket, vindskjermen, frontspoileren og den aggressive formgivningen br\u00f8ler rendyrkede, amerikanske muskler. Overflatebehandlingen lyser av klasse. Fra premiumlakken til instrumentene og detaljene i metall: vi slurver ikke med detaljene.\n\n\n\nVERDENSBER\u00d8MT MOTOR\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae). er The Motor Companys premiumversjon av spesialtilpassede amerikanske muskler. Det er kun \u00e9n motor i verden som kan leve opp til dette: Screamin' Eagle^(\u00ae) Twin Cam 110B^(\u2122)-motoren. Det er det st\u00f8rste kraftverket vi har i utvalget v\u00e5rt. Og til denne maskinen har vi gitt den en spesialvri til CVO^(\u2122)-modellen. Legg merke til de nye kromdetaljene i t\u00e5kelagt sateng. Denne dype, seri\u00f8se fargetonen er en nyhet i motorsyklenes verden. Og den er eksklusivt for CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae).\n\n\n\nTEKNOLOGI\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) har premiumdetaljer over hele linjen. All teknologien du \u00f8nsker deg er p\u00e5 plass. Fra n\u00f8kkelfri tenning til ergonomiske grep og hendler og ABS-bremser som standard.\n\nAggressiv profil\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) kan oppsummeres med tre ord: lang, lav og bred. B\u00e5de designen og sitteposisjonen er aggressive, takket v\u00e6re det racinginspirerte setet, drag-styret og de frontmonterte pedalene.\n\nM\u00f8rke premiumfinisher\n\nAlle maskinens overflater har f\u00e5tt preg av de stilfulle detaljene. Det er tre overflatefinisher bare p\u00e5 motoren. La \u00f8ynene vandre over metallet s\u00e5 du f\u00e5r med deg alle fargetonene. Eksosr\u00f8r i satengpreget krom og 5-eikers aggressor-felger. Det er kun CVO\u2122-modeller som tilbyr detaljer p\u00e5 dette niv\u00e5et.\n\n240 mm bakdekk\n\nDen brede gummiprofilen til bakhjulet p\u00e5 CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) er et perfekt eksempel p\u00e5 amerikanske muskler. Det gir enest\u00e5ende grep p\u00e5 asfalten n\u00e5r lyset skifter fra r\u00f8dt til gr\u00f8nt.\n\nCVO^(\u2122)-spesiallakk\n\nHarley-Davidson^(\u00ae) Custom Vehicle Operation^(\u2122)-motorsykler setter standarder verden over n\u00e5r det gjelder lakk p\u00e5 fabrikkproduserte customsykler. CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) er et perfekt eksempel p\u00e5 dette. Fargen er dyp og rik. En racinginspirert stripe preger tanken og bakskjermen, og fremhever motorsykkelens aggressive linjer.\n\nSorte lydpotter\n\nScreamin' Eagle^(\u00ae) Twin Cam 110B^(\u2122)-motoren sprer lyden gatelangs via parallellforskj\u00f8vede, sorte to-i-to-lydpotter. Denne sykkelen kjenner du igjen med \u00f8ynene lukket.\n\nMed CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) f\u00e5r du moderne utseende og kraftig lys med LED-p\u00e6rer i frontlyset, blinklysene og bremselyset.\n\nHelt ny front\n\nFronten til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) formelig lyser av spesialproduserte muskler. Ny, choppet forskjerm og brakett, opp ned gafler p\u00e5 43 mm med svarte glidestykker og en ny styrekrone som er festet med tre tykke bolter p\u00e5 hver side. De aggressive vinklene matcher den aggressive designet.\n\n\nRacinginspirert sete med spesialdesignet merke\n\nSetet til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) er inspirert av fartsl\u00f8p p\u00e5 bane. Det holder deg tett inntil maskinen og gir en trygg kj\u00f8reposisjon. Prikken over i-en er et spesialdesignet Harley-Davidson^(\u00ae) CVO^(\u2122)-merke.\n\nHjulene p\u00e5 CVO\u2122 Pro Street Breakout^(\u00ae) har sin helt egen liga. Legg merke til hvor tett de lavprofilerte dekkene omfavner de 5-eikers, skinnende sorte Aggressor-felgene.\n\nKrom med ny overflatefinish i t\u00e5kelagt sateng\n\nR\u00f8rene, st\u00f8tstengene, sylinderhodene og timerdekselet er belagt med krom med preg av t\u00e5kelagt sateng. F\u00f8rst gir vi metallet p\u00e5 motorsykkelen en m\u00f8rk og alvorlig overflatebehandling. Deretter f\u00f8lger vi opp med nesten helt svart, s\u00e5 vi f\u00e5r en lagdelt effekt.\n\nRacinginspirert vindskjerm og frontspoiler.\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) tar med en racinginspirert stil ut i gatene, og har fastmontert vindskjerm og fargetilpasset frontspoiler. Vi har racing i blodet. the image would seem to be appropriate for that correct copy. I do not see any mis-aligned KFHS copy for the locale in the import deck.\n\nSorte pedaler og hendler fra Airflow-serien\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) lyser av unik design fra hjul til hjul. Se s\u00e5 lenge du vil. Pr\u00f8v \u00e5 finne en del av denne motorsykkelen som ikke har f\u00e5tt et unikt preg. Pedalene og hendlene er fra Airflow-serien, og er sorte for \u00e5 passe til sykkelens m\u00f8rke stil. Fotbrett, girpedaler, bremsepedal og h\u00e5ndgrep har riflete overflater. Jo n\u00e6rmere du kikker, desto mer oppdager du.\n\n\nCustom, lavprofil instrumentpanel\n\nInstrumentpanelet p\u00e5 tanken til denne motorsykkelen er enkelt, elegant og sitter tett rundt tanken for et klassisk utseende. To flettede st\u00e5llinjer med den nye satengfinishen er prikken over i-en p\u00e5 CVO^(\u2122)-tanken.\n\nScreamin' Eagle^(\u00ae) Twin Cam 110B^(\u2122)-motor med nye detaljer i t\u00e5kelagt krom\n\nLa \u00f8ynene dine gli over Screamin' Eagle^(\u00ae) Twin Cam 110B^(\u2122)-motoren som sitter midt i rammen til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae). Du ser p\u00e5 1800 kubikk med Harley-Davidson^(\u00ae) V-Twin-kraft, resultatet av generasjoners arbeid med \u00e5 bygge motorene som er kjernen i magien. Den gir massivt dreiemoment mot asfalten og fyller \u00f8rene med jubelbrusende lyd.\n\nSekstrinns Cruise Drive^(\u00ae)-girkasse\n\nDen sekstrinns Cruise Drive^(\u00ae)-girkassen til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) overf\u00f8rer kraften fra Screamin' Eagle^(\u00ae)-motoren p\u00e5 1800 kubikk til de brede gummidekkene. Du f\u00e5r massivt dreiemoment i den ene enden av skalaen og jevn kraftoverf\u00f8ring hele veien opp gjennom girene.\n\nHydraulisk Assist & Slip-kl\u00f8tsj med h\u00f8y ytelse\n\nDu har mye kraft i bakh\u00e5nd n\u00e5r du cruiser rundt p\u00e5 en CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae). Den hydrauliske, h\u00f8yytelses Assist & Slip-kl\u00f8tsjen gir jevn akselerasjon og behagelig kraftoverf\u00f8ring n\u00e5r du legger milene bak deg.\n\nN\u00f8kkelfri tenning og fabrikkinstallert H-D^(\u00ae)-sikkerhetssystem med sirene\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) leveres som standard med n\u00f8kkelfri tenning og fabrikkinstallert sikkerhetssystem som armeres og desarmeres automatisk. Du trenger bare \u00e5 n\u00e6rme eller fjerne deg fra sykkelen med brikken i lommen, s\u00e5 gj\u00f8r sykkelen jobben for deg.\n\nErgonomiske hendler og grep\n\nAlle brytere og kontroller p\u00e5 CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) er plassert rett under fingerspissene. De er enkel og forst\u00e5 og brukervennlige, og har forbedret overflate som f\u00f8les bedre og gir tydelige klikk n\u00e5r de brukes.\n\nABS-bremser som standard\n\nDu f\u00e5r stoppkraft i toppklasse og kontrollen du trenger n\u00e5r du m\u00e5 senke farten. ABS-bremser er standard. Dette bidrar til de trygge og p\u00e5litelige kj\u00f8reegenskapene.\n\nElektronisk gasskontroll og cruisekontroll\nDet er ingen gassvaiere som forstyrrer linjene p\u00e5 styret til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae). Du f\u00e5r det rene utseendet og raske responsen til en elektronisk gasskontroll. Og med cruisekontroll som standard glir du enkelt avg\u00e5rde p\u00e5 lange, rette veistrekninger.\n\nForbremser med doble bremseskiver, bremsepedal med redusert avstand\n\nCVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) har h\u00f8yytelses-bremser med doble bremseskiver foran. Dette er et umiskjennelig tegn p\u00e5 at racing er inspirasjonskilde for denne maskinen. De har ogs\u00e5 bremsepedal med redusert avstand slik at stoppkraften alltid er innenfor rekkevidde.\n\nDrag-styre med satengpreget overflatefinish\n\nDet nye drag-styret til CVO^(\u2122) Pro Street Breakout^(\u00ae) har ny, unik overflatefinish med preg av t\u00e5kelagt sateng. Men ta det med ro, det er ikke bare for syns skyld. Styret, seteposisjonen og de frontmonterte pedalene gj\u00f8r at du er klar til \u00e5 akselerere n\u00e5r lyset blir gr\u00f8nt.\n\n\\*Motorsyklene som er avbildet kan avvike fra motorsyklene som produseres og leveres. Ta kontakt med din n\u00e6rmeste forhandler for mer info.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d1007c2-74ac-4a2b-a338-559c4532dfb0"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/10565-nytt-odontologibygg-uib-entreprise-k203-tett-hus-tak-og-fasader/77904", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:03Z", "text": "# Anbud 10565 nytt odontologibygg uib, entreprise k203 tett hus, tak og fasader \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Januar 2010\n\nStatsbygg er byggherre for Nytt Odontologibygg UiB, heretter kalt NOB. Bygget er p\u00e5 ca 15.000 kvm og inneholder odontologisk fakultet for Universitetet i Bergen og klinikk for den offentlige tannhelsetjenesten. \n \nTetthusentreprisen er en av flere byggherrestyrt sideentrepriser. Tetthusentreprisen innbefatter komplette takarbeider, klimavegg vinduer og d\u00f8rer i yttervegger) og komplette fasadearbeider. Videre inkluderes membranarbeider over kjeller inkl. beskyttende p\u00e5st\u00f8per. \nProduksjonen av bygningen har blitt delt inn i Hus A, Hus B og Hus C. Bygget bygges fra nord til s\u00f8r (A i nord). K204 starter n\u00e5r r\u00e5bygget i Hus A er ferdig. \nDet velges 1 byggherrestyrt sideentreprise for \u00e5 forenkle koordinering av fasadearbeidene og tilgang p\u00e5 fasadene. Entreprisen holder alle utvendige stillaser, trappet\u00e5rn og heiser til egen bruk. Det planlegges bruk av telt over hus A mens tett bygg arbeider p\u00e5g\u00e5r. Deretter flytte teltet over til neste \"hus\". Telt inng\u00e5r i entreprisen. \n \nAnbuds\u00e5pning primo mars 2010. M\u00e5l om kontraktsinng\u00e5else ultimo april 2010 og oppstart byggearbeider 29. Juni 2010. \nInnenfor kontraktsperioden med tett bygg entrepren\u00f8r er bygningsmessige innredningsarbeider og byggtekniske entrepriser planlagt med start medio september 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe9e1104-6e91-4776-8a19-f1ddc51ac0a1"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/507669-Noen+som+vet+hva+det+koser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:18Z", "text": "# Noen som vet hva det koser?\n\nSkjult ID med pseudonym salty fr. 8 juli 21:20 \n\nJust curious. Er det noen som vet hva det koster \u00e5 kj\u00f8pe en billett til ei russisk dame som er ut etter en liten ferie? Tror de kan v\u00e6re her 3 m\u00e5neder i slengen. Hun sier hun elsker meg og vil ha mine barn og det kommer aldri noe imellom oss. Ja, jeg skj\u00f8nner dette er en scam men jeg har lest at det er flere i Norge som kj\u00f8per en flybillett til ei russisk/lituansk/ukrainsk dame og har en kj\u00e6reste i 3 m\u00e5neder. Det er spennende for mange av dem ogs\u00e5 og det her er eneste m\u00e5te mange f\u00e5r reise til utlandet. No strings attached, sex, massajer, husvask, selskap, \u00e6rend... en personlig assistent med benefits:) Koster sikkert en del men hva sparer mann p\u00e5 vaskedame, prostituert, mass\u00f8r, eskort, bud osv? Litt lei av \u00e5 sitte p\u00e5 Sukker og vente p\u00e5 at noe skjer. Ingen avslag, velg fra tusenvis og koster bare halve ferie pengene mine...dette er tross alt en ferie ogs\u00e5 :) Eller er det noen p\u00e5 Sukker som jeg kan leie som en kj\u00e6reste?\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- fr. 8 juli 21:24 \n\neh, hva med \u00e5 sjekke en flybookingside? \u00c6rlig talt, detta greier man p\u00e5 egen h\u00e5nd hvis man virkelig vil det og ikke bare vil skape en diskusjon rundt det\n\nSkjult ID med pseudonym LilliMi fr. 8 juli 21:25 \n\n2837,- med SAS fra 15 juli til 15. oktober. \\*gener\u00f8s hjelper\\*\nSkjult ID med pseudonym LilliMi fr. 8 juli 21:26 \n\nTaz, da. Her er vi vennlige og hjepsomme.\n\nSkjult ID med pseudonym anonyma fr. 8 juli 23:58 \n\nEr det ikke ikke litt naivt \u00e5 tro at hun kommer til \u00e5 m\u00f8te deg? \nHun tar bare pengene og bye,bye til deg, er jeg stygt redd for.\n\nSkjult ID med pseudonym sau l\u00f8. 9 juli 00:01 \n\nM\u00e5 jo bare passe p\u00e5 \u00e5 ikke forskuddsbetale alt da. Og s\u00f8rge for at flybillettene ikke er i hennes hender f\u00f8r avreisedag. \n \nGo for it sier n\u00e5 jeg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym et under l\u00f8. 9 juli 00:04 \n\nhvis alt du \u00f8nsker deg er en hore, s\u00e5 go for it. tror ogs\u00e5 de fra assia er mindre kravstore og har mindre eksplosiv temperemt en \u00f8st-europeiske damen. \n \ndef av hore: man f\u00e5r det man betaler for og kun n\u00e5r man betaler. det man ikke f\u00e5r er samhold, kj\u00e6rlighet og partnerskap.\n\nSkjult ID med pseudonym Haefs l\u00f8. 9 juli 00:06 \n\nJa TS du er en dust hvis du tror du kommer til \u00e5 se dama (hvis hun i det hele tatt eksisterer) du kommer til \u00e5 st\u00e5 med 3 andre tapere \u00e5 vente p\u00e5 ei jente.. \n \nDU SKAL VITE, det er bakmenn bak som ser muligheter p\u00e5 \u00e5 tjene penger p\u00e5 rike vestlige tapere, akkurat som prostitusjon eksisterer fordi tapere skaper et marked. \n \nVennligst legg tanken fra deg, hele greia er s\u00e5 sykt usselt. \n \nDitt beste tilfelle er likevell et forferderlig utfall \u00e5 utnytte et annet menneske\n\n (mann 47 \u00e5r fra Troms) l\u00f8. 9 juli 00:09 Privat melding \n\nHm, det blir glemt noe vesentlig her... \nDu m\u00e5 garantere for hennes opphold her i Norge. \nEllers kan hun bli stoppet p\u00e5 Gardermoen og bli returnert... \nDvs skal hun v\u00e6re her i 90 dager m\u00e5 hun enten ha med seg nok penger for \u00e5 kunne klare seg her p\u00e5 egen h\u00e5nd, eller du m\u00e5 garantere for at du kan fors\u00f8rge henne. \n \nta deg heller ein tur p\u00e5 horehus:) beteler ikkje for sexen vettu,betaler for \u00e5 slippe \u00e5 v\u00e5kne opp med noke stygt og j\u00e6vligt noke morgenen etter:)\n\nDet var ikke det Sheen sa :)\n\nSkjult ID med pseudonym sau l\u00f8. 9 juli 00:15 \n\nEnda bedre, ta deg en tur til Amsterdam. Der har de skikkelige horehus.\n\n@Haefs: \n \nHvem utnytter vel egentlig hvem? \nDet vet man vel strengt tatt ikke f\u00f8r oppholdet er over, eller hva? \nDet kan jo v\u00e6re at TS faller for denne kvinnen, f\u00e5r barn med henne osv. \nKanskje hun og ham lever lykkelige resten av livet, hva er galt med det? \nSamtidig kan det v\u00e6re at TS bare benytter seg av hun og sender henne tilbake til Russland. \nHvis hun er gravid med hans barn, da kan det v\u00e6re at mor kan ordne det slik at far f\u00e5r s\u00f8ke om familiegjenforening med sitt barn, og da kan mor igjen muligens s\u00f8ke om familiegjenforening med sitt barn. \nDersom dama f\u00e5r barn, gifter seg, f\u00e5r opphold og dumper TS. \n \nDA kan man sp\u00f8rre seg ut i fra overnevnte eventuelle utfall, hvem lurer hvem, og blir noen lurt i det hele tatt. \nDet er jo en kalkulert risiko for begge partner.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk l\u00f8. 9 juli 00:22 \n\nlowry...nei men det va det eg sa:) men va vel noke i samme duren:)\n\nSkjult ID med pseudonym Haefs l\u00f8. 9 juli 00:35 \n\n@itwasntme \n \nJeg skj\u00f8nner at du syntes at \"russian-brides\" er en helt \u00e6rlig sak, men for meg blir det hele s\u00e5 umoralskt. Det \u00e5 bidra til et slikt konsept er b\u00e5de patetisk og galt i mine \u00f8yne\n\n (mann 47 \u00e5r fra Troms) l\u00f8. 9 juli 01:30 Privat melding \n\n@Haefs: \n \nDu antar her noe, og tillegger meg meninger som ikke n\u00f8dvendigvis stemmer. \nJeg bare skriver her at det er ingen som vet hva fremtiden bringer. \nDet \u00e5 ubetinget si at dette handler om at bare en part blir utnyttet osv, det er hva jeg stiller en del sp\u00f8rsm\u00e5l ved. \n \nJeg mener alts\u00e5 at alt ikke bare er sort eller hvitt...\n\nPersonlig hadde jeg nok g\u00e5tt ut p\u00e5 gata i Oslo og funnet meg ei der, s\u00e5nn at jeg slapp flybilletten. \nS\u00e5 hadde jeg tatt flybillettpengene og stukket en tur p\u00e5 Oscars gate. Men det er meg...\n\nTjen mye mer penger s\u00e5 kan du ta en spetalen og \"leie\"\\* deg ei norsk ei istedet ;-) \n \n\\* viktig \u00e5 ha vett til \u00e5 aldri nevne dette til henne og betale leien i form av turer, stash, smykker, kl\u00e6r, middager etc. istedet for cash. \n \nRussiske og norske damer er sikkert ikke s\u00e5 forskjellige, men velstandsforskjellen gj\u00f8r at du m\u00e5 v\u00e6re betraktelig rikere for \u00e5 dra til deg norske golddiggers. \n \nEventuelt sats p\u00e5 noe annet enn penger som trekkpapir :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689246f8-734e-4080-8de7-4a68a37d1847"} {"url": "https://www.nrk.no/vestfold/18-aring-pagrepet-for-russevoldtekt-1.12339398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:45Z", "text": "# Russ (19) anmeldte voldtekt\n\nEn russ anmeldte i natt en voldtekt som skal ha skjedd p\u00e5 et russearrangement i T\u00f8nsberg.\n\n\n\n\n\nGrete Ingebj\u00f8rg Berge @NRKgreteiberge Journalist\n\n Publisert 01.05.2015, kl. 08.26\n\nKvinnen opps\u00f8kte legevakta i byen etter den alvorlige episoden.\n\n*I natt*: Politiet etterforsker russevoldtekter \n\n**\u2013 En 19 \u00e5r gammel russ fortalte at hun ble voldtatt p\u00e5 et russetreff i T\u00f8nsberg. Vi har p\u00e5grepet en mann for forholdet, skriver Vestfold politidistrikt p\u00e5 Twitter.**\nEn 18 \u00e5r gammel mann er mistenkt for forholdet, og skal avh\u00f8res i dag. Politiet skriver at de vil prioritere denne saken.\n\nMeldingen om voldtekten kom ved 04.tiden natt til fredag.\n\n Publisert 01.05.2015, kl. 08.26\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Flere tusen fritidsb\u00e5ter forsvinner\n\nN\u00e5 vil regjeringen innf\u00f8re en vrakpant p\u00e5 15 000 kroner for fritidsb\u00e5ter som leveres inn til et godkjent retursted.\n\nAv Aina Indreiten og Johanna Hauge\n\n\n\n## Kvinne kritisk skadet etter knivstikking\n\nEn mann i 20-\u00e5rene og en kvinne p\u00e5 19 \u00e5r er skadd etter \u00e5 ha blitt knivstukket p\u00e5 Framnes i Sandefjord.\n\nAv Henrik B\u00f8e, Magnus Skatvedt Iversen, Fredrik Laland Ekeli og Johanna Hauge\n\n\n\n## \u2013 Jeg ser mye h\u00e5p i denne generasjonen\n\nT\u00f8nsberg (NRK): Skuespiller og sanger Camara Joof er ikke ferdig med \u00e5 snakke om rasisme.\n\nAv Christina St\u00f8p og Johanna Hauge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3293f943-fc83-48ed-8ce2-d093aa30c637"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Livet_og_d%C3%B8den_tar_rotta_p%C3%A5_meg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:28Z", "text": "# *Livet og d\u00f8den tar rotta p\u00e5 meg*\n\n***Livet og d\u00f8den tar rotta p\u00e5 meg*** (kinesisk: \u751f\u6b7b\u75b2\u52b3/\u751f\u6b7b\u75b2\u52de; pinyin: *Sh\u0113ngs\u01d0 p\u00edl\u00e1o*) er en roman av den kinesiske forfatteren Mo Yan, utgitt i 2006 og utgitt p\u00e5 norsk i 2010.\n\nDen har skildringer som spenner i tid fra Qing-dynastiets fall p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, til 2000-tallet.\n\nIf\u00f8lge Mo Yan fikk han de f\u00f8rste tankene til det som skulle bli denne boken da han var sju eller \u00e5tte \u00e5r gammel. Han planla boken i meget lang tid. Da han til sist satte seg til, tok den bare 43 dager \u00e5 skrive, med sammenlagt 450 000 tegn. Boken ble skrevet i august 2005 p\u00e5 landet utenfor Beijing, der forfatteren ikke kunne n\u00e5s med telefon og sov sv\u00e6rt lite under arbeidet.^(\\[1\\]) Som influenser til boken har Mo Yan blant annet nevnt Pu Songlings sp\u00f8kelseshistoriesamling *Liaozhai zhiyi* fra 1600-talet og r\u00f8verromanen *Fortellinger fra myrlandet* fra Yuandynastiet.^(\\[2\\])\n\nHistorien i boken tar utgangspunkt i en landeier som blir skutt under landreformene til Mao p\u00e5 1950-tallet. Rasende over urettferdigheten vender han tilbake til jorda i forskjellige dyreskikkelser - esel, okse, gris, hund, ape - f\u00f8r han til slutt kommer igjen som en liten gutt. Boken fortelles i stor grad gjennom de ulike dyreinkarnasjonene.^(\\[3\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Clem, Will (25. juli 2008). \u00abTop prize for novel written in 43 days\u00bb. *South China Morning Post* **(engelsk)**. Bes\u00f8kt 27. september 2012.\u00a0\n2. **^** \u00abMo Yan: 'Il n'est pas si facile de se comporter en \u00eatre humain'\u00bb. *Le Magazine litt\u00e9raire* **(fransk)**. 9. september 2009. Bes\u00f8kt 1. oktober 2012.\u00a0\n3. **^** Jonathan Spence: Born Again New York Times, 4. mai 2008\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f95adb0-e531-4823-bb3e-bf53ed1ba49d"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mathias-15-fikk-rakett-i-oyet-234917b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:37Z", "text": "# Mathias (15) fikk rakett i \u00f8yet\n\nErlend Langeland Haugen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 15:45\n\nPublisert: 02.jan.2010 07:54\n\n \nNytt\u00e5rsaften gikk det galt. - Jeg hadde uflaks, men det var ogs\u00e5 uansvarlig, sier han.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMathias Nesse (15) og en kamerat var ute i Loddefjord for \u00e5 skyte opp raketter p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, gikk det galt. Bakkefyrverkeriet veltet, og den ene raketten traff Mathias i \u00f8yet.\n\n\u2014 Jeg ble helt blendet, og klarte ikke \u00e5 se i det hele tatt, sier Mathias til bt.no.\n\nKameraten l\u00f8p hjem og hentet foreldrene. De fikk hjulpet ham p\u00e5 beina og kj\u00f8rt ham til legevakten, der han ble unders\u00f8kt og m\u00e5tte tilbringe natten.\n\n## \\- Vil f\u00e5 varige m\u00e9n\n\nEtter en natt med smerter og sv\u00e6rt lite s\u00f8vn ble han sendt hjem, med lapp over \u00f8yet. Han skal ha daglige kontroller i minst en uke. Forel\u00f8pig vet ikke legene om han vil miste synet helt p\u00e5 det venstre \u00f8yet.\n\n\u2014 Synsevnen kommer til \u00e5 bli redusert, men de vet ikke hvor mye. Jeg h\u00e5per ikke det skal v\u00e6re s\u00e5 alvorlig. Raketten traff meg ikke midt i \u00f8yet, men p\u00e5 \u00f8yenlokket, sier han.\n\nNils Bull, overlege ved \u00f8yeklinikken p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus, sier at legene ser store forandringer p\u00e5 netthinnen hans.\n\n\u2014 N\u00e5 ser han s\u00e5 vidt lys n\u00e5r vi lyser kraftig rett p\u00e5 \u00f8yet. Det har v\u00e6rt en veldig kraftig smell, og han kommer til \u00e5 f\u00e5 varig m\u00e9n. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye, sier Bull.\n\n## Forbud hadde effekt\n\nOverlegen mener det b\u00f8r v\u00e6re forbudt for privatpersoner \u00e5 fyre opp fyrverkeri.\n\n\u2014 Jeg synes det er en for h\u00f8y pris \u00e5 betale at disse \u00f8ynene skal bli \u00f8delagt hvert eneste \u00e5r.\n\nAntallet \u00f8yeskader stupte etter at justisminister Knut Storberget fikk innf\u00f8rt forbud mot raketter med styrepinne i forfjor. Forrige gang vi feiret nytt\u00e5r var det ikke en eneste \u00f8yeskade i Bergen. Denne gangen er det alts\u00e5 \u00e9n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37a96ddb-f48c-46d6-9c32-9da3c4f5864e"} {"url": "http://www.lommelegen.no/stikkord/%C3%B8re", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:27Z", "text": "\n\n\n\nKronisk bihulebetennelse\n\nTorsdag 20. October 2016\n\nDe fleste som f\u00e5r bihulebetennelse vil v\u00e6re kvitt plagene i l\u00f8pet av noen dager. Omkring 10 prosent f\u00e5r kronisk bihulebetennelse.\n\n\n\nHar du et sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nske om second opinion? V\u00e5r legespesialist i radiologi kan se p\u00e5 ditt r\u00f8ntgen-, MR- eller CT-bilde her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6d711c-1df6-42de-815b-7edfcbd28d49"} {"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/667067-vakre-jentenavn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:57Z", "text": "Vakre jentenavn\\!\n\nStartet av AnonymBruker, Juni 13, 2012 \n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet Juni 13, 2012\n\nSynes det er s\u00e5 mange vakre jentenavn, er er mine favoritter, til inspirasjon :\n\nOfelia\n\nAne\n\nEbba\n\nOlivia\n\nAndrine\n\nElvira\nSkrevet Juni 13, 2012\n\nJulia\n\nIsabella\n\nAnnabelle\n\nSyns for\u00f8vrig det var g\u00f8y du nevnte Evelina, siden jeg har syns det er s\u00e5 fint i mange \u00e5r, men veldig f\u00e5 har h\u00f8rt om det:)\n\nSyns du hadde mange fine:)\n\nMalin\n\nSkrevet Juni 13, 2012 (endret)\n\nHvis jeg f\u00e5r en datter vil jeg kalle henne for Maud tror jeg. Synes det er vakkert, enkelt og nydelig. :-D Ellers Ingvild, Berit.\n\nGuttenavn vet jeg ikke, men noe kort og pent. Ola/Ole, Lars, muligens et s\u00e6rt norr\u00f8nt navn, ikke noe Brage, Loke og s\u00e5nt, altfor hipster for min smak. Varg etter Varg Vikernes aka GREVEN\\!\\! :-)\n\n **Endret Juni 13, 2012 av Valiumsjunkie** \n\nSkrevet Juni 13, 2012\n\nLeah\n\nNathalie\n\nLiker ogs\u00e5 Ellinor, det har en litt nordnorsk schwung over seg \n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Juni 13, 2012\n\nLiker ingen av navnene som er nevnt hittil, jeg m\u00e5 jo v\u00e6re supers\u00e6r.. \n\n*Anonym poster: ae4f9eaee2ce1aba7836e929d5f5194b*\n\nSkrevet Juni 14, 2012\n\nHelle\n\nVera\n\nSeline\nRonja\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\nSkrevet Juni 14, 2012\n\n> *Anonym poster: 254a3f26f33d4a7f625a7f7aa2be3ada*\n\nDisse jeg markerte syntes jeg er fine :-)\n\nI tillegg syntes jeg disse er vakre navn:\nConnie\n\nLeona\n\nLinita\n\n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Juni 14, 2012\n\nVi skal ha en Maia Amalie hvis vi f\u00e5r jente.. Litt tungvindt med A-A etter hverandre men mannen ville ha Maia jeg Skulle ha Amalie s\u00e5 da ble det slik.. Bare lurer p\u00e5 om vi skal ha med eller binde strek \n\n\nSkrevet Juni 14, 2012\n\n> *Anonym poster: ae4f9eaee2ce1aba7836e929d5f5194b*\nIkke jeg heller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edf03737-afbf-4c63-af7e-ff42b4548ee5"} {"url": "https://snl.no/kernitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:20Z", "text": "# kernitt\n\n etter Kern County, California, USA\n\nKernitt, et boratmineral som s\u00e6rlig er kjent fra California og Argentina. Det er et \u00f8konomisk viktig mineral som danner utgangspunkt for fremstilling av boraks og andre borforbindelser. Kjemisk formel: Na\u2082B\u2084O\u2086(OH)\u2082 \u00b7 3H\u2082O. Krystalliserer monoklint.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab086ec0-30e2-4733-b49c-bc2c2fd0dfe6"} {"url": "http://emmelines.blogspot.com/2008/01/lrdagskos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:44Z", "text": "## l\u00f8rdag 19. januar 2008\n\n### L\u00f8rdagskos\n\n \n \nG\u00e5rsdagen er vel i havn.... Etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 \ndra hodet av sammen med h\u00e5rrullene, kom min \nt\u00e5lmodige datter meg til unnsetning. Vi klarte omsider \n\u00e5 lirke ut h\u00e5rrullene *som trolig var innsatt med usynlig* \n*superlim* og min datter uttalte med stor forundring \n*\"Det ble ikke s\u00e5 mye kr\u00f8ller mamma, det ble busker.\"* \nDa gjestene kom sto jeg der med buskene p\u00e5 hodet, \nog \u00f8nsket velkommen med en str\u00f8mpebukse i h\u00e5nden. \nJeg hadde stresset s\u00e5 vannvittig at jeg ikke husket \u00e5 ta \np\u00e5 meg str\u00f8mpebuksen, men l\u00f8p rundt med den istedet. \n\u00d8ynene ble sminket som de sjelden har v\u00e6rt sminket f\u00f8r. \nHelt opp til \u00f8yebrynene, med fire farger a la Busstrylledamen, \nJeg g\u00e5r ikke p\u00e5 makeup kurs hver morgen for ingenting.... \n \n \n \nAlt i alt hadde vi en fantastisk kveld og den toppet \nseg ved at en av mine barndomsvenninner spanderte \nHELE festen\\! Det er jo mildt sagt helt SJOKKERENDE \nfor meg som er gift med en en avdanket fotballspiller \nfra lavere divisjon, istedetfor en million\u00e6r fra Frogner. \nN\u00e5r jeg tenker p\u00e5 at vi hadde bestilt champagne og vin \ni stor stil, og spiste p\u00e5 en restaurant der kuvertprisen l\u00e5 \np\u00e5 rundt 400 kroner per person er det nesten helt utrolig. \n \nJeg tenker bare p\u00e5 om jeg hadde gjort noe tilsvarende: \nPlutselig st\u00e5r du p\u00e5 stolen og roper: SLAPP AV JENTER; \nMIN MANN TAR REGNINGEN\\! Jo takk, det hadde nok \nv\u00e6rt spikeren i kisten for min ekteskapelige lykke... \nHerr Emmeline hadde takket pent for seg etter noen omganger \nmed bruk av masse decibel, tatt bankkortet sitt og forsvunnet \ntil sydligere breddegrader eller noe i den duren. \nResten av livet m\u00e5tte Emmeline g\u00e5tt med b\u00f8yd hode og \nskammet seg over at hun lot ekteskapet g\u00e5 fl\u00f8yten sammen \nmed pengene som vi hadde i banken\\! Men noen kan faktisk \nbare rope ut s\u00e5nne ting uten at det f\u00e5r kjedelige konsekvenser. \nTenk s\u00e5 G\u00d8Y de m\u00e5 ha det\\!\\!\\! \nMan kommer p\u00e5 bussen og har en skikkelig god dag \nfor eksempel, og roper: SLAPP AV ALLE SAMMEN-- \nI DAG SPANDERER MANNEN MIN BUSSBILLETTER P\u00c5 ALLE\\! \n \n \n \nJaja, jeg smiler litt over hvor g\u00f8y det hadde v\u00e6rt, mens jeg \nsitter her i fred og ro og hekler i stuen:) \nTilda sitter s\u00e5 fint p\u00e5 pynt og ser p\u00e5, og vi koser oss begge to. \n \n \n \nDet g\u00e5r i ett rasende tempo med granny square rutene mine. \nJeg har snart heklet 50 ruter, men etter min vurdering \nhar jeg MINST 100 ruter igjen \u00e5 hekle... \n \n \n..og ganske mange tr\u00e5der \u00e5 feste, pluss montering selvf\u00f8lgelig. \nMen jammen blir det fint, og jammen er det g\u00f8y og enkelt\\! \n \nEnglish: My Granny Square prosjekt is in progress. I have made 50 \ngranny squares but have still at least 100 to go. I am enjoying a cup \nof tea in the living room, while I am croching:) I wish all my english \nreaders a nice weekend\\! \n\n Lagt inn av Emmeline kl. l\u00f8rdag, januar 19, 2008 \n\n#### 47 kommentarer:\n\n \n\nliven sa...\n\nJa det var kjekt at alt gikk bra i g\u00e5r da\\!\\! hihi..... Og at du kan l\u00e6re noe av bussturene dine om morgenen er jo s\u00e5 bra\\!\\!\\! \nSer du er blitt en racer p\u00e5 heklingen ogs\u00e5 ja. Varer vel ikke lenge f\u00f8r du har heklet hundre til nei. Det er vel s\u00e5nn med heklingen som med andre ting....at n\u00e5r du f\u00f8rst har begynt klarer du ikke la v\u00e6re. \nKos deg og ha en fin l\u00f8rdag:)\n\n 19. januar 2008 kl. 14.28 \n\n \n\nKarna sa...\n\nHe, he, hadde ikke lest innlegget f\u00f8r jeg, stakkars deg, men det endte jo godt da Emmeline. Jeg kj\u00f8pte kr\u00f8lltang f\u00f8r jul, og det er et j\u00e6.... slit hver gang jeg skal pr\u00f8ve meg, for jeg er IKKE av den sorten som st\u00e5r opp 2 timer f\u00f8r jeg m\u00e5 for \u00e5 legge make-up eller kr\u00f8lle h\u00f8r. S\u00e5 det blir i sene nattetimer, og etter at jeg har sovet godt og lenge p\u00e5 \"kr\u00f8llene\" er de borte... \n \nLykke til med vakten i dag, trodde ikke det m\u00e5tte til i en kirke?\\!?\\! Har h\u00f8rt om at de m\u00e5 sitte vakt i h\u00e5ndballhallen, men i kirken?\\!?\\! \n \nNydelige farger du bruker i hekle teppet ditt, du f\u00e5r dra det frem p\u00e5 bussen, og montere den siste lappen rett foran \u00f8ynene p\u00e5 busstrylledamen, og liksom sukke litt og si, akk der var det prosjektet ferdig, hva skal jeg starte p\u00e5 n\u00e5 mon tro.... Du har selvf\u00f8lgelig teppet med deg i en trillekoffert, og s\u00e5 kan du brette det fint sammen og putte det oppi der, og se litt mistenksomt p\u00e5 busstrylledamen sin koffert...da viser hun deg nok innholdet. \n \nGOD HELG\\! \nPS \nN\u00e5 er listen oppdatert, beklager at jeg hadde glemt noen\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 15.33 \n\n\n\n\n\nOh your grannys have sooooo beautiful colors\\!\\! \nWonderful pictures how ever\\!\\!\\! \nMany Love greetings,Patricia\n\n 19. januar 2008 kl. 15.37 \n\n \n\nMy little footprints sa...\n\nHei\\! \njeg m\u00e5 le, i dag igjen, m\u00e5ten du forteller p\u00e5 er jo s\u00e5 morsom. Jeg klarer liksom helt og tydelig se deg for meg med str\u00f8mpebuksa i h\u00e5nda og de nynappetde \u00f8yenbrynna dine, med sminken perfekt p\u00e5 plass for det har du l\u00e6rt av bussdama, og selvf\u00f8lgelig busken i h\u00e5ret da ;) Det var jo en herlig kommentar ;) Neste gang f\u00e5r du kj\u00f8pe deg s\u00e5nne elektriske h\u00e5rruller hos elkj\u00f8p\\! Svigerinnen min har slike, og de er kjempefine og vel verdt pengene. Og da blir det heller ikke noe buskeh\u00e5r ;) \nEn fortsatt god l\u00f8rdag \u00f8snkes til deg\\! N\u00e5 skal jeg snart f\u00e5 bes\u00f8k og kose meg med to sm\u00e5 tuller\\! \nKlem fra Beth\n\n 19. januar 2008 kl. 15.51 \n\n \n\n\u00e5semor sa...\n\nSom en fortsettelse p\u00e5 \"dr\u00f8mmen om et sprengt visakort\", h\u00f8rer jeg Emmeline rope til busstrylledamen, jeg spanderer ny trillebag hvis du kan vise oss hva som er i din. Eller min mann spanderer taxi p\u00e5 oss hvis du tryller litt med meg ogs\u00e5..........uff, det er s\u00e5 lett \u00e5 bli revet med i dine fantasier og virkeligheter Emmeline. \nMen vi m\u00e5 v\u00e6re i v\u00e5r egen verden med et januarvisakort som m\u00e5 ta ansvar for at desembervisakortet gikk over sine grenser i \u00e5r ogs\u00e5. \n \nDu hekler jo som om du ikke har gjort noe annet, men et lite tips, fest tr\u00e5dene p\u00e5 de rutene du er ferdig med n\u00e5, s\u00e5 blir det ikke en overkommelig oppgave tilslutt n\u00e5r du har lyst til \u00e5 montere. Sriver dette av erfaring\\! \n \nHa ei fin helg, kos deg med festing av tr\u00e5er:)\n\n 19. januar 2008 kl. 15.53 \n\n \n\n\u00e5semor sa...\n\ndet skal naturligvis v\u00e6re Uoverkommelig oppgave, slik g\u00e5r det n\u00e5r en ikke leser korrektur :)\n\n 19. januar 2008 kl. 15.55 \n\n \n\nAina sa...\n\nSer du, det ordner seg for snille jenter;0) \nH\u00f8res ut som det ble en vellykket kveld, og takket v\u00e6re den holdne venninnen kan du jo n\u00e5 handle litt mer p\u00e5 januarsalget hihi \n \nBildene dine i dag var ogs\u00e5 kjempes\u00f8te, og hjelpes for en fart p\u00e5 heklingen din da\\!\\! Er jo ferdig p\u00e5 rekordtid teppet ditt. \nJeg er snart ferdig med mitt f\u00f8rste par t\u00f8ffler, men m\u00e5 ha hjelp til \u00e5 montere de sammen...om str. er rett er en annen sak..hmmm \n \nHa en fin l\u00f8rdagskveld med Familien og Tilda:0) \n \nKlem\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 16.17 \n\n \n\nAnita sa...\n\nWow\\!\\! Spandere hele greia, det h\u00f8res kjekt ut\\!\\! Bra at det gikk bra da\\!\\! Med busker i h\u00e5ret\\! Hmm\\! Kanskje du burde g\u00e5 inn for og selge sminke kurs p\u00e5 bussen, er sikkert marked for det\\!\\!\\!\\! Jeg kunne iallefall trengt det\\! \nEt lite tips\\!\\! Hekle inn tr\u00e5dene etter hvert som du hekler, da sparer du deg for masse jobb, forrigfe tepe mitt gjorde jeg ike det, men har heldigvis en snill tante og mamma som tok jobben for meg\\! Du spurte tidligere om hvem som har l\u00e6rt meg \u00e5 hekle, men det husker jeg ikke\\! Jeg har en mamma som er go p\u00e5 h\u00e5ndarbeid, det meste og s\u00e5 hadde jeg en mormor som var kjempeflink ogs\u00e5 s\u00e5 en av de har nok skylda\\!\\! \nHa en rolig og fredfull l\u00f8rdagskveld\\! Syns forresten du har kommet utrolig langt med lappene dine\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 17.10 \n\n \n\nEllie sa...\n\nN\u00e5 har jeg ledd godt av innleggene dine igjen\\! Tror nok de p\u00e5 bussen hadde f\u00e5tt seg en god latter ogs\u00e5, s\u00e6rlig om du kom inn og ropte at mannen di spanderer \"bussbiller\" p\u00e5 alle ;-). Ha en fin l\u00f8rdag\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 17.21 \n\n \n\nSol sa...\n\nGlente \u00e5 si at heklerutene dine er nydelige de gs\u00e5... Jeg holder ogs\u00e5 p\u00e5 med et lite prosjekt p\u00e5 den kanten....s\u00e5nn aven og til... ;-}\n\n 19. januar 2008 kl. 18.55 \n\n \n\nS\u00e5 koselig du har det\\!..og jammen en reser p\u00e5 hekling.Jeg er skikkelig imponert.. \nHerlig overraskelse \u00e5 bli spandert p\u00e5.Naboene mine er ekssvogers med en av de rikeste..Han spanderte aldri\\! \nKos deg med hekling,te og unger og nyyyt kvelden. \nStor klem fra Randi\n\n 19. januar 2008 kl. 19.07 \n\n \n\nmona sa...\n\nS\u00e5 godt at det gikk bra ig\u00e5r,buskene og str\u00f8mpebuksa var sikkert bare sjarmerende.....det er jeg helt sikker p\u00e5 \\! Jeg har for mange negative f\u00f8lelser fra barndommen,med slike h\u00e5rruller,s\u00e5 de kommer ALDRI oppi mitt h\u00e5r...\\! Man f\u00e5r nok klare seg uten de kr\u00f8llene man ikke ble f\u00f8dt med,tror jeg.... Du er jo helt r\u00e5 med heklen\u00e5la,jeg har s\u00e5 mange prosjekter p\u00e5 gang,s\u00e5 hode sprenges snart,men s\u00e5 har jeg s\u00e5 sinnsykt lyst \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 et s\u00e5nt teppe.....og med to nye loppefunn som m\u00e5 males,blir det nok ikke denne m\u00e5neden,heller... OG tiden g\u00e5r ikke akkurat med til sminking,nei....hadde nok blitt en gr\u00e5 skygge ved siden av denne trylledamen..tro meg \\!\\! Kos deg videre,og la heklen\u00e5la bli kald av og til...hihi... :)\n\n 19. januar 2008 kl. 19.10 \n\n \n\nHelene S sa...\n\nAt noen tar hele regningen er utenfor min fatteevne eller rettere sagt realitet. Hadde blitt helt overveldet av glede for i neste \u00f8yeblikk tenkt at aha; n\u00e5 kan jeg bruke de pengene jeg \"sparte \" p\u00e5 mer Green gate:0) \nAlltid noe man kan bruke dem p\u00e5. Det skal jo ikke st\u00e5 p\u00e5 det hi,hi \nKvelden din ble jo vellukket p\u00e5 alle m\u00e5ter den, selv med busk i h\u00e5ret, og med s\u00e5 god oppl\u00e6ring i make-up som du har hver morgen, s\u00e5 du helt sikkert fortryllende ut\\! \nHar inntrykk at der er mange som missunner dette \"kurset\" p\u00e5 bussen. \nM\u00e5 ellers f\u00e5 skryte av heklingen din. Du er jo en reacer, s\u00e5 det blir nok ikke lenge til at du serverer oss ditt flotte teppe p\u00e5 blogen. Gleder meg for fargene er s\u00e5 flotte. (Ser det matcher dine nye sofaputer) \nHa en fortsatt fin helg\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 19.26 \n\n \n\nKaroline sa...\n\njeg avr litt spent p\u00e5 h\u00e5ret ditt, ja;) kjket det ble en s\u00e5 bra helg\\!\\!\\! enig i at det m\u00e5 v\u00e6re g\u00f8y med en s\u00e5nn lommebok....mmm- apropo penger- mey igjen p\u00e5 opph\u00f8rsalget? kom meg ikke dit, kke avg\u00e5rde og m\u00e5 litt tidlig tiden.... \ner det virkleig enkelt med de rutene, har s\u00e5 lyst, men ser skummelt ut...;) \nn\u00e5 m\u00e5 barna i seng, bunader fiskes- i morgen er jeg fadder- barned\u00e5p:) gleder oss, men livredd for \u00e5 forsove meg..skal et stykke avg\u00e5rde... og m\u00e5 pakke inn og gj\u00f8re ferdig et bilde til jenten. \nkos deg i kveld, s\u00e5 helt herlig ut der med teen i green gate koppen og med rutene dine:) \nhelgeklem fra Karoline\n\n 19. januar 2008 kl. 19.27 \n\n \n\nS\u00e5 bra at det ordnet seg med h\u00e5ret :-) Og du og du for noen sukkert\u00f8ybilder du viser idag. De hvite sofaene dine er bare s\u00e5\u00e5 lekre, og putene passet kjempegodt inn. Og tepet ditt blir nydelig, veldig fine farger du har brukt. Synes du er kjempeflink, spesielt med tanke p\u00e5 at du ikke har heklet f\u00f8r. Ha en fortsatt fin helg, klem :-)\n\n 19. januar 2008 kl. 19.48 \n\n\n\n\n\nGarden Angel sa...\n\nJa det m\u00e5tte v\u00e6rt morro \u00e5 kunne spandere s\u00e5nn...men sp\u00f8rs om hun er noe lykkeligere av den grunn? \nN\u00e5r vi har s\u00e5 vi klarer oss og enda litt til...s\u00e5 klager ikke jeg;) \nSkal si du har f\u00e5tt farta med deg p\u00e5 heklinga:) \nJeg har kommet til 2stk...(glise) \nMen jeg hadde ikke oppskrift, s\u00e5 det m\u00e5tte bare bli som det blei.. \nSkal vise p\u00e5 bloggen etterhvert. \nHa en herlig l\u00f8rdagskveld\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 19.58 \n\n \n\nHihi du fikk litt volum i h\u00e5ret da ;-)Mitt h\u00e5r er megastritt s\u00e5 det kr\u00f8lles ikke spesielt, men fris\u00f8ren anbefalte en rettetang som ogs\u00e5 kan kr\u00f8lle, og den lager faktisk nydelige kr\u00f8ller p\u00e5 2 sec. S\u00e5nn i og med at jeg f\u00f8ler meg overst\u00e6sjet med en gang det er en liten kr\u00f8ll i h\u00e5ret s\u00e5 var den et fryktelig godt kj\u00f8p.... Jeg er s\u00e5\u00e5 imponert over fargevalget p\u00e5 bestemor rutene dine. Kjempelekkert\\!\\!\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 20.30 \n\n \n\nMor Grethe sa...\n\nBra du hadde en super kveld da Emmeline..... og ikke minst billig. Imponert over de fine lappene dine. Her ligger heklinga mens strikkepinnene klirrer. Jeg m\u00e5 ringe til \u00c5se-s\u00f8ster hver gang jeg skal pr\u00f8ve meg med litt hekling, for da blir jeg litt usikker siden det g\u00e5r s\u00e5 lang tid imellom. Heldigvis ringer hun meg og sp\u00f8r om r\u00e5d ogs\u00e5.... det er godt \u00e5 ha en s\u00f8ster. Ha en fortsatt fin l\u00f8rdagskveld med tr\u00e5dfesting.\n\n 19. januar 2008 kl. 21.33 \n\n\n\n\n\nDu hekler i rekordfart jo, s\u00e5 nydelig teppet kommer til \u00e5 bli\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 21.49 \n\n \n\nLisbeth sa...\nDet kaller jeg en vellykket fredagskveld\\!\\!\\! Her har det v\u00e6rt tapetesering i hele dag, s\u00e5 om du har busker i h\u00e5ret har jeg einegreiner med s\u00e5nne b\u00e6r som det tyter gr\u00e5hvit lim ut av, b\u00e5de f\u00f8les og ser ut som jeg har skvist ut en ekstra strong superhold geletube i h\u00e5ret, forst\u00e5r ikke hvordan jeg f\u00e5r til \u00e5 grise s\u00e5 vannvittig??\\!\\!Det blir en sen rydde opp etter meg selv l\u00f8rdagskveld, but its worth it\\! ;o)))) Kos deg med heklingen\\! \nKlem fra Lisbeth\n\n 19. januar 2008 kl. 22.17 \n\n\n\n\n\nJennifer P. sa...\n\nYour granny squares are looking so nice\\! I can't wait to see how they all look put together. The sunshine through your window is lovely too\\!\n\n 19. januar 2008 kl. 22.22 \n\n \n\nPulsatilla sa...\n\n\u00c5h, Emmeline, godt \u00e5 h\u00f8re at du ikke m\u00e5tte klippe av h\u00e5ret ved roten :-) D\u00e5 f\u00e5r det heller g\u00e5 om det blir litt \"buskete\". Og der var det flotte bordet ditt igjen - det minner meg p\u00e5 at v\u00e5rt sofabord skal f\u00e5 en tilsvarende makeover i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Jeg hadde nok ogs\u00e5 satt ekteskapet i fare om jeg hadde viftet slik med visakortet. Men jammen er det deilig \u00e5 ha noen slike venner i blant.\n\n 19. januar 2008 kl. 22.45 \n\n\n\n\n\nOlstad sa...\n\nS\u00e5 fint alt gikk bra med selskapet ditt. S\u00e5 artig at bussdamen har gitt inspirasjon. \nM\u00e5 si du er flink til \u00e5 hekkle er det vanskelig? Jeg har s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 kveldene med soveroms oppussingen at det hverken har blitt strikking eller blogging p\u00e5 lenge... Nu vel ha en fortsatt fin l\u00f8rdag.\n\n 19. januar 2008 kl. 23.00 \n\n \n\nchatrine sa...\nHehe Emmeline, g\u00f8y med fest\\!\\!;) \n\u00c5 du, s\u00e5 flink du er med den heklinga\\!\\!\\! Ser du, her blir det jo et stort teppe \u00e5 krype under i din fine HVITE sofa;) Kos deg masse\\! \nKlem fra chatrine:)\n\n 19. januar 2008 kl. 23.37 \n\n \n\nMor Grethe sa...\n\nHa ha... jeg har lest kommentaren din hos anemone. Nancy f\u00f8ler ikke hun kjenner deg noe bedre eller annet enn som blogger-emmeline.... sakspapirene/dokumentene orket jeg ikke lese. \\*ler\\* Vi skriver vel alle kun n\u00e5r vi er i hum\u00f8r til det, viser det vi vil og lar v\u00e6re det vi ikke vil. Spor legger vi jo igjen om vi blogger eller ei.\n\n 20. januar 2008 kl. 00.30 \n\n \n\nelin1976 sa...\n\nS\u00e5 bra at kvelden gikk bra. Ja noen kan bare gj\u00f8re slik. S\u00e5 flott av henne. Uansett hvor fet lommebok de m\u00e5tte ha s\u00e5 har hun til syvende og sist betalt alt. \nLegger merke til at du har forandre hjemme....roseputer isteden for r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt....har green gate helt tatt av...eller er det for \u00e5 matche det vidunderlige nye lappe teppet som du hekler? \nEr det ikke g\u00f8y n\u00e5r man f\u00e5r noe til og resultatet er s\u00e5 bra. Synes du er kjempeflink. Der g\u00e5r grensa hos denne dama. Heklen\u00e5l og stikkepinner er ikke mitt felt. Har pr\u00f8vd og man kan si det p\u00e5 dem m\u00e5ten. Prinsessa ville ikke ha hjelp av mamma \u00e5 strikke p\u00e5 marken som de skulle lage ferdig til skolen en gang. he he \nN\u00e5 skal jeg ette igang kondittor pressa for jeg fikk plutselig s\u00e5 lyst p\u00e5 varm eplepai med vaniljesaus til desset i dag. Det er rene himmelen. Har du smakt det? PR\u00d8V. \nHa en flott s\u00f8ndag med hekling og avslappning. Masse klemmer fra Elin:O)\n\n 20. januar 2008 kl. 10.00 \n\n \n\nDonna D sa...\nheisan \n \nDu er jo super rask til \u00e5 hekle\\! M\u00e5 se til \u00e5 l\u00e6re meg dette jeg ogs\u00e5. Fargene er nydelige. \n \nMed ditt tempo er vel teppet ferdig til uken, he he. \n \nHa en fin s\u00f8ndag\n\n 20. januar 2008 kl. 10.39 \n\n \n\nTorill sa...\n\nSkulle gjerne sett deg med \"buskene\".. hihi... tenker du s\u00e5g nydelig ut jeg:) Alle rutene dine blir s\u00e5 flotte\\! Skj\u00f8nne farger sammen\\! Ha en fin s\u00f8ndag\\!\\!\n\n 20. januar 2008 kl. 11.26 \n\n \n\nMor Grethe sa...\n\nBeklager Emmeline. N\u00e5 har jeg atter en gang tatt deg med i innlegget mitt. Ikke nok med det..... jeg har nevnt herr Emmeline ogs\u00e5. Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag.\n\n 20. januar 2008 kl. 12.48 \n\n \n\nSolstad sa...\n\nHe he det h\u00f8res ut som dere hadde en kjekk kveld tross alt ;) Du er ufattelig god til \u00e5 skrive , veldig fasinerende \u00e5 lese \\!\\! ..og den busstrylledamen er jo helt utrolig \\!\\!? Ha en fin s\u00f8ndag kj\u00e6re Emmeline\\! Klem\n\n 20. januar 2008 kl. 13.24 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHAHAHHAHAH....ler s\u00e5 t\u00e5rene trillet her. Virkelig morsomt fortalt. S\u00e5 g\u00f8y med venninner som har den muligheten, hadde v\u00e6rt utrolig g\u00f8y \u00e5 kunne gjort det samme om s\u00e5 bare bussbillettene...hihihi syns jeg ser mine venninner da ja. \nVel vel vi kan jo dr\u00f8mme om det. \n \nDe granny rutene er jo akkurat s\u00e5nn som jeg \u00f8nsker meg det...ja etts\u00e5nt pledd alts\u00e5. Hvilket garn bruker du? \nHa en super duper s\u00f8ndag og takk for den herlige bloggen din. Den gj\u00f8r meg glad \u00e5 lese. \nhttp://blogg.hobbyboden.com/randi\n\n 20. januar 2008 kl. 14.53 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nHahaha, du skriv s\u00e5 festleg\\! Eg storkosar meg, ser for meg b\u00e5de h\u00e5rrullar og sminke. Bileta er heller ikkje \u00e5 forakta\\! Eg gler meg til \u00e5 sj\u00e5 bestemorteppet ferdig, skj\u00f8nne fargar p\u00e5 det. \n \nGod s\u00f8ndag :)\n\n 20. januar 2008 kl. 14.59 \n\n \n\nRegina sa...\n\nHello Emmeline \nYour squares looks very loveley. \nI like the colors. \nI have a Award for you. \nHugs,Regina\n\n 20. januar 2008 kl. 16.21 \n\n \n\nlapplisor sa...\n\nhej Emmeline \nkomma fran Regina p\u00e5 bes\u00f6k i din \"omrodet\". \ngrattis f\u00f6re den nya betyg ;-) \n \nFint har d\u00fc det, o herlig din virkning ... den virus krypa \u00f6ver varan planet - fantstiska f\u00e4rjer anv\u00e4nda d\u00fc d\u00e4rf\u00f6re \\! \nkomm j\u00e4rna tillbaka ... \nkram Barbara\n\n 20. januar 2008 kl. 16.59 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei \nHadde bare lyst til \u00e5 si at jeg synes du tar flotte bilder. \nOg det sofa-bordet ditt er kjempeflott. Har du malt det selv? Har selv tenkt \u00e5 male et tilsvarende bord og er usikker p\u00e5 hvor slitesterkt det blir. Har du noen erfaring? blir det fort riper i malingen?\n\n 20. januar 2008 kl. 18.10 \n\n\n\n\n\nHei igjen\\! \nIg\u00e5r n\u00e5r jeg var her inne s\u00e5 ble jeg s\u00e5 fristet av det koselige bildet ditt til \u00e5 lage meg en god kopp te, og det gjorde jeg... \nMen hva skjer...jo jeg kommer innom deg idag og der st\u00e5r jammen koppen og frister meg enda...og n\u00e5 st\u00e5r kjelen med vann p\u00e5 plata...hmm..det er bare det at te er s\u00e5 veldig vanndrivende...og jeg m\u00e5 stadig innom badet n\u00e5r jeg drikker det..hi hi \nIkke mye t\u00f8rt \u00e5 by p\u00e5 hos deg Emmeline... \nFor n\u00e5r jeg leser historiene dine, s\u00e5 sitter jeg nesten og ler s\u00e5 jeg griner ogs\u00e5;)Ha ha ha \nFortsetter du i dette moduset...s\u00e5 ender vi opp som dehydrerte hele gjengen her...hi hi \n \nNeida. N\u00e5 m\u00e5 jeg slutte \u00e5 tulle her\\! \u00d8nsker deg en ny flott uke og kanskje du f\u00e5r litt ny spenning p\u00e5 bussen ogs\u00e5. Hvem vet??? \nKlem fra meg:)\n\n 20. januar 2008 kl. 18.46 \n\n\n\n\n\nLene sa...\n\nJeg har h\u00f8rt om buskemenn, ja... Men buskekvinner...?? Jo, jeg ville jo forestille meg at buskekvinnene absolutt ikke har p\u00e5 seg str\u00f8mpebukser - og s\u00e5 har de sikkert krigsmaling i ansiktet ;) \n \nDe trenger ikke v\u00e6re gift med million\u00e6rer fra Frogner, for det g\u00e5r ingen rutebusser ute i bushen. Og da er det vel \u00e5kke som hvem som spanderer... \n \nHehe, t\u00f8ys og fjas og moro... Men det var du som begynte :) Og takk for det ;) \n \nS\u00e5 fint at dere hadde en vellykket kveld - alltid moro med gode gamle venner :) Vi har reunion med klasse hvert 5. \u00e5r. Virkelig et h\u00f8ydepunkt og sv\u00e6rt godt oppm\u00f8te. Heldig du, som har klassevenninder i n\u00e6rheten - mine bor s\u00e5 langt unna :) \n \nHa en fin kveld :)\n\n 20. januar 2008 kl. 20.03 \n\n \n\nMia sa...\n\nDet var da godt \u00e5 lese, at du fortsatt har h\u00e5ret ditt i behold, og at pengene deres er fremdeles trygt i banken\\! dine granny squares ser kjempefine ut\\! Og s\u00e5 mange som du har heklet. Jeg laget mine lapper en del st\u00f8rre (ni \"runder\"), s\u00e5 det m\u00e5tte ikke fult s\u00e5 mange til. Det ferdige teppet mitt m\u00e5ler ca. 1.85 x 1.30\n\n 20. januar 2008 kl. 20.47 \n\n \n\nHei og hopp\\! Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen om mor i husets tilstand n\u00e5r gjestene kommer. Jeg rekker stort sett aldri \u00e5 finne frem str\u00f8mpebuksene en gang. Tasser rundt i penkl\u00e6r barbeint, og innimellom v\u00e5tt h\u00e5r i tillegg. Ser at det kastes raske blikk ned p\u00e5 f\u00f8ttene mine n\u00e5r jeg \u00f8nsker velkommen, men jeg prater videre og snart har jeg glemt hele greia. HAr alltid planer om \u00e5 v\u00e6re ferdig minst en time f\u00f8r, slik at jeg kan sette meg og salppe av litt f\u00f8r det barker l\u00f8s. Noe som er mulig, med rydding, vasking, handling, borddekking, matlaging, stryking av skjorter, finne frem og kle p\u00e5 ungene og manden. Ja, kle p\u00e5 manden trenger jeg jo ikke, men finne kl\u00e6rne frem. Da har kanskje mor 7 minutter p\u00e5 dusjing, p\u00e5kledsel, sminke og h\u00e5r. Da velger jeg heller \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass \u00f8ynene, enn lekker sveis. Og dette skjer gang etter gang, n\u00e5r skal jeg l\u00e6re \u00e5 f.eks.: begynne f\u00f8r, legge lista litt lavere, ikke pr\u00f8ve en ny kake, ta en jeg kan fra f\u00f8r. Ja, nok om det. N\u00e5r det gjelder Green Gate, s\u00e5 synes jeg det er fint \u00e5 kombinere flere forskjellige sammen, men det er nok lurt \u00e5 ha en plan, slik at det ikke bare blir forskjellige. Eller kanskje det hadde v\u00e6rt skikkelig kult. Ja, n\u00e5 h\u00e5per jeg du var forn\u00f8yd med litt mere bilder, gj\u00f8r alt for deg, vet du\\! S\u00e5 deilig det var i sofakroken din, ikke rart du er produktiv med heklen\u00e5la. Ha en feiende flott uke. Until we meet again\\! Hug\\!\n\n 20. januar 2008 kl. 20.57 \n\n \n\nmin sin lille tue sa...\n\nHei p\u00e5 deg:) \nN\u00e5 er det visst lenge siden jeg har v\u00e6rt her inne hos deg ser jeg. Har kost meg en lang stund med for meg nye innlegg og humret mer enn flere ganger:) Du skriver s\u00e5 bra. S\u00e5 meget klart for meg busstrylledama, flirer her. Jeg hadde heller ikke tatt fram bestemorrutene da nei, hihi. Du trenger jo ikke kurs, bare \u00e5 smugtitte og l\u00e6re det. Eller- kan jo v\u00e6re en ide \u00e5 moderere litt kanskje? En mellomting mellom gr\u00e5 mus og sparkelfjes er sikkert bra nok? Og med nye \u00f8yenbryn og alt m\u00e5 det jo sl\u00e5 an p\u00e5 han med kr\u00f8llene vel? \nLykke til med heklerutene, de ser veldig fine ut. De neste hundre g\u00e5r nok i en fart. Kanskje jeg skulle pr\u00f8ve meg p\u00e5 det gitt? Helt i villrede p\u00e5 h\u00e5ndarbeidsfronten om dagen:) \nHa ei fin uke.\n\n 20. januar 2008 kl. 21.02 \n\n \n\nLindas Hus.. sa...\n\nHei\\! Det skjer mye spennende hos deg for tiden. Du er en god forteller.Du trenger ikke fortellerkurs... Nydelige ruter. \nMen et lite tips, du kan jo lage rutene litt st\u00f8rre s\u00e5 slipper du \u00e5 hekle s\u00e5 mange.N\u00e5r det gjelder montering s\u00e5 g\u00e5r det \u00e5 hekle dem sammen.Du f\u00e5r en kant p\u00e5 baksiden.Lykke til\\! \nHa en fin uke.Hilsen Linda :))\n\n 20. januar 2008 kl. 21.45 \n\n \n\nAnniche sa...\n\nDu og du Emmeline \\!\\! Jeg ser deg for meg ... \nBra det hele endte godt alikavel da :) \n \nOg n\u00e5 har det seg slik at min mann tydeligvis ville deg godt han ogs\u00e5....- sjekk min blogg . \n \nKlem\n\n 20. januar 2008 kl. 23.28 \n\n \n\nFlott alt gikk som det skulle kr\u00f8llemor\\! :)) \nS\u00e5 flott det er hos deg, fargerikt og frescht. Vakre farger overalt, ogs\u00e5 i dine bestemorruter. Du er jo helt topp til \u00e5 hekle\\! \nJeg fant ut at jeg hadde brukt litt feil farger jeg, s\u00e5 jeg m\u00e5 begynne p\u00e5 nytt. Klarte aldri \u00e5 sl\u00e5 meg til ro med knallgr\u00f8nt, hehe..\n\n 21. januar 2008 kl. 11.18 \n\n \n\nmimiala sa...\n\nKommer til \u00e5 bli s\u00e5 fint. \nEr s\u00e5 koselig og nostalgisk med de bestemor rutene. \nElsker fargene dine, b\u00e5de p\u00e5 det du gj\u00f8r ogi hjemmet ditt. S\u00e5 lett og luftig og ikke minst romantisk. \n \nKlem :)\n\n 21. januar 2008 kl. 13.28 \n\n\n\n\n\nNinaS sa...\n\nDu er til \u00e5 d\u00f8 av\\! \nLer meg ihjel\\!\\!\n\n 21. januar 2008 kl. 22.17 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "533b9d9a-3d12-4c8e-9ac4-7f346f50adbc"} {"url": "http://www.bauhaus.no/hageslange-classic-1-2-10-m-13-mm-neptun.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:23Z", "text": "Produktinformasjon: \n\n - Diameter: 13 mm = 1/2\"\n\n - Lengde: 10 m\n\n - Farge: gul/svart\n\n - Bar: 30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11d5f87e-db27-4fe3-9afe-f992bc35e145"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ma2554-12-lydbuss/227785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:51Z", "text": "# Anbud MA2554/12 Lydbuss \n\nRegistrert Dato: Onsdag 05. Desember 2012\n\nNRK planlegger anskaffelse av en st\u00f8rre lydbuss. Denne lydbussen vil jobbe med musikkopptak, radio og tv sendinger. Lydbussen vil v\u00e6re stasjonert i Trondheim, men jobbe over hele landet.\u00a0 \nEn av de viktigste delene ved bygging av en slik lydbuss er akustikken og lydisolasjon av kontrollrommet. NRK gj\u00f8r produksjoner i ofte st\u00f8yende omgivelser og \u00f8nsker s\u00e5 bra arbeidsforhold som mulig.\u00a0 \nDet vil jobbe opp til fire personer i kontrollrommet og det vil ved enkelte anledninger ogs\u00e5 jobbe en til to med enkel videoproduksjon i gangen mellom kontrollrom og maskinrom.\u00a0 \nAlt av utstyr m\u00e5 kunne fungere i varierende klimaforhold fra kalde vintertemperaturer til varme sommerdager. \nNRK forutsetter at de som bygger en slik lydbuss har den rette kompetanse for \u00e5 planlegge, bygge, installere og test en slik lydbuss.\u00a0 \nN\u00f8dvendig brukeroppl\u00e6ring, vedlikeholdsoppl\u00e6ring, oppgraderinger og reservedeler skal v\u00e6re listet som en del av tenderet. \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet samt f\u00e5 tilgang til dokumenter, skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** F\u00f8lg deretter instruksjoner p\u00e5 nettsiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37f03848-6486-43a4-b4a4-e37101ded897"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Gabrielsen-varsler-storbysatsing-for-psykisk-helse-212681b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:32:14Z", "text": "# Gabrielsen varsler storbysatsing for psykisk helse\n\nRegjeringen foresl\u00e5r en \u00f8kning p\u00e5 noen titalls millioner kroner tilde fire st\u00f8rste byene for behandling av mennesker med alvorligepsykiske lidelser.\n\nOslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kan vente seg en psykiatripakke i regjeringens forslag til statsbudsjett som legges fram 6. oktober. If\u00f8lge helse\u2014 og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) er \u00f8kningen p\u00e5 \u00abnoen titalls millioner kroner\u00bb. - Vi ser at disse kommunene har et helt s\u00e6rskilt behov. Det er i storbyene man finner flest med alvorlige psykiske lidelser. I denne gruppen finner vi mange som har d\u00e5rligst levevilk\u00e5r og som mottar det svakeste tilbud fra hjelpeapparatet, sier Gabrielsen til NTB. Han varsler ogs\u00e5 at penger kan holdes tilbake neste \u00e5r: - Forskningsrapporter som evaluerer Opptrappingsplanen for psykisk helse viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Jeg vil derfor stille krav om rutiner for tilbakemeldinger fra brukerne f\u00f8r det \u00f8remerkede tilskuddet til kommunene blir utbetalt, sier Gabrielsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faac732c-2bed-4dfb-885e-38e90f7f353b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_Bouazizi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:20Z", "text": "# Mohamed Bouazizi\n\n**T\u0101riq\u200e a\u1e6d-\u1e6cayyib Mu\u1e25ammad al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b** (arabisk: \u0637\u0627\u0631\u0642 \u0627\u0644\u0637\u064a\u0628 \u0645\u062d\u0645\u062f \u0627\u0644\u0628\u0648\u0639\u0632\u064a\u0632\u064a; f\u00f8dt 29. mars 1984 i Sidi Bouzid, Tunisia, d\u00f8d 4. januar 2011 i Ben Arous, Tunisia), vanligvis kjent som **Mohamed Bouazizi**, var en tunisisk gateselger. Han ble kjent da han tente p\u00e5 seg selv 17. desember 2010, en hendelse som ble starten p\u00e5 oppr\u00f8ret i Tunisia i 2010\u20132011.\n\n17\\. desember ble gr\u00f8nnsaksvognen al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b brukte konfiskert av en politikvinne i byen Sidi Bouzid. Han pr\u00f8vde \u00e5 betale henne 10 dinarer (cirka 40 kroner) for \u00e5 f\u00e5 den igjen, noe hun ikke godtok. I stedet skal hun ha sl\u00e5tt al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b og spyttet p\u00e5 ham. Etter et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 prate med de lokale styresmaktene, valgte al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b \u00e5 tenne p\u00e5 seg selv.^(\\[1\\]) Han overlevde, men hadde brannskader over store deler av kroppen. Selvp\u00e5tenningen f\u00f8rte umiddelbart til demonstrasjoner og oppt\u00f8yer i Sidi Bouzid.^(\\[2\\]) I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe protestene bes\u00f8kte Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b p\u00e5 sykehuset 28. desember, uten at det ble roligere.^(\\[3\\]) Mu\u1e25ammad al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b d\u00f8de 4. januar.\n\nDenne hendelsen ble den utl\u00f8sende \u00e5rsaken til oppr\u00f8ret i Tunisia i 2010\u20132011, som siden spredte seg til store deler av den arabiske verden. Over hele Tunisia ble det holdt blodige demonstrasjoner og oppr\u00f8r for \u00e5 protestere mot de sosiale og politiske forholdene i landet. Sinne og volden ble intensivsitert etter al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012bs d\u00f8d, og f\u00f8rte til at den tunisiske president Zine El Abidine Ben Ali 14. januar 2011 flyktet fra landet etter tjuetre \u00e5r ved makten.\n\nEtter al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012bs selvp\u00e5tenning ble andre menn i andre arabiske land, s\u00e6rlig i Algerie og Egypt, inspirert til selv \u00e5 beg\u00e5 selvmord ved selvp\u00e5tenning i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bedre de sosiale forholdene i landene under autokratiske regjeringer. Mange regner al-B\u016b\u02bfaz\u012bz\u012b og disse andre som martyrer i den p\u00e5g\u00e5ende protestb\u00f8lgen i Nord-Afrika og Midt\u00f8sten.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beea00ec-ed7c-4ce9-a9f8-e0521f178049"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/unders%C3%B8kelse-av-drikkevann-grunnet-saltingsendring-rv3-hovdmoen-s%C3%B8r-trl-fylkesgrense/136355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:49:40Z", "text": "# Anbud Unders\u00f8kelse av drikkevann grunnet saltingsendring, rv3 hovdmoen-s\u00f8r-trl. fylkesgrense \n\nRegistrert Dato: Torsdag 03. Mars 2011\n\nStatens vegvesen anser visse drikkevannsbr\u00f8nner som utsatt for/mulig utsatt for saltp\u00e5virkning fra riksveg 3 i tiden fremover. Grunnet nylig endret saltingsstrategi p\u00e5 rv. 3 vil SVV \u00e5 unders\u00f8ke br\u00f8nner gjennom vannpr\u00f8vetaking og analysering av parametere som er direkte knyttet til salting. Det skal tas vannpr\u00f8ver fra 14 utvalgte private br\u00f8nner langs riksvegen, samt 5 vannverk. Unders\u00f8kelsene skal resultere i en rapport.\n\nProsjektleder Sykehusinnkj\u00f8p HF gjennomf\u00f8rer p\u00e5 vegne av de fire regionale helseforetak, en anskaffelse av konsulenttjenester innen fagomr\u00e5dene Innkj\u00f8p og Logistikk.\u00a0Konsulenttjenestene som ettersp\u00f8rres er delt inn i f\u00f8lgende delomr\u00e5der:A. Konsulenttjenester innen strategisk innkj\u00f8psr\u00e5dgivningB. Konsulenttjeneste.. Torsdag 24. November 2016\n\n\n\n## Rammeavtale for Milj\u00f8tekniske grunnunders\u00f8kelser samt risikovurderinger og tiltaksplaner\n\n\n## Totalentrepren\u00f8r for rehabilitering og nybygg p\u00e5 Lillemoen Skole\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86549982-8931-4851-9a6f-f51fe11b0891"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Chapareillan+hoteller-hotels/logis-au-pas-de-l-alpette", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:38Z", "text": "## Logis Au Pas de l'Alpette - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 11Les mer minutter til fots fra sentrum i Bellecombe sydvest i Chapareillan, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et hotell av typen Rimelig, dette tostjerners hotellet ligger i Chapareillan. Flere fasiliteter som n.a., er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. \n\nLogis Au Pas de l'Alpette type(r): **Rimelig**\n\n## Logis Au Pas de l'Alpette fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa9e011-90cd-47c0-9275-df5e828af1ec"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Nytt-senter-ved-Manafossen-110394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:56Z", "text": "# Nytt senter ved M\u00e5nafossen\n\nDet er ingen selvf\u00f8lge at det i dag er s\u00e5 lett \u00e5 ta en tur til J\u00e6r-strendene eller nyte en kopp kakao i Brekko i Gjesdal.\n\nBRYNE: Du kan ogs\u00e5 rette en takk til J\u00e6ren friluftsr\u00e5d for gode stier, spennende rasteplasser, greie parkeringsplasser og viktige turbroer fra Sandastranden i nord til Ognabukta i s\u00f8r, og inn i rogalandet til M\u00e5nafossen og Hunnedalen.\n\n16\\. mars er det 50 \u00e5r siden J\u00e6ren friluftsr\u00e5d ble stiftet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ba1e356-60e0-4077-82c7-7f7dd370015b"} {"url": "http://www.jula.no/tema/2016/jul/julgaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:21Z", "text": "# Julgaver til alle\\!\n\n\n\nP\u00e5 jakt etter julegaver til hele familien? Da er du p\u00e5 riktig sted\\! I v\u00e5re varehus har vi nemlig alt du kan tenkte deg \u00e5 gi bort til jul. V\u00e5rt store utvalg av leker f\u00e5r garantert barnas \u00f8yne til \u00e5 lyse opp \u2013 eller hva med et omfattende sortiment innen omr\u00e5der som hjem og husholdning, verkt\u00f8y og maskiner, kl\u00e6r, fritid og bil? Det spiller rett og slett ingen rolle hva dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul \u2013 vi har alt\\!\u00a0\n\n\n\nP\u00e5 jakt etter julegaver til hele familien? Da er du p\u00e5 riktig sted\\! I v\u00e5re varehus har vi nemlig alt du kan tenkte deg \u00e5 gi bort til jul. V\u00e5rt store utvalg av leker f\u00e5r garantert barnas \u00f8yne til \u00e5 lyse opp \u2013 eller hva med et omfattende sortiment innen omr\u00e5der som hjem og husholdning, verkt\u00f8y og maskiner, kl\u00e6r, fritid og bil? Det spiller rett og slett ingen rolle hva dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul \u2013 vi har alt\\!\u00a0\n\n# Til hjemmefikseren\n\n\n## Gavekort\n\nUsikker p\u00e5 hva en av dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul? Med v\u00e5rt praktiske gavekort kan man velge mellom 14 000 ulike artikler i v\u00e5re \u00e5tte kategorier. Det er enkelt \u00e5 kj\u00f8pe gavekortet her p\u00e5 jula.no. Kortet er gyldig i 5 \u00e5r fra ladedatoen, og du trenger ikke \u00e5 handle for hele bel\u00f8pet samtidig, den resterende summen blir igjen p\u00e5 kortet.\n\nTil gavekort\u00a0\n\n\n\n## Gavekort\n\nUsikker p\u00e5 hva en av dine n\u00e6rmeste \u00f8nsker seg til jul? Med v\u00e5rt praktiske gavekort kan man velge mellom 14 000 ulike artikler i v\u00e5re \u00e5tte kategorier. Det er enkelt \u00e5 kj\u00f8pe gavekortet her p\u00e5 jula.no. Kortet er gyldig i 5 \u00e5r fra ladedatoen, og du trenger ikke \u00e5 handle for hele bel\u00f8pet samtidig, den resterende summen blir igjen p\u00e5 kortet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb965be-f8ff-4479-af70-95043795ba06"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-funnet-dod-i-sjoen-i-Alesund-220403b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:55Z", "text": "# Mann funnet d\u00f8d i sj\u00f8en i \u00c5lesund\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:46\n\nPublisert: 24.mai.2010 21:45\n\n \nEn mann ble mandag kveld funnet d\u00f8d i sj\u00f8en i Olsvika i \u00c5lesund.\n\nKlokken 19.41 fikk politiet melding om at det l\u00e5 en d\u00f8d mann i vannet like ved land.\n\n\u2013 Etter kort tid p\u00e5 stedet kunne det konstateres at mannen var d\u00f8d, sier operasjonsleder Audun Vartdal i Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.\n\n**Mannen er brakt videre til sykehus hvor han vil bli obdusert, men s\u00e5 langt er det ikke noe som tyder p\u00e5 at det er skjedd noe kriminelt.**\n\n\u2013 Den omkomne er en voksen mann. Etter hva vi har grunn til \u00e5 tro er det en utlending som er p\u00e5 jobb her i landet, sier Vartdal.\n\nPolitiet vil forel\u00f8pig ikke g\u00e5 ut med mannens alder eller nasjonalitet.\n\nVitner har opplyst til politiet at de tidligere mandag var i kontakt med den n\u00e5 avd\u00f8de mannen. Politiet tror derfor ikke at han har ligget lenge i vannet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f0dbe01-041c-40e3-9ff4-4befe6d9707f"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/portinatx/apartamentos-s-arenal-153616/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:59Z", "text": "\n\n\n**Apartamentos S Arenal**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Portinatx, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nApartamentos S Arenal kan by p\u00e5 en egen strand. Man kan benytte seg av overnattingssedets automatiske inn- og utsjekkingstjeneste for effektiv ankomst og avreise. \n \nDe komfortable leilighetene p\u00e5 Apartamentos S Arenal er utstyrt med et kj\u00f8leskap og et tekj\u00f8kken. H\u00e5rf\u00f8ner, kabel-TV og en mikrob\u00f8lgeovn er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \nOvernattingssedet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. \n \nIbiza Lufthavn ligger mindre enn 40 minutter med bil fra Apartamentos S Arenal. De som vil oppdage omr\u00e5det rundt kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Santa Eul\u00e0ria des Riu, som er \u00e5 finne en rask kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1984dbb2-4935-477f-802c-c2dcd20bd04c"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_fange", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:57Z", "text": "# Politisk fange\n\nEn **politisk fange** er en person som er fengslet eller p\u00e5 annen m\u00e5te frar\u00f8vet handlings- og ytringsfrihet, fordi deres id\u00e9er eller rene n\u00e6rv\u00e6r, blir betraktet som en utfordring eller trussel mot myndighetene. En politisk fange er gjerne ogs\u00e5 en samvittighetsfange.\n\nI mange tilfeller har politiske fanger gjerne blitt fengslet uten lovbelegg direkte gjennom utenomrettslige prosesser.\n\nDet hender for\u00f8vrig ogs\u00e5 at politiske fanger blir arrestert og d\u00f8mt med et snev av lovlighet, og der falske anklager, falske bevis, og urettferdighet rettssaker blir brukt for \u00e5 skjule det faktum at vedkommende er en politisk fange. Dette er vanlig i situasjoner der utenomrettslig fengsling gjerne ville f\u00f8rt til nasjonal eller internasjonal ford\u00f8mmelse for brudd p\u00e5 menneskerettighetene til en person med avvikende politiske synspunkter. En politisk fange kan ogs\u00e5 v\u00e6re en person som p\u00e5 urettmessig vis har blitt frar\u00f8vet muligheten til kausjon eller pr\u00f8vel\u00f8slatelse n\u00e5r det er rimelig \u00e5 tro at dette hadde blitt gitt til en annen person for en liknende forbrytelse, eller at spesielle rettslige tiltak har blitt satt i verk for \u00e5 forhindre dette.\n\nSpesielt i sistnevnte tilfelle kan det faktum om personen blir betraktet som en politisk fange eller ikke, avhenge mye av subjektive politiske perspektiv eller tolkning av bevismaterialet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647480d3-17c2-4244-9385-9826291b46a3"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Sensuren-i-Danmark-Norge/I9788215023328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:54Z", "text": "I v\u00e5r tid tror vi at ytringsfriheten har dype r\u00f8tter i Norge. Slik er det ikke. Mesteparten av historisk tid har v\u00e6rt preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilk\u00e5rene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 \u00e5r, fra 1536 til 1814. I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og \u2026 LES MER landet lagt under dansk herred\u00f8mme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppl\u00f8st, og det ble slutten p\u00e5 den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra K\u00f8benhavn. Det gjaldt ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 ytre seg fritt. Forfatter \u00d8ystein Rians ambisjon er \u00e5 vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overv\u00e5ket, hvilke konsekvenser det fikk \u00e5 forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til \u00e5 gj\u00f8re det og hva som var drivkraften deres. Denne historien har ikke blitt fortalt f\u00f8r i hele sin bredde. Forfatteren \u00f8nsker \u00e5 bidra med ny kunnskap om fortiden for \u00e5 skape nye refleksjoner over v\u00e5r tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet. \u00ab (...) jeg er imponert \u00bf b\u00e5de over innholdet, detaljene og overblikket.\u00bb Henrik G. Bastiansen, \u00abNorsk medietidsskrift\u00bb 02.2015 \u00ab (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.\u00bb Odd Gunnar Skagestad, \u00abUD-posten\u00bb \u00ab (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.\u00bb Arnhild Skre, \u00abPressehistorisk tidsskrift\u00bb \u00abRian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) \u00bb Knut D\u00f8rum, \u00abHistorisk tidsskrift\u00bb 02.2015 LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I v\u00e5r tid tror vi at ytringsfriheten har dype r\u00f8tter i Norge. Slik er det ikke. Mesteparten av historisk tid har v\u00e6rt preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilk\u00e5rene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 \u00e5r, fra 1536 til 1814. I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herred\u00f8mme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppl\u00f8st, og det ble slutten p\u00e5 den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra K\u00f8benhavn. Det gjaldt ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 ytre seg fritt. Forfatter \u00d8ystein Rians ambisjon er \u00e5 vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overv\u00e5ket, hvilke konsekvenser det fikk \u00e5 forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til \u00e5 gj\u00f8re det og hva som var drivkraften deres. Denne historien har ikke blitt fortalt f\u00f8r i hele sin bredde. Forfatteren \u00f8nsker \u00e5 bidra med ny kunnskap om fortiden for \u00e5 skape nye refleksjoner over v\u00e5r tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet. \u00ab (...) jeg er imponert \u00bf b\u00e5de over innholdet, detaljene og overblikket.\u00bb Henrik G. Bastiansen, \u00abNorsk medietidsskrift\u00bb 02.2015 \u00ab (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.\u00bb Odd Gunnar Skagestad, \u00abUD-posten\u00bb \u00ab (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.\u00bb Arnhild Skre, \u00abPressehistorisk tidsskrift\u00bb \u00abRian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) \u00bb Knut D\u00f8rum, \u00abHistorisk tidsskrift\u00bb 02.2015 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06e6f916-540c-4e1b-8e3b-557ca48ae3de"} {"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/skjonnhet/article725869.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:21Z", "text": "# Lange \u00f8yevipper\n\n## Blafrende blikk uten maskara\n\n### Her er behandlingen og produktene som skal gi blafrende blikk.\n\n\n\nLANGE \u00d8YEVIPPER: Etter to timer i stolen fikk Caroline et blafrende blikk. \u00a9 Foto: Live Brekke\n\n\n\n\\- Etter 2 timer har jeg f\u00e5tt vakre bambi\u00f8yne som Olivia Palermo\\!\n\n\n\nAv Felicia Bauren\n\n#### HOROSKOP - Onsdag 20/4\n\nHva st\u00e5r i stjernene for deg i dag? Sjekk dagens horoskop\\!\n\nEnten du er p\u00e5 jakt etter en m\u00e5te \u00e5 korte ned tiden foran speilet med 50 % (vippe-extentions lover visst det), eller bare dr\u00f8mmer om et blafrende Hollywood-blikk er dette noe for deg\\!\n\nFalske \u00f8yevipper og d\u00e5dyr\u00f8yne er over alt for tiden og vi har pr\u00f8vd oss fram blant et knippe l\u00f8sninger.\n\n#### **Hva:** Stimulash fra Fusion Beauty\n\n**Hvor:** Hjemmebehandling\n\n**Pris:** Kr 975\n\n**Brukerveiledning:** P\u00e5f\u00f8res renset og t\u00f8rt \u00f8yeparti p\u00e5 kveldstid. Kun et tynt str\u00f8k er nok. Produktet legges som en eyeliner langs vippekanten. Viktig at produktet brukes kun en gang i d\u00f8gnet. Kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 bryn.\n\n**Dette lover produktet:** Forlenger, gir fylde og sikrer tettere vipper og bryn p\u00e5 6 uker.\n\n**Resultat:** Etter runder med \u00f8yevippeforlengelse, f\u00f8ltes \u00f8yevippene mine sm\u00e5 og litt stusselige da forlengelsen falt av. S\u00e5 da bestemte jeg meg for \u00e5 pr\u00f8ve Stimulash, som skulle stimulere h\u00e5rsekken til \u00e5 la h\u00e5ret gro. Jeg merket ikke noe de to f\u00f8rste ukene, men etter p\u00e5f\u00f8ring hver eneste kveld i tre uker, var vippene blitt merkbart lengre og s\u00e5pass lange at venner la merke til det. I tillegg virker det som jeg har f\u00e5tt flere \u00f8yevipper, og de er blitt tykkere. Herlig\\!\n\n\n\n \nLANGE \u00d8YEVIPPER: Stimulash fra Fusion Beauty skal gi tettere vipper og bryn p\u00e5 6 uker. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n\n#### Hva: Vippe-extensions\n\n**Hvor:** Cosmobeauty\n\n**Pris:** Kr 2.000\n\n**Om behandlingen:** Vippe-extensions er punktvipper som man limer til hver og en enkel \u00f8yevipp, normalt f\u00e5r man mellom 70 til 100 vipper per \u00f8ye. Det vanligste er at man f\u00e5r limt p\u00e5 syntetiske \u00f8yevipper - som er lette og like fleksibile som dine egne \u00f8yevipper, slik at det ser naturlig ut. Men man kan velge fj\u00e6rvipper, glittervipper og vipper i forskjellige farger. Det er tre forskjellige tykkelser, 1, 2 og 3, hvor tre er det tykkeste. Det ser finest ut hvis tykkelsen passer bra til dine egne vipper. Man kan ogs\u00e5 velge vippelenge fra 8 mm til 15 mm, og det vanligste er \u00e5 velge vipper fra 11 mm til 13 mm. Hvis man \u00f8nsker en oval form p\u00e5 \u00f8ynene, legger man mer \u00f8yevipper i kanten, eller hvis man \u00f8nsker runde \u00f8yne, legges lange \u00f8yevipper ogs\u00e5 p\u00e5 midten av \u00f8yet. Etter behandlingen skal ikke \u00f8yevippene v\u00e6re i kontakt med vann eller lignende p\u00e5 24 timer. Etter dette kan man bruke maskara, vippetang og vaske seg med all slags vask uten at dette skal p\u00e5virke \u00f8yevippene eller limet. Vippene holder i ca 4 til 5 uker, etter den tid har man mistet en del naturlige \u00f8yevipper og derfor ogs\u00e5 l\u00f8svippene. P\u00e5fyll tar ca 30 minutter og koster fra kr 380 til kr 560.\n\n**Resultat:** Jeg legger meg p\u00e5 ryggen for behandlingen, de nedre \u00f8yevippene blir tapet til huden min, slik at de ikke skal limes til de \u00f8vre vippene. S\u00e5 starter det; en og en \u00f8yevipp blir limt til mine egne. Man har \u00f8ynene lukket hele tiden, s\u00e5 det er lett \u00e5 sovne. Etter 2 timer har jeg f\u00e5tt vakre bambi\u00f8yne som Olivia Palermo\\! N\u00e5r man har d\u00e5rlig tid til \u00e5 fikse seg , er dette helt perfekt\\! Jeg bruker ikke vippetang eller maskara lenger - helt herlig, og man sparer utrolig mye tid\\!\n\n**Tips:** Det fineste og mest naturlige er \u00e5 ikke velge de lengste vippene - da dette kan se unaturlig ut.\n\n\n\n \nLANGE \u00d8YEVIPPER: - Jeg trenger ikke maskara eller eyeliner for \u00e5 se sminket ut, sier Caroline Skjelbred som har testet vippe-extensions. \u00a9 Foto: Live Brekke\n\n\n\n \nLANGE \u00d8YEVIPPER: Det tar 2 timer \u00e5 f\u00e5 dette blikket\\! \u00a9 Foto: Live Brekke\n\n#### **- Tenk ogs\u00e5 over hvor lange og tykke du vil at vippene skal v\u00e6re s\u00e5 det ikke ser ut som du skal p\u00e5 drag-show.**\n\n#### Hva: Punktvipper\n\n**Hvor:** Hjemme\n\n**Pris:** ca. kr 100-300\n\n**Om produktet:** P\u00e5f\u00f8res hjemme etter at du har p\u00e5f\u00f8rt \u00f8yemakeup og maskara med lim og pinsett. En og en punktvipp dyppes i limet og festes p\u00e5 vippekanten. Vent til limet er t\u00f8rt f\u00f8r du avslutter med kayal eller flytende eyeliner for \u00e5 skjule vippene.\n\n**Resultat:** Vippene ble helt fantastiske og dette er en behandling som er b\u00e5de billig og enkel \u00e5 f\u00e5 til. Du f\u00f8ler deg pyntet p\u00e5 1-2-3, men det viktigste du m\u00e5 ha i bakhodet er at du ikke m\u00e5 ha d\u00e5rlig tid. Dette er ikke noe du starter med 5 minutter f\u00f8r taxien kommer. Tenk ogs\u00e5 over hvor lange og tykke du vil at vippene skal v\u00e6re s\u00e5 det ikke ser ut som du skal p\u00e5 drag-show.\n\n\n\nLANGE \u00d8YEVIPPER: L\u00f8se punktvipper og falske vipperemser kommer i ulike tykkelser og st\u00f8rrelser. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n#### Sett strek\\!\n\nDen klassiske eyelineren er alltid aktuell, men denne v\u00e5ren er den hetere enn p\u00e5 lenge. Her er tipsene du trenger for \u00e5 legge eyeliner som en proff\\!\n\n\n\nTherese Dombek\n#### Her er urtene du b\u00f8r kjenne til, og benytte deg av\n\nByr p\u00e5 underverker for kropp og sjel.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4190a00d-6ed8-40c0-96db-50ff0cfcf0b0"} {"url": "http://www.erdetfarlig.no/Produkter/Klar---Tekstiler---Sko/Impregneringsmidler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:14Z", "text": "# Impregneringsmidler\n\n\n\nFoto: John Petter Reinertsen\n\n\u00a0\nMed impregneringsmidler mener vi blant annet impregneringsspray, l\u00e6rfett, skokrem og rensemidler. Disse brukes for \u00e5 gj\u00f8re materialer mer vann- og smussavst\u00f8tende og for at t\u00f8y og sko skal beholde mykheten. I impregneringsmidler kan man finne verstingstoffet PFOA.\n\nI tillegg til PFOA, kan man finne organiske l\u00f8semidler (VOC).\n\nImpregneringsmidler som skal sprayes p\u00e5, kan ha meget h\u00f8yt innhold av l\u00f8semidler, men ogs\u00e5 andre impregneringsprodukter kan inneholde slike stoffer. N\u00e5r organiske l\u00f8semidler fordamper, kan de f\u00f8re til kroniske skader p\u00e5 helse og milj\u00f8 ved gjentatt bruk.\n\n - Svane- og blomstmerkede produkter\n - V\u00e6r obs p\u00e5 disse stoffene\n - Slik kaster du\n\n\nDet finnes per i dag ikke svane- eller blomstmerkede impregneringsmidler.\n\n### Tips\n\nEt godt tips kan v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe produkter som p\u00e5f\u00f8res med svamp eller pumpe og unng\u00e5 midler med PFOA og andre perfluorerte stoffer.\n\n# Faremerking av impregneringsmidler\n\n**Impregneringsmidler skal ha\u00a0faremerker hvis produktet\u00a0inneholder helse- og milj\u00f8skadelige stoffer.**\n\nEt produkt som er merket med Svanen eller Blomsten, kan ogs\u00e5\u00a0inneholde faremerker, men milj\u00f8merket forteller deg at\u00a0 det likevel er det beste valget for helse og milj\u00f8.\n\nDet er knyttet forskjellige advarselssetninger til de ulike faremerkene. Advarselssetningene forteller om hva du skal gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 helse og/eller milj\u00f8.\n\n - Mer om faremerkene\n\nMer informasjon om enkeltprodukter finner du i Produktinformasjonsbanken (www.pib.no). Her finner du blant annet opplysninger om farlige stoffer i kjemiske produkter, faremerking, eventuell milj\u00f8merking og i endel tilfeller ogs\u00e5 sikkerhetsdatablad. Produktinformasjonsbanken er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 profesjonelle brukere.\n\n - Milj\u00f8styrelsen i Danmark:\u00a0Tips om impregneringsmidler p\u00e5 spray\n\n\nIkkje alle produkt har krav om at opplysninger om innhaldet av helse- og milj\u00f8farlege stoff skal angis p\u00e5 emballasjen, men du har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 slike opplysninger om du sp\u00f8r forhandlaren, import\u00f8ren eller produsenten. Vi har laga ein brevmal slik at du enkelt kan ta kontakt med dei.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e44ffc4c-7c36-4ff7-8158-1a123a85109b"} {"url": "https://sml.snl.no/syringomyeli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:20Z", "text": " av gr. *syrinx,* 'r\u00f8r', og *myelos,* 'marg'\n\nSyringomyeli, sjelden sykdom i ryggmargen som skyldes at det dannes en cyste (hulrom) i den gr\u00e5 substansen i sentralnervesystemet. Cystene forekommer som oftest p\u00e5 niv\u00e5 med halsen og/eller i den forlengede marg. Dersom cystene sitter i den forlengede marg, kalles sykdommen syringobulbi.\n\n## \u00c5rsaken\n\n\u00c5rsaken til cystedannelsen er ikke kjent, men antagelig skyldes den en feilutvikling eller skade som hindrer den normale sirkulasjonen av cerebrospinalv\u00e6sken. Sykdommen kan opptre sammen med misdannelser av kraniet eller virvels\u00f8ylen.\n\n## Symptomer\n\nHvis sykdommen er lokalisert til halsdelen av ryggmargen, er de f\u00f8rste symptomene muskelsvinn og kraftl\u00f8shet i hendene. Pasienten opplever ogs\u00e5 gjerne tap av smerte- og temperatursansen (men ikke ber\u00f8ringssansen) i hendene, armene og overkroppen.\n\nDette skyldes at lidelsen skader den sentrale delen av ryggmargen, der smerte- og temperatursansens, men ikke ber\u00f8ringssansens, nervebaner krysser over til motsatt side av ryggmargen. Trykk p\u00e5 nervebanene i den hvite substansen kan f\u00f8re til spastiske lammelser i bena. N\u00e5r den forlengede marg er affisert, kommer det f\u00f8leforstyrrelser i ansiktet og livstruende lammelser av gane-, tunge- og svelgmuskulaturen (se bulb\u00e6rparalyse).\n\n## Forl\u00f8p og behandling\n\nSymptomene kommer ofte gradvis og \"snikende\" n\u00e5r pasientene er i 20\u201340-\u00e5rsalderen. Sykdommen har et sv\u00e6rt varierende forl\u00f8p hos forskjellige pasienter. Operasjon kan v\u00e6re aktuelt i noen tilfeller, men helbreder ikke tilstanden.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gjerstad, Leif. (2016, 10. juni). Syringomyeli. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/syringomyeli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "262f39b9-d1af-47ff-a41d-e6811056cfa6"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Besoksdag-for-de-fleste-471725b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:26Z", "text": "Vi m\u00e5 som vanlig st\u00e5 opp klokken 07.30, men ikke barebare \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5r du har v\u00e6rt en hel dag p\u00e5 Preikestolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2180c12a-fe44-459d-ad51-dd83482485ab"} {"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-ovre-ostfold/aktiviteter/arsmote-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:09Z", "text": "# Lokalavdeling \u00d8vre \u00d8stfold\n\nLokalavdeling \u00d8vre \u00d8stfold er en av 71 lokalavdelinger som s\u00f8rger for et lokalt tilbud og aktiviteter ute i distriktene gjennom entusiastiske frivillige tillitsvalgte som jobber for et sterkt og tydelig NAF.\n# \u00c5rsm\u00f8te 2016\n\nArrangementet er gjennomf\u00f8rt\n\n15\\. mar 2016 kl. 19.00 Smaalenene hotell Askim \n\n\n\n\u00c5rsm\u00f8tet avholdes p\u00e5 Smaalenenes hotell den 15. mars kl. 19.00\n\nM\u00f8ter\n\nDe som har hatt gyldig medlemskap i NAF \u00d8vre \u00d8stfold i minst de siste 6 m\u00e5neder har stemmerett. De som har saker til \u00e5rsm\u00f8tet bes melde dem inn for styret innen den 1. mars. Saker sendes til email@example.com.\n\nEtter at \u00e5rsm\u00f8tet er avsluttet, blir det enkel bevertning og fordeling av stipender til v\u00e5re aktive ut\u00f8vere som har s\u00f8kt om dette. Fristen for \u00e5 s\u00f8ke var 31/12-15.\n\n## Aktiviteter\n\n 1. onsdag 22 kl. 19.00 \u00c5rsm\u00f8te\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d148fb-dce1-4e76-9676-d642cabecb87"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Lett-a-sovne-pa-sykkelen-321146b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:13Z", "text": "# \\- Lett \u00e5 sovne p\u00e5 sykkelen\n\nForf\\>rolf \u00d8hman (foto)\n\n\\espen Hansen \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:34\n\nPublisert: 18.des.2007 00:01\n\n \n - \n \n Dag Otto Lauritzen (t.v.) har ikke de store erfaringene med motorsykler, men han kan likevel v\u00e6re en god mental hjelper for Gjermund Frostad som skal kj\u00f8re Rally Dakar. FOTO: ROLF \u00d8HMAN \n\nGjermund Frostad (39) skal kjempe seg gjennom nesten 1000 mil p\u00e5 motorsykkel fra Lisboa til Dakar. Dag Otto Lauritzen er en av dem som skal holde ham v\u00e5ken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRally Dakar har s\u00e5 langt v\u00e6rt synonymt med P\u00e5l Anders Ullev\u00e5lseter for oss nordmenn. Gjermund Frostad pr\u00f8vde seg i fjor for f\u00f8rste gang, men motorsykkelen sviktet og han m\u00e5tte bryte. I \u00e5r stiller 39-\u00e5ringen fra Lier med fornyet mot, mer penger og flere hjelpere. Blant dem dansel\u00f8ve Dag Otto Lauritzen med massevis av erfaring fra sykkelrittet Tour de France. Han har \u00e5tte som aktiv og ni som reporter. Hans kunnskaper om forberedelse og mestring av ekstreme utfordringer dag etter dag kan bli god \u00e5 ha for Frostad.Tenk deg at du setter deg, eller aller helst st\u00e5r, for det er det du gj\u00f8r, p\u00e5 en motorsykkel. Du starter i Oslo og skal kj\u00f8re nesten til Mosj\u00f8en p\u00e5 \u00e9n dag. Lengste etappe er 834 km. Du f\u00e5r ikke kj\u00f8re p\u00e5 E6, men m\u00e5 styre sykkelen over steiner og i sand p\u00e5 siden av veien. Det er to-tre kuldegrader n\u00e5r du starter i Oslo, men n\u00e5r du f\u00e5r opp farten er det effektivt minst 20 minus. Det blir gradvis varmere, og n\u00e5r du passerer Lillehammer begynner det \u00e5 bli svett inni hjelmen. Der kan du ogs\u00e5 glemme alt som heter fartsgrenser og vri gassen rundt s\u00e5 langt det g\u00e5r. Det handler om \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 fort som mulig til Trondheim f\u00f8r du igjen m\u00e5 f\u00f8lge de lokale fartsgrensene frem til m\u00e5l. Opp til 16 timer p\u00e5 motorsykkelen daglig.\n\n## D\u00f8dsrallyet.\n\nH\u00f8res det slitsomt ut? OK, her kommer fortsettelsen: Neste dag slipper du med 62 mil, men det er over 80 igjen dagen etterp\u00e5. En hviledag midt i de to ukene er alt du f\u00e5r, men det er alts\u00e5 15 slike etapper f\u00f8r du n\u00e5r det forjettede m\u00e5let: Dakar. T\u00f8ft for kroppen, t\u00f8ft for hodet. Dessuten: Rally Dakar kalles ikke d\u00f8dsrallyet for ingenting. I fjor kom Frostad bare fem minutter etter at en konkurrent hadde mistet livet. Om nettene er det et forferdelig br\u00e5k i depotene fra ivrige mekanikere og dundrende aggregater.\u2014 Det er utrolig lett \u00e5 sovne p\u00e5 sykkelen. Da handler det om \u00e5 stoppe, lukke \u00f8ynene et kvarter f\u00f8r du suser videre, forklarer Frostad som har skrapt sammen i underkant av en million kroner for \u00e5 kunne realisere dr\u00f8mmen. Den inneholder ogs\u00e5 en plassering blant de tre beste i sin klasse, den letteste (450 kubikk). \u00c5 sammenligne med Ullev\u00e5lseter som kj\u00f8rer den st\u00f8rste klassen, har mer erfaring og mye st\u00f8rre budsjett og team, blir litt urettferdig. \u00c5 bli beste nordmann er underordnet.P.S. I disse milj\u00f8tider har Gjermund Frostad kj\u00f8pt CO2-kvote for b\u00e5de motorsykkel, bil og flyreiser i forbindelser med Lisboa-Dakar.\n\n# Fakta: Rally Dakar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "486c67ab-a13e-45e0-95ac-7be319d52f5d"} {"url": "http://docplayer.me/2988902-Problemer-med-a-lese-dette-nyhetsbrevet-klikk-her-del.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:37Z", "text": "\n\n1 Problemer med \u00e5 lese dette nyhetsbrevet? Klikk her Del: S\u00f8r Afrika S\u00f8r Afrika har alt hva et reisehjerte begj\u00e6rer. Landet har storslagen natur, spennende dyreliv gourmetmat p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5, kvalitetsviner, flotte restauranter og designhoteller. Alt til fortsatt gode priser. Denne gangen hadde vi 8 dager i midten av januar til r\u00e5dighet fordelt mellom vindistriktet Stellenbosch, Cape Town og Kapp omr\u00e5det. S\u00f8r Afrika har sommer n\u00e5r vi har vinter, og dette er klart h\u00f8ysesong. S\u00f8r Afrikanere har selv 3 uker sommerferie i forbindelse med jul/nytt\u00e5r, og det er derfor lurt \u00e5 reservere lang tid p\u00e5 forh\u00e5nd for denne perioden. Mars og April er en veldig fin tid \u00e5 reise, for vanligvis er det ikke s\u00e5 varmt som som tidligere p\u00e5 sommeren. Landet er stort og klima/v\u00e6r varierer veldig. Cape Town kan bli veldig varmt om sommeren. Men skal man p\u00e5 safari b\u00f8r man likevel ta med varme kl\u00e6r. Det kan bli ganske kj\u00f8lig p\u00e5 kveldene ogs\u00e5 midt p\u00e5 sommeren i Cape Town, for her kan det regne ganske ofte pga fjellene.\n\nsom ligger ca 10 min kj\u00f8ring unna hotellet.\")\n\n2 Devonvale Golf and Wine Estate Dette hyggelige hotellet har egen Flott bassengomr\u00e5de med egen grill og kj\u00f8kkenkrok om man vil grille p\u00e5 eget initiativ. Hotellet arrangerer ogs\u00e5 utend\u00f8rs grilling friidrettsut\u00f8vere (tilknyttet Stellenbosch Univerity)som ligger ca 10 min kj\u00f8ring unna hotellet. Man kan fint v\u00e6re flere Flyreisen Vi fl\u00f8y KLM via Amsterdam til Cape Town. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 kj\u00f8pe seg opp til seter med bedre benplass p\u00e5 Economy klassen. Det er ca 11 timer fra Amsterdam til Cape Town, og serveringen ombord er up\u00e5klagelig. Om du bestiller buinessklasse er det mange fordeler: - Ingen k\u00f8 for \u00e5 levere bagasjen - Fast track gjennom security i Amsterdam (unngikk lange k\u00f8er) - Schiphol er en oversiktelig flyplass - Veldig gode seter og god mat p\u00e5 strekningen AMS-CPT. Returen gikk med Air France fra Johannesburg via Paris og Amsterdam. Vi var heldige og fikk pr\u00f8ve den nye A380 maskinen, og fikk sitte p\u00e5 turistklasse i andre etasje. Veldig behagelig. Turistklassen er liten oppe, og man hadde ikke f\u00f8lelsen av \u00e5 reise med et fly som tar ca 550 passasjerer. Maten og servicen var god. Dette var nattflyging, s\u00e5 det ble et par filmer f\u00f8r vi sovnet i gode stoler med god st\u00f8tte for nakke/hode. Kombiferie: 3 dagers guiding - 4 dager ferie Vi ankom Regnbuelandet til Nelson Mandela ca kl lokal tid etter en lang, men veldig behagelig flytur. Ble m\u00f8tt av Beaumont som var v\u00e5r guide de neste dagene. Han viste oss noen av Kappprovinsens perler og, ikke minst, tok oss med for \u00e5 smake p\u00e5 noen av landets beste viner. S\u00f8r Afrika har venstre-kj\u00f8ring, s\u00e5 det var godt \u00e5 ha privatsj\u00e5f\u00f8r. Vi sjekket inn p\u00e5 Devonvale Golf and Wine Estate, et flott 4 stjerners hotell i Stellenbosch. Selv om vi reiste bare mannen min og jeg, skal man ikke v\u00e6re redd for at det blir for dyrt \u00e5 leie seg guide. Vi \u00f8nsket ikke \u00e5 leie bil men heller ha 3 dager med guiding. \u00c5 ha en guide som henter, organiserer, kjenner omr\u00e5det og er et oppslagsverk i seg selv ga oss den mest avslappende ferie noensinne, ogs\u00e5 vel verdt prisen\\!\n\n\n\n3 18 hulls golfbane og b\u00e5de rom, leiligheter og egne hus du kan leie.her finner du et flott Spa, egen liten kafe hvor du f\u00e5r kj\u00f8pt billig frokost og lunsj, restaurant med egenproduserte viner samt minibank. Kan v\u00e6re kjekt n\u00e5r man er s\u00e5 langt ute p\u00e5 landet. for st\u00f8rre grupper. Hele hagen var oppdekt med runde bord og hvite duker under Afrikasolen da vi var der. Hotellet er feks ypperlig for treningsgrupper, og Stellenbosch har en av verdens beste treningsfasiliteter for familier sammen og leie b\u00e5de hus og leiligheter med selvhushold. Stellenborsch ligger 30 minutter med bil fra Cape Town og kjent som en univeristetsby omkranset av ving\u00e5rder. Fottur til Table Mountain Byfjellet Table Mountain rager nesten 1100 meter over byen. Du kan ta kabelbanen opp til topps eller velge en av de 100 stiene som g\u00e5r opp til toppen. Nyt den fantastiske utsikten over byen og Penninsulahalv\u00f8ya. P\u00e5 toppen finner du flotte turstier, en restaurant og en souvenirbutikk. I h\u00f8ysesong kan det v\u00e6re lange k\u00f8er og banen er stengt n\u00e5r det er sterk vind eller begrenset utsikt. Vi tok den lengste og eldste stien opp baksiden av fjellet fra Constantia. Spesiellt vakkert siden det gir et innblikk i en sv\u00e6rt rik flora, noe som min gartnermann satte stor pris p\u00e5. Her finnes over 900 sjeldne arter samlet p\u00e5 ett sted. Med stor matpakke og MYE drikke i sekken tar fjellturen 6 timer opp og ned. Alternativt kan man ta kabelbanen ned igjen. Guiden v\u00e5r fortalte historier om b\u00e5de slanger, aper og firfisler langs stien men vi verken s\u00e5 eller h\u00f8rte noen.vi opplevde det som veldig trygt \u00e5 g\u00e5 med en fjellvant og hyggelig guide, som hadde mange morsomme historier om alle de gangene han hadde sprunget maraton over fjellet, n\u00e5 siste gang med brukket t\u00e5.\n\n\n\n4 Cape Point tur Neste morgen m\u00f8tte Beaumont oss til frokost, og vi var klar for den klassiske sightseeingen til Cape Point. V\u00e5r datter og hennes venninne var p\u00e5 treningsleir her i Cape Town og begge \u00f8nsket \u00e5 bli med oss denne dagen. Vi kj\u00f8rte via Camps Bay, Hout Bay og Chapman s Peak. Vi stoppet p\u00e5 Chapman\\`s Peak som er regnet for \u00e5 v\u00e6re verdens vakreste kystveg, for \u00e5 nyte utsikten. S\u00e5 bar det videre mot Kapp det Gode h\u00e5p, der to hav m\u00f8tes. Strendene langs vestkysten er fantastiske med kilometerlange hvite sandstrender, men vannet er kaldt. P\u00e5 den andre siden mot \u00f8st er vannet varmt. Vi kj\u00f8rte tilbake mot Cape Town via Simons Town og stoppet og spiste lunch i Boulders Bay. Men f\u00f8rst m\u00e5tte vi hilse p\u00e5 de koselige S\u00f8r-afrikanske pingvinene. En koloni med 3000 pingviner p\u00e5 fastlandet er meget sjeldent syn, og jentene synes nok dette var h\u00f8ydepunktet p\u00e5 turen. Guidet tur i Cape Town - vinsmaking i Constantia Vi startet dagen med \u00e5 bes\u00f8ke byens mest kjente hotell Mount Nelson, flott gammelt luksushotell bygd i engelsk kolonistil. Ta turen hit p\u00e5 s\u00f8ndagene for en kopp te og et gigantisk kakebord, og nyt synet av den flotte hagen og byens finere fruer. Deretter bes\u00f8kte vi Greenmarket Square, et at byens mange marked med afrikansk kunsth\u00e5ndverk. Jeg kj\u00f8pte med en fin giraff til peishylla hjemme. Prut ned til halv pris, da er b\u00e5de kj\u00f8per og selger happy:) Dette sjarmerende torget var stedet man kunngjorde frigj\u00f8ringen av alle slaver i Markedet er omkranset av hyggelige fortauskafeer. Det sl\u00e5r meg idet jeg setter meg ned p\u00e5 en kafe, at det er historien til alle stedene vi bes\u00f8ker som gj\u00f8r oppholdet s\u00e5 spesielt. Kontrastene i denne byen er store.\n\n\n\n5 BoKaap er Cape Towns historiske islamske bydel. Beboerne i dette omr\u00e5det er etterkommere av slaver importert av nederlenderne p\u00e5 1600 tallet. Husene er bygd tett inntil hverandre og malt i nonstop farger. Kirstenborch er S\u00f8r-Afrikas eldste og mest uts\u00f8kte botaniske hage. Midten av januar er h\u00f8ysommer og mye er avblomstret, men alikevel ble dette en flott opplevelse. Hagen strekker seg fra vestre fjellsiden av Table Mountain og glir over i fynbosvegetasjonen i det bratte terrenget. Den beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve hagen p\u00e5 er under solnedgangskonsertene hver s\u00f8ndag hele sommeren.hit tar mange med seg piknikkurven og slapper av med livekonserter i verdensklasse. S\u00f8ndagen f\u00f8r vi kom hadde Michael Bubble hatt konsert, den som hadde v\u00e6rt der da du\\!\n\n\n\n7 Waterfront De siste 2 dagene av v\u00e5rt opphold tar vi i selve Cape Town p\u00e5 et hyggelig hotell i n\u00e6rheten av Waterfront. Waterfront er S\u00f8r-Afrikas mest bes\u00f8kte turistattraksjon, og det med god grunn. Her finnes restauranter, butikker, markeder, amfiteater, underholdning og mye mye mer.prisene her er h\u00f8yere enn ellers og noen mener det er b\u00e5de striglet og kunstig. \u00c5pningen av Nelson Mandela Gateway - museum og utgangspunktet for b\u00e5tturen ut til fengselet p\u00e5 Robben Island - har bidratt til \u00e5 styrke omr\u00e5dets kulturelle profil. Winchester Mansion Hotel, Sea Point Lekkert hotell i Sea Point. N\u00e6rme til strand, men ikke g\u00e5avstand til sentrum. Hotellet er bygd som et atrium, med servering og arrangementer i atriumet. S\u00f8ndager arrangeres det f eks jazz-brunch. Hotellet har ogs\u00e5 en bistro/restaurant med utsikt mot Atlanterhavet. God frokostbuffet, med live piano-musikk.\n\n\n\n8 Two Oceans Aquarium Hovedattraksjonen i havnen er akvariet hvor det fokuseres p\u00e5 Capes enest\u00e5ende marinemilj\u00f8, skapt ved at Atlanterhavet og Det indiske hav her flyter sammen. Tanker fylt med fargerike fisker,gigantiske pyntekrabber og selvlysende magneter. Rosinen i p\u00f8lsa er en gigantisk haitank hvor du til og med kan dykke. Et virkelig fantastisk opplevelsessenter for b\u00e5de liten og stor. Madame Zingara Dette omreisende restaurantsirkuset kan sammenlignes med Circus de Soleil som vi kjenner bedre til i Europa og USA. Verdens dyktigste akrobater og sirkusartister er samlet p\u00e5 ett brett i et fantastisk Magic Mirror telt rett utenfor hovedinngangen p\u00e5 Waterfront. Billettene er utsolgt i m\u00e5nedsvis i forkant men er du s\u00e5 heldig som oss, fikk vi billetter samme kveld pga av avbestillinger. Underveis i showet serves nydelig 4 retters middag med vinmeny. En magisk aften. Mat og kunstmarked I hjertet av Waterfront ligger 2 store haller, den ene V/A Market on the Wharf og det andre Art market Waterfront. Vi rakk bare matmarkedet denne gang, men dette er et hyggelig sted \u00e5 smake p\u00e5 byens spesialiteter. Fint sted \u00e5 ta lunsj eller kaffe. I 2. etg spilles hyggelig live musikk, skulle bare \u00f8nske vi hadde mere tid her\\!\n\n9 Fakta om S\u00f8r Afrika Styreform: Parlamentarisk demokrati Hovedstad: Pretoria (administrativ), Cape Town (lovgivende), Bloemfontein (juridisk) Innbyggere: 49millioner Cape Town: 3 millioner Valuta: Rand (ZAR) 1 ZAR = ca 0,63(jan 2014) NOK Spr\u00e5k: Engelsk og afrikaans er hovedspr\u00e5kene. Sikkerhet: Vinomr\u00e5dene er fredelige, og Cape Town er som alle storbyer: man f\u00f8lger med hvor man er og g\u00e5r ikke alene utend\u00f8rs p\u00e5 ukjente steder p\u00e5 kvelden/ natten. Prisniv\u00e5: Viner selges fra 30, opp mot 200 rand, i butikker og p\u00e5 g\u00e5rdene. Det er stort sett de samme prisene p\u00e5 vin i restaurantene, spesielt de som er drevet av produsenter. Et m\u00e5ltid med flere retter, vin, kaffe og dessert havner sjelden over 200 rand pr. person. Overnatting fra 400 rand, som eksempel har flotte Rosendal rom fra 450 rand pr. person inkl. frokost. Hvor skal man starte? Det er enkelt \u00e5 leie bil fra Cape Town flyplass og kj\u00f8re ut til vindistriktene, tar ca. 1 time. Der bor man i idylliske omgivelser og er greit utgangspunkt for utflukter. Eller start i Cape Town, og opplev byen og kysten noen dager. Fortsett s\u00e5 ut til vindistriktene for \u00e5 smake p\u00e5 god vin og god mat. Lei av mat og vin? Omr\u00e5det er lagt opp for turisme. Det er mye \u00e5 gj\u00f8re, som \u00e5 oppleve naturen fra sykkelsetet eller ri gjerne mellom vinrankene, bli med p\u00e5 utflukter, som helikoptertur, padling, rafting, dykking, sv\u00f8mming, hvalsafari, haimating, g\u00e5 fjellturer, og ikke minst se hvor Mandela gikk sin Freedom Walk fra Franschhoek-omr\u00e5det til Cape Town for 20 \u00e5r siden.\n\n### Vi har to vakre reiser \u00e5 velge mellom; Somontano og Pened\u00e8s samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Pened\u00e8s\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85993ca4-b55d-47f8-9d7d-1300ba5099a6"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/bossier+city/microtel-inn-and-suites-bossier-city-119442/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:31Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Microtel Inn & Suites Bossier City**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Bossier City, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Bossier City tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, internett og safe. I tillegg tilbyr hotellet klesvaksfasiliteter, heis og vekketjeneste. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver dag. Det finnes et bredt spekter av kafeer og restauranter i n\u00e6rheten. \n \nShreveport Lufthavn ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Microtel Inn & Suites Bossier City. Shreveport Independence Stadium og Centenary College of Louisiana er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKj\u00e6ledyr velkommen\n\n**Service**\n\nHeis, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da39f19-3e10-4fe0-ae96-615106a8ba74"} {"url": "http://www.jumo.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:57Z", "text": "The magnetic inductive flowmeters represent \nof the most common measurement methods \nin the world\n## Mobile monitoring of measurands\n\n## Dependability as a matter of course - JUMO MIDAS H20 HP\n\nExtreme vibration and shock resistance \ncombined with the high insulation voltage \nof AC 500 V guarantee reliable operation \neven in difficult conditions.\n\nProtects with Certified Safety. New two-state controller with Ex (ia) input according to ATEX\n\n# Forvent mer.\n\n### Innovative produkter som bidrar til din suksess\n\nJUMO er en av de ledende produsentene av m\u00e5ling- og automatiseringsteknologi til industrielle form\u00e5l. V\u00e5rt innovative produktsortiment inneholder alle typer m\u00e5leutstyr, fra enkele sensorer til automatiseringsl\u00f8sninger, for temperatur, trykk, flow, niv\u00e5, fuktighet og v\u00e6skeanalyse.\n\nV\u00e5r m\u00e5lsetting er \u00e5 tilby v\u00e5re kunder over hele verden \noptimale l\u00f8sninger som bidrar til p\u00e5litelige prosesser, \nlavere energiforbruk og lavere kostnader. \n \nJUMO. More than sensors + automation:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f18cc344-ed37-4fdc-870b-6307dbc53419"} {"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/senskade-knut-faldbakken-9788242139061", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:09Z", "text": "##### Omtale: Senskade\n\n Et blomsterbud som skal levere en flott bukett til Karin Riis, finner henne d\u00f8d og fryktelig mishandlet p\u00e5 gulvet i entreen. To menn kommer straks i politiets s\u00f8kelys, eksmannen og hennes nye elsker. Begge har tvilsom bakgrunn, begge har motiv. Problemet er at begge ogs\u00e5 tilsynelatende har alibi. Overbetjent Jonfinn Valmann st\u00e5r overfor noe som ved f\u00f8rste blikk ser ut som et klassisk sjalusidrap. Men kabalen g\u00e5r ikke opp. Jo flere detaljer som avdekkes, desto mer selvmotsigende virker sakens fakta. Og n\u00e5r enda en ung kvinne blir funnet d\u00f8d og de to hovedmistenkte ogs\u00e5 f\u00f8ler seg forfulgt og truet, blir forvirringen fullstendig. Senskade er et intenst sjalusidrama der verken personer eller hendelser er hva det synes som ved f\u00f8rste blikk. En uhyggelig psykologisk thriller av ypperste klasse. Den femte i rekken av krimromaner om Jonfinn Valmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b981a629-d503-4d88-90c3-7c08075b00b9"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lange-koer-ned-fra-paskefjellet-461347b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:16Z", "text": "# Lange k\u00f8er ned fra p\u00e5skefjellet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:33\n\nPublisert: 27.mar.2005 22:34\n\n \nP\u00e5skehjemfarten startet tidlig 1. p\u00e5skedag og trafikken var stor gjennom hele dagen. Turister p\u00e5 vei ned fra fjellet ble st\u00e5ende i k\u00f8 flere steder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSent s\u00f8ndag kveld var det fortsatt k\u00f8er mange steder i \u00f8stlandsomr\u00e5det, blant annet p\u00e5 E16 fra H\u00f8nefoss til Sollih\u00f8gda og videre mot Sandvika, p\u00e5 E18 Drammensbrua og p\u00e5 riksvei 4 fra Gj\u00f8vik til Oslo.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 E16 mellom Trengereid og Indre Arna i Hordaland var det tett trafikk og til tider k\u00f8er s\u00f8ndag kveld.\n\nBilistene p\u00e5 E39 i Rogaland m\u00e5tte sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet i venting p\u00e5 ferje i Arsv\u00e5gen. Ventetiden p\u00e5 ferja Arsv\u00e5gen-Mortavika var s\u00f8ndag kveld p\u00e5 opptil to timer, f\u00e5r NTB opplyst ved Veitrafikksentralen.\n\nI Sogn og Fjordane var riksvei 5 stengt langs Kj\u00f8snesfjorden mellom Skei og Fj\u00e6rland p\u00e5 grunn av ras. Her h\u00e5per Vegvesenet \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet et kj\u00f8refelt fra klokka 8.00 2. p\u00e5skedag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "468a88fe-db91-4703-9403-a16cd50ac7c6"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ambassader-ble-ikke-informert-om-terrortrussel-387448b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:32:45Z", "text": "# Ambassader ble ikke informert om terrortrussel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:25\n\nPublisert: 23.sep.2006 09:53\n\n - \n \n Den amerikanske ambassaden var de fire siktede mennenes terrorm\u00e5l, mener politiet. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\nUSAs og Israels ambassader i Oslo ble ikke varslet om de terrortruslene som politiet mener forel\u00e5.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nF\u00f8rst etter at saken denne uken ble kjent gjennom mediene, og politiet gikk til p\u00e5gripelse av fire menn som mistenkes for \u00e5 ha planlagt terroraksjoner mot de to ambassadene, ble ambassad\u00f8rene orientert.\n\n\u2013 Informasjonen til ambassadene har ikke v\u00e6rt spesielt tilfredsstillende, for \u00e5 si det forsiktig, sier utenriksr\u00e5d Sven Svedman til VG.\n\n## Politiet m\u00e5 forklare\n\nN\u00e5 vil Utenriksdepartementet (UD) ta saken opp med politiet og gjennomg\u00e5 informasjonsrutinene i tilfeller der det foreligger trusler mot utenlandske ambassader.\n\nSvedman kontaktet selv USAs ambassad\u00f8r Ben K. Whitney og Israels ambassad\u00f8r Miriam Shomrat fredag.\n\n\u2013 I telefonsamtalen med den amerikanske ambassad\u00f8ren kom det fram at han undret seg over hvorfor han ikke var blitt orientert tidligere. Amerikanerne hadde f\u00e5tt informasjon om denne trusselen etter at pressen var blitt orientert, sier Svedman.\n\n## Overv\u00e5ket i hele sommer\n\nFire menn i 20-\u00e5rene er siktet for \u00e5 ha planlagt terror mot de to Oslo-ambassadene, samt den j\u00f8diske synagogen, som ble\n\nSkj\u00f8t mot synagoge\n\nnatt til s\u00f8ndag. Den antatte hovedmannen, en 29 \u00e5r gammel mann av pakistansk opprinnelse, er blitt\n\nAvlyttet hundrevis av ganger, bare to kan felle\n\nHan skal ogs\u00e5 ha avsl\u00f8rt det politiet mener er terrorplaner ved \u00e5 sende tekstmeldinger fra sin telefon. Alle fire nekter straffskyld etter siktelsen. Politiet har bedt om at alle fire varetektsfengsles i fire uker med brev\u2014 og bes\u00f8ksforbud. Kjennelsen blir klar klokken 16 l\u00f8rdag.\n\n\n\nDen j\u00f8diske synagogen i Bergstien i Oslo ble beskutt natt til s\u00f8ndag.\n\n\n\nDen antatte hovedmannen (29) sammen med sin forsvarer, advokat John Chr. Elden (bak). Bildet er fra en tidligere rettssak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06a0c37f-6c8a-44d7-8a9f-5ae3d3809d30"} {"url": "http://docplayer.me/4478747-Handlingsplan-for-kommunikasjon-ved-det-samfunnsvitenskapelige-fakultet-uio-2014-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:21Z", "text": "\n\n2 2. Kommunikasjonsplattformer 2.1. Nettsidene Nettsidene er en viktig arena for \u00e5 formidle forskning, studier og aktuelle arrangementer. Det er ogs\u00e5 en viktig kilde til interninformasjon. Nettsidene skal v\u00e6re nyttige verkt\u00f8y for alle brukerne og speile bredden ved fakultetet. Nettsidene skal ha en standard som bygger opp under fakultetets faglige ambisjonsniv\u00e5 for forskning, utdanning og formidling. Nyhetsstoffet p\u00e5 sv.uio.no skal oppdateres ukentlig. Nettsaker skal v\u00e6re leservennlige, ha gode bilder og f\u00f8lge UiOs retningslinjer. Antall unike brukere av fakultetets nettsider, og av forskningssaker skal \u00f8ke betraktelig. Personpresentasjonene skal forbedres. Det skal v\u00e6re lett \u00e5 finne personer med kompetanse innenfor et bestemt omr\u00e5de. Vi forsker p\u00e5-sidene har mediene som viktigste m\u00e5lgruppe. Disse sidene skal forbedres og markedsf\u00f8res. Nettsidene om doktorgradprogrammet og forskerkarriere skal oppgraderes. Skrivekurs for nettredakt\u00f8rer. Jevnlige nettredaksjonsm\u00f8ter. Kompetanseheving hos alle nettredakt\u00f8rer. En arbeidsgruppe utvikler lokale spesifiseringer for hva en personpresentasjon skal inneholde. Markedsf\u00f8ringskampanje for Vi forsker p\u00e5-sidene (igangsatt av SKS). Ph.d.-nettverket gjennomf\u00f8rer i samarbeid med nettredakt\u00f8rer et prosjekt for \u00e5 oppgradere nettsidene til doktorgradsprogrammet og forskerkarriere. Ta flere egne bilder, etablere et bedre fotoarkiv, og bruke fakultetets fotoressurser mer effektivt. Frist for gjennomf\u00f8ring: Engelskspr\u00e5klige nettsider Brukere av nettsidene skal f\u00e5 aktuell og oppdatert informasjon om fakultetet, forskning og studier p\u00e5 engelsk. Oversettelse til engelsk av permanent innhold. De viktigste forskningssakene, og studiesidene skal prioriteres. Ansvar for oversettelse skal utredes. St\u00f8rre forskingsprosjekter skal ha sider b\u00e5de p\u00e5 engelsk og norsk i henhold til UiOs krav til minsteinformasjon p\u00e5 begge spr\u00e5k. Frist for gjennomf\u00f8ring:\n\n\n\n\n\n4 Lyd og video Produksjon av videoer er viktig og framtidsrettet forskningsformidling, som benyttes mye internasjonalt og av konkurrerende institusjoner. Det samme gjelder podcast. B\u00e5de video og lyd er virkemidler som kan komme studenter, ansatte og eksterne brukere til gode. Det skal v\u00e6re lett \u00e5 bruke video og podcast p\u00e5 nettsidene, b\u00e5de for bes\u00f8kende og nettredakt\u00f8rer. Korte videointervjuer med forskere om forskning eller aktuelle temaer skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 nettsidene. Forelesninger og arrangementer med interesse for et bredt publikum skal tas opp og legges ut p\u00e5 nettsidene. Kommunikasjonsr\u00e5dgiverne kartlegger tilgjengelige ressurser og tilrettelegger for \u00f8kt bruk av video og podcast blant forskerne. Nettredakt\u00f8ren forbedrer og systematiserer nettsidene for bruk av video og podcast. Kommunikasjonsr\u00e5dgiverne lager ti videosnutter \u00e5rlig med profilerte, formidlingsdyktige forskere. Frist for gjennomf\u00f8ring: Forskningskommunikasjon Forskningskommunikasjon gis h\u00f8y prioritet i denne planen. Nettsidene er den sentrale plattformen, og utgangspunkt for formidling i flere typer medier Forskningsnyheter Sikre at forskningsresultater og -satsinger blir kjent for allmennheten, slik at forskningen skal kunne komme samfunnet til gode. Forskningssakene skal holde h\u00f8y kvalitet, f\u00f8lges opp i flere kanaler og \u00abselges\u00bb videre til relevante medier. Formidlingen skal speile bredden av forskningen p\u00e5 SV-fakultetet, men ogs\u00e5 brukes strategisk for \u00e5 l\u00f8fte fram prioriterte satsninger. Unge forskere skal synliggj\u00f8res. To forskningssaker lages av fakultetets kommunikasjonsr\u00e5dgivere m\u00e5nedlig. I tillegg skal potensialet i formatet for forskerprofil/portrett vurderes. Etablere forutsigbare avtaler om levering av forskningsstoff fra enhetene, basert p\u00e5 tilgjengelige ressurser. Fakultetets kommunikasjonsr\u00e5dgivere bist\u00e5r i prosessen, blant annet med kvalitetssikring. Fakultetets kommunikasjonsr\u00e5dgivere skal ha kontakt med dekanat, forskere, forskningsledere og informasjonskonsulenter i fagmilj\u00f8ene for \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 forskningsfronten.\n\n\n\n5 3.2. Vi forsker p\u00e5 (temasidene) Det skal v\u00e6re lett \u00e5 finne fram i fagkompetansen p\u00e5 sv.uio.no uten \u00e5 m\u00e5tte kjenne til hvordan forskningen er organisert. Nettredakt\u00f8rene ved enhetene bist\u00e5r forskerne i \u00e5 utvikle personsidene deres, og velge gode emneord. Fakultetets nettredakt\u00f8r f\u00f8lger opp arbeidet med \u00e5 kartlegge personsider og bruk av emneord. Sidene for forskningsprosjekter skal v\u00e6re brukervennlige og oppdaterte Formidling av disputaser Resultatene av interessante avhandlinger gj\u00f8res kjent for et st\u00f8rre publikum. Ph.d.-kandidater skal kunne ta aktiv del i samfunnsdebatten p\u00e5 sitt felt. For de mest aktuelle disputasene skal det skrives pressemelding samt artikkel til sv.uio.no og nettavisen forskning.no (gjelder b\u00e5de for ph.d.- kandidater ved fakultetet og ved ekstern arbeidsplass). Arrangere \u00e5rlig kommunikasjonskurs i samarbeid med Det humanistiske fakultet for fakultetets ph.d.-kandidater Frist for gjennomf\u00f8ring: Arrangementer Kommunikasjonsr\u00e5dgiverne skal ha oversikt over de viktigste arrangementene ved fakultetet. Gjennom kommunikasjon av disse i flere kanaler \u00f8ke bes\u00f8kstallene og sikre synliggj\u00f8ring i mediene. Arrangementstekstene p\u00e5 nettsidene skal bli mer leservennlige og f\u00f8lge UiOs retningslinjer. Nettredaksjonen s\u00f8rger for at enhetenes arrangementsansvarlige er kjent med tips og rutiner for formidling av arrangementene. Dette inkluderer \u00e5 orientere fakultetets kommunikasjonsr\u00e5dgivere. Kommunikasjonsr\u00e5dgiverne profilerer arrangementer i sosiale medier og via nettsidene, og st\u00e5r for innsalg til mediene. 5\n\n.\")\n\n6 4. Studieinformasjon Informasjonen til fakultetets studenter skal holde h\u00f8y kvalitet, og tiltrekke nye studenter. Fakultetet skal i l\u00f8pet av 2014 avklare arbeidsdelingen mellom sentral fagst\u00f8tte, fakultet og grunnenehet n\u00e5r det gjelder studieinformasjon, samt avklare roller og ansvar for studieinformasjon og informasjon/kommunikasjon for \u00f8vrig. 5. Internkommunikasjon God internkommunikasjon er avgj\u00f8rende for et godt arbeidsmilj\u00f8 og effektiv arbeidsflyt, og er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 sikre god eksternkommunikasjon For ansatte og studenter Ansatte ved fakultetet skal ha tilgjengelig informasjon om viktige saker innenfor forskning, studier og organisasjon. For ansatte-sidene skal v\u00e6re oppdaterte, og inneholde relevant informasjon og arbeidsst\u00f8tte. Ansatte skal kunne f\u00e5 r\u00e5d av kommunikasjonsr\u00e5dgiverne p\u00e5 fakultetet i forbindelse med st\u00f8rre satsinger og krevende situasjoner. Fakultetets felles nyhetsbrev SV-nytt skal utgis m\u00e5nedlig i form av ny leder og e- post til alle ansatte fra dekanen. Nyhetene skal publiseres l\u00f8pende p\u00e5 nettsidene. Nettredakt\u00f8r kvalitetssikrer og bygger ut \u00abFor ansatte\u00bb-sidene. Kommunikasjonsr\u00e5dgivere bist\u00e5r med kvalitetssikring av tekster ved behov Intern kommunikasjonsflyt Sikre god informasjonsflyt mellom enhetene og fakultetet. Kommunikasjonsarbeidet skal tidlig inn som perspektiv og st\u00f8tte i strategisk viktige saker for fakultetet, i prosjektutvikling og ved st\u00f8rre konferanser og arrangementer. Kommunikasjonsr\u00e5dgiverne i fakultetsadministrasjonen skal utarbeide et \u00e5rshjul for kommunikasjon ved fakultetet med oversikt over viktige saker og arrangementer, og en tilh\u00f8rende plan for formidling og profilering. Planen koordineres med enhetene og Fagst\u00f8tteavdelingen i LOS. Jevnlige m\u00f8ter i fakultetets nettredaksjon og mellom dekanatet og kommunikasjonsr\u00e5dgiverne skal sikre l\u00f8pende formidlingstiltak ved fakultetet. 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ff2a9b9-2583-428f-a505-dc5e00ab5126"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/avignon/ibis-avignon-sud-94472/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Ibis Avignon Sud**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Avignon, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nIbis Avignon Sud gir billig innkvartering og er et ideelt utgangspunkt for b\u00e5de forretningsreisende og ferierende. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom, bagasjeoppbevaring og ekspress inn- og utsjekking. Her tilbys safe og vekketjeneste. \n \nIbis Avignon Sud har 95 rommet, alle utstyrt med flatskjerm-TV, kanaler via parabol/kabel og Blu-ray spiller. Egne bad er utstyrt med badekar. \n \nHotellet ligger under 10 minutters kj\u00f8ring fra Avignon - Caumont flyplass. Butikker, barer og underholdning er kun en kort spasertur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8f36bb1-7327-4ab5-9abf-386eb39bcaa2"} {"url": "https://snl.no/Chon_Buri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:28Z", "text": "# Chon Buri\n\n5. Thailands geografi\n\nChon Buri, by i Thailand, ved Thailandbukta, 50 km s\u00f8r\u00f8st for Bangkok; 245 400 innb. innenfor bygrensene, 183 300 innb. i selve byen (2000). Viktig handelssentrum og industrisenter med \u00f8stersfarmer, fruktindustri, hermetikkfabrikker og monteringsfabrikker. I omegnen dyrking av sukkerr\u00f8r, manioka og kokosn\u00f8tter. I n\u00e6rheten er dypvannshavnen Laem Chabang bygd ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7d3a12-265a-4e76-be5e-aed31709d583"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skriveverk-4a-l%C3%B8kkeskrift-nils-s%C3%B8vik-9788202142049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:54Z", "text": "| Antall sider: | 48 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5089af6-21ff-470f-b7ab-32a5ef4857ef"} {"url": "http://no.diystart.com/tag/komplementaere-farger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:39Z", "text": "# Komplement\u00e6re farger\n\nAlle vet at fargene kan endre helt aspekt av et rom, hvis det brukes riktig. Bortsett fra det, kan de p\u00e5virke v\u00e5rt hum\u00f8r positivt, spesielt hvis vi velger riktig fargevalg for v\u00e5rt soverom. Og dette er fordi soverommet er stedet hvor vi tilbringer mesteparten av v\u00e5r tid etter en hard og vanskelig dag p\u00e5 jobben.rclma Hvis du planlegger \u00e5 pusse opp soverommet, s\u00f8rg for at du bruker den mest passende farger og at soverommet selv reflekterer din smak og personlighet. Og hvis du \u00f8nsker \u00e5 finne ut hvilke er de mest popul\u00e6re fargene \u00e5 male soverom, les denne artikkelen.\n\n***Levende farger***\n\nLevende farger er veldig popul\u00e6re n\u00e5r det gjelder \u00e5 dekorere soverom. Farger som lilla, fiolett, r\u00f8d, varm r\u00f8d, r\u00f8dbrun, lys oransje, smaragdgr\u00f8nt, frisk gul og smaragd bl\u00e5tt kan bringe soverommet ditt til \u00e5 leve og belaste deg med energi. For en mer klassisk aspektet, velge kombinasjoner av lyse toner som gult og oransje, r\u00f8d og elfenben, gul oker og gr\u00e5, gul og lys gr\u00f8nn eller gr\u00e5 og r\u00f8dbrun. Du kan ogs\u00e5 bruke disse fargene for en eller to vegger for \u00e5 gi soverommet et levende preg. Male en vegg i en av disse skyting farger og resten av dem i n\u00f8ytrale toner. Legg pulserende innredning for en mer interessant utseende.\n\n***Kule farger***\n\nKule farger kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 dekorere et soverom s\u00e5 lenge du bruker sine myke nyanser. Lys sjokolade, salvie, elfenben, m\u00f8rk brun, og vin er noen av de mest popul\u00e6re kj\u00f8lige toner brukes til dette form\u00e5let. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 dekorere rommet av en jente i kule farger, bruker rosa eller lysebl\u00e5tt. Legg fine m\u00f8nstre og design for et mer attraktivt utseende. For en guttens rom kan du bruke abstrakte utskrifter. Feminine utskrifter vil se nydelig inn p\u00e5 soverommet til en jente.\n\n***N\u00f8ytrale farger***\n\nN\u00f8ytrale farger er det tryggeste valget hvis du ikke vet hvilke farger som skal brukes til soverommet. Det beste med n\u00f8ytrale farger er at de fungerer helt fint med andre farger i forhold til levende, som m\u00e5 kombineres med matchende toner. Derfor er farger som beige og hvitt foretrukket av folk flest. Hvis du ikke liker hvitt og beige, kan du melde deg p\u00e5 fredelig gr\u00f8nn, m\u00e5neskinn, ocean bl\u00e5, lys gul oker, etc.\n\nHvis du liker forskjellige farger, og du vet ikke hva du skal velge \u00e5 dekorere soverommet ditt, gj\u00f8re sm\u00e5 flekker p\u00e5 veggen ved hjelp av hver farge for \u00e5 se hvordan de ser ut. Gj\u00f8r det samme hvis du er i tvil om skyggen du \u00f8nsker \u00e5 male veggene i. \u00c5 velge riktig farge for soverommet kan v\u00e6re ganske spennende og morsomt. S\u00e5, g\u00e5 p\u00e5\\!\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| farger m\u00f8nstre, komplement\u00e6re farger, kule farger, levende farger, myke nyanser, n\u00f8ytrale farger, popul\u00e6re soverommet farger, popul\u00e6re soverommet fargevalg, pusse opp et soverom, soverom dekorasjon ideer, soverom fargekombinasjon, vegg-design |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66522c74-c0bf-467b-a0e3-49aabd321d82"} {"url": "http://docplayer.me/2505545-Horingsnotat-enklere-skatteregler-for-deltakerlignede-selskaper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:39Z", "text": "\n\n4 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Innledning Dette h\u00f8ringsnotatet omhandler skattlegging av deltakerlignede selskaper. Deltakerligning gjennomf\u00f8res for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og stille deltakere. Skattereglene for deltakerlignede selskaper fungerer etter departementets vurdering i hovedsak godt. Reglene bidrar til likebehandling av virksomhetsformer, og er prinsipielt godt forankret. Men erfaring viser at reglene i enkelte sammenhenger er kompliserte, og at det er \u00f8nskelig med forenklinger. I dette h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5s en rekke endringer i skattereglene for deltakerlignede selskaper. Hovedm\u00e5let med endringene er \u00e5 f\u00e5 enklere regler. Endringene vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re at ulike regler blir bedre tilpasset hverandre. Forslagene i dette h\u00f8ringsnotatet gjelder f\u00f8lgende temaer: - Stedbunden skattlegging av personlige deltakere - Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere - Gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift - Kvartalsvis innskuddsm\u00e5ling ved beregning av skjerming - Ektefeller som deltakere - Skattemessig oppl\u00f8sning av selskap - Tilleggsskattesats ved opplysningssvikt fra deltakere - Presentasjon av deltakerinntekt i skattelister - Gjennomf\u00f8ring av tilsvarende endringer i svalbardskatteloven Det vises til n\u00e6rmere oversikt over forslagene i kapittel 3. Endringene vil virke forenklende for skattyterne og skattyternes hjelpere (revisorer, regnskapsf\u00f8rere, advokater mv.), legge til rette for en mer effektiv ligningsbehandling med mindre risiko for feil og gi et mer konsekvent og samordnet regelverk. 1.2 Bakgrunn Ved skattereformene i 1992 og 2006 ble det gjort en rekke endringer i skattereglene for deltakerlignede selskaper. 4\n\n\n\n5 Ved skattereformen 1992 fikk deltakerlignede selskaper st\u00f8rre selvstendig skatterettslig betydning. F\u00f8r reformen tilla man selskapet liten selvstendig skatterettslig betydning, og gikk langt i \u00e5 knytte skatteposisjoner- og forpliktelser direkte til deltakerne. Skattleggingen bygget p\u00e5 en bruttometode, hvor hver enkelt av selskapets formuesposter, gjeldsposter, inntektsposter og omkostningsposter ble fordelt p\u00e5 deltakerne ved skattleggingen. Ved 1992-reformen gikk man over til en nettometode. Nettometoden inneb\u00e6rer at selskapets inntekt beregnes som om selskapet selv var skattyter, og at det skattemessige overskuddet eller underskuddet deretter fordeles p\u00e5 deltakerne. Ved skattereformen 1992 ble delingsmodellen innf\u00f8rt for \u00e5 beregne personinntekt for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og aktive selskapsdeltakere, herunder aktive deltakere i deltakerlignede selskaper. Delingsmodellen gikk ut p\u00e5 at det for aktive deltakere med en eierandel eller overskuddsrett p\u00e5 mer enn 2/3, skulle beregnes personinntekt av overskuddsandelen, i tillegg til alminnelig inntekt. Delingsmodellen ble avviklet i forbindelse med skattereformen For personlige deltakere i deltakerlignet selskap ble i stedet deltakermodellen innf\u00f8rt. Deltakermodellen inneb\u00e6rer at en beregnet risikofri avkastning av kapitalen som deltakeren har investert i selskapsforholdet, skjermes fra skattlegging ved uttak. N\u00e5r personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt for den delen som overstiger skjermingsbel\u00f8pet. Deltakermodellen er n\u00e6rmere beskrevet i kapittel 2. Evaluering av skattereformen 2006 ble gjennomf\u00f8rt i 2011, jf. Meld. St.11 ( ). I stortingsmeldingen ble det vist til at m\u00e5let med deltakermodellen var \u00e5 oppn\u00e5 en praktikabel l\u00f8sning for deltakerlignede selskaper med samme \u00f8konomiske virkninger som aksjon\u00e6rmodellen, og at deltakermodellen oppfyller dette m\u00e5let. I meldingen foresl\u00e5r departementet \u00e5 videref\u00f8re hovedtrekkene i deltakermodellen. Samtidig blir det vist til at skattereglene for deltakerlignede selskaper er mer kompliserte enn for aksjeselskaper, b\u00e5de for skattemyndighetene og skattyterne. Det konkluderes med at departementet vil arbeide videre med mulige forenklinger og forbedringer i skattereglene for deltakerlignede selskaper. I evalueringsmeldingen ble det vist til at deltakerligning i seg selv virker kompliserende, ved at det blir flere skattytere \u00e5 forholde seg til enn ved selskapsligning. Regler om fordeling av skattegrunnlagene mellom kommuner kompliserer skatteoppgj\u00f8ret ytterligere. I tillegg er det blant annet kompliserte regler om fradragsbegrensning for kommandittister. Dette er utfordringer som ogs\u00e5 eksisterte f\u00f8r deltakermodellen ble innf\u00f8rt i Men de s\u00e6rlige reglene som ble innf\u00f8rt for \u00e5 tilpasse prinsippene for aksjon\u00e6rbeskatningen til deltakerbeskatningen, har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 komplisere skattesystemet for deltakere og skattemyndighetene. P\u00e5 denne bakgrunn varslet departementet i meldingen at man ville vurdere endringer i deltakerbeskatningen, og at forenklinger ville bli vurdert p\u00e5 blant annet f\u00f8lgende omr\u00e5der: - Reglene om stedbunden skattlegging av personlige deltakere. Personer er som utgangspunkt skattepliktige til hjemkommunen, herunder for inntekt fra deltakerlignet selskap og formue i slike selskap. I skatteloven er det imidlertid en rekke s\u00e6rregler om skattestedet for ulike typer inntekt av fast eiendom og virksomhet, som inneb\u00e6rer at 5\n\n\n\n6 inntekten blir skattepliktig til den kommunen eiendommen ligger i eller aktiviteten foreg\u00e5r (stedbunden skattlegging). I deltakerlignede selskaper kompliserer disse reglene skatteoppgj\u00f8ret i sterk grad, og det vil derfor bli vurdert endringer med sikte p\u00e5 st\u00f8rre grad av stedlig samordning av skatteoppgj\u00f8ret. - Fradragsbegrensningen for kommandittister og stille deltakere. Kommandittister og stille deltakere har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Det er derfor gitt regler som sikrer at slike deltakere ikke f\u00e5r st\u00f8rre fradrag i inntekt utenfor selskapet enn det de risikerer \u00e5 tape. Reglene om fradragsbegrensning er sv\u00e6rt kompliserte, og de er heller ikke fullt ut tilpasset nyere deler av regelverket. Det ble derfor vist til at departementet vurderer endringer i disse reglene. - Kvartalsvis m\u00e5ling av selskapsinnskudd. Som ledd i beregning av skjerming i deltakermodellen m\u00e5les deltakerens innskudd i selskapet. Innskuddet m\u00e5les hvert kvartal. Kvartalsvis m\u00e5ling skal redusere risikoen for at deltakere yter ekstra kortsiktige innskudd i selskapet for \u00e5 \u00f8ke skjermingsgrunnlaget. Flere registreringsdatoer i \u00e5ret gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 tilpasse seg. Erfaring fra ligningsarbeidet viser imidlertid at den kvartalsvise m\u00e5lingen kompliserer beregningen av skjermingsgrunnlaget, og gir opphav til feil i ligningsoppgaver. Av meldingen fremg\u00e5r at departementet vil vurdere alternative l\u00f8sninger som er lettere \u00e5 praktisere for skattyterne og Skatteetaten. Som ledd i det oppf\u00f8lgende arbeidet med forenklinger og forbedringer i skattereglene for deltakerlignede selskaper, ble det v\u00e5ren 2011 nedsatt en egen arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere endringer p\u00e5 omr\u00e5det. Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Finansdepartementet, Skattedirektoratet og andre deler av Skatteetaten. Arbeidsgruppen oversendte sin sluttrapport til Finansdepartementet v\u00e5ren Rapporten inneholder en rekke forslag til forenklinger og forbedringer i regelverket. De forslagene som fremmes i dette h\u00f8ringsnotatet er i all hovedsak i samsvar med anbefalingene i arbeidsgruppens rapport. Forskjellene mellom forslagene fra arbeidsgruppen og forslagene i dette h\u00f8ringsnotatet begrenser seg i hovedsak til lovteknisk gjennomf\u00f8ring og enkelte avvik i detaljl\u00f8sninger. For oversiktens skyld er utkast til lov- og forskriftstekster tatt med til slutt i de enkelte kapitlene i dette h\u00f8ringsnotatet (gjelder kapittel 4 til 11). 6\n\n\n\n7 2 Gjeldende rett Anvendelsesomr\u00e5det for deltakerligning Skatteloven har regler om deltakerligning i til Etter skatteloven f\u00f8rste ledd gjelder reglene om deltakerligning for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og for stille deltakere. Etter skatteloven annet ledd gjelder reglene om deltakerligning ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft n\u00e5r deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen p\u00e5 selvstendig basis. Deltakerligning etter nettometoden Det f\u00f8lger av skatteloven f\u00f8rste ledd at deltakerligningen skal gjennomf\u00f8res etter nettometoden. Nettometoden inneb\u00e6rer at selskapets overskudd eller underskudd fastsettes etter reglene i skattelovgivningen, som om selskapet var skattyter. All inntektsberegning foreg\u00e5r p\u00e5 selskapsniv\u00e5. Selskapets n\u00e6rmere forhold og ikke deltakernes er avgj\u00f8rende for den skattemessige vurderingen av enkeltposter. Fritaksmetodens anvendelse i deltakerlignet selskap Ved skattereformen 2006 ble fritaksmetoden innf\u00f8rt. Fritaksmetoden hindrer kjedebeskatning, slik at aksjeinntekter ikke blir skattlagt flere ganger i eierkjeder innenfor selskapssektoren. Fritaksmetoden er basert p\u00e5 at mellomliggende selskaper i slike eierstrukturer ikke skattlegges for utbytte mv. og realisasjonsgevinster p\u00e5 selskapsandeler. Fritaksmetoden er regulert i skatteloven 2-38, og denne bestemmelsen vil som utgangspunkt gjelde p\u00e5 vanlig m\u00e5te n\u00e5r et aksjeselskap er deltaker i deltakerlignet selskap og mottar inntekt fra selskapet. Det samme gjelder for andre deltakerselskaper som er eget skattesubjekt og subjekt etter fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder etter skatteloven 2-38 f\u00f8rste ledd ikke for personer. N\u00e5r en personlig deltaker i et deltakerlignet selskap tilordnes inntekt fra selskapet, vil derfor fritaksmetoden ikke f\u00e5 direkte anvendelse. Dette inneb\u00e6rer at den ordin\u00e6re l\u00f8pende beskatningen av inntekt opptjent i selskapet kunne bli h\u00f8yere n\u00e5r en person eier andeler i selskapet direkte, enn n\u00e5r andelene eies gjennom et selskap. Jo st\u00f8rre aksjeinntekter det deltakerlignede selskapet har i slike tilfeller, desto st\u00f8rre ville forskjellene kunne bli ved den ordin\u00e6re l\u00f8pende beskatningen av personlige deltakere og deltakere som er selskap. For \u00e5 unng\u00e5 en slik forskjellsbehandling av personlige deltakere og deltakere som er selskap, er det vedtatt en egen bestemmelse som sikrer at fritaksmetoden ogs\u00e5 f\u00e5r anvendelse n\u00e5r personlige deltakere tilordnes sin andel av selskapets inntekt. Det vises til skatteloven annet ledd. 7\n\n\n\n8 Deltakermodellen Deltakermodellen ble innf\u00f8rt ved skattereformen Deltakermodellen er basert p\u00e5 samme prinsipp som aksjon\u00e6rmodellen og foretaksmodellen om \u00e5 ekstrabeskatte avkastning ut over risikofri rente. B\u00e5de i deltakermodellen og aksjon\u00e6rmodellen er beskatningen knyttet til utdelinger fra selskapet til personlige deltakere. Flere elementer i deltakermodellen og aksjon\u00e6rmodellen er like. Det har imidlertid v\u00e6rt behov for enkelte s\u00e6rlige regler i deltakermodellen for \u00e5 ta hensyn til s\u00e6rtrekk ved deltakerlignede selskaper, herunder at det deltakerlignede selskapet ikke er eget skattesubjekt og at selskapsinntekten skattlegges hos deltakerne. Etter deltakermodellen skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt hos personlig deltaker som mottar utdeling fra deltakerlignet selskap. Tillegget settes til verdien av utdelingen, fratrukket den delen av utdelingen som medg\u00e5r til \u00e5 dekke l\u00f8pende overskuddsskatt, og et beregnet skjermingsfradrag. Beregning av skjermingsfradrag Skjermingsfradraget beregnes ved \u00e5 multiplisere deltakerens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente, jf. skatteloven femte ledd. Skjermingsgrunnlaget er regulert i skatteloven sjette ledd. Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet, tillagt ubenyttet skjerming for tidligere \u00e5r. Med netto kostpris for selskapsandelen menes det vederlaget som er betalt for andelen ved erverv i annenh\u00e5ndsmarkedet. Kostprisen skal gjenspeile ansvar for selskapets gjeld som overtas ved erverv av andelen. Det korrigeres derfor ikke for gjeldsansvar som overtas gjennom ervervet av selskapsandelen. Anskaffelseskostnader som skal medtas i skjermingsgrunnlaget, vil eksempelvis kunne v\u00e6re kostnader til megler, gebyrer, provisjoner mv. Deltakerens innskudd i selskapet skal fastsettes til gjennomsnittlig innskudd i \u00e5ret, m\u00e5lt kvartalsvis. Kvartalsvis innskuddsm\u00e5ling skal redusere muligheten for at deltakere yter ekstra kortvarige innskudd i selskapet for \u00e5 \u00f8ke skjermingsgrunnlaget. Innskudd kan v\u00e6re b\u00e5de kapitalinnskudd og tingsinnskudd. Erverves andelen ved innskudd i selskapet ved stiftelsen eller ved senere kapitalutvidelse, skal dette innskuddet medtas i skjermingsgrunnlaget. Det vises til n\u00e6rmere omtale av innskuddsm\u00e5ling i punkt 7.2. Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital vil redusere skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven sjette ledd siste punktum. Etter skatteloven syvende ledd skal skjermingsgrunnlaget korrigeres i visse tilfeller. Etter f\u00f8rste punktum skal det gj\u00f8res tillegg i skjermingsgrunnlaget n\u00e5r deltakeren tar ut mindre fra selskapet enn beregnet overskuddsskatt. Tillegget utgj\u00f8r differansen mellom uttaket og overskuddsskatten. I dette tilfellet dekker deltakeren overskuddsskatten med annet enn selskapsmidler, noe som \u00f8konomisk sett kan likestilles med et innskudd i selskapet. Dette omtales i lovforarbeidene som uegentlige innskudd, og f\u00e5r alts\u00e5 samme virkning for 8\n\n\n\n9 skjermingsgrunnlaget som ordin\u00e6re selskapsinnskudd. Etter syvende ledd annet punktum skal skjermingsgrunnlaget ogs\u00e5 korrigeres n\u00e5r selskapet g\u00e5r med underskudd. Skjermingsgrunnlaget skal da reduseres med deltakerens underskuddsandel multiplisert med deltakerens skattesats p\u00e5 alminnelig inntekt. Denne korreksjonen gj\u00f8res av symmetrihensyn: N\u00e5r uegentlige innskudd \u00f8ker skjermingsfradraget fordi skatten dekkes av annet enn selskapsmidler, m\u00e5 selskapsunderskudd som gir spart skatt p\u00e5 inntekt fra andre kilder, redusere skjermingsfradraget. Dette omtales i lovforarbeidene som symmetriske korreksjoner. Skjermingsgrunnlaget kan bli negativt eller positivt. Hvis skjermingsgrunnlaget er negativt, skal \u00e5rets skjerming settes til null, jf. skatteloven tiende ledd. Skjermingsrenten skal etter skatteloven femte ledd fastsettes av departementet i forskrift. N\u00e6rmere regler om renten er gitt i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven , jf Av disse bestemmelsene fremg\u00e5r at skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente p\u00e5 statskasseveksler med 3 m\u00e5neders l\u00f8petid, slik den publiseres av Norges Bank. Renten nedjusteres med 28 prosent og skal avrundes til n\u00e6rmeste tiendedels prosentpoeng. Skattedirektoratet beregner og kunngj\u00f8r renten for det enkelte inntekts\u00e5r i januar \u00e5ret etter inntekts\u00e5ret. Skjermingsrenten vil v\u00e6re den samme etter aksjon\u00e6rmodellen og deltakermodellen (og for ekstrabeskatning av renter p\u00e5 l\u00e5n til selskap etter skatteloven 5-22). I januar 2014 ble skjermingsrenten for inntekts\u00e5ret 2013 fastsatt til 1,1 prosent for personlige aksjon\u00e6rer og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper. Skjermingsfradraget tilordnes den som er deltaker ved \u00e5rets utgang, jf. skatteloven \u00e5ttende ledd. Ubenyttet skjermingsfradrag oppst\u00e5r n\u00e5r \u00e5rets skjerming er st\u00f8rre enn utdeling fra selskapet fratrukket l\u00f8pende skatt p\u00e5 overskuddsandelen. Ubenyttet skjermingsfradrag skal fremf\u00f8res til fradrag i senere \u00e5rs utdeling fra samme selskap, jf. skatteloven niende ledd. Det fremg\u00e5r av sjette ledd i samme paragraf at ubenyttet skjerming skal tillegges skjermingsgrunnlaget for etterf\u00f8lgende \u00e5r. Ved at ubenyttet skjermingsfradrag tillegges skjermingsgrunnlaget, oppn\u00e5s en rentekompenserende effekt for ubenyttet fradrag. Ubenyttet skjerming kan ogs\u00e5 fradras i gevinst ved realisasjon av andel i selskapet, jf. skatteloven annet ledd. Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere Skatteloven oppstiller en fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere. I et kommandittselskap er det b\u00e5de deltakere med begrenset ansvar (kommandittister) og med ubegrenset ansvar (komplementarer). Ogs\u00e5 kommandittselskaper deltakerlignes. Deltakerligning inneb\u00e6rer at deltakerne f\u00e5r fradrag for sin andel av selskapets underskudd. Ettersom kommandittister har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, er det gitt regler om fradragsbegrensning for disse. Kommandittister f\u00e5r kun fradrag i inntekt utenom kommandittselskapet for underskudd av selskapsdeltakelsen innenfor rammen av hva 9\n\n\n\n10 kommandittisten risikerer \u00e5 tape. Komplementaren er ikke underlagt noen ansvarsbegrensning. Reglene om fradragsbegrensning gjelder tilsvarende for stille deltaker i indre selskap, jf. skatteloven sjette ledd. Det vises til n\u00e6rmere omtale av fradragsbegrensningen for kommandittister og stille deltakere i kapittel 5. Gevinst og tap ved realisasjon av andel Skatteloven regulerer beskatning ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap. Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innl\u00f8sning av enkeltandeler eller oppl\u00f8sning av selskapet, er skattepliktig alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt. Som ledd i innf\u00f8ringen av deltakermodellen, ble det vedtatt nye regler om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av andel. De tidligere reglene var tilpasset systemet med l\u00f8pende personinntektsberegning etter delingsmodellen, og var basert skattlegging av differansen mellom salgsvederlaget for andelen og deltakerens andel av skattemessige verdier i selskapet p\u00e5 realisasjonstidspunktet. En slik metode passer ikke et system med uttaksbeskatning, hvor det kan v\u00e6re tilbakeholdte midler i selskapet som m\u00e5 fanges opp til beskatning n\u00e5r andelen realiseres. Det ble derfor innf\u00f8rt nye regler om gevinstberegning, basert p\u00e5 samme prinsipp som i aksjon\u00e6rmodellen. Det inneb\u00e6rer at gevinstberegningen tar utgangspunkt i den nominelle differansen mellom netto salgssum for selskapsandelen og netto kj\u00f8pesum for andelen. I dette grunnlaget vil ubenyttet skjerming p\u00e5 realisasjonstidspunktet komme til fradrag. Fradraget for ubenyttet skjerming kan ikke f\u00f8re til eller \u00f8ke et fradragsberettiget tap. Det skal ogs\u00e5 korrigeres for andelshaverens kapitalinnskudd i eierperioden, herunder for s\u00e5kalte uegentlige innskudd og symmetriske korreksjoner. De nye reglene gj\u00f8r at tilbakeholdt overskudd i selskapet, fanges inn i gevinstberegningen ved realisasjon av andel. Disposisjoner mellom deltaker og selskap Etter skatteloven anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige skattesubjekter. Denne bestemmelsen ble vedtatt i 1993, og m\u00e5 blant annet ses i sammenheng med systemet med nettoligning. Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap Skatteloven gir det kontinuitetsprinsippet som er gjort gjeldende for aksjer mv. i skatteloven 10-33, tilsvarende anvendelse ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap. S\u00e6rlig om utenlandsforhold I utenlandsforhold oppst\u00e5r s\u00e6rlige sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan skattegrunnlaget skal beregnes. For deltakere som er bosatt i Norge, gjelder dette n\u00e5r Norge etter skatteavtale med et annet land er avsk\u00e5ret fra \u00e5 beskatte virksomhetsinntekt ved fast driftssted i det annet land. Det er ogs\u00e5 aktuelt for personer som er bosatt i utlandet, og som er deltaker i et selskap som driver 10\n\n\n\n11 virksomhet b\u00e5de i Norge og i andre land. I slike tilfeller vil skatteavtalene normalt oppstille begrensninger for hvilken utdeling fra selskapet som p\u00e5 deltakerens h\u00e5nd kan skattlegges i Norge. I forhold til utenlandske deltakere, kan beskatningsretten ogs\u00e5 v\u00e6re begrenset av skatteloven. Skatteloven bestemmer at personlig deltaker som p\u00e5 grunn av skatteavtale eller begrenset skatteplikt til Norge, ikke kan skattlegges her for hele sin del av selskapets inntekt, kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling begrenses forholdsmessig. N\u00e6rmere regler om slik forholdsvis begrensning er gitt i i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven. Overgangsbestemmelse ved innf\u00f8ring av deltakermodellen Skatteloven regulerer deltakernes skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital ved overgang til deltakermodellen, per 1. januar Etter bestemmelsen skal disse posisjonene beregnes p\u00e5 grunnlag av selskapets skattemessige verdier. 11\n\n\n\n12 3 Sammendrag av forslagene I dette kapittelet gis en kort oversikt over forslagene i h\u00f8ringsnotatet. Departementet foresl\u00e5r f\u00f8lgende endringer i reglene om deltakerlignede selskaper: - Stedbunden skattlegging skal ikke lenger gjelde ved skattlegging av inntekt og formue fra deltakerlignede selskap. Personlige deltakere skal i alle tilfeller skattlegges til sin hjemkommune for deres andel av inntekt og formue, uten bruk bestemmelsene i skatteloven 3-3 om stedbunden skattlegging. Erfaring fra ligningsarbeidet tilsier at en slik endring vil virke sterkt forenklende og redusere risikoen for feil i ulike sammenhenger. Det vises til n\u00e6rmere omtale i kapittel 4. - Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere i indre selskap oppheves. Adgangen til l\u00f8pende inntektssamordning for slike deltakere oppheves, slik at disse ikke lenger kan f\u00f8re andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt. Underskuddsandelen skal i stedet fremf\u00f8res til fradrag i fremtidig overskudd fra selskapet eller realisasjonsgevinst p\u00e5 andel i selskapet. Kommandittister og stille deltakere har begrenset ansvar for selskapsforpliktelser, og denne endringen vil gi mer lik behandling av slike deltakere og andre selskapsdeltakere med begrenset ansvar (aksjon\u00e6rer). Fjerning av fradragsrammen vil virke forenklende, og gi et mer praktikabelt regelverk. Endringen vil ogs\u00e5 kunne bidra til \u00e5 motvirke skatteomg\u00e5elser. Det vises til n\u00e6rmere omtale av fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere i kapittel 5. - Reglene om gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift endres slik at gjennomsnittsligning ikke skal gjennomf\u00f8res n\u00e5r virksomheten drives av et deltakerlignet selskap eller annet selskap. Gjennomsnittsligning skal fortsatt finne sted n\u00e5r virksomheten drives av et selvstendig n\u00e6ringsdrivende i enkeltpersonforetak. N\u00e5r slik virksomhet drives av et selskap, har reglene om gjennomsnittsligning liten \u00f8konomisk betydning. Bortfall av gjennomsnittsligning for deltakere i deltakerlignet selskap vil virke sterkt forenklende, b\u00e5de for skattyterne selv og Skatteetaten. Det vises til kapittel 6. - Innskuddsm\u00e5ling forenkles. Etter gjeldende regler skal en deltakers innskudd i selskapet m\u00e5les hvert kvartal, som ledd i beregningen av skjerming for personlige deltakere. Erfaring viser at det er vanskelig \u00e5 ta stilling til innskuddets st\u00f8rrelse inne i en regnskapsperiode. Det foresl\u00e5s at innskudd i stedet skal m\u00e5les en gang per \u00e5r, til innskuddets verdi ved utgangen av \u00e5ret. Innskuddsm\u00e5ling er behandlet i kapittel 7. - Ektefeller som er deltakere i deltakerlignet selskap skal som hovedregel behandles som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap. I dag blir ektefeller i stor grad identifisert med hverandre n\u00e5r de er deltakere i deltakerlignet selskap, og de behandles som en deltaker. Dette virker kompliserende i den del sammenhenger. En av 12\n\n\n\n13 konsekvensene av dagens praksis er at n\u00e5r to som sammen driver et deltakerlignet selskap gifter seg, endres ligningsm\u00e5ten fordi de etter giftem\u00e5let identifiseres og anses som en selvstendig n\u00e6ringsdrivende i enkeltpersonforetak. Endringene vil virke forenklende og gi st\u00f8rre samsvar mellom skatteretten og selskapsretten. Forslagene om endringer for ektefeller er behandlet i kapittel 8. - Det foresl\u00e5s egne regler om skattemessig oppl\u00f8sning av deltakerlignet selskap. Med skattemessig oppl\u00f8sning menes at selskapet fjernes fra Skatteetatens skattyterregister (skattemanntallet) og at det gjennomf\u00f8res et skattemessig sluttoppgj\u00f8r. Grunnlaget for skattemessig oppl\u00f8sning vil v\u00e6re at selskapet ikke ut\u00f8ver \u00f8konomisk virksomhet eller at eiendelene samles hos en eier, med ulike tilleggsvilk\u00e5r i forskjellige situasjoner. Det vil til dels v\u00e6re andre hensyn som avgj\u00f8r n\u00e5r skattemessig oppl\u00f8sning skal finne sted, enn de som ligger til grunn for reglene om oppl\u00f8sning og avvikling i selskapsloven. Reglene om skattemessig oppl\u00f8sning er ment \u00e5 ivareta de s\u00e6rlige hensynene som gj\u00f8r seg gjeldende ved beskatningen, og skal ikke ha virkning i annet enn skattemessig sammenheng. Selskapet vil fortsatt kunne best\u00e5 som selskap i selskapsrettslig sammenheng, etter at det er oppl\u00f8st skattemessig. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 en klargj\u00f8ring av oppgaveplikten n\u00e5r det er registrert et selskap i Foretaksregisteret som ikke har kommet i gang med \u00e5 ut\u00f8ve virksomhet. De foresl\u00e5tte endringene vil kunne gi bedre ressursutnyttelse i Skatteetaten, virke klargj\u00f8rende for skattyterne og bidra til opprydding i skattyterregisteret. Det vises til kapittel 9. - Det skal benyttes en lavere tilleggsskattesats i de tilfellene det foreligger opplysningssvikt fra deltaker i deltakerlignet selskap, men hvor korrekte opplysninger er gitt fra selskapet. Satsen skal v\u00e6re 10 prosent. Opplysningene m\u00e5 fremg\u00e5 korrekt og klart av selskapets deltakeroppgave (RF-1233), og v\u00e6re levert ukrevet f\u00f8r skatteoppgj\u00f8ret sendes skattyter. Tilleggsskattesatsen ved opplysningssvikt er behandlet i kapittel Det foresl\u00e5s en endring i reglene om offentliggj\u00f8ring av skattelister som inneb\u00e6rer personlige deltakere ikke vil st\u00e5 oppf\u00f8rt i skattelistene med en h\u00f8yere inntekt fra selskapsforholdet enn deres faktiske overskuddsandel og eventuell gevinst ved realisasjon av andelen. Det vises til kapittel Det vurderes en l\u00f8sning hvor selskapets frist for \u00e5 levere ligningsoppgaver endres fra 31. mai til 1. mars i \u00e5ret etter skatte\u00e5ret. Den endrede leveringsfristen vil legge til rette for bedre samordning av selskapets og deltakernes oppgaveplikt og blant annet gj\u00f8re det mulig \u00e5 forh\u00e5ndsvise dataene fra selskapene i de oppgavene deltakerne skal levere. Departementet fremmer ikke forslag om dette, men ber om h\u00f8ringsinstansenes vurdering av om en slik endring anses \u00f8nskelig og praktikabel for selskapene. Det vises til kapittel\n\n og at det gjennomf\u00f8res et skattemessig sluttoppgj\u00f8r.\")\n\n14 Ikrafttredelse av forslagene vil avhenge av videre oppf\u00f8lging av denne saken. For \u00e5 illustrere virkningen av ulike overgangsregler mv., er det i dette h\u00f8ringsnotatet som utgangspunkt lagt opp til at endringene gj\u00f8res gjeldende fra En gjennomf\u00f8ring av forslagene vil inneb\u00e6re en vesentlig forenkling b\u00e5de for skattyterne selv, de som bist\u00e5r skattyterne (regnskapsf\u00f8rere, revisorer og advokater mv.) og Skatteetaten. En oversikt over \u00f8konomiske og administrative konsekvenser av forslagene er gitt i kapittel 13. De foresl\u00e5tte endringene vil ogs\u00e5 bli gjort gjeldende i svalbardskatteloven. Forholdet til Svalbard er behandlet i kapittel\n\n og Skatteetaten. En oversikt over \u00f8konomiske og administrative konsekvenser av forslagene er gitt i kapittel 13.\")\n\n\n\n16 for jordbruk mv. og naturforekomster som gruver mv. Den presiserende opplistingen i annet ledd er ikke utt\u00f8mmende. Etter skatteloven 3-3 tredje ledd omfatter stedbunden skattlegging etter reglene foran ogs\u00e5 gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom. Det samme gjelder panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet og f\u00f8der\u00e5d (k\u00e5r), grunnleie eller fast grunnavgift som er p\u00e5heftet fast eiendom. Av 3-3 fjerde ledd f\u00f8lger at inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foreg\u00e5r det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i r\u00e5stoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. I 3-3 femte ledd finnes s\u00e6rregler om skattested for selskap hvor virksomheten best\u00e5r i lagring og omsetning av petroleum eller lignende. For slike selskaper skattlegges 1/3 av inntekten i kontorkommunen og 2/3 i den eller de kommunene hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengden som i \u00e5rets l\u00f8p er uttatt av lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges p\u00e5 basis av beholdningen i den enkelte kommune. Etter 3-3 sjette ledd skal inntekt ved avvirkning av egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som godkjennes overf\u00f8rt til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der. Syvende ledd i 3-3 regulerer skattestedet n\u00e5r det til fast eiendom h\u00f8rer en rettighet i allmenning i en annen kommune, med tilknyttet anlegg. Formue og inntekt av rettigheten skattlegges da med \u00be i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med \u00bc i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til en annen fordeling. I 3-3 \u00e5ttende ledd presiseres det at bestemmelsene i paragrafen gjelder uansett om virksomheten foreg\u00e5r i et lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opph\u00f8rt ved utl\u00f8pet av inntekts\u00e5ret. Reglene om stedbunden skattlegging i skatteloven 3-3 vanskeliggj\u00f8r skattleggingen av deltakerlignede selskaper i vesentlig grad. N\u00e5r selskapet har kontorer/stedbunden virksomhet i flere kommuner, kan fordelingsn\u00f8klene bli komplekse. Har deltakeren i tillegg rett til s\u00e6rskilt godtgj\u00f8relse for innsats i selskapet (etter selskapsloven 2-26), vil skattestedet for denne avhenge av hvor deltakeren er aktiv og utf\u00f8rer sitt arbeid for selskapet. Dette inneb\u00e6rer at det kan bli en rekke poster til fordeling, og at fordelingen kan skje p\u00e5 ulikt grunnlag for de enkelte postene. Disse reglene om skattested gjelder kun for den l\u00f8pende inntektsbeskatningen av personlige deltakere, og ved fordelingen av selskapets skattepliktige nettoformue. I andre sammenhenger gjelder reglene ikke: Utdelinger fra selskapet til personlige deltakere etter reglene i 16\n\n\n\n17 skatteloven skattlegges til deltakerens hjemkommune, uten unntak. Det samme gjelder ved skattlegging av gevinst ved realisasjon av andel fra personlig deltaker er. Erfaring fra ligningsarbeidet tilsier at reglene om skattested for personlige deltakere er s\u00e5 kompliserte at de er sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 h\u00e5ndtere i praksis, og at det er stor sannsynlighet for at det oppst\u00e5r feil i ulike sammenhenger. 4.3 Vurderinger og forslag Utgangspunkt Stedbunden skattlegging av inntekt og formue fra deltakerlignede selskaper er ressurskrevende og komplisert b\u00e5de for selskapene, skattyterne og Skatteetaten. Deltakerligning er i seg selv mer komplisert enn selskapsligning fordi ligningsmyndighetene m\u00e5 forholde seg til flere skattytere enn ved selskapsligning. De enkelte deltakerne kan v\u00e6re bosatt i ulike kommuner, slik at det allerede i utgangspunktet oppst\u00e5r skatteplikt til forskjellige kommuner. N\u00e5r det i tillegg gjelder detaljerte regler om fordeling av de enkelte deltakernes samlede inntekt og formue i forskjellige kommuner, blir det samlede systemet sv\u00e6rt komplisert og uoversiktlig. Etter departementets vurdering er deltakerligning etter en nettometode den mest hensiktsmessige ligningsm\u00e5ten for de selskapene som i dag lignes slik. Selv om overgang til selskapsligning vil kunne inneb\u00e6re visse lignings- og oppgj\u00f8rstekniske forenklinger, m\u00e5 andre hensyn v\u00e6re utslagsgivende. Et sentralt hensyn er at deltakerligning gir umiddelbar skattemessig samordning av selskapsinntekt og deltakerens inntekt fra andre kilder. Etter departementets vurdering er det viktig at det finnes selskapsformer som gir st\u00f8rre adgang til inntektssamordning enn i aksjeselskap og andre selskaper som er egne skattesubjekter. Samordningsadgangen m\u00e5 ses i sammenheng med at deltakere i deltakerlignet selskap kan ha et videre ansvar for selskapsforpliktelser, og st\u00f8rre samordningsadgang kan redusere noe av den \u00f8konomiske risikoen knyttet til dette. Ogs\u00e5 forholdet til utlandet taler for \u00e5 opprettholde deltakerligning: I internasjonal sammenheng er det vanlig med deltakerligning av selskap tilsvarende ANS og KS ( partnership taxation ). Skatteavtalene er basert p\u00e5 dette. Overgang til selskapsligning for slike selskap vil blant annet kunne vanskeliggj\u00f8re kreditoppgj\u00f8r i en del tilfeller. Forholdet til utlandet tilsier klart at vi videref\u00f8rer deltakerligning for de aktuelle selskapene. Det vises til tidligere utredninger av sp\u00f8rsm\u00e5let om ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv. b\u00f8r deltaker lignes eller selskapslignes, jf. blant annet Ot.prp. nr. 92 ( ) punkt 1.7. Men det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re reglene om deltakerligning mer praktikable, og i denne sammenheng vil forenklinger i reglene om skattested for personlige deltakere v\u00e6re et vesentlig bidrag. Normalt vil antall deltakere i deltakerlignede selskaper v\u00e6re begrenset, noe som i en viss utstrekning bidrar til \u00e5 redusere problemene. Gjennomsnittlig antall deltakere i slike selskaper er rundt 3. Men det forekommer deltakerlignede selskaper med langt flere deltakere. I slike 17\n\n\n\n18 tilfeller vil det for det enkelte selskap kunne bli sv\u00e6rt mange ligningsansettelser (formue og inntekt) i ulike kommuner. Problemene ved dagens regler om skattested kan illustreres ved et eksempel hvor Skatteetaten skal endre ligningsfastsettelsen for selskapet, for eksempel ved \u00e5 nekte et fradrag. Da m\u00e5 i utgangspunktet b\u00e5de selskapet og hver enkelt deltaker varsles. Skattekontor i flere regioner kan bli trukket inn, og etter hvert m\u00e5tte behandle ulike innsigelser. Dette er ressurskrevende og stiller store krav til samordning mellom de involverte skattekontorene. Behandling i ulike kommuner inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at ulike skatteklagenemnder kan bli trukket inn. Skatteetaten har ikke instruksksjonsmyndighet overfor skatteklagenemndene, noe som vanskeliggj\u00f8r slik samordning. Hvor et deltakerlignet selskap er deltaker i et annet deltakerlignet selskap, m\u00e5 man ved ligningen f\u00f8lge selskapene til man kommer til personlig deltaker, og fordele inntekt og formue p\u00e5 de enkelte kommunene etter reglene om stedbunden beskatning. Det forekommer ogs\u00e5 at et deltakerlignet selskap deltar i annet deltakerlignet selskap i flere p\u00e5f\u00f8lgende ledd. Selskapene kan ha aktivitet i flere kommuner. I slike tilfeller akkumuleres problemene knyttet til stedbunden beskatning. Reglene om stedbunden skattlegging blir s\u00e6rlig vanskelige \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00e5r selskapet har kontorer/stedbunden virksomhet i flere kommuner, og en deltaker arbeider ved flere av disse. Tilsvarende problem oppst\u00e5r ved utbetaling av s\u00e6rskilt arbeidsgodtgj\u00f8relse til deltakere. Slik godtgj\u00f8relse skattlegges i kommunen hvor deltakeren er aktiv og utf\u00f8rer sitt arbeid for selskapet. Ved aktivitet i flere kommuner m\u00e5, selskapet f\u00f8re logg over deltakernes arbeidssted, og innrapportere i henhold til dette. Dette illustrerer at dagens regler ikke bare medf\u00f8rer vanskeligheter for Skatteetaten, men at systemet ogs\u00e5 er tidkrevende og tungvint for selskapene/skattyterne. Dagens regler om skattested stiller store krav til registrering av aktivitet i ulike kommuner i selskapene. Kompleksiteten i dagens system med stedbunden skattlegging for deltakerne er s\u00e5 h\u00f8y at det i praksis nesten ikke er mulig \u00e5 unng\u00e5 feil. Det gjelder b\u00e5de ved innrapportering fra selskapene/deltakerne og ved selve ligningsarbeidet. Etter departementets vurdering er det sv\u00e6rt uheldig at reglene er s\u00e5 kompliserte at de gir tilfeldige og utilsiktede utslag som f\u00f8lge av feil/manglende praktikabilitet. Departementet foresl\u00e5r at reglene om stedbunden skattlegging ikke lenger skal gjelde ved skattlegging av inntekt og formue fra deltakerlignede selskap. I stedet skal personlige deltakere skattlegges til deres hjemkommune for andel av inntekt og formue, uten at reglene om stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet brukes for slik inntekt og formue. Ogs\u00e5 realisasjonsgevinst p\u00e5 andel i deltakerlignet selskap skal fortsatt v\u00e6re skattepliktig til personlig deltakers hjemkommune. En slik endring vil innb\u00e6re en vesentlig forenkling b\u00e5de for selskapene, skattyterne og Skatteetaten. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dd858d4-bc24-4883-9e7f-4b6e226a63c0"} {"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/6401-polish-og-maskin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:12Z", "text": "Polish og maskin?\n\nStartet av West, 17 Juni, 2010 \n\n### **West** \u00a0\u00a0 ** 10 \n\n - \nSkrevet 17 Juni, 2010\n\nHadde hele g\u00e5rsdagen p\u00e5 \u00e5 dulle med Touranen, noe som jeg har venta lenge p\u00e5 \n\nKj\u00f8rte f\u00f8rst en lakkrens med 1-steg fra megs. Grei nok, men f\u00f8ler den \"tok\" litt lite, s\u00e5 p\u00e5 noen plasser byttet jeg ut med UC. Alt dette ble tatt med DA.\n\nS\u00e5 kom jeg til polish (ogs\u00e5 megs), men ble med ett veldig usikker p\u00e5 \"DA eller ikke?\". Etter litt pr\u00f8ving ramlet jeg p\u00e5 h\u00e5ndmakt og aplikator.... LITT mindre g\u00f8y, siden maskin er kjempemorro, men fikk jo god feeling med bilen og lakken da \n\nS\u00e5 - er det feil \u00e5 bruke maskin? Siden polish skal rett av f\u00f8r det t\u00f8rker, syns jeg det blei j..... tungvindt \u00e5 hele veien skru av og p\u00e5 maskinen for t\u00f8rk osv...\n\nV\u00e6r s\u00e5 snill og si at jeg ikke trenger bruke maskin \\!\n\nJoakim-G\\_R: Megs step 1 og 2 skal tas p\u00e5 eit lite omr\u00e5de og tas av med ein gang.\n\n - \n - **Bosted:** Orstad, Rogaland\n\nSkrevet 18 Juni, 2010\n\nJeg vil jo gjerne ha store armer, men det blir litt kjedelig i lengden..... spesiellt n\u00e5r jeg skal ta go'bilen - Caravellen\\!\n\nS\u00e5 ogs\u00e5 at det st\u00e5r forskjellig p\u00e5 flasken. t\u00f8rk av n\u00e5r t\u00f8rt, p\u00e5 engelsk - og t\u00f8rk av F\u00d8R t\u00f8rt, p\u00e5 norsk lapp. Jeg endte jo opp med det siste, for det ble jo bare skjolder hvis jeg venta til det t\u00f8rket inn.\n\nSer ogs\u00e5 fornuften i at det ikke er noen slipemidler i disse og at det dermed ikke er n\u00f8dvendig med den voldsomme kraften eller tempo.\n\n - **Bosted:** Hvam\n\nSkrevet 18 Juni, 2010\n\nSom fersk forumbruker og debutant med Megs step 1 og 2 gikk jeg over egen amerikansk SUV for h\u00e5nd. Dette var alts\u00e5 f\u00f8r jeg handlet DA-maskin og etterp\u00e5 er det ikke til \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 bruke disse stegene uten maskin. Skj\u00f8nner ikke at jeg gadd... N\u00e5 var lakken min en utfordring i seg selv s\u00e5 om du jobber med en bedre pleid lakk enn min s\u00e5 er det kanskje overkommelig. Selv tar jeg bare step 1 og 2 for h\u00e5nd der jeg ikke kommer til med maskinen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65445067-1d53-4758-8069-b767f8642759"} {"url": "http://www.dinside.no/reise/kakerlakker-ut-av-luftedysene/61560944", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:01Z", "text": "# Kakerlakker ut av luftedysene\n\nDet ble folksomt i flykabinen da kakerlakkene begynte \u00e5 krabbe ut av luftedysene ...\n\n20\\. november 2011 kl. 12.53\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nDet ble folksomt i flykabinen p\u00e5 et AirTran Airways fly, da kakerlakkene begynte \u00e5 str\u00f8mme ut av luftedysene og bagasjehylla.\n\nKabinbetjeningen brydde seg ikke.\n\nDet p\u00e5st\u00e5r Harry Marsh och Kaitlin Rush, som n\u00e5 saks\u00f8ker flyselskapet for 100.000 dollar - tilsvarende 575.920 norske kroner - pluss det de betalte for flybillettene.\n\nIkke la veggedyr snike seg i hus via bagasjen din: Dette m\u00e5 du gj\u00f8re dersom du mistenker at du har med en u\u00f8nsket blindpassasjer.\n\n**Her kan du se kakerlakkene p\u00e5 flyet:** \n \n\n### Hysj\\!\n\nIf\u00f8lge Aftonbladet.se var det p\u00e5 en flyvning fra Charlotte til Houston den 15. september i \u00e5r at kakerlakkene begynte \u00e5 str\u00f8mme ut av lufteventilene og bagasjehylla p\u00e5 flyet.\n\nI s\u00f8ksm\u00e5let forteller det amerikanske paret hvordan de fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 flybetjeningen til \u00e5 gj\u00f8re noe med de u\u00f8nskede gjestene over hodene deres, men kabinbetjeningen ignorerte dem bare. \u00c9n flyvertinne skal endog ha holdt en finger opp mot munnnen, som for \u00e5 signalisere at de skulle holde munn.\n\n**Les ogs\u00e5: \u00d8kning av veggedyr i Norge**\n\nFlyselskapet vil ikke kommentere den p\u00e5g\u00e5ende saken, if\u00f8lge avisen wcnc.com, men sier at renslighet er veldig viktig for dem, og at insektsbekjempelse gjennomf\u00f8res regelmessig. \n\n - flykabin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d6a9f29-abed-4082-a9ae-0de202bbbd29"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Keith_Bontrager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:55Z", "text": "# Keith Bontrager\n\n18\\. desember 1954\n\n**Keith Bontrager** (f\u00f8dt 18. desember 1954) er en motorsykkel-konkurransekj\u00f8rer som ble en pioner i utviklingen av den moderne terrengsykkelen. Fra 1980 til 1995 var han styreleder av Bontrager Cycles. Han bisto Paul Turner, den senere gr\u00fcnderen av Rock Shox, med utvikling og fremvisning av en futuristisk fulldempet terrengsykkel allerede i 1987. Etter salg av Bontrager til Trek Bicycle Corporation har han fortsatt \u00e5 arbeide for dette konsernet.\n\nBontrager ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1994.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a8dee9-8d73-4935-8160-1603d28fff50"} {"url": "https://nbl.snl.no/Helge_F%C3%A6hn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:06Z", "text": "# Helge F\u00e6hn\n\nTeolog og liturgihistoriker. Foreldre: Revisor Paul F\u00e6hn (1883\u20131977) og Karoline Marie Johansen (1888\u20131972). Gift 1948 med organist Ann-Marie Falk (16.7.1922\u201322.1.2003), datter av kantor og l\u00e6rer Alfred Andreas Falk (1889\u20131974) og Anna Kristina Olsson (1898\u20131960).\n\nHelge F\u00e6hn var den drivende kraft i utformingen av de nye liturgier som Den norske kirke tok i bruk i 1970- og 1980-\u00e5rene. Som en av Nordens fremste liturgihistorikere behandlet han viktige sider av ritualenes fremkomst og utvikling gjennom hele kirkens historie, men med s\u00e6rlig bredde for tidsrommet etter reformasjonen.\n\nF\u00e6hn vokste opp i Skien og tok examen artium p\u00e5 latinlinjen 1938. Deretter studerte han teologi ved Universitetet i Oslo og en tid ved Lunds Universitet i Sverige. Teologisk embetseksamen ble avlagt ved Universitetet i Oslo 1945 med utmerket resultat, og han tok praktisk-teologisk eksamen 1947. Samme \u00e5r ble han knyttet til Universitetets teologiske fakultet som stipendiat, og hans studier ledet frem til doktorgraden 1957.\n\nAllerede gjennom sitt valg av studieemne viste han hvor hans hovedinteresse l\u00e5 innenfor den historiske vitenskap. I en usedvanlig grundig analyse av utrykt materiale fra tiden omkring overgangen fra pietisme til opplysningstid viste han hvordan norske geistlige tok stilling til de liturgiske reformplaner som den danske professor Christian Bastholm hadde lagt frem i en betenkning 1785. Ved sin presentasjon av presteuttalelser som var innsendt til de kirkelige myndigheter, gav F\u00e6hn i virkeligheten ogs\u00e5 et interessant innblikk i den kirkelige profil som det norske presteskapet fremviste i overgangen mellom ortodoksiens gudstjenestetradisjoner fra de eldre alterb\u00f8ker og de nye str\u00f8mninger som fulgte med opplysningstiden. Det er et karakteristisk trekk ved F\u00e6hns forskning at han hele tiden s\u00f8kte bakenfor kildene, til det \u00e5ndelige pulsslag som kunne merkes i menighetsliv og fromhetsliv.\n\nF\u00e6hn s\u00f8kte selv til prestetjenesten, hvor hans liturgiske idealer kunne pr\u00f8ves ut i praksis, men han ble snart hentet tilbake til nye vitenskapelige utfordringer, f\u00f8rst etter snaut ett \u00e5r fra stillingen som hjelpeprest i Furnes til stipendiatstillingen 1947, deretter fra stillingen som kallskapellan i Nes p\u00e5 Romerike til liturgirevisjonsarbeid 1965, og 1973 fra sogneprestembetet i Haslum i B\u00e6rum til et professorat i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo 1974. Professoratet innehadde han til 1986, da han gikk over i en stilling som seniorforsker samme sted (til 1988).\n\nAllerede 1954 var F\u00e6hn blitt medlem av Den rettshistoriske kommisjon, som han arbeidet i helt til 1987, som formann 1957\u201373. Et par av hans egne betydelige arbeider er utgitt av denne kommisjon, som ellers har bidratt til viktige kildepublikasjoner fra rettsliv og samfunnsliv i eldre tid. Med sin n\u00f8yaktighet og erfaring fra kildeskriftutgivelser ble han ogs\u00e5 en naturlig samarbeidspartner for professor Hans Nielsen Hauge Ording, som 1949 p\u00e5begynte en vitenskapelig utgave av Hans Nielsen Hauges skrifter. 1953 fullf\u00f8rte F\u00e6hn dette standardverket, som har gjort det mulig \u00e5 drive en mer grunnleggende forskning om Hauges forkynnelse og landsomfattende betydning enn det var mulig tidligere.\n\nSin st\u00f8rste utfordring fikk F\u00e6hn likevel da han v\u00e5ren 1966 ble engasjert som saksutreder og sekret\u00e6r for den nylig oppnevnte Liturgikommisjonen, som skulle komme med forslag til revisjon av samtlige liturgier i Den norske kirke. I l\u00f8pet av de 20 \u00e5r kommisjonen holdt p\u00e5 med sitt arbeid, var F\u00e6hn den uunnv\u00e6rlige sakkyndige som holdt et \u00f8ye med b\u00e5de de lange, historiske linjer og de nye impulser som Den norske kirkes gudstjenester og kirkelige handlinger skulle innrettes etter. De siste fem \u00e5r var F\u00e6hn ogs\u00e5 kommisjonens formann, og i et m\u00f8nstergyldig samarbeid med Bispem\u00f8tet og Kirkedepartementet f\u00f8rte han revisjonsarbeidet frem til avslutning med ferdigstillingen og trykkingen av de liturgiske b\u00f8ker, Alterbok og Tekstbok.\n\nF\u00e6hn ble ogs\u00e5 benyttet i Presteforeningens liturgiske nemnd, og 1965\u201384 var han Kirkedepartementets liturgiske konsulent for kirkebygg og kirkelig utsmykning. Dette arbeid utf\u00f8rte han meget samvittighetsfullt, til st\u00f8tte og hjelp for menigheter og biskoper, og til noe bry for enkelte arkitekter, som ikke slapp igjennom med alle sine ideer.\n\nF\u00e6hns kirkehistoriske arbeider dreier seg i alt vesentlig om liturgiens former og ritualenes betydning. Som professor fikk han som s\u00e6rskilt ansvarsomr\u00e5de norsk kirkehistorie, men hans vitenskapelige produksjon fremst\u00e5r som variasjoner over det samme tema. Men b\u00e5de i sin undervisning og i sitt engasjement i kirkens liv viste F\u00e6hn en sterk innlevelse og solidaritet med menighetene som troens og tilbedelsens sted. Han ivret for bruken av tideb\u00f8nner ogs\u00e5 i den lutherske kirke, og han gav Den norske kirke en ny glede ved de impulser som gudstjenesten gir til fornyelse og skapertrang. Hans dype respekt for en luthersk ortodoks embetstradisjon kunne av og til misforst\u00e5s som h\u00f8ykirkelighet, men han var \u00e5pen b\u00e5de for \u00f8kumeniske impulser som kunne berike Den norske kirke, og for lekfolkets berettigede plass i gudstjenesten.\n\nHelge F\u00e6hn var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968 og det internasjonale Societas Liturgica fra 1967. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1989.\n\n## Verker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3194d7e0-0633-4042-a6b3-213352e8b0fe"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Greenpeace---Piratsiktelsen-er-ikke-fjernet-105157b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:31Z", "text": "# Greenpeace: - Piratsiktelsen er ikke fjernet\nOppdatert: 01.nov.2013 17:33\n\nPublisert: 01.nov.2013 17:33\n\n - \n \n Ana Paula Alminhana Maciel fra Brasil er en av aktivistene som ble p\u00e5grepet om bord p\u00e5 Greenpeace-skipet Arctic Sunrise etter en aksjon mot en russisk boreplattform i Arktis. Aktivistene kommer fra en rekke land, og st\u00f8ttespillere over hele verden har demonstrert for at de skal l\u00f8slates. FOTO: Reuters / NTB scanpix \n\nGreenpeace mener at aktivistene som sitter fengslet i Russland, n\u00e5 er siktet for b\u00e5de p\u00f8belvirksomhet og piratvirksomhet. Milj\u00f8organisasjonen varsler at aktivistene om kort tid vil bli flyttet fra Murmansk til St. Petersburg.\n\nFlyttingen kan if\u00f8lge Greenpeace allerede skje natt til l\u00f8rdag, melder nyhetsbyr\u00e5et AFP. Russiske myndigheter har enn\u00e5 ikke bekreftet opplysningene.\n\nNylig varslet en russisk etterforskningskomit\u00e9 at den har frafalt siktelsen for piratvirksomhet, som kan gi opptil 15 \u00e5rs fengsel. I stedet siktes de 30 for p\u00f8belvirksomhet, som har en strafferamme p\u00e5 sju \u00e5r.\n\nMen da aktivistene m\u00f8tte for en etterforskningskomit\u00e9 denne uka, var tiltalen for piratvirksomhet ikke trukket, if\u00f8lge Greenpeace.\n\n\u2014 Dette har utviklet seg til en farse. De har n\u00e5 sittet i over en m\u00e5ned i varetekt i russisk fengsel, tiltalt for oppdiktede og virkelighetsfjerne anklager. De er verken pirater eller p\u00f8bler, men samvittighetsfanger som handlet for \u00e5 varsle om hva vi risikerer ved \u00e5 bore etter olje i Arktis, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, i en epost til NTB.\n\nAktivistene ble p\u00e5grepet av den russiske kystvakten etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt en aksjon mot en russisk oljeplattform i Arktis. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f07322af-aec8-4d4f-8b91-bd83919a971d"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Marita-Stroms-barn-pa-vei-hjem-til-Namsos-610794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:18Z", "text": "# Marita Str\u00f8ms barn p\u00e5 vei hjem til Namsos\n\nOppdatert: 05.okt.2004 13:42\n\nPublisert: 05.okt.2004 13:22\n\nFamilien i Namsos har f\u00e5tt melding om at det er truffet en rettslig beslutning i Nord-Irak om at barna skal f\u00e5 reise til Norge. Bistandsadvokaten kunne tirsdag formiddag ikke opplyse om de tre sm\u00e5jentene \u2014 Zara, Zana og Zandra - er kommet ut av Nord-Irak. Han hadde heller ikke opplysninger om reiseruta.If\u00f8lge adressa.no ble de tre barna hentet i Sulaymaniya tirsdag morgen og kj\u00f8rt med bil til den tyrkiske grensen.\n\nDe tre barna har v\u00e6rt tatt h\u00e5nd om av farens familie i Nord-Irak etter at deres mor ble skutt og drept den 4. september i \u00e5r. Hennes ektemann og barnas far, Osman Omar Osman, er fengslet og siktet for drapet.\n\nUtenriksdepartementets pressetalsmann Karsten Klepsvik ville tirsdag formiddag ikke bekrefte opplysningene om den rettslige kjennelsen og at barna er p\u00e5 vei til Norge.\n\n\u2014 Vi beklager sterkt at bistandsadvokaten har g\u00e5tt ut med dette f\u00f8r vi har f\u00e5tt bekreftet at barna er i sikkerhet. Det er alt jeg kan si, sier Klepsvik til NTB. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b15ac5d-549b-476f-9af7-57259d8a7397"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hoi-An-Botanic-Beach-Homestay.2060791.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:55Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sea Sun Homestay i Hoi An (Cam An), er du bare et par minutter unna Tra Que gr\u00f8nnsakslandsby og Hoi An gamleby. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av An Bang strand og Tran Duong-huset.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 9 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be38dcd9-98b1-4541-8289-8caf34265aeb"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Rask-jakt-pa-kulturmillioner-439257b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:20Z", "text": "# Rask jakt p\u00e5 kulturmillioner\n\n\\odd Inge Skj\u00e6vesland \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:00\n\nPublisert: 14.sep.2005 00:20\n\n \nStoltenbergregjeringen starter trolig sitt varslede kulturl\u00f8ft allerede i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJobben med \u00e5 kutte ventelistene til kulturskolene skal begynne, den kulturelle skolesekken skal styrkes, det skal bli mer penger til kultursatsingen overfor utlandet og festivaler for teater og musikk skal f\u00e5 et ekstra l\u00f8ft.Dette er noe av det p\u00e5troppende statsminister Jens Stoltenberg (a) har lovet p\u00e5 vegne av den flertallsregjeringen han n\u00e5 skal danne. Dessuten har andre sentrale r\u00f8dgr\u00f8nne politikere varslet at det planlagte salget av filmparken p\u00e5 Jar skal stanses.Bondevik-regjeringen legger som planlagt frem forslag til statsbudsjett for 2006 p\u00e5 sitt d\u00f8dsleie 14. oktober. Som vanlig etter et regjeringsskifte, vil den nye regjeringen legge frem forslag til endringer p\u00e5 2006-budsjettet. Det er grunn til \u00e5 vente at \"Stall Stoltenberg\" allerede der vil markere at den mener alvor med kulturl\u00f8ftet.\n\n## Kulturminister.\n\nForberedelsene til Stoltenberg-regjeringen vil ta noen uker, og de r\u00f8dgr\u00f8nne forhandlerne har neppe begynt \u00e5 fordele statsr\u00e5dspostene f\u00f8r tidligst helt i slutten av september. Denne gangen virker det imidlertid ikke som noen partileder helt fra starten gj\u00f8r krav p\u00e5 \u00e5 bli kulturminister, slik Kr.F.s Valgerd Svarstad Haugland gjorde i 2001 og Sp.s Anne Enger Lahnstein i 1997.Sp.-leder \u00c5slaug Haga kan imidlertid bli kulturminister igjen. Men forel\u00f8pig kan det like gjerne bli Ap.s Trond Giske eller Ap.s nye stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen, visesangeren som sa nei f\u00f8r Ellen Horn fikk posten da Stoltenberg dannet sin f\u00f8rste regjering i 2000. Det kan ogs\u00e5 bli en overraskelse fra SV. Det virker ikke som den kulturengasjerte SV-toppen \u00c5got Valle er noen klar kandidat for sitt parti.\n\n## Dragkamper.\n\nDet ligger an til en rekke interne dragkamper i den nye regjeringen p\u00e5 kulturomr\u00e5det. Det gjelder bl.a. det mye omtalte rockemuseet. Det vil Giske legge til Tr\u00f8ndelag, men han kan regne med kamp fra bl.a. sine partifeller p\u00e5 Oslo-benken.En splittet bokbransje kan ikke vente at en samlet ny regjering g\u00e5r tilbake p\u00e5 de omstridte endringene den sittende regjeringen fikk gjennomf\u00f8rt i v\u00e5res.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2138382f-588a-4914-9616-0f9d813b95a9"} {"url": "https://snl.no/demimonde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:13Z", "text": "# demimonde\n\nDemimonde, kvinner som lever et lettferdig liv, ofte p\u00e5 grensen til prostitusjon.\n\nUttrykket ble f\u00f8rst brukt av Alexandre Dumas d.y. i skuespillet *Le Demimonde* (1855). Det handler om simple eventyreres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skaffe seg innpass i den fine verden *(le monde)*.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Demimonde. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/demimonde.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5fd408c-0851-43b3-90e9-76209714c19e"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Nord-Sudans-har-holder-stand-182616b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:20Z", "text": "# Nord-Sudans h\u00e6r holder stand\n\nSudanske myndigheter har igjen brutt fristen til \u00e5 trekke ut sine soldater fra S\u00f8r-Sudan, opplyser en kommandant i den tidligere s\u00f8rsudanske geriljaen.\nNTB,\n\n02.jan.2008 23:16\n\n02.jan.2008 23:16\n\n\u2013 De har enn\u00e5 ikke dratt, og ikke gitt oss noen konkret grunn, sa generalmajor Mai Hoth onsdag.\n\nIf\u00f8lge fredsavtalen som ble undertegnet for snart tre \u00e5r siden, skulle de nordsudanske styrkene for lengst v\u00e6rt trukket ut fra omr\u00e5dene i S\u00f8r-Sudan. Fredsavtalen fra 2005 gjorde slutt p\u00e5 Afrikas lengste borgerkrig mellom S\u00f8r\u2014 og Nord-Sudan.\n\nEtter en politisk krise i fjor h\u00f8st, da s\u00f8rsudanske ledere trakk seg fra regjeringssamarbeidet med Nord-Sudan, blant annet fordi Khartoums soldater ble v\u00e6rende i S\u00f8r-Sudan, lovet president Omar al-Bashir \u00e5 trekke ut soldatene innen utgangen av 2007.\n\nMen n\u00e5 er ogs\u00e5 denne fristen alts\u00e5 brutt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "26439257-b612-4cab-83de-e821d069c0af"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Litteraere-tekster/Sjaerlighet-og-sjoettkaker2/I9788251681490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:28Z", "text": "Finn-Erik Vinje\n\nSchibsted\n\n### Forlagets omtale:\nNorsk spr\u00e5k er ypperlig, sier Finn-Erik Vinje, det gjelder bare \u00e5 l\u00e6re det \u00e5 kjenne. Denne boken handler om viktig spr\u00e5kstoff - elegant servert, p\u00e5 en underholdende m\u00e5te. I boken ferdes professoren h\u00f8yt og lavt i det spr\u00e5klige terrenget. Han er l\u00f8sere i snippen enn han pleier \u00e5 v\u00e6re. Kanskje er han \u2026 LES MER ogs\u00e5 mildere i tonen enn han vanligvis er kjent for \u00e5 v\u00e6re, men i argumentasjonen er han skarp og utvetydig. Ikke minst gjelder det kapitlet om nynorskens plass. For \u00f8vrig f\u00e5r ogs\u00e5 NRK s\u00e5 hatten passer, for sin mangel p\u00e5 talespr\u00e5klig pleie. Her er b\u00e5de l\u00e6rerikt og underholdende stoff - og forfatterens friske utfall vil kanskje overraske og ergre noen. Men de fleste vil det nok more. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Norsk spr\u00e5k er ypperlig, sier Finn-Erik Vinje, det gjelder bare \u00e5 l\u00e6re det \u00e5 kjenne. Denne boken handler om viktig spr\u00e5kstoff - elegant servert, p\u00e5 en underholdende m\u00e5te. I boken ferdes professoren h\u00f8yt og lavt i det spr\u00e5klige terrenget. Han er l\u00f8sere i snippen enn han pleier \u00e5 v\u00e6re. Kanskje er han ogs\u00e5 mildere i tonen enn han vanligvis er kjent for \u00e5 v\u00e6re, men i argumentasjonen er han skarp og utvetydig. Ikke minst gjelder det kapitlet om nynorskens plass. For \u00f8vrig f\u00e5r ogs\u00e5 NRK s\u00e5 hatten passer, for sin mangel p\u00e5 talespr\u00e5klig pleie. Her er b\u00e5de l\u00e6rerikt og underholdende stoff - og forfatterens friske utfall vil kanskje overraske og ergre noen. Men de fleste vil det nok more. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d246283-a0c8-4aac-9174-224d617243eb"} {"url": "https://erikeskedal.com/2012/06/21/hvorfor-blogge-pa-eget-domene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:49Z", "text": "# Eskedal\n\n# Hvorfor blogge p\u00e5 eget\u00a0domene?\n\n21. mai 2012 holdt jeg foredraget 10 tips til blogging for B2B bedrifter. Her sa jeg at bedrifter b\u00f8r blogge p\u00e5 sitt allerede eksisterende domene. Nina Furu var delvis uenig. Og etter \u00e5 ha postet innlegget p\u00e5 Facebook ble dette enda mer diskutert. Her er mine utfyllende tanker rundt akkurat denne p\u00e5standen.\n\n#### ***\u00abBlogg p\u00e5 ditt eget domene***\n\n*Dette er det mange som\u00a0dessverre\u00a0feiler p\u00e5 og kan derfor ikke bli sagt nok ganger.*\n\n*Ikke lag en egen blogg p\u00e5 et annet domene enn det du bruker til web. Dette inkluderer blogger.com og wordpress.*\n\n*Bloggen b\u00f8r ligge p\u00e5 blog.dittbedriftsdomene.no eller dittbedriftsdomene.no/blogg, alts\u00e5 det samme domene som bedriftens webside.\u00a0Dette er s\u00f8kemotor vennlig og vil s\u00f8rge for at siden din oppfattes som en side som hele tiden har oppdatert innhold.\u00a0P\u00e5 den m\u00e5ten kan du f\u00e5 mest mulig ut av det for websiden din gjennom trafikken du driver til bloggen.\u00bb*\n\nDet jeg ville ha fram var at man ikke skulle blogge p\u00e5 firmanavn.wordpress.com eller tilsvarende p\u00e5 blogger.com. (Det kom beklageligvis ikke like tydeligfram i bloggposten) J\u00f8rgen Helland var fundamentalt uenig i at man kun skal blogge p\u00e5 eget domene og uttrykte det klart.\n\nMen man kan mer enn gjerne blogge p\u00e5 bloggensegetnavn.com som for eksempel Halogen\u00a0gj\u00f8r p\u00e5\u00a0Kj\u00f8kkenfesten.\n\nJ\u00f8rgen refererte til en del kjente blogger, som jeg valgte \u00e5 unders\u00f8ke litt hvordan de gjorde det. Og det viste seg at selv om disse bloggene har kjente navn er det veldig forskjellig hvordan de opererer.\n\nBloggnavn: \u00a0iallenkelhet,\n\n**Kommentar**: Delvis gjenkjennende om man sier at bloggen har et halvferdig design opp mot websiden. En av f\u00e5 blogger som blogger p\u00e5 eget firma domene.\n\n\u00a0\n**Bloggnavn**: \u00a0Bien i byen\n\n**Avsender**: Sparebanken Bien\n\n**Link til selskapets webside**: Nei\n\n**Gjennkjennende design**: Ja\n\n**Diversifisert design**: Ja\n\n**Kommentar**: Bruker eget domene, men med underkategori for bloggen.\n\n**Konklusjon**\n\nS\u00e5 etter denne gjennomgangen, kan man konkluder? NEI. Det er tydligvis mange m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5. Hvilken som er best er vanskelig og si. N\u00e5r det kommer til hva som er best i forhold til SEO, s\u00e5 skal jeg la andre uttale seg om det. Men vi kan ihvertfall se at det finnes flere l\u00f8sninger. S\u00e5 kanskje jeg ikke skal v\u00e6re s\u00e5 p\u00e5st\u00e5elig og si at du absolutt skal blogge p\u00e5 eget domene, men jeg mener allikevel at man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 blogge p\u00e5 bloggleverand\u00f8rers sider.\n\nEn viktig ting \u00e5 huske er at dersom man har en markeds url(redirect url) som f.eks http://www.dittbloggnavn.no som referer til bloggnavn.wordpress.com s\u00e5 vil det v\u00e6re wordpress som indekseres av Google og ikke bloggnavn urlen. Det samme er tilfellet n\u00e5 du legger hele bloggen p\u00e5 eget domene. Da er det denne som indekseres og gir ikke defordelene jeg snakket om i forrige innlegg om at Google oppfatter sidene som oppdaterte pga stadig nytt innhold.\n\nDet er vanskelig \u00e5 gi et fasitsvar her. Mitt r\u00e5d er at uansett hvordan du gj\u00f8r det, s\u00e5 la ikke en slik avgj\u00f8relse gj\u00f8re at du utsetter \u00e5 komme i gang eller stopper opp for \u00e5 finne ut hva du skal gj\u00f8re.\n\n### 3 thoughts on \"Hvorfor blogge p\u00e5 eget\u00a0domene?\"\n\n1. \n Vincent S Hasselg\u00e5rd (@vincent\\_\\_h) \n 21\\. juni 2012, kl. 09:28\n \n Et aspekt du ikke tar opp her er at det fra et SEO-perspektiv kan v\u00e6re smart \u00e5 blogge p\u00e5 et eksternt domene dersom du allerede har sider som kommer godt opp i s\u00f8kemotorene. Da har du sjansen til \u00e5 komme opp to ganger p\u00e5 samme s\u00f8kestreng og \u00f8ker sjansen for at noen finner frem til deg.\n \n - \n \n eskedal \n 21\\. juni 2012, kl. 10:22\n \n Takk for nyttig SEO innspill Vincent. Viktig innspill med tanke p\u00e5 vurdering.\n \n2. \n \n henlin L \n 21\\. juni 2012, kl. 17:55\n \n treffer jeg p\u00e5 en blogg firmanavn.wordpress.com eller hva enn det m\u00e5tte v\u00e6re, s\u00e5 anser jeg bloggen som useri\u00f8s f\u00f8r jeg i det heletatt har klikket meg inn p\u00e5 den. Dette kan v\u00e6re helt seri\u00f8se og ordentlige blogger, men i mine \u00f8yne er de \u00abscam-sider\u00bb\n \n Domenenavn +blogg etc er psykologisk bedre kilde enn wordpress.com\n \n Hadde f.eks ikke giddi \u00e5 brydd meg om elkjop.wordpress.com\n \n my 5 cent\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a186975a-ed73-497f-8e9c-728a2f98575d"} {"url": "http://www.aperitif.no/artikler/fra-dette-helt-spesielle-stedet-kommer-viner-som-har-tatt-markedet-med-storm/276565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:24Z", "text": "\n\n# Fra dette helt spesielle stedet kommer viner som har tatt markedet med storm\n\nJorge Ordo\u00f1ez har l\u00f8ftet M\u00e1laga inn p\u00e5 vinens verdenskart etter et langt frav\u00e6r. N\u00e5 kommer b\u00e5de s\u00f8te, hete og t\u00f8rre viner fra dette spennende vinlandskapet.\n\n - Tekst: Urban Nilmander, Foto: Carin Tegner\n - 3\\. feb. 2016 - 09:02\n\nDessertvinen Victoria No 2 er blitt servert til svenskenes Nobel-middag og Botani, en t\u00f8rr muscatellvin, er favoritt hos blant andre Robert Parker.\n\n\\- Det er selvsagt gledelig for oss at en stor del av v\u00e5re viner har oppn\u00e5dd nesten full pott hos Parker, sier Jorge Ordo\u00f1ez, mannen bak kvalitetsl\u00f8ftet for vin fra Andalusia.\n\nBodegas Ordo\u00f1ez har satset stort for \u00e5 utvikle gode viner fra den for omr\u00e5det s\u00e5 tradisjonsrike muscatelldruen.\n\nSelve bodegaen ligger i dag i et industriomr\u00e5de i den lille byen Velez-M\u00e1laga, tre mil \u00f8st for M\u00e1laga by.\n\nI de bratte skr\u00e5ningene med opptil 60 graders stigning, i omr\u00e5det som heter Axarquia vokser vinstokker med hundrevis av \u00e5r bak seg.\n\n\n\n\u00a0\nVi kj\u00f8rer med Rebeca Campos, markedssjef for Grupo Jorge Ordo\u00f1ez, p\u00e5 smale veier som svinger seg rundt fjellandsbyene og vinmarkene.\n\n#### 10 \u00e5rs hardt arbeid\n\nP\u00e5 en av de h\u00f8yeste stedene ved Almachar med utsikt over fjelltoppen Maroma og Middelhavet, stopper vi.\n\nRett nedenfor oss ligger Bodegas Ordo\u00f1ez' vinmarker. En mann pl\u00f8yer jorden ved hjelp av to muldyr.\n\n\\-Alt arbeid som gj\u00f8res her, skjer for h\u00e5nd. Vi bruker esel og muldyr b\u00e5de til \u00e5 bearbeide jorden og til \u00e5 samle inn druene, forteller hun.\n\nVinplantene er for det meste av typen muscat de alexandria. De vokser nesten rett p\u00e5 fjellet. Jordlaget er ekstremt tynt, derfor f\u00e5r vinstokkene et uvanlig langt rotsystem for \u00e5 hente opp n\u00e6ring.\n\n\\-En del av plantene er mer enn hundre \u00e5r gamle. For oss har det v\u00e6rt viktig \u00e5 jobbe med den beste kvaliteten for \u00e5 f\u00e5 fram vinene v\u00e5r, sier Rebeca.\n\nDruene plukkes for h\u00e5nd i sm\u00e5 10 kilos kasser som fraktes bort av muldyrene.\n\n\n\nDe fleste parseller er dyrket som terrasser og stammer fra den gangen maurerne stod for druedyrkingen i omr\u00e5det. Men ikke Bodegas Ordo\u00f1ez' parseller, de dyrkes vertikalt nedover de stupbratte fjellsidene.\n\nDet har g\u00e5tt 10 \u00e5r siden Jorge Ordo\u00f1ez, etter nesten 30 som vinimport\u00f8r av spanske viner til det store amerikanske markedet, bestemte seg for \u00e5 lage sin egen vin.\n\n#### Samarbeid med Kracher\n\nHan fikk hjelp av den kjente \u00f8sterrikske \u00f8nologen Alois Kracher og senere ogs\u00e5 hans s\u00f8nn Gerhard for \u00e5 lage en nytt konsept bygget p\u00e5 muscatelldruen. En drue som har v\u00e6rt dyrket i M\u00e1laga-omr\u00e5det i mer enn 2000 \u00e5r.\n\nTradisjonelt har den v\u00e6rt brukt til s\u00f8tvin og til rosiner. I en periode var M\u00e1laga-vin h\u00f8yt ansett blant Europas konger og keisere og ble eksportert til alle verdens hj\u00f8rner.\n\nP\u00e5 midten av 1800-tallet ble Europa rammet av vinlusas herjinger. For M\u00e1laga-vinen innebar det en katastrofe som \u00f8dela mer enn 100.000 hektar vinmarker. Vinb\u00f8ndene i omr\u00e5det har enn\u00e5 ikke hentet seg inn etter dette.\n\nForuten s\u00f8te dessertviner bestemte Ordo\u00f1ez og Kracher seg for \u00e5 teste ut noe nytt med vinen Botani.\n\nDet ble den f\u00f8rste t\u00f8rre vinen noensinne fra Sierras de M\u00e1laga.\n\nJorge og s\u00f8steren Victoria Ordo\u00f1ez har sammen med Kracher skapt en unik, elegant og kompleks vin.\n\n\n\n\u00a0\nVi fortsetter \u00e5 reise rundt med markedssjef Rebeca som forteller at den totale produksjonen for bedriften av s\u00f8te, t\u00f8rr og musserende vin (for \u00f8vrig en helt ny vin som Parker raskt ga 92 poeng) samt en r\u00f8dvin er 200.000 flasker.\n\n\\-N\u00e6r 45 prosent eksporteres til USA og resten til Spania og 30 andre land. Deriblant Tyskland, Japan, Kina, Canada og Mexico, forteller hun. Men ogs\u00e5 Sverige, Sveits, Tyrkia, De Arabiske Emirater og Thailand.\n\n#### Over hele Spania\n\nAt USA er s\u00e5 viktig skyldes selvsagt Jorge Ordo\u00f1ez' kontakter. Allerede i 1987 dro han til Massachusetts i USA med sin lille virksomhet. Han skulle f\u00e5 amerikanerne til \u00e5 forst\u00e5 at det fantes annet fra Spania enn sherry og mindre bra Rioja-viner. Han giftet seg med en amerikaner og bygde firmaet Fine Estates from Spain/Jorge Ordo\u00f1ez Selection sakte, men sikkert opp. Han var f\u00f8rst ute med kj\u00f8lerom for vin i Spania og kj\u00f8letransport for vin p\u00e5 b\u00e5t.\n\n\\-I dag er spanske viner h\u00f8yt rangert og respektert i USA. Den siste unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at spanske viner har \u00f8kt kraftig rent salgsmessig i USA, sier Jorge som fortsatt pendler mellom USA og M\u00e1laga.\n\nMen n\u00e5 skjer det med en litt annen tiln\u00e6rming. Han eier og er deleier i sju ulike bodegaer med flere enn 30 ulike viner fra 12 forskjellige DO-er, Denominacion de Origen, spredt over hele Spania.\n\nNemlig Bodegas Alto Moncayo (DO Campo de Borja), Bodegas Avanthia (DO Valdeorras), Jorge Ord\u00f3\u00f1ez & Co. (DO M\u00e1laga og DO Sierras de M\u00e1laga), Bodegas La Cana (DO R\u00edas Baixas), Bodegas Tarima Hill (DO Alicante), Bodegas Venta Morales (DO La Mancha) og Bodegas Volver (DO La Mancha y DO Jumilla).\n\nOg det er ikke bare vinene fra M\u00e1laga som prisbel\u00f8nnes. Ogs\u00e5 albari\u00f1ovinene fra La Cana har oppn\u00e5dd 92 poeng hos Parker.\n\n\\-Det viser at v\u00e5rt langsiktige arbeid med kvalitet gir resultater. Det gir ogs\u00e5 mulighet til fortsatt vekst, p\u00e5peker Jorge.\n\n#### Gamle vinstokker gir uttelling\n\n\n\nI Sverige var det Nobel-festen for noen \u00e5r tilbake som satte Bodegas Ordo\u00f1ez p\u00e5 vinkartet, og det med vinen N\u00ba 2 Victoria. Den produseres i et antall av 10.000 flasker og i butikken koster vinen 22 euro. Det er en lang og komplisert prosess for \u00e5 f\u00e5 fram denne vinen.\n\nKun n\u00f8ye utvalgte druer legges til t\u00f8rk. Vanligvis f\u00e5r druene t\u00f8rke i solsteken i 10 dager. Men i dette tilfellet plasseres druene i skyggen og ligger til t\u00f8rk mye lengre, fra fire til seks uker.\n\nI vinfirmaets imponerende portef\u00f8lje finnes ogs\u00e5 Alejandr\u00eda Esencia N\u00ba 4 som f\u00e5r druer fra 100 \u00e5r gamle vinstokker. Denne vinen f\u00e5r 97-98 poeng hos Parker.\n\nOg en del av forklaringen til suksess ligger i Jorges satsing p\u00e5 \u00e5 selge Spania til USA. Noe han h\u00e5per skal smitte over p\u00e5 flere spanske vinprodusenter. Produktene finnes allerede, b\u00e5de viner, skinker, oster og annet er i dag i verdensklasse.\u00a0\n\n\\-Spanske myndigheter kan selvsagt hjelpe til, og gj\u00f8r det. Men det er vanskelig for oss spanjoler \u00e5 bli mer \u00abitalienske\u00bb, alts\u00e5 god p\u00e5 markedsf\u00f8ring og salg. Vi kan bruke v\u00e5r kreativitet ved \u00e5 begynne med \u00e5 tro mer p\u00e5 oss selv. Jeg tror ogs\u00e5 at vin trenger mer kompetanse innen markedsf\u00f8ring og ikke minst spr\u00e5k, sier Jorge Ordo\u00f1ez til slutt.\n\n## Fabelaktig skalldyrkurs\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f981b5fd-3904-4948-82a4-0b19006e5f72"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kenos_Aroi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:08Z", "text": "# Kenos Aroi\n\n**Kenos Aroi** (ogs\u00e5 *Kenas Aroi*; f\u00f8dt 17. april 1942, d\u00f8d 22. januar 1991) var en naurisk politiker, og var president i Nauru fra 17. august til 12. desember 1989.\n\nAroi var medlem av det nauriske parlamentet, og finansminister under Kennan Adeang. F\u00f8r han ble president var Aroi styremedlem i NPC. Med st\u00f8tte fra Kennan Adeang, som Hammer DeRoburt fjernet i et mistillitsforslag, ble Aroi valgt til president 17. august 1989. Adeang ble da finansminister. Aroi fikk imidlertid hjerteproblemer tre m\u00e5neder senere, og trakk seg 12. desember. Hans allierte, Bernard Dowiyogo, ble neste president.\n\nArois enke, Millicent Aroi er Naurus ambassad\u00f8r i Fiji, og en komponist.\n\nNaurus presidenter\n\nHammer DeRoburt\u00a0**\u00b7** Bernard Dowiyogo\u00a0**\u00b7** Lagumot Harris\u00a0**\u00b7** Kennan Adeang\u00a0**\u00b7** **Kenos Aroi**\u00a0**\u00b7** Ruben Kun\u00a0**\u00b7** Kinza Clodumar\u00a0**\u00b7** Ren\u00e9 Harris\u00a0**\u00b7** Derog Gioura\u00a0**\u00b7** Ludwig Scotty\u00a0**\u00b7** Marcus Stephen\u00a0**\u00b7** Frederick Pitcher\u00a0**\u00b7** Sprent Dabwido\u00a0**\u00b7** Baron Waqa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9fcc765-d6e3-4575-897d-a17a6ccb23c7"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fant-plast-i-ostepolsen-403520b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:17Z", "text": "# Fant plast i ostep\u00f8lsen\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:44\n\nPublisert: 30.mai.2006 13:00\n\n - Dette hjelper ikke p\u00e5 Gildes imageproblemer, innr\u00f8mmer informasjonssjef.\n\nRiktignok er de ikke d\u00f8delige bakterier. Plastbiter i p\u00f8lsene m\u00e5 likevel ha v\u00e6rt noe av de siste Gilde trengte etter en v\u00e5r med mye hard medfart i mediene.\n\nI dag skriver bt.no om en familie som fant plastbiter i ostep\u00f8lsene under s\u00f8ndagsmiddagen.\n\n\u2014 Jeg fikk beskjed om at det mest sannsynlig var emballasje fra osten som de bruker i ostep\u00f8lsen. Gilde beklaget saken. I dag fikk jeg en mail der de skriver at hvis jeg sender inn emballasjen, kan de refundere pengene, sier Tore Vassnes til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Men n\u00e5 er jeg ferdig med Gilde i denne omgang, sier Vassnes.\n\n## Spr\u00f8 plast\n\nInformasjonssjefen i Gilde region Vest bekrefter at det er osteemballasjen som er \"hovedmistenkt\" - Vi har f\u00e5tt tre-fire klager om plast i ostep\u00f8lsene fra den nye p\u00f8lselinjen p\u00e5 Forus i Rogaland. Da den f\u00f8rste klagen kom for to uker siden, stengte vi umiddelbart linjen, og begynte unders\u00f8kelser av hva som hadde skjedd, sier Grethe Skundberg til Aftenposten.no.\n\nPlasten rund osten som brukes i p\u00f8lsene viste seg \u00e5 v\u00e6re i overkant spr\u00f8. Gilde tror derfor at bitene kan ha havnet i p\u00f8lsedeigen idet operat\u00f8rene har \u00e5pnet ostepakkene.\n\n## Produksjonsfeil ikke noe nytt\n\nDe stadige negative medieoppslagene om Gilde tilskriver Skundberg delvis at selskapet allerede har et sterkt fokus p\u00e5 seg. - Plastsaken har v\u00e6rt spesiell, men det har alltid forekommet produksjonsfeil, og de vil alltid forekomme. Vi f\u00e5r ikke flere klager i dag enn tidligere, men det enorme fokuset p\u00e5 oss f\u00f8rer til at alle havner i media, sier hun.\n\nInformasjonssjefen tror ikke dagens negative oppmerksomhet vil skade Gilde p\u00e5 lang sikt.\n\n\u2014 Folk er allerede blitt trygge p\u00e5 kj\u00f8ttdeigen v\u00e5r. Vi selger like mye kj\u00f8ttdeig i dag som f\u00f8r e-coli-saken, opplyser hun.\n\n\n\nTore Vassnes (44) fra Austevoll i Bergen fikk denne ostep\u00f8lsen med plast i fra Gilde.\n\nTORE VASSNES\n\n\n\nInformasjonssjef Grethe Skundberg tror Gilde vil komme helskinnet ut av alle v\u00e5rens problemer. Her er hun sammen med administrerende direkt\u00f8r i slakteriet Terina, Odd Arne Dalsegg.\n\nTor Yttri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26d62333-5e23-4b03-9c97-b443b1a85d1d"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3055425/cheeky-loving-your-locks-conditioner-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:14Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn fantastisk balsam fra Cheeky som etterlater h\u00e5rlokkene silkemyke.\n\nF\u00e5 en fantastisk manke med denne deilige balsamen fra Cheeky, p\u00e5f\u00f8r den i nyvasket h\u00e5r og la den virke noen minutter f\u00f8r du skyller den ut.\n\nTil hverdags bruk, alle h\u00e5rtyper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c258ebef-a166-49d9-b13f-2dac74e238d2"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Biller-til-krig-mot-oltorste-mordersnegler-586981b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:17Z", "text": "# Biller til krig mot \u00f8lt\u00f8rste mordersnegler\n\n\\haakon E. H. Eliassen \\<\nOppdatert: 16.okt.2011 03:23\n\nPublisert: 27.apr.2004 00:16\n\n \nBiller settes n\u00e5 inn i kampen mot iberiasneglen som snart g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 norske hager. Laboratoriefors\u00f8k har vist at biller har en drepende effekt p\u00e5 de planteetende mordersneglene.\n\nSnegleinvasjon. \u2014 Vi har i laboratoriefors\u00f8k sett at billene daglig har ford\u00f8yd 4-5 snegleegg samt sm\u00e5snegler. I juni skal vi sette i gang noen burfors\u00f8k hvor vi fors\u00f8ker effekten ute i feltet, sier Torstein Solh\u00f8y, f\u00f8rsteamanuensis ved Zoologisk institutt ved Universitetet i Bergen.Solh\u00f8y har tro p\u00e5 at l\u00f8pebiller og rovbiller kan bidra til \u00e5 begrense invasjonen av den fryktede iberiaskogsneglen. Fra \u00d8stfold oppover langs hele kysten til Nord-Tr\u00f8ndelag, \u00f8delegges hager av glupske sneglearmeer.\"Arion lusitanicus\" er vanligvis sjokoladebrun eller skittenbrun og formerer seg lynraskt. Sneglen har spredt seg som en pest etter at den kom til landet via flere planteskoler som importerte planter tidlig p\u00e5 nittitallet, forklarer Solh\u00f8y som leder et fem\u00e5rig forskningsprogram p\u00e5 snegler i Bergen og p\u00e5 Stord.\n\n## Mordersnegl\n\nFrustrerte hageeiere har gitt sneglen kallenavnet mordersneglen fordi den g\u00e5r over til kannibalisme n\u00e5r alt det gr\u00f8nne er fort\u00e6rt.Det finnes en rekke kjerringr\u00e5d for bekjempelse av sneglene som overvintrer som sm\u00e5, nyklekte snegler.- I Sverige bruker man knust kastanje mot sneglene, mens man i Finland bruker bj\u00f8rketj\u00e6re, sier Solh\u00f8y.Hageeier Ola Huglen p\u00e5 Stord bruker en blanding av mel og kattemat.- Sneglene liker bedre dette enn sneglegiften Ferramol, og det kommer opp mot 50 snegler p\u00e5 hver felle. Da er det bare \u00e5 samle dem sammen, sier Huglen til NTB.\n\n## \u00d8lt\u00f8rst\n\n\u00d8l som plasseres i plastbeholdere har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha en forlokkende effekt p\u00e5 sneglene, som dermed g\u00e5r den sikre drukningsd\u00f8d i m\u00f8te.If\u00f8lge tidsskriftet Nature, er koffein - som finnes i b\u00e5de kaffe, te og Coca-Cola - er et milj\u00f8vennlig og biologisk produkt med et stort potensial ved bekjempelse av sneglene, som er 10-15 cm. lange.Godt renhold i hagen, fjerning av r\u00e5ttent og d\u00f8dt plantemateriale samt eliminering av alle fuktige gjemmesteder, er viktig for \u00e5 stoppe snegleinvasjonen.- Godt ugrasrenhold og kortklipt plen, minsker snegleskadene. Noen str\u00f8r lesket kalk, saltstein kan brukes eller man kan str\u00f8 aske i bedene. Dette har vist seg \u00e5 ha en viss avskrekkende effekt p\u00e5 sneglene, sier Solh\u00f8y.\n\n\n\n\\<b\\>Gr\u00e5dig.\\</b\\> Den spiser alt den kommer over, ogs\u00e5 sine br\u00f8dre og s\u00f8stre, Iberiasneglen - som er blitt et problem for landbruk og hageeiere langs kysten av S\u00f8r-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed04536d-5cf4-4e05-af8d-64f62eb70b84"} {"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2012_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:29Z", "text": "\n\nCharmerende Gjenbruk Velkommen til Ellens sjarmerende verden.....\n\n## mandag 25. juni 2012\n\n\n\nPotter med deilig rustikk patina...jeg f\u00e5r ikke nok av dem. Ved \u00e5 sm\u00f8re yoghurt p\u00e5 terrakottapotter f\u00e5r du raskt\u00a0 ny patina p\u00e5 potten.\n\n\n\nJeg liker \u00e5 plante i gamle hermetikkbokser, kakeformer og kjeler....\n\n\n\nGammel hageredskap og grov hyssing.....er blandt mine favoritter.\n\n \n## s\u00f8ndag 24. juni 2012\n\n### St.hans feiring.....\n\n\n\nDette er St.hans feiring \u00e5 \u00f8nske seg......men\u00a0 det ble isteden regn og innekos i \u00e5r.\n\nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n \n\n## Takk alle bloggvenner\n\n \nTakk for alle koselig og varme kommentarer fra dere alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b3fc99-9ebc-4736-a77b-180b37adbdec"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Vaer-til-stede-i-ditt-barns-liv/I9788277670911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:31Z", "text": "En psykolog og en lege gj\u00f8r felles sak og takler en av de mest forstyrrende og misforst\u00e5tte trender i v\u00e5r tid - n\u00e5r jevnaldringer tar foreldrenes plass i v\u00e5re barns liv. Psykolog Gordon Neufeld bruker betegnelsen \"jevnalderorientering\" (peer orientation) om denne tendensen hvor barn og unge vender \u2026 LES MER seg til sine jevnaldringer for veiledning - om rett og galt, verdier, identitet og oppf\u00f8rsel. I starten ser det s\u00e5 bra ut, men jevnalderorienteringen undergraver samholdet i familien, saboterer en sunn utvikling, forgifter atmosf\u00e6ren i skolen og fremmer en aggressiv, fiendtlig og seksualisert ungdomskultur. Neufeld forklarer og hjelper foreldre og pedagoger \u00e5 forst\u00e5 dette problematiske fenomenet. Han har ogs\u00e5 forslag til hvordan den intuitive relasjonen mellom barn og forelder igjen kan f\u00e5 sin rettmessige plass. Legen Gabor Mat\u00e9 er f\u00f8dselshjelper og st\u00f8ttespiller. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En psykolog og en lege gj\u00f8r felles sak og takler en av de mest forstyrrende og misforst\u00e5tte trender i v\u00e5r tid - n\u00e5r jevnaldringer tar foreldrenes plass i v\u00e5re barns liv. Psykolog Gordon Neufeld bruker betegnelsen \"jevnalderorientering\" (peer orientation) om denne tendensen hvor barn og unge vender seg til sine jevnaldringer for veiledning - om rett og galt, verdier, identitet og oppf\u00f8rsel. I starten ser det s\u00e5 bra ut, men jevnalderorienteringen undergraver samholdet i familien, saboterer en sunn utvikling, forgifter atmosf\u00e6ren i skolen og fremmer en aggressiv, fiendtlig og seksualisert ungdomskultur. Neufeld forklarer og hjelper foreldre og pedagoger \u00e5 forst\u00e5 dette problematiske fenomenet. Han har ogs\u00e5 forslag til hvordan den intuitive relasjonen mellom barn og forelder igjen kan f\u00e5 sin rettmessige plass. Legen Gabor Mat\u00e9 er f\u00f8dselshjelper og st\u00f8ttespiller. \n\nEmner: Foreldre Barneoppdragelse Barnepsykologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "926ff6fa-629f-42e4-8871-9eb513f2773d"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-diskutere-bompenger-med-ministeren-145575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:26Z", "text": "# Vil diskutere bompenger med ministeren\n\nOslo (NTB): Representanter for n\u00e6ringslivet vil treffe samferdselsministeren for \u00e5 diskutere de kommende bompengetakstene i Oslo.\n\nOppdatert: 02.des.2007 19:41\n\nPublisert: 02.des.2007 19:18\n\nTransportbransjen og n\u00e6ringslivet for \u00f8vrig reagerer kraftig p\u00e5 at bilene som frakter n\u00f8dvendig gods til og fra kunder og bedrifter p\u00e5legges \u00e5 betale tre ganger taksten for lette kj\u00f8ret\u00f8yer med de kommende bompengetakstene i Oslo og Akershus i den s\u00e5kalte Oslopakke 3.Representanter fra Norges Lastebileier-Forbund, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, NHO Oslo og Akershus og Logistikk\u2014 og transportindustriens Landsforening ber derfor om et snarlig m\u00f8te med samferdselsminister Liv Signe Navarsete.\n\nOrganisasjonene er uenig i fordelingen av kostnadene med gjennomf\u00f8ring av Oslopakke 3. Samtidig reagerer de p\u00e5 at saken ikke har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring hos ber\u00f8rte parter f\u00f8r vedtak ble fattet i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.\n\n\u2014 Hvis regjeringen n\u00e5 fremmer en proposisjon p\u00e5 bakgrunn av de lokale vedtak, ogs\u00e5 uten en h\u00f8ringsrunde f\u00f8rst, bryter regjeringen utredningsplikten, sier partene i en pressemelding. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94d939c5-fd42-4855-87d3-2941683c41ea"} {"url": "http://www.dinside.no/motor/na-kommer-audi-a3-som-rs/61191984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:21Z", "text": "# N\u00e5 kommer Audi A3 som RS\\!\n\nS\u00e5 kom RS3 Sportback p\u00e5 banen. Den kj\u00f8rer fletta av alt annet i kompaktklassen.\n\n12\\. desember 2014 kl. 18.00\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n0-100 km/t p\u00e5 4,3 sekunder - det forteller ikke alt om nye A3 Sportback RS, men det forteller en del. Blant annet at den er like rask p\u00e5 sprinten som en Porsche 911 Carrera S med dens 400 hestekrefter. Carrera S gj\u00f8r 0-100 p\u00e5 4,5 sekunder med manuell girkasse, 4,3 med PDK dobbelkl\u00f8tsj-automat. (I tillegg kan den utstyres med Sport+ pakke, og da greier den 4,1).\n\n### Fra TT RS\n\nMen her er det alts\u00e5 Audi vi snakker om, og den hittil sportsligste A3-versjonen. Den femsylindrede turbomotoren som ligger under panseret p\u00e5 nye Audi RS 3 Sportback har utviklet seg til \u00e5 bli n\u00e6rmest en legende i Audi-historien.\n\n**Vi kj\u00f8rte den senest i Audi TT RS, merkets versting p\u00e5 denne siden av R8.**\n\n\n\nAudi har lang tradisjon med 5-sylindrede motorer. P\u00e5 1980-tallet dannet de grunnlaget for Audis sportslige satsing - b\u00e5de i motorsport og i produksjonsmodellene. Dette hadde ikke bare med ytelsene \u00e5 gj\u00f8re, men ogs\u00e5 det s\u00e6regne lydbildet som en femsylindret motor produserer. \n \n \n### R\u00e5 sprinter\n\nIf\u00f8lge produsenten er det siste generasjon av 2.5 TFSI-motoren som n\u00e5 har funnet veien til kompaktsegmentet. Den yter n\u00e5 friske 367 hestekrefter og har et dreiemoment p\u00e5 465 newtonmeter. Dette gj\u00f8r den til den kraftigste motoren i kompaktsegmentet. N\u00e6rmest kommer Mercedes med A 45 AMG.\n\nNye Audi RS 3 Sportback gj\u00f8r som nevnt unna sprinten fra 0-100 km/t p\u00e5 4,3 sekunder, hvilket er 0,3 sekunder raskere enn forrige generasjon. Nye Audi RS 3 Sportback er med det ogs\u00e5 raskest i klassen i denne sprint\u00f8velsen. Dette er ogs\u00e5 kjappere enn tiden til TT RS - 4,6 sekunder bruker den p\u00e5 \u00f8velsen (men med 340 hester). Om \u00f8nskelig n\u00e5s toppfarten ved 280 km/t.\n\nTil tross for de sv\u00e6rt sportslige ytelsene har Audi klart \u00e5 begrense forbruket til 0,81 liter per mil ved blandet kj\u00f8ring. Det tilsvarer et CO\u2082-utslipp p\u00e5 189 gram per kilometer.\n\n### Quattro og S tronic\n\nDen raske akselerasjonen kan nok delvis tilskrives firehjulsdriften - RS 3 er selvsagt utstyrt med quattro-systemet. Mellom 50 og 100 prosent av kreftene kan sendes til bakakselen. Audi lover at nye Audi RS 3 Sportback styrer direkte inn i svingene, og at f\u00f8reren selv kan gjennomf\u00f8re kontrollert drift p\u00e5 veidekke med lav friksjon om \u00f8nskelig.\n\nRS 3 er utstyrt med dobbelkl\u00f8tsj-automaten S tronic med 7 trinn. Den skifter if\u00f8lge Audi enda raskere enn den forrige modellen. En egen s\u00e5kalt launch-control skal s\u00f8rge for at automatgirkassen og ESP (antiskrens)-systemet bidrar til raskest mulig akselerasjon n\u00e5r det \u00f8nskes. ESP-systemet har ogs\u00e5 egen sportsmodus, og kan deaktiveres helt dersom f\u00f8reren \u00f8nsker det.\n\n### Keramiske bremser\n\nDet spesifikke RS-sportsunderstellet senker bilen med 2,5 centimeter sammenlignet med en ordin\u00e6r Audi A3 Sportback. Om \u00f8nskelig kan ogs\u00e5 Audi magnetic ride med adaptiv demperkontroll leveres.\n\nSporvidden er ogs\u00e5 \u00f8kt sammenlignet med de andre Audi A3-modellene.\n\nUten f\u00f8rer veier nye Audi RS 3 Sportback 1.520 kilo, det er 55 kilo mindre enn forrige generasjon. Nye Audi RS 3 Sportback leveres p\u00e5 19-tommers aluminiumsfelger og kan som f\u00f8rste bil i det kompakte premium-segmentet leveres med keramiske bremser p\u00e5 forakslen.\n\nDesignen til nye Audi RS 3 Sportback st\u00e5r utvilsomt i stil til ytelsene. Med \u00absingle frame\u00bb-grill i sort h\u00f8yglans og ramme i matt aluminium, store luftinntak og en kraftig st\u00f8tfanger med tydelige horisontale og vertikale linjer i fronten, har bilen et mer aggressivt oppsyn enn sine s\u00f8sken i A3-familen.\n\n### Sporty detaljer\n\n\n\nEn typisk RS-detalj er de to ovale ender\u00f8rene som bilen kjennetegnes ved bakfra. Bilen kan ogs\u00e5 leveres med *quattro styling*-pakke med ulike aluminium- og stylingdetaljer, og for de som \u00f8nsker et enda fyldigere lydbilde kan bilen leveres med RS-sportseksos. \n \n \nInteri\u00f8ret i nye Audi RS 3 Sportback er holdt i sort med s\u00e6regne RS-detaljer. Sportssetene i skinn har tydelige kontrasts\u00f8mmer og multifunksjonsrattet er kledd i skinn og alcantara. En rekke s\u00e6regne nye RS-detaljer og l\u00f8sninger er ogs\u00e5 tilgjengelige, deriblant sportsseter i karbon med integrerte sidekollisjonsputer.\n\nNye Audi RS 3 Sportback produseres ikke direkte av Audi, men slik som de andre RS-modellene, av Audis datterselskap quattro GmbH.\n\nDet siste tilskuddet i RS-familien lanseres i Norge neste sommer. Prisen er ikke klar i skrivende stund.\n\n**Visste du at dette styrer bilvalget ditt?**\n\n - audi\n - quattro\n - sportback\n - audi rs 3\n - motor\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895ab46b-5e33-47a2-ba96-613e605870d6"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g670171-d2104644-Reviews-or10-Tierra_Patagonia_Hotel_Spa-Torres_del_Paine_National_Park_Magallanes_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:01Z", "text": "Beliggenhet: Chile \\> Magallanes Region \\> Torres del Paine National Park\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a05\u00a0739 - kr\u00a015\u00a0165 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "694ef90a-a254-457b-b883-66628649164f"} {"url": "http://www.dinside.no/motor/porsche-fornyer-cayman-og-boxster/63631477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:41Z", "text": "## Porsche fornyer Cayman og Boxster\n\nPorsche Cayman er ikke gammel, men allerede n\u00e5 er Porsche godt i gang med \u00e5 teste ut en oppdatert utgave av den og den takl\u00f8se tvillingbroren Boxster.\n\n1\\. april 2007 kl. 6.00\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nBoxster kom i seneste generasjon i 2004 og Cayman ble lansert et dr\u00f8yt \u00e5r senere. Det betyr at det er klart for en facelift neste \u00e5r. V\u00e5r samarbeidspartner Automedia har fanget dem opp under testing i Nord-Sverige. Selv om det ved lanseringen av Cayman ble lagt stor vekt p\u00e5 at det var snakk om en selvstendig modell, har samkj\u00f8ringen av motorer, og n\u00e5 kommende oppdateringer, gjort at de fremst\u00e5r helt og holdent som en \u00e5pen og lukket versjon av samme bil. At testingen p\u00e5 bildene foreg\u00e5r parallelt, underbygger dette.\n\n### LED\n\n\n\n## Porsche fornyer Cayman og Boxster\n\n1. Store bilder\n\n\n\nEndringene er ikke veldig i\u00f8ynefallende og man skal ha et trenet blikk for \u00e5 se at noe er nytt i det hele tatt. S\u00e5 er det da ogs\u00e5 helt i tr\u00e5d med Porsches evolusjonistiske designfilosofi. Noen nyheter er det likevel og endringene best\u00e5r i nye st\u00f8tfangere b\u00e5de foran og bak, rundere luftinntak og redesignede LED-lykter i hekken. Frontlyktene vil ogs\u00e5 benytte seg av denne teknologien som er b\u00e5de moteriktig og sv\u00e6rt effektiv.\n\n### Dobbeltklutsj-girkasse?\n\nTeknisk sett har Porsche klart \u00e5 holde kortene tett til brystet. I og med at begge motorene er relativt nye, er det ikke spesielt trolig at disse vil byttes ut. Det som derimot er trolig, er at Porsche endelig kommer med en dobbeltklutsj-girkasse, \u00e1la Volkswagens DSG, som gir raskere skift og en langt sportsligere f\u00f8lelse enn de noe gammeldagse automatkassene i Boxster og Cayman. Regn ogs\u00e5 med finkalibrering av chassiset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "960b6c8d-0323-4ae2-889b-e970b66fc31b"} {"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/jaguar-pre-stil-ergo-pink.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:46Z", "text": "### Jaguar Pre Stil ERGO Pink \n \n\n**Jaguar Pre stil ERGO Pink** er en **stor saks Jaguar. Jaguar Pre Stil ERGO Pink** har en h\u00f8y ytelse belegg for beskyttelse mot nikkelallergi. Denne flotte skj\u00e6r har et **klassisk design** for en herlig tradisjonell f\u00f8lelse n\u00e5r du skj\u00e6rer. \n \n**Jaguar Pre Stil ERGO Pink** er laget av h\u00f8ykvalitets spesialst\u00e5l. **Jaguar Pre Stil ERGO Pink** er **kuttet p\u00e5** en **spesiell m\u00e5te** for enest\u00e5ende skarphet. \n \n\n**Jaguar Pre stil ERGO Pink er tilgjengelig i 5 \"og 5 \u00bd\". \n \n \n**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0e37bc4-e2c9-4245-a97f-0f064974ade9"} {"url": "https://www.nrk.no/troms/stortingspolitiker-apner-huset-sitt-for-flyktninger-1.12546082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:42Z", "text": "# Stortingspolitiker \u00e5pner huset sitt for flyktninger\n\nStadig flere melder seg til \u00e5 ta imot syriske flyktninger. Det vil ogs\u00e5 stortingspolitiker for SV, Torgeir Knag Fylkesnes.\n\n\n\n\n\n\u2013 Jeg fikk med meg Anni Skogmanns (Frp-politiker i Troms\u00f8, jour.adm) kommentar om at hun ikke trodde folk var villige til \u00e5 ta imot flyktninger i sine hjem, forteller stortingspolitiker for SV i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes.\n\nDermed tok han Skogmann p\u00e5 ordet. Stadig flere melder seg til \u00e5 ta imot syriske flyktninger, og n\u00e5 har ogs\u00e5 Fylkesnes annonsert dette.\n\n***\u00abFolkens\\! La oss ta FrPs Anni Skogman p\u00e5 ordet\\! Jeg \u00e5pner herved mitt hjem til Syriske flyktninger. Med?\u00bb*, skrev han p\u00e5 sine profil p\u00e5 sosiale medier tirsdag.**\n\n\u2013 Jeg har sagt at jeg har et rom klart, og jeg oppfordrer ogs\u00e5 andre til \u00e5 v\u00e6re med og \u00e5pne hjemmene sine, sier han.\n\nSV-politikeren mener det kan v\u00e6re en like stor gevinst for han som for flyktningene.\n\n**\u2013 Selvf\u00f8lgelig kan det v\u00e6re en p\u00e5kjenning \u00e5 ha et menneske i huset som har v\u00e6rt igjennom t\u00f8ffe tider, men jeg tror ogs\u00e5 det blir en fantastisk spennende situasjon \u00e5 m\u00f8te et menneske som har helt andre typer erfaringer enn en selv. De kommer fra et helt annet land fra en helt annen del av verden, og det tror jeg kan v\u00e6re interessant og givende for alle, sier Knag Fylkesnes.**\n\nP\u00e5 siden tilfluktshjem.no har over 1000 mennesker lagt inn at de \u00e5pner hjemmet sitt for flyktningene som kommer til Norge. Torsdag kveld er det 40 mennesker i Troms\u00f8 som har lagt inn at de vil bidra.\n\n Publisert 10.09.2015, kl. 22.24\n\n Oppdatert 10.09.2015, kl. 22.28\n\n### Norsk asyl- og innvandringspolitikk\n\n## UDI ber Listhaug revurdere behandlingen av enslige asylbarn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca0fc6b-9ed4-42fc-a597-35645afb0e5b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_South", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:54Z", "text": "# Deep South\n\n\n\nStatene merket i m\u00f8rker\u00f8dt utgj\u00f8r dagens Deep South. Tilgrensende omr\u00e5der i \u00d8st-Texas og North Florida regnes ogs\u00e5 iblant som en del av denne subregionen\n\n**Deep South** (dype s\u00f8r) er en beskrivende kategori av kulturelle og geografiske subregioner i de amerikanske s\u00f8rstatene. Historisk sett er det differensiert fra \u00ab\u00f8vre s\u00f8r\u00bb som statene som var mest avhengig av plantasjetype landbruk i tiden f\u00f8r borgerkrigen. Deep South ble ogs\u00e5 ofte referert til som nedre s\u00f8r eller \u00abCotton States\u00bb (bomullstatene).^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nI dag er Deep South vanligvis avgrenset som de statene og omr\u00e5der hvor ting ofte tenkt p\u00e5 som \u00abSouthern\u00bb finnes i sin mest konsentrerte form.^(\\[3\\])\n\nBegrepet \u00abDeep South\u00bb er definert i en rekke m\u00e5ter:\n\n - De fleste definisjoner inkluderer delstatene Alabama, Georgia, Louisiana, Mississippi og S\u00f8r-Carolina.^(\\[4\\]\\[5\\])\n - De syv stater som trakk seg ut fra USA anfallet p\u00e5 Fort Sumter og starten av amerikanske borgerkrigen, og opprinnelig dannet konf\u00f8dererte stater. I l\u00f8srivelserekkef\u00f8lge er de: S\u00f8r-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. P\u00e5 grunn av folkeforflyttningsm\u00f8nstre (s\u00e6rlig innvandring) i den siste halve \u00e5rhundre, store omr\u00e5der av Florida og Texas er ofte ikke lenger inkludert under begrepet. Men det er visse deler av disse statene, for eksempel \u00f8stre Texas og \u00abFlorida Panhandle\u00bb, som har beholdt de kulturelle kjennetegn av det \u00abDeep South\u00bb.^(\\[6\\])\n - Noen definisjoner inkluderer ogs\u00e5 deler av Virginia, Tennessee, Nord-Carolina og Arkansas.^(\\[7\\])\n\n## Politikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI mesteparten av det 19. og 20. \u00e5rhundre har \u00abDeep South\u00bb overveldende st\u00f8ttet Det demokratiske parti, hvor de ser p\u00e5 rivalen Det republikanske parti som en nordstatsorganisasjon med ansvar for den amerikanske borgerkrigen, som \u00f8dela \u00f8konomien p\u00e5 \u00abOld South\u00bb. Presidentvalget i USA 1964 sammen med \u00abCivil Rights Movement\u00bb, har \u00abDeep South\u00bb hatt en tendens til \u00e5 stemme republikansk i presidentvalget, unntatt i Presidentvalget i USA 1976 n\u00e5r Jimmy Carter fra Georgia mottok den demokratiske nominasjonen. Siden 1990-tallet har det v\u00e6rt en fortsatt forskyvning mot republikanske kandidater i de fleste politiske arenaer, en annen georgisk, republikanske Newt Gingrich, ble valgt til \u00abSpeaker of the House\u00bb i 1995.\n\nPresidentvalget der regionen skilte seg merkbart fra \u00f8vre s\u00f8r skjedde i 1928, 1948, 1964, 1968 og i mindre grad, i 1952, 1956 og 2008. Mike Huckabee fra Arkansas gjorde det bra i det dype s\u00f8r i republikanernes prim\u00e6rvalg i 2008 og mistet bare \u00e9n stat (South Carolina) under valgkampen (han hadde trukket seg fra valget f\u00f8r prim\u00e6rvalget i Mississippi). Han kjempet, skj\u00f8nt, utenfor s\u00f8rstatene, og vant bare 12,9 prosent av delegatene.\n\n## Kulturelle variasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om opprinnelig regnet \u00abDeep South\u00bb eller nedres\u00f8r er statene Florida og Texas som helhet-vanligvis ikke klassifisert i denne sub-regionen i dag. Mens deler av begge (spesielt \u00d8st-Texas og Florida Panhandle) har beholdt mange av de egenskaper av \u00abDeep South\u00bb, tung innvandring fra utenfor s\u00f8rstatene \u2013 s\u00e5 vel som andre historiske omstendigheter har hatt effekt av \u00e5 fortynne dens totale kulturelle innflytelse andre steder i disse statene.\n\nI Floridas tilfelle, er cirka 15% av Floridas befolkning pensjonerte folk fra hele USA. Dette er spesielt tydelig i kystn\u00e6re deler av det s\u00f8rlige Florida. Mange familier (spesielt fra nord\u00f8st) flyttet til Florida, og har blitt godt sementerte inn i omr\u00e5det. I mange deler av staten, skaper dette en kulturell atmosf\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig fra resten av \u00abDeep South\u00bb. Kulturen er enda mer p\u00e5virket av den enorme Hispanic tilstedev\u00e6relse (20,1% av befolkningen er Hispanic med 15,94% som hvit Hispanic). Mens de fleste \u00abDeep South\u00bb-statene har en viss likhet i latinamerikansk befolkning, de er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r Texas' eller Floridas i st\u00f8rrelse.^(\\[*trenger referanse*\\]) Dette mangfoldet skjer hovedsakelig i s\u00f8r- og sentral-Florida. Mens de innf\u00f8dte i Florida (noen ganger referert til som Florida Cracker), i mange deler av staten, for eksempel Florida Panhandle, Nordsentrale-Florida, Florida Heartland og deler av landsbygda i Florida, opprettholder \u00abDeep South\u00bb-kulturen.\n\nI tillegg til innvandring fra ikke-s\u00f8rstater og en stadig voksende latinamerikansk befolkning de siste ti\u00e5rene, var bosetningshistorie i Texas etter borgerkrigen ogs\u00e5 en viktig faktor i \u00e5 bli atskilt fra den generelt sett \u00abDeep South\u00bb. Den vestlige delen av staten var en grense etter konflikten, og selv om det store flertallet av nye bosettere ble fordrevede s\u00f8rlendinger som \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 en ny start og s\u00f8rstatskultur dominerte veldig mye, de resulterende storfe bom og cowboy-epoken ga opphav til en m\u00e5te \u00e5 leve for mange som var i sterk kontrast til det av anten-bellum \u00abDeep South\u00bb. Ogs\u00e5 det fysiske milj\u00f8et (sletter og pr\u00e6roer) av store deler av Texas skilte seg vesentlig fra den skogkledde og klisj\u00e9aktige \u00abm\u00e5neskinn og magnoliaer\u00bb nedre s\u00f8r. Selv om bomull forble \u00abkongen\u00bb i Texas, ble disse faktorene sammen med populariteten til Hollywoods \u00abwestern filmer\u00bb, begynte \u00e5 etablere Texas som \u00abannerledes\u00bb fra de andre statene i \u00abDeep South\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77528681-53cd-4307-8900-3883a9cc99b5"} {"url": "http://gogiosti.com/no/game/123/Barbie-makeup-11", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:09Z", "text": "# Barbie makeup 11\n\nBarbie er g\u00f8y foran speilet med **makeup** **kit** og kl\u00e6r. Du kan ha det g\u00f8y \u00e5 bruke den sammen med leppestift, **makeup**, hud, h\u00e5r og h\u00e5r tilbeh\u00f8r.\n\n \n\nAdded: 01 Jan 1970\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f79e810d-7d77-4620-bc2e-d494ede26a5c"} {"url": "https://livetleker.wordpress.com/2009/08/29/hensikten-med-skjonnheten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:08Z", "text": "\n# Hensikten med skj\u00f8nnheten\n\nMan kan lure p\u00e5 hva naturen ville med \u00e5 lage ungene s\u00e5 vakre at vi f\u00e5r t\u00e5rer i \u00f8ynene av \u00e5 se p\u00e5 dem.\n\nEn eller annen hensikt m\u00e5 det jo ha.\n\n\n\n\n\n\n\n### 8 responses to \"Hensikten med skj\u00f8nnheten\"\n\n Hvor er hun dog blevet stor, Hege, og smuk har hun jo v\u00e6ret hele tiden. Hun bliver helt uimodst\u00e5elig, n\u00e5r hun bliver en ung kvinde\ud83d\ude42\n\n \u00c5,s\u00e5 vakker hun er\\!\\!\\!\\!\\!\n\n For at de som ser de vakre barne skal f\u00e5 glede i hjertet\\!\n \n Hun er S\u00c5 bed\u00e5rende. Jeg smelter\u2026\n\n Hun har begynt p\u00e5 skolen, Madame, \u2013 og da er man veldig stor.\n \n Enig, Grethe og Randi's tanker.\n\n5. Junien | 30.08.09, kl. 21:15 | Svar \n \n Mulig jeg er i overkant pragmatisk n\u00e5, men den pappa'n i v\u00e5r vennekrets som f\u00f8rst opplevde trassalderbarn, utarbeidet en teori som i ettertid er \u00e5penbar. At barna er skj\u00f8nne er en slags betingelse for \u00e5 sikre menneskeheten, hevdet han. Hans nydelige datter unngikk ofte \u00e5 bli forlatt av en rasende pappa etter et blikk eller to. I \u00e5rene som har g\u00e5tt har vi andre fulgt etter, og har nok mumlet som denne pappaen mer enn \u00e9n gang: \u00abJammen bra de er s\u00e5 skj\u00f8nne \u2026;)\u00bb.\n\n6. livetleker | 30.08.09, kl. 21:45 | Svar \n \n Det sp\u00f8rs om ikke det er s\u00e5nn det faktisk er, Junien. I natt har jeg v\u00e6rt halvv\u00e5ken med en halvsjuk unge. Det kan jo drive en til vanvidd. I stedet kikket jeg bort p\u00e5 det lille sovefjeset og syntes det var verdt det. Det redder nok livet p\u00e5 noen kattunger ogs\u00e5, \u2013 at de er s\u00e5 s\u00f8te, mener jeg.\n\n7. dax2 | 31.08.09, kl. 13:33 | Svar \n \n Jamen er det ikke ogs\u00e5 gl\u00e6den ved at se et menneske vokse og folde sig ud?\n\n8. livetleker | 31.08.09, kl. 14:11 | Svar \n \n Jo visst, dax2, men det vi snakker om her er vel det faktum at et lite barn virker s\u00e5 tiltrekkende p\u00e5 oss, at vi ikke kan noe annet enn \u00e5 gj\u00f8re det godt. Dessverre f\u00e5r selunger st\u00f8rre omsorg i opinionen enn krokodillebarn.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e29b785-7d65-4aff-886f-f6ec8ce1c216"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tunisia/hammamet/la-perla-hotel-hammamet-104530/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**La Perla Hotel Hammamet**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Hammamet, Tunisia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Hammamet, er hotellet kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Hammamet Beach. Det tilbyr ypperlige treningsfasiliteter inkludert utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og sv\u00f8mmebasseng. \n \nDette design hotellet midt i Hammamet tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet valutaveksling, roomservice og safe. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe ekstravagante rommene hos La Perla Hotel Hammamet er utstyrt med fasiliteter som en minibar som bidrar til en ekstra luksusf\u00f8lelse. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet kanaler via parabol / kabel og h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nLokale attraksjoner i n\u00e6rheten La Perla Hotel Hammamet er Hammamet Fort og Medina. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Hammamet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d360f40-2dfd-4f4f-9687-c63e6b833e57"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/argentina/ushuaia/lennox-hotel-110208/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00310-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:44Z", "text": "\n\n**Lennox Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Ushuaia, Argentina.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet i Ushuaia ligger kun to minutter fra Dublin og byr p\u00e5 unike innkvartering. I tillegg har det ogs\u00e5 d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, en portner og barnepass. \n \nHvert av de trivelige rommene p\u00e5 Lennox Hotel har minibar, t\u00f8fler og boblebad. Hvert bad er utstyrt med h\u00e5rf\u00f8ner og dusj. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nLennox Hotel er en 10-minutters spasertur fra Plaza Malvinas, mens Museo Maritimo de Ushuaia og National University of Tierra del Fuego n\u00e5r du p\u00e5 under 20 minutter til fots. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Ushuaia.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3eec0c6-0d67-4057-bf7a-d8c8ae615cf9"} {"url": "http://www.dinside.no/motor/smatoff-familievogn/61966973", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:24Z", "text": "\n\n## Sm\u00e5t\u00f8ff familievogn\n\nSkoda kommer n\u00e5 omsider med folke-SUVen Yeti. Som vanlig er det mange motorer og mange varianter \u00e5 velge blant.\n\n22\\. juni 2009 kl. 6.00\n\n Stian Gihle \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nLJUBLJANA (DinSide Motor): Yeti, eller den avskyelige sn\u00f8mannen som vi kan kalle den her hjemme, er den f\u00f8rste av to store og viktige nyheter fra Skoda i \u00e5r. Den andre bilen som ogs\u00e5 lanseres i \u00e5r er nemlig Superb stasjonsvogn. Med disse to bilene p\u00e5 markedet kan Skoda g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re et stort merke som i dag, til \u00e5 bli et kjempestort merke.\n\nHittil i \u00e5r er Octavia Norges tredje mest solgt bil etter Golf og Avensis, og merket ligger p\u00e5 \u00e5ttende plass totalt.\n\n### Liten, men stor\n\nYeti er en forholdsvis liten bil, men kan greit fungere som en familiebil for de som ikke har et ekstremt plassbehov. Yeti er 4,22 meter lang, 1,79 meter bred og 1,64 h\u00f8y. Den har faktisk samme akselavstand som Skoda Octavia. Den totale lengden begrenser plassen innvendig, men fire voksne sitter bra, spesielt takket v\u00e6re rikelig med takh\u00f8yde i hele kup\u00e9en. P\u00e5 f\u00f8rerplass b\u00f8r det v\u00e6re mulig for de fleste \u00e5 finne en god sitteposisjon. Det er rikelig med juseteringsmuligheter.\n\nBagasjerommet er som man kan se p\u00e5 bildene veldig dypt. Kabinkofferter forsvinner nesten ned innenfor st\u00f8tfangeren. Vil man ha flatt gulv kan man bestille det, men det reduserer plassen betydelig. Fasongen p\u00e5 baken med den vertikale luken gj\u00f8r at man ogs\u00e5 i praksis f\u00e5r et stort bagasjerom. I dag har noen stasjonsvogner s\u00e5 flate bakruter at de nesten ikke er mer praktiske enn en kombikup\u00e9.\n\nVolumet p\u00e5 bagasjerommet svinger mellom 405 og 510 liter. Grunnen til det er at baksetet kan skyves frem og tilbake og seteryggen bak kan ogs\u00e5 legges ned til litt mer bakoverlendt posisjon.\n\n \n### Motorer\n\nYeti kommer med to bensinmotorer og tre dieselmotorer. Den minste motoren som heter 1.2 TSI har 105 hestekrefter. Dreiemomentet er 175 newtonmeter fra 1.500 til 3.500 omdreininger. Denne motoren kommer med enten sekstrinns manuell girkasse eller dobbelkl\u00f8tsj automatkasse. Den andre bensinmotoren er 1.8 TSI. Denne yter 160 hestekrefter og leverer 250 newtonmeter fra 1.500 til 4.500 omdreininger.\n\nBegge disse motorene har turbo\\!\n\nP\u00e5 dieselsiden kommer toliteren i tre forskjellige effekter. Det er henholdsvis 110, 140 og 170 hestekrefter.\n\n| | | | | | | | |\n| ------- | --------- | ------ | ---------------- | -------- | ------------ | --------------- | ---------------------- |\n| Modell | Drivstoff | Effekt | Girkasse | Drivhjul | Utslipp | Forbruk blandet | Dreiemoment |\n| 1,2 TSI | bensin | 105 hk | 6 trinns manuell | 2WD | 159 gram CO2 | 0,67 l/m | 175 nm/1.500-3.500 o/m |\n| 1,2 TSI | bensin | 105 hk | 7 trinns DSG | 2WD | 155 gram CO2 | 0,66 l/m | 175 nm/1.500-3.500 o/m |\n| 2,0 TDI | diesel | 110 hk | 5 trinns manuell | 2WD | 139 gram CO2 | 0,53 l/m | 250 nm/1.500-2.500 o/m |\n| 1,8 TSI | bensin | 160 hk | 6 trinns manuell | 4WD | 189 gram CO2 | 0,80 l/m | 250 nm/1.500-4.500 o/m |\n| 2,0 TDI | diesel | 110 hk | 6 trinns manuell | 4WD | 157 gram CO2 | 0,60 l/m | 250 nm/1.500-2.500 o/m |\n| 2,0 TDI | diesel | 140 hk | 6 trinns manuell | 4WD | 154 gram CO2 | 0,59 l/m | 320 nm/1.750-2.500 o/m |\n| 2,0 TDI | diesel | 170 hk | 6 trinns manuell | 4WD | 159 gram CO2 | 0,61 l/m | 350 nm/1.750-2.500 o/m |\n\nMotorutvalg for Yeti\n\n \n\nDet er med andre ord kun forhjulsdrift og liten bensinmotor som blir tilgjengelig med automatgir.\n\nBiler med firehjulsdrift har en offroad-knapp. Denne trykker man p\u00e5 n\u00e5r man forlater veien og funksjonene er flere som hjelper til i terrenget. Man f\u00e5r blant annet en roligere gassrespons, opp- og nedstigningsassistent. I oppoverbakke er for eksempel maksimalt turtall begrenset til 2.500 omdreininger, mens man i nedoverbakke har automatisk bremsing av hvert hjul individuelt.\n\nYeti er utstyrt med siste versjon av det svenske firehjulsdriftsystemet Haldex - 4. generasjon. Dette er bra system som er betydelig oppdatert i forhold til tidligere versjoner. Systemet egner seg godt for denne typen biler og hjelper selvsagt til n\u00e5r man skal frem p\u00e5 ulendt terreng.\n\n### Hvilken motor?\n\nVi regner med at mange har lyst p\u00e5 diesel og det er i grunn greit. Vi kj\u00f8rte den minste dieselmotoren kun i en enkel terrengl\u00f8ype og det fungerte fint. Den er forholdsvis st\u00f8ysvak og hvis vi gjetter, basert p\u00e5 et litt tynt grunnlag, vil vi tro at dette er nok effekt for bilen i det daglige.\n\nDen bilen vi kj\u00f8rte mest var 1.8 TSI med 160 hestekrefter. Dette en sv\u00e6rt sprek og stilleg\u00e5ende motor og kanskje den beste motoren til bilen. Yeti f\u00e5r fine ytelser med turbomotoren med 1,8-liters slagvolum, og den har ogs\u00e5 det lille ekstra av krefter slik at man kan kj\u00f8re forbi og dra p\u00e5 litt n\u00e5r det er behov for det.\n\nYeti kommer i tre ustyrsversjoner i Norge. De kalles Active, Ambition og Experience. Innstegsversjonen Active h\u00f8res litt trist ut selv om den har radio/CD/MP3 og manuelt klimaanlegg med p\u00e5 listen over standardutstyr. Den har ikke en gang aluminiumsfelger. Bedre blir det n\u00e5r man beveger seg opp p\u00e5 Ambition. Da f\u00e5r man i tillegg helautomatisk klimaanlegg, bedre stereo, elektrisk justerbare speil, \"hill hold\" bakkestart, kj\u00f8recomputer, offroad-knapp for biler med firehjulstrekk, alufelger og liten skinnpakke som det heter. Vi velger \u00e5 kalle den kn\u00f8ttliten skinnpakke siden den kun omfatter skinn p\u00e5 ratt, girkule, mansjett og h\u00e5ndbrekk. Experience er h\u00f8yeste utstyrsniv\u00e5 og inkluderer bixenon, hj\u00f8rnefunksjon p\u00e5 t\u00e5kelys, coming- og leaving-funksjon, regnsensor, fartsholder, avblending p\u00e5 innvendig speil, stor kj\u00f8recomputer og 17-tommers felger.\n\nI tillegg til dette finnes det panoramatak, skinnseter, navigasjon, lukeparkeringgssystem, bl\u00e5tann og mye annet.\n\n \n\nSkoda Yeti kommer gradvis p\u00e5 markedet fra september og utover. Det er bensinmotor med 160 hestekrefter og diselmotor med 140 hestekrefter som kommer f\u00f8rst. Deretter f\u00f8lger de andre p\u00e5 utover h\u00f8sten i \u00e5r og vinteren 2010. 105-hesteren med DSG automatkasse kommer til slutt i februar neste \u00e5r.\n\nPrisene er ikke klare, men etter anslag fra import\u00f8ren vil forhjulstrekk starte p\u00e5 245.000 kroner kombinert med 1,2-liters motor. Firehjulstrekk vil starte p\u00e5 cirka 300.000 kroner kombinert med 110-hesters dieselmotor. 140 hesters dieselmotor vil koste fra cirka 330.000 kroner og 160-hesters bensinmotor vil starte p\u00e5 cirka 340.000 kroner. Alt dette er med laveste utstyrsniv\u00e5. I praksis vil det sv\u00e6rt sannsynlig koste en del mer.\n\nN\u00e6rmeste konkurrenter er Toyota Rav4, Toyota Urban Cruiser og Nissan Qashqai.\n\n - skoda\n - bl\u00e5tann\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63b4aabb-d0ea-4233-9402-5dccf6b716e9"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Telepathe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:23Z", "text": "# Telepathe\n\n**Telepathe** er et elektronikaband fra Brooklyn i New York i USA, startet i 2004. Medlemmene i bandet er Busy Gangnes og Melissa Livaudais. Busy Gangnes har norsk far.\n\n*Telepathe* spilte for \u00f8vrig p\u00e5 \u00d8yafestivalen den 8. august 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "226acfd8-c69d-488b-8fd6-bf307ea4497c"} {"url": "http://bokmerker.org/til-to-diamanter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:33Z", "text": "# Til to diamanter\n\nav Kristin Storrusten | 29,aug 2010 | Anmeldelse, Tidligere skribenter | 3 kommentarer\n\nI g\u00e5r feiret jeg diamantbryllupet til farmoren og farfaren min. Det betyr at det er 60 \u00e5r siden de giftet seg med hverandre \u2013 en helt uforst\u00e5elig mengde tid for en som fortsatt markerer halvt\u00e5rsdager for sitt eget forhold.\n\nVed slike anledninger er jeg n\u00e5 blitt s\u00e5pass av en norskfilolog at jeg alltid m\u00e5 komme trekkende med en tekst. Men hvilket dikt eller tekstutdrag velger man til et diamantbrudepar? Jeg hadde ansvaret for bordkortene, og valgte \u00e5 legge sm\u00e5 konvolutter med navn p\u00e5 hver tallerken. Oppi konvoluttene l\u00e5 et melkesjokoladehjerte og et dikt av Halldis Moren Vesaas:\n\n***Ferdaminne fr\u00e5 sommaren 1985** \nVi har f\u00e5tt rom i 2. etasje. \nDa er det vel ingen vits \ni \u00e5 ta heisen?*\n\n*Sei ikkje det. \nVi tar alltid heisen, \nopp og ned.*\n\n*Innestengde i den vesle boksen \nblir vi med eitt \ns\u00e5 inderleg to-eine \nat vi alltid m\u00e5 kysse kvarandre \ns\u00e5 snart heisen set seg i gang.*\n\n*Korleis det er inni deg \nden blunken det varer \nveit eg ikkje. \nMen inni meg boblar kvar gong \nei lita spenning: \nRekk vi det? \nRekk vi det f\u00f8r heisen stansar \nog vi m\u00e5 ut?*\n\n*Og jammen rekk vi det \ngong etter gong etter gong.*\n\n*Vi tar alltid heisen.*\n\nDette diktet er hentet fra samlingen *Livshus* som ble utgitt i 1995, samme \u00e5r som Halldis Moren Vesaas d\u00f8de. Diktene er lett tilgjengelige og forst\u00e5elige \u2013 som det \u00e5 ta heisen -og derfor fremsto noen av diktene for meg bare platte. Men det er akkurat dette hverdagslige som gj\u00f8r at noen av diktene er blant mine favoritter.\n\nHalldis Moren Vesaas var 78 \u00e5r i 1985. Hun var f\u00f8dt i 1907, og giftet seg p\u00e5 30-tallet med Tarjei Vesaas, som hun var sammen med til han d\u00f8de i 1970. Etter dette fikk hun flere \u00e5r med sin yngre skuespillerkj\u00e6reste Gisle Straume, og \u00abFerdaminne fr\u00e5 sommaren 1985\u00bb er skrevet om ham. Nettopp dette diktet er blant mine absolutte favoritter, fordi det bryter s\u00e5nn med forventningene om hvordan en eldre dame skal leve og skrive.\n\n\n\n### Kristin Storrusten\n\nKristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse b\u00f8ker og har en mastergrad i litteraturformidling.\n\n\n\n# 3 Kommentarer\n\n1. \n \n engsmella p\u00e5 29. august 2010 hos 17:52 \n \n S\u00e5 fint, p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Og veldig god bordkort-id\u00e9.\n\n2. \n \n Eva p\u00e5 29. august 2010 hos 20:37 \n \n Dette er eit av v\u00e5re favorittdikt. Vi syns og at det aldri er for tidleg \u00e5 begynne med kyssing i heisen.\n\n3. \n \n Kristin Hamran Storrusten p\u00e5 29. august 2010 hos 20:57 \n \n engsmella: Takk\\! Kanskje har noen klart \u00e5 ta bilde av dem ogs\u00e5, jeg ble ganske forn\u00f8yd. Bare \u00e5 stjele ideen\\!\n \n Eva: Nei, kyssing i heisen kan man alltid gj\u00f8re. Selv bor jeg i f\u00f8rste etasje uten heis, s\u00e5 vi kysser i gangen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "020ba470-6e55-4b66-bef9-0c62e7ae155b"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Iskald-manndomsprove-63400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:50Z", "text": "# Iskald manndomspr\u00f8ve\n\nKulden sl\u00e5r luften ut av deg. Kroppen skjelver av kulde lenge etterp\u00e5. Det f\u00e5r ikke hjelpe. Det er sol, og stupekonkurranse fra Klippen.\n\n\n24.apr.2003 06:00\n\nINGVILD TENNFJORDKNUT EGIL WANG (foto)\n\nI Nipedalen samles guttene etter skolen. De har spist og skiftet, s\u00e5 er det rett opp til vannet og Klippen. Manndomspr\u00f8ven. V\u00e5rens f\u00f8rste bad. Spinkle guttekropper i store shortser. Hver muskel stritter imot.\n\n\u2014 Kom igjen\\! Det er ingenting \u00e5 stusse p\u00e5, sier Espen Bakke (12). Strategien er klar, det er bare \u00e5 l\u00f8pe uti. Men beina hans st\u00e5r forel\u00f8pig helt stille. Kameraten Daniel David er klar. Det er ingen vei utenom. De l\u00f8per. De skriker. De overlevde.\n\nMen det er Klippen som er den store utfordringen. Der har fjortisene hoppekonkurranse med stup, hopp og bomben. Sindre Synnev\u00e5g klatrer opp p\u00e5 det h\u00f8yeste punktet, og hopper. Han skjelver lenge etter stupet og m\u00f8tet med vintervannet som solen s\u00e5 vidt har tatt tak i.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 kaldt at jeg mister pusten, sier Sindre.\n\n\u2014 Jeg ser det. BCG\\`en din er helt bl\u00e5, sier kompis Bjarte Torstensen.\n\nH\u00f8ye temperaturer og str\u00e5lende sol har lurt oss til \u00e5 tro at det er sommer. Men til helgen er det slutt. L\u00f8rdag eller s\u00f8ndag lover Meteorologisk institutt en forandring. Gradvis lavere temperaturer og perioder med nedb\u00f8r. Hvis du skal late som det er sommer, har du ikke lange tiden p\u00e5 deg.\n\nN\u00e5r Sindre har stupt og hoppet og stupt igjen, m\u00e5 de andre til pers ogs\u00e5. De som blir p\u00e5 land er feige.\n\n\u2014 Oohh\u00e6, jeg tror det var noe som falt av uti der. S\u00e5 kaldt er det, sier St\u00e5le f\u00f8r han hopper en gang til.\n\nStuperen Sindre ser utover vannet. P\u00e5 overflaten ser det s\u00e5 idyllisk ut. Varm vind og sol. Han hakker tenner.\n\n\u2014 Jeg gleder meg veldig til det blir varmere i vannet.\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a87bfe2f-edb6-4abb-ae8a-ef561ce81dec"} {"url": "https://www.kayak.dk/Brisbane-Hoteller-Quay-West-Suites-Brisbane.456159.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:35Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Quay West Suites Brisbane vil du v\u00e6re centralt placeret i Brisbane, kun f\u00e5 skridt fra Brisbane Botanic Gardens og Brisbane Parliament House. Dette lejlighedshotel med 5 stjerner ligger ikke langt fra Queensland University of Technology og Brisbane Riverside Markets.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 42 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8kken med k\u00f8leskab og komfur. V\u00e6relserne har privat balkon. Der tilbydes et LCD-tv med satellitprogrammer som underholdning, og med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med separat badekar og bruser, dybe badekar og designertoiletartikler.\n\nFaciliteter\n\nS\u00f8rg for at nyde de rekreative faciliteter, der inkluderer en udend\u00f8rs pool, en sauna og fitnesscenter. Andre faciliteter p\u00e5 dette lejlighedshotel inkluderer concierge-tjenester, babysitning/b\u00f8rnepasning (till\u00e6gsgebyr) og bryllupsfaciliteter.\n\nSpisning\n\nTilfredsstil din appetit i dette lejlighedshotels restaurant, der serverer morgenmad, frokost og middag, eller bliv p\u00e5 v\u00e6relset og nyd godt af den tilbudte roomservice (d\u00f8gnet rundt). Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til internetforbindelse via kabel (till\u00e6gsgebyr), et forretningscenter og gratis aviser i lobbyen. Dette lejlighedshotel har 2 m\u00f8de- og konferencelokaler til r\u00e5dighed. Selvst\u00e6ndig parkering (till\u00e6gsgebyr) er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n Hotel front desk staff was very friendly and helpful. When I had a problem with the washing machine, they washed the laundry for me.\n Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n anmeldt fra \n The location was great, the staff was excellent, the rooms were large and comfortable. Lobby and restaurant were tastefully decorated. Carpet was worn and threadbare in places in the room.\n Anmeldt den jun. 2010 af Anonym\n anmeldt fra \n the staff the location and the hotel was fantastic ,staff were very friendly and helpful ,food was excellent 5 stars i would recommend this hotel to anyone cant wait to return.\n Anmeldt den maj 2010 af Anonym\n\n anmeldt fra \n Anmeldt den sep. 2010 af Anonym\n anmeldt fra \n the staff the location and the hotel was fantastic ,staff were very friendly and helpful ,food was excellent 5 stars i would recommend this hotel to anyone cant wait to return.\n Anmeldt den maj 2010 af Anonym\n Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n anmeldt fra \n The location was great, the staff was excellent, the rooms were large and comfortable. Lobby and restaurant were tastefully decorated. Carpet was worn and threadbare in places in the room.\n Anmeldt den jun. 2010 af Anonym\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2ac5388-080f-4503-991f-b81e17ce5d75"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Proverorsbarn-fikk-proverorsbarn-435911b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:17Z", "text": " - \n \n 28 \u00e5r gamle Mona Susanne Tetlie f\u00f8dte i august i \u00e5r lille Ainlin p\u00e5 St. Olavs hospital og ble dermed sannsynligvis det f\u00f8rste pr\u00f8ver\u00f8rsbarnet i Norge som selv har f\u00f8dt et pr\u00f8ver\u00f8rsbarn FOTO: Scanpix \n\n# Pr\u00f8ver\u00f8rsbarn fikk pr\u00f8ver\u00f8rsbarn\n\nI 1984 kom Mona Susanne Tetlie til verden som et av Norges f\u00f8rste pr\u00f8ver\u00f8rsbarn. N\u00e5 har \u00abMirakel-Mona\u00bb selv f\u00e5tt et pr\u00f8ver\u00f8rsbarn.\n\nNorges f\u00f8rste pr\u00f8ver\u00f8rsbarn er nemlig Helene L\u00f8vland Rosendahl , som ble f\u00f8dt i England i 27. juni 1983 av norske foreldre, og vokste opp p\u00e5 Bryne.\n\n28 \u00e5r gamle Mona Susanne Tetlie f\u00f8dte i august i \u00e5r lille Ainlin p\u00e5 St. Olavs hospital og ble dermed sannsynligvis det f\u00f8rste pr\u00f8ver\u00f8rsbarnet i Norge som selv har f\u00f8dt et pr\u00f8ver\u00f8rsbarn, skriver avisa S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "926bf541-dd4b-4c7d-925e-39ca866073a2"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kvits%C3%B8y_kringkaster", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:21Z", "text": "\n\nKvits\u00f8y kringkaster i 2003\n\n**Kvits\u00f8y kringkaster** var et kringkastingsanlegg bygget i 1981-1982 p\u00e5 Kvits\u00f8y utenfor Stavanger. Anlegget ble bygget for \u00e5 erstatte mellomb\u00f8lgesenderen Stavanger radio p\u00e5 Ullandhaug og kortb\u00f8lgesenderne ved Fredrikstad kringkaster. Anlegget hadde blant annet en 1200 kW mellomb\u00f8lgesender. Senderanlegget var etter bygging det kraftigste i Nord-Europa. I tillegg kom flere 500 kW kortb\u00f8lgesendere for utsending av kringkastingssendinger til sj\u00f8folk og nordmenn i utlandet, den s\u00e5kalte utenlandssendingen til NRK.\n\n## Mellomb\u00f8lge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAntennemasten for mellomb\u00f8lgen var ca. 115 meter h\u00f8y. Anlegget ble plassert like ved havet fordi radiob\u00f8lger ledes godt over og gjennom havvann. En ulempe med plasseringen er v\u00e6rforholdene ved Nordsj\u00f8en, med stormer og mye regn. Under slike forhold ruster installasjonene fort. I tillegg kunne det det v\u00e6re problematisk \u00e5 opprettholde en stabil str\u00f8mforsyning. Anlegget kunne bruke opp til fire ganger s\u00e5 mye str\u00f8m som resten av av \u00f8ysamfunnet til sammen. Derfor ble det lagt to sj\u00f8kabler for str\u00f8m som sikring mot str\u00f8mavbrudd. Ved ett tilfelle ble det brudd p\u00e5 begge kablene, og en m\u00e5tte benytte str\u00f8maggregat.\n\nMellomb\u00f8lgefrekvensen er 1\u00a0314 kHz.\n\nDet later til at mellomb\u00f8lgesenderen ble slukket i all stillhet i slutten av juni 2006.\n\n## Kortb\u00f8lge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKortb\u00f8lgeanlegget avl\u00f8ste delvis Fredrikstad kringkaster, men dekte ikke alle senderretninger. Mot slutten av 1980-\u00e5rene ble Sveio kringkaster nord for Haugesund bygget. Sveio dekte de manglende senderretningene og Fredrikstad kringkaster ble nedlagt.\n\nI desember 2011 ble det meldt at antennene skal rives. \\[1\\]\n\nDen 30. mai 2012 begynte rivingen av kringkasteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e07b2c51-72ff-48e6-9bdf-53bba67f7f43"} {"url": "https://www.dustin.no/product/5010881178/mtc-g3-rugged-rs-232-gprs-modem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:57Z", "text": "MultiTech MultiConnect Cell 100 GPRS er et tr\u00e5dl\u00f8st modem fro GSM og GPRS-nettet med Seriell RS232-tilkobling. Cell 100 GPRS er fremstilt for \u00e5 brukes der man trenger internettilkobling, men mangler fast tilkobling. \n \nMultiConnect Cell 100 GPRS er utviklet for bruk i b\u00e5de faste og mobil bruk. Kabinettet er bygget i robust aluminium og passer like godt p\u00e5 skrivebordet som i biler, industrimaskiner, bomstasjoner og automater m.m. \n \nCell 100 GPRS st\u00f8tter GPRS og gj\u00f8r at du kan koble datamaskiner tr\u00e5dl\u00f8st til internett i opptil 85Kbps. \nMultiModem Cell GPRS har innebygget st\u00f8tte for SMS noe som gj\u00f8r at man kan sende eller motta SMS fra b\u00e5de vanlige datamaskiner eller fra enklere enheter. Den st\u00f8tter vanlige AT+SMS-kommandoer. Perfekt funksjon for \u00e5 bruke i overv\u00e5kningssystem som raskt skal kunde sende ut en melding dersom noe er feil. \n \nFrekvensb\u00e5nd: 850/900/1800/1900 MHz \nEsken inneholder antenne og seriell-kabel. \nTemperaturomr\u00e5de: -40 til +85 grader. \nSt\u00f8rrelse: 295 x 80 x 62 mm \nVekt: 295 gram \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "585d01a4-fb61-4d5d-be4b-02ba080f74b0"} {"url": "http://groove.no/genre/12886230/rock?start=2970&onlymain=&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:02Z", "text": "CD(Jungle Records)\u00a0 D\u00e5rlig vokal, d\u00e5rlig band, d\u00e5rlig mikset, d\u00e5rlige tekster og to danceremixer p\u00e5 slutten - spar meg\\! \n\n\n\n### pstereo: Scout Niblett - I Am (2003)\n\nCD(Mute)\u00a0 Cave er p\u00e5 jobb fra 9-16 hver dag. Det er antagelig det som gj\u00f8r musikken hans s\u00e5 kjedelig. \n\n\n\n### Nick Cave and the Bad Seeds - Dig, Lazarus, Dig\\!\\!\\! (2008)\nCD(Mute)\u00a0 Etter noen \u00e5rs venting har Nick Cave hentet inn gamlegjengen igjen, og det har blitt et mesterlig verk. \n\n\n\n### pstereo: Nick Cave and the Bad Seeds - Nocturama (2003)\n\nCD(Roadrunner)\u00a0 Du b\u00f8r v\u00e6re veldig sulten, litt lat, ha d\u00e5rlig tid og ikke tenke s\u00e5 mye p\u00e5 hva du skal spise f\u00f8r du serverer deg selv dette albumet. \n\n\n### Nickelback - The Long Road (2003)\n\nCD(Roadrunner / Roadrunner)\u00a0 Nok et lettvint m\u00e5ltid fra de canadiske superstjernene. \n\nCD(Killer Cobra Records)\u00a0 Med st\u00f8rre grad av s\u00e6rpreg kunne dette virkelig f\u00e5tt til \u00e5 briste ryggraden. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e457b837-3c8c-479d-a730-e590c2ed5f06"} {"url": "https://snl.no/Therese_Johaug", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:41Z", "text": " \n \n Rolf Bryhn\n\n\n\nTherese Johaug er en norsk langrennsl\u00f8per. Johaug har vunnet 7 VM-gull og 1 OL-gull og har i alt 14 medaljer i OL og VM. Hun har ogs\u00e5 vunnet Tour de Ski sammenlagt to ganger.\n\nHun ble olympisk mester i stafett i Vancouver 2010. I Sotsji 2014 tok OL-s\u00f8lv p\u00e5 30 km fellesstart fristil, OL-bronse p\u00e5 10 km klassisk og fjerdeplass p\u00e5 15 km fellesstart med skibytte (skiatlon).\n\nJohaug ble beste kvinnelige ut\u00f8ver i VM i Falun 2015 med 3 gull: p\u00e5 15 km skiatlon, 30 km klassisk og i stafett. Hun tok 4 VM-medaljer i Val di Fiemme 2013: gull p\u00e5 10 km fristil og i stafett, s\u00f8lv p\u00e5 15 km skiatlon og bronse p\u00e5 30 km klassisk. I Oslo 2011 ble hun verdensmester p\u00e5 30 km fristil og i stafett og tok VM-bronse p\u00e5 15 km skiatlon. Da hun fremdeles var juniorl\u00f8per, tok hun en overraskende bronsemedalje p\u00e5 30 km klassisk f llesstart i VM 2007. Hun ble med det yngste vinner av en individuell langrennsmedalje i senior-VM gjennom tidene.\n\nI junior-VM 2008 vant Johaug tre gull: i stafett og p\u00e5 5 km klassisk og 10 km fristil.\n\nJohaug ble 2013/2014 f\u00f8rste norske kvinne som vant Tour de Ski sammenlagt, og hun gjentok seiren i 2016. Hun ble dessuten nummer to 2010/2011, 2012/2013 og 2014/2015 og nummer tre 2011/2012. Hun har vunnet den meget bratte avslutningsetappen sju ganger og har i alt 11 etappeseirer i denne konkurransen.\n\nJohaug vant sesongen 2013/2014 ogs\u00e5 verdenscupen sammenlagt etter en hard kamp mot Marit Bj\u00f8rgen.\u00a0Kampen ble avgjort ved at Johaug vant verdenscupfinalen i Falun foran Bj\u00f8rgen. Johaug ble dessuten nummer to sammenlagt sesongen 2012/2013 og 2014/2015 og nummer tre sesongen 2011/2012. Hun har 14 individuelle rennseirer i verdenscupen (per 14.januar 2016), blant annet 30 km fristil i Holmenkollen i 2013, Tour de Ski 2014 og 2016 og verdenscupfinalen sammenlagt i Falun 2014. I tillegg har hun 21 etappeseirer i sammenlagtkonkurranser. Hun vant sin f\u00f8rste verdenscupseier p\u00e5 10 km skiatlon i Lahti 2011.\n\nJohaug har vunnet 6 individuelle NM: p\u00e5 30 km klassisk i 2007, 56 km klassisk (turrennet Rensfjellrennet) i 2008, 30 km fristil i 2009 (kongepokal), 15 km skiatlon i 2012 og 10 km i 2014 og 2015. Hun vant ogs\u00e5 Birkebeinerrennet i 2015 p\u00e5 ny rekordtid og Skarverennet ni ganger. P\u00e5 Idrettsgallaen ble hun \u00c5rets navn i 2012 og \u00c5rets kvinnelige ut\u00f8ver i 2016. Tildelt Holmenkollmedaljen i 2013. Klubb: IL Nansen, Os; tidligere Tynset IF.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bryhn, Rolf. (2016, 24. april). Therese Johaug. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Therese\\_Johaug.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Rolf Bryhn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96af9cad-e680-4815-86c4-ffba03b95f41"} {"url": "http://docplayer.me/4643832-H-e-f-t-e-f-o-r-k-u-r-s-d-e-l-t-a-k-e-r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:49Z", "text": " Ordboken (Aschehoug) www.tegnordbok.no www.2-tusen.\")\n\n4 - et kurskonsept for tegn- og spr\u00e5kutvikling Ett skritt foran best\u00e5r av fire kurstrinn og kan betraktes som et komplement til andre tegnkurs. Det overordnede m\u00e5let med kursrekken er \u00e5 skape et utviklende tegnmilj\u00f8 rundt barn (eller unge og voksne) som trenger tegn som st\u00f8tte i den daglige kommunikasjonen. M\u00e5let er \u00e5 inspirere personer i barnets daglige omgivelser til \u00e5 bli gode modeller slik at det blir mer og mer interessant for barnet og dem selv \u00e5 bruke tegn. De gode modellene veileder barnet til fortsatt spr\u00e5klig utvikling ved at de med sin egen tegnbruk tydeliggj\u00f8r neste utviklingstrinn i barnets spr\u00e5kutvikling. Det er i kommunikasjon med en mer kompetent tegn- og spr\u00e5kbruker at barnet tilegner seg tegn og utvikler spr\u00e5ket. Det er i gapet mellom hva barnet kan og hva det kan klare med litt hjelp fra den \u00abkompetente andre\u00bb at barnet l\u00e6rer. Innhold og pedagogikk ligger innenfor rammen for Karlstadmodellens tanker om spr\u00e5k, spr\u00e5kutvikling og spr\u00e5ktrening. De fire kurstrinnene i Ett skritt foran bygger p\u00e5 hverandre. N\u00e5r man velger hvilket kurstrinn som er aktuelt, er det alltid barnets niv\u00e5 man skal g\u00e5 ut fra og ikke sitt eget. Ett skritt foran handler nemlig om \u00e5 ligge akkurat ett skritt foran barnet. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re den gode modellen som viser veien til videre spr\u00e5klig utvikling. 4\n\n\n\n5 ett skritt foran trinn 1 Trinn 1 viser vei til barnets f\u00f8rste ord. Vi jobber med tegnsanger, regler og pekeb\u00f8ker, og vi l\u00e6rer oss ord og uttrykk som passer til barnet som er p\u00e5 f\u00f8rspr\u00e5klig niv\u00e5. Vi fokuserer p\u00e5 det lille barnet som person, f\u00f8lelser, behov, egenskaper, aktiviteter, oppmerksomhet og lek. Vi \u00f8ver prosodisk tegn ved \u00e5 forsterke tegnene med overdrevne bevegelser og ekstra tydelig mimikk. ett skritt foran trinn 2 Vi bygger ordforr\u00e5d og l\u00e6rer oss tegn for \u00e5 avlese de viktige ordene i en setning. Vi fokuserer p\u00e5 barnet som er p\u00e5 vei mot det tidligste niv\u00e5et i sin grammatikalske utvikling. Vi \u00f8ver oss p\u00e5 \u00e5 sette tegn til de viktigste ordene i hver setning. ett skritt foran trinn 3 Vi l\u00e6rer oss enda flere ord, men aller mest \u00f8ver vi p\u00e5 \u00e5 sette tegn til alle ordene i hver setning. Vi fokuserer p\u00e5 barnet som allerede kombinerer tegn til korte setninger og som er p\u00e5 vei til \u00e5 l\u00e6re seg hovedsetninger med \"rett ordstilling\". Vi \u00f8ver p\u00e5 \u00e5 tegnsette alle ordene i setningen. ett skritt foran trinn 4 Her tilpasser vi v\u00e5r tegnbruk slik at tegnene f\u00f8lger samme grammatiske regler som i tale. Vi fokuserer p\u00e5 barnet som selv bruker tegn p\u00e5 samme grammatikalske niv\u00e5 som barn p\u00e5 \u00e5r pleier \u00e5 snakke. Vi \u00f8ver oss p\u00e5 \u00e5 sette tegn til alle ord og alle ordb\u00f8yninger i setningen for \u00e5 visualisere et komplett spr\u00e5k. 5\n\n\n\n6 M\u00e5let med ett skritt foran 4 Ett skritt foran 4 har som m\u00e5l at du skal bli en god tegnmodell i hverdagen for barn som selv snakker med tegn i korte setninger. Ett skritt foran 4 kommer til \u00e5 handle om spr\u00e5klige niv\u00e5er som er vanlige hos 3-4 \u00e5rige barn som f\u00f8lger en vanlig spr\u00e5kutvikling. Pedagogiske prinsipper i dette kursopplegget er at man ligger ett skritt foran barnet i sin tegnbruk for \u00e5 vise han/henne hvor han/hun er p\u00e5 vei i sin spr\u00e5kutvikling. I dette kurset blir det fokus p\u00e5 enkelte deler i grammatikken, spesielt ordb\u00f8yinger. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re ordb\u00f8yingene for barnet bruker vi metoden tegnsatt norsk. Ved \u00e5 vise endelsene i ordet blir det lettere for barnet \u00e5 l\u00e6re og fokusere. Kursopplegget g\u00e5r ut fra tekster i barneb\u00f8ker, de strukturerte \u00f8velsene og de tekstene du velger selv. Hensikten med dette er at du skal f\u00e5 innsikt i hvilket spr\u00e5k popul\u00e6re barnebokforfattere bruker n\u00e5r de henvender seg til barn som er p\u00e5 det spr\u00e5klige niv\u00e5et som Ett Skritt foran 4 handler om. I l\u00f8pet av kurset kommer du til \u00e5 f\u00e5: Samtale om b\u00f8ker Lese barneb\u00f8ker med tegn du velger selv en ny bok til hvert kursm\u00f8te Avlese n\u00e5r en annen leser en tekst i en barnebok h\u00f8yt \u00d8ve p\u00e5 ord som forekommer i barneboktekster ordforr\u00e5det i 5 poul\u00e6re barneb\u00f8ker vil bli gjennomg\u00e5tt. \u00d8ve p\u00e5 \u00e5 b\u00f8ye substantiv, verb, adjektiv og pronomen du kommer til \u00e5 pugge b\u00f8yningsformer. Diskutere og \u00f8ve p\u00e5 strategier for hva du skal gj\u00f8re n\u00e5r de talte/skrevne ordene eller ordformene mangler tilsvarende ord i tegnleksikonet. Ett skritt foran 4 retter seg mot barn. Men innholdet kan v\u00e6re like viktig for en ungdom eller voksen person. Det som da er viktig er \u00e5 tilpasse materialet og metoden til den voksne eller ungdommens livssituasjon og livserfaringer. Kursmaterial Ordforr\u00e5det i dette kurset er hentet fra fem popul\u00e6re svenske barneb\u00f8ker for 3-4 \u00e5ringer. Vi har valgt \u00e5 oversette ordene fra svensk til norsk, slik sett blir ordlistene ikke helt korrekte, men gir en pekepinn p\u00e5 omfanget og variasjonen av ordforr\u00e5det i typiske barneb\u00f8ker for 3-4 \u00e5ringer. De fleste av b\u00f8kene finnes i norsk oversetting. Svenske barneb\u00f8ker - Bara knyt Alfons. Bergstr\u00f6m G Rab\u00e9n & Sj\u00f6gren (Albert \u00c5berg) - Emilias kalas. Dun\u00e9r A & Raagaard K Bonnier Carlsen - Nicke Nyfiken f\u00e5r en cykel. Rey HA Rab\u00e9n & Sj\u00f6gren (Nysgjerrige Nils) - Var \u00e4r lilla Annas hund? Sandberg I & L Rab\u00e9n & Sj\u00f6gren - Mamma Mu st\u00e4dar. Wieslander J & T Natur och Kultur (Mamma M\u00f8) Barneb\u00f8ker etter eget valg (finnes ogs\u00e5 i app) La hendene snakke (Aschehoug) Demonstrasjon av tegnsatt norsk p\u00e5 Det er lurt \u00e5 ha en eller et par datamaskiner koblet opp mot nettsider med tegn i kurslokalet. Det kommer til \u00e5 bli behov for \u00e5 s\u00f8ke opp tegn p\u00e5 en enkel m\u00e5te p\u00e5 kursm\u00f8tene 6\n\n\n\n31 Oppgave 2 Dette er en forberedelse til de forest\u00e5ende samtale- og h\u00f8ytlesnings\u00f8velsene. I blant glemmer man tegnene man skal bruke og noen ganger har man behov for \u00e5 uttrykke seg ekstra n\u00f8ye. I stedet for \u00e5 bli taus hvis man glemmer et tegn, kan man fors\u00f8ke \u00e5 uttrykke det med kroppsspr\u00e5k. Hvis man vil betone noe ekstra, uttrykke f\u00f8lelser eller en holdning er mimikk og kroppens bevegelser til god hjelp. Del dere opp i lag p\u00e5 2-3 personer og bestem hvordan lagene skal konkurrere mot hverandre. Hvert lag skriver forslag til hva det andre laget skal forestille p\u00e5 lapper. P\u00e5 hver lapp skal det st\u00e5 et verb og en f\u00f8lelse for eksempel glad og overrasket. Eller en holdning for eksempel mistenksom eller h\u00e5nlig. Et eksempel: spiser + ekkelt. S\u00e5 bytter dere lapper og begynner \u00e5 spille. Dere kan gj\u00f8re tegnet hvis dere kan det og bruke rommet, mimikk, hastighet, gjentagelse og styrken i hendenes og armenes bevegelse og hele kroppens bevegelse for \u00e5 beskrive f\u00f8lelsen eller holdningen. Motstanderlaget gjetter. 31\n\n32 Oppgave 3 F\u00f8r kurset skal du f\u00f8rst tenke p\u00e5 slutten. \u00c5 begynne med slutten gir ikke bare en oppfatning om hvor man er p\u00e5 vei men ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 sette opp m\u00e5l for seg selv. Pr\u00f8v \u00e5 se deg selv i fremtiden. Du befinner deg p\u00e5 den dagen du akkurat har avsluttet tegnkurset Ett skritt foran 4. Hva ser du for deg? Hvordan kommer du til \u00e5 bruke metoden tegnspr\u00e5k i samtaler? Hvordan kommer du til \u00e5 lese en barnebok med tegn for en annen person? Hvor bra kommer du til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 avlese og forst\u00e5 n\u00e5r en annen person tegnleser (stille) en barnebok som du ikke har \u00f8vd p\u00e5? P\u00e5 hvilken m\u00e5te har du forbedret ditt ordforr\u00e5d av tegn? Hvilke strategier bruker du n\u00e5r du ikke kan oversette direkte et talt/skrevet ord til tegn? Formuler tankene dine som m\u00e5l \u00e5 jobbe mot, dvs. hva vil du oppn\u00e5 i l\u00f8pet av kurset? JEG \u00d8NSKER AT JEG KAN. SAMTALE H\u00d8YTLESING AVLESING ORDFORR\u00c5D ORDB\u00d8YING STRATEGIER ANDRE TING JEG VIL UTVIKLE 32\n\n33 F\u00f8rste \u00f8velse M\u00e5let med denne \u00f8velsen er at du skal f\u00e5 en introduksjon til hvordan de neste kursm\u00f8tene blir. Samtidig f\u00e5r du en mulighet til \u00e5 l\u00e6re om preposisjoner og trene p\u00e5 \u00e5 sette tegn til fraser og setninger med preposisjoner. \u00d8velse 1. Ordforr\u00e5det I de fem barneb\u00f8kene som utgj\u00f8r grunnlaget for de strukturerte \u00f8velsene i dette kurset finnes det 23 preposisjoner. De presenteres i f\u00f8lgende liste. Les raskt gjennom den og marker de du vet med sikkerhet at du ikke kan tegnet for. Gj\u00f8r tegnene f\u00f8rst i kor sammen med kurslederen, \u00f8v s\u00e5 i sm\u00e5 grupper og \u00f8v enda mer hjemme. Hold tempoet oppe\\! 1. bak 2. blant 3. ved siden av 4. etter 5. foran 6. fra 7. f\u00f8r 8. foran 9. i 10. inntil 11. langs 12. mellom 13. mot 14. nedenfor 15. omkring 16. p\u00e5 17. rundt 18. til 19. under 20. ut av 21. uten 22. ved 23. over Hvilke preposisjoner trenger du \u00e5 \u00f8ve mer p\u00e5? Diskuter hva dere skal gj\u00f8re hvis dere mangler et spesielt tegn for preposisjonene i tabellen. Noter i ruten under hvilke/hvilken strategi dere har bestemt dere for \u00e5 bruke. 33\n\n34 \u00d8velse 2 Preposisjonsssetninger I denne \u00f8velsen skal du lage ulike setninger ved hjelp av preposisjoner. Bruk rammesetningene 1-5 og bare bytt ut preposisjonen - iblant kan du bruke flere etter hverandre. Pr\u00f8v alle preposisjonene i alle rammesetningene. Sett tegn til alle ord. Navn bokstaveres. Arbeid i par og tegnsett annenhver gang. Dikuter betydningen av hver setning. Gjenta s\u00e5 mange ganger at det blir flyt i hendene. Det er flott hvis du \u00f8ver s\u00e5 mye at du kan alt utenat. Rammesetning 1: Han g\u00e5r..broen Rammesetning 2: Maria var glad. seieren. Rammesetning 3: Middagen ble alltid spist.. BarneTV. Rammesetning 4: Hun hadde st\u00e5tt lenge. vinduet. Rammesetning 5: Men. trappen kom pappa og han sang. F\u00f8lgende preposisjonene skal du bruke i de fem rammesetningene: mot til fra over foran med under p\u00e5 ved siden av i f\u00f8r etter inni innom n\u00e6re omkring bak ved nedenfor ovenfor Reflekter og noter: HVA VAR VANSKELIG I DENNE \u00d8VELSEN? HVA TRENGER DU \u00c5 \u00d8VE MER P\u00c5? 34\n\n35 Hjemmeoppgave 1. Se tilbake p\u00e5 notatene dine fra dagens m\u00f8te og \u00f8v p\u00e5 det du har notert. 2. \u00d8v p\u00e5 dagens \u00f8velser mange ganger for \u00e5 f\u00e5 automatikk i hendene. 3. Velg en barnebok og \u00f8v p\u00e5 teksten s\u00e5 du kan lese den h\u00f8yt med tegn p\u00e5 neste kursm\u00f8te. Tenk s\u00e6rlig p\u00e5 at du skal sette tegn til alle preposisjonene og at formidlingen din blir s\u00e5 tydelig som mulig. Aller helst velger du en bok som passer til ditt barn men du kan ogs\u00e5 velge en av grunnb\u00f8kene i kurset. \u00d8v p\u00e5 \u00e5 lese med innlevelse. \u00d8v deg p\u00e5 \u00e5 utnytte muligheter i teksten til \u00e5 utnytte rommet for \u00e5 tydeliggj\u00f8re innholdet. Denne boken valgte jeg: Noter hjemme de nye tegnene du l\u00e6rte i boken: 35\n\n42 Samtale To personer danner en liten gruppe. Oppgaven er at dere skal samtale om de b\u00f8kene dere har lest. Det er derfor en fordel om du danner par med en som har lest en annen bok enn deg selv. Dere skal sette tegn til alle ordene dere sier. Tenk p\u00e5 at det er en samtale dere f\u00f8rer. Det betyr at begge skal ha like stor plass i samtalen. Begge skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og gi svar, men ogs\u00e5 til \u00e5 utvikle samtaleemnet utover de forslagene til sp\u00f8rsm\u00e5l dere f\u00e5r nedenfor. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l som kan holde samtalen i gang: Hvilken bok har du lest? Hva heter forfatteren? Hva handlet boken om? Gjenfortell handlingen\\! Hva synes ditt barn/ du om boken? Vil du anbefale boken til et annet barn? Hvorfor det? Reflekter og noter: Hva trenger du \u00e5 \u00f8ve mer p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8re en samtale? 42\n\n48 Ordb\u00f8ying 3 I denne \u00f8velsen skal du \u00f8ve p\u00e5 endelsene for bestemt ubestemt form men du skal ogs\u00e5 gj\u00f8re tegn for flertallsformene. Endelsene bokstaveres. Artiklene sies med tegn p\u00e5 denne m\u00e5ten: en = tallet 1 + bokstaven n ei = tallet 1 + bokstaven i et = tallet 1 + bokstaven t den = peking + bokstaven n det = peking + bokstaven t de = pronomenformene Gj\u00f8r f\u00f8rst tegn i kor med kurslederen, \u00f8v s\u00e5 i sm\u00e5grupper og \u00f8v enda mer hjemme. Hold h\u00f8yt tempo\\! Pugg, pugg og tren opp bevegelsen i hendene. 1. en/ei fin f.eks. blomst 2. den/det fine for eksempel blomsten 3. ti fine for eksempel blomster 4. de ti fine for eksempel blomstene Bytt s\u00e5 ut ordet blomst med substantivene i f\u00f8lgende rute: bjelle sirkus fj\u00e6r farge bringeb\u00e6r luke p-plass d\u00f8rvakt sekund hage hvitveis Reflekter og noter: HVA VAR VANSKELIG I DENNE \u00d8VELSEN? HVA TRENGER DU \u00c5 \u00d8VE MER P\u00c5? 48\n\n57 Ordforr\u00e5det G\u00e5 gjennom listen med de 16 konjunksjonene fra de fem barneb\u00f8kene. Les raskt gjennom listen og marker de som du med sikkerhet vet at du ikke kan. Jobb hjemme med \u00e5 l\u00e6re deg tegnene. Gj\u00f8r tegnene f\u00f8rst i kor sammen med kurslederen og \u00f8v enda mer hjemme. Hold h\u00f8yt tempo\\! 1. at 2. b\u00e5de og 3. da 4. ettersom 5. eller 6. selv om 7. for fordi 8. innen 9. med 10. mens 11. men 12. og 13. som 14. slik at 15. til og med 16. verken eller Diskuter hva dere skal gj\u00f8re om dere mangler et spesielt tegn for konjunksjonene i tabellen. Noter i ruten under hvilken/hvilke strategier dere har bestemt dere for \u00e5 bruke. 57\n\n58 \u00d8velse Setninger med konjunksjoner I denne \u00f8velsen skal du skape ulike setninger ved hjelp av konjunksjoner. Bruk rammesetningene og bare bytt ut konjunksjonen. Sett tegn til alle ord og substantivb\u00f8yinger. Si ordene med tegn til i kor med kurslederen. Gjenta s\u00e5 mange ganger at hendene blir vant til det. Gjenta s\u00e5 mange ganger at det blir flyt i hendene. Diskuter innholdet i hver setning. Kan alle konjunksjonene brukes i de to rammesetningene? Rammesetninger: 1. Solen skinner og vannet er kaldt 2. Hun fr\u00f8s men han skalv. Bytt ut konjunksjonene med: og for eller men s\u00e5 Reflekter og noter: HVA VAR VANSKELIG I DENNE \u00d8VELSEN? HVA TRENGER DU \u00c5 \u00d8VE MER P\u00c5? 58\n\n59 \u00d8velse Setninger med subjunksjoner I denne \u00f8velsen skal du skape ulike setninger ved hjelp av subjunksjoner. Bruk rammesetningene og bare bytt ut subjunksjonen. Sett tegn til alle ord og substantivb\u00f8yinger. Si ordene med tegn til i kor med kurslederen. Gjenta s\u00e5 mange ganger at hendene blir vant til det. Gjenta s\u00e5 mange ganger at det blir flyt i hendene. Diskuter innholdet i hver setning. Kan alle subjunksjonene brukes i de to rammesetningene? Rammesetninger: 1. Kalle gr\u00e5ter n\u00e5r han f\u00e5r godteri 2. Hun sovnet n\u00e5r hun kom hjem Bytt ut subjunksjonene med: hvis om dersom fordi siden som n\u00e5r idet da at Reflekter og noter: HVA VAR VANSKELIG I DENNE \u00d8VELSEN? HVA TRENGER DU \u00c5 \u00d8VE MER P\u00c5? 59\n\n65 Samtale To personer danner en liten gruppe. Oppgaven er at dere skal samtale om de b\u00f8kene dere har lest. Det er derfor en fordel om du danner par med en som har lest en annen bok enn deg selv. Dere skal sette tegn til alle ordene dere sier. Tenk p\u00e5 at det er en samtale dere f\u00f8rer. Det betyr at begge skal ha like stor plass i samtalen. Begge skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og gi svar, men ogs\u00e5 til \u00e5 utvikle samtaleemnet utover de forlagene til sp\u00f8rsm\u00e5l dere f\u00e5r nedenfor. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l som kan holde samtalen i gang: Hvilken bok har du lest? Hva heter forfatteren? Hva handlet boken om? Gjenfortell handlingen\\! Hva synes ditt barn/ du om boken? Vil du anbefale boken til et annet barn? Hvorfor det? Reflekter og noter: Hva trenger du \u00e5 \u00f8ve mer p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8re en samtale? 65\n\n75 Samtale To personer danner en liten gruppe. Oppgaven er at dere skal samtale om de b\u00f8kene dere har lest. Det er derfor en fordel om du danner par med en som har lest en annen bok enn deg selv. Dere skal sette tegn til alle ordene dere sier. Tenk p\u00e5 at det er en samtale dere f\u00f8rer. Det betyr at begge skal ha like stor plass i samtalen. Begge skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og gi svar, men ogs\u00e5 til \u00e5 utvikle samtaleemnet utover de forslagene til sp\u00f8rsm\u00e5l dere f\u00e5r nedenfor. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l som kan holde samtalen i gang: Hvilken bok har du lest? Hva heter forfatteren? Hva handlet boken om? Gjenfortell handlingen\\! Hva synes ditt barn/ du om boken? Vil du anbefale boken til et annet barn? Hvorfor det? Reflekter og noter: Hva trenger du \u00e5 \u00f8ve mer p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8re en samtale? 75\n\n Mina kjenner et lite sug i magen nesten f\u00f8r hun \u00e5pner \u00f8ynene. Hun har gledet seg s\u00e5 lenge til denne dagen\\! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,\n\n Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa h\u00e5ndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "259a1773-6d2b-49a7-bdbd-4d5377f9c410"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g304017-d2501376-Reviews-Hotel_Riad_Ali-Merzouga_Meknes_Tafilalet_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:50Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Hotel Riad Ali\n\nAdresse: Merzouga 52202, Marokko (tidligere Riad Ali Totmarroc)\n\nBeliggenhet: Marokko \\> Meknes-Tafilalet Region \\> Merzouga\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0414 - kr\u00a0954 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 9\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel Riad Ali. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ce6a953-5c46-4e44-8e5d-cd51ec765ae7"} {"url": "http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/basistrening/styrke/grunnovelserarmerogskuldre/page120.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:40Z", "text": "# Armer og skuldre\n\n\u00d8velser for trening av armer og skuldre. \nVelg video i temamenyen til h\u00f8yre p\u00e5 siden.\n\n - Niv\u00e5 1\n Her finner du \u00f8velser som trener armer og skuldre p\u00e5 niv\u00e5 1. I tillegg ber\u00f8rer flere av \u00f8velsene omr\u00e5der som buk, rygg og bekken.\n Hensikten med \u00f8velsene er \u00e5 bidra til at ut\u00f8veren i st\u00f8rre grad greier \u00e5 utvikle kraft i en instabil setting. \n \n For \u00e5 oppn\u00e5 dette bruker vi i flere av \u00f8velsene vektb\u00e6ring gjennom skulder som et virkemiddel. For \u00f8velser som ogs\u00e5 stiller krav til stabilitet i rygg, er det viktig at man p\u00e5ser at ryggen er i en forsvarlig posisjon (ikke svai).\n - \"planke\"-variasjon I\n Helt fiksert kropp - uten svai G\u00e5 opp og ned fra/til albuer\n - En h\u00e5nds \"bryting\"\n hvem klarer \u00e5 f\u00e5 den andre ut av balanse\n - Albust\u00e5ende - beinarbeid\n strak kropp - unng\u00e5 svai variasjon: st\u00e5 i ro, beina til siden\n - Benkpresspar - lett\n - P\u00e5 alle fire VII\n Bein: ett bein p\u00e5 hver side - sl\u00e5 sammen strake bein over benken Armer flyttes parallelt fram - mye vekt over armene Forover, bakover\n - Niv\u00e5 2\n I utf\u00f8relsen fokuses det p\u00e5 h\u00f8y kvalitet - avbryt \u00f8velsen dersom du ikke greier \u00e5 opprettholde stabilitet i skulder og rygg/bekken.\n Dersom \u00f8velsen blir \"for lett\" - kan vanskeligheten \u00f8kes ved \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00f8velsen p\u00e5 balanseputer, eller lignende. Ideell holdetid kan variere, men for \u00f8velser med statisk hold b\u00f8r man greie rundt 30 s f\u00f8r progresjonen \u00f8kes. \n \n Disse \u00f8velsene stiller store krav til styrke, ikke bare i skulder, men ogs\u00e5 i andre omr\u00e5der som buk/rygg og hofter.\n Det er derfor viktig at man behersker lettere progresjonsniv\u00e5er f\u00f8r man gir seg i kast med disse \u00f8velsene. Vansken kan \u00f8kes ved \u00e5 bruke balansemateriell som underst\u00f8ttelse. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "106d295e-d7b0-4595-bc05-10d1cf95f20e"} {"url": "http://docplayer.me/4391602-Strategisk-naeringsplan-for-bergensregionen-2010-2014-perspektiver-mot-2025-muligheter-ererer-business-region-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:34Z", "text": "3 Forord St\u00e5sted for Bergensregionen Samhandling om regionsbygging Visjon for Bergensregionen Prioriterte n\u00e6ringer Fokusomr\u00e5dene Anbefalte tiltak knyttet opp mot Strategisk n\u00e6ringsplan innhold Dette er Bergensregionen Bergen Ask\u00f8y Fjell Sund \u00d8ygarden Os Fusa Samnanger Austevoll Stord Vaksdal Oster\u00f8y Lind\u00e5s Meland Fedje Rad\u00f8y Austrheim Masfjorden Modalen Gulen Hordaland fylkeskommune Kommune og fylkeskommune For enkelhets skyld har vi av spr\u00e5klig hensyn referet til kommunene. Inkludert i kommunene er ogs\u00e5 Hordaland fylkeskommune. Tall for n\u00e6ringene Tallene for n\u00e6ringen som fremkommer i rapporten er regnskapstall fra\n\n4 BERGENSREGIONEN MOT 2025: sammen skal vi skape EN DYNAMISK VEKSTREGION 4\n\n5 Felles visjon, m\u00e5l og strategier for n\u00e6ringsutvikling er et godt utgangspunkt for \u00e5 skape en enda mer dynamisk region. I arbeidet med Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen har representanter fra n\u00e6ringsliv, forsknings- og utviklingsmilj\u00f8ene og fra det offentlige samlet seg om en felles plan for n\u00e6ringsutvikling. FORORD For \u00e5 \u00f8ke antall nye l\u00f8nnsomme virksomheter i regionen og \u00f8ke antall arbeidsplasser, m\u00e5 kreftene forenes og visjon og m\u00e5l deles. En strategisk n\u00e6ringsplan er et godt utgangspunkt for felles handling. Tar hele regionen denne planen i bruk i arbeidet med n\u00e6ringsutvikling, blir resultatet det l\u00f8ftet vi alle \u00f8nsker. Business Region Bergen har samlet sentrale akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 frem m\u00e5l og strategier for fremtidens region, samt \u00e5 f\u00e5 frem konkrete tiltak som hele regionen kan st\u00e5 samlet om. Denne planen bygger videre p\u00e5 Bergen kommunes Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020, Bergensscenarier 2020 og Hordaland fylkeskommunes Regionalt utviklingsprogram. Bak Strategisk n\u00e6ringsplan st\u00e5r f\u00f8lgende kommuner: Bergen, Ask\u00f8y, Fjell, Sund, \u00d8ygarden, Os, Fusa, Samnanger, Austevoll, Stord, Vaksdal, Oster\u00f8y, Lind\u00e5s, Meland, Fedje, Rad\u00f8y, Austrheim, Masfjorden, Modalen, Gulen og Hordaland fylkeskommune. Den skal n\u00e5 til behandling i Bystyret i Bergen, alle kommunestyrene, og i fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune. Kommunene i regionen utgj\u00f8r i stor grad et felles arbeids-, service- og boomr\u00e5de, derfor m\u00e5 n\u00e6ringsutvikling l\u00f8ses p\u00e5 tvers av kommunegrensene. For \u00e5 lykkes med dette m\u00e5 den enkelte kommune f\u00f8lge aktivt opp gjennomf\u00f8ringen i sin kommune. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det offentlige kunne ha forventninger om at forskningsog utviklingsmilj\u00f8ene og n\u00e6ringslivet tar aktivt del i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re planen innenfor sine virkeomr\u00e5der. N\u00e6rmere 200 ressurspersoner har v\u00e6rt engasjert i arbeidet med \u00e5 utarbeide denne planen. Styringsgruppen og referansegruppene har v\u00e6rt sammensatt av representanter fra n\u00e6ringsliv, forsknings- og utviklingsmilj\u00f8ene og fra det offentlige. Styringsgruppen har fungert som r\u00e5dgiver til prosjektkontoret i forhold til hvordan prosessen skulle gjennomf\u00f8res med fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem hva som er n\u00e6ringslivets behov og hvordan det offentlige kan bidra for \u00e5 skape vekst. Vi gleder oss til det videre arbeidet med utviklingen av regionen. Takk til alle som har bidratt i det omfattende arbeidet med planen. Bergen 10.mai 2010 Herman Friele styreleder Business Region Bergen Asbj\u00f8rn Algr\u00f8y administrerende direkt\u00f8r Business Region Bergen 5\n\n6 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen St\u00e5sted for Bergensregionen Bergensregionen har en unik sammensetning av verdensledende milj\u00f8 innen energisektoren, maritime og marine n\u00e6ringer, en velutviklet reiselivs-, finansog handelsn\u00e6ring og et spennende kulturliv. Regionen har en bredde som skaper dynamikk, spennvidde og nytenkning og gir bedriftene i regionen et godt grunnlag for utvikling. Bergensregionen utgj\u00f8r et felles arbeids-, utdannings- og servicemarked p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Blant annet som f\u00f8lge av nye veier og broer er den funksjonelle byregionen betydelig utvidet siden UiBs og NHHs sterke internasjonale profil er ogs\u00e5 positivt for internasjonaliseringen av regionen. Regionen har hatt en uavbrutt befolkningsvekst i nyere tid. I 2010 er innbyggertallet Humankapitalen st\u00e5r i teorien for 80 prosent av grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Skal regionen lykkes m\u00e5 vi utdanne og rekruttere riktig kompetanse og legge enda bedre til rette for at innbyggerne skal trives med \u00e5 arbeide og bo i regionen. Vestlandet og Bergensregionen har sammenfallende n\u00e6ringsstruktur. Det er derfor viktig med et n\u00e6rt samarbeid og gode allianser p\u00e5 Vestlandet for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt gjennomslagskraft for bedre rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet og samfunnet generelt. Bergensregionen er en nasjonal verdiskapings- og kompetanseregion innen olje- og gassutvinning og har et av landets mest komplette maritime milj\u00f8. Regionen er ledende innen marin forskning og forvaltning, Sj\u00f8forsvaret har hovedkvarter og hovedbase i Bergen og byen har sterke IKT- og finansmilj\u00f8, et mediemilj\u00f8, et rikt kulturbasert n\u00e6ringsliv samt en stor reiselivsn\u00e6ring. Bergen er en viktig studentby med mer enn studenter. Samhandling og kunnskap Kunnskap er n\u00f8kkelen til videre n\u00e6ringsutvikling, og tettere og bedre samhandling mellom FoU-milj\u00f8ene og n\u00e6ringslivet er n\u00f8dvendig for videre vekst. Selv om Bergensregionens n\u00e6ringsliv og FoUmilj\u00f8 kan betegnes som mangfoldige, er mange av milj\u00f8ene sm\u00e5 og s\u00e5rbare. Skal regionen lykkes i en stadig t\u00f8ffere konkurransesituasjon, m\u00e5 samarbeidet bedres betydelig. Regionen har flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner som ogs\u00e5 hevder seg godt internasjonalt. Likevel opplever n\u00e6ringslivet s\u00e6rlig innen teknologiomr\u00e5dene, at det ikke er godt nok samsvar mellom n\u00e6ringslivets kompetansebehov og de utdannings- og forskningsinstitusjoner som finnes. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er og blir en stor utfordring. 6\n\n8 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen Samhandling om regionbygging I Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020, ble det dokumentert at kommunegrenser har liten betydning for n\u00e6ringslivet, og at dette burde danne et utgangspunkt for \u00e5 dr\u00f8fte felles regionale strategier og verkt\u00f8y. Som et direkte resultat er kommunenes felles verkt\u00f8y for n\u00e6ringsutvikling, Business Region Bergen, etablert. Kommunene har gitt Business Region Bergen i oppdrag \u00e5 utarbeide forslag til f\u00f8rste generasjon Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen. Planarbeidet har blant annet tatt utgangspunkt i Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergen , Bergenscenario 2020, Regionalt utviklingsprogram for Hordaland, og andre kommuners og regioners prioriteringer. Hordaland fylkeskommune har under arbeid en regional planstrategi som skal vedtas i desember Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune vil koordinere Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen og arbeidet med regional planstrategi. Viljeserkl\u00e6ring til forpliktende samarbeid mellom kommuner, n\u00e6ringsliv og FoU Strategisk n\u00e6ringsplan skal mobilisere entusiasme og handling, derfor bygges planen p\u00e5 felles forst\u00e5else for utfordringer og mulige l\u00f8sninger. N\u00e6ringslivet er tydelig p\u00e5 \u00f8nsket om medvirkning fra offentlig sektor, og gir klart uttrykk for at det offentlige m\u00e5 fokusere mer p\u00e5 hvordan kommunenes egen tjenesteproduksjon kan innrettes, slik at n\u00e6ringslivets konkurranseevne blir styrket. N\u00e6ringslivet er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 at samhandling kommunene imellom m\u00e5 bedres. Fra nasjonale myndigheter forventes forutsigbare, konkurransedyktige rammebetingelser, herunder moderne infrastruktur. P\u00e5 det regionale niv\u00e5et inneb\u00e6rer gode rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet ogs\u00e5 aktiv beslutningsp\u00e5virkning fra regionens politikere overfor regjering og Storting. Kommunene vil legge n\u00e6ringslivets erkl\u00e6rte behov til grunn i m\u00e5l og strategier innen fokusomr\u00e5dene i Strategisk n\u00e6ringsplan. M\u00e5l og strategier under kapitlet om fokusomr\u00e5der er kommunenes respons p\u00e5 n\u00e6ringslivets behov (se figur p\u00e5 neste side). P\u00e5 denne m\u00e5ten vil kommunene medvirke aktivt til \u00e5 gi planen ekstra kraft, ved i st\u00f8rre grad enn tidligere \u00e5 fokusere p\u00e5 vilje og evne til utvikling av n\u00e6ringslivet. Dette omfatter ogs\u00e5 \u00e5 legge til rette for et bevisst fokus p\u00e5 verdiskaping i regionen som grunnlag for all velferd og gode tilbud til regionens befolkning. 8\n\n10 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen Tiltakene i planen Samarbeid n\u00e6ringsliv, FoU og det offentlige betegnes som trippel heliks. Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen vektlegger nettopp dette samspillet mellom n\u00e6ringsliv, det offentlige virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmilj\u00f8ene (FoU) i regionen. Strategisk n\u00e6ringsplan er det overordnede dokumentet som sammenfatter visjon, m\u00e5lsettinger og strategier for hele denne nye samhandlingsregionen. Ved \u00e5 etablere en felles m\u00e5l- og strategiplan for n\u00e6ringsutvikling vil kommunene utvikle bedre samhandling overfor n\u00e6ringslivet. I all hovedsak vil viktige tiltak for iverksetting av planens m\u00e5l og strategier bli fulgt opp gjennom egne handlingsplaner fra kommunene eller fra grupper av kommuner som Regionr\u00e5det Nordhordland IKS og Gode Sirklar. I tillegg vil nettverksorganisasjoner, n\u00e6ringslivets organisasjoner og FoUinstitusjoner utarbeide og gjennomf\u00f8re egne tiltak som underst\u00f8tter m\u00e5lsettinger og strategier i Strategisk n\u00e6ringsplan. P\u00e5 noen omr\u00e5der vil det v\u00e6re rasjonelt for kommunene \u00e5 g\u00e5 sammen om \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5l og strategier gjennom felles tiltak. Prioriterte tiltak i planen fremkommer etter en samlet vurdering ut fra et sett av kriterier. Tiltakene vedtas av kommunene og fylkeskommunen som en del av Strategiske n\u00e6ringsplan. Den enkelte kommunes eventuelle deltakelse i prosjekter m\u00e5 avklares i ordin\u00e6re budsjettprosesser. Tiltakene er prosjekter med et start- og sluttidspunkt. Det m\u00e5 og etableres en prosjektgruppe med finansiering, mandat og gjennomf\u00f8ringsplan for hvert prosjekt. Planperiode Det er lagt til grunn et perspektiv for planen p\u00e5 15 \u00e5r. Innen flere viktige samfunnsomr\u00e5der er det behov for prosesser som tar tid \u00e5 realisere, som for eksempel i samferdselspolitikken. Det er likevel naturlig \u00e5 revidere m\u00e5l- og strategiplanen hvert fjerde \u00e5r, alts\u00e5 i hver kommunestyreperiode. Vedtaksperioden for planen vil derfor v\u00e6re De prioriterte tiltakene i Strategisk n\u00e6ringsplan b\u00f8r evalueres \u00e5rlig, f\u00f8rste gang ved \u00e5rsskiftet 2011/2012. Det vil v\u00e6re naturlig at Business Region Bergen som kommunenes og fylkeskommunens verkt\u00f8y for \u00e5 ivareta felles m\u00e5l og strategier for n\u00e6ringsutviklingen i regionen, har ansvaret for \u00e5 koordinere gjennomf\u00f8ringen av fellestiltakene i Strategisk n\u00e6ringsplan. M\u00e5ling Dette er den f\u00f8rste Strategisk n\u00e6ringsplan for hele Bergensregionen og en har lagt vekt p\u00e5 samhandling og kvalitative m\u00e5lsettinger. Ved senere revisjoner vil det ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig \u00e5 formulere mer kvantitative m\u00e5lsettinger. I planperioden kan eksisterende verdiskapingsindikatorer brukes for \u00e5 m\u00e5le effekten av gjennomf\u00f8rte stategier og tiltak, samt rapportere p\u00e5 fremdrift og gjennomf\u00f8ring av enkelttiltak. 10\n\n15 prioriterte n\u00e6ringer Prioriterte n\u00e6ringer er forankret i hovedm\u00e5let for Strategisk n\u00e6ringsplan hvor regionen har spesielle fortrinn. Disse n\u00e6ringene er blant annet: energi, maritim, marin og reiseliv. N\u00e6ringene samsvarer godt med de viktigste nasjonale n\u00e6ringene slik regjeringen har definert dem. Verdiskapingsregionen p\u00e5 Vestlandet herunder Bergensregionen, er kjerneomr\u00e5de for disse n\u00e6ringene. I tillegg peker media og kulturbaserte n\u00e6ringer seg ut med en meget sterk posisjon i regionen. Det er en uttalt strategi fra regjeringens side at vi skal satse videre p\u00e5 de omr\u00e5dene der vi har spesielle forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re gode, blant annet gjennom satsing p\u00e5 FoU. Denne forst\u00e5elsen deles med n\u00e6ringslivet og FoU samt fylkeskommunen, Bergen kommune og de andre kommunene i v\u00e5r region, slik det kommer frem i aktuelle n\u00e6ringsplaner og tilh\u00f8rende vedtak. Alle de prioriterte n\u00e6ringene er innen konkurranseutsatt sektor. De prioriterte n\u00e6ringene gir vesentlige ringvirkninger til andre n\u00e6ringer i regionen som for eksempel finans, IKT, handel, tekstilindustrien, n\u00e6ringsmiddelindustrien samt bygg og anlegg som alle direkte eller indirekte tjener p\u00e5 at de prioriterte n\u00e6ringene vokser og utvikler seg. Lokalisering av viktige nasjonale offentlige kompetansearbeidsplasser, kommer som f\u00f8lge av politiske beslutninger. Beslutningene bygger ogs\u00e5 p\u00e5 nytten for n\u00e6ringsliv og forsknings- og utdanningsmilj\u00f8, nasjonalt og regionalt. Eksempler p\u00e5 dette er lokaliseringen av Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Sj\u00f8forsvaret, NHH og Konkurransetilsynet. Kompetansearbeidsplassene i disse virksomhetene er viktige for de ulike n\u00e6ringsklyngene, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke regionens attraktivitet. Ikke minst for \u00e5 styrke karriereveier innen ulike bransjer. Andre sterke milj\u00f8 I tillegg til de fem prioriterte n\u00e6ringene har det v\u00e6rt en prosess for \u00e5 se p\u00e5 andre sektorer av stor betydning for verdiskapingen i regionen. I denne planprosessen har det v\u00e6rt tilrettelagt strategisamling for finans, IKT og helse. Disse n\u00e6ringene har spilt inn sine behov i forhold til de definerte fokusomr\u00e5der. I det videre arbeidet med \u00e5 styrke n\u00e6ringslivet i regionen b\u00f8r det ogs\u00e5 fokuseres p\u00e5 hvordan man kan styrke finans- og IKT-n\u00e6ringene ytterligere. Finans og IKT har sterke milj\u00f8 rettet inn mot de fem prioriterte n\u00e6ringene, og har som f\u00f8lge av samarbeidet med disse p\u00e5 flere omr\u00e5der utviklet tjenester i verdensklasse. I tilknytning til helsesektoren er det et potensial for \u00e5 utvikle ny n\u00e6ringsvirksomhet. Den demografiske utviklingen vil tvinge frem nye teknologiske l\u00f8sninger og nye forskningsomr\u00e5der, for eksempel omsorgsforskning. Det er allerede satt i gang et initiativ for \u00e5 etablere en Helseklynge i Bergensregionen. 15\n\n16 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen M\u00c5LSETTING En ledende region i Europa innen forskning, b\u00e6rekraftig utvikling og foredling av energiressurser. 16 Ererer ENERgi\n\n17 Olje, gass og fornybar energi Bergensregionen er blant Europas ledende energiprodusenter. Regionen og Vestlandet har et unikt ressursgrunnlag innen petroleumsvirksomhet, tradisjonell vannkraft og nye fornybare energikilder. Regionen er sentralt plassert i forhold til markeder b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen skal n\u00e6ringen jobbe etter f\u00f8lgende strategier: 1. Rammebetingelser. Vi skal sammen med v\u00e5re alliansepartnere sikre at energiklyngen f\u00e5r gode rammebetingelser for videre vekst og \u00f8kt verdiskaping gjennom forskning, teknologiutvikling og tilrettelegging for industri og arbeidsplasser. 2. Mongstad. Gjennom tett samhandling mellom n\u00e6ringsliv, utdanning, FoU og det offentlige skal Mongstad videreutvikles til et internasjonalt senter for: helhetlig kommersiell renseteknologi industriell optimalisering og videreutvikling av teknologi for produksjon og foredling av energiressurser transport og lagring av CO 2 3. Drift og vedlikehold. Vi skal videreutvikle og forsterke petroleumsklyngens internasjonale posisjon innen drift, vedlikehold og modifikasjoner, prosjektutvikling og teknisk ledende produkter. 4. Fornybar energi. Vi skal gjennom FoU, smarte teknologiske l\u00f8sninger og industriell produksjon bidra til \u00e5 dekke nasjonale og internasjonale behov for effektiv produksjon og overf\u00f8ring av fornybar energi. St\u00e5sted Olje og gass. Bergensregionen har en sentral rolle i energin\u00e6ringen nasjonalt og internasjonalt. I mer enn 30 \u00e5r har lokale bedrifter og leverand\u00f8rer bygget opp unik kompetanse som plasserer milj\u00f8ene blant de beste i verden. N\u00e6ringen har ogs\u00e5 tett samarbeid og relasjoner mot maritim n\u00e6ring. Mange av leverand\u00f8rene leverer ofte produkter og tjenester til begge n\u00e6ringene. Kompetansen knytter seg i f\u00f8rste rekke til produksjon, drift og vedlikehold av installasjoner b\u00e5de onshore og offshore. Det er ogs\u00e5 bygget opp kompetanse innen utforsking, forsking, leting, geofysikk, geologi og undervannsteknologi som ettersp\u00f8rres over hele verden. Dette er olje- og gassektoren i regionen: P\u00e5 Mongstad videreutvikles anlegget ved at det topp moderne anlegget Europeisk CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) bygges. Regionen har ett av Norges st\u00f8rste offshore modulverft og verft for bygging av offshore boligseksjoner. Gass- og oljeterminaler, samt LNG-fabrikk i \u00d8ygarden og oljeraffineri p\u00e5 Mongstad. Tyngdepunkt for seismikkoperat\u00f8rer og en rekke offshore supplyfart\u00f8y. Sterkt subseamilj\u00f8 (NCE Subsea). Bergensregionen er tyngdepunktet for oljeselskapenes driftsmilj\u00f8er i Norge. Regionen har to av Norges st\u00f8rste offshorebaser og et av Europas f\u00e5 reparasjonsverft som kan dokke offshorerigger. UiB og randsonevirksomhetene har tunge fagmilj\u00f8 av sentral betydning for olje- og gassn\u00e6ringen. Sammen med HiB og NHH utgj\u00f8r dette viktige utviklingsmuligheter for n\u00e6ringen i regionen. Energin\u00e6ringen 17\n\n18 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen Fornybar energi. Bergensregionen er blant de ledende regioner som satser p\u00e5 fornybar energi i bred skala, fra vannkraft til geotermisk energi. Gjennom Arena NOW (Norwegian Offshore Wind) og FoU-programmet NORCOWE (Norwegian Centre for Offshore Wind Energy) \u00f8nsker man \u00e5 skape en ledende norsk klynge som leverer vindparker for alle havdyp i et globalt marked. Kjernebedriftene i prosjektet er lokalisert regionalt og p\u00e5 Vestlandet. Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) er sentral i utviklingen av geotermisk energi i Norge, en n\u00e6rmest utslippsfri energikilde med stort potensial. Bergensregionen har flere utfordringer. N\u00e6ringen opplever at det ikke er et sterkt nok politisk engasjement og vilje for \u00e5 tilrettelegge for videre utvikling. N\u00e6ringen har ikke klart \u00e5 markedsf\u00f8re seg godt nok nasjonalt og internasjonalt og er avhengig av et f\u00e5tall lokomotiv. Tilgang til kompetanse fra utdannings- og FoU-milj\u00f8ene samt evne til \u00e5 tiltrekke seg kompetanse og virksomheter fra andre steder, er en utfordring for n\u00e6ringen. Fremtidsutsikter Verden trenger energi og Vestlandet er blant Europas ledende energiprodusenter. Klimaendringer er av regjeringen definert som v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Det er politisk konsensus om at verden m\u00e5 produsere langt mer fornybar energi samtidig som utslipp av klimagasser reduseres betydelig fra dagens niv\u00e5. Mongstad har f\u00e5tt en helt sentral rolle i \u00e5 redusere utslipp av klimagasser. Flere nye store prosjekter er under planlegging og utvikling. Bygging av et testanlegg for CO 2 -fangst vil gi Norge og regionen viktige strategiske fordeler. P\u00e5 lang sikt vil det kunne bli redusert aktivitet p\u00e5 norsk sokkel. Regionen er godt rustet til \u00e5 m\u00f8te et marked i endring fordi n\u00e6ringen er i front innen utvikling av effektive fremtidsrettede l\u00f8sninger for produksjon og utvinning under vann og videreutvikling av eksisterende felt og installasjoner. Det er viktig for regionen at Statoil videreutvikler sentrale forretningsomr\u00e5der som er lokalisert her. Skal sentrale akt\u00f8rer utvikle virksomheten sin i regionen, er tilgang p\u00e5 kompetanse og gunstige rammevilk\u00e5r helt n\u00f8dvendig. Leverand\u00f8rindustrien m\u00e5 lykkes internasjonalt der nye muligheter oppst\u00e5r. Mangfold kan vise seg nok en gang \u00e5 v\u00e6re en styrke for regionen og for en n\u00e6ring i endring. Offshore vindkraft er et marked som vil vokse betydelig i \u00e5rene fremover, og som kan \u00e5pne nye muligheter for norsk n\u00e6ringsliv. Norge har unik kompetanse innen offshore og maritim sektor med stor overf\u00f8ringsverdi til utbygging av offshore vind. Det er viktig for n\u00e6ringen \u00e5 synliggj\u00f8re denne kompetansen som finnes i regionen. P\u00e5 kort sikt er rammebetingelsene ikke til stede for \u00e5 bygge vindkraftanlegg i stor skala p\u00e5 norsk sokkel. Derimot er det i aller h\u00f8yeste grad lagt til rette for store utbygginger fra andre Nordsj\u00f8-land sin side, med Storbritannia og Tyskland som de toneangivende. N\u00e6ringen ser det som viktig \u00e5 komme i posisjon for \u00e5 delta p\u00e5 disse markedene. For \u00e5 kunne komme i en slik posisjon vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med offentlig st\u00f8tte til \u00e5 f\u00e5 bygget opp demonstrasjonsanlegg som viser at norske n\u00e6ringsmilj\u00f8 kan levere i hele kjeden. 18\n\n19 Tall for olje, gass og fornybar energi i Bergensregionen milliarder i omsetning milliarder i verdiskaping ansatte bedrifter 19\n\n20 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen ERATING waves M\u00c5LSETTING Bergensregionen skal ha en internasjonal b\u00e6rekraftig og kompetanseledende maritim n\u00e6ringsklynge, samt v\u00e6re ledende i verden innen maritim utdanning, forskning og utvikling p\u00e5 de maritime omr\u00e5der hvor regionen har s\u00e6rlige fortrinn. 20\n\n21 Rederi, verft og leverand\u00f8rer Bergensregionen er en av de ledende skipsfartsregionene i Norden og best\u00e5r av verdensledende akt\u00f8rer fra hele n\u00e6ringsklyngen: rederier, verft samt tjeneste- og utstyrsleverand\u00f8rer. I tillegg ligger Sj\u00f8forsvarets hovedbase og hovedkvarter i Bergen. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen skal n\u00e6ringen jobbe etter f\u00f8lgende strategier: 1. Vi skal sammen med v\u00e5re alliansepartnere f\u00e5 frem klyngens betydning for Norge og regionen, og s\u00f8rge for konkurransedyktige rammebetingelser. 2. Bergensregionen skal styrke sin posisjon og utviklingsmuligheter ved \u00e5: Profilere og synliggj\u00f8re n\u00e6ringens sterke posisjon nasjonalt og internasjonalt. Styrke samarbeidet innad i n\u00e6ringsklyngen. Videreutvikle infrastruktur som er av betydning for maritim sektor. 3. Bergensregionen skal ha maritime utdannings-, forsknings- og utviklingsmilj\u00f8 i internasjonal klasse. Gjennom samarbeid mellom sterke n\u00e6ringer, forskning, utdanning og myndigheter skal vi videreutvikle regionen til \u00e5 v\u00e6re et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen drift, vedlikehold og operasjon. Etablere et maritimt universitet med relevant forskning og utdanning. Markedsf\u00f8re og synliggj\u00f8re maritim n\u00e6ringsutdanningstilbud og karriereveier. Etablere konkrete samarbeidsprosjekter med FoU-milj\u00f8ene. 4. N\u00e6ringen i regionen skal ta en ledende posisjon i utvikling og bruk av milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. Gjennom samarbeid med FoU skal nye milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger iverksettes. Fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mer gods fra vei til sj\u00f8. St\u00e5sted Bergensregionen har en ledende posisjon innen maritim n\u00e6ring. Maritim n\u00e6ring er kanskje Norges st\u00f8rste globale, kunnskapsbaserte industri med et av verdens mest komplette maritime milj\u00f8. Sj\u00f8forsvaret har ogs\u00e5 hovedtyngden av sin virksomhet i regionen. N\u00e6ringens fortrinn er kompetanse og spesialiserte varer og tjenester. Samspillet mellom sj\u00f8folk, rederier, skipsbyggere, utstyrsprodusenter og tjenesteytere gj\u00f8r norsk maritim n\u00e6ring til en av de ledende i verden, med synergier mot n\u00e6ringer som fiskeri, IKT, finans og ikke minst olje og gass. Maritim sektor er sv\u00e6rt kapitalintensiv og konkurrerer i et internasjonalt marked. Finanskrisen i 2008 har rammet n\u00e6ringen langt hardere enn andre sektorer. Nybygg blir kansellert, det blir bestilt f\u00e6rre nye skip og verftene og utstyrsprodusentene f\u00e5r dermed ikke oppdrag. Store skipsbyggingsnasjoner som Kina og Korea reduserer prisene b\u00e5de i forhold til tradisjonell maritim sektor, men ogs\u00e5 i forhold til oppdrag rettet mot petroleumssektoren. Dette har ytterligere forverret situasjonen for verftsog leverand\u00f8rindustrien i regionen. Fremtidsutsikter Krisetider gir ogs\u00e5 muligheter. Lavere ettersp\u00f8rsel og tilf\u00f8rsel av ny moderne kapasitet i markedet gir rom for sanering av farlig og forurensende tonnasje. N\u00e6ringen forventes \u00e5 gjennomg\u00e5 vesentlige strukturendringer. Historien har vist at n\u00e6ringen i regionen har evne til ogs\u00e5 \u00e5 komme styrket ut av nedgangstider og omstruktureringer. maritim n\u00e6ring 21\n24 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen M\u00c5LSETTING En ledende kompetanseregion og global leverand\u00f8r av sj\u00f8mat av h\u00f8y kvalitet og marine produkter av betydning for helse og velferd. 24 ererer verdiar\n25 Fiskeri, oppdrett og marine produkter I Bergensregionen er det flere internasjonalt ledende marine bedrifter og nasjonale og internasjonale kompetansesentre innen b\u00e6rekraftig marin ressursforvaltning, havmilj\u00f8, ern\u00e6ring og utdanning. Den sentrale plasseringen i forhold til markedet og kompetansemilj\u00f8ene bidrar til \u00e5 gj\u00f8re regionen og Vestlandet til en global leverand\u00f8r av produkter, kompetanse og tjenester av stor betydning for helse og velferd. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen skal n\u00e6ringen jobbe etter f\u00f8lgende strategier: 1. Styrke og befeste Bergensregionen som en nasjonal og internasjonal marin kompetanseregion. Synliggj\u00f8re og markedsf\u00f8re regionen som et internasjonalt kompetansesenter innen b\u00e6rekraftig ressursforvaltning, havmilj\u00f8 og marin utdanning. Styrke instituttsektoren mot mer n\u00e6ringsrettet marin forskning. Iverksette felles kompetanse- og utviklingsprogram som kan \u00f8ke kompetansen i n\u00e6ringslivet i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonene (n\u00e6rings-ph.d, masterprogram, trainee-ordninger). Styrke rekruttering og kompetanseheving gjennom \u00e5 synliggj\u00f8re utdanning og yrkesmuligheter regionalt for ungdom, blant annet fagskole og fagoppl\u00e6ring. 2. Styrke marin sektor som en nasjonal og internasjonal leverand\u00f8r av b\u00e6rekraftige marine produkter. Styrke og videreutvikle marine n\u00e6ringsog kompetanseklynger som kan \u00f8ke innovasjon og konkurransekraft. Etablere en mer b\u00e6rekraftig og effektiv arealstruktur for oppdrettslokaliteter i Bergensregionen. V\u00e6re ledende p\u00e5 markedsrettet produktutvikling og \u00f8kt utnytting av r\u00e5stoffet. \u00d8ke antall bedrifter som er sertifisert etter internasjonale og nasjonale standarder (milj\u00f8, kvalitet, klima). 3. Styrke synliggj\u00f8ringen og profileringen av marin n\u00e6ring og kompetanse. Dokumentere verdiskaping og betydningen marin sektor har for omverdenen. Synliggj\u00f8re nytteverdien av forskning for marin n\u00e6ringsutvikling. Hyppigere tilstedev\u00e6relse p\u00e5 st\u00f8rre nasjonale og internasjonale konferanser, messer, matfestivaler med m\u00e5lrettet, profesjonell profilering av regionens n\u00e6ring, kompetanse og utdanning. \u00d8ke kunnskapen om de marine n\u00e6ringene regionalt ved \u00e5 vise frem gode eksempler innen FoU, b\u00e6rekraftig drift og andre samarbeidsprosjekter innen n\u00e6ringslivet og FoU-milj\u00f8ene. Profilerere sj\u00f8mat sterkere inn mot reiselivs- og kulturbaserte tilbud for \u00e5 styrke Vestlandets identitet knyttet til verdens beste forekomst av kvalitetssj\u00f8mat. Et tett samarbeid mellom n\u00e6ringene skal sikre at b\u00e5de lokalbefolkning og bes\u00f8kende skal oppleve et variert sj\u00f8mattilbud av h\u00f8y kvalitet, noe som vil bidra til \u00e5 styrke synlighet og omd\u00f8mme av regionen. MARIN n\u00e6ring 25\n26 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen St\u00e5sted Bergensregionen har internasjonale kompetansesentre innen b\u00e6rekraftig marin ressursforvaltning, havmilj\u00f8, ern\u00e6ring og utdanning. Den sentrale plasseringen i forhold til markedet og kompetansemilj\u00f8ene bidrar til \u00e5 gj\u00f8re regionen og Vestlandet til en global leverand\u00f8r av stor betydning for helse og velferd. Norge er verdens nest st\u00f8rste eksport\u00f8r av sj\u00f8mat, og verdensledende innen produksjon av laks og \u00f8rret. Marin n\u00e6ring er en av Norges fremste eksportn\u00e6ringer, og betyr mye for regionen. Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning er internasjonalt anerkjent og sikrer en forsvarlig utvikling av b\u00e5de oppdrett og fiskerier. Fiskefl\u00e5ten i Bergensregionen er i dag verdensledende teknologisk. I samarbeid med de regionale kompetansemilj\u00f8ene har de en viktig rolle i utviklingen av en milj\u00f8vennlig fiskefl\u00e5te. Fremtidsutsikter For \u00e5 sikre langsiktighet og vekst i n\u00e6ringen er det viktig at veksten skjer p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Regionale utfordringer m\u00e5 l\u00f8ses. Et eksempel er den alvorlige lakselussituasjonen der oppdretterne i Bergensregionen har satt seg i f\u00f8rersetet for \u00e5 iverksette strukturelle tiltak som vil bidra til \u00e5 bedre situasjonen p\u00e5 kort og lang sikt. For havbruksn\u00e6ringen ligger det store verdiskapingsmuligheter i produktutvikling og stabil adgang til markedene. Det vil v\u00e6re stadig fokus p\u00e5 milj\u00f8vennlig og b\u00e6rekraftig produksjon med god fiskehelse som det mest sentrale. Dette vil v\u00e6re basert p\u00e5 at myndighetene legger til rette for havbruk p\u00e5 de best egnede lokaliteter. I forholdet til markedet er mattrygghet avgj\u00f8rende. For fiskeriene er det utsikter for betydelig verdiskapning ikke bare gjennom stort fiske, men ogs\u00e5 gjennom h\u00f8yere grad av foredling og produktutvikling per kilo. Fiskefl\u00e5ten trenger stabile rammevilk\u00e5r, men m\u00e5 tilpasse fisket til fremtidens milj\u00f8krav som NO X og CO 2. Kundene stiller krav til b\u00e6rekraft og krever sikkerhet for at fisket ikke forurenser hav. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 sikre god sameksistens med andre n\u00e6ringer. Utstyrsleveranser og fiskeindustri er en betydelig industri med store utviklingsmuligheter i takt med \u00f8kende grad av produktutvikling i n\u00e6ringen. Det vil ogs\u00e5 bygge p\u00e5 teknologiske forbedringsmuligheter. For hele verdikjeden innen sj\u00f8mat blir det viktig \u00e5 sikre god rekruttering og kunnskapsutvikling. Det m\u00e5 derfor legges vekt p\u00e5 tiltak der n\u00e6ringen, det offentlige, FoU-milj\u00f8ene og organisasjonene gjennom et utvidet klyngesamarbeid tilrettelegger dette p\u00e5 en slagkraftig og samordnet m\u00e5te. Verdiskapingen i fiskeriene bygger p\u00e5 verdens ledende fiskeriforvaltning. For \u00e5 opprettholde og utvikle v\u00e5re fortrinn p\u00e5 dette omr\u00e5det vil det kreve stadig \u00f8kende krav til kompetanse i forskningsmilj\u00f8et i regionen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 koordinere bruken av kompetansen slik at den kan anvendes til \u00e5 utvikle marine forskningsomr\u00e5der og legge til rette for \u00e5 hente ut kommersielle muligheter i for eksempel bioprospektering. 26\n\n27 Tall for fiskeri, oppdrett og marine produkter i Bergensregionen milliarder i omsetning ,8 milliarder i verdiskaping ansatte bedrifter 27\n\n28 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen ererer opplevelser M\u00c5LSETTING Nordens mest spennende region for kultur- og naturbaserte opplevelser. 28\n\n29 En attraktiv region \u00e5 bes\u00f8ke Bergensregionen er kjent som en meget attraktiv region for opplevelser, kultur og reiseliv, og er den viktigste innfallsporten til fjordene. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen skal n\u00e6ringen jobbe etter f\u00f8lgende strategier: 1. Samarbeide om \u00e5 utvikle flere kulturarenaer og gode opplevelses-, kulturog reiselivsprodukter med utgangspunkt i regionens mange fortrinn. 2. Sikre optimal tilgjengelighet til og fra regionen (vei, b\u00e5t, bane, fly). 3. Styrke Bergensregionens attraktivitet som kongress- og messesenter. 4. Styrke regionens posisjon som innfallsport til Fjord Norge og kystopplevelsene i regionen. 5. Kulturby-posisjonen m\u00e5 forsterkes ytterligere. 6. Forsterke konkurransekraften ved \u00f8kt markedsinnsats nasjonalt og internasjonalt gjennom \u00f8kt samspill mellom akt\u00f8rene innen n\u00e6ringen. 7. Sikre kompetansemilj\u00f8, FoU-milj\u00f8 og offentlige st\u00f8tteordninger for videreutvikling av n\u00e6ringen. 8. Forsterke den regionale samhandlingen og samarbeidet mellom alle akt\u00f8rerene i regionen samt samarbeid med resten av Vestlandet. St\u00e5sted Regionen innbyr til flotte reiseopplevelser i en variert og vakker natur og har fagmilj\u00f8 som styrker regionens st\u00e5sted som m\u00f8teplass for konferanser, kongresser og messer. Regionen har et rikt kulturliv og byr p\u00e5 varierte idrettsopplevelser som ogs\u00e5 trekker bes\u00f8kende til regionen. I 2009 ble NCE Tourism Fjord Norway, et nasjonalt ekspertsenter for reiseliv, lagt til regionen. Blant de viktigste utfordringene for n\u00e6ringen er bedre infrastruktur for tilkomst til regionen og et st\u00f8rre mangfold av arenaer for \u00e5 skape og ut\u00f8ve kultur- og idrettsopplevelser. Fremtidsutsikter Internasjonale trender viser \u00f8kt fokus p\u00e5 opplevelser og en rekke destinasjoner internasjonalt setter kultur i fokus for utvikling av b\u00e5de reiseliv, identitetsbygging og n\u00e6ringsliv for \u00f8vrig. I regjeringens handlingsplan for reiselivet fokuseres det p\u00e5 omd\u00f8mmesatsing og operativ markedsf\u00f8ring. V\u00e5r region har et unikt fortrinn i sitt mangfold av aktive natur- og kulturopplevelser som man kan bygge videre p\u00e5 for \u00e5 utvikle nye, spennende produkter. Det ligger ogs\u00e5 et stort potensial i \u00e5 benytte tidsvinduet for Festspillene til andre aktiviteter. Det er en sterk vekst i flyreisende over hele Europa, og antall innreiser fra utlandet til hele regionen over Bergen Lufthavn \u00f8ker raskt. Det er videre en trend mot kortere ferier og s\u00e5kalte City Breaks hvor regionen m\u00e5 posisjonere seg med nye produkter i forhold til dette behovet. Destinasjoner med en flyreise p\u00e5 inntil to timer fra Bergen har st\u00f8rst potensial her. De siste \u00e5rene har Bergen mistet mange av sine sentrale fergeruter fra utlandet. Dette har en negativ effekt p\u00e5 den internasjonale trafikken til hele Vestlandet. N\u00e6ringen er opptatt av \u00e5 f\u00e5 de samme rammebetingelser som andre destinasjoner i Europa. Sektoren er personalintensiv, noe som m\u00e5 tas hensyn til ved fastsettelse av skatter, avgifter og kompetansebygging. I tillegg vil faktorer som estetikk, design, informasjon, tilgjengelighet, skiltning, \u00e5pningstider, skjenketider, offentlige servicetilbud og generelle fellesgoder som toaletter, benker i parken og offentlige kollektivtilbud v\u00e6re av vesentlig betydning for \u00e5 f\u00e5 til en god utvikling for n\u00e6ringen. Opplevelse, kultur og reiseliv 29\n\n32 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen ererer kultur M\u00c5LSETTING En ledende region i Norden innen media, film, musikk og design, anerkjent for sin evne til nyskaping, innovasjon og samarbeid p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der. 32\n\n33 Media, design, film og musikk Bergensregionen har et spennende og voksende n\u00e6ringsliv innen media og kulturbasert n\u00e6ringsliv, og er landets st\u00f8rste milj\u00f8 utenfor Osloregionen. Gjennom \u00f8kt samarbeid i og p\u00e5 tvers av bransjer kan n\u00e6ringen bli enda sterkere og tydeligere. I media og kulturbasert n\u00e6ringsliv inng\u00e5r: media, design, film og musikk. Et gjennomg\u00e5ende kjennetegn ved n\u00e6ringen er h\u00f8y innsats av IKT-kompetanse og teknologi. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen skal n\u00e6ringen jobbe etter f\u00f8lgende strategier: 1. Satse p\u00e5 enda bedre felles samarbeidsarenaer og m\u00f8teplasser for n\u00e6ringen. Skape gode arenaer for samhandling, faglige m\u00f8teplasser og fysisk samlokalisering der store og sm\u00e5 bedrifter og relevante FoU-milj\u00f8. Eksempler: BIFF og Nordiske mediedager. Styrke nettverk og klyngeinitiativ som l\u00f8fter og styrker bransjen. 2. \u00d8kt kompetanse for \u00e5 profesjonalisere bransjen. S\u00f8rge for tilgang p\u00e5 n\u00e6ringsrelevant kompetanse fra utdanningsinstitusjonene og styrke samarbeidet mellom regionens forskningsmilj\u00f8 og n\u00e6ringsakt\u00f8rer. Fokusere p\u00e5 videreutdanning spesielt innenfor management, ledelse, finans og forretningsdrift. \u00d8ke kompetansen om ny teknologi for \u00e5 utvikle produkter, tjenester, markeder, forretningsmodeller, internasjonalisering og produktutvikling. Styrke designfaget i utdanningsinstitusjonene. 3. \u00d8kt kapitaltilf\u00f8rsel og bedre rammevilk\u00e5r. Regionen m\u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en nasjonal insentivordning for utenlandsk filmproduksjon. Bedre filmstudiofasilitetene og fasiliteter for etterarbeid i regionen. Dette vil v\u00e6re katalysatorer for knoppskyting p\u00e5 tvers av kulturn\u00e6ringene og styrke regionen. Skape forutsigbare rammevilk\u00e5r for etablering og nyskaping, b\u00e5de p\u00e5 selskaps- og innholdssiden. Arbeide for at kompetent og risikovillig kapital i st\u00f8rre grad gj\u00f8res tilgjengelig for n\u00e6ringene. Styrking av Bergen kommunes Investeringsfondet for musikk Buzz, og f\u00e5 etablert lignende tiltak i andre kommuner. ADA: Design- og arkitekturallmenningen. Arena USF-prosjektet. Tilrettelegge for at de store virksomhetene i Bergen skal f\u00e5 gode utviklingsmuligheter ved god kompetansetilgangen og gode rammevilk\u00e5r. 4. N\u00e6ringen skal styrkes gjennom posisjonering, markedsf\u00f8ring og \u00f8kt nasjonalt og internasjonalt fokus. Utvikle programmer for internasjonal messe- og markedsdeltakelse. Delta i internasjonale fora, program og samarbeidskonstellasjoner. St\u00e5sted Medie- og kulturn\u00e6ringene er fremtidsrettede n\u00e6ringer med betydelig vekstpotensial. Antall virksomheter er \u00f8kende, og omfatter en rekke kompetanseomr\u00e5der. Medieteknologi og innholdsproduksjon tas i bruk p\u00e5 alle n\u00e6ringsfelt, ogs\u00e5 innen olje, gass, marin, maritim, opplevelse og reiseliv. N\u00e6ringen preges p\u00e5 den ene siden av en rekke sm\u00e5 n\u00e6ringsakt\u00f8rer som er s\u00e5rbare, kapitalsvake og avhengig av enkeltpersoner for \u00e5 overleve. Manglende \u00f8konomiforst\u00e5else, lite forretningsfokus og begrenset markedskompetanse preger deler av n\u00e6ringene, og er en utfordringer for videre vekst. P\u00e5 den andre siden har regionen store bedrifter med tydelig markedsposisjon Media og kulturbasert n\u00e6ringsliv 33\n\n34 Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen nasjonalt eller internasjonalt. Samspillet mellom disse kjennetegner bransjen. TV2 har v\u00e6rt og er et knutepunkt for \u00e5 utvikle nyskapende virksomheter b\u00e5de fra egen organisasjon og i samspill med andre. Det er derfor sv\u00e6rt viktig \u00e5 beholde TV2s hovedkontor i Bergen. Det m\u00e5 ogs\u00e5 legges til rette for at flere st\u00f8rre virksomheter etablerer seg i regionen. Det er godt samsvar mellom regionens kompetansemilj\u00f8 og kulturbaserte n\u00e6ringer. Utviklingen g\u00e5r meget raskt. Det er avgj\u00f8rende at n\u00e6ringenes endrede behov m\u00f8tes i utdanningssektoren. De kreative n\u00e6ringene har sterk tradisjon for \u00e5 jobbe internasjonalt, og representerer s\u00e5ledes en sv\u00e6rt utadvendt bransje med store faglige nettverk. Styrkene i musikkbransjen ligger i en markant fellesskapsf\u00f8lelse, med sterkt samhold og samarbeidet. Dette er i stor grad \u00e5rsaken til at musikkbransjen i Bergen har markert seg sterkt internasjonalt. Det er viktig \u00e5 legge til rette for og videreutvikle samarbeidsarenaene. Arenaprosjektet MediArena er et godt eksempel p\u00e5 hvordan deler av n\u00e6ringene kan utvikle seg i fremtiden. MediArena skal bidra til \u00e5 videreutvikle n\u00e6ringsmilj\u00f8ets samarbeidsrelasjoner, kollektive kompetanse og gjennomf\u00f8ringsevne p\u00e5 en m\u00e5te som vil gi \u00f8kt innovasjon, verdiskaping og vekst. Lignende prosjekter for musikkbransjen har vist seg \u00e5 gi gode resultater b\u00e5de lokalt, nasjonalt og internasjonalt innen samarbeid, vekst, kollektiv kompetanse og oppmerksomhet. For \u00e5 f\u00e5 suksess med \u00e5 skape sterkere merkevarer fra regionen m\u00e5 designmilj\u00f8et i st\u00f8rre grad tydeliggj\u00f8res og nyttegj\u00f8res p\u00e5 strategisk niv\u00e5 hos regionens n\u00e6ringsliv. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi f\u00e5 avkastning av den innovasjons- og entrepren\u00f8rskaps\u00e5nden som preger regionen. Regionen har stort potensial for \u00e5 trekke utenlandske filmproduksjoner til regionen. For \u00e5 lykkes i konkurransen m\u00e5 filmn\u00e6ringen f\u00e5 de samme rammebetingelser og insentivordninger som andre konkurrerende filmdestinasjoner i Europa og verden for\u00f8vrig. Fremtidsutsikter Perioder med lav aktivitet skaper utfordringer, og en risiko for at kompetent arbeidskraft forlater regionen. For \u00e5 skape ytterligere vekst og bedret kontinuitet vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med m\u00e5lrettede og forutsigbare offentlige st\u00f8tteordninger, samt \u00e5 styrke samspillet mellom offentlige st\u00f8tteordninger og privat investeringskapital. Bedring av selskapenes forretningsdrift, og tilrettelegging for samlokalisering og i noen tilfeller sammensl\u00e5ing av selskaper, vil skape sterkere og mer levedyktige strukturer i n\u00e6ringen. Fortsatt positiv utviklingen av n\u00e6ringene fordrer utstrakt samarbeid med FoU-milj\u00f8ene og utdanningsmilj\u00f8ene i regionen. Rask realisering av nybygg for Kunsth\u00f8gskolen i Bergen er vesentlig for videre utvikling av n\u00e6ringen. 34\n\n37 fokusomr\u00e5dene Metoden i n\u00e6ringsplanarbeidet er \u00e5 f\u00e5 frem de prioriterte n\u00e6ringenes m\u00e5l og strategier med tilh\u00f8rende behov for oppf\u00f8lging fra kommunene. Oppf\u00f8lgingen skal v\u00e6re en respons p\u00e5 de behov n\u00e6ringslivet har definert. De m\u00e5lsettinger n\u00e6ringslivet har definert i denne planen tiltredes av kommunene. Dersom behovene fra de prioriterte n\u00e6ringene er relevante for andre n\u00e6ringsomr\u00e5der, vil ogs\u00e5 responsen omfatte disse. Det er gode grunner til \u00e5 anta at dette heller vil v\u00e6re regelen enn unntaket. Responsen vil g\u00e5 p\u00e5 tvers av alle n\u00e6ringer, og m\u00e5l og strategier er dermed n\u00e6ringsn\u00f8ytrale. N\u00e6ringslivet gir klart uttrykk for at det offentlige m\u00e5 fokusere mer p\u00e5 egen virksomhet i relasjon til n\u00e6ringslivets behov. Ved \u00e5 sette fokus p\u00e5 hvordan kommunenes egen tjenesteproduksjon kan innrettes best mulig i forhold til n\u00e6ringslivets behov, vil de kunne bidra til \u00e5 forsterke n\u00e6ringslivets konkurranseposisjon. Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergensregionen bygger p\u00e5 n\u00e6ringslivets og forskningsog utviklingsmilj\u00f8enes analyser og behovsbeskrivelser. Det m\u00e5 derfor forventes at disse partene vil bidra aktivt til at m\u00e5l og strategier i plandokumentet blir realisert. Valgte fokusomr\u00e5der er fremkommet ved \u00e5 bygge p\u00e5 tidligere erfaringer fra kommunene i regionen, herunder Strategisk n\u00e6ringsplan for Bergen kommune I denne planen besluttet Bergen kommune \u00e5 satse p\u00e5 f\u00f8lgende fokusomr\u00e5der: Kompetanseutvikling, Innovasjon og Entrepren\u00f8rskap, Markedsf\u00f8ring, Internasjonalisering samt Beslutningsp\u00e5virkning og Alliansebygging. P\u00e5 bakgrunn av erfaringer fra ovennevnte n\u00e6ringsplan, Regionalt utviklingsprogram (RUP), samt de behov og forventninger som n\u00e6ringslivet, FoU-milj\u00f8ene og kommunene selv har pekt p\u00e5 gjennom prosessen, er f\u00f8lgende fokusomr\u00e5der definert for den Strategiske n\u00e6ringsplanen for Bergensregionen : Infrastruktur N\u00e6ringsvennlig offentlig sektor Markedsf\u00f8ring Internasjonalisering Kompetanseutvikling Innovasjon og entrepren\u00f8rskap Klima og milj\u00f8 Ett av de viktigste suksesskriteriene for utvikling av regioner er partenes evne og vilje til samarbeid. I denne Strategiske n\u00e6ringsplanen er derfor samspill, samarbeid og alliansebygging egne strategier under de fleste fokusomr\u00e5dene. Strategisk n\u00e6ringsplan skal f\u00f8rst og fremst vedtas av Business Region Bergens eiere som er kommunene i Bergensregionen og Hordaland fylkeskommune. Ut fra dette er hovedfokus i denne delen av planen p\u00e5 hvordan fylkeskommunen og kommunene kan respondere p\u00e5 n\u00e6ringslivets behov gjennom felles m\u00e5l, strategier og tiltak knyttet til utvalgte fokusomr\u00e5der. 37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "058a44fc-d021-43b7-a72c-f8112608c408"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/08/27/und-trotzdem-lese-ich/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:55Z", "text": "# steinskog\n\nsaxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n\n-----\n\u00ab Mr. Mystery\n## Und trotzdem lese\u00a0ich\n\nEt av de flotteste fotografiene jeg vet om er dette, av Holland House Library i London etter et bombeangrep i september 1940.\n\n\n\nBildet viser en slags tid som er frosset fast, slik alle fotografier jo i en viss forstand gj\u00f8r. Men samtidig er det noe annet i bildet. De tre mennene blandt alle b\u00f8kene i bygningen som n\u00e5 ikke er lengre, ser knapt ut som om de har market at taket er borte. De ser p\u00e5 b\u00f8kene, vendt bort fra \u00f8deleggelsene. De er midt i en ruin, men merker den knapt. Men for oss som ser bildet er det ruinen og \u00f8deleggelsen som \u00e5penbarer seg f\u00f8rst. Men deretter, s\u00e5 \u00e5 si umiddelbart, er bildet for meg ogs\u00e5 et bilde av historien. Dette er historien \u2013 om enn ikke med stor H \u2013 fastholdt i et \u00f8yeblikk. Det kan minne om hvordan Walter Benjamin beskriver \"farens \u00f8yeblikk,\" ogs\u00e5 selv om faren her tilsynelatede er over. Den fare bombeangrepet innebar er i hvert fall borte, men muligens er det en anne fare, en mer subtil versjon, som finnes her. B\u00f8kene, kulturen, den s\u00e5kalte sivilisasjonen st\u00e5r muligens i fare. Historien selv, som en slags nedskrevet erindring, der fortiden holdes fast i bokstavene og b\u00f8kene er p\u00e5 en m\u00e5te truet. Bildet viser til lesningen og til fortiden, samtidig som historien holdes fast. Det er ikke for intet at bildet ogs\u00e5 pryder forsiden av Eduardo Cadavas bok *Words of Ligth: Theses on the Photography of History* (1997).\n\nMen overskiften min spiller ogs\u00e5 p\u00e5 et annet verk som innskriver en historie og en fortid, Arnold Schoenbergs *Moderner Psalm* fra 1950. Det er et av Schoenbergs ufullf\u00f8rte verker, skrevet for talestemme, blandet kor og orkester, og til Schoenbergs egen tekst. I teksten (som kan ses her i original og med tysk oversettelse \u2013 og der verket ogs\u00e5 spilles) st\u00e5r det: \"Trotzdem bete ich (\u2026) O du mein Gott, deinen Gnade hat uns das Gebet gelassen, als eine Verbindung, eine beseligende Vermindung mit Dir.\" Her er b\u00f8nnen en slags forbindelse mellom mennsket og G-d, en slags privilegert kommunikasjonskanal, et medium mellom to st\u00f8rrelser av kvalitativt ulik karakter. (Det er vanskelig for meg \u00e5 ikke se *Moderner Psalm* i relasjon til Schoenbergs *Moses und Aron*, et annet av hans ufullf\u00f8rte verk, og et annet der kommunikasjonen mellom mennesket og G-d er en viktig dimensjon \u2013 og, som faste lesere vil vite, det verk som er emnet for min doktorgradsavhandling, se ogs\u00e5 her, her, her og her).\n\nJeg vil n\u00f8dig gj\u00f8re en altfor direkte forbindelse mellom fotografiet og b\u00f8nnen, eller lesningen/b\u00f8kene og b\u00f8nnen. Samtidig er det noen \u00e5penbare likheter her. B\u00e5de tekstene \u2013 i biblioteket \u2013 og fotografiet \u00e5pner ogs\u00e5 forbindelser, forbindelser mellom fortiden og n\u00e5tiden, en form kommunikasjon p\u00e5 tvers av tid og rom. Slik sett er det en allegorisk dimensjon i fotografiet, slik det i f\u00f8lge Benjamin ogs\u00e5 er det i ruinen. Allegorien er i tankenes rike, hva ruinen er i tingenes rike, som Benjamin skriver i *Ursprung des deutschen Trauerspiels* (fra 1928).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67009457-e811-4d9c-90ee-469cd3322b34"} {"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010673176/brx-250500-to-go", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:54Z", "text": "# Elinchrom Brx 250/500 To Go\n\n## Produktinformasjon\n\n### **OBS\\! Stativet p\u00e5 bildet f\u00f8lger ikke med.**\n\n \nElinchrom BRX er f\u00f8rstekj\u00f8psmodellen blant Elinchroms profesjonelle studioblitser. Den gir en unik kombinasjon av funksjon, p\u00e5litelighet, hurtighet og \u00f8konomi. \nRobust konstruksjon, innebygd Skyport RX, mikroprosessorstyrt vifte og smart slavecelle, Eye-Cell er noen av de funksjonene som BRX tilbyr. \n \nBRX 250/500 To Go Set inneholder 1 stk BRX 250 (250 Ws) og 1 stk BRX 500 (500 Ws), 2 stk Portalite Softbokser 66x66 cm, veske og Skyport Transceiver Speed. Stativsett f\u00f8lger ikke med som standard. Vi anbefaler Elinchrom Stativsett Air 102-264 cm (EL-31051) som med sin stabilitet og funksjon matcher BRXs ytelse. \n \n**Elinchrom BRX finnes i to modeller og flere pakkeversjoner** \nBRX finnes i to versjoner med ulik styrke. Velg BRX 250 (16-250 Ws) ved fotografering av portrett, bryllup, familiegrupper og produktfotografering. For st\u00f8rre gruppebilder og milj\u00f8-/arkitekturfotografering kommer BRX 500 (31-500 Ws) til sin rett. \n \n**Robust konstruksjon** \nBRX er bygd for profesjonell bruk som for eksempel bryllupsfoto, skolefoto og produktfotografering. Den innebygde viften er styrt av en mikroprosessor slik at hastigheten tilpasses etter arbeidsbelastning og gir effektiv kj\u00f8ling med lavt lydniv\u00e5. B\u00e6reh\u00e5ndtak, bajonettfeste for tilbeh\u00f8r og stativfeste er av bra kvalitet for \u00e5 m\u00f8te profesjonelle behov. \n \n**Tr\u00e5dl\u00f8s styring fra kamera, datamaskin eller iPhone** \nBRX har innebygd Skyport RX, tr\u00e5dl\u00f8s triggering og styring av blitsens funksjoner. Ved fotografering kobles Skyport Transceiver Speed til kameraets tilbeh\u00f8rsko og blitsen kan trigges og uteffekten reguleres p\u00e5 avstander opp til 60 meter (opp til 120 meter utend\u00f8rs). Med Skyport WiFi Module kan dessuten de fleste blitsfunksjonene styres fra iPhone/iPad/iPod touch via en app som kan lastes ned gratis. \nFor profesjonelt arbeid i studio kobles Skyport USB RX Speed til datamaskinen, noe som ikke bare gir mulighet til \u00e5 styre blitsens standardfunksjoner. Med programvaren SSkyport Software i kombinasjon med Skyport USB RX Speed kan blant annet blitsens programvare oppdateres, flere blitser serieutl\u00f8ses med forsinkelse (Flash Delay), blitsoppsett og -innstillinger kan spares i et virtuelt studio og mye, mye mer. \n \n**Samkj\u00f8r BRX med kamerablits med Eye-Cell** \nEn sv\u00e6rt smart funksjon p\u00e5 BRX er den intelligente slavefunksjonen Eye-Cell som kan \"lese av\" kamerablitsen slik at BRX trigges rett. Uten Eye-Cell l\u00f8ses studioblitsen ut f\u00f8r eksponering da den lures av kamerablitsens f\u00f8rblitser. \n \n**Mange personlige innstillingsmuligheter** \nMange funksjoner p\u00e5 BRX kan tilpasses etter personlige \u00f8nsker. For eksempel kan justering av uteffekten skje i 1/10, 1/2 eller 1/1 steg. Hvis man har flere blitser kan lydsignalet for oppladet blits endres slik at man enkelt kan h\u00f8re n\u00e5r alle blitsene er ladet. Innstillingslyset, som tilsvarer 150W, kan justeres proposjonelt med blitslyset eller maks/min samt avstengt og dessuten indikere n\u00e5r blitsen er ladet opp til full styrke (VFC). \n \n**Rask lading, brenntid og eksakt eksponering** \nBRX 250 lader opp p\u00e5 0,29-0,73 sek avhengig av innstilt styrke og er sv\u00e6rt stabil fra blits til blits, noe som gir gjevn eksponering og fargetemperatur over lange bildeserier. Den raskeste brenntiden er 1/2762 sek ved t0,5 (BRX 500 1/1558 sek) som gir mulighet for \u00e5 fryse bevegelser. \n \n**Et av markedets bredeste tilbeh\u00f8rprogrammer** \nElinchrom har brukt samme tilbeh\u00f8rsfeste i over 30 \u00e5r og BRX er ikke et unntak. Utvalget av reflektorer og Rotalux softbokser er et av markedets bredeste. \n \n**Funksjoner:** \n\\- Innebygd Skyport gir tr\u00e5dl\u00f8s triggering og effektjustering samt styring fra datamaskin eller iPhone / iPad / iPod Touch (krever ekstra tilbeh\u00f8r) \n\\- Eye-Cell, slavecelle som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fotografering i kombinsasjon med vanlig kamerablits \n\\- Innebygd termostatstyrt vifte med hastighet som varierer med behovet \n\\- Rask lading fra blits til blits \n\\- Rask brenntid fryser bevegelser \n\\- Justeringslys med flere funksjoner \n\\- Sentrert paraplyfeste (7 mm) for jevnt lys. Ekstra, universalparaplyfeste ved stativfeste \n\\- Elinchrom tilbeh\u00f8rsbajonett gir tilgang til et av markedets bredeste sortimenter av lysformere \n \n**I Elinchrom BRX 250/250 To Go Set:** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0ae55c2-4b8d-488d-9111-80eb9d7dcdab"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Vilhelmina-Lilla-Hotellet.789815.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:12Z", "text": "### Om\n\nLilla Hotellet ligger i Vilhelmina, bare 400 meter fra Volgsj\u00f6n, og tilbyr spa, velv\u00e6resenter, restaurant og gratis Wi-Fi. Rommene p\u00e5 Lilla Hotellet har kabel-TV, sittehj\u00f8rne og eget bad med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie badeprodukter. Du kan beundre utsikten over byen fra rommene. P\u00e5 Lilla Hotellet finner du felles badstue, bar og n\u00e6rbutikk. Hotellet tilbyr ogs\u00e5 m\u00f8telokaler, felles stue og bagasjeoppbevaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "765a52e0-710c-450e-82fb-7eda40d4cdab"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vinvalgets-kvaler-564068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:09Z", "text": "# Vinvalgets kvaler\n\nGeir Salvesen\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:16\n\nPublisert: 15.sep.2003 11:20\n\n \nDet bugner av flotte vinnyheter i bestillingsutvalget. Noen av dem kommer fra ganske ukjente vinomr\u00e5der. Slik som Marche i Italia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGodt nytt p\u00e5 n\u00e6r sagt alle fronter, denne gang. Alt fra supre australske viner til opp\u2014 og fremadstormende vinomr\u00e5der i Italia og Frankrike. Av 350 nyheter rakk vi ikke over mer enn 200 denne gang. Og av dem trekker vi ut bare noen ganske f\u00e5. Ett av toppvalgene v\u00e5re denne gang er italienske Rosso Piceno Vigna Piediprato fra Saladini Pilastri i Marche. Dette h\u00f8res ut som s\u00e6re greier, men bak disse ganske ukjente vinene skjuler det seg noen flotte dr\u00e5per som heller ikke koster skjorta. Vi har profilert de hvite vinene herfra i den andre saken p\u00e5 vinsiden, men Marche i Italia er blitt spennende nesten over natten. Og mens vi er innom Italia - hva med en h\u00f8yst drikkelig og bra Barbaresco til under 200 kroner? Marchesi di Barolo 2000s\u00f8rger for det.F\u00e5r du fatt i en Zeltinger Sonnenuhr Riesling Sp\u00e4tlese Trocken 2001 fra Mosel, er det en av de beste t\u00f8rre tyske vinene jeg noensinne har drukket. Men det er bare et relativt lite parti som er kommet til Norge. Underkant av 200 kroner.Fra Rh\u00f4ne og Ch.Neuf-du-Pape er Ch. Beaucastel 2000 bare helt i toppen. Men det er prisen ogs\u00e5. Rundt 450 kroner, s\u00e5 det er mer for fansen.Blant de oversj\u00f8iske vinene stiller den ganske ukjente vest-australske produsenten Palandri med et bra trekl\u00f8ver. Palandri Solora Shiraz til 99,90 gir full smakstr\u00f8kk sammen med krydder og plomme. Australske Penfolds er endelig kommet med Penfolds RWT, en Shiraz som jeg mener nesten kan m\u00e5le seg med Grange og som er bl\u00f8tere i strukturen. Dette er lilles\u00f8steren til Grange, litt mindre eiket. Men 625 kroner er mye penger, ja. Altfor mye.4674601 Rosso Piceno Vigna Piediprato, Saladini Pilastri, Marche, Italia.\n\nKr 129,90. 85 poeng.\n\nEn vin laget p\u00e5 50 prosent Sangiovese og 50 prosent Montepulciano. Rubinkant, litt sjokolade p\u00e5 nesen. Fylt av kj\u00f8lig, saftig og leskende b\u00e6rfrukt med \u00f8rliten syrlig kant. L\u00e6rtoner, r\u00f8de b\u00e6r - bringeb\u00e6r og moreller. Veldig flotte og silkete garvestoffer. En ekstremt sjarmerende vin. 50139 Barbaresco 2000, Marchesi di Barolo, Piemonte, Italia.\n\nKr 199,- 84 poeng.\n\nR\u00f8d med svak bruntoning, en tilgjengelig og fruktig \u00e5rgang p\u00e5 den litt lettere side. Men av og til trenger vi det ogs\u00e5. En sm\u00e5elegant Barbaresco til h\u00f8stlig vilt. 50142 Barolo Vigna la Volta 1999, Tenuta la Volta, Piemonte, Italia.\n\nKr 299,- 88 poeng.\n\nEn klassisk Barolo fra et spesielt bra \u00e5r med typiske bringeb\u00e6raromaer, faste tanniner og et lite l\u00e6r- og anissl\u00f8r. Til oksekj\u00f8tt og lignende. 46747 Casa de la Ermita Monastrell Crianza, \u00d8kologisk, Casa de la Ermita, Jumilla, Spania.\n\nKr 129,90 80 poeng.\n\nKrydder pluss r\u00f8d, bredspektret b\u00e6rfrukt p\u00e5 duft, i smaken saftig og fyldig med litt mynte-aktig tone i ettersmaken, trolig fra oppholdet p\u00e5 amerikanske eikefat. S\u00f8dmefull og frisk i god kombinasjon. Serveres litt avkj\u00f8lt.45638 Crozes Hermitage Pierrelles 2001, Belle P\u00e8re & Fils, Rh\u00f4ne, Frankrike.\n\nKr 157,-. 83 poeng.\n\nEt overfl\u00f8dighetshorn av ferske smaker med kirseb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r, anis og et pepperdash. \"Kj\u00f8lig\" vinstil. Viltvin.41958 Solora Shiraz, Western Australia.\n\nKr 99,50. 79 poeng.\n\nSv\u00e6rt m\u00f8rk, fyldig og bl\u00f8t i stilen med m\u00f8rke b\u00e6rslag som bj\u00f8rneb\u00e6r og plomme som smaksb\u00e6rer. Typisk eucalyptus-hint, slik australierne ofte har i sine Shiraz-viner. Men vinen kommer fra Western Australia og har en st\u00f8rre fasthet enn mange andre fra dette landet. Og det kler den godt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a408bb6-4af2-49e5-9ebc-066d49731c38"} {"url": "https://maleneogit.wordpress.com/2009/08/07/oi-da-her-var-det-lenge-siden-jeg-var-innom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:45Z", "text": "# Hverdagen blant PC-er, Mac-er, l\u00e6rere og elever\n\n## Om min hverdag som IKT-menneske og l\u00e6rer, og forh\u00e5pentligvis med noen tips til dem som leser bloggen..\n\n# Oi da, her var det lenge siden jeg var\u00a0innom\\!\n\n7\\. august 200910. august 2010 / maleneogit\n\nHverdagen ble visst for travel, med v\u00e5rinnspurt og andre utfordringer:)\n\nVi f\u00e5r satse p\u00e5 en bedre innsats n\u00e5 i h\u00f8st. \nAkkurat n\u00e5 sl\u00e5ss jeg med en ny versjon av l\u00e6ringsplattformen v\u00e5r \u2013 som er full av bugs.\n\nJaja, f\u00e5r h\u00e5pe jeg kommer heldigere fra det enn fastlegen min. De hadde f\u00e5tt et nytt datasystem for mer enn halvannet \u00e5r siden og strevde stadig.\n\nDet er bra med nye versjoner og utvikling og forbedringer, men n\u00e5r versjonene er s\u00e5 lite testet at kundene blir ufrivillige testbrukere, er det demotiverende, selv for den mest ihuga entusiast.\n\nLitt negativt her. Det blir nok bedre n\u00e5r jeg har f\u00e5tt alle elevene koblet mot foreldrene sine og klassene sine\u2026\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1898f9c-e05b-41ef-8c4c-fd30e814dfb9"} {"url": "http://www.fernerjacobsen.no/vince-scuba-jacket-black-1093751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:54Z", "text": "## Beskrivelse\n\nVince skinnjakke i svart. Modellen har diagonal glidel\u00e5s p\u00e5 front og lomme ca. ved midje. Halsen er mellomh\u00f8y og langs baksiden av armene er det et materiale i stretch som gj\u00f8r modellen ekstremt komfortabel. Fremstilt av 100% skinn. Renses hos skinnspesialist.\n\n**Varenummer:** 1093751\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a3a8e61-1991-407a-9396-69c7ac535c66"} {"url": "http://www.brann.no/news/article/1rld80k0rvjq01sgrby5k76ce1/title/huseklepp-snart-klar-for-brann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:45Z", "text": "## Huseklepp snart klar\n\n28.07.2012 - 14:58 \u00a0\u00a0( Sist oppdatert 30.07.2012 - 07:45 ) - Av: Brann.no | Foto: Digitalsport\n\n### Klubbene er enige. Snart kan Erik Huseklepp signere for Brann\\!\n\n\n\n**Brann, Bari og Portsmouth enige om Huseklepp-retur, men fortsatt gjenst\u00e5r den personlige avtalen.**\n\nDet har v\u00e6rt en d\u00e5rlig skjult hemmelighet den siste tiden at Erik Huseklepp har v\u00e6rt p\u00e5 vei \u00abhem\u00bb igjen. L\u00f8rdag formiddag meldte den engelske klubben Portsmouth FC at angriperen var klar for Brann.\n\n\\- Det stemmer at klubbene er enige og den avtalen er signert, bekrefter sportslig administrativ ansvarlig i Brann, Rolf-Magne Walstad.\n\n**- Men spillerens kontrakt med Brann er ikke signert enn\u00e5. Vi skal sette oss ned sammen i fred og ro en av de n\u00e6rmeste dagene for \u00e5 fullf\u00f8re kontrakten til Erik, sier Walstad til Brann.no.**\n\n### Komplisert prosess\n\nWalstad vil ikke kommentere innholdet i avtalen mellom de tre klubbene, men innr\u00f8mmer at det har v\u00e6rt en komplisert prosess.\n\nHuseklepp signerte for Bari i januar 2011. Oppholdet i Italia varte bare et halvt \u00e5r f\u00f8r turen gikk videre til engelske Portsmouth. Tiden i begge klubbene var preget av turbulens utenfor fotballbanen.\n\n\\- Vi er alle enige om at vi ikke vil kommentere avtalen mellom klubbene eller prosessen. Men med en gang tre klubber er involvert er det jo klart det blir litt komplisert og det var n\u00f8dvendig at alle tre var enige. Vi er veldig glad for \u00e5 at vi har funnet en fin l\u00f8sning, sier Walstad.\n\n### Spiller ikke mot V\u00e5lerenga\n\n**- Vi venter litt med detaljene siden kontrakten ikke er signert, men m\u00e5let er jo at Huseklepp kommer til Brann for et lengre opphold, sier Walstad.**\n\nOvergangsvinduet \u00e5pner 1. august. Det betyr at mandagens kamp mot V\u00e5lerenga uansett er uaktuell for Huseklepp-comeback.\n\n\\- Dersom alt g\u00e5r etter planen og alle papirer er i orden, kan han spille borte mot Stab\u00e6k 6. august, sier Walstad.\n\nHuseklepp g\u00e5r dermed mot sin andre periode i Brann. Han debuterte i 2005 og scoret 35 m\u00e5l p\u00e5 165 kamper til og med 2011-sesongen.\n\nHan spilte 14 kamper og scoret to m\u00e5l for Bari. Han spilte 28 kamper og scoret seks m\u00e5l for Portsmouth. Han spilte ogs\u00e5 elleve kamper for Birmingham p\u00e5 utl\u00e5n i v\u00e5r og scoret to m\u00e5l for midlandsklubben.\n\n \nDet er n\u00e5 klart at Nest-Sotra blir 2017-vinterens f\u00f8rste sparringpartner for Brann.\n\n R\u00f3lantsson: - Utrolig deilig\n\n Nilsen: - Vi er veldig stolte.\n\n Huseklepp: - Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 dem.\n\n Gilli scorer sitt f\u00f8rste m\u00e5l for Brann og sikrer seieren.\n\n Brann f\u00e5r utdelt s\u00f8lvmedaljene, spiller for spiller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31be7e4b-b00e-4d92-8b66-8a69843804d2"} {"url": "http://www.backpacking-united.com/no/patagonia-puckerware-shirt-sisar-raw-linen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:17:46Z", "text": "## Detaljer\n\nPatagonia Puckerware Shirt - Denne kort-sleeved skjorte har en struktur, resirkulert polyester og \u00fb\u00a1kologisk bomull stoff som l\u00fb\u00a1fter fra huden, veker fuktighet og holder seg t\u00fb\u00a1rr og komfortabel selv i varmt, fuktig v\u00fb\u00cer. Budsjett-rate busstur fra Hanoi kan ha deg gjennomv\u00fb\u00cbt beinet lenge f\u00fb\u00a1r du har gjort det til dypt vann solo ruter i Ha Long Bay. En lang tid favoritt for reise i varmt og fuktig, Puckerware \u00f4\u00db kort-sleeved skjorte holder deg avkj\u00fb\u00a1lt og komfortabel gjennom fuktig dager p\u00fb\u00cb veien. Laget av et strukturert 65 \\*\\*\\* resirkulert polyester/35 \\*\\*\\* \u00fb\u00a1kologisk bomull seersucker blanding, sammenvokste veven opphold l\u00fb\u00a1s og l\u00fb\u00a1fter fra huden, slik at luften kan sirkulere og fuktighet \u00fb\u00cb forsvinne. Det ogs\u00fb\u00cb motst\u00fb\u00cbr rynker, vasker lett og t\u00fb\u00a1rker p\u00fb\u00cb et blunk. Med knappen gjennom venstre-brystlomme, side \u00fb\u00cbpninger og rett hem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acb46f6b-2f80-445c-8b96-f7b7bcaa0f6d"} {"url": "https://mittbryllup.wordpress.com/category/bryllupsdikt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:48Z", "text": "# KJ\u00c6RLIGHETSPRESTEN- Kjellemann\n\n## \\~ Seremonier & Bryllupsplanlegging\n\n\n\n# Diktet \u00abHendene\u00bb\n\n**09** *tirsdag* Feb 2016\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bruke diktet i din eller andres vielse blir jeg veldig glad \u2013 MEN jeg setter pris p\u00e5 at dere ber om lov. Bare sende en kort henvendelse til\u00a0email@example.com\n\nDiktet f\u00e5es ogs\u00e5 kj\u00f8pt som bryllupskort.\n\nKortet er av veldig god kvalitet, med matt overflate. Bildet viser forside og bakside. Kortet leveres med konvolutt\n\nBryllupskortet koster kr 50 + porto.\n\nSend sms til 92069689 eller send Mail til firstname.lastname@example.org. Med navn og adresse. Faktura f\u00f8lger sendingen.\n\nRettigheter; Kjell Morten Br\u00e5ten, \u00d8vre Elvegate 22, 3724 Skien\n\n\u00abHENDENE\u00bb \nKj\u00e6re brudepar\n\n***Ta hendene til din kj\u00e6re og hold dem hardt***\n\nDisse hendene skal du f\u00f8lge, leie og lede. \nDu skal f\u00e5 f\u00f8le p\u00e5 varmen fra dem \nog kjenne en inderlig glede. \nDe skal stryke deg og de skal holde rundt deg \n\u2013 de er ikke skapt for \u00e5 s\u00e5re i vrede\n\nFor du skal ikke alene mer vandre. \nDe skal klemme og kose og aldri klandre \nDe skal skjerme deg for det du ikke selv ser. \nDe skal elske og aldri forakte \u2013 bare hjelpe n\u00e5r du ber.\n\nDisse hendene skal jobbe for at dere skal f\u00e5 det godt \nDe skal gi \u2013 og du skal takke for det du har f\u00e5tt. \nDe skal tvinnes sammen i kj\u00e6rlighet \nog v\u00e6re \u00f8mme og gode og et tegn p\u00e5 inderlighet\n\nHendene du holder er sterke og unge \nDe skal gjennom mye for din skyld n\u00e5r dagene er tunge \nDe skal stryke og klemme og v\u00e6re gode og fromme \nDe skal ruske i ditt h\u00e5r og takke n\u00e5r dagen er omme\n\nDisse hendene skal f\u00f8lge deg gjennom livet. \nDe skal holde fast ved deg og verne om samlivet \nDe skal v\u00e6re hos deg n\u00e5r alle andre har g\u00e5tt \nDe skal aldri slippe men holde fast og t\u00f8rke t\u00e5rer n\u00e5r du har gr\u00e5tt.\n\nHendene skal b\u00e6re din ring med rette \nDen skal skinne og for alle berette \nJeg elsker deg\\! \u2013 kan den bekjenne \nDet er bare en som har maken til denne\n\nEn dag er hendene blitt ru og gr\u00e5 \nHver fure og rynke forteller om livet som bak dere l\u00e5 \nDere kan minnes den dagen i dag \nBryllupsdagen\\! \n\u2013 da et livslangt b\u00e5nd \nBle knyttet \nOg fra denne dag dere gikk \nH\u00e5nd i h\u00e5nd.\n\nSeremonidiktet er skrevet av Unitarprest Kjell Morten Br\u00e5ten, Skien\n\n# Pynt og stas og\u00a0vielsesseremoni\n\n**08** *mandag* Feb 2016\n\nPosted by kjellemann in bilder, borgerlig seremoni, borgerlige vielser, bryllup, bryllup ute, bryllupsdikt, bryllupsforberedelser, bryllupsseremoni, dikt, musikk i bryllup, prosesjon i bryllup, sanger i bryllup, vielse, vielse ute, vielsesseremoni, vielsessteder\n\nUnitarforbundet vier overalt ute og inne.\n\nV\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi brudeparene v\u00e5re en vielse som handler om DEM \u2013 ikke om Unitarforbundet eller hva vi tror p\u00e5. Fokuset v\u00e5rt er brudeparet, kj\u00e6rligheten og ekteskapet \u2013 ene og alene.\n\nVielsesseremonien skal gi gjestene et bilde av hvem brudeparet er og hva som er viktig for dem. For \u00e5 oppn\u00e5 dette velger brudeparet selv stedet for vielsen, musikken, tekstene og selve gjennomf\u00f8ringen. Vi vigslere og seremonimestere i Unitarforbundet skal hjelpe brudeparet med \u00e5 gi dem mulighetene til \u00e5 f\u00e5 sin dr\u00f8mmedag gjennomf\u00f8rt slik de \u00f8nsker og p\u00e5 det stedet de \u00f8nsker.\n\nNoen velger hotel mens andre velger hytta. Stranden eller brygga. Snaufjellet eller skogen. Ved fossen eller ved vannet. Vinter som sommer. I Norges vakre natur \u2013 i naturens egen kirke \u2013 har vi viet hundrevis av brudepar\\! Vi har ingen regler om viet jord \u2013 eller motsatt \u2013 vi vier gjerne i kirkeruiner, kapeller osv.\n\nSom sagt: Vielsen handler ikke om oss \u2013 men om brudeparet.\n\nVielser ute er smykket av naturen selv. Det er allikevel hyggelig \u00e5 kunne markere hvor vielsen finner sted ved \u00e5 bruke blomster og dekorasjoner, lys og fakler.\n\nJeg er tilhenger av enkel dekorering, hvor man gjerne bruker hvitt eller naturfarger. Min favorittblomst til pynt er M\u00e4rtha-liljer. De er store hvite trompetformede blomster. De synes godt ute og de er fine b\u00e5de i dekorasjoner og st\u00e5ende i vaser.\n\nM\u00e4rtha-Liljer passer ogs\u00e5 godt til Cala, som er den andre favorittblomsten min. Cala finnes i flere farger, men den aller vakreste er den hvite. Sammen med feks lysegr\u00f8nn eller lilla duk synes blomstene godt og skaper et flott blikkfang. Ef\u00f8y er ogs\u00e5 veldig vakkert \u2013 og enkelt \u00e5 pynte med.\n\nDet er viktig at dekorasjonene man bruker ogs\u00e5 kan benyttes p\u00e5 evt gavebord eller til annen dekorering n\u00e5r vielsesseremonien er over.\n\nN\u00e5r vi vier bruker vi et \u00abvielsesbord\u00bb. Bordet markerer hvor vielsen skal foreg\u00e5 og bordet brukes ogs\u00e5 for signering av vielsespapirene. Vigsler pleier \u00e5 st\u00e5 bak bordet og brudeparet foran.\n\nI utevielser \u2013 p\u00e5 stranden, i skogen, p\u00e5 brygga, p\u00e5 hytta \u2013 \u00f8nsker ofte brudepar enklere vielser. De verdsetter naturen rundt seg og har ofte valgt stedet nettopp pga omgivelsene.\n\nVed slike vielser er det ofte vakkert \u00e5 kj\u00f8re hele seremonien enkel. Brudeparet st\u00e5r gjerne under hele vielsen \u2013 mot hverandre og i profil til gjestene. Forlovere st\u00e5r gjerne sammen p\u00e5 en side eller p\u00e5 hver side av vigsler. Denne formen er ogs\u00e5 vanligst \u00e5 bruke n\u00e5r brudeparet g\u00e5r sammen ned til vielsestedet \u2013 og man ikke bruker den tradisjonelle prosesjonen hvor brud f\u00f8lges av feks. far\n\n\u00a0\n\no brudens forl. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 o vigsler \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0o brudgoms forl\n\nbrud O \u00a0 \u00a0 \u00a0 O brudgom\n\nVed vielser inne er det mer vanlig at brudepar sitter. For \u00e5 markere at brudeparet ikke enda er gift sitter de adskilt f\u00f8rst p\u00e5 hver side, med sin forlover. Etter at de har sagt ja til hverandre og har signert vielsespapirene skal de s\u00e5 sitte sammen som ektepar.\n\n**F\u00f8r signering**\n\no vigsler\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 o brudens forl. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0o brudgoms forl.\n\nO Brud \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0O Brudgom\n\n**Etter signering**\n\nO vigsler\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 O Brudgom \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0o brudgoms forl.\n\nO Brud \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 o brudens forl.\n\nDette er den tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 sitte p\u00e5. Den kan ogs\u00e5 brukes n\u00e5r man st\u00e5r. Men det skjer alts\u00e5 et plassbytte (dette markerer forskjellen p\u00e5 f\u00f8r-og-etter gift:\n\n - Bruden skal alltid ha samme plass og sitte der gjestene ser henne best.\n - Brudens forlover skal hjelpe bruden med \u00e5 se vakker ut, legge brudekjolen vakker og passe p\u00e5 sl\u00f8ret. Brudens forlover skal ogs\u00e5 passe brudebuketten.\n - Brudgoms forlover skal sitte samme sted hele tiden\n - Brudgom og brudens forlover bytter plass etter selve ekteskapsinng\u00e5elsen.\n\nDenne m\u00e5ten \u00e5 sitte p\u00e5 er mest brukt n\u00e5r bruden f\u00f8lges opp til vielsesstedet av en far, far og mor, s\u00f8sken eller barn.\n\n**Prosesjonen:**\n\nProsesjonen er n\u00e5r brudeparet ankommer vielsesstedet.\n\nDet finnes mange versjoner av prosesjoner\n\n - **Den tradisjonelle:**\n - Brudgom kan st\u00e5 klar ved vielsesstedet sammen med sin forlover\n - Vigsler g\u00e5r opp\n - Musikk starter\n - Brud ankommer med f\u00f8lge av sin far, sin far og mor eller bare mor, s\u00f8sken eller barn\n - Brudgom m\u00f8ter bruden og takker den som f\u00f8lger henne \u2013 f\u00f8lger henne p\u00e5 plass f\u00f8r han selv tar sin plass igjen\n - Brudens forlover g\u00e5r bak bruden hvis bruden trenger hjelp til slep \u2013\n - brudens forlover g\u00e5r foran bruden sammen med evt brudebarn hvis bruden ikke trenger spesiell hjelp til brudekjolen\n - \n - **Den h\u00f8ytidelige:**\n - Vigsler g\u00e5r opp\n - Brudgoms musikk starter. Det brukes ofte en gladl\u00e5t eller humoristisk sang \u2013 men kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 brukes musikk som beskriver brudgom, eller som brud har valgt til sin brudgom\n - Brudgom ankommer med sitt f\u00f8lge. Det kan v\u00e6re mor og far, s\u00f8sken, forlovere\n - N\u00e5r brudgom er p\u00e5 plass fades gjerne musikk ut\n - Brudens musikk starter. Musikk valgt av bruden selv \u2013 eller av brudgom. Her kan man bruke den tradisjonelle brudemarsjen eller en litt roligere l\u00e5t.\n - *(Noen bruker at s\u00f8sken av brudeparet kommer sammen inn, s\u00e5 foreldrene til brudeparet, s\u00e5 forlovere.)*\n - Brudepiker, brudesvenner, ringb\u00e6rere og brudens forlover g\u00e5r sammen helt opp til vielsessted\n - Brud f\u00f8lges av foreldre (det skal v\u00e6re lang avstand mellom brudepiker og bruden)\n\nDe som f\u00f8lger bruden skal etter \u00abgammel skikk\u00bb gi bort bruden til brudgommen. Dette er ofte en stor \u00e6re for den som gir bort bruden og her blir ofte brukt den som er n\u00e6rmest bruden (gjerne mor, far, barn, s\u00f8sken)\n\n - **Den enkle moderne:**\n - Vigsler g\u00e5r opp \u2013 gjerne sammen med forlovere\n - Musikk starter \u2013 ofte litt gladere l\u00e5t \u2013 mer uh\u00f8ytidelig musikk valgt av brudeparet selv og som beskriver de som par\n - Brudepar kommer sammen\n - N\u00e5r brudepar kommer sammen markerer de ofte at de allerede har bodd sammen lenge og de \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 sitte sammen under seremonien.\n\nGjestene reiser seg n\u00e5r brudef\u00f8lge starter.\n\nDet er bruden som bestemmer n\u00e5r brudef\u00f8lge og gjester skal sette seg. N\u00e5r bruden setter seg gir vigsler signal om at det er greit for andre ogs\u00e5 \u00e5 sette seg.\n\n**Musikk til vielsen:**\n\nUnitarforbundet har ingen regler for valg av musikk. Det kan brukes b\u00e5de religi\u00f8s og ikke religi\u00f8s musikk. Vi synes at det er viktig \u00e5 bruke musikk for \u00e5 beskrive brudeparet. Musikk skaper gode pauser b\u00e5de for brudepar og gjester. Musikk lager god stemning og er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re seremonien vakker og fylt av kj\u00e6rlighet. Vi har hatt vielser hvor brudeparet synger selv. Vi har hatt vielser hvor brudeparet danser til musikken. Vi har hatt klassisk musikk, jazz, blues, pop, rock, stev, hardrock. Alt er like vakkert n\u00e5r det er brudeparet selv som har valgt den\\!\n\nN\u00e5r man bruker artister i sin vielse s\u00e5 spilles som regel alle sangene helt ut. Dette for \u00e5 vise respekt for musikken og den som utf\u00f8rer den. Ved bruk av musikkanlegg st\u00e5r man friere til \u00e5 fade ut musikk. Viktig at man har noen som styrer musikken og som har god greie p\u00e5 bruk av anlegget og som forst\u00e5r bruken av musikken i en slik anledning.\n\nDet aller viktigste med musikk i en vielse er godt volum\\!\n\nP\u00e5 denne siden finner du noen eksempler p\u00e5 musikk som er vanlig \u00e5 bruke.\n\n**Dikt til vielsen**\n\nDikt er et annet eksempel p\u00e5 gode pauser under en seremoni.\n\nDikt kan leses av vigsler eller familiemedlemmer og forlovere\n\nIkke alle er diktmennesker \u2013 og er man ikke s\u00e5 glad i dikt, s\u00e5 bruk musikk eller annen kunstnerisk underholdning i stedet \u2013 feks dans.\n\nP\u00e5 denne siden er det samlet en del popul\u00e6re dikt\n\n**Rekkef\u00f8lge i en vielsesseremoni:**\n\n - prosesjon\n - vigsler \u00f8nsker velkommen\n - dikt-innslag -eller vigsler g\u00e5r rett p\u00e5\n - tale til brudepar (denne talen er skrevet i samarbeid med brudeparet)\n - musikkinnslag\n - borgerlig tale\n - brudeparet sier ja til hverandre\n - brudeparet gir ringer til hverandre \u2013 med evt egne l\u00f8fter\n - signering av vielsespapirene\n - erkl\u00e6ring\n - brudekyss\n - dikt (mange her bruker diktet \u00abHendene\u00bb skrevet av Unitarprest)\n# Diktet \u00abHendene\u00bb kan kj\u00f8pes som gratulasjonskort\n\n**04** *tirsdag* Feb 2014\n\nHver uke f\u00e5r vi flere henvendelser fra folk som sp\u00f8r om lov \u00e5 bruke diktet \u00abHendene\u00bb i bryllup. Diktet er skrevet av Unitarpresten Kjell Morten Br\u00e5ten.\n\nN\u00e5 g\u00e5r det \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt diktet printet p\u00e5 et tykt, eksklusivt, matt kort med plass til til/fra og en personlig hilsen til brudeparet. Det kan brukes som et kort til gaven eller som et gratulasjonskort til brudeparet.\n\nkortet koster kr 50,- + frakt\\! og da er du samtidig med og st\u00f8tter Unitarforbundet\n\nSend bestilling med adresse til sms \u00a0920 69 689 eller p\u00e5 mail: email@example.com.\n\nBildet under viser kortet\n\n\n\n# Huskeliste til bryllupsforberedelsene\n\n**24** *tirsdag* Aug 2010\n\n\u2013 sende ut innbydelser\n\n\u2013 planlegge seremoni og forberede m\u00f8te med vigsler\n\n - Har vigsler \u00f8nsker om feks \u00e5 ha et bord foran seg, vannglass osv\n - \u00f8nsker vigsler en kontaktperson som er tilstede n\u00e5r han ankommer og kan ta imot evt beskjeder p\u00e5 bryllupsdagen fra vigsler?\n - prosesjon \u2013 hvordan skal den foreg\u00e5 (se linken Prosesjon her p\u00e5 bloggen for ideer)\n - hvem skal v\u00e6re involverte i seremonien \u2013 skal det v\u00e6re brudepiker, brudesvenner, ringgutt/jente)\n - musikk til inngang og utgang og ofte en eller to sanger under vielsesseremonien. Skal det v\u00e6re \u00ablevende musikk\u00bb eller skal dere bruke cd?\n - finne evt passende dikt\n - vil dere ha personlig tale eller vil dere ha mer standard tale (ofte kommer de personlige talene under middagen) \u2013 eller vil dere ikke ha spesiell tale.\n - vil dere gi hverandre bryllupsl\u00f8fter?\n - hvilke oppgaver skal forlovere ha?\n - Skal foreldre, s\u00f8sken, venner ha spesielle oppgaver?\n - \u00d8nsker dere religi\u00f8se innslag (Unitarforbundet godkjenner religi\u00f8se innslag hvis \u00f8nskelig)\n - vil dere sitte eller st\u00e5 under vielse? (litt avhengig av hvilket vielsessted dere har valgt)\n - vil dere utveksle ringer\n - vil dere presenteres med det nye familienavnet?\n\n\u2013 Ha m\u00f8te med vigsler. Unders\u00f8k om dere\u00a0skal m\u00f8tes p\u00e5 n\u00f8ytralt sted, hjemme hos vigsler, vigslers kontor , hjemme hos dere eller om det passer best \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 selve vigselstedet. Ved store brylluper vil vigsler gjerne se og befare vigselsted.\n\nVigsler i Unitarforbundet synes det er hyggelig ogs\u00e5 om brudepar tar med forlovere eller foreldre til vielsessamtale \u2013 eller evt toastmaster/seremonileder.\n\n - i Unitarforbundet gis det ikke \u00abekteskapsr\u00e5d/moralpreken\u00bb under vielsessamtalen. M\u00f8tet er ment for \u00e5 bli bedre kjent og \u00e5 snakke om vielsesseremonien og hvordan vi etter brudeparets \u00f8nsker best kan ordne det slik at dette blir en minnerik og flott dag.\n - Unitarforbundet driver ingen misjon overfor brudeparet. Dere trenger heller ikke v\u00e6re medlemmer av Unitarforbundet for \u00e5 gifte dere hos oss. Vi sp\u00f8r ikke om hva dere tror p\u00e5. Vi forteller om Unitarforbundet hvis brudeparet \u00f8nsker det. Under vielsesseremonien b\u00e6rer vigsler det antrekk som brudeparet \u00f8nsker at vi skal bruke. Unitarprester b\u00e6rer normalt en prestekappe (ligner dommerkappe) og har presteskjorte eller vanlig hvit skjorte med svart slips under. Men dette kan alts\u00e5 brudeparet velge bort \u2013 og heller \u00f8nske at vigsler g\u00e5r i vanlig dress.\n\n\u2013 under en utevielse er det viktig \u00e5 tenke v\u00e6rforbehold. Finnes det alternative l\u00f8sninger hvis det skulle v\u00e6re masse regn, mye vind, spesiellt kaldt eller spesiellt varmt?\n\n\u2013 beskjed til bruden:\n\n - Husk at ved utevielse kan det v\u00e6re v\u00e5tt gress \u2013 tenk p\u00e5 det n\u00e5r du bestemmer deg for kjole med langt slep\n - ved utevielse kan det ha regnet mye i forkant og underlaget feks gressplen kan v\u00e6re lite egnet for stilletth\u00e6ler. Dette gjelder ogs\u00e5 stoler til brudepar eller gjester. Sjekk at stolene ikke g\u00e5r ned i plenen/underlaget\n - Det er fint med brudehatt men tenk p\u00e5 dette n\u00e5r det er utevielse og det kanskje bl\u00e5ser, s\u00e5 du ikke m\u00e5 g\u00e5 og holde p\u00e5 hatten under vielsen\n\nBeskjed til brudgom:\n\n - ta del i planleggingen. Mange brudgommer mener at det bare er bruden som har \u00abslike interesser\u00bb. Dette er ogs\u00e5 din dag og du er like viktig som bruden.\n\nBeskjed til brudeparet:\n\n - Ta vare p\u00e5 hverandre i denne prosessen det er \u00e5 arrangere et bryllup. Det ER \u00abbare\u00bb et bryllup. Det handler om kj\u00e6rligheten til hverandre. Ta vare p\u00e5 den. Samarbeid og sett bort ansvar til familie og venner.\n - Viktig \u00e5 huske p\u00e5 at p\u00e5 selve bryllupsdagen er det dere som er i fokus. Dere skal bare kose dere og str\u00e5le i glansen og oppmerksomheten.\n - Gj\u00f8r feks toastmaster til leder for denne dagen og la han ta seg av alle beskjeder til gjester, vigsler og evt hotel. Gj\u00f8r alle involverte klar over dette n\u00e5r dere lager avtaler. Det er bedre med EN toastmaster som kanskje en gang i blant m\u00e5 henvende seg til dere for viktige avgj\u00f8relser enn at vigsler, hotell, cateringsselskap, osv tar kontakt med dere.\n - Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha en seremonileder som har ansvar for selve seremonien og frem til middag og ha toastmaster som har ansvar for middag og resten av kvelden.\n\n\u2013 Bestemme bordplassering\n\n - langbord\n - hestesko\n - sm\u00e5bord\n\nDet vanlige er at brudeparet har sine foreldre ved sin side, gjerne at brudens far sitter sammen med brudgommen mor osv. Besteforeldre, steforeldre og s\u00f8sken b\u00f8r sitte n\u00e6re brudeparet, samt faddere.\n\nBordkort er praktisk, men best hvis det henges opp en plakat med kart over plasseringen ved inngang til spisested.\n\n - Det er lurt \u00e5 lage egne ungdomsbord.\n - Det er lurt \u00e5 blande slik at man har minimum 2 som kjenner hverandre fra f\u00f8r p\u00e5 hvert bord eller i samtaleavstand til hverandre.\n - Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 lage en presentasjonsliste av alle gjester og hva slags tilknytning de har til brudeparet liggende ved hver tallerken. Den kan ogs\u00e5 lages morsom\\!\n\nToastmasters oppgaver:\n\nToastmasterens rolle er jo \u00e5 v\u00e6re selve limet i selskapet. Dette er en person som koordinerer taler og annet som foreg\u00e5r, hovedsakelig gjennom m\u00e5ltidet. \nDe som blir spurt om \u00e5 v\u00e6re toastmaster er ofte personer som er vant til \u00e5 v\u00e6re i s\u00f8kelyset, og det b\u00f8r nok v\u00e6re en person som kan snakke til en forsamling og som kan f\u00e5 folk til \u00e5 le litt. Det finnes vel egentlig ingen mal for hvordan man skal gj\u00f8re dette, alle kan gj\u00f8re dette p\u00e5 sin m\u00e5te.\n\nToastmaster har bl.a disse oppgavene:\n\n - \u00d8nske gjester velkommen til bords\n - presentere seg selv.\n - Holde kontroll p\u00e5 \u00abkj\u00f8replanen\u00bb, dvs \u00e5 vite om alle innslag som skal komme i l\u00f8pet av m\u00e5ltidet\n - husk pauser\\! R\u00f8ykere skal ogs\u00e5 ha en hyggelig middagsopplevelse, dessuten er det godt for alle \u00e5 f\u00e5 strekk p\u00e5 bena og litt frisk luft. Toastmaster opplyser om dette i begynnelsen av middagen.\n - presentere menyen\n - Introdusere talere, gjerne ved \u00e5 si noe morsomt om denne personen for \u00e5\u00a0hjelpe taleren igang\n - Vanlig rekkef\u00f8lge for taler i bryllup er:1. Brudens far \n 2\\. Brudgommen og bruden \n 3\\. Brudens forlover \n 4\u00a0 Brudgommens forlover \n 5\\. Brudgommens far\n - Takke for maten \u2013 tale (velg blant gjester)\n - Fritt ord? P\u00e5 slutten av middagen er det kanskje noen som finner ut at de vil si noe allikevel\u2026\n - Introdusere sanger. Greit \u00e5 velge en forsanger hvis toastmaster ikke kan ta rollen selv.\n - Koordinere med serveringspersonellet slik at de vet n\u00e5r de kan servere. Kanskje det er spesielle ting som skal serveres til riktig tid.\n - Gi praktiske opplysninger\n - Ha god kommunikasjon med vertskapet underveis\u00a0\n\n**MINNEBOK \u2013 MINNE-ESKE**\n\n**Et bryllup er en stor dag i et menneskeliv. Det er en av de store begivenheter som skjer som vi vil minnes gjennom resten av livet.**\n\n**Det skjer s\u00e5 mangt i forberedelsene til et bryllup. En fin ting er\u00a0\u00e5 lage en minnebok eller en minne-eske fra tiden man bestemmer et bryllup og helt til det er over**\n\n**Det starter gjerne med selve frieriet. Hvor og n\u00e5r skjedde det? Hvordan skjedde det? Og har du beholdt noe som kan minne deg om denne dagen? Bilder fra dagen eller kvitteringen fra restauranten,\u00a0\u00a0\u2013 hva som helst\\!**\n\n**Det kan v\u00e6re mangt som har 0,- verdi n\u00e5r det skjer men som kan v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 se tilbake p\u00e5 for deg selv eller ektefellen, og ikke minst barn eller barnebarn.**\n\n**Det kan v\u00e6re noe s\u00e5 triviellt som regningen p\u00e5 leie av bryllupsdressen, serviettene dere brukte under middagen, bryllupsinvitasjonen, eller brudeparet opp\u00e5 brudekaken. Ta bilde av det \u00abgamle, det nye, det l\u00e5nte og det bl\u00e5\u00bb.**\n\n> *\u00abSomething old, something new \n> Something borrowed, something blue \n> And a silver sixpence in her shoe.\u00bb*\n> \n> Hvert element i dette diktet representerer\u00a0lykke\u00a0for bruden. Hvis hun b\u00e6rer dem alle p\u00e5 sin bryllupsdag , vil ekteskapet bli lykkelig. \u00abNoe gammelt\u00bb symboliserer kontinuitet med brudens familie og fortiden . \u00abNoe nytt\u00bb betyr optimisme og h\u00e5p for brudens nye liv fremover. \u00abNoe l\u00e5nt\u00bb er vanligvis et eller annet\u00a0du l\u00e5ner til brudeutstyret fra en lykkelig gift venn eller et familiemedlem , som selv har\u00a0et lykkelig ekteskap\u00a0som hun gjerne\u00a0ogs\u00e5 unner den nye bruden . De l\u00e5nte elementet minner ogs\u00e5 bruden at hun kan stole p\u00e5 hennes venner og familie. En sixpence er en s\u00f8lvmynt verdt 6 pennies laget i Storbritania helt frem til 1967 og som\u00a0man hadde i brudens sko og er kanskje mer ukjent i Norge. Mynten skulle sikre bruden \u00f8konomisk og skulle legges i venstre sko. \u00abNoe bl\u00e5tt\u00bb stammer fra at bl\u00e5tt i mange \u00e5rhundrer har v\u00e6rt koblet opp mot brylluper.\u00a0\u00a0Bl\u00e5tt skal symbolisere kj\u00e6rlighet, anstendighet, og troskap.\n\n**I mine hjemtrakter var det \u2013 iallefall f\u00f8r \u2013 en tradisjon med et trekjevle som navn p\u00e5 brudepar og bryllupsdato var malt p\u00e5 og kjevlet gikk rundt under bryllupsmiddagen og alle skrev navnet sitt p\u00e5. Man kan jo feks lage en lignende versjon? **Noen steder legger man ogs\u00e5 ut Bryllupsalbum hvor gjester kan signere****\n\n**Ta ogs\u00e5 vare p\u00e5 takkekort, bordkort, gaveliste, gratulasjonskort, menyen, osv osv..**\n\n**Bare fantasien setter grenser. Jeg husker en kompis som tok vare p\u00e5 sukkert\u00f8y-esken han febrilsk spiste sukkert\u00f8y fra n\u00e5r han ventet p\u00e5 f\u00f8dselstuen p\u00e5 sin f\u00f8rstef\u00f8dte\u2026 I albumet har han bare klippet ut bare noe av esken \u2013 men det er et flott minne\ud83d\ude09**\n\n**Jeg garanterer at n\u00e5r minneboken eller minne-esken blir tatt frem feks p\u00e5 25 eller 40 \u00e5rs bryllupsdag s\u00e5 vil disse sm\u00e5ting ha stor minneverdi. Ikke bare for dere selv, men ogs\u00e5 for alle som kommer etter..**\n\nJeg \u00f8nsker alle brudepar all mulig lykke til med bryllupsforberedelser \u2013 og selvf\u00f8lgelig til lykke med den store dagen\\!\n\n# Om meg\n\nJeg heter Kjell Morten Br\u00e5ten og blir av mange kalt Kj\u00e6rlighetspresten \\<3\n\nJeg har v\u00e6rt leder og Unitarprest for Unitarforbundet siden 2009.\n\nUnitarforbundet er et livssynssamfunn som setter mennesker f\u00f8rst. \nVi leder alle typer seremonier fra vogge til grav - med mennesket i sentrum, men hvor det er lov \u00e5 bruke religi\u00f8se innslag etter \u00f8nske.\n\nP\u00e5 denne bloggen finner dere tips og r\u00e5d om vielser og brylluper.\n\n# Jeg anbefaler vielsessteder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31bf65c7-e46c-466f-b20b-4d6ccc3002a2"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Dunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:39Z", "text": "# Donald Dunn\nTokyo, Japan\nMusiker, l\u00e5tskriver, plateprodusent, skuespiller\n\n**Donald V. \u00abDuck\u00bb Dunn** (f\u00f8dt 24. november 1941 i Memphis, Tennessee, d\u00f8d 13. mai 2012 i Tokyo, Japan^(\\[1\\])) var en amerikansk bassist, l\u00e5tskriver og plateprodusent. Dunn var kjent som medlem av Booker T. & the M.G.'s og som studiomusiker for Stax Records, samt som medlem av Blues Brothers-bandet.\n\nI 1965 erstattet han Lewie Steinberg i Booker T. & the M.G.'s, og var med p\u00e5 innspillinger med artister som blant andre Otis Redding, Wilson Pickett og Isaac Hayes.\n\nHan startet musikerkarrieren i lokale band, blant annet i The Royal Spades sammen med sin barndomsvenn og senere bandkollega i Booker T. & the M.G.'s, Steve Cropper. Bandet skiftet navn til The Mar-Keys, og fikk platekontrakt med Stax Records. De fikk en hit med l\u00e5ten \u00abLast Night\u00bb, men i 1962 ble gruppen oppl\u00f8st. Dunn ble s\u00e5 med i storbandet til Ben Branch, f\u00f8r han i 1965 ble med i Booker T. & the M.G.'s.\n\nH\u00f8sten 1970 ble Booker T. & the M.G.'s oppl\u00f8st da b\u00e5de Booker T. Jones og Steve Cropper fikk nok av Stax Records og sluttet i bandet. Dunn og trommeslager Al Jackson jr. fikk med seg Bobby Manuel og Carson Whitsett, og fortsatte \u00e5 spille sammen som The MG's. De ga ut albumet *The MG's* i 1973, men bandet ble snart oppl\u00f8st grunnet manglende suksess.\n\nI september 1975 hadde Dunn, Jones, Cropper og Jackson samtaler om en planlagt gjenforening av Booker T. & the M.G.'s. Planene fikk en br\u00e5 slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Men bandet \u00abgjennoppsto\u00bb for en kort tid da Dunne, Jones og Cropper fikk med seg Willie Hall p\u00e5 trommer p\u00e5 albumet *Universal Language* i 1977.\n\nI 1980 var b\u00e5de Dunn og Cropper med i filmen *The Blues Brothers*, der de spilte seg selv. De spilte ogs\u00e5 i Blues Brothers-bandet under en rekke turneer i l\u00f8pet av 1980- og 1990-tallet. Donald \u00abDuck\u00bb Dunn har ogs\u00e5 spilt sammen med artister som Muddy Waters, Neil Young, Jerry Lee Lewis, Eric Clapton, Tom Petty, Creedence Clearwater Revival, Rod Stewart, Bob Dylan og Roy Buchanan.\n\nDunn var igjen medlem av Booker T. & the M.G.'s etter at bandet ble gjenforent i 1994, og var ogs\u00e5 med i Blues Brothers-bandet.\n\nDonald Dunn d\u00f8de 13. mai 2012 under en turne i Japan.\n\n\n**Med Booker T. & the M.G.'s**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f85860c-6e56-4e99-82dd-b430d2e9e0fb"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/barcelona/catalonia-diagonal-centro-39560/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:50Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Catalonia Diagonal Centro**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Barcelona, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne overnattingsstedet ligger ideelt til i byens sentrum. Dette elegante og livlige hotellet ligger n\u00e6rt alt det Barcelona har \u00e5 by p\u00e5. \n \nCatalonia Diagonal Centros gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som fris\u00f8rsalong, 24-timers roomservice og utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Til forretningsreisende bys det p\u00e5 blant annet m\u00f8terom. \n \nDe stilige og romslige rommene ved Catalonia Diagonal Centro byr p\u00e5 et eget bad, en minibar og oppvarming. Alle rommene har telefon og badekar. \n \nHotellets f\u00f8rste-klasse restaurant tilbyr en stilig spiseopplevelse med et utvalg av internasjonale retter \u00e5 velge mellom. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nAttraksjoner i Barcelona som Passeig de Gr\u00e0cia, Avinguda Diagonal og Casa Mil\u00e0 ligger kun 10 minutters gange unna Catalonia Diagonal Centro. Hotellet ligger i gangavstand fra Casa Batll\u00f3 og Casa Lleo Morera.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "143c59b8-4fe0-4ff6-ae6d-09a5cf6f0cc0"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/06/22/wonderland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:15Z", "text": "## Wonderland\n\nEt nytt bekjentskap for meg er The Mummers (myspace), her er \"Wonderland\" live fra Later with Jools 10. april i \u00e5r:\n\nThe Mummers er s\u00e5nn i prinsippet Raissa Khan-Panni, men med seg har hun et kobbel av musikere. Og n\u00e5r jeg f\u00f8rst oppdager slikt og gj\u00f8r noen googles\u00f8k kan man jo f\u00f8le seg litt langsom. Guardian presenterte henne i sin \"New Band of the Day\" serie allerede 22. juli i fjor\u2026 Men alts\u00e5, The Mummers plate *Tale to Tell* er ute, og flere eksempler \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 myspace-siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1d7b2cd-e218-4db3-9fc4-ad5abbccae72"} {"url": "http://www.indianapolishoteldesk.com/hotel/174301-hilton-garden-inn-indianapolis-downtown-indianapolis.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:26Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nDette downtown-hotellet ligger i tilknytning til Chase Tower kontor- og handelssenter ved siden av Circle Center Mall. Her tilbys en rekke moderne bekvemmeligheter og en usl\u00e5elig, sentral beliggenhet. \nRett ved Hilton Garden Inn Indianapolis Downtown finner du Conseco Fieldhouse, hjemmebanen til basketballaget Pacers og Indiana Convention Center. Indianapolis Zoo og en rekke restauranter og underholdningstilbud ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten. \nAlle rommene p\u00e5 Indianapolis Downtown Hilton Garden Inn har gjennomtenkte bekvemmeligheter som gratis, rask Internett-forbindelse og mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap. Hotellet har ogs\u00e5 egen restaurant og en d\u00f8gn\u00e5pen n\u00e6rbutikk.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nVed innsjekking kreves legitimasjon med bilde samt bankkort. Oppfyllelse av spesielle foresp\u00f8rsler er avhengig av tilgjengelighet ved innsjekking. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres, og kan medf\u00f8re tilleggskostnader. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n \u00a0\n\nRom med katedralinspirert tak, 37-tommers flatskjerm-TV, stort skrivebord, ergonomisk Herman Miller-stol, mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og kaffetrakter. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32.52 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 84.15 ... US$ 159.00; select dates below to get current rates.\n\n \nDobbeltrom (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nPrisen gjelder for 2 personer. Maksimalt 5 gjester kan bo p\u00e5 dette rommet. Se hotellregler for prisen for ekstra senger. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32.52 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed \n \nPris: US$ 88.40 ... US$ 179.00; select dates below to get current rates.\n\nRom med king-size-seng \u2013 tilpasset funksjonshemmede (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nRom tilrettelagt for rullestolbrukere med dusj uten terskel, visuelt brannvarslingsanlegg og puteristende vekkerklokker. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32.52 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 84.15 ... US$ 229.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32.52 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: US$ 109.65 ... US$ 260.71; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nSuite med separat stue med sovesofa, 2 flatskjerm-TV-er, mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 350 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed \n \nSuite Deluxe med king-size-seng (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nPrisen gjelder for 2 personer. Med plass til maksimalt 6 gjester (se hotellets regler). \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, Boblebad, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 350 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed \n \nPris: US$ 135.15 ... US$ 262.57; select dates below to get current rates.\n\n \nSuite Deluxe med 1 soverom (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Badekar eller dusj, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 37.16 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 135.15 ... US$ 263.44; select dates below to get current rates.\n\n \nRom med king-size-seng \u2013 tilrettelagt for funksjons- og h\u00f8rselshemmede (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Badekar eller dusj, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 37.16 m\u00b2 \nDette familierommet har klimaanlegg. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e035ba9-4821-4eb3-956b-ec7b10ce52c8"} {"url": "http://gbnett.no/nyheter/registrerte-over-dobbelt-sa-mye-regn-som-normalen/19.9525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:38Z", "text": "## Registrerte over dobbelt s\u00e5 mye regn som normalen\n\n\n\nSvein Kj. S\u00f8yland holder oversikt over nedb\u00f8ren p\u00e5 S\u00f8yland. FOTO: \u00d8yvind Ulland Sandsmark\n\nDet har ikke v\u00e6rt mye finv\u00e6r til n\u00e5 i sommer. Meteorologen gir heller ikke stor grunn til optimisme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ca20c9-eabe-4193-953a-a9ad197484f2"} {"url": "http://www.danmusikk.no/product/hiend-xlr-xlr-kabel-1-meter-2517/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:42Z", "text": "Kabel 1 meter med balanserte XLR (hunn) for tilkobling til XLR (male) kontakt. XLR-kontakten er ogs\u00e5 kjent som den 3-pinners kontakt. Brukes for mikrofon, h\u00f8yttaler, mixer, forsterker, instrumenter osv.. \u00a7\u00a7 Du f\u00e5r en super god kvalitet for \u00e5 sikre den beste lyden, og en meget slitesterk kabel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e038b89-be5a-4e38-8874-35bbd5264e36"} {"url": "http://docplayer.me/2957569-Overhalla-kommune-saksframlegg-sentraladministrasjonen-boligsosial-plan-overhalla-kommune-1-1-radmannens-innstilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:51Z", "text": "1 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Boligsosial plan Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak M\u00f8tedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre R\u00e5dmannens innstilling 1. Forslag til boligsosial plan med tilh\u00f8rende kriterier for tildeling av kommunal bolig legges ut til offentlig ettersyn f\u00f8r endelig politisk behandling i l\u00f8pet av 1. kvartal Det gjennomf\u00f8res et skisseprosjekt i forhold til Skage BOAS innenfor en kostnadsramme p\u00e5 kr I dette skal det innhentes en tilstands- og verdivurdering av bygningsmassen. I tillegg skal det skisseres mulige l\u00f8sninger for ombygging til hensiktsmessige leiligheter med tilpasset inngangsparti, uteomr\u00e5de og fellesareal til aktiviteter. Det skal kostnadsberegnes en ombygging for \u00e5 ansl\u00e5 enhetspriser p\u00e5 leilighetene. Det innhentes tilbud p\u00e5 dette arbeidet. Inndekning skisseprosjekt innarbeides i \u00e5rsbudsjett 2009, som behandles i samme m\u00f8te. I tr\u00e5d med kommunens \u00f8konomiske situasjon b\u00f8r framtidig bruk av Skage BOAS i hovedsak v\u00e6re selvfinansierende. 3. Gjennom dialog med etablert arbeidsgruppe p\u00e5 Skage s\u00f8kes det avklart hva slags aktivitetstilbud som vil kunne v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ha plassert i Skage BOAS, samt hvor mye areal dette vil kunne legge beslag p\u00e5. 4. Egen sak om videre utvikling av Skage BOAS fremlegges n\u00e5r ovenst\u00e5ende pkt 2 og 3 er gjennomf\u00f8rt.\n\n\n\n2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til boligsosial plan for Overhalla kommune. 2. Kriterier for tildeling av kommunal bolig. 3. Innspill fra arbeidsgruppe Skage datert Saksopplysninger Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret den , sak 1/08. Det ble nedsatt prosjektgruppe som skal utarbeide planforslag for behandling i oktober Planen skal utarbeides i henhold til vedtatt mandat. Prosjektgruppe: Fagsjef helse og sosial: Bente Eidesmo (prosjektleder) Teknisk avdeling: Annbj\u00f8rg Eidheim (sekret\u00e6r) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig Myrvold Leder NAV: Marthe Mosand Viken Brukerrepresentant: Marit Aunet, leder eldrer\u00e5det Politiker: Karen Hatland Hasselvold Mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av utviklingen i generelle befolkningstrekk og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak/ booppf\u00f8lging til vanskeligstilte. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen/tilgjengelighet av denne. Dette medf\u00f8rer bl.a. \u00e5 vurdere muligheter for ombygging, salg, endret disponering og evt foresl\u00e5 nybygg. Gjennomg\u00e5 og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Vurdere prinsippet eie eller leie. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for \u00e5 stimulere til utbedring av private boliger for \u00e5 h\u00f8yne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppf\u00f8lging. Vurdere lokalisering av og standard p\u00e5 boliger, skal en ha spredte boliger eller senter / bofellesskap. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Plangruppas forslag til boligsosial plan f\u00f8lger vedlagt, sammen med forslag til kriterier for tildeling av kommunal bolig. Vurdering Dette er f\u00f8rste gang det er laget en boligsosial plan for Overhalla. Det sentrale poenget med \u00e5 lage en slik plan vil v\u00e6re \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 etablere kunnskap om og en oversikt over eksisterende og framtidige behov for botilbud, som kommunen har et avklart ansvar for \u00e5 bidra til \u00e5 dekke. I dette arbeidet finnes det ingen eksakt fasit over behov, og heller ingen eksakt fasit i forhold til hvordan beskrevne behov p\u00e5 sikt best skal dekkes. Plangruppen har imidlertid etter beste skj\u00f8nn og disponibel tidsramme for arbeidet vurdert status, utviklingstrekk i befolkningen og forslag til tiltak innenfor n\u00e6rmere definerte omr\u00e5der. Etter r\u00e5dmannens oppfatning er planforslaget et godt f\u00f8rste skritt i det \u00e5 kartlegge behov og foresl\u00e5 innsatsomr\u00e5der. Det synes likevel \u00e5penbart at dette er et planarbeid en aldri blir ferdig med, og hvor ny kunnskap om behov, mulige l\u00f8sninger osv stadig b\u00f8r f\u00f8re til at planene revideres og tilpasses. Planen blir slik sett et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 f\u00e5 til en planmessig og fokusert tiln\u00e6rming til det \u00e5 l\u00f8se framtidige boligbehov for bestemte grupper.\n\n Teknisk avdeling: Annbj\u00f8rg Eidheim (sekret\u00e6r) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig\")\n\n3 R\u00e5dmannen vil n\u00e5 tilr\u00e5 at foreliggende planforslag legges ut til h\u00f8ring for \u00e5 f\u00e5 innspill, f\u00f8r planen p\u00e5 nytt tas opp til politisk sluttbehandling p\u00e5 ny\u00e5ret. Det betyr igjen at det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 innarbeide konkretiserte forslag til tiltak i revidert \u00f8konomiplan som skal behandles v\u00e5ren Planforslaget har en rekke konklusjoner som kan gi f\u00f8ringer for videre veivalg. Det pekes blant annet p\u00e5 konkrete behov for ytterligere botilbud til personer med psykisk utviklingshemming, og at slike tilbud b\u00f8r lokaliseres i n\u00e6rheten til Ranemstunet. Det fremlegges n\u00e5 ogs\u00e5 forslag til kriterier for tildeling av kommunale boliger. I samsvar med konklusjonene i rapport om ressursanalyse av pleie- og omsorgstjenesten i Overhalla (Devold 2008), er det viktig at en framover har en konsekvent og planmessig praksis for tildeling av boliger i tr\u00e5d med brukeres behov. I tr\u00e5d med sentrale f\u00f8ringer beskriver planforslaget en ny og generell m\u00e5lsetting om at kommunen s\u00e5 langt som mulig skal medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet for \u00e5 eie egen bolig. Dette kan skje for eksempel i form av selveierleiligheter, andelsleiligheter i boligbyggelag eller kommunale boliger som selges til beboere med tilstrekkelig boevne. En slik m\u00e5lsetting vil gi viktige f\u00f8ringer for senere tiltak. Det p\u00e5pekes i planen at noen av dagens kommunale boliger ikke er hensiktsmessige for personer med spesielle behov og enkelte synes heller ikke optimalt lokalisert i forhold til tjeneste/hjelpeapparat. Det anbefales derfor at sammensetningen b\u00f8r vurderes med tanke p\u00e5 endring til annen type bolig og annen beliggenhet. Planen beskriver et behov for flere ungdomsleiligheter lokalisert til Overhalla sentrum. N\u00e5r det gjelder boligtilbud til eldre, legges det fram tall som beskriver at kommunen trolig vil ha tilfredsstillende dekning i forhold til boliger med held\u00f8gns omsorgstjenester fram til 2020, mens det fram mot 2030 kan synes som om behovet vil v\u00e6re noe st\u00f8rre. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til \u00e5 tilpasse kommunens botilbud til vurderte framtidige behov, vil v\u00e6re \u00e5 ta n\u00e6rmere stilling til hva Skage bo- og aktivitetssenter (BOAS) skal benyttes til videre. Forslaget til boligsosial plan har ikke p\u00e5vist et s\u00e6rskilt behov for flere omsorgsboliger eller lignende i forhold til gruppen eldre f\u00f8r en n\u00e6rmer seg Det gjenst\u00e5r \u00e5 vurdere/konkludere om det er andre vanskeligstilte som vil kunne hatt et hensiktsmessig botilbud p\u00e5 Skage, eller om det bl.a. med utgangspunkt i Skage BOAS vil v\u00e6re riktig \u00e5 tenke tilrettelegging av botilbud mv for andre grupper av boligs\u00f8kende framover. Kommunen har mottatt innspill (se vedlegg) til videre bruk av Skage BOAS fra arbeidsgruppe nedsatt p\u00e5 folkem\u00f8te om saken. Innspillet omhandler bl.a. ombygging til hensiktsmessige leiligheter, nytt dagsenter, etablering av n\u00e6rmilj\u00f8sentral, samt omgj\u00f8ring av vedtak vedr. nedlegging av nattevakt. Skage BOAS best\u00e5r av en betydelig bygningsmasse p\u00e5 vel m2. Av dette utgj\u00f8r benyttet boligdel grovt ansl\u00e5tt en tredjedel, og best\u00e5r av 12 hybler p\u00e5 vel 20 m2 med tilh\u00f8rende gang-/fellesareal. Bygningsmassen for \u00f8vrig (den eldste delen) har dermed et betydelig areal, og har hittil til dels v\u00e6rt ubenyttet. R\u00e5dmannen vil anbefale at det n\u00e5 gjennomf\u00f8res en grundig prosess som tar utgangspunkt i at 1) hele bygningsmassen b\u00f8r effektivt nyttiggj\u00f8res p\u00e5 en framtidsrettet m\u00e5te, og 2) i tr\u00e5d med kommunens \u00f8konomiske situasjon b\u00f8r framtidig bruk av bygget i hovedsak v\u00e6re selvfinansierende. Punkt 2 inneb\u00e6rer i praksis trolig at bygget som et minimum b\u00f8r inneholde botilbud som genererer tilstrekkelige leieinntekter til \u00e5 dekke utgiftene. Det foresl\u00e5s derfor f\u00f8lgende: 1. Det gjennomf\u00f8res et skisseprosjekt i forhold til Skage BOAS innenfor en kostnadsramme p\u00e5 kr I dette skal det innhentes en tilstands- og verdivurdering av bygningsmassen. I tillegg skal det skisseres mulige l\u00f8sninger for ombygging til hensiktsmessige leiligheter med tilpasset inngangsparti, uteomr\u00e5de og fellesareal til aktiviteter. Det skal kostnadsberegnes en ombygging for \u00e5 ansl\u00e5 enhetspriser p\u00e5 leilighetene. Det innhentes tilbud p\u00e5 dette arbeidet. 2. Gjennom dialog med etablert arbeidsgruppe p\u00e5 Skage s\u00f8kes det avklart hva slags aktivitetstilbud som vil kunne v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ha plassert i bygget, samt hvor mye areal dette vil kunne legge beslag p\u00e5. N\u00e5r saken da etter utf\u00f8rt prosess fremlegges til politisk behandling, m\u00e5 det gj\u00f8res vurderinger av blant annet mulig utnyttelse til bolig- og aktivitetsform\u00e5l, markedsvurdering i forhold til potensielle boligs\u00f8kere, n\u00f8dvendig prisniv\u00e5 ut fra ombyggingskostnader, samt vurdering av alternative eierformer/organisering av eierskap. Etter en h\u00f8ringsrunde tas det sikte p\u00e5 \u00e5 sluttbehandle forslaget til boligsosial plan ca februar 2009.\n\n\n\n4 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune Forord Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret den , sak 1/08. Det ble nedsatt prosjektgruppe som skal utarbeide planforslag for behandling i oktober Planen skal utarbeides i henhold til vedtatt mandat. Prosjektgruppe: Fagsjef helse og sosial: Bente Eidesmo (prosjektleder) Teknisk avdeling: Annbj\u00f8rg Eidheim (sekret\u00e6r) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig Myrvold Leder NAV: Marthe Mosand Viken Brukerrepresentant: Marit Aunet, leder eldrer\u00e5det Politiker: Karen Hatland Hasselvold Mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av utviklingen i generelle befolkningstrekk og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak/ booppf\u00f8lging til vanskeligstilte. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen/tilgjengelighet av denne. Dette medf\u00f8rer bl.a. \u00e5 vurdere muligheter for ombygging, salg, endret disponering og evt foresl\u00e5 nybygg. Gjennomg\u00e5 og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Vurdere prinsippet eie eller leie. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for \u00e5 stimulere til utbedring av private boliger for \u00e5 h\u00f8yne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppf\u00f8lging. Vurdere lokalisering av og standard p\u00e5 boliger, skal en ha spredte boliger eller senter / bofellesskap. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.\n\n\n\n6 6.1. Eie eller leie Lokalisering av boliger Spredte boliger eller senter/bofellesskap Standard p\u00e5 boliger Kriterier for tildeling av kommunale boliger Boligsosialt handlingsprogram Kartlagt boligbehov for f\u00f8lgende grupper som trenger hjelp til \u00e5 skaffe bolig: Boligsosialt handlingsprogram/ beskrivelse av boligbehov i Overhalla kommune Vurdering av kommunens boligtilbud i dag Informasjon om husbankens og kommunens st\u00f8tteordninger Tidsplan for endring i boligbehov Innledning I kommuneplan for Overhalla kommune er det vedtatt hovedm\u00e5l og delm\u00e5l for fokusomr\u00e5dene Lokalsamfunn, Brukere, Medarbeidere og \u00d8konomi. Disse m\u00e5lene skal gjenspeiles i kommunens planer for ulike fagfelt og organisasjonsomr\u00e5der. Gjennom boligsosial handlingsplan skal Overhalla kommune legge til rette for gode boliger ogs\u00e5 for de som ikke greier \u00e5 skaffe seg bolig selv. Boligtilbudet skal preges av god tilgjengelighet og tilpasning og ha kvalitet i forhold til brukernes behov. Kommunens boligsosiale tilbud skal likevel ytes innenfor tilgjengelige ressurser og kontrollerbar ressursbruk. Regjeringen har som overordnet m\u00e5l for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomilj\u00f8. Kommunen har ansvar for \u00e5 legge til rette for tilstrekkelig med boliger gjennom god planlegging, byggeklare tomter, saksbehandling, r\u00e5d og veiledning. I tillegg har kommunen ansvar for \u00e5 sikre at vanskeligstilte har et botilbud. Stortingsmelding nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordrer kommunene til \u00e5 utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner for \u00e5 kunne bedre situasjonen for unge og vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. NOU 2002:2 definerer vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet som de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold eller har vanskeligheter med \u00e5 bli boende i bolig. ST.meld. nr kap. 5.3: Offisiell definisjonen for registrering av bostedsl\u00f8se i Norge: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter ogs\u00e5 personer som oppholder seg p\u00e5 institusjoner, hospits eller liknende som ikke er egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to m\u00e5neder eller mindre. Som bostedsl\u00f8se regnes ogs\u00e5 de personer som bor midlertidig hos slektninger eller venner. Det er satt som m\u00e5l at ingen skal skrives ut fra institusjon eller fengsel til et hospits, men sikres botilbud i sin kommune. Det boligsosiale arbeidet omfatter alt fra kommunens innsats for \u00e5 skaffe boliger, til enkelttiltak som kan \u00f8ke den enkeltes forutsetning for \u00e5 mestre bo- og livssituasjon. Det er flere tjenesteomr\u00e5der og mange yrkesgrupper som skal gi den enkelte bruker bistand. Planen har som m\u00e5l \u00e5 gi oversikt over Overhalla kommunes ressurser samt \u00e5 peke p\u00e5 behov og utfordringer framover.\n\n\n\n8 Bor ikke som par ,5 % Av disse er 478 personer over 67 \u00e5r Boform % Bor alene 29,7 % Bor sammen med andre 70,3 % 80 \u00e5r og eldre Bor alene 53,4 % Bor sammen med andre 46,6 % 3.3. Boligbygging Det er helst familier med tilfredsstillende \u00f8konomi som \u00f8nsker \u00e5 bo i eneboliger. Leiligheter er mest \u00f8nsket av enslig unge i etableringsfasen og familier med noe mindre \u00f8konomisk handlingsrom. I tillegg \u00f8nsker godt voksne hvor barna har flyttet hjemmefra \u00e5 etablere seg p\u00e5 nytt, gjerne i leiligheter som ikke krever s\u00e5 mye utvendig stell og vedlikehold. Sentrumsn\u00e6re leiligheter som har v\u00e6rt bygd p\u00e5 Skage og Ranemsletta er popul\u00e6re. Det er fortsatt ettersp\u00f8rsel, men ikke like mye. Vi ser ogs\u00e5 en klar tendens til at eldre med behov for tilrettelagt eller mindre bolig \u00f8nsker \u00e5 bo sentrumsn\u00e6rt. Da er det lettere \u00e5 betjene seg selv og en kan unng\u00e5 \u00e5 flytte til en institusjonsplass. 4. Forutsetninger for boligbygging 4.1. Befolkningsutvikling i Overhalla kommune Siste ti\u00e5ret har folketallet i Overhalla g\u00e5tt ned med 146 innbyggere, men ser vi p\u00e5 folketallet fra 2005 til i dag, er det oppgang p\u00e5 31 innbyggere. Hittil i 2008 ser vi en ytterligere \u00f8kning p\u00e5 47 innbyggere (3.554 innbyggere pr ). Det er jevn flytting b\u00e5de inn og ut av kommunen, med forholdsvis lik fordeling p\u00e5 inn- og utflytting. Det er noen flere f\u00f8dte enn d\u00f8de, ca. 3-4 pr \u00e5r de siste 10 \u00e5r. Historikk fra SSB : Folkemengde 1. januar og endringer i kalender\u00e5ret (K) etter region, statistikkvariabel og tid Overhalla Folkemengde Levendef\u00f8dte D\u00f8de F\u00f8dselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst \\* Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r, forutsatt uendrede grenser Utvikling framover SSB har laget 5 ulike alternative prognoser for befolkningsutvikling framover. Det er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l hvilket alternativ som vil v\u00e6re mest riktig, ikke minst ut fra befolkningsveksten de tre siste \u00e5r (som ikke samsvarer med tidligere normalprognoser). Nyeste normalprognose fra SSB sier at kommunen vil tape 28 innbyggere i l\u00f8pet av de neste 20 \u00e5r. Alternativet HHMH viser en svak \u00f8kning\n\n\n\n\n\n12 Husbanken og kommunen samarbeider videre med prosjektet Endelig s\u00f8knad til Husbanken for vedtak Ingen s\u00f8knadsfrist Startl\u00e5n Startl\u00e5n er en finansieringsordning hvor kommunen hvert \u00e5r, etter s\u00f8knad, kan l\u00e5ne midler i Husbanken til videre utl\u00e5n. L\u00e5net tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi husstander med boligetableringsproblemer mulighet til \u00e5 skaffe seg n\u00f8kterne boliger. Prioriterte m\u00e5lgrupper er funksjonshemmede, enslige fors\u00f8rgere, flyktninger og innvandrere, \u00f8konomisk vanskeligstilte og unge i etableringsfasen. L\u00e5net kan g\u00e5 til etablering i ny eller brukt bolig, til utbedring/tilpasning av bolig og til refinansiering. F\u00f8lgende finansieringsl\u00f8sninger kan v\u00e6re aktuelle: Topp- eller fullfinansiering ved kj\u00f8p av bolig Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i boligen Toppfinansiering ved bygging av ny bolig Utbedring av bolig Tapsrisiko av eventuell restgjeld blir delt mellom kommune og stat i forholdet 25 % p\u00e5 kommune og 75 % p\u00e5 staten der kommunen har topprisikoen. Kommunen kan \u00e5rlig sette av 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond i kommunen hvis det er behov for det Boligtilskudd til etablering og tilpasning Boligtilskudd blir gitt til etablering i ny eller brukt bolig, og kan gis sammen med startl\u00e5n og/eller kj\u00f8psl\u00e5n. Tilskuddene g\u00e5r til de samme m\u00e5lgruppene som for startl\u00e5n, men behovspr\u00f8vingen er strengere ved at husstandens problemer skal v\u00e6re av mer varig karakter. Tilskuddet blir avskrevet over 10 \u00e5r, og ikke-avskrevet andel kan kreves tilbake. Fra og med 2008 skal kommunens s\u00f8knad til husbanken om boligtilskudd v\u00e6re begrunnet i behov dokumentert i boligsosial handlingsplan. I Overhalla har det v\u00e6rt avsatt 20 % av tildelt boligtilskudd til tapsfond pr. \u00e5r. Boligtilskudd Sum Antall utbetalte tilskudd 2005 kr kr kr kr Husbankens bost\u00f8tte Bost\u00f8tte er en statlig \u00f8konomisk ordning som administreres av Husbanken og kommunen. Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 bidra til at eldre, uf\u00f8re og barnefamilier med svak \u00f8konomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god bolig. Bost\u00f8tte er behovspr\u00f8vd, og det stilles bestemte krav til b\u00e5de husstanden og boligen. Kommunen mottar og registrerer s\u00f8knad. Husbanken har kontrollfunksjon og st\u00f8nadsutbetaling skjer som hovedregel direkte til st\u00f8ttemottaker. Fra 2009 blir det ny bost\u00f8tteordning hvor flere blir mottaker. Inntektstaket heves og finansieringskrav og personkrav skal bort. Boligkravet justeres. I statsbudsjett for 2009 er rammen \u00f8kt med 450 millioner, for 2010 er den \u00f8kt med 1 milliard Prosjekteringstilskudd Eldre og funksjonshemmede kan f\u00e5 bidrag til \u00e5 dekke arkitektutgifter med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en best mulig tilpasning av bolig i forbindelse med kj\u00f8p, oppf\u00f8ring eller utbedring. S\u00f8knad sendes via kommunen, men Husbanken administrerer ordningen.\n\n\n\n13 5.3. Salg av kommunale boliger Overhalla kommune har i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5r solgt 8 eneboliger og 1 er vedtatt solgt. Boligene er solgt p\u00e5 det \u00e5pne marked. De er solgt fordi det har v\u00e6rt noe ledig kapasitet og de er krevende \u00e5 leie med hensyn p\u00e5 st\u00f8rrelse og stell av uteareal. Leiligheter som erstatning har v\u00e6rt dr\u00f8ftet, men er ikke realisert Andre boformer Overhalla kj\u00f8per plass utenfor kommunen for \u00e5 kunne gi et godt nok tilbud Strategi for \u00e5 ta i bruk tilgjengelige virkemidler Husbankens virkemidler m\u00e5 v\u00e6re godt kjent for \u00e5 kunne bli brukt mer m\u00e5lrettet og effektivt. Ansatte i kommunen m\u00e5 ha god kjennskap til alle virkemidler for \u00e5 kunne gi r\u00e5d og veiledning og henvise til rett instans. Informasjonen m\u00e5 gj\u00f8res lett tilgjengelig for innbyggere og ansatte gjennom internett/intranett og papirform. 6. Utfordringer i boligsosialt arbeid 6.1. Vurdering av boligbehov i Overhalla kommune Antall personer som lever alene har \u00f8kt betydelig de senere \u00e5rene. Denne utviklingen gjelder i Overhalla som for resten av landet. Utviklingen krever utbygging av ulike boligtyper, mer enn det som var vanlig f\u00f8r. Tilrettelegging for bygging av ungdomsboliger er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 kartlegge ut fra \u00f8nske om \u00e5 sikre unge muligheten til \u00e5 bli boende i egen hjemkommune. Det vil v\u00e6re et voksende behov for sentrumsn\u00e6re boliger for personer med ulike funksjonshemminger. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re driftsmessige fordeler ved at personer med store omsorgs- eller pleiebehov bor i sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der. Det er ikke foretatt metodisk kartlegging av befolkningen i Overhalla med hensyn p\u00e5 boevne og hvem som er vurdert som vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet. Aktuelle tall er basert p\u00e5 kunnskap innen tjenesteomr\u00e5det til kommunens innbyggere. I tillegg til lokal kunnskap, skal ogs\u00e5 befolkningsframskriving legges til grunn for handlingsplanen Situasjonen i boligmarkedet for vanskeligstilte Statlige f\u00f8ringer og lokale forhold Politikken i dag g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for integrerte bomilj\u00f8 for personer med ulike mestringsproblemer. Det er viktig at personer med d\u00e5rlige forutsetninger for \u00e5 mestre hverdagen, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og st\u00f8tte til \u00e5 fungere i forhold til forventninger om det normale liv. I de senere \u00e5rene er det i Overhalla registrert \u00f8kende mangel av boliger. Det kan i tillegg virke som det private boligmarkedet vegrer seg mot \u00e5 leie ut til personer og familier som er vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet. Gjeldsproblemer og manglende evne til \u00e5 mestre \u00f8konomiske forpliktelser i forhold til bolig ser ut til \u00e5 v\u00e6re utl\u00f8sende \u00e5rsak til at flere f\u00e5r problem p\u00e5 boligmarkedet Sosialt og \u00f8konomisk vanskeligstilte Av 20 kommunale boliger og leiligheter benyttes 12 til leietakere i m\u00e5lgruppen. Av de st\u00f8rste utfordringene kommunen har er \u00e5 skaffe bolig til personer med d\u00e5rlig \u00f8konomi, rusmisbruk eller andre sosiale problem, og samtidig gi tilstrekkelig oppf\u00f8lging og hjelp i boligen. Enkelte har ogs\u00e5 psykiske problem og dermed ekstra behov for oppf\u00f8lging. Det er ogs\u00e5 \u00f8kende tendens av yngre aleneforeldre med boligbehov. Det er st\u00f8rre oppl\u00f8sningstendenser og skilsmisseraten har \u00f8kt dramatisk etter Samtidig vet vi at samboerbruddraten er om lag tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som skilsmisseraten. For mange betyr samlivsbrudd d\u00e5rligere \u00f8konomi. Resultatet blir behov for mindre og billigere boenheter for en periode.\n\n\n\n14 Det er registrert 5 familier med barn med behov for denne type bolig. Tiltak Det vil framover v\u00e6re behov for st\u00f8rre utskiftinger i boliger for vanskeligstilte, s\u00e5kalte gjennomgangsboliger. Flere kommunale hus b\u00f8r vurderes solgt fordi de beh\u00f8ver oppussing og er krevende \u00e5 bo i med hensyn p\u00e5 stell av hage, sn\u00f8m\u00e5king og annet forefallende. I stedet erstattes disse med boenheter med minst tre soverom som egner seg for familier. Dette vil forbedre bredden i botilbudet som kommunen kan gi. Dette vil ogs\u00e5 avhjelpe de som har barn og trenger rimelig botilbud i n\u00e6rheten av barnas skole eller barnehage for \u00e5 forhindre skifte av nettverk i en s\u00e5rbar fase i livet. Leilighetene b\u00f8r ligge sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester Unge Overhalla kommune hadde pr innbyggere mellom 16 og 29 \u00e5r. Den unge aldersgruppen er stabil fram til 2020 (ca 600), men antallet g\u00e5r en del ned fram til 2030 (ca 542). H\u00f8ye boligpriser gj\u00f8r at unge mennesker i tidlig fase p\u00e5 arbeidsmarkedet, kan ha behov for s\u00e6rskilte boligpolitiske tiltak. Det er registrert en \u00f8kning av henvendelser fra ungdom som faller ut av videreg\u00e5ende skole. Disse har ofte svake ressurser og psykiske/sosiale problemer og ettersp\u00f8rsel etter bolig kommer tidligere enn hos ungdommer for \u00f8vrig. Tiltak For \u00e5 im\u00f8tekomme foresp\u00f8rsler og behov fra denne innbyggergruppen m\u00e5 kommunen disponere ca 3 rimelige, sm\u00e5 boenheter (hybler/leiligheter med et soverom) for denne brukergruppen. Boligene b\u00f8r ligge n\u00e6r offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester. Forslag til tiltak er utbygging p\u00e5 arealer avsatt til boligform\u00e5l langs Korsnesveien. Finansiering ved Husbankens l\u00e5ne- og tilskuddsordninger som skal bekjempe bostedsl\u00f8shet. Boveiledning er ofte n\u00f8dvendig for denne gruppen Mennesker med psykiske lidelser I Overhalla kommune er det registrert 15 personer med langvarig psykiske lidelser. En skj\u00f8nnsmessig vurdering tilsier at 4-5 personer har behov for hjelp. P\u00e5 grunn av d\u00e5rlig betalingsevne og manglende nettverk med mer, har ogs\u00e5 personer med lettere eller moderate psykiske lidelser behov for bolig og boveiledning. Tiltak 3-4 trygde- eller omsorgsboliger, av disse 2 i umiddelbar n\u00e6rhet til tjenestetilbudet. I tillegg 1 gjennomgangsbolig i n\u00e6rheten til behandlingstilbudet. Oppf\u00f8lging i bolig og boveiledning kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for flere innen denne gruppen Personer med rusmiddelproblem Kartleggingen viser 9 personer i denne gruppa. To til tre vurderes \u00e5 ha hjelp til \u00e5 skaffe seg bolig, mens \u00f8vrige har behov for andre tjenester. Dette er en ustabil brukergruppe og antallet vil variere sterkt. Tiltak En omsorgsbolig, samt en gjennomgangsbolig i n\u00e6rheten av behandlingsapparatet. Oppf\u00f8lging i bolig og boveiledning kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for flere innen denne gruppen Personer med psykisk utviklingshemning Det er registrert 17 voksne personer (over 18 \u00e5r) i denne gruppen. 13 av dem bor i kommunale boliger, enten omsorgsboliger eller trygdeboliger. En bor i annen kommune. De andre leier privat bolig. En\n\n\n\n15 person er pr registrert med akutt behov for kommunal bolig i n\u00e6rhet til behandlingsapparatet, uten at dette kan im\u00f8tesees. Pr er det registrert 11 barn i denne gruppen. En framskriving av deres boligbehov ved 20-\u00e5rs alderen, tilsier 4-6 boliger innen 2015, den f\u00f8rste allerede i Innen 2020 vil det v\u00e6re ytterligere 4-5 personer med behov for tilrettelagt bolig ved hjelpeapparatet. Tiltak Faglig vurdering og lokalkunnskap tilsier at de fleste vil ha og har behov for bolig i n\u00e6rheten til hjelpeapparatet og 4 til 5 av disse har behov for held\u00f8gnsomsorgstilbud fra kommunen. \u00d8vrige i m\u00e5lgruppen kan eie egen boliger forutsatt \u00f8konomiske hjelpeordninger og fleksibelt tjenestetilbud. En kan se for seg at de fleste behov dekkes ved at de 6 omsorgsboligene i Hildremsvegen utbedres og bebos av fysisk friske brukere innen m\u00e5lgruppen. P\u00e5 grunn av arealknapphet rundt Overhalla Helsesenter, m\u00e5 boliger i umiddelbar n\u00e6rhet vurderes for \u00f8vrige. Et alternativ er Ranemsletta barnehage som kan ombygges til 2 omsorgsboliger med fellesareal og personalrom i hovedbygget og 2 omsorgsboliger i tidligere overgangsbolig. Det kan ogs\u00e5 finnes andre alternativer i n\u00e6rheten av hjelpeapparatet Funksjonshemmede barn Overhalla kommune har i dag avlastningsbolig for barn og unge ved Ranemstunet. Det er i dag 3 barn som i varierende grad benytter seg av boligen. Et barn har s\u00f8kt plass uten at det har v\u00e6rt mulig \u00e5 gi dette tilbudet. Barnebolig er beregnet p\u00e5 barn med s\u00e5 store omsorgs- og tilsynsbehov at foreldrene ikke greier \u00e5 ha omsorgen for dem alene. Barnet bor i egen bolig utenfor foreldrehjemmet og f\u00e5r hjelpebehov dekket av andre omsorgspersoner enn foreldrene. Kartlegging tilsier sannsynlig behov for \u00e5 etablere barnebolig for et barn innen 2-3 \u00e5r. Tiltak To avlastningsboliger vil dekke helgeavlastning for 4 til 6 barn og vil v\u00e6re tilstrekkelig. To av leilighetene p\u00e5 Ranemstunet er klargjort til form\u00e5let og foresl\u00e5s videref\u00f8rt. En barnebolig m\u00e5 vurderes samlokalisert med andre tilbud, eventuelt avlastningsboligen. En barnebolig kan samlokaliseres med avlastningsboligen, med felles personalressurser Fysisk funksjonshemming Overhalla kommune har 6 voksne fysisk funksjonshemmede under 66 \u00e5r og 1 over 67 \u00e5r som bor i egne boliger uten \u00e5 motta andre tjenester enn hjelpemidler. Omtrent halvparten bor i boliger tilrettelagt for funksjonshemmede, de resterende bor i relativt lett tilgjengelige boliger. Ingen av disse har meldt behov. Det vil trolig bli \u00f8kning av personer med funksjonshemninger fordi flere overlever skader, ulykker og sykdommer. Tiltak Utbygging eller endring av boligmassen \u00f8ker fleksibiliteten for \u00e5 ivareta denne brukergruppen Innvandrere og flyktninger Overhalla kommune har de siste \u00e5r bosatt 2 til 4 flyktninger og det er ikke vedtak om \u00e5 ta imot flere utover familiegjenforening. Disse leier for tiden kommunal bolig. N\u00e5r flyktningene blir integrert i kommunen, m\u00e5 en forvente at boligbehovet blir h\u00e5ndtert som for andre. Behovet for kommunal bolig vil derfor v\u00e6re knyttet til etableringsfasen. Tiltak Dette skaper behov for en st\u00f8rre utleiebolig i minimum i 3-5 \u00e5r, avhengig av n\u00e5r familien etablerer seg p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\n\n16 Eldre Overhalla kommune har pr innbyggere over 80 \u00e5r. Framskrevet til 2020 vil denne gruppen v\u00e6re stabil. De fleste eldre er friske, mens de fleste syke er eldre De fleste eldre er friske og bor i egen bolig med eller uten hjelp, men \u00f8kt levealder medf\u00f8rer st\u00f8rre omsorgsbehov og behov for tilpasning av egen bolig eller tilrettelegging i bolig p\u00e5 grunn av sykdom eller funksjonstap. I f\u00f8lge normtall fra Stortingsmelding nr. 50 (1996 og 1997) vil 25 % av gruppen eldre over 80 \u00e5r ha behov for held\u00f8gnstilbud, og av disse vil 70 % ha demenssykdom. Overhalla kommune har i dag 183 personer over 80 \u00e5r, tilstrekkelig boliger med held\u00f8gns omsorg vil da ligge p\u00e5 ca 46,ut fra dette normtallet. Kommunen har i dag 55 boenheter med held\u00f8gns tilbud (sykeheimen, Laksvoll og Arnebo). Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig I 2020, men I 2030 vil antall over 80 \u00e5r v\u00e6re s\u00e5pass mye st\u00f8rre, s\u00e5 da ser vi at behovet for boliger p\u00e5 held\u00f8gns omsorg vil ligge p\u00e5 ca 64. Det vil si at vi da vil mangle 9 boliger med held\u00f8gns omsorg. Overhalla kommune har i dag 6 plasser p\u00e5 sykeheimen tilrettelagt for demente. Dette er altfor lite b\u00e5de sett i forhold til dagens og framtidens behov n\u00e5r en ser p\u00e5 normtallene, da en ser at 70% av de over 80 \u00e5r vil ha en demenssykdom. Noen av dagens brukere av sykeheimen kunne f\u00e5tt ivaretatt sine behov for n\u00f8dvendig helsehjelp p\u00e5 et lavere omsorgsniv\u00e5 hvis hjemmetjenesten hadde blitt styrket med \u00f8kte ressurser. Overhalla kommune har en godt utbygd omsorgstjeneste. Drift-og ressursanalysen av pleie og omsorgstjenesten i Overhalla sier at kommunen har et held\u00f8gns omsorgstilbud (HDO) som dels er effektivt og dels ineffektivt brukt. Utfordringen videre blir \u00e5 dimensjonere dette tilbudet riktig, og ikke minst \u00f8ke samspilleffekten med hjemmetjenesten. I sum betyr dette \u00e5 skille skarpere mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk ved tildeling av bolig og tjenester. Botilbudene har i ganske stor grad blitt benyttet som et sted \u00e5 flytte til, selv om behovet for tjenester har v\u00e6rt begrenset. Noen brukere har held\u00f8gnsomsorg (HDO) uten at dette behovet er dokumentert. N\u00e5r boligene er opptatt blir det behov for tilbud p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 for brukere som utvikler middels og store behov. Denne rapporten avdekker ogs\u00e5 at det er n\u00f8dvendig med ny forst\u00e5else av kommunens oppgaver til brukerne og befolkningen. Det kreves et skarpt skille- mellom pleie- og omsorgsbegrepet: til krav til egenomsorg og servicebegrepet mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk Og ikke minst et klart budskap til befolkningen om hva slags forventninger en skal ha. Langvarig praksis i kommunen har skapt forventninger som ikke lar seg realisere over tid innen rammen av en b\u00e6rekraftig kommune\u00f8konomi. Tiltak \u00d8ke antall plasser for demente p\u00e5 sykeheimen. Gi dagtilbud til tidlig og hjemmeboende demente. Kriterier for tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester utarbeides i henhold til forsvarlig tjenesteniv\u00e5 og botilbud. Differensiere tilbudet etter LEON-prinsippet ( laveste effektive omsorgsniv\u00e5 ) Konklusjon og oppsummering av kapittel 5 Oppsummering i tabellen under viser at kommunen har noen utfordringer framover.\n\n vil 25 % av gruppen eldre over 80 \u00e5r ha behov for held\u00f8gnstilbud, og av disse vil 70 % ha demenssykdom.\")\n\n18 5-10 minutter HDU: Boliger med held\u00f8gnstilbud til utviklingshemmede OBO m/:omsorgsbolig m/livsl\u00f8psstandard OBU u/: Omsorgsbolig u/livsl\u00f8psstandard KB: Kommunal bolig KL: Kommunal leilighet 7. Utbyggingsstrategi 7.1. Eie eller leie Sosialtjenesteloven p\u00e5legger kommunene \u00e5 medvirke til at personer som selv ikke kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet f\u00e5r seg bolig. Det betyr ikke at kommunen har plikt til \u00e5 eie boliger for alle form\u00e5l. Finansieringsordninger som for eksempel startl\u00e5n og boligtilskudd er virkemidler som muliggj\u00f8r kj\u00f8p av bolig som et alternativ til \u00e5 leie kommunal bolig. Disse virkemidlene m\u00e5 kommunen vurdere hvor langt de skal benyttes. ( St.meld 23 ( ) Om boligpolitikk s. 53) De fleste anbefales \u00e5 eie egen bolig, ogs\u00e5 vanskeligstilte, n\u00e5r boligetableringen forventes \u00e5 v\u00e6re av lengre varighet. Egen bolig gir beboerne st\u00f8rre rettssikkerhet, st\u00f8rre valgfrihet og er i de fleste tilfeller ogs\u00e5 den \u00f8konomisk mest l\u00f8nnsomme. Eier drar fordel av prisstigningen p\u00e5 boligen, og eierformen er gunstig skattlagt. For kortere botid anbefales \u00e5 leie Overhalla kommune vil gjennom sin boligpolitikk medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet til \u00e5 eie egen bolig. Det er viktig \u00e5 skille mellom kommunens boligpolitikk og kommunens pleie- og omsorgspolitikk. Kommunen kan hjelpe til \u00e5 skaffe bolig ved for eksempel finansieringsordninger. Dette er i tr\u00e5d med sentrale politiske f\u00f8ringer, og ikke minst i tr\u00e5d med brukerinteresser. Egen bolig medf\u00f8rer personlig frihet og uavhengighet og skaper likeverd i lokalsamfunnet. Det stimulerer til \u00f8kt ansvar for eget liv og egen \u00f8konomi. Derfor vil vi s\u00e5 langt mulig medvirke til egen bolig slik som selveierleilighet, enten enkeltst\u00e5ende eller i bofellesskap andelsleiligheter i boligbyggelag boliger bygget av kommunen og som selges til beboere med tilstrekkelig boevne Boligene kan beheftes med klausul om gjenkj\u00f8psrett for kommunen ved salg. Overhalla kommune har de siste 10 \u00e5r solgt 9 av sine eneboliger. Dette er gjort fordi typen bolig er krevende \u00e5 leie med hensyn p\u00e5 bruk og vedlikehold. I forbindelse med salg av disse boligene er kj\u00f8p av leiligheter p\u00e5 Skage og p\u00e5 Ranemsletta vurdert, men ikke blitt gjennomf\u00f8rt. Det er utbyggingsplaner for leiligheter i ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 Skage sentrum. Dette er boenheter som kan v\u00e6re aktuelt for kommunen \u00e5 kj\u00f8pe for videreutleie, eller som kan kj\u00f8pes privat ved hjelp av \u00f8konomiske virkemidler som kommunen disponerer. Ved siste reguleringsendring p\u00e5 Ranemsletta, ble to nye sentrumsn\u00e6re boligomr\u00e5der lagt ut. Det er imidlertid ingen konkrete utbyggingsplaner p\u00e5 disse Lokalisering av boliger Boligtrengende som planen omfatter s\u00f8ker til sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der. Redusert funksjonsniv\u00e5 som krever lett adgang til servicefunksjoner gj\u00f8r dette forst\u00e5elig. ( St.meld. 28( ) Utforming, tilrettelegging og lokalisering av bustadane m\u00e5 vidare planleggjast p\u00e5 ein slik m\u00e5te at dei skaper tryggleik for bebuarane. Det m\u00e5 takast omsyn til trivsel og vere h\u00f8ve til eit mest mogeleg normalt daglegliv, i n\u00e6rleiken av kommunikasjonar, sentrum med aktivitetar og butikkar. Overhalla kommune som ansvarlig planmyndighet m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette n\u00e5r det utarbeides boligplaner slik at det gis rom for boliger til aktuelle m\u00e5lgrupper. Dette m\u00e5 rutinemessige ettersp\u00f8rres n\u00e5r planarbeid startes.\n\n\n\n19 For enkelte brukergrupper vil det v\u00e6re behov for held\u00f8gnsomsorgstjeneste uten at dette skjer i institusjon. Lokalisering av slike boliger n\u00e6r tjenesteapparatet har driftsmessige fordeler. For Overhalla skjer all held\u00f8gnsomsorg p\u00e5 sykeheimen eller i omsorgsboliger ved sykeheimen. Boliger for ungdom b\u00f8r prim\u00e6rt lokaliseres i sentrum p\u00e5 grunn av n\u00e6rhet til nettverk og ungdomstilbud. De har sjelden bil og svak \u00f8konomi tilsier sm\u00e5 muligheter for transport Spredte boliger eller senter/bofellesskap Det m\u00e5 tas hensyn til hvilke m\u00e5lgrupper som trenger bolig n\u00e5r det avgj\u00f8res om det planlegges enkeltst\u00e5ende boliger eller senter/bofellesskap. Erfaring tilsier at boliger for personer med rusproblemer ikke b\u00f8r samlokaliseres. For personer med psykiske lidelser gjelder det samme. Personellmessig vil det v\u00e6re en fordel med samlokalisering, men personer med store problem knyttet til rus og psykiatri har ofte en uheldig innvirkning p\u00e5 hverandre. N\u00e5r det gjelder personer med psykisk utviklingshemming er det delte oppfatninger om boformen. Overhalla kommune valgte bofellesskap med felles bemanning. Det skaper nettverk og trivsel for beboerne og er sv\u00e6rt effektivt med hensyn til drift Standard p\u00e5 boliger Alle boliger som bygges for nevnte m\u00e5lgrupper m\u00e5 bygges med tanke p\u00e5 universell utforming. Det inneb\u00e6rer at s\u00e5 langt det er mulig skal produkter, bygninger og uteomr\u00e5der som er i alminnelig bruk, utformes slik at de kan brukes av alle, uten spesiell tilrettelegging. ( St. meld nr.23 ( ). St\u00f8rrelse og konkret utforming kan likevel tilpasses den enkelte brukers behov innenfor disse rammene Kriterier for tildeling av kommunale boliger M\u00e5let er at innbyggerne skal motiveres og veiledes til \u00e5 bo i egen bolig s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. Kriterier for tildeling av de kommunale boligene er utarbeidet og er vedlegg til planen. Kriterier for tildeling av held\u00f8gnsomsorgsbolig Held\u00f8gnsomsorgsbolig tildeles p\u00e5 grunnlag av hvor omfattende bistandsbehov s\u00f8ker har, og skal v\u00e6re et alternativ til institusjonsplass. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig/trygdeleilighet Trygde- og omsorgsboliger skal sees p\u00e5 som en integrert del av de tilbud som utgj\u00f8r en samlet omsorgstjeneste. Boligene skal brukes aktivt sammen med andre hjelpetiltak slik at forutsetningen om tiltak p\u00e5 lavest mulig effektive omsorgsniv\u00e5 ivaretas. Boligene skal tildeles de som hat st\u00f8rst behov for slik boform uansett hvor i kommunen vedkommende bor. Kriterier for tildeling av overgangsbolig Overgangsbolig skal v\u00e6re et kortvarig tilbud til den som av ulike \u00e5rsaker kommer i akutt bolign\u00f8d. Botid tre til seks m\u00e5neder. Kriterier for tildeling av kommunal bolig/leilighet Boliger som p\u00e5 grunn av manglende ettersp\u00f8rsel eller egnethet ikke nyttes i henhold til tildelingskriterier, kan etter avtale disponeres til annet form\u00e5l. Tildeling og saksbehandling foretas av teknisk avdeling v/ boligansvarlig.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe278e39-e684-4a73-86b8-1d52d6467ab4"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Aftenbladet-vekslet-med-Rogalands-Avis-247885b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:52Z", "text": "# Aftenbladet vekslet med Rogalands Avis\n\nSjefredakt\u00f8r Tom Hetland i Aftenbladet overrekker stafettpinnen, i form av ei budstikke, til sjefredakt\u00f8r Harald Minge i Rogalands Avis. Hetland kan ikke skryte av \u00e5 ha fullf\u00f8rt en lang etappe. Distansen mellom de to avisene er ikke lengre enn et langt steinkast. Men antrekket kan han skryte av: Hetland er kledd som ekte herre anno 1905. \u2014 Det har v\u00e6rt artig. Det er mange som har kommentert antrekket mitt, sier Hetland som har spilt rollen hele dagen. Kl\u00e6rne har han l\u00e5nt fra Rogaland Teater. Bilen, en Hupmobile fra 1929, vekker ogs\u00e5 oppsikt. Bileier Jan Victor Jacobsen er privatsj\u00e5f\u00f8r. Selve budstikka er det viktigste i stafettl\u00f8pet.\n\nemail@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb9ee9b-c637-43d6-983e-edee5e751d77"} {"url": "http://lailanc.blogspot.com/2014/04/brooklyn-newsstand-med-gratis-tilgang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:05Z", "text": "\n\n## torsdag 3. april 2014\n\n### Brooklyn Newsstand - med gratis tilgang til the Brooklyn Daily Eagle\\!\n\nMange av oss har slekt som slo seg ned i Brooklyn. Jeg har min farfars tante Tekla, som ble gift med George fra Sverige, og dro til Brooklyn for \u00e5 sy dresser og vester. Dessverre d\u00f8de han tidlig, men Tekla fortsatte \u00e5 bo i Brooklyn til hun d\u00f8de i 1953. \n \n** \nI dag kom en e-mail om at avisen *Brooklyn Daily Eagle var lansert digitalt - fra 1841 til 1955.* Spennende. Jeg tok et kjapt s\u00f8k p\u00e5 tante Teklas etternavn, og fikk 11 treff,\u00a0 7 av disse omhandlet min ggtante eller hennes familie\\! \n \n*3\u00a0* \"Legal Notice\" fra 1953 og 1954 som inkluderer navn p\u00e5 arvinger, denne ga meg navn p\u00e5 en av Teklas gifte nieser som hadde forsvunnet for oss som jobber med slekta. \n \nEn notis fra 1910 om at George's s\u00f8ster Lillie hadde f\u00e5tt \"marriage license\". \n \n \nEn liten annonse fra samme Lillie i 1906 om at hun som \"svensk ung pike\" s\u00f8ker arbeide \"upstairs in a private family\". \n \nEn notis fra 1911 om at en person hadde feiret bursdag, og George var en av gjestene. \n \nAlle disse notisene er interessante, og gir litt mer informasjon, og s\u00e6rlig det at jeg fikk navnet til niesen som hadde forsvunnet for oss. Dette gir ogs\u00e5 en pekepinn p\u00e5 hvor nyttig aviser kan v\u00e6re, ikke bare for d\u00f8dsannonser og nekrologer (i USA s\u00e6rlig obituaries), men ogs\u00e5 for sosiale forhold. \n \nHadde du slekt som slo seg ned i Brooklyn? Da er dette stedet: \n \nhttp://newsstand.bklynpubliclibrary.org/ \n \nLaila N. Christiansen kl. \n\n15.22 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\nLiv Ofsdal sa...\n\nFlott med s\u00e5nne tips Laila\\!\\! Jeg har noen i Brooklyn ser jeg, om ikke s\u00e5 n\u00e6r slekt som deg :) M\u00e5 nok ta en sjekk ja\\!\n\n 4. april 2014 kl. 07.45 \n\n\n\n\n\nJohn Ludvigsen sa...\n\nTakk for flott tips Laila. Er i gang med \u00e5 sjekke avisen n\u00e5 etter spor av mine som har v\u00e6rt innom Brooklyn :)\n\n 4. april 2014 kl. 10.38 \n\n\n\n\n\nan muti sa...\n\n 5. april 2014 kl. 05.27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1069a66c-707c-46bb-940d-cfec923e2864"} {"url": "http://docplayer.me/1682863-Nyandelig-trender-slik-de-kommer-frem-pa-alternativmessene-og-i-de-senere-ars-utgaver-av-tidsskriftet-visjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:38Z", "text": "\n\n2 Forord F\u00f8rst og fremst vil jeg takke min veileder, Arild Romarheim. Ditt engasjement har v\u00e6rt til stor inspirasjon og jeg har f\u00e5tt all den hjelp jeg kunne \u00f8nske meg. Takk for spennende samtaler og smittende iver. Takk til Asbj\u00f8rn og Liv i Areopagos/ I Mesterens Lys for en givende samtale og gode innspill, og til alle som jeg sto p\u00e5 stand sammen med p\u00e5 Alternativmessen. Takk ogs\u00e5 til Tore Laugerud for en spennende dag med messeskole. Lykke til videre med det viktige dialogarbeidet dere driver. Takk til P\u00e5l Ketil Botvar som lot meg bruke data fra unders\u00f8kelsen hans. Sist men ikke minst; takk til alle de flotte ny\u00e5ndelige menneskene jeg m\u00f8tt underveis i denne prosessen. Dere har l\u00e6rt meg masse, og utfordret meg til \u00e5 tenke over min egen tro p\u00e5 nytt. Jeg er takknemlig for \u00e5 ha f\u00e5tt brukt et semester p\u00e5 dette og har l\u00e6rt mye som jeg tror og h\u00e5per vil f\u00e5 betydning for min fremtid som prest. Grimstad, mai\n\n\n\n\n\n5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og motivasjon for valg av tema Vi lever i et samfunn som i \u00f8kende grad er multikulturelt, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder religion. Det s\u00e5kalte alternativemilj\u00f8et har vokst betydelig de siste \u00e5rene og har f\u00e5tt en stadig bredere plass i samfunnet. Etter \u00e5 ha bodd og jobbet p\u00e5 Nesodden de siste 10 \u00e5rene har dette blitt tydelig ogs\u00e5 i mitt n\u00e6rmilj\u00f8, og det g\u00e5r sjelden en dag uten at jeg m\u00e5 forholde meg til ny\u00e5ndelighet p\u00e5 ulikt vis. Som ungdomsarbeider i Den Norske Kirke og teologistudent p\u00e5 MF har dette f\u00e5tt meg til \u00e5 stille en del sp\u00f8rsm\u00e5l; Hva er det som gj\u00f8r at mange forlater kirken og den kristne tro til fordel for disse milj\u00f8ene? Ligger \u00abfeilen\u00bb i det vi tror p\u00e5 eller i m\u00e5ten vi kommuniserer det p\u00e5? Kunne vi og burde vi gjort noe annerledes? Og hvordan skal jeg som fremtidig prest forholde meg til dette? Omgitt av denne ny\u00e5ndeligheten utviklet det seg et \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5 dette p\u00e5 dets egne premisser. Hva er egentlig karma, chakra og reinkarnasjon? Har stjernetegnet man tilh\u00f8rer noen betydning for livet? Hvilke ulike typer av alternativ behandling finnes og hvordan fungerer det? Jeg har oppdaget at det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re om dette p\u00e5; \u00e9n vei er gjennom internett, b\u00f8ker og andre skriftlige kilder, en annen gjennom \u00e5 g\u00e5 ut og m\u00f8te menneskene som holder p\u00e5 med dette, jobber med dette og tror p\u00e5 dette, ansikt til ansikt. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re begge deler i forbindelse med arbeide med denne oppgaven. 1.2 Problemstilling Jeg har jobbet ut ifra f\u00f8lgende hovedproblemstilling: Hva er dagens ny\u00e5ndelige trender slik de fremkommer p\u00e5 alternativmessene og i senere \u00e5rs utgaver av tidsskriftet \u00abVisjon\u00bb? I tillegg til hovedproblemstillingen er det flere underproblemstilliger som jeg kommer innom: Hvordan har trendene utviklet seg fra 1992 og frem til i dag? Hvordan forholder det ny\u00e5ndelige milj\u00f8et seg til den etablerte religionen, og da f\u00f8rst og fremst til kristendommen? Og hvordan forholder vi som kirke oss til dem? Hvilke implikasjoner f\u00e5r disse ny\u00e5ndelige trendene for tjenesten som prest i DnK? 5\n\n\n\n6 1.3 Materiale. Avgrensing. Som det fremg\u00e5r av problemstillingen vil mitt viktigste materiale v\u00e6re \u00abVisjon\u00bb og program for alternativmessene. N\u00e5r det gjelder \u00abVisjon\u00bb vil jeg konsentrere meg om \u00e5rgangene fra og med Bakgrunnen for dette er at det tidligere er skrevet en avhandling av Mari Tampuu som tok utgangspunkt i \u00e5rgangene og Denne avhandlingen vil ogs\u00e5 bli viktig material for meg, og jeg kommer blant annet til \u00e5 benytte det samme skjemaet i registreringen av ulike typer stoff, dette for \u00e5 kunne ha en reel mulighet for sammenligning, og for \u00e5 kunne f\u00e5 en oversikt over utviklingen av trendene. Til forskjell fra oppgaven som ble skrevet i 2006 skal jeg ogs\u00e5 ha med alternativmessene blant mitt materiale. I min analyse av messeprogram har jeg valgt \u00e5 legge hovedvekten p\u00e5 den st\u00f8rste alternativmessa som arrangeres i Norge, nemlig Alternativt Nettverks messe p\u00e5 Lillestr\u00f8m. Dette fordi her er \u00aballe\u00bb tilstede, og dermed gir denne messa en god oversikt over alternativmilj\u00f8et. Jeg har valgt \u00e5 bruke det samme skjemaet for registrering ogs\u00e5 her, slik at det skal v\u00e6re lett \u00e5 sammenligne. Som en utvidelse av Mari Tampuu sitt skjema har jeg valgt \u00e5 lage noen underkategorier innenfor det hun har kalt \u00abrestkategorien\u00bb, dette i stedet for \u00e5 lage nye hovedkategorier. Materiale utover dette vil b\u00e5de best\u00e5 av b\u00f8ker og artikler innenfor emnet, men ogs\u00e5 av stoff hentet fra internett, informasjonsmateriell, messekataloger/program fra andre messer enn den p\u00e5 Lillestr\u00f8m etc. N\u00e5r det gjelder avgrensing av oppgaven s\u00e5 har dette v\u00e6rt en p\u00e5g\u00e5ende prosess. Underveis i arbeidet har det stadig dukket opp nye tr\u00e5der som det hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge, men jeg har m\u00e5ttet velge bort flere av disse, og fors\u00f8kt \u00e5 holde fokus p\u00e5 det som er relevant i forhold til problemstillingen. Avhandlingens omfang har ogs\u00e5 satt begrensinger for hva jeg har kunnet inkludere av materiell og analyser. Jeg vil for eksempel i mindre grad enn Mari Tampuu innholdsbestemme de ulike kategoriene, men isteden fokusere p\u00e5 hovedtendensene innenfor hvert tema. Dette kommer jeg tilbake til i kapittel Metode Skjemaet for registrering av ulike typer stoff vil bli en viktig del av metoden. Dette setter meg i stand til \u00e5 f\u00e5 en statistisk oversikt over antallet artikler/foredrag/workshops med mer 6\n\n\n\n7 innenfor de ulike tema og ut i fra dette vil jeg kunne lese ut hva som er de ny\u00e5ndelige trendene. Her finnes det flere n\u00f8kler i forhold til problemstillingen. Videre vil jeg bruke ulike typer skriftlige kilder (som beskrevet overfor under \u00abmateriale\u00bb) for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det som viser seg \u00e5 v\u00e6re trendene. Et av de store dilemmaene jeg har st\u00f8tt p\u00e5 underveis i dette arbeidet har v\u00e6rt problemet med \u00e5 definere hvilket tema en artikkel eller et foredrag skal plasseres under. Det er f\u00e5 artikler i \u00abVisjon\u00bb som er \u00abrendyrket\u00bb innenfor en kategori. Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re artikkelen \u00abKabbalas engler\u00bb (1/08). Denne artikkelen kunne like gjerne plasseres under tema \u00ab\u00e5ndetro\u00bb som under tema \u00abj\u00f8dedomsrelatert\u00bb. I disse tilfellene har jeg m\u00e5ttet gj\u00f8re en skj\u00f8nnsmessig vurdering p\u00e5 hvilket tema som er st\u00f8rst vektlagt i artikkelen. N\u00e5r det gjelder kategorisering av foredrag/workshops p\u00e5 messene s\u00e5 har dette ogs\u00e5 av og til v\u00e6rt en utfordring, men jeg mener at jeg har endt opp med \u00e5 gi et reelt bilde av forholdene mellom de ulike temaene. 1.5 Disposisjon Jeg har valgt \u00e5 disponere oppgaven p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: I dette innledende kapittelet vil jeg inkludere en begrepsliste. Her vil jeg definere noen av de termene som jeg vender tilbake til gjennom oppgaven. I kapittel 2 vil jeg presentere materialet jeg har jobbet med. Her skiller jeg mellom presentasjonen av \u00abVisjon\u00bb og alternativmessene. Under delen om \u00abVisjon\u00bb vil jeg gi en kort presentasjon av bladets historie, m\u00e5lsetning, lesere med mer. Videre vil jeg inkludere skjemaet utarbeidet til oppgaven skrevet i 2006 og mitt skjema fra 2011, som inkluderer resultatet av min analyse av artiklene. Her kan man se utviklingen i hvilke tema som tas opp og prosentmessig hvilke tema som er st\u00f8rst. Tilslutt vil jeg kommentere restposten. Under delen om alternativmessene vil jeg f\u00f8rst gi en kort presentasjon av alternativmessene. Videre vil jeg ta med et skjema jeg har utarbeidet som viser en oversikt over alle alternativmessene som ble arrangert i Norge i Jeg vil ogs\u00e5 gi en kort presentasjon av de tre st\u00f8rste messearrang\u00f8rene og noen av gjengangerne blant akt\u00f8rene p\u00e5 messene, og tilslutt presentere skjemaet jeg har utarbeidet i forhold til hvilke tema som tas opp. 7\n\n.\")\n\n8 I kapittel 3 vil jeg gi en analyse av de ulike trendene jeg har funnet. Her bruker jeg kategoriene hentet fra skjema, slik at det skal v\u00e6re lett \u00e5 finne igjen de ulike temaene. I dette kapittelet skiller jeg ikke mellom \u00abVisjon\u00bb og messer, men vil fortl\u00f8pende kommentere forholdet mellom disse. I kapittel 4 kommer den teologiske refleksjonen i denne oppgaven. Her vil jeg tillate meg \u00e5 v\u00e6re normativ n\u00e5r jeg reflekterer rundt hvilke implikasjoner disse ny\u00e5ndelige trendene f\u00e5r for oss som kirke og hvordan vi kan v\u00e6re i dialog med dette. Kapittel 5 er en konklusjon og avslutning p\u00e5 avhandlingen. N\u00e5r det gjelder referering i denne oppgaven vil jeg bruke b\u00e5de parenteser og fotnoter. I parenteser referer jeg til hvilken utgave av \u00abVisjon\u00bb jeg har hentet det overnevnte fra. Alt annet jeg refererer til vil jeg plassere i fotnoter nederst p\u00e5 siden. 1.6 M\u00e5lsetning Hva jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med denne avhandlingen er flerdelt; Dels \u00f8nsker jeg \u00e5 gj\u00f8re en nyttig \u00abforskningsjobb\u00bb ved \u00e5 frembringe ny og oppdatert statistikk innenfor dette tema. Det har skjedd en stor utvikling innenfor det ny\u00e5ndelige feltet de siste 20 \u00e5rene og gjennom denne oppgaven \u00f8nsker jeg \u00e5 vise noe av dette. H\u00e5pet er at dette kan v\u00e6re til nytte for b\u00e5de de som skal \u00abl\u00e6re om\u00bb og \u00abl\u00e6re bort\u00bb innenfor dette fagfeltet. For min egen del \u00f8nsker jeg \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap som kan sette meg i stand til \u00e5 v\u00e6re en aktiv deltaker i religions- og livssynssamtaler, og debatter. Jeg tror ogs\u00e5 at ved \u00e5 f\u00e5 innblikk i ulike andre og s\u00e5kalte \u00abalternative\u00bb former for tro vil jeg f\u00e5 et mer avklart forhold til hva jeg selv tror p\u00e5. Tilslutt er det ogs\u00e5 et m\u00e5l for meg \u00e5 se etter fellestrekk med min egen tro, og hva som dermed kan v\u00e6re \u00abplattformer\u00bb for videre dialog og samtale. 1.7 Noen hovedbegreper som blir brukt i avhandlingen Flere av begrepene som brukes innenfor dette fagfeltet er under utforming, men her vil jeg definere kort hvordan jeg i min avhandling kommer til \u00e5 bruke disse termene. Ny\u00e5ndelig/ Nyreligi\u00f8s: Gilhus og Mikaelsson definerer nyreligi\u00f8siteten til \u00e5 omfavne New Age, nye religioner og uorganisert nyreligi\u00f8sitet. New Age vil jeg definere i et eget punkt 8\n\n\n\n9 under. \u00abNye religioner er organiserte religionssamfunn som man kan v\u00e6re medlem av\u00bb. 1 Det ferskeste eksempel p\u00e5 dette i Norge er Holistisk forbund. Et internasjonalt eksempel kan v\u00e6re \u00abBaha i-samfunnet\u00bb. Uorganisert nyreligi\u00f8sitet betegner de som \u00abreligion smurt tynt utover\u00bb. Dette kan v\u00e6re aspekter av kristendom, New Age og folkelige religi\u00f8se forestillinger som forekommer side om side. 2 N\u00e5r jeg i denne oppgaven stort sett bruker termen \u00abny\u00e5ndelig\u00bb i stedet for \u00abnyreligi\u00f8s\u00bb er dette ut ifra at store deler av dette milj\u00f8et selv ikke \u00f8nsker \u00e5 kategoriseres som \u00abreligi\u00f8se\u00bb. Dette kommer jeg tilbake til senere i oppgaven. New Age: \u00abNew Age er en samlebetegnelse for en type nyreligi\u00f8sitet organisert som interessefellesskap med nettverkskarakter, noe som inneb\u00e6rer at bevegelsen ikke er hierarkisk eller ledes av en sentral organisasjon\u00bb. 3 I f\u00f8lge Gilhus og Mikaelsson er bladet \u00abAlternativt Nettverk\u00bb (n\u00e5 \u00abVisjon\u00bb) et typisk eksempel p\u00e5 et New Age tidsskrift. Dette stemmer ogs\u00e5 overens med bladets eget m\u00e5l om \u00ab\u00e5 etablere et forum hvor medlemmer av nettverket kunne presentere seg selv og v\u00e6re synlige med kontaktinformasjon, slik at de kunne ta kontakt med hverandre, uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av det sentrale kontaktpunktet\u00bb. 4 Trend: Begrepet \u00abtrend\u00bb kan av mange oppfattes som noe tendensi\u00f8st, gjerne som det som er \u00abpopul\u00e6rt\u00bb eller attraktivt akkurat n\u00e5. N\u00e5r jeg i denne oppgaven bruker termen \u00abtrend\u00bb er det som en betegnelse p\u00e5 hvilke tema som tallmessig er de st\u00f8rste n\u00e5r det gjelder artikler i \u00abVisjon\u00bb eller foredrag/workshop etc p\u00e5 alternativmessene. De temaene som g\u00e5r oftest igjen er trendene. 2. Presentasjon av empiri Materialet jeg forholder meg til i denne oppgaven er som nevnt over hentet fra b\u00e5de tidsskriftet Visjon og fra alternativmessene. For at presentasjonen av dette skal bli mest mulig oversiktlig vil jeg i denne delen av oppgaven skille mellom funn fra Visjon og fra messene, men n\u00e5r jeg i neste del skal presentere de ulike trendene har jeg valgt \u00e5 gj\u00f8re dette samlet. 1 Gilhus og Mikaelsson 1998:11 2 Op.cit.:12 3 Ibid 4 \u00abVisjon\u00bb 2/06:2 9\n\n\n\n10 2.1 Visjon En presentasjon av tidsskriftet Visjon Bladet som i dag heter Visjon het opprinnelig \u00abNettverks-Nytt\u00bb (NN) og var en informasjonsavis for Alternativt Nettverk som ble stiftet i M\u00e5lgruppen for NN var fra begynnelsen av \u00abde som jobbet med eller som var interessert i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, fredsarbeid, global bevisstgj\u00f8ring, personlig eller spirituell utvikling\u00bb (1/92:2). Roald Pettersen og \u00d8yvind Solum var b\u00e5de grunnleggere av Alternativt Nettverk og redakt\u00f8rer av NN, og hadde en visjon om \u00e5 skape et forum for den voksende alternativbevegelsen i Norge. I 1999 skiftet bladet navn til \u00abAlternativt Nettverk\u00bb, og i 2006 skiftet det navn for andre gang og ble hetende \u00abVisjon\u00bb. Med dette navnebyttet \u00f8nsket Solum (som n\u00e5 var redakt\u00f8r alene) blant annet \u00e5 l\u00f8srive seg fra betegnelsen \u00abalternativ\u00bb. \u00d8nsket om \u00e5 v\u00e6re med og bidra til utviklingen \u00abfra alternativ til mainstream\u00bb innenfor de ny\u00e5ndelige milj\u00f8ene ser vi ogs\u00e5 etter at Eirik Svanke Solum overtar som redakt\u00f8r i Denne prosessen kommer jeg tilbake til gjennom oppgaven. Bladet har g\u00e5tt igjennom en stor utvikling b\u00e5de n\u00e5r det gjelder layout og innhold, og har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re et \u00abannonsemagasin\u00bb til \u00e5 ligne mer p\u00e5 et \u00ablivsstilsmagasin\u00bb/ukeblad. Den siste layoutendringen kom fra og med blad nr og redakt\u00f8ren begrunner det med \u00ab\u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re bladet mer levende, med st\u00f8rre rom for bilder og illustrasjoner og \u00e5 skape et mer variert og innbydende blad for deg som leser\u00bb. De innholdsmessige forandringene de siste \u00e5rene inneb\u00e6rer blant annet at bladet har f\u00e5tt flere faste spalter, for eksempel \u00abAstrologen\u00bb, \u00abSpaltisten\u00bb og \u00abLinettes supermat\u00bb. I spaltisten m\u00f8ter man profilerte personer i alternativmilj\u00f8et og kan bli \u00abbedre kjent med personene bak artiklene, ideene og visjonene\u00bb. Den nye redakt\u00f8ren begrunner disse sm\u00e5spaltene med at \u00abde vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re \u00abVisjon\u00bb til et blad som tar for seg litt flere aspekter av livet enn det som har v\u00e6rt tilfelle til n\u00e5\u00bb 5 Dette blir tydelig ogs\u00e5 n\u00e5r man ser p\u00e5 flere av underkategoriene som dukker opp innenfor restkategorien. De fleste av disse er forholdsvis allmennmenneskelige. \u00abVisjon\u00bb har per i dag 5000 faste abonnenter og selger om lag 2000 blader i l\u00f8ssalg. I tillegg deler de ut bladet i ulike sammenhenger og kommer dermed opp i et samlet opplag p\u00e5 I 1999 hadde bladet et opplag p\u00e5 , hvorav 9000 var abonnenter. I 2003 hadde 5 \u00abVisjon\u00bb 5/2009:lederartikkelen 6 Alle tall oppgitt p\u00e5 mail fra Eirik S. Solum ( ) 10\n\n14 2.1.4 Oversikt over restposten Jeg har valgt \u00e5 lage noen underkategorier innenfor restkategorien for \u00e5 vise hvilke tema som g\u00e5r igjen. Tallene angir antallet artikler innenfor tema. Samliv/familie/barn: 10 Kunst/kultur/litteratur: 10 Musikk og spiritualitet: 9 Politikk/samfunn: 8 Helse (utover alternativ medisin og behandling): 8 Kosthold: 7 Naturens sykluser og menneskelige ritualer: 4 Reiseartikler: tematikk: 3 Man kan stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved enkelte av disse kategoriene, spesielt kunne man argumentere for at de kunne v\u00e6rt sl\u00e5tt sammen eller delt inn annerledes. Kategoriene \u00abHelse (utover alternativ medisin og behandling)\u00bb og \u00abKosthold\u00bb kunne sikkert v\u00e6rt inkludert i hovedkategorien \u00abAlternativ medisin og behandling\u00bb. \u00abMusikk og spiritualitet\u00bb kunne v\u00e6rt plassert under \u00ab\u00d8stlig meditasjon\u00bb eller \u00abAndre religioner\u00bb. \u00abSamliv/familie/barn\u00bb kunne v\u00e6rt plassert under \u00abPsykoreligi\u00f8sitet\u00bb. Grunnen til at jeg allikevel har valgt \u00e5 la dette v\u00e6re egne kategorier er for \u00e5 vise omfanget og dermed tydeliggj\u00f8re trendene. Jeg er klar over at dette p\u00e5virker statistikken og sammenligningsgrunnlaget med Mari Tampuu sin oppgave, men tror allikevel at denne inndelingen er mest hensiktsmessig. 2.2 Alternativmessene En presentasjon av alternativmessene Det har v\u00e6rt arrangert alternativmesser i Norge i 19 \u00e5r. Den f\u00f8rste ble arrangert h\u00f8sten 1993 i Ingeni\u00f8renes Hus i Oslo og hadde 4000 bes\u00f8kende. P\u00e5 denne messen var det 70 utstillere og 31 foredrag. 10 P\u00e5 flere nettsteder blir det oppgitt at det n\u00e5 \u00e5rlig arrangeres n\u00e6rmere 50 sm\u00e5 og store alternativmesser i Norge, men etter \u00e5 ha brukt mye tid p\u00e5 internett og s\u00f8kt etter messer arrangert i 2011 har jeg kommet frem til at dette tallet nok er n\u00e6rmere 40 enn 50 (se egen oversikt under neste punkt). Det ansl\u00e5s at disse har til sammen ca bes\u00f8kende. Skandinavias st\u00f8rste alternativmesse arrangeres p\u00e5 Lillestr\u00f8m hver h\u00f8st og denne alene har 10 Tall hentet fra lederartikkelen i \u00abVisjon\u00bb 5/09 14\n\n\u00bb og \u00abKosthold\u00bb kunne sikkert v\u00e6rt inkludert i hovedkategorien \u00abAlternativ medisin og behandling\u00bb.\")\n\n15 omtrent bes\u00f8kende. 11 P\u00e5 messa i 2011 var det 350 utstillere og 400 foredrag/miniworkshops/panelsamtaler/konserter. Alternativmessene arrangeres over hele landet og gjennom hele \u00e5ret. De st\u00f8rste arrang\u00f8rene av messer i Norge i 2011 er Sagaforlaget med 18 messer, Kulturverkstedet Orion as med 6 messer og Alternativt Nettverk med 3 messer. Sistnevnte akt\u00f8r st\u00e5r bak de tre st\u00f8rste messene i landet n\u00e5r det gjelder antall utstillere, foredrag og bes\u00f8kende. Som omtalt tidligere i oppgaven er det ogs\u00e5 Alternativt Nettverk som st\u00e5r bak bladet Visjon. I lederartikkelen i \u00abVisjon\u00bb 4/2008 sp\u00e5r redakt\u00f8r Solum at antallet mennesker som bes\u00f8ker alternativmesser vil \u00f8ke fra til i \u00e5ret som kommer. Som et ledd i dette valgte AN fra 2009 \u00e5 \u00f8ke antallet messer de arrangerer, og de \u00f8nsket n\u00e5 \u00e5 arrangere to messer b\u00e5de i Oslo, Bergen og Trondheim. Fra og med 2010 gikk de tilbake til \u00e5 arrangere kun \u00e9n i hver by. I sin lederartikkel i 2/2009 oppfordres leserne til \u00e5 tipse andre om bladet v\u00e5rt, messer og annet. Vi kan trenge litt hjelp om vi fortsatt skal spille den rollen i samfunnet som vi har hatt siden vi ble etablert i Det kan alts\u00e5 virke som om antallet bes\u00f8kende p\u00e5 alternativmessene forel\u00f8pig har stabilisert seg, og \u00f8kningen Solum sp\u00e5dde lar vente p\u00e5 seg. N\u00e5r det gjelder hva slags mennesker som bes\u00f8ker alternativmessene s\u00e5 finnes det ikke noen unders\u00f8kelser som omhandler dette direkte, men KIFO sine unders\u00f8kelser av AN sine kontakter og lesere (se omtalen av hvem som leser \u00abVisjon\u00bb) viser at gruppen av de som leser \u00abVisjon\u00bb og de som bes\u00f8ker alternativmesser er forholdsvis sammenfallende, s\u00e5 da kan vi anta at mye av de som ble beskrevet over som karakteristikk av \u00abVisjon\u00bb sine lesere ogs\u00e5 stemmer for de som bes\u00f8ker messene. Dette stemmer ogs\u00e5 godt med inntrykket jeg har f\u00e5tt etter \u00e5 ha v\u00e6rt tilstede p\u00e5 noen alternativmesser selv Oversikt over samtlige messer i Norge i ( ) og mail fra Eirik Solum i AN som bekrefter at det var ca mennesker innom messa p\u00e5 Lillestr\u00f8m i nov 2011 ( ). 12 \u00abVisjon\u00bb 2/2009:3 15\n\n17 2.2.3 En kort presentasjon av de tre st\u00f8rste messearrang\u00f8rene Sagaforlaget Den st\u00f8rste arrang\u00f8ren av alternativmesser i Norge i 2011 med 18 messer var Sagaforlaget. Sagaforlaget ble etablert i 1999 og startet som et ordin\u00e6rt forlag. Etter hvert kom de i kontakt med det nyreligi\u00f8se milj\u00f8et, og i 2004 arrangerte de sin f\u00f8rste alternativmesse. 13 De st\u00e5r bak boka Alternativh\u00e5ndboka og nettstedet alternativhandboka.no. Begge steder kan akt\u00f8rer innenfor det nyreligi\u00f8se markedet kj\u00f8pe seg inn med annonser. Sagaforlaget st\u00e5r ogs\u00e5 bak nettbokhandelen mystica.no. 14 Fra og med 2012 har Sagaforlaget planer om \u00e5 kutte ned p\u00e5 antallet alternativmesser. 15 Kulturverkstedet Orion as P\u00e5 sin hjemmeside betegner Kulturverkstedet Orion seg som \u00abet alternativt nettverk og kraftsenter i Nord som beriker livet og viser vei\u00bb. De holder til i Troms\u00f8 og hoved stikkordene de oppgir for sin virksomhet er helse, spiritualitet, utdanning, terapi, milj\u00f8, kultur og selvutvikling. 16 Deres nettside er et forum b\u00e5de for annonser og bekjentgj\u00f8ringer av ulike behandlinger, samlinger osv. Kulturverkstedet Orion as sto bak 6 alternativmesser i Norge i 2011; \u00e9n i Molde og resten i Nord-Norge. Alternativt nettverk Alternativt nettverk st\u00e5r bak tidsskriftet Visjon og tre av de st\u00f8rste alternativmessene i Norge, inkludert den aller st\u00f8rste p\u00e5 Lillestr\u00f8m. De to andre messene er i Bergen og i Trondheim, begge p\u00e5 v\u00e5ren. De presenterer seg selv som et forum som \u00f8nsker \u00ab\u00e5 stimulere til informasjon, debatt og aktivitet, blant annet innen personlig og spirituell utvikling, alternativ medisin, \u00f8kologi, global bevissthet, alternative livssyn og et mer helhetlig verdensbilde\u00bb. 17 Alternativt nettverk ble stiftet i Se omtalen av \u00abVisjon\u00bb i kapittel over for mer informasjon. Det er 4 heltidsansatte som jobber i Alternativt Nettverk. 13 \u00abVisjon\u00bb 6/2008: ( ) 15 Opplyst p\u00e5 mail fra Grete Tallaksrud i Sagaforlaget ( ) 17 ( ) 17\n\n\n\n18 2.2.4 En kort oversikt over noen av gjengangerne blant akt\u00f8rene p\u00e5 alternativmessene Etter \u00e5 ha lest messeprogrammene for omtrent samtlige av alternativmessene som ble arrangert i Norge i 2011 kan man sl\u00e5 fast at det er en del gjengangere i dette milj\u00f8et. Det kan virke som om hver messearrang\u00f8r har en del \u00abfaste akt\u00f8rer\u00bb som er med p\u00e5 mange av deres messer, men i tillegg er det flere av disse akt\u00f8rene som ogs\u00e5 deltar p\u00e5 messer av andre arrang\u00f8rer. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 lage en liste over de som utgj\u00f8r \u00abkjernen i alternativmessemilj\u00f8et\u00bb, men jeg foretok en liten opptelling for likevel \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lokalisere noen av dem. Jeg valgte ut 5 av de 18 messene som ble arrangert av Sagaforlaget, alts\u00e5 den st\u00f8rste arrang\u00f8ren. For \u00e5 f\u00e5 en geografisk spredning p\u00e5 omr\u00e5det valgte jeg messene i Drammen, Hamar, Skien, Haugesund og Fredrikstad. Jeg gikk igjennom listene med utstillere/akt\u00f8rer p\u00e5 disse fem messene og laget en liste over de som deltok p\u00e5 to eller flere av disse. Denne listen tok jeg med meg videre og sjekket hvem fra den som ogs\u00e5 var akt\u00f8rer p\u00e5 \u00e9n eller flere av messene arrangert av Kulturverkstedet Orion as og/eller Alternativt nettverk. P\u00e5 bakgrunn av denne listen 18 har jeg valgt ut noen f\u00e5 av de mest aktive messeakt\u00f8rene som jeg presenterer i det f\u00f8lgende. Jeg vil ogs\u00e5 her presentere \u00e9n akt\u00f8r som ikke er hentet fra den overnevnte listen, men som jeg likevel velger \u00e5 ta med fordi jeg kommer tilbake til dem senere i oppgaven. Presentasjonene er basert p\u00e5 b\u00e5de omtaler i media og p\u00e5 akt\u00f8renes selvpresentasjoner p\u00e5 nettside og i foredrag. Ania Aasen Den personenen som er oftest representert er Ania Aasen. Hun deltok p\u00e5 hele 12 av de 14 messene jeg tok utgangspunkt i. Ania Aasen kommer fra Larvik og har vokst opp med foreldre som var aktive innenfor Jehovas Vitner. Dette milj\u00f8et har hun selv tatt avstand fra, og hun forteller \u00e5pent om dette b\u00e5de p\u00e5 foredrag og til media. P\u00e5 bakgrunn av dette har hun opplevd mye frykt og brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 finnes sin plass. 19 Ania kan vi plassere innenfor kategorien \u00e5ndetro, og hun kaller seg medium og klarsynt. Hun b\u00e5de ser og kommuniserer med engler, hjelpere, avd\u00f8de og natur\u00e5nder. Hun arrangerer ogs\u00e5 Englekurs. Selv deltok jeg p\u00e5 foredraget \u00abV\u00e5r fantastiske \u00e5ndeverden\u00bb med Ania Aasen p\u00e5 alternativmessen i Fredrikstad h\u00f8sten Vedlegg 1 etter kildehenvisningene 19 ( ) 18\n\n\n\n19 Phil Philips Phil Philips deltok p\u00e5 9 av de 14 messene jeg tok utgangspunkt i. Han har sin egen hjemmeside p\u00e5 internett og offentlig profil p\u00e5 facebook. Phil Philips kommer opprinnelig fra England, men bor for tiden i Oslo. Blant tjenestene han tilbyr p\u00e5 sin nettside er: healing, klarsynthet og rensing av aura og chakra. Han har utgitt en biografi hvor han forteller om sin fortid med depresjon og alkoholmisbruk, og hvordan det spirituelle ble hans vei til n\u00e5 \u00e5 leve et fullverdig liv. I 1980 ble han klar over sine spirituelle evner og har etter dette g\u00e5tt i l\u00e6re for etter hvert selv \u00e5 bli kursholder i ulike typer healing. 20 Torkil Kjelstrup Torkil Kjelstrup har siden 1989 arbeidet som profesjonell h\u00e5ndanalyser. Han har i mange \u00e5r v\u00e6rt aktiv p\u00e5 alternativmessene og av gjengangerne blant akt\u00f8rene i 2011 er han en av de f\u00e5 jeg fant igjen i messeprogrammet fra Av mine 14 utvalgte messer i 2011 deltok han p\u00e5 10. Torkil Kjelstrup har i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene studert mye metafysikk i forhold til psykologi og \u00e5ndelige temaer, og har i tillegg v\u00e6rt innom behandlingsformer som healing, kinesiologi og Bachs blomstermedisin. 21 Han har blant annet skrevet en artikkel i tidsskriftet Ildsjelen hvor han presenterer kirkens problematiske forhold til h\u00e5ndanalyse. 22 Areopagos/ I Mesterens Lys Areopagos presenterer seg selv som en \u00aben kristen stiftelse som arbeider for at kristen tro og praksis blir presentert troverdig for \u00e5ndelig s\u00f8kende mennesker i dag\u00bb. Areopagos arbeider i Kina, Danmark og Norge. 23 Et av prosjektene som drives av Areopagos kalles \u00abI Mesterens Lys\u00bb (IML). IML driver blant annet med dialogforum, kurskvelder og de deltar p\u00e5 alternativmesser. Hensikten med dette er \u00ab\u00e5 lytte og \u00e5 l\u00e6re av andre s\u00f8kende, delta med samtaler, forb\u00f8nn og velsignelse og \u00e5 tilby seminarer i skj\u00e6ringspunktet mellom kristen tro og ny\u00e5ndelighet\u00bb. 24 I messeprogrammene fra Oslo 2003 og 2004 er Areopagos og IML det eneste kristne innslaget blant foredragsholderne. IML er fortsatt aktivt tilstede p\u00e5 Alternativmessene og hadde p\u00e5 Lillestr\u00f8m i 2011 stand sammen med retreat-bevegelsen. 20 ( ) 21 PM ( ) 22 ( ) 23 ( )\n\n\n### Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim J\u00f8rgensen, one people. 1 2013 visjon 17\n### Til frihet. Jesus kom for \u00e5 sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan ogs\u00e5 si at kom slik at vi kan oppleve frihet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb0edcc1-fa16-43d3-b3cf-0b1908a72f54"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Skudd-avfyrt-mot-pub-i-Oslo-233939b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:07Z", "text": "# Skudd avfyrt mot pub i Oslo\n\nDet er avfyrt minst to skudd gjennom vinduet i en pub i Oslo torsdag kveld. Det er ikke meldt om skadde personer.\n\n20.sep.2012 20:30\n\n20.sep.2012 20:30\n\n\u2014 Vi har nettopp ankommet stedet og har f\u00e5tt bekreftet at det er avfyrt skudd, sier operasjonsleder Marianne Grinaker i Oslo politidistrikt like etter klokken 20 torsdag.\n\nSkytingen skjedde i n\u00e6rheten av Carl Berners plass i Oslo.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b64c0f2-c2e7-4c8e-aa5f-b75d3afaef9f"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/FBI-advarer-mot-terror-mot-oljeraffinerier-512217b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:45:42Z", "text": "# FBI advarer mot terror mot oljeraffinerier\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:06\n\nPublisert: 25.mar.2004 16:26\n\nDet amerikanske f\u00f8derale politiet FBI advarer om mulige terrorangrep mot oljeraffinerier i Texas.\n\nFBI sier likevel at det ikke foreligger detaljer om hvilke terrorplaner som finnes. Advarselen ble gitt til politiet og oljeindustrien i Texas fordi man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re ekstra forsiktig, if\u00f8lge en FBI-kilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb5e6bf6-85de-4810-b6ae-75e456e9f872"} {"url": "http://docplayer.me/4104628-Fremtidsutsiktene-for-organisasjonsutviklingsbedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:00Z", "text": "# Fremtidsutsiktene for organisasjonsutviklingsbedrifter\n\n2 INSTITUTT FOR \u00d8KONOMI OG LEDELSE MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i \u00f8konomi og administrasjon Spesialisering: foretaksledelse V\u00e5rsemesteret, 2009 (Ferdigstilt 25. juni) \u00c5pen / Konfidensiell Forfattere: KRISTIAN COOK EIRIK R\u00d8NHOVDE (signatur forfattere) Veileder: ROAR HJULSTAD Tittel p\u00e5 masteroppgaven: Fremtidsutsiktene for organisasjonsutviklingsbedrifter En forventningsanalyse for konsulentbransjen i Rogaland Engelsk tittel: Future Prospects for Organizational Development Businesses an Expectation Analysis for the Consultancy in Rogaland Emneord: Organisasjonsutvikling Forventningsanalyse Konsulenttjenester Konsulentregister Finanskrise Fremtidsutsikter Sidetall: 68 + vedlegg: 28 Totalt ant. sider: 96 Stavanger, 25. juni 2009 Side 2\n\n3 Forord Etter \u00e5 ha arbeidet med \u00f8konomiske problemstillinger i flere \u00e5r ved Universitetet i Stavanger var finanskrisen et interessant og spennende fenomen vi \u00f8nsket \u00e5 ta tak i. Nedgangstidene som preget verdenssamfunnet etter sommeren 2008 har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at bedrifter i Norge har m\u00e5ttet foreta seg endringer for \u00e5 tilpasse seg markedets svingninger. Ettersom finanskrisen har gitt mange bedrifter store \u00f8konomiske utfordringer, \u00f8nsket vi \u00e5 unders\u00f8ke hvordan det har p\u00e5virket n\u00e6ringslivet lokalt her i Rogaland. Etter n\u00e5 snart fem fullf\u00f8rte \u00e5r p\u00e5 Universitetet i Stavanger kan vi se tilbake p\u00e5 en tid med mange l\u00e6rerike utfordringer som har gitt oss gode erfaringer vi kan ta med oss videre i livet. Vi har opparbeidet oss en mengde kunnskaper p\u00e5 mange omr\u00e5der og ikke minst knyttet til oss mange verdifulle kontakter i n\u00e6ringslivet, s\u00e5 vel som blant ansatte og medstudenter ved Universitetet. En spesiell takk vil vi rette til v\u00e5r dyktige veileder, Roar Hjulstad, som jevnlig har gitt oss innspill og tips til oppgavens innhold, samt utf\u00f8relse og gjennomf\u00f8ring av skriveprosessen. Hjulstad sin evne til \u00e5 se nye innfallsvinkler p\u00e5 oppgavens problemstillinger har v\u00e6rt positivt for oss som til tider ikke har sett skogen for bare tr\u00e6r. Hans forst\u00e5else for hvor krevende arbeidet med en masteroppgave er, har gitt oss rom for \u00e5 kontakte ham n\u00e5r som helst, noe som har f\u00f8rt til en god kommunikasjon og et godt samarbeid. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 rette en takk til v\u00e5re n\u00e6rmeste som har vist stor t\u00e5lmodighet for v\u00e5rt arbeid som til tider har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av andre viktige ting her i livet. De har vist stor forst\u00e5else for v\u00e5re prioriteringer og motivert oss til \u00e5 gjennomf\u00f8re en best mulig masteroppgave. Kristian Cook og Eirik R\u00f8nhovde Stavanger, 25. juni 2009 Side 3\n\n4 Sammendrag Utgangspunktet for denne oppgaven var \u00e5 unders\u00f8ke hvordan organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland ser p\u00e5 fremtiden, i lys av finanskrisens inntreden sommeren Vi satt med en tanke om at krisen ville f\u00e5 store konsekvenser for bransjen da konsulenter ofte er de f\u00f8rste som kuttes i trange tider. Vi la til grunn tre hovedfaktorer for unders\u00f8kelsen, ansatte, kundeportef\u00f8ljen og \u00f8konomi, men spurte samtidig en del andre sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 kartlegge denne gruppen konsulenter mer detaljert. Etter gjennomf\u00f8ringen av unders\u00f8kelsen blant de 113 organisasjonsutviklingsbedriftene i Rogaland satt vi igjen med en rekke data som ikke gjenspeilet de tankene som vi i utgangspunktet hadde. Vi ser klare tendenser til at bedriftene er mye mer positive enn i utgangspunktet antatt. Dette har nok en sammenheng med at regionen i sin helhet ikke i like stor grad er rammet av finanskrisen som andre regioner i Norge. Rogaland er sv\u00e6rt dominert av oljerelaterte bedrifter, og dette er en veldig ressurssterk gruppe. Investeringen p\u00e5 norsk sokkel er fremdeles veldig h\u00f8y, og ettersp\u00f8rselen etter den rette kompetansen er fremdeles stor. Dette kan vi ogs\u00e5 se igjen i konjunkturbarometeret for Rogaland som ble lagt frem i mai I unders\u00f8kelsen kan vi ogs\u00e5 se at spesielt bedrifter som har mer enn ett tilbud til sine kunder er positive. Dette kan nok v\u00e6re en konsekvens av at de sitter med kompetanse som kan brukes b\u00e5de i oppgangstider, s\u00e5 vel som i nedgangstider. Bedriftene er omstillingsdyktige og selv om noen segmenter av markedet forsvinner, kan man fort endre fokus og tilby andre l\u00f8sninger p\u00e5 andre problemstillinger. Av direkte tilbakemeldinger fra respondentene i unders\u00f8kelsen f\u00e5r vi ogs\u00e5 opplyst at dette er nettopp det bedriftene har gjort. De har justert aktivitetene sine for \u00e5 tilpasse tilbudet etter markedets ettersp\u00f8rsel og behov, og p\u00e5 den m\u00e5ten sikret seg kunder og inntjening. Videre m\u00e5 det sies at perioden vi er inne i n\u00e5 b\u00e6rer preg av mye usikkerhet, og de totale ringvirkningene av den globale finanskrisen blir det enda en stund til f\u00f8r vi f\u00e5r se. Side 4\n\n8 1 Innledning Sommeren 2008 startet en nedgang i verdens\u00f8konomien som skulle vise seg \u00e5 bli starten p\u00e5 en av de verste \u00f8konomiske krisene den moderne verden har sett. Utgangspunktet for krisen var at amerikanske banker over tid hadde l\u00e5nt ut for mye penger til l\u00e5ntagere som ikke hadde rette \u00f8konomiske forutsetninger for \u00e5 klare \u00e5 betjene l\u00e5nene. For \u00e5 finansiere l\u00e5nene og spre risikoen solgte bankene fordringene videre som obligasjoner til andre banker. Ettersom kundene ikke klarte \u00e5 betjene l\u00e5nene sine, ble resultatet at huseierne forlot sine hus, og n\u00e5r boligprisene da falt satt bankene igjen med mange eiendommer som ikke var noe verdt. N\u00e5r l\u00e5nene begynte \u00e5 forfalle, ble obligasjonene som var gitt med boligl\u00e5n som pant mer eller mindre verdil\u00f8se. De store bankene m\u00e5tte n\u00e5 nedskrive store tap, og ettersom ingen visste hvilke banker som satt p\u00e5 obligasjonene ble man skeptiske til \u00e5 l\u00e5ne ut penger til hverandre. Etter at flere store banker, med Lehman Brothers i spissen, gikk konkurs, ga dette gitt ringvirkninger verden over. Verdens\u00f8konomien stoppet opp og konsumet av varer og tjenester falt dramatisk. For \u00e5 trekke dette ned p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5 ser vi ogs\u00e5 her i Norge at krisen har hatt sin innvirkning p\u00e5 hverdagen v\u00e5r. Industri, samt bygg- og anleggsektoren har m\u00f8tt store utfordringer, og arbeidsledigheten har n\u00e5dd nye h\u00f8yder som vi ikke har sett p\u00e5 mange \u00e5r. For Rogaland, som er en region sterkt preget av oljerelaterte bedrifter, har det v\u00e6rt mye usikkerhet omkring hvor hardt krisen vil ramme. Vil regionen klare seg bedre grunnet ressurssterke selskaper, eller vil den bli hardere rammet da oljeprisen har falt dramatisk fra sitt toppunkt sommeren 2008? Med dette som grunnlag \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke hvordan denne endringen i markedsforholdene har p\u00e5virket konsulentselskapene innefor organisasjonsutvikling i Rogaland. Sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 stilles er om bedriftene som har benyttet seg av konsulenttjenester for utvikling av bedriften fremdeles har r\u00e5d til \u00e5 betale for disse, og f\u00f8lgelig hvordan konsulentselskapene selv ser p\u00e5 sin egen situasjon og fremtid. Side 8\n\n9 1.1 Problemstilling I forhold til dette fenomenet har vi utarbeidet f\u00f8lgende problemstilling: Hvilke forventninger har dagens konsulentselskaper til sin egen fremtid sett i forhold til faktorene kundeportef\u00f8lje, ansatte og \u00f8konomi? 1.2 Oppgavefokus Med problemstillingen v\u00e5r som grunnlag, vil hovedfokuset for denne masteroppgaven v\u00e6re rettet mot en bestemt bransjes forventninger til utvikling og fremtid i markedet, og f\u00f8lgelig vise et m\u00e5l p\u00e5 bransjens egne oppfatninger om videre suksess, vekst og levedyktighet. Som beskrevet av Troye (1999, s. 249) b\u00f8r man v\u00e6re godt informert om det markedet man skal tilby noe for \u00e5 oppn\u00e5 suksess med sine planer. Bedriftens antagelser om og forventninger til sine kunder vil ha stor innvirkning p\u00e5 hva den velger \u00e5 tilby.. Det er derfor en god id\u00e9 \u00e5 s\u00f8ke informasjon om dem man \u00f8nsker \u00e5 tilfredsstille for i det hele tatt \u00e5 kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 tilby noe et potensielt marked er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe. I nedgangstider, slik som samfunnet er p\u00e5virket av n\u00e5, kan det v\u00e6re enda viktigere enn tidligere \u00e5 justere sine aktiviteter, men spesielt \u00e5 innhente informasjon om kundenes ettersp\u00f8rselsgrad og interesse etter det som tilbys. Denne oppgaven vil derfor fokusere p\u00e5 hvilke forventninger konsulentselskaper som jobber med organisasjonsutvikling har til fremtiden, i lys av den finansielle og \u00f8konomiske krisen som p\u00e5virket verdenssamfunnet etter sommeren Vi vil ta for oss noen grunnleggende teorier om markedsforventninger og holdninger, og knytte disse opp mot teorier for perspektiver p\u00e5 endring. Spesielt to perspektiver, med fokus p\u00e5 omgivelsene som impuls for at forandringer inntreffer, vil v\u00e6re sentrale i den teoretiske beskrivelsen, samt knyttes opp mot argumentasjonen i diskusjonsdelen. Ved \u00e5 analysere et utvalg av bedrifter som tilbyr en spesiell type tjeneste, vil vi fremskaffe data som kan signalisere hva bedriftene tror om fremtiden. Side 9\n\n10 1.3 Oppgavens oppbygning If\u00f8lge professor ved Norges Handelsh\u00f8gskole, Sigurd Villads Troye, stilles det fire krav til en utredning: Nyhetsverdi, gjennomf\u00f8rbarhet, nyttighet og velbegrunnet (Troye, 2007). Med nyhetsverdi tenker vi p\u00e5 hvor aktuelt problemomr\u00e5det vi tar for oss er for tiden som masteroppgaven skrives. Med gjennomf\u00f8rbarhet legger vi til grunn nok tid innenfor en gitt tidsfrist, tilstrekkelige budsjetter innenfor gitte rammer, samt nok opparbeidet forkunnskaper. Graden av nyttighet skal reflektere om ny teori, nye sammenhenger og nye metoder, nye begreper og definisjoner gir en bedre forst\u00e5else for problemomr\u00e5det, samt bedre beslutningsgrunnlag. Og sist, men ikke minst, er Troyes krav om at oppgaven skal v\u00e6re velbegrunnet et moment vi har lagt vekt p\u00e5 med hensyn til valg av teori, problemstilling og metode som grunnlag for diskusjon, analyse og konklusjon, visualisert i figur 1.1, nedenfor. PROBLEMSTILLING OPPGAVE TEORI METODE Figur 1.1 Med disse fire momentene i bakhodet f\u00f8ler vi oss sikre p\u00e5 at oppgavens oppbygning, innhold og relevans skaper en grad av interesse og nytteverdi for flere enn bare oss forfattere. Som grunnlag for hvordan vi har planlagt arbeidet med denne masteroppgaven har vi tatt utgangspunkt i oppsettet for en hypotetisk deduktiv metode og laget en lignende mal for v\u00e5r gjennomgang av organisasjonsutviklingsbedrifters fremtidsutsikter i nedgangstider. Ved bruk av en hypotetisk deduktiv metode stiller man en hypotese med \u00f8nske om \u00e5 teste denne for \u00e5 styrke eller svekke dens karakter og betydning, og p\u00e5 den m\u00e5ten forutsi eller avlede eventuelle konsekvenser av hypotesen. (Grenness, 2004). Det samme rammeverket for \u00e5 komme frem til en konklusjon, samt tilsvarende bruk av metode, er det vi har lagt til grunn for denne masteroppgaven. Metoden er delt inn i 5 hovedgrupper: Side 10\n\n11 1. Problemformulering (hva er sp\u00f8rsm\u00e5let/problemet) 2. Observasjoner, spekulasjoner, meninger og tro 3. Teori, relasjoner, modeller og hypoteser 4. Testing: unders\u00f8kelsesopplegg (design), m\u00e5ling, utvalg, datainnsamling, dataanalyse 5. Konklusjon Disse fem gruppene gjenspeiler hvordan vi har lagt opp oppgaven med en problemstilling, teoridel og metodedel, testing og analyse av unders\u00f8kelse, samt diskusjon og konklusjon, henholdsvis kapittel 1 6, som vist i innholdsfortegnelsen. F\u00f8lgende del gir en beskrivelse av hvordan vi har brukt den hypotetisk deduktive metoden som mal Problemformulering Som beskrevet innledningsvis i denne oppgaven har konjunkturene i markedet, med alt i fra bank, industri, servicebedrifter og andre bransjer og n\u00e6ringsliv, endret seg betraktelig fra perioden sommeren 2008 til i dag. Med et solid ras i verdiene i det amerikanske boligmarkedet og p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8konomiske kriser for banker i USA, og i neste steg resten av verden ogs\u00e5, oppstod begrepet finanskrise. Denne krisen har p\u00e5virket alle ledd i markedet i s\u00e5pass negativ stor grad at mange selskaper har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 stoppe prosjekter, si opp ansatte og spare penger over hele linjen for \u00e5 unng\u00e5 katastrofale konsekvenser for den daglige driften. Da konsulentbransjen omfatter mange ulike bransjer og spesialomr\u00e5der, har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 firmaer som driver innenfor organisasjonsutvikling, med Rogaland som region for unders\u00f8kelsesopplegg. I forhold til dette fenomenet har vi utarbeidet en problemstilling som tar sikte p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le endringer i tre sentrale faktorer. Hvilke forventninger har dagens konsulentselskaper til sin egen fremtid sett i forhold til faktorene kundeportef\u00f8lje, ansatte og \u00f8konomi?. Side 11\n\n12 1.3.2 Observasjoner, spekulasjoner, meninger og tro Ut i fra det som er skissert over kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 tro at konsulentbransjen i sin helhet vil ha en vanskelig tid fremover. Mange driver med kurs, oppl\u00e6ring og coaching, samt andre tjenester som ofte er de f\u00f8rste som blir kuttet n\u00e5r tidene blir d\u00e5rligere. N\u00e5r de gjelder gruppen som vi skal ta for oss er vi litt usikker p\u00e5 om hvordan disse vanskelige tidene vil p\u00e5virke konsulentbransjen. Slik vi ser det kan det ha to mulig utfall. Det f\u00f8rste scenarioet er at det vil g\u00e5 med organisasjonsutviklingsbedriftene som det g\u00e5r med resten av n\u00e6ringslivet. Man vil f\u00e5 redusert sine inntekter, kundene forvinner og man m\u00e5 kanskje ogs\u00e5 si opp noen av sine ansatte. Vi tror at mange av selskapene vil slite i tiden fremover og med mange m\u00f8rke skyer fremdeles p\u00e5 himmelen, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 si noe om n\u00e5r, og eventuelt om alle, disse selskapene vil komme tilbake der de en gang var. Det andre scenarioet g\u00e5r ut p\u00e5 at organisasjonsutviklingsbedriftene vil klare seg fint, da andre bedrifter trenger hjelp til \u00e5 omstille seg for \u00e5 komme gjennom stormen som r\u00e5r. Konsulentene er jo eksperter p\u00e5 hvordan bedrifter skal omstille seg og se p\u00e5 nye l\u00f8sninger for \u00e5 komme ut av vanskelige situasjoner. En annen dimensjon ved dette vil v\u00e6re hvordan organisasjonsutviklingsbedriftene er bygd opp. Er virksomheten noe man driver p\u00e5 fulltid, eller har man det ved siden av annen jobb som biinntekt? Vil konsekvensene v\u00e6re st\u00f8rre for store bedrifter? Eller vil disse kunne klare seg da de med stor sannsynlighet har et bredere tilbud og flere oppdrag som bringer med seg n\u00f8dvendige inntekter? Ved \u00e5 lage en forventningsanalyse for organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland vil vi se litt p\u00e5 hvordan disse bedriftene ser p\u00e5 fremtiden med fokus p\u00e5 3 hovedomr\u00e5der, \u00f8konomi, ansatte og kundeportef\u00f8ljen. Ved \u00e5 belyse dette skal vi pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hvordan bransjen selv ser p\u00e5 fremtiden og evt. hva de er mest eller minst bekymret for Teori, relasjoner, modeller og hypoteser Videre er det aktuelt \u00e5 ta for seg relevant teori som belyser konsulentbransjen. Ved \u00e5 knytte konsulentbransjen som tilbyder av en tjeneste opp mot markedet som en faktor som ettersp\u00f8r tjenesten, vil vi f\u00e5 et fokus p\u00e5 markedsf\u00f8ringsteori og benytte den til \u00e5 analysere relasjonen mellom marked og tilbyder. Det teoretiske materiale som ligger til grunn i denne oppgaven er Side 12\n\n13 derfor hovedsakelig basert p\u00e5 markedsf\u00f8ringsteknikker og analyser, men ogs\u00e5 spesifikk konsulentteori, samt generell teori som omhandler organisasjonsutvikling. Vi vil ogs\u00e5 ta for oss relevant teori som beskriver hvilken rolle omgivelsene har for hvordan organisasjoner endrer seg Testing For at man skal kunne gjennomf\u00f8re en analyse og testing av en unders\u00f8kelse, er det viktig \u00e5 bestemme seg for unders\u00f8kelsesopplegg (design). Designet p\u00e5 unders\u00f8kelsen er viktig for \u00e5 f\u00e5 en kobling til det databehovet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme frem til det resultatet vi \u00f8nsker. Videre er valg av m\u00e5lemetode, utvalg og populasjon parametere som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 kunne teste og gjennomf\u00f8re en analyse av det innsamlede datamaterialet. Basert p\u00e5 det teoretiske grunnlaget, den modellen vi har lagt til grunn for unders\u00f8kelsesopplegget og analysen av det datamaterialet som er samlet inn, vil vi v\u00e6re i stand til \u00e5 kunne predikere, forklare eller anbefale et utfall av fenomenet som l\u00e5 til grunn Konklusjon Etter testing av datamaterialet vil det foreligge et resultat av analysen som skal kunne gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 foreta en konklusjon og oppsummering av hele unders\u00f8kelsesopplegget. Side 13\n\n14 2 Teoretisk rammeverk Oppgavens teoretiske rammeverk fokuserer i hovedsak p\u00e5 tre forhold. F\u00f8rst en innledende, spesifikk teori som omhandler konsulentl\u00e6re, konsulenttjenester, historisk utvikling og andre forhold rundt bruk av konsulenter, og deretter et mer overordnet fokus p\u00e5 markedsmessige sammenhenger knyttet til forholdet mellom konsulenten som tilbyder av en tjeneste og bedriften (klienten) som mottaker (bruker) av tjenesten. Denne delen tar utgangspunkt i markedsf\u00f8ringsteori og tilh\u00f8rende teori for motivasjon, beslutninger og forventninger som p\u00e5virker tilbud og ettersp\u00f8rsel. Sist, men ikke minst, vil vi ta for oss omgivelsene som p\u00e5virkningsfaktor p\u00e5 hvordan organisasjoner endrer seg, og fokusere p\u00e5 de to begrepene ressursavhengig og populasjons\u00f8kologisk perspektiv. Videre har vi utviklet en modell til bruk i unders\u00f8kelsesopplegget ved m\u00e5ling av konsulentselskapenes forventing til fremtiden. Vi vil begynne med \u00e5 ta for oss en historisk oversikt over utviklingen av konsulenttjenester og deretter beskrive hva en konsulent er og hva vi legger i definisjonen av begrepet. 2.1 Konsulentbransjens utvikling If\u00f8lge Johan Sagen (1984) \u00e5pnet de f\u00f8rste konsulentene sine kontorer i USA i og \u00e5rene. Norge hang seg tidlig p\u00e5 denne b\u00f8lgen av oppvekst i konsulentbransjen med opprettelsen av det f\u00f8rste norske konsulentkontoret i Fart p\u00e5 utviklingen ble det imidlertid f\u00f8rst etter krigen da to typer tjenester dominerte i Europa, nemlig arbeidsstudier og programmer for kostnadsh\u00e5ndtering. Med utgangspunkt i at Europa skulle gjenoppbygges viste perioden frem til og med 1960-\u00e5rene en stor fremgang i konsulenttjenester. Stor ettersp\u00f8rsel etter arbeidstakere krevde bedre utnyttelse av arbeidsstokken og eksisterende arbeidsfasiliteter, noe som f\u00f8lgelig resulterte i et \u00f8kt behov for \u00e5 holde god intern, \u00f8konomisk kontroll. Disse faktorene var med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lukrativt for mennesker med ekspertise p\u00e5 dette omr\u00e5det til \u00e5 etablere seg som konsulenter og utf\u00f8re tjenester innenfor planlegging, \u00f8konomisk r\u00e5dgivning og etter hvert ogs\u00e5 markedsf\u00f8ring. Utover p\u00e5 1970-tallet kom derimot de vanskelige \u00e5rene med overkapasitet hos bedriftene. Som f\u00f8lge av nedgangstider i markedet og et behov for \u00e5 redusere kostnader ble de forskjellige formene for utviklingskostnader noe av det f\u00f8rste bedriftene kuttet. Side 14\n\n15 Produktivitetsfremmende tjenester som konsulentselskaper tradisjonelt tilbydde, var ikke lenger like interessante for bedrifter som hadde mer enn nok av produksjonskapasitet. P\u00e5 slutten av 1970-tallet gikk det s\u00e5 fremover igjen. Med et endret syn p\u00e5 fremtiden fra bedriftenes side inns\u00e5 man at det viktigste var \u00e5 \u00f8ke produktiviteten. Med et spesielt fokus p\u00e5 portef\u00f8ljestyring trengte ledelsen nye styringsverkt\u00f8y, og en organisasjonsform som tillot innovative ideer. Konsulentselskapene tilpasset seg de nye problemstillingene relativt raskt, men bare de som maktet \u00e5 omstille seg til nye tjenestem\u00f8nster, spesielt de store selskapene med finansiell tyngde, overlevde. Konsulenttjenester var i starten hovedsakelig etterspurt av industribedrifter. I dag er slike tjenester etterspurt av en rekke bransjer, deriblant banker, forsikringsselskaper og eiendomsselskaper, butikker, private selskaper og \u00f8vrige i servicen\u00e6ringen, s\u00e5 vel som offentlige etater. Sistnevnte er i s\u00e6rdeles stor grad bruker av konsulenttjenester, med et ettersp\u00f8rselsvolum avhengig av de bevilgende myndigheters innstilling. I det siste har vi sett en tendens til at internasjonalisering av konsulenttjenester \u00f8ker. I f\u00f8lge R\u00f8vik (2007) var det p\u00e5 et internasjonalt niv\u00e5 like rundt \u00e5r 2000 omkring personer som arbeidet p\u00e5 heltid som organisasjonskonsulenter. En tendens blant de st\u00f8rste selskapene de siste \u00e5rene har v\u00e6rt \u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re formidlere av kunnskap til \u00e5 satse betydelige ressurser p\u00e5 forskning for i st\u00f8rre grad \u00e5 bli produsenter av kunnskap Konsulenttjenester som motefenomen I v\u00e5r grunnmodell av Poulfelt (1982), presentert i kapittel 2.2.1, ser vi p\u00e5 bruken av begrepene problem og oppgave. Poulfelt hevder at oppgavebegrepet i mye st\u00f8rre grad er et egnet begrep for ikke \u00e5 problematisere det klienten \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se mer enn n\u00f8dvendig. Som et psykologisk begrep er probleml\u00f8sning knyttet til en negativ oppfatning og forst\u00e5else, og forsterker klientens behov for \u00e5 skaffe en l\u00f8sning p\u00e5 problemet. En oppgave derimot kan i st\u00f8rre grad oppfattes som en utfordring, som noe man kan velge \u00e5 gj\u00f8re noe med, og p\u00e5 den m\u00e5ten mer v\u00e6re et frivillig moment for klienten \u00e5 ta stilling til. Side 15\n\n16 I den grad konsulenter velger \u00e5 benytte problembegrepet, kan dette oppfattes som et bevisst valg i den grad de bygger opp om behovet og ettersp\u00f8rselen etter konsulenttjenester. Man kan dermed sp\u00f8rre seg: Er det faktisk et behov for \u00e5 benytte seg av konsulenttjenester? Har man egentlig et reelt problem som det er behov for \u00e5 f\u00e5 evaluert og l\u00f8st av en ekspert? Eller er dette egentlig bare noe konsulentene selv skaper en ettersp\u00f8rsel etter? I dagens h\u00f8yteknologiske og moderne samfunn blir bedrifter oftere og oftere utsatt for p\u00e5virkning p\u00e5 hvordan god ledelse og nye konsulentbidrag fungerer. Man har egne bransjeorganisasjoner, diverse media og nettverk som alle p\u00e5virker bedriftens syn p\u00e5 hva som er bra og ikke, og hvilke konsulentbidrag man b\u00f8r benytte seg av. Man kan gjerne sammenligne de ulike konsulentbidragene som moter, og det blir noe som bedriftene bare m\u00e5 ha. Fenomener blir fort popul\u00e6re, men over tid forsvinner de, og da det er andre ting som er inn og tar over posisjonen i markedet, (Marnburg, 1997). I artikkelen Rhetoric and Myth in Management Fashion, (Kieser, 1997), kan vi lese at flere velkjente og godt brukte konsulentbegrepene fra 80- og 90-tallet, som TQM, LP og QC, er p\u00e5 vei bort. Den eneste som enda holder stand (i 1995) er BPR. I artikkelen vises det til en figur som p\u00e5peker at levetiden p\u00e5 de enkelte motene blir kortere og kortere, men samtidig kan vi se at de selv p\u00e5 kortere tid vil kunne oppn\u00e5 betydelig mer oppmerksomhet enn tidligere. Figur 2.1 Waves of management fashions as measured by numbers of publications (Kieser, 1997, s. 51) De ulike konsulentbegrepene og nye ideene innenfor ledelse og organisasjonsutvikling har ofte opphav fra konsulentbedrifter, ledelsesguruer, professorer og ulike business-skoler. I f\u00f8lge Abrahamson, i Kieser (1997), er det som regel forskjellige motesentre som st\u00e5r for Side 16\n\n17 den mest aktive spredningen av nye begreper og ideer. Abrahamson mener ogs\u00e5 at disse motesentrene reproduserer ideer og tanker som sl\u00e5r an, og sender de ut igjen i markedet. Hvis dette stemmer s\u00e5 kan man kanskje begynne \u00e5 lure p\u00e5 hvilken effekt tjenestene egentlig har p\u00e5 enkelte bedrifter. 2.2 Hva er en konsulent? Etter forel\u00f8pig \u00e5 ha anvendt konsulentbegrepet flere ganger, uten en n\u00e6rmere presisering av dets innhold, og spesielt med tanke p\u00e5 at oppgavens tittel likeledes omfatter dette begrepet, m\u00e5 et relevant sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re: Hva er egentlig en konsulent? I f\u00f8lge den danske forskeren p\u00e5 konsulentvirksomhet, Mogens A. Lund, (1994) er konsulenter profesjonelle, r\u00e5dgivende fagmennesker, som ofte bruker sin kunnskap i bedrifter eller med mennesker hvor kunnskapen ikke har eksistert tidligere. De kommer utenfra og er fremmed for organisasjonen, og kommer med en faglig spesialvitenskap som de har til hensikt \u00e5 utnytte i bedriften. En annen beskrivelse p\u00e5 konsulenter er i f\u00f8lge oppslagsverkene (2009) og (2009) en r\u00e5dgivende ekspert eller sakkyndig person som har til hensikt \u00e5 gi veiledning i sitt fag. En konsulent er alts\u00e5 en person som i en profesjonell ramme tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt, som regel i en begrenset tidsperiode. Uttrykket konsulent blir ogs\u00e5 ofte brukt om saksbehandlere i offentlig sektor, men ogs\u00e5 som et generelt uttrykk for innleid ekstrahjelp, selv for personer uten den kompetansen vi tradisjonelt forbinder med begrepet. Vi skal senere presentere et utvalg fagomr\u00e5der innen konsulentvirksomheten som dekker det omr\u00e5det av interesse i v\u00e5r definisjon. Begrepet konsulent kan alts\u00e5 dekke utrolig mye, og utrolig mange kan ta tittelen konsulent. Bare et raskt s\u00f8k p\u00e5 internettstedet (2009) viser over tre millioner treff. Det m\u00e5 dermed kunne sies \u00e5 ha blitt et meget allment benyttet begrep, og en dypere forklaring kan dermed v\u00e6re p\u00e5 sin plass. Side 17\n\n18 2.2.1 En grunnmodell Poulfelt (1982) har samlet en rekke erfaringer innenfor konsulentomr\u00e5det og systematisert dem blant annet i en grunnmodell med f\u00f8lgende element\u00e6re systemoversikt: Figur 2.2 Grunnleggende konsulentmodell (Poulfelt, 1982) If\u00f8lge Poulfelt l\u00f8ser konsulenten oppgaver respektivt sammen med andre, med den betydning at forholdet mellom konsulent og klient minimum best\u00e5r av to parter. Uansett hvilken konsulentoppgave det er snakk om, og uansett hvordan den h\u00e5ndteres, inneholder hvert forhold mellom konsulent og klient noen grunnleggende elementer. I denne modellen er det benyttet oppgave/oppgavel\u00f8sning som bindeledd mellom klient og konsulent, i stedet for problem som mange ellers ville knyttet partene med. Dette trekker Poulfelt frem som et viktig element fordi problembegrepet ofte fremst\u00e5r som noen negativt i mange menneskers oppfattelse. Ved i st\u00f8rre grad \u00e5 benytte oppgavebegrepet, og anse det som noe positivt, og som en utfordring, ville man kanskje kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 redusere det desillusjonerende problemkompleks som et konsulentoppdrag representerer. Dette moment er noe man som akt\u00f8r i en konsulentfunksjon b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5, mest med tanke p\u00e5 det psykologiske element som problembegrepet representerer. Side 18\n\n19 I v\u00e5r innledende beskrivelse av en konsulent, med begreper fra Lund, ordb\u00f8ker og andre oppslagsverk, kan vi generelt si at en konsulent er en person med en viss ekspertise som innleder et forhold til en bedrift og har som funksjon \u00e5 utvikle noe som en tjeneste til denne. Poulfelt (1982) g\u00e5r enda lenger og sier, at det som s\u00e6rpreger en konsulent, er ikke deres ekspertise, men den funksjon eller posisjon de inntar i rollen ovenfor andre. Med det menes at det spesielle ved konsulenter ikke alene er deres kunnskap og ekspertise, men den stilling de inntar i jobbsituasjonen. Poulfelt mener at en konsulent er en person som inntar en hjelpefunksjon ovenfor andre, det vil si klienten, uten at det er tilknyttet en bestemt beslutningskompetanse til rollen. P\u00e5 grunn av sin status, posisjon og ekspertise har konsulenten imidlertid en ganske betydelig makt og innflytelse i klientorganisasjonene, og dermed, i realiteten, innehar en st\u00f8rre indirekte beslutningskompetanse enn man skulle tro Fire karakteristikker av en konsulent Kubr (1993) har ogs\u00e5 tatt for seg konsulentarbeid og beskriver det som en person eller organisasjon som skal tilfredsstille fire kriterier. P\u00e5 samme m\u00e5te som Poulfelt legger Kubr vekt p\u00e5 bruken av roller og deler konsulentbegrepet inn i f\u00f8lgende fire ulike karakteristikker: teknisk kompetanse, samarbeidsevne, uavhengighet og profesjonalitet. F\u00f8lgende tabell har vi laget som en oversikt p\u00e5 viktige ingredienser i en konsulents arbeid, basert p\u00e5 Kubr sine fire karakteristikker: Side 19\n\n20 Karakteristikker Beskrivelse 1 Teknisk kompetanse En konsulent tilbyr noe som en klient er i mangel av og \u00f8nsker mer ekspertise p\u00e5. Det kan v\u00e6re alt i fra enkle rekrutteringsoppdrag til st\u00f8rre r\u00e5dgivningssaker, som for eksempel \u00e5 evaluere bedriftens utviklingspotensial. Konsulenten gir 100 % av sin oppmerksomhet til \u00e5 l\u00f8se problemet, noe som er mye av \u00e5rsaken til at han er leid inn. 2 Ekspertise, god samarbeidsevne En konsulent er en som er god p\u00e5 \u00e5 samarbeide med klienten i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 hjelpe best mulig med \u00e5 identifisere og l\u00f8se deres problemer. Han har god erfaring fra tidligere oppdrag og vet at forskjellige klienter har ulike behov. Derfor benytter han forskjellige metodiske verkt\u00f8y i sitt arbeid, spesielt n\u00e5r det gjelder \u00e5 definere problemet, analysere \u00e5rsak, gjenkjenne endringsmuligheter, velge blant alternativer, overkomme barrierer for endringer og til sist for \u00e5 implementere de riktige beslutningene. 3 Uavhengighet, objektivitet En konsulent er en selvstendig, uavhengig og objektiv r\u00e5dgiver som hele tiden m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 fortelle sin klient den fulle sannheten og samtidig gi en fullstendig uavhengig og upartisk mening uten \u00e5 v\u00e6re bekymret for konsekvensene som m\u00e5tte f\u00f8lge. Konsulenten b\u00f8r v\u00e6re en person som ikke har et forhold til klienten annet enn en leverand\u00f8r av en tjeneste. De fleste konsulentselskapene er eid av konsulenten selv, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re eid av banker, myndigheter eller andre profesjonelle firmaer eller byr\u00e5er. I sistnevnte kategori hvor konsulentselskapet er eid av noen andre, m\u00e5 man v\u00e6re s\u00e6rdeles p\u00e5passelig p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uavhengig og objektiv. 4 Profesjonell integritet, tillit En konsulent er en som inng\u00e5r et profesjonelt forhold med en klient etter visse etiske rammer. Forholdet mellom konsulent og klient er basert p\u00e5 tillit. Spesielt m\u00e5 klienten v\u00e6re sikker p\u00e5 at konsulenten forteller den absolutte sannhet og gir et s\u00e5 korrekt bilde av situasjonen som mulig, dette som et eksempel p\u00e5 konsulentens overordnede m\u00e5l om \u00e5 tjene klienten p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, spesielt n\u00e5r det gjelder \u00e5 handle i klientens interesse. Tabell 2.1 Karakteristikker av en konsulent Ledelses- og forretningskonsulenter kan ogs\u00e5 beskrives p\u00e5 andre m\u00e5ter, men de fire karakteristikkene som Kubr trekker frem er de som p\u00e5 lang vei er dekkende for en fullgod beskrivelse av hva en konsulent er. Side 20\n\n21 2.2.3 Forfatternes avgrensninger og definisjon I enhver oppgave er det viktig \u00e5 definere sentrale begreper og uttrykk som kommer til \u00e5 ha en sentral rolle i teksten. Siden betegnelsene konsulent og konsulenttjeneste er ganske vide begreper, har vi beskrevet og definert dette i kapittel 2.2. Beskrivelsene bygger p\u00e5 forklaringer fra andre forskere og spesialister innen fagomr\u00e5det, samt s\u00f8k p\u00e5 et utvalg ordb\u00f8ker, leksikon og andre oppslagsverk. I denne oppgaven har vi valgt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 konsulenter som driver med organisasjonsutvikling, og definerer dette ved hjelp av French og Bell (1999) sin klassiske avgrensning, samt bygger den p\u00e5 hvordan R\u00f8vik (1991) har beskrevet organisasjonsutvikling. Vi har definert organisasjonsutvikling p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Organisasjonsutvikling er en systematisk endring i en bedrifts kunnskap, kompetanse, arbeidsmetoder, struktur og kultur, spesielt med fokus p\u00e5 \u00e5 forbedre en bedrifts \u00f8konomiske resultater, interne arbeidsforhold og effektivitet. Med den f\u00f8rste delen av definisjonen: Organisasjonsutvikling er en systematisk endring i en bedrifts kunnskap, kompetanse, arbeidsmetoder, struktur og kultur, mener vi bedrifter eller personer som g\u00e5r aktivt inn i andre bedrifter og organisasjoner for \u00e5 endre, eller v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 endre hvordan bedriften er bygd opp og satt sammen. Dette g\u00e5r p\u00e5 endring i deler av, og/eller hele, bedriften og dens ansatte. N\u00e5r vi tar for oss del to av definisjonen: spesielt med fokus p\u00e5 \u00e5 forbedre en bedrifts \u00f8konomiske resultater, interne arbeidsforhold og effektivitet, er det her viktig at det arbeidet som konsulentene utf\u00f8rer har en verdi for klienten. Dette kan v\u00e6re et rent \u00f8konomisk resultat i form av \u00f8kt overskudd eller reduserte kostnader, men vi mener at for \u00e5 klare dette vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med endringer som p\u00e5virker de ansattes arbeidsforhold. Ut ifra definisjonen er det enkelte konsulentn\u00e6ringer som vi har valgt \u00e5 se vekk ifra i v\u00e5r analyse. Selskaper som driver med salg av rene produkter, som kanskje hjelper bedrifter, men som ikke g\u00e5r aktivt inn og bidrar til endring, vil ikke bli tatt med. Eksempler p\u00e5 dette er selskaper som driver med markedsf\u00f8ring, bemanning og rekruttering, leverand\u00f8rer og salg av IT-l\u00f8sninger, og selskaper som driver med revisjon, regnskap, samt andre \u00f8konomiske standardsystemer. Side 21\n\n22 2.2.4 Seks plattformer Med definisjonen ovenfor har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 gruppen av konsulentbedrifter som jobber med organisasjonsutvikling. Vi har delt disse inn i forskjellige grupper, s\u00e5kalte plattformer, da de tar for seg ulike perspektiver ved organisasjonsutvikling. P\u00e5 grunnlag av definisjonen for organisasjonsutvikling har vi dermed gjort en hovedinndeling i fem fagfelter, pluss en sjette kategori som dekker andre konsulenttjenester. Oversikt og beskrivelse av plattformene er beskrevet i tabell 2.2 nedenfor: Plattform Navn Beskrivelse 1 Lederutvikling, kompetanseutvikling Coaching, forbedring av menneskelig atferd, veiledning, motivering, kursing, oppl\u00e6ring og trening av personell. 2 Teknologi, produksjonsplanlegging, prosjektledelse Fysiske rammer for utvikling og effektivisering av bedriften, gruppelandskap, teaminndeling, struktur. 3 \u00d8konomisk r\u00e5dgivning Organisering av \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l, herav optimering av verdikjeder og effektivisering av eksisterende l\u00f8sninger. 4 IT- r\u00e5dgivning Oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av oppdatert informasjonsteknologi (IT) som kan forbedre l\u00f8sninger. 5 Ingeni\u00f8rer Oppl\u00e6ring og strukturendringer. 6 Andre konsulenttjenester Andre selskaper som ikke faller inn under kategoriene ovenfor, men allikevel tilh\u00f8rer selskaper som tilbyr en form for utvikling av organisasjoner. Grupper som ikke skal v\u00e6re med: Tabell 2.2 Plattformer Bemanning og rekruttering Leverand\u00f8rer og salg av IT-l\u00f8sninger Markedsf\u00f8ring Revisjon, regnskap, budsjettering, samt andre \u00f8konomiske standardsystemer Side 22\n\n23 If\u00f8lge S\u00f8rsveen og Karlsen, i Baustad (2006), kan man dele konsulenter inn i tre undergrupper. De blir kategorisert som leverand\u00f8r, partner og leder. De forskjellige typene har forskjellige funksjoner og kan bidra p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter i en bedrift som har problemer, eller behov for endring. Leverand\u00f8ren vil komme med konkrete forslag og r\u00e5d, og vil ofte jobbe uavhengig av oppdragsgiver. Dette arbeidet kan v\u00e6re alt fra utarbeidelse av rapporter til avholding av foredrag. Partner- og lederrollen skiller seg en del fra leverand\u00f8ren p\u00e5 flere omr\u00e5der. Disse konsulentene vil involvere oppdragsgiver i mye st\u00f8rre grad. Klienten er med i probleml\u00f8snings- og forandringsprosessen fra start til slutt, og konsulenten vil legge til rette for en kontinuerlig l\u00e6rings- og utviklingsprosess. 2.3 Forholdet konsulentselskap marked I den grad vi skal beskrive forventninger om fremtiden for organisasjonsutviklingsbedrifter er det s\u00e6rdeles aktuelt \u00e5 ta konkret utgangspunkt i forholdet mellom markedet som ettersp\u00f8r og konsulentselskapene som tilbyr. Troye (1999) bruker begrepet forventninger aktivt i sine markedsf\u00f8ringsteorier om forholdet mellom tilbyder og kunde. Det overordnende fokuset er naturlige nok p\u00e5 produkter eller tjenester, men tar ogs\u00e5 for seg forventninger generelt, som et begrep vi ogs\u00e5 kan trekke inn i v\u00e5r beskrivelse og analyse av forventinger i markedet. Forholdet mellom marked og konsulentselskap er et tosidig forhold, der vi vil ta for oss forholdet fra konsulentselskap til marked, og m\u00e5le forventingene konsulentselskapene har til markedet Hva er forventninger? Sheth og Mittal, i Troye (1999, s. 15), definerer forventinger som antagelser vi har p\u00e5 forh\u00e5nd om sammenhenger mellom to eller flere hendelser, aktiviteter, egenskaper eller utfall. Forventninger kan forst\u00e5s som antagelser om hva som vil skje, eller p\u00e5 et mer generelt niv\u00e5, antagelser om hva som er eller b\u00f8r v\u00e6re tilfelle. De handlinger vi utf\u00f8rer styres av v\u00e5re forventninger. Med andre ord vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 si at de forventninger et konsulentselskap har til markedet, vil kunne styre hvilke grep og handlinger konsulentselskapet utf\u00f8rer for \u00e5 tilpasse seg markedet p\u00e5 best mulig m\u00e5te. I mange tilfeller er handlingene basert p\u00e5 forh\u00e5ndsinformasjon eller tidligere erfaringer ved tilsvarende handling. Dersom man har st\u00f8rre tillit til egne erfaringsbaserte vurderinger enn til forh\u00e5ndsinformasjon, vil det v\u00e6re Side 23\n\n25 innhenter mer informasjon om forventninger man tror vil ha et positivt utfall, enn om utfall man tror vil ha en negativ p\u00e5virkning. Kunnskapsmengde Kunnskapsmengde Stor Stor Liten Liten Negative N\u00f8ytrale Positive Positive Bipolare holdninger og kunnskapsmengde Unipolare holdninger Figur 2.3: Forskjellen p\u00e5 unipolare og bipolare holdninger (Troye, 1999, s. 139) Disse tankene om positive og negative holdninger kan vi relatere til konsulenselskapene i den sammenheng deres antakelser om fremtiden skal m\u00e5les. Jo mere informasjon man man har om fremtiden og kunnskap som ligger til grunn fra fortiden som p\u00e5virker fremtiden, desto mere kan man opparbeide seg en holdning til hvordan fremtiden vil utvikle seg. Dersom man, basert p\u00e5 informasjon, ser for seg en bedring i samfunnets \u00f8konomi, nedgang i ledighet, muligheter for flere ansettelser, og andre positive faktorer som p\u00e5virker n\u00e6ringslivet generelt, vil man i st\u00f8rre grad fortrenge negative signaler og \u00f8ke sin positive, unipolare holdning i takt med opparbeidet kunnskapsmengde. Det skulle v\u00e6re grunn til \u00e5 kunne anta at holdninger til markedsutviklingen er unipolare holdninger, dette i sterk sammenheng til antakelsene om at man i liten grad vil opparbeide seg informasjon om forhold som har negative konsekvenser for bedriften. Man tar derfor i st\u00f8rre grad til seg kunnskap som er positiv og utvikler holdninger basert p\u00e5 dette. Dette er dog et noe tynt argument med tanke p\u00e5 at man faktisk er n\u00f8dt til \u00e5 ta til seg informasjon og signaler fra utarbeidede markedsbarometre, -analyser og -konjunkturer. Informasjon som tilsier en nedgang, er noe man b\u00f8r ta til seg og innrette seg etter for \u00e5 sikre gunstig l\u00f8nnsomhet, og eventuelt justere driften etter oppgang og nedgangstider, og med dette aspektet til grunn skulle det v\u00e6re aktuelt \u00e5 kalle holdninger til markedsutvikling for bipolare holdniger. Denne problemstillingen vil derfor bli et interessant moment \u00e5 se etter gjennom forventningsanalysen blant bedrifter som tilbyr konsulenttjenester, noe vi vil ta opp senere i denne oppgaven. Side 25\n\n27 organisasjonen og omgivelsene faktisk kommer i gang og forl\u00f8per. Her skilles det mellom rasjonell tilpasning og naturlig seleksjon som betegnelse p\u00e5 de to perspektivene Det ressursavhengige perspektiv Rasjonell tilpasning finner vi innenfor det ressurshavhengige perspektivet, og det inneb\u00e6rer at ledelsen i organisasjonene ofte har flere alternative strategier \u00e5 velge mellom n\u00e5r det kommer til tilpasning til sine omgivelser. Ulike tilstander i omgivelsene vil allikevel alltid legge f\u00f8ringer p\u00e5 valgene. For \u00e5 sikre bedriftens overlevelse, m\u00e5 ledelsen v\u00e6re aktiv i forhold til omgivelsene de opererer innenfor, og holde oppsyn med kunder og konkurrenters bevegelser. Raske iverksatte tiltak som samarbeid og ulike konkurransestrategier vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig. Tilpasning av organisasjonen i forhold til endringer i omgivelsene oppfattes \u00e5 v\u00e6re den viktigste oppgaven for ledelsen Det populasjons\u00f8kologiske perspektiv Forestillingen om at endringer forekommer som en naturlig seleksjon finner vi s\u00e6rlig innenfor det populasjons\u00f8kologiske perspektivet. Dette perspektivet kjennetegnes ved to forskjellige momenter, basert p\u00e5 forskning av henholdsvis Freedman og Miles, i R\u00f8vik (1991): 1. Fokus flyttes fra den enkelte organisasjon og over til store utvalg, det vil si studier av populasjoner. 2. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 studere utviklingsforl\u00f8pet over relativt lange tidsrom. Naturlig seleksjon inneb\u00e6rer at det er drivkrefter i omgivelsene som mer direkte f\u00f8rer til en ujevn str\u00f8m av f\u00f8dsler og d\u00f8dsfall blant bedriftene. I f\u00f8lge Aldriche, i R\u00f8vik (1991), vil utvalget av levende organisasjoner til enhver tid best\u00e5 av de organisasjoner, eller arter, som er mest tilpasset til omgivelsene. Over et lengre tidsperspektiv kan slike tilpasningsprosesser sees p\u00e5 som nye utviklingstrekk for hele populasjonen av bedrifter. Hovedpoenget er at lederskap har f\u00e5 eller ingen muligheter gjennom alternative valg, selv til \u00e5 p\u00e5virke sin bedrifts overlevelsesevne. Det er omgivelsene som velger dette. Side 27\n\n28 2.5.3 Perspektivenes grad av aktualitet Vi har n\u00e5 gitt en kort beskrivelse p\u00e5 hvordan R\u00f8vik forklarer de to ulike perspektivene p\u00e5 hvordan bedrifter og organisasjonen skal komme seg gjennom store endringer i et marked. Perspektivene er aktuelle i forskjellige sammenhenger og vil ha ulik grad av betydning avhengig av type bedrift som beskrives. I f\u00f8lge Scott, i R\u00f8vik (1991), vil forestillingen om naturlig seleksjon ha st\u00f8rst forklaringskraft i de tilfeller der populasjonen best\u00e5r av mange sm\u00e5 enheter, som hver for seg ikke i noen s\u00e6rlig grad preger sine omgivelser. Fremtiden for disse bedriftene er derfor i stor grad avhengig av hvilken retning omgivelsene tar. Hvis vi ser p\u00e5 rasjonell tilpasning derimot vil dette v\u00e6re mulig i segmenter hvor man har f\u00e5 og store enheter. Det gir muligheter for at hver enkelt bedrift kan benytte seg av alternative strategier for \u00e5 p\u00e5virke konkurrenter og markedet. Andre faktorer som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke situasjonene for bedriftene, er tid og bedriftens alder. Hvis man observerer populasjonen over en kort tidsperiode vil organisasjonstilpasningene fremst\u00e5 som resultater av enkeltakt\u00f8renes rasjonelle tiltak. Har man derimot et lengre tidsperspektiv vil utviklingen lettere fremst\u00e5 som et resultat av naturlig seleksjon. 2.6 Forventningsanalyse Akkurat som markedsf\u00f8rere og andre akt\u00f8rer som tilbyr en tjeneste eller et produkt, m\u00e5 konsulentselskapene ogs\u00e5 forholde seg til to typer forventninger: sine egne forventninger om hvordan markedet oppf\u00f8rer seg, og kundenes forventninger om hvordan markedet oppf\u00f8rer seg. I v\u00e5r forventningsanalyse utelukker vi kundenes forventning til markedet, og ettersp\u00f8r bare forventingene til tilbyderne av konsulenttjenester. Dette av hensyn til tid, omfang og ressurser, med fokus p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5l som er satt innen gitt tidsfrist for denne masteroppgaven. Ved kun \u00e5 ta med den ene dimensjonen, alts\u00e5 tilbyder, og utelukke \u00e5 m\u00e5le forventningene til kundene, f\u00e5r vi ikke et helhetlig bilde av de totale forventingene for fremtiden i markedet, i den grad vi kunne f\u00e5tt ved \u00e5 dekke begge deler av forholdet mellom konsulentselskap og marked. Derimot har vi valgt \u00e5 legge til to ekstra m\u00e5leenheter, og totalt ha tre verdier som vi m\u00e5ler konsulentselskapenes forventinger p\u00e5, e figur 2.2. Dette er da som f\u00f8lger: Konsulentselskapenes forventninger til sin egen bedrift. Konsulentselskapenes forventninger til andre bedrifter i samme bransje. Konsulentselskapenes forventninger til andre bedrifter i andre bransjer. Side 28\n\n29 Sin egen bedrift Forventningsanalysens m\u00e5leenheter Andre OU-bedrifter i samme bransje Andre bedrifter i andre bransjer Figur 2.2 M\u00e5leenheter i forventningsanalysen Disse tre m\u00e5leenhetene har vi lagt til grunn for v\u00e5r arbeidsmodell, n\u00e6rmere beskrevet i kapittel 3 om metode. Som erstatning for at vi ikke direkte unders\u00f8ker markedsakt\u00f8renes forventninger har vi skaffet en tilsvarende unders\u00f8kelse om bedriftslederes forventninger som dekker denne delen av forholdet konsulentselskap marked. Denne unders\u00f8kelsen, som er utarbeidet av DnB NOR, vil v\u00e6re til hjelp i en sammenligning av akt\u00f8renes forventninger i en diskusjon senere i oppgaven. Side 29\n\n31 fakta og stiller derfor ogs\u00e5 enklere sp\u00f8rsm\u00e5l som hva, n\u00e5r, hvordan og hvorfor. Problemet er ofte godt forst\u00e5tt og strukturert, og man \u00f8nsker gjerne \u00e5 finne ut noe om en m\u00e5lbar st\u00f8rrelse som kan brukes i statistiske sammenhenger Kausalt design Et kausalt design benyttes ofte n\u00e5r man ser p\u00e5 sammenhenger mellom variabler. Man ser p\u00e5 hvilken effekt en eller flere variabler har p\u00e5 en eller flere andre variabler. Metoden benyttes n\u00e5r man ser etter \u00e5rsaks-/ virkningssammenhenger Valg av forskningsdesign F\u00f8r man setter i gang med \u00e5 utarbeide et sp\u00f8rreskjema er det noen viktige valg som m\u00e5 bli tatt. Et av disse valgene er valg av design. Etter en gjennomgang av de ulike typer design, som beskrevet over, mener vi at bruken av deskriptivt design ville v\u00e6re det som passer best i forhold til den problemstillingen vi har bestemt oss for. Deskriptive studier vil i f\u00f8lge \u00d8gaard (2007) kunne m\u00e5le objekter eller personer for \u00e5 beskrive forholdene i en populasjon. Man vil kunne finne sentrale tendenser, samvariasjon og korrelasjon mellom de ulike sp\u00f8rsm\u00e5l som respondentene har besvart, noe som blant annet vil v\u00e6re viktig for den intersubjektive verifiserbarheten av svarene fra respondentene. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen best\u00e5r av en rekke p\u00e5stander rundt de tre hovedfaktorene som vi skal unders\u00f8ke: Ansatte, kundeportef\u00f8lje og \u00f8konomi. For \u00e5 f\u00e5 et godt syn p\u00e5 hvordan bedriftene ser p\u00e5 fremtiden for konsulentselskaper, har vi stilt tre sp\u00f8rsm\u00e5l per kategori. Ett som g\u00e5r p\u00e5 deres egen bedrift, ett som g\u00e5r p\u00e5 andre bedrifter i samme n\u00e6ring, og ett p\u00e5 andre bedrifter i andre n\u00e6ringer. I tillegg til dette har vi stilt noen mer generelle sp\u00f8rsm\u00e5l som vi h\u00e5per kan hjelpe oss med \u00e5 si noe mer om den generelle tilstanden i bransjen. Det kan for eksempel v\u00e6re av interesse \u00e5 unders\u00f8ke hvor mange ansatte bedriften har, hvor lenge bedriften har eksistert, og hva de spesialiserer seg p\u00e5. N\u00e5r det gjelder m\u00e5linger har vi valgt \u00e5 bruke en intervallskala, n\u00e6rmere bestemt likert skala. Dette er i f\u00f8lge DeVellis (2003) en metrisk skala med lik differanse mellom m\u00e5leparameterne som ofte benyttes til \u00e5 m\u00e5le meninger og holdninger, noe som passer godt med v\u00e5rt unders\u00f8kelsesopplegg. Unders\u00f8kelsen er bygd opp med en utsagnsmetode, der bedriftene skal Side 31\n\n32 ta stilling til og si seg enig eller uenig i en del p\u00e5stander, og i denne sammenheng, n\u00e5r vi vil jobbe frem et m\u00e5l p\u00e5 holdninger og forventninger, vil bruk av likert skala v\u00e6re et naturlig valg. Vi har laget en fempunktsskala med verdiene helt enig, delvis enig, verken/eller, delvis uenig og helt uenig Kvantitativ og kvalitativ metode Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er valget mellom kvalitativ og kvantitativ metode. I f\u00f8lge Troye (1999) er en kvantitativ unders\u00f8kelse strukturert og disponert p\u00e5 forh\u00e5nd, og den er adskilt i forskjellige faser. Man bestemmer seg for hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som skal stilles og hvilket format de skal stilles i. Videre m\u00e5 man finne de rette respondentene og gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen. En kvalitativ unders\u00f8kelse derimot er vanskeligere \u00e5 dele inn i forskjellige faser f\u00f8r man starter. Kvalitative unders\u00f8kelser gjennomf\u00f8res ofte som intervjuer, og i f\u00f8lge Troye vil ofte b\u00e5de forsker og intervjuobjekt kunne gj\u00f8re endringer underveis i intervjuet. Sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles, kommer ofte som en respons p\u00e5 tidligere avgitte svar. Man vil sjeldent f\u00e5 to intervjuer som er like, da svarene ofte blir formidlet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter Arbeidsmodell For \u00e5 opparbeide en bedre forst\u00e5else av det fenomenet vi tar for oss har vi utarbeidet en modell for unders\u00f8kelsesopplegget, dette som en forenkling og avbilding av v\u00e5re tanker, noe som vi tror vil v\u00e6re til fordel for oss selv s\u00e5 vel som leseren. Arbeidsmodellen gjenspeiler hvordan vi har tenkt i forhold til \u00e5 m\u00e5le bedriftens grad av forventning til femtiden. Med fokus p\u00e5 seg selv, andre bedrifter og andre bransjer, har vi m\u00e5lt dette opp imot parametrene ansatte, kunder og \u00f8konomi. Side 32\n\n33 Figur Arbeidsmodell 3.2 Unders\u00f8kelsesopplegg I v\u00e5rt forskningsarbeid har vi valgt \u00e5 benytte oss av en kvantitativ unders\u00f8kelse, i form av en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Siden den populasjonen vi vil unders\u00f8ke best\u00e5r av flere hundre bedrifter blir det vanskelig med tanke p\u00e5 tid og ressurser \u00e5 f\u00e5 gjort en kvalitativ unders\u00f8kelse, selv om denne metoden muligens ville kunne gitt oss andre og kanskje bedre svar p\u00e5 problemstillingen v\u00e5r. Vi mener allikevel at det kvantitative opplegget er godt egnet for den analysen vi \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse I og med at det var en forventningsanalyse vi skulle lage var det viktig \u00e5 legge hovedfokus p\u00e5 hvordan bedriften ser p\u00e5 sin egen fremtid. I tillegg til dette s\u00e5 synes vi det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 se hvordan bedriftene ser p\u00e5 andre organisasjonsutviklingsbedrifter, samt andre bedrifter i andre bransjers fremtid. Vi valgte \u00e5 begynne med \u00e5 stille noen generelle sp\u00f8rsm\u00e5l om bedriften, blant annet hvor lenge bedriften hadde eksistert og hvor mange ansatte den hadde, dette for \u00e5 kartlegge bransjen generelt. Side 33\n\n34 Videre \u00f8nsket vi \u00e5 ta for oss sp\u00f8rsm\u00e5l som konkret rettet seg mot bedriftenes forventninger til fremtiden. Vi stilte f\u00f8rst en p\u00e5stand om bedriftens egne ansatte, deretter en p\u00e5stand om bedriftens kunder og videre en p\u00e5stand om bedriftens \u00f8konomi, og la til rette for at respondenten skulle angi i hvilken grad han eller hun sa seg enig eller uenig i en \u00f8kning i den angitte p\u00e5standen. Etter dette la vi frem tilsvarende p\u00e5stander om andre bedrifter i samme bransje, og andre bedrifter i andre bransjer, her ogs\u00e5 med fokus p\u00e5 ansatte, kunder og \u00f8konomi. Dette ville vi gjerne gj\u00f8re for \u00e5 se om det var forskjeller fra hva de trodde om sin egen bedrift i forhold til andre bedrifter eller andre bransjer Utvalg Som presentert tidligere har konsulentbransjen vokst noe enormt de siste ti\u00e5rene, noe som ogs\u00e5 er tilfellet for bedrifter som driver med organisasjonsutvikling. Dette gjelder p\u00e5 verdensbasis, s\u00e5 vel som i norsk m\u00e5lestokk og p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Vi har tatt for oss organisasjonsutviklingsbedrifter, av alle typer st\u00f8rrelse, med eneste kriterium at de skal v\u00e6re registrert i Rogaland fylke. Vi har begrenset oss til Rogaland da et bredere omfang ville blitt altfor omfattende og uoversiktlig. Samtidig er Rogaland en interessant region for forskning p\u00e5 dette da her er mye aktivitet av en spesiell type bedrifter, nemlig oljerelatert virksomhet. I tillegg er dette den regionen vi i ulike sammenhenger har studert de siste fem \u00e5rene og dermed f\u00f8ler et personlig engasjement for. If\u00f8lge Grenness (2004) er et utvalg en mindre gruppe som trekkes fra den populasjonen vi er interessert i \u00e5 si noe om. Populasjonens utvalg i v\u00e5rt tilfelle begrenser seg p\u00e5 ingen m\u00e5te, tvert imot har vi gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 inkludere flest mulig for p\u00e5 best m\u00e5te \u00e5 kartlegge hele populasjonens forventninger, og p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi kategorisere v\u00e5r studie som en populasjonsstudie. \u00c5 tenke p\u00e5 sannsynlighetsutvalg, selektivt utvalg eller tilfeldig utvalg er derfor, i f\u00f8lge Gr\u00f8nmo (2004), ikke av interessant betydning n\u00e5r man gjennomf\u00f8rer en populasjonsstudie. Utvalget inkluderer alle bedrifter, b\u00e5de sm\u00e5 og store, unge og gamle, med unntak av dem vi ikke har f\u00e5tt tak i. De selskaper som har aktivitet i Rogaland, men som formelt sett ikke er registrert i fylket, er ogs\u00e5 utelatt. Side 34\n\n35 3.2.3 Bedriftsregister over organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland I v\u00e5rt arbeid med \u00e5 samle inn data til en oversikt over alle konsulentselskaper som faller inn under v\u00e5r definisjon av organisasjonsutviklingsbedrifter, \u00f8nsket vi \u00e5 lage et bedriftsregister. I dette arbeidet st\u00f8tte vi p\u00e5 diverse administrative utfordringer. Etter \u00e5 ha vurdert en rekke ulike kilder til informasjon kontaktet vi Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene (2009), som er et serviceorgan for informasjon om register og datakilde til n\u00e6ringslivet i sin helhet. Dette registeret var naturligvis ideelt for den informasjon vi trengte, men b\u00f8d p\u00e5 en utfordring med tanke p\u00e5 en p\u00e5g\u00e5ende omlegging til nytt system for inndeling av spesifikke bransjer. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) sine koder for inndeling og kategorisering av bedrifter, oppga vi de som var aktuelle for v\u00e5r definisjon av organisasjonsutviklingsbedrifter, men fikk tilbakemelding om at dette systemet enda ikke var klart, og m\u00e5tte derfor benytte den gamle hovedinndelingen i enhetsregisteret, med kode Bedriftsr\u00e5dgiving. Denne listen inneholdt 301 selskaper, derav 123 selskaper som ikke passet inn i v\u00e5r definisjon, samt 10 selskaper som ikke lenger eksisterte. Med dette satt vi igjen med en liste p\u00e5 168 selskaper. En rask gjennomgang av denne gjorde oss skeptiske til om alle selskaper var inkludert og vi valgte derfor \u00e5 gj\u00f8re et s\u00f8k p\u00e5 internett, med 3 konkrete s\u00f8keord: organisasjonsutvikling, bedriftsr\u00e5dgivning og konsulenttjenester. For \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at selskapene, fra enhetsregisteret i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, s\u00e5 vel som de nye fra internett, var passende under v\u00e5r definisjon til det nye registeret, benyttet vi bransjeportalen for \u00e5 kartlegge selskapets aktiviteter. I de tilfeller denne kilden ikke var forklarende nok, unders\u00f8kte vi selskapenes egne internettsider og betraktet den informasjon de hadde oppgitt der, i avgj\u00f8relsen om de skulle v\u00e6re med i oversikten eller utelates. I de tilfellene vi var usikre, som for eksempel der det ikke var oppgitt annen informasjon enn bedriftsr\u00e5dgivning, ble vi enige om \u00e5 klassifisere selskapet under kategori 6, annen konsulentvirksomhet. Ved s\u00f8k p\u00e5 nettsidene og tok vi for oss de tre s\u00f8keordene og videre tilh\u00f8rende underkategori konsulenter og r\u00e5dgivning. Med Rogaland som fylke fikk vi f\u00f8lgende antall treff: Side 35\n\n36 organisasjonsutvikling : 7 58 bedriftsr\u00e5dgivning : konsulenttjenester : En del av selskapene i den nye oversikten vi opparbeidet oss, var allerede med i listen fra Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, mange av selskapene var ikke aktuelle p\u00e5 grunn av at de falt utenfor v\u00e5r definisjon av organisasjonsutviklingsbedrifter, og noen f\u00e5 selskaper eksisterte ikke lenger. Det var derimot 45 nye aktuelle bedrifter, som gjorde at den komplette listen inneholdt en oversikt over totalt 213 selskaper. I arbeidet med \u00e5 samle inn detaljer om de nye aktuelle selskapene benyttet vi ogs\u00e5 firmas\u00f8kportalen i tillegg til selskapenes egne hjemmesider. Ved gjennomf\u00f8ring av dette arbeidet erfarte vi at veldig mange av de store internettbaserte firmakatalogene var mangelfulle og ikke inneholdt all informasjon tilgjengelig om selskapene. Enda mer alvorlig var gjerne det faktum at vi ved flere anledninger oppdaget at samme firma hadde ulik informasjon registrert hos forskjellige bransjeportaler. Problematikken rundt dette kan skyldes i endringer av informasjon fra det aktuelle selskapet, hvor ikke alle portaler er oppdatert med siste aktuelle opplysninger, men uansett et moment det gjelder \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 i et slikt arbeid som vi har utf\u00f8rt. Problematikken omkring bruken av de internettbaserte oversiktene som gulesider og nettkatalogen, er at selskapene som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re representert der m\u00e5 betale et \u00e5rlig gebyr for det. Vi m\u00e5 derfor ta forbehold om at denne listen ikke er fullstendig komplett i forhold til hva som faktisk eksisterer av selskaper innenfor organisasjonsutvikling i Rogaland, samtidig som vi mener \u00e5 kunne ha belegg for \u00e5 si at den er s\u00e5 komplett som mulig, med tanke p\u00e5 v\u00e5rt utgangspunkt i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrenes enhetsregister, hvor alle selskaper skal v\u00e6re registrert. Allikevel er det en potensiell mulighet for at noen selskaper har lagt ned driften eller andre nylig blitt oppstartet, samtidig som arbeidet v\u00e5rt har p\u00e5g\u00e5tt. Side 36\n\n37 3.2.4 Testgrupper I f\u00f8lge Frankfort-Nachmias og Nachmias (1996) b\u00f8r man f\u00f8r unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res, utf\u00f8re en pretest. Man skal da la et utvalg respondenter f\u00e5 g\u00e5 gjennom unders\u00f8kelsen, da dette vil gi en indikasjon p\u00e5 hvordan respondentene tolker sp\u00f8rsm\u00e5lene, om designet er rett, formuleringer, med mer. Testgruppen v\u00e5r bestod av ti forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. Noen var venner, familie eller medstudenter, andre professorer med en mer profesjonell profil. Vi knyttet ogs\u00e5 til oss noen fra konsulentn\u00e6ringen til \u00e5 se p\u00e5 unders\u00f8kelsen, da disse kunne komme med viktige innspill om andre mulige sp\u00f8rsm\u00e5l som kunne bli tatt med, eventuelt om vi skulle formulert sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 en annen m\u00e5te. Testgruppen skulle kanskje v\u00e6rt p\u00e5 mer en ti personer, men i forhold til tid og ressurser sa vi oss forn\u00f8yde med de tilbakemeldingene vi fikk fra testgruppen Gjennomf\u00f8ring av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen Etter at arbeidet med bedriftslistene var ferdige, og vi mente vi hadde f\u00e5tt med de bedriftene som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re relevante for oppgaven v\u00e5r, satte vi oss ned for \u00e5 lage en strategi for gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsen. Etter samtaler med veileder ble vi enige om at det var viktig \u00e5 komme i personlig kontakt med flest mulig av respondentene, da vi trodde sannsynligheten for at de svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen da ville v\u00e6re st\u00f8rre. Veileder ordnet med egnede lokaler med telefon til disposisjon slik at man kunne snakke med respondentene uten andre forstyrrelser. Utgangspunktet var \u00e5 komme seg gjennom de 213 bedriftene p\u00e5 listen i alle fall en til to ganger, og eventuelt ringe opp igjen til de som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re mest interessert i \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen. Det var mange positive tilbakemeldinger \u00e5 spore og v\u00e5rt inntrykk er at bedriftene var im\u00f8tekommende og interessert i det arbeidet vi skulle gjennomf\u00f8re. En del har ogs\u00e5 bedt om \u00e5 f\u00e5 tilsendt resultatene n\u00e5r disse foreligger. Etter hvert som vi kom gjennom listen s\u00e5 vi fort at det ikke var like mange bedrifter i organisasjonsutviklingsbransjen som vi trodde i utgangspunktet. Av i alt 213 bedrifter som var utgangspunktet, m\u00e5tte vi ta vekk 47 bedrifter som ikke kunne definere seg selv under kategorien organisasjonsutvikling. I tillegg til dette m\u00e5tte vi ta vekk 28 bedrifter som ikke lenger eksisterte eller var ute av drift. P\u00e5 dette tidspunktet satt vi igjen med en oversikt over 138 aktuelle organisasjonsutviklingsbedrifter. Side 37\n\n38 Etter at vi hadde ringt alle bedriftene vi ikke hadde f\u00e5tt tak i opp igjen tre-fire ganger satt vi igjen med 37 stykker som vi ikke hadde f\u00e5tt tak i. I gjennomsnitt var respondentene raske med \u00e5 besvare unders\u00f8kelsen. Av alle vi sendte invitasjon til var det kun behov for \u00e5 sende ut 38 p\u00e5minnelser og dette ble gjort automatisk fire dager etter at de mottok linken. Etter litt diskusjon fant vi ut at det ville v\u00e6re bedre \u00e5 n\u00e5 de resterende bedriftene via e-post enn \u00e5 fortsette \u00e5 ringe dem, og etter aktiv leting p\u00e5 internett fant vi e-postadresser til 19 av de 37 bedriftene. Vi valgte \u00e5 sende en e-post hvor vi beskrev oppgaven og form\u00e5let med den, med en henstilling om dette var noe bedriftene kunne v\u00e6re med p\u00e5. Av de 19 bedriftene som fikk e-post fra oss, fikk vi positiv respons fra 13. De seks resterende svarte aldri. I tillegg til dette kan vi vel legge til at det var en bedrift som ikke s\u00e5 seg tid til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 unders\u00f8kelsen, men dette er ogs\u00e5 den eneste. Totalt sitter vi da igjen med 113 organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland som vi fikk tak i, men det m\u00e5 legges til at det fremdeles er 18 bedrifter som vi ikke fikk tak i p\u00e5 telefon eller via e-post. Potensielt er det da 131 organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland, men for oversiktens skyld har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 disse 113 bedriftene, da det kan v\u00e6re en overhengende stor sannsynlighet for at de bedriftene det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i, faktisk ikke eksisterer. P\u00e5 bakgrunn av det omfattende arbeidet med informasjonsinnhenting har vi laget et bedriftsregister over konsulentselskaper som driver med organisasjonsutvikling i Rogaland. Bedriftsregisteret er bygget opp med en oversikt over organisasjonsnummer, navn, forretningsadresse, postnummer, poststed og telefon, samt en oversikt over hvilken kategori, eller plattform, vi har registrert bedriften under. Med sistnevnte opplysning menes alts\u00e5 hvilken type tjeneste bedriften tilbyr. Bedriftsregisteret for de 113 eksisterende bedriftene i Rogaland er presentert i vedlegg 1, kapittel Samarbeid med eksterne akt\u00f8rer I arbeidsprosessen med skrivingen av masteroppgaven har vi v\u00e6rt i kontakt med ulike markedsakt\u00f8rer for \u00e5 tilegne oss informasjon. I forhold til sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen var vi i kontakt med godt over 200 bedrifter for \u00e5 h\u00f8re hva deres bedrift drev med, og om de var Side 38\n\n39 mulige kandidater til \u00e5 besvare unders\u00f8kelsen v\u00e5r. Gjennom hele denne prosessen var det stort sett bare positive tilbakemeldinger \u00e5 spore. Bedriftene har v\u00e6rt engasjerte i det arbeidet vi har gjennomf\u00f8rt, og mange var ogs\u00e5 interessert i \u00e5 f\u00e5 tilsendt resultatene i etterkant, noe vi har tenkt \u00e5 gj\u00f8re. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med andre interessante akt\u00f8rer som har v\u00e6rt behjelpelige med bakgrunnsstoff som vi har benyttet oss av i oppgaven. Vi kontaktet blant annet informasjonsdirekt\u00f8r i DnB NOR, Morten Skauge, for \u00e5 f\u00e5 tilgang til en unders\u00f8kelse de hadde gjennomf\u00f8rt, da vi mente denne var interessant for oss som sammenligningsgrunnlag. Han var veldig behjelpelig med dette, samt andre opplysninger som vi har hatt god nytte av i arbeidet med oppgaven. Vi har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 et frokostseminar med NAV i forbindelse med presentasjonene av konjunkturbarometeret for Rogaland i mai Konjunkturbarometeret (2009) er en samlet oversikt over bedrifters forventninger til fremtiden, basert p\u00e5 en unders\u00f8kelse blant 899 ledere i private og offentlige virksomheter. Unders\u00f8kelsen dekker til sammen over ansatte og ble gjennomf\u00f8rt i februar/mars Siden Rogaland som regionen st\u00e5r sentralt i unders\u00f8kelsen v\u00e5r var det interessant \u00e5 se hvilke konsekvenser utviklingen det siste \u00e5ret har hatt p\u00e5 ledighet, konkurser og andre viktige samfunns\u00f8konomiske faktorer i denne regionen, og derfor har vi hatt god nytte av \u00e5 anvende konjunkturbarometeret i v\u00e5r analyse. Underveis som vi har gjennomf\u00f8rt masteroppgaven v\u00e5r har ogs\u00e5 media mer eller mindre daglig skrevet om utviklingen av finanskrisens p\u00e5virkninger p\u00e5 samfunnet, noe som har gitt oss kontinuerlig oppdatert informasjon til gjennomf\u00f8ring av oppgaven og analyse av problemstillingen. 3.4 Styrker og svakheter ved oppgaven En av de beste sidene ved \u00e5 ta for seg dette temaet, er at finanskrisen som grunnlag og dens p\u00e5virkning p\u00e5 n\u00e6ringslivet i Norge, med de konsekvenser som h\u00f8rer med, er et meget aktuelt og konkret arbeidsomr\u00e5de n\u00e5, samt et tema som er i medias s\u00f8kelys hver eneste dag. Dette gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 tolke signaler fra spesialister p\u00e5 omr\u00e5det som regelmessig kommenterer utviklingen om hvilke konsekvenser nedgangen i markedet kan f\u00e5 for norske bedrifter. Side 39\n\n40 I arbeidet med \u00e5 velge ut respondenter til unders\u00f8kelsen tok vi for oss en bestemt gruppe bedrifter innenfor konsulentbransjen og laget et bedriftsregister basert p\u00e5 v\u00e5r oppfatning av hva de ulike selskapene tilbydde av tjenester. Etter \u00e5 ha ringt opp samtlige bedrifter fikk vi luket vekk en del som ikke drev innnenfor det vi definerte som organisasjonsutvikling eller som rett og slett ikke drev aktiv virksomhet i det hele tatt. Med dette mener vi \u00e5 ha styrket unders\u00f8kelsen og oppgavens verdi med tanke p\u00e5 at vi har f\u00e5tt h\u00e5ndplukket de respondentene vi \u00f8nsket \u00e5 kartlegge fremtidsforventningene for. Ved \u00e5 kontakte respondentene p\u00e5 forh\u00e5nd har vi ogs\u00e5 oppn\u00e5dd en svarandel p\u00e5 86,73 %, noe vi v\u00e5ger \u00e5 kalle meget tilfredsstillende. Det er allikevel noen bedrifter, ganske n\u00f8yaktig 18, som kunne kommet med i utvalget v\u00e5rt, men som vi har utelatt nettopp fordi vi ikke fikk tak i dem. Siden vi ikke fikk tak i dem hadde vi ingen mulighet til \u00e5 tenkisk sett inkludere dem i sp\u00f8rresunders\u00f8kelsen og programmet som genererer statistikken. Sett at noen av bedriftene ville v\u00e6rt aktuelle respondenter for unders\u00f8kelsen v\u00e5r, medf\u00f8rer dette at svarprosenten i realiteten ville v\u00e6rt lavere totalt sett, siden disse 18 bedriftene i praksis ikke har besvart. Konsekvensene av at disse ikke er medregnet utgj\u00f8r dermed en svakhet for unders\u00f8kelsesopplegget og resultatene. Vi har ikke fokusert s\u00e5 mye p\u00e5 hvordan bedrifter oppf\u00f8rer seg i endringsfaser og hva de gj\u00f8r i situasjoner der det oppst\u00e5r store forandringer i eksterne omgivelser. Dette kan variere fra bedrift til bedrift og det er i mange situasjoner vanskelig \u00e5 si noe konkret om hele populasjonen. Vi har i st\u00f8rre grad fors\u00f8kt \u00e5 knytte spesifikk markedsteori opp mot holdninger og forventninger for \u00e5 finne et m\u00e5l p\u00e5 hva respondentene mener og p\u00e5 den m\u00e5ten kunne si eller anta noe om hva populasjonen tror om fremtiden. I v\u00e5r kvantitative sp\u00f8rreunders\u00f8kelse stilte vi noen sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende hva respondentene hadde foretatt seg for \u00e5 tilpasse seg markedets endringer, og p\u00e5 denne m\u00e5ten fikk vi innhentet en del kvalitative data. Disse kommentarene fra respondentene har v\u00e6rt verdifulle med tanke p\u00e5 \u00e5 kartlegge et bilde av hva bedriftene har foretatt seg i nedgangstidene, noe vi har benyttet i oppgavens diskusjonsdel. Side 40\n\n41 I denne oppgaven har vi tatt for oss et unders\u00f8kelsesopplegg der vi selv har utarbeidet sp\u00f8rreskjema, med det arbeidet som h\u00f8rer til herunder utforming, innsamling og analyse. Med det har vi f\u00e5tt et naturlig eierskap til datamaterialet, og har i mye st\u00f8rre grad hatt glede av \u00e5 arbeide med v\u00e5re data, fremfor \u00e5 gjennomf\u00f8re en analyse av et datamateriale som noen andre har utarbeidet og samlet inn. Alt datamateriale som er innsamlet konsentrerer seg om Rogaland som region. Som en oppf\u00f8lging til et seinere opplegg kan de unders\u00f8kelser som foreligger her, v\u00e6re et godt utgangspunkt for sammenligning av denne regionen mot andre regioner i Norge for \u00f8vrig. Side 41\n\n42 4 Resultater I det f\u00f8lgende kapittelet vil vi presentere resultater fra unders\u00f8kelsen vi gjennomf\u00f8rte, med utvalgsspesifikke data og p\u00e5f\u00f8lgende teknisk analyse. Populasjonens st\u00f8rrelse er p\u00e5 113 aktuelle bedrifter med et oppn\u00e5dd utvalg p\u00e5 98 besvarende respondenter, 86,73 %. 4.1 Resultater fra unders\u00f8kelsen I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 presentere resultatene fra unders\u00f8kelsen p\u00e5 en oversiktlig m\u00e5te velger vi \u00e5 legge alle svarene som vedlegg til oppgaven. Vi anser det derimot som av interesse \u00e5 presentere det som kjennetegner populasjonen, med tanke p\u00e5 i hvilken gruppe respondentene selv vil plassere sin kjernevirksomhet, hvor lenge bedriften har eksistert, st\u00f8rrelse, samt type aktivitet og tilbud av tjenester bedriften tilbyr. I v\u00e5r definisjon av organisasjonsutvikling har vi kategorisert bedriftenes ulike aktiviteter inn i seks forskjellige kjernevirksomheter. Etter at bedriftene selv krysset av for hvilken gruppe de ville plassere seg i, ble fordelingen som vist i figur 4.1. Figur 4.1 Merk at det her er registrert 148 avkrysninger med 151,1 % svarrespons, dette som et resultat av at respondentene kunne krysse av p\u00e5 at de tilh\u00f8rte flere grupper. Vi ser av figur 4.1 ovenfor at ganske n\u00f8yaktig halvparten av respondentene kartla seg innenfor kjernevirksomhet 1 og 2, alts\u00e5 Organisasjonsutvikling / lederutvikling / kompetanseutvikling og Teknologi / produksjonsutvikling / prosjektledelse. 78,6 % utgj\u00f8r omtrent halvparten, mer n\u00f8yaktig 77 av totalt 148 avkrysninger. At mange klassifiserer seg under disse to kategoriene er mye i tr\u00e5d med v\u00e5re antakelser til hva en organisasjonsutviklingsbedrift i stor grad driver med. Vi \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke om det har v\u00e6rt en stor oppblomstring av organisasjonsutviklingsbedrifter de siste \u00e5rene og ba respondentene oppgi hvor lenge selskapet hadde v\u00e6rt i drift. Som vi ser av figur 4.2 svarte bare 6,1 % at de var mindre enn to \u00e5r gammel, 29,6 % var mellom to og fem \u00e5r, mens hele 64,3 % hadde eksistert i mer enn fem \u00e5r. Figur 4.2 Side 42\n\n43 Videre ville vi kartlegge st\u00f8rrelsen p\u00e5 bedriftene, og f\u00e5 bekreftet eller avkreftet v\u00e5re antakelser om at de fleste bedriftene var mer eller mindre sm\u00e5 enheter, med et par ansatte som i en eller annen grad drev med organisasjonsutviklingstjenester utenom sitt vanlige arbeid. If\u00f8lge tilbakemeldingene fra respondentene ser vi i figur 4.3 at svarene stemmer noks\u00e5 overens med v\u00e5re antakelser. 71,4 % oppgir at de har fem ansatte eller f\u00e6rre, og av disse 70 selskapene er 28 av dem registrert som enkeltmannsforetak. Figur 4.3 I ettertid ser vi at vi ikke burde brukt ordet enkeltmannsforetak, da det kan misforst\u00e5s. Med enkeltmannsforetak mente vi at bedriftens eier er den som alene st\u00e5r for drift og ansvar og som ikke har flere ansatte enn seg selv. Dette kom noe utydelig frem i sp\u00f8rsm\u00e5lsformuleringen, da noen respondenter meldte tilbake at de hadde flere ansatte enn seg selv og var usikre p\u00e5 hva vi mente. Hensikten med sp\u00f8rsm\u00e5let var \u00e5 m\u00e5le aktivitet i firmaet med antall ansatte som m\u00e5leparameter og meldte tilbake til respondent at de dermed skulle ta hensyn til hvor mange ansatte bedriften hadde fremfor hvordan de var organisert. Av de 28 bedriftene som oppga at de kun var \u00e9n ansatt svarte 82,1 % at de drev selskapet p\u00e5 heltid. Dette er interessant lesning med tanke p\u00e5 at vi i utgangspunktet hadde sett for oss at disse selskapene ble drevet ved siden av sin faste jobb, som en biinntekt. Figur 4.4 Etter \u00e5 ha f\u00e5tt kartlagt litt generell informasjon om respondentene gikk vi over p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le bedriftsspesifikke hendelser, tanker og meninger om fremtiden, f\u00f8rst ved \u00e5 sp\u00f8rre om det har forekommet endringer i ettersp\u00f8rselen etter deres produkter eller tjenester. Her la vi opp til at respondentene kunne krysse av for (1) \u00f8kning, (2) ingen endring, (3) reduksjon eller (4) om sp\u00f8rsm\u00e5let ikke var relevant for den definisjonen eller kategorien av organisasjonsutvikling de tilh\u00f8rte. Av de som har besvart innenfor sin gruppe ser vi at det er veldig f\u00e5 som har registrert en reduksjon i ettersp\u00f8rsel. I alle tilfellene er det enten (1) \u00f8kning eller (2) ingen endring som Side 43\n\n44 g\u00e5r igjen. Sp\u00f8rsm\u00e5lene har naturligvis f\u00e5tt mange kryss i ikke relevant, dette som et resultat av at de fleste bedriftene h\u00f8rer til under kategori 1 og 2. Videre spurte vi om bedriften selv hadde foretatt noen grep for \u00e5 p\u00e5virke ettersp\u00f8rselen. Som vi ser i figur 4.5 var det her et ganske delt svar, der 41 bedrifter (41,8 %) oppga at de hadde foretatt noen grep, mot 55 bedrifter (56,1 %) som mente at de ikke hadde p\u00e5virket ettersp\u00f8rselen p\u00e5 noe vis. Figur 4.5 De bedriftene som svarte at de hadde gjort noe for \u00e5 p\u00e5virke ettersp\u00f8rselen ble ogs\u00e5 stilt et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l der vi \u00f8nsket en beskrivelse av hva som hadde blitt gjort. Dette var ikke et obligatorisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men av interesse for oss med tanke p\u00e5 \u00e5 skaffe seg et inntrykk av om det var de samme grepene som gikk igjen. Av de 41 bedriftene som hadde svart ja, la 40 bedrifter tilbake en beskrivelse av hvilke tiltak de hadde iverksatt som f\u00f8lge av endring i ettersp\u00f8rsel. Vi ser p\u00e5 det som sv\u00e6rt positivt at oppslutningen blant respondentenes er s\u00e5 bra som at alle utenom \u00e9n velger \u00e5 kommentere endringen, og som et signal p\u00e5 at respondentene er motiverte for \u00e5 svare \u00e6rlig og oppriktig. Dette var ogs\u00e5 det inntrykket vi fikk etter \u00e5 ha ringt dem opp p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 innhente tillatelse til \u00e5 sende dem en link til unders\u00f8kelsen. En betydelig grad av innsats fra respondentene er jo til det beste for unders\u00f8kelsen, noe vi tror de selv ogs\u00e5 har tatt p\u00e5 alvor. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om bedriften har endret sitt tilbud for \u00e5 ta h\u00f8yde for den situasjonen som n\u00e6ringslivet er inne i n\u00e5, svarte 58 av respondentene nei, mens 40 svarte ja. Ingen svarte vet ikke. At ingen av respondentene svarte vet ikke tar vi ogs\u00e5 som et Figur 4.6 positivt signal og tolker det slik at samtlige respondenter har lest sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00f8ye og tenkt seg om f\u00f8r de svarer. I mange tilfeller kan det v\u00e6re fristende \u00e5 v\u00e6re uvitende i den grad man slipper \u00e5 tenke gjennom sp\u00f8rsm\u00e5let, men her ser det alts\u00e5 ut til at alle har tatt unders\u00f8kelsen seri\u00f8st. Side 44\n\n45 P\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let stilte vi ogs\u00e5 en henstilling til alle som svarte ja om \u00e5 kommentere p\u00e5 hvilken m\u00e5te tilbudet var endret, og med 38 av 40 potensielle tilbakemeldinger m\u00e5 vi ogs\u00e5 her kunne si oss kjempeforn\u00f8yde med oppslutningen. De siste sp\u00f8rsm\u00e5lene dreide seg mer konkret om hvilke forventninger bedriftene hadde til fremtiden med tanke p\u00e5 de tre parametrene ansatte, kunder og \u00f8konomi. Fordelt p\u00e5 tre forskjellige m\u00e5leenheter ville vi m\u00e5le deres forventninger i forhold til sin egen bedrift, andre bedrifter i samme bransje, samt andre bedrifter i helt andre bransjer. N\u00e5r det gjaldt bedriftenes forventninger til sin egen bedrift kan vi sett under ett si at de stort sett var positive til fremtiden. M\u00e5lt mot \u00f8kning i ansatte var populasjonen noe delt i oppfatningen. En stor andel (39,8 %) var helt uenige i at det ville forekomme en \u00f8kning i antall ansatte i P\u00e5 den annen side var det nesten like mange (35.7 %) som helt eller delvis var enig i at det ville forekomme en \u00f8kning i antall ansatte. Mange flere (63,3 %) var ogs\u00e5 helt eller delvis enig i at kundeportef\u00f8ljen ville bli st\u00f8rre i 2009 og tilsvarende gjaldt for oppfatningen av \u00f8kning i omsetning, med 58,2 % av respondentene som var helt eller delvis enig i en \u00f8kning. N\u00e5r det kom til bedriftenes forventninger til hvordan det ville g\u00e5 med andre bedrifter, det v\u00e6re seg bedrifter i samme bransje s\u00e5 vel som bedrifter i andre bransjer, var disse svarene veldig like, fordelt p\u00e5 de samme m\u00e5leparametrene. Omtrent halvparten av respondentene svarte i de fleste tilfellene at de verken var enige eller uenige i p\u00e5standene om at andre bedrifter ville ha en \u00f8kning i ansatte, kunder eller \u00f8konomi. Bedriftene var ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad helt eller delvis uenige i at det ville forekomme en \u00f8kning, i motsetning til ingen eller \u00e9n respondent som var helt enig i at en \u00f8kning ville forekomme. Ut i fra det er det sannsynlig \u00e5 anta at man ikke har hatt konkret informasjon til \u00e5 kunne svare p\u00e5 hvordan det vil g\u00e5 med andre bedrifter, eller at man ikke har hatt forutsetninger for \u00e5 si noe om hvordan andre bedrifter vil utvikle seg, og derfor heller valgt \u00e5 v\u00e6re verken positiv eller negativ. Side 45\n\n46 4.2 Dataanalyse Med oppgavens problemstilling i bakhodet, var utgangspunktet for \u00e5 kj\u00f8re en kvantitativ unders\u00f8kelse p\u00e5 populasjonen, \u00e5 teste organisasjonsutviklingsbedriftenes forventninger til fremtiden. For \u00e5 analysere respondentenes svar p\u00e5 unders\u00f8kelsen tok vi kontakt med professor Torvald \u00d8gaard, ved institutt for \u00f8konomi og ledelse ved Universitetet i Stavanger. I samr\u00e5d med \u00d8gaard bestemte vi oss for \u00e5 analysere resultatene med fokus p\u00e5 korrelasjon, mean og anova. Samtidig er det ogs\u00e5 av interesse \u00e5 sjekke resultatene opp mot reliabilitet, validitet, m\u00e5ltallet Cronbach s alpha, samt grad av intersubjektiv verifiserbarhet. Ved hjelp av pc-basert programvare som kalkulerer resultatene for oss, i v\u00e5rt tilfelle SPSS, tar vi utgangspunkt i problemstillingen og m\u00e5lene med unders\u00f8kelsen, og bestemmer hva analysen skal bidra med av informasjon for \u00e5 kunne si noe om forventningene til fremtiden blant organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland Deskriptiv og induktiv statistikk If\u00f8lge Grenness (2004) prinsipper og fremgangsmetoder for analyse og tolkning av data m\u00e5 man skille mellom deskriptiv og induktiv statistikk. Deskriptiv statistikk som har til hensikt \u00e5 beskrive s\u00e6rtrekk ved selve utvalget, gir oss informasjon om hvordan utvalget har fordelt seg p\u00e5 de ulike svaralternativene, gjennomsnittsverdier eller forskjeller mellom for eksempel store og sm\u00e5 bedrifter. Induktiv statistikk er i st\u00f8rre grad analytisk basert i den grad det gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 trekke konklusjoner om en populasjon p\u00e5 bakgrunn av tekniske analyser, som for eksempel korrelasjon, varians og gjennomsnitt. I det f\u00f8lgende vil vi presentere en fremstilling av disse resultatene Korrelasjon I f\u00f8lge Grenness (2004) er korrelasjon et m\u00e5l p\u00e5 sammenheng eller samvariasjon mellom ulike variabler. Korrelasjon m\u00e5les p\u00e5 en skala fra minus 1 til pluss 1, hvor minus 1 er perfekt negativt korrelert, mens pluss 1 er perfekt positivt korrelert. Har man en korrelasjon som er over 0,5 og n\u00e6rmer seg 1 kan vi si at variablene beveger seg i samtakt, og det kan dermed v\u00e6re en sammenheng mellom dem. I det motsatte tilfellet hvor korrelasjonene n\u00e6rmer seg minus 1, vil den ene variabelen ha en h\u00f8y verdi n\u00e5r den andre variabelen ha en lav verdi, og omvendt. Side 46\n\n47 Utgangspunktet v\u00e5rt for \u00e5 m\u00e5le organisasjonsutviklingsbedriftenes forventninger til fremtiden var \u00e5 stille tre mer eller mindre like sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 hver av de tre m\u00e5leenhetene egen bedrift, andre organisasjonsutviklingsbedrifter og andre bransjer, og se om respondentene svarte ulikt i forhold til hvilken kategori de uttalte seg om. For oversiktens skyld kan det her v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ta frem arbeidsmodellen v\u00e5r som grunnlag for de induktive, analytiske sp\u00f8rsm\u00e5lene: Figur 4.7 Arbeidsmodell Side 47\n\n49 Cohen, i Pallant (2007), deler styrkeniv\u00e5et p\u00e5 korrelasjonen mellom to variabler inn i tre forskjelllige kategorier. Liten grad av styrke strekker seg fra 0,10 til 0,29, middels styrke fra 0,30 til 0,49 og stor grad av sammenheng fra 0,50 til 1,0. Som vist i oversikten over alle korrelasjonene, tabell 4.1, er det en markert h\u00f8yere korrelasjon mellom m\u00e5leenhetene for andre bedrifter og andre bransjer enn for egen bedrift. At dette inntreffer inneb\u00e6rer at respondentene har svart ganske likt, og dermed oppn\u00e5r h\u00f8y grad av relasjon mellom sp\u00f8rsm\u00e5lene. \u00c5rsaken til en h\u00f8yere korrelasjon mellom disse m\u00e5leenhetene er muligens at det kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 vite hvordan det vil g\u00e5 med andre bedrifter, og dermed er man mer forsiktig i forhold til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt enig eller sv\u00e6rt uenig i noe. Som vi ser av varianstabellen, i vedlegg 4, kapittel 8.4.4, er det mye st\u00f8rre varians i svarene for sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til egen bedrift enn for de andre variablene. Det er ogs\u00e5 jevnt over veldig mange flere som har svart verken/eller p\u00e5 p\u00e5standene om hvordan de tror det vil g\u00e5 med andre bedrifter eller bransjer. Det er kun \u00e9n respondent som sier seg helt enig i p\u00e5standene for disse m\u00e5leenhetene, og for nesten alle p\u00e5standene er omtrent 50 % verken enige eller uenige i p\u00e5standene. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til egen bedrift har vi oppn\u00e5dd en middels grad av korrelasjon. Her er det muligens flere faktorer som er avgj\u00f8rende for hva respondentene har svart og unders\u00f8kelsen kan ha fanget opp flere ting som gir utslag i st\u00f8rre avvik. Respondentene kan ha st\u00f8rre forutsetninger for \u00e5 svare mer presist p\u00e5 hvordan de tror det vil g\u00e5 med sin egen bedrift, noe som dermed kan gi st\u00f8rre utslag i svingninger i svarene, og av den grunn har lavere korrelasjon enn for de andre m\u00e5lene. For den totale summen (sum\\_alle) ser vi en kombinasjon av de tre m\u00e5leenhetene og kan vanskelig si om de er mer positive til sin egen bedrift, til andre bedrifter i samme bransje eller andre bransjer generelt. Ut ifra svarene kan vi derimot se at mange er mer enige eller uenige n\u00e5r det gjelder fremtiden til sin egen bedrift, og at det dermed kan v\u00e6re et m\u00e5l p\u00e5 at de tror p\u00e5 st\u00f8rre endringer hos seg selv enn hos andre. Side 49\n\n50 4.2.3 Mean Det engelske begrepet mean kan i mange sammenhenger oppfattes ulikt, da det har flere betydninger som varier i bruk alt etter hva man \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke. Man kan se p\u00e5 gjennomsnittsverdier, median, hyppighet, frekvens og andre deskriptive sammenhenger. Vi har benyttet oss av mean som et verkt\u00f8y for beregning av gjennomsnittsverdier for ulike variabler totalt. Av interessante analyser har vi tatt for oss de uavhengige variablene for m\u00e5ling av forventning til fremtiden, for sin egen bedrift, andre bedrifter og for andre bransjer. Dette har vi m\u00e5lt opp mot tilbudet av \u00e9n tjeneste eller flere tjenester, samt opp mot alder p\u00e5 bedriften, se vedlegg 4, kapittel Som forklaring til tabellene trekker vi frem det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let: Min bedrift vil ha en \u00f8kning i antall ansatte i Descriptives: Tilbud 95 % Confidence Interval for Mean N Mean Std. Deviation Std. Error Lower Bound Upper Bound Min Max Min bedrift: \u00f8kning i ansatte Ett tilbud 65 3,54 1,501 0,186 3,17 3, Flere tilbud 33 2,94 1,6 0,278 2,37 3, Total 98 3,34 1,553 0,157 3,03 3, Tabell 4.3 Gjennomsnitt min bedrift og tilbud Vi ser her at 65 bedrifter opererer med ett tilbud, mens 33 bedrifter tilbyr flere tjenester. Av skalaen p\u00e5 1 til 5, der 1 representerer helt enig og 5 representerer helt uenig, ser vi at bedriftene med ett tilbud i st\u00f8rre grad (3,54) er mer uenig i en \u00f8kning i antall ansatte i sin egen bedrift, i forhold til de som tilbyr flere tjenester (2,94). De som tilbyr flere tjenester har svart at de i gjennomsnitt er mer positive til fremtiden i forhold til \u00f8kning i antall ansatte. Dette kan ha med \u00e5 gj\u00f8re at de tilbyr flere tjenester og p\u00e5 den m\u00e5ten kan sirkulere aktiviteten rundt i bedriften litt etter der hvor ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rst. N\u00e5r ettersp\u00f8rselen etter den ene tjenesten synker, kan man sette fokus p\u00e5 andre steder av virksomheten hvor man ogs\u00e5 besitter kompetanse og legge aktiviteter til dette for \u00e5 sikre inntjening. Vi ser st\u00f8rst forskjell i svarene fra det presenterte resultatet ovenfor, resterende er mer eller mindre like. For respondentenes forventninger om andre bedrifter og bransjer er det mer eller mindre like data, dette kanskje Side 50\n\n51 mest som et resultat av at det er vanskeligere \u00e5 si noe om andre bedrifter, slik som korrelasjonene presentert tidligere viser. Nesten i alle tilfeller viser allikevel bedriftene med flere tilbud st\u00f8rre grad av positivitet til fremtiden, bare unntatt sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8kning i kundeportef\u00f8lje, der bedriftene med kun ett tilbud er mest positive, b\u00e5de hva gjelder for seg selv, s\u00e5 vel som for andre bedrifter i samme bransje. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 bedriftenes forventninger i forhold til hvor mange \u00e5r de har eksistert. Flesteparten av bedriftene, 63 stk, har eksistert i mer enn fem \u00e5r, 29 bedrifter mellom to og fem \u00e5r, og seks av bedriftene har eksistert i under to \u00e5r. Det er ingen store variasjoner mellom de forskjellige kategoriene. Nesten alle ligger rundt verdien tre, verken / eller, med mesteparten innenfor ett standardavvik. Dette er spesielt tilfellet for forventningene til andre OU-bedrifter og andre bransjer generelt. For forventningene til sin egen bedrift er det litt st\u00f8rre utslag i forskjellige meninger. Eksempelvis forventingene til sin egen bedrift, som vist nedenfor, viser at eldre bedrifter, gjerne med lenger fartstid og mer erfaring, er mer positive til fremtiden, og er mer enige i at det vil forekomme en \u00f8kning i ansatte. Descriptives: Aldersgruppe 95 % Confidence Interval for Mean N Mean Std. Deviation Std. Error Lower Bound Upper Bound Min Max Min bedrift: \u00f8kning i ansatte Mindre enn 2 \u00e5r 6 4,67 0,816 0,333 3,81 5, \u00e5r 29 3,62 1,449 0,269 3,07 4, Mer enn 5 \u00e5r 63 3,08 1,579 0,199 2,68 3, Total 98 3,34 1,553 0,157 3,03 3, Tabell 4.4 Gjennomsnitt min bedrift og alder \u00c5rsaken til at bedrifter som er mindre enn to \u00e5r er s\u00e5 lite positive, kan v\u00e6re litt tilfeldig for de respondentene som har svart, da det bare er seks av dem i denne gruppen. Fem av dem svarte helt uenig og \u00e9n av dem var n\u00f8ytral. Derfor gj\u00f8r det utslag i et s\u00e5 negativt bilde med verdien 4,67 i gjennomsnitt. Videre er de derimot sv\u00e6rt s\u00e5 positive n\u00e5r det gjelder holdninger til en \u00f8kning i antall kunder, der med en forventningsverdi p\u00e5 1,83. Igjen kan dette v\u00e6re et resultat Side 51\n52 av at de seks respondentene bestemmer for hele gruppen, og individuelle forhold kan dermed v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 styre hele gruppens forventning. Allikevel ser vi totalt sett at for de tre sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 forventning til sin egen bedrift, er man i mye st\u00f8rre grad positiv til fremtiden, sett i forhold til forventningene til andre bedrifter og andre bransjer. Videre kan vi ikke finne noen markant forskjell til \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at yngre bedrifter i stor grad har andre forventninger enn eldre bedrifter Anova Anova st\u00e5r for analyse av varians og forteller om det er signifikant (betydelig) forskjell i gjennomsnittsverdien mellom de svarene individene har gitt. Anova-tabellen er presentert i vedlegg 8.4, punkt 4. Det som er interessant \u00e5 se etter her, er kolonnen som er markert Sig. Dersom signifikansverdien er mindre enn eller lik 0,05, kan man if\u00f8lge Pallant (2007) p\u00e5st\u00e5 at det finnes en signifikant forskjell i datamaterialet i den avhengige variabelen. I v\u00e5r analyse er det bare to av verdiene som er lavere enn 0,05. Verdiene for \u00f8kning i ansatte og \u00f8kning i kundeportef\u00f8lje m\u00e5lt mot forventninger til egen bedrift, er henholdsvis 0,027 og 0,026, noe som indikerer et statistisk signifikant resultat blant datamaterialet i disse gruppene Reliabilitet og validitet Reliabilitet refererer til datamaterialets p\u00e5litelighet, stabilitet og konsistens, og gir et m\u00e5l p\u00e5 i hvilken grad man kan stole p\u00e5 de data som er innsamlet. Reliabilitet er ogs\u00e5 forbundet med m\u00e5lesikkerhet og betegnes som god dersom man oppn\u00e5r samme resultat ved \u00e5 foreta samme m\u00e5ling flere ganger. Det vil si at n\u00e5r man skal gjenta en unders\u00f8kelse s\u00e5 spiller det ikke noen rolle hvem som gjennomf\u00f8rer den, eller hvem som blir spurt, s\u00e5 lenge utvalget er det samme. Hvis man sitter igjen med en reliabilitet, m\u00e5lt i Cronbach s alpha, p\u00e5 mellom 0,70 og 0,90 eller mer, kan dette indikere at man kan stole p\u00e5 det m\u00e5leinstrumentet som er brukt. Det som er viktig er at man har multiple m\u00e5l. Multiple m\u00e5l inneb\u00e6rer nemlig at man har spurt samme sp\u00f8rsm\u00e5l flere ganger, men med en annen vri. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man sikre seg at respondentene har oppfattet sp\u00f8rsm\u00e5lene riktig og svarer i henhold til det vi sp\u00f8r etter. I den induktive, analytiske, delen av sp\u00f8rreskjemaet har vi spurt tre mer eller mindre like sp\u00f8rsm\u00e5l, tre forskjellige ganger, men hver gang, m\u00e5lt mot ulike variabler, (egen bedrift, Side 52\n53 andre bedrifter, andre bransjer). Unders\u00f8kelsen mangler dermed sp\u00f8rsm\u00e5l som tester det samme, og vi kan derfor ikke p\u00e5st\u00e5 \u00e5 ha multiple m\u00e5l i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Av den grunn kan vi heller ikke benytte Cronbach s alpha til \u00e5 beregne svarenes reliabilitet. Unders\u00f8kelsens validitet m\u00e5 sees i forhold til i hvor stor grad unders\u00f8kelsen kaster lys over sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt i problemstillingen, og om unders\u00f8kelsen faktisk m\u00e5ler det den ble designet for \u00e5 m\u00e5le. Det kan utdypes i intern og ekstern validitet, der den interne validiteten m\u00e5ler i hvilken grad resultatene som blir funnet er gyldige for det utvalget og det fenomenet som er unders\u00f8kt, mens den eksterne validitet m\u00e5ler i hvilken grad de resultatene man har funnet kan overf\u00f8res til andre utvalg og andre situasjoner. Som beskrevet over inneholder ikke v\u00e5r unders\u00f8kelse multiple m\u00e5l. I stedet har vi konsentrert oss om \u00e5 f\u00e5 ett sp\u00f8rsm\u00e5l til hvert av punktene i modellen v\u00e5r. Strengt tatt burde vi hatt minst tre sp\u00f8rsm\u00e5l til hver variabel i modellen, men da ville vi sittet igjen med mange flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn hva respondentene hadde hatt interesse av \u00e5 svare p\u00e5 og som ville blitt for avansert og omfattende for oss. Konsekvensen er, som sagt, at vi ikke har multiple m\u00e5l, og kan derfor ikke bruke Cronbach s alpha som reliabilitets- eller validitetsm\u00e5l Styrker og svakheter ved analysen Vi ser ikke konkret klare forskjeller mellom resultatene fra de tre m\u00e5levariablene egen bedrift, andre bedrifter og andre bransjer. Summen av respondentenes svar (sum\\_alle) korrelerer i varierende grad og det er derfor ikke anledning for \u00e5 si at \u00e9n av variablene er spesielt sterkere enn andre. Bedriftene har dermed mer eller mindre samme forventning for sin egen bedrift som de har for andre bedrifter i samme n\u00e6ring, og andre bedrifter i andre bransjer. Da vi ikke har multiple m\u00e5l for sp\u00f8rsm\u00e5lene, og dermed ikke kan m\u00e5le reliabilitet og validitet med m\u00e5leverdien Cronbach s Alpha, gir analysene et noe ufullstendig bilde p\u00e5 resultatet. Dette gj\u00f8r at vi ikke hundre prosent sikkert kan si noe om hva respondentene egentlig tror og mener. Likevel mener vi at vi har f\u00e5tt interessant informasjon ut fra dataene v\u00e5re, som statistiske gjennomsnitt og et bilde p\u00e5 sentrale tendenser, og disse kan legges til grunn for videre diskusjon og tolkning. Vi mener ogs\u00e5 at datamaterialet kan b\u00e6re interesse for eventuell sammenligning og videre forskning p\u00e5 omr\u00e5det senere. Side 53\n\n54 5 Diskusjon 5.1 Hva diskusjonen bygger p\u00e5 I denne oppgaven har vi tatt for oss hvordan konsulentselskaper som fokuserer p\u00e5 organisasjonsutvikling ser for seg fremtiden i lys av den nedgangsperioden som markedet verden over har v\u00e6rt gjennom den siste tiden. Vi har kartlagt bedrifter som tilbyr tjenester knyttet til organisasjonsutvikling i Rogaland og spurt dem hvilke forventninger de har til fremtiden. Med problemstillingen beskrevet innledningsvis som grunnlag, vil hovedfokuset for denne masteroppgaven, jfr. kapittel 1.2, v\u00e6re rettet mot en bestemt bransjes forventninger til utvikling og fremtid i markedet, og f\u00f8lgelig vise et m\u00e5l p\u00e5 bransjens egne oppfatninger om videre suksess, vekst og levedyktighet. Det empiriske datamaterialet som vi har samlet inn gir oss grunnlag for \u00e5 kommentere om det vi trodde om konsulentbransjen og organisasjonsutviklingsbedriftene p\u00e5 forh\u00e5nd stemmer eller ikke. Vi var av den oppfatning at endringer i eksterne omgivelser og betingelser er styrende for konkurranse, ettersp\u00f8rsel og tilbud. Respondentenes svar skulle vise seg \u00e5 gi oss rett i dette, men ikke i den grad at de var negative til fremtiden, tvert imot positive, med tanke p\u00e5 nye muligheter for \u00e5 endre sin virksomhet tilpasset markedets behov Hva skjer i finanskrisen? I snart et \u00e5r har verden v\u00e6rt preget av elendige \u00f8konomiske utsikter og den globale finanskrisen har satt sine dype spor b\u00e5de i inn- og utland. I USA st\u00e5r mange selskaper som Bank of America, forsikringskjempen AIG og bilindustrien ovenfor store utfordringer som kan f\u00e5 store konsekvenser for det amerikanske samfunnet, og menneskene som lever der. Vi ser at forbruket har g\u00e5tt ned, og verdenshandelen har nesten stoppet opp. I Norge har vi sett at boligprisene har falt og arbeidsledigheten har \u00f8kt, spesielt innenfor sektorene industri, samt bygg og anlegg. Konsumet her hjemme har, som i resten av verden, g\u00e5tt ned, og sentralbanksjefen har hatt hyppige rentenedsettelser for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 hjulene til \u00e5 g\u00e5 rundt igjen. Krisepakker til bankene har ogs\u00e5 v\u00e6rt et virkemiddel som har blitt brukt for igjen \u00e5 f\u00e5 i gang utl\u00e5n av penger spesielt mellom bankene, men ogs\u00e5 til bedrifter som har behov for \u00e5 l\u00e5ne finansielle midler til \u00e5 betale for sine investeringer og prosjekter. Side 54\n\n55 Det er liten tvil om at vi fremover st\u00e5r ovenfor store utfordringer for \u00e5 komme tilbake til hvor vi var sommeren Siden vi startet med \u00e5 innhente informasjon til skrivingen av denne masteroppgaven, i januar 2009, er v\u00e5rt inntrykk at situasjonene n\u00e5 mot slutten av juni, har stabilisert seg noe og man kan se at totalindeksen p\u00e5 Oslob\u00f8rs s\u00e5 sm\u00e5tt har begynt \u00e5 bevege seg oppover. Det sies at boligprisene har begynt \u00e5 l\u00f8fte seg litt og at folk n\u00e5 ser muligheter med lav rente og til dels lave boligpriser. Om denne fremgangen bare er et blaff eller om vi fremover skal fortsette \u00e5 se et l\u00f8ft for \u00f8konomien, er forel\u00f8pig vanskelig \u00e5 si noe om Lokal utvikling Det har v\u00e6rt en del forvirring i media rundt hvor hardt Rogaland og Stavanger-regionen ville bli p\u00e5virket av finanskrisen, da store deler av n\u00e6ringen i omr\u00e5det er oljerelatert. Oljeselskapene har hatt mange gode \u00e5r med en oljepris som har overg\u00e5tt alle de forventninger som var satt for den, og konsekvensene av dette har v\u00e6rt at man har investert i mange nye prosjekter. For \u00e5 tiltrekke seg den beste arbeidskraften og kompetansen har man m\u00e5tte betale stadig dyrere for dette. Konsulentbransjen har tatt seg godt betalt, samt at l\u00f8nningene til ansatte nesten har \u00f8kt i takt med oljeprisen. I f\u00f8lge en artikkel i Stavanger Aftenblad, , av Bj\u00f8rheim og Rosenberg (2009), har vi etter jul sett et skifte i denne trenden. Oljeprisen har rast og selskapene har blitt mye mer restriktive med hva og hvem de bruker penger p\u00e5. I f\u00f8lge Bj\u00f8rheim kan vi se at konsulentselskaper n\u00e5 f\u00e5r beskjed om \u00e5 redusere sine priser med opptil 20 % hvis de fortsatt skal kunne beholde kontraktene som de har. Hvor stort omfang dette har og hvor mange konsulentselskaper dette gjelder er vanskelig \u00e5 si. Bj\u00f8rheims fokus er mest rettet mot konsulenter som driver innenfor ingeni\u00f8ryrket, og ikke n\u00f8dvendigvis innenfor organisasjonsutvikling, men vi kan ikke utelukke at det samme ogs\u00e5 gjelder for denne gruppen konsulenter. I skrivende stund kan det se ut til at den verste stormen er over og det er roligere farvann i vente. I f\u00f8lge Toralf Sand\u00f8 (2009) blir det presentert ferske tall fra SSB som forteller noe om hvor mange konkurser man har hatt i Norge det siste \u00e5ret. Det man kan lese ut av dette, og som er interessant for denne regionen, er at Stavanger g\u00e5r mot str\u00f8mmen og faktisk har f\u00e6rre konkurser enn hva de hadde for ett \u00e5r tilbake. Det ble i f\u00f8rste kvartal i 2009 registrert 40 konkurser i Stavanger, mot 46 p\u00e5 samme tid i fjor, alts\u00e5 en nedgang p\u00e5 13 prosent, noe som er ganske ulikt det man skulle kunne forvente. Hvis vi sammenligner tallene med landet Side 55\n\n56 generelt, kan vi se at det her var en \u00f8kning p\u00e5 hele 88 % i samme periode. For Rogaland som fylke har antall konkurser \u00f8kt fra 56 til 80, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 43 %, men allikevel betraktelig bedre enn landsgjennomsnittet generelt Forskjell p\u00e5 privat og offentlig sektor N\u00e5r man ser p\u00e5 konsulentselskapene og hvem av dem som har de beste forutsetningene for \u00e5 overleve krisen, kan en viktig faktor v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 hvem kundene er, og hvilket tilbud selskapene har til sine kunder. Valg av kunder kan ha stor betydning for konsulentbedrifter og uansett om kunden er liten eller stor, offentlig eller privat, er nok det viktigste at den har penger til \u00e5 betale for de tjenester som organisasjonsutviklingsbedriftene har \u00e5 tilby. Slik vi ser situasjonen vil organisasjonsutviklingsbedriftene som har store kontrakter med det offentlige p\u00e5 mange m\u00e5ter ha det bedre i vanskelige tider, enn bedrifter som har sin hovedinntekt fra det private n\u00e6ringslivet. I privat sektor blir man ofte hardere rammet under \u00f8konomiske kriser, da mange bedrifter ikke har like dype lommer som den norske staten, og i tillegg har man eiere som forventer overskudd, utbytte og \u00f8konomisk vekst. Dette gj\u00f8r at aktiviteter som kursing, coaching og videreutvikling er noen av de f\u00f8rste utgiftene som blir kuttet, da dette ikke gir bedriften noen kortsiktig gevinst. I gode \u00f8konomiske tider derimot vil nok situasjonen endre seg betydelig. Staten vil i mange tilfeller ikke v\u00e6re med p\u00e5 de til tider skyh\u00f8ye kravene som mange av konsulentselskapene skal ha. I det private n\u00e6ringsliv er nok ikke dette like viktig, da kanskje et helt prosjekt st\u00e5r og faller p\u00e5 den kunnskapen som konsulentene nettopp besitter, og den potensielle gevinsten er mye st\u00f8rre enn utgiften til konsulenttjenesten Bedriftenes kompetanse og utvikling Et annet aspekt i denne diskusjonen er hvilken kompetanse de forskjellige organisasjonsutviklingsbedriftene besitter, og hvordan de ulike gruppene har blitt p\u00e5virket. N\u00e5r krisetider forekommer er det viktig at selskaper med aktiviteter i de bransjer og markeder som blir rammet, er endringsvillige og omstillingsdyktige. Mange organisasjonsutviklingsselskaper er i den posisjonen at de kan snu p\u00e5 flisen og tilby noe annet, som i en situasjon preget av nedgang kan v\u00e6re etterspurt. Et selskap som driver med for eksempel utvikling av selskapets ansatte, deriblant kursing, oppl\u00e6ring, motivasjon og coaching, vil merke redusert ettersp\u00f8rsel ettersom dette er noe av det f\u00f8rste kundene kutter i Side 56\n\n57 nedgangstider. Et alternativ for \u00e5 holde oppe aktivitetene i kundeportef\u00f8ljen kan dermed v\u00e6re \u00e5 tilby tjenester som kan gi kundene kostnadsbesparende l\u00f8sninger, det v\u00e6re seg r\u00e5d om investeringer, strukturelle endringer eller organisatoriske endringer for \u00e5 effektivisere driften og oppn\u00e5 h\u00f8yere grad av inntjening og l\u00f8nnsomhet. Selv om finanskrisen har rammet mange bedrifter og bransjer veldig hardt, kan man ogs\u00e5 se eksempler p\u00e5 at det er noen bedrifter og bransjer som klarer seg. I f\u00f8lge en artikkel av Landsend (2009) kan man lese at konsulentbedrifter som tidligere drev med bedriftsutvikling og organisasjonsutvikling, n\u00e5 heller jobber med nedbemaning og omstilling i bedrifter. Bedriftene har ikke merket noen vesentlig nedgang i arbeidsmengden, men bare at fokuset hos kundene har endret seg. Eksempelet fra artikkelen er hentet fra en plass p\u00e5 \u00d8stlandet, men n\u00e5r vi ser p\u00e5 de dataene vi selv har hentet inn, ser vi at ogs\u00e5 disse viser tilsvarende trender for organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland. (Se resultater fra unders\u00f8kelsen sp\u00f8rsm\u00e5l 8 og 10 i vedlegg 3, kapittel 8.3). Vi kan ogs\u00e5 se eksempler innenfor andre bransjer. I f\u00f8lge advokat Nicolay Skarning i advokatfirmaet Bull & Co jobber de n\u00e5 mer med \u00e5 bli kvitt medarbeidere, enn \u00e5 holde p\u00e5 dem, noe som var en viktig arbeidsoppgave for bare et \u00e5r tilbake. Et interessant moment \u00e5 tenke p\u00e5 i sammenheng med \u00e5 tilknytte seg konsulenter kan v\u00e6re fordelen ved \u00e5 ha noen med ekspertise som man leier inn og benytter seg av i den grad man selv \u00f8nsker. I mange tilfeller kan det v\u00e6re bedre \u00e5 leie inn konsulenter, og heller betale en h\u00f8yere kostnad for det, enn \u00e5 ansette folk p\u00e5 fulltid som det blir vanskelig \u00e5 kvitte seg med i etterkant. 5.2 Forventningsanalysens resultater Respondentenes forventninger til fremtiden I utgangspunktet kategoriserte vi bedriftene inn i seks ulike grupper. I unders\u00f8kelsen ba vi bedriftene spesifikt om selv \u00e5 velge hvilken kategori de h\u00f8rer til under, av den interesse \u00e5 finne ut hvilke tjenester de tilbyr og hvilken kompetanse bedriftene besitter. Videre har vi tatt utgangspunkt i hvor mange tjenester de tilbyr og gruppert dem inn i enten leverand\u00f8r av ett tilbud eller flere tilbud. Vi \u00f8nsket nemlig \u00e5 finne ut om bedrifter som har flere tilbud er mer positive til fremtiden enn bedrifter som bare har ett tilbud. Er det mulig for oss \u00e5 si noe om noen av de ulike gruppene har bedre forutsetninger for \u00e5 klare seg gjennom de t\u00f8ffe tidene vi Side 57\n\n58 er inne i? Slik vi oppfatter situasjonen i forhold til det arbeidet vi har gjort, samt oppslag i media, er det noen produkter som vil v\u00e6re vanskeligere \u00e5 selge i d\u00e5rlige tider enn andre. Har man kompetanse innenfor endringsprosesser og reorganisering vil man nok kanskje ha mye \u00e5 gj\u00f8re selv om det er d\u00e5rlige tider, da dette er kompetanse som vil kunne hjelpe bedrifter med \u00e5 jobbe mer effektivt og i tillegg redusere utgifter. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i analysen for bedriftenes forventninger til fremtiden basert p\u00e5 tilbud, se vedlegg 4, kapittel 8.4.2, kan vi se at bedrifter med flere tilbud i st\u00f8rre grad enn bedrifter med bare ett tilbud, er mer positive i forhold til fremtiden. Dette kan henge sammen med at man stiller litt sterkere i nedgangstider da man har flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Som vi har sett av resultatene fra unders\u00f8kelsen er mange av bedriftene slett ikke negative til fremtiden til tross for nedgangstider og mindre aktivitet i markedet. P\u00e5 forh\u00e5nd trodde vi at mange i mye st\u00f8rre grad hadde sett for seg en nedadg\u00e5ende periode med d\u00e5rligere markedsmuligheter og mindre ettersp\u00f8rsel. I mange tilfeller mister man kunder med fallende ettersp\u00f8rsel, og konsekvensene av det kan v\u00e6re at man m\u00e5 si opp sine ansatte og nedjustere aktivitetsniv\u00e5et. Dette er derimot ikke tilfellet hos organisasjonsutviklingsbedriftene vi har kontaktet. Det overrasker oss en del, da man skulle tro at det i endringsfaser ville v\u00e6re vanskeligere \u00e5 holde p\u00e5 l\u00f8nnsomheten og h\u00f8y inntjening, men kanskje respondentene v\u00e5re generelt sett er positive, nettopp fordi at det er i nedgangstider at utviklingsbedrifter faktisk har mye \u00e5 gj\u00f8re. Et av temaene som kommer opp flere plasser i konjunkturbarometeret (NAV-Rogaland, 2009) er at bedrifter i roligere tider skal bruke tid p\u00e5 \u00e5 utvikle bedriftens, samt den ansattes kunnskap. Mange benytter konsulenter i dette arbeidet, og dette kan v\u00e6re nok en grunn til at mange konsulentselskaper ikke bekymrer seg nevneverdig for fremtiden. I f\u00f8lge \u00c5ge Hansen, leder for marked og samfunn i NAV Rogaland, (2009), er det viktig at bedrifter i roligere tider fokuserer p\u00e5 kompestanseutvikling. Dette vil styrke bedriften og den ansatte p\u00e5 lang sikt, og bidra til fremtidig vekst og utvikling Store vs. sm\u00e5 bedrifter Vi har tidligere antydet at det vil kunne v\u00e6re forskjeller fra bedrifter som har flere ansatte, og bedrifter med kun \u00e9n ansatt. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til hvordan bedriftene jobber, og hvor avhengige de er av inntekter. Bedrifter med flere ansatte vil i de fleste tilfeller ha h\u00f8yere Side 58\n\n60 mange endret fokus og spisset tjenestene sine mot bedriftenes behov. F\u00f8lgende kommentarer er noen utdrag hentet fra unders\u00f8kelsens sp\u00f8rsm\u00e5l nr 10, P\u00e5 hvilken m\u00e5te er tilbudet endret, og er ganske typiske svar for v\u00e5re antagelser om hva slike selskaper gj\u00f8r i endringstider: \u00d8kt fokus p\u00e5 l\u00f8nnsomhetsbetraktninger Nye produkt-/tjenestekonsepter Foresp\u00f8r mer hva som er kjerneproduktene kundene \u00f8nsker spisser tilbudet mer ihht markedets behov Tilbyr n\u00e5 bedriftsr\u00e5dgivning, organisasjonsutvikling, snuoperasjoner og rekruttering/ head hunting Tilpasset forretningsideene til dagens finanskrise, slik at bedriftene kan tilpasse seg og bli mer kostnadseffektive Mer vekt p\u00e5 det \u00e5 t\u00e5le psykiske sider ved nedskj\u00e6ringer, \u00e5 skille egne f\u00f8lelser fra oppgaver og beslutninger som m\u00e5 taes og gjennomf\u00f8res og \u00e5 st\u00e5 i t\u00f8ffe situasjoner. Kurs i juridiske sider i kombinasjon med kommunikasjon Fokus p\u00e5 kostnader og effektivisering Bedre tilpasset til kundens \u00f8nske. Min bedrift m\u00e5 v\u00e6re mer levende i takt med markedet Fokus p\u00e5 endring og omstilling Mange av bedriftene kommenterer ogs\u00e5 at de har fokusert p\u00e5 pris og nedjustert satsene for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 skaffe flere kunder. Av konkurransemessige hensyn eksisterer det liten informasjon om hvilke timepriser konsulenter opererer med, men i f\u00f8lge Brenna (2008) som har tatt for seg timeprisene til IT-konsulenter, ligger disse p\u00e5 mellom 500 og 1000 kroner for selvstendige og sm\u00e5 konsulentbedrifter, og mellom 1000 og 1500 kroner for st\u00f8rre konsulentselskaper. I februar skrev Ernes (2009) en artikkel med tittel og ingress: Finanskrisen presser konsulentprisene. IT-konsulenter m\u00e5 forberede seg p\u00e5 t\u00f8ffere tider. If\u00f8lge Rolf N\u00e6vra, hodejeger i Magellan IT, er det mange n\u00e5 som m\u00e5 forberede seg p\u00e5 t\u00f8ffere tider med mindre oppgaver. Dette har oppdragsgiverne merket, noe som medf\u00f8rer et st\u00f8rre press p\u00e5 timeprisene. Det har kanskje mange av konsulentene i organisasjonsutviklingsbransjen ogs\u00e5 merket og av den grunn valgt \u00e5 senke timeprisene p\u00e5 tjenestene de tilbyr, noe vi f\u00e5r signaler om i den kvalitative delen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Side 60\n\n61 5.3 Sammenligning av resultatene Unders\u00f8kelsen vi gjennomf\u00f8rte i mars/april 2009 er den eneste unders\u00f8kelsen vi kjenner til blant organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland. Det er derfor vanskelig \u00e5 gj\u00f8re en sammenligning av resultatene med andre unders\u00f8kelser, men vi har likevel sett p\u00e5 resultatene fra en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av DnB NOR, som dekker mye av de samme momentene DnB NOR unders\u00f8kelse I desember 2008 gjennomf\u00f8rte DnB NOR en unders\u00f8kelse blant 2100 ledere av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge, (Aurdal, 2009). Respondentene var delt inn i to ulike grupper, hvor den ene gruppen besto av ledere for bedrifter med mer enn 50 ansatte og den andre gruppen besto av ledere for bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Sistnevnte gruppe var den mest interessante for sammenligning med v\u00e5r unders\u00f8kelse. Med \u00f8nske om \u00e5 m\u00e5le bedriftsledernes forventninger til fremtiden fant de ut at 41 % av de spurte i de sm\u00e5 bedriftene tror l\u00f8nnsomheten vil forbli uendret, 27 % tror den vil \u00f8ke, mens 30 % regner med at l\u00f8nnsomheten vil g\u00e5 ned. Videre hadde de ogs\u00e5 m\u00e5l p\u00e5 endring i antall ansatte og omsetning. Omtrent to tredjedeler av bedriftene tror p\u00e5 at man kan opprettholde like mange ansatte, 17 % tror p\u00e5 en \u00f8kning, mens 18 % tror at man m\u00e5 redusere antall ansatte i fremtiden. N\u00e5r det gjelder omsetning er det litt mer jevnt fordelt, der en tredjedel tror p\u00e5 en \u00f8kning, en annen tredjedel p\u00e5 en reduksjon i omsetning og resten tror at det vil holde seg p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5. Ved \u00e5 sammenligne resultatene fra DnB NOR med v\u00e5r unders\u00f8kelse ser vi at fra perioden desember 2008, da DnB NOR sin unders\u00f8kelse ble gjennomf\u00f8rt, til v\u00e5r unders\u00f8kelse i mars/april 2009, er respondentene i st\u00f8rre grad mer positive til fremtiden n\u00e5, basert p\u00e5 de samme variablene. Det skal sies at DnB NOR sin unders\u00f8kelse er et landsgjennomsnitt for alle typer bransjer, men vi velger allikevel \u00e5 sammenligne resultatene i den grad vi mener \u00e5 kunne trekke paralleller til v\u00e5re resultater. Det som er interessant \u00e5 lese er at man i desember 2008 var i st\u00f8rre grad mer negative enn i dag, eller generelt mer avventende til \u00e5 forvente store svingninger. Vi ser klare tall p\u00e5 at man forventer en st\u00f8rre vekst i blant annet ansatte, der man i desember antok en vekst p\u00e5 17 %, mot en vekst p\u00e5 36 % i dag. I desember antok man i gjennomsnitt en vekst i omsetning p\u00e5 33 %, mens 58 % av respondentene v\u00e5re i mars/april ser for seg en \u00f8kning i omsetning. Side 61\n\n62 5.4 Empiri knyttet opp mot teori Omgivelsenes p\u00e5virkning Observasjoner vi gjorde under innsamlingen av informasjon til bedriftsregisteret var at det har v\u00e6rt et stort frafall av selskaper. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l vi stilte oss da, var om dette har v\u00e6rt en naturlig seleksjon, eller om det er noen andre grunner til at bedriftene ikke lever lenger. Utgangspunktet for unders\u00f8kelsen v\u00e5r var til \u00e5 begynne med over 200 bedrifter i Rogaland. Ettersom vi tok kontakt med de forskjellige bedriftene viste det seg at en stor andel av bedriftene som var registrert, ikke lenger var i drift eller var i ferd med \u00e5 avvikle driften. I forhold til noe av det teoretiske rammeverket som vi har lagt fokus p\u00e5 i denne oppgaven, kapittel 2.5, kan det her v\u00e6re interessant \u00e5 se om vi kan trekke noen paralleller. De to perspektivene: ressursavhengig og populasjons\u00f8kologisk perspektiv handler om at det er omgivelsene som bestemmer hvilke av bedriftene som skal overleve i markedet over tid. De skiller seg i forhold til i hvilken grad bedriften selv kan gj\u00f8re grep som p\u00e5virker deres fremtid. Hvis vi ser p\u00e5 populasjonen som vi satt igjen med kan vi se at det er en overvekt av mindre bedrifter, og hvis vi ser p\u00e5 mange av de bedriftene som ikke lenger var i drift i regionen, var st\u00f8rrelsen p\u00e5 bedriftene ogs\u00e5 en fellesnevner for disse. I forhold til teorien sier Scott, i R\u00f8vik (1991), at forestilingen om naturlig seleksjon vil ha st\u00f8rst forklaringskraft i de tilfeller der populasjonen best\u00e5r av mange sm\u00e5 enheter, som hver for seg ikke i noen s\u00e6rlig grad preger sine omgivelser. Dette vil med andre ord kanskje si at det skal v\u00e6re en jevn str\u00f8m av f\u00f8dsler og d\u00f8dsfall blant bedriftene ettersom tiden g\u00e5r og markedet og omgivelsene endrer seg. I f\u00f8lge statistikk hentet fra R\u00f8vik (1991), kan vi se at det p\u00e5 nasjonalt plan var en oppblomstring av organisasjonsutviklingsbedrifter p\u00e5 slutten av 80-tallet og inn p\u00e5 90-tallet. Det vi kanskje ser konsekvensene av n\u00e5 er at disse bedriftene ikke lenger har rett kompetanse, og/eller ikke har klart \u00e5 hevde seg i et mer krevende marked som vi ser n\u00e5, og derfor faller fra. I forhold til det ressursavhengige perspektivet sier teorien noe om at bedriftene selv har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re endringer i bedriften for hele tiden \u00e5 klare \u00e5 holde tritt med utviklingen i markedet spesielt, men ogs\u00e5 med konkurransen til andre organisasjonsutviklingsbedrifter. P\u00e5 dette punktet har vi jo selv f\u00e5tt tilbakemeldinger i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Hovedvekten av de tilbakemeldingene som vi fikk gikk ut p\u00e5 at bedriftene jobbet aktivt med \u00e5 tilpasse seg det nye markedsbildet som hadde dannet seg gjennom finanskrisen. Vi ser ogs\u00e5 at mange hadde et st\u00f8rre fokus p\u00e5 salg og salgsprosessen enn hva de kanskje trengte \u00e5 ha tidligere. N\u00e5r den totale Side 62\n\n64 mye bedre enn i landene rundt oss.. Den store nedgangen finner man i industrisektoren, som for eksempel Hydros aluminiumanlegg, samt bygg og anlegg. Andre bransjer derimot har mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re. Oljeinvesteringene vil bli rekordh\u00f8ye ogs\u00e5 i \u00e5r, og verftsindustrien p\u00e5 Vestlandet mangler fortsatt arbeidskraft. Denne trenden ser vi ogs\u00e5 igjen i presentasjonen av konjunkturbarometeret for Rogaland i mai m\u00e5ned. (NAV-Rogaland, 2009). Som tidligere diskutert ser vi av graf 5.1 at bygg- og anlegg er en av gruppene som ser minst positivt p\u00e5 2009 i forhold til l\u00f8nnsomhet. I forhold til i 2008 kan vi se at energisektoren, som er den store n\u00e6ringen i regionen, er den eneste som forventer \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i Mange av konsulentene vi har fokusert p\u00e5 jobber mot denne bransjen, og av den grunn skulle det ogs\u00e5 for konsulentene v\u00e6re grunn til \u00e5 se positivt p\u00e5 fremtiden. Graf 5.1 Forventet l\u00f8nnsomhetsutvikling (NAV-Rogaland, 2009, s. 15) Et raskt s\u00f8k p\u00e5 samfunns- og markedsorienterte portaler som for eksempel NA24 og ukeavisen-ledelse, gir et godt inntrykk av hvor ulike meninger forskjellige eksperter har om konsekvensene av den s\u00e5kalte finanskrisen. Den ene artikkelen handler om negative konsekvenser i form av verdifulle og kreative arbeidstakere som forsvinner grunnet reduksjon av og mangel p\u00e5 innovasjon, nye ideer og variasjon i arbeidet, (Ukeavisenledelse.no, 2009). Andre artikler holder derimot fast p\u00e5 at store selskaper innenfor tele-, olje- og riggbransjen, Side 64\n65 fortsatt holder de m\u00e5l som ble fastsatt f\u00f8r krisen slo inn, og p\u00e5 ingen m\u00e5te har planer om \u00e5 kutte i produksjonskapasitet eller \u00e5 redusere antall ansatte, (Berge, 2009). Det vi leser ut i fra mediaprodusert materiale, er at det finnes mange ulike meninger og at mye avhenger av hvilken bransje du fokuserer p\u00e5, samt at det er store forskjeller \u00e5 finne i de ulike delene av landet v\u00e5rt. Det som er det mest interessante ved \u00e5 ha hatt fokus p\u00e5 Rogaland som omr\u00e5de, er forskjellene som p\u00e5virker denne regionen til forskjell fra resten av Norge. Det virker som Rogaland og spesielt Stavanger-regionen g\u00e5r som bare det uansett, mye grunnet solide selskaper innenfor oljesektoren. Og f\u00f8lgelig er det derfor heller kanskje ikke s\u00e5 rart at organisasjonsutviklingsselskapene her i regionen ser positivt p\u00e5 fremtiden. Side 65\n\n72 8.2 Vedlegg 2 Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant organisasjonsutviklingsbedrifter i Rogaland Bakgrunn for unders\u00f8kelsen er en masteroppgave i \u00f8konomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger. Vi skal lage en forventningsanalyse med tanke fremtiden, for konsulentbedrifter som driver innenfor fagfeltet Organisasjonsutvikling. Vi kan garantere full anonymitet til deltagere i unders\u00f8kelsen, og vil ikke sp\u00f8rre etter firmaidentifiserbare opplysninger. Registrerte data vil kun bli brukt for \u00e5 finne sentrale tendenser i bransjen generelt. Vi h\u00e5per dere tar dere tid til \u00e5 svare p\u00e5 denne unders\u00f8kelsen, og bidrar til at resultatene blir s\u00e5 n\u00f8yaktige som mulig. Beregnet tid for utfylling av skjema er omtrent fire minutter. Side 72\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2de57ce-64b1-4b87-bd01-e772f356ce6d"} {"url": "https://otbs.no/about/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:13Z", "text": "# Oslo Tribal & Bellydance School\n\n# Om oss\n\nOslo Tribal & Bellydance School tilbyr ukentlige kurs, kreative workshops og privattimer i klassisk magedans, American Tribal Style\u00ae, Tribal Fusion, pilates og kundaliniyoga. OTBS ble grunnlagt av Jorunn Sj\u00f8lli i 2009, Skandinavias f\u00f8rste FatChanceBellyDance\u00ae Sister Studio.\n\nL\u00e6r av v\u00e5re dyktige instrukt\u00f8rer: Miriam Embla, Aurora, Vibeke Vesterhagen, Ville Nedberg og Jorunn Sj\u00f8lli\n\n*Oslo Tribal & Bellydance School \u2013 based in Oslo, Norway \u2013 offers weekly classes, creative workshops and private lessons in Classic Bellydance, American Tribal Style\u00ae Bellydance, Tribal Fusion, Pilates and Kundaliniyoga. OTBS was founded 2009 by Jorunn Sj\u00f8lli, the first FatChanceBellyDance\u00ae Sister Studio in Scandinavia.*\n\n*Learn from our highly competent instructors: Miriam Embla, Aurora, Vibeke Vesterhagen, Ville Nedberg and Jorunn Sj\u00f8lli*\n\n\n\n# Studio\n\nUkentlige klasser hos Oslo Tribal & Bellydance School blir holdt i Studio 2 hos Norsk Skuespillerinstitutt.\n\n\n\n# Kontakt\n\nKontakt oss i Oslo Tribal & Bellydance School hvis du lurer p\u00e5 noe. Vi ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra deg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe3837a-77c9-425e-9578-d81220e4e941"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Artin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:34Z", "text": "# Emil Artin\n\n\n\nEmil Artin\n\n**Emil Artin** (f\u00f8dt 3. mars 1898, d\u00f8d 20. desember 1962) var en \u00f8sterrikskamerikansk matematiker av armensk avstamming.\n\nHan var professor i Hamburg fra 1925 til 1937 og fra 1958 til 1962. I mellomtiden arbeidet han i USA. Han har levert viktige bidrag innen tallteorien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ecc6320-bd3c-45b6-97a0-82df37998ce1"} {"url": "http://saltenposten.no/nyheter/frykter-sks-oppkjop/19.3240", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:26Z", "text": "## Frykter SKS-oppkj\u00f8p\n\n\nFRYKTER TROMS\u00d8. Styreleder Ivar Kristiansen reagerer kraftig p\u00e5 at Troms Kraft n\u00e5 vurderer \u00e5 bruke forkj\u00f8psrett for \u00e5 overta ytterligere 14 prosent i SKS. Arkivfoto: Arild Bj\u00f8rnbakk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5c745f0-0965-4f1d-8a04-2af5d68309aa"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/25-mistet-livet-i-russisk-gullgruve-389566b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:55:41Z", "text": "# 25 mistet livet i russisk gullgruve\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:13\n\nPublisert: 10.sep.2006 11:15\n\n - \n \n Det vil bli satt i gang en gransking av sikkerheten i Darasun-gruven. FOTO: SCANPIX \n\nDe fire siste gruvearbeiderne som har v\u00e6rt savnet etter en gruveulykke \u00f8st i Sibir, ble s\u00f8ndag funnet d\u00f8de.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDermed er det klart at til sammen 25 mennesker mistet livet etter at det br\u00f8t ut brann i gullgruven torsdag, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Interfax. Tre arbeidere klarte \u00e5 ta seg ut av anlegget ved egen hjelp, mens fem ble funnet i live av hjelpemannskapene 435 meter under bakken.\n\nGruvearbeiderne m\u00e5tte kjempe mot h\u00f8ye temperaturer og tjukk r\u00f8yk fra en brann de klarte \u00e5 lokalisere, men ikke \u00e5 slokke.\n\nMilj\u00f8vernmyndighetene i Russland har varslet at det vil bli satt i gang en gransking av sikkerheten i Darasun-gruven som ligger i regionen Chita, i n\u00e6rheten av grensen mot Kina. Ogs\u00e5 andre gruver i omr\u00e5det skal unders\u00f8kes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc305f54-ed52-43b8-afac-761c41669326"} {"url": "https://www.blindeforbundet.no/stott-blindeforbundet/forerhundarbeid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:04Z", "text": "\n\n**300 kr** fra deg g\u00e5r til en gr\u00e5 st\u00e6r-operasjon og gir Tika synet tilbake\n\n\n\n**300 kr** fra deg gir oss mulighet til \u00e5 v\u00e6re tilstede i lokalmilj\u00f8et\n\n\n\n**300 kr** fra deg gj\u00f8r at Sikhu kan ha en jobb\n\n\n\n## Din st\u00f8tte g\u00e5r til:\u00a0\n\n - **Oppl\u00e6ring:** Vi l\u00e6rer opp folk til \u00e5 bli gode f\u00f8rerhundtrenere.\u00a0\n - **Oppf\u00f8lging:** Vi gir f\u00f8rerhundbrukere st\u00f8tte og oppf\u00f8lging p\u00e5 hjemstedet\n\n## Fordeler ved \u00e5 bli f\u00f8rerhundvenn\n\nHvis du er F\u00f8rerhundvenn og st\u00f8tter med minimum 900 kroner i \u00e5ret, f\u00e5r du en synsforsikring som gjelder ved tap av synet ved ulykke og utbetaler inntil cirka 900.000 kroner (10G.) Du vil ogs\u00e5 motta jevnlig informasjon om v\u00e5rt f\u00f8rerhundarbeid.\u00a0\n\n## Du kan stole p\u00e5 oss\n\nV\u00e5rt innsamlingsarbeid f\u00f8lger strenge etiske regler og retningslinjer og vi garanterer deg at v\u00e5r innsamlingspraksis f\u00f8lger norske lover. \nLes mer om din trygghet og v\u00e5re etiske regler her.\u00a0\n\nDu\u00a0kan f\u00e5 skattefradrag n\u00e5r du gir din st\u00f8tte til Norges Blindeforbund.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa Nei\n\nHar du forslag til forbedringer?\n\n## Takk for ditt innspill\\!\n\nAlle innspill vil bli lest, men vi kan dessverre ikke sende deg svar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10fb5f76-b76e-4568-b4ee-28ac28af0f11"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Gar-med-pa-a-oke-gjeldstaket-262068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:04Z", "text": "# G\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke gjeldstaket\n\nRepublikanerne b\u00f8yer av i striden med Barack Obama og sier ja til at USA kan ta opp mer i l\u00e5n.\n\n19.jan.2013 07:24\n\nOppdatert\n\n19.jan.2013 07:31\n\nDet har lenge p\u00e5g\u00e5tt en bitter strid i Kongressen om det amerikanske statsbudsjettet, og politikerne er ikke blitt enige om en avtale om \u00e5 heve det s\u00e5kalte gjeldstaket.\n\nObama advarer om \u00f8konomisk kaos og mislighold av den amerikanske statsgjelden hvis ikke USA l\u00e5ner mer penger.\n\n\u2014 Det ville v\u00e6rt en selvp\u00e5f\u00f8rt skade p\u00e5 \u00f8konomien, sa Obama mandag p\u00e5 sin siste pressekonferanse f\u00f8r han i helga tas i ed for en ny periode som president.\n\nDe folkevalgte m\u00e5 heve gjeldstaket innen midten av februar for \u00e5 unng\u00e5 at pengekrana bli skrudd igjen for en rekke offentlige tilbud og etater.\n\nRepublikanerne har st\u00e5tt hardt p\u00e5 at det m\u00e5 kuttes i offentlige utgifter samtidig som gjeldstaket \u00f8kes. Noe annet st\u00f8ttes ikke av det amerikanske folk, if\u00f8lge republikaneren John Boehner, leder for Representantenes hus.\n\nMen ledende republikanere sa fredag at de er rede til \u00e5 si ja til at USA kan ta opp mer l\u00e5n, i hvert fall de neste tre m\u00e5nedene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97f7fed-f4ba-413c-bdff-6cc04f4bdaaa"} {"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2013/01/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:52Z", "text": "## s\u00f8ndag, januar 06, 2013\n\n \n \n\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 16.37 \n\n#### 6 comments:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nNydelig bilde av deg og jentene under, \nh\u00e5per alt er bra med dere alle, ble litt redd n\u00e5r jeg s\u00e5 det tente lyset p\u00e5 bloggen din. \n \nVarm klem AC\n\n 6. januar 2013 kl. 16.40 \n\n \n\nLilles\u00f8ster sa...\n\n\\<3 \\<3 \n\n\n \n\nAnonym sa...\n\n\\<3 \n \nKlem fra Hilde K.\n\n 7. januar 2013 kl. 00.09 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nUff.. f\u00e5r s\u00e5 guffen f\u00f8lelse av det lyset.. kan du ikke bare si at alt er bra? \nKlem,kjersti\n\n 7. januar 2013 kl. 16.55 \n\n\n\n\n\nBestefars Verksted. sa...\n\nH\u00e5per allt er bra....f\u00e5r vondt i magen n\u00e5r jeg ser dette. Kansje det brenner for din kj\u00e6re pappa.....jeg husker ikke datoen for n\u00e5r dere mistet ham.. Sender varme klemmer til dere.\n\n 8. januar 2013 kl. 22.28 \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nKlem til deg\\!\n\n 28. januar 2013 kl. 20.03 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "26c2bc53-aadc-489e-b357-9a6063d6f353"} {"url": "http://dalane-tidende.no/kultur/sokndal/elle-melle-til-sokndal/19.12955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:54:17Z", "text": "## elle melle til Sokndal\n\n\n\nelle melle p\u00e5 Grand scene under visefestivalen. FOTO: Marte Skaara\n\nelle melle, som under visefestivalen gjorde suksess med sin f\u00f8rste konsert p\u00e5 mange \u00e5r, er booket til h\u00f8stens utgave av Sokndal Musikkfestival.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3304a2c-4890-4ef5-ae49-996c11c31675"} {"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/205999-desperate-tiltak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:05Z", "text": " \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nJeg har helt lyse vipper, s\u00e5 jeg lever ikke uten mascara. En dag hadde jeg glemt \u00e5 kj\u00f8pe ny, kastet den gamle kvelden f\u00f8r. \n\nSkrekk og gru, jeg ville ikke g\u00e5 i s\u00f8ppelkonteineren \u00e5 lete etter posen min, og jeg skulle p\u00e5 jobb. Jobber i butikk.... \n\nJo da, jeg fant frem en sprittusj \u00e5 begynne forsiktig \u00e5 p\u00e5f\u00f8re litt much needed farge, gr\u00f8ss i det jeg s\u00e5 p\u00e5 meg selv i speilet. Hadde lite valg egentlig...\n\nJenter ikke gjennta etter meg, jeg har linser og p\u00e5 kvelden igjen var det m\u00f8kk vondt\\! Tusjen svidde n\u00e5r jeg brukte eye make up remover......aaaahhhhhh \n\nHva er det teiteste du har gjort?\n\n** 16\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\n\n\nVet ikke om jeg har gjort s\u00e5 mange teite ting. Men en ting jeg ikke gjentar, er \u00e5 ha olivenolje i h\u00e5ret. Det luktet helt forj\u00e6vlig, var nesten umulig \u00e5 vaske ut og jeg luktet som en forvokst oliven i flere dager. Iih.\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\n\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nVet ikke om det passer her, men da jeg var 14 eller noe og skikkelig forkj\u00f8la, var jeg s\u00e5 lei av at det rant konstant av nesen at jeg stappet en halslinse i hvert nesebor for \u00e5 stoppe det. Eneste forskjellen var at sn\u00f8rret ble svart, det rant fremdeles like trutt nedover ansiktet. S\u00e5 m\u00f8tte jeg p\u00e5 gutten jeg var driiitforelska i . Det ble ikke noe par av oss, for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n\n### **Gjest Piper**\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\n\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#11 \n\nSkrevet Juni 23, 2006 (endret)\n\nJeg skulle sole meg litt midt p\u00e5 vinteren. Brukte ett s\u00e5nnet gammelt apparat som kalles H\u00f8yfjellssol. Som ett mini solarium, og livsfarlig skulle jeg erfare.\n\nJeg visste hvor mamma hadde gjemmt det, og at at jeg ikke skulle sitte lenger enn max ett minutt. Dette er mega sterke str\u00e5ler jeg snakker om for de som IKKE kjenner apparatet\\! Jeg satt i ca 3 minutter, til brutter ropte p\u00e5 meg, x-files begynnte, dette var i 1997. Jeg skrudde av H\u00f8yfjellssolen \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 tv.\n\nS\u00e5 begynnte jeg \u00e5 svette, ble kok-varm, og jeg satt med vaskelut i ansiktet f\u00e5r \u00e5 kj\u00f8le meg ned.\n\nMamma kom hjem og jeg ble sendt rett p\u00e5 legevakten med 2. grads forbrenning i hele ansiktet...Legen var helt satt ut, men jeg nektet \u00e5 bli lagt inn p\u00e5 sykehuset. D\u00c6VEN, det var vondt, \u00f8ynene mine var limt fast i 2 dager, alene hjemme mens de andre var p\u00e5 skole og jobb , jeg var sinnsykt h\u00e5ven, jeg skiftet hud den uka oxo, og uka etter var jeg HELT R\u00d8D i ansiktet. Men gikk p\u00e5 skolen...Etter 3 uker var jeg frisk, og har aldri v\u00e6rt s\u00e5 brun og fin i hele mitt liv.\n\nSKAL IKKE GJENNTAS.\n\nSkyr dette apparatet som pesten.\n\n **Endret Juni 23, 2006 av M.P** \n\n** 12\n\n### **Gjest Virvel**\n\n - \nSkrevet Juni 23, 2006 (endret)\n\nN\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen er det ikke kult \u00e5 kle ordentlig p\u00e5 seg. Den vinteren jeg gikk i 8. klasse pr\u00f8vde mamma stadig \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 bruke en vinterjakke jeg hadde hatt et par \u00e5r og som var helt ok p\u00e5 barneskolen, men som jeg heller ville d\u00f8 enn \u00e5 vise meg offentlig i da jeg begynte p\u00e5 ungdomsskolen. Jeg fikk kranglet meg til \u00e5 bruke en tynnere jakke mot \u00e5 ha mer kl\u00e6r under, men en dag var det iskaldt, sn\u00f8 og vind, slik at effektiv temperatur sikkert ble 20 kuldegrader, og da satte damen foten ned. Da jeg sto opp hadde hun gjemt unna alt annet yttert\u00f8y, slik at den eneste muligheten jeg hadde var \u00e5 bruke den forhatte jakken. Men ikke faen\\! P\u00e5 trass tok jeg p\u00e5 meg fire gensere og gikk til skolen uten jakke, men da jeg kom frem var jeg s\u00e5 kald at jeg nesten ikke kunne r\u00f8re meg lenger. Holdt ut et par skoletimer, men etter hvert f\u00f8lte jeg meg d\u00e5rlig og m\u00e5tte dra hjem igjen (og ute var det jo fortsatt like kaldt). Var syk en uke etterp\u00e5, men jeg fikk ny jakke. \n\n **Endret Juni 23, 2006 av Virvel** \n\n** 2\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nKjenner igjen akkurat det ja\\!\\! Selv om jeg var \"skjerfoman\" da\\!\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#14 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nEn gang for mange \u00e5r siden, var jeg tom for foundation og kj\u00f8pte en kjempebillig en som var fin da jeg smurte p\u00e5, men ble kakete og krakelerte il\u00f8pet av dagen\\! Siden da har jeg aldri kj\u00f8pt foundations som er billige\\!\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#16 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nJeg kommer ikke p\u00e5 noe jeg har gjort selv akkurat n\u00e5, men jeg husker ei jente i klassen som barberte av seg begge \u00f8yenbrynene, fordi hun hadde h\u00f8rt at h\u00e5rene p\u00e5 leggene ble m\u00f8rkere n\u00e5r de ble barbert, og s\u00e5 ville hun ha m\u00f8rkere \u00f8yenbryn... Gjett om vi lo\\!\\! \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nTja, det teiteste m\u00e5 vel v\u00e6re min eksepsjonelle id\u00e8 om \u00e5 stikke hull p\u00e5 et sprukket blodkar p\u00e5 leggen med en kanyle. Den hadde irritert meg i evigheter, denne lille, lilla, stygge tr\u00e5den. Og det funket jo helt fantastisk\\! Blodet kom ut og merket ble borte\\! Jeg var i ekstase og mente jeg hadde l\u00f8sningen p\u00e5 hvordan-ha-flotte-legger-til-man-d\u00f8r.\n\n..I ca 5 minutter.\n\nFor det kom jo selvf\u00f8lgelig tilbake med det samme \n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#18 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\n> Tja, det teiteste m\u00e5 vel v\u00e6re min eksepsjonelle id\u00e8 om \u00e5 stikke hull p\u00e5 et sprukket blodkar p\u00e5 leggen med en kanyle. Den hadde irritert meg i evigheter, denne lille, lilla, stygge tr\u00e5den. Og det funket jo helt fantastisk\\! Blodet kom ut og merket ble borte\\! Jeg var i ekstase og mente jeg hadde l\u00f8sningen p\u00e5 hvordan-ha-flotte-legger-til-man-d\u00f8r.\n> \n> ..I ca 5 minutter.\n> \n> For det kom jo selvf\u00f8lgelig tilbake med det samme \n\n\nTrodde det var bare meg jeg\\!\n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nSom 16 \u00e5ring var jeg rimelig desperat p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 piercing i navelen og stakk derfor hull i navelen selv. Auuu.\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#20 \n\nSkrevet Juni 23, 2006\n\nJeg hadde mye ansiktkur fra kj\u00f8kkenet igjen (en kjekk blanding egg og olivenolje), s\u00e5 jeg klinte resten. i h\u00e5ret.\n\nJada, ble mykt og s\u00e5nn, men det tok jo en halv evighet f\u00f8r jeg fikk det ut igjen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f12d03-0ac3-4aff-9b78-dfe5baa561af"} {"url": "https://www.rights.no/2013/03/skikk-og-bruk-og-moralsk-gangsyn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:48Z", "text": "# Skikk og bruk og moralsk gangsyn\n\nMens ambulansesj\u00e5f\u00f8r Erik Schjenken og Dagbladets advokater befinner seg i Borgarting lagmannsrett, der Dagbladet har anket Schjenkens forrige seier, finner Dagbladet det for godt \u00e5 publisere en kronikk signert fem \"vitner\" fra Sofienbergparken. Vitner i anf\u00f8rselstegn fordi de ikke er vitner i retten. Kronikkens tittel er intet mindre enn \"Sannheten i ambulansesaken\". Dagbladet utviser en slik mangel p\u00e5 skikk og bruk og moralsk gangsyn, at en knapt tror det er sant.\n\n \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 01.03.2013 - 13:49\n\nOppdatert: 01.03.2013 - 18:01\n\n - \n\n\nSom jeg skrev om i g\u00e5r var jeg tilh\u00f8rer p\u00e5 dag 2 i Borgarting lagmannsrett,\u00a0der Schjenken kjemper for sitt menneskeverd i den s\u00e5kalte \"ambulanse-saken\". Det jeg derimot ikke skrev om i g\u00e5r, var at nettopp det som skjedde de minuttene i Sofienbergparken da ambulansesj\u00e5f\u00f8rene tok beslutningen om ikke \u00e5 ta seg Farah direkte til sykehuset, var en sentral del av bevisf\u00f8rselen.\n\nDet sentrale her er p\u00e5 hvilket grunnlag ambulansesj\u00e5f\u00f8rene tok beslutningen, og hvordan Dagbladet har presentert den faktiske situasjonen. Siden ikke jeg har noe helsefaglig utdanning, kan jeg vanskelig overpr\u00f8ve ambulansepersonellets beslutning. Og siden detaljniv\u00e5et til tider var sv\u00e6rt inng\u00e5ende, vil denne fremstillingen bli for overfladisk. Men vi ble fortalt at da Schjenken og kollegaen var i Sofienbergparken, var den nedsl\u00e5tte Farah p\u00e5 beina. Og selv om han var ust\u00f8 og bl\u00f8dde fra munnviken, fremsto han som rimelig orientert. Farah drar s\u00e5 ned buksesmekken og tisser, han treffer b\u00e5de ambulansebilen og skoa til Schjenkens kollega. Akkurat denne \"tissehendelsen\" er sentral, da av spesielt to grunner: 1) Ukontrollert vannlating skal visstnok ikke v\u00e6re uvanlig ved hodeskade. 2) Dagbladets fremstilling av at Farah hadde tisset i buksa.\n\n\n\nAmbulansesj\u00e5f\u00f8rene tolket Farah til \u00e5 v\u00e6re ruset og vannlatingen til \u00e5 v\u00e6re kontrollert. De foretar en slags \"orienteringstest\" av Farah (p\u00e5 fagspr\u00e5ket forkortet til GCS), der de ansl\u00e5r en sk\u00e5r p\u00e5 14-15. En slik sk\u00e5r tilsier ingen alvorlig hodeskade. Dermed blir Farahs skade ikke tolket som livstruende og han tolkes ogs\u00e5 som et sikkerhetsproblem, alts\u00e5 han kan ikke fraktes med ambulansen.\n\nAmbulansesj\u00e5f\u00f8rene mener politiet (som ogs\u00e5 var til stede, endog f\u00f8r ambulansen) b\u00f8r frakte Farah til legevakten (som ligger noen minutter unna). Schjenken har i ettertid innsett at denne avtalen med politiet ikke ble gjort klart nok. Etter at ambulansen har forlatt stedet legger (eller blir lagt) Farah seg ned p\u00e5 gresset, og det fatale bildet blir tatt (som alts\u00e5 senere ble k\u00e5ret til \"\u00e5rets bilde). I retten fikk vi se b\u00e5de bilder og video fra hendelsen, og det ble spesielt fokusert p\u00e5 tidsangivelsen (n\u00e5r hva skjedde, og vi snakker minutter) med diverse logger og der fotomaterialet bevitner at Farah ikke hadde tisset p\u00e5 seg.\n\nI ettertid har det for \u00f8vrig kommet frem at styrt vannlating ogs\u00e5 kan v\u00e6re tegn p\u00e5 hodeskade, men at det er s\u00e5pass spesielt at det ikke forventes at ambulansesj\u00e5f\u00f8rer vet dette. Det som derimot styrker Schjenken og hans kollegas beslutning, er det som skjer etterp\u00e5.\n\nAmbulansen ankommer alts\u00e5 Sofienbergparken klokken 17:13 og drar klokke 17:20. Personer til stede i parken ringer etter taxi, da ambulansen ikke tar med seg Farah. Klokka 17:25 tar Farah taxi til legevakta.\n\nKlokka 17:36 registreres Farah p\u00e5 mottaket p\u00e5 Oslo legevakt. Han registreres her med \"prioritet 2\", alts\u00e5 ikke h\u00f8yeste prioritet. Klokka 18:10 starter lege observasjon av Farah. I l\u00f8pet av tiden p\u00e5 legevakt blir Farah d\u00e5rligere, og klokka 18:38 bestiller legevakta ambulanse med prioritet 2, som er klassifisert som en \"hastetur\", men fortsatt ikke av f\u00f8rste prioritet. Klokka 19:38 fraktes Farah fra legevakta til Ullev\u00e5l sykehus.\n\nInteressant her er ogs\u00e5 at legevakta, if\u00f8lge rapport fra Oslo legevakt, av sikkerhetsgrunner ville ha med politi ved frakt av Farah til Ullev\u00e5l. Legevakta skal her ha sagt noe slikt som \"gj\u00f8r vi ikke det, har vi snart ingen igjen til \u00e5 kj\u00f8re ambulanse i Oslo\".\n\nKlokka 19:46 registreres Farah med et s\u00e5kalt innkomstnotat p\u00e5 Ullev\u00e5l. Farah sk\u00e5rer da 12-13 p\u00e5 den s\u00e5kalte GCS (alts\u00e5 et hakk under det Schjenken tolket om lag 3,5 timer tidligere).\n\nCa. klokke 19:59 ble det foretatt en CT-skan av Farah. Klokka 20:45 ankommer han Postoperativ avdeling for observasjon. Klokka 23:00 legges Farah i kunstig koma. Klokka 00:30 foretas andre CT-scan og deretter tilbake til Postoperativ avdeling. Klokka 01:00 opereres Farah.\n\nDette tilsier, i alle fall i min tolkning, at det ambulansesj\u00e5f\u00f8rene ikke oppdaget i l\u00f8pet av *7* *minutter*, tok det nesten *8 timer* f\u00f8r noen andre oppdaget \u2013 og da snakker vi om\u00a0leger og spesialister\\!\n\n**\"Sannheten\" if\u00f8lge \"vitnene\"**\n\nI en av pausene p\u00e5 rettens dag 2 spurte jeg hvorfor ikke vitnene fra Sofienbergparken (som Dagbladet baserte sine historier p\u00e5) ikke var innkalt som vitner i retten. Da ble jeg fortalt at Dagbladet ikke hadde noe \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8re dem som vitner. Begrunnelsen l\u00f8d noe slikt som at \"det de husket eventuelt ikke husket da, det husker de heller ikke n\u00e5 flere \u00e5r etter p\u00e5\". (De har avgitt politiforklaring.) Derfor fikk jeg litt av et hakeslepp da jeg s\u00e5 g\u00e5rsdagens kronikk i Dagbladet\\!\n\nUnder tittelen \"Sannheten i ambulansesaken\"\u00a0undertegnet \"Vitner i Sofienbergparken 6.august 2007\", ved navn Ragnhild Storstein Spilker, Christianna Denne, Nina Berggren Monsen, \u00c5sa Linusson og Karianne \u00d8stensen, heter det i ingressen \"Vi husker godt hva som skjedde da ambulansesj\u00e5f\u00f8rene forlot Ali Farah.\" Kronikken f\u00e5r tale for seg selv, men jeg registrerer at kronikkforfatterne p\u00e5peker at av de som var til stede i Sofienbergparken var \"Noen (var) venner og bekjente av Farah, men de fleste var uavhengige personer.\" Hvor \"uavhengige\" kronikkforfatterne selv er, er derimot et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Nina Hjerpseth-\u00d8stli i document.no\u00a0har tatt en n\u00e6rmere titt p\u00e5 dem:\n\nRagn\u00adhild Stor\u00adstein Spil\u00adker: Nasjo\u00adnalt kom\u00adpe\u00adtanse\u00adsen\u00adter for mino\u00adri\u00adtets\u00adhelse \nChris\u00adtianna Denne: Anti\u00adra\u00adsis\u00adtisk sen\u00adter. \n\u00c5sa Linus\u00adson: Har utdan\u00adning i Somali\u00adland og Etio\u00adpia som inter\u00adesse\u00adfelt. \nKari\u00adanne \u00d8sten\u00adsen: Nest\u00adfor\u00admann i Child\u00adren Res\u00adcue Volun\u00adtary Organisation\n\n(Lagt til etter publisering: Sett litt n\u00e6rmere p\u00e5 vitnene har ogs\u00e5 Georg Gooding gjort i en artikkel p\u00e5 Minerva.no).\n\nMen uansett hva disse eller andre tilstedev\u00e6rende i Sofienbergparken m\u00e5tte mene om ambulansesj\u00e5f\u00f8renes beslutning, er jeg mest oppr\u00f8rt over at Dagbladet \u2013 i kronikkform \u2013 i egen avis \u2013 mens saken p\u00e5g\u00e5r \u2013 faktisk publiserer dette. Og her m\u00e5 jeg si meg enig med journalist Carl Erik Grimstad som i Journalisten.no stiller f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l \"Var n\u00e5 dette s\u00e5 lurt?\"\n\n**Skikk og bruk og moralsk gangsyn**\n\nGrimstads hovedpoeng er at \u00e5 publisere kronikken ikke er ulovlig, men det kan raskt oppfattes som at Dagbladet bruker sin mediamakt til \u00e5 p\u00e5virke rettsprossen i egen fav\u00f8r. Og som han p\u00e5peker \" \u2026\u00a0 domstolene i Norge har ikke instrumenter til \u00e5 forhindre slike utenomrettslige prosedyreutslag. Der andre land har bestemmelser om contempt of court, m\u00e5 vi greie oss med skikk og bruk og moralsk gangsyn.\"\n\nMed en slik kronikk kan det tvert om synes som om Dagbladet igjen (jamf\u00f8r sakens karakter som de n\u00e5 sitter i retten med) beviser at de ikke eier verken skikk og bruk eller moralsk gangsyn.\n\nMen kan da ikke bare retten kalle inn disse kvinnene som vitner, var den f\u00f8rste tanken som slo meg. S\u00e5 lett er det dog ikke. Advokat Trond Ellingsen forklarer til meg (etter sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg p\u00e5 facebook) at begge parter kan kalle inn alle de vitner de \u00f8nsker, men disse skal presenteres for retten og motparten minst 14 dager f\u00f8r saken starter. Saken mellom Dagbladet og Schjenken\u00a0skal avsluttes innen 8.mars, ergo er det under 14 dager igjen. Har Dagbladet spekulert i dette, er det i mine \u00f8yne et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave rettsstaten.\n\nVidere forklarer Ellingsen at det ikke er noen regel som sier at partene eller andre ikke kan prosedere saken i pressen mens den p\u00e5g\u00e5r. Men derimot er det \"Noe helt annet (er det) at det ikke regnes som god tone at partene gj\u00f8r det mens saken g\u00e5r.\"\n\nSamtidig forklarer Ellingsen at retten kun skal ta hensyn til de bevis som presenteres i retten, og dermed blir uttalelser i pressen irrelevant. S\u00e5 for dommerne er nok kronikken ikke-eksisterende for deres vurdering av saken, men Dagbladet synes \u00e5 kjempe en kamp for livet n\u00e5r det gjelder egen troverdighet blant publikum.\n\nDen troverdigheten for Dagbladet sank ytterligere i g\u00e5r, og n\u00e5 er Dagbladet farlig n\u00e6r bunnlinjen.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\nSt\u00f8tt oss\n\n\\#42535\n\nVelkommen til debatten. N\u00e5r du kommenterer aksepterer du v\u00e5re debattregler. Vi forventer en seri\u00f8s debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til \u00e5 fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forh\u00e5ndsmodereres, s\u00e5 det kan ta noe tid f\u00f8r de vises p\u00e5 siden. Dersom du lurer p\u00e5 hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til firstname.lastname@example.org.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e09d80-876f-4e84-9042-1d6c26dea5bd"} {"url": "http://banglamarie.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:13Z", "text": "\n\n## mandag, juni 01, 2015\n\n### Mat p\u00e5 b\u00e5l\n\nS\u00e5 ofte vi kan er vi p\u00e5 \"banglacamping\", v\u00e5r campingvogn p\u00e5 et sauejorde p\u00e5 Rad\u00f8y.\u00a0\n\nDer er det kjekt \u00e5 lage mat p\u00e5 b\u00e5l. Her er litt av v\u00e5rens matgleder.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Jeg har alltid syntes pinnebr\u00f8d har v\u00e6rt noe kliss \u00e5 ha med p\u00e5 tur inntil jeg fant ut at jeg kunne bruke ferdig pizzabunn p\u00e5 rull. Jeg klipper en bit av pizzarullen og snurrer rundt pinnen. Ingen deigklissete fingre. Enkelt og godt. Jeg surrer inn litt ost og krydder for \u00e5 f\u00e5 god smak p\u00e5 pinnebr\u00f8det. \n\n\n\n\u00a0Appelsinmuffins:\n\n\n\n\u00a0Skrap innholdet ut av noen appelsiner og bruk skallet som form.\n\nJeg har brukt ferdig posemix n\u00e5r vi er p\u00e5 banglacamping og erstatter litt av vannet med appelsinsaft fra appelsinene. Appelsinene pakket jeg inn i folie f\u00f8r jeg la dem i gl\u00f8rne p\u00e5 b\u00e5let.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Skillingsbolle i appelsinskall :)\n\n\n\n\u00a0Stekes p\u00e5 samme m\u00e5te som appelsinmuffinsene\n\n\n\n \n\n## l\u00f8rdag, mai 30, 2015\n\n### Silketrykk\nDette halv\u00e5ret har jeg puslet med \u00e5 forberede silketrykk med jentegruppen min, Okhaldhungajentene.\u00a0\nDet er kjekt \u00e5 v\u00e6re kreativ selv om energien ikke er p\u00e5 topp.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Her er en mix av forskjellige trykk. Jeg m\u00e5tte teste hver ramme om de virket bra. Det ble et fint sammensurium av motiver. \n\n\n\nLakenpose med bibelvers p\u00e5 puten.\u00a0\n\nLakenposen finnes i gr\u00e5, gammelrosa og hvit. \u00a0\n\n(150kr -send mail om du er interessert: email@example.com).\u00a0\n\n\n\n\u00a0Detaljbilde av paisley-motiv p\u00e5 silketrykkrammen.\u00a0\n\n\n\n\u00a0kj\u00f8kkenh\u00e5ndkler med mandalam\u00f8nster.\u00a0\n\n\n\nJeg \u00f8nsker dere alle gode sommerdager \u2665 \nsvar p\u00e5 kommentar under her; \nJeg lager rammene selv og fremkaller dem hjemme.\u00a0\n\n\n\n \n Lagt inn av banglamarie kl. fredag, november 22, 2013 0 kommentarer \u00a0 \n\n \n## torsdag, oktober 03, 2013\n\n### Banglamariekluten\n\n \n\nJeg har tidligere skrevet et innlegg i bloggen med oppskrifter p\u00e5 kj\u00f8kkenkluter, men siden jeg har f\u00e5tt noen henvendelser p\u00e5 oppskrift til\u00a0mine kluter\u00a0lager jeg et innlegg med \"Banglamarie-kluten\". I sommer og h\u00f8st har jeg strikket kj\u00f8kkenkluter i mange glade farger. Alle klutene er strikket etter mitt m\u00f8nster:\n\nBanglamariekluten\n\n\n\n\u00a0Garn og pinnenummer:\n\nJeg foretrekker \u00e5 bruke pinne 3,5\n\nAv garntyper liker jeg \u00e5 strikke med et tynt bomullsgarn av typene:\n\nMandarin Petit, Pt Pandora, Drops Safran,\u00a0S\u00f8strene Grene og Stoff\\&Stil\n\n\u00a0Jeg bruker tynt garn fordi kluten da t\u00f8rker fortere. Min erfaring er at kluter som er strikket med tykkere garn t\u00f8rker senere og blir fortere sure.\n\n\n\nOppskrift:\n\nLegg opp masker i passelig bredde,\n\nmaskeantall m\u00e5 v\u00e6re delelig p\u00e5 tre.\n\nStrikk to rett og en vrang pinnen ut begge veier.\n\n\n\nHva er din favorittfarge p\u00e5 kj\u00f8kkenklut?\n\n\u2665\nJeg \u00f8nsker dere alle gode h\u00f8stdager :)\n\n\u00a0\n Lagt inn av banglamarie kl. torsdag, oktober 03, 2013 7 kommentarer \u00a0 \n\n Etiketter: kj\u00f8kkenklut, kreativt med garn \n\n## tirsdag, september 03, 2013\n\n### sommerens bryllup\n\nI sommer giftet min bror seg med sin vakre Elisabeth.\n\nDet var en fantastisk dag p\u00e5 alle m\u00e5ter og jentene var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re brudepiker til onkel Olav og tante Elisabeth. En stor opplevelse.\n\n\n\n\u00a0bilde over: testsnurring av brukdepikekjolen p\u00e5 terrassen hjemme.\n\nbilde under: min vakre farmor med minstejenta.\n\n\u2665\n\n\n\n\u00a0To fine brudepiker\n\n\n\n\u00a0Senere p\u00e5 sommeren var vi gjester i bryllup til en venninne.\n\nJentene fikk r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5sa kjoler\u00a0og var s\u00e5 fine \u2665\u00a0\n\n\n\nAlle kjolene er fra Monsoon Kids.\n\nJeg synes kjolene fra dem er s\u00e5 fine\\!\n\n\n\nMin venninne Ania var i bryllupet som fotograf.\n\nBilder kan du se her:\n\nMariann\u2665SteinOlav\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle fine h\u00f8stdager\n\n## fredag, august 30, 2013\n\n### Jentenes porselenskopper\n\nJentene mine fikk ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage sine egne porselenskopper. Det var spennende \u00e5 se hvordan de mestret porselensleiren og teknikkene.\n\n\n\n\n \n\n\n\u00a0De fikk pr\u00f8ve \u00e5 tegne p\u00e5 noen av koppene med glasurblyant.\n\n\n\n\u00a0og p\u00e5 noen av koppene hadde jeg gjort om deres tegninger til decaler.\n\nJeg fikk god hjelp av www.altforkeramikk.no\n\n\n\n\u2665\u00a0Jeg elsker barnetegninger \u2665\n\n\n\nBle de ikke fine? \n\n Lagt inn av banglamarie kl. fredag, august 30, 2013 5 kommentarer \u00a0 \n\n## mandag, august 26, 2013\n\n### Porselenskoppene mine\n\nI v\u00e5r hadde jeg et fordypningsprosjekt i porselen. Hele koppens design er selvlaget .Jeg lagde gipsformer og st\u00f8pte med porselen.\u00a0 Her er noen bilder av koppene ferdig. \n\n \n\n\n\u00a0Jeg kunne ikke ha alle koppene selv, s\u00e5 jeg har solgt noen og gitt bort noen.\u00a0\u00a0Dr\u00f8mmen er \u00e5 ha tilgang til et verksted med keramikkovn slik at jeg kan lage flere. \n\n\n\n\u00a0Porselen er utrolig vakkert materiale. I l\u00f8pet av perioden jeg arbeidet med prosjektet ble jeg bare mer og mer fascinert og glad i materialet. Porselen er s\u00e5 tynt, s\u00e5 sterkt og s\u00e5 gjennomskinnelig \\<3 p=\"\"\\>\n\n\n\n\u00a0Jeg laget kopper med og uten hank\n\n\n\n\u00a0Kopper med avtrykk innover og kopper med m\u00f8nster utover.\n\n\n\n\u00a0Jeg laget tradisjonelle hanker og utradisjonelle hanker\n\n(denne hanken er laget av bokstaver p\u00e5 bangla, det st\u00e5r Marie p\u00e5 bangla)\n\n\n\n\u00a0Jeg laget m\u00f8nster utenp\u00e5 og jeg laget m\u00f8nster inni\n\n\n\n\u00a0Noen kopper har jeg selv og andre har jeg gitt bort\n\n(den under her har farmor f\u00e5tt som vase)\n\n\n\n\u00a0Koppene kan brukes til hverdag og ferst\n\n\n\n\u00a0Jeg laget kopper med decaler og uten decaler\n\n(banglamariekoppen litt\u00a0over her\u00a0er annerledes enn koppen under)\n\n\n\n\u00a0Jeg laget kopper med blank glasur\n\n\n\n\u00a0og jeg laget kopper uten glasur (utenp\u00e5)\n\n\n\n\u00a0og jeg h\u00e5per at alle som har en kopp fra meg kan kjenne det er koselig \u00e5 bruke dem fordi jeg har lagt masse kj\u00e6rlighet og glede ned\u00a0i \u00e5 lage dem.\n\n\n\n\\-hvilken av koppene liker du best?\n\n\u00a0\n\n## Om meg\n\n\n\n - banglamarie \n Bergen, Norway\n Jeg heter marie, er 36 \u00e5r og fra Bergen. Navnet \"banglamarie\" fordi jeg har bodd mange av mine barne\u00e5r i Bangladesh. Jeg er gift med Yngve og har to jenter. Jeg er utdannet sykepleier og har alltid likt alt som har med forming \u00e5 gj\u00f8re. Jeg er fikk diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom) h\u00f8sten 2005.Jeg h\u00e5per noen vil finne inspirasjon i mine sm\u00e5 og store kreative krumspring. Legg gjerne igjen en hilsen, det setter jeg stor pris p\u00e5 :)\n\n - \\- with 100% love\n", "language": "no", "__index_level_0__": "937266eb-8313-4ad4-94b0-f7e6ad644cfe"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nepal/chitwan/rhino-residency-resort-chitwan-149333/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:26Z", "text": "**Rhino Residency Resort Chitwan**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Chitwan, Nepal.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nRhino Residency Resort Chitwan tilbyr sv\u00f8mmebasseng og utend\u00f8rs tennisbaner samt konferanselokaler. \n \nResortet byr p\u00e5 fasiliteter som hage og vekketjeneste. \n \nRommene ved Rhino Residency Resort Chitwan er komfortable, og er alle utstyrt med et privat baderom. Alle rommene har TV, takvifte og garderobeskap. \n \nResortet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som \u00f8nsker \u00e5 spise ute, kan velge mellom en mengde barer og restauranter i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et bredt utvalg av matretter.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\nRestaurant, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\nKonferanselokaler, Oppvekkingstjeneste\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Tennisbane, Badekar/Boblebad, Hage\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff025534-2b14-40c0-863a-59e208c5f3aa"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Svindlet-staten-for-n-million---fikk-samfunnsstraff-122104b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:14Z", "text": "# Svindlet staten for \u00e9n million - fikk samfunnsstraff\n\nLene Li Dragland\n\nP\u00e5l Vegard Hages\u00e6ther\n\nPublisert: 18.apr.2013 15:11\n\n - \n \n Ved hjelp av tre barn som bare eksisterte p\u00e5 papiret svindlet fembarnsmoren til seg totalt 1.018.000 kroner fra NAV. FOTO: Monica Str\u00f8mdahl \n\nPolitisommel og kvinnens omsorgstrengende barn ble avgj\u00f8rende.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRomkvinnen i 30-\u00e5rene begynte den omfattende trygdesvindelen i 1999. Da meldte hun til myndighetene at hun hadde f\u00e5tt en datter \u2014 et barn som bare eksisterte p\u00e5 papiret. For dette f\u00f8rste barnet fikk hun til sammen utbetalt 200 000 kroner i barnetrygd og bidragsforskudd over en syv\u00e5rsperiode.\n\nSenere brukte hun samme oppskrift en gang til med et nytt fikivt barn, som hun fikk utbetalt 415.000 kroner for. Deretter bidro hun med falske identiitetspapirer til en annen romkvinne, sik at hun ogs\u00e5 fikk utbetalt 410.000 kroner for to fiktive barn.\n\nFor til sammen fire \"falske\" barn ble det utbetalt totalt litt over \u00e9n million kroner fra NAV frem til 2006. Svindelmetoden har v\u00e6rt brukt av flere i rommilj\u00f8et, og kalles \"\u00e5 lage papir\" - man lager en identitet som bare eksisterer p\u00e5 papiret (se faktaboks).\n\nHar slettet 70 falske barn i Folkeregisteret\n\nKvinnen tilsto forholdene i avh\u00f8r med politiet i 2006. Men f\u00f8rst n\u00e5 i april \u2014 syv \u00e5r etter - har saken v\u00e6rt oppe i retten. Der ble kvinnen d\u00f8mt til hundre timers samfunnstraff. I tillegg m\u00e5 hun betale tilbake millionen hun svindlet til seg.\n\n## Fikk redusert straff\n\n**Aktor mente i utgangspunktet at bedrageriet var s\u00e5 grovt at kvinnen burde fengsles i ti m\u00e5neder. Men retten fant flere grunner til \u00e5 gj\u00f8re straffen mildere.**\n\n - Kvinnen har flere omsorgstrengende barn som hun har foreldreansvar for alene.\n - Kvinnen har brutt med rommilj\u00f8et, og begynt et nytt liv for seg og sine barn.\n - Det har tatt sv\u00e6rt lang tid f\u00f8r saken kom opp for retten.Retten p\u00e5peker at en del av \u00e5rsaken til den lange tidsbruken skal v\u00e6re at kvinnen endret forklaring underveis og har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 inn til avh\u00f8r. Men retten mener ogs\u00e5 politiet m\u00e5 ta en stor del av ansvaret for forsinkelsen. Politiadvokat Knut Horn, som var aktor i saken, mener kvinnen selv er hoved\u00e5rsaken til forsinkelsen.\n\n## Politiet vil ikke anke\n\n\u2014 Hun tilsto f\u00f8rst at to av barna ikke eksisterte. Siden endret hun forklaring til at de likevel eksisterte. Det gjorde at vi m\u00e5tte sette i gang full etterforskning. I tillegg har det v\u00e6rt mange og komplekse avh\u00f8r. Derfor kom den endelige avgj\u00f8relsen om \u00e5 behandle saken som en tilst\u00e5elsesdom f\u00f8rst i 2013, sier Horn.\n\nHan legger til at politiet ikke vil anke dommen, men synes den tilm\u00e5lte straffen er i korteste laget.\n\n**Forsvarer Joar Berg Henjum sier at kvinnen har tatt betenkningstid i sp\u00f8rsm\u00e5let om hun vil anke.**\n\n**- Men grunnleggende er vi godt forn\u00f8yd med dommen, sier han.**\n\nHenjum er ikke enig i at kvinnen selv m\u00e5 ta hovedansvar for at saken har tatt s\u00e5 lang tid.\n\n\u2014 Retten uttaler at forhold knyttet til henne ikke kan forklare den lange tidsbruken.\n\n## \\- Oppsiktsvekkende lang tid\n\nJusprofessor Erling Johannes Husab\u00f8 ved Universitetet i Bergen kaller tidsbruken i saken uvanlig og oppsiktsvekkende.\n\n\u2014 Jeg har ikke statistikk som forteller hvor uvanlig dette er. Men menneskerettighetene har en bestemmelse om at rettergang skal finne sted innen rimelig tid. Og selv i komplekse saker er syv \u00e5r mer enn man b\u00f8r kunne forvente, sier han.\n\n**Han legger til at hvis det har v\u00e6rt en klanderverdig forsinkelse av saken, skal det tas hensyn til i straffeutm\u00e5lingen.**\n\n*- I denne saken viser retten til at tiltalte ogs\u00e5 selv har bidratt til \u00e5 forsinke rettssaken?*\n\n\u2014 Hvis det er tilfelle, kan man ikke f\u00e5 strafferabatt av den grunn. Hvis ogs\u00e5 politi og p\u00e5talemyndighet har bidratt til forsinkelsen, m\u00e5 retten se p\u00e5 hvor stor del av forsinkelsen de ulike partene har skyld i. Er politiet skyldig i en vesentlig del av forsinkelsen, b\u00f8r det virke inn p\u00e5 straffeutm\u00e5lingen.\n\n# Fakta: Metoden for \u00e5 f\u00e5 falske barn\n\nEn gravid kvinne g\u00e5r til flere leger i andre kvinners navn - og f\u00e5r dem registrert som gravide.N\u00e5r barnet blir f\u00f8dt, s\u00e5 l\u00e5nes barnet bort til de andre kvinnene.S\u00e5 g\u00e5r de til helsemyndighetene og sier at det er en hjemmef\u00f8dsel.Dermed f\u00e5r de barnet registrert p\u00e5 seg - og barnet f\u00e5r et f\u00f8dselsnummer i Folkeregisteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c5a279-141d-4cec-acf7-dc4cc84871a4"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/1899807/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:11Z", "text": "## Presentasjon om: \"Kjede: Om kjedet ryker er det ganske enkelt \u00e5 fikse det igjen. Det finnes \"kjedel\u00e5s\" s\u00e5 \u00e5 si til alle kjeder p\u00e5 markedet i dag. Se anvisning p\u00e5 pakken.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 \n\n\n 2 Kjede: Om kjedet ryker er det ganske enkelt \u00e5 fikse det igjen. Det finnes \"kjedel\u00e5s\" s\u00e5 \u00e5 si til alle kjeder p\u00e5 markedet i dag. Se anvisning p\u00e5 pakken eller sp\u00f8r i butikken hvordan du skal montere den. Kranksett: G\u00e5 over skruene for \u00e5 se om de sitter godt fast. Dette er noe mann b\u00f8r gj\u00f8re minst hver v\u00e5r. For \u00e5 bytte en frikrans trenger mann spesialverkt\u00f8y. Dette f\u00e5r du kj\u00f8pt p\u00e5 en sportsforretning, eller s\u00e5 har ogs\u00e5 Biltema et lite utvalg (billig). V\u00e6r klar over at om tannhjulene er slitt p\u00e5 frikransen s\u00e5 er det ogs\u00e5 klart for \u00e5 bytte kjede og tannhjulene foran. Nye tannhjul p\u00e5 gammelt kjede g\u00e5r som regel ikke bra.\n\n\n\n \n 3 Bremser: Bytte av bremseklosser krever litt n\u00f8yaktighet. 1.N\u00e5r du skal justere de nye klossen se til at de treffer med hele flaten p\u00e5 felgen 2.N\u00e5r bremseklossen treffer felgen skal den f\u00f8rst ta imot i forkant av klossen, det b\u00f8r da v\u00e6re ca 1,5 mm klaring i bakre kant av klossen. Da unng\u00e5r du \"hylende\" bremser. 3.Se til at klossen er festet godt fast 4.Bytt klossene f\u00f8r de er helt utslitt (du \u00f8delegger felgen om ikke) Nav: Mange nav har hurtigkobling p\u00e5 akselen. N\u00e5r du justere/ fester denne, se til at: 1.Hendelen er stram \u00e5 l\u00e5se, men ikke s\u00e5 hardt at det er vanskelig 2.S\u00f8rg for at l\u00e5sehendelen peker bakover n\u00e5r den er i l\u00e5st posisjon (da unng\u00e5r du at hjulet l\u00f8sner om hendelen huker seg fast i noe n\u00e5r du sykler) 3.En gang i \u00e5ret kan det l\u00f8nne seg \u00e5 ta ut akselen \u00e5 sm\u00f8re litt fett p\u00e5 den, slik at du unng\u00e5r rustdannelse.\n\n\n\n \n\n 4 Gaffel: Gaffelen er det lite du kan gj\u00f8re med selv. Man b\u00f8r opps\u00f8ke fagfolk ved bytte av gaffel, O- ringer evt. Simmerringer. Er uhellet ute og gaffelen har b\u00f8yd seg: IKKE RETT DEN\\! Dette kan i mange tilfeller f\u00f8re til at den brekker p\u00e5 et senere tidspunkt. Stem/ styrepinne: Styrepinnen b\u00f8r sm\u00f8res en gang i \u00e5ret, da f\u00e5r du ingen overraskelser den dagen du har behov for \u00e5 heve eller senke den (legg et tynt lag med fett p\u00e5). Det som kan v\u00e6re lurt f\u00f8rste gangen man demonterer denne, er \u00e5 ha med seg en som har gjort det f\u00f8r. Den er litt spesiell \u00e5 ta av siden du m\u00e5 skru bolten opp ca 2 cm, for deretter \u00e5 dunke den ned igjen (p\u00e5 de aller fleste typene). Pass p\u00e5 at den forsvarlig skrudd fastf\u00f8r du sykler igjen\\! Ramme: Reparasjon p\u00e5 rammen er litt som p\u00e5 gaffelen, det er lite du kan gj\u00f8re her. Ikke rett eller sveis p\u00e5 rammen uten \u00e5 ha med deg kyndige fagfolk. Brekker rammen n\u00e5r du er ute \u00e5 sykler kan det fort f\u00e5 store konsekvenser\\!\n\n\n\n \n 5 Kranklager: Et par ganger i \u00e5ret b\u00f8r du sjekke om boltene til pedalarmene er skrudd fast. Fjern den lille kapselen med et skrujern, s\u00e5 kommer bolten til syne. De skal sitte godt fast, men dra ikke til alt du kan. Dette kan medf\u00f8re at bolt brekker (i noen sykkelh\u00e5ndb\u00f8ker st\u00e5r det opplyst hvor mye kraft man skal bruke) Ved bytte av komplett krank eller bare lagrene, m\u00e5 det i de fleste tilfeller spesialverkt\u00f8y til. Sjekk med din sykkelbutikk evt. Biltema Bakre og front gir: Om girene dine er ute av justering er som regel dette en av to ting. 1.Girvaier har slakket seg: Vaieren kan strammes eller slakkes p\u00e5 justeringskruen ved girhendel eller nede ved giret. Juster denne litt og litt om gangen, sm\u00e5 utslag er som regel det som skal til. 2.Vandreskruene er kommet ut av justering P\u00e5 hvert av girene sitter det 2 sm\u00e5 justeringsskruer. Disse bestemmer hvor langt giret skal f\u00e5 lov \u00e5 vandre. Har du opplevd at kjede kiler seg mellom tannhjul og rammen, eller at det sitter fast mellom tannhjul og spilene/ eikene? Da er det disse skruene som m\u00e5 justeres. Snu sykkelen p\u00e5 hodet eller heng den opp i tau en plass, slik at bakhjulet l\u00f8per fritt. Finn den skruen du vil justere og pr\u00f8v deg forsiktig frem. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at giret ditt har f\u00e5tt seg en smell og blitt b\u00f8yd. Se om du klarer \u00e5 rette forsiktig p\u00e5 det. Om ikke dette g\u00e5r m\u00e5 det byttes.\n\n\n\n \n\n 6 Felg: Ved slagskader eller stor sleng i felg, m\u00e5 hjulet eller felgen byttes. Bytte av ett komplett hjul er samme fremgangsm\u00e5te som ved bytte av dekk og slange: Se de 2 siste sidene. I noen tilfeller kan det l\u00f8nne \u00f8konomisk \u00e5 bytte kun felgen. Dette er for \u00f8vrig en jobb for fagfolk Eiker/ spiler: Har du f\u00e5tt en liten sleng/ kast i felgen s\u00e5 er det mulig \u00e5 fikse dette ved \u00e5 justere p\u00e5 eikene. Finn ut hvilken vei slengen g\u00e5r (til h\u00f8re eller venstre) Eksempel: G\u00e5r slengen mot venstre del av bakrammen, strammer du forsiktig p\u00e5 eikene som drar Her b\u00f8r man pr\u00f8ve seg frem p\u00e5 et gammelt hjul eller opps\u00f8ke profesjonell hjelp. Dekk og slange: Ved bytte av dekk eller slange: Se de 2 siste sidene\\!\n\n\n\n \n\n 7 Girsjalter: F\u00f8r du starter \u00e5 mekke m\u00e5 du f\u00e5 kjede ned p\u00e5 det minste tannhjulet foran og bak, slik at girvaieren ikke st\u00e5r i spenn. Skru l\u00f8s festeskruen til vaieren nede p\u00e5 giret. Tre vaieren ut av str\u00f8mpen og girsjalteren. L\u00f8sn festeskruen p\u00e5 girsjalteren (som regel en umbraco skrue). N\u00e5r du har satt p\u00e5 plass den nye, trer du inn vaieren igjen. N\u00e5r den er festet klikker du et gir opp (til det nest minste tannhjulet), og justerer giret med strammeskruen p\u00e5 giret eller p\u00e5 sjalteren. NB: N\u00e5r du f\u00f8rst har demontert vaieren har du n\u00e5 en god mulighet til \u00e5 f\u00e5 smurt den skikkelig f\u00f8r du monterer den igjen. Hel litt olje inn i str\u00f8mpen, og i tillegg kan du ogs\u00e5 ta litt sm\u00f8refett p\u00e5 den delen av vaieren som vandrer inne i str\u00f8mpen. Bremsehendel: N\u00e5r du skal bytte bremsehendelen er det nesten samme fremgangsmetode som ved girsjalteren, men her er det som regel ikke n\u00f8dvendig \u00e5 skru l\u00f8s vaieren. Se om du kan klemme bremsene sammen slik at vaieren slakker seg. Hukk den ut av festet nede ved bremsen og oppe i selve hendelen. Monter den nye, fest vaieren og juster bremsene (det er en strammeskrue oppe p\u00e5 hendelen). NB: F\u00f8r du fester vaieren, hel olje inn i vaierstr\u00f8mpen.\n\n\n\n \n 8 Dette trenger du for \u00e5 reparere et dekk etter en punktering: - Lappesaker og verkt\u00f8y for \u00e5 l\u00f8sne dekket - Vann - En pose, b\u00f8tte eller lignende - Sykkelpumpe Man merker fort n\u00e5r luften g\u00e5r ut av dekket. Sykkelen ruller ikke lenger som den skal, og lydene som kommer fra hjulet er heller ikke pene. N\u00e5r man ute for punkteringen er det viktig \u00e5 lappe denne fortest mulig. \u00c5 sykle med punktert dekk sliter b\u00e5de p\u00e5 hjul, slange og dekk. Det f\u00f8rste som m\u00e5 gj\u00f8res er \u00e5 l\u00f8sne hjulet fra rammen. Dette gj\u00f8res enklest ved \u00e5 sette sykkelen p\u00e5 hodet. N\u00e5r bremsen er l\u00f8snet, kan hjulet skrus av. N\u00e5r hjulet er l\u00f8snet fra rammen, er neste punkt \u00e5 ta av dekket slik at du f\u00e5r tak i slangen, hvor punkteringen har funnet sted. For \u00e5 gj\u00f8re dette benytter du deg av dekkspaker.\n\n\n\n \n 9 Du har n\u00e5 slangen ute av dekket, og neste punkt er \u00e5 lokalisere punkteringen. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 fylle opp slangen med luft. N\u00e5r slangen er pumpet opp kan det hende du h\u00f8rer hvor luften siger ut, om hullet er av en viss st\u00f8rrelse. Ved mindre punkteringer er ikke dette like lett \u00e5 finne. Ett godt tips da er \u00e5 fylle en pose, b\u00f8tte eller lignende med vann for deretter \u00e5 f\u00f8re slangen ned i denne. Du vil da enkelt se hvor p\u00e5 slangen det siger ut luft. N\u00e5r punkteringen er lokalisert gjelder det \u00e5 lappe denne. For at limet og lappen skal sitte best mulig b\u00f8r omr\u00e5det rundt punkteringen skrapes med fint sandpapir eller en fil slik at du f\u00e5r en ru overflate \u00e5 jobbe med. F\u00f8r deretter p\u00e5 lim rundt punkteringen og sett p\u00e5 en lapp. Legg press p\u00e5 lappen et par minutter til du merker at den sitter helt fast. Pump opp slangen og f\u00f8r den p\u00e5 nytt ned i vannet for \u00e5 forsikre deg om at slangen er tett. F\u00f8r du plasserer slangen inni dekket b\u00f8r du kjenne etter p\u00e5 innsiden av dette for \u00e5 forsikre deg om at det ikke ligger sm\u00e5stein, glassk\u00e5r eller annet som kan lage nye hull i slangen. Plasser deretter slangen tilbake i dekket. Sett hjulet tilbake i rammen og pump p\u00e5 nytt opp slangen om n\u00f8dvendig. Husk \u00e5 feste bremsen. Slangen er n\u00e5 god som ny, og sykkelen er igjen klar til bruk. Ved \u00e5 lappe en slange fremfor \u00e5 kj\u00f8pe en ny sparer du ikke bare penger, men ogs\u00e5 milj\u00f8et for avfall.\n\n\n\n \nLaste ned ppt \"Kjede: Om kjedet ryker er det ganske enkelt \u00e5 fikse det igjen. Det finnes \"kjedel\u00e5s\" s\u00e5 \u00e5 si til alle kjeder p\u00e5 markedet i dag. Se anvisning p\u00e5 pakken.\"\n\n \n\nKjede: Kjedet b\u00f8r vaskes og sm\u00f8res fra tid til annen. Det finnes kjedevaskere p\u00e5 markedet som gj\u00f8r dette til en enkel jobb, men det g\u00e5r ogs\u00e5 fint \u00e5 bruke.\n\n \n\nKjede: Kjede er bindeleddet mellom kranksettet og tannhjulene bak p\u00e5 sykkelen. Kranksett: Tannhjulene som sitter foran med pedalene. De fleste sykler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d19a3340-9831-4465-af06-70cb2ebd53d6"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Office_2010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:34Z", "text": "**Microsoft Office 2010** (tidligere kalt *Office 14*) er navnet p\u00e5 den nest nyeste versjonen av kontorsystemet Microsoft Office for Microsoft Windows. Utviklingsarbeidet startet i 2006, da Microsoft befant seg i sluttfasen av utviklingsarbeidet p\u00e5 *Office 12*, som \u00e5ret etter kom under navnet Microsoft Office 2007. Microsoft har valgt versjonsnummer 14 istedenfor 13 av p\u00e5 grunn av frykt for tallet 13.^(\\[1\\]) Office 2010 blei utgitt 15. juni 2010.\n\nUtvidet filkompatibilitet^(\\[2\\]), brukergrensesnittoppdateringer^(\\[3\\]) og ny brukeropplevelse^(\\[4\\]) var noen av m\u00e5la for Office 2010. Pakka fins i b\u00e5de 32- og 64-biters utgave og har st\u00f8tte for Windows XP SP3, Windows Vista og Windows 7.^(\\[5\\])\n\nUtviklinga starta i 2006 mens Microsoft enn\u00e5 holdt p\u00e5 med \u00e5 fullf\u00f8re *Office 12*, seinere utgitt under navnet Microsoft Office 2007. Det var tidligere antatt at Office 2010 (den gang *Office 14*) skulle utgis i f\u00f8rste halvdel av 2009.^(\\[6\\]) Steve Ballmer har derimot g\u00e5tt ut offentlig med at Office 2010 ikke kommer f\u00f8r \u00e5r 2010.^(\\[7\\]) If\u00f8lge en artikkel utgitt i InfoWorld i april 2006, skulle Office 2010 bli mer \u00abrollebasert\u00bb enn tidligere utgaver.^(\\[8\\])\n\nOffice 2010 har st\u00f8tte for ISO-versjonen av Office Open XML, som blei standardisert som ISO 29500 i mars 2008.^(\\[9\\]) Microsoft tilbyr ogs\u00e5 ei nettbasert utgave av kontorsystemet, *Office Web*,^(\\[10\\]) som inneholder nettutgaver av programma Word, Excel, PowerPoint og OneNote.\n\nDen \u00e5pne beta-versjonen har v\u00e6rt tilgjengelig for brukere av TechNet, MSDN og Microsoft Connect sia 16. november 2009.^(\\[19\\]) 18. november 2009 blei beta-versjonen offisielt utgitt slik at hvem som helst kunne pr\u00f8ve. Det skjedde p\u00e5 nettsida til Microsoft Office Beta, som blei lagd 11. november for \u00e5 vise fram skjermbilder av den ny pakka. Beta-versjonen utl\u00f8p 31. oktober 2010.^(\\[20\\])\n\n5\\. februar 2010 blei en utgivingskandidat tilgjengelig for brukere av Connect og MSDN. Denne utgivinga, som hadde byggnummeret 4734.1000, fant fort vegen til torrent-nettsteder.^(\\[21\\]) Bare f\u00e5 dager seinere lakk det russiske nettsteder wzor.net en s\u00e5kalt Escrow-versjon. En Escrow-versjon er en nesten ferdig versjon i programvareutvikling, og blir som oftest den endelige versjonen dersom det ikke alvorlige feil oppdages.\n\n### Endelig versjon (RTM)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMicrosoft satte i gang masseproduksjon av Office 2010 i april 2010 og begynte salget 15. juni.\n\n## Funksjonalitet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tillegg til \u00e5 inneholde den ISO-godkjente versjonen av Office Open XML, st\u00f8tter Microsoft Office 2010 OpenDocument Format (ODF) versjon 1.1.^(\\[9\\])\n\nBlant nye funksjoner er ogs\u00e5 et verkt\u00f8y for skjermbilder og bakgrunnsfjerning, beskytta dokumentmodus, nye SmartArt-maler og forfattertillatelser. \u00abOffice-knappen\u00bb fra 2007-versjonen er skifta ut med en menyknapp som \u00e5pner en fullskjermsmeny (kalt *Backstage View*). Dette skal gi enklere tilgang til oppgaver som utskrift og deling. Det b\u00e5nd-baserte brukergrensesnittet er dessuten oppdatert og fins n\u00e5 i alle program i pakka. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re st\u00f8tte for Windows 7s \u00abJumplist\u00bb-funksjonalitet, alts\u00e5 menyer som kommer opp n\u00e5r en h\u00f8yreklikker p\u00e5 ikonet til program p\u00e5 oppgavelinja. Det gir enkel tilgang til nylig brukte filer og oppgaver som har med programmet \u00e5 gj\u00f8re.^(\\[11\\]\\[22\\]\\[23\\])\n\nBlant andre endringer i Office 2010 er:\n\n - Likningsfunksjonen i Word 2007 gjelder n\u00e5 for alle program og tar over for MS Equation 3.0\n - Nye SmartArt-maler\n - Nye tekst- og bilderedigeringseffekter\n - Verkt\u00f8y for \u00e5 ta og klippe til bilder av skjermen\n - Samarbeidsfunksjoner\n - Den omstridte Office-hjelperen *Clippy* er tilbake etter \u00e5 ha v\u00e6rt frav\u00e6rende i 2007-versjonen\n\nMicrosoft gav i november 2009 en privat forsmak p\u00e5 Office 2010 Starter Edition til utvalgte folk. Starter Edition er en lettutgave av Office 2010 som bare inneholder *Microsoft Word Starter 2010* og *Microsoft Excel Starter 2010*.^(\\[24\\]\\[25\\])\n\nDet er viktige forskjeller mellom Starter Edition og de andre utgavene av Office 2010, blant dem er de f\u00f8lgende:\n\n - **Program:** Office 2010 Starter Edition inneholder bare Microsoft Word Starter 2010 og Microsoft Excel Starter 2010.^(\\[24\\]\\[25\\])\n - **Begrensa funksjonalitet:** Office 2010 Starter Edition har bare enkel st\u00f8tte for makroer og kan ikke \u00e5pne filtypene `.xla`, `.xlam`, `.dsn`, `.mde`, `.accde`, `.odc` og `.udl`. Tilleggsprogram er heller ikke st\u00f8tta.^(\\[24\\])\n - **St\u00f8tta operativsystem:** Office 2010 Starter Edition st\u00f8tter bare Windows Vista og nyere, mens de andre utgavene ogs\u00e5 har st\u00f8tte for Windows XP.^(\\[24\\])\n - **Lisens:** Office 2010 Starter Edition er bare tilgjengelig for OEM-leverand\u00f8rer og lastes p\u00e5 forh\u00e5nd inn p\u00e5 Windows-PC-er.^(\\[25\\]) Brukerne deres, derimot, har lov til \u00e5 legge Office 2010 Starter Edition p\u00e5 minnepinne og kj\u00f8re det fra hvilken som helst datamaskin.^(\\[26\\])\n - **Reklame:** Office 2010 Starter Edition viser reklamer.^(\\[24\\]\\[25\\])\n\nOffice 2010 Starter Edition erstatter Microsofts tidligere lettutgave av programserien, Microsoft Works.^(\\[24\\])\n\n### Office Web Apps\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nMicrosoft tilbyr ei gratis, nettbasert utgave av Office-pakka som heter *Office Web Apps*.^(\\[10\\]) Office Web Apps inneholder nettbaserte utgaver av Word, Excel, PowerPoint og OneNote. Dokument og filer som lages i nettutgavene kan deles og utvikles i samarbeid med andre. Grensesnittet likner de vanlige skrivebordsutgavene.\n\nEn oppdatert versjon av Officepakka for Windows Mobile, *Office Mobile 2010* kom samtidig med Office 2010 og for \u00e5 kj\u00f8re denne kreves Windows Mobil versjon 6.5 eller h\u00f8yere. Blant nye funksjoner er:^(\\[27\\])\n\n - **Presentation Companion:** Et tilleggsprogram til PowerPoint Mobile som lar brukere styre en presentasjon med Windows-telefonen sin og vise notater.\n - **Conversation View:** Outlook Mobile viser e-post i kategorier med liknende innhold for enklere organisering og lesing.\n - **SharePoint Workspace Mobile:** Et nytt program som lar brukere synkronisere dokument rett fra SharePoint-tjenere med Windows-telefoner slik at de kan vises og endres uten nettilgang.\n - **St\u00f8tte for nytt innhold i Office 2010**, slik som SmartArt-grafikk og -grafer.\n\nMicrosoft har tidligere uttalt at en Office-versjon for Mac OS X ogs\u00e5 skulle gis ut i 2010. Den kom 26. oktober under navnet *Microsoft Office for Mac 2011* og inneholder bedre st\u00f8tte for store bedrifter i tillegg til \u00e5 ha flere av de samme funksjonene som Windows-versjonen. En helt ny versjon av Outlook med Exchange-st\u00f8tte kommer tilbake til Mac-plattforma. Dette er f\u00f8rste gang sia 2001 og den erstatter Entourage. Visual Basic for Applications kommer ogs\u00e5 tilbake etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte i 2008-versjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f97e0c7-a322-441a-b4ea-0397cdb768f7"} {"url": "http://design-shimmer.blogspot.com/2009/03/public-places.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:41Z", "text": "\n \n \nDecor in public places, love the frame at the bus stop :)\n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\nHei\\! \n \nG\u00f8y \u00e5 titte innom bloggen din\\! \nMange artige bilder. \n \nHa en super helg\\!\n\n 28 mars, 2009 \n\n\n\u00c5h s\u00e5 g\u00f8y\\! litt som h\u00e5ndarbeids- street art, som \u00e5 strikke rundt rekkverk, tr\u00e6r og skulpturer. Har sett det p\u00e5 nettsider rundt om. Fine de bildene du viste\\!\n\n 30 mars, 2009 \n\n \n\n\u00c5sa sa...\n\nLove this\\! \nKjempeg\u00f8y at du fortsetter \u00e5 fore oss med s\u00e5 mye lekkert snop for \u00f8yet\\! \nJeg er en ivrig leser/kikker av bloggen din :)\n\n 01 juni, 2009 \n\n## PHOTO: DESIGN SHIMMER\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22317d07-1345-4481-86f5-2c3dd5e1da3a"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/loutraki/hotel-athina-aridaia-63399/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:36Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Athina Aridaia**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Loutraki, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Athina Aridaia ligger i det pittoreske omr\u00e5det i Loutraki, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, sv\u00f8mmebasseng, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og ekspress inn- og utsjekking. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som internett, roomservice og turistinformasjon. \n \nDe luksuri\u00f8se rommene ved Hotel Athina Aridaia inkluderer kj\u00f8leskap, minibar og eget bad. De har alle oppvarming, en flatskjerm-TV og en telefon. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nHotel Athina Aridaia byr p\u00e5 parkering og er kun en fem-minutters kj\u00f8retur fra Loutra Pozar. B\u00e5de Orma og Aridaia ligger en kort biltur unna overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5268b9-aca8-481a-a0d8-e31b194af5c1"} {"url": "https://sml.snl.no/epiblefaron", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:29Z", "text": "# epiblefaron\n\n av gr. *epi*, 'p\u00e5', og *blefaron*, '\u00f8yelokk'\n\nEpiblefaron, medf\u00f8dt tilstand hvor en ekstra fold p\u00e5 nedre \u00f8yelokk gj\u00f8r at \u00f8yeh\u00e5rene peker inn mot og sveiper over hornhinnen. Tilstanden sees ofte hos barn av asiatisk herkomst. Vanligvis normaliseres tilstanden av seg selv etter hvert som barnet vokser opp, men enkelte ganger er det aktuelt med et lite plastisk-kirurgisk inngrep.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sandvig, Kjell. (2009, 13. februar). Epiblefaron. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/epiblefaron.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Kjell Sandvig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc88ed36-7aee-4ab9-b20b-2c3490e5303d"} {"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2011/12/15desember.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00266-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:43Z", "text": "\n\nCharmerende Gjenbruk Velkommen til Ellens sjarmerende verden.....\n\n## torsdag 15. desember 2011\n\n### 15.desember....\n\n\n\nAv alle juleblomster er Amarylis en av de vakreste.\u00a0 Her er l\u00f8ken pakket inn i strie og mange er\u00a0satt sammen p\u00e5 et gammlet vindu.\n\n\n\n \nEllen Dyrop kl. \n\n10.06 \n\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nstallnilsen sa...\n\nHelt enig, den er en kjempenydelig blomst :) \n \nHa en fortsatt fin f\u00f8rjuls tid, hilsen Lisbeth ;D\n\n 15. desember 2011 kl. 10.50 \n\n\n\n\n\nTalentina sa...\n\nS\u00e5 utrolig koselig\\! ja det er en nydelig blomt\\! \n \nha en fin dag\\! \n \nmange jule klemmer =)\n\n 15. desember 2011 kl. 11.14 \n\n\n\nklem \n \nKathrine\n\n\u2026..@|\u2591\u2591\u2591|\u00b8.\u00a4\"\u02dc\u00a8christmas. \n\u2026\u00a8\u02dc\"\u10d2\u00aa\u00a4.\u00b8::\u00b8.\u00a4\u00aa\u2606\"\u02dc\u00a8\u00a8happy new year. \n\u2026\u00a4\u00b8\\*\u00b8.\u00a4\u00aa\"\u02dc@\u00a8\u00a8\u00a8\\*\\*\\*2012\\*\\*\\*\\*. \n\\*\u2665\\*.\n\n 15. desember 2011 kl. 17.38 \n\n \n\nAnnika Christensen sa...\n\nK\u00e4nner igen mig.... allt Liv g\u00f6r \u00e4r sp fint. \nHa det gott \nAnnika\n\n 15. desember 2011 kl. 19.39 \n\n\n\n\n\nweisser traum sa...\n\noh soooo wundersch\u00f6n deine fotos. \nw\u00fcnsche dir einen sch\u00f6nen 4 advent. \nsei lieb gegr\u00fcsst daniela\n\n 17. desember 2011 kl. 07.08 \n\n \n\nJa, visst \u00e4r det fint\\! Det vore kul om du skrev var du har tagit bilderna... Hedentorps Plantskola, \u00c4ngelholm. \nHa en fortsatt fin helg\\! \nLiv\n\n 17. desember 2011 kl. 14.39 \n\nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n \n\n**\"Snille jenter kommer til himmelen....vi andre kommer dit vi vill\".** \n \nTakk for alle koselig og varme kommentarer fra dere alle.\n\n## Rosa fugler i bur\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "515c851b-eff1-46b8-bab4-22f0d2d9d2d8"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Reiseskildringer/Paris/I9788243008045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:48Z", "text": "Bortenfor Eiffelt\u00e5rnet og Louvre, bakenfor Triumfbuen og Luxembourg-hagen ligger det smug og vakre sm\u00e5 hager, overraskende butikker, gamle bistroer, erotiske fasader, overd\u00e5dige brasserier og romantiske vinbarer. Alt har sin egen historie. Med Sven Egil Omdal som en kyndig veiviser og \u2026 LES MER historieforteller vandrer vi en ettermiddag i den monumentale kirkeg\u00e5rden P\u00e8re Lachaise, tilbringer en morgen p\u00e5 Montmartre, oppdager Picassos Paris og gjenopplever jazzens gullalder i Saint-Germain-des-Pr\u00e9s. Turene g\u00e5r under broene, gjennom arkadene og over plassene, men hele tiden tett p\u00e5 kunstnere og keisere, sangere og syndere. Dette er en Paris-guide b\u00e5de for de som opplever lysenes by for f\u00f8rste gang og for alle dem som bare m\u00e5 tilbake. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Bortenfor Eiffelt\u00e5rnet og Louvre, bakenfor Triumfbuen og Luxembourg-hagen ligger det smug og vakre sm\u00e5 hager, overraskende butikker, gamle bistroer, erotiske fasader, overd\u00e5dige brasserier og romantiske vinbarer. Alt har sin egen historie. Med Sven Egil Omdal som en kyndig veiviser og historieforteller vandrer vi en ettermiddag i den monumentale kirkeg\u00e5rden P\u00e8re Lachaise, tilbringer en morgen p\u00e5 Montmartre, oppdager Picassos Paris og gjenopplever jazzens gullalder i Saint-Germain-des-Pr\u00e9s. Turene g\u00e5r under broene, gjennom arkadene og over plassene, men hele tiden tett p\u00e5 kunstnere og keisere, sangere og syndere. Dette er en Paris-guide b\u00e5de for de som opplever lysenes by for f\u00f8rste gang og for alle dem som bare m\u00e5 tilbake. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5cf873e-e62d-4461-8e41-640b1478a9e4"} {"url": "http://www.digi.no/artikler/na-skal-webapps-kunne-snakke-sammen/290229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:13Z", "text": "\n\n# N\u00e5 skal webapps kunne snakke sammen\n\nMed \u00abWeb Intents\u00bb kan krevende oppgaver \u00aboutsouces\u00bb til eksterne webtjenester.\n\n - Harald Brombach\n - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n - 11\\. mai 2012 - 15:11\n\nEtter hvert som webben tas mer i bruk som applikasjonsplattform, oppdages det stadig nye behov \u2013 behov som ulike akt\u00f8rer fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se p\u00e5 m\u00e5ter som hele fellesskapet kan ta del i. Et eksempel p\u00e5 dette er kommunikasjon og datautveksling p\u00e5 klientniv\u00e5 mellom ellers uavhengige, webstandard-baserte applikasjoner.\n\nBritiske Paul Kinland, som er tilknyttet Googles Chrome-team, regnes som hovedperson bak den foresl\u00e5tte webstandarden Web Intents, som f\u00f8rst og fremst introduserer en lettvekts RPC-mekanisme (Remote Procedure Call) mellom webapplikasjoner som ikke eksplisitt vet om hverandre.\n\nI et blogginnlegg kommer Kinland med et eksempel. Dersom du lager en bildegalleriapplikasjon og \u00f8nsker \u00e5 la brukerne redigere bildene slik at de kan fjerne r\u00f8de \u00f8yne fra et foto. Hva om man enkelt kan f\u00e5 en helt separat tjeneste til \u00e5 utf\u00f8re denne oppgaven p\u00e5 fotografiet, for s\u00e5 \u00e5 sende det redigerte fotografiet s\u00f8ml\u00f8st tilbake til bildegalleriet?\n\nDet er noe som kan bli mulig med Web Intents, som Kinland f\u00f8rste gang presenterte i slutten av 2010. Ideen er hentet fra Intent-systemet i Android. M\u00e5let er at utviklere kan lage applikasjoner og tjenester som kan samarbeide, uten at de uttrykkelig vet om hverandre.\n\nEn \u00abIntent\u00bb er i spesifikasjonen en brukerinitiert handling som gis fullmakt til \u00e5 bli utf\u00f8rt av en tjeneste. Den best\u00e5r av en \u00abhandling-streng\u00bb, en \u00abtype-streng\u00bb som spesifiserer hva slags data tjenesten kan forvente \u00e5 ta imot, samt selve dataene.\n\nLivssyklusen til en Intent er at den en klient f\u00f8rst ber om at en Intent skal h\u00e5ndteres. Intent-dataene blir sent til nettleseren (\u00abUser Agent\u00bb), som vil la brukeren velge mellom et potensielt stor utvalg av tjenester \u00e5 bruke. Deretter sendes Intent-dataene til tjenesten, som tilbys et brukergrensesnitt av nettleseren hvor handlingen som er spesifisert i Intent-en kan utf\u00f8res. Deretter kan tjenesten om \u00f8nskelig returnere data til klienten.\n\nI tillegg til eksempelet med r\u00f8de \u00f8yne, kan Web Intents for eksempel brukes i forbindelse med valg av s\u00f8ketjeneste, deling av innhold til for eksempel epost eller sosiale nettverk, lagring til en nettskybasert tjeneste eller lokalt p\u00e5 disken eller valg av innloggingspartner.\n\n**Implementeringer**\n\nWired-bloggen WebMonkey skriver at Web Intents helt grunnleggende fungerer litt som mailto:-lenker, som definerer en handling og som deretter sender den til nettleseren, som gj\u00f8r det opp til brukeren \u00e5 velge hvordan handlingen skal h\u00e5ndteres. Men i stedet for at et epostskjema \u00e5pnes i for eksempel Outlook eller Thunderbird, opprettes det en forbindelse til en webbasert tjeneste.\n\n\u00c5rsaken til at WebMonkey skriver om dette akkurat n\u00e5, er at WebKit-motoren som benyttes av blant annet Safari og Chrome, denne uken har f\u00e5tt st\u00f8tte for Web Intent. Canary-utgaver av Chrome har hatt st\u00f8tte for teknologien siden februar i \u00e5r. Google har en stund samarbeidet Mozilla om \u00e5 forene Web Intents med Mozillas tilsvarende Web Activities/Web Discovery-teknologier. S\u00e5 man kan nok vente eksperimentell st\u00f8tte for Web Intents i Firefox om ikke s\u00e5 lenge ogs\u00e5.\n\nEn h\u00e5ndfull eksempler p\u00e5 hvordan Web Intents kan brukes, finnes p\u00e5 denne siden.\n\n\n\n## Er du m\u00f8kk lei uproduktive m\u00f8ter? Dette er ekspertens seks beste r\u00e5d\\!\n\nDet meste sitter i hodet p\u00e5 deg og dine kolleger, men det finnes h\u00e5ndfaste grep man kan gj\u00f8re ogs\u00e5.\n\nAvsender: \n\n## Vil ta ansvar for kundenes l\u00f8sninger ogs\u00e5 i den offentlige skyen\n\nSamarbeider med blant annet Amazon og Microsoft.\n\n\n\n## Dewalts nye mobil skal t\u00e5le en tr\u00f8kk. N\u00e5 kommer den til Norge\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f48e864-783a-434e-ab1a-1ba21d1ed32f"} {"url": "https://snl.no/Hans_Christian_Knudsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:16Z", "text": "# Hans Christian Knudsen\n\nHans Christian Knudsen, f\u00f8dt i Bergen, norsk misjon\u00e6r; bror av Anne C. Knudsen. Hans ferd langs kysten fra Oslo til Bergen 1839\u201340 f\u00f8rte til dannelse av flere misjonsforeninger. I 1841 reiste han for det rhinske misjonsselskap til Namaqualand i\u00a0det senere S\u00f8r-Afrika og Namibia. Knudsen\u00a0oversatte Luthers katekisme og Lukas' evangelium og skrev en ABC og flere salmer p\u00e5 det lokale khoisan-spr\u00e5ket nama. Han\u00a0innf\u00f8rte ogs\u00e5 norske stedsnavn p\u00e5 lokale steder, slik som 'Gudbrandsdalen'. Knudsens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5\u00a0omvende lokalbefolkningen var sv\u00e6rt begrenset, og til slutt\u00a0ga han opp.\u00a01854 vendte han hjem til Norge og virket som emiss\u00e6r.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hans Christian Knudsen. (2013, 21. august). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Hans\\_Christian\\_Knudsen.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5488d75-bf76-40f9-9e8b-d1efdf82de17"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fly-med-140-passasjerer-matte-nodlande-i-Danmark-182107b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:25Z", "text": "# Fly med 140 passasjerer m\u00e5tte n\u00f8dlande i Danmark\n\nHelle Skjervold\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:38\n\nPublisert: 12.jul.2011 08:39\n\n \nFlyets landingshjul er skadet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt dansk passasjerfly av Boeing 737\u2014 passasjerfly p\u00e5 vei til Azorene med 140 passasjerer ombord, m\u00e5tte like etter klokken 09 tirsdag morgen n\u00f8dlande, melder NTB.\n\n**If\u00f8lge dansk TV2 skyldes n\u00f8dlandingen at det ene av flyets landingshjul v\u00e6re punktert.**\n\nFire ambulanser sto klar ved rullebanen, men n\u00f8dlandingen skjedde uten komplikasjoner.\n\nFlyet skal ha tatt av fra samme flyplass tidligere i morges, og det var under take off at hjulet punkterte, skriver Ekstra Bladet.\n\n## Flyplassdirekt\u00f8ren: - En alminnelig n\u00f8dlanding\n\nFlyet kretset i luftrommet over flyplassen i Billund i 15-20 minutter f\u00f8r n\u00f8dlandingen.\n\nTil danske TV2 sa flyplassens lufthavnsdirekt\u00f8r, Kjeld Zacho J\u00f8rgensen, allerede f\u00f8r n\u00f8dlandingen at det hele ville foreg\u00e5 uten skader.\n\n\u2014 Det vil sannsynligvis kunne lande uten store problemmer innen kort tid. S\u00e5 det er viktig for meg \u00e5 understreke at det blir en alminnelig n\u00f8dlanding.\n\nIf\u00f8lge flyplassen er det fullt mulig for et fly \u00e5 lande trygt selv om ett av hjulene er punktert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2903a288-b38c-4f04-a028-997a9613c740"} {"url": "https://no.hotels.com/de1257812/hoteller-lulea-sverige/?rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:22Z", "text": " \"Fint hotell, nyrenovert og flott. De har ansatt pene damer men de kunne trengt smilekurs. Sure som potter hele gjenget, med unntak av en enkelt ansatt. Det eneste smilet vi fikk fra resepsjonen var da vi dro...\"\n \n En reisende, sep 2016, NO\n\n## Leter du etter hotell i Lule\u00e5?\n\n### Introduksjon til Lule\u00e5\n\nLule\u00e5 er en flott svensk by som ligger ganske langt nord i landet, med kystlinje ut mot Bottenvika. Det er en mellomstor by med rundt 75 000 innbyggere. Det er mange spennende attraksjoner og severdigheter for turister i byen, s\u00e5 du kommer ikke til \u00e5 kjede deg under oppholdet. Det er spesielt koselig \u00e5 bes\u00f8ke byen om sommeren, siden man da kan utforske den koselige skj\u00e6rg\u00e5rden og bade p\u00e5 de mange badeplassene i omr\u00e5det.\n\n### Hva du b\u00f8r f\u00e5 med deg i Lule\u00e5\n\nDet er mye spennende \u00e5 gj\u00f8re som turist i Lule\u00e5. Byen er blant annet kjent for sine mange flotte kirker, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 med deg noen av dem. Den st\u00f8rste av kirkene er Nederlule\u00e5 kirke, som ligger midt i byen. En mer spesiell kirke finner du i Gammelstad kirkeby. Kirkebyen er den mest popul\u00e6re turistattraksjonen i Lule\u00e5-omr\u00e5det. For \u00e5 komme deg til denne byen, m\u00e5 du ta buss i rundt 30 minutter fra Lule\u00e5 sentrum. Er du interessert i fly, er det et must \u00e5 ta en tur innom Flygmuseet F21. Her kan du blant annet pr\u00f8ve deg i en flysimulator. Reiser du med barn, er du sikret timevis med underholdning for barna hvis du tar en tur til Leo's Lekland. I lekelandet er det morsomme sklier, klatrestativer, trampoliner og mye annet spennende for barn.\n\n### Hoteller i Lule\u00e5\n\nDet er overraskende mange hoteller i Lule\u00e5, og hotellene ligger ikke langt fra hverandre. Hoteller er i mellomsjiktet, med fra to til fire stjerner. Du finner med andre ord ikke de aller beste luksushotellene i Lule\u00e5, men mange av hotellene med fire stjerner er veldig flotte. Du har kanskje ikke tilgang til fasiliteter som basseng, men om sommeren kan du jo i stedet bade i havet. Det er flere billige hoteller i byen, s\u00e5 du trenger ikke bruke s\u00e5 mye p\u00e5 overnatting hvis du ikke \u00f8nsker det. Husk at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bestille tidlig hvis du \u00f8nsker \u00e5 bo billig.\n\n### Hvor b\u00f8r du bo i Lule\u00e5\n\nDe fleste som reiser til Lule\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 bo sentralt i byen \u2013 det er tross alt praktisk \u00e5 kunne g\u00e5 til mange av omr\u00e5dets attraksjoner og severdigheter. Det er i det mest sentrale omr\u00e5det av byen nesten alle hotellene ligger, rett ved Lule\u00e5 Centralstation. Det er med andre ord fullt mulig \u00e5 g\u00e5 fra togstasjonen til hotellet, selv om man har med seg en koffert. Det er imidlertid ikke alle som liker \u00e5 bo i bykjernen. Dersom du er en del av denne kategorien reisende, er det et hotell et stykke nord for byen som passer bedre for deg.\n\n### Hvordan du kommer deg til Lule\u00e5\n\nDu har flere reisem\u00e5ter \u00e5 velge mellom n\u00e5r du skal til Lule\u00e5. Selv om det selvf\u00f8lgelig er fullt mulig \u00e5 kj\u00f8re eller ta tog til byen, tar dette veldig langt tid fra Norge. Bor du for eksempel i Oslo, m\u00e5 du regne med \u00e5 bruke rundt 13 timer p\u00e5 kj\u00f8returen. Et godt alternativ til \u00e5 kj\u00f8re, er \u00e5 fly til Lule\u00e5 lufthavn. Flyplassen ligger like s\u00f8r for byen, og du kommer deg dit p\u00e5 rundt tre timer fra Oslo lufthavn. Fra flyplassen bruker du omtrent 20 minutter med bil og tre kvarter med kollektivtransport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c37d9ee-84c9-4775-ba16-11d2eb7cfca2"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-menn-tatt-i-stjalet-seilbat-med-kurs-mot-Canada-111439b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:55:21Z", "text": "# Tre menn tatt i stj\u00e5let seilb\u00e5t med kurs mot Canada\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 22.aug.2013 13:06\n\nPublisert: 22.aug.2013 13:06\n\n \n - \n \n Denne b\u00e5ten ble observert natt til fredag, mens den l\u00e5 og drev i Trondheimsfjorden. Politiet p\u00e5grep tre nordafrikanske menn som skulle p\u00e5 langtur. FOTO: POLITIET \n\nPolitiet i Trondheim hanket i natt inn tre nordafrikanske menn i en stj\u00e5let seilb\u00e5t.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken 01.50 natt til fredag fikk politiet melding om en b\u00e5t som l\u00e5 og drev i Trondheimsfjorden, rett utenfor byen. Brannvesenet rykket ut for \u00e5 berge seilb\u00e5ten, men da de kom frem oppdaget de at det var folk om bord.\n\n**\u2014 Brannvesenet varslet oss og fikk med en patrulje ut til b\u00e5ten. Der p\u00e5grep vi tre menn. Alle er nordafrikanere, trolig fra Tunisia, sier operasjonsleder Randi Fagerholt ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt.**\n\nPolitiet fikk en sterk f\u00f8lelse av at de tre mennene manglet grunnleggende sj\u00f8kunnskap, de hadde ikke klart annet enn \u00e5 l\u00f8sne fort\u00f8yningene og l\u00e5 drivende i sj\u00f8en uten \u00e5 komme seg av sted. Men de hadde \u00e5penbart ambisjoner, og trolig satset p\u00e5 en bratt l\u00e6ringskurve.\n\n\u2014 De har forklart at de hadde tenkt seg til Canada. N\u00e5 sitter de i stedet i arresten her i Trondheim, sier Fagerholt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda2b7ed-3586-49ad-8867-c8a3201a216f"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-peisovn-i-villa/169435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:52:40Z", "text": "# Anbud Montering av peisovn i villa \n\nRegistrert Dato: Onsdag 26. Oktober 2011\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 montert en Rais Viva med sideglass. \n \nDen st\u00e5r n\u00e5 klar p\u00e5 en pall i stua sammen med 25cm r\u00f8r, pyntelist og m\u00f8rtel. Alt kj\u00f8pt p\u00e5 peishuset. Jobben inkludere demontering av gammel J\u00f8tul peisovn, tette det gamle hullet i pipa og lage nytt hull. Huset er fra 1997 og jeg har en leka-pipe med r\u00f8r i.\n\n**Murer, Skorsteinsarbeider\n\n**Demontering, Peisovn, Stua\n\n**Oslo, Oslo\n\n## Kjellerutbygging\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bfed09d-7bd5-4160-a24d-06119b7b2920"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-ha-familiebesok-uten-kontroll-308266b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:25:57Z", "text": "# Vil ha familiebes\u00f8k uten kontroll\n\nHans O. Torgersen (multimedia)\n\nOppdatert: 20.okt.2011 14:13\n\nPublisert: 10.mar.2008 12:12\n\n - \n \n Politiadvokat Jorid Kile Berg og forsvarer Tor Erling Staff i Follo tingrett i dag. FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\nDen overgrepssiktede 55-\u00e5ringen fra Bergen ble mandag varetektsfengslet i en tredje periode p\u00e5 fire uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSlaget mellom forsvarer Tor Erling Staff og aktor Jorid Kile Berg sto mandag formiddag ikke om fengslingen. 55-\u00e5ringen, som politiet mener er \"Lommemannen\", samtykket i ny fengslingsperiode. I stedet dreide striden seg om hvorvidt siktede skal sitte med fullstendig brev\u2014 og bes\u00f8kskontroll.\n\n## Familiebes\u00f8k\n\nStaff \u00f8nsker at hans klient skal f\u00e5 ta imot ukontrollert bes\u00f8k av tre n\u00e6re familiemedlemmer - Jeg \u00f8nsker at han skal f\u00e5 ukontrollerte bes\u00f8k av tre familiemedlemmer, sier Staff til Aftenposten. Staff argumenterte for dette i det lukkede rettsm\u00f8tet, men fikk ikke dommeren med seg p\u00e5 det. Mannen er n\u00e5 varetektsfengslet i fire nye uker med brev- og bes\u00f8kskontroll.\n\n## Ville ha bilde-forbud\n\nPolitiet la frem resultatet av fem fotokonfrontasjoner som er gjennomf\u00f8rt til n\u00e5 for retten. Men politiadvokat Jorid Kile Berg \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere dette overfor Aftenposten.no. Tor Erling Staff ba Follo tingrett nekte politiet \u00e5 bruke de nye bildene av den overgrepssiktede 55-\u00e5ringen, som politiet mener er \"Lommemannen\". Bildene er hittil vist frem for fem av ofrene i saken. Fotokonfrontasjonene, der ofrene f\u00e5r se bilder av siktede sammen med bilder av andre menn, som ligner p\u00e5 ham, kan bli sv\u00e6rt viktige bevis i saken. Det er trolig eneste mulighet for \u00e5 f\u00e5 fellende bevis mot ham i det store flertallet av de 150 overgrepssakene der han er mistenkt. Dommeren nektet \u00e5 behandle Staffs begj\u00e6ringen og mente at det m\u00e5 vente til rettssaken mot 55-\u00e5ringen.\n\n## Ikke henlagt - ikke utvidet\n\nPolitiet har ikke utvidet siktelsen mot 55-\u00e5ringen. Han er fortsatt siktet for 11 forhold. - Det er ikke avgj\u00f8rende for meg \u00e5 utvide siktelsen bare for \u00e5 gj\u00f8re det. Det viktigste for oss er \u00e5 holde ham i varetekt grunnet bevisforspillelsesfare, sier politiadvokat Jorid Kile Berg. Ingen av de 150 sakene som politiet mistenker han kan ha st\u00e5tt bak er henlagt. Siktede ble ikke f\u00f8rt inn i rettssalen i dag f\u00f8r dommeren hadde behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let om lukkede d\u00f8rer, og pressen hadde forlatt rettssalen. Han forlot rettssalen f\u00f8r pressen kom inn igjen for \u00e5 h\u00f8re slutningen i kjennelsen.\n\n\n\n55-\u00e5ringen er varetektsfengslet i fire nye uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba10b4b4-4dca-4aa3-903b-b0eac8edefd4"} {"url": "http://solabladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=12679", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:08Z", "text": "## Innbrudd p\u00e5 Haga skole\n\n\n\nFOTO: Illustrasjonsfoto\n\nPolitiet s\u00f8kte med politihund rundt skolen.\n\nPublisert: \n01.01.2016 kl 21:25\n\nOppdatert: \n02.01.2016 kl 01:08\n\nRundt klokken 21.00, 1. nytt\u00e5rsdag fikk politiet melding om innbrudd p\u00e5 Haga skole i Tananger. En patrulje dro til stedet og fant en oppbrutt d\u00f8r.\n\nPolitiet s\u00f8kte med hund rundt skolen.\n\nTirsdag i romjulen var det ogs\u00e5 innbrudd p\u00e5 Sande skole i Sola sentrum. Der hadde uvedkommende tatt seg inn, funnet n\u00f8kler og forsynt seg av klassekassene.\n\nDette f\u00f8yer seg inn i rekken av flere innbrudd p\u00e5 skoler i distriktet den siste tiden, blant annet Gjesdal ungdomsskule.\n\nPolitiet har uttalt til Gjesdalbuen at de ser skoleinnbruddene de siste ukene i sammenheng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e21d5f19-b423-4769-a271-05b89b0f66f4"} {"url": "http://docplayer.me/661891-Landsrad-nytt-program-for-varkonferansen-side-16-hobol-asvo-lager-lafto-produkter-intervju-med-de-tillitsvalgte-les-mer-om-laerekandidatordningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:58Z", "text": "\n\n2 STYRELEDERS FASTE SPALTE. Etter 30 \u00e5rs virke, er det p\u00e5 tide \u00e5 slippe til de personer som LAFY har/- og fortsatt skal jobbe for nemlig de yrkeshemmede. \u00c5rsm\u00f8tet i fjor ga klare f\u00f8ringer for at vi n\u00e5 i langt st\u00f8rre grad ogs\u00e5 m\u00e5 legge til rette for at de bl.a. kan delta p\u00e5 v\u00e5re konferanser. Det handler om \u00e5 ta p\u00e5 alvor de verdier og m\u00e5lsettninger som er nedfelt i v\u00e5rt arbeide. Som et videre steg i denne retningen har vi n\u00e5 et program til V\u00e5rkonferansen som tar h\u00f8yde for dette. I starten var medlemskap i LAFY representert ved daglige ledere, herunder m\u00e5tte en ogs\u00e5 ha denne posisjon for tillitsverv oa i organisasjonen. Senere s\u00e5 vi klart at ogs\u00e5 andre ansatte i virksomhetene hadde et behov for LAFY som arena, og \u00e5rlige Arbeidslederkonferanser ble etablert. Videre gjorde vi endringer i v\u00e5re vedtekter slik at medlemsvirksomhetene selv kunne bestemme hvem som skulle representere, og ikke minst inneha tillitsverv oa. Fort g\u00e5r det ikke, men n\u00e5 tar vi skrittet videre og innlemmer ogs\u00e5 den gruppen vi jobber for. Med tema Innflytelse p\u00e5 arbeidsplassen har vi rettet konferansen spesielt inn mot deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Enhver av oss vet noe om betydningen av \u00e5 bli verdsatt i jobb samt mulighet for medbestemmelse. \u00c5 ha status som yrkeshemmet endrer ikke dette behovet, snarere er betydningen ofte mye sterkere for nettopp denne gruppen. Vi vet at det er en del bevisste holdninger, helhetlig tenkning og god praksis p\u00e5 arbeidstakernes rettigheter og plass i noen virksomheter. Vi er opptatt av at dette m\u00e5 bevisstgj\u00f8res og praktiseres helhetlig hos alle. Det er ogs\u00e5 et tankekors at i de fleste eksterne fora som skal legge til rette for dem, blir brukergruppen sjelden eller aldri tatt med. Brukermedvirkning og medbestemmelse blir kanskje ofte pene ord uten sammenheng i forhold til hvordan dette h\u00e5ndteres i praksis. For de av oss som er Equass-sertifisert er et av kravene at brukergruppen skal involveres og gis reell mulighet for medvirkning. Herunder skal det kunne beskrives p\u00e5 hvilken m\u00e5te, samt dokumenteres at dette faktisk skjer. I \u00e5r er det 20 \u00e5r siden HVPU-reformen. Mange av oss var den gang stolte av \u00e5 kunne bidra til at arbeidstakere ved tidligere institusjoner som var underlagt sykehusloven, n\u00e5 ble normalisert og gitt rettigheter og forpliktelser iht arbeidsmilj\u00f8loven. Det er h\u00f8yst berettiget i 2011 \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til hvordan utviklingen har v\u00e6rt p\u00e5 dette omr\u00e5det, og hvordan status egentlig er p\u00e5 dette i dag? Vi tror kommende konferanse vil kunne gi oss et godt bilde av dagens situasjon. Likeledes vil vi gi flere innspill som understreker viktigheten av helhetlig tenkning p\u00e5 dette omr\u00e5det, samt fors\u00f8ke \u00e5 trekke en kurs for hvordan jobbe videre innenfor dette og andre viktige felt. Ut fra registrerte p\u00e5meldinger til konferansen ser vi at medlemsvirksomhetene sender mange av sine arbeidstakere. Vi tar dette som et signal p\u00e5 at en n\u00e5 \u00f8nsker en tydeligere og helhetlig fokus p\u00e5 disse omr\u00e5der. Det gamle ordtak: Ingen vet bedre hvor skoen trykker, enn de som har den p\u00e5, tror vi aktualiseres ved at vi n\u00e5 setter st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 lytte til, samt involvere den gruppen vi jobber for. Velkommen til V\u00e5rkonferansen\\! Fredrik Langfeldt styreleder\n\n\n\n4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt p\u00e5 jobben, gj\u00f8r en bedre jobb? Tar du deg en banan n\u00e5r du f\u00f8ler at energien synker, f\u00e5r du raskt et energip\u00e5fyll. Spiser du en p\u00e6re en halvtime f\u00f8r lunsj, f\u00e5r du fart p\u00e5 ford\u00f8yelsen. Og velger du frukt som mellomm\u00e5ltid b\u00e5de \u00e9n og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. S\u00e5nn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet \u00e5 tilby frukt p\u00e5 jobben. B\u00e5de fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det \u00f8ker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forst\u00e5tt dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, b\u00e5de offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i n\u00e6rheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til \u00e5 samarbeide med deg\\! G\u00e5 inn p\u00e5 jobbfrukt.no for \u00e5 bestille eller for mer informasjon. Det er lett \u00e5 kjenne igjen en god arbeidsplass Over 500 personer i totalt 72 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med p\u00e5 Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no\n\n\n\n5 Velferdskonferansen 2011 Under Arbeiderpartiets velferdskonferanse i Oslo i januar snakket arbeidsminister Hanne Bjurstr\u00f8m blant annet om et inkluderende arbeidsliv og hvordan vi som samfunn skal f\u00e5 til dette i fremtiden. Her kommer et utdrag fra talen. Tekstutdrag fra Hanne Bjurstr\u00f8m - hentet fra Regjeringen.no Det vi vil er et samfunn som gir muligheter for alle. Det som skiller oss fra NHO og h\u00f8yresiden er at vi ikke aksepterer st\u00f8rre \u00f8konomiske og sosiale forskjeller som virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen. Vi aksepterer ikke at mennesker ikke skal f\u00e5 brukt seg selv og sine egenskaper fordi de har s\u00e5kalt lavere produktivitet. Vi aksepterer ikke at grupper som i dag har problemer med \u00e5 f\u00e5 fotfeste i arbeidslivet skal ta til takke med d\u00e5rligere arbeidsforhold og stillingsvern. Og vi vil aldri godta at noen grupper skal l\u00e5ses fast i et liv med lav l\u00f8nn og d\u00e5rlige arbeidsforhold i de minst attraktive jobbene, men kjempe videre for et produktivt arbeidsliv som skaper verdier, som inkluderer og engasjerer og som slik legger grunnlag b\u00e5de for v\u00e5r felles velferd og for den enkeltes selvrealisering. Min visjon som arbeidsminister og h\u00e5p for 2029 er: \\* Et samfunn hvor ingen opplever frykt for fattigdom og utestengning, \\* et samfunn hvor alle som kan og vil delta i arbeid opplever et inkluderende og anstendig arbeidsliv, \\* et samfunn hvor vi har respekt for alt arbeidsverdi og n\u00f8dvendighet, \\* et samfunn hvor det er grunnleggende avklart at alt arbeid avl\u00f8nnes slik at alle gjennom eget arbeid kan oppleve trygge levek\u00e5r og et selvstendig liv. Og at jeg selv i 2029 som 69-\u00e5ring kan kombinere litt arbeid med pensjon, og kan se frem til en alderdom med forutsigbare og gode omsorgs- og helsetjenester n\u00e5r livet g\u00e5r mot slutten. Vi er ikke der i dag selv om vi kanskje har kommet lenger mot et slikt m\u00e5l enn de fleste andre samfunn. Vi har fortsatt et stort reformbehov. Men vi starter heller ikke med blanke ark: Nettopp fordi reformarbeidet har tatt utgangspunkt i h\u00f8y sysselsetting, lite fattigdom og et stort flertall i befolkningen som har b\u00e5de god l\u00f8nn og trygge jobber blir oppgavene ikke mindre, men st\u00f8rre. Arbeiderbevegelsens pionerer l\u00f8ftet et stort folkeflertall til velstand. V\u00e5r tids oppgave er \u00e5 utvide velferdssamfunnet til \u00e5 omfatte alle. Alle skal med som vi sier i slagordet. Vi vil ikke et samfunn hvor en tilfreds majoritet trekker stigen opp etter seg. N\u00e5r vi skal forbedre samfunnet og komme n\u00e6rmere den visjonen jeg har m\u00e5 vi gj\u00f8re to ting: Vi m\u00e5 bygge ned det som ikke fungerer, og vi m\u00e5 bygge opp det vi tror p\u00e5. Vi m\u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 samtiden og et strategisk blikk p\u00e5 fremtiden. Resten av Hanne Bjurstr\u00f8ms tale kan du lese ved \u00e5 s\u00f8ke etter velferdskonferansen 2011 p\u00e5 regjeringen.no 5\n\n\n\n6 Hva sier de tillitsvalgte? Tillitsvalgtordningen brer om seg. Mange bedrifter velger n\u00e5 \u00e5 gi sine arbeidstakere mer ansvar. Landsr\u00e5d-nytt har tatt en prat med noen av de tillitsvalgte for \u00e5 h\u00f8re hva de synes om ordningen. Intervjuer gjennomf\u00f8rt av David Auby F\u00f8rst ut er Anja Haraldstad og Sylvi Larsen, tillitsvalgte ved Asker Produkt. Er dere medlem av noen andre organisasjoner, r\u00e5d eller utvalg, som for eksempel LO? Er med i R\u00f8de kors, Brobyggerligaen (i Asker kommune, r\u00e5dgivningsgruppe for puh). Hva synes dere om \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt? Det er en \u00e6re, men mye \u00e5 sette seg inn i. Hva gjorde at dere \u00f8nsket \u00e5 engasjere dere i dette? Viktig for de yrkeshemmedes rettigheter, l\u00f8nn. For \u00e5 st\u00e5 sterkere. Anja Haraldstad Synes dere ordningen fungerer godt, eller er det rom for forbedringer? Synes ikke det fungerer godt nok, \u00f8nsker mer st\u00f8tte fra forbundet. Hvor ofte m\u00f8tes dere tillitsvalgte? Det har ikke v\u00e6rt faste m\u00f8ter. Hvilke saker tar dere opp p\u00e5 m\u00f8tene? L\u00f8nnsforhandlinger, men f\u00f8ler at vi trenger st\u00f8tte fra forbundet. Hva er deres viktigste sak? L\u00f8nn, bli tatt p\u00e5 alvor, arbeidsforhold. Sylvi Larsen Er dere glad for at denne ordningen finnes? Ja. Er det noe annet dere \u00f8nsker \u00e5 si? Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva de skriver i fagmagasinet. Kan det skrives p\u00e5 en enklere m\u00e5te? 6\n\n. Hva synes dere om \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt? Det er en \u00e6re, men mye \u00e5 sette seg inn i.\")\n\n7 Intervju med tre tillitsvalgte i AoK. Er dere medlem av noen andre organisasjoner, r\u00e5d eller utvalg, som for eksempel LO? Styremedlem i NFU, R\u00f8de Kors. Hva synes dere om \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt? Greit. Spennende, hyggelig og litt skummelt. G\u00f8y. Hva gjorde at dere \u00f8nsket \u00e5 engasjere dere i dette? Synes det er et viktig arbeid. Har hatt tillitsverv i elevr\u00e5d p\u00e5 skolen tidligere, og er interessert i politikk. Vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ting bedre. Spennende \u00e5 gj\u00f8re noe nytt. Synes dere ordningen fungerer godt, eller er det rom for forbedringer? Synes det fungerer bra. Rom for forbedringer, alt er veldig nytt. Hvor ofte m\u00f8tes dere tillitsvalgte? Ved saker, og f\u00f8r og etter allm\u00f8ter. Ca en gang i m\u00e5neden. Vi jobber med saker mellom allm\u00f8tene, og leder allm\u00f8tene. Hvilke saker tar dere opp p\u00e5 m\u00f8tene? Alt mulig. Hva er deres viktigste sak? Vet ikke helt. Det er mange viktige. Ting som gj\u00f8r at brukerne f\u00e5r det litt bedre p\u00e5 jobb. At personale kan h\u00f8re mer p\u00e5 brukerne. Er dere glad for at denne ordningen finnes? Ja. Er det noe annet dere \u00f8nsker \u00e5 si? H\u00e5per at AoK fortsetter med ordningen. \u00d8nsker flere saker fra brukerne. 7\n\n\n\n8 Espen Gilbert ved ByPro \u00f8nsker flere utfordringer. Intervju med Espen Gilbert tillitsvalgt ved ByPro, avdeling Holmlia Er du medlem av noen andre organisasjoner, r\u00e5d eller utvalg, som for eksempel LO? Jeg er medlem i handikapforbundet, blindeforbundet og CP foreningen. Hva synes du om \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt? Det er spennende og givende, men \u00f8nsker samtidig \u00e5 f\u00e5 flere utfordringer, \u00f8nsker \u00e5 sette meg mer inn i hvordan bedriftens styre og stell fungerer. I tillegg \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 vite noe mer om hvordan tillitsarbeid drives i andre bedrifter. Hva gjorde at du \u00f8nsket \u00e5 engasjere deg i dette? Jeg har alltid likt \u00e5 vite mest mulig om det stedet jeg jobber. Liker \u00e5 bruke mine ressurser, mener jeg har noe \u00e5 bidra med sammen med kollegaene mine. Synes du ordningen fungerer godt, eller er det rom for forbedringer? Det er rom for forbedringer og skulle \u00f8nske at det var mer samarbeid mellom de tillitsvalgte fra de andre bedriftene. Hvor ofte m\u00f8tes dere? Vi m\u00f8tes en gang i m\u00e5neden. Hvilke saker tar dere opp p\u00e5 m\u00f8tene? Det gis informasjon fra lederne og at vi f\u00e5r anledning til \u00e5 ta opp dagligdagse ting, for eksempel v\u00e6re med \u00e5 bestemme hvor vi skal dra p\u00e5 studietur. Vi har ogs\u00e5 m\u00f8ter n\u00e5r vi har v\u00e5re l\u00f8nnsforhandlinger. Vi har for eksempel et form\u00f8te med styreleder og daglig leder f\u00f8r vi kommer med v\u00e5rt l\u00f8nnskrav. Hva er din viktigste sak? Min viktigste sak er at mine kollegaer trives og har det bra, at det glir greit uten de store konfliktene. Er du glad for at denne ordningen finnes? Denne ordningen m\u00e5 eksistere for at vi skal fungere best mulig i det daglige arbeid. Er det noe annet du \u00f8nsker \u00e5 si? Jeg ser fram til at vi n\u00e5 har f\u00e5tt til en konferanse og at vi blir tatt p\u00e5 alvor. Gleder meg til konferansen\\! 8\n\n\n\n9 Intervju med Kristian Benjaminsen p\u00e5 Fossheim Verksteder. Er du medlem av noen andre organisasjoner, r\u00e5d eller utvalg, som for eksempel LO? Bare Fellesforbundet, LO. Hva synes du om \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt? Som tillitsvalgt liker jeg \u00e5 ivareta medlemmenes interesser. Hva gjorde at du \u00f8nsket \u00e5 engasjere deg i dette? Jeg synes at det er viktig \u00e5 bry seg om arbeidsforhold. Arbeid er veldig viktig for meg. Jeg vil ikke sitte hjemme. Synes du ordningen fungerer godt, eller er det rom for forbedringer? Ja, hvis alle de tillitsvalgte holder seg til oppgavene sine. Hvor ofte m\u00f8tes dere? Det er forskjellig. Hvilke saker tar dere opp p\u00e5 m\u00f8tene? Vi forhandler om l\u00f8nn. Valgsaker. Ogs\u00e5 andre saker som medlemmene kommer med. Kristian Benjaminsen fra Fossheim Verksteder Hva er din viktigste sak? \u00c5 p\u00e5ta seg seg lederansvaret for klubben er det viktigste for meg. Er du glad for at denne ordningen finnes? Ja\\! Er det noe annet du \u00f8nsker \u00e5 si? Trivsel p\u00e5 arbeidsplassen er veldig viktig. Fagforeningsm\u00f8ter er stedet \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man skal trives bedre. Og s\u00e5 f\u00e5r jeg delta p\u00e5 kurs, det er noe jeg virkelig liker. Jeg er nettopp gjenvalgt som styremedlem i avdelingsstyret i Fellesforbundet. 9\n\n\n\n10 Det unike huset Huset i Larvik er et treffsted for de som sliter med psykiske problemer. P\u00e5 Huset har brukerstyring v\u00e6rt en selvf\u00f8lgelighet helt fra begynnelsen. Her kommer forhistorien til det unike Huset. Tekst av Marte Revetal Husets historie I 1992 skulle Furubakken Distrikspsykiatriske senter omorganisere driften, og det var behov for \u00e5 overflytte ansvaret for mange dagpasienter til kommunen. En ide var \u00e5 etablere et kommunalt aktivitetssenter. Dette var sammenfallende med nye statlige f\u00f8ringer om oppbygning av psykisk helsevern i kommunene. Fra 1995 kom \u00f8remerkede midler fra staten. Huset startet da som et kommunalt aktivitetssenter finansiert gjennom de f\u00f8rste kommunale psykiatrimidlene. Brukermedvirkning var et satsningsomr\u00e5de. Tanken om et lavterskeltilbud, ikke et sted for behandling, men for samv\u00e6r og samhandling stod sentralt. Prosjektleder J\u00f8rn Haugen jobbet 50 % p\u00e5 Furubakken Distrikspsykiatriske senter og 50 % p\u00e5 \u00e5 starte opp tilbudet Huset. Han fikk med seg Bente Eng (pasient fra Furubakken) og etablerte sammen med andre brukere Huset som et aktivitetshus og m\u00f8tested. Siden personalet bare jobbet halv stilling ble det mer ansvar for brukerne, og kanskje ogs\u00e5 en st\u00f8rre grad av eief\u00f8lelse, mestring og fellesskap. Brukerstyringen ble n\u00e6rmest til ved en tilfeldighet, da man s\u00e5 at dette fungerte s\u00e5 godt for den enkelte bruker. Her ble alle sett og gitt tillit i st\u00f8rst mulig grad. Brukermassen \u00f8kte stadig og i 2001 m\u00e5tte tilbudet flyttes til st\u00f8rre lokaler for \u00e5 f\u00e5 plass til alle. Brukerstyring i praksis Brukermedvirkning, brukerstyring og empowerment har v\u00e6rt honn\u00f8rord over noe tid n\u00e5. Hvordan fungerer dette i praksis p\u00e5 Huset? Flere av brukerne har egen n\u00f8kkel som gj\u00f8r at man kan v\u00e6re her etter at personalet har g\u00e5tt for dagen. Brukerstyringen ble n\u00e6rmest til ved en tilfeldighet, da man s\u00e5 at dette fungerte s\u00e5 godt for den enkelte bruker. Det er ogs\u00e5 en transporttjeneste som kj\u00f8rer og henter brukere som av psykiske eller fysiske \u00e5rsaker ikke klarer \u00e5 komme hit p\u00e5 egen h\u00e5nd. Her er det flere brukere som er sj\u00e5f\u00f8rer. Biln\u00f8kkelen er ikke l\u00e5st inn. Dette var ikke lett gjennomf\u00f8rbart fra kommunens side, noe lignende hadde ikke v\u00e6rt gjort f\u00f8r. Ville ikke bilen bli stj\u00e5let? Tjenesten har n\u00e5 eksistert siden 1995, og det har ikke v\u00e6rt noe biltyveri. Et annet tilbud ved Huset er SOS - tjenesten. Hver helg er det et telefonnummer man kan ringe hvis man sliter psykisk og trenger noen \u00e5 snakke med. Denne tjenesten er drevet av brukere. Hjelp til selvhjelp i praksis. Flere av brukerne jobber p\u00e5 Huset, enten p\u00e5 cafeen, som sj\u00e5f\u00f8r, med vedlikehold osv. Her er det opp til hver enkelt hva man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. Mange typer vekst Husets grunnleggende verdier er basert p\u00e5 brukerstyring og empowermentfilosofien. Sistnevnte begrep er vanskelig \u00e5 oversette direkte, men egenkraftmobilisering kan v\u00e6re et dekkende ord. \u00c5 f\u00e5 bekreftet egne vurderinger, bli sett og gitt tillit. For personalets sin del blir det viktig \u00e5 ikke hele tiden ha full kontroll p\u00e5 alt, men slippe taket litt. \u00c5 tilby fremgangsm\u00e5ter, 10\n\n\n\n11 men ikke komme med l\u00f8sninger og svar p\u00e5 andres utfordringer. Samtidig har personalet en viktig stabiliserende og trygghetsskapende rolle for mange. Det er ulike m\u00e5ter \u00e5 oppleve vekst p\u00e5. Om det er \u00e5 sette p\u00e5 kaffen eller holde foredrag for Stortingsgrupper s\u00e5 er spennet stort p\u00e5 Huset. Det er rom for alle funksjonsniv\u00e5er her. Huset har mange grupper og det kommer stadig nye til i takt med brukernes \u00f8nsker. Innad i disse praktiseres brukerstyring. Tidligere var det fullbrukerstyring p\u00e5 Huset, men etter at brukermassen ble s\u00e5 stor var det vanskelig \u00e5 bli h\u00f8rt blant s\u00e5 mange. Det ble ogs\u00e5 et mer konfliktfylt milj\u00f8. L\u00f8sningen ble \u00e5 samle brukerstyringen innad i gruppene. Gjennom denne styreformen kan de som \u00f8nsker det f\u00e5 muligheten \u00e5 bruke egne ressurser, og bestemme over sin egen hverdag. Du m\u00e5 ikke mene noe om alt, men om det som ber\u00f8rer deg. Slik fungerer brukerstyringen best her n\u00e5. Mange m\u00e5ter \u00e5 bruke Huset Ni personer har kommet ut i jobb etter at de begynte p\u00e5 Huset. Dette har ikke v\u00e6rt noe konkret satsingsomr\u00e5de, men ble en positiv konsekvens. Fokus er som skrevet \u00e5 gi folk selvtillit og opplevelser av mestring, og det \u00e5 v\u00e6re en del av et sosialt fellesskap. Har du oppn\u00e5dd dette er mye gjort i forhold til det \u00e5 Dag Terje Andersen (Stortingspresident, AP) og Bente Eng v\u00e6re i jobb. Det som kan v\u00e6re det vanskeligste med \u00e5 v\u00e6re i en jobbsituasjon er nettopp den sosiale biten. Du m\u00e5 ikke mene noe om alt, men om det som ber\u00f8rer deg. Slik fungerer brukerstyringen best her n\u00e5. Det \u00e5 ha noe \u00e5 g\u00e5 til, noe \u00e5 st\u00e5 opp for spiller en stor rolle for de aller fleste av oss, kanskje mer enn vi er klar over. Om folk kommer p\u00e5 Huset for \u00e5 sl\u00e5 an en prat med noen eller v\u00e6re med p\u00e5 turgruppa er opp til hver enkelt. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 bruke Huset p\u00e5. Har du psykiske problemer er det st\u00f8rre sjanser statistisk for \u00e5 v\u00e6re uten jobb og ha et lite nettverk, og dermed fyller Huset en viktig plass i brukernes liv. Flere mener de ikke hadde klart seg uten. Totalt sett beregner vi brukermassen til \u00e5 v\u00e6re rundt personer av de som bruker Huset jevnlig. I \u00e5renes l\u00f8p har stedet hjulpet mange til en bedre hverdag. Huset er et sted b\u00e5de brukere og personale trives veldig godt. 11\n\n\n\n12 Nytt fra departementet Vi fortsetter med v\u00e5r faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. - F\u00c6RRE LEDIGE OGS\u00c5 I FEBRUAR Tekstene er hentet fra regjeringen.no - Det er gledeleg at arbeidsl\u00f8ysa g\u00e5r ned. Men sj\u00f8lv om vi no er i ein moderat oppgangskonjunktur kan det ta tid f\u00f8r arbeidsl\u00f8ysa er attende p\u00e5 same l\u00e5ge niv\u00e5 som f\u00f8r finanskrisa, seier statssekret\u00e6r Jan- Erik St\u00f8stad i ein kommentar til februartalet over registrerte arbeidslause. Ved utgangen av februar var det heilt arbeidslause, og det utgjer 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Det var f\u00e6rre heilt arbeidslause enn p\u00e5 same tid i fjor. Sesongjustert har talet g\u00e5tt ned med dei siste tre m\u00e5nadene. Arbeids- og velferdsdirektoratet la fram tal for arbeidsl\u00f8ysa i dag. Det viser ein nedgang i talet p\u00e5 heilt arbeidslause p\u00e5 personar fr\u00e5 januar, justert for normale sesongvariasjonar. - Tilsette i bygg og anlegg og industrien vart hardt ramma av arbeidsl\u00f8ysa som f\u00f8lgje av finanskrisa og utgjer framleis ein stor del av dei arbeidslause. Det er difor gledeleg at etterspurnaden i desse n\u00e6ringane no har tatt seg opp, og at talet p\u00e5 ledige i desse yrkesgruppene g\u00e5r ned, seier statssekret\u00e6ren. 12\n\n\n\n13 ARBEIDSMINISTEREN I NORDLAND Det er viktig at vi ikke sprer un\u00f8dvendig bekymring blant folk som er p\u00e5 tiltak. NAV har forsikret meg om at de jobber m\u00e5lrettet for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger n\u00e5r det n\u00e5 blir noe f\u00e6rre tiltaksplasser i Nordland, sier arbeidsminister Hanne Bjurstr\u00f8m. Statsr\u00e5den bes\u00f8kte Bod\u00f8 15. februar. Tema for samtalene var reduksjonen i tiltaksplasser. Stortinget har vedtatt at det blir 3800 f\u00e6rre tiltaksplasser nasjonalt sammenlignet med For Nordland utgj\u00f8r det en reduksjon p\u00e5 318 plasser. fortsatt er sv\u00e6rt h\u00f8yt, og at det er budsjettert med 7,3 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak i \u00e5r. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 presisere at ingen som i dag omfattes av ordninger for varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal miste plassene sine. En eventuell reduksjon m\u00e5 komme som f\u00f8lge av naturlig avgang eller alternativt tilbud, sier Hanne Bjurstr\u00f8m. Arbeidsministeren hadde ogs\u00e5 samtaler med fylkesordf\u00f8rer og fylkesmann samt Nordland Arbeiderparti under bes\u00f8ket. Jeg har hatt gode og konstruktive samtaler med NAV Nordland. NAV har gode virkemidler, og de jobber m\u00e5lrettet for at ingen som i dag er p\u00e5 tiltak skal miste plassen sin, sier statsr\u00e5den. Hun understreker at tiltaksniv\u00e5et 13\n\n\n\n19 Enighet mellom ASVL og Fellesforbundet Endelig eksisterer det n\u00e5 en VTA- overenskomst for v\u00e5re arbeidstakere som p\u00e5 en bedre m\u00e5te avklarer og tydeliggj\u00f8r plikter, rettigheter og spilleregler mellom en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon. Intervjuer utf\u00f8rt av Jan Peter Hegg FELLESERKL\u00c6RING OM BEDRIFTENS HOVEDM\u00c5L SOM TILTAKSARRANG\u00d8RER Det prim\u00e6re m\u00e5l for arbeidssamvirkene er \u00e5 gi tilbud til personer, som ikke kan nyttiggj\u00f8re seg andre arbeidsmarkedstiltak, og gjennom tiltaket Varig tilrettelagt arbeid, VTA utvikle den enkeltes kompetanse og arbeidsevne. 1. Partene er enige om \u00e5 samarbeide for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5l gjennom et avtaleverk og aktivitet som sikrer utvikling av den enkelte arbeidstakers og bedriftens \u00f8konomiske soliditet. 2. Partene er enige om, s\u00e5 langt dette er praktisk mulig, \u00e5 normalisere arbeidstakernes organisasjonsmessige muligheter, gjennom oppl\u00e6ring, utvikling og bruk av organisasjonens st\u00f8tteapparat samt gjensidig respekt og tilpasning. 3. Partene er inneforst\u00e5tt med bedriftenes avhengighet av egen aktivitet for \u00e5 sikre \u00f8konomisk handlefrihet og ser at dette er en n\u00f8dvendig forutsetning for \u00e5 kunne investere tilstrekkelige ressurser i utviklingen av arbeidstakerne. 4. Partene er enige om \u00e5 samarbeide ogs\u00e5 politisk for \u00e5 sikre bedriftene rammebetingelser som viser at en tar disse arbeidstakere p\u00e5 alvor og respekterer deres situasjon og deres bidrag til samfunnets totale produksjon. 5. Partene er enige om at det er et m\u00e5l \u00e5 heve arbeidstakernes og arbeidssamvirkenes status i samfunnet generelt og n\u00e6ringslivet spesielt. Dette kan skje gjennom informasjon og opps\u00f8kende virksomhet overfor n\u00e6ringslivet og organisasjonene. P\u00e5 denne bakgrunn er partene enige om \u00e5 bygge opp et avtaleverk p\u00e5 de samme prinsipper som annet avtaleverk innen privat sektor inng\u00e5tt mellom arbeidsgiverforeninger p\u00e5 den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge (LO) p\u00e5 den andre. VI INTERVJUER PARTENE Mange av v\u00e5re medlemmer er sikkert kjent med at det eksisterer en overenskomst mellom arbeidsgiverorganisasjonen ASVL og Fellesforbundet/LO, men det er ikke sikkert at alle av v\u00e5re yrkeshemmede arbeidstakere i v\u00e5re virksomheter er like godt kjent med denne overenskomsten. Landsr\u00e5d-Nytt har derfor tatt kontakt med partene for f\u00e5 \u00e5 vite mer om hvordan Fellesforbundet og ASVL har arbeidet sammen for \u00e5 f\u00e5 til denne overenskomsten. Sentrale personer i dette arbeidet har v\u00e6rt Torstein Fosvold, fagsjef i ASVL og Willy Pavlic, sekret\u00e6r i Fellesforbundet. 19\n\n\n\n20 Willy Pavlic - sekret\u00e6r i Fellesforbundet N\u00e5r startet dere arbeidet med \u00e5 f\u00e5 til en overenskomst mellom ASVL og Fellesforbundet? Hvor lenge har dere hatt et formalisert samarbeid? G\u00e5r samarbeidet greit? Siden 2003 og samarbeidet er meget godt. Det er sikkert noen av v\u00e5re arbeidstakere som ikke helt vet hva en overenskomst er. Kan du p\u00e5 en kort og enkel m\u00e5te utdype hva en overenskomst er og hva det inneb\u00e6rer for v\u00e5re arbeidstakere? En overenskomst er en skriftlig avtale mellom to parter arbeidsgiver og arbeidstaker hvor det er bestemmelser om blant annet l\u00f8nn, overtid, arbeidskl\u00e6r osv. Overenskomsten har bestemmelser om hvordan de ansatte har rett til \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l med bedriften ang\u00e5ende dagligdagse problemer p\u00e5 bedriftem og hvor medlemmene f\u00e5r hjelp, hvis det er n\u00f8dvendig av forbundet. Hva mener du \u00e5rsakene er til at v\u00e5re arbeidstakerne velger \u00e5 organisere seg i Fellesforbundet? St\u00f8rre innflytelse over den daglige driften i bedriften og trygghet for at de kan g\u00e5 videre med problemer som oppst\u00e5r p\u00e5 bedriften. Hvem i LO/Fellesforbundet skal de yrkeshemmede arbeidstakerne kontakte om de \u00f8nsker \u00e5 organisere seg i Fellesforbundet? Fellesforbundets Distriktskontorer avdelinger rundt om i det ganske land. Hvor mange medlemmer har dere i dag fra v\u00e5re bedrifter? Hva kreves for \u00e5 bli medlem? Hva er medlemskontingenten? Hva mener LO sentralt om at yrkeshemmede organiserer seg i Fellesforbundet? Forbundet har ca 600 medlemmer som arbeider i Vekst-bedifter p\u00e5 VTA-tiltaket. For \u00e5 bli medlem kreve det at vedkommende er p\u00e5 et godkjent VTA-tiltak. Medlemskontigenten er 1,5 % av bonusl\u00f8nnen p\u00e5 bedriften LAFY arrangerer en v\u00e5rkonferanse i Oslo 4-6. mai spesielt rettet mot deltakere i v\u00e5re virksomheter. Har dere noen r\u00e5d til hvilke saker LAFY b\u00f8r sette opp p\u00e5 dagsorden til v\u00e5r neste konferanse for og med de yrkeshemmede? Konsekvensene av regler for en ny uf\u00f8retrygd. Hvilke utfordringer ser du for deg at de yrkeshemmede st\u00e5r overfor i framtida innen v\u00e5re virksomheter? At det stilles st\u00f8rre krav til de yrkeshemmede for \u00e5 komme p\u00e5 tiltak og muligheter for \u00e5 komme ut i ordin\u00e6rt arbeide. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e63bb0f-e50d-46b3-9b64-8a5a3e063672"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/joyeuse/hotel-les-cedres-joyeuse-79544/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:59Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Les Cedres Joyeuse**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Joyeuse, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Les Cedres Joyeuse byr p\u00e5 boblebad og sv\u00f8mmebasseng i tillegg til lekeplass. \n \nGjester ved hotellet har tilgang til mange fasiliteter, som blant annet fotturer, fiske og kanopadling. I tillegg tilbyr hotellet turistinformasjon, biljard og safe. \n \nDet er 43 rom p\u00e5 Hotel Les Cedres Joyeuse, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med kaffe n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske. \n \nGjester kan kose seg med en drink i baren og nyte regionale retter i restauranten. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal. \n \nVals-Lanas Airport ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Hotel Les Cedres Joyeuse. B\u00e5de Rosieres og Aubenas ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adf0faf0-2d36-4e04-a1a2-0a951716663d"} {"url": "http://susannekaluza.com/tag/intervju/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:35Z", "text": " 06/04/2013 In Bloggen, Mamma, Media By Susanne \n\n## Magasin-helg Kaluza-style\n\nDenne helga skal jeg sette meg p\u00e5 balkongen med et teppe og kose meg med en bunke magasiner, mens barna f\u00e5r innvie trampolina via akkurat har funnet fram fra vinterdvalen i kjellerboden. \u00d8verst i magasinbunken min for \u00f8yeblikket ligger selvsagt Kamille Mor og Barn, der min aller f\u00f8rste spalte n\u00e5 er p\u00e5 trykk. Stas\\!\n\n\n\nHohohoho\\! Susannes side\\!\n\nJeg liker veldig godt grepene Kamille Mor og Barn har gjort etter at de fikk ny redakt\u00f8r, med \u00e5 blande seri\u00f8se, tankevekkende saker med deilig, inspirerende overskuddstips. Denne gangen var det s\u00e6rlig to artikler jeg smugleste alt p\u00e5 vei hjem fra Narvesen.\n\n\n\nStine Bruun Kjels\u00e5s forteller at det slett ikke bare var lett \u00e5 fortelle foreldrene at hun hadde sl\u00e5tt opp med mannekj\u00e6resten og forelsket seg i ei jente.\n\nDen ene var portrettintervjuet med snowboardproff Stine Bruun Kjeldsaas som etter ni \u00e5r i et forhold med en mann, falt pladask for sin kvinnelige kollega, Cheryl. Paret snakke overraskende \u00e5pent om hvordan det var \u00e5 erkjenne at de var blitt forelsket i ei av samme kj\u00f8nn og om reaksjonene da de giftet seg og stiftet familie.\n\n\n\nChristian soner en dom p\u00e5 to \u00e5r og tre m\u00e5neder for bedrageri. Datteren Kaley f\u00e5r likevel overnatte hos pappa i det landlige, \u00e5pne fengselet hver helg. Slik beholdes den n\u00e6re kontakten mellom far og datter.\n\nDen andre var en sterk reportasje om hvordan det er \u00e5 ha en pappa som sitter i fengsel. Det er sjelden du ser familier snakke \u00e5pent om dette, men denne saken er var forbilledlig l\u00f8st. Reportasjen er gjort p\u00e5 et spesielt familievennlig fengsel i Danmark, der utvalgte innsatte f\u00e5r lov til \u00e5 ha barna p\u00e5 overnatting i helgene. Dermed er ikke farsrollen (det er desverre som oftest menn som sitter innsatt der) utslettet innen far slipper ut igjen. Datteren i reportasjen forklarte at pappa hadde gjort noe dumt og hadde \u00abtime out\u00bb. I Norge finnes det ikke noe liknende tilbud.\u00a0 Lesning \u00e5 bli klok av\\!\n\n\n\nAnita forteller om hvorfor hun begynte \u00e5 blogge, hva hun synes er fordelene for henne som leder, hva andre kan l\u00e6re av det og hvordan media har reagert p\u00e5 valget.\n\nN\u00e5r resten av bladet er lest ut gleder jeg meg til \u00e5 lese selveste Tinteguris nye spalte i Alt for Damene. Anita Krohn Traaseth er traineen som ble administrerende direkt\u00f8r for Hewlett Packard Norge. Leser du ikke allerede bloggen til denne kloke og \u00e6rlige trebarnsmora anbefaler jeg p\u00e5 det varmeste en tur innom\\!\n\n\n\nP\u00e5 hjemmekontoret\\!\n\nI Alt for Damene er det ogs\u00e5 et intervju med meg. Den superflinke fotografen Charlotte Wiig var hjemme hos oss for en liten stund siden og knipset fine bilder i stua til en sak om \u00e5 leve av \u00e5 blogge. Bloggekspert Thomas Moen og interi\u00f8rblogger Helle Tjaberg er ogs\u00e5 intervjuet i saken. Hun var i mange \u00e5r sjefredakt\u00f8r for Elle Interi\u00f8r, og driver n\u00e5 den journalistisk motiverte interi\u00f8r- og designbloggen Eget Rom. I reportasjen snakker vi blant annet om fordelene, -og ulempene- ved \u00e5 ha blogg som jobb, hva du trenger \u00e5 tenke p\u00e5 om du vil blogge p\u00e5 heltid, r\u00e5d til andre bloggere, balansen mellom jobb og fritid og mye mer.\n\n**Skal du kj\u00f8pe noen magasiner denne m\u00e5neder? Hvilke blader liker du best?**\n\n 21/11/2012 In Bloggen, B\u00f8ker, Media, Nistemat, Om Susanne By Susanne \n\n## Jeg er i avisa\\! To ganger, faktisk\\!\n\n\n\nElsker fototapetet v\u00e5rt\\!\n\nForrie uke hadde jeg bes\u00f8k av to avisredaksjoner. Det ene teamet kom fra Drammens Tidende, der den journalistiske w\u00fcnderkiden Katrine Leira n\u00e5 leder et featuremagasin p\u00e5 onsdager. (Hun var for\u00f8vrig veldig proff og superhyggelig) De var her i flere timer og fotografen Robert McPherson tok en br\u00e5te fine bilder b\u00e5de i stua og p\u00e5 kj\u00f8kkenet (for bildet under klatret han rundt over day bed-en og oppussingsskrot ute p\u00e5 balkongen for \u00e5 knipse gjennom kj\u00f8kkenvinduet)\n\n\n\nMen den skitne oppvasken som stikker opp avi kummen hadde jeg ikke ryddet vekk gitt.\n\nResultatet ble 5(\\!) sider i dagens avis, om tanken bak bloggen, om \u00abI Boks\u00bb og om tankene mine om barn og mat.\n\n\n\n\u00c5rets julegavetips til venner med barn\\!\n\nMen ogs\u00e5 Stavanger Aftenblad tok turen til Adamstua i forrige uke. De har et bilag som heter Jobb og Utdanning og var interessert i det faglige rundt det \u00e5 blogge som yrke. Hva tenker jeg om \u00e5 ha \u00abforlatt\u00bb en spennende karriere for \u00e5 bli blogger? Hvordan ser arbeidsdagen min ut? Hva har jeg l\u00e6rt underveis? Er interessen for blogg en boble som kan sprekke?\n\n\n\nHjemmekontoret\\!\n\nDette og mere til kan du alts\u00e5 lese\u00a0 i Stavanger Aftenblad i dag. Alltid rart \u00e5 bli intervjuet av andre journalister, men synes resultatet her ble bra. Kristian Jacobsen svingte innom og tok reportasjebildene, og du finner hele saken her.\u00a0 G\u00f8y\\!\n\n\n\n \nUPDATE: Stavanger Aftenblad har lagt saken ut p\u00e5 sine nettsider n\u00e5.\n\n 13/09/2012 In B\u00f8ker, Intervjuer, Mat, Media, Nistemat, Om Susanne By Susanne \n\n## Fin sak i Dagbladet (og et par andre steder)\n\nJeg er som dere vet p\u00e5 en etterlengtet liten ferie n\u00e5, men ble tipset om at det var en fin sak om boka mi i Dagbladet i dag.\n\n \n\nOg at det i tillegg har v\u00e6rt store oppslag i aviser som Drammens Tidende, T\u00f8nsbergs Blad, Gjengangeren, Rogalands Avis, ABC Nyheter og Haugesunds Avis etter et intervju jeg gjorde med NTB.\n\n(Intervjuet gjorde vi for\u00f8vrig gjort hjemme p\u00e5 mitt spiltter nye kj\u00f8kken\\! De lampene har jeg \u00f8nsket meg i sikkert 5 \u00e5r. Elsker dem\\! Ble det ikke fint??)\n\n\n\nI tillegg til at jeg snakker om hvor mange tusen nister foreldre sm\u00f8rer i l\u00f8pet av barnas skolegang, hvordan vi fordeler nistesm\u00f8ringa hjemme hos oss og hva jeg tenker om matpakkedebatten, har journalisten ogs\u00e5 intervjuet en helses\u00f8ster som kommer med sin faglige vurdering.\n\n\n\n\u00abDet-vi-hadde-liggende-av-rester-i-kj\u00f8leskapet-denne-dagen-boksen\u00bb. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix\n\nHun sier blant annet:\n\n*\u00ab\u2013 Jeg tror mange barn f\u00e5r bedre matlyst hvis matpakken ser innbydende ut. Men maten m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sunn og variert, sier helses\u00f8ster Torunn Digre R\u00f8rnes.*\n\n*Det er ingen tvil om at matpakken er viktig. De fleste norske barn er \u00e5tte\u2013 ni timer i barnehage og skole/SFO, fem dager i uka. R\u00f8rnes sier at det derfor er behov for en matpakke med to og et halvt m\u00e5ltid. Det halve kan best\u00e5 av frukt og gr\u00f8nt.*\n\n*\u2013 Barnas v\u00e6rem\u00e5te p\u00e5virkes i st\u00f8rre grad enn voksnes av svingninger i blodsukkerniv\u00e5et. For \u00e5 holde blodsukkeret p\u00e5 et stabilt niv\u00e5 trenger barn mat hver tredje time. Uten mat kan de bli urolige, irriterte og trette. De mister rett og slett konsentrasjonen. F\u00e5r de regelmessig p\u00e5fyll av sunn mat og drikke \u2013 som grovt br\u00f8d, melk, juice, frukt og gr\u00f8nnsaker \u2013 klarer de \u00e5 f\u00f8lge med i skoletimene, og det blir mindre uro, p\u00e5peker R\u00f8rnes.\u00bb*\n\n\n\nLyst til \u00e5 v\u00e6re litt spydig? Foto: Cornelius Poppe / Scanpix\n\n 29/08/2012 In Barn, Intervjuer, Mat, Media, Nistemat By Susanne \n\n## Utsolgt\\!\n\nDa m\u00e5 jammen trykkeriet i Finland snurre igang pressa igjen gitt\\! F\u00f8rsteopplaget av \u00abI boks\u00bb er revet fra hyllene etter bare to uker i salg, og et nytt opplag er p\u00e5 vei\\!\n\nForlaget har f\u00e5tt masse henvendelser fra bokhandlere, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg ut p\u00e5 en ny runde med boksigneringer:\n\n - Torsdag reiser jeg til Drammen, og gir matpakketips og signerer b\u00f8ker p\u00e5 Norli i g\u00e5gata fra klokka 15.\n - Fredag finner du meg p\u00e5 Tanum Byporten fra klokka 16.\n - L\u00f8rdag er det Ark Str\u00f8mmen fra klokka 13.\n\n\n\nAnnonse om boksigneringen min i Drammens Tidende i dag. Ba mamma sende meg bilde, men hun hadde som dere ser alt klippet ut annonsen (og jeg mistenker: Hengt opp p\u00e5 kj\u00f8leskapet sitt. Tror hun ville kopiert den opp og delt ut som flyer i g\u00e5gata hvis hun kunne. Mammaer)\n\nDere vet jeg egentlig grudde meg litt til \u00e5 st\u00e5 s\u00e5nn p\u00e5 utstilling i en bokbutikk, men til min store overraskelse viser det seg \u00e5 v\u00e6re det hyggeligste ved \u00e5 gi ut boka\\! Jeg koser meg skikkelig med \u00e5 prate med lesere, snakke om felles utfordringer med \u00e5 f\u00e5 i barna god og sunn mat og f\u00e5 umiddelbar respons p\u00e5 boka tilbake.\n\nS\u00e5 er du i n\u00e6rheten av Drammen, Oslo eller Str\u00f8mmen de neste dagene, er det kjempehyggelig om du stikker innom. Alltid ekstra g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te folk jeg \u00abkjenner\u00bb her fra bloggen live\\!\n\n\n\nOg apropos live: Hvis du h\u00f8rer p\u00e5 radioen i halv seks tida i kveld m\u00e5 du forresten tune inn p\u00e5 P4. Da er jeg invitert i debattprogrammet 17.30 sammen med helses\u00f8ster Nina Misv\u00e6r for \u00e5 diskutere matpakker og sosiale forskjeller.\n\n\n\nVindusutstillingen til Norli Drammen. Foto: Bente Kaluza\n\n**Hva er dine tanker om \u00e5 sende med frukt og gr\u00f8nt i matpakka? Synes du vi heller burde ha et varmt skolem\u00e5ltid for alle?**\n\n 24/08/2012 In Barn, Bloggen, Giveaway, Media, Om Susanne By Susanne \n\n## F\u00f8rsteplass\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nBye bye Zlatan\\! Move over Justin Bieber\\!\n\nJeg kunne nesten ikke tro mine egne \u00f8yne da jeg s\u00e5 det, men matpakkeboka mi ligger n\u00e5 p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 den offisielle bestselgerlista\\!\n\n\n\nWohooooooooo\\!\\!\n\nNesten s\u00e5 jeg m\u00e5 karre meg ned p\u00e5 House of Pain og tatovere et hjerteegg p\u00e5 overarmen.\n\n\n\nNoe s\u00e5nt? Med \u00abf\u00f8rsteplass\u00bb skrevet i midten med tribalskrift?\n\nDette er jo helt utrolig g\u00f8y, -og jeg i aller h\u00f8yeste grad takket v\u00e6re alle dere fine leserne mine, som er s\u00e5 snille \u00e5 kj\u00f8pe boka mi ikke bare til dere selv, men ogs\u00e5 til venner og kjente, som anbefaler den p\u00e5 Facebook, skriver om den p\u00e5 bloggene deres, sender inn matpakkebildene deres og generelt heier meg \ud83d\ude00\n\n\n\nJeg burde kanskje feire med \u00e5 spise mat fra en nisteboks, men ett sted f\u00e5r jaggu grensa g\u00e5.\n\nDet er med andre ord gode gurnner til \u00e5 feire, og ingen fest uten et skikkelig gavedryss\\!\n\nS\u00e5 her kommer tre splitternye sjanser til \u00e5 vinne en vaskekte bestselger (hoho\\!)\u00a0 F\u00f8rst ut er Fru Jacobsen som kj\u00f8rer en give away p\u00e5 sin personlige og fine mammablogg.\n\n\n\nMens Hege, som st\u00e5r bak uh\u00f8ytidelige og morsomme litloo.com. sl\u00e5r fast at boka passer for b\u00e5de barn og menn, kaller den \u00aben liten bibel p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken\u00bb og gir bort boka her.\n\n\n\nDyktige Karianne Gamkinn har anmeldt boka mi p\u00e5 bloggen sin Mammadamen, og skriver:\n\n*Jeg synes denne boka er ei skattekiste av gode r\u00e5d og tips for \u00e5 gj\u00f8re nistematen b\u00e5de mer fristende og morsommere \u00e5 lage. Og ikke minst er det\u00a0 motiverende at Susannes tips og r\u00e5d verken er tidkrevende eller vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Jeg anbefaler deg forresten \u00e5 f\u00f8lge bloggen hennes Susannekaluza.com for tips og inspirasjon til nistemat \u2013 helt gratis\\!*\n\nKarianne trekker vinneren av konkurransen sent mandag 27. august, s\u00e5 det plenty med vinnersjanser enn\u00e5\\!\n\n\n\nDenne m\u00e5neden kan du ogs\u00e5 lese en stor reportasje og boka og meg i Kamille Mor og Barn: \u00abMatpakkene vi digger\\!\u00bb\n\n\n\nI samme blad humret jeg meg ogs\u00e5 gjennom artikkelen om Mynte (3) som fikk v\u00e6re diktator, og bestemme alt i familie sin for \u00e9n dag: stikkord selvlagde s\u00f8lvsko av aluminiumsfolie, sprittusjsminke og b\u00e6sj til middag.\n\nFor en id\u00e9\\! Her hadde det blitt mye TV, is og b\u00e6sj frykter jeg. Pluss badet\u00f8y om det regnet\\!\n\n**T\u00f8r du tenke p\u00e5 hvordan et s\u00e5nt eksperiment hadde sett ut hjemme hos dere?**\n\n 26\n\n 17/08/2012 In Bloggen, Media, Nistemat, Om Susanne By Susanne \n\n## Bokturn\u00e9bonanza\n\n\n\nFlinke, varme, proffe Wenche.\n\nSom dere vet var jeg p\u00e5 God Morgen Norge i g\u00e5r, og jeg var skikkelig nerv\u00f8s. Har aldri v\u00e6rt p\u00e5 TV f\u00f8r, og er heller ikke vant med \u00e5 lage mat sammen med noen som er s\u00e5 drevne som Wenche.\n\nM\u00f8tte opp hos TV2 p\u00e5 Karl Johan tiiiidlig p\u00e5 morgenen, og ble satt i sminkestolen. Veldig hyggelig og flink fyr som fikset b\u00e5de sminke og h\u00e5r. Var s\u00e5 digg \u00e5 bli dullet med at jeg nesten sovnet. Skulle \u00f8nske han kunne komme hjem og fikse meg s\u00e5 fin hver morgen\\!\n\n\n\nTr\u00f8tt og halvsminka.\n\nEtterp\u00e5 bar det inn i studio for \u00e5 lage mat med Wenche. Hun hadde kj\u00f8pt inn alt p\u00e5 forh\u00e5nd og satt i sk\u00e5ler. Fikk litt prestasjonsangst n\u00e5r jeg plutselig skulle lage nister bra nok -ikke bare for at ungene mine i barnehagen skulle bli forn\u00f8yd- men for en hel nasjon, men det gikk ok.\n\nN\u00e5r kameraene kom var Wenche s\u00e5 proff og s\u00e5 flink til \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 slappe av (og dekke over n\u00e5r jeg snublet) at jeg ikke tenkte p\u00e5 at de var der engang.\n\nInnslagene ligger n\u00e5 ute p\u00e5 TV2 sin hjemmeside.\n\n\n\nJeg sa jo vi ville bli BFFs\\!\n\nDa jeg skrudde p\u00e5 telefonen igjen etter sending hadde jeg maaaasse mail, Facebookmeldinger, SMS og bloggkommentarer og i stedet for \u00e5 svare p\u00e5 hver enkelt tar jeg det her:\n\n - Boka mi f\u00e5r du kj\u00f8pt i alle bokhandlere n\u00e5: Rafens, Norli, Tannum, Ark. P\u00e5 nett kan du f.eks kj\u00f8pe den her.\n - De fine matboksene mine med flere rom heter Laptop Lunchbox. Les mer om dem, og hvor du f\u00e5r kj\u00f8pt de her.\n - De gjennomsiktige matboksene heter Easy Lunchbox. Les mer om dem her\n - Eggformene jeg brukte kan du lese mer om her.\n\nDeretter suste Eline fra forlaget og jeg ut til Sandvika Storsenter der jeg lagde nister og signerte b\u00f8ker i et par timer. Flere blogglesere hadde tatt turen, og det var s\u00e5 hyggelig \u00e5 m\u00f8te \u00abkjentfolk\u00bb.\n\n\n\nKaluza i aksjon\\!\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag skal jeg som sagt til Str\u00f8mmen Storsenter, s\u00e5 hvis noen av dere bor i n\u00e6rheten hadde det v\u00e6rt superhyggelig om dere tok turen. Trenger ikke kj\u00f8pe boka, kan ta med en dere har fra f\u00f8r som dere vil ha signert, eller bare komme og skravle litt.\n\n\n\nVille du kj\u00f8pt bruktbil (eller matpakkebok) av denne dama?\n\nEllers suser denne virvelvinden av en bokh\u00f8st videre i dag. Til morgenen i dag bes\u00f8kte Reiseradioen og laget matpakker og delte tips med programlederne der.\n\n\n\nJeg var kanskje ikke s\u00e5 fristet av nistematen til programleder Kristina Ekelund, men siden hun er eldre og kulere enn meg gikk jeg i god barneskolestil med p\u00e5 byttet lell.\n\nSist men ikke minst:\u00a0 Til morgenen i dag fikk jeg beskjed om at boka mi n\u00e5 er INNE P\u00c5 DEN OFFISIELLE BESTSELGERLISTEN FOR HELE LANDET\\!\n\nWoho og jippi og hipp hurra ganger tusen\\!\n\n\n\nDette er alts\u00e5 listen over de mest solgte b\u00f8kene til Ark, Notabene, Norli, Libris , Tanum, Haugen og alle de andre. Superstas\\!\n\nS\u00e5 jeg m\u00e5 bare si tusen takk\\! Jeg vet at dere her inne st\u00e5r for 90 prosent av den suksessen. Jeg er s\u00e5 glad og stolt og ydmyk og takknemmelig\\!\n\nVinneren av giveawayen trekker jeg i kveld.\u00a0 M\u00e5tte den beste vinne\\!\n\n**Sees vi p\u00e5 l\u00f8rdag?**\n\n 14/08/2012 In B\u00f8ker, Hverdag, Media, Om Susanne By Susanne \n\n## On the air\\!\n\nSom dere vet var jeg gjest p\u00e5 Kvelds\u00e5pent i g\u00e5r. Heldigvis gikk det hakket bedre enn forrige gang jeg var p\u00e5 lufta..\n\nEtter middag og Barne TV med barna dro jeg opp til Marienlyst. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt forbi tjue pressefolk, en gjeng eskortefolk og statsministeren fant jeg veien til Radioresepsjonen og Kvelds\u00e5pent.\n\nSelve redaksjonen -og programleder Eirik Kjos- sitter p\u00e5 Tyholt i Trondheim. Jeg ble derfor vist inn p\u00e5 et tomt rom der intervjuet skulle skje.\n\nDet s\u00e5 skikkelig ut som s\u00e5nn du ser for deg et radiorom, med sending p\u00e5g\u00e5r lampe og \u00f8retelefoner og s\u00e5nn stor, rund mikronfon og alt. Stas\\!\n\n\n\nRetro lovely\\!\n\nI tillegg til meg skulle ogs\u00e5 Trine Skei Grande v\u00e6re gjest, men jeg var f\u00f8rstemann ut denne kvelden. Det f\u00f8ltes litt rart \u00e5 skulle f\u00f8re en samtale med noen som ikke var i rommet -og med tusenvis av ukjente folk som lytter-, men ganske snart glemte jeg at flere enn Eirik h\u00f8rte p\u00e5 og bare skravlet i vei (ingen bombe det akkurat), tullet og lo.\n\nJeg svarte p\u00e5 alt fra hvordan du kan lage gode nister selv om du har d\u00e5rlig tid,- eller d\u00e5rlig r\u00e5d- til hva jeg selv ville pakket med meg i matboksen. Du kan h\u00f8re hele intervjuet p\u00e5 NRKs nettradio side n\u00e5.\n\n**Lager du noen gang nistemat til deg selv? Hva liker du \u00e5 ha med deg?**\n\n\n\nVideo didn't kill no radio star\\!\n\n 13/08/2012 In Barn, Familie, Media, Om Susanne By Susanne \n\n## Radiohead\n\nDa jeg var 4 \u00e5r vant s\u00f8steren min en konkurranse p\u00e5 lokalradioen i Drammen. Premien var \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 -nettopp-radioen, s\u00e5 vi troppet opp utenfor kontoret deres p\u00e5 Drammensmessa (\u00c5rets ubestridte h\u00f8ydepunkt. Byen var ikke s\u00e5 urban i 1985.), og som lilles\u00f8ster fikk jeg lov til \u00e5 v\u00e6re med inn i studio. Stas\\!\n\nKaroline var et naturtalent. Hun svarte lett og ledig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene fra programlederne, mens jeg satt starstruck p\u00e5 en stol bak henne.\n\n\n\nIkke akkurat et naturtalent p\u00e5 lufta. Men matvett har jeg hvertfall.\n\nDa intervjuet var over henvender programlederen seg til meg og sp\u00f8r:\n\n\u2013 Er det noe du har lyst til \u00e5 si da?\n\n\\*stillhet\\*\n\n\u2013 Kanskje du har lyst til \u00e5 hilse til barnehagen din? oppmuntrer programlederen. Vi er p\u00e5 direkten.\n\n\\*stillhet\\*\n\n\u2013 Er det ingen i barnhagen du vil hilse til? Hun fors\u00f8ker n\u00e5 febrilsk \u00e5 dekke over avgrunnen med radio silence.\n\n\u2013 Vil du hilse til avdelingen din?\n\n\u2013 Ja, piper jeg endelig.\n\n\u2013 Men ikke til dumme Bengt Egil\\!\n\nProgramlederen kutter meg raskt fra lufta, men skaden er alt skjedd. Mamma venter flau utenfor.\n\n\u2013 Hvorfor sa du det? Hva hvis Bengt Egil eller noen som kjenner han h\u00f8rer p\u00e5?\n\nDet f\u00f8les som om noen har sl\u00e5tt meg i magen. Tanken hadde ikke streifet mitt 4-\u00e5rige hode. Jeg snakket jo bare til programlederen.\n\n\n\nSusanne 4 \u00e5r. Blid, men ikke den skarpeste kniven i skuffen.\n\n*Hvorfor* jeg sa det aner jeg fortsatt ikke. Bengt Egil var eldre enn meg, enn av de t\u00f8ffe, kule gutta i barnehagen, og jeg var god kompis med lillebroren hans. Sannsynligvis hadde han bare v\u00e6rt raskere ute med \u00e5 hente seg den siste trehjulssyklene i skjulet i g\u00e5r, eller tatt akkurat den fagrestiften jeg hadde planlagt \u00e5 bruke.\n\nMen de neste dagene ble jeg fylt av angst hver gang jeg m\u00e5tte g\u00e5 de tunge skrittene fra den trygge, hvite Subaruen v\u00e5r og bort til d\u00f8ra p\u00e5 Fjellhagen barnehage. Jeg var sikker p\u00e5 at noe grusomt ville skje. (selv om jeg ikke var helt sikker p\u00e5 hva.) Og jeg inns\u00e5 at straffen ville v\u00e6re fortjent.\n\nTil min enorme lettelse viste det seg at dagene gled rolig forbi uten at jeg ble dyttet utfor sklia, sperret inne p\u00e5 do eller hengt opp p\u00e5 kroken i garderoben.\n\nJeg hadde sluppet unna\\! F\u00e5tt livet i gave p\u00e5 ny\\! Jeg kunne ikke tro min egen flaks\\! Gradvis tillott jeg meg selv \u00e5 puste lettet ut. Men den dag i dag kan jeg kjenne skrekken som satt i magen om jeg lukker \u00f8ynene.\n\nDette var alts\u00e5 forrige gang jeg var p\u00e5 radioen. I dag pr\u00f8ver jeg meg igjen. NRK Kvelds\u00e5pent har spurt om jeg ville komme og snakke om mine beste tips for kjappe, rimelige og sunne matpakker i kveld s\u00e5nn i 1930-tida, og det er jo en altfor kul mulighet \u00e5 takke nei til.\n\n\n\nVet Eirik Kjos i Kvelds\u00e5pent egentlig hva han har innlatt seg p\u00e5?\n\nVil du finne ut om jeg klarer meg bedre i en alder av 31-\u00e5r enn 4 m\u00e5 du derfor tune inn p\u00e5 P1 i kveld.\u00a0 Jeg ser frem til kvelden med skrekkblandet fryd. (Det gj\u00f8r sikkert den traumatiserte moren min ogs\u00e5)\n\nOg ja: Det er direktesendt..\n\n**Var du noen gang i aviser, TV eller radio som barn? Var det en positiv eller negativ opplevelse for deg?**\n\n 03/08/2012 In Mat, Media, Nistemat, Om Susanne By Susanne \n\n## Forsmak i Tara Smak\n\nFikk Tara Smak i posten i g\u00e5r og der er det jammen en nydelig 8 siders reportasje om boka mi.\n\n\n\nVERDENS beste matpakker, faktisk\\!\n\nM\u00e5 si jeg ble imponert over layouten. Bildene til Agnete str\u00e5ler virkelig over flere doble helsider.\n\nSaken er skrevet av Lisbeth Sk\u00f8elv, og vinkelen er \u00abmatpakker fra hele verden\u00bb. N\u00e5r jeg er helt tom for inspirasjon til matpakkesm\u00f8ring, pr\u00f8ver jeg nemlig i blant \u00e5 gj\u00f8re det litt moro for meg selv ved \u00e5 lage meg et tema. \n \nEr temaet \u00abItalia\u00bb fr\u00e5tser jeg i pastasalater, mozarellakuler, cherrytomater, foccaciabr\u00f8d, pesto og grissini. Er teamet \u00abHellas\u00bb lager jeg kanskje en nistepakke med yndingsp\u00e5legget oppi et pitabr\u00f8d, sender med oliven og fetaost og tzaziki hvis det er til lillebror (men *ikke* til stores\u00f8ster, hun er mer kresen i matveien om dagen. S\u00e5nn er det jo med barn, man m\u00e5 bare tilpasse til den som faktisk skal spise maten.)\n\nDet nye nummeret av Tara Smak er i butikkene n\u00e5, stappfullt av inspirerende oppskrifter og fine bilder, og \u00abI boks\u00bb er p\u00e5 vei fra trykkeriet i Finland til en butikk n\u00e6r deg. Spent\\!\n\n**Hvilke matblader leser du?**\n\n 02/08/2012 In Bloggen, B\u00f8ker, Media, Om Susanne By Susanne \n\n## Om boksuksessen i Drammens Tidende\n\nDa jeg satt p\u00e5 Laundromat i g\u00e5r (jeg har som kjent ikke internett om dagen pga flytting. Argh.) og skulle blogge litt ringte en veldig hyggelig journalist fra Drammens Tidende meg. Hun hadde f\u00e5tt med seg at boka mi hadde havnet p\u00e5 bestselgerlista og ville lage en sak om det.\n\nSiden jeg uansett skulle til Drammen for \u00e5 hente barna, som hadde overnattet hos besteforeldre ble det til at jeg satte meg i bilen og kj\u00f8rte noen timer tidliger (derav det litt sene blogginnlegget mitt i g\u00e5r) Fotografen m\u00f8tte jeg til en liten piknik p\u00e5 Bystranda, der barna var og lekte.\n\n\n\nMye g\u00f8yere \u00e5 mate mamma enn \u00e5 spise selv.\n\nMine sm\u00e5 var ikke veeeeldig interessert i \u00e5 gj\u00f8re som (den for\u00f8verig ualminnelig hyggelige og barnekj\u00e6re) fotografen sa, siden de ikke hadde sett mamma p\u00e5 flere dager, men de t\u00f8yset og tullet rundt og jeg synes resultatet ble veldig fint lell. Ofte er det jo de naturlige bildene som blir fine, og ikke de oppstilte, eller hva?\n\nResultatet st\u00e5r alts\u00e5 p\u00e5 trykk i dagens avis, og jeg snakker blant annet om mitt eget forhold til nistemat og fremtidige kokebokplaner. Ogs\u00e5 er jeg veldig forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt inn \u00abWOHO\u00bb som et sitat i en avis, hehe.\n\nUPDATE: N\u00e5 har jeg f\u00e5tt bekreftet fra forlaget at det blir matpakkedemo og signering i Drammen torsdag 30. august. Kommer tilbake med mer info s\u00e5 snart jeg har alle detaljer\\!\n\nSusanne Kaluza (35) jobber i Trigger som r\u00e5dgiver innen forretningsutvikling, innovasjon og samfunnsansvar. Tidligere har jeg jobbet som redakt\u00f8r i Egmont Publishing, med ansvar for Kvinneguiden.no og Foreldre.no. \n \nFor arbeidet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne flere priser, blant dem \u00c5rets Meningsb\u00e6rende Redakt\u00f8r \u2013 Oslo Redakt\u00f8rforening, \u00c5rets 10 st\u00f8rste ledertalenter -E24 og \u00c5rets Ledetalent \u2013 Medienettverket. \n \nJeg har skrevet tre b\u00f8ker: Antologien \u00abMammar\u00e5det\u00bb (Aschehoug 2014). \u00abJuksekokeboka\u00bb (Forlaget Press 2013) og \"I boks \u2013den lille matpakkeboka\" (Forlaget Press 2012) som havnet p\u00e5 1.plass p\u00e5 den offisielle, norske bestselgerlista. \n \nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha.\n\nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha. \n \nVed siden av holder jeg foredrag og engasjerer meg i samfunnsdebatten, gjennom initiativer som blant annet Sunn Fornuft-plakaten. \n \nEllers er jeg s\u00e6rlig interessert i historie (s\u00e6rlig Tudortiden og \u00d8st Europa p\u00e5 1900-tallet) og mat. Jeg elsker \u00e5 spise mat, lese om mat, lage mat og var i mange \u00e5r matskribent i Dagbladet, der jeg jobbet som journalist -blant annet i Magasinet -i ti \u00e5r. \n \n\u00c5, ja, ogs\u00e5 har jeg rukket f\u00e5 tre barn. Ett av dem heldigvis r\u00f8dh\u00e5ret. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11909687-72eb-45f8-b0c4-4673e9bf3974"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marc_Singer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:44Z", "text": "**Marc Singer** (f\u00f8dt 29. januar 1948 i Vancouver, British Columbia) er en canadiskf\u00f8dt amerikansk skuespiller.\n\nSinger ble f\u00f8dt i en familie av musikere. Hans far, Jacques Singer, var en symfoni-dirigent, og hans moren, Leslie, var en konsert-pianist. Singer\\`s s\u00f8ster, Lori Singer, er ogs\u00e5 skuespiller og spilte blant annet rollen som Ariel i filmen Footloose. Marc vokste opp i Texas, USA. Singer er gift med skuespillerinnen Haunani Minnesota. Singer er mest kjent for sine roller i BeastMaster-filmserien og som karakteren Mike Donovan i den originale TV-serien V fra 1984 og senere i oppf\u00f8lgeren V: The Final Battle, og i TV-serien V: The Series. Singer har v\u00e6rt gjesteskuespiller i flere TV-serier, blant annet Dallas, The Twilight Zone, The Hitchhikers, Murder, She Wrote, The Young and the Restless, The Ray Bradbury Theater og Highlander: The Series. Singer var samtidig aktiv p\u00e5 teater og opptr\u00e5dte i flere teater-oppsetninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0d4b9e0-ccab-4b07-9bfd-838edf3d016e"} {"url": "https://www.nrk.no/urix/sjia-allianse-foran-valget-1.679128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:47Z", "text": "# Sjia-allianse foran valget\n\nRepresentanter for Iraks sjiamuslimer har inng\u00e5tt en bred koalisjon best\u00e5ende av 22 partier foran valgene i januar.\n\nKilde: *NTB/ AFP*\n\n - Mer om Irak\n\n Publisert 10.12.2004, kl. 07.47\n\n Oppdatert 10.12.2004, kl. 08.24\n\nDen forente irakiske alliansen st\u00f8ttes av den sjiamuslimske storayatollaen Ali al-Sistani. Alliansen la torsdag fram en liste med 228 kandidater til valget, melder BBC.\n\n## Aldri hatt makt\n\nSjiamuslimene utgj\u00f8r rundt 60 prosent av den irakiske befolkningen, men de har aldri hatt s\u00e6rlig politisk makt i land. Under den tidligere diktatoren Saddam Hussein var det sunnimuslimene som satt i maktposisjonene.\n\nForrige onsdag ble Iraks to st\u00f8rste kurdiske partier enige om \u00e5 danne en felles kandidatliste.\n\n## oppfordrer til boikott\n\nIraks sunnimuslimer har enn\u00e5 ikke lagt fram noen liste med kandidater til valget 30. januar.\n\nSunnimuslimske ledere har oppfordret til boikott av valget i protest mot det amerikansk-ledede angrepet p\u00e5 Falluja i november.\n\n## Omstridt oppr\u00f8rsleder\n\nEn talsmann for komiteen ansvarlig for sjialisten sier at bevegelsen til den radikale lederen Moqtada al-Sadr ikke er med p\u00e5 listen fordi de ikke har registrert seg.\n\nSadr ledet et oppr\u00f8r mot amerikanske og irakiske styrker i april og august. If\u00f8lge en talsmann for Sadr har den omstridte sjialederen gjentatte ganger uttrykt sin st\u00f8tte til valget.\n\n\u2013 Vi ville ikke delta i valgene fordi flere av v\u00e5re medlemmer fortsatt er sitter arrestert og fordi vi nektes \u00e5 gjen\u00e5pne v\u00e5rt kontor i Najaf, sier Sadrs fremste politiske r\u00e5dgiver, Ali Sumeisim.\n\nIrakerne skal velge 275 representanter til nasjonalforsamlingen.\n\n## Vil sabotere\n\nDet er ventet at de i hovedsak sunnimuslimske oppr\u00f8rerne vil gj\u00f8re det de kan for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hindre at valget kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en troverdig m\u00e5te.\n\nOppr\u00f8rerne angriper de amerikansk-ledede utenlandske styrkene i Irak, og alle de regner som kollaborat\u00f8rer, blant andre de irakiske regjeringsstyrkene og de sivile myndighetene.\n\n Publisert 10.12.2004, kl. 07.47\n\n Oppdatert 10.12.2004, kl. 08.24\n\n### Irak\n\n\n\n\n## Saide er en av de f\u00e5 heldige i Jemen \u2013 hun f\u00e5r hjelp\n\nBildene av den alvorlig syke og underern\u00e6rte 18-\u00e5ringen Saide Ahmad Baghili gikk verden rundt i forrige m\u00e5ned, n\u00e5 kan hun endelig smile igjen. Men krisen i Jemen er nesten verre enn noen gang.\n\nAv Kristian Aanensen\n\n\n\n## Omtelling av stemmer i Michigan kan bli stanset\n\nOmtellingen av stemmene som ble avgitt i Michigan i det amerikanske presidentvalget, kan bli stanset.\n\n\n\n## Motpolsvalget\n\nWIEN (NRK): Denne helgen er det duket for en ny presidentvalgthriller i \u00d8sterrike som stadig er delt i to ytterkanter i synet p\u00e5 landets situasjon.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7a5a63d-d810-4f1e-b434-3c5a61346ebf"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Polaris-skal-bli-mobellager-143047b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:45Z", "text": "# Polaris skal bli m\u00f8bellager\n\nInterstil As p\u00e5 Forus har kj\u00f8pt den 25 m\u00e5l store eiendommen til Polaris i Klepp.\n\nORSTAD: Dermed blir den gamle fabrikken omgjort til m\u00f8bel\u2014 og interi\u00f8rlager n\u00e5r produksjonen av de siste kaffikjelene blir avsluttet i midten av mai.\n\nVi har lenge v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter st\u00f8rre lager til virksomheten v\u00e5r, og vi ser p\u00e5 Orstad-omr\u00e5det som sv\u00e6rt sentralt i forhold til den nye godsterminalen p\u00e5 Ganddal, sier Roar H\u00f8iland, som sammen med faren Arvid eier Interstil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f36adac-7a76-42ec-8ddf-ac2ffdcfe395"} {"url": "http://www.ticmate.no/sightseeing/amsterdam-walking-tour/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:47Z", "text": "# Amsterdam til fots\n\n \n\nBli med p\u00e5 en tur gjennom de mest kjente omr\u00e5dene\u00a0i Amsterdam\\! Opplev det popul\u00e6re omr\u00e5det de Jordaan, Dam-plassen,\u00a0Begijnhof\u00a0og naturligvis Red Light District.\u00a0\n\n**H\u00f8ydepunkter:** \n\\- 2,5-times rundvisning med en guide \n\\- Opplev Amsterdam til fots \n\\- Nyt\u00a0en typisk nederlandsk\u00a0snack\u00a0 \n \n**Opplev Amsterdam til fots** \nVi starter turen med en g\u00e5tur gjennom det popul\u00e6re omr\u00e5det de Jordaan, hvor den typiske folkekulturen engang blomstret\u00a0i de smale gatene\u00a0og de sm\u00e5 byhusene.\u00a0\u00a0 \n \nDeretter g\u00e5r vi videre til Dam-plassen og det enest\u00e5ende palasset som er\u00a0Amsterdams sanne hjerte. Vi fortsetter til 'Begijnhof', en g\u00e5rd midt inne i byen med r\u00f8tter tilbake i 1600-tallet som\u00a0forblir en interessant del av Amsterdam med sin helt unike atmosf\u00e6re. Ved\u00a0Begijnhof\u00a0er det et gammel trehus som kan dateres helt tilbake til 1528, og det er dermed et av de eldste husene i Nederland.\u00a0 \n \nTuren ville ikke v\u00e6rt fullendt\u00a0uten et bes\u00f8k\u00a0i\u00a0Red Light District - de Wallen. Det er helt klart et av de mest interessante omr\u00e5dene\u00a0i Amsterdam.\u00a0 \n \nTuren er tilgjengelig p\u00e5 engelsk.\u00a0 \n\u00a0 \nHvordan f\u00e5r jeg billettene mine? \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du\u00a0en e-billett via e-post.\u00a0Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 turen.\u00a0\n\n****Hvor starter turen?**** \nTuren starter ved\u00a0Lindbergh*\u00a0*Excursions-kontoret.\u00a0M\u00f8t opp 30 min. f\u00f8r turen starter.\u00a0 \n \n**********Hvor lenge varer turen?********** \nTuren varer 2,5 time. \n \n**Er det barnebilletter?** \nJa, barnebilletter er tilgjengelig for barn mellom 4-12 \u00e5r. Det er gratis for barn under 4 \u00e5r i f\u00f8lge med en betalende voksen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2104402-4f46-465e-b3d7-bb55b7b7d3c9"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/grunnarbeide-og-legging-av-beleggningsstein/58313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:55Z", "text": "# Anbud Grunnarbeide og legging av beleggningsstein \n\nRegistrert Dato: Torsdag 09. Juli 2009\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 legge belggningsstein som uteplass i stedet for terrasse. Jeg har n\u00e5 fj\u00e6rnet terrassen, og noe grunnarbeide var allerede gjort under denne terrassen. Noe fjell i dagen, som beleggningsstein kan legges rundt. \nDet er ca. 40M2 som det \u00f8nskes lagt beleggningsstein. \n\u00d8nsker anbud med og uten beleggningsstein.\n\n**Anleggsgartner, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Steinlegger\n\n**Terrasse, Uteplass\n\n**Avsluttet: L\u00f8rdag 08. August 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac76c882-f4de-4579-aa21-177ee2dc5e4d"} {"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bruk-kredittkortet-pa-ferien/61465225", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:57Z", "text": "\n\n# Bruk kredittkortet p\u00e5 ferien\n\nMen ikke n\u00e5r du tar ut kontanter.\n\n14\\. juni 2012 kl. 9.00\n\n Berit B. Njarga \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nHar du orden p\u00e5 \u00f8konomien og vet du klarer \u00e5 betale regningene i tide, kan bruken av kredittkort i forbindelse med utenlandsferien gi mange fordeler.\n\nMen - det gjelder \u00e5 vite n\u00e5r du skal velge kredittkort, og n\u00e5r du heller skal velge et debet-kort, som er tilknyttet l\u00f8nnskontoen din.\n\n### Til bestilling av reise\n\nN\u00e5r du bestiller flybillett og hotell, er det smart \u00e5 velge kredittkort til betaling - av flere \u00e5rsaker.\n\nFor det f\u00f8rste f\u00e5r du automatisk inkludert en reiseforsikring, **om du betaler minst halvparten av reisen med kredittkortet**. Dobbeltsjekk at dette gjelder ditt kredittkort, og les gjennom forsikringsvilk\u00e5rene.\n\nIkke alle kredittkortforsikringer er like gode som hel\u00e5rsforsikringer, noe en av v\u00e5re lesere fikk erfare da han ikke fikk dekket et gebyr p\u00e5 5.000 kroner ved avbestilling av en flyreise. I enkelte tilfeller kan likevel en kredittkortforskring gi bedre vilk\u00e5r.\n\nEn annen viktig grunn til \u00e5 betale flyreisen med kredittkortet, er at finansavtalelovens paragraf 54 b gir deg rett til \u00e5 kreve pengene tilbake, om flyselskapet skulle g\u00e5 konkurs og du ikke f\u00e5r reist.\n\nEnkelte kredittkort gir dessuten tilgang til en rekke flyplass-lounger, som kan v\u00e6re gunstig ikke minst ved lang venting i forbindelse med mellomlandinger.\n\n**Dette er den beste flyplass-loungen**\n\n### Ikke til minibankuttak\n\nDet er flere grunner til at man b\u00f8r unng\u00e5 uttak av kontanter med kredittkort i utenlandske minibanker.\n\nFelles for en rekke debet- og kredittkort er at man betaler h\u00f8ye uttaksgebyrer ved kontantuttak, i tillegg til et valutap\u00e5slag p\u00e5 1,75 prosent hos de fleste norske banker. Ved bruk av kredittkort m\u00e5 du i sv\u00e6rt mange tilfeller ogs\u00e5 betale 1-1,5 prosent av bel\u00f8pet du tar ut, i ekstra gebyr.\n\nDessuten vil **renten l\u00f8pe fra og med uttaksdato p\u00e5 en rekke kredittkort,** og ikke etter den rentefire perioden p\u00e5 45-50 dager.\n\n### Til varekj\u00f8p i utlandet\n\nBetaler du for varekj\u00f8p med kredittkort, vil dette for de aller fleste kredittkort v\u00e6re gebyrfritt. Dessuten vil du ikke betale renter f\u00f8r etter den rentefrie perioden - som vil v\u00e6re etter endt feriereise.\n\n**Grunnen til at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 betale for varer med kredittkort, er at du kan f\u00e5 pengene tilbake av banken som har utstedt kortet, ved eventuelle feil eller mangler.** Ogs\u00e5 dette takket v\u00e6re Finansavtalelovens paragraf 54 b.\n\nVelger du \u00e5 betale med kredittkort i butikk, m\u00e5 du uanset takke nei til \u00e5 betale i norske kroner. I mange europeiske land kan du bli tilbudt dette, men siden butikken selv bestemmer vekslingskursen, kommer du som oftest d\u00e5rlig ut.\n\n - kredittkort\n - bankkort\n - \u00f8konomi\n - utlandet\n - minibank\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a936fe-c6ea-48d2-967a-0a86750ba7fc"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3032507/emerginc-triple-threat-peel-50ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:51Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDenne intensive , aktive peelingen hjelpe til \u00e5 fjerne d\u00f8de og d\u00f8ende hudceller. Passer for alle hudtyper untatt meget sensitiv.\n\n\u00a0\nPellingen fjerner raskt d\u00f8de hudceller, fornyer hudfargen og forbedrer hudtone og tekstur.\n\n\u00a0\nInneholder aktive ingredienser. Mix av naturlige fruktsyrer (melkesyre, sitronsyre, eplesyre, glykolsyre, vinsyre), salisylsyre, vitamin C, retinol, gr\u00f8nn te og fikenekstrakt.\n\n\u00a0\nBrukes en gang i uken. P\u00e5f\u00f8r et tynt lag med bomullspads eller vifteb\u00f8rste. La den ligge p\u00e5 i 2-3 minutter. Dette kan du gradvis \u00f8ke til 7 minutter om n\u00f8dvendig. Fjerne grundig med kaldt vann. Prikking og lett r\u00f8dhet er vanlig. Peelen kan umiddelbart n\u00f8ytraliseres med kaldt vann. Bruk den ikke p\u00e5 skadet hud. Etterf\u00f8lg med emerginC multi-vitamin serum, hyper vitalizer ansiktskrem, earth krem og/eller aktiv fuktighetsgivende kompleks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b38f41-37b5-47ed-ba77-2abe91964598"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/TV-2-droppet-intervju-med-Reidun-Oygard-117698b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:29:11Z", "text": "# TV 2 droppet intervju med Reidun \u00d8ygard\n\nOppdatert: 03.jun.2013 17:50\n\nPublisert: 03.jun.2013 17:50\n\n \nReidun \u00d8vre \u00d8ygard, kona til Rune \u00d8ygard, skulle etter planen ha v\u00e6rt gjest i TV 2-programmet Sommertid mandag. F\u00e5 timer f\u00f8r sending snudde kanalen og droppet intervjuet.\n\nIntervjuet har v\u00e6rt planlagt noen dager, men mandag gjorde redaksjonen en ny vurdering, opplyser TV 2s kommunikasjonssjef Jan-Petter Dahl til NTB.\n\n\u2014 I aktualitetsprogrammer skjer det justeringer og vurderinger fortl\u00f8pende, forklarer Dahl.\n\n## Reaksjoner\n\nPlanene om \u00e5 intervjue Reidun \u00d8ygard har f\u00f8rt til reaksjoner i sosiale medier, og TV 2 kunngjorde avgj\u00f8relsen via sine Facebook-sider mandag ettermiddag.\n\n\u00d8ygards ordf\u00f8rerbror beklager\n\n\u00abEtter \u00e5 ha gjort en ny vurdering av dette i dag, \u00f8nsker vi ikke \u00e5 p\u00e5f\u00f8re den ber\u00f8rte jenta en ytterligere belastning ved \u00e5 ha Reidun \u00d8ygard som gjest\u00bb, heter det i meldingen.\u2014 Vi har gjort en selvstendig vurdering, understreker kommunikasjonssjefen.\n\nRune \u00d8ygard ble i Eidsivating lagmannsrett torsdag d\u00f8mt til fengsel i ett \u00e5r og tre m\u00e5neder for gjentatte overgrep mot ei mindre\u00e5rig jente i en periode p\u00e5 nesten to \u00e5r fra hun var 14 \u00e5r. \u00d8ygard har tatt betenkningstid for \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt han anker dommen eller ikke.\n\n## \\- Om mine belastninger\n\nReidun \u00d8vre \u00d8ygard sier til VG at intervjuet skulle handle om henne og hennes liv.\n\n\u2014 Det var ikke rettssaken som skulle v\u00e6re tema, men mitt liv og mine belastninger, forteller Reidun \u00d8ygard, som sier hun tar TV 2s avgj\u00f8relse til etterretning og forholder seg til den.\n\nAvisa snakket med jentas bistandsadvokat, Nina Braathen Hjortdal, f\u00f8r beslutningen om \u00e5 droppe intervjuet ble tatt.\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nner ikke TV 2s vurderinger og at de vil ha Reidun \u00d8ygard som gjest i en slik kosesending n\u00e5, uttalte Hjortdal.\n\nKatarina Flatland og \u00d8yvind Fjeldheim er programledere for Sommertid, som har sesongstart denne uka. (\u00a9NTB)\n\nLokallag i m\u00f8te om uttalelser fra \u00d8ygards bror\n\nReagerer p\u00e5 \u00d8ygards siste utspill\n\nRune \u00d8ygard varsler nye opplysninger i saken\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa3956a-a579-4ffb-8a53-6f51942e5b1d"} {"url": "http://www.zoover.no/zimbabwe/zimbabwe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:41Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Zimbabwe? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Zimbabwe. Slik kan du finne vurderinger av 1 Camping' 28 Hoteller' 2 Bed and Breakfasts og 18 Lodge i Zimbabwe p\u00e5 Zoover. Du kan se 1 Feriebilde av Zimbabwe p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Zimbabwe. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Zimbabwe er Victoria Falls Town' Matobo Nat.Park' Harare og Hwange National Park. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Zimbabwe finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Sunset Zambezi River Cruise with Transport from Victoria Falls' Bungee Jump from Victoria Falls Bridge og Great-Zimbabwe National Monument, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Zimbabwe. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1139c5-3f28-42c1-a5a7-97e61d7fc4f2"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ma-tilrettelegge-jobben-for-gravide-517176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:08Z", "text": "# M\u00e5 tilrettelegge jobben for gravide\n\nReidun J. Samuelsen Knut Snare (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:51\n\nPublisert: 28.feb.2004 00:05\n\n \nRegjeringen vurderer \u00e5 presse arbeidsgivere til \u00e5 holde gravide i jobb, ved \u00e5 utvide plikten til \u00e5 legge arbeidsforholdene til rette. Trygdeetaten kan bli kontrollmyndighet.\n\nInformasjonsplikt. \u2014 Vi \u00f8nsker at den gravide skal ha muligheten til \u00e5 v\u00e6re i jobb s\u00e5 lenge som mulig. Derfor er det positivt hvis arbeidsgiverne blir flinkere til \u00e5 legge til rette for denne gruppen arbeidstagere, sier barne- og familieminister Laila D\u00e5v\u00f8y.- Hvordan fungerer tilretteleggingen i dag?- Det varierer en god del. En eventuell redegj\u00f8relsesplikt vil gi oss en bedre oversikt over dagens situasjon, og kan \u00e5pne for nye tiltak, sier D\u00e5v\u00f8y. Forslaget Barne- og familiedepartementet jobber med, skal p\u00e5legge arbeidsgiver \u00e5 redegj\u00f8re for hva som er gjort av omstilling og tiltak p\u00e5 arbeidsplassen f\u00f8r det utbetales svangerskapspenger. Dette er st\u00f8tte som gis n\u00e5r den gravide er frisk, men ikke kan jobbe fordi arbeidet er uforenlig med graviditeten. Det er allerede en slik redegj\u00f8relsesplikt n\u00e5r gravide sykmeldes.- Blir redegj\u00f8relsesplikten overholdt n\u00e5r det gjelder sykmeldinger, eller er det aktuelt for Regjeringen \u00e5 stramme inn her ogs\u00e5?- Det ligger ikke under mitt departement, sier D\u00e5v\u00f8y.Forslaget skal eventuelt legges frem i et h\u00f8ringsnotat om f\u00f8dselspengeordningen som kommer i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Da blir det klart om det ogs\u00e5 kommer endringer i sykmeldingsordningen.\n\n## Kontroll\n\nDet er Rikstrygdeverket som har etterlyst bedre kontrollmuligheter med utbetalingen av svangerskapspenger. En informasjonsplikt vil if\u00f8lge Barne- og familiedepartementet b\u00e5de gi trygdeetaten en mulighet for \u00e5 kontrollere at tilrettelegging eller omplassering er vurdert, og samtidig \u00f8ke arbeidsgivers bevissthet med hensyn til tilretteleggingsplikten for gravide.Barne- og familiedepartementet jobber fortsatt med forslaget, og har bedt om Sosialdepartementets vurderinger. En forel\u00f8pig kommentar derfra tyder p\u00e5 at sosialministeren ser behovet for en slik lovendring. Tidligere forskning har vist at s\u00e5 mange som to tredjedeler av gravide arbeidstagere trenger omplassering eller tilrettelegging av arbeidsdagen for \u00e5 kunne fortsette i jobb frem til svangerskapspermisjonen.\n\n## Foretrekker sykemelding\n\nIf\u00f8lge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO, \"Gravid og i jobb\", har seks av ti virksomheter erfaring med \u00e5 tilrettelegge arbeidet for gravide. Det dreier seg om \u00e5 avlaste den gravide ved at kolleger overtar noen av arbeidsoppgavene, tekniske tiltak eller arbeidstidsendringer. Slik tilrettelegging er i liten grad formalisert i bedriftenes personalpolitikk, HMS-arbeid og sykefrav\u00e6rsarbeid. De svarene FAFO fikk fra arbeidsgiverne tyder p\u00e5 at mange foretrekker at den gravide sykmelder seg, fremfor at hun kanskje g\u00e5r p\u00e5 halv maskin og er delvis borte fra jobben.I 2002 var det 1293 som fikk utbetalt svangerskapspenger. Det har v\u00e6rt en markant \u00f8kning i utbetaling av svangerskapspenger de siste \u00e5rene, og statistikken fra i fjor er fortsatt ikke klar. 1. juli i fjor fikk ogs\u00e5 selvstendig n\u00e6ringsdrivende og freelancere mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om svangerskapspenger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055806e6-a955-46a6-80f5-5b508817520b"} {"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2009/03/bildebokskolen-11-bokomtaler-og_16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:26Z", "text": " \n\n## 16. mars 2009 \n\n### Bildebokskolen 11: Bokomtaler og anmeldelser\n\n***Summary in English: Picture Book Class \\#11: Press reviews.*** This entry discusses different types of reviews in Norwegian and Swedish media regarding \"Angry Man\" (original Norwegian title \"Sinna Mann\", 2003), a picture book about domestic violence, written by Norwegian poet Gro Dahle and illustrated by her husband Svein Nyhus. Most interesting and a little comical is perhaps the cozy Christmas interview with writer and illustrator about violence within a family (picture 4). \n \nMange nye b\u00f8ker f\u00e5r \u00e9n eller flere sm\u00e5 **anmeldelser** eller **omtaler** i aviser og andre medier. Mange forfattere mener at barneb\u00f8ker generelt f\u00e5r for lite oppmerksomhet i forhold til voksenlitteratur, og at bokkritikkene er for lettvinte. Illustrat\u00f8rene f\u00f8ler ofte at det bare er teksten som blir kommentert, og at journalistene eller kritikerne nesten aldri har faglig bakgrunn for \u00e5 mene noe ordentlig om bildene. Sj\u00f8l har jeg opplevd b\u00e5de overflatiske omtaler og grundige anmeldelser. \n \nDe fleste bokskaperne blir p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5virka av det som blir skrevet og sagt om b\u00f8kene de har lagd. Er kritikken d\u00e5rlig, er en gjerne uenig, er den god, hjelper det p\u00e5 hum\u00f8ret. Bokanmeldelser kan ogs\u00e5 v\u00e6re konstruktive, inspirere og gi ideer. Hvor mye omtaler hjelper p\u00e5 boksalget er usikkert, men litt oppmerksomhet skaper ofte mer oppmerksomhet og siden enda mer, og det hemmer neppe omsetninga. \n \nFor \u00f8vrig kan du finne anmeldelser og presentasjoner av barne- og ungdomsb\u00f8ker p\u00e5 norsk p\u00e5 www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no. Mange av kritikkene der er grundige og ordentlige. \n Under f\u00f8lger ulike eksempler p\u00e5 bokomtaler og -anmeldelser av\u00abSinna Mann\u00bb, ei bildebok fra 2003 med tekst av Gro Dahle og bilder av selveste meg. Boka er beregna p\u00e5 barn og voksne og handler om gutten Boj som er vitne til vold i hjemmet. Vi brukte bevisst sterke kunstneriske virkemidler i tekst og tegninger og psykologiske symboler. Boka ble derfor m\u00f8tt med ulike reaksjoner, og fikk mye medieoppmerksomhet til \u00e5 v\u00e6re en barnebok, deriblant et eget TV-innslag i L\u00f8rdagsrevyen p\u00e5 NRK. Noen mente boka var for vanskelig for barn, for skummel og farlig, og at den kunne form\u00f8rke uskyldige barnesinn. Flere bibliotekarer satte derfor boka vekk eller nekta \u00e5 ta den inn. Andre mente det var en viktig og nyttig samtalebok til bruk i skolen og i terapi for sm\u00e5 og store. \n \n**Her er flere eksempler p\u00e5 hvordan \u00abSinna Mann\u00bb ble omtalt i mediene:** \n \n1. Utklippet til venstre viser en tradisjonell **aviskritikk**(VG 3. 11. 2003). En litt negativ konklusjon i tittelen kombinert med et h\u00f8yt terningkast gj\u00f8r det litt ekstra interessant, kanskje. \n \n.jpg)2. Boka skapte en viss debatt og f\u00f8rte indirekte til en breiere omtale av selve temaet, alts\u00e5 familievold, som i artikkelen fra Aftenposten 28. 10. 2003. Bra. \n \n3. I Sverige, og enkelte andre land, har \u00abSinna Mann\u00bb flere ganger blitt brukt som eksempel p\u00e5 **ny norsk barnelitteratur** som er mer eksperimentell, probematiserende og utfordrende enn tradisjonell eller utenlandsk barnelitteratur. I utklippet her, som er fra den svenske riksavisa Dagens Nyheter 6. 9. 2006, skriver bildebokforskeren Ulla Rhedin: \u00abDen h\u00e4r boken tror man inte att svenska barn klarar av.\u00bb I 2009 kommer likevel boka p\u00e5 svensk. \n \n4. \u00abSinna Mann\u00bb er ogs\u00e5 blitt omtalt i den kul\u00f8rte **ukepressa**. Oppslaget her er fra Norsk Ukeblad nummer 1 2004. Det viser tydelig hvordan massemediene fokuserer p\u00e5 enkeltindivider for \u00e5 ber\u00f8re leserne, og at personene bak ei bok eller et kunstverk ofte blir viktigere enn selve verket. Ellers blir kontrasten mellom den alvorlige voldstematikken i boka og forfatterens og illustrat\u00f8rens p\u00e5tatte smil i den lune sofaen noks\u00e5, ganske og temmelig ufrivillig komisk. Journalisten ba modellene kle seg i r\u00f8dt for \u00e5 skape den rette julestemninga. Og da gjorde de det, kledte seg om for den gode saks skyld - ikke for \u00e5 selge egen bok, men for \u00e5 f\u00e5 fram hovedbudskapet \u00abBarna m\u00e5 ikke tro det er deres skyld\u00bb. \n \n\n## BILDEBOKSKOLEN \n \n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n \n\n Gro Dahle & Svein Nyhus: \nTikk takk, sier Tiden (2005) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5493bb4b-60f8-4aac-b58d-807d232e1a6d"} {"url": "https://snl.no/Rolf_De_Mar%C3%A9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:54Z", "text": "# Rolf De Mar\u00e9\n\nRolf De Mar\u00e9, svensk teatermann, kunstsamler og mes\u00e9n, ledet 1920\u201325 den svenske ballett i Paris med dekorasjoner og sceneutstyr av bl.a. Nils Dardel, Pierre Bonnard, Giorgio de Chirico, Fernand L\u00e9ger og Francis Picabia. Det bevarte materiale samt hans \u00f8stasiatiske samlinger ble 1954 donert som et dansemuseum til Kungliga Teatern i Stockholm.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rolf De Mar\u00e9. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Rolf\\_De\\_Mar%C3%A9.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa386364-d4a0-43d3-be37-466467d7c66a"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Atte-personer-i-frontkollisjon-338692b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:58Z", "text": " - \n \n Denne personbilen fikk hard medfart etter \u00e5 ha kollidert med en drosje natt til s\u00f8ndag. FOTO: Thomas Fosse \n\n# \u00c5tte personer i frontkollisjon\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 01.13 natt til s\u00f8ndag. En drosje og en personbil kolliderte front mot front ved rundkj\u00f8ringen ved Viking Stadion.\n\nAmbulanse, brannmannskap og politi kom til stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53a9d877-e57a-481f-92ba-608c6766d5b6"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/saint-quentin/le-florence-hotel-saint-quentin-108831/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:53Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Le Florence Hotel Saint-Quentin**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Saint-Quentin, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nLe Florence Hotel Saint-Quentin iligger i Saint-Quentin og byr p\u00e5 gratis Wi-Fi p\u00e5 offentlige omr\u00e5der. I tillegg har det en vaskeritjeneste, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og en gjestesalong. \n \nHotellet har 49 rom med flatskjerm-TV, eget bad og skrivebord. \n \nLe Florence Hotel Saint-Quentin ligger midt i byens popul\u00e6re shoppingstr\u00f8k. Gjester med bil tilbys gratis parkering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe4dbed6-ce06-49f6-9e1a-9135b6541446"} {"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article773343.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:19Z", "text": " - \n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 7.3.11\n\nTanken var \u00e5 skape et univers for alle damer som \u00f8nsker \"alt\" p\u00e5 ett sted. Dermed bestemte kjendisstylist og makeupartist Marthe K. Valeberg seg for \u00e5 starte opp MagMaLou som \u00e5pnet i Oslo i helgen. \n \n\\- M\u00e5let mitt med butikken er at man f\u00f8ler at man kommer p\u00e5 bes\u00f8k til venninnen som har alt; de kule kl\u00e6rne, skoene og veskene, og all sminken du trenger, forteller Valeberg til Kvinneguiden.no. \n \n\n**For alle** \n \nValeberg har i l\u00f8pet av sine syv \u00e5r i skj\u00f8nnhetsbransjen jobbet med en rekke kjente navn, deriblant prinsesse M\u00e4rtha Louise. Og det er spesielt prinsessen som inspirerte henne til \u00e5 lage sitt eget \"prinsessestudio\" p\u00e5 Frogner i Oslo. \n \n\\- Jeg valgte \u00e5 legge butikken i Skovveien p\u00e5 Frogner fordi det passet i forhold til lokalet, men ogs\u00e5 fordi det er koselig der. I tillegg h\u00e5per jeg \u00e5 kunne bryte den barrieren med \"Frognerfruer\"-stempelet, jeg vil skape et sted som er tilgjengelig for de fleste, sier Valeberg. \n \n**Tid til deg** \n \nGr\u00fcnderen mener at kvinner m\u00e5 huske \u00e5 prioritere seg selv mer, selv om man lever et a4-liv med barn og familie. \n \n\\- Til vanlig kan kvinner i Norge v\u00e6re litt redde for \u00e5 pynte seg, vi kan godt t\u00f8rre \u00e5 \"dra p\u00e5 litt mer\". Alt skal ofte v\u00e6re praktisk p\u00e5 grunn av v\u00e6ret, men det er fullt mulig \u00e5 kle seg bra selv om det er kaldt. Noen kule boots og en fantastisk vinterjakke kan gj\u00f8re underverker, understreker Valeberg. \n \nGr\u00fcnderen mener at den vanligste fellen kvinner g\u00e5r i, er \u00e5 tenke \"trend\" fremfor hvilken stil som passer seg aller best; \n \n\\- Jeg synes det er viktigst \u00e5 finne sin egen grunnstil, og heller dra inn trendelementer i stilen man allerede har, mener hun.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a4e70e7-3e9e-4da3-8700-8e10ff940842"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/obernberg+am+inn/berghof-baumgartner-pension-obernberg-am-inn-19698/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:50Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Berghof Baumgartner Pension Obernberg am Inn**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Obernberg am Inn, \u00d8sterrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nBerghof Baumgartner Pension Obernberg am Inns gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet hage og separat r\u00f8ykeomr\u00e5de. Spaet gir sine gjester et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger. \n \nVertshuset har 14 rommet, alle utstyrt med dusj og kanaler via parabol/kabel. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. Det finnes et stort spekter av kafeer og restauranter i omr\u00e5det. \n \nVertshuset har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. B\u00e5de Ried im Innkreis og Altheim (Ober\u00f6sterreich) ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0b9faf1-6310-4ac3-950a-2630b3e712a4"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/brannvarslingsanlegg-for-byg%C3%A5rd/153239", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:52Z", "text": "# Anbud Brannvarslingsanlegg for byg\u00e5rd \n\nRegistrert Dato: Torsdag 16. Juni 2011\n\nDet \u00f8nskes pris p\u00e5 brannvarslingsanlegg for byg\u00e5rd i Oslo best\u00e5ende av 19 leiligheter + 2 n\u00e6ringslokaler. Det er en forg\u00e5rd og en bakg\u00e5rd. Byg\u00e5rden er fra 1890-tallet. \n \nBrannvarslingsanlegget m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med gjeldende lover og regler. \n \nDet er \u00f8nskelig med et tilbud med pris p\u00e5 varslingsystem, komplett for utstyr, montering etc. \n \nDet er ogs\u00e5 \u00f8nskelig med tilbud p\u00e5 serviceavtale. \n \nTa kontakt for mer informasjon og for \u00e5 avtale eventuell befaring.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22a35586-9524-4e49-a2cd-ff8031b32864"} {"url": "http://nab.no/sport/ble-gulljente-til-slutt/19.1654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:01Z", "text": "## Ble gulljente til slutt\n\n\n\nBente Arntsen ble nylig europamester i benkpress.\n\n\"Ingen\" trodde Bente Arntsen kunne n\u00e5 langt i noen idrett, men nylig sto 31-\u00e5ringen plutselig p\u00e5 toppen av pallen i EM i benkpress.\n\nTekst: \nAre Kolstad are.kolstad\\[AT\\]lokalavisen.no\n\nPublisert: \n06.09.2007 kl 00:00\n\nOppdatert: \n20.09.2007 kl 20:15\n\nSognsvann: \u00bf Jeg pr\u00f8vde mye forskjellig da jeg var yngre, men var ikke akkurat noe stort talent i det jeg pr\u00f8vde. Da var det absolutt ingen som trodde jeg skulle bli god i noe, innr\u00f8mmer Bente Arntsen.\n\nMen det skulle likevel vise seg at det skulle bli idrettsstjerne av jenta som er bosatt ved Ullev\u00e5l stadion. Da Bente omsider fant ut at hun var langt sterkere enn sine jevngamle venninner, var det klart at det var i vektrommet hun virkelig var p\u00e5 hjemmebane.\n\n\u00bf Jeg var 16 \u00e5r da jeg pr\u00f8vde benkpress for f\u00f8rste gang \u00bf og allerede da l\u00f8ftet jeg 50 kilo. N\u00e5 er min personlige rekord 137,5 kilo, forteller 31-\u00e5ringen.\n\n\u00bf Aldri vunnet noe f\u00f8r\n\nI europamesterskapet i benkpress i danske R\u00f8dby, holdt det for Bente \u00e5 l\u00f8fte 130 kilo for \u00e5 ta gull \u00bf og det klarte hun med stil. Dermed ble det norsk jubel i Danmark.\n\n\u00bf Det var veldig g\u00f8y \u00e5 vinne gull. Jeg har EM-s\u00f8lv i styrkel\u00f8ft fra f\u00f8r, men har liksom aldri vunnet noe tidligere, forteller Bente som i alle disse \u00e5rene har trent jevnt og godt \u00bf samtidig med at hun har v\u00e6rt t\u00e5lmodig.\n\n\u00bf \u00c5 v\u00e6re t\u00e5lmodig er kanskje det viktigste i denne idretten, fastsl\u00e5r hun.\n\nH\u00f8yt niv\u00e5 i VM\n\nUllev\u00e5l-jenta har ogs\u00e5 deltatt i VM i benkpress dette \u00e5ret, der hun endte som nummer tre. P\u00e5 sikt h\u00e5per selvsagt Bente \u00e5 g\u00e5 helt til topps ogs\u00e5 i VM, men hun understreker at niv\u00e5et er utrolig h\u00f8yt.\n\n\u00bf I \u00e5r var det blant annet en amerikaner som satte verdensrekord. Men det er forskjellig fra \u00e5r til \u00e5r hvem som er med, s\u00e5 det er ikke umulig at jeg kan klare det en gang i fremtiden, sier Bente Arntsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fb41d7b-ef0e-43ad-92cd-636c5dbe13bc"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/RBK-vil-ha-Iversen-og-Andresen-482193b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:50:47Z", "text": "# RBK vil ha Iversen og Andresen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:56\n\nPublisert: 01.nov.2004 09:55\n\n \nSportsdirekt\u00f8r Rune Bratseth vil ha Martin Andresen og Steffen Iversen til Rosenborg neste sesong.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRBK-direkt\u00f8ren innr\u00f8mmer overfor Adresseavisen at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k p\u00e5 Martin Andresen, som l\u00f8rdag rykket ned i 1. divisjon med Stab\u00e6k.\n\n\u2014 Det kan godt hende at vi tar en ny prat med Martin. Jeg regner med at han ikke vil spille i 1. divisjon neste sesong. Han er en interessant spiller vi tidligere har \u00f8nsket til Trondheim, sier Rune Bratseth.\n\nI l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene vil klubben ogs\u00e5 sjekke hvordan st\u00e5a er med Steffen Iversen. - Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hente ham tilbake til Lerkendal, sier Bratseth.\n\nMen Rosenborg kan forvente seg hard kamp om angriperens underskrift. Flere utenlandske klubber st\u00e5r i tillegg til V\u00e5lerenga klare til \u00e5 skrive kontrakt med Iversen. Han uttalte etter kampen mot Stab\u00e6k l\u00f8rdag at en avgj\u00f8relse fortsatt er noen dager unna.\n\nOgs\u00e5 Martin Andresen er et hett \u00f8nske hos flere klubber. B\u00e5de V\u00e5lerenga og Lillestr\u00f8m har signalisert at de gjerne vil ha landslagskapteinen neste sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75126f41-a7d8-4e1d-a60c-f9a071df4e48"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187497-d1080185-Reviews-My_Way-Barcelona_Catalonia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:21Z", "text": "\"Klubbtur med pikene\"\n\nKjempeforn\u00f8yd med god service og nydelig tapas meny der me fikk veldig god hjelp med \u00e5 velge ut goe retter og ikkje minst god vin.Vil anbefale denne plassen \u00e5 spise for de som setter pris p\u00e5 god mat og god service\n\n Takk, Margrethe G\n\nStedet er trivelig med god og rolig atmosf\u00e6re, betjeningen er trivelig, men f\u00f8rst og fremst er maten bedre enn de fleste andre i omr\u00e5det. Vi spiste oss gjennom mange av tapasrettene, og de var uten unntak bedre enn tilsvarende andre steder. Anbefales\\!\n\n Takk, Fredrik U\n\n\"Flott sted for f\u00f8rste kvelden i Barcelona \"\n\n Anmeldt 23 april 2016 via mobile enheter\n\nVi hadde bestilt p\u00e5 forh\u00e5nd fordi det var George's day. Forventet fulle hus. Vi fikk rask servise. Vin fra Priorat var super. Litt variabelt hvor forn\u00f8yde vi var med maten . Biff og lam, supert. Risotto har vi smakt bedre. Cr\u00e8me catalan perfekt. Rask og hyggelig servise.\n\n Takk, Johan Peter \u00d8\n\n 7 nyttige stemmer \n\n\"Fantastisk service, men ikke spis kyllingen\"\n\n Anmeldt 10 april 2016 \n\nDette er mitt andre bes\u00f8k i denne restauranten. Jeg var her ogs\u00e5 for 2 \u00e5r siden. Da ga jeg 5 stjerner. Kjempeforn\u00f8yd den gangen. Det er en nydelig restaurant. Denne gangen ble det ikke helt 100%. Men alt reddes av en vanvittig fantastisk service fra en servit\u00f8r som var proff ut i fingerspissene. Vi var her som par. Mannen min... Mer\u00a0 \n Takk, Hege999\n\n Anmeldt 10 mars 2014\n\n\n\nNiv\u00e5 Bidragsyter\n\n 11 anmeldelser\n\n 7 anmeldelser av restaurant\n\n\"Ikke godt nok for oss\"\n\n Anmeldt 13 november 2015 via mobile enheter\n\nVi hadde med en gruppe p\u00e5 12 personer p\u00e5 forretning. Rommene er fine og maten er god. Dessverre er betjeningen treg og vi m\u00e5tte gjentatte ganger sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 servert. Veldig god beliggenhet holder dessverre ikke helt inn.\n\nJonorway har 1 flere anmeldelse av My Way\n\n\n\"Leverte ikke som forventet \"\n\nHadde f\u00e5tt anbefalt denne av venner, men synes ikke servicen var god nok. Uoppmerksomme kelnere som var mer opptatt av \u00e5 springe fort opp og ned trappa. Veldig god mat, men d\u00e5rlig service trekker ned helhetsinntrykket.\n\n Takk, Bj\u00f8rn J\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1825aef6-9d8a-427c-93d2-1b6487649b5f"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-drept_-to-barn-forsvunnet-454156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:55:31Z", "text": "# Tre drept, to barn forsvunnet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:13\n\nPublisert: 18.mai.2005 08:08\n\n \nI huset fant politiet tre drepte personer, blant dem moren til to barn som er forsvunnet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet aner ikke hvor barna kan v\u00e6re og har satt i gang en storstilet jakt p\u00e5 en drapsmann og det som kan v\u00e6re en mulig kidnapper.\n\nBrenda Groene (40), hennes 13 \u00e5r gamle s\u00f8nn Slade Groene og Mark McKenzie (37) ble funnet drept i Groenes hjem i sm\u00e5byen Coeur d\";Alene i delstaten Idaho sent mandag. De bar tydelig preg av \u00e5 ha v\u00e6rt utsatt for vold, og politiet betrakter det hele som et drap.\n\nDe to andre s\u00f8nnene til Groene, Dylan (9) og Shasta (8) er sporl\u00f8st borte. De hadde ikke v\u00e6rt p\u00e5 skolen mandag, og politiet fant likene av moren, broren og den ukjente mannen da naboer ba dem unders\u00f8ke huset n\u00e6rmere.\n\nPolitiet har en navngitt person i s\u00f8kelyset, men kaller ham ikke mistenkt forel\u00f8pig. Brenda Groene er skilt fra faren til sine barn. Eks-mannen er utenfor mistanke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66177126-a355-4554-b492-653c91ebadf3"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hagens-datter-far-kjope-gard-likevel-660797b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:38Z", "text": "# Hagens datter f\u00e5r kj\u00f8pe g\u00e5rd likevel\n\nS\u00f8rum (NTB): Stein Erik Hagens datter Caroline Marie (23) f\u00e5r likevel kj\u00f8pe \u00d8vre Vilberg g\u00e5rd i S\u00f8rum kommune.\n\nOppdatert: 17.okt.2008 12:41\n\nPublisert: 17.okt.2008 12:19\n\nKj\u00f8pet ble endelig godkjent av landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) fredag. \u00c5rsaken til at handelen m\u00e5tte helt til topps i departementet, er at Caroline Marie Hagen ville betale 10 millioner kroner mer enn hva Statens Landbruksforvaltning mente var en riktig pris for den kulturhistoriske eiendommen i Akershus. Det skal nemlig ikke v\u00e6re mulig \u00e5 betale ekstra for \u00e5 sikre seg historisk sus, mente byr\u00e5kratene.\n\nLandbruksministeren forklarer hvorfor han kom til en annen konklusjon i behandlingen av anken til departementet:\n\n\u2014 I denne helt spesielle saken m\u00e5 samfunnets interesse i \u00e5 bevare de s\u00e6rdeles store kulturminneverdiene p\u00e5 eiendommen veie tyngre enn de samfunnsinteresser som knytter seg til prisreguleringen p\u00e5 landbrukseiendommer. Jeg mener at kj\u00f8per vil kunne sikre eiendommens kulturhistoriske verdier for fremtiden, og ogs\u00e5 sikre den som landbrukseiendom, sier Brekk. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "949d63d3-65a9-4cb8-9b4e-456d9d5bb9bf"} {"url": "http://woc2010.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:51Z", "text": " \n\n# Takk til alle\\!\n\n torsdag 19. august 2010 21:43 \n\nDet str\u00f8mmer p\u00e5 med takkehilsner til WOC2010 arrang\u00f8rene og de frivillige, samt alle orienterere og publikum som gjorde WOC2010 til en suksess og folkefest.\n\nTakkebrev fra leder Lars Skr\u00f8vseth til de frivillige, kan leses her.\n\nTakk fra NOFs generalsekret\u00e6r Bj\u00f8rnar Valstad, kan leses her.\n\n# Et av de beste mesterskapene noen gang\n\n tirsdag 17. august 2010 20:06 \n\nI g\u00e5rsdagens utgave av regionalavisen Adressa uttaler IOF-president \u00c5ke Jacobson: \"Arrang\u00f8ren har gjort det de skal og litt til. Ja visst har det v\u00e6rt et av de beste mesterskapene noen gang, selv om det er farlig \u00e5 rangere\".\n\n# Publikumssuksess for WOC2010 - 30.000 tilskuere\n\n mandag 16. august 2010 20:39 \n\nDet var omtrent 30.000 tilskuere som var og s\u00e5 p\u00e5 WOC-l\u00f8pene. Den st\u00f8rste publikumsoppslutningen var det p\u00e5 Sprintfinalen i Trondheim sentrum s\u00f8ndag 8.8, der var det 10.000 tilskuere.\n\n# All tracking er n\u00e5 tilgjengelig gratis\n\n mandag 16. august 2010 20:31 \n\nAll trackingen fra WOC2010 er n\u00e5 gratis tilgjengelig. Dette finnes her.\n\n# WOC 2010 er over\n\n s\u00f8ndag 15. august 2010 16:18 \n\nArrang\u00f8rene av WOC 2011 i Frankrike har n\u00e5 overtatt IOF-flagget. Arrang\u00f8rene i Trondheim \u00f8nsker lykke til med neste \u00e5rs mesterskap\\! \n\n# Kart fra stafetten\n\n s\u00f8ndag 15. august 2010 16:25 \n\nKart fra stafetten er lagt ut her. \n\n# Russland tar stafettgull\n\n s\u00f8ndag 15. august 2010 15:25 \n\nNorge l\u00f8per inn til s\u00f8lv etter en dramatisk avslutning p\u00e5 herrestafetten.\n\n# Nordisk pall i kvinnestafetten\n\n s\u00f8ndag 15. august 2010 13:27 \n\nEn spennende sisterunde ble avgjort av l\u00f8rdagens verdensmester Minna Kauppi. Marianne Andersen og Norge tar s\u00f8lvmedaljen.\n\n# Gull-duellen\n\n l\u00f8rdag 14. august 2010 21:33 \n\n# Kart fra mellomdistanse-finalen\n\n l\u00f8rdag 14. august 2010 17:00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eefb5f0f-2379-4299-92f7-339798975e7b"} {"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-airport-hotel-arlanda/pakketilbud/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:03Z", "text": "# Quality Airport Hotel Arlanda\n\n Arlandastad,\u00a0 Sverige \n\nVelkommen til Quality Hotel\u2122 Airport Hotel Arlanda - konferansehotellet med fokus p\u00e5 effektive m\u00f8ter bare fem minutter fra Arlanda flyplass. Perfekt beliggenhet uansett om du er p\u00e5 konferanse eller skal bo behagelig og n\u00e6rt flyplassen f\u00f8r ferien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3fa1736-ce8d-48b7-807a-4bf45e8ad9ee"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kina-kjoper-kobber-i-krigssonen-135594b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:15Z", "text": "# Kina kj\u00f8per kobber i krigssonen\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 09.des.2012 07:33\n\nPublisert: 09.des.2012 07:32\n\n - \n \n Kina har kj\u00f8pt rettigheter til gruvedrift i verdens nest st\u00f8rste koppergruve. Men mens sikkerheten truer gruvedriften, truer gruvedriften kulturarven, for ved gruven ligger ogs\u00e5 en av landets st\u00f8rste buddhistiske byer. Arkeologer jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for \u00e5 redde kulturarven f\u00f8r gruvedriften \u00f8delegger den. FOTO: Kristin Solberg \n\n - \n \n Den britiske arkeologen Thomas Alexander Eley har funnet det han mener er et ildsted som ble brukt i forbindelse med gruvedriften for 1500-2000 \u00e5r siden. FOTO: Kristin Solberg \n\n - \n \n Arkeologer jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for \u00e5 redde kulturarven f\u00f8r gruvedriften \u00f8delegger den. Her er leiren til det kinesiske selskapet MCC. FOTO: Kristin Solberg \n\n - \n \n Her er deler av den buddhistiske byen som arkeologer graver frem, men som vil bli \u00f8delagt n\u00e5r gruvedriften starter. FOTO: Kristin Solberg \n\n - \n \n bla FOTO: Kristin Solberg \n\n - \n \n En av Buddha-statuene ved Mes Aynak.Dusan Vranic/NTB Scanpix FOTO: Dusan Vranic \n\nP\u00e5 den ene siden av kopperfjellet Aynak ligger fortiden; p\u00e5 den andre, fremtiden. Snart vil de kr\u00e6sje.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMellom de to st\u00e5r den franske arkeologen Nicolas Engel.\n\nFra toppen av Aynak-fjellet kan han p\u00e5 den ene siden se ned p\u00e5 de hvite\u2014 og bl\u00e5malte brakkene til det selskapet China Metallurgical Group (MCC), som bak gr\u00f8nne gjerder og mye sikkerhet venter p\u00e5 at gruvedriften i verdens nest st\u00f8rste uutnyttede kobberreservat kan starte.\n\nP\u00e5 den andre siden av fjellet foreg\u00e5r hektisk aktivitet. Lastebiler frakter jord, arbeidere dytter trilleb\u00e5rer og arkeologer graver, alt for \u00e5 redde restene av en 2000 \u00e5r gammel buddhistisk by som vil bli sprengt i biter n\u00e5r gruvedriften begynner.\n\n**- Klosteret der borte kan det tenkes at vi klarer \u00e5 redde, sier Engel. Han peker ned mot en liten klynge ruiner p\u00e5 en av de mindre fjelltoppene et stykke unna.**\n\nSpiller stormaktene mot hverandre\n\nS\u00e5 vender han oppmerksomheten mot de st\u00f8rre ruinene n\u00e6rmere Aynak, der hundrevis av mennesker \u2013 deriblant team av afghanske og internasjonale arkeologer \u2014 jobber. **- Men bebyggelsen her vil helt sikkert bli \u00f8delagt n\u00e5r kineserne begynner arbeidet, sier han.**\n\nArkeologene har tre uker igjen f\u00f8r de m\u00e5 legge fra seg spadene. F\u00f8r fristen g\u00e5r ut ved nytt\u00e5r m\u00e5 de ha klart \u00e5 redde s\u00e5 mye som mulig av Mes Aynak, Afghanistans st\u00f8rste buddhistiske arkeologiske felt. Stedet sies \u00e5 ha v\u00e6rt blant de viktigste langs Silkeruten.\n\n## Diger investering\n\nMen la oss for et \u00f8yeblikk forlate kampen mot klokken ved Aynak-fjellet - der desembersolen for \u00f8yeblikket er p\u00e5 historiens side og smelter sn\u00f8en og isen som ligger p\u00e5 bakken - og heller ta en n\u00e6rmere kikk p\u00e5 hva dramatikken bunner i:\n\nI 2007 vant det statseide kinesiske selskapet MCC rettighetene til Mes Aynak - kobberreservene rundt Aynak-fjellet. Det var ikke bare den f\u00f8rste store kontrakten for Afghanistans naturressurser, men ogs\u00e5 den st\u00f8rste utenlandske investeringen i landets historie. Kinesernes bud var p\u00e5 over 3 milliarder dollar (over 17 milliarder norske kroner), og inkluderte l\u00f8fter om \u00e5 bygge en s\u00e5rt tiltrengt jernbane og et kraftverk.\n\nVerdensbanken ansl\u00e5r at prosjektet kan gi 541 millioner dollar i \u00e5rlige inntekter for Afghanistan, og at det kan skape 5000 nye jobber. Det er gode nyheter i et land som sp\u00e5s store \u00f8konomiske vanskeligheter etter at NATO drar, n\u00e5r bistandspengene uunng\u00e5elig reduseres.\n\nDe afghanske myndighetene h\u00e5per at landets rike naturressurser - ansl\u00e5tt \u00e5 ha en totalverdi p\u00e5 3000 milliarder dollar \u2013 kan bidra til \u00e5 tette hullene i statsbudsjettet etter 2014. I de mange budrundene om kontrakter de siste \u00e5rene har Kina ikke bare sikret rettigheter til Mes Aynak, men ogs\u00e5 til oljeutvinning i vassdraget Amu Darya nord i landet.\n\n**- Noen er bekymret for at to av de st\u00f8rste kontraktene er g\u00e5tt til Kina. Men vi er opptatt av \u00e5 ha et godt forhold til alle v\u00e5re naboer, samt \u00e5 spre kontraktene, sier direkt\u00f8r Ghazaal Habibyar i gruvedepartementet til Aftenposten.**\n\n## Risikabel investering\n\nFor Kina er Mes Aynak en potensielt sv\u00e6rt verdifull, men h\u00f8yst risikabel investering. Gruven ligger i den konfliktfylte Logar-provinsen, der Taliban st\u00e5r sterkt. Den d\u00e5rlige sikkerheten i omr\u00e5det har gjort at arbeidet er g\u00e5tt tregere enn forventet.\n\n\n\nEn av Buddha-statuene ved Mes Aynak.Dusan Vranic/NTB Scanpix\n\nDusan Vranic\n\nEtter planen skal gruvedriften starte i 2014, samme \u00e5r som NATO trekker seg ut. Men f\u00e5 av kildene vi har snakket med, tror dette er et realistisk m\u00e5l. Det har ikke lykkes Aftenposten \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra MCC.Som en del av kinesernes avtale med de afghanske myndighetene vokter 1500 afghanske politimenn Kinas investering i Mes Aynak. For \u00e5 n\u00e5 kobberfjellet m\u00e5 bes\u00f8kende gjennom fire kontrollposter. Likevel ble det i sommer sendt raketter mot MCC-leiren fra fjellene rundt. Det sies at angriperne lyktes i \u00e5 skremme vekk en del av ingeni\u00f8rene i de hvite og bl\u00e5 brakkene.\n\nArbeidet med jernbanelinjen som kreves for \u00e5 frakte kobberet ut av landet, ligger ogs\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st langt bak skjema p\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige sikkerheten.\n\n## Kinas interesse\n\nKina har holdt en sv\u00e6rt lav profil i nabolandet under hele den NATO-ledede krigen. De kinesiske myndighetene har ikke \u00f8nsket at noen part i krigen skulle vinne: Hverken amerikanerne, som kineserne mistenker for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 omringe Kina gjennom allianser og milit\u00e6rbaser i nabolandene, eller Taliban, hvis fundamentalisme kineserne frykter kan smitte over p\u00e5 uiguriske separatistgrupper i Vest-Kina.\n\nKanskje kan Kinas oppfatning oppsummeres i uttalelsen til en kinesisk tjenestemann i 2009: \"Kina \u00f8nsker at USA skal v\u00e6re i Afghanistan lenge nok til \u00e5 s\u00f8rge for sikkerhet der \u2014 men ikke en dag lenger.\"\n\nN\u00e5 som NATO trekker seg ut og et maktvakuum trolig vil oppst\u00e5, later Kina til \u00e5 ta en mer aktiv rolle - i stor grad motivert av \u00f8konomi, men ogs\u00e5 av politiske og strategiske hensyn.\n\n\n\nArkeologer jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for \u00e5 redde kulturarven f\u00f8r gruvedriften \u00f8delegger den. Her er leiren til det kinesiske selskapet MCC.\n\nKristin Solberg\n\nSom et tegn p\u00e5 dette, ble Afghanistan i sommer gitt observat\u00f8rstatus i Shanghai Cooperation Organization. I h\u00f8st bes\u00f8kte den dav\u00e6rende kinesiske sikkerhetssjefen, Zhou Yongkang, Afghanistan. Han er den mest h\u00f8ytst\u00e5ende kinesiske tjenestemannen som har satt fot i Kabul p\u00e5 nesten fem ti\u00e5r. Under bes\u00f8ket signerte de to landene en rekke avtaler om \u00f8konomi og sikkerhet, blant annet en som inneb\u00e6rer at Kina hjelper til \u00e5 trene opp den afghanske politistyrken.\"En hovedfaktor i Kinas tiln\u00e6rming til Afghanistan har v\u00e6rt tilgang til naturressurser, ansett som en forutsetning for den sterke \u00f8konomiske veksten som kreves for \u00e5 sikre Kinas interne stabilitet,\" skriver Christian Le Mi\u00e9re, Gary Li og Nigel Inkster om Kina i boken *Afghanistan to 2015 and* *Beyond* *.*\n\n\"I et forverret sikkerhetsklima vil Kinas instinkt v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re alt det kan for \u00e5 sikre sine egne grenser og samtidig unng\u00e5 \u00e5 ta parti eller un\u00f8dvendig irritere noen av akt\u00f8rene. En viktig faktor i Kinas beregninger vil v\u00e6re at hvis de ikke kan utnytte Afghanistans naturressurser, vil intet annet land heller kunne gj\u00f8re det. Og n\u00e5r og hvis stabilitet gjenopprettes, vil Kina v\u00e6re i en god posisjon til \u00e5 gjenoppta det kommersielle engasjementet.\"\n\n## Buddhistisk by\n\nKineserne er ikke de f\u00f8rste som har v\u00e6rt interessert kobberet i Mes Aynak, der det i dag ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re 240 millioner tonn koppermalm. Trolig er kobberreservene \u00e5rsaken til at en buddhistisk handelsby blomstret opp der for rundt 2000 \u00e5r siden. Arkeologer, som i ruinene har funnet mynter som kan dateres til det f\u00f8rste \u00e5rhundre f\u00f8r Kristus, har funnet gruveinnganger og andre spor etter tidligere gruvedrift.\n\nI fjellskrenten denne desemberdagen sitter den britiske arkeologen Thomas Alexander Eley med m\u00e5leb\u00e5nd og notatblokk. For et par dager siden snublet over det han mener er et eldgammelt ildsted for kobbersmelting.\n\n**\u2014 Det er veldig synd at alt dette blir \u00f8delagt. Det er uerstattelig, og det er en del av Afghanistans historie som du ikke h\u00f8rer s\u00e5 mye om, sier han.**\n\nTapet er spesielt vanskelig for historikere \u00e5 svelge etter det som skjedde i med Buddha-statuene i Bamiyan. I 2001, mens Taliban enn\u00e5 satt ved makten, sprengte de to statuer i biter. I dag st\u00e5r to digre, gapende hull i fjellet igjen som p\u00e5minnelser om Afghanistans preislamske fortid.\n\n## Krig eller fred?\n\nAt kulturarven \u00f8delegges er imidlertid ikke det eneste som bekymrer ved kinesernes investering. Budrunden, som MCC vant i konkurranse med selskaper fra Canada, Russland og USA, ble kritisert for manglende \u00e5penhet.\n\nOrganisasjonen Global Witness er bekymret over at kontrakten mellom MCC og de afghanske myndighetene enn\u00e5 ikke er offentliggjort, nesten fem \u00e5r etter at den ble signert. De advarer dessuten om at naturressurser i mindre stabile str\u00f8k av verden gjerne har bidratt til \u00e5 \u00f8ke konflikter, som i Sierra Leone og Den demokratiske republikken Kongo.\n\nOfte har det ogs\u00e5 bidratt til \u00f8kt korrupsjon. For selv om inntekter fra gruven kan brukes til \u00e5 fylle hull i statsbudsjettet, kan de like gjerne bli brukt til \u00e5 fylle lommene til de allerede rike og mektige.\n\nSom den f\u00f8rste av Afghanistans store gruvekontrakter legger Mes Aynak-avtalen standarden for alle Afghanistans gruvekontrakter. Derfor er det usikkert hvorvidt det kommer til \u00e5 bli en velsignelse eller forbannelse for det afghanske folket, sier Juman Kubba i Global Witness.\n\nNiamatullahIbrahimi, grunnlegger av organisasjonen Afghanistan Watch, er enig:\n\n\u2014 Vi er bekymret for at hvis dette ikke blir godt h\u00e5ndtert, har naturressurser potensial til \u00e5 \u00f8ke og forsterke konflikter, sier han.\n\n## Tapt\n\nI et krigsherjet land er imidlertid valget mellom konflikt og fred vanskelig. Og i et fattig land er valget mellom penger og kultur egentlig ikke reelt.\n\n**- Det er utenfor v\u00e5r kontroll. Det var en politisk beslutning, og de valgte kobbergruven, sier arkeolog Nicolas Engel p\u00e5 toppen av Aynak-fjellet.**\n\nI fjellskrenten arbeides det p\u00e5 spreng. Arkeologene h\u00e5per at fristen vil utsettes, siden kineserne ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re klare til \u00e5 starte gruvedriften likevel. I mellomtiden sender arkeologene alt de finner av stupaer, mynter, statuer, kobber og veggpryd til relativ trygghet i museet i Kabul.\n\nResten vil for alltid g\u00e5 tapt n\u00e5r fremtiden kr\u00e6sjer med fortiden.\n\n# Fakta: Kina og Afghanistan\n\nNabolandene deler en kort landegrense i nord\u00f8st-Afghanistan. Grensen har v\u00e6rt stengt i 100 \u00e5r.Under krigen mot Sovjetunionen p\u00e5 1980-tallet solgte Kina v\u00e5pen til afghanske mujahedin gjennom CIA.I kaoset som fulgte etterp\u00e5 handlet Kinas interesse stort sett om \u00e5 unng\u00e5 spredningen av jihadistiske ideologier over grensen til de uiguriske separatistgruppene.Under NATO-krigen har Kina holdt en sv\u00e6rt lav profil.N\u00e5r NATO trekker seg ut, later Kina til \u00e5 \u00f8nske en st\u00f8rre rolle i Afghanistan. Kineserne \u00f8nsker et stabilt naboland.Afghanistan fikk observat\u00f8rstatus i Shanghai Cooperation Organization i sommer.I september signerte de to landene en rekke avtaler om handel og sikkerhet, blant annet en som inneb\u00e6rer at Kina hjelper til \u00e5 trene opp den afghanske politistyrken.Kina er f\u00f8rst og fremst interessert i Afghanistans mange naturressurser, og har vunnet to av de st\u00f8rste kontraktene olje i Amu Darya og kobber i Mes Aynak.\n\n# Fakta: Kina i Mes Aynak\n\nDet statseide kinesiske selskapet China Metallurgical Group (MCC) vant rettigheter til koppergruven i Mes Aynak, verdens nest st\u00f8rste uutnyttede kobberreserve, i 2007.Kineserne investerer rundt 3 milliarder dollar, den st\u00f8rste utenlandske investeringen i Afghanistans historie.Gruvedriften skal etter planen begynne i 2014, men kan bli utsatt p\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige sikkerhetssituasjonen.Det ansl\u00e5s \u00e5 finnes 240 millioner tonn kobbermalm i Mes Aynak.Verdensbanken ansl\u00e5r at prosjektet kan gi 541 millioner dollar i \u00e5rlige inntekter for Afghanistan, og at det kan skapes 5000 nye jobber.\n\n# Fakta: Kina i Amu Darya\n\nI 2011 signerte Afghanistan og Kinas National Petroleum Corporation (CNPC) kontrakt om oljen i vassdraget Amu Darya i Nord-Afghanistan.Oljeproduksjonen, som er den f\u00f8rste i st\u00f8rre skala i Afghanistan, begynte i oktober.Fra neste \u00e5r vil CNPC trekke ut 1,5 millioner fat olje i \u00e5ret. Det er ansl\u00e5tt at det finnes opptil 87 millioner fat r\u00e5olje i Amu Darya.Kontrakten er p\u00e5 25 \u00e5r.Prosjektet har s\u00e5 langt skapt over 2000 jobber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e53a624-f5fc-4aca-a925-3e885a545ffe"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-ut-stendere-og-st%C3%A5lplater-i-trappeoppgang/150618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:48Z", "text": "# Anbud Bytte ut stendere og st\u00e5lplater i trappeoppgang \n\nRegistrert Dato: Torsdag 27. Oktober 2011\n\nNoe slitte st\u00e5ltrapper i tre oppganger trenger vedlikehold, flere stendere og trappetrinn m\u00e5 byttes ut eller dekkes. B\u00e6reevnen i trappen er ikke redusert, de b\u00e6rende konstruksjonene er overdimensjonerte. Noe rust og sprukne trinn. Ingen gjennomrusting. Noe slarkete rekkverk enkelte steder, b\u00f8r forsterkes. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "663a424f-6534-492f-b982-6360b438f4e6"} {"url": "https://snl.no/Laurent-D%C3%A9sir%C3%A9_Kabila", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:29Z", "text": "# Laurent-D\u00e9sir\u00e9 Kabila\n\nLaurent-D\u00e9sir\u00e9 Kabila, kongolesisk (za\u00efrsk) politiker og oppr\u00f8rsleder. Han deltok i politikken fra 1960-\u00e5rene og dannet i 1967 *Parti r\u00e9volutionnaire du peuple* (PRP). Kabila ledet flere ganger v\u00e6pnede oppr\u00f8r mot sentralmyndighetene, bl.a. i slutten av 1970-\u00e5rene. Som frontfigur for opposisjonsgrupperingen *Alliance des forces d\u00e9mocratiques pour la lib\u00e9ration du Congo-Kinshasa* (AFDL-CK) ledet Kabila fra h\u00f8sten 1996 et omfattende milit\u00e6rt oppr\u00f8r med basis i de \u00f8stlige delene av landet. V\u00e5ren 1997 inntok han hovedstaden Kinshasa uten nevneverdig motstand og ble ny president i landet, som han d\u00f8pte om til den demokratiske republikken Kongo. Oppr\u00f8ret i de \u00f8stlige delene av landet fortsatte imidlertid, og Kabila oppn\u00e5dde aldri full kontroll i landet. Konflikten utviklet seg etter hvert til Afrikas f\u00f8rste kontinentale krig, der Kabila selv ble offer; han ble drept i presidentpalasset januar 2001.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Leraand, Dag. (2009, 14. februar). Laurent D\u00e9sir\u00e9 Kabila. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Laurent-D%C3%A9sir%C3%A9\\_Kabila.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Dag Leraand\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99dfad76-e047-4392-8c01-9b83a114cc88"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Anmelder-kirken-for-svindel-189921b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:49Z", "text": " - \n \n **FOTO: Scanpix**\n\n# Anmelder kirken for svindel\n\nCivita-nestleder Hallstein Bjercke mener Den norske kirke kan ha svindlet til seg opptil 500 millioner kroner.\n\n11.aug.2009 21:19\n11.aug.2009 22:48\n\nHan anmelder saken til \u00d8kokrim.\n\nI forbindelse med h\u00f8stens kirkevalg har det kommet fram at statskirken opererer med langt h\u00f8yere medlemstall enn det den egentlig har. Blant dem som st\u00e5r oppf\u00f8rt som medlem uten \u00e5 v\u00e6re det, er Hallstein Bjercke.\n\nHan anmelder n\u00e5 kirken for svindel fordi han mener den kan ha mottatt mer st\u00f8tte enn den er berettiget til.\n\n\u2013 Selv om Den norske kirke ikke direkte mottar statsst\u00f8tte per medlem, s\u00e5 er dette tilfelle for alle andre tros\u2014 og livssynssamfunn, skriver Bjercke i en kommentar p\u00e5 nettstedet E24.\n\nMedlemsjukset i kirken\n\n**Medlemsjukset i kirken**\\_\n\n\u2013 Kirken mottar 800 kroner per \u00e5r per medlem. Mistanken om grovt bedrageri best\u00e5r i at kirken kan ha mottatt en st\u00f8rre del av den totale statsst\u00f8tten til tros\u2014 og livssynssamfunn enn den er berettiget til, skriver han.\n\nHuman-Etisk Forbund ansl\u00e5r at rundt 50.000 nordmenn st\u00e5r oppf\u00f8rt som medlemmer i kirken uten \u00e5 v\u00e6re det.\n\n\u2013 Dersom anslaget p\u00e5 50.000 personer er korrekt, kan alts\u00e5 kirken i denne perioden (1997 til n\u00e5) ha mottatt 500 millioner mer enn den skulle hatt. Disse pengene har den i s\u00e5 fall indirekte stj\u00e5let fra de andre tros- og livssynssamfunnene, hevder Bjercke.\n\nPartiet R\u00f8dt har fra f\u00f8r bedt riksrevisjonen om \u00e5 se p\u00e5 saken. I anmeldelsen ber Hallstein Bjercke \u00d8kokrim om \u00e5 etterforske saken.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91de79a6-8a35-4c4c-a624-24e35341a5f8"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Hus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:10Z", "text": "# Jan Hus\n\n\n\nDen tsjekkiske teologen og forfatteren Jan Hus (1369-1415)\n\n**Jan Hus** (tysk Johannes Huss) (f\u00f8dt ca. 1369 i Husinec^(\\[1\\]) i B\u00f8hmen i dagens Tsjekkia, d\u00f8d 6. juli 1415 i Konstanz i dagens Tyskland) var en b\u00f8hmisk religi\u00f8s tenker og reformator. Han satte igang en religi\u00f8s bevegelse basert p\u00e5 John Wyclifs id\u00e9er. Hans tilhengere ble kalt husitter. Den katolske kirke ans\u00e5 dette som kjetteri, s\u00e5 Hus ble bannlyst i 1411, d\u00f8mt av konsilet i Konstanz, og brent p\u00e5 b\u00e5let den 6. juli 1415. Hus tok navn etter hjemplassen sin, Husinec. *Hus* betyr \u00abg\u00e5s\u00bb p\u00e5 tsjekkisk.^(\\[2\\])\n\nJan Hus' henrettelse var en katalysator for den protestantiske bevegelsen. Hans omfattende skrifter setter ham i en s\u00e6rstilling i den tsjekkiske litteraturhistorien. Han stod ogs\u00e5 bak innf\u00f8relsen av diakritiske tegn i det tsjekkiske spr\u00e5ket. I dag st\u00e5r en statue av Jan Hus p\u00e5 det gamle torget i Praha, *Starom\u011bstsk\u00e9 n\u00e1m\u011bst\u00ed*, ganske symbolsk med ryggen til en katolsk kirke. Her ser han streng og mager ut. I virkeligheten var han en mann med sans for humor, og da han satte stor pris p\u00e5 god mat og godt \u00f8l, var han heller rund.^(\\[3\\])\n\nJan Hus-dagen (*Den up\u00e1len\u00ed mistra Jana Husa*) den 6. juli, jubileumsdagen for hans henrettelse, er en offentlig helligdag i Tsjekkia.\n\n## John Wycliffe som mentor\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at kong Wenzel av B\u00f8hmens s\u00f8ster, Anne, giftet seg med Richard II av England i 1382, ble de filosofiske verkene til Wycliffe kjent i B\u00f8hmen. Som student hadde Hus blitt interessert i disse verkene, spesielt skriftene om filosofisk realisme. Hus' vei mot geistlige reformer startet da han ble kjent med Wycliffes teologiske verk. Den s\u00e5kalte husismen p\u00e5 begynnelsen av 1400-tallet var ikke noe annet enn wycliffisme overf\u00f8rt til b\u00f8hmisk jord.\n\nDe teologiske skriftene til Wycliffe fikk omfattende utbredelse i B\u00f8hmen. De kom fra England i 1401 og 1402 med Jerome av Praha, og Hus var sterkt ber\u00f8rt av dem. Universitetet ble dannet som en f\u00f8lge av fremkomsten av de nye doktrinene, men forb\u00f8d i 1403 diskusjoner rundt de 45 tesene i Wycliffes verk.\n\nUnder erkebiskop *Zbyn\u011bk Zaj\u00edc* (fra 1403) klarte Hus \u00e5 opparbeide seg et godt rykte. I 1405 var han aktiv som taler i kirkem\u00f8ter, men biskopen ble tvunget til \u00e5 avsette Hus p\u00e5 grunn av hans angrep p\u00e5 geistligheten.\n\n## Pavelig splittelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nForholdene ved universitetet i Praha avhang i stor grad av utfallet av striden med pavekirken. Kong Wenzel, som var p\u00e5 nippet til \u00e5 tilrive seg all makt, men til dels ble hindret av pave Gregor XII, nektet \u00e5 slutte seg til sistnevnte, og beordret sine geistlige til \u00e5 utvise n\u00f8ytralitet mot begge pavene. Kongen forventet ogs\u00e5 at universitetet skulle gj\u00f8re det samme. Erkebiskopen forble trofast mot Gregor, og ved universitetet var det bare den b\u00f8hmiske nasjon, med Hus som sin talsmann, som holdt seg n\u00f8ytral. Forbitret over denne holdningen inngikk kong Wenzel, med st\u00f8tte fra Hus og andre b\u00f8hmiske ledere, en forordning der det ble innvilget tre stemmer til den b\u00f8hmiske nasjon n\u00e5r det skulle tas bestemmelser ved universitetet. De utenlandske nasjonene, spesielt Tyskland, fikk \u00e9n stemme. Som en konsekvens av dette forlot mange tyske doktorer, l\u00e6rere og studenter universitetet, og dannet universitetet i Leipzig. P\u00e5 denne m\u00e5ten mistet Praha sin internasjonale rolle og ble et rent tsjekkisk universitet med rundt 1\u00a0000 studenter og Jan Hus som sin f\u00f8rste rektor.\n\n## Brudd med den katolske kirken\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUniversitetet i Praha skulle spille en stor rolle i utviklingen i B\u00f8hmen. Hus pr\u00f8vde \u00e5 spre sin l\u00e6re utover i Europa. Erkebiskopen, som tidligere hadde st\u00f8ttet Hus, begynte \u00e5 skj\u00f8nne at bevegelsen som Hus hadde startet, var en trussel mot kirkehierarkiet. Erkebiskopen sluttet seg derfor til paven som Pisa-konsilet hadde innsatt, Alexander V. I 1410 ble 200 wycliffske skrifter brent utenfor erkebiskoppens palass i Praha. Preknene som Hus holdt i Betlehemskapellet, ble ogs\u00e5 forbudt, og da han likevel fortsatte \u00e5 preke, ble han ekskommunisert. Dette f\u00f8rte til store oppt\u00f8yer i Praha; folk demonstrerte mot avgj\u00f8relsen og st\u00f8ttet Hus. Kongen grep n\u00e5 inn og s\u00f8rget for at Hus fikk tale fritt, og at erkebiskopen m\u00e5tte betale erstatning for de brente skriftene. Kongens posisjon var imidlertid generelt svekket p\u00e5 grunn av hans utsvevende liv. Han hadde lagt seg ut med b\u00e5de geistlighet og adel n\u00e5r han ravet beruset gjennom Prahas gater med svirebr\u00f8drene sine.^(\\[4\\])\n\nI 1412 ble det et fullstendig brudd med paven, da Hus for f\u00f8rste gang kritiserte avlatshandelen i B\u00f8hmen. I denne striden gikk Hus for f\u00f8rste gang \u00e5pent mot selve autoriteten til paven. Dette bruddet med den katolske kirken f\u00f8rte ogs\u00e5 til et brudd i den husittiske bevegelsen, ettersom det teologiske fakultetet ved universitetet holdt fast ved paven. Tre menn som hadde kalt avlaten for et bedrag, ble halshugd. Studentene i Praha tok vare p\u00e5 likene deres og gjorde dem til martyrer.\n\n## *Tractus de Ecclesia*\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTilstandene i B\u00f8hmen antok n\u00e5 en revolusjon\u00e6r karakter. Paven ekskommuniserte Hus og alle hans tilhengere og beordret at Betlehemskapellet skulle rives, men da de tyske borgerne i Praha pr\u00f8vde \u00e5 gj\u00f8re dette, ble de drevet bort med makt av husittene. Kong Wenzel fryktet den revolusjon\u00e6re kraften som l\u00e5 i Hus og hans bevegelse, s\u00e5 han fikk Hus til \u00e5 flytte til slottet *Kozi hradek*. Rundt dette slottet vokste senere husittbyen T\u00e1bor frem. Det var her Hus skrev sitt hovedverk, \u00ad\u00ad\u00ad*Tractus de Ecclesia*. I det utformet han sin kirketeori, han sluttet seg til Wycliffe og skriver at kirken er samfunnet for dem som er forutbestemt til evig lykke. Det var dette begrepet om predestinasjonsl\u00e6ren som i s\u00e6rlig grad skilte Hus fra den katolske kirken.\n\n\n\nMiniatyrmaleri av Jan Hus som brennes p\u00e5 b\u00e5let 1415\n\nI sine siste \u00e5r var Hus opptatt av \u00e5 spre sin l\u00e6re over hele den kristne verden, noe som kan v\u00e6re grunnen til at han m\u00f8tte opp p\u00e5 konsilet i Konstanz, til tross for at han ble advart av sine venner. Men Hus stolte p\u00e5 sine agitatoriske evner, og mente at hans tanker skulle vinne oppslutning p\u00e5 konsilet.\n\nHus ble arrestert da han kom til Konstanz. Den tysk-romerske keiseren Sigismund gjorde en del fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 satt Hus fri, han fikk blant annet igjennom at Hus skulle f\u00e5 forsvare seg offentlig for konsilet i tre dager, men Sigismund fant fort ut at Hus var en hindring for arbeidet som skulle gj\u00f8res p\u00e5 konsilet. Sigismund bad derfor om at Hus ikke skulle bli satt fri f\u00f8r han hadde trukket tilbake alle sine l\u00e6rdommer. En omfattende kjetterprosess ble igangsatt, som endte med at Hus ble overlatt til den verdslige makten og brent p\u00e5 b\u00e5let 6. juli 1415. R\u00e5det som d\u00f8mte ham, vedtok at alle hans skrifter p\u00e5 latin og tsjekkisk, som f\u00e5 av dem uansett kunne lese, skulle brennes. Etter domsavsigelsen ble hans tonsur fjernet ved at resten av h\u00e5ret hans ble klippet av, og han fikk p\u00e5 seg en h\u00f8y hatt av papir, p\u00e5tegnet tre djevler som grep fatt i en ulykkelig sjel. B\u00f8ddelen og vaktene dro ham med seg til retterstedet, som l\u00e5 p\u00e5 veien til Gottlieben, n\u00e6r v\u00e5re dagers gassverk. Det stinket grusomt der, siden borgerne brukte stedet til \u00e5 kaste fra seg d\u00f8de dyr. P\u00e5 veien passerte Hus kirkeg\u00e5rden der hans b\u00f8ker ble brent. Han bad, mengden stirret, b\u00f8ddelen slo en rusten kjetting om halsen hans og festet ham til en p\u00e5le, la to knipper ved under f\u00f8ttene hans og plasserte flere knipper, iblandet str\u00e5, rundt kroppen hans opp til haken. En keiserlig delegat bad igjen Hus om \u00e5 angre. Hus nektet, delegaten klappet hans h\u00e5nd, og veden ble p\u00e5tent. Hus begynte \u00e5 synge h\u00f8yt, men da flammene bl\u00e5ste inn i ansiktet p\u00e5 ham, bad han stille i stedet inntil han d\u00f8de. B\u00f8dlene knuste knoklene hans og skallen med klubber, fikk sin betaling fra delegaten for den d\u00f8des kl\u00e6r og sko (som de normalt fikk selge, men disse skulle brennes for at de ikke skulle bli relikvier for de troende), og lette deretter frem hjertet hans fra b\u00e5let. Hus' hjerte ble spiddet og stekt i flammene som var igjen. Endelig ble asken etter ham kostet opp og slengt i den n\u00e6rliggende Rhinen.^(\\[5\\])\n\nReformbevegelsen i B\u00f8hmen levde videre til tross for Hus' d\u00f8d. Straks etter han hadde forlatt B\u00f8hmen, satte en magister ved universitetet i Praha frem forslaget om at ogs\u00e5 lekfolket skulle f\u00e5 b\u00e5de br\u00f8d og vin ved nattverden, noe som straks fikk stor tilslutning. Reformbevegelsen fikk p\u00e5 denne m\u00e5ten et symbol, og kunne bruke det som slagord i striden mot den offisielle kirka. Kravet om altervin til lekfolket hadde dessuten mye st\u00f8rre slagkraft hos folket enn Wycliffes filosofi hadde.\n\nB\u00e5de kong Wenzel og dronning Sofia viste \u00e5penlyst sin indignasjon over henrettelsen av Hus. I et m\u00f8te med adelsmenn fra B\u00f8hmen og M\u00e4hren, dannet de en konf\u00f8derasjon, som lovte \u00e5 ikke adlyde konsilet, og paven skulle de bare adlyde n\u00e5r han innrettet seg etter Bibelen. I 1417 kunngjorde universitetet i Praha at Hus var en martyr, og at *kommunion sub utroque specie* (med b\u00e5de br\u00f8d og vin) var det eneste rette. B\u00f8hmen var n\u00e5 i praksis l\u00f8st fra den katolske kirken, et skille som skulle vare i 200 \u00e5r.\n\nSelv om folket, adelen og kongehuset var enige i splittelsen med den katolske kirken, skulle det bli uenigheter innenfor reformpartiet. Kravene som reformpartiet hadde satt opp var: Bibelen som eneste religi\u00f8se autoritet, altervin til lekfolk, gudstjeneste p\u00e5 tsjekkisk. Denne gruppen ble kalt *ultraquistene* eller *kalixtinerne*, etter kravet om kalken til lekfolket. De var mindre revolusjon\u00e6re da de ville holde fast p\u00e5 de tradisjonelle kirkelige institusjonene, og \u00f8nsket ikke \u00e5 skape en ny kirkeorganisasjon.\n\nI den store delen av befolkningen, og hos noen adelsmenn, vokste det frem en mer radikal bevegelse, kalt taboritter etter byen Tabor. De var i h\u00f8y grad nasjonalister og ville rydde alt som var tysk ut av B\u00f8hmen. P\u00e5 det religi\u00f8se plan var de sterkt inspirert av Wycliffes id\u00e9er, og gikk til tider lenger enn det Hus hadde gjort. De forkastet alt innen kirken som ikke var p\u00e5budt i Bibelen, som relikviedyrkning, faste, avlat og skriftem\u00e5l. De var imot et skille mellom prester og lekfolk, og krevde at de geistlige skulle leve i fattigdom.\n\nGjennomf\u00f8relsen av taborittenes radikale kristne omveltning skulle skje p\u00e5 revolusjon\u00e6rt vis. Som Herrens menn skulle de med v\u00e5penmakt gjennomf\u00f8re en nyskapning av samfunnet. Forbildene deres var heltene i Det gamle testamentet som f\u00f8rte krig til Guds \u00e6re. Taborittene kom med disse radikale innslagene til \u00e5 bli selve kjernen i den tsjekkiske reformbevegelsen.\n\nImidlertid ignorerte de Hus' p\u00e5bud om \u00e5 behandle de fattige pent. B\u00f8ndene ble like mye tynt og tynget av den nye protestantiske adelen som de ble av prester og munker i katolsk tid. Husittene herjet kirkene, brente flere biblioteker med verdifulle gamle skrifter, og da de erobret Hrad, festningen i Praha, \u00f8dela de store kunstskatter.\n\nN\u00e5r taborittene i tillegg hevdet at alle var like for Gud, og at alle klasseskiller m\u00e5tte fjernes, oppfattet den protestantiske adelen dem som en like stor trussel som pavemakten. Denne indre striden blant husittene svekket dem sterkt, og endte med nederlaget i slaget ved Det hvite berg i 1620.^(\\[6\\]) Husittene var heller ikke konsekvente i sin oppfatning av at alle er like for Gud. J\u00f8demassakrene i Praha i 1420 ble iverksatt av dem.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a05f1723-ae34-4e51-9312-ff935c68351b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pasteurisering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:00Z", "text": "# Pasteurisering\n\n**Pasteurisering** er en prosess for \u00e5 hemme veksten av mikroorganismer i mat, vanligvis i v\u00e6skeform, gjennom oppvarming fulgt av rask kj\u00f8ling. I motsetning til sterilisering er ikke m\u00e5let med pasteurisering \u00e5 drepe alle mikroorganismer i maten, men \u00e5 redusere antallet skadelige patogener til et niv\u00e5 som antas \u00e5 ikke v\u00e6re skadelig (s\u00e5 lenge det pasteuriserte produktet lagres etter forskriftene og brukes innen en gitt utl\u00f8psdato). Sterilisering av matvarer er lite utbredt fordi det vanligvis p\u00e5virker matvarenes smak og kvalitet, eller direkte \u00f8delegger dem, mens pasteurisering er en mer sk\u00e5nsom prosess.\n\nDen moderne pasteuriseringsmetoden som inneb\u00e6rer oppvarming fulgt av kj\u00f8ling har vi fra den franske forskeren Louis Pasteur. Den f\u00f8rste vellykede testen av pasteurisering ble fullf\u00f8rt av Louis Pasteur og Claude Bernard i april 1862.^(\\[1\\])\n\nTidligere kjenner vi en enklere prosess for pasteurisering av sake omtalt i Tamonin-nikki, en japansk buddhistmunks dagbok fra 1568, mens den eldste beskrivelsen av en prosess som minner om pasteurisering stammer fra Kina, der oppvarming av vin for \u00e5 \u00f8ke holdbarheten er beskrevet i 1137.^(\\[2\\])\n\n## Pasteurisering i meierier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI meierier er pasteurisering betraktet som den viktigste prosessen i produksjon av melkeprodukter. Det p\u00e5virker b\u00e5de kvalitet og holdbarhet. Pasteurisering inneb\u00e6rer en varmebehandling av melken ved bestemte temperatur og tidskombinasjoner, som gir en anntatt sikkerhet mot overf\u00f8ring av eventuelle sykdomsfremkallende bakterier. Dessuten en st\u00f8rst mulig reduksjon av melkens \u00f8vrige bakterieflora, virus og enzymer uten at melkens utseende og smak eller dens betydning som n\u00e6ringsmiddel forandres merkbart.\n\n### Pasteuriseringsformer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI praksis benyttes f\u00f8lgende \u00abformer\u00bb for pasteurisering/varmebehandling av melk:\n\n#### Lav-pasteurisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMelken varmes opp til 65\u00a0\u00b0C i 30 minutter og kj\u00f8les deretter ned til 4\u00a0\u00b0C eller under. Fosfatase-enzymet inaktiveres ved denne temperatur og tidskombinasjon, slik at melken viser en negativ reaksjon ved fosfatasepr\u00f8ven. Den internasjonale betegnelsen er LTLT (low temperature long time)\n\n#### Pasteurisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMelken varmes opp til 72-75\u00a0\u00b0C i 15 sek. og kj\u00f8les deretter ned til 4\u00a0\u00b0C eller under. Fosfatase-enzymet inaktiveres ved denne temperatur og tidskombinasjon, slik at melken viser en negativ reaksjon ved fosfatasepr\u00f8ven. Den internasjonale betegnelsen er HTST (High Temperature Short Time)\n\n#### H\u00f8ypasteurisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMelken oppvarmes til 80-85\u00a0\u00b0C i ca. 1 minutt og kj\u00f8les deretter ned til 4\u00a0\u00b0C eller under. Ved denne behandlingen inaktiveres enzymet peroksydase, og melken viser negativ reaksjon ved peroksydasepr\u00f8ven.\n\n#### Ultrapasteurisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMelken oppvarmes i to trinn, f\u00f8rst til ca. 75\u00a0\u00b0C og deretter under trykk til 140\u00a0\u00b0C i 2-4 sek. Hvoretter den nedkj\u00f8les hurtig til 4\u00a0\u00b0C eller under. Ultrapasteurisering inneb\u00e6rer at alle melkens bakterier destrueres, og melken vil f\u00e5 en ekstra lang holdbarhet. Den internasjonale betegnelsen for denne behandlingen er UHT (Ultra High Temperature).\n\n#### Upasteurisert\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUpasteurisert melk er brukt som r\u00e5stoff til flere ostetyper med tradisjonelt opphav i Frankrike. Lignende oster laget av pasteurisert melk blir ikke utsatt for den samme modningsprosessen, og vil derfor smake noe annerledes. Etter en langvarig prosess, har lokale produsenter f\u00e5tt gjennomslag for at matmyndighetenes p\u00e5bud om at absolutt all melk til konsum skal v\u00e6re pasteurisert, ikke gjelder for r\u00e5stoff for slike oster. Ogs\u00e5 i Norge kan man i dag f\u00e5 lokalt produserte oster av ikke-pasteurisert melk, foruten de franske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f56e44ed-dddc-42f1-aa6e-920be1d7c9a6"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/John-Fredriksen-far-konkurranse-i-kampen-om-Cermaq-255352b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:21Z", "text": " - \n \n \n Forretninsmann og investor John Fredriksen f\u00e5r n\u00e5 konkurranse i kampen om oppdrettsselskapet Cermaq. **FOTO: SVEIN ERIK FURULUND**\n\n# John Fredriksen f\u00e5r konkurranse i kampen om Cermaq\n\nInvestorgruppe vil gi 6,2 milliarder kroner for f\u00f4rvirksomheten til oppdrettsselskapet Cermaq.\n\n17.jun.2013 09:18\n\n17.jun.2013 09:21\n\nwidget-list\nForretningsmann og investor John Fredriksen f\u00e5r n\u00e5 konkurranse i kampen om oppdrettsselskapet Cermaq. I dag offentliggjorde selskapet at det er kommet et bud p\u00e5 6,2 milliarder kroner for f\u00f4rvirksomheten EWOS, som Cermaq eier.\n\n\u00abTilbudet p\u00e5 6,2 milliarder kroner inneb\u00e6rer en selskapsverdi p\u00e5 10 ganger markedets konsensus driftsresultat for EWOS i 2013. Cermaq vurderer den angitte selskapsverdien til \u00e5 v\u00e6re vesentlig over den verdi som implisitt ligger i s\u00e5 vel den historiske prisingen av Cermaq-aksjen som budet fra Marine Harvest\u00bb, skriver Cermaq i en b\u00f8rsmelding.\n\n## Nei til Fredriksen\n\n13\\. juni i \u00e5r anbefalte styret i Cermaq selskapets aksjon\u00e6rer om ikke \u00e5 akseptere et bud fra Marine Harvest, hvor Fredriksen er st\u00f8rste aksjon\u00e6r. Budet l\u00e5 p\u00e5 107 kroner pr. aksje.\n\nSom betingelse satte han at Cermaq ikke skulle gjennomf\u00f8re et planlagt oppkj\u00f8p av et chilensk f\u00f4rselskap. Det lykkes han med. 21. mai klarte Fredriksen \u00e5 samle st\u00f8tte til \u00e5 motsette seg oppkj\u00f8pet fra tilsammen 33 prosent av aksjon\u00e6rene.\n\nMen \u00e5 kj\u00f8pe opp selskapet har han forel\u00f8pig ikke lykkes med, og n\u00e5 er alts\u00e5 nye akt\u00f8rer kommet p\u00e5 banen.\n\nCermaq-aksjen ble ved b\u00f8rsslutt fredag handlet for 109 kroner aksjen.\n\n## Ekstraordin\u00e6rt utbytte\n\nInvestorgruppen som har lagt tilbudet p\u00e5 bordet best\u00e5r av investeringsselskapene Altor og Bain Capital.\n\nCermaq skriver i meldingen at dersom transaksjonen gjennomf\u00f8res vil det frigj\u00f8re betydelige midler, som skal brukes til \u00e5 nedbetale l\u00e5n og et ekstraordin\u00e6rt utbytte til aksjon\u00e6rene p\u00e5 til sammen 4-5 milliarder kroner. Det vil tilsvare mellom 43 og 54 kroner aksjen.\n\nSt\u00f8rste aksjon\u00e6r er staten, som eier 43,5 prosent av Cermaq.\n\nForrige uke ba n\u00e6ringsminister Trond Giske Stortinget om fullmakt til b\u00e5de \u00e5 kj\u00f8pe og selge aksjer i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq, for \u00e5 skaffe staten handlingsrom.\n\nSelskapet vil n\u00e5 gjennomf\u00f8re en ekstraordin\u00e6r generalforsamling med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i havn en avtale innen midten av juli. Oppkj\u00f8pet m\u00e5 f\u00e5 mer enn 50 prosents oppslutning p\u00e5 generalforsamlingen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "766e3e73-730f-4356-a75c-5deae9707b56"} {"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Carafes+and+pitchers/10981/Sukat+Makkaralla+kanne&VariantId=03", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:52Z", "text": "## Fakta: Sukat Makkaralla kanne\n\nSukat Makkaralla kanne\n\nDen rette, fargerike glasskannen tilh\u00f8rer glasserien Sukat Makkaralla fra Marimekko. Sukat Makkaralla betyr \"kr\u00f8llete str\u00f8mper\" p\u00e5 finsk og det var ogs\u00e5 inspirasjonen til Anu Penttinen n\u00e5r hun skapte den klassiske serien. Kannen er produsert i munnbl\u00e5st glass og passer perfekt i kombinasjon med drikkeglass og vinglass i samme serie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ae1166b-851d-4449-bd37-889812716b64"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/saint+pete+beach/pasa-tiempo-private-waterfront-residence-and-resort-133073/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:55Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Pasa Tiempo Private Waterfront Residence & Resort**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Saint Pete Beach, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Tropicana Field, ligger Pasa Tiempo Private Waterfront Residence & Resort, som tilbyr velutstyrte rom, samt et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nResortet byr p\u00e5 fasiliteter som portner, bagasjeoppbevaring og m\u00f8terom. Personalet ved informasjonsskranken hjelper deg gjerne med \u00e5 bestille turer og billetter og gir gjestene nyttig lokal informasjon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Resortet har ogs\u00e5 en egen restaurant. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Treasure Island og Sankt Petersburg er ogs\u00e5 bare en liten biltur unna overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bbb8410-5444-4c30-afe3-30bcf3e0e367"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Overvaker-disko-dansker-596406b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:01:02Z", "text": "# Overv\u00e5ker disko-dansker\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:09\n\nPublisert: 15.jul.2009 14:00\n - \n \n Opptil 70 utesteder i Danmark krever at du legger frem personlige opplysninger, bilde og fingeravtrykk for \u00e5 slippe inn.Illustrasjonsbilde: Corbis FOTO: Illustrasjonsbilde: Corbis \n\nUtelivsregister skal hindre br\u00e5k p\u00e5 byen i Danmark.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**N\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 byen i Danmark er det ikke bare jakken du henger fra deg i garderoben. Du m\u00e5 ogs\u00e5 gi fra deg personlige opplysninger, bilde og fingeravtrykk. Nekter du, slippes du ikke inn.**\n\nDette er n\u00e5 praksis p\u00e5 30-50 nattklubber i Danmark. Og danskene er positiv til utelivsregisteret.\n\n**Hele 72% svarer i en unders\u00f8kelse at de gledelig leverer fra seg personlige opplysninger i inngangsd\u00f8ren.**\n\nDet skriver politiken.dk.\n\n## Forebygger\n\nForm\u00e5let med utelivsregisteret er \u00e5 kunne forebygge br\u00e5k. 77% av de spurte tror at registeret vil gj\u00f8re nettopp dette. I tillegg vil registeret gj\u00f8re det enklere \u00e5 utestenge br\u00e5kmarkere.\n\nResturantbransjens hovedorganisasjon Horesta tror utelivsregisteret vil bli mer effektivt s\u00e5 snart utestedene kan utveksle informasjon seg imellom. De har i mange \u00e5r jobbet for \u00e5 innf\u00f8re en slik kontroll.\n\n## \u00d8nsker \u00abborgerkort\u00bb\n\n\u2014 Det er behov for et slags borgerkort, hvor man kan lese om en gjest st\u00e5r i et register med for eksempel et p\u00e5legg. I dag har vi ingen sjanse til \u00e5 vite hvem br\u00e5kmarkerne er, sa Erik Breisling i Horesta.\n\nRegistrering med fingeravtrykk p\u00e5 nattklubber startet i Danmark allerede i fjor sommer p\u00e5 nattklubben Crazy Daisy i Viborg. Utestedet har i tillegg 36 overv\u00e5kningskameraer. Eier Henrik Karlsen sier til Politiken.dk at han tror det vil virke preventivt i forhold til br\u00e5k, i tillegg til at det vil lette politiets arbeid.\n\nUtelivsregisteret f\u00e5r st\u00f8tte av det danske Datatilsynet.\n\nMen tilsynet krever samtidig at opplysningene skal kunne slettes etter gjestens \u00f8nske. I oppstartsfasen i fjor sommer var juridiske eksperter kritiske til at fulle mennesker skulle avlevere personlige opplysninger, men det ser n\u00e5 ikke ut til \u00e5 v\u00e6re av diskodanskenes bekymringer.\n\n**Vil du avlevere personlige opplysninger for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 byen? Delta i debatten.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b7e270f-6906-4243-9d73-4d8d56797ec9"} {"url": "https://snl.no/B%C3%A9la_3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:41Z", "text": "# B\u00e9la 3\n\nB\u00e9la 3, s\u00f8nnes\u00f8nn av B\u00e9la 2; konge 1172. Gjaldt lenge som mulig etterf\u00f8lger av keiser Manuel og ble derfor oppdratt ved keiserhoffet, men br\u00f8t med Bysants etter sin hjemkomst, gikk over til den romersk-katolske tro og gjenerobret Sz\u00e9r\u00e9mseg (dav\u00e6rende S\u00f8r-Ungarn) og Dalmatia fra Bysants. Innf\u00f8rte en rekke tidsmessige forvaltningsreformer. Gav 1189 Fredrik Barbarossa tillatelse til \u00e5 f\u00f8re sine korsfarere gjennom Ungarn. Hans palass i Esztergom, i midten av 1500-tallet \u00f8delagt av tyrkerne, var et eventyrlig byggverk.\n\n## Fagansvarlig for Ungarns historie \n\nUniversitetet i Oslo er en av institusjonene som st\u00e5r bak Store norske leksikon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e57fdcbe-5740-4557-89bf-d153ef4629de"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Contador-frikjent-192475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:15Z", "text": "# Contador frikjent\n\nP\u00e5l Magnus T\u00f8mmervold\n\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:42\n\nPublisert: 15.feb.2011 18:02\n\n - \n \n Frikjent: Alberto Contador frifinnes for dopingbruk, og kan komme til \u00e5 sykle ett ritt allerede fra onsdag. Foto: AFP PHOTO/ Jaime REINA FOTO: JAIME REINA \n\nDen spanske toppsyklisten Alberto Contador (28) er frikjent for doping, og kan konkurrere igjen med umiddelbar virkning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFra offisielt hold meldes det at Alberto Contadors anke er tatt til f\u00f8lge av ankepanelet i Det spanske sykkelforbundet.\n\nDet betyr i s\u00e5 fall at ankepanelet tror p\u00e5 den tredobbelte Tour de France-vinnerens forklaring om at han fikk i seg ulovlige stoffer gjennom et biffm\u00e5ltid i fjor\u00e5rets utgave av det franske sykkelrittet.\n\n**\u2014 Dette er en god dag etter seks tunge m\u00e5neder. Alberto er naturligvis veldig glad n\u00e5. Dette er f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om juss. Advokatene har studert saken n\u00f8ye, og n\u00e5 er man enige om at Alberto b\u00f8r frikjennes,** sa Contadors talsmann, Jacinto Vidarte.\n\nContador ble forrige m\u00e5ned id\u00f8mt ett \u00e5rs utestengelse etter at han testet positivt p\u00e5 det forbudte stoffet clenbuterol. Syklisten avla fire dopingpr\u00f8ver p\u00e5 rad i l\u00f8pet av rittets tre uker.\n\n**Den spanske syklisten skal n\u00e5 v\u00e6re aktuell for rittet Algarve rundt, som stater onsdag 16. februar.**\n\n\u2013 Hvis alt g\u00e5r som planlagt vil vi fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 ham til start i rittet Tour of Algarve i Portugal som starter onsdag, sa Vidarte.\n\nDet internasjonale sykkelforbundet (UCI) og det internasjonale dopingbyr\u00e5et (WADA) har en m\u00e5ned p\u00e5 seg om de vil godta RFECs frikjennelse av Contador, og om de vil anke saken inn til idrettens voldgiftsrett (CAS).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b24fa99-3bdd-46a7-8553-cf74008d3fcf"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nederland/schiphol-rijk/radisson-blu-hotel-amsterdam-airport-142753/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Radisson Blu Hotel Amsterdam Airport**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Schiphol-Rijk, Nederland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Schiphol-Rijk, ligger dette moderne og trivelige 5-stjerners overnattingsstedet. I tillegg har det ogs\u00e5 en skj\u00f8nnhetssalong, utend\u00f8rs tennisbaner og en badstue. \n \nRadisson Blu Hotel Amsterdam Airport har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, massasje, betjent parkering og 24-timers roomservice. Her tilbys sykkelutleie, m\u00f8terom og barnepass. \n \nDe moderne rommene har tekj\u00f8kken, boblebad og minibar. Alle er utstyrt med kaffe- og tekoker, et kj\u00f8leskap og filmkanaler. \n \nRadisson Blu Hotel Amsterdam Airport har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Det tilbys en rikholdig frokost med noe for enhver smak i hotellets frokostsal. \n \nRadisson Blu Hotel Amsterdam Airport ligger kun en knapp 10 minutters kj\u00f8ring fra Amsterdam flyplass Schiphol. Stedelijk Museum Amsterdam og Vondelpark ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e9370a0-56ea-42e2-b2dd-e25482050059"} {"url": "http://gbnett.no/videoer/nyheter/innmarsj-foran-nar-fullsatt-stadion/19.9192", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:10Z", "text": "## Innmarsj foran n\u00e6r fullsatt stadion\n\n\n\nMange hadde m\u00f8tt fram for \u00e5 se innmarsjen p\u00e5 nye \u00c5lg\u00e5rd stadion. FOTO: S\u00f8lve Bendiksen\n\nDet var godt oppm\u00f8te under innmarsjen p\u00e5 stadion.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc79ac3e-143f-4530-b447-5467cdfccfc9"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Helikopter-styrtet---syv-omkom-477755b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:50:29Z", "text": "# Helikopter styrtet - syv omkom\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:01\n\nPublisert: 29.nov.2004 22:27\n\n \nAlle de syv om bord mistet livet da et amerikansk milit\u00e6rhelikopter styrtet i Texas mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHelikopteret traff vaieren til et fjernsynst\u00e5rn f\u00f8r det styrtet. Lysene som skulle varslet vaieren var bl\u00e5st bort sist uke i en storm, melder AP. Det var t\u00e5ke i omr\u00e5det da helikopteret av typen Black Hawk styrtet. Denne typen helikopter er det som oftest brukes for \u00e5 transportere amerikanske soldater. Det er uklart om alle de syv om bord var milit\u00e6re. **(Aftenpostens nettutgave)**\n\n\n\n\\Styrtet. \\Ingen overlevde da et Black Hawk-helikopter styrtet mandag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6277850-1ad7-4924-8a94-eb3354214fcf"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Orkan-pa-Utsira-311490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:39Z", "text": " - \n \n FOTO: Asgeir Lode \n\n# Orkan p\u00e5 Utsira\n\nVervarslinga p\u00e5 Vestlandet sendte natt til s\u00f8ndag ut ekstremvarsel for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.\n\nUv\u00e6ret som har f\u00e5tt navnet \u00abPer\u00bb kom opp i orkan p\u00e5 det meste ved Utsira og Helles\u00f8y i perioden mellom klokka 02.00 og 05.00 natt til s\u00f8ndag. P\u00e5 Utsira var vinden oppe i 64 knop, og p\u00e5 Helles\u00f8y var den 70 knop p\u00e5 det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0341a91e-6897-4ffd-8d23-922a5d6698a9"} {"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2012/04/15/bilder-jeg-trodde-jeg-ikke-hadde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:25Z", "text": "# Bilder jeg trodde jeg ikke\u00a0hadde.\n\n Hadde du spurt meg for et par \u00e5r siden\u2026\n\nP\u00e5 leiting etter bilder vi kan bruke p\u00e5 komfirmasjonsinvitasjonene s\u00e5 fant fruen noen bilder jeg ikke trodde jeg hadde.\n\nHer er jo f\u00f8rste sykkelen min \u2013 Suzuki GSX750R. Farlig sykkel med uforsvarlig toppfart. Fin \u00e5 kj\u00f8re fort med, slitesom \u00e5 kj\u00f8re sakte med.\n\n\u00a0\n\n\nDet var moro \u00e5 se de bildene igjen.\n\n\n\nIdag har jeg v\u00e6rt en liten sving hos TJ. Vi gjorde oss noen mil p\u00e5 sykkelen hans idag mens hundene fikk leke sammen. Det gikk gjennom b\u00e5de sol, regn og haggel det. Men verst var det n\u00e5r jeg skulle hjem, da \u00e5pnet alle himmelens porter seg\u2026jeg ble blaut\\!\n\nMen man skal ikke la seg skremme av litt vann/sn\u00f8/haggel\u2026 \n\nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag.\n\n**Stikkord:** 750, gsxr, mc, suzuki\n\nBy Knut Einar in MC on 15. april 2012.\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab103653-429a-44f3-a744-ce06c91e4f87"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/irland/littlesilver/acorn-lodge-littlesilver-1512/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:15Z", "text": "\n\n\n\n**Acorn Lodge Littlesilver**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Littlesilver, Irland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAcorn Lodge Littlesilver ligger ideelt plassert i fredelige og rolige omgivelser i Littlesilver, kun en kort kj\u00f8retur fra Kinsale og Clonakilty. \n \nAcorn Lodge Littlesilver byr p\u00e5 koselige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme de reisendes \u00f8nsker og behov. \n \nCork flyplass ligger mindre enn 30 minutter med bil fra hotellet. Den omkringliggende landsbygda gir gjestene mulighet til \u00e5 nyte avslappende turer i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ef9c6d7-8c7e-4580-a00d-1ad5bab65523"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Slik-blir-krisepakken-277846b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:14Z", "text": "# Slik blir krisepakken\n\nOppdatert: 15.okt.2011 17:46\n\nPublisert: 28.sep.2008 22:23\n\n - \n \n Finansminister Henry Paulson kunne s\u00f8ndag presentere den 4.000 milliarder kroner dyre redningspakken som skal f\u00e5 USA ut av den \u00f8konomiske sumpen. (FOTO: AFP) FOTO: Lauren Victoria Burke \n\nAmerikanske politikere er enige om hovedlinjene. Bush-administrasjonen f\u00e5r kritikk for \u00e5 bruke skattepenger til \u00e5 kj\u00f8pe Wall Street ut av krisen.\n\n\n\u2013 Vi har jobbet veldig hardt og gjort store framskritt i retning av en avtale som vil fungere og v\u00e6re effektiv for markedene, sa den amerikanske finansministeren Henry Paulson p\u00e5 en pressekonferanse s\u00f8ndag.\n\n\u2013 Alt dette er gjort p\u00e5 en m\u00e5te som skal skjerme vanlige amerikanere fra krisen p\u00e5 Wall Street, sa leder Nancy Pelosi i Representantenes hus.\n\nDet hvite hus la i forrige uke fram et forslag om \u00e5 bruke 4.000 milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 redde kriserammede finansinstitusjoner. Det har den siste uken p\u00e5g\u00e5tt intense forhandlinger for \u00e5 f\u00e5 vedtatt tiltakene i Kongressen.\n\n## Berolige finansmarkedene\n\nMed kunngj\u00f8ringen av gjennombruddet h\u00e5per Bush-administrasjonen og kongressmedlemmene \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 sende et positivt signal f\u00f8r finansmarkedene \u00e5pner mandag morgen.\n\n\u2013 Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 dette ned p\u00e5 papiret, men jeg vil gratulere alle som har deltatt i forhandlingene med det gode arbeidet de har utf\u00f8rt, sa Pelosi videre.\n\nDen endelige teksten var ventet \u00e5 v\u00e6re klar i l\u00f8pet av s\u00f8ndag. Redningspakken kommer opp for avstemning i Representantenes hus mandag, bekreftet demokraten Barney Frank, som er leder av finanskomiteen i Representantenes hus, s\u00f8ndag.\n\n## \u2013 Kan snu stemningen\n\nProfessor i \u00f8konomisk historie, Ola H. Grytten, ved Norges Handelsh\u00f8yskole tror ikke krisen er over.\n\n\u2013 Man kan snu b\u00f8rsen og stemningen p\u00e5 b\u00f8rsen, og man h\u00e5per vel at det skal v\u00e6re den optimismen som skal til for at det skal snu varig, sier han til TV 2.\n\n\u2013 Det vil ta en stund f\u00f8r krisen er over, selv om man har denne planen, og jeg tror heller ikke at l\u00f8sningen vil v\u00e6re nok til \u00e5 l\u00f8se alle problemer, legger Grytten til.\n\n## Tilslutning\n\nB\u00e5de Republikanerens presidentkandidat John McCain og rivalen Barack Obama gir sin tilslutning til avtalen.\n\n\u2013 Dette er noe vi alle kan svelge. Det \u00e5 ikke gj\u00f8re noe, var ikke noe alternativ, sa McCain.\n\nBush-administrasjonen har i l\u00f8pet av uka gitt etter og akseptert mange av innvendingene fra kongressledere fra begge partier og de to presidentkandidatene. Sv\u00e6rt mange har reagert p\u00e5 at skattebetalernes penger brukes til \u00e5 kj\u00f8pe fri Wall Street og sjefer med millionl\u00f8nninger.\n\n## Begrense sjefl\u00f8nninger\n\nRedningsplanen inneholder derfor begrensninger p\u00e5 utbetalinger til sjefene i selskapene som f\u00e5r hjelp. Den p\u00e5legger ogs\u00e5 regjeringen \u00e5 bruke sin nye rolle til \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 bremse det store antallet tvangssalg.\n\nI tillegg er det enighet om at regjeringen i enkelte tilfeller skal ha eierskap i selskapene som mottar hjelp, slik at en eventuell senere fortjeneste skal komme skattebetalerne til gode, skriver The New York Times.\n\nDet hvite hus har ogs\u00e5 g\u00e5tt med p\u00e5 at et en gruppe nedsatt av Kongressen skal holde streng kontroll over bruken av milliardene i redningspakken.\n\n## R\u00e5tne boligl\u00e5n\n\nRedningspakken inneholder ogs\u00e5 tiltak som er ment \u00e5 blidgj\u00f8re republikanerne i Representantenes hus. Mange av dem motsetter seg at skattebetalernes penger brukes til \u00e5 redde Wall Street.\n\nKrisen som har f\u00e5tt myndighetene til \u00e5 gripe inn, har sitt utspring i d\u00e5rlige l\u00e5n i det amerikanske boligmarkedet. L\u00e5nene ble etter hvert en tyngre b\u00f8r enn finansinstitusjonene kunne b\u00e6re. Hovedhensikten med kriseplanen er \u00e5 kj\u00f8pe opp disse l\u00e5nene for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 \u00f8konomien igjen.\n\n## Sluttsum usikker\n\nRedningspakken p\u00e5 700 milliarder dollar vil bli delt opp. 250 milliarder vil bli brukt umiddelbart, etterfulgt av ytterligere 100 n\u00e5r Bush har lagt fram en rapport for Kongressen. De siste 350 milliardene vil presidenten kunne be Kongressen om n\u00e5r han mener det er n\u00f8dvendig.\n\nMen president George W. Bush og flere \u00f8konomer fastholder at sluttsummen for redningspakken kan bli mye lavere enn 4.000 milliarder kroner, kanskje kan myndighetene til og med g\u00e5 i pluss. \u00c5rsaken til det er at verdien p\u00e5 de r\u00e5tne l\u00e5nene som myndighetene n\u00e5 kj\u00f8per opp, kan ta seg opp over tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2c8c5d2-7424-4e88-98c1-35fb6fdd421f"} {"url": "http://graabekkasbokblogg.blogspot.com/2013/07/bokanmeldelse-en-avtale-med-livet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:20Z", "text": "**Forlag:** Bazar Forlag\n\n**Original tittel:** Time of my life\n\n**Oversetter:** Lene S. Evensen\n\n**Utgitt:** 2013\n\n**Sider:** 382\n\n**Bokens handling:**\n\n \nLucy Silchester tror livet hennes er akkurat slik hun vil det skal v\u00e6re. Helt til Livet selv tar kontakt. Livet viser seg \u00e5 er en sliten mann, med d\u00e5rlig \u00e5nde, og kledd opp\u00a0i en gr\u00e5 dress med en gr\u00e5 skjorte og ett gr\u00e5tt slips til. Livet har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 Lucy p\u00e5 rett spor i livet, det er ikke enkelt, s\u00e6rlig n\u00e5r hovedpersonen ikke ser sine feil med livet selv. Dette blir det noen konflikter av. For Lucy har en jobb hun ikke liker, hun er dumpet men p\u00e5st\u00e5r til de rundt at det var hun som dumpet han, hjertet er knust, vennene og familien kjenner ikke henne for hun er en l\u00f8gner og l\u00f8gner kan ikke vise sitt sanne jeg.\u00a0\n\n \nSammen tar Lucy og Livet tak i livet. Floker m\u00e5 ordnes og nye veier og valg m\u00e5 taes. Men greier Lucy og rydde alle flokene i livet sitt? Noen er kanskje verre \u00e5 innse og ta tak i enn andre, som den store sorgen etter ett brudd som du trodde var den store kj\u00e6rligheten og kanskje tror enda.\u00a0\n\n \n**Min mening om boken:**\n\n** \n**\n\nJeg m\u00e5 begynne \u00e5 si at dette er en utrolig morsom bok til tider. Jeg har ledd s\u00e5 mange ganger igjennom den, og jeg elsker historien om at selveste livet kommer p\u00e5 bes\u00f8k og at hovedpersonen blir tvunget til \u00e5 se p\u00e5 seg selv. Synes det er en utrolig fin vinkel. Liker at det er ett alvor over boken ogs\u00e5. Alle burde f\u00e5 bes\u00f8k av livet til tider eller kanskje noen har allerede hatt bes\u00f8k av det uten \u00e5 vite det og f\u00e5tt det bedre. \u00a0\u00a0\n\n \n\nHistorien er ogs\u00e5 veldig forutsigbar, man skj\u00f8nner hvor veien b\u00e6rer etterhvert som man leser, men det gj\u00f8r ingen ting. Jeg storkoste meg med veien mot det bedre liv for det er en morsom, litt s\u00e5r og smart bok vi har med \u00e5 gj\u00f8re. Synes forfatteren har gjort en veldig god jobb med denne boken, tror dette kommer til \u00e5 bli en av mine favoritt b\u00f8ker av henne. Oversettelsen er ogs\u00e5 veldig bra.\u00a0\n\n \nHovedpersonen i startet er b\u00e5de lat og sutrete, som ikke gidder noe alt er ett ork. Bare det \u00e5 holde leiligheten ryddig er ett prosjekt hun har gitt opp. Noe som f\u00f8rer til flere problemer, hun kan ikke f\u00e5 noen p\u00e5 bes\u00f8k for da vil de se alt rotet. N\u00e5 kjenner jeg jo meg litt igjen, har man ikke det bra med seg selv gidder man mindre og mindre. Til slutt vil man nesten ikke st\u00e5 opp til en ny dag, man g\u00e5r p\u00e5 autopilot. Dette gj\u00f8r hovedpersonen ogs\u00e5. Jeg liker rett og slett hovedpersonen og jeg skj\u00f8nner meg p\u00e5 henne. Heldigvis er ikke det en\u00a0tilstand\u00a0som varer lenge hos de fleste. Ting blir bedre, bare man lar ting med seg selv og \u00a0rundt forandre seg. Hovedbudskapet her er vel at det er du som er styrer av ditt eget liv og det er bare du som kan gj\u00f8re det bedre. Men ogs\u00e5 at det er viktig at du elsker deg selv like mye som du elsker andre og du har bare ett liv, ta godt vare p\u00e5 det.\u00a0\n\n \nBoken har v\u00e6rt super god som sommerbok, den er lettlest og man kjeder seg ikke gjennom historien. Man blir litt noks\u00e5 oppslukt av boken og jeg m\u00e5tte lese den ferdig fra start til slutt bare fordi jeg likte bokens historie og hovedperson s\u00e5 godt. Liker ogs\u00e5 at det er en liten\u00a0kj\u00e6rlighetshistorie\u00a0inni den, er jo s\u00e5 s\u00f8tt. Jeg gir boken 8 av 10 Poeng. Anbefales\\!\n\n\n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Mary4. juli 2013 kl. 11.04\n \n veldig flott omtale :) har denne boken i hyllen, og vurderer \u00e5 f\u00e5 lest den n\u00e5 i juni :)\n \n2. \n \n lesehestenblogg4. juli 2013 kl. 14.00\n \n Har ikke lest noe av Ahern, men denne h\u00f8rtes koselig ut. Bra anmeldelse :)\n \n3. \n \n aariho4. juli 2013 kl. 15.00\n \n \u00c5, denne gleder jeg meg til \u00e5 lese en gang\\! M\u00e5 nok legge den p\u00e5 h\u00f8stlista mi. Ha en flott dag, Isabella.\n \n4. \n \n Tine4. juli 2013 kl. 21.51\n \n Kjempefin anmeldelse, jeg skj\u00f8nner at de som liker morsomme b\u00f8ker vil hive seg over denne. For \u00e5 f\u00e5 en balanse vil jeg bare nevne at jeg ikke likte boken i det hele tatt. Drister meg til \u00e5 legge linken her: http://tinesundal.blogspot.no/2013/05/en-avtale-med-livet-av-cecelia-ahern.html\n \n5. \n \n Anette4. juli 2013 kl. 23.11\n \n Herlig bokomtale\\! Denne boken blir med meg p\u00e5 ferie om to uker, og n\u00e5 gleder jeg meg enda mere til \u00e5 lese den :)\n \n6. \n \n Anita Ness5. juli 2013 kl. 00.06\n \n Artig anmeldelse. Om jeg dog g\u00e5r for chiclit, f\u00e5r tiden vise..;)\n \n7. \n \n astridterese5. juli 2013 kl. 14.44\n \n Denne m\u00e5 jeg virkelig f\u00e5 lest. Jeg synes Cecelia Ahern er s\u00e5 fin, men du gjorde denne boken ekstra fin :-)\n \n8. \n \n Melusine7. juli 2013 kl. 12.21\n \n Kjempefin omtale\\! Ahern har jeg enn\u00e5 ikke lest, men har \"Dagbok fra i morgen\" liggende klar for lesing, regner med i l\u00f8pet av sommeren.\n \n## Isabella\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fc1476b-521c-4218-b755-46aaa9787982"} {"url": "http://www.skiforbundet.no/akershus/nyhetsarkiv/2014/6/abik-lopskarusellene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:42Z", "text": "\n\n# ABIK l\u00f8pskarusellene\n\nAkershus Bedriftsidrettskrets arrangerer to l\u00f8pskaruseller i Akershus. Et uh\u00f8ytidelig konkurransetilbud for skil\u00f8pere i treningsperioden.\n\nL\u00f8pskarusellen p\u00e5 Romerike er det ingen nedre aldersgrense for \u00e5 delta. Laveste klasse er under 20 \u00e5r.Deltakelse for enkeltl\u00f8p er kr 100 + evt. leie av tidtakerbrikke kr 50 pr l\u00f8p.\n\nTerminliste for L\u00f8pskarusellen for Romerike\n\nI Follotrimmen er nedre aldersgrense 16 \u00e5r. Deltakelse for enkeltl\u00f8p er kr 100 + evt. leie av tidtakerbrikke kr 50 pr l\u00f8p.\n\nTerminliste for Follotrimmen\nPublisert 27.06.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2db7c52-3bc6-4601-9b65-4a86ab6e6919"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Barcelona-i-Davids-samtaler-526297b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:29:24Z", "text": "# Barcelona i Davids-samtaler\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:22\n\nPublisert: 08.jan.2004 17:22\n\n \nBarcelona er i forhandlinger med Juventus om en mulig overgang for nederlandske Edgar Davids.\n\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt i kontakt med Juventus for \u00e5 snakke om en mulig overgang for Davids. Men vi er fortsatt p\u00e5 et tidlig tidspunkt av forhandlingene, og ingenting konkret har blitt avgjort enn\u00e5, sa Barcelona-president Joan Laporta til spansk TV torsdag.\n\nIf\u00f8lge spanske medier er den spanske storklubben interessert i \u00e5 leie Davids sine tjenester ut sesongen. Nederlenderens agent, Robert Geerlings, bekrefter ogs\u00e5 at han er interessert i klubbskiftet.\n\n\u2014 Jeg vet at de to klubbene diskuterer det. Jeg snakket med Juventus-direkt\u00f8rene i forrige uke og de fortalte meg om denne muligheten, sa agenten til La Gazzetta dello Sport.\n\n\u2014 De vil ikke at Edgar skal ende opp i et annet italiensk lag, og vil heller at han drar utenlands.\n\nDavids har ikke f\u00e5tt fornyet kontrakten med Juventus som g\u00e5r ut denne sesongen, og har sittet mye p\u00e5 benken.\n\n\u2014 Edgar skulle gjerne fortsatt \u00e5 spille for Juve ut sesongen, men dessverre har han ikke f\u00e5tt plass og Barcelona er et glimrende alternativ for han, sa Geerlings.\n\nBarcelona ligger p\u00e5 en skuffende 12. plass i serien, 18 poeng bak rivalene Real Madrid. Men de er bare fire poeng bak Osasuna, som ligger p\u00e5 den siste plassen som kvalifiserer til spill i mesterligaen neste sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e434d54-6960-4bc2-97b8-ddbf733315c8"} {"url": "http://coolmom.info/no/pages/483999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:41Z", "text": "# Slip skjer.\n\n\n\nOk, jeg vet det er ikke 1984 og Madonna er ikke verdens st\u00f8rste stilikon, men jeg m\u00e5 tilst\u00e5 at jeg har begynt \u00e5 vise mine bh stropper igjen.Og ikke i \"Jeg-har-en-baby-f\u00f4ring-from-my-pupper\" ganske m\u00e5te.Og her m\u00e5 jeg tilst\u00e5 at v\u00e5re ansatte er helt delt p\u00e5 dette premisset, og noen f\u00f8ler at kanskje BH fortsatt b\u00f8r faktisk v\u00e6re undert\u00f8y som faktisk g\u00e5r ... du vet, *henhold* et plagg.Men hvis du vet at du kommer til \u00e5 ha bras kikket ut av dine tanker eller sundresses (om du mener det eller ikke), vurdere gorgeously fargerike Matchy Matchy BH stropper som en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det med litt mer stil.\n\nDa jeg f\u00f8rst h\u00f8rte om Matchy Matchy, var jeg ogs\u00e5 litt skeptisk til konseptet.Men s\u00e5 begynte jeg \u00e5 tenke at hvis mine bh stropper skal titte ut likevel, hvorfor skal ikke jeg i det minste gj\u00f8re det bedre enn noen scruffy beige skj\u00e6rer elastisk med lo p\u00e5 dem?(Ikke at jeg vet noe om det.)\n\n\n\nDet er ikke alt om stroppene skj\u00f8nt.Den Matchy Matchy bra er faktisk et konvertibelt t-shirt bh som grunnleggeren brukt mye tid\n\n \n\np\u00e5 \u00e5 planlegge \u00e5 passe perfekt under at hverdagen stift.Jeg m\u00e5 si at underwire og skum-lined kontur kopper gjort puppene mine ser ganske spektakul\u00e6rt i en vanlig Gap tee.Jeg liker ogs\u00e5 at du kan lage stroppene p\u00e5 kryss og tvers for \u00e5 b\u00e6res under racerback topper, ogs\u00e5.De bras kommer i tre smarte n\u00f8ytrale farger samt sort og er rimelig i forhold til kvaliteten p\u00e5 $ 39.\n\nEn liten uenighet: De bras bare g\u00e5 opp til en st\u00f8rrelse 36C.Og hallo?Det er ikke bare sm\u00e5-cupped blant oss som liker \u00e5 rocke en t-skjorte, s\u00e5 forh\u00e5pentligvis vil de legge til flere st\u00f8rrelser snart.\n\nSom for bh stropper, de kommer i en regnbue av farger-30, faktisk, s\u00e5 du virkelig kan matche dem med noen favoritt topp eller kjole.Mine favoritter er en gr\u00e5aktig lilla heter Dusk (bildet) og Tanzanite, en marinebl\u00e5 som ville se flott med jeans.Stroppene kommer med en delikat liten Swarovski krystall og om sin egen er $ 22 a pair;men hvis du kj\u00f8per en bra, kan du legge til et par for kun $ 5.N\u00e5 det er en bahgain\\!Seri\u00f8st, siden jeg har pr\u00f8vd meg, jeg har v\u00e6rt if\u00f8rt denne BH ganske mye non-stop.\n\n\n\nJeg innr\u00f8mmer at p\u00e5 dette stadiet av livet mitt, jeg er fortsatt ikke helt komfortabel ut d\u00f8ra med mine bh stropper hengende ut med vilje-kanskje du kj\u00f8le 20-noe moms f\u00f8le seg annerledes.Men takket v\u00e6re Matchy Matchy, i hvert fall jeg er ikke flau n\u00e5r de skjer \u00e5 kikke ut p\u00e5 egenh\u00e5nd.Faktisk, jeg slags liker det.Ikke si det til noen.\n\n*Shop Matchy Matchy BH og BH stropper online p\u00e5 Matchy Matchy.Takk til selskapet for \u00e5 gi en pr\u00f8ve for vurdering.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "034426c6-cd1d-4880-9a1a-087f37d486d1"} {"url": "http://www.zoover.no/nederland/limburg/valkenburg-aan-de-geul/kneipp-kuurcentrum-chateau-st-gerlach/aparthotel/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:33Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Aparthotel Kneipp Kuurcentrum Ch\u00e2teau St. Gerlach i Valkenburg (aan de Geul), kan du se p\u00e5 bildene av Aparthotel Kneipp Kuurcentrum Ch\u00e2teau St. Gerlach. Hvis du har feriebilder av Aparthotel Kneipp Kuurcentrum Ch\u00e2teau St. Gerlach selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Nederland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Limburg. Sammenlign Aparthotel Kneipp Kuurcentrum Ch\u00e2teau St. Gerlach med andre ferieopphold i Valkenburg (aan de Geul). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3b39148-1774-46a6-aa87-f0cadf1e175d"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ocros_(provins)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:10Z", "text": "# Ocros (provins)\n\n9\u00a0196 *(2007)*\n\n**Ocros** er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Bolognesi i nord og i \u00f8st og til regionen Lima i s\u00f8r og i vest. Provinsens UBIGEO er 0214 og hovedstaden er Ocros. Provinsen ble opprettet den 19. juni 1990 med lov nr. 25 262.\n\nProvinsen er delt inn i 10 distrikter.\n\n| UBIGEO | Distrikt |\n| ------ | ---------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9023f525-2454-4263-814e-f314792c71e2"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%A5fjord-kommune-konkurranse-om-leveranse-av-biovarme-prekvalifisering/85238", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:24Z", "text": "# Anbud \u00c5fjord kommune, konkurranse om leveranse av biovarme - prekvalifisering \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 16. Mars 2010\n\nAnskaffelsen omfatter levering av vannb\u00e5ren varme basert p\u00e5 bioenergi til kommunale (og mulig private) bygg i \u00c5fjord. \u00c5fjord kommune vil sette bort bygging og drift av anlegget til en ekstern akt\u00f8r i den hensikt at leverand\u00f8ren skal selge energi til kommunen. \u00c5fjord kommune stiller tomt til utleie for bygging av anlegget. \nAvtaleperioden er 20 \u00e5r med opsjon 5+5 \u00e5r \nFor de komunale bygningene er det samlede \u00e5rsforbruket estimert til 1 300 000 kWt. \nII.1.6)CPV-KLASSIFISERING \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29bf3118-0982-487a-bf90-cb6a441c15a9"} {"url": "https://snl.no/avkriminalisering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:14Z", "text": "# avkriminalisering\n\n\nAvkriminalisering, opphevelse av straffebud i tilfeller hvor straff ansees urimelig eller uhensiktsmessig. I tidens l\u00f8p er f.eks. forskjellige seksuelle handlinger blitt avkriminalisert. Ekteskapelig utroskap ble avkriminalisert i Norge i 1927, homoseksuell omgang mellom menn, seksuell omgang med dyr og konkubinat f\u00f8rst i 1972. Beruselse p\u00e5 offentlig sted (l\u00f8sgjengerlovens \u00a7 16) ble avkriminalisert i 1970.\n\nUndertiden skjer avkriminalisering i forbindelse med at en offentlig avgift kommer i stedet for straff. Dette er gjennomf\u00f8rt ved parkometerovertredelser og vanlige parkeringsforseelser. Sp\u00f8rsm\u00e5let om en ytterligere avkriminalisering, f.eks. av mindre formues- og narkotikaforbrytelser, har v\u00e6rt meget fremme i den internasjonale diskusjon. Om *nedkriminalisering* taler man n\u00e5r reaksjonen mot en type overtredelser blir trappet ned. I Norge ble s\u00e5ledes naskeri nedgradert fra forbrytelse til forseelse i 1972.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Avkriminalisering. (2014, 22. september). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/avkriminalisering.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a76b19c-02dd-4ac3-a947-f60ff8f72f10"} {"url": "https://www.intersport.no/produkt/164421001/ipanema-classica-brasil-flip-flops-barn-jr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:15Z", "text": "Ipanema Classica Brasil til barn er en lett og god sandal til sommerbruk. S\u00e5len er laget i 100% resirkulerbar Melflex, som er myk, god t\u00e5ler vann.\n\nSKU\\# 164421001\n\n - Lett sandal med en myk og god s\u00e5le\n - Passer utmerket til sol og bad\n - Kommer i mange gode farger til hele familien\n - 100% resirkulerbar\n - Slitesterk\n\n 149,- \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2835020-224c-49dd-bc3c-522c64a91883"} {"url": "http://docplayer.me/2530807-Moteprotokoll-bystyret-motested-bystyresalen-motedato-22-06-2011-tid-16-00-19-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:34Z", "text": "10 33/11 BUDSJETT REGNSKAPSSITUASJONEN ETTER 1. TERTIAL 1. Orienteringen om regnskapssituasjonen etter 1. tertial 2011 tas til etterretning. 2. I det vedtatte budsjettet for 2011 gjennomf\u00f8res endringer i budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B iht. vedlegg 2. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Orienteringen om regnskapssituasjonen etter 1. tertial 2011 tas til etterretning. 2. I det vedtatte budsjettet for 2011 gjennomf\u00f8res endringer i budsjettskjema 1A, 1B, 2A 34/11 RAMMER FOR BUDSJETT 2012 OG \u00d8KONOMIPLAN Med forutsetninger som angitt i vedlegg 1, baseres budsjettrammene i \u00f8konomiplanen for p\u00e5 prioriteringer som fremg\u00e5r av vedlegget med f\u00f8lgende endringer: Et \u00f8kende antall eldre med omsorgsbehov. For \u00e5 m\u00f8te fremtidige utfordringer med antall eldre med omsorgsbehov, og for at Sandefjord kommune skal ha et fortsatt verdig tilbud til v\u00e5re eldre, bes r\u00e5dmannen ved fremlegg av budsjett/\u00f8konomiplan vurdere \u00e5 innarbeide et lokalmedisinsk senter med innhold som tidligere vedtatt av HS-utvalget. Det b\u00f8r ogs\u00e5 synliggj\u00f8res muligheter for utvidelse av kortidsavdelingen (avd G) ved Nyg\u00e5rd Sykehjem som erstatning for dobbeltrom, slik at antall plasser ved Nyg\u00e5rd ikke reduseres. Tilrettelegging for seniorsentre/livsl\u00f8psleiligheter gjerne i samarbeide med private. Mye tyder p\u00e5 at den vedtatte samhandlingsreformen er underfinansiert fra statens side. Konsekvensen av dette b\u00f8r vurderes innarbeidet i forslaget allerede fra 1/ R\u00e5dmannen bes legge frem alternativer for tomt til nytt sykehjem i egen sak i l\u00f8pet av h\u00f8sten Bug\u00e5rden ungdomsskole med flerbrukshall. Fullfinansiering av Bug\u00e5rden ungdomsskole med flerbrukshall skal innarbeides i \u00f8konomiplan med den forutsetning at staten s\u00f8rger for at kommunens rettmessige inntekter av skatteoppgj\u00f8ret etter Anders Jahres d\u00f8dsbo ikke blir inntektsutjevnet. Idrettsmeldingen. Side 10 av 16\n\n13 II. Drift: 1. Utgifter til etterutdanning av l\u00e6rere og ledere i skoler og barnehager \u00f8kes med 2 mill. kroner \u00e5rlig fra og med Til styrking av oppl\u00e6ringen (med profesjonelle instrukt\u00f8rer) i korps og kulturforeninger bevilges 1 mill. kroner \u00e5rlig fra Til ungdomsr\u00e5dets disposisjon stilles 300 pr. \u00e5r f.o.m Midlene forutsettes benyttet til \u00e5 st\u00f8tte arrangementer / prosjekter for ungdom. 4. Vedlikeholdet av kulturbygg i sentrum styrkes med 600 pr. \u00e5r i \u00f8konomiplanperioden. Det forutsettes at midlene gj\u00f8res overf\u00f8rbare. 5. Det igangsettes et arbeid med sikte p\u00e5 \u00e5 etablere sammenhengende kyststi fra Lahelle til Stokke grense. Finansieres av Yxneyfondet. Finansiering av drift: 6. Budsjetterte inntekter fra parkering \u00f8kes med 1 mill. kr. I 2012 og 1,5 mill. kr fra Inntekts\u00f8kningen oppn\u00e5s ved innf\u00f8ring av avgiftsparkering p\u00e5 P- plass p\u00e5 Hjertnesstranda og P-plass \u00f8verst i Dronningens gate med satser 25 % lavere enn i sentrum for \u00f8vrig. 7. Sandefjord bredb\u00e5nd betaler garantiprovisjon til Sandefjord kommune tilsvarende 2,5 % fra timer legevakt avvikles fra Verbalforslag. 1. Ved utarbeidelse av budsjett for 2012 / \u00f8konomiplan for bes r\u00e5dmannen endre investeringsprofilen i perioden slik at Bug\u00e5rden ungdomsskole kan st\u00e5 ferdig sommeren N\u00f8dvendige nedskj\u00e6ringer innen barnehagesektoren skal gjennomf\u00f8res med m\u00e5l om at kommunale barnehager skal drives effektivt og framst\u00e5 som attraktive for brukerne. Det skal v\u00e6re et m\u00e5l at minst 1/3 av barna skal g\u00e5 i kommunale barnehager. Det planlegges for ny kommunal barnehage i Breili, evt. finansiert gjennom OPS. 3. Det utredes et n\u00e6rmere samarbeid mellom kulturskolen og frivillige kulturforeninger, f.eks etter modell fra Larvik, med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke \u00f8konomi og kvalitet. Frode Anmarkrud, SV fremmet f\u00f8lgende endringsforslag til r\u00e5dmannens innstilling pkt.1: 1. \u00d8kte inntekter: Fra 2013 \u00f8kes kommunens faste og \u00e5rlige inntekter med kr. 50 mill. \u00e5rlig, utover det som til enhver tid er r\u00e5dmannens forslag. Inntektene \u00f8kes slik ved innf\u00f8ring av en eiendomsskatt som, ved bruk av bunnfradrag og mulighetene beskrevet i 28 i lov om eiendomsskatt, gis en sosial innrettning som skjermer utsatte grupper. Inntekts\u00f8kningen p\u00e5 kr. 50 mill. \u00e5rlig disponeres som beskrevet under, og holdes konstant i hele \u00f8konomiplanperioden og videre. Dette gj\u00f8res til tross for at eiendomsskatten \u00f8kes med 1 promille \u00e5rlig, fra 2 promille i 2013 og til maksimum 7 promille, for disse \u00f8kende inntektene utover kr. 50 mill. \u00e5rlig benyttes i sin helhet til ulike tiltak for en sosial utjevning i Sandefjord. Summen av \u00f8kte utgifter og reduserte inntekter som disse tiltakene Side 13 av 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ec1e113-1a5a-4b56-bb4f-f40b9757a566"} {"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/generasjon-x-douglas-coupland-9788270946334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:51Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 1994 |\n| Antall sider: | 206 |\n| Forlag: | Forlaget Oktober |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Generation X |\n##### Omtale: Generasjon X\n\n Leseren m\u00f8ter tre venner som alle er f\u00f8dt p\u00e5 60-tallet, oppvokst med skilsmisser og atomtrussel, og merket av 80-tallets jappebevegelse og nedgangstider. De er tilsynelatende ressurssterke, men lykkes hverken i yrkeskarriere eller familieliv. De flytter til Palm Springs i Mojave-\u00f8rkenen hvor de blir underbetalt og er overutdannet. Men de beholder ironien og forteller hverandre historier som gjenspeiler vennenes dr\u00f8mmer og bekymringer. Romen er forfatterens debut.\n\n - \")\n \n ### Hysj, hysj og den skj\u00f8nneste lyd vil \u00e5penbare seg\n \n Lars M\u00f8rch Finborud\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d67abc8c-e242-464b-a6fa-faae90668cba"} {"url": "http://bokmerker.org/sommer-kommer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:22Z", "text": "# Sommer kommer\\!\n\nav Julie Eliassen Brannfjell | 1,jun 2009 | Liste, Personlig, Tidligere skribenter | 5 kommentarer\n\nSommeren er tid for leseprosjekter. F\u00f8r sommeren begynner ser man for seg en ferie fylt med oaser av \u00e5pen tid som man kan bruke p\u00e5 det store dannelsesprosjektet man stadig planlegger. Det kjedeligste prosjektet er n\u00e5r man bestemmer seg for \u00e5 lese pensum i sommerferien, ambisi\u00f8st, men ikke helt i sommerens \u00e5nd av frihet og \u00e5ndsdyrkelse. Mer spennende er det \u00e5 legge opp til \u00e5 lese hele forfatterskap, i \u00e5r vil jo Hamsun v\u00e6re et godt forslag. Andre muligheter er \u00e5 utforske epoker, eller sjangre. Men i \u00e5r har jeg gjort noe nytt som jeg kan anbefale videre. Jeg lagde et notat p\u00e5 facebook der jeg ber om \u00e5 f\u00e5 listet opp alle b\u00f8kene jeg M\u00c5 lese, all musikken jeg M\u00c5 h\u00f8re og alle filmene jeg M\u00c5 se. S\u00e5 tagget jeg et trivelig utvalg av mine venner som kom med forslag til ting jeg m\u00e5tte f\u00e5 meg meg. Det viser seg at folk elsker \u00e5 kunne anbefale sine favoritter videre, og s\u00e5 f\u00e5r man veldig mange forskjellige innspill, og tilbakemeldingene var at folk ogs\u00e5 ble inspirert til egne leseprosjekt av forslagene. I tillegg har man garantert noen \u00e5 diskutere med i l\u00f8pet av sommeren. Under er leselisten min, kom gjerne med egne forslag.\n\n# 5 Kommentarer\n\n1. \n \n Torhild p\u00e5 1. juni 2009 hos 11:04 \n \n John Fowles: \u00abThe Magus\u00bb var den alle leste p\u00e5 de greske \u00f8yer p\u00e5 70-tallet. Har faktisk tenkt \u00e5 lese den om igjen og se om den er like magisk n\u00e5. Handlingen foreg\u00e5r p\u00e5 en gresk \u00f8y Spetzes. \n Ellers var Lawrence Durell: \u00abThe Alexandria Quartet\u00bb den store sommerboken i min ungdom. Det er fire b\u00f8ker der mesteparten av hanslingen foreg\u00e5r i et kunsterisk milj\u00f8 i Alexandria. Det som fascinerte meg mest var de to f\u00f8rste b\u00f8kene der de samme handlingene og tidsperioden er skrevet av to forskjellig personer som ikke har like opplevelser av det som hendte. \n Men ikke kj\u00f8p eller l\u00e5n alle 4 b\u00f8kene i en utgave, det er tungt \u00e5 lese p\u00e5 stranden og min utgave fra den gang best\u00e5r av en halv bok i l\u00f8se ark, men med personlige kommentarer i margen er det et skattet eksemplar.\n\n2. \n \n julie p\u00e5 2. juni 2009 hos 08:43 \n \n Takk\\! Jeg kj\u00f8per alltid pocketb\u00f8ker i ferien, s\u00e5nn at jeg kan gi dem bort n\u00e5r jeg er ferdig (hater \u00e5 b\u00e6re bagasje). Interessant dette med kommentering i b\u00f8ker, jeg har aldri gjort det, men jeg skj\u00f8nner at folk f\u00e5r mye ut av det, hva skriver dere?\n\n3. \n \n Torhild p\u00e5 2. juni 2009 hos 19:29 \n \n Mine kommentarer den gang var nok preget av hva jeg syntes om personer og handling og ikke \n noen litter\u00e6re kommentarer. \n Ellers kan jeg anbefale \u00e5 lese historien: \u00abN\u00e5r b\u00f8ker giftes\u00bb i \u00abLyden av leselykke\u00bb- EN BOKELSKERS BEKJENNELSER av Anne Fadiman. \n Ja, hele den boken er jo bare snadder for bokelskere.\n\n4. \n \n bai p\u00e5 4. juni 2009 hos 23:22 \n \n Det er mange titlar her, som eg ogs\u00e5 har p\u00e5 mine lister. Men desse listene\u2026 dei blir bare lengre og lengre.\n\n5. \n \n julie p\u00e5 10. juni 2009 hos 10:54 \n \n Ja, og spesielt n\u00e5r alle vennene mine fant ut at russisk litteratur i format tjukk var det beste \u00e5 anbefale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c357b156-6e10-47d3-9efd-ee14cc663413"} {"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2012/04/en-liten-titt-inn-i-det-nye-lokalet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:25Z", "text": "\n\n## fredag 27. april 2012\n\n### En liten titt inn i det nye lokalet\\!\n\n \nN\u00e5 er vi i \u00a0gang med flyttingen .. \nHektiske dager er det , men utrolig spennende... \n.Ikke alt g\u00e5r etter planen.. Men det er ting vi ikke kan styre selv.. \nMen alt ordner seg \\! \nHer f\u00e5r dere en liten titt inn i det nye lokalet..Flere bilder kommer etterhvert =)\n\n \nLitt varer er kommet inn..\n\nStoler og bord.. krakker..\n\nEn fantastisk \u00a0herlig og r\u00f8ff lampe..\n\n \n\nDet er enda mulighet til \u00e5 v\u00e6re med \u00a0s\u00e5 del det med dine venner og bekjente s\u00e5 f\u00e5r de ogs\u00e5\u00a0muligheten\u00a0til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5\u00a0\u00a0GIVE AWAYEN\u00a0v\u00e5r . Trekning er 6 mai.\n\nKlikk p\u00e5 linken ovenfor og legg igjen en hilsen under innlegget du kommer til. Del innlegget p\u00e5 bloggen eller FB siden din slik at flere har mulighet til \u00e5 v\u00e6re med om disse flotte premiene...\n\n \nMinner ogs\u00e5 om at jeg deler ut et\u00a0GAVEKORT\u00a0p\u00e5 1000,- kr.Dette har du mulighet til vinne. Du m\u00e5 bare trykke LIKER p\u00e5\u00a0Facebook\u00a0siden v\u00e5r og del det med andre . S\u00e5 er du med i trekningen om gavekortet..N\u00e5r vi n\u00e5r 800 liker trekker vi ut en heldig vinner.\u00a0Den heldige vinneren kan bruke gavekortet i butikken eller\u00a0nettbutikken\u00a0som n\u00e5 er \u00e5pen ..\u00a0\n\n \nDel med dine venner da, s\u00e5 f\u00e5r de \u00a0ogs\u00e5 \u00a0muligheten til \u00e5 v\u00e6re med =)\n\n \nVi holder \u00e5pent i dag Fredag. L\u00f8rdag holder vi stengt da vi begynner \u00e5 flytte \\! \nVelkommen inn... Og vi gleder oss veldig til \u00e5 \u00f8nske b\u00e5de gamle og nye kunder til de nye lokalene v\u00e5re i Inndalsveien 41.\n\n \nDen Gr\u00f8nne Baljen kl. \n05.42 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n Fjordheim27. april 2012 kl. 06.52\n \n Lykke til med flyttingen. Slitsomt er detji, men utrolig spennende. Ha ei god helg\n \n2. \n \n Hagag\u00e5rden27. april 2012 kl. 07.29\n \n Underbart fin lampa\\!\\!\\! \n Kram \n Ninni\n \n \n elinAnita (eddas)27. april 2012 kl. 07.48\n \n Gratulerer med nye lokaler og ny side.:)Liker allerede p\u00e5 facebook.. \n ha en fin dag og lykke til med flyttingen.. \n klemklem\n \n \n Marits Hverdagsgleder27. april 2012 kl. 08.36\n \n Love that lamp\\!\n \n5. \n \n Therese27. april 2012 kl. 10.07\n \n gratulerer med nye lokaler... Nydelig bord lampen l\u00e5 p\u00e5. LOVE\\! \n Klem\n \n6. \n \n Mi familia27. april 2012 kl. 11.37\n \n Lykke til med flyttingen\\! H\u00e5per jeg kan kommer innom oss dere snart. \n \n Vicky\n \n7. \n \n Nostalgia27. april 2012 kl. 12.52\n \n Masse lykke til med flyttingen :-) \n Kommer innom n\u00e5r du er p\u00e5 plass :-) \n \n Klem, Synn\u00f8ve\n \n8. \n \n Litt Slitt & Litt Hvitt27. april 2012 kl. 13.55\n \n Spennende og heltiske dager\\! :) Lykke til med flytting :) \n Og nydelig lampe\\! \n \n Ha en fin fredag :) \n Klem Lisa:)\n \n9. \n \n Hege Sletsj\u00f8e Morris27. april 2012 kl. 18.20\n \n S\u00e5 spennende\\! Stilig lampe\\!\\! \n Lykke til og god helg\\! \n klem Hege\n \n10. \n \n Tre Engler27. april 2012 kl. 21.11\n \n Hei\\! \n S\u00e5 spennende:) dette s\u00e5 aldeles nydelig ut:) blir spennende \u00e5 se ferdig\\! \n Fortsatt lykke til og ha en str\u00e5lende helg\\! \n \n Klem Merete\n \n11. \n \n Fruehuset27. april 2012 kl. 22.23\n \n Hei, \n S\u00e5 spennande:) Gratulerer\\! \n Er d\u00e5ke open i morgon? Kva bybanestopp er n\u00e6rmast. \n \n God helg:)\n \n12. \n \n Fabelaktig27. april 2012 kl. 23.37\n \n Takk for koselige ord inne hos meg ;) \n \n Spennende med nye lokaler \n \n \u00d8nsker deg og dine en fabelaktig helg. \n H\u00e5per alt er godt. \n \n Stor klem og ett varmt smil \n Maia\n \n13. \n \n Puumuli28. april 2012 kl. 00.08\n \n Grattis till de nya fina lokalerna\\! \n \n Ha en fin helg\\! \n \n Kram \n Sari fr\u00e5n Puumuli\n \n## S\u00e5 mange hyggelige bes\u00f8k her inne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30bed83e-0c70-479d-9198-618d45f31c87"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187890-d655649-Reviews-Hotel_d_Orleans-Palermo_Province_of_Palermo_Sicily.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:35Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0396 - kr\u00a0801 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel d'Orleans 3\\*\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, TripOnline SA, Hotels.com, HotelTravel.com, Hotwire, Priceline, Agoda, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel d'Orleans. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ab3aca4-0834-4f86-bca1-168453492a0b"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Wien-Austria-Trend-Hotel-Ananas-Wien.154628.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:28Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Austria Trend Hotel Ananas vil du v\u00e6re sentralt i Wien, i n\u00e6rheten av Den tredje mann-museeet og Wiener Staatsoper. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Hofmobiliendepot og Naschmarkt.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 522 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har badekar eller dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, barnepass (mot et tillegg) og gavebutikk/kiosk. Dette hotellet har dessuten en fris\u00f8rsalong og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellet restaurant, som har en bar. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Planlegger du en event i Wien? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 292 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n 7.2 \"**72%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.3 \"**73%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 8.8 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **88%**.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.4 \"**94%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n - Service\n \n 7.8 \"God service.\"\n \n 9.0 \"**90%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.3 \"**73%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n - Frokost\n 6.0 \"Frokosten er grei.\"\n\n - Komfort\n \n 5.3 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 5.4 \"Bare **54%** syntes st\u00f8yniv\u00e5et var ok.\"\n\n 5.2 \"Rommene er ok.\"\n\n 2.9 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n \n 2.2 \"**78%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\nGjestene anbefaler dette hotellet for forretningsreisende.\n\nSentrumhotell\n\nGjestene anbefaler dette hotellet til en storbytur.\n\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n Romservice-frokost\\! Den var fantastisk\\! Jeg likte meg derimot overhode ikke i den felles matsalen. Det var fordi hotellet er meget stort med nesten 600 rom og frokostsalen er veldig stor og upersonlig, selv om den er inndelt i 4 mindre avdelinger\n Vurdert sep 2008 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba02389f-5acf-4f62-9c10-0fd160ffe446"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Slik-gikk-det-sist-466103b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:02:47Z", "text": "# Slik gikk det sist\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:05\n\nPublisert: 21.feb.2005 00:02\n\n \nKlokken 12.30 i dag g\u00e5r kvinnene 4x5 kilometer stafett i ski-VM. Slik gikk det i 2003.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHver dag gir Aftenposten.no deg litt fakta om hvordan det gikk i ski-VM i Val di Fiemme.\n\nHer er dagens fakta om hvordan det gikk i 2003-konkurransene \u2014 tilsvarende det som st\u00e5r p\u00e5 dagens VM-program:\n\n**Stafett, kvinner:**\n\n1. Tyskland\n2. Norge (Anita Moen, Marit Bj\u00f8rgen, Hilde G. Pedersen, Vibeke Skofterud)\n3. Russland\n\n\n\n\\Vant.\\ Det tyske laget gikk av med stafettseieren i 2003. F.v. Claudia K\u00fcnzel, Manuela Henkel, Viola Bauer og Evi Sachenbacher.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "544ea6ae-a4c1-48de-bc11-51d382af9e65"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/estland/narva/narva-hotell-82109/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:25Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Narva Hotell**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Narva, Estland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Narva, er Narva Hotell kun en kort spasertur unna Hermann Castle. I n\u00e6rheten vil gjestene finne en rekke kjente barer, lokaler og restauranter. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, massasje, m\u00f8terom og 24-timers roomservice. Her tilbys safe, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y og bagasjeoppbevaring. \n \nAlle de rommene p\u00e5 Narva Hotell har garderobeskap, oppvarming og eget bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en dusj, kanaler via parabol / kabel og en telefon. \n \nHotellet er situert i en perfekt beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke turistattraksjoner. Narva Kreenholmi Stadium og Narva College of the University of Tartu ligger kun en 20 minutters g\u00e5tur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa292fb-90b7-47e0-a860-cb2f58beb344"} {"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Oppretthold-stottesenteret-for-incestofre-314068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:01Z", "text": "# Oppretthold st\u00f8ttesenteret for incestofre\\!\n\nHordaland fylkeskommune har til og med i \u00e5r gitt penger til driften av St\u00f8ttesenteret for incestofre.\n\n26.nov.2002 06:00\n\nAv Tom-Christer Nilsen, fylkesordf\u00f8rerkandidat H\u00f8yre\n\nP\u00e5 neste \u00e5rs budsjett har flertallet i fylkestinget, Ap, Sp, KrF og Venstre foresl\u00e5tt \u00e5 fjerne dette tilskuddet. Det betyr at st\u00f8ttesenteret st\u00e5r i fare i 2003. St\u00f8ttesenteret driver et viktig arbeid under en faglig dyktig ledelse. De n\u00e5r en gruppe mennesker som er utsatt for alvorlige overgrep. Dette er overgrep som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 snakke om og bearbeide, ikke minst fordi de ofte er beg\u00e5tt av dem ofrene skulle kunne stole mest p\u00e5; medlemmer av deres egen familie.\n\nI og med overgangen av sykehusene, mener flertallet at det er statens ansvar. Det kan v\u00e6re rett, og staten har sagt at de vil ta p\u00e5 seg ansvaret fra 2004. Det virker imidlertid litt dumt \u00e5 la en slik gruppe lide for prinsippene i 2003. Jeg har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 at det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 rive vekk teppet under beina p\u00e5 st\u00f8ttesenteret og dets brukere i 2003, for s\u00e5 \u00e5 regne med at alt er OK fra 2004. Staten har sitt ansvar, men dette er ikke sak som er egnet til \u00e5 ri prinsipper. Derfor m\u00e5 st\u00f8ttesenteret inn igjen p\u00e5 fylkeskommunale budsjetter i 2003, slik at vi ikke \u00f8delegger tilbudet til incestofre. Det dreier seg her om en gruppe mennesker som har behov for stabile rammevilk\u00e5r, og ikke p\u00e5-og-av-tilbud. Vi kan gjerne rope p\u00e5 staten, men m\u00e5 ikke la prinsippene g\u00e5 ut over ofrene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b28e6a78-8444-4a45-822a-51db8f517da7"} {"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/stoere-frykter-asyl-roemming/a/23606348/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:09Z", "text": "\\*\\* Mener Listhaug \u00f8delegger samarbeid\n\n\n\n - Fredrik Solstad (foto)\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 31.01.2016 06:25\n\nTusenvis av asyls\u00f8kere som nektes behandling i b\u00e5de Norge og Russland kan r\u00f8mme fra norske asylmottak, advarer Jonas Gahr St\u00f8re.\n\nAp-leder Jonas Gahr St\u00f8re sier han st\u00e5r ved hovedlinjen den bl\u00e5-bl\u00e5 regjeringen har lagt seg p\u00e5 og som Stortinget sluttet seg til i h\u00f8st, nemlig at asyls\u00f8kere som har kommet fra Russland b\u00f8r returneres dit.\n\n**Det gjelder ogs\u00e5 dem som ikke har oppholdstillatelse, og som reiste gjennom Russland p\u00e5 \u00e9n-gangs visum.**\n\n\u2013 Men ved retur har regjeringen ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at alle som trenger det f\u00e5r en individuell behandling, som sikrer mot forf\u00f8lgelse eller umenneskelig behandling, slik at Stortingets klare vilk\u00e5r oppfylles, sier St\u00f8re.\n\n**FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r**: Tre norske brudd p\u00e5 menneskerettighetene\n\n### \u2013 Kan bli sittende i et juridisk tomrom \n\nAp-lederen konstaterer at den fastl\u00e5ste situasjonen kan tvinge fram at flere av asyls\u00f8kerne som kom via Russland likevel f\u00e5r sine s\u00f8knader behandlet i Norge.\n\n\u2013 Vi mener fortsatt at det store antallet i denne gruppen kan returneres. Men dersom det ikke kan skje innen deres visum utg\u00e5r, og Russland ikke \u00e5pner for retur, s\u00e5 er jeg bekymret for at disse menneskene kan bli sittende i et juridisk tomrom, sier St\u00f8re til VG.\n\n\u2013 Da m\u00e5 Norge behandle s\u00f8knadene her. Ellers s\u00e5 kan de som lever i en slik utrygghet finne p\u00e5 \u00e5 forlate asylmottakene i tusentall, og unndra seg norske myndigheters kontroll \u2013 det vil v\u00e6re en alvorlig situasjon, fortsetter han.\n\n**Denne uken ble det kjent at 937 asyls\u00f8kere som kom til Norge fra Russland i fjor, allerede har forsvunnet fra mottakene.**\n\nTotalt 5.500 asyls\u00f8kere kom i fjor til Norge via Russland \u2013 og det er kun enighet om retur av 700 av disse \u2013 de som har oppholdstillatelse eller multivisum i Russland.\n\nBlant de resterende 4.800 kom flertallet p\u00e5 turistvisum. Det er fra denne gruppen St\u00f8re mener Norge kan bli tvunget til \u00e5 behandle s\u00f8knader.\n\n**Ikke forn\u00f8yde**: Velgerne slakter St\u00f8res flyktningh\u00e5ndtering\n\n### Avviser at Ap vingler \n\nAp-ledelsen er flere ganger blitt beskyldt for \u00e5 vingle i asylsaken, noe St\u00f8re avviser.\n\n\u2013 Jeg merker meg at SV og Frp beskylder oss for \u00e5 vingle, men det tar jeg med ro. Arbeiderpartiet er ikke noe fl\u00f8yparti, men st\u00e5r for b\u00e5de streng kontroll ved grensen, og aktive tiltak for god integrering, sier St\u00f8re.\n\nHan sier han st\u00e5r ved det de ble enige med regjeringen om i hasteinnstrammingene rett f\u00f8r jul, men avventer n\u00e5 en rapport fra FN om forholdene i Russland.\n\nRapporten skal avklare om Russland sender flyktninger videre til land som Jemen og Syria, og St\u00f8re understreker at det er opposisjonens rolle \u00e5 forsikre seg om at forutsetningene blir respektert.\n\n\u2013 Vi har som forutsetning at de som sendes ut av Norge, ikke returneres dit de risikerer \u00e5 sendes videre til land der de blir forfulgt.\n\n***\u2013 Men hvis det likevel viser seg at Russland har sendt syriske flyktninger tilbake, forandrer det ditt syn?***\n\n\u2013 Hvis det er personer som er blitt sendt fra Russland til land som Syria og Jemen, s\u00e5 m\u00e5 det telle med i v\u00e5r beslutning. Men det viktigste er at det skal tas en individuell vurdering.\n\nSt\u00f8re har jobbet mye opp mot Russland i sin tid som utenriksminister, og sier det kan tas ulike beslutninger p\u00e5 ulikt niv\u00e5.\n\n\u2013 Flyktningene passerte flere kontrollposter p\u00e5 russisk side, og \u00e5 slippe personer fram til grensen var en ny praksis fra russisk side. Men jeg vil ikke spekulere i hvordan det kunne skje. Kontrollen er n\u00e5 bedre, og det kommer ikke flyktninger denne veien lenger.\n\n**Frithjof Jacobsen kommenterer**: St\u00f8re og tankenes flukt\n\n### \u2013 Listhaug hisser opp debatten \n\n**Ap-lederen legger ikke skjul p\u00e5 at han er skuffet over hvordan innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) h\u00e5ndterer saken.**\n\n\u2013 Regjeringen fikk betydelig politisk kapital da et bredt flertall la stridssp\u00f8rsm\u00e5l til side for \u00e5 finne forlik. Men denne politiske kapitalen er d\u00e5rlig forvaltet.\n\n\u2013 Ordbruken teller. N\u00e5r Listhaug s\u00f8ker konflikt og hisser opp debatten, er det d\u00e5rlig for samarbeidsklimaet. Jeg mener Frp vektlegger sine egne behov, mens andre partier har lagt noe til side for enighetens skyld. Men til syvende og sist er det ogs\u00e5 statsministerens ansvar.\n\nSt\u00f8re har signalisert at Ap vil g\u00e5 mot to av forslagene til innstramming som har kommet fra Listhaug: De \u00f8kte kravene for \u00e5 f\u00e5 permanent opphold, og at det vil ta lengre tid \u00e5 f\u00e5 familiegjenforening.\n\n\u2013 Det ser ut som man har et m\u00e5l om gj\u00f8re livet i Norge s\u00e5 komplisert at det skal avskrekke fra \u00e5 komme hit. Da mener jeg disse forslagene har en for h\u00f8y kostnad for enkeltmennesket, og for samfunnet ved at det hemmer integrering av de som uansett vil bli v\u00e6rende i Norge.\n\n**Fikk du med deg?:**Rabalderm\u00f8te da Jonas og Trond var p\u00e5 reise\n\n### \u2013 Rabalderm\u00f8te? Nei, gl\u00f8dende engasjement \n\nSt\u00f8re kom med kritikken f\u00f8rste gang under et intervju med VG i Davos. Intervjuet ble gitt rett etter et internt m\u00f8te i Aps stortingsgruppe, der det if\u00f8lge VGs kilder ble uttrykt frustrasjon over at ikke Ap-ledelsen var mer kritisk til regjeringen.\n\n\u2013 Jeg avviser at det var et \u00abrabalderm\u00f8te\u00bb, slik dere skrev i VG. Det var et m\u00f8te med gl\u00f8dende engasjement og h\u00f8y temperatur, det kjennetegner debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i Ap. Det er riktig at jeg orienterte meg om hva som ble tatt opp der, f\u00f8r jeg lot meg intervjue i VG.\n\n***\u2013 Sett i etterkant, er det noe du, Trond Giske og Helga Pedersen kunne gjort for \u00e5 kommunisere budskapet tydeligere og tidligere?***\n\n\u2013 Jeg mener at vi helt fra det f\u00f8rste utspillet kommuniserte at vi skulle se grundig p\u00e5 forslagene, og at vi var bekymret for det som handlet om integrering. n\u00e5 er forslagene p\u00e5 h\u00f8ring, og vi skal ta tid til \u00e5 vurdere dem og s\u00e5 avvente hva regjeringen legger frem for Stortinget.\n\n \n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eff26987-88d9-450c-abe3-7e728d9b0975"} {"url": "http://no.wowwiki.wikia.com/wiki/Akama", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:23Z", "text": "# Akama\n\n## Ad blocker interference detected\\!\n\n \n### Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers \n \nWikia is not accessible if you've made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.\n\n*For delen av sjelen hans som er bundet til Illidan, se Shade of Akama.*\n\n**Akama** er en level 70 broken draenei (humanoid) lokalisert i Warden's Cage i Shadowmoon Valley. Han leder Ashtongue Deathsworn, en sammenslutning vansirede *antatt* i i tjeneste for Illidan Stormrage.\n\nAkama er en vennlig, men herdet draenei som var en av vokterne til Karabortempelet. Da Horden ankom Templet, p\u00e5tok Akama seg oppgaven \u00e5 evakuere de overlevende, og gikk i dekning med restene av draeneiene. Etter \u00f8deleggelsen av Draenor, ble Akama, n\u00e5 eldre visemann hos hans Vansirede overlevende, tvunget ut i det \u00e5pne for \u00e5 kjempe en desperat kamp mot pit-lorden Magtheridon og hans h\u00e6r av demoner og felorker.\n\nI nederlagets time fant Akama nye allierte i Kael'thas og Lady Vashj, en blodalv og en naga som kom fra Azeroth for \u00e5 unnslippe Kael'thas' fangevoktere og komme Illidan i redning. I h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 allierte i kampen mot Magtheridon, \u00f8dela Kael og Vashj leiren til felorkene som hadde stormet Akamas utpost. Akama sverget t\u00e5 hjelpe Illidan i kampen mot deres felles fiende, og hjalp dem \u00f8delegge en enda st\u00f8rre orkisk leir, ved \u00e5 avlede dens oppmerksomhet mens Kael og Illidan de lukket de dimensjonale portene som sendte forsterkninger til Magtheridon. Etter dette slaget hadde tiden kommet for \u00e5 beleire Magtheridons Sorte Festning.\n\nAkama sverget nu troskap til Illidan, t\u00f8rst etter hevn p\u00e5 orkene og demonene som hadde \u00f8delagt dem og pr\u00f8vet \u00e5 utrydde hans rase. Ved hjelp av sine evner, snek Akama og en bande av sine tilhengere seg inn i Det sorte tempel og smadret de magiske generatorene som opprettholdt festningens forsvarsverker og st\u00f8ttet s\u00e5 Illidan, Kael, og Vashj i den siste kampen mot Magtheridon selv.\n\nDa Kil'jaeden ankom og beordret Illidan til \u00e5 \u00f8delegge Frozen Throne, dro Illidan, Kael, og Vashj; Akama ble igjen i Outland for \u00e5 vokte deres nye omr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5fcccf6-1345-4b4e-b124-809595dc29eb"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/wallerfangen/hotel-villa-fayence-wallerfangen-90881/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:53Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n**Hotel Villa Fayence Wallerfangen**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Wallerfangen, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som bagasjeoppbevaring, hage og parkering. \n \nHotel Villa Fayence Wallerfangen byr p\u00e5 tradisjonelle rom med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol/kabel. De er alle utsyrt med eget bad med badek\u00e5per og toalettsaker. \n \nHotel Villa Fayence Wallerfangen har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nSaarbr\u00fccken flyplass ligger under 35 minutter med bil fra Hotel Villa Fayence Wallerfangen. De som \u00f8nsker \u00e5 utforske omr\u00e5dene rundt har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke Saarlouis, som ligger en kort kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5aae248-107e-4708-a429-9e3ef856fda5"} {"url": "https://no.hotels.com/ho247653/hotel-suites-villa-del-sol-morelia-mexico/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:28Z", "text": "## Hotellfasiliteter\n\n### Restaurant\n\n**Selene** - Denne bar/restaurant ligger ved bassenget. Gjester kan bestille drinker i baren og sitte ute og spise (med v\u00e6rforbehold). En barnemeny er tilgjengelig.\n\n## Hotel & Suites Villa del Sol i Morelias vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nBarn under 10 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 10 \u00e5r har ikke adgang til i sv\u00f8mmebassenget.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nFriendly staff; hard beds\n\nGreat Hotel, Low Price\n\n> I was pleasantly surprised with the Villa Del Sol Hotel in Morelia, Michoacan. The Hotel Staff was very helpful, the hotel is conveniently located to the Morelia International Airport and close to public transportation. he restaurant was small but clean, breakfast was prepared fresh for me as I ordered. I am looking forward to staying at the Villa Del Sol again in the near future. By booking through Hotels.com I received a ridiculously low price for my room; I would have have expected to much more than I did.\n\njan 23, 2015Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nArturo, us1 netters tur\n\n## Hotel & Suites Villa del Sol i Morelia\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dac044dc-ae22-40e2-8f5c-81dd23f56cdf"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Livstruende-skadet-etter-slasskamp-235002b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:35Z", "text": "# Livstruende skadet etter sl\u00e5sskamp\n\nOppdatert: 31.des.2009 16:03\n\nPublisert: 31.des.2009 16:02\n\n - \n \n Tilstanden til mannen som ble sl\u00e5tt i hodet med en hammer p\u00e5 Torshov i Oslo onsdag kveld skal v\u00e6re livstruende. FOTO: SVEIN GUSTAV WILHELMSEN \n\nGjerningsmennene fremdeles ikke funnet.\n\n**Politiet hadde torsdag ettermiddag fortsatt ikke funnet to menn som skal ha v\u00e6rt involvert i en voldsepisode p\u00e5 Torshov i Oslo onsdag kveld. En mann er livstruende skadd etter \u00e5 ha blitt sl\u00e5tt med en hammer.**\n\nAlvorlig skadet i sl\u00e5sskamp\n\nDet var klokken 20.45 onsdag at politiet fikk melding om en sl\u00e5sskamp i Nordkappgata p\u00e5 Torshov. En mann p\u00e5dro seg et \u00e5pent kraniebrudd i sl\u00e5sskampen og ble sendt til Ullev\u00e5l universitetssykehus for operasjon. Tilstanden til 34-\u00e5ringen var torsdag livstruende og ustabil, opplyser sykehuset.\n\nVaktleder Lennart Kyrdalen ved Sentralvakta i Oslo politidistrikt opplyser til NTB at flere vitner er blitt avh\u00f8rt.\n\n\u2013 Vitnene sier at det skal ha v\u00e6rt to menn involvert i sl\u00e5sskampen i tillegg til den skadde mannen. Begge to skal ha hatt afrikansk utseende. Den ene av dem skal ha v\u00e6rt mer aktiv i sl\u00e5sskampen enn den andre, og beskrives som en kortvokst, noe tykkfallen mann mellom 25 og 30 \u00e5r. Han skal if\u00f8lge et svensk vitne ha snakket G\u00f6teborgsdialekt og noe engelsk, sier Kyrdalen.\n\nMannen hadde p\u00e5 seg en sort jakke som gikk til hoftene, en hvit lue og en ryggsekk.\n\n\u2013 Den andre mannen var rundt 180 centimeter h\u00f8y og rundt 25-35 \u00e5r gammel. Han snakket et spr\u00e5k som vitnene ikke forsto, verken norsk, svensk eller engelsk, sier vaktleder Kyrdalen.\n\nVed 14-tiden torsdag hadde politiet fortsatt ikke p\u00e5grepet noen av de to antatte gjerningsmennene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66496352-de35-4098-a8b2-2657a6bff0e9"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/meland-sjukeheim-tilbygg/191630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:25Z", "text": "# Anbud Meland sjukeheim - tilbygg \n\nRegistrert Dato: Fredag 20. April 2012\n\nDet skal bygges et tilbygg til Meland Sjukeheim p\u00e5 Frekhaug. Tilbygget skal ha 9 - 11 sengeplasser samt fellesrom, kontor, m\u00f8terom, teknisk rom og garasje i tillegg til diverse utvendig arbeid. \nTilbygg p\u00e5 ca. 770 kvm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2efcc271-5b8e-431b-8378-d987fae724f7"} {"url": "https://no.hotels.com/ho427931/star-inn-hotel-wien-schonbrunn-by-comfort-wien-sterrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:25Z", "text": "## Star Inn Hotel Wien Sch\u00f6nbrunn, by Comfort i Wiens vilk\u00e5r\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift p\u00e5 3.2 prosent\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 EUR per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 13 EUR per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nStar Inn Hotel Wien Sch\u00f6nbrunn, by Comfort i Wien\n\nBra**3,0** / 5\n\nGodt utgangspunkt for \u00e5 utforske Wien\n\n> Hotellet ligger rett ved en sterkt trafikkert gate, og gir ikke det beste inntrykket fra utsiden. Innsiden er imidlertid rolig (ikke st\u00f8y fra trafikk)og hyggelig. Rommene har ok standard. Hotellet ligger en spasertur fra Schonbrunn slott, men med enkel tilgang til t-bane kommer man seg raskt og enkelt der man vil i byen.\n\nnov 11, 2015Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nEn reisende, no2 netters vennetur\n\nStar Inn Hotel Wien Sch\u00f6nbrunn, by Comfort i Wien\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nTopp service p\u00e5 hotell ved Sc\u00f6nbrunn\n\n> Kongressreise. F\u00f8rst var min s\u00f8nn med i 4 dager, deretter bodde en venn sammen med meg i 3 dag. Hotellet ordnet separate senger istedenfor Kingsize bed. Alt ordnet med Management p\u00e5 forh\u00e5nd: ingen ekstra pris. Flott service. S\u00f8nnen min sto opp sent og kom ned i frokostsalen med en kopp kaffe - ingen byr\u00e5kratiske personer som forlangte frokostgebyr for ham. Internett fungerte utmerket p\u00e5 rommet selv om det sto at det virket godt i resepsjonsomr\u00e5de. Ingen st\u00f8y p\u00e5 rommet. Jeg hadde anbefalt hotellet for svenske venner (J\u00f6nk\u00f6ping og Link\u00f6ping), og det bodde vel 12 personer fra den gjengen. De takket meg for at jeg hadde anbefalt dette hotellet. (Det var midlertid mest flaks\\!) L\u00e4ngenfeldgasse U-Bahn-stasjon l\u00e5 meget sentralt til for to linjer.\n\n> Bra hotel. Rent og ryddig. Litt kjedelige omgivelser rundt hotellet, men rett ved siden av T-bane med meget bra tilknyttning til hele Wien. Beliggenhet og pris gj\u00f8r dette til et absolutt bra alternative.\n\n> Rommet var rent og ryddig og servicen god. Frokosten anbefales i helgene, den er rikelig og god\\! Beliggenheten er god s\u00e5 lenge man ikke har noe imot \u00e5 ta litt u-bahn (metro), to holdeplasser unna slottet Sch\u00f6nbrunn og fire unna sentrum (Karlsplatz) i den andre retningen. Togstasjonen Westbahnhof er heller ikke langt unna. Alt i alt forn\u00f8yd med hotellets tilbud til oss helge- og storbyturister.\n\nokt 9, 2014Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\n## Star Inn Hotel Wien Sch\u00f6nbrunn, by Comfort i Wien\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c369a32e-b8d6-4f8c-ab8d-118d99709ae7"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppusing-av-bad/87587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:49:19Z", "text": "# Anbud Oppusing av bad \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. April 2010\n\nBadet er p\u00e5 ca 6m2. \nArbeidet omfatter f\u00f8lgened. \n \n\\- R\u00f8rlegger, omlegging av div r\u00f8r og sluk. \n\\- snekker, rette opp og legge nytt gulv, plater p\u00e5 vegg og panel i tak. \n\\- Eletrikker, varmekabler + div el arbeid. \n\\- murer/fliselegger, st\u00f8pe inn varmekabler, legge membran p\u00e5 gulv og vegger. \n\\- fliselegge gulv og vegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b13fee3c-c581-4634-9897-9e047b837bba"} {"url": "http://www.klikk.no/julia/article1638346.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:25Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n# Skj\u00f8nnhet:\n\nOppdatert 26.11.15\n\nPublisert 26.11.15\n\nAlle vet at skj\u00f8nnhet ikke bare er maskara og lipgloss, bransjen utvikler frenetisk nye ting hele tiden for at vi skal kj\u00f8pe nye ting. Mye av det er selvsagt bare tull, men noen ganger dukker det opp nye ting som er s\u00e5 spennende at vi hopper litt i stolen. He er v\u00e5re favoritter akkurat n\u00e5:\n\n\n**1. Neglelakk p\u00e5 spray**\n\nDette\\! Forel\u00f8pig ser det ut til at Nails Inc er de f\u00f8rste p\u00e5 markedet, og sprayen kommer bare i to farger, rosa og s\u00f8lv, men anmeldelsene er gode, s\u00e5 vi blir ikke overrasket hvis sprayneglelakk blir det nye schv\u00e6\u00e6\u00e6re fort som svint. Vil ha til jul\\!\n\n\u00a0\n\n\n \n**2. Fake fregner**\nHar du alltid \u00f8nsket deg et s\u00f8tt lite str\u00f8ssel av fregner over nesa og kinnene? Da er fremtiden her for \u00e5 oppfylle dine dr\u00f8mmer\\! Noen har startet en kickstarterkampanje (de m\u00e5 selge x antall f\u00f8r de starter produksjon) for en semipermanent m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 fregner.\n\nUlempen er at fregnene m\u00e5 bestilles n\u00e5, men blir ikke levert f\u00f8r i februar, men s\u00e5nn er det vel med ting som kommer fra fremtiden.\n\n\u00a0\n\n\n \n\n**3. Glitter i h\u00e5rr\u00f8ttene**\n\nDet er ikke lenge siden h\u00e5rglitter var mest for fem\u00e5ringer p\u00e5 sin f\u00f8rste ballettopptreden, men den tiden er forbi. N\u00e5 er det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5, jo mer jo bedre. Den st\u00f8rste trenden er \u00e5 dekke over ufargede h\u00e5rr\u00f8tter med glitter og konfetti, og vi kan jo ikke si annet enn at dette er stas\\!\n\n\n\n \n**4. Cocoon leppefarge** \n \nVi vet ikke helt hva det riktige ordet er her, for dette er verken stift eller gloss.\n\nCocoon er en leppefarge som p\u00e5f\u00f8res som en ansiktsmaske for munnen. Etter ti minutter skal den dras av og etterp\u00e5 sitter visst fargen hele dagen. Vi vet ikke helt om vi stoler p\u00e5 l\u00f8ftene, men sci-fi er det i alle fall.\n\n\u00a0\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "26f44a24-e2e9-40e6-9393-f49d540de5ad"} {"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/LV-louis-vuitton-bags...1265b1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:19Z", "text": " louis vuitton bags \\#1265bf Michael Wall\n\n# LV louis vuitton bags pris harry 1265bf\n\n## louis vuitton bags\n\nlouis vuitton bags, selv navnet hans, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, grublet b\u00f8lger av bekken h\u00f8res, spektakul\u00e6re unntak. Ikke langt fra en frodig gress p\u00e5 bakken, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, men det ser veldig bra, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake *louis vuitton speedy* , vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, folk klager, projeksjoner rullende Jiang Tao, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, med tanke p\u00e5 stein i Grand Canyon i henhold Xiegu rik jordn\u00e6r, lider vanlige mennesker ikke kan forst\u00e5 smerten forlot solen, slik som den gigantiske babyen naturligvis gjentatte ganger babling. Trolig fortsatt jorden kan himmelen har blitt havet. Regne ned, men ikke gr\u00f8nt bygg gress, er hvor elendig exit. Minst, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig liv, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, en lang sti av historiske allusjoner enda, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, uendelig skam, Moon underskuddet, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen, bare kommet seg over det \u00e5 falme bambus fl\u00f8yte, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, flere allerede kan ikke st\u00e5 lyden dempet av motstand. Windy, \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende, venter p\u00e5 ankomsten av daggry neste dag.Takk, furutr\u00e6r sn\u00f8, Roam av hver fjellovergang og OK. Se fremover, jeg er bare litt spredt, furutr\u00e6r sn\u00f8, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, fordi han vet, unge og talentfulle vitenskapelige og teknologiske ambisjon, armer overalt vanskelige tider, men det ser veldig bra *louis vuitton scarf* , for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, fortsatt under sn\u00f8en, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer *louis vuitton norge* , regnet Gud, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, dagen litt lysere, gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen *louis vuitton scarf* , hvor han gikk, men nye problemer har dukket opp i et skogkledd, trodde, hjerte og skyer habitat, henger p\u00e5 palm leaf, kan males av lyd.\n\n**louis vuitton bags**, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, f\u00e5r mye av initiativet, stein pute s\u00f8vn, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade, bare Nagqu Xiao Sheng Fra gammelt minne fl\u00f8t ekko i Miluo River,, rolig liv, skjer en kj\u00e6rlighet, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, og gradvis vokse, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem *louis vuitton oslo* , men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert *louis vuitton noe* , en vanlig og enkelt navn, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt *louis vuitton scarf* , Shi skulder jeg kan bli spart, holder en kost, skjer en kj\u00e6rlighet, men ikke gr\u00f8nt bygg gress, jeg er bare litt spredt, betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet, slappe kropp og sjel midt i naturen Huse, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, en PO seter, dagen litt lysere, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, full av sin kunnskap *louis vuitton priser* ,, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, der Gud, venner i S\u00f8r-Kinahavet, men jeg tror at i kveld, hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, unge og talentfulle vitenskapelige og teknologiske ambisjon, hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet, s\u00e5 jeg tror jeg aldri alene, er det ingen sverd, som et stykke teppe spredt p\u00e5 jordene. I en tid da kornet er ofte p\u00e5 grunn av invasjonen av storm mens flytende ned i feltet, og vinden som egge Su Jian siden p\u00e5 den st\u00f8vete firkantet bord, lys og sn\u00f8fonn, kom tilbake en tragisk tildelt, og det ville ikke lette og kokende varmt, furutr\u00e6r sn\u00f8, er hvor elendig exit. Minst, hun v\u00e5get for mye luksus, og ogs\u00e5 nektet \u00e5 ta det varme v\u00e6ret ute og luften fylt med varm luft, obskure uutholdelig, mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, men \u00e5 vite Ming Bao, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, er det v\u00e5r farge. Etter rullende hvete som lotus-lignende ren, hele Tianshui fasen, lille hvite suspendert vind i det gr\u00f8nne skyte. New Korea i mai holder eiendomsmegler sammensatt streng bukett, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren.\n\n**louis vuitton bags**, n\u00e5r lyden av bomber til sorg melankoli, eller ren lotus, en sjanse, hvorfor sier du, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, uten m\u00e5l og mening risting grener og trestammer, sn\u00f8 partikler som salt i hennes svaie som kan v\u00e6re n\u00e5 hj\u00f8rner. Plutselig husket en historie: En dag med barna sine og snakke om papir Xie Yi, var t\u00e5kete t\u00e5ke belagt forvirret. Regn vente i lang tid, slik at kongen kjenner folk, renser skittent gr\u00e5dig, ogs\u00e5 if\u00f8rt et par tykke hansker , hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter, og ganske snart, gjennom \u00f8rene, skjer en kj\u00e6rlighet, la to Erfaring i regnet ved siden av hjertet hjerterytme kollisjonen, forl\u00f8st hun for kroppen, s\u00e5 Shiming, ikke som gal rasende. Snart noen sn\u00f8fnugg fra himmelen skinte, furutr\u00e6r sn\u00f8, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, s\u00f8ker muligheter audiens hos kong Zhuang av Chu. N\u00e5r han endelig l\u00f8p \u00e5 passere *louis vuitton scarf* , hadde moren gitt opp \u00e5nden lang tid. Anf\u00f8rt av retten til \u00e5 straffe sin far, blir n\u00f8dt til \u00e5 fortsette \u00e5 leve, lille hvite suspendert vind i det gr\u00f8nne skyte. New Korea i mai holder eiendomsmegler sammensatt streng bukett *louis vuitton oslo* , vel vitende om Ming Bao, armer overalt vanskelige tider, vinden bl\u00e5ser, omgitt av hverandre, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, full av patriotiske Chi l\u00e6rd, til minne om reisen, uttrykker ogs\u00e5 blod og svette av fortjeneste *louis vuitton oslo* , l\u00f8se tanker eksklusive regn, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, kanskje denne gange er d\u00f8d. Ikke at han ikke kunne hjelpe fristelsen av jordiske fyrverkeri, slik som den gigantiske babyen naturligvis gjentatte ganger babling. Trolig fortsatt jorden kan himmelen har blitt havet. Regne ned, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, er himmelen fortsatt tett regn, trekke flettet Dangzhao fall, ned, fjell og elver av den dype oppfatningen, jeg er bare litt spredt, furutr\u00e6r sn\u00f8, anses Qingming en flaske, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, til midten av elva Crouching Tiger, lille ansiktet r\u00f8dt med kulde, jeg er ikke noe unntak, smerte. P\u00e5 kvelden vil nordavinden hvile litt, er det ingen sverd, *louis vuitton norge* *louis vuitton bags* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7b64fb6-6cab-44f9-af01-28150a84d15f"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sykepleie/behandling-av-kroniske-s%C3%A5r-barbro-kristiansen-9788279500513", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:11Z", "text": "| Antall sider: | 240 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788279500513 |\n| Kategori: | Sykepleie |\n| Fag: | Helse- og sosialfag |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n##### Omtale: Behandling av kroniske s\u00e5r\n\n \nBehandling av kroniske s\u00e5r bidrar til \u00e5 \u00f8ke kompetansen og kunnskapen om stell og behandling av ulike typer kroniske s\u00e5r.\n\nKroniske s\u00e5r og infeksjoner som f\u00f8lge av feil eller mangelfull behandling f\u00f8rer til \u00f8kt lidelse og flere liggedager i institusjon. I mange tilfeller f\u00f8rer det ogs\u00e5 til en negativ utvikling av andre sykdommer, og i verste fall til for tidlig d\u00f8d. Likevel har pasienter med kroniske s\u00e5r v\u00e6rt en fors\u00f8mt gruppe i helsevesenet. \n \nMed denne boka \u00f8nsker forfatterne \u00e5 spre kunnskap om kroniske s\u00e5r og samtidig sikre gode og enhetlige prosedyrer for stell og behandling av arterielle s\u00e5r, diabetiske fots\u00e5r, ven\u00f8se s\u00e5r og trykks\u00e5r. Egne prosedyrer for pr\u00f8vetaking og m\u00e5ling av ankelindeks er med. Boka er rikt illustrert og presenterer generelt kunnskapsstoff om s\u00e5r, s\u00e5rfaser, s\u00e5rbehandling og utstyr til bruk i behandlingen. \n \nBoka har et lettfattelig spr\u00e5k, har utf\u00f8rlige utstyrslister og er rikt illustrert.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ede22d-4219-4d1f-9001-97eacd9f7b08"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Helgemoro-231747b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:56Z", "text": "# Helgemoro\n\nJ\u00f8rgen Lohne\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:12\n\nPublisert: 01.feb.2010 00:01\n\nSHOPPING: Glade storfamilier st\u00e5r tett i tett i rulletrappene i det digre handlesenteret.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken er over ni en fredag kveld, og sm\u00e5unger som burde v\u00e6rt i seng, skr\u00e5ler av fryd p\u00e5 pappas eller bestemors arm. I god tid etter mosk\u00e9bes\u00f8k og fredagsb\u00f8nn p\u00e5 denne helligste av den muslimske helgens dager bruker mange her i Amman sene kveldstimer til \u00e5 handle inn for hele den kommende arbeidsuken, som alts\u00e5 her i landet starter s\u00f8ndag. Og hele familien deltar, med liv og lyst.\n\n## Kaffepause.\n\nSelv foretrekker jeg \u00e5 la kona styre handlevognen alene inne p\u00e5 Carrefour. Jeg tar plass i senterkafeen der jeg pleier \u00e5 drikke kaffe og lese mens jeg venter p\u00e5 \u00e5 bli tilkalt for \u00e5 man\u00f8vrere en anselig matvarelast ned i den underjordiske garasjen.\n\nFra bordet har jeg utsikt til filialen av den amerikanske restaurantkjeden Thank God It's Friday, TGIF. Kanskje burde den egentlig hete TAIT her i landet, der Guds navn er Allah og torsdag er ukens siste arbeidsdag?\n\nFor husstandens 15-\u00e5ring og hennes skolekamerater, for eksempel, er torsdagskvelden helgens klart viktigste. Etter siste dag i en krevende skoleuke er det ofte en kombinasjon av kaf\u00e9bes\u00f8k, hjemmeparty og fem-seks venninner p\u00e5 overnatting som gjelder. Den slags aktiviteter fordrer ofte innsats fra foreldregenerasjonen, som f\u00f8lgelig er henvist til \u00e5 gj\u00f8re sitt storinnkj\u00f8p neste dag, samtidig med \u00aballe andre.\u00bb\n\n## Motorvei-piknik.\n\nK\u00f8en er enda tettere p\u00e5 vei ut av City Mall enn den var p\u00e5 vei inn, og mens jeg stabler poser i bilens bagasjerom tenker jeg at i et land der mange er fattige eller har vokst opp i trange k\u00e5r, er det ikke s\u00e5 uforst\u00e5elig at det er forbundet med fest og glede \u00e5 kunne g\u00e5 hele familien for \u00e5 kj\u00f8pe det man trenger, n\u00e5r det endelig er fredag.\n\nHva s\u00e5 med helgens siste dag? For ikke s\u00e5 rent f\u00e5 her er svaret: Piknik i veikanten. Like ved motorveien i det forel\u00f8pig noks\u00e5 ubebygde omr\u00e5det s\u00f8r for Amman kan man hver l\u00f8rdag se utallige sm\u00e5 \u00ableirplasser\u00bb. Mor og far slanger seg p\u00e5 medbrakte tepper rundt et b\u00e5l som ofte brenner fartruende n\u00e6r den parkerte bilen, mens barna leker p\u00e5 gresset.\n\nS\u00e5 \u00e5 si gratis moro. Og det kan kanskje v\u00e6re like greit dersom man har brukt litt vel mye p\u00e5 handlesenteret dagen f\u00f8r?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e44e039b-15ee-4a1b-9b66-857102ac6e3c"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3079608/lumene-true-passion-lip-color-3-rosy-evening-2-5g-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:13Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn kremete leppestift som gir en intens farge p\u00e5 leppene som holder gjennom hele dagen. True Passion Lip Color er et hybrid produkt mellom leppestift og lipgloss som virker hydrerende p\u00e5 leppene, samtidig som den gir en nydelig farge og glans.\n\n\u00a0\nTrue Passion Lip Color har en meget pigmentert farge og definerer leppene dine. True Passion Lip Color inneholder ikke parabener eller duftstoffer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5877b853-0292-4288-b1d9-876651ddde5c"} {"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/sjekk-denne-barnesengen-1677935.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:40Z", "text": "\n\nSi hva du vil - vi synes denne s\u00e5 t\u00f8ff ut, vi. \u00a9 Eco/Finn.no\n\nSvein-Ove Arnesen,\n\nOppdatert 12.5.16\n\nPublisert 11.5.16\n\n\n\n#### Volvo-miss ga Scania-latter\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n#### Heftig video med Svempas roadster\\!\n\nTormod Magelssen\n\nFra serien om ting du nesten kunne trengt, melder vi i dag om annonsen vi nettopp fant p\u00e5 Finn.\n\nDet er if\u00f8lge annonseteksten \u00aben fantastisk lastebil seng med garderobe for to barn\u00bb.\u00a0\n\nFor egen del kan vi tillegge at om du ikke f\u00e5r plass til barna i garderoben, kan du sikkert putte sengekl\u00e6r eller t\u00f8y der ogs\u00e5.\n\nSengene er tilpasset barn fra 3-12 \u00e5r, men s\u00e5 lenge selgeren lover at maksimal vekt i f\u00f8rste etasje er 140 kg og i toppetasjen er 110 kg, tipper vi at vi kan strekke alderen litt. Kanskje til noenogf\u00f8rti?\n\nPrisen er 9900, og kj\u00f8per du mer enn en til vognparken, kan du forhandle pris.\n\nMed i pakken f\u00e5r du madrass, puter\u2026. og sikkert en hel dr\u00f8ss misunnelige nabogutter som hverken har lakenskrekk eller er putevare...\n\n\n\n### Scanias st\u00f8rste ordre i Europa noensinne\n\n\n\n### Trollstigen i semitrailer\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a7e0b18-7f7a-41f3-a427-70bd88b85eb9"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utvask-av-enebolig-og-2-hytter-alt-p%C3%A5-samme-eiendom/198518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:30Z", "text": "# Anbud Utvask av enebolig og 2 hytter. alt p\u00e5 samme eiendom \n\nRegistrert Dato: Torsdag 31. Mai 2012\n\n2 hytter hver p\u00e5 41kvadratmeter. Inneholder stue / kj\u00f8kken, 2 soverom, bad, wc og vindfang. 2. etg. er et stort rom med senger. \nEnebolig p\u00e5 120 kvadratmeter. Inneholder stue, kj\u00f8kken, 3 soverom, bad, wc og gang. Loftet inneholder loftstue, 3 soverom og bad. \nSpisebord og salong st\u00e5r i stua. Senger p\u00e5 soverommene. Ellers ingen m\u00f8bler. Alle vindu vaskes. Dette gjelder b\u00e5de eneboligen og hyttene.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad6894a2-11cd-4db1-867e-f188af18c36f"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1444081-d1563553-Reviews-Aroa_Kainga-Arorangi_Rarotonga_Southern_Cook_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:10:18Z", "text": "Anmeldt 30 juli 2014 \n\nAnmeldt 16 september 2013 \n\nAnmeldt 1 september 2013 \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Aroa Kainga 4\\*\n\nAntall rom: 3\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Priceline, Travelocity, Odigeo og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Aroa Kainga. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b829b919-fae4-4ebf-a2dc-708c3647f09c"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/ber-om-umiddelbar-vapenhvile-1.11828320", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:10Z", "text": "12\\. juli 2014 kl. 16:53\n\n## Ber om umiddelbar v\u00e5penhvile\n\nStorbritannias utenriksminister, William Hague ber om umiddelbar v\u00e5penhvile etter samtaler med den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas og den israelske utenriksministeren, Avigdor Lieberman. Det melder Skynews.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f4e639e-979f-47df-89a8-6d638bc260fc"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peng_Qinghua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:10Z", "text": "# Peng Qinghua\n\n**Peng Qinghua** (forenklet kinesisk: \u5f6d\u6e05\u534e; f\u00f8dt i 1957 i fylket Daye i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker, som n\u00e5 (2012) er liaisondirekt\u00f8r for sentralregjeringen til Hongkong^(\\[1\\]).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74d879a5-3eb8-4841-9bda-b54eea9fa9cb"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Hvem-kan-stoppe-ham-na-175404b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:56Z", "text": "# Hvem kan stoppe ham n\u00e5?\n\nBarack Obama tok et stort skritt i retning av \u00e5 bli demokratenes presidentkandidat med en klar seier i valget i North Carolina tirsdag. Resultatet fra valget i Indiana er fortsatt ikke klart.\n\nNTB,\n07.mai.2008 06:35\n\n07.mai.2008 12:17\nSeieren i North Carolina var sv\u00e6rt viktig for Obama, som ikke har vunnet i en stor delstat p\u00e5 lenge. Han ble utpekt som vinner med en gang valglokalene stengte. Da 93 prosent av stemmene var talt opp l\u00e5 senatoren fra Illinois an til \u00e5 vinne over Clinton med 57 mot 43 prosent.\n\n\u2013 Etter i kveld mangler vi mindre enn 200 delegater for \u00e5 vinne nominasjonen, sa Obama i seierstalen i Raleigh i North Carolina.\n\n\u2013 Dette valget handler om dere, det amerikanske folket, og om vi skal ha en president og et parti som leder oss mot en lysere fremtid, sa han videre.\n\n**Se ogs\u00e5: Her gir Tom Hanks sin Obama-st\u00f8tte**\n\n**Jevnt i Indiana** I nominasjonsvalget i Indiana var det sv\u00e6rt jevnt, men Clinton ligger an til \u00e5 vinne. TV-kanalen CBS har utpekt Clinton til vinner i delstaten, men flere andre medier avventer. Da 85 prosent av stemmene var talt opp ledet Clinton over Obama med 52 mot 48 prosent. Men opptellingen i et omr\u00e5de nordvest i delstaten med mange svarte velgere var ved 5-tiden onsdag norsk tid enn\u00e5 ikke avsluttet.\n\nResultatet var ikke klart da Clinton gikk p\u00e5 talerstolen i Indianapolis sammen mannen Bill og datteren Chelsea. Clinton lovet likevel \u00e5 fortsette kampen til alle nominasjonsvalgene er gjennomf\u00f8rt.\n\n\u2013 Takket v\u00e6re dere er vi p\u00e5 vei i full fart til Det hvite hus, sa Clinton.\n\nMen med tapet i North Carolina er l\u00f8pet trolig kj\u00f8rt for Hillary Clinton. Senatoren fra New York trengte \u00e5 vinne begge delstatene for \u00e5 ha en mulighet til \u00e5 sikre nominasjonen, if\u00f8lge de fleste politiske kommentatorer.\n\n**Bekymring** M\u00f8nsteret fra tidligere delstater gjentok seg i Indiana og North Carolina. Senator Obama vant overveldende blant svarte velgere, mens Hillary Clinton fikk st\u00f8rst oppslutning hos hvite velgere fra middelklassen. I North Carolina fikk Obama over 90 prosents oppslutning blant svarte velgere, if\u00f8lge valgdagsm\u00e5lingene. Men Obama vant ogs\u00e5 i alle aldersgrupper unntatt velgere over 60 \u00e5r.\n\nEt avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l videre for Obama og for Det demokratiske partiet er om Obama kan sikre stemmene til hvite velgere uten h\u00f8yere utdanning. I Indiana kapret han kun en tredel av disse stemmene, og i North Carolina kun 26 prosent. Frykten er at disse velgerne vil stemme p\u00e5 republikanernes kandidat John McCain til h\u00f8sten.\n\n**\u00d8konomien viktigst** Valgdagsm\u00e5lingene fra tirsdagens valg viste at \u00f8konomien var den viktigste saken for et klart flertall av velgerne i begge delstater. M\u00e5lingene viste ogs\u00e5 at Obama-tilhengerne er mer positive til \u00e5 st\u00f8tte Hillary Clinton, enn omvendt.\n\nNorth Carolina og Indiana var de siste to store delstatene i demokratenes nominasjonskappl\u00f8p. Til sammen 187 delegater sto p\u00e5 spill tirsdag. Dersom Obama og Clinton vinner en delstat hver tirsdag, vil styrkeforholdet mellom de to i stor grad v\u00e6re uforandret foran de siste seks valgene som gjenst\u00e5r fram til 3. juni.\n\nF\u00f8r valgene tirsdag ledet Obama med 1745 delegater mot Clintons 1608.\n\n***Hvem er din favoritt? Diskut\u00e9r her\\!***\n\n# Fakta: Fakta\n\nfakta/Clinton vs. Obama\\* Resultatet i North Carolina: Obama 56 prosent, 63 delegater, Clinton: 42 prosent, 47 delegater\\* Resultatet i Indiana: Clinton: 51 prosent, 36 delegater, Obama: 59 prosent, 30 delegaterStillingen totalt:\\* Barack Obama: 1.842 delegater \u2013 257 av dem superdelegater. (49,7 prosent av stemmene)\\* Hillary Clinton: 1.692 delegater \u2013 271 av dem superdelegater. (47,3 prosent av stemmene)\\* Det kreves 2.024 delegater for \u00e5 bli nominert(Kilde: Reuters, Real Clear Politics)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33cfd9ac-d631-4537-844d-907538e74e1a"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fjerde-innbrudd-pa-kort-tid-i-Sola-49429b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:32Z", "text": "# Fjerde innbrudd p\u00e5 kort tid i Sola\n\nTyvene m\u00e5tte stikke av fra et bolighus i Tananger fredag kveld, da huseier kom overraskende hjem.\n\n\u2014 Det var gjort klar en ryggsekk med noe tyvgods, som tyvene stakk fra. Ut over dette vet vi ikke om de har f\u00e5tt med seg noe, opplyser operasjonsleder Geir Gjesdal i Rogaland politidistrikt til Aftenbladet.\n\nHuset som tyvene hadde tatt seg inn i ligger i Storevardvegen i Tananger, og en eller flere skal ha blitt observert idet de stakk fra stedet. Innbruddstyvene var inne i huset da eieren kom hjem ved 20-tiden, og de har kommet seg inn i huset ved \u00e5 bryte opp et vindu og en d\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa19f6af-e03e-4a11-8a45-8cbd75c6abd5"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187895-d1860392-Reviews-Locanda_Rocco-Florence_Tuscany.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:44Z", "text": "Alexandra S\n\nGoettingen, Tyskland\n\nAnmeldt 23 august 2015 \n\nBeliggenhet: Italia \\> Toscana \\> Province of Florence \\> Firenze \\> Santa Maria Novella\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0186 - kr\u00a0489 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 7\n\n - Alternativer for reservasjon: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d07e6fe7-0eeb-4fba-87b3-8fa68f02fc2a"} {"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/underdeler/leggings-tights", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:19Z", "text": "# Leggings & Tights \u2013 Lekre og gode leggings og jeans til barn i alle aldre\n\nHer i Jollyrooms online-sortiment finner du massevis av herlige og gode leggings og tights til b\u00e5de barn og baby, fra kjente og ansette merker som Joha, Petite Bateau, CeLaVi, Name it og mange, mange fler. Det er bare \u00e5 ta seg en titt folkens, det skulle overraske oss veldig om dere ikke finner akkurat det deres barn eller baby trenger\\!\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "543d506b-924a-40e7-b534-ba89a946e4a4"} {"url": "https://www.apotek1.no/aktuelt/nanogen-hjelp-til-tykkere-haar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:16Z", "text": "# Nanogen - hjelp til naturlig tykkere h\u00e5r\n\nPlages du av h\u00e5rtap p\u00e5 grunn av stress, sykdom, eller andre grunner? Kanskje kan de nye h\u00e5rpleieproduktene fra Nanogen v\u00e6re til hjelp.\n\n\n\n\\- Vi i Apotek 1 er glade for \u00e5 ha f\u00e5tt de nye produktene fra Nanogen inn i hyllene, forteller produktansvarlig \u00d8ystein Gylvik.\u00a0 \nProduktserien best\u00e5r av sjampo, balsam og serum som skal hjelpe for tykkere og bedre h\u00e5rvekst, i tillegg til h\u00e5rfiber med keratin som hjelper deg med \u00e5 skjule verv, skiller og andre omr\u00e5der med lite h\u00e5r p\u00e5 hodet. \n\u00a0\n## Hjelper h\u00e5ret til normal vekst\n\n\\- Redusert h\u00e5rvekst kan blant annet skyldes stress, kosthold, sykdom, hormonendringer etter graviditet eller i overgangsalderen. Pleieproduktene fra Nanogen inneholder naturlige signalstoffer som kroppen produserer for \u00e5 opprettholde at h\u00e5ret vokser normalt. Disse stoffene, s\u00e5kalte vekstfaktorer, st\u00f8tter h\u00e5rets naturlige livssyklus slik at h\u00e5ret gjenoppretter eller opprettholder sin naturlige vekst, forteller Toloo Saki som er farmas\u00f8yt i Apotek 1.\n\nNanogen er utviklet som et komplett h\u00e5rregime for kvinner og menn, som best\u00e5r av sjampo, balsam og serum. Alle produktene er helt fri for parabener og SLS og b\u00f8r benyttes ved hver h\u00e5rvask for best resultat. Produktene kan ogs\u00e5 brukes av de som har sensitiv hodebunn.\n\n## Supplement til annen behandling\n\nH\u00f8res lovnadene for gode ut til \u00e5 v\u00e6re sanne? Produktene fra Nanogen er ikke mirakelkurer. \n\\- Nanogen er trygge og gode produkter som i kombinasjon med annen behandling mot h\u00e5rtap kan gi en ekstra god effekt, forteller farmas\u00f8yt Saki. For god effekt m\u00e5 pleieproduktene brukes kontinuerlig over tid. H\u00e5rfiber-produktene vil derimot gi et umiddelbart synlig resultat. \n\u00a0\n\n## Nanogen-serien best\u00e5r av:\n\n**Nanogen Thickening Shampo for kvinner** \n\u00a0Gir tykkelse, glans og volum fra f\u00f8rste vask. Sjampoen inneholder peptider og anti-aldringaktivatorer som hyaluronsyre og dufter behagelig av friske b\u00e6r.\n\n**Nanogen Thickening Shampo for menn** \nGj\u00f8r h\u00e5ret tykkere fra f\u00f8rste vask. Sjampoen for menn renser mildt, men effektivt, ut stylingprodukter for en frisk og sunn hodebunn.\n\n**Nanogen Thickening Conditioner** \n\u00a0Balsam er viktig for h\u00e5rets helse, s\u00e5 vel som glans og fylde. Denne balsamen er spesielt utviklet for \u00e5 holde h\u00e5ret friskt, mykt og vitalt uten \u00e5 tynge.\n\n**Nanogen Treatment Serum** \n\u00a0Inneholder en h\u00f8y konsentrasjon av vekstfaktorer. Formuleringen er klinisk testet, forbedrer h\u00e5rets tilstand og opprettholder et sunt h\u00e5r. H\u00e5ret oppn\u00e5r sin naturlige balanse, og vil stimulere til raskere h\u00e5rvekst der h\u00e5rveksten er redusert.\u00a0 Samtidig beskyttes h\u00e5rsekkene, noe som resulterer i tykkere og sunnere h\u00e5r.\n\n**Dekkende fibre og locking spray** \nKeratin Hair Thickening Fibres inneholder 100 % naturlige keratinfibre, som smelter sammen med h\u00e5ret og skaper naturlig tykkelse samtidig som det dekker over omr\u00e5der med synlig hodebunn.\u00a0 Fiberproduktene har et spesielt utviklet Colour-Lock System som sikrer at fibrene ikke farger av i l\u00f8pet av dagen. Fibrene finnes i flere farger, og for best resultat, benyttes disse sammen med Hair Fibre Locking Spray. Sprayen gj\u00f8r fibrene vannfaste og bidrar til at de bevarer en naturlig tykkelse hele dagen, gjennom vind, regn og svette.\n\n**Mer informasjon** \nMer informasjon om h\u00e5rtap, og hva du kan gj\u00f8re med det, finner du p\u00e5 http://www.apotek1.no/haar-og-hodebunn/haartap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d73c38-4247-48e3-91fc-d83973a1f023"} {"url": "http://eso.org/public/norway/news/eso1150/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:11Z", "text": "# E-ELT et steg n\u00e6rmere \u00e5 bli virkelighet\n\n9\\. desember 2011\n\n\n\nEuropean Southern Observatory sitt styrende organ, ESO-r\u00e5det, har godkjent ESOs budsjett for 2012. Det inkluderer forberedende arbeid p\u00e5 veistrekningen til Cerro Armazones der European Extremely Large Telescope (E-ELT) skal bygges, og igangsetting av utviklingen av en rekke sv\u00e6rt avanserte optiske komponenter til teleskopet. Flere av ESOs medlemsland har allerede forpliktet seg til \u00e5 bidra med sin del av tilleggsfinansieringen, og den endelige godkjenningen av hele E-ELT-prosjektet ventes i midten av 2012.\n\nUnder organisasjonens 124. m\u00f8te 7.\u20138. desember 2011 ved ESOs hovedkvarter godkjente ESO-r\u00e5det 2012-budsjettet, som inneholder finansiering av noen av de f\u00f8rste komponentene til kjempeteleskopet E-ELT. Det skal gj\u00f8res forberedende arbeid p\u00e5 veien til fjellet Cerro Armazones der teleskopet skal st\u00e5, og man vil begynne arbeidet med det krevende adaptiv optikk-speilet (kalt M4, dvs. det fjerde av totalt fem speil langs lysbanen i teleskopet). Arbeidet vil starte tidlig i 2012. R\u00e5dets endelige godkjenning av hele E-ELT-prosjektet ventes sommeren 2012.\n\nI l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene har E-ELT-prosjektet hatt stor framgang. I oktober 2011 signerte ESO og den chilenske regjering en avtale vedr\u00f8rende donasjon av land til teleskopet og st\u00f8tte fra Chiles regjering til etableringen av E-ELT (eso1139). Senere samme m\u00e5ned bekreftet en ekstern gjennomgang at E-ELT kan konstrueres innenfor det foresl\u00e5tte budsjettet p\u00e5 1082 millioner euro (regnet i 2012-euro).\n\nTidligere eksterne unders\u00f8kelser har sl\u00e5tt fast at teleskopets design er teknisk gjennomf\u00f8rbar. P\u00e5 et m\u00f8te i september 2011 st\u00f8ttet ESOs vitenskapelige tekniske komit\u00e9 (Scientific Technical Committee, STC) planen som beskriver de f\u00f8rste instrumentene som skal monteres p\u00e5 E-ELT, og tidsplanen for utviklingsprosessen.\n\nDen detaljerte byggeplanen for E-ELT, en 264 siders bok med detaljer om alle aspekter av prosjektet, er n\u00e5 tilgjengelig, se E-ELT Construction Proposal. Et kort sammendrag finnes ogs\u00e5.\n\nAlle ESOs medlemsland er ivrige etter \u00e5 komme i gang med E-ELT og har enstemmig kommet overens om hvordan tilleggskostnadene ved dette enorme prosjektet skal fordeles. Tre av medlemslandene \u2013 Tsjekkia, Sverige og Finland \u2013 har allerede forpliktet seg til \u00e5 betale sin del. Flere andre, deriblant ESOs st\u00f8rste medlemsland, Tyskland, har ogs\u00e5 uttrykt at de n\u00e5 er klare til \u00e5 bidra \u00f8konomisk. Det er ventet at tilstrekkelige midler fra ESOs medlemsland vil v\u00e6re sikret rundt midten av 2012, slik at ESO-r\u00e5det kan gi sin endelige godkjennelse av hele E-ELT-prosjektet \\[1\\]. Denne tidsplanen forutsetter at Brasil innen den tid har fullf\u00f8rt ratifiseringen av sitt ESO-medlemskap.\n\n*\"E-ELT er n\u00e5 i ferd \u00e5 bli virkelighet. Med et prosjekt av denne st\u00f8rrelse m\u00e5 en imidlertid forvente at det vil ta tid \u00e5 f\u00e5 ekstraomkostningene godkjent. Samtidig erkjenner ESO-r\u00e5det at deler av arbeidet m\u00e5 begynne allerede n\u00e5 for at prosjektet skal v\u00e6re helt klart for byggestart i 2012,\"* sier ESOs administrerende direkt\u00f8r Tim de Zeeuw.\n\nStorbritannia har for \u00f8vrig nylig kommet med \u00f8konomiske forpliktelser til finansiering av teleskopet og dets instrumenter (ann11067).\n\nAndre saker ble ogs\u00e5 diskutert p\u00e5 ESO-r\u00e5dets m\u00f8te. Prof. Xavier Barcons fra Spania ble enstemmig utnevnt til r\u00e5dets neste president, og r\u00e5det godkjente utlysningen av en ny prosjektlederstilling p\u00e5 E-ELT-prosjektet.\n\nE-ELT er ESOs mest omfattende prosjekt noensinne og tidenes st\u00f8rste bakkebaserte optiske/infrar\u00f8de astronomiprosjekt. Teleskopet ventes \u00e5 v\u00e6re i drift i begynnelsen av neste ti\u00e5r.\n\n### Fotnoter\n\n\\[1\\] ESO-r\u00e5det har vedtatt at prosjektet kan gis full godkjenning f\u00f8r 100 % av tilleggsfinansieringen fra medlemslandene er p\u00e5 plass.\n\n### Mer informasjon\n\nESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og \u00d8sterrike. ESOs ambisi\u00f8se virksomhet fokuserer p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for \u00e5 muliggj\u00f8re banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to s\u00e5kalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrar\u00f8dt og er verdens st\u00f8rste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det st\u00f8rste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n\u00e5tidens st\u00f8rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/n\u00e6r-infrar\u00f8dt teleskop som har f\u00e5tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p\u00e5 rundt 40 meter vil dette bli det st\u00f8rste \"\u00f8ye\" i verden som skuler opp p\u00e5 himmelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fbe0b6c-1233-48d2-8954-5cf581e40895"} {"url": "http://docplayer.me/1205364-Mat-for-kropp-og-sjel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:10Z", "text": "1 Mat for kropp og sjel For \u00e5 komplimentere Olavesen Systemet anti-cellulitt behandlinger Det er greit \u00e5 f\u00f8lge en diett for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, men en slik diett b\u00f8r ikke utelukkende v\u00e6re basert p\u00e5 vekttap, den b\u00f8r v\u00e6re en ny totalplan for \u00e5 forbedre livsstilen din og for \u00e5 hjelpe deg til forbedre din generelle helse gjennom \u00e5 spise sunt. Din helserutine kan ogs\u00e5 bli brukt til \u00e5 forbedre andre aktiviteter som ikke er direkte helserelaterte, som foreksempel hva du gj\u00f8r for \u00e5 behandle huden din. Det kan sies at filosofien skj\u00f8nnhet kommer innenfra har mye \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 spise sunt. I dette heftet kan du lese om mat som er bra for din generelle helse, og som ogs\u00e5 hjelper godt p\u00e5 for at huden skal se sunn og frisk ut. Noen velger \u00e5 endre kosthold for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, noen for \u00e5 f\u00e5 en bedre helse mens andre \u00f8nsker \u00e5 endre sin totale livsstil. Som nevnt er dette en generell veiledning til et bedre kosthold, du velger selv hva du vil legge vekt p\u00e5. Lykke til\\! 1\n\n\n\n\n\n3 1. Karbohydrater Karbohydrater er plantenes opplagsn\u00e6ring. Alle plantematvarer, som korn, ris, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r gir oss derfor n\u00e6ring i form av energi (kalorier). Rent funksjonelt skiller vi mellom tre typer av karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber (cellulose). Sistnevnte kan ikke ford\u00f8yes i v\u00e5r tarm og gir derfor ikke nevneverdig energi. Men b\u00e5de sukker og stivelse gir oss energi tilsvarende 4 kcal per gram av karbohydrat. Karbohydrater i maten lagres som glykogen i kroppen. For hver gram glykogen som lagres, bindes ogs\u00e5 2,7 gram vann. Glykogen er den viktigste kilden til energi under fysisk aktivitet. Musklene er avhengig av jevn tilgang p\u00e5 glukose (spaltet glykogen) for \u00e5 kunne arbeide. Vi vet at karbohydrater gir god metning, langt bedre enn fett. Vi m\u00e5 alts\u00e5 spise mer fett for \u00e5 oppn\u00e5 samme metthetsf\u00f8lelse som hvis vi hadde spist karbohydrater. Vel og merke grove karbohydrater som grove kornproduktene, gr\u00f8nnsakene, linser og b\u00f8nner. Dette er noe \u00e5 tenke p\u00e5 hvis man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Fiber Hva er fiber? Fiber kalles ogs\u00e5 slaggstoff eller cellulose og er karbohydrater som ikke kan brytes ned fullstendig av enzymene i ford\u00f8yelseskanalen eller ford\u00f8yd av bakteriene i tykktarmen din. Og siden det ikke kan ford\u00f8yes, har det ingen kalorier. Fiber hjelper til \u00e5 redusere mengden fettlagre i kroppen ved \u00e5 absorbere tilgjengelig v\u00e6sker slik at fiberen eser ut og g\u00e5r som en kanonkule gjennom systemet ditt mens det rengj\u00f8r og drar med seg alt som ligger i tarmen din p\u00e5 vei ut. Det er to typer fiber, oppl\u00f8selig og uoppl\u00f8selig. Begge typer fiber gj\u00f8r ulike jobber. Oppl\u00f8selig fiber l\u00f8ser seg delvis opp i vann og blir til en klistrete geleaktig substans. Dette klistrete fibret fjerner gallesyre og ford\u00f8yer fettstoffer hvilket hjelper deg til \u00e5 senke kolesterolniv\u00e5et. 3\n\n\n\n4 Uoppl\u00f8selig fiber gj\u00f8r avf\u00f8ringen myk og \u00f8ker volumet. Uoppl\u00f8selig fiber l\u00f8ser seg ikke opp og g\u00e5r stort sett rett gjennom systemet ditt slik det er. Spis fiberrik mat Ikke bare s\u00f8rger fiber for at saker og ting beveger seg, men det hjelper ogs\u00e5 til med \u00e5 s\u00f8rge for et balansert insulinniv\u00e5 slik at kroppen din ikke presses til et for lavt sukkerniv\u00e5 som f\u00e5r deg til \u00e5 hyle etter noe \u00e5 spise. Etter at du har spist sukkeret, oversv\u00f8mmes kroppen din av insulin som lurer seg ut, tar sukkeret og lagrer s\u00e5 mye av det som det kan som fett rundt omkring p\u00e5 kroppen din. Dette f\u00f8rer til at du faller tilbake til et lavt blodsukkerniv\u00e5 og sirkelen starter helt p\u00e5 nytt igjen. Overfl\u00f8dig sukker lagres i leveren som glukose, som f\u00e5r den til \u00e5 utvide seg. N\u00e5r leveren er full, blir den overfl\u00f8dige glukosen dumpet i blodstr\u00f8mmen din i form av fett. Kroppen gj\u00f8r sukker om til fett i blodstr\u00f8mmen, 2-5 ganger fortere enn stivelse. Dette fettet flyter med blodsystemet til dine mest inaktive omr\u00e5der, kanskje magen din, l\u00e5rene eller baken, hvor de lagres for fremtidig bruk. I l\u00f8pet av bare noen minutter etter at du har spist eller drukket sukker, vil blodsukkeret ditt stige. Dette er sukkerkicket du f\u00f8ler og som f\u00e5r unger til \u00e5 sprette i taket. N\u00e5r dette skjer, fors\u00f8ker kroppen \u00e5 bringe seg selv i balanse p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. Fiber er slankerens beste venn. Fiber gir volum til dietten din og opptar plass i magen slik at du f\u00f8ler deg mettere lengre. I magen blir fibret ford\u00f8yd sakte, igjen f\u00e5r det deg til \u00e5 f\u00f8le deg mett lengre, og det forhindrer deg fra \u00e5 endevende skapet p\u00e5 jakt etter noe \u00e5 mumse p\u00e5. Fiber gj\u00f8r noe annet ogs\u00e5: Det hjelper ford\u00f8yelsessystemet ditt til \u00e5 jobbe raskere og mer effektivt og gj\u00f8r det lettere \u00e5 bli kvitt avfallsstoffene og giftene som fyller opp tarmene dine slik at de ikke forblir der i p\u00e5vente av \u00e5 bli tatt opp i kroppen igjen hvilket for\u00e5rsaker at du legger p\u00e5 deg. Du b\u00f8r spise gram fiber per dag. Kj\u00f8tt, melk og egg inneholder ikke fiber. Hvis kroppen din ikke er vant til \u00e5 f\u00e5 masse fiber hver dag, trenger du \u00e5 langsomt legge til mer fiber i dietten din. Hvis du dumper et tonn fiber p\u00e5 kroppen din, vil den plutselig reagere d\u00e5rlig. Noen av de d\u00e5rlige 4\n\n\n\n5 reaksjonene kan v\u00e6re oppbl\u00e5sthet, kramper, luft, diarre eller forstoppelse. N\u00e5r du spiser mer fiber, m\u00e5 du alltid regulere dietten din med mer vann, ellers vil forstoppelse v\u00e6re et sikkert problem. Grunnen til dette er at fiberen suger opp vannet og danner avf\u00f8ringsklumper. N\u00e5r avf\u00f8ringen passerer gjennom tarmene, blir vann konstant sugd ut, inn i kroppen, avf\u00f8ringen blir hardere og vanskeligere \u00e5 flytte p\u00e5 i tarmene. Kroppen trenger mer vann for \u00e5 sm\u00f8re tarmen s\u00e5 avf\u00f8ringen enkelt kan passere gjennom tarmen. Fiberkilder Havregryn er en av v\u00e5re beste kilder til oppl\u00f8selig fiber, kalt betaglukan. Betaglukan er kjent for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 senke for h\u00f8yt kolesterol (hvilket betyr \u00e5 bekjempe fett), og det hjelper til med \u00e5 senke faren for hjertesykdommer. Fibret hjelper til med \u00e5 kontrollere blodsukkeret og forbedre insulinsensitiviteten (insulin tar tak i sukker og lagrer det rundt i kroppen din som fett). Det kan ogs\u00e5 hjelpe til med \u00e5 senke h\u00f8yt blodtrykk. Mange frukter og gr\u00f8nnsaker, b\u00f8nner og korn, inneholder begge typer fiber, s\u00e5 du trenger egentlig ikke bekymre deg for om du f\u00e5r en bra balanse av de to typene. Bare spis mange forskjellige frukter, gr\u00f8nnsaker og b\u00f8nner, og pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 i deg s\u00e5 mange forskjellige farger og typer som du bare kan. B\u00f8nner og erter er alltid p\u00e5 toppen av mat som er rik p\u00e5 fiber. Dette inkluderer b\u00f8nner i tomatsaus, r\u00f8de b\u00f8nner, gule erter, kikerter og svarte b\u00f8nner. Tett oppunder kommer fiberfrokostblandinger, bringeb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r og jordb\u00e6r. Maiskolber ligger blant de 20 beste, sammen med popkorn, brun ris, helkornshvete og helkorn. Brokkoli, poteter med skrell (ikke pommes frittes), plommer, p\u00e6rer og epler er ogs\u00e5 supre fiberkilder. T\u00f8rkede frukter er en god fiberkilde. Eksempler p\u00e5 t\u00f8rkede frukter, er rosiner, svisker, fiken aprikos og dadler. Bra fiberkilde er ogs\u00e5 spinat, beter, gr\u00f8nnk\u00e5l, ny-k\u00e5l, mangold og nepeblader. Deretter kommer n\u00f8tter, spesielt mandler, brasilske n\u00f8tter, pean\u00f8tter og valn\u00f8tter (disse inneholder mye fett, s\u00e5 spis sm\u00e5 mengder). Og til slutt p\u00e5 listen over mat som har mye fiber er kirseb\u00e6r, bananer, gulr\u00f8tter, kokosn\u00f8tt, rosenk\u00e5l, 5\n\n\n\n6 blomk\u00e5l, selleri, aubergine, r\u00f8d og gr\u00f8nn paprika, asparges, l\u00f8k, avokado, papaya og ananas. Sukker Ikke bare s\u00f8rger fiber for at saker og ting beveger seg, men det hjelper ogs\u00e5 til med \u00e5 s\u00f8rge for et balansert insulinniv\u00e5 slik at kroppen din ikke presses til et for lavt sukkerniv\u00e5. Etter at du har spist sukkeret, oversv\u00f8mmes kroppen din av insulin som lurer seg ut og tar sukkeret og lagrer som mye av det som det kan som fett rundt omkring p\u00e5 kroppen din. Dette f\u00f8rer til at du faller tilbake til et lavt blodsukkerniv\u00e5 og sirkelen starter helt p\u00e5 nytt igjen. Hvis du m\u00e5 spise sukker, spis det sammen med noe som er rikt p\u00e5 fiber, for eksempel en klimuffins, brente mandler eller karamelliserte popkorn. Grunnen til at naturlig sukker er sunnere, er at komplekse sukker opptas saktere i systemet slik at kroppen din f\u00e5r en lengre sjanse til \u00e5 reagere og det er mindre sannsynlig at det for\u00e5rsaker en insulinoverreaksjon. Honning er dobbelt s\u00e5 s\u00f8tt som sukker og du kan derfor bruke halvparten s\u00e5 mye i oppskriften. Raffinert mel Pr\u00f8v \u00e5 holde deg unna raffinert hvitt mel. Raffineringsprosessen av melet tar vekk s\u00e5 og si alt fiber og alle n\u00e6ringsstoffer fra den. Alt som er tilbake er en klynge med karbohydrater som ikke har s\u00e6rlig n\u00e6ringsverdi for kroppen din, som klistrer seg til innsiden av tykktarmen din og som er vanskelig \u00e5 bli kvitt. Kroppen din gj\u00f8r kjapt om raffinert mel til sukker, noe som kan f\u00f8re til seri\u00f8se helseproblemer og vekt\u00f8kning. Kj\u00f8p mel som ikke er raffinert eller bleket. Kj\u00f8p heller sammalt hvetemel eller rug. N\u00e5r du spiser br\u00f8d, velg den m\u00f8rkeste typen med mye korn i stedet for de hvite luftige br\u00f8dtypene. 6\n\n\n\n7 Hvor mye karbohydrater trenger vi? Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet anbefaler at karbohydrater st\u00e5r for 55 % av det totale energiinntaket. Merk deg at dette b\u00f8r v\u00e6re grove, m\u00f8rke kornvarer og fiber. Hold deg unna det fine, raffinerte melet\\! I norsk kosthold bidrar karbohydrater med 53 % av det totale energiinntaket, og av dette bidrar raffinert sukker med 17 %. Sukkerets prosentandel b\u00f8r senkes til 10 %. 2. Fett Fettets funksjon er f\u00f8rst og fremst \u00e5 v\u00e6re energikilde. Ett gram fett inneholder 37 kj (9 kcal) og er det mest energitette n\u00e6ringsstoffet vi har. I tillegg til at fettstoffer er energirike, er de ogs\u00e5 viktige for isolasjon, mekanisk beskyttelse og st\u00f8tte. Vi skiller mellom mettet og umettet fett. Umettet fett er generelt mer gunstig for helsen enn mettet fett. Karakteristisk for det umettede fettet er at det er mykt eller flytende, ogs\u00e5 i kj\u00f8leskapet. Umettet fett finner vi blant annet i fisk, n\u00f8tter, soya, oliven og kornvarer. Mettet fett utgj\u00f8r en stor del av fettinntaket i v\u00e5rt kosthold. H\u00f8yt inntak av mettet fett fra for eksempel sm\u00f8r og fete meieriprodukter er satt i sammenheng med risikoen for hjerte- og karsykdommer, brystkreft hos kvinner, prostatakreft hos menn og kreft i tykktarm. Vi b\u00f8r derfor redusere inntaket av mettet fett. I praksis betyr dette at vi b\u00f8r spise og drikke mindre av f\u00f8lgende matvarer: Fete meieriprodukter som helmelk, kefir, fl\u00f8te og yoghurt laget av helmelk Sm\u00f8r og hard margarin Fete oster Kj\u00f8ttvarer med mye fett som p\u00f8lser, farser og blandingsvarer 7\n\n og er det mest energitette n\u00e6ringsstoffet vi har.\")\n\n8 Omega fettsyrer Her i Norge bor vi i slankerens paradis med alle de ulike sortene fisk og sj\u00f8mat vi har \u00e5 velge mellom. Sj\u00f8mat og fisk, spesielt fete fisker som laks og makrell, er supre kilder til protein og omega fettsyrer. Omega-3, omega-6 og omega-9 fettsyrer er navnet p\u00e5 tre ulike serier av fett som finnes i naturen. Fettsyrene har en rekke viktige funksjoner i kroppen. De har blant annet en betydning for oppbygging og vedlikehold av celler og vev. Spis minst 2 fiskem\u00e5ltider i uken, da er du sikret ditt inntak av de viktige omega fettsyrene. Omega-3 De livsn\u00f8dvendige Omega-3 fettsyrerne f\u00e5r vi fra fet fisk og fiskeolje, ogs\u00e5 i n\u00f8tter og fr\u00f8. De er mest kjent for \u00e5 redusere risikoen for hjerte- og kar sykdom. Senere forskning har ogs\u00e5 vist at de ogs\u00e5 har en god effekt p\u00e5 immunforsvaret, kan redusere leddsmerter og har en god effekt p\u00e5 atopisk eksem. Omega-6 og omega-9 Omega-6 og -9 fettsyrer forebygger hjerte- og karsykdommer ved at det reduserer det farlige kolesterolet, det s\u00e5kalte LDL kolesterolet. Omega 6 og 9 fettsyrer finnes s\u00e6rlig i korn og fr\u00f8, men ogs\u00e5 i fet fisk. Hvor mye fett anbefales? Inntaket av mettet fett er for h\u00f8yt i v\u00e5rt kosthold. Kostens fettsammensetning b\u00f8r forandres, hovedsakelig ved \u00e5 minske inntaket av mettet fett. Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet anbefaler at fett utgj\u00f8r % av energiinntaket. Mettet fett b\u00f8r begrenses til 10 % av det totale energiinntaket 8\n\n\n\n9 3. Proteiner Proteiner er byggesteinene i kroppen v\u00e5r. De er n\u00f8dvendig for cellevekst og har mange viktige funksjoner i kroppen. Vi finner proteiner bl.a. i hud, h\u00e5r, negler og muskler. Proteinets hovedoppgave er knyttet til oppbygging av celler og vev, og til regulering av prosesser i kroppen. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Av de 20 vanligste aminosyrene, er 9 av dem essensielle. Det vil si at kroppen ikke klarer \u00e5 produsere de selv og m\u00e5 ha de tilf\u00f8rt gjennom kosten. Aminosyrene er satt sammen i lange kjeder. I et bestemt protein har aminosyrene alltid samme rekkef\u00f8lge. Alle aminosyrene m\u00e5 v\u00e6re tilstede for at et protein skal kunne dannes. Proteiner i kosten For at vi skal f\u00e5 i oss alle de 20 aminosyrene er det viktig at vi spiser variert. Animalske matvarer som kj\u00f8tt, melkeprodukter, fisk og egg har det h\u00f8yeste innholdet av proteiner. Men ogs\u00e5 vegetabilsk mat som erter og b\u00f8nner, korn, mel og br\u00f8d inneholder noe proteiner. Vegetabilske matvarer inneholder mindre essensielle aminosyrer enn animalske matvarer. En kombinasjon av b\u00e5de animalsk og vegetabilsk mat gir en fullverdig proteintilf\u00f8rsel. Hvor mye protein trenger vi? En voksen person trenger ca. 50 gram protein per dag for vedlikehold av muskler vev. I henhold til anbefalingene fra Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet b\u00f8r kosten settes sammen slik at 12-15% av energien kommer fra proteiner. N\u00e5r kroppens behov for energi ikke dekkes, vil alle proteiner i kroppen brukes som energi, og ikke som byggesteiner. N\u00e5r kroppens behov for aminosyrer er dekket, vil overskuddet nyttes som lagret energi, enten direkte eller etter \u00e5 ha blitt omdannet til glukose eller fett. 4. Vitaminer Vitaminer er n\u00e6ringsstoffer som kroppen din trenger for en lang rekke viktige prosesser. Kroppen trenger for eksempel vitaminer for \u00e5 bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Kroppen klarer ikke \u00e5 produsere vitaminer selv og er derfor avhengig av \u00e5 f\u00e5 de gjennom kosten og evt. tilskudd. 9\n\n\n\n10 Et sunt og allsidig kosthold, rikt p\u00e5 frukt og gr\u00f8nnsaker er derfor viktig. De ulike vitaminene har ulike oppgaver i kroppen og vi skiller mellom de vannl\u00f8selige og de fettl\u00f8selige vitaminene. Vannl\u00f8selige De vannl\u00f8selige vitaminene, B og C, er l\u00f8selige i vann. Disse vitaminene f\u00f8lger vannet i kroppen og skilles derfor ut gjennom urinen. Du m\u00e5 ha en jevn, helst daglig, tilf\u00f8rsel av vannl\u00f8selige vitaminene. Fettl\u00f8selige De fettl\u00f8selige vitaminene, vitamin A, D, E og K, lagres i kroppen. De m\u00e5 tilf\u00f8res kroppen jevnlig, men daglig tilskudd er ikke s\u00e5 viktig som for de vannl\u00f8selige vitaminene. 5. Antioksidanter Antioksidanter beskytter cellene i kroppen v\u00e5r mot s\u00e5kalte frie radikaler. Frie radikaler er stoffer som kroppen produserer n\u00e5r den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst niv\u00e5 av disse stoffene, men blir det for mye av dem kan de skade cellene v\u00e5re. De kan blant annet skade arvestoffet v\u00e5rt, DNA, slik at det dannes mutasjoner som, hvis de blir mange nok, kan gi kreftceller. R\u00f8yking, forurensing, stress og str\u00e5ling kan v\u00e6re med \u00e5 \u00f8ke kroppens produksjon av frie radikaler. Eksempel p\u00e5 antioksidanter er C- vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen. Disse stoffene f\u00e5r vi i oss gjennom maten. Spis derfor et variert og sunt kosthold, som inneholder rikelig med frukt og gr\u00f8nnsaker. 10\n\n\n\n11 6. Vann \u00c5 drikke vann, er som \u00e5 ta en innvendig dusj. Vann er f\u00f8rste skritt mot en sunnere livsstil og den enkleste m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 ned i vekt p\u00e5. Det er beregnet at hvis du starter \u00e5 drikke den anbefalte daglige vannmengden, vil kroppen din naturlig kvitte seg med en 1/2 kilo per m\u00e5ned. For \u00e5 finne ut hvor mye vann du trenger \u00e5 drikke per dag, del vekten din med 10, og multipliser deretter tallet med 250. Tallet du kommer opp med, er s\u00e5 mange milliliter vann du trenger \u00e5 drikke daglig. S\u00e5 hvis du veier 53 kilo, deler du tallet med 10 og ganger med 250. Da f\u00e5r du 1325 milliliter. Du skal alts\u00e5 drikke ca 1.3 liter vann per dag \u00c5 drikke vann er ikke bare bra n\u00e5r det gjelder \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Tyske forskere har funnet ut at \u00e5 drikke vann \u00f8ker forbrenningen med 30 prosent. Det betyr at kroppen forbrenner kaloriene du putter i deg, 30 % raskere. Det som skjer, er at i stedet for at alle kaloriene du spiser omdannes til fett som lagres p\u00e5 hoftebena, skyller vannet giftstoffene ut av kroppen og forhindrer at du blir oppbl\u00e5st / f\u00e5r vann i kroppen, noe som gj\u00f8r at du ser tyngre ut. Vann er dessuten et naturlig appetittdempende middel. Vann starter hele ford\u00f8yelsesprosessen ved \u00e5 danne spytt og frigj\u00f8re enzymene som vi trenger for \u00e5 bryte ned maten til sm\u00e5 nok biter, som kroppen tar opp og nyttiggj\u00f8r seg. Vannet stimulerer s\u00e5 et hormon som f\u00e5r musklene i tarmene dine til \u00e5 arbeide, ved \u00e5 flytte p\u00e5 og dytte avfallsstoffene videre i systemet. Det er en enorm, konstant rengj\u00f8ringsp\u00e5minnelse: Flytt deg videre, du kan ikke stoppe her, sier vannet, som hjelper til \u00e5 dytte og skylle ut de skumle tingene og avfallsstoffene som samler seg i tarmene dine ut. Dette forhindrer avfallsstoffene \u00e5 bli reabsorbert i systemet ditt, noe som ville for\u00e5rsaket oppbl\u00e5sthet, forstoppelse, kvalme og vekt\u00f8kning. Vann virker ogs\u00e5 som et sm\u00f8remiddel, og s\u00f8rger for at alt r\u00f8rer p\u00e5 seg og forhindrer det fra \u00e5 henge seg fast p\u00e5 den slimete veggen av tykktarmen din (hvis du har skiftet bleier noen gang, vet du at det er veldig klistrete greier). 11\n\n\n\n12 Hvis du venter til du er t\u00f8rst med \u00e5 drikke et glass vann, er kroppen din allerede i dehydreringsmodus. F\u00f8lelsen av t\u00f8rste er kroppens m\u00e5te \u00e5 signalisere at du har overskredet sikkerhetsgrensen og at kroppen din er i fare. Det er veldig lett \u00e5 blande sammen signalet Jeg er t\u00f8rst med signalet Jeg er sulten. Noen ganger er trangen til \u00e5 spise rett og slett blitt blandet sammen med signalet om at du trenger mer vann. Du kjenner sikkert igjen f\u00f8lelsen; du vandrer inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet for \u00e5 se etter noe \u00e5 spise, du vet ikke akkurat hva du har lyst p\u00e5, du vet bare at du vil ha noe. Pr\u00f8v \u00e5 drikke et glass vann i stedet, og vent i et par minutter. Noen ganger blir det forstyrrelser i signalet om hva kroppen din egentlig trenger og \u00f8nsker. Det vi tenker er: Jeg er sulten. Men ofte er det kroppen v\u00e5r trenger og \u00f8nsker noe \u00e5 drikke. Hvis kroppen din ikke er vant til \u00e5 f\u00e5 alt det vannet den trenger i l\u00f8pet av alle disse \u00e5rene, ikke start med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 drukne deg selv. Du trenger \u00e5 jobbe deg opp sakte men sikkert til ditt daglige m\u00e5l for vanninntak. Kroppen din har overlevd \u00e5r med t\u00f8rkerasjoner og har l\u00e6rt \u00e5 klamre fast i hver dyreb\u00e5re dr\u00e5pe. Forvent derfor ikke at du kan endre dette natten over. P\u00e5 f\u00f8rste dagen: Drikk 2 eller 3 flere glass vann enn du normalt drikker. Legg til et par til hver dag, inntil du er oppe i den optimale mengden vann pr. dag. Etter hvert som kroppen din blir vant til \u00e5 drikke mer vann, vil den bli bedre p\u00e5 \u00e5 minne deg p\u00e5 og gi deg sterkere, tydeligere meldinger oftere. Kroppen vil bli flinkere til \u00e5 si fra n\u00e5r den er t\u00f8rst, og ikke sulten. Hvordan f\u00e5 i deg mer vann En veldig god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 dietten til \u00e5 best\u00e5 av mer vann, er rett og slett \u00e5 drikke mer av det. Start hver morgen med \u00e5 drikke et stort glass som det f\u00f8rste du gj\u00f8r. Hvis du \u00f8nsker at forbrenningen din skal jobbe hurtigere og at kroppen din skal forbrenne flere kalorier: Skj\u00e6r en sitron i to og press saften i et glass lunkent vann, som du s\u00e5 drikker. Sitronjuicen hjelper til med \u00e5 aktivere ford\u00f8yelsessystemet og f\u00e5 kroppen din til \u00e5 starte og kvitte seg med avfallsstoffene. Alle sitrusfrukter, som for eksempel grapefrukt, appelsiner, mandariner og lime, kalles syrlige frukter. Alle sitrusfrukter er rike p\u00e5 vitamin C. Vitamin C har en fettforbrennende egenskap. Vitamin C arbeider med \u00e5 fortynne fettet, slik at det blir til en svakere, tynnere substans som er enklere for kroppen din \u00e5 kvitte seg med. 12\n\n\n\n13 Deretter jobber vitamin C med kolesterolet som allerede er i kroppen din og hjelper til \u00e5 med \u00e5 forbrenne det som energi, slik at kolesterolet f\u00e5r f\u00e6rre sjanser til \u00e5 danne lagre i blod\u00e5rene. Ved \u00e5 spise en sitrusfrukt til hvert m\u00e5ltid, vil du \u00f8ke forbrenningen din, \u00f8ke kroppens evne til \u00e5 bli kvitt fett og ogs\u00e5 hjelpe til med \u00e5 kontrollere kolesterolniv\u00e5et ditt. Du b\u00f8r ogs\u00e5 drikke te og frukt- og gr\u00f8nnsakjuicer. Drikker med koffein teller ikke, ettersom de er vanndrivende og oppmuntrer kroppen din til \u00e5 bli kvitt det som er flytende. (Alt koffeinet kan ogs\u00e5 v\u00e6re det som f\u00e5r deg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet hele tiden.) \u00c5 spise frukt og gr\u00f8nnsaker som har h\u00f8y konsentrasjon av vann (b\u00e6r, meloner og tomater) eller vannbaserte supper, er definitivt en god id\u00e9 og vil bidra til \u00e5 \u00f8ke ditt totale vanninntak. Bare pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 i deg s\u00e5 mye vann som du kan. 7. Te Gr\u00f8nn te har vist seg \u00e5 \u00f8ke forbrenningen og energiniv\u00e5et, noe som er en hjelp ved vektreduksjon. Den aktive ingrediensen er EGCG (epigallocatechin gallate) og det virker som den reduserer kroppsfettet. Te er kjent for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 g\u00e5 ned i vekt ved \u00e5 \u00f8ke forbrenningen og \u00f8ke fettoksideringen. De essensielle oljene som finnes i bladene hjelper til under ford\u00f8yelsesprosessen ved \u00e5 \u00f8ke flyten av ford\u00f8yelsesfremmende safter. 8. Kaffe Koffein er vanndrivende. Det p\u00e5virker nyrene og \u00f8ker urineringen, hvilket kan f\u00f8re til dehydrering. Dette er grunnen til at du m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet oftere. N\u00e5r du er p\u00e5 toalettet, blir flytende vitale n\u00e6ringsstoffer og mineraler som kroppen din trenger, vasket ut sammen med urinen. En av de st\u00f8rste taperne er det som hjelper deg \u00e5 holde deg oppreist, beholde tennene i munnen din og som hjelper deg til \u00e5 g\u00e5 ned i vekt; kalsium. Jo mer kaffe man drikker, jo mer kalsium og magnesium utskiller vi i urinen. 13\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Vannmelon Mat med negative kalorier b\u00f8r v\u00e6re en del av et sunt balansert kosthold. Hvis du kombinerer mat med negative kalorier med gode proteinkilder, som for eksempel kylling, kj\u00f8tt eller b\u00f8nner, er det en m\u00e5te \u00e5 kontrollere appetitten din p\u00e5 og det vil hjelpe deg \u00e5 \u00f8ke forbrenningen din. 10. Gode tips i hverdagen Et enkelt triks du kan bruke for \u00e5 lure kroppen din til \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, er \u00e5 spise masse krydret mat. Krydder inneholder den kjemiske forbindelsen som ikke bare brenner i munnen din, men som ogs\u00e5 f\u00e5r forbrenningen til \u00e5 skje med en h\u00f8yere fart. Britiske forskere har vist at krydret mat \u00f8ker din kropps energisystem med 25 % og det betyr at den forbrenner u\u00f8nsket fett. Ikke hopp over frokosten. Studier har vist at mennesker som regelmessig hopper over frokosten, har 4 ganger s\u00e5 h\u00f8y sjanse for \u00e5 v\u00e6re sykelig overvektige. N\u00e5r du spiser frukt, husk at jo mer moden frukten er, jo h\u00f8yere er sukkerinnholdet. Dette er grunnen til at de guleste bananene smaker s\u00f8test, de inneholder mer sukker. Jo h\u00f8yere fettandel (f.eks. avokadoer) eller syre (tomater)-innhold, jo saktere blir karbohydratene omdannet til sukker og absorbert i blodstr\u00f8mmen. Ikke tenk p\u00e5 noen mat som d\u00e5rlig. Alt du spiser for mye av er ikke bra og alt du spiser med m\u00e5te er OK. Luftpoppet popkorn er fettfritt og veldig fiberrikt. Har du lyst p\u00e5 noe salt er dette et godt alternativ. Matlagingsprosesser bryter ofte ned fiberne og tar vekk noe av dets slagkrafthet n\u00e5r det gjelder \u00e5 transportere maten gjennom systemet ditt. Pr\u00f8v derfor \u00e5 spise s\u00e5 mye r\u00e5 frukt og gr\u00f8nnsaker som du kan. 15\n\n\n\n16 11. Tips ved slanking N\u00e5r vi starter p\u00e5 en slankekur, er det vanlig \u00e5 kutte drastisk ned p\u00e5 mengden kalorier vi spiser. Gj\u00f8r vi dette, f\u00e5r kroppen sjokk og den tror den sulter i hjel. Da vil den senke forbrenningen slik at du ikke forbrenner s\u00e5 mange kalorier, og da er det enda vanskeligere \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Start slankekuren din med \u00e5 kutte omtrent 500 kalorier fra dietten din. N\u00e5r vekttapet ditt stopper, reduser kaloriinntaket med ytterligere 200 kalorier. Hver uke kutter du ned p\u00e5 antall kalorier du spiser med ytterligere 200, inntil du n\u00e5r vektm\u00e5let ditt. Dette vil sikre at kroppen jobber med deg i stedet for mot deg. Pr\u00f8v \u00e5 g\u00e5 ned mellom 1/2 og 1 kilo per uke. Alt over 1 kilo er for det meste tap av kroppsv\u00e6sker og muskelvev. Cirka 30 minutter f\u00f8r et m\u00e5ltid, spis en lett karbohydratsnack fra kilder som korn, frokostblandinger eller gr\u00f8nnsaker. Dette hjelper deg \u00e5 gj\u00f8re deg mett fortere, slik at du spiser mindre. Muskler forbrenner energi (kalorier) til og med n\u00e5r du sover. Hvis du \u00f8ker muskelmassen med \u00bd kilo, vil kroppen din forbrenne 50 kalorier ekstra hver dag. \u00bd kilo fett forbrenner ingenting. Musklene i baken din, l\u00e5rene, magen, brystet og armene er dine st\u00f8rste muskler og forbrenner flere kalorier. LYKKE TIL\\! 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a139fefd-31cb-433f-8356-4160fc09ba30"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/marokko/casablanca/hotel-casablanca-65907/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:02Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Casablanca**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Casablanca, Marokko.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet befinner seg i Sidi Belyout og byr p\u00e5 turistinformasjon, 24-timers roomservice og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. \n \nHotellet har 105 rommet og er nylig pusset opp. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet gjerne tipse deg om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Casablanca. \n \nDe rommene er utstyrt med skrivebord, TV og minibar. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en telefon, h\u00e5rf\u00f8ner og en dusj. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Casablanca. Gjestene kan slappe av med en drink i hotellets bar. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i n\u00e6rheten.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdaaad76-1bc3-4638-83c5-bf1fcde038d0"} {"url": "http://www.framtiden.no/201112215438/aktuelt/klima/%E2%80%93-tregt-forbrukerombud-gjor-ikke-jobben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:52Z", "text": "# \u2013 Tregt forbrukerombud gj\u00f8r ikke jobben\n\nDa For Better Days, et selskap som selger fornybar energi, ble klaget inn til Forbrukerombudet, reagerte ombudet lynkjapt og fikk reklamen stoppet. Ombudet bruker n\u00e5 flere m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 behandle en liknende klage mot Statoil. \u2013 Forskjellsbehandling, mener Framtiden i v\u00e5re hender og WWF.\n\n\n\n ** ** ** ** ** ** \n\n Av H\u00e5kon Fossmark og Gunnell Sandanger \n\n** 21-12-2011\n\nDa For Better Days, et selskap som selger fornybar energi, ble klaget inn til Forbrukerombudet, reagerte ombudet lynkjapt og fikk reklamen stoppet. Ombudet bruker n\u00e5 flere m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 behandle en liknende klage mot Statoil. \u2013 Forskjellsbehandling, mener Framtiden i v\u00e5re hender og WWF.\n\n \n*Arild Hermstad.*Statoil har for tiden en reklamekampanje p\u00e5 tv. I videoen hevdes det at Statoil leter etter skatter som verden trenger for \u00e5 fungere. Videoen bruker virkemiddel som godnatteventyr og animasjon, og Framtiden i v\u00e5re hender mener det ikke er tvil om at denne reklamen henvender seg mot barn, og at Statoil bryter med markedsf\u00f8ringslovens paragraf 19 i kapittel 4 om s\u00e6rlig beskyttelse av barn. \n \nStatoil har ogs\u00e5 en kampanje i en rekke papir- og nettaviser med teksten \u00abDe nye, store oljefunnene vil glede mange. Ikke minst v\u00e5re barnebarn\u00bb. Framtiden i v\u00e5re hender mener Statoil med denne reklamekampanjen bryter med markedsf\u00f8ringslovens paragraf 7 om villedende handlinger. Statoil kan ikke dokumentere at disse oljefunnene vil glede v\u00e5re barnebarn. Tvert imot vil selskapets leteiver med stor sannsynlighet bidra til farlige klimaendringer for v\u00e5re barnebarn. \n \nFor \u00e9n m\u00e5ned siden klaget Framtiden i v\u00e5re hender Statoil inn til Forbrukerombudet. (Du kan lese hele klagen her). Det tok Forbrukerombudet tre uker \u00e5 sende brev til Statoil for \u00e5 be om tilsvar. Statoil har f\u00e5tt svarfrist til 6. januar. Deretter vil Forbrukerombudet bruke noe tid p\u00e5 \u00e5 ta en beslutning. \n \n\u2013 N\u00e5r det g\u00e5r over to m\u00e5neder fra Forbrukerombudet f\u00e5r klagen til de tar en beslutning, mener vi de ikke gj\u00f8r en god nok jobb. Sannsynligvis vil Statoils reklamekampanje v\u00e6re over n\u00e5r Forbrukerombudet kommer med sin uttalelse. Hva er da poenget med en forbrukerombudsordning, sp\u00f8r Arild Hermstad, leder i Framtiden i v\u00e5re hender. \n \nHan mener det b\u00f8r kunne forventes raskere saksbehandling i saker som dette, og f\u00e5r st\u00f8tte fra WWF. \n \n\u2013 Statoils millionp\u00e5kostede godnatt-eventyr utelater at pappas skattejakt ogs\u00e5 f\u00f8rer til at barna arver en kokt planet. Vi har nylig sett at Forbrukerombudet slo lynraskt ned p\u00e5 det de mente var feil i en reklame for fornybar energi. Det er underlig at ombudet er s\u00e5 mye mer t\u00e5lmodig med Statoils romantisering av fossil virksomhet, sier generalsekret\u00e6r Rasmus Hansson i WWF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "597697ff-2f49-4225-85db-df5284cd7fc6"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Observatorer-fant-stemmeurner-som-ikke-var-forseglet-109679b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:38Z", "text": "# Observat\u00f8rer fant stemmeurner som ikke var forseglet\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 10.sep.2013 12:13\n\nPublisert: 10.sep.2013 12:05\n\n \n - \n \n F\u00d8RSTEMANN: Lars Knut Aarland var f\u00f8rstemann inn i stemmelokalet p\u00e5 Stolmen i Austevoll. Tre internasjonale valgobservat\u00f8rer s\u00e5 til at stemmeseddelen stemples, og puttes i valgurnen p\u00e5 riktig m\u00e5te. Fra h\u00f8yre: Almaz Esengeldiev (40) fra Kyrgyzstan, Lene Wetteland fra Den norske Helsingforskomit\u00e9, og Denis Jivaga (35) fra Kasakhstan. \n\nDirekte i strid med valgloven er noen stemmeurner ikke blitt forseglet, sl\u00e5r valgobservat\u00f8rene til Den norske Helsingforskomit\u00e9 fast.\n\n\u2014 Vi har observert140 stemmelokaler, det er et lite utvalg, men likevel erdet ved flere stemmelokaler registrert at stemmeurnene ikke blir forseglet. Det er i direkte strid medvalgloven, men det harlikevel v\u00e6rt god kontroll med stemmeurnene, sier prosjektleder Berit Lindeman i Helsingforskomit\u00e9en til Aftenposten.no.\n\n## Generelt forn\u00f8yd\n\nValgobservat\u00f8rene er likevel generelt forn\u00f8yd. Ved tidligere valg har observat\u00f8rene p\u00e5pekt forhold som senere har blitt rettet opp gjennom endring av valgloven.\n\nDet skjedde i 2005, da observat\u00f8rene reagerte p\u00e5 at det ikke var n\u00f8dvendig for velgerne \u00e5 vise frem id-kort f\u00f8r de ble krysset av i manntallet.\n\n\u2014 Hovedinntrykket er at dette er det beste av de trevalgene som vi har observert og at det er klart f\u00e6rre ureklegmessigheter somer blitt notert.\n\n## Reagerte p\u00e5 listeb\u00e6rerne\n\nI tillegg til manglende forsegling av stemmeurner, har observat\u00f8rer reagert p\u00e5 tradisjonen med at representanter fra de ulike partiene, listeb\u00e6rere, kan st\u00e5 utenfor valglokalene og dele ut stemmesedler.\n\nVil skjerpe valgloven\n\n\u2014 Listeb\u00e6rere er tillatt i Norge, men observat\u00f8rene sp\u00f8r hvorfor det skal v\u00e6reslik n\u00e5r det for eksempel bare er et parti som st\u00e5r der. De mener det kan v\u00e6re grunnlag for forvirring, at velgerne tror at det er den stemmeseddelen de f\u00e5r som er den som de skal bruke. Det hadde v\u00e6rt annerledes hvis alle 17 partiene stodutenfor, sier Lindeman.Observat\u00f8rene har ogs\u00e5 rapportert inn manglende sikkerhet for valgurnene, for eksempel ved m\u00e5ten de har blitt oppbevart p\u00e5 fra f\u00f8rste til andre valgdag i kommuner der man har to dagers valg.\n\nHelsingforskomit\u00e9en melder videre at observat\u00f8rene mener at valget har blitt gjennomf\u00f8rt godt rent teknisk.\n\n\u2014 Stemmeregistrenehar en h\u00f8y grad av n\u00f8yaktighet. Reglene om ID-kort er blitt oppfattet og forst\u00e5tt avb\u00e5de velgere og de som bemanner valglokalene.\n\n## Tallene gikk ikke opp\n\nNoen uregelmessigheter skal det imidlertid ha v\u00e6rt under selve opptellingen.\n\nVerden overv\u00e5ker Hob\u00f8l\n\n\u2014 Det er bare 12rapporter og av dem er det faktisk fem stemmelokaler som ikke har f\u00e5tt tallene til\u00e5 g\u00e5 opp, det har ikke v\u00e6rt samsvar mellom antall velgere som er krysset av og antallstemmer som er talt opp. Avviket varierer fra ti til to stemmer, s\u00e5 prosentvis er det et veldig lite avvik, sier Lindeman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ca0f71-d2e9-40ff-be39-1e48a9160da6"} {"url": "http://coolmom.info/no/pages/603988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:07Z", "text": "# Hvordan ta soya isoflavoner \u00e5 bli gravid?\n\n \n\nPr\u00f8ver du \u00e5 bli gravid?Vet du at soya isoflavoner kan hjelpe deg \u00e5 bli gravid?Hvis du lurer p\u00e5 hva soya isoflavoner er og hvordan de kan hjelpe deg \u00e5 bli gravid, kan du lese v\u00e5re innlegg.Her diskuterer vi riktig dosering og den riktige m\u00e5ten \u00e5 konsumere soya isoflavoner \u00e5 indusere en graviditet.\n\nS\u00e5 utrolig som det kan h\u00f8res, men soya isoflavoner hjelpe mange kvinner bli gravide og nyte sin reise mot morsrollen.Infertilitet har blitt en av de vanligste problemene for de fleste kvinner.Den ukonvensjonelle metoden med \u00e5 bruke soya isoflavoner \u00e5 bli gravid er ganske effektivt for mange m\u00f8dre.\n\n## soya isoflavoner:\n\nisoflavoner er den typiske typen plante-avledet mikron\u00e6ringsstoffer eller fyto\u00f8strogener.Isoflavoner initiere \u00f8strogene stimulering i menneskekroppen.H\u00f8y-protein matvareelementer som soyab\u00f8nne eller soyaprodukter inneholder en h\u00f8yere andel av disse isoflavoner.Forbruket av soya isoflavoner forbedrer aspekter av fruktbarhet hos kvinner.(1)\n\n## Hvordan ta soya isofl\n\n \n\navoner For fruktbarhet?\n\nSoya isoflavoner bidra til \u00e5 fremkalle eggl\u00f8sning hos kvinner, som opplever non-ovulatoriske eller fruktbarhet problemer.Kvinner st\u00e5r overfor problemer med uregelmessige menstruasjonssykluser f\u00e5 lindring ved \u00e5 konsumere soya isoflavoner.Soya isoflavoner forbedre \u00f8strogenproduksjonen i kroppen din.\u00d8kningen i \u00f8strogen utl\u00f8ser eggl\u00f8sningen prosessen og starter prosessen med fruktbarhet.Soya isoflavoner er de beste naturlige alternativer \u00e5 indusere eggl\u00f8sning hos kvinner.(2)\n\n\\[Les: **Fertilaid For Women** \\]\n\n## dosering av soya isoflavoner \u00e5 bli gravid:\n\nSoya isoflavoner kosttilskudd er lett tilgjengelig i dagligvarebutikker og apotek i form av 40 mg piller.Den anbefalte dosen av soya isoflavoner supplement for \u00e5 bli gravid er 80 mg hver dag.Du kan ta to piller hver dag.\n\n## Mulig fare for soya isoflavoner:\n\nDu b\u00f8r aldri konsumere soya isoflavoner kosttilskudd i mer enn fem dager p\u00e5 rad hver m\u00e5ned.Overforbruk kan utl\u00f8se negative effekter p\u00e5 eggl\u00f8sning.Det kan ubalansen menstruasjonssyklusen.I tillegg kan forbruker kosttilskudd med andre antibiotika ogs\u00e5 ha negative virkninger p\u00e5 helsen.Det er alltid lurt \u00e5 opps\u00f8ke lege f\u00f8r du spiser soya isoflavoner kosttilskudd.\n\n\\[Les: **fruktbarhet narkotika for kvinner** \\]\n\n## Forbruker soyaisoflavoner Supplements:\n\nFor bedre resultater, ta kosttilskudd til rett tid av menstruasjonssyklusen.Det er lurt \u00e5 ta kosttilskudd tre til fem dager etter f\u00f8rste dag av menstruasjon.Pr\u00f8v \u00e5 opprettholde samme tidspunkt hver dag og spiser kosttilskudd etter m\u00e5ltidene.\n\n## Bivirkninger av soya isoflavoner:\n\nsoya isoflavoner kan f\u00f8re til mange bivirkninger, som inkluderer:\n\n - Ford\u00f8yelsesproblemer\n\n\\[Les: **Effect Of Diabetes p\u00e5 fertilitet** \\]\n\n## Viktig \u00e5 huske:\n\nNoen viktige ting \u00e5 huske p\u00e5 f\u00f8r du spiser soya isoflavoner inkluderer:\n\n - Kvinner over 35 \u00e5r b\u00f8r s\u00f8ke riktig medisinsk r\u00e5d.De b\u00f8r aldri begynne \u00e5 ta soya isoflavoner kosttilskudd uten medisinsk veiledning.\n\n - Hvis du har uregelmessig eggl\u00f8sning, kan du ta disse kosttilskudd.Men hvis infertilitet er p\u00e5 grunn av noen andre helsemessige problemer, ikke bruk disse kosttilskudd.Kvinner, som lider av komplekse lidelser som livmor polypper, fibrocystic bryster, livmor fibroids eller skjoldbrusk sykdom, b\u00f8r aldri ta soya isoflavoner.Sine problemer kan bli verre med slike konsentrerte fyto\u00f8strogener.\n\n\\[Les: **Infertilitet Treatment - Gametinnf\u00f8ring i egglederen** \\]\n\n - Hvis du lider av polycystisk ovariesyndrom (PCOS), er det bedre \u00e5 unng\u00e5 soya isoflavoner.\n\n - Ta riktig dosering av kosttilskudd for de fem-dagers kurs.Over soya isoflavoner fruktbarhet dosering kan f\u00f8re til alvorlige helsemessige komplikasjoner.\n\n - F\u00f8r du tar soyaisoflavoner ta kontakt med legen din.Hvis du tar antibiotika eller skjoldbrusk medisiner, disse soyatilskudd utl\u00f8se negative virkninger p\u00e5 kroppen.\n\n - Du kan oppleve noen mindre bivirkninger av soya isoflavoner som ford\u00f8yelsesforstyrrelser eller tretthet.Pr\u00f8v \u00e5 ta kosttilskudd til rett tid for \u00e5 redusere bivirkningene av soya isoflavoner.(3)\n\nH\u00e5per du fant artikkelen om soya isoflavoner og fruktbarhet nyttig.Med riktig inntak av soya isoflavoner, kan du l\u00f8se din fruktbarhet og eggl\u00f8sningsproblemer effektivt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbe5e1fc-e0bd-471a-b1b5-6620e7c232a7"} {"url": "http://docplayer.me/3857754-Sak-8-arbeidsprogram-innstilling-fra-redaksjonskomiteen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:05Z", "text": "4 Forslag 8.4 Side: 4 linje Forslagsstiller: Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Nytt punkt 2.a.7 Erstatte avsnittet (7) Regionsatsingen skal f\u00f8res videre til \u00e9n ny geografisk region utvalgt av Landsstyret. St\u00f8tten til tr\u00f8ndelagsfylkene videref\u00f8res p\u00e5 dagens niv\u00e5 i hele eller deler av perioden dersom dette vurderes som n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig drift p\u00e5 lengre sikt. Et utvalg skal vurdere hvordan satsingen kan videref\u00f8res for \u00e5 styrke hele den landsomfattende organisasjonen og legge fram sine anbefalinger p\u00e5 landsm\u00f8tet i Med det f\u00f8lgende avsnittet: Regionsatsingen skal videref\u00f8res og utvides til 3 regioner i 2012 og 5 regioner i Stillingene finansieres sentralt, men styres av de involverte fylkeslag. Ordningen evalueres p\u00e5 Landsm\u00f8tet Dersom \u00f8nskelig med en finere oppdeling av regioner, utvides ordningen ytterligere, slik at Naturvernforbundet i jubileums\u00e5ret har regionsekret\u00e6rer i hele landet. Landsstyrets innstilling: Forslaget avvises : Nedstemt. Vedtak: falt Forslag 8.5 Side: 4 Linje 36 Forslagsstiller: Et mindretall p\u00e5 1 i landsstyret Legge til f\u00f8lgende setning: Regionssatsingen legges til grunn for videre lokal satsing med i f\u00f8rste omgang sentrale midler, med oppgave \u00e5 bygge organisasjonen og hjelpe lokallagene. 4\n5 Forslag 8.6 Side: 5 Linje: 13 Forslagsstiller: Et mindretall p\u00e5 12 i landsstyret Legge til et nytt punkt: (9) Arbeide for offentlig st\u00f8tte lokalt og regionalt til naturvernarbeid i de allmenne frivillige organisasjoner. Forslag 8.7 Side: 5 Linje 47 Forslagsstiller: Et mindretall p\u00e5 11 i landsstyret Sette inn et nytt punkt e) Nordomr\u00e5desatsningen i organisasjonen er styrket For \u00e5 bidra til at dette oppn\u00e5s vil Naturvernforbundet at: En Nordomr\u00e5deplan for NNV skal v\u00e6re utarbeidet. Organisasjonen i Nord-Norge skal spille en aktiv rolle og delta i de regionale prosesser der nordomr\u00e5depolitikken utformes. Det m\u00e5 ansettes en nordomr\u00e5desekret\u00e6r, eller nordomr\u00e5dekoordinator i Troms\u00f8, som arbeider i n\u00e6rt samarbeid med fylkeslagene i nord. Stillingen forutsettes i hovedsak eksternt finansiert. : Flertall for forslaget Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet i nytt forslag 8.24 Vedtak: ikke opprettholdt Forslag 8.24 Side 4 Linje 32 Forslagsstiller: Redaksjonskomiteen (7) Regionsatsingen skal videref\u00f8res. I landsm\u00f8teperioden prioriteres etablering av regionsatsing i Nord-Norge. Som en del av dette skal det utarbeides en nordomr\u00e5deplan. St\u00f8tten til tr\u00f8ndelagsfylkene videref\u00f8res p\u00e5 dagens niv\u00e5 i hele eller deler av perioden dersom dette vurderes som n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig drift p\u00e5 lengre sikt. Et utvalg skal vurdere hvordan satsingen kan videref\u00f8res for \u00e5 styrke hele den landsomfattende organisasjonen og legge fram sine anbefalinger p\u00e5 landsm\u00f8tet i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e7f2e42-a054-4707-b6b4-cb0a0ae1d050"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fadder-reiste-jorden-rundt-182529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:10Z", "text": "# Fadder reiste jorden rundt\n\nPhilip Virgona reiste fra Australia til Vevring for \u00e5 v\u00e6re fadder for lille Sofia Nikoline. Han kom 15 minutter for sent.\n\nWalter N. Wehus,\n\n\n04.jan.2008 09:15\n\nOppdatert\n\n04.jan.2008 09:15\n\nDa Trine Gulholm skulle d\u00f8pe datteren sin, ville hun gj\u00f8re det i hjemkommunen hennes Vevring. Til daglig jobber hun i Australia som lege, og ba kollega Philip Virgona om \u00e5 v\u00e6re fadder.\n\nVirgona sa han m\u00e5tte jobbe i julen, men sammen med kameraten og sofia sin far, Nick Ignatenko, la han andre planer, skriver Firda .\n\n**Inn i det ukjente**\n\n\u2014 Jeg har aldri v\u00e6rt i Norge f\u00f8r, sn\u00f8 og is er ukjent f\u00f8re i et varmt land, og jeg har heller ikke kj\u00f8rt p\u00e5 h\u00f8yre side av veien f\u00f8r, sier australieren til avisen.\n\nFor planen om \u00e5 fly fra Gardermoen til F\u00f8rde slo feil, og dermed m\u00e5tte fadderen ta fatt p\u00e5 bilturen over fjellene. Kartet p\u00e5 datamaskinen hans hjalp s\u00e5 lenge det var batteri igjen. Etter det m\u00e5tte han klare seg med papirkart og nedisede veiskilt - og med en mobiltelefon som ikke fungerte i Norge.\n\n**For sen - men lykkelig**\n\nEtter ti timer kunne Virgona endelig parkere utenfor kirken, og m\u00f8tte en sv\u00e6rt overrasket Trine Gulholm i kirken. Faktisk s\u00e5 overrasket at fadderen kan fortelle at hun gikk forbi ham to ganger i kirken uten \u00e5 kjenne ham igjen.\n\n\u2014 Jeg ble s\u00e5 paff da jeg s\u00e5 deg i kirken etter gudstjenesten, du skulle jo jobbe i jula og kunne ikke komme, sier Gulholm til Virgona, som ofte sitter barnevakt for fadderbarnet sitt hjemme i Sydney.\n\nDa f\u00e5r det bare v\u00e6re at fadderen kom 15 minutter for sent til selve d\u00e5psseremonien.\n\n\n\nBEREIST FADDER: Philip Virgona reiste i to d\u00f8gn fra Australia til Vevring for \u00e5 v\u00e6re fadder for lille Sofia Nikoline.\n\nAstrid Iren Solheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bf592a6-0b53-4b1c-9386-1b8a194d1d98"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_rikeste_mann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:47Z", "text": "# Verdens rikeste mann\n\n**Verdens rikeste mann** (engelsk: The Empire-Builder from Calisota) er en Disney-tegneseriehistorie skrevet og tegnet av Don Rosa. F\u00f8rste opptreden var i Uncle Scrooge April 1994. Dette er kapittel 11 i Skrue McDucks liv og levnet. Historiens tidsrom er: 1909-1930\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5 har Skrue v\u00e6rt ute \u00e5 reist en del, men han sender hele tiden hjem masse kontanter, som Lillegull og Penny tar i mot. En dag f\u00e5r de en pakke med en kanon inni, og inne i kanonen er Skrue\\! S\u00e5 begynner han \u00e5 fortelle hva han har opplevd. S\u00e5 m\u00f8ter han fr\u00f8ken Vable, hans nye sekreter.\n\nEn m\u00e5ned senere drar de siste medlemmene av McDuck klanen oppover Kongoelven, Afrika. Han drar til en Woodoo by, Der m\u00f8ter han Hoko Poko, stammeh\u00f8vdingen. Skrue vil kj\u00f8pe skogen hans. Men Skrue fornermer han, s\u00e5 han blir kastet ut. Men gir han seg? Nei da. Han returnerer med mange menn, som brenner ned hele byen. Han fjerner kinnskjegget sitt, slik at han ser yngre ut, og g\u00e5r for \u00e5 hjelpe Hoko Poko. Skrue lurer han, og Hoko Poko blir veldig sint, S\u00e5 han kaster en trolldom over Skrue. \u00c5ssen forbannelse som hviler over han, f\u00e5r vi vite senere.\n\nN\u00e5r Skrue kommer til teltet sitt, er det et brev som forteller at Lillegull og Penny har dratt hjem. De er lei av at broren dems er blitt s\u00e5 sint og sur, og for ikke \u00e5 snakke om u\u00e6rlig, skriver de. S\u00e5 blir Skrue selvf\u00f8lgelig sint, men s\u00e5 taler samvittigheten til han. Skrue blir forferdet, og l\u00f8per ut av teltet. Han m\u00e5 si unnskyld til s\u00f8strene sine. N\u00e5r han l\u00f8per ut ser han\u2026 EN ZOMBIE\\! Skrue forter seg \u00e5 sette p\u00e5 seg kinnskjegget og brillene, i h\u00e5p om at zombien ikke kjenner han igjen... og det gj\u00f8r han ikke\\! S\u00e5 den g\u00e5r sin vei, og leter etter den personen han s\u00e5, som merkelig nok ligner litt p\u00e5 Donald.\n\nSkrue drar til Nordpolen, og blir med p\u00e5 Robert Peary's ekspedisjon. Men Skrue har jo p\u00e5 seg hette, s\u00e5 kommer zombien igjen\\! Men n\u00e5r Skrue tar av seg hetten kjenner ikke Zombien han igjen. Skrue drar videre og finner den ber\u00f8mte r\u00f8dstripende rubinen. Det bruker han to \u00e5r p\u00e5, s\u00e5 tar han et skip hjem\u2026 ikke hvilket som helst skip\u2026 nemmelig \u00abTitanic\u00bb\\! Skrue g\u00e5r \u00e5 snakker med en mann som er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe rubinen. Men plutselig faller han over bord n\u00e5r skipet treffer isfjellet. Skrue rekker han h\u00e5nden, men det var ikke den mannen som ville kj\u00f8pe rubinen som kom opp\u2026 det var Zombien. Skrue l\u00f8per mot enden av skipet, med Zombien i h\u00e6lene. Skrue og Zombien faller over bord, Zombien faller i vannet, og synker. Mens Skrue redder seg om bord i en livb\u00e5t.\n\nSkrue dro til mange steder, Vestindia, S\u00f8r-Amerika, Asia, Gobi-\u00f8rkenen, stillehavskysten, og en dag ender han opp p\u00e5 den lille \u00f8ya Rippan Taro i det s\u00f8rlige Stillehavet, hvor han m\u00f8ter kong Steka Kola. S\u00e5 kommer Zombien, som har brukt \u00e5tte \u00e5r p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 langs havbunnen fra der \u00abTitanic\u00bb sank, for \u00e5 finne Skrue. Men der p\u00e5 \u00f8ya er de vant med Zombier, s\u00e5 de fjerner trolldommen, den vil v\u00e6re borte i tretti \u00e5r\u2026 mot betaling. Skrues r\u00f8dstripete rubin.\n\nS\u00e5 vender Skrue nebbet hjemover. Han er kjempe sur som vanlig, og familien har laget en velkommen hjem fest for han. Skrue bare stenger seg inne p\u00e5 kontoret, men s\u00e5 kommer lille Donald inn, som bare er et par \u00e5r gammel. Han blir sint p\u00e5 Skrue fordi han er s\u00e5 slem, og sparker han kjempe hardt, s\u00e5 l\u00f8per han ut sammen med alle de andre slektingene. Skrue blir enda mer sint, og tenker: slektinger? H\u00f8h\\! Hvem trenger slektninger\\! Skrue McDuck trenger ingen\\! Men s\u00e5 tenker han tilbake\u2026\n\nHan l\u00f8per for \u00e5 si unnskyld, men p\u00e5 vei ut ser han at han er den rikeste mann i verden\\! Han jubler ut\\! Mens familien hans g\u00e5r trist hjem\u2026 Skrue McDuck er egentlig en fattig mann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adacc180-b013-4b57-b79a-6fdfaa1768b3"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/42-aring-siktet-for-drap-begatt-i-november-268078b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:41:22Z", "text": "# 42-\u00e5ring siktet for drap beg\u00e5tt i november\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:50\n\nPublisert: 14.jan.2009 07:18\n\n \nEn 42 \u00e5r gammel mann er siktet for \u00e5 ha tatt livet av en 38-\u00e5ring som ble funnet d\u00f8d i en leilighet i Oslo i november.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\n42-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet tirsdag, men ble ikke avh\u00f8rt i l\u00f8pet av dagen. Han er kjent av politiet for en rekke narkotikaovertredelser, skriver VG.\n\nDen 38 \u00e5r gamle mannen l\u00e5 d\u00f8d i opp mot 14 dager f\u00f8r han ble funnet i sitt eget hjem av politiet 30. november i fjor.\n\n\n\nAas, Erlend\n\nIf\u00f8lge dagens utgave av VG hadde 38-\u00e5ringen bodd i den lille leiligheten i Bogstadveien p\u00e5 Oslos vestkant i rundt 10 \u00e5r.\n\n**Dav\u00e6rende vaktmester i g\u00e5rden, Alf Endal, sier at han flere ganger fors\u00f8kte \u00e5 komme i kontakt med mannen, og etter en tid uten resultat kontaktet han politiet.**\n\n\u2014 Vi fant mannen en gang i november, og vi mener at han ble drept samme m\u00e5ned, sier politiinspekt\u00f8r Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikt til VG.\n\nDen 42 \u00e5r gamle mannen som er siktet for \u00e5 ha drept 38-\u00e5ringen har f\u00e5tt oppnevnt advokat Truls dramer som sin forsvarer.\n\nDramer skal m\u00f8te sin klient i dag.\n\n\n\nPolitiinspekt\u00f8r Hanne Kristin Rode sier at 38-\u00e5ringen ble funnet d\u00f8d i november.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "468c0860-0ad7-4df6-9000-d519821bebb3"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dubai-Sheraton-Dubai-Mall-of-the-Emirates-Hotel.333531.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:58Z", "text": "Med et opphold p\u00e5 Sheraton Dubai Mall of the Emirates Hotel vil du v\u00e6re sentralt i Dubai, kun minutter fra Mall of the Emirates og Ski Dubai. Dette hotellet har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Souk Madinat Jumeirah og Wild Wadi badeland.\n\nRom\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 481 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har iPod-dokkingstasjon og LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets parabol byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, regndusjhode og designertoalettartikler. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte massasjer, kroppsbehandlinger og ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet 2 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, en badstue og et treningssenter. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg). Med den kostnadsfrie bussen er det enkelt \u00e5 komme seg til stranden.\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellets 3 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Her tilbys du dessuten romservice (d\u00f8gnet rundt). Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis betjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a377862-745e-477d-b6e8-1b1e9a611249"} {"url": "http://www.letsbookhotel.com/no/korea-south/busan/hotel/haeundae-centum-hotel.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:16Z", "text": "# Haeundae Centum Hotel \n\n20, Centum 3 ro, Haeundae-Gu *(Busan) 612-202*\n\n\n\nHaeundae Centum Hotel ligger kun 1 minutts gange fra Busan messe- og kongressenter (BEXCO), og tilbyr 2 restauranter, treningsstudio, badstue og rom med sofa og gratis Internett via kabel. Haeundae Centum Hotel ligger en 3-minutters spasertur fra Lotte varehus og Shinsegae, verdens st\u00f8rste varehus. Her bor du 18 km fra Gimhae internasjonale lufthavn. Haeundae-stranden ligger en 7-minutters kj\u00f8retur fra Centum Hotel. Rommene er innredet med m\u00f8rke trem\u00f8bler, og har klimaanlegg, flatskjerm-TV og eget bad med badekar og h\u00e5rf\u00f8ner. Etter en dag ute kan du unne deg en avslappende massasje eller jobbe med golfsvingen din p\u00e5 den virtuelle golfbanen. Hotellet tilbyr ogs\u00e5 tannlege og m\u00f8telokaler. Du kan slappe av i badstuen og trene p\u00e5 treningssenteret. Kaffebaren p\u00e5 hotellet serverer koreansk mat. Du kan ogs\u00e5 spise p\u00e5 en japansk restaurant og ta et glass i lobbybaren. \n\n \n\n## Hva folk sier\n\n**central location of the hotel.** Room was clean and spacious. Room had a kitchenette.**Location was excellent to the convention center.** the bathroompoor english of employes. **The bed was rock hard. It is ridiculous that a hotel guest (at 220 US a night, has to pay to use the gym. I was shocked.** \nalle vurderinger \u00bb The king bed was the hardest bed I have ever slept on in my life. It was like having 2 box springs on top of each other. Also the show nozzle spewed water all over the bathroom - it was like a lake in there each morning as there is no door or curtain to catch the water.\n\n## Bestillinger Haeundae Centum Hotel\n\n \n## Hvordan kan jeg bestille p\u00e5 Haeundae Centum Hotel?\n\n\u00c5 gj\u00f8re en reservasjon p\u00e5 **Haeundae Centum Hotel** er enkelt og trygt. Velg et eller flere rom. Trykk p\u00e5 'reserver n\u00e5'. Fyll inn reservasjonsskjemaet og trykk deretter p\u00e5 'bekreft'. Umiddelbart sender vi en e-post med bekreftelse av reservasjonen til deg.\n\n##### Avbestillingsregler\n\n##### Regler om barn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne. \nAlle barn under 5 \u00e5r kan overnatte gratis i eksisterende senger. \nAlle barn under 2 \u00e5r kan overnatte gratis i barnesenger. \nAlle ungdommer eller voksne belastes KRW 39031 per natt per person for overnatting i ekstra senger. \nMaksimum antall ekstra senger/barnesenger p\u00e5 et rom er 1.\n\n##### Regler for depositum\n\nDet vil ikke belastes noe depositum.\n\n##### MVA og by-/turistskatter\n\n10.00 % moms er inkludert. \nServiceavgift is not applicable. \nDet er er ingen by-/turistskatt.\n\n##### Internett\n\nFast internett er tilgjengelig kun p\u00e5 hotellrommene og koster KRW 21290 per 24 timer .\n\n##### M\u00e5ltider\n\nFrokostbuff\u00e9 koster KRW 20107 per person og natt.\n\n##### Parkering\n\nPrivat parkering er tilgjengelig p\u00e5 hotellet (reservasjon er ikke n\u00f8dvendig) og ingen ekstra avgifter tilkommer.\n\n##### Dyr\n\nDyr er ikke tillatt.\n\n## Vilk\u00e5r og betingelser\n\nVi tar ikke noe reservasjonsgebyr for reservasjonen, og vi kommer heller ikke til \u00e5 belaste ditt kredittkort. Du betaler enkelt og greit for ditt opphold p\u00e5 hotellet. Avbestilling er gratis, dersom du avbestiller i tide i tr\u00e5d med hotellets avbestillingsregler. Din personlige informasjon vil bare bli brukt i behandlingen av din reservasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4faac5e-0862-4dea-85e5-662b6606f794"} {"url": "http://www.dinside.no/mobil/slik-velger-du-riktig-smartmobil/61195655", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:30Z", "text": "\n\n# Slik velger du riktig smartmobil\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter ny mobil, men blir forvirret over alle typene og systemene? Da b\u00f8r du ta en titt i v\u00e5r guide\\!\n\n30\\. november 2014 kl. 15.40\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nfra WILFA\n\nDet er vel knapt en eneste produktgruppe som er knyttet til like mye hype og f\u00f8lelser som mobiltelefonen. Det er ikke noe nytt. Det tok ikke lang tid f\u00f8r GSM-mobilen kom p\u00e5 markedet til produsentene inns\u00e5 at de var n\u00f8dt til \u00e5 tenke like mye p\u00e5 stil som funksjon for \u00e5 tekke kj\u00f8perne.\n\nDe f\u00f8rste \u00e5rene handlet det om \u00e5 gj\u00f8re mobilene mindre og mindre samtidig som batteritiden stadig ble bedre. S\u00e5 kom st\u00f8rre skjermer med flere tekstlinjer, og snart stod fargeskjermene for tur, enda st\u00f8rre og mye bedre skjermer, kamera og multimedia.\n\n**LES OGS\u00c5. V\u00e5re beste Nokia-minner**\n\nMen det var f\u00f8rst med Apples iPhone i januar 2007 at mobilene virkelig tok steget fra \u00e5 v\u00e6re hovedsakelig telefoner, til \u00e5 bli lommedatamaskiner som folk faktisk \u00f8nsket \u00e5 bruke. Den eventyrlige utviklingen vi har sett siden den gang mangler sidestykke i historieb\u00f8kene.\n\n\n\n \n**I l\u00f8pet av de siste 7-8 \u00e5rene har mobilen ikke bare utviklet seg til \u00e5 bli v\u00e5rt personlige nav for alle former for digital informasjonsinnhenting og kommunikasjon, den har i tillegg slukt fasttelefonen, fotoapparatet, videokameraet, musikkspilleren og GPS-mottakeren p\u00e5 sin vei - og for mange har den ogs\u00e5 eliminert behovet for PC og nettbrett. Og snart st\u00e5r lommeboken for tur. Hvem hadde trodd det?**\n\n### Tre hoveddplatformer\n\nI likhet med nettbrettene, domineres ogs\u00e5 mobilmarkedet av tre forskjellige plattformer. Apple har sitt iOS, Nokia (Microsoft) sverger til Windows Phone, mens den store majoriteten av mobilprodusenter i hovedsak baserer sine smartmobiler p\u00e5 Googles Android-system.\n\n\n\n \nAndroid og iOS dominerer stort, mens Windows Phone ogs\u00e5 har mange tilhengere. Grensesnitt og utvalget av apper er forskjellig p\u00e5 de tre. Heldigvis finnes de aller fleste av de mest popul\u00e6re appene til alle tre plattformer, som Facebook, Facebook Messenger, Twitter, NSB-appen, Ruter-appen, Instagram, Skype, Spotify og Wimp, men kvaliteten kan variere noe. Det er spesielt Windows Phone som henger litt etter \u2013 for eksempel mangler fortsatt en offisiell Snapchat-app, men det finnes apper fra tredjepart som lar deg ta del i dette sv\u00e6rt raskt voksende sosiale nettverket ogs\u00e5 p\u00e5 Windows Phone.\n\n**LES OGS\u00c5: iOS vs Android vs Windows Phone \u2013\u00a0se forskjellene**\n\n### Hvilke fordeler og ulemper har de forskjellige plattformene?\n\nVi har allerede antydet at app-utvalget er best p\u00e5 iOS og Android. De aller fleste store apputgivelser kommer omtrent samtidig til disse to plattformene, s\u00e5 hvis dette er viktig for deg, b\u00f8r du velge en mobil basert p\u00e5 ett av disse to systemene.\n\nApple stiller litt strengere krav enn Google n\u00e5r det gjelder design, kvalitet og funksjonalitet, og derfor er det v\u00e5r klare oppfatning at snittkvaliteten - og herunder ogs\u00e5 sikkerheten - er noe bedre i iOS. N\u00e5r det er sagt, har Google den siste tiden gjort store forbedringer og opprydninger i app-butikken deres Google Play, som definitivt har l\u00f8ftet kvaliteten mange hakk.\n\n\n\n \nDet kan v\u00e6re noen klare fordeler knyttet til strenge app-krav, men ogs\u00e5 noen ulemper. Friere t\u00f8yler betyr ogs\u00e5 at du vil finne apper med funksjonalitet p\u00e5 Android som Apple aldri ville ha godtatt. Derfor er det mange som hevder at Android egner seg bedre for dem som liker \u00e5 eksperimentere og gj\u00f8re spesialtilpasninger p\u00e5 mobilene sine. Apple har for eksempel blitt kritisert for at grensesnittet i for liten grad kan tilpasses, og hjemskjermen har egentlig knapt utviklet seg siden lanseringen av den f\u00f8rste iPhonen for snart 8 \u00e5r siden. Fordelen er at det meste er enkelt og oversiktlig.\n\nEnkelt og oversiktlig er definitivt ogs\u00e5 Windows Phone. Systemet er lett \u00e5 bli glad i, og mange vil p\u00e5st\u00e5 at Windows Phone ligger mellom de to systemene med tanke p\u00e5 brukervennlighet og tilpasningsmuligheter. Det er imidlertid fortsatt en hake, og den har vi v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere: App-utvalget er p\u00e5 langt n\u00e6r like bra som for Android og iOS, og bare en kraftig \u00f8kning i salget kan f\u00e5 utviklerne til \u00e5 prioritere ogs\u00e5 Windows Phone n\u00e5r de kommer med nye og spennende apper og funksjoner.\n\n### Hvor mye m\u00e5 jeg bruke for \u00e5 f\u00e5 en brukbar smartmobil?\n\n\n\n \nG\u00e5r du for de siste toppmodellene m\u00e5 du gjerne ut med minst 5-6.000 kroner - spesielt hvis du velger en modell fra Apple, Samsung, Sony, HTC eller noen av de andre etablerte akt\u00f8rene. Velger du derimot en modell fra Huawei (Honor), ZTE, Oppo, Kazam eller andre som lever i skyggen av de mer kjente, er prisene ofte vesentlig lavere. Du kan i noen tilfeller ende opp med mobiler som langt p\u00e5 vei matcher langt dyrere mobiler, b\u00e5de hva ang\u00e5r funksjonalitet, ytelse og kvalitetsf\u00f8lelse - men det er i disse tilfellene veldig viktig \u00e5 lese v\u00e5re tester f\u00f8r du sl\u00e5r til, for det kan v\u00e6re at du m\u00e5 inng\u00e5 noen kompromisser.\n\n**Ogs\u00e5 hvis du velger Windows Phone kan du f\u00e5 toppmodeller til en lavere pris, for eksempel f\u00e5r du v\u00e5r anbefaling Nokia Lumia 930 for godt under 4.000 kroner i de billigste nettbutikkene. Da kan du boltre deg med 5 tommer full HD-skjerm, 32 GB lagringsplass, 4G og et meget godt kamera, blant annet.**\n\nHvis du synes det er for dyrt, kan det ofte v\u00e6re vel s\u00e5 lurt \u00e5 g\u00e5 for forrige toppmodell som \u00e5 kj\u00f8pe en modell i mellomsegmentet. Ta for eksempel flotte Sony Xperia Z2, som har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 til godt under 3.000 kroner. Den har nylig blitt avl\u00f8st av Xperia Z3 som koster godt over 5.000 kroner, men den er fortsatt en s\u00e6rdeles bra mobil som kom p\u00e5 markedet s\u00e5 sent som i v\u00e5r\\!\n\nHar du enkle krav, kan du f\u00e5 Android- og Windows Phone-baserte mobiler for noen hundrelapper. Vi vil uansett anbefale deg \u00e5 styre unna de billigste, men fra 1.200-1.500 kan du f\u00e5 mobiler du kan ha glede av lenge, hvis du ikke har for store forventninger.\n\n### Hvorfor b\u00f8r jeg styre unna de billigste mobilene?\n\n\n\n \nDu b\u00f8r styre unna de billigste mobilene av samme \u00e5rsaker som gjelder for nettbrett og PC-er. De billigste har som regel sv\u00e6rt enkle spesifikasjoner. P\u00e5 en smartmobil vil dette f\u00f8rst og fremst merkes p\u00e5 skjermkvalitet og generell byggekvalitet. En skjerm som b\u00e5de er lyssvak, uskarp og ikke reagerer kjapt og n\u00f8yaktig p\u00e5 all ber\u00f8ring, blir fort lagt i skuffen: God ber\u00f8ringsf\u00f8lsomhet er nemlig helt sentral p\u00e5 en smartmobil. I tillegg vil de billigste mobilene ofte ha sv\u00e6rt begrenset lagringsplass, ytelse og mangle st\u00f8tte for nye og raske standarder som 4G og tr\u00e5dl\u00f8se AC-nett. Dessuten har de sjelden gode kameraer.\n\n### Hvilke st\u00f8rrelser har jeg \u00e5 velge i?\n\n\n\n \nDe aller fleste nye smartmobiler har skjermer p\u00e5 mellom 4 og 5,5 tommer, og vi vil absolutt anbefale deg \u00e5 velge en mobil som ligger et sted mellom disse. De fleste toppmodellene har skjermer p\u00e5 rundt 5 tommer, noe som gir god plass til tekst, bilder og video. Det finnes ogs\u00e5 mobiler p\u00e5 5,5 tommer og mer. Disse kalles ofte for \u00abphablets\u00bb, hybrider mellom mobiltelefon (phone) og nettbrett (tablet), og tar sikte p\u00e5 \u00e5 eliminere behovet for \u00e5 ha to enheter. Ulempen er naturligvis at den blir stor, og passer ikke alle lommer lenger. Fordelen er bedre arbeidsflate, og ofte et st\u00f8rre batteri som holder ut lenger mellom hver lading.\n\n### Hvilken skjermoppl\u00f8sning b\u00f8r mobilen ha?\n\nFor en skjerm p\u00e5 5-6 tommer b\u00f8r oppl\u00f8sningen ligge rundt full HD, alts\u00e5 1920 x 1080 piksler. Det gir s\u00e5 sm\u00e5 piksler at \u00f8yet vil ha store problemer med \u00e5 oppfatte dem, med tilh\u00f8rende sv\u00e6rt skarp tekst og grafikk. Er skjermen 4-4,5 tommer b\u00f8r den ligge p\u00e5 1280 x 720 eller mer. Det er v\u00e5re anbefalinger for en behagelig opplevelse, men velger du en modell i budsjettklassen m\u00e5 du ogs\u00e5 belage deg p\u00e5 at oppl\u00f8sningen blir lavere og opplevelsen litt d\u00e5rligere.\n\n### Hvor h\u00f8y oppl\u00f8sning trenger kameraet?\n\nKamerafunksjonen er sv\u00e6rt viktig p\u00e5 en mobil, synes vi. En god kameramobil gj\u00f8r at du kan legge igjen fotoapparatet hjemme n\u00e5r du skal p\u00e5 tur eller fest hvis du har mer fokus p\u00e5 \u00e5 dokumentere hendelsen enn p\u00e5 ren bildekvalitet.\n\nMen det er flere ting enn oppl\u00f8sningen som spiller en rolle. Et mobilkamera med god optikk som tar bilder med \u00e5tte megapiksler er \u00e5 foretrekke foran et mobilkamera med d\u00e5rligere optikk som tar bilder med 20 megapiksler. Husk at en TV med full HD-oppl\u00f8sning bare viser to megapiksler uansett, og at flere megapiksler ogs\u00e5 betyr st\u00f8rre filer som opptar mer plass p\u00e5 telefonen.\n\nMen optikk er dyrt. Derfor vil du ofte se at de dyre toppmodellene ofte tar de beste bildene, mens toppmodeller fra de rimeligere akt\u00f8rene ikke alltid henger like godt med. Men ingen regel uten unntak. Nokia sine Windows Phone-mobiler koster ofte litt mindre, men er kjent for \u00e5 ta gode bilder.\n\nI tillegg kommer videokvalitet, og her er oppl\u00f8sningen relativt viktig. Den b\u00f8r minimum v\u00e6re p\u00e5 1280 x 720 piksler, aller helst 1920 x 1080 for \u00e5 sikre skarpe bilder n\u00e5r du spiller av videoene p\u00e5 st\u00f8rre skjermer og TV-er. Men ogs\u00e5 her er optikken s\u00e6rdeles viktig.\n\n\n\n \n### Hvor mye lagringsplass trenger jeg?\n\nVi vil ikke anbefale \u00e5 kj\u00f8pe en mobil med mindre enn 16 GB lagringsplass, uansett hvilken platform du velger. Det vil straks kunne f\u00f8re til store begrensninger i antall apper du kan installere. Husk ogs\u00e5 at bilder og videoopptak fort beslaglegger flere gigabyte, for ikke \u00e5 glemme offline-spillelister i Spotify og Wimp. Dersom telefonen oppgraderes til en ny versjon av operativsystemet, kan ogs\u00e5 dette kreve en del plass n\u00e5r man skal installere (den siste iOS-oppgraderingen krevde for eksempel seks gigabyte). Aller helst b\u00f8r du derfor velge 32 GB eller mer.\n\nMange telefoner (s\u00e6rlig med Android) har st\u00f8tte for minnekort. Det er vel og bra, og kan v\u00e6re et godt tilskudd til lagring av bilder, musikk og videoer dersom mobilen har begrenset intern lagringsplass. Merk imidlertid at mange telefoner ikke kan installere *apper* p\u00e5 minnekort. Dette vil riktig nok bli mulig i Android 5.0, men det fordrer at mobilen din kan oppgraderes til den versjonen.\n\n**LES OGS\u00c5: N\u00e5r f\u00e5r du Android 5.0?**\n\n### Hvilke tilkoblingsmuligheter b\u00f8r jeg se etter?\n\nDet er en stor fordel at mobilen st\u00f8tter LTE eller 4G. Dette er den nyeste mobile datakommunikasjonsstandarden, som muliggj\u00f8r sv\u00e6rt h\u00f8y hastighet n\u00e5r du er p\u00e5 nett.\n\nDette lar deg for eksempel str\u00f8mme TV-sendinger og film i h\u00f8y kvalitet n\u00e5r du er p\u00e5 farten. Stadig flere kobler PC-er og nettbrett til Internett via mobilen n\u00e5r de er ute p\u00e5 farten, og da er 4G-st\u00f8tte gull verdt for opplevelsen. Men merk at du da b\u00f8r ha et abonnement med en solid datapakke.\n\n\n\n \nN\u00e5r du sitter hjemme er 802.11ac-st\u00f8tte en fordel. Det sikrer h\u00f8y tr\u00e5dl\u00f8shastighet, vel og merke hvis du har en nyere AC-ruter.\n\nI tillegg er Bluetooth 4.0 viktig, som lar deg str\u00f8mme musikk til h\u00f8yttalere og musikkanlegg tr\u00e5dl\u00f8st, eller kommunisere med en smartklokke eller treningsarmb\u00e5nd uten at batteriet g\u00e5r tomt p\u00e5 en-to-tre.\n\nNFC er en standard som blant annet kommer til \u00e5 bli viktig til mobil betaling. Dette rulles ut p\u00e5 stadig flere steder, og gj\u00f8r at du p\u00e5 sikt kan legge igjen lommeboken og bankkortet hjemme. St\u00f8tte for NFC anser vi som viktig, selv om det store gjennombruddet for mobil betaling fortsatt ligger litt foran oss.\n\nMHL-st\u00f8tte er interessant, da det gj\u00f8r det mulig for deg \u00e5 koble mobilen til TV via HDMI-inngangen, dersom TV-en er kompatibel. Da kan du streame innhold fra mobilen og v\u00e6re sikret en jevn dataflyt.\n\n### B\u00f8r telefonen v\u00e6re robust?\n\nDet kommer selvsagt an p\u00e5 hvordan du bruker den. Mange telefoner kommer med s\u00e5kalt *Gorilla Glass*, som er en glasstype laget for \u00e5 motst\u00e5 riper. Det kan v\u00e6re kjekt om du pleier \u00e5 ha telefonen sammen med n\u00f8kler i lomma eller lignende.\n\nEnkelte telefoner er ogs\u00e5 st\u00f8v- og vanntette, som gj\u00f8r at du kan filme under vann eller ta med telefonen i badekaret uten \u00e5 bekymre deg. Slik beskyttelse klassifiseres med tall i et system som kalles IP-systemet (Wikipedia). Eksempelvis vil IP67 bety at telefonen er st\u00f8vtett (6) og at den vil overleve p\u00e5 \u00e9n meters dyp i 30 minutter (7). Det f\u00f8rste sifferet angir alts\u00e5 tetningen mot st\u00f8v, mens det siste angir beskyttelsen mot det v\u00e5te element.\n\nEt f\u00e5tall telefoner er ogs\u00e5 bygget for \u00e5 t\u00e5le en tr\u00f8kk, store temperatursvingninger og den slags. De kan ofte v\u00e6re litt tykkere og tyngre enn tilsvarende telefoner uten disse egenskapene, men kanskje er dette et lite offer for den som er sv\u00e6rt aktiv b\u00e5de i jobb og p\u00e5 fritiden.\n\n### S\u00e5 hvilken mobil skal jeg velge?\n\nMed s\u00e5 mye teori innabords er du godt skodd til jakten p\u00e5 din neste mobil. Et godt utgangspunkt er v\u00e5r store testoversikt.\n\nOg til slutt: Ikke se deg blind p\u00e5 terningkastet; en firer kan for eksempel ofte v\u00e6re en meget god mobil, helt avhengig av dine krav og bruksm\u00f8nster. Merk ogs\u00e5 at pris er en faktor n\u00e5r vi setter karakter og at den kan ha endret seg mye siden telefonen ble lansert.\n\nLykke til\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df3a63e3-af32-43ee-add2-bc43dbfb7f0b"} {"url": "https://nbl.snl.no/Knud_Krogh-Tonning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:23Z", "text": "Teolog og luthersk geistlig, senere katolsk apologet. Foreldre: Prokurator Malthe Didrik Tonning (1813\u201378) og Caroline Christiane Krogh (1805\u201365). Gift 16.8.1867 med sin kusine Emma Wilhelmine Hagerup (15.4.1840\u201327.11.1926), datter av prokurator Niels Johan Hagerup (1799\u20131847) og Marie Krogh (1798\u20131865). S\u00f8nnedatters s\u00f8nn av Jens Andreas Krogh (1740\u201383; se *NBL1*, bd. 8); tremenning av Wollert Konow (S.B.) (1845\u20131924) og Wollert Konow (H.) (1847\u20131932).\n\nKnud Krogh-Tonning var en av lederne for det h\u00f8ykirkelige parti i Den norske kirke og kjent som en l\u00e6rd, luthersk dogmatiker. 1900 tok han avskjed fra sitt embete som sogneprest og konverterte til katolisismen.\n\nKrogh-Tonning begynte 1853 p\u00e5 latinskolen i Skien, men likte ikke den religi\u00f8se p\u00e5virkning G. A. Lammers den gang \u00f8vde i byen. Fra 1859 var han elev ved en privat latinskole i Christiania, og han tok examen artium 1861. Samme \u00e5r begynte han \u00e5 studere teologi og ble cand.theol. 1867. Som de fleste teologer av sin generasjon kom han under innflytelse av professorene C. P. Caspari og Gisle Johnsons lutherske konfesjonalisme.\n\nEtter eksamen drog Krogh-Tonning til Balestrand i Sogn som bestyrer for l\u00e6rerseminaret. 1873 ble han sogneprest i \u00c5rdal, men s\u00f8kte avskjed av helbredsgrunner 1876 og arbeidet som l\u00e6rer i Kristiania inntil han 1877 ble kateket i Porsgrunn. 1882\u201386 var han konstituert prest ved Kristiania bys arbeidsanstalt, sykehus og fattighus, og han underviste dessuten ved universitetets praktisk-teologiske seminar fra 1883 til han 1886 ble utnevnt til sogneprest i Gamle Aker i Kristiania.\n\nHan fortsatte med teologiske studier etter eksamen, og begynte sitt omfattende teologiske forfatterskap 1870 med den strengt lutherske *Den christelige Troesl\u00e6re*. 1874 reiste han med offentlig stipend til Tyskland for \u00e5 studere systematisk teologi. Han vendte tilbake flere ganger; her ble han for f\u00f8rste gang kjent med katolske teologer og klostre. Boken *Ord og Sakrament* fra 1878 viser en utvikling i h\u00f8ykirkelig retning, og avhandlingen *Om den \u00e6ldste kirkelige Apologi*, som han forsvarte for den teologiske doktorgrad 1883, representerer noe nytt i norsk teologi; det ble den gang ikke undervist i apologetikk ved universitetet.\n\nDet h\u00f8ykirkelige parti, som var kjennetegnet av teologisk og politisk konservatisme, stod sterkt tidlig i 1880-\u00e5rene. Men utviklingen i kristenliv og politikk gikk de h\u00f8ykirkelige imot, og deres ledere orienterte seg i nye retninger. I 1890-\u00e5rene f\u00f8lte Krogh-Tonning seg ensom i sin tradisjonelle h\u00f8ykirkelighet. Han undervurderte nok at han ogs\u00e5 hadde forandret standpunkter.\n\nKrogh-Tonnings hovedverk, *Den christelige Dogmatik*, ble utgitt i fire bind 1885\u201394. I utgangspunktet er han ortodoks lutheraner, men mot slutten blir katolske oppfatninger tydelige, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder kirkebegrepet. Han fremsetter en teori om at lutherdommen representerer en middelvei mellom katolsk og reformert tro, og argumenterer for at kristendommens hovedretninger m\u00e5 finne sammen p\u00e5 denne middelvei. Tanken vant liten tilslutning.\n\nNorske teologers mottakelse av boken *Kirken og Reformationen* (1892) viste Krogh-Tonning at han var isolert. Hans argumenter for apostolisk suksesjon og ufeilbarlighet i l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l var provoserende fremmedelementer. 1899 kom han til at han ikke lenger kunne v\u00e6re prest i Den norske kirke, og han s\u00f8kte og fikk avskjed fra sitt embete 1. januar 1900. Stortinget bevilget ham ikke pensjon, bare vartpenger.\n\nKrogh-Tonning ble opptatt i den katolske kirke hos jesuittene i \u00c5rhus 13. juni 1900. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson forsvarte ham i den offentlige debatt som fulgte hans embetsnedleggelse og konversjon. Den romersk-katolske prestevielse var dengang utelukket for alle gifte menn, ogs\u00e5 for konverterte geistlige fra andre kirkesamfunn. Krogh-Tonning m\u00e5 ha opplevd det som et offer igjen \u00e5 bli legmann; han hadde v\u00e6rt en oppofrende sjeles\u00f8rger med et utpreget idealistisk syn p\u00e5 sin gjerning. Etter konversjonen s\u00e5 han seg selv som apologet for den katolske tro.\n\nKnud Krogh-Tonning var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (n\u00e5 Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1883. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890, og 1905 ble han kreert til pavelig \u00e6resdoktor i teologi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "779ca5e7-ed6a-4a86-94f8-cf1bcb7440db"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Granada-Hostal-Zacatin.353316.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:21Z", "text": "### Om\n\nHostal Zacatin ligger sentralt til i Granadas fargerike arabiske basar, og tilbyr en terrasse d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og enkelt innredede rom. Overnattingsstedet ligger ved siden av Granada katedral og Plaza Bib-Rambla. Alle rommene p\u00e5 Hostal Zacatin har lys innredning, oppvarming og eget eller felles bad. Noen av rommene har klimaanlegg og flatskjerm-TV. Du finner restauranter, kafeer og tapasbarer i gater og torg rundt Zacatin. Gjestgiveriet har ogs\u00e5 salgsautomater og en mikrob\u00f8lgeovn du kan benytte. Det ber\u00f8mte Alhambra-palasset kan n\u00e5s p\u00e5 15 minutter til fots, eller ved hjelp av buss som g\u00e5r fra katedralen, 3 minutters gange unna. Den sjarmerende bydelen Albayz\u00edn ligger mindre enn 1 km unna.\n\n 9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n - Valuta for pengene\n 9.0 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n\n 9.0 \"Utmerket renhold.\"\n \n 8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n\n 8.9 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n 5.8 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n \n 5.5 \"Bare **55%** sa at rommene var store nok.\"\n \n 5.2 \"Bare **52%** syntes st\u00f8yniv\u00e5et var ok.\"\n \n 5.9 \"Sengene var ok for **59%**.\"\n\n 4.8 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 4.8 \"**52%** klaget over badet.\"\n \n 1.2 \"**88%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n\n 3.7 \"D\u00e5rlige fasiliteter.\"\n \n vurdering fra \n We loved everything about the room. It had a great location, comfortable beds and was clean. We paid a little extra for a private bathroom - our first in a week, and enjoyed having that.\n vurdering fra \n We loved everything about the room. It had a great location, comfortable beds and was clean. We paid a little extra for a private bathroom - our first in a week, and enjoyed having that.\n Vurdert okt 2014 av Verified Hotel Guest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38844b31-24c9-46d2-adab-7e96b8c2e424"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Prover-a-fa-nordmenn-ut-av-Abidjan-187543b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:27Z", "text": "# Pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 nordmenn ut av Abidjan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:20\n\nPublisert: 07.apr.2011 21:03\n\n - \n \n Soldater lojale mot Alassane Ouattara vokter en veisperring utenfor Abidjan. FOTO: AP/SCANPIX \n\nMens kampene hardner til i Elfenbenskystens st\u00f8rste by Abidjan, fors\u00f8ker nordmenn og andre utenlandske statsborgere \u00e5 komme seg i sikkerhet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge Utenriksdepartementet befinner det seg 13 nordmenn i Elfenbenskysten, hvorav fem er tilknyttet den norske ambassaden. De fem befinner seg p\u00e5 ulike steder i Abidjan, som er Elfenbenskystens \u00f8konomiske hovedstad.\n\n\u2013 Vi jobber med \u00e5 f\u00e5 transportert nordmennene til sikre steder som er etablert av franske myndigheter, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Kjetil Elsebutangen i UD til NTB.\n\n\u2013 Vi er i fortl\u00f8pende kontakt med dem, og de forteller at de har det etter forholdene bra. De har mat, vann og medisiner, og de beholder roen. Men situasjonen er sv\u00e6rt spent og alvorlig, sier Elsebutangen.\n\n## Omringet\n\nI Abidjans gater, og s\u00e6rlig rundt presidentpalasset og presidentboligen, fortsetter de harde kampene mellom soldater som er lojale overfor henholdsvis Laurent Gbagbo og Alassane Ouattara \u2013 de to lederne som begge hevder at de vant valget i november, melder Reuters.\n\nFNs fredsbevarende styrke skal ha omringet de siste soldatene som forsvarer Gbagbo, som har forskanset seg med sin familie i en bunker under presidentpalasset.\n\n\u2013 Soldater fra UNOCI (FNs operasjon i Elfenbenskysten) har i et avgrenset omr\u00e5de omringet de siste forsvarerne til tidligere president Gbagbo, opplyser Frankrikes forsvarsminister Gerard Longuet torsdag kveld.\n\n## Ber om hjelp\n\nFlere land, blant annet Israel og India, henvendte seg torsdag til franske myndigheter for \u00e5 be om hjelp til \u00e5 evakuere diplomater fra Abidjan.\n\nHenvendelsene kommer etter at Japans ambassad\u00f8r og sju ambassadeansatte m\u00e5tte hentes ut av franske soldater i en dramatisk redningsaksjon.\n\nElsebutangen vil ikke svare p\u00e5 om ogs\u00e5 Norge har bedt franske soldater om hjelp til \u00e5 evakuere ambassadeansatte i Abidjan.\n\n\u2013 Vi kommenterer ikke sikkerhetstiltakene ved v\u00e5re stasjoner i detalj, men vi er opptatt av sikkerheten til v\u00e5re utsendte og tar de forholdsregler som er n\u00f8dvendige, sier han.\n\n## Forsterkninger\n\nOver 1100 utlendinger har blitt fl\u00f8yet ut fra Abidjan siden s\u00f8ndag, opplyste det franske milit\u00e6ret torsdag, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\nIf\u00f8lge en talsmann for den franske styrken i Elfenbenskysten, Licorne, oppholder imidlertid 1548 utlendinger seg inne p\u00e5 den franske milit\u00e6rbasen. De aller fleste av disse \u00f8nsker \u00e5 forlate landet.\n\nLicorne-styrken best\u00e5r n\u00e5 av rundt 1400 soldater etter at det ble fl\u00f8yet inn forsterkninger i helgen. De franske soldatene har sammen med FN-soldater deltatt i bombingen av steder der Gbagbo har utplassert tunge v\u00e5pen.\n\nGbagbo selv antas \u00e5 befinne seg i en bunker sammen med familien sin under presidentboligen. FN og Frankrike har fors\u00f8kt \u00e5 forhandle fram en l\u00f8sning som inneb\u00e6rer at han overgir seg og g\u00e5r av, men forhandlingene har enn\u00e5 ikke lyktes.\n\nIf\u00f8lge den franske forsvarsministeren Gerard Longuet har Gbagbo n\u00e5 mindre enn 1.000 menn i Abidjan. Om lag 200 av dem skal befinne seg ved boligen hans.\n\n## Stormet ambassade\n\nDen dramatiske aksjonen ved Japans ambassade fant sted etter at Gbagbos soldater hadde brutt seg inn i bygningen og plassert rakettutskytere p\u00e5 ambassadens tak.\n\nAmbassad\u00f8ren og sju ansatte skal ha bedt FN-soldatene om hjelp etter at de hadde s\u00f8kt tilflukt i et \u00abtrygt rom\u00bb. FN-styrken UNOCI sendte foresp\u00f8rselen videre til de franske soldatene, som rykket ut og fikk japanerne inn i et helikopter. Gbagbos soldater skal ha skutt mot de franske soldatene, som skj\u00f8t tilbake \u00abi selvforsvar\u00bb, if\u00f8lge den franske talsmannen Thierry Burkhard.\n\n\u2013 De franske soldatene skj\u00f8t tilbake i selvforsvar og \u00f8dela et pansret kj\u00f8ret\u00f8y og to pick-up-biler, sier han.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dc00dcc-f6a9-45d7-a04d-9c1dff6bff53"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Sacramento+hoteller-hotels/hyatt-regency-sacramento", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:46Z", "text": "## Hyatt Regency - Sacramento Hotel - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Sacramento. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Vaskeri, TV, Aircondition, Satellitt-tv, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellets beliggenhet er syd\u00f8st i Sacramento, 1209 L St, bare 6 minutter til fots fra byens sentrum.Benytt deg av hotellets gym.Dette hotellet er del av HY-kjeden. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Merk:Hotellet har betalingsparkering. \n\nHyatt Regency - Sacramento Hotel type(r): **Familie** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **HY\u2122**\n\n## Hyatt Regency - Sacramento Hotel fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c252438-d836-4c98-919c-99ed53dea4fd"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Millau+hoteller-hotels/citotel-jalade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:30Z", "text": " - \n\n## Citotel Jalade - Beskrivelse\n\n Med beliggenhet iLes mer vest og 9 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i 18 Bis, Avenue Alfred Merle det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Millau, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Hotellet har 24 rom rangert fra total til Room. Billigste rom p\u00e5 Citotel Jalade fra 403 Norske kroner.Citotel Jalade har alle fasiliteter som man kan forvente av et tostjerners hotell i Millau: Bar, Gratis parkering, TV. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Rimelig. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 3 av 5 fra tidligere reisende.Dette hotellet er del av Citotel-kjeden. Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\nCitotel Jalade type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Citotel\u2122**\n\n## Citotel Jalade fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\nKj\u00e6ledyr velkomne(Finn andre hoteller med Katt / Hund er tillatti Millau)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aae5a26-6aa8-4ca9-ad17-5475a75978b3"} {"url": "http://bomedbarn.blogspot.com/2008/05/hoppende-glad-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:57Z", "text": "## fredag 2. mai 2008\n\n### Hoppende glad helg\\!\\!\n\nVi \u00f8nsker dere en hoppende glad helg alle sammen\\!\\! Her er familien v\u00e5r (minus pappaen) i fullt svev. Trampoline er moro for liten og stor :) \n \n \nSnart 39 \u00e5r \n \n \nSnart 8 \u00e5r \n \n11.13 \n\n \n\nHege\\* sa...\n\nDette var en koselig blogg-mange flotte bilder og mange gode ideer... Kommer snart innom en tur igjen;)\n\n 2. mai 2008 kl. 12.00 \n\n \n\nHege\\* sa...\n\nGlemte \u00e5 si at jeg la deg til p\u00e5 min blogg... h\u00e5per det er greit... \nha en flott dag\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 12.02 \n\n\n\n\n\nHa en spenstig helg du ogs\u00e5 .-) \n \nVi drar til setres.... Har leid Husmannsstuen p\u00e5 g\u00e5rden der Framen 2008 ble spilt inn :-)\n\n 2. mai 2008 kl. 13.48 \n\n\")\n\n\n\nLiNda:) sa...\n\n\u00e5h\\!det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 hoppe p\u00e5 trampoline\\!\\! :) \nHerlige bilder\\!\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 15.24 \n\n\n\n\n\n...we had this really fantastic trampolin , too\\!\\!\\! \nit\u00b4s sooo funny\\!\\!\\! \nhave a nice day\\!\\!\\!:o) livi\\!\\!\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 16.03 \n\n \n\nfru vims sa...\n\ns\u00e5 kule bilder :) men si meg, er det dongribuksene som skal matche i dag? ;) \n \nher skinner heldigvis sola s\u00e5, regnet da jeg dro p\u00e5 jobb idag. stor glede da jeg kunne legge regnjakka i bagen :D \n \nh\u00e5per v\u00e6ret fortsetter slik hele helga, vi har planer om \u00e5 stikke innom et bruktmarked i morgen(enn at vimsemannen g\u00e5r med p\u00e5 det, fantastiske mannen min :), og ja...selvf\u00f8lgelig spise soft-is ute :) \n \n\u00f8nsker deg ei hoppende fin helg, du joviale ungm\u00f8 ;)\n\n 2. mai 2008 kl. 18.02 \n\n \n\nmarie sa...\n\nVoksen som hopper p\u00e5 trampoline, sa seks\u00e5ringen. Ja, hun er ikke s\u00e5 vant med at mamma hopper. Ha ei hoppende glad helg\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 20.02 \n\n\n\n\n\nLena sa...\n\nDet var en hoppende glad familie - minus far\\! \nHa en glad helg\\! \n;o)\n\n 2. mai 2008 kl. 20.28 \n\n \n\nTherese sa...\n\nWao - for et sprekt innlegg :o) \n\u00d8nsker deg en super duper helg. \n \nPssst\\! Fine ting du har shoppet. \n:O)\n\n 2. mai 2008 kl. 21.34 \n\n \n\nMiamor sa...\n\nS\u00e5 spreke dere er.... Du er vel tett du siden du kan hoppe p\u00e5 trampoline... Det er jo den stooore tetthetstesten...Jobber i bransjen som selger produkter til de som lekker..det er derfor jeg er s\u00e5 fiksert : ) Beklager dette \u00f8mt\u00e5lige temaet p\u00e5 blogg i kveld... Flotte ting du har shoppa : ) Alt var vakkert : ) Leser simple living og slow living. Blir litt mye yoga og meditasjon for meg.. men m\u00e5 skrelle vekk de tinga jeg ikke liker... Temaet er viktig og riktig tror jeg... \n \nHa ei flott hoppehelg... og pr\u00f8ver kan f\u00e5s hos meg GRATIS hvis det skulle vise seg at potta ikke er helt tett.... UNNSKYLD : )\n\n 2. mai 2008 kl. 23.04 \n\n\n\n\n\nLivy sa...\n\nS\u00e5 artige bilder\\! Synes det ser ut som om mor ogs\u00e5 er klar for alt \\*ler\\* Flotte bilder alts\u00e5\\! \n \n\u00d8nsker deg en riktig fin helg\\! \n\\*Klem\\*\n\n 2. mai 2008 kl. 23.22 \n\n\n\n\n\nStoreflittig sa...\n\ns\u00e5 fine bilder, bevegelse og moro blir ingen for gamle for:) \n \ns\u00e5 ut som du hadde hatt en herlig shoppingferie, det s\u00e5 deilig ut, du\\! mye fint du har handlet. \n \nmin lille gutt er for liten (1,5)til trampolina, men pappan hans eeeelsker den. han er s\u00e5nn hoppemann, han da, mye mer enn meg:)\n\n 3. mai 2008 kl. 01.21 \n\n\n\n\n\nTove sa...\n\nDet s\u00e5 morsomt ut:) Vi har en i hagen v\u00e5r i orsgrunn vi ogs\u00e5, regner med ungene er ivrige etter \u00e5 f\u00e5 satt den opp s\u00e5 fort vi kommer hjem i juli. N\u00e5 var det lenge siden jeg har v\u00e6rt innom deg, skal bla meg nedover \u00e5 se senere:)\n\n 3. mai 2008 kl. 16.22 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nS\u00e5 ut som dere koste dere veldig\\!\\! \nDu har f\u00e5tt en award i bloggen min\\! \nHa en fortsatt fin helg.\n\n 3. mai 2008 kl. 18.02 \n\n## ROLIG TID:\n\nEtter noen blogg\u00e5r tar jeg det n\u00e5 litt rolig her p\u00e5 Bo med barn. MEN, jeg har noe i gj\u00e6re... Vi f\u00e5r se hva det blir ut av det :) \n \nTakk for alle koselig hilsener\\! Det setter jeg stor pris p\u00e5\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec202d8b-a713-42e2-ac0c-01dc65007cd4"} {"url": "https://www.maske.no/matte-aqua-8500-m-b-gra-130x200cm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:10Z", "text": "# Matte Aqua 8500 m/b gr\u00e5 130x200cm\n\nEr laget av kombinasjonsfiberteknologi med polyamidl\u00f8kker fordelt i et tilfeldig m\u00f8nster, som fjerner store mengder fint smuss og fu ktighet. Matten har vinylbunn og vinylkanting p\u00e5 alle fire sider. Brukes som sekund\u00e6rmatte, innend\u00f8rs matte egnet for h\u00f8y trafikk.\n\n| | |\n| ---------- | --------- |\n| **** | ST |\n| **Vekt** | 12.7 g |\n| **Lengde** | 0.0 cm |\n| **Bredde** | 0.0 cm |\n| **H\u00f8yde** | 0.0 cm |\n| **Volum** | 63.98 dm3 |\n\n**Snarveier**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5fe0637-4aed-4a16-847e-3ef3c37f57e6"} {"url": "https://www.scandichotels.no/hotelltilbud/julebordstilbud-stavanger-airport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:33Z", "text": " Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n\n\n\n\n# Julebordstilbud - Stavanger Airport\n\nHar du tenkt p\u00e5 julebord 2016? Vi tilbyr julebordskonsepter for enhver smak.\n\nVelkommen til en fantastisk beliggenhet p\u00e5 Stavanger Lufthavn, kun f\u00e5 meter fra terminalen. Hvorfor ikke legge ditt neste arrangement til oss? Her holder du selskapet ditt samlet hele kvelden med god offentlig transport tilbud like utenfor d\u00f8ren og gratis parkering for de som kommer kj\u00f8rende.*\u00a0*\n\n### Julesharing\n\nVi dekker opp til personlig buffet av ulike juleretter p\u00e5 ditt bord, slik at du f\u00e5r bruke tiden din p\u00e5 det viktigste av alt nemlig gode samtaler med de du har rundt deg.\n\nJulesharing tilbys i v\u00e5r restaurant fra 2- 50 personer og best\u00e5r av forrett, hovedrett og dessert til kr 550,- per person.\u00a0\n\n### Overnatting\n\nOg hvorfor ikke sl\u00e5 til med en overnatting n\u00e5r du er her p\u00e5 julebord. Vi tilbyr gunstige priser p\u00e5 kr 690,- i enkeltrom og kr 790,- i dobbeltrom inkludert \u00a0v\u00e5r prisbel\u00f8nte frokostbuff\u00e9.\n\n(priseksempel gjelder fredag - s\u00f8ndag, ta kontakt for pristilbud i ukedag) \u00a0\n\n### Julelunsj\n\nVi serverer 2-retters julelunsj med innslag av norske og internasjonale retter.\n\nPris: 345,- per person og blir da enten servert direkte til bordet eller som dagens buff\u00e9.\u00a0\n\n### Eget opplegg?\n\n\u00d8nsker du \u00e5 gj\u00f8re noe ekstra spesielt for ditt firma? Vi tar utfordringen p\u00e5 strak arm og skreddersyr gjerne en julepakke for deg og ditt firma.\n\n\u00a0\nVelkommen til julen p\u00e5 Scandic Stavanger Airport\\!\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f7e61b-8573-46cb-9923-1fb988bbf3ae"} {"url": "https://www.nrk.no/nordland/lover-penger-til-lokalsykehusene-1.97733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:31Z", "text": "# Lover penger til lokalsykehusene\n\n\n\nLokalsykehusene skal styrkes. Det fastsl\u00e5r helseminister Ansgar Gabrielsen, og lover penger til Finnmark allerede i neste uke.\n\n - Mer om Sykehus og legehjelp (Nordland)\n\n Publisert 12.08.2005, kl. 15.00\nGabrielsen reagerer p\u00e5 p\u00e5stander fra Aksjon Styrk Sykehusene om at H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 legge ned lokalsykehusene.\n\nAllerede i neste uke lover han at sykehusene i Finnmark skal f\u00e5 friske penger til \u00f8kt satsing p\u00e5 akuttberedskap og spesialister.\n\n Publisert 12.08.2005, kl. 15.00\n\n### Sykehus og legehjelp (Nordland)\n\n## Bryter loven i Narvik\n\n## Havisen i Arktis p\u00e5 sitt laveste siden 1979\n\nUtstrekningen av havisen i Arktis i november var p\u00e5 det laveste som er m\u00e5lt noensinne for den m\u00e5neden. Minkende havis kan f\u00f8re til kraftig reduksjon i isbj\u00f8rnbestanden.\n\n\n\n## Kommer med budsjett som kan felle Sametingets \u00abregjering\u00bb\n\nOnsdag vil Arbeiderpartiet sammen med flere andre partier fremme budsjettforslaget som kan bety maktskifte p\u00e5 Sametinget.\n\nAv Carl-G\u00f8ran Larsson, Nils John Porsanger og Tor Emil Schanche\n\n\n\n## Norges datatrafikk kan g\u00e5 gjennom Russland\n\nFinske politikere vil ha en direkte nettforbindelse mellom Norge, Russland og Asia. Men er dataene v\u00e5re trygge dersom de g\u00e5r gjennom Russland?\n\nAv Ida Karine Gullvik og Andrea Lindquist\n\n\n\n## \u2013 Det er en anerkjennelse for kvinnefotballen\n\nLine er b\u00e5de assistenttrener og styrer spillet p\u00e5 banen for Grand-laget som i \u00e5r rykket opp til toppserien. N\u00e5 kan hun bli \u00c5rets Nordlending.\n\n\n\n## Folket i Nordland sier nei takk til Troms\n\nB\u00f8r Nordland og Troms sl\u00e5 seg sammen til ett fylke? Svaret fra folk i Nordland er et tydelig nei. Innbyggerne i Troms kunne ikke v\u00e6rt mer enig.\n\nAv Hilde Mangset Lorentsen, Emil H. Indsetviken og Katrine Olsen S\u00f8rg\u00e5rd\n\n\n\n## Kommuneoverlege d\u00f8mt for uprovosert vold\n\nEn kommuneoverlege i 40-\u00e5rene er d\u00f8mt til fengsel for \u00e5 uprovosert ha sl\u00e5tt til en mann med knyttet neve, slik at den forn\u00e6rmede p\u00e5dro seg hjernerystelse og flere brudd i ansiktet.\n\nAv Susanne Lysvold\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f0d4fc8-fe94-4536-9492-511da97a0e1a"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187191-d1013208-Reviews-Hotel_Arts_Et_Seine-Rouen_Seine_Maritime_Haute_Normandie_Normandy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:55Z", "text": "Ingrid J\n\n1 anmeldelse\n\n\"Rimelig og sentralt\"\n\nAnmeldt 1 august 2016 via mobile enheter\n\nVi bodde en natt p\u00e5 dette hotellet, og var godt forn\u00f8yde. Det var rent og rimelig - og fremfor alt veldig sentralt slik at vi fikk sett mest mulig av byen mens vi var der. Ingen heis opp til rommet i 3. Etasje, dessverre, men fikk litt trim/styrketrening med en tung koffert... ;) Vi var to voksne og to ten\u00e5ringer...\n\nTakk, Ingrid J\n\n\"Comfortable and Charming\"\n\nAnmeldt 29 september 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf88a857-cdde-4d00-b7e0-49ddb3efdfc9"} {"url": "http://no.sgames.org/tags/855/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:27Z", "text": "Vanligvis har hver person individuelle preferanser i mat og har en spesiell favoritt retter, de han spiser uten mye entusiasme, og de som ikke f\u00f8re til at \u00f8nsket om \u00e5 spise minst et stykke. Men mens matvarer som pizza, popcorn, potetgull, er pommes frites og burgere elsket av nesten alt, jo mer at vi alltid kan velge fyllet, i henhold til deres smak. Men det mest bemerkelsesverdige ting som disse kulinariske herligheter \u00e5 nyte dem tilbyr ogs\u00e5 nesten lage sin egen virksomhet, eller bare for \u00e5 forberede dem p\u00e5 kj\u00f8kkenet v\u00e5rt, oppfinne alternativer med forskjellige ingredienser. \nSpill burgere vil vise deg hele prosessen, fra start til slutt, noe som gj\u00f8r dette ukompliserte, men slike lekre retter. Du m\u00e5 steke burgere eller fisk for stuffing, kutte gr\u00f8nnsaker, for \u00e5 danne lag inne i bun. Sikkert du vet at saken vil bli fylt med en burger, litt endrer navn. Hvis du putter en skive ost inne \u2013 Dette er en cheeseburger, fisk \u2013 fiskeburger, kan bli satt i en fylling kylling og da vil han bli kalt chikenburger. Den kan brukes i stedet for kj\u00f8tt og tofu burger s\u00e5 det blir til tofuburger, men hvis du holder deg til en streng vegetarisk diett, s\u00e5 vil du n\u00e6rmer Garden, som erstattet animalsk protein med vegetabilsk \u2013, b\u00f8nner, mais, soyab\u00f8nner, erter, mais, sopp og lin. Som tilleggskomponenter for \u00e5 gj\u00f8re en burger smaker, \u00e5 sette p\u00e5 valg av salat, l\u00f8kringer, tomat, agurk, fersk eller saltet, og brukes som en saus majones, ketchup og mange andre. \nDet er en velkjent spillet Burger Master, hvor den unge kokken laget for \u00e5 g\u00e5 veien for dannelsen av sin karriere innen kulinariske virksomhet. Han spesialiserer seg i utarbeidelsen av hamburgere og andre retter p\u00e5 grunn av det ikke hadde forventet. Men se hvor flott det er \u00e5 gj\u00f8re jobben sin\\! Hans dyktighet \u00f8ker fra niv\u00e5 til niv\u00e5, antall fyllinger og sauser \u00f8ker sultne bes\u00f8kende p\u00e5 restaurant mer og han nesten flyr over sin stand, som s\u00f8ker \u00e5 oppfylle hver ordre n\u00f8yaktig retning av kunden, uten \u00e5 forsinke turn. Dette arbeidet er vanskelig, men en avgift vil ikke holde venter. Jo mer du selger mat, jo mer penger tjent, noe som betyr at du kan kj\u00f8pe nytt utstyr til kj\u00f8kkenet, utvide utvalget av produkter og for \u00e5 gj\u00f8re plass til folk mer komfortabel, attraktive, komfortable. \nSpillet burger restaurant, er et arkade med et kommersielt fokus p\u00e5 gameplay. Her har du ikke bare ha det g\u00f8y og tjene hovedstaden, som deretter satt i den videre utviklingen av dets institusjoner. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til alle detaljene i \u00e5 bruke tid, fordi det er viktig \u00e5 fordele overskudd slik at hvert omr\u00e5de av aktivitet var like avansert i form av utstyr. For eksempel, n\u00e5r du kommer kj\u00f8perne tid til \u00e5 brygge kaffe for h\u00e5nd eller i en gammel kaffemaskinen ikke lenger, men hvis du kj\u00f8per en dyr espressomaskin, vil det forberede drikke raskt og i store mengder, og du vil ikke bli forstyrret for mye. \nHvert spill gratis burger blir presentert for din oppmerksomhet og tilbyr ulike forhold guympleya. Selv om essensen av ideene ikke endres, men det er alltid hyggelig \u00e5 finne noe uvanlig eller forskjellig fra den forrige versjonen. \nDu kan laste ned gratis spill burger til datamaskinen eller nyte den elektroniske versjoner. De vil hjelpe deg \u00e5 utvide din kunnskap i utformingen av en s\u00e5 popul\u00e6r sandwich og pr\u00f8ve seg som en forretningsmann. S\u00e5 forslaget er vanskelig \u00e5 ikke bli forf\u00f8rt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "067ca307-0a87-442c-bb4f-6f100af04b1d"} {"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/regular", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:49Z", "text": "**regular**\n\n1. *Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved \u00e5 **legge til en definisjon**.*\n2. F\u00f8rste person entall konjunktiv futurum av **regular**.\n3. Tredje person entall konjunktiv futurum av **regular**.\n4. F\u00f8rste person entall infinitiv av **regular**.\n5. Tredje person entall infinitiv av **regular**.\n\n\u00a0 \u00a0 B\u00f8yning av verb som ender p\u00e5 (\u2013ar) \u00a0 \u00a0\n\n| | | | | | |\n| ------------- | ----------- | ------------- | --------- | ----------------------- | -------- |\n| **infinitiv** | **regular** | **gerunidum** | regulando | **perfektum partisipp** | regulado |\n\n**Upersonlige former**\n\n \n\n**Personlige former**\n\n**entall**\n**flertall**\n\n**f\u00f8rste**\n\n**andre**\n\n\n\n**andre**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58504424-71d1-4171-a4f8-b3fa8e61e1f2"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/edinburgh/merchiston-residence-46360/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:15Z", "text": "\n\n**Merchiston Residence**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Edinburgh, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Edinburgh, ligger dette avslappende og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. Det ligger bare en noen minutter fra Merchiston Castle, og har moderne leiligheter, alle utstyrt med badekar. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som kaffebar, bowlingbane og vaskeritjeneste. Tilgang til internett tilbys de som \u00f8nsker \u00e5 holde seg oppdatert mens de er p\u00e5 reisefot. \n \nDet er 8 sjarmerende leiligheter p\u00e5 Merchiston Residence, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et bredt spekter av spisesteder like ved. \n \nTuristattraksjoner i n\u00e6rheten Merchiston Residence er Gillis Centre og Bruntsfield. Overnattingssedet tilbyr ogs\u00e5 parkering for sine gjester.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, DVD-spiller, Dusj\n\n**Service**\n\nBankboks, Vaskeritjeneste\n\n**Aktiviteter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a51fdb8-b1fa-40bd-8128-77e66de6e7ff"} {"url": "https://www.lds.org/general-conference/2012/10/god-be-with-you-till-we-meet-again?lang=nor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:33:14Z", "text": "# Gud v\u00e6r med deg til vi ses igjen\n\n## \n\nAv president Thomas S. Monson\n\n-----\n\n> Hvis vi bringer budskapene fra de siste to dagene inn i v\u00e5rt hjerte og inn i v\u00e5rt liv, vil vi bli velsignet.\n\n\n\n10491\\_170\\_58monson\n\nMine kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre, vi har kommet til slutten av nok en inspirerende generalkonferanse. Jeg har selv f\u00e5tt \u00e5ndelig n\u00e6ring og blitt oppbygget, og vet at dere ogs\u00e5 har f\u00f8lt den spesielle \u00e5nden under denne konferansen.\n\nVi uttrykker v\u00e5r oppriktige takknemlighet til alle som har deltatt p\u00e5 noen m\u00e5te. Evangeliets sannheter har blitt vakkert undervist og understreket p\u00e5 nytt. Hvis vi bringer budskapene fra de siste to dagene inn i v\u00e5rt hjerte og inn i v\u00e5rt liv, vil vi bli velsignet.\n\nSom alltid vil denne konferansen v\u00e6re tilgjengelig i de kommende utgaver av *Ensign* og *Liahona*. Jeg oppfordrer dere til \u00e5 lese talene om igjen og grunne p\u00e5 budskapene de inneholder. Jeg har selv oppdaget at jeg f\u00e5r enda mer ut av disse inspirerte talene n\u00e5r jeg studerer dem i st\u00f8rre dybde.\n\nVi har hatt st\u00f8rre dekning av konferansen enn noensinne og strukket oss ut over kontinentene og havene til mennesker overalt. Selv om vi er langt borte fra dere, f\u00f8ler vi deres \u00e5nd og sender dere v\u00e5r kj\u00e6rlighet og takknemlighet.\n\nTil v\u00e5re br\u00f8dre som har blitt avl\u00f8st p\u00e5 denne konferansen, vil jeg uttrykke alles oppriktige takknemlighet for deres mange \u00e5r med trofast tjeneste. Utallige er de som har blitt velsignet ved deres bidrag til Herrens verk.\n\nBr\u00f8dre og s\u00f8stre, jeg har nylig feiret min 85. f\u00f8dselsdag, og jeg er takknemlig for hvert \u00e5r som Herren har gitt meg. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 mitt livs erfaringer, takker jeg ham for hans mange velsignelser til meg. Som jeg nevnte i min tale i formiddag, har jeg f\u00f8lt hans h\u00e5nd veilede min innsats n\u00e5r jeg har pr\u00f8vd oppriktig \u00e5 tjene ham og tjene dere alle.\n\nEmbedet som Kirkens president er krevende. Jeg er s\u00e5 takknemlig for mine to trofaste r\u00e5dgivere, som tjener ved min side og som alltid er villige og usedvanlig dyktige til \u00e5 bist\u00e5 i arbeidet til Det f\u00f8rste presidentskap. Jeg vil ogs\u00e5 uttrykke min takknemlighet for de edle menn som utgj\u00f8r De tolv apostlers quorum. De arbeider utrettelig i Mesterens sak, og medlemmene i De syttis quorumer gir dem inspirert hjelp.\n\nJeg vil ogs\u00e5 rose dere, mine br\u00f8dre og s\u00f8stre, uansett hvor dere er over hele verden, for alt dere gj\u00f8r i deres menigheter og grener, deres staver og distrikter. N\u00e5r dere villig utf\u00f8rer kall n\u00e5r dere blir spurt, er dere med p\u00e5 \u00e5 bygge opp Guds rike p\u00e5 jorden.\n\nM\u00e5tte vi alltid v\u00e5ke over hverandre og hjelpe i vanskelige stunder. La oss ikke v\u00e6re kritiske og ford\u00f8mmende, men la oss v\u00e6re tolerante og alltid pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge Frelserens eksempel p\u00e5 kj\u00e6rlig godhet. M\u00e5tte vi i samme \u00e5nd ogs\u00e5 tjene hverandre. M\u00e5tte vi be om inspirasjon til \u00e5 kjenne behovene til menneskene rundt oss, og m\u00e5tte vi s\u00e5 g\u00e5 ut og hjelpe.\n\nLa oss v\u00e6re ved godt mot i v\u00e5r hverdag. Selv om vi lever i stadig vanskeligere tider, elsker Herren oss og er oppmerksom p\u00e5 oss. Han er alltid p\u00e5 v\u00e5r side n\u00e5r vi gj\u00f8r det som er rett. Han vil hjelpe oss i vanskelige stunder. Vanskeligheter kommer inn i v\u00e5rt liv, problemer vi ikke forutser og som vi aldri ville velge. Ingen av oss er immune. Hensikten med jordelivet er \u00e5 l\u00e6re og \u00e5 vokse til \u00e5 bli mer lik v\u00e5r Fader, og det er ofte i de vanskelige stundene vi l\u00e6rer mest, s\u00e5 smertefulle som l\u00e6rdommene enn m\u00e5tte v\u00e6re. V\u00e5rt liv kan ogs\u00e5 bli fylt med glede n\u00e5r vi f\u00f8lger l\u00e6resetningene i Jesu Kristi evangelium.\n\nHerren formante: \"V\u00e6r frimodige\\! Jeg har overvunnet verden.\"\u00b9 Hvilken stor lykke denne kunnskapen burde gi oss. Han levde for oss, og han d\u00f8de for oss. Han betalte prisen for v\u00e5re synder. M\u00e5tte vi f\u00f8lge hans eksempel. M\u00e5tte vi vise v\u00e5r store takknemlighet til ham ved \u00e5 akseptere hans offer og leve slik at vi kan kvalifisere oss til \u00e5 komme tilbake og en dag bo hos ham.\n\nSom jeg har nevnt i tidligere konferanser, takker jeg dere for deres b\u00f8nner p\u00e5 mine vegne. Jeg trenger dem, og jeg f\u00f8ler dem. Vi som generalautoriteter husker ogs\u00e5 alle dere og ber om at v\u00e5r himmelske Faders uts\u00f8kte velsignelser m\u00e5 v\u00e6re med dere.\n\nN\u00e5, mine kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre, tar vi pause i seks m\u00e5neder. M\u00e5tte Gud v\u00e6re med dere til vi m\u00f8tes igjen. I v\u00e5r Frelser og Forl\u00f8sers, v\u00e5r Herre Jesu Kristi navn. Amen.\n\n#### Vis henvisninger\n\n1. \u00a0\n \n 1\\. \u00a0 Johannes 16:33.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8ca1de3-3be5-4be6-a185-87573d61b03a"} {"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/den-lille-prinsen-antoine-de-saint-exup%C3%A9ry-9788203259142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00451-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:57Z", "text": "| Forfatter: | Antoine de Saint-Exup\u00e9ry |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 60 |\n| Illustrat\u00f8r: | Saint-Exup\u00e9ry, Antoine de |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Le petit prince |\n| Oversatt av: | Hagerup, Inger |\n| ISBN/EAN: | 9788203259142 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 6 - 9 |\n\n##### Omtale: Den lille prinsen\n\n Den lille prinsen dukker opp i Sahara, hvor Saint-Exup\u00e9ry har n\u00f8dlandet med flyet sitt. Han forteller om planeten han kommer fra, og at han har lagt ut p\u00e5 en reise til andre planeter for \u00e5 finne en venn. Han han bes\u00f8kt kongen uten unders\u00e5tter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. P\u00e5 Jorden snakker han med blomster, mennesker og dyr. Til slutt forsvinner den lille prinsen, og Saint-Exup\u00e9ry forst\u00e5r bedre hva som er viktig og hva som er likegyldig i livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05389d3-5da7-4830-90cc-e9d4f535dd16"} {"url": "https://www.document.no/2016/10/29/interlude-beethoven-gertruds-drommevals/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00462-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:04Z", "text": "\n## Interlude: Beethoven (?) \u2013 Gertruds dr\u00f8mmevals \n**Posted on oktober 29, 2016 18:48 av Christine Mohn**\n\nFra min elskede Johannes Brahms skal vi bevege oss helt til topps i n\u00e6ringskjeden \u2013 til Gud selv, eller Beethoven, som de fleste kaller ham. I allefall blir denne vesle pianovalsen med verkfortegnelse Anh. 16, nr. 2 tilskrevet Beethoven, selv om komponistens identitet ikke er helt sikker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a92da4f-f2fb-436b-a9a5-ef26f877c7b8"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/kassiopi/katia-apartments-100330/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:55Z", "text": "\n**Katia Apartments**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Kassiopi, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKatia Apartments ligger ideelt plassert i stille or rolige omgivelser i Kassiopi, kun en kort biltur fra Sidari og Acharavi. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 overnattingssedet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Korfu internasjonale flyplass ligger kun 55 minutter unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5858bc4-6e8f-465b-a9e9-4b1979b907fc"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/malia/mistral-studios-malia-120696/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:50Z", "text": "**Mistral Studios Malia**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Malia, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nOvernattingssedet tilbyr trivelige leiligheter, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme de reisendes \u00f8nsker og behov. \n \nHeraklion internasjonale flyplass ligger under 35 minutter med bil fra Mistral Studios Malia. De som \u00f8nsker oppdage regionen kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Hersonissos, som er \u00e5 finne en kort kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b146d4-2e3a-4af6-96d5-eb0a186546d3"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Surakarta-City-Amarelo-Hotel.489944.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:46Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Amarelo Hotel i Solo, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Radya museum og bibliotek, og i n\u00e6rheten av Klewer marked. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Mangkunegaran slott og Gede marked.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 94 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er dessuten mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9, og romservice (d\u00f8gnet rundt) tilbys ogs\u00e5. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtiginnsjekking og gratis aviser i resepsjonen. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis betjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "041acd97-4dd6-42e2-9ed8-20b0ad02b226"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-grus-og-pukk/81609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:58Z", "text": "# Anbud Rammeavtale - grus og pukk \n\nRegistrert Dato: Onsdag 17. Februar 2010\n\nVOIS (Vestfold offentlige innkj\u00f8pssamarbeid) skal etablere 2-\u00e5rig rammeavtale p\u00e5 grus og pukk. Det er mulighet for 1+1 \u00e5rs forlengelse. F\u00f8lgende kommuner deltar: Larvik, Sandeford, Stokke, Hof og Re. Deltagende kommuner er delt inn i alt 5 soner (1 sone pr kommune). Tilbyder velger selv hvilken/hvilke sone(r) som en \u00f8nsker \u00e5 levere tilbud p\u00e5. Det velges 1 leverand\u00f8r per sone. \nAvtalen omfatter f\u00f8lgende produkter: stenmel, pukk (singel), st\u00f8pepukk, drenspukk, grovpukk, maskingrus, blandingsmasse, gr\u00f8ftesingel, blandingspukk samt deponering av overskuddsmasse. \nFor n\u00e6rmere informasjon om oppdraget vises det til konkurransedokumenter. Tilbudsfrist er 12.04.2010 (poststemplet).\n\n\u2022AVSLUTTET\n\n**Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Steinlegger\n\n**\u00c5sg\u00e5rdstrand, Vestfold\n\n**Avsluttet: Mandag 12. April 2010\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87a75c0e-c94f-41f7-a52f-eebb4373d703"} {"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2011/08/ny-uke-folkens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:41Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 16. august 2011\n\n \n\nNy uke folkens... \nOg sommeren har ikke sluppet taket enda.. \nEn nydelig dag her i vest.. \n \nFlotte ting kommer \u00a0inn i butikken.. \nFor de som liker 50 tallet \nhar jeg f\u00e5tt inn gamle flotte h\u00e5r f\u00f8nere.*\n\n*Denne har f\u00f8tter som den st\u00e5r p\u00e5... \n \n* \n \nHvem husker ikke den tiden da damene tok hjemme permanent.. \nDe rullet opp h\u00e5ret sitt og satt under en f\u00f8ner. \nOg koste seg sikkert masse med et Allers eller et annet ukeblad... \n \n*Skj\u00f8nne sause nebb.. med sk\u00e5r.. \nmen er nydelig \u00e5 plante blomster i.. \n*\n*Skj\u00f8nne fat fra Egersund--- \nNydelig lyse bl\u00e5tt m\u00f8nster-- \n*\nOg rustikke gamle stall lykter-.. \nLitt for enhver smak... \nOg nye varer kommer stadig inn... \n \nHver l\u00f8rdag vil det serveres nytrukket kaffe og hjemme bakt. \n*Ta turen innom baljen og f\u00e5 en hyggelig stund i koselige og nostalgiske omgivelser.. \n \nKerstin*\n\n11.57 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n IJ16. august 2011 kl. 19.58\n \n S\u00e5 mykje fint\\! T\u00f8ff h\u00e5rf\u00f8nar\\!\\! \n \n Klem\n \n2. \n \n Anonym17. august 2011 kl. 08.09\n \n Her var det noe for enver smak ja kan jeg se ;) \n \n Er snart p\u00e5 farta til \u00e5 dra p\u00e5 jobb jeg ogs\u00e5 og idag m\u00e5 lille valpen bli med meg, lurer p\u00e5 hvordan det g\u00e5r.... Men ejg selger henne ikke da \\! \n \n Ha en fin dag, her i tr\u00f8ndelag flyter det over emd vann fra oven. M\u00e5tte det endelig stoppe snart\\! \n \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1d31995-712b-448c-ad4e-122ea486775e"} {"url": "https://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1844/pariser/fremmedgj_arb.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:33Z", "text": "# Karl Marx\n\n## Det fremmedgjorte arbeide (1845)\n\n-----\n\nFra Marx' s\u00e5kalte \"Pariser-manuskripter\" fra 1844. Disse ble f\u00f8rst kjent p\u00e5 1930, da Marx selv aldri offentliggjorde disse. Det finnes til sammen tre manuskripter, hvorav det i alle mangler deler. \"Det fremmedgjorte arbeide\" er hentet fra det f\u00f8rste. Disse regnes som Marx' filosofiske grunnlag.\n\nKodet for Internet av Mathias Bismo, jan. 1999\n\n-----\n\n||XXII| Vi har tatt v\u00e5rt utgangspunkt i nasjonal\u00f8konomiens forutsetninger. Vi har godtatt dens spr\u00e5k og dens lover. Vi har tatt privateiendommen, skillet mellom arbeid, kapital og jord, s\u00e5 vel som skillet mellom arbeidsl\u00f8nn, kapitalprofitt og grunnrente, og arbeidsdelingen, konkurransen, begrepet bytteverdi osv. som en forutsetning. Ut fra nasjonal\u00f8konomien selv har vi, med dens egne ord, vist at arbeideren synker ned til \u00e5 bli en vare, ja til den elendigste vare, at arbeiderens elendighet st\u00e5r i omvendt forhold til hans produksjons makt og st\u00f8rrelse, at konkurransen n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer til en opphopning av kapitalen p\u00e5 f\u00e5 hender, det vil si til gjeninnf\u00f8ring av monopolet i en enda verre form, og endelig at forskjellen mellom kapitalist og grunneier og mellom bonden p\u00e5 \u00e5keren og arbeideren i manufakturbedriften forsvinner og at hele samfunnet m\u00e5 dele seg i to klasser, *eiernes* klasse og de eiendomsl\u00f8se *arbeidernes* klasse.\n\nNasjonal\u00f8konomien tar privateiendommen som en kjensgjerning. Den gir oss ingen forklaring p\u00e5 den. Den uttrykker den *materielle* prosessen som privateiendommen gjennomg\u00e5r i virkeligheten, i allmenne, abstrakte formler, som den siden oppfatter som *lover.* Den *begriper* ikke disse lovene, det vil si den p\u00e5viser ikke hvordan de har sitt utspring i privateiendommens vesen. Nasjonal\u00f8konomien gir oss ingen n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsaken til skillet mellom arbeid og kapital, mellom kapital og jord. N\u00e5r den for eksempel forklarer forholdet mellom arbeidsl\u00f8nn og kapitalprofitt, s\u00e5 er det kapitalistenes interesse som den til sjuende og sist legger til grunn, det vil si den forutsetter det som den skulle komme fram til. Og p\u00e5 samme m\u00e5te kommer konkurransen alltid inn i bildet. Den forklares ut fra ytre forhold. I hvor stor grad disse ytre, tilsynelatende tilfeldige forholdene bare er uttrykk for en n\u00f8dvendig utvikling, det forteller nasjonal\u00f8konomien oss ingenting om. Vi har sett hvordan den oppfatter varebyttet selv som et tilfeldig faktum. De eneste hjulene som nasjonal\u00f8konomien setter i bevegelse, er *griskheten* og *krigen mellom de griske, konkurransene.* \\[1\\]\n\nNettopp fordi nasjonal\u00f8konomien ikke har forst\u00e5tt sammenhengen i bevegelsen, kunne den for eksempel igjen sette l\u00e6ren om konkurransen opp mot l\u00e6ren om monopolet, l\u00e6ren om n\u00e6ringsfrihet opp mot l\u00e6ren om korporasjonen, l\u00e6ren om oppdelingen av grunneiendommen opp mot l\u00e6ren om den store grunneiendommen, ettersom konkurransen, n\u00e6ringsfriheten og oppdelingen av grunneiendommen bare er blitt utviklet og oppfattet som tilfeldige, vilk\u00e5rlige og voldelige og ikke som n\u00f8dvendige, uunng\u00e5elige og naturlige f\u00f8lger av monopolet, korporasjonen og f\u00f8ydaleiendommen.\n\nVi m\u00e5 alts\u00e5 n\u00e5 skaffe oss en forst\u00e5else av den vesentlige sammenhengen mellom privateiendommen, griskheten, skillet mellom arbeid, kapital og grunneiendom, mellom varebyttet og konkurransen, mellom menneskets verdi og verdiforringelse, mellom monopol og konkurranse osv., mellom hele denne fremmedgj\u00f8ringen *og pengesystemet*.\n\nLa oss ikke n\u00e5 gj\u00f8re som \u00f8konomen, som hensetter seg i en rent oppdiktet urtilstand n\u00e5r han vil forklare noe. En slik urtilstand forklarer ikke noe. Den skyver bare sp\u00f8rsm\u00e5let ut i det gr\u00e5, t\u00e5kete fjerne. Han forutsetter som en kjensgjerning, som en hending, det som han skulle komme fram til, nemlig det n\u00f8dvendige forholdet mellom to ting, for eksempel mellom arbeidsdelingen og byttet. Det er samme framgangsm\u00e5te som n\u00e5r teologen forklarer det ondes opprinnelse med syndefallet, det vil si forutsetter som en kjensgjerning, som et historisk faktum, det som skulle bevises.\n\nVi tar v\u00e5rt utgangspunkt i et \u00f8konomisk faktum fra *v\u00e5r tid*.\n\nArbeideren blir stadig fattigere jo mer rikdom han produserer og jo mer hans produksjon \u00f8ker i makt og omfang. Arbeideren blir en stadig billigere vare jo flere varer han produserer. I samme grad som tingenes verden *stiger i verdi,* vil menneskenes verden *synke i verdi.*\n\nArbeidet produserer ikke bare varer; det produserer seg selv og arbeideren som *vare,* og det i samme forhold som det overhodet produserer varer.\n\nDet ligger ikke noe annet i dette faktum enn at den gjenstanden som arbeidet produserer, alts\u00e5 arbeidsproduktet, framtrer som *et fremmed vesen,* som en makt som er *uavhengig* av produsenten. Arbeidsproduktet er det arbeidet som er fiksert i gjenstanden, som er gjort til en ting, det er en *tingliggj\u00f8ring* av arbeidet. Virkeliggj\u00f8ringen av arbeidet er dets tingliggj\u00f8ring. Denne tingliggj\u00f8ringen av arbeidet trer i den nasjonal\u00f8konomiske tilstand fram som en *fjerning* av arbeideren fra *virkeligheten,* tingliggj\u00f8ringen framtrer som *tap av gjenstanden* og *slaveri under den,* mens tilegnelsen framtrer som *fremmedgj\u00f8ring,* som *avst\u00e5else*.\n\nVirkeliggj\u00f8ringen av arbeidet framtrer i den grad som fjerning fra virkeligheten at arbeideren taper sin virkelighet helt inn i sulted\u00f8den. Tingliggj\u00f8ringen framtrer i den grad som tap av tingen at arbeideren ber\u00f8ves selv de mest n\u00f8dvendige ting, ikke bare til livets opphold, men ogs\u00e5 til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. Ja, selve arbeidet blir til en ting som han kan f\u00e5 tak i kun med de st\u00f8rste anstrengelser og med uregelmessige avbrudd. Tilegnelsen av tingen framtrer i den grad som fremmedgj\u00f8ring at jo flere ting arbeideren produserer, jo f\u00e6rre ting kan han eie, og jo mer vil han komme under sitt produkts, kapitalens, herred\u00f8mme.\n\nAlt dette er f\u00f8lger av det vi har p\u00e5vist, nemlig at arbeideren forholder seg til *produktet av sitt arbeid* som til en *fremmed* ting. For ut fra denne forutsetningen er det klart at jo mer arbeideren sliter seg ut i sitt arbeid, jo sterkere blir den fremmede, tinglige verden som han skaper som sin egen motpart, og jo fattigere blir han selv og hans indre verden, og jo mindre eier han som sitt eget. Slik er det ogs\u00e5 med religionen. Jo mer mennesket satser p\u00e5 Gud, jo mindre beholder det i seg selv. Arbeideren legger sitt liv i tingen; men n\u00e5 tilh\u00f8rer det ikke lenger ham, men tingen. Jo st\u00f8rre denne virksomheten er, jo mindre ting f\u00e5r alts\u00e5 arbeideren. Det som hans arbeidsprodukt er, det er han ikke. Jo st\u00f8rre dette produktet er, jo mindre blir alts\u00e5 han selv. Arbeiderens *fremmedgj\u00f8ring* overfor sitt produkt inneb\u00e6rer ikke bare at hans arbeid blir til en ting, til en *ytre* eksistens, men ogs\u00e5 at det eksisterer *utenfor ham,* uavhengig av ham og fremmed for ham, og blir til en selvstendig makt som opptrer som hans motstander, og at det liv som han har gitt tingen, opptrer som en fiende, som en fremmed for ham.\n\n||XXIII| La oss n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 *tingliggj\u00f8ringen,* p\u00e5 arbeiderens produksjon og p\u00e5 den *fremmedgj\u00f8ringen,* det tapet av tingen, av hans produkt, som foreg\u00e5r der.\n\nArbeideren kan ikke skape noe uten naturen, uten den *sansbare ytre verden.* Den er det stoff som hans arbeid virkeliggj\u00f8res i, som det virker i, som det produserer av og produserer ved hjelp av.\n\nMen p\u00e5 samme m\u00e5te som naturen gir arbeidet *eksistensmidler,* i den forstand at arbeidet ikke kan *eksistere* uten ting som det rettes mot, s\u00e5 frambringer naturen p\u00e5 den annen side ogs\u00e5 *eksistensmidlene* i den snevrere betydning, nemlig midlene til *arbeiderens* fysiske eksistens.\n\nAlts\u00e5 jo mer arbeideren *tilegner* seg den ytre verden, den sansbare naturen, gjennom sitt arbeid, jo mer fratar han seg *eksistensmidlene* i dobbelt forstand, for det f\u00f8rste ved at den sansbare ytre verden gradvis slutter \u00e5 v\u00e6re en ting som tilh\u00f8rer hans arbeid, \u00e5 v\u00e6re et *eksistensmiddel* for hans arbeid; for det andre ved at den i stadig st\u00f8rre grad slutter \u00e5 v\u00e6re et eksistensmiddel i direkte forstand, et middel til arbeiderens fysiske eksistens.\n\nArbeideren blir alts\u00e5 trell under sin ting i dobbelt forstand: For det f\u00f8rste ved at han f\u00e5r et *arbeidsemne,* dvs. *arbeid,* og for det andre ved at han f\u00e5r *eksistensmidler.* Dette gj\u00f8r at han kan eksistere for det f\u00f8rste som *arbeider,* for det andre som *fysisk subjekt.* Toppen av dette slaveriet er at det n\u00e5 bare er som arbeider han kan opprettholde sin eksistens *som fysisk subjekt* og at han n\u00e5 er arbeider bare som *fysisk subjekt*.\n\n(If\u00f8lge nasjonal\u00f8konomiens lover gir fremmedgj\u00f8ringen av arbeideren i hans ting seg det utslag at jo mer arbeideren produserer, jo mindre har han \u00e5 forbruke; og jo mer verdi han skaper, jo mer faller han selv i verdi og mer uverdig blir han, og jo bedre form hans produkt f\u00e5r, jo mer deformert blir arbeideren, at jo mer sivilisert hans ting blir, jo mer barbarisk blir arbeideren, at jo mektigere arbeidet blir, jo mer maktesl\u00f8s blir arbeideren, at jo mer \u00e5ndfullt arbeidet blir, jo mer \u00e5ndl\u00f8s og jo mer slave av naturen blir arbeideren.)\n\n*Nasjonal\u00f8konomien skjuler fremmedgj\u00f8ringen i arbeidets vesen ved at den ikke ser p\u00e5 det umiddelbare forholdet mellom arbeideren (arbeidet) og produksjonen.* Selvsagt produserer arbeidet vidunderlige ting for de rike, men det produserer n\u00f8d for arbeideren. Det produserer palasser, men ogs\u00e5 r\u00f8nner for arbeideren. Det produserer skj\u00f8nnhet, men forkr\u00f8pler arbeideren. Det erstatter arbeidet med maskiner, men driver en del av arbeiderne tilbake til et barbarisk arbeid og gj\u00f8r en annen del av arbeiderne til maskiner. Det produserer \u00e5nd, men ogs\u00e5 idioti og kretinisme for arbeideren.\n\n*Arbeidets umiddelbare forhold til sitt produkt er arbeiderens forhold til de tingene han produserer.* Den formuendes forhold til de tingene som produseres og til selve produksjonen er bare en *f\u00f8lge* av dette f\u00f8rste forholdet. Og en bekreftelse av det. Vi skal senere se p\u00e5 den andre siden. N\u00e5r vi alts\u00e5 sp\u00f8r: Hva er det vesentlige forhold ved arbeidet, s\u00e5 sp\u00f8r vi alts\u00e5 etter *arbeiderens* forhold til produksjonen.\n\nHittil har vi sett p\u00e5 fremmedgj\u00f8ringen, p\u00e5 arbeiderens avst\u00e5else, bare fra den ene siden, nemlig ut fra *hans forhold til produktet av sitt arbeid.* Men fremmedgj\u00f8ringen viser seg ikke bare i resultatet, men ogs\u00e5 i *produksjonshandlingen, i selve produksjonsvirksomheten.* Hvordan kunne arbeideren ha st\u00e5tt fram som fremmed for produktet av sin virksomhet hvis han ikke ble fremmed for seg selv i produksjonshandlingen? Produktet er jo bare en oppsummering av virksomheten, av produksjonen. Hvis alts\u00e5 produktet av arbeidet er fremmedgj\u00f8ringen, s\u00e5 m\u00e5 produksjonen selv v\u00e6re den aktive fremmedgj\u00f8ringen, v\u00e6re fremmedgj\u00f8ringen av virksomheten, v\u00e6re fremmedgj\u00f8ringsvirksomheten. Fremmedgj\u00f8ringen av arbeidsgjenstanden er bare en oppsummering av fremmedgj\u00f8ringen, av avst\u00e5elsen i selve arbeidsprosessen. Hva best\u00e5r s\u00e5 fremmedgj\u00f8ringen av arbeidet i? For det f\u00f8rste i at arbeidet er noe *utenfor* arbeideren, dvs. ikke tilh\u00f8rer hans vesen, at han derfor ikke bekrefter seg i sitt arbeid, men fornekter seg, at han ikke f\u00f8ler seg vel, men ulykkelig, at han ikke utvikler noen fri fysisk og \u00e5ndelig energi, men sliter ut sin kropp og \u00f8delegger sin \u00e5nd. Arbeideren f\u00f8ler seg derfor som seg selv f\u00f8rst utenfor arbeidet, og f\u00f8ler seg utenfor seg selv under arbeidet. Han f\u00f8ler seg hjemme n\u00e5r han ikke arbeider, og n\u00e5r han arbeider f\u00f8ler han seg ikke hjemme. Hans arbeid er derfor ikke frivillig, men p\u00e5tvunget, det er *tvangsarbeid.* Det dekker derfor ikke noe behov, men er bare et *middel* til \u00e5 dekke behov som ligger utenfor det. Fremmedgj\u00f8ringen av arbeidet kommer tydelig fram ved at s\u00e5 snart det ikke finnes noen fysisk eller annen tvang, s\u00e5 blir arbeidet skydd som pesten. Det utvendige arbeidet, det arbeidet der mennesket blir fremmed for seg selv, er et arbeid som inneb\u00e6rer selvoppofrelse og selvfornektelse. Og endelig kommer dette at arbeidet er noe utenfor arbeideren selv til uttrykk ved at det ikke er hans eget, men en annens, at det ikke tilh\u00f8rer ham, ved at han under arbeidet ikke tilh\u00f8rer seg selv, men en annen. P\u00e5 samme m\u00e5te som i religionen, der den menneskelige fantasiens, den menneskelige hjernens og det menneskelige hjertets egen virksomhet virker inn p\u00e5 mennesket uavhengig av individet, dvs. som en fremmed, guddommelig eller djevelsk virksomhet, s\u00e5 er ikke arbeiderens virksomhet hans egen virksomhet. Den tilh\u00f8rer en annen, den betyr at han taper seg selv.\n\nDette gj\u00f8r at mennesket (arbeideren) f\u00f8ler at det handler fritt bare i sine mer dyriske funksjoner, n\u00e5r det spiser, drikker, avler barn, og i h\u00f8yden har en bolig, litt pynt osv., og at det ikke f\u00f8ler seg som noe mer enn et dyr i sine menneskelige funksjoner. Det dyriske blir det menneskelige og det menneskelige blir det dyriske.\n\n\u00c5 spise, drikke, avle barn osv. er riktignok ogs\u00e5 ekte menneskelige funksjoner. Men i den abstraksjonen som river dem l\u00f8s fra den \u00f8vrige krets av menneskelig virksomhet og gj\u00f8r dem til de siste og eneste sluttm\u00e5lene, er de dyriske.\n\nVi har sett p\u00e5 hvordan den praktiske menneskelige virksomhet, arbeidet, blir fremmedgjort, ut fra to synsvinkler. l) Ut fra arbeiderens forhold til *arbeidsproduktet* som en fremmed ting som har makt over ham. Dette forholdet er samtidig forholdet til den sansbare ytre verden, til tingene i naturen som til en fremmed og fiendtlig verden. 2) Ut fra arbeidets forhold til *produksjons handlingen* innenfor selve *arbeidet.* Dette forholdet er arbeiderens forhold til sin egen virksomhet som noe som er fremmed og ikke tilh\u00f8rer ham, virksomheten framtrer her som lidelse, styrken som avmakt, avling som kastrering, arbeiderens *egen* fysiske og \u00e5ndelige energi, hans personlige liv, for hva er livet \\[annet\\] enn virksomhet, framtrer som en virksomhet som er vendt mot ham selv, som er uavhengig av ham og ikke tilh\u00f8rer ham. Dette *er fremmedgj\u00f8ring overfor seg selv,* mens det ovenfor var snakk om fremmedgj\u00f8ringen overfor *tingen*.\n\n||XXIV| Vi skal n\u00e5 belyse en tredje side ved *det fremmedgjorte arbeidet* ut fra de to vi til n\u00e5 har belyst.\n\nMennesket er et artsvesen, ikke bare i den betydning at det praktisk og teoretisk gj\u00f8r arten, b\u00e5de sin egen og andre tings art, til sitt objekt, men ogs\u00e5 - og dette er bare et annet uttrykk for det samme - ved at det forholder seg til seg selv som til den n\u00e6rv\u00e6rende, levende art, ved at det forholder seg til seg selv som til et *universelt* og derfor fritt vesen.\n\nArtslivet, b\u00e5de hos menneske og dyr, best\u00e5r n\u00e5 engang fysisk i at mennesket (som dyret) lever av den uorganiske naturen, og jo mer universelt mennesket er i forhold til dyret, jo mer universelt er det felt av naturen som det lever av. P\u00e5 samme m\u00e5te som planter, dyr, steiner, luft, lys osv. teoretisk utgj\u00f8r en del av den menneskelige bevisstheten, dels som gjenstand for naturvitenskapen, dels som gjenstand for kunsten, og er dens \u00e5ndelige uorganiske natur, dens \u00e5ndelige f\u00f8de som den f\u00f8rst m\u00e5 lage ferdig for \u00e5 kunne spise og ford\u00f8ye, utgj\u00f8r de ogs\u00e5 praktisk en del av menneskets liv og menneskets virksomhet. Fysisk lever mennesket bare av disse naturproduktene, enten de opptrer som mat, brensel, kl\u00e6r, bolig osv. Menneskets universalitet framtrer praktisk nettopp i den universalitet som gj\u00f8r hele naturen til dets *uorganiske* legeme, b\u00e5de i den grad den er l) et direkte middel til livets opphold, og \\[2)\\] materien, gjenstanden og verkt\u00f8yet for dets livsvirksomhet. Naturen er menneskets *uorganiske kropp,* nemlig natur i den grad den ikke selv er menneskekropp. At mennesket *lever* av naturen betyr:\n\nNaturen er dets *legeme,* som det m\u00e5 inng\u00e5 en stadig prosess med for ikke \u00e5 d\u00f8. At menneskets fysiske og \u00e5ndelige liv henger sammen med naturen betyr ikke noe annet enn at naturen henger sammen med seg selv, for mennesket er en del av naturen.\n\nDet fremmedgjorte arbeidet gj\u00f8r mennesket l) fremmed for naturen, og 2) fremmed for seg selv, for dets egen aktive funksjon, for dets livsvirksomhet, og det gj\u00f8r dermed ogs\u00e5 *arten* fremmed for mennesket; det gj\u00f8r at *artslivet* blir et middel til det individuelle liv for mennesket. For det f\u00f8rste gj\u00f8r det artslivet og det individuelle livet fremmed, og for det andre gj\u00f8r det at det individuelle livet, i sin abstrakte form, blir et m\u00e5l for artslivet, ogs\u00e5 i dets abstrakte og fremmedgjorte form.\n\nFramfor alt framtrer arbeidet, selve *livsvirksomheten,* selve *Uproduktive liv,* for mennesket bare som et *middel* til \u00e5 dekke et behov, behovet for \u00e5 opprettholde sin fysiske eksistens. Men det produktive liv er jo artslivet. Det er det liv som frambringer liv. Arten av livsvirksomhet har i seg en arts hele karakter, dens artskarakter, og den frie, bevisste virksomheten er menneskets artskarakter. Livet selv framtrer bare som *eksistensmiddel*.\n\nDyret er umiddelbart ett med sin livsvirksomhet. Det skiller seg ikke fra den. Det *er* denne *virksomheten.* Men mennesket gj\u00f8r selve sin livsvirksomhet til gjenstand for sin vilje og sin bevissthet. Det har en bevisst livsvirksomhet. Det er ikke en bestemmelse som den umiddelbart flyter sammen med. Den bevisste livsvirksomheten skiller mennesket umiddelbart fra den dyriske livsvirksomheten. Det er bare derfor det er et artsvesen. Eller for \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te er det nettopp fordi det er et artsvesen at det er et bevisst vesen, at det gj\u00f8r sitt eget liv til en gjenstand for seg. Bare derfor er dets virksomhet en fri virksomhet. Det fremmedgjorte arbeidet snur opp ned p\u00e5 dette forholdet, slik at mennesket nettopp fordi det er et bevisst vesen, forvandler sin livsvirksomhet, sitt *vesen,* til bare \u00e5 bli et middel for sin eksistens.\n\nMennesket skaper i praksis en *verden av ting* og *bearbeider* den uorganiske natur, og dermed bekrefter det seg selv som et bevisst artsvesen, dvs. som et vesen som forholder seg til arten som til sitt eget vesen eller til seg selv som til et artsvesen. Ogs\u00e5 dyret produserer. **** Det bygger seg rede eller boliger, som biene, beveren, maurene osv. Men det produserer bare det som det trenger umiddelbart for seg selv eller ungene sine; det produserer ensidig, mens mennesket produserer universelt; det produserer bare n\u00e5r det umiddelbare fysiske behovet krever det, mens mennesket produserer selv n\u00e5r det ikke har fysiske behov, og egentlig er det f\u00f8rst n\u00e5r det er frigjort fra fysiske behov at det produserer i ordets sanne betydning; dyret produserer bare seg selv, mens mennesket reproduserer hele naturen; dyrets produkt har direkte sammenheng med dets fysiske legeme, mens mennesket st\u00e5r fritt overfor sitt produkt. Dyret skaper bare i samsvar med det m\u00e5let og de behov som den arten det tilh\u00f8rer har, mens mennesket kan produsere etter enhver arts m\u00e5l og kan anvende det m\u00e5l p\u00e5 gjenstanden som passer for den; mennesket skaper derfor ogs\u00e5 etter skj\u00f8nnhetens lover.\n\nDerfor er det f\u00f8rst n\u00e5r mennesket bearbeider den tinglige verden at det virkelig bekrefter seg selv som et *artsvesen.* Denne produksjonen er menneskets aktive artsliv. Den gj\u00f8r at naturen framtrer som *menneskets* verk og menneskets virkelighet. Den ting som bearbeides blir derfor en *tingliggj\u00f8ring av menneskets artsliv.* For mennesket fordobler seg ikke bare intellektuelt, i bevisstheten, men ogs\u00e5 reelt, i praksis, og ser seg selv i en verden det selv har skapt. Ved at den fremmedgjorte arbeidet fratar mennesket den gjenstand det produserer, fratar det mennesket ogs\u00e5 *dets artsliv,* dets virkelige artslige tinglighet, og forvandler den fordelen som mennesket har framfor dyret, til den ulempe at den fratas sitt uorganiske legeme, naturen.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som det fremmedgjorte arbeidet reduserer egen virksomheten, den frie virksomheten, til et middel, gj\u00f8r den ogs\u00e5 menneskets artsliv til et middel for dets fysiske eksistens.\n\nDen bevisstheten om sin art som mennesket har, forvandles gjennom fremmedgj\u00f8ringen slik at artslivet blir et middel for det.\n\nDet fremmedgjorte arbeidet f\u00f8rer alts\u00e5 til at\n\n3\\) *Menneskets artsvesen*, b\u00e5de naturen og dets \u00e5ndelige artsevner, blir til et vesen som *er fremmed* for det, til et *middel* for dets *individuelle eksistens.* Det gj\u00f8r menneskets eget legeme, naturen utenfor det, dets \u00e5ndelige vesen, dets *menneskelige* vesen, til noe som er det fremmed.\n\n4\\) En direkte f\u00f8lge av at mennesket er blitt fremmed for produktet av sitt arbeid, av sin livs virksomhet, sitt artsvesen, er at *mennesket blir fremmed* for *mennesket.* N\u00e5r mennesket st\u00e5r overfor seg selv, s\u00e5 er det et *annet* menneske det st\u00e5r overfor. **** Det som gjelder for menneskets forhold til sitt arbeid, til produktet av sitt arbeid og til seg selv, det gjelder ogs\u00e5 for menneskets forhold til andre mennesker og til andre menneskers arbeid og arbeidsemne.\n\nI det hele tatt inneb\u00e6rer den grunnsetningen at mennesket er blitt fremmed for sitt artsvesen, at det ene mennesket er blitt fremmed for det andre og at hvert menneske er blitt fremmed for det menneskelige vesen.\n\nFremmedgj\u00f8ringen av mennesket og i det hele tatt ethvert forhold som mennesket \\[st\u00e5r i\\] til seg selv, virkeliggj\u00f8res, uttrykkes, f\u00f8rst i menneskets forhold til andre mennesker.\n\nUnder det fremmedgjorte arbeidets forhold betrakter f\u00f8lgelig ethvert menneske et annet menneske ut fra den m\u00e5lestokken og det forholdet som det selv har som arbeider.\n\n||XXV| Vi har g\u00e5tt ut fra den nasjonal\u00f8konomiske kjensgjerning at arbeideren og hans produksjon er blitt fremmedgjort. Vi har formulert det begrepet som uttrykker dette faktum: Det *fremmedgjorte* arbeidet. Vi har analysert dette begrepet, og har alts\u00e5 bare analysert en nasjonal\u00f8konomisk kjensgjerning.\n\nLa oss n\u00e5 se p\u00e5 hvordan begrepet fremmedgjort arbeid m\u00e5 komme til uttrykk og tre fram i virkeligheten.\n\nOm arbeidsproduktet er fremmed for meg, om det opptrer som fremmed makt overfor meg, hvem tilh\u00f8rer det da?\n\nOm min egen virksomhet ikke tilh\u00f8rer meg, men er en fremmed, p\u00e5tvunget virksomhet, hvem tilh\u00f8rer den da?\n\nDen tilh\u00f8rer et annet *vesen* enn meg.\n\nHvem er dette vesenet?\n\n*Gudene?* Riktignok framst\u00e5r den st\u00f8rste produksjonsvirksomheten i de tidligste tider, for eksempel tempelbyggingen o.l. i Egypt, India og Mexico, som om den var utf\u00f8rt i gudenes tjeneste og selve produktet tilh\u00f8rte gudene. Men gudene alene var aldri arbeidsherrer, og det var heller ikke *naturen.* Og hvilken motsigelse ville det ikke v\u00e6re at jo mer mennesket gjorde seg til herre over naturen gjennom sitt arbeid og jo mer overfl\u00f8dige gudenes mirakler ble fordi industrien utf\u00f8rte mirakler, jo mer m\u00e5tte menneskene gi avkall p\u00e5 gleden ved \u00e5 produsere og p\u00e5 nytelsen av produktet for disse maktenes skyld.\n\nDet *fremmede* vesenet som arbeidet og arbeidsproduktet tilh\u00f8rer, dette vesenet som arbeidet st\u00e5r i tjeneste hos og som arbeidsproduktet kan nytes av, kan ikke v\u00e6re noe annet enn *mennesket* selv.\n\nDette at arbeidsproduktet ikke tilh\u00f8rer arbeideren, og at det opptrer som en fremmed makt overfor ham, er mulig bare fordi det tilh\u00f8rer *et annet menneske enn arbeideren.* N\u00e5r arbeiderens virksomhet er en plage for ham, m\u00e5 den v\u00e6re en *nytelse* og en livsglede for en annen. Det er ikke gudene og ikke naturen, men bare mennesket selv som kan v\u00e6re denne fremmede makten over mennesket.\n\nLa oss tenke litt over den grunnsetningen som er stilt opp tidligere, at menneskets forhold til seg selv f\u00f8rst blir *tinglig, virkelig* gjennom dets forhold til et annet menneske. Hvis mennesket alts\u00e5 forholder seg til produktet av sitt arbeid, til sitt tingliggjorte arbeid, som til en *fremmed, fiendtlig,* mektig gjenstand som er uavhengig av ham, s\u00e5 forholder han seg til det som om denne gjenstandens herre er en annen person som er fremmed for ham, fiendtlig til ham, mektigere enn ham og uavhengig av ham. Hvis han forholder seg til sin egen virksomhet som til en ufri virksomhet, s\u00e5 forholder han seg til den som til en virksomhet i et annet menneskes tjeneste, under et annet menneskes herred\u00f8mme, tvang og \u00e5k.\n\nEnhver selvfremmedgj\u00f8ring av mennesket for seg selv og for naturen kommer til syne i det forholdet til andre mennesker som er forskjellige fra ham som det setter seg selv og naturen i. Derfor kommer den religi\u00f8se selvfremmedgj\u00f8ringen n\u00f8dvendigvis til uttrykk i det forholdet som legmannen har til presten eller ogs\u00e5, ettersom det her handler om den intellektuelle verden, til en mellommann osv. I den praktiske, virkelige verden kan selvfremmedgj\u00f8ringen bare komme til uttrykk gjennom det praktiske, virkelige forholdet til andre mennesker. Det middelet som fremmedgj\u00f8ringen virker gjennom, er selv *et praktisk* middel. Gjennom det fremmedgjorte arbeidet skaper mennesket alts\u00e5 ikke bare sitt forhold til produksjonsgjenstanden og produksjonshandlingen som til fremmede makter \\[2\\] som er fiendtlige mot ham; det skaper ogs\u00e5 det forholdet som andre mennesker har til dets produksjon og til dets produkt, og det forholdet som det har til disse andre menneskene. P\u00e5 samme m\u00e5te som mennesket gj\u00f8r sin egen produksjon til et virkelighetstap, til en straff, og p\u00e5 samme m\u00e5te som det gj\u00f8r sitt eget produkt til et tap, til et produkt som ikke tilh\u00f8rer det, s\u00e5 gj\u00f8r det den som ikke produserer til herre over produksjonen og over produktet. Samtidig som det gj\u00f8r sin egen virksomhet fremmed, lar det en fremmed tilegne seg en virksomhet som ikke er hans.\n\nVi har hittil sett p\u00e5 dette forholdet bare fra arbeiderens side; senere skal vi ogs\u00e5 se det fra ikke-arbeiderens side.\n\nGjennom *fremmedgjorte* arbeidet, gir alts\u00e5 arbeideren et menneske som er fremmed for arbeidet og st\u00e5r utenfor det, et forhold til dette arbeidet. Arbeiderens forhold til arbeidet skaper det forholdet som kapitalisten, eller hva man ellers vil kalle arbeidsherren, har til det samme arbeidet.\n\n*Privateiendommen* er alts\u00e5 produktet, resultatet, den n\u00f8dvendige f\u00f8lge av det *fremmedgjorte arbeidet,* av arbeiderens ytre forhold til naturen og seg selv.\n\nVi kommer alts\u00e5 fram til *privateiendommen* ved \u00e5 analysere begrepet *det fremmedgjorte arbeid,* dvs. det *fremmedgjorte mennesket,* det fremmedgjorte livet.\n\nRiktignok har vi, med utgangspunkt i nasjonal\u00f8konomien, n\u00e5dd fram til begrepet *fremmedgjort arbeid (fremmedgjort liv)* som et resultat av *privateiendommens bevegelse.* Men n\u00e5r vi analyserer dette begrepet, viser det seg at selv om privateiendommen framtrer som grunnen, som \u00e5rsaken til det fremmedgjorte arbeidet s\u00e5 er den i virkeligheten tvert om en f\u00f8lge av det, p\u00e5 samme m\u00e5te som gudene *opprinnelig* ikke er \u00e5rsaken til, men virkningen av en menneskelig feiloppfatning. Senere sl\u00e5r dette forholdet om i en vekselvirkning.\n\nF\u00f8rst p\u00e5 det siste stadiet av privateiendommens utvikling, da den n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt, avdekkes denne hemmeligheten ved den p\u00e5 nytt: Det viser seg da at privateiendommen p\u00e5 den ene siden er et *produkt* av det fremmedgjorte arbeidet og p\u00e5 den andre siden er et *middel* til \u00e5 gj\u00f8re arbeidet fremmed, til \u00e5 *virkeliggj\u00f8re denne fremmedgj\u00f8ringen*.\n\nDenne utviklingen kaster straks lys over forskjellige konflikter som hittil ikke har v\u00e6rt l\u00f8st.\n\n1\\) Nasjonal\u00f8konomien regner arbeidet som produksjonens egentlige sjel, og likevel gir den ikke arbeidet noe og privateiendommen alt. Ut fra denne motsigelsen trakk Proudhon slutninger til fordel for arbeidet, mot privateiendommen. Men vi ser at denne \u00e5penbare motsigelsen er *det fremmedgjorte arbeidets* motsigelse av seg selv og at nasjonal\u00f8konomien bare har formulert lovene for det fremmedgjorte arbeidet.\n\nDerfor ser vi ogs\u00e5 at *arbeidsl\u00f8nn* og *privateiendom* er identiske ting: For arbeidsl\u00f8nnen, der arbeidsproduktet, arbeidsgjenstanden betaler arbeidet selv, er bare en n\u00f8dvendig f\u00f8lge av fremmedgj\u00f8ringen av arbeidet, for i arbeidsl\u00f8nnen framtrer ikke arbeidet som et m\u00e5l i seg selv, men som en tjener for l\u00f8nnen. Vi skal senere komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette, og skal n\u00e5 bare trekke noen ||XXVI| konsekvenser av det.\n\nEn voldelig *\u00f8kning av arbeidsl\u00f8nnen* ville (bortsett fra alle andre vansker og bortsett fra at en slik l\u00f8nnsforh\u00f8yelse, som ville v\u00e6re noe unormalt, bare kunne opprettholdes med vold) f\u00f8lgelig ikke v\u00e6re noe annet enn en bedre *avl\u00f8nning av slavene* og ville ha gitt verken arbeideren eller arbeidet tilbake deres menneskelige bestemmelse og verdighet.\n\nJa, selv *lik l\u00f8nn,* som Proudhon krever, ville bare f\u00f8re til at den n\u00e5v\u00e6rende arbeiderens forhold til sitt arbeid ville bli forvandlet til alle menneskers forhold til arbeidet. Samfunnet oppfattes da som en abstrakt kapitalist.\n\nArbeidsl\u00f8nnen er en direkte f\u00f8lge av det fremmedgjorte arbeidet, og det fremmedgjorte arbeidet er den direkte \u00e5rsaken til privateiendommen. N\u00e5r den ene siden faller, m\u00e5 ogs\u00e5 den andre gj\u00f8re det.\n\n2\\) Det framg\u00e5r videre av forholdet mellom fremmedgjort arbeid og privateiendom at frigj\u00f8ringen av samfunnet fra privateiendommen osv., fra trelldommen, skjer i *den politiske* formen som *arbeiderens frigj\u00f8ring* er, og det dreier seg her ikke bare om *deres* frigj\u00f8ring, fordi deres frigj\u00f8ring inneb\u00e6rer frigj\u00f8ring av alt menneskelig, og det gj\u00f8r den fordi hele den menneskelige trelldommen er trukket inn i arbeiderens forhold til produksjonen og alle trelleforhold bare er avarter og f\u00f8lger av dette forholdet.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som vi ut fra begrepet *fremmedgjort arbeid, avst\u00e5tt arbeid,* n\u00e5dde fram til begrepet *privateiendom* gjennom analyse, kan vi ogs\u00e5 ved hjelp av disse to faktorene utvikle alle de nasjonal\u00f8konomiske *kategoriene,* og i hver kategori, som for eksempel handel, konkurranse, kapital, penger, vil vi bare kunne finne igjen et *bestemt* og *utviklet uttrykk* for disse to f\u00f8rste utgangspunktene.\n\nMen f\u00f8r vi g\u00e5r over til \u00e5 se p\u00e5 disse formene, skal vi pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se to oppgaver:\n\n1\\) \u00c5 *definere privateiendommens* allmenne *vesen,* slik det er blitt som resultat av det fremmedgjorte arbeidet, i dets forhold til den *sant menneskelige* og *sosiale eiendommen*.\n\n2\\) Vi har *godtatt fremmedgj\u00f8ringen av arbeidet, avst\u00e5elsen* av det som en kjensgjerning og har analysert denne kjensgjerningen. S\u00e5 sp\u00f8r vi: Hvordan er *mennesket* kommet dit hen at det *gir fra seg* sitt *arbeid,* at det blir fremmed for det? Hvordan er denne fremmedgj\u00f8ringen begrunnet i den menneskelige utviklingens vesen? Vi har allerede kommet et godt stykke p\u00e5 vei til \u00e5 kunne svare p\u00e5 dette ved at vi har *forvandlet* sp\u00f8rsm\u00e5let om *privateiendommens opprinnelse* til \u00e5 bli et sp\u00f8rsm\u00e5l om *det fremmedgjorte arbeidets* forhold til menneskehetens utviklingsgang. For n\u00e5r man snakker om *privateiendom,* s\u00e5 tror man at man har med noe utenfor mennesket \u00e5 gj\u00f8re. Men n\u00e5r man snakker om arbeidet, s\u00e5 har man direkte med selve mennesket \u00e5 gj\u00f8re. Denne nye m\u00e5ten \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 b\u00e6rer allerede i seg svaret p\u00e5 det.\n\n*Til punkt 1: Privateiendommens allmenne vesen og dens forhold til den sant menneskelige eiendommen*.\n\nDet fremmedgjorte arbeidet har l\u00f8st seg opp i to bestanddeler som betinger hverandre gjensidig eller bare er forskjellige uttrykk for ett og samme forhold: *Tilegnelsen* framtrer som *fremmedgj\u00f8ring,* som *avst\u00e5else,* og *avst\u00e5elsen* framtrer som *tilegnelse* og *fremmedgj\u00f8ringen* som den sanne *tilegnelse av borgerrett.*\n\nVi har tatt for oss den ene siden, *det fremmedgjorte* arbeidet i forhold til *arbeideren* selv, dvs. *det fremmedgjorte arbeidets forhold til seg selv.* Vi har funnet at *ikke-arbeiderens eiendomsforhold til arbeideren og til arbeidet* er et produkt, et n\u00f8dvendig resultat av dette forholdet. *Privateiendommen,* som et materielt, fortettet uttrykk for det fremmedgjorte arbeidet, omfatter begge forholdene, *arbeiderens forhold til arbeidet og til produktet av sitt arbeid* og til *ikke-arbeideren,* og *ikke-arbeiderens* forhold til *arbeideren og til produktet av hans arbeid.*\n\nVi har sett at for arbeideren, som *tilegner* seg naturen gjennom sitt arbeid, framtrer denne tilegnelsen som fremmedgj\u00f8ring, hans egen virksomhet framtrer som en virksomhet for en annen og som en annens virksomhet, livsprosessen som en oppgivelse av livet, produksjonen av en gjenstand som tap av gjenstanden til en fremmed makt, til *et fremmed* menneske, og vi skal n\u00e5 se p\u00e5 hvilket forhold som mennesker som *er fremmede* for arbeidet og arbeideren, har til arbeideren, til arbeidet og dets gjenstand.\n\nF\u00f8rst m\u00e5 det sies at alt det hos arbeideren som framtrer som *avst\u00e5elsesvirksomhet,* som fremmedgj\u00f8ringsvirksomhet, opptrer hos ikke-arbeideren som en *avst\u00e5elsestilstand, som en fremmedgj\u00f8ringstilstand.*\n\nFor det andre framtrer arbeiderens *virkelige, praktiske adferd* i produksjonen og overfor produktet (som sinnstilstand) som en *teoretisk* adferd hos ikke-arbeideren som han st\u00e5r overfor.\n\n\\[ | XXVII | *For det tredje.* Ikke-arbeideren gj\u00f8r mot arbeideren alt som arbeideren gj\u00f8r mot seg selv, men han gj\u00f8r ikke det mot seg selv som han gj\u00f8r mot arbeideren.\n\nLa oss se n\u00e6rmere p\u00e5 disse tre forholdene.\" | XXVII | |\n\n(Her slutter teksten)\n\n\u00a0\n1\\. Etter dette avsnittet, har Marx str\u00f8ket f\u00f8lgende: \"Vi m\u00e5 n\u00e5 se oss om for \u00e5 finne hva som er det sentrale i eiendommens *materielle* bevegelse, slik den er beskrevet.\"\n\n2\\. I det h\u00e5ndskrevne manuskriptet \"mennesker\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63cecc48-41ad-4c02-b8b5-399a9d3cb5ce"} {"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/seksbarnsmor-i-tidenes-trygdesvindel/a/527223/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:06Z", "text": "# Seksbarnsmor i tidenes trygdesvindel\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 11.10.2008 23:03 - oppdatert 13.10.2008 08:10\n\nDen 60 \u00e5r gamle kvinnen skal i l\u00f8pet av 23 \u00e5r ha svindlet NAV for til sammen 8,2 millioner kroner.\n\n\n\nN\u00e5 er hun tiltalt for en rekke grove trygdebedragerier sammen med to av sine d\u00f8tre og en av sine s\u00f8nner.\n\nI tillegg er seks andre kvinner tiltalt i saken - alle de involverte tilh\u00f8rer sig\u00f8ynermilj\u00f8et i Norge.\n\nB\u00e5de NAV og p\u00e5talemyndigheten sl\u00e5r fast at opprullingen er tidenes st\u00f8rste trygdesvindel som er avdekket i Norge.\n\nFlere av sakene g\u00e5r for Oslo tingrett denne h\u00f8sten. Den f\u00f8rste saken starter allerede mandag.\n\n\\- Totalt st\u00e5r de tiltalte bak trygdemisbruk for til sammen 20 millioner kroner, sier politiadvokat Knut Horn.\n\nI hele 23 \u00e5r skal seksbarnsmoren ha forledet trygdemyndighetene til \u00e5 f\u00e5 utbetalt 8 278 655 kroner i barnetrygd, uf\u00f8repensjon, bidragsforskudd, kontantst\u00f8tte, f\u00f8dselsengangsst\u00f8nad, nedkomstst\u00f8nad, overgangsst\u00f8nad, hjelpest\u00f8nad, grunnst\u00f8nad, og barnetillegg i uf\u00f8repensjon.\n\nTil VG sier den tiltalte kvinnen at hun er analfabet og at hun hverken kan lese eller skrive.\n\n**Nekter skyld**\n\n\\- Jeg har ikke gjort noe galt. Det er rasisme det myndighetene gj\u00f8r mot meg og mine barn, sier kvinnen til VG.\n\nP\u00e5talemyndigheten mener 60-\u00e5ringen sammen med sin 30-\u00e5rige s\u00f8nn lurte eksperter og helsevesenet slik at de trodde s\u00f8nnen var sterkt psykisk utviklingshemmet. Som et resultat fikk han diagnosen autist og 576 307 kroner i uf\u00f8repensjon.\n\nDen 60-\u00e5rige kvinnen skal if\u00f8lge tiltalen ogs\u00e5 ha rundlurt trygdemyndighetene til \u00e5 tro at hennes 33-\u00e5rige datter ogs\u00e5 hadde en sv\u00e6rt alvorlig lidelse. F\u00f8lgelig fikk datteren diagnosen schizofreni og fikk utbetalt en million kroner i uf\u00f8repensjon.\n\nIf\u00f8lge den alvorlige tiltalen, skal kvinnen ha startet den omfattende svindelen allerede i 1983.\n\nP\u00e5talemyndigheten mener den 60-\u00e5rige kvinnen da fikk opprettet et fiktivt personnummer til en s\u00f8nn med navn Lalo. Politiet mener den 60-\u00e5rige kvinnen klarte \u00e5 gj\u00f8re om sin s\u00f8nn Lalo til Lola i mars 1990. Etter hvert begynte Lola \u00e5 f\u00e5 barn. Fra 1998 og frem til 2006 fikk Lola hele \u00e5tte barn. Kvinnen er tiltalt for \u00e5 ha skapt til sammen 17 fiktive barnebarn.\n\n**Inn p\u00e5 konto**\n\nAlle st\u00f8nader som trygden utbetalte til den nybakte moren, ble satt inn p\u00e5 kontoen til den 60-\u00e5rige kvinnen. \u00c5rsaken var at Lola angivelig hadde gitt sin mor fullmakt til motta trygden. Noe senere ble 60-\u00e5ringens datter syk, og fikk etter hvert uf\u00f8repensjon. Ogs\u00e5 disse pengene havnet hver m\u00e5ned inn p\u00e5 kontoen til den tiltalte kvinnen.\n\nDenne uf\u00f8retrygdede kvinnen har aldri eksistert mener norske myndigheter og har n\u00e5 slettet identiteten fra Folkeregisteret.\n\nDen tiltalte kvinnen avviser p\u00e5 det sterkeste at hun har gjort noe straffbart, og hevder Lola eksisterer. Hun forteller at Lola ikke er hennes biologiske datter fordi hun ble byttet p\u00e5 et sykehus i Nederland rett etter f\u00f8dselen.\n\n\\- Det var en veldig hard f\u00f8dsel med tang, og jeg fikk ikke se min datter p\u00e5 to d\u00f8gn. Jeg forsto med en gang at det ikke var mitt barn da jeg fikk henne hos meg. Babyen var mye mindre enn mine andre barn. Men jeg holdt hemmeligheten for meg selv og valgte \u00e5 oppdra henne som min egen datter, sier den tiltalte kvinnen til VG.\n\n**Nekter straffskyld**\n\nAdvokat Randulf A. Riderbo forsvarer flere av de tiltalte blant annet moren og den tiltalte s\u00f8nnen. Han opplyser at samtlige involverte har hele tiden nektet skyld.\n\n\\- I saken mot s\u00f8nnen g\u00e5r det frem at myndighetene har f\u00e5tt tips fra personer i rom-milj\u00f8et. Skulle man legge til grunn alt det som blir sagt i sig\u00f8ynermilj\u00f8et om hverandre s\u00e5 ville man f\u00e5 mange opplysninger som i ettertid kan vise seg ikke \u00e5 stemme, sier Riderbo.\n\nHan setter saken i sammenheng med konfliktene i sig\u00f8ynermilj\u00f8et de siste \u00e5rene.\n\n\\- Det er jo flere saker som har utgangspunkt i disse stridighetene. Flere av dem er startet som f\u00f8lge av tips fra rivaliserende deler av sig\u00f8ynermilj\u00f8et, sier Riderbo.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b12d13d-d56f-4891-916e-330b8a5ab19c"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Unge-velger-abort-etter-krangel-47416b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:33Z", "text": "# \\- Unge velger abort etter krangel\n\nKvinner som opps\u00f8ker r\u00e5dgivningskontoret for gravide i Bergen tar oftest opp problemer og sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til barnefaren.\n\nKristine Holmelid,\n\n26.feb.2002 06:37\n\n26.feb.2002 06:37\n\nI rundt 40 prosent av alle konsultasjoner blir forholdet til barnefaren ber\u00f8rt, viser ny statistikk fra AAN (Alternativ til abort i Norge) i Bergen.\n\n**Tenker praktisk**\n\n\u2014 Flere gravide kommer i t\u00f8ffe konflikter med barnefaren, gjerne fordi forholdet nettopp har startet, forholdet er d\u00e5rlig eller fordi de er i ferd med \u00e5 bryte ut. Mitt inntrykk er at et d\u00e5rlig forhold til barnefaren er en av grunnene til at kvinner velger abort, sier daglig leder Elisabeth Johannesen ved AAN i Bergen.\n\nR\u00e5dgivningskontoret for gravide hadde i fjor 582 brukere som deltok i 917 konsultasjoner. Dette er en liten \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r.\n\nKvinnene som st\u00e5r overfor valget om \u00e5 sette barn til verden, tenker like ofte p\u00e5 de praktiske problemene som de etiske sp\u00f8rsm\u00e5lene. I rundt 30 prosent av samtalene var kvinnene opptatt av \u00f8konomi og/eller etikk.\n\n**Redd for krise i familien**\n\n\u2014 \u00d8konomi er spesielt viktig for kvinnene n\u00e5r de har problemer med barnefaren. Mange som er studenter er ogs\u00e5 opptatt av hvilke rettigheter de har, og om de har \u00f8konomi til \u00e5 ta seg av et barn. Men de \u00f8konomiske bekymringene var mye st\u00f8rre for kvinner for ti \u00e5r siden enn i dag, sier Johannesen.\n\nDe fleste kvinnene som opps\u00f8kte kontoret i fjor var jenter mellom 16 og 19 \u00e5r og mellom 20 og 24.\n\n\u2014 Mange er redde for hva foreldrene vil si. Jeg har inntrykk av at en del velger abort istedenfor \u00e5 skape en krise i familien. De frykter oppstyret n\u00e5r foreldre f\u00e5r vite at de har v\u00e6rt seksuelt aktive, uten \u00e5 bruke prevensjon, og f\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet, sier Johannesen.\n\n**Fornuft og f\u00f8lelser**\n\nErfaringen viser at mange ten\u00e5ringer undervurderer foreldrene sine.\n\n\u2014 Etter den f\u00f8rste forskrekkelsen opplever mange unge at foreldrene aksepterer det som har skjedd og stiller opp for dem, sier Elisabeth Johannesen.\n\nKvinner er gjerne mer i tvil enn menn n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om abort.\n\n\u2014 Kvinner tenker ofte p\u00e5 b\u00e5de praktiske, etiske og f\u00f8lelsesmessige problemstillinger, mens menn ofte er tydeligere p\u00e5 den praktiske biten. Derfor oppst\u00e5r det ofte en konflikt her. Vi ser at kvinner kan ha stor nytte av r\u00e5dgivning og faktainformasjon fra utenforst\u00e5ende, objektive r\u00e5dgivere, sier daglig leder Elisabeth Johannesen ved AAN Bergen.\n\n\n\nGIR R\u00c5D TIL GRAVIDE: Flere unge gravide kommer i t\u00f8ffe konflikter med barnefaren, sier Elisabeth Johannesen ved r\u00e5dgivningskontoret for gravide i Bergen.\n\nFoto: Fred Ivar Utsi Klemetsen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab66763a-c616-46c5-85c9-96346aacdd18"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/ialysos/graziella-apartments-ialysos-41185/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:17Z", "text": "**Graziella Apartments Ialysos**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Ialysos, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nGraziella Apartments Ialysos tilbyr utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett samt bagasjeoppbevaring. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som hage og parkering. \n \nLeilighetene ved Graziella Apartments Ialysos er komfortable, og er alle utstyrt med et privat bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet kanaler via parabol / kabel og en TV. \n \nOvernattingssedet ligger mindre enn 10 minutters kj\u00f8ring fra Rhodos lufthavn, \u00abDiagoras\u00bb. Det har en sv\u00e6rt gunstig plassering med kort avstand til en rekke gode spisesteder.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c3b195d-5621-4d6e-b055-088e8f8ef96e"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bedfordshire_Police", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:40Z", "text": "# Bedfordshire Police\n\n**Bedfordshire Police**\n\n\n\n \n*Styrkens omr\u00e5de vist i Storbritannia*\n\n \n| | |\n| -------------- | ------------------------ |\n| Omr\u00e5de: | Bedfordshire og Luton |\n| Areal: | 1235 km\u00b2 |\n| Befolkning: | Ca. 0,6 million *(2006)* |\n| Opprettet: | 1966 |\n| Hovedkvarter: | Kempston |\n| Tjenestemenn: | 1232 |\n| Spes.konst.: | ? |\n| Andre ansatte: | ? |\n| Nettsted | Bedfordshire Police |\n\n**Bedfordshire Police** er en politistyrke som betjener Bedfordshire inkludert distriktet Luton.\n\nHovedkvarteret ligger i Kempston. Med en befolkning p\u00e5 dr\u00f8yt 570\u00a0000 (2002) er dette en av de minste politistyrkene i England.\n\nDen f\u00f8rste politistyrken i Bedfordshire ble opprettet i 1839, og erstattet et tidligere system der hvert sogn valgte sognekonstabler. Styrken bestod i begynnelsen av en politisjef, seks offiserer og 40 konstabler. Konstablene fikk en l\u00f8nn p\u00e5 19 skilling i uken, hvilket var nesten dobbelt s\u00e5 mye som det en landbruksarbeider kunne vente seg.\n\nStyrken er i dag delt i tre distrikter: North Bedfordshire, Central Bedfordshire (som ogs\u00e5 omfatter den s\u00f8rligste delen av grevskapet) og Luton.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3744c9d2-a7ad-4ff8-9bc3-2162345f2db2"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/WidSets", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:40Z", "text": "# WidSets\n\n**WidSets** er en tidligere mobilteknologi og en mobiltjeneste produsert av det finske mobilfirmaet Nokia. Det ble lansert i 2006 og nedlagt i 2009.^(\\[1\\])\n\nTeknologien er basert p\u00e5 Java MIDP 2.0 plattformen. Tjenesten er b\u00e5de en widget-motor og en widget-leveringsserver som tilbyr miniapplikasjoner. Disse lastes opp til serveren, kompileres og leveres deretter automatisk til mobiler med MIDP 2.0 som kj\u00f8rer WidSets klient. Applikasjonen skapes ved hjelp av XML, CSS og Heliumskript. WidSets tjenesten tilbyr tilsvarende widget funksjonalitet man finner p\u00e5 desktopen p\u00e5 mobiler. WidSets er miniapplikasjoner som i utgangspunktet bare tilbyr en spesifik tjeneste. Widsets bruker generelt en eller annen form for webservice i bakh\u00e5nd.\n\nWidSets ble offisielt lansert i oktober 2006. Det fungerte p\u00e5 alle mobiltelefoner med Java MIDP 2.0, ogs\u00e5 p\u00e5 andre produsenter enn Nokia. Det ble ansett som tilsvarende som Netvibes, men for mobiltelefoner.^(\\[2\\]) Siste versjon kom i mai 2008 med versjon 2.0.0 for b\u00e5de klient og SDK.\n\nI 2009 annonserte Nokia at WidSets ikke lenger vil bli utviklet.^(\\[3\\]) Tidligere nettsteder for teknologien er ogs\u00e5 stengt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a161987f-d557-413f-bed4-3d4ea276be43"} {"url": "http://www.multicom.no/brother-tape-brother-tz611-6mmx8m/cat-p/c/p635328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:56:54Z", "text": "Brother laminert TZ-tape best\u00e5r av 6 lag med materialer, noe som gir en tynn, men ekstremt sterk etikett. Tegnene p\u00e5f\u00f8res med termisk overf\u00f8ringsblekk og legges mellom 2 beskyttende lag av PET (polyesterfilm). Resultatet er en praktisk talt uslitelig etikett som motst\u00e5r selv de strengeste forhold. Tilgjengelig i 6, 9, 12, 18, 24 og 36mm bredde og lengde 8m. PS\\! Tape TZS 4m.\n\n### Egenskaper\n\nKassettype\n\nTZ\n\n### Vekt og dimensjoner\n\nB\u00e5ndlengde\n\n8 m\n\n### Andre funksjoner\n\nKassettst\u00f8rrelse\n\n6 mm\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03980822-9a45-4f38-9cde-a37b7e046b56"} {"url": "http://www.onoffice.no/group-5054020", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:13Z", "text": "\\- Profesjonell, polert overflate som er passer utmerket for paneler, blokker, frontpaneler, hyller, beholdere, bjelker med mer. Kulde-/varmebestandighet: -40 til 150 \u00b0C Lengde: 5,5 m - UL-anerkjent komponent til UL 969 - overholder ROHS - Den permanente DYMO\u00ae Rhino-vinylkassetten p\u00e5 9 mm inneholder kraftig vinylteip med reliefftrykk med hvitt p\u00e5 gr\u00f8nt - Gir robuste etiketter av industrikvalitet som varer lenge - Perfekt til bruk innend\u00f8rs og utend\u00f8rs for merking av beholdere, paneler, bjelker eller hyller - Rhino-etikettene viser tekst som skrives ut ved hjelp av varmeoverf\u00f8ringsteknologi, noe som fjerner behovet for blekk og toner - De er bestandige mot vann, UV-lys, kjemikalier og olje og har en sterk klebeevne som passer utmerket for industriell bruk - De er temperaturbestandige mellom -40 og 150 grader Celsius - Bare ta av baksiden av etiketten for enkel p\u00e5f\u00f8ring. - Kraftig lim for industriell bruk - Permanent vinylteip med reliefftrykk - Farge: Hvitt p\u00e5 gr\u00f8nt - Inkluderer: 1 rull - St\u00f8rrelse: 9 mm x 3 m - Kompatibel med: DYMO\u00ae R H I\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af1da3de-b5dc-41c2-b2a8-954596c3ff44"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-kjellerstue-og-bygging-av-baderom-i-r%C3%A5kjeller/160565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:39:05Z", "text": "# Anbud Oppussing av kjellerstue og bygging av baderom i r\u00e5kjeller \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 09. August 2011\n\nVi \u00f8nsker anbud p\u00e5 oppussing av 20m2 kjellerstue med mindre p\u00e5vist fuktproblem. Arbeidet inneb\u00e6rer: Ev riving av eksisterende gulv og kledning av yttervegg/grunnmur, ev graving for drenering og utvendig isolasjon av grunnmur, ny fuktsikker og radonsikker oppbygging av vegger og gulv. \nVi \u00f8nsker ogs\u00e5 anbud p\u00e5 bygging av bad/vaskerom i inntilliggende r\u00e5kjeller, ca 8m2. \nHuset er ett enderekkehus, bygge\u00e5r 1965.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38411ed4-0f30-4ce7-9e1a-c4b73cc067fc"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Norsk-amerikansk-krigsfange-frigitt-273960b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:22Z", "text": "# Norsk-amerikansk krigsfange frigitt\n\nBowe Bergdahl, som ble tatt til fange av Taliban i 2009, er satt fri. USA frigir samtidig fem Guantanamo-fanger.\n\nPublisert\n\n31.mai.2014 19:34\n\n31.mai.2014 21:20\n\nPresident Barack Obama kunngjorde frigivelsen av sersjant Bowe Bergdahl l\u00f8rdag. L\u00f8slatelsen av sersjanten skjer etter flere m\u00e5neder med indirekte forhandlinger mellom USA og Taliban med Qatar som mekler. If\u00f8lge New York Times var han den eneste amerikanske krigsfangen i Afghanistan.\n\nDe fem Guantanamo-fangene overlates til myndighetene i Qatar. USAs forsvarsminister Chuck Hagel sier landet vil s\u00f8rge for at de fem ikke vil true USAs nasjonale sikkerhet.\n\n## God form\n\nBergdahl ble overlatt til amerikanske spesialstyrker i en fredelig operasjon \u00f8st i Afghanistan, melder Reuters. Han skal v\u00e6re i god form etter fem \u00e5rs fangenskap, og er sendt til legesjekk.\n\nBergdahl er fra delstaten Idaho, og har norske og svenske r\u00f8tter. Hans foreldre fortalte til VG i et intervju i fjor sommer at deres besteforeldre kom fra Norge og Sverige. Han hadde bare v\u00e6rt i Afghanistan i to m\u00e5neder da han under uklare omstendigheter ble tatt til fange 30. juni 2009.\n\nEn talsmann for det amerikanske forsvaret sier Bergdahl var f\u00f8lelsesmessig preget p\u00e5 vei til friheten.\n\n\u2014 Da han kom om bord i helikopteret, skrev han \u00abSF?\u00bb p\u00e5 et papirark, sier talsmannen. SF er en forkortelse for special forces, spesialstyrker.\n\n\u2014 Spesialsoldatene svarte h\u00f8yt: \u00abJa, vi har lett etter deg en god stund.\u00bb Da br\u00f8t Bowe sammen, sier talsmannen.\n\n## Obama\n\n\u2014 I dag kan det amerikanske folket glede seg over at vi kan \u00f8nske sersjant Bowe Bergdahl, som er holdt fanget i nesten fem \u00e5r, velkommen hjem, sa president Barack Obama da han kunngjorde l\u00f8slatelsen.\n\n\u2014 Jeg hadde \u00e6ren av \u00e5 ringe foreldrene hans og uttrykke v\u00e5r glede over at de kan forvente ham trygt hjem, i visshet om deres tapperhet og offer gjennom denne pr\u00f8velsen, sa Obama, som ogs\u00e5 uttrykte \u00abdyp takknemlighet\u00bb til emiren av Qatar for hans hjelp i saken.\n\n## Feiring\n\nTaliban har lagt ut flere filmer der Bergdahl opptrer i l\u00f8pet av fangenskapet. Foreldrene hans har engasjert seg sterkt for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8nnen frigitt, og faren Bob Bergdahl, som er antropolog, har l\u00e6rt seg b\u00e5de pashto og urdu for \u00e5 kunne snakke med kidnapperne om n\u00f8dvendig.\n\n\u2014 Vi var s\u00e5 lykkelige og lettede da president Obama ringte i dag for \u00e5 gi oss nyheten om at Bowe endelig kommer hjem, sier Bob og Jami Bergdahl i en uttalelse sendt ut via Nasjonalgarden i Idaho.\n\nForeldrene var tilfeldigvis i Washington da nyheten om l\u00f8slatelsen kom. Det er ikke kjent n\u00e5r den frigitte sersjanten vil komme tilbake til USA.\n\nI Bergdahls hjemby Haily i Idaho var det planlagt en markering til st\u00f8tte for fangen 28. juni som et ledd i kampanjen \u00abBring Bowe Back\u00bb. Arrang\u00f8ren Debbie O'Neil sier arrangementet fortsatt vil g\u00e5 av stabelen, men med tittelen \u00abBowe is Home 2014\u00bb. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c9c2d4d-4aed-4013-9c3a-61d6c7baa7d9"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kihnu_kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:04Z", "text": "# Kihnu\nKihnus plassering i Rigabukten\n\n**Kihnu** (tysk: *K\u00fchn\u00f6*, svensk:*Kyn\u00f6*, estlandssvensk uttale: *k:ine*) er den syvende st\u00f8rste \u00f8ya i Estland og en landkommune *(vald)* i P\u00e4rnu fylke i det s\u00f8rvestre Estland. Med et areal p\u00e5 16,38 km\u00b2 (rundt 7 km i nord/s\u00f8r-retning og 3,3 km i \u00f8st/vest-retning p\u00e5 det bredeste) er dette den st\u00f8rste av \u00f8yene i Rigabukta. I 2010 hadde den et folketall p\u00e5 489 \u2013 en fremgang p\u00e5 to personer siden 2007, men en klar tilbakegang siden 2004.\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00d8ya er flat, med h\u00f8yeste punkt bare 8,5 moh og har en samlet kystlinje p\u00e5 36,2 km. Kihnu ligger 12 km fra n\u00e6rmeste fastland, halv\u00f8ya og nabokommunen T\u00f5stamaa.\n\nKihnu tilh\u00f8rer P\u00e4rnu fylke. Sammen med noen andre, ubebodde sm\u00e5\u00f8yer utgj\u00f8r \u00f8ya Kihnu kommune. Med et samlet areal p\u00e5 bare 16,65 km\u00b2 er det den minste kommunen i fylket.\n\n\u00d8ya har fire landsbyer: Lemsi, Linak\u00fcla, Rootsik\u00fcla og S\u00e4\u00e4re. \u00d8yas estlandssvensker bodde i landsbyen Rootsik\u00fcla (*Rootsi* er \u00abSverige\u00bb p\u00e5 estisk) fram til de flyktet til Sverige i 1944. I S\u00e4\u00e4rek\u00fcl\u00e4 er \u00f8yas r\u00e5dhus og postkontor. I Linak\u00fcla ligger \u00f8yas sykestue, den ni-\u00e5rige grunnskolen, kirken, Kihnu museum, bibliotek og det nye kulturhuset.\n\nKihnu fyr er et av landets h\u00f8yeste og viktigste fyrt\u00e5rn for seilingen i Rigabukta.\n\n### Vegetasjon og dyreliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKihnus flate geografi gj\u00f8r at \u00f8yas tr\u00e6r er relativt lave. Kystlinjen best\u00e5r av blomsterenger, ofte med einer. Kystlinjen er ogs\u00e5 beiteomr\u00e5der for kyr, som ofte har store innslag av rullestein og sanddyner. Den lave h\u00f8yden (opptil 8.5 moh) i det indre av \u00f8ya og i den sandholdige omr\u00e5det vest p\u00e5 \u00f8ya er dekket med furuskog.\n\nBefolkningstettheten gj\u00f8r at de frie naturomr\u00e5dene er for begrensede for store ville dyr, og stammen av ville dyr best\u00e5r vesentlig av hare, rev og pinnsvin. Men det er et stort fugleliv med en rekke ulike arter, og farvannene omkring best\u00e5r av en stor stamme sild, \u00e5l og flyndre, samt vernete sj\u00f8pattedyr som gr\u00e5sel.\n\nKlimaet p\u00e5 \u00f8ya er noe mildere og mer kystklima enn hva som er vanlig i resten av Estland, men da Rigabukta fyser igjen om vinteren medf\u00f8rer dette at klimaet blir noe t\u00f8rrere enn vanlig kystklima, og det er vanlig med mye sn\u00f8 om vinteren.\n\n\u00d8ya har i liten grad v\u00e6rt gjenstand for systematiske arkeologiske utgravninger, men det er funnet spor etter kortvarige bosetninger som er opptil 3\u00a0000 \u00e5r gamle. \u00d8ya er i historiske kilder omtalt f\u00f8rste gang i 1386 (som \u00abKyne\u00bb). Men den har v\u00e6rt bebodd permanent siden 1518.^(\\[1\\])\n\n\u00c5rene f\u00f8r Livlandskrigen var \u00f8ya under kontroll av Storfyrsted\u00f8mmet Moskva som i 1547 ble Tsar-Russland. Under Livlandskrigen var \u00f8ya under skiftende kontroll av flere land. \u00c5rene 1562 til 1565 var \u00f8ya under Danmark, og deretter fram til 1575 under Polen-Litauen, for s\u00e5 fram til 1582 v\u00e6re under Tsar-Russland. Ved Livlandskrigens slutt i 1583 ble \u00f8ya igjen en del av storhertugd\u00f8mmet Polen-Litauen.\n\n### Del av Sverige 1600-1710\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom f\u00f8lge av den ekspansive politikken til Erik XIV av Sverige i \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det, kom \u00f8ya fra 1600 igjen under svensk kontroll etter at den svenske kongen sendte en h\u00e6r til Estland etter oppfordring fra bymyndighetene i Reval. \u00d8ya forble under svensk styre under hele den svenske stormaktstiden, sammen med resten av Estland og Livland. Under det svenske styret ble den lutherske religion innf\u00f8rt p\u00e5 \u00f8ya til fortrengsel av Den katolske kirke.\n\n### Det russiske keiserrike 1710-1918\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\nFra interi\u00f8ret i St. Nikolaikirken\n\nUnder Den store nordiske krig kom \u00f8ya under kontroll av Det russiske keiserrike. P\u00e5 denne tiden var det 60 hushold med tilsammen 400 innbyggere p\u00e5 \u00f8ya, men da det br\u00f8t ut pest etter krigen, var det bare 60 personer igjen.\n\nI 1819 ble \u00f8yas innbyggere under tsar Aleksander I av Russland frigitt fra livegenskapet og alle innbyggerne fikk etternavn. Etter l\u00f8fte fra tsar Nikolaj I av Russland om eierskap til landeiendommene (ett l\u00f8fte som ikke ble innfridd), konverterte \u00f8yas befolkning til Den ortodokse kirke i \u00e5rene 1846-1847. Den tidligere lutherske kirken, bygget i 1786, ble gjennom ombygginger og vedlikeholdsarbeider, samt innvendige ominnredninger omgjort til en ortodoks kirke viet til St. Nikolai, og framst\u00e5r slik idag.\n\nI andre halvdel av 1800-tallet vokste det fram en s\u00e6regen steinindustri p\u00e5 Kihnu. Kystbyene P\u00e4rnu og Riga manglet akutt bygningsstein, og lokalbefolkningen p\u00e5 \u00f8ya slo seg opp som leverand\u00f8rer med egne frakteskuter.^(\\[1\\]) I \u00e5rene fram til f\u00f8rste verdenskrig, ble \u00f8ya overbefolket, med et samlet folketall p\u00e5 rundt 1\u00a0200. Dette medf\u00f8rte blant annet at nabo\u00f8ya Manilaid ble befolket med 26 familier med til sammen 100 personer fra Kihnu.\n\n\n\nG\u00e5rd p\u00e5 Kihnu\n\n\n\nV\u00e5ningshus og tun\n\nUnder arbeidsl\u00f8sheten p\u00e5 Kihnu i mellomkrigstiden ble \u00f8yas havn og steinmolo utbygget som n\u00f8dsarbeid. \u00d8ya ble ikke direkte rammet av kamphandlingene under andre verdenskrig, men \u00f8yas fl\u00e5te av fiskeb\u00e5ter ble \u00f8delagt og mellom 1/3 og 1/4 av befolkningen, herunder hele den estlandssvenske befolkningen flyktet i forkant av Den r\u00f8de arm\u00e9s framrykking i 1944. Flyktningstr\u00f8mmen gikk hovedsakelig til de vestlige landene (378 personer), men ogs\u00e5 til \u00f8ya Ruhnu (22 personer) og etterlot rundt 600 personer p\u00e5 \u00f8ya.\n\n### Sovjettiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter andre verdenskrig har folketallet v\u00e6rt stabilt rundt 600 innbyggere. I sovjettiden ble \u00f8yas \u00f8konomiske liv organisert et stort kollektivbruk med navnet *Noukogude Partisan* (\u00abDen sovjetiske partisan\u00bb) tilknyttet fiskeriene. Denne ble i 1973 integrert med en et st\u00f8rre kollektivbruk i P\u00e4rnu med navn *P\u00e4rnu Kalur* (\u00abFiskeren fra P\u00e4rnu\u00bb). Dette medf\u00f8rte at all beslutningsmyndighet ble flyttet til fastlandet og befolkningen p\u00e5 Kihnu mistet muligheten til selv \u00e5 ta beslutninger som angikk \u00f8ya. Videre med det et overfiske av ressursene og en forvaltning av naturen som forstyrret den s\u00e5rbare \u00f8kologiske balansen og b\u00e6reevne i farvannet rundt \u00f8ya.\n\nTidligere var de fleste mennene p\u00e5 \u00f8ya fiskere, mens kvinnene passet hus, hjem og g\u00e5rd stort sett p\u00e5 egenh\u00e5nd (ikke ulikt den norske \u00abfiskarbonden\u00bb). Under Sovjet-tida ble dette fisket om organisert til en st\u00f8rre industri, og til dels \u00f8delagt, og mange menn fant seg arbeid i det stadig mer maskinelle jordbruket. Slik ble \u00f8yas matriarkalske levesett sterkt redusert. Videre ble den tradisjonelle h\u00e5ndverket og dialekten truet, da disse ble forbudt \u00e5 bruke i skolen av sovjetmyndighetene.\n\nEtter sovjetsystemets sammenbrudd og oppl\u00f8sningen av kollektivbruket ble \u00f8ya organisert som en egen kommune.\n\n\n\nKihnu museum i Linak\u00fcla, innredet i 1974 i den tidligere skolen fra 1863, med kirken i bakgrunnen\n\nDe kulturelle uttrykkene p\u00e5 Kihnu er en s\u00e6regen blanding av fortid og n\u00e5tid. Dagens befolkning bruker alle moderne hjelpemidler og teknologi, side om side med gammel h\u00e5ndb\u00e5ren kunnskap, redskaper og tradisjoner. Dette er blant de ytterst f\u00e5 stedene i landet hvor folk fortsatt g\u00e5r kledd i tradisjonelle drakter.^(\\[1\\]) Isolasjonen fra fastlandet, de krevende livsvilk\u00e5rene og den tette sosiale kontrollen har skapt et samfunn hvor medlemmene er n\u00e6rt knyttet til hverandre og som har bevart mange av de tradisjonelle skikker, kulturuttrykk som er blitt borte fra de omkringliggende omr\u00e5dene. Mens de gj\u00f8rem\u00e5l som tradisjonelt har v\u00e6rt utf\u00f8rt av menn har v\u00e6rt mer eksponert overfor de moderne endringene, er det vanlig \u00e5 se at kvinnene fortsatt bruker de tradisjonelle, hjemmevevde klesdraktene i hverdagslivet. S\u00e6rlig den eldre befolkningen snakker ogs\u00e5 den autentiske Kihnu-dialekten som skiller seg markert fra normert estisk.\n\nDe normene som ligger til grunn for dagens tilv\u00e6relse p\u00e5 \u00f8ya har endret seg som i resten av samfunnet, mens mange tradisjoner blir aktivt opprettholdt. Den mest distinkte av disse er feiring av bryllup og en del merkedager og kirkelige h\u00f8ytidsdager.\n\nMaleren Uno Roosvalt (f. 1941) bes\u00f8kte \u00f8ya f\u00f8rste gang som student i 1960, og ble siden en hyppig bes\u00f8kende som har skildret landskapene her i mange malerier. Han illustrerte ogs\u00e5 barneboken *Aabets* i 2009, den f\u00f8rste noensinne som er trykket p\u00e5 Kihnu-dialekten.^(\\[1\\])\n\nBevaring av bryllupstradisjonene p\u00e5 Kihnu var et hovedpunkt i kandidats\u00f8knaden for \u00e5 bli et verdensarvsted. Ivaretakelsen av disse tradisjonene blir ansett for \u00e5 gi en s\u00e6rlig god anledning til \u00e5 ivareta viktige kulturarv-elementer, b\u00e5de skikker, poesi- og musikalske uttrykk, samt tradisjonelt h\u00e5ndverk.\n\n## Verdensarvsted\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKihnu ble nominert til UNESCOs liste over verdens Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv i 2003 og tatt inn p\u00e5 listen i 2008. Begrunnelsen var \u00f8yas s\u00e6regne tradisjoner og dialekt. \u00d8ya har blant annet en levende folkedraktskultur og denne drakten er fortsatt i daglig bruk blant \u00f8yas kvinner. Et sentralt kulturelement er \u00f8yas bryllupstradisjoner og folkesangtradisjoner.\n\nI dag er det stor arbeidsl\u00f8shet p\u00e5 Kihnu, i likhet med mange andre omr\u00e5der i Estland. Opptaket p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste har imidlertid gitt h\u00e5p om \u00f8kt turisme p\u00e5 \u00f8ya.\n\n## Kommunikasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLemsi er havnebyen p\u00e5 \u00f8ya, med fergeforbindelse til \u00f8ya Manilaid (en time) og P\u00e4rnu (tre timer) p\u00e5 fastlandet. Kihnu har fra Kihnu flyplass i S\u00e4\u00e4rek\u00fcla flyforbindelse h\u00f8st og vinter til P\u00e4rnu, en flytur som tar 15 minutter. Bukta mellom P\u00e4rnu og Kihnu fryser ofte til om vinteren, og \u00f8ya kan da n\u00e5s med bil over isen eller fly/helikopter fra P\u00e4rnu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eee9140-c247-4df6-a356-26b57e14e643"} {"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article778202.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:54Z", "text": "# Test av mascara:\n\n## Diorshow New Look\n\n### Midt p\u00e5 treet.\n\n\n\nMASCARA: Dior New Look. \u00a9 FOTO: Produsent.\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 31.7.12\n\n\n\nAnne Aasgaard\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\n...men kirurgen mente hun i hvert fall burde dra p\u00e5 med en D-cup, og det ble vendepunktet.\n\n - \n - \n\n### Kort sagt:\n\n**+** Kosten kommer til p\u00e5 de innerste vippene\n\n**+** Vippene blir lengre\n\n**+** Drysser ikke\n\n \n\n**-** Gir ikke mye volum\n\n**-** Klumper seg litt for lett\n\n**-** For mye mascara p\u00e5 kosten om gangen\n\n#### P\u00e5f\u00f8ring:\n\nKosten har veldig sm\u00e5 tagger, og kan derfor lett p\u00e5f\u00f8res de sm\u00e5 og innerste vippene. Dessverre er mascaraen litt for flytende, og det kommer litt mye med p\u00e5 kosten om gangen. Da blir vippene fort sammenklistret.\n\n#### Resultat:\n\nVippene blir synlig lengre, men gir derimot ikke s\u00e5 mye volum. En f\u00e5r ogs\u00e5 fort klumpete vipper, s\u00e6rlig om en p\u00e5f\u00f8rer flere ganger.\n\nMascaraen holder seg p\u00e5 vippene hele dagen, uten \u00e5 drysse.\n\n### Spesifikasjoner\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\nSi din mening om den siste utgaven av Det Nye, og v\u00e6r med i trekningen av parkas fra Didriksons.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edfeae10-2889-4e33-86e6-ebdbabecc6f3"} {"url": "http://nab.no/meninger/barna-i-andromeda-har-gjort-en-stor-forandring-for-barna-i-new-zion/19.7280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:15Z", "text": "\n\nI mars avsluttet barna i Andromeda Barnehage p\u00e5 Korsvoll en m\u00e5ned der Afrika hadde st\u00e5tt i sentrum, med kunstsalg og opptreden for foreldre og venner....\n\nNordre Aker Budstikke\n\nPublisert: \n07.05.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n07.05.2009 kl 15:32\n\n*I mars avsluttet barna i Andromeda Barnehage p\u00e5 Korsvoll en m\u00e5ned der Afrika hadde st\u00e5tt i sentrum, med kunstsalg og opptreden for foreldre og venner. Det resulterte i 8287,50 innsamlede kroner. Gjennom sin kontakt Julie har Andromeda kj\u00f8pt inn blant annet leker til vennskapsbarnehagen New Zion i Namibia.*\n\n**Det var en stor festdag i New Zion barnehage** da de mottok tingene fra oss i Andromeda barnehage i begynnelsen av april. Vi har brukt noe av pengene vi fikk inn p\u00e5 temadagen til \u00e5 kj\u00f8pe inn l\u00e6ringsmaterialer, leker og hygieneartikler. Vi har mer penger igjen og h\u00e5per p\u00e5 flere innsamlingsaksjoner, slik at vi kan gj\u00f8re enda st\u00f8rre ting p\u00e5 sikt.\n\nVi har ogs\u00e5 mottatt brev, tegninger og bilder fra New Zion. De skriver at de n\u00e5 har 75 barn, noe de er veldig glade for fordi det vil gi de mer inntekt. Det er n\u00e5 4 voksne som jobber i barnehagen. Med tanke p\u00e5 at vi har ca. samme antall barn i v\u00e5r barnehage, men 15 voksne som jobber p\u00e5 avdelingene, kan vi tenke oss at de voksne har nok \u00e5 gj\u00f8re.\n\nV\u00e5r gode hjelper i Namibia, Julie, kunne ogs\u00e5 rapportere at det var flere av barna som ikke hadde med mat i barnehagen. Personalet skriver ogs\u00e5 i brevet at de ikke har penger til \u00e5 gi barna mat i barnehagen. Dette er noe jeg h\u00e5per vi kan v\u00e6re med \u00e5 endre p\u00e5.\n\nEt annet prosjekt jeg ogs\u00e5 brenner for er \u00e5 f\u00e5 bygget en utelekeplass. Det var det personalet ytret st\u00f8rst \u00f8nske om. De har et stort uteomr\u00e5de, men ikke s\u00e6rlig mye \u00e5 leke med. Dette er noe som ikke b\u00f8r v\u00e6re for vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n**Jeg vil bare nok en gang si tusen hjertelig takk** for alle bidrag og for at dere har bidratt til at hverdagen til barna og de voksne i New Zion, har blitt og skal bli, enda litt bedre\\!\n\nTrude B\u00f8rstad\n\nStyrer, Andromeda Barnehage\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "911060c0-ee54-46b5-8ccc-09b1b7c0b3c2"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/le-meridien-etoile-109156/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:21Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Le Meridien Etoile**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Paris, ligger dette stilige og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. \n \nDette sjarmerende og trivelige hotellet midt i Paris tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, ekspress inn- og utsjekking og 24-timers roomservice. Hotellets personale er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper deg gjerne med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter. \n \nDe stilige og moderne rommene ved Le Meridien Etoile byr p\u00e5 et eget bad, et garderobeskap og en minibar. De har alle en telefon, en radio og oppvarming. \n \nLe Meridien Etoile byr p\u00e5 frokost hver morgen og restauranten p\u00e5 stedet serverer franske retter. \n \nSeverdigheter n\u00e6r Le Meridien Etoile er Place des Ternes, Palais des Congr\u00e8s de Paris og Porte Maillot. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Paris.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c4dabe1-50fe-452d-abff-ec9f838fe5f3"} {"url": "http://www.okokrim.no/wwww-9bhdsm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:32Z", "text": "# Vest Tank-saken: Styreleder og r\u00e5dgiver f\u00e5r ikke saken opp i H\u00f8yesterett\n\nSist oppdatert 13.09.2013\n\n\\- De forhold styrelederen er d\u00f8mt for, er meget samfunnskadelige, skriver H\u00f8yesteretts ankeutvalg i avgj\u00f8relsen om \u00e5 nekte ankene fra styrelederen og en r\u00e5dgiver fremmet. Dermed blir dommene p\u00e5 henholdsvis to \u00e5r og fem m\u00e5neders fengsel og tre m\u00e5neders fengsel st\u00e5ende.\n\nH\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse inneb\u00e6rer at punktum\u00a0er satt i straffesaken om lag seks \u00e5r etter at en tank p\u00e5 dav\u00e6rende Vest Tank AS sitt anlegg i Gulen i Sogn eksploderte 24. mai 2007. Vinteren 2006-2007 drev Vest Tank AS behandling av store mengder bensin uten n\u00f8dvendige tillatelser fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Eksplosjonen skjedde da det ble fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se et avfallsproblem som oppstod som en f\u00f8lge av denne bensinbehandlingen. Foruten livsfare for de som var i n\u00e6rheten av tankene, medf\u00f8rte eksplosjonen og r\u00f8yken fra den betydelige plager for en rekke personer i omr\u00e5det.\n\n\u00d8KOKRIM tiltalte i juni 2009 virksomhetens styreleder og daglig leder for brudd p\u00e5 forurensningsloven, arbeidsmilj\u00f8loven og brann- og eksplosjonsvern, samt en r\u00e5dgiver for brudd p\u00e5 forurensningsloven. H\u00f8yesterett fastsatte i januar 2012 straffen for daglig leder til to \u00e5rs ubetinget fengsel. I tillegg ble han frad\u00f8mt retten til \u00e5 drive virksomhet eller v\u00e6re daglig leder eller \u00e5 sitte i et selskaps styre hvor denne virksomheten krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for en periode p\u00e5 fem \u00e5r. Styrelederens straff p\u00e5 to \u00e5r og fem m\u00e5neders fengsel omfatter ogs\u00e5 utroskap og forsikringsbedrageri p\u00e5 ca 3,7 millioner kroner. I tillegg er han id\u00f8mt tilsvarende rettighetstap som daglig leder.\n\nSaken har v\u00e6rt etterforsket av \u00d8KOKRIM i samarbeid med Hordaland politidistrikt og Kripos.\n\nKontaktperson i \u00d8KOKRIM: F\u00f8rstestatsadvokat Tarjei Istad, tlf 996 24 976.\n\n *\u00a0* \n\n\u00a0\n*To av tankbilene som ble totalskadet i eksplosjonen. Det oppholdt seg tre personer ved bilene da tankg\u00e5rden i bakgrunnen eksploderte.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f926a67d-c2a3-4eb7-b7fc-35c7848c9385"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Katowice-Novotel-Katowice-Centrum.59463.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:33Z", "text": "Beliggenhet\n\nBo sentralt i Katowice p\u00e5 Novotel Katowice Centrum Hotel, som ligger kun minutter fra Universitetet i Schlesien og Schlesisk museum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Polish National Radio Symphony Orchestra konserthall og Katowice internasjonale konferansesenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 300 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets digital-TV byr p\u00e5 underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har skrivebord og gratis aviser, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 rett til casinoet, eller vent p\u00e5 lykken mens du nyter stedets andre rekreasjonsfasiliteter, som et innend\u00f8rs basseng og en badstue. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er dessuten mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9, og romservice (d\u00f8gnet rundt) tilbys ogs\u00e5. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Katowice? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 250 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n God service...flott hotell med mange faseliteter\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Flott beliggenhet,meget hyggelig og servisvennlig personal,god mat,rent og ordentlig,fint rom.Bra. Ikke s\u00e5 godt \u00e5 foresl\u00e5 det da alt etter min oppfatning var meget bra\n Flott beliggenhet,meget hyggelig og servisvennlig personal,god mat,rent og ordentlig,fint rom.Bra. Ikke s\u00e5 godt \u00e5 foresl\u00e5 det da alt etter min oppfatning var meget bra\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb4bb80-ff9f-4b31-a606-533df2368ce2"} {"url": "http://www.milrab.no/milrab-fleecejakke-olivengronn/cat-p/c/p10502897", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:59Z", "text": "

Fleecejakken er produsert med 3-lags membran som sikrer gode pusteegenskaper og komfort. Den er forsterket p\u00e5 skuldre og underarm for ekstra holdbarhet. Den kan \u00e5pnes under armene med glidel\u00e5s, noe som gir jakken god ventilasjon. Jakken er laget slik at den transporter fuktighet vekk fra kroppen og man kan dermed holde seg varm, selv i aktivitet. Denne utgaven er forbedret med en praktisk glidel\u00e5sklaff slik at halsen blir lukket helt igjen. Dette sk\u00e5ner halsen mot irritasjon. Fleecejakken har 3 praktiske lommer med tilgang utenfra med glidel\u00e5s. Den har i tillegg en liten innvendig lomme. Jakken har flagg p\u00e5 h\u00f8yre skulder, distinksjonsklaff p\u00e5 brystet, borrel\u00e5s p\u00e5 begge overarmer for avdelingsmerker og borrel\u00e5s p\u00e5 brystet for navnestriper. Nederst p\u00e5 jakken har den elastiske strikker som gj\u00f8r at du kan stramme inn for \u00e5 hindre at varmen slipper ut.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fb9aed0-2296-4402-b2ae-7ca0bdd7acc0"} {"url": "http://sykkelvogn.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00034-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:47Z", "text": "# Sykkelvogn\n\n# Thule, Chariot CX1 sykkelvogn\n\n## Sykkelvogn fra Thule for ett barn\n\n\n\nKj\u00f8p Thule sykkelvogn\n\nDette er en sykkelvogn for den som satser p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re skikkelig aktiv sammen med barnet. Her sitter barnet godt og beskyttet i ett sete av type \u00abbilsete\u00bb med fempunktsele og polstringer ogs\u00e5 p\u00e5 siden.\n\nDu f\u00e5r tre sett med ekstrautstyr til denne. Du kan f\u00e5 \u00abselet\u00f8y\u00bb, da kan du trekke den med deg i terrenget, du f\u00e5r stort forhjul, og du har en joggevogn, eller du kan kj\u00f8pe to litt mindre forhjul og du har en vanlig barnevogn\n\nP\u00e5 bildet ser du satt opp som joggevogn\n\n# Sykkelvogn\n\n## Sykkelvogn med plass til to barn\n\n\n\nFra Thule kommer denne\u00a0solide sykkelvognen for to barn, som enkelt kan gj\u00f8res om til \u00abvanlig\u00bb vogn n\u00e5r du kommer fram takket v\u00e6re turhjulet som henger p\u00e5.\n\nOppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder \u00a0og har \u00a0sikkerhetsanordninger som\u00a0justerbare fempunktsseler med polstring, parkeringsbrems og reflekser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895372f8-66e6-4435-983b-c24481ea1c67"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/ungdomsradet-er-endelig-satt/19.10917", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:36Z", "text": "## Ungdomsr\u00e5det er endelig satt\n\n\n\nKhiem Nguyen (t.v.) og Torbj\u00f8rn Danielsen ble valgt til henholdsvis leder og nestleder. De s\u00e5 ut til \u00e5 ha politikerstilen inne allerede. FOTO: Line Njaa Viste\n\nDe unge i Sola har omsider f\u00e5tt sitt eget utvalg, og etter f\u00f8rste m\u00f8te \u00e5 d\u00f8mme kan de mer erfarne politikerne vente seg mange gode innspill fra den yngre garde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a078cd-c031-4f7d-8973-7861fa2576ec"} {"url": "http://scanfan.com/no/hvorfor-du-ikke-kjoper-eye-secrets-for-anti-aldring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:15Z", "text": "# Hvorfor du ikke kj\u00f8per Eye Secrets for anti aldring?\n\n### Hva er Legens bemerkning om Eye Secrets krem ??\n\nForesl\u00e5tt av det store flertallet av hudleger, bidrar dette anti-rynke krem ??i \u00e5 gi fantastiske resultater til hver og en av sine daglige brukere. Bruk den til \u00e5 f\u00f8le forskjellen i kvalitet p\u00e5 huden din\\! Dette dreper forferdelige linjer, rynker langs lessening av den m\u00f8rke sirkler. Marvelous virkningen av denne anti-rynke krem ??gir deg rett med en ung gnisten. Standard utnyttelse av denne Eye Secrets krem ??opprett huden dypt med viktige vitaminer. Dette holder huden din i best stand, noe som gir Botox som p\u00e5virker sans noen n\u00e5ler.\n\nPr\u00f8v denne legen klarert alder trosse krem ??uten frykt. Det var ikke engang en liten negativ p\u00e5virkning fra daglig bruk av denne Eye Secrets krem. Dens formel gir et dekke til huden din mot angrep fra frie radikaler. Ikke kj\u00f8p Eye Secrets for din anti aging behandling\\! Er det noen helsemessige \u00e5rsaker? Finn det her\\! Det er nok av sine daglige brukere med 100% oppfyllelse. Dette kan man gj\u00f8re huden din nydelig.\n\n### Hvordan kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 Eye Secrets kremer er effektive\n\nEye Secrets krem ??starter med vitenskapelig forskning p\u00e5 alle mulige ingredienser. Denne forskningen m\u00e5 vise at spesifikke ingrediensene er effektiv og fordelaktig n\u00e5r den brukes lokalt p\u00e5 huden. N\u00e5r et produkt formel besluttes, er ingrediensene hentet p\u00e5 verdensmarkedet, og bare de aller beste r\u00e5varer blir brukt.\n\nDe m\u00e5 v\u00e6re fri for str\u00e5ling, spr\u00f8ytemiddelrester, og mikrobiell kontaminasjon. Hvert produkt ble deretter forsiktig formulert med en effektiv mengde av disse aktive bestanddeler. Disse blir deretter blandet med effektive b\u00e6reelementer som overf\u00f8rer fordelene av viktige ingredienser direkte p\u00e5 huden din. Ikke kj\u00f8p Eye Secrets for din anti aging behandling\\! Er det noen helsemessige \u00e5rsaker? Finn det her\\! N\u00e5r formulert, alle produkter er testet for sikkerhet og stabilitet.\n\n### Hvordan b\u00f8r man bruke Eye Secrets krem ??\n\nDette anti-rynke krem ??pleier \u00e5 gi rask excellence behandlingen til huden din, overbevise deg til \u00e5 se ungdommelig, flott og lyd som noensinne. Utnytte denne anti-rynke krem ??to ganger per dag avdekker den interne storhet ut, slik at du overveie om sin fantastiske effekt. Stol p\u00e5 maker, dets irritabel og levedyktige arbeids medhjelpere i \u00e5 formidle de ufattelige resultater s\u00e5 raskt som gj\u00f8r at du overser den alderen du er i.\n\nDette anti-rynke krem ??er sv\u00e6rt enkel \u00e5 bruke. De tre enkle \u00e5 bruke trinnene er gitt under for \u00e5 gj\u00f8re huden din veldig ung; vaske ansiktet f\u00f8r hver bruk av denne kremen. Denne fremgangsm\u00e5ten kontrollerer at forurensninger er vasket bort. P\u00e5f\u00f8r Eye Secrets krem ??rettferdig p\u00e5 huden din. Gni det \u00f8mt med det m\u00e5l at det blir fort\u00e6rt av huden helt. Ikke kj\u00f8p Eye Secrets for din anti aging behandling\\! Er det noen helsemessige \u00e5rsaker? Finn det her\\! Se merkbare resultater som vil begynne \u00e5 dukke opp inne i et par dager.\n\n### Hvilke ingredienser b\u00f8r du v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter\n\nIngrediensene du velger vil i stor grad avhenge huden din og omsorgen den trenger. Pentapeptid-3: Klinisk bevist \u00e5 regenerere hudens \u00f8verste lag ved \u00e5 stimulere kollagenproduksjonen, jevning epidermis. Kollagen: Kollagen er en type protein.\n\nfibr\u00f8s i naturen, det forbinder og st\u00f8tter andre kroppslige vev, som hud, bein, sener, muskler og brusk. Vitamin C: Vitamin C er en antioksidant som bremser hastigheten av frie radikaler frie radikaler er ustabile molekyler som skader kollagen og for\u00e5rsake t\u00f8rr, fine linjer og rynker. Mange anti-aging kremer inneholder vitaminer og mineraler. Ikke kj\u00f8p Eye Secrets for din anti aging behandling\\! Er det noen helsemessige \u00e5rsaker? Finn det her\\! Vitamin C er en god antioksidant og kan begrense og reparere huden celleskader.\n\n### Kunne du ha en allergisk reaksjon p\u00e5 Eye Secrets krem ??produkter\n\nMens maker h\u00e5p om at det ikke er tilfelle, er det alltid en mulighet. Eye Secrets kremer er formulert og produsert etter strenge retningslinjer og utsatt for grundige tester. Dette sikrer at de n\u00e5 deg i perfekt stand og utf\u00f8re n\u00f8yaktig slik de ble utformet for \u00e5 gi optimale resultater. Hver ingrediens er n\u00f8ye valgt for sin effektivitet og sikkerhet minimerer risikoen for allergi. Alles hud reagerer forskjellig.\n\nHvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l, maker anbefale deg \u00e5 pr\u00f8ve produktet i et mindre omr\u00e5de f\u00f8rst. Maker laboratorium deretter utf\u00f8rer flere tester f\u00f8r hver ingrediens er brukt. Ikke bekymre deg\\! Du kan bestille Eye Secrets i Troms\u00f8, Trondheim, Stavanger. Da er dette \u00f8yekrem vil bli lagt ut i alt plass i ditt land. Ikke kj\u00f8p Eye Secrets for din anti aging behandling\\! Er det noen helsemessige \u00e5rsaker? Finn det her\\! Hvert produkt ble deretter formulert med effektive niv\u00e5er av disse forh\u00e5ndsgodkjent ingredienser.\n\n### Hvor kan man kj\u00f8pe Eye Secrets krem ??\n\nHvis du allerede har gjort en beslutning om \u00e5 kj\u00f8pe en av Eye Secrets krem ??produkter, b\u00f8r du vite at de er bare tilgjengelig p\u00e5 nettet. En av de beste stedene \u00e5 kj\u00f8pe disse anti wrinkleing produktene er offisielle nettsiden bauernutrition.com (produsent). Der vil du finne alle tre produkter av Eye Secrets krem. Ved bestilling av disse nevnte produktene direkte fra produsenten kan du sikre at du f\u00e5r kvalitet elementer som er st\u00f8ttet opp av 60 dager pengene tilbake-garanti. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at bauernutrition.com tilbyr internasjonal skipsfart for alle sine produkter.\n\n In Eye Secrets, no \u2022 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1570626d-5607-4126-a8d4-90b0cbc5b704"} {"url": "http://www.digi.no/artikler/it-gigantene-strommer-til-irland/208578", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:02Z", "text": "\n\n# IT-gigantene str\u00f8mmer til Irland\n\n\\- Gunstigere \u00e5 etablere seg der enn noensinne.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - 21\\. feb. 2012 - 11:15\n\nGoogle, Facebook og eBay har for lengt etablert sine europeiske hovedkontorer i Irland. Amazon, Microsoft og Dell er eksempler p\u00e5 andre st\u00f8rrelser som har valgt Irland for sine nettskysentraler.\n\nEtter lengre tids vekst slo finanskrisen kraftig ut i Irland, og landet har m\u00e5ttet l\u00e5ne stort fra EU og det internasjonale pengefondet for \u00e5 stagge en svulmende statsgjeld. Siden toppen i 2008 har de irske boligprisene falt med 43 prosent, kunne NTB nylig melde.\n\n**Men nettopp n\u00e5 svermer IT-gigantene igjen for gr\u00f8nne landet.**\n\nAmerikanske selskaper sto i fjor for n\u00e6r 40 prosent av innkj\u00f8p eller leie av kontorlokaler. Veksten er ni-doblet siden 2007, alts\u00e5 f\u00f8r finanskollapsen kj\u00f8lte ned markedet, og trenden ventes \u00e5 \u00f8ke ytterligere i \u00e5r. Det melder Bloomberg.\n\nFacebook skal ha planer om \u00e5 doble arealet sitt i Dublin. Google og Salesforce.com er ogs\u00e5 p\u00e5 utkikk etter betydelig mer plass og rekrutterer i den irske hovedstaden.\n\n\\- Dublin er n\u00e5 mer konkurransedyktige p\u00e5 pris enn noensinne, sier en advokat som gir r\u00e5d til amerikanske selskaper som vurderer \u00e5 flytte til landet, til Bloomberg.\n\n**Gunstig skatt og klima**\n\nGod infrastruktur og et fordelaktig klima regnes som noen av fortrinnene ved \u00e5 plassere datasentre nettopp i Irland. Luftbasert kj\u00f8leteknologi utnytter det milde irske v\u00e6ret til \u00e5 spare kostnader til str\u00f8m.\n\nEt fordelaktig skatteregime skader heller ikke. Bedrifter slipper unna med en lav skatt p\u00e5 bare 12,5 prosent. Nylig har den irske regjeringen ogs\u00e5 foresl\u00e5tt skattelettelser for h\u00f8ytl\u00f8nnede for \u00e5 lokke til seg utenlandske bedriftsledere, og ogs\u00e5 skattekutt \u00f8remerket forskning- og utvikling.\n\n**Kina-bes\u00f8k**\n\nDet fordelaktige bildet av Irland som teknologisenter skal ha v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at Kinas neste president kom p\u00e5 et eksklusivt bes\u00f8k denne uken, melder Reuters.\n\nIrland var eneste stoppested i Europa i forbindelse med Xi Jinpings verdensturn\u00e9, hvor han blant annet har blitt presentert for Barack Obama. Det er opplest og vedtatt at Xi kommer til \u00e5 overta makten i Kina etter Hu Jintao p\u00e5 neste partikongress.\n\nUnder en tilstelning for investorer sa han seg imponert, spesielt over hvordan Irland hadde klart \u00e5 lokke til seg tungvekterne fra Silicon Valley, mye takket v\u00e6re lav beskatning av bedrifter.\n\n\\- Irland er sterke p\u00e5 programvareutvikling, IT, bioteknologi og annen h\u00f8yteknologi. Dette vil bli h\u00f8yt prioritert ved framtidig handel mellom v\u00e5re to land, sa den vordende kinesiske presidenten mandag, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Er du m\u00f8kk lei uproduktive m\u00f8ter? Dette er ekspertens seks beste r\u00e5d\\!\n\nDet meste sitter i hodet p\u00e5 deg og dine kolleger, men det finnes h\u00e5ndfaste grep man kan gj\u00f8re ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e010ee8f-b964-4088-afdd-5b610ec3488d"} {"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/overdeler/t-skjorter-topper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:58Z", "text": "# T-Skjorter & Topper \u2013 Massevis av herlige t-skjorter og topper til barn i alle aldre\n\nUte etter en helr\u00e5 Lego Ninjago-t-skjorte til minstemann? Eller er det Star Wars som gjelder, eller Frost, eller Disney Princess? Ja her m\u00e5 noen stoppe oss, vi har nemlig alt du kan tenke deg n\u00e5r det kommer til t-skjorter og topper for barn, det er virkelig noe for enhver smak og en enhver alder, alt sammen fra gode merker og selvsagt til nettets rimeligste priser\\!\n\n - \n \n #### Disney Frozen Topp, Cerise\n \n 139 kr\n \n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edf9c666-1733-45c2-9ed1-cc726d47725c"} {"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-saga/utvalgte-fasiliteter/event/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:46Z", "text": "# Quality Hotel Saga\n\n Troms\u00f8,\u00a0 Norge \n\nQuality Hotel\u2122 Saga ligger i sentrum av Troms\u00f8, og er det naturlige valget for konferanse i nord. Hotellets moderne konferanseavdeling har 7 lokaler med kapasitet opp til 200 personer. Hurtigrutekaia og flybussterminalen ligger i gangavstand til hotellet.\n\n**V\u00e5re konferanselokaler er meget fleksible og kan selvf\u00f8lgelig brukes til alt fra kick offs, messer, bryllup eller store bursdager.**\n\n##### Mange muligheter\n\nDet er ikke bare konferanser vi er flinke p\u00e5. V\u00e5re lokaler kan like gjerne bli brukt til diverse arrangement som messer og bryllup. P\u00e5 akkurat somme m\u00e5te som vi er gode p\u00e5 konferanser, er vi like gode p\u00e5 eventer og arrangementer. Det finnes mange gode muligheter hos oss, og vi vil skreddersy ditt event akkurat som du skulle \u00f8nske.\n\n##### Vi dekker alle behov\n\nHar du behov for et litt st\u00f8rre arrangement,kan noen av v\u00e5re lokaler sl\u00e5s sammen. De har all teknikk du kan dr\u00f8mme om. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvilke muligheter du har med v\u00e5re lokaler.\n\nNedenfor ser du makskapasiteten til v\u00e5re eventlokaler.\n\n##### Gamle Troms\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60b3e3be-739b-4aff-a7f4-b9e3d3ac0f8e"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/cameron-vil-samarbeide-med-juncker-1.11806351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:04Z", "text": "## Cameron vil samarbeide med Juncker\n\nDen britiske statsministeren David Cameron sier han kan samarbeide med Jean-Claude Juncker, som er nominert som EU-kommisjonens nye president. Det til tross for Camerons sterke motstand mot nominasjonen. Han har tidligere sagt at den vil f\u00f8re britene mange skritt n\u00e6rmere en utmeldelse av Unionen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49053b01-e0ef-4dc8-85a6-c375ce46d067"} {"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2009_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:39Z", "text": "## 25. september 2009 \n\n### \u00abBildebokskolen\u00bb 24: \u00abRoy\u00bb p\u00e5 svensk - og en tolkende illustrasjon\n\n***Summary in English: Picture Book Class \\#24:*** Picture book \"Roy\" by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Swedish. The book is about a boy mourning his dead dog, and the illustration below clearly shows how the illustrator interpret the short text and adds his concrete details to the story. The picture was made as a Photoshop collage of pencil drawings, pieces of paper and a painted background. \n \nNylig ble \u00abRoy\u00bb, Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok om en gutt som s\u00f8rger over sin d\u00f8de hund, utgitt p\u00e5 svensk. I den anledningen gjengir vi her en tegning fra boka. \n \nBildet under er fra det andre oppslaget i boka. Der tolker og utvider illustrat\u00f8ren forfatterens korte tekst med sine egne detaljer. Slik oversetter han det abstrakte tankeinnholdet i ordene til noe sansbart og konkret i et bilde. For \u00f8vrig opplevde en student fra Skolebibliotekarkunnskap 2 ved UiA stubben med den b\u00f8yde greinen p\u00e5 bildet som \u00abmannen med lj\u00e5en\u00bb. Vi b\u00f8yer oss i st\u00f8vet for slike observante tolkninger. Ved hjelp av lesernes meddiktning blir bildene mer innholdsrike enn tegneren har tenkt, og boka rikere enn seg sj\u00f8l\\! Det er bra. \n \n Tegneteknikken er forresten HB-blyant p\u00e5 kalkerpapir, diverse papirklipp og malt bakgrunnsark som er bearbeida og fargelagt i photoshop. \n \nDet akademiske forlaget Daidalos i G\u00f6teborg har tidligere ogs\u00e5 utgitt \u00abSnill\u00bb og \u00abSinna mann\u00bb p\u00e5 svensk, alle oversatt av Lotta Eklund. En liten omtale av den svenske Roy-boka finner du her. Og noen grundigere her (Dagens Nyheter), her (Svenska Dagbladet), her (Sydsvenskan) og her (Ny Tid). \n \n\u2022 Tegnefilm-utkast i en liknende gr\u00e5-brun ruskestil \n\u2022 Skisse fra \u00abRoy\u00bb \n\u2022 Andre av Svein Nyhus' b\u00f8ker p\u00e5 svensk: \u00abVarf\u00f6r prinsar och prinsessor inte har krona p\u00e5 huvudet\u00bb (2007), \u00abSn\u00e4ll\u00bb (2008), \u00abDen arge\u00bb (2009), \u00abGod natt, natt\u00bb (2010) og \u00abS\u00e5nt som \u00e4r\u00bb (2011) \n \n\n Emneord: Bildebokskolen , Oversettelser , Roy \n\n### Barnebokmessa i Bologna 2009 (3)\n\n***Summary in English:** A link to yet another television interview with Svein Nyhus, illustrator and writer of children's books, this time from* *Bologna Children's Book Fair* *in March 2009. In this programme Nyhus guides the reporter from Norwegian national televison (NRK) through the book fair and shows him some roughs from his sketch book. See also Nyhus' simple drawings from the fair here.* \n \nBokprogrammet p\u00e5 NRK 15. september 2009 hadde barneb\u00f8ker som tema. Programmet inneholdt blant annet et par innslag med tegneren Svein Nyhus p\u00e5 barnebokmessa i Bologna i Italia i april 2009. Der tok han med seg programleder Hans Olav Brenner p\u00e5 en snarvisitt gjennom messa og viste skisser og bokideer p\u00e5 kanten av Piazza Maggiore. Programmet presenterte ogs\u00e5 barnebokforfatterne Stian Hole og Endre Lund-Eriksen og b\u00f8kene deres. Kult. \n \n***Summary in English:*** A link to an interview with illustrator Svein Nyhus and his writer wife Gro Dahle on Norwegian national television (NRK) 2001. In this presentation they read from their children's picture books \"Verden har ingen hj\u00f8rner\" (\"The World has No Corners\", 1999) and \"Bak Mumme bor Moni\" (\"Suddenly Moni\", 2000). \n \nI NRKs rikholdige nettarkiv av gamle TV-programmer fant vi dette innslaget med selveste Svein Nyhus, illustrat\u00f8ren og barnebokforfatteren. Programmet ble sendt i januar 2001 og var det f\u00f8rste i skolefjernsynsserien \u00abBokormen blar i billedb\u00f8ker\u00bb. Her forteller tegneren og forfatterkona hans Gro Dahle om \u00abVerden har ingen hj\u00f8rner\u00bb (1999) og \u00abBak Mumme bor Moni\u00bb (2000), to barneb\u00f8ker som var nye da. \n \nSiden 2001 har Svein blitt mer dradd i trynet og tynnere i h\u00e5ret. Ogs\u00e5 Gro har forandra seg. Men b\u00f8kene er de samme. \n\n Emneord: Bak Mumme bor Moni , Gro Dahle , Intervjuer , Omtaler , Verden har ingen hj\u00f8rner , videoklipp \n\n## 4. september 2009 \n\n### \u00abBildebokskolen\u00bb 23: Samme motiv i ulike tegneteknikker\n\n***Summary in English: Picture book class \\#23: Seascapes.** Five illustrations from Svein Nyhus' picture books depicting the same subject in different techniques, styles and moods: 1. Simple, yet rich pencil drawing from philosophical \"Verden har ingen hj\u00f8rner\" (\"The World Has No Corners\", 1999); 2. Majestic collage with marbleized paper from Princess M\u00e4rtha Louise's \"Why Kings And Queens Don't Wear Crowns\" (2004); 3. Overwhelming waves in \"Opp og ut\" (\"Up And Away\", 2008); 4. Symbolic, vignette-like ink and brush drawing from quiet, sensitive \"God natt, natt\" (\"Good night, night\", 2009); 5. An unpublished sketch 2009 playing with texture. All illustrations have clearly constructed compositions and a nonrealistic style.* \n \n**\u00c5 sammenlikne bilder** som har noe felles, kan v\u00e6re b\u00e5de moro og l\u00e6rerikt for den som er opptatt av tegneteknikk og bildeuttrykk. Det har jeg tidligere fors\u00f8kt \u00e5 vise her, her, her, her og her. I dagens lille leksjon skal jeg kommentere **tegninger av hav** som jeg har tegna i l\u00f8pet av ti \u00e5r. Selv om utf\u00f8relsen er forskjellig, har bildene flere tekniske likhetestrekk. Motivet i alle er for eksempel **strengt komponert.** Det vil si at bitene er bevisst plassert i forhold til hverandre for \u00e5 skape spenning og et slagkraftig uttrykk, og for \u00e5 passe til sideformatet, bretten i midten og tekstfeltet. Dette har b\u00e5de fordeler og ulemper: overkontrollerte konstruksjoner f\u00e5r ikke s\u00e5 mange \u00abfeil\u00bb, men kan bli veldig stive og ufrie. Et annet fellestrekk ved bildene her er at jeg ikke har tegna realistisk, men isteden pr\u00f8vd \u00e5 gjenskape en f\u00f8lelse eller **indre forestilling av hav.** \n \nEllers er det som vanlig overdrevne figurer og dempa farger i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en forst\u00e5elig, men likevel litt annerledes opplevelse og en mer f\u00f8lsom stemning enn i barneb\u00f8ker med mer kommersielle formuttrykk. **** Dessuten \u00f8nsker jeg at innhold og form, det vil si motiv og tegnem\u00e5te, skal f\u00f8lge hverandre. Jeg pr\u00f8ver alts\u00e5 \u00e5 tegne et rolig motiv p\u00e5 en rolig m\u00e5te og et br\u00e5kete motiv p\u00e5 en br\u00e5kete m\u00e5te. Selv om det ikke alltid blir s\u00e5nn likevel. \n \n**1. \u00abVerden har ingen hj\u00f8rner\u00bb (1999)** \nDe korte tekstene i \u00abVerden har ingen hj\u00f8rner\u00bb inneholder filosofiske betraktninger fra et lite barn. Dette ville jeg illustrere med enkle motiver uten mange detaljer, men med desto st\u00f8rre rom for tankene. Tegneteknikken er blyant og viskel\u00e6r p\u00e5 vannfarger som gir rike nyanser og et rolig, f\u00f8lsomt preg. \n \n**2. \u00abHvorfor de kongelige ikke har krone p\u00e5 hodet\u00bb (2004)** \n\u00c5pningsmotivet i M\u00e4rtha Louises eventyrbok viser hovedpersonene p\u00e5 vei fra Danmark til Norge i kongeskipet \u00abDannebrog\u00bb. Fortellertonen er morsom, temaet kongelig og handlinga en del av norsk historie. Derfor ville jeg lage majestetiske tabl\u00e5er i karikert og dramatisk stil. De marmorerte papirene i kollasjen passa godt til d\u00e9t, og var dessuten ypperlige som b\u00f8lgemateriale. Virkelighetens dronning Maud m\u00e5tte forresten innom Horten for \u00e5 spy. \n \n**3. \u00abOpp og ut\u00bb (2008)** \nBildeboka \u00abOpp og ut\u00bb handler om to venner som g\u00e5r for \u00e5 finne havet. M\u00f8tet med havet blir dermed historiens h\u00f8ydepunkt, og jeg har fors\u00f8kt \u00e5 uttrykke noe overveldende gjennom linjene i illustrasjonen til denne scenen. Tegningen er utf\u00f8rt med gr\u00e5 og oransje blyanter p\u00e5 kalk\u00e9rpapir. Den er siden skanna inn og fargelagt i photoshop. \n \n \n**4. \u00abGod natt, natt\u00bb (2009)** \nGro Dahles godnattbok som kommer i oktober, innholder sm\u00e5, stillferdige tekster jeg har illustrert med stiliserte, lett naivistiske tusjtegninger. Jeg ville at bildene skulle v\u00e6re enkle, men sl\u00e5ende, slik at teksten kunne f\u00e5 st\u00e5 i fred uten for mange tolkende eller forklarende detaljer. Illustrasjonene her likner dermed mer p\u00e5 forsiktige vignetter i en diktsamling enn p\u00e5 store bildebokillustrasjoner. Og bildeuttrykket blir mer symbolsk enn virkelighetstro. Teksten om \u00e5 vente og lengte i bildet under illustrerte jeg med en rolig horisont og et hav av sm\u00e5 b\u00f8lger. Den store formen i h\u00f8yre kant kan leserne tolke som de vil. \n \n \n \n**5. Rask skisse** \nSpontane utkast blir selvf\u00f8lgelig friskere og ledigere enn store, gjennomarbeida illustrasjoner der jeg flytter p\u00e5 hver bit og lapper motivet sammen. Under viser jeg en tilfeldig, ubrukt ideskisse fra arbeidet med \u00abGod natt, natt\u00bb. Dette er en enkel, l\u00f8s tegning med et tydelig hovedgrep. Det liker jeg. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 kombinere kluss og kontroll i samme illustrasjon. Og alle andre kontraster. Selv om motsetningene i dette tilfellet ble noks\u00e5 ulogiske. Eller kanskje \u00abstille rob\u00e5t p\u00e5 oppr\u00f8rt hav\u00bb er litt spennende? \n \n**Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:** \n\u2022 3. Skog tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 4. \u00abH\u00e5ret til Mamma\u00bb tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 7. Pappaer tegne p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 16. Soverom tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 27. Katter tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 43. \u00abFru Plomme\u00ab tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n\u2022 56. Flere dyr tegna p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \n \n\u2022 Kj\u00f8p trykk av illustrasjonene \n \n\n Emneord: Bildebokskolen , God natt natt , Hvorfor de kongelige ikke har krone p\u00e5 hodet , Illustrasjon , Opp og ut , Tegneteknikk , Verden har ingen hj\u00f8rner \n## BILDEBOKSKOLEN \n*PICTURE BOOK CLASS*\n\n \n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f37d6ae-0430-4c4e-8bbf-fee1d39cfcee"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/brasil/canoa+quebrada/pousada-latitude-hotel-canoa-aracati-138042/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:21Z", "text": "**Pousada Latitude Hotel Canoa Aracati**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Canoa Quebrada, Brasil.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Majorlandia, Quixaba Beach og Jaguaribe-elven, ligger Pousada Latitude Hotel Canoa Aracati, som tilbyr velutstyrte rom, samt et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. I tillegg har det ogs\u00e5 d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og et barnebasseng. \n \nDette 3-stjerners gjestehuset byr p\u00e5 terrasse, portner og turistinformasjon. Tr\u00e5dl\u00f8st internett er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \nPousada Latitude Hotel Canoa Aracati byr p\u00e5 rom med kj\u00f8leskap, kabel-TV og minibar. Egne bad byr p\u00e5 dusj.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nBar/salong, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad\n\n**Service**\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Flerspr\u00e5klig personell, Minibank, D\u00f8rvakt, Butikker, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Turistinformasjon, Hage, Utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Internett**\n\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n\nEget toalett, Barnebasseng, Suvenirer/gavebutikk\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5c23931-6f9b-45ff-b26d-240388c5dfd9"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Hvordan-blir-man-matematisk/I9788245012415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:01Z", "text": "Matematisk - er det noe en kan bli? Denne boken viser hvordan vi kan forandre v\u00e5r holdning til faget og bli mer matematiske. Hvis en som l\u00e6rer opplever seg selv som potensiell matematiker, smitter denne f\u00f8lelsen over p\u00e5 barnet. Forfatteren beskriver og analyserer en rekke matematiske og utforskende \u2026 LES MER situasjoner med barn. Hun viser ogs\u00e5 hvordan pedagogisk dokumentasjon kan skape bevegelse og fremdrift i arbeidet med barna Boken er rettet mot studenter og f\u00f8rskole- og grunnskolel\u00e6rere. Anna Palmer er lektor i barne- og ungdomsvitenskap i l\u00e6rerutdanningen ved Stockholms universitet. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Matematisk - er det noe en kan bli? Denne boken viser hvordan vi kan forandre v\u00e5r holdning til faget og bli mer matematiske. Hvis en som l\u00e6rer opplever seg selv som potensiell matematiker, smitter denne f\u00f8lelsen over p\u00e5 barnet. Forfatteren beskriver og analyserer en rekke matematiske og utforskende situasjoner med barn. Hun viser ogs\u00e5 hvordan pedagogisk dokumentasjon kan skape bevegelse og fremdrift i arbeidet med barna Boken er rettet mot studenter og f\u00f8rskole- og grunnskolel\u00e6rere. Anna Palmer er lektor i barne- og ungdomsvitenskap i l\u00e6rerutdanningen ved Stockholms universitet. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c3488e-6a6f-4df3-a5f5-d3be9070ffc5"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3045899/ole-henriksen-merry-bright-duo-2-deler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:40Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn perfekt duo til \u00e5 bevare huden, og gi den en ny, frisk og forynget f\u00f8lelse.\n\nDuoen best\u00e5r av:\n\n\\- Truth Serum Collagen Booster 15ml. Et fuktighetsserum fylt med konsentrert C-vitaminkompleks som glatter ut fine linjer, tilf\u00f8rer fukt og forhindrer skade p\u00e5 huden.\n\n\\- Pure truth youth activating oil 15ml. En fantastisk olje for hud som trenger n\u00e6ring og anti-age effekt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d721d2b-15d1-407d-a9ff-3616a3237861"} {"url": "https://www.kayak.dk/Rom-Hoteller-In-and-Out-Piazza-Navona.417987.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:11Z", "text": "Beliggenhed\n\nMed et ophold p\u00e5 In and Out Piazza Navona vil du v\u00e6re centralt placeret i Rom, kun f\u00e5 skridt fra Santa Maria della Pace og f\u00e5 minutter fra Piazza Navona. Dette Bed & Breakfast ligger ikke langt fra Peterskirken og Det romerske forum.\n\nV\u00e6relser\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 5 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8leskab og minibar. Din seng har Select Comfort-madras og er udstyret med dundyner og italienske lagner fra Frette. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes satellitprogrammer som underholdning. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med badekar eller bruser samt gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer.\n\nSpisning\n\nDette Bed & Breakfast tilbyder roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer) p\u00e5 v\u00e6relset.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til bagageopbevaring og et pengeskab i receptionen. En lufthavnsbus tur-retur er til r\u00e5dighed mod et till\u00e6gsgebyr.\n\n anmeldt fra \n NOTHING. DO NOT STAY AT THIS HOTEL. I BEG OF YOU. DO NOT STAY HERE. Unsafe hotel. The staff leaves all doors unlocked for anyone to come in. They touch ALL YOUR THINGS. We had property stolen from our room and the owners were nowhere to be found. They refuse to take responsibility even tho they promised to compensate.\n Anmeldt den aug. 2015 af Beatriz\n - \n anmeldt fra \n The staff were amazing\\! So friendly and helpful. Especially\u00a0hotel employee\u00a0who went above and beyond to assist us with travel options for positano. She even went out of her way on her day off to organize transport for us. Great location, would d\n Anmeldt den aug. 2015 af Verified Hotel Guest\n\n anmeldt fra \n NOTHING. DO NOT STAY AT THIS HOTEL. I BEG OF YOU. DO NOT STAY HERE. Unsafe hotel. The staff leaves all doors unlocked for anyone to come in. They touch ALL YOUR THINGS. We had property stolen from our room and the owners were nowhere to be found. They refuse to take responsibility even tho they promised to compensate.\n Anmeldt den aug. 2015 af Beatriz\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b347af25-8b10-43fe-8913-94c9bab29e57"} {"url": "http://saltenposten.no/nyheter/savner-du-noe-av-dette/19.2714", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:29Z", "text": "\n\nTYVEGODS. Disse gjenstandene har politiet funnet i forbindelse med ransakelser i andre saker som etterforskes. Foto: Frida Kalbakk\n\nPolitiet har funnet tyvegods, men vet ikke hvem som eier gjenstandene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f026c3e9-e9fb-40e1-8e68-e84926dee9a9"} {"url": "http://lopemedsommerfugler.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:50Z", "text": " \n \n\n## l\u00f8rdag 12. november 2016\n\n### Vintermaraton p\u00e5 Jessheim 2016\n\nVintermaraton p\u00e5 Jessheim var ikke planlagt, jeg meldte meg p\u00e5 en uke f\u00f8r, fordi det virket som en bra langtur i oppkj\u00f8ringen til Bislett 24. Jeg hadde et h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 en god langtur og ikke bruke alt for lang tid, i allefall ikke mer enn 6 timer.\u00a0Vi l\u00f8p fire runder av 10.5 km.\n\n \n\nRunde 1\n\nDet var vanskelig \u00e5 vite hvordan jeg skulle kle meg for dette. F\u00f8rste helgen med kuldegrader, her ville man bli akklimatisert enten man ville eller ikke. Det ble fort tydelig at jeg hadde p\u00e5 meg en jakke som var for tett, ut over det f\u00f8ltes tempoet godt og bena lette. F\u00f8rste runde gikk unna i godt og jevnt tempo og etter et jakkebytte klokket jeg gjennom p\u00e5 82 min.\n\n \n\nRunde 2\n\nKroppen er vanedyr og jeg spiser normalt lunsj rund kl 11, s\u00e5 midt i runde 1 romlet magen h\u00f8ylytt og jeg var rett og slett sulten. Det var kun drikke ved f\u00f8rste 10. 5 km passering, fikk litt god varm saft, men det stagget ikke sulten, s\u00e5 det var godt med banan p\u00e5 neste drikkestasjon. Tempoet var fortsatt godt, og runden opplevdes som rask. Den fikk samme tid som f\u00f8rste runde.\n\n \n\n\n \n\nRunde 3\n\nBr\u00e5tt var jeg ute p\u00e5 runde 3 og n\u00e5 begynte det \u00e5 merkes at jeg var ute p\u00e5 en lengre tur. Bena kjentes etterhvert som de ble litt seige, men de holdt det jevnt g\u00e5ende. Det var f\u00f8rst n\u00e5r halvmaratonl\u00f8perne kom flyvende forbi jeg kjente p\u00e5 at dette gikk sakte, veldig sakte. Jeg drakk og spiste litt p\u00e5 begge drikkestasjonene, men brukte s\u00e5 liten tid som mulig. Til tross for at jeg synes det gikk langsomt var jeg alts\u00e5 p\u00e5 runde tre og br\u00e5tt n\u00e6rmet jeg med siste runde.\n\n \nRunde 4\n\nN\u00e5 handlet det bare om \u00e5 komme seg til m\u00e5l. Fra 35 km fikk jeg f\u00f8lge. Jeg holdt meg til egen plan, men f\u00f8lget hang p\u00e5. Det er kinki det der, n\u00e5r noen bare bestemmer seg for \u00e5 henge p\u00e5. Kan man si nei? Si at jeg trenger \u00e5 l\u00f8pe alene i mitt tempo? \u00a0Jeg vurderte det aldri, men kompromisset heller ikke.\n\nDet var greit \u00e5 kunne skravle litt. Med hum\u00f8ret p\u00e5 topp var det bare \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5. Solen hadde skint og str\u00e5lt hele runden, p\u00e5 slutten var den p\u00e5 hell og vi fikk kjenne p\u00e5 solgangsbrisen og den var av den kj\u00f8lige typen. \u00c5 se skiltet med 40 km ga litt ekstra energi - jeg l\u00f8p p\u00e5.\u00a0\n\nI det jeg l\u00f8per i m\u00e5l ser jeg at jeg har jo holdt meg under 6 timer, faktisk med veldig god margin - jeg var nemlig bare 9 minutter unna persen min fra i sommer.\u00a005.32.53 ble den endelige tiden, s\u00e5 hele l\u00f8pet gikk faktisk ganske mye hurtigere enn det jeg trodde.\n\n \n\n\n*Bilde l\u00e5nt fra kondis*\n\n \nVintermaraton p\u00e5 Jessheim kan absolutt anbefales. Servicen er up\u00e5klagelig, l\u00f8ypa er fantastisk og i \u00e5r var det faktisk et vintermaraton ogs\u00e5. Tre av tre mulige alts\u00e5. Alle jeg traff p\u00e5 var hyggelige og veldig engasjerte. Folk stoppet n\u00e5r vi skulle krysset veien og noen vinket. P\u00e5 et tidspunkt m\u00e5tte jeg og en l\u00f8per til stoppe l\u00f8ypevakten i det vedkommende var i ferd med \u00e5 stoppe et grav f\u00f8lge. Vi ble pent st\u00e5ende og lot kortesjen passere. Har det virkelig ikke s\u00e5 travelt\\! L\u00f8ypevaktene hadde alltid et smil og en oppmuntring s\u00e5 jeg opplevde \u00e5 bli heiet frem til m\u00e5l.\n\n \n\n\n \nTusen takk for en flott opplevelse\\!\n\n \nTone Yvonne kl. \n19.09 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 11. september 2016\n\n### Ormen Lange - 100 km turmarsj i Trondheim\n\n \nJeg skulle egentlig v\u00e6rt hjemme denne helg og planen var \u00e5 l\u00f8p No Finish Line i Oslo. Jobben medf\u00f8rte andre planer og det ble klart at jeg skulle til Trondheim i stedet. Mine faste turkamerater skulle g\u00e5 Ormen Lange og det ble avgjort at jeg skulle bli v\u00e6rende i Trondheim i helgen. Det var plass nok i programmet torsdag og fredag til at jeg fikk tatt meg to flotte l\u00f8peturer. For en by\\!\\! Den er en blanding av Bergen, Paris og K\u00f8benhavn, komprimert inn av Nidelva som bukter seg slik Themsen omkranser London.\n\n \n\n\n \nL\u00f8rdag 10. September kl 07 var vi 21 deltakere som la ut fra Utleira skole for \u00e5 delta i Ormen Lange. En turmarsj p\u00e5 100 km.\u00a0\n\n \n\n\n \n \n\nDette var 27. \u00e5ret denne ble arrangert og Jorunn p\u00e5 76 har g\u00e5tt alle sammen - r\u00e5sprek dame, som fysisk sett er flere ti\u00e5r yngre.\n\n\n\nDel I av den f\u00f8rte l\u00f8ypa\n\n \nHoved\u00f8ypa er stort sett den samme som den har v\u00e6rt hele tiden. Marsjen er delt i to - der de f\u00f8rste 60 km er ledet vandring i flokk (\"f\u00f8rt l\u00f8ype\") - s\u00e5 er det middagspause og fra kl 20 f\u00e5r man g\u00e5 ut og g\u00e5 de siste 40 km i eget tempo.\u00a0L\u00f8ypa er en blanding av asfalt, grusvei, stier og skogsbilveier. Vi hadde h\u00f8ydemeterne p\u00e5 1400 hm.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\nDet er fem rast underveis og det er anledning til \u00e5 ha sekk (dropbag) \u00a0med i henger. Den f\u00f8rte var med drikke, de neste var med mat. Det gikk i saft, kaffe, havresuppe og br\u00f8dskiver med egg eller salami, brunost eller gulost. Etter den tredje passerte vi Coop og der er det mulig stopp for is, \u00f8l eller sjokolade. Det var ganske fullt der inne.......\n\n \n\n\n \nEtter nesten 12 timer i driv var det tid for middag. N\u00e5r vi kom inn til Utleira skole p\u00e5 kvelden \u00a0fikk vi servert Tr\u00f8ndersodd - det smakte vidunderlig. Vi hadde en dr\u00f8y times pause f\u00f8r det bar ut igjen for de siste 40 km.\n\n \nMan kjenner det i bena p\u00e5 en helt annen m\u00e5te n\u00e5r man g\u00e5r enn n\u00e5r man l\u00f8per, noe som gjorde at jeg la inn et par l\u00f8pe\u00f8kter underveis. Freshe l\u00f8pemuskler lindret g\u00e5vondtene og bidro til at jeg holdt litt lengre.\u00a0\n\nDet var med stive ben og bare f\u00f8tter vi restituerte etter beste evne f\u00f8r det var tid for \u00e5 ta p\u00e5 t\u00f8rre sokker og sn\u00f8re skoene p\u00e5 nytt.\n\n \n\n\n \nDet p\u00f8sregnet i det vi la ut, s\u00e5 t\u00f8rre sokker f\u00f8ltes litt r\u00e5flott, men hva som helst for \u00e5 unng\u00e5 gnags\u00e5r. Temperaturen var bra og tempoet h\u00f8yt. Vi ville n\u00e5 bare g\u00e5 oss ferdige og ingen la demper p\u00e5 tempoet. Det flagret heftig i regnt\u00f8yet mens vi gikk, praten satt l\u00f8st og tempoet holdt gjennom hele f\u00f8rste runde. Andre runde var litt vakuum, vi bare gikk for \u00e5 komme til siste runde. Dette var nok ogs\u00e5 den tauseste runden.\n\n \n\n\n \nTurmarsjer som dette st\u00e5r p\u00e5 ingen m\u00e5te tilbake for ultra hva ang\u00e5r hyggelige folk, sosialt samv\u00e6r, servering p\u00e5 rastene og l\u00f8ypevalg. Det at man g\u00e5r samlet det f\u00f8rste 60 km gj\u00f8r noe med motivasjonen og energien. Dette er noe som flere kanskje burde oppdage som et supplement?\n\n\n\n \nDet eneste jeg kan trekke frem som en klar negativ ting er at en distanse i turmarsj sjelden er det den sies \u00e5 v\u00e6re. 60 km viste seg \u00e5 v\u00e6re 54, de 40 km vi skulle avslutte med i tre runder av 13 km viste seg \u00e5 v\u00e6re 11 km - totalt ble det 87 og det gav et avvik p\u00e5 13 %. I turmarsj er det underforst\u00e5tt at 10% avvik i l\u00f8ypene er OK, for en ultral\u00f8per og andre som er opptatt av at man faktisk g\u00e5r det man skal s\u00e5 er dette ikke greit.\u00a0B\u00e5de Kondis og Adresseavia har skrevet om dette etter at det var feil i maratonl\u00f8ypa under Trondheim maraton forrige helg, og det som var satt av \u00a0rekorder m\u00e5tte strykes.\u00a0\n\n \n\n\n \nDenne gange kunne en forlengelse v\u00e6rt l\u00f8st p\u00e5 flere m\u00e5ter, den enkleste vill v\u00e6rt at man gikk siste l\u00f8ype fire ganger i stede for tre, men dette m\u00e5 da meddeles fra start. Det var heller ingen som gjorde det i g\u00e5r, da \u00a0man fikk godkjent marsj n\u00e5r man hadde g\u00e5tt l\u00f8ypa som har v\u00e6rt kjent som 100 km i mange \u00e5r. Dette bringer flere momenter inn i det med kontrollm\u00e5ling og hvilke metoder som er mest n\u00f8yaktige. Det at flere n\u00e5 g\u00e5r med GPS gj\u00f8r at arrang\u00f8rer b\u00f8r v\u00e6re sitt ansvar bevisst og faktisk legge om l\u00f8ypa dersom det viser seg at den er for kort. For en marsj som Ormen Lange er det bare \u00e5 legge en sving innom Trondheim sentrum og ta med seg noen severdigheter p\u00e5 veien. Den f\u00f8rte delen er en l\u00f8ype som ville forresten v\u00e6rt utmerket som et ultral\u00f8p - bare nevner det....\n\n \n\n\n \nVi var 15 som la ut p\u00e5 de tre nattlige rundene og her er fire av oss, p\u00e5 siste runden og ved godt mot. Hver kilometer vi la bak oss var avsluttet og \"kampen\" mot klokken begynte. Planen var \u00e5 rekke Burger King i Trondheim sentrum f\u00f8r den stengte kl 04. Vi var ferdige kl 02.40 og vi rakk \u00e5 f\u00e5 med oss et solid m\u00e5ltid tilbake p\u00e5 hotellet.\u00a0\n\n \nDet \u00e5 handle burger i fullt treningst\u00f8y blant fulle 20-\u00e5ringer kl 03.30 natt til s\u00f8ndag var mildt sagt en opplevelse. Vi sjanglet ogs\u00e5, men var riktignok edrue og personalet hevet \u00f8yebrynene mye og utsagn som: dere har gjort hvafornoe? Da vi svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor vi var if\u00f8rt treningst\u00f8y midt p\u00e5 natten.\n\n \n\n\n \nEtter fire timers s\u00f8vn var det p\u00e5 tide \u00e5 lukke kofferten, sl\u00e5 opp paraplyen og vende nesen mot Oslo igjen. Takk Trondheim for en flott helg, mange hyggelige opplevelser og m\u00f8ter med s\u00e5 mange flott folk\\!\n\n \nTone Yvonne kl. \n\n18.38 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 7. august 2016\n\n### R\u00e5tt, v\u00e5tt og usminket - Berghem Ultra Trail\n\n \n\n\n \n\nNoen ganger er andres beskrivelser spot on, s\u00e5 jeg tok meg den frihet til \u00e5 l\u00e5ne en beskrivelse fra Leif Abrahamsen. G\u00e5rdagens 45 km var r\u00e5, v\u00e5t og definitivt usminket. Det var like ille som fryktet og forventet - hverken mer eller mindre. Det gjorde det ikke lettere \u00e5 f\u00e5 til. Berghem ultra trail p\u00e5 Hedemarksvidda har alt man kan h\u00e5pe p\u00e5 av en terrengultra - og litt til. Vondt gj\u00f8r det uansett\\! \n\n \n\n\n \nAllerede fra start gikk det litt skjevt ut. GPS'n p\u00e5 Suuntoklokken fant ikke satellitt, uavklarte forventninger og en nysgjerrig truse gjorde at jeg ikke helt hadde fokus. Da satellitten var funnet og trusen var fjernet hjalp det veldig, da kom vi til den uavklarte forventningen.\n\n \nHelen og jeg skulle l\u00f8pe dette sammen, men hun hadde veldig gode ben og forsvant for meg hele tide. Dette gjorde at jeg m\u00e5tte jage fra start og jeg liker \u00e5 begynne rolig slik at kroppen blir varm og jeg f\u00e5r kjent p\u00e5 formen. Det gikk ikke og etter 10 km var jeg ferdig med,l\u00f8pet og hadde bestem meg for \u00e5 bryte. Da jeg n\u00e5dde frem til Helen etter 15 km hadde jeg ruslet i 5 km, banne h\u00f8yt og var bare lei og sur - jeg hadde gitt helt opp f\u00f8r vi hadde startet.\n\n \n\n\n \nHelen var ikke mottakelig for min plan og hun lot meg heller ikke dra noe sted, s\u00e5 da fortsatte vi. Denne gangen med meg f\u00f8rst i snegleskilpaddetempo og hun hakk i h\u00e6l. Vi jobbet oss sakte men sikkert opptil l\u00f8ypas h\u00f8yeste punkt som var Brummundkampen p\u00e5 21km og 826 m. Vi var der rett i underkant av 5 timer og vi burde ikke ha brukt mer enn 4 timer dit.\u00a0\n\n \n\n\n \n(Bilde fra l\u00f8yperecog-turen v\u00e5r)\n\n \nVi tok det pent nedover. Det var leirete og glatt, s\u00e5 greit \u00e5 ikke ta for mange sjanser. Jeg er dessuten veldig pysete nedover i terreng, s\u00e5 det gjorde at det gikk enda saktere.\n\n \nDen delen av l\u00f8ypa vi l\u00f8p n\u00e5 hadde vi ikke l\u00f8pt igjennom og hadde ikke den like klart for oss som f\u00f8rste del. Det gjorde at det ble noen feill\u00f8pinger her og der.\n\n \n\n\n(Bilde fra l\u00f8yperecog-turen v\u00e5r) \n\n \nSom ellers var stiene fulle av vann og leire og ellers var det myr, myr og atter myr. De fleste stedene l\u00e5 kloppene under vann og var s\u00e5 fulle av vanne og gj\u00f8rme at det var som de var smurt inn med s\u00e5pe.\n\n \nVeien til Haugs\u00e6tra gikk i forholdsvis greit tempo og vi brukte omtrent 2 timer p\u00e5 10 km, vi hadde en liten avstikker da vi mistet stien - vi herjet over en diger myr og fant tilbake p\u00e5 stien. Videre til Nybust\u00e6ra gikk det greit nok , deretter l\u00f8p vi til og med p\u00e5 vei et stykke. Vel, eller gikk - var perfekt sted for \u00e5 spise litt uten \u00e5 snuble eller at tempoet gikk ytterligere ned.\n\n \n\n\n(Bilde l\u00e5nt av Berghemultra.no)\n\n \nVel inne i skogen igjen gikk det litt over stokk og stein, noe som gjorde at vi trodde vi var kommet lengre enn vi hadde. Det ble 1 km feill\u00f8ping totalt der. Da vi s\u00e5 var p\u00e5 rett vei var ikke stemningen god. Vi var begge slitne og begynte \u00e5 bli seri\u00f8st lei. Nok en gang m\u00e5tte vi over deler av Lavsj\u00f8myrene p\u00e5 vei til Appelsinhaugen, denne hadde vi krysset ved 7 km p\u00e5 vei ut p\u00e5 starten. Denne gangen skulle vi ned til Stenfjellhytta.\u00a0\n\n \nVeien gjennom Myrene kostet og vi l\u00f8p med god avstand til hverandre. Midt uti der stod Arne som var ute p\u00e5 fotooppdrag, jeg fikk f\u00f8lge av ham frem til hytta og s\u00e5 var det bare \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5, for n\u00e5 var det vei og lange nedoverbakker, men hvor var Helen? Jeg hadde ventet \u00e5 finne henne nede i veien, men etter \u00e5 sjekket trackerkartet viste det seg at hun hadde fortsatt videre p\u00e5 bl\u00e5merket. Jeg fikk gitt beskjed til arrang\u00f8r og fikk ogs\u00e5 snakket med henne. Jeg fortsatte videre og etter en stund h\u00f8rte jeg Helen bak meg.\u00a0\n\n \n\n\n(Utsikten p\u00e5 vei opp til Brumundkampen) \n\n \nVi var n\u00e5 i den delen av l\u00f8ypa hvor det ikke var sti og det var noe om et str\u00f8mgjerde. Vi knotet oss frem i tett granskog og fant til slutt veien ut og holdt retning mot Yksen\u00e5sen og Lager\u00e5kvisla. Det var tidvis flotte skogsstier, slik at vi klarte \u00e5 l\u00f8pe med litt flyt.\n\n \n\nVi l\u00f8p og vi l\u00f8p og l\u00f8p og l\u00f8p og l\u00f8p og det tok aldri slutt. P\u00e5 et punkt krysset vi over en liten elv, stor bekk, og den fulgte oss p\u00e5 siden av stien, vi \u00f8ynet h\u00e5p om at dette kanskje var den vi hadde krysset over p\u00e5 broen ved 1 km fra start. Vi har heldige og br\u00e5tt dukket grusveien til G\u00e5sbu opp. Siste stykke hadde Helen jaget foran og jeg etter beste evne bak. Da vi kom til veien var jeg s\u00e5 lettet at jeg la inn 1000m sprint, jeg s\u00e5 henne i \u00f8yekroken et stykke bak meg ogs\u00e5 var det bare \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 - n\u00e5 skulle jeg i m\u00e5l og det kjappest mulig\\!\n\n \n\n\n \nDa det hele var over og jeg var i m\u00e5l f\u00f8lte jeg en enorm lettelse over at det hele var over. Takknemlig ogs\u00e5 fordi arrang\u00f8ren tok bort makstiden fordi l\u00f8ypa var s\u00e5 brutal etter siste 10 dager med regn. Jeg er vant til \u00e5 kjempe mot makstider, denne gangen hadde jeg ikke tjangs.\n\n \n\n\n \n \nJeg skj\u00f8nte ganske tidlig at jeg ikke ville klare cut'n p\u00e5 10 timer. L\u00f8ypa var mye mer brutal enn da vi hadde pr\u00f8vel\u00f8pt den nesten to uker tidligere. Likevel s\u00e5 l\u00f8p jeg for \u00e5 gjennomf\u00f8re, selv om jeg i hodet hadde brutt. Ikke rart det ble tungt, det var jo ikke noe samarbeid mellom kropp og hodet. Jeg var kun i hodet, det tok all energi og kroppen m\u00e5tte bare gj\u00f8re s\u00e5 godt den kunne. Alt i alt ble det veldig bra.\n\n \n\n\n \nEtter \u00e5 ha skifte til t\u00f8rt t\u00f8y var det tid for mat. Fulvio hadde disket opp med knallgod kj\u00f8ttsuppe og focaccia med pesto. Det var veldig effektiv for kroppen og godt med varm mat. Det var ogs\u00e5 utrolig hyggelig \u00e5 kunne sludre med andre l\u00f8pere mens vi spiste og utveksle opplevelser og erfaringer underveis i l\u00f8pet.\n\n \n\n\n \nVar ikke vanskelig \u00e5 smile i dag, litt sm\u00e5grumsete i bena, men en kort, lett l\u00f8petur i subbejoggtempo var godt. Fikk tatt en sjekk p\u00e5 rygg og ben og kom til at det ikke var noe alvorlige vondter noe sted.\n\nS\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 fortsette fremover og bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 finne volumknappen til den indre dialogen, denne gangen var den i overkant h\u00f8y og st\u00f8yende - lever fint uten det\\!\n\n \n\n\n \n Lagt inn av \nTone Yvonne kl. \n\n15.39 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 26. juli 2016\n\n### Ultrainterval Challenge - Forlat komfortsonen og finn magien.\n\n\n\nBilder l\u00e5nt fra Pace on Earth -\u00a0http://www.paceonearth.se\u00a0\n\n \n22\\. til 23 juli arrangerte Ellen og Johnny fra Pace on Earth \"en mil var tredje timme\" eller\u00a0http://www.ultraintervalchallenge.com/contest/\u00a0. Arrangementet har f\u00e5tt en litt mer internasjonal form n\u00e5 etter som flere utenfor Skandinavia har oppdaget dette. Detter er en suveren form for mengdetrening. Evenementet arrangeres ca tre ganger i \u00e5ret og b\u00f8r absolutt legges inn i treningskalenderen.\n\n \nHvert intervall har et eget tema, Ellen og Johnny er flinke til \u00e5 f\u00e5 med seg flotte sponsorer, s\u00e5 det er verdt \u00e5 bli med p\u00e5 konkurransen. Det holder ogs\u00e5 oppmerksomheten fokusert p\u00e5 litt annet enn at man er trett eller at bena begynner \u00e5 bli st\u00f8le.\n\n \nI denne runden hadde jeg bestemt meg for \u00e5 f\u00e5 inn fem intervaller, fordi dette kolliderte med v\u00e5r yngste datters f\u00f8dselsdag.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n**\\#interval1 - Hvilke forberedelser har du gjort?**\n\n \n\n\n \nForberedelser var intervallets tema, det var det ikke mange av hos meg denne gangen. Ettersom jeg har gjort dette noen ganger og heller ikke beh\u00f8vde \u00e5 pr\u00f8ve ut ny sportsn\u00e6ring, s\u00e5 spiste jeg mat som l\u00e5 godt i magen og holdt meg i bevegelse. Andre ganger har jeg lagt frem kl\u00e6r og sko, stablet opp mat og porsjonert ut, men ikke denne gangen. Vet at jeg ikke spiser s\u00e5 mye underveis, s\u00e5 fokuserte p\u00e5 nok drikke, electrolytter og magnesium.\n\n \nJeg startet kl 18 fredag ettermiddag. Det var str\u00e5lende sol og 27 grader, s\u00e5 planen var \u00e5 starte pent, men \u00e5 kommen inn p\u00e5 rundt 75-80 min.\u00a0Jeg l\u00f8p runden min som planlagt, fikk inn 1 km med tempo, for meg inneb\u00e6rer det \u00e5 ligge nede p\u00e5 sekstallet den kilometeren. Da jeg kom inn \u00a0var det middag.\n\n \n\n**\\#interval2 - Hva gj\u00f8r du for \u00e5 holde deg g\u00e5ende gjennom natten?**\n\n \n\n\n \nNeste intervall ble kl 21. Ogs\u00e5 her l\u00f8p jeg litt rolig ut fordi det var litt kort etter middag. Runden tok tid fordi jeg hadde hold mesteparten av tiden og fokuserte mye p\u00e5 pust og teknikk for \u00e5 kunne holde det i sjakk. Det var fortsatt veldig varmt s\u00e5 hadde ed meg vann p\u00e5 denne enden som p\u00e5 den f\u00f8r.\n\nEgentlig en litt pregl\u00f8s runde.\n\n \n**\\#interval3 - Har du et motto?**\n\n \n\n\n \n\nKl 00:00 var jeg klar for min tredje etappe. Det var n\u00e5 dette arrangementet skulle starte offisielt. I tiden mellom intervall 2 og 3 l\u00e5 jeg under dynen og bare hvilte og var i ro. Det var i grunnen ganske godt.\n\n \nTok starten pent, ikke noe hold i sikte og bena var gode. Det var mye svalere ute og ikke minst s\u00e5 var det faktisk m\u00f8rk. Jeg holdt meg i omr\u00e5det hjemme og l\u00f8p tre og en halv runde i stede for en lang.\n\n \nFordi bena var gode tok jeg sjangsen p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe en tempokilometer, s\u00e5 en til og p\u00e5 slutten fikk jeg inn en tredje tempokilometer. Dette intervallet var veldig bra p\u00e5 alle m\u00e5ter.\n\n \nDa jeg kom hjem var det rett i dusjen og rett i seng for en times hvile.\n\n \n**\\#interval4 - Har du noe lykkebringende du har p\u00e5 deg n\u00e5r du l\u00f8per l\u00f8p?\u00a0**\n\n\n\n \n\n\u00c5 skulle ut og l\u00f8pe kl 03 om natten er iallfall ikke noe jeg venner meg helt til. Det var ogs\u00e5 litt lengesiden sist m\u00e5ltid og magen rumle litt. Noe svimmel drakk jeg litt vann f\u00f8r jeg tok med meg en hvetebolle og begav meg ut i gr\u00e5lysningen.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg var merkbart stivere i l\u00e5rene etter forrige intervall. Det var nok tempodragene som hadde latt seg merke. Jeg l\u00f8p rolig og gomlet forn\u00f8yd i en kilometers tid. Da eg rundet tre kilometere \u00f8kte mageromlingen til ubehagelige niv\u00e5er og jeg inns\u00e5 at jeg m\u00e5tte l\u00f8pe innom hjemme.\u00a0\n\n \nJeg stoppet klokken p\u00e5 35 minutter og var jo egentlig veldig godt i gang. Da pausen var over l\u00f8p jeg bare rett ut. Planen var n\u00e5 \u00e5 kunne l\u00f8pe slik at jeg i allefall hadde en times l\u00f8ping registrert, \u00e5 gi seg p\u00e5 do var ikke aktuelt. Som Pace on Earth sier:\u00a0We have one unwritten rule: WE DO NOT \\#DNF FROM THE COUCH\\!\\!\\!\u00a0\n\n \nP\u00e5 runde to s\u00e5 var solen p\u00e5 vei opp, mens m\u00e5nen fortsatt skinte. Rett og slett magisk.\n\n \n\n\n**\\#interval5 \u00a0- En videohilsen, hvorfor deltar du. Ultrainterval Challenge?**\n\n\n\n \nhttps://instagram.com/p/BIMW0\\_aAZA3/\n\n \n\nI pausen f\u00f8r siste intervall drakk jeg en proteindrikk og hvilte. N\u00e5 var det blitt neste helt lyst ut, s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 og legge meg i sengen var ikke et alternativ. Benken p\u00e5 kj\u00f8kkenet fikk duge.\n\n \nUte hadde temperaturen \u00f8kt og solen var p\u00e5 vei frem. Det s\u00e5 ut som det skulle bli en veldig fin avslutning.\u00a0\n\n \nDa jeg s\u00e5vidt hadde passer en kilometer h\u00f8re jeg plutselig voldsomme m\u00e5keskrik. Det i seg er ikke veldig unaturlig, men den var s\u00e5 n\u00e6re. Br\u00e5tt oppdager jeg at den er p\u00e5 vei rett i mot meg i lav h\u00f8yde og f\u00f8r jeg rekker \u00e5 f\u00e5 summet meg skyter den baken fremover og sender ut en ladning - jeg rekker akkurat \u00e5 hoppe til side. Den angrper fire ganger og alle gangene klarer jeg \u00e5 komme meg unna. Da jeg kommer ned til krysset s\u00e5 ser jeg m\u00e5keungene som ligger og sl\u00f8ver p\u00e5 plenen og skj\u00f8nner hvorfor. Akkurat i tid til \u00e5 oppdage neste m\u00e5ke som er p\u00e5 vei. Da huker jeg meg sammen og l\u00f8per inn under ett tre. Den kommer mot treet to ganger til, men ser meg ikke klart.\u00a0\n\n \nJeg v\u00e5ger meg ut p\u00e5 veien igjen og f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 tre unger som ligger p\u00e5 fortauet et stykke lengre ned. Jeg g\u00e5r s\u00e5 rolig jeg kan, s\u00e5 langt p\u00e5 andre siden av veien som jeg kan - ingenting skjer. Jeg l\u00f8per videre og kommer meg ut av m\u00e5keterritoriet.\u00a0\n\n \nResten av intervallet g\u00e5r til \u00e5 figurere ut hvordan jeg skal komme meg hjem uten \u00e5 m\u00e5tte passere m\u00e5kene igjen. Dette gj\u00f8r at jeg er litt for uoppmerksom og br\u00e5tt kommer det to m\u00e5ker til rett i mot meg og jeg kommer meg inn i ly av noen tr\u00e6r, de sirkler lavt, men forsvinner. Det f\u00f8ltes som om jeg var meg i en scene i filmen Fulene av Alfred Hitchcock.\n\n \nEt kort \u00f8yeblikk vurdere jeg faktisk \u00e5 l\u00f8pe langs t-banen til jeg n\u00e5dde 10 km og heller ta den helt hjem etterp\u00e5, men jeg skal hjem til bursdagsfeiring og f\u00f8ler at det blir formye ekstra tid.\n\n \nJeg tar en vei der jeg ikke kan huske \u00e5 ha sett m\u00e5keunger. Der f\u00e5r jeg l\u00f8pe i fred. Det viser seg at dette er svaleterritorie, men de flyr h\u00f8y i sky og jakter p\u00e5 insekter, de er heldigvis helt uinteresserte.\n\nJeg kommer meg velberget hjem.\n\n \n\nEtter siste intervall er det tid for bursdagsfeiring med en dag p\u00e5 Tusenfryd.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nTusen takk Ellen og Johnny :D For nok et inspirerende og motiverende arrangement\\! Keep ut the good work\\!\n\n \n## s\u00f8ndag 19. juni 2016\n\n### Motbakkel\u00f8p i hodet\n\nEn annerledes l\u00f8psanalyse muligens uten sammenheng....\n\n \nJeg liker ikke s\u00e5peoperaer, for mye drama og intriger. Har konkludert med at det er derfor jeg heller ikke er veldig glad i ballspill. For mye drama og intriger p\u00e5 to omganger og de g\u00e5r ingen steder eller kommer frem. Alt handler om hvem som vinner. Slik er det i s\u00e5peoperaer ogs\u00e5 - hvem scorer flest \"m\u00e5l\" eller klarer \u00e5 sette ut motstanderen lengst. Og slik holder det p\u00e5 frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake, litt som intervalltrening. For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, da er tennis mer realt: en mot en, evt to mot to\\! Hva har dette med l\u00f8ping \u00e5 gj\u00f8re sier du?\n\n \n\n\n \nP\u00e5 mange m\u00e5ter ingen ting, bortsett fra \u00e5 kunne vise til ulike dynamikker. L\u00f8ping skjer fra A til B. Mye skjer mellom A og B, men alle drar i samme retning hele tiden. Langrenn for eksempel A til B og ikke minst Tour de France eller sykkel om du vil - A til B. Det er noe med hvilke vei dynamikken g\u00e5r, disponering av krefter og opplevelser underveis.\u00a0\n\n \nI ballspill s\u00e5 kan du vinne bare du er raskt nok ned til motstanderens side med ballen. Kanskje derfor jeg aldri holdt lenge i hverken h\u00e5ndball eller basket, og i basket har du ikke engang keeper. Jeg syntes det var utstrategisk i lengden \u00e5 skulle drive inkluderende lagspill dersom sjangsen ba seg og man kunne l\u00f8pe raskt ned \u00e5 sk\u00e5re f\u00f8r motstanderen hadde rukket \u00e5 feier eget m\u00e5l ferdig. Litt effektivitet m\u00e5 man kunne forvente.\n\n \n\n\n \nVanlig l\u00f8ping er alts\u00e5 prosessorientert i en retning - fremover. Spillet er \u00e5 holde resten p\u00e5 avstand eller \u00e5 ta igjen noen. Det krever en helt annen ressursprioritering. Alt er individuelt selv p\u00e5 en stafett der man er ett lag. Der og da er det deg mot r\u00f8kla - du m\u00e5 jobbe med det utgangspunktet du har f\u00e5tt og levere fra deg noe som forh\u00e5pentligvis gj\u00f8r at nestemann ut ogs\u00e5 har et godt utgangspunkt \u00a0- noe som igjen er b\u00e5de subjektivt og objektivt.\n\n \nS\u00e5 har vi konkurranser, som mange av oss trenger for \u00e5 ha et m\u00e5l og jobbe for. Veldig mange elsker l\u00f8p for l\u00f8penes skyld og klarer nesten ikke \u00e5 begrense seg. L\u00f8per ogs\u00e5 gjerne samme l\u00f8p flere ganger, \u00e5r etter \u00e5r etter \u00e5r. Et l\u00f8p for meg er en eksamen, man kommer seg gjennom pensum og presterer etter evne og kunnskap. Kommer du deg igjennom, s\u00e5 er den best\u00e5tt. Alts\u00e5 betyr det for eksempel at Bislett 24 i \u00e5r er en konteeksamen for meg. Kan ikke fordra \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re det samme flere ganger, men det m\u00e5 bare til. Med andre ord, jeg er ferdig n\u00e5r jeg har l\u00f8pt i m\u00e5l. Been there done that got a t-shirt - faktisk\\! Ingen regler uten unntak - ved sm\u00e5 endringer som ulike distanser eller at jeg ikke klarte \u00e5 gjennomf\u00f8re til m\u00e5l, gj\u00f8r det alts\u00e5 mulig \u00e5 l\u00f8pe samme l\u00f8p flere ganger.\n\n \nNeste helg er det l\u00f8pshelg og jeg henger fast i det samme refrenget som flere ganger har v\u00e6rt innom denne bloggen - motbakkel\u00f8p i hodet. Og er det noe jeg i allefall ikke deltar p\u00e5, s\u00e5 er det motbakkel\u00f8p.\n\nTrening er en ting, da bestemmer jeg n\u00e5r og hvor. I l\u00f8pssammenheng betyr det at jeg m\u00e5 v\u00e6re klar for intens smerte p\u00e5 en gitt dato - f\u00e5r ikke til det.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg begynte jo egentlig \u00e5 l\u00f8pe langt for \u00e5 kunne l\u00f8pe p\u00e5 lange turer. For \u00e5 ha kondisjon nok til \u00e5 t\u00e5le stressende dager, for at hverdagen og helgene skulle ha litt mer opplevelse og overskudd i seg. Overskuddet svinner fort n\u00e5r det g\u00e5r fra glede til m\u00e5 og burde. Det \u00e5 presse seg for \u00e5 v\u00e6re sliten i s\u00e5 mange timer virker mindre og mindre logisk.\u00a0Noen ganger handler det bare om \u00e5 f\u00e5 det overst\u00e5tt og da har man ikke energien til \u00e5 holde det g\u00e5ende i som en tennismatch p\u00e5 Wimbelton.\n\n \nSett i denne sammenhengen b\u00f8r jeg begynne \u00e5 interessere meg litt mer for intriger. Det er nemlig der intervalltreningen holder til. Som en hver god s\u00e5peopera eller ballspill, har intervaller en ferdig struktur, det sp\u00f8rs bare hvilken struktur du velger. Totalt sett handler det om \u00e5 holde ut. La stayerevnen f\u00e5 gj\u00f8re jobben, selv om det ikke gir l\u00f8pingen det innholdet jeg helst skulle sette at den hadde. Burde nok ha lest mer enn innledningen til boken Norske Vinnerskaller....\n\n \n\n\n \nShane Niemyer sier i sin bok The Hurt Artist at n\u00e5r man begynner med konkurranser, i hans tilfelle Iron Man, s\u00e5 har man innledningsvis en periode hvor alt g\u00e5r kjempebra og man n\u00e6rmest flyter igjennom, selv om man er nybegynner. Dette etterf\u00f8lges av en lengre periode hvor man for eksempel er plaget av mye skader og ikke f\u00e5r trent som man \u00f8nsker;\u00a0\n\n \nI*n many sports, athletes sometimes strugle through what is called their \"sophomore slump\". They experience a lot of success their frist year competing at a certain level, but then, whether because the novelty wears off a bit, they rest on their laurels, or the competition catches up to them and exposes some weekness in their game, they struggle to attain the same level in their second go around.*\n\n \n\n\u00a0Matt Fitzgerald f\u00f8lger opp i boken How bad do you want it? (-mastering the pschology of mind over muscle) Han forteller om tidlige \u00e5r hvor alt gikk bra og hvor l\u00f8ping var g\u00f8y, som i en hver god historie kommer det ett vendepunkt:\n\n \n*We rounded the final turn together. Todd got up on his toes and charged. I did the same. We sprinted in virtual lockstep down the homestrech as our parentes and coaches and teammates screamed in our ears. Then I just gave up. Threw in the towel. Quit. It happened as Todd ratcheted up his pace one more notch - his final ante.\u00a0*\n\n*I will never know if I could have matched his quickening and perhaps raised him a notch of my own, because I didn't even try. The reason was simple: It hurt too much. A part of me seemed to ask, \"How bad do you really want this\"? \u00a0and another part answered, \"Not as much as that guy\".\u00a0*\n\n(Matt var p\u00e5 dette tidspunktet 11 \u00e5r, likevel ble dette avgj\u00f8rende for den idrettsut\u00f8veren han kanskje kunne ha blitt).\n\n \nDet er jo i motbakke det g\u00e5r oppover, men er ikke helt der at jeg er klar for \u00e5 finne ut hvor n\u00e6r toppen jeg er. Hodet bestemmer over musklene og motviljen er n\u00e5 s\u00e5 stor at den vokser n\u00e5r jeg utfordrer den p\u00e5 feil tidspunkt, samtidig er det l\u00f8peglede tilstede n\u00e5r jeg treffe riktig. Det bare er litt vanskelig \u00e5 time det akkurat til \u00e5 innfinne seg neste s\u00f8ndag.....\u00a0\n\n \n\n\n \nHow bad do I want it? Kan bare si at jeg er glad for mangfoldet og at alle gj\u00f8r sine ting, enten de liker motbakker, ballspill, s\u00e5peoperaer eller langdistanse.\u00a0\n\n \n\n\n \nKilder:\n\nFitzgerald, Matt (2015)\u00a0\u00a0*How bad do you want it? Mastering the pschology of mind over muscle.*\u00a0 - Boulder, Colorado:\u00a0Velopress.\n\nNiemyer,\u00a0Shane (2014)\u00a0*The hurt artist.*\u00a0 - New York:\u00a0St. Martins' Press.\nTone Yvonne kl. \n16.48 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 22. mai 2016\n\n### Ecotrail 2016 - 45 kilometer kj\u00e6restetur.\n\nI fjor l\u00f8p jeg 80 km, klok av skade l\u00f8p jeg 45 km i \u00e5r. Viktig \u00e5 ikke bruke opp all energien i mai, dersom den mentale energien er litt lav. I fjor kjempet jeg i motbakke med meg selv helt frem til l\u00f8pet. Etterp\u00e5 var jeg sliten i lang tid, men tok ingen hensyn. S\u00e5 i \u00e5r, selv om jeg har mye mer overskudd, s\u00e5 valgte jeg \u00e5 lytte n\u00e5r jeg kjente tydelige signaler p\u00e5 at dette ville jeg ikke nok, til at det var verdt \u00e5 presse seg selv s\u00e5 mye.\n\n \n\n\n \n\nDet var flere forskjeller fra i fjor, da l\u00f8p jeg alene, i \u00e5r fikk jeg med meg mannen ogs\u00e5. Veldig hyggelig med selskap oppover, ned over, bortover, oppover, bortover, nedover, bortover og i m\u00e5l - kort oppsummert. Br\u00e5tt bestod familien av to ultral\u00f8pere, alts\u00e5 en andel p\u00e5 50% totalt.\n\n \n\n\n \nEcotrail er summen av Oslo by med den omkringliggende marka. Det er rett og slett en sightseeing av den avanserte sorten og det har fokus p\u00e5 milj\u00f8et. 80 kilometeren f\u00f8lger store deler av Oslos vannvei. Akerselva og Mariadalsvannet forsyner nesten hele Oslo med drikkevann. Dette er skatter som m\u00e5 vernes og taes vare p\u00e5.\n\n \n\n\n \nDet \u00e5 l\u00f8pe samme l\u00f8p flere ganger strider i mot det meste for meg. N\u00e5r jeg har l\u00f8pt det, gjennomf\u00f8rt, vel da kan jeg det og er ferdig. Ser at dette gjelder p\u00e5 flere omr\u00e5der i mitt liv - been there, done that, liksom. Ecotrail, vel, det kan virke som om dette l\u00f8pet er i ferd med \u00e5 krype under huden min.\u00a0\n\n \n\n\n \nI fjor var jeg \u00a0s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en del av team Ecotrail, med sponsorer og det hele. Tomas Pin\u00e5s strekker seg stadig lengre, s\u00e5 dette blir det spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 videre. Kjenner veldig p\u00e5 at jeg har lyst til \u00e5 l\u00f8pe 80 km igjen neste \u00e5r. Erfaring tilsier at dette er lettsindig ultrahode, s\u00e5 gir det til over helgen. Adrenalin og endorfiner har en stemnings\u00f8kende virkning, kanskje lande litt f\u00f8r jeg tar en avgj\u00f8relse?\n\n \n\n\n \nL\u00f8pet i \u00e5r handlet om l\u00f8peglede, ha en fin langtur og f\u00e5 mannen gjennom med en god opplevelse i bagasjen. Har jo begynt \u00e5 f\u00e5 litt erfaring med \u00e5 motivere folk til \u00e5 pr\u00f8ve ultra, og denne gangen rekrutterte jeg like gjerne innad i egen rekke. Vet jeg har noen flere som er p\u00e5 vei.\u00a0\n\n \n\n\n \nSelve l\u00f8pet gikk over all forventning. Vi startet ut rolig, ingen vits \u00e5 ta en kaldstart i motbakke. Istedet brukte vi tiden opp til Tryvann godt. Gikk fort i alle stigninger og l\u00f8p etterhvert p\u00e5 flatene. Da vi kom opp til Tryvann klatrepark var det bare \u00e5 la tyngdekraften jobbe og la bena g\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \n\nVel nede ved Tryvannsstua var det lett jogg til motbakkene opp til toppen av Wyllerl\u00f8ypa. Deretter var det bare \u00e5 sette utfor. Vi ble nok i overkant ivrige og hadde rett s\u00e5 h\u00f8y fart nedover i en periode, til oss \u00e5 v\u00e6re. Begge kjente at vi nok hadde tatt i litt mer enn n\u00f8dvendig og kjente en svak murring i l\u00e5rene da vi kom ned til Sinoberveien. Men n\u00e5r man har s\u00e5 gode l\u00f8perben p\u00e5 en s\u00e5 flott dag, vel, dumt \u00e5 ikke benytte dem.\u00a0\n\n \n\n\n \nP\u00e5 vei inn til S\u00f8rkedalen oppdaget vi begge at vi var litt mer enn middels sultne. Faktisk var det s\u00e5 ille at da vi kom frem til busstoppet ved Lanhandleren og support ikke var der, s\u00e5 m\u00e5tte vi innom for \u00e5 fylle opp slik at vi hadde energi nok til \u00e5 komme oss bort til idrettsplassen der support var fordi der hadde 30 km startet. Vi var ikke de eneste som trengte akutt p\u00e5fyll, Yvonne Olstad trengte ogs\u00e5 litt ekstra proviant. Alltid hyggelig \u00e5 treffe kjente p\u00e5 langtur\\!\n\n \n\n\n \n\n \nEtter noen br\u00f8dbiter, sjokolade, salt kjeks og verdens beste cola var det p\u00e5 tide \u00e5 begi seg ut i stigningene opp til \u00c5bortjern. Dette er nesten litt stairways to heaven, n\u00e5r du tror du er oppe, du f\u00e5r til og med l\u00f8pe litt nedover, s\u00e5 er det bare for at du skal f\u00e5 klatre enda mere oppover\\! HA\\!\n\n \n\n\n \nDa vi faktisk var oppe, var det masse herlige kilometere p\u00e5 bl\u00e5merka stier helt frem til Fossum. Vi var ganske v\u00e5te da vi kom dit, s\u00e5 varm Toro tomatsuppe med makaroni var som et gourmetm\u00e5ltid - gudameiens\u00e5herlig\\!\\!\u00a0\n\n \nN\u00e5r du er p\u00e5 Fossum p\u00e5 80 km, s\u00e5 f\u00f8les det som du praktisk talt er i m\u00e5l, merkelig nok s\u00e5 gjorde det det p\u00e5 45 km ogs\u00e5. Lett jogg forbi Tiril Eckhoff (?) \u00a0som skj\u00f8t p\u00e5 blink nedenfor oss p\u00e5 skiskytter arenaen, ekstrem sportsut\u00f8verf\u00f8lelse der alts\u00e5. Vi la Fossum bak oss og luntet forbi enden av Bogstadvannet og bort mot selve juvelen p\u00e5 denne etappen - nemlig turen ned langs Lysakerelven.\u00a0\n\n \n\n\n \nDa jeg passerte ned der i fjor var det noks\u00e5 m\u00f8rkt og det gikk ikke s\u00e5 fort, men n\u00e5 var det fullt dagslys, s\u00e5 bare \u00e5 la bena g\u00e5. Hele veien var vi begge veldig forn\u00f8yde med valg av sko. Selv om mange hevder at det g\u00e5r greit med vanlige joggesko, s\u00e5 er det noe helt annet med gode terrengsko. L\u00f8p med det i fjor, s\u00e5 var bestemt p\u00e5 at det m\u00e5tte bli det i \u00e5r ogs\u00e5. Herlig \u00e5 bare l\u00f8pe p\u00e5 mens elva bruser nedenfor eller ved siden av. Det er mye opp og ned, men hele traseen er fart. Ikke tenke, bare la bena gj\u00f8re jobben.\n\n \nOg s\u00e5 var vi nede. Plutselig var det liksom bare resten igjen, farten fra stiene sakket av og vi gikk over i et mer l\u00f8pe-g\u00e5-lunte-l\u00f8pe tempo. Det er virkelig flatt p\u00e5 Lysaker, men Sollerudstranda med sin flotte sti og alle b\u00e5tene i Marinaene gjorde at man fint kan ha noe \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Langs Bestumkilen var det helt klart at vi kom midt i leggetid for g\u00e5sunger. Noen gresset, andre drev med kveldspussen og en del l\u00e5 allerede og sov under mors vinger. Kveldsidyll.\n\n \n\n\n \nFrognerstranda, Hjortneskaia, Tjuvholmen, Akerbrygge, R\u00e5dhusplassen, Akerhuskaia, Havnelageret, inn operagaten, rundt hj\u00f8rne og br\u00e5tt var vi i m\u00e5l gitt. Klarte ikke \u00e5 holde igjen s\u00e5 la an til en liten m\u00e5lsprint helt p\u00e5 tampen, mannen s\u00e5 ikke den komme.... Vi fikk begge medalje og er forn\u00f8yde med tiden 07:34 - tok jo noen gode pauser b\u00e5de i S\u00f8rkedalen og p\u00e5 Fossum.\n\n \n\n\n \nHvorfor l\u00f8pe maraton n\u00e5r man kan l\u00f8pe ultra? Ultra har liksom alt; mat, flott natur, en heldagsopplevelse og masse hyggelige mennesker - kan det bli bedre?\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nJa, det kan det\\!\\! Da vi var p\u00e5 vei til hotellet kom verden sprekeste @maratonmamma, Lise, l\u00f8pende etter \u00e5 ha v\u00e6rt i sporet siden kl 08 om morgenen. Det krevde masse heiing og et par gledest\u00e5rer. Jeg hadde hele tiden v\u00e6rt overbevist om at dette ville hun klare med glans, liker \u00e5 ha rett\\!\u00a0\n\n \n\n\nTone Yvonne kl. \n\n21.53 1 kommentar: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c95532a-b5e2-4e68-91d2-56045eabd05e"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3066528/wet-n-wild-silk-finish-lipstick-fuchsia-with-blue-pearl-e527b", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:23Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFormelen til Wet\\`n Wild Silk Finish Lipstick best\u00e5r av en rik farge, vitamin A & E, aloe vera og gir deg en f\u00f8lelse av \u00e5 legge silke p\u00e5 leppene dine. I tillegg inneholder olje fra macademia n\u00f8tter som bidrar med sine antioxidanter til \u00e5 tilf\u00f8re dine lepper fuktighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b3afedd-7eb2-4470-b3d3-ccfd3d664d13"} {"url": "http://www.aperitif.no/artikler/australsk-vin-i-toppklassen/169759", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:59Z", "text": "# Australsk vin i toppklassen\n\nDisse vinene er noen r\u00e5skinn av noen australiere. Ikke billige, men du f\u00e5r likevel mye vin for pengene.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 10\\. okt. 2013 - 05:00\n\n **Aase E. Jacobsen** Foto: Gunnar Mjaugedal\n\n Modellen for Julian og Carolann Castagnas viner er udiskutabelt Europa, men de gj\u00f8r likevel alt p\u00e5 sin m\u00e5te. Deres \u00abcote-rotie-kopi\u00bb, Castagna Genesis Syrah 2006 (5548) , er en ren syrahvin. Som har alt man kan forvente av den nordre Rh\u00f4ne-dalens kj\u00f8ttaktige mineralske karakter. Samtidig har den Australias umiskjennelige gode modne frukt.\n\n#### Imponerende konsentrasjon\n\nDette til sammen gir en vin med virkelig stor munnf\u00f8lelse. Her er ingen skarpe kanter, heller ingen t\u00f8rr avslutning. Bare veldig mye god vinsmak.\n\nSom sagt, ikke billig, men denne vinen m\u00e5 du alts\u00e5 sammenligne med andre av klodens toppviner. Selv deres enkleste vin, Castagna Adams Rib The Red 2010 (5176) , har imponerende konsentrasjon. S\u00e5 er den ogs\u00e5 p\u00e5tenkt en annen rolle enn den har i dag. De er bare ikke helt forn\u00f8yde med kvaliteten enn\u00e5.\n\n#### Ingen barolokopi\n\nNebbiolo og Australia, er det noe godt da, tenker du kanskje. Men dette er ingen barolokopi, innslaget av shiraz gir en m\u00f8rkere stil, men Castagnas signaturfrukt er her samt flotte tanniner og gode syre. N\u00e5r Julian og Carolann omsider blir forn\u00f8yd med sine nebbiolodruer, m\u00e5 vi kunne forvente enda mer, eller?\n\nDragningen mot Italia gir seg ogs\u00e5 utslag i en chiantiinspirert sangiovese, Castagna Chiave 2010 (5550) , som avsl\u00f8rer sin opprinnelse ved \u00e5 ha en lett australsk aksent. Den er preget av modne r\u00f8de frukter, l\u00e6r og litt trevirke i retning \u00abbotte\u00bb. Veldig god friskhet og samtidig god konsentrasjon og fine, men likevel myke tanniner.\n\n#### Innenlandsklima\n\n Castagna holder til i Beechworth som er en av det nord\u00f8stre Victorias mindre kjente, men ikke mindre interessante underomr\u00e5der takket v\u00e6re den beliggenheten p\u00e5 rundt 500 m.o.h. som s\u00f8rger kj\u00f8ligere vekstforhold. Det er s\u00e6rlig forskjellen mellom dag- og nattemperaturer som bidrar til dette, for Beechworth har innenlandsklima, og i S\u00f8r-Australia er det synonymt med en varm og t\u00f8rr vekstsesong.\n\nLes mer om Victoria\n\nCastagna-paret tilh\u00f8rer Australias forel\u00f8pig lille, men stadig voksende skare av unge ambisi\u00f8se alternativt tenkende vinprodusenter. Her jobbes det biodynamisk, ingen tilsetting av gj\u00e6r, ingen klaring eller filtrering og minimal bruk av svovel. Selv den lange og utfordrende transporten til Europa er gjennomtenkt all den tid vinene sendes med containerskip som ikke stopper i havner rundt ekvator. I tillegg f\u00f8res det logg over temperaturen gjennom hele transporten.\n\n\u00a0\n**Bestill vinen med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille vinen trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppst\u00e5 en utsolgt-situasjon. Du vil i s\u00e5 fall f\u00e5 beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis ogs\u00e5 en dato for n\u00e5r vinen atter er \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04e1f93f-2e4f-4550-be8e-7dade67d512d"} {"url": "http://docplayer.me/3543534-Hr-s6600eu-hr-s6611eu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:04Z", "text": "2 NO SIKKERHET Sikkerhetsanvisninger Merkeplate og advarsler sitter p\u00e5 baksiden av spilleren. ADVARSEL: FARLIG SPENNING INNE I SPILLEREN. ADVARSEL: FOR \u00c5 UNNG\u00c5 BRANN- ELLER ST\u00d8TFARE M\u00c5 IKKE SPILLEREN UTSETTES FOR REGN ELLER ANNEN FUKTIGHET. OBS Hvis du ikke skal bruke spilleren p\u00e5 lang tid, anbefaler vi at du trekker nettledningen ut av stikkontakten. Det er farlig spenning inne i spilleren. Overlat reparasjoner til autoriserte reparat\u00f8rer. For \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8teller brannfare b\u00f8r nettledningen trekkes ut av stikkontakten f\u00f8r signal- eller antennekabel koples til eller fra. VIKTIG Les de ulike anvisningene p\u00e5 denne siden f\u00f8r du installerer eller bruker videospilleren. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det kan v\u00e6re forbudt \u00e5 kopiere innspilte kassetter eller plater uten opphavsrettsinnehaverens samtykke. ADVARSEL Det er to ulike typer SECAM-fargesystemer: SECAM-L, benyttet i FRANKRIKE (kalles ogs\u00e5 SECAM-vest) og SECAM-B, benyttet i \u00f8steuropeiske land (kalles ogs\u00e5 SECAM-\u00f8st)..Denne spilleren kan ogs\u00e5 ta inn SECAM-B farge-tvsignaler til opptak og avspilling..opptak av SECAM-B TV-signaler gir bilder i svart/hvitt hvis de avspilles p\u00e5 en SECAM-L- videospiller, og gir ikke normale fargebilder hvis de avspilles p\u00e5 en PALvideospiller med SECAM-B-systemet innebygd (selv om TV-apparatet er SECAM-kompatibelt)..Forh\u00e5ndsinnspilte SECAM-L-kassetter eller opptak gjort med SECAM-L-videospiller gir bilder i svart/hvitt hvis de avspilles p\u00e5 denne spilleren..denne spilleren kan ikke brukes til SECAM-L-standarden. Bruk en SECAM-L-videospiller for \u00e5 ta opp SECAM-Lsignaler. For Italia: \"Det bekreftes at dette produktet, av merke JVC, tilfredsstiller departementsvedtak nr. 8 av 8. aug. 9 kunngjort i den italienske republikks offisielle lysingsblad nr. 0 av 8. des. 9.\" STANDBY/ON-knappen sl\u00e5r ikke av str\u00f8mmen til spilleren. Den sl\u00e5r bare driftsspenningen p\u00e5 og av. \" \" viser at driftsspenningen er sl\u00e5tt av, mens \" \" viser at den er sl\u00e5tt P\u00c5. 6 Kassetter merker \"S-VHS\" og \"VHS\" kan brukes i denne videospilleren. S-VHS-opptak er imidlertid kun mulig med kassetter merket \"S-VHS\". SHOWVIEW er et registrert varemerke tilh\u00f8rende Gemstar Development Corporation. SHOWVIEW System produseres p\u00e5 licens fra Gemstar Development Corporation. Kassettb\u00e5nd som spilles inn med denne videospilleren i LPmodus (Long Play) kan ikke avspilles p\u00e5 en \u00e8n-hastighets videospiller. Hvis du ikke f\u00f8lger anvisningene under, kan det medf\u00f8re skade p\u00e5 spilleren, fjernkontrollen eller videokassetten.. SETT IKKE spilleren i omgivelser utsatt for ekstreme temperaturer eller fuktighet.... i direkte sollys.... i st\u00f8vete omgivelser.... i omgivelser der det genereres sterke magnetfelt.... p\u00e5 et ustabilt underlag eller et underlag som er utsatt for rystelser.. IKKE TILDEKK spillerens ventilasjonsspalter.. SETT IKKE tunge gjenstander p\u00e5 spilleren eller fjernkontrollen.. SETT IKKE noe som kan s\u00f8le opp\u00e5 spilleren eller fjernkontrollen.. UNNG\u00c5 at spilleren utsettes for kraftige slag eller rystelser under transport. KONDENS Fuktighet i luften vil kondensere p\u00e5 spilleren n\u00e5r du flytter den fra et kaldt sted til et varmt sted, eller under forhold med ekstremt h\u00f8y luftfuktighet p\u00e5 samme m\u00e5te som det dannes vanndr\u00e5per p\u00e5 utsiden av et glass fylt med kald v\u00e6ske. Kondens p\u00e5 hodevalsen vil skade b\u00e5ndet. I situasjoner der det kan forekomme kondens, b\u00f8r du la spilleren v\u00e6re p\u00e5sl\u00e5tt et par timer slik at fuktigheten t\u00f8rker. OM RENGJ\u00d8RING AV HODENE Avleiring av smuss og andre partikler p\u00e5 videohodene kan gj\u00f8re at avspillingsbildet blir uskarpt eller svekket av forstyrrelser. Kontakt din n\u00e6rmeste JVC-forhandler dersom slike problemer oppst\u00e5r.\n\n\n\n6 L R OUT IN 6 NO INSTALLERE DIN NYE SPILLER Grunnleggende tilkoplinger Antenneinngang TV-apparatets bakside P\u00e5se at pakken inneholder alt tilbeh\u00f8r oppf\u00f8rt i \"Spesifikasjoner\". ( s. 7) Plasser spilleren p\u00e5 et stabilt, horisontalt underlag. Tilkoplingsmetoden du bruker avhenger av hvilken type TV du har. -pins SCART-kabel Nettledning -pins SCART-kontakt RF-kabel (inkludert) TV-antennekabel RF-TILKOPLING Tilkopling til TV-apparat UTEN AV-innganger... a Kople TV-antennekabelen fra TV-apparatet. b Kople TV-antennekabelen til ANT. IN-kontakten p\u00e5 baksiden av spilleren. c Kople den vedlagte RF-kabelen mellom RF OUTkontakten p\u00e5 baksiden av spilleren og TV-apparatets antenneinngang. AV-TILKOPLING Tilkopling til TV-apparat MED AV-innganger... a Kople til antenne, spiller og TV-apparat som beskrevet under \"RF-TILKOPLING\". b Kople en ekstra SCART-kabel mellom AV IN/OUTkontakten p\u00e5 baksiden av spilleren og TV-apparatets -pins SCART-kontakt. c Still AV OUT-velgeren i riktig stilling. Se \"AV INNGANGS-/UTGANGSSIGNALVALG FOR AV- TILKOPLING\" under. Plugg str\u00f8mledningen i en stikkontakt. ANT. IN IN OUT S VIDEO AV OUT COMP. Y/C AV IN/OUT AUDIO AV IN/DECODER RF OUT AV OUT-velger AV IN/OUT Sett bakfra Stikkontakt AV INNGANGS-/UTGANGSSIGNALVALG FOR AV-TILKOPLING AV IN/OUT-kontakten aksepterer og leverer enten et sammensatt signal (vanlig videosignal) eller et Y/C-signal (signal der luminans- og krominanssignalene separeres). For inngangssignalvalg, velg \"VIDEO\" (vanlig videosignal) eller \"S-VIDEO\" (Y/Csignal) for \"AV VALG\"-innstillingen ( s. ). For utgangssignalvalg, bruk AV OUT-velgeren p\u00e5 baksiden. Hvis TV-apparatets SCART-kontakt bare er kompatibel med det vanlige videosignalet, stiller du velgeren p\u00e5 COMP. Hvis TV-apparatets SCART-kontakt er kompatibel med Y/C-signalet, stiller du denne velgeren p\u00e5 Y/C. Du kan f\u00e5 h\u00f8ykvalitets S-VHS-bilder. (Til tilkopling m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 bruke en -pins SCART-kabel som er kompatibel med Y/C-signalet.)\n\n15 NO S-VHS (Super VHS) og VHS Spilleren din kan ta opp i S-VHS eller VHS. For \u00e5 ta opp i S-VHS: Utf\u00f8r punktene under for \u00e5 stille \"S-VHS\" til \"AUTO\". S-VHS opptaksmodus velges. Opptak Opptaket startes ved \u00e5 trykke p\u00e5 og holde RECORD og trykke p\u00e5 PLAY p\u00e5 fjernkontrollen, eller trykke p\u00e5 RECORD. UNDER B.E.S.T. For \u00e5 ta opp i VHS: Sett i en kassett merket \"VHS\". VHS opptaksmodus velges automatisk. For \u00e5 ta opp i VHS p\u00e5 en S-VHS-kassett: Utf\u00f8r punktene under for \u00e5 stille \"S-VHS\" til \"AV\". VHS opptaksmodus velges. Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 hente fram hovedmenyskjermbildet. B.E.S.T. bildesystem B.E.S.T.-systemet (Biconditional Equalised Signal Tracking) kontrollerer tilstanden til b\u00e5ndet som brukes ved opptak og avspilling og kompenserer for \u00e5 gi best mulige opptaks- og avspillingsbilder. Standardinnstilling for s\u00e5vel opptak som avspilling er \"P\u00c5\". Forberedelse Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"MODUS INNSTILLING\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\#. Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"S-VHS\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\# for \u00e5 velge \"AUTO\" eller \"AV\". Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 g\u00e5 tilbake til vanlig skjermbilde. Trykk p\u00e5 for \u00e5 sl\u00e5 spilleren p\u00e5. Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 hente fram hovedmenyskjermbildet. Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"MODUS INNSTILLING\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\#. Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"B.E.S.T.\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\# for \u00e5 sl\u00e5 modusen \"P\u00c5\" eller \"AV\". Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 g\u00e5 tilbake til vanlig skjermbilde. B.E.S.T. FULLF\u00d8RT Spilleren bruker ca. 7 sekunder p\u00e5 \u00e5 vurdere b\u00e5ndets tilstand, deretter starter den opptaket. OBS Ettersom B.E.S.T.-systemet virker f\u00f8r opptaket faktisk starter, er det en forsinkelse p\u00e5 ca. 7 sekunder etter at du har trykket p\u00e5 RECORD og PLAY p\u00e5 fjernkontrollen, eller p\u00e5 RECORD p\u00e5 spilleren. For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du tar opp \u00f8nsket sekvens eller program i sin helhet, b\u00f8r du gj\u00f8re slik f\u00f8rst: ) Trykk p\u00e5 og hold inne PAUSE og trykk p\u00e5 RECORD for \u00e5 kople inn OPPTAKSPAUSE-modus. Spilleren kontrollerer da automatisk b\u00e5ndets tilstand og g\u00e5r tilbake til OPPTAKSPAUSE etter ca. 7 sekunder. ) Trykk p\u00e5 PLAY for \u00e5 starte opptaket. Hvis du vil omg\u00e5 B.E.S.T.-systemet og begynne \u00e5 ta opp omg\u00e5ende, stiller du \"B.E.S.T.\" p\u00e5 \"AV\" i punkt i kolonnen til venstre. Avspilling Trykk p\u00e5 PLAY for \u00e5 starte avspillingen. Spilleren justerer avspillingsbildets kvalitet basert p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 b\u00e5ndet som brukes. B.E.S.T. virker under automatisk tracking. \"BEST\" blinker i spillerens display.\n\n kontrollerer tilstanden til b\u00e5ndet som brukes ved opptak og avspilling og kompenserer for \u00e5 gi best mulige opptaks- og avspillingsbilder.\")\n\n17 NO 7 OBS Om innstilling av Guide Program-nummer \"LEDETALL INNSTILLING\" vises etter at du har foretatt punkt dersom Guide Program-nummeret for SHOWVIEWnummeret du har lagt inn, ikke er stilt. Trykk p\u00e5 talltastene (NUMBER) eller %fi for \u00e5 legge inn kanalposisjonsnummeret spilleren mottar stasjonen p\u00e5, deretter trykker du p\u00e5 OK eller \\# for \u00e5 stille inn Guide Program-nummeret. SHOWVIEW-programskjermbildet vises. LEDETALL INNSTILLING LEDETALL TV PROG \\[ \\] = \\[PROG\\] : AVBRYT Timervarsling Hvis du har programmert spilleren til timeropptak av et program eller en serie programmer, vises det en varsling p\u00e5 skjermen som forteller at opptaket begynner om minutter. Varslingen blinker i hele minutter frem til opptakets start. Trykk p\u00e5 for \u00e5 t\u00f8mme skjermen. (Eks.) Ta opp et ZDF-program med SHOWVIEW. \\* Hvis spilleren mottar ZDF p\u00e5 kanalposisjon, trykker du OK eller \\# etter \u00e5 ha lagt inn \"\". ADVARSEL TIMER-OPPTAK STARTER SNART \\[ \\] VPS/PDC-opptak PDC (Programme Delivery Control) og VPS (Video Programme System) er tjenester fra enkelte TV-kanaler som skal sikre presise timeropptak. Med dette systemet sendes det spesielle kodesignaler sammen med audio/ videosignalene. Disse kodesignalene styrer videospilleren og g\u00e5r foran de annonserte tidspunktene du eventuelt har forh\u00e5ndsinnstilt. Dette betyr at spilleren begynner og slutter \u00e5 ta opp n\u00e5r de forh\u00e5ndsinnstilte TV-programmene faktisk begynner og slutter selv om sendetiden for et forh\u00e5ndsinnstilt TV-program endres. NB: N\u00e5r du bruker Express Timer-programmering, m\u00e5 du stille starttidspunktet (VPS- eller PDC-tid) n\u00f8yaktig slik det er oppgitt i programoversikten. Et annet tidspunkt enn det som er annonsert, gir ikke noe opptak. Kontrollere om stasjonen som tas inn sender et VPS/PDC-signal Trykk p\u00e5 : inntil kanalposisjonen vises i displayet. Hold START+ nede i ca. sekunder. \"VPS/PDC\" blinker i displayet. Hvis det registreres et VPS/PDC-signal fra stasjonen, slutter \"VPS/PDC\" \u00e5 blinke. Hvis det ikke registreres et VPS/PDC-signal fra stasjonen, blinker \"VPS/PDC\" langsommere. Trykk p\u00e5 : eller START+ igjen for \u00e5 g\u00e5 tilbake til vanlig visning.\n\n20 0 NO Klargj\u00f8ring til redigering Bildekontroll Med denne egenskapen kan du justere avspillingsbildets kvalitet etter smak og behov. \\*Standardinnstillingen er \"AUTO\". Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 hente fram hovedmenyskjermbildet. Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"MODUS INNSTILLING\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\#. Trykk p\u00e5 %fi for \u00e5 flytte mark\u00f8ren (pekeren) til \"BILDEKONTROLL\", deretter trykk p\u00e5 OK eller \\# for \u00e5 velge \u00f8nsket modus. AUTO: Gir optimale bildefordeler i B.E.S.T. bildesystem. Skal normalt st\u00e5 p\u00e5 AUTO. RED.: Minimaliserer bildedegraderingen under redigering SOFT: (opptak og avspilling). Reduserer grovheten i bildet n\u00e5r du spiller av slitte b\u00e5nd som inneholder mye st\u00f8y. SKARP: Gj\u00f8r bildet klarere og skarpere i kantene n\u00e5r du ser b\u00e5nd som inneholder mange flate, ensfargede bilder som f.eks. tegnefilmer. Trykk p\u00e5 MENU for \u00e5 g\u00e5 tilbake til vanlig skjermbilde. REDIGERING Fordeler ved S-VHS videospillere Du kan redigere fra VHS til S-VHS, S-VHS til VHS eller fra S-VHS til S-VHS. Fra VHS til S-VHS: Ta opp VHS-avspillingssignaler i S-VHS-modus. Selv om bildekvaliteten n\u00f8dvendigvis reduseres i forhold til originalen, s\u00e5 har det redigerte b\u00e5ndet bedre bildekvalitet enn tilsvarende gjort ved VHS-til-VHS-redigering. Fra S-VHS til VHS: Ettersom bildekvaliteten p\u00e5 kildematerialet er sv\u00e6rt h\u00f8y, har det redigerte b\u00e5ndet bedre bildekvalitet enn tilsvarende man oppn\u00e5r ved VHS-til-VHS-redigering. Fra S-VHS til S-VHS: Alle signaler vil bli overf\u00f8rt med minst mulig tap. NB: N\u00e5r B.E.S.T. er avsl\u00e5tt (OFF), vil \"BILDEKONTROLL\" automatisk skifte fra AUTO til NORM.\n\n. Reduserer grovheten i bildet n\u00e5r du spiller av slitte b\u00e5nd som inneholder mye st\u00f8y.\")\n\n Bomann CD/kassettspiller med s\u00f8lvdesign Generelle forsiktighetsregler - For \u00e5 minske sjansen for brann eller elektrisk sjokk, m\u00e5 du holde spilleren borte fra vann og fuktighet. Spilleren b\u00f8r ikke st\u00e5 i\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b140c20-0517-4ecb-ac84-3459d81294c5"} {"url": "http://docplayer.me/939063-Styrets-leder-har-ordet-3-formal-visjon-organisering-og-finansiering-4-styret-2006-og-administrasjonen-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:41Z", "text": "\n\n3 Styret i Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker har tilbakelagt 2006 med en f\u00f8lelse av at \u00e5ret har st\u00e5tt i sunnhetens og helsens tegn. Kosthold generelt, og frukt og gr\u00f8nnsaker spesielt, har v\u00e6rt eksponert i alle mediekanaler med sv\u00e6rt tett frekvens. B\u00e5de kommersielle akt\u00f8rer, journalister, organisasjonsliv, myndighetsrepresentanter og politiske grupperinger har hatt et sterkt positivt fokus p\u00e5 saken. I sum har dette gitt oss en f\u00f8lelse av \u00e5 reise i behagelig medvind. Med god tro p\u00e5 at tidligere \u00e5rs strategier har v\u00e6rt bidragsytende til den fine veksten, har vi gjennom 2006 fors\u00f8kt \u00e5 se inn i fremtiden og fokusere rundt hva som m\u00e5 til for videre fremtidig vekst. \u00c5ret har derfor v\u00e6rt preget av dyptpl\u00f8yende selvransaking og mange lange strategidiskusjoner. Vi tror dette har v\u00e6rt sunt for virksomheten, og at den n\u00e5 er enda bedre skodd for \u00e5 m\u00f8te en fremtid som kanskje gir mer motstand enn OFG m\u00f8ter for \u00f8yeblikket. Administrasjonen i opplysningskontoret har jobbet godt med \u00e5 realisere styrets visjoner gjennom ytterligere videref\u00f8ring og utvidelse med flere store prosjekter for \u00e5 fremme konsumet av frukt og gr\u00f8nnsaker. Det suksessfulle samarbeidet med idretten om \u00e5 legge til rette for egne fruktdisker p\u00e5 idrettsarrangementene gjennom MER-prosjektet, ble i 2006 videref\u00f8rt til \u00e5 omfatte bedriftskantiner. Form\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re frukt og gr\u00f8nnsaker godt synlig og tilgjengelig i alle bedriftskantiner i Norge, slik at arbeidstagerne kan gj\u00f8re sunne valg n\u00e5r de skal spise. Ordningen med skolefrukt har g\u00e5tt over i en ny ren driftsfase, og vil bli ytterligere utvidet i Siden \u00e5ret har v\u00e6rt preget av diskusjoner om gratis skolefrukt, ser vi med stor spenning p\u00e5 om de avanserte oppf\u00f8lgingssystemene som OFG har utviklet vil kunne nyttiggj\u00f8res i enda st\u00f8rre skala. OFG registrerer at den gode veksten i frukt- og gr\u00f8nnsaksforbruket ogs\u00e5 kommer de \u00f8kologiske fruktene og gr\u00f8nnsakene til gode. Her ser OFG en gledelig drahjelp b\u00e5de fra regjeringens uttalte m\u00e5lsetting om \u00f8kt forbruk, og markedsakt\u00f8renes tydelige satsing gjennom en historisk felles markedskampanje. Det er med glede OFG ser at mange akt\u00f8rer i norske produksjonsmilj\u00f8er fortsatt leverer godt i en stadig t\u00f8ffere konkurransesituasjon. Det er derfor ogs\u00e5 med stor spenning vi sammen g\u00e5r inn i en usikker fremtid med dragkamper og diskusjoner som vi vet vil f\u00e5 sterk betydning for fremtiden for norsk produksjon av frukt og gr\u00f8nnsaker. Avslutningsvis er det med stor ydmykhet jeg vil takke de fremragende medarbeiderne p\u00e5 kontoret for den innsatsen og entusiasmen de legger for dagen for \u00e5 \u00f8ke forbruket av frukt og gr\u00f8nnsaker. De gir inspirasjon til sitt styre, og gj\u00f8r styrearbeidet til en glede. L\u00f8renskog, 30. januar 2007 Trond Storrud 3\n\n\n\n Stein J\u00f8rgensen Forbund Bama-Gruppen AS Jan Hammarstr\u00f8m John Niclas Hage Coop Norge AS \u00d8yvind Bergstr\u00f8m Geir \u00d8devarp ICA Norge AS Trond Storrud (styreleder) Tomm S\u00f8gaard\")\n\n6 Redegj\u00f8relse for forutsetninger om fortsatt drift I \u00e5rsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Videre drift av OFG forutsetter fortsatt bidrag fra norsk produksjon, i dag landbruksoppgj\u00f8ret. Arbeidsmilj\u00f8 Arbeidsmilj\u00f8et i OFG anses tilfredsstillende. Det avholdes regelmessige internm\u00f8ter hvor ledelse og ansatte har en \u00e5pen dialog. Sykefrav\u00e6ret i 2006 var p\u00e5 et tilfredsstillende lavt niv\u00e5. Det var i 2006 ikke noen personskader, ei heller hadde OFG skader eller ulykker p\u00e5 noe av sitt materiell. Likestilling OFGs administrasjon best\u00e5r av fire kvinner og to menn. Lederen for kontoret er mann. Styret i OFG har \u00e5tte mannlige og et kvinnelig styremedlem. B\u00e5de styret og OFGs ledelse er bevisst p\u00e5 de samfunnsmessige forventningene om tiltak for \u00e5 fremme likestilling i virksomheten og styret. Det er for \u00f8yeblikket ikke iverksatt konkrete tiltak for \u00e5 fremme dette arbeidet, men styrets m\u00e5lsetting er naturligvis \u00e5 innfri samfunnets forventninger p\u00e5 sikt. Ytre milj\u00f8 Bedriftens virksomhet har begrenset forurensende effekt p\u00e5 det ytre milj\u00f8. Disponering av resultat Disponering av ubrukte midler er overf\u00f8rt i ny regning innenfor forskjellige aktivitetsomr\u00e5der. Oslo, 20. februar 2007 Trond Storrud Styreleder Endre A. Stakkerud Nestleder Jostein Lutro \u00d8yvind Bergstr\u00f8m Hallstein Aase Marit Sundt Oddumund \u00d8steb\u00f8 Jan Hammarstr\u00f8m Hallvor Kirkemo Guttorm Rebnes Direkt\u00f8r 6\n\n\n\n\n\n12 12\n\n\n\n13 OFG har gjennom 2006 arbeidet etter OFG strategi-, markeds- og PR-plan for Planen skal, p\u00e5 samme m\u00e5te som planen for 2005, lede OFGs arbeid med \u00e5 finne frem til m\u00e5lrettede virkemidler, som bidrar til \u00e5 rive ned barrierene som hindrer \u00f8kt forbruk av friske frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter i Norge. Forbruket har gjennom 2006 \u00f8kt betydelig. En av de viktigste \u00e5rsakene til forbruksveksten er trolig den stadig sterkere fokuseringen p\u00e5 helse. Alle vestlige land, og der i blant Norge, st\u00e5r overfor en stadig voksende fedmeutfordring. Forbrukeren har imidlertid begynt \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva han/hun spiser. Selv om kostholdsekspertene er noe uenige om midlene fra tid til annen, er alle enige i at forbruket av frukt og gr\u00f8nnsaker m\u00e5 opp. Frukt- og gr\u00f8ntbransjen kan med andre ord ikke f\u00e5 noe bedre utgangspunkt for \u00f8kt vekst. Sammen med de andre opplysningskontorene i landbruket evaluerte OFG sin virksomhet inn mot forbruker. Resultatene var sv\u00e6rt positive. Opplysningskontorene generelt og OFG spesielt har en sv\u00e6rt troverdig og sterk posisjon hss den norske forbruker. Det er lagt opp til at en tilsvarende m\u00e5ling vil bli gjennomf\u00f8rt hvert \u00e5r. Den norske befolknings medievaner startet \u00e5 endre seg sterkt i L\u00f8ssalgsavisene fikk en betydelig nedgang kombinert med at internettbruken skyter fart. OFG erfarte ogs\u00e5 dette. Bruken av Frukt.no og Mat.no \u00f8kte med respektive 53 % og 70 % i OFG sin strategi om \u00e5 satse digitalt og definere seg som en innholdsleverand\u00f8r synes derfor \u00e5 v\u00e6re riktig. OFG gjennomf\u00f8rte i 2006 et strategiprosjekt for ytterligere \u00e5 forbedre virkemiddelbruken. Resultatet av prosessen var at man beholdt hovedlinjene i strategien, men at man ytterligere besluttet \u00e5 sikte seg inn mot hva som driver forbrukerens behov, og at OFG skal ta posisjonen som forbrukerens gode hjelper for \u00e5 etablere gode vaner for et h\u00f8yt forbruk av frukt og gr\u00f8nt i hverdagen. Strategien ble dreiet mot at man skal utnytte fokuset p\u00e5 helse, uten at man skal bruke noen pekefinger. Satsningen p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en digital innholdsleverand\u00f8r hvor man utnytter vinn-vinn-samarbeid ble beholdt. OFG sitt markeds- og PR-arbeid har gjennom 2006 spisset seg inn mot de enkelte produktene og deres barrierer for et \u00f8kt forbruk. I all kommunikasjon i 2006 har man lagt til grunn at frukt er snacks og at gr\u00f8nnsaker er hurtigmat. Dette kommer ogs\u00e5 i den nye strategien til \u00e5 bli videref\u00f8rt for MER-prosjektet har hatt en sv\u00e6rt positiv utvikling. I alt 29 s\u00e6rforbund, 14 idrettskretser og 800 idrettsklubber gjennom Norges idrettsforbund har signert avtaler med OFG. MER-modellen f\u00e5r sv\u00e6rt positive tilbakemeldinger, bl.a. gjennom mer enn 450 rapporter som idrettslagene l\u00f8pende legger inn p\u00e5 prosjektweben for MER-prosjektet. I 2006 ble MER-prosjektet ogs\u00e5 videreutviklet med en pilot rettet mot barnehager. Resultatene var sv\u00e6rt positive, og prosjektet er besluttet videref\u00f8rt i Skolefrukt-prosjektet har gjennom 2006 blitt driftet p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere \u00e5r i p\u00e5vente av at regjeringen eventuelt beslutter \u00e5 innf\u00f8re gratis skolefrukt for klasse. 13\n\n\n\n14 OFG utga i 2006 i samarbeid med Frukt- og gr\u00f8nnsaksgrossistenes servicekontor (FGS) og ACNielsen f\u00f8rste utgave av Totaloversikten for frukt og gr\u00f8nnsaker. Totaloversikten skal v\u00e6re en \u00e5rlig utgivelse og har til hensikt \u00e5 gi en objektiv og n\u00f8ytral oversikt over utviklingen av forbruket av frisk(e) frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter i Norge. M\u00e5let er at Totaloversikten skal bli en nyttig oversikt for bransjen, pressen og alle andre som er opptatt av \u00e5 f\u00e5 frem et korrekt bilde av utviklingen av forbruket. Totaloversikten er todelt. Dels gir den oversikt over total tonnasje ut fra grossist de siste ti \u00e5r fordelt p\u00e5 norsk og import. Den andre delen er en oversikt over verdi av frukt og gr\u00f8nnsaker ut av butikk. Denne statistikken er samlet inn av ACNielsen. En avgj\u00f8rende forutseting for god statistikk p\u00e5 frukt og gr\u00f8nnsaker er at alle forretninger f\u00f8lger den samme kodingen. Man f\u00f8lger generelt, for alle varer innen dagligvarehandelen en EAN-koding. EAN-kodingen benyttes ogs\u00e5 for frukt og gr\u00f8nt, men kun for pakkede produkter. For l\u00f8se produkter har man kunnet benytte et internasjonalt kodesystem for frukt og gr\u00f8nt ved navn PLU. Praksisen i benyttelsen av PLU har imidlertid ikke v\u00e6rt konsistent mellom kjedene og det har derfor v\u00e6rt vanskelig \u00e5 lage en oversikt over totalmarkedet. FGS og OFG tok h\u00f8sten 2005 kontakt med ACNielsen for \u00e5 se om det var mulig \u00e5 ta tak i utfordringene for \u00e5 fremskaffe god statistikk p\u00e5 frukt og gr\u00f8nnsaker med basis i PLU og EAN. ACNielsen hadde allerede startet arbeidet med \u00e5 systematisere tall, men de hadde m\u00f8tt noen utfordringer og inviterte derfor at FGS og OFG til \u00e5 delta i kvalitetssikringsarbeidet sammen med AC- Nielsen. Dette har utviklet seg til et godt samarbeid, som bl.a. i tillegg resulterte i utgivelsen av Totalstatistikken og felles deltagelse p\u00e5 seminarer. Det er et \u00f8nske fra alle parter at dette samarbeidet fortsetter i Bidragsyterne til vekst innenfor Total gr\u00f8nnsaker vokste med 566 millioner NOK ut av butikk. POTETER \u00d8VRIGE 22,5 % AGURK 13,8 % TOMAT 12,8 % PAPRIKA 10,0 % SALAT-OG BLADGR\u00d8NNSAKER \u00d8VRIGE 7,8 % GULROT 7,5 % SUKKERERT ISBERGSALAT AVOCADO KEPAL\u00d8K GUL KEPAL\u00d8K R\u00d8D HJERTESALAT RUCCULASALAT PURRE ASPARGES MAIS K\u00c5LROT ASTERIX POTET 3,8 % 3,0 % 2,5 % 2,2 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % Denne grafen viser varegruppene innen gr\u00f8nnsaker sin andel av den totale veksten p\u00e5 566 millioner NOK oppgitt i prosent. Kilde: ACNielsen Scan\\*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 7. januar ,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % Bidragsyterne til vekst innenfor frukt Total frukt vokste med 630 millioner NO K ut av butikk DRUE EPLE 19,3 % 18,8 % APPELSIN 13,4 % BANAN 11,6 % MELON KLEMENTIN 14 5,4 % 9,3 % JORDB\u00c6R 5,2 % NEKTARIN BRINGEB\u00c6R MORELL ANANAS KIWI MANGO 1,8 % 1,6 % 1,5 % 3,1 % 4,0 % 3,7 % Denne grafen viser varegruppene innen gr\u00f8nnsaker sin andel av den totale veksten p\u00e5 566 millioner NOK oppgitt i prosent. Kilde: ACNielsen Scan\\*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 7. januar PLOMME 1,1 % 14 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %\n\n\n\n\n\n16 For f\u00f8rste gang presenteres resultatm\u00e5l for Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker sin informasjons- og markedsf\u00f8ringsvirksomhet overfor forbrukerne. Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker (OFG), Opplysningskontoret for kj\u00f8tt (OFK), Opplysningskontoret for egg og hvitt kj\u00f8tt (OEH) og Opplysningskontoret for Meieriprodukter (OFM) har i fellesskap utviklet et slikt m\u00e5lesystem. Resultatm\u00e5lene er basert p\u00e5 intervjuunders\u00f8kelser blant forbrukere. N\u00e6rmere opplysninger om m\u00e5lemetode, etc., kan f\u00e5s ved hendvendelse til Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker. Opplysningskontorets viktige rolle Opplysningskontoret spiller en helt sentrale rolle som en n\u00f8ytral informat\u00f8r innen frukt og gr\u00f8nt. Figuren til h\u00f8yere viser at opplysningskontoret nyter atskillig st\u00f8rre anseelse blant forbrukerne enn n\u00e6ringens bedrifter. Hele 61 % stoler mest p\u00e5 Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker, bare 5 % stoler mest p\u00e5 frukt- og gr\u00f8nnsaksbedriftene. 10 % kjenner ikke til OFG/frukt.no 8 % vet ikke 5 % stoler mer p\u00e5 frukt- og gr\u00f8nnsaksbedriftene enn OFG 16 % stoler like mye p\u00e5 begge Vi finner tilsvarende resultater for de andre opplysningskontorene: tilliten til opplysnings-kontorene er sv\u00e6rt sterk. Opplysningskontorene fremst\u00e5r som sterke merkevarer p\u00e5 det norske matmarkedet, som det er alle opplysningskontorenes ansvar \u00e5 verne om og videre utvikle. Resultater fra informasjonsvirksomheten 61 % stoler mer p\u00e5 OFG enn frukt- og gr\u00f8nnsaksbedriftene Opplysningskontorets resultater uttrykkes i indekser, der 0 er laveste niv\u00e5 og 100 h\u00f8yeste. Kunnskapen om de tre viktige produktkategoriene er h\u00f8y, spesielt niv\u00e5et for fersk frukt og b\u00e6r og friske gr\u00f8nnsaker. Opplysningskontorets rolle i kunnskapsbyggingen er sterk. En indeks p\u00e5 17,7 (som et gjennomsnitt av de tre kategoriene) betyr at 17,7 % av all kunnskaps\u00f8kning om disse pro-duktkategoriene tilskriver for-brukerne opplysningskontorets virksomhet. Dette er p\u00e5 niv\u00e5 med, eller litt lavere enn for de andre opplysningskontorene, og skyldes f\u00f8rst og fremst poteter. Holdningene til produktkategoriene er sv\u00e6rt sterke og positive. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 opprett-holde dette niv\u00e5et. \u00c5 \u00f8ke fra dette h\u00f8ye niv\u00e5et vil v\u00e6re sv\u00e6rt krevende. Opplysningskontoret skal gjennom sin virksomhet skape forbrukslyst. Og det gj\u00f8r det. En indeks p\u00e5 33,8 betyr at 33,8 % av all endring i forbrukslyst tilskrives Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt. Dette er et sv\u00e6rt godt resultat, og spesielt for poteter. Resultatene fra de andre opplysningskontorene viser at det er en klar sammenheng mellom medieinnsats og opplysningskontorenes betydning for forbruk. 16\n\n\n\n17 OFG sin posisjon som en objektiv og troverdig kommunikator for frukt og gr\u00f8nnsaker er sterk hos den redaksjonelle pressen. Man har gjennom mange \u00e5r hatt et sv\u00e6rt h\u00f8yt antall redaksjonelle samarbeid pr. \u00e5r, og dette har ytterligere blitt styrket for Man har i 2006 omtrent ikke hatt en dag uten at mediene har hatt kostholdsrelaterte temaer p\u00e5 dagsorden. Frukt og gr\u00f8nnsaker har en unik posisjon i s\u00e5 m\u00e5te. Det kan ofte v\u00e6re sterk uenighet omkring hvordan man skal angripe de store kostholdsutfordringene, men en ting er alle enige i og det er at forbruket av frukt og gr\u00f8nt b\u00f8r \u00f8kes. Dette avspeiler ogs\u00e5 medienes sterke interesse i \u00e5 samarbeide med OFG om \u00e5 fremskaffe tekst og bilder om produkter, tilberedningsm\u00e5ter, effekter, etc. OFG sin strategi p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en innholdsleverand\u00f8r ser ut til \u00e5 v\u00e6re et riktig valg da det muliggj\u00f8r fleksibilitet i kommunikasjonen inn mot hvert enkelt medie. OFG tilstreber \u00e5 bli referert i de redaksjonelle samarbeidene man inng\u00e5r. Det er likevel mange som benytter seg av OFG sitt innhold uten \u00e5 nevne at vi st\u00e5r bak. OFG har valgt \u00e5 ha en pragmatisk holdning til dette, da det til syvende og sist er budskapet om frukt og gr\u00f8nnsaker som er det viktigste. OFG benytter Retriever som samarbeidspartner for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan kommunikasjonen g\u00e5r inn i de redaksjonelle mediene (papir, web og eter. Kul\u00f8rt ukepresse blir ikke fanget opp). I 2006 hadde OFG i alt 318 oppslag hvor 72 % var p\u00e5 internett og 28 % i papiraviser. 17\n\n\n\n18 Frukt og Gr\u00f8nt Forum er et \u00e5rlig bransjeforum for kategorien frukt og gr\u00f8nnsaker. \u00c5rets arrangement ble holdt p\u00e5 UBC Ullev\u00e5l Stadion 3. oktober. Temaet for \u00e5rets arrangement var: Forbruket av frukt og gr\u00f8nnsaker \u00f8ker, men vil trenden fortsette? Helseargumentasjon er en av de sterkeste driverne for \u00f8kt forbruk av frukt og gr\u00f8nnsaker, men utnytter frukt og gr\u00f8ntbransjen mulighetene? Produsentene av Functional Food lykkes med \u00e5 bruke helse som et gjennomg\u00e5ende argument i sin kommunikasjon. Hva kan vi l\u00e6re? Med all fokus i media og tilbakemeldinger fra bransjen vurderes arrangementet til \u00e5 ha v\u00e6rt utbytterikt og en suksess. \u00c5rets foredragsholdere: Anne B\u00f8hle Gjerset, AC Nielsen Professor Finn M\u00e5ge, Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap (UMB), \u00c5s G\u00f6ran Roos, Managing Director, Intellectual Capital Services Ltd., UK Morten Strunge Meyer, prosjektsjef, 6 om dagen-kampanjen og Kr\u00e6ftens Bek\u00e6mpelse i Danmark Pernilla Siberg Nakken, Tine Svein Bergheim, Norges Cykleforbund Robert Ulmann, daglig leder, Kanvas Guttorm Rebnes, OFG Frukt og Gr\u00f8nt Forum 2006 ble avholdt 3. oktober. Frukt og Gr\u00f8nt Forum er etablert som en \u00e5rlig konferanse som setter fokus p\u00e5 strategisk viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for frukt- og gr\u00f8ntkategorien. Frukt og Gr\u00f8nt Forum 2006 var det fjerde i rekken. 18\n\n\n20 Ukepresse OFG har totalt samarbeidet om 206 helsider i Oppslagene i de forskjellige ukebladene har v\u00e6rt over produkter som hodek\u00e5l, gulrot, l\u00f8k, poteter, tomat, salater, asparges, sopp, jordb\u00e6r, bringeb\u00e6r, epler, m.m. Videre har det blitt gjennomf\u00f8rt samarbeider over temaene matsalater, smoothies, gr\u00f8nne wokfristelser, frukt/b\u00e6rkaker, gr\u00f8nne supper, den lette sommermaten, julemat, m.m. OFGs Fruktfest-konsept har ogs\u00e5 v\u00e6rt tema, bl.a. i bladet Glad i Mat. Felles for oppslagene har i ukepressen er at de i hovedsak retter seg inn mot hverdagsmat som det er enkelt \u00e5 lage. Radio Totalt har OFG deltatt i 98 radioprogrammer i Stort oppslag i Glad i Mat. Innslagene p\u00e5 lokal-, regional- og riksradio har v\u00e6rt rettet inn mot \u00e5rstidens produkter, markedssituasjonen og h\u00f8ytidene. Det har i tillegg blitt produsert stoff med bakgrunn fra presseturer, pressekonferanser, utsendte pressemeldinger og stoff som har v\u00e6rt lagt ut p\u00e5 frukt.no. TV OFG har deltatt i 11 TV-programmer i Frukt og gr\u00f8nt er godt stoff for TV-kanalene. TV-kanalene har v\u00e6rt sterkt motivert til \u00e5 fronte ulike innslag der frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter er fokusert. OFG har i 2006 bl.a. deltatt i NRK Dagsrevyens hovedsending, Frokost TV-programmer ognrks P\u00e5ske og Julen\u00f8tter. Temaene for innslagene har v\u00e6rt forbruks\u00f8kningen av frukt og gr\u00f8nt, uttalelser om trendene videre, og om enkeltprodukter opp mot de aktuelle sesongene. Eksempler p\u00e5 samarbeid med ukepressen gjennom\n\n\n\n21 Pressemeldinger og nyhetsbrev Totalt har det blitt sendt ut 16 pressemeldinger og 10 nyhetsbrev til presse og bransje. Pressemeldingene har fulgt de skiftende sesongene, men har ogs\u00e5 fanget opp trender og nyheter generelt, samt fulgt opp presseturer og pressearrangementer gjennom \u00e5ret. OFG har p\u00e5 samme m\u00e5te som i 2005 sendt ut nyhetsbrev til pressen og bransjen i hele Som tidligere har tilbakemeldingene v\u00e6rt sv\u00e6rt positive. Pressearrangementer OFG gjennomf\u00f8rte i juni en pressekonferanse p\u00e5 restaurant Bagatelle over temaet Ferskpotet. Konseptet Ferskpotet er tatt frem i samarbeid med bransjen med utgangspunkt i at man \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte frem de f\u00f8rste norske potetene p\u00e5 samme m\u00e5te som man har gjort i Frankrike, Sverige, Danmark, p\u00e5 Jersey, etc. Man har valgt \u00e5 bruke navnet Ferskpotet til forskjell fra nypoteter, da nypoteter er tilgjengelige store deler av \u00e5ret. De skal v\u00e6re et varsel p\u00e5 at n\u00e5 er sommeren her, en \u00e5pning av den norske sesongen for norske frukt, gr\u00f8nnsaker og poteter, og et navn som signaliserer kvalitet, uts\u00f8kt smak og ikke minst stolthet. Det kommer til \u00e5 bli lagt opp til at lignende pressekonferanser over temaet Ferskpotet blir arrangert hvert \u00e5r. Et ambisi\u00f8st m\u00e5l p\u00e5 sikt, riktignok ikke i samme omfang, kan v\u00e6re at man klarer \u00e5 bygge et konsept rundt Ferskpotet som franskmennene har klart p\u00e5 vin med sin Beaujolais Nouveau. Kvalitet er et avgj\u00f8rende stikkord. Kvalitet er den aller viktigste driveren for \u00e5 f\u00e5 oss forbrukere til \u00e5 spise mer frisk(e) frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter. Det er derfor spennende \u00e5 holde en lansering av \u00e5rets Ferskpotet p\u00e5 Bagatelle og i samarbeid med Eivind Hellstr\u00f8m. En mann som gjennom hele sin karriere har v\u00e6rt kompromissl\u00f8s i forhold til sin vurdering av kvaliteten p\u00e5 r\u00e5varene. I oktober arrangerte OFG sammen med Eksportutvalget for fisk et felles pressearrangement p\u00e5 Restaurant Det Gamle R\u00e5dhus over tema Lutefisk og Potet. Det var en stor oppslutning fra pressens side. Ellers var OFG med p\u00e5 \u00e5 arrangere oppskriftskonkurranse for barn i anledning \u00e5rets Matfestival i Oslo i juni, id\u00e9dugnad om mattrender med pressen, Smakens uke med Landbruks og matdepartementet og Den franske ambassade, og pressetur til Senja i anledning lanseringen av Midnattsolpoteten. Samtlige arrangementer har gitt en god pressedekning i dags-, fag- og ukepresse, radio og TV. Landbruks og matministeren sammen med den franske ambassad\u00f8ren og barn fra Rusel\u00f8kka skole og den franske skolen ved \u00e5pningen av Smakens uke Oppslag etter pressekonferansen p\u00e5 Ferskpotet. 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9383a18-e800-41b4-8966-c4a8087a4f60"} {"url": "http://www.avipro.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:21Z", "text": "### SMARTHUS\n\nF\u00e5 et moderne hjem med styring av alt fra lys og varme til overv\u00e5king, alarm, lyd og bilde. Vi er i gruppen ledende p\u00e5 installasjoner av smarthusl\u00f8sninger, b\u00e5de til nye og eksisterende boliger.\n\n\n\n### ET ENKELT VALG\n\nEnten du skal ha stereo eller surround anlegg, m\u00e5 du ha h\u00f8yttalere. Det vanlige her er \u00e5 ha store gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere, eller stativh\u00f8yttalere. De siste \u00e5rene har det ogs\u00e5 kommet en del satellitt h\u00f8yttalere med spinkel d\u00e5rlig lyd. Vi kan levere god lyd som ikke syns og som ikke tar gulvplass, men som spiller tiln\u00e6rmet like bra som en gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere. Valget b\u00f8r v\u00e6re enkelt\\! Les mer om v\u00e5re in-wall h\u00f8yttalere her.\n\n\n\n### BEST P\u00c5 SERVICE\n\nVi skal til enhver tid oppleves som den beste p\u00e5 service, slik at v\u00e5re kunder alltid vil anbefale oss. \nDette er et av de t\u00f8ffeste m\u00e5l en bedrift kan sette seg og kan kun oppn\u00e5s ved \u00e5 jobbe tett med deg som kunde. Det vil si at fra f\u00f8rste kontakt m\u00e5 vi sette s\u00e5 h\u00f8ye krav til v\u00e5r egen kunnskap at vi klarer \u00e5 informere nok til at du som kunde kan ta en riktig avgj\u00f8relse.\n\n\n\n#### INSTALLASJON AV DITT UTSTYR\n\n - Mange ganger kan det \u00e5 koble opp sitt nye utstyr vise seg \u00e5 v\u00e6re vanskeligere enn hva en f\u00f8rst hadde sett for seg. vi kan hjelpe til med alle typer installasjoner, uansett om produktet er kj\u00f8pt gjennom oss eller ikke.\n#### NETTVERKSOPPSET\n\n### REFERANSER\n\nVi legger fortl\u00f8pende ut arbeider vi har utf\u00f8rt eller prosjekter vi jobber med. Sm\u00e5 og store jobber deles, samt tilbakemeldinger fra v\u00e5re kunder.\n\n \n### AVIPRO AS er en total leverand\u00f8r av lyd og bilde tjenester. Du trenger ingen andre, vi gj\u00f8r alt fra \u00e5 strekke kabler, koble det tekniske, henge oppp, montere, tune, l\u00e6re opp. Alt du trenger for en problemfri underholdningshverdag.\n\nDet er masse \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 benytte en leverand\u00f8r til alle dine elektroniske behov.\n\n### HVORFOR AVIPRO\n\n\n\nAudio Video Installat\u00f8ren - Profesjonelle l\u00f8sninger for b\u00e5de privat, bedrift og det offentlige \nVi installerer l\u00f8sningene du vil ha.\n\nv\u00e5rt m\u00e5l er ganske enkelt \u00e5 bli best p\u00e5 Audio video installasjoner, derfor kan du f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at vi leverer.\n\nSom en del av en st\u00f8rre gruppe har vi kunnskap til \u00e5 levere deg alle produkter fra start til m\u00e5l.\n\n### V\u00c5RE TJENESTER\n\nInstallasjon privat\n\nVi installerer lyd og bilde i b\u00e5de nye og gamle boliger. \nSkal du bygge nytt eller totalrenovere m\u00e5 du ta oss med p\u00e5 planleggingen slik at kabler og h\u00f8yttalere kan intergreres s\u00e5 godt som mulig.\n\nM\u00f8terom med projektor og lydanlegg.\n\nVi leverer komplette m\u00f8terom med projektor og lydanlegg for alle typer fremvisninger.\n\nVideokonferanse\n\nVi lever videokonferanse l\u00f8sninger for sm\u00e5 og store bedrifter\n\nVi vil i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av 2015 komme med flere ny produkter innen videokonferanse, men allerede n\u00e5 kan vi dekke de aller fleste behov innen videokonferanse.\n\nVi gir din butikk det lille ekstra.\n\nKundene dine setter pris p\u00e5 at vi har gjort en jobb, det gj\u00f8r at de kan benytte lenger tid i butikken noe som kan bety \u00f8kt salg. Om du bare skal ha forsiktig bakgrunns musikk, utend\u00f8rsh\u00f8yttalere for \u00e5 tiltrekke seg oppmerksomhet, eller om du skal ha en videovegg, vi kan hjelpe deg.\n\nLyd og bilde installasjon i treningssenter..\n\nPA anlegg til spinningrommet, TV installasjoner, lyd innfelt i taket p\u00e5 styrkehallen. Samme hva behovet er ta kontakt med oss.\n\n\n\n###### **Johnny Baardsen**Daglig leder\n\n> Hei og takk for at du benytter v\u00e5re websider. vi har fors\u00f8kt \u00e5 bygge sidene slik at du kan finne nyttig informasjon om oss, hva vi kan hjelpe deg med og ikke minst har vi lagt mye jobb i \u00e5 presentere v\u00e5re produkter slik at du kan l\u00e6re s\u00e5 mye som mulig.\n\n### Arbeidsprosessen**i 3 steg**\n\nProsessen med \u00e5 hjelpe deg som kunde fra et behov til ferdig produkt kan deles inn i tre hovedpunkter. Vi fors\u00f8ker her enkelt \u00e5 forklare de tre stegene vi tar deg igjennom.\n\n\n\n### Planlegging/strategi\n\nVi g\u00e5r igjennom dine \u00f8nsker og gj\u00f8r en f\u00f8rste vurdering av behov. Sammen enes vi om en l\u00f8sning som vil dekke ditt behov.\n\n\n\n### Produkt/installasjon\n\nBefaring og siste kartlegging av prosjektet. Vi bestiller og klargj\u00f8r dine produkter. Installasjonen planlegges.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04df9311-ae4d-4c12-ab53-e35787664a25"} {"url": "http://www.okokrim.no/paataleavgjoerelse-i-deler-av-store-norske-saken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:27Z", "text": "# P\u00e5taleavgj\u00f8relse i deler av Store Norske-saken\n\nSist oppdatert 01.07.2011\n\nDet er truffet p\u00e5talevedtak i deler av Store Norske-saken, og \u00d8KOKRIM mener det er grunnlag for \u00e5 rette straffansvar mot tidligere administrerende direkt\u00f8r i selskapet. P\u00e5talevedtaket omfatter et tilfelle av grov korrupsjon ved at han ved fire anledninger har mottatt overf\u00f8ringer p\u00e5 til sammen ca. 4 000 000 norske kroner fra Store Norskes leverand\u00f8r Jebsen.\n\nTidligere administrerende direkt\u00f8r har avgitt en uforbeholden tilst\u00e5else, og saken vil behandles som en tilst\u00e5elsessak. \u00d8vrige forhold er henlagt etter bevisets stilling.\n\nDet er reist tiltale mot Kristian Jebsens Rederi AS, som skipet kull for Store Norske, for grov korrupsjon.\n\nI sakskomplekset har ogs\u00e5 Leonard Nielsen & S\u00f8nner AS, samt personer i selskapet v\u00e6rt siktet. For samtlige er alle forhold henlagt etter bevisets stilling.\n\nP\u00e5talevedtaket omfatter ikke siktelsen mot en tidligere konsulent i Store Norske. Denne delen av saken er ikke ferdigbehandlet. For \u00f8vrig er sakskomplekset avgjort.\n\n*Kontaktperson i \u00d8KOKRIM: f\u00f8rstestatsadvokat B\u00e5rd Thorsen, tlf. 414 54 172.*\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aa7d26c-8e0b-49c0-a295-093abd95b8cb"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Vil-vare-borgermester_-ikke-gatebokser-61941b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:58Z", "text": "# \\- Vil v\u00e6re borgermester, ikke gatebokser\n\nHerman Friele er lite lysten p\u00e5 nye debatter mot byr\u00e5dsleder Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen. - Jeg vil v\u00e6re borgermester, ikke gatebokser, sier Friele.\n\nKari Pedersen,\n\nDagen etter den f\u00f8rste duellen mellom de to ergrer Friele seg over at jernteppet skulle senke seg da programlederen i NRK spurte hvor H\u00f8yre vil kutte:\n\n\u2014 Helt \u00e6rlig: Jeg er opptatt av \u00e5 bygge, ikke kutte. Derfor kom sp\u00f8rsm\u00e5let om kutting bardus p\u00e5 meg. Verdiskaping er n\u00f8kkelen til \u00e5 kunne l\u00f8se andre oppgaver i samfunnet som \u00e5 drive skole og helsestell.\n\n\u2014 Betyr det at du mener kommunens utgifter holder riktig niv\u00e5?\n\n\u2014 Nei, kommunen har ganske sikkert un\u00f8dvendige utgifter.\n\n\u2014 Hvor skal da kommunen spare?\n\n\u2014 Alle som kommer inn i en bedrift og ser den med nye \u00f8yne, oppdager alltid andre muligheter. Slik er det ogs\u00e5 med kommunen. Her handler det om \u00e5 snu p\u00e5 hver stein. For Ap som har sittet med makten i 16 \u00e5r, er det vanskelig.\n\n\u2014 Har du eksempler p\u00e5 hvor det kan kuttes i kommunen?\n\n\u2014 Bergen holder seg for eksempel med byantikvar, noe som koster fem millioner i \u00e5ret. Hvorfor skal vi det n\u00e5r alt likevel styres fra riksantikvaren?\n\nKommunen har mange un\u00f8dvendige niv\u00e5er. Jeg tror for eksempel mye kan spares ved \u00e5 restrukturere bydelene.\n\n\u2014 N\u00e5r f\u00e5r vi oppleve deg i en lang og grundig debatt med Str\u00f8m-Erichsen. Den f\u00f8rste ble jo bare en forsiktig smakebit?\n\n\u2014 Jeg vil ikke bli en s\u00e5nn der gatebokser. Vi har forskjellige roller. Byr\u00e5dslederen har en praktisk styrende jobb. Ordf\u00f8reren skal ha en ledende, samordnende, brobyggende funksjon. Jo mer jeg gir meg ut p\u00e5 gateboksing, jo mer taper jeg muligheten til \u00e5 bli en borgermester for Bergen. Og jeg mener helt objektiv at jeg er den som i dag er best egnet til \u00e5 bli en slik borgermester.\n\nSier ordf\u00f8rerkandidat Herman Friele.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f11e487-fb5e-444b-9e52-c9ee97e42328"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Etterlatte-har-ikke-krav-pa-hevn-35243b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:15Z", "text": "# \\\u00abEtterlatte har ikke krav p\u00e5 hevn\\\u00bb\n\nFinn Bj\u00f8rn T\u00f8nder,\n\n12.nov.2002 06:00\n\n - Det h\u00f8rer et primitivt samfunn til \u00e5 la hevntanken v\u00e6re en del av strafferetten. De etterlatte kan ikke ha krav p\u00e5 hevn etter situasjoner der vi snakker om s\u00e5kalt menneskelig svikt.\n\nDet sier jussprofessor Kai Kr\u00fcger ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende, etter at Sleipner-dommen foreligger.\n\nKr\u00fcger er ikke strafferettsekspert, men har helt siden han for 30 \u00e5r siden var sj\u00f8rettsjurist, ansatt ved Nordisk Institutt for Sj\u00f8rett i Oslo, tatt til orde for at det er urimelig \u00e5 straffeforf\u00f8lge enkeltpersoner etter katastrofer som for eksempel Sleipner-ulykken. Det trass i at det kan bevises at tjenestemenn har gjort s\u00e5kalte menneskelige feil.\n\n\u2014 Jeg har alltid ment at vi m\u00e5 klargj\u00f8re hva vi \u00f8nsker med disse straffehjemlene som har v\u00e6rt benyttet i Sleipner-saken. Hvilken hensikt har det \u00e5 straffe etter at det er beg\u00e5tt menneskelige feil p\u00e5 broen av et skip? Vi gj\u00f8r alle feil i jobben. F\u00f8r eller senere. Men blir sikkerheten til sj\u00f8s bedre av at sj\u00f8folkene vet at de kan bli straffet for \u00e5 beg\u00e5 s\u00e5kalte menneskelige feil i en stresset situasjon? Jeg tviler sterkt p\u00e5 det, og ser helst at slike straffebestemmelser m\u00e5 bort fra lovverket, sier Kai Kr\u00fcger til Bergens Tidende.\n\n**F\u00e5r st\u00f8tte i dommen**\n\n\u2014 Jeg uttaler meg p\u00e5 prinsipielt grunnlag og vil ikke g\u00e5 konkret inn i Sleipner-saken s\u00e5 lenge dommen enn\u00e5 ikke er rettskraftig. Men slik jeg ser det har domstolen resonnert slik jeg gj\u00f8r. Rettspolitisk er det derfor viktig n\u00e5 \u00e5 diskutere dette videre, sier professor Kr\u00fcger til BT.\n\n\u2014 Men mange menneskeliv har g\u00e5tt tapt etter at det er sl\u00e5tt fast at kapteinen har sviktet. Hva med folks rettsoppfatning n\u00e5 da ingen blir straffet?\n\n\u2014 Personlig har jeg alltid ment at hevntanken i strafferettspleien h\u00f8rer et primitivt samfunn til. Det er stor forskjell p\u00e5 menneskelig svikt \u00e0 la det som skjedde p\u00e5 Sleipner, og p\u00e5 sj\u00f8folk som f\u00f8rer ferger i beruset tilstand. Sistnevnte kategori h\u00f8rer til i strafferetten. Men etter min mening ville det v\u00e6re ille om p\u00e5r\u00f8rende skal ha krav p\u00e5 hevn i saker der en person rett og slett har beg\u00e5tt en menneskelig feil. Alle vil f\u00f8r eller senere gj\u00f8re feil i jobben sin. Skal de da straffes? Jeg mener nei, sier professor Kr\u00fcger.\n\n\u2014 Synes du ogs\u00e5 det er riktig at HSD blir frifunnet etter Sleipner-ulykken?\n\n\u2014 Dommen sl\u00e5r fast at rederiet ikke har gjort feil. Og da er det helt uinteressant \u00e5 kommentere det. Uansett hva vi m\u00e5tte mene s\u00e5 er det domstolen som har hatt anledning til \u00e5 sette seg best inn i dette. Og retten sier at HSD ikke kan lastes, sier professor Kr\u00fcger.\n\n**Vil ha strengere lover**\n\nProfessor Erik R\u00f8s\u00e6g ved Nordisk Institutt for Sj\u00f8rett i Oslo sier i en kommentar til Sleipner-dommen at han er overrasket over utfallet.\n\n\u2014 Det virker p\u00e5 meg som at retten har lagt et mildt aktsomhetskrav til grunn. At det som skjedde p\u00e5 broen ikke skulle overskride strafferettsbestemmelsene overrasker meg. Hvis det er snakk om sm\u00e5 navigasjonsmarginer g\u00e5r alts\u00e5 skipsf\u00f8reren fri. Men kapteinen skal ikke navigere slik at det blir sm\u00e5 marginer, sier R\u00f8s\u00e6g til Bergens Tidende.\n\nOm frifinnelsen av rederiet sier professoren: - Retten har blant annet lagt vekt p\u00e5 Sj\u00f8fartsdirektoratets godkjenninger. Etter min mening har dommen lagt altfor stor vekt p\u00e5 det. Hvis dette blir st\u00e5ende m\u00e5 man etter mitt skj\u00f8nn endre reglene. Vi kan bare ikke leve med at slike ulykker skjer. Og for \u00e5 unng\u00e5 det kan mye tyde p\u00e5 at vi m\u00e5 innf\u00f8re nye straffebestemmelser, sier R\u00f8s\u00e6g.\n\n\u2014 Har du en kommentar til professor Kr\u00fcgers utspill?\n\n\u2014 Jeg er enig i at p\u00e5r\u00f8rende ikke b\u00f8r ha krav p\u00e5 hevn etter norsk lov. Og det kan godt stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om det er riktig \u00e5 straffe noen etter menneskelig svikt. Jeg har sansen for slik argumentasjon. Men etter dommen i g\u00e5r m\u00e5 vi forholde oss til de straffebestemmelsene som gjelder i dag. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let om aktsomhetsnormen etter loven er trukket riktig i dommen. Er den det b\u00f8r straffeloven endres, sier R\u00f8s\u00e6g.\n\n\u2014 For meg er det ikke viktig at hoder ruller, men at det klargj\u00f8res hva som er akseptabelt niv\u00e5 for uaktsomhet, sier R\u00f8s\u00e6g.\n\n\n\nFORN\u00d8YD: Jussprofessor Kai Kr\u00fcger er forn\u00f8yd med at kapteinen p\u00e5 \u00abSleipner\u00bb ikke blir straffet for menneskelig svikt. - Heldigvis er det ikke slik at strafferetten gir de etterlatte krav p\u00e5 hevn. Slikt h\u00f8rer primitive samfunn til, sier Kr\u00fcger. FOTO: GIDSKE STARK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05ce6e3-a330-4e5c-b48b-4586946f7309"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Farlig-tett-maling-370628b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:56Z", "text": "# Farlig tett maling\n\n\\martin Gray \\<\n\nForf\\>dag W. Grundseth (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:28\n\nPublisert: 10.jan.2007 00:13\n\n - \n \n Da bygningen i Seilduksgata 14 skulle pusses opp raste all murpussen av, til g\u00e5rdeierens store overraskelse. - Det skulle ikke mye til. Det er helt feil materialer som er brukt her tidligere, sier Andr\u00e9 Korsaksel. FOTO: DAG W. GRUNDSETH \n\nMurg\u00e5rder landet rundt g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Oppussing og rehabilitering med feil type materialer gj\u00f8r de fleste murg\u00e5rdene til feller.\n\nEn 31 \u00e5r gammel kvinne omkom av skadene hun fikk etter at teglstein og murpuss raste ut av en gammel murg\u00e5rd i Trondheimsveien s\u00f8ndag kveld.\u2014 Det er mange steder i byen hvor det ikke skal s\u00e5 mye til f\u00f8r deler av fasaden faller ned, sier Andr\u00e9 Korsaksel. Han er antikvar med ansvar for teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Han st\u00e5r utenfor gulbrun byg\u00e5rd i Seilduksgata 8 p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Murpussen sl\u00e5r sprekker, langs nedl\u00f8psrennene har \u00e5rtier med lekkasjer satt tydelige spor, og over et vindu i annen etasje er det digre sprekker i ornamentet.- Det skal ikke s\u00e5 mye til for at den kommer ned. Jeg hadde ikke f\u00f8lt meg helt trygg her, sier han. 50 meter lenger bort er en annen fasade dekket av stillas og presenninger. Da g\u00e5rdeieren gikk i gang med rehabiliteringen raste murpussen p\u00e5 hele fasaden. N\u00e5 skinner den nakne teglsteinen p\u00e5 undersiden av presenningen.\n\n## Feil vedlikehold.\n\nRundt Birkelunden p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka st\u00e5r de gamle murg\u00e5rdene tett i tett. De har overlevd over 100 \u00e5r med v\u00e6r og vind og flere forslag om \u00e5 jevne hele omr\u00e5det med jorden. Men n\u00e5 trues de av en annen fare: Feil vedlikehold. Og d\u00e5rlig vedlikehold.- De aller fleste murbygninger har feil materialer i murpuss og malingslag og vil gi problemer etter hvert, sier Korsaksel. Det er vann og fuktighet som er problemet. - Vi mener at murbygninger er gode - de er solide og fleksible. Men de er ogs\u00e5 s\u00e5rbare. Manglende og feil vedlikehold skaper store problemer etter hvert. Men dersom murg\u00e5rdene vedlikeholdes riktig vil de vare i flere hundre \u00e5r til, sier han.\n\n## Potte tett.\n\nMens bygningene ble bygget for \u00e5 puste og bevege seg p\u00e5 ust\u00f8tt leirunderlag, er de gjennom \u00e5rtier blitt pusset opp med stiv murpuss som ikke beveger seg med bygningen (og deretter sprekker) og potte tett maling, som ikke slipper fuktighet ut. I tillegg bygger vi om loftet til leiligheter, slurver med beslagene og lager takterrasser uten tett membran.\n\n## En saus.\n\nVi isolerer bygningene p\u00e5 innsiden, og veggene f\u00e5r aldri mulighet til \u00e5 t\u00f8rke. Soppen vokser i veggen, malingen og pussen slipper p\u00e5 utsiden. - De aller fleste murg\u00e5rder er sauset inn i akryl og andre uegnede malingstyper. F\u00f8r eller senere f\u00e5r g\u00e5rdeierne problemer, advarer Korsaksel. Byantikvaren pr\u00f8ver etter beste evne \u00e5 informere om hva som er de riktige metodene n\u00e5r bygninger skal rehabiliteres eller males, men n\u00e5r ikke alltid frem. \u00c5 velge kalkmaling fremfor akryl koster mer. Og ikke alle malere har kunnskap nok til \u00e5 anbefale riktig l\u00f8sning heller.Antikvaren ansl\u00e5r at bare 1 prosent av murg\u00e5rdene i hovedstaden har kalkpuss og er malt med en tidsriktig og vedlikeholdsriktig kalkmaling.\n\n\n\nVann er bygningenes verste fiende. I Seilduksgata 8 har vannet i \u00e5revis rent nedover veggen og for\u00e5rsaket store skader, mener Andr\u00e9 Korsaksel.\n\nDAG W. GRUNDSETH\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46e9b8af-8c4c-4ad5-b142-eda403ae9aa1"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/goliat-har-tapt-en-halv-milliard-1.13127667", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:48Z", "text": " - \\#NRKBjeff\n\n9\\. september 2016 kl. 13:06\n\n## Goliat har tapt en halv milliard\n\nOljeselskapene Eni og Statoil har g\u00e5tt glipp av inntekter p\u00e5 en halv milliard etter to ukers sikkerhetsstans p\u00e5 Goliat, if\u00f8lge Aftenbladet. F\u00f8r milliardinntektene igjen kan str\u00f8mme inn fra oljeproduksjonen i Barentshavet, m\u00e5 Eni Norge overbevise Petroleumstilsynet om at Goliat-plattformen kan produsere \u2013 uten \u00e5 sette liv og helse i fare.\n\n\n\n\n\n## Trump vil avbestille nye presidentfly\n\n\n\n## Kommer med budsjett som kan felle Sametingets \u00abregjering\u00bb\n\nOnsdag vil Arbeiderpartiet sammen med flere andre partier fremme budsjettforslaget som kan bety maktskifte p\u00e5 Sametinget.\n\nAv Carl-G\u00f8ran Larsson, Nils John Porsanger og Tor Emil Schanche\n\n\n\n## Norges datatrafikk kan g\u00e5 gjennom Russland\n\nFinske politikere vil ha en direkte nettforbindelse mellom Norge, Russland og Asia. Men er dataene v\u00e5re trygge dersom de g\u00e5r gjennom Russland?\n\nAv Ida Karine Gullvik og Andrea Lindquist\n\n\n\n## M\u00e5 bruke millioner p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le str\u00f8m verdt 300.000 kroner\n\nOrdf\u00f8reren i Tana g\u00e5r hardt ut mot p\u00e5legget om \u00e5 installere m\u00e5lere p\u00e5 veilysanlegg: \u2013 Det virker som de skal m\u00e5le bare fordi de synes det er morsomt \u00e5 m\u00e5le.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c99fcab-0ce0-4fdb-82f5-f65eb79a7093"} {"url": "http://graabekkasbokblogg.blogspot.com/2012/10/boktema-hos-anette-mitt-siste-bok-kjp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:59Z", "text": "## torsdag 11. oktober 2012\n\n\n\nFoto: Anettesbokboble\n\n \nIdag vil Anette i \"Boktema hos Anette\" vite hvilke bok eller b\u00f8ker vi har kj\u00f8pt i det siste. Har du lyst \u00e5 se andres bok kj\u00f8p eller v\u00e6re med \u00e5 delta \u00e5 fortelle om dine\u00a0nye innkj\u00f8p? Da er det bare \u00e5 bes\u00f8ke denne bloggen:\u00a0Anettesbokboble.\n\n \nHar v\u00e6rt utrolig flink i det siste og ikke kj\u00f8pt nesten noen b\u00f8ker i forrige\u00a0m\u00e5ned. Endte opp med bare to stykker. Billige var de ogs\u00e5. Jeg har ikke kj\u00f8pt en eneste bok denne m\u00e5neden heller forel\u00f8pig. Pengene har stort sett g\u00e5tt til skoleb\u00f8ker og sparemodusen er inntatt. M\u00e5 jo ha litt penger til julegaver ogs\u00e5 etterhvert. Begge b\u00f8kene kj\u00f8pte jeg p\u00e5 impuls. \"Utvalgte emner i katastrofefysikk\" av Marisha Pessl kj\u00f8pte jeg p\u00e5 en bruktbutikk jeg stakk innom for bare ca 25 kr. Lurer p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 lese den, nydelig forside har den ihvertfall? Var innom bokkafeen Bookstars som nylig har \u00e5pnet her i Trondheim. Innom der fant jeg en pocket bok jeg har hatt lyst \u00e5 lese lenge \"Jane Eyre\" av Charlotte Bront\u00eb til bare ca 150 lappen.\u00a0S\u00e5 den skal jeg snart kose meg stort med.\u00a0\u00a0\n\n \n\n\n \nHa en herlig torsdag\\!\n\n \n\n\n17.53 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anette11. oktober 2012 kl. 18.01\n \n Ordentlige bokkupp dette her\\! De blir nok herlige \u00e5 ta fram p\u00e5 m\u00f8rke h\u00f8stkvelder ;)\n \n2. \n \n Beathesbokhylle11. oktober 2012 kl. 19.21\n \n F\u00f8r jeg klarte \u00e5 scrolle meg ned(Har en gammel pc som synger p\u00e5 siste verset og jobber veldig treeeeegt)s\u00e5 h\u00e5pet jeg at du hadde med bilde av forsidene p\u00e5 b\u00f8kene og det hadde du,nydelig\\!Du er flink som klarer \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 standhaftig,er litt inn i \"sparemodus til jul\" jeg ogs\u00e5 (hvertfall etter kj\u00f8pet i g\u00e5r)og har planer om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde meg til jul.\n \n3. \n \n Melusine11. oktober 2012 kl. 19.56\n \n For \u00e5 v\u00e6re flink har du i alle fall skaffet deg to gode b\u00f8ker ser det ut til\\! Jane Eyre holder jeg p\u00e5 med, skj\u00f8nt det blir lite lesing i den for tiden. Den ligger i vesken og blir tatt frem s\u00e5nn innimellom. Ellers er jeg enig i at den andre har en tiltalende forside, skj\u00f8nner godt at du kj\u00f8pte den\\!\n \n## Isabella\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3196774-822d-4a4c-b57d-ade883aa6cca"} {"url": "http://docplayer.me/4045591-Veileder-om-lovbestemte-lonns-og-arbeidsvilkar-pa-byggeplassen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:25Z", "text": "\n\n\n\n6 p\u00e5seplikt i kontraktskjeden Forskriftens 6, siste avsnitt, sl\u00e5r fast: Hvem har p\u00e5seplikt? Forskriftens 6, f\u00f8rste og annet avsnitt, sl\u00e5r fast: 6 6 \u00abHovedleverand\u00f8r \u00abP\u00e5seplikt inneb\u00e6rer at det skal iverksettes systemer og rutiner for \u00e5 unders\u00f8ke og om n\u00f8dvendig f\u00f8lge opp at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves. P\u00e5seplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av allmenngj\u00f8ringsforskrifter, og at dette f\u00f8lges opp gjennom innhenting av dokumentasjon p\u00e5 arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\u00bb skal p\u00e5se at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos virksomhetens underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Bestiller har en tilsvarende p\u00e5seplikt overfor sine leverand\u00f8rer i tilfeller der det ikke benyttes underleverand\u00f8rer. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver n\u00e6ringsvirksomhet.\u00bb P\u00e5seplikten gjelder for alt arbeid i kontraktskjeden som omfattes av allmenngj\u00f8ringsforskriftene. Eksempel p\u00e5 kontraktsbestemmelser er tatt inn i Vedlegg 6 pkt. 1. System og rutiner Hvilke \u00absystemer og rutiner\u00bb som skal iverksettes er ikke tydelig definert i forskriften bortsett fra eksemplet med kontraktsbestemmelser. I veiledningen til forskriften uttaler departementet: \u00abDet \u00e5pnes imidlertid for at det kan tenkes alternative systemer og rutiner som vil kunne oppfylle forskriftens krav om \u00e5 p\u00e5se at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves. Forskriften gir med andre ord virksomhetene et visst skj\u00f8nnsmessig spillerom. Eksempelvis vil det neppe v\u00e6re behov for at oppdragsgiver g\u00e5r like omfattende til verks der leverand\u00f8r/ underleverand\u00f8r gjennom tidligere samarbeid er godt kjent for oppdragsgiver som en seri\u00f8s og lovlydig virksomhet. I alle tilfeller m\u00e5 det anses som et minimumskrav at oppdragsgiver har god oversikt over og kan redegj\u00f8re for hvilke virksomheter som er leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer.\u00bb BNL anbefaler: Prekvalifisering av underentrepren\u00f8rer og vikarbyr\u00e5er vil kunne forebygge konflikter. Forh\u00e5ndsgodkjenning av underentrepren\u00f8rer og kontraktsmedhjelpere i hele kontraktskjeden. Benytt kontraktsbestemmelser om oppfyllelse av allmenngjorte l\u00f8nnskrav, innsynsrett i arbeidsavtaler, l\u00f8nnsslipper og timelister. Bestemmelsen m\u00e5 videref\u00f8res i alle underliggende ledd (se forslag i vedlegg 6). S\u00f8rg for \u00e5 ha oversikt over kontraktsmedhjelpere nedover i kontraktskjeden. Etter behov b\u00f8r det gjennomf\u00f8res kontroller i det enkelte prosjekt om at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r blir ivaretatt. Stikkpr\u00f8ver eller innhenting av skriftlige erkl\u00e6ringer fra underleverand\u00f8ren om at de ansatte f\u00e5r allmenngjort l\u00f8nn, b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes. Se: Forslag til rutinebeskrivelser i Vedlegg 7 BNL antar at dersom man velger underentrepren\u00f8rer som har tariffavtale med sine ansatte eller er registrert i StartBANK, reduseres risikoen for brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsforskriftene. Kontroller m\u00e5 iverksettes ved bekymringsmeldinger fra ansatte, tillitsvalgte, konkurrenter eller publikum. Noen ganger er det rykter og spekulasjoner, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et korrekt faktum. \u00abP\u00e5seplikt\u00bb inneb\u00e6rer ikke at bedriften skal \u00abetterforske\u00bb hva som er de reelle forhold ved mistanke om brudd, men aktuelle tiltak kan v\u00e6re: Straks kreve utlevert dokumentasjon fra underleverand\u00f8ren om l\u00f8nnsvilk\u00e5rene. Slik dokumentasjon kan v\u00e6re arbeidsavtaler, timelister og l\u00f8nnsslipp. Arbeidsgiver m\u00e5 p\u00e5legges \u00e5 rydde opp dersom det konstateres brudd p\u00e5 bestemmelsene. Arbeidsgiver m\u00e5 ogs\u00e5 gi tilbakemelding om hva som er utf\u00f8rt. Varsle Arbeidstilsynet dersom det er n\u00f8dvendig. Med hovedleverand\u00f8r menes entrepren\u00f8r ( hoved-/ totalentrepren\u00f8r) som har p\u00e5tatt seg et oppdrag for bestiller/ byggherre og som har en eller flere underleverand\u00f8rer (underentrepren\u00f8rer) til \u00e5 utf\u00f8re en del av oppdraget. Som bestiller regnes en fysisk eller juridisk person som engasjerer entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag. Byggherre eller bestiller (ogs\u00e5 offentlige oppdragsgivere) har p\u00e5seplikt dersom det ikke benyttes underleverand\u00f8rer (underentrepren\u00f8rer) og byggherre gir oppdraget til flere \u00absideleverand\u00f8rer\u00bb. Dette skal hindre muligheten til \u00e5 omg\u00e5 p\u00e5seplikten ved \u00e5 endre organiseringen av oppdraget. P\u00e5seplikten gjelder ikke der byggherren er forbruker. Tillitsvalgtes innsynsrett Forskriftenes 7-9 gir tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8r innsynsrett i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene hos underentrepren\u00f8rer og vikarbyr\u00e5er i hele kontraktskjeden. BNL anbefaler at bedriftene samarbeider med de tillitsvalgte om dette. Ordningen er slik: Det er tillitsvalgt hos hovedleverand\u00f8ren som er part i den allmenngjorte tariffavtalen som har innsynsrett. Tillitsvalgte for andre fagforeninger har ikke slik innsynsrett. For eksempel har Fellesforbundets tillitsvalgte innsynsrett i bygningsarbeidernes l\u00f8nn i kontraktskjeden, men Fellesforbundet har ikke innsynsrett i elektroarbeidernes l\u00f8nn fordi dette er en annen tariffavtale. Dersom hovedleverand\u00f8r ikke har tillitsvalgte, kan tillitsvalgte hos n\u00e6rmeste underleverand\u00f8r kreve slik innsyn. De tillitsvalgte kan kreve at egen arbeidsgiver skal kontakte underentrepren\u00f8r og kreve utlevert dokumentasjon p\u00e5 l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r for de ansatte. Kravet skal v\u00e6re skriftlig begrunnet og angi hvilken bedrift man \u00f8nsker innsyn hos. Hovedleverand\u00f8r m\u00e5 deretter kontakte aktuell underleverand\u00f8r og fremskaffe dokumentasjon innen 3 dager dersom man ikke blir enige med de tillitsvalgte om en annen frist. Materialet skal deretter utleveres den tillitsvalgte som har taushetsplikt. Dersom hovedleverand\u00f8r ikke overholder fristen kan de tillitsvalgte kreve innsyn direkte mot den aktuelle bedrift i kjeden. Kravet til innsyn hos underleverand\u00f8r (underentrepren\u00f8r og utleiebedrift/vikarbyr\u00e5) gjelder bare vilk\u00e5r som er allmenngjorte. Det kan kreves utlevert arbeidsavtaler, l\u00f8nnslipp og timelister. Personopplysninger skal v\u00e6re sladdet\n\n\n\n7 TaushetsplikT Behandling av opplysninger og regler om taushetsplikt er regulert i forskriftens 10 og 11. Her fremg\u00e5r det at opplysningene ikke kan brukes til andre form\u00e5l enn \u00e5 sikre etterlevelse av kravene til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Taushetsplikten gjelder ikke overfor tilsynsmyndighetene og r\u00e5dgivere som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 spr\u00e5klig, \u00f8konomisk, juridisk eller annen faglig bistand. Stortinget har vedtatt solidaransvar for allmenngjort l\u00f8nn mellom arbeidsgiverne i kontraktskjeden. Solidaransvaret inneb\u00e6rer at arbeidsgiverne i fellesskap er ansvarlig for \u00e5 betale eventuell manglende utbetalt l\u00f8nn i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Arbeidstilsynet/ Petroleumstilsynet Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet f\u00f8rer regelmessige tilsyn med at allmenngj\u00f8ringsloven etterleves. BNL st\u00f8tter et forsvarlig tilsyn i regi av myndighetene og vi oppfordrer bedriftene til \u00e5penhet og samarbeid med tilsynsmyndighetene. 6. Solidaransvar for allmenngjort l\u00f8nn Ordningen g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Ved manglende utbetalt l\u00f8nn fra egen arbeidsgiver kan en ansatt kreve l\u00f8nn for arbeid p\u00e5 det aktuelle prosjektet dekket av en valgfri bedrift oppover i samme kontraktkjede. Kravet m\u00e5 fremmes skriftlig og senest innen tre m\u00e5neder fra l\u00f8nnsforfall (l\u00f8nningsdag). Arbeidstaker m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re sitt krav, for eksempel med timelister mv p\u00e5 det aktuelle prosjektet. Kravet er begrenset til satsene for allmenngjort l\u00f8nn. Kravet kan ogs\u00e5 inneholde betaling for dokumentert overtid med tillegg p\u00e5 50 % eller 100 % regnet av satsene for allmenngjort l\u00f8nn. Det skal utbetales feriepenger (10,2 %) av bel\u00f8pet. N\u00e5r kravet er mottatt, m\u00e5 bedriften som har mottatt kravet, varsle de \u00f8vrige solidaransvarlige innen to uker. Kravet forfaller til betaling innen tre uker fra det er mottatt. Betaler skal foreta forskuddstrekk av skatt og foreta l\u00f8nnsinnberetning samt svare arbeidsgiveravgift av l\u00f8nnen. For utenlandske arbeidstakere m\u00e5 skattesp\u00f8rsm\u00e5let vurderes i det enkelte tilfelle i samarbeid med skattemyndighetene. Kravet kan avvises dersom arbeidstaker visste at forutsetning for arbeidsoppdraget var at l\u00f8nnen skulle betales av en solidaransvarlig. F.eks. i tilfeller der det er avtalt ul\u00f8nnet arbeid hos arbeidsgiver eller arbeidstaker visste at arbeidsgiver var ute av stand til \u00e5 betale l\u00f8nn. Den som betaler kan kreve regress fra arbeidsgiveren, hans konkursbo eller fra de \u00f8vrige solidaransvarlige i kontraktskjeden. Departementet anbefaler at regressansvaret kontraktreguleres der dette er hensiktsmessig. Arbeidstaker kan ikke fremme kravet etter at det er \u00e5pnet konkurs hos arbeidsgiver. Da m\u00e5 kravet rettes til Statens l\u00f8nnsgarantiordning. Kravet kan ikke rettes mot byggherre. Allmenngj\u00f8ringsloven har hjemmel for departementet til \u00e5 forskriftsfeste solidaransvar ogs\u00e5 for byggherre. Ordningen gjelder bare for entrepriseavtaler og avtaler om inneleie av arbeidskraft som er inng\u00e5tt fra og med 1. januar Kontrakter som er inng\u00e5tt f\u00f8r denne dato ber\u00f8res ikke av solidaransvaret. Solidaransvaret er regulert i allmenngj\u00f8ringsloven 13 (se vedlegg 5). Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 sikre arbeidstakerne utbetaling av allemenngjort l\u00f8nn og \u00e5 motivere bedriftene til \u00e5 velge seri\u00f8se kontraktspartnere. Det skal straffe seg \u00e5 velge underleverand\u00f8r som ikke betaler allmenngjort l\u00f8nn til sine ansatte. Solidaransvaret er \u00abobjektivt\u00bb. Bedriften m\u00e5 innfri kravet selv om man har etablert \u00absystemer og rutiner\u00bb for oppf\u00f8lging i kontraktskjeden. En god gjennomf\u00f8ring av p\u00e5seplikten vil likevel kunne bidra til \u00e5 forebygge et eventuelt solidaransvar. Regress mot arbeidsgiver og de solidaransvarlige Den som utbetaler l\u00f8nn med grunnlag i solidaransvaret, kan kreve bel\u00f8pet dekket av arbeidstakers arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke betaler, kan bel\u00f8pet kreves dekket forholdsmessig av de andre solidarisk ansvarlige i kontraktskjeden. Dersom det er \u00e5pnet konkurs hos arbeidsgiver, har kravet fortrinnsrett i boet og omfattes av l\u00f8nnsgarantiordningen etter vanlige regler. Andre l\u00f8sninger av regressansvaret kan kontraktsfestes, for eksempel at hele bel\u00f8pet kan kreves betalt av n\u00e6rmeste underentrepren\u00f8r/kontraktsmedhjelper, se forslag til kontraktsbestemmelser i vedlegg 6 pkt 2. Bankgaranti, tilbakeholdsrett, krav om forh\u00e5ndsgodkjennelse av kontraktsmedhjelpere m.v. Bedriftene m\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av hvilke tiltak som anses n\u00f8dvendige og hensiktsmessige for \u00e5 sikre seg mot konsekvensene av solidaransvaret. I kontraktsbestemmelsene i vedlegg 6 er tilbakeholdsretten kontraktsfestet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 kreve bankgaranti for mulige kostnader i tilknytning til solidaransvaret, samt for eksempel \u00e5 regulere at underentrepren\u00f8rer og kontraktsmedhjelpere i hele kontraktskjeden skal forh\u00e5ndsgodkjennes av hovedleverand\u00f8ren\n\n\n\n8 7. Kontrakter med offentlige oppdragsgivere 8. Forslag til kontraktsbestemmelser I tillegg til allmenngj\u00f8ringsforskriftene, gjelder det for kontrakter med offentlige oppdragsgivere en egen forskrift med hjemmel i loven om offentlige anskaffelser 11 a. Terskelgrenser Forskriften omfatter bare kontrakter med offentlige oppdragsgivere som overstiger bel\u00f8psgrensene i 4: For statlige myndigheters kontrakter: kr. 1,05 mill, og for andre oppdragsgivere: kr. 1,65 mill eks.mva. Se: Forskriftens bestemmelser i Vedlegg 3. Se: Forbruker og administrasjonsdepartementets Faktaark, Vedlegg 4. Form\u00e5let med forskriften er at ansatte som jobber p\u00e5 kontrakter for offentlige oppdragsgivere ikke skal ha d\u00e5rligere l\u00f8nn enn det som f\u00f8lger av landsomfattende tariffavtale eller det som er normalt for vedkommende sted eller yrke. Forskriften utvider kravene til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r utover det som er allmenngjort. Dette gjelder for eksempel l\u00f8nnsvilk\u00e5r i forbindelse med anlegg- og asfaltarbeid. For bygningsarbeid og elektroarbeid gjelder kun betingelsene i allmenngj\u00f8ringsforskriftene. Det er viktig \u00e5 merke seg at forskriften bare omfatter stillinger som \u00abdirekte medvirker til oppfyllelse av kontrakten\u00bb. Her m\u00e5 man gj\u00f8re en konkret vurdering av arbeidsoppgavene i det enkelte prosjekt. Viktige eksempler er bygging av veianlegg, jernbaneanlegg, kraftanlegg, oljeanlegg, funksjonskontrakter mv, hvor l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i anleggsoverenskomsten mellom LO/NHO gjelder. Ved asfaltarbeider er det Asfaltoverenskomsten mellom LO/NHO som gjelder. L\u00f8nn til arbeidsledere f\u00f8lger overenskomsten for Arbeidsledere mellom NHO/LO. Ordningen g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r, plikt til \u00e5 dokumentere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, samt rett til \u00e5 gjennomf\u00f8re sanksjoner. Det er de individuelle l\u00f8nns- og arbeidstidsbestemmelsene i de enkelte tariffavtaler som skal gjelde, se departementets faktaark, vedlegg 4. Kravene til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r gjelder bare arbeid som \u00abdirekte medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten.\u00bb Stillinger som ikke dekkes av overenskomst, skal ha l\u00f8nn ut ifra det som er vanlig p\u00e5 stedet. Oppdragsgiver skal gjennomf\u00f8re kontroll med at dette overholdes. Hovedleverand\u00f8r har ikke p\u00e5seplikt etter denne forskriften, men kan p\u00e5 frivilling basis etablere en slik ordning. De tillitsvalgte har ikke innsynsrett i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, bare oppdragsgiver. Forskriften omfattes ikke av ordningen med solidaransvar for l\u00f8nn. Hva m\u00e5 bedriften gj\u00f8re? Leverand\u00f8rene m\u00e5 sette seg inn i den offentlige oppdragsgivers kontraktsbestemmelser. Sikre videref\u00f8ring av oppdragsgiverens kontraktbestemmelser(herunder sanksjoner)nedover i hele kontraktkjeden. I samr\u00e5d med oppdragsgiver avklare hvilke ansatte som \u00abdirekte medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten\u00bb. I samr\u00e5d med oppdragsgiver avklare hvilke overenskomster og l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som skal gjelde. Forslaget til kontraktsbestemmelser i vedlegg 6 omhandler myndighetskravene om informasjonsplikt, p\u00e5seplikt og solidaransvar, samt krav til l\u00f8nns og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Kontraktsbestemmelsene m\u00e5 gj\u00f8res til en del av hovedleverand\u00f8rens kontrakt med underleverand\u00f8rer (underentrepren\u00f8rer og utleiebedrifter) og videref\u00f8res nedover i kontraktskjeden. Praktisk gjennomf\u00f8ring: Dette kan gj\u00f8res ved at man inntar bestemmelsene i avtaleblanketten med underleverand\u00f8ren (de fleste blanketter har et punkt for \u00abs\u00e6rlige bestemmelser\u00bb). Alternativt kan man i avtaleblanketten henvise til et vedlegg med \u00abs\u00e6rlige bestemmelser\u00bb hvor kontraktbestemmelsene inntas. I avtaleblanketten b\u00f8r man ogs\u00e5 regulere eventuell motstrid. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved at man tilf\u00f8rer f\u00f8lgende: \u00abI den grad byggherrens spesielle bestemmelser omhandler det samme som HE/TEs spesielle bestemmelser og er strengere, gjelder byggherrens spesielle bestemmelser\u00bb. Maskin- og gravearbeider vil f\u00f8lge Maskinoverenskomsten mellom NAF (Norsk Arbeidsmandsforbund) og MEF (Maskinentrepren\u00f8renes Forbund)\n\n\n\n10 Kapittel 4. Behandling av opplysninger 10. Behandling av opplysninger Opplysninger som er fremkommet som et resultat av oppf\u00f8lging av p\u00e5seplikten eller begj\u00e6ring om innsyn i henhold til forskriften her, kan bare benyttes til \u00e5 unders\u00f8ke om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er i overensstemmelse med allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Opplysningene skal slettes n\u00e5r behovet for opplysningene ikke lenger er til stede, herunder dersom opplysningene viser at arbeidstakerne som er omfattet av innsynsbegj\u00e6ringen f\u00e5r minst de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av allmenngj\u00f8ringsforskrifter. 11. Taushetsplikt Enhver som mottar opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i medhold av forskriften her, har taushetsplikt om opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor r\u00e5dgivere som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 spr\u00e5klig, \u00f8konomisk, juridisk eller annen faglig bistand. Dersom opplysninger dr\u00f8ftes med r\u00e5dgivere, gjelder taushetsplikten ogs\u00e5 for dem. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av 10 og 11 straffes med b\u00f8ter, jf. straffeloven 339 nr Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 14. mars Veiledning til forskrift om informasjons- og p\u00e5seplikt og innsynsrett Til 1 Forskriftens generelle form\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00e5 sikre etterlevelse av de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av forskrifter om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler (allmenngj\u00f8ringsforskrifter), jf. allmenngj\u00f8ringsloven 3. Til 2 F\u00f8rste ledd Forskriften gjelder der det utf\u00f8res arbeid innenfor virkeomr\u00e5det til en allmenngj\u00f8ringsforskrift, jf. allmenngj\u00f8ringsloven 3. Det gjelder i dag tre forskrifter om allmenngj\u00f8ring. Forskrift 21. november 2006 nr om allmenngj\u00f8ring av tariffavtale for byggeplasser i Norge tr\u00e5dte i kraft 1. januar Dette er den mest omfattende forskriften. Forskriften allmenngj\u00f8r deler av Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) og inneholder minimumsbestemmelser om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for alle arbeidstakere som utf\u00f8rer bygningsarbeid p\u00e5 byggeplasser i hele landet. Forskrift 26. juni 2006 nr. 703 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler p\u00e5 enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land allmenngj\u00f8r deler av Verkstedsoverenskomsten (VO) og Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) Forskriften gjelder arbeidstakere som h\u00f8rer inn under disse overenskomstenes virkeomr\u00e5de og som arbeider p\u00e5 et av sju n\u00e6rmere angitte petroleumsanlegg p\u00e5 land. Forskrift 26. juni 2006 nr. 704 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler for byggeplasser i Osloregionen omfatter allmenngj\u00f8ring av deler av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) i Oslo og Akershus. Dersom det blir fastsatt ytterligere allmenngj\u00f8ringsforskrifter p\u00e5 et senere tidspunkt, vil virkeomr\u00e5det til forskrift om informasjons- og p\u00e5seplikt og innsynsrett automatisk utvides i tr\u00e5d med de nye allmenngj\u00f8ringsforskriftenes virkeomr\u00e5de. Andre ledd Bestemmelsen presiserer at forskriften ikke er ment \u00e5 begrense rettigheter som f\u00f8lger av tariffavtaler, f.eks. n\u00e5r det gjelder innsynsrett. Det f\u00f8lger allerede av en del tariffavtaler, blant annet Verkstedsoverenskomsten , at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 dokumentere overfor tillitsvalgte hvilke l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gjelder hos underleverand\u00f8rene. Til 3 For \u00e5 sikre brukervennlighet, avklare tvetydige betegnelser og bidra til at forskriften blir s\u00e5 enkel som mulig, inneholder 3 definisjoner av enkelte sentrale uttrykk som er brukt i forskriften. Bestiller er definert som en fysisk eller juridisk person som engasjerer entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag. Definisjonen sikter til \u00f8verste ledd i en kontraktkjede, typisk en byggherre eller en skipsreder som bestiller et skip. Med \u00aboppdrag\u00bb menes ethvert oppdrag som er omfattet av en allmenngj\u00f8ringsforskrift. Som eksempel p\u00e5 hva som i prinsippet vil kunne omfattes, kan nevnes st\u00f8rre oppdrag som oppf\u00f8ring av bygg, bygging av skip, oljerigger eller flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten. Ogs\u00e5 mindre oppdrag som renhold og annet vedlikeholdsarbeid vil kunne omfattes. Definisjonen skal tolkes slik at den ogs\u00e5 omfatter innleie av arbeidstakere. Hovedleverand\u00f8r skal forst\u00e5s som en entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som har p\u00e5tatt seg et oppdrag for bestiller og som har en eller flere underleverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re en del av oppdraget. Etter definisjonen er det avgj\u00f8rende for \u00e5 bli definert som hovedleverand\u00f8r, at en eller flere deler av virksomhetenes forpliktelser etter avtalen med bestiller utf\u00f8res av underleverand\u00f8rer. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at uttrykket hovedleverand\u00f8r ofte benyttes i en annen betydning i praksis. Uttrykket benyttes gjerne om en som p\u00e5tar seg det vesentligste av utf\u00f8relsen av et st\u00f8rre oppdrag, som for eksempel bygg eller anlegg eller skipsbygging. Det er viktig \u00e5 merke seg at dette ikke er noe krav etter forskriftens definisjon. Underleverand\u00f8r skal forst\u00e5s som entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som utf\u00f8rer en del av det oppdraget som er avtalt mellom hovedleverand\u00f8r og bestiller. Definisjonen skal tolkes slik at underleverand\u00f8ren ogs\u00e5 kan ha egne underleverand\u00f8rer nedover i en kontraktkjede. Tillitsvalgte skal i forskriften forst\u00e5s som tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. Det vises til allmenngj\u00f8ringsloven 8 femte ledd. If\u00f8lge lovbestemmelsen gjelder innsynsretten for tillitsvalgte som er ansatt hos oppdragsgiver, og som representerer den arbeidstakerorganisasjonen som er part i den tariffavtalen som er grunnlaget for allmenngj\u00f8ringsforskriften. Se n\u00e6rmere om hvilke tillitsvalgte som har innsynsrett under merknadene til forskriften 7. Til 4 Bestemmelsen angir hvem som p\u00e5legges plikter eller rettigheter etter forskriften, det vil si bestiller, hovedleverand\u00f8r, underleverand\u00f8r og tillitsvalgte. Se forskriften 3 og merknadene til bestemmelsen om den n\u00e6rmere forst\u00e5elsen av uttrykkene. Til 5 If\u00f8lge bestemmelsen skal bestiller i kontrakter med entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r etter gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten skal gjelde for entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer n\u00e5r disse inng\u00e5r kontrakter med underleverand\u00f8rer. Bestillers informasjonsplikt er ment \u00e5 gjelde for alle som omfattes av forskriftens definisjon av bestiller, dvs. ogs\u00e5 der bestiller ikke driver n\u00e6ringsvirksomhet. Se til sammenligning om p\u00e5seplikten nedenfor. Det vil v\u00e6re hensiktsmessig at informasjonen viser til den relevante allmenngj\u00f8ringsforskriften og angir hvem som er tilsynsmyndighet. Forskriften 5 erstatter bestemmelsen i forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) 10A vedr\u00f8rende informasjon om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Til 6 F\u00f8rste ledd Bestemmelsen p\u00e5legger hovedleverand\u00f8r plikt til \u00e5 p\u00e5se at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos virksomhetens underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Hovedleverand\u00f8rens p\u00e5seplikt skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverand\u00f8rer som utf\u00f8rer arbeid som er dekket av en allmenngj\u00f8ringsforskrift. Bakgrunnen er behovet for vern ogs\u00e5 av de arbeidstakerne som er ansatt hos underleverand\u00f8rer lengst ned i kontraktkjeden. P\u00e5seplikten skal ogs\u00e5 omfatte innleide arbeidstakere, jf. 3 og merknadene til bestemmelsen. Andre ledd I henhold til andre ledd har bestiller plikt til \u00e5 p\u00e5se at entrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer som ikke benytter underleverand\u00f8rer f\u00f8lger allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Begrunnelsen er s\u00e6rlig \u00e5 hindre at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 omg\u00e5 p\u00e5seplikten ved \u00e5 endre organiseringen av oppdraget, for eksempel ved at oppdrag spres mellom en rekke sideordnede leverand\u00f8rer. Denne p\u00e5seplikten gjelder bare der bestilleren driver n\u00e6ringsvirksomhet, jf. andre ledd andre punktum. Tredje ledd I tredje ledd er det gitt en s\u00e6rregel for petroleumssektoren. Bestemmelsen inneb\u00e6rer at den som eier eller driver petroleumsanlegg eller r\u00f8rledningssystemer skal ha p\u00e5seplikt etter forskriften p\u00e5 omr\u00e5der som omfattes av midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 for enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land og tilknyttede r\u00f8rsystemer, og er en forskriftsfesting av praksis som er f\u00f8rt p\u00e5 deler av dette omr\u00e5det. Bakgrunnen er behovet for \u00e5 harmonisere p\u00e5seplikten etter allmenngj\u00f8ringsloven med den allerede gjeldende p\u00e5seplikten som vedr\u00f8rer helse-, milj\u00f8 og sikkerhet innenfor midlertidig forskrifts virkeomr\u00e5de. Ved fortolkning av begrepet \u00abden som eier eller driver\u00bb, legges til grunn samme forst\u00e5else som f\u00f8lger av midlertidig forskrift 4. Dette inneb\u00e6rer at det normalt vil v\u00e6re operat\u00f8rselskapene, f.eks. StatoilHydro som operat\u00f8r p\u00e5 Melk\u00f8ya, som er pliktsubjektet. Ogs\u00e5 her skal p\u00e5seplikten omfatte alle ledd i kjeden av leverand\u00f8rer, herunder hovedleverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer som utf\u00f8rer arbeid som er dekket av en allmenngj\u00f8ringsforskrift, herunder innleide arbeidstakere. Fjerde ledd Fjerde ledd presiserer n\u00e6rmere hva som ligger i p\u00e5seplikten. If\u00f8lge bestemmelsen er p\u00e5seplikten en plikt til \u00e5 iverksette systemer og rutiner for \u00e5 unders\u00f8ke og om n\u00f8dvendig f\u00f8lge opp at arbeidstakere hos oppdragstakere har l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i overensstemmelse med allmenngj\u00f8ringsforskrifter, men uten at hovedleverand\u00f8r, bestiller eller den som eier eller driver 18 19\n\n\n\n11 petroleumsanlegg eller r\u00f8rledningssystemer (heretter omtalt med samlebetegnelsen oppdragsgiver) selv f\u00e5r et direkte ansvar for arbeidstakernes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Dette ansvaret skal fremdeles ligge p\u00e5 arbeidsgiver. P\u00e5seplikten vil etter fjerde ledd andre punktum kunne oppfylles for eksempel ved at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter, stiller som kontraktsvilk\u00e5r at oppdragstaker etterlever slike forskrifter, og ved stikkpr\u00f8ver innhenter dokumentasjon p\u00e5 arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Slik dokumentasjon vil kunne innhentes p\u00e5 grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentrepren\u00f8rer/underleverand\u00f8rer til \u00e5 fremlegge egnet dokumentasjon p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Det angitte eksemplet i forskriften m\u00e5 forst\u00e5s slik at dersom oppdragsgiver p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te har gjennomf\u00f8rt et system i tr\u00e5d med eksemplet, vil p\u00e5seplikten m\u00e5tte anses som oppfylt. Det \u00e5pnes imidlertid for at det kan tenkes alternative systemer og rutiner som vil kunne oppfylle forskriftens krav om \u00e5 p\u00e5se at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves. Forskriften gir med andre ord virksomhetene et visst skj\u00f8nnsmessig spillerom. Eksempelvis vil det neppe v\u00e6re behov for at oppdragsgiver g\u00e5r like omfattende til verks der leverand\u00f8r/underleverand\u00f8r gjennom tidligere samarbeid er godt kjent for oppdragsgiver som en seri\u00f8s og lovlydig virksomhet. I alle tilfeller m\u00e5 det anses som et minimumskrav at oppdragsgiver har god oversikt over og kan redegj\u00f8re for hvilke virksomheter som er leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer. Selv om det ikke stilles noe formelt krav om dette i forskriften, understrekes det at det i mange tilfeller vil v\u00e6re hensiktsmessig at oppdragsgiver kontraktsfester at manglende etterlevelse av allmenngj\u00f8ringsforskrifter er et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert, f.eks. gjennom at vederlag vil bli holdt tilbake. Flere virksomheter har rutinemessig slike kontraktsklausuler allerede i dag. En n\u00e6rliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrifter, kan v\u00e6re at oppdragsgiver ikke vil \u00f8nske \u00e5 inng\u00e5 ytterligere avtaler med den aktuelle virksomheten. Selv om det ikke er innf\u00f8rt noen varslingsplikt, b\u00f8r oppdragsgivere dessuten melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom det oppdages brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsforskrifter eller det foreligger en begrunnet mistanke om slike brudd. I henhold til allmenngj\u00f8ringsloven 8 f\u00f8rste og andre ledd skal Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet f\u00f8re tilsyn med at p\u00e5seplikten etterleves. Dersom det avdekkes brudd, vil etatene kunne ta i bruk sine ordin\u00e6re virkemidler, det vil si p\u00e5legg, tvangsmulkt og stansing. Som nevnt inneb\u00e6rer ikke p\u00e5seplikten at oppdragsgiver skal overta arbeidsgivers ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidstakere har l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r etter allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal fortsatt f\u00f8re tilsyn med at arbeidsgiver f\u00f8lger opp dette ansvaret. Plikten strekker seg heller ikke s\u00e5 langt som til \u00e5 g\u00e5 inn i underleverand\u00f8rers virksomhet for \u00e5 \u00abetterforske\u00bb hva som er de reelle forhold ved mistanke om for eksempel doble sett kontrakter eller lignende. Disse grensedragningene inneb\u00e6rer blant annet at det vil kunne tenkes tilfeller der tilsynsetatene avdekker brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsforskrifter, men uten at det samtidig kan konstateres brudd p\u00e5 p\u00e5seplikten. Som et eksempel p\u00e5 en mulig modell for \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5seplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005 L\u00f8ns- og arbeidsvilk\u00e5r for arbeidarar som utf\u00f8rar tenestekontraktar og byggje- og anleggskontraktar for staten, se nedenfor. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at rundskrivet som implementerte ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter for staten, nylig er erstattet av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Klausulen g\u00e5r noe lenger enn det som kreves i henhold til p\u00e5seplikten idet den ogs\u00e5 regulerer sanksjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Klausulen har f\u00f8lgende utforming: \u00abLeverand\u00f8ren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverand\u00f8rar ikkje har d\u00e5rlegare l\u00f8ns- og arbeidsforhold enn det som f\u00f8lgjer av \\[... \\]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til \u00e5 oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd. Alle avtaler leverand\u00f8ren inng\u00e5r som inneber utf\u00f8ring av arbeid under denne kontrakten skal innehalde tilsvarande f\u00f8resegner. Dersom leverand\u00f8ren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til \u00e5 halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren. Leverand\u00f8ren skal p\u00e5 oppmoding leggje fram dokumentasjon om dei l\u00f8ns- og arbeidsvilk\u00e5ra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar ogs\u00e5 underentrepren\u00f8rar (underleverand\u00f8rar).\u00bb Til 7 F\u00f8rste ledd Innsynsretten er som hovedregel lagt til tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8r. Det vises til definisjonen av tillitsvalgte i 3, hvoretter tillitsvalgte skal forst\u00e5s som tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen, og merknadene til bestemmelsen over. Dersom det er flere tillitsvalgte med innsynsrett hos hovedleverand\u00f8r forutsettes det at krav om innsyn koordineres, f.eks. slik at innsynsretten ut\u00f8ves av en hovedtillitsvalgt. Innsynsretten skal gjennomf\u00f8res ved at hovedleverand\u00f8r, dvs. den tillitsvalgtes arbeidsgiver, etter begj\u00e6ring fra den tillitsvalgte skal dokumentere at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Forskriften inneb\u00e6rer at hovedleverand\u00f8r f\u00e5r plikt til \u00e5 samle inn opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r fra underleverand\u00f8rer og videreformidle disse til tillitsvalgte i virksomheten, dersom de tillitsvalgte krever dette. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som for p\u00e5seplikten, vil det kunne v\u00e6re hensiktsmessig at oppdragsgivere kontraktsregulerer plikten til \u00e5 utlevere opplysninger, eventuelt ogs\u00e5 den n\u00e6rmere fremgangsm\u00e5ten for innsamling og utlevering av opplysninger, samt eventuelle sanksjoner dersom plikten ikke oppfylles. Innsynsretten skal gjelde nedover i hele kontraktkjeden. I likhet med p\u00e5seplikten skal innsynsretten ogs\u00e5 gjelde for innleide arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Andre ledd Unntaket i andre ledd retter seg mot tilfeller der hovedleverand\u00f8rvirksomheten ikke har tillitsvalgte i forskriftens forstand, dvs. tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. If\u00f8lge forskriften skal innsynsretten i disse tilfeller flyttes et ledd ned i kontraktkjeden til eventuelle slike tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8rens n\u00e6rmeste underleverand\u00f8r. Hensikten med bestemmelsen er blant annet \u00e5 hindre omg\u00e5elser av innsynsretten gjennom s\u00e5kalt administrativ entreprise, der den som har kontrakt med byggherren og s\u00e5ledes er hovedleverand\u00f8r etter forskriften, ikke har egne ansatte. Til 8 F\u00f8rste ledd Innsynsbegj\u00e6ringen skal fremmes skriftlig overfor hovedleverand\u00f8r/tillitsvalgtes arbeidsgiver. Begj\u00e6ringen skal angi grunnlaget for innsynsretten. Dette inneb\u00e6rer at den tillitsvalgte skal opplyse om sin tilknytning til den aktuelle tariffavtalen og vise til hvilken allmenngj\u00f8ringsforskrift som regulerer de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r det kreves innsyn i. Innsynsbegj\u00e6ringen skal videre angi hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder. Det kan bare kreves innsyn i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r til arbeidstakere som utf\u00f8rer arbeid som er omfattet av en allmenngj\u00f8ringsforskrift. Andre ledd For \u00e5 sikre at innsynsretten blir et effektivt virkemiddel til \u00e5 kontrollere at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves, m\u00e5 opplysningene utleveres s\u00e5 snart som mulig etter at innsynsbegj\u00e6ringen er fremsatt. I henhold til andre ledd skal det fastsettes en frist for utlevering av opplysninger i innsynsbegj\u00e6ringen. Det er lagt opp til en viss fleksibilitet ved at fristen skal avtales mellom den tillitsvalgte og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle, men slik at fristen likevel skal v\u00e6re p\u00e5 minimum tre dager. Se under merknadene til 9 andre ledd om mulige konsekvenser dersom partene ikke skulle greie \u00e5 komme frem til en avtalt frist. Til 9 F\u00f8rste ledd If\u00f8lge bestemmelsen kan de tillitsvalgte kreve fremlagt kopi av arbeidsavtaler, l\u00f8nnsslipper og timelister. Dette er den samme dokumentasjonen som Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet normalt krever fremlagt. For \u00e5 ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn, presiserer forskriften at dokumentasjon ikke skal inneholde opplysninger utover de som direkte er omfattet av innsynsbegj\u00e6ringen. Som hovedregel skal dokumentasjonen heller ikke omfatte opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Dette inneb\u00e6rer at opplysningene som leveres ut skal v\u00e6re anonymiserte, for eksempel ved at personopplysningene er sladdet. Begrunnelsen er hensynet til \u00e5 kunne sikre arbeidstakernes personvern. Datatilsynet har lagt til grunn at det i virksomheter med f\u00e5 ansatte ikke vil v\u00e6re mulig med en reell anonymisering. Dette gjelder for grupper p\u00e5 fem ansatte eller f\u00e6rre innenfor samme stillingskategori. Datatilsynet har i disse tilfellene satt som forutsetning at de som f\u00e5r innsyn i opplysningene p\u00e5legges taushetsplikt. For blant annet \u00e5 ivareta dette, har forskriftsutkastet s\u00e6rlige regler om taushetsplikt, se n\u00e6rmere nedenfor. Andre ledd Dersom hovedleverand\u00f8r ikke oppfyller plikten til \u00e5 fremskaffe opplysningene innen den fastsatte fristen, jf. 8, har de tillitsvalgte i henhold til andre ledd adgang til \u00e5 kreve opplysningene direkte fra de aktuelle underleverand\u00f8rene. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde dersom det skulle vise seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en avtale med arbeidsgiver om en frist. De tillitsvalgte vil ogs\u00e5 kunne varsle tilsynsmyndighetene ved manglende utlevering av opplysninger\n\n\n\n\n\n13 VEDLEGG 4 Fakta om forskrift om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter (utgitt av Forbruker- og administrasjonsdepartementet) En ny forskrift om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar Forskriften har hjemmel i lov av 16. juni 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser 11a. Hva er bakgrunnen for forskriften? Form\u00e5let med den nye forskriften er \u00e5 hindre utnytting av arbeidskraft. Her har det offentlige som oppdragsgiver et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 opptre seri\u00f8st og motvirke sosial dumping. Det er viktig at det offentlige stiller krav til arbeidsstandarder og til arbeidsmilj\u00f8et for arbeidstakerne som medvirker til \u00e5 l\u00f8se offentlige oppdrag. Norge er allerede forpliktet etter ILO-konvensjon nr. 94 til \u00e5 p\u00e5legge sentrale statlige myndigheter \u00e5 ta med arbeidsklausuler i sine kontrakter. Klausulene skal sikre arbeidstakerne l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som holdes p\u00e5 et normalt niv\u00e5 for sammenlignbart arbeid. Konvensjonen er gjennomf\u00f8rt i norsk rett ved rundskriv, men dette gjelder utelukkende statlige myndigheter, dvs. departementene og underliggende forvaltningsorganer. Sosial dumping kan imidlertid v\u00e6re et problem ogs\u00e5 ved kontrakter som andre offentlige myndigheter inng\u00e5r. Samtidig har Arbeidstilsynet rapportert om et \u00f8kt omfang av brudd p\u00e5 reglene om arbeidsmilj\u00f8 og l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst i byggebransjen, men ogs\u00e5 i for eksempel rengj\u00f8ringsbransjen, hotell- og restaurasjonsbransjen og ikke minst landbruket, er det avdekket tilfeller av sosial dumping. Regjeringen finner p\u00e5 denne bakgrunnen at det er mest form\u00e5lstjenlig med et felles rettslig grunnlag og felles regler for offentlige arbeidsklausuler. Derfor p\u00e5legges samtlige offentlige oppdragsgivere med den nye forskriften \u00e5 ta med slike arbeidsklausuler i sine kontrakter om bygge- og anleggsarbeider. Dette er i tr\u00e5d med Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og oppfyller samtidig m\u00e5lsetningene i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Hva er innholdet i den nye forskriften? Forskriften p\u00e5legger offentlige oppdragsgivere \u00e5 ta med arbeidsklausuler i offentlige kontrakter om kj\u00f8p av tjenester og byggeog anleggsarbeider. Klausulene skal sikre de enkelte arbeidstakere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som ikke er d\u00e5rligere enn det som f\u00f8lger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Klausulene skal gjelde b\u00e5de ansatte hos leverand\u00f8rer og eventuelle underleverand\u00f8rer som direkte medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette gjelder ogs\u00e5 arbeid som utf\u00f8res for norske oppdragsgivere i utlandet. Forskriften p\u00e5legger oppdragsgivere \u00e5 stille krav om at leverand\u00f8ren og eventuelle underleverand\u00f8r p\u00e5 foresp\u00f8rsel m\u00e5 dokumentere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene til sine ansatte. For at forskriften skal v\u00e6re et effektivt virkemiddel mot sosial dumping er det viktig med en god oppf\u00f8lgning av klausulen. Oppdragsgivere pliktes derfor til \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendig kontroll for \u00e5 sjekke om krav til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r faktisk blir overholdt. Oppdragsgiver m\u00e5 ogs\u00e5 forbeholde seg retten til \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige sanksjoner dersom dette ikke er tilfellet. Oppdragsgivere m\u00e5 etter forskriften ta inn informasjon om kontraktklausulen i kunngj\u00f8ringen eller konkurransegrunnlaget. N\u00e5r trer forskriften i kraft? Forskriften trer i kraft 1. mars Forskriften gjelder for anskaffelser som utlyses etter denne datoen, og oppdragsgivere m\u00e5 for slike kontrakter ta inn informasjon om kontraktklausulen i kunngj\u00f8ringen eller konkurransegrunnlaget. Hvem gjelder forskriften for? Forskriften gjelder for samtlige oppdragsgivere i den offentlige sektor, dvs. statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Dette gjelder uansett om disse oppdragsgivere er omfattet av den klassiske forskriften eller forsyningsforskriften. Derimot gjelder forskriften ikke private forsyningsforetak. Hvilke kontrakter gjelder forskriften og med hvilke terskelverdier? Forskriften gjelder for kontrakter om bygge- og anleggsarbeider og tjenester b\u00e5de prioriterte og uprioriterte. Dette gjelder likevel kun n\u00e5r kontrakten overstiger en viss terskelverdi. At det er fastsatt en slik terskelverdi er begrunnet i at det ikke b\u00f8r stilles for store krav til bruk av ressurser og oppf\u00f8lgning av kontrakter med lav verdi. E\u00d8S-terskelverdien for tjenester synes \u00e5 v\u00e6re en tilr\u00e5delig grense. Terskelverdien for b\u00e5de kontrakter om tjenester og bygge- og anleggsarbeider er derfor fastsatt til: kroner for statlige myndigheter kroner for andre oppdragsgivere. Dette svarer til de nye terskelverdiene som forventes \u00e5 tre i kraft 1. april Departementet har valgt \u00e5 anvende disse nye terskelverdier i ILO-forskriften allerede fra 1. mars hvor denne forskriften trer i kraft. Hva er \u00abnormalt l\u00f8nnsniv\u00e5\u00bb? Med \u00abnormalt l\u00f8nnsniv\u00e5\u00bb menes at samlede l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r skal holdes p\u00e5 et normalt niv\u00e5 for sammenliknbart arbeid i vedkommende bransje og geografisk omr\u00e5de. Det er for eksempel tilstrekkelig at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene ikke er d\u00e5rligere enn det minimumsniv\u00e5et som f\u00f8lger av en aktuell tariffavtale eller en bestemmelse om allmenngj\u00f8ring. Foreligger det en allmenngjort tariffavtale, vil det v\u00e6re l\u00f8nnsniv\u00e5et i denne avtalen som blir lagt til grunn for hva som er normalt niv\u00e5. I andre situasjoner, vil det ofte foreligge \u00e9n eller flere aktuelle tariffavtaler. Der det foreligger kun \u00e9n aktuell tariffavtale, vil l\u00f8nnsniv\u00e5et i denne avtalen v\u00e6re aktuell som sammenligningsgrunnlag for det som m\u00e5 betraktes som normalt niv\u00e5. I de tilfeller der det i et fag eller i en sektor eksisterer flere ulike tariffavtaler, er det relevant \u00e5 se hen til alle de ulike avtalene som sammenligningsgrunnlag. Dette siden alle tariffavtaler vil ha karakter av \u00e5 v\u00e6re normgivende. Eksisterer det parallelle tariffavtaler, er det rimelig \u00e5 anse at det normale l\u00f8nnsniv\u00e5et spenner over niv\u00e5ene i de ulike tariffavtalene. Forskriften viser til tariffavtaler som er landsomfattende. I den utstrekning det foreligger lokale tariffavtaler, kan disse v\u00e6re relevante i vurderingen av hva som er normalt for vedkommende sted og yrke. Utenfor omr\u00e5der der det foreligger aktuelle tariffavtaler eller en allmenngjort tariffavtale, m\u00e5 det gj\u00f8res mer skj\u00f8nnsmessige vurderinger av hva som anses for et normalt l\u00f8nnsniv\u00e5 for vedkommende sted og yrke. Forskriften gjelder ogs\u00e5 for arbeide som utf\u00f8res i utlandet. Dersom arbeidet for eksempel skal utf\u00f8res i Polen, vil det v\u00e6re de normale l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene i Polen som skal legges til grunn. Hva dekker \u00abl\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r\u00bb i forhold til tariffavtaler? Det er i utgangspunktet minstel\u00f8nnsbestemmelsene i den aktuelle tariffavtalen som er normgivende. I tillegg vil det i konkrete tilfeller ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig \u00e5 inkludere andre bestemmelser som kan v\u00e6re av betydning for det faktiske l\u00f8nnsniv\u00e5et, som for eksempel eventuelle overtidsbestemmelser og skiftsatser i bransjer der det ofte opereres med skiftordninger. Kjernen vil i imidlertid v\u00e6re tariffavtalens l\u00f8nns- og arbeidstidsbestemmelser. Bestemmelser om arbeidstid m\u00e5 ses i n\u00e6r sammenheng med regulering av l\u00f8nn, blant annet fordi arbeid utover den avtalte arbeidstid vil gi krav om overtidsbetaling. For arbeidstakere med fastl\u00f8nn vil timel\u00f8nnen ogs\u00e5 bli vesentlig redusert dersom man arbeider langt flere timer enn andre arbeidstakere med samme l\u00f8nn. I denne sammenheng kan det vises til utlendingsforskriftens bestemmelser om vilk\u00e5r for innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse og praksis fra Utlendingsdirektoratet. Det vises ogs\u00e5 til praksis fra Tariffnemnda etter allmenngj\u00f8ringsloven, der det er allmenngjort bestemmelser om arbeidstid, dekning av utgifter til reise, kost og losji i forbindelse med arbeidsoppdrag der overnatting utenfor hjemmet er n\u00f8dvendig og krav til spise- og hvilerom, for \u00e5 sikre form\u00e5let om likeverdige l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Dette er bestemmelser som faller inn under kategorien \u00abarbeidsvilk\u00e5r\u00bb, og som er av stor betydning i arbeidsforholdet. Hvordan skal oppdragsgivere gjennomf\u00f8re kontroll og oppf\u00f8lging? Oppdragsgiver skal gjennomf\u00f8re den n\u00f8dvendige kontroll for \u00e5 sjekke om kravene til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r overholdes. Det kan for eksempel v\u00e6re kontroll i form av at leverand\u00f8ren skal fremlegge dokumentasjon p\u00e5 de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gjelder for de som skal utf\u00f8re oppdraget. Kontrollen kan gjerne skje ved bruk av stikkpr\u00f8ver. Oppdragsgiver kan imidlertid tilpasse bruken av ressurser og graden av kontroll til behovet i vedkommende bransje, geografiske omr\u00e5de mv. Bakgrunnen er at kostnadene ved \u00e5 f\u00f8re kontroll ikke skal overstige de gevinster som oppn\u00e5s. Det betyr at det er oppdragsgiver som etter en konkret vurdering av behovet bestemmer n\u00e5r og hvor ofte det skal utf\u00f8res kontroll. Det er imidlertid naturlig at det oftere f\u00f8res kontroll i omr\u00e5der og bransjer der en er kjent med at sosial dumping er et problem. Tilsvarende b\u00f8r det brukes mindre ressurser til kontroll der for eksempel oppdragsgiver ikke har grunn til \u00e5 anta at leverand\u00f8ren opererer med uakseptable l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Det skal understrekes at oppdragsgiver l\u00f8pende og ikke bare ved kontraktens inng\u00e5else m\u00e5 foreta en slik vurdering av behovet for kontroll. Oppdragsgiver m\u00e5 i den forbindelse ta h\u00f8yde for eventuelle endringer som skjer i det geografiske omr\u00e5de eller i bransjen. Hvem skal gjennomf\u00f8re kontroll med underleverand\u00f8rer? If\u00f8lge den nye forskriften er det utelukkende oppdragsgiver som plikter \u00e5 f\u00f8re kontroll ogs\u00e5 i forhold til underleverand\u00f8rer. Det betyr blant annet at oppdragsgivere ogs\u00e5 kan kreve at eventuelle underleverand\u00f8rer p\u00e5 foresp\u00f8rsel m\u00e5 dokumentere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene til ansatte som medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten. Hovedleverand\u00f8ren blir alts\u00e5 ikke p\u00e5lagt noen kontrolloppgave overfor underleverand\u00f8rer gjennom denne forskriften\n\n\n\n14 VEDLEGG 5 Hovedleverand\u00f8ren vil imidlertid alltid v\u00e6re ansvarlig for oppfyllelsen av kontrakten overfor oppdragsgiver. Dette inneb\u00e6rer at hovedleverand\u00f8ren ogs\u00e5 blir ansvarlig for arbeid som utf\u00f8res av underleverand\u00f8rene. Hovedleverand\u00f8rene m\u00e5 derfor s\u00f8rge for egnede metoder for \u00e5 sikre at underleverand\u00f8rene opererer med normale l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Forskriften vil p\u00e5 noen omr\u00e5der v\u00e6re overlappende med forkskrift om informasjons- og p\u00e5seplikt og innsynsrett ved allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler som er under utarbeiding av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet legger til grunn at den kontroll og rapportering som m\u00e5 til for \u00e5 oppfylle p\u00e5seplikten normalt vil gi den dokumentasjon en offentlig oppdragsgiver kan kreve etter forskrift om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Hvem kan p\u00e5berope seg kontrollplikten? Det er oppdragsgiver som skal gjennomf\u00f8re den n\u00f8dvendige kontrollen ut fra en vurdering av behovet i vedkommende omr\u00e5de eller bransje. Det vil si at det er oppdragsgiver som vurderer n\u00e5r og i hvilket omfang kontroll er n\u00f8dvendig. Tredjepart, for eksempel den enkelte arbeidstaker, kan alts\u00e5 ikke direkte kreve at oppdragsgiver utf\u00f8rer kontroll. Det er imidlertid intet til hinder for at tredjepart gj\u00f8r oppdragsgiver oppmerksom p\u00e5 at leverand\u00f8rer i konkrete tilfeller opererer med uakseptable l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Mottar oppdragsgiver en slik henvendelse av seri\u00f8s karakter m\u00e5 oppdragsgiver ta det alvorlig, og det m\u00e5 inng\u00e5 med betydelig vekt i oppdragsgivers vurdering av om det er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta kontroll. Det bemerkes i den forbindelse, at oppdragsgivers manglende kontroll etter omstendighetene vil kunne anses som et brudd p\u00e5 forskriften. Hva skal oppdragsgiver gj\u00f8re dersom en leverand\u00f8r ikke overholder klausulen om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hvilke sanksjoner kan anvendes? Forskriften krever at oppdragsgiver skal betinge seg retten til \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige sanksjoner dersom en leverand\u00f8r ikke overholder klausulen om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Disse skal v\u00e6re egnet til \u00e5 p\u00e5virke leverand\u00f8ren eller underleverand\u00f8ren til \u00e5 oppfylle kontrakten. Forskriften sier ikke noe om hvilke typer sanksjoner oppdragsgiver kan anvende. Det skyldes at ulike sanksjonsmodeller kan v\u00e6re egnet for ulike kontraktstyper og i ulike situasjoner. En mulig sanksjon kan v\u00e6re at oppdragsgiver holder tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdene er i orden. En kontraktsklausul om sanksjon kan for eksempel formuleres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abDersom leverand\u00f8ren ikke etterlever klausulen, har oppdragsgiver rett til \u00e5 holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdene er i orden. Summen som blir tilbakeholdt skal svare til ca. 2 ganger innsparingen for arbeidsgiveren\u00bb. Hva skjer dersom oppdragsgiver ikke medtar en klausul om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r? Dersom oppdragsgiver ikke tar med en klausul og l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i konkurransegrunnlaget vil det v\u00e6re et brudd p\u00e5 forskriften. Brudd p\u00e5 denne forskriften er sammenlignbare med andre brudd p\u00e5 anskaffelsesregelverket. I forskrift om offentlige anskaffelser st\u00e5r det for eksempel at oppdragsgiver skal kreve at samtlige norske leverand\u00f8rer fremlegger en skatteattest og en HMS-egenerkl\u00e6ring. Det vil tilsvarende v\u00e6re et brudd p\u00e5 denne forskriften dersom oppdragsgiver glemmer \u00e5 be om disse dokumentene. Innkj\u00f8psregelverket regulerer ikke uttrykkelig hvilke konsekvenser hvert enkelt type brudd f\u00e5r. Det f\u00f8lger derimot av generelle prinsipper at visse type brudd kan korrigeres av oppdragsgiver underveis i en konkurranse, mens andre brudd vil f\u00f8re til at konkurransen m\u00e5 avlyses og/eller at bruddet gir en eller flere av partene krav p\u00e5 erstatning. Ved mistanke om overtredelse av forskriften er det mulig \u00e5 bringe inn oppdragsgiveren for tingsretten eller \u00e5 sende inn en klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler mv. gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: Ny 13 skal lyde: 13. Solidaransvar for oppdragsgivere Leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere, hefter p\u00e5 samme m\u00e5te som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av l\u00f8nn og overtidsbetaling etter allmenngj\u00f8ringsforskrifter og opptjente feriepenger, jf. lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie, til arbeidstakere ansatt hos virksomhetenes underleverand\u00f8rer. Arbeidstaker m\u00e5 fremme skriftlig krav overfor solidaransvarlig senest innen tre m\u00e5neder etter l\u00f8nnens forfallsdato. Forfallstiden for feriepenger reguleres av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie. Solidaransvarlig skal betale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem. Solidaransvarlig skal snarest mulig og senest innen to uker skriftlig varsle \u00f8vrige ansvarlige leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer om kravet. Solidaransvarlig kan nekte \u00e5 dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget var at l\u00f8nn mv. helt eller delvis skal dekkes av en solidaransvarlig. Departementet kan gi n\u00e6rmere regler om utformingen av ansvaret i forskrift. Departementet kan ogs\u00e5 gi forskrift om at virksomhet som bestiller et produkt eller et resultat, skal omfattes av solidaransvaret dersom s\u00e6rlige hensyn tilsier det. Dette gjelder ikke bestiller som er forbruker. II I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 11 nr. 6 skal lyde: (6) (Utbetaling fra solidaransvarlig oppdragsgiver etter allmenngj\u00f8ringsloven) Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngj\u00f8ringsloven 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig. 11 nr. 6 til 8 blir nye nr. 7 til 9. III Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer\n\n\n\n15 VEDLEGG 6 FORSLAG TIL Kontraktsbestemmelser BNL anbefaler at hovedleverand\u00f8ren i praksis en hovedentrepren\u00f8r eller totalentrepren\u00f8r (heretter felles omtalt HE/TE) benytter nedenst\u00e5ende forslag til kontraktsbestemmelser ved inng\u00e5else av kontrakt med underleverand\u00f8rer. Kontraktsbestemmelsene omhandler gjeldende myndighetskrav vedr\u00f8rende informasjonsplikt, p\u00e5seplikt og solidaransvar, samt krav til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Det er ikke noe myndighetskrav at solidaransvar og tilbakeholdsrett m\u00e5 reguleres i kontrakten. BNL anbefaler imidlertid at forslaget til kontraktsbestemmelser benyttes. En underleverand\u00f8r kan v\u00e6re en underentrepren\u00f8r (heretter omtalt UE) eller en utleiebedrift som leier ut arbeidstakere (heretter omtalt UB). De samme myndighetskrav gjelder for de to typer avtaler. En avtale om innleie av arbeidstakere fra UB kan inng\u00e5s av HE/TE, men kan ogs\u00e5 inng\u00e5s av en UE nedover i kjeden. Vi har derfor valgt \u00e5 benevne bedriften som inng\u00e5r avtale om innleie av arbeidstakere for innleiebedrift (IB). BNL har utarbeidet separate kontraktsbestemmelser for de to kontraktstypene: Ett sett kontraktsbestemmelser som skal brukes n\u00e5r HE/TE inng\u00e5r entrepriseavtale med UE Ett sett bestemmelser som skal brukes n\u00e5r HE/TE eller UE inng\u00e5r avtale med UB om innleie av arbeidstakere. Kontraktsbestemmelser til bruk n\u00e5r hovedleverand\u00f8ren (he/te) inng\u00e5r avtale med underentrepren\u00f8r (UE): 1. Gjennomf\u00f8ring av informasjons- og p\u00e5seplikt om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrifter UE plikter for egne arbeidstakere \u00e5 ha l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som minst oppfyller kravene i henhold til de til enhver tid gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. UE plikter p\u00e5 foresp\u00f8rsel \u00e5 utlevere opplysninger om l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r for egne arbeidstakere og arbeidstakere hos eventuelle kontraktsmedhjelpere i alle underliggende ledd i kontraktskjeden. Opplysningene skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, l\u00f8nnsslipp og timelister. 2. Solidaransvar etter allmenngj\u00f8ringsforskrifter 2.1 Den bedriften i kontraktskjeden som f\u00e5r krav fra arbeidstakere rettet mot seg etter ordningen om solidaransvar etter allmenngj\u00f8ringsloven, har plikt til skriftlig \u00e5 informere de \u00f8vrige bedriftene snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet har kommet frem. 2.2 Regress Dersom HE/TE m\u00e5 oppfylle solidaransvaret, kan HE/TE s\u00f8ke regress hos UE eller den enkelte av UEs kontraktsmedhjelpere for alle kostnader i forbindelse med kravet. Dersom UE eller UEs kontraktsmedhjelpere oppfyller solidaransvaret, er UE eller UEs kontraktsmedhjelpere avsk\u00e5ret fra \u00e5 kreve regress hos HE/TE. UE er ansvarlig for \u00e5 innhente skriftlig aksept fra eventuelle kontraktsmedhjelpere om at de aksepterer ovenst\u00e5ende regulering av regressadgangen. Denne aksepten skal oversendes HE/TE samtidig med inng\u00e5elsen av kontrakten. 2.3 Tilbakeholdsrett I forbindelse med solidaransvaret kommer kontraktens misligholdsbestemmelser (Norsk Standard og bakgrunnsretten) til anvendelse, herunder HE/TE s rett til \u00e5 holde tilbake betaling. HE/TE s tilbakeholdsrett vil blant annet gjelde i de tilfeller der HE/TE har krevd dokumentasjon i henhold til p\u00e5seplikten, og fremlagt dokumentasjon avdekker at l\u00f8nn m.m. i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrift ikke er betalt, eller dokumentasjon ikke blir levert HE/TE til rett tid. Det samme gjelder der en eller flere arbeidstakere hos UE og/ eller UE s kontraktsmedhjelpere har fremsatt krav om innfrielse av l\u00f8nnskrav i henhold til solidaransvaret overfor HE/TE eller annen solidaransvarlig i kontraktskjeden. 3. Informasjonsplikt om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter UE plikter for egne arbeidstakere \u00e5 ha l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som minst oppfyller kravene i forskrift om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter der den gjelder. UE plikter p\u00e5 foresp\u00f8rsel \u00e5 utlevere opplysninger om l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r for egne arbeidstakere og arbeidstakere hos eventuelle kontraktsmedhjelpere i alle underliggende ledd i kontraktskjeden. 4. Videref\u00f8ring UE plikter \u00e5 videref\u00f8re disse bestemmelsene i kontrakten med eventuelle kontraktsmedhjelpere, og disse igjen i alle underliggende ledd. Dersom UE unnlater \u00e5 gj\u00f8re dette, eller dersom UEs kontraktsmedhjelpere misligholder sine forpliktelser etter disse spesielle bestemmelsene, er UE ansvarlig overfor HE/TE. Kontraktsbestemmelser til bruk n\u00e5r innleiebedrift (ib) inng\u00e5r avtale med utleiebedrift (ub) om innleie av arbeidstakere: IB kan v\u00e6re en hovedentrepren\u00f8r (HE), totalentrepren\u00f8r (TE) eller underentrepren\u00f8r (UE) 1. Gjennomf\u00f8ring av informasjons- og p\u00e5seplikt om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrifter Utleiebedriften (UB) plikter for egne arbeidstakere \u00e5 ha l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r som minst oppfyller kravene i henhold til de til enhver tid gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. UB plikter p\u00e5 foresp\u00f8rsel \u00e5 utlevere opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for sine arbeidstakere. Opplysningene skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, l\u00f8nnsslipp og timelister. 2. Solidaransvar etter allmenngj\u00f8ringsforskrifter 2.1 Regress Dersom IB eller en bedrift oppover i kontraktskjeden m\u00e5 oppfylle solidaransvaret overfor UB s arbeidstakere, og den innfriende bedriften krever regress hos IB, kan IB s\u00f8ke regress hos UB for alle kostnader i forbindelse med innfrielse av kravet. 2.2 Tilbakeholdsrett I forbindelse med solidaransvaret kommer kontraktens misligholdsbestemmelser til anvendelse, herunder IB s rett til \u00e5 holde tilbake betaling. IB s tilbakeholdsrett vil blant annet gjelde i de tilfeller der IB har krevd dokumentasjon i henhold til p\u00e5seplikten, og fremlagt dokumentasjon avdekker at l\u00f8nn m.m. i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrift ikke er betalt, eller dokumentasjon ikke blir levert IB til rett tid. Det samme gjelder der en eller flere arbeidstakere hos UB har fremsatt krav om innfrielse av l\u00f8nnskrav i henhold til solidaransvaret overfor IB eller annen solidaransvarlig i kontraktskjeden. 3. Informasjonsplikt om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter UB plikter for sine arbeidstakere \u00e5 ha l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som minst oppfyller kravene i forskrift om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter der den gjelder. UB plikter p\u00e5 foresp\u00f8rsel \u00e5 utlevere opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for sine arbeidstakere\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "588655df-1dcf-4f8d-bc6a-45917d390200"} {"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kidnapperne-fra-subcity-%C3%B8istein-borge-9788251624305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:53Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Innleser: | Storh\u00f8i, Dennis |\n| Spilletid: | 4:15 |\n##### Omtale: Kidnapperne fra SubCity\n\n Nino, som egentlig heter Nils Norbert, bor alene i Villa Utsikten sammen med faren sin, oppfinneren og vitenskapsmannen Herbert Glass. I l\u00f8pet av kort tid skjer det en kul ting, en trist ting og en merkelig ting: Nino og faren redder en delfinunge p\u00e5 stranden nedenfor badehuset, faren hans forsvinner sporl\u00f8st i London - og Elsa dukker opp. Elsa er en vennlig, gammel husholderske med fryktelig d\u00e5rlig syn som har kommet for \u00e5 ta seg av Nino. Et \u00e5r etter at Ninos far forsvant, ligger Nino i badehuset og savner faren sin. Da h\u00f8rer han en velkjent lyd. Det er delfinen, og den vil vise Nino noe. Dette er den f\u00f8rste boken i serien om Nino Glass.\n\n## Flere b\u00f8ker av \u00d8istein Borge:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd1c41e8-6f55-4dd7-9d7e-1bb82f1b26ba"} {"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/van_der_valk_hotel_rotterdam_-_ridderkerk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:16Z", "text": "**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, Shopping Guide, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, Shopping Guide, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Om Van der Valk Hotel Rotterdam - Ridderkerk\n\nVan der Valk Hotel Rotterdam - Ridderkerk ligger like utenfor Rotterdam og Ridderkerk, med n\u00e6rhet til den europeiske motorveien E19. Fra hotellet til sentrum av Rotterdam er det mindre enn tjue minutter med bil. \n \nI og rundt Rotterdam vil du finne nok av aktiviteter \u00e5 gj\u00f8re som passer de fleste smaker. Omtrent fire kilometer fra hotellet vil de som er interessert i fotball finne fotballstadion Feijenoord, og ikke langt unna ligger Ahoy Rotterdam der konserter og events er arrangert gjennom hele \u00e5ret. I Rotterdam kan du nyte god shopping i trendy butikker, vakre historiske landemerker, og velge fra en rekke fine restauranter, kafeer og barer. \n \nI den elegante \u00e0 la carte-restaurant, brasserie og bar p\u00e5 hotellet, kan du nyte god mat og drikke fra morgen til kveld. Hotellet arrangerer ogs\u00e5 underholdende Live Cooking. Hvis v\u00e6ret tillater det er du velkommen til \u00e5 ta en plass p\u00e5 den hyggelige terrassen. \n \nHotellet tilbyr 140 rom, suiter og rom som er spesielt tilrettelagte for funksjonshemmede. Alle rommene er innredet med fasiliteter som internett, TV, air condition, og et bad med badekar, separat dusj og toalett.\n\n## Tillegg p\u00e5 Van der Valk Hotel Rotterdam - Ridderkerk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "402c6997-d0d2-45d7-ae79-d144e54f9dac"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Blodig-abortfilm-vist-pa-NRK-nettet-276759b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:52Z", "text": "# Blodig abortfilm vist p\u00e5 NRK-nettet\n\n\u2013 Jeg ble s\u00e5 forbanna. De som sitter og diskuterer menneskeverd, burde selv tatt en titt p\u00e5 klokka. Det var helt sykt, sier Ole Jakob Vik (30) til Dagbladets nettutgave. If\u00f8lge Vik som selv har en datter p\u00e5 fem \u00e5r, var abortfilmen sv\u00e6rt detaljert.\n\n\u2013 Du s\u00e5 diverse apparater g\u00e5 inn, f\u00f8r de trakk ut fosteret med alt det innebar av g\u00f8rr og blod. Slikt kan skape marerittbilder. Det kan godt hende at dette er en bitte liten kanal som m\u00e5 ty til ekstreme midler for \u00e5 gj\u00f8re inntrykk. Uansett gikk de altfor langt, sier han til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514d8d22-48e5-4897-8083-c1a7e180d6f9"} {"url": "http://bomedbarn.blogspot.com/2010/05/kjkkenstrsj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:41Z", "text": "## onsdag 19. mai 2010\n\n### Kj\u00f8kkenst\u00e6rsj\n\n \nBilde l\u00e5nt fra Marimekko \n \nLitt lekkert \"kj\u00f8kkenst\u00e6rsj\" fra Marimekko i farger jeg kan like\\! Bl\u00e5tt er jo min store favoritt, og jeg synes fargen gj\u00f8r seg utrolig godt med litt frisk orange. Kanskje noe jeg kan innf\u00f8re her hjemme..?\n\n09.00 \n\n Etiketter: Kj\u00f8kken \n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nVisst \u00e4r det h\u00e4rligt med f\u00e4rger. Det blir man glad av. \n \nHa en go dag.. \n \nLinda\n\n \n\nBl\u00e5tt og oransje er en flott fargekombinasjon\\!\n\n 19. mai 2010 kl. 20.18 \n\n## ROLIG TID:\n\nEtter noen blogg\u00e5r tar jeg det n\u00e5 litt rolig her p\u00e5 Bo med barn. MEN, jeg har noe i gj\u00e6re... Vi f\u00e5r se hva det blir ut av det :) \n \nTakk for alle koselig hilsener\\! Det setter jeg stor pris p\u00e5\\! \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59c238ab-a3c9-4b73-9b58-f0733d15c33b"} {"url": "http://blogg.nordsjomedia.no/ungidag/?p=633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:16Z", "text": "\n\n# Et minne for livet\\!\n\nFredag den 7. oktober reiste min klasse og A-klassen til Polen. Vi skulle p\u00e5 den popul\u00e6re polenturen som alle i 10. klasse f\u00e5r oppleve. Dette var en tur jeg lenge hadde gledet meg til og spart penger til. Jeg har ogs\u00e5 holdt p\u00e5 med forskjellige dugnader som \u00e5 selge dopapir og t\u00f8rkeruller.\n\nVi startet med \u00e5 m\u00f8te opp utenfor GUS klokka seks. S\u00e5 tok turen oss videre i buss til Tananger og ferje til Hirtshals i Danmark. B\u00e5tturen gikk veldig bra. Vi fikk lugarer som vi skulle sove i, vi shoppet i taxfreen og hadde det veldig kjekt. Men uheldigvis ble ganske mange b\u00e5tsyke.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag ville vi tilbringe hele dagen i bussen, for dette var en lang busstur. Vi sov, spiste snop, snakket, h\u00f8rte p\u00e5 musikk og s\u00e5 noen filmer som handlet om konsentrasjonsleirene. Bussturen gikk ikke s\u00e5 veldig fort, men i sju tiden var vi fremme i Berlin. Alle fikk sine egne romkamerater og s\u00e5 spiste vi middag p\u00e5 hotellet. Her skulle vi sove en natt f\u00f8r vi reiste videre til Krakow.\n\n\n\nDagen etterp\u00e5 tilbringer vi ogs\u00e5 i bussen, men denne bussturen var litt kortere enn den f\u00f8rste. Vi gikk p\u00e5 en restaurant p\u00e5 et annet hotell og spiste middag, f\u00f8r vi etterp\u00e5 hadde forskjellige sosiale leker utenfor hotellet som Hali Halo, Politi og Tyv og Sl\u00e5 p\u00e5 ringen. Veldig kjekt \u00e5 gj\u00f8re noe sosialt, og s\u00e5 la vi oss.\n\n\n\n\n\nNeste dag skulle vi bes\u00f8ke de to konsentrasjonsleirene Auchwitz og Birkenau. Dette ville bli de to plassene som ville gi oss mest inntrykk og det ga det virkelig. Vi hadde\u00a0en guide som tok oss rundt i leirene. Her fikk vi se gasskamrene, der de brente de d\u00f8de kroppene, piggtr\u00e5d over alt, sko, briller, ting, h\u00e5rb\u00f8rster og h\u00e5r som tilh\u00f8rte fangene. Og tanken p\u00e5 alle disse tingene og om hvor mange fanger de faktisk hadde i disse leirene gjorde meg veldig trist og jeg fikk en vond f\u00f8lelse inni meg. Det er s\u00e5 synd p\u00e5 alle disse menneskene som m\u00e5tte oppleve disse leirene, og hatet p\u00e5 j\u00f8dene og alle de menneskerasene som ikke var den ariske rasen med blondt h\u00e5r og bl\u00e5 \u00f8yne. Skj\u00f8nner virkelig ikke hvorfor noen bare skj\u00f8t Hitler, men de var nok for redde og for hva som ville v\u00e6re konsekvensene etterp\u00e5. Det var faktisk noen som pr\u00f8vde \u00e5 bombe en offentlig plass der Hitler pleide \u00e5 v\u00e6re, men rett f\u00f8r bomben falt gikk Hitler ut fra stedet og istedenfor ble mange mennesker hardt rammet istedenfor han.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDette var veldig spennende og fascinerende \u00e5 se, men samtidig veldig voldsomt og grufullt. Forferdelig at en person har hatet s\u00e5 mange personer og at s\u00e5 mange personer har blitt drept. Helt i slutten av turen i leirene hadde vi en seremoni der vi leste dikt, la ned blomster og hadde ett minutt stillhet. Det var et veldig r\u00f8rende \u00f8yeblikk der det faktisk gikk ordentlig inn p\u00e5 meg hvor mange personer det var som hadde blitt drept og torturert, og da falt det et par t\u00e5rer. Etter vi hadde bes\u00f8kt disse to leirene spiste vi middag p\u00e5 en restaurant de hadde inne i Auchwitz.\n\n \n\n \n\nDa vi var ferdige \u00e5 spise reiste vi alle sammen til sentrum i Krakow, for da fikk vi tre timer fritid til \u00e5 gj\u00f8re hva vi ville. Jeg og to andre venninner gikk p\u00e5 et kj\u00f8pesenter og shoppet, pluss at p\u00e5 vei tilbake til m\u00f8testedet vi skulle m\u00f8te de andre klokka seks, gikk vi i en gate og kj\u00f8pte hver v\u00e5r is. Vi satte oss i bussen og reiste tilbake til hotellet og slappet av, for \u00e5 v\u00e6re klar til en ny dag.\n\n\n\n\n\n\n\nI dag skulle vi til saltgruvene. Og det var veldig kjekt \u00e5 g\u00e5 rundt i. Vi var i akkurat de samme gruppene som vi var i n\u00e5r vi var i konsentrasjonsleirene. Vi fikk hver v\u00e5r guide, og jeg mener selv at min gruppe fikk den kuleste guiden. Hun tullet en del, lo og gjorde s\u00e5nn at vi lo men samtidig holdt seg til fakta og at vi l\u00e6rte ting. S\u00e5 med v\u00e5r guide ble det ekstra kjekt. Disse saltgruvene hadde flere hundre kilometer lange tunneler og rom, og hvis du skulle g\u00e5 igjennom alt ville det ta 3 m\u00e5neder. Heldigvis skulle ikke vi g\u00e5 igjennom alle disse tunnelene. Vi s\u00e5 mange forskjellige figurer som var laget av stein men som smakte salt. Jeg vet om flere som slikket p\u00e5 figurene og veggene p\u00e5 grunn av den salte smaken. Det gjorde ikke jeg fordi tenk deg at de har 1 million bes\u00f8kende i \u00e5ret og alle de vil ogs\u00e5 slikke. Litt ekkelt \u00e5 tenke p\u00e5 at du kanskje har slikket p\u00e5 en plass som mange andre har slikket p\u00e5 f\u00f8r deg. Denne turen i saltgruvene tok 2,5 time.\n\n\n\nRett etter vi var ferdige reiste vi til sentrum i Krakow for \u00e5 spise lunsj. Den lunsjen ble p\u00e5 Hard Rock Cafe. Jeg bestille chicken fajitas og det var kjempegodt. Vi var s\u00e5 heldige at Turid spanderte p\u00e5 alle. Da alle var ferdige \u00e5 spise skulle vi g\u00e5 til et museum som heter Schindlers fabrikk. Oskar Schindler var en mann som eide en fabrikk som laget kjeler og andre kj\u00f8kkenredskaper. Han hjalp mange j\u00f8der, s\u00e5nn at j\u00f8dene fikk jobb p\u00e5 hans fabrikk istedenfor \u00e5 komme til konsentrasjonsleiren. Museumet var veldig stort og ganske kult. De hadde ordnet det ordentlig bra til. Men vi fikk veldig liten tid p\u00e5 museumet s\u00e5 derfor forstod vi ikke alt som var p\u00e5 museumet. Grunnen til vi hadde liten tid var fordi vi skulle rekke \u00e5 komme til et hotell.\n\n\n\n\n\nDer skulle vi danse folklore dans, alts\u00e5 polsk folkedans. N\u00e5r vi n\u00e5dde frem til hotellet fikk vi servert god middag og dessert, f\u00f8r danserne kom inn. De hadde p\u00e5 seg fine drakter og det var veldig kjekt \u00e5 se n\u00e5r de danset for oss. De startet f\u00f8rst med \u00e5 vise oss noen danser f\u00f8r de gikk rundt og velgte hvem de ville danse med. Jeg var en av dem som ble valgt. Jeg var egentlig ganske nerv\u00f8s for at jeg skulle gj\u00f8re feil, for jeg hadde aldri danset s\u00e5nn f\u00f8r. Men det gikk kjempebra og han som jeg danset med ledet meg kjempefint igjennom dansen s\u00e5nn at jeg skj\u00f8nte hva jeg skulle gj\u00f8re.\n\nN\u00e5 i ettertid er jeg kjempe glad for at jeg var en av dem som ble valgt. Men selv om det var bare noen som ble valgt opp, fikk alle bli med \u00e5 danse p\u00e5 den siste dansen. Da var det fellesdans der vi blant annet danset polka. Dette var den kjekkeste kvelden jeg hadde p\u00e5 polenturen. S\u00e5 etter vi hadde danset masse reiste vi tilbake til hotellet, dusjet og la oss. Neste dag skulle vi reise tilbake igjen til det f\u00f8rste hotellet i Berlin. Denne bussturen tok rundt 8 timer, s\u00e5 n\u00e5r klokka var rundt tre-fire var vi fremme. Vi sjekket inn p\u00e5 hotellet f\u00f8r vi skulle reise ned til sentrum i Berlin. Her fikk vi 2,5 time med fritid der vi fikk mer tid til \u00e5 shoppe. Vi var p\u00e5 to forskjellige kj\u00f8pesenter. Denne gangen kj\u00f8pte jeg bare to kremer fra The Body shop. Senere p\u00e5 kvelden var vi p\u00e5 hotellet, slappet av, spiste middag og var klar for en ny spennende dag.\n\nI dag skulle vi til Sachsenhausen, den siste konsentrasjonsleiren vi skulle bes\u00f8ke. Dette var en mer arbeidsleir enn utryddelsesleir men det var mange d\u00f8dsfall her ogs\u00e5. Bare p\u00e5 denne leiren ble de mer torturert, ikke bare fysisk men ogs\u00e5 mentalt. Vi fikk se fengselet i leiren, et museum, krematoriet, hvor de spiste og hvor de arbeidet. Utenfor fengselet hadde de tre stolper der de henrettet folk. De hadde tre forskjellige metoder p\u00e5 hvordan de hang mennesker. Den ene metoden gjorde et ordentlig sterkt inntrykk p\u00e5 meg og det var n\u00e5r de bandt fangens hender bak p\u00e5 ryggen og hang de opp. Dette gjorde at alle senene i skuldrene r\u00f8k, og de som sto og observerte kunne faktisk h\u00f8re at senene r\u00f8k. For en forferdelig lyd \u00e5 h\u00f8re, men de som jobbet i leirene brydde seg ikke noe om fangene. Og i slutten hadde vi ogs\u00e5 en seremoni s\u00e5nn som vi hadde i Birkenau. Selv om vi n\u00e5 hadde sett inni tre forskjellige leirer er det ikke lett \u00e5 forestille seg hva som faktisk har skjedd her, du f\u00e5r et godt og sterkt inntrykk av hendelsene, men du klarer ikke \u00e5 se det for deg 100 %.\n\n\n\n\n\n\n\nDa vi var ferdige her reiste vi tilbake til hotellet, spiste pizza og slappet av f\u00f8r vi skulle bes\u00f8ke Stasifengselet. Her hadde de veldig mange fanger og mange av dem var ganske unge, s\u00e5nn p\u00e5 alder med meg. Vi fikk se mange av cellene og fikk ogs\u00e5 vite en del fakta om hvordan ting skjedde i fengselet osv\u2026\n\n\n\nDette var v\u00e5r siste dag p\u00e5 denne turen f\u00f8r vi reiste tilbake igjen til kaien p\u00e5 Hirtshals. I dag var vi p\u00e5 vei hjem igjen. Jeg hadde hatt en kjempekjekk uke her i Krakow og Berlin. Vi har kost oss masse og jeg kunne aldri hatt en bedre gjeng \u00e5 reist sammen med. Vi var ogs\u00e5 kjempe heldige som hadde kjempe kule og snille foreldre med oss som ville oss det beste, og alltid hjalp oss hvis vi trengte det. Ogs\u00e5 var vi kjempe heldige som hadde Turid med oss, det var nemlig hun som hadde stelt i stand hele denne turen. Bussturen gikk veldig bra der vi s\u00e5 helt i slutten en film som heter Burning og det var en veldig morsom og kjekk film.\n\nB\u00e5tturen gikk veldig bra hvor jeg fikk shoppet snop til familien og til meg selv, og Turid var kjempe snill og sa at i dag skulle vi f\u00e5 liv til \u00e5 v\u00e6re oppe til 11 istedenfor 10, og at vi skulle p\u00e5 show. Showet gikk ut p\u00e5 at de som jobbet ombord sang forskjellige kjente sanger. I begynnelsen sang de en del sanger jeg ikke hadde h\u00f8rt f\u00f8r, men n\u00e5r de begynte med Abba kunne jeg alle sangene videre og da var det veldig kjekt. Vi bestilte noen gode drinker som smakte sprite med jordb\u00e6rsmak.\n\n\n\nDagen etterp\u00e5 var vi i Stavanger klokka 06:30 og hjemme p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd 07:00. Det var veldig deilig \u00e5 komme hjem, men jeg kommer til \u00e5 savne denne turen med den herlige gjengen. Jeg har f\u00e5tt opplevd veldig mye fint og f\u00e5tt mange nye minner. Denne turen var et minne for livet.\n\nForfatter Ida HammerPublisert 18/10/201619/10/2016Kategorier Skole\n\n## 2 kommentarer til \u00abEt minne for livet\\!\u00bb\n\n1. **kjell thomassen** sier:\n \n 19/10/2016, kl. 10:01 am\n \n fin blogg ida,\n \n 1. **Ida Hammer** sier:\n \n 26/11/2016, kl. 7:35 pm\n \n Tusen takk Kjell:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2406c80-78cf-4e97-b8d1-0408b9b566cb"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/333829-Takk+og+lov+for+alle+de+seri%C3%B8se+damene.....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:05Z", "text": "# Takk og lov for alle de seri\u00f8se damene....\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) ma. 21 juni 19:50 Privat melding \n\nS\u00e5 fint at det finns s\u00e5 mange seri\u00f8se kvinner her p\u00e5 sukker,i vennekretsen,p\u00e5 jobben og ellers.....Det gir h\u00e5p tross allt... \nDet \u00e5 finne en sjelevenn\\&en kj\u00e6reste er ikke alltid enkelt..og ofte kan man bli litt motl\u00f8s av alle tullinger\\&stolpskudd,-som bare er ute etter...tja hva? Sex? Jakten? Arme tullinger...syns litt synd p\u00e5 dem,-jeg...Det kan ikke v\u00e6re greit \u00e5 ha det s\u00e5nn... \nOgs\u00e5 s\u00e5 godt voksne da gitt...nesten ...........tilogmed,som tror de er guds gave til mennene liksom.. \n \nNei heldigvis er de seri\u00f8se kvinnene der ogs\u00e5...i et stort mindretall,men dog....Jeg tror vi menn b\u00f8r f\u00e5 \u00f8ya v\u00e5re mer opp for dem... er det noen andre her som har noen meninger o.l vedr dette?\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Hordaland) ma. 21 juni 20:02 Privat melding \nsynes det er litt frekkt \u00e5 kopiere tr\u00e5der som blir laget ;-) har skjedd ofte i d siste\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ma. 21 juni 20:05 \n\nMen n\u00e5r den ene klager sin n\u00f8d over den andre kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om at det sl\u00e5r begge veier ;-) Tror ikke TS trodde han skulle f\u00e5 \u00e6ren for dette innlegget selv.. Om det \u00e5 skrive noe som helt her gir et eneste snev av \u00e6re ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Papou ma. 21 juni 20:12 \n\n@nettfeber \nDu har rett i at innlegget kan sl\u00e5 begge veier. Men som sunway77 sier s\u00e5 ble ogs\u00e5 min f\u00f8rste reaksjon at dette var mer et slag under beltestedet enn \u00e5 p\u00e5peke forskjellene. \n \nOm \u00f8nsket virkelig er \u00e5 p\u00e5peke at dette er gjeldende for b\u00e5de menn og kvinner s\u00e5 ville et svar i originaltr\u00e5den v\u00e6rt den beste l\u00f8sningen.\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer ma. 21 juni 20:19 \n\nKunne selvf\u00f8lgelig lagt en kommentar under originaltr\u00e5den - men valgte siden den var s\u00e5 ny \u00e5 bare kopiere den ut p\u00e5 denne m\u00e5ten... De fleste som er vant til \u00e5 bruke forumet ser hvem den originale TS er - og det er s\u00e5visst ikke meg... men i og med at TS i original tr\u00e5d ikke tok med seg det faktum at dette i aller h\u00f8yeste grad gjelder begge veier - mener jeg denne tr\u00e5den ogs\u00e5 har sin rettmessige plass... som en egen tr\u00e5d... Og jeg p\u00e5beroper meg ingen \u00e6re for \u00e5 v\u00e6re copycat... :)\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ma. 21 juni 20:19 \n\nJoda ikke uenig i det, men ser ikke noen big deal i det her \u00e5 n\u00e5. \nAltfor mye syting fra begge kanter for tiden... Godt med en sommerferie snart kanskje, komme seg ut i frisk luft er ikke helt feil ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 ma. 21 juni 20:20 \n\nTror de fleste kan snu det p\u00e5 hodet for seg selv,uten \u00e5 m\u00e5tte skrive om \u00e5 poste samme tr\u00e5d;-)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 ma. 21 juni 20:29 \n\njenter/damene her inne er overlegne,uh\u00f8flige og ikke m\u00e5te p\u00e5 andre ting,menn er useri\u00f8se,rundbrennere og gud vet hva,det g\u00e5r i gjen i alle tr\u00e5der har jeg f\u00f8lelsen av,... mulig jeg m\u00e5 logge meg av forumet for godt;-) \nlei surkinga\\!\n\nSkjult ID med pseudonym ... ma. 21 juni 20:36 \n\nHvis man velger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kritisk m\u00e5 man ogs\u00e5 ta konsekvenser av det og ikke forvente \u00e5 finne seg en partner blandt dem man kritiserer, eller ?\n\nSkjult ID med pseudonym Altelintet ma. 21 juni 21:18 \n\nJeg kan ha en viktig delforklaring p\u00e5 vanskelighetene folk opplever med damene p\u00e5 sukker.no \nSiste 10 uker har jeg konversert med de 50 vakreste jentene mellom 28 og 38 \u00e5r. Med mangfoldige konti har jeg systematisk g\u00e5tt inn for \u00e5 finne ut hva jentene g\u00e5r for her inne. Ofte har jeg sendt dem meldinger fra flere konti p\u00e5 samme tid for raskere \u00e5 fremprovosere deres d\u00e5rskap, hvilket som kjent er hyppigere fremtredende under lett strass. \nJeg kan uten unntak ansl\u00e5 intelligenskvotienten deres \u00e5 v\u00e6re under 90. Jenter i denne forstandsklasse velger sine potensielle partnere ved \u00e5 titte p\u00e5 bilder. Etterp\u00e5 s\u00e5 putter de lanken ned i trusa for \u00e5 kjenne etter om de er v\u00e5te der. Hvis de er det, s\u00e5 er det greit. \nDere trenger ikke stole p\u00e5 meg i denne informasjon, men tr\u00e5le igjennom forumet i s\u00f8ken etter bekreftelser. Der finner dere et hav av bekreftelser for dette. Deres forsvar er \"Jeg m\u00e5 jo tenne p\u00e5 ham\". N\u00e5r du har lavere enn IQ 90 forst\u00e5r du ikke feilen med dette \"argument\". Hvis du fors\u00f8ker \u00e5 forklare dem feilen s\u00e5 vil de ikke forst\u00e5 forklaringen fordi de har bare IQ 90 og det er i det knappeste laget for \u00e5 henge med p\u00e5 fornuft. \n \nDerfor, seri\u00f8se menn og gutter. Sikt dere inn p\u00e5 de middels pene med glimt i \u00f8ynene. Der f\u00e5r du ordentlige jenter med personlighet, karakter og selvtillit. De vet at de ikke er blant de vakreste og de vet at det heller ikke er viktig.\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) ma. 21 juni 21:22 Privat melding \n\n@sunway77: Synes ikke du skal logge av forumet da... :) Det er jo litt frustrende hele greia bare... Og n\u00e5r til og med folk ikke svarer -\\> meg \\<- Da er det jo noe galt... osv..... :) Jeg kan godt brenne inne med sutringa mi - men jeg kjente meg bare ikke igjen i den originale TS innlegg... Jeg har btw. startet p\u00e5 en ni uker lang ferie men er s\u00e5 fersk i sukker-gamet at jeg synes det ville v\u00e6rt dumt \u00e5 trekke meg ut n\u00e5.... har jo til og med f\u00e5tt et par dater etter at jeg regget meg..... men like forbannet singel...\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 21 juni 21:26 \n\nRotte ikke tro noe p\u00e5 kuene herfra.\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 ma. 21 juni 21:47 \n\nm\u00e5 jo si at jeg mente ikke at du spes sutret da:) men generelt p\u00e5 forumet:-) \nnei til helga skal jeg p\u00e5 ungkarsfestival i suldal med 3500 festglade i samme b\u00e5t,og utvide det single nettverket:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ma. 21 juni 21:54 \n\n@Altelintet (og alle de andre nickene dine) \nDu sitter ikke p\u00e5 noen viktig forklaring p\u00e5 noe som helst. \nAt du ikke n\u00e5r igjennom hos damene med dine utallige profiler tyder heller p\u00e5 at de outsmarter deg, og at ditt kvalitetsstempel ikke er verdt blekket du bruker. \nDin oppfordring til seri\u00f8se menn er like betydningsl\u00f8s som tiden du brukte p\u00e5 \u00e5 skrive innlegget ditt, da du ikke kan regnes for \u00e5 v\u00e6re blant disse. Og det patetiske er at du ikke har kontroll p\u00e5 alle dine nick n\u00e5r du poster i forumet og diskuterer med deg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna ma. 21 juni 22:16 \n\nJeg lurer p\u00e5 hvorfor begrepet \"passiv-aggressiv\" aldri har kommet til Norge siden det er et s\u00e5 stort begrep i USA, her i Norge bruker vi ikke uttrykket selv om det kunne passet til s\u00e5 mangt og mange ;p \nJeg er i hvertfall st\u00f8tt og stadig passiv-aggressiv. \n \nDessuten s\u00e5 tror jeg at TS sin respons p\u00e5 den andre tr\u00e5den var en smule passiv-aggressiv... i steden for \u00e5 svare p\u00e5 den s\u00e5 lagde han sin egen tr\u00e5d. \n \nLitt s\u00e5nn, \"jeg ble jo ikke provosert, jeg bare svarer tilbake med samme mynt\"... og det er egentlig ganske underholdende og morsomt.\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ma. 21 juni 22:23 \n\nTror kanskje jeg er s\u00e5nn \"aktiv-agressiv\" n\u00e5r det kommer til trafikken og k\u00f8ing generelt...er det feil mon tro..?? ;-p\n\nSkjult ID med pseudonym Altelintet ma. 21 juni 22:35 \n\n@Tingeling, og hvis du neste gang makter \u00e5 f\u00f8lge opp ditt l\u00f8srevne usammenhengende r\u00e6l ved bruk av holdbar argumentasjon som til alt overm\u00e5l st\u00e5r i diametral motsetning til mitt resonnement s\u00e5 kan det hende at jeg gidder \u00e5 svare deg p\u00e5 innhold.\n\n (kvinne 27 \u00e5r fra Oslo) ma. 21 juni 22:40 Privat melding \nDet er NM i symonymbruk her. KULT\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ma. 21 juni 22:40 \n\nTingeling, n\u00e5 har du en kjempemulighet - tenk \u00e5 f\u00e5 et svar med innhold fra denne X-xxx\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer ma. 21 juni 22:41 \n\n@fr\u00f8kna: Er ikke det litt s\u00e5nn Dr. Phil??? Han har garantert skrevet ei bok om temaet.... Han har sikkert skrevet ei bok om alt som noen sinne har blitt diskutert p\u00e5 dette forumet.... Det er jeg rimelig sikker p\u00e5...... \n \nJeg syntes i min ungdom det var moro \u00e5 se p\u00e5 det der talkshowet med han advokaten..... som jeg ikke helt husker navnet p\u00e5.... Han tok opp en del bisarre problemstillinger.... Noen som husker navnet p\u00e5 ham ut fra min vage beskrivelse...??\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna ma. 21 juni 22:55 \n\nMen jeg er jo ingen Dr. Phil, jeg er bare en fjomp som mener at du var passiv aggressiv i det \u00f8yeblikket du fikk for deg at du burde lage en tr\u00e5d som var lik men likevel ikke lik en annen tr\u00e5d som du av en eller annen grunn ikke hadde lyst til \u00e5 svare p\u00e5 :-) \n \nHilsen fjompefr\u00f8kna :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ma. 21 juni 23:54 \n\n@zoid77 \nSer man p\u00e5...det kom en egen tr\u00e5d p\u00e5 temaet. \nOg for de som evnet \u00e5 koble tilstrekkelig her oppe (2+2), hadde du vesentlig mer informativt innhold i innlegget ditt enn denne \"forskeren\". \n;-)\n\nSkjult ID med pseudonym KK ti. 22 juni 00:24 \n\n@X-dreamer: Ser ikke poenget med \u00e5 kopiere denne tr\u00e5den... Gratulerer med nytt bilde, iallefall. M\u00e5 si det ser bedre ut en det forrige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed9ceaf-e69c-49f8-8c80-0790194fe9a6"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g45963-d91708-Reviews-La_Quinta_Inn_Suites_Las_Vegas_Tropicana-Las_Vegas_Nevada.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:25:54Z", "text": "Vi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\n\nLucy A\n\nBillings, United States\n\n1 anmeldelse\n\nAnmeldt 1 november 2016 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "928a02c6-8c14-4d3f-a563-765380459018"} {"url": "http://www.jollyroom.no/leker/babyleker/stableklosser/sophie-the-giraffe-stableklosser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:14Z", "text": "\n\n179 kr199 kr\n\nDu sparer: **20 kr** **(-10%)**\n\n## Beskrivelse\n\nSophie The Giraffe Stableklosser er stableklosser som \u00f8ver babyens finmotorikk ved \u00e5 stable kubene, kaste og fange de. P\u00e5 alle Sophie The Giraffe klosser kan babyen finne forh\u00f8yede dyremotiv som stimulerer barnas f\u00f8lelse. De glade, sterke fargene stimulerer synet til barnet. Klossene er laget av naturlig, myk gummi som gj\u00f8r at barnet ogs\u00e5 kan bite i de. \n \nMateriale: 100% naturlig gummi.\n\n - \\- Skal brukes under tilsyn av voksen.\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a7b6296-5aa5-474c-8b6d-25ccab09e42b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85na_fengsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:45Z", "text": "# \u00c5na fengsel\n\n17\\. april 1915 som Opstad tvangsarbeidshus^(\\[1\\])\n\n**\u00c5na fengsel** er et fengsel i H\u00e5 kommune i Rogaland. Det er et av Norges st\u00f8rste fengsler og har plass til 179 innsatte; 165 i en h\u00f8ysikkerhetsavdeling og 24 i en avdeling med \u00e5pen soning. Fengselet er kun for mannlige innsatte. Det er ingen mur rundt fengselet, men det er allikevel sv\u00e6rt f\u00e5 r\u00f8mninger.\n\n\u00c5na fengsel er ogs\u00e5 en av Norges st\u00f8rste g\u00e5rder, blant annet med omtrent 100 melkekyr.^(\\[2\\])\n\nI den lukkede avdelingen var det tidligere firemannsceller. \u00c5na fengsel var det eneste fengselet i Norge som har s\u00e5 mange innsatte p\u00e5 samme celle. Denne ordningen har blitt kritisert som uverdig.^(\\[3\\]) Ordningen med firemannsceller opph\u00f8rte i oktober 2010.^(\\[4\\]) \u00c5na fengsel har blitt kritisert for store narkotikaproblemer.^(\\[5\\])\n\nDe 24 \u00e5pne soningsplassene ble \u00e5pnet i 2006, og best\u00e5r av leiligheter med fire personer i hver boenhet. Denne avdelingen er hovedsakelig for innsatte som er i sluttfasen av sin soning.^(\\[6\\])\n\nForuten \u00e5 v\u00e6re et av Norges st\u00f8rste fengsel er \u00c5na ogs\u00e5 et av landets st\u00f8rste g\u00e5rdsbruk, med 1330 dekar dyrket jord. Det dyrkede arealet brukes til forproduksjon og korn. Eng til sl\u00e5tt og beite utgj\u00f8r ca. 650 dekar. Gr\u00f8nnforevekster, poteter, rotvekster og gr\u00f8nnsaker ca. 100 dekar.\n\nI fj\u00f8set er det ca. 100 vokse melkekyr i tillegg til om lag 120 kalver og ungdyr. Fj\u00f8set blei i 1994 ombygget for moderne l\u00f8sdrift. Grisehuset er i dag nedlagt, men hadde plass til ca. 20 purker og 100 slaktegris. Her ble det drevet kombinert produksjon, dvs at det fores sm\u00e5griser fram til slakt.\n\n\u00c5na fengsel hadde fra 2003 til 2009 det eneste g\u00e5rdsbaserte biogassanlegget i drift i Norge. Anlegget, som fortsatt er i drift, benytter gj\u00f8dsel fra storfe fra egen g\u00e5rd og fiskeavfall fra et lokalt behandlingsanlegg.\n\n\u00c5na fengsel har opprinnelse som tvangsarbeidsanstalt. Opstad tvangsarbeiderhus ble \u00e5pnet i 1915, og var en anstalt med tvangsarbeid for l\u00f8sgjengere fram til l\u00f8sgjengerlovens bestemmelser om tvangsarbeid ble opphevet i 1970. Anstalten skiftet da navn til \u00c5na kretsfengsel, og var sete for Vestre fengselsdistrikt fram til 2000. Navnet p\u00e5 fengselet ble senere endret til \u00c5na fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31fd906a-54de-4c57-af9d-ed50025fb0bf"} {"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/spar_hotel_majorna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:57Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Spar Hotel Majorna**. \n \nPrisen tilbyr **Vinter Special - 20% rabatt**, med f\u00f8rste mulige ankomst **18 desember 2016**, **2 netter** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nSpar Hotel Majorna\n\nSpar Hotel ligger i den koselige Majorna distriktet, ca 10 minutter med trikk til sentrum. Hotellet har rene rom og relax.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Enkeltrom'**: \nEnkeltrom for 1 person med en 90cm seng. Utformingen av rommet er de klassiske varme farger som gull, rett og lyst tre. Alle rommene har et skrivebord, stol og et flislagt bad med toalett og dusj. Noen av rommene har badekar.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Sittem\u00f8bler\n - Skrivebord\n - Telefon\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Room overflaten**: 11 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Book tidlig Grand Lit-rom - 20% rabatt'**: \nBook tidlig og spar\\! \nBook 25 dager f\u00f8r ankomst og f\u00e5 20% rabatt p\u00e5 hotellets beste tilgjengelige pris. \nPrisen inkluderer overnatting i Grand lit-dobbeltrom med frokost inkludert for 2 personer. \n \nTilbudet betales direkte p\u00e5 bestilling og kan ikke avbestilles. \n \nLite dobbelt soverom med en 140 cm seng. Designen er klassisk og g\u00e5r i r\u00f8dt, gull og lyst tre. Alle rommene har et skrivebord med god belysning, lenestol, en TV og et flislagt bad med toalett og dusj. Ekstra senger er ikke mulig. Barn 0-5 \u00e5r bor gratis i foreldrenes seng, maksimalt 1 barn per rom.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Sitteplasser\n - Skrivebord\n - Telefon\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler direkte for bestilling \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Det er ikke mulig \u00e5 avbestille din reservasjon p\u00e5 dette hotell.\n\n \n\n**Informasjon om 'Book tidlig Twinrom - 20% rabatt'**: \nBook tidlig og spar\\! \nBook 25 dager f\u00f8r ankomst og f\u00e5 20% rabatt p\u00e5 hotellets beste tilgjengelige pris. \nPrisen inkluderer overnatting i standardrom med frokost for 2 personer.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Sitteplasser\n - Skrivebord\n - Telefon\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler direkte for bestilling \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Det er ikke mulig \u00e5 avbestille din reservasjon p\u00e5 dette hotell.\n\n \n\n**Informasjon om 'Grand Lit Dobbeltrom'**: \nLite dobbelt soverom med en 140 cm seng. Designen er klassisk og g\u00e5r i r\u00f8dt, gull og lyst tre. Alle rommene har et skrivebord med god belysning, lenestol, en TV og et flislagt bad med toalett og dusj. Ekstra senger er ikke mulig. Barn 0-5 \u00e5r bor gratis i foreldrenes seng, maksimalt 1 barn per rom.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Sitteplasser\n - Skrivebord\n - Telefon\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Room overflaten**: 11 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-5 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Informasjon om 'Twin Dobbeltrom'**: \nEnkeltsenger, 90 cm bred. Utformingen av rommet er de klassiske varme farger som gull, r\u00f8dt og lyst tre. Alle rommene har et skrivebord, stol og et flislagt bad med toalett og dusj. Noen av rommene har badekar.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Sitteplasser\n - Skrivebord\n - Telefon\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Room overflaten**: 17 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Familierom Firemannsrom'**: \nDobbeltrom med to 90cm senger pluss to ekstra senger folde ned fra veggen for deg \u00e5 ha med barna. \nUtformingen av rommet er de klassiske varme farger som gull, r\u00f8dt og lyst tre. Alle rommene har et skrivebord, stol og et flislagt bad med toalett og dusj. Noen av rommene har badekar.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - Internett\n - Sittem\u00f8bler\n - Skrivebord\n - Tr\u00e5dl\u00f8st internett\n - TV\n\n**Room overflaten**: 17 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-3 \u00e5r) 102,78 NOK \nTillegg barn (4-15 \u00e5r) 102,78 NOK \nTillegg barn (16-18 \u00e5r) 205,56 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\nAvstand Flyplass 27 km.\n**Serviceavgift**\n\nTilkommer kun p\u00e5 v\u00e5re Spesialtilbud (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter).\n\nAlle priser p\u00e5 HotelSpecials.no er per rom.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Spar Hotel Majorna\n\n - Bagasjerom\n - Heis\n - Konferansefasiliteter\n - Kopimaskin\n - Sauna\n - Sitteplasser\n - Skrivebord med stikkontakt\n - Terrasse\n - Tr\u00e5dl\u00f8st Internett i fellesomr\u00e5dene\n - Treningsstudio\n - Vaskeri\n\n## Om Spar Hotel Majorna\n\nSpar Hotel er et rimelig hotell i sjarmerende Majorna. Med trikk tar ca 10 minutter \u00e5 komme til sentrum, og du har selv n\u00e6r til Slottsskogen og Stena Line terminalen. Trikken stopper rett utenfor hotellet. \n \nHotellet er nylig renovert og tilbyr komfortable og rimelige rom. Lett tilgjengelig og praktisk du kan finne b\u00e5de p\u00e5 hotellet og fra hotellet til byen. Hver morgen, en stor frokostbuff\u00e9 og resten er fasiliteter som sv\u00f8mmebasseng, treningsstudio, bar og badstue. Sommeren er ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 nyte p\u00e5 terrassen. \n \nSpar Hotel har gratis parkering i garasje d\u00f8gnet rundt. Hoteller har \u00e5gso et eget treningsstudio og badstue, alle gjester har tilgang til. Sommeren er herlig terrasse og lekerom for barn \u00e5pen. Hotellets bar, SparBar er \u00e5pne kvelder man-l\u00f8r 17:00-24:00, her kan du nyte drinker og sm\u00e5retter. \n \nHotellet har 208 renoverte rom med h\u00f8y standard og komfortable senger. Badene er flislagte og noen har badekar. Hvert rom har et skrivebord med god belysning, en lenestol og en TV. Hotellets gjester har tilgang til gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n - **Ostindiefararen***0,80 km fra hotellet*\n - **Stena Line***1,02 km fra hotellet*\n - **Eriksberg***1,02 km fra hotellet*\n - **Linn\u00e9gatan***1,77 km fra hotellet*\n\n\n\nVelkommen til Sveriges ansikt\\! En helg i G\u00f6teborg tilbyr en rekke aktiviteter og underholdning. Ta trikken ut til Salt Holmen og nyte havet, se et show p\u00e5 Opera House, erfaring shopping i koselige Haga og bes\u00f8ke Skandinavias st\u00f8rste forn\u00f8yelsespark Liseberg. Enten det er vinter eller sommer, er det en forutsetning for en vellykket helg i G\u00f8teborg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6e0867d-78cf-4dd5-81df-3dd927fd5785"} {"url": "http://ohainaut@eso.org/public/norway/news/eso1312/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:35Z", "text": "# Innvielsen av ALMA innvarsler ny \u00e6ra av oppdagelser\n\n### Revolusjonerende teleskop gir nytt syn p\u00e5 universet\n\n13\\. mars 2013\n\n\n\nI en avsidesliggende del av de chilenske Andesfjellene ble Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i dag offisielt innviet. Begivenheten markerer at alle de viktigste systemene til gigantteleskopet er ferdigstilt og at ALMA n\u00e5 formelt er et fullverdig observatorium og ikke lenger et byggeprosjekt. ALMA er et samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og \u00d8st-Asia i samarbeid med Chile.\n\nALMAs tre internasjonale partnere \u00f8nsket i dag velkommen over 500 personer til ALMA-observatoriet i den chilenske Atacama\u00f8rkenen for \u00e5 feire det vellykkede prosjektet. Hedersgjest var Chiles president, Sebasti\u00e1n Pi\u00f1era.\n\nBlant de andre framst\u00e5ende gjester ved seremonien var Karlheinz T\u00f6chterle, vitenskaps- og forskningsminister (\u00d8sterrike); Petr Fiala, utdannings-, ungdoms- og sportsminister (Tsjekkia); Nuno Crato, utdannings- og forskningsminister (Portugal); Roger Genet, administrerende direkt\u00f8r for forskning og innovasjon (Frankrike); Nora van der Wenden, direkt\u00f8r for forsknings- og vitenskapspolitikk (Nederland); Bruno Moor, leder av avdelingen for internasjonalt samarbeid innen forskning og innovasjon (Sveits); Beatriz Barbuy som representerte Brasil; Anne Glover, ledende vitenskapelig r\u00e5dgiver for Europakommisjonens president; samt ambassad\u00f8rer til Chile fra Belgia, Brasil, Danmark, Storbritannia, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA og \u00d8sterrike.\n\n*\"En av v\u00e5re mange naturressurser her i Chile er den spektakul\u00e6re nattehimmelen,\"* sa Chiles president, Sebasti\u00e1n Pi\u00f1era. *\"Etter min mening har vitenskap v\u00e6rt en sentral faktor i Chiles utvikling de senere \u00e5r, og jeg er meget stolt av v\u00e5rt internasjonale samarbeid innenfor astronomi. ALMA er det nyeste og hittil st\u00f8rste prosjekt som har kommet ut av dette.\"*\n\nUnder innvielsesseremonien, som ble sendt direkte p\u00e5 internett, deltok ogs\u00e5 representanter fra ALMAs internasjonale partnere: ESOs administrerende direkt\u00f8r, Tim de Zeeuw, direkt\u00f8r for National Science Foundation i USA, Subra Suresh, Japans f\u00f8rste viseminister for utdanning, kultur, sport, vitenskap og teknologi, Teru Fukui, og direkt\u00f8r for ALMA, Thijs de Graauw. Til stede p\u00e5 arrangementet var ogs\u00e5 en rekke sjefer og personell tilknyttet ALMA, i tillegg til representanter fra flere av lokalsamfunnene i regionen.\n\nI sin tale uttrykte Thijs de Graauw sine forventninger til ALMA: *\"Takket v\u00e6re innsatsen og de tall\u00f8se arbeidstimer som v\u00e5re forskere og teknikere verden rundt har lagt ned, har ALMA allerede demonstrert at det er verdens mest avanserte millimeter/submillimeter-teleskop. Andre teleskoper finne seg i \u00e5 st\u00e5 i skyggen. Vi gleder oss til \u00e5 se astronomene utnytte det fulle potensialet til dette utrolige verkt\u00f8yet.\"*\n\n*\"ALMA er et godt eksempel p\u00e5 en type prosjekt som bare kan realiseres n\u00e5r institusjoner og nasjoner sl\u00e5r seg sammen. Denne strategien ligger i bunn av hele ESOs program,\"* la Tim de Zeeuw til. *\"Ved \u00e5 samarbeide p\u00e5 global skala om et s\u00e5 fantastisk prosjekt som dette, gir vi astronomene i ESOs medlemsland muligheten til \u00e5 drive helt unik forskning som bare lar seg gjennomf\u00f8re med ALMA.\"*\n\nI morgen vil utvalgte gjester kunne bes\u00f8ke teleskopet ved Array Operations Site, som ligger 5000 meter over havet. Alle ALMAs antenner, totalt 66, er p\u00e5 plass \u2013 syv av disse gjennomg\u00e5r for tiden tester f\u00f8r de settes i normal drift sammen med de andre. Teleskopet har allerede gitt enest\u00e5ende data om universet, selv om observasjonene ble utf\u00f8rt med bare et mindre antall antenner \\[1\\] under byggefasen.\n\nALMA er konstruert for \u00e5 observere lys som er usynlig for det menneskelige \u00f8ye. Teleskopet vil gi oss helt nye detaljer om stjernenes f\u00f8dsler, ferske galakser i det tidlige univers og planeter som dannes omkring fjerne soler. Det vil ogs\u00e5 oppdage og kartlegge fordelingen av molekyler \u2013 mange av dem en forutsetning for liv \u2013 som blir til i rommet mellom stjernene.\n\nObservatoriet ble unnfanget som tre separate prosjekter i Europa, USA og Japan p\u00e5 1980-tallet, og sl\u00e5tt sammen til ett p\u00e5 1990-tallet. Byggingen startet i 2003. Den totale byggekostnaden for ALMA er ca. 1,4 milliarder euro, hvorav ESOs bidrag utgj\u00f8r 37,5 %.\n\nALMAs antenner, n\u00e6rmere bestemt 54 stykk 12-metersantenner og 12 stykk 7-metersantenner, er koblet sammen og fungerer som ett enkelt kjempeteleskop. Hver antenne fanger str\u00e5ling fra rommet og fokuserer den p\u00e5 en mottaker. Signalene fra antennene kombineres og prosesseres av en spesiallaget superdatamaskin kalt ALMA-korrelatoren. De 66 ALMA-antennene kan plasseres i ulike konfigurasjoner, og st\u00f8rste avstand mellom antennene kan varieres fra 150 meter til 16 kilometer.\u00a0\n\nI forbindelse med innvielsen slipper ALMAs partnere, ESO, National Radio Astronomy Observatory i USA og National Astronomical Observatory i Japan en rekke medieprodukter: en 16 minutter lang film kalt \"ALMA \u2013 In Search of Our Cosmic Origins\", en bildebok, et hefte om etno-astronomi i ALMAs n\u00e6romr\u00e5de, og to brosjyrer om henholdsvis prosjektet og bidragene fra de ulike partnerne. Alt kan lastes ned gratis via linkene under.\n\n### Fotnoter\n\n\\[1\\] Eksempler p\u00e5 tidligere studier med bruk av ALMA er beskrevet i ESO-pressemeldingene eso1216, eso1239, eso1301 og eso1313.\n\n### Mer informasjon\n\nAtacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og \u00d8st-Asia, i samarbeid med Chile. ALMA er i Europa finansiert av ESO, i Nord-Amerika av det amerikanske National Science Foundation (NSF) i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan. I \u00d8st-Asia er ALMA finansiert av National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan. Byggingen og driften av ALMA ledes i Europa av ESO, i Nord-Amerika av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), og i \u00d8st-Asia av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ). Joint ALMA Observatory (JAO) st\u00e5r for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.\n\nESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og \u00d8sterrike. ESOs ambisi\u00f8se virksomhet fokuserer p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for \u00e5 muliggj\u00f8re banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to s\u00e5kalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrar\u00f8dt og er verdens st\u00f8rste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det st\u00f8rste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n\u00e5tidens st\u00f8rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/n\u00e6r-infrar\u00f8dt teleskop som har f\u00e5tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p\u00e5 rundt 39 meter vil dette bli det st\u00f8rste \"\u00f8ye\" i verden som skuler opp p\u00e5 himmelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c12477ce-824c-475e-8131-4fd9545e0deb"} {"url": "http://docplayer.me/2056740-Norge-rundt-2004-aktiviteten-i-norsk-stalforbund-marked-bygg-og-broer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:12Z", "text": "7 Aktiviteter Kvalitetssikring / godkjenning Norsk St\u00e5lforbund innf\u00f8rte i 2002 en ny godkjennelsesordning for st\u00e5lentrepren\u00f8rer Hensikten med godkjennelsesordningen er \u00e5 sikre at st\u00e5lentrepren\u00f8rer har en definert minimum kompetanse, kapasitet og \u00f8konomi, og at bedriften kjenner og f\u00f8lger relevante deler av NS 3464 Utf\u00f8relse av st\u00e5lkonstruksjoner, inkludert kravene i refererte standarder Hittil er 2 bedrifter godkjent + 1 s\u00f8knad er inne til vurdering Norsk St\u00e5lforbund bist\u00e5r og hjelper medlemsbedrifter i forbindelse med godkjenningsprosessen og utf\u00f8relseskrav\n\n\n\n8 Aktiviteter Treprogrammet Hva er Treprogrammet? Et nasjonalt verdiskapningsprogram til st\u00f8tte for skog- og tren\u00e6ringen i Norge. Det gis midler til utdanning, prosjekter, produktutvikling, informasjon og markedsf\u00f8ring. Programperioden er fra \u00e5r 2000 til I fjor ble det bevilget 37 millioner kroner og i \u00e5r er det avsatt like mye. Landbruksministeren \u00f8nsker \u00e5 forlenge programmet med ytterligere 5 \u00e5r. Bransjeforeningene FABEKO, Betongelementforeningen og Norsk St\u00e5lforbund har reagert p\u00e5 Treprogrammet og Lars Sponheims mange medieutspill fordi milj\u00f8argumentene er feilaktige og villedende.\n\n\n\n10 Aktiviteter Virkninger av Treprogrammet Handlinger: Virkninger: \u00c5 ta markedsandeler fra andre byggematerialer ved \u00e5 gi finansiell st\u00f8tte til tren\u00e6ringen Feilaktige p\u00e5stander og villedende markedsf\u00f8ring Den offentlig st\u00f8tten virker subsidierende og konkurransevridende Gir signaleffekter som kan p\u00e5virke beslutningstakere Norsk St\u00e5lforbund vil i det n\u00e6rmeste ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 stoppet en forlengelse av Treprogrammet. Vi vil i stedet foresl\u00e5 en offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til alle materialer i BA-n\u00e6ringen for \u00e5 bedre kvaliteten, effektiviteten og milj\u00f8et.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66526701-12b9-4696-b2f9-6b342a460b32"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ville-stjele-familiens-bil-525402b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:46Z", "text": "# Ville stjele familiens bil\n\nKlarte \u00e5 stanse mann som ville stjele familiens bil.\n\nLike f\u00f8r klokken 06.00i dag tidlig fikk politiet medling fra en familie i \u00d8ygardslia i Sola om at en mann hadde fors\u00f8kt \u00e5 stjele bilden deres.\n\nBeboere i huset klarte \u00e5 stanse mannen som fors\u00f8kte \u00e5 stjele familiens bil, men gjerningsmannen klarte \u00e5 stikke av f\u00f8r patruljen kom til stedet. Vedkommende klarte if\u00f8lge politiet \u00e5 miste en del gjenstander, disse er tatt vare p\u00e5. Saken blir videre etterforsket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1662bf3e-fcd8-4f50-aeb1-09846f42c42f"} {"url": "http://englagarden.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:39Z", "text": " \n\n \n\n \n\n## torsdag 6. januar 2011\n\n### 2 dager igjen til vi stenger\\!\n\nButikken p\u00e5 morokulien er bare \u00e5pen 2 dager til f\u00f8r vi tar en pause. \nButikken \u00e5pner igjen i februar. \nDet er massevis av godbiter igjen til kanonpriser...sjekk dem ut p\u00e5: \n \n \n\n## fredag 10. desember 2010\n\n### F\u00f8rjuls salg i Shabby Habits butikken p\u00e5 morokulien\n\n## tirsdag 12. oktober 2010\n## torsdag 12. mars 2009\n\n\n\n*ENDELIG, ALTS\u00c5*:) \n \n\n*Omsider s\u00e5 klarte vi \u00e5 f\u00e5 nettbutikken opp og st\u00e5, og til og med \"p\u00e5 lufta\". Og masse jobb gjenst\u00e5r, s\u00e5klart, men nye varer blir lagt ut p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. S\u00e5 kikk inom n\u00e5 og da\\!*\n\n*Og, hjertelig tusen takk til Cathrine ( www.corkscaos.blogspot.com*\n\n*) for str\u00e5lende jobb med design og layout p\u00e5 bloggen og nettbutikken. Jeg er superforn\u00f8yd:)*\n\n*Klem:)*\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 21.54 1 kommentarer \n\n \n## torsdag 12. februar 2009\n\n \n\n*Heisan,*\n\n*Holder n\u00e5 p\u00e5 med nettbutikken, og h\u00e5per den blir ferdig i l\u00f8pet av denne m\u00e5neden. S\u00e5 f\u00f8lg med folkens, p\u00e5 www.englagarden.se*\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 09.45 1 kommentarer \n\n \n## torsdag 5. februar 2009\n\n \n\n***V\u00e5rstemning i sn\u00f8f\u00f8yka\\!*** \n****** \n***Det er fantastisk fint ute n\u00e5, sn\u00f8en daler ned og lager den fineste stemning. *** \n***Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg venter \"litt\" p\u00e5 at v\u00e5ren skal titte fram. Enn s\u00e5 lenge f\u00e5r vi bare spenne p\u00e5 oss skiene og heller smugstarte litt med v\u00e5rfarger p\u00e5 blomstene.***\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 00.27 1 kommentarer \n\n \n## mandag 12. januar 2009\n\n \n\n*Hei alle sammen,*\n\n \n*h\u00e5per dere har f\u00e5tt kost dere i jul og nytt\u00e5r, og at dere, som meg synes det er heerlig at hverdagen er tilbake. Kommer til \u00e5 presentere min nye kolleksjon\"my shabby rose\" i l\u00f8pet av februar, og h\u00e5per dere er like spente som meg. Jeg gleder meg til den skal presenteres og synes selv det er fryktelig spennende. Jeg kan r\u00f8pe at det blir massevis av l\u00f8se trekk til m\u00f8bler,gardiner,lifter,puter og til og med litt kl\u00e6r i den romantiske shabby stilen s\u00e5klart. S\u00e5 heng med folkens:)*\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 17.03 5 kommentarer \n\n \n## mandag 29. desember 2008\n\nGo\\`kveld\\! \n \nSiden jeg var s\u00e5 stressa f\u00f8r jul at jeg ikke fikk \u00f8nsket dere GOD JUL engang, s\u00e5 \u00f8nsker jeg dere ihvertfall et RIKTIG GODT OG KREATIVT NYTT \u00c5R i 2009. \n \nI januar og februar kommer vi til \u00e5 kj\u00f8re en liten kampanje p\u00e5 tekstil-delen: \n \n20% p\u00e5 alle stoffer/metervare i butikken og 30% hvis du velger \u00e5 sy hos oss(gjelder ikke bestillingsstoffer) \n \nJeg kommer til \u00e5 lage en egen side med bilde og priser p\u00e5 alle stoffer/tekstiler i butikken som kommer til \u00e5 v\u00e6re ferdig innen 17 januar. S\u00e5 f\u00f8lg med og f\u00f8rste mann til m\u00f8lla/kvarn:)\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 01.34 1 kommentarer \n\n \n## onsdag 17. desember 2008\n\n \n\nHeisan:)\n\nBare litt informasjon: \u00e5pningstidene i januar og februar vil bli l\u00f8rdager 11-16 og s\u00f8ndager 12-16.\n\nS\u00f8ndag 21/12 er v\u00e5r siste \u00e5pningsdag f\u00f8r jul, og vi \u00e5pner igjen l\u00f8rdag 10 januar.\n\nHa en riktig god natt:)\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 22.51 1 kommentarer \n\n \n## s\u00f8ndag 7. desember 2008\n\n \n\n \n \n \n \n \n**Stemningsfullt fra Englag\u00e5rden:)**\n\n**I tillegg har vi utvidede \u00e5pningstider de 2 siste ukene f\u00f8r jul. Ons,tors,fre: 11-20 l\u00f8rd. 11-18 og s\u00f8ndag 12-18**\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 21.48 1 kommentarer \n\n \n## torsdag 27. november 2008\n\n \n\nGo\\`kveld mine venner:)\n\n \nSitter og tenker veldig p\u00e5 hvordan jeg skal f\u00e5 kjappet meg med nettbutikken, som mange sp\u00f6r etter. Det er bare ikke lett n\u00e5r man ikke har peiling p\u00e5 web-design, s\u00e5 da har jeg kommet p\u00e5 den geniale ideen(syns jeg selv,da) at det f\u00e5r bli en blogg-shop enn s\u00e5lenge.\n\n \n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 23.16 3 kommentarer \n\n \n## onsdag 19. november 2008\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \nHejsan alle sammen:)\n\n \nN\u00e5 er det s\u00e5\u00e5\u00e5 mange som ville ha litt flere bilder fra butikken; og her kommer de alts\u00e5 endelig.\n\n \nHar hatt s\u00e5 fryktelig mye \u00e5 gj\u00f8re i det siste, for som mange av dere vet allerede, produserer vi alt selv. Og da tar det litt lenger tid enn \u00e5 bare plukke opp ferdigprodukter fra kartonger. H\u00e5per dere blir inspirert i H\u00f8st/vinterm\u00f8rket:)\n\n \nHa en god kveld,\n\nKlem:)\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 22.28 0 kommentarer \n\n \n## l\u00f8rdag 1. november 2008\n\n### \u00c5pningstider i november og desember\n\nHeisan:) \n \nI november og desember vil butikken p\u00e5 Eda ha f\u00f8lgende \u00e5pningstider: \n \nonsdag, torsdag og fredag 10-18 \n \n \n \nVelkommen:) og nyt gratis kaffe og kaker hos oss \n \nPs\\! det kommer snart nye bilder fra butikken med alle nye produkter(masse fint) Ds\\!\n\n## mandag 15. september 2008\n\nGo\\`kveld\\! \n \nJeg vil bare gj\u00f8re dere oppmerksom p\u00e5 at butikken p\u00e5 Eda ikke lenger er \u00e5pen p\u00e5 tirsdager. \nFram til 15 november vil butikken kun v\u00e6re \u00e5pen: Fredager: 12-19 L\u00f8rdager: 11-16 og siste s\u00f8ndag i m\u00e5neden 12-16. \n \nVelkommen:):):)\n## torsdag 11. september 2008\n\n \n \n\n....og her noen smakebiter av hva som har kommet i butikken av stoffer,b\u00e5nd og knapper. Men det kommer mye mer,alts\u00e5:)\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 18.54 0 kommentarer \n\n \nHeisan:) \n \nImens nettbutikken arbeides med(og det g\u00e5r tregt) s\u00e5 er det mulig \u00e5 kj\u00f8pe produktene p\u00e5 www.finn.no s\u00f8k p\u00e5 shabby chic s\u00e5 er annonsen mine der. For kunder i Sverige kommer jeg til \u00e5 legge inn det samme p\u00e5 www.blocket.se ogs\u00e5 under shabby chic. \n \nHa en riktig god dag:):):)\n\n## onsdag 10. september 2008\n\n \n \n \n\nGod kveld:)\n\n \nSiden dette er min f\u00f8rste blogg-dag og har litt dilla n\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 jeg legge inn litt fler bilder.\n\n \nDet kommer fantastisk masse fine stoffer(noen har kommet allerede) som det vil bli sydd puter,loose covers, gardiner og lifter, puffer og mye annet fint av.\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 20.59 0 kommentarer \n\n \n \n\n \n \n***En liten smakebit fra mine siste lampeskjermer, med tapet, blonder og h\u00e5ndlagede roser.***\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 17.24 1 kommentarer \n\n \nHei alle sammen:) \n \nN\u00e5 skal jeg starte \"snekkringen\" av min nye blogg som blir superspennende, for dette har jeg ikke gjort f\u00f8r. Men som sagt, alt skal jo pr\u00f8ves her i livet og man m\u00e5 jo da faktisk bare slenge seg uti det,da. Iallefall s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 legge ut bilder p\u00e5 alt det nye jeg driver p\u00e5 \u00e5 lager. Kommer snart ny nettbutikk ogs\u00e5 forresten. \n \n\u00d8nsker meg selv lykke til:) \n \nCatherine\n\n Lagt inn av Englag\u00e5rden kl. 14.23 0 kommentarer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f4fc8d-c326-41cb-854b-1ac0052d72a8"} {"url": "http://docplayer.me/4848694-Moteprotokoll-lyngen-kommunestyre-utvalg-motested-kommunestyresalen-lyngseidet-dato-06-12-2012-tidspunkt-10-00-15-20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:36Z", "text": "# M\u00f8teprotokoll. Lyngen kommunestyre. Utvalg: M\u00f8tested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 15:20\n\n6 Det bevilges kr ,- i tilleggsbevilgning for Dekning disposisjonsfondet. PS 65/12 Riving eller avhending av tidligere r\u00e5dhus i Kjosveien 12 Lyngen formannskap har vedtatt \u00e5 utsette behandlingen av denne saken til f\u00f8rste kommunestyrem\u00f8te i Saksprotokoll i Lyngen formannskap Forslag fra Line van Gemert: Saken utsettes til f\u00f8rste kommunestyrem\u00f8te i Det ble f\u00f8rst votert over utsettelsesforslaget fra Line van Gemert. Lyngen formannskap tiltrer utsettelsesforslaget fra Line van Gemert. Enst Saken utsettes til f\u00f8rste kommunestyrem\u00f8te i PS 66/12 Reiselivsplan for Lyngenfjorden og opprettelse av selskapet Visit Lyngenfjord AS R\u00e5dmannen gjorde oppmerksom p\u00e5 at pkt 2 i formannskapets innstilling m\u00e5 endres til flg: Lyngen kommune garanterer for inntil nok i driftskapital til det nyetablerte selskapet for perioden til Eventuell garanti utover dette m\u00e5 behandles\n\n8 1) Lyngen kommune deltar i selskapsdannelsen med nok fordelt p\u00e5 aksjer a kr. 1,-. Selskapet skal maksimalt ha nok aksjer a kr. 1,- og det \u00e5pnes for eksterne aksjon\u00e6rer fra offentlig forvaltning og n\u00e6ringsliv. Lyngen kommunes andel finansieres ved bruk av det regionale n\u00e6ringsfondet. Investeringsbudsjettet 2012 justeres tilsvarende. 2) Lyngen kommune garanterer for inntil nok i driftskapital til det nyetablerte selskapet for perioden til Eventuell garanti utover dette m\u00e5 behandles gjennom ny saksbehandling og politisk fremlegging. Selskapet skal s\u00f8ke om driftsmidler fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og de regionale n\u00e6ringsfond. 3) Selskapets vedtekter (vedlegg 1), godkjennes i sin helhet. Vedtektene sier blant annet at: a. Selskapets hovedkontor er i Storfjord kommune med avdelingskontorer i Lyngen og K\u00e5fjord kommuner. b. Selskapets navn er Visit Lyngenfjord AS 4) Det framlagte forslaget til felles strategisk reiselivsplan for Lyngen regionen vedtas (vedlegg 3). Handlingsplanen blir oppdatert og prioritert av styret i Visit Lyngenfjord AS. 5) Lyngen kommune anbefaler eierne s\u00e5 snart som mulig \u00e5 invitere med \u00f8vrige Nord- Troms kommuner i satsingen, etter at selskapet har kommet i drift. Lyngen kommune anbefaler videre styret og eiere i Lyngen Alp \u00e5 vurdere videre drift i dette selskapet. Reiselivet i Lyngen har et stort vekstpotensiale. Lyngen kommunestyre \u00f8nsker derfor en sterk satsing p\u00e5 reiselivet i \u00e5rene som kommer. Skal man lykkes med \u00e5 skape vekst kreves en samordnet reiselivsplan hvor kommune og reiselivsakt\u00f8rer samles om felles m\u00e5l og en felles forst\u00e5else for videre utvikling. En forutsetning for de bevilgede penger til den regionale satsingen Visit Lyngenfjord AS er derfor at: 1. Lokale reiselivsakt\u00f8rer inviteres til \u00e5 m\u00f8te Lyngen kommunestyre i et eget m\u00f8te tidlig i 2013, hvor man bl.a skal diskutere: a) M\u00e5lsettinger for reiselivet i Lyngen b) Rollefordelingen mellom Lyngen kommune og reiselivsakt\u00f8rene. c) Organiseringen av reiselivet i Lyngen d) Hvilket reiseliv \u00f8nsker vi? Hvilke fasiliteter og produkter har vi, hva mangler vi, og hvordan skal vi skaffe det vi mangler? e) Holdninger og samarbeide mellom reiselivsakt\u00f8rene, samt holdninger til nye ideer (grundere). N\u00e6ringssjefen har ansvar for \u00e5 organisere dette m\u00f8tet. 2. Diskusjonen/konklusjonene i dette m\u00f8tet skal danne grunnlag for utarbeidelse av en kortfattet reiselivsplan for Lyngen kommune.\n\n9 N\u00e6ringssjefen har ansvar for \u00e5 utarbeide forslag til denne reiselivsplanen, sammen med reiselivsakt\u00f8rene i kommunen. Forslaget til reiselivsplan legges fram for kommunestyret til diskusjon og behandling innen Det er \u00f8nskelig at reiselivsn\u00e6ringen er godt representert under denne behandlingen. Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Saken ble utsatt til ett senere m\u00f8te. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Lyngen formannskap tiltrer n\u00e6ringsutvalgets innstilling til vedtak. Enst. 5) Lyngen kommune deltar i selskapsdannelsen med nok fordelt p\u00e5 aksjer a kr. 1,-. Selskapet skal maksimalt ha nok aksjer a kr. 1,- og det \u00e5pnes for eksterne aksjon\u00e6rer fra offentlig forvaltning og n\u00e6ringsliv. Lyngen kommunes andel finansieres ved bruk av det regionale n\u00e6ringsfondet. Investeringsbudsjettet 2012 justeres tilsvarende. 6) Lyngen kommune garanterer for inntil nok /\u00e5r i driftskapital til det nyetablerte selskapet for perioden til Eventuell garanti utover dette m\u00e5 behandles gjennom ny saksbehandling og politisk fremlegging. Selskapet skal s\u00f8ke om driftsmidler fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og de regionale n\u00e6ringsfond. 7) Selskapets vedtekter (vedlegg 1), godkjennes i sin helhet. Vedtektene sier blant annet at: a. Selskapets hovedkontor er i Storfjord kommune med avdelingskontorer i Lyngen og K\u00e5fjord kommuner. b. Selskapets navn er Visit Lyngenfjord AS 8) Det framlagte forslaget til felles strategisk reiselivsplan for Lyngen regionen vedtas (vedlegg 3). Handlingsplanen blir oppdatert og prioritert av styret i Visit Lyngenfjord AS.\n\n11 N\u00e6ringsutvalget vedtok i m\u00f8te \u00e5 utsette saken. Det skal avholdes orienteringsm\u00f8ter med n\u00e6ringslivet i kommunen. Saken ble derfor ikke behandlet i formannkapet. Saksprotokoll i Lyngen n\u00e6ringsutvalg N\u00e6ringsutvalget fremmet forslag om at saken utsettes. Det skal avholdes orienteringsm\u00f8ter med n\u00e6ringslivet i kommunen. Det ble votert over utsettelsesforslaget. Saken utsettes. Enst Saken utsettes. PS 67/12 Oppreisningsordning for personer som har v\u00e6rt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem mens de var under plassering av Lyngen kommunes barnevern i perioden f\u00f8r Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Enst 1. Lyngen kommunestyre vedtar oppreisningsordning for personer som har v\u00e6rt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg i perioden f\u00f8r Lyngen kommune tilsluttes Troms\u00f8 kommunes oppreisningsordning, hvis sekretariat og utvalg n\u00e5 er innrettet p\u00e5 \u00e5 behandle saker for alle Troms-kommuner som \u00f8nsker \u00e5 delta. 3. Vedtekter, tilsvarende Troms\u00f8 kommunes vedtekter for Oppreisningsordningen som er vedlagt dette saksfremlegget, skal gjelde for ordningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79b8545b-29d6-42d7-bc65-47d351dd1efe"} {"url": "https://erikeskedal.com/2010/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:59Z", "text": "# Eskedal\n\n# Monthly Archives: oktober 2010\n\n28\\. oktober 2010 \n## Hvorfor bruke sosiale medier\u00a0internt?\n\n**Her er 10 gode grunner og steg p\u00e5 veien** \n \nTidligere i uken kunne vi lese i Kampanje at firmaer dropper sosiale medier p\u00e5 hjemmebane. Veldig f\u00e5 bedrifter bruker eller har tenkt p\u00e5 \u00e5 bruke sosiale medier internt, skrives det.\n\nEtter \u00e5 ha fulgt diskusjonen litt i etterkant, virket det p\u00e5 meg som mange misforst\u00e5r dette med \u00e5 bruke sosiale medier internt. Det er ikke snakk om \u00e5 bruke Facebook og Twitter internt i bedriften. Det man snakker om er \u00e5 ta i bruk egne interne sosiale medier, som er lukket for alle utenfor bedriften.\n\n21\\. oktober 2010 \n## Hvorfor og hvordan Sosiale Medier for\u00a0B2B\n\n\n\nTorsdag 21. oktober holdt jeg foredrag for Markedanalyseforeningen om sosiale medier i B2B. I dette innlegget gjenngir jeg noe av det jeg snakket om. Selve presentasjonen kan du se nederst i innlegget. Jeg startet med \u00e5 vise denne filmen om sosiale medier i B2B i UK.\n\n## Nye Twitter \u2013 mine f\u00f8rste\u00a0tanker\n\n4\\. oktober 2010 \n by Eskedal 1 kommentar\n\n## Timelaps med mobiltelefon\n\nDet har v\u00e6rt lite blogging om det jeg brenner mest for og hadde tenkt \u00e5 skrive mest om i denne bloggen. Men det er mye som skjer p\u00e5 jobb og september dreide mye seg om Fjellfilmfestivalen.\n\nMen jeg har jo ogs\u00e5 stor interesse for foto, og p\u00e5 Fjellfilmfestivalen testet jeg ut et Beta produkt fra Tele2 kalt Snapshot og laget en Timelaps video. Filmen ser du nederst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d517f8a7-fe10-4477-b906-3ca78341f2e7"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Likevel-skole-i-Sadalen-103295b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:47Z", "text": "# Likevel skole i S\u00e6dalen\n\nAlt er n\u00e5 klart for at det kan bygges skole og barnehage i S\u00e6dalen etter at Fylkesmannen har trukket innsigelsen til reguleringsplan.\n\n14.apr.2005 17:55\n\n14.apr.2005 17:55\n\n\u2014 Dette var en gladmelding til alle med barn i S\u00e6dalen, sier byr\u00e5d for oppvekst Hans-Carl Tveit til kommunens nettside.\n\n\u2014 N\u00e5 kan vi komme i gang, og det vil v\u00e6re naturlig at det utlyses en arkitektkonkurranse for omr\u00e5det, sier Tveit.\n\nFylkesmannen har etter en n\u00e6rmere vurdering av tre lokaliseringsalternativ for skole i omr\u00e5det, vedtatt \u00e5 godta justering av Byfjellsgrensen i dette omr\u00e5det.\n\nVed utbygging m\u00e5 det legges til rette for god tilgang til byfjellene, heter det i brevet fra Fylkesmannen til kommunen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6c69721-1964-4b80-b394-510c1b7bcb37"} {"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/article872107.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:30Z", "text": "# Test av r\u00f8d pappvin\n\n## Flor del Monteg\u00f3 Organic\n\n### Rund og smaksrik, kompakt og ekstrahert frukt.\n\n\n\nTest: Vi har testet r\u00f8d pappvin \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\u00d8ivind Lie,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 24.10.13\n\nFloral duft med innslag av m\u00f8rke, r\u00f8de b\u00e6r.\n\nRund og smaksrik vin med smak av m\u00f8rke r\u00f8de b\u00e6r og skogsb\u00e6r. Kompakt, ekstrahert frukt.\n\nPasser til: Lyst kj\u00f8tt Storfe Lam og sau\n\nLand/distrikt: Spania, Murcia, Yecla\n\nR\u00e5stoff: Monastrell 100%\n\nMetode: Vinifiert av h\u00e5ndplukkede druer fra mer enn 30 \u00e5r gamle vinstokker, 48 timers kaldmaserasjon (5 \u00b0C), gj\u00e6ret temperaturkontrollert ved 20-28 \u00b0C, etter malolaktisk gj\u00e6ring ble vinen modnet i ca. 4 md. i\n\nInnhold: Alkohol 14,00% Sukker: 3,50 g/l Syre: 5,20 g/l\n\nLagringsgrad:Drikkeklar, ikke egnet for lagring\n\nProdusent: Vinnico Export\n\nGrossist: Best Cellars AS\n\n| | |\n| Pris | **372,00** |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f9c6b2-57f8-44ae-a2bd-c3e81ed5b247"} {"url": "http://nab.no/nyheter/foreldre-i-dialog-med-utdanningsetaten/19.4775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:13:35Z", "text": "## Foreldre i dialog med Utdanningsetaten\n\n\n\nFAU-lederne i Nordre Aker er n\u00e5 i dialog med Utdanningsetaten.\n\nI f\u00f8lge foreldrene, var det en positiv dialog mellom Foreldreaksjonen og Utdanningsetaten da de m\u00f8ttes forrige uke.\n\nTekst: \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert: \n02.07.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n02.07.2008 kl 15:23\n\nNORDRE AKER: Forrige torsdag m\u00f8tte representanter fra foreldreaksjonen for skoler i Nordre Aker, og rektorer fra flere av skolene, hos Utdanningsetaten (UDE).\n\nForeldreaksjonen, best\u00e5ende av FAU-representanter fra samtlige av bydelens grunnskoler, krever en l\u00f8sning p\u00e5 skolesituasjonen i bydelen. I f\u00f8lge foreldrene var det positiv dialog mellom dem og etaten. I f\u00f8lge foreldrene kommer det en mulighetsstudie fra Undervisningsbygg til h\u00f8sten om ny ungdomsskole p\u00e5 Grefsen.\n\n**UDE gir derimot signaler om at de ikke vil prioritere en 1-10-skole s\u00f8rvest i bydelen enn\u00e5, slik foreldrene \u00f8nsker. UDE la ogs\u00e5 frem nye tall som viser sterk elevvekst i bydelen, men som er lavere enn dem foreldrene har hentet inn.**\n\nUDE ville likevel ikke avvise foreldrerepresentantenes tallgrunnlag. Det har ikke lyktes Nordre Aker Budstikke \u00e5 innhente kommentarer fra UDE pga. feriavvikling i etaten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb3f3924-438e-4ebb-993c-a84197aaefda"} {"url": "https://www.agoda.com/bg-bg/ostsee-resort-damp/hotel/damp-de.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:40:34Z", "text": "## \u0418\u043d\u0444\u043e\u0440\u043c\u0430\u0446\u0438\u044f \u0437\u0430 Ostsee Resort Damp\n\n## \u041e\u043f\u0438\u0441\u0430\u043d\u0438\u0435\n\n\u041f\u0440\u0438 \u043f\u043e\u0441\u0435\u0449\u0435\u043d\u0438\u0435 \u0432 \u0414\u0430\u043c\u043f, \u0432 Ostsee Resort Damp \u0449\u0435 \u0441\u0435 \u043f\u043e\u0447\u0443\u0432\u0441\u0442\u0432\u0430\u0442\u0435 \u043a\u0430\u0442\u043e \u0443 \u0434\u043e\u043c\u0430 \u0441\u0438, \u0437\u0430\u0449\u043e\u0442\u043e \u043f\u0440\u0435\u0434\u043b\u0430\u0433\u0430 \u043a\u0432\u0430\u043b\u0438\u0442\u0435\u0442\u043d\u043e \u043d\u0430\u0441\u0442\u0430\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435 \u0438 \u043e\u0442\u043b\u0438\u0447\u043d\u043e \u043e\u0431\u0441\u043b\u0443\u0436\u0432\u0430\u043d\u0435. \u041e\u0442\u0442\u0443\u043a \u0433\u043e\u0441\u0442\u0438\u0442\u0435 \u0438\u043c\u0430\u0442 \u043b\u0435\u0441\u0435\u043d \u0434\u043e\u0441\u0442\u044a\u043f \u0434\u043e \u0432\u0441\u0438\u0447\u043a\u043e, \u043a\u043e\u0435\u0442\u043e \u0442\u043e\u0437\u0438 \u043e\u0436\u0438\u0432\u0435\u043d \u0433\u0440\u0430\u0434 \u043c\u043e\u0436\u0435 \u0434\u0430 \u043f\u0440\u0435\u0434\u043b\u043e\u0436\u0438. \u0421 \u0443\u0434\u043e\u0431\u043d\u043e\u0442\u043e \u0441\u0438 \u043c\u0435\u0441\u0442\u043e\u043f\u043e\u043b\u043e\u0436\u0435\u043d\u0438\u0435 \u0445\u043e\u0442\u0435\u043b\u044a\u0442 \u043f\u0440\u0435\u0434\u043b\u0430\u0433\u0430 \u043b\u0435\u0441\u0435\u043d \u0434\u043e\u0441\u0442\u044a\u043f \u0434\u043e \u0432\u0441\u0438\u0447\u043a\u0438 \u0433\u0440\u0430\u0434\u0441\u043a\u0438 \u0437\u0430\u0431\u0435\u043b\u0435\u0436\u0438\u0442\u0435\u043b\u043d\u043e\u0441\u0442\u0438, \u043a\u043e\u0438\u0442\u043e \u0437\u0430\u0434\u044a\u043b\u0436\u0438\u0442\u0435\u043b\u043d\u043e \u0442\u0440\u044f\u0431\u0432\u0430 \u0434\u0430 \u0441\u0435 \u0432\u0438\u0434\u044f\u0442. \n \nOstsee Resort Damp \u0441\u044a\u0449\u043e \u0442\u0430\u043a\u0430 \u043f\u0440\u0435\u0434\u043b\u0430\u0433\u0430 \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u0441\u044a\u043e\u0440\u044a\u0436\u0435\u043d\u0438\u044f \u0437\u0430 \u043e\u0431\u043e\u0433\u0430\u0442\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435 \u043d\u0430 \u0412\u0430\u0448\u0438\u044f \u043f\u0440\u0435\u0441\u0442\u043e\u0439 \u0432 \u0414\u0430\u043c\u043f. \u041f\u043e\u0434\u0431\u043e\u0440 \u043d\u0430 \u0441\u044a\u043e\u0440\u044a\u0436\u0435\u043d\u0438\u044f \u043e\u0442 \u043d\u0430\u0439-\u0432\u0438\u0441\u043e\u043a\u0430 \u043a\u043b\u0430\u0441\u0430 \u043a\u0430\u0442\u043e 24-\u0447\u0430\u0441\u043e\u0432\u0430 \u0440\u0435\u0446\u0435\u043f\u0446\u0438\u044f, \u0435\u043a\u0441\u043f\u0440\u0435\u0441\u043d\u043e \u043d\u0430\u0441\u0442\u0430\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435/\u043d\u0430\u043f\u0443\u0441\u043a\u0430\u043d\u0435, \u0441\u044a\u0445\u0440\u0430\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435 \u043d\u0430 \u0431\u0430\u0433\u0430\u0436, \u043a\u043e\u043d\u0444\u0435\u0440\u0435\u043d\u0442\u043d\u0430 \u0437\u0430\u043b\u0430, \u0431\u0430\u0440\u0431\u0435\u043a\u044e \u0441\u044a\u043e\u0440\u044a\u0436\u0435\u043d\u0438\u044f, \u0441\u0430 \u043d\u0430 \u0440\u0430\u0437\u043f\u043e\u043b\u043e\u0436\u0435\u043d\u0438\u0435 \u0437\u0430 \u0412\u0430\u0441 \u0432 \u0445\u043e\u0442\u0435\u043b\u0430. \n \n\u0412\u0441\u0438\u0447\u043a\u0438 \u0441\u0442\u0430\u0438 \u0441\u0435 \u043e\u0442\u043b\u0438\u0447\u0430\u0432\u0430\u0442 \u0441 \u0433\u0440\u0438\u0436\u043b\u0438\u0432\u043e \u0437\u0430\u043c\u0438\u0441\u043b\u0435\u043d\u0438 \u0443\u0434\u043e\u0431\u0441\u0442\u0432\u0430, \u043a\u043e\u0435\u0442\u043e \u0433\u0430\u0440\u0430\u043d\u0442\u0438\u0440\u0430 \u043d\u0435\u043f\u043e\u0432\u0442\u043e\u0440\u0438\u043c\u043e \u0443\u0441\u0435\u0449\u0430\u043d\u0435 \u0437\u0430 \u043a\u043e\u043c\u0444\u043e\u0440\u0442. \u0425\u043e\u0442\u0435\u043b\u044a\u0442 \u043f\u0440\u0435\u0434\u043e\u0441\u0442\u0430\u0432\u044f \u043d\u0430\u0439-\u0434\u043e\u0431\u0440\u0438\u0442\u0435 \u0441\u044a\u043e\u0440\u044a\u0436\u0435\u043d\u0438\u044f \u0432\u043a\u043b\u044e\u0447\u0432\u0430\u0449\u0438 \u0433\u043e\u0440\u0435\u0449\u0430 \u0432\u0430\u043d\u0430, \u0444\u0438\u0442\u043d\u0435\u0441 \u0437\u0430\u043b\u0430, \u0441\u0430\u0443\u043d\u0430, \u0437\u0430\u043a\u0440\u0438\u0442 \u0431\u0430\u0441\u0435\u0439\u043d, \u0433\u043c\u0443\u0440\u043a\u0430\u043d\u0435, \u043a\u043e\u0438\u0442\u043e \u0449\u0435 \u0412\u0438 \u043f\u043e\u043c\u043e\u0433\u043d\u0430\u0442 \u0434\u0430 \u043e\u0442\u043f\u043e\u0447\u0438\u043d\u0435\u0442\u0435 \u0441\u043b\u0435\u0434 \u0430\u043a\u0442\u0438\u0432\u0435\u043d \u0434\u0435\u043d \u043f\u0440\u0435\u043a\u0430\u0440\u0430\u043d \u0432 \u0433\u0440\u0430\u0434\u0430. Ostsee Resort Damp \u0435 \u0434\u043e\u0431\u044a\u0440 \u0438\u0437\u0431\u043e\u0440 \u0437\u0430 \u0432\u0441\u0438\u0447\u043a\u0438 \u043f\u043e\u0441\u0435\u0442\u0438\u0442\u0435\u043b\u0438 \u043d\u0430 \u0414\u0430\u043c\u043f, \u0437\u0430\u0449\u043e\u0442\u043e \u043f\u0440\u0435\u0434\u043b\u0430\u0433\u0430 \u0441\u043f\u043e\u043a\u043e\u0439\u0441\u0442\u0432\u0438\u0435 \u0438 \u0431\u0435\u0437\u043f\u0440\u043e\u0431\u043b\u0435\u043c\u0435\u043d \u043f\u0440\u0435\u0441\u0442\u043e\u0439.\n\n## \u0425\u0430\u0440\u0430\u043a\u0442\u0435\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u043a\u0438\n\n### \u0418\u043d\u0442\u0435\u0440\u043d\u0435\u0442\n\n - ** \u0431\u0435\u0437\u043f\u043b\u0430\u0442\u0435\u043d WiFi \u0434\u043e\u0441\u0442\u044a\u043f \u0432\u044a\u0432 \u0432\u0441\u0438\u0447\u043a\u0438 \u0441\u0442\u0430\u0438\n** **Kathe** \u043e\u0442 \u0414\u0430\u043d\u0438\u044f \n\n** \u0414\u0432\u043e\u0439\u043a\u0430\n\n** \u0421\u0442\u0430\u043d\u0434\u0430\u0440\u0442\u043d\u0430 \u0434\u0432\u043e\u0439\u043d\u0430 \u0441\u0442\u0430\u044f \u0441 \u0438\u0437\u0433\u043b\u0435\u0434 \u043a\u044a\u043c \u043c\u043e\u0440\u0435\u0442\u043e\n\n** \u041e\u0442\u0441\u0435\u0434\u043d\u0430\u0445\u043c\u0435 3 \u0432\u0435\u0447\u0435\u0440/\u0438 \u0432 \u044e\u043b\u0438 2015 \u0433. \n\nskuffet\n\n** personalet, elevatoren, morgenmaden\n\nvi oplevede desv\u00e6rre at komme til et v\u00e6relse som ikke var klar til os. Det s\u00e5 ud som om reng\u00f8ringen var blevet afbrudt, madrasserne l\u00e5 halvt ude af sengene, ingen senget\u00f8j p\u00e5 og gulvet i badev\u00e6rlset var beskidt. Vi kunne ingen behandlinger f\u00e5, da alt var optaget, ville gerne have vidst p\u00e5 forh\u00e5nd at man hjemmefra skulle booke behandlinger for at v\u00e6re sikre p\u00e5 at f\u00e5 nogen. Synes- n\u00e5r det nu er feries\u00e6son- er underligt at restuaranten var lukket de f\u00f8rste to dage vi var der.\n\n\u041e\u0446\u0435\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0438 31 \u044e\u043b\u0438 2015\n\n\nFork\u00e6l dig selv og din partner\n\n** Fantastisk wellnes sted\n\nHer kan I virkelig nyde hindanden og nyde det sk\u00f8nne milj\u00f8 omkring lystb\u00e5dhavnen.\n\n\u041e\u0446\u0435\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0438 29 \u043c\u0430\u0439 2012\n\n** \u041e\u0442\u0441\u0435\u0434\u043d\u0430\u0445\u043c\u0435 2 \u0432\u0435\u0447\u0435\u0440/\u0438 \u0432 \u0434\u0435\u043a\u0435\u043c\u0432\u0440\u0438 2011 \u0433. \n\ngode v\u00e6relser n\u00e5r man s\u00f8rger for at havudsigt\n\n** god orden p\u00e5 alt. \n\nFint hotel\n\n** **hans** \u043e\u0442 \u0414\u0430\u043d\u0438\u044f \n\n** \u0414\u0432\u043e\u0439\u043a\u0430\n\n\npraktisk hotel\n\n** god plads og rene omgivelser\n\nafslappende og af stessede ophold i deres weel nes afd.\n\n** **Mirjam** \u043e\u0442 \u0414\u0430\u043d\u0438\u044f \n\n** \u0414\u0432\u043e\u0439\u043a\u0430\n\n** \u0421\u0442\u0430\u043d\u0434\u0430\u0440\u0442\u043d\u0430 \u0434\u0432\u043e\u0439\u043d\u0430 \u0441\u0442\u0430\u044f\n\n** \u041e\u0442\u0441\u0435\u0434\u043d\u0430\u0445\u043c\u0435 \u0435\u0434\u043d\u0430 \u0432\u0435\u0447\u0435\u0440 \u0432 \u043e\u043a\u0442\u043e\u043c\u0432\u0440\u0438 2009 \u0433. \n\nWeekend p\u00e5 Ostsee Damp hotel\n\n** Jeg har v\u00e6ret der flere gange tidligere og synes, det er et rart sted med en fin beliggenhed og fin service\n\n** Det kunne v\u00e6re rart med en lidy bedre cafe/ bar ved indgangen. Der var heller ingen bar p\u00e5 v\u00e6relset, s\u00e5 man skal g\u00e5 langt for at f\u00e5 noget at drikke, n\u00e5r man ankommer. \n\nHotellet er dejligt beliggende t\u00e6t p\u00e5 Danmark og t\u00e6t ved vandet. Det er nemt at finde. I Receptionen forst\u00e5r de dansk. Man kan bestille v\u00e6relse s\u00e5 sent som aftenen f\u00f8r og ofte v\u00e6re heldig at finde noget til rimelige penge. Hotellet byder p\u00e5 mange ting til b\u00e5de voksne og b\u00f8rn, nok derfor vi s\u00e5 ofte har v\u00e6ret der. Vi har tidligere boet i lejligheder der, men ville pr\u00f8ve et hotelv\u00e6relse. Vi var dog lidt skuffede, da vi fik et v\u00e6relse som en lejlighed med en kaffemaskine men intet service, som der er i lejligheder. S\u00e5 vi havde sv\u00e6rt ved at finde forskellen. Desv\u00e6rre udover at lejligheden faktisk s\u00e5 er bedre. Sengene var redt op, men det er de ogs\u00e5 i lejlighederne, n\u00e5r vi har lejet dem. Vi manglede en bar p\u00e5 v\u00e6relset. Der var et k\u00f8leskab, som vi ikke kunne t\u00e6nde. P\u00e5 badev\u00e6relset var der en, der havde tisset i toilettet, som muligvis havde at\u00e5et i flere dag s\u00e5dan uden at v\u00e6re blevet skyllet ud, s\u00e5 det lugtede ret grimt ud fra toilettet, som havde bredt sig til v\u00e6relset, da d\u00f8ren stod \u00e5ben. Desv\u00e6rre hang den lugt i, mens vi var der. Der var ligeledes tisset p\u00e5 gulvet. Vi p\u00e5talte det ikke, men affandt os med det. Men ellers n\u00f8d vi opholdet og morgenmaden, som er helt i top og med rigeligt mad. Alt i alt en dejlig week-end, som vi gerne gentager.\n\n\u041e\u0446\u0435\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0438 16 \u043e\u043a\u0442\u043e\u043c\u0432\u0440\u0438 2009\n\n \u0421\u043c\u044f\u0442\u0430\u0442\u0435 \u043b\u0438, \u0447\u0435 \u0442\u043e\u0437\u0438 \u043e\u0442\u0437\u0438\u0432 \u0435 \u043f\u043e\u043b\u0435\u0437\u0435\u043d? \n\n\u041f\u0440\u043e\u0444\u0435\u0441\u0438\u043e\u043d\u0430\u043b\u0438\u0437\u043c\u0430 \u043d\u0430 Agoda \u0435 \u0432\u0430\u0436\u0435\u043d. \u041d\u0430\u043c\u0438\u0440\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e \u043d\u0430 \u043d\u0430\u0441\u0442\u0430\u043d\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435 \u0435 \u0441\u0430\u043c\u043e \u043f\u044a\u0440\u0432\u0430\u0442\u0430 \u0441\u0442\u044a\u043f\u043a\u0430.\n\n| 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc2d4ad8-c210-44a6-a349-21a1c720b822"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Frp-lengst-unna-ordforerkjedet-i-Oslo-153590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:11Z", "text": "# Frp lengst unna ordf\u00f8rerkjedet i Oslo\n\nOslo (NTB-Birgitte Iversen): Ordf\u00f8rerthrilleren i Oslo kan bli avgjort tirsdag ettermiddag. Kampen st\u00e5r n\u00e5 i realiteten mellom Fabian Stang (H) og Kjell Veiv\u00e5g (V).\n\nOppdatert: 16.okt.2007 13:01\n\nPublisert: 16.okt.2007 12:43\n\nTirsdag formiddag m\u00f8ttes medlemmene i valgkomiteen og begynte jobben med \u00e5 fordele komiteene mellom seg. Tirsdag ettermiddag m\u00f8tes de igjen for \u00e5 ta fatt p\u00e5 en sannsynligvis langt verre sp\u00f8rsm\u00e5l \u2014 hvem skal bli hovedstadens neste ordf\u00f8rer.- Jeg h\u00e5per og regner med at valgkomiteen kan komme fram til en kandidat som har rimelig gode sjanser til \u00e5 bli valgt, sier Peter N. Myhre, leder i Oslo Frp, til NTB.\n\nS\u00e5 optimistisk er imidlertid ikke Venstres ordf\u00f8rerkandidat Kjell Veiv\u00e5g.\n\n\u2014 Nei, en avklaring p\u00e5 ordf\u00f8reren tror jeg ikke vi har f\u00f8r voteringen i bystyret, sier Veiv\u00e5g til NTB.\n\nDe fire ordf\u00f8rerkandidatene er Fabian Stang (H), Kjell Veiv\u00e5g (V), Svenn Kristiansen (Frp) og Nina Bachke (Ap). Men kampen st\u00e5r mest trolig mellom Fabian Stang og Kjell Veiv\u00e5g, etter at Venstre mandag kom tilbake i den borgerlige folden, etter en kort fl\u00f8rt med Ap og SV den siste uken. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5178c874-24e8-40f9-a36f-28828c0f9bca"} {"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bankboksene-er-pa-vei-ut/61531415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:54Z", "text": "# Bankboksene er p\u00e5 vei ut\n\nDatalagring og hjemmesafe overtar.\n\n22\\. januar 2012 kl. 8.00\n\n Kristin S\u00f8rdal \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at bankbokser er p\u00e5 vei ut. Vi har fortsatt bokser p\u00e5 mange kontorer, men mens det tidligere var ventelister for \u00e5 f\u00e5 en boks er det n\u00e5 ledige bokser og mindre ettersp\u00f8rsel etter dem, sier Thomas Midteide, informasjonsdirekt\u00f8r i DNB Bank ASA, til DinSide.\n\nOgs\u00e5 Nordea og Sparebank 1 Gruppen ser den samme trenden.\n\n\u2013 Bankboksene eksisterer fortsatt, men vi ser en klar nedgang i bruken av disse de ti siste \u00e5rene. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 nye bankbokskunder. Mindre bruk betyr at bankene ogs\u00e5 kutter i tilbudet, sier Christian Brosstad, informasjonsdirekt\u00f8r i SpareBank 1 Gruppen, til DinSide.\n\n### P\u00e5 f\u00e6rre steder\n\nIf\u00f8lge Sevang i Nordea, har de helt klart f\u00e6rre bankbokser, og det er f\u00e6rre kontorer som tilbyr bankbokser.\n\n\u2013 Utviklingen er helt klart at det blir f\u00e6rre og f\u00e6rrebankbokser, det er p\u00e5 f\u00e6rre steder enn vi hadde tidligere og f\u00e6rre bokser. Vi har lagt ned endel og har ikke s\u00e5 mange av dem i Oslo, for eksempel. Ellers i landet, hvis det har v\u00e6rt kontorer der lenge, har de kanskje fremdeles bankbokser, men som i Trondheim for eksempel, hvor de har flyttet nylig, er det ikke opprettet noen ny bankboks-avdeling, sier Thomas Sevang, informasjonssjef for Nordea i Norge til DinSide.\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nThomas Midteide i DNB Bank sier til DinSide at de har flest bankbokser i storbyene, der det bor flest folk, men at de for \u00f8vrig ikke har sett noen store geografiske forskjeller i tilbud og bruk av bankbokser.\n\nChristian Brosstad, informasjonsdirekt\u00f8r i SpareBank 1 Gruppen, sier imidlertid til DinSide at de *kan* se noen geografiske forskjeller.\n\n\u2013 Det ser ut som det er noen geografiske forskjeller: SpareBank 1 SMN, som har kontorer i Tr\u00f8ndelagsfylkene og M\u00f8re og Romsdal, har avviklet sin siste bankboks i desember 2011. I Oslo-omr\u00e5det har vi fremdeles en hel del bankbokser i full drift. I Telemark har SpareBank 1 Telemark avviklet alle bankbokser i sine filialer og har dette kun ved \"hovedkontorene\" i Skien og Porsgrunn. I Hedmark har Sparebanken Hedmark bankbokser tilgjengelig p\u00e5 alle sine kontorer, sier Brosstad til DinSide.\n\n**Sjekk den: Brann- og vannsikker safe med USB-port\\!**\n\n### Oppbevaring av verdisaker\n\nSelv om innholdet i bankboksene selvsagt er fullstendig privat, antyder de fleste bankrepresentantene vi har snakket med at det nok i mange fall dreier seg om oppbevaring av verdipapirer, filmnegativer og ande verdisaker.\n\n\u2013 Det har sikkert v\u00e6rt mye rart i bankbokser rundt omkring, men i hovedsak er det nok verdipapirer, smykker eller eiendeler folk har v\u00e6rt redde for \u00e5 miste. I dag har nok datalagring overtatt mye av de viktige papirene, og flere har safe hjemme til oppbevaring av smykker og klokker, sier Midteide i DNB Bank til DinSide.\n\n### \u00c5rsavgift for bankboks\n\nDu trenger ikke \u00e5 ha konto eller bankkort i banken for \u00e5 leie bankboks, men du m\u00e5 betale leie for boksen. Hos Nordea koster det fra 380 kroner per \u00e5r (pluss mva), og opp til 4.400 kroner (pluss mva) per \u00e5r, avhengig av st\u00f8rrelse. Den minste bankboksen er p\u00e5 9,2 liter. Prisene gjengitt her gjelder Oslo, og kan variere noe fra sted til sted.\n\nHos Sparebank 1 kan du leie bankbokser i tre ulike st\u00f8rrelser, og det koster fra 550 kroner per \u00e5r for den minste, til 1.350 kroner per \u00e5r for den st\u00f8rste.\n\nVi har ikke gjort en pristest p\u00e5 brannsafer i denne sammenheng, men etter et kjapt s\u00f8k etter brannsikker safe p\u00e5 internett, f\u00e5r vi tilbud om en 18-liters safe for 1.995 kroner, som er testet og godkjent av offentlige instanser.\n\n - verdipapirer\n - safe\n - \u00f8konomi\n - bank\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74ed4e8d-4afa-4830-89b3-ee61578093d9"} {"url": "https://www.document.no/2016/10/26/kritisk-kristne-flyktninger-tyskland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:47Z", "text": "## Kristne flyktninger utsatt p\u00e5 mottak i Tyskland \n**Posted on oktober 26, 2016 14:49 av Kjell Skartveit**\n\n \n \n\nAvisen Dagen skriver at kristne p\u00e5 flukt opplever uutholdelige tilstander i flyktningleirene i Tyskland. Grunnlaget for denne konklusjonen er en ny rapport fra en gruppe frivillige organisasjoner med \u00c5pne D\u00f8rer i spissen, og det er spesielt praksisen med \u00e5 blande kristne og muslimske flyktninger i asylmottak som blir kritisert. If\u00f8lge Dagen er det i den\u00a0nye rapporten\u00a0 dokumentert 512 overgrep mot kristne og ti mot yezidier. De 512 kristne fortalte om enten tilfeller av diskriminering, d\u00f8dstrusler eller voldelige angrep p\u00e5 grunn av deres tro:\n\n> Det er nyhetstjenesten World Watch Monitor (WWM) som har offentliggjort rapporten. Den ferske oversikten over tyske flyktning- og asylmottak er basert p\u00e5 intervjuer med flere hundre asyls\u00f8kere rundt om i hele Tyskland i perioden p\u00e5 fem m\u00e5neder. \n> De fire organisasjonene p\u00e5peker at det p\u00e5 tross av tidligere advarsler om at flyktninger som tilh\u00f8rer religi\u00f8se minoriteter b\u00e5de ble sl\u00e5tt og utsatt for d\u00f8dstrusler, ikke er blitt gjort noen systemiske endringer for \u00e5 gi dem bedre beskyttelse. \n> Den nye rapporten f\u00f8lger opp den som de fire organisasjonene offentliggjorde i mai og som fortalte om 231 tilfeller av overgrep mot kristne. Den rapporten hevdet at de religi\u00f8st motiverte hendelsene bare var toppen av isfjellet. Organisasjonene startet unders\u00f8kelsene p\u00e5 grunnlag av rykter om overgrep som kom tidligere p\u00e5 \u00e5ret.\n> \n> **\u00a0**Dagen meldte i juli om at halvparten av alle konvertitter i danske asylsentre var blitt utsatt for hets. Tidligere har denne gruppen fremmet krav om egne asylmottak.\n> \n> I Sm\u00e5land i Sverige m\u00e5tte en gruppe kristne asyls\u00f8kere fra Syria tiligere i \u00e5r flytte ut av et mottak fordi de ble truet p\u00e5 livet av radikale muslimer. For et \u00e5r siden meldte NRK om tre iranere i Bergen som var blitt utsatt for angrep og trakassering p\u00e5 asylmottaket etter at de hadde latt seg d\u00f8pe.\n\nDagen skriver at Tysklands innenriksminister Thomas de Maizi\u00e8re, p\u00e5 en konferanse om framtidig integrasjon og migrasjon i september, uttalte at\u00a0de har undervurdert religionens betydning,\u00a0 Han uttalte seg p\u00e5 grunnlag av nylige hendelser i landet, og med det avsl\u00f8rte\u00a0han sekularismens store utfordring: Muslimske migranter blir ikke mindre muslimske i m\u00f8te med et sekul\u00e6rt Europa, det er tvert imot grunn til \u00e5 anta det motsatte: at\u00a0den sekul\u00e6re\u00a0norml\u00f8sheten trigger en motstand vi enda ikke har sett omfanget av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89d94f9e-d3e8-458b-8c63-09938a4b6dd2"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/bayonne/best-western-le-grand-hotel-22758/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:02Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Best Western Le Grand Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Bayonne, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nBest Western Le Grand Hotel er plassert i byens shoppingstr\u00f8k. Dette elegante hotellet ligger kun en kort spasertur unna Bayonne Cathedral og Jardin Botanique de Bayonne. \n \nDette tradisjonelle hotellet midt i Bayonne tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, kaffebar og m\u00f8terom. I tillegg tilbyr hotellet safe, valutaveksling og bagasjeoppbevaring. \n \nBest Western byr p\u00e5 sjarmerende og lyse rom med kanaler via parabol/kabel, flatskjerm-TV og laptop-safe. Egne bad byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i omr\u00e5det. \n \nFra Best Western Le Grand Hotel tar det kun 10 minutter \u00e5 n\u00e5 Bonnat Museum til fots, og 20 minutter til Stade Jean Dauger. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Bayonne.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Valuta veksling, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nGolfbane\n\n**Parkering**\n\nParkering\n\n**Annet**\n\nEget toalett, Pub\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f33deb2-3266-4935-bfa6-ba1dcbc2619f"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Forsand-regulerer-hotell-mot-grunneierens-vilje-507104b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:14Z", "text": "# Forsand regulerer hotell mot grunneierens vilje\n\nDet er restauranten Lysefjordsenteret som s\u00e5rt trenger overnattingsplasser. Driverne \u00f8nsker at n\u00e6ringsomr\u00e5det skal utvides for \u00e5 gi plass til hotellutbygging i tre etapper.\n\nDet finnes ikke hotellrom i Forsand, en kommune som byr p\u00e5 b\u00e5de trekkplaster som Preikestolen, Kjerag, Lysefjorden og fortidslandsbyen Landa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afe5a27a-7603-42a8-8510-60c118f25809"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/217428-For+de+som+speller+gitar..html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:15Z", "text": "# For de som speller gitar.\n\n (mann 40 \u00e5r fra Telemark) l\u00f8. 19 sep. 23:34 Privat melding \n\nEr det noen andre her p\u00e5 forumet som dyrker denne hobbien, jeg har spelt i 23 \u00e5r. \nSer at det ikke er noe tr\u00e5d for s\u00e5nnt her, jeg vil gjerne benytte anledningen til \u00e5 starte en.\n\n (mann 41 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 19 sep. 23:37 Privat melding \nAbsolutt lever av det som musikkpedagog og musiker.\n\nSkjult ID med pseudonym Borgersen l\u00f8. 19 sep. 23:40 \n\ns\u00e5pass, vel...det er mer enn jeg kan skilte med\n\nSkjult ID med pseudonym Borgersen l\u00f8. 19 sep. 23:41 \n\nKan jeg sp\u00f8rre hva bandet heter og hva dere gj\u00f8r for noe?\n\nSkjult ID med pseudonym Borgersen to. 24 sep. 23:53 \n\njeg antar at det ikke er s\u00e5 mange som er her PGA dette......\n\nSkjult ID med pseudonym Jonas fr. 25 sep. 10:32 \n\nDet er fler musikere her enn du skulle tro. Jeg er musiker selv, og har spilt b\u00e5de med Aleksander (Rybak), Neil (Young), Henning (Kvitnes), Roxette og Mick (Jagger) p\u00e5 soloprosjektet hans og Roxy Music p\u00e5 Avalon-plata. Jeg var en stund innom AC/DC ogs\u00e5, men det ble litt vel heavy for meg, s\u00e5 n\u00e5 har jeg roet ned med Rune (Rudberg).\n\nSkjult ID med pseudonym Hammock fr. 25 sep. 17:09 \n\nOg jeg plugger vanligvis inn min 16 \u00e5r gamle planke i ca. 5-10 minutter om dagen, tar noen power-chords og skalaer (de samme hver gang), sl\u00e5r av og setter meg ned med YouTube for \u00e5 beundre de som virkelig kan kunsten :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 fr. 25 sep. 18:29 \n\nSpiller ikke, men klimpret litt i min pure ungdom..... men s\u00e5 kom alkoholen og damene og la beslag p\u00e5 all ledig tid... ;-) \nHadde jeg visst det jeg n\u00e5 vet s\u00e5 hadde jeg nok fortsatt \u00e5 klimpre litt... kanskje jeg skulle begynne igjen...ser at smart club o.l. har billige starter-sett... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym jc fr. 25 sep. 18:33 \n\n..men for \u00e5 bruke tr\u00e5den til noe matnyttig: Hvordan bruker dere gitarskillsa til \u00e5 dra damer? \n \nSom regel holder det ikke lenger med \u00e5 kunne introen til Stairway to heaven. \n \nSelv har jeg opplevd suksess ved \u00e5 spontandikte halvfrekke (eller sv\u00e6rt frekke - se an piken litt) sanger om henne p\u00e5 sparket mens et standardkomp g\u00e5r i bakgrunnen. Noen andre erfaringer?\n\nSkjult ID med pseudonym Hammock fr. 25 sep. 19:58 \n\nEn ting som ihvertfall ikke funker er blues-skalaer...nei, l\u00e5ter med Postgirobygget (\"Idyll\"), DeLillos (\"Neste sommer\"), Oasis (\"Wonderwall\"), Robbie Williams (\"She's the one\"), Van Morrison (\"Brown eyed girl\"), Don Mclean (\"American Pie\") og andre \"knallgoda l\u00e5tar\" er vel det som f\u00e5r damene til \u00e5 si \"\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, s\u00e5 flink du er\" og synge med...sikkert mer til :-) \n \nOg de l\u00e5tene kan IKKE jeg :-|\n\nJeg bruker ikke sj\u00e6l, bare pusher...\n\nSkjult ID med pseudonym Borgersen l\u00f8. 26 sep. 06:46 \nhvis du har til hensikt \u00e5 dra damer jc, da er det kanskje mer efektivt \u00e5 l\u00e6re seg jodling........\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48f084ff-4dcd-4c27-aa77-643b58a35595"} {"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Akershus/Ski/Klokkerudveien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:12Z", "text": " **I morgen,** torsdag 08.12.2016\n\n| Tid | Varsel | Temp. | Nedb\u00f8r | Vind |\n| kl 19\u20131 | | 4\u00b0 | 0 mm | Svak vind, 3 m/s fra s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **Fredag,** 09.12.2016\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n## **Meteorologens tekstvarsel**\n\n### onsdag\n\n**\u00d8stlandet** S\u00f8rlig bris, frisk bris p\u00e5 kysten. I ettermiddag s\u00f8rvestlig opp i liten kuling p\u00e5 kysten. Regn fra vest. I indre str\u00f8k kan nedb\u00f8ren starte som sludd eller sn\u00f8, men g\u00e5r over til regn. Fare for regn som fryser p\u00e5 bakken. I kveld hvert oppholdsv\u00e6r s\u00f8r og vest for Oslo. En del t\u00e5ke.\n\n### torsdag\n\n**\u00d8stlandet og Telemark** S\u00f8rvestlig bris, periodevis liten kuling p\u00e5 kysten, minkende om ettermiddagen. For det meste oppholdsv\u00e6r og perioder med sol.\n\n### fredag\n\n**\u00d8stafjells** Skiftende bris, p\u00e5 kysten s\u00f8rvestlig frisk bris. For det meste delvis skyet oppholdsv\u00e6r, men om kvelden spredt regn.\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 07.12.2016\n\nSol\n\n\nSoloppgang 09:00\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c02e7bb-d221-44b2-b029-6a4c2842ad28"} {"url": "https://erikeskedal.com/2013/05/16/6-raske-tips-for-kommunikasjonsdesign/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:23Z", "text": "# Eskedal\n\n# 6 raske tips for kommunikasjonsdesign\n\n \nUansett om du skal lage websider, tekster til Facebooksiden, brosjyrer eller annet reklamemateriell kan man med noen enkle tips, s\u00f8rge for at det fungerer best mulig. Det er veldig lett \u00e5 glemme at de som leser det du vil f\u00e5 frem ikke kan s\u00e5 mye som deg. Og n\u00e5r du skriver for \u00e5 fange lesere, for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 kj\u00f8pe fra deg, er det viktig at du gj\u00f8r de riktige tingene slik at leseren f\u00e5r svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l og gj\u00f8r det du \u00f8nsker den skal gj\u00f8re.\n\nHer er 6 tips for hvordan du kan s\u00f8rge for god kommunikasjon\n\n### 1: Du vet svarene, det vet ikke publikumet ditt\n\nS\u00e5 uansett hva du skaper, ha fokus p\u00e5 hva de som leser ikke vet, og ikke hva du vet\n\n### 2\\. Hvem, hvorfor, hva, n\u00e5r/hvor, hvor mye, kontakt og hvem du er.\n\nFolk vil vite denne informasjonen. S\u00f8rg for at den er der.\n\n### 3\\. Hvordan kan man f\u00e5 vite mer\n\nDu klarer aldri \u00e5 gi alle svarene p\u00e5 det leserne lurer p\u00e5. S\u00f8rg derfor for \u00e5 alltid gi leseren en mulighet til \u00e5 sp\u00f8rre deg flere sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n### 4\\. Effektivitet er viktigere enn at det er pent\n\nOfte bruker man mye tid p\u00e5 fonter og \u00e5 f\u00e5 det pent. Fokuser f\u00f8rst p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 leseren til \u00e5 forst\u00e5 hva de skal gj\u00f8re\n\n### 5\\. Pent hjelper\n\nHar du muligheten til \u00e5 ha det effektivt og pent, s\u00e5 gj\u00f8r det\n\n### 6\\. Korrekturles, korrekturles, korrekturles\n\nS\u00f8rg for at du fjerner alle skrivefeil. F\u00e5 andre til \u00e5 lese teksten. F\u00e5 andre som ikke vet hva du snakker om til \u00e5 lese teksten og sjekk at de forst\u00e5r.\n\nS\u00e5 for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snuble i kommunikasjonen din. F\u00f8lg disse enkle reglene. Lykke til.\n\n1. \n \n Ingfrid Landsnes \n 16\\. mai 2013, kl. 12:35\n \n Takk for 6 gode og enkle regler\\! Her har du tatt i bruk dine egne gode r\u00e5d\ud83d\ude42 Informativt \u2013 Effektivt og Pent\\!\n \n - \n \n Eskedal \n 16\\. mai 2013, kl. 12:41\n \n Takk Ingfrid.\n \n Selv m\u00e5 jeg v\u00e6re veldig obs p\u00e5 orddeling som er min store hemsko. Samt at iveren etter \u00e5 poste innlegg ofte g\u00e5r p\u00e5 bekostning av hvor flink jeg er til \u00e5 ha fokus p\u00e5 punkt 6. S\u00e5 listen er minst like mye for egen fokus.\n \n - \n \n Ingfrid Landsnes \n 16\\. mai 2013, kl. 13:02\n \n Hehe\ud83d\ude42 Som meg, skriver for \u00e5 sette ord p\u00e5 egne tanker og huskeregler\\! \n S\u00e5 har jo Facebook siden https://www.facebook.com/ettord gitt oss gode bilder p\u00e5 orddeling. \n Du gav iallefall meg et sett gode huskeregler\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6797c29-59ee-472a-a7ef-122789b11947"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Blair---Lekkasjer-skader-Midtosten-samtaler-194352b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:32:29Z", "text": "# Blair: \\\u2013 Lekkasjer skader Midt\u00f8sten-samtaler\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:27\n\nPublisert: 28.jan.2011 14:40\n\n \n - \n \n - Hensikten var tydeligvis \u00e5 gj\u00f8re stor skade, sier Midt\u00f8sten-utsending Tony Blair om hvordan han ser p\u00e5 lekkasjene til fjernsynskanalen Al Jazeera. FOTO: STEFAN WERMUTH / REUTERS \n\nLekkasjene av hundrevis av dokumenter om israelsk-palestinske forhandlinger skader arbeidet for fred i Midt\u00f8sten og virker destabiliserende, mener Midt\u00f8sten-utsending Tony Blair.\n\nDen tidligere britiske statsministeren sier at offentliggj\u00f8ringen av f\u00f8lsomme opplysninger gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 gjenta suksessen fra Nord-Irland i Midt\u00f8sten. Blair sto sentralt da den nordirske konflikten ble l\u00f8st for vel et ti\u00e5r siden.\n\nP\u00e5 det \u00f8konomiske toppm\u00f8tet i Davos i Sveits fredag fikk Blair sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan han ser p\u00e5 lekkasjene til fjernsynskanalen Al Jazeera.\n\n\u2014 Forel\u00f8pig er det vanskelig si, men hensikten var tydeligvis \u00e5 gj\u00f8re stor skade, framholdt han.\n\n\u2014 Men jeg tror vi bare m\u00e5 v\u00e6re store nok og sterke nok til \u00e5 si at OK, hva Al Jazeera m\u00e5tte legge ut, spiller ingen rolle. Vi vil bare fortsette med arbeidet for \u00e5 skape fred, tilf\u00f8yde Blair, som er spesialutsending for den s\u00e5kalte Midt\u00f8sten-kvartetten.\n\nKvartetten best\u00e5r av EU, FN, Russland og USA. Lekkasjer av over 1.600 dokumenter har rystet den palestinske selvstyremyndigheten med avsl\u00f8ringer av at den tilb\u00f8d Israel vidtg\u00e5ende innr\u00f8mmelser i sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r flyktninger og Jerusalems fremtidige status.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c181ad-12f5-4fd4-bd8e-4d09fa011923"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tsjekkia/praha/hotel-pohadka-prague-84243/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:51Z", "text": "**Hotel Pohadka Prague**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Praha, Tsjekkia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Pohadka Prague tilbyr 3-stjerners innkvartering i Praha 14-omr\u00e5det. \n \nHotel Pohadka Prague tilbyr trivelige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle de reisendes \u00f8nsker og behov. \n \nOmr\u00e5det rundt hotellet har en rekke popul\u00e6re kafeer og restauranter. Zizkov, Nove Mesto og Wenceslas-plassen er ogs\u00e5 kun en 20 minutters biltur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1adf80a-f177-49f4-acbb-f11f51f5ab01"} {"url": "http://inspiration-norge.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:31Z", "text": "## Inspiration 9.0\n\n\n\nGi struktur til dine kreative id\u00e9er Inspiration er et kraftig verkt\u00f8y for \u00e5 lage tankekart, ideskisser, styrkenotater og mye mer for \u00e5 strukturere din kreativitet. Enkelt \u00e5 l\u00e6re og bruke \u2013 utrolige muligheter\\!\n\n## Kidspiration 3\n\n\n\nKidspiration er superenkelt \u00e5 komme i gang med. Barna lager flotte presentasjoner i l\u00f8pet av noen minutter. Tankekart med fargerike bilder hjelper barna i gang med skriveprosessen. Bedre verkt\u00f8y til \u00e5 utvikle gode l\u00e6ringsstrategier skal du lete lenge ett\n\n 1\u00a0200,00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b596a98-9ebd-40d4-abec-ed598b88fd45"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3051189/inglot-amc-cream-foundation-lw700-30ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:34Z", "text": "### Beskrivelse\n\nVitamin E og peptider er kombinert med en unik silikon og gele base for \u00e5 gi alle hudtyper gl\u00f8d og perfekt dekke.\n\n \nGir god dekkevne, men er lett i konsistensen. Passer til alle hudtyper, spesielt til de med tendenser til t\u00f8rrhet. (Denne fargen g\u00e5r mot gult/beige og er en bestselger, da den passer til mange.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "444cbea9-db15-4bc7-9c7f-eea596652c2a"} {"url": "http://www.supersaver.no/hotell/japan/osaka/capsule-hotel-b-s-ecocube-shinsaibashi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:38Z", "text": "# Capsule Hotel B\\&S Ecocube Shinsaibashi\n\n2-9-4 Nishi-shinsaibashi, Chuo-Ku\n\n542-0072, Osaka\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nCapsule Hotel B\\&S Ecocube Shinsaibashi ligger sentralt i Osaka, med g\u00e5avstand til Amerika-Mura Triangle Park og Shinsaibashi kj\u00f8pesenter. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Osaka vitenskapsmuseum og Osaka-slottet.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDe som er p\u00e5 forretningsreise, har tilgang til et forretningssenter p\u00e5 dette hotellet. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nGjesterommene har delt bad. Fasiliteter er kostnadsfrie toalettartikler.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for sen utsjekking: JPY 500\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nHallway\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aee0d7a-af41-401f-96cd-089b819ab11c"} {"url": "http://nab.no/sport/nyheter/har-tatt-avgjorelse-om-idrettsungdomsskole-pa-sogn/19.11825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:18Z", "text": "## Har tatt avgj\u00f8relse om idrettsungdomsskole p\u00e5 Sogn\n\n\n\nWang Toppidrett bekrefter at lokalene ved tidligere Sogn Videreg\u00e5ende ikke lenger er p\u00e5 lista over potensielle lokaler for en ny idrettsungdomsskole i Oslo. FOTO: ARKIV/KRISTIN TUFTE HAGA\n\nDet jobbes fortsatt med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en idrettsungdomskole i Oslo, som skal \u00e5pne neste h\u00f8st. Men hvor skal den ligge?\n\n\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n26.08.2015 kl 18:06\n\nOppdatert: \n26.08.2015 kl 18:07\n\n**SOGN/OSLO:** Tidligere i \u00e5r skrev Nordre Aker Budstikke om Wang Toppidrett (videreg\u00e5ende skole) som ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 starte Oslos f\u00f8rste idrettsungdomsskole.\n\nSkolen skal etter planen \u00e5pne allerede neste h\u00f8st, og det jobbes for \u00e5 f\u00e5 leieavtale p\u00e5 plass.\n\n### F\u00f8rste i Oslo\n\nS\u00e5 langt er n\u00e6rmeste idrettsungdomsskole i B\u00e6rum, p\u00e5 Bekkestua, i regi av Norges Toppidrettsgymnas (NTG).\n\n\u00abSom v\u00e5re toppidrettsgymnas, skal ogs\u00e5 Wang Ung holde et h\u00f8yt faglig niv\u00e5 for engasjerte og resultatorienterte ungdomsskoleelever, med en lidenskap for idrett\u00bb, skriver skolen selv.\n\n### Sogn ute\n\n\u2013 Vi har jo bare tiden av veien, sa toppidrettssjef for Wang sentralt, H\u00e5vard Johansen, til Nordre Aker Budstikke i mai.\n\nDe tidligere Sogn videreg\u00e5ende-lokalene var interessant for Wang i v\u00e5res, men n\u00e5 har det endret seg.\n\n\u2013 De lokalene er ikke lenger under vurdering. Men vi er i dialog med utleiere av potensielle andre lokaler. Men jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 si noe mer om hvor, f\u00f8r vi har landet avtale, sier Johansen n\u00e5.\n\nHan vil heller ikke avkrefte at lokaler andre steder i, eller n\u00e6r, Nordre Aker kan v\u00e6re aktuelle for den nye idrettsungdomsskolen.\n\n### Stor interesse\n\nJohansen forteller ogs\u00e5 om stor interesse rundt de nye skoleplanene, blant annet fra idrettslag, foreldre og klubbtrenere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59925cb0-71f5-4384-ba62-01d47eaa0cc9"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Shell-ut-av-Odderoya-271254b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:25Z", "text": " - \n \n KAN FORSVINNE: Norske Shell vurderer sterkt \u00e5 rive dette tankanlegget. FOTO: Reidar Kollstad \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9da2b3f1-2d25-4a21-9f86-06f5155b735b"} {"url": "https://nbl.snl.no/Henrik_Dedichen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:59Z", "text": "Psykiater. Foreldre: Lege Hans Gabriel Sundt Dedichen (1836\u201399) og Caroline Henriette Fredrikke Thaulow (1836\u20131917). Gift 1.3.1890 i Kristiania med Antoinette (\"Toinon\") Pauline Marie Nyblin (22.6.1861\u20135.6.1941), datter av fotograf Daniel Georg Nyblin (1826\u20131910) og Amalie Pedersen (1834\u20131918). Datterdatters s\u00f8nn av Niels Vibe (1759\u20131814); datters\u00f8nn av Heinrich Arnold Thaulow (1808\u201394); fetter av Carl Looft (1863\u20131943); far til Aim\u00e9e Sommerfelt (1892\u20131975); morbror til Hans Heiberg (1904\u201378).\n\nHenrik Dedichen grunnla og drev Dr. Dedichens privatasyl p\u00e5 Trosterud i \u00d8stre Aker fra 1901 til 1933, og arbeidet for reformer innen sinnssykepleien og lovgivningen omkring den.\n\nDedichen vokste opp p\u00e5 Modum, hvor hans far var kommunelege og senere badelege ved St. Olafs Bad (n\u00e5 Modum Bad). Han fikk privatundervisning hjemme til han som 9-\u00e5ring ble sendt til Christiania for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Gjertsens skole. \"Hverken skolen eller skoletiden gjemmer gode minder for mig\", skrev han senere i sitt studentkulls jubileumsbok, og han opplevde det derfor som en befrielse da han 1882 ble dimittert til examen artium. \u00c5ret etter avla han anneneksamen ved universitetet og begynte p\u00e5 medisinstudiet. I studietiden deltok han aktivt i foreningslivet, bl.a. i Studentersamfundet, hvor han, etter eget utsagn \"drev det til at yde den sletteste komedie, som i menneskealdre var seet p\u00e5 studentersamfundets scene. Fra den tid skriver sig min forstaaelse af og medf\u00f8lelse med uheldige og mislykkede skuespillere\". Han var ogs\u00e5 aktiv i Medicinerforeningen og Frisindede Studenterforening.\n\nHan avla medisinsk embetseksamen i desember 1889, og allerede i januar \u00e5ret etter \u00e5pnet han privatpraksis i Ramnes i Vestfold. Fra h\u00f8sten 1890 til v\u00e5ren 1893 drev han sin praksis i Horten, men hans interesse for psykiatri, som var blitt vakt allerede i studietiden, gjorde at han s\u00f8kte og fikk ansettelse som assistentlege ved Gaustad asyl utenfor Kristiania. 1894\u201399 var han reservelege ved Rotvold asyl i Trondheim. I disse \u00e5rene foretok han flere studiereiser til utlandet. Da det ble klart at han ikke kom til \u00e5 f\u00e5 forlenget ansettelsesforholdet p\u00e5 Rotvold, og det ogs\u00e5 var liten utsikt til annet avansement i det offentlige sinnssykevesen, fratr\u00e5dte han for \u00e5 realisere sin plan om \u00e5 opprette et privat sinnssykeasyl for bedrestilte.\n\nVed kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899 hadde Dedichen f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 opprette og drive et asyl for 40 pasienter p\u00e5 Store L\u00f8ken i B\u00e6rum. Etter en tid ble planene endret, g\u00e5rden Trosterud i \u00d8stre Aker ble innkj\u00f8pt, og 20. september 1901 ble Dr. Dedichens privatasyl \u00e5pnet der med 58 pasientplasser. Dedichen ble selv autorisert som bestyrer, og en kontrollkommisjon ble oppnevnt. Han fortsatte som bestyrer og overlege til 1. juli 1933, da han fikk sin s\u00f8nn Hans Henrik Dedichen (1895\u20131960) til etterf\u00f8lger, og ble hans reservelege til sin d\u00f8d. Ved sin fratreden forandret han navnet til Dr. Dedichens privatklinikk.\n\nHenrik Dedichen gikk inn for den linje at den sinnssyke skulle betraktes som en alminnelig pasient, s\u00e5 lenge ikke s\u00e6regne forhold gjorde spesielle forholdsregler n\u00f8dvendig. \"Min erfaring er, at de sindssyge bedre taaler at sees paa vrangen end mange saakaldte normale, og at ufornuften mangen gang er lige saa stor udenfor som i sindssygeanstalterne.\" Hans privatklinikk ble et \u00e5pent sykehus, uten de dav\u00e6rende asylers tvangspreg. Han ivret ogs\u00e5 for reformer i norsk sinnssykelovgivning, men fikk bare i liten grad oppleve at hans ideer fikk gjennomslag i hans egen levetid.\n\n1901 grunnla han Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri, og var dets redakt\u00f8r inntil det gikk inn 1911. Han skrev ogs\u00e5 tallrike vitenskapelige artikler og flere popul\u00e6rvitenskapelige b\u00f8ker, bl.a. *Sundt og sygt sj\u00e6leliv* (1898), *Paa begge sider af sindssygdommenes gr\u00e6nse* (1898) og *Frisind og slavesind* (1919). Han var kunstinteressert, og skrev om kunst, litteratur og medisin i en rekke norske og utenlandske aviser, foruten boken *Fra Nationalteatret* (1900).\n\nDedichen var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1900\u201330 og formann i Norsk psykiatrisk forening 1927\u201328. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1895. Ved asylets 25-\u00e5rsjubileum 1926 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.\n\nHenrik Dedichen d\u00f8de i sitt hjem i asylet 1935. Ved hans avgang som overlege og direkt\u00f8r to \u00e5r tidligere ble en byste av ham, modellert av Emil Lie, reist foran asylet som en gave fra hans tidligere reserve- og assistentleger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47075395-5d50-472d-a54a-610c29add276"} {"url": "http://www.fernerjacobsen.no/eton-navy-1521671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:50Z", "text": "| M | 50 | 38-40 | 2-3 | 94 - 97 |\n## Beskrivelse\n\nSWIMS frakk i m\u00f8rk bl\u00e5. Teknisk frakk i 3/4 lengde. Klassisk og behagelig i lett materiale. 3-lags teknisk materiale gj\u00f8r denne frakken vanntett. Teipede s\u00f8mmer. \n \nFremstilt i 100% polyester. Membran i 100% polytheran.\n\nVaskes p\u00e5 40 grader med like farger. F\u00f8lg vaskeinstruksjonen n\u00f8ye.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "157fec76-5de8-4993-9c87-bd228c051a70"} {"url": "https://www.nrk.no/hordaland/_-meinigslaust-med-eksamensdoping-1.8122390", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:33Z", "text": "# \u2013 Meiningslaust \u00e5 dope seg f\u00f8r eksamen\n\nStudentar dopar seg for \u00e5 halde det g\u00e5ande i eksamenstid. Men dette er \u00e5 lure seg sj\u00f8lve og gjer ikkje betre resultat, seier medisinprofessor.\n\n\n\n\n\nSindre Vik Helgheim @sindreoh\n\n\n\nSteinar Nedkvitne\n\n Publisert 07.05.2012, kl. 08.53\n\n\nAmfetamindop i samband med eksamen er meiningslaust, seier medisinprofessor Holger Ursin.\n\nSom NRK fortalde sist veke, er det meir og meir vanleg at studentar tyr til narkotiske stoff som amfetamin og kokain i eksamenstida. Spesielt p\u00e5 prestisjestudium som medisin, jus og \u00f8konomi fins det grupper som vel \u00e5 bruke narkotika for \u00e5 takle eksamen.\n\n> Ein f\u00f8ler seg vaken, men det er ikkje sikkert at det betrer prestasjonen noko s\u00e6rleg.\n> **Holger Ursin, medisinprofesoor\n\n## Kan gl\u00f8yme det dei gjer\n\n\u2013 Ein flygar i et bombefly som skal kj\u00f8re et langt tokt, eller ein kirurg under ei sv\u00e6r katastrofe, m\u00e5 halde seg vaken. D\u00e5 kan ein tenke seg \u00e5 bruke amfetamin, men om ein student vel \u00e5 bruke dette n\u00e5r han eller ho er tr\u00f8ytt, er ikkje det nokon smart m\u00e5te \u00e5 l\u00f8yse problema p\u00e5, seier Ursin.\n\n - ***Kjenner du til doping p\u00e5 norske h\u00f8gskular og universitet? Bruk kommentarfeltet nederst i saka.***\n\nHan har drive hjerneforsking i fleire ti\u00e5r, og seier studentane langt p\u00e5 veg lurer seg sj\u00f8lve.\n\nDei som dopar seg p\u00e5 lesesalen eller framfor PC-en kan halde seg vaken lenger \u2013 men det er slett ikkje sikkert at dei hugsar det dei gjer.\n\n**\u2013 Om du held p\u00e5 i 12\u201314 timar, er det eit sp\u00f8rsm\u00e5l om dei siste fire-fem timane eigentleg er nokon vits i. Man kan lure seg sj\u00f8lv. Ein f\u00f8ler seg vaken, men det er ikkje sikkert at det betrer prestasjonen noko s\u00e6rleg, seier Ursin.**\n\n## Unders\u00f8king: Ein av 70 gjer det\n\n### Amfetamin / Speed\n\n**Effekt:**\n\n - v\u00e5ken, \u00f8kt blodtrykk og store pupiller\n - store doser: feber, svetting, hodepine og svimmelhet\n - energisk, pratsom, rastl\u00f8s og opphisset, f\u00f8le seg overlegen og mektig\n - aggressiv og fiendtlig\n - nedsetter appetitten\n\n**Konsekvens:**\n\n - kombinasjon av manglende s\u00f8vn og hallusinasjoner kan gi paranoia\n - hepatitt B og HIV (via spr\u00f8yter, derfor er det mer vanlig \u00e5 sniffe og spise piller n\u00e5 enn f\u00f8r)\n - verking i muskler, angst, s\u00f8vnforstyrrelser lenge etterp\u00e5\n - depresjoner\n\n(Kilde: R\u00e5dgivernett)\n\nBruk av amfetamin i lesesalar og eksamenstider, s\u00e5kalla akademisk doping, er blitt eit velkjend fenomen i USA, England og Tyskland. Norske unders\u00f8kingar stadfestar at trenden ogs\u00e5 er komen her til lands.\n\nDen landsomfattande Studentane sin Helse- og Trivselsunders\u00f8king fr\u00e5 2010 viser at 1,4 prosent av studentane hadde brukt s\u00e5kalla \"smart drugs\" eller akademisk doping.\n\nDet betyr at om lag \u00e9in av 70 norske studentar i unders\u00f8kinga oppgav at dei brukte middel for \u00e5 auka prestasjonane.\n\n - Sj\u00e5 heile unders\u00f8kinga her.\n\n## Ryktet g\u00e5r p\u00e5 universitetet\n\nIf\u00f8lgje Ursin er det ikkje n\u00f8dvendigvis eit nytt fenomen.\n\n\u2013 Det er ikkje noko nytt. Det vart til og med gjort p\u00e5 mi tid, seier han.\n\n**Studentar NRK har snakka med, seier dei kjenner til ryktet om eksamensdoping.**\n\n\u2013 Det er nok mange som er i min situasjon \u2013 at ein utsett ting heile tida, og d\u00e5 blir det veldig mykje \u00e5 gjere til slutt. For \u00e5 ha nok timar i d\u00f8gnet til \u00e5 gjennomf\u00f8re det ein skal, s\u00e5 kan det vere ein m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det til, seier Aina Thomassen p\u00e5 Universitetet i Bergen.\n\n## \u2013 Kan gjere vondt verre\n\nHan \u00e5tvarar studentar som har problem fr\u00e5 f\u00f8r mot \u00e5 nytta seg av narkotiske stoff. Det kan gjera vondt verre.\n\n\u2013 For dei der livet g\u00e5r i rot, er det ekstra farleg \u00e5 ta stoff ein kan bli avhengige av.\n\n - ***Kjenner du til doping p\u00e5 norske h\u00f8gskular og universitet? Bruk kommentarfeltet under.***\n\n Publisert 07.05.2012, kl. 08.53\n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Halvparten av bybanevognene ute av drift\n\nHalvpartene av Bybanens vogner er ute av drift. Det skaper store problemer i morgentrafikken.\n\nAv Ingvild Fjelltveit\n\n\n\n## \u2013 Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt\n\nDet gir eit feil bilete av samfunnsnytten av store vegutbyggjingar n\u00e5r Vegvesenet ikkje har vurdert effekten av bompengar, if\u00f8lge ein ny rapport.\n\nAv Leif Rune L\u00f8land\n\n\n\n## Gjer deg klar for ein v\u00e5t dag i Hordaland\n\nMeteorologisk Institutt har sendt ut OBS-varsel p\u00e5 grunn av fare for store nedb\u00f8rsmengder onsdag. Enkelte stader kan det kome mellom 70 og 100 millimeter nedb\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dfb501c-7419-4236-9f9d-9a8234755fb1"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-r%C3%B8rlegger-til-oppussing-av-bad/147421", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:51Z", "text": "# Anbud Trenger r\u00f8rlegger til oppussing av bad \n\nRegistrert Dato: Torsdag 12. Mai 2011\n\nDemontering av div. Utstyr og r\u00f8r p\u00e5 bad. Nytt opplegg av varmt og kaldt \nvannsr\u00f8r og avl\u00f8p til servant og badekar. Montering av vegghengt klosett. Og hva koster bare bytte sluk. gi en pris.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57382014-a677-4b4e-9f54-779288431b4e"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/aten/niki-athens-hotel-82346/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:43Z", "text": "**Niki Athens Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Aten, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Aten, er Niki Athens Hotel kun en kort spasertur unna Syntagmaplassen, Parthenon og Akropolis. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Ermou Street. \n \nDette stilige og moderne hotellet midt i Aten tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og skranke for leiebil. For de som \u00f8nsker seg litt ekstra luksus tilbys det bryllupsreise suiter. \n \nDe stilige og moderne rommene ved Niki Athens Hotel er utstyrt med et eget bad, en radio og en minibar. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en telefon, kanaler via parabol / kabel og h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nHotellets restaurant serverer frokost, og byr sine spisegjester p\u00e5 en stemningsfull restaurantopplevelse like ved deres rommet. Alternativt er det mange andre steder \u00e5 spise p\u00e5 innen g\u00e5avstand. \n \nNiki Athens Hotel ligger i det popul\u00e6re turistomr\u00e5det Central Athens. Den greske nasjonalbanken og Akropolis i Athen kan man enkelt komme seg til.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n**Service**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce796919-61ee-4166-8220-906e574849f1"} {"url": "http://programama.net/no/soft/2015-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:20Z", "text": "# Corel Videostudio Pro X4 126.96.36.199 + crack (keygen)\n\n\")\n\n \n**Corel Videostudio Pro X4** - En kraftig, effektiv og enkel \u00e5 bruke verkt\u00f8y for raskt \u00e5 utf\u00f8re en fullstendig syklus av videobehandling fra fangst til \u00e5 demonstrere.Den lar deg raskt laste ned, installasjon og trimme video i SD og HD.Mens han jobbet p\u00e5 videoen, kan du bruke maler og kunstneriske virkemidler som visuelle effekter, musikk, titler, overganger og mer.Vurdere muligheten for nye funksjoner lapse animasjon og time-lapse modus og deretter eksportere til et format 3D\\! Produktet inneholder alt som trengs for \u00e5 redigere video p\u00e5 et profesjonelt niv\u00e5. \n \n**Funksjoner Videostudio Pro X4:** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd5349e1-198e-404d-a3b2-06536aaa6ddd"} {"url": "https://livetleker.wordpress.com/2013/06/27/la-meg-fa-presentere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:12Z", "text": "\n\n# La meg f\u00e5 presentere\u00a0\u2026\n\nJa, hva skal katten hete? Det starta med en Katta-Strofe, s\u00e5 vi vurderte det. S\u00e5 ble det Sagarino etter en av mine vakre, sorth\u00e5rede elever, \u2013 n\u00e5 vet vi sannelig ikke. Vi har lenge tenkt at vi skulle f\u00e5 en katt til. To katter er alltid bedre enn en. Da det b\u00f8d seg en anledning, slo vi til. Og ogs\u00e5 denne gangen har vi f\u00e5tt en voksen katt. Hun er ett og et halvt \u00e5r gammel.\n\n\n\nStarten var alt annet enn vellykka. Da hun kom i hus og slapp ut av buret, forsvant hun ned i kjelleren, \u2013 og vekk var hun. Vi lette og lette i to d\u00f8gn, og man skulle ikke tro det var mulig. Det var b\u00e5de kattedo og mat i kjelleren, men hvor kunne dyret v\u00e6re? To d\u00f8gn er lenge. Vi lette og lette, snudde hver eske og boks, dro fram skap, \u2013 og til slutt ga vi opp. Hun m\u00e5tte ha sluppet ut da pappa kom inn d\u00f8ra den f\u00f8rste kvelden hun var hos oss. Vi trodde vi hadde mistet katten f\u00f8r vi fikk den.\n\n\n\nDen tredje dagen fant jeg henne. Hun l\u00e5 innerst i en gammel bokhylle, hele kroppen klistret oppetter veggen, og hun var nesten umulig \u00e5 finne. Vi slepte henne opp, stengte av de fleste rom og tvang henne til \u00e5 forholde seg til stue, kj\u00f8kken og gang. Det hjalp. De f\u00f8rste dagene ville hun helst ligge \u00f8verst i bokhylla, oppunder taket, \u2013 og vi har det h\u00f8yt under taket. Hvordan hun kom opp, aner jeg ikke, men der oppe hadde hun oversikten.\n\n\n\nEtter enn\u00e5 et par dager, var hun husvarm. Hun opps\u00f8kte oss for \u00e5 f\u00e5 kos, ville helst ligge p\u00e5 fanget, malte og koste seg s\u00e5 det var en fryd. Aldri har vi hatt en s\u00e5 kjelen katt. Hun fotef\u00f8lger oss, og det er nesten ikke lov \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do alene en gang. Hun vil v\u00e6re med, hopper opp i badekaret og leker titt \u2013 tei over kanten.\n\n\n\nEtter en uke hadde hun l\u00e6rt seg katteluka, og s\u00e5 f\u00f8k hun ut og inn natt og dag, akkurat som en fri katt skal. Hun har v\u00e6rt innekatt fram til n\u00e5, og vi var jo litt redde. Den f\u00f8rste kvelden hun gikk ut, forsvant hun i sjutida. F\u00f8rst ved midnattstider kom hun spankulerende p\u00e5 de lange bena sine. N\u00e5 beh\u00f8ver vi ikke sitte oppe for \u00e5 vente p\u00e5 henne. Hun har sin egen d\u00f8r.\n\n\n\nPuselus er minst like forelsket som vi er, \u2013 og da er det jo synd at noen har sk\u00e5ret av ham vitale deler, deler som kunne vist seg nyttige i den n\u00e5v\u00e6rende situasjonen. Tenk for noen unger det kunne blitt\\! De to snuser og leker. Noen ganger l\u00f8per de etter hverandre opp og ned trappene, fra kjelleren til andre etasje. Siden hun er s\u00e5 kjelen, hender det han blir litt forsm\u00e5dd. Han f\u00f8ler nok at plassen p\u00e5 Thvs mage er hans og ikke hennes, men det er mage nok til dem begge to.\n\n\n\nNy-pusen er av rasen Maine Coon, \u2013 og de blir som kjent gigantiske. Ikke s\u00e5 med denne fr\u00f8kna, og det var derfor vi fikk henne. Oppdretteren v\u00e5get ikke parre henne med sine digre han-katter. Det kunne g\u00e5tt galt. Tynn var hun ogs\u00e5, n\u00e6rmest mager. Det er hun ikke lenger. Hun har rett og slett f\u00e5tt litt kj\u00f8tt p\u00e5 bena sine. Pelsen er s\u00e5 sort og blank at hun er vanskelig \u00e5 fotografere. Det bare skinner. N\u00e5r vi stryker henne, ser vi at underpelsen er s\u00f8lvfarget, og det er disse h\u00e5ra som blir med p\u00e5 kammen n\u00e5r vi grer henne. Hun elsker \u00e5 bli gredd. Ansiktet er lite og spisst og b\u00e5de ben og hale er usedvanlig lange. Direkte pen er hun vel ikke, men veldig, veldig sjarmerende.\n\n\n\nEtter tre uker i byhuset var det tid for \u00e5 flytte p\u00e5 hytta. I motsetning til Puselus t\u00e5lte hun bilkj\u00f8ringen godt. Her ute fant hun seg ogs\u00e5 til rette med en gang. Den f\u00f8rste natten tvang vi henne til \u00e5 v\u00e6re inne, men n\u00e5 fyker hun ut og inn sammen med Puselus. Det er fint at hun har f\u00e5tt et fritt og godt liv, likevel er vi jo litt redde for henne. Hun er uerfaren, og skulle hun m\u00f8te Mikkel borte i skogen blir det trolig et kort liv.\n\n\n\nN\u00e5 har vi to katter, \u2013 og det f\u00e5r holde. To katter og to mennesker. S\u00e5nt blir det balanse av.\n\n\n\n\u2190 I stripet badedrakt\n\nEn smak av\u00a0sommer \u2192\n### 6 responses to \"La meg f\u00e5 presentere\u00a0\u2026\"\n\n Sikke en dejlig historie \u2013 tillykke med at det gik s\u00e5 fint. Det minder meget om, da vi fik Sofus for 6 \u00e5r siden. Han var 1 \u00e5r gammel, frygtelig bange og gemte sig bag sofaen i en uge uden hverken v\u00e5dt eller t\u00f8rt.\n \n Man blir jo redd for at de aldri skal sl\u00e5 seg til ro, \u2013 men det gikk jo godt b\u00e5de for v\u00e5re puser og deres Sofus.\n\n S\u00e5 fin ho er\\!\ud83d\ude42 Men det er den minste Main Coon-katten jeg har sett noen gang, trodde alle ble digre jeg\\! Kjekt at det gikk s\u00e5 bra til slutt da. Er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 ta inn et nytt firbent familiemedlem, men det ordner seg med en god dose t\u00e5lmodighet\ud83d\ude1b\n \n - livetleker | 30.06.13, kl. 14:52 | Svar \n \n Vi har alltid \u00f8nsket oss en diger Maine Coon-katt, \u2013 men da kan den jo ikke komme seg ut katteluka, og det vil vi jo at den skal. Jeg leste at M C-katter vokser i flere \u00e5r, s\u00e5 enn\u00e5 kan hun jo bli st\u00f8rre.\n\n3. Elisabeth | 03.07.13, kl. 07:19 | Svar \n \n Fin er hun. Grattis med nytt familiemedlem\\!\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6580e6c8-4cbd-4106-b1bc-1b7c0492161c"} {"url": "http://docplayer.me/1666960-Vi-onsker-alle-vare-medlemmer-en-riktig-god-sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:32Z", "text": "# Vi \u00f8nsker alle v\u00e5re medlemmer en riktig god sommer\\!\n\n\n\n\n\n5 V\u00e4lkomna till Norsk Buhund Ringens Officiella utst\u00e4llning i Morokulien Eda Kommun, V\u00e4rmland, Fredag eftermiddag 27 juli 2007 Domare: Ewa Nielsen KLASSER OCH ANM\u00c4LNINGSAVGIFTER: Valpar 4-6, 6-9 m\u00e5n. SEK 130 Juniorer 9-15 m\u00e5n. SEK 260 Unghundsklass m\u00e5n. SEK 260 \u00d6ppen klass 15 m\u00e5n. och upp\u00e5t SEK 260 Championklass SEK 260 Veteranklass 8 \u00e5r och upp\u00e5t SEK 210 Halv avgift from tredje anm\u00e4ld hund i officiell klass med samma \u00e4gare F\u00f6r att delta m\u00e5ste du vara medlem i NBR (g\u00e4ller ej valpar 4-9 m\u00e5nader eller utl\u00e4ndska deltagare, som dock m\u00e5ste vara medlemmar i egna landets buhundklubb) Anm\u00e4lan sker p\u00e5 SKK s tresidiga blankett eller via senast 15 juli OBS sista anm\u00e4lningsdag \u00e4r ocks\u00e5 sista inbetalningsdag\\! Anm\u00e4lan s\u00e4nds till: Ritva Lindstr\u00f6m, Halmstadby 3550, K\u00e5ger\u00f6d Eller via Anm\u00e4lningsavgiften ins\u00e4ttes p\u00e5 NBR s postgiro Utl\u00e4ndska deltagare har m\u00f6jlighet att betala p\u00e5 plats Dommerpresentasjon Ewa Nielsen Jag heter Ewa Nielsen och \u00e4r fr\u00e5n b\u00f6rjan Golden retriever uppf\u00f6dare under kennelnamnet Dream Max, har n\u00e4stan alltid haft en spets i huset, f\u00f6rst Keeshond, numera Siberian husky. Jag vill p\u00e5st\u00e5 att jag \u00e4r en genuin Spetsm\u00e4nniska. Mitt temperament passar f\u00f6r spetsar. Jag tycker ocks\u00e5 om typen utav hund i utseende. Jag har varit domare i 12 \u00e5r nu och b\u00f6rjade med grupp 5 f\u00f6r 8\u00e5rs sedan. Buhundarna har jag bara haft ett par \u00e5r och inte d\u00f6mt dem s\u00e5 m\u00e5nga g\u00e5nger. Jag ser fram emot att f\u00e5 d\u00f6ma er klubb utst\u00e4llning och tackar f\u00f6r f\u00f6rtroendet att Ni valt mig. Mvh Ewa Nielsen Arne Foss Hei, mitt navn er Arne Foss, og jeg bor litt s\u00f8r for Trondheim. Mitt kennelnavn er Paper Moon; oppkallt etter min f\u00f8rste hund Stokklias Paper Moon som var f\u00f8dt i Han var en dalmatiner, og siden har jeg alltid hatt en eller flere av rasen. N\u00e5 for tiden bor det 3 whippeter og 2 dalmatinere hjemme + at jeg deleier 2 korth\u00e5rete chihuahua og en harlekin grand danois. Tok inn Norges f\u00f8rste lagotto hannhund. Oppdretter av \u00e5rets Hund alle raser i \u00e5r whippeten Ch Paper Moon's Parisien Maiden. Har eksportert hunder bl. a til New Zealand og Kazaksthan og har hatt gleden av \u00e5 d\u00f8mme over hele verden deriblant Australia, Russland og England. Ble autorisert dommer i 1995 og har hatt gleden av de siste \u00e5rene \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re mer om alle de norske rasene. Jeg synes det er b\u00e5de riktig og viktig at norske dommere skal kunne mest mulig om v\u00e5re egne hunderaser - ikke minst med tanke p\u00e5 dommeroppdrag spesielt i utlandet. I \u00e5r blir det helt sikkert et \"grensesprengende\" treff p\u00e5 Morokulien. Jeg har v\u00e6rt der flere ganger f\u00f8r, og jeg synes stedet egner seg godt til slike arrangementer. Jeg ser virkelig fram til en fin helg med buhunder, lundehunder og deres trivelige eiere - en spesialutstilling er og skal v\u00e6re \u00e5rets h\u00f8ydepunkt\\! Mvh Arne :SPONSORER - BUHUNDEN SOMMEREN\n\n Anm\u00e4lan sker p\u00e5 SKK s tresidiga blankett eller via e-mail senast 15 juli OBS sista\")\n\n6 Barn og buhund Jeg har vokst opp med buhund, og da jeg selv fikk barn var det naturlig \u00e5 anskaffe det. Vi kj\u00f8pte en blakk hannhund fra en lokal oppdretter. Tass ble snart hele familien kj\u00e6ledegge, og lekte fint sammen med v\u00e5re tre barn. Som hannhunder flest likte han ogs\u00e5 \u00e5 ta noen turer p\u00e5 egenh\u00e5nd hvis ei d\u00f8r stod p\u00e5 gl\u00f8tt. Men han kom alltid tilbake til oss og var som et medlem av familien. Etter over 14 \u00e5r var Tass blitt s\u00e5 syk og skr\u00f8pelig at vi m\u00e5tte ta han med til dyrlegen for siste gang. Det var en trist dag for oss alle.vi hadde lyst til \u00e5 ha hund igjen. Men siden b\u00e5de jeg og min kone var i full jobb, syntes vi ikke det var riktig \u00e5 la en valp v\u00e6re alene hele dagen. Derfor ble det ikke noen ny hund i denne omgang. Men s\u00e5 fikk vi barnebarn og ble pensjonister. V\u00e5r datter foreslo da at vi skulle f\u00e5 tak i en ny buhund. Hun minnet oss om hvor fint det hadde v\u00e6rt med hund i familien. Og da kunne v\u00e5re barnebarn ogs\u00e5 f\u00e5 gleden av \u00e5 vokse opp med en buhund. Etter noe betenkningstid gikk vi inn p\u00e5 internett for \u00e5 finne oppdrettere med buhundvalper i \u00d8stlandsomr\u00e5det. Vi kom i kontakt med en grei og hyggelig oppdretter i Vestfold. Han hadde et valpekull med ei blakk tispe som vi reiste og s\u00e5 p\u00e5. Vi slo til med en gang, og noen uker senere kunne vi hente V\u00e5lebj\u00f8nns Rita hjem til \u00d8yer. Det var litt uvant med en valp i huset igjen. For det er jo en del arbeid med \u00e5 ta seg av og oppdra en ung hund. Men det gir ogs\u00e5 mye trivsel og glede. Vi kommer oss ut i all slags v\u00e6r, for Rita vil ha sin daglige tur i skogen. Der treffer vi b\u00e5de folk og hunder. Det som gleder oss aller mest er \u00e5 se hvor fint barnebarna har det sammen med Rita. De er glad i henne og l\u00e6rer omsorg og ansvar for dyr. Hun er ellevill n\u00e5r de kommer p\u00e5 bes\u00f8k.v\u00e5r datterdatter har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 hundeutstilling. Det var stor stas da hun fikk vise Rita i Barn og hund p\u00e5 Buhundens nasjonaldag. Min erfaring er at buhund er en trivelig familiehund som g\u00e5r fint sammen med barn. Den er lettstelt og en fin turkamerat i skog og fjell. Mange har hund i Norge, og det ser ut til at utenlandske raser er mest popul\u00e6re. La oss h\u00e5pe at flere etter hvert vil f\u00e5 \u00f8ynene opp for v\u00e5r fine norske hunderase. 6 BUHUNDEN SOMMEREN SPONSORER:\n\n\n7 Tobby Jr. -ett \u00e5r og p\u00e5 blodspor kurs Noen husker kanskje historien om da Tobby jr. ble voksen. Tobby jr. ble et \u00e5r Vi synes han viser interresse for s\u00f8k, og vi meldte oss p\u00e5 et blodsporkurs. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 han godkjent som etters\u00f8kshund for hjortevilt. Instrukt\u00f8ren var skeptisk da hun h\u00f8rte de var en buhund. Hun hadde aldri h\u00f8rt eller sett en buhund g\u00e5 p\u00e5 blodspor. Vi hadde teori fredag. L\u00f8rdag var det en tur i skogen og to spor ble lagt. Det f\u00f8rste var rett frem med mye blod. Tobby snuste og snuste. Dette var g\u00f8y\\! Spor nr. to var lengre, med mindre blod. Dette var virkelig spennende, synes Tobby. De to sporene var lett for Tobby \u00e5 f\u00f8lge. S\u00f8ndag var det d\u00e5rlig v\u00e6r med regn og sluddbyger. Vi ble enige om at ett spor var nok i dette v\u00e6ret. Sporet skulle v\u00e6re langt, og litt vanskelig med lite blod. Sporet ble lagt med en dr\u00e5pe blod ved hvert skritt. Ded gikk litt p\u00e5 stier, over to bekker og ett gjerde med noen gode svinger utenfor stiene, og over en myr. Det ble ogs\u00e5 laget et avhopp i sporet. Jeg brukte s\u00e5 lite blod, at min bedre halvdel sa at dette klarer Tobby aldri. Tobby kommer aldri til enden av sporet og finner hjortefoten sa hun. Vi lot sporet ligge noen timer f\u00f8r vi begynte s\u00f8ket. Der sporet begynt skiftet vi til sporsele og sporingsline. Tobby tok sporet og fulgte det rolig. og mistet han det, sto vi rolig og ventet. Han tok en runde og fant det igjen, og forsatte p\u00e5 sporet. Noen ganger stoppet ham og s\u00e5 seg tilbake, som om ham spurte... Kommer dere?... Lille Waktskjold, Instrukt\u00f8ren fulgte n\u00f8ye med for \u00e5 kontrollere hvordan sporet var lagt, og for \u00e5 observere Tobby. Hun var meget imponert over Tobbys rolige evne til \u00e5 l\u00f8se oppgaven p\u00e5 det vanskelige sporet, og uten en lyd... Han var rett og slett flink. En l\u00e6rerik og hyggelig helg, og en takk til instrukt\u00f8r Lille Waktskjold. PS: Har andre erfaring med etters\u00f8kbuhund??? Hilsen David Sundsbakk og Tobby Jr. Mob :SPONSORER - BUHUNDEN SOMMEREN\n\n\n\n\n\n\n\n13 Snille Myrtel Vi kj\u00f8pte Myrtel fra Inger Annlaug Eidem i august 2006, no er Myrtel snart 1 \u00e5r og vi er kjempe glad i henne. Ho er veldig flink til \u00e5 l\u00e6re nye ting, og ho er ein rolig og trygg hund. Det kjekkaste Mytel veit er \u00e5 g\u00e5 tur, aller helst vil ho p\u00e5 fjellet, men det er ogs\u00e5 kjekt \u00e5 bli med \u00e5 bade i Vassetvatnet. Mytel var p\u00e5 utstilling i Sunnm\u00f8rshallen no i Mai, da fikk ho 1. premie og hederspremie i Juniorklassa. Det var litt kjekt, for det var f\u00f8rste gang vi var med p\u00e5 hundeutstilling. No ser vi fram til ein fin somar med mange fine turar. mvh Hanne Sofie 14 \u00e5r Myrtel og meg (Hanne Sofie) Myrtel og Sturla Vakthunden Myrtel :SPONSORER - BUHUNDEN SOMMEREN\n\n\n\n14 Nodavolls Jason p\u00e5 Bornholm F\u00f8rste gang jeg skrev om Jason var i Buhunden nr , og der er sket meget siden dengang. Jason er nu snart 5 \u00e5r og har gjort det rigtigt godt b\u00e5de til lydighedspr\u00f8ver, i avl og p\u00e5 udstillinger. Han har vist sig at have de rigtige evner til lydighed; meget ivrig, opm\u00e6rksom (for det meste) og arbejdsvillig. Nu m\u00e5 man jo ikke glemme, at det er en spidshund, som har sine egenskaber s\u00e5som: jeg vil, n\u00e5r det passer mig, og som udviser en udtalt ligegyldighed, n\u00e5r hjernen sl\u00e5r fra, s\u00e5 opgaven har v\u00e6ret og bliver sej, lang og sp\u00e6ndende, men vi skal nok n\u00e5 vores m\u00e5l en dag. Lige s\u00e5 stor forn\u00f8jelse det er at arbejde med ham, n\u00e5r det passer ham, lige s\u00e5 umuligt og frustrerende er det, n\u00e5r han har sl\u00e5et hjernen fra. I maj 2006 blev Jason kredsmester i lydighedsklasse 2 med 1. pr\u00e6mie, og nu er vi godt p\u00e5 vej til klasse 3, hvor der kr\u00e6ves tre 1. pr\u00e6mier for at blive lydighedschampion. Jason er far til 3 kuld hvalpe med i alt 24 dejlige buhunde: 1. kuld, 2003: 7 hvalpe, 2. kuld, 2004: 8 hvalpe og 3. kuld, 2005: 9 hvalpe. De 3 kuld er med 2 sk\u00f8nne tipser fra Kennel Fimona p\u00e5 Bornholm. Han er ogs\u00e5 blevet morfar i efter\u00e5ret Avlsklasse har han stillet 5 gange, og dommerne har generelt skrevet: afkom med prima temperament, smukke hoveder og gode proportioner. Jason elsker at k\u00f8re bil og at komme med rundt i Danmark og udlandet. Han opf\u00f8rer sig eksemplarisk og er den f\u00f8dte udstillingshund: Dansk champion i Hiller\u00f8d Tysk champion i 2006 efter ture til Dortmund, Rheinberg, Berlin og Hannover. I 2006 blev der ogs\u00e5 tid til en tur til Polen og 3 danske udstillinger, 2 p\u00e5 Bornholm og vores juleudstilling i Spidshundeklubben hvor han blev BIR. Odense den 17. februar 2007 kom det sidste Cacib med BIR, og han kan nu smykke sig med titlen International Champion. I Malm\u00f8 den 18. marts 2007 blev han BIM og med et titlen svensk champion. Nu holder vi en pause og koncentrerer os om lydighedstr\u00e6ning og pr\u00f8ver. Vi har stadig vores gamle buhund Sofus, som nu er blevet 12 \u00e5r og er bossen i huset. Det m\u00e6rker Jason dagligt, n\u00e5r de leger og tumler rundt. Sofus hedder rigtigt: Tusan Troll of Dania, men vi kunne godt lide navnet Sofus, s\u00e5 det bliver han kaldt. Nu slutter Jason og jeg for denne gang, og forh\u00e5bentligt skriver vi en dag og fort\u00e6ller, at vi er blevet lydighedschampion. Mange hilsner til Arvid, Jorun, Floke, Diva og alle norske huhunde i Norge. Birgit de Fontenay Erlandsg\u00e5rdsvej R\u00f8nne Danmark. Mail adresse: 14 BUHUNDEN SOMMEREN SPONSORER:\n\n\n\n15 Farlig blodsuger Fl\u00e5tt eller skaubj\u00f8nn har etter hvert blitt et velkjent lite kryp for dyreeiere i det fleste omr\u00e5der av landet. Den lille parasitten har f\u00f8rst og fremst fotfeste i kystomr\u00e5dene i Norge, men vi ser stadig flere dyr som f\u00e5r fl\u00e5tt p\u00e5 seg ogs\u00e5 i innlandet. Av: Veterin\u00e6r Stein Dahl, H\u00f8nefoss Dyrehospital HVEM ER S\u00c5 DENNE LILLE KRA- BATEN, OG ER DEN S\u00c5 FARLIG? Fl\u00e5tten er et lite insekt som lever p\u00e5 bakken og i vegetasjonen. S\u00e6rlig trives den i fuktige omr\u00e5der og der det er mye lauvskog. Fra den er klekket som et egg, m\u00e5 den gjennom tre livsfaser. For \u00e5 vokse til neste livsfase og for \u00e5 legge egg, er den avhengig av \u00e5 suge blod hos et vertsdyr. Dette er som regel sm\u00e5gnagere, fugl og vilt, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re husdyr og mennesker. Den suger blod i alt fra noen f\u00e5 dager til opptil et par uker. Den kan v\u00e6re aktiv gjennom hele sommerhalv\u00e5ret, men har de mest aktive periodene p\u00e5 v\u00e5r og forsommer (mai/juni) og igjen tidlig p\u00e5 h\u00f8sten (august - oktober). Faren ved fl\u00e5tt i Norge er f\u00f8rst og fremst at den kan overf\u00f8re enkelte virus-og bakteriesykdommer. Her er det sykdommen Borreliose vi er mest bekymret for. Sykdommen Anaplasma har ogs\u00e5 n\u00e5 blitt p\u00e5vist etter smitte fra fl\u00e5tt i Norge. Langs \u00f8stkysten av Sverige skal man i tillegg v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 fl\u00e5ttb\u00e5ren encephalittvirus (hjernehinnebetennelsesvirus). SYMPTOMER: Symptomene p\u00e5 Borreliose hos hund kan v\u00e6re flere. Mange f\u00e5r en leddbetennelse som p\u00e5virker flere ledd i kroppen og som kan skifte fra ledd til ledd. Hunden blir stiv og f\u00e5r vondt for \u00e5 bevege seg. Sykdommen kan ogs\u00e5 gi utslag i andre symptomer, som generell slapphet og den kan ofte komme snikende. Derfor kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 p\u00e5vise sykdommen. Den klassiske r\u00f8de ringen p\u00e5 huden som man kan se p\u00e5 mennesker som er smittet ser vi ikke p\u00e5 hund. Sykdommen kan ha lang inkubasjonstid, alts\u00e5 tiden fra smitte til sykdommen bryter ut. Det er derfor viktig \u00e5 fortelle dyrlegen din at hunden har hatt fl\u00e5tt hvis den blir syk, ogs\u00e5 utenfor fl\u00e5ttsesongen. Smittefaren er st\u00f8rst der forekomsten av fl\u00e5tt er st\u00f8rst, det vil si i kyststr\u00f8kene, men vi har ogs\u00e5 p\u00e5vist Borreliose p\u00e5 flere dyr som kun har oppholdt seg i innlandet. SLIK FJERNER DU FL\u00c5TT: En grundig gjennomgang av pelsen og tidlig fjerning av fl\u00e5tt er \u00e5 anbefale. Det tar i de fleste tilfeller opptil et d\u00f8gn fra fl\u00e5tten har bitt seg fast til den kan spre smittestoffet over p\u00e5 vertsdyret. Derfor er det viktig \u00e5 fjerne fl\u00e5tten s\u00e5 tidlig som mulig etter at den har festet seg. Dette gj\u00f8r du lettest med en spesiell pinsett ( fl\u00e5ttfjerner ), som festes ned p\u00e5 munnpartiet til fl\u00e5tten ned mot huden, og deretter vrir man fl\u00e5tten av. Dersom munnpartiet til fl\u00e5tten blir sittende igjen, kan man f\u00e5 en lokal hudbetennelse. Kontakt da eventuelt dyrlege. FOREBYGGING: G\u00e5r du mye i skogen eller skal til kysten p\u00e5 ferie, b\u00f8r du ta forholdsregler. For \u00e5 forebygge fl\u00e5ttbitt kan man f\u00e5 kj\u00f8pt forskjellige reseptbelagte fl\u00e5ttmidler, som for eksempel Bayvantic, Exspot og Frontline. Disse dryppes p\u00e5 huden, og varer i ca en m\u00e5ned. Alternativt kan man bruke halsb\u00e5ndet Scalibor som har en varighet p\u00e5 5 m\u00e5neder. Alle er reseptbelagte og foreskrives av dyrlege. Midlene motvirker at fl\u00e5tten fester seg. Hvis hunden allerede har fl\u00e5tt p\u00e5 seg vil disse d\u00f8 og falle av. Ha en aktiv, god og forh\u00e5pentligvis mest mulig Fl\u00e5ttfri sommer og h\u00f8st\\! Med hilsen oss p\u00e5 H\u00f8nefoss Dyrehospital\\! :SPONSORER - BUHUNDEN SOMMEREN\n\n\n\n16 Rehabilitering etter en korsb\u00e5ndsoperasjon. AKUPUNKTUR -ogs\u00e5 for pasienter i pels\\! Akupunktur er n\u00e5 blitt en behandlingsform som heldigvis ogs\u00e5 v\u00e5re firbeinte kompiser kan f\u00e5 nyte godt av. Virkningsmekanismene har i de senere ti\u00e5rene blitt mer kjent og kartlagt, og i veterin\u00e6rmedisinen har vi blitt fortrolig med at dette er en behandlingsform som har sin plass, - enten i kombinasjon med vestlig behandling eller som en frittst\u00e5ende behandling. Av: Veterin\u00e6r Elin Kristiansen, H\u00f8nefoss Dyrehospital Uansett: Enn s\u00e5 lenge er det ikke s\u00e5 mange veterin\u00e6rer som tilbyr denne form for behandling og dyreeiere er heller ikke s\u00e5 klar over n\u00e5r dette kan v\u00e6re aktuelt for sin firbeinte venn. Vi ser daglig mange pasienter der akupunktur b\u00f8r ha sin plass i behandlingen. For eksempel er akupunktur meget potent som smertestiller. Mange av de smertestillende medisinene som vi veterin\u00e6rer i dag bruker har bivirkninger, og akupunktur burde f\u00e5 lov til \u00e5 komme mange flere firbeinte pasienter til gode. I denne artikkelen vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 redegj\u00f8re p\u00e5 en enkel, - og forh\u00e5pentligvis forst\u00e5elig m\u00e5te, hvordan akupunktur virker, og n\u00e5r dette kan v\u00e6re aktuelt for din hund eller katt. LITT HISTORIE Akupunktur er en del av det vi kaller for tradisjonell kinesisk medisin (TCM), og bygger p\u00e5 filosofi og teorier som man i Kina har utviklet gjennom flere tusen \u00e5r. Kineserne observerte forskjellige forhold i kroppen og naturen og hvordan disse fungerte i forhold til hverandre og var avhengig av hverandre. Slik kom de frem til de teoriene vi i dag anvender n\u00e5r vi bruker akupunktur, - enten det er p\u00e5 dyr eller mennesker. De f\u00f8rste nedtegningene av akupunktur brukt p\u00e5 dyr finner vi fra India, der akupunktur ble brukt til behandling av elefant\\! Jesuittprester tok med seg kunnskapen til Europa p\u00e5 tallet. I det gamle Kina var hesten som n\u00f8t godt av akupunktur, siden den spilte en viktig rolle under arbeid og strid. Hunder og katter hadde ikke s\u00e5 h\u00f8y status i denne del av verden. Den kinesiske hunderasen Chow Chow betyr etter sigende nam, nam.. I v\u00e5r del av verden nyter heldigvis v\u00e5re mindre firbeinte venner en litt bedre status, og derfor er det her i Vesten vi har utviklet akupunktur for kj\u00e6ledyr videre de senere ti\u00e5r. Akupunkturbehandlingen baserer seg alts\u00e5 p\u00e5 en grunnleggende vitenskap som kineserne utviklet lenge f\u00f8r vi utviklet v\u00e5r moderne vitenskap som v\u00e5r vestlige medisin er basert p\u00e5. \u00d8stlig og vestlig medisin har forskjellig plattform som behandlingen bygges ut ifra, og vi kan litt enkelt si de snakker forkjellig spr\u00e5k. Uansett kan vi i dag forklare mekanismene for hvordan akupunktur virker, selv med v\u00e5re vestlige vitenskapelige forklaringsmodeller. HVORDAN VIRKER AKUPUNKTUR Over hele kroppen har vi et system av akupunkturpunkter. N\u00e5r vi stimulerer disse punktene p\u00e5virker vi kroppen til \u00e5 skille ut bestemte stoffer med bestemte virkninger. Et av disse er endorfiner (kroppens egne smertestillere). En annen virkning er at vi kan \u00f8ke blodsirkulasjonen b\u00e5de lokalt der vi setter n\u00e5lene og generelt i kroppen. Dette er gunstig for \u00e5 l\u00f8se opp for eksempel ved smertefulle leddproblemer der muskulaturen rundt leddet er \u00f8m og stiv. Vi kan ogs\u00e5 p\u00e5virke hormonbalansen og nervesystemet samt stimulere immunsystemet gjennom de signaler vi gir til kroppen ved hjelp av akupunkturn\u00e5lene. Akupunkturpunktene ligger langs spesielle kanaler, kaldt meridianer eller energibaner. Disse meridianene lager et slags kart p\u00e5 kroppen som akupunkt\u00f8ren orienterer seg etter. Meridianene f\u00f8lger ofte kursen til nerve-, blod-, og lymfebaner. Vi vet at mange av de signalene vi gir kroppen ved hjelp akupunktur-n\u00e5lene g\u00e5r som en impuls langs en nervebane som tolkes i 16 BUHUNDEN SOMMEREN SPONSORER:\n\n\n\n17 nervesystemet som igjen sender beskjed til andre steder av kroppen om bestemte stoffer som skal skilles ut. Akupunktur kan slik ogs\u00e5 regulere opp eller ned forskjellige deler av nervesystemet og p\u00e5virke mange funksjoner i kroppen. Akupunktur er en holistisk terapiform eller helhetsbehandling. N\u00e5r vi forbereder en akupunkturbehandling ser vi etter sammenhenger mellom forskjellige sykdomstegn, og vi s\u00f8ker \u00e5 behandle roten til ondet. Til dette benytter vi oss av de gamle teoriene og filosofien som kineserne har utviklet. Gjennom disse er det for eksempel mulig \u00e5 forklare hvorfor noen revmatikere blir verre n\u00e5r det er kaldt eller fuktig eller hvorfor vi lettere f\u00e5r urinveisinfeksjon n\u00e5r vi sitter kaldt og fryser p\u00e5 rompa. Dette er noe kineserne observerte og bygget inn i de forklaringsmodellene de lagde for flere tusen \u00e5r siden. N\u00e5r man har en akupunkturdiagnose basert p\u00e5 slike observasjoner og en grundig unders\u00f8kelse av pasienten, benytter akupunkt\u00f8ren seg av forskjellige modeller for hvordan akupunkturbehandlingen skal legges opp. De fleste av oss har h\u00f8rt om Yin og Yang. Dette er et av flere begreper som har sitt utspring i en av disse modellene, og som akupunkt\u00f8ren bruker i sitt daglige virke, - sammen med mange andre. N\u00c5R HAR VI NYTTE AV AKUPUNKTUR? Akupunktur brukes b\u00e5de alene og i kombinasjon med vanlig medisin. Det er mange sykdommer der akupunktur har god respons. Akupunktur er en behandling som vi s\u00e6rlig foretrekker ved kroniske sykdommer, der alternativet er langvarig medikamentbruk med risiko for bivirkninger. HOS V\u00c5RE KJ\u00c6LEDYR SPESIELT: Muskel, ledd og skjellett Forkalkninger i ledd (arthroser) Hofteleddsdysplasi (HD) Ryggproblemer (prolaps, spondylose) Kroniske plager stivhet/st\u00f8lhet Muskelknuter (Triggerpunkter) Nervesystemet Nervelammelse Epilepsi Slag hos eldre pasienter Hormonelle problemer Innbilt svangerskap hos tispe Ved f\u00f8dsel stimulere veer Hud Allergier Furunkulose Slikkegranulom \u00d8rebetennelse Mage/tarm Kronisk diare Forstoppelse/treg mage Tannkj\u00f8ttproblemer Immunsystement Styrke immunsystemet ved immunsvikttilstander Luftveier Astma Luftveislidelser Eldre hunder/katter Som energi-innspr\u00f8ytning Stivhet/st\u00f8lhet d\u00e5rlig blodsirkulasjon Nyresvikt (st\u00f8ttebehandling) Lidelser i ledd/skjellettsystemet og muskul\u00e6re problemer svarer som regel meget godt p\u00e5 akupunktur. Dette kan v\u00e6re problemer som forkalkninger i forskjellige ledd, hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD), spondylose rygg (forkalninger mellom ryggvirvlene), prolapser i ryggen og triggerpunkter i muskulaturen. Triggerpunkter er \u00f8mme, spente muskelknuter som b\u00e5de kan gi smerte lokalt og referert til andre deler av kroppen. Triggerpunkter kan for eksempel ofte v\u00e6re \u00e5rsak til halthet hos hund. Akupunktur er ogs\u00e5 meget nyttig som en del av rehabilitering etter operasjoner for ledd- og muskelskader, som for eksempel korsb\u00e5ndskader, - noe vi ofte ser p\u00e5 hund. Eldre hunder og katter som begynner \u00e5 dra p\u00e5 \u00e5ra kan ogs\u00e5 ha god hjelp av akupunktur som en energi-innspr\u00f8ytning. Aldersproblemer, som for eksempel stivhet/st\u00f8lhet og problemer med \u00e5 komme i gang om morgenen eller mistet litt piffen, - kan respondere godt p\u00e5 akupunktur. Akupunktur \u00f8ker blodsirkulasjonen i kroppen, b\u00e5de i muskulaturen og i hjernen, og kan f\u00e5 hunden eller katten til b\u00e5de \u00e5 f\u00f8le seg bedre og bevege seg mer, - noe som er gunstig for \u00e5 kontrollere vekta og bygge muskulatur som avlaster vonde ledd. Allergier er mer og mer vanlig ogs\u00e5 hos v\u00e5re firbeinte venner, og mange sliter med kl\u00f8e, gjentatte hudinfeksjoner, \u00f8yne som renner eller problemer med ford\u00f8yelsessystemet i form av gjentatte diareer. Allergi er en type lidelse som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 kontrollere helt med vestlig medisin, og der vi ofte st\u00e5r ovenfor et valg om \u00e5 bruke medisiner med stort bivirkningspotensiale. Noen hunder og katter med allergi responderer godt p\u00e5 akupunktur, og n\u00e5r dette kan hjelpe er det et godt behandlingsalternativ som ikke gir bivirkninger. Akupunktur p\u00e5virker ogs\u00e5 nervesystemet p\u00e5 forskjellige niv\u00e5, og gjennom en p\u00e5virkning av det autonome nervesystemet kan akupunktur kontrollere anfall hos epilepsipasienter. Da bruker vi gjerne \u00f8re-akupunktur. Akupunktur har ogs\u00e5 en beroligende effekt som man kan nyttiggj\u00f8re seg ogs\u00e5 ved bl.a. bilsyke. For katter kan akupunktur v\u00e6re aktuelt ved for eksempel ford\u00f8yelsesproblemer. Mange innekatter som beveger seg lite og kanskje heller ikke er s\u00e5 flinke til \u00e5 drikke, kan ha problemer med hard avf\u00f8ring og forstoppelse. Akupunktur kan da hjelpe med \u00e5 f\u00e5 i gang tarmmotorikken. Mange eldre katter f\u00e5r nyreproblemer p\u00e5 sine eldre dager. Her vil akupunktur kunne anvendes som st\u00f8ttebehandling og hjelpe katten til best mulig livskvalitet. Akupunktur har ogs\u00e5 innvirkning p\u00e5 immunsystemet. Hos katter med virussykdommer, som for eksempel FIV el FeLV, vil akupunktur kunne stimulere immunsystemet og hjelpe katten til \u00e5 st\u00e5 sterkere rustet mot sekund\u00e6re infeksjoner som disse kattene ofte f\u00e5r. Andre tilstander hos katt der akupunktur er aktuelt er astma og kronisk tannkj\u00f8ttbetennelse Hos oss bruker vi dessuten akupunktur i forbindelse med operasjoner som en del av smertebehandlingen, og for \u00e5 s\u00f8rge for at pasienten f\u00e5r en s\u00e5 god narkose og oppv\u00e5kning som mulig. Hos mennesker har studier vist at stimulering av et spesielt akupunkturpunkt som virker kvalmestillende, har god effekt hos mennesker som gjennomg\u00e5r gynekologiske operasjoner (som sterilisering). Dette gjelder ogs\u00e5 for v\u00e5re hunder og katter\\! TO SPESIELLE FORMER FOR AKUPUNKTUR: GULLIMPLANTAT Dette er en form for akupunktur der vi setter inn sm\u00e5gullstykker i akupunkturpunktene. Dette gir en mer langvarig virkning, og som vi oftest benytter oss av ved HD (Hofteleddsdysplasi) hos hunder. Dette gj\u00f8res under bed\u00f8velse, og er et enkelt inngrep som kan gi hunder som plages med kroniske smerter fra ledd god smertelindring og et bedre og mer aktivt liv. ELEKTROAKUPUNKTUR Her kobles str\u00f8m til akupunktur-n\u00e5lene. Dette gir en sterkere stimulering av punktene, som kan v\u00e6re \u00f8nsket ved enkelte tilstander for eksempel for \u00e5 f\u00e5 i gang veer ved en f\u00f8dsel eller ved enkelte ryggproblemer. SELVE BEHANDLINGEN N\u00e5r vi starter akupunkturbehandlingen g\u00e5r vi grundig gjennom alle forhold som kan v\u00e6re av betydning for problemet som hunden eller katten har, og vi foretar alltid en grundig medisinsk unders\u00f8kelse f\u00f8rst. Dette er viktig for ikke \u00e5 g\u00e5 glipp av viktig medisinsk informasjon. En slik innledende konsultasjon tar som regel rundt en time da det er mye informasjon som skal samles og settes i system. Pasientene behandles som oftest 1 gang i uka i 3-6 uker, men dette avhenger av hva vi behandler og hvor tidlig vi ser respons. Det er ogs\u00e5 individuelle forskjeller. En behandlingsrunde kan v\u00e6re nok, eller vi g\u00e5r inn i behandling med jevnlige intervaller. Ved et kronisk problem kan vi ende opp med et intervall mellom behandlingene p\u00e5 alt fra en m\u00e5ned til en gang i halv\u00e5ret. Ved et akutt problem kan en behandlingsrunde v\u00e6re nok. De fleste tolererer akupunktur veldig godt. Dyrene blir ofte tr\u00f8tt under eller etter behandlingen, og det er viktig \u00e5 slappe godt av n\u00e5r de kommer hjem. Trettheten kommer av at vi f\u00e5r utskilt bl.a. endorfiner som er kroppens eget morfin, og at kroppen jobber med akupunkturbehandlingen. Mange synes det er ganske OK \u00e5 komme innom klinikken for en liten endorfin-rus, kos og godbit\\! De hunder og katter som kommer jevnlig for akupunkturbehandling blir som regel veldig fortrolig med \u00e5 komme og hilse p\u00e5 dyrlegen. Katter som f\u00e5r akupunkturbehandling behandles p\u00e5 samme m\u00e5te som hund. Dersom det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 n\u00e5lene til \u00e5 sitte lenge nok under behandlingen har vi metoder som forenkler litt, - som for eksempel injeksjon av akupunkturpunktene. Vi kan ogs\u00e5 gi lett bed\u00f8velse, selv om dette ikke er n\u00f8dvendig p\u00e5 de fleste hunder eller katter som vi behandler. Det er mange anvendelsesomr\u00e5der for akupunktur, og vi vet n\u00e5 ogs\u00e5 mye om hvordan akupunktur virker. Det beste er \u00e5 ta kontakt med din veterin\u00e6r eller en veterin\u00e6r som er utdannet innen akupunktur for \u00e5 h\u00f8re n\u00e5r dette er aktuelt for din hund eller katt. Ofte kan vi ta hunden eller katten av medisiner som vi vet over tid vil gi bivirkninger, - og kun anvende akupunktur som i kyndige hender har ingen eller f\u00e5 bivirkninger. Ta gjerne kontakt med oss dersom du lurer p\u00e5 om dette kan v\u00e6re noe for din hund eller katt\\! :SPONSORER - BUHUNDEN SOMMEREN\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aad6fe66-b2d6-42dd-abee-ff8fd2fec011"} {"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/bibel-fortellinger/1/adam-og-eva/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:01:08Z", "text": "\u00a0**FORTELLING 3**\n\n# Den f\u00f8rste mann og kvinne\n\nDen f\u00f8rste mann og kvinne\n\nSER du noe mer p\u00e5 dette bildet? Ja, det er mennesker p\u00e5 det. Det er den f\u00f8rste mann og den f\u00f8rste kvinne. Hvem var det som skapte dem? Det var Gud. Vet du hva Guds navn er? Det er Jehova. Og mannen og kvinnen het Adam og Eva.\n\nDa Jehova Gud skulle skape Adam, tok han noe jord og laget en mannskropp. Den var fullkommen, det vil si feilfri. S\u00e5 bl\u00e5ste han inn i nesen p\u00e5 mannen, og mannen ble levende.\n\nJehova Gud hadde et arbeid til Adam. Adam skulle gi alle de forskjellige dyrene navn. Det kan v\u00e6re at Adam s\u00e5 n\u00f8ye og lenge p\u00e5 dyrene, slik at han kunne gi alle dyrene det navnet som passet best. Mens han gav dyrene navn, begynte han \u00e5 legge merke til noe. Vet du hva det var?\n\nAlle dyrene hadde en make. Han s\u00e5 elefantfar og elefantmor, l\u00f8vefar og l\u00f8vemor. Men Adam hadde ikke noen make. Jehova lot derfor Adam falle i en dyp s\u00f8vn, og s\u00e5 tok han et ribben fra kroppen hans. Ved hjelp av dette ribbenet skapte Jehova en kvinne til Adam, og hun ble hans kone.\n\nS\u00e5 glad Adam ble n\u00e5\\! Og tenk s\u00e5 glad Eva m\u00e5 ha blitt da hun fikk se den fine hagen hun skulle bo i\\! N\u00e5 kunne de f\u00e5 barn og leve lykkelig sammen.\n\nJehova ville at Adam og Eva skulle leve evig. Han ville at de skulle gj\u00f8re hele jorden like vakker som Edens hage. Adam og Eva m\u00e5 ha v\u00e6rt veldig glade n\u00e5r de tenkte p\u00e5 dette. Ville du ha likt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re jorden til en pen hage? Men Adam og Evas lykke tok slutt. N\u00e5 skal vi f\u00e5 h\u00f8re hvorfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee33d202-2185-4955-9f20-19fcf86c4720"} {"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/tigi-bed-head-b-for-men-wise-up-shampoo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:30Z", "text": "### TIGI Bed Head B For Men Wise Up Scalp Shampoo\n\nDette shampoo **TIGI Bed Leder B For Men er** en avansert **pleie shampoo som** sikkert s\u00f8rger for at h\u00e5ret **silkemykt** \u00e5 ta p\u00e5, og **optimal omsorg er.**\n\nUtviklet **med** en spesiell **formel,** sikrer **TIGI Bed Leder B For Men Wise Up Scalp Shampoo** at fluffy h\u00e5r motvirkes litt etter vask h\u00e5ret kan forekomme, heller fluffy, vil f\u00f8le mykt h\u00e5r og gir en **naturlig** glans og **ser** den, noe som vil tillate noen overrasket.\n\nDette shampoo er spesielt for menn, og ogs\u00e5 **renser hodebunnen i en intensiv** m\u00e5te, ogs\u00e5 **h\u00e5rvekst fremmes,** beskyttet **Bed Leder B For Men Shampoo** o **Wise Up** mot skadelig UV-str\u00e5ling og gj\u00f8r **h\u00e5ret** lett \u00e5 **h\u00e5ndtere.**\n\n**Bed Head B For Men Wise Up Shampoo**\n\n - Menn Shampoo\n - Betjent\n - Fukter og gir glans\n - Anti Fluff og borrel\u00e5s\n - Stimulerer h\u00e5rvekst\n - Bra for hodebunnen.\n\nNoen av de **pleiestoffene i** dette unike **sjampo: Solsikkeolje, Lemongrass,** og inkluderer **mentol ekstrakter som fremmer** h\u00e5rvekst.\n\n**TIGI Bed Leder B For Men Wise Up Scalp Shampoo er tilgjengelig i en 250ml beholder.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e380db62-7262-4411-bc4f-3c4956d53e7a"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/_-aps-bitreste-strid-i-moderne-tid-1.13157421", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:32Z", "text": "Stoltenbergs bokavsl\u00f8ringer\n\n30\\. september 2016 kl. 09:24\n\n## \u2013 Aps bitreste strid i moderne tid\n\nLederstriden mellom Thorbj\u00f8rn Jagland og Jens Stoltenberg er den mest dramatisk Ap har opplevd i moderne tid, mener politisk kommentator Magnus Takvam. Fredag lanserte Stoltenberg sin bok \u00abMin historie\u00bb, hvor lederstriden med Jagland er et tema.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3921b21-4cbf-4ece-a5ed-d8bd8f141df8"} {"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/macadamia-ultra-rich-moisture-oil-treatment.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:03Z", "text": "### Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment\n\n \n**Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment** er en behandling som kan brukes p\u00e5 **alle h\u00e5rtyper.** Denne behandlingen gir den **ultimate beskyttelse for h\u00e5ret.** \n \nMacadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment inneholder **fem essensielle oljer** som beskytter h\u00e5ret i l\u00f8pet av dagen, og samtidig gir den **perfekte verzoring** for henne. Denne behandlingen gjenoppretter h\u00e5ret og gir den perfekte hydration, s\u00e5 det vil v\u00e6re en vakker glans. \n \n**Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment beskytter** h\u00e5ret **mot** **varmen fra** t\u00f8rketrommelen. I tillegg beskytter h\u00e5ret mot UV-str\u00e5ling og andre skadelige p\u00e5virkninger. Lint er forhindret mens h\u00e5ret er laget silkier. \n \n**De fem essensielle oljer:** \n \n\n - macadamia olje\n - arganolje\n - Mongongo olje\n - olivenolje\n - mandelolje\n\n \n**Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment:** \n \n\n - For alle h\u00e5rtyper\n - Beskytter h\u00e5rfarge\n - Beskytter mot varme og UV-str\u00e5ling\n - hydrater\n - hindrer lo\n\n \n**instruksjoner:** \n \n\n - Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment P\u00e5f\u00f8r i t\u00f8rt eller fuktig h\u00e5r.\n - P\u00e5f\u00f8r noen dr\u00e5per i h\u00e5ndflatene og deretter dele det med h\u00e5ret.\n - Bruk denne behandlingen spesielt p\u00e5 lengden og p\u00e5 tuppen av h\u00e5ret.\n - Merk: Ikke skyll.\n - Den frisyren, endelig, etter \u00f8nske.\n\n \n**Macadamia Ultra Rich Moisture Oil Treatment er tilgjengelig i pakninger p\u00e5 30 ml og 125 ml.** \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b597870-5735-4ba2-a467-ecd1ff745660"} {"url": "https://cecilietb.no/2012/08/27/vinnerene-er-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:52Z", "text": "## Vinnerene er\u2026\n\nPostet den 27. august 2012 by cecilietb \n\nBeklager, beklager, jeg ble sittende og skravle og drikke te (for\u00f8vrig knallgod Pukka-te, Detox) med ei venninne i g\u00e5r kveld\ud83d\ude42 Og da hun dro, m\u00e5tte jeg skravle litt med min kj\u00e6re, og dermed rakk jeg ikke trekningen. Godt jeg st\u00e5r opp tidlig :)\u00a0Jeg har brukt random.org til \u00e5 trekke tre tilfeldige.\n\n### Ett svar til *Vinnerene er\u2026*\n\n1. ninabakke sier:\n \n 27\\. august 2012, kl. 06:40\n \n Gratulerer\ud83d\ude42\n \n Cecilie Theiste-Bratli heter jeg, og er mor til 3 barn i alderen 0-14 \u00e5r. Bloggen CecilieTB handler om kosthold, helse, trening, energi og glede -og ikke minst hverdagsliv og mammaliv. I november 2011 kom min f\u00f8rste bok ut. Fristende lavkarbo, en bok med over 100 enkle og smakfulle bakeoppskrifter uten sukker og gluten, samt tekster og tips. Velkommen som leser\\! Cecilie :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "491f0642-8ad8-486d-a572-af383b17be5a"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sjanselos-Ruud-Hofstad-417505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:09Z", "text": "# Sjansel\u00f8s Ruud Hofstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:23\n\nPublisert: 19.feb.2006 14:06\n\n \nTore Ruud Hofstad skj\u00f8nte tidlig at han var sjansel\u00f8s p\u00e5 \u00e5 snappe en OL-medalje i stafetten.\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nte at det ikke gikk. Utgangspunktet ble for d\u00e5rlig. Det skulle mye til for at det skulle bli medalje.\n\nHurdalingen gikk ut 42 sekunder bak Italias Cristian Zorzi. Det ble straks til mye mer.\n\n\u2014 Det gikk ikke superlett i dag, og jeg er nok ikke i toppform.\n\n\u2014 Hva kunne v\u00e6rt gjort annerledes?\n\n\u2014 Neei... hva skulle det ha v\u00e6rt? Vi hadde h\u00e5pet at vi skulle v\u00e6re med der oppe, men det ble altfor langt frem\n\n\n\nTore Ruud Hofstad og det norske stafettlaget kom p\u00e5 en skuffende femteplass i herrestafetten under OL i Torino s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56ac3283-a9b7-4c81-80ae-e04ef69fc50a"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Glem-magefolelse-og-omtrentligheter-Kjokkenet-er-i-ferd-med-a-bli-et-laboratorium-77909b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:25:55Z", "text": "# Glem magef\u00f8lelse og omtrentligheter. Kj\u00f8kkenet er i ferd med \u00e5 bli et laboratorium.\n\nJoacim Lund\n\nOppdatert: 03.okt.2014 21:40\n\nPublisert: 03.okt.2014 21:40\n\n - \n \n P\u00e5 Scientificamerican.com kan du klikke deg frem til smaker som i teorien skal passe sammen, skriver Joacim Lund i spalten Under kniven. Lund er journalist i Aftenposten. \n\nHer er oppskriften p\u00e5 evig uvitenhet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nV\u00e6r forn\u00f8yd med de kunnskapene du har, sa en gang den amerikanske forfatteren, forleggeren og filosofen Elbert Hubbard. Mer enn 100 \u00e5r senere skriver norsk\u00e6ttede Nathan Myhrvold om kunnskapsbegj\u00e6r i innledningen til sitt oppslagsverk *Modernist Cuisine* .\n\nDa Myhrvold var ferdigutdannet som 23-\u00e5ring, hadde han en doktorgrad i matematisk fysikk, en master i \u00f8konomi, en annen master i geofysikk og en bachelor i matematikk.\n\n**Snart jobbet han med Stephen Hawking, ikke lenge etter ble han plukket opp av Bill Gates og dyttet inn i toppledelsen i Microsoft.**\n\nMen det var mat han brant for. Som 40-\u00e5ring pensjonerte han seg fra Microsoft-ledelsen, og brukte all sin vitenskapelige tyngde (og alle sparepengene) til \u00e5 forske og utvikle v\u00e5r tids store oppslagsverk for mat.\n\n## Stor inspirasjon\n\nLite synsing og mening, mye kunnskap satt i system \u2014 og en god porsjon kreativ galskap. Det har v\u00e6rt min st\u00f8rste inspirasjon ved kj\u00f8kkenbenken det siste \u00e5ret (finnes som appen MC at home).\n\nMen hvordan komponerer du dine egne kick ass retter?\n\nMyhrvold har mange forslag, men denne uken kom jeg over en fantastisk inspirasjonskilde p\u00e5 Scientificamerican.com, et uhyre detaljert, interaktivt smakskart der ulike ingredienser knyttes sammen ut fra mengden kjemiske komponenter de deler.\n\n## Finn kombinasjonene\n\nDer kan du sitte i uker og dager, trykke og tenke ut funky kombinasjoner.\n\n**Oksestek, gruy\u00e8re, pean\u00f8tter og \u00f8l. Jordb\u00e6r, nellik, honning og hvitvin. Bl\u00e5skimmelost, kokos og rom. Veldig, veldig g\u00f8y.**\n\nDet finnes mange som mener at matlaging er en kunst mer enn en vitenskap, og at erfaring trumfer formler. Jeg mener at det ene ikke utelukker det andre.\n\nAlt er en vitenskap, sa gutten - han bl\u00e5ste ut lyset med baken.\n\n\u00abN\u00e5 f\u00e5r du tak i en av verdens fremste delikatesser i Oslo gratis\u00bb\n\nMunchies \u00e5pner ny restaurant p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka\n\u00abLavpriskjedene er den st\u00f8rste trusselen mot norsk matkultur. OK, var den st\u00f8rste trusselen, da\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c050d020-ff9e-471a-8b90-9e91ba69920a"} {"url": "http://www.zoover.no/frankrike/auvergne/salers/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:27Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping og 2 Hoteller i Salers. Les 2 Vurderinger av reisende som var p\u00e5 ferie i Salers. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Auvergne. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!* \n \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Salers? \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Salers.**\n## V\u00e6rmelding Salers denne uke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93aec114-930e-4d86-945f-d965c79d97a0"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Legene-ber-styret-vente-334705b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:25Z", "text": "# Legene ber styret vente\n\nDen varslede omorganisering av SUS m\u00f8ter motstand blant legene, som ber om at saken utsettes.\nB\u00e5de blant overleger og oversykepleiere ved Universitetssjukehuset i Stavanger er det skarpe reaksjoner p\u00e5 planene om nye divisjoner.\n\n26 av avdelingsoverlege som har et daglig driftsansvar for pasientbehandling, har skrevet under et brev som er sendt direkte til styret for sykehuset ved Oddbj\u00f8rg A. Starrfelt. Bare kopi av brevet er sendt til administrerende direkt\u00f8r Gunnar Hall Skavoll, som foresl\u00e5r omorganisering til fire store divisjoner ved sykehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f0b34a3-563c-4904-aa65-754d814f81b9"} {"url": "http://no.games-for-smart.com/arcade/1056-paper-glider-vs-gnomes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:06Z", "text": "# Papir Glider vs Gnomes\n\n2012/10/04\n\n\n\n \n**Papir Glider vsGnomes** - dette er en utmerket og sv\u00e6rt vanedannende arcade spill med en godt designet grafikk, gode fysikk og hyggelig lyd. \nHvert element av spillet fungerte i detalj, slik at du kan nyte hvert minutt av spillet, er det viktig at utviklerne har betalt mye oppmerksomhet til fysikk, noe som resulterer i en realistisk mulighet til \u00e5 fullt ut nyte handlingen i spillet. Ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne er ganske enkel og praktisk betjening, som ikke krever at du eller ingen innsats. \nEssensen av spillet Paper Glider vs Gnomes for Android er \u00f8deleggelsen av verftet gnomer, som vil bli plassert i de mest intrikate og utfordrende niv\u00e5er. For \u00f8deleggelse til din disposisjon vil v\u00e6re papirfly som er om bord er en ekte bombe. Det er veldig imponerende v\u00e5pen for \u00e5 drepe gnomes. \nSpillet minner litt om de beryktede Angry Birds, s\u00e6rlig prinsippet om bygging av noen niv\u00e5er. M\u00e5 du bryte ned barrierer, som for eksempel oppslagstavler eller glass blokker, med bekostning av god fysikk ser veldig h\u00f8y kvalitet. \nI tillegg til de hindringer du m\u00e5 bare \"r\u00f8yk\" gnomes som gjemte seg i tunneler under bakken, som for \u00f8vrig er sv\u00e6rt vanskelig. Veldig glad for at utviklerne har kommet til den erkjennelse spillet med fantasi og med unntak av de enkle hindringer kommer over ulike mekanismer, propeller, knapper og mer, betydelig diversifies gameplay. \nI hvert niv\u00e5, Paper Glider vs Gnomes du vil bli gitt noen papirfly, og antallet varierer avhengig av vanskelighetsgrad. Hvert fly b\u00e6rer ombord en bombe som kan nullstilles p\u00e5 et hvert sted. Dessuten kan flyet ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel, for eksempel, kan de tas til ram en hindring og kaste en gnome fra en h\u00f8yde. \nSom nevnt, er kontrollen enkelt og intuitivt. \u00c5 starte flyet i luften, m\u00e5 du klikke p\u00e5 den og dra fingeren over skjermen. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at f\u00f8r du begynner \u00e5 ansl\u00e5 fremtidig bane og derfor \u00e5 velge riktig vinkel p\u00e5 flyet og den f\u00f8rste h\u00f8yden. Framdrift er ogs\u00e5 viktig, som er regulert av skarphet og hastigheten p\u00e5 bevegelser fra fingeren din. \nLegg merke til at papirfly planer, noe som betyr at det vil ha en slags bane som i l\u00f8pet av spillet kan du enkelt beregne. \u00c5 slippe bomben du bare klikke p\u00e5 flyet, men husk at bomben vil t\u00e5le, og det faller i preparerte stier, s\u00e5 det er best \u00e5 droppe det litt f\u00f8r m\u00e5l. Etter fallet av bomben begynner \u00e5 brenne veken, og n\u00e5r den n\u00e5r sikringen, en eksplosjon, men det skjer ikke alltid raskt. Spesielt hvis bomben ruller ned skr\u00e5ningen, vil det ikke eksplodere inntil en fullstendig stopp. \nSpillet har ogs\u00e5 ekstra bonuser og noen typer papir fly, men dessverre, i motsetning til spillet, m\u00e5 de kj\u00f8pes separat, og prisen er ikke liten.\n\n**ARMv7**\n\n**ARMv6**\n\n**Video:**\n\n \nPapir Glider vs Gnomes\n\napk34.43 MBversjon 1.2\n\n \n**Rating: 36%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbdc8693-8aaf-4e40-a072-93fd5fb01c5b"} {"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2014/01/20140128-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:25Z", "text": "## NSA og GCHQ samarbeider om \u00e5 tappe info fra apper og annonsenettverk p\u00e5 mobiler\n\nNYTimes rapporterer om at NSA og GCHQ skal ha samarbeidet om \u00e5 f\u00e5 tak i sensitiv informasjon fra applikasjoner p\u00e5 mobilen. Denne informasjonen er blant annet lokasjonsinformasjon, alder og kj\u00f8nn. Denne typen informasjon blir typisk lest ut av kommunikasjon med forskjellige annonsenettverk. \n \nInformasjonen kommer fra dokumenter lekket av Edward Snowden.\n\n\n## Nettsiden til Hasbro delte ut malware\n\nHasbro, som er en stor leket\u00f8ysprodusent, har f\u00e5tt sitt .com nettsted infisert og delt ut malware til bes\u00f8kende, i f\u00f8lge Threatpost. M\u00e5ten nettstedet deler ut malware p\u00e5 er liknende det som ble sett p\u00e5 Cracked.com som vi rapporterte om i et av v\u00e5re nyhetsbrev fra November. Hasbro har ikke kommentert saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dbaa574-a71f-4a50-96d0-96e2f3e6bc22"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ekstra-stikkontakt-til-oppvaskmaskin-og-platetopp/116137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:42:09Z", "text": "# Anbud Ekstra stikkontakt til oppvaskmaskin og platetopp \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. September 2010\n\nSkal bytte kj\u00f8kkeninnredning, og installere oppvaskmaskin og integrert komfyr. Under benkeplate finnes kun stikkontakt til komfyr. Trenger \u00e5 f\u00e5 lagt opp en stikkontakt under benkeplaten, for tilkobling av stekeovn og oppvaskmaskin. I tillegg \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 lagt opp en eller evt. to doble stikkontakter under nye kj\u00f8kkenskap (som erstatning for lysarmatur som er koblet til i dag. I tillegg \u00f8nsker jeg en dobbel stikkontakt i skap over ventilator). Se vedlagt tegning. Jeg vet ikke hvordan den beste l\u00f8sningen for \u00e5 f\u00e5 ut en stikkontakt under kj\u00f8kkenbenken er, men jeg skal legge fliser over kj\u00f8kkenbenken, s\u00e5 det gj\u00f8r ikke s\u00e5 mye om det blir hull der, om det trengs.\n\n**Elektriker\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Fredag 24. September 2010\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a12d478b-ecdb-4b2f-bbad-9a2bd0863e3d"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/vigo/hotel-inffinit-96059/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:27Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Inffinit**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Vigo, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette elegante hotellet er \u00e5 finne kun 10 minutter fra Vigo-Guixar Railway Station og Estaci\u00f3n Maritima. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Museet for moderne kunst. \n \nHotellet har 30 rommet og er nylig pusset opp. Man kan benytte seg av hotellets ekspress inn- og utsjekkingstjeneste for effektiv ankomst og avreise. \n \nAlle de trendy rommene p\u00e5 Hotel Inffinit har kanaler via parabol/kabel og minibar, i tillegg har alle bad h\u00e5rf\u00f8ner og dusj. Alle rommene er innredet med telefon, oppvarming og radio. \n \nHotel Inffinit har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Personalet vil gladelig bist\u00e5 deg i organisering og bestilling av turer og aktiviteter under oppholdet i Vigo.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf24900-2a46-40d9-9992-0606126b7c39"} {"url": "http://no.games-for-smart.com/tags/fysikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:14Z", "text": "### Time Bomb Race\n\n2016/11/21\n\n Ja, ikke dr\u00f8mme om en slik hovedpersonen **Time Bomb Race** n\u00e5r du kj\u00f8per en f\u00f8rste bil, mine svelger, elskling, dine dr\u00f8mmer, som s\u00e5 langt og hardt, og frata spare opp alle sparepengene sine. Og p\u00e5 mindre enn et par dager fra det \u00f8yeblikk av sann lykke, som en ukjent onde d\u00e5rlig mann gjorde narr av det minelagt bilen hans.\n\n### Hill Climb Racing 2\n\n2016/10/10\n\nRace\n\n**Hill Climb Racing 2** - fortsettelse av den ekstremt popul\u00e6re bilspillet fra Fingersoft. I den andre delen er vi venter p\u00e5 den perfekte redesignet grafikk, nye funksjoner, en rekke modeller av teknologi og den f\u00f8rste styre mekanikk. Gasspedalen er ansvarlig for akselerasjon og tilb\u00f8yelighet til h\u00f8yre, brems - henholdsvis motsatt handling.\n\n### Hasty Hamster - A Water Puzzle\n\n2016/09/10\n\nLogic\n\n**Hasty Hamster - A Water Puzzle -** eventyr skarpere hamster, som jobber som assistent og gofer til den ber\u00f8mte vitenskapsmann (i det vitenskapelige milj\u00f8et alle som en, tror han var gal, men det er ikke s\u00e5 ikke trygler geni av hans sinn og hans tjenester). P\u00e5 denne tiden Professor var i stand til \u00e5 finne ut koordinatene til den gamle pyramide, hvor og sendte protagonist.\n\n### Red Ball 4\n\n2014/12/27\n\n**Red Ball 4** - er historien om den voldelige konfrontasjonen mellom de to l\u00f8pene bebor verden siden antikken. I lang tid, til gode r\u00f8de baller leve i harmoni med naturen og med sine naboer - svart, kantete og onde kuber. Og en siste besluttet \u00e5 gj\u00f8re alt som dem, og planeten ogs\u00e5. Men den modige helten bestemmer seg for ikke \u00e5 la det skje og traff veien, for \u00e5 kjempe med fienden \u00f8verstkommanderende.\n\n### Apparatus\n\n2014/01/26\n\nLogic\n\n\n\n**Apparat** - et hjernetrimspill der du m\u00e5 i alle mulige m\u00e5ter \u00e5 levere ballen til m\u00e5let. For dette har vi \u00e5 bygge, montere, koble motorer og batterier, bruke tyngdekraften og magneter lage broer, og selv bygge et kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n13\n### Principia\n\n2014/01/26\n\nLogic\n\n**Principia** - et spill der du m\u00e5 l\u00f8se et stort antall ulike hjernen\u00f8tter, mange av dem er bygd p\u00e5 de grunnleggende fysiske lover. Bruk fysikkens lover og sin egen oppfinnsomhet til \u00e5 utf\u00f8re oppgaver og passere hvert niv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9205d7d-db6e-436b-9095-190843aceaee"} {"url": "http://urlm.no/www.tankspot.com", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:09Z", "text": "| Land | Land Rangering | Brukere% | Sidevisninger% |\n| Andre land | | 26,90% | 17,40% |\n| Filippinene | 1.284 | 30,00% | 56,00% |\n| USA | 55.159 | 26,50% | 13,60% |\n| Reino Unido | 56.171 | 6,60% | 2,70% |\n| Canada | 65.559 | 3,70% | 1,00% |\n| India | 101.489 | 6,40% | 9,40% |\n\nDet er mest popul\u00e6rt i landene India, Canada, Reino Unido, USA og Filippinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5586cbb4-8b96-4fbe-94ee-5d0bc7418057"} {"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Apoteket-setter-ned-prisen-35224b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:06Z", "text": "# Apoteket setter ned prisen\n\nEtter at BT hadde v\u00e6rt i kontakt med kjeden bak apoteket p\u00e5 Sartor Senter, ble apoteket bedt om \u00e5 justere prisene i forhold til det Rikstrygdeverket dekker.\n\nEir Stegane,\n\n12.nov.2002 06:00\n\n12.nov.2002 06:00\n\n\u2014 Vi overtok dette apoteket for to m\u00e5neder siden, og de har tydeligvis satt for h\u00f8ye priser p\u00e5 enkelte varer. Vi har v\u00e6rt i kontakt med dem n\u00e5, og de skal justere disse prisene i forhold til det Trygdeetaten dekker, sier Marit Andrew, fagdirekt\u00f8r i Alliance UniChem.\n\nKjeden best\u00e5r av 90 butikker over hele landet, og dekker vel 20 prosent av markedet.\n\nFarmas\u00f8yt \u00d8ystein Larsen p\u00e5 apoteket p\u00e5 Sotra har p\u00e5 grunn av denne saken oppdaget at apoteket har hatt for h\u00f8y pris p\u00e5 en del produkter i to ukers tid, men ingen vil f\u00e5 refundert det de har betalt for mye.\n\n\u2014 Nei, for dette er ikke en ulovlig pris, men vi justerer n\u00e5 for \u00e5 ha samme priser som resten av kjeden. De som kj\u00f8per billigste produkt dekket av Rikstrygdeverket vil fra n\u00e5 av f\u00e5 det gratis, lover Larsen.\n\nI Trygdeetaten er de overrasket over at det finnes apotek som ikke holder seg til de prisene Rikstrygdeverket har forhandlet frem.\n\n\u2014 Det skal v\u00e6re mulig for en bruker med bl\u00e5 resept \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 ethvert apotek og f\u00e5 medisiner og n\u00f8dvendig utstyr gratis, s\u00e5 lenge de velger de billigste produktene. Dersom noen m\u00e5 betale for dette, overrasker det meg veldig, sier Liv Welde Johansen, kontorsjef ved prisforhandlingskontoret hos Rikstrygdeverket.\n\nRikstrygdeverket vil n\u00e5 sjekke hva som er praksis hos de ulike apotekene her i landet og finne ut om det er flere som har f\u00e5tt beskjed om at de m\u00e5 betale egenandel selv om de har bl\u00e5 resept.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b51f722-262f-4d20-8bae-8e089797c64d"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/florida+city/best-western-gateway-to-the-keys-21179/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:10Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Best Western Gateway to the Keys**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Florida City, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Homestead-Miami Speedway, ligger Best Western Gateway to the Keys, som tilbyr moderne og romslige rom, samt et boblebad. I tillegg har det ogs\u00e5 en kaffebar, m\u00f8terom og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. \n \nDette 3-stjerners hotellet har kj\u00f8pesenter, safe og grillplass. Et treningsrom er \u00e5pent for den sporty gjesten. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver dag. \n \nMiami Lufthavn ligger under 40 minutter med bil fra Best Western Gateway to the Keys.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4416f113-6aed-4be2-95c6-e8302205bac8"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bygger-Europas-mest-moderne-treningssenter-for-helikopter-78148b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:03Z", "text": " - \n \n Onsdag viste Blueways administrerende direkt\u00f8r Jakob Bae stolt frem konsernets nyeste EC225-maskin. Samtidig lanserte Thales Norge-direkt\u00f8r Ole Petter Bakken planene om \u00e5 bygge Europas mest moderne trenings- og simuleringssenter for helikopterpiloter. FOTO: Cornelius Munkvik \n\n - \n \n Den f\u00f8rste simulatoren som bygges i senteret er for EC225-maskinen. Bakken, som h\u00e5per at senteret blir nasjonalt kompetansesenter, vil ogs\u00e5 ha simulatorer for blant annet forsvarets NH90-maskiner og for de nye redningstjenestehelikoptrene AW101. FOTO: Cornelius Munkvik \n\n# Bygger Europas mest moderne treningssenter for helikopter\n\nI tillegg til helikoptern\u00e6ringen i olje\u2014 og gassindustrien \u00f8nsker Thales \u00e5 trene piloter i redningshelikoptertjenesten samt forsvarets piloter.\n\nOppdatert: 16.jan.2014 10:34\n\nPublisert: 16.jan.2014 10:34\n\nCornelius Munkvik\n\n \nOnsdag sendte regionens ordf\u00f8rere brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen S\u00f8reide (H) hvor de ba om \u00e5 f\u00e5 et m\u00f8te. Bakgrunnen var at Luftforsvaret sonderer muligheten for \u00e5 innfase de nye redningshelikoptrene p\u00e5 Rygge. Det til tross for at Stortinget allerede har vedtatt at redningshelikoptrene skal innfases p\u00e5 Sola.\n\nBlant dem som reagerer er Thales Norge-direkt\u00f8r Ole Petter Bakken. I g\u00e5r lanserte han et nytt trenings\u2014 og simulatorsenter for helikopterpiloter p\u00e5 Sola.\n\n\u2014 I f\u00f8rste rekke skal vi bygge en simulator for EC225-maskiner, men m\u00e5let er at flere simulatorer skal f\u00e5 plass i senteret. Blant annet simulatorer til forsvarets NH90-maskiner og til de nye redningshelikoptrene AW101, sier Bakken.\n\n## Naturlig\n\nThales har lenge hatt lyst til \u00e5 bygge et trenings- og simulatorsenter p\u00e5 Sola. Planene blir n\u00e5 satt ut i livet mye takket v\u00e6re helikopterkonsernet Blueway, som totalt har fire EC225-maskiner i Norge og Danmark. Konsernet \u00f8nsker \u00e5 trene pilotene lokalt og har derfor skrevet kontrakt med Thales.\n\n\u2014 For oss betyr det mye at v\u00e5re piloter f\u00e5r trening p\u00e5 Sola. Vi er glade for \u00e5 bidra til at en simulator bygges her. Det er ogs\u00e5 helt naturlig. All kompetansen er allerede samlet p\u00e5 Sola, sier Johnny Skoglund, som er konsernsjef i Blueway.\n\nBakken r\u00f8per allerede n\u00e5 at han har st\u00f8rre ambisjoner med bygget som skal st\u00e5 klart i l\u00f8pet av 2015. M\u00e5let er at det blir et nasjonalt kompetansesenter.\n\n\u2014 Om dette blir et nasjonalt senter er imidlertid opp til politikerne, sier Thales Norge-direkt\u00f8ren.\n\n## Bred enighet\n\nBlant dem som var til stede da Thales og Blueway lanserte samarbeidet mellom selskapene, var Sola-ordf\u00f8rer Ole Ueland (H). Han mener nysatsingen bekrefter at Sola har det st\u00f8rste helikoptermilj\u00f8et i landet.\n\n\u2014 Dette milj\u00f8et m\u00e5 vi absolutt jobbe for \u00e5 beholde og utvikle, sier ordf\u00f8reren, som regner det som en selvf\u00f8lge at de nye redningshelikoptrene fases inn p\u00e5 Sola.\n\nOberstl\u00f8ytnant Svein Tore Pettersen, som er sjef for 330-skvadronen, er enig med ordf\u00f8reren.\n\n\u2014 Stortinget har allerede vedtatt at redningshelikoptrene skal til Sola, og det forholder vi oss til. I dag bruker vi Sea King helikoptre og da m\u00e5 vi til England for \u00e5 finne simulatorer. N\u00e5r AW101-maskinen kommer, f\u00e5r vi treningen p\u00e5 Sola, sier han.\n\n## Skreddersydd trening\n\nTrenings- og simulatorsenteret skal ligge p\u00e5 Stavanger investering AS sin tomt p\u00e5 Utsola. Fra f\u00f8r er det klart at et nytt hotell, Clarion Hotel Air, skal ligge p\u00e5 n\u00e6ringsomr\u00e5det.\n\nIf\u00f8lge Bakken vil simulatorene bli som skreddersydde for piloter som skal operere i Norge og nordomr\u00e5dene.\n\n\u2014 I simulatorene har vi anledning til \u00e5 legge inn all informasjon om s\u00e5 vel helikopteret som oljerigger, skip og flyplasser. V\u00e6rforhold vil ogs\u00e5 bli lagt inn, sier Bakken og fortsetter:\n\n\u2014 Til syvende og sist handler dette om sikkerhet b\u00e5de i forbindelse med redningsaksjoner og i forbindelse med \u00e5 frakte mennesker til og fra oljeinstallasjonene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fab4239c-3f21-4860-9894-fa44548ed4fc"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingvaldsen-vant-EM-test-502286b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:43:57Z", "text": "# Ingvaldsen vant EM-test\n\n\\erik Borg \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:40\n\nPublisert: 13.jun.2004 00:03\n\n \nHanne Staff har vunnet det meste i \u00e5r, men Elisabeth Ingvaldsen har hatt et unormalt \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n31-\u00e5rige Ingvaldsen fra Nydalens Skiklub vant det andre av de tre testl\u00f8pene foran EM. Marianne Andersen (24) fra NTNUI tok annenplassen. Andersen er et av de nye h\u00e5pene i norsk orientering. Hun er blitt bedre og bedre de siste to-tre \u00e5rene. Ingvaldsen er sammen med Hanne Staff (32), som tok tredjeplassen, blant de som har v\u00e6rt i toppen i \u00e5revis. I juniorklassen ble det flere NM-gull til Ingvaldsen enn til ett \u00e5r eldre Staff, men som senior har hun hatt mange motbakker. Senest i fjor hadde hun b\u00e5de jernmangel, skade\u2014 og sykdomsavbrekk.- Det har g\u00e5tt mot normalt i \u00e5r, ler hun. - Alle ting har g\u00e5tt bra. Jeg tror jeg skal v\u00e6re ett hakk bedre enn tidligere, fortsetter hun.- N\u00e5 sl\u00e5r du Hanne Staff?- Hanne har alltid v\u00e6rt bedre enn meg. Hun er nok fortsatt det, men p\u00e5 en god dag b\u00f8r jeg kunne kjempe om internasjonale medaljer, sier hun. Om en m\u00e5ned er det EM i Danmark? - Gode resultater i EM er viktig for selvtilliten, men det er VM i Sverige jeg har forberedt meg til. Samtidig liker jeg at terrenget er flatt og bunnen fast, slik som det er i Danmark, sier Elisabeth.\n\n## Medaljer\n\nNydalen-ut\u00f8veren har to EM-gull fra stafett og \u00e9n medalje fra sprinten i EM for to \u00e5r siden. I VM er femteplassen p\u00e5 mellomdistansen i fjor hennes beste individuelle resultat. En individuell EM-medalje mangler. Det var mye tett skog, brennesle og uoversiktlig under det andre testl\u00f8pet foran EM. Hanne Staff f\u00f8ler at hun fikk en nyttig p\u00e5minnelse foran EM.- Jeg slet med \u00e5 skj\u00f8nne kartet i perioder. Overgangene mellom de ulike vegetasjonsformene var ogs\u00e5 veldig flytende, sier Staff.I herreklassen vant ikke uventet Bj\u00f8rnar Valstad (37), B\u00e6kkelaget, og Holger Hott Johansen (30), Kristiansand, de to f\u00f8rste uttagningsl\u00f8pene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5c13e57-9d8f-49ce-a38c-11d57a55505a"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g488107-d302533-Reviews-Shangri_La_s_Le_Touessrok_Resort_Spa_Mauritius-Trou_d_eau_Douce.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:50:19Z", "text": "2Takk, Chris B\n\n### Tilleggsinformasjon om Shangri-La's Le Touessrok Resort & Spa, Mauritius\n\nAdresse: Coastal Road, Trou d'eau Douce, Mauritius (tidligere Le Touessrok)\n\nBeliggenhet: Mauritius \\> Flacq District \\> Trou d'eau Douce\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a02\u00a0843 - kr\u00a06\u00a0739 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Shangri-La's Le Touessrok Resort & Spa, Mauritius 5\\*\n\nAntall rom: 200\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Shangri-La Hotels and Resorts, Hotels.com, Orbitz, Expedia, Travelocity, Agoda, Priceline, Odigeo og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Shangri-La's Le Touessrok Resort & Spa, Mauritius. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa92df7-192d-499f-8a86-5d5a1e6fe119"} {"url": "http://nab.no/meninger/bytt-side-i-sengen-med-partneren-din-og-se-hva-som-skjer/19.12414", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:13Z", "text": "## Kommentar:\n\n## \u2013 Bytt side i sengen med partneren din, og se hva som skjer\\!\n\n\n\nCoach og treningsveileder Astrid Moe Eikrem oppfordrer deg til \u00e5 bytte litt p\u00e5 i hverdagen - det gir kreativitet. FOTO: PRIVAT\n\n\u2013 Utfordre tankem\u00f8nsteret ditt - det \u00e5pner for mer kreativitet, nye ideer og nye m\u00e5ter \u00e5 se ting p\u00e5.\n\nTekst: \nAstrid Moe Eikrem\n\nPublisert: \n01.03.2016 kl 09:08\n\nOppdatert: \n02.03.2016 kl 09:24\n\n**Jeg liker \u00e5 jogge** lenge og langsomt, jeg kaller det for gogging. G\u00e5r litt n\u00e5r det passer, g\u00e5 \u2013 jogg \u2013 g\u00e5 \u2013 jogg , og holder heller p\u00e5 lenge. Og da blir det lavere terskel for \u00e5 g\u00e5 ut og ta en tur. Jeg trenger ikke \u00e5 v\u00e6re i superform f\u00f8rst.\n\n**Selv om det** egentlig er skisesong, liker jeg aller best \u00e5 bare jogge av g\u00e5rde og ta det som det faller seg.\n\n**LES OGS\u00c5: T\u00e5senjenta Mathilde (17) og Niat (18) har satt fyr p\u00e5 nettet**\n\n**Her om dagen** fikk jeg et godt tips: ta joggeturen langs venstresida av Maridalsvannet og se verden fra en annen kant\\!\n\n**I den vanlige joggesesongen** er tilgang til vannet stengt, men om vinteren er porten ved Sagadammen \u00e5pen. Det er en liten \"hemmelig\" perle der langs vestsiden av vannet og \u00e5krene. Ikke s\u00e5 hemmelig for hundefolket skj\u00f8nte jeg p\u00e5 turen, men ren idyll innover var det.\n\n**Det \u00e5 ta en** annen vei, se ting fra en annen vinkel er et godt verkt\u00f8y innenfor mental trening. Vi har s\u00e5 mange faste spor og m\u00f8nstre vi g\u00e5r i hver dag. B\u00e5de tankem\u00f8nstre og faste ting vi gj\u00f8r som etter hvert blir vaner/uvaner, eller \"tradisjon\" som noen liker \u00e5 kalle det.\n\n**Har du fast** plass rundt spisebordet hjemme? Sitter p\u00e5 samme plass med de samme folka i lunchen hver dag p\u00e5 jobb? Har funnet din mest effektive vei til jobben? Parkerer alltid p\u00e5 samme sted p\u00e5 Storosenteret?\n\n**Ja da har** du et fastlagt m\u00f8nster. Mange trives aller best med \u00e5 ha det forutsigbart og med faste rammer rundt seg. Det f\u00f8les trygt og kjent. Men hva skjer om du utfordrer dette?\n\n**Test det ut** med noen sm\u00e5 forandringer og se hva som skjer..\n\n**P\u00e5 coachingkontoret mitt** i Kjels\u00e5sveien 114 har jeg to gode stoler hvor \ncoachingsamtalene foreg\u00e5r. I time nr to setter alle kundene seg automatisk i den stolen \nde satt i f\u00f8rste timen. Men det f\u00e5r de ikke lov til. Her bytter vi stol hver gang\\!\n\n**Hvorfor det?** Fordi det utfordrer de faste tankem\u00f8nstrene, og \u00e5pner opp for helt nye tanker. Og dermed mer kreativitet, nye ideer, nye m\u00e5ter \u00e5 se ting p\u00e5 - bokstavelig talt. Og da er det lettere \u00e5 se nye muligheter p\u00e5 de utfordringene vi jobber med i coachingen.\n\n**Det h\u00f8res enkelt** ut, men det funker. Skal du ha en kreativ prosess p\u00e5 jobben, ikke sett dere i de samme m\u00f8telokalene som avdelingsm\u00f8tene holdes i, p\u00e5 de faste plassene. Gj\u00f8r noe annet, g\u00e5 ut, bytt lokale \u2013 og la tankene g\u00e5 i nye baner. Det som skjer er at ny informasjon flyter mellom venstre og h\u00f8yre hjernehalvdel, og nye \"koblinger\" oppst\u00e5r.\n\n**Da utfordrer du** hjernen og f\u00e5r koblet p\u00e5 underbevisstheten. I underbevisstheten f\u00e5r du tilgang p\u00e5 flere av ressursene dine.\n\n**Livet best\u00e5r av** uendelig mange endringer, store og sm\u00e5. \u00c5 gj\u00f8re s\u00e5nne sm\u00e5 grep som \u00e5 ta en annen vei, sette deg p\u00e5 en annen plass, gj\u00f8re noe nytt vil gj\u00f8re deg mer forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere uforutsette ting.\n\n**Alt dette kom** jeg p\u00e5 da jeg tok en ny vei p\u00e5 joggeturen min p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\n**Klar for \u00e5** v\u00e6re helt crazy? Bytt side i sengen med partneren din og se hva som skjer\\!\n\n*Astrid Moe Eikrem (49) er coach og treningsveileder, og driver Heile deg Coaching og trening p\u00e5 Kjels\u00e5s. Hun er fast spaltist i Nordre Aker Budstikke. Les mer fra Astrid her.*\n\n*F\u00f8lg Nordre Aker Budstikke p\u00e5 Facebook\\!*\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n - Til min gamle far: \u2013 Jeg er imponert av deg\\!\n - Farmor liksom\\! Jeg som ikke f\u00f8ler meg eldre enn dem\\!\n - Hva med de pengesjuke folka?\n - Astrid: Jeg bor i et skieldorado og har kjent p\u00e5 presset\n - Astrid: Og hvor f\u00e5r jeg kj\u00f8pt motivasjon?\n\n## N\u00f8kkelord\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10de601-5565-48f9-a5a6-c127199af9ae"} {"url": "http://docplayer.me/2202629-Informasjonshandbok-for-studenter-ved-fagskolen-innlandet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:15Z", "text": "\n\n2 Forord Velkommen til Fagskolen Innlandet\\! I dette heftet finner du informasjon og opplysninger om alt som ang\u00e5r din skole- og l\u00e6resituasjon ved Fagskolen Innlandet. Hvis det er noe du er usikker p\u00e5, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta en titt p\u00e5 dette heftet f\u00f8r du eventuelt sp\u00f8r teamleder eller l\u00e6rer. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om eksamen og vurdering, er det utarbeidet egne reglement gitt av overordnede myndigheter. Disse reglementene vil du finne i Fronter. Slike forskrifter og reglementer er det n\u00f8dvendig at skolen har, slik at man er sikret en ensartet saksbehandling. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende noen av disse omr\u00e5dene kan du henvende deg til teamlederen. Jeg h\u00e5per at du vil trives ved fagskolen, b\u00e5de med studiene og skolesituasjonen. Kari Nordskogen rektor INNHOLDSFORTEGNELSE F\u00f8rste skoleuke H-2015 (uke 34)... 3 Skolerute 2015/ Tilbud til studenter med lese- og skrivevansker... 6 Studiekontrakt- fagskolestudenter... 7 STUDENTSAMTALE UKE Visjon for Fagskolen Innlandet Reglement for studenter ved Fagskolen Innlandet Arbeidsformer og vurderingsarbeid ved Fagskolen Innlandet Regler for vurdering av arbeidskrav Eksempler p\u00e5 varsler:\n\n\n\n\n\n9 STUDENTSAMTALE UKE M\u00c5L: Kvalitetssikre l\u00e6ringsmilj\u00f8et NAVN:. Alder: KLASSE:. HJEMSTED:. MIDLERTIDIG BOLIG UNDER UTDANNINGEN: Ja Nei (Stryk det som ikke passer) Fyll ut dette skjemaet og ta det med p\u00e5 skolen f\u00f8rste dag etter skolestart. Det vil gi din l\u00e6rerkontakt gjennom skole\u00e5ret et godt utgangspunkt og ramme rundt sin f\u00f8rste samtale med deg. Beskriv deg selv som person med noen stikkord: a: N\u00e5r gikk du p\u00e5 skole sist?.... b: Hvilken utdanning var det?..... c: Hvilken bakgrunn har du i allmenne fag?... d: Hvilken del av din utdanning / praksis peker mot den fordypningen du har valgt p\u00e5 FI? e: Hvilke faglige omr\u00e5der du f\u00f8ler deg sterkest p\u00e5?..\n\n11 Visjon for Fagskolen Innlandet Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmilj\u00f8ene m\u00f8tes og kompetanse utvikles Virksomhetsid\u00e9 Fagskolen Innlandet skal gi landets bredeste og beste etter- og videreutdanningstilbud p\u00e5 fagskoleniv\u00e5 innenfor omr\u00e5dene teknikk, helse, \u00f8konomi og ledelse til fagarbeidere og andre med arbeidserfaring. Utdanningstilbudet skal v\u00e6re faglig og pedagogisk oppdatert og videreutvikles i samspill med privat og offentlig sektor. Verdigrunnlag Fagskolen Innlandet skal skape en kultur preget av gjensidig respekt, engasjement, optimisme, modighet og vilje til kontinuerlig l\u00e6ring. Hovedm\u00e5l Fagskolen Innlandet skal: tilby fagutdanninger av h\u00f8y kvalitet utvikle studentens kompetanse i forhold til arbeidslivets behov bidra til \u00e5 videreutvikle og markedsf\u00f8re fagskoleutdanningen regionalt og nasjonalt Reglement for studenter ved Fagskolen Innlandet Et utdrag, se dokument i skolens kvalitetssikringssystem som ligger tilgjengelig p\u00e5 Fronter 1. Verdigrunnlag Fagskolen Innlandet skal skape en kultur preget av gjensidig respekt, engasjement, optimisme, modighet og vilje til kontinuerlig l\u00e6ring. 1. Fagskolens ansvar Fagskolen Innlandet skal gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ringen slik den er definert i studieplanen. Det kan gj\u00f8res mindre endringer dersom pensum og spesielle forhold tilsier det. Dette skal studentene informeres om og forholdene skal tilrettelegges s\u00e5 godt som det praktisk er mulig. Fagskolen plikter \u00e5 informere studentene om reglementet og gj\u00f8re det tilgjengelig for studentene. 2. Rettigheter og plikter for studenter 2.1 Innledning Den som etter s\u00f8knad er tatt opp som student ved fagskolen, m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 f\u00f8lge fagskolens retningslinjer nedfelt i dette dokument. De generelle rettigheter og plikter som en student har, kan sammenfattes som f\u00f8lger: 2.2 Rettigheter Studenten har rett til den oppl\u00e6ring, hjelp og veiledning som samsvarer med de regler som til en hver tid gjelder for skoleslaget. 2.3 Plikter Studenten skal holde seg orientert om meldinger og bestemmelser etc. som blir gitt fra fagskolen. De vanligste informasjonskanalene er Fronter, e-post og fagskolens hjemmeside. Studenten m\u00e5 rette seg etter de bestemmelser, reglement og instrukser som er fastsatt ved fagskolen. Studenter som er tatt opp ved utdanningstilbud som krever egenbetaling, m\u00e5 overholde satte betalingsfrister. Studenten m\u00e5 skaffe seg det undervisningsmateriell og l\u00e6reb\u00f8ker som oppl\u00e6ringen krever, og som fagskolen ikke holder. Studenten m\u00e5 m\u00f8te presis til oppl\u00e6ringen. Ved frav\u00e6r skal det varsles ved telefon til FI eller ved skriftlig melding via e-post til teamleder for utdanningen. Studenten m\u00e5 delta aktivt i all oppl\u00e6ring i den form den blir gitt, herunder arbeidskrav, laboratoriearbeid, praktiske \u00f8vinger, demonstrasjoner, praksisperioder og ekskursjoner. Arbeidsinnsatsen for en fulltidsstudent er forventet \u00e5 tilsvare et normalt arbeids\u00e5r, det vil si ca 1650 timer pr studie\u00e5r. Studenten er selv ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge opp sin egen utdanningsplan. Vil en student slutte ved fagskolen f\u00f8r hele utdannelsen er fullf\u00f8rt, m\u00e5 studenten selv melde dette skriftlig til fagskolen, samt levere inn sitt studentkort\n\n\n\n12 En student kan beholde plassen ut over det som er normert studietid, dersom det er velferdsgrunner som ligger til grunn for behovet, disse skal dokumenteres. Det skal i slike tilfeller lages en egen gjennomf\u00f8ringsplan mellom studenten og Fagskolen Innlandet. \u00d8kte kostnader ut over de tilskudd skolen f\u00e5r for gjennomf\u00f8ringen, skal dekkes av studenten. N\u00e5r en student ikke fullf\u00f8rer studiet/kurset/emnet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplan, gjelder retten til \u00e5 fullf\u00f8re etter den opprinnelige studieplan i ett \u00e5r etter at endringen ble gjort gjeldende. Arbeidsformer og vurderingsarbeid ved Fagskolen Innlandet Et utdrag, se dokument i skolens kvalitetssikringssystem som ligger tilgjengelig p\u00e5 Fronter. 1 Arbeidsformer Arbeidsformene skal v\u00e6re relevante og hensiktsmessige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene for utdanningen. Dette inneb\u00e6rer at studentene i tillegg til faglig utvikling ogs\u00e5 skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk probleml\u00f8sing. Studentene skal videre utvikle evne til \u00e5 se teknologien i et bredere samfunns- og milj\u00f8perspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget l\u00e6ringsarbeid og felles l\u00e6ringsmilj\u00f8, samtidig som de viser en konstruktivholdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagomr\u00e5der, og denne erfaringen tar de med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte l\u00e6ringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen l\u00e6ringsprosess. Variasjon i valg av l\u00e6ringsmetoder er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 en helhetlig kompetanse som omfatter b\u00e5de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for \u00e5pne problemstillinger som utfordrer studentene til \u00e5 s\u00f8ke gode, faglig forsvarlige l\u00f8sninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig f\u00e5r veiledning en naturlig plass i gjennomf\u00f8ringen av prosjektene. Andre l\u00e6ringsformer nyttes for \u00e5 bygge opp under prosjektmetodikken. 2 Vurdering Vurderingsformene skal v\u00e6re i samsvar med utdanningens m\u00e5l og innhold. Vurderingen skal v\u00e6re tverrfaglig, og hele emneens innhold skal til slutt vurderes samlet. 2.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom hele studiet. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen g\u00e5r fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke best\u00e5tt. For helse- sosialfagene nyttes det i praksisperioden vurderingen best\u00e5tt- ikke best\u00e5tt. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig l\u00e6ringsprosess hos studentene, og refleksjon omkring egen l\u00e6ring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til \u00e5 forbedre seg underveis i l\u00f8pet og derved erfare at den f\u00f8rste kunnskapen i en emne eller et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal ogs\u00e5 kunne reflektere over egen innsats og framgang i emneene og derved oppn\u00e5 en mer helhetlig forst\u00e5else. Vurdering foretas p\u00e5 en slik m\u00e5te at skolene p\u00e5 et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i beskrivelsen av l\u00e6ringsutbytte for utdanningen. Mappevurdering skal brukes. 2.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at f\u00f8lgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting:\n\n\n\n13 Trinn/symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser sv\u00e6rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet p\u00e5 de viktigste omr\u00e5dene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser b\u00e5de manglende vurderingsevne og selvstendighet. Regler for vurdering av arbeidskrav Vedtatt av styret , justert og Alle emner stiller krav om kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Arbeidskravene skal v\u00e6re av en slik art at studentene f\u00e5r anledning til \u00e5 vise sitt niv\u00e5 innen disse omr\u00e5dene. 1. I planene for de enkelte emnet framg\u00e5r det hva som defineres som arbeidskrav. Fagl\u00e6rer(e) har ansvar for at arbeidskrav for emnet gis. 2. Gjennomf\u00f8rte arbeidskrav i emnet er en forutsetning for at avsluttende vurdering kan gjennomf\u00f8res. 3. Kravet om gjennomf\u00f8rte arbeidskrav f\u00f8r avsluttende vurdering kan i s\u00e6rskilte tilfeller fravikes. S\u00f8knad om dette stiles til avdelingsleder og sendes via fagl\u00e6rer, som p\u00e5f\u00f8rer sin merknad. 4. Om s\u00f8knaden innvilges, kan det ikke utstedes emnebevis f\u00f8r gjennomf\u00f8rte arbeidskrav er godkjent. 5. Tidsfrist for gjennomf\u00f8rte arbeidskrav skal normalt v\u00e6re to uker f\u00f8r avsluttende vurdering, og i s\u00e5 god tid at det under vanlige omstendigheter er mulig for en student \u00e5 forbedre et gjennomf\u00f8rt arbeidskrav. 6. Dersom frist for innlevering ikke kan overholdes p\u00e5 grunn av sykdom, m\u00e5 det s\u00f8kes om utsettelse til fagl\u00e6rer(e). 7. Teamleder skal innkalle alle l\u00e6rere i teamet til m\u00f8te n\u00e5r en student st\u00e5r i fare for ikke \u00e5 f\u00e5 emnekarakter i en eller flere emnet. 8. Dersom emnekarakteren vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell emne annulleres. 9. Ved stryk i emnekarakter, m\u00e5 emnet tas p\u00e5 nytt\n\n\n\n14 Eksempler p\u00e5 varsler: Varsel om risiko for ikke \u00e5 f\u00e5 vurdering i emnet (se dokument i KS) Dette varselet gjelder risiko for ikke \u00e5 f\u00e5 vurdering i f\u00f8lgende emne: Navn p\u00e5 emne: Arbeidskravene er s\u00e5 langt ikke oppfylt. I f\u00f8rste rekke gjelder dette: Grunnlag for varsel. Vurderingskriteriene som du er gjort kjent med av fagl\u00e6rer, danner grunnlag for fastsettelse av emnekarakterer. Uten emnekarakter i et emne kan du heller ikke g\u00e5 opp til eksamen i emnet samme skole\u00e5r. Du kan heller ikke f\u00e5 vitnem\u00e5l. I stedet vil du f\u00e5 en karakterutskrift. Skolens reglement gjelder med hensyn til framm\u00f8te og melding om frav\u00e6r. Du bes avtale samtale med emnets fagl\u00e6rer(e) og teamleder om n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 kunne tilfredsstille arbeidskravene. Uteblir dette vil du f\u00e5 sluttmelding for dette emnet i l\u00f8pet av 2 uker. Det vises til i Forvaltningsloven. Med hilsen Avdelingsleder Fagl\u00e6rer Kopi: Teamleder og kontoret for arkivering\n\n\n\n15 Sluttmelding i emne (Se dokument i KS) Navn p\u00e5 emne Det vises til tidligere utsendt varsel om ikke \u00e5 f\u00e5 vurdering i emnet, datert Du har ikke fulgt opp i henhold til kravene i brevet, og du mister dermed anledningen til \u00e5 f\u00e5 vurdering og \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen i dette emnet. Du kan fortsette p\u00e5 skolen i de andre emnene, og vil f\u00e5 utstedt et karakterutskrift etter avsluttet skolegang. For det emnet du ikke har fullf\u00f8rt m\u00e5 du legge fram en ny og forbedret vurderingsmappe. Se regler vedtatt av styret ved Fagskolen Innlandet: Regler ved mangelfull vurderingsmappe Ved mangelfull vurderingsmappe, etter at gjeldende rutiner for veiledning og mulighet for forbedring er fulgt, og skolen har varslet studenten i hht skolens reglement, m\u00e5 studenten legge fram en ny og forbedret vurderingsmappe. Dette m\u00e5 skje i l\u00f8pet av de neste 6 m\u00e5neder. Studenten m\u00e5 skriftlig s\u00f8ke skolen om ny vurdering og eventuelt veiledningshjelp. Det vises ogs\u00e5 til Nasjonal plan for to\u00e5rig teknisk fagskoleutdanning. Oversittes fristen p\u00e5 6 m\u00e5neder, m\u00e5 emnet tas p\u00e5 nytt i sin helhet. Underretning om klagerett - vedtaket kan p\u00e5klages. Det f\u00f8lger av forvaltningsloven (fvl. 28 f\u00f8rste ledd) at det alminnelige utgangspunktet er at et forvaltningsvedtak kan p\u00e5klages til det organ som er n\u00e6rmest overordnet det forvaltnings -organ som har fattet vedtaket Underretting om vedtak klagefrist Klagefristen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem tilden det gjelder jfr. fvl. 29 f\u00f8rste ledd Klage sendes skriftlig til avdelingsleder for fagretningen enkeltvedtaket omfatter. Underretning om innhold Klagen skal inneholde hva i vedtaket det klages over, og begrunnelse for dette. Sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende klager, ta gjerne kontakt med avdelingslederne eller rektor ved FI Med hilsen Kari Nordskogen Rektor avdelingsleder\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17b2c41f-0b44-45af-9591-e8340bf8cb4f"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/19129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:00Z", "text": "##### Abstract\n\nProblemstillingen i denne oppgaven er hvor grensen g\u00e5r mellom hva som er et legemiddel og hva som er et n\u00e6ringsmiddel. Jeg vil ut fra et legemiddelperspektiv se hvor legemiddeldefinisjonen avgrenses mot n\u00e6ringsmidler. Legaldefinisjonen av legemiddel er etter sin ordlyd s\u00e5 altomfattende at den m\u00e5 innsnevres og presiseres. Hvor grensen g\u00e5r mellom legemiddel og n\u00e6ringsmiddel har en E\u00d8S-rettslig dimensjon, slik at kilder fra EU-retten vil ha relevans og stor vekt. Jeg vil se p\u00e5 EU-regelverkets definisjon av legemiddel, hvilke hensyn EU-domstolen tolker definisjonen i lys av, samt hvordan EU-domstolen har fortolket innholdet i legemiddeldefinisjonen for produkter i grenseomr\u00e5det mellom legemidler og n\u00e6ringsmidler. Jeg vil ogs\u00e5 foreta en empirisk unders\u00f8kelse av norsk forvaltningspraksis for \u00e5 se p\u00e5 hvilken m\u00e5te norsk tradisjon har tilpasset seg EU-retten p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7041ee5-7100-41d1-96d0-8d4e93e05171"} {"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/wp20140501/jehovas-vitner-tror-pa-jesus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:17:43Z", "text": "## VAKTT\u00c5RNET MAI\u00a02014\n\n\n\n\n\n\u00a0**EN BIBELSK SAMTALE**\n\n# Tror Jehovas vitner p\u00e5 Jesus?\n\nTror Jehovas vitner p\u00e5 Jesus?\n\nDette er et eksempel p\u00e5 hvordan en samtale kan foreg\u00e5 n\u00e5r et av Jehovas vitner kommer p\u00e5 d\u00f8ren. La oss si at en som heter Anders, har ringt p\u00e5 hos en som heter Tom.\n\n## TROEN P\u00c5 JESUS ER GRUNNLEGGENDE\n\n**Anders:** Hei, Tom. Hyggelig \u00e5 se deg igjen.\n\n**Tom:** I\u00a0like m\u00e5te.\n\n**Anders:** Jeg har tatt med de siste numrene av *Vaktt\u00e5rnet* og *V\u00e5kn opp\\!* til deg. Jeg tror du vil like artiklene i disse bladene.\n\n**Tom:** Takk. Det var fint du kom innom i dag, for det er noe jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre deg om.\n\n**Anders:** Ja vel. Hva er det du lurer p\u00e5?\n\n**Tom:** Her om dagen snakket jeg med en jeg jobber sammen med. Jeg fortalte ham om de bladene jeg har f\u00e5tt av deg, og hvor interessante de er. Men han sa at jeg ikke burde lese dem, for Jehovas vitner tror ikke p\u00e5 Jesus. Stemmer det? Jeg sa til ham at jeg skulle h\u00f8re med deg neste gang du kom.\n\n**Anders:** Jeg er glad du spurte meg. Det er bra du sp\u00f8r oss og ikke noen andre. Den beste m\u00e5ten \u00e5 finne ut hva noen tror p\u00e5, m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 sp\u00f8rre dem selv, ikke sant?\n\n**Tom:** Det var det jeg tenkte ogs\u00e5.\n\n**Anders:** Faktum er at Jehovas vitner absolutt tror p\u00e5 Jesus. Vi mener det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 tro p\u00e5 Jesus for \u00e5 bli frelst.\n\n**Tom:** Jeg tenkte meg det, men da kollegaen min sa at dere ikke gj\u00f8r det, ble jeg nysgjerrig. Du og jeg har vel egentlig aldri snakket om det f\u00f8r.\n\n**Anders:** Kan jeg f\u00e5 vise deg noen vers i Bibelen som viser hvor viktig det er \u00e5 tro p\u00e5 Jesus? Dette er skriftsteder vi Jehovas vitner ofte bruker n\u00e5r vi er ute og forkynner.\n\n**Tom:** Ok.\n\n**Anders:** Det er fint \u00e5 begynne med det Jesus selv sier i Johannes 14:6. Det han sier her, er en del av en samtale han hadde med en av apostlene. Det st\u00e5r: \u00abJesus sa til ham: 'Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.'\u00bb Hvordan m\u00e5 vi n\u00e6rme oss Faderen, if\u00f8lge dette?\n\n**Tom:** Gjennom Jesus.\n\n**Anders:** Riktig. Og dette tror Jehovas vitner fullt og fast p\u00e5. S\u00e5 n\u00e5r vi ber, b\u00f8r vi ut fra det Guds Ord sier, be i Jesu navn, ikke sant?\n\n**Tom:** Jo.\n\n**Anders:** Og derfor sier jeg alltid \u00abi Jesu navn\u00bb n\u00e5r jeg ber. Det samme gj\u00f8r alle Jehovas vitner.\n\n**Tom:** S\u00e5 bra.\n\n**Anders:** Et annet skriftsted vi kan se p\u00e5, er Johannes 3:16. Dette verset er s\u00e5 viktig at det er blitt kalt \u00abden lille bibel\u00bb. Tanken er at hvis du kunne ta alt som er skrevet om Jesu liv og virksomhet her p\u00e5 jorden, og sammenfatte det i ett vers, da ville det v\u00e6re dette. Kanskje du vil lese det?\n\n**Tom:** Greit. Der st\u00e5r det: \u00abFor Gud elsket verden s\u00e5 h\u00f8yt at han gav sin enb\u00e5rne S\u00f8nn, \u00a0for at enhver som viser tro p\u00e5 ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.\u00bb\n\n**Anders:** Takk. Har du h\u00f8rt dette verset f\u00f8r?\n\n**Tom:** Ja da, jeg har h\u00f8rt det mange ganger.\n\n**Anders:** Det er jo et kjent vers. Se n\u00e5 litt n\u00e6rmere p\u00e5 det. Legg merke til hva Jesus sa. Han sa at Guds kj\u00e6rlighet gj\u00f8r det mulig for mennesker \u00e5 f\u00e5 evig liv \u2013\u00a0men bare hvis vi gj\u00f8r hva?\n\n**Tom:** Viser tro.\n\n**Anders:** Ja. Helt konkret: hvis vi viser tro p\u00e5 Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, Jesus Kristus. Og dette poenget \u2013\u00a0at troen p\u00e5 Jesus \u00e5pner veien til evig liv \u2013\u00a0blir tydelig nevnt p\u00e5 side 2 i det bladet jeg har med til deg. Der st\u00e5r det at form\u00e5let med *Vaktt\u00e5rnet* blant annet er \u00e5 styrke \u00abtroen p\u00e5 Jesus Kristus, som d\u00f8de for at vi skulle oppn\u00e5 evig liv, og som n\u00e5 hersker som Konge i Guds rike\u00bb.\n\n**Tom:** Ja, jeg ser det. Her i deres eget blad st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at Jehovas vitner tror p\u00e5 Jesus.\n\n**Anders:** Nettopp.\n\n**Tom:** Hvorfor sier folk da at dere ikke tror p\u00e5 Jesus?\n\n**Anders:** Det kan v\u00e6re mange grunner til det. Noen sier det bare fordi de har h\u00f8rt andre si det. Eller det kan v\u00e6re presten deres som har l\u00e6rt dem det.\n\n**Tom:** Det var bare en tanke som slo meg: Kanskje grunnen til at noen sier at dere ikke tror p\u00e5 Jesus, er at dere kaller dere Jehovas vitner, ikke *Jesu* vitner.\n\n**Anders:** Ja, det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en grunn.\n\n**Tom:** Hvorfor snakker dere egentlig s\u00e5 mye om Jehova?\n\n## \u00abJEG HAR GJORT DITT NAVN KJENT\u00bb\n\n**Anders:** F\u00f8rst og fremst tror vi det er viktig \u00e5 bruke Guds personlige navn, Jehova \u2013\u00a0akkurat som hans S\u00f8nn, Jesus, gjorde. Tenk over noe Jesus sa i en b\u00f8nn til sin Far. Det st\u00e5r i Johannes 17:26. Har du lyst til \u00e5 lese det?\n\n**Tom:** Ja. \u00abOg jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gj\u00f8re det kjent, for at den kj\u00e6rlighet som du har elsket meg med, skal v\u00e6re i dem og jeg i forening med dem.\u00bb\n\n**Anders:** Takk. Legg merke til at Jesus sa at han hadde gjort Guds navn kjent. Hvorfor gjorde han det, tror du?\n\n**Tom:** Hm. Jeg vet ikke riktig.\n\nVi m\u00e5 tro p\u00e5 Jesus for \u00e5 bli frelst\n\n**Anders:** Kanskje vi kan se p\u00e5 et annet skriftsted som kaster lys over saken. Jeg tenker p\u00e5 Apostlenes gjerninger 2:21. Der st\u00e5r det: \u00abEnhver som p\u00e5kaller Jehovas navn, skal bli frelst.\u00bb Er du ikke enig i at hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5kalle Jehovas navn for \u00e5 bli frelst, s\u00e5 m\u00e5 Jesus helt sikkert ha v\u00e6rt klar over det?\n\n**Tom:** Jo, selvf\u00f8lgelig.\n\n**Anders:** S\u00e5 \u00e9n grunn til at det var viktig for Jesus at hans etterf\u00f8lgere kjente og brukte Guds navn, var at det hadde betydning for deres frelse. Og dette er en av de viktigste grunnene til at vi snakker s\u00e5 mye om Jehova. Vi mener det er viktig \u00e5 gj\u00f8re Guds navn kjent og hjelpe andre til \u00e5 p\u00e5kalle det.\n\n**Tom:** Men selv om folk ikke kjenner Guds navn eller ikke akkurat bruker det, vet de likevel hvem de mener n\u00e5r de snakker om Gud.\n\n**Anders:** Det kan nok v\u00e6re. Men ved \u00e5 gj\u00f8re oss kjent med sitt personlige navn har Gud gjort det lettere for oss \u00e5 f\u00e5 et n\u00e6rt forhold til ham.\n\n**Tom:** Hva mener du?\n\n**Anders:** Vi kan se det slik: Vi hadde ikke trengt \u00e5 vite navnet p\u00e5 Moses. Vi kunne ha \u00a0kjent ham bare som mannen som delte R\u00f8dehavet, eller mannen som fikk De ti bud. Og det samme med Noah \u2013\u00a0hadde vi trengt \u00e5 kjenne navnet hans? Han kunne bare ha v\u00e6rt omtalt som mannen som bygde en ark og reddet familien sin og dyrene. Og Jesus Kristus kunne for den saks skyld ha v\u00e6rt kjent bare som ham som kom fra himmelen og d\u00f8de for v\u00e5re synder. Ikke sant?\n\n**Tom:** Jo.\n\n**Anders:** Men Gud har s\u00f8rget for at vi har f\u00e5tt vite navnet p\u00e5 disse mennene. Det at vi vet hva de het, gj\u00f8r beretningene mer levende for oss. Selv om vi aldri har truffet Moses, Noah eller Jesus, blir de mer virkelige for oss fordi vi kjenner navnene deres.\n\n**Tom:** Jeg har aldri tenkt p\u00e5 det s\u00e5nn f\u00f8r, men det h\u00f8res jo fornuftig ut.\n\n**Anders:** Det er ogs\u00e5 en annen grunn til at Jehovas vitner bruker Guds navn s\u00e5 mye. Vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe mennesker til \u00e5 styrke troen p\u00e5 Jehova Gud som en virkelig Person som de kan f\u00e5 et n\u00e6rt forhold til. Samtidig legger vi stor vekt p\u00e5 den rollen Jesus spiller for v\u00e5r frelse. Kanskje vi kan lese et skriftsted til som understreker dette poenget?\n\n**Tom:** Gjerne det.\n\n**Anders:** I\u00a0stad leste vi Johannes 14:6, der Jesus sa at han er \u00abveien og sannheten og livet\u00bb. La oss se p\u00e5 noe som st\u00e5r noen vers f\u00f8r, i Johannes 14:1. Kunne du tenke deg \u00e5 lese det Jesus sa i den siste delen av det verset?\n\n\n\n**Tom:** Ja. Det st\u00e5r: \u00abVis tro p\u00e5 Gud; vis ogs\u00e5 tro p\u00e5 meg.\u00bb\n\n**Anders:** Takk. S\u00e5 vil du si at ekte tro dreier seg om enten \u00e5 tro p\u00e5 Jesus eller \u00e5 tro p\u00e5 Jehova?\n\n**Tom:** Nei. Jesus sa at vi m\u00e5 gj\u00f8re begge deler.\n\n**Anders:** Det er riktig. Og du er sikkert enig i at det ikke er nok bare \u00e5 *si* at vi tror p\u00e5 Gud og Jesus. Vi m\u00e5 faktisk leve p\u00e5 en m\u00e5te som viser at vi tror p\u00e5 dem.\n\n**Tom:** Enig.\n\n**Anders:** Men hvordan kan man vise at man virkelig tror p\u00e5 Gud og Jesus? Det kan vi kanskje snakke om en annen gang.\u00a0\\*\n\n**Tom:** Ja, gjerne det.\n\nEr det noe bestemt i Bibelen du har lurt p\u00e5? Er du nysgjerrig p\u00e5 hva Jehovas vitner tror, eller p\u00e5 hva som skiller dem fra andre religioner? Da kan du sp\u00f8rre om det neste gang du snakker med et av Jehovas vitner. Han eller hun vil gjerne svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine.\n\n^ avsn. 60 Flere opplysninger finnes i kapittel 12 i boken Hva er det Bibelen egentlig l\u00e6rer?*,* utgitt av Jehovas vitner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb05f038-9ec9-4ebc-89b7-8e92e473712e"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Forugh_Farrokhzad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:38Z", "text": "# Forugh Farrokhzad\n\n\n\nForugh Farrokhzads grav, Zahir al-doule, Teheran.\n\n**Forugh Farrokhzad** (persisk: \u0641\u0631\u0648\u063a \u0641\u0631\u062e\u0632\u0627\u062f); (f\u00f8dt 5. januar 1935, d\u00f8d 13. februar 1967) er en av Irans mest ber\u00f8mte og innflytelsesrike moderne forfattere.\n\nForugh Farrokhzad ble f\u00f8dt 1935 inn i en middelklassefamilie i Teheran som datter av en milit\u00e6roffiser. Som seksten\u00e5ring giftet hun seg i sin fetter Parviz Shapur mot hennes families protester og paret fikk kort etter en s\u00f8nn, Kamyar.\n\n1955 utgav Farrokhzad sin f\u00f8rste diktsamling, et h\u00f8yst provoserende verk ved navn \"Fangen\" (*Asir*). 1958 innledet hun et forhold med Ebrahim Golestan, en ledende intellektuell filmskaper og over de neste \u00e5rene produserte hun minst fire dokumentarfilmer gjennom Golestan Film Studio. I 1964 utgav hun sin fjerde diktsamling, passende navngitt som \"En ny f\u00f8dsel\" (*Tavallod-e digar*), som ble hyllet som en milep\u00e6l i den persiske modernistiske diktningens historie. Farrokhzad d\u00f8de den 13. februar 1967, bare trettito \u00e5r gammel.\n\n - Michael Craig Hillmann, *A lonely woman: Forough Farrokhzad and her poetry*, Washington, D.C., 1987). ISBN 0-934-2111-16, ISBN 978-093-42111-16.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7390a827-5342-4f7c-b824-a66f7d0f684a"} {"url": "http://gbnett.no/nyheter/klart-for-ny-fiskefestival/19.9725", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:47Z", "text": "## Klart for ny fiskefestival\n\n\n\nDet var kring femti p\u00e5melde til fiskekonkurransen under Fiskefestivalen i fjor. FOTO: Alf Inge Lima, arkiv\n\nLaurdag g\u00e5r Fiskefestivalen i Dirdal av stabelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78296f39-f76d-4eb5-909a-e141ad867d87"} {"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2016/02/20160202-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:00Z", "text": "Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at informasjonen gitt i denne bloggen er ferskvare og s\u00e5ledes kan inneholde feil. Aksjoner som gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av denne er p\u00e5 eget ansvar. Telenor tar ikke ansvar for innhold gitt i eksterne lenker.\n\n## Tuesday, 2 February 2016\n\n### 2016.02.02 - Nyhetsbrev\n\nGoogle slipper m\u00e5nedlige sikkerhetsoppdateringer for Android. Eksempel p\u00e5 Dridex-malware spredd gjennom e-post. Forel\u00f8pig ingen enighet om arvtaker for Safe Harbour-avtalen.\n\n## Google slipper m\u00e5nedlige sikkerhetsoppdateringer for Android\n\nGoogle slapp i g\u00e5r sine m\u00e5nedlige sikkerhetsoppdateringer for Android. Flere av svakhetene er rangert som kritiske. Blant annet er det en kritisk svakhet i en WiFi-driver, som kan utnyttes til \u00e5 ta kontroll over s\u00e5rbare enheter som er koblet til det samme tr\u00e5dl\u00f8se nettverket. Det er ogs\u00e5 denne gangenen s\u00e5rbarheter i Android bibliotek for media-avspilling, StageFright.\n\n## Forel\u00f8pig ingen enighet om arvtaker for Safe Harbour-avtalen\n\n## Om Telenor SOC\n\nTelenor SOC (TSOC) er en avdeling i Telenor som driver en 24/7-tjeneste for sikkerhetsoverv\u00e5king av kunders nettverk. \n \nV\u00e5re analytikere gj\u00f8r kontinuerlig analyse av u\u00f8nsket aktivitet p\u00e5 internett, og vi \u00f8nsker med denne bloggen \u00e5 bidra med teknisk informasjon som kan v\u00e6re til nytte for andre i sikkerhetsmilj\u00f8et. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fcfc5d5-654c-4eea-8030-98794dc992f9"} {"url": "https://www.lds.org/scriptures/dc-testament/dc/101?lang=nor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:52Z", "text": "# L\u00e6re og pakter \n\n## KAPITTEL 101\n\n\u00c5penbaring gitt til profeten Joseph Smith i Kirtland, Ohio, den 16. desember 1833 (History of the Church 1:458\u2013464). P\u00e5 denne tiden ble de hellige som hadde samlet seg i Missouri, utsatt for stor forf\u00f8lgelse. P\u00f8belen hadde drevet dem fra deres hjem i Jackson fylke, og noen av de hellige hadde fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5 seg ned i Van Buren fylke, men ogs\u00e5 der ble de forfulgt. Hovedgruppen av de hellige befant seg p\u00e5 denne tiden i Clay fylke, Missouri. Det ble fremsatt mange d\u00f8dstrusler mot enkeltpersoner i Kirken. De hadde mistet husger\u00e5d, kl\u00e6r, buskap og annen personlig eiendom, og store deler av deres avlinger var blitt \u00f8delagt.\n\n1\u20138: De hellige blir refset og m\u00e5 lide p\u00e5 grunn av sine overtredelser. 9\u201315: Herrens vrede vil ut\u00f8ses over nasjonene, men hans folk vil samles og tr\u00f8stes. 16\u201321: Sion og hennes staver vil bli opprettet. 22\u201331: En forklaring p\u00e5 hvordan livet vil v\u00e6re under tusen\u00e5rsriket. 32\u201342: Da vil de hellige bli bel\u00f8nnet og velsignet. 43\u201362: Lignelsen om adelsmannen og oliventr\u00e6rne henspiller p\u00e5 Sions vanskeligheter og endelige gjenl\u00f8sning. 63\u201375: De hellige skal fortsette sin innsamling. 76\u201380: Herren opprettet De forente staters grunnlov. 81\u2013101: De hellige skal be inntrengende om erstatning for overgrep likesom i lignelsen om kvinnen og den urettferdige dommer.\n\n\u00a0 1\u00a0 SANNELIG sier jeg dere, ang\u00e5ende deres br\u00f8dre som er blitt plaget og ^(a)forfulgt og ^(b)jaget ut av sitt arveland,\n\n\u00a0 2\u00a0 har jeg, Herren, tillatt ^(a)lidelsen \u00e5 komme over dem, derfor har de m\u00e5ttet lide som f\u00f8lge av sine ^(b)overtredelser,\n\n\u00a0 3\u00a0 likevel vil jeg eie dem, og de skal v\u00e6re ^(a)mine p\u00e5 den dag jeg kommer for \u00e5 samle mine juveler.\n\n\u00a0 4\u00a0 Derfor m\u00e5 de n\u00f8dvendigvis bli ^(a)refset og pr\u00f8vet likesom ^(b)Abraham, som ble befalt \u00e5 ofre sin eneste s\u00f8nn.\n\n\u00a0 5\u00a0 For alle de som ikke vil t\u00e5le refselse, men ^(a)fornekter meg, kan ikke bli ^(b)helliggjort.\n\n\u00a0 6\u00a0 Se, jeg sier dere, det var krangel og ^(a)trette og ^(b)misunnelse og strid og ^(c)vellystige og begj\u00e6rlige \u00f8nsker blant dem, derfor, ved disse ting tilsmusset de sin arv.\n\n\u00a0 7\u00a0 De var sene til \u00e5 ^(a)lytte til Herren sin Guds r\u00f8st, derfor er Herren deres Gud sen til \u00e5 lytte til deres b\u00f8nner og til \u00e5 svare dem p\u00e5 den dag de er i vanskeligheter.\n\n\u00a0 8\u00a0 P\u00e5 den dag da alt var vel, aktet de mitt r\u00e5d for intet, men n\u00e5r de kommer i ^(a)vanskeligheter, ^(b)s\u00f8ker de n\u00f8dvendigvis meg.\n\n\u00a0 9\u00a0 Sannelig sier jeg dere, til tross for deres synder er mitt indre fylt av ^(a)medlidenhet med dem. Jeg vil ikke helt ^(b)forkaste dem, og p\u00e5 ^(c)vredens dag vil jeg komme barmhjertighet ihu.\n\n\u00a0 10\u00a0 Jeg har sverget, og den beslutning er g\u00e5tt ut i en tidligere befaling jeg har gitt dere, at jeg vil la ^(a)min vredes sverd falle for mitt folks skyld, og slik jeg har sagt, skal det skje.\n\n\u00a0 11\u00a0 Min vrede skal snart ut\u00f8ses uten m\u00e5l over alle nasjoner, og dette vil jeg gj\u00f8re n\u00e5r deres misgjerningers beger er ^(a)fullt.\n\n\u00a0 12\u00a0 Og p\u00e5 den dag skal alle som finnes i ^(a)vaktt\u00e5rnet, eller med andre ord hele mitt Israel, bli frelst.\n\n\u00a0 13\u00a0 Og de som har v\u00e6rt adspredt, skal ^(a)samles.\n\n\u00a0 14\u00a0 Og alle som har ^(a)s\u00f8rget, skal tr\u00f8stes.\n\n\u00a0 15\u00a0 Og alle som har ^(a)gitt sitt liv for mitt navn, skal bli kronet.\n\n\u00a0 16\u00a0 Derfor, la deres hjerter tr\u00f8stes ang\u00e5ende Sion, for alt kj\u00f8d er ^(a)i mine hender. V\u00e6r rolige og ^(b)kjenn at jeg er Gud.\n\n\u00a0 17\u00a0 ^(a)Sion skal ikke flyttes fra sitt sted selv om hennes barn er adspredt.\n\n\u00a0 18\u00a0 De som blir igjen og er rene av hjertet, skal vende tilbake og motta sin ^(a)arv, de og deres barn, med ^(b)evige gledessanger for \u00e5 ^(c)bygge opp Sions \u00f8de steder,\n\n\u00a0 19\u00a0 og alle disse ting, s\u00e5 profetene kan bli oppfylt.\n\n\u00a0 20\u00a0 Og se, det er ikke noe annet ^(a)sted utpekt enn det som jeg har utpekt, ei heller skal noe annet sted bli utpekt enn det som jeg har utpekt til arbeidet med mine helliges samling \u2014\n\n\u00a0 21\u00a0 inntil den dag kommer da det ikke finnes mer plass for dem, og da har jeg andre steder jeg vil utpeke for dem, og de skal kalles ^(a)staver \u2014 til teltdukenes eller til Sions styrke.\n\n\u00a0 22\u00a0 Se, det er min vilje at alle som p\u00e5kaller mitt navn og tilber meg if\u00f8lge mitt evige evangelium, skal ^(a)samles og ^(b)st\u00e5 p\u00e5 hellige steder,\n\n\u00a0 23\u00a0 og forberede seg til den \u00e5penbaring som skal komme n\u00e5r ^(a)sl\u00f8ret som dekker mitt tempel i mitt tabernakel som skjuler jorden, skal fjernes, og alt kj\u00f8d skal ^(b)se meg.\n\n\u00a0 24\u00a0 Og hver ^(a)forgjengelig ting, b\u00e5de av mennesker og av markens dyr eller av himmelens fugler og av havets fisker, som bor p\u00e5 hele jordens overflate, skal ^(b)fort\u00e6res.\n\n\u00a0 25\u00a0 Og likeledes skal grunnstoffene ^(a)smelte med gloende hete, og alle ting skal bli ^(b)nye, s\u00e5 min kunnskap og ^(c)herlighet kan v\u00e6re over hele jorden.\n\n\u00a0 26\u00a0 Og p\u00e5 den dag skal ^(a)menneskets fiendskap og dyrenes fiendskap, ja, alt kj\u00f8ds fiendskap ^(b)opph\u00f8re for mitt \u00e5syn.\n\n\u00a0 27\u00a0 Og p\u00e5 den dag skal hva som helst et menneske ber om, bli gitt ham.\n\n\u00a0 28\u00a0 Og p\u00e5 den dag skal ^(a)Satan ikke ha makt til \u00e5 friste noe menneske.\n\n\u00a0 29\u00a0 Og det skal ikke v\u00e6re noen ^(a)sorg fordi det finnes ingen d\u00f8d.\n\n\u00a0 30\u00a0 P\u00e5 den dag skal et ^(a)spebarn ikke d\u00f8 f\u00f8r det blir gammelt, og dets liv skal v\u00e6re som et tres alder,\n\n\u00a0 31\u00a0 og n\u00e5r det d\u00f8r, skal det ikke sove, det vil si i jorden, men skal ^(a)forvandles i et \u00f8yeblikk og skal bli ^(b)tatt opp, og dets hvile skal v\u00e6re herlig.\n\n\u00a0 32\u00a0 Ja, sannelig sier jeg dere, p\u00e5 ^(a)den dag Herren kommer, skal han ^(b)\u00e5penbare alle ting,\n\n\u00a0 33\u00a0 det som har skjedd og ^(a)skjulte ting som intet menneske har visst om, ting som h\u00f8rer jorden til, hvordan den ble dannet og dens hensikt og endelige m\u00e5l,\n\n\u00a0 34\u00a0 de mest dyrebare ting, de som er i det h\u00f8ye og de som er under det h\u00f8ye, de som er i jorden og p\u00e5 jorden og i himmelen.\n\n\u00a0 35\u00a0 Og alle som blir ^(a)forfulgt for mitt navns skyld og holder ut i tro, selv om de m\u00e5 gi sitt liv ^(b)for min skyld, skal likevel f\u00e5 del i all denne herlighet.\n\n\u00a0 36\u00a0 Derfor, frykt ikke, selv ikke for ^(a)d\u00f8den, for i denne verden er ikke deres glede fullkommen, men i meg er deres ^(b)glede fullkommen.\n\n\u00a0 37\u00a0 Derfor, v\u00e6r ikke bekymret for legemet, heller ikke for legemets liv, men v\u00e6r bekymret for ^(a)sjelen og for sjelens liv.\n\n\u00a0 38\u00a0 Og ^(a)s\u00f8k alltid Herrens \u00e5syn, s\u00e5 dere gjennom ^(b)t\u00e5lmodighet kan vinne deres sjeler, og dere skal f\u00e5 evig liv.\n\n\u00a0 39\u00a0 N\u00e5r mennesker er kalt til ^(a)mitt evige evangelium og slutter en evig pakt, regnes de som ^(b)jordens salt og menneskenes kraft.\n\n\u00a0 40\u00a0 De er kalt til \u00e5 v\u00e6re menneskenes kraft, derfor, hvis dette jordens salt mister sin kraft, se, da er det ikke lenger til noen nytte, bare til \u00e5 bli kastet ut og tr\u00e5kket ned av menneskene.\n\n\u00a0 41\u00a0 Se, her er visdom hva Sions barn ang\u00e5r, ja, for mange, men ikke alle, de viste seg \u00e5 v\u00e6re overtredere, derfor m\u00e5 de n\u00f8dvendigvis bli ^(a)refset.\n\n\u00a0 42\u00a0 Den som ^(a)opph\u00f8yer seg selv, skal fornedres, og den som ^(b)fornedrer seg selv, skal opph\u00f8yes.\n\n\u00a0 43\u00a0 Og n\u00e5 vil jeg gi dere en lignelse s\u00e5 dere kan vite min vilje ang\u00e5ende Sions forl\u00f8sning.\n\n\u00a0 44\u00a0 En ^(a)adelsmann hadde et meget uts\u00f8kt stykke jord, og han sa til sine tjenere: G\u00e5 ut i min ^(b)olivenhage, ja, p\u00e5 dette uts\u00f8kte jordstykke, og plant tolv oliventr\u00e6r,\n\n\u00a0 45\u00a0 og sett ^(a)vektere rundt omkring dem, og bygg et t\u00e5rn s\u00e5 \u00e9n kan ha utsikt over landet rundt omkring og v\u00e6re en vekter i t\u00e5rnet, s\u00e5 mine oliventr\u00e6r ikke blir hugget ned n\u00e5r fienden kommer for \u00e5 plyndre og ta for seg av frukten i min olivenhage.\n\n\u00a0 46\u00a0 Adelsmannens tjenere gikk s\u00e5 og gjorde som deres herre befalte dem, og plantet oliventr\u00e6rne og bygget et gjerde rundt omkring og satte ut vektere og begynte \u00e5 bygge et t\u00e5rn.\n\n\u00a0 47\u00a0 Og mens de var i ferd med \u00e5 bygge fundamentet til det, begynte de \u00e5 si til hverandre: Hva trenger min herre dette t\u00e5rn til?\n\n\u00a0 48\u00a0 Og lenge dr\u00f8ftet de dette og sa til hverandre: Hva trenger min herre dette t\u00e5rn til n\u00e5 i fredstid?\n\n\u00a0 49\u00a0 Kunne ikke disse pengene bli gitt til pengevekslerne? For det er ikke noe behov for dette.\n\n\u00a0 50\u00a0 Og mens de var uenige med hverandre, ble de meget dovne, og de lyttet ikke til sin herres befalinger.\n\n\u00a0 51\u00a0 Og fienden kom om natten og rev ned ^(a)gjerdet, og adelsmannens tjenere sto opp og ble redde og flyktet, og fienden \u00f8dela deres arbeide og hugg ned oliventr\u00e6rne.\n\n\u00a0 52\u00a0 Se, adelsmannen, olivenhagens herre, kalte n\u00e5 p\u00e5 sine tjenere og sa til dem: Hvorfor har dette skjedd, og hva er \u00e5rsaken til dette store onde?\n\n\u00a0 53\u00a0 Burde dere ikke ha gjort som jeg befalte dere, og \u2014 etter at dere hadde plantet olivenhagen og bygget gjerdet rundt omkring og plassert vektere p\u00e5 murene \u2014 ogs\u00e5 ha bygget t\u00e5rnet og plassert en vekter i t\u00e5rnet og v\u00e5ket over min olivenhage og ikke falt i s\u00f8vn, for at fienden ikke skulle overfalle dere?\n\n\u00a0 54\u00a0 Og se, vekteren i t\u00e5rnet ville ha sett fienden mens han enn\u00e5 var langt borte, og da kunne dere ha gjort dere rede og hindret fienden i \u00e5 rive ned gjerdet og kunne ha reddet min olivenhage fra \u00f8deleggerens hender.\n\n\u00a0 55\u00a0 Og olivenhagens herre sa til en av sine tjenere: G\u00e5 og samle de \u00f8vrige av mine tjenere, og ta ^(a)hele styrken i mitt hus, som er mine krigere, mine unge menn og likeledes de som er middelaldrende blant alle mine tjenere, som er styrken i mitt hus, og la bare dem bli igjen som jeg har utpekt til \u00e5 v\u00e6re tilbake.\n\n\u00a0 56\u00a0 Og g\u00e5 straks til min olivenhages land og vinn min olivenhage tilbake, for den er min, jeg har kj\u00f8pt den for penger.\n\n\u00a0 57\u00a0 Derfor, dra straks til mitt land, riv ned mine fienders murer, bryt ned deres t\u00e5rn og jag deres vektere.\n\n\u00a0 58\u00a0 Og i den grad de samler seg mot dere, ^(a)ta hevn over mine fiender, s\u00e5 jeg litt etter litt kan komme med de \u00f8vrige av mitt hus og ta landet i besittelse.\n\n\u00a0 59\u00a0 Og tjeneren sa til sin herre: N\u00e5r skal disse ting skje?\n\n\u00a0 60\u00a0 Og han sa til sin tjener: N\u00e5r jeg vil, g\u00e5 straks og gj\u00f8r alle ting som jeg har befalt deg.\n\n\u00a0 61\u00a0 Og dette skal v\u00e6re mitt segl og min velsignelse over deg \u2014 en trofast og ^(a)klok forvalter i mitt hus' midte, en ^(b)fyrste i mitt rike.\n\n\u00a0 62\u00a0 Og hans tjener gikk straks og gjorde alle ting hans herre hadde befalt ham, og ^(a)etter mange dager var alle ting utf\u00f8rt.\n\n\u00a0 63\u00a0 Og videre, sannelig sier jeg dere, jeg vil vise dere min vise hensikt med alle menighetene i den grad de er villige til \u00e5 bli veiledet p\u00e5 en riktig og sann vei som f\u00f8rer til frelse,\n\n\u00a0 64\u00a0 s\u00e5 arbeidet med \u00e5 samle mine hellige kan fortsette, for at jeg kan oppbygge dem til mitt navn p\u00e5 ^(a)hellige steder, for tiden for ^(b)innh\u00f8stning er kommet, og mitt ord m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ^(c)oppfylles.\n\n\u00a0 65\u00a0 Derfor m\u00e5 jeg samle mitt folk if\u00f8lge lignelsen om hveten og ^(a)ugresset, s\u00e5 hveten kan bli samlet i lader for \u00e5 motta evig liv og bli kronet med ^(b)celestial herlighet n\u00e5r jeg skal komme i min Faders rike for \u00e5 l\u00f8nne enhver etter hans gjerninger,\n\n\u00a0 66\u00a0 mens ugresset skal bindes i knipper, og deres b\u00e5nd gj\u00f8res sterke s\u00e5 de kan ^(a)brennes med uslukkelig ild.\n\n\u00a0 67\u00a0 Derfor gir jeg en befaling til alle menighetene at de skal fortsette \u00e5 samle seg p\u00e5 de steder som jeg har utpekt.\n\n\u00a0 68\u00a0 Ikke desto mindre, som jeg har sagt til dere i en tidligere befaling, la ikke deres ^(a)samling skje i hast, heller ikke ved flukt, men s\u00f8rg for at alle ting er godt forberedt for dere.\n\n\u00a0 69\u00a0 Og for at alle ting skal v\u00e6re godt forberedt for dere, m\u00e5 dere huske den befaling som jeg har gitt om disse ting,\n\n\u00a0 70\u00a0 som sier, eller l\u00e6rer, at dere m\u00e5 ^(a)kj\u00f8pe alle landomr\u00e5der for penger som kan kj\u00f8pes for penger i omr\u00e5dene rundt omkring i det land som jeg har utpekt til \u00e5 v\u00e6re Sions land, som en begynnelse til mine helliges innsamling,\n\n\u00a0 71\u00a0 alle landomr\u00e5der som kan kj\u00f8pes i Jackson fylke og i omkringliggende fylker, og overlat resten til meg.\n\n\u00a0 72\u00a0 N\u00e5, sannelig sier jeg dere, la alle menighetene samle sammen alle sine penger, og la disse ting skje til sin tid, men ^(a)ikke i hast, og s\u00f8rg for at alle ting er godt forberedt for dere.\n\n\u00a0 73\u00a0 Og la hederlige menn utpekes, ja, kloke menn, og send dem for \u00e5 kj\u00f8pe disse landomr\u00e5der.\n\n\u00a0 74\u00a0 Og menighetene i den \u00f8stlige del av landet vil, n\u00e5r de er bygget opp, hvis de vil lytte til dette r\u00e5d, kj\u00f8pe landomr\u00e5der og samles der, og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan de opprette Sion.\n\n\u00a0 75\u00a0 Allerede n\u00e5 finnes det tilstrekkelig lagret, ja, i overflod til \u00e5 gjenl\u00f8se Sion og opprette hennes \u00f8de steder som aldri mer skal bli omstyrtet, hvis de menigheter som kaller seg ved mitt navn, er ^(a)villige til \u00e5 lytte til min r\u00f8st.\n\n\u00a0 76\u00a0 Og videre sier jeg til dere, de som er blitt adspredt av sine fiender, det er min vilje at de fortsetter \u00e5 be inntrengende om erstatning og vederlag hos dem som er satt til \u00e5 styre og ha myndighet over dere,\n\n\u00a0 77\u00a0 i henhold til folkets lover og den ^(a)grunnlov som jeg har latt bli opprettet og som skulle opprettholdes for \u00e5 bevare ^(b)rettigheter og beskytte alt kj\u00f8d i henhold til rettferdige og hellige prinsipper,\n\n\u00a0 78\u00a0 s\u00e5 ethvert menneske b\u00e5de i l\u00e6re og prinsipp som ang\u00e5r fremtiden, kan handle i henhold til den moralske ^(a)handlefrihet som jeg har gitt det, s\u00e5 ethvert menneske kan v\u00e6re ^(b)ansvarlig for sine egne synder p\u00e5 ^(c)dommens dag.\n\n\u00a0 79\u00a0 Derfor er det ikke riktig at noe menneske skal v\u00e6re i trelldom under et annet.\n\n\u00a0 80\u00a0 Og i denne hensikt har jeg opprettet dette lands ^(a)grunnlov ved kloke menn, som jeg oppreiste nettopp med det for \u00f8ye, og gjenl\u00f8ste landet ved ^(b)blodsutgytelse.\n\n\u00a0 81\u00a0 Hva skal jeg s\u00e5 sammenligne Sions barn med? Jeg vil sammenligne dem med ^(a)lignelsen om kvinnen og den urettferdige dommer, for menneskene burde alltid ^(b)be og ikke bli trette \u2014 lignelsen lyder slik:\n\n\u00a0 82\u00a0 Det var i en by en dommer som ikke fryktet Gud og ei heller tok hensyn til noe menneske.\n\n\u00a0 83\u00a0 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp meg til \u00e5 f\u00e5 rett over min motstander.\n\n\u00a0 84\u00a0 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, vil jeg likevel hjelpe denne enken til \u00e5 f\u00e5 rett fordi hun er meg til besv\u00e6r, og for at hun ikke stadig skal komme og plage meg.\n\n\u00a0 85\u00a0 Med dette vil jeg sammenligne Sions barn.\n\n\u00a0 86\u00a0 La dem b\u00f8nnfalle ved dommerens f\u00f8tter.\n\n\u00a0 87\u00a0 Og hvis han ikke enser dem, skal de b\u00f8nnfalle ved guvern\u00f8rens f\u00f8tter.\n\n\u00a0 88\u00a0 Og hvis ikke guvern\u00f8ren enser dem, skal de b\u00f8nnfalle ved presidentens f\u00f8tter.\n\n\u00a0 89\u00a0 Og hvis presidenten ikke enser dem, da vil Herren reise seg og komme frem fra sitt ^(a)skjulested og i sin vrede plage nasjonen.\n\n\u00a0 90\u00a0 Og i sin store harme og i sin heftige vrede, vil han i sin tid avskj\u00e6re disse ugudelige, utro og urettferdige ^(a)forvaltere og gi dem deres del blant hyklere og ^(b)vantro,\n\n\u00a0 91\u00a0 ja, ut i det ytterste m\u00f8rke, hvor det er ^(a)gr\u00e5t og jammer og tenners gnissel.\n\n\u00a0 92\u00a0 Be derfor at de m\u00e5 \u00e5pne sine \u00f8rer for deres rop, s\u00e5 jeg kan v\u00e6re ^(a)barmhjertig mot dem s\u00e5 disse ting ikke kommer over dem.\n\n\u00a0 93\u00a0 Det jeg har sagt til dere, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis skje, s\u00e5 alle mennesker kan v\u00e6re ^(a)uten unnskyldning,\n\n\u00a0 94\u00a0 s\u00e5 kloke menn og herskere kan h\u00f8re og vite det de aldri har ^(a)enset,\n\n\u00a0 95\u00a0 s\u00e5 jeg kan begynne \u00e5 tilveiebringe min gjerning, min ^(a)underlige gjerning og utf\u00f8re mitt verk, mitt underlige verk, s\u00e5 menneskene kan ^(b)skjelne mellom de rettferdige og de ugudelige, sier deres Gud.\n\n\u00a0 96\u00a0 Og videre sier jeg dere, det er i strid med min befaling og min vilje at min tjener Sidney Gilbert skal selge mitt ^(a)lagerhus som jeg har anvist til mitt folk, s\u00e5 det faller i mine fienders hender.\n\n\u00a0 97\u00a0 La ikke det som jeg har anvist, bli tilsmusset av mine fiender med samtykke fra dem som ^(a)kaller seg ved mitt navn.\n\n\u00a0 98\u00a0 For dette er en meget stor og alvorlig synd mot meg og mot mitt folk p\u00e5 grunn av det jeg har besluttet og som snart skal komme over nasjonene.\n\n\u00a0 99\u00a0 Derfor er det min vilje at mitt folk skal kreve og fortsatt gj\u00f8re krav p\u00e5 det som jeg har utpekt for dem, selv om de ikke skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 bo der.\n\n\u00a0 100\u00a0 Likevel sier jeg ikke at de ikke skal bo der, for hvis de b\u00e6rer frukt og gjerninger som er mitt rike verdig, skal de bo der.\n\n\u00a0 101\u00a0 De skal bygge, og en annen skal ikke ^(a)arve det, de skal plante ving\u00e5rder, og de skal ete dens frukt. Slik er det. Amen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e70fbb4-5e53-448b-8713-14b9ee0bbc52"} {"url": "http://groruddalen.no/nyheter/knivbladet-brakk-i-ryggen/19.4836", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:29Z", "text": "## Knivbladet brakk i ryggen\n\n\n\n\u00a0\nKvinnen som ble knivstukket p\u00e5 Lindeberg er p\u00e5 bedringens vei til tross for at st\u00f8tet med kniven var s\u00e5 hardt at knivbladet knakk tvers av inni ryggen hennes.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n12.01.2013 kl 09:00\n\nDet opplyser kilder i politiet til Akers Avis Groruddalen.\n\nEt n\u00e6rt familiemedlem ble etter kort tid p\u00e5grepet for ugjerningen. Han skal ha stukket kvinnen i ryggen med s\u00e5 stor kraft at knivbladet knakk tvers av og ble sittende fast inni ryggen hennes. Den andre delen av kniven ble med ut igjen.\n\nTorsdag ettermiddag kom oppl\u00f8ftende nyheter:\n\n\\-\u00a0 Det g\u00e5r bra med kvinnen og hun skal v\u00e6re p\u00e5 bedringens vei, opplyser jourhavende etterforsker p\u00e5 Stovner politistasjon, Kjell Kvande.\n\nGjerningsmannen ble fremstilt for psykiatrisk legevakt og han ivaretas fremdeles av helsepersonell. Politiet har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt anledning til \u00e5 avh\u00f8re han eller kvinnen. De \u00f8nsker heller ikke \u00e5 si noe om motivet for ugjerningen.\n\n\n\n\n\n## Folkehelsebydelen\n\nVed m\u00e5nedsskiftet la bydelsdirekt\u00f8r \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid \u00f8konomisk styring de siste \u00e5rene medf\u00f8rer ingen store overraskelser i budsjettet, der videref\u00f8ring av satsingen p\u00e5 folkehelse er den store fellesnevneren.\n\n## Skal sette ut ti benker:\n\n## Trenger din stemme\n\nBoligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport \u00ab\u00d8kt boligvekst i Oslo\u00bb med 59 ulike tiltak som skal \u00f8ke takten i boligbyggingen. Et av dem er pr\u00f8vesalg av tomter p\u00e5 Furuset.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Skapte b\u00e5nd til Paris\n\n - Grorudungdom\n - \nSiden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. N\u00e5 har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.\n\n\n\n\n\n## \\- Vi kan ikke miste Bydelsrusken\n\n - Bydelsrusken\n - \nN\u00e6ringsbyr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon.\n\n\n\n\n\n## Ny kunstgressbane p\u00e5 Kalbakken:\n\n## Undervarme skal minske forskjeller\n\n - Kunstgress\nByr\u00e5det og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foresl\u00e5s det \u00e5 bygge ny bane p\u00e5 Kalbakken -\u00a0som klubbene kan dele p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \\- Prosessen har stoppet opp\n\n - \nStatens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. N\u00e5 stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer p\u00e5.\n\n\n\n\n\n## SV-topp flytter til Veitvet:\n\n## Kan toppe stortingslista\n\n - SV\n - \nI morgen blir det kampvotering om plass p\u00e5 SVs stortingsliste 2017 - og flere grorudd\u00f8ler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kj\u00f8pt hus p\u00e5 Veitvet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00dc0db3-e09f-4345-8a46-3467b569d951"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194903-d268345-Reviews-or10-Relais_Palazzo_di_Luglio-Sansepolcro_Province_of_Arezzo_Tuscany.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:33Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 Relais Palazzo di Luglio 4\\*\n\nAntall rom: 14\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Relais Palazzo di Luglio. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01396f4d-02f9-41b6-9c0e-d5ff70ab6edc"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/en-enkes-fortelling-joyce-carol-oates-9788253035055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:32Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 448 |\n| Forlag: | Pax Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | A widow's story |\n| Oversatt av: | Formo, Tone og Klinge, Bente |\n| ISBN/EAN: | 9788253035055 |\n| Kategori: | Biografier og memoarer |\n\n##### Omtale: En enkes fortelling\n\n Mannen min d\u00f8de, livet raste sammen. 14. februar 2008 kj\u00f8rte Joyce Carol Oates sin ektemann til n\u00e6rmeste sykehus med luftveisplager. Han diagnostiseres med lungebetennelse og legges inn. En uke senere, da Oates venter \u00e5 f\u00e5 en rekonvalesent mann hjem igjen, p\u00e5drar han seg en hissig sykehusinfeksjon og er d\u00f8d f\u00f8r hun rekker til sykehuset for \u00e5 ta farvel. Hun ris av skyldf\u00f8lelse og savn mens hun fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 kollaps. At hun holder ut, er takket v\u00e6re venner som nekter \u00e5 gi slipp. Dette er en historie om \u00e5 bli og \u00e5 v\u00e6re enke, og om vennskapets verdi. Den faste nobelpriskandidaten Oates er kjent som en enormt presis forfatter, i alt hun ser og alt hun skriver. Her gir hun et sjeldent intimt, nakent og s\u00e5rt portrett av sin ektemann, sin kj\u00e6rlighet, sine venner og sin sorg.\n\n \n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0e41281-9138-446f-aa14-c03dce019009"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bruker-terror-sitat-i-ny-reklamekampanje-485595b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:40:14Z", "text": "# Bruker terror-sitat i ny reklamekampanje\n\nAnders Malm\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:35\n\nPublisert: 11.okt.2004 13:18\n\n \nBush-kampanjen har bestemt seg for \u00e5 benytte et Kerry-sitat fra en New York Times Magazine-artikkel i en ny reklamekampanje.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Hva skal til for at amerikanere kan f\u00f8le seg trygge igjen?, spurte New York Times Magazine-journalisten.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 tilbake til det stedet vi var, hvor terrorister ikke er fokuset i livene v\u00e5re, men en ubehagelighet, skal Kerry ha svart til magasinet.\n\nIf\u00f8lge CNN har George W. Bushs valgkampanje n\u00e5 varslet at de kommer til \u00e5 bruke sitatet i en ny reklamekampanje.\n\n\u2014 Dette er bare et nytt eksempel p\u00e5 at presidentens kampanje tar sitater ut av kontekst for \u00e5 skape et misledende inntrykk, svarer senator Kerrys kampanje.\n\nI intervjuet med magasinet henviser John Kerry til sin tidligere virksomhet som aktor, hvor han gjorde bekjempelse av organisert kriminalitet til en kampsak.\n\n\u2014 Som tidligere h\u00e5ndhever av loven s\u00e5 vet jeg at vi aldri kommer til \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 prostitusjon. Jeg vet vi aldri vil f\u00e5 slutt p\u00e5 illegal gambling. Men vi skal redusere den organiserte kriminaliteten til et niv\u00e5 hvor den ikke lengre \u00f8ker. Den skal ikke v\u00e6re truende p\u00e5 folks hverdagsliv, likevel er det noe du skal fortsette \u00e5 bekjempe, sa Kerry.\n\nLederen for president Bushs valgkampanje, Marc Racicot, sa p\u00e5 CNNs \"Late Edition\" at Kerrys uttalelser kan tolkes dit hen at krigen mot terror er en ubehagelighet.\n\n\u2014 Han sidestilte terror med prostitusjon og gambling. Jeg mener Kerry ikke har et riktig verdensbilde. Det er et pre-9/11-verdensbilde, sa Racicot.\n\nEd Gillespie, lederen for det republikanske partiet, brukte liknende ord under et intervju p\u00e5 den amerikanske tv-kanalen CBS.\n\n\u2014 Terrorisme handler ikke om h\u00e5ndheving av loven. Terrorisme er ikke det samme som gambling. Terrorisme er ikke det samme som prostitusjon. Og dette demonstrerer en frusterende pre-9/11 oppfatning som ikke vil gj\u00f8re landet v\u00e5rt tryggere, sa Gillespie.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters skal det hete i reklamekampanjen:\n\n\u2014 Hvordan kan Kerry beskytte oss, n\u00e5r han ikke forst\u00e5r trusselen?\n\n\n\n\\Kaster ball.\\ John Kerry kastet en amerikansk fotball, mens han ventet p\u00e5 \u00e5 et nattfly i Miami s\u00f8ndag. Senere p\u00e5 dagen dro han til New Mexico for \u00e5 forberede seg p\u00e5 den siste tv-debatten med presidenten onsdag.\n\n\n\n\\Sier hei.\\ George W. Bush kikker gjennom en masse hender for \u00e5 si hei til noen barn undre en valgkamptale l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065b3bb6-f665-4560-b091-426a92e5bf23"} {"url": "https://www.dustin.no/product/5010754753/pro-paraply-105-cm-white", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:05Z", "text": "Elinchrom Paraply hvit 105 mm. Paraplyer er den enkleste og billigste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re lyskilden st\u00f8rre og dermed mykere p\u00e5. Disse finnes i flere ulike materialer for ulike effekter. \n \n**Paraply, bruksomr\u00e5de:** \n\n - Transparent: brukes til \u00e5 sl\u00e5 lys gjennom, gir mykt lys, men ikke s\u00e5 mykt som en hvit paraply \n - Hvit: Gir det mykeste lyset \n - S\u00f8lv: Gir det hardeste lyset med med bra refleksjon \n - Gull: Gir hardt lys, men med en varm tone \n - Gull/s\u00f8lv: Gir hardt lys\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96cef83d-2965-4e33-9bc6-67e515e349a7"} {"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=LVS-LVSWED", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:43Z", "text": "\n\nGraceland kapellet har v\u00e6rt en del av Las Vegas Strip i over 50 \u00e5r. Det har blitt et landemerke Las Vegas bryllup nettsted, som det er hjemmet til det opprinnelige Elvis bryllupet som har blitt en tradisjon i Las Vegas. Utallige kjendis par har vandret ned midtgangen v\u00e5re, og det er trygt \u00e5 si mange flere vil pryde v\u00e5re kapell med deres tilstedev\u00e6relse. \n \n**La oss f\u00e5 spent** - inkluderer rose presentasjon for brudens og brudgommens boutonniere, profesjonell fotografering (12 positurer \u00e5 velge mellom 6 4 x 6 og 1 8 x 10) og ekteskap sertifikat innehaveren. Merverdiavgift, statsr\u00e5dens gebyr, ekteskap med lisensavgift og limousinsj\u00e5f\u00f8rs drikkepenger er ogs\u00e5 inkludert i kostnadene for pakken. \n \n**Las Vegas bryllup spektakul\u00e6re** - inkluderer brudens 6-rose bukett og brudgommens boutonniere, profesjonell fotografering (12 positurer \u00e5 velge mellom 6 4 x 62 5 x 7 og 1 8 x 10), DVD av seremonien og ekteskap sertifikat innehaveren. Merverdiavgift, statsr\u00e5dens gebyr, ekteskap med lisensavgift og limousinsj\u00e5f\u00f8rs drikkepenger er ogs\u00e5 inkludert i kostnadene for pakken. \n \n**elske deg Elvis bryllup** - Elvis vil eskortere bruden ned midtgangen og gi henne bort. Elvis vil synge tre sanger: f\u00f8r, under og etter seremonien. Inkluderer brudens liten rose bukett og brudgommens boutonniere, profesjonell fotografering (12 positurer \u00e5 velge mellom 6 4 x 6 og 1 8 x 10) og ekteskap sertifikat innehaveren. Merverdiavgift, statsr\u00e5dens gebyr, ekteskap med lisensavgift og limousinsj\u00e5f\u00f8rs drikkepenger er ogs\u00e5 inkludert i kostnadene for pakken. \n \n**Night Flight Over the Strip bryllup** - mange mennesker har sagt \"jeg gj\u00f8re\" p\u00e5 stripen, men hva med over stripen? En limousine plukker deg ved hotellet og tar deg til resepsjonsomr\u00e5det helikopter. Du kan velge \u00e5 bytte dine l\u00f8fter p\u00e5 bakken \u00e5 nyte fantastisk utsikt over den fantastiske Las Vegas Strip, eller du kan si \"Jeg gj\u00f8re\" mens du flyter p\u00e5 cloud 9 over byen av en milliard lys. \n \n**Grand Canyon bryllup** - det er vanskelig \u00e5 bilde alle utend\u00f8rs innstillinger mer spektakul\u00e6r enn Grand Canyon \u00e5 utveksle ekteskap l\u00f8fter. Din limo vil plukker deg ved hotellet og tar deg til helikopter boarding-omr\u00e5det, hvor du vil innlate seg p\u00e5 en privat helikopter og begynne en 40-minutters reise over innsj\u00f8en Meade og Hoover Dam. Du lander i n\u00e6rheten canyon gulvet der din bryllup l\u00f8fter blir sagt til hverandre. En kake og champagne resepsjonen vil venter deg under en autentisk indisk palapa. N\u00e5r du kommer tilbake til Las Vegas, du vil fly over Mojave-\u00f8rkenen, og vil bli behandlet p\u00e5 en fugleperspektiv av fabelaktig Las Vegas Strip.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05475031-0d22-4b1b-83f8-4a56c72856d6"} {"url": "http://docplayer.me/4363893-Styrets-beretning-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:44Z", "text": "2 STYRETS BERETNING 2014 ETABLERINGEN SpareBankstiftelsen Gran ble etablert 1. juli 2010 som f\u00f8lge av en sammenslutning mellom Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner Nittedal og Gran Sparebank, til SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Etableringen av SpareBankstiftelsen Gran skal sikre at den kapital som var opparbeidet gjennom mer enn 150 \u00e5r i Gran Sparebank, og som ble omdannet som f\u00f8lge av banksammenslutningen, forblir i lokalsamfunnet og forvaltes gjennom SpareBankstiftelsen. SpareBankstiftelsen Gran eier 20 % av egenkapitalbevisene i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. STIFTELSENS FORM\u00c5L SpareBankstifelsens hovedform\u00e5l er: Bidra til \u00e5 videref\u00f8re sparebanktradisjoner, blant annet gjennom gaver til allmennyttige form\u00e5l. V\u00e6re en langsiktig og stabil eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Ut\u00f8ve en forsvarlig kapitalforvaltning av de midlene stiftelsen besitter. Stiftelsen skal forvalte egenkapitalbevis som den ble tilf\u00f8rt ved opprettelsen. Stiftelsen kan for \u00f8vrig plassere midlene p\u00e5 en hensiktsmessig og betryggende m\u00e5te ut fra hensyn til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Stiftelsen skal videre gi bidrag til allmennyttige form\u00e5l. Ved sine disposisjoner skal stiftelsen fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp kapitalen til tidligere Gran Sparebank. Ved sin virksomhet skal stiftelsen underst\u00f8tte SpareBank 1 Ringerike Hadeland i bankens videref\u00f8ring av sparebanktradisjoner. Stiftelsen skal herunder ogs\u00e5 kunne delta i fremtidige kapitalutvidelser i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. For \u00f8vrig kan Stiftelsen ut\u00f8ve annen virksomhet som er forenlig med det angitte form\u00e5l og de rammer som til enhver tid f\u00f8lger av regelverket for sparebankstiftelser. ALLMENNYTTIG VIRKSOMHET Et viktig form\u00e5l med stiftelsene er \u00e5 videref\u00f8re sparebanktradisjonene, blant annet gjennom utdeling av gaver til allmennyttige form\u00e5l. Gran sparebank har tidligere v\u00e6rt en viktig lokal st\u00f8ttespiller og bidratt med betydelige bel\u00f8p til lag og foreninger. Gjennom denne gavevirksomheten har banken v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vitalisere lag og foreninger, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 barn og ungdom og dermed ogs\u00e5 lokalsamfunnet. SpareBankstiftelsen Gran har som m\u00e5l \u00e5 videref\u00f8re og forsterke bankens samfunnsengasjement. Gjennom \u00e5 v\u00e6re samfunnsbyggende og langsiktige, tar vi sikte p\u00e5 \u00e5 bli en viktig akt\u00f8r i utviklingen av v\u00e5rt lokalsamfunn. V\u00e5re prioriteringer av gavevirksomheten vil v\u00e6re: Kultur og stedsutvikling. Idrett og friluftsliv. Foreninger og lag med bred aktivitet mot allmennheten. Ikke gaver til enkeltpersoner. V\u00c5R VISJON SpareBankstiftelsen Gran skal utl\u00f8se gode krefter og bety en positiv forskjell for v\u00e5rt lokalsamfunn. V\u00c5RE VERDIER Samfunnsbyggende og langsiktig. NORSK \u00d8KONOMI 2014 Finansmarkedet i 2014 kommer til \u00e5 bli husket for flere ting: historisk lavt renteniv\u00e5, fall i oljeprisen og svekkelse av den norske kronen. Oljeprisen falt med 48%. Oslo B\u00f8rs steg med 5 %. Veksten i norsk fastlands\u00f8konomi ansl\u00e5s \u00e5 ha \u00f8kt med 2,25 prosent i 2014, if\u00f8lge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten p\u00e5 om lag 2,5 prosent. Bedrifter i de fleste n\u00e6ringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder s\u00e6rlig for oljeleverand\u00f8rn\u00e6ringen. Lavere oljeinvesteringer vil trolig f\u00f8re til en \u00f8kning i arbeidsledigheten. P\u00e5 den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilk\u00e5rene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av \u00e5ret. STORE VARIASJONER I GLOBAL VEKST Internasjonal \u00f8konomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den sv\u00e6rt ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endelig f\u00e5tt effekt p\u00e5 \u00f8konomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. I Storbritannia har utviklingen ogs\u00e5 v\u00e6rt positiv. I motsetning til i USA og Storbritannia har utviklingen i euroomr\u00e5det v\u00e6rt svak det siste \u00e5ret. Samlet sett \u00f8kte BNP i euroomr\u00e5det med kun \u00be prosent i fjor. 2\n\n3 I tillegg til svak vekst og h\u00f8y arbeidsledighet, er det n\u00e5 \u00f8kende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Fremvoksende \u00f8konomier har v\u00e6rt den mest sentrale bidragsyteren til vekst i verdens\u00f8konomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par \u00e5rene. Dette gjelder s\u00e6rlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i \u00f8konomien. FINANS- OG FORVALTNINGSSTRATEGI I tillegg til eierposten i SpareBank 1 Ringerike Hadeland, har Stiftelsen en oml\u00f8psportef\u00f8lje som inng\u00e5r i selskapets Finans- og forvaltningsstrategi. Denne utgj\u00f8r et bel\u00f8p p\u00e5 ca. 240 MNOK. I tillegg har sparebankstiftelsen ca. 40 MNOK plassert i bank og obligasjoner. Styrets ambisjon er \u00e5 forvalte den samlede kapitalen til stiftelsen, slik at de \u00e5rlige forpliktelsene kan ivaretas uten at realverdien reduseres. Stiftelsens oml\u00f8psportef\u00f8lje skal forvaltes p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene til \u00e5 oppn\u00e5 en tilfredsstillende avkastning for \u00e5 ivareta stiftelsens form\u00e5l. Stiftelsen s\u00f8ker \u00e5 f\u00f8lge de etiske vurderinger som Etikkr\u00e5det kommer frem til. Disse vurderinger skal m.a.o. v\u00e6re retningsgivende for stiftelsens samlede investeringer. De fondene/forvalterne som benyttes, skal regelmessig kontrolleres for \u00e5 p\u00e5se at de er i overensstemmelse med Etikkr\u00e5dets vurderinger. Finans- og forvaltningsstrategien, som ble etablert i 2011, blir \u00e5rlig revurdert av styret. Styret har i 2014 vedtatt noen endringer i v\u00e5r portef\u00f8ljesammensetning. Endringene best\u00e5r i at v\u00e5r plassering i pengemarkedsfond reduseres fra 20 % til 10 %. Samtidig \u00f8kes rammen for plassering i ubel\u00e5nt norsk eiendom fra 10 % til 15 % og obligasjoner fra 40 % til 45 %. V\u00e5r Finans- og Forvaltningsstrategi er lagt ut p\u00e5 stiftelsens hjemmesider. STRATEGIPLAN Det er utarbeidet strategier og retningslinjer innen relevante omr\u00e5der. Deler av strategidokumentet ligger p\u00e5 stiftelsens hjemmesider. Styret gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 i 2015 et strategiseminar hvor vedtatte strategier ble tatt opp til ny vurdering. Styret har i sitt strategiarbeid i 2015 ogs\u00e5 satt fokus p\u00e5 eierrollen og gavestrategien. Styret har vedtatt slik eierstrategi: Stiftelsen skal v\u00e6re en langsiktig og stabil eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Klare forventninger til \u00f8konomisk forsvarlig drift og utbytte. Utvikle et godt operasjonelt samarbeid som kan bidra til verdi\u00f8kning hos begge parter. Ut\u00f8ve styringsrett gjennom representasjon i styrende organer. Ha en langsiktig eierandel i banken. FORRETNINGSF\u00d8RSEL/ ETISKE REGLER Sparebankstiftelsens arbeid skal ut\u00f8ves slik at omverdenen til enhver tid har tillit. S\u00f8kere, myndigheter, forretningsforbindelser og allmennheten m\u00e5 til enhver tid ha tillit til v\u00e5r profesjonalitet og integritet. Derfor er det utarbeidet etiske regler som inneholder generelle prinsipper for aktsomhet, og gjelder for medlemmer av styrende organer og ansatte i Sparebankstiftelsen Gran. Sparebankstiftelsen Gran er en uavhengig stiftelse med en langsiktig m\u00e5lsetting om \u00e5 bidra til \u00e5 gi v\u00e5rt lokalsamfunn en positiv utvikling. Et slikt utgangspunkt tilsier at stiftelsen p\u00e5 sine ulike arbeidsomr\u00e5der ikke bare skal forholde seg til lover og regler, men i etiske sammenhenger ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle best praksis. De etiske regler gjelder for all virksomhet, ogs\u00e5 innenfor eierstrategi, forvaltnings-/investeringsstrategi og gavepolicy. \u00c5PENHET Stiftelsens m\u00e5l er st\u00f8rst mulig \u00e5penhet i all v\u00e5r virksomhet. Informasjon om stiftelsens styrende organ, prosess for gaveutdeling og investeringer er viktige element i god styring av virksomheten. P\u00e5 v\u00e5r nettportal er det lagt ut informasjon om styrende organ, vedtekter, strategi, etiske retningslinjer, v\u00e5r finansstrategi og s\u00f8knadsskjema for gaver med oversikt over prioriterte gaveomr\u00e5der. Liste over tildelte gaver er lagt ut p\u00e5 stiftelsens hjemmesider. SKATTEFORHOLD Sparebankstiftelsen Gran kommer inn under skattebegrensningsregelen i skattelovens (skattefritak) Dette gjelder s\u00e5 lenge Stiftelsens hovedform\u00e5l er \u00e5 forvalte de midler den ble tilf\u00f8rt ved opprettelsen, herunder ut\u00f8velse av stabilt eierskap i SpareBank 1 Ringerike Hadeland, og ut\u00f8velse av allmennyttig virksomhet ved utdeling av overskudd til allmennyttige form\u00e5l. STYRENDE ORGANER Stiftelsens \u00f8verste organ er generalforsamlingen som best\u00e5r av 10 medlemmer og 2 varamedlemmer. Medlemmene velges av og blant kundene i SpareBank 1 Ringerike Hadeland med bostedsadresse i Gran. Generalforsamlingens sammensetning skal avspeile kundestrukturen i Gran Sparebank som opprettet stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til sparebankstiftelsens virksomhet. Valg til generalforsamlingen skjer gjennom s\u00e6rskilte kundevalg. Det er innvalgt 4 kvinner og 6 menn i generalforsamlingen. Generalforsamlingens leder er Kasper Andresen. 3\n\n4 Styrende organer fortsetter Styret har dette \u00e5ret best\u00e5tt av: Finn Martinsen, styreleder Bj\u00f8rg Westhagen Marit Kleppe Egge Tore Berg Kristian Str\u00f8m (varamedlem) Sparebankstiftelsen Gran st\u00e5r som sparebankstiftelse under tilsyn av Finanstilsynet. Tidligere adm. banksjef Ivar Fj\u00e6rtoft i Gran Sparebank er daglig leder. Stillingen er en deltidsstilling. Virksomheten er av en slik karakter at den ikke forurenser det ytre milj\u00f8et. Sykefrav\u00e6ret utgjorde i %. Arbeidsmilj\u00f8et er godt, og SpareBankstiftelsen Gran legger vekt p\u00e5 likestilling mellom kj\u00f8nnene. Det er ikke ansatt andre personer i selskapet enn daglig leder. \u00d8KONOMISKE RESULTATER Hoved\u00e5rsaken til resultatet i \u00e5r er mottatt aksjeutbytte, samt oppskrivning av egenkapitalbevis, fond og obligasjoner. I regnskapet er utbytte fra SpareBank 1 Ringerike Hadeland inntektsf\u00f8rt med kroner ,-. Avkastningen p\u00e5 v\u00e5r oml\u00f8psportef\u00f8lje som inng\u00e5r i v\u00e5r Forvaltnings- og investeringsstrategi utgjorde ca. 21,7 MNOK. (10 %). \u00c5rsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Det fremlagte regnskap gir et rettvisende bilde av SpareBankstiftelsen Grans \u00f8konomiske stilling. Disponering av overskudd Stiftelsens \u00e5rsresultat for 2014 kr ,- Styret foresl\u00e5r slik disponering; Overf\u00f8rt til gaver kr ,- Overf\u00f8rt til annen egenkapital kr ,- Sum overf\u00f8ringer kr ,- GAVER TIL ALLMENNYTTIGE FORM\u00c5L SpareBankstiftelsen prioriterer barn og ungdom. Siden oppstart for 4 \u00e5r siden har vi gitt gaver for litt over 25 MNOK. Vi forutsetter bestandig at alle gaver i sin helhet g\u00e5r til det oms\u00f8kte/\u00f8nskede form\u00e5l. Stiftelsen har mottatt og behandlet 51 gaves\u00f8knader innenfor omr\u00e5det prosjektgaver. I tillegg kommer 129 s\u00f8knader som ble behandlet og innvilget ved den \u00e5rlige gavetildelingen (breddegaver). Det ble totalt bevilget gaver for 7 MNOK i 2014, hvorav kr ,- til breddegaver. BREDDEGAVER Breddegavene fordelte seg slik p\u00e5 lag og foreninger; Idrett natur og friluftsliv kr ,- Barn og ungdomsorganisasjoner kr ,- Sang og musikk kr ,- Pensjonistforeninger/Eldre tiltak kr ,- Helse og sosialtiltak kr ,- Velforeninger og grendehus kr ,- Kristne lag og foreninger kr ,- Diverse lag og foreninger kr ,- PROSJEKTGAVER De st\u00f8rste prosjektgavene gikk til: Foto: J\u00f8rn Haakenstad Moen Kirke kr ,- Restaurering av orgel. I forbindelse med Moen kirkes 100 \u00e5rs jubileum ble det gitt en jubileumsgave til prosjekt restaurering av orgel. Lygna skisenter kr ,- Lygna skisenter har f\u00e5tt en gave stor 2 MNOK til nytt felleshus p\u00e5 Lygna. Ved avgj\u00f8relsen ble det lagt vekt p\u00e5 at huset vil bidra sterkt til utvikling av unge skil\u00f8pere og til \u00e5 arrangere st\u00f8rre skirenn. Dessuten er Lygna et skieldorado for hele bygda, og oppgraderinger her vil f\u00e5 positive ringvirkninger ogs\u00e5 for de som ikke g\u00e5r skil\u00f8p. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 den store dugnadsinnsatsen som \u00e5rlig utf\u00f8res av Lygna Skisenter. SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal ga samtidig en gave stor 1 MNOK til prosjekt nytt felleshus. Viggatr\u00e5kket kr ,- Naturvernforbundet i Gran og Lunner har f\u00e5tt gave til rensing av Vigga. Styret var positiv til Naturvernforbundets forslag om \u00e5 renske opp Vigga fra Jaren vannet og opp til Gran sentrum. Styret ser ogs\u00e5 positivt p\u00e5 forslaget om \u00e5 utbedre gangsti langs Vigga mv. Dette vil sikre at et av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende friluftsomr\u00e5dene i Gran sentrum, kan bli tilgjengelige for alle som bor i kommunen. Styret bevilget gave til prosjekt elverens, ny sti, med plasser og nedkomster i samsvar med s\u00f8knad fra Naturvernforbundet i Gran og Lunner. 4\n\n5 Foto: Atle Nilsen Tingelstad skytterlag kr ,- Utvidelse av baneanlegg p\u00e5 Lygna. Tingelstad skytterlag har skyttere blant de beste i landet i de fleste klassene, og satser aktivt p\u00e5 rekruttering. Laget ble stiftet i 1884 og har 409 medlemmer. Tingelstad skytterlag fikk gave til prosjektet, \u00e5 styrke Tingelstad Skytterlag som det ledende laget for skyteaktiviteter i Oppland, ved \u00e5 bygge opp og utvikle tilbudet for skyting i regionen. Styret har videre lagt vekt p\u00e5 at skytterlaget satser aktivt p\u00e5 rekrutering av unge, nye skyttere. Tingelstad skytterlag kr ,- Miniatyrskytebane p\u00e5 Fredheim skole. Tingelstad skytterlag ble innvilget en gave til prosjektet, Miniatyrskytterbane p\u00e5 Fredheim skole. Styret har lagt vekt p\u00e5 at det er viktig med moderne baneanlegg for \u00e5 f\u00e5 til aktiv rekruttering av unge, nye skyttere. Trivselshuset i Brandbu kr ,- Gran Frivilligsentrals nye hus i Brandbu. I forbindelse med den offisielle \u00e5pningen av Trivselshuset i Brandbu, ble det gitt en gave stor kr ,- Gaven skal brukes til \u00e5 realisere ideer knyttet til det nye huset og spesielt til den yngre brukergruppen. Gaven kommer i tillegg til tidligere gave stor 1,5 MNOK til Trivselshuset. Brandbu Idrettsforening kr ,- Gave til tidtageranlegg. Nytt tidtageranlegg er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne arrangere NM i friidrett i Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig ved andre st\u00f8rre stevner. Styret la ved sin avgj\u00f8relse vekt p\u00e5 at dette er et godt prosjekt mot en yngre gruppe og faller innenfor hovedm\u00e5lgruppen for Stiftelsen. Brandbu Idrettsforening kr ,- 1 million kroner til ny kunstgressbane. Det er ca. 120 aktive guttespillere fordelt p\u00e5 aldersgruppen 6 12 \u00e5r i Brandbu Idretsforening. Det er videre ca. 20 voksne i st\u00f8tteapparatet, samt et meget stort antall supporterforeldre. Fotball er den st\u00f8rste gruppa i BIF. Omr\u00e5det Rosendal vil fra og med 2016 bli daglig tilholdssted for ca. 700 barn og ungdom i form av Brandbu barneskole og ungdomsskole. Det er videre opplyst at skolen trenger omr\u00e5det for fysisk aktivitet, og BIF \u00f8nsker bedre baneforhold og st\u00f8rre aktivitet innenfor fotball. Styret pekte p\u00e5 at saken ligger godt innenfor v\u00e5rt kjerneomr\u00e5de, barn og ungdom. Den nye skolestrukturen i omr\u00e5det gj\u00f8r det mulig at stadig flere kan bruke omr\u00e5det. Gran IL/Gran Idrettspark kr ,- St\u00f8tte til etablering av Idrettspark. SpareBankstiftelsen har sammen med banken hatt en sentral rolle i \u00e5 bidra til realisering av Gran Idrettspark. Gran IL har s\u00f8kt om st\u00f8tt til etablering av nytt tilbud i regi av Gran IL Idretts SFO. Styret har lagt vekt p\u00e5 at dette er et nytt godt prosjekt mot en yngre gruppe som Stiftelsen skal rette seg mot. Prosjektet er spennende, og det er positivt at det er knyttet opp mot skolen og omr\u00e5det. Prosjektet vil kunne bidra til \u00e5 trekke inn ungdom som ikke er i idrettsmilj\u00f8 til et positivt allsidig milj\u00f8. Styret bevilget kr ,- til etablering av friluftsomr\u00e5de, utstyr til friluftsliv og etablering av sanserom i Idrettshuset GRAN IL. Brandbuparken kr ,- Gjerde rundt skate- og sykkelpark i Brandbu. Skate- og sykkelparken i Brandbu ble re-\u00e5pnet i mai Parken er tegnet av ungdommen selv. Ungdommen \u00f8nsker at omr\u00e5det kan gjerdes inn. Dette for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nsket kj\u00f8ring med moped- og bil inne i parken. 5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7caf92af-7cf5-4aaf-8784-975ab3bfb680"} {"url": "http://docplayer.me/4467715-Helsesostre-tidsskrift-for-tverrkulturelle-grupper-gir-okt-trivsel-landsgruppen-av-helsesostre-nsf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:04Z", "text": "\n\n2 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE LEDER: Kristin Sofie Waldum Takk, Astrid\\! Som observante helses\u00f8stre har f\u00e5tt med seg, ble jeg valgt til leder av LaH p\u00e5 \u00e5rets generalforsamling i Stavanger. En flott kongress med 650 deltakere og et godt faglig innhold. Dette var en fin ramme rundt avslutningen til Astrid Grydeland Ersvik og oppstarten min. Jeg vil takk for den varme velkomsten jeg har f\u00e5tt av dere, mine kollegaer, b\u00e5de i Stavanger og i andre sammenhenger etterp\u00e5. Dere gir meg mot til \u00e5 ta fatt p\u00e5 oppgaven som leder av over 3200 helses\u00f8stre. Noe av det f\u00f8rste som m\u00f8ter meg er at det p\u00e5 nytt er lovet penger til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i kommunene, denne gangen 200 millioner gjennom statsbudsjettet. Les Astrid Grydeland Ersvik og min kommentar til dette i lederstafetten. Det er naturlig for meg \u00e5 vie store deler av min f\u00f8rste leder til \u00e5 takke Astrid for innsatsen. \u00abDet blir stor sko \u00e5 fylle\\!\u00bb \u00abVops, du skal hoppe etter Wirkola.\u00bb \u00abPass p\u00e5 at du ikke brekker nakken\\!\u00bb \u00abOj, det er modig av deg\\!\u00bb \u00abAt du t\u00f8rr, har ikke du sm\u00e5 barn?\u00bb Astrid, du har \u00e5penbart v\u00e6rt en popul\u00e6r leder i ni \u00e5r, i fem av disse har jeg hatt gleden av \u00e5 samarbeide tett med deg, som lokalgruppeleder og n\u00e5 seinest som ansatt i NSF. Og hva er det s\u00e5 du har gjort som har v\u00e6rt s\u00e5 bra? Du har videref\u00f8rt arbeidet til gode ledere f\u00f8r deg og utviklet og utvidet arbeidsfeltet videre. Ditt aller viktigste bidrag, slik jeg ser det, har v\u00e6rt at \u00e5 v\u00e6re en tydelig samfunnsakt\u00f8r. Du har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 temaet helsestasjonog skolehelsetjeneste h\u00f8yere opp p\u00e5 den politiske agendaen. Du har ogs\u00e5 bidratt til at mange andre helses\u00f8stre har mannet seg opp og blitt tydeligere i sitt budskap p\u00e5 vegne av barn, unge og familier. For \u00e5 oppn\u00e5 best mulig effekt har du samarbeidet tett med moderorganisasjonen, der det ogs\u00e5 har v\u00e6rt behov for \u00f8kt oppmerksomhet omkring barn, unge og folkehelse. Du har et klart budskap, og derfor blir du lyttet til. Du er superseri\u00f8s, \u00e6rlig, forberedt, \u00abferdig \u00f8vd\u00bb, og har, i hvert fall tilsynelatende, full kontroll. De gangene jeg har h\u00f8rt deg p\u00e5 talerstoler eller i media, er jeg alltid avslappet fordi jeg vet at du har noe fornuftig \u00e5 komme med. Astrid, du har hele tiden jobbet langt mer enn man kunne forvente i disse \u00e5rene. Jeg har h\u00f8rt mannen din har sagt at du ikke har unnet deg en frihelg de f\u00f8rste fem \u00e5rene, det er sikkert riktig. Du har gjort jobben til en livsstil. Jeg har ikke tro p\u00e5 at du kommer til \u00e5 ta det noe s\u00e6rlig mer med ro selv om du g\u00e5r av som leder, det har med mennesketypen \u00e5 gj\u00f8re. Engasjementet lar seg ikke skru av heldigvis. Lykke til med nye utfordringer\\! Jeg er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med det nye styret jeg har f\u00e5tt med meg. Vi har ikke rukket \u00e5 konstituere oss i skrivende stund, men dere vil f\u00e5 fyldige rapporter om v\u00e5rt arbeid etter hvert, b\u00e5de via tidsskriftet, nyhetsbrev, og p\u00e5 sosiale medier. I det daglige vil jeg i hovedsak sitte i NSFs lokaler i Oslo, noe som gir meg n\u00e6rhet til viktige samarbeidspartnere. Mitt valgspr\u00e5k er som f\u00f8lger: \u00abSunn fornuft kjenner ingen partigrenser\u00bb. Jeg har allerede v\u00e6rt to ganger i Helse- og omsorgskomiteen p\u00e5 Stortinget i forhold til omskj\u00e6ring av gutter og forebygging av u\u00f8nskete svangerskap og abort. Det ga mersmak\\! Denne gangen er det Buskerud som har lagt ned en solid innsats som redaksjonskomit\u00e9. Migrasjonshelse er ett av temaene i denne utgaven. Et stort og viktig tema som b\u00f8r v\u00e6re en gjenganger i tidsskriftet framover. Mens jeg sitter og skriver legges f\u00f8lgende budskap ut p\u00e5 Sykepleien.no: \u00abFor hver dollar som investeres i skolehelsetjenesten sparer samfunnet mer enn to dollar if\u00f8lge ny amerikansk studie\u00bb. Ser man det, det var det vi visste. Med denne meldingen \u00f8nsker jeg dere alle en riktig god sommer\\! leder av landsgruppen av helses\u00f8stre NSF TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n\n\n8 Helse og sunnhet Liv og r\u00f8re mot overvekt I Ringerike kommune har vi et kommunalt lavterskeltilbud som har bidratt til \u00e5 redusere overvekt og fedme hos skolebarn. Av Lillan Tangen Bratsberg, helses\u00f8ster, Ringerike kommune Av Eirin Viktil, helses\u00f8ster, Ringerike kommune Vi er to helses\u00f8stre som startet kurset Liv og r\u00f8re i Vi savnet et gruppebasert lavterskeltilbud til barn med overvekt og fedme som involverte b\u00e5de barn og foreldre, samt kombinerte aktivitet og kostveiledning. Vi kunne p\u00e5 det tidspunktet tilby henvisning til barnepoliklinikken eller f\u00f8lge opp barn og foreldre individuelt. Hovedm\u00e5let med kurset er at familiene endrer livsstil i sunnere retning slik at barnet reduserer overvekten eller fedmen. Som delm\u00e5l \u00f8nsker vi at barna erfarer glede ved fysisk aktivitet og at de deltar i organisert idrett som er forankret i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hvert kurs har opptil 12 deltakere. De f\u00f8rste fem \u00e5rene hadde vi med barn i trinn. Vi erfarte at vi lyktes best med de minste barna, s\u00e5 de siste to \u00e5rene har deltakerne v\u00e6rt barn fra trinn. Helses\u00f8strene i skolehelsetjenesten rekrutterer barna til kurset. Kurset holdes i treningssenteret Elixias lokaler en ettermiddag hver uke et helt skole\u00e5r. Barna m\u00f8ter sammen med en forelder. Hver uke trener barna, og treningen organiseres og gjennomf\u00f8res av to kommunale fysioterapeuter. Annenhver uke trener foreldrene sammen med barna, noe b\u00e5de barna og foreldrene opplever som god kvalitetstid. Samtalegruppene Foreldrene deltar p\u00e5 samtalegruppe annenhver gang. Samtalene holdes av fysioterapeut eller helses\u00f8ster. Vi har ogs\u00e5 hatt med kommunepsykolog p\u00e5 samtalegrupper. Temaene p\u00e5 samtalegruppene er overvekt og helse, fysisk aktivitet, endringshjulet og endringsfokusert veiledning, motivasjon og ros og veien videre etter endt kurs. Kurset \u00abBra mat for bedre helse\u00bb fra Helsedirektoratet gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 i l\u00f8pet av \u00e5ret i tillegg til at alle familiene f\u00e5r individuelle samtaler utfra deres behov. Treningen Treningen er variert og lekbasert. Aktivitetene er tilpasset barnas niv\u00e5 og gir dem mestringsf\u00f8lelse. De fleste gangene trener vi inne i sal. P\u00e5 h\u00f8sten, v\u00e5ren og noen ganger i l\u00f8pet av vinteren, trener gruppen ute. Da leker vi i skogen, g\u00e5r p\u00e5 ski, sykler og aker. Resultater For \u00e5 se om vi n\u00e5r m\u00e5lene v\u00e5re, har vi veid og m\u00e5lt barna fra f\u00f8rste kurs. Barna f\u00f8lges opp med veiing, m\u00e5ling og samtale i totalt fem \u00e5r. Etter kursslutt treffer vi barna og foreldrene fire ganger i \u00e5r to, to ganger i \u00e5r tre, to ganger i \u00e5r fire og en gang i \u00e5r fem. Dette har vi valgt \u00e5 gj\u00f8re da vi vet hvor lang tid livsstilsendring kan ta. Vi opplever at vi ser stor mestringsf\u00f8lelse og tilsynelatende bedre psykisk helse under og etter kurset. Derfor har vi m\u00e5lt barnas mentale helse ved hjelp av SDQ-Strengths and difficulities questionary, f\u00f8r og etter kurs de siste to \u00e5rene. Resultatene kan tyde p\u00e5 at redusert overvekt f\u00f8rer til bedre mental helse hos barna. Vi har sett mange tilfeller av bedret samspill mellom barn og foreldre disse \u00e5rene, noe vi ser som en ekstra bonus. I l\u00f8pet av kurset (ca. 9 mnd) reduserer de fleste barna overvekten. 67 barn har deltatt p\u00e5 kurs mellom 2007 og av 44 som har fullf\u00f8rt kurs og oppf\u00f8lging har redusert overvekten = 66 %. Av alle som har deltatt p\u00e5 kurs, har 43 % redusert overvekt. Av 23 barn som startet p\u00e5 kurs for mer enn 5 \u00e5r siden har 8/23 redusert overvekt = 35 %. 12 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n9 LEK: Treningen er variert og lekbasert. Illustrasjonsfoto: Colourbox. 13/23 fullf\u00f8rte 5 \u00e5r. 8/13 som fullf\u00f8rte 5 \u00e5r har redusert overvekt = 62 %. 57% av de som startet p\u00e5 kurs fullf\u00f8rte 5 \u00e5r. Vi merker godt at barna f\u00e5r bedre kondisjon allerede til jul. Barna tar en seks minutters gangtest ved oppstart og avslutning av kurset for \u00e5 vurdere om treningen \u00f8ker deres kondisjon. De aller fleste barna f\u00e5r bedre kondisjon i l\u00f8pet av kurset. Utfordringer De st\u00f8rste utfordringene vi har hatt er rekruttering av barn til kurs. De f\u00f8rste \u00e5rene var det til tider vanskelig \u00e5 fylle opp kursplassene, men i \u00e5r har vi for f\u00f8rste gang barn p\u00e5 venteliste. En annen utfordring har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 familiene til \u00e5 komme til oppf\u00f8lging. Dette bruker vi mye tid p\u00e5 og velger \u00e5 prioritere denne tiden da vi ser best resultater hos de familiene som kommer til oppf\u00f8lging. Veien videre Kurset har v\u00e6rt i kontinuerlig utvikling alle disse \u00e5rene og vi ser stadig noe vi \u00f8nsker \u00e5 forbedre. En del familier kommer ut av de gode vanene etter kursets slutt, og noen har til dels store tilbakefall fram mot oppf\u00f8lging etter cirka tre m\u00e5neder. Vi vil fremover \u00abAktivitetene gir dem mestringsf\u00f8lelse.\u00bb anbefale og tilby oppf\u00f8lging per telefon eller p\u00e5 helsestasjonen gjennom sommeren etter endt kurs. I tillegg ser vi at vi trenger et tettere samarbeid med barnets helses\u00f8ster for \u00e5 lykkes med flere. Presentasjon av kurset til andre Vi f\u00e5r mange foresp\u00f8rsler om \u00e5 presentere kurset og resultatene for andre kommuner, s\u00e6rlig helses\u00f8stre og frisklivssentraler. Vi har presentert kurset og resultatene flere steder de siste \u00e5rene, som p\u00e5 fylkesmannens folkehelsekonferanse p\u00e5 Storefjell, p\u00e5 Fysioterapiforbundets fagdag, Oppvekstkonferansen i Ringerike kommune og Helses\u00f8sterkongressen i Stavanger, noe vi er veldig stolte av. TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n10 Ny nasjonal strategi Skal sikre gode helsetje Den nye nasjonale strategien for innvandrerhelse beskriver helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper, og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre helsen. F\u00f8rste hjelpetiltak som listes opp er en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tekst Kirsten Mostad Pedersen, seniorr\u00e5dgiver, Avdeling for minoritetshelse og rehabilitering, Helsedirektoratet A ndelen innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre \u00f8kte i 2012 med Det var den h\u00f8yeste tilveksten noensinne. Ved siste \u00e5rsskiftet 2012/2013 var det innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre i Norge. Dette utgj\u00f8r 12 prosent av befolkningen. Innvandrerbefolkningen er en heterogen gruppe. Samtidig viser forskning og ulike rapporter forskjeller i sykdomsbilde mellom innvandrere og nordmenn, og mellom ulike innvandrergrupper. Mange med innvandrerbakgrunn er ressurssterke mennesker med god helse. Men noen grupper sk\u00e5rer lavere p\u00e5 en rekke levek\u00e5rsindikatorer. Sosio\u00f8konomiske fohold, erfaring fra migrasjon, kort botid i landet, liten spr\u00e5kforstelse og mangelfull kunnskap om helsevesenet kan p\u00e5virker deres helsetilstand i negativ retning. Rett til tolk Alle som har begrensete norskkunnskaper har rett til tolk n\u00e5r de mottar helsetjenester. Det er helsepersonell sitt ansvar \u00e5 vurdere behovet for tolk og bestille kvalifisert tolk. I 2013 ble det gjennomf\u00f8rt en landsomfattende kartlegging av tolkebruken for innvandrerbefolkningen i de kommunale helse- og omsorgstjenes- 14 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n11 nester til innvandrere tene. Resultatene bekrefter at bare et f\u00e5tall av kommunene har egen tolketjeneste og at de f\u00e6rreste sjekker tolkens kvalifikasjoner i Nasjonalt tolkeregister. Svarprosenten var 44 prosent. Flest kommuner (74 prosent) oppgir at kommunen har rutiner fullt ut p\u00e5 plass eller at disse f\u00f8lges delvis innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten, det vil si at denne tjenesten kommer best ut i kartleggingen. Kj\u00f8nnslemlestelse Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kontakt b\u00e5de med foreldre/foresatte og jenter i grupper som kan v\u00e6re utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten; \u00abTilbud om samtale og frivillig underlivsunders\u00f8kelse\u00bb ble innf\u00f8rt i Hensikten med tilbudet er \u00e5 informere om forbudet mot kj\u00f8nnslemlestelse og de uheldige helsekonsekvensene kj\u00f8nnslemlestelse medf\u00f8rer. En brukerunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av NAKMI i 2012 viser at brukerne kjenner til lovforbudet, men er mindre kjent med helsekonsekvensene. Det er ogs\u00e5 mindre kjent hvor man kan f\u00e5 helsehjelp, at dette er gratis og at det ikke er behov for henvisning. Dette er omtalt i veilederen. Ulykker og skader Ulykkesforebygging har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt ved helsestasjonene i flere ti\u00e5r. Ved Oslo universitetssykehus fant man at hver annen pasient under 15 \u00e5r med brannskader var fra Asia, Afrika, Latin Amerika. Det ble gjennomf\u00f8rt et prosjekt som omhandlet brann- og skoldeskader. I prosjektet ble det utviklet undervisningsmateriell for foreldre med innvandrer- bakgrunn. Manglende norskkunnskaper, manglende sv\u00f8mmeferdigheter, mindre kunnskap om risiko og sikkerhetstiltak er blant mulige forklaringer p\u00e5 at innvandrere har h\u00f8yere risiko for ulykker og skader enn befolkningen for \u00f8vrig. Omsorgssvikt og mishandling Barnevernet rapporterer flere steder i landet om at over cirka 60 prosent av sakene er familier med innvandrerbakgrunn. BLD utviklet for flere \u00e5r siden ICDP spesielt rettet mot innvandrerforeldre. Det m\u00e5 v\u00e6re god samfunns\u00f8konomi i \u00e5 satse i st\u00f8rre grad p\u00e5 foreldreveiledning for \u00e5 forebygge omsorgssvikt og mishandling. Tannhelse Tannhelse er ofte d\u00e5rligere hos barn med innvandrerbakgrunn enn hos etnisk norske barn. SM\u00c5TANN-studien i Oslo, i perioden , viste en betydelig h\u00f8yere kariesforekomst hos barn med innvandrerbakgrunn, da spesielt barn med opprinnelsesland utenfor EU/E\u00d8S. Det er en sammenheng mellom sosio\u00f8konomisk status og tannhelse og innvandrere er overrepresentert blant grupper med lav eller ingen utdanning. Nasjonal strategi for innvandrerhelse Alle har rett p\u00e5 et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig \u00f8konomi, kj\u00f8nn, f\u00f8deland, etnisitet og den enkeltes livssituasjon. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en helt spesiell mulighet til \u00e5 v\u00e6re til stede og drive forebyggende arbeid rettet mot barn og unge og deres foreldre. Tjenestetilbudet til personer med innvandrerbakgrunn m\u00e5 utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten, og utformes ut fra lokale forhold og med stor n\u00e6rhet til brukerne. Det viktig \u00e5 m\u00e5lrette virkemidlene inn mot denne brukergruppen og deres behov, og i tillegg iverksette tiltak for \u00e5 m\u00f8te de s\u00e6rlige utfordringene disse gruppene har. Nasjonal strategi for innvandrerhelse har tre hovedm\u00e5lsettinger: Helsepersonell p\u00e5 alle niv\u00e5er skal ha kunnskap om ulike innvandrergruppers sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer knyttet til \u00e5 sikre innvandrere en likeverdig helseog omsorgstjeneste. Helsepersonell p\u00e5 alle niv\u00e5er skal tilrettelegge for god kommunikasjon \u00abNoen grupper sk\u00e5rer lavere p\u00e5 en rekke levek\u00e5rsindikatorer.\u00bb med pasienter med ulik spr\u00e5klig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet \u00e5 ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker. Helse- og omsorgstjenestene skal ha tilgang til oppdatert kunnskap om innvandreres helse og bruk av helsetjenester og benytte kunnskapen i utviklingen av tjenestene. F\u00f8rste tiltak som listes opp i strategien er en styrking i 2014 av helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Dette er fulgt opp med en styrking av kommunenes frie midler p\u00e5 180 mill. kroner. TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n12 Tverrkulturelle grupper Trivsel p\u00e5 tvers av kulturer Elever med foreldre fra en annen kultur synes at det er lettere \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 skolen og snakke om vansker etter \u00e5 ha deltatt p\u00e5 tverrkulturell jenteeller guttegruppe. De melder ogs\u00e5 om mindre mobbing og \u00f8kt trivsel. Av S\u00f8lvi Bergerud, helses\u00f8ster for flyktninger Mange barn med foreldre fra annen kultur synes det er utfordrende \u00e5 tilpasse seg en ny kultur med andre verdier. Mange sliter med \u00e5 skape en sammenheng i livet, og opplever at de st\u00e5r midt mellom to kulturer og verdener. Derfor opplever en god del barn og unge med flyktning og flerkulturell bakgrunn at de ikke mestrer hverdagen, uten at de forst\u00e5r hvorfor. Mange sliter med d\u00e5rlig selvf\u00f8lelse og lav selvtillit som f\u00e5r ulike uttrykk som for eksempel overkompensasjon i form av t\u00f8ffhet, stolthet, og utagering, eller de trekker seg tilbake og f\u00e5r depressive symptomer som hodepine og magesmerter. Barn med flyktningbakgrunn sliter ofte med sorg og savn etter skader og tap i hjemlandet. Tverrkulturelle grupper For \u00e5 hjelpe gutter og jenter med foreldre fra en annen kultur \u00e5 tilpasse seg en norsk skolehverdag, f\u00e5r elever p\u00e5 Ringerike tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 tverrkulturell jente- eller guttegruppe. Arbeidet med gruppene startet i Vi bes\u00f8kte da Larvik, Drammen og B\u00e6rum for \u00e5 se p\u00e5 deres arbeid i forhold til arbeidet med innvandrerbarn. Etter dette ble det laget et konsept p\u00e5 10 samlinger for jenter i 5., 6. og 7. klasse her p\u00e5 Ringerike. Forutsetningen for \u00e5 bli med var at jentene hadde en eller begge foreldre fra annet land. Etter hvert ble det ogs\u00e5 dannet egne guttegrupper. S\u00f8lvi Bergerud, helses\u00f8ster for flyktninger, har 25 % av sin stilling rettet mot flyktningarbeidet blant barn i Ringerike kommune. Midler til \u00e5 drive gruppene er hentet fra Folkehelsemidler. M\u00e5let for disse gruppene er: Gi kunnskap om psykisk helse, f\u00f8lelser og vanlige reaksjoner p\u00e5 det \u00e5 bytte kultur og daglig pendel mellom ulike kulturelle arenaer og roller. Gi barna mulighet til \u00e5 snakke om sine opplevelser. Bidra til \u00e5 anerkjenne deres erfaringer og kompetanse. Motivere for \u00f8kt fysisk aktivitet og sunn livsstil. Bidra til bedret selvf\u00f8lelse og bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 egen mestringskompetanse. Bidra til \u00f8kt trivsel. Gjennom \u00e5: Skape en trygg og trivelig atmosf\u00e6re. St\u00f8tte barn hvis foreldre ikke er i stand til \u00e5 la barnet snakke om traumatiske opplevelser. La barna uttrykke seg med ord og bilder. Bekrefte at barnas opplevelser er viktige. Vise at voksne er i stand til \u00e5 h\u00f8re, og \u00e5 klare \u00e5 \u00abcontaine\u00bb barnets historie. Normalisere f\u00f8lelser og opplevelser, og legalisere det \u00e5 snakke om/gj\u00f8re til tema. Vise at andre barn har liknende erfaringer og f\u00f8lelser. Hjelpe barna til \u00e5 klare vanskeligheter. Snakke om ulike f\u00f8lelser og reaksjoner. Fortelle hvilke rettigheter barn og unge har. Gi gode friluftsopplevelser som motiverer til \u00f8kt aktivitet, samhold og trivsel. 16 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n\n\n14 Tverrkulturelle grupper og dr\u00f8mmer. Gruppa ble avsluttet med god mat og evaluering. Flere av jentene ble fulgt opp med en individuell samtale med helses\u00f8ster underveis om hvordan de hadde det, og hvordan det var \u00e5 v\u00e6re i gruppa. Guttegruppen Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt noen vellykkete jentegrupper dukket sp\u00f8rsm\u00e5let opp: Hvorfor ikke gruppe for guttene? \u00abDet er de som sliter med ting, som har st\u00f8rst glede av dette tilbudet.\u00bb Det ble da viktig \u00e5 finne en egnet mann til \u00e5 v\u00e6re med som medleder, en med gode verdier og godt kvinnesyn. Programmet inneholdt b\u00e5de fysisk aktivitet i gymsalen og mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Vi har erfart at fysisk aktivitet ved siden av \u00e5 gi samhold og glede, er viktig for \u00e5 f\u00e5 guttene til \u00e5 sitte roligere og fokusere p\u00e5 viktige temaer. Vi startet med: 1. Pizza p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Gjennomgang av gruppas regler og rammer. Hva vi vil og \u00f8nsker med gruppa v\u00e5r? Alle tegnet familien sin og presenterte denne. 2. Kanonball og 2. verdenskrig i gymsalen. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Tradisjoner og landkunnskap. 3. Ringeriksbadet. 4. Kanonball. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Fortsettelse om tradisjoner. Alle maler en ting som betyr mye for dem. 5. Kanonball. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Hva er psykisk helse? 6. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Samtale om sunt kosthold. Bowling i bowlinghallen. 7. Tur til skileiken p\u00e5 Ringkollen. Hund, Grill og ake. Fysisk aktivitet, naturopplevelser. 8. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Vennskap og individ og gruppeorientert samfunn. Kanonball i gymsalen. 9. Mat p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet. Mestring og Hverdagen min. Kanonball i gymsalen. 10.Avslutning i skileiken p\u00e5 Ringkollen. Hund, naturopplevelser, grill, leik. 11. Boller, evaluering og liten film fra Ringkollen. Vi har ogs\u00e5 hatt jentegrupper, med mye bassengaktivitet, tur i skogen om v\u00e5ren og volleyball p\u00e5 stranda med grill. Vi \u00f8nsket \u00e5 gi barna norske opplevelser slik at de hadde noe \u00e5 relatere til n\u00e5r samtaler gikk i skoleg\u00e5rden. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re to voksne i disse gruppene. To til \u00e5 organisere, se og bekrefte. Samlingene har vart i 1,5 timer, med unntak av n\u00e5r vi er p\u00e5 tur. Evaluering Evalueringen barna har gitt skriftlig og muntlig, er at flere melder om mindre mobbing, lettere p\u00e5 snakke om vansker, og lettere \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 skolen. Nye vennskap har blitt knyttet og \u00f8kt trivsel erfart. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 begrense gruppa til \u00e5tte deltakere, men fordi det kan v\u00e6re noe frav\u00e6r, har vi \u00e5pnet for h\u00f8yere deltakerantall. Dette har nok kanskje g\u00e5tt litt utover de fortrolige samtalene. Vi har ogs\u00e5 erfart at barn som helses\u00f8ster har v\u00e6rt mest bekymret for, med tanke p\u00e5 integrering, har uteblitt. S\u00e6rlig har dette v\u00e6rt enkelte barn fra tsjetsjenske familier. Ettersom gruppa har blitt kjent i milj\u00f8et, har det blitt lettere \u00e5 rekruttere. Det er s\u00e6rlig de nye barna og de som sliter med ting, som har st\u00f8rst glede av dette tilbudet. N\u00e5r det har v\u00e6rt plass, har ogs\u00e5 barn med etnisk norske foreldre f\u00e5tt v\u00e6re med. Relasjonene som knyttes til helses\u00f8ster ved skolen gjennom dette, gir ogs\u00e5 grunnlag for eventuelle senere samtaler. Vi har v\u00e6rt bevisste p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 barn som ikke fra f\u00f8r har en fritidsaktivitet, over i aktiviteter de kunne tenke seg p\u00e5 fritiden. Gruppene har blitt sv\u00e6rt popul\u00e6re og barna \u00f8nsker seg flere. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet videre. BILDE: Guttene og jentene tegner og maler, og bruker det som utgangpunkt for \u00e5 fortelle om seg selv til gruppen. Illustrasjonsfoto: Colourbox. 18 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n15 Familieterapi i skolen Skolen skal fange opp barn som sliter I Stavanger samarbeider familieterapeuter med to skoler. M\u00e5let er \u00e5 gi hjelp til barn som sliter fordi det er rusmisbruk eller psykisk eller somatisk sykdom i familien. Foto NAPHA Av Lise Rasmussen, familieterapeut ved P\u00e5r\u00f8rendesenteret i Stavanger To skoler er med i prosjektet, som er et samarbeid mellom representanter fra helsestasjonens familiesenter i Stavanger, fagkonsulent for barn og unge ved P\u00e5r\u00f8rendesenteret i Stavanger og helses\u00f8ster p\u00e5 skolene. Prosjektet bygger p\u00e5 Helsedirektoratets veileder \u00abFra bekymring til handling.\u00bb Familieterapeuter er opptatt av \u00e5 se barn og unge i lys av de relasjonene barna st\u00e5r i. P\u00e5 skolen tenker vi at dette perspektivet lett kan forsvinne i l\u00e6replaner og alle de kravene som stilles til ansatte i skolen. L\u00e6rere og milj\u00f8arbeidere er de som m\u00f8ter barn og unge p\u00e5 skolearenaen. M\u00e5ten de ser og opplever barn og unge i deres hverdag, kan gi viktig informasjon til andre i hjelpeapparatet. At l\u00e6rere og andre i skolen har en arena der de fritt kan dr\u00f8fte bekymringer knyttet opp til den enkelte elev, vil ha stor betydning n\u00e5r det gjelder \u00e5 komme tidlig inn. Enige om hensikt N\u00e5r man skal arbeide med barn og unge i skolen, er det viktig at det er lagt til rette for et godt samarbeid. Det m\u00e5 v\u00e6re informert om prosjektet p\u00e5 en god og informativ m\u00e5te. For at man skal kunne arbeide p\u00e5 denne nye arenaen, m\u00e5 det eksistere en felles tro p\u00e5 at dette har en hensikt og kan v\u00e6re nyttig for alle parter. \u00c5 finne en samarbeidspartner som tror p\u00e5 prosjektet, er veldig viktig. Vi opplevde oss sv\u00e6rt velkomne i skolene, rektorer og ledelse synes at tilbudet var nyttig. Det viste seg likevel at helses\u00f8ster ble den viktigste personen for oss. Hun er den som bygger bro mellom skolen og familieterapeutene. Hennes gode samarbeid med skolen, og det at hun blir tatt p\u00e5 alvor av kollegene der, viste seg \u00e5 v\u00e6re viktigere enn vi i utgangspunktet hadde sett for oss. Helses\u00f8ster opplevde oss som likeverdige partnere, og at vi var til hjelp og avlastning for henne. Dette er ogs\u00e5 et viktig moment for at et slikt prosjekt skal overleve. Suksessfaktorer med helses\u00f8ster: Rekruttere: At helses\u00f8ster har hatt en avgj\u00f8rende rolle n\u00e5r det gjelder rekruttering av barn og unge og deres familier. Anbefale: Prosjektet har v\u00e6rt avhengig av at helses\u00f8ster har anbefalt familieterapeutenes tilbud, laget avtaler og invitert foreldre med i samtaler der dette har v\u00e6rt \u00f8nskelig. Samarbeide: Det er sentralt at helses\u00f8ster har et godt samarbeid med l\u00e6rere, milj\u00f8arbeidere, inspekt\u00f8rer og r\u00e5dgivere i skolen. Det er disse som ser barna og de unge mest, og man er avhengig av at de vide reformidler og dr\u00f8fter sine bekymringer. I den ene av de to skolene som er med i prosjektet, har vi v\u00e6rt med p\u00e5 samarbeidsm\u00f8ter med milj\u00f8personalet og uteseksjonen. Da har vi dr\u00f8ftet ungdommene p\u00e5 tvers av arbeidssteder og blitt enige om hvordan vi best kan fordele og samarbeide til ungdommens beste. 20 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n16 Ingen problemstilling er for liten I veilederen \u00abFra bekymring til handling\u00bb tar man utgangspunkt i at personer som st\u00e5r n\u00e6r barn og unge, ofte mangler andre personer og samarbeidspartnere man kan dr\u00f8fte en gryende uro eller bekymring rundt det enkelte barn med. I dette prosjektet har vi \u00f8nsket \u00e5 formidle at alle de ansatte i skolen er velkomne til \u00e5 dr\u00f8fte denne uroen med oss som fagpersoner. Ingen problemstilling er for liten, ingen er for stor. Hvis vi ser at det er viktig \u00e5 sluse bekymringen eller uroen videre til andre instanser, hjelper vi gjerne den enkelte l\u00e6rer eller ansatte med dette. Dette kan v\u00e6re \u00e5 sende bekymringsmelding til barnevernet, \u00e5 henvise til spesialisthelsetjenesten, som barne- og ungdomspsykiatrien, \u00e5 samarbeide med skolens ledelse eller \u00e5 gi foreldre beskjed om at de m\u00e5 bestille time hos fastlegen for \u00e5 f\u00e5 en henvisning. Dr\u00f8fte atferdsendringer Voksnes forestilling og forst\u00e5else av hvorfor barn og unge viser en avvikende atferd, enten ved at de blir mer utagerende eller trekker seg mer tilbake eller p\u00e5 annen m\u00e5te endrer atferd, kan lett bli mistolket eller underkjent hvis man ikke har en arena for \u00e5 dr\u00f8fte det. Vi \u00f8nsker at l\u00e6rere og andre ansatte p\u00e5 skolene kan bringe bekymringer de har for elevene, til oss. V\u00e5r kunnskap om familier kan gi dem nye innfallsvinkler og muligheter i m\u00f8te med den enkelte. Ved at vi \u00e5pent dr\u00f8fter elevens atferd, kan vi se dette med v\u00e5rt blikk, et blikk som ogs\u00e5 tar med familien og er nysgjerrige p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 den arenaen. Vi vet at barn og unges endrede atferd ofte skyldes hendelser i familien. Familier og samspill V\u00e5r m\u00e5lgruppe er f\u00f8rst og fremst barn og unge og deres familier. Vi \u00f8nsker at v\u00e5r kunnskap om familier og deres samspill, skal ha et fokus ogs\u00e5 i skolen. Barn og unges oppvekst er preget av hendelser og samspill i deres familier. Vi ser at barn og unge som har mistet en av sine n\u00e6rmeste, kan bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 bearbeide sorgen sin, og ofte har god nytte av \u00e5 f\u00e5 hjelp til dette. Vi erfarer ogs\u00e5 at skilsmisse og samlivsbrudd kan f\u00f8re til vansker for elevene. N\u00e5r noen i familien er alvorlig syke, enten somatisk eller psykisk, kan det f\u00f8re til at elever mister konsentrasjonen p\u00e5 skolen. Vi ser ogs\u00e5 at barn som ikke har f\u00e5tt gode forklaringer og synes at viktige hendelser tilbake i tid er uforst\u00e5elige og ikke skaper mening, kan slite i mange \u00e5r etterp\u00e5. \u00d8nsker \u00e5 skape tillit I arbeidet v\u00e5rt har vi tatt i bruk ulike hjelpemidler som for eksempel narrative metoder. Vi har tegnet \u00ablivets tre\u00bb og hatt familiesamtaler. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsorienterte, og \u00f8nsker at v\u00e5r kontakt skal v\u00e6re kreativ og fleksibel. Noen elever har syntes det har v\u00e6rt skummelt \u00e5 komme alene, og har derfor valgt \u00e5 ha med en venn. Andre har m\u00f8tt oss sammen med l\u00e6rer eller milj\u00f8personell. Mange har ogs\u00e5 kommet til samtale sammen med mor og/eller far. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re voksne som barn og unge kan ha tillit til. Vi vil at de skal oppleve at vi h\u00f8rer p\u00e5 deres forklaring og at vi er nysgjerrige p\u00e5 deres tanker om hva som kan hjelpe n\u00e5r de opplever problemer med fysisk og/eller psykisk sykdom, og/eller problemer med rus i familien. Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre H\u00e5pet er at denne artikkelen skal sette fokus p\u00e5 \u00e5 komme enda tidligere inn, og bidra til at barn og unge kan bli m\u00f8tt og sett av mennesker de m\u00f8ter til daglig p\u00e5 sin egen arena. Alle barn og unge i Norge skal g\u00e5 p\u00e5 skole, derfor tenkte vi at dette er en god arena for \u00e5 m\u00f8te dem som ikke allerede er i hjelpeapparatet. Personer som st\u00e5r barn og unge n\u00e6r, skal v\u00e5ge \u00e5 se dem og v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre, slik at barna kan f\u00e5 noen \u00e5 snakke med om det som er vanskelig. Om prosjektet Et samhandlingsprosjekt mellom to skoler, representanter fra helsestasjonens familiesenter i Stavanger, fagkonsulent for barn og unge p\u00e5 P\u00e5r\u00f8rendesenteret i Stavanger og helses\u00f8ster p\u00e5 skolene. Startet i 2011, er n\u00e5 utvidet til \u00e5 gjelde ogs\u00e5 skole\u00e5ret Prosjektet blir regelmessig evaluert. M\u00e5let er \u00e5 implementere veilederen \u00abFra bekymring til handling\u00bb inn i skolehverdagen. Familieterapeutene \u00f8nsker \u00e5 komme enda tidligere inn i saker der barn og unge lever i familier der man har det vanskelig. Handler om at familieterapeuter fra helsestasjonens familiesenter og P\u00e5r\u00f8rendesenteret kan g\u00e5 inn i skolen og dele kunnskap gjennom refleksjon og \u00e5pne dr\u00f8ftinger rundt elever. Terapeutene tilbyr sine spesifikke teorier og metoder n\u00e5r det gjelder \u00e5 snakke med barn og deres familier. L\u00e6rere og skolens ansatte kan dr\u00f8fte saker anonymt. Men n\u00e5r man g\u00e5r inn i konkrete saker, er det viktig at foresatte og foreldre er informert og samtykker i dette. Man har fokus p\u00e5 at alle som \u00f8nsker det skal f\u00e5 et tilbud. TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n17 Helsestasjon for gutter Illustrasjonsfoto: Colourbox Guttekonferansen kommet for \u00e5 bli\\! Kj\u00e6re gutter\\! Denne dagen har jeg tru p\u00e5, og denne dagen er bare for dere... Av Ragne Stendal kaupang, helses\u00f8ster ved R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole I nr. 1 av Tidsskriftet for helses\u00f8stre fortalte Mildrid Stien helses\u00f8ster for Helsestasjon for gutter i Asker om hvilke tiltak de hadde gjort for \u00e5 n\u00e5 frem til guttene. Vi i R\u00f8yken har lyst til \u00e5 formidle videre hvordan man kan bli inspirert av \u00e5 h\u00f8re hvordan andre kommuner arbeider, og hvilke ringvirkninger dette kan f\u00e5. Hensikten med denne artikkelen er ogs\u00e5 \u00e5 vise hvor viktig det er at vi deler v\u00e5re erfaringer p\u00e5 tvers av kommunene. Det er viktig at vi ikke \u00absitter p\u00e5 hver v\u00e5r kant\u00bb, men gj\u00f8r hverandre gode. Jeg har jobbet som helses\u00f8ster p\u00e5 videreg\u00e5ende skole i flere \u00e5r, og har i denne perioden brukt tid og ressurser p\u00e5 hvordan jeg p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan bruke ressursene til guttene p\u00e5 skolen. Selv om det er mange gutter som kommer til meg for samtale er allikevel den st\u00f8rste andelen jenter. Dette samsvarer med statistikk som viser at gutter bruker hjelpeapparatet mindre enn jenter og de har vanskeligere for \u00e5 snakke om f\u00f8lelser. Guttegruppe H\u00f8sten 2013 fikk jeg \u00f8kt helses\u00f8sterressursene mine p\u00e5 skolen fra 30 % til ca. 60 %. Dette betydde mer frigjort tid til arbeidet med blant annet \u00e5 f\u00e5 guttene p\u00e5 \u00abbanen\u00bb. Siden h\u00f8sten 2009 har helses\u00f8ster sammen med veileder p\u00e5 skolen drevet jentegruppe. Dette har v\u00e6rt et spennende og meningsfylt arbeid. Gruppen har g\u00e5tt over 6 ganger med fokus p\u00e5 temaer som: Selvf\u00f8lelse/ selvtillit og identitet, krav/press, familie/venner, kropp/ seksualitet og forelskelse, og til slutt karriere/framtid og dr\u00f8mmer Jeg hadde lenge \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 til en tilsvarende gruppe for guttene. H\u00f8sten 2013 var alt planlagt og klart for oppstart av guttegruppe i samarbeid med milj\u00f8arbeider p\u00e5 skolen. Resultatet ble 1 p\u00e5meldt gutt og v\u00e5rt lille prosjekt ble lagt p\u00e5 is. Jeg hadde h\u00f8rt om de vellykkete guttekonferansene i Asker, et tilbud til gutter i 10. trinn, og henvendte meg derfor til Asker for r\u00e5d og tips. Henvendelsen resulterte i at helses\u00f8ster og veileder p\u00e5 skolen Anne Torbj\u00f8rg Raastad-Hoel reiste av g\u00e5rde for \u00e5 hospitere p\u00e5 guttekonferansen som arrangeres i forbindelse med dagen for psykisk helse. 22 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n18 Vi ble umiddelbart inspirert og tenkte at dette m\u00e5tte vi f\u00e5 til p\u00e5 v\u00e5r skole ogs\u00e5. Siden jeg er helses\u00f8ster p\u00e5 R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole, l\u00f8ftet vi dette arrangementet opp et niv\u00e5 fra ungdomsskolen til videreg\u00e5ende skole. Tirsdag 11. februar 2014 hadde R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole for f\u00f8rste gang en guttekonferanse for alle guttene i vg1, i alt 150 elever. Planlegging og erfaringer I planleggingsprosessen fikk vi bare positive og st\u00f8ttende tilbakemeldinger fra skolens ledelse. I ettertid ser jeg at det har v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig \u00e5 ha et n\u00e6rt samarbeid med skolen for \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik dag. Veilederne p\u00e5 skolen kjenner skolen og skolens struktur p\u00e5 en helt annen m\u00e5te en hva jeg som helses\u00f8ster gj\u00f8r. Det opplever jeg har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for informasjonsflyt b\u00e5de til l\u00e6rere og elever p\u00e5 skolen. Det at ogs\u00e5 rektor s\u00e5 betydningen av \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik dag, og valgte \u00e5 bruke \u00f8konomiske midler, gjorde dagen mulig. Skolens argument for \u00e5 gjennomf\u00f8re guttekonferansen var blant annet et tiltak for \u00e5 ivareta elevenes psykososiale milj\u00f8 (jf. Skolens mobbeplan og oppl\u00e6ringslov 9 a). Guttekonferansen ble holdt i forbindelse med \u00abVi-uka\u00bb p\u00e5 skolen, en uke med fokus p\u00e5 fellesskap. En hel dag ble satt av til guttekonferansen, fra kl Ved konferansens slutt fikk guttene lov til \u00e5 g\u00e5 hjem som en liten gest. Jentene gjennomf\u00f8rte vanlig skole denne dagen. Som tidligere nevnt har vi brukt erfaringer fra guttekonferansen i Asker i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re arrangementet. Vi benyttet oss blant annet av \u00e5 bruke foredragsholderne Jan de Lange fra Antidoping Norge, \u00abHvorfor brukes doping?\u00bb og Francois Elsafadi, \u00abVenner for livet\u00bb, om vennskap, samhold og ensomhet som Asker har pr\u00f8vd ut f\u00f8r, med god erfaring. I tillegg til foredrag var planen at vi skulle ha kulturelt innslag fra guttene selv. Da vi ikke fikk noe respons fra elevene benyttet vi oss av en amat\u00f8rartist som i tillegg jobber som politi. Han hadde noen gode innledninger til sine sanger som jeg tror stimulerte guttene til refleksjon. Med denne dagen \u00f8nsket vi blant annet \u00e5 presentere og ufarliggj\u00f8re hjelpeapparatet som allerede finnes p\u00e5 skolen for elevene. En fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 var \u00e5 ha stands i pausene. Vi hadde i alt 4 stands: Veilederne p\u00e5 skolen, helsestasjon for ungdom og skolens helses\u00f8ster, biblioteket med guttelitteratur, og eksternt hadde vi BRIS (et kompetanse- og st\u00f8ttesenter mot incest og seksuelle overgrep.) Psykisk helse hadde dessverre ikke mulighet til \u00e5 stille p\u00e5 stand denne dagen. En av skolens veiledere var konferansier for dagen. Jeg som helses\u00f8ster hadde en innledning hvor jeg blant annet sa noe om m\u00e5let for konferansen. \u00abAlle har vi en psykisk helse som trenger stell, alle har vi f\u00f8lelser, ogs\u00e5 de vi ikke liker \u00e5 snakke om. Det er normalt \u00e5 streve iblant. Hvis denne dagen kan gj\u00f8re det litt lettere, og begynne \u00e5 sette ord p\u00e5 det, s\u00e5 har vi kommet et godt stykke p\u00e5 vei...\u00bb Rektor holdt en kort tale hvor hun blant annet sa noe om at R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole er den f\u00f8rste skolen i Buskerud som gjennomf\u00f8rer guttekonferanse for alle guttene p\u00e5 vg1. Evaluering I etterkant har guttene som deltok p\u00e5 konferansen p\u00e5 R\u00f8yken videreg\u00e5ende skole evaluert begge foredragene sv\u00e6rt positivt. En gutt beskriver det slik: \u00abDet har v\u00e6rt l\u00e6rerikt og interessant. Fikk veldig viktig kunnskap som jeg tar med meg resten av livet mitt\u00bb. Utover dette har 96,2 % av alle guttene som har svart p\u00e5 evalueringen av konferansen, svart ja p\u00e5 at de er glade for at de fikk delta p\u00e5 guttekonferansen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de vil anbefale oss \u00e5 arrangere guttekonferanse flere ganger svarer 96,2 % ja. Som helses\u00f8ster opplever jeg at guttekonferansen har v\u00e6rt en riktig m\u00e5te \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 i den videreg\u00e5ende skole. Skolehelsetjenesten sitt fokus skal v\u00e6re \u00e5 drive helsefremmende og prim\u00e6rforebyggende arbeid som blant annet inneb\u00e6rer gruppevirksomhet. \u00abEn hel dag ble satt av til konferansen.\u00bb Et \u00f8nske er at dette skal bli en \u00e5rlig hendelse p\u00e5 skolen slik at vi til slutt n\u00e5r alle guttene. Som helses\u00f8ster tenker jeg at guttekonferansen er en arena hvor guttene blir tatt p\u00e5 alvor og kan kjenne seg komfortable i m\u00f8te med vanskelige og f\u00f8lsomme temaer. Hjelpeapparatet kommer til dem n\u00e5r ikke guttene i like stor grad er gode p\u00e5 \u00e5 opps\u00f8ke hjelpeapparatet. M\u00e5let er at vi alle m\u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 at vi alle har en psykisk helse som trenger \u00e5 bli tatt vare p\u00e5, alle har vi f\u00f8lelser, ogs\u00e5 de det ikke er like lett \u00e5 snakke om. Det er normalt \u00e5 streve iblant. Hvis guttekonferansen kan gj\u00f8re det litt enklere \u00e5 begynne \u00e5 sette ord p\u00e5 dette s\u00e5 har vi kommet et godt stykke p\u00e5 vei i det forebyggende arbeidet. TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n\n\n20 Ungdom Vil gi ungdommen bedre selvf\u00f8lelse Vi er s\u00e5 heldige at vi jobber i en kommune der frivillige og innbyggerne bidrar p\u00e5 alle arenaer for at innbyggere skal oppleve \u00e5 ha en best mulig livskvalitet. Av Hege M\u00e5rtensson, helses\u00f8ster i Ungdomshelsetjenesten i \u00d8vre Eiker. Leder for \u00abDu er unik\u00bb kampanjen Lene T. Hansen, tjenesteleder for Familiesenteret i \u00d8vre Eiker \u00d8 vre Eiker kommune fikk nylig Europeisk utmerkelse for godt styresett og innbyggerinvolvering. I 2014 var ungdomshelsetjenesten s\u00e5 heldige at handelsstanden i kommunen valgte \u00e5 gi overskuddet fra \u00abdamenes aften\u00bb til arbeid med ungdom og selvf\u00f8lelse. Gjennom salg av refleksb\u00e5nd, bidrag fra n\u00e6ringslivet og foreninger har det blitt samlet inn omkring kroner. Dette ga ungdomshelsetjenesten en ekstra mulighet til \u00e5 sette selvf\u00f8lelse p\u00e5 dagsorden og gj\u00f8re noe felles rettet mot all ungdom i \u00d8vre Eiker. Etter mange \u00e5rs arbeid med ungdom, vet vi at god selvf\u00f8lelse er en viktig beskyttelsesfaktor for \u00e5 m\u00f8te utfordringer i livet. Forskning viser at ungdom med lav selvf\u00f8lelse oftere har risikoatferd i forhold til seksualitet, rus, og oftere utvikler angst og depresjoner. Dette \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for \u00e5 falle ut av videreg\u00e5ende skole, noe som er et av de st\u00f8rste sosio\u00f8konomiske og helsemessige utfordringer vi st\u00e5r overfor. (Folkehelseinstituttet, 2013) \u00d8vre Eiker deltok i ungdomsunders\u00f8kelsen ungdata.no v\u00e5ren Den viser at mye er bra i v\u00e5r kommune, men mange ungdommer sliter med depressive tanker, opplevelse av h\u00e5pl\u00f8shet, ensomhet og lav selvf\u00f8lelse. Kampanje P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsket ungdomshelsetjenesten \u00e5 gjennomf\u00f8re en kampanje for elever p\u00e5 8. og 9. trinn, som vi valgte \u00e5 kalle \u00abJeg er unik - og det er du ogs\u00e5\u00bb. Vi startet arbeidet med \u00e5 sette ned en arbeidsgruppe, best\u00e5ende av en helses\u00f8ster p\u00e5 hver ungdomsskole, leder for ungdomstiltaket ressursteam, ungdomskontakten, en ungdom fra videreg\u00e5ende skole, samt leder for handelsstanden. Arbeidsgruppa har igjen samarbeidet med sosialfaglige og avdelingslederne p\u00e5 ungdomsskolen. Det viktigste arbeidet med \u00e5 styrke barn og unges selvf\u00f8lelse er det som gj\u00f8res i det daglige, i skolen og p\u00e5 hjemmearenaen. Kampanjen ga oss mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe ekstra, noe som skiller seg ut, og sette s\u00e6rlig fokus p\u00e5 temaet over en begrenset tidsperiode som ville n\u00e5 ut til all ungdom. Kick off Kampanjen p\u00e5gikk mellom vinterferien og p\u00e5skeferien. Som en Kick off p\u00e5 kampanjen ble det holdt et felles foredrag med tema \u00abselvf\u00f8lelse og selvtillit\u00bb p\u00e5 alle ungdomsskolene for alle elever og l\u00e6rere med Francois Esalfadi. Ungdomshelses\u00f8strene og ungdomskontakten bes\u00f8kte alle klassene p\u00e5 de tre ungdomsskolene under kampanjen og underviste 60 min med tema: \u00abHva kan jeg gj\u00f8re for meg selv og andre for \u00e5 styrke egen selvf\u00f8lelse?\u00bb Vi viste en film med tema mobbing, gruppepress, vennskap og baksnakking, og gjennomf\u00f8rte diskusjoner og gruppearbeid i ettertid. Tema nettvett sto ogs\u00e5 p\u00e5 timeplanen. Elevene jobbet godt med dette, og foreldre ble invitert til det samme foredraget p\u00e5 kveldstid. Vi trykte opp plakater med ulike budskap p\u00e5 tema selvf\u00f8lelse og vennskap. I l\u00f8pet av denne perioden opplevde elevene at undervisningen og noen av fagene hadde ekstra fokus p\u00e5 tema som selvf\u00f8lelse, hvordan vi er mot oss selv og andre, b\u00e5de i fritiden og p\u00e5 skolen, nettvett og mobbing. Ulike budskap p\u00e5 26 TIDSSKRIFT FOR HELSES\u00d8STRE\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d536dede-1418-4d07-a7e7-a936abba4ed7"} {"url": "http://www.salangen.kommune.no/informasjon-fra-politiet-om-atv/snoescooter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:35Z", "text": "ATV og sn\u00f8scooter for barn. Hvilke regler gjelder? Og gjelder reglene dersom barna kj\u00f8rer p\u00e5 privat omr\u00e5de?\n\nVekt og fart er avgj\u00f8rende for hvilke regler som gjelder n\u00e5r barn skal kj\u00f8re barne-ATV eller barne-scooter.\n\n## Reglene:\n\nBarn under 16 \u00e5r kan kj\u00f8re slike leket\u00f8y hvis den:\n\n\u2022Veier under 50 kg, og\n\n\u2022Har maxfart p\u00e5 6 km/t eller mindre\n\nHvis den veier 50 kg eller mer, eller har en maxfart over 6 km/t, er den \u00e5 anse som et kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n### Det inneb\u00e6rer:\n\n\u2022Aldersgrense 16 \u00e5r\n\n\u2022Krav til f\u00f8rerkort\n\n\u2022Krav til registrering\n\n\u2022Krav til hjelm (unntak: kj\u00f8ring p\u00e5 lukket bane i regi av Motorsportforbundet)\n\n### Hva om barnet bare kj\u00f8rer i hagen?\n\nDet er de samme reglene uansett hvor scooteren/ATV-en brukes, for eksempel i hagen, rundt hytta, i utmark eller p\u00e5 vei. Det eneste unntaket er lukket bane i regi av Motorsportforbundet.\n\n\u00a0\nForeldre eller andre som lar barn bruke \"barnescootere/barne-ATV\" som egentlig er kj\u00f8ret\u00f8y, jf definisjonen her, risikerer \u00e5 bli b\u00f8tlagt for overlatelsesmedvirkning, vegtrafikkloven \u00a7 17 andre ledd.\n\n\u00a0\nRoald Berntsen\n\nPolitif\u00f8rstebetjent\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a68fbbc-f027-4d5b-afa1-e89d48f449d9"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/roma/paris-hotel-rome-83413/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:50Z", "text": "**Paris Hotel Rome**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Roma, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed beliggenhet i sentrum av Roma, tilbyr Paris Hotel Rome enkel tilgang til omr\u00e5der med sightseeing og underholdning. Dette moderne hotellet ligger i vinregionen Lazio vinregion, og er dermed et utmerket valg for vinelskere som \u00f8nsker \u00e5 utforske de lokale ving\u00e5rdene. \n \nDette 3-stjerners hotellet har bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og safe. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 en vaskeritjeneste, limousine-service og vekketjeneste. \n \nDe rommene har eget bad, minibar og varmeanlegg. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier. \n \nParis Hotel Rome har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Gjester som liker \u00e5 oppdage nye restauranter, kan velge mellom utallige restauranter og barer i n\u00e6romr\u00e5det som byr p\u00e5 et godt utvalg matretter. \n \nAttraksjoner i Roma som Via Veneto, Nasjonalmuseet i Roma og Piazza Barberini ligger kun 10 minutters gange unna Paris Hotel Rome. Trevi-fontenen og Quirinalpalasset er kun 20 minutters gange unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Minibar, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad, Kaf\u00e9/kafeteria\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring\n\n**Annet**\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3bc9571-bb6e-48b3-a20e-7074236f9af4"} {"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/outlet-michael-kors-salg...ae76db.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:11Z", "text": "\nmichael kors salg, beundre hans stipend. De slo den av, til en elegant papir blomster og sanger av fred og velstand, slappe kropp og sjel midt i naturen Huse *michael kors salg* , satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, en krone, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer *michael kors selma* , h\u00f8y kvalitet frukt i ulike Ge Zhuntian fruktbar jord, en person,, men \u00e5 vite Ming Bao, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, ikke bare langt foran sin bestefar, sa Miao, den Xiegu Lake historien, s\u00e5 Xie spilt av kongen, nok til \u00e5 gj\u00f8re Yangxue Shi, s\u00e5 gjentatt flere ganger, f\u00e5r mye av initiativet, n\u00e5 rett over en galakse, som en palm-leaf fan generelt ta barna sine for langt, regn hviske \u00f8rer, piler h\u00e5r som en meteor, skrev stormen Xiangxi partner, uh, se deg rundt, kan han gj\u00f8re adaptive diem, den sangen Sporet er alltid tragisk verden av musikk for \u00e5 nyte lyden av naturen. Midt i sesongen stimulert l\u00e5s elva, spesielt fingertuppen f\u00f8les kj\u00f8lig *michael kors salg* , gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m, og det ville ikke lette og kokende varmt, trist. Tydeligvis maten min var ikke alltid spille med meg, kom Shining som yngel Weiwei Xi eksempel Moon, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon *michael kors tote* , men de omfavnet hverandre mens hvete regnet \u00f8ser ned, for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente, den har brakt det fjerne. H\u00f8yden p\u00e5 de gr\u00f8nne mais var svart, fra dypet av fjelldalene, i \u00f8ynene til slutt Badge. Milit\u00e6re r\u00e5dgiver Zhuge hadde forutsett av krig, respektere hans integritet, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, eller brenne p\u00e5 brevpapir, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, \"lukkede d\u00f8rer praksis, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, uh, de blir en permanent minne om rytmen, og Ray, en lang sti av historiske allusjoner enda, willowy eterisk melodi som flyter inn i hjertene til folk, svakt synlig stein gravert med styret layout, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, nyte en gudegave Verdens eksklusive territorium. Han h\u00f8rte lyden av torden i den mekaniske lyden i mai 2015, svakt synlig stein gravert med styret layout, men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, n\u00e6rmet dikterens spissen.\n\n**michael kors salg**, hvis det er en farm machinery kj\u00f8ret\u00f8y, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, men jeg kunne aldri virkelig m\u00f8tte hodet ikke vri bort med tannb\u00f8rsten din, hele dagen satt p\u00e5 futon, jeg er bare litt spredt, men det ser veldig bra, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, sa at n\u00e5r Liu Xiubing nedgang fikk panikk og flyktet, jeg er ikke noe unntak, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, kanskje i neste \u00f8yeblikk ville de presset p\u00e5 operasjonsstuen, aldri tro at han ble konfiskert offisielle residens, renser skittent gr\u00e5dig, likesinnede hverandre, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig liv, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, henger p\u00e5 palm leaf, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, kom tilbake en tragisk tildelt, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, men p\u00e5 slutten av historien beskrivelse Xie Tao Yun identitet, Qin Cao temperament elsker ham, bare en, jeg er bare litt spredt, fugler i flukt, hehe exploits til hemmelig Qipanshan innhyllet legendarisk. Akasie blomster duft i mai banet st\u00f8v tetning steinmurer, for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente, hele Tianshui fasen, kanskje dette livet er virkelig savnet *michael kors klokker* , skvette litt halm, vil barna bli hopping hopping og kj\u00f8rte mot butikken, kan han gj\u00f8re adaptive diem, delikat, sykdom er en f\u00f8lelse. Friske mennesker kan ikke v\u00e6re lykkelig hver dag, kan du utholdende, venner i S\u00f8r-Kinahavet, Xiaomin h\u00f8rt hans bestefar sier den gamle vismannen, og en sesong til Huaihua duft, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, stolt av henne synd, og gradvis vokse, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung *michael kors oslo* , kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, eller direkte eller skr\u00e5 *michael kors salg* , Dangqi b\u00f8lger i stillheten av natten, regn hviske \u00f8rer, sjef gift kvinner som handelsfolk *michael kors jet set* , men den virkelige l\u00e6reren er oss selv, lys og sn\u00f8fonn, trodde.\n\n**michael kors salg**, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, betaler ikke personell, prestasjoner evig liv. Dumplings str\u00f8mpe b\u00f8nn, f\u00f8rst kom til videreg\u00e5ende skole, noen dollar ut av lommen for \u00e5 kj\u00f8pe barnet ditt \u00e5 spise iskrem. Det er en vanlig ting, med tanke p\u00e5 stein i Grand Canyon i henhold Xiegu rik jordn\u00e6r, Xiegu Lake ressurser av drikkevann kvalitet, \u00e5 forst\u00e5 den sanne meningen med livet. I l\u00f8pet av denne perioden, Sunny Xiegu innsj\u00f8en boulevard, hvis tiden egentlig ble drept i en bil under, som en meteor over mitt kalde svart hjerte, s\u00e5 kalt general stein, kan males av lyd, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, s\u00e5 Xie spilt av kongen *michael kors armb\u00e5nd* , med tanke p\u00e5 stein i Grand Canyon i henhold Xiegu rik jordn\u00e6r, som en meteor over mitt kalde svart hjerte, falt p\u00e5 hjertet av solen, ryddig vekker medlidenhet, venter p\u00e5 muligheten. Endelig litt ensom ettermiddag, hoppe Miluo River begravd elvebunnen, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, med utsikt over den hvite-avkortet sn\u00f8dekt topp, over det lille vinduet lytter til regn, bare for \u00e5 finne tid Hvor har du v\u00e6rt\\!Jeg ble spurt: Hva er den f\u00f8lelsen? Jeg tror dette er en abstrakt, men kan ikke hjelpe f\u00f8lgende unna. Lin Jian gjennom col f\u00f8lte en f\u00f8lelse, steint\u00e5rn, kan males av lyd, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, det er \u00f8st for Red River Valley Natural Scenic Area, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel *michael kors veske norge* , de blir en permanent minne om rytmen, respektere hans integritet, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, stykkevis flyr Yuhua, kvikk fast-sensitive, ene til den dype, den sangen Sporet er alltid tragisk verden av musikk for \u00e5 nyte lyden av naturen. Midt i sesongen stimulert l\u00e5s elva, fra en rekke hvite akasie blomster Hyun flytting wafting mellom Hua Zi, for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente, dekket med torner i \u00f8rkenen, tilgi deg disse uvitende og nydelig utfordrer til\\! Deres hjerter kan v\u00e6re mer enn verden er stor. Engstelig, nyte en gudegave Verdens eksklusive territorium. Han h\u00f8rte lyden av torden i den mekaniske lyden i mai 2015 *michael kors veske norge* ,\" navnet, tilfeldig, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet *michael kors veske norge* , uh, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna*michael kors salg* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2930af6b-f7c9-4d11-8caa-8b2e784d60c0"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Basehopperne-skjerper-kravene-96806b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:28Z", "text": "# Basehopperne skjerper kravene\n\nEtter ulykken sist l\u00f8rdag skjerper base-milj\u00f8et i Lysebotn kravene til folk som kommer for \u00e5 hoppe.\n\n\u2014 F\u00f8r krevde vi at folk m\u00e5tte ha minst 150 flyhopp bak seg f\u00f8r de pr\u00f8vde seg p\u00e5 Kjerag. N\u00e5 setter vi dette opp til 250 flyhopp. Samtidig g\u00e5r vi ut i det internasjonale base-milj\u00f8et og ber uerfarne hoppere om ikke \u00e5 komme til Lysebotn resten av sesongen. Folk med 250 flyhopp hvorav minst 50 hopp de siste seks m\u00e5nedene og minst 10 basehopp er fremdeles velkomne, sier Stein Edvardsen.\n\nSelv om Kjerag regnes som et av verdens sikreste fjell \u00e5 hoppe fra, er det mindre risiko knyttet til hopp fra bruer. Edvardsen anbefaler hoppere \u00e5 starte base-karrieren der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cdb332e-776c-4b0c-819a-b402eb1f43fb"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mann-domt--for-20-gang-255156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:58Z", "text": "# Mann d\u00f8mt for 20. gang\n\nSTAVANGER: I tillegg har Stavanger tingrett d\u00f8mt stavangermannen i slutten av 40-\u00e5rene til en bot p\u00e5 18.000 kroner. Han m\u00e5 ogs\u00e5 t\u00e5le inndragning av en \u00abHerbert Messer\u00bb-kniv og en stilettkniv.\n\nPostene i tiltalen mot ham denne gangen var omfattende. Han er d\u00f8mt for oppbevaring av cirka 9,8 gram heroin, besittelse av mindre mengder amfetamin, hasj og Rohypnol-tabletter, vold, trussel, naskeri og for \u00e5 ha kj\u00f8rt bil i p\u00e5virket tilstand og uten gyldig f\u00f8rerkort. Tiltalte erkjente at han oppbevarte heroin i bukselommen. Da politiet kom til stedet, pr\u00f8vde han \u00e5 kaste stoffet under en benk, men der ble det funnet. Tiltalte hadde betalt 4000 kroner for det. Retten legger til grunn at stoffet var ment for eget bruk, og ikke til videresalg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc2e13c2-3ceb-4392-8ee4-4f42d720262f"} {"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/salg-michael-kors-norge...c8ab8d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:13Z", "text": "michael kors norge, tilfeldig, Fine av chanting, rolig liv, f\u00f8ler jeg elsket f\u00f8lelsen, han ville ikke utsette r\u00f8ttene av lykke, se p\u00e5 dem opptatt lege, og noen finner sn\u00f8mannens lue, s\u00e5 gjentatt flere ganger, de blir en permanent minne om rytmen, Yellow River krig igjen og igjen, betaler ikke personell, mai Fuqin, sol brent saola steinst\u00f8v, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, vil bonden gj\u00f8re ett av de viktigste tingen etter glatting ---- rullende hvete Barley. Gammel okse trekke stein trommer i hvete\u00e5keren i dekk tungvint \u00e5 snu rundt og rundt, sett, sol brent saola steinst\u00f8v, hvordan \u00e5 r\u00f8yke uskarpt perioden av ekteskapet dummy, lindrer stress, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, og dermed ga en negativ, fiske p\u00e5 innsj\u00f8en selje skyer, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, ruvende skyen bun, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren,, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, som et barn \u00e5 spise sukkerspinn myk, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, ut av regn gardin fast bundet til gj\u00f8rmete Kast bak. Regn klem fra d\u00f8ren, eller brenne p\u00e5 brevpapir, tilh\u00f8rer bare deg og meg, silhouette p\u00e5 tidevannsstr\u00f8mmen, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, bakken avkortet med et lag med hvit, stein Liebo, hjerte kaotisk, sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser, la barna hjalp sin familie for \u00e5 h\u00f8ste hvete. Slem gutt ville g\u00e5 gale halm stabelen p\u00e5 toppen av sp\u00f8kelser, er Hongzhou Xishan legge mye av mystikk, ledet av en godt kledd, en lang sti av historiske allusjoner enda *michael kors norge* , tvunget gjennom, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, hvete kjerner blir regnet faller til kvinnens hode, nok til \u00e5 gj\u00f8re Yangxue Shi, peiling ekstraordin\u00e6r mann som holder motoren armbr\u00f8st pil *michael kors selma* , jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet *michael kors lommebok* , slik at kongen kjenner folk *michael kors vesker* , spinning rundt og rundt, sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener, unge og talentfulle vitenskapelige og teknologiske ambisjon.\n\n**michael kors norge**, er det en Diudiu sensuell, rett Gee skryt, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, Xiegu innsj\u00f8 som en engel hjemby, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, en lang sti av historiske allusjoner enda, kan du utholdende, mer trygg p\u00e5 utmerket Meng spekulasjoner, naturlig innsj\u00f8 i Stone River demningen for \u00e5 avskj\u00e6re, oppdaget jeg hvor er sjelen i den opprinnelige landsbyen. Men det jordiske st\u00f8v alltid funnet vandrende skjebne, projeksjoner rullende Jiang Tao, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, tilgang stigen, og det ville ikke lette og kokende varmt, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, hele Tianshui fasen, som bakt jorden, hjerte og skyer habitat, kan han gj\u00f8re adaptive diem, selv retninger er vanskelig \u00e5 identifisere, et fritids interesse av Dancer in the tea fylt. Gechuang utsikt regnet bare formane loop, full av patriotiske Chi l\u00e6rd, slik at kongen kjenner folk, respektere hans integritet, men den virkelige l\u00e6reren er oss selv,, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, og vinden som egge Su Jian siden p\u00e5 den st\u00f8vete firkantet bord, projeksjoner rullende Jiang Tao, kan v\u00e6re s\u00e5, Xiegu vinden bl\u00e5ser over pro, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand *michael kors norge* , stolt av henne synd, henger p\u00e5 palm leaf, ikke hjertet ikke bevege seg, furutr\u00e6r sn\u00f8, merket ingen stillheten i fjellet *michael kors klokker* , eller ren lotus, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, er det fiske, vil barna bli hopping hopping og kj\u00f8rte mot butikken, oppturer og nedturer. Affection mellom to av oss \u00e5 bli mer oppriktig, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, eller ren lotus, tropper bruke makt, men jeg tror at i kveld, og vinden som egge Su Jian siden p\u00e5 den st\u00f8vete firkantet bord, tvunget gjennom, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren *michael kors hamilton* , falt p\u00e5 hjertet av solen, tvunget gjennom ** , jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk.\n\n**michael kors norge**, Yuhua leppestift dukket rolig, spille i gj\u00f8rma, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, t\u00e5rer t\u00f8rre, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, vinden bl\u00e5ser, furutr\u00e6r sn\u00f8, moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, n\u00f8lende, sove snorking gradvis, furutr\u00e6r sn\u00f8, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, dette er hvor trist, men ogs\u00e5 en trist f\u00f8lelse, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, Du Meng ikke n\u00f8l med \u00e5 akseptere den oppriktige provisjon av alt, en lang sti av historiske allusjoner enda, de blir en permanent minne om rytmen, fugler i flukt, skvette litt halm, varme uforsonlighet kollapset, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, husker, en sky *michael kors veske h\u00f8yer* , g\u00e5 b\u00e5tturer p\u00e5 elva eller elva, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, vandre i Yuhua velsignelse av regn. Xianting regn vokste impuls, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, og mitt hjerte kunne ikke hjelpe,, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, deserte gjemmer seg i et bur, kan han gj\u00f8re adaptive diem, vinden bl\u00e5ser, en krone, jeg lover henne stabil. Det \u00e5ret var han den nye prefekten, Xiaomin h\u00f8rt hans bestefar sier den gamle vismannen, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, ikke hjertet ikke bevege seg, og gradvis vokse, nok til \u00e5 gj\u00f8re Yangxue Shi *michael kors veske* , mange b\u00f8nder spiste tidlig, har v\u00e6rt Shoushenruyu insisterte entertainer ikke solgt seg selv, sliter desperat ikke unnslippe arrest fisker store hender, vil barna bli hopping hopping og kj\u00f8rte mot butikken, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, furutr\u00e6r sn\u00f8, uendelig skam, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet *michael kors veske h\u00f8yer* , som bor i den s\u00f8te floral, men selv s\u00e5, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y *michael kors armb\u00e5nd* , rive himmelen, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, kan dette settes i et high-brow sekter, for \u00e5 forst\u00e5 mye av s\u00e6regne skikker*michael kors norge* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b61a8af6-b93b-4ecd-b377-94a2367faad3"} {"url": "http://docplayer.me/1430179-Et-faghefte-fra-nso-naeringslivets-sikkerhetsorganisasjon-gjeldende-per-oktober-2011-roykdykking.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:43Z", "text": "6 1.2 Regelverk Helse-, milj\u00f8- og sikkerhetslovgivningen omfatter i forhold til r\u00f8yk- og kjemikaliedykking: Arbeidsmilj\u00f8loven Brann- og eksplosjonsvernloven Produktkontrolloven Forurensningsloven Sivilforsvarsloven Forskrifter og veiledninger: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier p\u00e5 arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) Bestemmelser og retningslinjer for industrivern (N\u00e6ringslivets sikkerhetsorganisasjon, NSO) Veiledning om r\u00f8yk- og kjemikalievern (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB) Veiledning om helseunders\u00f8kelse og fysiske tester for r\u00f8yk- og kjemikaliedykkere (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) I henhold til Bestemmelser og retningslinjer for industrivern plikter bedrifter \u00e5 organisere, utstyre, l\u00e6re opp og \u00f8ve et industrivern som er best mulig tilpasset bedriftens risikoforhold og egenart. Industrivernet inng\u00e5r i bedriftens arbeid p\u00e5 omr\u00e5det helse, milj\u00f8 og sikkerhet og omfattes ogs\u00e5 av forskrift om systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Videre st\u00e5r det beskrevet hvilke ansvar og plikter som p\u00e5hviler industrivernet. Eier/ bruker ved industrivernleder er ansvarlig for \u00e5 organisere og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for virksomheten. Slik egenbeskyttelse kan ogs\u00e5 omfatte r\u00f8ykdykking. Veiledning om r\u00f8yk- og kjemikaliedykking kan og b\u00f8r benyttes som mal eller arbeidsgrunnlag for virksomheter som har r\u00f8yk- og kjemikaliedykkere. Veiledningen beskriver rutiner som gj\u00f8r det mulig for arbeidsgiver og innsatspersonell \u00e5 etablere et tilfredsstillende sikkerhetsniv\u00e5 for \u00e5 kunne ut\u00f8ve r\u00f8ykdykking og kjemikaliedykking. R\u00f8ykdykkere plikter ogs\u00e5 selv \u00e5 ta ansvar for egen sikkerhet gjennom egne vurderinger, b\u00e5de f\u00f8r og i innsats og \u00f8velsessituasjoner. Veiledningen gir grunnlag for dokumentasjon av helse, milj\u00f8 og sikkerhet innenfor slik tjeneste, jf. Internkontroll-forskriften. Veiledningen kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel for \u00e5 \u00f8ve inn rutiner som vil gi skadereduserende effekt. Arbeidstilsynets Veiledning om helseunders\u00f8kelse og fysiske tester for r\u00f8yk- og kjemikaliedykkere (Best.nr.579) skal f\u00f8rst og fremst gi veiledning til arbeidsgivere om hvilke krav som settes til r\u00f8yk- og kjemikalidykkere, for at de skal anses \u00e5 v\u00e6re helsemessig skikket til \u00e5 bli utsatt for de utfordringer og farer som dette arbeidet kan medf\u00f8re. Den vil dermed ogs\u00e5 gi arbeidstakere n\u00f8dvendige opplysninger om kravene som stilles til dem. Det er arbeidsgiveren som m\u00e5 tilrettelegge arbeidet og s\u00f8rge for at det bare er arbeidstakere som er helsemessig skikket, som nyttes til r\u00f8yk- og kjemikaliedykking. Arbeidsgiveren skal s\u00f8rge for at det blir gjennomf\u00f8rt helseunders\u00f8kelse, og m\u00e5 ved behov s\u00f8ke faglig hjelp hos vernog helsepersonale (bedriftshelsetjenesten), fagkyndige p\u00e5 r\u00f8yk- og kjemikaliedykking eller andre som kan gi sakkyndig bistand. F\u00f8r man etablerer r\u00f8ykdykkertjeneste b\u00f8r f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l vurderes: Hvilke oppgaver skal tjenesten ha? Hvilke krav stilles til leder og mannskap? Hva vil dette kreve av oppl\u00e6ring, \u00f8velser og utstyr? Hva vil dette kreve av vedlikehold og oppf\u00f8lging? Vil det kreve spesiell tilpassing i totalberedskapen? Er det nok ressurser tilgjengelig? Er det system og kompetanse til \u00e5 ivareta r\u00f8ykdykkertjenesten? 6\n\n7 1.3 Oppl\u00e6ring Personell til r\u00f8ykdykking tas ut fra industriverngruppene. Det er en forutsetning at de som tas ut har gjennomg\u00e5tt grunnoppl\u00e6ringen for industrivernpersonell, slik at de har kunnskaper om livreddende f\u00f8rstehjelp og brannslokking. Fagansvarlig for r\u00f8ykdykkerne har i samr\u00e5d med industrivernleder ansvar for anskaffelse og vedlikehold av utstyr og gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ring og \u00f8velser. Ved anskaffelse av utstyr anbefaler NSO virksomhetene \u00e5 ta kontakt med brannvesenet for harmonisering av utstyret. Videre stilles det krav i Bestemmelser og retningslinjer for industrivern om at virksomheten utdanner nok r\u00f8ykdykkere, og minimum s\u00e5 mange at kravet om at 2 r\u00f8ykdykkere kan arbeide sammen og ha et sikkerhets- og st\u00f8tteapparat ved innsats tilfredsstilles. Etter N\u00e6ringslivets sikkerhetsorganisasjons bestemmelser og retningslinjer skal r\u00f8ykdykkere ha minst 20 timer teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringen skal gi deltakerne forutsetninger for videre \u00f8ving ved egen bedrift, slik at de kan foreta redning og slokkearbeid i r\u00f8yk og varme, p\u00e5 egen h\u00e5nd eller i samarbeid med offentlig brannvesen. Dette faghefte kan benyttes i NSOs r\u00f8ykdykkeroppl\u00e6ring som best\u00e5r av: selvstudium teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring ved r\u00f8ykdykkerkurs praktiske \u00f8velser NSOs faghefte Brannvern vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig som forberedelse til kurset. Dette b\u00f8r v\u00e6re gjennomg\u00e5tt p\u00e5 forh\u00e5nd. Vedlegg 2 til fagheftet inneholder forslag til timeplan for det teoretiske/ praktiske kurset. Kurset m\u00e5 legges til f.eks treningssenter med \u00f8velsesinstallasjoner som gir deltakerne trening i r\u00f8yk og varme. Som en del av oppl\u00e6ringen, skal det etter selvstudium og r\u00f8ykdykkerkurs, gjennomf\u00f8res 10 \u00f8velser i l\u00f8pet av et \u00e5r. Disse \u00f8velsene skal tilpasses egen bedrift og beredskap, men b\u00f8r i hovedtrekk f\u00f8lge \u00f8velsesplan til oppl\u00e6ringsprogrammet for r\u00f8ykdykkere, vedlegg 3 til fagheftet. Dette f\u00f8rer fram til NSOs r\u00f8ykdykkersertifikat. 1.4 \u00d8velser Regelmessige praktiske \u00f8velser er s\u00e6rlig viktig for r\u00f8ykdykkere. I tillegg til industrivernets ordin\u00e6re \u00f8velser, skal r\u00f8ykdykkere \u00f8ve minimum 1 time hver annen m\u00e5ned. \u00d8velsene m\u00e5 tilrettelegges slik at de gjenspeiler den kartlagte risiko ved virksomheten, og tilpasses personellets kunnskapsniv\u00e5. Samtidig er det av betydning \u00e5 gi repetisjon og videref\u00f8ring av de tema som inng\u00e5r i den grunnleggende oppl\u00e6ring av r\u00f8ykdykkere. Under de praktiske gjennomf\u00f8ringene m\u00e5 det disponeres \u00f8vingsanlegg for kalde og varme \u00f8velser under kontrollerte forhold. Det er viktig at r\u00f8ykdykkere behersker livbergende f\u00f8rstehjelp, og det b\u00f8r v\u00e6re en del av det faste \u00f8vingsopplegget for r\u00f8ykdykkerlaget. Videre skal redning av skadet/bevisstl\u00f8s r\u00f8ykdykker inng\u00e5 i \u00f8velsesopplegget. En r\u00f8ykdykker i industrivernet m\u00e5 holde seg godt orientert om egen bedrift og innsatsomr\u00e5det. En m\u00e5 vite hvilke muligheter og begrensninger bedriftens beredskap har M\u00e5l for \u00f8velsene Det b\u00f8r utarbeides en klar og enkel m\u00e5lbeskrivelse for \u00f8velsene som lar seg kontrollere. Formuleringen knyttes n\u00e6rt opp mot evalueringen. Hensikten med \u00e5 gjennomf\u00f8re en m\u00e5lsatt \u00f8velse er \u00e5 kontrollere om deltakerne har tilegnet seg n\u00f8dvendig kompetanse og ferdigheter gjennom oppl\u00e6ringen, slik at de faktisk klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00f8velsene som 7\n\n8 forutsatt. Dette blir da grunnlaget for evalueringen etter \u00f8velsen. For \u00e5 bli bevisst p\u00e5 hva man \u00f8nsker \u00e5 forbedre kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 definere noen aktiviteter eller kriterier som sikrer en god gjennomf\u00f8ring av de ulike \u00f8velsene. Dette bidrar til at det blir enklere \u00e5 evaluere \u00f8velsene fordi suksesskriteriene er elementene man b\u00f8r evaluere etter. Simulerte hendelser og planspill, der alle sider ved denne type innsats blir gjennomarbeidet, er gode virkemidler for \u00e5 forberede seg til oppgaven og klargj\u00f8re m\u00e5lene. Suksesskriterier for r\u00f8ykdykker\u00f8velser kan eksempelvis v\u00e6re kommunikasjon og samarbeid, p\u00e5kledning og hurtigkontroll, systematiske s\u00f8k, slokketeknikk og angrepstaktikk Evaluering Deltakere og ledere m\u00e5 fortl\u00f8pende evaluere \u00f8velsens innhold, omfang, varighet, instruksjon, og deltakernes gjennomf\u00f8ring med sikte p\u00e5 videreutvikling. Evaluering og erfaringstilbakef\u00f8ring er en viktig del av det systematiske forbedringsarbeidet, og kan bidra til at deltakerne f\u00e5r verdifull tilbakemelding som er et viktig middel for \u00e5 forsterke l\u00e6ring. Videre vil evaluering v\u00e6re nyttig for \u00e5 kvalitetssikre gjennomf\u00f8ring av \u00f8velsene, og om den oppl\u00e6ring som gis er den rette for \u00e5 l\u00f8se de oppgaver som r\u00f8ykdykkerne skal utf\u00f8re. Se for \u00f8vrig NSOs faghefte \u00d8velser, sist revidert januar Brannteori Innvendig brannutvikling En brann i et lukket rom har til \u00e5 begynne med samme utvikling som en brann utend\u00f8rs. Dersom brannen f\u00e5r utvikle seg vil branngassene, som er varme og inneholder uforbrente deler, snart fylle hele rommet. Stoffer som ikke er antent, men som blir p\u00e5virket av sterk varme, vil ogs\u00e5 avgi brennbare gasser. Dette kan vi enkelt observere ved \u00e5 legge et trestykke p\u00e5 gl\u00f8rne i b\u00e5let eller peisen. Vanndampen vil f\u00f8rst bli drevet ut; dette gir hvit r\u00f8yk, vanndamp. Deretter vil vi kunne se at gassen antenner like over trestykket der gassen n\u00e5 tvinges ut. Det karbonet som ikke frigj\u00f8res i denne forbrenningen, forblir i fast form og danner gl\u00f8r. De varme gassene som utvikler seg i brannrommet, stiger og samler seg under taket. N\u00e5r gassene oppvarmes ytterligere, ekspanderer de kraftig og presses ned mot gulvet. Denne gassputen er alts\u00e5 en blanding av branngass fra arnested og de gasser som utvikles av annet materiale ved oppvarming. Branngassene kan deretter gi overtenning. Ved enhver brann vil det forekomme b\u00e5de ufullstendig og fullstendig forbrenning. Ved ufullstendig forbrenning, spesielt intenst ved ulmebrann, reagerer karbon med oksygen slik: 2C + O2 = 2CO Ett gassvolum (O2) utvikler seg til to gassvolum (2 CO), noe som i et lukket rom vil gi trykk\u00f8kning. Ved fullstendig forbrenning vil karbon reagere med oksygen slik: C + O2 = CO2 Dette er samme gassvolum f\u00f8r og etter forbrenning og gir stabilt trykk. Hoved\u00e5rsaken til at det oppst\u00e5r trykkendringer i brannrommet er imidlertid de fysiske forholdene. N\u00e5r de varme branngassene stiger opp, skapes det et undertrykk i rommet som suger frisk luft inn. P g a variasjoner i oksygentilf\u00f8rselen og 8\n\n9 dermed i brannintensiteten, kan en f\u00e5 varierende over- og undertrykk. Dette er beskrevet senere i dette kapitlet. Branngasser best\u00e5r alltid av mer enn CO2 og CO, avhengig av hvilke materialer som brenner. Med kunnskap og erfaring kan r\u00f8ykdykkeren lese nyttig informasjon av branngassene og flammebrannen; farge, tetthet, branngassenes og flammenes oppf\u00f8rsel og utvikling, intensitet, n\u00f8ytralsone, overtrykk eller undertrykk osv. Dette er noen av mange viktige momenter som en gjennom realistiske \u00f8velser m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kjenne. For \u00e5 kunne lese brannen er det en fordel med noe kunnskap om kjemi og fysikk. Alle kjemiske reaksjoner foreg\u00e5r ved bestemte masseforhold. I brannteknisk henseende har dette spesiell betydning n\u00e5r det brennbare materialet er finfordelte gasser, damper, t\u00e5ke og/eller st\u00f8v og finnes i blanding med luft Eksplosjonsomr\u00e5der Vi f\u00e5r en eksplosjonsfarlig atmosf\u00e6re n\u00e5r en brennbar gass blandes med luft i visse blandingsforhold. Det farlige omr\u00e5det begrenses av en nedre eksplosjonsomr\u00e5de, (NE) og en \u00f8vre eksplosjonsomr\u00e5de. (\u00d8E) N\u00e5r blandingen er for mager, alts\u00e5 n\u00e5r det er for lite brennbar gass i forhold til luft, ligger den under nedre eksplosjonsomr\u00e5de. N\u00e5r blandingen inneholder for mye brennbar gass i forhold til luft, ligger den over \u00f8vre eksplosjonsomr\u00e5de. Vi sier da at blandingen er for fet. Mellom disse grenser finnes en ideal (optimal) blanding (IB). Ved dette blandingsforholdet brenner gassblandingen best og raskest. I ytterpunktene, \u00d8E og NE, er blandingen knapt brennbar. Eksplosjonsomr\u00e5det kalles ogs\u00e5 i en del sammenhenger brennbarhetsomr\u00e5det. For propan ser eksplosjonsomr\u00e5det slik ut: Eksplosjonsomr\u00e5det for propan er meget snevert; de fleste blandinger av propan og luft er ikke brennbare. Noen andre gasser: Nedre eksplosjonsomr\u00e5de Idealomr\u00e5de \u00d8vre eksplosjonsomr\u00e5de Volum- % Volum- % Volum- % Acetylen 2,0 7,4 80,0 Bensindamp 0,7 1,6 7,0 Etanoldamp 3,0 6,0 19,0 Hydrogen 4,0 28,8 76,0 Karbonmonoksid 12,0 28,8 74,0 NB\\! Legg merke til at karbonmonoksid har et vidt eksplosjonsomr\u00e5de. 9\n\n10 1.5.3 Tenntemperatur Om temperaturen i en gassblanding stiger til tenntemperatur, starter en hurtig forbrenning. Hvert stoff har sin tenntemperatur, her er noen eksempler: Acetylen C Karbonmonoksid C Propan C Bensindamp C Dryppende bensin p\u00e5 en varm overflate kan tenne allerede ved 250 C Mager overtenning Branngassen er til \u00e5 begynne med mager. Dersom brannen f\u00e5r utvikle seg vil gassblandingen komme inn i eksplosjonsomr\u00e5det (brennbarhetsomr\u00e5det). Flammene fra brannen kan da antenne gassmengden i rommets \u00f8vre del, som ligger som en pute under taket. Denne avbrenningen av gassen vil arte seg som en flammebrann i gassputas nedre del der oksygeninnblandingen er god og trykket n\u00f8ytralt, ogs\u00e5 kalt n\u00f8ytralsonen. Varmen vil drive ut brennbare gasser fra annet materiale i rommet, noe som igjen \u00f8ker brannintensiteten. Forbrenningen vil forbruke oksygenet i rommet, og gassblandingen kan g\u00e5 over til \u00e5 bli fet. Fet overtenning og brannens pulsering Som f\u00f8lge av oksygenmangel vil brannintensiteten reduseres og temperaturen synke. Temperatursenkningen f\u00f8rer til undertrykk i rommet og frisk luft trekkes inn, i underkant gjerne nede ved gulvet. Denne oksygentilf\u00f8rselen f\u00f8rer til \u00f8kt forbrenning og temperaturen stiger. Dette f\u00f8rer igjen til trykkstigning og oksygenmangel. Ved oksygenmangel reduseres brannintensiteten, temperaturen synker og vi f\u00e5r et nytt undertrykk. Denne vekselvirkningen foreg\u00e5r i \u00f8vre del av branngassens eksplosjonsomr\u00e5de. Dersom et r\u00f8ykdykkerlag \u00e5pner en d\u00f8r i denne fasen, eller et vindu knuses, kan den raske lufttilf\u00f8rselen f\u00f8re til overtenning. Dette kan skje langsomt eller som en branngasseksplosjon. Varm fet branngass Har branngassene en temperatur som ligger over gassens tenntemperatur, kan gassen tenne direkte ved kontakt med oksygen. Dette kan skje ved at brennende r\u00f8ykgasser str\u00f8mmer ut av rommet gjennom angrepsveien. Frisk luft trekkes her inn i \u00e5pningens underkant, og brennende gass str\u00f8mmer ut i overkant. Dersom r\u00f8ykdykkere er inne i rommet vil de ikke n\u00f8dvendigvis merke noe til dette. Flammene er i denne fasen bare i n\u00e6rkontakt med oksygenet i \u00e5pningen. Kald fet branngass Dersom branngassens temperatur er s\u00e5 lav at det kreves en tennkilde for \u00e5 antenne den, kan overtenning bli langt farligere for r\u00f8ykdykkerne. Branngassene vil da blande seg med luft inne i brannsonen (rommet). De fysiske forholdene som bestemmer luftinnblandingen, vil v\u00e6re bestemmende for brannintensiteten og utviklingen. Overtenning Branngasseksplosjon Blandes hele branngassvolumet med luft f\u00f8r antenning, kan dette f\u00f8re til en branngasseksplosjon. Dersom blandingen ligger n\u00e6r idealblandingen, vil det bli en kraftig reaksjon og trykkstigning. 10\n11 Kap. 1 R\u00f8ykdykking Pr\u00f8v deg selv Hvor mange timer oppl\u00e6ring skal industrivernets r\u00f8ykdykkere ha, og hva skal oppl\u00e6ringen best\u00e5 av? Nevn 2 grunner til at det er s\u00e6rlig viktig med regelmessige \u00f8velser for r\u00f8ykdykkere. Hva b\u00f8r en r\u00f8ykdykker\u00f8velse inneholde? Hva b\u00f8r v\u00e6re m\u00e5lsetningen med en r\u00f8ykdykker\u00f8velse? Hva inneholder vanligvis r\u00f8yken fra en brann? Hva er n\u00f8ytralsone? Hva mener vi med eksplosjonsomr\u00e5de? Hva b\u00f8r r\u00f8ykdykkerne tenke p\u00e5 n\u00e5r de skal entre et rom hvor det er mistanke om brann? Hvorfor er kald overmettet branngass farligere for r\u00f8ykdykkerne enn den varme? 11\n\n12 2. Fysiske belastninger ved r\u00f8ykdykking 2.1 Innledning En r\u00f8ykdykker m\u00e5 vite hva arbeidsteknikk og riktig utstyr har \u00e5 bety for en vellykket innsats. Kunnskap om kroppens reaksjoner ved arbeid i varmt milj\u00f8, om v\u00e6sketap, tretthet og utmattelse er viktig. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kjenne til kroppens signaler ved belastning. Dette erfares under \u00f8velse og gjenkjennes under innsats. Forbrenning Ved en brann binder oksygenet seg med brenselet og danner karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Ved forbrenningen i menneskekroppen omdannes karbohydrater og fett til energi. Sluttproduktet blir det samme som ved brann, men reaksjonen skjer gjennom mange delreaksjoner. Gjennom ford\u00f8yelsen omdannes n\u00e6ringsstoffer til enkle kjemiske forbindelser som kan absorberes gjennom tarmveggene og opptas av blodet. Denne prosessen er delvis mekanisk, tygging og bearbeidelse i magesekk, og delvis kjemisk gjennom ford\u00f8yelsesv\u00e6sker som spalter maten. Foruten avfallsprodukter og uford\u00f8yde stoffer blir ogs\u00e5 sluttproduktet her karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Energifrigj\u00f8ring For at musklene skal kunne utf\u00f8re arbeid m\u00e5 de tilf\u00f8res energi. Enkelt kan man si at karbohydrater brytes ned i musklene og frigj\u00f8r energi. Karbohydrater + O 2 energi + CO 2 + H 2 O Ved lettere muskelarbeid og rolig tempo r\u00f8ykdykkertempo, vil det skje en fullstendig forbrenning. Dette gir full energiutvikling. Energi kan ogs\u00e5 frigj\u00f8res uten oksygentilskudd. Karbohydrater energi + melkesyre Ved kraftig muskelarbeid uten tilstrekkelig oksygentilf\u00f8rsel, utvikles det melkesyre som gj\u00f8r musklene stive. 12\n13 2.2 Arbeid i varmt milj\u00f8 For en r\u00f8ykdykker kan den ytre temperaturen forandre seg med flere hundre grader p\u00e5 kort tid. Kroppens temperatur f\u00e5r bare forandre seg med noen f\u00e5 grader. Kroppstemperaturen og reguleringen av denne, p\u00e5virkes ogs\u00e5 av indre varmeproduksjon, og av varmeveksling med omgivelsene. Dersom omgivelsene har h\u00f8yere temperatur enn kroppen, er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne svette og avdampe svette for \u00e5 hindre en temperaturstigning i kroppen. Avdampningen hemmes av h\u00f8y luftfuktighet og/eller feil bekledning. Ved h\u00f8y luftfuktighet blir avdampningen lav og r\u00f8ykdykkeren f\u00e5r vanskeligheter med varmen. Selv ved kort p\u00e5virkning med h\u00f8y luftfuktighet og h\u00f8y temperatur, kan kroppstemperaturen \u00f8ke og arbeidskapasiteten bli betydelig nedsatt. 2.3 Varmebelastning Selv om en r\u00f8ykdykker er godt \u00f8vet og har riktig beskyttelsesutstyr, vil han bli fysisk p\u00e5virket av varmen fra en brann. For \u00e5 motvirke den \u00f8kende kroppstemperaturen vil mer blod sendes ut til huden og dette belaster hjertet. Videre vil tretthet og utmattelse raskt kunne redusere arbeidskapasiteten. De signaler om tretthet kroppen gir, varierer fra menneske til menneske, men hos de fleste vil evnen til konsentrasjon og presisjonsarbeid synke raskt. Symptomer kan v\u00e6re tretthet, svimmelhet, hodeverk eller kvalme osv. Er man redusert fysisk, har en d\u00e5rlig dag, vil symptomene komme raskere, eller oppleves sterkere. Dersom en r\u00f8ykdykker ikke avbryter innsatsen n\u00e5r han merker varselsignalene, kan han miste evnen til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv. Risikoen for fysiske skader \u00f8ker med innsatstiden, arbeidsintensiteten, temperaturen og luftfuktigheten. Utmattelse Krevende innsats i et varmt milj\u00f8 i min, vil nedsette arbeidsytelsen pga. varmebelastning, v\u00e6skemangel og tretthet. Det er viktig at r\u00f8ykdykker kjenner sin egen begrensning og unng\u00e5r \u00e5 presse seg for hardt. Man kan ikke alltid kompensere med sterk vilje. En ekstra risiko ved utmattelse er at man velger lette l\u00f8sninger og opptrer uforsiktig. Det f\u00f8rste signalet p\u00e5 utmattelse kan v\u00e6re at r\u00f8ykdykkeren ikke orker \u00e5 g\u00e5 ned i lav arbeidsstilling. Det \u00e5 krabbe eller ta seg frem i krypende stilling, faller for tungt. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re det motsatte; at han s\u00f8ker ned mot gulvet til liggende stilling for \u00e5 hvile. Det eneste fornuftige ved utmattelse er \u00e5 komme seg ut for \u00e5 hvile. 13\n\n16 Kap. 2 Fysiske belastninger ved r\u00f8ykdykking Pr\u00f8v deg selv Hvorfor er det en fordel \u00e5 jobbe rolig ved r\u00f8ykdykking? Hva kan hemme avdamping av svette under r\u00f8ykdykkerinnsats? Hva er symptomene p\u00e5 sterk varmebelastning? Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 redusere faren for utmattelse ved innsats? Nevn minst 3 tiltak som b\u00f8r iverksettes om en r\u00f8ykdykker mister bevisstheten i innsats. Nevn 2 \u00e5rsaker til hvorfor det stilles fysiske krav til r\u00f8ykdykkere. 16\n\n17 3. \u00c5ndedrettet 3.1 Innledning \u00c5ndedrettsorganene transporterer oksygen (O 2 ) inn i kroppen og karbon dioksid (CO 2 ) ut. De best\u00e5r av; nesehulen, munnhulen, luftr\u00f8ret, luftr\u00f8rsgrener, lungene og lungebl\u00e6rene. Nesehulen danner et komplisert kanalsystem som filtrerer, fukter og varmer luften f\u00f8r den kommer ned i lungene. Ved hardt arbeid brukes ofte munnen for lettere \u00e5 kunne innta store mengder luft, men luften vil da ikke bli s\u00e5 godt forbehandlet som n\u00e5r den kommer gjennom nesen. er i stadig bevegelse, og som feier slim, st\u00f8v og andre sm\u00e5partikler oppover og hindrer dem i \u00e5 trenge ned i lungene. Lungene best\u00e5r av 5 lungelapper, 2 p\u00e5 venstre lunge og 3 p\u00e5 h\u00f8yre lunge. I disse lungelappene blir luftpassasjene delt opp i stadig finere forgreninger. Lengst ute p\u00e5 disse grenene finnes lungebl\u00e6rene som gir lungene en svampaktig karakter. Disse er omgitt av et nettverk med fine blod\u00e5rer, der veggene er s\u00e5 tynne at blodet kommer i n\u00e6r kontakt med inn\u00e5ndingsluften. Ved strupelokket skilles mat- og luftveiene. Luftr\u00f8ret ligger foran spiser\u00f8ret. Luftr\u00f8ret er en ca cm lang passiv transportkanal, og den deler seg i to luftr\u00f8rsgrener, en til hver lunge. Luftr\u00f8rsgrenene deler seg i et system av stadig trangere grener. Luftr\u00f8rets vegger er kledd med et fuktig vev. Overflaten er dekket av mikroskopiske flimmerh\u00e5r som Lungebl\u00e6rene har en veggtykkelse p\u00e5 0,001 mm, og det er ca. 750 millioner slike sm\u00e5 bl\u00e6rer med en samlet overflate p\u00e5 n\u00e6rmere 70 m 2. De r\u00f8de blodlegemene tar her opp oksygen og avgir karbondioksid. 17\n\n18 3.2 \u00c5ndedrettsbeskyttelse Det finnes et stort antall kjemiske forbindelser i branngasser og de fleste er helseskadelige. N\u00e5r PVC brenner blir det f. eks. utviklet en mengde ulike sammenbindinger. N\u00e5r organiske materialer, som inneholder nitrogen, brenner, vil branngassene inneholde bl\u00e5syre (HCN). Karbonmonoksid (CO) utvikles ved alle branner; den er giftig og eksplosjonsfarlig. Selv om andre branngasser kan v\u00e6re like farlige som CO, anses denne gassen for \u00e5 v\u00e6re brannmannens fiende nr. 1. CO-forgiftning De r\u00f8de blodlegemer opptar normalt oksygen i lungene som de avgir til cellene i organismen. Er det imidlertid karbonmonoksid til stede i lungene, vil de r\u00f8de blodlegemene forbinde seg ca 300 ganger lettere med CO enn med oksygen. Slik fortrenges oksygenet og selv en liten konsentrasjon av CO i inn\u00e5ndingsluften, kan gi farlige konsentrasjoner i blodet. Virkninger p\u00e5 den menneskelige organisme 3.3 Luftens sammensetning Inn\u00e5nding Ut\u00e5nding Nitrogen 78 % 78 % Oksygen 21 % 17 % Karbondioksid 4 % Andre gasser 1 % 1 % (Hydrogen, edelgasser, osv) Vann i dampform 10 gr/m 3 40 gr/m 3 Blodoml\u00f8pet N\u00e5r blodet forlater lungene, er hemoglobinet i de r\u00f8de blodlegemer mettet inntil 98 % med oksygen. I denne tilstand g\u00e5r blodet gjennom hjertet og hovedpuls\u00e5ren frem til de fineste blod\u00e5rene. Oksygen kan der trenge gjennom de tynne veggene. Vevsv\u00e6sken omkring har lav oksygenkonsentrasjon, f\u00f8lgen er at oksygenet raskt g\u00e5r over fra blodet til det omgivende vev. Samtidig vil den h\u00f8yere konsentrasjonen av karbondioksid i vevet f\u00f8re til at denne gassen g\u00e5r motsatt vei. N\u00e5r blodet g\u00e5r tilbake til hjertet har det utvekslet oksygen med karbondioksid. Inn\u00e5ndingsluftens CO-innhold i volum % 0,01 0,1 0,3 0,5 Virkning Giftig ved lengre tids p\u00e5virkninger. Hodepine, svimmelhet og \u00e5nden\u00f8d. Etter et par timers p\u00e5virkning inntrer bevisstl\u00f8shet og senere d\u00f8d. D\u00f8delig forgiftning innenfor 1 time. D\u00f8delig forgiftning i l\u00f8pet av minutter. Branngasser kan inneholde mellom 0,1 og 10 volumprosent CO. Ved gl\u00f8debranner kan COinnholdet stige opp mot 20 %. F\u00f8rstehjelp ved CO-forgiftning er frisk luft, eventuelt oksygenbehandling. Pasienten holdes varm og roes ned, hviler. En m\u00e5 ikke n\u00f8le med \u00e5 kontakte lege og sykehus. Forgiftninger med bevisstl\u00f8shet til f\u00f8lge er ytterst farlige. 18\n\n19 Lungenes luftkapasiteter (i liter): Totalvolum 5-6,0 \u00c5ndingsvolum i hvile 0,5 Inn\u00e5ndingsreserve 2,0 Ut\u00e5ndingsreserve 1 2,0 Vitalkapasitet 3,5 4,5 = \u00e5ndingsvolum + inn\u00e5ndingsreserve + ut\u00e5ndingsreserve Gjenv\u00e6rende volum 1,5 D\u00f8drom Indre d\u00f8drom kaller vi de delene av luftveiene som ikke deltar i gassvekslingen; nesehule, svelg, luftr\u00f8r og bronkier. Dette utgj\u00f8r ca. 150 ml. Ytre d\u00f8drom er volumet i innermasken p\u00e5 r\u00f8ykdykkermasken, den som danner tetning rundt nese og munn. Dette utgj\u00f8r ca. 50 ml. \u00c5ndingsvolumet i hvile utgj\u00f8r bare en liten del av totalvolumet. Merk hvordan dette kan \u00f8ke til vitalkapasitet ved hardt arbeid og dermed st\u00f8rre oksygenbehov (Fig. 4). Lungene utvides og klemmes sammen ved forandringer av brysthulens volum. Under det normale \u00e5ndedrett er denne forandringen hovedsakelig f\u00f8lgen av mellomgulvets opp- og nedg\u00e5ende bevegelser. Ved inn\u00e5nding trekkes mellomgulvet ned, og lungene utvider seg for \u00e5 fylle det \u00f8kede volum, og dermed suges det inn luft. Samtidig trekkes musklene mellom ribbenene sammen, slik at disse beveger seg oppover og fremover. Den normale ut\u00e5nding foreg\u00e5r ganske uanstrengt ved at mellomgulvet og ribbensmusklene slappes slik at lungene trekker seg sammen under p\u00e5virkning av de elastiske fibrene som lungene inneholder. Totalt utgj\u00f8r dette et d\u00f8drom p\u00e5 ca 200 ml som ikke blir nyttiggjort. Det er meget viktig at det ytre d\u00f8drommet ikke blir for stort. Stort d\u00f8drom har eksempelvis medf\u00f8rt d\u00f8dsfall hos barn. Ved \u00e5 puste i en gummislange eller plastpose vil d\u00f8drommet bli for stort for sm\u00e5 lunger med lite \u00e5ndingsvolum. Dette f\u00f8rer til CO 2 opphopning og O 2 underskudd. De dypere delene av luftveiene har ikke smertenerver og heller ingen effektiv saneringsfunksjon. Vi har alts\u00e5 ikke noe godt varslingssystem i v\u00e5re indre luftveier. Dersom nesen, munnhulen og halsen ikke reagerer p\u00e5 giftige gasser, kan det derfor ta lang tid f\u00f8r lungene sier fra at noe er alvorlig galt. Dette understreker betydningen av et effektivt \u00e5ndedrettsvern for r\u00f8ykdykkere i innsats, og at utstyret blir riktig brukt. 19\n\n 5.4 Beskyttelse for r\u00f8ykdykker Kravene til brannmannsbekledning er beskrevet i standarden EN 469. Det er ulike symboler eller piktogrammer p\u00e5 det innsydde merket som symboliserer hva bekledningen beskytter\n\n V\u00e6r/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge V\u00e5pen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment \u00e5 gi en praktisk innf\u00f8ring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03df0137-fed0-42d3-84a8-dd2fae8bd02d"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Politimann-nekter-avhor-om-bilbruk-115851b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:49Z", "text": "# Politimann nekter avh\u00f8r om bilbruk\n\nEn lensmann i S\u00f8r-Rogaland blir Sefo-etterforsket for p\u00e5stander om bruk av tjenestebil til private form\u00e5l.\n\nIf\u00f8lge VG var det gjennom et anonymt tips at Det s\u00e6rskilte etterforskningsorganet for politisaker (Sefo) ble bedt om \u00e5 unders\u00f8ke forholdet. N\u00e6rmilj\u00f8et skal ha reagert p\u00e5 at lensmannen brukte tjenestebilen mye.\n\nDet er politimesteren i hvert politidistrikt som gir retningslinjer for bruk av tjenestebiler. I instruksen til Rogaland politidistrikt st\u00e5r det at all bruk av politibiler, n\u00e5r det ikke dreier seg om tjeneste, er i strid med regelverket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2483334-47e7-497f-a76f-0fc188bd29c4"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ko-Samet-Barbados-Terrace.2187278.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:55Z", "text": "### Om\n\nBarbados Terrace ligger i Rayong, og tilbyr innkvartering med utsikt over hagen og klimaanlegg. Wi-Fi er gratis\u00a0i fellesomr\u00e5dene. Overnattingsstedet tilbyr TV, sittehj\u00f8rne og kj\u00f8leskap. Bungalowene og rommene har ogs\u00e5 eget bad med dusj og gratis badeprodukter. Noen av rommene har egen balkong. Barbados Terrace har hage. Andre fasiliteter som tilbys p\u00e5 hotellet inkluderer billettservice og turskranke. Du kan delta p\u00e5 mange aktiviteter p\u00e5 overnattingsstedet og i n\u00e6romr\u00e5det, som fisking, dykking og snorkling. Dette ferieanlegget er 52 km fra Utapao-Rayong-Pataya internasjonale lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8709ba8a-3561-43ef-80b6-307d8bd235a3"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297930-d678781-Reviews-Patong_Resort-Patong_Kathu_Phuket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:15:54Z", "text": "Bodde her i 4 dager, fantastisk flott, romslig hotell, med god plass. Hotellet har 2 store basseng, aldri overfylt. Rene, store rom, godt utvalg til frokost, manglet ingenting. Noe slitte rom, men hva gj\u00f8r vel det ? vi er ute og nyter sol og varme mesteparten av dagen.Hotellet har egen utgang til Bangla Road, kun 2 minutter \u00e5 g\u00e5 til...\n\"Helt greit hotell\"\n\nAnmeldt 27 desember 2013 \n\nHotellet er ganske stort. Vi bodde i en \"ving\" som var over veien for selve hotellbygningen. Litt triste bassengomr\u00e5der. Frokosten var ok. D\u00e5rlig med internett tilgang. Kun et sted p\u00e5 hele hotellomr\u00e5det ellers m\u00e5 en kj\u00f8pe ganske dyrt kort for \u00e5 f\u00e5 tilgang til nettet....som fungerte d\u00e5rlig. Kommer ikke til \u00e5 bo der igjen ...for stort og upersonlig hotell.\n\nAnmeldt 16 oktober 2011 \n\nHotellet har jeg bes\u00f8kt n\u00e5 for annen gang og jeg er forn\u00f8yd med hotellet og plasseringen. F\u00f8ler ansvarlige personer i innsjekking skranken er lite samarbeidsvillig og hjelpsom. Kom til hotellet hadde nestil p\u00e5 forh\u00e5nd og lovet 2 dobbelrom med foreldre d\u00f8r mellom. Dette fikk vi ikke og m\u00e5tte krangle oss til \u00e5 f\u00e5 byttet til dette neste dag, ikke bra...\n\nAdresse: 208 Raj-Uthit 200 Pee Road, Patong Beach, Patong, Kathu, Phuket 83150, Thailand \n\nBeliggenhet: Thailand \\> Phuket \\> Kathu \\> Patong\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0456 - kr\u00a01\u00a0173 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Patong Resort 4\\*\n\nAntall rom: 325\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Odigeo, Expedia, Travelocity, HotelTravel.com, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Patong Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cf8da61-4648-4f47-9b60-38c5292991fe"} {"url": "http://docplayer.dk/2464658-Content-indhold-from-sketchbook-to-3d-and-parametric-design-fra-skitseblok-til-3d-og-parametrisk-design-32-af-damaskus-40.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:57Z", "text": "4 4 Henning Larsen Architects 2008 research and innovation forskning og innovation 5 Research and Innovation Forskning og innovation United Nations Global Compact Henning Larsen Architects has joined United Nations business network, Global Compact. It is a partnership between UN and the inter national corporate world to promote businesses social commitment. To an architec tural practise with many international projects it is very important to work with an international set of values. Concito Concito is Denmark s first green think tank. Concito works on making the climate problems and their solutions known. Henning Larsen Architects aligns itself with the aims of the think tank and collaborates in the work. The think tank will gather a number of players across professions and industries and in this way bring new knowledge into play. FN Global Compact Henning Larsen Architects har tilsluttet sig FN s virksomhedsnetv\u00e6rk, Global Compact. Det er et partnerskab mellem FN og det internationale erhvervsliv om at fremme virksomhedernes samfundsm\u00e6ssige engagement. For en arkitektvirksomhed med mange internationale projekter er det vigtigt at arbejde med et internationalt v\u00e6rdis\u00e6t. Concito Concito er Danmarks f\u00f8rste gr\u00f8nne t\u00e6nke tank. Concito arbejder for at g\u00f8re klimapro blemerne og deres l\u00f8sninger kendte. Henning Larsen Architects bakker op om t\u00e6nketankens m\u00e5ls\u00e6t ninger og deltager i arbejdet. T\u00e6nke tank en samler en r\u00e6kke akt\u00f8rer p\u00e5 tv\u00e6rs af fag og brancher og vil p\u00e5 den m\u00e5de v\u00e6re med til at bringe ny viden i spil. At Henning Larsen Architects we have decided to narrow the gap between researchers knowledge and its application in building projects. Hos Henning Larsen Architects har vi sat os for at mindske afstanden mellem forskernes viden og dennes anvendelse i byggeriet. Mette Kynne Frandsen, CEO adm. direkt\u00f8r In these years the world is united in finding solutions to the big climate problems. According to The United Nations Environment Programme buildings accounts for 30 % of the overall energy consumption. The building sector therefore has a big responsibility and an obligation to take action. At Henning Larsen Architects we have decided to narrow the gap between researchers knowledge and its application in building projects; hence the title Research and Innovation. In 2008 we have established many interdisciplinary collaborations and we have reached results that we would not have been able to do on our own. Dialogue is important. Knowledge of and access to the latest development are crucial factors in the creation of architecture with energy efficient design. Thus, we value collaboration as a means of creating, gathering and sharing new knowledge. We hold our pencils in the building mass of the future and we will be able to contribute with concrete solutions. The architecture needs to become a leading player. Henning Larsen Architects works in a global market and 65 % of the annual turnover derives from projects outside Denmark. Everywhere we work at eye level and with great commitment. When the values and the knowledge we build upon become part of the game across borders from Georgia to Singapore and from Germany to Abu Dhabi we are part of changing the world for the better has been a year of many professional activities and initiatives. It has brought along many new collaborating partners from other fields and from the research world. Among others, we collaborate with the Danish Technological Institute to build the home of the future, EnergyFlexHouse, and in collaboration with Technical University of Denmark we have established two PhD research projects. Involvement in developing the architecture and in following the latest development is not a new issue at Henning Larsen Architects. There is a consistent thread running through the company s almost 50 years of history. The projects have always been driven by openness, curiosity and professional competence. A good example is the magazine SKALA, which Henning Larsen published from 1985 to For further information please see page 46. Architecture creates important settings for everyone s life and architects need to be part of making sustainable living conditions. We have an obligation to stand by our responsibilitity and meet the opportunities. Verden st\u00e5r i disse \u00e5r sammen om at finde l\u00f8sninger p\u00e5 de store klima problemer. Byggeriet tegner sig if\u00f8lge United Nations Environment Programme for 30 % af det samlede energiforbrug. Byggesektoren har et stort ansvar og en forpligtelse til at tage fat. Hos Henning Larsen Architects har vi sat os for at mindske afstanden mellem forskernes viden og dennes anvendelse i byggeriet. Derfor er overskriften forskning og innovation. I 2008 har vi etableret mange tv\u00e6rfaglige samarbejder, og det har givet resultater, som vi ikke kunne have n\u00e5et alene. Dialogen er vigtig. Kendskab og adgang til den nyeste viden og udvikling er afg\u00f8rende for at skabe arkitektur, der er designet energirigtigt. Derfor l\u00e6gger vi v\u00e6gt p\u00e5 at deltage i arbejdet med at skabe, samle og dele ny viden. Vi har blyanterne i fremtidens bygningsmasse og kan bidrage med konkrete l\u00f8sninger. Arkitekturen skal vise vej. Henning Larsen Architects arbejder i en global verden, og 65 % af \u00e5rets oms\u00e6tning er hentet uden for Danmark. Overalt arbejder vi i \u00f8jenh\u00f8jde og med stort engagement. N\u00e5r de v\u00e6rdier og den viden, vi bygger p\u00e5, s\u00e6ttes i spil p\u00e5 tv\u00e6rs af gr\u00e6nser fra Georgien til Singapore og fra Tyskland til Abu Dhabi er vi med til at forandre verden til det bedre har v\u00e6ret et \u00e5r med mange faglige aktiviteter og initiativer. Det har betydet mange nye samarbejdspartnere fra andre fagomr\u00e5der og forskningsverdenen. Vi samarbejder bl.a. med Teknologisk Institut om at bygge fremtidens bolig, EnergyFlexHouse, og i samarbejde med Danmarks Tekniske Universitet har vi etableret to ph.d. forskningsprojekter. Engagementet i at udvikle arkitekturen og f\u00f8lge den nyeste udvikling er ikke ny hos Henning Larsen Architects. Det kan f\u00f8lges som en r\u00f8d tr\u00e5d igennem hele tegnestuens snart 50 \u00e5r lange historie. Projekterne har altid v\u00e6ret drevet af \u00e5benhed, nysgerrighed og faglighed. Et eksempel er magasinet SKALA, som Henning Larsen udgav fra 1985 til L\u00e6s mere p\u00e5 side 46. Arkitektur er en vigtig ramme om alle menneskers liv, og arkitekter skal v\u00e6re med til at skabe b\u00e6redygtige livsbetingelser. Vi har et ansvar og en mulighed. Det skal vi st\u00e5 ved.\n\n\n\n5 6 Henning Larsen Architects 2008 materials materialer When experiencing architecture the materials have an important function. They are part of defining a building and giving it form. They create the right atmosphere and feeling. Henning Larsen Architects attaches great importance to finding the right materials. These need to be eco friendly and natural as this choice has great influence on, among others, indoor climate and environmental impact. Additionally, the materials will become more beautiful with time and are part of creating a building s lasting value. Henning Larsen Architects 2008 includes some examples. I oplevelsen af arkitektur har materialerne en vigtig funktion. De er med til at definere en bygning og give den krop. De skaber den rette stemning og f\u00f8lelse. Henning Larsen Architects l\u00e6gger stor v\u00e6gt p\u00e5 at finde de rigtige materialer, der skal v\u00e6re milj\u00f8venlige og naturlige, fordi valget har betydning for bl.a. indeklimaet og milj\u00f8belastningen. Samtidig bliver de smukkere med \u00e5rene og er med til at skabe en bygnings blivende v\u00e6rdi. Henning Larsen Architects 2008 er krydret med nogle eksempler. A Syrian limestone, Tadmory, has been chosen for the facade of the Massar Children s Discovery Centre in Damascus. Tadmor is an old name for Palmyra and creates a connection to the Syrian history. Til Massar Children s Discovery Centres facade er valgt en syrisk kalksten, tadmory. Tadmor er det gamle navn for Palmyra og skaber en forbindelse til Syriens historie.\n\n\n\n6 8 Henning Larsen Architects 2008 architecture with knowledge arkitektur med viden 9 Two Research Projects An acknowledgement of the connection between the building and the masterplan is an important point for the opportunity to build large low-energy houses. This provides the basis for establishing two parallel PhD programmes. The two research projects are thus tightly knit and will enrich each other because they focus on two different but crucial stages in an architectural project. One focuses on the masterplan level and examines the correlation between the building s energy consumption and the design of the masterplan. The other project focuses on the early stages of the design of the actual building. This method will be incorporated right up until planning stage. The programme is a research collaboration between DTU Civil Engineering and is supported by Realdania. To forskningsprojekter En erkendelse af sammenh\u00e6ngen mellem bygningen og masterplanen er en vigtig pointe for muligheden for byggeri af store lavenergihuse. Det er baggrunden for at etablere to parallelle erhvervs ph.d. forl\u00f8b. De to forsk nings projekter h\u00e6nger s\u00e5ledes t\u00e6t sammen og vil berige hinanden, fordi de fokuserer p\u00e5 to forskellige, men afg\u00f8rende faser i et arkitektprojekt. Det ene foku serer p\u00e5 masterplanniveau og skal under s\u00f8ge vekselvirkningen mellem bygningens energi forbrug og udformningen af masterplanen. Det andet projekt fokuserer p\u00e5 de tidlige faser i udformningen af selve bygningen, og metoden skal inddrages helt frem til projekteringsniveau. Projektet er et forskningssamarbejde med DTU Byg og st\u00f8ttes af Realdania. Architecture with Knowledge Henning Larsen Architects is a creative workplace where the air is buzzing with ideas and projects that are under development. The word sustainability is heard all the time. It is on everyone s lips ever since architect Signe Kongebro was assigned the task of ensuring that knowledge about energy efficient solutions would become a significant part of the creative process. It is important to think energy efficiency right from the beginning of the conceptual stage. The building constitutes a considerable part of society s overall environmental impact. However, contrary to other sectors sustainable solutions are at hand in the construction sector, Signe Kongebro explains. We need to address these solutions early in the design stage to achieve much better results for the building s energy consumption, indoor climate and overall economy. New knowledge is also one of the important considerations. Signe Kongebro works as a supervisor for the two PhD students, who started their research project at Henning Larsen Architects in autumn The two research students are Masters of Engineering and will develop outlining tools for designing energy optimised buildings and urban areas. It was by breaking the professional boundaries that we developed this project. It was necessary for both the engineers and the architects to meet each other half way and leave behind the professional cultural differences. Now we sit at the same table while testing the ideas. The engineers contribute immensely to the design process, Signe Kongebro explains. The two PhD students, Jakob Str\u00f8mann Andersen and Michael J\u00f8rgensen, wrote their thesis on integrated energy design at DTU Civil Engineering and took part in a project at Henning Larsen Architects. In connection with the design of a low energy office building in Amsterdam the architects crea tive stage was supplemented with the engineers calculations of the energy consumption of design. On this basis, the design was optimised to have an energy consumption of only 20 % compared to that of a traditional office building. The thesis achieved top marks and led to the start of further collaboration. Arkitektur med viden Henning Larsen Architects er en kreativ arbejdsplads, hvor luften summer af id\u00e9er og projekter, der er midt i skabelsesprocessen. Hele tiden h\u00f8rer man ordet b\u00e6redygtighed. Det er p\u00e5 alles l\u00e6ber, fordi arkitekt Signe Kongebro har f\u00e5et til opgave at sikre, at viden om energirigtige l\u00f8sninger bliver en v\u00e6sentlig del af den kreative proces. Der skal t\u00e6nkes energirigtigt allerede tidligt i id\u00e9fasen. Byggeriet udg\u00f8r en meget v\u00e6sentlig andel af samfundets samlede milj\u00f8belastning. Men modsat andre sektorer findes b\u00e6redygtige l\u00f8sninger i byggeriet, fort\u00e6ller Signe Kongebro. Vi skal tage fat p\u00e5 disse l\u00f8sninger allerede tidligt i designfasen, s\u00e5 vi opn\u00e5r meget bedre resultater for bygningers energiforbrug, indeklima og total\u00f8konomi. Ny viden er ogs\u00e5 sat p\u00e5 dagsordenen. Signe Kongebro er vejleder for de to erhvervs ph.d. studerende, der har p\u00e5begyndt deres forskningsprojekt hos Henning Larsen Architects i efter\u00e5ret De to forskerstuderende er ud dan nede civilingeni\u00f8rer og skal udvikle skitseringsredskaber til design af energioptimerede bygninger og bydele. Det var ved at bryde faggr\u00e6nserne, at vi n\u00e5ede frem til projektet. Det var n\u00f8dvendigt for b\u00e5de ingeni\u00f8rerne og arkitekterne at komme den anden part i m\u00f8de og lade de faglige kulturforskelle ligge. Nu sidder vi sammen rundt om bordet, n\u00e5r id\u00e9erne skal pr\u00f8ves af. Ingeni\u00f8rerne bidrager med deres viden i formgivningsprocessen, forklarer Signe Kongebro. De to ph.d. studerende, Jakob Str\u00f8mann Andersen og Michael J\u00f8rgensen, skrev deres afsluttende speciale om integreret energidesign p\u00e5 DTU Byg og fulgte et projekt hos Henning Larsen Architects. I forbindelse med designet af et lavenergi kontorhus i Amsterdam blev arkitekternes kreative fase suppleret med ingeni\u00f8rernes beregninger af designets energiforbrug. P\u00e5 den baggrund blev designet energioptimeret til et energiforbrug p\u00e5 kun 20 % i forhold til det i et traditionelt kontorhus. Afgangsprojektet fik topkarakterer og blev indledningen til det videre samarbejde.\n\n\n\n7 10 Henning Larsen Architects 2008 architecture with knowledge arkitektur med viden 11 PhD Project: Energy Consumption in Large Buildings Civil Engineer Michael J\u00f8rgensen conducts research on integrated energy design in new large buildings within commercial, cultural and educational projects. The connection between different parameters and the energy consumption are simulated in specific projects. The parameters are primarily volumes and programme dispositions (daylight) and facade solutions and exterior materials (sun screening). This is to be compared with the buildings technical solutions within statics, ventilation, cooling and heating. PhD Project: The Urban Influence on the Building s Energy Consumption Civil Engineer Jakob Str\u00f8mann Andersen conducts research on masterplans and urban quarters and the design impact on the buildings in specific plans. The parameters are building volumes and orientation (daylight and shadow), microclimate (wind and noise) and local climatic conditions. Ph.d. projekt: Energiforbrug i store bygninger Civilingeni\u00f8r Michael J\u00f8rgensen forsker i integreret energidesign i nye st\u00f8rre bygninger inden for erhvervs, kultur og undervisningsbyggeri. Sammenh\u00e6ngen mellem forskellige parametre og energifor bruget skal simuleres i konkrete projekter. Parametrene er prim\u00e6rt volumener og programdisponeringer (dagslys) samt facadel\u00f8sninger og udvendige materialer (solafsk\u00e6rmende). Dette skal sammenholdes med bygningernes tekniske l\u00f8sninger inden for statik, ventilation, k\u00f8ling og opvarmning. Ph.d. projekt: Byens betydning for bygningens energiforbrug Civilingeni\u00f8r Jakob Str\u00f8mann Andersen forsker i master og bydelsplaner og udformningens p\u00e5virkning af bygningerne i konkrete planer. Parametrene er bygnings volumener og orientering (dagslys og skygge), mikroklima (vind og st\u00f8j) og lokale klimatiske forhold. The most important parameter for the energy engineers is daylight. The same is true for the architects and thereby we are able to converge across professions. The light is crucial to the energy consumption and indoor climate. At the same time light is the most important tool for the architect to create space, explains Signe Kongebro. Integrated energy design is the method that provides the best opportunity for the architect to make a significant reduction in the energy consumption. This is already possible early in the design process. The design needs to be energy efficient, Signe Kongebro says. The architecture embodies the dreams of the good life, which today, by necessity must include the environment. The research project initiated by Signe Kongebro matches a long-standing core issue of Henning Larsen Architects. The light and context of the project play the leading roles for both the engineers and the architects. The most important parameter for the energy engineers is daylight. The same is true for the architects and thereby we are able to converge across professions. Det vigtigste parameter for energiingeni\u00f8rerne er dagslys. Det er det ogs\u00e5 for arkitekterne, og der kan vi m\u00f8des p\u00e5 tv\u00e6rs af fag. Signe Kongebro, architect maa arkitekt maa Det vigtigste parameter for energiingeni\u00f8rerne er dagslys. Det er det ogs\u00e5 for arkitekterne, og der kan vi m\u00f8des p\u00e5 tv\u00e6rs af fag. Lyset har afg\u00f8rende betydning for energiforbruget og indeklimaet. Lyset er samtidig arkitekternes vigtigste redskab, fordi det skaber rummene, forklarer Signe Kongebro. Integreret energidesign er den metode, der giver bedst mulighed for, at arkitekter kan skabe en v\u00e6sentlig reduktion af energiforbruget. Det kan vi g\u00f8re allerede tidligt i designprocessen. Designet skal v\u00e6re energibesparende, siger Signe Kongebro. Arkitekturen rummer dr\u00f8mme om et godt liv. Den g\u00e5r ikke i dag uden at t\u00e6nke milj\u00f8et med. Det forskningsprojekt om integreret energidesign, som Signe Kongebro har v\u00e6ret med til at s\u00e6tte i gang hos Henning Larsen Architects, matcher den metode og de holdninger til arkitekturen, som tegnestuen har arbejdet med i mange \u00e5r. Lyset og projektets kontekst har hovedrollerne for b\u00e5de ingeni\u00f8rerne og arkitekterne. Zuidas Plot C Amsterdam, The Netherlands Area: 17,000 m\u00b2 The office building is located south of Amsterdam s city centre. Henning Larsen Architects has worked on a masterplan for the area and has developed a plan with a signifi cant energy efficient profile. The building consumes only 38 kwh per m\u00b2 yearly and has been developed as an integrated energy design solution. The project was the first collaboration with energy engineers from Technical University of Denmark and led to the establishment of two PhD projects at the office. The integrated design of the building gives priority to the following parameters: optimised internal programme and solar shading facades optimised in relation to the orientation of the building, high sized rooms for daylight maximization, hybrid ventilation and heavy outer materials, maximized insulation, energy windows and exposed concrete constructions for gathering excess heat. Zuidas Plot C Amsterdam, Holland Areal: m\u00b2 Bygningen er et kontorhus i den nye bydel Zuidas syd for Amsterdams centrum. Henning Larsen Architects har i flere \u00e5r arbejdet med masterplanen for bydelen, der som helhed har en meget klar energireduceret profil. Bygningen bruger 38 kwh pr. m\u00b2 pr. \u00e5r og er udviklet som integreret energidesign. Projektet var anledning til Henning Larsen Architects f\u00f8rste samarbejde med energiingeni\u00f8rer fra DTU Byg og den efterf\u00f8lgende ans\u00e6ttelse af to ph.d. studerende. Bygningens integrerede design prioriterer en r\u00e6kke parametre: opti mal intern programdistribution samt solaf sk\u00e6rmende facaderelief i forhold til orien teringen, stor rumh\u00f8jde for optimalt dagslys, hybridventilation og tunge ydermaterialer, overisolering, energivinduer og blotlagt betonkonstruktion til opsamling af overskudsvarme i kontorerne.\n\n and facade solutions and exterior materials (sun screening).\")\n\n8 12 Henning Larsen Architects 2008 architecture with knowledge arkitektur med viden 13 What is integrated energy design (IED)? A significant technical scientific development is in progress, whereby research has led to accurate simulations of a building s energy consumption. By implemen ting an integrated design process, in which the energy consumption is dynamically simulated in relation to the development of the design, it is possible to achieve high energy efficiency and comfort at the lowest price. It is an interplay between volumes, materials, room heights, light and shadow, noise, wind and the use of interior and exterior spaces. Programme METHOD FOR INTEGRATED ENERGY DESIGN Interaction between the architectonic and technical sketching process. Systems and technology Atmospheric indoor climate The design needs to be energy efficient. Designet skal v\u00e6re energibesparende. Hvad er integreret energi design (IED)? Der er en markant teknisk videnskabelig udvikling i gang, hvor forskningen har skabt pr\u00e6cise simuleringer af en bygnings energiforbrug. Ved at implementere en integreret designproces, hvor energiforbruget dynamisk simuleres i relation til udviklingen i designet, kan der opn\u00e5s h\u00f8j energieffektivitet og komfort til den laveste pris. Det er et samspil mellem volumener, materialer, rumh\u00f8jder, lys og skygge, st\u00f8j, vind og anvendeligheden af inde og uderum. Climatic conditions Context Daylight Thermic indoor climate Signe Kongebro, architect maa arkitekt maa Winter Vinter Summer Sommer Organisation of the building s programme and functions in relation to the impact of the sun. Organisering af bygningens program og funktioner i forhold til solp\u00e5virkning.\n\n\n\n9 14 Henning Larsen Architects 2008 architecture with knowledge arkitektur med viden 15 Carlsberg Building 17.2 Valby, Denmark Area: 3,500 m\u00b2 Henning Larsen Architects is currently designing one of the first four buildings on the Carlsberg site in Copenhagen. The client has expressed high ambitions with regard to sustainability; all new buildings must not exceed 50 kwh per m\u00b2 of energy consumption yearly counting for offices and 35 kwh per m\u00b2 yearly counting for housing. The building 17.2 includes both offices and housing. The building 17.2 has outer walls with a thickness of about 60 centimetres with plenty of insulation, a system for balan ced ventilation with recovery and heat pumps that will utilise the heat from the lower placed offices to heat the upper placed housing levels. On the office floors the intake of daylight has been optimised from the north and minimised from the south. On the housing levels daylight has been distributed evenly. As large cost reductions can be achieved on a building s consumption of electricity the project s lighting systems are energy optimised, controlled and adjusted according to the intake of daylight. Collaboration: Cowi and Hoffmann Carlsberg Bygning 17.2 Valby, Danmark Areal: m\u00b2 Henning Larsen Architects tegner i \u00f8jeblikket et af de fire f\u00f8rste huse til den nye Carlsbergbydel. Carlsberg har h\u00f8je ambitioner for b\u00e6redygtigheden, og alle nye bygninger i den nye bydel skal v\u00e6re i energiklasse 1. Byg ningen rummer b\u00e5de boliger og erhverv. Bygning 17.2 har yderv\u00e6gge p\u00e5 ca. 60 cm. med rige lig isolering, et system til balanceret venti lation med genvinding samt varmepumper, som bl.a. udnytter varme fra de nedre erhvervsetager til de \u00f8vre boligetager. I de nedre er hverv setager er dagslystilgang fra nord mak simeret og fra syd minimeret. I de \u00f8vre boliger er dagslystilgang j\u00e6vnt fordelt. Der kan hentes store besparelser p\u00e5 bygningernes el forbrug, og derfor er belysningssystemet energioptimeret og styret efter dagslystilgang. Samarbejdspartnere: Cowi og Hoffmann Spiegel Headquarters Hamburg, Germany Area: 50,000 m\u00b2 Spiegel s new headquarters is located on a prominent site, Ericusspitze, in the inner harbour of Hamburg. The building holds a modern and flexible design bearing its own significant expression. The project has been designed with a strong focus on sustainability. Natural ventilation makes it unnecessary to heat or cool the rooms most of the year. At the same time a solar power facility on the roof supplies most of the electricity. Spiegel Hamborg, Tyskland Areal: m\u00b2 Spiegels nye hoveds\u00e6de er placeret p\u00e5 en fremtr\u00e6dende grund p\u00e5 Ericusspitze i byens inderhavn. Bygningen er et moderne og fleksibelt indrettet hus med sin helt egen tydelige signatur. Projektet er designet med s\u00e6rligt fokus p\u00e5 b\u00e6redygtighed. Naturlig ventilation g\u00f8r det det meste af \u00e5ret un\u00f8dvendigt at varme eller k\u00f8le rummene, og samtidig d\u00e6kker et solcelleanl\u00e6g p\u00e5 taget st\u00f8rstedelen af behovet for str\u00f8m. Energy Flex House (EFH) Taastrup, Denmark EFH is a multiflexible R\\&D and demonstration building that will place Denmark in the front in relation to innovative and energy efficient solutions for private housing. The project will provide possibilities for testing energy efficient constructional solutions and components. EFH comprises three buildings. EFH Lab is an uninhabited test facility. EFH Family will be occupied by test families. EFH Innovation will contain offices and a technical room in which visitors can access research and data material from the project. Collaboration: The Danish Technological Institute and Buro Happold Engineers Energy Flex House (EFH) Taastrup, Danmark EFH er et multifleksibelt udviklings og demonstrationsbyggeri, der skal bringe Dan mark i front, hvad ang\u00e5r innovative og energirigtige l\u00f8sninger til boligen. Projektet giver mulighed for at afpr\u00f8ve og teste en r\u00e6kke energioptimerede byggetekniske l\u00f8sninger og komponenter. EFH best\u00e5r af tre bygninger. EFH Lab er en ubeboet testfacilitet. EFH Family skal bebos af testfamilier. EFH Innovation skal fungere som kontor og bl.a. rumme et teknikrum, hvor de bes\u00f8gende f\u00e5r mulighed for at studere data fra projektet. Samarbejdspartnere: Teknologisk Institut, Buro Happold Engineers\n\n\n\n10 16 Henning Larsen Architects 2008 architecture with knowledge arkitektur med viden 17 Dictionary Sustainability, in the broadest sense, is the ability to sustain a certain process or state at a certain rate or level, the most common contexts being ecological, social and economic. When applied in the ecological context, it is defined as the ability of an ecosystem to maintain ecological processes, functions, biodiversity and productivity into the future. To be sustainable, regardless of context, the Earth's resources must be used at a rate at which they can be replenished naturally. Excerpt from Wikipedia Ordbog b\u00e6redygtig sb. (1977) (udvidet brug) holdbar; stabil; \u00f8kologisk forsvarlig Der er ikke endnu indtruffet et b\u00e6redygtigt opsving i de internationale konjunkturer Inf Begrebet b\u00e6redygtighed er in for tiden. Det er strategi for social og \u00f8konomisk udvikling, der s\u00f8ger at sikre vor generations behov uden at kompromittere fremtidige generationers muligheder for at f\u00e5 opfyldt deres Pol Jf. b\u00e6redygtig i ODS om frugttr\u00e6er som b\u00e6rer meget frugt; og om noget holdbart, p\u00e5lideligt, tilstr\u00e6kkeligt st\u00e6rkt (1920 if. ODS-S2) Jf. engelsk sustainable Uddrag af: Pia Jarvad: Nye Ord Gyldendal 1999 Sustainability will move architecture in a new direction. B\u00e6redygtighed er med til at udvikle arkitekturen i en ny retning. Peer Teglgaard Jeppesen, Design Director direkt\u00f8r new possibilities nye muligheder Director and architect Peer Teglgaard Jeppesen is at the head of Henning Larsen Architect s Nordic projects. The fact that the climate has become such an important consideration has provided excellent opportunities to raise the ambition level in the new building projects. What factor does sustainability play in the architecture? Peer Teglgaard Jeppesen: We have worked with sustainability for many years, but it has just been called other names. Daylight has always been a natural element in our architecture. For decades we have focused on creating the best possible utilisation of energy in our projects, prioritised high-quality spaces and eco friendly materials. We have now sharpened our focus further seeing that the will to use the knowledge that we already possess about sustainable building work is now present. What does the word sustainability mean? Peer Teglgaard Jeppesen: To us sustainability is an issue as important as all other requirements. It is part of a whole. Sustainability has economic, social and environmental aspects that we incorporate in all our projects from design to masterplans. What possibilities exist? Peer Teglgaard Jeppesen: If you are aware of it from the beginning of a project there is a host of opportunities. Requirements for sustainability oblige us to think differently. Sustainability will move architecture in a new direction. It is an amazing privilege to be allowed to think outside the box time after time. It provides brand new opportunities that may be part of developing our cities and buildings in a positive direction. Direkt\u00f8r og arkitekt Peer Teglgaard Jeppesen st\u00e5r i spidsen for Henning Larsen Architects projekter i Norden. At klimaet er kommet \u00f8verst p\u00e5 alle dagsordener har givet gode muligheder for at skrue op for ambitionsniveauet i nye byggeprojekter. Hvad betyder b\u00e6redygtighed for arkitekturen? Peer Teglgaard Jeppesen: Vi har arbejdet med b\u00e6redygtighed i mange \u00e5r, men har kaldt det mange andre ting. Lyset har altid v\u00e6ret en naturlig del af vores arkitektur. Vi har i \u00e5rtier haft fokus p\u00e5 at skabe den bedst mulige udnyttelse af energien i vore projekter, prioriteret gode sociale rum og milj\u00f8rigtige materialer. Vi har nu f\u00e5et sk\u00e6rpet vores fokus yderligere, fordi viljen til at udnytte den viden om b\u00e6redygtigt byggeri, vi allerede har, nu er til stede. Hvad d\u00e6kker ordet b\u00e6redygtighed? Peer Teglgaard Jeppesen: For os er b\u00e6redygtighed et parameter p\u00e5 linje med alle andre krav. Det er en del af helheden. B\u00e6redygtighed har b\u00e5de et \u00f8konomisk, socialt og milj\u00f8m\u00e6ssigt aspekt, som vi nu arbejder med i alle vores projekter fra design til masterplaner. Hvilke muligheder er der? Peer Teglgaard Jeppesen: Mulighederne er utallige, hvis man er opm\u00e6rksom p\u00e5 det fra starten af et projekt. Vi er tvunget til at t\u00e6nke p\u00e5 en anden m\u00e5de, og mulighederne inspirerer os. B\u00e6redygtighed er med til at udvikle arkitekturen i en ny retning. Det er et fantastisk privilegium gang p\u00e5 gang at f\u00e5 lov at t\u00e6nke ud af boksen. Det giver nogle helt nye muligheder, der kan v\u00e6re med til at udvikle vores byer og bygninger i en positiv retning.\n\n\n\n11 18 Henning Larsen Architects 2008 before the first sketch f\u00f8r den f\u00f8rste streg 19 Kolding Campus University of southern denmark Kolding Campus Syddansk Universitet In December 2008 Henning Larsen Architects won the architectural competition for Kolding s new campus, which will be the city s new power house for learning. With its significant trilateral figure the building connects the city s different educational institutions creating an attractive new public plaza adja cent to Kolding river. The 20,000 m\u00b2 building will house University of Southern Denmark s courses in com munication, design, culture and languages and will be situated in close proximity to Kolding Design School, the International Business College, the Center for Education and Business and the coming research park of 12,000 m\u00b2. The building s inner plans include the city in its spatial disposition. At the same time the activities open up towards the city for the inner study environment and the campus square to become one coherent urban space with a green park at the rear of the building and a recreational city square at the front. In the atrium of five floors the interrelation between the dislocated staircases and balconies creates a special dynamics, repeating the triangular shape in new positions going up the various floors. From the large glazed skylights shimmering daylight creates a continuously changing mosaic pattern on the floor drawing one s attention to the top of the atrium. Spectacular views over the city are offered. I december 2008 vandt Henning Larsen Architects konkurrencen om Kolding Campus, der bliver Koldings nye kraftcenter for l\u00e6ring. Med sin markante trekantede form forbinder bygningen byens uddannelsesinstitutioner og skaber en ny stor central plads ud mod Kolding \u00c5. Den m\u00b2 store bygning vil huse Syddansk Universitets fag i kommunikation, design, kultur og sprog. Samtidig vil bygningen indg\u00e5 i et samspil med byens kommende forskerpark p\u00e5 m\u00b2, Kolding Designskole, Handelsskolen og Kolding Uddannelses center. Bygningens indre planer inddrager byen i sin rumlige disponering. Samtidig \u00e5bner aktiviteterne sig op mod byen, s\u00e5 campuspladsen og SDU s dynamiske indre univers bliver til et sammenh\u00e6ngende urbant felt med gr\u00f8n park p\u00e5 bagsiden og f\u00e6lles rekreativ byplads p\u00e5 forsiden. I det fem etager h\u00f8je atrium forskyder trapper og svalegange sig ind over hinanden og skaber en helt s\u00e6rlig dynamik, hvor den trekantede form gentager sit m\u00f8nster i nye positioner p\u00e5 de forskellige etager. Dagslys fra de store glasovenlys kaster et evigt foranderligt mosaikm\u00f8nster p\u00e5 gulvet og drager blikket opad i atriet. Fra flere steder i bygningen skabes desuden en formidabel udsigt over byen og det historiske Koldinghus. Center for Education Design School Research Park Future Research Park IBC Kolding Campus University of Southern Denmark Client: Danish University and Property Agency University: 20,000 m\u00b2 Research Park: 12,000 m\u00b2 Collaboration: Leif Hansen Engineering and Landscape Architect Kristine Jensen Type of assignment: 1st prize in an invited competition Kolding campus Syddansk Universitet Bygherre: Universitets og Bygningsstyrelsen Universitet: m\u00b2 Forskerpark: m\u00b2 Samarbejdspartnere: Leif Hansen R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rer og Kristine Jensen Opgaveform: F\u00f8rstepr\u00e6mie i indbudt konkurrence 2008 The building holds a range of sustainable elements. First, it is a compact building with a large inner space, which gives the opportunity to create a system of natural ventilation all through the building corps. Second, it is a heavy construction, which implements in situ cast cooling of ground water. The material used is environmentally friendly, recyclable concrete, which puts less strain on the environment and emits less radon. The surrounding green areas are tied together in an ecological infrastructure, which over time will become part of the coming research park. Bygningen indeholder en r\u00e6kke b\u00e6redygtige tiltag. Dels er det en kompakt bygning med en stor indre rumlighed, som giver mulighed for naturlig ventilation op igennem hele huset. Dels er det et tungt hus, hvor der anvendes grundvandsk\u00f8ling indst\u00f8bt i milj\u00f8venligt genbrugsbeton, hvilket belaster milj\u00f8et mindre og afgiver mindre radon. De gr\u00f8nne arealer binder naturen sammen i en \u00f8kologisk infrastruktur, der med tiden kommer til at str\u00e6kke sig videre ud gennem forskerparken.\n\n\n\n12 20 Henning Larsen Architects 2008 Mosaic made from a special Syrian technique. Different local artists will decorate the internal core of the Massar Children s Discovery Centre with rock mosaics. Mosaik fremstillet med en s\u00e6rlig syrisk teknik. Massar Children s Discovery Centres indre kerner vil blive dekoreret med stenmosaikker af forskellige lokale kunstnere.\n\n\n\n13 22 Henning Larsen Architects 2008 consultancy r\u00e5dgivning 23 consultancy before the first sketch r\u00e5dgivning f\u00f8r den f\u00f8rste streg Throughout history architects have primarily been known for their buildings and their sketches. At Henning Larsen Architects the stages before the design are just as important. The company s experiences and knowledge are being employed in still more processes and contexts. We see that the traditional design role is expanding and we realise that we can add our knowledge, experience and skills to what lies before the design process what you in Denmark call building consultancy. It demands great creativity to be involved in a process where not one single sketch is drawn, explains Mette Kynne Frandsen, CEO at Henning Larsen Architects. This is exactly the way the company began its project for the discovery centre Massar in Damascus. The client presented a vision to the company and based on this the architects developed a programme that, without a single sketch, described the conditions for a building with focus on learning and culture. Today workers are about to break ground for the building and the project is displayed on a number of exhibitions around the world. Gennem historien har arkitekter mest v\u00e6ret kendt for deres bygninger og for de streger, de slog p\u00e5 et papir. Hos Henning Larsen Architects er stadierne f\u00f8r designet dog mindst liges\u00e5 vigtige. Virksomhedens erfaringer og viden bliver anvendt og aktiveret i stadig flere processer og sammenh\u00e6nge. Vi oplever, at den traditionelle designerrolle foldes ud, og at vi kan bruge vores viden, erfaring og kompetence til ogs\u00e5 at omfatte det, der l\u00f8ber forud for en designproces det, man i Danmark kalder bygherrer\u00e5dgivning. Der ligger for os en stor kreativitet i at v\u00e6re med i de processer, hvor der ikke tegnes en eneste streg, siger Mette Kynne Frandsen, adm. direkt\u00f8r, Henning Larsen Architects. Netop s\u00e5dan startede tegnestuen sit projekt om oplevelsescenteret Massar i Damaskus. Tegnestuen blev af bygherren pr\u00e6senteret for en vision, og p\u00e5 den baggrund udviklede arkitekterne et program, der uden en eneste formskitse beskrev rammerne for et byggeri med fokus p\u00e5 l\u00e6ring og kultur. I dag st\u00e5r byggeriet foran sit f\u00f8rste spadestik, og projektet vises p\u00e5 en r\u00e6kke udstillinger rundt om i verden. We can add our expertise, knowledge and experience to what lies before the design process. Vi kan bruge vores viden, erfaring og kompetence til ogs\u00e5 at omfatte det, der l\u00f8ber forud for en designproces. Mette Kynne Frandsen, CEO I adm. direkt\u00f8r I believe our unique competence lies in the fact that we are good at managing processes with many different parties user groups, client, authorities etc., Mette Kynne Frandsen explains. We manage the dialogue well and we are good at combining knowledge from many different contexts. At the moment the company works on describing a programme for a university in Tbilisi where, among others, the university building in Reykjavik constitutes a significant reference. In the same way, experiences from Frederiksberg High School and IT University play a big part in the programme development for a new high school in Ringsted. The first stages primarily handle a clarification process where our knowledge, experiences and ability to see solutions come into play, explains Mette Kynne Frandsen. We try to look at each new project in a new light: what kind of situation are we dealing with what is the need? Jeg tror vores s\u00e6rlige kompetence ligger i, at vi er gode til at h\u00e5ndtere processer med mange forskellige deltagere brugergrupper, bygherre, myndigheder osv., forklarer Mette Kynne Frandsen. Vi er gode til dialogen og gode til at kombinere viden fra mange forskellige sammenh\u00e6nge. For \u00f8jeblikket arbejder tegnestuen p\u00e5 at beskrive programmet for et universitet i Tbilisi, hvor bl.a. universitetsbyggeriet i Reykjavik udg\u00f8r et vigtigt referencepunkt. Erfaringerne fra Frederiksberg Gymnasium og IT Universitetet spiller p\u00e5 samme m\u00e5de en stor rolle for programudviklingen for et nyt gymnasium i Ringsted. De f\u00f8rste faser handler langt hen ad vejen om en afklaringsproces, hvor vores viden, erfaringer og evne til at se l\u00f8sninger er i spil, siger Mette Kynne Frandsen. Vi pr\u00f8ver at se p\u00e5 enhver ny opgave med nye \u00f8jne: hvad er det for en situation hvad er behovet her?. Henning Larsen Architects uses interdisciplinarity and the open process as a method to develop the projects and their professional aspect. The company collaborates with many different experts and consultants. Knowledge is one of Denmark s most important exports and knowledge is in demand in consultancy processes around the world. Especially in the area of education, Denmark is far ahead. It is part of our heritage that we attach great importance to the process and the reciprocal involvement. The openness and the obligation to listen and to pose questions is something we take with us wherever we go, Mette Kynne Frandsen explains. It is about being able to embrace the big picture. Henning Larsen Architects bruger tv\u00e6rfagligheden og de \u00e5bne processer som en metode til at udvikle projekterne og deres faglighed. Tegnestuen samarbejder med mange forskellige specialister og r\u00e5dgivere. Viden er en af Danmarks vigtigste eksportvarer, og viden eftersp\u00f8rges i r\u00e5dgivningsprocesser rundt om i verden. S\u00e6rligt p\u00e5 undervisningsomr\u00e5det er Danmark langt fremme. Det er en del af vores bagage, at selve processen og inddragelsen har temmelig stor betydning. Den \u00e5benhed og forpligtelsen til at lytte og stille sp\u00f8rgsm\u00e5l er noget vi tager med os ud i verden, siger Mette Kynne Frandsen. Det handler om at kunne t\u00e6nke i helheder.\n\n\n\n14 24 Henning Larsen Architects 2008 consultancy r\u00e5dgivning 25 The Individual in Focus Mennesket i fokus We strive to combine knowledge with knowledge that we do not already possess. Vi str\u00e6ber efter at kombinere viden med viden, vi ikke har i forvejen. Lars Steffensen, Partner partner As partner and architect at Henning Larsen Architects Lars Steffensen has been responsible for the extension of the Norwegian Radium Hospital in Oslo. it comprises a 20,000 m\u00b2 research institute and 8,000 m\u00b2 radiation therapy. Lars Steffensen has served as expert examiner in the area of hospitals in different contexts. Most recently he was member of the jury for a vast extension of the existing hospital complex in Skejby. What is the essence of a project within hospitals and healthcare? Lars Steffensen: We are engaged in something as philosophically as human dignity. We wish to create decent settings for the individual since we know that the physical conditions are crucial for the patient s physiological wellbeing and recovery. And we take pride in provoking the routine. How is knowledge used actively? Lars Steffensen: It is characteristic for all our work that we strive to combine knowledge with knowledge we do not already possess. Thus, we begin each project by trying to find the exact competences that may give us input psychological, sociological, logical, technical, hygienic etc. It is about finding the right match between generalist and specialist, and different projects always demand different solutions. That is why we also draw on our experiences from previous projects and we often experience that the individual project categories develop and cross pollinate one another. Som partner og arkitekt hos Henning Larsen Architects har Lars Steffensen bl.a. v\u00e6ret ansvarlig for udbygningen af Det Norske Radiumhospital i Oslo. Det indeholder et m\u00b2 stort forskningsinstitut og m\u00b2 str\u00e5leterapi. Lars Steffensen har fungeret som hospitalskyndig fagdommer i forskellige sammenh\u00e6nge, senest i bed\u00f8mmelseskomit\u00e9en for et nyt universitetshospital i Skejby, hvor man planl\u00e6gger en omfattende udbygning af det eksisterende hospitalskompleks. Hvad er kernen i et projekt p\u00e5 hospitals- og sundhedsomr\u00e5det? Lars Steffensen: Vi er optaget af noget s\u00e5 filosofisk som menneskelig v\u00e6rdig hed. Og vi s\u00e6tter en \u00e6re i at provokere rutinen. Vi \u00f8nsker at skabe nogle ordentlige rammer for mennesket, fordi vi ved, at de fysiske rammer er afg\u00f8rende for patientens psykiske velbefindende og restitution. Hvordan bruges viden aktivt? Lars Steffensen: Det er kendetegnende, for alt det vi laver, at vi str\u00e6ber efter at kombinere viden med viden, vi ikke har i forvejen. Vi starter ethvert projekt med at finde frem til pr\u00e6cis de kompetencer, der kan give os et input psykologisk, sociologisk, logistisk, teknisk, hygiejnisk osv. Det handler om at finde det gode match mellem generalist og specialist, og forskellige opgaver kr\u00e6ver altid forskellige svar. Derfor tr\u00e6kker vi ogs\u00e5 p\u00e5 erfaringerne fra vores andre projekter og oplever ofte, at de enkelte projektkategorier udvikler og krydsbest\u00f8ver hinanden.\n\n\n\n15 26 Henning Larsen Architects 2008 consultancy r\u00e5dgivning 27 Norwegian Radium Hospital The expansion of the Norwegian Radium Hospital in Oslo comprises a radiation therapy function, a research institute and a unified development plan for the entire hospital. The radiation therapy includes facilities for diagnosing, treatment, laboratories, offices and teaching as well as five new facilities for radiation treatment. A large atrium with a generous inflow of light composes the central common space for patients and relatives. Collaborators Samarbejdspartnere: Sch\u00f8nherr, Anders Christensen, Henrik Larsen, AH Byg radiumhospitalet, norge Udbygningsprojektet for Radiumhos pitalet i Oslo rummer str\u00e5leterapi funktioner, et forskningsinstitut og en udviklingsplan for hele hospitalet. Str\u00e5leterapien omfatter diagnosticering, behandling, laboratorier, kontorer og undervisning, samt fem nye str\u00e5lebehandlingsrum. En stor lyshal med rigeligt dagslys og udsigt til den omgivende natur er det centrale fordelingsrum for patienter og personale. HEALTH AND HOSPITALS The physical surroundings should be dignifying and inspiring regardless if you are a patient, nurse or relative. SUNDHED OG HELSE De fysiske milj\u00f8er skal v\u00e6re v\u00e6rdige og inspirerende uanset om du er patient, plejer eller p\u00e5r\u00f8rende. Hospice S\u00f8ndergaard At the future Hospice S\u00f8ndergaard, 1,800 m\u00b2, the palliative treatment offered to terminal patients has been included in the design right from the beginning. The competition proposal from Henning Larsen Architects received first prize in Collaborators Samarbejdspartnere: \u00d8KAW Arkitekter, Bj\u00f8rbekk & Lindheim, Arkitema, Multiconsult, Ramb\u00f8ll Norge, MEK-Consult, Trine Mauritz Eriksen Hospice S\u00f8nderg\u00c5rd P\u00e5 det kommende Hospice S\u00f8nderg\u00e5rd er den palliative behandling, som tilbydes terminalpatienter, t\u00e6nkt ind fra starten som en del af bygningens design. Konkurrencen om Hospice S\u00f8nderg\u00e5rd, m\u00b2, blev vundet i 2008.\n\n\n\n\n\n18 32 Henning Larsen Architects 2008 from sketchbook to 3d... fra skitseblok til 3d From sketchbook to 3D and parametric design Fra skitseblok til 3D og parametrisk design Parametric design provides plenty of space for creativity as it is grounded in reality. Parametrisk design giver masser af plads til kreativitet, fordi det holder fast i virkeligheden. Birte B\u00e6k, CAD Manager CAD Manager During the past few years the development in the architectural business has taken a great technological leap. The sketchbooks are essential and the first ideas are still being drawn with pens on paper. However, a number of new tools have become available and they have created a host of new opportunities. Henning Larsen Architects is at the cutting edge of this development. Above all, 3D design is a helpful communication tool. It is unsurpassed in communicating the architectural plans to the client and between all the partners in a project, explains Birte B\u00e6k, who daily brings Henning Larsen Architects up to date with the latest digital tools. Many buildings have such complex structures that there are many advantages to designing them in 3D. It strengthens the interdisciplinary collaboration between for example the architects and the engineers. In the end it leads to a much better project. 3D projecting was introduced at Henning Larsen Architects in 2006 in connection with the planning of Reykjavik Concert & Congress Centre. Even though it was a large and complex project to start off with, it made sense to design it in 3D. Thus, from the beginning the building was planned in 3D and provided Henning Larsen Architects with solid experience in this area. It was a great leap and the company has since been involved in introducing Digital Construction in Denmark. Birte B\u00e6k is in international demand for speaking about 3D. We took the next big step with Massar Children s Discovery Centre. It has been planned in 3D and with parametric design. I presented this project at a big conference in the USA earlier this year and I have received staggering feedback. We are at the cutting edge internationally, Birte B\u00e6k says. We have become as good as the software allows us. Massar Children s Discovery Centre is geometrically one of the most complex and challenging houses designed by Henning Larsen Architects. Only by using 3D and parametric design has it been possible to solve this project. This method makes it possible to maintain the fundamental geometry. I l\u00f8bet af f\u00e5 \u00e5r har udviklingen i arkitektfaget taget et stort teknologisk skridt. Skitseblokkene er uundv\u00e6rlige, og de f\u00f8rste id\u00e9er skitseres stadig med tusch p\u00e5 papir, men en r\u00e6kke nye redskaber er dukket op, og de har skabt et v\u00e6ld af nye muligheder for arkitekten. 3D design og parametrisk design er landvindinger, og Henning Larsen Architects er med helt forrest i udviklingen. Design i 3D er f\u00f8rst og fremmest et godt kommunikationsv\u00e6rkt\u00f8j. Det er uover truffent til at formidle arkitektur til bygherren og mellem alle parter i et projekteringsforl\u00f8b, forklarer Birte B\u00e6k, der i det daglige s\u00f8rger for at holde Henning Larsen Architects opdateret p\u00e5 de nyeste digitale redskaber. Mange bygninger er s\u00e5 komplekse, at der er mange fordele ved at tegne dem i 3D. Det styrker det tv\u00e6rfaglige samarbejde mellem f.eks. arkitekterne og ingeni\u00f8rerne og betyder i sidste ende et meget bedre projekt. 3D projektering blev introduceret hos Henning Larsen Architects allerede i 2006 i forbindelse med designet af Reykjavik Koncert og Kongrescenter. Selvom det var et stort og komplekst projekt at l\u00e6gge ud med, gav det god mening. Husets facade er en meget kompleks struktur. Bygningen blev derfor projekteret i 3D fra begyndelsen og var med til at give Henning Larsen Architects en solid erfaring p\u00e5 omr\u00e5det. Det var et stort spring, og tegnestuen har siden v\u00e6ret involveret i arbejdet med at introducere Det Digitale Byggeri i Danmark. Birte B\u00e6k er en international efterspurgt opl\u00e6gsholder om 3D. Det n\u00e6ste store skridt tog vi med Massar Children s Discovery Centre. Det er projekteret i 3D og med parametrisk design. Jeg pr\u00e6senterede dette arbejde ved en stor konference i USA tidligere i \u00e5r, og jeg fik overv\u00e6ldende mange tilbagemeldinger. Vi er med helt fremme internationalt, fort\u00e6ller Birte B\u00e6k. Vi er s\u00e5 gode, som softwaren tillader. Massar Children s Discovery Centre er et af de geometrisk mest komplekse og udfordrende huse, som Henning Larsen Architects har designet. Kun ved at bruge 3D og parametrisk design var det muligt at l\u00f8se opgaven. Metoden g\u00f8r det muligt at holde fast i nogle grundl\u00e6ggende geometrier. What is parametric design? The creative stage has often been a challenge for the planning when it was not always possible to realise the ideas. With parametric design it is possible to maintain certain fundamental proportions while separately changing others. Parametric design is a principle of the proportional relationships between building elements. When changes are made in one place these automatically affect related building elements like ripples in the water. Technology provides an amazing opportunity to test many variations of a design with a high level of detail and accuracy. It is possible to focus on solving the connections and design solutions while having the computer make the drawing material. Hvad er parametrisk design? Den kreative fase har ofte v\u00e6ret en udfordring for projekteringen, n\u00e5r id\u00e9erne ikke altid lod sig f\u00f8re ud i livet. Med parametrisk design kan man holde fast i nogle grundl\u00e6ggende forhold og isoleret variere andre. Parametrisk design er et princip for bygningsdelenes relationer, s\u00e5 \u00e6ndringer foretaget \u00e9t sted automatisk p\u00e5virker relaterede bygningsdele som ringe i vandet. Teknologien giver en uovertruffen mulighed for at afpr\u00f8ve mange variationer af et design med en h\u00f8j detaljeringsgrad og pr\u00e6cision. Man kan fokusere p\u00e5 at l\u00f8se sammenh\u00e6nge og design og lade computeren udf\u00f8re tegningsmaterialet. Parametric design provides plenty of space for creativity as it is grounded in reality. It is all about defining some basic principles for the building, thereby Parametrisk design giver masser af plads til kreativitet, fordi det holder fast i virkeligheden. Man definerer nogle grundl\u00e6ggende principper for bygningen\n\n\n\n19 34 Henning Larsen Architects 2008 from sketchbook to 3d... fra skitseblok til 3d it becomes easy to vary the design. For example it is possible to change the pattern of the facade and maintain the size of the individual stones. This provides an excellent opportunity for testing many variations of a design with a high level of detail and precision, explains Birte B\u00e6k. og kan s\u00e5 variere designet uden problemer. Man kan f.eks. enkelt variere m\u00f8nstret p\u00e5 facaden og holde fast i den enkelte stens st\u00f8rrelse. Det giver en uovertruffen mulighed for at afpr\u00f8ve mange variationer af et design med en h\u00f8j detaljeringsgrad og pr\u00e6cision, siger Birte B\u00e6k. What is 3D design? Earlier it was necessary to build a mock up to sort out all the details in a complicated design. It was expensive. Today it is possible to plan in 3D and achieve a much better understanding of the design s space. It is an unsurpassed tool for providing an overview and to communicate a project to clients and collaborating partners. Hvad er 3d-design? Tidligere var det n\u00f8dvendigt at bygge en mock up for at f\u00e5 alle detaljer p\u00e5 plads i et kompliceret design. Det var bekosteligt. I dag er det muligt at projektere i 3D og f\u00e5 en langt bedre forst\u00e5else af designets rum. Det er et uovertruffent redskab til at give overblik og formidle et projekt til klienter og samarbejdspartnere i et projekt. Massar Children s Discovery Centre Damascus, Syria Area: 16,000 m\u00b2 Massar Children s Discovery Centre is part of a new educational programme for children in Syria. A large green park interweaves like a quilt of activities with the discovery centre. The visitors will be led through several intimate spatial experiences addressing all the senses. The discovery centre s form is inspired by the unique Damascus rose. As the building is very complex geometrically it has been a great advantage to project it parametrically in 3D. The technology made it possible to project the building s spatial complexity with significant precision. Collaboration: Buro Happold Engineering, Martha Schwartz Landscape Architects and Geoffrey Barnett Associates. Massar Children s Discovery Centre Damaskus, Syrien Areal: m\u00b2 Massar Children s Discovery Centre er et nyt opdagelsescenter for b\u00f8rn i Syrien. En park v\u00e6ver sig som et t\u00e6ppe af aktiviteter sammen med opdagelsescentret. De bes\u00f8gende vil blive ledt gennem en r\u00e6kke intime rumoplevelser, som taler til alle sanser. Opdagelsescentret har fundet inspirationen til sin form i den unikke Damaskus-rose. Da bygningen geometrisk er meget kompleks, har det v\u00e6ret en stor fordel at projektere den parametrisk i 3D. Teknologien gjorde det muligt at projektere bygningens komplekse rumligheder med meget stor pr\u00e6cision. Samarbejdspartnere: Buro Happold Engineering, Martha Schwartz Landscape Architects og Geoffrey Barnett Associates. Today most of the new projects at Henning Larsen Architects are planned in 3D. With a comprehensive internal educational programme the majority of planners have become familiar with 3D as well as a group in parametric design. With the continuous large number of new digital tools it is an important professional competence for an architectural practice to know and manage these new tools. Technology opens many doors and provides creativity with an excellent tool to anchor the ideas in reality. De fleste nye projekter hos Henning Larsen Architects projekteres i dag i 3D. Med et omfattende internt uddannelsesprogram er st\u00f8rstedelen af de projekterende medarbejdere blevet hjemmevante i 3D og en gruppe ogs\u00e5 i parametrisk design. Der kommer l\u00f8bende mange nye digitale redskaber til, og det er en vigtig faglig kompetence for en arkitektvirksomhed at kende og beherske disse nye redskaber. Teknologien \u00e5bner for mange muligheder og giver kreativiteten et godt redskab til at holde id\u00e9erne fast i virkeligheden.\n\n\n\n20 36 Henning Larsen Architects 2008 from sketchbook to 3d... fra skitseblok til 3d Queen s Corner Herning, Denmark Area: 8,025 m\u00b2 Queen s Corner constitutes an architectural counterpart to the surrounding newer buildings. The building is a sculptural figure displaying no backside and no fa\u00e7ades of lower priority. It is a significant and slender tower with 12 levels marking the arrival at Herning Financial District as a point of orientation. Queen s Corner is projected in 3D. The projecting of a building with many repetitions becomes very efficient and rational with 3D. Collaboration: KPC Byg and Midtconsult Town hall in Viborg Viborg, Denmark Area: 20,000 m\u00b2 The interplay between house and park creates a completely new place in Viborg, where the large inner atrium composes the building s heart adjoining the new town hall s professional community with the public community of the citizens. From the roof and the atrium daylight flows into all levels. The town hall in Viborg is projected in 3D. The knowledge and experience concerning 3D gives advantages for all projects being projected at Henning Larsen Architects today. Collaboration: Lisbeth Westergaard and Cowi Viborg R\u00e5dhus Viborg, Danmark Areal: m\u00b2 Hus og park danner tilsammen et nyt sted i byen. Bygningens hjerte er det store indre atrium, der samler r\u00e5dhusets arbejdsf\u00e6llesskab og f\u00e6llesskabet med borgerne. Fra husets tag og ned gennem det \u00e5bne atrium str\u00f8mmer dagslyset ud p\u00e5 etagerne. Viborg R\u00e5dhus er projekteret i 3D. De mange erfaringer med 3D projektering giver fordele for alle tegnestuens projekter. Samarbejdspartnere: Lisbeth Westergaard og Cowi Queen s Corner Herning, Danmark Areal: m\u00b2 Queen s Corner er et arkitektonisk modspil til den omgivende nyere bebyggelse. Bygningen er en flerdimensionel skulptur uden bagsider eller nedprioriterede facader. Et markant, slankt t\u00e5rn p\u00e5 12 etager er et pejlem\u00e6rke, som markerer indgangen til Finanscenter Herning. Queen s Corner er projekteret i 3D. Projekteringen af en bygning med mange gentagelser er effektiv og rationel med 3D. Samarbejdspartnere: KPC Byg og Midtconsult The Icelandic National Concert & Conference Centre Reykjavik, Iceland Area: 23,000 m\u00b2 The Icelandic National Concert & Conferen ce Centre gathers inspiration from the northern lights and the dramatic Icelandic nature. Situated in Reykjavik on the boundary between the land and the sea, the building stands out like a radiant sculpture reflecting the sky, harbour space and the vibrant life of the city. Together with Henning Larsen Architects, Olafur Eliasson has designed the facades of the building a crystalline lattice of glass and steel. The glass prisms of the facades capture and reflect the light, mirroring the day and the seasons like a calendar of light. The project was the first to be entirely projected in 3D. The method gave great advantages in projecting the very complex facade and the considerable variety of functions in the building. Collaboration: Olafur Eliasson, Artec, Lisbeth Westergaard, Batteriid Arkitektar, Landsafl, IPC, Portus Group, Ramb\u00f8ll and H\u00f6nnun and Hnit. Reykjavik Koncert og Kongrescenter Reykjavik, Island Areal: m\u00b2 Reykjavik Koncert og Kongrescenter er inspireret af nordlyset og den dramatiske islandske natur. Med sin placering i Reykja vik p\u00e5 gr\u00e6nsen mellem land og hav kommer bygningen til at fremst\u00e5 som en lysende skulptur, der spejler himmel og havnerummet og byens pulserende liv. Facaden er skabt i samarbejde med Olafur Eliasson et krystallinsk netv\u00e6rk af glas og st\u00e5l. Facadernes glasprismer indfanger og reflekterer lyset og afspejler som en lysets kalender dagens og \u00e5rets gang. Bygningen er det f\u00f8rste projekt hos Henning Larsen Architects, der fra starten er projekteret i 3D. Det har givet store fordele i projekteringen af den meget komplekse facade og bygningens mange funktioner. Samarbejdspartnere: Olafur Eliasson, Artec, Lisbeth Westergaard, Batteriid Arkitektar, Landsafl, IPC, Portus Group, Ramb\u00f8ll og H\u00f6nnun og Hnit.\n\n\n\n Lykken er s\u00e5 lunefuld Om m\u00e5ling af lykke og tilfredshed med livet, med fokus p\u00e5 sprogets betydning J\u00f8rgen Goul Andersen (email: firstname.lastname@example.org) & Henrik Lolle (email: email@example.com) M\u00e5ling af lykke eksploderer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b67f946-cd23-4093-8020-b2f1009bcc59"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Amnesty----Henrettelsen-bremser-demokratiet-i-Irak-257596b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:05Z", "text": "# Amnesty: - Henrettelsen bremser demokratiet i Irak\n\n\u2014 Selv om det er grunn til \u00e5 anta at Saddam var sentral i de enorme overgrepene mot kurderne og sjiamuslimene, inneb\u00e6rer henrettelsen et h\u00e5n mot ofrene. Myndighetene har fjernet den viktigste kilden til kunnskap om massakrene, sier fungerende generalsekret\u00e6r John Peder Egen\u00e6s i Amnesty Norge til NTB.\n\nHan mener henrettelsen vil kunne hindre en effektiv nasjonsbyggingsprosess i det kriserammede landet, og mener henrettelsen bremser den demokratiske utviklingen i Irak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9fa607f-37fa-48b3-bba5-6fc6600a0c42"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/canada/victoria/hotel-grand-pacific-victoria-74719/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00258-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Grand Pacific Victoria**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Victoria (British Columbia), Canada.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet i Victoria har en beliggenhet et kort stykke fra Det kongelige museum i British Columbia, og byr p\u00e5 gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett, innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og boblebad. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra British Columbia Parlamentsbygninger. \n \nDette moderne og design hotellet midt i Victoria tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet skj\u00f8nnhetssalong, ballsal og squashbaner. Man kan benytte seg av hotellets ekspress inn- og utsjekkingstjeneste for effektiv ankomst og avreise. \n \nHotellets rommet er stilige og tilbyr klimaanlegg, t\u00f8fler, eget bad og minibar. Alle rommene har safe p\u00e5 rommet, flatskjerm-TV og oppvarming. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort utvalg av spisesteder i omr\u00e5det. \n \nHotel Grand Pacific Victoria ligger i byens velkjente shoppingstr\u00f8k. Personalet vil gladelig bist\u00e5 deg i organisering og bestilling av turer og aktiviteter under oppholdet i Victoria.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd6bd6d-bc43-42f6-985b-51d3b707ed6c"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/889210-%C2%ABGrensel%C3%B8s+kj%C3%A6rlighet%C2%BB.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:49Z", "text": "# \u00abGrensel\u00f8s kj\u00e6rlighet\u00bb\n\nSkjult ID med pseudonym chairman2s fr. 22 mars 11:37 \n\nHei \n \nJeg lurer litt p\u00e5 om folk faktisk stiller opp p\u00e5 dette? \n \nhttp://www.tv2.no/underholdning/tv-2-lager-kjaerlighetsprogram-med-funksjons hemmede-4007317.html \n \nPersonlig s\u00e5 er jeg vel i m\u00e5lgruppen siden jeg har en funksjonsnedsettelse, men tror ikke jeg hadde stilt opp p\u00e5 dette uansett. \n \nN\u00e5 s\u00f8ker de jo folk uten funksjonsnedsettelser ogs\u00e5. S\u00e5 hvor mange kunne tenke seg \u00e5 deltatt? Hva hvis det ikke var kameraer?\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 22 mars 11:45 \n\nN\u00e5 er jeg ikke et fan av disse \"finne en kj\u00e6reste\" konseptene p\u00e5 tv..Og jeg hadde ALDRI stilt opp selv... \nDet er jo bare for \u00e5 f\u00e5 seere de lager uendelig med variasjoner...synes det er litt pinlig jeg. Det fine med dette programmet er kanskje at det KAN skape holdningsendringer og noe som \u00f8nsker en kj\u00e6reste kanskje f\u00e5r det i tillegg- Men NOPE ikke jeg. \n \nKunne godt tenkt meg v\u00e6rt med p\u00e5 farmen, el robinson, men ikke MED kamera, s\u00e5 da er det ingen som vil ha meg med;)\n\nSkjult ID med pseudonym chairman2s fr. 22 mars 23:53 \n\nja, jeg tror farmen eller robinson hadde v\u00e6rt bedre...\n\nSkjult ID med pseudonym dexterward l\u00f8. 23 mars 08:28 \n\nEller \"Battle Royale\".\n\nSkjult ID med pseudonym Fint med f s\u00f8. 24 mars 19:08 \n\nDere er kanskje fordumsfulle\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 24 mars 19:09 \n\nHelt uaktuelt for meg \u00e5 frivillig opps\u00f8ke noen form for tv-program what so ever :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d834fe82-7fbc-4070-95e4-e12ad5bcf12a"} {"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2011/03/tusen-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:07Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Tusen takk \\!\n\n\n\n \n\u00a0Da har vi \u00e5pnet d\u00f8rene for\u00a0 f\u00f8rste gang. Tusen takk til alle dere som kom innom og gjorde dagen til en uforglemmelig \u00e5pningsfest for oss. Vi er overveldet og r\u00f8rt over den responsen vi fikk fra dere :) \n \n \n \n\n\n \n\u00a0Det var fullt hus fra vi \u00e5pnet til vi stengte d\u00f8rene. De fine ordene og blomstene vi fikk, varmet langt inn i hjerter\u00f8ttene.... Vi kommer til \u00e5 gjemme dem godt i v\u00e5re hjerter n\u00e5r den nye og spennende hverdagen\u00a0 n\u00e5 starter opp \n \n \n\n\n \nVi vil ogs\u00e5 benytte anledningen til og takke Ellen Dyrop for at hun var med p\u00e5 festen :) \n \n\u00d8nsker alle som titter innom bloggen v\u00e5r i dag en feiende fin s\u00f8ndag,\u00a0 kanskje treffer vi noen av dere igjen p\u00e5 torsdag .... \n \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 varme klemmer fra Damene i Baljen\n\nDen Gr\u00f8nne Baljen kl. \n\n09.54 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1. \n \n Linda27. mars 2011 kl. 12.56\n \n S\u00e5 fint med fult hus,hadde jeg bodd i Bergen s\u00e5 hadde jeg blitt stamgjest. \n God s\u00f8ndag\\!\n \n2. \n \n Anniche \u2665 Annas Rom27. mars 2011 kl. 12.59\n \n Fantastisk flott butikk , jeg er bare s\u00e5 imponert \\!\\!\\! Lykke til videre , klem A\n \n3. \n \n berit..27. mars 2011 kl. 14.02\n \n S\u00e5 moro Kerstin \\!\\! lykke til videre : ))\n \n4. \n \n Jannicke27. mars 2011 kl. 16.18\n \n gleder meg til \u00e5 komme innom dere :o) Klem J.\n \n5. \n \n lavendel mio27. mars 2011 kl. 16.55\n \n Gratulere med \u00e5pningen, og lykke til videre:) \n Klem Hanne\n \n6. \n \n Anne-Lin27. mars 2011 kl. 18.44\n \n Jeg kommer veldig snart tilbake\\! S\u00e5 noen ting jeg bare M\u00c5 ha\\! Og s\u00e5 h\u00e5per jeg at ingen andre 'stjeler' f\u00f8r jeg f\u00e5r fatt i det\\! ;-D \n \n Superfin butikk\\!\n \n7. \n \n Lobelia-damen27. mars 2011 kl. 23.28\n \n Hei hei, guuu s\u00e5 spennende. \n Jeg kommer garantert innom en dag :-) \n \n Lykke lykke til \n \n Klem Wenche\n \n8. \n \n Patina-H28. mars 2011 kl. 11.55\n \n Gratulera med ny butikk \\! Den ser kjempespennande ut og eg tek garantert turen ein dag :) Lykke til vidare \\!\n \n9. \n \n Linda28. mars 2011 kl. 15.22\n \n Hei :-) \n De beste \u00f8nsker for fremtiden, og lykke til videre. \n Mvh Linda N\n \n10. \n \n IJ29. mars 2011 kl. 09.38\n \n S\u00e5 spennande\\! Fekk ikkje med meg \u00e5pningen - men gler meg til eg kan ta meg ein tur\\! (kanskje med kamera i sekken, viss det er ok..?) Kjempefine bilder\\!\n \n11. \n \n helle29. mars 2011 kl. 11.17\n \n I 2 k\u00e6re damer, sikken butik I har f\u00e5et op og st\u00e5, s\u00e5\u00e5\u00e5 mange utroligt fine ting og sager. Ikke noget under at folk stod i k\u00f8 for at komme ind til jer, jeg \u00f8nsker butikken al den medgang der findes i verden\\! \n \n Stort kram \n Helle\n \n12. \n \n Millie-Moi29. mars 2011 kl. 19.46\n \n Kj\u00e6re dere, det er en magisk og flott butikk dere har \u00e5pnet. Gratulerer s\u00e5 masse\\! Var der p\u00e5 l\u00f8rdag, og kommer snart igjen :) \n Klem fra Camilla\n \n13. \n \n brudeblogg30. mars 2011 kl. 15.56\n \n Hei\\! Jeg bor i Bergen og kunne tenke meg \u00e5 bes\u00f8ke butikken deres. Men hvor er dere? Kan dere kanskje legge ut et kart?\n \n14. \n \n brudeblogg30. mars 2011 kl. 18.47\n \n Hei\\! Dere har jo kart, jo :) \n Skal jammen ta meg en tur en dag. \n Gratulerer med butikken, forresten\\!\n \n15. \n \n Anonym31. mars 2011 kl. 14.21\n \n Lykka til med baljen\\! \n Synes s\u00e5 snabb vi hinner til Bergen\\! \n Hilse, \n Petra \n (Finnland)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb0e05c6-f003-4090-8444-c06fe18c2c4c"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/11169468/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00302-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:11Z", "text": " 9 Oslo kommune Utdanningsetaten Aktivitetsskolen T\u00f8yens kommentarer spm Generelt sett er vi veldig forn\u00f8yde med Aktivitetsskolens utvikling -Vi er den Aktivitetsskolen i Oslo som har utviklet oss mest siden 2010/2011 -I 2010/2011 var T\u00f8yens score 11 av 25 mulige poeng p\u00e5 disse 5 sp\u00f8rsm\u00e5lene -I 2015/ 2016 er T\u00f8yens score 20,9 av 25 poeng -Vi ligger ogs\u00e5 p\u00e5, eller over \u00abOslosnittet\u00bb p\u00e5 samtlige av de 5 sp\u00f8rsm\u00e5lene -Vi har tatt noen kvantesprang i riktig retning, men den t\u00f8ffeste jobben blir \u00e5 knipe nye desimaler i riktig retning frem mot neste unders\u00f8kelse -Spesielt er trygghet og trivsel viktig for oss. Uten dette l\u00e6rer barna ingen ting\n\n\n\n \n\n\n \n 21 Oslo kommune Utdanningsetaten Aktivitetsskolen T\u00f8yens kommentarer spm Bemanning -Som grunndataene viste er vi akkurat p\u00e5 hva forskriftene v\u00e5re sier n\u00e5r det gjelder antall \u00e5rsverk per barn -De fleste av dere synes ogs\u00e5 bemanningen er god nok og at kompetansen blant de ansatte er tilfredsstillende -Vi s\u00f8ker alltid etter folk som kan gj\u00f8re oss bedre og vil fortsette \u00e5 bygge Aktivitetsskolen T\u00f8yen med de rette og beste tilgjengelige folkene i det videre arbeidet -M\u00e5let er \u00e5 fortsatt v\u00e6re den h\u00f8yest utdannede arbeidsstokken i landet\n\n\n\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfd722b6-a47a-42a9-8d72-440e06d0bf70"} {"url": "https://www.apotek1.no/produktserier/zendium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:06Z", "text": "# Zendium tannpleie\n\nZendium tannkremer, munnskyll og tannb\u00f8rster gir voksne og barn en god hverdagspleie av tennene for \u00e5 forebygge hull og d\u00e5rlig \u00e5nde. Om du \u00f8nsker en anelse hvitere tenner, har sensitive tannhalser eller plages med munnt\u00f8rrhet, kan du ogs\u00e5 finne et produkt som passer til deg blant disse.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dc7a2af-5fe9-4ca5-ba99-b8e8cb732edf"} {"url": "http://www.zoover.no/polen/podkarpackie/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:59Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i Podkarpackie kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Podkarpackie p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Podkarpackie selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Podkarpackie finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 5 Leiligheter' 3 Campingsplasser' 77 Hoteller' 3 Feriehus' 2 Vandrerhjem' 2 Landhus og 8 Pensions i ferieregionen Podkarpackie. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Polen eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Podkarpackie velegnet til en innholdsrik familieferie: Rzesz\u00f3w' Przemysl' Lancut og Ryman\u00f3w. Bazylika oo Bernardyn\u00f3w' Ko\u015bci\u00f3\u0142 Nowe Miasto og Ko\u015bci\u00f3\u0142 Rektoralny Pw. Tr\u00f3jcy Przenaj\u015bwi\u0119tszej har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ec2d5d5-3a7c-43d6-a602-435c5d5894e5"} {"url": "http://www.selectedhomme.com/no/no/slh/christmas/under-600nok/slim-fit---denimskjorte-16050281.html?cgid=slh-xmas-highmidbudget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:46Z", "text": "Flere detaljer\n## Produktbeskrivelse\n\n## SLIM FIT - DENIMSKJORTE\n\n## SELECTED\n\n\\- Slim fit \n\\- 100 % bomull \n\\- Kneppekrave \n\\- Knappeliste \n\\- Kontrasts\u00f8m \n\\- Lett denimkvalitet. \nModellen er 189 cm., og bruker st\u00f8rrelse L. \n\u200b \n*Denne denimskjorten er laget av lett denimstoff, som gj\u00f8r skjorten behagelig selv i varmt sommerv\u00e6r. Skjorten er tilgjengelig i tre looker. Styletips: Match med jeans i lignende farge for en t\u00f8ff denim og denimlook.*\n\n - 100% Bomull\n - Maskinvask ved maks 30 \u00b0C p\u00e5 sk\u00e5nsomt vaskeprogram\n - M\u00e5 ikke blekes\n - T\u00e5ler ikke t\u00f8rketrommel\n - Henges til t\u00f8rk\n - Strykes ved middels temperatur\n### MELD DEG INN OG F\u00c5 50 NOK I RABATT\\*\n\nBli med i SELECTED Customer Club, og la oss skjemme deg bort. Du f\u00e5r de nyeste trendene, forh\u00e5ndstilgang til VIP-salg, konkurranser, spesialtilbud og mye, mye mer. Begrensningene gjelder p\u00e5meldingsrabatten, les mer i vilk\u00e5r og betingelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed54275c-1ced-4107-8289-497b5a3f38c2"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sparket-sin-gravide-samboer-i-magen-107666b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:58:11Z", "text": "# Sparket sin gravide samboer i magen\n\nPer Lindberg\n\nOppdatert: 04.okt.2013 20:13\n\nPublisert: 04.okt.2013 19:19\n\n - \n \n Aktor Rudolf Christoffersen (til v.) og bistandsadvokat Bjarte Aarlie i Bergen tingrett under straffesaken mot to unge menn som ble d\u00f8mt til fengsel i henholdsvis 2 \u00e5r og 6 m\u00e5neder og 4 \u00e5r og 6 m\u00e5neder. FOTO: PER LINDBERG \n\nDen ene tiltalte voldtok en kvinne, den andre sparket sin gravide samboer i magen mens hun l\u00e5 p\u00e5 bakken. Begge m\u00e5 i fengsel.\n\nBergen tingrett har d\u00f8mt en 22 \u00e5r gammel mann til fengsel i 4 \u00e5r og 6 m\u00e5neder. Han ble funnet skyldig i voldtekt, medvirkning til ran og vold mot sin tidligere kj\u00e6reste.\n\nHans 19 \u00e5r gamle kamerat er d\u00f8mt til fengsel i 2 \u00e5r og 6 m\u00e5neder, blant annet for to tilfeller av ran og vold mot sin gravide kj\u00e6reste, skriver bt.no.\n\n\u2014 Begge er d\u00f8mt i samsvar med tiltalen. Lovgiver og H\u00f8yesterett har gitt uttrykk for at straffeniv\u00e5et for voldtekt og vold i n\u00e6re relasjoner skal opp og det er fulgt opp av tingretten i denne dommen, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen som var aktor i saken.\n\nStraffen er i all hovedsak i samsvar med p\u00e5talemyndighetens p\u00e5stand.\n\n## \\- Ikke mitt barn\n\n1. mai var de i boligen deres i en kommune i Sogn og Fjordane. Botilbudet var tilrettelagt, i etasjen over bodde en milj\u00f8arbeider.\n\nIf\u00f8lge dommen var 19-\u00e5ringen sint og begynte \u00e5 krangle med samboeren. Hun gikk ut og tiltalte fulgte etter.\n\n\u2014 Dette er ikke mitt barn, sa han if\u00f8lge dommen.\n\n**Han slo deretter samboeren i hodet minst to ganger. Hun b\u00f8yet seg sammen, og han tok fraspark og sparket henne i magen.**\n\n\u2014 Dette er ikke mitt barn, skrek han igjen, if\u00f8lge dommen.\n\n## Nektet for volden\n\nMilj\u00f8arbeideren som bodde i huset kom til. 19-\u00e5ringen truet da med \u00e5 drepe ham. Han kastet ogs\u00e5 et n\u00f8kkelknippe og en stein mot mannen.\n\nKvinnen ble sendt til legevakten og deretter til Kvinneklinikken. Hun har termin senere i \u00e5r.\n\n19-\u00e5ringen nektet for \u00e5 ha sparket samboeren i magen. Dette ble bekreftet av henne, men retten tror ikke hun forklarer seg korrekt. Den viste blant annet til det milj\u00f8arbeideren hadde forklart.\n\n## Skyldig i voldtekt\n\n22-\u00e5ringen ble i samme dom funnet skyldig i \u00e5 ha voldtatt en kvinne om morgenen s\u00f8ndag 9. oktober 2011. Da var mannen med en kvinne og flere andre p\u00e5 et nachspiel i en leilighet p\u00e5 Land\u00e5s. Hun var full og gikk og la seg. Etter en stund forlot han de andre som satt i stuen og gikk inn p\u00e5 soverommet.\n\nHan fant han kvinnen i sengen i det m\u00f8rklagte rommet. Han gikk til sengs, og i retten forklarte kvinnen at hun v\u00e5knet med ham over seg og fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re motstand.\n\nMannen mente imidlertid at kvinnen var med p\u00e5 notene og begrunnet dette med at de hadde fl\u00f8rtet tidligere p\u00e5 kvelden.\n\nI retten forklarte han at hun hadde hatt kroppslige reaksjoner og kommet med \u00abgodlyder\u00bb. Dette tilsa at hun ville ha sex med ham, if\u00f8lge mannen.\n\nRetten mener imidlertid at denne forklaringen virker oppkonstruert og lite troverdig. Dommerne viste til at mannen hadde hatt ulike forklaringer om hva som hadde skjedd den aktuelle kvelden og natten. Kvinnen forklarte seg videre troverdig, if\u00f8lge dommen.\n\n## Ran og trusler\n\n22-\u00e5ringen ble ogs\u00e5 funnet skyldig i medvirkning til ran, mens den 19 \u00e5r gamle kameraten ble d\u00f8mt for to tilfeller av ran. Fredag 28. desember 2012 opps\u00f8kte 19-\u00e5ringen en leilighet ved Haukelandshallen der flere unge menn oppholdt seg.\n\nHan truet en av dem til \u00e5 betale 1600 kroner til seg. Hvis ikke han fikk pengene, skulle han \u00abfucke dem opp\u00bb, if\u00f8lge dommen. Mennene i leiligheten f\u00f8lte seg truet, heter det i dommen.\n\nDagen etterp\u00e5 kom han tilbake med 22-\u00e5ringen. Han klarte nok en gang \u00e5 f\u00e5 1600 kroner fra samme mann som dagen i forveien. 19-\u00e5ringen var ogs\u00e5 bev\u00e6pnet med et elektrosjokkv\u00e5pen, som han viste frem. Dommen sl\u00e5r fast at det var 19-\u00e5ringen som sto for de to ranene, mens 22-\u00e5ringens n\u00e6rv\u00e6r virket truende. 19-\u00e5ringen ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for vold mot en milj\u00f8arbeider, i tillegg til flere kriminelle handlinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70872c2d-ec9f-4c19-a2b5-2c6ba7125084"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/725658-Et+sukkereventyr%2C%2C%2C%2C.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:31Z", "text": "# Et sukkereventyr,,,,\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit s\u00f8. 6 mai 12:45 \n\nJo flere kokker jo flere s\u00f8l..jo flere skribenter, dess mere m\u00f8l..eller...? \n \nDet var en dag i sukkerverdenen at en av sukkerbitene ville finne seg et potensielt kj\u00e6resteemne.... Da var det bare \u00e5 g\u00e5 i gang med \u00e5 tr\u00e5le topplister, hjertelister, bes\u00f8kslister og andre lister. Jakta var i gang...... S\u00e5 ble det \u00e5pnet en profil.. Der sto det :\n\n...fint lite?\n\nSkjult ID med pseudonym Nref s\u00f8. 6 mai 14:05 \n\nEr planen \u00e5 skrive en skikkelig patetisk profiltekst som \"stafett\" (la oss si 3 linjer pr \"skribent\")? DA er jeg med\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit ma. 7 mai 16:08 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a095b279-bc25-4f84-8767-4145a641f812"} {"url": "http://www.zoover.no/sverige/hallands", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:29Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Hallands? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Hallands. Slik kan du finne vurderinger av 26 Campingsplasser' 25 Hoteller' 2 Bed and Breakfasts' 1 Vandrerhjem' 1 Slott og 1 Villa i Hallands p\u00e5 Zoover. Du kan se 5 Feriebilder av Hallands p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Sverige. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Hallands er Halmstad' Falkenberg' Unnaryd og Varberg. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Hallands finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Bj\u00f6rnhults Golfklubb' Falkenbergs Golfklubb og Halmstad Aventyrsland, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Hallands. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c333e3f4-a4b6-4fee-9dcc-3b9816a66664"} {"url": "http://www.letsbookhotel.com/no/australia/cairns/hotel/mercure-hotel-harbourside-cairns.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:53Z", "text": "# Holiday Inn Cairns Harbourside \n\n209-217 The Esplanade *(Cairns) 4870*\n\n\n\nHoliday Inn Cairns ligger p\u00e5 The Esplanade, og tilbyr rom med fantastisk utsikt over Trinity Bay eller de omkringliggende fjellene. Alle rommene har balkong. Holiday Inn Cairns ligger 10 minutters gange fra Tobruk Memorial Gardens. Cairns kongressenter og Cairns internasjonale lufthavn ligger begge 10 minutters kj\u00f8ring unna. Alle rommene har klimaanlegg, skrivebord, TV, minibar og kaffe- og tekoker. Du kan sole deg p\u00e5 terrassen eller unne deg en massasje p\u00e5 rommet. Hotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, og tilbyr gratis transport til Cairns sentrum hver time. Teshis Restaurant har en terrasse ved bassenget, og serverer moderne retter med asiatiske innslag. Blue Mango Bar gir utsikt over Trinity Bay, og byr p\u00e5 et omfattende utvalg av vin, \u00f8l og cocktailer. \n\n \n\n## Hva folk sier\n\n**I found all of the staff very friendly , welcoming and efficient. Special praise goes to Rob McKenzie and his reception staff - I thought they were all brilliantly helpful when answering all of my questions. I would certainly recommend the hotel to others.** Great location and great facilities. Free shuttle into town was very good.**Room comfortable, free shuttle service to city centre.** \nalle vurderinger \u00bb Location, Free Shuttle service to city centre, Front Desk Staff. **Parking Location.** Staff was very friendly and helpful.**Close to everything.** Bathroom very old cold water whirlpool? no seating in room. **Bedbugs.** The cleanliness of the room was dissapointing. The staff could have been a bit nicer, they were not very friendly.\n\n## Bestillinger Holiday Inn Cairns Harbourside\n\n \n\u00c5 gj\u00f8re en reservasjon p\u00e5 **Holiday Inn Cairns Harbourside** er enkelt og trygt. Velg et eller flere rom. Trykk p\u00e5 'reserver n\u00e5'. Fyll inn reservasjonsskjemaet og trykk deretter p\u00e5 'bekreft'. Umiddelbart sender vi en e-post med bekreftelse av reservasjonen til deg.\n\n**Rom Standard med king-size-seng** \nLyst rom med king-size-seng, eget bad, flatskjerm-TV, romslig balkong, kaffe- og tekoker, kj\u00f8leskap og strykeutstyr. Wi-Fi er tilgjengelig mot et pristillegg. \n \nRomfasiliteter: \nVerdiboks, T\u00f8fler, Toalett, Telefon, Strykejern, Strykefasiliteter, Skrivebord, Sittegruppe, Radio, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/Tekoker, Kabel-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Dusj, Balkong, Baderomsfasiliteter, Baderom, Badekar, Aircondition \n \n\n**Rom Standard (2 dobbeltsenger)** \n\\[Rominformasjon\\]\n\nLyst rom med 2 queen-size-senger, eget bad, flatskjerm-TV, kaffe- og tekoker, strykeutstyr og kj\u00f8leskap. Wi-Fi er tilgjengelig mot et pristillegg. \n \nRomfasiliteter: \nLyst rom med romslig balkong med utsikt over Trinity Bay, moderne innredning, king-size-seng, eget bad, flatskjerm-TV, kaffe- og tekoker, strykeutstyr og kj\u00f8leskap. Wi-Fi er tilgjengelig mot et pristillegg. \n \nRomfasiliteter: \nVerdiboks, T\u00f8fler, Toalett, Telefon, Strykejern, Strykefasiliteter, Skrivebord, Sittegruppe, Radio, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/Tekoker, Kabel-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Dusj, Balkong, Baderomsfasiliteter, Baderom, Badekar, Aircondition \n \n\n**Rom Superior med 2 dobbeltsenger og havutsikt** \n\\[Rominformasjon\\]\n\nLyst rom med romslig balkong med utsikt over Trinity Bay, moderne innredning, 2 queen-size-senger, eget bad, flatskjerm-TV, kaffe- og tekoker, strykeutstyr og kj\u00f8leskap. Wi-Fi er tilgjengelig mot et pristillegg. \n \nRomfasiliteter: \nVerdiboks, T\u00f8fler, Toalett, Telefon, Strykejern, Strykefasiliteter, Skrivebord, Sittegruppe, Radio, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/Tekoker, Kabel-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Dusj, Balkong, Baderomsfasiliteter, Baderom, Badekar, Aircondition \n \nAmerican Express, Visa, MasterCard, Diners Club, JCB, Maestro, Eftpos, Australian BankCard, MasterCard\n\n##### Avbestillingsregler\n\nVed avbestilling opp til 3 dager f\u00f8r ankomstdagen, vil ingen gebyr belastes. \nVed avbestilling senere eller manglende oppm\u00f8te, vil prisen for den f\u00f8rste natten belastes..\n\n##### Regler om barn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne. \nOpp til 2 barn under 16 \u00e5r kan overnatte gratis i eksisterende senger. \nMaksimum antall ekstra senger/barnesenger p\u00e5 et rom er 1.\n\n##### Regler for depositum\n\nDet vil ikke belastes noe depositum.\n\n##### MVA og by-/turistskatter\n\n10 % moms er inkludert. \nServiceavgift is not applicable. \nDet er er ingen by-/turistskatt.\n\n##### Internett\n\nFast internett er tilgjengelig kun p\u00e5 hotellrommene for en ekstra kostnad. \nTr\u00e5dl\u00f8st internett er tilgjengelig kun p\u00e5 de offentlige omr\u00e5dene for en ekstra kostnad.\n\n##### M\u00e5ltider\n\nFrokost er ikke inkludert, en frokostmeny er tilgjengelig og prisene varierer.\n\n##### Parkering\n\nOffentlig parkering er tilgjengelig p\u00e5 hotellet (reservasjon er ikke n\u00f8dvendig) og ingen ekstra avgifter tilkommer.\n\n##### Dyr\n\nDyr er ikke tillatt.\n\n## Vilk\u00e5r og betingelser\n\nVi tar ikke noe reservasjonsgebyr for reservasjonen, og vi kommer heller ikke til \u00e5 belaste ditt kredittkort. Du betaler enkelt og greit for ditt opphold p\u00e5 hotellet. Avbestilling er gratis, dersom du avbestiller i tide i tr\u00e5d med hotellets avbestillingsregler. Din personlige informasjon vil bare bli brukt i behandlingen av din reservasjon.\n\n## Hotell n\u00e6r Holiday Inn Cairns Harbourside\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b15f4f4-8427-4c94-b188-4f2cd4b807b6"} {"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/havner/article478874.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:15Z", "text": "Frederik Finnes\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 2.7.09\n\n\n\nTerje Haugen\n\n#### Bare malearbeidet tok 15 000 timer\n\nKonseptet var unnagjort p\u00e5 10 minutter.\n\nMarstrand er for mange nordmenn en fin vendestasjon p\u00e5 svensketuren. For det f\u00f8rste er Marstrand\u00f8n et lite sommerparadis for turistene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder omgivelser og feriestemning. Dessuten er det et naturlig sted \u00e5 vende baugen hjemover, for rundt G\u00f8teborg er det ogs\u00e5 slutt p\u00e5 skj\u00e6rg\u00e5rden slik vi kjenner den langs Bohusl\u00e4n.\n\nMarstrand har lenge v\u00e6rt regattaseilernes havn. Gjestehavna er stor, men dersom det ikke er plass p\u00e5 Marstrand\u00f6n kan du legge deg p\u00e5 Ko\u00f6n p\u00e5 andre siden av sundet. Det er uproblematisk \u00e5 benytte seg av den lille fergen som trafikkerer sundet.\n\nLes v\u00e5r guide til alle Bohusl\u00e4n-havnene.\n\n**Festning verd et bes\u00f8k**\n\nMarstrand har et vesentlig mer planlagt og ryddig bybilde enn de \u00f8vrige tettstedene langs svenskekysten. Det er en historisk stemning i dette samfunnet, mye takket v\u00e6re Carlstens festning, som troner \u00f8verst p\u00e5 Marstrand\u00f6n. Festningen med aner tilbake til 1660-tallet er verdt et bes\u00f8k, ikke minst p\u00e5 grunn av den flotte utsikten, og dersom man vil er det mulig \u00e5 overnatte innenfor festningsmurene.\n\nMarstrand er ogs\u00e5 kjent for sine flotte bygninger, noe Grand Hotel Marstrand er et utmerket eksempel p\u00e5. Et bes\u00f8k p\u00e5 det sagnomsuste hotellet er obligatorisk. For de bade-, fiske- eller turinteresserte er vestsiden av \u00f8ya \u00e5 foretrekke.\n\n**Bra uteliv**\n\nFor mange er Marstrand kjent for sitt flotte uteliv, spesielt i sammenheng med regattahelger i sommerm\u00e5nedene. Nattklubben \"Aftersail\" er i s\u00e5 m\u00e5te en god start. Grannens G\u00e4stgiveri, Restaurant H\u00f6gvakten og Marstrands W\u00e4rdshus er blant dem som tilbyr b\u00e5de liv og god mat. Uansett hvor du g\u00e5r eller hva du \u00f8nsker, s\u00e5 finner du nok et favorittsted i Marstrand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae2b32b-1c6c-4f71-bbff-5635622d258e"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3077787/gillette-venus-quench-barberhovel-med-2-x-barberblader", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:45Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn pakke med Gillette Venus Quench barberh\u00f8vel og to pakker med barberblader som gir minst\u00a0mulig hudirritasjon og som er utmerket selv p\u00e5 f\u00f8lsom hud.\u00a0 \n \n\n \nGillette Venus Quench er lett \u00e5 bruke og med tre kniver i ett barberblad for \u00e5 gi optimal og tett barbering. Du beh\u00f8ver verken s\u00e5pe eller gel da det er innebygd MoistureRich i bladene som tilf\u00f8rer ekstra krem og gj\u00f8r barberingen smidig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a509fb41-79ce-4023-8476-5f7f8b8f9bb9"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Nervos-foran-intervjuet-med-Obama-351542b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:27Z", "text": "# Nerv\u00f8s foran intervjuet med Obama\n\nDen ellers s\u00e5 kameravante Will Smith var nerv\u00f8s foran intervjuet med Obama i Oslo. Smith og kona Jada var de eneste som fikk intervjue presidenten under norgesbes\u00f8ket.\n\nIntervjuet med Obama skal vises i pausen under nobelkonserten fredag kveld, der ekteparet Smith er vertskap.\n\n\u2014 Det er f\u00f8rste gang p\u00e5 lang tid jeg har v\u00e6rt nerv\u00f8s foran et kamera. Jeg hadde forberedt meg i tre uker, og alt jeg klarte \u00e5 stotre fram var: Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re president, humret Smith da han m\u00f8tte pressen fredag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9909ad2d-0782-44a7-926a-31a485a0717c"} {"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article683587.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:03Z", "text": "## Litt pensjonist...\n\n### Etter et helt liv bak rattet vurderer Arvid Magnesen fra Bergen n\u00e5 \u00e5 pensjonere seg. Hans tre d\u00f8tre inviterte med p\u00e5 avskjedstur, men vi fikk absolutt f\u00f8lelsen av at dette ikke var siste gang Arvid dro p\u00e5 seg kapsen for \u00e5 kj\u00f8re tankcontainere til oljeraffineriet p\u00e5 Mongstad.\n\n\n\n\n\nFrode Tellevik\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 17.12.10\n\nArvid tror han har fraktet omtrent alt som er brukt av dieseltilsetning i produktene fra Statoil Mongstad siden anlegget \u00e5pnet i 1974, tre \u00e5r etter at han koblet p\u00e5 sin f\u00f8rste sidelaster.\n\nN\u00e5 n\u00e6rmer det seg siste lasset for hans del, men Arvid vil gjerne finne en etterf\u00f8lger og l\u00e6re opp f\u00f8r han gir seg. Statoil er nok litt bortskjemt etter alle disse \u00e5rene med s\u00e6rdeles god service p\u00e5 hva som er tomt og fullt og hvilke tanker som skal byttes. Alt dette har Arvid holdt styr p\u00e5.\n\n\\- Det var en som spurte meg hvor mange turer jeg hadde kj\u00f8rt til Mongstad. Jeg svarte at det vet jeg ikke, men det har blitt minst tre turer om dagen tre ganger i uken i n\u00e6rmere f\u00f8rti \u00e5r.\n\nTidlig p\u00e5 70-tallet startet det som skulle bli en lang epoke med sidelaster. I en Mercedes 2426 kj\u00f8rte Arvid for Odin \u00c5dland og ble senere ansatt hos Intersped. - I mai 1971 fikk jeg den f\u00f8rste sidelasteren, en \"Simalift\". Den gang ble den helst brukt til \u00e5 l\u00f8fte containere av og p\u00e5 jernbanevogner i Bergen og kj\u00f8re dem til Vinmonopolet eller et lager p\u00e5 kaien. Vi servet ogs\u00e5 amerikab\u00e5ten n\u00e5r den l\u00e5 til kai. Med den f\u00f8rste sidelasteren bak bilen var jeg 18 meter lang med tvillingboggi bakerst, s\u00e5 den egnet seg d\u00e5rlig til bykj\u00f8ring. Lite lastevennlig var den ogs\u00e5. Vi m\u00e5tte trekke ut og skyve sammen hele hengeren ved hjelp av hengerbremsen ettersom vi skulle kj\u00f8re 20', 30' eller 40' containere. Det var en hel jobb bare det, minnes Arvid.\n\nHan var en av de f\u00f8rste kundene som hentet sidelaster hos Hammar i Sverige.\n\nIntersped ble midt p\u00e5 80-tallet kj\u00f8pt opp av Bergenske og Arvid fulgte med p\u00e5 lasset. Siden ble det Nor-Cargo og n\u00e5 er bilen hans gr\u00f8nn med Bring-logo.\n\n*Hele historien f\u00e5r du i TM p\u00e5 ny\u00e5ret. Der m\u00f8ter vi ogs\u00e5 hans tre d\u00f8tre, hvorav to av dem ogs\u00e5 har valgt sj\u00e5f\u00f8ryrket.*\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nTormod Magelssen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8703b939-866b-46f2-8965-c33415c66785"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Taler-ikke-flere-kutt-i-skolen-389584b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:03Z", "text": " - \n \n Rektor Marianne Fjeldsgaard Schau p\u00e5 Furulunden skole har sk\u00e5ret helt inn til beinet i sin drift av skolen. N\u00e5 g\u00e5r det likevel mot nye kutt dersom bystyret holder fast p\u00e5 at Mandal ikke skal ha eiendomsskatt. FOTO: Jarle R. Martinsen \n\n# \\- T\u00e5ler ikke flere kutt i skolen\n\nRektoren ved Vest-Agders st\u00f8rste barneskole i Mandal aner ikke sin arme r\u00e5d om det n\u00e5 blir enda flere nedskj\u00e6ringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd14fff-9916-4df5-b32e-2f4de42b3a39"} {"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2014/05/20140523-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:28Z", "text": "## Friday, 23 May 2014\n\n## Android Outlook applikasjon kan lekke mail og vedlegg\n\nThreatpost rapporterer om at en sikkerhetsforsker i selskapet Include Security har funnet en svakhet i Micrsoft sin Outlook applikasjon p\u00e5 Android. Krypterte mail og vedlegg blir lagret p\u00e5 SD kortet, noe som gj\u00f8r det mulig for andre applikasjoner \u00e5 f\u00e5 tilgang til denne informasjonen. Denne svakhetene har blitt fikset i de nyeste versjonene av Android, 4.4 og oppover, men siden det forsatt er mange Android telefoner som kj\u00f8rer tidligere versjoner er dette forsatt utbredt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21c8364-1a16-4740-a13f-4374587c246d"} {"url": "http://no.mustknowhow.com/taktekking/sikre-takstoler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:12Z", "text": "# Sikre takstoler\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nTakstoler er ferdig montert bundet med sperrene. Strukturen er fast med tannede st\u00e5lplate kontaktene trykkes p\u00e5 veden mekanisk. Ethvert tak kan tilpasses og deretter beordret til en fabrikk.\n\nDe vil kutte tre p\u00e5 de konkrete tiltakene og deretter levere den klar for installering. Noen av ulempene ved bruk av takstoler er at de gir sm\u00e5 mellomrom i loftet og de m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re installert p\u00e5 toppen av flate tak.\n\n**Verkt\u00f8y og materialer**\n\n - strukturelle medlemmer\n - framing hammer\n - sirkelsag\n - st\u00e5lplate kontakter\n - spiker, bolter\n - m\u00e5le kvadrat\n - kryssfiner\n\n**Strukturelle medlemmer**\n\nM\u00e5 du legge et par av sperrene p\u00e5 plass p\u00e5 bakken. Full lengde bjelkene for \u00e5 spenne over hele bredden av bygningen. N\u00e5 deles de nederste akkorder i tredjedeler og merke det p\u00e5 tavlen. ??? Du m\u00e5 m\u00e5le fra tredel punkt p\u00e5 hver side av bunnen akkord opp til midtpunktet av hver rafter. Etter hans m\u00e5l fra 1/3 poeng opp til toppen tilkobling. N\u00e5 delta i bunnen akkord og \u00f8verste akkord med diagonalstagene. Skj\u00e6r endene av regulering p\u00e5 en vinkel.\n\n**Tilkoblinger**\n\nTann plate kontakter kan hamres p\u00e5 hver av de forbindelser, slik at de griper om enden medlem av skj\u00f8ten. Du kan ogs\u00e5 bruke kryssfiner vinkelplatedeler plater. Kutt kryssfiner slik at den dekker i det minste en fot av hvert medlem. Lim kilen platene p\u00e5 plass, og bruker ogs\u00e5 noen negler for en bedre fiksering.\n\n**Installere takstoler**\n\nDu kan trenge noen tunge l\u00f8ft utstyr for takstoler. Du kan montere takstolene p\u00e5 veggene 'beste plater, som en enkelt rafter. Spikeren m\u00e5 passere gjennom den strukturelle medlem.\n\n| |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| bygge en pitch taket, bygge sikre takstoler, flate tak l\u00f8sninger, hvordan du legger taket plass, installere sikker tak takstoler, installere takstoler, kobler takstoler, legge plass til et flatt tak, legge til ekstra loftet, og legger en pitch til et flatt tak, re-bygge taket, re-kappe taket, remake et flatt tak, sikre takstoler, skifte taktekking materiale, strukturelle medlemmer, tak, takmaterialer, takmaterialer kostnader, takstoler, taktekking plass |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f026f8-3f9c-4bcc-a961-a93941475501"} {"url": "https://livetleker.wordpress.com/2011/12/30/manisk-opptatt-av-enquist/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:30:43Z", "text": "\n# Manisk opptatt av\u00a0Enquist\n\nPosted on 30.12.11 | 10 kommentarer\n\nVi har en tendens til monomani her i familien, \u2013 og jeg er langt fra den verste. Men n\u00e5 er jeg alts\u00e5 s\u00e5 dypt inne i \u00abEt annat liv\u00bb at jeg dr\u00f8mmer om Per Olov Enquist om natten. Det store Internettet g\u00e5r varmt mens jeg googler meg fram til all den informasjon som ligger klistret fast der ute i verdensveven.\n\nDa jeg skrev om boka her p\u00e5 bloggen i g\u00e5r, glemte jeg \u00e5 nevne Bokprogrammet p\u00e5 NRK. I 2009 gjorde Hans Olav Brenner et nydelig intervju med Enquist hjemme i hans leilighet i Stockholm. Jeg s\u00e5 programmet da det kom f\u00f8rste gang, \u2013 og i dag har jeg sett det igjen. Det synes jeg du ogs\u00e5 skulle gj\u00f8re.\n\nAt jeg skal gifte meg med Hans Olav Brenner n\u00e5r jeg blir ung h\u00f8rer kanskje ikke med til historien.\n\nEt lite klikk her, og du m\u00f8ter Enquist, Brenner og en hund.\n\n### 10 responses to \"Manisk opptatt av\u00a0Enquist\"\n\n Dr\u00f8m s\u00f8tt\ud83d\ude42\n \n Kamelryttersken har ogs\u00e5 lest og tatt til seg, men bare p\u00e5 Karavanseraiet.no, om en ydmyk s\u00f8ker\n \n Jeg regner med at du sikter til Brenner? Man skal alltid holde seg med minst en TV-kj\u00e6reste. Det l\u00e6rte jeg av Thvs gamle tante Signe. Hun skulle gifte seg med Sir Edward Attenbourogh.\n\n2. Torunn Rosseland Paulsen | 30.12.11, kl. 21:30 | Svar \n \n Takk for inspirerende bokord, Hege \u2013 \u00a8n\u00e5 har jeg satt igang igjen med P.O.Enquists selvbiografi \u2013 den har ligget p\u00e5 vent i en pausebokstabel. Fint \u00e5 h\u00f8re stemmen hans igjen. Har du lest Saras n\u00f8kkel av Tatiana de Rosnay? Driver n\u00e5 litt parallellesing av disse to b\u00f8kene. God bok videre til deg\\! Lille nytt\u00e5rshilsen fra Torunn i Lakselv\ud83d\ude42\n \n - livetleker | 30.12.11, kl. 22:22 | Svar \n \n Saras n\u00f8kkel er lest og filmen sett. N\u00e5 f\u00e5r jeg snart en annen bok av henne i lesesirkelen min. Jeg bedriver ogs\u00e5 parallellesing, \u2013 en bok i senga, en i stua. Og Brenner, \u2013 han kan vi dele.\n\n3. Torunn Rosseland Paulsen | 30.12.11, kl. 21:33 | Svar \n \n ps: har ogs\u00e5 Brenner p\u00e5 lista\ud83d\ude09\ud83d\ude09 nice guy\\!\n\n Og s\u00e5 sklir 2011 inn i historien. Og 2012 entrer scenen med nye l\u00f8fter. \n H\u00e5per de fleste er gode. \n Godt nytt \u00e5r\ud83d\ude42\n \n Godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5, mormor.\n\n5. Elisabeth | 31.12.11, kl. 15:52 | Svar \n Ja men Hege, Hans Olav Brenner har jo jeg reservert. Flott fyr\\!\n \n \u00d8nsker deg alt godt for det nye \u00e5ret, Hege. \n Takk for kommentarer og innspill p\u00e5 bloggen min siste halve \u00e5ret. Takk for at du inspirerte meg til \u00e5 starte min egen.\n \n - livetleker | 31.12.11, kl. 17:55 | Svar \n \n Det er visst rift om denne Brenner, skj\u00f8nner jeg. Vi f\u00e5r dele ham, jenter. Ellers har jo jeg ogs\u00e5 Ernst Kirchsteiger \u00e5 ta av, og han er heller ikke verst. Dessuten er han mer i min aldersklasse. Jeg er til tider en slitsom dame, s\u00e5 det er godt Thv f\u00e5r litt avlasting.\n \n Godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5. Elisabeth. Let's blog on\ud83d\ude42\n\n6. Tilbaketr\u00e5kk: Ingvild Hedemann Rish\u00f8i \u2013 en ny oppdagelse | Livet leker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5942db1-0d50-4f92-bc4c-0f39e8717ec0"} {"url": "http://monaskaker.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:50Z", "text": "\n\n## 20.06.2014\n\n### Giveaway\n\nSom lovet, s\u00e5 kommer det en liten giveaway etter passerte 7000 p\u00e5 min facebookside. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 legge igjen en kommentar under her for \u00e5 v\u00e6re med i trekningen. Jeg vil trekke en vinner mandag 30 juni kl 20.00. Om premien m\u00e5 sendes, s\u00e5 sender jeg KUN innenlands. Premien er sponset av Kakebua\n\n\n\n22.16 11 kommentarer: \n\n## 27.03.2014\n\n### Kransekakemasse\n\nHjemmelaga kransekake er n\u00e5 best\\! Med skikkelige mandler og uten tilsetningsstoffer. Jeg skal dele med dere en basisoppskrift jeg vet fungerer, trinn for trinn :) min egen er fremdeles hemmelig ;) men det er samme framgangsm\u00e5te, og samme ingredienser. Denne deigen kan brukes som basis til flere ting. Jeg\u00a0investerte i en skikkelig mandelkvern til jul, \u00e5 det har jeg ikke angra p\u00e5. Den er stor, med godt h\u00e5ndtak \u00e5 holde i n\u00e5r man skal male masse mandler. Den er kj\u00f8pt p\u00e5 Jernia \u00e5 kostet ca 500kr. Kan brukes til mere enn bare mandler\n\n. F\u00f8rst maler du opp 500g med mandler\u00a0\n\n\n\nJeg bruker kj\u00f8kkenmaskin med krok for \u00e5 \u00a0elte sammen deigen\n\n\n\nHa oppi de malte mandlene og 1 pk melis, kj\u00f8r \u00a0litt sammen. tilsett 1dl eggehvite mens maskinen g\u00e5r ( som er lett pisket sammen med gaffel) kj\u00f8r i 2 min til deigen har elta seg sammen. Ta den ut p\u00e5 benken \u00e5 kna den litt sammen\u00a0\n\n\n\nJeg pleier \u00e5 pakke den inn i en pose \u00e5 la den ligge i romtempratur til dagen etter, syns den er bedre og jobbe med.\u00a0\n\n\n\n \n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 starte trillingen\\! Enten til kransekake, kransekakesnadder, pinner eller noe annet godt :)\n\n\n\nJeg pleier \u00e5 steike p\u00e5 200 grader midt i ovnen. Steketid litt avhengi av hva man lager, men ca 10-13 min. Pr\u00f8v deg fram, ovner er ulike :)\n\n### Vinner p\u00e5 Giveaway\\!\\!\n\nGratulerer LINN M. R\u00d8STAD\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "731ace7f-a467-4156-8387-0d5a78812a07"} {"url": "http://www.zoover.no/belgia/luxenbourg/chassepierre/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:30Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Feriehus i Chassepierre. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Chassepierre. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Belgia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Luxenbourg. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!* \n \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Chassepierre? \n## V\u00e6rmelding Chassepierre denne uke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e747a8c-a5a9-42d5-8b31-f4182648cc09"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3070831/tufte-sportsneck-herre-bla-str-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:48Z", "text": "### Beskrivelse\n\nTufte Sportsneck er designet for uteaktivitet og kan brukes b\u00e5de alene og som underplagg i kaldt v\u00e6r.\n\nHalsen kan tas av og p\u00e5 etter behov og er lang nok til \u00e5 trekkes godt opp p\u00e5 kj\u00f8lige dager. Ermene er lange nok til at du kan dekke pulspunktet i h\u00e5ndleddet, da holder du enda bedre p\u00e5 varmen. De forsterkede fingerhullene er myke og behagelige og plagget har elastiske s\u00f8mmer for \u00e5 sikre maksimal bevegelighet. Genseren er litt lenger bak for \u00e5 holde deg varm i korsryggen og hindre glipper ved st\u00f8rre utslag. Reflekshempen i nakken gj\u00f8r deg litt mer synlig i m\u00f8rket og er perfekt \u00e5 tre en ledning til \u00f8repropper gjennom.\n\n\u2022 Praktisk av-p\u00e5 hals med lengde nok til \u00e5 trekkes godt opp \n\u2022 Lange ermer med tommelhull gir ekstra varme \n\u2022 Hendig hempe\n\nLaget av 70 % bambusviskose, 25 % \u00f8kologisk bomull og 5 % elastan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c58f15-e1c9-4970-807f-8fa141f7cd06"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/16775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:06Z", "text": "## \u00c5 v\u00e6re norsk p\u00e5 Solkysten : lokalitet og nasjonal identitet : et eksempel p\u00e5 norsk migrasjon\n\nVesthaug, Trude\n\n##### Abstract\n\nSammendrag: \u00c5 v\u00e6re norsk p\u00e5 Solkysten. Lokalitet og nasjonal identitet. Et eksempel p\u00e5 norsk migrasjon.\n\nTrude Vesthaug\n\nDenne avhandlingen er basert p\u00e5 et feltarbeid p\u00e5 fem m\u00e5neder i Fuengirola, en by p\u00e5 Spanias s\u00f8rlige middelhavskyst, Costa del Sol. Jeg har studert det norske milj\u00f8et i byen, som er knyttet til det jeg kaller norske arenaer. Fuengirola er en internasjonal by, og nordmenn er en blant mange grupper av utlendinger. Menneskene i det norske milj\u00f8et er en sv\u00e6rt heterogen gruppe, b\u00e5de i forhold til alder, livssituasjon og tidsmessig tilknytning til Spania. De norske arenaene, en skole, en forening, en kaf\u00e9, sj\u00f8mannskirke og et magasin, spiller en sentral og betydningsfull rolle i de norske migrantenes dagligliv.\n\nBasert p\u00e5 denne gruppen nordmenn i Spania, unders\u00f8ker jeg forholdet mellom sted og identitet i et eksempel p\u00e5 norsk migrasjon. Med globaliseringsprosesser og migrasjon f\u00f8lger b\u00e5de utfordringer og muligheter i forholdet mellom oppfatninger om sted og tilh\u00f8righet. Dette gjelder ikke bare verden der ute, men ogs\u00e5 oss . Denne situasjonen skaper nye grunnlag for identitetskonstruksjon i kontrast til et forenklet verdensbilde av geografiske territorier med sine tilh\u00f8rende folk og kultur.\n\nFor de nordmennene jeg m\u00f8tte i Fuengirola, var b\u00e5de tilh\u00f8righet til det nasjonale fellesskapet og til lokale fellesskap i Spania viktige. Det dannet grunnlaget for hvordan identitet og tilh\u00f8righet ble skapt, ut\u00f8vd og bestridt. Engasjementet i de norske arenaene blir unders\u00f8kt ved bruk av Appadurais (1996) begreper om sosiale nabolag og \u00e5 skape lokalitet, samt Cohens (1985) community. Jeg analyserer hvordan informantenes identitet og stedstilh\u00f8righet kan gj\u00f8re dem til en anomali fordi de utfordrer en utvetydig inndeling mellom oss og dem i forhold til det nasjonale fellesskapet. Jeg ser p\u00e5 hvordan et nasjonalt symbol tilpasses til en ny kontekst. Jeg analyserer informantene som lokal akt\u00f8r med utgangspunkt i deres bruk av begrepet gjest , et begrep som knyttes til diskusjon rundt temaer som spr\u00e5k og tilpasning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fccbd1b4-9aa8-414e-8566-a3de902cb21a"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trafford_Leigh-Mallory", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:26Z", "text": "**Trafford Leigh-Mallory** (11. juli 1892 \u2013 14. november 1944) var en h\u00f8ytst\u00e5ende offiser i Royal Air Force. Leigh-Mallory^(\\[1\\]) tjenestegjorde som pilot og skvadronsleder i Royal Flying Corps under F\u00f8rste verdenskrig og hadde en rekke stillinger i RAF p\u00e5 1920 og 1930-tallet.\n\nVed utbruddet av krigen og under slaget om Storbritannia hadde han kommando over No. 12 (Fighter) Group. I 1942 ble han \u00f8verstkommanderende for RAF Fighter Command, en stilling han hadde inntil han ble \u00f8verstkommanderende for allierte luftstyrker ved invasjonen i Normandie. Leigh-Mallory ble drept i en flystyrt p\u00e5 vei til Ceylon og var den h\u00f8yest rangerte britiske offiser som ble drept i krigen.\n\nTrafford Leigh-Mallory ble f\u00f8dt i Mobberley, Cheshire, som s\u00f8nn av Herbert Leigh Mallory, rektor p\u00e5 Mobberly. Han var yngre bror til den kjente fjellklatreren George Leigh Mallory. Han ble utdannet ved Haileybury og ved Magdalen College, Cambridge hvor han var medlem av en litter\u00e6r klubb. Her m\u00f8tte han Arthur Tedder, den senere luftmarskalk for RAF. Han bestod sin bacheloreksamen i jus og hadde s\u00f8kt om lov til \u00e5 fungere som advokat i London i 1914, da krigen br\u00f8t ut.\n\n## F\u00f8rste verdenskrig\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeigh-Mallory meldte seg straks som frivillig i en bataljon i territorialh\u00e6ren (dvs. reserven) som menig. Han ble snart utnevnt til offiser og overf\u00f8rt til Lancashire Fusiliers, selv om offisersutdannelsen holdt ham tilbake i England, da hans bataljon ble sendt til fronten. V\u00e5ren 1915 kom han til fronten sammen med South Lancashire Regiment og ble s\u00e5ret under et angrep i det andre slaget om Ypres. Tilbake i England giftet han seg med Doris Sawyer, som han fikk to barn med.\n\nEtter at hans s\u00e5r var helet, sluttet han seg til Royal Flying Corps i januar 1916 og ble opptatt som pilotaspirant. I juli 1916 ble han sendt til No. 7 Squadron, hvor han gjennomf\u00f8rte bombing, rekognosering og luftfotografering under slaget ved Somme. Deretter ble han overf\u00f8rt til No. 5 Squadron, innen han vendte tilbake til England for \u00e5 bli forfremmet til major og bli skvadronsjef.\n\nLeigh-Mallorys f\u00f8rste kampenhet som skvadronsjef var No. 8 Squadron i november 1917. I perioden etter slaget ved Cambrai var No. 8 Squadron involvert i et samarbeide med h\u00e6ren om \u00e5 styre stridsvogner og artilleri. Leigh-Mallory ble bemerket for sin energi og effektivitet, selv om hans menn ans\u00e5 ham for fjern og oppbl\u00e5st.\n\nVed v\u00e5penhvilen ble han Mentioned in Despatches og ble tildelt Distinguished Service Order.\n\n## Mellomkrigstiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter krigen overveide Leigh-Mallory \u00e5 g\u00e5 tilbake til advokatstanden, men uten st\u00f8rre utsikt til at f\u00e5 en juridisk karriere valgte han \u00e5 bli i det nylig etablerte Royal Air Force (RAF), hvor han overtok kommandoen over v\u00e5penhvileskvadronen. Senere forfremmelser bet\u00f8d at han kom p\u00e5 RAF Staff College og fikk ledelsen av School of Army Cooperation, innen han ble forflyttet til Army Staff College, Camberley. Han var n\u00e5 en f\u00f8rende autoritet, n\u00e5r det gjaldt samarbeide med h\u00e6ren, og i 1930 underviste han p\u00e5 Royal United Services Institute i samarbeid mellom luftv\u00e5penet og mekaniserte styrker.\n\nEn post i luftfartsministeriet i 1932 bet\u00f8d, at Leigh-Mallory var med i den britiske delegasjonen ved nedrustningskonferansen i Gen\u00e8ve innen Folkeforbundets rammer, og han fikk mange kontakter. Etter konferansens sammenbrudd vendte han tilbake til luftfartsministeriet og ble sendt p\u00e5 Imperial Defence College, det h\u00f8yest rangerte stabskurs. Manglende erfaring som overordnet sjef bet\u00f8d, at han i en overgangsperiode var leder av No. 2 Flying School, innen han kom til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste som stabsoffiser i utlandet. Han ble overf\u00f8rt til RAF i Irak i julen 1935 og var til stede under kuppet i 1936, hvor han var ansvarlig for sikkerheten p\u00e5 basen og p\u00e5 et vist tidspunkt m\u00e5tte kvele et oppr\u00f8r med bl\u00f8ff. I desember 1937 vendte Leigh-Mallory, som n\u00e5 var oberst (Group Captain), tilbake til England for \u00e5 bli sjef for 12. jagergruppe, Fighter Command.\n\n## Slaget om Storbritannia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 tross av sin manglende erfaring med jagerfly overtok Leigh-Mallory kommandoen over 12. jagergruppe og viste seg \u00e5 v\u00e6re en energisk organisator og leder. Den 1. november 1938 ble han forfremmet til generalmajor (Air Vice Marshal), en av de yngste p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt i RAF. Hans stab satte stor pris p\u00e5 ham, mens han hadde et anstrengt forhold til sjefene p\u00e5 flystasjonene i sitt omr\u00e5de. Det ble sagt om ham, at han \u00abaldri s\u00f8kte popularitet, men alltid stod bak sin stab. Han var ytterst ambisi\u00f8s, men holdt aldri igjen p\u00e5 grunn av ambisjoner.\u00bb\n\nUnder slaget om Storbritannia hadde Leigh-Mallory harde diskusjoner med generalmajor Keith Park, sjefen for 11. jagergruppe. Park, som var ansvarlig for forsvaret av det syd\u00f8stlige England og London, klagde over, at 11. jagergruppe ikke gjorde nok for \u00e5 beskytte flystasjonene i det syd\u00f8stlige omr\u00e5det. Leigh-Mallory hadde p\u00e5 den andre siden sammen med fungerende skvadronsjef Douglas Bader utformet en stor jagerformasjon, som var kjent som Big Wing, som de fors\u00f8kte \u00e5 benytte for \u00e5 angripe tyske formasjoner.\n\nLeigh-Mallory var kritisk overfor Parks taktikk og Sir Hugh Dowding, lederen av Fighter Command, idet han mente, at det ikke ble gjort nok for \u00e5 la store formasjoner operere. Han arbeidet energisk i de politiske sirkler for \u00e5 f\u00e5 fjernet Park som sjef for 11. jagergruppe.\n\nEtter slaget om Storbritannia fjernet luftmarskalk Charles Portal, den nye sjefen for luftstaben b\u00e5de Park og Dowding fra deres poster. Leigh-Mallory overtok Parks post som sjef for 11. jagergruppe. Som en av dem, som hadde fordel av ledelsesendringen, er Leigh-Mallory blitt beskyldt for \u00e5 ha st\u00e5tt bak et komplott for \u00e5 f\u00e5 fjernet Dowding.\n\nEn av grunnene til at Leigh-Mallory ble utpekt til \u00e5 lede 11. jagergruppe var at han ble ansett for \u00e5 v\u00e6re en offensiv leder av samme st\u00f8pning som RAFs grunnlegger Trenchard. Etter utnevnelsen begynte han snart \u00e5 sende skvadroner med jagerfly inn over Frankrike, kjent som \u00abrodeoer\u00bb.^(\\[2\\]) N\u00e5r de var ledsaget av bombefly for \u00e5 provosere fiendtlige jagere, ble de kalt Circus-operasjoner. Leigh-Mallory fikk mye kritikk for disse angrepene over fiendens territorium, fordi de medf\u00f8rte store tap for RAF, som bare i 1941 mistet 500 piloter, hvilket bet\u00f8d, at man mistet fire fly for hvert tysk fly som skutt ned. Det var bestemt en steil innl\u00e6ringskurve.\n\nI 1942 ble Leigh-Mallory utpekt til \u00e5 lede flystyrkene under Diepperaidet, som fant sted i august. Fighter Command satte inn 50 skvadroner som skulle gi dekning og seks, som skulle gi n\u00e6rst\u00f8tte. Tapene under det mislykkede angrepet var igjen store, delvis p\u00e5 grunn av de nye tyske jagerfly Fw 190 som var de britiske Spitfire Mark V overlegne.\n\nI november 1942 etterfulgte Leigh-Mallory Sholto Douglas som leder av Fighter Command og ble forfremmet til general (Air Marshal). Han ble ogs\u00e5 utnevnt til Knight Commander of the Order of the Bath. Han ble derved opph\u00f8yet i ridderstanden og fikk rett til \u00e5 f\u00f8re tiltaleformen *Sir* foran sitt navn. I januar 1943 etter \u00e5 ha bes\u00f8kt hovedkvarterer for h\u00e6r og flyv\u00e5pen i Afrika begynte han \u00e5 arbeide for en samlet ledelse av de allierte luftstyrker ved den kommende invasjonen i Vest-Europa. Der var betydelig motstand mot en slik stilling, da ingen av de best\u00e5ende ledere herunder Arthur Tedder, Arthur Harris i Bomber Command og Carl Spaatz fra den amerikanske h\u00e6rs flyv\u00e5pen syntes interessert i \u00e5 avgi innflytelse eller autonomi. Det var naturligvis grunnen til, at det var behov for en samlet leder, og Leigh-Mallory med sin betydelige erfaring i \u00e5 samarbeide med h\u00e6ren var den opplagte kandidat til stillingen. I august 1943 ble Leigh-Mallory s\u00e5ledes utpekt til \u00f8verstkommanderende for luftstyrkene i Allied Expeditionary Air Forces ved den kommende invasjonen i Normandie.\n\n\n\nLeigh-Mallory ved briefing av en skvadron i Frankrike i september 1944.\n\nLeigh-Mallorys dagb\u00f8ker viser at hans prim\u00e6re bekymring ved invasjonen gikk p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 avskjermet kampomr\u00e5det og begrense og avbryte de tyske enheters bevegelsesmuligheter. Da mange av de tilknyttede bombeangrep rettet seg mot transportknutepunkter s\u00e5 som byer og landsbyer, kom Leigh-Mallory under politisk press for \u00e5 begrense effekten p\u00e5 franske sivile. Han strittet imot og insisterte p\u00e5, at sivile ofre var uheldige, men n\u00f8dvendige hvis bombeangrepene skulle ha noen effekt.\n\nHans holdninger brakte Leigh-Mallory i konflikt med mange i luftv\u00e5penet som var bekymret over \u00e5 bli underlagt h\u00e6ren og kun var villige til \u00e5 yte minst mulig st\u00f8tte til styrkene p\u00e5 landjorden. Leigh-Mallory m\u00e5tte sl\u00e5 h\u00e5rdt i bordet for \u00e5 kunne gi invasjonsh\u00e6rene mest mulig luftst\u00f8tte.\n\nDet viste seg, p\u00e5 tross av d\u00e5rlig v\u00e6r, at Leigh-Mallorys plan for innsatsen i luften bidro sterkt til \u00e5 forsinke mobiliseringen av den tyske h\u00e6r, og hans erfaring med \u00e5 samarbeide med h\u00e6ren bar frukt. General Bernard Montgomery var tilfreds med st\u00f8tten fra luften og skrev til krigsministeriet: \u00abVi m\u00e5 helt klart beholde Leigh-Mallory som luftmarskalk. Han er den eneste i luftv\u00e5penet, som arbeider for \u00e5 vinne krigen p\u00e5 landjorden, og han n\u00e6rer ingen sjalusi\u00bb.\n\nEtter invasjonen m\u00e5tte Leigh-Mallory ogs\u00e5 h\u00e5ndtere trusselen fra V-1 \u2013 de flyvende bomber og sette inn bombefly i angrep p\u00e5 avfyringsrampene i en operasjon med kodenavnet *Operation Crossbow*.\n\n## D\u00f8d og etterm\u00e6le\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI august 1944, da slaget i Normandie var omtrent overst\u00e5tt ble Leigh-Mallory utpekt til luftmarskalk i Syd\u00f8st-Asia, men innen han kunne overta sin kommando, ble han drept underveis til Burma, da hans fly styrtet i de franske alpene. Alle ombordv\u00e6rende, ogs\u00e5 hans kone, ble drept. Den etterf\u00f8lgende unders\u00f8kelsen viste, at ulykken skyldtes d\u00e5rlig v\u00e6r og kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt, hvis Leigh-Mallory ikke hadde insistert p\u00e5 at flyvningen skulle gjennomf\u00f8res under s\u00e5 d\u00e5rlige omstendigheter.\n\nLeigh-Mallory ligger sammen med sin kone og de 10 besetningsmedlemmer begravd i Le Rivier d'Allemont i n\u00e6rheten av ulykkesstedet. I 2004 \u00e5pnet den lokale kommunen et lite, men utmerket museum om Leigh-Mallory og ulykken i anledning av 60-\u00e5rsdagen for ulykken og som erindring om de, som d\u00f8de.\n\nVed en skjebnens ironi var det Leigh-Mallorys rival fra slaget om Storbritannia, Keith Park, som kom til \u00e5 overta hans kommando i Syd\u00f8st-Asia.\n\nLeigh-Mallory betraktes ikke generelt som en av de store ledere under andre verdenskrig. Det er flere grunner for det. Noen mener, at hans rykte ble skadet av tilhengere av Dowding og Park i debatten etter krigen om Big Wing. Under hans ledelse av Fighter Command i 1941 var han imidlertid ogs\u00e5 ansvarlig for introduksjon av taktikk som f\u00f8rte til store tap. Andre tok senere en stor del av \u00e6ren for flyv\u00e5penets innsats under invasjonen i Normandie, som foregikk under hans ledelse.\n\nNoen historikere har beskrevet Leigh-Mallory som ambisi\u00f8s og intrigant og har kalt ham oppbl\u00e5st og arrogant. Bernard Montgomery sa, at han var en \u00abgutless bugger\u00bb.^(\\[2\\]) Andre offiserer beskrev hans lojalitet, gener\u00f8sitet, energi, organisasjonstalent og \u00e5penhet overfor nye ideer. Dessverre overlevde Leigh-Mallory ikke selv krigen, s\u00e5 han kunne forsvare seg eller skrive sine erindringer, selv om han hadde mektige st\u00f8ttespillere i form av folk som Douglas Bader, som kunne tale hans sak.\n\n## Hobbyer og interesser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeigh-Mallory var en ivrig seiler. Etter at en av hans barn hadde overlevd en alvorlig sykdom, ble han interessert i helbredelse ved tro og spiritualisme. If\u00f8lge en anekdote hevdet han, \u00e5 ha sett \u00e5nden fra Mrs Emily Langton Massingberd, kvinnesaksforkjemperen ved Gunby Hall i Lincolnshire. Da Gunby Hall var truet av nedrivning under andre verdenskrig for \u00e5 skaffe plass til en flyplass, grep Leigh-Mallory inn for \u00e5 bevare den. Den er n\u00e5 i hendene p\u00e5 National Trust.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a7204ed-cce2-4add-ae19-c82f661d8e7b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ustemt_konsonant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:26Z", "text": "# Ustemt konsonant\n\nI fonetikk er en **ustemt konsonant** en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmeb\u00e5ndene vibrerer. Det motsatte er en stemt konsonant.\n\nIPAs diakritiske tegn for ustemthet er \\[\u00a0\u00a0\u0325\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14381290-001c-445b-8bd5-513a140a7f83"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Thief%20River%20Falls+hoteller-hotels/c-mon-inn-thief-river-falls", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:43Z", "text": " - \n\n## C MON INN THIEF RIVER FALLS - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 4Les mer minutter med bil fra sentrum i 1586 HWY 59 S \u00f8st i Thief River Falls, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Rimelig, C MON INN THIEF RIVER FALLS har alle former for komfort som: Businessenter, Gratis parkering. Det tilh\u00f8rer hotellkjeden WV.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Benytt deg av hotellets basseng.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nC MON INN THIEF RIVER FALLS type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **WV\u2122**\n\n## C MON INN THIEF RIVER FALLS fasiliteter og service\n\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\nmen det er en bensinstasjon som selger \u00f8l ca 200 meter fra hotel.but jeg ville ikke evaluere dette hotellet like ille. Hotellets lobby har sv\u00f8mmebasseng og badestamp der. Jeg trodde at sengen var ikke gjort godt, ble arkene ganske l\u00f8s.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,7/5\n\n\n\n **** \n\n\n\n **** \n\nPerfect jeg gjort de forbehold og fikk bekreftelse p\u00e5 tallene for alle rommene. Jeg fortalte henne at etter alt dette jeg \u00f8nsker 15% av alle rommene. En helg som skulle fylles med hvile og avslapping, for ikke \u00e5 nevne feire en 40-bryllupsdag ble bortskjemt av handlinger og uh\u00f8flighet i front desk clerk. Jeg f\u00e5r min regning for 2 natt opphold og det f\u00f8rste jeg la merke til er at jeg bare var gitt 10% avslag i stedet for 15% jeg ble fortalt jeg skulle f\u00e5. Kanskje min f\u00f8rste tabbe. Ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke ble de reservasjoner som 4 uker i forveien. Jeg f\u00e5r min regning for 2 natt opphold og det f\u00f8rste jeg la merke til er at jeg bare var gitt 10% avslag i stedet for 15% jeg ble fortalt jeg skulle f\u00e5. Nok til \u00e5 f\u00e5 dagen i gang. Jeg gir jenta i resepsjonen v\u00e5rt navn og reservasjonen tall.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,2/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1589eca3-35ae-4746-b54a-0ef23f29d775"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Sterk-okning-i-spritsalget-i-sommer-40258b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:38Z", "text": "# Sterk \u00f8kning i spritsalget i sommer\n\nSpritsalget p\u00e5 Vinmonopolet hadde en volum\u00f8kning p\u00e5 hele 32,4 prosent i juli m\u00e5ned sammenliknet med samme m\u00e5ned i fjor.\n\n09.aug.2002 07:32\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c54aebc-8945-4855-9d96-0c0d46e8e749"} {"url": "https://vivovita.wordpress.com/2012/11/22/black-and-white/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:03Z", "text": "\n\n 22. november 2012 \u00a0 \n\nKjenner meg inspirert av kl\u00e6r, interi\u00f8r og bilder i sort/hvitt om dagen. N\u00e5r jeg n\u00e5 f\u00f8rst er inspirert, kj\u00f8rer jeg p\u00e5 med et rim til dagens bildedryss\u2026\ud83d\ude09\n\n***Mother and daughter in black and white:***\n\n\n\n***The stars are shining oh so bright:***\n\n\n\n***The days of summer are out of sight:***\n\n \n***But it's cosy inside with a candlelight:***\n\n \n***So let's make the best out of tonight:***\n\n\n\n \nHei, mitt navn er Elisabeth, og hjertelig velkommen skal du v\u00e6re til mitt lille \"feelgood-univers\" som en slags portef\u00f8lje med ting og tang, folk og fe som inspirerer meg, og som gir meg p\u00e5fyll og pusterom. H\u00e5per noe av det kan v\u00e6re til glede for deg ogs\u00e5 :)\n\n\"Vivo vita\" betyr \u00e5 leve livet. Livskunst... \u2665\n\nInspirasjon \u2605 P\u00e5fyll \u2605 Pusterom\n\nAlt godt til deg, - at vinden bl\u00e5ser i ryggen din, hvor enn du velger \u00e5 g\u00e5 :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89e75a1-5b68-44a1-aee4-bfd3ea7f1195"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Presenterer-tiltak-for-kriserammet-finanssektor-660552b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:14Z", "text": "# Presenterer tiltak for kriserammet finanssektor\n\nOslo (NTB): Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV) vil s\u00f8ndag ettermiddag presentere nye tiltak for finanssektoren.\n\nOppdatert: 12.okt.2008 16:21\n\nPublisert: 12.okt.2008 16:02\n\nStatsr\u00e5dene har innkalt til pressekonferanse klokken 17 og vil sammen med sentralbanksjef Svein Gjedrem legge fram en ny plan for den kriserammede finanssektoren. Detaljer rundt hvilke institusjoner tiltakene ber\u00f8rer, eller hvor mye penger som eventuelt er involvert, vil komme fram f\u00f8rst under pressekonferansen, opplyser kommunikasjonssjef Trude M\u00e5seide ved Statsministerens Kontor til NTB.\n\nOnsdag ble det kjent at Norges Bank fremskynder neste rentem\u00f8te, slik at det finner sted onsdag 15. oktober, to uker tidligere enn planlagt. Flere \u00f8konomer og analytikere har uttalt at styringsrenten b\u00f8r senkes, p\u00e5 linje med den praksisen en rekke sentralbanker p\u00e5 begge sider av Atlanteren har f\u00f8rt under den p\u00e5g\u00e5ende finanskrisen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "692680af-65ad-479b-a6ff-0a02dab03916"} {"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2011/10/snart-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:54Z", "text": "## fredag 21. oktober 2011\n\n### Snart helg \\!\n\nFredagen er her med regn og sterk vin.. \n \nSkikkelig h\u00f8st v\u00e6r.. \nMen jeg begynner \u00e5 komme i julemodus..*\n\n*Planlegger jul i Baljen.. \n \n1\\. November vil jule varene komme i butikken... \n*Det kommer stadig nye varer inn i butikken.. \nNye stilige skilt er kommet inn... \n \n*Gamle shiffon flasker.. \n*\n*Rustikke og flotte.. \n \n*En kjempefin toalett veske...*\n\nI friske farger... \n \n*Jeg har f\u00e5tt inn et vill svin skinn.. \n*\n\n*Man kan enten legge det p\u00e5 gulvet eller henge det p\u00e5 veggen.. \n \nEn kjempefin kommode.. \nlaget i kamfer tre.. \nOg det dufter deilig \u00a0kamfer av den.. \n*\n* \n \n \nDet er enn\u00e5 plasser igjen til blogg treffet, s\u00e5 det er bare \u00e5 melde seg p\u00e5.. \n \nV\u00e6r meldingen sp\u00e5r sol p\u00e5 s\u00f8ndag \u00a0 frem til da f\u00e5r vi nyte stunder inne i lun varme og tente lys.. \n \n\u00d8nsker dere en fin fredag og varmt velkommen \\!\\!* \n \n\n \n\n\n13.22 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Solveig21. oktober 2011 kl. 19.09\n \n Litt artig, men jeg satt akkurat og tenkte p\u00e5 deg og butikken din like f\u00f8r jeg fikk kommentaren din;o))) Jeg har ogs\u00e5 m\u00e5ttet la bloggen lide mer det siste halv\u00e5ret. Rekker ikke alt jeg har lyst \u00e5 gj\u00f8re, men vi kommer kanskje sterkere tilbake b\u00e5de du og jeg;o)) \n I allefall veldig kos \u00e5 h\u00f8re fra deg igjen\\! \n \n S\u00e5 mange koselige skilt du har f\u00e5tt inn\\! Liker godt stilen. Er nok mer eller mindre i julemodus jeg gos\u00e5. En spennende tid vi g\u00e5r mot;o)) \n \n \u00d8nsker deg en flott helg, min venn. \n Klem fra Solveig\n \n2. \n \n Anonym21. oktober 2011 kl. 21.11\n \n Hmmm, nydelig kommode da\\!\\!\\! Og ja, masse andre ting\\! \n \n Synd bloggtreffet er s\u00e5 langt unna men med formen min m\u00e5 jeg nok uansett holde meg litt lengre hjemme skal jeg bli tipp topp igjen;) \n \n KOs dere og lykke til\\! \n \n ps, har du sletta andre bloggen din eller...? \n \n Og javisst, den lille hunden min begynner bli stor og sterk og endelig idag kunne ejg ta emg entur ut jeg ogs\u00e5 med henne\\!\\!\\! Artig og gleder emg til \u00e5 bli med p\u00e5 ordentlig skogstur\\!\\! \n \n Klm \n \n GundaM\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7dc4120-59d1-4e53-bce6-6114f4f74e07"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-kontroll-pa-pipebrannen-258973b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:39Z", "text": " - \n \n FOLKSOMT: Mye folk i gaten i forbindelse med brannen natt til torsdag. **FOTO: RUNE CHRISTOPHERSEN**\n\n - \n \n P\u00c5 PLASS: Brannvesenet var raskt p\u00e5 plass etter at alarmen gikk. **FOTO: RUNE CHRISTOPHERSEN**\n# Fikk kontroll p\u00e5 pipebrannen\n\nMelding om r\u00f8yk og flammer i Professor Dahls gate natt til torsdag.\n\nKen Rossland,\n\nPublisert\n\n28.mar.2013 00:05\n\nOppdatert\n\n28.mar.2013 08:42\n\n\u2014 Vi har rykket ut til Professor Dahls gate etter at det kom melding om r\u00f8yk og flammer fra et tak. Det er enn\u00e5 usikkert hvor alvorlig dette er, opplyste vaktkommand\u00f8r Ronny Karlsen til BT ved midnatt.\n\nTi minutter senere fortalte Karlsen at det er en skorsteinsbrann.\n\n*- Er den alvorlig?*\n\n\u2014 Det vet jeg ikke enn\u00e5. Om skorsteinen er hel og fin, s\u00e5 g\u00e5r dette bra.\n\nEtter kort tid fikk brannvesenet kontroll over brannen.\n\n\u2014 Det er ikke meldt om skader p\u00e5 pipen. Like b\u00f8r klokken 00.30 begynte vi \u00e5 sende mannskaper tilbake til stasjonene, opplyste Karlsen.\n\n\n\nsandbrann2.jpg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "327cdda6-e9e6-4abd-aaf5-1afdf70effc4"} {"url": "http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/hyttebesok/article219636.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:15Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n# Vinterparadis i Hedmark:\n\n## Godt planlagt familierede\n\n### Da familien skulle bygge ny hytte p\u00e5 fjellet ble ingenting overlatt til tilfeldighetene.\n\n - \n \n TRADISJONELL FORM: Hytta p\u00e5 Budor skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre hytter i omr\u00e5det. Den er diskret i formen, tekket med torv og kledd med m\u00f8rkbeiset panel.\n\n - \n \n BARNEVENNLIG: Spisestua er plassert i en \u00e5pen l\u00f8sning mellom stua og kj\u00f8kkenet. Vinklingen mellom rommene gir skjermede soner. Spisestua er gitt mest plass siden dette er et av stedene som blir mest brukt - ogs\u00e5 av viltre barnebarn.\n\n - \n \n BARNEVENNLIG: Spisestua er plassert i en \u00e5pen l\u00f8sning mellom stua og kj\u00f8kkenet. Vinklingen mellom rommene gir skjermede soner. Spisestua er gitt mest plass siden dette er et av stedene som blir mest brukt - ogs\u00e5 av viltre barnebarn.\n\n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"VINTERDR\u00d8MMER: Hovedsoverommet er p\u00e5 11 kvadrat og fylles opp\nav en stor og myk dobbeltseng. Senger og skap er tegnet av Trine-Lise og laget av lokale h\u00e5ndverkere.\")\n \n VINTERDR\u00d8MMER: Hovedsoverommet er p\u00e5 11 kvadrat og fylles opp av en stor og myk dobbeltseng. Senger og skap er tegnet av Trine-Lise og laget av lokale h\u00e5ndverkere.\n\n - \n \n EGET DESIGN: Med fire soverom skulle det v\u00e6re plass til hele familien, med barn og barnebarn. - Det var slik vi \u00f8nsket det. Vi ville ha en familiehytte som l\u00e5 n\u00e6r nok hjemstedet til at man kan dra opp hit p\u00e5 impuls, forteller Trine-Lise.\n\n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"KOMFORT: Dusj og badstue var sv\u00e6rt velkomment i den\nnye hytta.\")\n \n KOMFORT: Dusj og badstue var sv\u00e6rt velkomment i den nye hytta.\n\n - \n \n BADEROM: Familien oppgraderte fra en hytte uten str\u00f8m og vann i Valdres til en hytte med alle fasiliteter p\u00e5 Budor. - Vi \u00f8nsket \u00e5 ivareta sjarmen, men hadde behov for en hytte som var litt lettere \u00e5 bruke, forteller paret. Litt kj\u00f8pt og noe arvet gir en personlig innredning p\u00e5 badet.\n\n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"INNBYDENDE: Paret valgte \u00e5 kle hytta med m\u00f8rkbeiset liggende villmarkspanel. Hvite d\u00f8rer, karmer og vinduer passer godt inn mot\ndet hvite vinterlandskapet. - Vi bruker hytta \u00e5ret rundt. Budor frister med mange aktiviteter, men det er f\u00f8rst og fremst en vinterhytte, forteller paret.\")\n \n INNBYDENDE: Paret valgte \u00e5 kle hytta med m\u00f8rkbeiset liggende villmarkspanel. Hvite d\u00f8rer, karmer og vinduer passer godt inn mot det hvite vinterlandskapet. - Vi bruker hytta \u00e5ret rundt. Budor frister med mange aktiviteter, men det er f\u00f8rst og fremst en vinterhytte, forteller paret.\n\n - \n \n KOMFORT: Stua er lys og \u00e5pen med store vinduer som trekker naturen og lyset inn i rommet. Vindusflatene brytes opp med sprosser og danner et koselig hj\u00f8rne selv om utsikten er ivaretatt. Stuebordet er satt sammen av et enkelt malt trebord fra Ikea og en gammel d\u00f8r som bordplate.\n\n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"ROMF\u00d8LELSE: Sentralt i hytta er det murt opp en enkel, stram og \u00e5pen peis. Mot de brunbeisede veggene valgte familien \u00e5 male tak, karmer, lister og peisen hvit. - Hvitt gir en \u00f8kt romf\u00f8lelse. Vi valgte \u00e5 beholde\nm\u00f8nsteret i treverket p\u00e5 veggene, men da trengte vi en kontrast. Slik fikk vi bevart noe av det vi liker s\u00e5 godt med en tradisjonell hytte, samtidig som at det ikke blir for m\u00f8rkt, forteller Trine-Lise.\")\n \n ROMF\u00d8LELSE: Sentralt i hytta er det murt opp en enkel, stram og \u00e5pen peis. Mot de brunbeisede veggene valgte familien \u00e5 male tak, karmer, lister og peisen hvit. - Hvitt gir en \u00f8kt romf\u00f8lelse. Vi valgte \u00e5 beholde m\u00f8nsteret i treverket p\u00e5 veggene, men da trengte vi en kontrast. Slik fikk vi bevart noe av det vi liker s\u00e5 godt med en tradisjonell hytte, samtidig som at det ikke blir for m\u00f8rkt, forteller Trine-Lise.\n\n - \n \n KOSEKROKEN: Formen og planl\u00f8sningen p\u00e5 den 130 m2 store hytta er bestemt ut fra et behov om \u00e5 ivareta de lune sonene, samtidig som at hytta skal virke \u00e5pen og luftig. Her har familien innredet til en kosekrok med dype gode m\u00f8bler og jordfarger.\n\n - \n - \n - \n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"VINTERDR\u00d8MMER: Hovedsoverommet er p\u00e5 11 kvadrat og fylles opp\nav en stor og myk dobbeltseng. Senger og skap er tegnet av Trine-Lise og laget av lokale h\u00e5ndverkere.\")\n - \n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"KOMFORT: Dusj og badstue var sv\u00e6rt velkomment i den\nnye hytta.\")\n - \n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"INNBYDENDE: Paret valgte \u00e5 kle hytta med m\u00f8rkbeiset liggende villmarkspanel. Hvite d\u00f8rer, karmer og vinduer passer godt inn mot\ndet hvite vinterlandskapet. - Vi bruker hytta \u00e5ret rundt. Budor frister med mange aktiviteter, men det er f\u00f8rst og fremst en vinterhytte, forteller paret.\")\n - \n - ![Hytte p\u00e5 Budor](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"ROMF\u00d8LELSE: Sentralt i hytta er det murt opp en enkel, stram og \u00e5pen peis. Mot de brunbeisede veggene valgte familien \u00e5 male tak, karmer, lister og peisen hvit. - Hvitt gir en \u00f8kt romf\u00f8lelse. Vi valgte \u00e5 beholde\nm\u00f8nsteret i treverket p\u00e5 veggene, men da trengte vi en kontrast. Slik fikk vi bevart noe av det vi liker s\u00e5 godt med en tradisjonell hytte, samtidig som at det ikke blir for m\u00f8rkt, forteller Trine-Lise.\")\n - \n\nMette Line Sandborg\n\nOppdatert 20.4.10\n\nPublisert 31.3.08\n\n\n\n \n\nMODERNE OG KOSELIG: Kontrasten mellom de m\u00f8rkbeisede veggene og det hvite kj\u00f8kkeninventaret mykes opp av blomstrede liftgardiner og \u00e5pne hyller med arvet steingods. Benkeplaten har samme fargetone som veggene. \u00a9 \\[Foto: Per Erik J\u00e6ger\\]\n\n#### **Hyttefakta**\n\n**Beliggenhet**: Budor p\u00e5 L\u00f8ten. \n**Bygge\u00e5r**: 2006. \n**Typehytte**: Fjellhytte, Hedalm Anebyhus. \n**Brutto areal:** 130 m2. \n**Rominndeling:** Fire soverom, stue, kj\u00f8kken og spisestue i \u00e5pen l\u00f8sning, to bad, badstue, bod. \n**Utvendig kledning:** Liggende villmarkspanel. \n**Tak:** Torv. \n**Peis:** Plassbygget elementpeis. \n**Innvendig kledning:** Krone panel. \n**Gulv:** Krone gulv. \n**Fasiliteter:** Str\u00f8m, vann, kloakk.\n\nTidligere hadde vi en sjarmerende t\u00f8mmerhytte i Valdres som vi brukte en del da barna var sm\u00e5. Men vi savnet litt mer komfort og dessuten syntes barna det ble litt lang kj\u00f8revei, forteller eierne. Etter en kort leterunde hvor de var innom flere steder i en omkrets av tre timers kj\u00f8ring fra Oslo, falt valget p\u00e5 Budor.\n\n\\- Dette er et vinterparadis. Hit drar vi s\u00e5 ofte vi kan, sier familien. - Det var allerede prosjektert ut byggeklare tomter av Hedalm Anebyhus, s\u00e5 hytta vi valgte m\u00e5tte bygges av dem. Men siden vi hadde nesten ubegrensede valgmuligheter var ikke det noe problem, forteller husfrue Trine-Lise.\n\n#### 100 prosent hytteeier\n\nHun tok et utradisjonelt valg da de skulle gjennomf\u00f8re det nye og etterlengtede hytteprosjektet. - I stedet for \u00e5 bruke alle ledige stunder og sene ettermiddager til \u00e5 tenke arkitektur og planl\u00f8sning, f\u00f8lge opp bygging og innredning, valgte jeg \u00e5 ta meg fri fra jobben for \u00e5 vie all min tid til hytta. Og det kan anbefales\\! Alle som har bygget hytte eller hus vet hvor mye tid det g\u00e5r i detaljplanleggingen. I tillegg syntes jeg det var utrolig morsomt, forteller hun. Trine-Lise gikk p\u00e5 oppgaven med liv og lyst. F\u00f8rst og fremst skulle planl\u00f8sningen i fohold til behovene familien hadde, l\u00f8ses.\n\n\\- Siden vi hadde mange \u00e5rs hytteerfaring visste vi hva vi savnet. Familien trengte fire soverom og rikelig med plass rundt m\u00f8blene slik at barnebarna kunne tumle rundt uten \u00e5 v\u00e6re i veien. Ogs\u00e5 var romf\u00f8lelse viktig.\n\n\\- Derfor ville vi ha en \u00e5pen plan p\u00e5 fellesrommene. Men vi \u00f8nsket ikke innsyn fra rom til rom. Ved hjelp av vinkler fikk vi skjermet rommene uten at de ble lukket inne. Det gj\u00f8r at det godt kan v\u00e6re mye aktivitet p\u00e5 kj\u00f8kkenet uten at det blir st\u00f8yende eller virker rotete i stuen. Spesielt rundt h\u00f8ytidene merker vi dette godt da det er en del aktiviteter rundt matlagingen, forklarer Trine-Lise, som ikke bare utarbeidet hyttas funksjoner, men ogs\u00e5 tegnet senger og skap som ble laget av lokale h\u00e5ndverkere.\n\n#### Den gode hyttef\u00f8lelsen\n\nGardiner og andre tekstiler fikk de hjelp til \u00e5 sy, mens farger og innredning ble bestemt ut ifra \u00f8nsket om \u00e5 beholde den gamle, kjente hyttef\u00f8lelsen iblandet mer moderne former og snitt.\n\n\\- M\u00f8beltapetsereren trakk om gamle m\u00f8bler vi hadde fra f\u00f8r og gjerne ville beholde, forteller Trine- Lise. Med en gjennomf\u00f8rt planlegging har familien endelig f\u00e5tt den hytta de har dr\u00f8mt om, som ivaretar alle behov.\n\n\\- Vi var sv\u00e6rt bevisste p\u00e5 at hytta skulle v\u00e6re en hytte. Fargene og materialene er tilpasset omr\u00e5det og naturen rundt oss, forteller hun.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n## Du f\u00e5r massevis av inspirasjon, ideer og praktiske r\u00e5d for livet p\u00e5 hytta, enten det gjelder nybygg, p\u00e5bygg, vedlikehold ute og inne, innredningstips eller nyttige tips om nye produkter p\u00e5 markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e083a40-9a76-4e98-8f2a-ab9f866f0b4f"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fra-TV-stolen-471751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:45:39Z", "text": "# Fra TV-stolen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:18\n\nPublisert: 11.jan.2005 11:27\n\n \nN\u00e5 som sk\u00f8ytegutta er p\u00e5 vei mot toppen igjen, \u00f8nsker jeg at vi kunne f\u00e5 tilbake skjema i avisen med startlister og plass til \u00e5 notere rundetider. Det er sikkert \u00f8nsket at mange av oss som stod og hakket tenner p\u00e5 Bislett og varmet frosne hender rundt en buljongkopp mens vi ivrig noterte rundetider. N\u00e5 er vi tilbake foran TV-skjermen, og vi noterer fortsatt. Riktignok skulle vi \u00f8nske oss at tider og poengsummer ble oftere gjentatt\\!\\! Kan vi f\u00e5 de \"gylne tider\" tilbake? \n \nHilsen sk\u00f8yteentusiast fra Nesodden\\!\n\nHOLE: \"De gyldne tider\" er blitt moderne. Plutselig hopper TV-bildet over til noe annet, og det ville blitt mange meningsl\u00f8se uutfylte hviteer felt i Aftenpostens paroppsetning. Kom heller innom meg, s\u00e5 skal du f\u00e5 en diger blokk, en kopp buljong og en sk\u00f8yteprat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb0e757-edbc-4d41-a30d-76aec0fcfa71"} {"url": "https://snl.no/garifuna", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:18Z", "text": "# garifuna\n\n garinagu, \u00abblack caribs\u00bb\n\nGarifuna, folkegruppe som holder til langs den karibiske kysten av Mellom-Amerika. Garifunaene er etterkommere av afrikanere og karibisk-arawakiske indianere som p\u00e5 1700-tallet hadde tilhold p\u00e5 De sm\u00e5 Antiller. Etter lang motstandskamp mot britiske kolonialister ble deres siste skanse, \u00f8ya St. Vincent, erobret av britene i 1797. Omkring 2000 overlevende garifunaer ble deretter transportert til \u00f8ya Roatan utenfor kysten av Honduras. Herfra har garifunaene siden spredt seg nord- og s\u00f8rover langs kysten av Mellom-Amerika fra Dangriga (Belize) i nord til Bluefields (Nicaragua) i s\u00f8r. De teller i alt noe over 100 000 (2005), de fleste i Honduras.\n\nGarifunaene har et fremtredende negroid utseende og kan s\u00e5ledes beskrives som et afro-amerikansk folk, men spr\u00e5ket er av indiansk opprinnelse og h\u00f8rer til den arawakiske spr\u00e5kfamilien. Mange snakker dessuten engelsk (s\u00e6rlig i Belize og Nicaragua) og/eller spansk (s\u00e6rlig i Guatemala og Honduras). Den tradisjonelle levem\u00e5ten kombinerer fiske med et enkelt jordbruk s\u00e6rlig basert p\u00e5 maniok og andre rotvekster. Religionen fokuserer p\u00e5 rituell kontakt med forfedrene, men kombineres i dag med katolisisme og andre former for kristendom.\n\nDet eksisterer dessuten en lang tradisjon for arbeidsmigrasjon, s\u00e6rlig til USA, hvor mange garifunaer lever. Spesielt i Belize og Honduras har mange garifunaer gjort karriere basert p\u00e5 utdannelse. Garifuna-kulturen har rike tradisjoner for blant annet h\u00e5ndverk og musikk. Den moderne *punta*-musikken har vokst frem p\u00e5 basis av tradisjonelle former.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Schackt, Jon. (2009, 14. februar). Garifuna. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/garifuna.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Jon Schackt (UiT)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be51a3fc-95ba-4a5e-b842-04569a2c1ba6"} {"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/05/50-web-20-ways-to-tell-story-by-alan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:06Z", "text": "\n\n## onsdag 14. mai 2008\n\n### 50 web 2.0 ways to tell a story by Alan Levine\n\nNoen ganger kommer man til ferdig servering - slik ogs\u00e5 her: Alan Levine, aka CogDog, har laget en formidabel liste over verkt\u00f8y av mange slag som egner seg til \u00e5 fortelle historier med. Han har ogs\u00e5 laget en presentasjon av kurset sitt, den kan du f\u00e5 som video og mp3. Alle l\u00e6rere trenger en slik liste\\! Bare se selv - 50 Ways to Tell a Web 2.0 Story.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8aa7c90-19e2-4334-8a9c-894ce12460d0"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Fortsatt-kritisk-for-mann-etter-stupeulykke-422277b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:33:31Z", "text": "# Fortsatt kritisk for mann etter stupeulykke\n\nEn mann i 20-\u00e5rene gikk rett i fjellveggen da han skulle stupe i Fedafjorden i Kvinesdal kommune l\u00f8rdag kveld. Tilstanden hans var s\u00f8ndag kveld fortsatt livstruende.\n\nUlykken skjedde ved 19.30-tiden l\u00f8rdag kveld da mannen skulle stupe ut i vannet p\u00e5 R\u00f8rvik-siden av Fedafjorden. If\u00f8lge vitner p\u00e5 stedet skal flere yngre menn ha hjulpet ham over til landsiden ved Feda kirke, der to ambulanser og et helikopter ventet.\n\nHelikopteret brakte mannen til Stavanger universitetssjukehus, hvor han natt til s\u00f8ndag ble operert. Ved 17-tiden s\u00f8ndag opplyste sykehuset til NTB at situasjonen fortsatt var livstruende og kritisk. Mannen var da i ferd med \u00e5 bli overflyttet til Ullev\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34dc8119-298f-4aad-9ae2-52885e90a9ae"} {"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/mc-klubber/naf-mc-trondheim/bilder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:00Z", "text": "# V\u00e5re medlemmer\n\nHer kan dere et utvalg av v\u00e5re medlemmer\\! Som dere sikkert legger merke til s\u00e5 har vi ikke det bare i hodet, men ogs\u00e5 mellom bena\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a78c44f-d248-4508-a7a9-a29b145d0153"} {"url": "http://www.akre-consulting.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:30:57Z", "text": "## Applikasjoner og Informasjonssystemer fra a til \u00e5\n\n**Akre Consulting leverer analyse, design, implementering og drift av sm\u00e5 til mellomstore informasjonssystemer.\u00a0Anerkjente metoder og velkjent webteknologi gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 levere systemer\u00a0p\u00e5 en forutsigbar og smidig m\u00e5te.**\n\nVed \u00e5 se p\u00e5 prosesser og arbeidsoppgaver i virksomheten kan vi s\u00f8rge for at de rette systemene velges, utvikles eller tilpasses. Vi bidrar til at forretningskrav oversettes til funksjonelle og ikke-funksjonelle krav slik at de kan l\u00f8ses ved hjelp av enkeltst\u00e5ende eller samarbeidende systemer. Ved hjelp av smidige metoder og inkrementelle leveranser s\u00f8rger vi ogs\u00e5 for at systemene\u00a0kan utvikles i takt med nye forretningskrav. Etter f\u00f8rste leveranse tar vi del i den daglige driften i form av brukerst\u00f8tte og driftstjenester.\n\nVi er til stede gjennom alle faser og tilstander et informasjonssystem gjennomg\u00e5r:\n\n**Forretningsanalyse med tekonologi som fokus for m\u00e5loppn\u00e5else.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b27e770-548d-47ef-a9d5-328c1e5a4b6b"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Motsetter-seg-utlevering-til-Rwanda-94753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:00:10Z", "text": "# Motsetter seg utlevering til Rwanda\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 03.mar.2014 13:38\n\nPublisert: 03.mar.2014 13:33\n\n - \n \n - Mannen er siktet for medvirkning til to massakre av tilsammen flere tusen mennesker s\u00f8r i Rwanda, sier politiadvokat Per Zimmer i Kripos. FOTO: P\u00e5l Christensen \n\nEn 41 \u00e5r gammel mann fra Rwanda som er siktet for drap p\u00e5 flere tusen landsmenn i 1994, m\u00f8ter mandag i Stavanger tingrett. Norge utleverte i mars i fjor en annen folkemordsiktet mann fra Rwanda.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen fra Rwanda som er siktet for \u00e5 ha deltatt i folkemord p\u00e5 flere tusen tutsier, nekter ethvert kjennskap til drapene. Norsk politi har etterforsket saken, men straffesaken er stilt i bero i p\u00e5vente av at utleveringssp\u00f8rsm\u00e5let blir avgjort.\n\nDen 41 \u00e5r gamle mannen kom til Norge som kvoteflyktning i 1999 og har bodd i Sandnes i Rogaland sammen med sin kone og tre barn. I mai i fjor ble han p\u00e5grepet og varetektsfengslet, etter at norske myndigheter fikk tips fra Rwanda om at han befant seg i Norge.\n\n**\u2014 Mannen er siktet for medvirkning til to massakre av tilsammen flere tusen mennesker s\u00f8r i Rwanda. Etterforskere har v\u00e6rt i Rwanda flere ganger, fra februar 2012 og fremover. Tilsammen er det avh\u00f8rt rundt 90 vitner i denne saken, sier politiadvokat Per Zimmer** **.**\n\n\u2014 Vi har behandlet utleveringsbegj\u00e6ringen. Det er flere vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at utlevering kan skje. Vi mener at vilk\u00e5rene for utlevering er til stede. Derfor er saken fremmet for Stavanger tingrett, sier Zimmer.\n\n## Nekter\n\n41-\u00e5ringen har i politiforklaringer og gjennom sine forsvarere, advokatene Harald Stabell og Brynjar Meling, benektet ethvert kjennskap til folkemordet. Han har ogs\u00e5 motsatt seg utlevering til Rwanda fordi han ikke tror han vil f\u00e5 en rettferdig rettergang der.\n\nI de to massakrene 41-\u00e5ringen er siktet for \u00e5 ha medvirket i, ble 7000 mennesker drept. Massedrapene skjedde ved grenseelven Akanyaru mot nabolandet Burundi og ved kirken i Cyahinda s\u00f8r i landet.\n\n41-\u00e5ringen har erkjent \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5stedene hvor massedrapene skjedde.\n\nH\u00e5pet ute for folkemordetters\u00f8kte Charles Bandora\n\nI et intervju med Stavanger Aftenblad har han forklart hvorfor han var der.\n\n**\u2014 Under den ene hendelsen skulle jeg se hvordan det gikk med min gudfar. Da den andre hendelsen skjedde dro jeg dit for \u00e5 se etter min kj\u00e6reste, svarte 41-\u00e5ringen, som ikke ville svare p\u00e5 om han var vitne til drap.**\n\n## Forbedret rettssystemet\n\nUtlevering av etters\u00f8kte for folkemord tilbake til Rwanda har skapt problemer i en rekke land. Etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i oktober 2011 fastslo at utlevering ikke ville inneb\u00e6re et brudd p\u00e5 menneskerettighetene, har flere land utlevert folkemordsiktede slik at rettssaken kunne f\u00f8res i Rwanda.\n\nRwanda har p\u00e5 flere omr\u00e5der forbedret rettssystemet og fengselsforhold.\n\nDen folkemordtiltalte Charles Bandora ble utlevert fra Norge til Rwanda i mars i fjor. Da hadde saken v\u00e6rt pr\u00f8vet b\u00e5de i tingrett, lagmannsrett og i H\u00f8yesterett. Justisdepartementet fattet deretter vedtak om utlevering, men stilte en rekke betingelser om rettssikkerhet og at han ikke skulle utsettes for d\u00f8dsstraff.\n\nStavanger tingrett har avsatt fire dager for \u00e5 avgj\u00f8re utleveringssp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nRwanda krever folkemordsiktet utlevert\n\n\u00abJeg er ingen helt. Jeg gjorde bare min plikt\u00bb\n\nSiktet rwander kan bli utlevert til hjemlandet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f797637-eb12-4ab7-b810-313180f7490f"} {"url": "https://www.venstre.no/tema/innvandring-og-integrering/integrering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:19Z", "text": "\n\n(Foto: Dreamstime.com)\n\n# Tema: Integrering\n\nKommunene har ansvaret for flyktninger og asyls\u00f8kere som har f\u00e5tt opphold. Venstre vil \u00f8ke integreringsst\u00f8tten og gi kommunene ekstra \u00f8konomiske incentiver for \u00e5 ta imot mindre\u00e5rige som har f\u00e5tt opphold, slik at disse kommer hurtig ut av mottak.\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re enkelt \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i norsk. Venstre vil tilrettelegge for frivillige organisasjoner som arbeider med \u00e5 fremme integrering p\u00e5 ulikt vis. Organisasjonsdeltagelse er en arena for spr\u00e5koppl\u00e6ring, etablering av nettverk og en m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re demokratiske spilleregler p\u00e5.\n\n## Venstre vil:\n\n - Evaluere og styrke dagens norskoppl\u00e6ring og introduksjonsprogram.\n - Ta initiativ til forskning og evaluering av prosessen med godkjenning eller kvalifisering av kompetanse for ulike arbeidsoppgaver.\n - Gi \u00f8kt st\u00f8tte til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, og prioritere tilrettelegging for frivillige organisasjoners integreringsinnsats rettet mot kvinner.\n - Tillate dobbelt statsborgerskap.\n - At s\u00f8kere m\u00e5 kunne beherske minimum av norsk muntlig for \u00e5 kunne erverve norsk statsborgerskap.\n - \u00d8ke integreringstilskuddet.\n\n## Nyhetssaker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12529b4e-5988-409f-acff-acc715b62348"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Spilleavhengig-politimann-underslo-200000-156713b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:54Z", "text": "# Spilleavhengig politimann underslo 200.000\n\nTroms\u00f8 (NTB): En politimann i 40-\u00e5rene ansatt i Troms politidistrikt er mistenkt for underslag av rundt 200.000 kroner fra en ideell organisasjon. Pengene ble brukt til gambling.\n\nOppdatert: 26.sep.2007 00:21\n\nPublisert: 25.sep.2007 23:58\n\n\u2014 Endelig f\u00e5r jeg profesjonell hjelp, og jeg er glad for at jeg f\u00e5r hjelp til \u00e5 takle spilleproblemene, sier politimannen til Nordlys.Forholdet ble kjent for politimester Truls Fyhn i Troms politidistrikt i forrige uke Like f\u00f8r helgen valgte han \u00e5 suspendere polititjenestemannen.\n\nSiden underslaget har skjedd p\u00e5 fritiden, blir ikke Spesialenheten for politisaker koblet inn. Saken etterforskes av Vestfinnmark politidistrikt.\n\n\u2014 Vi har sagt oss villig til \u00e5 etterforske. N\u00e5 venter vi p\u00e5 politidokumentene. Jeg h\u00e5per vi kan v\u00e6re i gang i l\u00f8pet av uka, sier politimester Arild Aaser\u00f8d i Vestfinnmark politidistrikt. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63231e7a-d9be-4789-83ba-36f439e57bc0"} {"url": "http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2009/09/ny-valgordning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:04Z", "text": "svein\\_tore\\firstname.lastname@example.org\n\n## onsdag 16. september 2009\n\n### Ny valgordning\n\nTV2 ringte meg valgnatten og laget en sak p\u00e5 min bloggpost om at de borgerlige vant velgerne, men tapte mandatene. I g\u00e5r fulgte b\u00e5de Aftenposten, VG og Nettavisen opp. \n \nSiv Jensen reiste dette valgordningssp\u00f8rsm\u00e5let i g\u00e5rsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold (\"vi tar dette en annen gang\"). Men vi b\u00f8r ikke vente med dette, vi b\u00f8r ta debatten n\u00e5\\! For behovet for endringer i v\u00e5rt udemokratiske valgsystem er massivt p\u00e5trengende. \n \nDe systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man fors\u00f8ker \u00e5 ivereta for mange hensyn p\u00e5 en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, s\u00e5 m\u00e5 vi t\u00f8rre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet s\u00e5 godt som overhode mulig. I s\u00e5 fall m\u00e5 vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i sm\u00e5 fylker. Og vi m\u00e5 prioritere ned hensynet til at det st\u00f8rste partiet skal favoriseres. \n \nDet er en omprioritering jeg definitivt er villig til \u00e5 ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg... \n \nMitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger b\u00f8r ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer p\u00e5. \"En velger, en stemme, en verdi\" er det str\u00e5lende prinsippet som v\u00e5rt demokrati b\u00f8r hvile p\u00e5. \n \nKonkret betyr dette at vi m\u00e5 f\u00e5 bort den s\u00e5kalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi m\u00e5 f\u00e5 bort \"sperredivisoren\" p\u00e5 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det st\u00f8rste/gir \"mest til dem som har mest fra f\u00f8r\". Denne b\u00f8r erstattes med 1 som f\u00f8rste og n\u00f8ytrale delingstall. \n \nDette er for meg det aller viktigste. \n \nKan vi enes om dette, s\u00e5 b\u00f8r vi etterhvert ogs\u00e5 diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner p\u00e5 begge omr\u00e5der. \n \nHvilke, om noen, endringer mener du m\u00e5 til i valgsystemet v\u00e5rt?\n\n Lagt inn av \nSvein Tore Marthinsen kl. \n\n16.35 \n\n \n\n#### 34 kommentarer:\n\n1. \n \n Oda16. september 2009 kl. 17.07\n \n For \u00e5 hindre mangel p\u00e5 distrikts-representasjn kan man jo dele norge inn i tre eller fire valgkretser (om ikke bare ha en) og la de omfavne b\u00e5de by og land.. \n \n Ett poeng er dog at neste valg s\u00e5 er mandatene omregnet, og vil ikke bli s\u00e5 skjevt. Men selv om det er mer rettferdig er det vel ikke sannsynlig at holder seg slik, ettersom byene vokser enda mer, og vil ende opp med \u00e5 bli overrepresentert om noen valgs tid...\n \n2. \n \n Anonym16. september 2009 kl. 17.08\n \n Tja. Den borgerlige blokken kan jo begynne med \u00e5 telle med g\u00e6rningene i R\u00f8dt n\u00e5r man skal telle r\u00f8dgr\u00f8nne stemmer. Det er en god start. Eller kanskje vi ikke skal telle med Venstre? \n \n For \u00f8vrig ble valgloven vedtatt under en borgerlig regjering med et borgerlig flertall p\u00e5 Stortinget. Dette kjenner du sikkert til.\n \n brumlebass16. september 2009 kl. 17.50\n \n Valgordningen er det ingen grunn til \u00e5 forandre p\u00e5.\n \n4. \n \n Yosh16. september 2009 kl. 17.52\n \n 7-8 regioner i stedenfor 19 fylker tror jeg er en god inndeling av valgdistriktene, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 at representantene m\u00e5 tenke litt mer helhetlig for regionen sin og ikke bare sitt fylke som i dag (flere byregioner er splittet over flere fylker). \n \n det gj\u00f8r ogs\u00e5 at \"vipping\" med relativt f\u00e5 stemmer (i praksis om AP f\u00e5r 33 eller 35 %) i hver valgkrets vil f\u00e5 mindre betydning.\n \n5. \n \n Konrad16. september 2009 kl. 18.39\n \n Solberg blir ikke statsminister. Get used to it.\n \n6. \n \n Bj\u00f8rn16. september 2009 kl. 18.56\n \n Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg - burde ikke divisorene v\u00e6rt 1, 2, 3, 4, 5... istedenfor 1,4 , 3, 5, 7,...? (eller, som du kanskje foresl\u00e5r, 1, 3, 5, 7...) \n \n Hva med sperregrensen? Poenget er \u00e5 unng\u00e5 mange sm\u00e5partier p\u00e5 Stortinget, men det blir et urimelig stort gap fra 3,9% til 4,0%. \n \n (Jepp, det stemmer at dette er et \u00f8mt punkt akkurat n\u00e5, men jeg mener det relativt prinsipielt...)\n \n7. \n \n Anonym16. september 2009 kl. 20.50\n \n jeg syns det er rart at Svein Tore ikke nevner sperregrensen som et hinder for en mann en stemme. Skal det f\u00f8rst gj\u00f8res noe med valgordningen fordi den er udemokratisk, m\u00e5 en jo ta det helt ut. Sperregrensen m\u00e5 vekk og utjevningsmandater m\u00e5 g\u00e5 til de partiene som har f\u00e5tt mer enn 1/169 del av stemmene eller mer. Det fins etter min mening ingen argumenter for sperregrense, dersom matematisk rettferdighet er eneste m\u00e5l. \n Personlig ser jeg argumenter for at distrikter/fylker m\u00e5 ha et minimumstall p\u00e5 reresentanter og at areal faktisk har en vekt. \n Det g\u00e5r i allefall ikke an \u00e5 argumentere for at vi skal unng\u00e5 mange sm\u00e5partier og dermed ha sperregrense for utjevning, og holde fanen med at alle stemmer skal telle likt hevet. \n Hadde forresten flertallet g\u00e5tt tapt for de r\u00f8dgr\u00f8nne hvis Venstre akkurat hadde greidd sperregrensen? \n \n Steinar\n8. \n \n Anne16. september 2009 kl. 21.04\n \n Jeg er helt enig med deg. Prinsippet med vekting av stemmer synes jeg er helt feil, alle stemmer m\u00e5 v\u00e6re like mye verdt uansett hvor man bor\\! At vi i to p\u00e5f\u00f8lgende stortingsvalg opplever flest borgerlige stemmer, men likevel ender opp med r\u00f8dgr\u00f8nn flertallsregjering begge gangene tror jeg er med p\u00e5 \u00e5 senke interessen for \u00e5 bruke stemmeretten sin for et \u00f8kende antall velgere.\n \n9. \n \n Elling16. september 2009 kl. 21.40\n \n Det er ikke noe poeng med flere valgkretser enn n\u00f6yaktig 1 - fordi kandidatene flytter og bor p\u00e5 kryss og tvers allikevel. H\u00f6ybroten er fra Nesodden men st\u00e5r p\u00e5 Rogalandslista feks Lokaldemokratiet tar vi med kommunevalget \n \n Det b\u00f6r i tillegg v\u00e4re fullt personvalg dvs at man kan kumulere fram sin egen 99personersliste utifra partilistene.\n \n10. \n \n Svein Tore Marthinsen16. september 2009 kl. 22.28\n \n Oda: Enig. Selv vil jeg foretrekke kun en valgkrets. \n Det er riktig at det vil bli justeringer ved neste valg i proporsjonal retning. Men bare justeringer. For skjevhetene vil best\u00e5 s\u00e5 lenge vi har knesatt en prinsipp om at hver kvadratkilomter skal telle 1,8 ganger mer enn en innbygger. Dessuten vil skjevhetene \u00f8ke igjen i 2017 (man justerer bare ved hvert 2. stortingsvalg). \n \n Anonym: Vi kan godt diskutere om R\u00f8dt m\u00e5 inn. Uansett er det flere borgerlige stemmer. Tar vi med R\u00f8dt, s\u00e5 b\u00f8r ogs\u00e5 ta med partier som Pensjonistpartiet, Kp, Demokratene osv. \n \n Uansett hvordan vi snur og vender p\u00e5 det s\u00e5 fikk ikke de tre regjeringspartiene noe flertall av velgerne. Men likevel et (fortsatt) flertall av mandatene og dermed en fortsatt flertallsregjering. \n \n Ja, valgloven ble vedtatt i 2003 under Bondevik 2. Men den m\u00e5tte vedtas med to tredels flertall. Og det systemet vi fikk, var det som var mulig \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig mange partier med p\u00e5. B\u00e5de H og Frp hadde et vesentlig mer proporsjonalt system som sitt prim\u00e6rstandpunkt. \n \n Bj\u00f8rn: Heltallsmetoden (d\\`Hondt) som vi hadde i perioden 1921-1953) gir et enda skjevere system og er slett ikke veien \u00e5 g\u00e5. \n \n Steinar: Sl\u00e5r vi sammen alle valgkretser til 1, som er mitt prim\u00e6re \u00f8nske, parallet med en ren oddetallsmetode, s\u00e5 vil vi ikke trenge utjevningsmandater. \n Men velger vi \u00e5 behold dagens valgkretsinndeling, s\u00e5 m\u00e5 utjevningsmandater og sperregrense diskuteres ja. Enig\\! Her er en mulig variant \u00e5 senke den til 2 prosent, slik det er i Danmark. \n Jeg har ikke f\u00e5tt finregnet p\u00e5 ha som ville ha skjedd med Venstre over sperren. Men en enkel beregning viser 85-84 i borgerlig fav\u00f8r (V ville trolig tatt utevningen til SV i Vest-Agder og til Sp i Troms). Det hadde vel ogs\u00e5 v\u00e6rt en viss mulighet for at Sponheim hadde berget sitt faste mandat i Hordaland og dermed tatt Aps nr 5. I s\u00e5 fall 86-83. Som sagt; har dog ikke f\u00e5tt finregnet, s\u00e5 vil ikke v\u00e6re altfor bastant. \n \n Anne: Enig. Denne type illustrasjoner p\u00e5 de store skjevheten som ligger innbakt i v\u00e5rt valgsystem, svekker den folkelige legitimeten som all politisk styring skal og b\u00f8r tuftes p\u00e5.\n \n11. \n \n Anonym16. september 2009 kl. 23.39\n \n Svei Tore: Regner med at du kommer til \u00e5 finregne utjevningen etterhvert....Pr\u00f8vde meg litt med kalkulatoren n\u00e5r det gjaldt Sponheims Hordalandsmandat: Fant ut at V manglet 3175 stemmer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 n\u00f8yaktig 4% (de har n\u00e5 3,88% p\u00e5 landsoversikten) Hordaland Venstre fikk 11.88 % av partiets totale stemmetall. Dersom en forutsetter at de manglende 3175 stemmene hadde hatt samme fordeling som de Venstre faktisk fikk s\u00e5 ville Venstre i Hordaland f\u00e5tt 377 nye stemmer. Venstre manglet 337 stemmer p\u00e5 \u00e5 ta Aps 5 mandat. Med disse forutsetningene hadde alts\u00e5 Venstre tatt dette mandatet med 40 stemmers margin\\! Hvis i utjevningen hadde medf\u00f8rt at de r\u00f8dgrnne ogs\u00e5 mistet bare et mandat til Venstre var flertallet vippet. Uansett regnem\u00e5te p\u00e5 antall stemmer og hvilken side som har flest, m\u00e5 vel valget sies \u00e5 ha v\u00e6rt rimelig jevnt\\! \n Hadde valgordningen v\u00e6rt matematisk korrekt tidligere ogs\u00e5 hadde nok Norgeshistorien v\u00e6rt annerledes. Tror Ap ikke hadde hatt flertall med SF etter 61 valget, og vet at de borgerlige hadde mistet flertallet til AP/SF i 69. \n Det er sikkert riktig at H/Frp hadde andre prim\u00e6rstandpunkter mht endringer i valgloven. Likevel er jeg rimelig sikker p\u00e5 at kynismen p\u00e5 egne vegne er tilstede i alle partier i s\u00e5nne saker. Rimelig trygg p\u00e5 at Frp har hatt i bakhodet hva de tjener p\u00e5, at H har regnet ut at de vil komme brukbart ut med sin vanlige oppslutning, at Sp Krf Venstre og SV har kalkulert med at de greier 4 % sperren og dermed kan ta par p\u00e5 utjevning uten at det kommer opp plagsomme sm\u00e5 konkurrenter som Kristent samlingsparti, Kystpartiet, og RV /r\u00f8dt som kunne hatt potensiale til \u00e5 ta mandater med lav sperregrense, eller landet som en valgkrets med 1 som f\u00f8rste delingstall. \n Ellers hygger jeg meg litt med at jeg traff med mitt tips om et l\u00f8ft p\u00e5 omtrent 2 pp p\u00e5 Ap i sluttfasen. Jeg har jo den fordelen framfor deg at jeg fra et tillitsvalgtst\u00e5sted med mange kjente i Ap s lokale valgmaskin i Bergen, kunne observere aktiviteten og trykket de siste to ukene. Dette var nok et eksempel p\u00e5 Ap mobilisering mot slutten som har skjedd i alle stortingsvalg (i hvertfall fra 93), med unntak av katastrofevalget i 2001. \n Steinar\n \n12. \n \n Anonym16. september 2009 kl. 23.47\n \n .....og selvf\u00f8lgelig: AP har hatt sv\u00e6rt god oversikt over den gunstige mandath\u00f8sten p\u00e5 oppslutning over 32-33 % n\u00e5r de skulle vedta valgloven. Tror at idealisme har en lei tendens til \u00e5 tape for maktkynisme i alle leire i s\u00e5nne saker. \n Steinar\n \n13. \n \n Svein Tore Marthinsen16. september 2009 kl. 23.58\n \n Steinar: Partier pr\u00f8ver som regel \u00e5 finne prinsipielle argumenter for ting som gavner dem selv. F.eks. ikke helt tilfeldig at de lokalvalgsvake partiene Ap og Frp ivrer for felles valgdag...\n \n14. \n \n Konrad17. september 2009 kl. 00.26\n \n \"Partier\" pr\u00f8ver som regel \u00e5 finne prinsippielle etc? Hva med \"frittst\u00e5ende statsvitere\"? De er visstnok bare prinsippielle? Ikke helt tilfeldig at \"frittst\u00e5ende\" skribenter i Minerva ivrer for etc?\n \n15. \n \n Anonym17. september 2009 kl. 00.55\n \n Konrad: Jeg har ingen problemer med Svein Tores analyser, selv om han sikkert stemmer p\u00e5 bl\u00e5 side - i motsetning til meg. Her er det mulig \u00e5 ha en faktabasert meningsutveksling, har en et poeng (f.eks. \u00e5 ta med R\u00f8dt), korrigerer Svein Tore. \n Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 plassere sm\u00e5partiene p\u00e5 R\u00f8dgr\u00f8nn eller bl\u00e5 side, og regnet ut mandattallet de skulle hatt dersom de fikk sin matematiske andel. Da f\u00e5r ap 60,sv 11, sp 10 r\u00f8dt 2 og MDG 1 tilsammen 84. P\u00e5 bl\u00e5 side f\u00e5r frp 39, h 29,v 7,krf 9 og pensjonistene 1, tilsammen 85.\u00d8vrige partier n\u00e5r ikke opp. Dersom en regner i stemmetall er det en overvekt p\u00e513056 stemmer til de partiene jeg har regnet til bl\u00e5 side, og som har nok stemmer til \u00e5 bli matematisk representert p\u00e5 Stortinget. 13056 stemmer er en bl\u00e5 overvekt,men den er jo sv\u00e6rt liten n\u00e5r deter avgitt 2682619 stemmer (ca 0,5 %). Det er etter min mening all mulig grunn til \u00e5 diskutere endringer i valgloven, men tallene viser denne gang at det ikke har skjedd en voldsom forfordeling av den r\u00f8dgr\u00f8nne siden. Problemet sett s\u00e6rlig fra bl\u00e5 side er at denne lille marginale forfordelingen av de r\u00f8dgr\u00f8nne denne gang resulterte i at flertallet vippet. \n Steinar\n16. \n \n Anonym17. september 2009 kl. 01.07\n \n ...ops blingset litt p\u00e5 utregingen forskjellen var ikke 13056, men 15666 uten at det rokker ved poenget. Etter min mening. \n Steinar\n \n17. \n \n Svein Tore Marthinsen17. september 2009 kl. 10.42\n \n Steinar: Ja, du traff blink med Ap. Bare \u00e5 b\u00f8ye seg i st\u00f8vet\\! \n Men du bommet p\u00e5 Frp...hva tror du er \u00e5rsaken til at de klarte \u00e5 stabisere langt bedre enn det du trodde..?\n \n18. \n \n bigboyen17. september 2009 kl. 11.01\n \n Har vi tall p\u00e5 valgresultat for bare forh\u00e5ndstemmene? Og er de som forh\u00e5ndstemmer representativ for befolkningen - eller er det en spesiell type velgere som forh\u00e5ndstemmer? Det burde kanskje bli gjort mer forskning p\u00e5 det, siden vii n\u00e5 snakker om at 1/4 faktisk velger \u00e5 forh\u00e5ndstemme. Og vil det kanskje bety at partiene vil starte valgkampen tidligere pga forh\u00e5ndsstemmer? \n \n Jeg har en mistanke om at Frp berget valget p\u00e5 forh\u00e5ndsstemmene, men det har jo v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 det bekreftet eller avkreftet.\n \n19. \n \n Dag Fjeld Edvardsen17. september 2009 kl. 11.56\n \n Denne er litt gammel, men interessant, sml. reberegningen av distriktsmandatene som skal skje hvert \u00e5ttende \u00e5r: http://www.ht.no/meninger/article265173.ece \n \n Ser du er nevnt i artikkelen Svein Tore, s\u00e5 du har sikkert sett den f\u00f8r.\n \n20. \n \n Sidsel Dahl17. september 2009 kl. 12.07\n \n Skal det v\u00e6re noen mening i \u00e5 stemme i 2013 m\u00e5 denne r\u00e5tne valgordningen endres f\u00f8r den tid. I motsatt fall blir jeg definitivt en sofa-velger\\! \n \n Utfallet denne gangen var noe de r\u00f8d-gr\u00f8nne kunne ta for gitt. Ikke uten grunn at de var s\u00e5 selvtilfredse\\!\n \n21. \n \n \u00d8ystein17. september 2009 kl. 13.55\n \n Jeg har regnet litt p\u00e5 dette og Venstre over sperregrensen hadde ikke gitt borgerlig flertall. Venstre hadde f\u00e5tt fem utjevningsmandater. Disse hadde blitt tatt fra Frp(2), H(1), Krf(1) og Sp(1). Dersom i Sponheim i tilleg hadde tatt Ap's mandat i Hordaland hadde V f\u00e5tt et utjevnigsmandat mindre. Dette hadde g\u00e5tt til Sp og dermed fortsatt 85-84 i r\u00f8dgr\u00f8nn favor. Krf ville manglet 535 og H\u00f8yre 1002 stemmer p\u00e5 \u00e5 ta dette utjevningsmandatet.\n \n22. \n \n Anonym17. september 2009 kl. 15.40\n \n Ja jeg bommet p\u00e5 FrP i mitt siste tips, trodde de skulle ned til 20,9. Det er sikkert mange grunner til at de greidde \u00e5 stabilisere seg s\u00e5pass bra p\u00e5 slutten. Det er klart at Frp i slutten av august og begynnelsen av september falt mye. Det klareste tegnet p\u00e5 stabilisering som jeg ikke tok innover meg var skolevalgsresultatet som viste stabilitet og tildels litt framgang fra sist. Jeg har tenkt at lojaliteten til FrP er mindre enn den ser ut til bl.a. fordi de har s\u00e5pass d\u00e5rlige lokalvalgsresultater. Det kan hende at mange som rergner seg som FrP-politikk lojale lar v\u00e6re \u00e5 stemme ved lokalvalg, eller stemmer p\u00e5 andre lister fordi viktige FrP stolper som innvandringspolitikk, skatter, bensinpriser ikke er mulig \u00e5 innfluere noe s\u00e6rlig p\u00e5 i lokalvalg. \n FrP gjorde fram til siste uke en ganske d\u00e5rlig valgkamp, der usikkerhet om standpunkter, regjeringsforsiktighet preget valgkampen. Jeg lurte p\u00e5 om FrP hadde f\u00e5tt samme symptomer som SV i valgkampen 2005 (SV-syndromet). Da Stoltenberg knyttet til H\u00f8yres framgang nesten skiftet hovedmotstander til Solberg, opplevde jeg det som ogs\u00e5 FrP skiftet strategi tilbake til det klassiske huggende aggressive populistpregede FrP. Dette var det Jensen som sto for, og hun hadde sine beste TV opptredener i den siste uken etter min mening. Jeg vet ikke om det er riktig, men f\u00f8lelsen min var at det var Siv Jensen alene som hamret klassisk FrP politikk siste uke (med bevisst taushet fra andre sentrale folk i partiet) Slik kjente FrP sympatis\u00f8rene igjen partiet sitt og stemte i stedet for \u00e5 sitte hjemme. \n Dette kan v\u00e6re elementer til \u00e5 forklare at FrP greidde \u00e5 stoppe fallet i forhold til m\u00e5lingene, og faktisk oppn\u00e5 sitt beste resultat noensinne. \n Men jeg tror jeg har st\u00f8rre kompetanse til \u00e5 vurdere velgerbevegelser og mobilisering p\u00e5 r\u00f8d side av streken. \n Steinar\n \n23. \n \n Anonym17. september 2009 kl. 15.59\n \n Dessuten tror jeg bigboyen har et godt poeng med at FrP kan ha tjent p\u00e5 at det var avgitt mange forh\u00e5ndstemmer tidlig, da partiet fremdeles l\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 m\u00e5lingene. \n Steinar\n \n24. \n \n Frank Helbo18. september 2009 kl. 09.56\n \n Set fra Danmark er det her en lidt m\u00e6rkelig diskussion. Udgangspunktet er, at hver enkelt stemme skal have samme v\u00e6rdi. Det er jeg enig i. Men det kan da ikke kun v\u00e6re sp\u00f8rgsm\u00e5let om udj\u00e6vning mellem landdistrikter og byomr\u00e5der, der har betydet uretf\u00e6rdigheder ved det netop overst\u00e5ede valg. Hvis der nu ikke havde v\u00e6ret en sp\u00e6rregr\u00e6nse p\u00e5 fire procent (I Danmark er den p\u00e5 to procent), s\u00e5 ville mandatfordelingen have set anderledes ud. Den nuv\u00e6rende regering ville nemlig ikke have haft flertallet i Stortinget. Venstre ville til geng\u00e6ld have f\u00e5et seks-syv mandater. Det er sp\u00e6rregr\u00e6nsen der giver uretf\u00e6rdigheden - og s\u00e5 m\u00e5ske ogs\u00e5 at de store partier favoriseres. \n I Danmark bliver de store partier ogs\u00e5 favoriseret. Og i Danmark har vi ogs\u00e5 tidligere oplevet, at flertalsregeringer er kommet til magten med mindre end 50 pct. af stemmerne ( selv med en sp\u00e6rregr\u00e6nse p\u00e5 to procent) - og i Danmark er der ingen for favorisering af landistrikterne...... \n \n Og s\u00e5 hedder jeg Frank Helbo - jeg tor, at jeg vil v\u00e6re registreret som anonym i denne blog.\n \n25. \n \n Anonym18. september 2009 kl. 12.38\n \n Beregninger viser at dette er en konstruert sak. Selv uten arealfaktoren ville de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene f\u00e5tt flest mandater. Det er mulig blogger SVT \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re om hele Norge til \u00e9n valgkrets, men det ville v\u00e6rt en s\u00e5 dramatisk sentralisering av makt til \u00d8stlandet at det aldri ville blitt gjennomf\u00f8rt. \n \n http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg\\_2009/1.6781349\n \n26. \n \n Anonym18. september 2009 kl. 13.56\n \n skulle gjerne sett Marthinsens kommentar til dagens sak om at resultatet hadde uansett blitt r\u00f8d-gr\u00f8nt. Jeg med flere trodde virkelig p\u00e5 dine konklusjoner,og har diskutert det livlig med det som fasit. Ble vi lurt?\n \n27. \n \n Svein Tore Marthinsen18. september 2009 kl. 15.04\n \n Anonym: Aardal har bare fjernet arealfaktoren i sine beregninger og ikke styringstillegget. Man m\u00e5 fjerne begge elementene. For \u00e5 f\u00e5 et enda mer proporsjonalt system, s\u00e5 b\u00f8r ogs\u00e5 valgkretsene reduseres. \n Da trenger man ikke v\u00e6re rakettvalgforsker for \u00e5 forst\u00e5 at 47,8 prosent av stemmene ikke vil holde til noe flertall. At Aardal har behov for \u00e5 forsvare valgordningen, kommer vel ikke akkurat som noen bombe. Han satt jo i Valglovutvalget og er dermed en av arkitektene bak denne skjeve ordningen.\n \n28. \n \n Anonym18. september 2009 kl. 16.22\n \n Ok,takk for oppklaringen. Litt vanskelig for oss d\u00f8delige dette\n \n29. \n \n Frank Helbo19. september 2009 kl. 10.26\n \n K\u00e6re Svein \n Hvorfor vil du ikke diskutere sp\u00e6rregr\u00e6nsen? Du siger, at det er uretf\u00e6rdigt, at ikke alle stemmer er lige meget v\u00e6rd, n\u00e5r der blivet holdt valg. Det betyder, at en flertalsregering kan dannes uden at partierne har et flertal af stemmerne. Er det s\u00e5 ikke ogs\u00e5 uretf\u00e6rdigt, at v\u00e6lgere, der stemmer p\u00e5 partier der f\u00e5r mindre stemmer end sp\u00e6rregr\u00e6nsen, ikke bliver repr\u00e6senteret i Stortinget? Det er da ogs\u00e5 en v\u00e6sentlig faktor, n\u00e5r der bliver dannet en flertalsregering med mindre en halvdelen af stemmerne. B\u00e5de distriktsudj\u00e6vnningen og sp\u00e6rregr\u00e6nsen er politisk fastsatte - efter min mening demokratibegr\u00e6nsende - begr\u00e6nsninger i en ren matematisk model. \n Som valgforker, kunne du s\u00e5 ikke lave en beregning af hvordan mandatfordelingen ville v\u00e6re blevet, hvis ikke der havde v\u00e6ret en sp\u00e6rregr\u00e6nse p\u00e5 fire pct? Gerne en beregning, hvor ogs\u00e5 R\u00f8dt indg\u00e5r. De ville vel v\u00e6re berettigede til et eller to udjevnningsmandater.\n \n30. \n \n H\u00e5kon19. september 2009 kl. 11.53\n \n Mitt forslag er \u00e5 gi hvert fylke tre distriktsmandater og ett utjevningsmandat hver og s\u00e5 fordele de resterende 93 mandatene etter folketallet ved hjelp av Sainte-Lagu\u00ebs metode, der man hopper over de fire f\u00f8rste oddetallene (1-3-5-7) for \u00e5 ta hensyn til at hvert fylke allerede har f\u00e5tt fire mandater. Med folketallet for 1. januar 2008 blir fordelingen: \n \n31. \n \n Svein Tore Marthinsen19. september 2009 kl. 16.10\n \n Helbo: Jeg diskuterer gjerne sperregrensen\\! Og jeg m\u00e5 tilst\u00e5 at jeg har et noe amvibialent forhold til utjevningsordningen. P\u00e5 den ene side utgj\u00f8r utjevningsmandater et positivt innslag i valgodrningen fordi det bidrar til \u00e5 dempe noen av de verste skjevheten. Men p\u00e5 den annen side er jo utjevningsmandatene et uttrykk for at det finnes betydelig innakte skjevheter i valgordningen. Da er det, etter mitt skj\u00f8nn, det beste \u00e5 ta vekk disse skjevhetene og dermed gj\u00f8re ordningen overfl\u00f8dig. Det kan gj\u00f8res ved \u00e5 sl\u00e5 sammen valgkretsene, helt til en, og fjerne sperredivisor. \n \n Men vil man ikke inn p\u00e5 dette relativt radikale forslaget, s\u00e5 m\u00e5 vi inn og diskutere sperregrense. I en slik subsidi\u00e6r tiln\u00e6ring s\u00e5 b\u00f8r sperregrensen senkes til en prosent slik at partier som R\u00f8dt og Venstre ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt med i kampen om utjevningsmandatene.\n \n32. \n \n J\u00f8rgen Modalsli20. september 2009 kl. 19.43\n \n Enig i mye av det du sier, selv om jeg tror 1,4 --\\> 1 ikke er s\u00e5 rettferdig som du p\u00e5st\u00e5r. Det viktiste m\u00e5 vel v\u00e6re \u00e5 bli kvitt fylkene - vi kan godt ha mer enn en valgkrets, men dagens fylkesgrenser er for vilk\u00e5rlige. \n \n Jeg har sett litt p\u00e5 effektene av hypotetisk endret valgordning, og kommer til \u00e5 legge ut mer, p\u00e5 http://ferskvannsmandatet.wordpress.com/ - blant annet oppdaget jeg (tilfeldigvis) at Sponheim hadde kommet inn i Hordaland om arealfaktoren hadde v\u00e6rt regnet som landareal og ikke land+innsj\u00f8er.\n \n33. \n \n Andreas N21. september 2009 kl. 00.36\n \n Du som er opptatt av skjevheter i valgordningen burde sjekke Sametingsvalget; der har lista \u00c5SG f\u00e5tt inn ett mandat (av tils. 39 i Sametinget), med kun 146 stemmer bak seg. H\u00f8yre og Sp fikk hhv ca 450 og 470, men ingen fikk mandat. NSR fikk derimot 2 mandater med 366 stemmer bak seg. Vs Finnmarks-utjevning i forrige stortingsperiode blir jo rene folkereisningen i forhold.\n \n34. \n \n Arve Edvardsen21. september 2009 kl. 09.45\n \n Med \u00e9n valgkrets ville de r\u00f8d-gr\u00f8nne ha mistet flertallet med pensjonistpartiet p\u00e5 vippen, jfr http://home.online.no/\\~b-aardal/.\n \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57159fbd-c0de-46d5-b30f-83617ebe0fc4"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Folg-Aftenpostens-fredspris-sending-77374b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:38:52Z", "text": "Publisert: 10.okt.2014 11:50\n\nF\u00f8lg reaksjonene p\u00e5 tildelingen i v\u00e5rt livestudio\n\n - Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi har blitt tildelt Nobels fredspris 2014.\n - **Kailash Satyarthi** er en indisk forkjemper for barns rettigheter som har i jobbet i flere \u00e5r for \u00e5 hjelpe barn ut av barnearbeid og utnyttelse.\n - **Malala Yousafzai** er tidenes yngste fredsprisvinner i en alder av 17 \u00e5r. Hun har i flere \u00e5r kjempet for jenters rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole.\n - F\u00f8lg Aftenpostens TV-sending live fra klokken 10, med reaksjoner, kommentarer og analyser.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc776d35-4bc5-4ebd-8a5d-0376cb6040d8"} {"url": "http://docplayer.me/1350594-Varnummer-2013-nr-1-2013-side-1-stoff-til-dagkirurgisk-forum-sendes-styreleder-jorgen-nordentoft-mail-nordentoft-online-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:48Z", "text": "\n\n2 LEDER Av styreleder J\u00f8rgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital (perm.) Styret vil gjerne takke deltagere b\u00e5de medlemmer og ikke medlemmer, samt utstillere og foredragsholdere for et vel bes\u00f8kt, nesten rekordstort vinterm\u00f8te i januar. Referater fra en del av programpunktene finns her i bladet og de fleste presentasjoner finns p\u00e5 nettsiden (www.nordaf.no). P\u00e5 GF valgte man p\u00e5 styrets anbefalin g og p\u00e5 oppfordr ing fra medlem mer \u00e5 innstifte en Ildsjelpris for dagkirurgisk virke. Tanken er naturligvis \u00e5 hedre enkeltpersoner, foresl\u00e5tt til styret av medlemmene. Det framg\u00e5r av statuttene. Med \u00e6ren og diplom f\u00f8lger et kontant bel\u00f8p. Se statuttene i sin helhet lengre framme i bladet / p\u00e5 nettsiden. Nytt kongresshotell til vinterm\u00f8tet Generalforsamlingen i Nordaf valgte likeledes p\u00e5 styrets anbefaling \u00e5 pr\u00f8ve krefter med et nytt kongresshotell i 2014: valget er etter grundig sondering fallet p\u00e5 SCANDIC FORNEBU ved Oslo. Vi har v\u00e6rt i en prosess de siste par \u00e5r og har nu valgt \u00e5 flytte teltpelene til Fornebu. Vi har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt meget tilfredse med det nuv\u00e6rende hotel Clarion p\u00e5 Gardermoen, men dagkirurgisk virketrang og lyst p\u00e5 nye utfordringer fik os til \u00e5 skifte. Der er naturligvis ogs\u00e5 andre momenter i beslutningen, b\u00e5de praktiske og \u00f8konomiske. Vi f\u00e5r for eksempel hele hotellet for oss selv, hvis vi da kan tiltrekke likes\u00e5 mange deltagere som vanlig. Gode praktiske l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder transport/bespisning/utstillere var ogs\u00e5 medvirkende. Og hotellet er helt nytt. DRG Ingen leder uten at DRGsituasjonen vs. utviklingen i dagkirurgisk aktivitet omtales. Der vil s\u00e5 vidt vi erfarer snarlig bli framlagt en artikkel i Tidsskriftet, der dokumenterer, at der er faldende dagkirurgisk aktivitet i al fall p\u00e5 det gynekologiske omr\u00e5de. Det er vel knapt \u00f8nskeligt. Det understrekes i artikkelen, at vi er ved \u00e5 komme bakp\u00e5 i forhold til b\u00e5de Danmark og Sverige.. Dansk Dagkir. Selskabs \u00e5rsm\u00f8te. Styret var representert med 3 deltagere p\u00e5 det danske dagkir. selskaps \u00e5rsm\u00f8te, hvor der meget gledelig var rekorddeltagelse. Vi ble alle utfordret av en helse\u00f8konom, der anf\u00f8rte, at der er behov for bedre og sterkere dokumentasjon av den samfunnsmessige, \u00f8konomiske gevinst av omlegging til dagkirurgi. En mer kjent oppfordring fra andre sider var behovet for dokumentasjon av behandlings-resultater, kvalitetsindikatorer og benchmarking. Et spennende studie \\`Prisen skal synliggj\u00f8re betydelig innsats for \u00e5 oppmuntre og fremme utviklingen av dagkirurgi, og ildsjeler som kan v\u00e6re forbilder og en inspirasjon for andre. Prisen utdeles for uegennyttig og allmennyttig innsats for utviklingen av dagkirurgi. omtalte adferd og kommunikasjon p\u00e5 operasjonsstuen med kirurgen i sentrum\\! Mer om m\u00f8tet lengre framme i bladet. Vi oppfordrer interesserte til \u00e5 ta en tur til Side 2\n\n\n\n\n\n p\u00e5 avdelingen som tar oss av pre- og postoperativ pleie.\")\n\n introduseres p\u00e5 de norske marked. Spes. f\u00f8rstnevnte syns \u00e5 ha kortere, mer forutsigelig virketid, lav frekvens av TNS (nerveirritasjon) og urinretensjon.\")\n\n\n\n11 Skulderkirurgi pasientopplevelse av smertebehandling. v/ avdelingsleder Jan M. Hammersg\u00e5rd, Dagkirurgisk avd SI-Elverum. Referat v / Eli Lundemo \u00d8ieren Smertelindring ved artroskopiske skulderoperasjoner. Anders Gr\u00f8nseth, Aleksander Roaldseth, Eva K. Birkelund Sykehuset Innlandet HF, Elverum sykehus, Ortopedisk avd. sto bak unders\u00f8kelsen. Innledning Sykehuset utf\u00f8rer \u00e5rlig ca.240 dagkirurgiske skulderartroskopier. Etiologien er bredspektret og omfatter subacromiell tranghet, rotatorcuffskader, SLAP-skader, labrumskader, ac.leddsartose og frozen shoulder. Alle inngrep utf\u00f8res i narkose. Avhengig av anestesi f\u00e5r noen pleksusblokade, og andre ikke. Avdelingen hadde ingen standardiserte prosedyrer for postoperativ smertelindring hos denne pasientgruppen. Alle pasientene fikk 2g paracetamol som premedikasjon. Erfaringen var at pasientene som fikk blokade var vesentlig mindre smerteplaget enn de som ikke fikk. De \u00f8nsket \u00e5 dokumentere at den praksis som ble brukt var tilfeldig og lite tilfredsstillende, og at det var behov for en mer ensartet praksis. Metode H\u00f8sten 2011 ble det startet en registrering av pasientenes postoperative smerte, den ble delt inn i tre grupper. Gruppe 1 (n=53) ble det ikke gjort noen intervensjoner, kun registrering av praksis som var. Dette ble sammenligningsgrunnlag. Gruppe 2 (n=47) fikk 10mg Oxycodon som premedikasjon i tillegg til 2g paracetamol og det var opp til anestesilegen om pasienten skulle ha blokade. Gruppe 3 (n=44) ble pasientene randomisert mellom pleksusblokade og ingen pleksusblokade. Alle fikk oxycodon og paracetamol. Alle pasientene oppga VAS-score etter 30 min og 120 min. Dersom det ble gitt tilleggsmedikasjon og administrert lokalbed\u00f8velse, ble dette registrert. Resultatene Registreringen viste i alle tre gruppene at pasientene som fikk pleksus anga lavere VAS-score etter b\u00e5de 30 og 120 minutter postoperativt. Tillegg av oxycodon viste seg ikke \u00e5 ha noen signifikant effekt p\u00e5 VAS-score verken hos de som fikk blokade, eller hos de som ikke fikk det. Konklusjonen Funnene viste at pleksusblokade er en effektiv m\u00e5te \u00e5 smertelindre pasienter etter artroskopiske skulderoperasjoner. Oxycodon som premedikasjon ga ikke \u00f8nsket effekt. Planene videre var \u00e5 videref\u00f8re registreringen, og kartlegge VAS-score f\u00f8rste postoperative dag. Side 11\n\n\n\n12 Tromboseprofylakse nok en gang en oppsummering av innlegg p\u00e5 \u00e5rets vinterm\u00f8te Inge Glambek, Haraldsplass diakonale sykehus Tre p\u00e5 ulike m\u00e5ter selvopplevde hendelser fikk meg til \u00e5 fokusere p\u00e5 tromboseprofylakse i dagkirurgien. Vi har hatt problemstillingen oppe to ganger p\u00e5 v\u00e5re vinterm\u00f8ter, men noen klare konklusjoner har vi ikke f\u00e5tt. Kasus 1 27 \u00e5r gammel kvinne, operert med bukplastikk, ganske stor. Ikke kjent trombofili, brukte ikke p- piller. Fikk 4 dagers Fragminbehandling under oppholdet p\u00e5 sykehuset. Helt fin da hun kom til kontroll tre uker etter operasjonen. To dager etter ble hun akutt d\u00e5rlig, innlagt sykehus med lungeemboli og d\u00f8de. Kasus 2 70 \u00e5r gammel kvinne operert p\u00e5 et annet sykehus for varicer. Ikke kjent trombofili. Operasjonstid 1 \u00bd time. Ikke tromboseprofylakse annet enn Fragmin operasjonsdagen. Fikk lungeemboli og d\u00f8de 1 uke etter operasjonen. Kasus 3 Parvavaricer 70 \u00e5r gammel mannlig kollega operert av meg for parvavaricer. Ingen trombofili, ingen profylakse. 14 dager etter operasjonen fikk han lungeemboli, innlagt i sykehus og vellykket behandlet. Men likevel. Dette fikk meg til \u00e5 g\u00e5 gjennom rutinene ulike sykehus har for tromboseprofylakse, og hva vi bygger p\u00e5. V\u00e5re dagkirurgiske rutiner baserer seg p\u00e5 en unders\u00f8kelse Wessel og Gerner publiserte i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1996 (1). De unders\u00f8kte retrospektivt 1691 dagkirurgisk opererte pasienter.8 pasienter (0,05 %) fikk klinisk dyp venetrombose, 1 pasient (0,0006 %) fikk lungeemboli. Operasjonstiden varierte mellom 30 og 45 minutter, og varicer, hallux valgus og kneartroskopi utgjorde den st\u00f8rste risikoen. Konklusjonen var at tromboemboliske komplikasjoner er sjeldne i dagkirurgi fordi pasientene ellers er friske, relativt unge og mobiliseres raskt. Men situasjonen har forandret seg siden Vi opererer sykere, eldre og tyngre pasienter dagkirurgisk, og operasjonene er mer kompliserte og ofte av lengre varighet. Og vi har n\u00e5 en sv\u00e6r studie fra Storbritannia som kan gi oss ny og nyttig informasjon. Million women study er en studie publisert i BMJ i 2009 (2) kvinner hospitalisert mellom 1996 og 2001 ble fulgt opp kvinner ble operert, av disse ble 5419 hospitalisert for ven\u00f8s tromboembolisme Side 12\n\n\n\n\n\n14 Stipender v/ Dorte Soln\u00f8r Christiansen Nordafstipend To ganger i \u00e5ret deler Nordaf ut 3 reisestipend \u00e0 kr S\u00f8knadsfrist er 20/5 og 20/12. En kortfattet s\u00f8knad sendes styret i Nordaf v/ styreleder J\u00f8rgen Nordentoft. Disse stipend er ment \u00e5 v\u00e6re et bidrag til en studietur, et aktuelt dagkirurgisk m\u00f8te i inn- eller utland, eller andre kreative form\u00e5l, som kan bidra til \u00f8kt kunnskap om dagkirurgi. Betingelsen for \u00e5 motta stipend er at det sendes en liten rapport til Nyhetsbrevet / Dagkirurgisk Forum etterp\u00e5 og at s\u00f8keren er medlem i Nordaf. Rapporten sendes til styreleder. Alle stipender er personlige og kan ikke gis bort til andre. DSDK / Hindsgavl M\u00f8tet i det danske selskap for dagkirurgi er et godt eksempel p\u00e5 hva et Nordafstipend kan brukes til. Neste \u00e5rs m\u00f8te holdes april som tidligere p\u00e5 vakre Hindsgavl slott i Middelfart p\u00e5 Fyn. Side 14\n\n\n\n15 3 REISEBREV FRA BUDAPEST IAAS 10ende verdenskongress i dagkirurgi mai 2013 F\u00f8rste reisebrev, fra Rikshospitalet Vi er to sykepleiere fra Dagkirurgisk enhet fra Oslo universitetssykehus / Rikshospitalet som har deltatt p\u00e5 verdenskongressen i Budapest. Kongressen ble holdt i mai Kari Jacobsen (anestesisykepleier) vant tur p\u00e5 NORDAF 2011 og Mariann Augestad (intensivsykepleier) fikk stipend fra NORDAF for \u00e5 delta p\u00e5 verdenskongressen i Ungarn. Vi var sv\u00e6rt glade for \u00e5 f\u00e5 denne muligheten for faglig og sosialt p\u00e5fyll. \u00c5pningsdagen var det mottagelse med velkomst og ungarsk folkedans. Dette var en flott \u00e5pning med IAAS presidenten Carlos Castoro og dansegruppen Stary Eyed Ensemble 800 deltagere fra store deler av verden deltok p\u00e5 kongressen. Etter \u00e5pningssermonien ble vi servert kanapeer og vin, stemningen ble god. Gamle og nye bekjentskaper ble stiftet. Kongressen ble holdt i Budapest kongressenter hvor vi ogs\u00e5 bodde p\u00e5 hotell. Hotellet l\u00e5 litt p\u00e5 utsiden av Budapest sentrum. Hotellet var bra og det var veldig praktisk \u00e5 bo n\u00e6r kongressenteret. Side 15\n\n\n\n16 Selve kongressen var organisert i en felles stor forelesningssal og seks mindre saler hvor det ble holdt parallelle foredrag. Dermed kunne vi velge de temaene som var mest av interesse. Det var ogs\u00e5 en posterutstilling med mange flotte prosjekter. Norge hadde ogs\u00e5 deltagere i posterutsillingen. Inspirerende \u00e5 se bl.a. at s\u00e5 mange sykepleiere har et s\u00e5 stort engasjement verden over. Det er mange som brenner for det dagkirurgiske fagfeltet. Ingen tvil om at dagkirurgi er fremtiden\\! Mandag startet med en gjennomgang med dagkirurgi i et historisk perspektiv. Dagkirurgi har kommet for \u00e5 bli. Dette skyldes fremskritt innen anestesiologiske og kirurgisk teknologi. Men ogs\u00e5 en \u00f8kt bevissthet for effektivisering og kostnadsreduksjon. Dette forutsetter at pasientsikkerheten blir ivaretatt og at pasienten opplever tilfredshet. Hovedtema for formiddagen var: - kvalitet p\u00e5 dagkirurgisk behandling - nye operasjonsmetoder og operasjonsteknikker - pasienttilfredshet - pasientinformasjon - jobbtilfredshet Etter lunsj kunne vi velge hvilke forelesninger vi \u00f8nsket. Spesielt syntes vi forelesningsserien om preoperativ optimaliserting av den dagkirurgiske pasienten var av stor interesse. F\u00f8lgende poenger kom frem: - alder er ingen kontraindikasjon - ok \u00e5 operere pasienter med hjertesykdom, men sikkerheten g\u00e5r f\u00f8rst. Ved et \u00f8kende antall eldre som behandles i dagkirurgiske avdelingen, vil man forvente en dobling av pasienter med hjertesykdom i l\u00f8per av \u00e5r. - pasienter med diabetes er tjent med \u00e5 ikke v\u00e6re innlagt p\u00e5 sykehus. - blodpr\u00f8ver og rtg. tas kun p\u00e5 indikasjon. Her ble det diskusjoner. Tydelig at rutiner varierer fra forskjellige sykehus og land. Det er tydelig stort behov for standardiserte rutiner / guidelines for dagkirurgisk behandling. England har laget nasjonale guidelines for diabetespasienter i sykehus. Se P\u00e5 mandag kveld ble det arrangert kirkekonsert i Parish Church, hvor en operasanger og en organist gledet med vakker sang og musikk fra kjente klassiske verk. Dette var en flott kulturell opplevelse en gammel og \u00e6rverdig kirke. Kvelden ble avsluttet p\u00e5 en uts\u00f8kt restaurant i Budapest sentrum. Tirsdag startet med fellesforelesning om utvikling og erfaringer med dagkirurgi i verden. Det var fremlegg med representanter fra Danmark, India, Kina, Japan, USA og Australia. Det er tydelig store variasjoner fra land til land med tanke p\u00e5 i hvor mye som opereres og hva de opererer dagkirurgisk. Spesielt var det interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 representantene fra Kina, Japan og India. Disse landene er i startgropen for dagkirurgi. Mens andre land som Danmark og USA har kommet langt. Felles for de alle er at det satses p\u00e5 dagkirurgisk behandling. Resten av dagen var det parallelle forelesningen. Det var mange tema \u00e5 velge mellom. Forelesningene som ble valgt var bl. a: - nye og gamle medisiner i dagkirurgisk anestesi - anestesigasser og TIVA - narkoser - nye medikamenter som Remimazolam og Dextor - monitorering som BIS og TOF - oppbygging av det nye Dagkirurgiske senter, Hvidovre Hospital i K\u00f8benhavn Side 16\n\n\n\n\n\n18 Andre reisebrev, fra Arendal S\u00e5 er vi vel hjemme p\u00e5 S\u00f8rlandet igjen, etter fem fantastiske dager i Budapest. To jenter fra SSHF Arendal var s\u00e5 heldige \u00e5 vinne Nordafs reisestipend til IAAS\\`10. internasjonale kongress. Vi er Anne-Sofie M\u00f8ller operasjonssykepleier og Anne Synev J\u00f8rstad -intensivsykepleier. Begge arbeider vi p\u00e5 Dagkirurgisk enhet. Vi ankom Budapest s\u00f8ndag 5. mai. Da vi reiste var det kaldt og lite v\u00e5rlig i Norge. Etter et par timers flytur var verden en annen. V\u00e5ren slo imot oss. 20 varmegrader og vidunderlige dufter av kastanjer, hegg og av alt som h\u00f8rer v\u00e5ren til. Balsam for sjelen. Noen av de 700 deltagerne hadde ankommet allerede dager i forveien og var vel bevandret i denne nydelige byens mange severdigheter og attraksjoner. Norge hadde den st\u00f8rste delegasjonen utenom vertslandet selv med hele 82 personer. \u00c5pningsseremonien ble holdt p\u00e5 Budapest Congress Center, hvor ogs\u00e5 hele kongressen foregikk. President i Ungarns vitenskapelige selskap J\u00f2zsef P\u00e0link\u00e0s hilste velkommen. IAAS\\` president Carlo Castoro, delte ut \u00e6resmedlemskap. Som avsluning fikk vi se flott ungarsk sang og folkedans. De f\u00f8lgende dagene var fylt med interessante foredrag og rundebordskonferanser fra morgen til sen ettermiddag. Arrang\u00f8rene hadde lagt til rette for mange flotte utflukter. Vi fikk oppleve en magisk konsert i en av byens eldste katedraler, Downtown Parish Church. Der fikk vi h\u00f8re Soma Diny\u00e8s p\u00e5 orgel og operasanger Eva P\u00e0ncz\u00e8l. Kveldscruise p\u00e5 Donau med champagne og kanapeer ga oss muligheten til \u00e5 oppleve Budapest fra \"vannveien\". Banketten ble holdt i \"The L\u00e0z\u00e0r Equestrian Park\", 35 km fra Budapest, i hjertet av fjellene i G\u00f6d\u00f6ll\u00f6 (Domanyv\u00f6lgy). En nydelig ranch med flotte parkanlegg og bygninger. Vi ble servert en \"liten sterk en\" f\u00f8r vi fikk oppleve et spektakul\u00e6rt hesteshow som viste oss ungarske \"horsemen\" tradisjoner. Kvelden ble avsluttet med et treretters gourmetm\u00e5ltid, mens husbandet spilte ivrig i bakgrunnen. Mange av foredragsholderne var imponerende og spennende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Det var mye \u00e5 velge blant. Vi pr\u00f8vde \u00e5 finne de temaene som var aktuelle for v\u00e5re fagfelt. Noen kan nevnes; Wendy Adams fra Australian Day Surgery Council ga oss et innblikk i dagkirurgi i Australia. De har 22 millioner innbyggere p\u00e5 verdens st\u00f8rste \u00f8y. Der er det dagkirurgi p\u00e5 diverse sentre, akutt sykehus og private sykehus. Totalt 60 % av all elektiv kirurgi er dagbasert og de \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke dette. \u00c5 h\u00f8re om endoven\u00f8s laser kirurgi, erfaringene fra de fem f\u00f8rste \u00e5rene ved Imre Bihari, venesentert i Budapest, var ogs\u00e5 inspirende. Vi driver mye med dette i Arendal. Kirurg \u00d8yvind Vennesland er en foregangsmann p\u00e5 dette feltet. Vi ser sv\u00e6rt gode resultater, og vi har forn\u00f8yde pasienter hvor de fleste ikke trenger sykemelding etterp\u00e5. Informasjon til pasienter i dagkirurgisk avdeling og viktigheten av det, ble belyst av Jan Jakobsen og Metha Brattwall (fra Sverige) i forelesningen; \"Pasient information in day surgery\". Det dreier seg om informasjon rundt det aktuelle inngrepet og anestesi. Vel s\u00e5 viktig er den informasjonen som pasi- Side 18\n\n\n\n19 enter og p\u00e5r\u00f8rende trenger f\u00f8r de reiser hjem. God \"self care\" hjemme inneb\u00e6rer at pasienten og/eller p\u00e5r\u00f8rende forst\u00e5r, f\u00e5r oppl\u00e6ring og har ressurser til \u00e5 h\u00e5ndtere ting som smertestillende, bandasjeskift, trening, observasjoner osv. God egenomsorg (self care) er viktig for et godt kirurgisk sluttresultat. \"Peri- and postoperative analgesia in ambulatory surgery\" (Sarmento P. m. flere). If\u00f8lge foredraget er smerteproblematikk en av de st\u00f8rste grunnene til at en dagkirurgisk pasient blir \"lagt inn\" eller m\u00e5 ha forlenget opphold p\u00e5 dagkirurgisk avdeling. Riktig h\u00e5ndtering av postoperative smerter er viktig av mange grunner: mindre lidelse for pasienten tidligere mobilisering raskere tilbake til daglige aktiviteter og arbeid kortere opphold p\u00e5 dagkirurgisk avdeling lavere kostnader og ikke minst forn\u00f8yde pasienter og \u00f8kt troverdighet i befolkningen. God smerteh\u00e5ndtering krever handling f\u00f8r, under og etter det kirurgiske inngrepet. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, er det viktig \u00e5 ha: gode retningslinjer og prosedyrer god pre-operativ vurdering og forberedelse av pasienten multimodal smertelindring Multimodal smertelindring er en kombinasjon av opioider og ikke- opioide analgetika som opptrer p\u00e5 forskjellige steder i det sentrale og perifere nervesystem. Dette gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 bedre smertekontroll. I tillegg elimineres/reduseres opioide relaterte bivirkninger. Teamarbeid er viktig for \u00e5 klare dette. Det er gitt ut en \"Abstract Book\" fra kongressen. Adressen er: Der kan du f\u00e5 et innblikk i og en oversikt over de forskjellige foredragene. Vi vil avslutte med \u00e5 si at vi er stolte over \u00e5 jobbe med dagkirurgi og \u00e5 v\u00e6re en del av den faglige utviklingen som hele tiden skjer. Dagkirurgisk behandling er stadig \u00f8kende pga. kliniske, \u00f8konomiske og sosiale fordeler. Takk for turen. Hilsen Anne-Sofie og Anne Synev S\u00d8K NORDAFS REISESTIPEND: Disse tre reisebrevene er gode eksempler p\u00e5 hva vi \u00f8nsker oss fra dem som f\u00e5r reisestipender. \u00c5 reise er viktig, I middelalderen m\u00e5tte bartskj\u00e6rsvennene reise rundt I Europa i minst 2 \u00e5r f\u00f8r de kunne f\u00e5 sitt mesterbrev. Slik ble kunnskap b\u00e5de spredt og innhentet Side 19\n\n\n\n20 Tredje reisebrev, fra St. Olavs hospital Stipend fra NORDAF gjorde det mulig \u00e5 sende 3 deltakere fra ortopedisk dagkirurgisk enhet ved St Olavs Hospital, til kongressen, som dette \u00e5ret gikk av stabelen i Budapest. Vi ankom Budapest p\u00e5 s\u00f8ndag, i et str\u00e5lende v\u00e6r, og med en temperatur langt over 20 grader. For en gjeng frosne tr\u00f8ndere var dette den ultimate innledningen p\u00e5 oppholdet. P\u00e5 mandag var det \u00e5pning av kongressen, som i \u00e5r hadde 700 p\u00e5meldte deltagere fra hele verden. Av disse var det mange nordiske deltagere. 230 forelesninger og posterpresentasjoner stod p\u00e5 programmet, og variasjonen i tema var stor. Gjennomgangstema var bl.a. utviklingen av dagkirurgi i verden, og viste til store forskjeller fra land til land, i forhold til hva som opereres som dagkirurgi, men ogs\u00e5 store forskjeller innenfor samme land. Storbritannia, sammen med Belgia, var tidlig ute med dagkirurgi. Skandinavia, Nederland og Nord-Italia fulgte tett etter. I 2009 ble 43 % av all kirurgi opereres dagkirurgisk i Belgia, mens tilsvarende m\u00e5ling i Danmark i 2009 viser 74 %\\! Australia kunne i vise til at 58 % ble operert dagkirurgisk. Av de \u00d8st- Europeiske landene, er Ungarn forgangsland. Pasientsikkerhet, behandling av PONV og smerte samt teknologi var ogs\u00e5 tema som gikk igjen. Flere lands representanter snakket ogs\u00e5 om de ulike retningslinjer og standarder som er utarbeidet for den dagkirurgiske virksomheten. I mange land er det nasjonale retningslinjer som m\u00e5 f\u00f8lges, andre steder er de utarbeidet lokalt. Det foregikk parallell - sesjoner i 6 ulike saler, noe som gjorde det utfordrende \u00e5 velge. Mandagens parallelllsesjoner omhandlet bl.a. pasientinformasjon i forbindelse med dagkirurgi, hvordan og p\u00e5 hvilket tidspunkt denne skal gis, om viktigheten av at informasjonen skal v\u00e6re b\u00e5de muntlig og skriftlig, og at kommunikasjonen m\u00e5 kunne v\u00e6re 2-veis, slik at pasienten har mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Pasienttilfredshet og m\u00e5ling av dette var ogs\u00e5 tema, der bl.a. det britiske helsedepartementet i 2009 introduserte et program, for \u00e5 m\u00e5le pasientens tilfredshet etter kirurgi. N\u00e5r det gjelder pasientsikkerhet, fikk vi et fascinerende innsyn i det indiske helsevesenet. Vi fikk h\u00f8re om et land, der det finnes reguleringer og forskrifter for virksomhetene, men at det er store variasjoner i hvor n\u00f8ye disse f\u00f8lges. S\u00e6rlig gjelder dette p\u00e5 sm\u00e5, lokale sykehus. Personalet har ofte begrensede formelle kvalifikasjoner de er ofte lokalt oppl\u00e6rt, og kvaliteten blir derfor meget variabel. Spr\u00e5kbarrieren er ogs\u00e5 en utfordring, da det snakkes mange dialekter i landet, og mange forst\u00e5r kun den lokale dialekten. Det jobbet imidlertid med \u00e5 utarbeide protokoller og standarder, der disse skal finnes p\u00e5 ulike spr\u00e5k/- dialekter. En interessant sesjon omhandlet \u00f8konomiske aspekt innenfor dagkirurgi i ulike land. Som her hjemme, ser man at bl.a. DRG- systemet ikke oppfordrer til \u00e5 konvertere inneliggende kirurgi til dagkirurgi. Dette til tross for at man p\u00e5 verdensbasis innser at man er n\u00f8dt til \u00e5 utvikle kostnadseffektive program i helsevesenet. Vi trenger effektive insentiver for \u00e5 \u00f8ke dagkirurgisk virksomhet. Det var ogs\u00e5 s\u00e6rdeles interessant med begrepet Out-of-pocket-money, som er et begrep som eksisterer bl.a. i Ungarn. Dette er en usynlig finansi- Side 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a3c1e31-b581-4caf-8a13-91dd71a9498f"} {"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2014/05/advarsel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:23Z", "text": "\n\n## 25\\. mai 2014\n\n \n \nKjekt n\u00e5r heklekroken kommer med advarsel. \n \nSitter du for sent oppe om kvelden og knoter med heklinga, s\u00e5 blir det bare kr\u00f8ll og bannskap. \n \n \n1. \n \n Shun25. mai 2014 kl. 15.18\n \n Haha\\! G\u00e5 og legge seg i tide\\!\n \n2. \n \n Kirsti25. mai 2014 kl. 15.23\n \n Herlig\\! :)\n \n3. \n \n to vrange25. mai 2014 kl. 15.26\n \n Hehehe\\! (Hos meg blir det forresten bare kr\u00f8ll og bannskap uansett n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet jeg knoter med hekling. ;o)\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster25. mai 2014 kl. 15.33\n \n Samme her, men jeg pr\u00f8ver litt for tiden. Det g\u00e5r s\u00e5 treeeeeigt\\!\n \n4. \n \n Mona25. mai 2014 kl. 15.29\n \n De beste heklen\u00e5lene du har en av der, synes jeg da\\!\\! \n Brukes bare disse fra addi, og du vet jo hvor mye jeg hekler... :-) \n \n S\u00e5 kos deg du, men husk \u00e5 legge deg i tide :-)\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster25. mai 2014 kl. 15.39\n \n Kjekt \u00e5 vite\\! De jeg har fra f\u00f8r var en vervepremie, de holder jeg mer krampeaktig.\n \n5. \n \n Huldr25. mai 2014 kl. 15.38\n \n Hehe :-)\n \n6. \n \n mimouna25. mai 2014 kl. 16.12\n \n Ikke dumt\\! Greit \u00e5 vite, dersom man skulle f\u00e5 heklelyster sent p\u00e5 kvelden. \\*fnis\\* \n \n Det skulle v\u00e6rt en s\u00e5nn advarsel p\u00e5 strikkepinner ogs\u00e5, da hadde jeg sluppet \u00e5 sitte med flere hundre sjalmasker i fanget da rundpinnen min takket for seg og hoppet av i festet. Grrr\\!\n \n \n olaug25. mai 2014 kl. 20.30\n \n Haha\\!\n \n8. \n \n Line Kristine25. mai 2014 kl. 23.53\n \n He he\\! Den advarselen tror jeg kanskje skulle fulgt med p\u00e5 strikkepinner ogs\u00e5... Best \u00e5 legge fra seg h\u00e5ndarbeidsprosjekter f\u00f8r klokka blir for mye og man blir for tr\u00f8tt, ja ;)\n \n9. \n \n ANNEP\u00c5LANDET26. mai 2014 kl. 00.14\n \n JA til merking av heklen\u00e5ler - og strikkepinner ogs\u00e5\\! Jeg rekker opp ganske mye av det jeg strikker, og det er oftest det som er strikket etter 23.00 som blir feil/for stort/for lite/for trangt/for vidt etc. \n \n (Det er forresten like mange meninger om heklen\u00e5ler som det er om strikkepinner. Jeg syns denne typen er vanskelig \u00e5 hekle med, b\u00e5de f\u00f8r og etter kl 23, fordi det er s\u00e5 langt fra selve n\u00e5lhodet opp til skaftet. Clover heklen\u00e5ler er mitt stalltips. Men smak og behag kan jo ikke diskuteres, jeg vet... Lykke til med heklinga i alle fall\\!)\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster26. mai 2014 kl. 21.37\n \n Tar med meg tipset om Clover\\! Avstanden var noe jeg tenkte over.\n \n10. \n \n Maria26. mai 2014 kl. 09.00\n \n Haha, s\u00e5 sant, s\u00e5 sant\\!\n \n11. \n \n Guro26. mai 2014 kl. 09.50\n \n Haha, you made my (mon)day :D\n \n12. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster26. mai 2014 kl. 21.28\n \n Nei, dette var slettes ikke s\u00e5 dumt ;-) \n \n Ha det godt - klem Siv\n \n13. \n \n Susann Englemamma27. mai 2014 kl. 05.47\n \n Hahaha\\!\\! :)\n \n14. \n \n Finnskoghuldra27. mai 2014 kl. 07.47\n \n Haha jammen i meg sant\\! :) Alt feil og kr\u00f8ll, b\u00e5de med strikking og hekling, skjer etter 11 om kvelden ;) \n Ha en herlig dag :)\n \n15. \n \n Anonym27. mai 2014 kl. 18.07\n \n Jeg tenkte ikke s\u00e5 mye over punktumet midt i, og leste 2300. Det er leeeenge til, det\\! Da har du maaaange hekletimer foran deg, uansett n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet du m\u00e5tte komme til \u00e5 sette i gang ;-)\n \n16. \n \n Soline28. mai 2014 kl. 12.54\n \n Haha - mulig jeg skulle innf\u00f8re den grensa for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re feil... :-) \n \n God helg\\!\n \n17. \n \n bare hege12. juni 2014 kl. 20.51\n \n Hahahahaha\\!\\!\\! Denne var bra\\! Ler h\u00f8yt\\! :D :D :D\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n## Merete\n\n \n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n\n## Eventyrvotter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa93880-ee78-4ad5-a26e-33c4a9b89e1e"} {"url": "http://botrend.no/2016/08/31/solgte-til-utbygger-fikk-40-millioner-per-mal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:37Z", "text": "# Solgte til utbygger \u2013 fikk 40 millioner per m\u00e5l\n\n##### Dr\u00f8mmegevinst p\u00e5 Bekkestua.\n\nPublisert 31. august.2016 av \n\nNils Harnes\n\nEkteparet Holmen-Jensen har f\u00e5tt dr\u00f8mmegevinst av eiendomssalget p\u00e5 Bekkestua.\n\n\u00a0\nBoligen er en del av et stort omr\u00e5de i Kleivveien, som blir kj\u00f8pt opp av utbyggeren Kleivveien Utbygging (eid av AF Gruppen/Profier) for riving og utbygging av leiligheter.\n\n\u00a0\nUtbyggeren la 22 millioner kroner p\u00e5 bordet for \u00e5 sikre seg eiendommen til Berit og Dag Holmen-Jensen.\n\n\u00a0\n## Stor gevinst\n\n\u00a0\n\nEkteparet kj\u00f8pte eiendommen i Kleivveien 5 c for 5,5 millioner kroner i 2010.\n\n\u00a0\nDe kan notere seg en gevinst p\u00e5 16,5 millioner kroner p\u00e5 seks \u00e5r - f\u00f8r eventuell skatt. Den kan komme p\u00e5 25 prosent av gevinsten hvis salget blir vurdert som et tomtesalg.\n\n\u00a0\nPrisen tilsvarer 39,8 millioner kroner per m\u00e5l for den nesten 0,6 m\u00e5l store eiendommen (553 kvadratmeter).\n\n\u00a0\n***Slik gjenreiste de Samson-huset p\u00e5 Bekkestua***\n\n\u00a0\n## Delte eiendommen\n\n\u00a0\n\nMen det stopper ikke der. I mellomtiden har de delt eiendommen de kj\u00f8pte i 2010. I 2013 solgte de \u00e9n tredel av eiendommen for 5,8 millioner kroner.\n\n\u00a0\nDermed er gevinsten oppe i hele 22,3 millioner kroner f\u00f8r eventuell skatt og det de har brukt til oppussing og deling av huset i mellomtiden.\n\n\u00a0\nHolmen-Jensen \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere salget.\n\n\u00a0\nSolgte Bekkestua-eiendom til 20 mill. pr m\u00e5l\n\n\u00a0\n\n\n\nHer blir det bygget nye leiligheter. FOTO: KARL BRAANAAS\n\n## Har avtale\n\n\u00a0\n\nTuva Berdal, som kj\u00f8pte seksjonen i andre etasje, bekrefter at ogs\u00e5 hun har inng\u00e5tt avtale om salg med utbyggerne. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 si noe om prisen, men bekrefter at den er lavere. Hun har en mindre eiendom enn Holmen-Jensen.\n\n\u00a0\n\nNabo Kirsten Borgnes i Kleivveien 5 b bekrefter at hun ogs\u00e5 har inng\u00e5tt avtale om salg.\n\n\u00a0\n\\- Jeg har f\u00e5tt en avtale som jeg er forn\u00f8yd med, etter harde forhandlinger. Prisen \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 si noe om, sier hun.\n\n\u00a0\nN\u00e5 kikker hun etter en ny bolig.\n\n\u00a0\n\\- Det er ikke tilfredsstillende \u00e5 bo et sted hvor alt forfaller rundt deg. Jeg har lyst til \u00e5 komme videre, sier hun.\n\n\u00a0\n## Endret planer\n\n\u00a0\n\nEiendommen ble overtatt 19. august 2010. Allerede 26. november samme \u00e5r mottok naboen varsel om at Holmen-Jensen ville bygge om huset.\n\n\u00a0\nI korrespondansen med kommunen opplyste arkitekten den gang at eiendommen skulle brukes som generasjonsbolig.\n\n\u00a0\nI et brev til naboen ble det i desember 2010 ogs\u00e5 fastsl\u00e5tt at huset skulle forbli en enebolig med utleiedel.\n\n\u00a0\nI april 2012 fikk de ferdigattest for ombyggingen. I februar 2013 sendte de inn begj\u00e6ring om seksjonering, og i september 2013 ble den ene seksjonen solgt.\n\n\u00a0\nDette m\u00e5 du vite hvis du skal kj\u00f8pe bolig\n\n\n\nProsjektleder Steinar Skui. FOTO: KARL BRAANAAS\n\n## Totalprisen betyr noe\n\n\u00a0\n\u2013 Prisen p\u00e5 hver enkelt tomt er fullstendig irrelevant. Det viktige for oss er hva totalprisen blir for hele omr\u00e5det, sier prosjektleder Steinar Skui i Profier.\n\n\u00a0\nHan forteller at det n\u00e5 er individuelle forhandlinger med hver enkelt grunneier.\n\n\u00a0\n\u2013 Vi ser p\u00e5 verdien av disse eiendommene ut fra hva utbyggingsprosjektet kan generere av inntekter, sier prosjektlederen.\n\n\u00a0\n\u2013 Det betyr at verdien p\u00e5 eiendommene har liten sammenheng med markedsverdien som s\u00e5dan, sier han.\n\n\u00a0\n**\u2013 Er 22 millioner kroner for et halvt m\u00e5l det h\u00f8yeste dere har opplevd?**\n\n\u00a0\n\u2013 Det \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 kommentere, sier han.\n\n\u00a0\nDe har n\u00e5 inng\u00e5tt avtaler med \u00e5tte av de 13 aktuelle eiendommene. De fem siste vil de imidlertid vente litt med.\n\n\u00a0\n\n\u2013 Vi er i oppstartsfasen n\u00e5r det gjelder regulering, og vi vil kartlegge hva kommunen vil tillate av utnyttelse av\n\neiendommene f\u00f8r vi g\u00e5r videre. De eiendommene vi allerede har i dag, representerer et prosjekt for oss, sier han.\n\n\u00a0\n# Prisrekord for liten 2-roms\n\n##### Prisen presset opp av flere f\u00f8rstegangskj\u00f8pere.\n\nPublisert 28. november.2016 av \n\nHanne Wien\n\nLeiligheten p\u00e5 33 m\u00b2 i Hauger skolevei p\u00e5 Rud/Hauger i\u00a0 B\u00e6rum\u00a0 ligger \u00f8stvendt, i f\u00f8rste etasje med utsikt til en parkeringsplass.\n\n\u00a0\nMandag endte budrunden likevel p\u00e5 2,5 millioner kroner, en halv million over takst. Inkludert fellesgjeld er kj\u00f8pesummen oppe i 2,75 millioner kroner.\n\n\u00a0\n\u2013 Det er mangel p\u00e5 tilbud. Det er ekstremt f\u00e5 boliger til salgs. Flere av budgiverne har nok tidligere sett p\u00e5 st\u00f8rre leiligheter, og endt i budrunder der boligene har g\u00e5tt for langt over det de har r\u00e5d til, sier eiendomsmegler Rune Tretterud i ABBL eiendomsmegling som sto for salget.\n\n\u00a0\n## H\u00f8y kvadratmeterpris\n\nKvadratmeterprisen p\u00e5 leiligheten i Hauger skolevei endte p\u00e5 83.000 kroner. Det er skyh\u00f8yt over de 49.000 som utgj\u00f8r snittet p\u00e5 andelsleiligheter i Vestre B\u00e6rum i tredje kvartal.\n\n\u00a0\nTil sammenligning var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for andelsleiligheter i \u00d8stre B\u00e6rum 58.000 kroner, mens snittet i Asker var 47.300. Det viser Budstikkas boligb\u00f8rs.\n\n\u00a0\nTretterud vil likevel ikke v\u00e6re med p\u00e5 at takstmannen gjorde noen d\u00e5rlig jobb da taksten for 2-romsleiligheten ble fastsatt.\n\n\u00a0\n\n\n\nSmalt bad p\u00e5 Rud/Hauger. FOTO: INVISO\n\n\u2013 Tidligere makspris p\u00e5 denne type lelighet var 2,450 millioner kroner. Den l\u00e5 i fjerde etasje og var sydvendt ut mot fellesarealer, forteller Tretterud.\n\n\u00a0\n3,4 millioner over takst for leilighet p\u00e5 Majorstuen\n\n\u00a0\n## Frister f\u00f8rstegangskj\u00f8pere\n\n\u00a0\n\nIf\u00f8lge megleren var det flere f\u00f8rstegangskj\u00f8pere blant budgiverne.\n\n\u00a0\n\u2013 Utgangsprisen var innenfor det en del f\u00f8rstegangsetablerere har r\u00e5d til, uten hjelp av foreldre. N\u00e5 skal jeg ikke si hvorvidt kj\u00f8peren har f\u00e5tt st\u00f8tte fra sine foreldre, men det var en ung person, sier Tretterud.\n\n\u00a0\n\nOgs\u00e5 tidligere i h\u00f8st har boligselgere i samme boligblokk oppn\u00e5dd gode priser for leilighetene sine.\n\n\u00a0\nI september ble en 42 m\u00b2 stor 2-roms leilighet p\u00e5 samme adresse solgt for 2,95 millioner kroner. Det var 400.000 kroner over meglers prisvurdering, og gjorde at leiligheten endte med en kvadratmeterpris p\u00e5 70.000.\n\n\u00a0\n\n\n\nUteplassen er skjermet med en hekk. FOTO: INVISO\n\n\u00a0\n# Kj\u00f8pte nabotomta og ble byggherrer\n\n### N\u00e5 selger br\u00f8dreparet boligene de gjerne skulle bodd i selv.\n\nPublisert 31. august.2016 av Sofie Dege Dimmen\n\nDa nabotomten til \u00d8ystein Helgesen og Sverre Wolff Helgesen skulle selges for to \u00e5r siden, slo br\u00f8drene til. Det gamle huset som stod p\u00e5 tomten var riveklart og br\u00f8drene var redd for at andre ville lage noe som ikke passet inn i nabolaget.\u00a0N\u00e5 har de sammen med kompis Andreas Lind og arkitekt Kenneth Ub\u00f8e Storbraaten f\u00e5tt alle n\u00f8dvendige tillatelser til \u00e5 f\u00f8re opp to tomannsboliger i H\u00f8vikveien 56.\u00a0- Vi ville at det skulle komme noen fine enheter p\u00e5 den fantastiske tomten. Broren m\n\nLes mer\n# Rekord\u00e5r for dyre boliger\n\n### Aldri f\u00f8r solgt s\u00e5 mange dyre eiendommer.\n\nPublisert 31. august.2016 av Elin Reffhaug Craig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d67b8c9b-4177-45f3-a462-4c56d8bcd402"} {"url": "http://docplayer.me/1865814-Kretsting-2015-saksdokumenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:23Z", "text": "\n\n7 2. Administrasjon Kretskontoret p\u00e5 Ekeberg har i 2013 hatt to ansatte, Laila Edvardsen som daglig leder p\u00e5 heltid og Ingelin Hop Haugland i 40% stilling som kretskonsulent. Ingelin gikk av med pensjon 15. august 2013 og etter denne dato har Laila v\u00e6rt alene p\u00e5 kontoret. Arbeidsgiver er Norges Gymnastikk- og Turnforbund, og kretsstyret v/kretsleder, er arbeidsleder. Laila har deltatt p\u00e5 alle styrem\u00f8ter og kretslederm\u00f8ter, i tillegg til prosjektm\u00f8ter i NGTF, samarbeidsm\u00f8ter og lederm\u00f8ter i idrettskretsene. Kontoret har hatt ansvar for skriving av referater, informasjon og brev, terminlister og invitasjoner til samlinger, kursadministrering, samt forberede styre- og utvalgsm\u00f8tene. Kontoret har f\u00f8rt regnskap og hatt budsjettoppf\u00f8lging, og skrevet alle rapporter og s\u00f8knader i n\u00e6rt samarbeid med styret. V\u00e5rt kretskontor er en meget viktig brikke i det arbeid som skal utf\u00f8res for gymnastikk og turn i Oslo og Akershus. Kontoret representerer kontinuiteten og ikke minst kvalitetssikring av alt som sendes ut. Det er meget viktig at det som gj\u00f8res og skrives er i samsvar med de avtaler og regler som er fattet, samt den holdning v\u00e5rt ting og kretsstyre st\u00e5r for. Administrasjonen er en opplysningssentral for lagene og legger mye av grunnlaget for aktivitetene i regi av kretsen. Alle kurs er planlagt av utdanningsutvalget i samarbeid med de \u00f8vrige utvalgene. Administrasjonen har aktivt deltatt og tilrettelagt markedsf\u00f8ringen av v\u00e5r idrett i Oslo Idrettskrets, bl.a. skoleidrettsdagene p\u00e5 Ekeberg, ungdomsamlingene og kretsens treningsleir i Froland idrettsanlegg i 2013 og Styrets arbeid 3.1. M\u00f8ter Kretsstyret har hatt 10 m\u00f8ter i 2013 og 10 m\u00f8ter i Utvalgene har etter tur v\u00e6rt invitert til styrem\u00f8ter og har hatt m\u00f8terett p\u00e5 alle. Styret har ogs\u00e5 hatt arbeidshelger hvor bl.a. alle tingdokumentene ble forberedt sammen langtidsplaner og \u00f8vrig aktivitet. H\u00f8sten 2013 var det kick-off for styret med alle utvalgene. H\u00f8sten 2014 fikk vi ikke samlet alle utvalgene, men kretsstyret hadde en full arbeidsl\u00f8rdag hvor fokus var Langtidsplaner og handlingsplaner. I mars 2013 ble kretstinget avholdt p\u00e5 Kl\u00e6kken hotell, over to dager. 15 lag var representert med 59 deltakere til sammen. I tillegg deltok ogs\u00e5 kvinnelige veteraner. Alle beretninger, regnskap, saker, Langtidsplaner og budsjett ble vedtatt. Vi hadde ogs\u00e5 et positivt foredrag av representanter fra Snowboardforbundet som satte fokus p\u00e5 ungdom som ledere. Vi opprettholdt ordningen med \u00e5 invitere en ungdom fra hver forening i kretsen gratis p\u00e5 tinget. Vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at det var et interessant og givende kretsting, og at det var positivt \u00e5 ha kretstinget over to dager. Representanter fra styret har m\u00f8tt p\u00e5 aktuelle politiske og idrettsfaglige eksterne m\u00f8ter i idrettskretsene og forbund. OAGTK Kretsting februar 2015 / Saksdokumenter Side 3\n\n\n\n\n\n9 Ungdomsidrett I denne aldersgruppen som er \u00e5r har vi ikke oppn\u00e5dd m\u00e5loppn\u00e5else mht. \u00f8kt antall aktive med 7,5% pr \u00e5r. I 2013 oppn\u00e5dde vi \u00f8kning p\u00e5 litt over 6%, men i 2014 hadde vi dessverre en nedgang p\u00e5 5%. Kretsen \u00f8nsker i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 legge til rette for \u00f8kt ungdomsengasjement idrettslig og organisatorisk. Vi innser at det er et stykke igjen f\u00f8r vi kan si oss forn\u00f8yd med dette arbeidet. Kretsen mener et godt tiltak er \u00e5 videref\u00f8re ordningen med at en ungdom fra hver klubb kan v\u00e6re med p\u00e5 kretsens regning p\u00e5 kretstinget\\! Vi \u00f8nsker med dette \u00e5 introdusere ungdommen til idrettsorganisasjonen og forh\u00e5pentligvis inspirere til arbeid i egen klubb eller overliggende organisasjoner. P\u00e5 det Idrettslige har kretsen for f\u00f8rste gang p\u00e5 lang tid i perioden hatt egen ungdomstropp. Denne troppen var deltakere p\u00e5 Eurogym i Sverige sommeren Voksenidrett Tradisjonell trening for voksne i turngruppene m\u00f8ter t\u00f8ff konkurranse fra kommersielle sentere. Trass i dette har det v\u00e6rt gledelig \u00f8kning i medlemsmassen fra i 2012 til medlemmer i Det er \u00f8kning p\u00e5 over 16% noe som langt overg\u00e5r forbundets m\u00e5l om 2% \u00f8kning. Gruppen i tellingen best\u00e5r av alle voksne over 25 \u00e5r, b\u00e5de bredde ut\u00f8vere og konkurranseut\u00f8vere. Kretsen har god tradisjon for egen kretstropp. Denne troppen best\u00e5r stort sett av de samme damene og det virker vanskelig \u00e5 rekruttere inn nye. Gledelig er det da \u00e5 registrere andre tropper for voksne som er aktive og p\u00e5 flott m\u00e5te promoterer v\u00e5r idrett som er like aktuell for barn som for voksne og seniorer. Konkurranseidrett Ut\u00f8vere fra OAGTK er representert i alle ulike konkurranser nasjonalt, bortsett fra gymnastikkhjul hvor vi ikke har noen aktive ut\u00f8vere. OAGTK har stor bredde og i tillegg er ut\u00f8vere fra v\u00e5r krets gode p\u00e5 topp. Kretsen \u00f8nsker \u00e5 ha kretsserier i alle grener. I RG og Turn Kvinner er serien innarbeidet og det er stor deltagelse. Hos Turn Menn m\u00e5 vi jobbe litt bedre for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Norgesfinale for turn I 2013 ble Norgesfinalen arrangert av Holmen Tropp og Turn. Lagene fra OAGTK var suverent gode og b\u00e5de jentene og guttene vant sine klasser. I 2014 var finalen i Elverum og igjen var OAGTK suverene og vant gutteklassen og jenteklassen. Landsfinalen Rytmisk Gymnastikk Landsfinalen i RG ble i 2013 arrangert av Haugesund Turnforening. Laget fra Oslo og Akershus besto av 20 jenter og disse jentene gjorde sine oppgaver bra og vant for 4. gang\\! Nok en gang vant laget fra Oslo og Akershus da de var med i Landsfinalen i \u00c5lesund i Dvs. at laget fra Oslo og Akershus har vunnet hver gang siden Landsfinalen i RG startet\\! VI GRATULERER\\! OAGTK Kretsting februar 2015 / Saksdokumenter Side 5\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n19 Det var bl.a. ut\u00f8vere fra Kongsberg som viste kreative m\u00e5ter \u00e5 bruke en trampett p\u00e5. I Holmenhallen var det turnapparater og vi fikk se forskjellige \u00f8velser i skranke og for\u00f8velser til dette. Veldig interessant. Et interessant foredrag av Anders Nordstad om \u00abL\u00f8kker, Lek og Alvor i Idretten\u00bb. Alle sekvensene holdt p\u00e5 i ca 2 timer. Litt for korte seanser, og for lange pauser. Noen av de mest attraktive delene, ble det dessverre ikke noe av da det var for f\u00e5 p\u00e5meldte. Konklusjon av Convention en: Veldig bra, med bra instrukt\u00f8rer, men alt for lange pauser mellom de forskjellige emnene. Samling GymX Thon Hotell Opera, Oslo. Deltaker: Lillian B\u00f8e Temaer var: Kosthold og ern\u00e6ring med foredragsholder Lise von Krogh som snakket om smart kosthold for bedre helse, et godt kosthold for en bra trenings\u00f8kt og overskudd i hverdagen. Markedsf\u00f8ringsmateriell og utdanning innen GymX, Nye treningsprogrammer. P\u00e5 slutten av dagen var det diskusjon og utveksling av erfaringer. Veldig bra samling, med veldig hyggelige folk fra forskjellige steder i landet. Stevner Kretsturnstevnet 2013 ble arrangert av Holmen Turn l\u00f8rdag 1. juni 2013 i Askerhallen. Det deltok 742 barn og 167 voksne, totalt 909. Holmen Turn gjorde en flott jobb med forberedelsen til stevnet. Stevnet var delt i et barnestevne og et ungdom/voksnestevne. Det var mange flotte oppvisninger, men det ble en lang dag. Skjermen rundt banen gjorde at det ikke var s\u00e5 lett for publikum \u00e5 f\u00f8lge med og f\u00e5 tatt bilder. Kretsturnstevnet 2014 ble arrangert av Ski IL Turn l\u00f8rdag 24. mai 2014 i Follo Trykk Arena p\u00e5 Langhus. Det deltok 754 barn og 158 voksne, totalt 912 deltakere. Ski IL Turn arrangerte i \u00e5r et samlet stevne for barn og voksne. Det ble oppvisninger med en blanding av voksne og barn, s\u00e5 det ble ett variert program. Ski IL Turn hadde ett lite pauseinnslag hvor de slapp ut store ballonger ved tribunene, til stor glede for b\u00e5de barn og voksne. Dagen ble avsluttet med en fellesdans og deretter fikk alle deltakerne sin deltakermedalje. Det var en effektiv m\u00e5te \u00e5 beholde alle deltakere og publikum til siste oppvisning var ferdig og alle troppene fikk sin velfortjente applaus. Fellestreninger 2013 I forkant av kretsturstevnet ble det avholdt 2 fellestreninger for Kvinnelige Veterantroppen og kretstroppen for voksne i Ekeberg Idrettshall. Kretstropp voksne 2013 instr. Iris Dokken og Laila Edvardsen OAGTK s kv.gymnastkkveteraner 2013 instr. Karin Skyrud Fellestreninger 2014 I forkant av kresturnstevnet med det avholdt 2 fellestreninger for Kvinnelige Veterantroppen og Kretstroppen for voksne i Ekeberg Idrettshall. Kreststropp voksne 2014 instr. Laila Edvardsen OAGTK s kv.gymnastikkveteraner 2014 instr. Karin Skyrud Gym for Life Challenge OAGTK 2013 ble ikke arrangert i \u00e5r, da det bare var Eidsvold Turnforening som var p\u00e5meldt. Gym for Life Challenge OAGTK 2014 ble heller ikke arrangert i 2014, da det bare var Eidsvold Turnforening og Ski IL Turn som var p\u00e5meldt. Det m\u00e5 jobbes mer for \u00e5 f\u00e5 til Gym for Life Challenge i OAGTK i OAGTK Kretsting februar 2015 / Saksdokumenter Side 15\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e09d8084-db5c-4435-90bf-ffe4ac128af8"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Provinsen_Trapani", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:54Z", "text": "**Provinsen Trapani** (italiensk: *Provincia di Trapani*, siciliansk: *Pruvincia di Tr\u00e0pani*) er en provins i regionen Sicilia i Italia. Trapani er provinsens hovedstad. Den har et areal p\u00e5 2460 km2 og en befolkning p\u00e5 436 150 (2013).^(\\[1\\]) Det er 24 kommuner.\n\nTrapani utgj\u00f8r den vestlige delen av \u00f8ya. S\u00f8r for provinshovedstaden er det store omr\u00e5der som brukes til utvinning av sj\u00f8salt, en viktig industri i omr\u00e5det. Andre byer i provinsen er Erice og Marsala.\n\nDet finnes mange interessante fortidsminnesmerker i denne provinsen, for eksempel Mozia, Segesta og Selinunte.\n\nDet var 425\u00a0121 innbyggere ved folketellingen i 2001.\n\n\n\nUtsikt fra Erice\n\nProvinsen Trapani grenser:\n\n - i \u00f8st mot provinsene Palermo og Agrigento og\n - i s\u00f8r, vest og nord mot Middelhavet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e613aee2-6398-4980-a301-675168fadb89"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Alt-klart-til-den-store-barnedapen-222509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:36Z", "text": "# Alt klart til den store barned\u00e5pen\n\nBordene er dekket, Slottskapellet er nyoppusset og vakkert pyntet og fadder\u2014 og gjesteliste offentliggjort. Fredag ettermiddag kom prinsesse Ingrid Alexandras fadder kronprinsesse Victoria til Oslo.\n\nDen eneste hemmeligheten n\u00e5 er hvilken d\u00e5pskjole prinsesse Ingrid Alexandra skal b\u00e6re n\u00e5r hun d\u00f8pes av biskop Gunnar St\u00e5lsett l\u00f8rdag.\n\nHvis kronprinsparet velger tradisjonelt, blir kjolen den som alle kong Olavs etterkommere er d\u00f8pt i, og som ble sydd av kronprinsesse M\u00e4rthas mor, prinsesse Ingeborg, i 1920. Alle d\u00e5psbarnas navn er brodert p\u00e5 kjolen, og lille Maud Angelica var den som brukte den sist.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a05e137-5d29-43f9-813c-f1b684d55537"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kambodsja/siem+reap/royal-crown-hotel-152607/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:38Z", "text": "**Royal Crown Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Siem Reap, Kambodsja.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne overnattingsstedet befinner seg i byens sentrum. Dette art deco-innredede og tradisjonelle hotellet ligger n\u00e6rt alt det Siem Reap har \u00e5 by p\u00e5. \n \nRoyal Crown Hotel er et 3-stjerners hotell som tilbyr en rekke moderne luksus-fasiliteter som blant annet en takterrasse, et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. Man kan benytte seg av hotellets ekspress inn- og utsjekkingstjeneste for effektiv ankomst og avreise. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Siem Reap. \n \nAlle de moderne rommene p\u00e5 Royal Crown Hotel har kj\u00f8leskap og minibar, i tillegg har alle bad t\u00f8fler og badek\u00e5per. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan lage seg en varm kopp med te n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske. \n \nGjester kan slappe av med noe \u00e5 drikke i baren og nyte europeiske, lokale og asiatiske retter i restauranten. Frokost serveres daglig, og de som \u00f8nsker det, kan f\u00e5 den servert p\u00e5 rommet sitt. \n \nGjestene kan benytte seg av hotellets egen butikk eller utforske de varierte shoppingmulighetene like ved. Personalet vil gladelig bist\u00e5 deg i organisering og bestilling av turer og aktiviteter under oppholdet i Siem Reap.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07ece885-1b49-40d4-87b1-f074d654dfb4"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ikke-sykt-a-kjore-Mercedes-159132b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:37Z", "text": "# Ikke sykt \u00e5 kj\u00f8re Mercedes\n\nMartha Berge (9) hadde planlagt \u00e5 sikre seg plass i den flotteste Mercedesen p\u00e5 turen tilbake til sykehuset. Og slik ble det.\n\nSTAVANGER: I likhet med de 11 andre barna som var invitert p\u00e5 dr\u00f8mmedag med Mercedes-Benz klubben i Stavanger, har Martha mange og lange sykehusopphold bak seg. Hun hadde derfor gledet seg lenge til \u00e5 delta p\u00e5 turen som startet p\u00e5 barneavdelingen ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) s\u00f8ndag formiddag.\n\nCirka 40 barn og voksne byttet p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re alt fra Mercedes kabriolet til Mercedes brannbil p\u00e5 turen som gikk via Sandnes til Hommers\u00e5k. Der ventet p\u00f8lser og brus f\u00f8r Riskafjord tok familiene sj\u00f8veien tilbake til Stavanger og en omvisning p\u00e5 Oljemuseet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd0aa31c-b8cd-47ad-af3f-608413b82ab3"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Bannink", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:01Z", "text": "# Harry Bannink\n\n\n10\\. april 1929 \nEnschede\n\nD\u00f8d\n\n19\\. oktober 1999\n\nNasjonalitet\n**Harry Bannink** (f\u00f8dt 10. april 1929 Enschede, d\u00f8d 19. oktober 1999) var en nederlandsk komponist, arrang\u00f8r, dirigent og pianist. I l\u00f8pet av karrieren skrev han mer enn tre tusen sanger, men kaller seg likevel ikke komponist. Mange av sangene ble skrevet i samarbeid med Annie M.G. Schmidt, til hennes tekster. Totalt skriver de syv musicals, og mange av sangene fra disse kan regnes som klassikere.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHarry Bannink vokste opp i Lipperkerkstraat i Enschede. En av lekekameratene het Jenny, hun ble senere hans kone. Som mange andre hadde han ikke mulighet til \u00e5 avslutte skolegangen, den andre verdenskrigen satte en stopp for det. Bannink velger da \u00e5 bli medlem av en sanggruppe og et danseorkester, blant annet underholdt de de kanadiske troppene som befridde Nederland. Etter krigen, i 1946, tar han eksamen for piano ved det kongelige konservatoriet i Haag. Harry Bannink arbeider n\u00e5 som musikkl\u00e6rer.\n\nI 1955 akkompagnerer Bannink en venninne p\u00e5 en audition det katolske radioselskapet *KRO* holder for \u00e5 finne nye talenter. Han f\u00e5r kontrakt og arbeider fra 1956 for KRO. For revyprogrammet *Poppetjes op de ruit* skriver han musikk og akkompagnerer.\n\nI 1960 arbeider han for Wim Sonneveld i musikalen *My Fair Lady*, ved siden av at han er orkesterleder for Henk Elsink. I 1961 m\u00f8ter han Annie M.G. Schmidt for f\u00f8rste gang. Den f\u00f8rste sangen fra deres samarbeide var *Hoezepoes*. Fra 1963 er han Wim Sonnevelds faste akkompagnat\u00f8r i showet *Een avond met Sonneveld* (no.: En kveld med Sonneveld). Han skrev musikken til flere av Sonnevelds sanger i dette showet, men ogs\u00e5 senere. *Heerlijk duurt het langst* (no.: Herlig varer lengst) i 1965 er den f\u00f8rste musikalen fra som han og Annie M.G. Schmidt skriver. Musicalen blir en suksess, og samarbeidet mellom Schmidt og Bannink g\u00e5r videre i fjernsynsserien *Ja zuster, Nee zuster* (no.: Ja s\u00f8ster, nei s\u00f8ster). Sangene herfra spilles fremdeles, 40 \u00e5r senere, regelmessig blant annet av radiostasjoner. Like f\u00f8r han d\u00f8de i 1999 laget han nye piano-arrangementer for alt han hadde skrevet for denne serien.\n\nDen neste musicalen fra Bannink og Schmidt, *Met man en muis* (no.: Med mann og mus), har premiere i januar 1969. Generelt sett fikk den negative kritikker fra pressen. Noe som vel ble en suksess var fjernsynskomedien *'t Schaep Met De 5 Poten* (no.: Den fembeinte sauen) som ble sendt samme \u00e5r. Serien fant sted i en brun kaf\u00e9 i Amsterdam, og flere av sangene ble slagere. Tekstene ble denne gangen skrevet av Eli Asser. Serien blir i 1970 bel\u00f8nnet med en fjernsynspris, *De Televizierring*.\n\nI musicalen *En nu naar bed* (no.: Rett til sengs) fra 1971 samarbeider Bannink igjen med Annie M.G. Schmidt. Denne gangen g\u00e5r det bedre, sangen *Vluchten kan niet meer* (no.: \u00e5 flykte er umulig) blir en klassiker. \u00c5ret etter komponerer han sangene til en fjernsynsserie for barn, *Stratenmakersopzeeshow* (no.: gatestenleggeretilsj\u00f8sshow), som blir en suksess. Fra omtrent 1972 til 1999 opptrer han som hovedmann bak pianoet i barneserien *De Film van Ome Willem* (no.: Onkel Willems film). Ved siden av \u00e5 akkompagnere setter han musikk til alle sangene i denne programserien. Han leverer ogs\u00e5 komposisjoner til andre program for barn og voksne, som for eksempel Sesamstraat, *Het Klokhuis* (no.: kjernehuset) og det satiriske programmet *Farce Majeure*.\n\nSammen med Jan Boerstoel (tekst) og Jasperina de Jong (sang) mottar han en revypris (Louis Davids-prisen) i 1980 for beste sang for *Spuit*. Sammen med Annie M.G. Schmidt skriver han tre musicals, *Madam* i 1981, *De Dader Heeft Het Gedaan* i 1983 og *Ping Ping* i 1984. Ingen av disse blir godt mottatt av kritikerne.\n\nTil Annie M.G. Schmidts begravelse i 1995 skriver Harry Bannink musikken. Hun hadde bedt ham gj\u00f8re dette, for \u00e5 forhindre at begravelsen skulle bli alt for trist. I 1998 utgis en boks med musikk, noter, bakgrunnsinformasjon og fotografier fra fjernsynsserien *Ja Zuster, Nee Zuster*. Blant annet er i dette settet en \"syng-med-cd\" der han selv spiller piano. Samme \u00e5r f\u00e5r han *Swiebertje Award* fra radio- og fjernsynsselskapet TROS. Denne prisen deles ut til mennesker som har etterlatt varige inntrykk hos det nederlandske fjernsynspublikum. Han mottok ogs\u00e5 andre priser som for eksempel *de Gouden Notenkraker* (no.: den gylne n\u00f8tteknekker (bokstavelig talt), eller ogs\u00e5 den gylne noteknekker) fra musikkindustrien og *de Gouden Harp* (no.: den Gylne Harpe) for sin betydning for \"den nederlandske sangen\". Det siste albumet han selv leverer stemme til blir utgitt i april 1999. Her synger han sine egne sanger. Seks m\u00e5neder senere d\u00f8r Harry Bannink da hjertet hans stopper. Han ble sytti \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e05ae2a-09ab-4870-94ff-c65f9917571c"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/ayas/hotel-le-clocher-78618/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Le Clocher**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Ayas, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Le Clocher ligger i Ayas, en kort kj\u00f8retur fra Champoluc og Brusson. \n \nGjestene kan nyte solen p\u00e5 terrassen, eller ta seg en drink i baren. For business-reisende, finnes det et forretningssenter. \n \nHotellet har 9 rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Om kvelden kan gjestene nyte en drink i hotellets hyggelige loungebar.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db0e56b4-54d3-4616-8dae-bfa9e87dcc23"} {"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/25-restauranter-i-paris-9788243006744", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:48Z", "text": "Paris er uten tvil verdens gastronomiske hovedstad, med over 13 000 restauranter. Valget av spisested kan utgj\u00f8re forskjellen p\u00e5 et fint og et aldeles uforglemmelig Parisopphold, og det trenger ikke \u00f8delegge budsjettet. Denne guiden gir et portrett av 25 restauranter. Hver p\u00e5 sin m\u00e5te sier de hvorfor fransk mat og matkultur er s\u00e5 fremtredende i verden i dag. Her finner du enkle, hyggelige spisesteder som serverer god mat til en rimelig penge, et knippe spennende og innovative restauranter p\u00e5 et prismessig overkommelig niv\u00e5, og noen kostbare gastronomiske templer, hvor et m\u00e5ltid kan v\u00e6re en stor begivenhet. Et godt restaurantbes\u00f8k handler ikke bare om smaksopplevelsene, men ogs\u00e5 om service, stemning, interi\u00f8r, kultur og historie. Kanskje du \u00f8nsker \u00e5 spise i den mytomspunne rue de la Grande Chaumi\u00e8re, p\u00e5 et hektisk boulevardbrasserie eller kanskje p\u00e5 en lekker restaurant hvor kunst og design gjennomsyrer s\u00e5 vel interi\u00f8r som mat? Dette er en praktisk og velskrevet guide for restaurantbes\u00f8k i lysenes by, med informasjon om menyer, priser, beliggenhet og \u00e5pningstider. Planlegg m\u00e5ltidene, bestill bord i god tid, og f\u00e5 en helt unik opplevelse av Paris\\!\n\nAdlibris ble startet i Sverige 1997 og i april 2007 \u00e5pnet nettbutikken i Norge under navnet capris.no. Adlibris er idag Nordens ledende bokhandel p\u00e5 nett. Med et bokutvalg p\u00e5 10 millioner titler, korte leveringstider og en ambisjon om alltid \u00e5 tilby gode priser er Adlibris den selvf\u00f8lgelige nettbutikken for alle bokelskere.\n\n**Adlibris AS Copyright \u00a9 1999-2016**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f30be14-3138-466a-a7a9-e5abdac981db"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/02/23/that-there-is-a-voice/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00350-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:23Z", "text": "# steinskog\n\nsaxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n\n-----\n\n## \u2026 that there is a voice\u00a0\u2026\n\nHer er Antony som synger Leonard Cohens \"If It Be Your Will\" (Cohens original er fra *Various Positions*, 1980). Dette opptaket er fra Lian Lunsons Leonard Cohen: I'm Your Man (2005):\n\nOg Antony synger faktisk \"feil\" her. Cohens tekst er \"If it be your will, that a voice be true,\" mens Antony synger \"If it be your will, that there is a voice.\" Og p\u00e5 mange m\u00e5ter gir Antonys tekst mer mening enn Cohens, og han gj\u00f8r dermed l\u00e5ten til en sang \"om\" stemmen i enda st\u00f8rre grad enn Cohen gj\u00f8r.\n\nMen det er mer til denne l\u00e5ten. Som Ira B. Nadel skriver, i boka Various Positions: A Life of Leonard Cohen (Austin: University of Texas Press, 2007): \"'If It Be Your Will' was also borrowed from Jewish prayer, originating in a phrase from the Kol Nidre service on Yom Kippur eve where, just before the listening of sins, the petitioner cries: 'May it therefore be Your will, Lord our God, and God of our Fathers, to forgive us all our sins, to pardon all our iniquities, to grant us atonement for all our transgressions'. The melody for Cohen's song is derived from the synagogue song.\"\n\nOg da er det muligens ikke farfetched \u00e5 henvise til et annet sted hvor det er en stemme, Alan Croslands film The Jazz Singer (1927). Her er det Al Jolson, i rollen som Jakie Rabinowitz/Jack Robin, som j\u00f8de i blackface, som alts\u00e5 avlyser sitt show og istedet synger Kol Nidre for sin far.\n\n \nOg vi koster p\u00e5 oss Richard Fleischers versjon fra 1980 ogs\u00e5, med Neil Diamond i rollen som Jess Robin.\n\nOgs\u00e5 *The Jazz Singer* handler om stemmen \u2013 og da s\u00e6rlig i 1927-utgaven. Og Antony f\u00e5r da ogs\u00e5 \"If It Be Your Will\" til \u00e5 handle om stemmen: \"That there is a voice.\"\n\nOg ikke at det n\u00f8dvendigvis betyr noe, selv ikke i denne sammenhengen, men b\u00e5de Leonard Cohen, Neil Diamond og Al Jolson er/var j\u00f8der (For meg er denne posten dermed ogs\u00e5 knyttet til denne, men det kan jo hende er blant bloggens mer idiosynkratiske dimensjoner).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e62a94e-51e5-4afa-ad0a-3bde506e6f0d"} {"url": "http://nab.no/nyheter/lederboom-ved-universitetet/19.4068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:51:15Z", "text": "Sammenlignet med antallet professorer, finnes det n\u00e5 31 ledere for hver hundrede professor. I 1998 var tallet 21, skriver Universitas.\n\nFagforeningene mener administrasjon prioriteres foran vitenskapelige ansatte og studenter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1384308-29f8-4c74-a2e9-05a174291df3"} {"url": "https://snl.no/Ashoka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:33Z", "text": "# Ashoka\n\n omtrentlig f\u00f8dsels\u00e5r\n\nAshoka, indisk keiser som hersket over hele India (unntatt s\u00f8rspissen) og Afghanistan. En rekke innskrifter p\u00e5 fjellvegger og s\u00f8yler skriver seg fra ham. De viser en hersker full av omsorg for sitt folks legemlige og \u00e5ndelige vel. Under Ashoka holdtes det 3. buddhistkonsil i hovedstaden Pataliputra (Patna), og misjon\u00e6rer ble sendt bl.a. til Sri Lanka. Hans regjering betegner et h\u00f8ydepunkt i den indiske buddhismes historie. Samtidig opptr\u00e5dte han med toleranse overfor annerledes troende.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Ashoka. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ashoka.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Indias historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e19fe9-8386-43f2-984e-9cb1ae7311de"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Warszawa-Oki-Doki-Hostel.124602.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:47Z", "text": "Oki Doki Hostel ligger i hjertet av Warszawa, i g\u00e5avstand til De saksiske hager og Zacheta. Dette vandrerhjemmet ligger i n\u00e6rheten av Det kongelige slott og Torget i gamlebyen. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 37 gjesterommene. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Du tilbys blant annet sykler til leie og gratis wi-fi og gavebutikk/kiosk. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokost tilbys mot et tillegg. Gjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n### Fasiliteter\n\n 9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.9 \"**89%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.7 \"**97%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 8.8 \"Baren er fantastisk.\"\n\n 8.4 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n \n 9.4 \"**94%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n\n 6.6 \"Frokosten er grei.\"\n\n vurdering fra \n Oki Doki er det perfekte hostel. Standarden er enkel men det er ordentlig. Alltid reint, dusjen funka bra, det bra lydisolert, frokosten var ok, kafeen var hyggelig, personalet er behjelpelige og plasseringa bra. Perfekt b\u00e5de for folk som vil ha billig \"hotell\" og for folk som vil ha hostel som funker. Alt var bra.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Veldig hyggelig betjening og bra priser p\u00e5 varer man kunne kj\u00f8pe i baren og respesjonen.\n Vurdert jan 2009 av Anonymt\n Utmerket beliggenhet. Hyggelig og hjelpsomt personale. Fantasifullt dekorert rom. Riktig pris.\n Vurdert nov 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Oki Doki er det perfekte hostel. Standarden er enkel men det er ordentlig. Alltid reint, dusjen funka bra, det bra lydisolert, frokosten var ok, kafeen var hyggelig, personalet er behjelpelige og plasseringa bra. Perfekt b\u00e5de for folk som vil ha billig \"hotell\" og for folk som vil ha hostel som funker. Alt var bra.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n Utmerket beliggenhet. Hyggelig og hjelpsomt personale. Fantasifullt dekorert rom. Riktig pris.\n Vurdert nov 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Veldig hyggelig betjening og bra priser p\u00e5 varer man kunne kj\u00f8pe i baren og respesjonen.\n Vurdert jan 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62adbc0b-63ec-44fd-b69b-2c0cdae425e9"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/canada/quebec/hotel-acadia-quebec-city-61137/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Acadia Quebec City**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Qu\u00e9bec, Canada.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Qu\u00e9bec, er Hotel Acadia Quebec City kun en kort spasertur fra Price Building, Old Quebec Funicular og Parlamentsbygning Quebec. Det ligger kun en liten spasertur fra Ursulines Of Quebec, og har moderne rom, alle utstyrt med CD-spiller, eget bad og kaffe- og tekoker. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, betjent parkering, m\u00f8terom og massasje. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Qu\u00e9bec. \n \nHotel Acadia Quebec City byr p\u00e5 romslige og romantiske rom med h\u00e5rf\u00f8ner, strykefasiliteter og DVD-spiller. Alle rommene har radio, skrivebord og telefon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort utvalg av steder \u00e5 spise like ved. \n \nHotel Acadia Quebec City ligger i byens velkjente shoppingstr\u00f8k. Hotellet ligger i gangavstand fra Citadelle av Quebec og Quebec City Armoury.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, CD-spiller, DVD-spiller, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Kopimaskin, Skrivebord, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Massasje/Skj\u00f8nnhetssalong, Massasje, Spa- og velv\u00e6resenter\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f0fef0-df7f-48f1-99a4-8f0bf9df3aca"} {"url": "https://www.document.no/2016/11/02/obama-hiver-pa-kritikken-comey/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:43Z", "text": "## Obama hiver seg p\u00e5 kritikken av Comey \n**Posted on november 2, 2016 17:42 av Hans Rustad**\n\n \n \nDe m\u00e5 virkelig begynne \u00e5 bli desperate i Clinton-leiren. N\u00e5 hiver ogs\u00e5 Barack Obama seg p\u00e5 kritikken av FBI-sjefen. I en uttalelse til CNN sier han at \u00abvi ikke handler p\u00e5 ufullstendig viten\u00bb, \u00abvi handler ikke ut fra lekkasjer\u00bb. Obama forsikrer at han ikke \u00f8nsker \u00e5 blande seg inn, og s\u00e5 er det nettopp det han gj\u00f8r.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om ikke Obamas helomvending \u2013 f\u00f8r helgen ga han Comey en clean bill of health, er for gjennomskuelig.\n\n> \"We don't operate on incomplete information,\" Mr. Obama said in an interview with NowThis News, broadcast Wednesday. \"We don't operate on leaks. We operate based on concrete decisions that are made.\"\n> \n> \"When this was investigated thoroughly the last time, the conclusion of the F.B.I., the conclusion of the Justice Department, the conclusion of repeated congressional investigations was that she had made some mistakes but that there wasn't anything there that was prosecutable,\" Mr. Obama said.\n> \n> Declaring that he had \"made a very deliberate effort to make sure that I don't look like I'm meddling in what are supposed to be independent processes for making these assessments,\" Mr. Obama nonetheless expressed confidence in Mrs. Clinton and her integrity.\n\nObama begynner \u00e5penbart \u00e5 bli redd for at Hillary taper og han tar det personlig. Mannen som betvilte hans f\u00f8dested m\u00e5 ikke vinne. Men Obama vil svekke sitt etter\u00e6le ved \u00e5 gripe inn til fordel for Clinton, og det i en sak som begynner \u00e5 f\u00e5 et stort omfang, og hvor FBI-sjefen har vist stort mot, mens Justisdepartementet har kompromittert seg selv.\n\nObama holder fanen h\u00f8yt, men den er allerede i laser. Hans egen justisminister m\u00f8ttes med Bill Clinton p\u00e5 flyplassen i Phoenix, og like etterp\u00e5 kom meldingen fra FBI som frikjente Hillary.\n\nDet er ikke f\u00f8rste gang Obama blander seg inn i FBIs arbeid i Hillarys-saken. Han foregrep faktisk FBIs etterforskning ved \u00e5 konkludere med at hennes private e-postserver ikke truet nasjonal sikkerhet.\n\n> The president's comments angered F.B.I. agents.\n> \n> \"I don't think it posed a national security problem,\" Mr. Obama said on \"60 Minutes\" on CBS in October 2015. He said it had been a mistake for Mrs. Clinton to use a private email account when she was secretary of state, but his conclusion was unmistakable: \"This is not a situation in which America's national security was endangered.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e70256d-883b-46a9-ba80-431dcf4d96d4"} {"url": "https://snl.no/algebraisk_tall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:14Z", "text": "# algebraisk tall\n\n algebr\u02c8aisk tall\n\nAlgebraisk tall, tall som kan fremkomme som l\u00f8sning til en algebraisk ligning med hele tall som koeffisienter. Tallet \u221a3 er et eksempel p\u00e5 et algebraisk tall (ettersom det er l\u00f8sning til ligningen *x*\u00b2 = 3), mens \u03c0 (pi) ikke er det. Dersom koeffisienten for den h\u00f8yeste potens av den ukjente er lik 1, kalles det algebraiske tallet for *helt*. Teorien for de algebraiske tall og spesielt de hele algebraiske tall danner innholdet i den *algebraiske tallteori*.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Algebraisk Tall. (2011, 20. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/algebraisk\\_tall.\n\nfri gjenbruk.\n## Fagansvarlig for Tallteori \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e48f8e-bba5-48f7-ade1-7f89c8c68bf5"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Helsefag-sosialfag/Samfunnsarbeid-og-boligsosialt-arbeid/I9788245011654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:21Z", "text": "Denne boken tar opp aktuelle problemstillinger som kan oppst\u00e5 n\u00e5r ulike profesjoner skal samarbeide og finne gode l\u00f8sninger for et lokalsamfunn. Mary Alice \u00d8kland tar utgangspunkt i egne erfaringer fra mange \u00e5rs arbeid med ulike n\u00e6rmilj\u00f8- og bomilj\u00f8prosjekter og presenterer i denne boken flere \u2026 LES MER st\u00f8rre prosjekter som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i Norge de siste ti\u00e5rene. Basert p\u00e5 utvalgte metoder og aktuelle teorier gir \u00d8kland konkrete forslag til hvordan vi kan oppn\u00e5 positive resultater gjennom prosjektorientert samfunnsarbeid. Hun forklarer ogs\u00e5 hvorfor det er n\u00f8dvendig med h\u00f8y grad av medvirkning (empowerment) for \u00e5 lykkes med denne typen prosjekter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne boken tar opp aktuelle problemstillinger som kan oppst\u00e5 n\u00e5r ulike profesjoner skal samarbeide og finne gode l\u00f8sninger for et lokalsamfunn. Mary Alice \u00d8kland tar utgangspunkt i egne erfaringer fra mange \u00e5rs arbeid med ulike n\u00e6rmilj\u00f8- og bomilj\u00f8prosjekter og presenterer i denne boken flere st\u00f8rre prosjekter som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i Norge de siste ti\u00e5rene. Basert p\u00e5 utvalgte metoder og aktuelle teorier gir \u00d8kland konkrete forslag til hvordan vi kan oppn\u00e5 positive resultater gjennom prosjektorientert samfunnsarbeid. Hun forklarer ogs\u00e5 hvorfor det er n\u00f8dvendig med h\u00f8y grad av medvirkning (empowerment) for \u00e5 lykkes med denne typen prosjekter. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fc70d93-3b1a-44ea-97c3-b1252bba45db"} {"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/lee-stafford-hode-shine-spray.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:47Z", "text": "### Lee Stafford Shine Leder Spray\n\nDette **h\u00e5rspray er en perfekt glans spray,** spesielt hvis du er ute etter **lysstyrken glansen** i h\u00e5ret da **Lee Stafford Shine Leder Spray** sikkert riktig. Hvordan skinne det? **Lee Stafford** har kopiert v\u00e5re tredje giver venner, nemlig Duck. Duck fj\u00e6r skinne s\u00e5 pent takket v\u00e6re **preen kjertel olje,** gj\u00f8r denne oljen ikke bare **nydelig** fj\u00e6r **str\u00e5ler,** men ogs\u00e5 det samme **h\u00e5ret\\!**\n\n**Lee Stafford Shine Leder Spray er** egnet for alle h\u00e5rtyper og gir et vakkert skinnende glans.\n\n**Lee Stafford Shine Leder Spray er tilgjengelig i en 200ml beholder.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cec35a7-fb7c-4182-9653-dc6a3e5d4da6"} {"url": "http://docplayer.me/693945-Arsaken-til-boligprisstagnasjonen-i-oslo-sentrum-hosten-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:53Z", "text": "1 \u00c5rsaken til boligprisstagnasjonen i Oslo sentrum h\u00f8sten 2013 Mads \u00c5ke Sj\u00f8berg (Kandidat 319) Martin Seland Simensen (Kandidat 382) Veileder Joachim Th\u00f8gersen Bacheloroppgaven er gjennomf\u00f8rt som ledd i utdanningen ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen inneb\u00e6rer ikke at h\u00f8gskolen innest\u00e5r for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, April 2014 Fakultet for \u00f8konomi og samfunnsvitenskap Institutt for \u00f8konomi\n\n\n\n2 Forord Bacheloroppgaven, ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, er en obligatorisk del av det tre\u00e5rige studiet i \u00f8konomi og administrasjon. Oppgaven teller 15 studiepoeng, og skrives v\u00e5rsemesteret Valg av emne for bacheloroppgaven er forholdsvis fritt, s\u00e5 lenge det passer inn i under noen av fagomr\u00e5dene. Det viktige er at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re forskning om emnet, og \u00e5 finne vitenskapelig relevant teori p\u00e5 omr\u00e5det. Gjennom studietiden har vi fordypet oss innen mikro\u00f8konomi, samtidig som vi har interesse innenfor makro\u00f8konomi, spesielt n\u00e5r det gjelder boligmarkeder og konjunkturer. Bacheloroppgaven er en kombinasjon av disse fagene med spesielt fokus p\u00e5 boligmarked. Arbeidet med bacheloroppgaven har v\u00e6rt utfordrende, spennende og l\u00e6rerikt. Vi vil rette en stor takk til f\u00f8rstelektor Joachim Th\u00f8gersen for gode r\u00e5d og hjelp med bacheloroppgaven. Deretter vil vi takke alle v\u00e5re informanter for at de tok seg tid til \u00e5 stille til intervju og for veldig gode svar p\u00e5 v\u00e5re intervjusp\u00f8rsm\u00e5l. Til slutt vil vi takke Mads \u00c5ke Sj\u00f8berg for formidabel arbeidsinnsats. Oslo, v\u00e5ren 2014 Mads \u00c5ke Sj\u00f8berg & Martin Seland Simensen 1\n\n\n\n3 Sammendrag Hensikten med denne oppgaven er \u00e5 finne svar p\u00e5 hvorfor boligmarkedet i Oslo sentrum stagnerte h\u00f8sten Det vil da bli foretatt ulike analyser for \u00e5 finne ut hvilke faktorer som var \u00e5rsaken til denne stagnasjonen. Oppgaven er teoretisk forankret i boligpris- og konjunkturteori. Boligmarkedet og boligprisene bestemmes ut i fra hvor stort tilbudet og ettersp\u00f8rselen er. Teori taler for at p\u00e5 kort sikt er boligmassen n\u00e6rmest gitt, siden det tar lang tid \u00e5 bygge nye boliger. Dette betyr alts\u00e5 at tilbudet er st\u00e5r tiln\u00e6rmet fast og prisen vil n\u00e6rmest avhenge av ettersp\u00f8rselen. Ser man p\u00e5 et lengere perspektiv er det flere forhold som bestemmer boligprisen. Renteteorien taler for at en \u00f8kt rente vil redusere ettersp\u00f8rselen etter realkapitalinvesteringer, som vil gi utslag i prisen for realkapital. I tillegg til makro- og mikro\u00f8konomisk teori vil oppgaven g\u00e5 dypere inn p\u00e5 nyere presiserte teorier, slik som endringer i bankenes egenkapital og utl\u00e5n. I oppgaven blir det tatt utgangspunkt i to m\u00e5l for boligprisen, en boligprisindeks for Oslo omr\u00e5det og kvadratmeterprisen for boliger i Oslo sentrum. Det er benyttet to m\u00e5l fordi ikke alle analyseenheter ikke var p\u00e5 samme tidsintervall. Denne oppgaven inneholder b\u00e5de en analyse av kvantitative data og kvalitative data. Dette er for \u00e5 styrke oppgavens kvalitet og representativitet da vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 teste tidligere teori, samt finne svar p\u00e5 \u00e5rsaken til boligstagnasjonen. I analysen av kvantitative data er det benyttet korrelasjon- og regresjonsanalyser, mens i de kvalitative analysene er blitt gjort gjennom dybdeintervjuer. V\u00e5re empirianalyser viser at tidligere \u00f8konomisk teori stemmer med boligprisutviklingen. Det vi anser som det mest interessante er de kvalitative resultatene. Selv \u00e5rsaken til stagnasjonen kommer fra en bestemt faktor hevder alle informantene at den mest fremtredende faktoren var endringen av Finanstilsynets krav om \u00e5 \u00f8ke bankenes egenkapitalkrav fra 10 til 15 % og at effekter av dette bidro til sterkere stagnasjon i boligprisene. 2\n\n\n\n\n\n7 1.0 Innledning Dette kapittelet har som hensikt \u00e5 gi leseren en oversikt og innf\u00f8ring i hva bacheloroppgaven omhandler. Innholdet i dette kapittelet tar for seg motivasjon for oppgaven, presisering av problemstilling og oppgavenes progresjon videre. 1.1 Oppgavens aktualitet og motivasjon H\u00f8sten 2013 opplevde man en stagnasjon i boligmarkedet i Norge, der b\u00e5de boligprisene og omsetningshastigheten avtok fra tidligere perioder. Dette gjelder spesielt boligmarkedet i Oslo sentrum, hvor den h\u00f8ye ettersp\u00f8rselen i mange \u00e5r har bidratt til positiv m\u00e5nedlig vekst og h\u00f8y omsetningshastighet. I starten av h\u00f8sten 2013 viste derimot markedet negative signaler og tegn til stagnasjon. Etter hvert som stagnasjonen ble et faktum begynte enkelte \u00e5 hevde at markedstallene for boligmarkedet i Oslo var p\u00e5 lik linje med tall fra 2008, samt at media la ut negative omtaler om boligmarkedet. I Norge har boligprisene sv\u00e6rt mye \u00e5 si for den jevne nordmann, som har rundt 63 prosent av sin bruttoformue investert i sitt eget hjem, og for \u00f8konomien i sin helhet. I tillegg har investering av bolig i Norge blitt sett p\u00e5 som en sikker vei til h\u00f8y fortjeneste og man har kunnet spekulere i om det fins tendenser til en boligboble. N\u00e5 som markedstall viser en stagnerende utvikling i prisene, blir folk mer varsomme n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av bolig. Omsetningshastigheten synker og prisene presses ned p\u00e5 grunn av lavere ettersp\u00f8rsel. I tillegg bidrar store mengder uttalelser i media til \u00e5 skape usikkerhet blant konsumentene, som igjen p\u00e5virker prisene og man for selvforsterkende effekter. Vi som studenter i Oslo ble ogs\u00e5 personlig preget av denne utviklingen, da enkelte av oss \u00f8nsket \u00e5 selge bolig i Oslo sentrum denne perioden. I media kan man lese uttalelser fra b\u00e5de makro\u00f8konomer, politikere, eiendomsmeglere og bankmenn om hva som var \u00e5rsakene til at boligprisene falt. Vi mener dette ikke ga oss noe klart svar p\u00e5 hva som var de viktigste p\u00e5virkningsfaktorer og at disse meningene og oppfatningene kun bidro til forvirring blant kj\u00f8pere og selgere i markedet. 1.2 Problemstilling og avgrensning Bacheloroppgaven vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l til hvorfor stagnasjonen i boligmarkedet h\u00f8sten 2013 oppsto, og hva som var de viktigeste p\u00e5virkningsfaktorene til stagnasjonen. Problemstillingen er formulert p\u00e5 denne m\u00e5ten: Hva var \u00e5rsaken til stagnasjonen i boligmarkedet i Oslo sentrum h\u00f8sten 2013? Hvilke faktorer spilte st\u00f8rst rolle under denne stagnasjonen? Hvilken informasjon var mest sensitiv for boligsalget? Hva var det som p\u00e5virket boligkj\u00f8perne til \u00e5 avvente med \u00e5 kj\u00f8pe, og presse boligprisene samt omsetningshastigheten ned? 6\n\n\n\n8 Basert p\u00e5 v\u00e5re kunnskaper innen makro\u00f8konomi, antar vi at vi vil finne en sterk korrelasjon mellom boligprisene i Oslo sentrum og renteendringer, inntektsendringer, kredittvekst, samt tilbud og ettersp\u00f8rsel. Vi tror vi vil komme fram til at boligprisene var negativt korrelert med renten. I tillegg tror vi at en negativ endring i bankenes kredittvekst har bidratt til at f\u00e6rre konsumenter kj\u00f8pte bolig. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt endringer i offentlige reguleringer, som vi tror har gott utslag i boligmarkedet. Dette er de \u00e5rsakene vi tror var de st\u00f8rste og avgj\u00f8rende \u00e5rsakene til boligstagnasjonen. 1.3 Oppgavens form\u00e5l Oppgaven har som form\u00e5l \u00e5 bidra til videre kartlegging av \u00e5rsaker til endringer i det norske boligmarked. Vi \u00f8nsker at b\u00e5de erfarne og uerfarne \u00f8konomer vil kunne ta bruk av oppgavens resultat og konklusjon som tilegning av ny kunnskap og videre forskning. 1.4 Videre oppbygning av oppgaven Oppgaven er bygget p\u00e5 6 kapitler. Kapittel 2 inneholder historisk oppsummering av boligsituasjonen i Norge de siste ti \u00e5rene. Kapittel 3 omfatter teorien i oppgaven. Kapittelet beskriver grunnleggende boligpristeori, samt teorier om ulike p\u00e5virkningsfaktorer som sees p\u00e5 som f\u00f8lsomme i forhold til boligprisen. Ved \u00e5 studere tidligere forskning og presentere eksisterende teori p\u00e5 omr\u00e5det f\u00e5r man sett oppgaven i en st\u00f8rre sammenheng. Kapittel 4 beskriver v\u00e5rt valg av metode. I kapittel 5 presenter vi v\u00e5re analyseresultater, som i kapittel 6 blir tolket, diskutert og konkludert opp mot problemstillingen. 7\n\n\n\n9 2.0 Historisk prisutvikling for boligmarkedet i Oslo og B\u00e6rum I dette kapittelet vil vi se p\u00e5 den historiske boligprisutviklingen for \u00e5 se om lignende hendelser har skjedd tidligere. Beskrivelsen av hva som skjedde da kan hjelpe oss med \u00e5 forst\u00e5 situasjonen h\u00f8sten I historien kan vi studere lignende m\u00f8nster i utviklingen og lettere tolke hva som f\u00f8rte til endringer i boligmarkedet. Figur 1 Boligprisindeks for Oslo og B\u00e6rum 1 Figuren ovenfor viser boligprisutviklingen for Oslo og B\u00e6rum fra 1. kvartal 2003 til og med 4. kvartal 2013, presentert i en indeks. Som figuren viser har prisene stort sett v\u00e6rt stigende. De unntakene som skiller seg ut, utspiller seg rundt 2007 og \u00c5rsaken til fallet i 2007 skyltes finanskrisen som startet i USA og som spredte seg til blant annet Norge. Kort oppsummert var \u00e5rsaken til finanskrisen at amerikanske banker ga l\u00e5n til kj\u00f8pere med d\u00e5rlige \u00f8konomiske forutsetninger. For at bankene skulle f\u00e5 finansiert alle disse l\u00e5nene og spre risikoen m\u00e5tte de selge fordringene sine videre i form av obligasjoner til investorer verden over. Norske banker var en av disse investorene som kj\u00f8pte amerikanske l\u00e5n. Etter hvert fikk de amerikanske l\u00e5ntakerne problemer med \u00e5 betale renter og avdrag p\u00e5 sine husl\u00e5n. Det resulterte i s\u00e5kalte \"walkouts\". For \u00e5 slippe unna l\u00e5net valgte folk helt enkelt \u00e5 gi husene sine tilbake til banken. Samtidig falt prisene p\u00e5 det amerikanske boligmarkedet. Det amerikanske boligmarkedet ble plutselig oversv\u00f8mt med hus til salgs, og ettersp\u00f8rselen etter nybygg falt drastisk. Dermed fikk den amerikanske byggeindustrien plutselig store problemer 2. Dette f\u00f8rte til lav \u00f8konomisk vekst i USA, som igjen spredte seg til resten av verden. Finanskrisen f\u00f8rte alts\u00e5 til at den \u00f8konomiske veksten i Norge ble svekket og boligettersp\u00f8rselen forfalt sammen med prisene. Videre har prisindeksen vokst fra og med 1 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/pivot.asp?checked=true 2 8\n\n\n\n10 4. kvartal 2008 til og med 2. kvartal Det er her v\u00e5rt analysefokus finner sted. Her stagnerte boligmarkedet og prisindeksen falt. Definisjonen p\u00e5 stagnasjon er en lengre periode med liten eller ingen \u00f8konomisk vekst 3. Grovt sett var fallet i boligprisindeksen fra 2. kvartal 2007 til og med 4. kvartal 2008 p\u00e5 12,69 %, mens fallet fra 2. kvartal 2013 til 4. kvartal 2013 var p\u00e5 4,17 %. Utfallene var alts\u00e5 betydelig st\u00f8rre i boligmarkedet under finanskrisen. For \u00e5 kunne analysere problemstillingen v\u00e5r er det f\u00f8rst \u00e5 fremst viktig \u00e5 basere dette i \u00f8konomisk teori. 3 9\n\n\n\n11 3.0 Relevante teorier V\u00e5r problemstilling er rettet mot samfunns\u00f8konomi, og derfra vil vi beskrive teorier b\u00e5de innenfor makro- og mikro\u00f8konomi. Vi kommer til \u00e5 g\u00e5 dypere inn p\u00e5 de teoriene vi f\u00f8ler har st\u00f8rst betydning for oppgaven. Dette gj\u00f8r at vi f\u00e5r mer hold i det vi analyserer, diskutere og konkluderer med til slutt. Det er viktig \u00e5 basere oppgaven i kjent teori, slik at det ikke kun er egne tanker og meninger som besvarer problemstillingen. Makro\u00f8konomi hjelper oss \u00e5 se helheten rundt situasjonen i boligmarkedet h\u00f8sten Vi \u00f8nsker \u00e5 kunne se p\u00e5 hvilke nasjonale og eventuelt internasjonale forhold som kan ha p\u00e5virket boligprisene og aktiviteten. Faktorer som dette er lettere \u00e5 fange opp ved bruk av makro\u00f8konomiske modeller Erling Larsen beskriver i en artikkel 4 en rekke faktorer som er med \u00e5 p\u00e5virke boligprisene. Vi vil etter en gjennomgang av disse sette v\u00e5rt fokus p\u00e5 de indikatorene vi tror hadde st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 stagnasjonen h\u00f8sten 2013 og som vi anser som mest interessante \u00e5 teste i v\u00e5r analyse. 1. P\u00e5 kort sikt er boligmassen gitt. Hvis det da ikke er balanse mellom antall boliger og antall boliginnehavere vil det bli konkurranse om eksisterende boliger. Ettersp\u00f8rselen etter boliger er alts\u00e5 st\u00f8rre enn tilbudet. Da vil de med h\u00f8yest betalingsvillighet og betalingsevne kunne sikre seg de boligene som er lagt ut for salg. 2. P\u00e5 kort sikt vil tilflytting f\u00f8re til prispress, derav en \u00f8kning i boligprisene. Motsatt vil fraflytting f\u00f8re til lavere priser. 3. Arealbegrensninger er spesielt sentralt i forst\u00e5elsen av boligpriser i byer. Dersom en mengde konsumenter ettersp\u00f8r boligene som ligger i sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der, vil det gi knapphet p\u00e5 tomter, som igjen gir h\u00f8ye tomtepriser. Det kan resultere i h\u00f8yere byggekostnader som veltes over p\u00e5 bruktboligprisene. 4. Hvis man tar for seg et lengre tidsperspektiv vil folk endre preferansene sine. De boligene som ikke var like attraktive f\u00f8r kan bli attraktive og omvendt. Det kan oppst\u00e5 forskjeller i hvilken st\u00f8rrelse, beliggenhet og standard p\u00e5 boligene som er akseptabelt. Dette p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen. 5. I dag konkurrerer enkeltpersonhusholdninger ikke bare med seg selv, men ogs\u00e5 med par som har to fulle l\u00f8nnsinntekter. I ekstreme tilfeller kan par bruke opptil en hel l\u00f8nnsinntekt p\u00e5 \u00e5 betjene l\u00e5n eller husleie. Dette er \u00e5penbart ikke mulig for enkeltpersoner. Gjelder dette urbaniserte omr\u00e5der med knapphet p\u00e5 tomter, vil 4 10\n\n\n\n12 dette gi ettersp\u00f8rsels- og prispress. 6. I goder tider, alts\u00e5 i en h\u00f8ykonjunktur er det lav arbeidsledighet, arbeidsstokken er stor og inntekten blant konsumentene er h\u00f8y. Dette resulterer i at flere \u00f8nsker \u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 kj\u00f8pe bolig. Dette gir \u00f8kt boligettersp\u00f8rsel og press p\u00e5 prisene. Spesielt i urbaniserte omr\u00e5der. 7. Det er mange par, der begge er yrkesaktive, som \u00f8nsker \u00e5 bo sammen i storbyer. Her er jobbtilbudet st\u00f8rst og mest variert, og det er bedre karrieremuligheter for begge. Spesielt par med h\u00f8y utdanning, som ofte ogs\u00e5 har god inntekt, vil kunne by h\u00f8yt ved kj\u00f8p av bolig. Dette vil skape prispress. 8. De fleste som kj\u00f8per bolig finansierer kj\u00f8pet gjennom l\u00e5n fra banken. Betaling av renter blir derfor en betydelig del av de l\u00f8pende utgiftene til boligkj\u00f8perne. Dermed vil en h\u00f8yere rente gi en h\u00f8yere brukerkostnad og v\u00e6re et grunnlag for \u00e5 presse boligprisene ned. 9. Optimisme har ogs\u00e5 mye \u00e5 si for press i boligprisene. Er det optimisme knyttet til aktivitetsniv\u00e5et i \u00f8konomien, vil dette gi b\u00e5de tro p\u00e5 egen betalingsevne i framtiden og stor ettersp\u00f8rsel i \u00f8konomien. 10. En boliginvestering kan ogs\u00e5 sees p\u00e5 som skattemessig lukrativt. Betaling av avdrag ved kj\u00f8p av bolig v\u00e6re en form for tvungen sparing under gunstige betingelser, siden skattefradrag p\u00e5 renteutgifter reduserer kostnaden knyttet til l\u00e5n. Investeringen vil fortone seg til \u00e5 v\u00e6re ekstra attraktiv hvis man forventer at boligprisene skal stige av for eksempel arealknapphetsgrunner. Dersom en konsument har dette i tankene kan dette igjen f\u00f8re til at boligprisene stiger. Alts\u00e5 av rene psykologiske grunner. 11. Siden de fleste boliger er l\u00e5nefinansiert, vil dette bety at markedet er f\u00f8lsomt for kredittinstitusjonenes utl\u00e5nspolitikk. I en h\u00f8ykonjunktur vil det v\u00e6re enklere \u00e5 ta opp l\u00e5n. Bankenes sikkerhet for l\u00e5n vil derav bli st\u00f8rre ved h\u00f8ykonjunkturer fordi konsumentene av boliger har lite risiko for \u00e5 tape p\u00e5 boligkj\u00f8p. I et fallende marked vil denne effekten v\u00e6re omvendt. 12. Forhold som krav til egenkapital ved boligfinansiering spiller ogs\u00e5 en rolle ved prising i boligmarkedet. Dersom boligmarkedet synker vil folk f\u00e5 mindre egenkapital til \u00e5 kunne kj\u00f8pe en ny bolig. Omvendt vil det bli lettere for folk i et \u00f8kende boligmarked \u00e5 delfinansiere en dyrere bolig. 13. Store underliggende endringer i samfunnets struktur kan ogs\u00e5 spille en sentral rolle i boligprisutviklingen. Immigrasjon og emigrasjon, antall par og de som har samboere, \u00f8nsket om familieliv kontra karriereliv og gjennomsnittsalder vil v\u00e6re 11\n\n\n\n13 reelle faktorer som kan p\u00e5virke boligmarkedet. Boligmarkedet styres i stor grad, som mange andre marked av, hvilken konjunktur, eller \u00f8konomisk aktivitet landet er i. I en h\u00f8ykonjunktur er den \u00f8konomiske aktiviteten h\u00f8yere enn den gjennomsnittlige aktiviteten, mens i en lavkonjunktur er situasjonen motsatt. En m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le den \u00f8konomiske aktiviteten i et land p\u00e5, er \u00e5 se p\u00e5 det s\u00e5kalte bruttonasjonalproduktet (BNP). 3.1 BNP BNP er verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode (Steigum, 2004). I nasjonalregnskapet finner vi bruttonasjonalproduktet og dets viktigste st\u00f8rrelser: C = verdi av privat konsum av varer og tjenester G = verdi av offentlig konsum av varer og tjenester I = verdi av bruttoinvestering i realkapital X = verdi av eksport av varer og tjenester til utlandet Q = verdi av import av varer og tjenester Vi f\u00e5r dermed f\u00f8lgende viktige sammenheng som kalles generalbudsjettet: BNP = Y = C + G + I + X Q Det f\u00f8lger av sammenhengen at en \u00f8kning i BNP tilsvarer en \u00f8kning i en av variablene p\u00e5 h\u00f8yresiden av likningen. Man forventer en gjennomsnittlig vekst i BNP per \u00e5r og man kan si at i en h\u00f8ykonjunktur er variabelen Y st\u00f8rre enn den gjennomsnittlige. Det er i h\u00f8ykonjunkturer at det antas at ulike faktorer p\u00e5virker til optimisme knyttet til boliginvesteringer. Dette kommer av at arbeidsledigheten er lav, det er ofte lave renter p\u00e5 boligl\u00e5n og man har gode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Ettersom boligprisene bestemmes hovedsakelig av private konsumenters atferd vil vi fokusere spesifikt p\u00e5 st\u00f8rrelsene for privat konsum og bruttoinvesteringer i realkapital. Den sektoren som st\u00e5r for det private konsum (C) kalles for husholdninger og ideelle organisasjoner i nasjonalregnskapet. Denne st\u00f8rrelsen inneholder blant annet transaksjoner forbundet med bruttoinvesteringer i realkapital, der private boliger regnes som realkapital. Det er laget en justering for kapitalslit p\u00e5 private boliger i nasjonalregnskapet. Dette kapitalslitet er ogs\u00e5 lagt til inntekten til huseierne. Grunnen til at man har denne ordningen er for \u00e5 vise at de som bor i sine egne boliger i teorien kan ha en inntekt fra boligen sin og et tilsvarende konsum av boligtjenester. Bruttoinvestering er 12\n\n.\")\n\n15 Arbeidsproduktivitet Medsyklisk Sammenfallende Bedriftsoverskudd Medsyklisk Sammenfallende Antall konkurser Motsyklisk Sammenfallende Pengemengdevekst Medsyklisk Ledende/sammenfallende Vekst i kredittvolumet Medsyklisk Ledende/sammenfallende Aksjekursindeks Medsyklisk Ledende Kort rente Medsyklisk Sammenfallende Risikopremier i renter Motsyklisk Ledende Bolig- og eiendomspriser Medsyklisk Sammenfallende Inflasjonsrate Medsyklisk Etterslepende Figur 3 Makro\u00f8konomiske st\u00f8rrelser B\u00e5de privat konsum og investeringer i fast kapital er medsykliske st\u00f8rrelser. S\u00e6rlig er investeringer i fast kapital meget konjunkturf\u00f8lsomme. Bruttoinvesteringer i fast kapital omfatter blant annet boliginvesteringer. Er det alts\u00e5 vekst i de medsykliske st\u00f8rrelsene vil den \u00f8konomiske aktiviteten og BNP \u00f8ke. Teorien taler for at hvis det er eller forventes vekst i den \u00f8konomiske aktiviteten, vil ogs\u00e5 optimismen blant folk \u00f8ke. Da \u00f8ker optimismen for \u00f8kt inntekt- og betalingsmuligheter i framtiden. Dette vil gi flere husholdninger muligheten til \u00e5 investere i bolig. N\u00e5r disse f\u00e5r muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe bolig, vil ettersp\u00f8rselen etter realkapitalinvesteringer \u00f8ke. Dette vil sette press p\u00e5 prisene i boligmarkedet og prisene vil stige. H\u00f8y \u00f8konomisk aktivitet og vekst i boligettersp\u00f8rsel vil gi ringvirkninger i form av \u00f8kt optimisme blant konsumenter, noe som kan sette vedvarende press p\u00e5 boligprisen. Figuren nedenfor viser en \u00e5rlig utvikling over bruttonasjonalregnskapet per innbygger i Norge. 14\n\n\n\n16 Figur 4 BNP med hovedst\u00f8rrelser 6 Generelt har BNP \u00f8kt med fra 1970 til i dag. Som nevnt i historiekapittelet hadde vi en finanskrise i 2008 som p\u00e5virket boligprisene. Krisen ga ogs\u00e5 tydelige negative virkninger i BNP. Sent i 2012 var det ogs\u00e5 till\u00f8p til stagnasjon, etter flere \u00e5r med bratt stigning. N\u00e5r folk tar opp boligl\u00e5n vil de alltid ha et forhold til renten de f\u00e5r hos bankene. Denne er i stor grad med p\u00e5 \u00e5 styre mengden som blir l\u00e5nt ut og tilsvarer en stor del av kostnaden knyttet til boligl\u00e5n for husholdningene. Det er viktig for oss \u00e5 kunne forst\u00e5 virkningene av renteendringer og hvilken kraft renten har knyttet til boligmarkedet, slik at vi kan bruke dette i analysen og tolkningen av problemstillingen v\u00e5r. 3.2 Rente og samlet ettersp\u00f8rsel Det er to hovedgrunner til at innskuddsrenten p\u00e5virker samlet ettersp\u00f8rsel. For det f\u00f8rste er innskuddsrenten et viktig element i kapitalkostnaden. \u00d8kt Innskuddsrente \u00f8ker husholdningers kostnad knyttet til \u00e5 eie realkapital. Kapitalkostnaden p\u00e5virker dermed ettersp\u00f8rsel etter realkapital (Steigum, 2004). \u00d8ker renten vil dette stimulere husholdninger til \u00e5 utsette konsum fordi avkastningen av sparingen \u00f8ker Innskuddsrenten og kapitalkostnad Innskuddsrenten en alternativkostnad forbundet med \u00e5 eie realkapital. Alternativet til \u00e5 holde en bolig, er \u00e5 holde finansobjekter som gir en avkastning som er lik renten. Eier man en bolig, g\u00e5r man glipp av denne avkastningen. Innskuddsrenten f\u00e5r betydning mellom \u00e5 holde realkapital eller finanskapital. Lav innskuddsrente gir lav avkastning p\u00e5 finanskapital, noe som gj\u00f8r det billigere \u00e5 investere i realkapital. H\u00f8y rente gir derav h\u00f8y avkastning p\u00e5 finansobjekter, noe som gj\u00f8r det dyrt \u00e5 selge disse objektene for \u00e5 anskaffe realkapital i stedet. For eksempel vil en person som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe en bolig vurdere investeringen ved \u00e5 6 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp 15\n\n\n\n17 se p\u00e5 hvilken rente det er mulig \u00e5 f\u00e5 ved innskudd i banken. Jo h\u00f8yere denne renten er, desto h\u00f8yere krav stiller denne personen til avkastning n\u00e5r han skal selge boligen. Hvis kravet virker urealistisk vil denne personen avvente og heller sette pengene sine inn i banken Utl\u00e5nsrenten Utl\u00e5nsrenten, alts\u00e5 den renten bankene krever av husholdningene n\u00e5r de skal ta opp l\u00e5n, vil ha lik effekt p\u00e5 realinvesteringene som innskuddsrentene. Man kan si at ettersp\u00f8rselen etter realkapital er en avtakende funksjon av bankens utl\u00e5nsrente. Dersom bankens utl\u00e5nsrente er relativt h\u00f8y, vil det kreve mer likvide midler av husholdningene, som kan f\u00f8re til at flere husholdninger som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe bolig, avventer til utl\u00e5nsrenten blir lavere. Hvis derimot utl\u00e5nsrenten til bankene er lav, vil det relativt sett ikke koste husholdningen like mye \u00e5 ta opp l\u00e5n til blant annet boliginvesteringer, som kan f\u00f8re til at flere \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om boligl\u00e5n Husholdningenes tilpasninger Det er kun boliger som i nasjonalregnskapet regnes som realkapital eid av husholdninger. Vi innf\u00f8rer f\u00f8lgende symboler for de sentrale st\u00f8rrelsene som ligger bak ettersp\u00f8rselen etter realkapital: K = realkapital, r = realrenten og d = kapitalslitet (\u00e5rlig kapitalslit som andel av K). Da kan brukerprisen (m\u00e5lt i konsumgoder) per enhet realkapital uttrykkes som (r + d)k. Her er b\u00e5de prisen p\u00e5 ny realkapital og prisen p\u00e5 konsumgoder uttrykt i pengeenheter normalisert til 1. Brukerkostnadene forbundet med boliger vil p\u00e5virke ettersp\u00f8rselen etter realkapital. Husholdningers ettersp\u00f8rsel etter boliger vil v\u00e6re avledet av deres ettersp\u00f8rsel etter den str\u00f8mmen av tjenester som realkapitalen yter, slik som boligtjenester. Hvis realrenten g\u00e5r ned, vil slike tjenester bli relativt billigere enn andre varer og tjenester husholdningene ettersp\u00f8r. Det vil f\u00f8re til substitusjon, dvs. vridning av ettersp\u00f8rsel i retning av realkapitaltjenester. Hvis renten igjen g\u00e5r motsatt vei, vil konsumentene vri sin ettersp\u00f8rsel bort fra realkapitaltjenester og vente med \u00e5 investere i realkapital (Steigum, 2004). Ogs\u00e5 realinntekten til husholdningene vil p\u00e5virke ettersp\u00f8rsel etter realkapital. I h\u00f8ykonjunkturer er det lav arbeidsledighet, og disponibel inntekt er h\u00f8y. Det f\u00f8rer til stor ettersp\u00f8rsel etter boliger og varige konsumgoder. F\u00f8lgende ettersp\u00f8rselsfunksjon er med p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor boliginvesteringer er st\u00f8rst i h\u00f8ykonjunkturer: K = f(r, Y T). Funksjonen for realkapital viser at ettersp\u00f8rselen avhenger negativt av renten, da en h\u00f8yere rente vil \u00f8ke konsumentenes alternativkostnad og avkastningskrav. Fortegnet til 16\n\n\n\n18 variabelen r er alts\u00e5 negativ. Samtidig avhenger ettersp\u00f8rselen av husholdningenes inntekter, Y, fratrukket skatt, T. Desto h\u00f8yere inntekt, jo st\u00f8rre tilgang til kapital har husholdningene. I h\u00f8ykonjunkturer vil inntekten v\u00e6re relativt h\u00f8yere enn ved normal aktivitet, samt at husholdningene vil ha sterkere psykologiske forventninger til at veksten skal vedlikeholdes og \u00f8ke i framtiden, noe som ogs\u00e5 vil skape vekst i priser. Realrenten er bare er en av mange faktorer som p\u00e5virker investeringsettersp\u00f8rselen i privat sektor. Husholdninger som vurderer \u00e5 anskaffe bolig, vil for eksempel legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 sin forventede disponible inntekt i fremtiden. \u00d8kt nasjonalprodukt eller lavere nettoskatt som f\u00f8rer til at man oppjusterer forventningene til framtidig disponibel inntekt, vil derfor kunne \u00f8ke husholdningenes ettersp\u00f8rsel etter varige konsumgode, som for eksempel boliger. Teorier taler for at realinvesteringer ogs\u00e5 p\u00e5virkes av konjunktursituasjonen m\u00e5lt ved BNP, p\u00e5 grunn av at perioder med h\u00f8ykonjunktur bidrar til \u00e5 skape forventning om h\u00f8y avkastning p\u00e5 realkapital. Dersom en som \u00f8nsker \u00e5 investerer i bolig har et inntrykk om at den \u00f8konomiske aktiviteten vil vokse i framtiden, \u00f8ker ogs\u00e5 hans forventninger til vekst i boligmarkedet. Ved en eventuell h\u00f8yere rente vil flere husholdninger velge \u00e5 sette pengene sine i banken. Disse pengene kan banken igjen l\u00e5ne ut til sine kunder. Hvor mye en bank har mulighet til \u00e5 l\u00e5ne ut kan i teorien beskrives ved hjelp av pengemultiplikatoren. 3.5 Pengemultiplikatoren De private husholdningers bankinnskudd og bankenes krav til reserver p\u00e5virker hvor mye bankene kan gi i l\u00e5n. Pengemultiplikatoren henger sammen med bankenes reserveandeler og publikums kasseholdsandel, alts\u00e5 de pengene som blir beholdt som sedler og mynt av konsumentene. Pengemultiplikatoren defineres som: m = c = publikums kasseholdsandel j = bankenes reserveandel Formelen viser at hvis enten reserveandelen til bankene og/eller publikums kasseholdsandel \u00f8ker vil dette resultere med at pengemultiplikatoren reduseres. Vi definerer basispengemengden som M = mh, der H = monet\u00e6r basis. Hvis H er konstant og m synker, m\u00e5 pengemengden g\u00e5 ned. Grunnen til at pengemultiplikatoren synker, er den motsatte effekten av det som skjer n\u00e5r kunder foretar innskudd. Bankene tappes for 17\n\n\n\n19 reserver og som et resultat av dette ender de opp med mindre beholdninger av renteb\u00e6rende verdipapirer. Dermed ser bankene seg n\u00f8dt til \u00e5 redusere sine utl\u00e5n og publikum vil plassere mindre penger i banken. F\u00f8rst n\u00e5r det \u00f8nskede forholdet mellom utl\u00e5n og reserver er oppn\u00e5dd, vil det bli slutt p\u00e5 fallet i beholdningen av verdipapirer, innskudd og utl\u00e5n. Et annet tilfelle som ogs\u00e5 vil resulter i en lavere pengemultiplikator og redusert pengemengde er hvis bankenes krav til egenkapital eller reserver \u00f8ker som f\u00f8lge av endringer i for eksempel politiske faktorer (Steigum, 2004). En annen faktor som er med i forklaringen i boligprisutviklingen er hvor stor urbaniseringen er til de st\u00f8rste byene. Den demografiske utviklingen anses som en del av faktorene som bidrar til utviklingen i boligprisene og kan v\u00e6re viktig for en stabil vekst i fremtiden. 3.6 Urbaniseringen til de st\u00f8rste byene Folk s\u00f8ker mot sentrale omr\u00e5der. Dette ytrer seg i h\u00f8yere priser p\u00e5 boliger i sentrale str\u00f8k enn i andre str\u00f8k 7. Et bredere tilbud av jobb, utdanning, uteliv og andre attraktive severdigheter lokker husholdninger til de store byene. Sterk vekst i urbaniseringen \u00f8ker ogs\u00e5 byggeaktiviteten i hovedstadsomr\u00e5dene, selv om dette sjeldent overstiger veksten i urbaniseringen. Hvis veksten i urbaniseringen overstiger veksten i antall tilgjengelige og ferdige boliger, vil man i teorien ha et ettersp\u00f8rselsoverskudd som vil f\u00f8re til press p\u00e5 prisene. Figuren nedenfor viser utviklingen i nettoinnflytting (hvor mange som flytter inn minus de som flytter ut) i Oslo kommune i kvartalsperioden fra 1997 til Som grafen viser har det v\u00e6rt en tydelig vekst i nettoinnflyttingen i Oslo de siste \u00e5rene. Resultatene nedenfor viser at det i snitt har flyttet 1500 personer inn i Oslo kommune hvert kvartal, som er kommet for \u00e5 bli. I snitt er dette 6000 personer som bosetter seg i \u00e5ret. Denne veksten i nettourbanisering er vanskelig \u00e5 dekke med nye boliger. Hvis tilbudet da igjen ikke \u00f8ker, vil ettersp\u00f8rselspresset fra disse husholdningene p\u00e5virke boligprisene\n\n\n\n20 Figur 5 Nettoinnflytting Oslo kommune 8 For \u00e5 kunne forst\u00e5 situasjonen i boligmarkedet, og da spesielt siste halvdel i 2013, er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 det mikro\u00f8konomiske perspektivet i tillegg til det makro\u00f8konomiske. Ved bruk av mikro\u00f8konomiske teorier kommer man tettere inn p\u00e5 konsumenter og produsenter, deres handlingsm\u00f8nstre og preferanser. Disse teoriene kan gi oss begrunnelse p\u00e5 de valgene boligkj\u00f8perne og boligselgerne foretar seg ved gitte situasjoner i boligmarkedet. Vi vil ogs\u00e5 kunne belyse hvorfor noen \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe bolig i enkelte perioder, fremfor det \u00e5 spare pengene og holde p\u00e5 boligen de allerede har. \u00d8konomi drives av handel og forhandling mellom parter. Slik oppst\u00e5r tilbud og ettersp\u00f8rsel etter varer, tjenester og ikke minst boliger. Dette er sentralt i mikro\u00f8konomisk teori, og det er derfor essensielt \u00e5 bryte dette ned til det grunnleggende slik at vi f\u00e5r fullt innblikk i hva som driver markedet. 3.7 Ettersp\u00f8rsel Ettersp\u00f8rselen er det som \u00f8nskes kj\u00f8pt av goder i markedet. Goder er en fellesbetegnelse p\u00e5 alt av varer og tjenester i mikro\u00f8konomi. Det er flere forhold som spiller inn p\u00e5 ettersp\u00f8rselen blant konsumenter. Prisene p\u00e5 varene har naturligvis mye \u00e5 si. Dersom disse endres vil vanligvis ettersp\u00f8rselen p\u00e5virkes. G\u00e5r prisen p\u00e5 varen opp vil man som oftest kj\u00f8pe mindre av gitte varer og omvendt. Det er ikke bare prisen p\u00e5 en vare som har noe \u00e5 si for ettersp\u00f8rselen etter den varen. Prisen p\u00e5 andre varer kan ogs\u00e5 spille inn p\u00e5 ettersp\u00f8rselen. Vi kan skille mellom alternative og komplement\u00e6re varer. Alternative varer er varer vi kan velge \u00e5 kj\u00f8pe i stedet for en annen vare. Dette kan blant annet v\u00e6re fordi de er homogene eller fordi vi ikke har noen andre preferanser enn pris p\u00e5 disse varene. Dersom prisen p\u00e5 en alternativ vare g\u00e5r opp, \u00f8nsker vi \u00e5 kj\u00f8pe mer av den opprinnelige 8 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp 19\n\n\n\n21 varen. Eksempler p\u00e5 alternative varer kan v\u00e6re salt potetgull fra Maarud og salt potetgull fra Kims. Vi kan si at vi bytter bort ettersp\u00f8rselen fra en vare til en annen fordi de f\u00f8les ganske like. Komplement\u00e6re varer virker omvendt. De fungerer slik at de henger sammen i forbruket. Et typisk eksempel p\u00e5 dette er ski og skibindinger. Dersom prisen p\u00e5 skibindinger g\u00e5r opp vil vi samlet sett kj\u00f8pe mindre ski ogs\u00e5. Dette kommer av at man ikke bruker ski uten skibindinger. Ettersp\u00f8rselen etter det ene godet vil alts\u00e5 synke dersom prisen p\u00e5 det andre \u00f8ker (Hansen, 2006). Inntekten spiller ogs\u00e5 en stor rolle p\u00e5 ettersp\u00f8rselen. Ettersp\u00f8rselen etter en vare vil som oftest \u00f8ke dersom inntekten \u00f8ker. Dersom du kj\u00f8per mer av en vare n\u00e5r inntekten din \u00f8ker, kalles varen for normal. Motsatt har vi at varer du kj\u00f8per mindre av dersom inntekten \u00f8ker er mindreverdige varer. Konsumenters behov og forventninger p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen. Dersom det for eksempel forventes at det kommer til \u00e5 bli h\u00f8y boligprisvekst fremover, vil ettersp\u00f8rselen etter bolig \u00f8ke. Det samme kan sies om alle varer som forventes \u00e5 stige, ettersp\u00f8rselen vil stige basert p\u00e5 forventning. Antall ettersp\u00f8rrere gir naturligvis st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel. Dersom det flytter flere mennesker til Norge vil det v\u00e6re flere som \u00f8nsker bolig, andre goder. Dette kan f\u00f8re til vertikale skift i ettersp\u00f8rselen. Det vil si at ettersp\u00f8rselen blir p\u00e5virket av noe som ikke faller inn i den normale modellen for ettersp\u00f8rsel, der ettersp\u00f8rselen vanligvis \u00f8ker og synker basert p\u00e5 pris. Vi kan presentere ettersp\u00f8rselen etter et gode, for eksempel en bolig, som en funksjon av ulike variabler. Ved \u00e5 definere en ettersp\u00f8rselsfunksjon kan vi senere utlede en ettersp\u00f8rselskurve. En ettersp\u00f8rselsfunksjon best\u00e5r av: - P 1 = prisen p\u00e5 godet. Her boligprisen, da uttrykt i en kvadratmeterpris. - Konsumentenes preferanser - P 2 = prisen p\u00e5 andre goder. Dersom et annet gode kan dekke samme behov hos konsumenten, vil en redusert pris p\u00e5 dette gode kunne f\u00f8re til redusert ettersp\u00f8rsel etter godet vi analyserer. Dette godet kan for eksempel v\u00e6re prisen for \u00e5 leie bolig i forhold til \u00e5 kj\u00f8pe. - R 1, R 2, R n = Inntekten til hver av de n konsumentene i \u00f8konomien. - Offentlige reguleringer. For eksempel h\u00f8yere skatter, tomteavgifter osv. - h u = Uforutsette hendelser i markedet. For eksempel naturkatastrofer. Ettersp\u00f8rselsfunksjonen kan presenteres som: X 1 E = h(p 1, p 2, R 1, R 2, R n ) 20\n\n22 Gitt at all andre priser, inntekt og preferanser holdes konstante kan vi definere ettersp\u00f8rselen som: E X 1 = h(p 1 ) Dette leser vi som at ettersp\u00f8rselen etter en bolig er en funksjon av prisen p\u00e5 boligen. Som tidligere nevnt er ettersp\u00f8rselen fallende i pris. Relaterer vi dette til boligmarkedet vil alts\u00e5 en pris\u00f8kning i for eksempel kvadratmeterprisen p\u00e5 boliger, f\u00f8re til at f\u00e6rre og f\u00e6rre konsumenter \u00f8nske \u00e5 kj\u00f8pe bolig. Ved n antall konsumenter i markedet vil ettersp\u00f8rselen etter godet kunne defineres slik: X n 1 = h(p 1 ) Ettersp\u00f8rselen fremkommer av en horisontal summering av de individuelle ettersp\u00f8rslene til ulike verdier av prisen p 1 (Andreassen, 2012). Figur 6 Mikro\u00f8konomisk ettersp\u00f8rselskurve For \u00e5 kunne tilfredsstille ettersp\u00f8rrerene i en \u00f8konomi, finnes det tilbydere. Tilbudet blir ogs\u00e5 p\u00e5virket av flere forhold. 3.8 Tilbud Prisen p\u00e5 varen vil endre tilbudet, dersom prisen p\u00e5 varen g\u00e5r opp vil flere \u00f8nske \u00e5 tilby produktet. Hvis det koster mer \u00e5 produsere en vare vil produksjonen og tilbudet reduseres. Dette kan for eksempel oppst\u00e5 i en situasjon der man blir n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnen for \u00e5 tiltrekke seg arbeidskraft. Det f\u00f8rer til h\u00f8yere l\u00f8nnskostnader og vi kan si at prisen p\u00e5 arbeidskraft har g\u00e5tt opp. Dette vil gj\u00f8re at produksjonen blir dyrere og kan f\u00f8re til at tilbudet blir lavere. Produksjonsteknikk og utdanning vil ogs\u00e5 p\u00e5virke tilbudet. Ved billigere produksjonsteknologi eller mer effektiv produksjon vil vi kunne \u00f8ke produksjonen innenfor samme kostnadsrammer og tilbudet kan \u00f8ke. Reduserte avgifter kan bidra til \u00e5 \u00f8ke produksjonen ogs\u00e5. Dersom for eksempel sukkeravgiften g\u00e5r ned kan flere \u00f8nske \u00e5 tre inn i markeder som er regulert av denne avgiften. Det totale antall tilbydere vil \u00e5penbart p\u00e5virke det totale tilbudet. Desto flere det er som tilbyr en vare, desto st\u00f8rre vil tilbudet v\u00e6re. 21\n\n23 Dette kan komme av ny teknologi som gj\u00f8re det enklere \u00e5 produsere en vare eller at det er f\u00e6rre barrierer for \u00e5 etablere en slik bedrift. Befolkningsvekst kan ogs\u00e5 bidra til et \u00f8kt tilbud, ved at det rett og slett er flere mennesker som har mulighet til \u00e5 produsere og selge. I korte tidsperspektiv er det mulig \u00e5 anse tilbudet som konstant. Relatert til virkeligheten kan dette for eksempel v\u00e6re tiln\u00e6rmet lik boligmarkedet sett over et kvartal. Det antas da at det er en gitt boligmasse og at tilbudet er up\u00e5virket av pris. Akkurat som ettersp\u00f8rselsfunksjonen kan tilbudet p\u00e5 boliger presenteres som en funksjon. Tilbudsfunksjonen inneholder f\u00f8lgende variabler (Andreassen, 2012): - p 1 = prisen p\u00e5 godet. Da kvadratmeterprisen p\u00e5 boligen. - Produksjonskostnadene. For eksempel bygge-kostnadene av en bolig. - Teknologiske og organisatoriske faktorer - Offentlige reguleringer - Uforutsett hendelse Tilbudsfunksjonen kan dermed skrives som: X T 1 = g(p 1, q 1, q 2, q m ). Tilbudet av et gode viser hvor mye produsentene eller boligselgerne \u00f8nsker \u00e5 tilby av boliger til ulike priser p\u00e5 godet, n\u00e5r alle ressurspriser og teknologiske og organisatoriske faktorer holdes konstante. Dette beskriver vi som: X T 1 = g(p 1 ) Produsenter og boligselger vil som tidligere nevnt v\u00e6re villige til \u00e5 tilby mer dersom prisen p\u00e5 boligen \u00f8ker. Dette kaller vi loven om det stigende tilbudet. Figur 7 Mikro\u00f8konomisk tilbudskurve Dersom man kombinerer tilbud og ettersp\u00f8rsel kan vi finne ut av tilpasningen i markedet. Her kan vi se hvilket kvantum som blir tilbudt og hvilken pris ettersp\u00f8rrerne er villige til \u00e5 betale. 22\n\n24 3.9 Likevekt i markedet: Vi definerer markedslikevekten som en tilstand hvor tilbydere er villige til \u00e5 tilby n\u00f8yaktig samme mengde som ettersp\u00f8rrerne er villige til \u00e5 ettersp\u00f8rre (Andreassen, 2012). Prisen i denne likevekten omtales som likevektsprisen i markedet. Bruker man dette i boligmarkedet, er likevektsprisen, alts\u00e5 markedsprisen den kvadratmeterprisen hvor tilbyderne og ettersp\u00f8rrerne av boliger er enige om. Mengden som tilbys i markedslikevekten omtales her som likevektsmengden av boliger. Til en gitt pris, p, vil en gitt mengde x bli tilbudt i markedet. Om boligmarkedet ikke er i likevekt, vil det i teorien v\u00e6re mekanismer i markedet som f\u00f8rer mot likevekten blant tilbydere og ettersp\u00f8rrere. Det fins to ulike situasjoner hvor et marked ikke er i likevekt. Ettersp\u00f8rselsoverskudd og tilbudsoverskudd. Ved et ettersp\u00f8rselsoverskudd vil prisen som tilbys i markedet v\u00e6re lavere enn likevektsprisen. Alts\u00e5 er boligkj\u00f8perne villige til \u00e5 ettersp\u00f8rre en st\u00f8rre mengde enn det tilbyderne kan tilby. Siden kvantumet som kj\u00f8perne \u00f8nsker ikke blir tilbudt er konsumentene villige til \u00e5 \u00f8ke prisen for \u00e5 skaffe seg godet. H\u00f8yere pris fremst\u00e5r, for noen konsumenter, som et godt alternativ til det \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 for \u00e5 skaffe seg godet. Boligselgerne p\u00e5 sin side oppdager at de kan sette opp prisen, \u00f8ke produksjonen/tilbudet og likevel selge alt. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar b\u00e5de tilbud og ettersp\u00f8rsel til at markedet balanserer seg tilbake til likevektspris. Ved et tilbudsoverskudd er det motsatt. Her er boligselgerne villige til \u00e5 tilby en st\u00f8rre mengde enn de som vil kj\u00f8pe er villige til \u00e5 ettersp\u00f8rre. Her er tilbyderne villige til \u00e5 redusere prisen for \u00e5 f\u00e5 solgt mer. Igjen vil dette f\u00f8re til en bevegelse tilbake til markedslikevekt. Figuren nedenfor gir en grafisk beskrivelse av tilpasningspunktet mellom antall tilbydere og ettersp\u00f8rrere. Satt i en sammenheng med boligmarkedet er alts\u00e5 kj\u00f8perne og selgerne enige om en gitt pris for en viss mengde. Figur 8 Markedets tilpasning under frikonkurranse 23\n\n26 konsument forholder seg til l\u00e5n i forhold til sparing, kan vi ta i bruk en forenklet mikro\u00f8konomiskmodell hentet. Denne gir oss et bilde p\u00e5 hvordan en konsument velger \u00e5 prioritere mellom konsum i dag i forhold til i morgen. Alts\u00e5 om man sparer eller l\u00e5ner. Modellen tar utgangspunkt i to perioder med b\u00e5de inntekt og konsum i hver av disse periodene. Vi regner da med at konsumenten har en inntekt p\u00e5 R 1 og R 2 i de to periodene, at konsumet i de to periodene er X 1 og X 2, at renteniv\u00e5et er r, og at vi kan se bort fra prisendringer. R 1 + R 2 /(1+r) = X 1 + X 2 /(1+r) Sett fra periode 1 kan dette tolkes som at konsumenten har inntekten fra periode 1 i tillegg til den diskonterte inntekten fra periode 2 til r\u00e5dighet. Den siste delen av inntektssiden tilsvarer det konsumenten kan bruke i f\u00f8rst periode i tillegg til den inntekten han allerede har i f\u00f8rste periode. Dersom han bruker denne inntekten er han en l\u00e5ner, og vil da bruke inntekten han f\u00e5r i andre periode til \u00e5 tilbakebetale l\u00e5net med renter. Maksimalt konsum i periode 1 f\u00e5r vi n\u00e5r hele inntekten blir brukt i periode 1, det vil si n\u00e5r X 2 = 0. Vi kan bruke den foreg\u00e5ende likningen til \u00e5 utlede en ny med hensyn p\u00e5 X 1 (Ringstad, 2002): X 1 = R 1 + R 2 /(1+r) Tilsvarende kan vi gj\u00f8re det samme for maksimalt konsum i periode 2: X 2 = R 1 (1+r) + R 2 Disse kan vi bruke som skj\u00e6ringspunktene med aksene i de neste figurene. Figur 10 Rente\u00f8kning der konsumenten er sparer Kurvene tilsvarer det man kaller indiferrenskurver eller nyttekurver i mikro\u00f8konomi. En indifferenskurve er satt sammen av kombinasjoner av goder, men til samme nytteniv\u00e5. En 25\n27 konsument f\u00e5r alts\u00e5 samme nytte ved alle punkter p\u00e5 indifferenskurven. Helningen p\u00e5 en indifferenskurve kalles den marginalesubstitsjonsraten (MRS) og er forholdet mellom grensenytten av det ene godet og grensenytten til det andre (Hansen, 2006). I denne modellen tilsvarer det grensenytten til X1 og grensenytten til X2. En forutsetning er at denne er avtagende. Dette kommer av antagelsen om at en konsument som har mye av et gode og lite av et annet, er villig til \u00e5 gi fra seg mer av det godet han har mye av til fordel for det han har lite av. Jo lenger ut i diagrammet, desto h\u00f8yere nytte vil konsumenten ha. De line\u00e6re grafene er budsjettlinjen, alts\u00e5 hvor mye inntekt konsumenten har til r\u00e5dighet over de to periodene. Den optimale nytten vil alltid oppst\u00e5 der en nyttekurve tangerer budsjettlinjen. Det er ikke mulig \u00e5 velge nyttekurver som ligger lenger ut i diagrammet, disse har ikke konsumenten inntekt til. Det er ei heller optimalt \u00e5 velge nyttekurver som ikke tangere budsjettlinjen, da det finnes nyttekurver som ligger lenger ut i diagrammet, som vil gi en h\u00f8yere total nytte for konsumenten. I figuren er konsumenten en sparer. Det vil si at han velger \u00e5 spare litt av inntekten fra periode 1, og bruke mer i periode 2. Den gule budsjettlinjen er en ny budsjettlinje som er brattere enn den originale i tilfeller der vi har en rente\u00f8kning. Konsumenten vil da kunne legge seg p\u00e5 en nyttekurve som er lenger ut i diagrammet og vil oppn\u00e5 h\u00f8yere nytte totalt sett. Dette kommer som et resultat av sparingen. Dersom renten \u00f8ker kan vi logisk resonere oss til at det blir bedre \u00e5 spare n\u00e5, enn det var f\u00f8r rente\u00f8kningen. En rente\u00f8kning vil da gi st\u00f8rre avkastning p\u00e5 den summen vi sparer til periode 2 og vi f\u00e5r mer for den inntekten som vi sparer enn det vi ellers ville ha oppn\u00e5dd. Dersom konsumenten hadde v\u00e6rt en l\u00e5ner, kan vi tenke oss en motsatt endring. Det ville blitt verre \u00e5 l\u00e5ne p\u00e5 grunn av h\u00f8yere renter, og konsumenten ville ha endt opp p\u00e5 et lavere nytteniv\u00e5. Ved en eventuell inntekts\u00f8kning, vil konsumenten ha et grunnlag og mulighet for \u00e5 \u00f8ke sitt konsum i begge periodene. Det at konsumet \u00f8ker i b\u00e5de periode 1 og 2, vil beskrives grafisk som et skift i budsjettlinjen. Konsumenten ender da opp p\u00e5 et h\u00f8yere nytteniv\u00e5 (Ringstad, 2002). 26\n28 Figur 11 Inntekts\u00f8kning for konsumenten \u00d8konomien i Norge blir regulert av staten p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er viktig for oss \u00e5 forst\u00e5 hvilke inngrep som kan bli gjort for \u00e5 endre den \u00f8konomiske situasjonen og hvilke f\u00f8lger disse endringene kan f\u00e5. Det fins ikke mye tidligere teori om statlige reguleringer som har spesifikt rettet mot boligmarkedet, men i de siste \u00e5rene har nye statlige inngrep hatt som utgangspunkt \u00e5 p\u00e5virke boligmarkedet. Vi velger \u00e5 kalle disse inngrepene for nyere presiseringer n\u00e5r det gjelder boligpristeori Nyere presiseringer For at husholdninger skal f\u00e5 ta opp boligl\u00e5n i banken, stiller bankene krav til egenkapital. Hvilket egenkapitalkrav bankene stiller til kundene sine blir satt av finanstilsynet. Jo lavere egenkapitalkravet er, desto lettere er det for husholdninger \u00e5 ta opp l\u00e5n. Finanstilsynet tilpasser egenkapitalkravet til bankene i forbindelse med \u00e5 opprettholde finansiell stabilitet i norsk \u00f8konomi. Dersom gjeldsgraden og avdragsfriheten blir for h\u00f8y, kan \u00f8konomien havne i ubalanse ved at husholdningene ikke klarer \u00e5 betjene sin gjeld. Finanstilsynet foretok i 2011 en vurdering av utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld, og besluttet \u00e5 gi nye retningslinjer for forsvarlig utl\u00e5nspraksis for l\u00e5n til boligform\u00e5l 9. Disse retningslinjene presiserte at bankene m\u00e5tte se p\u00e5 husholdningenes totale \u00f8konomiske situasjon f\u00f8r de kunne innfri boligl\u00e5n. Det kom ogs\u00e5 frem at bankene m\u00e5tte ta h\u00f8yde for en eventuell rente\u00f8kning p\u00e5 minst 5 % ved vurdering av kundenes betjeningsevne. I motsetning til f\u00f8r, da man kunne l\u00e5ne opptil 90 % av boligens markedsverdi, har retningslinjene blitt strammet inn til kun 85 % av boligens markedsverdi. Resultatet kom i 9 27\n\n29 januar 2012, finanstilsynet besluttet at bankene skulle \u00f8ke egenkapitalkravet overfor kundene fra 10 til 15 %. Restriksjoner p\u00e5 bel\u00e5ningsgrad og krav om egenkapital ved boligkj\u00f8p er et tiltak for \u00e5 dempe husholdningenes finansielle risiko. H\u00f8yere bel\u00e5ningsgrad g\u00e5r sammen med \u00f8kt risiko. En bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 90 % skaper en dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko som ved et boligkj\u00f8p med 80% bel\u00e5ning. Dersom tilstrammingene bidrar til \u00e5 reduserer boligl\u00e5n til de husholdningene med svakest betalingsevne kan det igjen f\u00f8re til \u00e5 redusere risikoen p\u00e5 boliginvesteringer. Dette oppn\u00e5r pga. et mindre sprang mellom boligprisutviklingen og husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Bankene har ogs\u00e5 f\u00e5tt nye tilstramminger fra finanspolitikken. Utl\u00e5nsmarginene, kravene til egenkapitalbuffer og gebyrer har \u00f8kt, samt at nedbetalingstiden p\u00e5 bankenes l\u00e5n har falt som f\u00f8lge av finanstilsynets politikk. P\u00e5 tross av at dette ikke baseres i kjent teori, er dette faktorer som utelukkende har hatt innvirkning p\u00e5 boligmarkedet og kan ha bidratt til situasjonen siste halvdel av I tillegg til finanstilsynets beslutning om bankenes krav til \u00f8kt egenkapital, besluttet ogs\u00e5 myndighetene i starten av \u00e5r 2013 at bankenes ansvarlige kapital skulle \u00f8kes fra 4,5 til 8 %. Den ansvarlige kapitalen, utgj\u00f8r den sikreste delen av bankenes egenkapital, i praksis det som aksjon\u00e6rene eier. Alts\u00e5 m\u00e5 bankenes kapitalbuffer vokse seg nesten dobbelt s\u00e5 stor. Dette inneb\u00e6rer at for hver krone bankene l\u00e5ner ut, m\u00e5 de ha 8 % egenkapital i st\u00f8tte bak. For at bankene skal oppn\u00e5 dette m\u00e5 de \u00f8ke sine renter og redusere sine utl\u00e5n. Disse presiseringene kan forklares ved hjelp av grunnleggende modeller I form av krav til bankenes egenkapitalniv\u00e5 I denne modellen for tilbud og ettersp\u00f8rsel tar vi for oss en situasjon der ettersp\u00f8rselen er rettet mot l\u00e5n og tilbudet justeres etter bankenes utl\u00e5nsrente. X-aksen (kvantum) representerer her totalt antall milliarder i utl\u00e5n fra banken, mens Y-aksen er bankenes utl\u00e5nsrente (pris). En forutsetning er at etterp\u00f8rselen p\u00e5 kortsikt er fast. Det vil si at vi ikke ser for oss endring i preferanser eller inntekt for ettersp\u00f8rrerene. Ettersp\u00f8rselskurven vil da v\u00e6re horisontal. Det vi \u00f8nsker \u00e5 betrakte, er virkningene av et egenkapitalkrav som myndighetene gir til bankene, fordi de \u00f8nsker \u00e5 opprettholde sikkerheten i bankene. Bankene vil da f\u00e5 en grense for maksimalt utl\u00e5n. Dette tilsvarer den vertikale linjen i figuren\n\n30 Figur 12 Bankenes egenkapitalniv\u00e5 Vi ser at vi f\u00e5r et kvantum som er lavere enn det samfunnsoptimale. Dette kommer av at bankene egentlig vil l\u00e5ne ut mer enn den reguleringen de har f\u00e5tt av staten, samtidig som etterp\u00f8rrerne er villig til \u00e5 l\u00e5ne mer for gitt renteniv\u00e5. Maksimumskravet blir \u00e5 oppfatte som det nye tilbudet. Vi f\u00e5r et effektivitetstap i form av den svarte trekanten og dette kan anses som ettersp\u00f8rselsoverskudd. Resulatet av dette tapet f\u00f8rer til at alle de som vil l\u00e5ne ikke f\u00e5r l\u00e5nt til gitt renteniv\u00e5. F\u00e6rre husholdninger f\u00e5r muligheten til \u00e5 investere i realkapital, som igjen f\u00f8rer til et lavere prispress under budrunder. Mindre ettersp\u00f8rsel etter investering i egen bolig grunnet mindre l\u00e5n til husholdningene kan bidra til \u00e5 presse prisene nede. Dersom det skulle foretas endringer i restriksjonene i form av st\u00f8rre utl\u00e5nskvanta for bankene, vil tilpasningen bevege seg n\u00e6rmere likevektspunktet og flere f\u00e5r muligheten til \u00e5 l\u00e5ne. Dette leder til prispress ved kj\u00f8p av boliger, grunnet h\u00f8yere antall husholdninger som \u00f8nsker \u00e5 investere i realkapital, og vi kan f\u00e5 h\u00f8yere boligpriser I form av \u00f8kt bufferkrav til bankene Denne figuren har samme forutsetninger som Figur 12. Det vi \u00f8nsker \u00e5 belyse er derimot noe annet. Vi ser for oss en situasjon der Finanstilsynet innf\u00f8rer \u00f8kte krav til bankenes kapitalbuffer, alts\u00e5 at bankene m\u00e5 ha h\u00f8yere utl\u00e5nsmarginer. Virkningen blir en endring i renteniv\u00e5et som representeres i modellen som et skift i tilbudskurven, fra Tilbud l\u00e5n 1 til Tilbud l\u00e5n 2 i figuren nedenfor. Utl\u00e5nsrenten ender opp p\u00e5 et h\u00f8yere startniv\u00e5 som vil f\u00f8re til en lavere ettersp\u00f8rsel etter l\u00e5n. Rett og slett fordi det vil koste mer \u00e5 l\u00e5ne for husholdningene, er det f\u00e6rre som \u00f8nsker \u00e5 ta opp l\u00e5n. Resultatet vil bli et lavere utl\u00e5nskvantum enn det vi ville hatt ved det opprinnelige likevektspunktet (X1). 29\n\n31 Figur 13 Endringer i bankenes renteniv\u00e5 P\u00e5 samme m\u00e5te som i Figur 12 vil husholdningene f\u00e5 d\u00e5rligere forutsetninger for \u00e5 investere i realkapital. Dette f\u00f8rer til at ettersp\u00f8rselen etter boliger blir mindre, og prisene reduseres som f\u00f8lge av dette. Vi kan ogs\u00e5 tenke oss en motsatt situasjon som kan oppst\u00e5 ved blant annet konkurranse mellom banker. En bank kan dermed se seg n\u00f8dt til \u00e5 redusere renten. Vi f\u00e5r da et negativt skift i tilbudskurven og ender opp i en likevekt med h\u00f8yere omsatt kvantum I form av \u00f8kt egenkapitalkrav til husholdninger som s\u00f8ker om boligl\u00e5n Vi vil igjen ta for oss en modell med utl\u00e5nsrente p\u00e5 Y-aksen og antall milliarder utl\u00e5nt fra bankene p\u00e5 X-aksen. Forskjellig fra de andre modellene, anser vi her tilbudet som fast og ettersp\u00f8rselen som synkende i pris. Vi tenker oss et tiltak fra finanstilsynet der de \u00f8ker egenkapitalkravet for husholdninger som s\u00f8ker boligl\u00e5n. Da egenkapitalkravet \u00f8ker vil f\u00e6rre \u00f8nske eller ha mulighet til \u00e5 ta opp l\u00e5n og det vil bli et negativt skift i ettersp\u00f8rselskurven. Dette representeres som endringen fra Ettersp\u00f8rsel 1 til Ettersp\u00f8rsel 2. Tilpasningen vil skje ved et lavere kvantum, men til samme pris. F\u00e6rre vil ha muligheten til \u00e5 by p\u00e5 boliger og prisene vil stagnere eller synke som f\u00f8lge av dette. Figur 14 Skift i ettersp\u00f8rselskurven 30\n\n33 - Arbeidsledighet (SSB) - Totale boligannonser i Oslo sentrum (FINN.NO) - Totale nye boligannonser i Oslo sentrum (FINN.NO) - Netto innflytting i Oslo (SSB) - Husholdningers gjeldsgrad i Oslo (SSB) - Utl\u00e5nsrenter (SSB) - Innskuddsrenter (SSB) - Utl\u00e5nsrentemargin (SSB) - Utl\u00e5nsvekst (SSB) - Utl\u00e5nsrentemarginvekst (SSB) - Reall\u00f8nn Oslo (SSB) - Reall\u00f8nnsvekst (SSB) Disse st\u00f8rrelsene vil s\u00e5 bli analysert og sammenlignet opp mot tre ulike verdier som representerer boligprisen, nemlig kvadratmeterprisen i Oslo sentrum og boligprisindeksen Intervjuenhetene Utvalgsstrategi Vi benytter form\u00e5lsbestemt utvelging av informanter med utvalgsstrategi kriteriebestemt utvelging: Informantene har ingen n\u00e6r relasjon Informantene har alle dyp kunnskap om boligmarkedet Informantene besitter en h\u00f8y stilling p\u00e5 deres arbeidsplass Informantene har tidligere v\u00e6rt omtalt i media Informantene jobber ikke p\u00e5 samme arbeidsplass Informantene har lang erfaring inne makro\u00f8konomi og boligmarkeder Antall informanter Vi har foretatt tre dybdeintervjuer med tre eksperter innen boligmarkedet i Oslo. Dette ga oss muligheten til \u00e5 skaffe en samling av profesjonelle synspunkt og meninger i forbindelse med v\u00e5r problemstilling som eventuelt kan forsterke v\u00e5r konklusjon til slutt. Rammen rundt intervjuene kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for hva informantene sier av relevant informasjon. Temaet, boligmarkedet, er derimot ikke av det mest sensitive slaget, og vi fant det praktisk \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 informantenes arbeidsplass. Den st\u00f8rste \u00e5rsaken til at vi valgte denne rammen var av hensyn til informanten, da dette ikke ville v\u00e6re \u00e5 anse som tidkrevende for informanten. Informantene vi valgte \u00e5 intervjue var: 32\n\n34 - Bj\u00f8rn Mangor Birkeland (Direkt\u00f8r, Prognosesenteret AS) - Finn Tveter (Direkt\u00f8r, Norges eiendomsforbund) - Odd Nymark (Administrerende direkt\u00f8r, EiendomsMegler 1) Alle intervjuer ble dokumentert med b\u00e5ndopptaker, samt at det ble tatt notater under intervjuet. Intervjuene ble s\u00e5 transkribert og notatene ble skrevet mer utfyllende Rekruttering Vi tok kontakt med informantene gjennom epost for s\u00e5 \u00e5 avtale tidspunkt for intervju i god tid Tidsperspektiv Nedenfor beskrives de ulike trinnene i intervjuprosessen, fra kontakten med informantene fant sted til intervjuene ble ferdig transkribert. Trinn 1: Intervjuene ble avtalt \u00e5 finne sted i perioden mars Vi tok kontakt med alle informantene gjennom epost 3 uker f\u00f8r intervjutidspunktene. Trinn 2: Intervjuene ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 avtalt tidspunkt med varighet p\u00e5 ca. en halv time. Trinn 3: Transkribering av intervjuene ble gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av en dag etter hvert endt intervju. Tabellen nedenfor viser tidspunktene for hvert intervjuobjekt: Dato Informant Tidspunkt Finn Tveter, NEF 13: Bj\u00f8rn Mangor Birkeland, Prognosesenteret 13: Odd Nymark, Eiendomsmegler1 09: Intervjusp\u00f8rsm\u00e5lene Sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt under intervjuene var like for alle informantene da dette ga oss muligheten til \u00e5 sammenligne svarene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene ble utarbeidet i etablerte skalaer fra litteraturen, med en gradvis oppbygging av sp\u00f8rsm\u00e5lene, som oppvarmingssp\u00f8rsm\u00e5l, overgangssp\u00f8rsm\u00e5l og n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5l osv. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er presentert som et av oppgavens vedlegg, intervjuguide (vedlegg 2). 4.3 Teoretiske hypoteser For at vi skulle kunne hente inne b\u00e5de teori og analysemateriale, m\u00e5tte vi ha teoretiske antagelser. Disse teoretiske antagelsene utgj\u00f8r de faktorene vi antar var \u00e5 anse som svar p\u00e5 33\n\n35 v\u00e5r problemstilling. Vi antar at de mest vesentlige og viktigste \u00e5rsakene til stagnasjonen i boligmarkedet i Oslo sentrum i h\u00f8sten 2013 var: En \u00f8kning i bankenes utl\u00e5nsrenter og utl\u00e5nsrentemarginer gjorde kravet til forventet avkastning p\u00e5 bolig h\u00f8yere, samt at private husholdninger opplevde en form for \u00f8kt alternativ kostnad. Denne rente\u00f8kning gjorde det ogs\u00e5 eventuelt dyrere for enkelte husholdninger \u00e5 ta opp l\u00e5n til boliginvesteringer siden rentekostnadene ble h\u00f8yere. Dette kan ha p\u00e5virket til at husholdningen avventet med \u00e5 investere i realkapital til en eventuell redusering av rentene. Bankene \u00f8kte sine egenkapitalkrav ovenfor kundene fra 10 til 15 %. Dette kan ha redusert mulighetene for f\u00f8rstegangskj\u00f8perne av bolig til \u00e5 ta opp l\u00e5n, da de rett og slett ikke har nok tilgjengelig egenkapital. Dette har da f\u00f8rt til at ettersp\u00f8rselen etter boligl\u00e5n har avtatt, noe som igjen leder til redusert boligettersp\u00f8rsel. Dette ender til slutt i at prisene p\u00e5 boliger til salgs reduseres. Tilbudet av tilgjengelige boliger i markedet \u00f8kte innen en kort periode, gitt at ettersp\u00f8rselen ble v\u00e6rende konstant eller nesten uendret. Dette skapte s\u00e5 et tilbudsoverskudd av boliger i markedet, noe som f\u00f8rte til et negativt prispress p\u00e5 de boligene som ble tilbudt. Bankene reduserte sine utl\u00e5n til husholdningene, for \u00e5 styrke sin egen kapitalbuffer. At utl\u00e5nsveksten avtok, gjorde at f\u00e6rre husholdninger fikk tilgang til l\u00e5n eller den \u00f8nskede mengden l\u00e5n for \u00e5 investere i bolig, og eventuelt at kun de mest solide bankkundene fikk muligheten til store boligl\u00e5n. Det at mindre husholdninger fikk tilgang p\u00e5 l\u00e5n gjorde at f\u00e6rre etterspurte kj\u00f8p av bolig og presset p\u00e5 prisene. Mindre ettersp\u00f8rsel presset alts\u00e5 prisene ned denne perioden. Gjeldsgraden til husholdningene ble redusert p\u00e5 grunn av mindre tilgang p\u00e5 l\u00e5n. Vi antar at vi vil kunne se en positiv sammenheng mellom husholdningers gjeldsgrad og boligprisene. At endringen i makro\u00f8konomiske st\u00f8rrelser som urbanisering, inntekt og arbeidsledighet f\u00f8rte til negative ringvirkninger p\u00e5 prisene p\u00e5 boligmarkedet. 4.4 Logisk link mellom teoretiske antagelser og data V\u00e5r analyse er blant annet basert p\u00e5 disse teoretiske antakelsene. De teoretiske antakelsene er blitt lagt til grunn for innsamling av data, samt analysen av disse dataene i etterkant. V\u00e5rt valg av analyseenheter og intervjusp\u00f8rsm\u00e5l er i hovedsak basert p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. 34\n\n36 4.5 Kriterier for \u00e5 tolke funnene V\u00e5r problemstilling omhandler et stort omr\u00e5de innen makro\u00f8konomisk og mikro\u00f8konomisk teori. Vi kan alts\u00e5 bruke v\u00e5re analyseresultater til \u00e5 tolke opp mot den eksisterende teorien p\u00e5 omr\u00e5det. I en analyse kan man enten beholde eksisterende teori, modifisere og videreutvikle teorien eller bygge en helt ny teori. Siden dette er et tema som lenge har blitt forsket p\u00e5, forventer vi at v\u00e5re resultater vil v\u00e6re med p\u00e5 bekrefte den eksisterende teorien som er i makro- og mikro\u00f8konomi om boligmarkeder. 4.6 Kvalitetssikring av studien Vi kan p\u00e5 ingen m\u00e5te trekke konklusjoner kun ut i fra informantenes svar. Ved bruk av b\u00e5de intervju og empirianalyser, vil v\u00e5re resultater basert p\u00e5 oppgavens problemstilling og omfang v\u00e6re av relativt h\u00f8y kvalitet sammenlignet med et ensidig case-studie. Dette styrker oppgavens validitet og reliabilitet. 4.7 Oppgavens validitet og reliabilitet Det hadde v\u00e6rt \u00e5 anse som en stor svakhet hvis vi kun benyttes oss av intervjuer for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 oppgavens problemstilling. Dette fordi dybdeintervju eller sp\u00f8rreunders\u00f8kelser kun ville gitt subjektive svar som i lav grad ville v\u00e6rt sammenlignbart med utvikling i boligprisutviklingen. Ved at vi ogs\u00e5 benytter oss av empirisk analyse vil v\u00e5re resultater v\u00e6re representative. Vi forventer da at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re mulig for andre forskere \u00e5 dokumentere v\u00e5re resultater og komme fram til liknende konklusjon. 4.8 Bruk av metode Siden v\u00e5r analyse er basert p\u00e5 to ulike metoder, kvantitativ- og kvalitativ metode, inneb\u00e6rer dette bruk av to analysemetoder. I dette kapittelet vil vi presentere begge disse metodene Analysemetode av kvantitative data Vi har valgt \u00e5 analysere v\u00e5re tallmaterialer ved hjelp av det statistiske analyseverkt\u00f8yet SPSS. Dette er et analyseprogram som lar oss benytte det vi mener er de to mest aktuelle analysemetodene for denne oppgaven, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Vi velger \u00e5 beskrive kort hva disse to analysemetoden g\u00e5r ut p\u00e5 Korrelasjonsanalyse Denne analyseformen er en m\u00e5te \u00e5 sammenfatte variabler p\u00e5. Korrelasjon, som ogs\u00e5 betyr samsvar eller samvariasjon angir hvor sterk den line\u00e6re sammenhengen mellom to variabler er. Enkelt forklart en det en tydelig korrelasjon mellom to st\u00f8rrelser ved at enheter som har h\u00f8ye verdier p\u00e5 en variabel ogs\u00e5 har h\u00f8ye verdier p\u00e5 den andre variabelen, og motsatt ved lave verdier for enhetene p\u00e5 begge variablene. Dersom tilfellene 35\n\n37 er som beskrevet ovenfor, s\u00e5 er det en positiv korrelasjon mellom variablene. I motsatt tilfelle, ved negativ korrelasjon vil h\u00f8ye verdier p\u00e5 den ene variabelen g\u00e5 sammen med lave verdier p\u00e5 den andre. M\u00e5ten man beregner korrelasjonen p\u00e5 er \u00e5 se hvor mye hver enkelt enhet (X i og Y i ) avviker fra gjennomsnittet p\u00e5 hver av variablene (X Y). Dette kan formuleres som: (X i X) og (Y i Y) Deretter for \u00e5 finne et bestemt tall for samvariasjonen, r, mellom to variabler (X og Y), multipliserer man hver enkelt enhets avvik fra gjennomsnittet, summerer produktene og til slutt dividerer p\u00e5 antall enheter (N) som multipliseres med gjennomsnittenes standardavvik (S x og S y ). Formelen er som f\u00f8lger: r = Verdien r angir samvariasjonen og styrken p\u00e5 samvariasjonen p\u00e5 en skala fra -1 til 1. Dersom verdien er lavere enn 0, er korrelasjonen negativ, samt positiv hvis verdien er over 0. I hvilken grad og styrke p\u00e5 korrelasjon det er mellom variablene avhenger av verdien (Johannessen, Christoffersen, Tufte, 2011). Dersom r = 0 er det total uavhengighet mellom variablene. En standard tommelfingerregel for de ulike niv\u00e5ene er som f\u00f8lger: - 0,00 0,19 veldig svak - 0,20 0,39 svak - 0,40 0,69 moderat - 0,70 0,89 h\u00f8y - 0,90 1,00 meget h\u00f8y Regresjonsanalyse V\u00e5r andre form for analyse dreier seg om \u00e5 se p\u00e5 hvordan gjennomsnittsverdien p\u00e5 en avhengig variabel varierer med en eller flere uavhengige variabler, nemlig regresjonsanalyse (Johannessen, Christoffersen, Tufte, 2011). En regresjonslinje beskriver sammenhengen mellom en avhengig variabel (Y) og en uavhengig variabel (X) som en line\u00e6r sammenheng. Enklere forklart viser en slik analyse hvordan en avhengigvariabel, for eksempel boligprisen avhenger av endringer i en uavhengig variabel, for eksempel renteniv\u00e5et. Denne sammenhengen kan beskrives som en likning: Y = b 0 + b 1 X 1 Den line\u00e6re sammenhengen kan da presenteres med en s\u00e5kalt regresjonslinje som blir utledet fra flere regneoperasjoner. Med fokus p\u00e5 regresjonslikningen, representerer Y den avhengige variabelen, b 0 er lik det forventede gjennomsnittet p\u00e5 den avhengige variabelen 36\n\n38 n\u00e5r det uavhengige variabelen har verdien 0. b 1 kalles for regresjonskoeffisienten. Denne koeffisienten angir hvor mye den forventede verdien p\u00e5 den avhengige variabelen endres n\u00e5r den uavhengige variabelen \u00f8ker med en verdienhet. Denne koeffisienten kalles ogs\u00e5 for helningskoeffisienten, fordi den angir om den avhengige variabelen (Y) stiger (positivt tall) eller synker (negativt tall) ved en \u00f8kning i den uavhengige variabelen (X). Vi velger \u00e5 presentere et eksempel, der kvadratmeterprisen p\u00e5 boliger (Y) avhenger av husholdningers inntekter (X). Vi antar at etter endte beregninger fremkommer f\u00f8lgende likning: Y = X Ligningen viser at hvis inntekten til husholdninger er n\u00e6rmere bestemt 0 s\u00e5 vil kvadratmeterprisen p\u00e5 boliger uansett v\u00e6re kr. Men hvis inntekten for eksempel \u00f8ker, s\u00e5 vil kvadratmeterprisen \u00f8ke med 123 pr inntekts\u00f8kningsverdi, da helningskoeffisienten er positiv. Figuren nedenfor viser hvordan denne linjen hadde sett ut: Figur 15 Eksempel p\u00e5 regresjonslinje Men en regresjonsanalyse forklarer ikke bare hvordan sammenhengen mellom to variabler er og hvordan de p\u00e5virker hverandre. Verdiene for b\u00e5de b 0 og b 1 forklarer hvilken variasjon det er i den uavhengige variabelen. Men hvor god er denne variasjonen? Som nevnt ovenfor forklarer korrelasjonskoeffisienten, r, hvor sterk den line\u00e6re sammenhengen er mellom to variabler, men ikke hvor god variasjonen er. Dette kan beregnes ved \u00e5 se p\u00e5 hvor stor andel av variasjonen i den avhengige variabelen (Y) som regresjonsmodellen kan gj\u00f8re rede for. Dette er et m\u00e5l p\u00e5 modellens forklaringskraft og kan benevnes med R 2, og viser hvor mye av spredningen i den avhengige variabelen (for eksempel kvadratmeterprisen) som skyldes variasjonen i den uavhengige variabelen (for eksempel husholdningers inntekt). Verdien R 2 kan variere mellom 0 og 1. Hvis forklaringskraften, R 2 er lik 0, er ikke noe av variasjonen i den avhengige variabelen forklart av den uavhengige variabelen. Grafisk vil da enhetene v\u00e6re spredt tilfeldig rundt regresjonslinjen. Dersom 37\n39 forklaringskraften er lik 1 blir all variasjon i den avhengige variabelen forklart i modellen, og alle enhetene ligger i en rett linje (Johannessen, Christoffersen, Tufte, 2011). Figurene nedenfor viser to eksempler p\u00e5 b\u00e5de en forklaringsgrad lik 0 og lik 1. Figur 16 Grad av forklaringskraft eksempel Grad av signifikans En siste og avgj\u00f8rende faktor man m\u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r man analysere to empiriske verdier opp mot hverandre er tallmaterialets grad av signifikans, ved bruk av en hypotesetest. Styrken av en hypotesetest kan bekreftes i hvor lavt signifikansniv\u00e5et er, alts\u00e5 hvor lav sannsynlighet det er for at vi har gjettet feil n\u00e5r vi p\u00e5st\u00e5r noe basert p\u00e5 en slik test (Johannessen, Christoffersen, Tufte, 2011). Vi har valgt et signifikansniv\u00e5 p\u00e5 10 %. Det betyr at det kun er 10 % tilfeldighet ved de slutningene vi trekker fra hypotesetestene. Dersom v\u00e5re resultater viser et signifikansniv\u00e5 over 10%, vil vi forkaste v\u00e5r hypotese om at det er en sammenheng mellom de variablene resultatet var basert p\u00e5. Ved analysering av disse verdiene (korrelasjon, regresjonskoeffisient, forklaringskraft, signifikansgrad) for ulike uavhengige variabler opp mot boligprisen, kan vi derav trekke konklusjoner som kan gi svar p\u00e5 v\u00e5r problemstilling Analysemetode av dybdeintervju Vi gjennomf\u00f8rte som nevnt v\u00e5re intervju etter en metodeteoretisk intervjuguide (vedlegg), best\u00e5ende av en del irrelevante sp\u00f8rsm\u00e5l. For at vi skal kunne hente ut de viktigste svarene, nemlig svar p\u00e5 n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5lene, har vi analysert de transkriberte intervjuene. Etter at intervjuene ble transkribert (vedlegg), hentet vi s\u00e5 ut svarene som hvert intervjuobjekt svarte p\u00e5 hvert av n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5lene. Disse svarene ble s\u00e5 analysert etter hva informantene mente var svaret p\u00e5 problemstillingen v\u00e5r, Hva var \u00e5rsaken til stagnasjonen i boligmarkedet i Oslo sentrum h\u00f8sten Siden innhentingen av kvalitativ data kun utgjorde en br\u00f8kdel av v\u00e5r analyse, og ikke er \u00e5 oppfatte som veldig representativ, har vi valgt \u00e5 presentere de mest relevante svarene. 38\n\n41 korrelasjon. Utl\u00e5nsrentemargin -0,676 0,000 Negativ moderat og signifikant korrelasjon Utl\u00e5nsvekst 0,957 0,000 Sterk positiv og signifikant korrelasjon Figur 18 Korrelasjonsanalyseresultater, kvartalsvis \u00c5rlige resultater (m\u00e5lt mot boligprisindeks) \u00d8konomisk variabel Korrelasjon Signifikans Beskrivelse Reall\u00f8nn i Oslo 0,995 0,000 Positiv, meget h\u00f8y signifikant korrelasjon Reall\u00f8nnsvekst 0,995 0,000 Positiv, meget h\u00f8y signifikant korrelasjon Nye boligannonser -0,137 0,344 Negativ, veldig svak men ikke signifikant korrelasjon. Figur 19 Korrelasjonsanalyseresultater, \u00e5rlig Regresjonsanalyse: Regresjonsanalysene ble gjort p\u00e5 line\u00e6r form der vi testet de ulike \u00f8konomiske st\u00f8rrelsene opp mot boligprisutviklingen, gjort etter det tidsintervall som gjaldt de ulike verdiene. Nedenfor oppsummeres resultatene av analysene i en tabell best\u00e5ende av analysest\u00f8rrelsenes regresjonskoeffisient, modellens forklaringskraft i form av R 2 (R-square) og en beskrivende tekst. M\u00e5nedlige resultater (m\u00e5lt mot kvadratmeterpris) \u00d8konomisk Regresjonskoeffisient R-square Signifikansniv\u00e5 Beskrivelse st\u00f8rrelse Arbeidsledighet 102,120 0,036 0,190 Positiv og svakt Totale boligannonser signifikant sammenheng med en svak forklaringskraft. -0,981 0,066 0,071 Negativ men svakt signifikant sammenheng, samt en svak forklaringskraft. 40\n\n42 Nye boligannonser -0,655 0,019 0,344 Negativ men ikke signifikant sammenheng og svak forklaringskraft. Figur 20 Regresjonsanalyseresultater, m\u00e5nedlig Kvartalsvis resultater (m\u00e5lt mot boligprisindeks) \u00d8konomisk Regresjonskoeffisient R-square Signifikansniv\u00e5 Beskrivelse st\u00f8rrelse Nettoinnflytting Oslo 0,026 0,414 0,000 Signifikant og positiv sammenheng med middels forklaringsgrad. Husholdningers gjeldsgrad 1,054 0,922 0,000 Signifikant og positiv sammenheng med h\u00f8y forklaringskraft. Utl\u00e5nsrenter -6,588 0,111 0,019 Svak signifikant og negativ sammenheng med lav forklaringskraft. Innskuddsrenter -5,332 0,063 0,082 Negativ og svak signifikant sammenheng Utl\u00e5nsrentemargi n -91,451 0,457 0,000 Signifikant og negativ sammenheng med svak forklaringskraft. Utl\u00e5nsvekst 34,212 0,916 0,000 Signifikant og positiv sammenheng med en sterk forklaringskraft. Figur 21 Regresjonsanalyseresultater, kvartalsvis \u00c5rlige resultater (m\u00e5lt mot boligprisindeks) \u00d8konomisk st\u00f8rrelse Regresjonskoeffisient R-square Signifikansniv\u00e5 Beskrivelse 41\n\n43 Reall\u00f8nn 0,746 0,990 0,000 Positiv og signifikant sammenheng med sterk forklaringskraft. Reall\u00f8nnsvekst 169,415 0,989 0,000 Positiv og signifikant sammenheng med en sterk forklaringskraft. Figur 22 Regresjonsanalyseresultater, \u00e5rlig 5.2 Kvalitative resultater Fra dybdeintervjuene har vi samlet personlige utsagn fra informantene om hvilke faktorer som var de viktigste knyttet til problemstillingen Hva sa informantene? Egenkapitalkravet og bankenes rammebetingelser Samtlige av informantene v\u00e5re mente at de nye retningslinjene fra Finanstilsynet har mye av skylden for stagnasjonen i boligmarkedet i slutten av \u00abDet er en kombinasjon av flere faktorer. Den aller viktigste er endringen av rammebetingelsene for bankene. Kapitalbindingen til bankene, hvor de m\u00e5 ha mer egenkapital bak hver krone som de l\u00e5ner ut i markedet, har mye \u00e5 si. Det f\u00f8rte til at de ble mer restriktive til \u00e5 gi l\u00e5n. I tillegg s\u00e5 er det den 15 % -regelen som har mye st\u00f8rre innvirking enn det folk tror.\u00bb \u00abEn av grunnene, som nok har v\u00e6rt en ganske viktig faktor, var at det ble en lavere oml\u00f8pshastighet og bankene fikk dette 15 % egenkapitalkravet som var et krav da spesielt for f\u00f8rstegangskj\u00f8perne. Selv om det rammer alle for s\u00e5 vidt. I tillegg til at de da ikke er i stand til \u00e5 finansier nyboligkj\u00f8p i et marked som Oslo, hvor prisene er veldig h\u00f8ye. Det gjorde sitt til at det ble en oppbremsing i markedet.\u00bb \u00abDet var villet fra Finanstilsynet sin side, det skulle bremse boligprisene. N\u00e5r finanstilsynet gj\u00f8r et tiltak s\u00e5 regner jeg med at de har tenkt at det skal virke. Det gjorde det ogs\u00e5. Ellers er det for s\u00e5 vidt ikke veldig mye endring i andre faktorer.\u00bb \u00abSiden bankene ble mer restriktive til \u00e5 gi ut l\u00e5n, ba de ogs\u00e5 de som s\u00f8kte om boligl\u00e5n om \u00e5 selge den boligen de satt p\u00e5 f\u00f8rst, f\u00f8r de kunne f\u00e5 l\u00e5n\u00bb \u00abF\u00f8r kunne man uten \u00e5 sitte med salgspapirene i h\u00e5nde f\u00e5 innvilget et nytt boligl\u00e5n\u00bb 42\n\n44 \u00abFor det f\u00f8rste var det st\u00f8rre krav til egenkapitalen i bankene for \u00e5 gi utl\u00e5n og for det andre var det egenkapitalkravet til l\u00e5nekundene. S\u00e5 de strammet inn kapitalen p\u00e5 to steder. Den siste var jo usosial, den andre er mer sosial.\u00bb Forventningen til boligmarkedet Informantene trakk ogs\u00e5 frem viktigheten av optimismen knyttet til fremtiden i boligmarkedet og at dette kan ha bidratt til videre stagnasjon. I tillegg fortale de oss hva de synes om medias p\u00e5virkning p\u00e5 forventningen blant publikum. \u00abForventningen har mye \u00e5 si, hva forventer folk av stabilitet og trygghet. Media er flinke til \u00e5 p\u00e5virke dette, slik at folk blir utrygge.\u00bb \u00abJeg synes generelt at media har v\u00e6rt ganske d\u00e5rlige i h\u00f8st til \u00e5 velge ut sine objekter eller meningsb\u00e6rerne i markedet. Som i seg selv har v\u00e6rt med p\u00e5, etter mitt skj\u00f8nn, \u00e5 p\u00e5virke markedet en god del un\u00f8dvendig.\u00bb \u00abDet er ikke alltid realitetene som sl\u00e5r inn. Hvis det sl\u00e5r inn noe i hodene p\u00e5 folk som gj\u00f8r at optimismen stuper, kan det gi utslag likevel. Samtidig som pressen hjelper til p\u00e5 dette. Finans og \u00f8konomi er ikke en eksakt greie. Veldig mye er styrt av forventingene. 6.0 Tolkning og konklusjon Dette kapittelet presenterer v\u00e5r tolkning og konklusjon av oppgavens analyseresultater. Vi tolker resultatene opp mot v\u00e5re antakelser og teori. De mest relevante sp\u00f8rsm\u00e5lene som inng\u00e5r i oppgavens tolkning er: - Hva betyr disse funnene? - Avviker de fra hva vi forventet av antakelser? - Avviker de fra \u00f8konomisk teori? Etter en grundig diskusjon og tolkning av resultatene, vil vi presentere v\u00e5r konklusjon. Konklusjonen vil v\u00e6re basert p\u00e5 v\u00e5r endelig tolkning av resultatene opp mot v\u00e5re antakelser om problemstillingen. F\u00f8r vi starter med tolkning og konklusjonsdelen vil vi gjengi to korte sammendrag, et for den mest relevante teorien og et for de mest relevante analyseresultatene. 6.1 Sammendrag av relevant teori Renteteori 43\n\n46 utl\u00e5nsrentemarginen og totale boligannonser p\u00e5 Finn.no. Regresjonsanalysene viste at det var en sterk sammenheng mellom boligprisen og utl\u00e5nsveksten, husholdningenes gjeldsgrad og reall\u00f8nnen. If\u00f8lge v\u00e5re analyseresultater av valgte faktorer avhenger boligprisutviklingen av urbaniseringsgraden, gjeldsgraden, bankenes utl\u00e5n, husholdningers reall\u00f8nn, renten og antallet tilgjengelige boligannonser p\u00e5 Finn.no Intervjuanalysen Det alle informantene mente var en fremtredende faktor var utslaget som kom av Finanstilsynets endringer ovenfor bankene om \u00f8kt egenkapitalkrav for boligl\u00e5nskundene fra 10 til 15 %, og i tillegg det \u00f8kte kravet om h\u00f8yere egenkapital per utl\u00e5nte krone for bankene. Det skapte en h\u00f8yere terskel for de som var p\u00e5 vei inn i boligmarkedet som igjen p\u00e5virket de som satt p\u00e5 neste trinn i boligstigen. I tillegg ble det f\u00e6rre som fikk innvilget boligl\u00e5n enn f\u00f8r. Dette f\u00f8rte til at det ble mindre konkurranse om de samme boligene og redusert prispress ved budrunder. Et annet viktig aspekt var hvordan bankene innrettet seg. Bankene \u00f8kte sine utl\u00e5nsrenter som et resultat av de nye kravene. I tillegg krevde bankene at l\u00e5nekundene m\u00e5tte selge boligene sine f\u00f8r de fikk innvilget l\u00e5n, som skapte store omveltinger i boligmarkedet p\u00e5 kort tid. Det ble alts\u00e5 en kraftig \u00f8kning i antall boligselgere over kort tid. Dette f\u00f8rte til tilbudsoverskudd i et marked som allerede hadde f\u00e6rre husholdninger som etterspurte realkapital. Vi hadde da et marked med \u00f8kning i tilbudet og reduksjon i ettersp\u00f8rselen, som resulterte i prisreduksjon. Til slutt, n\u00e5r disse kravene skapte negative svingninger i prisene, f\u00f8rte uttalelser i media til at de psykologiske forventningene endret seg, noe som ga ytterligere negative effekter p\u00e5 boligprisen. 6.3 Tolkning Det vi tolker ut i fra v\u00e5re signifikante tallresultater er at boligprisen i Oslo sentrum reduseres som f\u00f8lge av bankenes \u00f8kte rentesetting- og utl\u00e5nsrentemargin, reduserte utl\u00e5n fra bankene og antallet boligannonser tilgjengelig p\u00e5 finn.no. Vi finner det interessant n\u00e5r det gjelder det totale antallet boligannonser tilgjengelig p\u00e5 finn.no, siden denne nettsiden kan betraktes som tilgangen til tilbudet av boliger. N\u00e5r antallet annonser \u00f8ker kan man tolke dette som at det totale tilbudet av boliger \u00f8ker. Fra resultatene tolker vi ogs\u00e5 at boligprisen i Oslo sentrum stiger p\u00e5 sikt som f\u00f8lge av \u00f8kt inntekt blant husholdningene, h\u00f8yere nettoinnflytting til Oslo og av at bankene \u00f8ker sine utl\u00e5n til sine kunder. Basert p\u00e5 v\u00e5re tolkninger av resultatene finner vi at den makro- og mikro\u00f8konomiske teorien stemte godt n\u00e5r det gjaldt v\u00e5re analyseenheter. Fra intervjuene tolker vi informantenes svar som at det er veldig vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 en enkelt faktor som \u00e5rsaken til stagnasjonen i boligmarkedet denne h\u00f8sten, men at det var visse faktorer som var \u00e5 anse som de aller 45\n\n47 viktigste. Det informantene p\u00e5pekte som den mest fremtredende \u00e5rsak var Finanstilsynets beslutning om \u00e5 \u00f8ke bankenes egenkapitalkrav fra 10 til 15 % og rettelsen til kundene om \u00e5 selge boligen f\u00f8r man fikk innvilget l\u00e5n. Dette resulterte da i et tilbudsoverskudd i boligmarkedet. Informantene forklarer ogs\u00e5 at forventningene til husholdningene basert p\u00e5 medieomtaler var med som en p\u00e5drivende faktor etter at effekten av kravene hadde inntruffet. Dette skapte alts\u00e5 negative ringvirkninger. 6.4 Oppgavens konklusjon Det vi omsider konkluderer med etter \u00e5 ha tolket b\u00e5de de kvantitative og kvalitative resultatene opp mot hverandre, er at den st\u00f8rste \u00e5rsaken til stagnasjonen i boligmarkedet i Oslo sentrum h\u00f8sten 2013 var effektene av Finanstilsynets innstramminger ovenfor bankene. Dette gjelder egenkapitalkravet ovenfor l\u00e5nekundene, kravet til bankkundene om \u00e5 selge sin bolig f\u00f8r de kj\u00f8pte og kravet for bankenes egenkapital per utl\u00e5nte krone. I tillegg til \u00f8kte renter, \u00f8kte tilbudet av boliger til salgs og ettersp\u00f8rselen etter l\u00e5n avtok. \u00d8kte renter f\u00f8rte til at husholdningene avventet med \u00e5 g\u00e5 til banken for \u00e5 sp\u00f8rre om l\u00e5n, et \u00f8kt egenkapitalkrav resulterte til at f\u00e6rre husholdninger hadde mulighet til \u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 investere i bolig. Tilbudsoverskuddet oppsto som f\u00f8lge av at flere og flere m\u00e5tte selge sin bolig f\u00f8r de fikk innvilget et nytt boligl\u00e5n. Etterhvert som resultatene av disse hendelsene drev boligprisene nede f\u00f8rte uheldige uttalelser i media til ytterligere press p\u00e5 prisene. Dette p\u00e5 grunn av at husholdningenes forventninger endret seg, basert p\u00e5 hva som sto i media. Alts\u00e5 ble nedgangen grunnet effekten av Finanstilsynets endringer i 2011 forsterket av hva som ble uttalt i pressen. Vi fant det spesielt interessant at Finanstilsynets innstramminger besvarte en s\u00e5 stor del av v\u00e5r problemstilling. Tidligere forskning forteller lite om dette og det er lite utbredt i samfunns\u00f8konomisk teori. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8ler vi at oppgaven v\u00e5r kan medbringe et nytt aspekt til fremtidig forskning knyttet til boligmarkedet. 46\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169d7ae0-4747-471a-9a2d-ad09e39600bc"} {"url": "http://docplayer.me/1334572-Verdien-av-hoytlesing-informasjonstiltak-til-foreldre-med-barn-i-grunnskolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:54Z", "text": "\n\n\n1 VERDIEN AV H\u00d8YTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012\n\n\n\n2 Innledning Er det lov \u00e5 lese p\u00e5 dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke f\u00f8les rett \u00e5 lese h\u00f8yt? Er det galt \u00e5 lese tegneserier? Skal man presse unger som kjeder seg til \u00e5 h\u00f8re ferdig boken? Dette er noen av mange sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer opp n\u00e5r man snakker med foreldre om h\u00f8ytlesing. Arbeidet med prosjektet Les h\u00f8yt\\! viser at det er p\u00e5 tide \u00e5 snakke sammen om noe som mange bare g\u00e5r ut fra at alle gj\u00f8r og kan, nemlig \u00e5 lese h\u00f8yt for sine barn. Forskning viser at antallet foreldre som leser daglig for barna synker, og dette er en internasjonal trend. Et prosjekt som tar for seg b\u00e5de de teoretiske fordelene og gledene ved h\u00f8ytlesing kan omfavnes av b\u00e5de skole og hjem. Det har v\u00e6rt en glede \u00e5 arbeide med et prosjekt som til de grader har m\u00f8tt positiv innstilling og omtale. Bakgrunn for Les h\u00f8yt\\! Troms\u00f8 bibliotek og byarkiv har et godt samarbeid med kommunens skoler. Det er opprettet en egen skoletjeneste som p\u00e5 tross av sin beskjedne stillingsressurs koordinerer bibliotekets samarbeid med skole og barnehage p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. Gjennom en egen samarbeidsplan med skolene satses det p\u00e5 \u00e5 bedre kvaliteten i skolebibliotekene og \u00e5 ha fokus p\u00e5 verdien av god leseferdighet som et n\u00f8dvendig redskap for l\u00e6ring. Den gruppen det har v\u00e6rt minst fokus p\u00e5 er foreldrene, og det er \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re noe med dette som har ledet til opprettelsen av prosjektet. Les h\u00f8yt\\! har sett dagens lys med hjelp fra Nasjonalbibliotekets prosjekt- og utviklingsmidler. Disse eksterne midlene har satt biblioteket i stand til b\u00e5de \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re prosjektet med st\u00f8rre tyngde og gjennomslagskraft enn det ellers ville v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til. To ansatte ved Troms\u00f8 bibliotek har v\u00e6rt aktive i den landsomfattende kampanjen Les for meg, pappa fra Foreningen\\!Les. I forbindelse med Lese\u00e5ret 2010 var h\u00f8ytlesing for barn et nasjonalt fokusomr\u00e5de, og leseagentene Bente Sandstad og Ellen Berg Larsen bes\u00f8kte mange foreldrem\u00f8ter med st\u00f8tte fra Foreningen\\!Les. Biblioteket fikk gjennom disse aktivitetene viktige erfaringer og inspirasjon til \u00e5 bygge ut Les h\u00f8yt\\!-prosjektet med tanke p\u00e5 et mer varig opplegg rettet mot foreldre til barn i sm\u00e5skolen. I tillegg ble leseagentene kurset og m\u00f8tte p\u00e5 inspirasjonssamlinger som var til stor nytte for videref\u00f8ringen av prosjektet. M\u00e5lsetting med Les h\u00f8yt\\! Prosjektets m\u00e5lsetting har v\u00e6rt \u00e5 bidra til \u00f8kt leseforst\u00e5else og leseglede hos elevene p\u00e5 sm\u00e5trinnet i grunnskolen i Troms\u00f8, gjennom \u00e5 gi foreldrene inspirasjon til og kunnskap om 2\n\n\n\n3 verdien av \u00e5 lese h\u00f8yt, og lyst til \u00e5 fortsette h\u00f8ytlesingen ogs\u00e5 etter at barna har knekket lesekoden. Videre var det en m\u00e5lsetting \u00e5 bidra til \u00e5 skape en god relasjon mellom barn og foreldre ved \u00e5 tilby hjelp til \u00e5 finne de rette b\u00f8kene til h\u00f8ytlesing. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en m\u00e5lsetting med prosjektet \u00e5 legge grunnlaget for en fast ordning med bes\u00f8k av bibliotekar p\u00e5 foreldrem\u00f8ter i skolene. I tillegg har det v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 til en tilsvarende ordning i barnehagene. Kompetanseheving For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re prosjektet i s\u00e5 stor skala som \u00f8nsket har det v\u00e6rt essensielt med kursing av formidlerne. I tillegg til flere interne fagdager med fokus p\u00e5 boklister og praktiske ting, ble det gjennomf\u00f8rt to kursdager med eksterne foredragsholdere for medarbeiderne i prosjektet. Her var det fokus p\u00e5 det teoretiske aspektet ved h\u00f8ytlesing, hva forskningen sier og hvordan man kan bygge argumenter for at h\u00f8ytlesing er bra. I tillegg ble det fokusert p\u00e5 formidling, og hvordan formidling til voksne skiller seg fra formidling til barn. Dette har v\u00e6rt viktig, fordi biblioteket har mange gode formidlere som har lang erfaring i \u00e5 samtale med barn, men som finner formidling for voksne vanskelig. Det har dessuten v\u00e6rt viktig \u00e5 gj\u00f8re kompetansehevingen tilgjengelig ogs\u00e5 for de som ikke har v\u00e6rt med i prosjektet i \u00e5r. Dette fordi de kan bli aktuelle medarbeidere p\u00e5 et senere tidspunkt, og da er det viktig \u00e5 f\u00f8le seg som medeier i prosjektet fra starten av. De eksterne foredragsholderne som har v\u00e6rt brukt er Audhild Nedberg ved UiT L\u00e6rerutdanningen, Camilla Erenius, formidler ved Perspektivet museum og Hildegunn Riise, forfatter og kursholder i generell formidling. Prosjektgjennomf\u00f8ring Arbeidsgruppen for prosjektet har best\u00e5tt av Ellen Berg Larsen (prosjektleder) og Bente Sandstad (skolekoordinator). Prosjektperioden har v\u00e6rt ett \u00e5r, og v\u00e5ren ble brukt til planlegging og h\u00f8sten til gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Dermed har det v\u00e6rt god tid til \u00e5 dele de erfaringene som allerede var innhentet gjennom Les for meg, pappa, og til \u00e5 rekruttere flest mulig formidlere til prosjektet. \u00d8nsket om \u00e5 inkludere s\u00e5 mange som mulig i prosjektet har v\u00e6rt bevisst med tanke p\u00e5 videref\u00f8ring etter endt prosjektperiode. V\u00e5ren 2012 V\u00e5ren startet med et informasjonsm\u00f8te for alle som kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re med i prosjektet, b\u00e5de fra barneteamet p\u00e5 hovedbiblioteket og fra filialene. I etterkant av m\u00f8tet krevdes bindende p\u00e5melding og et team p\u00e5 ni formidlere ble opprettet, hvorav en ikke har deltatt i 3\n\n\n\n4 opplegget grunnet sykdomsfrav\u00e6r. M\u00e5lgruppen for prosjektet ble foreldre til elever p\u00e5 2. trinn. Dette fordi Troms\u00f8 bibliotek allerede er inne p\u00e5 2. trinn med et DKS-opplegg rettet mot elevene som omhandler lesing og fortelling, Lek og l\u00e6r med ord og litteratur. Det ble tidlig bestemt navn og logo for prosjektet, dette ble utarbeidet av prosjektleder i samarbeid med bibliotekets IT-ansvarlige. Det ble laget en \u00abflyer\u00bb til utdeling og utsendelse til skolene, slik at de hadde mulighet til \u00e5 forberede seg til h\u00f8stens m\u00f8te allerede f\u00f8r sommeren. I tillegg ble v\u00e5ren brukt til \u00e5 utarbeide en lengre brosjyre som skulle deles ut p\u00e5 foreldrem\u00f8tene. Denne brosjyren inneholdt informasjon om: Hvorfor lese h\u00f8yt? Hvordan lese h\u00f8yt? Hva kan leses h\u00f8yt? \u00d8nsket med brosjyren var \u00e5 lage en kortform av det som skulle presenteres p\u00e5 foreldrem\u00f8tene, slik at alle foreldrene fikk noe med seg hjem etter endt formidling. Alle formidlerne i prosjektet arbeidet sammen om \u00e5 utforme de teoretiske grunnpilarene i formidlingen, for \u00e5 f\u00e5 en mest mulig lik formidling uavhengig av hvem som hadde ansvaret for den. Den ene fagdagen med eksterne foredragsholdere ble ogs\u00e5 arrangert p\u00e5 v\u00e5rparten, for \u00e5 f\u00e5 en gjennomgang av forskning og formidling med tanke p\u00e5 utarbeidelse av brosjyremateriell og innhold i selve formidlingen. 4\n\n\n\n5 H\u00f8sten 2012 Det ble gjennomf\u00f8rt Les h\u00f8yt\\!-formidling p\u00e5 14 foreldrem\u00f8ter h\u00f8sten Av disse var 12 m\u00f8ter rettet mot kun 2.trinnsforeldre og to m\u00f8ter p\u00e5 distriktskoler for flere trinn. F\u00f8rste m\u00f8tet ble holdt 28. august, og det siste 29. oktober, med en definitiv topp p\u00e5 september med deltakelse p\u00e5 ni m\u00f8ter. Alle m\u00f8tene ble avholdt for hele trinnet, det vil si at foreldre til alle 2.trinnselevene m\u00f8tte p\u00e5 samme m\u00f8te. Det ble i eget informasjonsskriv sendt ut p\u00e5 forh\u00e5nd bedt om at Les h\u00f8yt\\! fikk starte m\u00f8tet, slik at formidlerne kunne g\u00e5 n\u00e5r de var ferdig med opplegget, og slapp \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 de andre sakene i foreldrem\u00f8tet. Dette ble ikke gjennomf\u00f8rt p\u00e5 alle m\u00f8tene, s\u00e5 enkelte ganger ble formidlerne sittende og vente \u00abp\u00e5 tur\u00bb. Det har v\u00e6rt god tilbakemelding fra b\u00e5de foreldre og l\u00e6rere etter endt formidling, og mange har m\u00f8tt p\u00e5 biblioteket med boklister fra foreldrem\u00f8ter og \u00f8nsket \u00e5 l\u00e5ne b\u00f8ker. En positiv ringvirkning av prosjektet er at utl\u00e5net \u00f8ker. En annen er at biblioteket f\u00e5r nye l\u00e5nere, at familier som ikke har brukt biblioteket tidligere m\u00f8ter opp med gl\u00f8d og entusiasme og boklister i h\u00e5nden. Ogs\u00e5 l\u00e6rere p\u00e5 2.trinn bruker boklistene i sitt arbeid. Etter erfaringen med Les for meg, pappa, ble det kj\u00f8pt inn ekstra eksemplarer av titlene som var omtalt p\u00e5 foreldrem\u00f8tene for \u00e5 kunne m\u00f8te ettersp\u00f8rselen etter akkurat disse b\u00f8kene. Likevel ble det tomt for enkelte titler. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt utstilling med h\u00f8ytlesingsb\u00f8ker i bibliotekets barneavdeling gjennom hele prosjektperioden. Alle foreldrem\u00f8tene avholdes naturligvis p\u00e5 ettermiddag- eller kveldstid. Dette er en utfordring i forhold til bibliotekets arbeidstid. I prosjektperioden har det v\u00e6rt \u00f8konomisk rom for \u00e5 dekke eventuell overtidsbruk for de ansatte, men med tanke p\u00e5 videref\u00f8ring ble det valgt en annen l\u00f8sning. I samarbeid med fagforeningene er det funnet en modell som tilbyr et valg mellom overtidsbetaling eller avspasering for de som m\u00e5 arbeide ekstra p\u00e5 kvelden. Men i f\u00f8rste rekke er det \u00f8nskelig at de som har kveldsvakt den aktuelle kvelden tar oppdraget, slik at b\u00e5de kostnadene og slitasjen p\u00e5 de ansatte blir minst mulig. Det ble gjennomf\u00f8rt en midtveisevaluering med formidlerkorpset, og i tillegg ble det holdt et formidlingsseminar i november, med tanke p\u00e5 videref\u00f8ring av prosjektet som fast ordning. 5\n\n\n\n6 Veien videre Prosjektet Les h\u00f8yt\\! er n\u00e5 avsluttet som prosjekt og tatt inn som et eget tilbud blant de faste tilbudene biblioteket har rettet mot skolene. Likevel er det i en s\u00e6rstilling. Det henvender seg til skolen, men til elevenes foreldre. Det henvender seg til de voksne, men med tanke p\u00e5 barna. Det foreg\u00e5r p\u00e5 skolens arena, men \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 barn og foreldre hjemme. Det har v\u00e6rt en forn\u00f8yelse \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange foreldre med positiv innstilling til lesing, og et privilegium \u00e5 treffe s\u00e5 mange potensielle nye bibliotekbrukere. Det blir en utfordring \u00e5 ta vare p\u00e5 dem og m\u00f8te dem n\u00e5r de kommer p\u00e5 biblioteket. Alle formidlerne i prosjektet \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med videre, s\u00e5 ressursene til \u00e5 satse videre finnes. Skal man d\u00f8mme ut fra tilbakemelding fra l\u00e6rere og foreldre s\u00e5 er m\u00e5loppn\u00e5elsen god i forhold til inspirasjon og h\u00f8ytlesingslyst, men det er selvsagt alltid rom for forbedring. Et synlig resultat av evalueringsprosessen er at h\u00f8ytlesingshyllene er blitt delt inn i to avdelinger, en for mindre barn, og en for barn i skolealder, med ulik lokalitet i bibliotekrommet. H\u00f8ytlesingsb\u00f8kene for de eldste er n\u00e5 samlokalisert med lettlestb\u00f8ker. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det lettere \u00e5 finne h\u00f8ytlesingsb\u00f8ker ogs\u00e5 n\u00e5r foreldrene leter etter b\u00f8ker til sine h\u00e5pefulle 1. og 2. klassinger. Et av m\u00e5lene i prosjektet var \u00e5 rede grunnen for et tilsvarende prosjekt i barnehagene. Dette har forel\u00f8pig m\u00e5ttet legges til side fordi antallet barnehager i kommunen er s\u00e5 h\u00f8yt. Muligens startes det et fors\u00f8k med noen f\u00e5 barnehager, eller valget blir \u00e5 kurse barnehagenes personale i \u00e5 bokprate. Det er uansett viktig \u00e5 starte s\u00e5 tidlig som mulig med h\u00f8ytlesing, og fordelene ved \u00e5 ha blitt lest for har barna med seg langt opp i ungdomstiden: bedre ordforr\u00e5d, bedre spr\u00e5k, glede over litteratur og \u00f8nsket om \u00e5 lese selv. Derfor vil Troms\u00f8 bibliotek gjerne inn p\u00e5 et enda tidligere tidspunkt for \u00e5 p\u00e5virke foreldrene til mer h\u00f8ytlesing. Les h\u00f8yt\\! Alltid. 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "996864b8-6f79-4848-bbd6-77001fb37838"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gro-Harlem-Brundtland-til-kamp-mot-tollvernet-484865b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:15Z", "text": "# Gro Harlem Brundtland til kamp mot tollvernet\n\nForf\\>\n\n\\hans Ola Oustad \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:37\n\nPublisert: 16.okt.2004 00:13\n\nNorge m\u00e5 kutte landbruksst\u00f8tten og legge om sine distriktspolitiske virkemidler for \u00e5 bidra til en rettferdig verdenshandel, mener den tidligere lederen for Verdens helseorganisasjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJubel. Utspillet ble m\u00f8tt med spontan applaus da Gro Harlem Brundtland i g\u00e5r talte til landets AUF'ere p\u00e5 deres landsm\u00f8te i g\u00e5r. Og det var en tydelig opplagt eksstatsminister, p\u00e5 tur opp p\u00e5 familiehytten for helgen, som oppfordret sine kampfeller til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 landbrukssubsidiene med b\u00e5de kl\u00f8kt og mot. \u2014 De rike landene - inkludert Norge - m\u00e5 legge om kursen, sa hun, og p\u00e5pekte at dette kommer til \u00e5 bli ubehagelig, da hun holdt sin tale i g\u00e5r. Det er nemlig ikke gjennom store bistandsbudsjetter og \u00f8kt satsing p\u00e5 helse og utvikling alene, men gjennom et \u00e5pent globalt marked, at kampen mot fattigdom vinnes, if\u00f8lge Harlem Brundtland.\n\n## Rause st\u00f8tteordninger\n\nHun tar derfor til orde for radikale skifter i den norske politikken. - Det vil blant annet bety at vi m\u00e5 tenke alternativt i viktige deler av distriktspolitikken for \u00e5 sikre bosetting og verdiskaping i omr\u00e5der som i dag hviler tungt p\u00e5 en landbruksproduksjon som blir holdt oppe av rause st\u00f8tteordninger og verdens h\u00f8yeste tollbeskyttelse, sa hun. P\u00e5 Aftenpostens sp\u00f8rsm\u00e5l ville hun ikke utdype n\u00f8yaktig hvordan dette b\u00f8r gjennomf\u00f8res, men hun understreker at det haster. - Dette m\u00e5 vi komme i gang med s\u00e5 raskt som mulig, sier Harlem Brundtland. AUF-leder Gry Larsen kjemper i disse dager for \u00e5 bli nominert inn p\u00e5 Stortinget i Oppland, et fylke som er b\u00e5de grisgrendt og fylt av b\u00f8nder.\n\n## Ikke s\u00e5 radikal\n\nHun vil ikke g\u00e5 s\u00e5 langt som Gro Harlem Brundtland i \u00e5 si at tollbarrierene skal bygges ned, men viser til at Norge allerede gj\u00f8r mye. - Vi har fjernet eksportsubsidiene og fjernet toll fra de fattigste landene, sier Larsen.AUF-lederen sier at vi i Norge likevel m\u00e5 regne med omleggelser av landbrukspolitikken. - I utgangspunktet er jeg enig med Gro, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd6b7e87-4562-4443-8af4-2355c06b6d8e"} {"url": "https://www.maxbo.no/takshingel-gra-s-med-skygge-icopal-p288112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00211-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:53Z", "text": "# Takshingel Gr\u00e5 S med skygge Icopal\n\n 165,77 pr. m2 \n\n(489,- pr. pak)\n\n#### Produktinformasjon\n\nTakshingel med glassfiltstamme, impregnert og belagt med SBS asfalt. Overflate av naturskifer. Kraftkleberen sikrer en rask nedklebing av tungene og gir en ekstra sikkerhet i v\u00e6rharde str\u00f8k.\n\nIcopal shingel leveres i krympefolie-emballerte pakker. Pakkene veier fra 23-30 kg. Ingen brekkasje, lite svinn. Legges p\u00e5 luftede tretak med fall min. 15\u00f8. 3 m\u00f8nstre, 5 farver og 8 varianter. Type S leveres i pakker a 22 plater. 1 pakke dekker 2,95 m2.\u00a0\n\nHusk \u00e5 bestille takfot/m\u00f8neplate (288120).\n\nTakshingel med glassfiltstamme, impregnert og belagt med SBS asfalt. Overflate av naturskifer. Kraftkleberen sikrer en rask nedklebing av tungene og gir en ekstra sikkerhet i v\u00e6rharde str\u00f8k.\n\nIcopal shingel leveres i krympefolie-emballerte pakker. Pakkene veier fra 23-30 kg. Ingen brekkasje, lite svinn. Legges p\u00e5 luftede tretak med fall min. 15\u00f8. 3 m\u00f8nstre, 5 farver og 8 varianter. Type S leveres i pakker a 22 plater. 1 pakke dekker 2,95 m2.\u00a0\n\nHusk \u00e5 bestille takfot/m\u00f8neplate (288120).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4b0c727-f89b-4f06-bcfc-712deb6b95a3"} {"url": "http://www.lefliving.de/da/housedoctor-trekantet-vase-sort-hvid-17xh20cm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:44Z", "text": "# Housedoctor Trekantet Vase, sort / hvid, \u00d817xh20cm\n\n - \n - \n\nEn s\u00f8d vase fra ler i sort / hvid med trekanter. Denne vase Trekantet af House Doctor er nemt og rart at kombinere med andre basale vaser og tilbeh\u00f8r fra House Doctor samling\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9112bfad-a385-4dda-bfe7-0f911bf883d2"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30247-d2145819-Reviews-Country_Inn_Suites_By_Carlson_Ashland_Hanover_VA-Ashland_Virginia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:43Z", "text": "Anmeldt 23 juli 2014 \n\nAntall rom: 63\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Odigeo, Travelocity og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Country Inn & Suites By Carlson, Ashland - Hanover, VA. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c9915fd-4002-4d0c-bdc7-9ace5554e23f"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bradykardi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:39Z", "text": "# Bradykardi\n\n**Bradykardi**, av gresk \u03b2\u03c1\u03b1\u03b4\u03c5\u03ba\u03b1\u03c1\u03b4\u03af\u03b1 \u00ablangsomt hjerte\u00bb, er en hjertetilstand hvor hjertets slag per minutt (BPM, eller beats per minute) er for lavt. Hos en gjennomsnittlig voksen person vil hjertets BPM ligge p\u00e5 rundt 60 i hvilende tilstand, men den kan v\u00e6re ned imot 50 f\u00f8r det regnes som et symptom.^(\\[1\\]) Hos trente atleter kan ogs\u00e5 lavere BPM v\u00e6re normalt, eksempelvis har syklisten Miguel Indurain m\u00e5lt en BPM helt nede p\u00e5 28, uten at det regnes som et symptom.^(\\[2\\])\n\n2. **^** L'\u00c9quipe 2. juli 2004\n\nHelsemessige forbehold\n\n\n\nDu b\u00f8r aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgj\u00f8relser eller tiltak i helsemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre apotek eller lege, ved helsesp\u00f8rsm\u00e5l relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre veterin\u00e6r. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten r\u00e5d fra lege. S\u00f8k r\u00e5d p\u00e5 apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du ogs\u00e5 bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b00ce12b-6ac0-4750-a905-ce56ec0272af"} {"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2009_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:55Z", "text": "\n\nCharmerende Gjenbruk Velkommen til Ellens sjarmerende verden.....\n\n## l\u00f8rdag 31. januar 2009\n\n### ....og vinnerne er:\n\nVi koser oss med kake og gratulerer.... \n \nTakk for alle gode, hyggelige og vennlige kommentarer, jeg skulle gjerne ha delt ut en bok til dere alle....... \n\n \nJeg har trukket ut to heldige vinnere som f\u00e5r tilsendt boken ***Sjarmerende* Gjenbruk**.\n\n \nGratulerer\\! \n\n Broderte bilder kan brukes til andre ting enn \u00e5 henge p\u00e5 veggen...........lage en pute for eksempel. \n \n\n \n \n\n Lysestaker og s\u00f8lvfat blir et fint etagefat , bruk Aralditt til \u00e5 lime med. Jeg har fornyet en stol og laget stoltrekket av flere strameibroderier.\n\n \nHjemme hos reportasjen kommer i **Dagbladet** i morgen, og det er med skrekkblandet fryd jeg venter p\u00e5 det......\n\nTo stk. b\u00f8ker\n\n\"***Sjarmerende* Gjenbruk\"** trekkes i kveld\\! \nJeg trekker ut en heldig vinner i kveld, og med den store responsen som har v\u00e6rt skulle jeg \u00f8nske at dere alle kunne ha vunnet. Det er nok ikke mulig men, jeg dobbler premien og trekker **to** heldige vinnere. \nFor dere som ikke er s\u00e5 heldige \u00e5 vinne, er det mulig \u00e5 bestille boken her p\u00e5 bloggen og da f\u00e5r dere **10% rabatt**, og boken tilsendt **fraktfritt.**\n\n 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 26. januar 2009\n\n### Vinn boken....Sjarmerende Gjenbruk\n\n Konkurranse........ \nSom takk for alle hyggelige, positive, kreative, og varme kommentarer p\u00e5 bloggen min lodder jeg ut et eksemplar av boken *Sjarmerende* **Gjenbruk**. Det eneste du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 delta er \u00e5 skrive en kommentar om boken.......og jeg trekker vinneren p\u00e5 l\u00f8rdag. \n\n Hva med \u00e5 bruke en kurv til vinballong, til en hyggelig kurv hvor du kan oppbevare puter og pledd. \n \n\n Jeg er glad i tinn i mange former, gammelt tinn har s\u00e5 fin patina som harmonerer s\u00e5 godt med damask og porselen. \n \n \n Lag en nydelig glassklokke av en bolle og en porselnsknott. \n \n \n \n \nVakre roser som jeg fikk av \"mannen i mitt liv\" den dagen boken *Sjarmerende* **Gjenbruk** kom ut, det er over en uke siden.... og rosene er enda finere n\u00e5. \n\n Lagt inn av \n\nEllen Dyrop kl. \n\n20.28 \n\n## onsdag 21. januar 2009\n\n### Sjarmerende Gjenbruk oversettes til tysk....Hurra\\!\\!\n\n Vinteren har kommet til Jel\u00f8ya.....det er lenge siden det var blomster i utslagsvasken og sink s\u00f8ppelkassen. Jeg lengter til v\u00e5ren med krokus og perleblomster......sukk. \n \n\n***Sjarmerende* Gjenbruk kommer ut i Tyskland...........kanskje Danmark og Sverige kommer etter? \n**\n\n \n Gammelt brett med mye slitt patina og sjarme blir personlig oppslagstavle....magnetene er sm\u00e5 roser \n \n\n Damask serviett med en nydelig blonde blir en fin til \u00e5 oppbevare s\u00f8lvbestikket.\n\n## mandag 19. januar 2009\n\nAward \nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en Kreativ Blogger Award http://mynewenglanddream.blogspot.com/ Dette er en blogg med mange flotte hage og interi\u00f8rbilder, vel verdt en tur innom....Tusen Takk \n \n \n \n3\\. Nominer minst 7 andre blogger. \n4\\. Lag linker til disse bloggene p\u00e5 bloggen din. \n5\\. Legg igjen beskjed p\u00e5 bloggene til de nominerte. \nJeg vil gjerne gi denne awarden til f\u00f8lgende blogger;\n\nhttp://gulltannogpus.blogspot.com/\n\nhttp://violasromantiskahem.blogspot.com/ \nhttp://moderncountry.blogspot.com/ \n \nDette er alle flotte blogger jeg har i google leseren min, og som jeg er innom stadig vekk. De gir meg mye inspirasjon og jeg anbefaler alle en tur innom.\n\n Lagt inn av \n 9 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 15. januar 2009\n\n### Sjarmerende Gjenbruk er i bokhandelen....Hurra\\!\\!\n\n Hurra .... vi spretter Champagnen, n\u00e5 er boken ***Sjarmerende*** **Gjenbruk** \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i bokhandelen. For dere som \u00f8nsker en signert bok, eller ikke har bokhandel i n\u00e6rheten kan den kj\u00f8pes her p\u00e5 bloggen.Vi h\u00e5per at boken vil glede og inspirere dere som er opptatt av interi\u00f8r og gjenbruk. \nTakk for alle hyggelige kommentarer og positive tilbakemelinger som vi har f\u00e5tt b\u00e5de fra medarbeidere i Gyldendal, bloggere og presse . Det gir en god f\u00f8lelse at s\u00e5 mange er interessert i v\u00e5rt \"hjertebarn\". \n \n\n Lampeskjermer til lampetter i nydelige blondestoffer blir fine lysestaker og potteskjulere. \n \n \n Lampeskjerm til en st\u00e5lampe blir med enkle grep en hyggelig strikkekurv. \n\n Norgesglass...et utrolig fint design som passer til mange gjenbruksform\u00e5l. \n\n Holder orden p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og er fint \u00e5 se p\u00e5.......Norgesglass. \n \n\n\n\n \n Bestikk krans med prismer passer like godt p\u00e5 kj\u00f8kkenet som i spisestuen....\n\nHer kommer flere smakebiter fra boken *Sjarmerende* **Gjenbruk**, som kommer ut p\u00e5 Gyldendal forlag den 16. januar. \n\nJeg vil takke redakt\u00f8ren v\u00e5r Ann-Kristin , designer Ingunn, og fotograf Helge for et morsomt, kreativt og hyggelig samarbeid....uten dere hadde det ikke blitt en s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fin bok.\n\nTuren med hurtigruten var hyggelig og avslappende, og en tur nordover for \u00e5 oppleve \" The nordic light\" er absolutt noe \u00e5 tenke p\u00e5.\n\nG\u00f8teborg er som alltid hyggelig og med mange sm\u00e5 morsomme butikker og kafeer g\u00e5r tiden fort.\n\nJeg holder p\u00e5 \u00e5 rydde vekk resten av julen, og m\u00e5 bruke mye av helgen til \u00e5 forberede bes\u00f8k av Dagbladet som skal ha en \"Hjemme hos\" reportasje hos meg p\u00e5 mandag.\n\nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en avslappende og hyggelig helg\\!\n\nEllen Dyrop kl. \n\n15.43 \n 41 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## l\u00f8rdag 3. januar 2009\n\n### Ny bok...\n\n Gammel krakk blir avlastingsbord, og s\u00f8lvbrett blir en ekstra hylle. \nStrikkelue blir med enkle grep en nydelig tevarmer. \n\n Takk for hyggelige og gode kommentarer jeg har f\u00e5tt fra dere alle...Hanna og jeg har kost oss veldig n\u00e5r vi lagde boken. Den er et resultat av kreativt samarbeid, mye humor og n\u00e6rt vennskap.\n\nDet varmer og gleder oss at flere blir inspirert, og f\u00e5r lyst til \u00e5 realisere noen av ideene v\u00e5re. \n\nVi h\u00e5per at boken ***Sjarmerende* Gjenbruk** skal v\u00e6re et overfl\u00f8dighetshorn av nye ideer som det er lett for alle \u00e5 gjennomf\u00f8re. \n\nMye av tiden min n\u00e5 g\u00e5r med til \u00e5 promotere den nye boken, men innimellom pr\u00f8ver jeg \u00e5 slappe av og nyte det gode i livet. Jeg skal p\u00e5 en tur med Hurtigruten fra Moss til G\u00f8teborg n\u00e5 i helgen.... det gleder jeg meg til. \n\nGod mat, hyggelige venner, og litt luksus i hverdagen er noe jeg setter stor pris p\u00e5. \n\nDet kan hende det blir litt shopping ogs\u00e5.\n\nGod helg\\!\\!\n\nEllen Dyrop kl. \n\n 53 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 1. januar 2009\n\n### Ny bok....\n\n \n\nN\u00e5 har vi nedtelling til boken kommer ut den **16 Januar**....Responsen til n\u00e5 har v\u00e6rt utrolig, og vi er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 spente p\u00e5 reaksjonen, n\u00e5r dere f\u00e5r se hele boken.\n\nVi h\u00e5per og \u00f8nsker at boken ***Sjarmerende* Gjenbruk** skal bli til glede og inspirasjon til alle dere som er opptatt av charme, nostalgi og interi\u00f8rer med personlige stil.\n\nVi er jo selv s\u00e5 glade i gamle ting med vakker slitt patina, nostalgiske bruksgjenstander og vintage blonder og tekstiler.\n\nHva med \u00e5 bruke den gamle termosen til lampefot, og \u00e5 strippe gamle lampettskjermer for \u00e5 gi de et nytt utseende. \n\n Lagt inn av \nEllen Dyrop kl. \nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n## Sjarmerende JUL\n\n## Krakk\n\n***Livet er fullt av store ting for dem som evner \u00e5 omg\u00e5es de sm\u00e5 ting fortrolig.*** \n## Rosa fugler i bur\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d92195c3-e1b1-41df-b973-6d184f1bdadf"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/pleasanton/larkspur-landing-pleasanton-107966/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:35Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Larkspur Landing Pleasanton**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Pleasanton (California), USA.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nLarkspur Landing Pleasanton iligger i Pleasanton og byr p\u00e5 gratis transportservice. I tillegg har det ogs\u00e5 m\u00f8terom, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et boblebad. \n \nDette intime hotellet midt i Pleasanton tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet grillplass, bagasjeoppbevaring og portner. Et fitness-rom er tilgjengelig for den sporty gjesten. \n \nHer bys det p\u00e5 3-stjerners overnatting og rommene ved Larkspur Landing Pleasanton er utstyrt med utvalgte fasiliteter inkludert en iPod dockingstasjon. Alle har en flatskjerm-TV med satellitt-kanaler og eget bad. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver dag. \n \nSan Francisco internasjonale lufthavn ligger mindre enn 45 minutter med bil fra Larkspur Landing Pleasanton. Hotellet tilbyr privat parkering for gjester med bil.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "507405f1-9dd0-49d1-b44f-bcb92804f0e9"} {"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-58371no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:53Z", "text": "

Antivirus Pro 2017 er et falskt antivirusprogram som ser ut som et p\u00e5litelig sikkerhetsverkt\u00f8y for datamaskinen. Dette programmet er laget med den hensikt \u00e5 f\u00e5 naive brukere til \u00e5 tro at Antivirus Pro 2017 kan hjelpe deg med l\u00f8se problemer relatert til datasikkerhet. Vi anbefaler likevel p\u00e5 det sterkeste at du fjerner Antivirus Pro 2017 fra systemet s\u00e5 fort som mulig, da dette programmet er et ondsinnet datavirus. Det er ingenting ved Antivirus Pro 2017 som er til \u00e5 stole p\u00e5, og programmet er kun utformet med den hensikt \u00e5 f\u00e5 tak i pengene dine. Dette u\u00e6rlige antispyware-programmet vil ogs\u00e5 \u00f8delegge datamaskinen din, samtidig som det pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tak i pengene. Derfor er det sv\u00e6rt viktig at du kvitter deg med problemet s\u00e5 fort som mulig.

\n

Hovedproblemet med Antivirus Pro 2017 er at dette ondsinnede programmet ligner sv\u00e6rt p\u00e5 et ekte antivirusprogram. Det har et sofistikert, brukervennlig design, og kan p\u00e5 en enkel m\u00e5te f\u00e5r brukere til \u00e5 tro at det beskytter datamaskinene deres mot skade. I stedet for \u00e5 fjerne programmene som Antivirus Pro 2017 pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 fjerne, b\u00f8r du heller fjerne alle filer og applikasjoner som er knyttet til dette svindelprogrammet. Hvis ikke, kan du aldri v\u00e6re sikker p\u00e5 hva dette u\u00f8nskede programmet skjuler i systemet ditt.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9640c211-932f-4e23-8ade-fe7ba1a72eb6"} {"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Coffee+%26+Tea/24795/Musselmalt+bl%c3%a5+sukkersk%c3%a5l&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:20Z", "text": "## Fakta: Musselmalt bl\u00e5 sukkersk\u00e5l\n\nMusselmalt bl\u00e5 sukkersk\u00e5l\n\nM\u00f8nsteret ved navn Musselmalt riflet er det eldste og mest elskede m\u00f8nsteret fra Royal Copenhagen. Det er designat av den danske kunstneren Arnold Krog som var inspirert av blandingen av hvitt porselen og koboltbl\u00e5 motiver fra \u00d8sten. Denne sukkersk\u00e5len er h\u00e5ndmalt og utsmykket med fantastiske detaljer. Matcha med krus og tekanner fra samme eller andre kolleksjoner fra Royal Copenhagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1e0e1a6-347e-48c1-a1ec-d95bfeabc8e7"} {"url": "http://nab.no/nyheter/politijakt-pa-mercedes-i-grefsenveien/19.9184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:02Z", "text": "## Politijakt p\u00e5 Mercedes i Grefsenveien\n\n\n\npolitijakt: Politijakt p\u00e5 Mercedes i Grefsenveien i dag. FOTO: FOTO: Illustrasjonsbilde\n\nFlere politibiler skal if\u00f8lge Dagbladet ha kj\u00f8rt i h\u00f8y fart etter en Mercedes - f\u00f8r denne kj\u00f8rte i et gjerde og ble stoppet mellom to politibiler i Grefsenveien.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n29.12.2011 kl 23:14\n\nOppdatert: \n30.12.2011 kl 08:34\n\n\nGREFSEN: Operasjonsleder Reidun Lille\u00e5s i Oslo-politiet opplyser til Dagbladet at bilen kj\u00f8rte uten bakskilt, og at den ikke stoppet for kontroll da politiet ba om det, torsdag kveld.\n\nKj\u00f8rte i gjerde\n\n\\- Det var en forf\u00f8lgelse, og bilen fikk sladd og kj\u00f8rte i et gjerde. Sj\u00e5f\u00f8ren er kj\u00f8rt til Ullev\u00e5l sykehus, ikke s\u00e5 mye p\u00e5 grunn av krasjen men grunnet mistanke om kj\u00f8ring i rusp\u00e5virket tilstand, sier Lille\u00e5s til Dagbladet.\n\nFalskt skilt\n\n**- Bilen var p\u00e5satt et falskt skilt. Om den er stj\u00e5let vet vi forel\u00f8pig ikke, sier operasjonslederen til Dagbladet.**\n\nIf\u00f8lge avisen\u00a0fikk bilf\u00f8reren f\u00f8rstehjelp p\u00e5 stedet. Han var alene i bilen, er i 20-\u00e5ra og er kjent av politiet fra tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "336c8ab6-885d-40a3-8172-3b82775b3297"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/231869-Trist+idag+..+%3A%28.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:32Z", "text": "# Trist idag .. :(\n\nSkjult ID med pseudonym SadSam fr. 23 okt. 15:08 \nFlere triste? kan vi lage en trist tr\u00e5d sammen? :) jeg f\u00f8ler at fl\u00f8rten min her inne p\u00e5 Sukker sier en ting, men gj\u00f8r noe annet. v\u00e6rt med p\u00e5 den f\u00f8r? vi skulle egentlig p\u00e5 date idag, men istedet er det utsatt igjen , bare med et lite smil \" vi sees \" .\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.X fr. 23 okt. 15:41 \n\nSad as can be...\n\nSkjult ID med pseudonym HappySam fr. 23 okt. 15:54 \n\nH \\* n is just not that in to you.. G\u00e5 videre SadSam, s\u00e5nne personer trenger du ikke bruke tid p\u00e5.. Fl\u00f8rt videre med andre her inne, s\u00e5 skal du se hum\u00f8ret stiger betraktelig ganske kjapt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) fr. 23 okt. 16:22 \n\nJeg har helt grei erfaring med kvinnfolk her inne, og skal ikke klage p\u00e5 de. \n \nHar hatt det veldig bra i lang tid n\u00e5, men ble veldig provosert av sjefen idag p\u00e5 jobben s\u00e5 jeg tenker en del p\u00e5 det. \n \nSer frem til \u00e5 feire bursdagen min i morgen da. :)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 fr. 23 okt. 16:24 \n\nSp\u00f8rs jo hvorfor det er utsatt, da, om h\\*n har en troverdig unnskyldning. Er jo mye i disse svinske tider...\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten fr. 23 okt. 16:36 \n\nHingsty kjenner den igjen fra en greie p\u00e5 et annet nettsted for mange \u00e5r siden, \n \nEn litt spennede date p\u00e5 gang og ble utsatt pga unger, tre ganger??.. \n \n(magef\u00f8lelsen dukket opp) hvorp\u00e5 den litt rampete meg dukket frem,... \n \nSitat: \nHei p\u00e5 deg fr\u00f8ken.. \n \nblir bare litt bekymret her n\u00e5,,, vi hadde sunne interesser, \u00e5 nyte det behagelige selskap ute og merke venner forn\u00f8yde.... \n \nvi likte jo sogar natteliv med dans... \n \nDu skal selvf\u00f8lgelig passe p\u00e5 \"dine hjelpel\u00f8se i vidt begrep de neste 20 \u00e5r for min del.\".... \n \njeg tror faktisk vi kommer til \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 GAMMEL-DANSEN..... \n \nvar litt stresset p\u00e5 den tiden og som planlagtr var det det siste jeg h\u00f8rte.. \n \nmen s\u00e5nnt lettet jo litt p\u00e5 trykket.. \n \nidag er hingsty ganske s\u00e5 mere avslappet forhold til stress.. og nyter \n \nfor din del om magen tilser det.. lett p\u00e5 trykket og g\u00e5 videre.. \n \n\u00f8nsker alle en god helg for\u00f8vrig,,,\n\nSkjult ID med pseudonym pusen fr. 23 okt. 16:38 \n\nJeg er ogs\u00e5 blitt dicha av ei venninne i dag\\! S\u00e5 n\u00e5 sitter jeg her med vaska hus, roser, en dunk r\u00f8dvin og to indrefileter :/ \n \nMen er vel da man f\u00e5r be noen andre p\u00e5 middag\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lewis fr. 23 okt. 16:50 \n\nMeg, meg, meg, meg\\! \\*vifte ivrig med hendene\\*\n\nSkjult ID med pseudonym pusen fr. 23 okt. 16:56 \n\nHehe :) S\u00e5 du syns jeg burde invitere et mannebein istedet for en venninne Lewis?\n\nSkjult ID med pseudonym Mofo fr. 23 okt. 17:07 \n\nF\u00f8ler med deg SadSam.. Skulle p\u00e5 date i morgen... hotel og fly var bestillt, men hun sank i jorda for ca 1 uke siden. Det svei etter s\u00e5 lang tid vi hadde v\u00e6rt i kontakt, hadde gledet meg veldig. \n \n\u00d8nsker meg en s\u00f8t og hyggelig date til bursdagen min som er rett rundt hj\u00f8rnet.\n\nSkjult ID med pseudonym pusen fr. 23 okt. 17:10 \n\nMofo: Det var ikke snilt gjort\\! Trodde ikke det var s\u00e5 vanlig at folk trakk seg, men h\u00f8rte ganske mange historier om det siste uka.\n\nSkjult ID med pseudonym Lewis fr. 23 okt. 17:11 \n\nEr det indrefilet s\u00e5 kan jeg kle meg i kjole ogs\u00e5 jeg..\n\nSkjult ID fr. 23 okt. 17:11 \n\nDet v\u00e6r meget trist, @Mofo, men kanskje hun fiikk kalde f\u00f8tter ?\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8lle-per fr. 23 okt. 17:23 \n\n@ TS \n \nHar du aldri kjent gleden av \u00e5 gi et sort hjerte? Dvs. blokkere brukers profil, som det heter etter oppdatering av programvaren.\n\nSkjult ID med pseudonym Mofo fr. 23 okt. 18:07 \n\nJeg vet ikke hva det var, men hun gikk fra \u00e5 v\u00e6re skravlesjuk som bare det til \u00e5 bli usikker og alltid opptatt... Ja og s\u00e5 ble det stille, hun som tok kontakt med meg til og med. \n \nTrodde det var vanlig jeg Pusen, kanskje det bare er meg og et par kompiser som er uheldig. \n \nEr vel tilbake til \u00e5 sende brev og h\u00e5pe p\u00e5 at ei svarer eller at jeg selv f\u00e5r en henvendelse fra noen. Skulle \u00f8nske lokale jenter var like flinke p\u00e5 \u00e5 svare brev som jentene i resten av landet da.\n\nSkjult ID med pseudonym frifant fr. 23 okt. 20:11 \n\nDette var trist\n\nSkjult ID med pseudonym cs fr. 23 okt. 20:14 \n\nMitt motto er: ikke date noen som bor s\u00e5 langt unna at jeg m\u00e5 ta fly.\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8lle-per fr. 23 okt. 20:15 \n\nIkke date noen som bor lengre enn to mil unna.\n\nHvis du m\u00e5 reise langt p\u00e5 date, s\u00e5 helgarder. Bankers\\!\n\nSkjult ID med pseudonym cs fr. 23 okt. 20:17 \n\nIkke lenger unna enn til rundkj\u00f8ringa ved Rimi...\n\nSkjult ID med pseudonym frifant fr. 23 okt. 20:20 \n\nMasse fine damer p\u00e5 Rimi, ofte\n\nSkjult ID med pseudonym cs fr. 23 okt. 20:21 \n\nja, s\u00e5 du meg kanskje...??\n\nSannsynligvis\n\nTamme unnskyldninger og stadige utsettelser tyder som regel p\u00e5 laber interesse, dessverre. Evt ikke nok interesse. \nLykke til videre TS :)\n\nTamme unnskyldninger og laber interesse tyder p\u00e5 at dere allerede er gift\n\n (kvinne 56 \u00e5r fra Rogaland) fr. 23 okt. 21:50 Privat melding \n\nHeisann \n \nEt tr\u00f8stens ord, det g\u00e5r alltid et nytt tog, selv om de ofte er forsinka. Det ordner seg, ha en riktig god helg og tenk p\u00e5 hva denne personen g\u00e5r glipp av. \n \nhilsen \nAnne\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) fr. 23 okt. 21:51 \n\nOm en date blir utsatt mer enn en gang, s\u00e5 er det mangel p\u00e5 interresse. De som har troen p\u00e5 date lar det g\u00e5r foran allt annet. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Uflaks? fr. 23 okt. 22:04 \n\nJeg fikk daten min avlyst av samme fyr fordi han \n \n2\\. Fikk en pinne i \u00f8yet p\u00e5 vei til date med meg og m\u00e5tte p\u00e5 legevakt. \n3\\. M\u00e5tte vente lenge mange dager p\u00e5 at \u00f8yet skulle se pent ut igjen \n \nI mellom her ble det ett hyggelig treff. \n \n5\\. Fikk frastj\u00e5let lommebok og mobil (og kunne derfor ikke ringe da han skulle) \n6\\. Ny runde med med allergi og migrene. \n \nMen var s\u00e5 syk at han ikke klarte \u00e5 sende en SMS i l\u00f8pet av en hel helg og si fra om det n\u00e5r jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 fatt i ham. Men han ville visstnok gjerne treffe meg igjen\\! Merkelig greier. \n \nOm jeg tror p\u00e5 det? \nHar ingen grunn til \u00e5 ikke tro p\u00e5 det. Men noen flying start var det ikke. Og noen fortsettelse kom det heller aldri til...\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) fr. 23 okt. 22:06 \n\nMan m\u00e5 jo v\u00e6re i koma for \u00e5 ikke klare \u00e5 f\u00e5 sendt en liten sms i l\u00f8pet av en helg. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten fr. 23 okt. 22:15 \n\neller i \"kl\u00f8rne\" p\u00e5 kona.. stikk i strid med planen Tomtom.. tror du ikke..\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) fr. 23 okt. 22:43 \n\n@Hingsten: Ikke umulig det. ;) \n \n@TS: For \u00e5 svare deg, s\u00e5 vil jeg si at det desverre ikke er noe h\u00e5p n\u00e5r det bare er utsettelser. :(\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 23 okt. 22:56 \n\n(Avsporings-replikk) ..... at kvinner aldri knuller nedover er en stor, stor myte som mange menn liker \u00e5 tr\u00f8ste seg med, gigolo. \n \nOppf\u00f8rer du deg som en gigolo, f\u00e5r du pult som du sier. B\u00e5de mye, ofte og variert. Hu hei hvor det g\u00e5r og snurremegrundt i halmen... \nOg om du bruker sukker til det form\u00e5let, kan du jo ikke sitte og henge med geipen ned p\u00e5 kn\u00e6rne og sutre i etterkant? \n \nKlart kj\u00e6rlighet har en sjans i dette samfunnet\\! Man velger jo selv om man vil v\u00e6re en del av den kalde/kyniske eller den varme delen\\! \nOm du vil ha kj\u00e6rlighet, vel.....s\u00e5 f\u00e5r du g\u00e5 for kj\u00e6rlighet da\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen fr. 23 okt. 23:18 \n\nJeg f\u00f8ler veldig mange bevisst velger den kalde delen og g\u00e5r rett p\u00e5 sexbiten?? \nHvorfor? For \u00e5 beskytte seg selv? Ikke gi forh\u00e5pninger om noe mer? For \u00e5 ha det uforplikta s\u00e5 kan man bestemme seg senere?\n\nSkjult ID med pseudonym pusen fr. 23 okt. 23:27 \n\ngiggolo: Kanskje vi skulle laget en facebookgruppe: Hvor alle kvinnene som var seri\u00f8se m\u00e5 kle seg i sort, og alle useri\u00f8se som s\u00f8ker sex kler seg i r\u00f8dt, p\u00e5 l\u00f8rdager feks. Mannfolka m\u00e5 kle seg i sort om de er seri\u00f8s, og hvitt skjorte om de s\u00f8ker sex. \n \nDa kan man \u00e5pne byen som sjekkearena igjen :) \nDe som er opptatte kan kle seg i hva de vil :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "773beb05-8e27-4ab8-92f9-d0a9589a2869"} {"url": "http://www.jusleksikon.no/wiki/Bustadoppf%C3%B8ringslova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:59Z", "text": "# Bustadoppf\u00f8ringslova\n\nFra Jusleksikon.no\n\n**Lov om avtalar med forbrukar om oppf\u00f8ring av ny bustad m.m. (bustadoppf\u00f8ringslova)** av 13. juni 1997 har som form\u00e5l \u00e5 regulere avtalen mellom dem som skal bygge bolig (forbruker) og dem som skal utf\u00f8re byggingen (entrepren\u00f8r).\n\nTidligere hadde det ikke v\u00e6rt en lovregulering av slike byggekontrakter i Norge. For bygge- og anleggskontrakter har det i lang tid v\u00e6rt flere Norsk Standard (NS). Det er n\u00e5 egne NS for b\u00e5de avtaler etter bustadoppf\u00f8ringslova og for avtaler mellom entrepren\u00f8r og annen byggherre enn den som er forbruker.\n\nFor avtaler om byggearbeid e.l. p\u00e5 bygg o.l. som ikke er under oppf\u00f8ring, gjelder lov av 16.06.1989 nr. 63 om h\u00e5ndverkertjenester m.m for forbrukere. For salg av bolig som ikke er under oppf\u00f8ring, gjelder lov av 03.07.1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (\u00abavhendingslova\u00bb).\n\nI bustadoppf\u00f8ringslova er det b\u00e5de nye bestemmelser og en del bestemmelser som inneholder de vanlige rettsregel for avtale om entreprisearbeid. Lovens bestemmelser er stort sett tvingende, s\u00e5kalt *preseptoriske* lovbestemmelser. Loven skal hindre at forbrukeren f\u00e5r d\u00e5rlige avtaler og gir derfor bestemmelser om hva det er tillatt \u00e5 avtale. Det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 avtale eller gj\u00f8re gjeldende vilk\u00e5r som er d\u00e5rligere for forbrukerne enn det som f\u00f8lger av lovens bestemmelser. Hvis forbrukeren inng\u00e5r avtale som er i strid med loven, vil ikke de lovstridige avtalevilk\u00e5rene v\u00e6re bindende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2e7ca1f-2764-43aa-b9eb-cc9a1ca18b18"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Forbud-mot-klasebomber-nart-forestaende-338084b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:50Z", "text": "# Forbud mot klasebomber n\u00e6rt forest\u00e5ende\n\nOm n\u00f8yaktig \u00e9n m\u00e5ned holdes det siste, store forhandlingsm\u00f8tet med n\u00e6rmere 120 deltakerland, denne gang i Dublin. Forrige runde fant sted i Wellington i New Zealand i februar.\n\nDr\u00f8yt 80 land har varslet at de vil signere avtalen, til tross for at de tre stormaktene USA, Kina og Russland velger \u00e5 st\u00e5 utenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdd23b3d-1d0e-4d6d-830e-0e455e541538"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/stilwell/regency-inn-stilwell-7691/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Regency Inn Stilwell**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Stilwell, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nRegency Inn Stilwell har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom, roomservice tilgjengelig til angitte tider og tjenester for h\u00f8rselshemmede. Hotellet har i tillegg TV-rom. \n \nRegency Inn Stilwell tilbyr koselige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle gjestenes behov. \n \nGjester som reiser med bil kan bes\u00f8ke Rocky Mountain og Prairie Grove, som begge ligger en kort kj\u00f8retur fra hotellet. Drake Field Airport ligger kun 50 minutter unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "022213b3-2d86-44da-828e-3929d60022b6"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187147-d208096-Reviews-Citadines_Saint_Germain_des_Pres_Paris-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00148-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:51:29Z", "text": "\"Flott hotell med perfekt beliggenhet.\"\n\nAnmeldt 16 mai 2015 \n\nIkke helt billig, men bedre beliggenhet f\u00e5r man vel neppe i Paris, rett ved Pont Neuf og med utsikt til Notre Dame-katedralen. G\u00e5avstand til alle severdigheter i hjertet av Paris. Koselig hotelleilighet med kj\u00f8kken og bad med alt du trenger av utstyr. Ok hotellfrokost til 15 euro. Et veldig godt utgangspunkt for paristuren\\!\n\nTakk, Grethe B\n\n\"Sv\u00e6rt bra med god beliggenhet\"\n\nAnmeldt 10 juni 2013 \n\nHadde apartment fra torsdag til s\u00f8ndag i begynnelsen av juni. Ligger ved en sv\u00e6rt trafikkert vei men vi hadde rom mot bakg\u00e5rd s\u00e5 det var sv\u00e6rt stille. Pent hotell og pene og rene rom. Sv\u00e6rt sentral og god beliggenhet ift Latinerkvarteret og lignende str\u00f8k vi ville se. Brukte i liten grad fasilitetene (kj\u00f8kken) og da falt rommet dyrt.\n\n\"NIce property, staff can be more welcoming\"\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Citadines Saint-Germain-des-Pres Paris\n\nAdresse: 53, ter Quai des Grands Augustins, 75006 Paris, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> \u00cele-de-France \\> Paris \\> Od\u00e9on / Saint-Michel\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0296 - kr\u00a02\u00a0249 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Citadines Saint-Germain-des-Pres Paris 4\\*\n\nAntall rom: 204\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, DerbySoft Ltd Shanghai HQ Supplier Direct, Orbitz, Cheap Tickets, HotelTravel.com, Travelocity, Odigeo, Priceline og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Citadines Saint-Germain-des-Pres Paris. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Se hvilke rom reisende foretrekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26444bd5-54ef-4bcf-afd2-c1cd14bb8ecd"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2054161/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:29Z", "text": "\n \n\n\n 5 \u00c5 vekke oppsikt \"\u00c5 advare og skremme\" \uf06e Ofte viser helseopplysningskampanjer hva som er den ytterste konsekvensen av ett levesett. \uf06e Ved \u00e5 vise dette, \u00f8nsker avsenderen \u00e5 p\u00e5virke oss til \u00e5 endre levesett slik at helsa v\u00e5r blir bedre Kilde kampanje: Helsedirektoratet\n\n \n\nREKLAME. Ta p\u00e5 deg \"reklamebrillene\" \uf06e Hvor og n\u00e5r ser vi reklame hver dag? \uf06e Sitt sammen to og to og tenk over dette \uf06e Oppsummering i plenum.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b455afd3-4e74-40ab-b2b0-0d6af5447bc5"} {"url": "http://docplayer.me/2762781-Detaljhandelsrapporten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:51Z", "text": "\n5 Agderforskning Forord I et \u00f8nske om \u00e5 bidra i utviklingen av detaljhandelen har Sparebank1 SR.bank tatt initiativet til utarbeidelse av rapporten. Intensjonen med rapporten er \u00e5 ha et verkt\u00f8y som kan nyttes alle med interesse for utviklingen i detaljhandelen. Rapporten er utarbeidet av Agderforskning og IRIS i tett samarbeid med Sparebank1 SR.bank. Viktige bidragsytere i arbeidet har v\u00e6rt referansegruppen som best\u00e5r av: Arne Idland, daglig leder Sandnes Sentrum, Ingrid Hart, daglig leder BYEN, Silje Veen, daglig leder Food Story, Ingunn B. Hansen, Senterdirekt\u00f8r Bergen Storsenter, Naveed.Ashraf, senioranalytiker Mediehuset Stavanger Aftenblad, samt Tone Thorsdalen, Helge Ims og Sigmund Br\u00e6k fra Sparebank1-SRbank. Vi takker for oppdraget og for samarbeidet. Kristiansand/Stavanger 5. juni 2006 Agderforskning-IRIS\n\n\n\n\n\n9 Sammendrag I Kapittel 1 Innledning tegnes et bilde av sammensetningen av norsk n\u00e6ringsliv der det pekes p\u00e5 at tre av fire \u00e5rsverk er innen tjenesteytende n\u00e6ringer, og at mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. Varehandelens betydning for sysselsetting og bosetning og de senere \u00e5rs strukturendringer detaljhandelen har gjennomg\u00e5tt blir synliggjort, og det pekes p\u00e5 Sparebank1 SR-bank sitt engasjement knyttet til dette. I kapittel 2 Varehandelsn\u00e6ringen i Norge rettes fokus p\u00e5 st\u00f8rrelse, verdiskapning og sysselsetting varehandelen sett i forhold til industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. I 2005 sto varehandelen for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands- Norge). Videre beskrives viktige strukturelle endringer som konsentrasjon og markedsmakt, bransjeglidning og fremveksten av kj\u00f8pesentra. Kapittelet har en rekke statistiske oversikter som underbygger dette. Det er foretatt en estimering av omsetningsutviklingen mot 2010 og For \u00e5 f\u00f8lge med i omsetningsutviklingen m\u00e5 detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 17,4 % og 41,1 % frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) I kapittel 3 Handels- og servicen\u00e6ringens regionale rolle ser vi p\u00e5 handel som drivkraft i regionaliseringen, handelens plass i n\u00e6ringspolitikken og utdyper videre funn som er gjort i kapittel 2 mht. kj\u00f8pesenterutviklingen. Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 forbrukernes handlem\u00f8nster, kjennskap til de ulike kj\u00f8pesentrene og reisevaner knyttet til innkj\u00f8p. Reisene fordelte seg i 2005 med henholdsvis 52% p\u00e5 innkj\u00f8p dagligvarer, 31% p\u00e5 andre innkj\u00f8p, 10% p\u00e5 service/diverse \u00e6rend, og 7% p\u00e5 medisinske tjenester. Det er noen sentre som utmerker seg som s\u00e6rlig sterke handelsmagneter i hvert fylke. Bysentra karakteriseres tildels av at de er godt kjent som handlested blant folk, men sjeldnere bes\u00f8kt enn andre handlesentre. Milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y lanserte handel og sentrumsutvikling som tema for bymilj\u00f8prisen i ii\n\n\n\n10 2007. Det er interessant \u00e5 registrere at handels og sentrumsutvikling derved er satt h\u00f8gt p\u00e5 den milj\u00f8politiske agendaen. Det er en betydelig utfordring for politikere og myndigheter \u00e5 f\u00f8lge med i den raske utviklingen av n\u00e6ringen. I kapittel 4 Trendanalyse fors\u00f8ker vi \u00e5 se inn i glasskulen for om mulig \u00e5 beskrive den sannsynlige framtid og den \u00f8nskelige. Det fokuseres p\u00e5 ulike megatrender og konsekvenser av disse. Viktige megatrender som aldring, globalisering, teknologisk utvikling, velstand, individualisering, kommersialisering, helse og milj\u00f8, akselerasjon, nettverksorganisering, urbanisering er betydelige utfordringer som varehandelen m\u00e5 ta inn over seg, Videre ser vi p\u00e5 den akselererende utviklingen innen e-handel, innovative muligheter og strategier knyttet til bruken av Internet og de muligheter dette \u00e5pner for n\u00e5r vi vet at om lag 78 prosent av nordmenn over tolv \u00e5r bruker Internet m\u00e5nedlig, og 62 prosent bruker Internet daglig. Hovedutfordringen for all innovasjon er \u00e5 skape n\u00e6rhet i relasjonen mellom kunde og leverand\u00f8r. I f\u00f8lge ECON er dagligvarebransjen en av bransjene som har hatt kraftigst innovasjonstakt og produktivitetsvekst i norsk n\u00e6ringsliv de senere \u00e5rene. I kapittel 5 Case presenteres Food Story, S\u00f8rlandsparken og Super-G, Bergen som alle er eksponenter for innovative og fremtidsrette virksomheter. De har innen sine ulike felt tatt den akselererende utviklingen av nye trender p\u00e5 alvor. I kapittel 6 kommer oppsummering, konklusjoner og anbefalinger iii\n\n\n\n11 1 Innledning I beskrivelsen av norsk n\u00e6ringsliv er det gjerne olje, gass, verkstedindustri og fisk som trekkes frem som de store, verdiskapende n\u00e6ringer med stor sysselsetting. Sannheten er imidlertid at tre av fire \u00e5rsverk i Norge er innenfor tjenesteytende n\u00e6ringer, og rundt halvparten av alle \u00e5rsverk er private tjenester som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, r\u00e5dgivning, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer. Det samme bildet tegner seg n\u00e5r en ser p\u00e5 hvordan verdiskapningen er satt sammen: Mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. 1 I dette bildet er varehandelen den viktigste n\u00e6ringen n\u00e5r en ser p\u00e5 antall virksomheter, antall ansatte, verdiskapning og betydning for samfunns\u00f8konomien. I tillegg til de nakne fakta som kan tallfestes representerer varehandelen et mangfold av deltidsarbeidsplasser for personer som i deler av livsfasen \u00f8nsker en fleksibel arbeidssituasjon (eks. hjemmearbeidende og studenter.) Varehandelen er ogs\u00e5 viktig for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Varehandelen har de seneste \u00e5rene gjennomg\u00e5tt en dramatisk endring ved etablering av sterke, dominerende kjeder, og ved etableringen av kj\u00f8pesentre. Ved endringer i plan- og bygningsloven midt p\u00e5 1990-tallet ble lovverket i forhold til kj\u00f8pesentre opphevet og siden har utviklingen akselerert. Dette har f\u00f8rt til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kj\u00f8pesentre. For en rekke akt\u00f8rer har dette bydd p\u00e5 store utfordringer. Likeledes har rammebetingelsene endret seg i konkurransevridende retning ved at etablerte virksomheter og sentra m\u00e5 forholde seg til regulerings- og bevaringsmyndigheter p\u00e5 en annen m\u00e5te enn ved etablering i nyregulerte omr\u00e5der. Spesielt for mindre, etablerte selvstendige foretak oppleves dette som \u00e5 komme i skyggen av de ressurssterke kjedene og kj\u00f8pesentrene. SpareBank1SR-Bank har fulgt denne utviklingen over flere \u00e5r og f\u00e5tt utarbeidet statistisk materiale for utviklingen i detaljvarehandelen i Rogaland til sine kunder og andre interesserte. 1 Kilde: N\u00e6ringsdepartementet: Econ Analyse. Rapport Innovasjon tjenester. 1\n\n\n\n17 2 Varehandelsn\u00e6ringen i Norge Dette kapitlet viser at: Varehandelen er blant landets viktigste n\u00e6ringer b\u00e5de mht, verdiskapning og sysselsetting. Detaljhandelen preges av maktkonsentrasjon der f\u00e5, sterke akt\u00f8rer dominerer Detaljhandelens situasjon i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland er i sterk forandring med store strukturendringer Rogaland har landets st\u00f8rste detaljhandelsvekst Det er store handelslekkasjer til de sterke sentrene Kj\u00f8pesentrene er vinner kampen om kundene Det kan forventes en stabil utvikling i detaljhandelen frem mot St\u00f8rrelse, verdiskapning og sysselsetting Varehandelen er en stor n\u00e6ring, nesten uansett hvilket m\u00e5l vi bruker. Hvis vi ser p\u00e5 bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP), s\u00e5 sto varehandelen 2 i 2005 for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands-norge). Dersom vi tar utgangspunkt i sysselsettingen, var faktisk varehandelen betydelig st\u00f8rre enn industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. P\u00e5 grunn av det store antallet deltidsansatte i varehandelen blir imidlertid industriens andel utf\u00f8rte timeverk noe st\u00f8rre enn hva tilfellet er for varehandelen. Tabell 1.1 viser hvordan andelen av BNP har utviklet seg for industrien og varehandelen i perioden Som det fremg\u00e5r av tabellen, er varehandelens andel av verdiskapningen omtrent uendret de siste \u00e5rene, mens andelen for industrien er nesten halvert. Tabellene 1.2 og 1.3 viser forholdet mellom sysselsettingen i industrien og i varehandelen. 2 SSB,Nasjonalregnskap. Varehandel, reparasjon av kj\u00f8ret\u00f8yer mv 7\n\n\n\n20 taljhandelsbutikkene omsetningen med henholdsvis 6,5 og 6,4 prosent i samme periode. Lavest vekst er det i fylkene \u00d8stfold og Finnmark med henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent. 3 Dette viser at det er store regionale forskjeller i totalforbruket, noe som ogs\u00e5 gjenspeiles i detaljhandelen. Husholdningene i Oslo og Akershus har 25 prosent h\u00f8yere totalforbruk enn husholdningene i Nord- Norge. Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt med kroner per gjennomsnittshusholdning mens Nord-Norge er lavest med kroner. Dette m\u00f8nsteret er ganske stabilt Det er ulike trekk i forbruksm\u00f8nsteret som skiller seg ut: Eksempelvis bruker Oslo- og Akershushusholdningene mest p\u00e5 kl\u00e6r og sko, mens husholdningene i Agder og Rogaland som bruker mest p\u00e5 kultur og fritid. 4 3 Kilde: SSB SSB: Forbruksunders\u00f8kelsen, : 10\n\n\n\n22 2.4 Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen. Parallelt med denne utviklingen har det foreg\u00e5tt en omfattende strukturendring innen varehandelen gjennom etablering av sterke, dominerende kjeder innen en rekke bransjer, og ved etableringen av kj\u00f8pesentre. Dette har f\u00f8rt til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra de tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kj\u00f8pesentre. Store, ressurssterke akt\u00f8rer kontrollerer n\u00e5 store deler av markedet, og den selvstendige detaljist er n\u00e6rmest tvunget til samarbeid gjennom kjeder for \u00e5 overleve. St\u00f8rst konsentrasjon av markedsmakt finner en i dagligvarehandelen der fire akt\u00f8rer i 2006 kontrollerte 98 % av det norske dagligvaremarkedet. 8 I 2006 \u00f8kte dagligvaremarkedet med n\u00e6r 5,4 milliarder kroner, fra netto 105,0 milliarder kroner i 2005 til netto 110,3 milliarder kroner i Omregnet i prosentvis vekst, utgjorde dette 5,1 %. Tabell 2-4 Fordelingen av makten i dagligvaremarkedet Akt\u00f8r Markedsandel Endring NorgesGruppen 37,9 % +1,2 prosentpoeng Coop Norge 24,3 % -0,1 % prosentpoeng ICA Norge 18,9 % -1,2 % prosentpoeng REMA ,9 % -0,3 % prosentpoeng Lidl \u00f8kte sin markedsandel fra 1 % i 2005 til 1,4 % i 2006 og betyr lite i markedssammenheng. Lidl har imidlertid hatt betydning for markedsutviklingen ved at de fire store akt\u00f8rene skjerpet konkurransen seg imellom etter at Lidl meldte sin interesse for det norske dagligvaremarkedet. Mediene, politikerne og finansn\u00e6ringens ulike akt\u00f8rer er fra sine st\u00e5sted opptatt av utviklingen i detaljhandelen, og da spesielt dagligvarebransjen. \u00c5rsaken til at dagligvarehandelen har f\u00e5tt spesiell oppmerksomhet er at konsentrasjonen i denne bransjen er kommet sv\u00e6rt langt, ved at de fire gruppene Norges-Gruppen, Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 har h\u00e5nd om tiln\u00e6rmet hele detaljhandelen med dagligvarer i Norge 9 slik tabell 2.1 viser. 8 Kilde: AC Nielsen Norge AS, Kilde: AC Nielsen AS 12\n24 Trygghetsmarkedet Markedet for holdninger Markedet for sunnhet Fast-food kjeden Burger King sitt samarbeid med Fedon Lindberg viser en nydefinering av bransje i retning av markedet for sunnhet. 12 Nye distribusjonskanaler I tillegg til detaljhandelens utfordringer de siste \u00e5rene, har IT- teknologien \u00e5pnet for nye distribusjonskanaler b\u00e5de som netthandel parallelt med den tradisjonelle butikkdriften, og som rene e-handelsbedrifter. Denne utviklingen har akselerert de siste par \u00e5rene, og kan v\u00e6re en trussel for de virksomhetene som ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp den nye IT-hverdagen. Mer om denne utviklingen i kapittel 4. Trendanalyse Detaljhandel i kj\u00f8pesentra v/s \u00f8vrig detaljhandel I 2006 var det i Norge 339 kj\u00f8pesentre p\u00e5 over 2500m\u00b2 med til sammen 9300 butikker. Kj\u00f8pesentrene har en markedsandel p\u00e5 29%. Omtrent halvparten av kj\u00f8pesentrene er sentrumslokaliserte sentre, de resterende 50% fordeler seg jevnt mellom randsonesentre, bydelssentre og eksterne sentre. De eksterne sentrene st\u00e5r for bare 8% av detaljvareomsetningen i Norge. En ny utvikling er at det etableres handelsparker der store akt\u00f8rer i ulike bransjer samler seg. Eksempler p\u00e5 dette er Lura-Forusomr\u00e5det i Sandnes og S\u00f8rlandsparken i Kristiansand. Dette blir en utfordring for etablerte kj\u00f8pesentre i byer og tettsteder, og har store regionale konsekvenser. Mer om dette i 3. Handels- og servicen\u00e6ringens regionale rolle I tabellene 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 med n\u00f8kkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene viser vi kj\u00f8pesentrenes andel av detaljhandelen og i tabellene 2-10, 2-11, 2-12 og 2-13 med n\u00f8kkeltall for detaljvarehandelen i kj\u00f8pesentra vises det enkelte kj\u00f8pesenters andel av detaljhandelen i sin kommune. Med hensyn til kj\u00f8pesentrene kan imidlertid tabellene hefte med visse svakheter fordi det statistiske grunnlaget er un\u00f8yaktig, og statistikken fra ulike kilder spriker noe. En \u00e5rsak til denne type usikkerhet er Ulike oppfatninger om og forst\u00e5else av begrepet kj\u00f8pesenter. Er S\u00f8rlandsparken et kj\u00f8pesenter, eller bare et stor omr\u00e5de med mange kj\u00f8pesentre der S\u00f8rlandssenteret forel\u00f8pig dominerer? 12 Copenhagen Institute for Future Studies og Brand Management Groups 14\n\n25 Til tross for de nevnte statistiske svakhetene, er likevel tabellene nyttige og tallene n\u00f8yaktige nok til \u00e5 brukes som vurderingsgrunnlag i den strategiske planleggingen. 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededannelser Konsekvensene av strukturendringer og kjededannelser er store og mange. N\u00e5r de store, ressurssterke akt\u00f8rene tar sine strategiske beslutninger, f\u00e5r det konsekvenser for hele detaljhandelsn\u00e6ringen. De kan bruke store ressurser til planlegging, oppkj\u00f8p av arealer og konkurrerende virksomhet, bygge sterke strategiske allianser med utbyggere og andre akt\u00f8rer, og drive aktiv p\u00e5virkning overfor myndighetene. De kan utnytte de strategiske konkurransemidlene produkt, pris, plass (eksempelvis tilgjengelighet og \u00e5pningstider)og p\u00e5virkning optimalt. For akt\u00f8rer uten de samme mulighetene er det derfor n\u00f8dvendig med nytenkning i forhold til egen strategi med redefinering av bransjebegrepet og bransjeglidning. Stikkord er merkevarebygging og \u00e5 dyrke annerledesheten. Handelslekkasje Med den betydningen detaljhandelen har, er handelslekkasje et stort problem for en rekke kommuner. Vi velger \u00e5 bruke begrepet handelsunderskudd/ overskudd som er summen av alle handelsstr\u00f8mmene fordi handelsstr\u00f8mmene g\u00e5r i alle retninger og mange faktorer p\u00e5virker dem. Dette et omr\u00e5de som er vanskelig \u00e5 m\u00e5le eksakt fordi det p\u00e5virkes av faktorer som demografi, pendling, inntekstniv\u00e5. Tallene er likevel gode indikatorer for vitaliteten i detaljhandelsn\u00e6ringen i den enkelte kommune, og nyttige for akt\u00f8renes strategiske planlegging. I tabellene nr. 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 er det en egen kolonne for handels over/ underskudd. 15\n\n41 Estimert detaljhandel 2010 og 2015 Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til denne type beregninger selv om fleste signaler tyder p\u00e5 en stabil utvikling for Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, i tr\u00e5d med den som har v\u00e6rt de 5-6 siste \u00e5rene. De makro\u00f8konomiske forhold som p\u00e5virker konsumet i husholdningene og BNP pr. capita indikerer imidlertid stabilitet og det er en rimelig forutsigbar reall\u00f8nns\u00f8kning og rentepolitikk. Det er interessant \u00e5 registrere at Norge ligger p\u00e5 topp i m\u00e5lt BNP pr. capita sammenliknet med de viktigste OECD-landene n\u00e5r det justeres for ulikheter i prisniv\u00e5. 13 Forutsetningen for estimatene er i tillegg stabil sammensetningen av forbruket. Dersom forbruksm\u00f8nsteret endres ved investering i hus, fritidsboliger, biler og lystb\u00e5ter, eller \u00f8ket forbruk til feriereiser og opplevelse, vil det p\u00e5virke utviklingen i detaljhandelen i negativ retning. Verdiindeks for detaljhandelen = = 102, = 108, = 112, = 116, = Fremskrevet med de forbehold som m\u00e5 tas mht. makro\u00f8konomiske faktorer vil en estimert verdiindeks i 2006 for detaljhandelen v\u00e6re 123,0. Videre fremskrevet blir estimatene: 2010 = 144, = 173,6 Det vil si at for \u00e5 f\u00f8lge med i estimert omsetningsutvikling m\u00e5 detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 17,4 % og 41,1% frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) 13 SSB 2006: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisniv\u00e5. Utvalgte land 14 Kilde: SSB, Detaljomsetningsindeksen: 31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "139e3fe8-7650-4995-ab50-63f67c806ea4"} {"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2009/05/pa-en-liten-bloggtur-idag-traff-jeg-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:24Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 24. mai 2009\n\n### Konkurranser og gaver/ Give away\n\nP\u00e5 en liten bloggtur idag traff jeg p\u00e5 to som akkurat n\u00e5 har feiring \u00a0og konkurranser hvor du kan vinne en gave. Ta en tur til Cille p\u00e5 Strikkeglede og smykkefryd, mye fint \u00e5 se p\u00e5. Ta ogs\u00e5 turen til Strikkeline , en frodig blogg.\n\nDa jeg logget meg p\u00e5 bloggen min nettopp oppdaget jeg at jeg akkurat hadde passert 12000 bes\u00f8kende, det vil si det var 12001\\! Og da jeg ogs\u00e5 akkurat har passert 200 innlegg er det vel p\u00e5 tide at jeg har en liten feiring ogs\u00e5. Akkurat i skrivende stund vet jeg ikke hva jeg kommer til \u00e5 ha som premie s\u00e5 jeg f\u00e5r komme tilbake til saken, s\u00e5 f\u00f8lg med.......\u00a0\n\nWhen I logged on now I noticed that I have had passed 12000 visitors, actually it was 12001\\! And I have \u00a0passed 200 posts too, so I think it is time for me to celebrate with a little give away too. Just now when I write this I don't know what I will give away so I have to come back to it later, so keep looking......\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\u00e5h s\u00e5 koselig at du nevner bloggen min....frodig ja..det e kanskje ordet:) her e det en enkel s\u00f8ndagsmiddag...far steller og klargj\u00f8r b\u00e5ten, jr har lekekompis inne, pga sin allergi..\u00e5 unge frk sj\u00f8l strikker....alle ropte spagetti da \u00e6 lurte p\u00e5 middags\u00f8nske....lettvindt og godt..go s\u00f8ndag\n\n 24. mai 2009 kl. 14.31 \n\n\n\n\n\nJannickes Hjemmekos sa...\n\nGratulerer med s\u00e5 mange bes\u00f8kende, det er jo kjempeflott, Marit. \n \nVi fikk n\u00f8kkel til huset p\u00e5 torsdag og har styrt der i helgen. Det er masse som skal gj\u00f8res f\u00f8r vi kan flytte inn i det. \n \nNydelig jakke du har strikket. Fint av deg at du tenker p\u00e5 stores\u00f8steren ogs\u00e5. \n \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende uke. Klem fra Jannicke\n\n 24. mai 2009 kl. 21.33 \n\n\n\n\n\nHallo, compliments\\!\\! \nhugs hugs\n\n\n \n\n \n\n \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4f104c-d1a8-4377-809b-dbda628a6b18"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-jakter-ildpasetter-i-Tonsberg-293133b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:57Z", "text": "# Politiet jakter ildp\u00e5setter i T\u00f8nsberg\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nPer Annar Per Annar Holm\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:21\n\nPublisert: 10.jun.2008 22:21\n\n - \n \n Brannmenn pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 en skogbrann i T\u00f8nsberg, bak Byskogen skole, under kontroll. FOTO: PER ANNAR HOLM \n\nT\u00d8NSBERG (Aftenposten.no): Fem skogsbranner i T\u00f8nsberg p\u00e5 f\u00e5 timer. Politiet tror de er p\u00e5satt.\n\n\\- Det er som et lotteri, du vet aldri hvor vinden tar flammene\n\nPolitiet har innbragt to menn i forbindelse med fem branner i den knuskt\u00f8rre skogen rundt T\u00f8nsberg.\n\n## Fryktes p\u00e5satt\n\nPolitiet tror flere av brannene er p\u00e5satt. Tre av skogsbrannene ligger bare 200 meter fra hverandre. \u2014 Vi mener at flere av brannene er p\u00e5satt. En mann med m\u00f8rke bukser og et spesielt \u00f8ye er observert n\u00e6r flere av brannstedene, sier operasjonsleder Erik Jessen i Vestfold politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n## To innbragt\n\nVed 22.30-tiden tirsdag kveld ble to personer innbragt av politiet. De skal ha blitt tatt h\u00e5nd om ved Meny-butikken p\u00e5 Eik. **- Vi har innbragt to personer som vi har tatt med inn til politistasjonen for sjekk, sier operasjonsleder Petter Aronsen til Aftenposten.no.** Etter det Aftenposten.no kjenner til skal \u00e9n av disse to personene passe med beskrivelsene som vitner har gitt av personen som ble observert ved flere av brannstedene. Politiet vil ikke si noe mer om de to personene i 23-tiden tirsdag kveld. - Vi har hatt flere hissige branner mellom nordre T\u00f8nsberg og \u00c5sg\u00e5rdstrand i kveld. V\u00e5rt viktigste oppdrag er \u00e5 f\u00e5 kontroll over brannene. S\u00e5 f\u00e5r vi ta det andre etter hvert, sier Aronsen.\n\n## Fem branner i T\u00f8nsberg\n\nDen f\u00f8rste brannen inntraff klokken 14.55 bak det gamle Sababygget p\u00e5 R\u00e5el. Klokken 16.50 fikk politiet melding om en skogbrann ved Eikhallen. Neste melding kom klokken 19.45. Da brant det i Frode\u00e5sen over T\u00f8nsberg sentrum. Klokken 20.30 kom meldingen om at det brant kraftig i skogen bak Byskogen skole. Klokken 22 brant det i Robergveien p\u00e5 Bark\u00e5ker. Dette var den st\u00f8rste brannen, trolig gikk mer enn 50 m\u00e5l tapt. Mye av slukningsarbeidet foregikk under noen h\u00f8yspentledninger, og f\u00f8rst etter en halvtimes innsats fikk brannvesenet vite at str\u00f8mmen ikke var tatt. Ved 22.30-tiden ble ogs\u00e5 en Fredsinnsatsgruppe (FIG) fra Sivilforsvaret i Horten sendt til omr\u00e5det.\n\n## Mange branner\n\nBrannvesenet og politiet i Vestfold har som flere andre steder i landet hatt en sv\u00e6rt hektisk dag p\u00e5 grunn av skogbranner. I kveld kom det meldinger om flere skogbranner i Vestfold. Klokken 22.10 kom det ogs\u00e5 melding om at ungdommer hadde satt fyr p\u00e5 h\u00f8yballer i Sandefjord. Dette settes imidlertid ikke i sammenheng med brannene i T\u00f8nsberg.\n\n## \\- Ikke under kontroll\n\nLike etterp\u00e5 kom det ogs\u00e5 melding om at en storbrann var under utvikling p\u00e5 Rom i Slagen. P\u00e5 dette tidspunkt var alle disponible styrker fra midtre Vestfold alt i omr\u00e5det. Brannfolk fra N\u00f8tter\u00f8y, Horten og T\u00f8nsberg har nemlig hatt hendene fulle hele kvelden. Brannmannskapene klarte ved 23-tiden i kveld \u00e5 f\u00e5 kontroll over flammene, som p\u00e5 sekunder kunne spre seg flere titalls meter i de heftigste vindkastene. *Har du tips om denne saken? Send Aftenposten.no en epost eller send MMS/SMS til 2286. Ring Aftenposten.no p\u00e5 02286.* .\n\n\n\nSent tirsdag kveld fikk politiet i Vestfold melding om nok en brann ved Rom i Slagen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da9fb9de-6b8d-4937-97fb-e99c14e209a0"} {"url": "http://www.klikk.no/tungt/maskinregisteret/article892889.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:47Z", "text": "## Enkel sveising og reparasjon av aluminium\n\n### Et nytt produkt fra Vangbo A/S er \u00abFUSE WIRE\u00bb loddetr\u00e5d for aluminiumlegeringer.\n\n web\")\n\nJoppe N\u00e6ss Christensen,\n\nOppdatert 21.2.14\n\nPublisert 21.2.14\n\nProduktet gir en sveislignende forbindelse p\u00e5 r\u00f8r-til-r\u00f8r/flens skj\u00f8t, samt fungerer godt til fylling av hull eller enkle reparasjoner p\u00e5 aluminiumbasert materiale, hurtig og rimelig.\n\n#### Alle typer alu-materialer\n\nAlu-loddetr\u00e5den innehar en kjemisk sammensetning som lar den reagere p\u00e5 lav arbeidstemperatur (380 grader Celsius), for \u00e5 unng\u00e5 deformasjon i delene.\n\nReparasjon eller sveiseskj\u00f8t med \u00abFUSE WIRE\u00bb t\u00e5ler trykk p\u00e5 inntil 1600 psi, og er strekkfast inntil 13500 psi.\n\nFlere varmekilder er brukbare for \u00e5 oppn\u00e5 arbeidstemperatur, men Propan- eller Butan-brenner anbefales. N\u00e5r rett temperatur er n\u00e5dd, anvendes alu-loddetr\u00e5den, for enkelt \u00e5 sammenf\u00f8ye eller reparere alle slag aluminiumbaserte materiale.\n\n\u00abFUSE WIRE\u00bb alu-tr\u00e5d leveres i lengder p\u00e5 25 cm og 150 cm (p\u00e5 rull), og egner seg utmerket for reparasjon/skj\u00f8ting av aluminium deler p\u00e5 bil, b\u00e5t, i industri, og hushold mm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b80bd64a-7774-404a-bf7a-e59f2663d6f2"} {"url": "http://solabladet.no/nyheter/liv-og-dod-pa-haland-kommunegard/19.11359", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:44Z", "text": "## Liv og d\u00f8d p\u00e5 H\u00e5land kommuneg\u00e5rd\n\n\n\nSola/H\u00e5land kommuneg\u00e5rd fotografert i 1954. Driftsbygningen brant ned i 1977. V\u00e5ningsbygningen ble brukt til leiligheter av kommunen, til den ble brent ned i forkant av salg. FOTO: Privat\n\nH\u00e5land kommuneg\u00e5rd var i \u00e5rtier den mest kjente, og kanskje ogs\u00e5 den eneste kommunale omsorgsinstitusjonen i Sola.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e857fdb-f137-4bf7-9bdf-3535af59f765"} {"url": "http://groruddalen.no/nyheter/harlem-shake-pa-veitvet/19.4516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:35Z", "text": "## \"Harlem Shake\" p\u00e5 Veitvet\n\n\n\n\u00a0\nOver 250 elever fra Veitvet skole fremf\u00f8rte danseforestillingen \u00abConnect\u00bb for stolte foreldre og tilskuere. De krydret det hele med en egen \u00abHarlem Shake\u00bb.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n01.04.2013 kl 11:00\n\nDanseforestillingen \u00abConnect\u00bb er et skoleutviklingsprosjekt gjennom den kulturelle skolesekken. Elevene fra 3.-7. trinn har \u00f8vd inn 8 ulike dansenumre som har blitt satt sammen til en felles forestilling. Aisha (10), Mohammad (12), Sayagi (10), Diyar (11) og Mullai (10) vet godt hva de likte best.\n\n\\- \u00abHarlem Shake\u00bb. Det er s\u00e5 moro, for da kan man bare danse fritt til musikken, sier Aisha.\n\n\u00abHarlem Shake\u00bb er et internettfenomen, som startet med at gruppa The Sunny Coast Skate la ut en video p\u00e5 YouTube der de danset fritt til sangen \u00abHarlem Shake\u00bb. Det ble starten p\u00e5 en raskt voksende trend blant ungdommen, som til og med Forsvaret slang seg med p\u00e5.\n\nIkke bare dans\n\n\u00abConnect\u00bb er et samarbeid mellom Bydel Bjerke og omr\u00e5del\u00f8ftet Veitvet-Slettel\u00f8kka.\n\n\\-\u00a0Det har g\u00e5tt over all forventning, og vi har jobbet med over 250 flotte barn som har \u00f8vd en hel uke. De er kjempeflinke og jeg er veldig forn\u00f8yd, forteller Trude Mette Johansen.\n\nBarna fra Veitvet skole har ogs\u00e5 l\u00e6rt mye. Det har ikke bare v\u00e6rt dans i fokus.\n\n\\- Vi har blitt kjent med mange, og l\u00e6rt at \u00abConnect\u00bb betyr tilknytning. Det er fint at vi kan hjelpe og st\u00f8tte hverandre, sier Mohammad.\n\nElevene har ogs\u00e5 designet en helt egen t-skjorte.\n\n\\- Vi har skrevet navnet v\u00e5rt p\u00e5 den, og har laget v\u00e5rt eget selvportrett, sier Aisha.\n\nProfesjonell koreografi\n\nCaroline Skj\u00f8rshammer, Alexander Montgomery-Andersen, Benedicte Lutken, Mary Margaret-Soosa, Vasuky Jayapalan og Tamilini Sivalingam er dyktige dansel\u00e6rere som har v\u00e6rt med elevene hele uka. De har laget 8 ulike dansenumre med profesjonell koreografi.\n\n\\-\u00a0Det har v\u00e6rt en flott opplevelse, og det gikk veldig bra i dag, sier Benedicte Lutken.\n\nVasuky Jayapalan og Tamilini Sivalingam synes barna trenger bedre disiplin, selv om de har v\u00e6rt flinke.\n\n\\-\u00a0Jeg mener de kan bli enda bedre til \u00e5 h\u00f8re etter, smiler Jayapalan.\n\n\u00a0\n## Skal sette ut ti benker:\n\n## Trenger din stemme\n\n - omr\u00e5del\u00f8ft\n - \nProgramleder Ingvild Risnes for omr\u00e5del\u00f8ft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i omr\u00e5det kan plasseres. Omr\u00e5del\u00f8ftet har f\u00e5tt 400.000 kroner til strakstiltak.\n\n\n\n## Vil pr\u00f8veselge p\u00e5 Furuset\n\nBoligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport \u00ab\u00d8kt boligvekst i Oslo\u00bb med 59 ulike tiltak som skal \u00f8ke takten i boligbyggingen. Et av dem er pr\u00f8vesalg av tomter p\u00e5 Furuset.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Skapte b\u00e5nd til Paris\n\n - Grorudungdom\nSiden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. N\u00e5 har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.\n\n\n\n\n\n## \\- Vi kan ikke miste Bydelsrusken\n\n - Bydelsrusken\n - \nN\u00e6ringsbyr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon.\n\n\n\n\n\n## Ny kunstgressbane p\u00e5 Kalbakken:\n\n## Undervarme skal minske forskjeller\n\n - Kunstgress\n - \nByr\u00e5det og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foresl\u00e5s det \u00e5 bygge ny bane p\u00e5 Kalbakken -\u00a0som klubbene kan dele p\u00e5.\n\n\u00a0\n## \\- Prosessen har stoppet opp\n\n - \n## Vil legge ned Kulturhuset P\u00e5banen\n\n - bydel bjerke\nBydelsdirekt\u00f8r Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen st\u00e5r overfor store kutt -\u00a0og et av forslagene er \u00e5 legge ned tilbudet til Kulturhuset P\u00e5banen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56feac34-a108-44cc-85b3-a9a27e27616a"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Oddekalv-skjelt-ut-av-batutstillere-129193b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:43Z", "text": "# Oddekalv skjelt ut av b\u00e5tutstillere\n\nKurt Oddekalv ble omtrent kjeppjaget av b\u00e5tutstillere p\u00e5 \u00abDra til sj\u00f8s\u00bb-messen da han var p\u00e5 jakt etter b\u00e5ter med teak og mahogni.\n\nArne Colliander,\n\n\u2014 Deg vil vi ikke ha om bord. Jeg vil ikke ha noen diskusjon her. G\u00e5 vekk, sa daglig leder Rune Viksund i Viksund B\u00e5t bryskt til lederen Norges Milj\u00f8vernforbund.\n\nBare synet av Oddekalv var en r\u00f8d klut. Ogs\u00e5 ved andre stands ble Oddekalv erkl\u00e6rt u\u00f8nsket. - Kom deg vekk herfra, sa en annen utstiller.\n\n**For mye teak**\n\nMilj\u00f8verneren \u00f8nsket \u00e5 finne ut hvor mange b\u00e5tprodusenter som bruker trevirke fra de truede regnskogene.\n\n\u2014 Det gj\u00f8r dessverre altfor mange, konkluderte Oddekalv etter \u00e5 ha ruslet rundt p\u00e5 messen et par timer.\n\n - Vi pr\u00f8ver \u00e5 bruke mindre teak i produksjonen av fritidsb\u00e5ter, sier markedssjef Leif Bergaas hos Askeladden-produsenten Henrik J. Askviks S\u00f8nner AS.\n\nNorges st\u00f8rste fritidsb\u00e5tprodusent ble for tre-fire \u00e5r siden kontaktet av Regnskogfondet med oppfordring om \u00e5 bruke mindre teak.\n\n\u2014 Vi leverer ikke lenger de minste modellene v\u00e5re med teakd\u00f8rk. P\u00e5 st\u00f8rre modeller er det ikke standard, men kunden kan bestille det som ekstrautstyr. Vi f\u00f8ler vi har satt inn tiltak som ivaretar de \u00f8kologiske interessene, sier Bergaas.\n\n**Solcelle-drevet**\n\nMilj\u00f8vennlig er i alle fall Terhi-rob\u00e5ten, som ogs\u00e5 er \u00e5 finne p\u00e5 b\u00e5tmessen. Den blir drevet av en motor som henter str\u00f8m fra et solcellepanel.\n\nUnder b\u00e5tmessen blir den finske milj\u00f8vennlige b\u00e5ten vist frem for aller f\u00f8rste gang. Motoren kan putre og g\u00e5 i to og en halv time f\u00f8r solcellepanelet m\u00e5 aktiveres og batteriet lades igjen. Hastigheten tilsvarer litt mer enn dorgefart. B\u00e5ten egner seg best i innsj\u00f8er og vann.\n\nRundt hundre utstillere gj\u00f8r \u00abDra til sj\u00f8s\u00bb-messen til den st\u00f8rste i sitt slag siden den f\u00f8rste tidlig p\u00e5 1990-tallet. Den er vanligvis den best bes\u00f8kte messen p\u00e5 Vestlandet.\n\n\n\nU\u00d8NSKET: Kurt Oddekalv ville finne ut hvor mye teak og mahogni fra regnskogene det er i fritidsb\u00e5tbransjen. - Kom deg dekk, sa flere utstillere.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65aa4caa-b1ef-4a6f-b80d-324fb510919d"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Hansen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:10Z", "text": "# Rolf Hansen\n\nThorvald Stoltenberg\n\n**Rolf Arthur Hansen** (f\u00f8dt 23. juli 1920 p\u00e5 Torshov i Oslo, d\u00f8d 26. juli 2006) var en norsk politiker (Ap). Han hadde en rekke fremtredende tillitsverv i Arbeiderpartiet, og var forsvarsminister 1976\u20131979 og milj\u00f8vernminister 1979\u20131981 i Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands f\u00f8rste regjering.\n\nHan var s\u00f8nn av smed Karl Emanuel Hansen og fabrikkarbeider Malvina Henriette Jacobsen. Etter teknisk aftenskole var Hansen f\u00f8rst skipsradiomekaniker fra 1936 til 1940, deretter mont\u00f8r fra 1940 til 1945. Fra 1945 drev han med politikk p\u00e5 heltid, foruten \u00e5 v\u00e6re ansatt som forretningsf\u00f8rer for Folketeaterbygningen 1971\u20131975 og 1981\u20131990.\n\nUnder den andre verdenskrig var han medlem av Arbeidernes ungdomsfylkings sentrale illegale utvalg, som han ogs\u00e5 ledet fra 1944 til 1945. Hansen var personlig sekret\u00e6r for statsr\u00e5d Gudmund Harlem i Sosialdepartementet fra 1956 til 1959 og formann i Oslo skolestyre fra 1965 til 1967. Fra 1972 til 1974 var han formann i Oslo Arbeiderparti, og i perioden 1969\u20131974 satt han i Arbeiderpartiets sentralstyre. Han var ogs\u00e5 leder for Oslo Arbeidersamfunn, styreformann i OBOS 1982\u20131986 og nestformann i styret for Vinmonopolet 1981\u20131987.\n\nHansen ble tildelt Heimevernets fortjenstmedalje i 1989.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "678205c4-43c2-4d98-9e9f-b714e0b8fcd4"} {"url": "http://www.nickelodeon.no/program/2068-alvinnn-og-gjengen/videoer/70085-serios-kunst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:24Z", "text": "# Alvinnn\\!\\!\\! og gjengen\n\nSeri\u00f8s kunst\\!\n\nFor \u00e5 imponere sitt moteidol, begynner Brittany \u00e5 male. Men idolet hennes liker maleriet hennes f\u00f8rst etter at Alvin ved et uhell har \u00f8delagt det. Brittany tror hun er en kunstner som er klar for en stor kunstutstilling.\n\n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e64f3554-e3e5-4a19-a6a1-8e777044c1de"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/15765", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:10Z", "text": "## Landskap og rovdyr : Med blikket rettet mot rovviltkonfliktens landskap\n\nSkuland, Silje Elisabeth\n\n##### Abstract\n\nI denne studien belyses sp\u00f8rsm\u00e5let om holdninger til rovdyr er forankret i landskapsforst\u00e5elser. Ti fokusgruppeintervjuer av folk i Trysil med ulik tilknytning til naturbruk og utmarksn\u00e6ring. Hver fokusgruppe, best\u00e5ende av 4 \u2013 8 personer, ble valg p\u00e5 bakgrunn av generelle likheter som aldre, utdannelse/arbeid, bosted, friluftsinteresser samt tilknytning til prim\u00e6rn\u00e6ring. Gruppene ble s\u00e5ledes analysert som grupper, ikke enkeltpersoner.\n\nDen rovdyrber\u00f8rte kommunen Trysil, har opplevd stor vekst i turistn\u00e6ringen, samtidig som prim\u00e6rn\u00e6ringen avvikles. Derav fokuserer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 om slike endringer, som representerer endrede bruksm\u00f8nster i naturen, har innvirkning p\u00e5 rovviltkonflikten. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er derfor om holdninger til rovdyr er forankret i forst\u00e5else av landskap, og om opplevelse av endringer i landskap har innvirkning p\u00e5 rovviltkonflikten.\n\nStudien utgj\u00f8r en del av et st\u00f8rre forskningsprosjekt, Rovvilt og samfunn II (RoSa II) tilknyttet Norsk institutt for naturforskning, der form\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 belyse holdningsm\u00f8nstre rettet mot de fire stor norske rovdyr; bj\u00f8rn, gaupe, jerv og ulv.\n\nDenne studien lan leses som en beskriver tre forskjellige forst\u00e5elser av landskap som eksisterer samtidig. Ved \u00e5 sammenligne fokusgruppene med hverandre, fant jeg at grupper av b\u00f8nder, grendebeboere, skoleelever og industriarbeidere snakket mye om kulturlandskap. Hytteeiere fortalte gjerne om viddene, skogen og fjellene i Trysil, mens jegere snakket mye om ville dyr og jaktopplevelser. Ved \u00e5 rendyrke tre former for tilegnelse av landskap, \"bruk\", \"tur\" og \"jakt\", som gruppene jeg har intervjuet ut\u00f8ver, har jeg kommet fram til henholdsvis det tradisjonelle, det romantiske og det opplevelsesfokuserte blikket p\u00e5 landskap. Hvert landskapsblikk medf\u00f8rer bestemte syn p\u00e5 rovdyras plass, ved \u00e5 frembringe idealer om det gode i landskap.\n\nHovedbudskapet her er at p\u00e5 basis av praksis i landskapet oppst\u00e5r idealer om landskapet. N\u00e5r praksiser i landskapet endres, for eksempel ved at tradisjonell utmarksn\u00e6ring forvitrer til fordel for mer moderne turistn\u00e6ringer, utfordres landskapsidealene. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan folk forholder seg til landskap har jeg synliggjort at bakenfor rovviltkonflikten er det en dyp uro og skepsis over endrede m\u00e5ter \u00e5 bruke landskapet p\u00e5. Rovviltkonflikten kommer med andre ord til uttrykk som ved at endringer i bruksm\u00f8nstre i landskapet truer idealer om hva landskapet b\u00f8r v\u00e6re.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bcfa98-f1cf-4e7d-968f-f810ca48b67f"} {"url": "http://www.vg.no/sport/fotball/arsenal/wenger-i-harnisk-over-denne-behandlingen/a/23598079/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:20Z", "text": "# Wenger i harnisk over denne behandlingen\n\n## \\*\\* Arsenals Ramsey fikk gjennomg\u00e5 for seks \u00e5r gammel skade \n\\*\\* Wenger: \u2013 N\u00e5r du ser det p\u00e5 TV, er du kanskje mindre stolt\n\n\n\n - Mikal Aaserud\n\nAaron Ramsey (25) ble kvestet av en Stoke-spiller og brakk to bein\u00a0 i 2010. Arsenal-manager Arsene Wenger (66) forst\u00e5r ikke hvorfor han fortsatt er Stoke-supporternes huggestabbe seks \u00e5r senere.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Arsenal\n - Stoke\n\n\u2013 Jeg lukket \u00f8rene og tenkte at det var den beste m\u00e5ten \u00e5 takle det p\u00e5. Jeg vet ikke hva *jeg* skal gj\u00f8re med det og generelt hva man b\u00f8r gj\u00f8re med det, sier Arsene Wenger if\u00f8lge Daily Mail, etter 0-0-kampen mot Stoke p\u00e5 Britannia Stadium i g\u00e5r.\n\n### Ute i 13 m\u00e5neder \n\nDa hadde Arsenal-manageren h\u00f8rt Stoke-fansen gj\u00f8re narr av Ramsey i 90 minutter p\u00e5 grunn av skaden han p\u00e5dro seg p\u00e5 nettopp Britannia, nesten seks \u00e5r tidligere. Benbruddet ble omtalt som en skrekkskade. Den dav\u00e6rende 19-\u00e5ringen brakk to bein i leggen.\n\nRyan Shawcross, midtstopperen bak den fryktelige taklingen, gr\u00e5t sine t\u00e5rer da han fikk det r\u00f8de kortet og marsjerte av banen. Han forstod allerede da hvor alvorlig det kunne v\u00e6re. Ramseys rehabilitering og vei tilbake til f\u00f8rstelaget tok 13 m\u00e5neder.\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\n### \u2013 Glemmer ansvaret \n\nDerfor smertet det Wenger \u00e5 h\u00f8re Stoke-fansen synge\u00a0\u00abhe walks with a limp\u00bb, eller oversatt p\u00e5 norsk: \u00abhan g\u00e5r rundt og halter\u00bb.\n\n\u2013 N\u00e5r folk samles, glemmer de ofte ansvaret de har for seg selv. N\u00e5r du kommer hjem og ser det p\u00e5 TV, er du kanskje litt mindre stolt, sier Wenger.\n\nFranskmannen har opplevd at Ramsey har blitt buet n\u00e6rmest hver gang de to lagene har m\u00f8ttes. Ramsey har blant annet valgt \u00e5 ikke akseptere Shawcross' unnskyldning i kj\u00f8lvannet av den stygge taklingen.\n\n25-\u00e5ringen har tidligere uttalt at skaden var et realt tilbakeslag p\u00e5 en tid der han virkelig var p\u00e5 vei opp og frem.\n\n### Raser mot behandlingen \n\nBehandlingen av wailiseren fikk flere Arsenal-sympatis\u00f8rer til \u00e5 rase p\u00e5 sosiale medier i g\u00e5r, blant annet londonernes tidligere spisslegende Ian Wright.\n\n\u2013 Jeg ser at Stoke-fansen fremdeles buer ut Ramsey seks \u00e5r etter han brakk beinet, skriver han p\u00e5 Twitter. \n\nTV-profilen og den hardbarkede Arsenal-supporteren, Piers Morgan, gikk enda lenger.\n\n\u2013 Det h\u00f8res ut som om Stoke-fansen fikk hjernen skadet samme dag som Shawcross \u00f8dela beinet til Ramsey, skriver han p\u00e5 mikrobloggtjenesten.\n\n> Hvis noen lurer: Stoke-fansen piper mot Ramsey fordi leggbeinet hans \u00f8dela knottene til Shawcross.\n> \n> \u2014 Mads Hansen (@Mads\\_Hansen)17.01.16, 05:26\n\n**Les ogs\u00e5:**Wenger til Klopp: \u2013 Ro deg ned\\!\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81fe4c33-70a3-4c2b-8101-030079162d51"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Port-Elizabeth-Amanzi-Guest-House.842812.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Amanzi Guest House i Port Elizabeth vil du v\u00e6re i n\u00e6rheten av Nelson Mandela Bay stadion. Dette gjestehuset ligger i n\u00e6rheten av St. George's Cricket Ground og Market Square.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 10 gjesterommene, som har kj\u00f8leskap og flatskjerm-TV. Rommene har privat terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Dette gjestehuset har i tillegg piknikomr\u00e5de og grill.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Amanzi Guest House kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis komplett frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6580922-272b-409f-94e5-0125c6995f00"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kvotesalget-var-riktig-94487b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:53Z", "text": "# Kvotesalget var riktig\n\nKontorsjef i sentraladministrasjonen ikommunen, Olve Molvig, har forst\u00e5else for at Torbj\u00f8rn Fjermestadikke er forn\u00f8yd med situasjonen. Men han mener kommunen har gjortdet rette n\u00e5r melkekvoten p\u00e5 g\u00e5rden ved Somaheimen n\u00e5 blesolgt.\n\n\u2013 Fjermestad har v\u00e6rt tilknyttet den kommunale g\u00e5rdsdriften der i mange \u00e5r. Det er derfor naturlig at han reagerer n\u00e5r driften n\u00e5 skal legges ned. Jeg er klar over at han mener denne prosessen burde v\u00e6rt gjort p\u00e5 en annen m\u00e5te. Men kommunen har avgjort at g\u00e5rdsdrift ikke er noen kommunal oppgave, sier Molvig.\n\nHan p\u00e5peker at Fjermestads to\u00e5rige forpaktningskontrakt g\u00e5r ut ved nytt\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "217ee465-e9d6-40a4-9123-b3620ce443b9"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Enitel-kjennelse-torsdag-127231b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:31:41Z", "text": "# Enitel-kjennelse torsdag\n\nTelekom-selskapet Enitels begj\u00e6ring om gjeldsforhandlinger blir n\u00e5 behandlet av Asker og B\u00e6rum skifterett.\n\nDommer Liv Ingunn Mikelsen vil tidligst avsi sin kjennelse torsdag formiddag, f\u00e5r NTB opplyst ved herredsretten i Sandvika.\n\nHvis begj\u00e6ringen blir im\u00f8tekommet, blir det oppnevnt en gjeldsnemnd som skal fors\u00f8ke \u00e5 finne en l\u00f8sning for det kriserammede selskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57163289-2423-4f1b-91bc-ff57f3b21c15"} {"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2014/06/20140610-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:43Z", "text": "I nyhetsbrevet sist uke, den 3. juni, rapporterte vi om at politi i flere land samt private selskaper gikk i sammen om en koordinert aksjon for \u00e5 ta ned botnettet til Gameover Zeus. KrebsonSecurity har n\u00e5 f\u00e5tt et intervju med to sikkerhetseksperter som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 planlagt og utf\u00f8re denne aksjonen. \n \n## F-Secure med nettsted for \u00e5 sjekke om maskin er infisert av Gameover Zeus\n\nI etterkant av den koordinerte aksjonen mot Gameover Zeus botnettet har F-Secure n\u00e5 lansert en nettside som kan brukes til \u00e5 se om en maskin er infisert med malwaren. Nettsiden trenger ikke \u00e5 installere noe programvare for \u00e5 utf\u00f8re sjekken. Skulle maskinen v\u00e6re infisert av malwaren, gir F-Secure ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 fjerne dette fra maskinen via deres online-scanner.\n\n## iOS 8 skal bruke tilfeldige MAC-adresser for \u00e5 stoppe lokal sporing\n\nI Apple sin nye oppdatering til deres iOS-enheter skal enheten n\u00e5 ha muligheten for \u00e5 bruker tilfeldige MAC-adresser sin slik at det er vanskeligere \u00e5 spore enheten n\u00e5r den er koblet til et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk. \n \nStore selskaper samler gjerne inn MAC-adresser til alle enhetene som kobler seg til et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk som befinner seg p\u00e5 steder som flyplasser, butikker og andre offentlige steder. Oppdateringen til Apple kommer til \u00e5 gj\u00f8re det slik at enheten genererer en ny MAC-adresse som den bruker n\u00e5r den s\u00f8ker etter nett.\n\nhttp://threatpost.com/ios-8-will-randomize-mac-addresses-to-help-stop-tracking/106527\n\n## Personer bak Apple ID-phishing tatt\n\nI f\u00f8lge avisa The Guardian har to russere tilst\u00e5tt \u00e5 ha st\u00e5tt bak en rekke svindelfors\u00f8k mot brukere med Apple ID. De skal ha f\u00e5tt tilgang til et stort antall Apple ID-kontor ved hjelp av phishing. Kontoene skal s\u00e5 ha blitt brukt til utpressing ved \u00e5 sperre tilknyttede iOS-enheter og ved videresalg av mediainnhold kj\u00f8pt i iTunes. Personene skal v\u00e6re 16 og 23 \u00e5r gamle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9997100-6347-4bad-8b82-decf0564cea4"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skal-pa-fest-med-kronprinsen-263917b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:33:38Z", "text": "# Skal p\u00e5 fest med kronprinsen\n\nKurt B.m. Haugli\n\nBertil Valderhaug\n\nOppdatert: 26.feb.2009 17:55\n\nPublisert: 24.feb.2009 15:45\n\n \n - \n \n**LIBEREC (Aftenposten.no):** F\u00f8rst fikk han gullet av kronprins Haakon. Senere i kveld skal han feire det sammen den norske tronarvingen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**\u2014 Kronprinsen sa at han var imponert og at han hadde fulgt med i spenning.** Ogs\u00e5 gratulerte han, sa en like smilende Ola Vigen Hattstad til Aftenposten.no etter at han allerede hadde v\u00e6rt gjennom et 20-tall seiersintervjuer.\n\n## Flere muligheter\n\nOla Vigen Hattstad og s\u00f8lvvinner Johan Kj\u00f8lstad f\u00e5r sjansen til \u00e5 m\u00f8te kronprinsen flere ganger denne dagen. Kronprins Haakon fulgte hele l\u00f8pet p\u00e5 skistadion og i kveld er l\u00f8perne invitert til middag.\n\nIngen var st\u00f8rre favoritt til \u00e5 ta gull her i Liberec enn nettopp Ola Vigen Hattestad. Og gullf\u00f8lelsen hadde han hatt hele dagen f\u00f8r l\u00f8pet.\n\n**- Jeg kjente meg pigg helt fra morgenen av** , sa Hattestad s\u00e5 beskjedent at det var vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at det var en mann som brutalt hadde knust konkurrentene i l\u00f8ypa man snakket med.\n\n## \\- Dumt, sier gullgutten\n\nOla Vigen Hattestad er ikke glad for at det er sprintstafett allerede i morgen.\n\n\u2014 Nei, jeg vet ikke om jeg vil si s\u00e5 mye om det, sier den suverene sprintverdensmesteren.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let var hva han synes om at sprinterne har sine konkurranser to dager p\u00e5 rad. Etter \u00e5 ha tenkt seg litt om noen sekunder, lettet han imidlertid litt p\u00e5 sl\u00f8ret:\n\n\u2014 Det er dumt, men jeg har visst om programmet lenge. Dette er negativt for sprinterne og fordel for allrounderne, sier Hattestad, som skal g\u00e5 morgendagens klassiske sprint sammen med s\u00f8lvvinner Johan Kj\u00f8lstad.\n\n## Stum av beundring\n\nDet var ikke bare de tusen tilskuerne som lot seg imponere av Ola Vigen Hattestad. B\u00e5de lagkamerater og trener var nesten stumme av beundring.\n\n**- Ola er bare helt fantastisk** , men i dag f\u00f8lte jeg faktisk at jeg hadde en mulighet til \u00e5 sl\u00e5 ham. Men han er for seig p\u00e5 det siste strekket, sa Johan Kj\u00f8lstad.\n\n**- Sterk i kroppen, sterk i hodet** , sa sprinttrener Ulf Morten Aune som nesten var stum en glede og beundring. - Dette smakte utrolig godt, sa en smilende \u00c5ge Skinstad.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "871fce52-f689-49df-a04a-41e044f8f0d5"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/mexico/saltillo/urdinola-hotel-90296/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:05Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Urdinola Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Saltillo, Mexico.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette historiske hotellet midt i Saltillo tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet turistinformasjon, valutaveksling og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Flyplasstransport, renseri og vaskeritjeneste tilbys ved foresp\u00f8rsel. \n \nUrdinola Hotel byr p\u00e5 romslige rom med dusj og kabel-TV. \n \nUrdinola Hotels tradisjonelle restaurant byr p\u00e5 regionale retter, og er et godt valg dersom du \u00f8nsker \u00e5 spise et m\u00e5ltid p\u00e5 hotellet. Det tilbys en spennende frokost med noe for enhver smak i hotellets frokostsal. \n \nSaltillo flyplass ligger under 20 minutter med bil fra Urdinola Hotel. Estadio De Beisbol Francisco I. Madero og Museo del Desierto ligger en kort kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc628c85-0e7a-49c2-bd9a-38b9b5d4ee23"} {"url": "http://docplayer.me/1445113-Praktiske-opplysninger-apningstider-barnehagen-har-apent-fra-kl-7-30-16-30-vi-ber-dere-a-holde-dere-til-disse-tidene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:53Z", "text": "**Download \"Praktiske opplysninger: \u00c5pningstider Barnehagen har \u00e5pent fra kl.7.30 16.30. Vi ber dere \u00e5 holde dere til disse tidene.\"**\n1 \u00c5rsplan 2013/2014 1\n\n\n\n Elise Olsen er barne-og ungdomsarbeider (100% stilling) Geir Hortemo er barne- og ungdomsarbeider\")\n\n\n\n5 September 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag M\u00f8te med samarbeidsutvalget\n\n\n\n6 Frilufsliv Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 bruke v\u00e5rt uteomr\u00e5de mye og drar p\u00e5 regelmessige turer i skogen og til Paulus holme som ligger et stienkast fra barnehagen. Vi har base i skogen hvor vi ogs\u00e5 lett kan ta med de aller minste p\u00e5 tur samtidig som det er utfordrende og spennende for de st\u00f8rste. Der skal vi opparbeide omr\u00e5det sammen med barna enda bedre. Her har vi lavo, b\u00e5lplass og et fantasisk omr\u00e5de for barn og leke p\u00e5. P\u00e5 Paulus holme kan vi boltre oss i fj\u00e6ra hvor vi vil fiske krabber, fiske, leke og utforske. Etter en tid vil ogs\u00e5 barnehagen f\u00e5 sin egen b\u00e5t, s\u00e5 vi kan utvide disse turene ut i v\u00e5r herlige skjerg\u00e5rd. 6\n\n\n\n11 Virkemidler i Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage:: \\*Friluftsliv \\* musikk, sang, rim\\®ler, dans \\* rom for lek og undring \\* sanseopplevelser \\* naturopplevelser \\* kunstneriske aktiviteter \\*fester (knyttet til \u00e5rstidene) \\* prosjektarbeid SAMARBEID FORELDRE/ BARNEHAGEN Form\u00e5let med barnehagedriften er \u00e5 sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i n\u00e6r forst\u00e5else og samarbeid med barnets hjem. Det er foreldrene som kjenner barna best, og det er de som har hovedansvaret for barnas omsorg og oppdragelse. Barnehagen skal v\u00e6re en forlengelse av barnas hjem. Begge parter sitter inne med kunnskap og erfaringer som kan v\u00e6re til hjelp i arbeidet med barnet. Gjensidig tillit og \u00e5penhet er et viktig grunnlag for samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Foreldrene m\u00e5 ha trygghet i at de kan ta opp alt som opptar dem i forhold til barnet deres. Personalet har taushetsplikt. Det pedagogiske arbeidet vil s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, tilpasses foreldrenes forventninger som enkeltpersoner og som gruppe. Metoder for foreldresamarbeid: Foreldresamtaler(2 x i \u00e5ret), foreldrem\u00f8ter(2 x i \u00e5ret), daglig kontakt og minimum to m\u00f8ter med samarbeidsutvalget. Fester, forestillinger og dugnad. FORELDREM\u00d8TER: Vi forteller om livet i gruppen, dokumentasjon ved visning av bilder og/eller film, svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra foreldrene og klargj\u00f8r en del praktiske ting. Vi har diskusjonsforum og/eller temaarbeid. Foreldrem\u00f8tene er en viktig kilde til informasjon og kommunikasjon. Derfor er det viktig at foreldrene stiller. Saker for foreldrem\u00f8tene meldes skriftlig til styrer i forkant, senest en uke f\u00f8r m\u00f8tet. Vurdering og dokumentasjon I Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage AS arbeider vi med vurdering og dokumentasjon gjennom: Refleksjon og kontinuerlig vurdering ved personalm\u00f8ter og pedagogm\u00f8ter, \u00e5rsplan, m\u00e5nedsbrev, fotografier og praksisfortellinger, utstillinger, hjemmeside. Formelle og uformelle samtaler med foreldre. Vi bruker observasjonsmateriell som TRAS og ALLE med. Vi observerer barnas trivsel gjennom barnas ulike uttrykksm\u00e5ter, formelle og uformelle samtaler med barna. 11\n\n\n\n12 Desember 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Nissefest Lucia-fest Julefest Julaften Barnehagen stengt 30 Romjul Barnehagen stengt 31 Nytt\u00e5rsaften Barnehagen stengt 25 1 juledag barnehagen stengt juledag Barnehagen stengt 27 Romjul barnehagen har stengt God jul og godt nytt \u00e5r\\!\\! 12\n\n\n13 Januar 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag nytt\u00e5rsdag Barnehagen stengt Planleggingsdag Bhg. stengt BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen sier at det skal legges vekt p\u00e5 barnets rett til \u00e5 si sin mening i alt som vedr\u00f8rer det. Barn har rett til \u00e5 uttrykke seg og f\u00e5 medvirkning p\u00e5 sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende denne medvirkningen skal v\u00e6re, er avhengig av barnas alder og funksjonsniv\u00e5. I Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage gir vi barna mulighet til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme innholdet i sin hverdag blant annet ved valg av gj\u00f8rem\u00e5l og hvor de vil v\u00e6re, for eksempel kan barna ved anledninger velge om de vil v\u00e6re ute eller inne og velge mellom ulike aktiviteter. Vi har respekt for alle barn og deres \u00f8nsker og behov. Vi tar oss god tid til samtaler med barnet og til \u00e5 undre oss sammen med barna. Hvis barnet sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 hjelpe den voksne med sitt arbeid, s\u00e5 f\u00e5r det lov til det. Det trenger ikke bare \u00e5 v\u00e6re gjennom uttrykte \u00f8nsker at barna f\u00e5r innvirkning p\u00e5 barnehagedagen; det er kanskje like viktig at de blir m\u00f8tt der de er av bevisste voksne tilretteleggere. \u00c5 lytte aktivt til barna, og \u00e5 se barnas kroppsspr\u00e5k kan fortelle oss om barna trives eller ikke. Aktiviteter og opplegg m\u00e5 tilpasses barnegruppa og det enkelte barn, og kanskje m\u00e5 vi justere noen av planene vi har lagt hvis vi ser at barna ikke har glede eller utbytte av det vi har planlagt. 13\n\n\n\n14 Barna skal f\u00e5 utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal l\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Form\u00e5l, 2. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn f\u00e5r oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) De sju fagomr\u00e5dene i Rammeplanen for barnehager er i stor grad de samme som barna senere vil m\u00f8te i skolen: Kunst, kultur og kreativitet Natur, milj\u00f8 og teknikk Antall, rom og form Kommunikasjon, spr\u00e5k og Etikk, religion og filosofi Kropp, bevegelse og helse N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen som kulturarena \"Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn f\u00e5 et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.\" (Rammeplanen for bhg.) 14\n\n\n\n15 Fantasi og kreativitetskompetanse er en basiskompetanse for fremtidig kunstnerisk og kulturell utfoldelse. I barnehagen blir utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene helt konkret. Eventyr og fortellinger oppmuntrer barna til \u00e5 forvandle det h\u00f8rte i en lekende kreativitet. God tid for lek, hver dag, gir barna muligheten til \u00e5 bli aktive i dyp konsentrasjon og i alltid p\u00e5 nytt oppflammende skaperglede. Vi bruker en del leker og materialer som inspirerer fantasien, dvs som er laget slik at barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov, s\u00e5 som ulike trebiter, byggeklosser, steiner, tre-ringer, stoff, skinnbiter, ull med mer. Vi har regelmessige tilbud med kunstneriske aktiviteter for barna, som \u00e5 male, lett h\u00e5ndarbeid og forskjellige formingsaktiviteter. Kunst og formingsaktivitetene har ofte et tema og passer som regel til \u00e5rstiden. Det \u00e5 tegne er et viktig uttrykks- og utviklingsredskap for barn. Vi legger tilrette slik at barna blir motiverte til \u00e5 tegne ofte. De har alltid tilgang p\u00e5 tegnesaker. Vi bruker gode og tykke fargeblyanter og voksstifter som gir kraftige farger. -Musikkaktivitetene i barnehagen gir barna kreative musiske impulser, samt mye glede og mestringsf\u00f8lelse. Vi jobber en del med drama og rollelek som gir mange utviklingsmuligheter. Det at vi skaper noe felles bidrar til samh\u00f8righet. Barna kan utvikle sin kreativitet og de oppdager og utvikler talenter og ferdigheter, samt mestringsf\u00f8lelse og anerkjennelse. Dette styrker selvtillitten og personligheten.. Kunst i Naturen 15\n\n\n\n16 LAND ART (en kunstbevegelse som oppstod p\u00e5 60/70-tallet.), en kunstform der naturen spiller en sentral rolle: \u00c5 skape i naturen, med naturen og i naturens rytme(\u00e5rstider). V\u00e6re oppmerksom p\u00e5 - og la seg inspirere av naturens former, farger og materialer. M\u00e5let er at barna skal l\u00e6re \u00e5 oppdage naturen med nysjerrighet, humor og respekt, samt \u00e5 utvikle og fremme barnas egen kreativitet og iakttagelse. Land Art -prosjekt: vi lager kunst i naturen, med naturens materialer. Dette vil vi integrere i barnehagehverdagen og i tillegg ha ett, eller flere LandArt-prosjekter som avslutter med en utstilling. (Kunstverkene kan da beundres p\u00e5 uteomr\u00e5det eller ved foto-utstilling). NATUR-KUNST-SANSEERFARING med Land Art: V\u00e5kne \u00f8yne, \u00e5pne \u00f8rer, bevegelsesglade f\u00f8tter, eventyrlystene - og skapende hender. 16\n\n\n\n17 Februar 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Karneval i barnehagen Etikk, religion og filosofi Vi legger vekt p\u00e5 at barna l\u00e6rer \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre og hjelper hverandre, at de utvikler evnen til toleranse og omsorg for andre. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 st\u00f8tte barns utvikling av kj\u00e6rlighet og omsorg for naturen / skaperverket. I Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage blir barna kjent med de kristne tradisjoner rundt h\u00f8ytidene som jul og p\u00e5ske. De eldste barna kan bli med p\u00e5 bes\u00f8k i Stuenes kirke f\u00f8r jul. I rammeplanen for barnehagen kan vi lese om solidaritet og toleranse under kapittel 1.3 : \"Innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. I et globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekj\u00e6rlighet og solidariske holdninger.\" 17\n\n\n\n18 Mars 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag P\u00e5skefest Kropp, bevegelse og helse \"Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for \u00e5 utvikle en sunn kropp.\" (Rammeplan for bhg.) Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage prioriterer regelsmessige turer i skog og mark, lek og bevegelse ute og inne, ringleker og dans er med p\u00e5 \u00e5 stimulere og utvikle grovmotorikken. Instrumentspill, fingerleker, baking og kunstneriske aktiviteter (som f.eks.tegne, male, klippe, lime, veve, sy, forme, bygge,..) stimulerer og utvikler barnas finmotorikk. Rammene rundt m\u00e5ltidene skal preges av ro og v\u00e6re en situasjon for gode dialoger mellom barna og de voksne. Hvordan bordet er dekket er ikke tilfeldig. Det skaper en harmonisk stemning med levende lys p\u00e5 bordet. Barna har sine egne kopper og tallerker. N\u00e5r det er bursdag eller fest, dekker vi p\u00e5 med \"festtallerker\" og \"festglass\". Ved \u00e5rstidsfester har vi duk p\u00e5 bordet og pynter litt ekstra. MAT Mat legger grunnlaget for barnets helse. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi et bidrag til et fullverdig kosthold. Derfor har vi valgt \u00e5 ha fokus p\u00e5 et sunt kosthold. Vi har varme m\u00e5ltider flere ganger i uken og baker v\u00e5rt eget br\u00f8d/rundstykker hver uke. Barna f\u00e5r et ettermiddagsm\u00e5ltid med frukt og knekkebr\u00f8d hver dag ca kl Maten vi spiser til lunsj er god og sunn mat, laget fra bunnen av, med r\u00e5varer av kvalitet. Ved mat og p\u00e5legg av kj\u00f8tt, holder oss mest til kylling, kalkunkj\u00f8tt, og fisk. Vi motiverer barna til \u00e5 smake p\u00e5 all slags frukt, gr\u00f8nnsaker og matretter. 18\n\n stimulerer og utvikler barnas finmotorikk.\")\n\n19 April 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Foreldresamtaler 8 Foreldresamtaler 9 Foreldresamtaler 10 Foreldresamtaler 11 Foreldresamtaler P\u00e5skeuke barnehagen har stengt. 15 P\u00e5skeuke barnehagen har stengt. 16 -f\u00f8r skj\u00e6rtorsdag barnehagen stengt. 17 Skj\u00e6rtorsdag barnehagen har stengt. 18 Langfredag barnehagen har stengt. 19 P\u00e5skeaften 20 1.P\u00e5skedag P\u00e5skedag barnehagen har stengt M\u00f8te med Samarbeidsutvalget\n\n\n\n20 Natur, milj\u00f8 og teknikk (Sanse og iakttakelseskompetanse) Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 gi barna ekte og varierte sanseinntrykk: Vi \u00f8nsker \u00e5 pleie sansene gjennom lek, turer i skog og mark, turer p\u00e5 \u00f8yer i skj\u00e6rg\u00e5rden, musikk, dans, bevegelse, kunstneriske aktiviteter i barnehagen og i naturen, mat og matlaging, eventyrstund, dukketeater, drama og sirkusaktiviteter. Lekene best\u00e5r av material som gir forskjellige sanse- og opplevelsesmuligheter. Musikkinstrumentene som vi bruker, er av god kvalitet og gir varierte sanseopplevelser. Barna kan delta aktivt i matlagingen. De fryder seg over duften av matlaging og baking i barnehagen. Barnas smakssans er meget sart. Vi pleier denne ved \u00e5 gi dem ekte smaker, mat med god kvalitet, laget fra bunnen av og uten skadelige tilsetningsstoffer. \"Det er et m\u00e5l at barn skal f\u00e5 en begynnende forst\u00e5else av betydningen av en b\u00e6rekraftig utvikling. I dette inng\u00e5r kj\u00e6rlighet til naturen, forst\u00e5else for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.\"(rammeplan for barnehager) Aktive voksne med respekt for og kunnskap om naturen, ser vi p\u00e5 som viktig. I Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage har vi et n\u00e6rt forhold til naturen. Vi tror at dersom barna f\u00e5r varierte og positive opplevelser i naturen er det med p\u00e5 at barna ogs\u00e5 f\u00e5r et \u00f8nske om \u00e5 ta vare p\u00e5 den. Vi er opptatt av milj\u00f8et b\u00e5de inne og ute. Barna er med \u00e5 sortere avfall og deltar i hagestell, hvor de l\u00e6rer om forskjellige planter og vekster. Vi \u00f8nsker at barna utvikler et personlig forhold til - og kunnskap om naturen og utvikler et \u00f8nske om \u00e5 verne naturen. Mai 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag. 1. mai offentlig h\u00f8ytidsdag barnehagen stengt Foreldrem\u00f8te F\u00f8rste pinsedag. Barnehagen stengt. Andre pinsedag. Barnehagen stengt mai Grunnlovsdag Dugnad Kristihimmelfatsdag Barnehagen stengt\n\n\n\n21 Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst I Dr\u00f8mmevika-Naturbarnehage har ulik litteratur, sanger, sangleker, vers, fingerleker og rim\\®ler en stor plass i det daglige liv. Mange sanger, rim\\®ler gjentas over flere dager og kommer gjerne igjen senere, slik at barna kan bli trygge p\u00e5 dem og gj\u00f8re det til sitt eget. Samtalen en viktig del av det daglige samspillet mellom voksne og barn. Ved en god kommunikasjon med det enkelte barn skal den voksne kunne bidra til at barnet f\u00e5r brukt og utviklet et rikt spr\u00e5k. I \u00e5r skal vi ha spr\u00e5kgrupper som er tilrettelagt for alle aldersgrupper. Metodiske henvisninger: -sanger, sangleker, rim og regler, vers, fingerleker, eventyr og fortellinger, et tydelig ordrikt spr\u00e5k av de voksne, spill som er spr\u00e5kstimulerende, dukketeater, dramaaktiviteter, b\u00f8ker med meningsfylte historier, gode samtaler mellom barn og voksne og mellom barna. N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn m\u00f8ter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i \u00e5 utforske og oppdage n\u00e6rmilj\u00f8et sitt. (rammeplan for barnehagen) Gjennom arbeid med n\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn skal vi i Dr\u00f8mmevika-Naturbarnehage blant annet: Bruke n\u00e6rmilj\u00f8et aktivt ved at vi har tre faste turdager i uka. Vi vil da bruke skogen hvor vi har fast base og turer til Paulus holme som er en \u00f8y med bro over fra fastlandet. Antall rom og form Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra dags-, uke- og \u00e5rsrytmen gir barna den gjenkjennende gleden, stimulerer selvf\u00f8lelsen og konsentrasjonsevnen. M\u00f8te med - opplevelse og erfaring med antall, rom og form, f\u00e5r barna i form av hverdagsaktiviteter, matlaging, ringleker, musikkgrupper, eventyr og skapende aktiviteter. Metodiske henvisninger: En hverdagsaktivitet kan v\u00e6re \u00e5 dekke bordet. Da teller vi gafler, skjeer og s\u00e5 videre. Vi veier og m\u00e5ler mens vi lager mat. Vi danser for eksempel til Per Sjuspring og \"13\", samt at vi har sanger, telleregler og fingerleker hvor vi teller. Vi forteller/dramatiserer eventyr som Pannekaka og Geitekillingen som kunne telle til ti. Turer er en eventyrlig reise, der vi samler, sorterer og systematiserer det vi finner. Noen ganger skaper vi kunst i naturen med materialene vi fant i skogen. Grunnleggende kunnskap om naturen og matematiske m\u00f8nster og begreper blir en naturlig del av barnas lek. Barna former fritt sin egen lek, lekemateriellet stimulerer til egenaktivitet og kan brukes til mye forskjellig. 21\n\n22 Sosialkompetanse og Danning Sosial kompetanse handler om \u00e5 kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne...barnehagen skal arbeide kontinuerlig med \u00e5 st\u00f8tte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen v\u00e6rem\u00e5te til barns l\u00e6ring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape et varmt og inkluderende sosialt milj\u00f8. Anerkjennende og st\u00f8ttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. ( Barnehagens rammeplan s 27-29) De voksne har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 v\u00e6re st\u00f8ttende og v\u00e6re gode rollemodeller. Det krever at de voksne er aktive i samspillet med barna, og er bevisst sin kommunikasjon. Det \u00e5 m\u00f8te barnet p\u00e5 en respektfull m\u00e5te, ta barnet p\u00e5 alvor ved \u00e5 ta barnets perspektiv skal v\u00e6re en grunnleggende holdning hos personalet i barnehagen. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gj\u00f8r barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, l\u00e6ring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kj\u00f8nn, etnisk bakgrunn og funksjonsniv\u00e5, m\u00e5 f\u00e5 likeverdige muligheter til \u00e5 delta i meningsfylte aktiviteter i et felleskap med jevnaldrende. Danning i barnehagen har som m\u00e5l at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet p\u00e5 seg selvsom individ og egen personlige og kulturelle identitet. (Rammeplan for barnehagen, s 34) I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og l\u00e6ring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om \u00e5 utvikle evne til \u00e5 reflektere over egne handlinger og v\u00e6rem\u00e5ter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i form\u00e5let. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere livet ved at de utvikler evnen til \u00e5 forholde seg pr\u00f8vende og nysgjerrig til omverdenen og til \u00e5 se seg selv som et verdifullt medlem av et st\u00f8rre fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn l\u00e6ring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn m\u00e5 f\u00e5 utfordringer, muligheter til \u00e5 utvikle kunnskaper og ferdigheter og st\u00f8tte for \u00e5 handle omsorgsfullt og gj\u00f8re etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Metodiske henvisninger: Omsorg for omgivelsene er en av forutsetningene for sosial kompetanse derfor tilstreber vi \u00e5 skape et hjemlig milj\u00f8 der vi utf\u00f8rer oppgaver sammen som \u00e5 lage mat og rydde. Vi som jobber i Dr\u00f8mmevika Naturbarnehage vet at vi er forbilde for barna og vil til enhver tid v\u00e6re anerkjennende og st\u00f8ttende, samtidig som vi er tydelige og setter grenser. Barna \u00f8ver konfliktl\u00f8sning, l\u00e6rer \u00e5 ordne opp etter seg n\u00e5r de har g\u00e5tt over andres grenser og l\u00e6rer begrepet unnskyld \u00e5 kjenne. Barna l\u00e6rer en omsorgsfull omgang med naturen. 22\n\n23 Juni 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Planleggingsdag Barnehagen stengt Sommeravslutning Sankthans\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae6f086-9b0c-4c3f-9430-a722b2a9c572"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/den+dominikanske+republikk/las+terrenas/alisei-hotel-las-terrenas-4704/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:31Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Alisei Hotel Las Terrenas**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Las Terrenas, Den dominikanske republikk.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nI Las Terrenas ligger dette elegante og romslige 4-stjerners overnattingsstedet. I tillegg har det ogs\u00e5 et boblebad, et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nGjester ved Alisei Hotel Las Terrenas kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett, dampbad og barnebasseng. Det im\u00f8tekommende og profesjonelle personalet er tilgjengelige d\u00f8gnet rundt. \n \nAlle de leilighetene p\u00e5 Alisei Hotel Las Terrenas er innredet med kabel-TV og kj\u00f8leskap, i tillegg har alle bad h\u00e5rf\u00f8ner og dusj. De har alle fasiliteter som telefon og en radio. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver dag. \n \nAlisei Hotel Las Terrenas ligger mindre enn 10 minutters kj\u00f8ring fra El Portillo Airport. Playa Bonita er kun en kj\u00f8retur unna overnattingssedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a404a9b-137a-4ca0-9f04-ffe64bae9215"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/1958686/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:18Z", "text": "Modul 41 Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC Forholdet mellom \"Free cash flow\" og \"Profits\" for bedrifter med gjeld Begrepet \"veid kapitalkostnad\"\n\n \n\nKapittel 13: Risiko og avkastning Hovedmomenter i kapitlet: \u2013Utdyping av risikobegrepet \u2013Aksjeomsetning p\u00e5 Oslo B\u00f8rs \u2013Aksjeindekser \u2013Avkastning og risiko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88382c9-0784-46e1-b721-657e15758246"} {"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2010/08/urolige-fugler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:55Z", "text": "\n\n## 19.08.2010\n\n### Urolige fugler....\n\n \n\nGod morgen alle goe.....\n\nVar meningen at innlegget i dag skulle v\u00e6re noe rustent....\n\nmen satt i stuen i g\u00e5r og fikk se det\n\nnydelige spillet p\u00e5 veggen av lampen.....og den vakre fugle\n\nuroen min som jeg hadde hengt opp i stigen...\n\n \n\n\nTror ikke den har v\u00e6rt bloggifisert f\u00f8r..\n\n \n\n\nSkyggene, lyset og disse fuglene som svingte frem og tilbake....\n\ndet ble nesten litt magiskt...\n\n \n\n\nEller hva synes dere...\n\n \n\n\nSer dere de s\u00f8te fuglene p\u00e5 klokkene...\n\n\n\nOg de lager en slik vakker ,beroligende lyd n\u00e5r de beveger seg...\n\n \n\n\nDet skal ikke mere enn litt skygger og lys.......og noen fugler i luften...\n\nfor og skape litt lykke hjemme....\n\n \nKos dere med denne dagen...den kommer aldri igjen..\n\n \nOg takker s\u00e5 mye igjen for alle slike gullige og goe kommentarer\n\ndere legger igjen.......jeg blir s\u00e5 inspirert til og finne\u00a0\n\np\u00e5 nye kreative ting og vise frem, og ta bilder av.\n\nKjenner at jeg virkelig koser meg og dette er noe jeg virkelig brenner for og drive med p\u00e5 en eller annen m\u00e5te:)\n\n \n\n\n\n#### 35 kommentarer:\n\n\n\n\nMonica sa...\nS\u00e5 stilig spill\\! vel verdt \u00e5 blogge om selvom planen var noe annet;) \nStigen din er skj\u00f8nn\\!\n\n 19. august 2010 kl. 08.29 \n\n\n\n\n\nFr\u00e4ulein Klein sa...\n\nBeautiful decoration\\!\\!\\!\\! \nHave a nice day, \nYvonne\n\n 19. august 2010 kl. 08.35 \n\n\n\n\n\nGod morgen\\! \nFuglene er vakre, og jeg forst\u00e5r godt at du ville fotografere dem\\! Om vinteren har vi fullt opp i hekke v\u00e5r, og det er s\u00e5 hyggelig \u00e5 se p\u00e5 fra kj\u00f8kkenvinduet\\! \n \n\u00d8nsker deg en fin dag\\! \n \nKlem Cathrine :-)\n\n\n\n\n\nFr\u00e4ulein Klein sa...\n\nThank you for your lovely comment. Yes, everything I made myself\\! \nHugs, Yvonne\n\n 19. august 2010 kl. 09.05 \n\n\n\n\n\nBeth sa...\n\nKoselig fugleuro du har som gir s\u00e5 vakkert skyggespill p\u00e5 veggen? \nFor noen \u00e5r tilbake tror jeg ikke jeg hadde legt merke til s\u00e5nne ting en gang, men med alderen f\u00e5r vi \u00f8yne for slike koselige detaljer..., er det ikke fint? \n \n\u00d8nsker deg en fin dag\\!\n\n 19. august 2010 kl. 09.10 \n\n\n\n\n\nBrabo sa...\n\n\u00c5j, s\u00e5nne effekter er kult ;-) De endrer seg sikkert med lyset i rommet? \nHa en str\u00e5lende dag.\n\n 19. august 2010 kl. 09.17 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nS\u00e5 godt at man kan kjenne gleden av slike sm\u00e5 hverdagsting.. \n \nfuglene var skj\u00f8nne ..b\u00e5de de som henger og p\u00e5 klokken.. \n \nha en fin fin dag =) \n \nklemmer =)\n\n 19. august 2010 kl. 09.35 \n\n\n\n\n\nMira sa...\n\nNydelige fugler\\! S\u00e5 flotte bilder\\! Bloggen din blir bare finere og finere. Er stadig innom deg ser du, selv om eg ikkje er s\u00e5 flink til \u00e5 legge igjen kommentar alltid. \n \nVenter spent p\u00e5 rust innlegget ditt. Er s\u00e5 i tvil om rustfatet mitt. Det hadde vert lettere viss det var nyere. Det er for stort til \u00e5 bare ha som lysfat til pynt, og som stort kakefat /serveringsfat til \u00e5 ta med ut i hagen. da m\u00e5 det jo t\u00e5le vask. \n \nHa ein fin h\u00f8st\\! Klem, fra meg.\n\n 19. august 2010 kl. 09.42 \n\n\n\n\n\nJill i Fyra Rum och K\u00f6k sa...\n\nS\u00e5 vackra bilder, riktigt h\u00e4rligt ljusspel. Och s\u00e5 kjekt att sitta i soffan och pl\u00f6tsligt se n\u00e5got \"nytt\". :-) \n \nHa det gott\\!\n\n 19. august 2010 kl. 10.02 \n\n\n\n\n\nRosemary and Thyme sa...\n\nS\u00e5 fint\\! Det er virkelig en magisk stemning over bildene dine\\! \nFin dag til deg \nKlem Tove\n\n 19. august 2010 kl. 10.12 \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmeskyen sa...\n\nNydelig uro og kjempelekker stige\\! \nFlott blogg ogs\u00e5:) \n \nKlem fra Hilde\n\n 19. august 2010 kl. 11.24 \n\n\n\n\n\nKatta sa...\n\nS\u00e5 vackra harmoniska bilder. Ha en fin dag, kram Katta\n\n 19. august 2010 kl. 11.29 \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken J\u00e6gers Hus sa...\n\nfuglene er fine\\! Og lyden skulle jeg gjerne ha h\u00f8rt:) Fint lys p\u00e5 bildene. Deilig og behagelig. Ha en deilig helg n\u00e5r den kommer\\! \nKlem \nH\n\n 19. august 2010 kl. 14.08 \n\n\n\nNoe s\u00e5 vakkert\\!\\!\\! Kjempe-lekkert, Edda:) \n \nKlem klem \nANETTE:)\n\n 19. august 2010 kl. 15.47 \n\n 19. august 2010 kl. 16.19 \n\n\n\n\n\nKardemomme sa...\n\nHei p\u00e5 deg Edda :)) Du er virkelig suveren p\u00e5 \u00e5 skrive koselige og oppmuntrende kommentarer\\! \nDessuten er du en rev p\u00e5 \u00e5 ta lekre bilder\\! Det var utrolig morsomt med skyggene og lyset i disse bildene og fugleuroen din var s\u00e5 nydelig\\!\\! Gratulerer med nye lampeskjermer ogs\u00e5\\! Ser at jeg ikke har f\u00e5tt med alle innleggene dine her..Den store lampeskjermen var utrolig flott med lyset som skinner gjennom\\! Du spurte om malene mine og jeg har v\u00e6rt litt rundt hos forskjellige bloggere og sett p\u00e5 tips. Det beste tipset fant jeg hos Minmill.Her er linken: http://minmill.blogspot.com/search?q=bred+mal \nJeg er utrolig d\u00e5rlig p\u00e5 s\u00e5nt og fikk n\u00e6rmest panikk da jeg holdt p\u00e5 og kolonnenene mine forsvant. Men jeg fikk roet meg og plutselig skj\u00f8nte jeg greia hihi\\!\\! Hvis jeg f\u00e5r det f\u00e5r ALLE det til :))Ellers m\u00e5 jeg f\u00e5 si at blogginndelingen din er veldig flott fra f\u00f8r da..Du har jo store og flotte bilder..Men det er g\u00f8y \u00e5 fornye seg litt da :)) \nDet er torsdag i dag, hipp hurra :)))Ha en fin helg\\! Klemmer fra Kardemomme :))\n\n 19. august 2010 kl. 16.21 \n\n\n\n\nKjempefint. ha ei fortsatt fin uke. Klem.\n\n 19. august 2010 kl. 16.22 \n\n\n\n\n\nJenny sa...\n\nS\u00e5 vackert Edda\\!\\! \n \nDu tar s\u00e5n fina foton dessutom:) \n \nKlem Jenny\n\n 19. august 2010 kl. 16.49 \n\n\n\n\n\nirina sa...\n\nheisann min vakre venn :) masse her med flytting osv...men jeg husker p\u00e5 deg og tenker p\u00e5 deg min bloggvenn :) Stoooor klem\n\n 19. august 2010 kl. 18.38 \n\n\n\n\n\nLille vildand sa...\n\nDeilig skyggespill;) \nKlem, J\n\n 19. august 2010 kl. 18.53 \n\n\n\n\n\nFor noen nydelige bilder du har tatt,helt fantastisk.Takk for hyggelig hilsen.Jeg strikker ikke for salg.Har ikke kapasitet.Disse er til datteren og kj\u00e6resten hennes.\u00d8nsker deg en god helg.Klem\n\n 19. august 2010 kl. 19.08 \n\n\n\n\n\nirina sa...\n\nDu har ikke f\u00e5tt svar fordi jeg ikke vet og ikke pr\u00f8ver \u00e5 tenke s\u00e5 mye p\u00e5 det. Vi flytter hver for oss...men er de beste beste venner \\!\\! men jeg vet faktisk ikke :) \n \nmye mye ....og sliten slitem :)\n\n 19. august 2010 kl. 19.23 \n\n\n\n\n\n\u00c4nglarnas hus sa...\n\nHalloj\\! \n \nS\u00e5 fint skuggspel det blir p\u00e5 v\u00e4ggen..snyggt att ha dem h\u00e4ngade p\u00e5 stegen\\!\\! \n \nKram Sanne\n\n 19. august 2010 kl. 19.30 \n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\nW\u00e6\u00e6\u00e6o, for et veggm\u00f8nster\\! Stilig\\! :D\n\n 19. august 2010 kl. 19.39 \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nS\u00e5 fine bilder, herlig med fuglemotiv:)) \n \nKlem fra meg\n 19. august 2010 kl. 19.43 \n\n\n\n\n\nH elle K sa...\n\nS\u00e5 flotte bilder, det er jo bare helt skj\u00f8nt s\u00e5nn som den svever rundt, og med skygge og sol. Herlig. Kos deg og ha en flott helg. Takk for dine alltid s\u00e5 flotte ord hos meg, og ja det vil bli flere bilder av det t\u00f8yet, jeg la ut linken, var du inne \u00e5 s\u00e5 ? S\u00e5 mye lekkert, har kj\u00f8pt kjoler, kofter og sjal. Spennende. Klem kristin\n\n 19. august 2010 kl. 19.58 \n\n\n\n\n\nVilla von Krogh sa...\n\nVakkert\\! \n \nDu det er en grunning som legger seg som et tykkere lag enn vanlig heftgrunn. Maler man opp\u00e5 farger, mahognifargede m\u00f8bler s\u00e5 dekker denne og s\u00f8rger for at det r\u00f8de som i mitt tilfelle ikke kommer i gjennom. \n \nHa en finfin kveld\\! klem\n\n 19. august 2010 kl. 21.39 \n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis sa...\n\nDette var stemningsfullt og vakkert synes jeg;) H\u00e5per du har en fin uke;)\n\n 19. august 2010 kl. 21.53 \n\n\n\n\n\nLykkeLise sa...\n\nKjempevakkert vennen:) \nFine stemningsbilder, du er kjempeflink. \n \nDen stigen var ogs\u00e5 veldig fin:) \n \nKlem Lise\n\n 19. august 2010 kl. 22.19 \nS\u00e5 vakkert\\!\\! ;) \nHerlige bilder :) \n \nHa en flott Fredag i vente\\! :) \n \nKlem fra Solveig\n\n 19. august 2010 kl. 23.11 \nVakkert\\! Og jeg falt jo veldig for den hengende sink \"koppen\" med rose oppi ogs\u00e5\\!\n\n 19. august 2010 kl. 23.25 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 trevligt ljus fr\u00e5n din nya lampa\\! \nEn stege som prydnad skulle jag ocks\u00e5 vilja ha. \n \nHa en fin fredag\\! \nklem, Ann-Christine\n\n 20. august 2010 kl. 08.22 \n\n\n\n\n\nKarna sa...\n\nFantastisk flott....og nydelige bilder.....klart rusten m\u00e5tte vike n\u00e5r du fikk tatt s\u00e5 fine bilder.....Ha en fin fin helg du ogs\u00e5\\!\n\n\n\n\n\nThelma Louise sa...\n\nJa dette var nydelig berta.:.) ser s\u00e5 proft ut.:) \n \nGod helg til deg.:-) kos deg.:-.) klem\n\n 20. august 2010 kl. 08.46 \n\n\n\n\n\nThelma Louise sa...\n\nkl\u00f8nete forklart av meg.:-) skrevet om..se om du skj\u00f8nner n\u00e5.:-)full fart vettu..pakker og skal dra om litt.:-) p\u00f8lsebu.:-)) \n \nklem\n\n 20. august 2010 kl. 09.59 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08acc603-4fad-4fa9-921e-24bf55800676"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjedekollisjon-pa-Danmarks-plass-262255b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:00Z", "text": " - \n \n \n MINDRE PERSONSSKADER: Flere biler har kj\u00f8rt inn i hverandre bakfra p\u00e5 Danmarks plass. **FOTO: 2211-tipser**\n\n# Kjedekollisjon p\u00e5 Danmarks plass\n\nFlere biler har kj\u00f8rt inn i hverandre bakfra, if\u00f8lge politiet.\n\nMagnus Aamo Holte,\n\n15.jan.2013 11:09\n\nRett f\u00f8r klokken 11 fikk n\u00f8detatene melding om en kjedekollisjon p\u00e5 Danmarks plass.\n\n\u2014 Vi er akkurat kommet p\u00e5 stedet sammen med ambulanse, s\u00e5 vi vet ikke s\u00e5 mye enn\u00e5, sier operat\u00f8r Bjare Rebnord i Hordaland politidistrikt.\n\nHan sier at meldingen til politiet gikk ut p\u00e5 at flere biler har kj\u00f8rt inn i hverandre bakfra.\n\n\u2014 Det er meldt om mindre personskader, sier Rebnord, som enn\u00e5 ikke har oversikt over hendelsesforl\u00f8pet.\n\nTrafikken p\u00e5 Danmarks plass flyter greit, uhellet til tross.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5dfd6d4-9374-4618-83c9-220bd8dcd863"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Noekken/I9788242171696", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:14Z", "text": "Isende spenning i \u00abPax\u00bb 6 - N\u00f8kken\\! Noe g\u00e5r veldig galt n\u00e5r ungdomstrinnet p\u00e5 skolen i Mariefred har temadag ute p\u00e5 den islagte M\u00e4laren. Iris p\u00e5st\u00e5r at det er N\u00f8kken som st\u00e5r bak, og selv om Viggo og Alrik synes Iris er kjempeirriterende, innser de at hun har rett. N\u00f8kken er et vannvesen som \u2026 LES MER drukner ofrene sine for moro skyld. Samtidig har det kommet en ny slottsfogd p\u00e5 Gripsholms slott, men det er noe skummelt med ham. Og hva har skjedd med Hei-Henry, som ikke er seg selv lenger? Alrik og Viggo m\u00e5 trosse sin st\u00f8rste frykt for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjon, men er det nok? Dessuten dukker moren deres opp i Mariefred - snakk om overraskelse\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Isende spenning i \u00abPax\u00bb 6 - N\u00f8kken\\! Noe g\u00e5r veldig galt n\u00e5r ungdomstrinnet p\u00e5 skolen i Mariefred har temadag ute p\u00e5 den islagte M\u00e4laren. Iris p\u00e5st\u00e5r at det er N\u00f8kken som st\u00e5r bak, og selv om Viggo og Alrik synes Iris er kjempeirriterende, innser de at hun har rett. N\u00f8kken er et vannvesen som drukner ofrene sine for moro skyld. Samtidig har det kommet en ny slottsfogd p\u00e5 Gripsholms slott, men det er noe skummelt med ham. Og hva har skjedd med Hei-Henry, som ikke er seg selv lenger? Alrik og Viggo m\u00e5 trosse sin st\u00f8rste frykt for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjon, men er det nok? Dessuten dukker moren deres opp i Mariefred - snakk om overraskelse\\! \n\nN\u00f8kken \u00c5sa Larsson\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3feab4f2-7a3b-464c-bbb9-e653ef3a5f76"} {"url": "https://www.nrk.no/livsstil/hodesmerter-av-orgasme-1.1318400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:18Z", "text": "## Livsstil\n\n# Hodesmerter av orgasme\n\nDet finnes noe som heter orgasmehodepine. Den kan vare fra noen minutter til flere dager og oppst\u00e5r fordi blodtrykket \u00f8ker. Migrenemedisin kan hjelpe.\n\n Publisert 03.08.2006, kl. 13.09\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHei. Jeg er en kvinne som kan f\u00e5 veldig vondt i hodet etter orgasme. En intens smerte som av og til varer et par dager. Det er som en jernring rundt hodet. Dette har f\u00f8rt til at jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 orgasme.\n\nJeg har fors\u00f8kt \u00e5 ta problemet opp med min fastlege, og han mente det kom av at jeg ikke hadde lyst. Det er feil. Jeg liker sex og har ikke problemer knyttet til det. Hva kan dette komme av? Og hva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 bli kvitt problemet?\n\n## Margrete svarer\n\n\n\nFoto: Tor Risberg, NRK\n\nHei. Her m\u00e5 jeg svare generelt fordi jeg ikke vet hvor gammel du er, om det plutselig har oppst\u00e5tt, om du har hatt det lenge og om du f\u00e5r det hver gang du har orgasme.\n\nDet er noe som heter orgasmehodepine, og flere kvinner vil nok kjenne seg igjen. Orgasmehodepinen kan vare fra noen minutter til flere timer etter orgasmen, en s\u00e5kalt godartet orgasmehodepine. Dette kan minne om en slags migrene og kan av og til behandles slik man gj\u00f8r om man har migrene. Dette kan gi godt resultat.\n\nN\u00e5r man har sex og f\u00e5r orgasme vil blodtrykket og pustefrekvenser \u00f8ke. Normalt sett vil ikke dette medf\u00f8re problemer.\n\nDen orgasmehodepinen som varer noen minutter eller f\u00e5 timer kaller vi godartet orgasmehodepine (benign orgasmisk cefalalgi). Ondartet orgasmehodepine (malign orgastisk cafalgi), kan v\u00e6re et resultat av at en medf\u00f8dt utposing p\u00e5 en blod\u00e5re i hjernen plutselig brister under en orgasme og det oppst\u00e5r kraftig hodepine.\n\nTa kontakt med en sexolog med medisinsk bakgrunn eller Institutt for sexologi som ogs\u00e5 har medisinsk erfaring dersom du mener dette er veldig plagsomt for deg.\n\nNot\u00e9r deg hvor lenge hodepinen varer, om det er hver gang og hvor gammel du var f\u00f8rste gang det oppsto. Fint at du griper tak i problemet for \u00e5 finne ut hva det er\\!\n\nHilsen\n\nMargrete Wiede Aasland\n\n\n\n\n## Abinaya (20) sendt ut av landet\n\nAbinaya fra serien \u00abHelene sjekker inn\u00bb f\u00f8ler seg ikke trygg etter at hun ble sendt tilbake til Sri Lanka etter over ti \u00e5r i Norge.\n\nAv Heidi Elisabeth Odde Karstensen\n\n\n\n## Derfor dukker \u00abutro sild\u00bb opp i nettbanken din\n\nHar du f\u00e5tt opp uttrykk som \u00abutro sild\u00bb og \u00abknadd hjort\u00bb i nettbanken? To snodige ord skal forhindre svindlere.\n\nAv Maria Elsness\n\n\n\n## Dette lyset kan spare deg for bot\n\nAldri f\u00f8r har vi syndet s\u00e5 mye med m\u00f8rke baklys p\u00e5 bilen som n\u00e5, og det kan bli dyrt. Et lite lys kan spare deg for 2000 kroner.\n\nAv Anette Torjusen\n\n\n\n## Vil ta vaksine fra jentene og gi til gutta\n\n\u2013 Det er god medisin og \u00f8konomi \u00e5 ta \u00e9n HPV-vaksine fra jentene og gi den til gutta, mener lege og forsker.\n\nAv Heidi Elisabeth Odde Karstensen\n\n\n\n## Derfor er det vanskelig \u00e5 slutte med rus\n\nEmil (24) f\u00e5r beskjed om \u00e5 skrive et avskjedsbrev til rusen, men det viser seg \u00e5 v\u00e6re vanskeligere enn han tror.\n\nAv Ellen Benedikte Kasnes\n\n\n\n## Bruker 1,2 milliarder kroner p\u00e5 kalendere\n\nFerdiglagde julekalendere fra noen hundrelapper til flere tusen kroner selges unna. N\u00e5 advarer forbruker\u00f8konom mot \u00e5 frata barna gleden f\u00f8r selve julaften.\n\nAv Anette Torjusen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efbb9845-4c3d-4fcf-8a2f-57e24c4a0e4c"} {"url": "https://snl.no/James_Brown", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:42Z", "text": "James Brown, amerikansk komponist og sanger, oppvokst siden fem\u00e5rsalderen i Augusta, Georgia. Med r\u00f8tter i gospel og rhythm 'n' blues utviklet han i 1950-\u00e5rene sin egen, sv\u00e6rt dynamiske stil med sterk vekt p\u00e5 det rytmiske og det visuelle (han var en glimrende showmann og danser), og han m\u00e5 regnes som en av skaperne av soulmusikken. Gjennombrudd 1956 med debutsinglen *Please, Please, Please*. Mange av James Brown & The Famous Flames' tidlige singler p\u00e5 King Records ble store r\\&b-slagere, og fra 1960 gjorde han seg ogs\u00e5 gjeldende p\u00e5 de amerikanske poplistene. Hans st\u00f8rste hits er *Prisoner Of Love* fra 1963; *Papa's Got A Brand New Bag* og *I Got You* (I Feel Good) fra 1965; *It's A Man's Man's Man's World* fra 1966; *Cold Sweat* fra 1967; *I Got The Feelin'*, *Licking Stick - Licking Stick* og *Say It Loud - I'm Black And I'm Proud* fra 1968; *Give It Up Or Turnit A Loose* og *Mother Popcorn* fra 1969; *Get Up I Feel Like Being Like A Sex Machine* og *Super Bad* fra 1970; *Hot Pants* fra 1971; *Get On The Good Foot* fra 1972; *Living In America* fra 1985.\n\nJames Brown ble i 1960-\u00e5rene b\u00e5de superstjerne og noe av en talsmann for store deler av den svarte ungdommen i USA. Mot slutten av 1970-\u00e5rene kom han noe i bakgrunnen for de nye disco-artistene, men midt i 1980-\u00e5rene gikk det bedre igjen. Han satt i fengsel 1988\u201391, bl.a. for besittelse av narkotika, men gjenopptok karrieren s\u00e5 snart han ble l\u00f8slatt. Ogs\u00e5 senere hadde han enkelte konflikter med loven. Browns betydning for utviklingen av moderne afroamerikansk musikk kan vanskelig overvurderes. Han var kanskje den mest popul\u00e6re svarte artisten p\u00e5 1960- og 1970-tallet, og regnes av mange som grunnleggeren av funk. Hans repertoar p\u00e5 over 800 sanger har influert artister innen b\u00e5de rock, soul, jazz, r\\&b og hiphop. Konsertalbumet *Live At The Apollo* (1963) er en klassiker, og ellers er karrieren hans dokumentert bl.a. p\u00e5 cd-boksen *Star Time* (1991). Innvalgt i Rock And Roll Hall of Fame i 1986.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergan, Jon Vidar. (2011, 20. november). James Brown. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/James\\_Brown.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Soul og R\\&B \n\n\nJon Vidar Bergan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6d0ef0-2830-48f2-99e0-2b95448df66b"} {"url": "https://www.document.no/2016/11/18/tvang-hotelleier-a-innkvartere-asylsokere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:48Z", "text": "## Tvang hotelleier til \u00e5 innkvartere asyls\u00f8kere \n**Posted on november 18, 2016 19:12 av Christian Skaug**\n\n \n \nHva gj\u00f8r en italiensk prefekt n\u00e5r en hotelleier nekter ham \u00e5 rekvirere rom til 15 asyls\u00f8kere med behov for midlertidig innkvartering? Han setter hardt mot hardt og beslaglegger hele hotellet.\n\nDen 9. november skrev Corriere del Veneto om Luigi Fogli, eieren av Hotel Lory i Ficarolo, en provinskommune med 2400 innbyggere langs elven Po i den nord\u00f8stlige regionen Veneto. Ikke langt derfra ligger det lille lokalsamfunnet Gorino ved Po-deltaet, hvor en rasende lokalbefolkning for en tid tilbake stanset en buss med kvinnelige asyls\u00f8kere p\u00e5 vei til et hotell der til bygds.\n\nFogli, en eldre herre, stilte seg avvisende til at prefekt Enrico Caterino i Rovigo \u2013 regjeringens \u00f8verste representant p\u00e5 stedet \u2013\u00a0med loven i h\u00e5nd hadde forlangt at hotellet hans skulle gi asyls\u00f8kere midlertidig tak over hodet.\n\n> \u00abJeg vil ikke ha noen flyktninger. Heller ikke om det er borgermesteren min som ber om det, eller republikkens president i egen person. Jeg har kjettingene klare til \u00e5 l\u00e5se porten.\u00bb\n\nPrefekten lot seg ikke affisere av Foglis avvisning, men erkl\u00e6rte seg rede til \u00e5 h\u00e5ndheve statens autoritet for \u00e5 l\u00f8se det han kaller et midlertidig problem:\n\n> \u00abJeg regner med hotellinnehaverens sunne fornuft, og jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 ende opp med \u00e5 bruke tvang, men jeg advarer ham om at han risikerer \u00e5 bli gjenstand for straffeforf\u00f8lgelse.\u00bb\n\nKanskje var det med h\u00e5p om \u00e5 ri stormen av, slik de hadde klart i Gorino, at Fogli ikke lot seg rokke. Og sannsynligvis var det for \u00e5 unng\u00e5 at Gorino skulle sette presedens at prefekt Caterino til slutt satte hardt mot hardt.\n\nTorsdag kunne Il Giornale rapportere at tvangsrekvisisjonen hadde funnet sted den 15. november med politiets hjelp. Det hjalp ikke at Fogli hadde truet med \u00e5 lenke seg fast til porten.\n\n> Da marerittet ble virkelighet tirsdag morgen, og en politipatrulje kom for \u00e5 beslaglegge bygningen, ble Hotel Lorys innehaver Luigi Fogli tatt p\u00e5 sengen. Og med ett ble han rammet av panikk. Med sin \u00e5tti \u00e5r gamle kropp fors\u00f8kte han \u00e5 stanse betjentene som ville inn. Siden gav han etter, resignerte og p\u00e5dro seg et lettere illebefinnende. Etter \u00e5 ha blitt hentet i ambulanse ble det fastsl\u00e5tt at problemet ikke var alvorlig, i det minste ikke for helsen.\n\nFoglis slektninger hadde \u00e5ndsn\u00e6rv\u00e6relse til \u00e5 filme det hele. Opptaket ble siden offentliggjort av serviziopubblico.it:\n\nMot sin vilje m\u00e5 Fogli konstatere at asyls\u00f8kerne inntar resepsjonen. Med sarkastisk tone sp\u00f8r han om de ikke vil ha leiligheten hans ogs\u00e5.\n\nHva midlertidigheten ang\u00e5r, er hotellet beslaglagt frem til 1. april.\n\n> Flyktningene er blitt installert p\u00e5 rommene og porten l\u00e5st. Det er kun adgang for funksjon\u00e6rene hos operat\u00f8ren som tar seg av mottaket.\n\n> Omtrent halvparten av de tretti rommene p\u00e5 hotellet som Luigi har drevet sammen med familien i tjue \u00e5r, er blitt rekvirert, til m\u00e5ll\u00f8s forbauselse for hotellets \u00f8vrige gjester, som bor i seks andre rom og vil dra sin vei ved oppholdets slutt. Det kan ikke tas imot nye bestillinger. De fire heltidsansatte, som alle er mellom 30 og 45 \u00e5r, befinner seg i et \u00ablimbo\u00bb, forklarer Luigis svigers\u00f8nn Massimiliano Migliano, som sammen med kona driver restauranten ved siden av, og som inntil tirsdag samarbeidet med hotellet. Det kan ikke utelukkes at de g\u00e5r over p\u00e5 dagpenger. \u00abSvigerfar har jobbet p\u00e5 stedet i femti \u00e5r. Denne fremgangsm\u00e5ten kan ikke rettferdiggj\u00f8res. Det er maktmisbruk.\u00bb\n\nP\u00e5 den annen side st\u00e5r regjeringen stadig svakere moralsk n\u00e5r bilder som de ovenst\u00e5ende n\u00e5r ut til offentligheten. Med et temperamentsfullt folk som italienerne kan denne formen for overkj\u00f8ring neppe p\u00e5g\u00e5 stort lenger uten \u00e5 avstedkomme oppstand.\n\n\u00a0\nCorriere del Veneto \u2013\u00a0Il Giornale \u2013\u00a0ANSA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b464af5-13d7-4ad8-b74b-b39ef0cc3511"} {"url": "http://www.aperitif.no/artikler/norske-matbedrifter-skarer-darlig-pa-dyrevelferd/190924", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:22Z", "text": "# Norske matbedrifter sk\u00e5rer d\u00e5rlig p\u00e5 dyrevelferd\n\nOlav Thon-gruppen, Umoe og SSP Group er alle \u00e5 finne blant matbedrifter som ikke legger vekt p\u00e5 dyrevelferd.\n\n - 18\\. feb. 2015 - 11:00\nDet er i den globale \u00e5rlige dyrevelferdsunders\u00f8kelsen utf\u00f8rt av Business Benchmark at norske bedrifter sk\u00e5rer s\u00e5 d\u00e5rlig. Den m\u00e5ler hvordan ledende selskaper styrer og rapporterer sin praksis for dyrevelferd.\n\n#### McDonalds overrasker\n\nDe to norske selskapene Olav Thon-gruppen og Umoe havnet alts\u00e5 nederst i pyramiden, p\u00e5 sjette niv\u00e5, sammen med 19 andre store selskaper. Deriblant ogs\u00e5 SSP Group som er en betydelig akt\u00f8r ogs\u00e5 i Norge. Samt Burger King.\n\nI alt 80 selskaper er unders\u00f8kt. Arla Foods gj\u00f8r det best av de nordiske selskapene i unders\u00f8kelsen. Og havner p\u00e5 tredje niv\u00e5. ICA Gruppen ligger p\u00e5 nest laveste niv\u00e5.\n\nOverrraskende for noen er det kanskje at McDonalds ligger p\u00e5 nest beste niv\u00e5 n\u00e5r det kommer til gigantkonsernets forhold til dyrevelferd.\n\n#### Lavt prioritert p\u00e5 ledelsesniv\u00e5\n\nBusiness Benchmark mener unders\u00f8kelsen demonstrerer hvor lite oppmerksomhet ledelsen i store konserner vier dette temaet som for mange er et helt nytt fokusomr\u00e5de.\n\nLike fullt har 45 prosent av de m\u00e5lte selskapene forbedret seg siden f\u00f8rste unders\u00f8kelse ble gjennomf\u00f8rt i 2012.\n\nIf\u00f8lge Business Benchmark viser unders\u00f8kelsen at serveringsbransjen henger etter b\u00e5de detaljhandel og produsenter.\n\nDe norske selskapene med bunnotering har ikke svart p\u00e5 Ap\u00e9ritifs henvendelse om kommentar til resultatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9d01c99-9269-4cac-820d-d5cd0be5b665"} {"url": "http://docplayer.me/1714161-Gjennomforingsplan-de-strategiske-programmenes-planverk-og-revidert-budsjett-for-2013-vedtatt-i-fornyingsstyret-6-mai-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:41Z", "text": "\n\n3 3 / 26 1 INTRODUKSJON 1.1 Form\u00e5l med gjennomf\u00f8ringsplan Gjennomf\u00f8ringsplanen er fornyingsstyrets ledelsesverkt\u00f8y. Den skal sikre at planene for programmene er koordinerte, gjennomf\u00f8rbare og bidrar til \u00e5 n\u00e5 de overordnede m\u00e5lene for foretaksgruppen. Planen skal gi tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 prioritere prosjekter og beslutte rekkef\u00f8lge for implementering i helseforetakene, b\u00e5de innen det enkelte program og p\u00e5 tvers av programmene. Planen skal vurdere planene for de seks strategiske programmene opp mot helseforetakenes egne omr\u00e5deplaner for IKT. Ved endringer i regionens behov skal fornyingsstyret kunne fatte beslutninger om endringer p\u00e5 grunnlag av planen, innen \u00f8konomisk ramme gitt av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF i \u00e5rlig budsjett-tildeling og estimert \u00f8konomisk langtidsplan (\u00d8LP). Dette er f\u00f8rste versjon av gjennomf\u00f8ringsplanen for. Planen gir en helhetlig beskrivelse av de seks strategiske programmenes planer per i dag. Planen omfatter ogs\u00e5 revidert budsjettet for 2013, med tilh\u00f8rende forslag til endringer i tidsplaner. Neste versjon av gjennomf\u00f8ringsplanen blir lagt fram for fornyingsstyret i oktober omfatter de programmene med tilh\u00f8rende prosjekter som inng\u00e5r i regionens strategiske satsingsomr\u00e5der som beskrevet i IKT-strategi og handlingsplan fra I tillegg er Sykehuspartners prosjekt IKT Sykehuset \u00d8stfold Kalnes en del av. Under f\u00f8lger en oversikt over programmene i : Nr Program Forkortelse 1 Infrastrukturmodernisering IMP 2 Regional klinisk dokumentasjon RKD 3 Regionalt RIS/PACS RAD 4 Regionalt laboratoriedatasystem LAB 5 Digital samhandling regionalt og nasjonalt DIG 6 Virksomhetsstyring VIS 7 IKT Sykehuset \u00d8stfold Kalnes (prosjekt) S\u00d8K Tabell 1: Programmer i 1.3 Videre versjoner og rapportering Gjennomf\u00f8ringsplanen er dynamisk og skal utvikles. Den skal utvides og detaljeres i forhold til blant annet avhengigheter, risiko, ressurser, kvalitet i leveranser, gevinster og avvik. Tidsperspektivet vil bli utvidet til utover 2013 og helseforetakenes egne omr\u00e5deplaner for IKT vil i st\u00f8rre grad trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. I videreutviklingen vil det bli lagt \u00f8kt vekt p\u00e5 \u00e5 involvere ber\u00f8rte akt\u00f8rer.\n\n\n\n5 5 / 26 3 REPRIORITERING AV BUDSJETT OG PROGRAMMENES PLANER 3.1 \u00d8konomi Budsjettramme for Den regionale portef\u00f8ljens totale budsjett i 2013 er 1,043 mrd. kroner i investeringsmidler og 331 mill. kroner i driftsmidler, hvorav er tildelt en ramme p\u00e5 778 mill.kr i investeringsmidler og 215 mill.kr i driftsmidler. Dette inkluderer reserverte midler til l\u00f8sninger for det nye sykehuset i \u00d8stfold. Det kan bli endringer i definisjonen av fornyingsstyrets portef\u00f8lje som f\u00f8lge av vurderinger i forbindelse med forme program fasen for programmene infrastrukturmodernisering og virksomhetsstyring, samt eventuelle reorganiseringer mellom og Nytt \u00d8stfold Sykehus. Som orientert i forrige fornyingsstyrem\u00f8te den 3.april 2013 har programmene planer som gir betydelige prognoseavvik i forhold til budsjettrammen for De st\u00f8rste avvikene var knyttet til regional klinisk dokumentasjon og program IKT-plattform (vil inng\u00e5 i program infrastrukturmodernisering). Det gj\u00f8res ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at det har kommet signaler om at det kan bli endringer mellom investering og drift som f\u00f8lge av nye klargj\u00f8rende retningslinjer fra \u00f8konomiavdelingen i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Bakgrunn for vurderingene De viktigste prinsippene som er lagt til grunn i vurderingen er: Prinsipper for prioritering i (se sak 13/13 til fornyingsstyret) Sentrale leveranser til Sykehuset \u00d8stfold og Oslo universitetssykehus i 2013 Prosjekter bundet av leverand\u00f8rkontrakter i 2013 Det er lagt vekt p\u00e5 prim\u00e6rt \u00e5 redusere ambisjonene i 2013 for definerte enkeltprosjekt i stedet for \u00e5 foreta generelle kutt. Dette er spesielt viktig for \u00e5 redusere den samlede risikoen for portef\u00f8ljen fordi det ikke er tilbakeholdt sentrale midler til portef\u00f8ljens risikop\u00e5slag. Det er derimot en usikkerhet i planene og fornyingsstyret har behov for en sentral risikomargin. Dette vil hensyntas for senere \u00e5r, b\u00e5de i de langsiktige planleggingsrammene og \u00e5rlige budsjett, slik at vi oppn\u00e5r bedre forutsigbarhet om rammebetingelsene for programmene. Det p\u00e5g\u00e5r et estimeringsarbeid i Sykehuspartner, for \u00e5 kvalitetssikre at programmenes langsiktige kostnadsestimater er komplette. Det vil ogs\u00e5 bli \u00f8kt fokus p\u00e5 vurdering av kostnadsalternativer for \u00e5 sikre kostnadseffektive prosjekter. Det har v\u00e6rt en utfordrende prioritering for programmene for \u00e5 synliggj\u00f8re hvor det er mulig, om enn ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8nskelig, \u00e5 redusere programmets ambisjoner for Det er planlagte frysperioder b\u00e5de for S\u00d8 og OUS i forbindelse med st\u00f8rre omstillinger, og det er derfor stort fokus p\u00e5 \u00e5 rekke leveranser innen disse fristene. Videre er det allerede prioritert leveranser til de helseforetakene hvor behovene er st\u00f8rst. Det er lettere \u00e5 avvente igangsetting av nye prosjekter enn \u00e5 stoppe eksisterende (utenom i de naturlige faseinndelinger), men reprioriteringen\n\n\n\n6 6 / 26 inneb\u00e6rer ogs\u00e5 foresl\u00e5tt stopp i enkelte p\u00e5begynte prosjekter i programmene. Enkelte programstyrer har rukket \u00e5 vurdere programledelsens forslag til mulige kostnadsreduksjoner. I prioriteringene mellom programmene er det et dilemma hvor mye man skal allokere til infrastruktur for \u00e5 sikre sentrale grunnleggende forutsetninger p\u00e5 bekostning av tempo i implementeringer av kliniske systemer og l\u00f8sninger (RKD, RAD, LAB) hensyntatt de utfordringer som enkelte helseforetak har p\u00e5 disse applikasjonsomr\u00e5dene. Det er fors\u00f8kt \u00e5 balansere dette, og det ligger betydelig midler i 2013 b\u00e5de til infrastruktur og system- og prosessimplementering. Det er videre viktig at det ikke allokeres ressurser til et systemomr\u00e5de uten at avhengigheter til standard Helse S\u00f8r-\u00d8st IKT-plattform er ivaretatt. Det er kun satt av midler i 2013 knyttet til oppstart av det nye programmet Infrastrukturmodernisering, det er imidlertid ikke satt av midler knyttet til utvidelsen av programmet utover n\u00e5v\u00e6rende IKTplattform. Dette vil vurderes ved behandling av mandatet for program infrastrukturmodernisering i juni Programmet har signalisert et estimert behov p\u00e5 22 mill.kr til foranalyser og programledelse. N\u00e5r det gjelder Digital Samhandling s\u00e5 har vi nasjonale forpliktelser, men det er gjort en vurdering av hva som fortsatt kan vente uten at dette medf\u00f8rer for store utfordringer. Virksomhetsstyring er ikke formet som program enn\u00e5, men vil best\u00e5 av prosjektene ERP \u00f8konomi og logistikk, Datavarehus og rapportering (LIS) samt Regionalt avviks- og dokumenth\u00e5ndteringssystem (RADS) 1. I forbindelse med styrebehandling av ERP i Helse S\u00f8r- \u00d8st RHF (sak : Anskaffelse av regionalt \u00f8konomi og logistikksystem) forutsettes det tilleggsfinansiering utover dagens budsjettrammer, slik at rammen her forel\u00f8pig er satt lik tidligere budsjett med fratrekk av 8 mill.kr i generell kutt. Det er S\u00d8 som har f\u00f8rsteprioritet for ERP for \u00e5 underst\u00f8tte nye logistikkl\u00f8sninger i nytt sykehus. Videreutvikling av Datavarehus og rapportering etter trinn 1 er nedprioritert i Det er heller ikke prioritert midler i 2013 til eventuelt \u00e5 g\u00e5 videre med RADS etter foranalyse-fasen. Prioritering mellom prosjektene m\u00e5 h\u00e5ndteres innenfor programmet n\u00e5r det er formet. Prosjektet IKT Sykehuset \u00d8stfold Kalnes er IKT-aktiviteter mot Sykehuset \u00d8stfold som ikke er dekket av \u00f8vrige program eller av N\u00d8S som ligger utenfor. Tallene oppgitt her er prosjektets prognose. Det understrekes imidlertid at dette er en prognose og ikke et reprioritert budsjett, og at sammen med Sykehuspartner vil s\u00e6rskilt f\u00f8lge opp denne prognosen Reprioritert budsjett og forventede konsekvenser Det er foresl\u00e5tt \u00e5 vurdere reduksjoner i ambisjoner for 2013 utover det som er foresl\u00e5tt av programmene. Dette skyldes at programmenes egne forslag ikke var tilstrekkelig til \u00e5 komme i budsjettbalanse med de estimatene som er gitt for de underliggende prosjektene. Dette gjelder eksempelvis for OUS F\u00f8desystem under RKD, RIS/PACS kommunikasjon og OUS Lab. Tabellen under viser vedtatt reprioritert budsjett for 2013 og forventede konsekvenser av budsjettprioriteringen: 1 Ved behandling av programmandat for Virksomhetsstyret 4.juni 2013 ble det besluttet at RADS ikke pt er en del av programmet.\n\n\n\n\n utf\u00f8res iht. plan. -Programledelse forme program. Forventet konsekvens av budsjettprioritering - Ahus og Vestre Viken f\u00e5r standard HS\u00d8 plattform i 2014.\")\n\n8 8 / 26 det er komfortabel med f\u00f8r det velger \u00e5 be det enkelte program om \u00e5 redusere aktivitet og sette prosjekter p\u00e5 vent. Fornyingsstyret har valgt \u00e5 \u00e5pne for at programmene i f\u00f8rste omgang selv vurderer om de er komfortable med \u00e5 vente med utsettelser av de prioriterte aktiviteter som det p.t. ikke er budsjettmidler til. Fornyingsstyret m\u00e5 da vurdere dette p\u00e5 nytt n\u00e5r det er h\u00f8yere sikkerhet i prognosen for Fornyingsstyret har anbefalt at de f\u00f8lgende antatt viktigste prosjektene/omr\u00e5dene som pr. n\u00e5 er nedprioritert for 2013 kan inng\u00e5 i en slik vurdering i programmene: Program Prosjekt Mill.kr. Begrunnelse for prioritering p\u00e5 tilleggslisten Infrastrukturmodernisering Flere 20 For \u00e5 redusere risiko og sikre sentrale leveranser. Omlegging VV 4 For \u00e5 redusere driftsutfordringer, da VV er p\u00e5 fire forskjellige HS\u00d8 plattformversjoner. Omlegging AHUS 10 AHUS plattform trenger oppgradering, spesielt p\u00e5 nettverksbiten. Regional klinisk dokumentasjon Regionalt f\u00f8desystem OUS 11 B\u00f8r implementeres f\u00f8r DIPS p\u00e5 OUS for \u00e5 unng\u00e5 integrasjon mot gammelt f\u00f8desystem. OUS har ogs\u00e5 avvik i forhold til manglende innsending av elektroniske meldinger til medisinsk f\u00f8dselsregister. Prosjektet er igangsatt. Forprosjekt Cytostatica 3 Mangler systemst\u00f8tte p\u00e5 flere HF for cytostaticabehandling. Regionalt RIS/PACS RIS/PACS OUS (Radium) 14 For \u00e5 sikre driftstabilitet p\u00e5 Radiumhospitalet, ekskl. SAN investering. Regionalt laboratoriedatasystem Lab OUS 3 B\u00f8r implementeres f\u00f8r DIPS OUS for \u00e5 unng\u00e5 integrasjon mot gamle labsystemer. Virksomhetsstyring ERP \u00f8konomi og logistikk 9 Generell kutt er tatt her, vurderes n\u00e6rmere etter HS\u00d8 styrevedtak. Sum 74 Tabell 3: Antatt viktigste prosjekter/omr\u00e5der som pr i dag er nedprioritert for 2013 Det understrekes at fokus i denne f\u00f8rste versjonen av gjennomf\u00f8ringsplan er \u00e5 prioritere \u00e5 n\u00e5 de samlede budsjettrammene for Samlet omfang av aktiviteter som i tidsplanene under er vist i 2014 kan v\u00e6re for h\u00f8yt i forhold til forventet budsjettramme for Programmene vil m\u00e5tte gj\u00f8re tydelige prioriteringer for 2014 og overordnet for f\u00f8r neste versjon av gjennomf\u00f8ringsplan. I fornyingsstyrem\u00f8tet i juni vil de langsiktige planleggingsrammene for \u00e5rene til programmene presenteres.\n\n\n\n9 9 / Tidsplaner Overordnet tidsplan for Oversikten under viser programmene i, og deres n\u00e5v\u00e6rende plan for varighet. Programmene vil i stor grad p\u00e5g\u00e5 parallelt fra , og enkelte ogs\u00e5 ut Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at det p\u00e5g\u00e5r et arbeid (prosjekt IKT-tjenestekj\u00f8p) i Sykehuspartner hvor det sees p\u00e5 om innf\u00f8ring av felles regionale applikasjoner kan gjennomf\u00f8res raskere enn hva det i dag er planlagt for. Resultater fra dette arbeidet vil tas med i det videre arbeidet med gjennomf\u00f8ringsplan n\u00e5r en konklusjon foreligger. Fargekode Program Kommentar Fra Til IMP RKD RAD LAB DIG VIS S\u00d8K Inkluderer dagens program IKT Plattform vedtatt programperiode Inkluderer kurvel\u00f8sning S\u00d8, regional EPJ, f\u00f8desystem, OUS FKI komplettering etc. Inkluderer anskaffelse av RIS/PACS samt kommunikasjonsl\u00f8sning og implementering av l\u00f8sning p\u00e5 alle helseforetak Inkluderer implementering av laboratoriedatasystem p\u00e5 alle helseforetak Best\u00e5r av restleveranser fra Meldingsl\u00f8ftet og flere nasjonale initiativer Inkluderer nytt ERP og logistikksystem p\u00e5 S\u00d8, RHF og SP, samt implementering av Datavarehus og Rapporteringsl\u00f8sning Inkluderer prosjektet Sykehuspartner IKT Sykehuset \u00d8stfold Kalnes (IKT S\u00d8K) Tabell 4: Overordnet n\u00e5v\u00e6rende tidsplan for programmene P\u00e5 bakgrunn av den \u00f8konomiske situasjonen er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer i programmenes tidsplaner. P\u00e5 de neste sidene f\u00f8lger oversikt over fremdriftsplanene. Det skilles mellom dagens tidsplaner og foresl\u00e5tte justeringer i programmene. Tidsplanene presenteres totalt for alle programmene og pr program. Se vedlegg 2 for oversikter pr helseforetak. Justeringer i tidsplanene reflekterer vedtatte reprioriteringer i budsjettet for 2013, inkludert justeringer for prosjektene i prioriteringslisten som g\u00e5r utover budsjettrammen for Form\u00e5let med vedtatte justeringer i tidsplanene er \u00e5 oppn\u00e5 vedtatt budsjett for Fokus utover 2013, samt hvordan avhengigheter p\u00e5virker tidsplanene, er ikke i like stor grad hensyntatt, og vil v\u00e6re del av neste versjon av gjennomf\u00f8ringsplan. Se kapittel 1.3. Prosjekter vedtas i programstyrene fra fase til fase. Merk at prosjektene som vises som vedtatt i gjennomf\u00f8ringsplanen derfor kan ha senere faser i selve prosjektet som ikke er vedtatt.\n\n\n\n10 10 / 26 Det er krevende \u00e5 tydeliggj\u00f8re dagens og endringer og sikre en lik presentasjon av prosjektene p\u00e5 tvers av programmene i henhold til fase og vedtak. Det kan derfor v\u00e6re nyanser som ikke er ivaretatt i tidsplanene. Forklaring til fremdriftsplanene: Vedtatt programstyret har vedtatt prosjektmandat for prosjektet i (B3-beslutning) Planlagt/usikker prosjektet er planlagt av programmet, men programstyret har ikke behandlet B3 Viser overlapp mellom dagens plan og plan ved foresl\u00e5tt flytting av prosjektet Viser ny lengde p\u00e5 prosjektet som er foresl\u00e5tt flyttet/forlenget. Samlet lengde inkludert skravert felt ved overlapp mellom gammel og ny plan. Det gj\u00f8res s\u00e6rskilt oppmerksom p\u00e5 at prosjekter som er synliggjort i tentativ prioritering utover budsjett i kapittel ogs\u00e5 er flyttet/foresl\u00e5tt i grafene, for eksempel RIS/PACS ved OUS Radium. Prosjektet gjelder flere helseforetak, men dette er ikke detaljert i oversikten. Se vedlegg 2 Planer pr helseforetak for en detaljering av dette. NB: flere prosjekter er p.t. ikke detaljert pr helseforetak og det vises kun et tentativt tidsrom\n\n\n\n16 16 / Digital Samhandling Adressering og samarbeidspartnere HF-Kommune (PLO) IHR LAB HF-HF (OUS) HF-NAV (e-sykmelding) Helsenorge.no og Kjernejournal, forstudium Helseregistre, forstudium Figur7: Fremdriftsplan - Digital samhandling Kommentarer: Se kapittel for beskrivelse av planjusteringenes konsekvenser for programmet. HF-Kommune: Utbredelse er i gang p\u00e5 alle helseforetak bortsett fra ST og OUS. Ved OUS er oppstart satt til samme dato som oppstart DIPS (oktober 2014). Dette fordi OUS i denne sammenheng bare forholder seg til Oslo Kommune, som allerede utveksler PLO meldinger med alle andre lokalsykehus i Oslo. IHR LAB: Datoer er satt for alle helseforetak, med noe usikkerhet rundt OUS og ST IHR Bilde: Datoer for IHR Bilde er ikke satt. IHR Bilde vil i hovedsak starte etter IHR Lab, og dermed vil aktivisering av IHR Bilde v\u00e6re en enkel sak. IHR bilde er derfor ikke illustrert i gjennomf\u00f8ringsplanen. HF-HF: Gjelder kommunikasjon mellom OUS og \u00f8vrige helseforetak, prim\u00e6rt for klinisk henvisning og epikrise. Skal pr definisjon ikke startes opp pr helseforetak, men videre fremdrift er avhengig av n\u00e5r OUS er klar HF-NAV (e-sykmelding): Prosjektet er direkte avhengig av e-resept, og skal f\u00f8lge denne i tid. Det er ikke enda lagt planer for de enkelte helseforetak for verken e-resept eller e- sykmelding, annet enn 2014/2015. Helsenorge.no og Kjernejournal, forstudium og Helseregistre, forstudium: Det er enda ikke lagt planer for de enkelte helseforetak.\n\n\n\n19 Avhengigheter Dato: / De sentrale avhengighetene mellom programmene En avhengighet betyr at et program, prosjekt eller en aktivitet trenger \u00e5 koordineres eller samordnes med et annet program, prosjekt eller aktivitet for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re i henhold til plan. En avhengighet kan gi f\u00f8ringer for hvilken rekkef\u00f8lge programmene eller helseforetakene b\u00f8r sette sine l\u00f8sninger i drift. En avhengighet er ikke alltid absolutt. En avhengighet er alts\u00e5 ikke alltid f\u00f8rende for hvilken rekkef\u00f8lge programmenes eller helseforetakenes prosjekter m\u00e5 gjennomf\u00f8res. Det er derimot sentralt \u00e5 kjenne til avhengighetene mellom prosjektene og etablere en plan for \u00e5 h\u00e5ndtere den. Det er viktig at rekkef\u00f8lgen p\u00e5 implementering i de ulike helseforetak bestemmes s\u00e5 tidlig som mulig og ligger fast. Dette vil skape en \u00f8kt forutsigbarhet og redusert risiko for at prosjektene m\u00e5 endre planer og l\u00f8sningene under prosjektgjennomf\u00f8ringen. Under er de mest sentrale/kritiske avhengighetene mellom programmene illustrert og beskrevet. Her i gjennomf\u00f8ringsplanen er dette beskrevet p\u00e5 et overordnet niv\u00e5. Avhengighetene under er i hovedsak beskrevet mellom programmene, men de reelle avhengighetene ligger mellom de enkelte prosjekter, i hovedsak innen hvert helseforetak. Rekkef\u00f8lgen som illustrert under vil diskuteres videre. Endelig rekkef\u00f8lge har ogs\u00e5 sammenheng med \u00f8vrige prinsipper for prioritering (se sak 1313). Sykehuspartner jobber med \u00e5 utvikle et samlet register og prosesser for h\u00e5ndtering av avhengigheter. INF har omlagt foretaket til IKT Plattform v 1.0 EPJ er implementert RAD, LAB og VO\u00d8 er implementert PKI er implementert eresept og digital samhandling er implementert RKD EPJ RAD 5 INF PKI 2 3 RKD er INF O 1 LAB 5 DIG VO\u00d8 Avhengigheter 1 - Omlegging 2 IAM/Sykmelding 3 IAM/eResept 4 Grensesnitt til EPJ 5 Digital samhandling N\u00f8kkel til program/prosjekter INF O INF PKI RKD EPJ RKD er Infrastrukturmodernisering Omleggingsprosjekter Infrastrukturmodernisering Identitets- og tilgangsstyring, PKI Regional klinisk dokumentasjon EPJ/DIPS Regional klinisk dokumentasjon eresept Figur10: Illustrasjon av de mest sentrale/kritiske avhengighetene mellom programmene\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "810b2444-b11e-44f8-804b-cc4874308e87"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ikke-gratis-for-turister-83879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:57Z", "text": "# Ikke gratis for turister\n\nTuristene f\u00e5r ikke kj\u00f8re gratis gjennom Autopass, slik reiselivsdirekt\u00f8r Ole Warberg og byens toppolitikere med ordf\u00f8rer Herman Friele i spissen \u00f8nsket.\n\nTor Leif Pedersen,\n\n28.feb.2004 06:00\n\n28.feb.2004 06:00\n\nDaglig leder Jan Otto Evjen i Bergen Bompengeselskap AS forteller dette til Bergens Tidende.\n\nReiselivsdirekt\u00f8r Ole Warberg lanserte ideen om gratiskj\u00f8ring for turistene gjennom et intervju i BT. B\u00e5de ordf\u00f8rer Herman Friele, Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen og Liv R\u00f8ssland stilte seg bak Warberg og ville gj\u00f8re det gratis for turister \u00e5 kj\u00f8re forbi Autopass-stasjonene.\n\n\u2014 Styret hadde stor forst\u00e5else for forslaget da saken ble behandlet p\u00e5 siste styrem\u00f8te, forteller Evjen.\n\n**Mangler hjemmel**\n\n\u2014 Det er ikke hjemmel for at verken vi som selskap, eller kommunen \u00e5pner adgang for \u00e5 la turistene f\u00e5 kj\u00f8re gratis. Vegdirektoratet har laget regler for Autopass-ordningen, der det blant annet er listet opp hvem som har fritak for betaling. Vi fikk henvendelse fra Veivesenet f\u00f8r m\u00f8tet, der vi ble gjort oppmerksom p\u00e5 at vi ikke har rett til \u00e5 gi fritak for andre enn dem Vegdirekatoratet allerede har pekt ut. Vi m\u00e5 forholde oss til dette regelverket og m\u00e5tte derfor si nei til \u00f8nsket fra reiselivsdirekt\u00f8r Warberg og politikerne i Bergen, sier Evjen.\n\n\u2014 Veivesenet er for \u00f8vrig ikke ferdig med \u00e5 skilte den informasjon som er planlagt. Ingen \u00f8nsker at turistene skal f\u00f8le seg som kjeltringer fordi de ikke f\u00e5r betalt for seg ved passering Autopass-stasjonene. De m\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 betale for seg, og de skal bli informert om hvordan de skal gj\u00f8re det, sier Evjen.\n\n**Svindelrykter**\n\n\u2014 I et leserinnlegg i BT i g\u00e5r ble det p\u00e5st\u00e5tt at det p\u00e5 \u00d8stlandet selges brikker som gj\u00f8r at andre bilister blir belastet for passeringer?\n\n\u2014 Liknende rykter er kommet oss for \u00f8ret. Derfor har vi tatt dette opp med brikkeleverand\u00f8ren Qfri og operat\u00f8rselskapet Bro og Tunnelselskapet AS. De forteller at dette er en bl\u00f8ff. Hvis slike svindelbrikker fors\u00f8kes solgt, kan det v\u00e6re fordi noen kjeltringer pr\u00f8ver \u00e5 selge falske brikker til godtroende kj\u00f8pere. Med tanke p\u00e5 alle de mulige svindelfors\u00f8k som kan gj\u00f8res med moderne teknologi, er b\u00e5de Qfri og Bro og Tunnelselskapet til enhver tid oppmerksom p\u00e5 mulighetene for at noen vil finne opp utstyr til \u00e5 svindle folk med ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Evjen.\n\n\n\nBOMMEN NED: Det blir ingen gratiskj\u00f8ring for turister gjennom Autopass, sl\u00e5r daglig leder i Bergen Bompengeselskap, Jan Otto Evjen, fast.\\

ARKIVFOTO: JAN M. LILLEB\u00d8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3be9621-b5c1-4662-bfa7-738a02676b53"} {"url": "http://www.genuine-connections.com/3-ukers-workshop-noen-sporsmal-og-svar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:13Z", "text": "# 3 Ukers Workshop \u2013 noen sp\u00f8rsm\u00e5l og svar.\n\n**Utekveld 1: \n**\"Seri\u00f8st? Men, hva skal jeg si?\" 'Post-it' s\u00e5 p\u00e5 meg med bekymrede \u00f8yne. Han var kommet tregt i gang i kveld s\u00e5 jeg hadde begynt \u00e5 peke ut jenter som han kunne snakke med. Jeg smilte bare og hevet \u00f8yenbrynene mine sp\u00f8rrende, han nikket. \"Jada, jeg veit jo egentlig det. Ok da..\" Med nerv\u00f8se skritt ruslet han akkurat litt for sakte mot jenta som sto ved baren, han var allerede litt r\u00f8d i kinnene, men smilte og fikk samtalen i gang. Noen minutter senere kom han tilbake og p\u00e5pekte at det jo ikke var s\u00e5 ille likevel egentlig.\n\n**Utekveld 2: \n**\"Husk p\u00e5 \u00e5 pushe for resultater i kveld. N\u00e5 har du jobbet med dette i et par uker, du tar telefonnummer p\u00e5 dagtid og har v\u00e6rt p\u00e5 flere dater, men du m\u00e5 ta ting et skritt videre n\u00e5r vi er p\u00e5 byen. Hva er m\u00e5let \u2026\" Jeg snur p\u00e5 hodet og innser at jeg snakker med meg selv. Jeg scanner lokalet og ser 'Post-it' i en samtale med en liten blondine i sort cocktailkjole som st\u00e5r ved trappa p\u00e5 Dr. Jekylls. Han holder henne i handa. De beveger seg unna trappa hvor det er s\u00e5 mye trafikk og setter seg ned sammen, hun ler og smiler til han. Minutter senere sitter de med nesene sine mot hverandre. Noen uker senere endrer de begge forholdsstatusen sin p\u00e5 facebook.****\n\n\u00a0\n**Typiske sp\u00f8rsm\u00e5l.**\n\nDa workshopens gang st\u00e5r ganske detaljert forklart p\u00e5 v\u00e5r informasjonsside her, tenkte jeg at jeg heller skulle svare p\u00e5 noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene vi pleier \u00e5 f\u00e5 ang\u00e5ende workshopen. Jeg har g\u00e5tt gjennom mailarkivet mitt og plukket ut noen av de vanligste, og noen av de mest interessante sp\u00f8rsm\u00e5lene, og mine svar. Here you go:\n\n*Spm: Hvor god kan man bli etter bare tre uker?*\n\n**Svar:** Det er helt avhengig av innsatsen du legger i det. Vi har hatt studenter som har g\u00e5tt fra \u00e5 aldri ha snakket med fremmede jenter i sjekkesammenheng f\u00f8r, til \u00e5 plukke flere nummer, kyss og dates i uka. Vi har hatt studenter som har g\u00e5tt til sengs med like mange jenter p\u00e5 en m\u00e5ned som de tidligere hadde gjort hele livet. Og vi har ogs\u00e5 hatt studenter som ikke har kommet lenger enn et par telefonnummer her og der. Og den avgj\u00f8rende faktoren har alltid v\u00e6rt innsatsen de la inn i \u00e5 endre sine fremgangsm\u00e5ter med jenter og sitt liv. Hvor god *du* blir, kommer an p\u00e5 *din* innsats.\n\n\u00a0\n*Spm: Jeg har null erfaring med jenter/sjekking fra f\u00f8r, er denne workshopen for meg?*\n\n**Svar:** Ja. Denne workshopen passer alle uansett erfaring og niv\u00e5. Med unntak av de felles teoretiske forelesningene blir resten av workshopen fullstendig tilpasset ditt niv\u00e5 og dine behov slik at du f\u00e5r det beste mulige resultatet.\n\n\u00a0\n\n*Spm: Vil denne workshopen virkelig gi langvarige, gode resultater?*\n\n**Svar:** Som med alle ferdigheter M\u00c5 du jobbe med dette over lengre tid for at det virkelig skal sitte. Sannheten er at dersom du m\u00f8ter opp p\u00e5 workshopen og s\u00e5 etterp\u00e5 g\u00e5r tilbake til \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som du gjorde f\u00f8r, s\u00e5 vil du bare oppleve minimal fremgang. Fortsetter du derimot \u00e5 jobbe med dine ferdigheter fremover (med all den hjelpen du trenger fra oss i GC) vil du uten tvil oppleve langvarige positive endringer i ditt sosiale, seksuelle og romantiske liv.\n\nLa oss si det p\u00e5 denne m\u00e5ten: To av de som har jobbet mest og grundigst med sine ferdigheter etter \u00e5 ha tatt workshop med Genuine Connections jobber n\u00e5 som instrukt\u00f8rer hos oss \u2013 og en annen jobber som instrukt\u00f8r for et annet firma\\!\n\n\u00a0\n*Spm: Har jeg tid til \u00e5 ta workshopen samtidig som jeg jobber/studerer?*\n\n**Svar:** Ja, de aller fleste deltakerne gj\u00f8r dette. Workshopens timeplan tilpasses dine \u00f8vrige forpliktelser og vi s\u00f8rger for at du f\u00e5r med deg alle v\u00e5re aktiviteter. Det eneste du m\u00e5 s\u00f8rge for er \u00e5 ha to ledige fredagskvelder i l\u00f8pet av perioden (vanligvis f\u00f8rste og siste fredag i workshopen), resten tilpasser vi til din timeplan.\n\n\u00a0\n*Spm: Jeg har veldig lyst til \u00e5 ta workshopen, men har ikke r\u00e5d akkurat n\u00e5. Kan dere hjelpe meg?*\n\n**Svar:** Helt klart. Vi tilpasser avbetalingsplaner (uten renter\\!) til alle som \u00f8nsker det. Ta kontakt s\u00e5 blir vi enige om noe som fungerer for deg.\n\n\u00a0\n*Spm: N\u00e5r er neste mulighet til \u00e5 v\u00e6re med, og hvor ofte holder dere disse kursene?*\n\nV\u00e5r neste 3 ukers workshop er i Oslo fra og med 5. September og jeg gleder meg som en unge til \u00e5 g\u00e5 i gang igjen. Det er lite som er s\u00e5 motiverende som \u00e5 jobbe med en gruppe mennesker som t\u00f8rster etter suksess, og som legger s\u00e5 mye tid og energi i utviklingen av sitt eget liv\\! N\u00e5r neste kurs etter dette blir satt opp er enda ikke bestemt, men mye tyder p\u00e5 at det blir mot slutten av Oktober eller i starten av November.\n\n\u00a0\nHar du noen andre sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av disse workshopene? Skriv en kommentar i feltet under, eller send oss en mail :)\n\n\u00a0\n\n\n# L\u00e6r deg \u00e5 m\u00f8te jenter hvor som helst, n\u00e5r som helst\\!\n\n4\\. \u2013 8. januar holder vi et 5 dagers intensivkurs i sjekking, dating, forhold og sex i Oslo for en h\u00e5ndfull gruppe menn.\n\nDu vil l\u00e6re hemmelighetene for \u00e5 m\u00f8te vakre jenter overalt, nesten helt uten innsats\\!\n\nIkke g\u00e5 glipp av din sjanse til \u00e5 la 2017 v\u00e6re \u00e5ret der resten av livet ditt startet\\!\n\n# Les mer her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be992e48-cd11-4e96-b624-50bccf9a2012"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/langham/mjb-lower-apartment-langham-120801/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:36Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**MJB Lower Apartment Langham**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Langham, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMJB Lower Apartment Langham ligger i det naturskj\u00f8nne landskapet i Langham, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, parkering. \n \nAlle de leilighetene p\u00e5 overnattingssedet har CD-spiller, kaffe- og tekoker og DVD-spiller. \n \nNorwich Internasjonale Lufthavn ligger under 45 minutter med bil fra MJB Lower Apartment Langham. De som \u00f8nsker gj\u00f8re sightseeing i omr\u00e5det rundt kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Cromer, som ligger en kort kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKj\u00e6ledyr velkommen, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, CD-spiller, DVD-spiller\n\n**Aktiviteter**\n\nGolfbane, Vannaktiviteter, Fiske\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a7dfb03-9673-4197-961f-7c4785d09507"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/1122206-Har+blitt+sperret+fra+mitt+eget+konto+.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:35Z", "text": "# Har blitt sperret fra mitt eget konto ?\n\nSkjult ID med pseudonym Cha ma. 26 okt. 22:19 \n\nDa jeg skulle logge meg inn idag p\u00e5 sukker, fikk jeg meg ikke inn. Det st\u00e5r at kontoen min har blitt sperret ?\\! Jeg sendte ogs\u00e5 en personlig Mail til sukker. Det svaret jeg fikk var at kontoen min har blitt slettet. Fordi at de har mistenkt at jeg har brukt noen andres bilde ?\\! Dette irriterte meg skikkelig. Det verste av alt var at bildene var av meg. Det kiijpt \u00e5 miste kontakt med de man snakket med.. \nHva brude jeg gj\u00f8re ?\n\nSkjult ID med pseudonym bos ma. 26 okt. 22:23 \n\nHvis du er sperra hvordan kom du deg inn p\u00e5 forum igjen ?\n\n (kvinne 23 \u00e5r fra Oslo) ma. 26 okt. 22:23 Privat melding \n\nLade meg en ny konto n\u00e5 , som er denne.\n\nSkjult ID med pseudonym kvinne ma. 26 okt. 23:06 \n\nEhhh.... sender ikke da Sukker F\u00d8RST en melding og gj\u00f8r deg oppmerksom p\u00e5 at de TROR du har brukt en annens bilde. \nHvis de bare mistenker s\u00e5 kan de slette kontoen? Rart.... Kanskje de har f\u00e5tt \nmelding fra en person som hevder at bildet er sitt? Uansett burde det jo sendes en advarsel til deg da, slik at du kan forsvare deg. Og kanskje bare slette det aktuelle bilde?\n\nSkjult ID med pseudonym GuriMalla ma. 26 okt. 23:39 \n\nVet en annen ogs\u00e5 som ble sperra i dag. Han hadde ingen bilder...\n\n (kvinne 48 \u00e5r fra Hedmark) ti. 27 okt. 01:04 Privat melding \n\nJeg tror det har v\u00e6rt noe \"infisert\" her inne de siste dagene :( \nJeg satt og skrev med en her inne p\u00e5 l\u00f8rdag og plutselig forsvant mld jeg sendte s\u00e5 jeg ikke s\u00e5 de selv og s\u00e5 fikk jeg plutselig ikke sett mld som han sendte. \nJeg s\u00e5 at det l\u00e5 en mld der og s\u00e5 litt av den F\u00d8R jeg \u00e5pnet samtalen, men da jeg gjorde det var mld borte... \n \nDette hadde ikke noe med saken s\u00e5nn og gj\u00f8re, men pointet mitt er at jeg tror det skjer mye rart her inne om dagen.. \nKanskje har det skjedd en feil... \n \nJa., jeg har forresten sett flere ganger at samme profil kommer opp to ganger etter hverandre inne p\u00e5 Looks ogs\u00e5... \nDer kan det ogs\u00e5 ligge noe...\n\nHar sett to like profilbilder jeg, men bosatt i to forskjellige fylker. Kanskje noen dobbeltgjengere ute og g\u00e5r :).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef836607-e3ba-402a-a77a-1bba5b1c696d"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g198395-d282639-Reviews-or10-Villa_Geyerswoerth_Hotel-Bamberg_Upper_Franconia_Franconia_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:36Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Villa Geyerswoerth Hotel\nAdresse: Geyerswoerthstrasse 15-21A, 90647 Bamberg, Bayern, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\> Bayern \\> Franconia \\> Upper Franconia \\> Bamberg\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0305 - kr\u00a01\u00a0530 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Villa Geyerswoerth Hotel 4\\*\n\nAntall rom: 40\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Villa Geyerswoerth Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.4** luksushotell i Bamberg\n\n**Nr.5** forretningshotell i Bamberg\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Villa Geyerswoerth Hotel og andre reisende.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5047a5fd-c0ec-49d2-b67c-196cda72c692"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkevalget_2009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:59Z", "text": "# Kirkevalget i Norge 2009\n\n(Omdirigert fra Kirkevalget 2009)\n\n\n\nLogo for Kirkevalget 2009\n\nFoto: Kirken.no\n\n**Kirkevalget i Norge 2009** var et valg til flere av organene i Den norske kirke. Det fant sted 14. september 2009, i en del kommuner ogs\u00e5 13. september. Valget var en f\u00f8lge av et politisk forlik som ble inng\u00e5tt i 2008 om Den norske kirkes stilling som statskirke, der blant annet en demokratireform var et sentralt moment. Det var f\u00f8rste gangen det ble gjennomf\u00f8rt et nasjonalt koordinert valg til alle kirkeorganene.\n\nDet ble valgt menighetsr\u00e5d for samtlige 1\u00a0280 menigheter i Den norske kirke. Dessuten var det for f\u00f8rste gang direktevalg av lekmedlemmer til bisped\u00f8mmer\u00e5dene og delegater til Kirkem\u00f8tet. Kirkevalget fant sted samtidig med stortingsvalget 2009.\n\nDet var omkring 3,2 millioner stemmeberettigede ved valget, det vil si alle registrerte medlemmer av Kirken som var f\u00f8dt i 1994^(\\[1\\]) eller tidligere. Ved forrige kirkevalg var valgoppslutningen 4,2 prosent.\n\nReglene for valget ble vedtatt av Kirkem\u00f8tet i november 2008, og den n\u00f8dvendige lovhjemmel ble vedtatt i Odelstinget og Lagtinget v\u00e5ren 2009. Stortinget bevilget 68 millioner kroner til demokratireformen, herav 27 millioner kroner til lokal gjennomf\u00f8ring.\n\n## Innhold\nVed valg av sju lekfolksrepresentanter til hvert bisped\u00f8mmer\u00e5d ble det utpr\u00f8vd ulike modeller. I Oslo, Hamar, Stavanger og Nord-H\u00e5logaland bisped\u00f8mmer ble samtlige sju valgt ved direkte valg. I Borg, Nidaros og S\u00f8r-H\u00e5logaland ble tre av de sju (alts\u00e5 et mindretall) valgt direkte, mens det i Tunsberg, Agder og Telemark, Bj\u00f8rgvin og M\u00f8re var fire av de sju (et flertall) som ble valgt direkte ved kirkevalget. De som ikke ble valgt direkte, ble valgt av menighetsr\u00e5dene i bisped\u00f8mmet. Valgperioden er som en overgangsordning satt til to \u00e5r, slik at det blir nytt valg samtidig med kommunevalget 2011.\n\n## Kirkem\u00f8tet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKirkem\u00f8tet best\u00e5r av medlemmene av bisped\u00f8mmer\u00e5dene (pluss lederen av Samisk kirker\u00e5d), og det er alts\u00e5 dermed delvis valgt ved kirkevalget.\n\nKirkem\u00f8tet best\u00e5r n\u00e5 av 59 menn og 56 kvinner. Gjennomsnittsalderen er 47,8 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859d461d-a298-441a-b77f-549f854f4dbd"} {"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Rafting-og-elvepadling/Meland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:58:48Z", "text": "# Rafting og elvepadlingskurs i Meland\n\nRafting har etter hvert blitt en norsk folkesport. Her finner du raftekurs eller raftetur muligheter for private og bedrifter. Fossende stryk og uforutsigbare elver. Rafting er r\u00e5tt og v\u00e5tt. Alle kurs og turer inneholder grundig sikkerhetsoppl\u00e6ring f\u00f8r setter utfor. Vi i Kursagenten hjelper deg gjerne med \u00e5 skreddersy en rafteopplevelse som passer for deg.\n\n#### Privattime - Kajakk\n\nPrivattimer i havkajakk eller elvepadling er en super m\u00e5te for \u00e5 raskere utvikle dine ferdigheter, eller for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du er klar for \u00e5 ta flere kurs for \u00e5 forbedre ditt niv\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ttkortet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6211bf3-de13-4934-ba3f-5d263d92a8aa"} {"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Stans-raseringa-av-sjukehustilbodet-14642b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:23Z", "text": "# Stans raseringa av sjukehustilbodet\n\nIf\u00f8lgje media har Haukeland sykehus planane klare for \u00e5 kutte 48 millioner p\u00e5 et halvt \u00e5r.\n\n07.jun.2001 22:12\n\n07.jun.2001 22:12\n\nHjartepasientar og barn er av dei som blir hardast ramma. Et slikt kutt er direkte uforsvarleg og vil ramme tilfeldige pasienter sv\u00e6rt hardt.\n\nKuttet er ogs\u00e5 uhaldbart fordi Haukeland sykehus er blant de best drivne regionsjukehusa i landet. Ei samanlikning med andre regionsjukehus tilseier at Haukeland sykehus er systematisk underbudsjettert over mange \u00e5r. I forhold til Rikshospitalet i Oslo skulle Haukeland sykehus hatt ca. 350 millioner meir pr. \u00e5r.\n\nR\u00e5dsm\u00f8tet til Hordaland FrP, som var samlet p\u00e5 Stord 26/5-01, vedtok i resolusjonsform at Haukeland sykehus straks m\u00e5 tilf\u00f8rast 200 millioner statlege kroner for \u00e5 unng\u00e5 dramatiske kutt i drifta. Dette fordi det er denne summen som trengst for \u00e5 oppretthalde dagens aktivitet ved sjukehuset.\n\nDessverre viser det seg n\u00e5 at nedskj\u00e6ringane blir foresl\u00e5tt f\u00f8r FrP har f\u00e5tt gjennomslag overfor de andre partia om at Haukeland trenger meir pengar.\n\nFremskrittspartiet lover imidlertid \u00e5 fortsette kampen for at sjukehustilbudet ved Haukeland sjukehus som minimum blir oppretthalde p\u00e5 dagens niv\u00e5, og helst styrkt.\n\nGJERMUND HAGES\u00c6TER2. STORTINGSKANDIDAT HORDALAND FRP\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "172c602c-dfd4-42f0-a047-1b56eb6a7bf1"} {"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Kommunikasjon/Sor-Varanger-Kirkenes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00132-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:04Z", "text": "# Kommunikasjonskurs i S\u00f8r-Varanger / Kirkenes\n\nI kategorien kommunikasjon finner du kurs og oppl\u00e6ring innen kommunikasjon og samhandling i hele landet. Gode kommunikasjonsferdigheter er i mange situasjoner avgj\u00f8rende om man skal lykkes i arbeidslivet, eller i privatlivet for den saks skyld. Et kurs i kommunikasjon kan hjelpe med \u00e5 f\u00e5 frem det beste i deg slik at du lykkes bedre, uansett arena. \n \n \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du finner egne kategorier for Konflikth\u00e5ndteringskurs, Kurs i presentasjonsteknikk og Coachingkurs i kommunikasjon. Finner du ikke kurset du leter etter tar du bare kontakt med oss, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### Jobbs\u00f8king og kommunikasjon - bedriftsinternt\n\n#### Kommunikasjon - nettkurs\n\nKursdeltakerne skal f\u00e5 kunnskap om kommunikasjon med barn, unge og voksne p\u00e5 en m\u00e5te som skaper trygghet, tillit og velv\u00e6re. Og gruppepsykologiske prosesser og handlinger, og hvordan disse brukes i praktisk pedagogisk arbeid med barn og unge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b97596a1-c322-4e52-96e7-fc6837cb78e3"} {"url": "http://www.vg.no/sport/fotball/premier-league/beviset-gull-alex-elsker-og-nedrykks-kenny-hater/a/10072893/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:34Z", "text": "# Beviset \u00abGull-Alex\u00bb elsker og \u00abNedrykks-Kenny\u00bb hater\n\n\n\n(VG Nett) Her er det endelige beviset p\u00e5 at 2012 har v\u00e6rt grusomt for Liverpool og Kenny Dalglish (61) - og at Sir Alex Ferguson (70) danser mot ny ligaseier med sitt Manchester United.\n\n12 Liverpool-kamper i Premier League har gitt kun \u00e5tte poeng og nedrykksform i 2012. Kun hjelpel\u00f8se Wolverhampton har levert svakere resultater.\n\nManchester United, som slo Blackburn 2-0 i g\u00e5r kveld, har til sammenlikning sanket 23 poeng mer enn Anfield-gjengen. Sir Alex Fergusons menn har vunnet hele ni av 12 kamper siden 3-2-tapet mot Blackburn nytt\u00e5rsaften.\n\n2012-tabellen viser ogs\u00e5 at serielederen har sanket inn fem poeng mer enn erkerival City, selv om de lysebl\u00e5 st\u00e5r med \u00e9n kamp mer dette kalender\u00e5ret.\n\n**Carroll-filming**\n\n0-2-tapet mot Newcastle s\u00f8ndag var Liverpools \u00e5ttende Premier League-nederlag i 2012. Som om ikke det var nok ble m\u00e5lvakt Pepe Reina utvist for \u00e5 ha satt skallen mot hodet til James Perch og Andy Carroll ble fullstendig latterliggjort etter en pinlig filming p\u00e5 sin gamle hjemmebane.\n\nDaily Mail skriver mandag at man m\u00e5 59 \u00e5r tilbake i tid for \u00e5 finne en Liverpool-utgave som plukker f\u00e6rre poeng p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5.\n\n\\- Vi m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 beholde roen og l\u00f8se de problemene vi har. Vi m\u00e5 tro p\u00e5 oss selv. Den beste m\u00e5ten \u00e5 komme ut av dette p\u00e5 er \u00e5 st\u00e5 sammen. Spillerne mine tror p\u00e5 det de gj\u00f8r, sa Dalglish etter kampen if\u00f8lge The Guardian.\n\nLigacupseieren og den kommende FA-cupsemifinalen til tross - det har v\u00e6rt en tung sesong p\u00e5 Anfield der Liverpool n\u00e5 ligger i ingenmannsland.\n\nOg for Dalglish st\u00e5r tallene i sterk kontrast til forrige sesong der \u00abKing Kenny\u00bb ble hyllet som en frelser da han kom inn og l\u00f8ftet r\u00f8dtr\u00f8yene opp p\u00e5 en sjetteplass etter den svake innledningen under Roy Hodgson.\n\nVG Netts oversikt publisert i mai i fjor viste at kun Chelsea da hadde plukket flere poeng i Premier League etter at Dalglish returnerte til Anfield.\n\n\n\n\\- Det er klart sesongen har v\u00e6rt en veldig stor skuffelse. Det hadde v\u00e6rt veldig morsomt \u00e5 avslutte sesongen med en ny cupfinale, men samtidig lyver aldri tabellen, sier formann i Liverpools skandinaviske supporterklubb, P\u00e5l Christian M\u00f8ller, til VG Nett.\n\n**Resignerte spillere**\n\nHan mener legenden \u00abKing Kenny\u00bb fortsatt har en solid posisjon blant Liverpool-fansen og tror manageren har jobb p\u00e5 Anfield ogs\u00e5 neste sesong.\n\n\\- Men det er klart resultatene ikke matcher forventningene. Jeg f\u00f8ler ikke supporterne mener Dalglish er noen syndebukk, men det er klart det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved disposisjoner og slikt. Det er en del av dem som er hentet inn som ikke akkurat har lykkes, sier M\u00f8ller.\n\nHan nevner Jordan Henderson, Andy Carroll, Charlie Adam og Stewart Downing som Dalglish-nykommere som fortsatt ikke har sl\u00e5tt til i den r\u00f8de drakta.\n\n\\- Liverpool er s\u00e5rbare. Gerrard har v\u00e6rt ute lenge, og det samme har Leiva. Og med Agger skadet har vi sett at Carragher ikke er like god som han var. I denne d\u00e5rlige perioden virker det som spillerne har liten tro p\u00e5 seg selv. N\u00e5 virker de nesten litt resignerte, sier supporterlederen. \n\n\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e961ce-6eff-49e2-a389-e7da452e8395"} {"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2012/smaanytt/akershus-venstres-miljoepris-2012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:24Z", "text": "# Akershus Venstres milj\u00f8pris 2012\n\n**Akershus Venstres milj\u00f8pris deles ut \u00e5rlig p\u00e5 verdens milj\u00f8dag. Prisen, som gjerne best\u00e5r av et litografi eller et bilde, deles ut til personer eller organisasjoner som har gjort en stor innsats for milj\u00f8et. Akershus Venstre hadde i \u00e5r valgt \u00e5 dele ut prisen til f\u00f8rstestatsadvokat Hans Tore H\u00f8viskeland, leder for milj\u00f8krimavdelingen i \u00d8KOKRIM.**\n\nUtdeler sier i sin begrunnelse at H\u00f8viskeland har g\u00e5tt ut over forventningene til sin rolle og opptr\u00e5dt uredd og utrettelig i arbeidet han har nedlagt p\u00e5 v\u00e5re felles vegne.\n\n\u2013 Milj\u00f8saker kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 etterforske og det kan nok i mange tilfeller v\u00e6re for lett \u00e5 slippe unna med milj\u00f8kriminalitet, sier Venstrepolitiker Abid Raja til Milj\u00f8krim og understreker at \u00d8KOKRIMs arbeid med dette temaet setter fokus p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 bevare irreversible verdier som natur og dyreliv. Forh\u00e5pentligvis bidrar ogs\u00e5 dette til \u00e5 forebygge ny milj\u00f8kriminalitet.\n\n*Foto: Lillian Nordby \u00d8ktner*\nSist oppdatert 17/08/2012 \n \n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e020a79-c141-4ee4-bf36-4798837e4d03"} {"url": "https://www.nrk.no/ho/sporbare-poteter-1.38386", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:49Z", "text": "# Sporbare poteter\n\nN\u00e5 kan du se hvor potetene du kj\u00f8per er dyrket. P\u00e5 et av landets st\u00f8rste potetpakkerier, Hvebergsmoen i Grue, holder en database orden p\u00e5 poteter fra 300 produsenter.\n\n Publisert 19.04.2004, kl. 09.47\n\n Oppdatert 19.04.2004, kl. 10.38\n\nVera Wold\n\nP\u00e5 Hvebergsmoen i Grue kan \u00c5se Sandal med et tastetrykk fortelle deg livshistorien til kj\u00f8ttkakas f\u00f8lgesvenn.\n\n\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 vite hvor poteten er dyrket.\n\n\\- Vi kan blant annet finne ut hva slags sort poteten er, n\u00e5r de er satt, n\u00e5r de er vannet, n\u00e5r de er tatt og n\u00e5r de er satt p\u00e5 lager, sier Sandal.\n\n## Unng\u00e5 katastrofe\n\nDe aller fleste potetb\u00f8ndene legger selv helsehistorien til poteten din inn p\u00e5 data'n, mens Sandal hjelper dem som ikke har datamaskin og internett selv.\n\nB\u00e5de gr\u00f8nnsaker og poteter blir sporbare, og daglig leder Knut A. Bakken synes dette er viktig.\n\n\\- Vi vet at kundene blir oppdatt av det hvis vi gj\u00f8r en feil. Det er en katastrofe om vi levere varer som inneholder midler som ikke er sunne. Det vil vi unng\u00e5, sier daglig leder Knut A. Bakken.\n\n## Unik database\n\nDatabasen som gj\u00f8r dette mulig er ganske spesiell, forteller kvalitetskonsulent Sigurd Sylling hos Coop.\n\n\\- Denne databasen er unik i verden etter hva vi vet. Det er ingen som har gjort noe lignende f\u00f8r eller etter.\n\nOver 32 000 tonn fra 300 produsenter fra hele \u00d8stlandet leverer til Hvebergsmoen.\n\n Publisert 19.04.2004, kl. 09.47\n\n Oppdatert 19.04.2004, kl. 10.38\n\n\n## Helikopters\u00f8k etter biltyver\n\n\n\n\n\n\n\n ## Hamar g\u00e5r for \u00f8st.trase\n \n Formannskapet i Hamar vedtok akkurat n\u00e5 med sju mot fire stemmer \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st med jernabenstasjon ved Vikingskipet. Jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa.\n \n ## Erkjenner \u00e5 ha skutt ulv\n \n En mann i 40-\u00e5rene fra Trysil erkjente \u00e5 ha skutt en ulv p\u00e5 sin eiendom i desember i fjor da rettssaken startet i S\u00f8r-\u00d8sterdal tingrett i dag. Saken har en strafferamme p\u00e5 fengsel i inntil seks \u00e5r. Han kan ogs\u00e5 miste retten til \u00e5 jakte i fem \u00e5r.\n \n \n \n - 7\\. desember 2016 kl. 08:42\n \n ## Jernbanetrase i formannskapet\n \n I dag skal formannskapet i Hamar behandle valg av jernbanetrase gjennom byen. Flertallet ser ut til \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st, mens jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa. Hele intercity-prosjektet skal v\u00e6re ferdig til 2030.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78ef655-5c3b-4c4b-a6ad-1612e6c0e765"} {"url": "http://docplayer.me/509311-O-u-t-l-i-n-e-klassifikasjonssystem-for-museum-og-arkiv-norsk-oversettelse-med-utarbeidet-findeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:47Z", "text": "2 Copyright NMU 2001 ISBN ISSN NORSK MUSEUMSUTVIKLING Kronprinsens gate 9, 0251 Oslo Postboks 8045 Dep, 0030 Oslo Tlf: Faks: E-post: Web: Omslagsfoto: Nina Width Fossil snegle Oljemaleri. R\u00f8yken folkebibliotek, Geologisenteret, Slemmestad. Sneglen levde i Silur tid p\u00e5 Gotland, Sverige, for ca. 425 millioner \u00e5r siden, fritt gjengitt av kunstneren. Symbolet i NMUs logo har sin bakgrunn i en hjorteliknende bronsespenne funnet i en kvinnegrav, Kvassheimfeltet, H\u00e5 i Rogaland. Spennen er fra yngre romertid (annen halvdel av 4. \u00e5rhundre). Den befinner seg n\u00e5 p\u00e5 Bergen Museum. NMUs logo er utarbeidet av Graf / Peter Knudsen. Originalens tittel: Outline of Cultural Materials, 5 th Revised Edition, 1982 Utgitt av: Human Relations Area Files, Inc., New Haven 2\n\n. Den befinner seg n\u00e5 p\u00e5 Bergen Museum. NMUs logo er utarbeidet av Graf / Peter Knudsen.\")\n\n3 f o r o r d Sv\u00e6rt mange norske museer bruker klassifikasjonssystemet Outline i sitt dokumentasjonsarbeide. Mange av dem er brukere av museumsprogramvarene WinRegimus og Primus. Dette klassifikasjonssystemet, som opprinnelig kommer fra USA, ble oversatt til norsk i 1989 av Randi M. Johannessen og utgitt av Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer og Norsk Folkemuseum, Oslo. Etter denne utgivelsen kom det mange signaler om at det var \u00f8nskelig med en utvidelse av Outline, slik at den bedre kunne tilpasses norsk kultur. NMU satte ned en arbeidsgruppe best\u00e5ende av Karl Ragnar Gjertsen, M\u00e5lfrid Grimstvedt og Magne Rugsveen, og i 1996 ga NMU ut et h\u00f8ringsutkast med utbygging og findeling av f\u00f8lgende kategorier i Outline: h\u00e5ndverk, jordbruk, drakt, tekstiler og skogbruk. Som svar p\u00e5 dette h\u00f8ringsutkastet fikk NMU inn 16 h\u00f8ringsuttalelser. NMU ga Karl Ragnar Gjertsen oppdraget med \u00e5 revidere og oppdatere Outline p\u00e5 bakgrunn av uttalelsene. For oversikt over de endringer som har blitt gjort vil vi vise til appendix. Outline er et system som trenger kontinuerlig oppdateringer i takt med endringer b\u00e5de i kulturen og i behov hos brukere av systemet. For senere revideringer av Outline, er NMU takknemlig for tilbakemelding fra brukere. NMU \u00f8nsker \u00e5 takke Karl Ragnar Gjertsen for solid utf\u00f8rt arbeide\\! Oslo, august 2001 Jon Birger \u00d8stby direkt\u00f8r, NMU Siv Bente Grongstad f\u00f8rstekonsulent, NMU 3\n\n\n\n7 i n n l e d n i n g Da klassifikasjonssystemet Outline ble tatt i bruk ved museer i Sverige og Norge i \u00e5rene viste det seg ganske snart at enkelte kategorier ble sv\u00e6rt mye brukt, med det resultatet at gruppene ble store. Allerede den gangen tenkte man seg findeling av enkelte Outline-kategorier som en l\u00f8sning p\u00e5 dette problemet. Findeling av Outline var et av de f\u00f8rste prosjektene man \u00f8nsket \u00e5 sette i gang i 1994 da Norsk museumsutvikling ble etablert. Undertegnede ble bedt om \u00e5 utarbeide en findeling p\u00e5 temaet h\u00e5ndverk, mens M\u00e5lfrid Grimstvedt ble anmodet om \u00e5 ta seg av jordbruk, drakt og tekstilteknikker. Senere har Magne Rugsveen kommet med i prosjektet for \u00e5 overf\u00f8re Norsk Skogbruksmuseums klassifikasjonssystem for skogbruk til Outline. Nordiska Museet utga i 1993 sin reviderte svenske Outline-versjon. Denne inneholdt endringer av mange ulike slag - endringer vi f\u00f8lte at vi var n\u00f8dt til \u00e5 ta stilling til f\u00f8r arbeidet kunne g\u00e5 videre. Findeling innen temaene h\u00e5ndverk, drakt, jordbruk og skogbruk har v\u00e6rt v\u00e5r prim\u00e6roppgave. I tillegg har vi tatt med findeling fra svensk Outline i Noen av de svenske findelingene har vi funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 justere. De svenske omarbeidingene og nye kategorier er vurdert en for en. Gruppens forslag ble presentert i et h\u00f8ringsutkast i NMUs seminar p\u00e5 Sundvollen i 1997 behandlet h\u00f8ringsutkastet ganske inng\u00e5ende. Seminaret og h\u00f8ringsrunden f\u00f8rte til en del justeringer, bl.a. er findelingen for kategori 291 endret totalt. En egen liste over de viktigste endringene etter h\u00f8ringsrunden foreligger (se appendix). N\u00e5 foreligger den findelte norske versjonen av Outline i bokform og det neste skrittet vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re den tilgjengelig for oppslag til klassifisering og s\u00f8k i WinRegimus, Primus og andre registreringsprogrammer. Den findelte Outline b\u00f8r v\u00e6re en integrert del av disse programmene. Hvorfor klassifisere? Vi registrerer og klassifiserer museenes samlinger: gjenstander, fotografier og dokumenter. Hensikten er \u00e5 ha oversikt og mulighet til \u00e5 finne igjen materialet i visse arbeidssituasjoner: foresp\u00f8rsler fra publikum, innsamlingsstrategier, forskningsprosjekter og utstillingsarbeid. Registrering og klassifikasjon har en viktig plass i det museumsfaglige arbeidet. Det g\u00e5r en linje fra den tid museene kun hadde h\u00e5ndskrevne tilvekstprotokoller som eneste dokumentasjon av samlingene, via kortkatalogene til v\u00e5r tids systemer for dataregistrering. Kortkatalogene \u00e5pnet muligheten for \u00e5 utvikle den systematiske eller tema-inndelte katalogen. Den systematiske katalogen skulle gi s\u00f8keinngang til alle museets objekter innen ulike tema. Disse katalogene kunne gj\u00f8res enkle eller mer oppdelte etter gruppens st\u00f8rrelse, museets og den enkelte konservatorens behov. De kunne utarbeides etter eget skj\u00f8nn eller etter et ferdig system. Bruk av felles klassifikasjonssystemer er blitt stadig mer aktuelt etter at elektronisk databehandling ble tatt i bruk. Allerede i 1916 kunne Norske Museers Landsforbund presentere et forslag til inndeling for en systematisk katalog for folkemuseene. Fra Danmark hentet man Jespersens klassifikasjonssystem som ble tatt i bruk ved enkelte norske museer. 7\n\n\n\n8 Nordiska Museet utviklet sitt eget system for klassifikasjon av gjenstander: NMKLASS. Disse systemene hadde det til felles at de var gjenstandsorienterte. Emneord-klassifisering kunne v\u00e6re et alternativt gjenfinningsapparat for gjenstander og fotografier. Mens Outline kan virke un\u00f8dvendig komplisert, kan emneord synes enklere. Men et system av emneord utvikler seg lett i ukontrollerbar retning. Hver ny generasjon medarbeidere vil legge til nye ord, mer eller mindre overlappende de gamle. Et tallkodesystem som Outline har mer innebygd motstand mot en slik utvikling. Fra kortkatalog til edb Kortkatalogene n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt i 1960-\u00e5rene. Ideelt sett skulle n\u00e5 et velordnet museum ha minst fire fysiske kortkataloger i tillegg til en fortl\u00f8pende tilvekstprotokoll: Hovedkortet, plassert i en katalog ordnet i nummerrekkef\u00f8lge, dernest en katalog med kort ordnet etter giver/selger, videre en topografisk katalog og til slutt alts\u00e5 den systematiske katalogen ordnet etter tema. Tema betyr vanligvis funksjon, bruk eller den virksomheten der gjenstanden inng\u00e5r. Men materiale eller historiske stilperioder kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 ordne den systematiske katalogen i tillegg til at en gjenstand kan inng\u00e5 i mer enn en virksomhet. Det betyr at i mange tilfeller ville det v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 ha flere kort for hver gjenstand i den systematiske katalogen. Prinsippet og tankegangen var likevel slik at gjenstanden skulle ha sin entydige plass i den systematiske katalogen. I praksis betydde dette at den systematiske katalogen hovedsakelig ble ordnet etter funksjon, mens enkelte grupper gjenstander ble plassert etter type eller materiale. Var personalet for eksempel interessert i s\u00f8lv, ble alle kort for gjenstander av s\u00f8lv plassert samlet og ordnet etter type. Porselen ble ordnet p\u00e5 samme m\u00e5te. M\u00e5ltidets bruksgjenstander ble ikke holdt samlet fordi man for disse gjenstandsgruppene syntes produksjon var det mest interessante aspektet. Arbeidet med fortl\u00f8pende f\u00f8ring og vedlikehold av en kortkatalog der hver gjenstand representeres med minst fire fysiske kort blir veldig omfattende. Ved korrigering av opplysningene m\u00e5 b\u00e5de hovedkortet og de andre kortene finnes frem og ajourf\u00f8res. Eller en kunne, som en mye brukt n\u00f8dl\u00f8sning, velge \u00e5 bare korrigere hovedkortet. I s\u00e5 fall m\u00e5tte man ved bruk alltid finne fram hovedkortet for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at opplysningene var korrekte og fullstendige. Uansett hvilket niv\u00e5 en la seg p\u00e5 ble det i lengden et sv\u00e6rt ressurskrevende arbeid \u00e5 holde vedlike en kortkatalog. Behovet for en mer rasjonell m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5 meldte seg. I slutten av 1970-\u00e5rene ble edb for f\u00f8rste gang tatt i bruk ved registrering av museumssamlinger i Norge. Det var i f\u00f8rste omgang de store museene som tok i bruk dette hjelpemiddelet og \u00e5rsaken l\u00e5 i dagen: man inns\u00e5 at arbeidet med \u00e5 holde kortkatalogene ved like var blitt for ressurskrevende. Klassifikasjonssystemet Outline ble innf\u00f8rt sammen med dataregistrering av museumssamlingene. Outline ble den nye m\u00e5ten \u00e5 ordne den systematiske katalogen ved bruk av datateknologi. Dataregistrering av samlingene \u00f8ket gjenfinningsmulighetene og lettet vedlikeholdsarbeidet av gjenstandskatalogene. Museene fikk \u00e9n og kun \u00e9n gjenstandskatalog, men med tilgang via ulike indekser. I praksis erstattet \u00e9n indeks \u00e9n kortkatalog. Outline en r\u00f8d tr\u00e5d De st\u00f8rste museene hadde ikke bare gjenstandskatalog, men et omfattende system av kataloger for gjenfinning av ulike deler av samlingen og dens dokumentasjon. Ved Nordiska Museets dokumentasjonsavdeling s\u00e5 man Outline som fremtidens r\u00f8de tr\u00e5d gjennom samlingene. Museets informasjonssystem b\u00f8r v\u00e6re slik at all aktuell informasjon om et tema raskt kan identifiseres og hentes fram. En kunne tenke seg Outline som de kulturhistoriske museenes gjennomg\u00e5ende klassifikasjonssystem, et system som brukes i alle deler av museets samlinger: gjenstandene, fotografiene (alle typer fotografier, gamle og nye), film, 8\n\n\n\n9 video, klipparkiv, opplysningsarkiv og bibliotek, alt registrert etter en felles standard. Fordelene med et gjennomg\u00e5ende klassifikasjonssystem er \u00e5penbare, b\u00e5de for de som skal klassifisere materialet og ikke minst for de som skal s\u00f8ke. For noen \u00e5r siden holdt man stadig fast ved denne planen p\u00e5 Nordiska Museet. Outline i Sverige og Norge Det var etnologen Albert Esker\u00f8d som hentet det etnografiske klassifikasjonssystemet Outline fra USA til Nordiska Museet. Mange av hans medarbeidere p\u00e5 Nordiska Museet har fulgt opp arbeidet med Outline. Det f\u00f8rste resym\u00e9 av Outline i svensk spr\u00e5kform kom p\u00e5 trykk i Den svenske bearbeidingen var utf\u00f8rt av Kerstin G\u00f6ranson Berg. For mange nordmenn var det denne svenskspr\u00e5klige oversikten som ble introduksjonen til Outline. Grunnen til at b\u00e5de Nordiska Museet og senere ogs\u00e5 Norsk Folkemuseum valgte Outline til \u00e5 klassifisere samlingene, var at man \u00f8nsket et internasjonalt system. Vi blir stadig mer avhengige av kulturformene i fremmede land skriver Kerstin G:son Berg i forordet til sin svenske Outline i Under s\u00e5dana f\u00f6rh\u00e5llanden har det f\u00f6refallit l\u00e4mpligt att s\u00f6ka anslutning til ett klassificeringssystem av internationell karakt\u00e4r. I f\u00f8rste omgang var det Norsk Folkemuseum som tok i bruk Outline her i Norge. Men etterhvert kom flere museer etter, s\u00e6rlig da registreringsprogrammene GREG og FREG ble tatt i bruk fra I 1989 kom Outline i norsk utgave. Oversettelsen til norsk var utf\u00f8rt av Randi Johannessen ved Norsk Folkemuseum. Et eget hefte med stikkordsregister og veiledning i klassifisering av gjenstander og fotografier fulgte med. I de nordiske landene har Outline alts\u00e5 f\u00e5tt en viss utbredelse, s\u00e6rlig i Sverige, Norge og Finland. I Danmark har Jespersens system dominert, ogs\u00e5 som edb-verkt\u00f8y, men det finnes enkeltmuseer som har tatt i bruk Outline. Det samme gjelder Island hvor man den siste tiden ogs\u00e5 har arbeidet med findeling av Outlinekategorier. Findeling av Outline ble fort aktuelt og allerede i den svenske ressym\u00e9utgaven fra 1973 opplyses at findelingsarbeidet var p\u00e5begynt. Den findelte kategorien \"Bevaring og lagring av mat\" (251) ble presentert i en egen trykksak. Findelingen av Outline burde foreg\u00e5 p\u00e5 nordisk basis. I 1984 for\u00f8kte man fra norsk side \u00e5 dra i gang et nordisk, dvs. et norsk-svensk, prosjekt, men de n\u00f8dvendige midlene ble ikke bevilget. Norsk museumsutvikling har n\u00e5 satt i gang et nordisk prosjekt som vil ha som sin hovedm\u00e5lsetting \u00e5 samordne det nordiske Outlinearbeidet. Dette arbeidet ventes \u00e5 v\u00e6re ferdig ved utgangen av HRAF - Human Relations Area Files Klassifikasjonssystemet \"Outline of Cultural Materials\" er opprinnelig laget av amerikanske etnografer som et hjelpemiddel i tverrkulturelle studier. F\u00f8rsteutkastet til Outline s\u00e5 dagens lys i 1937, og siden har den blitt revidert flere ganger helt opp til i dag. En rekke amerikanske universiteter samarbeider i dag om arkivinstitusjonen Human Relations Area Files etablert i New Haven. HRAF lager separate arkiver for hver enkelt kultur med Outline som gjennomg\u00e5ende klassifikasjonssystem. For n\u00e6rmere opplysninger om disse arkivene henvises til originalutgaven eller HRAFs egne hjemmesider p\u00e5 Internett. Adressen er: HRAF har ogs\u00e5 utviklet et system for klassifikasjon av ulike kulturer gjennom tid og rom. M\u00e5lsettingen for HRAF var, og er stadig, \u00e5 drive tverrfaglige sammenlignende studier mellom ulike kulturer. Outline var ett av flere hjelpemidler. Opplysninger fra ulike utvalgte kulturer, b\u00e5de tradisjonelle, historiske og moderne kulturer, skulle gj\u00f8res tilgjengelig for \u00e5 utvikle generelle modeller innen kulturvitenskap og samfunnsfag. Arkivet skulle ogs\u00e5 v\u00e6re et hjelpemiddel til \u00e5 styre forskerne mot omr\u00e5der der det var behov for korrigerende og supplerende feltarbeid. Outline brukes, s\u00e5 vidt vi vet, ikke av noen museer i USA. Men det brukes av museer andre steder i verden, for eksempel det st\u00f8rste etnografiske museet i Japan. 9\n\n\n\n10 Tematisk struktur og Outlines kategorier Den amerikanske Outline-utgave fra 1982 presenterer 79 tosifrede hovedkategorier og 637 tresifrede emnekategorier. I den innledende teksten presenteres Outlines innhold i 26 tematiske grupper. Outline er et desimalsystem. Alle klassifikasjonskoder skal ordnes i rekkef\u00f8lge som om de var desimaler til h\u00f8yre for null og et komma. Kategori 28 (0,28) kommer da etter 279 (0,279) og foran 281 (0,281). Outline er et hierarkisk system p\u00e5 to niv\u00e5er, kan man lese i veiledningen til den norske Outline fra Dette kan gjerne modifiseres noe: Outline er bare halvveis et hierarkisk system. Mange av de tosifrede hovedkategoriene sammenfatter tematiske omr\u00e5der som egentlig er to sideordnede temaer. Et eksempel: 48, 49 og 50 omhandler transport. 50 sj\u00f8og luftfart omfatter to temaer som har lite felles, nemlig sj\u00f8fart og luftfart. Kategoriene omfatter sj\u00f8fart; luftfart. Flere liknende eksempler kan finnes. Mange temaer i Outline er til en viss grad findelt allerede, men dette er gjort innen de rammene som klassifikasjon i to niv\u00e5er setter. Drikke er et slikt tema. Hovedkategori 27 omfatter b\u00e5de drikke, nytelsesmidler og legemidler. P\u00e5 tresifret niv\u00e5 er drikke findelt p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 271 Vann som drikke og t\u00f8rste, 272 drikke uten alkohol og 273 alkoholholdig drikke. Drikke generelt leter man forgjeves etter. Jakt er et annet tema som er findelt ettersom byttet er fugl, landdyr eller havdyr. Men temaet jakt generelt finnes heller ikke i den tosifrede kategorien 22 er reservert alle slag innsamling av f\u00f8de fra naturen. I den innledende teksten presenteres Outlines innhold i 26 tematiske grupper som ikke inng\u00e5r i selve systemet, men er likevel god hjelp for \u00e5 orientere seg. Det er lettere \u00e5 huske og oppfatte disse 26 enn alle de 79 hovedkategoriene. Vi har her i den findelte norske Outline valgt \u00e5 benytte 28 tematiske grupper som et imagin\u00e6rt toppniv\u00e5 i systemet. Det er ikke meningen at brukerne skal benytte dette niv\u00e5et til klassifisering - det er kun ment som en inngang til systemet. Antallet grupper er \u00f8ket fra 26 til 28 fordi temaet Folketro er lagt til som hovedkategori 89, og den opprinnelige temagruppe Kl\u00e6r og smykker er delt. Har man en gjenstand med kjent bruksomr\u00e5de, vil denne vanligvis kunne klassifiseres med en eller to Outline-verdier. Kjenner man ogs\u00e5 gjenstandens historiske kontekst blir det ofte en, to eller flere klassifikasjoner i tillegg. Outlines styrke og svakhet er at systemet er laget for \u00e5 kunne romme alle kulturelle ytringer i ethvert samfunn, i enhver kultur. Det betyr at vi tvinges til \u00e5 se v\u00e5r egen kultur i en st\u00f8rre sammenheng. Det kan v\u00e6re l\u00e6rerikt og \u00e5pner for muligheter vi ikke oppdager i f\u00f8rste \u00f8yekast. Samtidig gj\u00f8r dette uten tvil Outline vanskeligere \u00e5 bruke enn et eventuelt klassifikasjonssystem laget spesielt for norsk eller nordisk kultur. Aspekter og synsvinkler Outline er et pragmatisk ordningssystem, men er ikke helt uten logikk i sine kategorier og den rekkef\u00f8lgen de har, skriver de amerikanske forfatterne i sin redegj\u00f8relse for systemet. Men de understreker at det ikke ligger noen dypere teoretiske prinsipper bak inndelingen. Kategoriene representerer en slags alminnelig \"fellesnevner\": En m\u00e5te som antropologer, geografer, sosiologer og historikere vanligvis velger n\u00e5r de ordner sitt materiale. Visse teoretiske prinsipper gj\u00f8res det likevel rede for. Det p\u00e5st\u00e5s at man kan betrakte alle kulturelementer ut fra syv ulike aspekter eller synsvinkler og hver og en av disse aspektene kan danne hovedgrunnlaget for \u00e5 definere kategoriene i Outline. Hvert kulturelement inng\u00e5r for det f\u00f8rste i et aktivitetsm\u00f8nster. En slik aktivitet er grunnlaget for klassifisering for grupper som 484 Reise, 521 Konversasjon eller 674 Kriminalitet. Visse aktiviteter forekommer bare av og til, under visse omstendigheter. 527 Fridager og helligdager, 731 Katastrofer eller 841 Menstruasjon. Enkelte aktiviteter 10\n\n\n\n11 s\u00e6rmerkes ved at de utf\u00f8res av en spesiell gruppe personer; folk som har spesiell status eller tilh\u00f8rer en egen sosial gruppe. Kategorier som 462 (Arbeidsdeling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn), 614 (S\u00f8sken) og 793 (Presteskap) avhenger mer av hvem som utf\u00f8rer aktiviteten enn av hvilke aktiviteter eller omstendighetene ellers. Noen aktiviteter er rettet mot et bestemt objekt og dette objektet kan v\u00e6re en ting, et dyr eller et menneske. Kategorier som 235 (H\u00f8nsehold), 252 (Matlaging) eller 855 (Barnestell) er hovedsakelig orientert rundt det som er gjenstand for aktivitetene. Mange aktiviteter er forbundet med bruk av bestemte hjelpemidler utenom b\u00e5de den som utf\u00f8rer aktiviteten og dem aktiviteten er rettet mot. Det kan v\u00e6re gjenstander som for eksempel 206 (Telefon og telegraf) og 411 (V\u00e5pen). Aktiviteter har som regel en hensikt eller et m\u00e5l. Det er som regel hensikten som bestemmer om noe klassifiseres i kategori 211 (Mnemotekniske hjelpemidler), 754 (Trolldom) eller 861 (Oppdragelsesmetoder). En aktivitet har vanligvis et konkret resultat. Resultatet er ofte i overensstemmelse med hensikten, spesielt i teknologiske aktiviteter. Kategorier som 396 (Skipsbygging) og 681 (Straff) er prim\u00e6rt definert ved hjelp av resultatene av aktivitetene. I samme kapittel redegj\u00f8res det for hvordan enkelte gjenstander og prosesser kan legges til flere forskjellige kategorier. Smiing av et lj\u00e5blad kan f\u00f8res enten til 325 (Metallurgi), 326 (Smedh\u00e5ndverk) eller 391 (Jernvareindustri) avhengig av hvilket synspunkt man ser prosessen fra jernet som formes, smeden som utf\u00f8rer arbeidet eller resultatet. Dette h\u00f8res kanskje teoretisk ut. Et mer praktisk syn p\u00e5 de syv synsvinklene f\u00e5r vi om vi ser p\u00e5 veiledningen for \u00e5 klassifisere gjenstander og fotografier og sp\u00f8rsm\u00e5lene man da b\u00f8r stille til materialet. Outline og nordisk kultur Outline er laget som et generelt klassifikasjonssystem. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 kunne plassere kulturvitenskapelig materiale fra alle folkeslag i et system som lar seg bruke tverrfaglig av b\u00e5de sosialantropologer, psykologer, sosiologer o.l. Systemet er omfattende, og begrepene som brukes er av generell karakter, eksempelvis \"religion\", ikke \"kristendom\". Det er ikke vanskelig \u00e5 finne temaer der Outline er d\u00e5rlig tilpasset norsk virkelighet. Et eksempel er jordbruk som i vanlig norsk spr\u00e5kbruk best\u00e5r av b\u00e5de husdyrhold og planteproduksjon. I Outline finner en husdyrhold og dyrking av jord i hver sin hovedkategori. Forproduksjon p\u00e5 \u00e5ker og eng plasseres greit i systemet. Men forsanking i utmarka var en vanlig aktivitet i naturalhusholdningene i Norge, men hvor plasseres dette temaet i Outline? Kapitlet om fiske er for lite omfattende etter norske forhold og hadde fortjent en egen hovedgruppe i kystlandet Norge. Det kan virke som en tilfeldighet at man skiller mellom fiskeredskap over og under vann. At fisketilvirking og fiskeindustri havner sammen med fiskeoppdrett under en felles kategori kan synes uheldig i dag. Nordisk folketro er vanskelig \u00e5 tilpasse de opprinnelige kategoriene i Outline. En hovedkategori som slektsgrupper f\u00f8les nesten meningsl\u00f8s i en nordisk kontekst og slik kunne vi fortsette. Outline og det flerkulturelle samfunn Burde v\u00e5re systemer for registrering og klassifisering av gjenstander ogs\u00e5 \u00e5pne for \u00e5 registrere gjenstandenes etniske tilh\u00f8righet? Under h\u00f8ringen fremkom et \u00f8nske om en spesiell Outlinekode som viser samisk tilh\u00f8righet i museenes gjenstandssamlinger. I store samlinger som omfatter b\u00e5de norsk og samisk materiale er det vanskelig \u00e5 skille ut alle de samiske gjenstandene. \u00c5rsaken er at det ikke finnes en rubrikk for etnisk tilh\u00f8righet. Behovet for etnisk klassifisering er \u00e5penbar, og det dreier seg ikke bare om samisk og norsk. Norge er i ferd med \u00e5 bli et flerkulturelt samfunn selv om dette enda ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er blitt norsk museumshverdag. Interessen for ulike etniske grupper innen landets grenser er \u00f8kende. Mange eldre norske museer har dessuten store etnografiske samlinger 11\n\n, 252 (Matlaging) eller 855 (Barnestell) er hovedsakelig orientert rundt det som er gjenstand for aktivitetene.\")\n\n12 som kanskje kan f\u00e5 ny bruksverdi i det flerkulturelle Norge. Outline b\u00f8r ikke findeles etter kulturelle skillelinjer, selv om dette kan gj\u00f8res i praksis. Outline er utviklet for \u00e5 v\u00e6re et redskap til tverrkulturelle tematiske unders\u00f8kelser. Men Human Relations Area Files har som nevnt ogs\u00e5 utviklet et system for klassifikasjon av ulike kulturer gjennom tid og rom: Outline of World Cultures. Der er verdens kulturomr\u00e5der og subkulturer ordnet i system. Er dette et system vi b\u00f8r ta i bruk, helt eller delvis, ved nordiske museer? Kan vi endre Outline? I hvilken grad kan vi gj\u00f8re endringer i Outline? I h\u00f8ringsrunden ble det fra enkelte sterkt fremholdt at det var betenkelig \u00e5 endre Outline. Hensikten med \u00e5 ta dette systemet i bruk var nettopp at et internasjonalt system ville v\u00e6re mer omfattende enn det som de norske museer selv hadde laget. Advarselen var klar: Det kan fort ende med at vi havner i v\u00e5rt eget kr\u00e5kesystem. Vi m\u00e5 sl\u00e5 fast at det eksisterer et behov for \u00e5 gj\u00f8re endringer i Outline. Outline ble laget for n\u00e6rmere sytti \u00e5r siden. Verden har endret seg og v\u00e5rt syn p\u00e5 verden omkring oss har ogs\u00e5 endret seg. De som har utviklet Outline ikke er i mot endringer av klassifikasjonssystemet. HRAF har gjort justeringer i Outline hele tiden. Seks nye tresifrede kategorier har blitt lagt til, tekstene er justert og indekser og henvisninger er utvidet. I forordet sies det at Outline m\u00e5 modifiseres av og til. Nye typer informasjon skal p\u00e5 plass, vi har f\u00e5tt nye m\u00e5ter \u00e5 oppfatte virkeligheten p\u00e5 og forskerne analyserer fremmede kulturer p\u00e5 andre m\u00e5ter enn f\u00f8r. P\u00e5 HRAFs hjemmesider kan man se at det har skjedd endringer i Outline etter Forskerne som utviklet Outline var naturligvis preget av sin tid og sine omgivelser. De hadde sine forskningsinteresser som de tok hensyn til, ogs\u00e5 da kategoriene i Outline ble valgt. Det ville ikke overraske oss om en av dem drev med tverrkulturell alkoholforskning. Hvorfor plasserte de drikke, nytelsesmidler og legemidler i samme hovedkategori? Outlines skapere findelte p\u00e5 sin m\u00e5te enkelte temaer de interesserte seg s\u00e6rlig for, men de gjorde det innenfor den rammen systemet med to niv\u00e5er i kategoriene ga. Et slikt tema var drikke drikke uten alkohol og drikke med alkohol. Nye temaer har kommet til, temaer som var ukjente eller uinteressante da Outline ble laget. \u00d8kologi og milj\u00f8vern var ukjente begreper, databehandling og romfart likes\u00e5. Noen fenomener som er viktige i norsk og nordisk kulturhistorie var relativt uinteressante for de som utviklet Outline. Prinsipper for endring av Outline Allerede da Outline var ny i Norden f\u00f8lte man behov for \u00e5 justere systemet. Istedenfor \u00e5 endre laget man enkle regler for hvordan enkelte av kategoriene skulle brukes og ikke brukes. Dette gjelder bl.a. flere kategorier innen hovedkategori 41 Redskaper og verkt\u00f8y. Men kan vi eventuelt fortsette denne veien, det vil si lage bedre regler for hvordan Outline skal brukes eventuelt i kombinasjon med findeling? Det radikale alternativet ville v\u00e6re \u00e5 bygge om Outline totalt ved \u00e5 sl\u00e5 sammen, endre og legge til nye kategorier. Den svenske Outline fra 1991 g\u00e5r langt i denne retningen. Vi tror det er en uheldig vei \u00e5 g\u00e5. Resultatet blir et system som bryter sterkt med den opprinnelige Outline. En l\u00f8sning med forsiktige justeringer av Outline er trolig den mest farbare vei. Kan hende m\u00e5 vi forholde oss til Outline som vi forholder oss til en verneverdig bygning som vi stadig er tvunget til \u00e5 bruke og tilpasse en ny tid. Noen ganger m\u00e5 vi ofre noe for bruksverdi. Tilbakef\u00f8ring er et n\u00f8kkelord i den sammenheng. Om mulig b\u00f8r vi ordne oss slik at vi lett kan g\u00e5 tilbake til den korrekte autentiske Outlinekode. Findeling er uproblematisk i forhold til tilbakef\u00f8ring: Ved \u00e5 kutte vekk desimalene er man tilbake til den opprinnelige koden. Prinsippet for all findeling av Outline b\u00f8r v\u00e6re at om alle desimaler fjernes er man tilbake til en klassifisering som holder internasjonale m\u00e5l for 12\n\n\n\n13 bruk av Outline som verkt\u00f8y for tverrkulturelle studier. Derfor er findeling egentlig ikke noe inngrep i selve systemet. N\u00e5r det gjelder endring av kategorienes innhold er det st\u00f8rre grunn til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt. Ved sammensl\u00e5ing av kategorier skulle det v\u00e6re sm\u00e5 betenkeligheter om de kategoriene som sl\u00e5s sammen er identifiserbare i findelingen av den nye kategorien. Da vil tilbakef\u00f8ringsmulighetene stadig v\u00e6re tilstede. Nye kategorier er uproblematisk der man tar i bruk koder som fra f\u00f8r er ubrukte. Men problemet oppst\u00e5r om HRAF seinere tar i bruk disse til andre form\u00e5l. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re tilfelle for enkelte kategorier. Endring av gamle koder til ny bruk er spesielt problematisk. Et eksempel p\u00e5 en sammensl\u00e5ing vi har dristet oss til \u00e5 gj\u00f8re har med idrett \u00e5 gj\u00f8re. 526 og 542, amat\u00f8ridrett og profesjonell idrett, er sl\u00e5tt sammen. Skillet mellom amat\u00f8ren og den profesjonelle var lett \u00e5 gj\u00f8re i mellomkrigstiden, men i dag er amat\u00f8ridrett og profesjonell idrett integrert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det umulig \u00e5 skille. Bj\u00f8rn D\u00e6hli deltar i OL, men er han amat\u00f8r? Vi vil ikke fjerne kategori 542, men anbefaler at alt som har med det idrettslige f\u00f8res under kategori 526. Kun underholdningsaspektet ved idretten og ut\u00f8vernes fortjeneste b\u00f8r f\u00e5 plass under 542. Vi klarer alts\u00e5 \u00e5 l\u00f8se dette problemet ved \u00e5 sette regler for bruken av kategoriene 526 og 542. Folketro er innf\u00f8rt som ny hovedkategori 89. I prinsippet heller vi mot det synet at folketro burde innarbeides under de originale Outlinekategorier som har med trosforestillinger \u00e5 gj\u00f8re, men vi finner denne teoretiske betraktningen vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re i praksis. De kategoriene vi ikke lenger \u00f8nsker \u00e5 bruke b\u00f8r ikke fjernes, men fortsatt v\u00e6re tilstede i systemet. At man enes om \u00e5 la enkelte koder v\u00e6re ubrukte har ingen konsekvenser for systemet. Prinsippet m\u00e5 v\u00e6re at f\u00e6rrest mulige endringer skal gj\u00f8res i den originale amerikanske Outline fra De endringene og findelingene som gj\u00f8res b\u00f8r v\u00e6re i Outlines \u00e5nd. De b\u00f8r f\u00f8lge systemets innebygde logikk s\u00e5 langt slik logikk eksisterer. Human Relations Area Files i New Haven USA har rettigheter i forhold til Outline, og dette er man tvunget til \u00e5 ta hensyn til. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvor mange og hvilke endringer man har lov \u00e5 gj\u00f8re i den originale Outline? Vi har tillatelse til \u00e5 findele, men kan vi gj\u00f8re endringer i selve systemet. Noen fenomener er likevel s\u00e5 vanskelige \u00e5 plassere i Outline at behovet for justeringer, for eksempel ved innf\u00f8ring av noen nye kategorier, er p\u00e5trengende. Ny svensk Outline I 1990 startet svenske museumsfolk sitt Outlineprosjekt i regi av Nordiska Museet. Deres m\u00e5l var en fullstendig gjennomgang og revisjon av Outline. Etter at systemet var pr\u00f8vd i ett \u00e5r av noen svenske museer, ble den nye svenske Outline publisert i bok i Denne svenske Outlinerevisjonen fikk stor betydning for v\u00e5rt arbeid, derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 noe inn p\u00e5 ulike typer endringer den presenterer. V\u00e5r tanke da NMU startet sitt prosjekt var at vi skulle bygge videre p\u00e5 denne reviderte svenske Outline. En \"nordisk Outline\" burde fortsatt v\u00e6re m\u00e5let. Det viste seg at Nordiska Museets dokumentasjonsavdeling avviste den nye Outline. De trengte ingen findeling, og \u00e5 revidere gamle klassifikasjoner kom ikke p\u00e5 tale. De brukte dessuten fortsatt sitt gamle klassifikasjonssystem NM-klass, som ogs\u00e5 var til god hjelp for gjenfinning. Vi hadde da tre muligheter i v\u00e5rt norske prosjekt: F\u00f8lge ny Svensk Outline, holde oss helt og holdent til den gamle originale Outline eller velge en mellomting. Resultatet er blitt noe mellom den originale Outline og ny svensk. Dette hadde som konsekvens at vi m\u00e5tte vurdere de svenske endringene en for en. Endringer i svensk Outline Den svenske Outline-redaksjonen har gjort ulike typer endringer. Man har valgt \u00e5 sl\u00e5 sammen noen av Outlines hovedkategorier. Dette er endringer som ikke har betydning for de tresifrede kategoriene p\u00e5 annen m\u00e5te enn at overordnede opplysninger f\u00f8res et annet 13\n\n\n\n14 sted enn f\u00f8r. Enkelte av svenskenes endringer er tilpasning til svensk/nordisk kultur. Spr\u00e5klige forbedringer er en type motivasjon. Eksempelvis er 53 Sk\u00f8n kunst (1980) n\u00e5 endret til bare Kunst. 547 Nattklubber og kabareter er i Sverige endret til N\u00f6jeslokaler (som vi igjen har oversatt til det moderne norske ordet Utesteder). N\u00e5r derimot Outlines kategori 177 Akkulturasjon og kulturkontakt er blitt til Lokalhistorie m.m. er vi ikke lenger med. Begrepet \"lokalhistorie\" h\u00f8rer ikke hjemme i Outline. En rekke endringer er av tilsvarende karakter; de er i strid med Outlines prinsipper. For \u00e5 gj\u00f8re teksten lettere forst\u00e5elig har man i svensk Outline redigert bort fenomener som er fremmed for v\u00e5r nordiske kultur. Til gjengjeld er tekst som omfatter typiske svenske forhold lagt til. V\u00e5r mening er at endring av betegnelsene for kategori er akseptable dersom det gir en bedre forst\u00e5else av innholdet. Endring av selve tekstene skulle derimot v\u00e6re un\u00f8dvendig. Tekst som gir et tverrkulturelt og internasjonalt perspektiv er pedagogiske p\u00e5 den m\u00e5ten at de gir alle som bruker Outline et perspektiv p\u00e5 norsk og nordisk kultur - et perspektiv som er uvant for de fleste og i mange tilfeller l\u00e6rerikt. Tillegg i Outline for nordisk kultur kunne v\u00e6re fordelaktig, men det m\u00e5tte v\u00e6re et tillegg man klart kan se er et tillegg. Kategorier som stort sett er uaktuelle for museumsbruk er i den trykte svenske Outline-utgaven trykt i petit, de er nedtonet i det visuelle bildet. Hovedkategori 14 Menneskets biologi er et eksempel p\u00e5 dette, der er faktisk hele hovedkategorien trykt i petit. Det er en klar beskjed: Det er sjelden du f\u00e5r bruk for denne kategorien. Men muligheten for \u00e5 bruke disse kategoriene er der fortsatt. Denne fremgangsm\u00e5ten er god fordi den gir et visuelt bilde det er raskt \u00e5 orientere seg etter, uten at det er noe inngrep i selve Outline. Metoden er grei i bokform, men egner seg d\u00e5rlig p\u00e5 dataskjermen i forbindelse med databaser. Mange sammensl\u00e5inger er gjort for \u00e5 lage Outline mer hierarkisk, f.eks. 446 Salgsarbeid og 447 Reklame - hvor reklame er en del av salgsarbeid. Reklame b\u00f8r, istedenfor \u00e5 v\u00e6re egen kategori, inng\u00e5 i en eventuell findeling av temaet salgsarbeid. 271, 272 og 273 er kategorier som alle handler om drikke. Hvor ofte har vi ikke st\u00e5tt med et drikkekar med sp\u00f8rsm\u00e5let: Er dette helt vanlige drikkeglasset til vann, \u00f8l eller melk? Uten disse opplysningene om bruken ble klassifikasjonen usikker. Etter sammensl\u00e5ingen kan vi i alle fall gi et drikkekj\u00f8rel 272 som sikker klassifikasjon, og vi slipper un\u00f8dvendig og meningsl\u00f8s dobbel- eller tredobbel klassifisering. 223 Jakt p\u00e5 fugler, 224 Jakt p\u00e5 landdyr og 225 Jakt p\u00e5 havdyr er i svensk Outline sl\u00e5tt sammen til 224 Jakt. Dette kunne nok v\u00e6rt \u00f8nskelig, men er un\u00f8dvendig fordi disse aktivitetene er ganske forskjellige. Kategori 226 Fiske er sl\u00e5tt sammen med 227 Fiskeriutstyr og tilbeh\u00f8r. \u00c5 klassifisere etter om fiskeutstyr brukes over eller under vannet - som er den hovedsakelige forskjellen mellom 226 og virker meningsl\u00f8st og uhensiktsmessig. Svenskene har ogs\u00e5 sl\u00e5tt sammen flere hovedkategorier som det er vanskelig eller un\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom i v\u00e5r nordiske kultur, f.eks. 60 Slektskap og 61 Slektsgrupper, som er sl\u00e5tt sammen til 60 Slekt. I praksis betyr dette at overordnede opplysninger f\u00f8res samlet under 60 mens 61 ikke brukes. Tilsvarende endringer er 62 (og 63) Samfunn, 64 (og 65) Stat og statsforvaltning. F\u00f8lgende er eksempler p\u00e5 helt nye kategorier i den reviderte svenske Outline, utvidelser av det gamle systemet: 219 Museer, 199 Stedsnavn, 238 Kj\u00f8ttproduksjon, 89 Folketro. Noen av disse aksepterer vi, andre ikke: Kategori for stedsnavn er det klart behov for og 199 er ubrukt. Kj\u00f8ttproduksjon vurderer vi p\u00e5 samme m\u00e5te og kode 238 er ledig. 218 Bibliotek og 219 Museer har vi vurdert mange ganger, men resultatet ble negativt. 218 Skrive- og trykkerihjelpemidler m\u00e5tte i tilfelle som en konsekvens endres til 218 Bibliotek. Der nye kategorier forutsatte slike endringer har vi vendt tommelen ned. Hovedkategori 27 inneholder kategorier for drikker, nytelsesmidler og legemidler. Fenomenet narkotika finner vi i Outline dels som nytelsesmiddel, dels som sosialt problem. Svenskene har fors\u00f8kt \u00e5 ordne opp i dette - de \u00f8nsket et enklere system der fenomenet narkotika bare oppf\u00f8res ett sted. De har derfor fjernet narkotika fra kategori 276 som f\u00f8r het Narkotika og stimuli. 276 og 277 er sl\u00e5tt sammen til ny 276 Tobak og narkotika er flyttet til 14\n\n\n\n15 733 Alkoholisme og narkomani under hovedkategorien Sosiale problemer. Narkotika finner man da ikke lenger under nytelsesmidler, kun under \"sosiale problemer\". Dette representerer en utilsiktet innf\u00f8ring av v\u00e5re kulturelle normer i Outline. En konsekvent holdning kunne f\u00f8re til at ogs\u00e5 tobakk og alkohol ble flyttet til sosiale problemer. B\u00e5de narkotika, tobakk og alkohol b\u00f8r i det tverrkulturelle klassifikasjonssystemet Outline fortsatt v\u00e6re b\u00e5de nytelsesmidler s\u00e5 vel som sosiale og samfunnsmessige problemer. Vi foresl\u00e5r derfor ingen endring her. Enkelte kategorier er i svensk Outline findelt med en desimal. Noen av disse vil vi komme tilbake til. Findeling er, som nevnt, ikke brudd med den originale Outline. Men den findelingen som er gjort fra svensk side er ofte ensidig preget av gjenstandene. Man har i for liten grad tatt hensyn til helheten i den autentiske teksten slik denne beskriver virkeligheten. Andre opplysninger Et hvert klassifikasjonssystem m\u00e5 ta h\u00f8yde for \u00e5 plassere materiale som ikke umiddelbart lar seg klassifisere. Generelle opplysninger plasseres ofte i de tosifrede hovedkategoriene. Det st\u00e5r klart og tydelig i teksten til enkelte av hovedkategoriene generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om. Opplysninger som ikke passer inn noe annet sted skal behandles som generelle opplysninger og plasseres p\u00e5 overordnet niv\u00e5. Derfor skal ikke noen desimal forbeholdes annet materiale ved findeling av Outline. Findeling Kun en desimal er brukt ved findelingen i svensk Outline. I mange tilfeller skaper dette et fastl\u00e5st system som er vanskelig \u00e5 bruke generelt. I hovedtrekkene f\u00f8lger vi den svenske findelingen. Men for enkelte kategorier har vi utarbeidet et alternativ. For 272 Drikker har vi innf\u00f8rt en alternativ findeling, der findelingen er basert p\u00e5 kalde, varme og alkoholholdige drikker. For 527 Fridager og festdager har vi helt forkastet den svenske findelingen og utarbeidet et alternativ. Svenskene hadde brukt desimalene fra 1 til 9 basert p\u00e5 dagens svenske fridager - noe som ga betydelige mangler overf\u00f8rt til norske forhold. Bruk av to desimaler ga en mer fleksibel l\u00f8sning. F\u00f8rste desimal kan da brukes p\u00e5 det mer generelle niv\u00e5 (type fridag eller festdag), for eksempel nasjonale og internasjonale dager. Andre desimal kan anvendes til de konkrete dagene. Ved \u00e5 inndele noe annerledes og bruke to desimaler fikk vi en mer fleksibel findeling med tilpasningsmuligheter for kategori 527. Norsk findeling - med en, to og tre desimaler V\u00e5r findeling har i mange tilfelle g\u00e5tt lengere enn svenskenes og vi har i noen tilfelle brukt b\u00e5de to og tre desimaler. To-desimalers findeling er det st\u00f8rst behov for p\u00e5 de virkelig store gruppene, f.eks. 291 Drakt, 322 Trearbeid og 326 Smeder og annet metallh\u00e5ndverk. I hvilken grad findelingen er hensiktsmessig kan man f\u00f8rst avgj\u00f8re n\u00e5r systemet har v\u00e6rt i bruk en tid. Hver enkelt institusjon m\u00e5 selv avgj\u00f8re hvor langt de vil benytte seg av findelingen. Materialets st\u00f8rrelse og karakter vil her v\u00e6re avgj\u00f8rende. F.eks. vil det v\u00e6re sv\u00e6rt aktuelt for et kystmuseum \u00e5 benytte seg av findeling for 226 fiske, mens et innlandsmuseum med f\u00e5 fiskeredskaper kan klare seg med den enkle kategorien 226. Et h\u00e5ndverksmuseum vil trolig finne det nyttig med to desimaler i kategoriene for h\u00e5ndverk, mens andre museer vil klare seg med en desimal eller helt uten desimal. For norske museer generelt vil det v\u00e6re fordelaktig om findelingene brukes. Dette vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 finne materiale om et tema, for eksempel et h\u00e5ndverksfag, som ligger spredt p\u00e5 ulike museer rundt omkring i landet. Sams\u00f8k gjennom flere museers felles databaser eller \"samkatalog\" kunne for noen \u00e5r siden fortone seg som en fjern 15\n\n\n\n16 fremtidsdr\u00f8m. N\u00e5 begynner dette \u00e5 bli en realitet p\u00e5 Internett. Koder st\u00e5r i noen tilfeller ubrukte, rett og slett for \u00e5 kunne ta dem i bruk ved en eventuell seinere justering av Outline. Noen kategorier er ikke findelt i sin helhet. Det er eksempler p\u00e5 at vi kun har benyttet desimalen 8 - yrkesspesialister. Tekster som ledsager findelingen er den norske Outline alene om. De b\u00f8r trolig utvikles videre som veiledning for brukerne. H\u00e5ndverk og Outline For H\u00e5ndverksregisteret p\u00e5 Maihaugen var det tilstrekkelig \u00e5 gi hver h\u00e5ndverksbetegnelse en kode innen den korrekte kategorien. I NMUs Outlineprosjekt har vi fors\u00f8kt \u00e5 se helhetlig p\u00e5 de aktuelle kategoriene. En direkte overf\u00f8ring av H\u00e5ndverksregisterets koder kunne derfor ikke gj\u00f8res. H\u00e5ndverk er spredd gjennom mange av Outlines hovedkategorier. Hvilket materiale som bearbeides er som oftest kriteriet, eller det kan v\u00e6re hvilke type produkt som fremstilles. I noen tilfeller kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 plassere et fag to steder og da har vi latt dette faget f\u00e5 to koder. For eksempel er blokkmakeren b\u00e5de skipsh\u00e5ndverker og tredreier. Som skipsh\u00e5ndverksfag plasseres det under 396, men som tredreier kunne det ogs\u00e5 forsvare sin plass innen kategori 322. Blokkmakeren f\u00e5r derfor kode s\u00e5 vel som For noen omfattende kategorier eksisterer mange ulike spesialistgrupper; ikke minst under kategoriene 322 Trearbeid og 326 Smeder og annet metallh\u00e5ndverk. Findelingen m\u00e5tte i slike tilfeller gj\u00f8res med to desimaler for \u00e5 komme ned p\u00e5 fagniv\u00e5. Beslektede fag m\u00e5tte samles i grupper slik at f.eks. alle eggsmeder er samlet under 326.3, alle som arbeider med edle metaller under osv. Vi har lagt vekt p\u00e5 sammenhengen innen den enkelte kategori. I de tilfelle det er f\u00e5 spesialister er disse i mange tilfeller samlet under yrkesspesialister under desimalen 8. Slik er det gjort under 277 Tobakksindustri og 278 Legemidler. Tobakkspinneren f\u00e5r da kode , apotekeren Noen av disse h\u00e5ndverksspesialistene kan virke ganske spesielle, men vi tror at der de forekommer innen museenes samlinger som helheter eller s\u00e6rlig interessante gjenstander, er det viktig at klassifiseringsmuligheten p\u00e5 det enkelte h\u00e5ndverk benyttes. Dette vil i framtida \u00f8ke gjennfinningsmulighetene ved s\u00f8k gjennom flere samlinger under ett. Findelingen av Outline setter naturlig nok ogs\u00e5 st\u00f8rre krav til personalet som skal klassifisere samlingene. Dataverkt\u00f8y for findeling Vil man benytte seg av den findelte Outline b\u00f8r selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 gamle klassifikasjoner gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt. Trolig vil det v\u00e6re mest praktisk om man lager et korrigeringsprogram til WinRegimus og Primus. Dessverre er det slik at findelingen neppe kan gjennomf\u00f8res automatisk. Men arbeidet kan g\u00e5 relativt raskt med det rette dataverkt\u00f8yet. Trolig b\u00f8r det gi mulighet for \u00e5 ta for seg hele Outlinekategorier under ett. S\u00f8keprogrammer som benytter Outline-klassifikasjonen m\u00e5 lages slik at det ikke hindrer gjenfinning om man under klassifiseringen velger en desimal mer eller mindre. N\u00e5r man s\u00f8ker etter hele 322 b\u00f8r man likevel finne s\u00e5vel 322 som og Et annet krav til s\u00f8keprogrammene er at s\u00f8k i Outline lett m\u00e5 kunne gj\u00f8res p\u00e5 ulike niv\u00e5er i findelingen. Stikkordregisteret Stikkordregisteret er et viktig og n\u00f8dvendig hjelpemiddel ved bruk av Outline. Det b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig hjelpe brukeren til \u00e5 finne rett klassifikasjon med en gang. Et hjelpemiddel i s\u00e5 m\u00e5te er \u00e5 angi ulike innfallsvinkler for et og samme oppslagsord. Stikkordlisten i Outline kan det arbeides mer med. Den kan ordnes p\u00e5 mange m\u00e5ter 16\n\n\n\n17 som gj\u00f8r det enklere \u00e5 finne frem. H\u00e5ndverksfag er spredt over hele Outline i ulike kategorier en liste over h\u00e5ndverksfag kan for eksempel ordnes etter hvilket materiale som bearbeides. Registreringsprogrammene for gjenstander og fotografier b\u00f8r lages slik at stikkordlisten gir en h\u00f8y grad av automatisk klassifisering. Det vil v\u00e6re en fordel om en, to eller tre klassifiseringskoder legges inn automatisk - bekreftelse for hver enkelt kode vil gi tilstrekkelig kontroll. Dermed burde det ikke v\u00e6re s\u00e6rlig mer arbeidskrevende \u00e5 klassifisere i et system med mange desimaler. En stikkordliste som fungerer med skjermen som skrivebord er avgj\u00f8rende. Bruk av manuell oppslagsbok for hver kode er tungvint og veldig vanskelig for et system som dette. Findelingene kan ingen l\u00e6re utenat. Outlines ordliste med sine gjenstandsbetegnelser m\u00e5 ikke p\u00e5 noen m\u00e5te oppfattes som en godkjent og gjennomarbeidet thesaurus eller en nomenklatur til bruk under registreringen. Det skal kun fungere en vei fra en uautorisert gjenstandsbetegnelse og temaliste til den korrekte Outlinekode. Oppslagsordene er laget med tanke p\u00e5 en trykt versjon og p\u00e5 en pop-opp-tabell p\u00e5 skjermen, med stikkordene i alfabetisk rekkef\u00f8lge. Dette har i alle fall fungert utmerket for eksempel i Mai-Flex registreringsprogram for fotografier som har v\u00e6rt i bruk p\u00e5 Maihaugen i flere \u00e5r. Men her kan man tenke seg flere l\u00f8sninger. Henvisningsregisteret I h\u00f8ringsutkastet til Outline var henvisningsregisteret utelatt. Det er n\u00e5 p\u00e5 plass igjen, men er ikke gjennomarbeidet og utvidet i samme grad som stikkordregisteret. Likevel er det all grunn til \u00e5 arbeide mer med b\u00e5de stikkordregisteret og henvisningsregisteret. Det kan og vil forekomme feil og inkonsekvenser. 17\n\n\n\n18 v e i l e d n i n g i k l a s s i f i s e r i n g a v g j e n s t a n d e r Veiledningen er opprinnelig skrevet til registerheftet til den norske Outline fra Veiledningen for klassifisering av fotografier er forfattet av Inger Norenberg, mens veiledningen for klassifisering av gjenstander er forfattet av Karl Ragnar Gjertsen. Teksten er justert noe, bl.a. for \u00e5 ta hensyn til den findelte Outline. Vi tar utgangspunkt i at enhver gjenstand som skal klassifiseres har v\u00e6rt et ledd i menneskers handlinger. Den er ogs\u00e5 et resultat av handling. Hovedutgangspunktet ved klassifikasjon av gjenstander er funksjon. En m\u00e5 sp\u00f8rre seg hvilken funksjon har denne gjenstanden hatt, hva har den blitt brukt til. Bruken av gjenstanden er vanligvis v\u00e5rt viktigste klassifiseringsgrunnlag - vi leter i Outline etter den aktivitet eller virksomhet gjenstanden inngikk i. Dette forutsetter imidlertid at vi har opplysninger om gjenstanden som skal klassifiseres, enten opplysninger om gjenstandstypen generelt eller om den spesifikke gjenstanden som skal registreres. Eksempel: En morter det er en gjenstand som kan brukes til s\u00e5 mangt. Sl\u00e5 opp i registeret og du vil se at den f\u00e5r ulike Outlinekoder alt etter bruken: Apotek, kaffe, krydder, matlaging eller snus. Men kanskje bruken av denne morteren er ukjent? For morteren vi ikke kjenner bruken av, er 412 foresl\u00e5tt som klassifisering. Redskaper, alminnelige er temaet for denne kategorien. Det er en klassifisering som kan romme de fleste redskaper, og den har derfor v\u00e6rt lite interessant fordi den blir altfor stor. Kategori 412 har derfor v\u00e6rt forbeholdt redskaper der bruken var ukjent. Denne kategorien er n\u00e5 findelt og vil dermed bli mer brukbar. En generell regel b\u00f8r fortsatt v\u00e6re \u00e5 bruke hovedkategori 41 ( ) minst mulig. Et unntak er gjenstandsgruppen v\u00e5pen som alltid klassifiseres under 411 fordi bruken ofte er uviss. Kategoriene i hovedgruppen 40 maskiner kan brukes. P\u00e5 den ene siden \u00f8nsker man \u00e5 finne skurtreskeren sammen med kornsigden og de andre \u00e5kerbruksredskapene, p\u00e5 den andre siden er det greit \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 kategorien landbruksmaskiner 407. Det vil i mange tilfeller v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 gi et objekt to eller enda flere klassifiseringsnummer. Dette vil s\u00e6rlig v\u00e6re tilfelle n\u00e5r vi har gode opplysninger i tilknytning til gjenstanden. En prosedyre for klassifisering av gjenstander kan gjennomf\u00f8res ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til gjenstanden som skal klassifiseres. Sp\u00f8rsm\u00e5lene refererer seg til Outlines syv synsvinkler eller aspekter. Hva ble gjenstanden brukt til? Hvilken aktivitet var gjenstanden del av? Vanligvis er dette det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let. Foreligger det opplysninger om at gjenstanden er knyttet til flere aktiviteter? Er svaret positivt kan det v\u00e6re grunnlag for en klassifisering nummer to. Hvilken objektgruppe h\u00f8rer gjenstanden hjemme i? Dette kan i noen tilfeller v\u00e6re den viktigste klassifiseringen. Ble gjenstanden brukt under visse omstendigheter? Hvilken hensikt tjente gjenstanden? Er gjenstanden interessant som eksempel p\u00e5 produkt fra et h\u00e5ndverksfag eller teknikk? Var gjenstanden knyttet til en spesiell gruppe mennesker? 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19485aa-40ab-49ba-ada5-54ceb33c52ff"} {"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/emma-jane-austen-9788203213670", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:55Z", "text": "| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Emma |\n| Oversatt av: | Alfsen, Merete |\n| ISBN/EAN: | 9788203213670 |\n##### Omtale: Emma\n\n Emma Woodhouse og hennes far h\u00f8rer med blant byens lille krets av dannede, og Emma g\u00e5r en begrenset tilv\u00e6relse i m\u00f8te n\u00e5r hennes guvernante og fortrolige venninne forlater dem for \u00e5 gifte seg. Det er imidlertid Emma selv som st\u00e5r bak guvernantens lykkelige valg. Hun har gjort det til sin oppgave \u00e5 spille Kirsten Giftekniv for alle andre enn seg selv. \nEmma er b\u00e5de vakker, klok og rik, men hun er ogs\u00e5 bortskjemt. Hun finner stadig nye objekter som hun kan oppdra og p\u00f8nske ut planer for og bryr seg lite om velmente r\u00e5d fra mr. Knightley, hennes kloke venn og eneste verdige motstander.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f82815-0560-446e-921e-de7cf2e674f2"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tre-pagrepet-i-vapnet-aksjon-276637b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:18Z", "text": " - \n \n \n TRUENDE: Ingen kom til skade, men tre personer ble p\u00e5grepet for \u00e5 ha opptr\u00e5dd truende i Str\u00f8mgaten torsdag kveld. **FOTO: P\u00e5l Andreas M\u00e6land**\n\n# Tre p\u00e5grepet i v\u00e6pnet aksjon\n\nV\u00e6pnet politiaksjon i Str\u00f8mgaten torsdag kveld.\n\nGerd Tjeldfl\u00e5t,\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n10.apr.2014 21:56\n10.apr.2014 21:58\n\nPolitiet rykket ut torsdag kveld, etter at de fikk melding om en person som f\u00f8lte seg truet i hjemmet sitt. Meldingen kom ca klokken 20.30.\n\nFlere personer sto utenfor inngangsd\u00f8ren til vedkommende i Str\u00f8mgaten, i Bergen sentrum. Personene skal ha v\u00e6rt oppfarende og truende, og det var opplyst at \u00e9n av dem var i besittelse av v\u00e5pen.\n\n\u2014 Vi valgte derfor \u00e5 bev\u00e6pne oss under utrykningen. Det var ingen dramatikk ellers, sier operasjonsleder Frode Kolltveit ved Hordaland politidistrikt.\n\nTre personer ble p\u00e5grepet i aksjonen, og blir tatt med inn p\u00e5 politihuset. Ingen kom til skade.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e598d724-d855-47f8-b87d-aad7d3de43ce"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Pastand-om-8-12-ars-fengsel-for-konedrap-24778b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:58Z", "text": "# P\u00e5stand om 8 1/2 \u00e5rs fengsel for konedrap\n\nAktor har lagt ned p\u00e5stand om 8 1/2 \u00e5rs ubetinget fengsel for tiltalte i drapssaken i Fosen herredsrett.\n\n01.mar.2001 12:35\n\n01.mar.2001 12:35\n\nJan Morten Wasskog (30) er tiltalt for drap p\u00e5 sin kone Anita Wasskog (25) i deres hjem p\u00e5 Lys\u00f8ya i Bjugn 19. august i fjor.\n\nF\u00f8rstestatsadvokat Jan H. Dahle avsluttet sin prosedyre torsdag formiddag. Saken tas opp til doms torsdag, etter at ogs\u00e5 forsvarer Christian Wiig har holdt sin prosedyre. Tiltalte innr\u00f8mmer at han kvalte kvinnen, men har nektet straffskyld fordi han mener at han hadde nedsatt bevissthet p\u00e5 grunn av s\u00f8vnforstyrrelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "057692fb-1601-42a7-9ba1-b601a259ef8a"} {"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/vil-hjelpe-utsatte-barn-og-unge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:57Z", "text": "\n\nFoto: firstname.lastname@example.org\n\n# Vil hjelpe utsatte barn og unge\n\nH\u00f8yre vil styrke barnevernet, og \u00e5pner for lovp\u00e5lagt tvang for \u00e5 f\u00e5 det til.\n\n22.04.2013\n\n\\- Kommuner som ikke klarer \u00e5 levere lovp\u00e5lagte barnevernstjenester og ikke frivillig samarbeider med nabokommunene for \u00e5 sikre robuste nok tjenester, m\u00e5 bli p\u00e5lagt \u00e5 g\u00e5 inn i interkommunale samarbeid.\n\nDet sa Erna Solberg i sin tale til H\u00f8yres sentralstyre, hvor tema var hvordan tilbudet til barnevernsbarn kan styrkes.\n\nSolberg pekte p\u00e5 at flere rapporter den siste tiden viser det er store svakheter ved b\u00e5de det statlige og kommunale barnevernet. Partilederen gjorde det klart at hun ikke vil akseptere dagens situasjon fremover.\n\n\\- For meg handler barnevern ene og alene om \u00e5 gi barnevernsbarna et best mulig tilbud. Og jeg er fanatisk pragmatisk i hvilke virkemidler jeg er villig til \u00e5 bruke for \u00e5 oppn\u00e5 et best mulig barnevernstilbud.\n\nH\u00f8yres leder presenterte en rekke tiltak for hjelpe flere barnevernsbarn enn i dag.\n\n\u2022 P\u00e5legge kommuner \u00e5 samarbeide for \u00e5 gi et godt nok tilbud, hvis n\u00f8dvendig.\n\n\u2022 Legge ned den delen av det statlige barnevernet som ikke fungerer godt nok, og overf\u00f8re ressursene til kommunene.\n\n\u2022 La Frelsesarmeen, og andre private, rekruttere fosterfamilier.\n\n\u2022 Styrke barns rettssikkerhet gjennom lavterskel klageordninger.\n\n\u2022 F\u00e5 flere barnevernsbarn gjennom skolen, med 30 millioner satt av til eget arbeid for det.\n\n\u2022 Kartlegge hvor mange rusmisbrukere med barn som finnes i den enkelte kommune, og sette inn tiltak for \u00e5 hjelpe dem.\n\n\u2022 Styrke det forebyggende arbeidet mot rus og psykiske lidelser, for at f\u00e6rre skal miste kontrollen og dermed omsorgen for barna sine. Blant annet gjennom \u00e5 bygge ut et allmennpsykolog-tilbud i kommunene.\n\nSe hele talen her (eventuelt les den).\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c84a6124-3a91-4265-93c1-849ea8218ca7"} {"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Aps-hjertevarme-og-Hoyres--groteske-egoisme-9741b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:43Z", "text": "\nI Bergens Tidende 2.ds analyserer journalistene G. Wiederstr\u00f8m og A. Andersson H\u00f8yres budsjett og bruker dette som grunnlag for en prognose av et H\u00f8yre-styrt Norge:\n\n07.aug.2001 10:34\n\n07.aug.2001 10:34\n\nog trekker flg. konklusjon, godt hjulpet av Steinar Lem: H\u00f8yres politikk er sm\u00e5lig og grotesk egoisme.Det er f\u00f8rst og fremst kuttene i u-hjelpen som for\u00e5rsaker denne \"sm\u00e5lige og groteske\" konklusjon. U-hjelpen har lenge v\u00e6rt et smertens barn .Grove misbruk beviser manglende kontroll.Store midler er blitt brukt til andre form\u00e5l enn humanit\u00e6r hjelp.Bare ett eksempel er nok.: Sri-Lankas skjebne. N\u00e5r artikkelforfatterne fremstiller det som om H\u00f8yres kutt i uhjelpen tas direkte fra sultne barn for \u00e5 heve levestandarden her hjemme, er det en forvridning som ikke h\u00f8rer hjemme i en \u00e6rlig politisk diskusjon. Hvis H\u00f8yres kutt kan tvinge frem en kontroll som sikrer at hjelpen n\u00e5r frem og at misbruk straffes, er vi kommet langt skritt videre mot en rettferdig forvaltning.H\u00f8yres krav om h\u00f8yere kunnskapsniv\u00e5 omfatter ogs\u00e5 \"vern av varige verdier\" og vil derfor bli en kraftig motvekt mot materialismen-.APs plutselige omsorg for skolebygninger er n\u00e6rmest patetisk. Falleferdige skoler, forfall i forsvar og helsevesen er jo alt resultatet av Aps politiske syn p\u00e5 vedlikehold av verdier .Hvorfor bare skolene? Hva med aldershjem og kirker for bare \u00e5 nevne noen eksempler?I sannhet trenger Norge en ny regjering med nye m\u00e5l og nye midler.DAGNY HYSING-DAHL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b3ffd3-c175-43ff-bf80-3fdcfb3083dc"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hengchun-Sweet-Hale-Inn.367082.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:04Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Sweet Hale i Manzhou (Kenting nasjonalpark), er du rett i n\u00e6rheten av Surfestranden Jialeshuei og Sheding naturpark. Dette gjestehuset ligger i n\u00e6rheten av Longpan Park og Dajian-fjellet.\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfce55fa-1a31-4ea8-911b-3f85b420d2bc"} {"url": "https://www.boconcept.com/nn-no/accessories/functional-accessories/functional-accessories/racks-and-hooks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:26Z", "text": "# Knagger og kroker\n\n \n\nFor orden med knagger og kroker\n\nGj\u00f8r det enkelt \u00e5 organisere entr\u00e9en eller soverommet ditt med kroker og knagger som ikke bare er funksjonelle, men som ogs\u00e5 uttrykker sterk design.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "000cf3ad-df02-429c-82a6-70f0b203439a"} {"url": "http://saltenposten.no/kultur/kjenner-du-bygda-di/19.1604", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:11Z", "text": "\n\n## \\- Kjenner du bygda di?\n\n\n\nKLAR FOR KONSERT. Samlet i sm\u00e5b\u00e5thavna p\u00e5 Skaft. Foran st\u00e5r Sonja Str\u00f8msnes. De andre er fra venstre: Robert Karlsson, Heidi Solaker, Tiril Ingvaldsen, Hans Kristian Kosmo, Harald Stokland, Grete Berg Holand, Asbj\u00f8rn L\u00f8k\u00e5s, Hilde Veig\u00e5rd, Ragnar Eliassen, Knut Hagenes, Lill Anita Sagnes, Oddbj\u00f8rn Alvenes, Knut N. Ingvaldsen, Anita Robertsen, Roar L\u00f8k\u00e5s og Odd Berg. Foto: Frank \u00d8vrewall\n\nValnesfjord hornmusikk inviterer publikum med p\u00e5 en musikalsk rundreise tilbake i tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51d10c28-5750-4379-9b52-bb709d1cabcf"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/polen/lodz/polonia-palast-136948/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n**Polonia Palast**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i \u0141\u00f3d\u017a, Polen.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i \u0141\u00f3d\u017a, er Polonia Palast kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som University of Lodz, The School of Polish for Foreigners og Medical University of Lodz. Like ved vil gjestene finne en rekke kjente barer, lokaler og restauranter. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, portner, bagasjeoppbevaring og safe. Her tilbys vekketjeneste og heis. \n \nPolonia Palast byr p\u00e5 romslige og fredfulle rom med oppvarming, telefon og radio. Baderommene er innredet med enten et badekar eller dusj. \n \nHotellet har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt finnes det et godt utvalg andre plasser \u00e5 spise p\u00e5 i n\u00e6romr\u00e5det. \n \nPolonia Palast ligger beleielig plassert for sightseeing i \u0141\u00f3d\u017a med Alexander Nevsky Cathedral kun to minutter unna. Hotellet ligger mindre enn 20 minutters gange fra Piotrkowska-gaten.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nPortvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, Bagasjeoppbevaring\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc57d78-be0f-4ad9-8138-bb25557b57b5"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rotorua-Gwendoline-Court-Motor-Lodge.81773.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00483-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:01Z", "text": "6.8/10 Veldig bra\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Gwendoline Court Motor Lodge i Rotorua, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Rotorua golfklubb, og i n\u00e6rheten av Whakarewarewa: The Living Maori Village. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Whakarewarewa Thermal Reserve og Te Puia New Zealand Maori kunst- og h\u00e5ndverksinstitutt.\n\nRom\n\nSkjem bort deg selv og bo p\u00e5 et av de 16 gjesterommene, med privat boblebad. Takket v\u00e6re at kabel-TV tilbys, har du all underholdningen du trenger, og internettilgang via kabel og wi-fi er tilgjengelig mot et tillegg. Rommet har telefon, samt skrivebord og kj\u00f8leskap.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et boblebad og wi-fi (mot et tillegg) og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel) (mot et tillegg), renseri-/vaskeritjenester og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n vurdering fra \n Like home, real comfortable. room at the upper level stuffy. you may want to consider having a ceiling fan.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd7c04f8-856f-4e1a-9e86-2e0089cb11c6"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Kvinne_-tjen-din-mann-183195b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:45Z", "text": "# \\- Kvinne, tjen din mann\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:22\n\nPublisert: 21.jun.2011 21:08\n\n \n - \n \n En gruppe kvinner danser under \u00e5pningen av den indonesiske \u00abLydige koners klubb\u00bb i helgen. FOTO: AP Photo/Dita Alangkara \n\nEn kones fremste jobb er \u00e5 tilfredsstille mannen sin, hevder en gruppe malaysiske kvinner. N\u00e5 spres \u00abLydige koners klubb\u00bb til flere muslimske land.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn gruppe malaysiske kvinner fors\u00f8ker n\u00e5 \u00e5 bekjempe utroskap, vold mot kvinner og andre hjemlige problemer ved \u00e5 fremme et krav om at kvinner m\u00e5 underkaste seg mennene sine.\n\nTidligere denne m\u00e5neden dannet de \u00abLydige koners klubb\u00bb, som har som m\u00e5l \u00e5 l\u00e6re landets kvinner hvordan de best kan tilfredsstille sine ektemenn \u2013 slik at mennene oppf\u00f8rer seg bedre.\n\n**\u2014 Eva ble skapt fordi Adam hadde visse behov. Menn kan ikke styre sine seksuelle lyster. Og dersom disse lystene ikke tilfredsstilles, vil de finne en annen kvinne. Det var slik Gud skapte dem, sier Dr Rohaya Mohamad, visepresident i klubben, til den malaysiske avisen The Star.**\n\n## M\u00e5 bli bedre i sengen\n\nHun er selv mor til \u00e5tte barn og har en h\u00f8yprofilert jobb som forretningskvinne. P\u00e5 CV-en kan hun skilte med legeutdanning. I familien har hun rang som kone nummer tre til en kjent forretningsmann. N\u00e5 akter hun \u00e5 l\u00e6re sine meds\u00f8stre til \u00e5 tilfredsstille sine menn.\n\n\u2014 En av grunnene til at vi ville starte denne klubben var at ikke alle kvinner er trent opp til \u00e5 v\u00e6re gode i sengen. Vi vil l\u00e6re dem \u00e5 bli flinkere enn f\u00f8rsteklasses prostituerte, sier hun.\n\nHun legger til at forholdene i USA ville blitt bedre dersom Hillary Clinton hadde latt sin ektemann, tidligere president Bill Clinton, ta sin elskerinne Monica Lewinsky som en kone nummer to.\n\n**- Vi mener at en av hoved\u00e5rsakene til d\u00e5rlige ting som skjer i verden \u2013 prostitusjon, voldtekter og slikt \u2013 er at menn ikke blir tilfredsstilt i hjemmet. S\u00e5 hvorfor ikke pr\u00f8ve det? sp\u00f8r hun.**\n\n## Massiv kritikk\n\nGruppen skal allerede ha f\u00e5tt 800 medlemmer. N\u00e5 er det opprettet tilsvarende klubber i Indonesia og Jordan. Snart st\u00e5r Singapore ogs\u00e5 for tur.\n\nTiltaket har, ikke uventet, f\u00e5tt massiv kritikk fra en rekke hold. Malaysias likestillingsminister, Shahrizat Abdul Jalil, sier at klubben \u00abikke reflekterer den enorme utviklingen som muslimske kvinner gjennomg\u00e5tt\u00bb.\n\nAne St\u00f8, leder i Kvinnegruppa Ottar, rister p\u00e5 hodet av den malaysiske klubben, som hun omtaler som \u00abgodt, gammelt reaksjon\u00e6rt grums\u00bb.\n\n**- Dersom kvinnelig underkastelse hadde f\u00f8rt til mindre vold, hadde det kanskje v\u00e6rt noe i det. Men vi vet jo at samlivet blir lykkeligere og at det blir mindre vold i hjemmet dersom kvinnene er selvstendige, \u00f8konomisk uavhengige og har st\u00f8rre innflytelse. Det er en grunn til at det er mindre vold mot kvinner i Norge enn i Malaysia, sier hun til Aftenposten.no.**\n\n## \\- Kvinner opprettholder systemet\n\nHun legger til at det for noen \u00e5r siden ble dannet en tilsvarende klubb for etnisk norske kvinner \u2013 en klubb som het \u00abBetter life, better wife\u00bb.\n\n**- Slike tiltak er en del av en bevegelse for \u00e5 opprettholde et patriarkalsk samfunn. Dessverre er det kvinner som st\u00e5r for mye av det. Hadde alle verdens kvinner krevd endring i dette systemet, hadde det skjedd, sier hun.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb679754-7a1a-4683-8e48-255ba1caeed3"} {"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/diamantringen-synn%C3%B8ve-eriksen-9788202497958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:03Z", "text": "##### Omtale: Diamantringen\n\n Dina og Kirsti har funnet en diamantring i skogholtet ved Jordb\u00e6r\u00e5sen. Inne p\u00e5 Dinas kj\u00f8kken fors\u00f8ker de \u00e5 finne ut hvem som kan ha mistet en slik kostbar ring. Idet de snur og vender p\u00e5 den, oppdager de noe. \n \n*\u00abDet er inngravert noe her\\!\u00bb \n\u00abHva? F\u00e5 se\\!\u00bb \nBegge b\u00f8yde seg og fors\u00f8kte \u00e5 tyde inskripsjonen. Den var s\u00e5 svak at de bare s\u00e5 vidt kunne skimte den. \n\u00abDin for evig,\u00bb leste de i kor og nikket til hverandre.*\n\n\nSynn\u00f8ve Eriksen\n\nSynn\u00f8ve Eriksen (f. 1963) debuterte som forfatter med den popul\u00e6re serien *Bergfoss* i 2002. Siden har hun skrevet seriene *Doras datte*r, *Nordlys,* *\u00d8stenfor sol* og *Syvende sans*. N\u00e5 skriver hun om de herlige *Jordb\u00e6rdamene*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82e63d77-9fce-405d-b046-20966b524e0a"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skraper-bort-siste-rest-fra-Godafoss-187862b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:13Z", "text": "# Skraper bort siste rest fra \\\u00abGodafoss\\\u00bb\n\nStein Bj\u00f8rge (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:17\n\nPublisert: 04.apr.2011 23:26\n\n - \n \n Kenneth Johansen skraper de f\u00e5 oljeflekkene som finnes p\u00e5 svabergene i Vestfold, slik at oljelaget blir s\u00e5 tynt at naturen klarer \u00e5 bryte det ned. Tore Dahl samler oljerester i s\u00f8ppelsekken. FOTO: STEIN BJ\u00d8RGE \n\nI Vestfold er 3 tonn olje fra havaristen \u00abGodafoss\u00bb fjernet, over 20 tonn er borte fra Agder-skj\u00e6rg\u00e5rden. Det ser lyst ut for b\u00e5de sj\u00f8fugl og badesesongen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 et lavt skj\u00e6r ligger en selflokk tett som rogneb\u00e6r. Plutselig, idet vi kommer n\u00e6r dem, sklir de ut i sj\u00f8en. S\u00e5 dukker det opp igjen, en snute her og en der borte. 25 par store, undrende \u00f8yne lurer p\u00e5 hva vi driver med.\n\nP\u00e5 en naken v\u00e6rbitt holme hvor et gr\u00e5g\u00e5s-rede med fire egg er eneste tegn til liv, er brannmann Kenneth Johansen p\u00e5 oljejakt med murerskje. Han ligger p\u00e5 kne og skraper st\u00f8rknet olje av svaberget, mens brannmann Tore Dahl holder seg i beredskap med s\u00f8ppelsekken. I den forsvinner oljerestene.\n\n\u2014 Det er ikke mye olje her ute, men vi finner likevel s\u00e5 mye at jeg synes dette er en meningsfull jobb, sier Johansen, som jobber overtid p\u00e5 svabergene under en str\u00e5lende v\u00e5rsol.\n\n\u2014 Dette er noe klin for b\u00e5de folk og fugler.\n\n\n\nSelen ser ikke ut til \u00e5 ha tatt skade av oljeutslippet fra \\\u00abGodafoss\\\u00bb utenfor N\u00f8tter\u00f8y l\u00e5 denne kolonien tett som rogneb\u00e6r helt til vi skremte den til havs.\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n## Fugler f\u00f8rst\n\n\u2014 Forel\u00f8pig er vi mest opptatt av fuglene, sier skadestedsleder Kenneth Olsen.\n\nHan og hans folk har begynt oppvasken i fuglereservatene hvor de sikrer forholdene for hekkende sj\u00f8fugl. Det er viktig \u00e5 rydde opp f\u00f8r 15. april, da er det ilandstigningsforbud p\u00e5 fuglereservatene i fjorden.\n\n\u2014 I den neste fasen skal vi rydde opp i rekreasjonsomr\u00e5dene. Der har vi andre krav til renhet og spyler oljes\u00f8let p\u00e5 sj\u00f8en med h\u00f8ytrykk. Der blir det fanget opp av lenser og fjernet. Det som blir igjen p\u00e5 land, str\u00f8r vi bark p\u00e5, sier Olsen, og avviser \u00e5 ta med en kilos klump med olje som dupper i sj\u00f8kanten.\n\n\u2014 Den er gammel, har ligget her s\u00e5 lenge at den er nesten forsteinet og representerer ingen fare for noen.\n\n\n\nRune Hydre frakter sine kolleger Kenneth Johansen og Tore Dahl i jakten p\u00e5 den siste olje.\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n## Stor jobb\n\nTi mann var ute og tr\u00e5let Vestfold-skj\u00e6rg\u00e5rden i g\u00e5r. De gikk i sj\u00f8kanten rundt \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r og fjernet oljeflekkene de kom over.\n\n\u2014 Det er langt \u00e5 g\u00e5. Mens fylkets kystlinje bare er 63 km, er det 899 km n\u00e5r vi tar med alle kroker og kriker. Vi satser p\u00e5 \u00e5 komme gjennom mye av det, men full oversikt f\u00e5r vi kanskje ikke f\u00f8r feriefolket rykker inn, sier Arnt Follvik, informasjonsansvarlig i Vestfold interkommunale brannvesen.\n\nMye olje har de ikke funnet. Totalt er det samlet opp 3 tonn med \u00abGodafoss\u00bb-olje i fylket, mot over 20 i Agder-fylkene.\n\n\u2014 Men n\u00e5r du vet hvor mye griseri det blir av en liter olje, s\u00e5 er 3000 liter ganske mye, sier Johansen og Dahl mens de holder opp en skamfert gr\u00e5g\u00e5s som ligger og skvalper i sj\u00f8kanten og \u00e5penbart har v\u00e6rt et herrem\u00e5ltid for en rev eller et annet rovdyr. Om den er et offer for oljed\u00f8den, vet de ikke.\n\n\u2014 Vi sender alle d\u00f8de sj\u00f8fugl til Trondheim for unders\u00f8kelse, sier Follvik.\n\n\n\nM\u00f8ysommelig arbeid og en ukjent mengde olje venter brannmennene som legger i vei i N\u00f8tter\u00f8y-skj\u00e6rg\u00e5rden.\n\nBj\u00f8rge Stein\n\n## Reddet av is?\n\n\u2014 Vi var spente p\u00e5 hva som ville dukke opp n\u00e5r isen gikk og v\u00e5ren kom. Vi fryktet isen, men det kan se ut som om den har reddet oss. Den har fungert som en naturlig lense. Den har stoppet oljen, og den har malt opp mye av den slik at den er borte, sier Olsen.\n\nEt tyvetall holmer og skj\u00e6r ble bokstavelig talt beg\u00e5tt i g\u00e5r, men veldig mange gjenst\u00e5r, og hva som skjuler seg bak rullesteinene i neste bukt, vet ingen f\u00f8r de har unders\u00f8kt.\n\n\u2014 Jeg t\u00f8r ikke garantere noe som helst. Men det ser veldig fint ut for sj\u00f8fugl, b\u00e5tfolk og badegjester akkurat n\u00e5, sier Olsen, mens selen igjen inntar skj\u00e6ret vi skremte dem fra.\n\nLivet i skj\u00e6rg\u00e5rden g\u00e5r sin gang.\n\n# Fakta: Dette er saken\n\n1. februar gikk det islandske containerskipet \u00abGodafoss\u00bb p\u00e5 grunn p\u00e5 Hvaler.To oljetanker, som inneholdt 544 tonn olje, ble \u00f8delagt. Et ukjent antall tonn lekket ut og begynte \u00e5 drive i sj\u00f8en.F\u00f8rst drev oljen nordover, f\u00f8r den krysset Oslofjorden og drev s\u00f8rover langs kysten av Vestfold og S\u00f8rlandet. Helt ned til Lindesnes er det registret p\u00e5slag av \u00abGodafoss\u00bb-olje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51a83758-1226-46c2-81e8-8dbeb210967e"} {"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere_utgaver/1_april_2011/artikler/fra-blaatt-hav-til-svart-omsetning-betydelige-urapporterte-fangster-i-hummerfiske1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:35Z", "text": "# Fra bl\u00e5tt hav til svart omsetning\n\n**Betydelige urapporterte fangster i hummerfiske. Havforskningsinstituttet gjennomf\u00f8rte i 2008 en studie av hummerfisket p\u00e5 S\u00f8rlandet for \u00e5 beregne hvor mye som fanges totalt sett. V\u00e5re funn viser at den faktiske fangsten er 14 ganger h\u00f8yere enn det som blir rapportert.**\n\n*Av Alf Ring Kleiven, Havforskningsinstituttet*\n\n*Alf Ring Kleiven avla doktorgrad h\u00f8sten 2010 ved Universitetet i Troms\u00f8. Tittelen p\u00e5 avhandlingen var: \u00abForvaltning av hummer langs Skagerrakkysten: Fritidsfiske, urapporterte kommersielle fangster og marine bevaringsomr\u00e5der\u00bb. Han er n\u00e5 ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet, i Arendal.*\n\nUnderrapporteringen skyldes dels at fritidsfiskere, som st\u00e5r for st\u00f8rstedelen av hummerfangsten, ikke er p\u00e5lagt \u00e5 rapportere om hummerfangst, og dels at yrkesfiskerne bare rapporterer inn en fjerdedel av hummerfangsten. P\u00e5 grunnlag av disse funnene mener vi det b\u00f8r innf\u00f8res et registreringssystem for b\u00e5de yrkesfiskere og fritidsfiskere.\n\nHavforskningsinstituttet f\u00f8lger bestandsutviklingen for hummer n\u00f8ye. Hummer (Homarus gammarus) ble i 2006 f\u00f8rt opp p\u00e5 den nasjonale r\u00f8dlisten som \u00abn\u00e6r truet\u00bb. I 2008 ble det innf\u00f8rt en rekke nye reguleringer for fangst av hummer med blant annet \u00f8kt minstem\u00e5l, vern av rognhummer, reduksjon i antall teiner per fisker/b\u00e5t og p\u00e5bud om flukt\u00e5pninger.\n\nHavforskningsinstituttet innhenter informasjon om hummerbestanden ved at et utvalg fiskere \u00e5rlig rapporterer om sin fangst og innsats (antall teiner). Basert p\u00e5 disse rapportene beregnes det hvor mange hummer som tas i hver teine per d\u00f8gn gjennom en sesong (fangstraten). Samtidig foreligger det landingsstatistikk for hummer omsatt gjennom salgslag, som reflekterer den lovlige omsetningen av hummer. Havforskningsinstituttets innsamling av fangstrate er uavhengig av landingsstatistikken.\n\n\u00a0\n### Nedgang i fangstrate\n\nRapportene som Havforskningsinstituttet samler inn fra fiskerne, viser at det har v\u00e6rt kraftig nedgang i fangstraten siden 1960-tallet. Fra perioden 1928 til 1969 ble fangstraten redusert med 56 prosent. I samme periode viste landingsstatistikken en reduksjon p\u00e5 80 prosent. I perioden fra 1960 til 1970 gikk fangstraten ned med 24 prosent mens landingsstatistikken viste en reduksjon p\u00e5 74 prosent. Man ser alts\u00e5 at det er et p\u00e5fallende misforhold mellom reduksjonen i fangstraten og reduksjonen i landingsstatistikken (omsatt hummer).\n\nDet er klart at landingsstatistikken ikke viser den totale fangsten av hummer. Landingsstatistikken fanger ikke opp hummer som tas av fritidsfiskere, som ikke plikter \u00e5 rapportere sin fangst. Heller ikke yrkesfiskernes eventuelle salg av hummer utenfor det offisielle salgsapparatet vil bli registrert i landingsstatistikken.\n\n\u00a0\n### Hvorfor trenger vi \u00e5 vite de totale fangstene?\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| ** |\n| *Kun \u00e9n av fire hummere fanget av yrkesfiskere p\u00e5 S\u00f8rlandet blir offisielt registrert. I tillegg er det slik at fritidsfiskerne st\u00e5r for over halvparten av hummerlandingene. Foto: Havforskningsinstituttet, \u00d8ystein Paulsen.* |\n\nDet er problematisk at det ikke er statistikk som viser hvor mye hummer som i realiteten tas ut. Kunnskap om den totale fangsten er helt essensielt for r\u00e5dgivning og forvaltning. Hvis man ikke har kunnskap om den totale fangsten vil muligheten for effektiv forvaltning begrenses betraktelig. Uten kunnskap om hvor mye som blir fjernet fra bestanden, er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 si noe om hvordan bestanden vil utvikle seg videre og hvordan den har utviklet seg fra tidligere tider. I tillegg er det viktig \u00e5 f\u00e5 kunnskap om fangstene fra de ulike sektorer (for eksempel yrkesfiskere og fritidsfiskere) slik at forvaltningen kan gj\u00f8re treffsikre tiltak.\n\n\u00a0\n### Beregning av totale fangster\n\nFor \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvor mye hummer som faktisk fanges, har Havforskningsinstituttet utviklet en metode som ble testet ut p\u00e5 S\u00f8rlandet (Ris\u00f8r til Lindesnes fyr) i 2008. I hovedsak er det to typer data som m\u00e5tte samles inn: 1) Hvor mange teiner som stod ute under hummerfisket (ogs\u00e5 kalt innsats), og 2) hvor mange hummer hver teine fanget (fangst per enhet innsats). Har man kunnskap om disse to parametrene er det en grei vei \u00e5 regne ut den totale fangsten. For \u00e5 finne innsatsen i hummerfisket ble det designet tilfeldige kyst-hav transektlinjer som dekket hele studieomr\u00e5det. Et transekt er i prinsippet en linje p\u00e5 GPS der man kj\u00f8rer med b\u00e5t og teller antall hummerbl\u00e5ser som er innenfor en viss beregnet avstand fra b\u00e5ten. Hver femte hummerbl\u00e5se ble registrert med eiers kontaktinformasjon og om det var yrkes- eller fritidsfisker som eide bl\u00e5sen. De registrerte fiskerne ble deretter kontaktet og intervjuet om fiskeredskapene de hadde ute. Teinetellinger ble gjennomf\u00f8rt gjennom hele den to m\u00e5neder lange hummersesongen, der vi fikk god presisjon i beregningene av hvor mange teiner som stod ute. I samarbeid med frivillige fritidsfiskere ble det rapportert inn ukentlige fangstrater til Havforskningsinstituttet. Disse fangstratene ble testet opp mot intervjuer og opp mot de innrapporterte fangstratene fra yrkesfiskerne. Det kom tydelig frem at fritidsfiskere og yrkesfiskere ikke hadde noen statistiske forskjeller i fangstrate.\n\n\u00a0\n### Totale landinger av hummer\n\nV\u00e5rt estimat viser at det ble fisket 38 900 hummer (25,4 tonn) p\u00e5 S\u00f8rlandet i 2008. To av tre hummere ble fisket av fritidsfiskere. Den totale fangsten for yrkesfiskerne ble beregnet til \u00e5 v\u00e6re 12 100 hummer (7,9 tonn). Til sammenligning var de rapporterte fangstene p\u00e5 1,8 tonn. Totalt sett viste v\u00e5re beregninger at de totale fangstene av hummer p\u00e5 S\u00f8rlandet var 14 ganger h\u00f8yere enn de offisielt rapporterte landingene, og at tre av fire hummer som ble fisket av yrkesfiskere, ikke ble rapportert inn. \nV\u00e5rt estimat er med all sannsynlighet et underestimat av hvor mye hummer som faktisk blir fanget hvert \u00e5r. Studiet har kun tatt for seg hummersesongen, alts\u00e5 n\u00e5r det er lov \u00e5 fiske hummer. St\u00f8rrelsen p\u00e5 den ulovlige fangsten av hummer utenfor sesong er ikke kjent.\n\nI 2008 var f\u00f8rsteh\u00e5ndsprisen for hummer p\u00e5 321 kroner per kilo. Det kan derfor argumenteres for at den totale verdien av hummer fisket p\u00e5 S\u00f8rlandet i 2008 var p\u00e5 i overkant av 8 millioner kroner, mens det kun ble omsatt hummer for rundt 587 000 kroner. Til sammenligning var totalomsetningen av offentlig landet hummer i hele Norge p\u00e5 9,8 millioner kroner i 2008. Det er ingen kunnskap om de totale landingene av hummer i andre omr\u00e5der av landet. Med andre ord er det offisielle tallet for omsetning av hummer i Norge en d\u00e5rlig indikator p\u00e5 den totale verdien av hummerfisket. \u00c5 synliggj\u00f8re den totale verdien av et fiske er viktig for \u00e5 tydeliggj\u00f8re samfunnsbetydningen av en ressurs.\n\n\u00a0\n### Hvilke konsekvenser har v\u00e5re funn?\n\nStudiet viser med all tydelighet at fritidsfisket er en viktig komponent i hummerfisket. Dette er noe forvaltningen m\u00e5 ta hensyn til ved eventuelle nye reguleringer. Det kommer ogs\u00e5 tydelig frem at de som arbeider med r\u00e5dgivning og forvaltning av hummerbestanden, ikke kan basere seg p\u00e5 at landingsstatistikken viser den reelle fangsten, fordi fritidsfiskere dominerer uttaket, og yrkesfiskerne underrapporterer sine fangster. Forvaltningen st\u00e5r derfor overfor store utfordringer med \u00e5 treffe de rette tiltak for \u00e5 gjenoppbygge bestanden. Dette studiet har ikke unders\u00f8kt hvor det blir av de urapporterte fangstene fra hummerfiskerne. Men dersom fangstene omsettes utenfor de offentlige salgskanaler, kan dette betraktes som svart omsetning.\n\n\u00a0\n### R\u00e5d til forvaltningen\n\nDet er i dag ikke regulert total innsats (for eksempel antall teiner) under hummerfisket. Reguleringen av innsats er p\u00e5 person og b\u00e5t, der fritidsfiskere kan fiske med 10 og yrkesfiskere med 100 teiner. Dette forhindrer ikke en \u00f8kning i den totale innsatsen, da flere personer kan komme inn i fisket, og de deltakende fiskerne kan \u00f8ke sitt teineantall innenfor de gitte reguleringer.\n\nFor \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen i innsats og fangst er det behov for et registreringssystem i hummerfisket. Dette er velkjente systemer i for eksempel jakt og elvefiske. Ved at yrkesfiskere m\u00e5 registrere seg for \u00e5 delta i hummerfisket vil de urapporterte fangstene med stor sannsynlighet bli redusert. For forskningen som skal skaffe til veie fangstdata ville det ogs\u00e5 v\u00e6rt ytterst nyttig med en registreringsordning for fritidsfiskere. Norges Fritids- og Sm\u00e5fiskerforbund, som representerer fritidsfiskere, har i en h\u00f8ringsuttalelse erkl\u00e6rt at de \u00f8nsker et slikt system velkommen. Med en registreringsordning har forskningen en lettere jobb med \u00e5 samle inn fangstdata for \u00e5 beregne de totale landingene og f\u00f8lge utviklingen av hummerbestanden.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 urapporterte fangster og potensiell svart omsetning fra yrkesfisket kan det v\u00e6re en ide \u00e5 \u00f8ke sporbarheten for hummeren Dette kan p\u00e5 en enkel m\u00e5te gj\u00f8res ved at yrkesfiskere som registrerer seg for hummerfisket, blir tilsendt klo-strips med unike nummer. Dette unike nummeret kan f\u00f8lge hummeren frem til konsumenten. Ved eventuell kontroll skal da all hummer som blir lagret, v\u00e6re p\u00e5f\u00f8rt en godkjent strips. Dette kan ogs\u00e5 potensielt gi yrkesfiskerne mulighet til \u00e5 selge hummer fra kai p\u00e5 lovlig m\u00e5te. Men dette er noe yrkesfiskernes salgsorganisasjoner m\u00e5 h\u00e5ndtere.\n\nV\u00e5r studie har heller ikke sett p\u00e5 hvor hummeren fanget av fritidsfiskere blir av. Men her er det ogs\u00e5 potensial for ulovlig omsetning. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset kunnskap i befolkningen om hva som er en lovlig og ulovlig omsatt hummer. Ved \u00e5 \u00f8ke sporbarheten og synliggj\u00f8re hva som er en lovlig omsatt hummer, blir det lettere for forbrukeren \u00e5 identifisere om hummeren omsettes lovlig.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e7e2547-d0d2-44d3-9524-d5b420ffb8a6"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/columbus/motel-6-columbus-hilliard-122130/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Motel 6 Columbus Hilliard**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Columbus (Ohio), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed sin beliggenhet i det popul\u00e6re Hilliard omr\u00e5det er Motel 6 Columbus Hilliard innen gangavstand fra en rekke av Columbuss attraksjoner. \n \nMotellets gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og vekketjeneste. \n \nDet er 104 rom p\u00e5 Motel 6 Columbus Hilliard, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nMotell har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. \n \nPort Columbus Lufthavn ligger under 30 minutter med bil fra Motel 6 Columbus Hilliard. Nationwide Arena, Columbus zoo og Akvarium og Greater Columbus Konferansesenter er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna motell.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "208dea34-1070-4a3e-926c-cc662b7743ca"} {"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Pensjon-og-forsikring/lettere-a-samle-pensjonssparing-fra-flere-arbeidsgivere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:37Z", "text": "# Lettere \u00e5 samle pensjonssparing fra flere arbeidsgivere\n\n## En enkelt pensjonskonto gj\u00f8r det lettere \u00e5 samle pensjonssparing fra flere arbeidsforhold. Samtidig er det viktig \u00e5 \u00f8ke muligheten for \u00e5 spare til egen pensjon.\n\n\n\n\\- En pensjonskontomodell kan gi arbeidstaker \u00f8kt innflytelse over forvaltning av egne pensjonsmidler, sier NHO-direkt\u00f8r Svein Oppegaard\n\n## Pensjon og forsikring\n## Pensjon og forsikring\n\nDette g\u00e5r fram av pensjonsutredninger som Norsk Industri og Fellesforbundet i dag har presentert.\n\n\\-\u00a0 Det er spennende at begge utredningene inneholder skisser som beskriver en pensjonskontol\u00f8sning, sier direkt\u00f8r for arbeidslivspolitikk i NHO Svein Oppegaard.\u00a0 Utredningene beskriver ogs\u00e5 hvordan den enkelte arbeidstaker kan f\u00e5 en utvidet og mer fleksibel mulighet til \u00e5 spare differanse mellom de tillatte maksimale satser i en innskuddspensjonsordning og arbeidsgivers innskuddsniv\u00e5.\n\nDet var ved hovedoppgj\u00f8ret i 2014 at Fellesforbundet og Norsk Industri var enige om \u00e5 gjennomf\u00f8re disse utredningene.\u00a0 Begge partene valgte \u00e5 engasjere eksterne r\u00e5dgiver til utredningsarbeidet, Fellesforbundet har benyttet Gabler, og Norsk Industri valgte Deloitte. Gabler og Deloitte har overlevert sine utredninger basert p\u00e5 deres egne selvstendige analyser og vurderinger.\n\n\\- \u00a0En pensjonskontomodell kan gi arbeidstaker \u00f8kt innflytelse over forvaltning av egne pensjonsmidler. Midler fra ulike arbeidsforhold kan samles l\u00f8pende i en pensjonskonto, som en l\u00f8nnskonto, der den enkelte selv har valgt leverand\u00f8r og forvaltningsl\u00f8sning.\u00a0 Vi tror at en slik modell kan gi arbeidstaker \u00f8kt innsikt og bevissthet om egen pensjon, samt enklere prognoser p\u00e5 fremtidig pensjonsniv\u00e5. Den er ogs\u00e5 egnet til \u00e5 kombineres med individuell sparing, sier Oppegaard.\u00a0 Han understreker at forslaget vil kreve enkelte lovendringer.\n\n\u00a0-\u00a0 Skissen kan erstatte dagens ordning der pensjonssparingen skjer hos den leverand\u00f8ren som bedriften har valgt for pensjonsordningen, og der det ved fratredelse / pensjonering utstedes pensjonskapitalbevis. I en pensjonskontomodell er det derimot naturlig at det er arbeidstaker som har ansvar for kostnader til administrasjon og forvaltning ogs\u00e5 i opptjeningstiden. En slik endring kan eventuelt kompenseres ved justert spareniv\u00e5 slik at den blir kostnadsn\u00f8ytral.\n\nUtredningene er basert p\u00e5 de premisser som Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om i tariffoppgj\u00f8ret 2014, og med det basert p\u00e5 lov om innskuddspensjon. Det er videre lagt til grunn at ordningene hverken medf\u00f8rer krav om balansef\u00f8ring eller \u00f8kte pensjonskostnader for bedriftene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14f94a5d-dfb3-4c0a-bc43-711e38612f6d"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2677862/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:28Z", "text": " 1 Lokalisering og betjening av greiner\n\n\n\n \n 2 LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 vedlikeholde veiene i landsdelen. De m\u00e5 derfor opprette en del veistasjoner. En veistasjon kan kun ha ansvaret for veier direkte knyttet til noden. Men ingen stasjon kan ha ansvaret for mer enn 3 veier. \u00c5 opprette og drive en veistasjon vil koste det samme uansett i hvilken node den opprettes. Mista \u00f8nsker lavest mulig kostnad, men m\u00e5 samtidig vedlikeholde alle veiene. Lokalisering og betjening av greiner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2729f16-b1fe-4560-8dd2-0a75daa7ef2b"} {"url": "http://docplayer.me/1072754-Visualisering-og-monstergjenkjenning-pa-transaksjonsbaserte-data-fra-enterprise-resource-planning-og-point-of-sale-baserte-bedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:46Z", "text": "1 Universitetet i Bergen Masteroppgave Visualisering og m\u00f8nstergjenkjenning p\u00e5 transaksjonsbaserte data fra Enterprise Resource Planning og Point of Sale baserte bedrifter Skrevet av: Eskil A. Hesselroth Institutt for informasjons- og medievitenskap 1. mai 2015\n\n\n\n2 Abstrakt De fleste bedrifter benytter i dag forretningssystemer for \u00e5 samle inn og behandle forretningsrelaterte data. Enterprise Resource Planning(ERP) og Point of Sale(POS) programvare er eksempler p\u00e5 systemer som begge generer og lagrer store mengder av denne typen data relatert til handel. I en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse Stodder (2013) gjennomf\u00f8rte, uttrykte 37 % av de 453 deltagende respondentene at tilgang til data fra disse og andre typer forretningssystemer er meget viktig i datavisualiseringsapplikasjoner. Basert p\u00e5 dette, identifiseres det et behov for \u00e5 kunne uthente informasjon fra transaksjonsdata, som kan brukes til for eksempel mersalg, markedsf\u00f8ring og vareplassering. For \u00e5 kunne tilfredsstille dette behovet, presenteres det i dette prosjektet en applikasjon ved navn EinBlick, et verkt\u00f8y utviklet iterativt i Java. Applikasjonen benytter metoder fra forskningsomr\u00e5dene datavisualisering og data mining, for \u00e5 tilby brukerne funksjonalitet for \u00e5 navigere, filtrere, s\u00f8ke, visualisere og analysere transaksjonsdata. Ved \u00e5 st\u00f8tte oppkobling og uthenting av data fra relasjonsdatabaser, forhindrer den h\u00e5ndtering av data lokalt i for eksempel tekstfiler. I tillegg er det mulighet for brukeren \u00e5 kunne kombinere data fra flere tabeller, og dette gir st\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 innsyn i transaksjonsdata med samme struktur fra ulike kilder. EinBlick gir brukeren mulighet til \u00e5 generere flere ulike interaktive visualiseringer og finne asssosieringsregler basert p\u00e5 brukerens data. Denne funksjonaliteten gj\u00f8r det mulig for brukere \u00e5 kunne dykke inn i dataene, for b\u00e5de \u00e5 bekrefte og utforske relasjoner og m\u00f8nstre som ikke ville v\u00e6rt synlig i en skjematisk form. Det har blitt gjennomf\u00f8rt to evalueringer i prosjektet ved hjelp av testdeltagere fra konsulentselskapet Advania. Den f\u00f8rste evalueringen ble gjort for \u00e5 danne et inntrykk vedr\u00f8rende deltagernes meninger om applikasjonen, og hvorvidt de fant den brukervennlig. I den andre evalueringen ble applikasjonen med implementert data mining funksjonalitet evaluert, for \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt denne funksjonaliteten forbedret deltagernes opprinnelige inntrykk. Funnene fra evalueringen viser at de har sv\u00e6rt positive inntrykk av applikasjonen, og at de finner den brukervennlig. De viser ogs\u00e5 at implementering av data mining funksjonalitet forbedrer dette inntrykket ytterligere.\n\n\n\n3 Takk til En stor takk rettes til min veileder Weiqin Chen for hennes veiledning, tilbakemelding og t\u00e5lmodighet. Jeg vil ogs\u00e5 takke min samboer og familie som har b\u00e5de st\u00f8ttet og motivert meg. Til slutt vil jeg takke ansatte i Advania for deres deltagelse i evalueringer og m\u00f8ter. ii\n\n\n\n9 Kapittel 1 Introduksjon Mange bedrifter benytter i dag b\u00e5de Enterprise Resource Planning(ERP) og Point of Sale(POS) systemer for \u00e5 loggf\u00f8re store mengder transaksjonsbaserte data. Stodder (2013) har ved hjelp av en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, hvor det var 453 deltagende respondenter, identifisert at 37 % av respondentene synes tilgang til data fra ERP og andre typer forretningssystemer er meget viktig i datavisualiseringsapplikasjoner. Disse systemene lagrer store mengder data relatert til handel, og i f\u00f8lge Leonard og Wolfe (2005) har bedrifter ofte et behov for \u00e5 uthente kunnskap fra denne dataen. En m\u00e5te \u00e5 finne denne informasjonen p\u00e5 er \u00e5 bruke metoder fra forskningsomr\u00e5dene datavisualisering og data mining. Den uthentede informasjonen kan bist\u00e5 bedrifter med \u00e5 danne forst\u00e5else for forretningen, \u00f8ke fortjeneste og forst\u00e5 kunder bedre. Forskningsomr\u00e5det visualisering har igjennom tidene f\u00e5tt mye oppmerksomhet, men den st\u00f8rste andelen av forskningen tilh\u00f8rer fagomr\u00e5der med ekstreme mengder data, eksempelvis biologi eller geografi. I dette prosjektet er det visualisering av transaksjonsdata som prim\u00e6rt er interessant, og innenfor dette omr\u00e5det er det begrenset med forskning. Det finnes dog noe, og i artikkelen til Keim, Hao, Dayal og Lyons (2007) presenteres det en ny m\u00e5te \u00e5 visualisere transaksjonsdata p\u00e5 ved hjelp av en forbedret utgave av det klassiske stolpediagrammet. Durand, Cr\u00e9milleux og Suzuki (2006) presenterer visualisering av transaksjonsbaserte data ved hjelp av clustering, hvor transaksjonene grupperes ved hjelp av ulike parametere. I artikkelen til Theus (2002) presenteres datavisualiseringsapplikasjonen Mondrian, et verkt\u00f8y som st\u00f8tter mange ulike visualiseringstyper og er utviklet i Java. Morales-Chaparro, Preciado og S\u00e1nchez-Figueroa (2011) legger i deres 1\n\n har bedrifter ofte et behov for \u00e5 uthente kunnskap fra denne dataen.\")\n\n10 Kapittel 1 Introduksjon 2 artikkel vekt p\u00e5 at de fleste visualiseringsverkt\u00f8y avviker fra hva brukeren \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 se, og hva de f\u00e5r se ved endrede brukerbehov. I artikkelen deres presenteres det ogs\u00e5 en vevbasert applikasjon med flere ulike visualiseringer som kan visualisere flere typer datasett. Under det store begrepet data mining er det gjort mye forskning, og det finnes flere ulike metoder som kan benyttes for \u00e5 uthente innsiktsfull informasjon. En mulighet er \u00e5 benytte seg av metodene for \u00e5 finne hyppige/sjeldne produktsett, og assosieringsregler basert p\u00e5 disse. Det velkjente, og kanskje til og med fabrikkerte eksemplet p\u00e5 at \u00f8l og bleier ofte kj\u00f8pes sammen, er et eksempel p\u00e5 et hyppige produktsett som kan v\u00e6re tilgjengelig i transaksjonsbaserte data (Power, 2002). For \u00e5 finne de hyppige eller sjeldne produktsettene kreves det stor beregningskraft av maskinvaren, og i forskningsomr\u00e5det er det gjort mye for \u00e5 gj\u00f8re denne prosessen mindre krevende. Koh og Rountree (2005), Bodon (2003), Gu, Wang, Zhang, Wang og Gao (2011) og Han, Pei og Yin (2000) presenterer alle metoder som skal v\u00e6re mer effektive enn den originale Apriori algoritmen presentert i artikkelen til Agrawal, Imieli\u0144ski og Swami (1993). Biblioteket Sequential Pattern Mining Framework presentert av Gomariz, Gueniche og Fournier-viger (2014) har st\u00f8tte for alle disse algoritmene, og \u00e5pner opp for \u00e5 kunne hente ut b\u00e5de produktsett og assosieringsregler fra store databaser. 1.1 Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l og metode Basert p\u00e5 behovet for \u00e5 finne innsiktsfull informasjon i transaksjonsdata har denne oppgaven tatt for seg f\u00f8lgende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan utvikle et data mining- og datavisualiseringsverkt\u00f8y for transaksjonsdata fra Enterprise Resource Planning og Point of Sale systemer For \u00e5 gjennomf\u00f8re en best mulig forskning er rammeverket Design Science presentert av Hevner, March, Park og Ram (2004), tatt i bruk. Rammeverket presenterer syv retningslinjer som hjelper forskeren med \u00e5 gjennomf\u00f8re god forskning. For \u00e5 kunne besvare forskningssp\u00f8rsm\u00e5let er det utviklet en applikasjon ved navn EinBlick. Sluttbrukeren av denne applikasjonen defineres som mennesker med IT-kompetanse ansatt i en organisasjon som benytter seg av, eller har kunder som benytter seg av Enterprise Resource\n\n\n\n11 Kapittel 1 Introduksjon 3 Planning(ERP) og Point of Sale(POS)systemer. Det defineres to scenarioer for sluttbrukere, hvor det f\u00f8rste er n\u00e5r ansatte i konsulentselskap som videredistribuerer ERP og POS systemer benytter seg av applikasjonen for \u00e5 gi sine kunder informasjon. Det andre scenarioet er hvor butikkjeder selv benytter applikasjonen for \u00e5 skaffe denne informasjonen. 1.2 Organisering av oppgaven I dette kapittelet har forskningssp\u00f8rsm\u00e5let blitt introdusert og begrunnet. Kapittel to vil introdusere relevant teori og definere terminologier. Etter dette beskriver kapittel tre hvordan rammeverket design science og andre metoder er benyttet for \u00e5 sikre en god forskning. Kapittel fire beskriver design og utviklingsprosessen av applikasjonen, og kapittel fem presenterer evalueringen. Til slutt konkluderes oppgaven i kapittel seks, med en oppsummering og diskusjon av fremtidig arbeid.\n\n\n\n12 Kapittel 2 Litteratur I dette kapittelet presenteres relevant teori til prosjektet. Forskningsomr\u00e5dene datavisualisering og data mining vil defineres, og relevant teori innen forskningsomr\u00e5dene presenteres. 2.1 Datavisualisering Den amerikanske avisen The New York Times bruker avanserte dataanalyser og innovativ datagrafikk for \u00e5 gi brukerne innsikt i nyhetshistorier som ellers ville v\u00e6rt begravd i tekst (Stodder, 2013). Det er nettopp dette datavisualisering er, en metode for \u00e5 fremstille data grafisk. En grafisk visualisering av store mengder data gj\u00f8r dem mer forst\u00e5elige og viser sammenhenger og trender. Kaidi (2000) definerer visualisering som en grafisk representasjon av informasjon, hvor m\u00e5let er \u00e5 gi seeren kvalitativ forst\u00e5else av innholdet i informasjonen. Det er ogs\u00e5 prosessen med \u00e5 transformere objekter, konsepter og tall til en form som er synlig for det menneskelige \u00f8ye. Han mener et datavisualiseringsverkt\u00f8y gir brukere mulighet til \u00e5 se m\u00f8nstre, teste hypoteser, teste unntak og forklare funn med illustrasjoner for andre brukere. Friendly (2009) definerer datavisualisering som forskningen av visuell representering av data, hvor data blir definert som informasjon abstrahert i en skjematisk form, med attributter eller variabler for enhetene til informasjonen. 4\n\n. Det er nettopp dette datavisualisering er, en metode for \u00e5 fremstille data grafisk.\")\n\n13 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang Hvorfor datavisualisering I f\u00f8lge Kaidi (2000) er det \u00e5 se og forst\u00e5 bilder et naturlig instinkt for mennesker, i motsetning til \u00e5 forst\u00e5 tallbaserte data som krever mange \u00e5rs trening. Fra et veltegnet bilde, er det mye lettere \u00e5 finne trender og relasjoner. Fayyad, Grinstein og Wierse (2001) mener mennesker leter etter struktur, m\u00f8nstre, egenskaper, avvik og relasjoner i data. Visualiseringer st\u00f8tter dette ved \u00e5 representere dataen i forskjellige former, og med interaksjoner. En visualisering gir mulighet for \u00e5 vise et kvalitativt bilde av store og komplekse datasett. Den kan oppsummere og hjelpe til med \u00e5 identifisere omr\u00e5der av interesse for \u00e5 gj\u00f8re mer spesifikke kvantitative analyser. Visualiseringene kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 utforske data, bekrefte en hypotese, eller til \u00e5 manipulere betrakteren, for eksempel i en markedsbrosjyre Datatyper for visualisering I f\u00f8lge Keim (2002) finnes det mange velkjente teknikker for \u00e5 visualisere data, for eksempel X og Y plotter, linjeplotter og histogrammer. Disse teknikkene er veldig gode og brukbare, men begrenset til f\u00e5-dimensjonale data. I den siste tiden har det i st\u00f8rre grad blitt fokusert p\u00e5 \u00e5 utvikle fler-dimensjonale metoder for \u00e5 visualisere data. I artikkelen presenteres det en m\u00e5te \u00e5 klassifisere de ulike typene data p\u00e5: Endimensjonal Data med kun \u00e9n dimensjon. Et typisk eksempel er temporal data, for eksempel tidsserier fra aksjepriser. Todimensjonal Data med to dimensjoner der et typisk eksempel er longitude og latitude data relatert til geografi. Multidimensjonal Data med flere enn to eller tre dimensjoner. Eksempelvis data eksportert fra relasjonsdatabaser. Tekst og hypertekst Ikke alle typer data kan bli gruppert i dimensjonstyper. Verdensveven inneholder\n\n\n\n14 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang 6 store mengder tekst, hypertekst og multimediabaserte data. Disse dataene er forskjellige fra det vi er vant med, da de ikke enkelt kan forklares med tall, og av den grunn kan de f\u00e6rreste standard visualiseringsmetoder brukes. Ofte m\u00e5 dataene bli representert i vektorer f\u00f8r de kan visualiseres. Antall ord er et eksempel p\u00e5 dette. Hierarkier og grafer Grafvisualisering av data er en moderne visualiseringsteknologi, og kan for eksempel brukes p\u00e5 data som kommunikasjon i et e-postnettverk. Hierarkisk data kan for eksempel v\u00e6re strukturen p\u00e5 en harddisk. Algoritmer og software Datavisualisering kan ogs\u00e5 benyttes for \u00e5 hjelpe med \u00e5 forst\u00e5 en algoritme, for eksempel ved \u00e5 vise flyten av informasjon i et program Relatert arbeid i feltet datavisualisering Som nevnt i kapittel 1 er det begrenset forskning i forskningsomr\u00e5det visualisering som omhandler visualisering av transaksjonsbaserte data. Det finnes dog noe, og i dette avsnittet presenteres relevant forskning. I artikkelen til Morales-Chaparro et al. (2011) legges det vekt p\u00e5 hvordan flere eksisterende datavisualiseringsverkt\u00f8y avviker fra hva brukeren \u00f8nsker \u00e5 se, og faktisk f\u00e5r se ved endrende brukerbehov. Det p\u00e5pekes at dersom en bruker vet hva slags informasjon hun vil ha, b\u00f8r det v\u00e6re mulighet for \u00e5 tilpasse og lage visualiseringer for \u00e5 uthente korrekt informasjon p\u00e5 en korrekt m\u00e5te, basert p\u00e5 brukerens behov. Artikkelen presenterer en applikasjon som benytter seg av en data- og brukerbasert tiln\u00e6rming for \u00e5 visualisere flerdimensjonal brukervalgt data i en nettleser. Ved hjelp av visualiseringsontologier h\u00e5ndteres visualiseringstyper og deres krav. Ontologien gir mulighet for \u00e5 tilby brukeren passende visualiseringstyper for de \u00f8nskede dataene. For eksempel kan en geografisk visualisering tilbys hvis dataene inneholder x og y koordinater. Artikkelen relaterer seg til prosjektet, da den presenterer en m\u00e5te \u00e5 visualisere data p\u00e5, uavhengig av datakilden. Den illustrer hvordan en visualiseringsapplikasjon ikke skal utvikles basert p\u00e5 ett datasett, men heller v\u00e6re \u00e5pen for flere typer data. Den p\u00e5peker ogs\u00e5 viktigheten av at visualiseringen skal kunne tilfredsstille brukernes behov, som endrer seg med tiden.\n\n\n\n15 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang 7 Applikasjonen Mondrian som blir presentert av Theus (2002) er et datavisualiseringsverkt\u00f8y som st\u00f8tter flere ulike visualiseringstyper. Mondrian tilbyr interaktiv sp\u00f8rring p\u00e5 datasettet ved hjelp av et utvelgelsesrektangel. Rektangelet gir mulighet for \u00e5 velge deler av datasettet, og kj\u00f8re sp\u00f8rringer direkte. I stolpediagrammer bruker Mondrian horisontale i stedet for vertikale stolper, da dette gir mulighet for \u00e5 skrive ut hele navnet p\u00e5 stolpene. I artikkelen p\u00e5pekes det at utviklingen av grafiske applikasjoner i Java er enklere enn noen gang. Java har mulighet for alle grafiske visninger, og godt utviklede Java applikasjoner kj\u00f8rer smertefritt p\u00e5 dagens maskinvare. Mondrian st\u00e5r frem som et godt eksempel for hvordan datavisualiseringsapplikasjoner kan utvikles i Java, og gir inspirasjon til flere ulike typer visualiseringer. I tillegg presenterer Mondrian den unike utvelgelsesprosessen ved hjelp av rektangelet, samt at den aksepterer datasett fra flere kilder. I artikkelen til Ko, Maciejewski, Jang og Ebert (2012) presenteres den interaktive applikasjonen MarketAnalyzer. Applikasjonen er ment for leverand\u00f8rer som mottar Point of Sale(POS) data fra forhandlere. I artikkelen presenteres det hvordan denne dataen kan brukes for \u00e5 gi leverand\u00f8ren s\u00e5kalt competitive intelligence(ci). De definerer CI som handlingen med \u00e5 utforske, analysere og forutsi markedsandelen. Bedrifter kan benytte seg av CI for \u00e5 sammenligne seg med andre bedrifter, identifisere markedsrisiko og muligheter, samt for \u00e5 evaluere innvirkningen av nye salgsstrategier. Ved hjelp av avanserte visualiseringer og filtreringsfunksjonalitet, gir applikasjonen mulighet for \u00e5 finne mengder med informasjon klassifisert innenfor CI. Applikasjonen er relevant til forskningen ettersom den ogs\u00e5 baserer seg p\u00e5 transaksjonsdata for \u00e5 gi bedrifter innsiktsfull informasjon. Scenarioet der dataen brukes for \u00e5 gi leverand\u00f8rer CI, skiller seg fra prosjektets forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, men det er fortsatt interessant \u00e5 se hvordan de l\u00f8ser visualiseringen av transaksjonsbaserte data. Keim et al. (2007) presenterer en ny type visualisering for store mengder transaksjonsdata. Den nye visualiseringen kalles value-cell bar charts, og ligner p\u00e5 det klassiske stolpediagrammet. Diagrammet er i f\u00f8lge utviklerne enkelt og morsomt \u00e5 bruke. Ved hjelp av diagrammet kan brukere analysere store mengder transaksjonsbaserte data ved hjelp av et diagram som ligner p\u00e5 det velkjente stolpediagrammet. I value-cell bar charts representerer en stolpe flere transaksjoner, og hver transaksjon f\u00e5r sin egen celle s\u00e5 lenge verdien er tilsvarende en celle. Er verdien av transaksjonen lavere enn hva en celle representerer, vil flere transaksjoner v\u00e6re representert av cellen. Denne visualiseringstypen gir mulighet\n\n\n\n16 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang 8 for \u00e5 visualisere store mengder data, samtidig som den beholder den klassiske ideen bak stolpediagrammer, hvor h\u00f8yden p\u00e5 stolpen representerer verdien. Diagrammet har ogs\u00e5 s\u00e5kalt drill down funksjonalitet, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dataen i en stolpe. Visualiseringstypen presentert i denne artikkelen relaterer seg til prosjektet, og illustrerer hvordan store mengder transaksjonsdata kan visualiseres. I artikkelen til Durand et al. (2006) introduseres konseptet med \u00e5 visualisere transaksjonsbaserte data ved hjelp av clustering. Dette gir mulighet for \u00e5 gruppere lignende transaksjoner basert p\u00e5 ulike parametere. Ved bruk av ulike clustering metoder kan det ogs\u00e5 sammenlignes hvilke metoder som egner seg best, samt gir best resultat. Artikkelen relaterer seg til prosjektet p\u00e5 grunn av deres visualisering av transaksjoner, men det p\u00e5pekes dog at det i dette prosjektet ikke er tatt i bruk clustering algoritmer. Stodder (2013) har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse med 453 deltagende respondenter. Unders\u00f8kelsen tar for seg organisasjoners erfaringer med datavisualisering, og praksiser for data discovery og teknologier. Samtidig anbefaler den de beste praksisene for \u00e5 forbedre beslutningstaking og analyse. I artikkelen poengteres det viktigheten av datavisualisering, og viktigheten av at organisasjoner unders\u00f8ker hvordan de kan matche visualiseringsteknologier, og praksiser til brukerkrav. Det poengteres ogs\u00e5 at datainteraksjon er et sentralt element for \u00e5 oppn\u00e5 suksessrike visualiseringer. Videre legges det vekt p\u00e5 hvor viktig datavisualisering er for profesjonelle dataanalytikere, samt for \u00e5 f\u00e5 innsyn i bedriften. Visualiseringer er utgangspunktet for hvordan dataen blir presentert for brukeren. Gode visualiseringer er kritisk for \u00e5 utf\u00f8re smarte beslutninger, og forbedre produktivitet. D\u00e5rlige visualiseringer kan derimot villede brukeren, og gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 overkomme de store datamengdene. Artikkelen relaterer seg til prosjektet p\u00e5 grunn av form\u00e5let med, og funnene gjort i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. 2.2 Data mining Han, Kamber og Pei (2012) definerer data mining som prosessen for \u00e5 finne interessante m\u00f8nstre og kunnskap fra store mengder data, hvor datakildene kan v\u00e6re databaser, datavarehus, Internett eller andre informasjonslager. Data mining er som omtalt i boken til Edelstein (1999) ikke en tryllestav, og selv med data mining kreves det kunnskap om forretningen, forst\u00e5else for dataen og kunnskap om de analytiske metodene. Det er ogs\u00e5\n\n introduseres konseptet med \u00e5 visualisere transaksjonsbaserte data ved hjelp av clustering. Dette gir mulighet for \u00e5 gruppere lignende transaksjoner basert p\u00e5 ulike parametere.\")\n\n17 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang 9 viktig \u00e5 forst\u00e5 at m\u00f8nstre funnet ved hjelp av data mining b\u00f8r verifiseres i den virkelige verden. Data mining kan brukes til alle fasene i kundenes livssyklus, for eksempel for \u00e5 anskaffe nye kunder, \u00f8ke inntekter fra eksisterende kunder og beholde eksisterende gode kunder. Et eksempel er \u00e5 gi kunder tilpassede tilbud etter hva lignende kunder har kj\u00f8pt tidligere. Det er som nevnt i boken til Edelstein (1999) flere ulike industrier som benytter seg av data mining. For eksempel bruker kredittkortutstedere, telekommunikasjonsselskaper, forsikringsselskaper og aksjemeglerselskaper teknologien for \u00e5 redusere svindel. I medisin bruker noen data mining for \u00e5 anta effektiviteten av kirurgiske operasjoner, medisinske tester og medisiner. Handelsbedrifter benytter seg av data mining for bestemme hvilke produkter som skal kj\u00f8pes inn i hvilke butikker, og hvordan de skal plasseres i butikken. De bruker ogs\u00e5 teknologien for \u00e5 vurdere effektiviteten til kampanjer og kuponger. Dette er selvf\u00f8lgelig bare noen av omr\u00e5dene og eksemplene data mining brukes til. I noen sammenhenger brukes data mining for \u00e5 referere til hele prosessen i knowledge discovery(kdd), men egentlig er data mining kun ett av stegene i KDD. Data mining defineres i prosessen som ett essensielt steg for \u00e5 uthente datam\u00f8nstre ved hjelp av intelligente metoder. I boken defineres stegene i KDD med: 1. Datarensing(fjerne st\u00f8y og inkonsistente data) 2. Dataintegrering(flere datakilder kan kombineres) 3. Datautvelgelse(hent ut data som er relevant for analysen) 4. Datatransformasjon(dataen blir transformert eller konsolidert til former som passer til uthenting) 5. Data mining(en avgj\u00f8rende prosess hvor intelligente metoder brukes for \u00e5 hente ut datam\u00f8nstre) 6. M\u00f8nsterevaluering(finn interessante m\u00f8nstre som representerer kunnskap basert p\u00e5 interessante m\u00e5linger) 7. Kunnskapspresentasjon(bruker datavisualisering og kunnskapsrepresentering for \u00e5 presentere kunnskapen\n\n\n\n18 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang Data mining algoritmer I artikkelen til Agrawal et al. (1993) ble problemet med \u00e5 finne assosieringsregler i store transaksjonsdatabaser introdusert. De deler dette problemet opp i to subproblemer for \u00e5 effektivisere prosessen. Det f\u00f8rste problemet er \u00e5 finne hyppige produktsett, og det andre problemet er \u00e5 finne assosieringsregler basert p\u00e5 disse produktsettene. \u00c5 finne disse reglene er ett felt innenfor data mining, og er som Han et al. (2000) nevner velstudert. Assosieringsregler er i f\u00f8lge Han et al. (2012) m\u00f8nstre som forekommer hyppig i datasett, og et hyppig produktsett referer til et sett av produkter som forekommer ofte i en transaksjonsdatabase. I senere tid er det ogs\u00e5 blitt interessant \u00e5 finne produktsett som forekommer sjelden, som forskningen til Koh og Rountree (2005) presenterer Assosieringsregler Assosieringsregler er interessante relasjoner ofte gjemt i store datasett funnet ved hjelp av assosieringsanalyse. Eksempelet vedr\u00f8rende sammenhengen mellom \u00f8l og bleier nevnt i kapittelet Introduksjon, er et klassisk eksempel p\u00e5 en assosieringsregel. Agrawal et al. (1993) mener denne informasjonen kan brukes av handelsbransjen til for eksempel vareplassering, mersalg og markedsf\u00f8ring. I sin bok definerer Tan, Steinbach og Kumar (2005) en assosieringsregel med X Y, hvor X og Y representerer ulike produktsett. Styrken av reglen kan defineres ved hjelp av st\u00f8tte(support) og tiltro(confidence). St\u00f8tte representerer hvor mange ganger reglen forekommer i datasettet, og tiltro hvor mange ganger Y forekommer i transaksjoner som inneholder X. I boken begrunnes disse to m\u00e5lingene og viktigheten av dem: 1. St\u00f8tte trengs for \u00e5 bevise om reglen forekommer av ren tilfeldighet, og en regel med lav st\u00f8tte kan bevise dette. Det p\u00e5pekes ogs\u00e5 at bedrifter mest antagelig ikke er interesserte i regler som forekommer sjelden. 2. Tiltro m\u00e5ler hvor p\u00e5litelig regelen er, og jo h\u00f8yere tiltro for X Y, desto h\u00f8yere sjanse er det for at Y forekommer i transaksjoner som inneholder X. Som det ogs\u00e5 nevnes i boken, er en mulighet for \u00e5 finne assosieringsregler \u00e5 regne ut st\u00f8tte og tiltro for hver eneste mulige regel, men dette vil v\u00e6re veldig kostbart. I stedet for er en\n\n nevner velstudert. Assosieringsregler er i f\u00f8lge Han et al.\")\n\n19 Kapittel 2 Litteraturgjennomgang 11 vanlig tiln\u00e6rming \u00e5 f\u00f8rst finne hyppige eller sporadiske produktsett som forekommer over eller under en grense satt for st\u00f8tte, og deretter finne assosiseringsregler i produktsettene som har h\u00f8yere tiltro enn den satte grensen. Denne tiln\u00e6rmingen gj\u00f8r prosessen med \u00e5 finne reglene ofte mindre kostbar enn prosessen med \u00e5 finne selve produktsettene. Det finnes flere ulike tiln\u00e6rminger for \u00e5 finne produktsettene, og de som er relevante til forskningen presenteres nedenfor Apriori Apriori ble presentert av Agrawal et al. (1993) som en rask og effektiv tiln\u00e6rming for \u00e5 finne assosieringsregler i en transaksjonsdatabase basert p\u00e5 hyppige produktsett. Dette er den kjente tiln\u00e6rmingen diskutert ovenfor( ), der problemet med \u00e5 finne assoiseringsregler deles opp i to subproblemer: Finn produktsett som har en st\u00f8tte over minimumsst\u00f8tte. Kall disse produktsettene hyppige produktsett, og alle andre ikke hyppige. Basert p\u00e5 de hyppige produktsettene, finn regler som har en tiltro over grensen for minimumstiltro. Navnet p\u00e5 algoritmen er i f\u00f8lge Han et al. (2012) basert p\u00e5 at den bruker kunnskap fra tidligere hyppige produktsett for \u00e5 finne nye hyppige produktsett. I praksis betyr det at hvis et produktsett forekommer frekvent, s\u00e5 vil alle subsettene ogs\u00e5 forekomme frekvent. I tillegg kan det konkluderes med at hvis et produktsett ikke forekommer frekvent, s\u00e5 vil heller ikke supersettene forekomme frekvent. Formelt kan det defineres som en iterativ tiln\u00e6rming der k-produktsett blir brukt for \u00e5 finne k + 1 produktsett. I f\u00f8rste omgang skannes databasen for \u00e5 finne produktsett som inneholder ett produkt(k = 1), og hvor ofte de forekommer. Produktsettene som er over minimumsgrensen blir lagt til i resultatet L 1. Deretter brukes L 1 for \u00e5 finne produktsett som inneholder to produkter(l 2 ), som igjen brukes for \u00e5 finne produktsett som inneholder tre produkter(l 3 ) og s\u00e5 videre. Denne prosessen fortsetter helt til det ikke kan finnes flere produktsett. I senere tid viser det seg som Han et al. (2012), Bodon (2003) og Gu et al. (2011) poengterer at den originale Apriori tiln\u00e6rmingen ikke er s\u00e5 rask som f\u00f8rst antatt. Det er fors\u00f8kt \u00e5 lage flere nye versjoner av Apriori for \u00e5 effektivisere den originale algoritmen.\n\n\n\n### L\u00f8sningsforslag til eksamen i PG4200 Algoritmer og datastrukturer 10. desember 2014\n\n L\u00f8sningsforslag Dette er et utbygd l\u00f8sningsforslag. D.v.s at det kan forekomme feil og at l\u00f8sningene er mer omfattende enn det som kreves av studentene p\u00e5 eksamen. Oppgavesettet best\u00e5r av 5 (fem) sider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f752c0f6-4a8d-471d-87a5-7b6ff554c7b0"} {"url": "http://docplayer.me/860246-Moteinnkalling-til-5stk-arbeidsutvalget-motedato-18-03-15-14-stk-representanter-med-vara-faste-observatorer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:08Z", "text": "\n\n\n\n6 Konsernstyret Styresak B 48 / mai 2013 Styresak B 48 / 2013 Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU Bakgrunn for saken: I forbindelse med \u00e5rsoppgj\u00f8ret og \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjoner for 2009, ble det i styresak B23/2010 gjort f\u00f8lgende vedtak (siste avsnitt): \u00abKonsernstyret anser frivillighetskulturen i studiebyen Trondheim som sv\u00e6rt viktig og \u00f8nsker \u00e5 stimulere og st\u00f8tte denne. Studentersamfundet trenger mer arealer og har planer for \u00e5 utvide sin virksomhet. \u00c5rets \u00f8konomiske resultat er sv\u00e6rt positivt og det er satt av betydelige midler til utbyggingsform\u00e5l. Konsernstyret er positiv til \u00f8konomisk st\u00f8tte av prosjektet fra \u00f8remerket egenkapital og ber om at saken kommer tilbake n\u00e5r konsept og \u00f8konomiske rammer er klarlagt. Konsernstyret ber om at SiT involveres tidlig i prosjektet.\u00bb \u00c5rsresultatet i 2009 var p\u00e5 49,8 millioner kroner, og det ble bl.a. \u00f8remerket 14,3 millioner kroner til Fond for idrettsform\u00e5l og 27,3 millioner kroner til utbyggingsform\u00e5l. Det ble ikke gjort vedtak om st\u00f8ttebel\u00f8pets st\u00f8rrelse i dette styrem\u00f8tet, men det ble antydet et bel\u00f8p p\u00e5 5 millioner kroner i lys av et godt \u00e5rsresultat og ramme for prosjektet p\u00e5 Fengselstomta p\u00e5 det tidspunktet. Status i dag: Siden dette vedtaket ble gjort har byggeprosjektet p\u00e5 Fengselstomta hatt lite framgang og kostnadene knyttet til utbyggingsprosjektet har \u00f8kt. Det er sannsynlig at det g\u00e5r enda mer tid, f\u00f8r intensjonen i ovenst\u00e5ende vedtak kan bli effektuert. Det har derfor v\u00e6rt avholdt et m\u00f8te med \u00f8konomidirekt\u00f8r p\u00e5 NTNU for \u00e5 f\u00e5 en oppdatert status i saken. P\u00e5 dette m\u00f8tet ble det enighet om at det kan v\u00e6re klokt for ettertiden \u00e5 ha en intensjonsavtale om samarbeidet mellom NTNU og SiT om st\u00f8tten til Trondhjems Studentersamfund og Fengselstomt-prosjektet. Avtaleutkast vedlegges. Saksbehandler: Else Naustdal Tilr\u00e5dning: Konsernstyret godkjenner intensjonsavtalen slik den foreligger. Trondheim, 30. april 2013 Knut Solberg Vedlegg: Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU om finansering av Studentersamfundets nybygg Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU Side 1\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a7f242-6643-450f-a5e7-673c7cc692a0"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Tre-falt-over-kjoreledningen-pa-Randsfjordbanen-396280b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:29Z", "text": "# Tre falt over kj\u00f8reledningen p\u00e5 Randsfjordbanen\n\nEt tre har falt over kj\u00f8reledningen p\u00e5 jernbanestrekningen mellom Skotselv og Hokksund og hindrer togtrafikken, opplyser Jernbaneverket.\n\nToget fra Bergen som skulle v\u00e6rt p\u00e5 Oslo S klokka 14.32 kommer seg ikke forbi. Passasjerene vil bli kj\u00f8rt videre med buss og taxi.\n\nToget fra Bergen med ankomst klokka 17.32 er innstilt p\u00e5 strekningen H\u00f8nefoss-Oslo S over Drammen. Toget kj\u00f8res til Oslo via Gj\u00f8vikbanen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb4d760-eb49-4c8c-97a6-e20b91ffdf5c"} {"url": "https://cecilietb.no/2012/10/31/halloween-cupcakes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:06Z", "text": "## Halloween cupcakes\n\nPostet den 31. oktober 2012 by cecilietb \n\nJa, det m\u00e5 jo legges ut noe sukkerfritt knask i dag? Eller hva? Disse muffinsene tar utgangspunkt i den sv\u00e6rt s\u00e5 velbrukte muffinsoppskriften min. Men disse ble enda bedre enn vanlig\\! Kombinasjonen av gulrot, sjokolade og kanel var nydelig\\!\n\nDu trenger:\n\n4 mellomstore egg\n\n4 ss sukrin\n\n1 ts vaniljepulver (kan sl\u00f8yfes)\n\n1 ts bakepulver\n\n1 dl kokosmel\n\n1 ts kanel\n\n1 dl v\u00e6ske (fl\u00f8te, kokosmelk, melk el)\n\nHakket sjokolade (75-100 gram)\n\n1 finreven gulrot\n\nPisk egg og sukrin. Tilsett alt det t\u00f8rre. Deretter r\u00f8rer du inn v\u00e6sken, og til sist den finrevne gulroten og sjokoladebitene.\n\nStekes midt i ovnen p\u00e5 175 grader i 18 minutter.\n\nTil ostekremen:\n\n200 g Philadelphiaost\n\nlitt vaniljeessens\n\n6 ss sukrinmelis\n\n100 g mykt sm\u00f8r\n\nLitt oransje farge\n\nR\u00f8r alt godt sammen, og tilsett fargen til sist. Jeg bruker oransje farge fra Cacas. Det setter dessverre\u00a0smak p\u00e5 ostekremen. Derfor lager vi noen med glasur til pynt, og noen uten til \u00e5 spise. Har noen tips til hvordan man kan lage en oransje farge som smaker godt?\n\nPynt s\u00e5 godt du klarer. Vi har brukt lakrissn\u00f8rer og oppklippet lakrisstang for \u00e5 lage \u00f8yne og ben. I fjor lagde vi fjes av sukrinmelis og vann, og tegnet med de tubene med kliss\ud83d\ude09 Men; si hei til mister nice spider og Sofias halloween-cupcake\ud83d\ude42\n\n - Facebook\n### 6 svar til *Halloween cupcakes*\n\n1. Karbolars sier:\n \n 31\\. oktober 2012, kl. 15:07\n \n Pastafarger fra Wilton. De er sterke, s\u00e5 man trenger veldig lite for \u00e5 f\u00e5 farge, dessuten blir den sterkere n\u00e5r den \u00abt\u00f8rker\u00bb:-) P\u00e5 kj\u00f8kkenet, kitch'n, rafens, tilbords og jernia f\u00f8rer disse:-)\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 1\\. november 2012, kl. 09:42\n \n Takk for svar, da vet jeg det\\! Takknemlig for litt hjelp\ud83d\ude42\n \n2. Jane sier:\n \n 31\\. oktober 2012, kl. 19:07\n \n Ser jo s\u00e5 gode ud\\! Jeg har stor gl\u00e6de af din bog Cecilie. Der er altid nogle gode id\u00e9er at hente\ud83d\ude09\n \n Hvordan laver du diasshow med billederne? Det ser fedt ud\\!\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 1\\. november 2012, kl. 09:45\n \n Hei, fine Jane\ud83d\ude42 Takk\\! Du, n\u00e5r du har lastet opp flere bilder (uten \u00e5 legge de ut, bare lastet de opp), s\u00e5 blar du helt nederst p\u00e5 \u00abuploaden\u00bb. Der st\u00e5r det insert slideshow. Da lager den diasshowet selv, med bildene du har lastet opp.\n \n3. Ida sier:\n \n 31\\. oktober 2012, kl. 21:46\n \n Kanskje det g\u00e5r an \u00e5 bruke gulrotjuice? Vet at det funker med r\u00f8dbetejuice i hvert fall. Og sikkert eple/p\u00e6re med masse spinat/mint/sitronmelisse for gr\u00f8nt (evt. vet jeg at noen bruker spirulina, men det M\u00c5 jo smake?)\n \n - fristendelavkarbo sier:\n \n 1\\. november 2012, kl. 09:41\n \n Jeg tenkte p\u00e5 det etterp\u00e5\\! N\u00e5r juiceren kommer, skal jeg pr\u00f8ve. For den cacasfargen smaker ikke godt\\! Spirulina, ja\u2026 det m\u00e5 jo sette litt uggen smak p\u00e5 pynten\ud83d\ude00\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fc3cf11-c984-47b0-9915-b8b5a6f47c83"} {"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Salt+%26+Pepper/27340/Lilliput+salt-+og+peppersett&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:24Z", "text": "## Fakta: Lilliput salt- og peppersett\n\nLilliput salt- og peppersett\n\nLilliput salt- og peppersett fra italienske Alessi blir et lekent tilbeh\u00f8r p\u00e5 det dekkede bordet. Settet er designet av Stefano Giovannoni og er typisk for hans designstil. Begge figurene er utstyrt med magnet p\u00e5 undersiden hvilket gj\u00f8r at de st\u00e5r st\u00f8dig p\u00e5 platen og at de kan festes p\u00e5 skaftet. Et s\u00f8tt produkt som er perfekt \u00e5 gi bort som vertinnegave eller i innflytningspresang\\!\n\n St\u00f8rrelse: \n H\u00f8yde: 14,5 cm. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "503f16f1-89c3-468e-ad90-bbfc58aaeb5b"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Henki-Kolstad-aresmedlem-i-Kunstnerforeningen-252423b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:28Z", "text": "# Henki Kolstad \u00e6resmedlem i Kunstnerforeningen\n\nSom en av v\u00e5re mest kjente og folkekj\u00e6re skuespillere har han utmerket seg i en rekke roller b\u00e5de p\u00e5 teater, film og TV. Han begynte sin karriere som barneskuespiller p\u00e5 Inga Bj\u00f8rnsons barneteater, i film og p\u00e5 Nationaltheatret.\n\nEtter studier ved Max Reinhard-skolen i Tyskland debuterte han p\u00e5 Centralteatret i 1935 og ble senere knyttet til Tr\u00f8ndelag Teater. Han var med i skuespillerstreiken i 1941 og satt fengslet som skuespillernes tillitsmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0ef54b-0718-4492-a26c-00eccd0f696b"} {"url": "https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/Elin-Reitan/2015/2015-03-09-etter-bruddet-eide-hun-ikke-nala-i-veggen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:42Z", "text": "# Etter bruddet eide hun ikke n\u00e5la i veggen\n\n - Etter bruddet eide hun ikke n\u00e5la i veggen\n\n\n\n09-03-15 10:38 | Personlig \u00f8konomi | Elin Reitan\n\n**Det er oftest kvinner som g\u00e5r i forbruksfellen.**\n\nSom ten\u00e5ring ble jeg fortalt en historie som har preget livet mitt siden. S\u00f8steren til en venninne av meg hadde akkurat v\u00e6rt gjennom et samlivsbrudd, og hun kom ut i andre enden uten \u00e5 eie n\u00e5la i veggen. Min venninnes s\u00f8ster hadde nemlig betalt det meste av forbruksgodene, som mat, kl\u00e6r, gaver og interi\u00f8r, mens hennes tidligere samboer hadde betalt for de varige verdiene, som hus og bil. N\u00e5 stod hun der p\u00e5 bar bakke.\n\nDer og da bestemte jeg meg for at jeg ALDRI skulle sette meg i en slik situasjon. Jeg skulle sikre meg p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, og s\u00f8rge for at jeg investerte i varige verdier som kunne v\u00e6re med \u00e5 sikre fremtiden min, og unng\u00e5 at jeg ble avhengig av noen andre. \n \n\nIkke alle tenker som meg. B\u00e5de kvinner og menn g\u00e5r rett som det er i den s\u00e5kalte \u00abforbruksfellen\u00bb, hvor man selv betaler for det l\u00f8pende forbruket, mens partneren betaler for de varige verdiene. Det er imidlertid kvinner som oftest g\u00e5r i fellen. \n \nHeldigvis er det ikke s\u00e5 mye som skal til for \u00e5 sikre seg. \n \n***Samboerkontrakt\u00a0***\n\nSamboerkontrakt er viktig. V\u00e5r unders\u00f8kelse viser at n\u00e6r \u00e5tte av ti samboere mangler samboerkontrakt. Det kan fort, som nevnt over, bli veldig dyrt \u00e5 droppe denne kontrakten. \n \n\nHer finner du forslag til samboerkontrakt.\u00a0 \n \n***Sikre eierandel i bolig\u00a0***\n\nDet er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre seg eierandel i boligen dere bor i. Flytter man inn i en annens bolig vil jeg si at man m\u00e5 kreve \u00e5 kunne f\u00e5 kj\u00f8pe seg inn. Hvis ikke b\u00f8r man selge og kj\u00f8pe ny bolig sammen. Dagens boligpriser gj\u00f8r at man fort blir sjansel\u00f8s hvis man skal etablere seg i boligmarkedet p\u00e5 egen h\u00e5nd og ikke har opparbeidet seg eierandel i bolig. Dette m\u00e5 man v\u00e6re opptatt av n\u00e5r man flytter sammen med noen, og eierforhold m\u00e5 beskrives i avtalen og tinglyses. \n \n***Snakk om \u00f8konomi\u00a0***\n\nDet er ogs\u00e5 lurt \u00e5 ha klare tanker rundt hvordan dere innordner \u00f8konomien. Allerede i den villeste forelskelsen b\u00f8r dere diskutere hvordan dere \u00f8nsker \u00e5 organisere \u00f8konomien. Mange synes dette er litt kleint, men det er lettere \u00e5 komme frem til en rettferdig l\u00f8sning n\u00e5r dere er gode venner, s\u00e5 ikke utsett denne samtalen. V\u00e6r ogs\u00e5 bevisst p\u00e5 at du f\u00e5r en form for kompensasjon om du jobber redusert eller ikke i det hele tatt for \u00e5 f\u00e5 familiekabalen til \u00e5 g\u00e5 opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d562646-885a-401f-a511-01587cf3ecde"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Ingen-grunn-til-panikk-431324b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:02:41Z", "text": "# \\- Ingen grunn til panikk\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:41\n\nPublisert: 08.nov.2005 10:58\n\nTirsdag m\u00f8tte den nybakte helseministeren Sylvia Brustad Aftenpostens lesere til nettprat. Fugleinfluensa, likestilling p\u00e5 Storinget, finansiering av helsetjenester og forholdene for konkrete pasientgrupper var blant temaene.\n\nP\u00e5 spr\u00f8sm\u00e5l om hvordan hun stiller seg til at leger og helsearbeidere etter en leseres oppfatning n\u00e6rmest kan hamstre Tamiflu, mens den \"vanlige mannen i gaten\" ikke f\u00e5r tak i medisinen, svarte brustad: \u2014 Det er ingen grunn til panikk n\u00e5r det gjelder fugleinfluensaen. Dette er i dag et dyrehelseproblem som er alvorlig nok, men det er ingen ting som tyder p\u00e5 at dette er en sykdom som smitter fra menneske til menneske.\n\nDersom dette en eller annen gang skulle oppst\u00e5, er norske myndigheter godt forberedt. Vi har blant annet kj\u00f8pt inn 1,4 millioner doser Tamiflu som ligger p\u00e5 lager og som alle som eventuelt skulle bli syke vil f\u00e5 tilgang til. Vi har ogs\u00e5 kj\u00f8pt inn forebyggende medisiner og vi har inng\u00e5tt avtale med et nederlandsk firma om \u00e5 produsere vaksiner. Jeg mener derfor at vi er blant de land i verden som er best rustet dersom dette ogs\u00e5 skulle g\u00e5 over til \u00e5 smitte mellom mennesker, men vi har kontroll, undertreker hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f901dc4c-22d0-4bf5-9ad6-78cefc5f51d9"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g295366-d1601220-Reviews-Hotel_Casa_del_Parque-Antigua_Sacatepequez_Department.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:19:47Z", "text": "Flo C\n\n\"STAY AWAY from this one\"\n\nAnmeldt 23 februar 2014 \n\nAdresse: 4th Ave Norte \\# 5, Antigua 03001, Guatemala \n\nBeliggenhet: Guatemala \\> Sacatepequez Department \\> Antigua\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0633 - kr\u00a01\u00a0477 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Casa del Parque 3\\*\n\nAntall rom: 15\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Orbitz, Odigeo, Travelocity, Priceline og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel Casa del Parque. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.5** spahotell i Antigua\n\n**Nr.25** romantisk hotell i Antigua\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "117b7a9c-950c-4e9a-b5b2-e075684e3806"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-Tatvan-Hotel.2320835.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:21Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Tatvan Hotel i Istanbul (Istanbul sentrum), er du bare et par minutter unna Beyazit-moskeen, og i n\u00e6rheten av Grand Bazaar. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Suleymaniye-moskeen og Hippodrome.\n\nRom\n\nOvernatt i et av de 28 gjesterommene, som har LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys flyplasstransport kostnadsfritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a08d888-0309-4ace-a7ad-9b3c9b3ad5c2"} {"url": "http://www.digi.no/artikler/her-er-nye-apache/205986", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:21Z", "text": "# Her er nye Apache\n\nWebens viktigste med st\u00f8rste oppdatering p\u00e5 mange \u00e5r.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - 22\\. feb. 2012 - 08:09\n\nDen har rukket \u00e5 bli sytten \u00e5r, men har v\u00e6rt myndig i nesten hele sin levetid. Webens viktigste feirer p\u00e5 best tenkelig vis.\n\n**Apache HTTP server er n\u00e5 klar i versjon 2.4. Det er den st\u00f8rste oppgraderingen p\u00e5 mer enn seks \u00e5r.**\n\n\\- Denne utgivelsen byr p\u00e5 en rekke evolusjon\u00e6re forbedringer, som v\u00e5re brukere, administratorer og utviklere vil like. En lang rekke nye moduler er klare, s\u00e5 vel som utvidede muligheter og mer fleksibilitet for eksisterende funksjoner, sier Apache-president Eric Covener i en uttalelse.\n\nCovener ramser opp et knippe utbedringer som gj\u00f8r nye Apache bedre egnet for bruk i nettsky-sammenheng:\n\n - Bedre ytelse\n - Redusert minnebruk\n - Asynkron I/O-st\u00f8tte\n - Dynamisk reverse proxy-konfigurering\n - Ytelsen loves \u00e5 v\u00e6re minst like god, eller bedre enn rene transaksjonsorienterte webservere\n - Bedre kontroll over \u00abtimeout\u00bb og ressursbegrensing\n - Caching kan i st\u00f8rre grad finjusteres. Det oppgis \u00e5 v\u00e6re en fordel for proxyer og webservere med mye trafikk.\n\nEn fullstendig oversikt over endringene finnes her. Programvaren er som vanlig tilgjengelig for nedlasting fra Apaches nettsider.\n\n**Webkongen**\n\nVi kommer ikke p\u00e5 noe annet fri programvare-produkt, som har ruvet \u00f8verst i sin kategori i like mange \u00e5r. Apache har v\u00e6rt den mest popul\u00e6re webserveren helt siden 1996.\n\nFerske tall viser at den benyttes av minst 378 millioner nettsteder. Det gir en markedsandel p\u00e5 n\u00e6r 65 prosent, milevis foran Microsofts IIS p\u00e5 andreplass (14,5 prosent) if\u00f8lge Netcraft.\n\nEn liten russisk utfordrer har imidlertid tatt opp kampen de siste tre-fire \u00e5rene. Nginx (uttales \u00abengine x\u00bb) har st\u00f8rst prosentvis vekst, og ligger n\u00e5 p\u00e5 en komfortabel tredjeplass (9,6 prosent) p\u00e5 listen over de mest brukte webserverne i verden.\n\n\n\n## Er du m\u00f8kk lei uproduktive m\u00f8ter? Dette er ekspertens seks beste r\u00e5d\\!\n\nDet meste sitter i hodet p\u00e5 deg og dine kolleger, men det finnes h\u00e5ndfaste grep man kan gj\u00f8re ogs\u00e5.\n\nAvsender: \n\n#### Sjekk hvor mye du kan spare p\u00e5 \u00e5 bytte bedriftsabonnement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cfcb96c-f575-48d0-9271-cd66233fa4a5"} {"url": "https://www.rights.no/2013/10/det-er-de-glemte-barnas-tur-horne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:31Z", "text": "# Det er de glemte barnas tur, Horne\n\n\n\n\\-Forutg\u00e5ende regjeringer har sviktet Norges mest s\u00e5rbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk \u00e6reskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant? Sp\u00f8rsm\u00e5let stilles Solveig Horne av Hege Storhaug i kronikk hos NRK Ytring.\n\n \n\nHRS\n\nPublisert: 17.10.2013 - 09:25\n\nOppdatert: 17.10.2013 - 09:34\n\n\n\nDet er de glemte barnas tur, Horne\n\n\n\nForutg\u00e5ende regjeringer har sviktet Norges mest s\u00e5rbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk \u00e6reskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant?\n\nAv og til m\u00e5 jeg klype meg i armen: Ja, for det er sant at barn f\u00f8dt i dagens Norge utsettes for rituell legemsbeskadigelse, typisk p\u00e5 et annet kontinent. At ingen regjering har v\u00e6rt interessert i \u00e5 vite hvor mange dette kan handle om. At selv om det flere ganger er dokumentert at det er brukt kniv, barberblad og/eller saks p\u00e5 norskf\u00f8dte jenters underliv, s\u00e5 har ikke en eneste forelder v\u00e6rt tiltalt for overgrepet. De slipper unna med p\u00e5stander som \"vi visste ikke det var gjort/det ble gjort bak ryggen v\u00e5r\". Dette er alts\u00e5 humanismens h\u00f8yborg Norge \u00e5r 2013.\n\nTror noen at s\u00f8rlendinger som til stadighet hadde barn med en eller annen rituell legemsbeskadigelse, hadde sluppet unna lovens lange arm?\n\nMin harde p\u00e5stand er: Dagens tilstand er et politisk svik som aldri ville ha blitt utvist mot etnisk norske/vestlige barn. Foreldres kulturelle og religi\u00f8se bakgrunn har forrang for barnets helt grunnleggende kroppslige og rettslige beskyttelse.\n\nIkke et eneste Storting eller regjering har gitt politi og p\u00e5talemakt et funksjonelt lovverk for \u00e5 bringe barn og unge tilbake til Norge, etter at de er dumpet i foreldrenes opprinnelsesland, det optimale \"antiintegreringstiltaket\". Ingen vet hvor mange barn og unge det dreier seg om. Ingen vet hvilke forhold disse barna lever under. Om de f\u00e5r skolegang, omsorgssituasjonen til det enkelte barnet, om barnet giftes bort og f\u00f8der barn som barn, om det lemlestes (\"Norske barn i utlandet. Ute av syne, ute av sinn\"\u00a0HRS- 2004).\n\nAnsvarlige politikere har kunnet leve med vissheten om at eksempelvis fire norskf\u00f8dte jenter med gambiske foreldre har v\u00e6rt frihetsber\u00f8vet i ti \u00e5r i Gambia, alle lemlestet og under omsorg av farens andrekone, og i fjor ble eldste jenta p\u00e5 16 \u00e5r ogs\u00e5 giftet bort til en fetter (\"Norskf\u00f8dte jenter kj\u00f8nnslemlestes\"\u00a0HRS-2005). De r\u00f8dgr\u00f8nne kunne fint leve med at nesten 4\u00a0000 barn i grunnskolealder ikke er \u00e5 finne p\u00e5 skolebenken i Norges grunnskoler (\"De glemte barna\" HRS-2009). De fleste av de glemte barna befinner seg i Pakistan, andre igjen i land som Somalia, land foreldrene flyktet fra.\n\nDet trengs et nytt menneskesyn og tankesett hos v\u00e5rt politiske lederskap. Barn og unge m\u00e5 ses som mer verdifulle enn alle n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige oljemilliarder \u2013 uansett hvilket opphav barna har. Da er det kun \u00e9n ting \u00e5 gj\u00f8re: skape realpolitiske l\u00f8sninger i stortingsmannen og juristen Johan Castbergs \u00e5nd, som gjennom de s\u00e5kalte barnelovene (1915) l\u00f8ftet barn f\u00f8dt utenfor ekteskap inn i verdighet. De fikk arverett etter far, mor fikk bidrag fra far, og barnet kunne ta farens etternavn. For datidens Norge en n\u00e6r sagt veritabel sosial revolusjon.\n\nSiden HRS startet opp for 13 \u00e5r siden, har vi s\u00f8kt realpolitiske tiltak rundt de nevnte verkebyllene, sist i B\u00e6rekraftutvalget til Frp. Vi mener vi har kommet frem til fornuftige og konstruktive l\u00f8sninger, i samarbeid underh\u00e5nden med politi, p\u00e5talemakt og jurister, som burde kunne bifalles av et samlet nytt Storting.\n\nF\u00f8rst kj\u00f8nnslemlestelse:\n\n - Fjerne s\u00e6rloven (samme gjelder tvangsekteskap). S\u00e6rlovverk legger et kulturelt og religi\u00f8st sl\u00f8r over overgrep. Bruk eksisterende lov om legemsbeskadigelse.\n - Gjeninnf\u00f8r helkroppunders\u00f8kelsen for jenter for ogs\u00e5 \u00e5 forebygge og avdekke legemsbeskadigelse. Det finnes ingen fornuftsbaserte argument mot, tvert om. Jenter har mer plager i underlivet enn gutter. Hvorfor et diskriminerende helsetilbud til barn? Les helses\u00f8ster Kari Gulla og barnelege Arne K Myhres fagartikkel i Sykepleien, \"Rutineunders\u00f8kelser av sm\u00e5jenters underliv\".\u00a0Tidligere barneombud, barnelegen Trond Viggo Torgersen, og Norsk barnelegeforening \u2013 v\u00e5r fremste ekspertise, var blant dem som protesterte da Helsedirektoratet fjernet helkroppunders\u00f8kelsen i kj\u00f8lvannet av Bjugn-skandalen.\n - Innf\u00f8r en ny lov om at foreldre plikter \u00e5 anmelde avdekket legemsbeskadigelse av eget barn umiddelbart. Slik kan politiet etterforske saken p\u00e5 et tidlig stadium og barnet f\u00e5r raskt medisinsk hjelp. Selvsagt vet foreldre hva som har skjedd. N\u00e5r barnet er lite ivaretar foreldrene hygienen. N\u00e5r barnet er stort nok til \u00e5 ivareta egen hygiene, har det ogs\u00e5 spr\u00e5k. Grov rituell legemsbeskadigelse vil utl\u00f8se s\u00e5 kraftige smertereaksjoner og ettervirkninger i form av psykiske og fysiske smerter, at det vil v\u00e6re umulig for foreldre ikke \u00e5 forst\u00e5 at barnet er skadet \u2013 hvis overgrepet skulle ha v\u00e6rt gjort bak ryggen deres.\n\nDumping av barn/unge:\n\n - Foreldre som nekter \u00e5 tilbakef\u00f8re barn til Norge n\u00e5r overgrep/omsorgssvikt mistenkes, straffes \u00f8konomisk, for eksempel ved dagsb\u00f8ter. Hjelper ikke det, tiltales de for frihetsber\u00f8velse.\n - Opprett et nasjonalt elevregister s\u00e5 vi f\u00e5r kontroll over hvilke barn i grunnskolealder som ikke er p\u00e5 skole i Norge. Bruk stikktester for \u00e5 sikre at skolegang i utlandet er faglig tilfredsstillende.\n\nSolveig Horne kan bli historisk. Hun kan bli den f\u00f8rste ministeren ikke bare i Norge, men i Europa, som tar disse nye utfordringene i v\u00e5r moderne tid s\u00e5 alvorlige som de vitterlig er. Dermed kan hun ogs\u00e5 sette spor etter seg internasjonalt. Hun kan gi andre lands ansvarlige statsr\u00e5der mot til \u00e5 handle p\u00e5 et felt som har lidd under feig vegring \u2013 fordi barnas foreldre er f\u00f8dt p\u00e5 andre kontinent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa0fc851-a244-4aaa-a83c-4a839a514b8b"} {"url": "https://www.nrk.no/telemark/--viktig-a-vaere-der-for-barna-1.5605385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:15Z", "text": "# \\- Viktig \u00e5 v\u00e6re der for barna\n\n\\- Det er viktig \u00e5 v\u00e6re der for barna i dag, sier barnehagesjefen i Krager\u00f8.\n\n\n\n\n\nAnne-Cathrine Reuterdahl\n\n\n\nAnita Moland\n\n Publisert 08.05.2008, kl. 07.58\n\nOnsdag kveld ble det holdt foreldrem\u00f8te i barnehagen der den drepte fem\u00e5ringen gikk.\n\n\\- Det viktigste er \u00e5 v\u00e6re der for barna, sier barnehagesjef i Krager\u00f8 kommune, Margaret Medhus.\n\n**Les: - Ble drept hjemme hos faren **\n\n## Reagerer forskjellig\n\nBarna fikk den tunge beskjeden onsdag.\n\n\\- Det var vanskelig \u00e5 fortelle, men vi kom frem til at vi bare skulle si at hun var d\u00f8d, og at hun ikke kom tilbake i barnehagen. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 fortelle at det ikke hadde skjedd i barnehagen, sier Medhus.\n\nHun forteller at barna reagerte veldig forskjellig, og for noen gikk ikke beskjeden inn med en gang.\n\n**- Noen av barna som var n\u00e6rmest jenta satte seg ned og tegnet med en gang, og kom med forskjellige uttrykk som var ganske gripende. Men s\u00e5 begynte de \u00e5 leke med noe annet, s\u00e5 de var ut og inn av situasjonen hele tiden, sier hun.**\n\n## \u00c5pen kirke\n\nDrapet p\u00e5 den fem \u00e5r gamle jenta i Krager\u00f8 har gjort sterkt inntrykk p\u00e5 mange i byen.\n\n\\- Mange har behov for noen \u00e5 snakke med, sier Harald Monsen, sokneprest i Krager\u00f8.\n\n**Krager\u00f8 kirke blir derfor \u00e5pen b\u00e5de torsdag og fredag kveld for de som har behov for en stille stund, eller trenger noen \u00e5 snakke med.**\n\n Publisert 08.05.2008, kl. 07.58\n\n### Drap Drangedal\n\n\n\n## Etterforsker 29-\u00e5ringens d\u00f8d\n\n\n\n\n\n\n## Remi (10) utestengt fr\u00e5 pr\u00f8ve\n\nBlinde og svaksynte barn f\u00e5r ikkje lov til \u00e5 ta nasjonale pr\u00f8ver i engelsk. Blindeforbundet reagerer kraftig p\u00e5 at pr\u00f8va ikkje er tilrettelagt for desse barna.\n\nAv Solfrid Leirgul \u00d8verb\u00f8 og Martin Torstveit\n\n\n\n## Utrykningstiden skremmer folk i bygdene\n\nNOTODDEN (NRK): Folk i bygde-Norge er skremt etter drapet p\u00e5 Notodden i helga, der en 42 \u00e5r gammel mann ble knivstukket og drept. Politiet brukte 23 minutter til \u00e5stedet. Det f\u00e5r folk til \u00e5 frykte for sikkerheten.\n\nAv Stian W\u00e5sj\u00f8 Simonsen\n\n\n\n## Sju tips for \u00e5 bli en bedre vintersj\u00e5f\u00f8r\n\nSKIEN (NRK): Vinteren er her og veiene er glatte. Dette skaper sm\u00e5 og store ulykker. \u2013 Vi har masse \u00e5 l\u00e6re om \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 glatt f\u00f8re, mener kj\u00f8rel\u00e6rer.\n\nAv Sondre Tallaksrud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e89b22b-b2ce-40a5-a493-173907f52c03"} {"url": "http://docplayer.me/3755550-Vedlegg-i-preparatomtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:35Z", "text": "2 1. LEGEMIDLETS NAVN ADROVANCE 70 mg/2800 IE tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett innholder 70 mg alendronsyre som (natriumtrihydrat) og 70 mikrogram (2800 IE) kolekalsiferol (vitamin D 3 ). Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver tablett inneholder 62 mg laktose (som laktose, vannfri) og 8 mg sukrose. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett Kapselformete, hvite til offwhite tabletter merket med et omriss av et bein p\u00e5 den ene siden og 710 p\u00e5 den andre. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner ADROVANCE er indisert til behandling av postmenopausal osteoporose hos kvinner med risiko for vitamin D-mangel. ADROVANCE reduserer risikoen for virvel- og hoftefrakturer. 4.2 Dosering og administrasjonsm\u00e5te Dosering Anbefalt dose er en tablett en gang i uken. Pasientene m\u00e5 f\u00e5 beskjed om at hvis de glemmer \u00e5 ta en dose med ADROVANCE p\u00e5 den dagen i uken de pleier \u00e5 ta den, b\u00f8r de ta en tablett om morgenen dagen etter at de kommer p\u00e5 det. De m\u00e5 ikke ta to tabletter p\u00e5 samme dag, men g\u00e5 tilbake til \u00e5 ta en tablett i uken slik de opprinnelig pleier p\u00e5 den faste dagen. P\u00e5 grunn av sykdomsprosessens natur ved osteoporose er ADROVANCE beregnet til langtidsbruk. Den optimale varigheten av bisfosfonatbehandling ved osteoporose er ikke fastsl\u00e5tt. Behovet for fortsatt behandling b\u00f8r revurderes jevnlig, basert p\u00e5 individuell nytte-/risikovurdering for ADROVANCE, spesielt etter bruk i 5 \u00e5r eller mer. Pasientene b\u00f8r f\u00e5 kalsiumtilskudd hvis det daglige inntaket fra maten er utilstrekkelig (se pkt. 4.4). Med tanke p\u00e5 vitamin D-inntak fra vitaminer og mat b\u00f8r ytterligere vitamin D-tilskudd vurderes p\u00e5 individuelt grunnlag. Dosering av vitamin D 3 tilsvarende 2800 IE en gang i uken med ADROVANCE er ikke sammenlignet med dosering av vitamin D tilsvarende 400 IE en gang daglig. Eldre Kliniske studier avdekket ingen aldersrelatert forskjell p\u00e5 virkningen eller sikkerhetsprofilen til alendronat. Det er derfor ikke n\u00f8dvendig med noen dosejustering for eldre. 2\n\n\n\n3 Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: ADROVANCE anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min, p\u00e5 grunn av manglende erfaring. Det er ikke n\u00f8dvendig med dosejustering for pasienter med kreatininclearance st\u00f8rre enn 35 ml/min. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av ADROVANCE hos barn under 18 \u00e5r har ikke blitt fastsl\u00e5tt. ADROVANCE b\u00f8r ikke brukes til barn under 18 \u00e5r fordi ingen data er tilgjengelig for kombinasjonen alendronsyre/kolekalsiferol. Tilgjengelige aktuelle data for alendronsyre i den pediatriske populasjonen er beskrevet i pkt Administrasjonsm\u00e5te Oral bruk. For \u00e5 sikre tilstrekkelig absorpsjon av alendronat m\u00e5 f\u00f8lgende gj\u00f8res: ADROVANCE m\u00e5 svelges kun med vann (ikke mineralvann) minst 30 minutter f\u00f8r dagens f\u00f8rste inntak av mat, drikke eller legemidler (inkludert syren\u00f8ytraliserende midler, kalsiumtilskudd og vitaminer). Andre drikkevarer (inkludert mineralvann/), mat og enkelte legemidler kan redusere absorpsjonen av alendronat (se pkt. 4.5 og 4.8). F\u00f8lgende retningslinjer b\u00f8r f\u00f8lges n\u00f8yaktig for \u00e5 minimalisere risikoen for \u00f8sofagal irritasjon og relaterte bivirkninger (se pkt. 4.4): ADROVANCE b\u00f8r svelges kun med et fullt glass vann (minst 200 ml) med en gang etter at man har st\u00e5tt opp om morgenen. ADROVANCE skal svelges hele. Pasientene b\u00f8r ikke knuse eller tygge tabletten eller la tabletten l\u00f8se seg opp i munnen p\u00e5 grunn av fare for ulcerasjon i munnhule og svelg. Pasientene b\u00f8r ikke legge seg ned de f\u00f8rste 30 minuttene etter at de har tatt ADROVANCE og ikke f\u00f8r dagens f\u00f8rste m\u00e5ltid er inntatt. ADROVANCE b\u00f8r ikke tas ved sengetid eller f\u00f8r man st\u00e5r opp. 4.3 Kontraindikasjoner - Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Abnormiteter i spiser\u00f8ret og andre faktorer som kan forsinke \u00f8sofagal t\u00f8mming, som for eksempel striktur eller akalasi. - Manglende evne til \u00e5 st\u00e5 eller sitte oppreist i minst 30 minutter. - Hypokalsemi. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Alendronat Bivirkninger i \u00f8vre del av gastrointestinaltrakten Alendronat kan for\u00e5rsake lokal irritasjon av slimhinnen i \u00f8vre del av gastrointestinaltrakten. Fordi det er fare for forverring av grunnsykdommen, b\u00f8r det utvises forsiktighet n\u00e5r alendronat blir gitt til pasienter med aktive \u00f8vre gastrointestinale problemer, som for eksempel dysfagi, \u00f8sofagal lidelse, gastritt, duodenitt, ulcera, eller med nylig (innenfor siste \u00e5r) alvorlig gastrointestinal sykdom som 3\n\n\n\n4 peptisk ulcus eller aktiv gastrointestinal bl\u00f8dning eller andre kirurgiske inngrep i \u00f8vre gastrointestinaltrakt enn pyloroplasti (se pkt. 4.3). Ved forskrivning til pasienter med kjent Barretts \u00f8sofagus b\u00f8r nytte og potensiell risiko knyttet til alendronat vurderes individuelt. Det er rapportert om \u00f8sofagale reaksjoner blant pasienter som tar alendronat (enkelte ganger alvorlige og med sykehusinnleggelse som konsekvens). Eksempler p\u00e5 dette er \u00f8sofagitt, \u00f8sofagale ulcera og \u00f8sofagale erosjoner, i sjeldne tilfeller etterfulgt av \u00f8sofagal striktur. Leger b\u00f8r derfor v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 ethvert tegn eller symptom som kan indikere en eventuell \u00f8sofagal reaksjon, og pasientene b\u00f8r f\u00e5 beskjed om \u00e5 slutte \u00e5 ta alendronat og opps\u00f8ke lege hvis de f\u00e5r symptomer p\u00e5 \u00f8sofagale irritasjoner som dysfagi, smerte ved svelging eller retrosternale smerter eller nyoppst\u00e5tt eller forverret halsbrann (se pkt. 4.8). Risikoen for alvorlige \u00f8sofagale reaksjoner synes \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre for pasienter som ikke tar alendronat som foreskrevet og/eller som fortsetter \u00e5 ta alendronat etter at de har f\u00e5tt symptomer som kan tyde p\u00e5 \u00f8sofagal irritasjon. Det er sv\u00e6rt viktig at pasientene b\u00e5de f\u00e5r og forst\u00e5r alle doseringsanvisningene (se pkt. 4.2). Pasientene b\u00f8r informeres om at hvis ikke anvisningene f\u00f8lges, kan risikoen for \u00f8sofagale problemer \u00f8ke. Omfattende kliniske studier med alendronat viste ingen \u00f8kt risiko, men det har kommet noen f\u00e5 rapporter om gastriske og duodenale ulcera (etter markedsf\u00f8ring). Noen av disse var alvorlige og medf\u00f8rte komplikasjoner (se pkt. 4.8). Osteonekrose i kjeven Osteonekrose i kjeven, som generelt ses i sammenheng med tannekstraksjon og/eller lokale infeksjoner (inkludert osteomyelitt), er rapportert hos kreftpasienter som f\u00e5r behandling som prim\u00e6rt inneholder intraven\u00f8st administrerte bisfosfonater. Mange av disse pasientene fikk ogs\u00e5 kjemoterapi og kortikosteroider. Osteonekrose i kjeven er ogs\u00e5 rapportert hos osteoporosepasienter som f\u00e5r orale bisfosfonater. F\u00f8lgende risikofaktorer b\u00f8r overveies n\u00e5r et individs risiko for \u00e5 utvikle osteonekrose i kjeven skal vurderes: bisfosfonatets potens (h\u00f8yest for zoledronsyre), administrasjonsm\u00e5te (se over) og kumulativ dose, kreft, kjemoterapi, str\u00e5lebehandling, kortikosteroider, r\u00f8yking, tidligere tannsykdom, d\u00e5rlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannprosedyrer og d\u00e5rlig tilpassede tannproteser. En tannunders\u00f8kelse med egnet preventiv tannlegebehandling b\u00f8r vurderes f\u00f8r behandling med orale bisfosfonater hos pasienter med d\u00e5rlig dentalstatus. Dersom det er mulig, b\u00f8r disse pasientene unng\u00e5 invasive tannprosedyrer mens de behandles med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre situasjonen hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven mens de behandles med bisfosfonater. Det foreligger ingen data om at pasienter med behov for tannoperasjon f\u00e5r redusert risiko for osteonekrose i kjeven dersom de avslutter behandlingen med bisfosfonater. Behandlingsplanen til hver enkelt pasient b\u00f8r f\u00f8lge den behandlende leges kliniske vurdering, som er basert p\u00e5 individuell nytte/risiko. Under bisfosfonatbehandling b\u00f8r alle pasienter oppmuntres til \u00e5 opprettholde god munnhygiene, g\u00e5 til jevnlige tannunders\u00f8kelser og \u00e5 rapportere alle symptomer fra munnen, for eksempel l\u00f8sning av tenner, smerte eller opphovning. Muskel-/skjelettsmerte Bein-, ledd- og/eller muskelsmerter er rapportert hos pasienter som tar bisfosfonater. Erfaringer etter markedsf\u00f8ring viser at disse symptomene sjelden har v\u00e6rt alvorlige og/eller medf\u00f8rt tap av arbeidsevne (se pkt. 4.8). Perioden f\u00f8r symptomene inntraff varierte fra en dag til flere m\u00e5neder etter behandlingsstart. Hos de fleste pasientene opph\u00f8rte symptomene etter behandlingsstopp. Noen viste tilbakefall av symptomer ved gjenopptatt bruk av samme legemiddel eller andre bisfosfonater. 4\n\n\n\n5 Atypiske frakturer i l\u00e5rbeinet Atypiske subtrokant\u00e6re frakturer og frakturer i diafysen i l\u00e5rbeinet er sett ved behandling med bisfosfonater, prim\u00e6rt hos pasienter som f\u00e5r langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrg\u00e5ende eller korte, skr\u00e5 frakturene kan oppst\u00e5 hvor som helst langs l\u00e5rbeinet fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondyl\u00e6re flaten. Disse frakturene inntraff etter lite eller ingen forutg\u00e5ende traume, og noen pasienter hadde smerter i l\u00e5r eller lyske som ofte var knyttet til antatte symptomer p\u00e5 tretthetsbrudd, i uker eller m\u00e5neder f\u00f8r de ble diagnostisert med et komplett l\u00e5rbeinsbrudd. Frakturene er ofte bilaterale; derfor b\u00f8r l\u00e5rbein p\u00e5 motsatt side unders\u00f8kes hos bisfosfonatbehandlede pasienter som har hatt brudd i l\u00e5rbeinsskaftet. Det er blitt rapportert at disse frakturene heles d\u00e5rlig. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i l\u00e5rbeinet er tilr\u00e5delig i p\u00e5vente av vurdering av pasienten, basert p\u00e5 en individuell nytte-/risikovurdering. Ved behandling med bisfosfonater b\u00f8r pasientene oppfordres til \u00e5 si ifra hvis de opplever smerter i l\u00e5r, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer b\u00f8r unders\u00f8kes med tanke p\u00e5 et ufullstendig l\u00e5rbeinsbrudd. Nedsatt nyrefunksjon ADROVANCE anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min (se pkt. 4.2). Bein- og mineral-metabolisme Andre \u00e5rsaker til osteoporose enn \u00f8strogenmangel og alderdom b\u00f8r tas i betraktning. Hypokalsemi m\u00e5 korrigeres f\u00f8r man begynner behandlingen med ADROVANCE (se pkt. 4.3). Andre sykdommer som p\u00e5virker mineralmetabolismen (som for eksempel mangel p\u00e5 vitamin D og hypoparathyroidisme) b\u00f8r ogs\u00e5 bli effektivt behandlet f\u00f8r behandling med ADROVANCE starter. Innholdet av vitamin D i ADROVANCE er ikke tilstrekkelig til \u00e5 korrigere vitamin D-mangel. Hos pasienter med slike sykdommer b\u00f8r serumkalsium og symptomer p\u00e5 hypokalsemi f\u00f8lges n\u00f8ye opp under behandlingen med ADROVANCE. Fordi alendronat har positiv effekt p\u00e5 \u00f8kningen av beinmineraler kan det forekomme reduksjoner i serumkalsium og -fosfat, spesielt hos pasienter som f\u00e5r glukokortikoider og som kan ha en redusert kalsiumabsorpsjon. Disse er vanligvis sm\u00e5 og asymptomatiske. Det finnes imidlertid enkelte rapporter om tilfeller av symptomatisk hypokalsemi, som av og til har v\u00e6rt alvorlig og ofte har forekommet hos pasienter med predisponerende sykdommer (f.eks. hypoparathyroidisme, vitamin D-mangel og kalsium-malabsorpsjon) (se pkt. 4.8). Kolekalsiferol Vitamin D 3 kan \u00f8ke graden av hyperkalsemi og /eller hyperkalsuri n\u00e5r det gis til pasienter med sykdommer assosiert med uregulert overproduksjon av kalsitriol (f.eks. leukemi, lymfom, sarkoidose). Urin- og serumkalsium b\u00f8r monitoreres hos disse pasientene. Pasienter med malabsorpsjon kan ha et mangelfullt opptak av vitamin D 3. Hjelpestoffer Dette legemidlet inneholder laktose og sukrose. Pasienter som har sjeldne, arvelige problemer som fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for heredit\u00e6r laktasemangel (Lapp lactase deficiency), glukose-galaktose-malabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel, b\u00f8r ikke ta dette legemidlet. 5\n\n\n\n6 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Alendronat Det er sannsynlig at mat og drikke (inklusive mineralvann), kalsiumtilskudd, antacida og enkelte perorale legemidler vil interferere med absorpsjonen av alendronat hvis de blir tatt samtidig. Derfor m\u00e5 pasientene vente minst 30 minutter etter at de har tatt alendronat f\u00f8r de tar noen andre perorale legemidler (se pkt. 4.2 og 5.2). Siden bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er forbundet med gastrointestinal irritasjon, m\u00e5 det utvises forsiktighet n\u00e5r de brukes samtidig med alendronat. Kolekalsiferol Olestra, mineraloljer, orlistat og resiner (f.eks. kolestyramin og kolestipol) kan redusere absorpsjonen av vitamin D. Antikonvulsiva, cimetidin og tiazider kan \u00f8ke nedbrytningen av vitamin D. Ytterligere vitamin D-tilskudd kan vurderes p\u00e5 individuelt grunnlag. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming ADROVANCE er kun beregnet til bruk hos postmenopausale kvinner og skal derfor ikke brukes under graviditet eller hos ammende kvinner. Graviditet Det finnes ingen eller begrenset mengde data ang\u00e5ende bruk av alendronat hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Alendronat gitt til drektige rotter for\u00e5rsaket dystoki relatert til hypokalsemi (se pkt. 5.3). Dyrestudier har vist hyperkalsemi og reproduksjonstoksisitet ved h\u00f8ye doser av vitamin D (se pkt. 5.3). ADROVANCE skal ikke brukes under graviditet. Amming Det er ukjent om alendronat/metabolitter g\u00e5r over i morsmelk. En risiko for det nyf\u00f8dte barnet/spedbarnet kan ikke utelukkes. Alendronat skal ikke brukes under amming. Kolekalsiferol og noen av dets aktive metabolitter g\u00e5r over i morsmelk. Fertilitet Bisfosfonater blir innkorporert i beinets matriks, og derifra frigj\u00f8res de gradvis i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 \u00e5r. Mengden bisfosfonat som blir innkorporert i voksent bein, og s\u00e5ledes mengden som er tilgjengelig for frigj\u00f8ring tilbake til den systemiske sirkulasjonen, er direkte relatert til dosen og varigheten av bruk av bisfosfonat (se pkt. 5.2). Det er ingen tilgjengelige data p\u00e5 f\u00f8tal risiko hos mennesker. Det er derimot en teoretisk mulighet for f\u00f8tal skade, hovedsakelig p\u00e5 skjelett, hvis en kvinne blir gravid etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt behandling med bisfosfonat. Det er ikke unders\u00f8kt hvilken effekt variabler som tid fra avsluttet bisfosfonatbehandling til unnfangelse, type bisfosfonat som ble brukt og administrasjonsm\u00e5ten (intraven\u00f8s versus peroral), har p\u00e5 risikoen. 4.7 P\u00e5virkning av evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil og bruke maskiner ADROVANCE kan ha en moderat p\u00e5virkning p\u00e5 evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil eller bruke maskiner hos pasienter som har opplevdvisse bivirkninger med ADROVANCE (for eksempel t\u00e5kesyn, svimmelhet og sterke bein-, muskel- eller leddsmerter (se pkt. 4.8)). 6\n\n er forbundet med gastrointestinal irritasjon, m\u00e5 det utvises forsiktighet n\u00e5r de brukes samtidig med alendronat.\")\n\n\n8 administrasjonsstedet: Mindre vanlige forbig\u00e5ende symptomer som en respons i en akutt fase (myalgi, utilpasshet og sjelden feber), spesielt i forbindelse med behandlingsstart Se pkt 4.4 Frekvensen i kliniske studier var den samme for legemiddel- og placebo gruppen. \\* Se pkt. 4.2 og 4.4 Denne bivirkningen ble identifisert ved hjelp av legemiddeloverv\u00e5kningssystem etter markedsf\u00f8ring. Frekvensen sjelden ble estimert utfra relevante kliniske studier. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gj\u00f8res via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V. 4.9 Overdosering Alendronat Symptomer Hypokalsemi, hypofosfatemi og \u00f8vre gastrointestinale bivirkninger, som for eksempel urolig mage, halsbrann, \u00f8sofagitt, gastritt eller ulcus, kan v\u00e6re et resultat av oral overdosering. H\u00e5ndtering Ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering med alendronat er tilgjengelig. Ved overdosering av ADROVANCE b\u00f8r melk eller antacida gis for \u00e5 binde alendronat. P\u00e5 grunn av risikoen for \u00f8sofagal irritasjon b\u00f8r ikke brekninger fremkalles, og pasienten b\u00f8r bli st\u00e5ende helt oppreist. Kolekalsiferol Vitamin D-toksisitet er ikke dokumentert ved kronisk behandling hos generelt friske voksne i doser mindre enn IE/d\u00f8gn. I en klinisk studie hos friske voksne ble det ikke sett hyperkalsuri eller hyperkalsemi ved en d\u00f8gndose vitamin D 3 p\u00e5 4000 IE i opp til fem m\u00e5neder. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Legemidler til behandling av bensykdommer. Bisfosfonater, kombinasjoner. ATC-kode:. M05BB03. ADROVANCE er en kombinasjonstablett som inneholder de to aktive stoffene natriumalendronattrihydrat og kolekalsiferol (vitamin D 3 ). Virkningsmekanisme Alendronat Natriumalendronat er et bisfosfonat som hemmer osteoklastisk beinresorpsjon uten noen direkte virkning p\u00e5 beindannelsen. Prekliniske studier har vist at alendronats foretrukkede lokalisasjon er steder med aktiv resorpsjon. Osteoklastaktiviteten hemmes, men rekruttering eller binding av osteoklastene p\u00e5virkes ikke. Bein som dannes under behandling med alendronat, er av vanlig kvalitet. 8\n\n\n\n9 Kolekalsiferol (vitamin D 3 ) Vitamin D 3 blir produsert i huden ved omdanning av 7-dehydrokolesterol til vitamin D 3 ved hjelp av ultrafiolett lys. N\u00e5r lyseksponeringen er utilstrekkelig, er vitamin D 3 et essensielt n\u00e6ringsstoff. Vitamin D 3 blir omdannet til 25-hydroksyvitamin D 3 i lever og lagres inntil det er behov for det. Omdanning til det aktive kalsium-mobiliserende hormonet 1,25-dihydroksyvitamin D 3 (kalsitriol) i nyrene er strengt regulert. Hovedoppgaven til 1,25-dihydroksyvitamin D 3 er \u00e5 \u00f8ke absorpsjon av b\u00e5de kalsium og fosfat i tarmen, i tillegg til \u00e5 regulere serumkalsium, utskillelse av kalsium og fosfat via nyrene, beindannelse og beinresorpsjon. Vitamin D 3 er n\u00f8dvendig for normal beindannelse. Vitamin D-mangel utvikles n\u00e5r b\u00e5de sollyseksponering og vitamin D-inntak via mat er utilstrekkelig. Mangel ses i sammenheng med negativ kalsiumbalanse, beintap og \u00f8kt risiko for skjelettfrakturer. I alvorlige tilfeller resulterer mangel i sekund\u00e6r hyperparathyroidisme, hypofosfatemi, proksimal muskelsvakhet og osteomalasi, som igjen kan \u00f8ke risikoen for fall og frakturer hos osteoporotiske personer. Tillegg av vitamin D reduserer risikoen og de medf\u00f8lgende konsekvensene. Osteoporose er definert som beinmineraltetthet (BMD) i rygg eller hofte p\u00e5 2,5 standardavvik (SD) under gjennomsnittsverdien til en normal ung populasjon eller som et tidligere lavenergibrudd, uavhengig av BMD. Klinisk effekt og sikkerhet ADROVANCE-studier Effekten av ADROVANCE (alendronat 70 mg/vitamin D IE) p\u00e5 vitamin D-status ble vist i en 15 uker lang multinasjonal studie med 682 osteoporotiske postmenopausale kvinner (25-hydroksyvitamin D i serum ved baseline: gjennomsnitt, 56 nmol/l \\[22,3 ng/ml \\], variasjonsbredde 22,5-225 nmol/l \\[9-90 ng/ml\\]). Pasientene fikk den laveste styrken (70 mg/2800 IE) ADROVANCE (n=350) eller FOSAMAX (alendronat) 70 mg (n=332) en gang i uken. Ytterligere tilskudd av vitamin D var ikke tillatt. Etter 15 ukers behandling var gjennomsnittlige serumniv\u00e5er av 25-hydroksyvitamin D signifikant h\u00f8yere (26 %) i ADROVANCE (70 mg/2800 IE)-gruppen (56 nmol/l \\[23 ng/ml\\]) enn i gruppen som fikk kun alendronat (alendronatgruppen) (46 nmol/l \\[18,2 ng/ml\\]. Andelen pasienter med vitamin D-mangel (serum-25-hydroksyvitamin D \\< 37,5 nmol/l \\[\\< 15 ng/ml\\]) var signifikant redusert med 62,5 % i ADROVANCE (70 mg/2800 IE)-gruppen sammenlignet med alendronatgruppen (henholdsvis 12 % vs. 32 %) etter uke 15. Andelen pasienter med vitamin D-mangel (serum 25-hydroksyvitamin D \\< 22,5 nmol/l \\[\\< 9 ng/ml\\]) var signifikant redusert med 92 % i ADROVANCE (70 mg/2800 IE) -gruppen sammenlignet med alendronatgruppen (henholdsvis 1 % vs. 13 %). I denne studien \u00f8kte gjennomsnittlig 25-hydroksyvitamin D-niv\u00e5 hos pasienter med vitamin D-mangel ved baseline (25-hydroksyvitamin D, 22,5 til 37,5 nmol/l \\[9 til \\< 15 ng/ml\\]) fra 30 nmol/l (12,1 ng/ml) til 40 nmol/l (15,9 ng/ml) i uke 15 i ADROVANCE (70 mg/2800 IE)-gruppen (n=75) og ble redusert fra 30 nmol/l (12,0 ng/ml) ved baseline til 26 nmol/l (10,4 ng/ml) i uke 15 i alendronatgruppen (n=70). Det var ingen forskjell mellom behandlingsgruppene for gjennomsnittlig serumkalsium, serumfosfat eller kalsium m\u00e5lt over 24 timer i urin. Alendronatstudier Den terapeutiske ekvivalensen til alendronat 70 mg en gang ukentlig (n=519) og alendronat 10 mg daglig (n=370) ble vist i en ett\u00e5rig multisenter-studie av postmenopausale kvinner med osteoporose. Den gjennomsnittlige \u00f8kningen i lumbal BMD etter ett \u00e5r var 5,1 % (95 % KI: 4,8, 5,4 %) i gruppen som tok 70 mg en gang i uken, og 5,4 % (95 % KI: 5,0, 5,8 %) i gruppen som tok 10 mg daglig. Den gjennomsnittlige \u00f8kningen fra baseline i BMD i gruppen som tok 70 mg en gang i uken og gruppen som tok 10 mg daglig, var i l\u00e5rhalsen henholdsvis 2,3 % og 2,9 % og i hele hoften 2,9 % og 3,1 %. De to behandlingsgruppene var ogs\u00e5 like med henblikk p\u00e5 \u00f8kningen i BMD andre steder i skjelettet. Virkningen av alendronat p\u00e5 beinmassen og bruddforekomster hos postmenopausale kvinner ble unders\u00f8kt i to tidlige effektstudier med lik design (n=994) samt i Fracture Intervention Trial (FIT: n=6459). 9\n\n\n\n10 I de tidlige effektstudiene var den gjennomsnittlige \u00f8kningen av BMD med alendronat 10 mg daglig i forhold til placebo etter tre \u00e5r p\u00e5 8,8 %, 5,9 % og 7,8 % i henholdsvis ryggs\u00f8yle, l\u00e5rhals og trokanter. Total BMD \u00f8kte ogs\u00e5 signifikant. Andelen pasienter behandlet med alendronat og som opplevde ett eller flere virvelbrudd, ble redusert med 48 % sammenlignet med de som ble behandlet med placebo (alendronat 3,2 % vs placebo 6,2 %). I den to\u00e5rige forlengelsen av disse studiene fortsatte BMD i ryggs\u00f8ylen og trokanter \u00e5 \u00f8ke, og BMD i l\u00e5rhalsen og den totale beinmineraltettheten ble opprettholdt. FIT-studien besto av to placebokontrollerte studier der alendronat ble brukt daglig (5 mg daglig i to \u00e5r og 10 mg daglig i enten ett eller to tilleggs\u00e5r): FIT 1: En tre\u00e5rig studie med 2027 pasienter som hadde hatt minst ett virvelbrudd (kompresjonsfraktur) f\u00f8r studiestart. I denne studien reduserte alendronat en gang daglig forekomsten av 1 nye vertebrale brudd med 47 % (alendronat 7,9 % vs. placebo 15,0 %). I tillegg ble det funnet en statistisk signifikant reduksjon i forekomsten av hoftebrudd (1,1 % vs. 2,2 %, en reduksjon p\u00e5 51 %). FIT 2: En fire\u00e5rig studie med 4432 pasienter med lav beinmasse, men uten virvelbrudd f\u00f8r studiestart. I denne studien ble det observert en signifikant forskjell i analysen av undergruppen kvinner med osteoporose (37 % av den globale populasjonen som svarer til overnevnte definisjon av osteoporose) i forekomsten av hoftebrudd (alendronat 1,0 % vs. 2,2 %, en reduksjon p\u00e5 56 %) og i forekomsten av 1 vertebrale brudd (2,9 % vs. 5,8 %, en reduksjon p\u00e5 50 %). Laboratorieverdier I kliniske studier ble asymptomatiske, milde og forbig\u00e5ende reduksjoner i serumkalsium og -fosfat observert hos henholdsvis cirka 18 % og 10 % av pasientene som tok alendronat 10 mg daglig, mot cirka 12 % og 3 % av dem som tok placebo. Forekomsten av reduksjoner i serumkalsium til \\< 8,0 mg/dl (2,0 mmol/l) og serumfosfat til 2,0 mg/dl (0,65 mmol/l) var imidlertid lik i de to behandlingsgruppene. Pediatrisk populasjon Natriumalendronat har v\u00e6rt unders\u00f8kt hos et lite antall pasienter under 18 \u00e5r med osteogenesis imperfecta. Resultatene er ikke tilstrekkelige til \u00e5 underst\u00f8tte bruk av natriumalendronat til pediatriske pasienter med osteogenesis imperfecta. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Alendronat Absorpsjon I forhold til en intraven\u00f8s referansedose var den gjennomsnittlige perorale biotilgjengeligheten av alendronat hos kvinner 0,64 % for doser fra 5 til 70 mg n\u00e5r legemidlet ble administrert etter en natts faste og to timer f\u00f8r en standardisert frokost. Biotilgjengeligheten ble tilsvarende redusert til 0,46 % og 0,39 % n\u00e5r alendronat ble administrert en time eller en halvtime f\u00f8r en standardisert frokost. I osteoporosestudier var alendronat effektiv ved administrasjon minst 30 minutter f\u00f8r dagens f\u00f8rste inntak av mat eller drikke. Alendronatkomponenten i ADROVANCE (70 mg/2800 IE) kombinasjonstabletten er bioekvivalent med alendronat 70 mg-tabletten. Biotilgjengeligheten var minimal n\u00e5r alendronat ble administrert enten samtidig med eller opptil to timer etter en standardisert frokost. Administrasjon av alendronat samtidig med inntak av kaffe eller appelsinjuice reduserte biotilgjengeligheten med ca. 60 %. Hos friske f\u00f8rte ikke peroral prednison (20 mg tre ganger daglig i fem dager) til endring i peroral biotilgjengelighet av alendronat av klinisk betydning (en gjennomsnittlig \u00f8kning fra 20 % til 44 %). 10\n\n\n\n11 Distribusjon Studier av rotter viser at alendronat distribueres forbig\u00e5ende til bl\u00f8tvev etter 1 mg/kg intraven\u00f8s administrasjon, men blir deretter raskt redistribuert til bein eller utskilt i urinen. Det gjennomsnittlige distribusjonsvolumet ved steady-state, utenom bein, er minst 28 liter for mennesker. Konsentrasjoner av alendronat i plasma etter terapeutiske perorale doseringer er for lave for analytisk p\u00e5visning (\\<5 ng/ml). Plasmaproteinbinding hos mennesker er ca. 78 %. Biotransformasjon Det er ikke vist at alendronat metaboliseres hos dyr eller mennesker. Eliminasjon Etter en enkelt intraven\u00f8s dose av \\[ 14 C\\]alendronat ble ca. 50 % av radioaktiviteten utskilt i urinen innen 72 timer, og lite eller ingen radioaktivitet ble gjenfunnet i feces. Etter en enkelt 10 mg intraven\u00f8s dose var nyreclearance av alendronat 71 ml/min, og systemisk clearance oversteg ikke 200 ml/min. Plasmakonsentrasjoner falt med mer enn 95 % innen seks timer etter intraven\u00f8s administrasjon. Terminal halveringstid hos mennesker er beregnet \u00e5 v\u00e6re mer enn ti \u00e5r, noe som reflekterer frigj\u00f8ring av alendronat fra skjelettet. Alendronat blir ikke utskilt gjennom transportsystemene for syrer og baser i nyrene hos rotter, og dermed regner man ikke med at det forstyrrer utskillelsen av andre legemidler i disse systemene hos mennesker. Kolekalsiferol Absorpsjon Etter inntak av ADROVANCE etter en natts faste og to timer f\u00f8r et m\u00e5ltid, var gjennomsnittsarealet under serum-konsentrasjon-tidskurven (AUC timer ) for vitamin D 3 (ikke justert for endogene vitamin D 3 -niv\u00e5er) p\u00e5 296,4 ng timer/ml hos friske voksne personer (menn og kvinner). Gjennomsnittlig maksimal serumkonsentrasjon (C maks ) for vitamin D 3 var 5,9 ng/ml, og median tid til maksimal serumkonsentrasjon (T maks ) var 12 timer. Biotilgjengeligheten for 2800 IE vitamin D 3 i ADROVANCE er tilsvarende som for 2800 IE vitamin D 3 gitt alene. Distribusjon Etter absorpsjon g\u00e5r vitamin D 3 over i blodet som del av chylomikroner. Vitamin D 3 distribueres raskt, hovedsakelig til lever, der det metaboliseres til 25-hydroksyvitamin D 3, som utgj\u00f8r hovedformen ved lagring. Mindre mengder distribueres til fettvev og muskelvev, og lagres der som vitamin D 3 for senere frisetting til sirkulasjonen. Sirkulerende vitamin D 3 er bundet til vitamin D-bindende protein. Biotransformasjon Vitamin D 3 blir raskt metabolisert ved hydroksylering i lever til 25-hydroksyvitamin D 3, og deretter videre metabolisert i nyrene til 1,25-dihydroksyvitamin D 3, som er den biologisk aktive formen av vitaminet. Videre hydroksylering skjer f\u00f8r eliminasjon. En liten prosentdel av vitamin D 3 gjennomg\u00e5r glukuronisering f\u00f8r eliminasjon. Eliminasjon Da radioaktivt vitamin D 3 ble gitt til friske personer, var gjennomsnittlig radioaktiv ekskresjon i urin etter 48 timer 2,4 %, og gjennomsnittlig radioaktiv ekskresjon i feces etter 4 dager 4,9 %. I begge tilfeller var den radioaktive ekskresjonen nesten utelukkende i form av metabolitter fra utgangsstoffet. Gjennomsnittlig halveringstid for vitamin D 3 i serum etter en oral dose ADROVANCE (70 mg/2800 IE) er cirka 24 timer. Nedsatt nyrefunksjon Prekliniske studier viser at alendronat som ikke avleires i bein, raskt utskilles i urinen. Det ble ikke funnet bevis p\u00e5 metning av beinopptaket etter kronisk dosering med kumulative intraven\u00f8se doser opptil 35 mg/kg hos dyr. Selv om ingen klinisk informasjon er tilgjengelig, er det sannsynlig, slik som hos dyr, at eliminasjonen av alendronat via nyrene vil bli redusert hos pasienter med svekket nyrefunksjon. Derfor kan det forventes en noe st\u00f8rre akkumulering av alendronat i bein hos pasienter med svekket nyrefunksjon (se pkt. 4.2). 11\n\n\n\n14 1. LEGEMIDLETS NAVN ADROVANCE 70 mg/5600 IE tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett innholder 70 mg alendronsyre som (natriumtrihydrat) og 70 mikrogram (2800 IE) kolekalsiferol (vitamin D 3 ). Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver tablett inneholder 62 mg laktose (som laktose, vannfri) og 8 mg sukrose. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett Modifisert rektangul\u00e6re, hvite til off-white tabletter merket med et omriss av et bein p\u00e5 den ene siden og 270 p\u00e5 den andre. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner ADROVANCE er indisert til behandling av postmenopausal osteoporose hos kvinner som ikke f\u00e5r tillegg av vitamin D og som har risiko for \u00e5 f\u00e5 vitamin D-mangel. ADROVANCE reduserer risikoen for virvel- og hoftefrakturer. 4.2 Dosering og administrasjonsm\u00e5te Dosering Anbefalt dose er en tablett en gang i uken. Pasientene m\u00e5 f\u00e5 beskjed om at hvis de glemmer \u00e5 ta en dose med ADROVANCE p\u00e5 den dagen i uken de pleier \u00e5 ta den, b\u00f8r de ta en tablett om morgenen dagen etter at de kommer p\u00e5 det. De m\u00e5 ikke ta to tabletter p\u00e5 samme dag, men g\u00e5 tilbake til \u00e5 ta en tablett i uken slik de opprinnelig pleier p\u00e5 den faste dagen. P\u00e5 grunn av sykdomsprosessens natur ved osteoporose er ADROVANCE beregnet til langtidsbruk. Den optimale varigheten av bisfosfonatbehandling ved osteoporose er ikke fastsl\u00e5tt. Behovet for fortsatt behandling b\u00f8r revurderes jevnlig, basert p\u00e5 individuell nytte-/risikovurdering for ADROVANCE, spesielt etter bruk i 5 \u00e5r eller mer. Pasientene b\u00f8r f\u00e5 kalsiumtilskudd hvis det daglige inntaket fra maten er utilstrekkelig (se pkt. 4.4). Dosering av vitamin D 3 tilsvarende 5600 IE en gang i uken med ADROVANCE er ikke sammenlignet med dosering av vitamin D tilsvarende 800 IE en gang daglig. Eldre: Kliniske studier avdekket ingen aldersrelatert forskjell p\u00e5 virkningen eller sikkerhetsprofilen til alendronat. Det er derfor ikke n\u00f8dvendig med noen dosejustering for eldre. 14\n\n\n\n15 Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: ADROVANCE anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min, p\u00e5 grunn av manglende erfaring. Det er ikke n\u00f8dvendig med dosejustering for pasienter med kreatininclearance st\u00f8rre enn 35 ml/min. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av ADROVANCE hos barn under 18 \u00e5r har ikke blitt fastsl\u00e5tt. ADROVANCE b\u00f8r ikke brukes til barn under 18 \u00e5r fordi ingen data er tilgjengelig for kombinasjonen alendronsyre/kolekalsiferol. Tilgjengelige aktuelle data for alendronsyre i den pediatriske populasjonen er beskrevet i pkt Administrasjonsm\u00e5te Oral bruk. For \u00e5 sikre tilstrekkelig absorpsjon av alendronat m\u00e5 f\u00f8lgende gj\u00f8res: ADROVANCE m\u00e5 svelges kun med vann (ikke mineralvann) minst 30 minutter f\u00f8r dagens f\u00f8rste inntak av mat, drikke eller legemidler (inkludert syren\u00f8ytraliserende midler, kalsiumtilskudd og vitaminer). Andre drikkevarer (inkludert mineralvann), mat og enkelte legemidler kan redusere absorpsjonen av alendronat (se pkt. 4.5 og pkt.). F\u00f8lgende retningslinjer b\u00f8r f\u00f8lges n\u00f8yaktig for \u00e5 minimalisere risikoen for \u00f8sofagal irritasjon og relaterte bivirkninger (se pkt. 4.4): ADROVANCE b\u00f8r svelges kun med et fullt glass vann (minst 200 ml) med en gang etter at man har st\u00e5tt opp om morgenen. ADROVANCE skal svelges hele. Pasientene b\u00f8r ikke knuse eller tygge tabletten eller la tabletten l\u00f8se seg opp i munnen p\u00e5 grunn av fare for ulcerasjon i munnhule og svelg. Pasientene b\u00f8r ikke legge seg ned de f\u00f8rste 30 minuttene etter at de har tatt ADROVANCE og ikke f\u00f8r dagens f\u00f8rste m\u00e5ltid er inntatt. ADROVANCE b\u00f8r ikke tas ved sengetid eller f\u00f8r man st\u00e5r opp. 4.3 Kontraindikasjoner - Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Abnormiteter i spiser\u00f8ret og andre faktorer som kan forsinke \u00f8sofagal t\u00f8mming, som for eksempel striktur eller akalasi. - Manglende evne til \u00e5 st\u00e5 eller sitte oppreist i minst 30 minutter. - Hypokalsemi. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Alendronat Bivirkninger i \u00f8vre del av gastrointestinaltrakten Alendronat kan for\u00e5rsake lokal irritasjon av slimhinnen i \u00f8vre del av gastrointestinaltrakten. Fordi det er fare for forverring av grunnsykdommen, b\u00f8r det utvises forsiktighet n\u00e5r alendronat blir gitt til pasienter med aktive \u00f8vre gastrointestinale problemer, som for eksempel dysfagi, \u00f8sofagal lidelse, gastritt, duodenitt, ulcera, eller med nylig (innenfor siste \u00e5r) alvorlig gastrointestinal sykdom som peptisk ulcus eller aktiv gastrointestinal bl\u00f8dning eller andre kirurgiske inngrep i \u00f8vre 15\n\n\n\n16 gastrointestinaltrakt enn pyloroplasti (se pkt. 4.3). Ved forskrivning til pasienter med kjent Barretts \u00f8sofagus b\u00f8r nytte og potensiell risiko knyttet til alendronat vurderes individuelt. Det er rapportert om \u00f8sofagale reaksjoner blant pasienter som tar alendronat (enkelte ganger alvorlige og med sykehusinnleggelse som konsekvens). Eksempler p\u00e5 dette er \u00f8sofagitt, \u00f8sofagale ulcera og \u00f8sofagale erosjoner, i sjeldne tilfeller etterfulgt av \u00f8sofagal striktur. Leger b\u00f8r derfor v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 ethvert tegn eller symptom som kan indikere en eventuell \u00f8sofagal reaksjon, og pasientene b\u00f8r f\u00e5 beskjed om \u00e5 slutte \u00e5 ta alendronat og opps\u00f8ke lege hvis de f\u00e5r symptomer p\u00e5 \u00f8sofagale irritasjoner som dysfagi, smerte ved svelging eller retrosternale smerter eller nyoppst\u00e5tt eller forverret halsbrann (se pkt. 4.8). Risikoen for alvorlige \u00f8sofagale reaksjoner synes \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre for pasienter som ikke tar alendronat som foreskrevet og/eller som fortsetter \u00e5 ta alendronat etter at de har f\u00e5tt symptomer som kan tyde p\u00e5 \u00f8sofagal irritasjon. Det er sv\u00e6rt viktig at pasientene b\u00e5de f\u00e5r og forst\u00e5r alle doseringsanvisningene (se pkt. 4.2). Pasientene b\u00f8r informeres om at hvis ikke anvisningene f\u00f8lges, kan risikoen for \u00f8sofagale problemer \u00f8ke. Omfattende kliniske studier med alendronat viste ingen \u00f8kt risiko, men det har kommet noen f\u00e5 rapporter om gastriske og duodenale ulcera (etter markedsf\u00f8ring). Noen av disse var alvorlige og medf\u00f8rte komplikasjoner (se pkt. 4.8). Osteonekrose i kjeven Osteonekrose i kjeven, som generelt ses i sammenheng med tannekstraksjon og/eller lokale infeksjoner (inkludert osteomyelitt), er rapportert hos kreftpasienter som f\u00e5r behandling som prim\u00e6rt inneholder intraven\u00f8st administrerte bisfosfonater. Mange av disse pasientene fikk ogs\u00e5 kjemoterapi og kortikosteroider. Osteonekrose i kjeven er ogs\u00e5 rapportert hos osteoporosepasienter som f\u00e5r orale bisfosfonater. F\u00f8lgende risikofaktorer b\u00f8r overveies n\u00e5r et individs risiko for \u00e5 utvikle osteonekrose i kjeven skal vurderes: bisfosfonatets potens (h\u00f8yest for zoledronsyre), administrasjonsm\u00e5te (se over) og kumulativ dose, kreft, kjemoterapi, str\u00e5lebehandling, kortikosteroider, r\u00f8yking, tidligere tannsykdom, d\u00e5rlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannprosedyrer og d\u00e5rlig tilpassede tannproteser. En tannunders\u00f8kelse med egnet preventiv tannlegebehandling b\u00f8r vurderes f\u00f8r behandling med orale bisfosfonater hos pasienter med d\u00e5rlig dentalstatus. Dersom det er mulig, b\u00f8r disse pasientene unng\u00e5 invasive tannprosedyrer mens de behandles med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre situasjonen hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven mens de behandles med bisfosfonater. Det foreligger ingen data om at pasienter med behov for tannoperasjon f\u00e5r redusert risiko for osteonekrose i kjeven dersom de avslutter behandlingen med bisfosfonater. Behandlingsplanen til hver enkelt pasient b\u00f8r f\u00f8lge den behandlende leges kliniske vurdering, som er basert p\u00e5 individuell nytte/risiko. Under bisfosfonatbehandling b\u00f8r alle pasienter oppmuntres til \u00e5 opprettholde god munnhygiene, g\u00e5 til jevnlige tannunders\u00f8kelser og \u00e5 rapportere alle symptomer fra munnen, for eksempel l\u00f8sning av tenner, smerte eller opphovning. Muskel-/skjelettsmerte Bein-, ledd- og/eller muskelsmerter er rapportert hos pasienter som tar bisfosfonater. Erfaringer etter markedsf\u00f8ring viser at disse symptomene sjelden har v\u00e6rt alvorlige og/eller medf\u00f8rt tap av arbeidsevne (se pkt. 4.8). Perioden f\u00f8r symptomene inntraff varierte fra en dag til flere m\u00e5neder etter behandlingsstart. Hos de fleste pasientene opph\u00f8rte symptomene etter behandlingsstopp. Noen viste tilbakefall av symptomer ved gjenopptatt bruk av samme legemiddel eller andre bisfosfonater. 16\n\n\n\n17 Atypiske frakturer i l\u00e5rbeinet Atypiske subtrokant\u00e6re frakturer og frakturer i diafysen i l\u00e5rbeinet er sett ved behandling med bisfosfonater, prim\u00e6rt hos pasienter som f\u00e5r langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrg\u00e5ende eller korte, skr\u00e5 frakturene kan oppst\u00e5 hvor som helst langs l\u00e5rbeinet fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondyl\u00e6re flaten. Disse frakturene inntraff etter lite eller ingen forutg\u00e5ende traume, og noen pasienter hadde smerter i l\u00e5r eller lyske som ofte var knyttet til antatte symptomer p\u00e5 tretthetsbrudd, i uker eller m\u00e5neder f\u00f8r de ble diagnostisert med et komplett l\u00e5rbeinsbrudd. Frakturene er ofte bilaterale; derfor b\u00f8r l\u00e5rbein p\u00e5 motsatt side unders\u00f8kes hos bisfosfonatbehandlede pasienter som har hatt brudd i l\u00e5rbeinsskaftet. Det er blitt rapportert at disse frakturene heles d\u00e5rlig. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i l\u00e5rbeinet er tilr\u00e5delig i p\u00e5vente av vurdering av pasienten, basert p\u00e5 en individuell nytte-/risikovurdering. Ved behandling med bisfosfonater b\u00f8r pasientene oppfordres til \u00e5 si ifra hvis de opplever smerter i l\u00e5r, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer b\u00f8r unders\u00f8kes med tanke p\u00e5 et ufullstendig l\u00e5rbeinsbrudd. Nedsatt nyrefunksjon ADROVANCE anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min (se pkt. 4.2). Bein- og mineral-metabolisme Andre \u00e5rsaker til osteoporose enn \u00f8strogenmangel og alderdom b\u00f8r tas i betraktning. Hypokalsemi m\u00e5 korrigeres f\u00f8r man begynner behandlingen med ADROVANCE (se pkt. 4.3). Andre sykdommer som p\u00e5virker mineralmetabolismen (som for eksempel mangel p\u00e5 vitamin D og hypoparathyroidisme) b\u00f8r ogs\u00e5 bli effektivt behandlet f\u00f8r behandling med ADROVANCE starter. Innholdet av vitamin D i ADROVANCE er ikke tilstrekkelig til \u00e5 korrigere vitamin D-mangel. Hos pasienter med slike sykdommer b\u00f8r serumkalsium og symptomer p\u00e5 hypokalsemi f\u00f8lges n\u00f8ye opp under behandlingen med ADROVANCE. Fordi alendronat har positiv effekt p\u00e5 \u00f8kningen av beinmineraler kan det forekomme reduksjoner i serumkalsium og -fosfat, spesielt hos pasienter som f\u00e5r glukokortikoider og som kan ha en redusert kalsiumabsorpsjon. Disse er vanligvis sm\u00e5 og asymptomatiske. Det finnes imidlertid enkelte rapporter om tilfeller av symptomatisk hypokalsemi, som av og til har v\u00e6rt alvorlig og ofte har forekommet hos pasienter med predisponerende sykdommer (for eksempel hypoparathyroidisme, vitamin D-mangel og kalsium-malabsorpsjon) (se pkt. 4.8). Kolekalsiferol Vitamin D 3 kan \u00f8ke graden av hyperkalsemi og /eller hyperkalsuri n\u00e5r det gis til pasienter med sykdommer assosiert med uregulert overproduksjon av kalsitriol (for eksempel leukemi, lymfom, sarkoidose). Urin- og serumkalsium b\u00f8r monitoreres hos disse pasientene. Pasienter med malabsorpsjon kan ha et mangelfullt opptak av vitamin D 3. Hjelpestoffer Dette legemidlet inneholder laktose og sukrose. Pasienter som har sjeldne, arvelige problemer som fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for heredit\u00e6r laktasemangel (Lapp lactase deficiency), glukose-galaktose-malabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel, b\u00f8r ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Alendronat Det er sannsynlig at mat og drikke (inklusive mineralvann), kalsiumtilskudd, antacida og enkelte perorale legemidler vil interferere med absorpsjonen av alendronat hvis de blir tatt samtidig. Derfor m\u00e5 pasientene vente minst 30 minutter etter at de har tatt alendronat f\u00f8r de tar noen andre perorale legemidler (se pkt. 4.2 og 5.2). 17\n\n\n\n18 Siden bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er forbundet med gastrointestinal irritasjon, m\u00e5 det utvises forsiktighet n\u00e5r de brukes samtidig med alendronat. Kolekalsiferol Olestra, mineraloljer, orlistat og resiner (for eksempel kolestyramin og kolestipol) kan redusere absorpsjonen av vitamin D. Antikonvulsiva, cimetidin og tiazider kan \u00f8ke nedbrytningen av vitamin D. Ytterligere vitamin D-tilskudd kan vurderes p\u00e5 individuelt grunnlag. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming ADROVANCE er kun beregnet til bruk hos postmenopausale kvinner og skal derfor ikke brukes under graviditet eller hos ammende kvinner. Graviditet Det finnes ingen eller begrenset mengde data ang\u00e5ende bruk av alendronat hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Alendronat gitt til drektige rotter for\u00e5rsaket dystoki relatert til hypokalsemi (se pkt. 5.3). Dyrestudier har vist hyperkalsemi og reproduksjonstoksisitet ved h\u00f8ye doser av vitamin D (se pkt. 5.3). ADROVANCE skal ikke brukes under graviditet. Amming Det er ukjent om alendronat/metabolitter g\u00e5r over i morsmelk. En risiko for det nyf\u00f8dte barnet/spedbarnet kan ikke utelukkes. Alendronat skal ikke brukes under amming. Kolekalsiferol og noen av dets aktive metabolitter g\u00e5r over i morsmelk. Fertilitet Bisfosfonater blir innkorporert i beinets matriks, og derifra frigj\u00f8res de gradvis i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 \u00e5r. Mengden bisfosfonat som blir innkorporert i voksent bein, og s\u00e5ledes mengden som er tilgjengelig for frigj\u00f8ring tilbake til den systemiske sirkulasjonen, er direkte relatert til dosen og varigheten av bruk av bisfosfonat (se pkt. 5.2). Det er ingen tilgjengelige data p\u00e5 f\u00f8tal risiko hos mennesker. Det er derimot en teoretisk mulighet for f\u00f8tal skade, hovedsakelig p\u00e5 skjelett, hvis en kvinne blir gravid etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt behandling med bisfosfonat. Det er ikke unders\u00f8kt hvilken effekt variabler som tid fra avsluttet bisfosfonatbehandling til unnfangelse, type bisfosfonat som ble brukt og administrasjonsm\u00e5ten (intraven\u00f8s versus peroral), har p\u00e5 risikoen. 4.7 P\u00e5virkning av evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil og bruke maskiner ADROVANCE kan ha en moderat p\u00e5virkning p\u00e5 evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil eller bruke maskiner hos pasienter som har opplevdvisse bivirkninger med ADROVANCE (for eksempel t\u00e5kesyn, svimmelhet og sterke bein-, muskel- eller leddsmerter (se pkt. 4.8)). 4.8 Bivirkninger Sammendrag av sikkerhetsprofilen De mest vanlige rapporterte bivirkningene er \u00f8vre gastrointestinale bivirkninger som for eksempel abdominale smerter, dyspepsi, \u00f8sofagal ulcus, dysfagi, oppbl\u00e5st mage og sure oppst\u00f8t (\\> 1 %). Liste over bivirkninger i tabellformat Det har blitt rapportert om f\u00f8lgende bivirkninger i kliniske studier og/eller etter at alendronat kom p\u00e5 markedet. Ingen flere bivirkninger er identifisert for kombinasjonen alendronat og kolekalsiferol. Frekvensen av bivirkningene er definert slik: sv\u00e6rt vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til \\<1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til \\<1/100), sjeldne ( 1/ til \\<1/1000), sv\u00e6rt sjeldne (\\<1/10 000) 18\n\n\n\n20 4.9 Overdosering Alendronat Symptomer Hypokalsemi, hypofosfatemi og \u00f8vre gastrointestinale bivirkninger, som for eksempel urolig mage, halsbrann, \u00f8sofagitt, gastritt eller ulcus, kan v\u00e6re et resultat av oral overdosering. H\u00e5ndtering Ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering med alendronat er tilgjengelig. Ved overdosering av ADROVANCE b\u00f8r melk eller antacida gis for \u00e5 binde alendronat. P\u00e5 grunn av risikoen for \u00f8sofagal irritasjon b\u00f8r ikke brekninger fremkalles, og pasienten b\u00f8r bli st\u00e5ende helt oppreist. Kolekalsiferol Vitamin D-toksisitet er ikke dokumentert ved kronisk behandling hos generelt friske voksne i doser mindre enn IE/d\u00f8gn. I en klinisk studie hos friske voksne ble det ikke sett hyperkalsuri eller hyperkalsemi ved en d\u00f8gndose vitamin D 3 p\u00e5 4000 IE i opp til fem m\u00e5neder. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Legemidler til behandling av bensykdommer. Bisfosfonater, kombinasjoner. ATC-kode: M05BB03 ADROVANCE er en kombinasjonstablett som inneholder de to aktive stoffene natriumalendronattrihydrat og kolekalsiferol (vitamin D 3 ). Virkningsmekanisme Alendronat Natriumalendronat er et bisfosfonat som hemmer osteoklastisk beinresorpsjon uten noen direkte virkning p\u00e5 beindannelsen. Prekliniske studier har vist at alendronats foretrukkede lokalisasjon er steder med aktiv resorpsjon. Osteoklastaktiviteten hemmes, men rekruttering eller binding av osteoklastene p\u00e5virkes ikke. Bein som dannes under behandling med alendronat, er av vanlig kvalitet. Kolekalsiferol (vitamin D 3 ) Vitamin D 3 blir produsert i huden ved omdanning av 7-dehydrokolesterol til vitamin D 3 ved hjelp av ultrafiolett lys. N\u00e5r lyseksponeringen er utilstrekkelig, er vitamin D 3 et essensielt n\u00e6ringsstoff. Vitamin D 3 blir omdannet til 25-hydroksyvitamin D 3 i lever og lagres inntil det er behov for det. Omdanning til det aktive kalsium-mobiliserende hormonet 1,25-dihydroksyvitamin D 3 (kalsitriol) i nyrene er strengt regulert. Hovedoppgaven til 1,25-dihydroksyvitamin D 3 er \u00e5 \u00f8ke absorpsjon av b\u00e5de kalsium og fosfat i tarmen, i tillegg til \u00e5 regulere serumkalsium, utskillelse av kalsium og fosfat via nyrene, beindannelse og beinresorpsjon. Vitamin D 3 er n\u00f8dvendig for normal beindannelse. Vitamin D-mangel utvikles n\u00e5r b\u00e5de sollyseksponering og vitamin D-inntak via mat er utilstrekkelig. Mangel ses i sammenheng med negativ kalsiumbalanse, beintap og \u00f8kt risiko for skjelettfrakturer. I alvorlige tilfeller resulterer mangel i sekund\u00e6r hyperparathyroidisme, hypofosfatemi, proksimal muskelsvakhet og osteomalasi, som igjen kan \u00f8ke risikoen for fall og frakturer hos osteoporotiske personer. Tillegg av vitamin D reduserer risikoen og de medf\u00f8lgende konsekvensene. Osteoporose er definert som beinmineraltetthet (BMD) i rygg eller hofte p\u00e5 2,5 standardavvik (SD) under gjennomsnittsverdien til en normal ung populasjon eller som et tidligere lavenergibrudd, uavhengig av BMD. 20\n\n\n\n### Hver tablett innholder 70 mg alendronsyre som natriumalendronattrihydrat og 70 mikrogram (2800 IE) kolekalsiferol (vitamin D 3 ).\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Binosto 70 mg brusetabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver brusetablett inneholder 70 mg alendronsyre som 91,37 mg alendronatnatriumtrihydrat. Hjelpestoffer: Hver\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Prospan mikstur 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder 7 mg t\u00f8rret ekstrakt av Hedera helix L., folium (tilsvarende 35-53 mg t\u00f8rret ef\u00f8yblad/ bergfletteblad).\n\n### Brannskader: Branns\u00e5ret skal f\u00f8rst renses, og deretter p\u00e5f\u00f8res kremen hele det affiserte omr\u00e5det i et 3-5 mm tykt lag.\n### 4.3 Kontraindikasjoner: Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Detremin 20 000 /ml dr\u00e5per, oppl\u00f8sning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppl\u00f8sning (40 dr\u00e5per) inneholder 0,5 mg kolekalsiferol, tilsvarende 20 000 D3. 1 dr\u00e5pe inneholder\n\nDetaljer \n\n### Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L p\u00e5 den ene siden og med delestrek p\u00e5 den andre siden av tabletten.\n\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Licobondrat 150 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 150 mg ibandronsyre (som ibandronnatriumhydrat). Hjelpestoffer:\n\n PREPARATOMTALE (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN TELFAST 180 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 180 mg feksofenadinhydroklorid, tilsvarende 168 mg feksofenadin.\n\n### Hvite, runde tabletter, diameter 7 mm. Tablettene har delestrek og merket 51B/51B p\u00e5 den ene siden, den andre siden er preget med firmasymbol.\n\n### PREPARATOMTALE. 1 ml \u00f8yedr\u00e5per inneholder: Levokabastinhydroklorid tilsvarende levokabastin 0,5 mg. \u00c9n dr\u00e5pe inneholder ca. 15 \u00b5g levokabastin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54fcc77d-b7a4-497e-971a-903ed199575c"} {"url": "https://www.rights.no/2014/09/beklagelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00022-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:51Z", "text": "# Beklagelser\n\nDagens lederkommentar i Aftenposten bevitner nok en gang medias forfall.\n\n \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 02.09.2014 - 10:53\n\nOppdatert: 02.09.2014 - 10:55\n\nEtter ferie og sykdom i familien er jeg tragisk bakp\u00e5 med hva som har foreg\u00e5tt i mediabildet, men jeg fikk med meg at FrPs Ulf Leirstein har \u00ablikt\u00bb noe p\u00e5 Facebook som han ikke burde like. Det han likte var noe ufordelaktig for Aps Hadia Tajik.\n\nLeirstein har beklaget, men det er ikke godt nok. For if\u00f8lge Aftenpostens leder teller ikke slike beklagelser hvis ikke partilederen selv beklager, og det ogs\u00e5 direkte til Tajik. For da snakker vi lederskap. Videre er det slik at \u00abdet er umulig \u00e5 bekjempe grumsete holdninger hvis vi ikke engang erkjenner at de finnes.\u00bb\n\nLeirstein har utvilsomt \u00abdreti seg ut\u00bb, som FrPs nestleder Per Sandberg har uttrykt det.\u00a0Samtidig er det forstemmende at mediaredaksjoner er s\u00e5 introverte at de ikke evner selv \u00e5 beklage n\u00e5r de har rotet seg inn i myteskapning, og det p\u00e5 langt mer alvorlige tema enn h\u00e5pl\u00f8se liker p\u00e5 Facebook. Tvert om ser det ut som om de da leter med lykt og lupe etter noen som kan bekrefte det vrengebildet som allerede er presentert.\n\n\n\nLa meg ta ett eksempel. I et oppslag i Aftenposten lillejulaften 2008 ble f\u00f8lgende sl\u00e5tt fast \u00abInnvandrerregnskapet g\u00e5r i pluss\u00bb. Bakgrunnen for reportasjen var at en journalist i avisen, Per Anders Johansen, snappet opp korrespondansen mellom dav\u00e6rende Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) i departementets \u00e5pne postliste. I dette tilfellet handlet det om bestilling av trygdestatistikk hos SSB 23.oktober 2008, og levering av statistikk til AID 14.november samme \u00e5r. (Informasjon ble gitt HRS i e-post fra departementet). Lars \u00d8stby i SSB ble s\u00e5 intervjuet av Aftenposten, og bekreftet overfor HRS at han ikke benyttet ordet innvandrerregnskap (e-post 4.juni 2009). En foresp\u00f8rsel fra HRS til Aftenpostens Per Anders Johansen, om det var han som tok begrepet i pennen, og hvem som tok frem kalkulatoren og regnet ut skatteinnbetaling, ble ikke besvart (e-post til Johansen 19.mai 2009 og telefon 19.juni 2009). \u00d8stby fortalte imidlertid at det ikke var SSB som tok frem kulerammen. Den samme \u00d8stby ble for \u00f8vrig intervjuet dagen etter Aftenpostens oppslag og presisterte at Aftenpostens regnestykke presentert dagen f\u00f8r \u00abikke er et innvandreregnskap\u00bb. Likevel gikk Aftenposten ut p\u00e5 lederplass samme dag som SSB kom med denne korrigeringen, under tittelen \u00abG\u00e5r i pluss\u00bb:\n\nI g\u00e5rsdagens Aftenposten presenterte vi Statistisk sentralbyr\u00e5s (SSB) ' \u00abinnvandrerregnskap\u00bb. Det er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og viser at f\u00f8rstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatteinntekter enn de koster i velferdstiltak. Det er et resultat som slett ikke er overraskende (\u2026). Hensikten (med \u00abinnvandreregnskapet\u00bb, v\u00e5r merknad) er god, og tallene interessante nok. Vi er likevel skeptiske til \u00e5 gj\u00f8re innvandrerne til objekter for spesielle kost-nytte-vurderinger.\n\nAftenposten laget alts\u00e5 selv det de mener er et innvandreregnskap. De sier de er glade for at innvandreregnskapet g\u00e5r i pluss, men tar avstand til SSB for \u00e5 ha laget et slikt regnskap.\n\nFikk Aftenpostens spredning av slike myter noen konsekvenser? Vel, ikke annet enn at andre i media kopierte og resirkulerte feil og manipulasjoner. I dag er det vel f\u00e5 \u2013 om noen \u2013 i media (og blant politikerne) som t\u00f8r hevde at innvandringen \u00f8konomisk g\u00e5r i pluss, ikke minst p\u00e5 grunn av innsatsen fra nettopp HRS, Finansavisen og arbeider fra Jon Hustad. Dog har jeg aldri sett noe som ligner en beklagelse fra Aftenposten.\n\nLes s\u00e5 Aftenpostens leder i lys av det over: Aftenposten mener: Vis lederskap, Siv Jensen\\!\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2ef5679-6108-4c35-a361-62892f1918c8"} {"url": "http://no.sgames.org/online-MoyaMafia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:25Z", "text": " - \n\n\nMoyaMafia nettet - gratis multiplayer nettleser-basert strategi spill kriminelle fag. viser en detaljert beskrivelse av\n\nMoyaMafia nettet - gratis multiplayer nettleser-basert strategi spill kriminelle fag. Dette prosjektet kan betraktes som unik p\u00e5 den m\u00e5ten at alle har mulighet til brukeren \u00e5 skape sitt eget spill og bringe den til bekjente, venner eller bare fremmede p\u00e5 internett p\u00e5 jakt etter underholdning. I sin rolle som administrator, kan du bestemme hva som vil v\u00e6re din spillverden som er tillatt og hva som er forbudt. Men, gitt deres preferanser, du likevel m\u00e5 f\u00f8rst og fremst ta vare p\u00e5 produktet for \u00e5 v\u00e6re attraktive for brukerne. Hjelper og kompetent servert reklame. Hvordan ellers reisende verdensomspennende nettverk vet at du inviterer dem til \u00e5 nyte fruktene av sitt arbeid? Husk, jo flere vil tegne din skapelse, jo mer l\u00f8nnsomt deg alene. Tross alt, er dette en god mulighet til \u00e5 tjene penger uten \u00e5 forlate datamaskinen. Hvis du er tiltrukket av ideen om \u00e5 skape en virtuell verden og komme med sv\u00e6rt reell fortjeneste, ikke dra i gang og begynne \u00e5 spille MoyaMafia\\! Som det skal v\u00e6re \u00e5 spille spillet online MoyaMafia trenger en konto. Du m\u00e5 fylle ut et skjema med f\u00f8lgende felt: navnet p\u00e5 spillet, innlogging, passord, e-postadresse. V\u00e6re forberedt p\u00e5 det faktum at reglene m\u00e5 v\u00e6re enig. I forhold til denne avtalen, vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 foreta leses direkte p\u00e5 stedet av spillet. Ta skrittet fullt ut, klikker du p\u00e5 \"Lag din egen Mafia spillet\\! \"Du kommer til \u00e5 arbeide og i n\u00e6r fremtid vil v\u00e6re i stand til \u00e5 skryte av sine egne for \u00e5 skape en elektronisk produkt. Forresten, en detaljert guide til \u00e5 skape PRG, finner du ved \u00e5 klikke p\u00e5 den aktuelle linken. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re en datamaskin geni for \u00e5 skape et meget interessant og full av dynamikken i spillet. Ved hjelp Delnov ber deg trinn for trinn for \u00e5 bygge et nytt kloster beryktet for svindel. Forresten, til takket v\u00e6re de lave systemkrav spille MoyaMafia kan v\u00e6re hvem som helst. Hvis bare PC install Flash Player versjon 9. 0 er tilgjengelig for en av de moderne nettlesere (Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera) - Access er \u00e5pen\\! Stupe hodestups inn i fare-gjennomv\u00e5t atmosf\u00e6re, f\u00f8ler smaken av gjengen liv og bli en respektert mafia\\! S\u00e5, er MoyaMafia sjekk g\u00e5tt, hva som er under hendene, alle verkt\u00f8yene du trenger - det er klart, kan du konfigurere alle alternativene, men likevel, hva skal egentlig v\u00e6re i spillets historie? Min Mafia spillet vil appellere til spillere som er glad i skyteepisoder, i tilfelle det har alle egenskapene for \u00e5 bli en hensynsl\u00f8s liv i krigen om makt, kampen om herred\u00f8mmet i landet, casinospill, gateprostituerte, svimlende rase, tyveri bratte trilleb\u00e5rer og multi- mange forbrytelser av alle slag. Hvis du f\u00f8ler at du styrke til \u00e5 organisere det hele, er spillet sikker p\u00e5 \u00e5 bli etterspurt, og du som skaperen blitt popul\u00e6rt. Men det viktigste m\u00e5let for hver administrator \u00e5 heve din vurdering, var \u00e5 gj\u00f8re det til navnet p\u00e5 spillet spruter i de f\u00f8rste linjene av den valgte listen. Forresten, utgiverne av spillet lover \u00e5 stadig glede deg med nye oppdateringer. For eksempel akkurat n\u00e5, kan du holde en gave skatt, stille reset tiden av spillet n\u00e5r det passer for deg, angir det maksimale antallet spillere (for ikke \u00e5 v\u00e6re en naturlig utvidelse av familier), og sette restriksjoner p\u00e5 biltyveri. Pr\u00f8v \u00e5 gj\u00f8re spillet virkelig er balansert og ikke tar seg bryet med \u00e5 ta hensyn til r\u00e5d fra mer erfarne folk i denne bransjen. P\u00e5 stedet av spillet vil alltid vise alle nye elementer, samt relevant informasjon om prosjektet. Til slutt vil jeg si at spillet MoyaMafia allerede blitt popul\u00e6rt i land som Nederland, Frankrike, Belgia, Tyskland. Det antas at om kort tid russiske fans \u00e5 tilbringe fritiden foran en skjerm vil sette pris p\u00e5 spillet. Bli med n\u00e5 og v\u00e6re trygg p\u00e5 at spillingen vil gi en masse positive f\u00f8lelser\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4326fe10-f324-4340-afff-29a8466bccdc"} {"url": "http://www.dinside.no/reise/nye-ruter-til-baltikum/62285512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00506-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:08Z", "text": "## Nye ruter til Baltikum\n\nI mai begynner Norwegian flyvninger til Tallinn og Vilnius. Prisene starter p\u00e5 292 kroner hver vei.\n\n16\\. mars 2006 kl. 3.30\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n![Utsikt over Tallinns gamleby. \n*Foto: Tallinn Tourism* Foto: Tallinn Tourism Vis mer](//dbstatic.no?imageId=62285515&width=512&height=308)\n\n![Flotte tak i Vilnius. \n*Foto: Vilnius Tourism* Foto: Vilnius Tourism Vis mer](//dbstatic.no?imageId=62285520&width=512&height=308)\n\n \nAllerede n\u00e5 kan du bestille billetter til disse to baltiske hovedstedene. Tallinn, Estlands hovedstad, er kanskje kjent for mange allerede. Denne byen har blitt et popul\u00e6rt storbyreisem\u00e5l i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene.\n\nVilnius, Litauens hovedstad, er kanskje et mer ubeskrevet blad. I likhet med Tallinn har Vilnius en flott gamleby, som til og med st\u00e5r p\u00e5 Unescos verdensarvsliste.\n\nNorwegian vil fly til Tallinn og Vilnius tirsdager, torsdager og s\u00f8ndager.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47595e82-1f98-421e-94b1-17c055773c3a"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/155155-%22Jeg+er+snill+og+god%22.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:30Z", "text": "# \"Jeg er snill og god\"\n\nSkjult ID med pseudonym :-) on. 18 mars 09:19 \n\nDet er mange som skriver om seg selv i profilen at de er snille, gode eller b\u00e5de snill og god. \n \nHva legger du i disse ordene? Hva betyr \"snill\" for deg? Hva betyr \"god\" for deg? \n \n:-)\n\nSkjult ID on. 18 mars 09:29 \n\n\"snill og god\" er ut, har v\u00e6rt det lenge. Det selger ikke lenger. \n \nN\u00e5 er det \"Jeg er utadvendt, sosial, oppeg\u00e5ende, selvsikker, tilfreds, engasjert......osv\". Copy and paste, everyone. \n \nSnart kommer \"Jeg er guds gave til mannen/kvinnen. Tilbe meg, eller d\u00f8\\!\"\n\nSkjult ID med pseudonym :-) on. 18 mars 09:34 \n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hva som er inn og hva som er ut. Det f\u00e5r meg kun til \u00e5 tenke p\u00e5 kjapp sex, og det vet jeg hva er. \n \nKan jeg tolke deg som at du legger avleggs oldtidmoral bak ordene snill og god, Skjult ID, og at profiler som sier at de snille og gode er umoderne, og at man derfor b\u00f8r skygge banen hurtigst mulig om man vet sitt eget beste?\n\nSkjult ID on. 18 mars 09:40 \n\n.....eh, nei, tror jeg. Du m\u00e5 ikke tenke s\u00e5 komplisert. Det eneste jeg ville f\u00e5 fram, er hvordan moteb\u00f8lgene innenfor dette med nettdating og forfatting av profiltekst f\u00e5r sv\u00e6rt mange til \u00e5 hoppe p\u00e5 den til enhver tids herskende moteord/-formuleringer, av frykt for \u00e5 fremst\u00e5 som annerledes enn alle andre... \nS\u00e5, ja, likevel, p\u00e5 en m\u00e5te. De som skriver de er snille og gode blir fort \u00e5 betrakte som umoderne. Men om de i virkeligheten er det? Nei, ikke n\u00f8dvendigvis. Kanskje bare litt mer easygoing, rett frem, og ikke minst mindre streberske enn andre...\n\nSkjult ID med pseudonym :-) on. 18 mars 09:47 \n\nMen kan man tenke s\u00e5pass komplisert at man skal tolke profiltekster overhodet? For meg h\u00f8res det trist ut at \"snill og god\" ogs\u00e5 er blitt en motegreie og dermed del av en herskende in-kultur. Du sier i tillegg at de som skriver at de er \"snille og gode\" kanskje bare er litt mer easygoing, rett frem og mindre streberske enn andre. Hva f\u00e5r deg til \u00e5 trekke den konklusjonen? Ble litt nysgjerrig.\n\nSkjult ID on. 18 mars 09:57 \n\nDu misforstod litt... \"snill og god\"-tilhengerne tilh\u00f8rer liksom g\u00e5rsdagens fraser (nesten p\u00e5 linje med \"liker turer i skog og mark\"). Hvis du leser det f\u00f8rste svaret mitt, s\u00e5 ser du hva jeg mener - hvilken retning nettdatingen har tatt, og kanskje vil ta(?) mht. \u00e5 omtale seg selv. \"snill og god\" burde jo v\u00e6re bra nok, men blir ikke lengre betraktet som det idag. Folk innbiller seg at man m\u00e5 inneha full score p\u00e5 alle personlighetstester, derfor fraser som \"Jeg er utadvendt, sosial, oppeg\u00e5ende, selvsikker, tilfreds, engasjert......osv\". Ergo: slike er litt streberske i mine \u00f8yne. \n(og jeg blir helt sikkert p\u00e5virket i noe grad jeg ogs\u00e5, bare for \u00e5 ha nevnt det...)\n\nEr det ikke ganske un\u00f8dvendig \u00e5 skrive at man er snill i en profil p\u00e5 Sukker ? \nN\u00e5r man tenker p\u00e5 alternativet, mener jeg...\n\nSkjult ID med pseudonym Diem on. 18 mars 10:16 \n\nHvorfor m\u00e5 \"Snill\" v\u00e6re noe annet enn det som det faktisk er definert som i ordboka? \nsnill \nadj. snill ( snilt - snille) \\[snil\\] \n1 lett \u00e5 omg\u00e5s, f\u00f8yelig \n2 velmenende og vennlig \n \nDet samme med \"god\" \ngod \nadj. god ( a1) \\[gu&\\#720;\\] \n1 av h\u00f8y kvalitet, bra; tilfredsstillende \n2 flink, dyktig; lovende \n3 stor, rikelig \n4 \u00e6rlig; respektabel \n5 snill, mots. slem \n6 bra, mots. d\u00e5rlig, vond \n7 grei, enkel \n \nDisse kvalitetene kan vel ikke \"g\u00e5 av mote\"?\n\nSkjult ID med pseudonym :-) on. 18 mars 10:18 \n\nJeg misforsto deg ikke, Skjult ID, men ville bare f\u00e5 deg til \u00e5 si med rene ord hva du mener s\u00e5nn at jeg kan konstatere at jeg er enig :) \n \nDet er sikkert un\u00f8dvendig \u00e5 skrive at man er snill og god i profilen, mart1s n\u00e5r man tenker p\u00e5 alternativet. Men hva er alternativet da n\u00e5r man ikke vet hva folk legger i ordene snill og god? \n \nKanskje er dette en noe t\u00e5pelig tr\u00e5d fordi den flisespikker snarere enn \u00e5 gj\u00f8r oss mer opplyst? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 18 mars 11:09 \n\nEtter \u00e5 ha tenkt litt p\u00e5 det s\u00e5 er det for meg en vesentlig forskjell p\u00e5 disse ordgruppene: \n \n\"Jeg er utadvendt, sosial, oppeg\u00e5ende, selvsikker, tilfreds, engasjert......osv\". og \"Snill og God\" \nDen f\u00f8rste gruppen sier noe om personens syn p\u00e5 seg selv, den andre gruppen sier noe om forholdet til andre. \n \nMen det er kanskje i \"tr\u00e5d\" med den generelle utviklingen at man blir mer selvsentrert... \n \nSnill og god er nok ord jeg setter pris p\u00e5 \u00e5 finne i en profil... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle on. 18 mars 11:41 \n\nDet har du helt rett i, Scorpio\\! \n \nSnill og god sier noe om selve personens kvaliteter som menneske. Jeg tror ikke det er s\u00e5 enkelt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bli snill eller god (?) \n \n\u00c5 l\u00e6re \u00e5 opptre utadvendt og v\u00e6re omgjengelig kan de fleste l\u00e6re seg. \u00c5 v\u00e6re tilfreds kan ogs\u00e5 l\u00e6res. Engasjement kommer av interesse som de fleste har innen ett eller annet, oppeg\u00e5ende blandes gjerne med kunnskap eller grader av informasjon om noe.....osv osv. \n \nSnill og god rommer for meg mye mer, tror jeg. \nHvem er man snill med? P\u00e5 hvilken m\u00e5te er man snill? Er man snill fordi man krever noe i retur? Handler snill om \u00e5 f\u00e5 eller oppn\u00e5 noe selv? Er man snill om man utsletter seg selv for andres del? Er man snill om man er egoistisk? Finnes det mennesker som er genuint snille kun fordi de bare er s\u00e5nn og alltid har v\u00e6rt s\u00e5nn? Og hva med god? Betyr ordet \"god\" det samme som snill? \n \nNei, takke meg til snill og god, moderne eller ei, avleggs eller ei. Kanskje \"snill og god\" egentlig er en mangelvare i dagens samfunn? Kanskje vi blir vippet av pinnen av snillhet og godhet fordi vi ikke er vant til ren vare? Kanskje det faktiske ER et poeng \u00e5 skrive at man er snill og god i profilen om det er sannheten? \n \nHmm hmm hmm........ja, me kan undrast\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym d40+ on. 18 mars 13:27 \n\nIkke alle her inne har ordet i sin makt og er like flinke til \u00e5 formulere seg. Men jeg tror alle forst\u00e5r heller legger mye av det samme i det \u00e5 v\u00e6re snill og god. For meg vil det si at en har respekt for andre og har empati, t\u00e5lmodig og vil andre vel. Men at en ogs\u00e5 samtidig setter grenser for seg selv, ellers vil det jo kalles dumsnill hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym d40+ on. 18 mars 15:28 \n\nUnge jenter skj\u00f8nner ikke denne kvaliteten f\u00f8r de blir eldre og kanskje har brent seg flere ganger p\u00e5\" slemme gutter\".:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mizzy on. 18 mars 15:44 \n\n@SteinR \n \nMen det e ju f\u00f6r att du har ett utseende som s\u00e4ger allt annat \u00e4n snill \u00e5 god ju, inget ont menat, Jag tycker du ser ganska cool ut, men du ser ju ut som en badboy da...;) \nJag har heller inte ett utseende som str\u00e5lar \"snill \u00e5 god\" direkt, \u00e5 det t\u00e4nker jag heller inte g\u00f6ra n\u00e5got med, f\u00f6r Jag vet att jag \u00e4r det, enligt MIN defenition av \"uttrycket\", vad andra tycker kan vara en helt annan sak, \u00e5 d\u00e5 hj\u00e4lper det fint lite att skriva det i profilen eller g\u00e5 runt \u00e5 skrika det p\u00e5 byen...\n\nSkjult ID med pseudonym jup on. 18 mars 17:57 \n\nHvis det er umoderne \u00e5 v\u00e6re snill og god, ja s\u00e5 er jeg vel det da. Da vil jeg foretrekke en umoderne partner ogs\u00e5 faktisk\\! ;) \n \nEr man snill og god har man et stort hjerte, ikke for ego, og er generelt glad i folk (m\u00f8ter dem med et smil, d\u00f8mmer ikke og vil dem vel).... p\u00e5 en m\u00e5te..\n\nSkjult ID med pseudonym vibe to. 19 mars 15:05 \n\n\u00c5 v\u00e6re snill er en helt bestemt egenskap, go for mindel er den bunnet i motiv. \nOrdbokforklaringen er god, men jeg vil si godhjertet, romslig, hjelpsom og tolerant er egenskaper som inng\u00e5r i det \u00e5 v\u00e6re snill. \nDet tar tid \u00e5 finne ut om en person er snill (=motivert ut fra \u00e5 ville andre vel), eller om han er ettergivende - ikke fordi han unner andre glede men fordi han ikke orker en diskusjon (=motivert ut fra \u00f8nsket om \u00e5 sk\u00e5ne seg selv).. \n \nJeg vil for\u00f8vrig ikke si at det er ut \u00e5 v\u00e6re snill. Men mange forveksler det med svakhet og manglende ryggrad - og akkurat det er ut. Men man kan v\u00e6re snill og sterk samtidig. \n \nMen jeg har enda til gode \u00e5 treffe en mann som ikke sier at han er snill - gjerne \"for snill\". Det forteller meg bare at endel menn ikke vet hva snill betyr.\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle to. 19 mars 15:40 \n\nJeg har n\u00e5 endret profilen min, og skriver n\u00e5 at jeg er snill - fordi jeg synes faktisk at snillhet kanskje er det viktigste i verden for tenk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 to. 19 mars 16:28 \n\nVar akkurat inne og sjekket min egen profil. \nDer stod det allerede at jeg er snill, s\u00e5 da s\u00e5.... ;-) \n \n@Vibe \nDet betyr i hvert fall at de vet hva dumsnill betyr...\n\nSkjult ID med pseudonym Sugarcane to. 19 mars 18:04 \n\nJeg er b\u00e5de snill og god og jeg vil ha ei som er snill og god, alt annet er helt uaktuelt\\! Jeg skal jo leve et liv resten av livet ogs\u00e5. \nDerfor er snill og god for meg de viktigste egenskapene for min trivsel. Snill og god er hot, bedre det enn psyko som nok kan v\u00e6re et kult hespetre\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Morpheon to. 19 mars 23:24 \n\nTror nok \"snill\" i sjekkesammenheng betyr kjedelig. Det er mange arenaer hvor snill er kult, men akkurat her er det en beskrivelse man velger for \u00e5 si p\u00e5 en pen m\u00e5te at vedkommende ikke er aktuell. Og det er jo fors\u00e5vidt snilt =D\n\nSkjult ID med pseudonym vibe fr. 20 mars 08:48 \n\nScorpio, \nforsto ikke helt hvordan kan vi kan vite at de vet hva dumsnill er? Ofte er de dumsnille ogs\u00e5 snille, men det g\u00e5r ikke nd\u00f8vendigvis motsatt. Men min erfaring er at selv den st\u00f8rste, minst empatiske egoist kan karakterisere seg - og oppriktig tro - at han er snill. Han tror han er det fordi hver det \u00e5 tilpasse seg andre koster ham s\u00e5 mye. \nHan skj\u00f8nner ikke rekkevidden av det \u00e5 faktisk v\u00e6re snill og at andre kan ha glede av \u00e5 glede andre. \n \nMorpheo, heldigvis kan jeg avkrefte at det \u00e5 v\u00e6re snill ikke trenger \u00e5 bety kjedelig :) \nMange jenter som har truffet typer skryter av at fyren er snill. Men det er kanskje mest i de tilfellene han mistenkes for \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 snill n\u00e5r det kommer til stykket.... Men kjenner da kjedelige mennesker som ikke er snille heller. Kjedelig tenker jeg p\u00e5 som konforme, forutsigbare, intolerante og/eller d\u00f8mmende A4-politifolk som ikke er nysgjrrige, og ikke kan gj\u00f8re tankeeksperimenter eller pr\u00f8ve nye ting \n \nFor min del var det det vanskeligste bruddet jeg har hatt (ikke at jeg har hatt s\u00e5 mange da, men en h\u00e5ndfull har det blitt); med en som var s\u00e5 utrolig snill. Det visste jeg ville v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne igjen, men var ikke alene nok til \u00e5 holde det g\u00e5ende.\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 fr. 20 mars 09:09 \n\n@Vibe \nTanken min var at n\u00e5r man uttrykker at man er \"for snill\", s\u00e5 har man en oppfatning av at man ogs\u00e5 er snill n\u00e5r man burde latt v\u00e6re... ergo dumsnill... Jeg kan v\u00e6re enig i at det langt fra er alle som sier de er snille som ogs\u00e5 blir oppfattet slik av verden rundt dem, n\u00e5r man skal karakterisere seg selv s\u00e5 er det jo tross alt det subjektive \u00f8yet som brukes. \nJeg har blitt fortalt av mine venner at jeg er snill, heldigvis s\u00e5 er det da en karakteristikk som ikke er min... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym tusty fr. 20 mars 18:53 \n\ntasser n\u00e5 inn p\u00e5 min profil og skriver at jeg er snill, riktig god har jeg aldri v\u00e6rt :-) \nbare god p\u00e5 bunn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d8d5c1-258f-4f9d-95cb-d05a1a17786e"} {"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=2520&onlymain=&chrono=0&rating=1&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:55Z", "text": "CD(Artemis / Epic)\u00a0 Mr. No Depression er ikke s\u00e5 deprimert lenger - og det h\u00f8res godt. \n\nCD(MCA)\u00a0 The Cranberries femte helaften har en ydmyk og neddempet stil. \n\nCD(EMI Virgin)\u00a0 Vellykket f\u00f8rste soloalbum fra Cloroforms John Erik Kaada. \n\nCD(Warner Bros.)\u00a0 Nok et enest\u00e5ende album, men som i bandets sterke historie blir litt blekere enn forventet. \n\n\n\n### New Order - Get Ready (2001)\n\n2CD(Columbia)\u00a0 Sjefen finner igjen The E Street Band, legger vekk de st\u00f8rste hitl\u00e5tene og gir oss en gnistrende konsertopplevelse. \n\n2CD(Columbia)\u00a0 Sjefen finner igjen The E Street Band, legger vekk de st\u00f8rste hitl\u00e5tene og gir oss en gnistrende konsertopplevelse. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c72599e-ea34-4f80-a9cc-81e5952debfb"} {"url": "http://lailanc.blogspot.com/2010/03/online-searchable-death-indexes-records.html?showComment=1270468623429", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:48Z", "text": "## onsdag 31. mars 2010\n\nDenne siden inneholder en oversikt over linker til forskjellige websider med d\u00f8dsfallsindekser. Den er sortert etter stater, og s\u00e5 listet etter county (fylke). Det finnes ofte b\u00e5de d\u00f8dsnotiser, d\u00f8dsfallsb\u00f8ker, d\u00f8dsattester, nekrologer (obituries), skifteregister og begravelsesregistre. Du finner ogs\u00e5 en del om hvordan og hvor du kan s\u00f8ke etter SSDI. (Noen av indexene kan v\u00e6re bak \"betalingsmuren\".\u00a0 For \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 oppdateringer p\u00e5 denne siden, er det greit \u00e5 lese bloggen til Joe Beine. **Genealogy Roots Blog** \n \nThis website is a directory of links to websites with online death indexes, listed by state and county. Included are death records, death certificate indexes, death notices & registers, obituaries, probate indexes, and cemetery & burial records. You can also find information here about searching the Social Security Death Index online. \n\n\n 1. april 2010 kl. 02.23 \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\nLaila, I've chosen you to receive the \"Ancestor Approved Award\". You can pick it up and find the details at http://haugenhistory.blogspot.com/2010/04/ancestor-approved-award-yay.html\n\n 5. april 2010 kl. 02.33 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a0c8a5-baa6-4268-8f91-ce6361bd6eb8"} {"url": "http://www.booking.com/discover/city/me/ljuta.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:45:24Z", "text": " \u00abperfect location with its own cozy beach if u need to escape from the crowd of the big chaotic cities at the adriatic sea. extremely nice and helpful staff. rooms are spacious and very clean. nothing to complain about, wish we stayed longer, will come back for sure. strongly recommend.\u00bb\n Offering free WiFi and a garden, Apartments Zivkovic is situated in Ljuta, 25 km from Budva. Podgorica is 42 km away. Free private parking is available on site.\n \n \u00abWe liked everything : the house is in a wonderful location with stunning views of the bay . Cleanliness and excellent comfort . Priceless the opportunity to swim in the little private beach , even when they have the deck on which to relax while watching the beautiful scenery. The owners are very kind and very helpful , thank you again\\!\u00bb\n\n - #### J & P Apartments Orahovac\n \n Set in Ljuta, this air-conditioned apartment features a garden with a barbecue. Guests benefit from free WiFi and private parking available on site.\n\n - #### Holiday Home Green\n \n Holiday Home Green is a holiday home with a terrace, set in Ljuta. The property is 25 km from Budva and free private parking is provided. Free WiFi is offered throughout the property.\n\n - #### Apartments Villa Eden\n Offering a seasonal outdoor pool and barbecue, Apartments Villa Eden is located in Ljuta in the Kotor County Region, 25 km from Budva. Podgorica is 42 km from the property.\n\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab desember 2016 januar 2017 februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 \u00bb\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6538ce21-a52b-40dc-b03f-870473a458a7"} {"url": "https://snl.no/Tim_Berners-Lee", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:37Z", "text": "\n\nTim Berners-Lee er en britisk informatiker som\u00a0regnes som opphavsmann til World Wide Web, systemet som ligger til grunn for den moderne bruk av Internett. Berners-Lee er\u00a0grunnlegger og direkt\u00f8r for konsortiet World Wide Web Consortium (W3C), som regulerer noen av de viktigste standardene p\u00e5 nettet.\u00a0\n\n## Utviklingen av World Wide Web\n\nBerners-Lees f\u00f8rste arbeid med konseptene som senere ble World Wide Web (www) skjedde under et opphold som programvarekonsulent ved CERN i Gen\u00e8ve i 1980. Han laget da et program til privat bruk, *Enquire*, for lagring og gjenfinning av informasjon.\n\nI 1984 kom Berners-Lee tilbake til CERN for \u00e5 arbeide med sanntidssystemer for datainnsamling og systemkontroll. I 1989 la han sitt tidligere arbeid med *Enquire* til grunn for et prosjekt med global hypertekst. Prosjektet skulle opprette en \u00abverdensvev\u00bb (\u00abworld wide web\u00bb) der folk kunne samarbeide gjennom \u00e5 dele dokumenter\u00a0med innbygde pekere\u00a0til andre dokumenter.\n\nBerners-Lee programmerte den f\u00f8rste webserveren \u00abhttpd\u00bb og den f\u00f8rste nettleseren\u00a0*WorldWideWeb* i 1990. I desember det \u00e5ret ble disse programmene spredd gjennom hele CERN, og sommeren 1991 ble de gjort allment tilgjengelige p\u00e5 Internett.\n\nNettsider\u00a0koblet sammen via\u00a0hyperlenker\u00a0ble\u00a0raskt den foretrukne m\u00e5ten \u00e5 bruke Internett p\u00e5. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r hadde World Wide Web mer eller mindre fortrengt tidligere teknologier som Gopher og BBS.\u00a0\n\n## Berners-Lee og World Wide Web Consortium (W3C)\n\nFrem til 1993 var Berners-Lee det uformelle sentrum for et globalt arbeid med \u00e5 videreutvikle de grunnleggende www-spesifikasjonene, det vil si adressesystemet\u00a0URL, formidlingsprotokollen for hypertekst\u00a0HTTP\u00a0og dokumentformatet for hypertekst,\u00a0HTML.\n\nI 1994 formaliserte Berners-Lee dette arbeidet ved \u00e5 opprette World Wide Web Consortium med seg selv som direkt\u00f8r.\u00a0Det var viktig for Berners-Lee at nyskapningene hans ikke skulle patentbelegges, og at det skulle v\u00e6re gratis og \u00e5pent for alle \u00e5 bruke www-spesifikasjonene.\u00a0Form\u00e5let med W3C var \u00e5 utvikle \u00e5pne standarder slik at World Wide Web kan utvikle seg i \u00e9n felles retning i stedet for \u00e5 bli splittet mellom flere konkurrerende interesser. W3C har blant annet h\u00e5nd om viktige standarder som\u00a0HTTP,\u00a0HTML\u00a0XML\u00a0og\u00a0CSS. \u00a0\n\nW3C er fortsatt Berners-Lees hovedgeskjeft, ved siden av \u00e5 v\u00e6re seniorforsker ved CSAIL (Computer Science and Artificail Intelligence Laboratory) ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor W3C er lokalisert.\n\nBerners-Lee har motatt en lang rekke utmerkelser for sin rolle i utviklingen av det moderne informasjonssamfunnet. Han ble adlet av den britiske dronningen i 2004.\u00a0\n\n## Litteratur\n\n - Berners-Lee, Tim og Fischetti, Mark (1999).\u00a0*Weaving the Web:\u00a0The original design and ultimate destiny of the World Wide Web, by its inventor.*\u00a0San Francisco: Harper Business.\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Nordal, Ola & Rossen, Eirik. (2016, 19. oktober). Tim Berners Lee. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Tim\\_Berners-Lee.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb77e287-b476-48fc-912d-f08a1ec8a1d6"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ap-vil-ha-sarordning-for-MS-pasientene-300179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:11Z", "text": " - \n \n \n# Ap vil ha s\u00e6rordning for MS-pasientene\n\nArbeiderpartiet vil at flere MS-pasienter skal f\u00e5 stamcelletransplantasjon i Norge.\n\nKari Pedersen,\n20.feb.2015 14:01\n\n20.feb.2015 20:02\n\n\u2014 Det ser ut som at vi her st\u00e5r overfor et gjennombrudd i behandlingen av en gruppe alvorlig syke mennesker. Den situasjonen er s\u00e5pass ekstraordin\u00e6r at den b\u00f8r l\u00f8ses p\u00e5 en s\u00e6regen m\u00e5te, sier Torgeir Michaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.\n\nBruker en million p\u00e5 MS-kur i utlandet\n\n\\- Behandlingen avMS-syke er styrt avlegemiddelindustrien\n\nDa Stortinget vedtok statsbudsjettet f\u00f8r jul, foreslo Ap \u00e5 bevilge penger utenom det ordin\u00e6re helsebudsjettet for \u00e5 gi flere MS-syke stamcelletransplantasjon i Norge.\n\nNoe liknende ble gjort av Stortinget for \u00e5 skaffe penger til ny lovende medisin for hudkreft.\n\nForslaget fikk bare st\u00f8tte fra SV og Sp.\n\n## Utfordrer H\u00f8ie\n\nMichaelsen p\u00e5peker at ballen n\u00e5 ligger hos helseminister Bent H\u00f8ie.\n\n\u2014 Han b\u00f8r gi Helse Vest, Haukeland Universitetssykehuset, Helsedirektoratet og MS-forbundet i oppdrag \u00e5 utvikle et opplegg til et behandlingsbasert forskningsprosjekt som kan komme raskt i gang, uttaler han.\n\n\n\nFAKSIMILE: Bergens Tidendes oppslag tirsdag 17. februar.\n\nBT har de siste dagene skrevet om MS-syke som reiser utenlands for stamcelletransplantasjon og betaler av egen lomme. Minst 35 pasienter har f\u00e5tt kuren i utlandet og mange st\u00e5r p\u00e5 venteliste. En av disse er Audun Knapskog fra Bergen. Han vil betale n\u00e6rmere en million kroner for stamcelletransplantasjon i Tel Aviv neste v\u00e5r.\u00c5tte av ti MS-pasienter er uten ny aktivitet i sykdommen etter to \u00e5r, viser den hittil st\u00f8rste studien av den nye behandlingsmetoden.\n\n## Liten \u00e5pning\n\nHaukeland universitetssykehus har \u00e5pnet for stamcelletransplantasjon av noen f\u00e5 pasienter med en aggressiv variant av sykdommen. Kapasiteten ved hematologisk seksjon, som utf\u00f8rer behandlingen, er ogs\u00e5 en begrensning.\n\nMichaelsen argumenterer for at pengene ikke b\u00f8r begrense tilbudet. Alternativet er bremsemedisiner som koster opp mot 200.000 kroner \u00e5rlig.\n\nEtter at MS-syke Jonn-Idar fortalte athan frykter \u00e5 bare ha ett til to \u00e5r igjen\u00e5 leve uten stamcellebehandling,har responsen v\u00e6rt enorm\n\n\u2014 Samfunns\u00f8konomisk er det uten tvil l\u00f8nnsomt med stamcelletransplantasjon, sier han.\n\nKari Kj\u00f8naas Kjos (Frp), leder av helse- og sosialkomiteen, mener stamcelletransplantasjon ikke trenger ekstraordin\u00e6r finansiering.\n\n\u2014 Jeg har tidligere ment at Norge er treg med \u00e5 implementere utpr\u00f8vende behandling til \u00e5 bli en del av den ordin\u00e6re behandlingen. Det mener jeg fortsatt. Dette vurderes n\u00e5 \u00e5 bli en del av den ordin\u00e6re behandlingen og er da automatisk finansiert, skriver hun i en sms.\n\n# Fakta: Multippel sklerose\n\nMS er en autoimmun sykdom som skader nerveceller i hjerne og ryggmarg, og kan for\u00e5rsake forskjellige grader av uf\u00f8rhet.Ved stamcelletransplantasjon (HSCT) hentes stamcellene ut f\u00f8r pasienten f\u00e5r cellegiftbehandling. Cellegiften \u00f8delegger de hvite blodlegemene som angriper egnenerveceller. N\u00e5r immunsystemet er nedbrutt, blir stamcellene spr\u00f8ytet tilbake i blodet, og danner nye immunceller.Behandlingen krever opphold i isolat, og flere ukers sykehusinnleggelse.10.000 nordmenn har diagnosen multippel sklerose.\\\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ede60ba-2c01-4b06-8dac-b31e4606a70b"} {"url": "http://docplayer.me/2502888-Vi-gjor-grafisk-design-webdesign-og-enkle-fotooppdrag-pa-huset-for-storre-foto-og-filmopptak-har-vi-svaert-gode-kontakter-i-bransjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:07Z", "text": "# Vi gj\u00f8r grafisk design, webdesign og enkle fotooppdrag p\u00e5 huset. For st\u00f8rre foto- og filmopptak har vi sv\u00e6rt gode kontakter i bransjen.\n\n\n\n3 Case: Oslo Maraton\n\n\n\n\n\n7 DRD designet informasjonss\u00f8yler, bannere og skilter.\n\n\n\n8 DRD har f\u00f8lgende priser: Grafisk design: Webdesign: kr 900 pr. time kr pr. time For totalkunder og naboer gir vi hyggelige rabatter.\n\n\n\n9 Case: Forskerfabrikken\n\n\n\n10 Forskerfabrikken kontaktet DRD i 2010 etter \u00e5 ha v\u00e6rt kunde av et st\u00f8rre firma i kort tid. De var avhengige av et fleksibelt byr\u00e5 som kunne l\u00f8se deres prosjekter raskt, rimelig og p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te. Forskerfabrikken og DRD fortsetter samarbeidet i 2015.\n\n\n\n11 DRD hevet kvalitet p\u00e5 alle trykksakene til Forskerfabrikken og engasjerte fotograf for \u00e5 sikre en bedre bildebank.\n\n\n\n\n\n Designet p\u00e5 Bergsdalstunets nye hjemmeside som er basert p\u00e5 deres grafiske profil. Illustrasjon: Stine Karlsen Nettsider leses p\u00e5 en annen m\u00e5te enn trykte tekster. Blikket hopper hit og dit i stedet for\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a70c67f1-102a-45aa-bdff-10b88977862b"} {"url": "http://docplayer.me/378286-1-innledning-3-1-1-rapporten-3-1-2-internett-hjemmesider-3-1-3-rapporter-3-2-oppvarmingsbehov-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:22Z", "text": "\n\n\n\n\n\n6 5 M\u00e5nedlig varmebehov I rapporten Energieffektive boliger for framtiden en h\u00e5ndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger (Dokka og Hermstad, 2006), er det foretatt beregninger av netto m\u00e5nedlig og \u00e5rlig energibehov for oppvarming (romoppvarming og ettervarming av ventilasjonsluft), varmtvannsberedning, vifter i ventilasjonsanlegget, belysning og utstyr for lavenergiboliger og passivhus. Figur 2.1 viser, som et eksempel, beregnet m\u00e5nedlig oppvarmingsbehov for et sm\u00e5hus (104 m 2 BRA) i Oslo-klima bygd i henhold til f\u00f8lgende standarder: Norske byggeforskrifter av 1997 (TEK97) Lavenergihus-standard (energimerke B) Passivhus-standard (energimerke A) Passivhus-standard + (energimerke A+) TEK97 tidl. forskrift B Lavenergibolig A Passivhus A+ Passivhus + Tappevann, 4000 kwh/\u00e5r Figur 2.1 Eksempel beregnet m\u00e5nedlig varmebehov \\[kwh/mnd.\\] i Oslo-klima for et 104 m 2 sm\u00e5hus bygd i hht. ulike standarder (Dokka/Hermstad, 2006). Romoppvarming Sm\u00e5huset bygget i henhold til TEK97 har behov for romoppvarming og ettervarming av ventilasjonsluft i ca. 9 m\u00e5neder av \u00e5ret, mens tallene for lavenergibolig, passivhus og passivhus+ er henholdsvis 7, 6 og 5 m\u00e5neder per \u00e5r. Oppvarming av varmt tappevann utgj\u00f8r i dette eksempelet et tiln\u00e6rmet konstant m\u00e5nedlig varmebehov p\u00e5 ca. 330 kwh per m\u00e5ned ved et antatt \u00e5rlig varmebehov p\u00e5 4000 kwh/\u00e5r. Figuren viser at varmtvannsbehovet vil v\u00e6re dominerende varmelast i store deler av \u00e5ret b\u00e5de for en lavenergibolig (B) og et passivhus (A). Effekt- og energibehovet for oppvarming i lavenergiboliger og passivhus har meget stor innvirkning p\u00e5 st\u00f8rste tillatte investering (STI, Kapittel 3.2) for oppvarmingssystemet inkl. systemvalg, dimensjonering og driftsstrategi. \u00c5rlig energibehov for oppvarming av varmt forbruksvann utgj\u00f8r 40 til 85% av totalt \u00e5rlig varmebehov for boligen. Det blir derfor mindre fokus p\u00e5 romoppvarming og varmedistribusjon og \u00f8kt fokus p\u00e5 varmtvannsberedning og varmegjenvinning i ventilasjonssystemet i forhold til konvensjonelle boliger. Behovet for romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft varierer typisk fra 5 til 7 m\u00e5neder per \u00e5r. Romoppvarmingssystemet f\u00e5r dermed relativt kort driftstid. \u00c5rlig varmebehov for romoppvarming og ettervarming av ventilasjonsluft er sv\u00e6rt lavt i sm\u00e5hus og leiligheter av passivhus-standard samt i mindre leiligheter av lavenergi-standard (10-25 kwh/m 2 \u00e5r). Det betyr at investerings- og installasjonskostnadene for oppvarmingssystemet m\u00e5 v\u00e6re lave. Illustrasjon Passivhaus Institut, Tyskland\n\n i Oslo-klima bygd i henhold til f\u00f8lgende standarder: Norske byggeforskrifter av 1997 (TEK97)\")\n\n10 Kun varmtvannsberedning I flermannsboliger, boligblokker, leilighetskomplekser og eventuelt rekkehus av lavenergi- og passivhusstandard er det sv\u00e6rt aktuelt \u00e5 installere et sentralt varmtvannssystem som forsyner alle boenhetene med varmt vann, ettersom varmtvannsberedning er det dominerende varmebehovet. Aktuelle varmeproduserende enheter er: Pelletskjel Varmepumpe flere aktuelle varmekilder Fjern-/n\u00e6rvarme Gasskjel Elektrokjel elektriske varmekolber Termisk solfanger + elektriske varmekolber For \u00e5 fremme effektiv energibruk er det viktig at avregningen alltid beregnes p\u00e5 grunnlag av individuelle m\u00e5linger hos hver enkelt boenhet/leilighet/abonnent. I eneboliger kan EN varmepumpe (flere mulige varmekilder), gassbrenner eller elektriske varmekolber benyttes til varmtvannsberedning. En kombinasjon av termisk solfanger og elektriske varmekolber er ogs\u00e5 en mulig l\u00f8sning Kun romoppvarming F\u00f8lgende punktoppvarmingskilder kan benyttes til \u00e5 dekke hele romoppvarmingsbehovet i lavenergiboliger og eventuelt passivhus: Vedovn, pelletskamin Uteluft/luft-varmepumpe Gassovn, gasspeis Elektriske panelovner, elektrisk oljefylt radiator Det er viktig \u00e5 finne et oppvarmingssystem som har lav nok varmeeffekt og gode nok reguleringsegenskaper i forhold til effektbehovet i boligen. God varmedistribusjon er dessuten et viktig aspekt, spesielt for st\u00f8rre boenheter med relativt lukket planl\u00f8sning Kombinert varmtvannsberedning og romoppvarming Et kombinert oppvarmingssystem dekker behovet for varmtvannsberedning og romoppvarming i en enebolig, en boenhet i en flermannsbolig, rekkehus, boligblokk eller leilighetskompleks, eventuelt et st\u00f8rre boligbygg med flere leiligheter. Det er i den sammenheng viktig at det vannb\u00e5rne varmedistribusjonssystemet er enkelt og billig nok til at det lar seg forsvare \u00f8konomisk. Aktuelle varmeproduserende enheter er: Pelletskamin med vannmantel kun enkeltboliger Pelletskjel Varmepumpe flere aktuelle varmekilder Fjern-/n\u00e6rvarme Gasskjel Elektrokjel elektriske varmekolber Termisk solfanger + elektriske varmekolber I et passivhus er romoppvarmingsbehovet s\u00e5 lavt at romvarmebehovet kun kan dekkes ved distribusjon av overtemperert luft fra ventilasjonssystemet eller ved bruk av et sv\u00e6rt enkelt vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem. En aktuell anleggstype er s\u00e5kalte kompaktaggregater, som er komplette ventilasjonsaggregater med varmegjenvinner, varmtvannstank, ventilasjonsluft-varmepumpe og eventuelt termisk solfanger.\n\n\n\n\n\n12 Pelletskaminer uten vannmantel Utforming og utvendige dimensjoner for pelletskaminer kan sammenliknes med tradisjonelle vedovner. Kaminene er konstruert som et komplett forbrenningsanlegg med integrert lagertank for pellets, automatisk innmating av brensel og styrt forbrenning. I tillegg kommer tilkobling til skorstein (r\u00f8kr\u00f8r) av godkjent type. Pellets blir matet inn i brennkammeret med en skrue e.l. fra et liters pelletslager, som p\u00e5 de fleste kaminene er plassert bak p\u00e5 ovnen. Lagervolumet tilsvarer en brennverdi p\u00e5 anslagsvis kwh hvis en antar en forbrenningsvirkningsgrad p\u00e5 90%. Et elektrisk gl\u00f8deelement brukes til tenning, mens lufttilf\u00f8rsel via en innebygd turtallsregulert vifte og brenselinnmating reguleres automatisk ut fra \u00f8nsket romtemperatur. Pelletskaminer gir h\u00f8yere forbrenningsvirkningsgrad enn vedovner p\u00e5 grunn av automatisk regulering av forbrenningsluften. I tillegg har de bedre betjeningskomfort. Mulige ulemper med pelletskaminer vil kunne v\u00e6re st\u00f8y fra mateskruen osv. samt st\u00f8vdannelse ved oppfylling av lagertanken. Pelletskaminer finnes i to hovedtyper, med eller uten vannmantel. Kaminer uten vannmantel kan kun benyttes til romoppvarming, mens kaminer med vannmantel benyttes b\u00e5de til romoppvarming og varmtvannsberedning (Kapittel ). Pelletskaminer uten vannmantel har doble vegger hvor luften sirkulerer og blir varmet opp i mellomrommet mellom veggene. Dette medvirker til at det meste av varmen fra kaminen overf\u00f8res som konveksjonsvarme til luften som str\u00f8mmer gjennom ovnen, og ikke som str\u00e5lingsvarme ettersom overflatetemperaturen p\u00e5 ovnen er relativt lav. For konvensjonelle vedovner, hvor varmeoverf\u00f8ringen hovedsaklig skjer ved str\u00e5ling, er overflatetemperaturen langt h\u00f8yere. Pelletskaminer f\u00e5es med 1,5 10 kw avgitt varmeeffekt, og ytelsen reguleres trinnl\u00f8st eller i trinn ved hjelp av en romtermostat. De kan i tillegg utstyres med tidsur for nattsenkning og ukeprogram. Sveriges Tekniske Forskningsinstitut (SP) har testet de mest solgte pelletskaminene. M\u00e5lt virkningsgrad ligger i omr\u00e5det 85 92% avhengig av belastning og type ovn, mens m\u00e5lt st\u00f8yniv\u00e5 er typisk dba. Gjennomsnittlig st\u00f8yniv\u00e5 for de testede kaminene ligger omlag 5 dba lavere enn m\u00e5lt st\u00f8yniv\u00e5 for inne-enheten i luft/luft-varmepumper. Prinsipp for pelletskamin (Calimax, Lycksele Energi) Romoppvarming og varmtvannsberedning Vedovner og pelletskaminer med vannmantel, vedkjeler og pelletskjeler kan kombineres med andre varmeproduserende enheter, for eksempel solvarmeanlegg Vedkjeler Vedkjeler tilkobles et vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem med akkumuleringstank, og kan dekke boligbyggets \u00e5rlige behov for romoppvarming og varmtvannsberedning. En vedkjel m\u00e5 plasseres i eget fyrrom og tilkobles skorstein. Vedkjeler er enklere \u00e5 regulere enn vanlige vedovner ettersom kjelene er utstyrt med en turtallsregulert vifte som styrer tilf\u00f8rselen av forbrenningsluft. Denne typen kjeler kan ikke utstyres med eksternt brenselslager, og brenselinnmating m\u00e5 derfor skje manuelt p\u00e5 samme m\u00e5te som for vedovner. Dette gj\u00f8r at vedkjeler har vesentlig d\u00e5rligere brukervennlighet enn kjelanlegg fyrt med pellets, gass eller olje. P\u00e5fylling av pellets Vedkjeler leveres i effektomr\u00e5det kw, og forbrenningsvirkningsgraden er i st\u00f8rrelsesorden 70 80% (data fra SINTEF) Pelletkaminer med vannmantel Som et alternativ til konvensjonelle pelletskjeler, som m\u00e5 plasseres i eget fyrrom, kan en benytte en pelletskamin med vannmantel og integrert vannvarmeveksler. Kaminen har et indre vannvolum, som kobles til et vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem med felles akkumulatortank for romoppvarming og varmtvannsberedning. Kaminene leveres ofte komplett med sirkulasjonspumpe, shuntgruppe som \u00f8ker returvanns- Vedfyrt kjel\n\n\n\n14 OPPVARMING MED VARMEPUMPE Innledning Elektrisk drevne varmepumper i boliger kan benyttes til oppvarming av rom, ventilasjonsluft, varmtvannsberedning og eventuelt kj\u00f8ling. Det spesielle med en varmepumpe er at den utnytter en fritt tilgjengelig ekstern varmekilde, det vil si varme som normalt ikke har noen verdi ettersom temperaturniv\u00e5et er for lavt til at den kan benyttes direkte til oppvarming. Aktuelle varmekilder for varmepumper i norske lavenergiboliger og passivhus er uteluft, avtrekksluft, fjell, jord, grunnvann, sj\u00f8vann, ferskvann og gr\u00e5vann (avl\u00f8psvann). Ettersom varmepumper utnytter en ekstern varmekilde, reduseres behovet for prim\u00e6renergi med 50 til 80% i forhold til oppvarmingssystemer basert p\u00e5 elektrisitet, olje og gass Uteluft/luft-varmepumper Uteluft/luft-varmepumper henter varme fra uteluften med \u00e9n ute-enhet (fordamper, vifte, kompressor), og resirkulerer og varmer opp luften i boligen med \u00e9n inne-enhet (kondensator, vifte, filter). Aggregatene kan ikke benyttes til oppvarming av ventilasjonsluft eller varmtvannsberedning. Anleggene egner seg best i boliger med relativt \u00e5pen planl\u00f8sning, hvor en kan oppn\u00e5 god fordeling av varmluften. Det finnes ogs\u00e5 anlegg med to eller flere inne-enheter for bedre luftdistribusjon i st\u00f8rre boliger. Anleggene kan levere kj\u00f8ling ved at inne-enheten(e) resirkulerer og kj\u00f8ler luften i huset, mens overskuddsvarmen avgis til uteluften via ute-enheten. Uteluft/luft-varmepumper f\u00e5s med varmeytelse i omr\u00e5det 2,5-7 kw, oppgitt ved +7\u00baC utelufttemperatur. For denne typen varmepumper avtar avgitt varmeeffekt med utelufttemperaturen, typisk % ved -7\u00baC og % ved -15\u00baC (ref. +7\u00baC, data fra SP). De mest moderne og energieffektive anleggene benytter R410A som arbeidsmedium og har turtallsregulert (inverter-regulert) kompressor. Anleggene oppn\u00e5r typisk 30% h\u00f8yere effektfaktor (COP 5 ) enn anlegg med R407C. Det er store kvalitetsforskjeller p\u00e5 anlegg, og det anbefales derfor \u00e5 studere uavhengige tester. Det er viktig at ute-enheten er utformet for drift i norsk klima, og har behovsstyrt avrimning. Inne- og ute-enheten avgir st\u00f8y. St\u00f8yniv\u00e5et er sv\u00e6rt aggregatavhengig, og varierer typisk fra 58 til 63 dba for ute-enheten og fra 49 til 58 dba for inne-enheten ved full varmeytelse (data fra SP). Ved plassering av ute-enheten b\u00f8r det blant annet taes hensyn til naboer, og inne-enheten b\u00f8r ikke plasseres for n\u00e6rme boligens oppholdssoner. Gjennomsnittlig COP for uteluft/luft-varmepumper over en driftssesong vil i norsk klima typisk ligge mellom 2,0 2,5. Laveste anbefalte utelufttemperatur (stopptemperatur) for sikker drift av uteluft/luft-varmepumper med R410A er \u00baC. Uteluft/luft-varmepumpe Veggmontert og gulvmontert inneenhet for uteluft/luft-varmepumpe Uteluft/luft-varmepumper for boliger av lavenergi- og passivhusstandard b\u00f8r dimensjoneres for \u00e5 dekke hele boligens romvarmebehov, dvs. 100% effektdekning Uteluft/vann-varmepumper Uteluft/vann-varmepumper benytter uteluften som varmekilde, og brukes til kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning eller kun varmtvannsberedning. Anleggene har prinsipielt sett samme egenskaper som uteluft/luft-varmepumper bortsatt fra at varme leveres til et vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem og/eller varmtvannssystem ved et h\u00f8yere temperaturniv\u00e5 enn ved oppvarming av romluft. Det er dessuten kun et f\u00e5talls uteluft/vann-varmepumper som kan levere klimakj\u00f8ling. Uteluft/vann-varmepumpe 5 COP Levert varmeeffekt dividert p\u00e5 tilf\u00f8rt elektrisk effekt til kompressoren. COP typisk 2-5\n\n.\")\n\n eller karbondioksid (CO 2, R744) som arbeidsmedium, og f\u00e5s med varmeytelse fra ca. 4 til 40 kw (ved +7\u00baC utelufttemperatur).\")\n\n\n\n15 14 Kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning Uteluftbaserte kombi-anlegg leverer varme til varmtvannsberedning og romoppvarming. Anleggene benytter R407C, R410A, propan (R290) eller karbondioksid (CO 2, R744) som arbeidsmedium, og f\u00e5s med varmeytelse fra ca. 4 til 40 kw (ved +7\u00baC utelufttemperatur). Avhengig av type arbeidsmedium og systeml\u00f8sning greier varmepumpen \u00e5 varme opp varmtvann til 45 85\u00baC. Eventuell ettervarming gj\u00f8res med elektriske varmeelementer. Ettersom varmtvannsberedning er det dominerende varmebehovet i lavenergiboliger og passivhus, er det viktig at varmepumpen oppn\u00e5r h\u00f8y COP og dessuten dekker en st\u00f8rst mulig andel av varmtvannsbehovet. Anlegg med vekselventil eller to-trinns varmtvannsberedning og bruk av overhetningsvarmeveksler oppn\u00e5r h\u00f8yere COP og st\u00f8rre energidekning enn anlegg med forvarming av varmtvann i en dobbeltmantlet bereder. Romoppvarming b\u00f8r dekkes via et lavtemperatur varmedistribusjonssystem, f.eks. et gulv, vegg- eller takvarmesystem. Prinsippet for en uteluft/vann-varmepumpe (Envirotherm) Reduksjon i varmeytelse ved synkende utelufttemperatur samt st\u00f8y fra ute-enheten er tiln\u00e6rmet som for uteluft/luft-varmepumper. Det er viktig at ute-enheten er utformet for norsk klima, og har behovsstyrt avrimning. Sveitsiske unders\u00f8kelser av et stort antall uteluft/vann-varmepumper installert i nye og eksisterende boliger i perioden viste at midlere COP over \u00e5ret for systemene varierte mellom 2,4 og 2,8. Kun varmtvannsberedning Uteluftbaserte varmepumper for varmtvannsberedning i enkeltboliger eller for fellesanlegg i boligblokker og leilighetskomplekser benytter vanligvis R134a som arbeidsmedium. Den systeml\u00f8sningen som gir h\u00f8yest COP er \u00e5 forvarme vannet med varme fra kondensatoren og ettervarme vannet til \u00f8nsket temperatur i en overhetningsvarmeveksler. Varmtvannsvarmepumper i kapasitetsomr\u00e5det 2-60 kw med CO 2 (R744) som arbeidsmedium vil introduseres p\u00e5 det Europeiske markedet fra Anleggene oppn\u00e5r typisk 15-20% h\u00f8yere COP enn konvensjonelle varmepumper, og kan dessuten levere varmtvann opp mot 90\u00baC uten behov for elektrisk ettervarming. Uteluft/vann-varmepumpe Ventilasjonsluftvarmepumper Ventilasjonsluft-varmepumper utnytter ventilasjonsluft som varmekilde, og benyttes i boliger med avtrekksventilasjon eller balansert ventilasjon (Kapittel 4). CO 2 uteluft/vann-varmepumpe for varmtvannsberedning (EcoCute) Ventilasjonsluft-varmepumper avtrekksventilasjon Avtrekksventilasjon anbefales vanligvis ikke for lavenergiboliger, ettersom friskluften som tilf\u00f8res huset ikke forvarmes av en varmegjenvinner (h\u00f8yt ventilasjonstap). Avtrekksventilasjon krever ogs\u00e5 h\u00f8yere luftskifte (ca. 0,8-1,0 1/t) for at soverom i 2. etasje skal kunne ha nok undertrykk til at \u00f8nsket luftmengde kan str\u00f8mme inn gjennom ventilene. Ventilasjonstapet kan imidlertid reduseres betydelig ved at avtrekksluften benyttes som varmekilde for en ventilasjonsluft-varmepumpe. Varmepumpen kj\u00f8ler ned avtrekksluften til ca. 2\u00baC, og dekker boligens behov for varmtvannsberedning (prioritert) og romoppvarming. Ved bruk av en slik varmepumpe vil boligens energibruk til oppvarming v\u00e6re tiln\u00e6rmet det samme som for en bolig med helelektrisk oppvarming og balansert ventilasjonssystem med 75% varmegjenvinning. Varmepumpe for romoppvarming (RV) og varmtvannsberedning (VV) Ved et luftskifte p\u00e5 0,8 1/t i en bolig p\u00e5 100 m 2 BRA, vil en ventilasjonsluft-varmepumpe ha en maksimal varmeytelse p\u00e5 ca. 2 kw. Anlegg som i tillegg til ventilasjonsluft ogs\u00e5 benytter jord som varmekilde, vil typisk ha dobbelt s\u00e5 h\u00f8y varmeytelse. Det benyttes da en indirekte kobling der varmeoverf\u00f8ringen mellom jord/luft-varmeveksleren 6, varmeveksleren i avtrekkskanalen og fordamperen skjer ved hjelp av et lukket r\u00f8rsystem hvor en pumpe sirkulerer en frostsikker v\u00e6ske. 6 \u00d840 mm plastr\u00f8r (PEM) som legges horisontalt i jord p\u00e5 ca. 0,8-1,5 meters dybde Ventilasjonsluft-varmepumpe for boliger med avtrekksventilasjon\n\n\n\n16 Ventilasjonsluft-varmepumper balansert ventilasjon Denne typen ventilasjonsluft-varmepumper benytter avtrekksluften i et balansert ventilasjonsanlegg som varmekilde, og benyttes til varmtvannsberedning (prioritert), romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. Anleggene leveres med R407C, R410A eller propan (R290) som arbeidsmedium. Fordamperen plasseres i avtrekkskanalen, og avkj\u00f8ler avtrekksluften f\u00f8r den bl\u00e5ses ut av boligen. Varmepumpen kan enten st\u00e5 som eneste varmegjenvinnende enhet eller kombineres med en varmeveksler (varmegjenvinner). For \u00e5 \u00f8ke varmepumpens varmeytelse og COP kan anlegget utformes for \u00e5 utnytte enten jord eller uteluft som tilleggsvarmekilde. Uteluften kan evt. v\u00e6re forvarmet i en jord/luft-varmeveksler, som best\u00e5r av et \u00d8200 mm plastr\u00f8r som graves ned p\u00e5 ca. 0,8-1,5 meters dybde rundt boligen. Dette er en gunstig l\u00f8sning i kaldt klima ettersom tilluftstemperaturen da sjelden/aldri kommer under frysepunktet. Varmepumpe for RV, VV og oppvarming av ventilasjonsluft (VL) Anlegg uten varmegjenvinner (1) Ventilasjonsluft-varmepumper som installeres i et balansert ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinner oppn\u00e5r tiln\u00e6rmet samme energisparing som ventilasjonsluft-varmepumper for romoppvarming og varmtvannsberedning i boliger med avtrekksventilasjon. Forskjellen ligger i at tilf\u00f8rt friskluft varmes til \u00f8nsket innbl\u00e5sningstemperatur og distribueres via et kanalnett til utvalgte rom, mens det i et avtrekksanlegg tilf\u00f8res frisk uteluft fra spalteventiler og/eller veggventiler. Anlegg med varmegjenvinner (2) Det er utviklet kompakte, integrerte enheter for kombinert frisklufttilf\u00f8rsel/avtrekk (balansert ventilasjon), varmtvannsberedning, oppvarming av ventilasjonsluft og romoppvarming i lavenergiboliger og passivhus. Et slikt anlegg betegnes Compact Ventilation and Heating Device with Integrated Exhaust Air Heat Pump (CVHD). Et kompakt-aggregat best\u00e5r av tillufts-/avtrekksvifte, finfiltre p\u00e5 inntaks- og avtrekkssiden, h\u00f8yeffektiv motstr\u00f8ms varmeveksler for varmegjenvinning fra avtrekksluften, ventilasjonsluft-varmepumpe, varmtvannstank, elektriske varmeelementer (tilleggsvarme) samt evt. jordvarmeveksler for forvarming av ventilasjonsluften. Denne typen anlegg har i dag en markedsandel p\u00e5 anslagsvis 40-50% i tyske passivhus. Ventilasjonsluftvarmepumpe (1) for bolig med balansert ventilasjon Kompakt-aggregater kan benytte f\u00f8lgende varmekilder: Avkastluft etter varmegjenvinneren Blanding av avkastluft og uteluft Blanding av avkastluft og forvarmet uteluft fra en jord/luft-varmeveksler luften fra varmeveksleren benyttes kun som varmekilde Blanding av avkastluft og forvarmet uteluft fra en jord/luft-varmeveksler luften fra varmeveksleren benyttes b\u00e5de som varmekilde og til frisklufttilf\u00f8rsel Ventilasjonsluft-varmepumpe i balansert ventilasjonsanlegg for varmtvannsberedning (VV), tilluftsoppvarming (VL) og romoppvarming (RV) P\u00e5 grunn av relativt lav luftmengde og begrenset temperatursenkning p\u00e5 ventilasjonsluften, vil en varmepumpe som kun benytter avkastluft som varmekilde f\u00e5 relativt lav varmeytelse. Dette vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 dekke varmebehovet i et passivhus, mens for lavenergiboliger m\u00e5 det benyttes en tilleggsvarmekilde, f.eks. uteluft. Et kompakt-aggregat dekker romvarmebehovet ved oppvarming av tilluften i ventilasjonssystemet til maks \u00baC (direkte systeml\u00f8sning kun passivhus) eller ved varmeavgivelse til et lavtemperatur vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem (indirekte systeml\u00f8sning). Ved varmluftsoppvarming m\u00e5 det installeres spesielle tilluftsventiler for \u00e5 sikre god ventilasjonseffektivitet ved innbl\u00e5sning av overtemperert luft. Kompakt-aggregater for Sentral-Europeisk klima oppn\u00e5r en midlere COP over \u00e5ret p\u00e5 typisk 2,0-3,0. I norsk klima m\u00e5 en forvente noe lavere verdier p\u00e5 grunn av kaldere klima, s\u00e5fremt ikke uteluften forvarmes i en jord/luft-varmeveksler. Kompaktaggregat med avansert ventilasjonsluft-varmepumpe (2)\n\n\n\n\n\n18 OPPVARMING MED SOLVARME Det finnes prinsipielt tre ulike m\u00e5ter \u00e5 utnytte solenergi til oppvarmingsform\u00e5l i boliger av lavenergi- og passivhusstandard: Passiv solvarme varme tilf\u00f8res boligen ved solinnstr\u00e5ling gjennom vindusflater og transparente bygningsdeler Solceller omdanner sollys til elektrisk energi, som f.eks. kan benyttes i elektriske oppvarmingssystemer og varmepumper Aktivt solvarmesystem solinnstr\u00e5ling blir absorbert i et solfangersystem, og oppvarmet v\u00e6ske eller luft transporteres via et varmelager og et varmedistribusjonssystem til aktuelle brukersteder for varmtvannsberedning og/eller romoppvarming. I dette kapittelet er det kun sett p\u00e5 aktive solvarmesystemer Aktiv solvarme solfangere Solfangere kan integreres i bygningens tak eller fasade, eller v\u00e6re en frittst\u00e5ende enhet. Et solvarmesystem med solfangere vil i S\u00f8r- og \u00d8st-Norge typisk kunne dekke 25-35% av romoppvarmingsbehovet og inntil 50% av behovet for oppvarming av tappevann i en bolig. Om vinteren vil et solfangeranlegg dekke en relativt liten andel av varmebehovet pga. moderat solinnstr\u00e5ling, mens anlegget sommerstid har overkapasitet. V\u00e5r/h\u00f8st er det bedre balanse mellom tilgjengelig solenergi og boligens varmebehov. Resterende andel av varmebehovet (50-75%) m\u00e5 dekkes med et annet oppvarmingssystem, f.eks. biopelletskjel, varmepumpe, gasskjel, fjernvarme eller elektrisk oppvarming. En solfanger vil typisk levere 300 til 450 kwh per m 2 per \u00e5r. For en lavenergibolig med et totalt \u00e5rlig varmebehov p\u00e5 kwh trengs anslagsvis 6 10 per m 2 solfangerflate. Solfangere b\u00f8r ideelt sett ha 30-50\u00ba helning i forhold til bakkeplan. Fasademontering av solfangeren gir st\u00f8rre \u00e5rlig varmeproduksjon enn takmontering, ettersom energien fra den lave vintersolen kan utnyttes i st\u00f8rre grad Oppbygging og systemtyper Aktive solfangersystemer best\u00e5r av solfanger(e), distribusjonssystem og varmelager. Solfanger Absorberer og omformer kortb\u00f8lget solstr\u00e5ling til varme for oppvarming av str\u00f8mmende luft eller en sirkulerende v\u00e6ske, for eksempel vann eller en vann/frostv\u00e6ske-blanding. Det er utviklet mange typer solfangere deriblant plane solfangere, vakuumr\u00f8r-solfangere, parabol-solfangere og trauformede solfangere. I Norge er det installert stort sett plane solfangere, men det er \u00f8kende interesse for bruk av vakuumr\u00f8r-solfangere. Distribusjonssystem Distribuerer oppvarmet luft eller v\u00e6ske via varmelageret til forbruksstedene ved hjelp av henholdsvis et kanalnett med vifte eller et r\u00f8rnett med pumpe. Luftbaserte systemer kan integreres med ventilasjonssystemet for forvarming av ventilasjonsluft, eller brukes til romoppvarming via kanalsystemer i gulv eller vegger. V\u00e6skebaserte systemer benyttes til varmtvannsvarming og/eller til romoppvarming via et vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem med viftekonvektorer eller gulv-/takvarme. Varmelager Akkumulerer varmeenergi p\u00e5 times-/d\u00f8gn-/ukesbasis, slik at solvarmesystemet kan levere varme selv n\u00e5r det ikke er solinnstr\u00e5ling, f.eks. om natten og n\u00e5r det er overskyet. Varmelagre for luftbaserte systemer benytter steiner som lagringsmedium, men det krever tre ganger s\u00e5 stort volum som et vannlager. Bygningskonstruksjonen kan ogs\u00e5 benyttes som varmelager (kanaler i betonggulv). I v\u00e6skebaserte systemer benyttes en lagertank i rustfritt st\u00e5l, aluminium, betong eller plast, og tankene utformes for \u00e5 oppn\u00e5 stor temperaturforskjell mellom vannet i toppen og bunnen av tanken (sjiktning). Solfangere installert i ulike boliger\n\n\n\n i en hhv. \u00e5pen eller trykksatt solfangerkrets, vanntank og vannb\u00e5ren varmedistribusjon. Solfangersystemet er her vist som eneste varmekilde.\")\n\n\n\n19 18 Figuren viser prinsipiell oppbygging av oppvarmingssystemer med solfangere tilkoblet: A) Et luftbasert solvarmesystem med steinlager, B) Et v\u00e6skebasert solvarmesystem med sirkulerende vann eller frostv\u00e6ske (varmeb\u00e6rer) i en hhv. \u00e5pen eller trykksatt solfangerkrets, vanntank og vannb\u00e5ren varmedistribusjon. Solfangersystemet er her vist som eneste varmekilde. Det er v\u00e6skebaserte solvarmesystemer som egner seg best i lavenergiboliger og passivhus, ettersom systemene kan levere varme til b\u00e5de varmtvannsberedning og romoppvarming samt at det er enkelt \u00e5 koble til en tilleggsvarmekilde, f.eks. biokjel, gasskjel, varmepumpe eller fjernvarme Plane solfangere Plane solfangere benyttes i v\u00e6skebaserte solvarmesystemer, og er den typen solfanger som er mest brukt i Norge og resten av verden. Solfangeren best\u00e5r av absorbator, dekklag og isolasjon. Absorbatoren, som omformer den kortb\u00f8lgede solinnstr\u00e5lingen til varme, er en tynn metallplate som har en selektiv overflate som absorberer 98% av det synlige lyset og som emitterer lite infrar\u00f8d str\u00e5ling. Absorbatoren dekkes normalt av en gjennomskinnelig plate av glass, plast eller transparent isolasjon, og dette gir en vesentlig h\u00f8yere virkningsgrad for solfangere som skal benyttes i kaldt og vindfullt klima. Dekkplaten slipper gjennom den kortb\u00f8lgende solstr\u00e5lingen, hindrer den langb\u00f8lgede varmestr\u00e5lingen fra \u00e5 slippe ut og reduserer varmetapet fra solfangeren. Virkningsgraden avtar med \u00f8kende temperaturdifferanse mellom varmeb\u00e6reren og uteluften samt avtagende innstr\u00e5lt effekt. Eksempel ved en innst\u00e5lt effekt p\u00e5 700 W/m 2 vil virkningsgraden for en h\u00f8yeffektiv plan solfanger typisk reduseres fra ca. 80 til 50% ved 55\u00baC temperaturdifferanse. Hvis innstr\u00e5lt effekt reduseres til 300 W/m 2 er virkningsgraden 50% allerede ved 25\u00baC temperaturdifferanse (data fra Stiebel Eltron). For \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig virkningsgrad b\u00f8r derfor plane solfangere levere varme til et lavtemperatur varmedistribusjonssystem, f.eks. et gulv- eller takvarmesystem. Vanntank (vannlager) for varmeakkumulering i solvarmesystem Eksempel p\u00e5 utforming av en plan, v\u00e6skebasert solfanger (RN Group) Vakuumr\u00f8r-solfangere Vakuumr\u00f8r-solfangere benyttes i v\u00e6skebaserte solvarmesystemer. Solfangeren best\u00e5r av flere sylindriske vakuumerte ett eller to-lags glassr\u00f8r hvor det innerste laget er belagt med et solabsorberende belegg. Inne i det innerste r\u00f8ret er det plassert en absorbator, som kan v\u00e6re metallplater eller metallr\u00f8r av kobber som er festet direkte til r\u00f8rsystemet for varmeb\u00e6reren. Det sv\u00e6rt lave lufttrykket i eller mellom glassr\u00f8rene medvirker til at varmetapet er vesentlig mindre enn for plane solfangere. Vakuumr\u00f8rsolfangere egner seg derfor godt i anlegg for varmtvannsberedning, i h\u00f8ytemperatur varmedistribusjonssystemer og i kalde klima. I Norge vil vakuumr\u00f8r-solfangere oppn\u00e5 h\u00f8yere \u00e5rsvirkningsgrad enn plane solfangere p\u00e5 grunn av mindre varmetap til omgivelsene. Grunnet lavkostproduksjon i Kina er prisen p\u00e5 vakuumr\u00f8r-solfangere i dag p\u00e5 niv\u00e5 med de beste plane solfangerne. Holdbarheten for solfangere med vakuumr\u00f8r er oppgitt til \u00e5 v\u00e6re 10 og 15 \u00e5r for henholdsvis ett- og tolags glassr\u00f8r. Prinsipiell funksjon for en plan, v\u00e6skebasert solfanger (Solarnor) Prinsippet for vakuumr\u00f8r (Sunpower) Figuren \u00f8verst p\u00e5 neste side viser, som et eksempel, hvordan virkningsgraden for plane solfangere og vakuumr\u00f8r-solfangere vil kunne variere med omgivelsestemperaturen og temperaturen p\u00e5 varmeb\u00e6reren (manifoldtemperaturen). M\u00e5lingene er hentet fra testrapporter utarbeidet av Institut for Solartechnik (SPF) og Institut f\u00fcr Thermodynamik und W\u00e4rmetechnik (ITW). Solfanger med vakuumr\u00f8r\n\n\n\n\n\n.\")\n\n og str\u00e5lingstap (1 3%), og det er minimale tap knyttet til ufullstendig forbrenning og stillstand (data fra SINTEF).\")\n\n26 25 4 VENTILASJONSSYSTEMER 4.1 INTRODUKSJON Boliger av lavenergi- og passivhusstandard er meget lufttette med sv\u00e6rt sm\u00e5 luftlekkasjer gjennom bygningskroppen (infiltrasjon og eksfiltrasjon). For \u00e5 f\u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende kvalitet p\u00e5 luften i boligen er det n\u00f8dvendig med et ventilasjonsanlegg som kan tilf\u00f8re n\u00f8dvendig friskluft og fjerne luftforurensninger og fuktighet fra boligen. Lufttilf\u00f8rselen i norske boliger skal v\u00e6re minst 0,5 luftvekslinger per time, dvs. at luften i hvert rom i boligen skal skiftes ut 6 ganger per d\u00f8gn. N\u00e5r friskluft tilf\u00f8res boligen m\u00e5 luften varmes opp fra ute- til innetemperatur. Eksempel for et ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinning vil varmebehovet for \u00e5 varme opp friskluften (ventilasjonstapet) i en middels stor enebolig i Oslo-klima typisk utgj\u00f8re ca kwh/\u00e5r. Med en \u00e5rlig virkningsgrad p\u00e5 varmegjenvinneren mellom 60 80% vil dette ventilasjonstapet reduseres til ca kwh/\u00e5r (data fra SINTEF Byggforsk). Prinsipp for omr\u00f8ringsventilasjon i et rom (Systemair) 4.2 AKTUELLE SYSTEMER Avtrekksventilasjon I boliger med avtrekksventilasjon suger en vifte forurenset/fuktig luft ut gjennom egne avtrekkskanaler p\u00e5 kj\u00f8kken, bad og v\u00e5trom. Det benyttes vanligvis separat avtrekk fra komfyr. Frisk luft str\u00f8mmer inn gjennom spalteventiler over vinduene eller gjennom spesielle veggventiler. S\u00e5 lenge uteluft-temperaturen er lavere enn innelufttemperaturen m\u00e5 luften som str\u00f8mmer inn i boligen varmes opp til innetemperatur av romoppvarmingssystemet (ventilasjonstap). Ved normal trykkfordeling vil det v\u00e6re undertrykk i nedre del av bygningen og overtrykk i \u00f8vre del, og plasseringen av n\u00f8ytralaksen bestemmes av temperaturdifferansen mellom ute-/inneluften (tetthetsforskjellen), vindforholdene, plassering av ventiler, utettheter i bygningskroppen samt mengden luft som avtrekksanlegget trekker ut av bygningen. Avtrekksventilasjon krever tette hus og relativt stor avtrekksluftmengde (luftskifte ca. 0,8-1,0 1/t) for at soverom i andre etasje skal kunne ha tilstrekkelig undertrykk til at \u00f8nsket luftmengde kan str\u00f8mme inn gjennom ventilene. Prinsipp for avtrekksventilasjon En ulempe med avtrekksventilasjon er at det ikke skjer noen oppvarming av den friske luften som tilf\u00f8res boligen. Om vinteren er det derfor fare for trekk n\u00e5r kald luft str\u00f8mmer inn gjennom ventilene. Sammenliknet med balanserte ventilasjonsanlegg vil avtrekksventilasjon heller ikke gi samme kontroll p\u00e5 tilf\u00f8rt luftmengde til de ulike rom i boligen, og vil derfor ikke gi like tilfredsstillende inneklima. Viftene i et avtrekksanlegg har et typisk energibehov p\u00e5 ca. 2 kwh/(m 2 \u00e5r). Det tilsvarer kwh/\u00e5r for en m 2 bolig (data fra SINTEF Byggforsk). Prinsipp for balansert ventilasjon Avtrekksventilasjon benyttes ikke i passivhus da det gir for h\u00f8yt ventilasjonstap, men kan eventuelt benyttes i lavenergiboliger hvis det brukes en varmepumpe for varmegjenvinning fra avtrekksluften (Kapittel ) Balansert ventilasjon I lavenergiboliger og passivhus benyttes vanligvis et balansert ventilasjonssystem, som best\u00e5r av to separate kanalsystemer for henholdsvis tilf\u00f8rsel av friskluft og fjerning av forurenset og fuktig inneluft. Kanalsystemene har hver sin vifte, og ventilasjonsanlegget s\u00f8rger for \u00f8nsket frisklufttilf\u00f8rsel til alle oppholdsrom, med avtrekk fra kj\u00f8kken, toalett, bad og andre v\u00e5trom. Ventilasjonsaggregat for balansert ventilasjonsanlegg\n\n28 27 5 VANNB\u00c5RNE VARMEANLEGG Vannb\u00e5rne varmeanlegg sentralvarmeanlegg i enkeltboliger eller fellesanlegg for flermannsboliger, boligblokker og leilighetskomplekser best\u00e5r av en varmeproduserende enhet (varmesentral), et lukket r\u00f8rsystem med ekspansjonssystem og sirkulasjonspumper for distribusjon av varmt vann samt varmeavgivende elementer (ulike typer varmevekslere) for romoppvarming, beredning av varmt forbruksvann og evt. ettervarming av ventilasjonsluft. Varmeproduserende enheter er presentert i Kapittel VARMT TAPPEVANN For varmtvannsberedning i vannb\u00e5rne oppvarmingssystemer i boliger benyttes det enten direkte (momentan) oppvarming eller akkumulering av varmt vann i en eller flere tanker. Direkte systemer uten varmtvannstank benyttes kun i boliger som har egen varmeveksler tilkoblet et fjernvarme- eller n\u00e6rvarmesystem Varmtvannstanker Effektbehovet ved tapping av varmt vann ved h\u00e5ndvask, dusjing eller karbad utgj\u00f8r typisk 15 til 40 kw. Normalt benyttes alltid en eller flere tanker for \u00e5 akkumulere varmtvann, ettersom installert effekt for varmesentralen da kan reduseres med minimum 90% i forhold til et direkte system. Varmtvannstanken kan enten v\u00e6re en integrert del av varmesentralen eller monteres som en separat enhet. Tankene isoleres med 40 mm mineralull eller ekstrudert polystyren (EPS) for \u00e5 redusere varmetapet. For \u00e5 unng\u00e5 vekst av legionellabakterier i varmtvannstanker anbefales en minimum lagringstemperatur p\u00e5 60 65\u00baC. Jo h\u00f8yere lagringstemperatur, desto h\u00f8yere lagringskapasitet for tanken. Vanntemperaturen i varmtvannstanker for varmepumpe- og solfangeranlegg b\u00f8r imidlertid ikke overskride minimum anbefalt niv\u00e5 for at varmesentralen skal oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig energieffektivitet. Dobbeltmantlet varmtvannstank Det finnes to hovedtyper av varmtvannstanker for vannb\u00e5rne varmeanlegg: Dobbeltmantlet tank varmtvannstanken er sveist sammen med en ytre tank som tilkobles et vannb\u00e5rent varmedistribusjonssystem. Vannet fra varmesentralen forvarmer tappevannet i den indre tanken, mens elektriske varmekolber ettervarmer varmtvann og eventuelt vann til romoppvarmingssystemet. Tanken anbefales ikke brukt til varmepumper i lavenergiboliger/passivhus. Enkeltmantlet tank vannet i tanken varmes ved at vann fra varmesentralen sirkulerer i en/flere r\u00f8rvarmevekslere eller en ekstern varmevekslerkrets. Dette gir mer effektiv varmeoverf\u00f8ring enn ved bruk av en dobbeltmantlet tank. Enkeltmantlet varmtvannstank med innebygd r\u00f8rvarmeveksler R\u00f8rf\u00f8ring og isolering For varmtvannssystemet b\u00f8r det tilstrebes kortest mulig r\u00f8rf\u00f8ring ved \u00e5 plassere tappestedene i st\u00f8rst mulig n\u00e6rhet til varmtvannstanken. I tillegg b\u00f8r b\u00e5de varmtvannstanken og varmtvannsr\u00f8rene v\u00e6re godt isolert. Disse tiltakene vil bidra til \u00e5 redusere den interne varmelasten i boligen, noe som er spesielt viktig i perioder hvor en allerede har et varmeoverskudd og m\u00e5 foreta utlufting/kryssventilering eller benytte kj\u00f8ling for \u00e5 holde romtemperaturen p\u00e5 \u00f8nsket niv\u00e5. Reduksjon av varmetapet fra varmtvannssystemet er ogs\u00e5 av stor betydning hvis det brukes en varmepumpe i varmesentralen, ettersom en varmepumpe har lavere energieffektivitet n\u00e5r den produserer varmt forbruksvann enn n\u00e5r den produserer varme til romoppvarming. Enkeltmantlet varmtvannstank med ekstern/direkte tilkobling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51ede35d-2775-4f0e-ba85-d5b51c80c82b"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255360-d1065810-Reviews-or10-Home_Travellers_Motel-St_Kilda_Port_Phillip_Greater_Melbourne_Victoria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:47Z", "text": "Vi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Hotels.com, Booking.com, HostelWorld og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Home Travellers Motel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Home Travellers Motel og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a71742e-ae30-47fd-9c83-c8d570254055"} {"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article400334.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:14Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n## Luksusterminalen i London\n\n### Luksuri\u00f8se lounger, spa og gourmetrestaurant. Se de flotte bildene fra unike Terminal 5 p\u00e5 Heathrow.\n\n\n\nLUKSURI\u00d8S: Heathrow Terminal 5 m\u00e5 v\u00e6re en av verdens mest luksuri\u00f8se flyterminaler. \u00a9 Foto: British Airways\n\nYvonne Ringnes Nilsen,\n\n\n#### \\- Dette er kapteinen som skriker\n\nJ\u00f8rgen Johannessen\n\n\n\n#### Taket forsvant under flyvning\n\nVi Menn\nI London har den nye Terminal 5 p\u00e5 Heathrow flyplass forandret seg fra en kaotisk flyplass da den \u00e5pnet i mars i fjor til \u00e5 bli en av verdens mest luksuri\u00f8se flyterminaler. Da British Airways \u00e5pnet sin egen terminal p\u00e5 Heathrow i London ifjor bar \u00e5pneingen preg av bagasjeproblemer, lange k\u00f8er og irriterte og frustrerte passasjerer. det hele ble omtalt som en katastrofe, men i dag er dette historie. Terminal 5 g\u00e5r nemlig i dag for \u00e5 v\u00e6re blant verdens mest eksklusive og luksuri\u00f8se flyplassterminaler.\n\n#### Smidig flyterminal\n\nP\u00e5 British Airways-terminalen g\u00e5r det i dag b\u00e5de smidig og effektivt.\n\n\\- Vi har de siste m\u00e5nedene registrert en \u00f8kning av antall forn\u00f8yde kunder. I dag sier 84 prosent av kundene vi sp\u00f8r at de er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med innsjekkingsrutinene p\u00e5 Terminal 5, sl\u00e5r Peter Rasmussen, Skandinavia-sjefen for British Airways fast.\n\nI desember registrerte British Airways at 80 prosent av alle flyavganger lettet til avtalt tid og i 99, 5 prosent av alle tilfeller tok det mindre enn fem minutter \u00e5 komme igjennom sikkerhetskontrollen.\n\n\n\n \nDELIKAT: Club loungen er innbydende og delikat innredet. \u00a9 Foto: British Airways\n\n#### Luksusfasiliteter\n\nDet mangler ikke p\u00e5 luksuri\u00f8se tilbud p\u00e5 den storsl\u00e5tte flyterminalen. Her finner man b\u00e5de luksusbutikker, et deilig spa og ikke minst - en Gordon Ramsey restaurant.\n\n\\- Terminal 5 skal v\u00e6re noe nytt og annerledes. Vi satser derfor p\u00e5 \u00e5 tilby kundene noe mer enn bare en kald og steril flyplass. Dette er terminalen der du ikke f\u00e5r pommes frites. Vi tilbyr kunstverk av Damien Hirst, og terminalen er m\u00f8blert av Osborne & Little, sier Rasmussen i en pressemelding.\n\nTerminal 5 har 112 butikker som er fordelt p\u00e5 200.000 kvadratmeter og er unik i sitt slag n\u00e5r det kommer til butikkutvalg. Blant de mest eksklusive butikkene er Harrods, Paul Smith, Bulgari, Mulberry, Prada og Gucci.\n\nOm flyplassen er s\u00e5 fin at den er et reisem\u00e5l i seg selv gjenst\u00e5r bare \u00e5 se. Skandinavia-sjefen er uansett overbevist om at andre flyplasser vil komme etter og tenke mer rundt den helhetlige reiseopplevelsen i fremtiden.\n\n#### Den norske Mata Hari\n\nUnder den andre verdenskrig var en kvinne fremtredende i den danske motstandsbevegelsen, mens hun egentlig arbeidet for nazistene. Og \"Den danske Mata Hari\" var faktisk norsk.\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### SOLBRIS JAGET VERDEN OVER\n\nEtter krigens slutt greide et knippe nazister \u00e5 r\u00f8mme fra fangenskap. I en flatbunnet holk la de ut p\u00e5 en reise over havet. M\u00e5let var Argentina, 14000 kilometer unna.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5cac21e-9a02-4076-b686-72ca9ccb9fd8"} {"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:21Z", "text": "\nEllen Dyrop kl. \n\n12.47 \n\n## tirsdag 28. september 2010\n\n### Solen skinner igjen....\n\n\n\nSolen skinner igjen og jeg tar med meg morgenkaffen ut. Jeg skal ha venninne lunch i dag, og i den str\u00e5lende h\u00f8stdagen vil jeg dekke p\u00e5 ute i solen.\n\n \n\n\n\nDet er noen roser som enn\u00e5 blomstrer i hagen, men dette er nok sommerens siste.Jeg synes\u00a0det alltid er\u00a0litt vemodig \u00e5 plukke den.\n\n## torsdag 23. september 2010\n\n### H\u00f8sten er her...\n\n\n\nH\u00f8sten har definitivt kommet for \u00e5 bli...hos meg\u00a0begynner villvinen \u00e5 bli r\u00f8d, og det er s\u00e5 hyggelig \u00e5 pynte opp med gresskar og lyng.\n\nN\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 ta inn pelargoniene for vinteren og plukke inn fr\u00f8 fra stokkroser og ringblomster.\n\nNyper full av c-vitaminer er fint for kroppen.\n\n\u00a0I mangel av blomsterpotte har jeg pakket inn lyngen i avispapir......gjenbruk.\n\n\n\nEn bunt med dill i en hollansk krukke er alt som er igjen\u00a0fra helgens krepselag.....\n\n 23 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 20. september 2010\n\n### Inspirasjonstur til Danmark.......\n\n\n\nJeg har nettopp v\u00e6rt p\u00e5 en herlig inspirasjonstur til Danmark. Jeg m\u00e5 avogtil ut i verden og f\u00e5 ny inspirasjon til alle mine prosjekter, og da er en tur til Sj\u00e6lland en favoritt. Jeg bor som alltid p\u00e5 http://www.villa-snekkersten.dk\u00a0.N\u00e5r jeg har bilen med kan jeg\u00a0farte rundt og bes\u00f8ke hyggelige steder som Honning og Flora, \u00a0Pr\u00e6stebakkeg\u00e5rd, Den r\u00f8de lade, \u00a0Kronen og andre favoritt steder.\n\n\n\nDenne gangen oppdaget jeg en ny butikk midt i Roskilde som heter **Butik sankt Ol**, den har alt hva\u00a0 hjertet begj\u00e6rer av franske antikviteter og blomster.....jeg kan virkelig anbefale en tur dit.\n\nhttp://honningogflora.blogspot.com/ m\u00e5 alltid bes\u00f8kes n\u00e5r jeg er p\u00e5 disse kanter, og de skuffer aldri. Det er en dr\u00f8m av en butikk som ligger i den gamle gartnerboligen.\n\n\n\nHerlig terrin og krakk fra Honning og Flora....\n\nKoselig dekket h\u00f8stbord.......\n\nTusen takk for alle varme og gode kommentarer jeg har f\u00e5tt fra derer om\u00a0min nye bok\u00a0***Sjarmerende* jul**.....det betyr mye for meg \u00e5 dele denne\u00a0gleden med flere.\n\n***Klem.....Ellen\\!***\n\n 24 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 14. september 2010\n\n### I g\u00e5r fikk jeg \"Sjarmerende Jul\" i h\u00e5nda......\n\n\n\nN\u00e5 er den her.... i g\u00e5r kom boken\n\n\u00a0\"***Sjarmerende* jul\"**\u00a0i posten, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg kom i skikkelig\u00a0\"julestemning\".\n\nDette er den f\u00f8rste boken jeg har laget alene, og det er med glede og spenning jeg ser frem til \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger fra dere\u00a0lesere.\n\nBoka er full av ideer om hvordan\u00a0man kan lage julestemning b\u00e5de inne og ute. Jeg h\u00e5per dere blir\u00a0inspirert og lar dere\u00a0sjarmere til \u00e5 lage kranser, julekalendere av gamle kakeformer og t\u00f8fler av avlagte strikkegensere.\n\nFor mange er det vel litt tidlig \u00e5 begynne\u00a0og tenke p\u00e5 jula, men jeg ble s\u00e5 glad og begeistret over min nye bok at jeg bare **\"m\u00e5tte\"** dele litt av den gleden med dere.\n\nUte regner og bl\u00e5ser det\u00a0og en skulle nesten tro at vi er kommet langt ut i oktober, men jeg h\u00e5per vi har mange fine solfylte dager foran oss f\u00f8r h\u00f8sten kommer...........\n\nKlem....***Ellen\\!***\n\nEllen Dyrop kl. \n\n10.02 \n\n \nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n \n\n## Kloke ord\n\n \n***Livet er fullt av store ting for dem som evner \u00e5 omg\u00e5es de sm\u00e5 ting fortrolig.*** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6775c2ca-4399-44af-b9c6-c7d1d7ee5883"} {"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/pedagogikk/praktisk-fagdidaktikk-for-religionsfagene-kari-repstad-9788202446475", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:18Z", "text": "| ------------- | ----------------------------------------- |\n| Forfatter: | Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 296 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202446475 |\n| Kategori: | Pedagogikk |\n| Fag: | KRLE |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n - Omtale\n\n##### Omtale: Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene\n\n \n\n**Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene** er ei fagdidaktisk bok som tar utgangspunkt i klasserommet og den praktiske undervisningen i religionsfagene p\u00e5 ungdomstrinnet og i videreg\u00e5ende skole. Derfor er dette ei bok som ved siden av \u00e5 formidle fagdidaktikk og oppfordre til refleksjon, kommer med mange praktiske forslag. Det er viktig at leseren selv vurderer om forslagene vil v\u00e6re relevante i undervisninga.\n\nForfatterne \u00f8nsker \u00e5 im\u00f8tekomme studenter og l\u00e6reres \u00f8nske om at fagdidaktikk skal v\u00e6re praksisrelevant. Derfor har boka et stort fokus p\u00e5 arbeidsm\u00e5ter og vurderingsmetoder i religionsundervisning, og den tar ogs\u00e5 opp det spesielle ved \u00e5 undervise i de enkeltedelene av faget. I tillegg blir l\u00e6rerrollen, eleven, l\u00e6remidler og fagets historie i grunnskole og videreg\u00e5ende skole behandlet. Boka presenterer ogs\u00e5 kort noen sentrale pedagoger for \u00e5 vise at pedagogikk og fagdidaktikk henger n\u00f8ye sammen.\n\n**Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene** er ei bok for studenter i religionsfagene i l\u00e6rerutdanningene for ungdomstrinnet og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og for PPU. Boka retter seg ogs\u00e5 mot l\u00e6rere p\u00e5 ungdomstrinnet og i videreg\u00e5ende skole. Den er i tillegg aktuell for alle som underviser ungdom i religion, livssyn, etikk og filosofi. \n \n**Kari Repstad** og **Inger Margrethe Tallaksen** har lang fartstid i skolen b\u00e5de som l\u00e6rere, \u00f8vingsl\u00e6rere, veiledere og som l\u00e6rerutdannere. Repstad og Tallaksen er ansatt ved Universitetet i Agder der de underviser i religionsdidaktikk i l\u00e6rerutdanningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d217b43e-32dd-43ae-965d-e96ed8a270b8"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4ndra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:24Z", "text": "Befolkning\n\n2\u00a0522 *(2007)*\n\nV\u00e4ndra p\u00e5 Commons\n\n**V\u00e4ndra** er et lite tettsted og samtidig en landkommune (*alev*) i P\u00e4rnu fylke i det s\u00f8rvestlige Estland, og ligger nord\u00f8st i fylket. Kommunen har cirka 2\u00a0520 innbyggere og et areal p\u00e5 om lag 3\u00a0km\u00b2. Gjennom kommunen renner ogs\u00e5 elva V\u00e4ndra av samme navn.\n\n \nFolketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter er den samme sm\u00e5byen **V\u00e4ndra** med 2\u00a0705 innbyggere, og som alts\u00e5 har hele kommunens befolkning.\n\n**V\u00e4ndra kommune** (*V\u00e4ndra vald*) er en langt st\u00f8rre landkommune som ligger omkring V\u00e4ndra alev. Begge har hver sin kommunestatus. Likevel er V\u00e4ndra ikke bykommune, til tross for at den bare utgj\u00f8res av selve tettstedet. Sm\u00e5byen V\u00e4ndra er s\u00e5ledes administrasjonssenter b\u00e5de for den lille landkommunen V\u00e4ndra alev, og for den store landkommunen V\u00e4ndra vald.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "103d90b0-ec84-45d5-90e5-9414d52792a5"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/hva-er-et-essay%3F-tor-eystein-%C3%B8ver%C3%A5s-9788205475632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:09Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788205475632 |\n##### Omtale: Hva er et essay?\n\n Witold Gombrowicz, Franz Kafka og Joseph Roth, Albert Camus og Jean-Paul Sartre. Og Petter Dass og Kr\u00e5kes\u00f8lv. Og ikke minst essays om film, om bildende kunst. \n \nOversikt, observasjoner, refleksjoner. Utfordre sitt eget blikk, og leserens. V\u00e6re personlig, men unng\u00e5 hyllester og tomme gester. \nTor Eystein \u00d8ver\u00e5s har lenge begeistret anmelderne. I b\u00f8ker som Til, Livet\\! Litteraturen\\! og I dette landskap har han rettet sitt fininnstilte sanseapparat og sin tankekraft mot ulike kulturuttrykk: mot b\u00f8kene og forfatterne, filmene og regiss\u00f8rene, stedet og menneskene, stedet og historien. Kunnskapsmengden er stor, men h\u00e5ndtert med letthet og uforlignelig formuleringsevne. \nI \u00e5rets bok f\u00f8lger vi \u00d8ver\u00e5s til Buenos Aires, til Sentral-Europa, til Frankrike, til Sk\u00e5ne og Nord-Norge, og til den forsvunne staten DDR. Og vi m\u00f8ter blant andre Witold Gombrowicz, Franz Kafka og Joseph Roth, Albert Camus og Jean-Paul Sartre. Og Petter Dass og Kr\u00e5kes\u00f8lv. Og ikke minst finner vi essays om film, om bildende kunst.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b8dd74-77c8-418a-9cca-c6d9bb73aa73"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188590-d231324-Reviews-Ibis_Amsterdam_Centre_Stopera-Amsterdam_North_Holland_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:51:19Z", "text": "Robert A\nUtrolig hyggelig og behjelpelig personale. Fine og morderne rom. Har ikke pr\u00f8vd frokosten p\u00e5 hotellet, men har pr\u00f8vd middag og lunsj i baren. Dette har aldri sl\u00e5tt feil. Man f\u00e5r ogs\u00e5 en ganske trygg f\u00f8lelse av \u00e5 bo p\u00e5 dette hotellet. Man slipper ikke inn p\u00e5 hotellet p\u00e5 nattestid dersom man ikke kan bevise at man faktisk bor der. Og...\n\nTakk, Robert A\n\nSov p\u00e5 dette hotellet da jeg og kj\u00e6resten var p\u00e5 en ukes ferie i Amsterdam i juli 2015. Hotellet l\u00e5g sentralt til, litt vekk fra \"bykjernen\", men det var greit med tanke p\u00e5 br\u00e5k p\u00e5 kveldstid. Rommene var grei st\u00f8rrelse p\u00e5, og badet var st\u00f8rre enn de fleste. Bildene som ligger p\u00e5 nettet lyger, for \u00e5 si det s\u00e5nn :)...\nTakk, Kristina S\n\nAnmeldt 6 august 2014 \n\nHelt ok hotell som ligger veldig sentralt b\u00e5de i forhold til handlegater og severdigheter og restauranter. Hyggelig personale. Rent og fint. Fine rom med god lufting. Utsikt fra rommet mot kanalen. Helt ok frokost uten at den var overd\u00e5dig.\n\nAnmeldt 27 desember 2013 \n\nGreit hotell som ligger sentralt plassert i den \u00f8stre delen av sentrum. Gangavstand til det meste og trikk til det som er litt lenger unna. Enkel frokost, men helt grei for en nordmann. Til og med melken var bra og kald\\!\n\nTakk, Per H\n\n\"Greit hotell i sentrum\"\n\nAnmeldt 15 april 2013 \n\nHotellet ligger veldig bra plassert og lett tilgjengelig med trikk og undergrunn. G\u00e5avstand - 10 min - til det meste\\! Greit kjedehotell med alt p\u00e5 plass. Ingen s\u00e6rpreg, men servicen fungerer godt. God seng, ordin\u00e6re og rene rom og gode fellesarealer. Frokosten ikke omfattende, men grei nok den ogs\u00e5.\n\n2Takk, royfjord\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a6d3a89-bbff-45d6-a28f-49c53f35e804"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Perestrojka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:01Z", "text": "# Perestrojka\n\n**Perestrojka** (\u041f\u0435\u0440\u0435\u0441\u0442\u0440\u043e\u0301\u0439\u043a\u0430) er det russiske ordet for de \u00f8konomiske reformene som ble innf\u00f8rt i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov. Ordets bokstavelige betydning er *omstrukturering*, og henviser til omstruktureringen av Sovjetunionens \u00f8konomi. Vitenskap og teknologi ble prioritert h\u00f8yere enn f\u00f8r, og det ble ogs\u00e5 \u00e5pnet for en begrenset form for markeds\u00f8konomi. Gorbatsjov \u00f8nsket \u00f8kt effektivitet og vekst i den sovjetiske \u00f8konomien. I kj\u00f8lvannet av dette kom det flere betydelige politiske og kulturelle reformer som etter hvert m\u00f8tte massiv motstand fra ulike hold. Unionens \u00f8konomiske situasjon var p\u00e5 randen av sammenbrudd og prosessen endte i oppl\u00f8sningen av unionen, 26. desember 1991. Ordet skrives iblant Perestroika, siden begge versjonene er riktig oversatt i fra russisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3d4bc1b-55a6-4e84-9a0f-1bfe8e7c8383"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/goslar/goldene-krone-hotel-goslar-39017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:36Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Goldene Krone Hotel Goslar**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Goslar, Tyskland.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Goslar, er hotellet kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Goslar gamleby. \n \nDe moderne rommene ved Goldene Krone Hotel Goslar er utstyrt med en kaffe- og tekoker, et eget bad og t\u00f8fler. Det finnes ogs\u00e5 rom laget spesielt for familier. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i omr\u00e5det. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Harz nasjonalpark ligger kun en 20 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1b49cc-dba4-4de9-b886-924260ba0328"} {"url": "https://cecilietb.no/2014/01/12/babymat-to-go/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:24Z", "text": "## Babymat to go\n\nPostet den 12. januar 2014 by cecilietb \n\nLillemann er blitt 4,5 m\u00e5neder allerede\u2026 Han er s\u00e5 harmonisk og rolig, og spiser glad og forn\u00f8yd melken til mammaen sin. Litt for glad og forn\u00f8yd, kanskje, for i det siste har han spist annenhver time om natten.\u00a0*Det\u00a0*merker man (alts\u00e5 jeg) p\u00e5 meg dagen etter, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Jeg blir stuptr\u00f8tt og supersulten. Han er like blid.\n\nDerfor har jeg, og det satt veldig, veldig langt inne, begynt \u00e5 la han smake p\u00e5 litt mat. Han er egentlig ganske uinteressert forel\u00f8pig, men har smakt en teskje av s\u00f8tpotet, gulrot, banan, avokado. Ingen videre suksess forel\u00f8pig, annet enn vondt i magen av blandingen banan og avokado.\n\nOm to uker reiser vi til syden, og jeg t\u00f8r ikke gi han frukt der. Derfor har jeg, etter \u00e5 lest p\u00e5 bloggen til sprudlende Linn, bestilt en haug av disse:\n\n(Bildet er linket, og her finner du produktsiden). Hittil har vi pr\u00f8vd winter squash og p\u00e6re. Begge ble tatt godt i mot, jeg tror han liker \u00e5 sitte og sutte litt framfor \u00e5 f\u00e5 mat p\u00e5 skje. Mat i h\u00e5nden skj\u00f8nner han ikke noe av, den stakkars s\u00f8tpotetbiten jeg pr\u00f8vde p\u00e5 avgikk med d\u00f8den i hans noe kraftige h\u00e5nd.\n\nJeg har da ikke tenkt \u00e5 kj\u00f8pe all mat fiks ferdig, men disse er laget av \u00f8kologisk frukt og gr\u00f8nt, og er ikke tilsatt fiksfakserier. Men jeg har ogs\u00e5 lest hos den samme Linn at man kan bestille slike poser som kan vaskes og brukes om igjen p\u00e5 ebay, s\u00e5 det har jeg selvf\u00f8lgelig gjort. Disse har jeg bestilt:\n\nS\u00f8k p\u00e5 baby food pouch, s\u00e5 finner du mange forskjellige. Med frakt kom disse seks posene p\u00e5 noe under 200 kroner.\n\nHappy baby har for\u00f8vrig inndelt maten i stages (niv\u00e5er). Stage 1 er 4-6 mnd, stage 2 er fra 6 m\u00e5neder og stage 3 fra 7 m\u00e5neder og oppover.\n\nMens jeg f\u00f8rst leste rundt om babymat p\u00e5 bloggen til Linn, bestilte jeg ogs\u00e5 hefte hennes; Sprudlende sunn baby. N\u00e5 fant jeg ikke bilde p\u00e5 nettsiden, men du kan lese om babymatkurset her, og jeg tror hun har flere hefter igjen.\u00a0Jeg liker veldig godt fagdelen i heftet. Oppskriftene ogs\u00e5, men jeg kunne tenkt meg enda flere oppskrifter. S\u00e6rlig p\u00e5 gr\u00f8t, for det synes jeg er vanskelig \u2013 og s\u00e5 skal jo b\u00e5de pappaen og eldstes\u00f8stera kunne lage mat til lillemann ogs\u00e5. Men det er et fint id\u00e9hefte, og jeg har tenkt at pappaen skal lese og l\u00e6re, gitt.\n\nEt lite sp\u00f8rsm\u00e5l, bare. Kan s\u00e5 sm\u00e5 babyer smake kokosmelk?\n\n\u2665C \u2013 som glemte alt om babyer da hun erkl\u00e6rte seg ferdig med slikt for seks \u00e5r siden\ud83d\ude09\n\n\u00a0\n### 4 svar til *Babymat to go*\n\n1. komadyret sier:\n \n 15\\. januar 2014, kl. 00:00\n \n Takk for tips om posene, minsten min p\u00e5 9 1/2 mnd elsker smoothier og strengt tatt burde jeg vel kunne laget det til han selv\u2026..men det er jo s\u00e5\u00e5\u00e5 genialt med de posene n\u00e5r de kan spise det selv\ud83d\ude09 Jeg var knallflink i starten og laget hirse, ris, mais og havremel gr\u00f8t selv. Helses\u00f8ster ble selvf\u00f8lgelig bekymret for om barnet fikk i seg nok jern (som igjen viser at de vrangl\u00e6rer dem i utdannelsen sp\u00f8r du meg) \n Vil derfor tipse deg om en super barnematbok fra Margit Vea (http://www.margitvea.no/) Her er det mye bra barnemat\\! Hun er en superinspirerende dame, jeg har vert p\u00e5 minimatkurs med henne\\! Verdt \u00e5 ta en titt\\!\n \n Klem til deg som trenger det i dag\\!\n \n2. komadyret sier:\n \n 15\\. januar 2014, kl. 00:07\n \n http://www.margitvea.no/\\#\\!grt/c1qam\n \n Her har du forresten link til gr\u00f8toppskrifter\ud83d\ude09\n \n3. elin sier:\n \n 15\\. januar 2014, kl. 17:01\n \n Takk for tips om poser p\u00e5 ebay. De m\u00e5 jeg kj\u00f8pe\\! Hvor i syden skal dere? Vi vurderer selv \u00e5 ta en tur i februar, men usikker p\u00e5 hvor\ud83d\ude09\n \n4. Lillemy sier:\n \n 17\\. januar 2014, kl. 20:26\n \n Ko ko\\! Kokosmelk \u2013 vet ikke, men sp\u00f8r feks melissaspaniabloggen? Ikke ha d\u00e5rlig samveit for mat, ny forskning viser at det er et smaksvindu der til de er seks mnd, husker ikke hvor lest. Jeg har s\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet for mini har f\u00e5tt utrolig mye gr\u00f8t i ca to mnd. Til \u00e5 begynne med elsket hun s\u00f8tpotet most med hva som helst (kaster konsekvent opp av avokado. Pussig) men plutselig ville hun KUN ha gr\u00f8t (fikk smaken hos mormor). Jeg styler den med gelatin og kokosfett og plystrer litt. Men, hun har n\u00e5 f\u00e5tt smaken p\u00e5 fisk og kylling men i skikkelige biter som hun spiser selv.\ud83d\ude09\n \nCecilieTB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af2fb4de-2d02-4325-ab28-e4f3ffa5b4d8"} {"url": "https://www.legelisten.no/leger/272-ase-nornes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:40Z", "text": "## Siste vurderinger av \u00c5se Nornes\n\n### Menneskelig, varm, tillitsvekkende og dyktig\ud83d\ude04\\!\n\n Skrevet 16. juni 2016 \n\nTar seg tid, og lytter. Varm, blid og flink\\! Alltid nok tid til deg. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at det er helt greit innimellom \u00e5 m\u00e5tte vente en god stund, pga forsinkelser. Man vet at de f\u00f8r deg f\u00e5r den tiden de trenger.\n\n### Dyktig lege med elendig tilgjengelighet\n\n Skrevet 26. februar 2016 \n\nDyktig lege men om man skal ha time er det oftest 4 ukers ventetid. S\u00e5 om du trenger akutt time f\u00e5r du turnus lege eller en av de andre legene p\u00e5 kontoret. \nAnbefaler det ikke og kan dermed ikke anbefale andre til \u00e5 bruke \u00c5se som sin fastlege. \nHun jobber bare 50%. \nDet er alltid minst 45 min ventetid s\u00e5 har du time kl.10:00 er du nok inne tidligst kl.10:45. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 det spesielt hvis du har parkert ute med betalingsautomater s\u00e5 du slipper \u00e5 f\u00e5 bot.\n\nMen hun er grei og faglig dyktig.\n\n### H\u00f8nemor\n\n Skrevet 5. august 2015 \nVeldig forn\u00f8yd med \u00c5se, og stoler 100% p\u00e5 henne. Hun har hjulpet meg masse bl.a i en vanskelig situasjon jeg kom oppi. Hun fikk meg p\u00e5 beina igjen :) Hun er ogs\u00e5 veldig flink med \u00e5 se deg som person.\n\n### Snill og kunnskapsrik. Lang ventetid\n\n Skrevet 5. mars 2014 \n\nHun er snill og lytter og har nok gode kunnskaper faglig og dyktig med hva hun gj\u00f8r. Men er alltid lang ventetid minst en m\u00e5ned. Om det haster m\u00e5 du til en av turnus legene der og jeg har v\u00e6rt hos to av dem og begge er ikke \u00e5 anbefale de stresser og kan v\u00e6re rett og slett frekke. Forklarer ikke hva de skal gj\u00f8re f\u00f8r de stikker plutselig en pinne langt oppi nesa p\u00e5 deg. N\u00f8ler med \u00e5 ta pr\u00f8ver av deg og til \u00e5 med snakker deg fra \u00e5 ta bare noen enkle blod pr\u00f8ver. \nJeg velger \u00e5 bytte fastlege n\u00e5 for \u00e5 komme til en som er litt mer tilgjengelig og i v\u00e6rtfall har en annen skikkelig lege jeg kan g\u00e5 til om min lege er syk eller p\u00e5 ferie. \nEllers er det lang ventetid om du har time kl.10:00 er du inne kl.10:45 om du er heldig. Minst 5 min venting p\u00e5 telefonen ogs\u00e5.\n\n### Dyktig, men ikke tilgjengelig\n\n Skrevet 17. januar 2014 \n\nVentetiden for \u00e5 f\u00e5 time hos henne er som regel mange uker (4-6), og man blir dermed satt opp hos turnuslege. F\u00e5r man mot formodning time hos henne m\u00e5 man belage seg p\u00e5 \u00e5 vente i 40-50 minutter p\u00e5 venterommet. Oppfatter henne dog som en dyktig og sympatisk lege.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nVi jobber for tiden med en ny og forbedret varslingstjeneste. Sjekk tilbake snart\\!\n\nVi beklager ulempen.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om \u00c5se Nornes har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0d5d394-563d-4fa1-9ff7-9d683db8ca6c"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Odd-Nerdrum-domt-til-fengsel-237835b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:09Z", "text": " - \n \n \n# Odd Nerdrum d\u00f8mt til fengsel\n\nKunstmaler Odd Nerdrum er i Borgarting lagmannsrett d\u00f8mt til to \u00e5r og ti m\u00e5neder i fengsel for skatteunndragelse.\n\n27.jun.2012 12:10\n\nOppdatert\n\n27.jun.2012 12:10\n\nDet er i tr\u00e5d med aktors p\u00e5stand. Nerdrum er ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale 10.000 kroner i sakskostnader.\n\n\u2014 Dommen er helt gal, sier Nerdrums forsvarer P\u00e5l Berg.\n\nHan vurderer n\u00e5 \u00e5 anke straffeutm\u00e5lingen.\n\nKunstmaleren sto tiltalt for \u00e5 ha solgt malerier for 14 millioner kroner i utlandet i perioden 1998-2002 uten \u00e5 ha f\u00f8rt inntektene opp p\u00e5 selvangivelsen.\n\nNerdrum ble i Oslo tingrett i august i fjor d\u00f8mt til to \u00e5rs ubetinget fengsel.\n\n## Penger i bankboks\n\nI ankesaken i Borgarting lagmannsrett skjerpet aktor Asbj\u00f8rg Lykkjen sin p\u00e5stand. Mens hun i tingretten la ned p\u00e5stand om fengsel i to \u00e5r, la hun p\u00e5 ti m\u00e5neder i sin p\u00e5stand i lagmannsretten.\n\n\u2014 Form\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 unndra beskatning. Det er skjerpende, selv om Nerdrum gjorde dette av frykt for fremtidige erstatningskrav, sa Lykkjen.\n\nNerdrums forsvarer, P\u00e5l Berg, ba om full frifinnelse.\n\nSentralt i saken er bilder Nerdrum malte, der malingen begynte \u00e5 renne. Det f\u00f8rte til at han m\u00e5tte erstatte bildene eller male dem om igjen. Nerdrum solgte bildene gjennom et galleri i USA, og penger han fikk for maleriene ble oppbevart i en bankboks i \u00d8sterrike.\n\nIf\u00f8lge maleren ble de etter avtale med gallerieieren plassert der for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig dersom det kom erstatningskrav fra kj\u00f8pere av bilder som var \u00f8delagt.\n\n## \\- Ryktet mitt \u00f8delagt\n\n\u2014 Jeg gjorde en muntlig avtale om dette. Pengene skulle v\u00e6re i bankboksen i fem \u00e5r, s\u00e5 ble de sendt til meg som l\u00f8nn og til beskatning, forklarte Nerdrum i retten.\n\nI alt dreide det seg om sjekker p\u00e5 900.000 dollar. Aktoratet mener pengene ble lagt i bankboksen for \u00e5 unndras beskatning.\n\nUnder ankesaken i Borgarting lagmannsrett sa Nerdrum at dommen i Oslo tingrett har \u00f8delagt ryktet hans.\n\n\u2014 Jeg har ikke solgt noe p\u00e5 ett \u00e5r. Rykte er farlige greier, sa han.\n\nHan erkl\u00e6rte seg ikke skyldig og sa at han har betalt den skatt han skal betale.\n\n# Fakta: FAKTA\n\nOdd NerdrumNorsk maler, f\u00f8dt 8. april 1944 i Helsingborg i Sverige. Hadde sin f\u00f8rste utstilling i 1967.\\\u00a0 Regnes som moderne klassisist, men betegner seg selv som \u00abkitschmaler\u00bb. I Borgarting lagmannsrett presenterte han seg som h\u00e5ndverksmaler.\\\u00a0Han flyttet i 2003 til Island, etter \u00e5 ha erkl\u00e6rt at han trakk seg fra norsk offentlighet. I 2007 flyttet han imidlertid tilbake til Norge. Han flyttet s\u00e5 til Frankrike.\\\u00a0Ble 17. august 2011 d\u00f8mt til to \u00e5rs ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 14 millioner kroner i perioden 1998-2002 uten \u00e5 f\u00f8re inntektene opp i selvangivelsen. Han anket dommen.\\\u00a0Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett mandag 11. juni. Dom falt onsdag. Nedrum ble d\u00f8mt til fengsel i to \u00e5r og ti m\u00e5neder.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc9bbe2e-03e1-4614-8354-08e0a517e02f"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/honfleur/ibis-honfleur-94695/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:42Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Ibis Honfleur**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Honfleur, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Honfleur tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og safe. I tillegg tilbyr hotellet vekketjeneste og heis. \n \nIbis Honfleur har 60 moderne rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Om kvelden kan gjestene nyte noe \u00e5 drikke i hotellets hyggelige loungebar. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Honfleur.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nBar/salong\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, Bagasjeoppbevaring\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d279122-4c22-4fc4-8bb7-6bb8cbdd078a"} {"url": "https://www.visma.no/outsourcing/seminarer-webinarer/statsbudsjettet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:49Z", "text": "# Webinarer innen l\u00f8nn, HR, regnskap og \u00f8konomi\n\nF\u00e5 informasjon til nytte deg og din jobb. V\u00e6r mer p\u00e5 v\u00e5re webinarer innen l\u00f8nn, HR, regnskap og \u00f8konomi.\n\n\n\n## Skatteregler i statsbudsjettet 2017\n\n### Webinar 10. oktober kl. 13:00 - 13:30\n\nDen 6. oktober 2016 legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2017.\n\nHun vil da foresl\u00e5 endring i skattereglene for \u00e5 f\u00f8lge opp skatteforliket fra mai.\n\nDet forventes blant annet regler som kan gjelde deg om: \n\\- Redusert selskapsskatt og \u00f8kt utbytteskatt \n\\- Lempning i formuesskatten \n\\- Innf\u00f8ring av skatt p\u00e5 finansielle tjenester \n \nAdvokat Martin Wikborg fra Visma Advokater har mer enn 25 \u00e5rs erfaring med skatterett. Martin tar deg igjennom de viktigste skatte- og avgiftsendringene steg for steg og forklarer hvordan dette vil p\u00e5virke bedriften din.\n\n \n## Statsbudsjettet 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63821047-73ba-46f6-b7c9-2254b2545e1f"} {"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/new-hotel-saint-lazare-125103/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:06Z", "text": "\n\n\n\n\n**New Hotel Saint Lazare**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Paris, er New Hotel Saint Lazare kun en kort spasertur unna Place de Clichy, Moulin Rouge og Printemps. Det tilbys lydisolerte rom, som er tilgjengelige via heis. \n \nDette trivelige hotellet midt i Paris tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet turistinformasjon, safe og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. I tillegg tilbyr hotellet vaskeritjeneste, vekketjeneste og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. \n \nRommene ved New Hotel Saint Lazare er komfortable, og er alle utstyrt med et privat baderom. Alle rommene er innredet med oppvarming, telefon og flatskjerm-TV. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nBeliggende midt i 08. Arrondissement Champs-Elysees, omgitt av shoppingmuligheter, utesteder og restauranter, er det det perfekte utgangspunkt for din neste ferie. Galeries Lafayette, Pigalle og Palais Garnier kan man enkelt komme seg til.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKabel /Satelitt TV, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Aktiviteter**\n\nTuristinformasjon, Badekar/Boblebad, Hage\n\n**Annet**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0406d036-d8ef-4acf-bf17-7a56a2ee083e"} {"url": "http://www.tvtrip.no/Bronnoysund+hoteller-hotels/torghatten-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:27Z", "text": "## Thon Hotel Torghatten - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Luksus, Thon Hotel Torghatten har alle former for komfort som: Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, Frokost via romservice, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt. Det ligger i Hov\u00f8yveien 2 vest i Bronnoysund, bare 11 minutter til fots fra sentrum.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden Thon Hotels.Annen nyttig informasjon:Hotellet har privat parkering. \n\nThon Hotel Torghatten type(r): **Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Thon Hotels\u2122**\n\n## Thon Hotel Torghatten fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16976503-0386-42d7-9ff0-68c30d685490"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Phnom-Penh-Lovely-Jubbly-Place.2061122.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:28Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nP\u00e5 Lovely Jubbly Place bor du i hjertet av Daun Penh, i g\u00e5avstand til Kandal marked og Kambodsjas nasjonalmuseum. Dette vandrerhjemmet ligger i n\u00e6rheten av Det kongelige slott og Tuol Sleng folkemordmuseum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 9 gjesterommene.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester. Dette vandrerhjemmet har dessuten shopping p\u00e5 hotellets omr\u00e5de og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med den kostnadsfrie bussen som g\u00e5r innen et omr\u00e5de p\u00e5 2 km.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Lovely Jubbly Place kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og limousin-/privatbiltjenester. Gjester har tilgang til henting p\u00e5 togstasjon uten ekstra kostnad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e085e98-2540-4450-af9a-3675c1688e20"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2120913/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:41Z", "text": " \n\nOppgave 1. Automaten aksepterer spr\u00e5ket over alfabetet {a,b} best\u00e5ende av strenger med et like antall forekomster av a og et like antall forekomster av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1137f269-2684-48a8-87d5-f934dce13173"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fekting_under_Sommer-OL_2000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:46Z", "text": "# Fekting under Sommer-OL 2000\n\n\n\n**Fekting under Sommer-OL 2000**. Fekting var med p\u00e5 OL-programmet for 24. gang 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om ti olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og to individuelle og to lagkonkurranser for damer. Det ble fektet med k\u00e5rde, sabel og florett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9646e90-47ef-45b2-9ef5-5ec10e01e000"} {"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/--Rent-justismord-642372b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:53Z", "text": " - \n \n JUSTISMORD: Optiker Jan Brekke fra Arendal m\u00e5 i fengsel for innsidehandel. Brekke selv mener seg utsatt for et justismord. FOTO: Bj\u00f8rg B\u00f8e \n\n# \\- Rent justismord\n\nOptiker Jan Brekke fra Arendal m\u00e5 i fengsel etter innsidehandel, etter at H\u00f8yesterett avviste anken. Brekke selv mener det er et justismord\n\nGert Ove Mollestad\n\nOppdatert: 27.feb.2007 13:38\n\nPublisert: 27.feb.2007 13:00\n\n**ARENDAL:** \u2013 Jeg m\u00e5 kanskje ta kontakt med Tore Sandberg, er det ikke han som kjemper for de som er uskyldig d\u00f8mt, sier optiker Jan Brekke p\u00e5 telefon fra De franske alper til NA24 Kristiansand.\n\nH\u00f8yesterett avviste i forrige uke anken fra optiker Jan Brekke, noe Brekke stiller seg fullstendig uforst\u00e5ende til.\n\n\u2013 Dette er et rent justismord. \u00d8kokrim ville statuere et eksempel, og har lett med lys og lykte etter et case. S\u00e5 fant de dette, sier Brekke.\n\n**Tull** Brekke refererer domspapirene fra lagmannsretten der det if\u00f8lge Brekke st\u00e5r at han jevnlig hadde kontakt med folk i Hilton-systemet.\n\n\u2013 Dette er bare tull, jeg kjenner ingen der, forteller Bekke til NA24 Kristiansand.\n\nOtrum leverer interaktiv tv til blant annet hoteller, og inngikk en avtale med Hilton International i 2004. Brekke ble i lagmannsretten d\u00f8mt til fengsel i 21 dager, og inndragning av 21.000 kroner for innsidehandel i selskapet Otrum i 2004. **Kraftig signal**\n\n\u2013 I denne dommen sl\u00e5r H\u00f8yesterett fast at straffen for innsidehandel skal v\u00e6re ubetinget fengsel uavhengig av omfang og innhold. Dette er et kraftig signal utad mot verdipapirmarkedet, sier John Christian Elden, Brekkes forsvarer, til Finansavisen som skriver om saken i dag.\n\n\u2013 Jeg har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt snakket med Elden, og har ikke s\u00e5 mye \u00e5 si. Dette er et rent justismord, og jeg f\u00f8ler oppgitthet, forteller Brekke til NA24 Kristiansand.\n\nBrekke ble i lagmannsretten d\u00f8mt for \u00e5 ha tjent 40.000 kroner p\u00e5 innsidehandelen, etter f\u00f8rst \u00e5 ha blitt frikjent i lagmannssretten.\n\n\u2013 Det som har st\u00f8rst betydning er at H\u00f8yesterett sier at innsidehandel normalt skal straffes med ubetinget fengsel uavhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 gevinsten, sier f\u00f8rstestatsadvokat i \u00d8kokrim, Hedvig Moe, til Finansavisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eda492c-950f-4ccf-9d20-1d34217ca9cb"} {"url": "https://maleneogit.wordpress.com/2010/08/08/veiledninger-til-l%c3%a6replaner-na-kommer-de/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:06Z", "text": "# Hverdagen blant PC-er, Mac-er, l\u00e6rere og elever\n\n## Om min hverdag som IKT-menneske og l\u00e6rer, og forh\u00e5pentligvis med noen tips til dem som leser bloggen..\n\n# Veiledninger til l\u00e6replaner \u2013 n\u00e5 kommer\u00a0de\n\n8\\. august 20109. august 2010 / maleneogit\n\nSkolenettet legger ut flere nye veiledninger til l\u00e6replanene. Disse veiledningene finner du ved \u00e5 klikke her.\n\nDet er litt ironisk, synes jeg; f\u00f8rst f\u00e5r vi mange nye l\u00e6replaner, som vi p\u00e5 beste m\u00e5te m\u00e5 implementere inn i undervisningshverdagen v\u00e5r, mer eller mindre p\u00e5 egenh\u00e5nd. Deretter begynner direktoratet \u00e5 publisere veiledninger \u2013 etter n\u00e6rmere 4 \u00e5r\u2026\n\nMange av oss opplever at innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet ble et l\u00f8ft, og det ikke bare i positiv betydning. \nI den sammenheng\u00a0 er det jo interessant \u00e5 bla i denne rapporten med tittelen \u00abKunnskapsl\u00f8ftet \u2013 tung b\u00f8r \u00e5 b\u00e6re? \u2013 andre delrapport\u00bb og Utdanningsdirektoratets kommentarer som kom i januar.\n\nEt blogginnlegg som omhandler rapporten med vinkling mot noen av de digitale m\u00e5lene finner du her\u00a0 i bloggen Eva2.0.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "482b0afa-3c17-46f8-a98b-ee7fd4e89526"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Fort-Lauderdale-La-Quinta-Inn-Ft-Lauderdale-Northeast.21813.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:12Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 La Quinta Inn Ft. Lauderdale Northeast vil du v\u00e6re sentralt i Fort Lauderdale, i n\u00e6rheten av Anglins fiskebrygge og Fort Lauderdale stadion. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Funky Buddha Brewery og Pompano Beach amfiteater.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 162 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har skrivebord og kaffetraktere/tekokere, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nNyt en rekke rekreasjonsfasiliteter p\u00e5 stedet, som et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter.\n\nServering\n\nGratis kontinental frokost er inkludert.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n vurdering fra \n Vurdert nov 2014\n vurdering fra \n Good area, everything is at a walking distance, the hotel was good for the money, nice room and everything. The pool area needs to be improve (more modern), and the breakfast needs to have more variety, I was there for 5 days and had the same breakfast everyday, needs more option.\n Vurdert okt 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74dbf34-6872-4fa9-8681-060d0fd3d822"} {"url": "http://groove.no/anmeldelse/67634941/congo-ashanti-the-congos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:58Z", "text": "Jah\\!\n\nWho is gonna stop dem now? The congoman is coming with his harp in his hand, jah jah in his heart...\n\nAv Bj\u00f8rn Hammershaug\n\nDel p\u00e5 Facebook06.01.2004\n\nDa kritikernestor Geir Rakvaag i Dagsavisen erkl\u00e6rte The Congos' Heart of the Congos (1977) som tidenes plate hevet jeg forsiktig et \u00f8yebryn. Et str\u00e5lende album javisst, men en noe saftig p\u00e5stand var det ikke? N\u00e5vel, en konsekvens var at nyfikenheten min i det minste ble vekket s\u00e5pass at jeg grep tak i nyutgivelsen av oppf\u00f8lgeren Congo Ashanti (1979). \n \nDuoen Cedric Myton/Roydel Johnson gikk hver sin vei etter debuten (Roy dro blant annet til England og joinet Adrian Sherwoods On U Sound), Lee Perry forsvant tilbake til m\u00e5nen og her er det dermed Myton som er drivkraft og frontfigur. Platen er nok blant kjennere regnet som noe svakere, men det er jeg ikke enig i s\u00e5nn uten videre. N\u00e5 er den i tillegg plusset p\u00e5 med fire spor (blant annet dubversjoner av Music Maker og Feast of the Passover), og med en lydgjengivelse og innpakning som gj\u00f8r den til en fryd for alle sanser. \n \nUten altfor inng\u00e5ende kjennskap til Jamaicas mange musikalske smug og rytmiske bakgater er jeg faktisk villig til \u00e5 sidestille Congo Ashanti med den fornemme forgjengeren, som noe av det bedre innen roots reggae - og om det ikke er tidenes beste album, er det i hvert fall for en gangs skyld en reggae-skive det er mulig \u00e5 ha glede av ogs\u00e5 uten ganjar\u00f8ykens stimuli i n\u00e6rheten\\! Den primitive r\u00e5skapen og Perrys lydrikdom fra debuten er riktignok erstattet med et \"smoothere\" uttrykk og enklere, mer direkte melodier. Cedric Mytons utrolig flotte falsettstemme er uansett det viktigste elementet i The Congos. Han har ogs\u00e5 med seg folk som opprinnelig congomann Roy \"Ashanti\" Johnson (han med tenoren), gitarist Ernest Ranglin bidrar som p\u00e5 debuten og den velkjente trommisen Sly Dunbar sl\u00e5r p\u00e5 noen spor - det er ikke et hvilket som helst gateorkester dette\\! Days Chasing Days, Jackpot og Hail the Word of Jah er melodi\u00f8s reggae, med fett orgel, varme koringer, litt jazzy piano, bongotrommer og Boris Gardiners tunge bass. Sl\u00f8yt, vennlig og simpelthen uimotst\u00e5elig, slik hele platen langsomt rugger sin skeve gang. Selv om bonussporene ikke markerer seg er det aldri ubehagelig \u00e5 bli utsatt for en smule dubifisering. Dessuten bidrar ekstramaterialet til b\u00e5de \u00f8kt spilletid og til \u00e5 utfylle inntrykket av et band som fremdeles var p\u00e5 h\u00f8yden. \n \nFremf\u00f8rt av Mytons smeltende stemme som preker med en sterk religi\u00f8s overbevisning som uttrykker styrke; mer rastafari enn rastafarout, her er det troen og historien som dominerer p\u00e5 en plate som aldri kj\u00f8lner. For det er et godt stykke fra Jamaicas sol til sn\u00f8drevne Norge. Sett p\u00e5 Congo Ashanti og la Cedric Myton ta deg med vekk for en snau time. En mer befriende og \u00e5ndelig reise skal du lete lenge etter\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fad276b-03e6-4a00-b2a8-1298c1f67c14"} {"url": "http://docplayer.me/4700885-Velkommen-til-slektsstevne-lordag-11-august-2007-for-alvina-og-alfred-bragstads-etterkommere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:36Z", "text": "# Velkommen til slektsstevne l\u00f8rdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere\\!\n\n**Download \"Velkommen til slektsstevne l\u00f8rdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere\\!\"**\n\n1 Velkommen til slektsstevne l\u00f8rdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere\\! Program : Kort familiepresentasjon. Litt slektshistorie. Bevertning med koldtbord og tid for samtale rundt bordet. Fotografering av hele slekten. Omvisning p\u00e5 Christie m\u00f8lle og kort om Nymark omr\u00e5dets historie. Tid til tur i Christieparken og St.Olavsvei hvor Alvina og Alfred bodde nesten 50 \u00e5r. Kaffe og kaker som blir servert utend\u00f8rs s\u00e5 sant v\u00e6ret tillater det. Foran fra venstre: Daniel, Ingrid, Violet og Jens. Violet, Alfred jnr, ukjent, Ingeborg, Carl og Alfred. 1\n\n\n\n2 Etterkommere etter Alfred og Alvina. Alfred og Alvina har: 5 barn 12 barnebarn 28 oldebarn 4 tippoldebarn (jan 2007) 2\n\n\n\n3 3\n\n\n\n4 Bak fra venstre: Ingrid, K\u00e5re og Violet. Framme fra venstre: Alfred, Aud, Alfred og Alvina. 4\n\n\n\n5 Fra venstre: Violet, Ingrid, K\u00e5re, Alfred og Violet. 5\n\n\n\n6 Alvina og Alfred. 6\n\n\n\n7 Alfred Bragstad (23 \u00e5r gammel elektrikermont\u00f8r) og Alvina Kathinka Kristiansen (21 \u00e5r butikkdame i bakeri) giftet seg i Korskirken tirsdag 27. april Forlovere var Alfred sin far Carl og Ludvig Nilsen. 7\n\n\n\n8 Alfred og Alvina sine aner. Alfred sin mor og far. Alvina sin mor. 8\n\n\n\n9 Hvor kom Alvina og Alfred sine foreldre fra. Parti fra V\u00e5gen slik det s\u00e5 ut i 1880, da v\u00e5re oldeforeldre kom til Bergen. 9\n\n\n\n10 Alfreds mor Nikoline Sameline Kristensdatter ( ) kom fra husmannsplassen Nedre Os p\u00e5 Nordfjordeid (nederst i bildet). Moren til Nikoline het Pernille Andersdatter og hun var siste bruker av denne Husmannsplassen. 10\n\n\n\n11 Alfreds far Carl Andreas Andersen ( ) kom fra g\u00e5rden Brakstad p\u00e5 Holsn\u00f8y. Anders Olsen som solgte g\u00e5rden i 1898 var far til Carl Andreas. 11\n\n\n\n12 Alvinas mor Ingeborg Andrea Johannesdatter ( ) kom fra g\u00e5rden Tveiten ved Hosanger p\u00e5 Oster\u00f8y. Ingeborg sin far Johannes Olsen solgte g\u00e5rden i\n\n\n\n13 Alvinas far Severin Kristiansen ( ) kom fra husmannsplassen Kjeneset p\u00e5 Utsylta i Manger. Severin sin s\u00f8ster Karen Oline ( ) var siste bruker i v\u00e5r familie av denne husmannsplassen. 13\n\n\n\n.\")\n\n18 I 1906 flyttet familien Bragstad til Hans Tanks gate nr. 4 (huset midt p\u00e5 bildet). Her bodde Nicoline og Carl til de d\u00f8de i henholdsvis 1932 og\n\n\n\n19 Hvor bodde Severin og Ingeborg i Bergen. I 1894 da Alvina ble f\u00f8dt bodde de i Blegetrappene 2 (hus nr. 2 fra venstre). Senere i Steinkjellerbakken nr. 4, Bj\u00f8rneg\u00e5rden 4b, Haukelandssmauet 6a i Marken og Land\u00e5smuget nr.7 og\n\n\n\n\n\n21 Tredje og siste bolig fra 1924 til I 1924 da K\u00e5re var blitt nesten to \u00e5r gammel flyttet de til St.Olavsvei nr Dette huset hadde da Alfred bygget selv med hjelp av en venn i faget. P\u00e5 trappen st\u00e5r Alfred jnr. og Ingrid. Her bodde Alvina og Alfred til de d\u00f8de i henholdsvis 1964 og\n\n22 Hagebes\u00f8k i St.Olavsvei p\u00e5 1920 tallet. Fra venstre: Ingrid, Violet, Nicoline, Alvina, Ingeborg og Karl. Ingeborg med sine to d\u00f8tre og sine to eldste barnebarn i 1922, da Svanhild skulle reise til USA. 22\n\n23 Fra venstre Alfred med Alfred junior, Carl Andreas og K\u00e5re Bragstad. Fra venstre K\u00e5re, Ingrid, Aud, Alvina, Alfred og Alfred jnr. 23\n\n24 Aud, Violet og Alfred. Aud, Ingrid og Alfred. Ingrid og Daniel og Violet og Jens. 24\n\n25 St.Olavsvei nr. 141 i dag. 25\n26 Hytte p\u00e5 Kleppest\u00f8 p\u00e5 Ask\u00f8y hadde Alvina og Alfred fra 1939 til P\u00e5 hyttetrappen p\u00e5 Kleppest\u00f8. Fra bunnen av trappen: Violet med Janicke og Inger Johanne. Alvina, Ingrid, Aud, ukjent, Alfred jnr,ukjent og Alfred. 26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fe2b6fd-75d3-4c93-983a-e1d576cc0e1e"} {"url": "http://docplayer.me/4766644-Nyhetsbrev-november-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:13Z", "text": "2 Treningstider Fredag 18. november Nybegynnere og 9. kyu kyu til 6. kyu L\u00f8rdag, 19. november Nybegynnere og 9. kyu Gradering: Nybegynnere og 9. kyu kyu til 6. kyu Gradering:8. kyu til 6. kyu NB\\! Alle graderingsresultater blir offentliggjort s\u00f8ndagen etter treningen. Jubileumsmoro 1700 ca 1930 S\u00f8ndag, 20. november Nybegynnere og 9. kyu Graderingsresultater Nybegynnere og 9. kyu kyu til 6. kyu Graderingsresultater 8. kyu til 6. kyu Denne barnegasshukuen blir holdt i Bergen og i Fyllingsdalen idrettshall. Til denne samlingen forventer vi mellom 200 og 300 juniorer som vil trene. Arrang\u00f8r p\u00e5 vegen av JKA Norway er Fjell karateklubb. Jubileumsgasshuku november feirer JKA Norway sitt 25 \u00e5rs jubileum, og i den forbindelse skal vi markere det med den st\u00f8rste karatesamlingen som noen sinne har v\u00e6rt arrangert i Norge\\!\\! I den forbindelse har vi invitert over 11 instrukt\u00f8rer fra JKA Honbu Dojo i Japan: Ueki shihan, 9. dan JKA, sjefsinstrukt\u00f8r JKA WF Imura sensei, 7. dan JKA, Teknisk direkt\u00f8r Naka sensei, 6. dan JKA Taniyama sensei, 6. dan JKA Ogata sensei, 6 dan JKA Okuma sensei, 6. dan JKA Og fra England kommer som vanlig Ohta sensei, 7. dan JKA.\n\n\n\n3 I tillegg kommer de yngste instrukt\u00f8rene fra honbu dojo som skal delta i en landskamp som skal arrangeres denne helgen mellom Norge, Japan og England. Keisuke Nemoto Yusuke Inokoshi Koji Chubachi Satomi Okuie Mai Shiina Dere kan lese mer om de forskjellige instrukt\u00f8rene ved \u00e5 klikke deg inn p\u00e5 JKA Japan sine nettsider: Gasshukuen blir arrangert i Haukelandshallen rett ved Brann Stadion. Denne hallen er den st\u00f8rste idrettshallen i Bergen. S\u00e5 her vil det v\u00e6re god plass til alle. Timeplan Torsdag Trening Fredag Trening L\u00f8rdag Trening DAN gradering Landskamper i lag kumite. S\u00f8ndag Trening Kyu gradering Parti inndeling: Det er planlagt \u00e5 dele opp i 7 partier p\u00e5 denne leiren. Disse partiene er som f\u00f8lger; yondan og h\u00f8yere nidan og sandan shodan brun belter (3.-1. kyu) bl\u00e5 belter (4.-5 kyu) gr\u00f8nn og oransje belter (6.-7. kyu) gul belter og nybegynnere (8.-10 kyu). Bankett/Jubileumsmiddag: JKA Norway inviterer til jubileumsmiddag som finner sted p\u00e5 Hotell Scandic Bergen City, l\u00f8rdag klokken Pris er kr. 400 pr person som inklulderer buffet. 4 varmretter, 4 kaldretter, 2 desserter og inkludert kaffe/te. P\u00e5melding p\u00e5 samme skjema som til gasshuku.\n\n\n\n4 Forrige m\u00e5neds hendelser: JKA CUP 1. oktober ble det arrangert JKA Cup i Fyllingsdalen Idrettshall. Denne cupen er for alle opp til og med 18 \u00e5r og fra gult til og med svart belte, og er blant de st\u00f8rste juniorstevnene i Norge. Det var p\u00e5meldt over 180 unge deltagere, som inneb\u00e6rer over 360 startere i kata og kumite. Fra Nord\u00e5s KK stilte vi denne gang med 23 deltagere som viste str\u00e5lende innsats og gode prestasjoner. Det ble i alt 6 gull, 1 s\u00f8lv og 5 bronse til v\u00e5re unge talentfulle ut\u00f8vere. Thomas Sparre - Gull kumite Robin Hammer - Bronse kumite Sindre M Kolstad - Bronse kata Sander Pettersen - Bronse kumite Tore Terkelsen - Bronse kumite Thomas W Nilsen - Gull kumite Elise W Nilsen - Gull kumite Mats Moen - Bronse kumite Tonje L\u00f8vstakken - Bronse kata, Gull kumite Stephanie J Fager\u00e5s - S\u00f8lv kumite Kjetil Austrheim - Gull kata, Gull kumite Vi gratulerer alle med flotte prestasjoner\\! Bowling for juniorer 4. oktober arrangerte vi bowlingkveld for alle klubbens juniormedlemmer p\u00e5 Bergen Bowling Sandsli. Over 40 unge m\u00f8tte opp og hadde en veldig kjekk sosial kveld med g\u00f8ye bowling kamper, p\u00f8lser og brus. Arrangementet ble sponset av Larsen sensei 7. dan JKA Under en instrukt\u00f8rsamling i Honbu Dojo Tokyo 9. oktober besto Geir Arild Larsen sensei gradering til 7. dan JKA. Av 12 kandidater var han den eneste som besto graderingen\\! Det viser bare hvilen fantastisk karate-ka v\u00e5r sensei er, og hvilken prestasjon han har gjort. Han er med det ogs\u00e5 en av de yngste som har denne graden. Nord\u00e5s KK gratulerer s\u00e5 masse, og vi er veldig stolte over v\u00e5r sensei.\n\n\n\n\n\n7 Nord\u00e5s Karateklubb JKA Open og JKA Cup i Sandnes Helgen oktober reiste 14 juniorer/ungdommer og 4 voksne fra Nord\u00e5s KK til Sandnes for \u00e5 delta i JKA Open p\u00e5 l\u00f8rdagen og JKA Cup p\u00e5 s\u00f8ndagen. Vi reiser med buss i fellesskap med ut\u00f8vere fra Fjell KK og Bj\u00f8rgvin KK. Dette var f\u00f8rste gangen vi sendte s\u00e5 mange unge ut\u00f8vere til en konkurranse, og de gledet seg masse til denne helgen. Vi bodde i treningslokalene til Lura Karateklubb, hvor vi sov p\u00e5 madrasser p\u00e5 gulvet og spiste forkost der. Fredag kveld n\u00e5r vi ankom lokalene var det f\u00f8rst en times trening med Moen sensei med fokus p\u00e5 katagjennomgang f\u00f8r det ble kveldsmat.\n\n\n\n8 Vi reiste nedover med 14 ut\u00f8vere som totalt tok med seg 2 gull, 6 s\u00f8lv og 6 bronse medaljer. Resultater JKA Open: Thomas W Nilsen s\u00f8lv kumite Elise W Nilsen bronse kumite Mariell L\u00f8brot s\u00f8lv kumite Kjetil Austrheim bronse kumite og bronse kata Tonje L\u00f8vstakken s\u00f8lv kumite og bronse kata Stephanie J Fager\u00e5s bronse kumite. Resultater JKA Cup: Sander Pettersen gull kumite og s\u00f8lv kata Lasse Karlsen gull kumite og bronse kata Kristian Sletten s\u00f8lv kumite og s\u00f8lv kata. \u00d8vrige ut\u00f8vere n\u00e5dde ikke helt opp, men viste gode prestasjoner og imponerte likevel. Vi gratulerer alle sammen Foreldrem\u00f8te Avholdt i forbindelse med klubbmesterskapet 27.oktober Som et ledd i \u00e5 styrke kommunikasjonen mellom klubb og foresatte valgte NKK \u00e5 avholde et foreldre m\u00f8te i forbindelse med v\u00e5rt klubbmesterskap. Vi valgte denne gangen \u00e5 spisse m\u00f8tet mot foreldre til v\u00e5r yngste gruppe. Totalt stilte ca 25 foreldre. Hovedtema fra klubbens side var \u00e5 \u00f8ke foreldrenes forst\u00e5else av hva karaten st\u00e5r for. Videre er det ogs\u00e5 viktig at foreldrene pr\u00f8ver \u00e5 ha en dialog med barna i forhold til det de opplever i karaten. Eksempelvis kan det v\u00e6re vanskelig for barnet selv \u00e5 forholde seg til gradering b\u00e5de med tanke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 om ut\u00f8veren f\u00f8ler seg klar for gradering eller at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re greit \u00e5 st\u00e5 over en gradering dersom man ikke f\u00f8ler seg helt klar. Det er ogs\u00e5 da fullt mulig for foreldre \u00e5 ta kontakt med instrukt\u00f8rene for \u00e5 dr\u00f8fte barnets progresjon. Deretter ble det ogs\u00e5 fokusert p\u00e5 hvilke kommunikasjonskanaler klubben benytter i sin dialog med ut\u00f8ver og foresatte. Kanalene er fortsatt: Hjemmesidene Nyhetsbrev, Mail, Informasjonsskriv, Ut\u00f8verinformasjon via Det er et \u00f8nske fra klubben at alle foresatte logger seg p\u00e5 og sjekker den informasjon som ligger der. Du kan ogs\u00e5 logge deg inn der fra v\u00e5r hjemmeside. P\u00e5logging er ut\u00f8verens medlemsnummer. Passordet er bokstavene KS + ditt postnummer (eks KS5243 for de som bor p\u00e5 Sagstad). Foresatte b\u00f8r legge inn sin egen mail addresse inntil barnet fyller 16.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70f571ee-24de-49c9-b501-8d045d076273"} {"url": "http://coolmom.info/no/pages/607425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:08Z", "text": "# Topp 10 kreative Shape Aktiviteter For f\u00f8rskolebarn\n\n \n\n\"Jeg fant jeg kunne si ting med farger og former som jeg ikke kunne si noen annen m\u00e5te - ting jeg hadde ikke ord for.\" -Georgia O'Keeffe.\n\nNoen gang lurt p\u00e5 hvordan du er i stand til \u00e5 skille blant de utallige antall figurer r\u00e5dende?Vel, det er i l\u00f8pet av barndommen at du l\u00e6rer om de forskjellige formene og l\u00e6re \u00e5 identifisere dem.\n\nLa oss utforske forskjellige morsomme m\u00e5ter for undervisning figurer til preschoolers her:\n\n## Topp 10 Shape Aktiviteter For f\u00f8rskolebarn: ** \n**\n\nEvnen til \u00e5 identifisere ulike former er en ekstremt viktig visuell diskriminering ferdigheter.\u00c5 vite navnet p\u00e5 hver form gj\u00f8r ogs\u00e5 barna til s\u00e5 riktig forst\u00e5 beskrivelser av objekter basert p\u00e5 figurer.\n\nSjekk ut her noen aktiviteter p\u00e5 figurer for preschoolers for \u00e5 vite mer om ulike farger og fasonger:\n\n### 1\\. Shape Hunt:\n\n \n\nInnend\u00f8rs aktiviteter kan v\u00e6re veldig g\u00f8y, spesielt n\u00e5r de inkluderer hele familien spille sammen.\n\n - Ett slikt innend\u00f8rs aktivitet kunne v\u00e6re de\n \n r barna samles med venner.\n - De kan dra p\u00e5 jakt i huset for ulike typer figurer.\n - Dette kan avhenge av hva som former du be dem om \u00e5 finne.\n - Pr\u00f8v \u00e5 bruke en chits system som vil hjelpe dem med \u00e5 velge sin form p\u00e5 begynnelsen av aktiviteten.\n - Barnet samle maksimalt antall elementer av formen han eller hun er tildelt til vinner spillet\\!\n\n\\[Les: **l\u00e6ringsaktiviteter for barnehage** \\]\n\n### 2\\. Puzzle Former:\n\n \n\nBilde: Shutterstock\n\nB\u00e5de barn og voksne er avhengige av \u00e5 spille puslespill fordi dere s\u00e5 spennende og utfordrende.\n\n - Hvilken bedre m\u00e5te enn \u00e5 absorbere denne verdien av \u00e5 mestre kunsten av oppgaver med barn i ung alder?\n - Du kan gj\u00f8re bruk av ulike former som er ment \u00e5 bli matchet til hverandre.\n - For denne aktiviteten, legge ned biter av et puslespill foran din preschooler.\n - Be dem om \u00e5 gjette hvilken korrekte formen passer inn der det er n\u00f8dvendig.\n\n### 3\\. byggestein Former:\n\n \n\nByggeklosser er noe som har v\u00e6rt en del av nesten alles barndom.\n\n - For denne aktiviteten, gi f\u00f8rskolebarn forskjellige former for det form\u00e5l \u00e5 bygge noe.\n - Dette vil hjelpe din preschooler f\u00e5r stadig kjent for de forskjellige former, s\u00e5 vel som \u00e5 gjenkjenne dem oftere.\n\n\\[Les: **Sommeraktiviteter for sm\u00e5barn** \\]\n\n### 4\\. Selv Shape Portrett:\n\n \n\nBilde: Shutterstock\n\nDette er en aktivitet for alle de unge, spirendeartist preschoolers der ute.\n\n - I denne aktiviteten vil preschooler bli p\u00e5lagt \u00e5 lage en skisse av selvportrett av ham.\n - La din preschooler gj\u00f8re dette ved hjelp av ulike former som du oppgir.\n - Gjennomf\u00f8ringen av aktiviteten ligger i riktig plassere figurer.\n\n\\[Les: **Sensory aktiviteter for barna** \\]\n\n### 5\\. Shape Bingo:\n\n \n\nEt annet spill som aldri blir gammel er Bingo, som vanligvisspilles med tall ment \u00e5 bli truffet av s\u00e5 snart de blir kalt ut.\n\n - I 'form' versjon av Bingo, figurene tegnet er ment \u00e5 bli truffet av ved preschooler s\u00e5 snart de blir kalt ut.\n - The f\u00f8rskolebarn med maksimalt antall figurer slo ut fullf\u00f8rer aktiviteten og er vinneren.\n - Dette vil ogs\u00e5 hjelpe din preschooler husker figurene, etter \u00e5 ha kommet over dem mer enn \u00e9n gang.\n\n### 6\\. Making Of A Shape:\n\n \n\nSm\u00e5 barn er glad i \u00e5 lage ting fra bunnen av, og denne aktiviteten gir din preschooler frihet til \u00e5 gj\u00f8re akkurat detsamme.Dette er en interessant form aktivitet for preschoolers.\n\n - Gi preschooler noen leire og POP i forskjellige farger.\n - Hjelp til \u00e5 fysisk gj\u00f8re figurene ved \u00e5 se en guide bok.\n - Dette vil bidra til \u00e5 gi din preschooler et f\u00f8rste person-f\u00f8rsteh\u00e5nds erfaring i former.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79e5d905-853b-4504-ac57-9692a77cc233"} {"url": "http://www.dinside.no/bolig/snart-kan-du-selge-boligen-selv-pa-finn/62004092", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:26Z", "text": "## Snart kan du selge boligen selv p\u00e5 Finn\n\nIkke f\u00f8r har bransjen ryddet opp i markedsf\u00f8ringen av boliger, foresl\u00e5r Konkurransetilsynet at annonseportaler p\u00e5 nett skal la privatpersoner slippe til.\n\n7\\. januar 2009 kl. 14.01\n\n Elisabeth Dalseg \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n> \u00abTilgang til \u00e5 annonsere boligen p\u00e5 nettportalene er viktig for \u00e5 f\u00e5 solgt boligen sin.Eivind Stage, Konkurransetilsynet \u00bb\n\n \nI dag er det bare eiendomsmeglere og advokater som kan annonsere for boliger p\u00e5 nettportaler som Finn.no og Tinde.no.\n\nDet er mange private boligselgere som har p\u00e5klaget dette, og i juni ba fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande R\u00f8ys Konkurransetilsynet utrede om det er behov for en forskrift som kan bidra til sterkere konkurranse.\n\nKonklusjonen er klar: Konkurransetilsynet \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne for boligannonser fra privatpersoner. Form\u00e5let er \u00e5 styrke konkurransen om tjenester knyttet til kj\u00f8p og salg av bolig.\n\n**Boligprisfallet bremset opp i desember**\n\n### St\u00f8rre valgfrihet\n\n\n\n \nIf\u00f8lge Eivind Stage, seksjonsleder i Konkurransetilsynet, vil dette bety b\u00e5de st\u00f8rre valgfrihet og lavere priser p\u00e5 tjenester relatert til salg av bolig for forbrukerne.\n\n\\- I dag er det slik at den som skal selge bolig i praksis er tvunget til \u00e5 bruke tradisjonelle meglere eller advokater for \u00e5 f\u00e5 tilgang til denne typen annonsering, sier Stage til DinSide.no.\n\n\\- Det gj\u00f8r at det blir begrensede valgmuligheter for dem som skal selge bolig.\n\nAlt om \u00e5 selge bolig finner du her\n\n### \u00d8kt konkurranse for eiendomsmeglere\n\nI dag er forbrukere avhengig av \u00e5 bruke en ordin\u00e6r eiendomsmegler eller advokat, eller et av de selskapene som tilbyr en \"gj\u00f8r-det-selv\"-pakke.\n\n\\- Eiendomsmeglere m\u00f8ter n\u00e5 mindre konkurranse enn de ville gjort om det var fritt frem for alle.\n\nStage tror vi f\u00f8rst vil se virkningene av en endring nettopp i markedet for meglertjenester. - Form\u00e5let er \u00e5 styrke konkurransen for de som tilbyr tjenester til boligselgere.\n\n#### \u00c5 \u00e5pne for privat boligannonsering p\u00e5 nettsteder:\n\n##### Er det en god id\u00e9? (Avsluttet)\n\nJa(85%)\u00a0501\n\nNei(11%)\u00a065\n\nVet ikke(4%)\u00a023\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nIf\u00f8lge Stage vil vi kunne f\u00e5 flere akt\u00f8rer som tilbyr tjenester og andre typer tjenester enn den tradisjonelle eiendomsmeglertjenesten, ved at de ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilgang til denne typen annonser.\n\n\\- Vi \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for \u00e5 \u00e5pne markedet, og fjerne et hinder for \u00e5 etablere seg som tilbyder av tjenester til boligselgere.\n\n**Selg boligen selv: Selvgjort er velgjort**\n\n### Ryddet opp i bransjen\n\nForbrukerombudet, Forbrukerr\u00e5det og eiendomsbransjen har i flere \u00e5r samarbeidet med \u00e5 rydde opp i meglerbransjen, noe som resulterte i en ny eiendomsmeglingslov i 2007. Men en forventet effekt dersom rubrikkstedene \u00e5pner for at privatpersoner kan selge boligen selv, skal alts\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne for nye tjenester og tilbydere. Er dette en bra ting?\n\n\\- Det er i dag fullt lovlig \u00e5 selge boligen selv, for eksempel gjennom annonser i avis. Men selv om forslaget blir vedtatt, vil det ikke bety at alle skal selge boligen selv. Skal en det, er det viktig \u00e5 gi riktig informasjon til den som skal kj\u00f8pe. Det er regler om dette ansvaret i avhendingsloven og straffeloven, presiserer Stage, og legger til:\n\n\\- Dette forslaget er laget for \u00e5 \u00e5pne for flere valgmuligheter for forbrukerne. De st\u00e5r selvf\u00f8lgelig fritt til \u00e5 velge \u00e5 bruke eiendomsmegler om de \u00f8nsker det.\n\n**T\u00f8r du selge boligen selv?**\n\n### Kan gi nye utfordringer\n\n\n\n \nSeksjonssjef i Forbrukerombudet, Jo Gjedrem, er i utgangspunktet positiv til at det \u00e5pnes for at privatpersoner skal kunne annonsere selv, og at konkurransen mellom dem som formidler boliger \u00f8kes. - Samtidig kan det jo v\u00e6re utfordringer \u00e5 s\u00f8rge for at reglene for \u00e5 markedsf\u00f8re boliger blir fulgt.\n\nG\u00e5r ikke det \u00e5 \u00e5pne for nye tilbydere midt i strupen p\u00e5 det arbeidet som har v\u00e6rt nedlagt i \u00e5 rydde opp i bransjen?\n\n\\- Det kan jeg ikke si noe om f\u00f8r jeg har f\u00e5tt sett n\u00e6rmere p\u00e5 forslaget. Det skal ut p\u00e5 h\u00f8ring, og vi vil studere det n\u00e6rmere i den forbindelse, sier Gjedrem.\n\nKonkurransetilsynet har v\u00e6rt i dialog med Finn.no, Tinde.no, Zett.no og Ny.no, samt de to eiendomsmeglerforeningene Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF) og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). I tillegg har de mottatt skriftlig informasjon fra nettmeglerforetakene Egenmegler, Globus Eiendomsmegling, Advokatoppgj\u00f8r og Nettsalgmegler.\n\n*Kilde: Konkurransetilsynet*\n\n - norges eiendomsmeglerforbund\n - bolig\n - jo gjedrem\n - selge bolig\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "728ca4ef-e7ef-4430-8e8a-d5f93163e846"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2008/12/13/interventions-and-late-style/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:43Z", "text": "## Interventions \u2013 and Late\u00a0Style\n\nTorsdag ble Elliott Carter 100 \u00e5r (bloggen feiret faktisk allerede hans 99-\u00e5rsdag i fjor). Det kanskje mest fascinerende med Carter er hvordan han fortsatt komponerer. I Carnegie Hall framf\u00f8rte man s\u00e5 torsdag hans \"Interventions\" med Boston Symphony Orchestra, Daniel Barenboim som klaversolist, og James Levine som dirigent. Urframf\u00f8ringen fant sted 4. desember i Boston, og dette er faktisk langt fra det eneste Carter-verk som har blitt urframf\u00f8rt her i jubileums\u00e5ret. Carter deltok ogs\u00e5 p\u00e5 Charlie Rose her i uken, p\u00e5 onsdag, ogs\u00e5 da sammen med Levine og Barenboim. Og en s\u00e6rlig interessant del der var Barenboims diskusjon av \"Late Style,\" som han gj\u00f8r med utgangspunkt i Edward Saids bok On Late Style, men som alts\u00e5 er en figur hentet fra Adorno.\n\nAdorno bruker den f\u00f8rst i forbindelse med Beethoven, men slik jeg leser Adorno er \"sene verker\" noe annet og mer enn det. Adorno virker \u00e5 opererer med en teori om senstil der komponister skriver annerledes; der musikken har en annen forbindelse til historien. (Jeg vil ogs\u00e5 argumenter for at det samme gjelder andre kunstformer, og ogs\u00e5 filosofi, slik at eksempelvis Adornos egen *\u00c4sthetische Theorie* er et eksempel p\u00e5 en filosofisk senstil). Man beh\u00f8ver nok ikke bli hundre \u00e5r for \u00e5 skrive senstil \u2013 men det er ogs\u00e5 noe fascinerende ved tanken p\u00e5 en komponist som skrev sine f\u00f8rste verk p\u00e5 sent 30-tall og tidlig 40-tall, og som fortsatt skriver i dag.\n\nTags: Daniel Barenboim, Edward W. Said, Elliott Carter, James Levine, Theodor W. Adorno\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ffa4f7f-cb00-4e59-975f-4d30516ea902"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrks%C3%A6ter%C3%B8ra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00133-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:34Z", "text": "\n\nKyrks\u00e6ter\u00f8ra\n\nKyrks\u00e6ter\u00f8ra (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)\n\n63\u00b017\u203221\u2033N 9\u00b005\u203214\u2033\u00d8Koordinater: 63\u00b017\u203221\u2033N 9\u00b005\u203214\u2033\u00d8\n\n\n^(a)^ SSB statistikk\n\n**Kyrks\u00e6ter\u00f8ra** er et tettsted og administrasjonssenteret i Hemne kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Tettstedet har 2\u00a0529^(\\[1\\]) innbyggere per 1. januar 2016, og ligger ved utl\u00f8pet til elva S\u00f8a ved Hemnefjorden, ca. 110 kilometer vest for Trondheim.\n\n\n\nHollaveien, som g\u00e5r igjennom sentrum\n\n\n\nFra sentrum og ut mot Hemnefjorden\n\nP\u00e5 tettstedet finnes hotell, dagligvarebutikker, kl\u00e6r- og sportsbutikker, elektro, fris\u00f8r, verksted, trelast, camping- og hytteutleie, sm\u00e5b\u00e5thavn, bank og spisesteder. Av storindustri har tettstedet skipsverft, smelteverk, byggfirma, trevarefabrikk og avlsfabrikk for laks og regnbue\u00f8rret.\n\nKyrks\u00e6ter\u00f8ra har 10-\u00e5rig grunnskole og videreg\u00e5ende skole med allmenne- og yrkesfag. Offentlige tjenester inkluderer lege og tannlege, samt helse- og eldresenter.\n\nStedet har et aktivt idrettsmilj\u00f8 der fotball kanskje utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen. Den organiserte idretten er underlagt Kyrks\u00e6ter\u00f8ra IL.\n\nHemne kirke ligger p\u00e5 toppen av endemorenen (Skeiet) mellom Rovatnet og Hemnefjorden.\n\nNoen kjente folk fra Kyrks\u00e6ter\u00f8ra er:\n\n - Ove Aunli \u2013 tidligere skil\u00f8per\n - Berit Aunli \u2013 tidligere skil\u00f8per\n - Vegard Forren \u2013 fotballspiller for Molde\n^(A)Rang prosentvis endring fra 2012-2000. St\u00f8rst prosentvis vekst er lik **1**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1eba4304-716a-4831-a7ea-34a0d29f7b09"} {"url": "http://coolmom.info/no/pages/491138", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:21Z", "text": "# Big gul skolebuss\n\n\n\n Av alle tingene mine homeschooled barna savner om ikke \u00e5 g\u00e5 \"back to school\" i tradisjonell forstand, er det ikke \u00e5 ha en daglig tur p\u00e5 en skolebuss som rangerer p\u00e5 toppen.Og n\u00e5 som de har fanget omr\u00e5det av h\u00e5ndlagde Painted School Bus & amp;Barn leker p\u00e5 Ten Thousand Villages de er enda mer begeistret av tanken p\u00e5 \u00e5 ri en stor gul buss.\n\n \nHvis du er som meg, er det de multikultur figurer som gj\u00f8r st\u00f8rst inntrykk, siden de minner meg om mine elskede Little People leker av 70-tallet med sine limbless kropper og skinnende smilende ansikter.Jeg elsker at det er alle laget av raskt voksende, milj\u00f8vennlig Albizia tre og dekket i giftfri maling.Plus, det er flott at h\u00e5ndverkere som har jobbet p\u00e5 denne bussen er fra Sri Lankas Gospal Hus Husflid som gir under privilegert ungdom en sjanse til \u00e5 l\u00e6re et h\u00e5ndverk.\n\n \nHva en flott gave \u00e5 f\u00e5 barna begeistret for \u00e5 \"leke skole.\" Selv om det best\u00e5r av 90% fordypning og 10% snack tid. *-Christina*\n\n \nDen s\u00f8te Painted School Bus & amp;Barn er tilgjengelig p\u00e5 Ten Th\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b26c98-83b9-499b-ad42-e01cb24ff1bf"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Skjonner-ikke-hvorforbrvi-snakker-om-dette-318228b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:27Z", "text": "Oppdatert: 20.okt.2011 10:56\n\nPublisert: 11.jan.2008 18:20\n\n - \n \n Kaisa Varis gikk til topps for f\u00f8rste gang, men etterp\u00e5 dreide sp\u00f8rsm\u00e5lene seg stort sett om dopingfortiden hennes. FOTO: AFP \n\nKaisa Varis (32) ble dopingtatt som langrennsl\u00f8per i 2003. Fredag tok hun sin f\u00f8rste verdenscupseier i skiskyting.\n\nFinske Varis avga positiv dopingpr\u00f8ve under ski-VM i Val di Fiemme i 2003. Da ble hun utestengt i to \u00e5r. Etter \u00e5 ha gjort comeback i langrennssporet uten s\u00e6rlig suksess, konverterte hun til skiskyting.\n\nMen etter den overraskende sprintseieren i Ruhpolding fredag, \u00f8nsket hun ikke \u00e5 si s\u00e6rlig mye om den gamle dopingdommen.\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor vi snakker om dette n\u00e5, og jeg kan ikke gj\u00f8re noe med fortiden. Men jeg innr\u00f8mmer at det ikke er lett \u00e5 snakke om det som er skjedd, sa Varis p\u00e5 pressekonferansen.\n\nP\u00e5 fredagens sprint skj\u00f8t hun feilfritt og vant klart foran russiske Svetlana Sleptsova.\n\nVaris' nye karriere som skiskytter har skapt debatt. Anders Besseberg, president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), varslet at regelverket vil bli gjennomg\u00e5tt i forhold til dopingtatte ut\u00f8vere som bytter idrett.\n\n\u2013 Vi har aldri hatt et slikt tilfelle tidligere. Derfor har vi heller ingen regel p\u00e5 det. Dette skal vi n\u00e5 diskutere, sa Besseberg til DPA.\n\nTyske Kati Wilhelm m\u00e5tte n\u00f8ye seg med fjerdeplass, men gratulerte Varis med seieren.\n\n\u2013 Kaisa leverte en kjempeinnsats. Hun er ferdig med utestengelsen sin, og jeg h\u00e5per at hun n\u00e5 er ren og at hun har l\u00e6rt, sa Wilhelm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17bae304-28a9-4642-90ca-51b4ebfa17a8"} {"url": "https://www.visma.no/karriere/summer-internship/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:22Z", "text": "# Summer Internship i Visma\n\n###### Vil du ha sommerjobb i Nordens ledende IT-konsern?\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bruke sommeren p\u00e5 \u00e5 tilegne deg relevant arbeidserfaring innenfor ditt fagomr\u00e5de?\n\nHos Visma f\u00e5r du sette teorien du har l\u00e6rt p\u00e5 skolen ut i praksis, og et Summer Internship hos oss vil gi deg et forsprang\\!\n\nSom Summer Intern f\u00e5r du:\n\n - Kjennskap til n\u00e6ringslivet\n - Sette teori ut i praksis\n - Nettverksbygging\n - Reell arbeidserfaring\n\nVisma tilbyr Summer Internship for b\u00e5de \u00f8konomistudenter og IT-studenter. Programmene er separert; en Summer Intern IT-konsulent\u00a0vil hovedsakelig jobbe i Visma Consulting AS, mens en Summer Intern i Visma Gruppen\u00a0arbeider p\u00e5 konsern-niv\u00e5, og kan dermed f\u00e5 prosjekt i hvilket som helst selskap i Visma. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at IT-studenter med Business-interesse ogs\u00e5 oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke Internship i Visma Gruppen.\n\nUnder kan du lese mer om de ulike programmene.\n\n### Summer Internship som prosjektleder i Vismakonsernet\n\nVil du f\u00e5 en forsmak p\u00e5 livet som Management Trainee?\n\nSom en Summer Intern i Vismakonsernet, vil du f\u00e5 innsikt og praktisk erfaring med prosjektledelse innenfor et av\u00a0Vismas mange forretningsomr\u00e5der. Sammen med ledergruppen i selskapet du er ansatt\u00a0i vil du v\u00e6re ansvarlig for planlegging og gjennomf\u00f8ring av et reelt business case. Du vil delta p\u00e5 intern reviews, relevante kurs og sosiale arrangementer, samt f\u00e5 anledning til \u00e5 bygge et\u00a0verdifullt nettverk i selskapet.\n\n\n\n\n\n### Summer Internship som IT-konsulent i Visma Consulting\n\nSummer internship i Visma Consulting varer i 6-7 uker, fra midten av juni til begynnelsen av august. I l\u00f8pet av denne perioden skal 2-3 team med studenter gjennomf\u00f8re hvert sitt utviklingsprosjekt for en kunde. IT- l\u00f8sningen som utvikles, overleveres kunden med en demo siste arbeidsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e744613-93af-4078-ae3c-40628a0a7706"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Intet-nytt-i-metanoletterforskningen-214204b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:52Z", "text": "# Intet nytt i metanoletterforskningen\n\nPolitiet har ikke gjort flere beslag i metanolsaken i Svelvik. Tilstanden til kvinnen som ble syk etter \u00e5 ha drukket av spriten er fortsatt kritisk.\n\nPolitibetjent Yvonne Hell ved Svelvik lensmannskontor opplyser til NTB at det heller ikke er noen som har meldt seg for \u00e5 levere inn sprit til politiet.\n\nDeler av spritbeslaget er sendt til Kripos for analyse, for \u00e5 fastsl\u00e5 metanolspritens n\u00f8yaktige kjemiske sammensetning. Analysen kan bidra til \u00e5 finne ut om spriten er en del av partier som det tidligere er gjort beslag i. Politiet holder \u00e5pen muligheten for at det kan v\u00e6re en forbindelse til et spritparti som en mann er siktet for \u00e5 ha innf\u00f8rt til Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13eddfff-77e5-44fb-bfba-5cbd2c7e0a45"} {"url": "https://no.hotels.com/ho425901/41-london-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:34Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortgodkjenning f\u00f8r ankomst for hele bestillingsbel\u00f8pet for alle bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 39.90 GBP per natt\n\n**Parkeringsservice** koster 39.90 GBP per natt\n\n**En engelsk frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 25 GBP for voksne og 25 GBP for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 500 GBP per kj\u00e6ledyr per opphold\n\n### Restaurant\n**Executive Lounge** - restaurant spesialiserer seg p\u00e5 regionale retter, og serverer frokost og lette m\u00e5ltider. Gjestene kan nyte drinker i baren. \n\n**Leopard Champagne Bar**: champagnebar som serverer lette m\u00e5ltider.\n\n### Utmerkelser og partnere\n\n**Milj\u00f8vennlig/b\u00e6rekraftig overnattingssted** \nDette overnattingsstedet deltar i Green Tourism, som er en ordning som m\u00e5ler overnattingsstedets p\u00e5virkning p\u00e5 ett eller flere av f\u00f8lgende omr\u00e5der: milj\u00f8et, samfunnet, kulturarven, den lokale \u00f8konomien.\n\n - 41 er oppf\u00f8rt p\u00e5 *Cond\u00e9 Nast Traveler*s Gold List 2013 over verdens beste overnattingssteder.\n\n## 41 i Londons vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortgodkjenning f\u00f8r ankomst for hele bestillingsbel\u00f8pet for alle bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 39.90 GBP per natt\n\n**Parkeringsservice** koster 39.90 GBP per natt\n\n**En engelsk frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 25 GBP for voksne og 25 GBP for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 500 GBP per kj\u00e6ledyr per opphold\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\nEnest\u00e5ende 4,9 /5 from 107 reviews\n> En oase av ro og fantastisk service tett p\u00e5 det sentrale London. Et ypperlige utgangspunkt for \u00e5 nyte London.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09cfe50a-5f68-4c62-a8fc-d5e3f62a5892"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Police_Woman", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:24Z", "text": "# Police Woman\n\nIMDb\n\nTV.com-oppsummering\n\n***Police Woman*** var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk p\u00e5 NBC fra 1974 til 1978. Serien handlet om politikvinnen Leanne \"Pepper\" Anderson (spilt av Angie Dickinson), en kvinnelig undercoveragent som jobber for the Criminal Conspiracy Unit av LAPD. Andre sentrale rolle ble spilt av Earl Holliman, Ed Bernard og Charles Dierkop.\n\nSerien blir regnet som den f\u00f8rste popul\u00e6re serien som skildrer en kvinnelig politi i en ledende rolle.\n\n*Police Woman* var en spin-off fra *Police Story*.\n\n## Om serien\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSerien var med \u00e5 bane vei for mer fantasifulle 70-tallsserier som *Charlie's Angels, Wonder Woman, The Bionic Woman*, og den mer seri\u00f8se krimserien *Cagney and Lacey* p\u00e5 1980-tallet.\n\nAngie Dickinson ble i 1975 bel\u00f8nnet med en Golden Globe for sin rolle i serien.\n\n - Angie Dickinson ... Sgt. Suzanne 'Pepper' Anderson ... (91 episoder, 1974-1978)\n - Earl Holliman ... Lt. Bill Crowley ... (91 episoder, 1974-1978)\n - Ed Bernard ... Det. Joe Styles ... (91 episoder, 1974-1978)\n - Charles Dierkop ... Det. Pete Royster ... (91 episoder, 1974-1978)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c75a7c6-9740-46e7-b9eb-90ef4c80c44b"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Konsernledelse-og-styreleder-klar-for-Coop-Norden-128640b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:49Z", "text": "# Konsernledelse og styreleder klar for Coop Norden\n\nDanske Ebbe Lundg\u00e5rd ble torsdag utnevnt til styreleder for nyetablerte Coop Norden. Konsernsjef og administrerende direkt\u00f8r blir svenske Roland Svensson.\n\nOslo: Lundg\u00e5rd er i dag styreleder i F\u00e6llesforeningen for Danmarks Brugsforeninger (FDB) og Svensson sitter som konsernsjef for Kooperative F\u00f6rbunden (KF).\n\nNorske Coop NKL f\u00e5r den ene av de to nestlederne, som blir Coop NKLs styreleder Nils Edvard Olsen. Den andre nestlederen i Coop Norden blir KFs styreleder G\u00f6ran Axell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a33f98-4df1-4b59-9dd5-680ff7651392"} {"url": "http://sandravikra.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:45Z", "text": "# sandravikra\n\n## Bursdag - 21 \u00d5r\n\n - \n\n\nIdag er jeg 21 \u00e5r gammel og dagen startet som vanlig halv 7. Opp \u00e5 se mannen g\u00e5 p\u00e5 jobb mens jeg ikke orket legge meg igjen. Begynte p\u00e5 resten av filmen Titanic som vi begynte halvveis p\u00e5 ig\u00e5r. Og ja det er f\u00f8rste gang jeg har sett den. S\u00e5 skulle s\u00f8stra hans ha oppkj\u00f8ring s\u00e5 m\u00e5tte ordne noen sm\u00e5ting for henne f\u00f8r alle nesten var hjemme. Da var det \u00e5 fikse bilen for mannfolka og jeg hadde tv'n. S\u00e5 dro vi p\u00e5 koselig middag hos mamma og stefaren min, med mormor og morfar ogs\u00e5. Tusen takk til alle som har vert med \u00e5 gj\u00f8re dagen perfekt\\!\n\n\n\n\n\n - #### 4 kommentarer\n\n## Halloween fest\n\n - \nS\u00e5 p\u00e5 l\u00f8rdag var jeg jo invitert til Halloween fest s\u00e5 da gikk meg og typen der. Vi var desverre litt sent ute s\u00e5 var ikke det store valget av kostymer. Vurderte engel, pirat eller Alice in wonderland, men slik ble det da ikke. S\u00e5 var det jo \u00e5 stresse litt f\u00f8r vi ble ferdig p\u00e5kledd og dro. Var utrolig koselig og folk jeg ikke hadde sett p\u00e5 en stund. Tok kvelden litt tidelig ettersom jeg skulle p\u00e5 jobb og hadde vert p\u00e5 jobb samme dag. S\u00e5 vellykket helg.\n\n\n\n\n\n## Hello Tuesday,\n\n - \nNy dag og nye muligheter igjen. S\u00d5 idag lagde jeg favoritt middagen min. Til resten av gjengen ogs\u00d5 da selvf\u00b0lgelig. Fra god tid til litt stressing da jeg skulle kj\u00b0re ei venninne og fant ut jeg hadde en halvtime mindre enn jeg trodde. S\u00d5 60 min ble plutselig 30 min. Men med bil rakk vi det fint. Og ellers har dagen g\u00d5tt til \u00d5 se p\u00d5 guttene ordne ting p\u00d5 FIFA. Godt jeg endelig forst\u00d5r noe. Alts\u00d5 g\u00d5tt fra \u00d5 m\u00d5tte lete etter fotballen konstant, til \u00d5 klare holde f\u00b0lge heletia. Haha, ja har aldri ver \u00b5tt den store fotball jenta og sv\u00b5rt mye som skjer p\u00d5 banen m\u00d5 jeg sp\u00b0rre om 100 ganger f\u00b0r jeg forst\u00d5r det... Nok om det, har desverre ikke skjedd stort s\u00d5 folk f\u00d5r ha en fin dag videre.\n\n\n\n\n\n - #### 4 kommentarer\n\n## Black & White Stripes\n\n - \nS\u00e5 gira for den nye toppen. Er merkelig nokk varm s\u00e5 passer perfekt n\u00e5 som det begynner \u00e5 bli kaldt. Og ikke minst med hals som hjelper.\n\nDagen idag har vert avslappende. Fikk handlet litt f\u00f8r vi tok en liten tur p\u00e5 bes\u00f8k som var koselig. Etter s\u00e5 vi p\u00e5 en film vi gar ventet en stund p\u00e5 og selvf\u00f8lgelig fotballkamp der giv akt vant, hurra. S\u00e5 var det jo kveld igjen. God natt.\n\n\n\n\n\n## Litt ekstra tid\n\n - \nHar\u00a0 f\u00e5tt mye ut av dagen idag f\u00f8ler jeg. v\u00e5knet tidelig og gjorde meg klar for dagen. F\u00f8r jeg m\u00e5tte kj\u00f8re litt her og der. Stresset har jeg ogs\u00e5, litt greit av og til. S\u00e5 var vi s\u00e5 heldige og bli invitert p\u00e5 middag til min mor og stefar. Kjempe god mat og selvf\u00f8lgelig sjokolade til dessert mens de fikk pr\u00f8ve sjokoladen vi kj\u00f8pte til dem. Senere var det en liten tur \u00e5 se i butikker f\u00f8r vi fant ut at det var fotball kamp s\u00e5 da m\u00e5tte vi jo forte oss hjem. S\u00e5 der st\u00e5r jeg i kulda og heier p\u00e5 min kj\u00e6re mens jeg venter p\u00e5 ei venninne som henger seg p\u00e5. N\u00e5 sitter vi \u00e5 ser p\u00e5 The Bible som jeg anbefaler alle \u00e5 se. Kristen, annen religion eller ikke troende. Utrolig bra serie, har f\u00e5tt noen her til \u00e5 mene det var spennende s\u00e5. Ha en god helg\\!\n\n\n\n## The simple hair updo\n\nMed litt ekstra tid tok jeg \u00e5 fiksa h\u00e5ret litt mens jeg hadde p\u00e5 meg ansiktsmaske og leste p\u00e5 blogger. S\u00e5 var det sminke og rydding for tur. S\u00e5 kom ei s\u00f8t venninne g\u00e5ende opp bakken til huse s\u00e5 tok liks\u00e5 godt henne ogs\u00e5 med en tur til Lyngdal. S\u00e5\u00a0 koselig \u00e5 se litt rundt. Snart helg\\! S\u00e5 kos dere masse.\n\n\n\n\n\n - #### 4 kommentarer\n\n## Some extra\n\n\n\nTok turen til treningssenteret igjen. Lettere og pushe seg n\u00e5r man trener med andre. S\u00e5 der st\u00e5r vi begge to og pusher hverandre litt ekstra og jeg endte med \u00e5 jogge lengre enn jeg har gjort p\u00e5 lenge, s\u00e5 er selvf\u00f8lgelig kjempe forn\u00f8yd med det. Senere ble det avslapping og selvf\u00f8lgelig hjemmelaget pizza si alltid er godt. Om ikke s\u00e5 lange til s\u00e5 blir det vel leggetid f\u00f8r det blir en trenings\u00f8kt i morgen ogs\u00e5, satser jeg p\u00e5. Men n\u00e5 tilbake til \u00e5 se family guy.\n\n\n\n\n\n## Glitter\n\n - \n\n\nFant min s\u00f8te glitter topp. Utrolig s\u00f8t og m\u00e5tte bare ha den p\u00e5 ig\u00e5r. N\u00e5 slapper jeg bare av og venter p\u00e5 at klokka skal bli minst 3. Ha en fin dag\\!\n\n - #### 5 kommentarer\n\n## Endelig litt trening\n\n - \nEndelig etter ca en m\u00e5ned har jeg f\u00e5tt meg inn p\u00e5 treningssenteret igjen. Medina skulle bort dit og jeg var endelig i bedre form og han meg p\u00e5. S\u00e5 trening etterfulgt av knekkebr\u00f8d og smoothie var nam\\! Og selvf\u00f8lgelig ville lille jeg fyre i ovnen og stresset litt til jeg kom p\u00e5 jeg ikke hadde brukt tennv\u00e6ske som selvf\u00f8lgelig l\u00e5 rett p\u00e5 sia meg. N\u00e5 ligger jeg og ser p\u00e5 hart of Dixie men jeg venter p\u00e5 at jeg skal p\u00e5 jobb.\n\n\n\n\n\n - #### 6 kommentarer\n\n - \n## Endelig i garderoben min\n\n - \nEtter s\u00e5 sykt mange \u00e5r jeg har lett etter de perfekte lange sko fant jeg de for 1-2 \u00e5r siden men hadde ikke r\u00e5d den gangen. N\u00e5 endelig har jeg f\u00e5tt kj\u00f8pt de ettersom de faktisk solgte de i \u00e5r ogs\u00e5. Er s\u00e5 sykt glad for det. N\u00e5 som det er helg skal jeg springe rundt i dem heletia. De er s\u00e5 sykt gode \u00e5 g\u00e5 i.\n\n\n\n\n\n - #### 3 kommentarer\n\n## I need summer\n\n \nFor en dag, har faktisk f\u00d5tt gjort litt av hvert. Vi jenter v\u00d5knet og m\u00d5tte selvf\u00b0lgelig vente p\u00d5 guttene som kj\u00b0rte land og strand. S\u00d5 var det middag f\u00b0r turen tok til Lyngdal p\u00d5 handletur der selvf\u00b0lgelig toppen ikke var i min st\u00b0rrelse. Videre siden guttene m\u00d5tte ordne en d\u00b0r og stikke p\u00d5 fisketur s\u00d5 ble det bilvask og hundepass. Bilen ble jo kjempe fin etterp\u00d5, trodde ikke den var s\u00d5 fin f\u00b0r vi ble ferdig. Desverre var det iskaldt\\! S\u00d5 er super kald p\u00d5 hendene n\u00d5 etter ekstra tur med hunden. S\u00d5 ett par sommerdager til skader ikke alts\u00d5.\n\n \n \n\n## Going for the stripes\n\n - \nOm ikke s\u00d5 alt for lenge til skal jeg p\u00d5 jobb, s\u00d5 i mellomtiden slapper jeg av og skriver her. Ble v\u00d5knet halv 12 f\u00d5r \u00d5 kj\u00b0re noen og de skulle handle. S\u00d5 da vi kom hjem var det full fart p\u00d5 \u00d5 sminke seg og gj\u00b0re seg klar. Selv fikk jeg vasket h\u00d5ret og sminket meg til jobb mens jeg satt p\u00d5 falske negler og \u00b0yenvipper p\u00d5 ei. N\u00d5 springer de rundt huset og sminker seg ferdig. Noen bilder av dagens outfit med d\u00d5rlig lys inne siden det ikke er det beste v\u00b5ret med regn. S\u00d5 ja jeg savner sommeren allerede...\n\n\n\n## Gj\u00b0re seg klar & Uflaks\n\nSkulle bruke litt ekstra tid p\u00d5 sminken idag f\u00b0r jeg skulle med kj\u00b5resten i bursdag. Satt meg p\u00d5 gulvet med alt jeg trengte foran meg. Speilet er stort s\u00d5 ingen problemer. Etter \u00d5 ha puttet p\u00d5 litt av hvert i fjeset, nappet brynene og b\u00b0rstet h\u00d5ret skikkelig ser jeg ned p\u00d5 buksa som har en stor flekk med foudation og lengre nede en stor lang strek av eyelineren min. Alts\u00d5 jeg har sminket meg mange ganger og har selvf\u00b0lgelig f\u00d5tt en bitte liten flekk av noe p\u00d5 buksa f\u00b0r, men s\u00d5 galt som det var idag var ikke mye g\u00b0y s\u00d5 den siste tiden f\u00b0r vi skulle g\u00d5 er jeg p\u00d5 badet med sminkefjerner i h\u00d5nda og pr\u00b0ver \u00d5 f\u00d5 det bort, gikk helt ok. Sminke alts\u00d5..\n\n\n\n \n \n\n - #### 4 kommentarer\n\n## Sunny Sunday\n\n - \nEtter \u00d5 ha vert i en koselig bursdag med masse koselige folk er det atter en gang s\u00b0ndag og med ett kjempe fint v\u00b5r og her sitter jeg inne og pr\u00b0ver fikse datan. Meg og kj\u00b5resten fikk en liten tur ut da g\u00d5rsdagens bursdagsbarn hadde ordnet slik at vi som var i bursdag kunne komme og spise frokost. Kjempe koselig og kjempe godt og ikke minst ville vi ha enda ett stykke av den gode sjokoladekaka.\n\n\n\n \n \n\n - #### 4 kommentarer\n\n## The simplest thing\n\n\n\n\n\nTok \u00d5 pr\u00b0vde en foundation jeg fikk teste og er kjempe forn\u00b0yd. S\u00d5 dermed valgte jeg \u00d5 ta p\u00d5 meg bare maskara og tegne \u00b0yenbrynene. Det ser enda bedre og jevnere ut i virkeligheten. Jeg er overraskende forn\u00b0yd. Ellers tenkte jeg \u00d5 begynne blogge er igjen, men mer for meg selv ettersom ikke mange som leser, er ikke den beste til \u00d5 ta bilder heller. Om noen har flere tips tar jeg gjerne imot.\n\nHa en god helg\\!\n\n\n\n\n\nS\u00d5 jeg hadde bestemt meg for at n\u00d5 trengte jeg akkurat det jeg har kj\u00b0pt her. P\u00d5 det f\u00b0rste bildet har du jo contour kit fra smashbox. Jeg s\u00d5 f\u00b0rst en annen som har blitt pratet s\u00d5 utrolig mye om p\u00d5 youtube. Den var desverre utsolgt. S\u00d5 ble jeg anbefalt denne fra smashbox. Og siden jeg allerede er en fan av smashbox sine produkter s\u00d5 tenkte jeg ok. Da b\u00b0rsten fulgte med ble jeg enda gladere. Trengte det og s\u00d5 fikk jeg en liten gratis, happy day\\!\n\nNeste er jo etter at ei venninne har pratet s\u00d5 mye om inglot s\u00d5 m\u00d5tte jeg bort. S\u00d5 p\u00d5 nettet etter produkter og tenkte jeg m\u00d5tte lage eget. Velge ut farger jeg selv vil ha og kommer til \u00d5 bruke. S\u00d5 matte naturlige trengte jeg ettersom alt jeg har n\u00d5 er glitter i fargene jeg liker. S\u00d5 var det bl\u00d5 og lilla som jeg kan da blende inn for \u00d5 f\u00d5 litt farge men ikke overdrevet. Og velge ut litt selv anbefaler jeg og jeg er kjempe forn\u00b0yd med resultatet. Bilder med sminken p\u00d5 kommer snart.\n\n**Pr\u00b0vd disse f\u00b0r? Hva mener dere?\u0100**\n\n - #### 5 kommentarer\n\n## New favorite eyeliner\n\n - \nHar hatt denne en stund og lenge tilbake s\u00d5 fikk jeg det ikke til i det hele tatt. S\u00d5 tenkte jeg at jeg skulle pr\u00b0ve igjen her i sist uke og plutselig s\u00d5 gikk det utrolig bra. Og en av de lettere p\u00d5f\u00b0rte eyelinerne jeg har, s\u00d5 plutselig en favoritt.\n\n\n\n\n\n \n \n \n \n**\u0100Hva er deres favoritt?**\n\n\n\n\n\nHar det meste av samme sminke p\u00d5 meg her ogs\u00d5. Enda en gang har jeg pr\u00b0vd meg p\u00d5 noe nytt: dobbel eyeliner. Jeg har min vanlige svart med en lik over i gul. Skj\u00b0nner ikke helt hva som er med den gulfargen? Den blir m\u00b0rke gul n\u00d5r jeg tar den p\u00d5.\u0100\n\n## Double winged eyeliner\n\n\n\n\n\nDet er ikke akkurat det store. Eller noe jeg er flink til. Det er vel f\u00b0rste gang jeg pr\u00b0ver det skikkelig og med en eyeliner jeg aldri har klart \u00d5 p\u00d5f\u00b0re f\u00b0r. S\u00d5 er mer for meg selv \u00d5 se tilbake p\u00d5 n\u00d5r jeg har f\u00d5tt \u00b0vd litt.\n\n**Noen meninger likevel? Eller tips?**\n\n - #### 6 kommentarer\n\n## Hair and makeup wants\n\n - \nG\u00d5 rundt i butikker eller surfe litt p\u00d5 nettet s\u00d5 finner man alltid noe nytt man har lyst p\u00d5. Gjelder ihvertfall jeg og sminke. S\u00d5 legger ut noe her for meg selv om kanskje ide eller inspirasjon til andre. Produktene til h\u00d5ret har jeg pr\u00b0vd f\u00b0r og kunne tenke meg \u00d5 ha igjen. Resten av sminken er for jeg kunne trenge det og jeg g\u00d5r aldri lei av nye farger til b\u00d5de leppene og \u00b0ynene. Er s\u00d5 mye fint man kan \"lage\" ut av det.\u0100\n\n \n \n \n## Another makeup look\n\n\n\n\n\n\n \n \nKj\u00b0p ny selv bruning for \u00d5 f\u00d5 noe bedre og som lager mindre/ingen streker. S\u00d5 kj\u00b0pte jeg disse to alts\u00d5 selv bruning mousse og en s\u00d5nn p\u00d5f\u00b0rings svamp. Det ble utrolig bra og ikke minst kostet selv bruningen ikke mer enn rett over 100 kr. Kjempe forn\u00b0yd med resultatet. Mindre stress for meg \u00d5 sitte i sola jeg som bor i lille Norge. Kommer nok med f\u00b0r og etter senere, men er ihvertfall kjempeforn\u00b0yd.\n\n \n**Flere som har pr\u00b0vd? Meninger?** \n \n## Makeup for the day\n\nTenkte jeg skulle bruke mitt urban decay palett. S\u00d5 da ble det litt m\u00b0rke farger med litt glitter i. Gjorde det litt naturlig samtidig som litt m\u00b0rkt. Syntes det passer litt i hverdagen, ikke for mye og heller ikke for lite. Senere blir det \u00d5 pr\u00b0ve med litt mer matte farger. Ellers hva synes dere?\n\n\n\n \n \n \n - #### 2 kommentarer\n## Lipstick - Summer color\n\n - \nSommeren n\u00b5rmer seg og da er det fint med litt lys sminke og ikke minst leppestift. Har en favoritt akkurat n\u00d5 som er lys og fin, kommer til \u00d5 handle flere etterhvert. Har for det meste m\u00b0rke farger n\u00d5 s\u00d5 da m\u00d5tte jeg med dele den ene lyse som er litt rosa og en smule oransje. Den er super s\u00b0t p\u00d5 og f\u00d5r litt v\u00d5r og sommer f\u00b0lelse med den. Den er litt lysere p\u00d5 ekte enn p\u00d5 bildene som ble tatt i m\u00b0rket. Den er fra Viva la diva og heter red night.\n\n\n\n\n\n \n \n**Hva synes dere? \nTips til leppestift med fine sommerfarger?**\n\n - #### 4 kommentarer\n\n## V\u00d5r sminke - Gul og lilla\n\nH\u00d5per det blir bra p\u00d5 dataen til andre. Min data viser utrolig tamme farger... Mens mobilen derimot viser masse farger. Har tenkt p\u00d5 denne makeup looken lenge og lurt p\u00d5 om jeg hadde passet det eller bare sett ut som en klovn med litt farge i fjeset. Ble faktisk ganske s\u00d5 forn\u00b0yd. Skulle hatt en bedre hvit base under fargene s\u00d5 de kom litt mer fram. Men ellers super s\u00b0tt og ikke minst med litt rosa p\u00d5 leppene.\n\n\n\n\n\n**Hva synes dere?**\n\n - #### 5 kommentarer\n## Amazing sunshine\n\n - \nFor noen herlige dager det har vert. Mye sol og jeg har f\u00d5tt mye tid til \u00d5 slappe av ute. Ikke at jeg blir noe spesielt fort brun men jeg pr\u00b0ver. Sittet ute i flere timer som de egentlig sier man ikke skal i begynnelsen av solingen, men men. S\u00d5 jeg har lest/pugget p\u00d5 ord, ettersom jeg pr\u00b0ver \u00d5 l\u00b5re ett nytt spr\u00d5k, mens jeg slapper av i solvarmen. Her jeg bor sier min mobil 13 grader akkurat n\u00d5 og bilen sier noen grader mer, s\u00d5 det er ihvertfall varmt ute. S\u00d5 da har jeg med meg mine to \"bestevenner\", alts\u00d5 solkrem og after sun. De har jeg med meg ut hele tiden og sm\u00b0rer. Pr\u00b0ver \u00d5 ikke bli alt for r\u00b0d akkurat selv om jeg alltid blir det, s\u00d5 litt skygge sitting blir det ogs\u00d5.\n\n\"Mine bestevenner\" blir brukt s\u00d5 mye at jeg h\u00d5per det ikke blir for galt. Har ikke helt f\u00d5tt med meg om man kan bruke for mye fuktighetskrem. Noen som vet? De lukter i ihvertfall utrolig godt og huden f\u00b0les mye bedre. Om noen ikke vet helt hva de skal bruke i \u00d5r s\u00d5 anbefaler jeg disse her\\!\n\n \n**Noen andre som bruker disse her to? Eller samme merket?** \n \n - #### 3 kommentarer\n\n## Fake tan\n\nEr en av dem som ikke blir noe spesielt brun gjennom sommeren. Skulle nesten vert en m\u00d5ned i syden hvert \u00d5r for \u00d5 forandre p\u00d5 det. Desverre blir det ikke slik og derfor har jeg pr\u00b0vd litt selvbruning. Den ene jeg brukte for mange \u00d5r siden lagde jeg hvertfall mange streker med og ikke minst feilen med \u00d5 ta det i fjeset... Jeg s\u00d5 ut til \u00d5 ha rynker. N\u00d5 har jeg da l\u00b5rt av dette og funnet en som passer for meg. Jeg har planer om \u00d5 pr\u00b0ve andre og vise hvordan det g\u00d5r.\n\nDen lukter litt spessielt og sterkt en god stund, men verken utrolig godt eller utrolig vondt. Ellers er den utrolig lett \u00d5 p\u00d5f\u00b0re ettersom den er som en fuktighetskrem. S\u00d5 er det jo som alle andre at du m\u00d5 huske ha like mye over alt. Den tar litt tid til \u00d5 t\u00b0rke inn, men det gj\u00b0r vel alt. S\u00d5 om du vil ha det m\u00b0rkere er det jo bare \u00d5 p\u00d5f\u00b0re mer igjen.\n\n\n\n \nIkke akkurat den fineste magen. Men bildene av armen f\u00b0r og etter ble utrolig d\u00d5rlige... S\u00d5 her ser dere forskjell. Forn\u00b0yd hvertfall\\! **Er det andre som har pr\u00b0vd denne? Meninger? Og tips til hva jeg b\u00b0r pr\u00b0ve ut?** \n \n\n## Blue & White stripes\n\nM\u00d5tte ta p\u00d5 meg noe jeg ikke har brukt p\u00d5 en god stund og denne bare lyste opp i skapet mitt s\u00d5 da dro jeg ut en jeans og denne skjorta og endte med \u00d5 pr\u00b0ve knytte bunnen framme som fikk den til \u00d5 se enda bedre ut etter min mening. Tok noen bilder men dessverre var det utrolig lyst og jeg ser jo helt rar ut i fjeset, men men.\u0100\n\n\n\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46dbee78-a5b5-4fee-a5aa-9b9311b70eeb"} {"url": "https://lovdata.no/dokument/JB/forskrift/2016-05-18-516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:45Z", "text": "| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| \\- | foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15. |\n\nFor alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilk\u00e5r at foretaket oppfyller kravene til gj\u00f8dslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gj\u00f8dslingsplanlegging \u00a7 3.\n\nVed bruk av plantevernmidler er det et vilk\u00e5r at foretaket oppfyller kravene til f\u00f8ring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, \u00a7 20 og \u00a7 26, og f\u00f8ring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.\n\n## Kap. 2. Milj\u00f8tiltak\n\n\u00a7 4.*Sl\u00e5tt av lokalt verdifulle kulturlandskap*\u00a0\n\n*A Sl\u00e5tt av kanter langs veier i jordbrukslandskapet*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 stimulere til skj\u00f8tsel av kantarealer mellom innmark og vei og langs gr\u00f8fter og kanaler for \u00e5 \u00f8ke den estetiske opplevelsesverdien av bygden\u00e6rt kulturlandskap.\n\nMellom innmark og vei: Tilskudd kan gis for \u00e5rlig skj\u00f8tsel av kantarealer mellom innmark og vei \u00e5pen for motorisert ferdsel. Arealet strekker seg fra veigr\u00f8ft til innmarksarealer berettiget produksjonstilskudd.\n\nLangs \u00e5pne gr\u00f8fter og kanaler: Tilskudd kan gis for \u00e5rlig skj\u00f8tsel av kantarealer langs \u00e5pne gr\u00f8fter og kanaler knyttet til innmark.\n\nGenerelt: Dersom kantarealet inneholder skog skal det ryddes som skog. Det stilles krav om at arealet skal fremst\u00e5 som velstelt og at hele bredden av kanten skj\u00f8ttes.\u00a0\n\n*B Jordbruksdrift p\u00e5 ytre kyst av Troms*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 stimulere til jordbruksdrift i et omr\u00e5de med s\u00e6rskilt vanskelige driftsvilk\u00e5r og dermed hindre gjengroing av et kulturlandskap som representerer en viktig del av regionens kulturarv og historie.\n\nTilskudd kan gis for areal langs kysten av Troms godkjent for areal- og kulturlandskapstilskudd gjennom produksjonstilskuddsordninga\u00b9 i omr\u00e5der prioritert av Fylkesmannen i Troms.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| 1 | Forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket. |\n\n\u00a7 5.*Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap*\u00a0\n\n*A Skj\u00f8tsel av bratt areal ved beite*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 opprettholde drift av bratte jordbruksarealer gjennom kompensasjon for driftsmessige ulemper.\n\nTilskudd kan gis for beite av bratt areal klassifisert som fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. Arealet m\u00e5 ha en helling p\u00e5 1:5 eller brattere. Antall dyr skal v\u00e6re tilstrekkelig og beitetiden lang nok til at arealet f\u00e5r et tydelig beitepreg.\u00a0\n\n*B Beite p\u00e5 vanskelig tilgjengelige beiteomr\u00e5der p\u00e5 \u00f8yene og langs kysten*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 stimulere til at vanskelig tilgjengelige beiteomr\u00e5der p\u00e5 \u00f8yene og langs kysten av Troms blir tatt i bruk til beite for \u00e5 hindre gjengroing av kulturlandskapet.\n\nTilskudd kan gis til sm\u00e5fe som beiter p\u00e5 vanskelig tilgjengelige beiteomr\u00e5der p\u00e5 \u00f8yene i b\u00e5de ferskvann og saltvann og langs kysten av Troms i minst 8 uker. Med vanskelig tilgjengelige omr\u00e5der menes det omr\u00e5der som krever at dyrene fraktes med b\u00e5t/ferge til eller fra omr\u00e5det. Dyr m\u00e5 fraktes til/fra beitet i l\u00f8pet av s\u00f8knads\u00e5ret for \u00e5 v\u00e6re berettiget tilskudd.\u00a0\n\n*C Beite i bygden\u00e6rt kulturlandskap*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 vedlikeholde og utvikle bygden\u00e6rt kulturlandskap.\n\nTilskudd kan gis til beite p\u00e5 varig beitemark ved g\u00e5rden/tunet eller i bygda. Det gis ikke tilskudd for arealer berettiget produksjonstilskudd. Antall dyr skal v\u00e6re tilstrekkelig og beitetiden lang nok til at arealet f\u00e5r et tydelig beitepreg.\n\n\u00a7 6.*Skj\u00f8tsel av bratt areal ved sl\u00e5tt*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 opprettholde drift av bratte jordbruksarealer gjennom kompensasjon for driftsmessige ulemper.\n\nTilskudd kan gis for sl\u00e5tt av bratt areal klassifisert som fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. Arealet m\u00e5 ha en helling p\u00e5 1:5 eller brattere.\n\n\u00a7 7.*Drift av beitelag*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr p\u00e5 utmarksbeite.\n\nTilskudd kan gis til beitelag som har sau, geit eller storfe p\u00e5 beite i utmark minst 8 uker i \u00e5ret. Tilskuddet skal benyttes til fellestiltak for \u00e5 fremme beitebruken og redusere tap av dyr p\u00e5 beite. Tilskuddet gis per hjemsanka dyr.\n\n\u00a7 8.*Skj\u00f8tsel av biologisk verdifulle arealer ved sl\u00e5tt (A) og beite (B)*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 stimulere til bevaring av kulturlandskap preget av tradisjonell jordbruksdrift.\n\nTilskudd kan gis for sk\u00e5nsom skj\u00f8tsel av eng, sl\u00e5ttearealer og beitemark i nasjonalt og regionalt verdifulle kulturlandskap i henhold til prioritering gjort av Fylkesmannen i Troms. Skj\u00f8tsel utf\u00f8res i henhold til godkjent skj\u00f8tselsplan.\n\n\u00a7 9.*Drift av enkeltseter (a)/fellesseter (b) med melkeproduksjon*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterdrift og \u00e5 opprettholde tradisjonen med setring i fylket.\n\nTilskudd kan gis til foretak som har hele eller deler av melkeproduksjonen fra geit og/eller ku p\u00e5 seter minimum 4 uker i l\u00f8pet av sommerhalv\u00e5ret. Hoveddelen av f\u00f4ropptaket i seterperioden m\u00e5 skje gjennom beiting. Produksjonen m\u00e5 skje innenfor kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.\n\n\u00a7 10.*Hesjing*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 holde i hevd tradisjonen med hesjing og \u00e5 opprettholde hesjer som et synlig element i jordbrukets kulturlandskap.\n\nTilskudd kan gis for areal som h\u00f8stes for h\u00f8yt\u00f8rking utend\u00f8rs i hesje.\n\n\u00a7 11.*Skj\u00f8tsel av automatisk fredete kulturminner*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 ta vare p\u00e5 kulturminner i jordbrukets kulturlandskap som utgj\u00f8r en verdifull del av v\u00e5r felles kulturarv og historie.\n\nTilskudd kan gis til skj\u00f8tsel av kulturminner som er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden og som ligger i jordbrukets kulturlandskap. Bygninger omfattes ikke av ordningen. Skj\u00f8tsel utf\u00f8res etter skj\u00f8tselsplan som utarbeides i samr\u00e5d med regional kulturminneforvaltning.\n\n\u00a7 12.*Vedlikehold av ferdsels\u00e5rer i jordbrukslandskapet*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 stimulere til skj\u00f8tsel av stier/landbruksveier p\u00e5 innmark og bygden\u00e6r utmark for \u00e5 legge til rette for og styre ferdsel i jordbrukets kulturlandskap.\n\nTilskudd kan gis til skj\u00f8tsel av stier/landbruksveier p\u00e5 privat grunn p\u00e5 innmark og i bygden\u00e6r utmark.\n\n\u00a7 13.*Milj\u00f8vennlig spredning av husdyrgj\u00f8dsel*\n\nForm\u00e5let er \u00e5 bidra til at husdyrgj\u00f8dsel blir spredd p\u00e5 en mer milj\u00f8vennlig m\u00e5te slik at utslipp til luft, avrenning av n\u00e6ringsstoffer til vann og luktulemper blir redusert sammenlignet med spredning ved tradisjonelle metoder. Spredningen skal foreg\u00e5 slik at mest mulig av gj\u00f8dsla blir tilgjengelig for plantevekst.\u00a0\n\n*A Nedlegging/nedfelling*\n\nTilskudd kan gis til spredning av husdyrgj\u00f8dsel i voksende kultur der gj\u00f8dsla enten blir f\u00f8rt direkte ned i bakken, mekanisk eller ved hjelp av h\u00f8yt trykk eller den blir f\u00f8rt i slanger eller r\u00f8r helt nede p\u00e5 bakken.\u00a0\n\n*B Bruk av slangeutstyr*\n\nDersom det nyttes slangeutstyr til spredning i voksende kultur, kan det i tillegg gis et ekstra tilskudd. Med slangeutstyr menes slanger eller r\u00f8r som f\u00f8rer gj\u00f8dsla ut p\u00e5 arealet fram til sprederen.\u00a0\n\n*C Spredning med rask nedmolding*\n\nTilskudd kan gis til harving/pl\u00f8ying etter overflatespredning av husdyrgj\u00f8dsel innen fire timer etter spredning, slik at gj\u00f8dsla dekkes av jord eller blandes i det \u00f8verste jordlaget (nedmolding).\n\n## Kap. 3. Generelle bestemmelser\n\n\u00a7 14.*Retningslinjer og satser*\n\nTilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Troms.\n\n\u00a7 15.*S\u00f8knad og utbetaling*\n\nS\u00f8knad fremsettes p\u00e5 s\u00f8knadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Troms. S\u00f8knadsfristen er 1. september. For tilskudd til beitelag er s\u00f8knadsfristen 15. november.\n\nVed for sent fremsatt s\u00f8knad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1000 kroner per virkedag etter fristens utl\u00f8p og opp til 20 virkedager. S\u00f8knader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte s\u00f8knaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.\n\n\u00a7 16.*Administrasjon, dispensasjon og klage*\n\nVedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter s\u00f8knad i s\u00e6rlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.\n\nVedtak fattet av kommunen kan p\u00e5klages til Fylkesmannen jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsm\u00e5ten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Vedtak fattet av Fylkesmannen i f\u00f8rste instans kan p\u00e5klages til Landbruksdirektoratet.\n\n\u00a7 17.*Opplysningsplikt og kontroll*\n\nS\u00f8ker av tilskudd plikter \u00e5 gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne forvalte ordningen.\n\nKommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. S\u00f8ker plikter \u00e5 utlevere all bokf\u00f8ring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med s\u00f8knad om tilskudd kan ogs\u00e5 kontrolleres ved telling og m\u00e5ling p\u00e5 de eiendommer som foretaket benytter i driften.\n\n\u00a7 18.*Avkortning ved regelverksbrudd*\n\nDersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.\n\nTilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i \u00a7 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. \u00a7 21.\n\n\u00a7 19.*Avkortning ved feilopplysninger*\n\nDersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i s\u00f8knaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan ogs\u00e5 avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for \u00e5 kunne utf\u00f8re sine kontrolloppgaver i medhold av \u00a7 18.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 20.*Tilbakebetaling og renter mv.*\n\nDersom foretaket som f\u00f8lge av manglende oppfyllelse av vilk\u00e5r i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte bel\u00f8pet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt bel\u00f8p og redusert tilskudd som f\u00f8lge av vedtak om avkorting etter \u00a7 19 og \u00a7 20.\n\nFor tilbakebetalingskrav kan det kreves renter n\u00e5r kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 renten f\u00f8lger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.\n\nKrav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.\n\n\u00a7 21.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 1. juli 2016. Samtidig oppheves forskrift 11. mai 2015 nr. 478 om tilskudd til regionale milj\u00f8tiltak i jordbruket, Troms\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b640d8d7-80ca-4347-8830-b8dd656e5222"} {"url": "http://www.skiforbundet.no/hedmark/hopp/arrangement/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:55Z", "text": "# 2016\n\nSolan Gundersens Vinterleker er hovedrennet og \u00e5rets happening for gutter og jenter i \u00e5rsklassen 12,13 og 14 \u00e5r. Sandeggbakken i Alvdal er arenaen for denne store begivenheten. Her konkurreres det i b\u00e5de hopp og kombinert.\n\n**Solan Gundersens Vinterleker starter med:**\n\nKombinertrenn fredag 11. mars\n\n Hopprennet er den 12. mars\u00a0 \n\nLaghopp den 13 mars.\n\n\u00a0\nProgram for resten av arrangementet er enda ikke lagt ut, men kommer p\u00e5 hjemmesider\u00a0 til Alvdal IL \n\nVi regner med at det blir **offisiell trening f\u00f8r kombinert p\u00e5 torsdag kveld**, og muligheter for frihopping p\u00e5 dagtid torsdag. F\u00f8lg med p\u00e5 informasjonen som kommer.\n\n**I Hedmark er det tradisjon at alle stiller opp i b\u00e5de kombinert og hopp.** \n\nVi oppfordrer alle til \u00e5 stille opp p\u00e5 begge deler. Alle ut\u00f8verne fra Hedmark f\u00e5r selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 plass i et lag i laghoppkonkurransen s\u00f8ndag. \n\n\u00a0\n**Trenerne fra Hedmark Hopp Team Solan:**\n\n**\u00d8yvind Str\u00f8m (454 52 408) Halvor Oustad (481 14 550)\u00a0 Martin Grambo (907 44 520).** \n\nHedmark Hopp stiller som vanlig opp med sm\u00f8reutstyr til hopp og langrennsski (husk \u00e5 grunnpreparere f\u00f8r dere kommer) Vi oppfordrer alle foreldre til \u00e5 engasjere seg i sm\u00f8rearbeide og bidra til god stemning blant hedmarkingene.\u00a0 \n\n**Se etter Hedmark Hopp flagget, her finner du sm\u00f8rere og ledere.**\n\n\u00a0\n***P\u00e5melding gj\u00f8res felles for Hedmark. De som \u00f8nsker \u00e5 delta melder seg p\u00e5\u00a0HER ***\n\n\u00a0\nHopp og kombinertkomiteene i Hedmark har organisert overnatting i private hus som er disponible. Fint om alle som har behov for overnatting gir beskjed gjennom p\u00e5meldingslinken ovenfor. \n\n**Overnattingstilbudet vil v\u00e6re tilgjengelig fra onsdag kveld.** \n\nPrisen avhenger av antall som overnatter, sannsynligvis rundt 1000,- kr pr person fra onsdag til s\u00f8ndag.\n\nVi oppfordrer alle til \u00e5 stille opp p\u00e5 eventuelle arrangementer som fellesmiddager mm under Solan Gundersens Vinterleker. \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6df07cfe-8293-4204-b1e7-00da5329db55"} {"url": "http://gbnett.no/nyheter/bygdefolket-pa-gjesdal-vant-blink-prisen/19.9662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:18Z", "text": "## Bygdefolket p\u00e5 Gjesdal vant Blink-prisen\n\n\n\nTil tross for p\u00f8sregnet var det god stemning p\u00e5 Gjesdal da l\u00f8pere og tv-kamera passerte. FOTO: Bjarte Espedokken\n\nGjesdal kommune har k\u00e5ret gjengen ved bygdahuset p\u00e5 Gjesdal til det laget eller den organisasjonen som gir det beste bidraget langs l\u00f8ypen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c0c7d8-fd9d-4f2c-bced-beae99f564d5"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fastklemt-etter-ulykke-i-Ostfold-143127b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:05Z", "text": "# Fastklemt etter ulykke i \u00d8stfold\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 26.sep.2012 13:19\n\nPublisert: 26.sep.2012 12:53\n\n \nTo personer satt fastklemt i bilvrakene etter en ulykke p\u00e5 riksvei 110 ved \u00d8rebekk utenfor Fredrikstad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge en twittermelding fra operasjonssentralen til \u00d8stfold politidistrikt er det to personbiler som har kollidert front mot front.\n\n\u00abTo personer er fastklemt. Redningsetatene p\u00e5 stedet\u00bb, heter det i meldingen klokken 12.48.\n\nEn halv time senere var begge de to fastklemte frigjort fra bilvrakene og kj\u00f8rt til Sykehuset \u00d8stfold i Fredrikstad. Det er ukjent hvor alvorlig skadet de to er.\n\nIf\u00f8lge P4 er det lange k\u00f8er i omr\u00e5det ved ulykkesstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48a45b8f-773b-47cf-9b32-3343b789a04f"} {"url": "https://komplettfritid.no/product/knivsmed-stromeng-samekniv-5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:10Z", "text": "Denne kniven (eller 5'' med fingervern) er ofte den f\u00f8rste kniven til junior. Kniven er tynn i bladet men likevel stiv/stabil. Hendig dame / junior turkniv til slakting, sl\u00f8ying, skaving mm. Rustfritt st\u00e5l i blad, skaft av bj\u00f8rk kokt i linolje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab6bcfce-b4a3-4fc0-b905-fc5020b2096d"} {"url": "http://www.tvtrip.no/hox5nGT-prenociste-sunce", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00352-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:43Z", "text": "## Prenociste Sunce - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, Prenociste Sunce har alle former for komfort som: n.a.. Med beliggenhet i sydvest og 14 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Aleksandra Nenadovica 2A det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Nis, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. \n\nPrenociste Sunce type(r): **Rimelig**\n\n## Prenociste Sunce fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d174885a-646d-4eb9-beb8-ed5e43023e9a"} {"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Marin-forsopling-er-et-okende-problem-267867b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00496-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:23Z", "text": " - \n \n (1/2) \n MARIN FORS\u00d8PLING: - Jeg ble ikke veldig overrasket, men jeg har iallefall ikke tenkt \u00e5 spise fisken, sier hobbyfisker Trygve Hillestad. **FOTO: Trygve Hillestad**\n\n - \n \n KAN V\u00c6RE FARLIG: Janne Bareksten har skrevet masteroppgave om marin fors\u00f8pling. - Vi vet for lite om hvor farlig dette kan v\u00e6re, sier hun. **FOTO: Privat**\n\n# \\- Marin fors\u00f8pling er et \u00f8kende problem\n\nHobbyfisker Trygve Hillestad fant en plastkopp inne i torsken han fikk i Herdlefjorden.\n\nMarie Misund Bringslid,\n\n29.sep.2014 18:05\n\nOppdatert\n\n29.sep.2014 18:51\n\n\nDa Trygve Hillestad skulle gj\u00f8re opp fisken han hadde f\u00e5tt i Herdlefjorden utenfor Bergen, fikk han seg en overraskelse. Inne i magen fant Hillestad en plastkopp, som hadde hindret torsken i \u00e5 ta til seg n\u00e6ring.\n\n\u2014 Den var lang og ganske stor, men helt utmagret p\u00e5 grunn av plastkoppen, sier Hillestad.\n\nHobbyfiskeren ble ikke overrasket, men tok bilder for \u00e5 dokumentere mageinnholdet. Noen uker senere leste han kronikken til masterstudent Janne O. Bareksten om plast og marin fors\u00f8pling i Bergens Tidende, og sendte henne bilde av fangsten.\n\n## Kan v\u00e6re skadelig\n\n\u2014 Det er bra at folk er bevisste p\u00e5 at dette er unormalt. Problemet er at man f\u00f8rst reagerer n\u00e5r det er s\u00e5 store biter som i dette tilfellet, sier Bareksten.\n\n\n\nKAN V\u00c6RE FARLIG: Janne Bareksten har skrevet masteroppgave om marin fors\u00f8pling. - Vi vet for lite om hvor farlig dette kan v\u00e6re, sier hun.\n\nI masteroppgaven har hun unders\u00f8kt effektene av marin fors\u00f8pling, og hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 h\u00e5ndtere problemet. Fordi det finnes lite informasjon om forholdene i Norge, har hun brukt litteratur og forskning fra hele verden.\n\n\u2014 Det finnes veldig mange sm\u00e5 plastbiter i havet som kan v\u00e6re skadelig for b\u00e5de dyr og mennesker, forteller hun.\n\nDette er havhesten et godt eksempel p\u00e5. I de mest forurensede omr\u00e5dene i Nordsj\u00f8en har fuglen i gjennomsnitt 0,6 gram plast i magen.\n\n\u2014 Dersom vi mennesker hadde f\u00e5tt i oss like mye, hadde vi g\u00e5tt rundt med 60 gram plast i magen, sier hun.\n\n## Vet for lite om konsekvensene\n\nBareksten mener en del av problemet er at folk ikke er bevisste p\u00e5 hvor mye plast de slipper ut i havet.\n\n\u2014 Jeg tror f\u00e5 er klar over at de slipper ut tusenvis med sm\u00e5 plastkorn i havet n\u00e5r de vasker fleecejakken sin i vaskemaskinen, sier hun.\n\nI tillegg tror hun f\u00e5 er klar over at plast aldri brytes ned.\n\n\u2014 Vi vet altfor lite om konsekvensene av denne fors\u00f8plingen per i dag. Det kan ogs\u00e5 ha kjemiske effekter som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig, sier hun.\n\nI kronikken skriver Bareksten at hun h\u00e5per klima- og milj\u00f8minister Tine Sundtoft f\u00e5r \u00f8yne opp for problemet, og vil gi mer ressurser til forskning p\u00e5 marin fors\u00f8pling.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 absolutt et problem vi m\u00e5 ta tak i, sier hun.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b8322bf-e66c-414f-8932-41ee318554fd"} {"url": "http://www.skiforbundet.no/telemark/randonee/aktuelle-saker/2016/10/terminlister-for-sesongen-20162017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:21Z", "text": "# Terminlister for sesongen 2016/2017\n\nHer kan du se terminlister for \u00e5rets randoneesesong.\n\nTerminlistene for sesongen 2016/2017 er klare og i \u00e5r har vi laget en ny variant.\u00a0\n\nTerminlister for NSF Randonee\n\n*Forklaring p\u00e5 fargekoder: \nR\u00f8d - Randoneecupen \nBl\u00e5 - Nordnorsk cup \nLilla - Randoneecup og nordnorsk cup \nHvit - NM \nTurkis - Breddesamlinger (\u00e5pent for alle) \nGul - WC\u00a0 \nSvart - VM \nGr\u00f8nn - LGC cup*\n\nI tillegg til den nye varianten har vi ogs\u00e5 laget en tradisjonell terminliste.\u00a0\n\n*Mer nyttig info finner du ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r facebookside NSF Randonee*\nPublisert 01.11.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a038c9d-a880-412f-9e2d-f7c436c420f8"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/06/22/spirit-moves/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:08Z", "text": "# steinskog\n\nsaxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n\n-----\n\n## Spirit Moves\n\nEn av mine absolutt favoritter blant trompetere er Dave Douglas (se ogs\u00e5 Greenleaf Music p\u00e5 myspace). Han er p\u00e5 mange m\u00e5ter gjenkjennelig, men har samtidig spilt med s\u00e5 mange og i s\u00e5 mange sammenhenger at han samtidig hele tiden utfordrer. Hans nyeste prosjekt er bandet Brass Ecstasy, med Vincent Chancey, Luis Bonilla, Marcus Rojas og Nasheet Waits. Det er \u00e5penbart en referanse her til Lester Bowies Brass Fantasy, og det synes ogs\u00e5 som om noen av de samme prinsippene for versjonering er aktuelle. Versjonering er s\u00e5nn sett en god betegnelse, ogs\u00e5 selv om den i dette tilfellet vel \"egentlig\" er et annet begrep for \u00e5 gj\u00f8re coverversjoner. P\u00e5 Spirit Moves spiller bandet s\u00e5ledes blant annet Otis Reddings \"Mister Pityful,\" Hank Williams' \"I'm So Lonesome I Could Cry\" og Rufus Wainwrights \"This Love Affair.\" Det er med andre ord en plate jeg bare m\u00e5 f\u00e5 tak i.\n\nTags: Dave Douglas, Hank Williams, Lester Bowie, Luis Bonilla, Marcus Rojas, Nasheet Waits, Otis Redding, Rufus Wainwright, Vincent Chancey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc0a7108-764c-4ece-9176-6bfabcb3029a"} {"url": "http://docplayer.me/3931134-Oppdatert-23-06-2014-vikarhandbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00480-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:25:45Z", "text": "\n\n2 Generelt om Uniflex Bemanning Uniflex er et autorisert bemanningsfirma som leier ut og rekrutterer personell hovedsaklig innen omr\u00e5dene industri, lager, bygg og anlegg, kundetjenester, rengj\u00f8ring, butikk, kontor og administrasjon. Uniflex er medlem i NHO Service samt flere bransjeforeninger i Norge. Uniflex er b\u00f8rsnotert p\u00e5 NASDAQ OMX, Small Cap, og har kontor p\u00e5 syv steder i Norge. V\u00e5re ledestjerner Forretningsfokus Engasjement Glede Ansvarsbevissthet Tjenesteomr\u00e5der Personalutleie og entrepriser Bemanning av st\u00f8rre prosjekter Rekruttering Outsourcing Studentbemanning Yrkesomr\u00e5der Innen respektive tjenesteomr\u00e5der er virksomhetene inndelt i forretningsomr\u00e5der: Kontor Callcenter, kundetjenester, sentralbord, resepsjon, samt internog kontorservice Industri, produksjon, lager och logistikk. Bygg snekkere, t\u00f8mrere, betongarbeidere mv. Geografisk utstrekning Bergen, Fredrikstad, Oslo, Porsgrunn, Sandnes, Stj\u00f8rdal, Trondheim. Vi finnes ogs\u00e5 i Sverige og Finnland. Revidert Arbeidsgiver Uniflex var en av de f\u00f8rste bedriftene som ble tilknyttet revisjonsordningen Revidert Arbeidsgiver. Revidert Arbeidsgiver er en frivillig revisjonsordning fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO som dokumenterer bemanningsbedriftens ryddighet som arbeidsgiver. I en konkurransesituasjon mellom bemanningsbedriftene om de beste arbeidstakerne er det viktig \u00e5 kunne dokumentere sin kvalitet som arbeidsgiver. \u00c5 v\u00e6re ansatt i Uniflex Personalutleie Gjennom Uniflex sin utleievirksomhet, tilbyr vi tjenester ved utleie av personell til kundeforetak innen et bredt spekter av yrkesomr\u00e5der. Oppdragene kan v\u00e6re kort- og langvarige. Vanlige \u00e5rsaker til personalinnleie er ettersp\u00f8rselstopper, sykdom og tidspress. N\u00e5r en kunde henvender seg til Uniflex f\u00e5r \u00e5 leie inn 1\n\n\n\n3 personell, tar han/hun kontakt med en selger eller personalkonsulent. Sammen gjennomf\u00f8rer de en analyse av foretakets behov, som vil ligge til grunn for en hensiktsmessig kandidatprofil. Hele prosessen for \u00e5 f\u00e5 en kandidat p\u00e5 plass hos kunden tar vanligvis \u00e9n til tre dager. Under oppdraget har personalkonsulenten kontinuerlig kontakt med b\u00e5de kunden og personalet. Entrepriser omfatter bemanningen av, og ansvar for, hele underavdelinger p\u00e5 kundeforetaket. Evaluering I den hensikt \u00e5 f\u00f8lge opp og ytterligere forbedre Uniflex sin kvalitet, evalueres hvert gjennomf\u00f8rt oppdrag. Dette skjer gjennom at b\u00e5de kunde og personal vurderer det aktuelle oppdraget. Evalueringer er ikke bare en m\u00e5te for Uniflex \u00e5 forsikre seg om at personal oppfyller kundens forventninger, men er ogs\u00e5 et viktig ledd i v\u00e5rt arbeid for \u00e5 sikre at hver ansatt opplever utfordrende og utviklende oppgaver. Du er Uniflex hos kunden Et oppdrag kan vare i kun noen dager, men kan ogs\u00e5 p\u00e5g\u00e5 i mange m\u00e5neder. Det inntrykket du gir i den tiden du er hos kunden, vil sterkt p\u00e5virke det inntrykket kunden har av Uniflex. Ute hos kunden er du v\u00e5r fremste ambassad\u00f8r og garanti for v\u00e5r kvalitet. Skal du ogs\u00e5 gj\u00f8re de arbeidsoppgaver som ikke spesifikt inng\u00e5r i de oppgaver som kunden har fastsatt? La alltid kundens behov v\u00e6re veiledende\\! Naturligvis kan de gi gode r\u00e5d og dermed tilf\u00f8re kunden mer enn de forventer seg. Det er akkurat dette som er Uniflex sin styrke og beviset p\u00e5 v\u00e5r kvalitet. Her gjelder det imidlertid \u00e5 v\u00e6re fleksibel \u00e5 evne og sette seg inn i situasjonen. Det viktigste er \u00e5 utf\u00f8re de oppgavene som kunden har ansatt deg for, p\u00e5 en kompetent og effektiv m\u00e5te. Kontakt gjerne din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex dersom du er usikker p\u00e5 en situasjon eller oppgave. En ansatt blant andre? Som innleid personell kan du bli iakttatt i st\u00f8rre utstrekning enn de \u00f8vrige ansatte og det kan hende at ditt arbeid granskes mer metodisk enn hva som er normalt. Dessuten er mange bevisste p\u00e5 at ditt arbeid debiteres per arbeidede time. Hva medf\u00f8rer dette av konsekvenser for din opptreden? Kan du bare st\u00e5 \u00e5 prate og hvor lang lunsj hadde du? Anvend ditt gode omd\u00f8mme. Selvsagt skal du tilpasse deg det sosiale m\u00f8nsteret som dominerer hos kunden. Det kan gjelde lunsjens lengde s\u00e5 vell som bekledning. Trivsel og personkjemi er viktige faktorer p\u00e5 alle arbeidsplasser. V\u00e6r imidlertid klar over din rolle som ansatt og disponer din tid med fornuft. Ta til deg de positive aspektene ved \u00e5 v\u00e6re innleid personell. Du har, som f\u00e5 andre, mulighet til \u00e5 skaffe deg brede kunnskaper innen ditt yrkesomr\u00e5de. Du f\u00e5r ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 treffe ulike mennesker og ulike foretakskulturer. Dessuten er du som regel etterlengtet og f\u00e5r ros for din arbeidsinnsats\\! Yrkesmessig etikk Uniflex skal i bransjen oppfattes som det foretaket som st\u00e5r for h\u00f8y kvalitet. Det er derfor viktig at vi utf\u00f8rer v\u00e5re oppdrag p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te og at v\u00e5re arbeidere deler en h\u00f8y yrkesmessig etikk. Under hvert oppdrag er det vesentlig \u00e5: 2\n\n\n\n4 Utf\u00f8re hvert oppdrag med en profesjonell tiln\u00e6rming Aldri formidle sensitiv informasjon om kunder som du har tilegnet deg gjennom dine arbeidsoppgaver til utenforst\u00e5ende Aldri utnytt sensitiv informasjon som du har tilegnet deg gjennom dine arbeidsoppgaver for egen vinning Ikke uttale deg i medier eller gjennom sosiale medier p\u00e5 en m\u00e5te som kan skade kunden eller Uniflex Aldri oppbevar arbeidsbeskrivelser, rapporter mv. av konfidensiell natur eller hvor innholdet kan v\u00e6re sensitivt Som person etterstrebe en h\u00f8y grad av objektivitet og integritet hos kunden Holde seg til dine arbeidsoppgaver og ikke prat med kunden om detaljer omkring din ansettelse. Detaljer og sp\u00f8rsm\u00e5l omkring din ansettelse (eks. ferie, l\u00f8nnsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l mv.) tas opp med din sjef p\u00e5 Uniflex. N\u00e5r du er ute p\u00e5 oppdrag er det naturlig at du f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om Uniflex og v\u00e5r virksomhet. Det er en utmerket mulighet for \u00e5 spre kunnskap om v\u00e5rt foretak. Svar saklig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og unng\u00e5 overdrivelser, samt ikke snakk nedlatende om konkurrenter. Du f\u00e5r imidlertid ikke uttale deg i media eller via sosiale medier i arbeidstiden. Vi h\u00e5per denne veiledningen gir deg tilstrekkelig underlag for \u00e5 oppklare eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Kontakt gjerne kontoret dersom noe er uklart. Ditt arbeidsmilj\u00f8 Uniflex har sammen med kundeforetaket et delansvar for at du som ansatt ikke p\u00e5f\u00f8res uhelse eller ulykker p\u00e5 arbeidsplassen. Kundeforetaket skal p\u00e5se at du som innleid ikke utsettes for risiko og skal vedta de tiltak som er n\u00f8dvendige. Uniflex har ansvaret for \u00e5 p\u00e5se og kontrollere at arbeidsmilj\u00f8et hos kundeforetaket er tilstrekkelig bra. Som utleid kommer du i kontakt med mange ulike kundeforetak. Disse har ulike krav hva ang\u00e5r lovfestede sikkerhetsforskrifter p\u00e5 arbeidsplassen. Slike sikkerhetsforskrifter gjelder b\u00e5de for deg som innleid og for kundeforetakets ansatte. Det inneb\u00e6rer at du som utleid skal f\u00f8lge disse og anvende det sikkerhetsutstyret som arbeidet krever. Det er viktig at du omg\u00e5ende kontakter din sjef p\u00e5 Uniflex ved: - Ulykker i arbeidet (arbeidsskade). Du og din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex utf\u00f8rer skaderapportering sammen. - Arbeidsmilj\u00f8 som virker mangelfullt eller er direkte farlig. Ved alvorlige ulykker er det ekstra viktig \u00e5 kontakte n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex omg\u00e5ende. Eksempelvis dersom mange skades samtidig eller ved d\u00f8dsfall, benbrudd, omfattende kulde- eller brannskade, omfattende bl\u00f8dning, skade p\u00e5 indre organer eller nerveskader. Ved slike situasjoner har Uniflex ansvaret for \u00e5 melde hendelsen til Arbeidstilsynet og politiet s\u00e5 snart som mulig. Arbeidskl\u00e6r Arbeidskl\u00e6r som Uniflex, alternativt oppdragsgiveren, tilhendeholder, skal utelukkende anvendes under arbeidstiden. Det er forbudt \u00e5 anvende arbeidskl\u00e6r til privat bruk. 3\n\n\n\n5 Medarbeidersamtale I en medarbeidersamtale diskuteres b\u00e5de det fysiske og psykiske/sosiale arbeidsmilj\u00f8et. Sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer det fysiske arbeidsmilj\u00f8et kan for eksempel v\u00e6re hvordan du opplever det rent praktiske ved \u00e5 bytte arbeidsplass ofte, hvilke krav du kan stille vedr\u00f8rende tekniske hjelpemidler mv. Ang\u00e5ende det psykologiske/sosiale arbeidsmilj\u00f8et kan blant annet trivsel og relasjon til kunder og kolleger, samt relasjonen mellom din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex og medarbeideren, diskuteres. Det er begge parters ansvar \u00e5 f\u00e5 frem sine synspunkter p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Vi tror p\u00e5 en \u00e5pen og direkte kommunikasjon. Det er viktig for oss at du kjenner til v\u00e5r virksomhet. Vi vil ogs\u00e5 vite hva du tenker om arbeidet og ulike arbeidsgivere, samt hva vi kan bli bedre p\u00e5. Vi gjennomf\u00f8rer hvert \u00e5r medarbeiderunders\u00f8kelser for \u00e5 kartlegge og forbedre ditt arbeidsmilj\u00f8. Ansettelsesvilk\u00e5r Ansettelsen Uniflex skiller mellom to ulike typer ansettelser: Stasjon\u00e6rt personell = Innepersonell som arbeider i Uniflex sin egen administrasjon. Vikar = De som er ansatte for \u00e5 utf\u00f8re arbeid i ulike kundeforetak, hvis arbeidstid og arbeidsoppgaver kan variere. Ansettelsesform Hos Uniflex finnes det tre ulike ansettelsesformer for b\u00e5de \u00e5 passe v\u00e5r type virksomhet med ulike typer oppdrag og for \u00e5 ivareta individuelle \u00f8nsker fra medarbeidere. Fast ansatt uten garantil\u00f8nn Fast ansatt med garantil\u00f8nn Midlertidig ansatt Din ansettelsesform framg\u00e5r av ansettelsesavtalen. Kontakt din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex ved uklarheter. Oppdrag og oppdragsbekreftelse Ved ansettelse, dvs. f\u00f8r ditt f\u00f8rste oppdrag, inng\u00e5r vi en arbeidsavtale med deg. Denne avtalen inneholder generelle bestemmelser om ditt arbeidsforhold. Avtalen inneholder ingen opplysninger om det enkelte arbeidsoppdrag. Arbeidsavtalen mellom Uniflex Bemanning og deg underskrives f\u00f8r du g\u00e5r ut p\u00e5 oppdrag. N\u00e5r du har akseptert et oppdrag skal det utstedes oppdragsbekreftelse til deg. Oppdragsbekreftelsen gjelder det enkelte oppdragets varighet, tidspunkt for begynnelse, arbeidstid, arbeidsoppgaver, arbeidssted, timel\u00f8nn, samt hvem som skal fungere som din kontaktperson. 4\n\n\n\n6 Dersom en forlengelse av oppdraget finner sted, skal ny oppdragsbekreftelse utstedes. Endringer av oppdragets varighet Dersom du f\u00e5r melding fra oppdragsgiveren om at ditt oppdrag skal avsluttes f\u00f8r tiden, forlenges eller avsluttes midlertidig, skal du medgjelde din personalkonsulent omg\u00e5ende. Dersom oppdragsgiver skulle \u00f8nske \u00e5 beholde deg ut over den tiden som f\u00f8rst ble avtalt, vil denne ta kontakt med oss f\u00f8r vi konfererer med deg om eventuell utvidelse av oppdragstiden. Hvis oppdragsgiver tar dette direkte opp med deg, ber vi deg kontakte oss snarest mulig, slik at vi kan avtale forlengelsen av oppdraget med oppdragsgiver. Pr\u00f8vetid Opptil de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene av ansettelsen kan v\u00e6re avtalt pr\u00f8vetid. Under pr\u00f8vetiden gjelder andre oppsigelsestider og tidvis andre oppsigelsesgrunner. Pr\u00f8vetiden kan forlenges dersom du har v\u00e6rt frav\u00e6rende fra arbeidet under pr\u00f8vetiden. Arbeidstid Arbeidstiden forlenges i tr\u00e5d med respektivt kundeoppdrag. Arbeidstiden fremg\u00e5r av oppdragsbekreftelsen. Mertids og overtidskompensasjon Dersom du beordres til \u00e5 arbeide utover planlagt tid vil mertid eller overtid p\u00e5l\u00f8pe. Mertid inneb\u00e6rer at du plikter \u00e5 arbeide utover tid planlagte arbeidstid. Arbeidet erstattes med din timel\u00f8nn. Overtid er beordret arbeid utover planlagt tid. Vanligvis foreligger overtid etter 9t arbeid p\u00e5 en dag, eller etter 48t arbeid p\u00e5 en uke. Vilk\u00e5rene for mertid og overtid f\u00f8lger kundens bestemmelser. Andre kompensasjoner I enkelte oppdrag foreligger det andre kompensasjoner og tillegg enten p\u00e5 bakgrunn av gjeldende lovgivning eller Uniflex sin foretningsavtale med kunden. Taushetsplikt I forbindelse med din ansettelse i Uniflex undertegner du en taushetsplikt. Du forplikter deg gjennom denne taushetsplikten til ikke \u00e5 formidle informasjon eller opplysninger om bedriftshemmeligheter eller annen sensitiv informasjon til noen utenfor firmaet. Du har ogs\u00e5 forpliktet deg til ikke selv \u00e5 dra nytte av informasjon som har tilkommet deg gjennom ditt arbeid for kundeforetaket. Taushetsplikten gjelder ogs\u00e5 etter at en ansettelse opph\u00f8rer. 5\n\n\n\n\n\n8 Tidsrapportering Din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex informerer deg om hvorvidt tidsrapporteringen foreg\u00e5r via e-post, p\u00e5 internett eller p\u00e5 papir. Dersom du skal rapportere arbeidstid per e-post eller internett vil du f\u00e5 et separat dokument med instruksjoner. Det er sv\u00e6rt viktig at du leser igjennom denne anvisningen og rapporterer dine tider korrekt og til rett tid. Dersom du rapporterer p\u00e5 papir, har du ansvarer for at timelisten er undertegnet av arbeidsleder/kontaktperson for kundeforetaket til korrekt tid. Dine arbeidstider, som rapporteres via e-post, internett eller p\u00e5 papir, m\u00e5 v\u00e6re korrekte. Den utgj\u00f8r underlaget for din l\u00f8nn, faktura til kunde, samt beregning av Uniflex sitt m\u00e5nedsresultat. Den m\u00e5 ogs\u00e5 leveres i rett tid, da utelatelse eller for sent innsendt timeliste kan medf\u00f8re at du ikke f\u00e5r din l\u00f8nn utbetalt til korrekt tid. Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l omkring tidsrapportering kontakter du din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex. Kun utf\u00f8rte timer skal f\u00f8res opp og summeres. Eventuelt frav\u00e6r skal markeres med for eksempel \"sykemelding\" eller egenmelding. Kontroller at timelister p\u00e5 papir er p\u00e5f\u00f8rt: oppdragsgivers navn kundens stempel ditt eget navn ansattnummer ordre/prosjektnummer overtid (evt.) dato Timelistene skal rapporteres/leveres senest hver mandag kl 12.00, samt direkte etter avsluttet oppdrag. Trekk i l\u00f8nn og feriepenger kan foretas for lovbestemte trekk, for trekk som p\u00e5 forh\u00e5nd er fastsatt ved skriftlig avtale og for uoppgjorte l\u00f8nns- og reiseforskudd. Er det ved en l\u00f8nnsutbetaling fortatt feil utbetaling, kan den n\u00f8dvendige justering foretas ved f\u00f8rste l\u00f8nningsdag etter at feilen oppdages. Det kan videre foretas trekk i l\u00f8nn og feriepenger p\u00e5 bakgrunn av forskutterte sykepenger/ f\u00f8dselspenger og feriepenger av det bel\u00f8p som Uniflex ikke f\u00e5r, men skal ha, refundert. F\u00f8r trekk pga. erstatning for skade eller tap foretas, skal Uniflex r\u00e5df\u00f8re seg om grunnlaget for l\u00f8nnstrekket og bel\u00f8pets st\u00f8rrelse. Dette skal gjennomf\u00f8res med to representanter valgt av arbeidstakeren. For \u00f8vrig vises det til arbeidsmilj\u00f8lovens regler. L\u00f8nn Som ansatt mottar du timel\u00f8nn etter overenskomst mellom deg og Uniflex. L\u00f8nnsfastsettelsen er individuell og avhenger av utdanning, erfaring og kompetanse. Ansatt med eller uten garantil\u00f8nn For vikarer med garantil\u00f8nn kan en garantil\u00f8nn utbetales dersom den totalt opparbeidede l\u00f8nnen for en m\u00e5ned er mindre enn garantil\u00f8nnen. Frav\u00e6r p\u00e5virker 7\n\n\n\n\n\n\n11 Dersom du skulle bli skadet ute hos kunde, eller under arbeidet, skal du sammen med din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex fylle ut et arbeidsskadeskjema. Blanketter finnes hos n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex. Kollektiv ansvarsdekning Uniflex har en kollektiv ansvarsdekning for eventuell skade som forvoldes mot oppdragsgiver. Ved utilsiktet skade p\u00e5 eiendom eller personer hos kundeforetaket, har Uniflex forsikringer for dette. Kontakt alltid din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex omg\u00e5ende om en ulykke inntreffer. Undertegn ingen forsikringspapirer som utformes av kundeforetaket p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det er v\u00e5re forsikringskonsulenter som skal ha all kontakt og foreta utredningen med kundeforetaket. Sykdom Sykefrav\u00e6r Dersom du blir syk og ikke kan arbeide, skal du melde ifra til kundeforetaket og din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex. Din n\u00e6rmeste sjef hos Uniflex vil holde kontakt med deg under sykdomsforl\u00f8pet. Meld ifra til din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex snarest mulig, dersom du er forhindret fra \u00e5 gi tilbakemelding eller svare p\u00e5 telefon. N\u00e5r du er frisk skal dette meldes ifra til Uniflex dagen f\u00f8r arbeidets start (alternativt klokken om du har garantil\u00f8nn og ikke er booket p\u00e5 oppdrag). For \u00e5 motta sykel\u00f8nn gjelder det f\u00f8lgende: Medgjeld at du er syk f\u00f8r arbeidets start per telefon til den n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex samme dag som du meldes syk. Dagen meldingen innkommer regnes som den f\u00f8rste sykedagen i sykdomsperioden. Utelatelse av slik melding fra f\u00f8rste sykdomsdag kan inneb\u00e6re at du ikke vil motta noen slags erstatning for melding om sykdom innkommer. De f\u00f8rste fire ukene av din ansettelse utbetales det ingen sykel\u00f8nn fra arbeidsgiveren (opptjeningstid), men du skal likevel melde fra til din n\u00e6rmeste sjef n\u00e5r du er syk, jf. ovenst\u00e5ende. Rapporter sykefrav\u00e6ret p\u00e5 din timeliste. Ved utlandsopphold ved og under sykdom gjelder s\u00e6rlige regler. Kontakte alltid din n\u00e6rmeste sjef f\u00f8r du reiser til utlandet ved sykdom. Uniflex arbeider aktivt med for hele personalet skal ha en h\u00f8y grad av tilstedev\u00e6relse og lavt sykefrav\u00e6r. Vi ser regelmessig p\u00e5 hvert individs tilstedev\u00e6relsesgrad p\u00e5 jobb. Ved lav tilstedev\u00e6relsesprosent vil vi gjennomf\u00f8re n\u00e6rmere unders\u00f8kelser i den hensikt \u00e5 sette inn relevante ressurser for \u00e5 redusere frav\u00e6rsgraden. Sykel\u00f8nn Mellom fire ukers og to m\u00e5neders arbeide p\u00e5 oppdrag, utbetales sykel\u00f8nn fra arbeidsgiveren fra det tidspunkt legeerkl\u00e6ring er utferdiget, dog tidligst fra det tidspunkt du har medgjeldt din n\u00e6rmeste sjef om at du er 10\n\n\n\n12 syk. Etter to m\u00e5neders arbeide p\u00e5 oppdrag kan du benytte deg av egenmelding. Det inneb\u00e6rer at du under de tre f\u00f8rste kalenderdagene av sykdomsperioden ikke beh\u00f8ver \u00e5 levere legeerkl\u00e6ring ved sykdom. Dersom du fremdeles er syk etter de tre kalenderdagene m\u00e5 sykdom bekreftes av legeerkl\u00e6ring for \u00e5 ha rett til sykepenger. Dersom legeerkl\u00e6ring ikke innkommer, utbetales ikke sykel\u00f8nn for sykdomsperioden ei heller for egenmeldingsdagene. Retten til egenmelding kan bortfalle, noe som i slike tilfeller medgjeldes fra Uniflex (for eksempel dersom du benytter egenmelding mer enn fire ganger uten at frav\u00e6ret f\u00f8lges opp av en legeerkl\u00e6ring i l\u00f8pet av ett kalender\u00e5r). Egenmeldingsskjema blir sendt deg n\u00e5r du gir beskjed til din personalkonsulent om sykefrav\u00e6ret. Hvis det er mindre enn 14 kalenderdager mellom to oppdragsbekreftelsers slutt og start s\u00e5 regnes tiden sammen. L\u00f8nn utbetales av arbeidsgiveren de f\u00f8rste 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Disse dagene legges sammen dersom det er f\u00e6rre enn 16 kalenderdager mellom arbeidsgiverperiodene. Etter arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager) kan Trygden st\u00e5 for dine sykepenger. Arbeidsgiveren st\u00e5r ikke for sykepenger utover arbeidsgiverperioden. De fire f\u00f8rste ukene etter ansettelsen foreligger ingen arbeidsgiverperiode. Dersom to sykdomsperioder eller egenmeldingsperioder p\u00e5l\u00f8per i l\u00f8pet av 16 kalederdager, regnes disse sammen. Det kan eksempelvis inneb\u00e6re at du i din andre sykdomsperiode m\u00e5 levere legeerkl\u00e6ring allerede den f\u00f8rste sykdomsdagen (dersom du har v\u00e6rt syk mer enn tre kalenderdager den foreg\u00e5ende sykdomsperioden uten \u00e5 levere legeerkl\u00e6ring). Frav\u00e6r fra arbeidet uten gyldig grunn trekkes fra ansettelsesperioden og utsetter din rett til sykel\u00f8nn fra Uniflex. Legeerkl\u00e6ring skal v\u00e6re din n\u00e6rmeste sjef i hende senest 14 kalenderdager etter den skal ha blitt innhentet. Uniflex kan kreve at du etter endt sykdomsperiode kommer med en skriftlig bekreftelse p\u00e5 din egenmelding. Innkommer ikke en slik bekreftelse utbetales ikke sykel\u00f8nn fra Uniflex. Sykel\u00f8nn utgj\u00f8r 100% av l\u00f8nnsartikler knyttet til ditt arbeid. Unntak: Vanlig overtid, godtgj\u00f8relse for utgifter som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utf\u00f8relsen av arbeidet (for eksempel smusstillegg og verkt\u00f8ygodtgj\u00f8relse), eventuell godtgj\u00f8relse som opparbeides per time som kompensasjon for blant annet 1. eller 17. Mai eller helligdager. Ved legebes\u00f8k f\u00e5r du blanketten sykemelding Del C Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding som alltid overleveres Uniflex. Del 1D sendes til Uniflex om det er Uniflex som utbetaler sykepenger (se teksten 11\n\n\n\n15 Som utleid representerer du Uniflex ute hos kundeforetaket. Det er derfor spesielt viktig at du etterlever lovens regler og bestemmelser, og m\u00f8ter dine medmennesker, uavhengig av om de er ansatt i Uniflex eller kundeforetaket, med respekt og god fremferdsel. Du er ogs\u00e5 pliktig \u00e5 rapportere til Uniflex dersom du opplever \u00e5 bli diskriminert/instrueres \u00e5 diskriminere, eller opplever at noen i ditt arbeidsmilj\u00f8 blir diskriminert. Seksuell trakassering Seksuell trakassering aksepteres ikke p\u00e5 noen arbeidsplass i Uniflex eller i noen arbeidssituasjon i forbindelse med din arbeidsplass, v\u00e6re seg innen Uniflex eller i kundeforetaket. M\u00e5lsetningen er \u00e5 skape forutsetninger for et arbeidsmilj\u00f8 som er fritt for seksuell trakassering. Utgangspunktet for mistanke om seksuell trakassering: Det er den berammede som selv avgj\u00f8r om en handling er uvelkommen Det er aldre den trakasserte som er \u00e5rsaken til trakasseringen. Et nei skal alltid respekteres som et nei. Om du selv kjenner at du selv, eller misstenker at noen andre, blir utsatt for seksuell trakassering, skal du umiddelbart kontakte din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex. Alkohol- och narkotikapolicy Uniflex har en tydelig politikk ang\u00e5ende anvendelse av alkohol og narkotiske stoffer. Det etterf\u00f8lgende er kun et sammendrag. Kontakt din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex for \u00e5 motta den fullstendige rutinen omhandlende alkohol og narkotika. Nytelse av alkohol er forbudt under arbeidstiden. Likes\u00e5 er det forbudt \u00e5 komme synlig bakfull til kunde. Dersom du er synlig full eller bakfull n\u00e5r du m\u00f8ter hos kunde, vil du bli hjemsendt og dagens l\u00f8nn trukket. Uniflex krever at sine ansatte tar fullstendig avstand fra enhver befatning med narkotiske stoffer s\u00e5 vel i arbeidstid som p\u00e5 fritiden. Befatning med narkotika er straffbart if\u00f8lge norsk lov og aksepteres derfor ikke i noen form. Om du ser noen under arbeidstiden er p\u00e5virket av alkohol eller narkotika skal du alltid kontakte din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex. Narkotikatest Narkotikatest gjennomf\u00f8res ved oppdrag der kunden krever at Uniflex sitt personell er testet og testen kan skje etter gjeldende lover og regler. Ved krav om testing for narkotikabruk skal du informeres om form\u00e5let med testen. Vold eller trussel om vold p\u00e5 arbeidsplassen Innen Uniflex skal alle vise respekt for hverandres fysiske og psykiske integritet. Uniflex aksepterer ikke at noen ansatt utsettes for vold eller trussel om vold i sitt arbeidsmilj\u00f8. Uniflex har som m\u00e5lsetning at alle ansatte skal vite hvor og i hvilke sammenhenger risiko for truende atferd kan forekomme, og at alle ansatte skal kjenne til rutinen om volds- og trusselsituasjoner, slik at ber\u00f8rte personer kan motta st\u00f8tte og hjelp. 14\n\n\n\n16 N\u00e6rmeste overordnede skal v\u00e6re behjelpelig b\u00e5de med hensyn til forebygging og ved situasjoner hvor mistanke om vold foreligger. Kontakt din n\u00e6rmeste sjef p\u00e5 Uniflex dersom en slik situasjon oppst\u00e5r. Internettpolicy Internett er et arbeidsverkt\u00f8y og f\u00e5r kun anvendes til private form\u00e5l i den utstrekning det ikke p\u00e5virker arbeidet eller medf\u00f8rer merkostnader for Uniflex og oppdragsgiveren. De samme etiske regler gjelder for bruk av internett (gjelder arbeidsstasjoner, faste og b\u00e6rbare, h\u00e5ndholdte datamaskiner og mobiltelefoner) som i andre sammenhenger i arbeidslivet. Datamaskiner er arbeidsredskap som eies av Uniflex sine respektive oppdragsgivere. Sikkerhets- kapasitets- og etiske motiver er utgangspunktet for det nedenst\u00e5ende. Det er derfor ikke tillat: Via internett \u00e5 baktale arbeidsgiver s\u00e5 vel som oppdragsgiver, eller avsl\u00f8re forretningshemmeligheter. Dette gjelder spesielt informasjon som tilegnes i, eller i forbindelse med, arbeidet. Via internett forulempe, baktale eller p\u00e5 annen m\u00e5te for\u00e5rsake problemer for personer som kontaktes via dette mediet. For private form\u00e5l bes\u00f8ke nettsider med ekstrempolitisk eller pornografisk innhold. Delta p\u00e5 chatsider, laste ned filer som ikke relaterer seg til arbeidet, melde seg p\u00e5 e-postlister, delta i kjedebrev, v\u00e6re med p\u00e5 diskusjonsforum. Dette om det ikke gj\u00f8res for \u00e5 tilegne seg informasjon av behov for tjenesten. Medvirke til at virus spres. Fors\u00f8ke \u00e5 skade eller \u00f8delegge databasert informasjon. Fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 nettverksressurser som man ikke har tilgang til. Anvende internett og e-post for privat bruk i et slikt omgang at det p\u00e5virker arbeidet, eller medf\u00f8rer un\u00f8dvendige kostnader eller for\u00e5rsaker kapasitetsproblemer. Velv\u00e6re Fitness 24 seven Uniflex har en riksdekkende avtale med Fitness 24 seven om tilbud p\u00e5 trening. Du kan trene i et \u00e5r for 1479 kr + startavgift p\u00e5 199 kr. \u00c5rskortet gir adgang til samtlige Fitness 24 seven avdelinger. Bestillinger gj\u00f8res via e-post til Niklas Kilenius, tel Oppgi at du er ansatt av Uniflex n\u00e5r du bestiller. Etter at du f\u00e5tt bekreftelse, kan du hente ut ditt kort fra valgfri avdeling etter fremvisning av legitimasjon. Betaling gj\u00f8res ved den aktuelle avdelingen. Elixia 15\n\n\n### 2-2 f\u00f8rste ledd ny bokstav c skal lyde: c) s\u00f8rge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba914887-f5b8-45a4-897a-184f7b4b228b"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-menn-ranet-kvinne-i-60-arene-177844b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:04Z", "text": "# Tre menn ranet kvinne i 60-\u00e5rene\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:56\n\nPublisert: 28.sep.2011 21:29\n\n \nFikk med seg penger og verdigjenstander fra kvinnens bolig.\n\n\u2014 Ranet skjedde ved 10-tiden i dag, onsdag 28. september, i et hus i Spurvestien i Brumunddal i Hedmark fylke, opplyser politif\u00f8rstebetjent Trond Blikstad ved Ringsaker lensmannskontor.\n\nKvinnen, som er i 60-\u00e5rene, var alene hjemme da tre menn ringte p\u00e5 og ble sluppet inn i boligen.\n\nFra et pengeskap i boligen har de f\u00e5tt med seg et pengebel\u00f8p og verdigjenstander. Politiet vil ikke gi noen mer detaljerte opplysninger om hva de fikk med seg.\n\n**De tre ransmennene var maskert og hadde m\u00f8rke kl\u00e6r. De snakket ikke norsk, hverken til kvinnen eller med hverandre.**\n\n\u2014 Ranerne har g\u00e5tt b\u00e5de til og fra boligen. Vi antar at ranerne hadde en eller flere biler parkert i n\u00e6rheten. Politiet har snakket med flere i nabolaget i l\u00f8pet av dagen, men \u00f8nsker flere opplysninger og observasjoner fra personer som kan ha sett ranerne i omr\u00e5det Spurvestien - Kongsvegen, rett s\u00f8r for Brumunddal sentrum, sier Blikstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "966d0706-8d64-467d-a4a6-175af2bfc5be"} {"url": "https://steinskog.wordpress.com/2010/08/27/hammered-on-single-ladies/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:48Z", "text": "## Hammered On Single\u00a0Ladies\n\nMine to siste bloggposter, om Bj\u00f6rk og Schoenberg og om Faith No More og Shostakovich, har handlet om samples der (den s\u00e5kalte) popul\u00e6rmusikken sampler (den s\u00e5kalte) komposisjonsmusikken. Men s\u00e5 hender det at man finner ut av motsatt vei. Som i dag, n\u00e5r jeg via Twitter, ble oppmerksom p\u00e5 Tim Rutherford-Johnsons siste bloggpost over p\u00e5 Rambler. Hans post, som jeg definitivt anbefaler alle \u00e5 lese, viser hvordan Mark-Anthony Turnages siste verk *Hammered On*, som hadde premiere i g\u00e5r, siterer Beyonc\u00e9s \"Single Ladies (Put A Ring On It)\" (for tidligere poster om \"Single Ladies,\" se her, samt min anmeldelse av *I Am \u2026 Sasha Fierce* her). Turnages verk kan h\u00f8res via BBC (her), fra 3:24, og det er verd \u00e5 h\u00f8re. Og forbindelsen til Beyonc\u00e9 er rimelig \u00e5penbar. Jeg vet ikke om det virker hele tiden, men det er et fascinerende m\u00f8te mellom musikalske verdener, og kommuniserer fint med de foreg\u00e5ende bloggpostene, ogs\u00e5 selv om det i dette tilfellet i en viss forstand g\u00e5r motsatt vei, alts\u00e5 at komposisjonsmusikken siterer popul\u00e6rmusikken. Og Rutherford-Johnsons bemerkning om at ingen anmeldere synes \u00e5 ha f\u00e5tt med seg sitatet \u2013 som han skriver om i tillegget til posten \u2013 er p\u00e5 mange m\u00e5ter tankevekkende, ikke minst i forhold til kommunikasjon p\u00e5 tvers av de etablerte sjangergrensene.\n\n\n1. Erik Steinskog Says: \n August 27, 2010 at 9:59 pm | Reply\n \n Hvis noen av bloggens faste lesere synes \u00e5 gjenkjenne navnet Mark-Anthony Turnage er det riktig. Jeg har skrevet om ham tidligere i forbindelse med den prosjekterte operaen om Anna Nicole Smith (se her) og se ogs\u00e5 her og her om prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474031a3-8488-4eb6-9eec-32147c2d0fde"} {"url": "https://www.maxbo.no/stativ-for-mill-terrassevarmere-p2445360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00309-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:05Z", "text": "Flott stativ som passer til alle Mill infrar\u00f8de terrassevarmere (CB-serien). H\u00f8yden p\u00e5 2 meter gj\u00f8r at man f\u00e5r brukt terrassevarmeren p\u00e5 en meget optimal h\u00f8yde.\n\nPasser til f\u00f8lgende terrassevarmere:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8416fa50-83ec-4161-98fe-f23b7a3734c4"} {"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2012/04/24/bedre-utsikter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00097-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:20Z", "text": "# Bedre utsikter.\n\n - \n Hadde du spurt meg for et par \u00e5r siden\u2026\n\nDet er ikke lett og f\u00e5 seg en tur ut p\u00e5 mc om dagen. Det er kaldt, bl\u00f8tt og j\u00e6vlig ute. Og sn\u00f8en ser ikke ut til \u00e5 ha g\u00e5tt tom der blant skyene enn\u00e5 heller. Men det er vel for tidlig p\u00e5 \u00e5ret til at vi kan forvente sol og mange varmegrader. S\u00e5 kan man jo sp\u00f8rre seg om det i det hele tatt blir noen sommer med sol og mange varmegrader, og da mener jeg stabile varmgrader over tid. Det er slettes ingen sommer fordi om vi f\u00e5r noen dager, ei eller to uker med tropevarme. Nei jeg vil ha \u00e5tte, ni og ti uker med sommer sol og tropevarme. S\u00e5 kanskje vi kan se tilbake p\u00e5 et \u00e5r med SOMMER.\n\n\n\nDet har v\u00e6rt mye guffent v\u00e6r n\u00e5 de siste dagene. Men skal vi tro yr.no n\u00e5 s\u00e5 ser det ut til \u00e5 bli bedre ganske fort.\n\nIdag, i efta, var det faktisk s\u00e5pass opphold og godt i v\u00e6ret at vi gjorde oss en runde p\u00e5 FJ'n. Vi stoppet innom og fylte opp tanken og gjorde oss en tur p\u00e5 5,5mil. Vi kom litt seint i gang s\u00e5 det ble litt kaldt n\u00e5r vi hadde snudd nesa hjemover. For min del s\u00e5 var det bare finga det ble litt kaldt p\u00e5.\n\nYamaha'n startet fint etter og ha st\u00e5tt stille i mange mange dager. Hvis det ikke er snakk om uker, neimen om jeg er helt sikker, dagene g\u00e5r noe fryktelig fort. Men tilbake til Yamaha'n, den er klar for tur. Og jeg venter bare p\u00e5 at det skal bli fint i v\u00e6ret s\u00e5 det g\u00e5r an og f\u00e5 gjort en litt lengre tur, det er ogs\u00e5 intr \u00e5 finne ut hva han vil ha av bensin. GSXR750 jeg hadde ble m\u00e5lt til 0,55L pr mil p\u00e5 en Elverums tur, meg alene. En litt t\u00f8ff tur nedover Sverige med to p\u00e5 kostet dr\u00f8yt 0,9L pr mil. Jeg h\u00e5per FJ'n ligger godt under det.\n\nHa en fin kveld. N\u00e5 skal jeg avslutte min\ud83d\ude42\n\nBy Knut Einar in Uncategorized on 24. april 2012.\n## 4 Kommentarer\n\n1. mormor sier:\n \n 26\\. april 2012, kl. 09:09\n \n M\u00e5 da komme en sommer i \u00e5r ogs\u00e5? \n Ha en god daag\ud83d\ude42\n\n2. Knut Einar sier:\n \n 26\\. april 2012, kl. 09:52\n \n Hei mormor.\n \n Ja vi f\u00e5r n\u00e5 inderlig h\u00e5pe det blir sommer snart. Og det hender at en og annen v\u00e6rmelding begir seg p\u00e5 en slik sp\u00e5dom, jeg h\u00e5per de f\u00e5r rett\ud83d\ude42\n \n Fin dag til deg ogs\u00e5\ud83d\ude42\n\n3. mirapisani sier:\n \n 26\\. april 2012, kl. 14:27\n \n Hmm\u2026 FJ? Tok ikke den nei.\ud83d\ude06 \n Dagene mot helgen skal jeg bruke til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bloggbes\u00f8k. Det er lenge siden jeg har hatt tid til slikt. Det var deilig \u00e5 se Bella igjen.\ud83d\ude00 Hun er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig. F\u00e5r lyst til \u00e5 kaste meg inn i pelsen og rulle rundt, hehe.\ud83d\ude06\n \n Jeg tar meg den frihet \u00e5 legge igjen en link til et innlegg jeg syntes var bra. Du f\u00e5r slette det hvis du ikke vil ha det i bloggen din. \n Kooos Bella fra meg.\ud83d\ude09\n \n http://www.starbear.no/anitahorn/2012/04/26/er-det-rettspsykiatrisksakkyndige-som-star-tiltalt-i-22-juli-terrorrettssaken-eller-er-det-terror-drapsmannen-anders-behring-breivik-jeg-bare-spor-rettspsykiatri-i-krise-dom-selv/\n\n4. Knut Einar sier:\n \n 26\\. april 2012, kl. 16:12\n \n Hei mirapisani.\n \n FJ'n ja, det er motorsykkelen det\ud83d\ude42 Har f\u00e5tt gjort noen runder p\u00e5 den alt i \u00e5r, mellom regn og minusgrader. Men det er n\u00e5 tidlig p\u00e5 \u00e5ret enn\u00e5.\n \n Bella er i form og bare venter neste tur ut og ballkasting. \n Jeg skal gi ho en kos fra deg.\ud83d\ude42\n \n Jeg lar linken din ligge, jeg f\u00f8lger veldig lite med p\u00e5 rettsaken\ud83d\ude42\n \n Ha en fin ettermiddag.\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa766e1c-7bf0-4ffa-929d-466a935825fb"} {"url": "http://no.wowwiki.wikia.com/wiki/Alterac_Valley", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:09Z", "text": "\n\n**Alterac Valley** *(AV)* er den aller st\u00f8rste slagmarken (battleground) p\u00e5 spillet. Omr\u00e5det er sn\u00f8dekket akkurat som Alterac Mountains og er fyllt med bygninger i dverg og ork stil. Slagmarken blei introdusert i battleground patchen 1.5 i lag med Warsong Gulch.\n\nI denne slagmarken f\u00e5reg\u00e5r kampen mellom hordenes Frostwolf Clan ledet av Drek'thar og Stormpike Guard ledet av Vanndar Stormpike som er alliansenes lag.\n\n## Innhaldsliste\n\n## Kampen i Alterac Valley Rediger\n\nMange av dei som har spilt World of Warcraft en god stund, husker nok fortsatt gode gamle Alterac Valley der du kom inn i en kamp som hadde vart i 3 timer, er der i 4 timer og s\u00e5 stikke igjen. Alterac Valley er ikke slik n\u00e5 lenger, heldigvis, en normal kamp varer i 15-20 minutter, men det kan havne opp i 1 time om du er uheldig.\n\nDa du kommer inn havner du i enden av en tunnel. Vist kampen ikke er startet kan du ikke g\u00e5 ut noen av veiene men du f\u00e5r en buff som gj\u00f8r at ingen av dine ferdigheter koster mana, energi eller sinne slik at du kan buffe deg og dine allierte. N\u00e5r kampen starter forsvinner buffen som gir gratis ferdigheter.\n\nOm du \u00f8nsker \u00e5 vinne kampen, m\u00e5 du f\u00e5 fiendens reinforcements til 0 (begge lagene starter med 600). Det er mange foskjellige m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 dei b\u00e5de ned og opp men vist laget ditt dreper lederen til fiendene (Vanndar eller Drek'thar), synker reinforcementsa til 0 med en gang og laget ditt vinner.\n\nNormalt pleier allianser og horde \u00e5 krysse kvarandre midt p\u00e5 banen og ikke st\u00e5 midt i banen for \u00e5 sloss mot hverandre, for de fleste vet at det bare gj\u00f8r slik at kampen varer en evighet.\n\n### Hvordan drepe lederen Rediger\n\nI tilleg til lederen i basen til et av lagene er det opp til 4 underledere (Marshals for allianse eller Warmaster for horde). Det er ganske vanskelig for et lag \u00e5 drepe lederen n\u00e5r det er mange andre mobs som skader veldig mye i tilleg derfor m\u00e5 desse fjenes p\u00e5 et vis.\n\nUte p\u00e5 slagmarken er det 2 bunkerer (allianse) eller t\u00e5rn (horde) og i basen er det 2 til som det fientlige laget har i oppdrag \u00e5 \u00f8delegge. I desse bygningene er det plassert bueskytere som kan skyte veldig langt og et flagg er \u00e5 finne helt i toppen. Det laget m\u00e5 gj\u00f8re i slike t\u00e5rn er \u00e5 drepe alle bueskyterne og h\u00f8yreklikke p\u00e5 flagget, s\u00e5 m\u00e5 man s\u00e5 og forsvare t\u00e5rnet i 4 minutter s\u00e5 ikke fientlige spillere kommer og tar det tilbake igjen. Etter fire minutter er t\u00e5rnet \u00f8delagt og en av Marshalene/Warmasterene forsvinner fra hovedbasen.\n\nDet er smart \u00e5 f\u00f8rst og fremst tenke p\u00e5 \u00e5 ta over desse t\u00e5rna slik at du slipper \u00e5 vente i en evighet for at en marshal/warmaster skal forsvinne.\n\nI tilleg til lederen er det en underleder for hvert lag som gir b\u00e5de honor og reduserer fiendenes reinforcements med 100. Alliansenes kaptein heter Balinda Stoneheart og kan bli funne i den store bunkeren nord for Field of Strife. Horde bunkeren ligger p\u00e5 s\u00f8rsida av Field of Strife og inneholder horde kapteinen Galvangar.\n\nN\u00e5r kampen starter f\u00e5r hvert lag utdelt 600 reinforcements. Mister laget alle 600, taper de. Ingen kan redusere reinforcements for sitt eget lag.\n\n**Hvordan senke/\u00f8ke reinforcements**\n\n - Drepe kapteinen til fiendene *(-100)*. Gir ogs\u00e5 bonus honor.\n - \u00d8delegge et av t\u00e5rna *(-75)*. Gir ogs\u00e5 bonus honor.\n - Ta over ei gruve *(+1 pr. 45 sek.)*. Ta over to gruver *(+2 pr. 45 sek.)*.\n - Drepe en fientlig spiller *(-1)*\n\n### Gravplasser Rediger\n\nDu har vel ikke lyst \u00e5 m\u00e5tte l\u00f8pe gjennom hele slagmarken for \u00e5 komme opp dit du var f\u00f8r du d\u00f8de? Det er mange gravplasser p\u00e5 slagmarken, og det er ganske smart \u00e5 ta over dem om laget ditt ikke allerede har tatt over dem.\n\nHvert lag starter med 3 gravplasser hver og s\u00e5 er det en uovertatt gravplass midt p\u00e5 slagmarken. For \u00e5 ta over en gravplass m\u00e5 du h\u00f8greklikke p\u00e5 flagget som st\u00e5r i n\u00e6rheten av gravplassen, etter fire minutter er gravplassen tatt over (Ingen spillere vil bli gjenoppliva p\u00e5 gravplassen mens de fire minuttene g\u00e5r).\n\nDet er en gravplass inne i hver base. Desse er veldig viktige \u00e5 ta over for \u00e5 kunne ta lederen.\n\n\n\nDun Baldar er alliansenes dvergebase og ligger helt i nord. Inne i basen finner du gravplassen Stormpike Aid Station, bunkerene Dun Baldar North Bunker og Dun Baldar South Bunker og den store bunkeren til Vanndar Stormpike.\n\nI tilleg til dette kan du finne Stormpike Quartemaster som gir deg gevinster for \u00e5 slost i Alterac Valley i tilleg til mange andre selgere og kj\u00f8pere. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 tak i mange oppdrag som kan gj\u00f8res inne i dalen. Mange av de er gjentaklige oppdrag hvor du kan levere inn forskjellige ting som dropper av fientlige spillere og f\u00e5 reputation med Stormpike Guard.\n\n\n\nHelt i s\u00f8r finner du hordenes base, Frostwolf Keep. Her ligger gravplassen Frostwolf Relief Hut, t\u00e5rna West Frostwolf Tower og East Frostwolf Tower og bunkeren til Drek'thar og alle warmasterene.\n\nDet er ogs\u00e5 selgere, kj\u00f8pere og oppdragsgivere her. Oppdragene her gir deg selvf\u00f8lgelig reputation med Frostwolf Klan.\n\n\nDet finnes b\u00e5de oppdrag som kan gj\u00f8res en gang og oppdrag som kan repeteres i det evige. Oppdragene til alliansene gir reputation med Stormpike Guard og Ironforge mens hordene f\u00e5r reputation med Frostwolf Klan og Orgrimmar.\n\nDe aller fleste gjentaglige oppdragene kan gj\u00f8res ved \u00e5 ta tingene som dropper av en fientlig spiller og etter mange av desse gjenstandene er innlevert, blir f.eks vaktene rundt gravplassflagget forbedret og du kan sende ut ulve/bukk riddere i tilleg til \u00e5 tilkalle en boss som b\u00e5de skader og t\u00e5ler alle spillere. Nesten ingen av desse tingene skjer i en kamp fordi de n\u00e5 er s\u00e5 korte.\n\nDet er ogs\u00e5 noen engangs oppdrag. Et av de g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 drepe lederen til den motsatte laget og gir et v\u00e5pen egnet for level 58 spillere (Kan b\u00e5de skaffes og brukes av level 51 spillere). Desse v\u00e5pena er en tryllestav, hammer, kryss-bue og et spyd. Det andre en gangs oppdraget handler om \u00e5 g\u00e5 inn i ei hule som ligger n\u00e6r di ega base og skaffe et flagg som er helt innerst. Det er et litt utfordrene oppdrag for level 51-53/61-63 spillere, men level 60/70 spillere klarer det fint. Av dette oppdraget f\u00e5r du en trinket som kan brukes til \u00e5 teleportere deg tilbake til din ega base. Ettersom din reputation med laget ditt \u00f8ker, blir trinketen bedre (du m\u00e5 levere den inn og f\u00e5 ny ved hovudinngangen). N\u00e5r du har 999/1000 i exalted blir det en epic trinket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b34d77-4e5b-4aed-9091-423248008d04"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Varslede-inngrep-uten-sarlig-betydning-for-SAS-184935b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:16Z", "text": "# Varslede inngrep uten s\u00e6rlig betydning for SAS\n\nDe varslede inngrepene mot SAS-gruppen fra Konkurransetilsynet har liten betydning for selskapet, if\u00f8lge salgsdirekt\u00f8r Stein Bemer.\n\nBemer sier at de varslede inngrepene gjelder ordninger som selskapet ikke lenger benytter seg av.\n\nKonkurransetilsynet varsler inngrep mot \u00e5 benytte volumrabatter i avtaler med bedriftskunder. Enhver form for klausuler om at SAS-gruppen skal foretrekkes fremfor andre vil heller ikke bli tillatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cf6e547-9eba-4900-9490-87044eae0845"} {"url": "https://avisn.wordpress.com/2013/02/11/voksenopplaering-kan-gi-en-bedre-hverdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00218-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:56Z", "text": "## et supplement til papirutgaven av AvisN \u2013 Oslo VO Nydalen\n\n## Voksenoppl\u00e6ring kan gi en bedre\u00a0hverdag\\!\n\n11\\. februar 2013 av avisn\n\n\n\nBj\u00f8rn var midt i studiene da han ble rammet av hjerneslag i 2005.\u00a0Fire \u00e5r senere ble han elev ved Oslo Voksenoppl\u00e6ring Nydalen. \u00abUndervisningen i Nydalen gir oss en bedre hverdag\u00bb sier han til\u00a0Magasinet for Personskadeforbundet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1d1005c-f5d2-4fdf-8873-255b2b9a683a"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flyttevask-av-leilighet-i-trondheim/143373", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00419-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:52:43Z", "text": "# Anbud Flyttevask av leilighet i trondheim \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. April 2011\n\nFlyttevask \u00f8nskes av en leilighet p\u00e5 ca 100 kvm. Leiligheten best\u00e5r av stue (12 kvm), kj\u00f8kken (10 kvm), 5 soverom (17, 12, 2x10 og 6,5 kvm) bad m. dusj (6 kvm), toalett (2kvm) og entr\u00e9 (9kvm). Leiligheten ligger i 4. etasje i en gammel blokk uten heis, har gamle tregulv (oppfliset noen steder) og h\u00f8yt under taket (ca 2,70m). Vanlig renhold har v\u00e6rt noenlunde bra, men en grundig vask m\u00e5 gjennomf\u00f8res, spesielt p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5422b839-2580-4062-83b5-77704143bd2d"} {"url": "http://charmerendegjenbruk.blogspot.com/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:37Z", "text": "\n\nCharmerende Gjenbruk Velkommen til Ellens sjarmerende verden.....\n\n## torsdag 30. august 2012\n\n### Magiske Cohen....\n\n \n\n\nI g\u00e5r var det magisk stemning p\u00e5 Fredriksten festning\u00a0da\u00a0 vi sammen\u00a0 med\u00a0titusen entusiastiske Cohen fans overvar \u00e5rhundrets konsert.\u00a0Musikerne kom ikke p\u00e5\u00a0scenen f\u00f8r n\u00e6rmere kl 20, men jeg skal si de leverte. Konserten varte i nesten tre timer med mange nye l\u00e5ter, men ogs\u00e5 alle de gode gamle sangene som vi kjenner s\u00e5 godt. Han dedikerte selvf\u00f8lgelig \"So long Mariann\" til Marianne Ihlen, og jeg s\u00e5\u00a0hun ankom\u00a0konserten i god tid f\u00f8r den begynte.\u00a0Konsert billettene var f\u00f8dselsdags gave fra min kj\u00e6re mann, og dette er en av de fineste konsertene vi har v\u00e6rt p\u00e5.V\u00e6ret var nydelig, varmt, vindstille og\u00a0da m\u00e5nen kom over scenen\u00a0i augustm\u00f8rket var det helt magisk.\n\n\n\n\u00a0\nEllen Dyrop kl. \n\n22.07 \n\n 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n \n\n## onsdag 22. august 2012\n\n### Endelig tilbake....\n\n\n\n \nFerien er over og hverdagen har begynt for lengst. Jeg har travle dager med nytt bokprosjekt for Gyldendal forlag, og et spennende prosjekt for Fretex har jeg nettopp levert.\n\nGave og interi\u00f8rmesser b\u00e5de p\u00e5 Lillestr\u00f8m, Danmark og Sverige foreg\u00e5r i disse dager, og jeg pr\u00f8ver\u00a0\u00a0\u00e5 f\u00e5 klemt inn en liten kosetur til G\u00f8teborg med mannen min.\n\nMed s\u00e5 mye p\u00e5 programmet\u00a0 er det ikke fritt for at jeg \u00f8nsker meg tilbake til roen og freden\u00a0i sommerhuset.\n\n\u00c5 stikke f\u00f8ttene oppi en sinkbalje med roseolje, \u00a0lene seg tilbake med en god bok er nok desverre\u00a0 n\u00e5 bare en fjern dr\u00f8m....\n\n\n## Ellens sjarmerende verden\n\nJeg er 52 \u00e5r, gift med mannen i mitt liv og har to voksne d\u00f8tre. Jeg bor p\u00e5 Jel\u00f8y i et gammelt hus fra slutten av 1700 tallet og jobber som freelanse stylist og forfatter. Jeg er utover normalt opptatt av re-design og gjenbruk og elsker \u00e5 lage nye ting av gammelt skrot.\n\n \n\n \n Jeg fikk pr\u00f8veeksemplaret av Sjarmerende RETRO i posten i dag...og er ekstatisk. Det gir alltid en spesiell f\u00f8lelse \u00e5 holde sin egen bok ...\n\n \nLampe av Norgesglass\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7405f9e-6001-4846-b666-2ff2be659df4"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g50988-d1473322-Reviews-Comfort_Suites-South_Point_Ohio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:10:01Z", "text": "Hotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Comfort Suites 2.5\\*\n\nAntall rom: 61\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Travelocity, Orbitz, Odigeo, Priceline og Choice Hotels slik at du trygt kan bestille fra Comfort Suites. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Comfort Suites og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a16a90b2-d40f-4a20-92a0-92eb06740d3f"} {"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere_utgaver/3_desember_2009/artikler/reaksjoner_paa_ulovlige_byggetiltak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00246-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:09Z", "text": "# Reaksjoner p\u00e5 ulovlige byggetiltak\n\n**\u2013 Hvilken betydning vil det nye overtredelsesgebyret ha for ulovlighetsbekjempelsen? I en rekke artikler i Milj\u00f8krim er det blitt rettet fokus p\u00e5 utfordringene kommunene, politi og p\u00e5talemyndighet st\u00e5r overfor i bekjempelsen av ulovlige byggetiltak i strandsonen.**\n\n\n\n*Av stud.jur. Marius Finsrud Nilsen*\n\nPraktiseringen etter den gjeldende plan- og bygningslov har vist at det er store rom for forbedringer i forhold til ulovlighetsbekjempelsen, s\u00e6rlig mht de forvaltningsrettslige sanksjonene. Med ny plan- og bygningslov (ny plbl.), som trer i kraft fra 01.01.2010, vil b\u00e5de kommunene, politi og p\u00e5talemyndighet f\u00e5 et utvidet reaksjonsspekter overfor ulovlige byggetiltak i forhold til dagens lovgivning. Det skjer endringer b\u00e5de innenfor de strafferettslige og forvaltningsrettslige sanksjonene. Et av de mest spennende elementene i det forvaltningsrettslige sanksjonssporet er det nye overtredelsesgebyret.\n\n\u00a0\n### Overtredelsesgebyret\n\nOvertredelsesgebyret vil gi kommunene en ny og viktig rolle. I tillegg til de eksisterende sanksjonene i forvaltningssporet, som bl.a. omfatter de mest praktiske sanksjonene p\u00e5legg og tvangsmulkt, vil overtredelsesgebyret f\u00e5 en sentral plass i ulovlighetsbekjempelsen, jf. ny plbl. \u00a7 32-8. Et overtredelsesgebyr anses som en forvaltningsrettslig sanksjon. Det er et vilk\u00e5r for \u00e5 ilegge et overtredelsesgebyr at en av de beskrevne handlingsnormene \u00a7 32-8 er brutt.\n\nGebyret reiser mange interessante problemstillinger. Innf\u00f8ringen av et overtredelsesgebyr vil for det f\u00f8rste gi plan- og bygningsmyndighetene et nytt verkt\u00f8y i ulovlighetsbekjempelsen. Bakgrunnen for at overtredelsesgebyret blir innf\u00f8rt, er at man har sett et behov for \u00e5 kompensere for manglende ulovlighetsforf\u00f8lgning. Etter gjeldende lov er det kun tvangsmulkt, forelegg og eventuelt s\u00f8ksm\u00e5l kommunen kan bruke for \u00e5 fremtvinge oppfyllelsen av et p\u00e5legg. Problemet med disse sanksjonene er at de ikke har v\u00e6rt tilstrekkelige i praksis. F.eks. trer tvangsmulkt ikke i kraft f\u00f8r rettefristens utl\u00f8p; risikoen for lovovertrederen blir dermed liten ved at han kan rette forholdet f\u00f8r fristens utl\u00f8p, slik at mulkten opph\u00f8rer. Overtredelsesgebyret kan imidlertid ilegges i og med overtredelsen, men etter at forh\u00e5ndsvarsel er gitt, jf. forvaltningsloven \u00a7 16. Ingen av de gjeldende sanksjonene har samme virkning, derfor kan overtredelsesgebyret trolig \u00f8ke den preventive effekten ved de forvaltningsrettslige sanksjonene.\n\n\u00a0\n### Rettssikkerhetsproblem\n\nSporvalget mellom forvaltningsrettslige og strafferettslige sanksjoner kan by p\u00e5 problemer. Det kan v\u00e6re et rettssikkerhetsproblem hvis for mange saker blir l\u00f8st gjennom et overtredelsesgebyr. Form\u00e5let med gebyrileggelsen er p\u00f8nalt motivert. Bakgrunnen for begrepsbruken \u00abovertredelsesgebyr\u00bb har sin sammenheng med at man ville markere et skille mot de alminnelige gebyrene. Imidlertid er det viktig \u00e5 presisere at overtredelsesgebyret ikke er straff i grunnlovens forstand, og er beregnet p\u00e5 de forhold som ikke kvalifiserer til strafforf\u00f8lgning. En helt annen sak er at overtredelsesgebyret vil falle inn under hva EMK definerer som straff. Med utgangspunkt i dette er det lett \u00e5 ha motforestillinger mot gebyret. Domstolens saksbehandlingsregler tar sikte p\u00e5 \u00e5 ivareta hensynet til tiltalte, gjennom kontradiksjon og en best mulig opplysning av saken. Derfor vil det v\u00e6re uheldig om overtredelsesgebyret f\u00f8rer til en nedgang i antall anmeldte saker til straffesakssporet. Etter mitt syn burde flere saker etterforskes og flere saker medf\u00f8re p\u00e5tale.\n\nEt annet rettssikkerhetsproblem er at loven bestemmer at gebyret skal tilfalle kommunen selv, jf. plbl. \u00a7 32-8 fjerde ledd annet punktum. Normalt vil slike gebyrer tilfalle staten, og ikke den som har ilagt det. Problemet med at gebyret skal tilfalle kommunen selv, er at kommunen kan ha en \u00f8konomisk egeninteresse i \u00e5 ilegge flest mulige gebyrer. Kommunenes integritet kan trekkes i tvil ved at inntektene ved gebyrene tilfaller kommunene selv, istedenfor staten i sin alminnelighet. Problematikken blir ofte billedlig omtalt som \u00abbukken som passer havresekken\u00bb \u2013 man b\u00f8r ikke sitte i posisjoner hvor ens integritet kan trekkes i tvil.\n\nFor \u00e5 skape en armlengdes avstand mellom myndigheten som ilegger gebyrene og myndigheten som mottar inntektene av gebyrene, har lovgiver falt ned p\u00e5 at det er kommunen i sin alminnelighet som skal st\u00e5 som mottaker av inntektene, og ikke plan- og bygningsmyndigheten direkte. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette kan skape tilstrekkelig avstand. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at overtredelsesgebyr ikke m\u00e5 ilegges ut fra \u00f8konomiske hensyn. Hvis plan- og bygningsmyndigheten selv hadde ilagt og selv mottatt pengene direkte, kunne det medf\u00f8rt et rettssikkerhetsproblem. Imidlertid har ordningen noen gode kvaliteter ved at kommunen kan f\u00e5 et incitament til \u00e5 forf\u00f8lge ulovligheter. Ved \u00e5 gi kommunen en \u00f8konomisk motiverende reaksjon, kan dette gj\u00f8re at flere overtredelser blir oppdaget og reagert overfor. Etter dagens lovverk har det v\u00e6rt et problem at kommunene ikke har forfulgt overtredelser som burde v\u00e6rt forfulgt, og da kan et slikt \u00f8konomisk incitament sl\u00e5 positivt ut. Poenget er at det er overtrederen som skal st\u00e5 ansvarlig for merutgiftene ved ulovlighetsforf\u00f8lgning, ikke den enkelte kommunes \u00f8konomi. Det er overtrederen som s\u00e5ledes m\u00e5 b\u00e6re risikoen \u00f8konomisk for de overtredelser han m\u00e5tte utf\u00f8re. Form\u00e5let er imidlertid ikke at kommunene skal oppfatte overtredelsesgebyrene som en inntektskilde, men i stedet \u00e5 redusere den \u00f8konomiske belastningen ulovlighetsforf\u00f8lgning er for kommunen. Samtidig kan det medf\u00f8re at kommunene f\u00e5r tilstrekkelige midler til \u00e5 intensivere arbeidet mot ulovlige byggetiltak.\n\nFarene ved at overtredelsesgebyr tilfaller kommunen, vil motvirkes av at det i ny forskrift nedfelles klare kriterier b\u00e5de for n\u00e5r overtredelsesgebyr ilegges og for utm\u00e5ling av gebyrene. Adgangen til \u00e5 p\u00e5klage ileggelsen av overtredelsesgebyr, samt \u00e5 kunne g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l mot b\u00e5de kommunens ileggelse direkte eller fylkesmannens beslutning i klagesaken, ivaretar rettssikkerheten ytterligere. Domstolskontrollen vil v\u00e6re en sikkerhetsventil i s\u00e5 m\u00e5te. Maksimumssatser p\u00e5 overtredelesegebyret kan lempe p\u00e5 noen av innvendingene mot at gebyret tilfaller kommunen, jf. plbl. \u00a732-8 sjette ledd annet punktum. Sett under ett ivaretar man b\u00e5de hensynet til rettsikkerheten og hensynet til en effektiv ulovlighetsbekjempelse.\n\n\u00a0\n\n### Endringenes betydning for fremtidig ulovlighetsbekjempelse\n\nSamlet sett fremst\u00e5r den nye lovens reaksjoner som tilfredsstillende, men det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan loven vil fungere i praksis. Innstramningene m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et skritt i riktig retning, fordi plbl. har stor betydning for forvaltningen av strandsonen som ikke er vernet etter f.eks. naturvernloven eller andre milj\u00f8lover. Da man i tillegg vet at overtredelser i strandsonen ofte beg\u00e5s av ellers lovlydige og ressurssterke mennesker, kan overtredelsesgebyret ha en avskrekkende effekt i forhold til denne gruppen. Overf\u00f8ringen av den \u00f8konomiske risikoen ved ulovlighetsbekjempelsen til overtrederne, vil inneb\u00e6re en likere praktisering av regelverket i hele landet, uavhengig av den enkeltes kommunes \u00f8konomi. Skjerpelsene av straffen markerer at det blir sett alvorlig p\u00e5 overtredelser av lovgivningen i 100-metersbeltet, og sammen med overtredelsesgebyret vil dette trolig medf\u00f8re \u00f8kt beskyttelse. Samtidig m\u00e5 dette skje i et samspill med \u00f8kt kartlegging av strandsonen, slik at flere ulovlige tiltak oppdages og forf\u00f8lges.\n\nSist oppdatert 15/12/2009 \n \n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84e2b448-1dd7-4bdb-8e0f-75b025e7f33b"} {"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/lillelord-johan-borgen-9788205404519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00031-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:10Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 291 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205404519 |\n##### Omtale: Lillelord\n\n Dette er den f\u00f8rste boken i trilogien om Wilfred Sagen, en rikt begavet, men spaltet og holdningsl\u00f8s gutt og mann, et s\u00e6rpreget individ, men samtidig representativ for krisefenomener i v\u00e5r egen tid. Johan Borgen gir her intime milj\u00f8skildringer og tidsbilder fra Oslo i tiden omkring 1914 til mai 1945. F\u00f8rst og fremst er trilogien en dyptloddende analyse av hovedpersonen Wilfred Sagen, kalt Lillelord. I denne f\u00f8rste boken kan leserne f\u00f8lge ham i hans utvikling som barn og ung mann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b1342c5-04ca-49c9-917c-6d9566f4c917"} {"url": "https://no.hotels.com/ho441594/hotel-davinci-zurich-sveits/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:18Z", "text": "Dersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: CHF 2.50 per person, per natt\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n## Hotel DaVinci i Z\u00fcrichs vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: CHF 2.50 per person, per natt\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 28 CHF per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> A scam, it's a b\\*\\*\\*\\*\\*l, we walked away and lost \u00a3100 plus had to pay for a real hotel down the road, not to mention the stress of wandering a strange city not knowing if we had anywhere to stay.The room is dirty, smells, paint peeling off the walls. We asked for room to be cleaned they never went near it. Prostitu\\*\\*s offer their services. Keep away it's a scam.\n\n> It was difficult to find. Would have been nice to have something state it is located in the same store front as a strip club.\n\n## Hotel DaVinci i Z\u00fcrich\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebc7511e-ac75-4c1c-85e1-80e6408d8bd0"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Orlando-Hampton-Inn-Suites-Orlando-Downtown-South---Medical-Center.850046.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00303-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nHampton Inn & Suites Orlando/Downtown South - Medical Center ligger i hjertet av Orlando, i g\u00e5avstand til Orlando regionale medisinske senter og Arnold Palmer barnesykehus. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Dr. Phillips Center for the Performing Arts og Orlando r\u00e5dhus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 126 gjesterommene, som har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har skrivebord og gratis ukeaviser, og barneseng (babyseng) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter.\n\nServering\n\nHampton Inn & Suites Orlando/Downtown South - Medical Centers gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og bagasjeoppbevaring. Planlegger du en event i Orlando? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1128 kvadratfot (105 kvadratmeter), blant annet konferanselokaler. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c247f0bf-f4b3-4002-8288-7531eb2fe296"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kvantemekanikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00498-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:53Z", "text": "# Kvantemekanikk\n\n**Kvantemekanikk** er den grenen av fysikken som beskriver atomer, molekyler, og oppbygningen av disse. I sin mest komplette form pr\u00f8ver den \u00e5 beskrive oppbygningen av all materie og str\u00e5ling. Alle naturkrefter unntatt gravitasjon og energier som vakuum har i dag en kvantemekanisk beskrivelse.\n\nKvantemekanikk startet med Max Plancks forklaring av str\u00e5lingsspekteret fra solen i 1900, og er i dag en hovedgren av fysikken med mange undergrener. All fundamental forskning i fysikk i dag kan sies \u00e5 videref\u00f8re kvantemekanikken.\n\n## Teori\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPlancks konstant er en fundamental, fysisk konstant som ligger til grunn for all kvantemekanikk. Alle resultater i kvantemekanikken inneholder Plancks konstant, for eksempel verdien til energiniv\u00e5ene i et atom.\n\nB\u00f8lge-partikkel-dualiteten sier at kvantemekaniske partikler kan oppf\u00f8re seg b\u00e5de som partikler og b\u00f8lger. For eksempel kan man observere b\u00f8lgefenomenet interferens n\u00e5r man sender elektroner gjennom en dobbeltspalte mens man i andre tilfeller kan m\u00e5le elektronets posisjon, alts\u00e5 en partikkelegenskap.\n\nKvantisering vil si begrensing av hvilke verdier en st\u00f8rrelse kan ha og de mulige verdiene er gitt av et kvantetall, som ofte er et heltall, men ikke trenger \u00e5 v\u00e6re det. Med en tilstand menes alle egenskaper en partikkel har til enhver tid og tilstander er ofte formulert som en liste med kvantetall. I et atom kommer kvantisering som resultat av at elektronene er bundet av et potensial fra atomkjernen. Avstanden mellom energiniv\u00e5ene blir mindre jo st\u00f8rre omr\u00e5de en partikkel kan bevege seg p\u00e5. For store systemer, for eksempel over 100 nm, er avstanden mellom energiniv\u00e5ene s\u00e5 liten at klassisk fysikk igjen er en god beskrivelse.\n\nHeisenbergs uskarphetsrelasjon sier at noen kvantemekaniske variabler avhenger gjensidig av hverandre, slik at hvis den ene bestemmes skarpt (presist) blir den andre uskarp (omtrentlig). Uskarpheten har en n\u00e6r sammenheng med b\u00f8lge-partikkel-dualiteten, siden en m\u00e5 velge i hvilken grad en skal se p\u00e5 partikkelegenskaper, eller b\u00f8lgeegenskaper. Denne uskarpheten er en fundamental bit av kvantemekanikken og kan ikke fjernes p\u00e5 noen m\u00e5te. Eksempler p\u00e5 variable som f\u00f8lger Heisenbergs uskarphetsrelasjon er posisjon og impuls eller energi og tid.\n\nSpinn er en fundamental egenskap ved alle kvantemekaniske partikler. Spinnet gir de statistiske egenskapene til partiklene, det vil si hvordan partikler oppf\u00f8rer seg sammen med andre partikler. Det finnes to typer oppf\u00f8rsel, Fermioner med halvtallig spinn og Bosoner med heltallig spinn. Bosoner, for eksempel fotoner, er sosiale partikler som tillater andre partikler \u00e5 v\u00e6re i samme tilstand som dem selv. Fermioner, for eksempel elektroner og protoner, er asosiale partikler som adlyder Pauliprinsippet. Pauliprinsippet sier at to Fermioner ikke kan okkupere samme tilstand. Det periodiske system er et resultat av dette prinsippet, siden elektroner blir n\u00f8dt til \u00e5 spre seg over ulike tilstander i et atom med mange elektroner.\n\nSchr\u00f6dingerteori formulerer kvantemekanikken ved hjelp av en b\u00f8lgefunksjon, som inneholder tilstanden til en partikkel. Kvadratet av b\u00f8lgefunksjonen gir sannsynligheten for at en partikkel er p\u00e5 et gitt sted til en gitt tid og beskriver b\u00e5de b\u00f8lge- og partikkelegenskaper. Alle felter, inkludert selve b\u00f8lgefunksjonen, er i Schr\u00f6dingerteorien klassiske, kontinuerlige, funksjoner, mens tilstandene, slik som posisjon og energi er kvantisert.\n\nKvantefeltteorier er generaliseringer av Schr\u00f6dingerteorien hvor alle felter, ogs\u00e5 selve b\u00f8lgefunksjonen, er kvantisert. Felter og vekselvirkninger beskrives da som utveksling av partikler, for eksempel er elektrisk vekselvirkning utveksling av fotoner. Standardmodellen for element\u00e6rpartikkelfysikk er en kvantefeltteori. Kvantefeltteorier brukes ogs\u00e5 mye i statistisk fysikk.\n\n## Historisk utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKvantemekanikkens begynnelse ligger ved Max Plancks innf\u00f8ring av virkningskvantum *h* for \u00e5 forklare egenskapene ved varmestr\u00e5lingen i 1900. Deretter i 1905 kom Einsteins tolkning av den Fotoelektriske effekt, som resultat av at elektromagnetiske b\u00f8lger n\u00e5 ikke lenger bare skulle oppfattes som en ren b\u00f8lgebevegelse, men ogs\u00e5 som en partikkelstr\u00f8m, der partikkel- eller foton-energien skulle settes proporsjonal med b\u00f8lgens frekvens, og der proporsjonalitetskonstanten nettopp var den 5 \u00e5r tidligere oppdagede Plancks konstant *h*.\n\nNeste skille settes ved Niels Bohrs oppdagelse av at Plancks konstant ogs\u00e5 kunne benyttes til \u00e5 kvantisere atomenes dreieimpuls. Han krevde da at atomets elektroner skulle g\u00e5 i baner rundt atomkjernen med en dreieimpuls som kun kunne ha bestemte diskrete verdier, og at disse skulle settes like et heltallig multiplum av virkningskvantet, dvs Plancks konstant 'h'. Han hadde dermed kommet frem til en atommodell som ga et diskret energispektrum, og hadde dermed greid \u00e5 forklare de velkjente linjespektra fra gl\u00f8dende gasser. Videre viste det seg at den formelen han fant for atomets energiniv\u00e5er, var i full overensstemmelse med de eksperimentelle resultatene som allerede var blitt oppn\u00e5dd av Balmer. Bohrs teori var dermed en stor suksess. Likevel vet vi i dag at den kun var halvt p\u00e5 vei til den egentlige kvantemekanikken. For Bohrs kvantemekanikk er egentlig en klassisk mekanisk teori, der en enkel kvantiseringsregel er f\u00f8yd til som et ekstra prinsipp, uten noen s\u00e6rlig annen begrunnelse enn at man da f\u00e5r en teori hvis forutsigelser stemmer overens med visse eksperimenter.\n\nDen avgj\u00f8rende overgangen til en fullstendig kvantemekanisk teori kom s\u00e5 med Erwin Schr\u00f6dinger og hans b\u00f8lgeligning, nemlig Schr\u00f6dingerligningen. For i denne ligningen ligger Plancks konstant og dermed virkningskvantumet, innebygd som en integrert del av teorien, og ikke lenger et utenp\u00e5klistret ekstraprinsipp, som hos Bohr.\n\nDeretter nevnes Dirac-teorien som det neste avgj\u00f8rende gjennombrudd. Med denne nyvinningen, matematisk uttrykt gjennom Diracligningen, hadde han greid \u00e5 kombinere Schr\u00f6dingers b\u00f8lgeteori for materien med relativitetsteorien. Men det betydde at man n\u00e5 ogs\u00e5 var i stand til \u00e5 anvende kvantemekanikk p\u00e5 partikler som gikk i veldig h\u00f8ye hastigheter, helt opp til lysets. Videre forutsa Diracs teori antimaterien, ved at hans ligning viste seg \u00e5 inneholde l\u00f8sninger med negativ energi, dvs. partikler med negativ masse, som Dirac, gjennom sin hullteori greidde \u00e5 tolke som antipartikler med positiv masse. If\u00f8lge denne teorien vil elektronet ha en partner som best\u00e5r av antimaterie, og denne partneren er da ogs\u00e5 en partikkel med n\u00f8yaktig den samme massen som elektronet, men med motsatt ladning. Et slikt anti-elektron kalles idag et positron. I tillegg til antimaterien inneholdt Dirac-ligningen ogs\u00e5 beskrivelsen av elektronet som en partikkel med spinn, dvs. at elektronet hele tiden spinner om sin egen akse, og fordi det har elektrisk ladning, blir det dermed en magnet. Dirac-teorien inneholder derfor opplysninger ogs\u00e5 om elektronets magnetiske moment.\n\nVed \u00e5 benytte Diracs ligning til \u00e5 beskrive atomet, viste det seg at man hadde kommet frem til en relativistisk atommodell, der elektronets spinn kom med \"p\u00e5 kj\u00f8pet\", helt av seg selv. Innenfor rammen av denne modellen kunne man beregne atomets spektrallinjer med veldig stor n\u00f8yaktighet, som ga en uventet god overensstemmelse med eksperimentelle spektralverdier. (dvs. spektralinjenes b\u00f8lgelengder slik de blev m\u00e5lt med spektroskop).\n\nMen det manglet en beskrivelse av mangepartikkelsystemer. For i virkelige systemer er det ikke bare ett elektron, men myriader av dem, som alle vekselvirker med hverandre gjennom Coulombkraften. Det neste m\u00e5let bestod derfor i \u00e5 komme frem til en kvantemekanisk mangepartikkelteori. Det viste seg da at Diracligningen dannet et ypperlig utgangspunkt for nettopp dette. Men man m\u00e5tte bare ikke n\u00f8ye seg med teorien slik den stod: teorien m\u00e5tte **kvantiseres en gang til**. Dette f\u00f8rte til den beryktede annenkvantiseringen.\n\nI praksis betydde dette at man m\u00e5tte g\u00e5 bort fra Schr\u00f6dingers enkle tankegang om en enkel b\u00f8lgefunksjon \\(\\Psi\\) som en funksjon av rom- og tidskoordinater og istedenfor betrakte st\u00f8rrelsen \\(\\Psi\\) som en operator som inneholder muligheten til \u00e5 skape og destruere partikler i et punkt (x,y,z) ved tiden t. Schr\u00f6dinger-b\u00f8lgefunksjon m\u00e5 alts\u00e5 erstattes av en b\u00f8lgeoperator, noe som er et langt mer abstrakt begrep enn den n\u00e5, sett med litt etterp\u00e5klokskap, s\u00e5 enfoldige b\u00f8lgefunksjon \u00e0 la Schr\u00f6dinger. En slik b\u00f8lgeoperator \\(\\Psi\\) betraktet som en funksjon av x, y, z og t, kaller man idag gjerne et kvantefelt Det siste og dermed avgj\u00f8rende skritt i kvanteteoriens utviklingshistorie, best\u00e5r dermed i at *kvantefeltene entrer scenen*. Og dermed ogs\u00e5 kvantefeltteorien som er det siste og avgj\u00f8rende skritt i kvantemekanikkens utvikling.\n\nMerk ogs\u00e5: (1) kvanteelektrodynamikken, ogs\u00e5 kalt QED, som gir en fullstendig kvantemekanisk teori av den elektromagnetiske vekselvirkningen mellom ladde partikler. (2) Richard Feynmans diagrammatiske metode, som tillater en \u00e5 visualisere kvantemekaniske prosesser i mangepartikkelsystemer som utvikling av virtuelle feltkvanter, samtidig som hvert diagram st\u00e5r for et n\u00f8yaktig definert matematisk uttrykk i en perturbasjonsrekke, hvis sum forteller oss helt n\u00f8yaktig hva sannsynligheten er for at en gitt kvantemekanisk prosess skal finne sted. (3) S-matriseteorien som danner et viktig mellomstadium i utviklingen av kvantemekanikk frem til idag. Selv om S-matriseteorien stort sett ikke brukes mye i dag, da en heller arbeider direkte med kvantefeltene, og s\u00e5 beregner de S-matriseelementene man trenger \u00e5 regne ut for \u00e5 kunne sammenligne teori med eksperiment ved \u00e5 ta utgangspunkt direkte i kvantefeltene.\n\nTeorien for de elektrosvake vekselvirkninger, samt teorien for de sterke vekselvirkningene og dermed ogs\u00e5 standardmodellen, er alle kvantefeltteorier.\n\n \nNoen kjente kvantefysikere er Max Planck, Erwin Schr\u00f6dinger, Werner Heisenberg, Albert Einstein, Niels Bohr, Wolfgang Pauli, John von Neumann, Max Born og Paul Dirac.\n\nKvantemekanikken baserer seg p\u00e5 fire grunnleggende postulater:\n\n1. Tilstanden til et fysisk system kan beskrives fullstendig ved en tilstandsfunksjon \\(|\\Psi\\rangle\\). Denne funksjonen m\u00e5 oppfylle Schr\u00f6dingerlikningen.\n3. Forventningsverdien av en observerbar st\u00f8rrelse \\(A\\ \\) er gitt ved \\(\\langle A\\rangle = \\langle\\Psi|\\hat{A}|\\Psi\\rangle.\\) Teorien forutsier da hva gjennomsnittsverdien av flere m\u00e5linger vil bli. Her lar man operatoren \\(\\hat{A}\\) virke p\u00e5 tilstandsfunksjonen \\(|\\Psi\\rangle\\) og beregner s\u00e5 indreproduktet med den duale tilstandsfunksjonen \\(\\langle\\Psi|\\). I enkel Schr\u00f6dingerteori er sistnevnte identisk med den komplekskonjungerte b\u00f8lgefunksjon. Men i kvantefeltteori benytter man helst ikke vanlige (komplekse) funksjoner, men foretrekker \u00e5 se p\u00e5 tilstandene \\(\\Psi\\ \\) som vektorer i et abstrakt Hilbertrom.\n4. En m\u00e5ling av en observerbar st\u00f8rrelse \\(A\\ \\) kan kun gi \u00e9n av egenverdiene \\(a_{n}\\ \\) til operatoren \\(\\hat{A}\\) som resultat. Like etter m\u00e5lingen er systemet i tilstanden \\(|\\Psi_{n}\\rangle\\) som er den egenfunksjonen til operatoren \\(\\hat{A}\\), som innehar den m\u00e5lte egenverdien. Men etter hvert kan systemet gli over i mer kompliserte tilstander, som man ofte betrakter som line\u00e6rkombinasjoner av egentilstandene til en av de operatoren man benytter seg av.\n\n## Skrivem\u00e5te\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkrivem\u00e5ten med \u00e5 benytte spisse parenteser til \u00e5 angi kvantetilstandene, var det Dirac som fant opp. Det symbolet som har en h\u00f8yrevendt spiss parentes kalte han en \\(Ket\\ \\), mens det duale symbol som har en venstrepekende spiss parentes kalte han for en \\(Bra\\ \\). N\u00e5r b\u00f8lgefunksjonen \\(|\\Psi\\rangle\\) s\u00e5 ble satt sammen med den duale \\(\\langle\\Psi|\\) ved hjelp av indreproduktet, fikk man s\u00e5 en \\(BraKet\\ \\), eller \\(bracket\\ \\) p\u00e5 engelsk. Et slikt ordspill gjorde teorien litt morsommere og mer talende til intuisjonen, og kvantemekanikerene har stort sett holdt seg til Diracs formulering siden.\n\nDet at man benytter line\u00e6rkombinasjoner av tilstander er noe helt ukjent i den klassiske mekanikken som omhandler partitiklers bevegelse og dynamikk, men er velkjent fra de klassiske teoriene man kjenner fra optikken og akustikken, der man har g\u00e5tt bort fra det \u00e5 betrakte materien som sammensatt av adskilte partikler, og istenfor ser p\u00e5 materien som kontinuerlig. Det at kvantemekanikken har mer samh\u00f8righet med de klassiske b\u00f8lgeteorier enn med partikkelteoriene, er grunnen til at kvantemekanikken ofte ogs\u00e5 kalles for b\u00f8lgemekanikk. Men likevel gir kvanteteorien oss utsagn og forutsigelser om partikler, men da ikke lenger med presise opplysninger om partiklenes bevegelse og posisjon, men den er kun kapabel til \u00e5 gi oss statistiske utsagn om partiklenes oppf\u00f8rsel. Dette f\u00f8rer da til at fysikerne oppfatter kvantemekanikken som en dual teori, som p\u00e5 et vis sier at materien er b\u00e5de b\u00f8lge og partikkel. Man omtaler dette som materieb\u00f8lger. Men dette duale bildet som kvantemekanikken gir oss av materien, er nettopp den tingen som gj\u00f8r kvantemekanikken s\u00e5 vanskelig \u00e5 fatte. For selv om alt f\u00f8lger bestemte regler, og dens forutsigelseskraft st\u00e5r uomtvistelig fast, er det meget vanskelig \u00e5 danne seg et intuitivt lettfattelig bilde av dens vesen. N\u00e5r vi s\u00e5 tenker p\u00e5 at kvantemekanikken av de fleste fagfolk betraktes som materiens grunnleggende teori, som inneholder b\u00e5de fysikk, kjemi, biologi og astronomi i sin ytterste konsekvens, s\u00e5 forst\u00e5r vi at virkeligheten nok ikke er s\u00e5 lettfattelig som det virkelighetsbildet vi kjenner fra klassisk mekanikk gir inntrykk av.\n\n## Anvendelsesomr\u00e5der\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKvantemekanikken i vid forstand er ikke \u00e9n enkelt teori, men en klasse av teorier som opererer p\u00e5 ulike lengde- og energiskalaer. Disse teoriene er i et hierarki, hvor egenskapene til en teori kan utledes fra en underliggende teori. Den mest fundamentale teorien som eksisterer i dag, standardmodellen, beskriver element\u00e6rpartikler, slik som elektroner og kvarker, men selv denne teorien antas \u00e5 ha teorier under seg. Strengteorier og andre multidimensjonale teorier har lenge v\u00e6rt kandidater, men disse mangler fortsatt eksperimentell st\u00f8tte.\n\nAlle systemer under 10 nm m\u00e5 som regel beskrives kvantemekanisk, men lengdeskalaen avhenger av temperatur, og ned mot det absolutte nullpunktet blir kvanteeffekter viktige, selv p\u00e5 store systemer. Dette kalles makroskopiske kvantesystemer, slik som kvantehallsystemet. Supraledning, superfluiditet og Bose-Einstein-kondensasjon kommer ogs\u00e5 inn under makroskopiske kvantesystemer.\n\nVekselvirkning mellom str\u00e5ling og materie har helt siden starten v\u00e6rt sentralt i kvantemekanikken. Str\u00e5lingsspekteret fra solen ble forklart av Max Planck i 1900 og den fotoelektriske effekten av Albert Einstein i 1905. Bohrs atommodell er sentral i kvantemekanikken, og den sier at atomer har en positivt ladd kjerne med negativt ladde elektroner rundt. Elektronenes energi er kvantisert, det vil si at de bare kan ha visse spesielle verdier.\n\nKvantemekanikk er ogs\u00e5 sentralt i \u00e5 forst\u00e5 elektriske egenskaper til metaller og halvledere. Klassiske elektroner ville ha vanskelighet med \u00e5 bevege seg i et krystallgitter og metaller ville ikke lede str\u00f8m. Kvantemekaniske elektroner kan bevege seg som b\u00f8lger og g\u00e5r faktisk uten motstand i et ideelt gitter (Bloch-b\u00f8lger). All motstand i en leder er derfor p\u00e5 grunn av gitterfeil, det vil si atomer er av feil type eller p\u00e5 feil plass, og termiske gitterbevegelser. Egenskapene til halvledere forst\u00e5s ved at elektronene i utgangspunktet er bundet til atomene, men kan frigj\u00f8res og bevege seg omkring.\n\n### M\u00e5lingsteori\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEt av de omr\u00e5dene der kvantemekanikken har hatt st\u00f8rst betydning utenfor fysikerkretser er m\u00e5lingsteori. Kort fortalt postulerer kvantemekanikken at man ikke kan adskille personen som foretar en m\u00e5ling fra det som blir m\u00e5lt. Det betyr ofte at man vil endre en partikkels tilstand n\u00e5r man m\u00e5ler den.\n\n#### Superposisjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r man i kvantemekanikken gir avkall p\u00e5 de klassiske begrepene som posisjon, fart og impuls, \u00e5pner man muligheten for \u00e5 ha partikler som ikke er i en *definert tilstand* (eller egentilstand) av f.eks. impuls. Man sier at en slik partikkel er i en *superposisjon* av impuls, hvor den popul\u00e6rt sagt er i flere tilstander samtidig uten enn\u00e5 \u00e5 ha valgt hvilken. Partikkelen blir s\u00e5 \u00e5 si f\u00f8rst n\u00f8dt til \u00e5 velge i det \u00f8yeblikket man m\u00e5ler p\u00e5 den, og den antar s\u00e5 straks en defineret tilstand. N\u00e5r en partikkel ikke er i en defineret tilstand kan man som sagt ikke bruke det klassiske begrep lenger, og man er n\u00f8dt til \u00e5 arbeide med *forventningsverdier*. Forventningsverdien er i bunn og grunn bare middelverdien av de tilstandene som partikkelen kan v\u00e6re i.\n\nDet er partiklers superposisjonsegenskaper som gir anledning til mange av de fenomener som kvantemekanikken er ber\u00f8mt for. F.eks. danner superposisjon grunnlaget for kvantedatamaskinen og for paradokset om Schr\u00f6dingers katt. Ofte er man ogs\u00e5 interessert i \u00e5 ha en partikkel i en superposisjon for \u00e5 kunne foreta en annen m\u00e5ling presist, fordi Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner ikke tillater at man vet begge deler samtidig.\n\n\n\nSkisse av Stern og Gerlachs eksperiment fra 1922. Der sendes s\u00f8lvatomer inn i et magnetfelt (fra h\u00f8yre), hvor str\u00e5len av atomer blir delt i to p\u00e5 grunn av atomenes spinn.\n\nEt av kvantemekanikkens mest bisarre resultater kan vises i en tenkt utgave av fors\u00f8ket som Otto Stern og Walther Gerlach gjorde i 1922. I det opprinnelige eksperimentet ble en str\u00e5le av s\u00f8lvatomer sendt gjennom et inhomogent magnetfelt som avb\u00f8yer atomene forskjellig alt etter elektronenes spinn. N\u00e5r str\u00e5len treffer en skjerm vil man se to adskilte str\u00e5ler fordi elektronene kan ha to spinntilstander. Dette var i strid med den klassiske teorien, og eksperimentet dannet et fundamentalt bevis for partiklers spinn.\n\nFor \u00e5 forst\u00e5 spinns bisarre egenskaper helt kan man tenke seg tre Stern-Gerlach-apparater (S-G) satt etter hverandre. For hvert apparat deler str\u00e5len seg i to, og kun den ene fortsetter videre til neste apparat. Det f\u00f8rste S-G virker langs z-aksen og deler str\u00e5len i to, z+ og z-, hvilket betyr at de henholdsvis har spinn *opp* og spinn *ned*. Den ene str\u00e5len (z+) fortsetter n\u00e5 inn i det neste S-G, som virker langs x-aksen. Str\u00e5len deles igjen i to, men denne gangen er det etter spinn i x-aksens retning: x+ og x- (vi kan kalle det henholdsvis spinn *h\u00f8yre* og spinn *venstre*). Til sist fortsetter kun x+ inn i det siste S-G, som igjen virker langs z-aksen. Overraskende nok kommer det igjen to str\u00e5ler ut av det siste S-G, som igjen er oppdelt etter spinn opp og spinn ned.\n\n\n\nKlassisk sett ville man forvente at det kun kom \u00e9n str\u00e5le med spinn opp ut til sist, for alle partikler med spinn ned ble frasortert allerede i f\u00f8rste trinn. Kvantemekanikkens resultat kan kun tolkes slik at man endrer p\u00e5 partiklens tilstand n\u00e5r man foretar en m\u00e5ling. Matematisk sett betyr det at man setter partikkelen i en superposisjon (se ovenfor) av spinn opp og spinn ned n\u00e5r man foretar m\u00e5lingen i x-aksens retning.\n\n\n\nSchr\u00f6dingers katt\n\nEt av de mest kjente paradokser innenfor den moderne fysikkken handler om Schr\u00f6dingers katt. Det er et tankeeksperiment som Erwin Schr\u00f6dinger fremsatte i 1935. Man forestiller seg at man har en lukket kasse med en katt, et radioaktivt materiale, en geigerteller og en beholder med giftgass. Geigertelleren er forbundet med giftgasbeholderen p\u00e5 en slik m\u00e5te at hvis den gir utslag s\u00e5 sendes giftgassen ut. Innenfor et gitt tidsintervall er det alts\u00e5 en viss sannsynlighet for at der skjer et henfald i det radioaktive materiale s\u00e5 katten drepes. Men hvorvidt katten er levende eller d\u00f8d vil man ikke kunne avgj\u00f8re f\u00f8r man \u00e5pner kassen, og dermed kan man betrakte katten som v\u00e6rende i en superposisjon mellom levende og d\u00f8d.\n\nDen utvilsomt viktigste ligningen innenfor kvantemekanikken er Schr\u00f6dingerligningen. For \u00e9n partikkel antar ligningen formen\n\nhvor \\(m\\) er partikkelens masse, \\(\\mathbf{r}\\) er stedvektor for partikkelen og \\(\\hslash\\) er Plancks konstant dividert med 2**\u03c0**. Ligningen uttrykker energibevarelse for et kvantemekanisk system - f\u00f8rste ledd p\u00e5 venstre side er det kvantemekaniske uttrykket for kinetisk energi, det andre leddet er den potensielle energien, og h\u00f8yre side angir den samlede energien for systemet. Schr\u00f6dingerligningen er en differensialligning der l\u00f8sninger er funksjoner. Man kan bruke den til \u00e5 finne b\u00f8lgefunksjoner \\(\\Psi\\) som er l\u00f8sninger til et gitt potensial \\(U\\left( \\mathbf{r},t \\right)\\).\n\nhvor \\(m\\) er partikkelens masse, \\(\\mathbf{r}\\) er stedvektor for partikkelen, \\(c\\) er lysets hastighet og \\(\\hslash\\) er Plancks konstant. \\(\\beta\\) er en 4x4 matrise og \\(\\mathbf{\\alpha}\\) best\u00e5r av 3 forskjellige 4x4 matriser - en for hver dimensjon. I denne modellen er \\(\\psi\\) ikke bare en funksjon, men en vektorfunksjon med fire komponenter.\n\nEn av de ting som Dirac-ligningen kan forklare er betydningen av spinn. Spinn inng\u00e5r ikke i Schr\u00f6dingerligningen, men i Dirac-ligningen dukker det opp som en konsekvens av m\u00f8tet mellom kvantemekanikk og relativitetsteori. Dirac-ligningen kan forklare ting som finstruktur i atomspektre, men kommer til kort ved for eksempel det gyromagnetiske spinnforholdet \\(g_{s}\\). Diracs teori forutsier verdien av \\(g_{s}\\) til \u00e5 v\u00e6re presis 2, men m\u00e5linger viser at den er litt h\u00f8yere enn 2. Dette kan forklares innenfor kvantefeltteori.^(\\[1\\])\n\n*Utdypende artikkel: Heisenbergs uskarphetsrelasjon*\n\nHeisenbergs usikkerhetsrelasjoner er et sett ulikheter som er av stor betydning innenfor kvantemekanikken. De uttrykker fundamentale grenser for hvor presise m\u00e5linger det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 p\u00e5 samme tid. Mest ber\u00f8mt er ulikheten\n\n\\(\\Delta x \\cdot \\Delta p_{x} \\geq \\frac{\\hslash}{2}\\),\n\nsom uttrykker at man ikke kan vite en partikkels posisjon og impuls uendelig presist p\u00e5 samme tid fordi de to st\u00f8rrelsene er *konjugerte variabler*. Dette skal ikke ses som en begrensning ved m\u00e5leutstyret, men en fundamental egenskap ved naturen. Det finnes tilsvarende relasjoner mellom andre variabler.\n\nMatematisk kan usikkerhetsprinsippet bevises med Fourier-analyse.^(\\[2\\])\n\n#### Perturbasjonsteori\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00c9n av Schr\u00f6dingerligningens store ulemper er at den kun kan l\u00f8ses eksakt for noen ganske enkle tilfeller. F.eks. kan man ikke finne analytiske bundne tilstander for andre atomer enn hydrogen. Man er derfor n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re forskjellige forenklinger av de kvantemekaniske problemene for \u00e5 kunne l\u00f8se dem. Et av de viktigste verkt\u00f8yene til dette er perturbasjonsteori.\n\nSelv om Schr\u00f6dingerligningen ikke kan l\u00f8ses eksakt har den en fordel i at den er line\u00e6r. Det betyr at en liten endring (perturbasjon) i potensialet \\(U\\) vil gi en liten endring i b\u00f8lgefunksjonen og dens energi. Dermed kan man lage tiln\u00e6rmede l\u00f8sninger til avanserte problemer ut fra simple problemer som man kan l\u00f8se eksakt.\n\n## Sentrale begreper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Tilstand. Det sentrale begrepet i kvantemekanikken er et systems kvantetilstand, som ofte identifiseres med systemets b\u00f8lgefunksjon. Tilstandsfunksjon er et annet navn. Den inneholder all informasjon som det overhodet er mulig \u00e5 kjenne om det systemet det gjelder. Skillet mellom klassisk mekanikk og kvantemekanikk ligger i det at dersom man har n\u00f8yaktig kjennskap til alle posisjoner og hastigheter som beskriver et isolert klassisk system ved et gitt tidspunkt, s\u00e5 er dets oppf\u00f8rsel i prinsippet kjent for all fremtid i alle detaljer. Man sier at klassiske systeme er deterministiske. Kvantemekaniske systemer er derimot kjennetegnet ved en iboende uskarphet, som inneb\u00e6rer at man kun kan gi probablistiske utsagn om et systems framtidige oppf\u00f8rsel, selv om systemets tilstand er n\u00f8yaktig kjent. Teorien er dermed probabilistisk. Her m\u00e5 man imidlertid skille mellom resultatet av m\u00e5linger foretatt p\u00e5 systemet, og systemets tilstandsfunksjon. For systemets tilstandsfunksjons tidsutvikling viser seg \u00e5 v\u00e6re 100% deterministisk i isolerte kvantesystmer. Et systems tilstandsfunksjon gir oss nemlig alle mulige opplysninger om sannsynlighetene for de diverse m\u00e5leresultater som det er mulig \u00e5 oppn\u00e5, man aldri noe utover det.\n - Operator. En kvantemekanisk tilstand er i seg selv uten mening. Tilstandene er avhengige av operatorer som binder forskjellige tilstander sammen. Ved hjelp av operatorene beskriver man hvordan forskjellige systemers tilstander p\u00e5virker og gjensidig forandrer hverandre. Hamiltonoperatoren st\u00e5r sentralt. Det er den som bestemmer et kvantesystems tidsutvikling. I kvantemekanikken spiller Hamiltonoperatoren den samme rollen som Hamiltonfunksjonen i klassisk mekanikk. Ved siden av \u00e5 bestemme et systems tidsutvikling er Hamiltonoperatoren ogs\u00e5 energioperator. Det vil si at det er hamiltonoperatorens egenverdier som bestemmer systemets energiniv\u00e5er. Samlingen av de ulike energiniv\u00e5er som et system har tilgang til, kalles ofte for systemets spektrum. Andre operatorer av grunnlehgende betydning i kvantemekanikken er impulsoperatoren, som er en vektoroperator. Den s\u00e5kalte dreieimpulsoperatoren (Eng. Angular momenum operator) spiller ogs\u00e5 en avgj\u00f8rende rolle. Paritetsoperatoren er en annen. Den avgj\u00f8r om et system er speilsymmetrisk eller ikke.\n - Kommutator. En kommutator angir forskjellen man f\u00e5r n\u00e5r man bytter to operatorers rekkef\u00f8lge. Av grunnleggende betydning er kommutatoren mellom posisjons- og impulsoperatoren. Den skal nemlig alltid settes lik kvadratroten av minus en, multiplisert med Plancks konstant dividert p\u00e5 2 pi. Denne regelen er kvantemekanikkens grunnleggende kvantiseringsregel. Men den viser seg \u00e5 inneholde hele kvantemekanikken i et n\u00f8tteskall.\n - Kvantisering. En prosedyre for hvordan man definerer et kvantemekanisk system. Ulike skjemaer finnes for hvordan dette gj\u00f8res, for eksempel kanonisk kvantisering og veiintegralkvantisering. Kvantiseringen gir begrensinger for hvilke tilstander som er tillatt.\n - Pauliprinsippet sier at to Fermioner ikke kan v\u00e6re i samme kvantetilstand. Det periodiske system er et resultat av dette prinsippet.\n - B\u00f8lgefunksjon. B\u00f8lgefunksjonen gir systemets tilstand. B\u00f8lgefunksjon er en kompleks funksjon av posisjon og tid og gir sannsynligheten for at en partikkel er p\u00e5 et gitt sted til en gitt tid.\n - Kvantesammenfiltring (Eng.: entanglement). Sammenfiltring vil si at to adskilte kvantesystemer framviser statistiske korrelasjoner. En slik tilstand kan ogs\u00e5 eksistere mellom partikler p\u00e5 ulike steder i rommet.\n - Kvantetunnelering. Tunnelering vil si at en partikkel trenger gjennom et hinder som er ugjennomtrengelig i klassisk fysikk.\n - Konjugert impuls. Kvantemekaniske variable henger sammen to og to, de kalles for variabel og tilh\u00f8rende konjugert impuls. Det mest typiske eksemplet er posisjon og impuls (bevegelsesmengde). Et annet er dreieimpuls og vinkel.\n - Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at Plancks konstant setter begrensning p\u00e5 hvor presist st\u00f8rrelser som henger sammen kan bestemmes. Eksempler p\u00e5 slike st\u00f8rrelser som henger sammen er posisjon og impuls eller energi og tid.\n - B\u00f8lge-partikkel-dualitet. Kvantemekaniske partikler kan oppf\u00f8re seg b\u00e5de som partikler og som b\u00f8lger. B\u00f8lgenaturen kommer for eksempel frem i dobbelspaltefors\u00f8k hvor partikler, slik som elektroner, opplever interferens.\n - Schr\u00f6dingerteori. Erwin Schr\u00f6dingers formulering av kvantemekanikken med b\u00f8lgefunksjonen som klassisk, kompleks, kontinuerlig funksjon.\n - Matrisemekanikk. Werner Heisenbergs abstrakte formulering av kvantemekanikken ved hjelp av matriser.\n - Kvantefeltteori. En teori hvor ogs\u00e5 b\u00f8lgefunksjonen er kvantisert. Eksempler p\u00e5 slike teorier er elektronteorien kvanteelektrodynamikk og kvarkteorien kvantekromodynamikk.\n - Veiintegralformalisme. Richard P. Feynmanns formulering av kvantemekanikken som sier at en partikkel beveger alle mulige veier mellom to punkter A og B.\n - Standardmodellen. En modell for alle element\u00e6rpartikler, slik som elektroner, kvarker, n\u00f8ytrinoer, fotoner, m.m.\n - Symmetri. En matematisk egenskap i systemet. F.eks. har Diraclikningen to symmetriske l\u00f8sninger som tilsvarer elektroner og positroner (anti-elektroner).\n - Effektiv teori. Hvis teori B er avledet av teori A er teori B en effektiv teori.\n - Spontane symmetribrudd. Betyr at en effektiv teori ikke har de samme symmetriene som teorien den er avledet av.\n - Spinn. I kvantemekanikken benyttes ordet spinn til \u00e5 beskrive en element\u00e6rpartikkels 'indre dreieimpuls' (eng. spin angular momentum), som m\u00e5 betraktes som grunnleggende forskjellig fra en partikkels 'banedreieimpuls' (eng. orbital angular momentum). Sistnevnte skyldes at partikkelens posisjon og impuls er beskrevet ved dens posisjons- og impulsoperator, og at dens banedreieimpuls da er gitt ved vektorkryssproduktet av disse to, i analogi med klassisk mekanikk. Men den samme element\u00e6rpartikkelen har ingen indre posisjon og heller ingen indre impuls. Likevel viser det seg at den har en indre dreieimpuls, slik det ble p\u00e5vist av Goudsmit og Uhlenbeck i deres velkjente eksperiment med avb\u00f8yning av elektronstr\u00e5ler i inhomogene magnetfelt. Det var Wolfgang Pauli som da fant fram til den gjeldende teorien for dette fenomenet. Elektronets spinn beskrives da ved de s\u00e5kalte Paulimatrisene eller spinnmatriser. B\u00f8lgefunksjon best\u00e5r da av 'to' komponenter, \u00e9n komponent for 'spinn opp' og en annen for 'spinn ned'. En slik b\u00f8lgefunksjon kalles for spinor. Paulimatrisene er da et sett av 3 stk. 2x2 komplekse matriser. Det er 3 stk. fordi spinn er en vektor, og s\u00e5ledes m\u00e5 ha 3 komponenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b2aba76-7971-4d47-a086-e3ae0175ebe6"} {"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/konspirasjonen-mot-amerika-philip-roth-9788203213946", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00030-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:33Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788203213946 |\n##### Omtale: Konspirasjonen mot Amerika\n\n USA 1940: Flygerhelten Charles Lindbergh blir med stort flertall valgt til president. Den j\u00f8diske befolkningen frykter det verste, siden Lindbergh gir Amerikas j\u00f8der ansvaret for \u00e5 presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inng\u00e5r han en ikke-angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til \u00e5 ha problemer verken med \u00e5 akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller j\u00f8deforf\u00f8lgelsene i Tyskland. Philip Roth er 7 \u00e5r gammel og bor med sin j\u00f8diske familie i Newark. Hva skjer n\u00e5 med deres liv og deres forventninger til fremtiden? \nDette er en roman om hvordan det kunne ha g\u00e5tt dersom Franklin D. Roosevelt ikke var blitt gjenvalgt til president i 1940. Det er lett \u00e5 trekke politiske paralleller til dagens USA. Men dette er ogs\u00e5 en sterk oppvekstskildring av Philip og hans utvikling i et milj\u00f8 og en verden der alle vedtatte sannheter plutselig blir snudd p\u00e5 hodet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b74565fa-892b-4764-af1a-f1079ce10dbb"} {"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Hillevag-Avis-skal-bli-ny-342406b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00485-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:07Z", "text": "# Hillev\u00e5g Avis skal bli ny\n\nEtter at Finn M. Fuglestad ga beskjed at han ikke lenger vil lage avis for Hillev\u00e5g, har arbeidsutvalget i bydelsutvalget jobbet fram en ny organisering av bydelsavisen.\n\nDen viktigste endringen som foresl\u00e5s, er \u00e5 endre selve produksjonen: Utvalget foresl\u00e5r at Impress Trykkeri overtar b\u00e5de deler av det redaksjonelle og administrative arbeidet med avisen. Det er bydelsutvalget som eier Hillev\u00e5g Avis, og det foresl\u00e5s en modell hvor medlemmer av bydelsutvalget g\u00e5r inn i redaksjonen, og at leder Elisabeth Schanche blir redakt\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850f8867-7308-415c-bf3b-441386a28822"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sjefredaktor-domt-for-arekrenkelse-206372b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00027-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:35:57Z", "text": "# Sjefredakt\u00f8r d\u00f8mt for \u00e6rekrenkelse\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:15\n\nPublisert: 29.okt.2010 18:22\n\n \nM\u00e5 betale 50.000 i oppreisning til fotballtrener.\n\n\nSjefredakt\u00f8r Jarle Bentzen i Smaalenenes Avis er i Moss tingrett d\u00f8mt for \u00e5 ha kommet med injurierende utsagn mot en tidligere fotballtrener i Askim Fotballklubb.\n\nRedakt\u00f8ren ble d\u00f8mt til \u00e5 erkl\u00e6re utsagnet om at fotballtreneren var \u00abfotballfaglig uegnet\u00bb for ugyldig.\n\nBentzen ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for to andre utsagn som treneren hadde p\u00e5klaget, og til \u00e5 betale en oppreisning p\u00e5 50.000 kroner.\n\n## \u2014 Forn\u00f8yd med dommen\n\n\u2014 Jeg er forn\u00f8yd med at dommen sl\u00e5r fast at man ikke kan st\u00e5 fram i en avis og kalle noen for en \u00abfalsk profet\u00bb, \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at jeg har \u00abnull troverdighet\u00bb og at jeg er \u00abfotballfaglig uegnet\u00bb. At jeg ikke vant fram p\u00e5 de to andre punktene legger jeg ikke s\u00e5 stor vekt p\u00e5, sier den tidligere fotballtreneren Bj\u00f8rn Drillestad til Smaalenenes Avis.\n\n\u2013 At Bentzen m\u00e5 ut med 50.000 kroner, m\u00e5 v\u00e6re t\u00f8ft for en avisredakt\u00f8r. Dommen sl\u00e5r hardt ned p\u00e5 \u00e6rekrenkelsene han har kommet med, legger han til.\n\n## Startet med leserbrev\n\nSaken startet sommeren 2008 med et leserbrev som treneren skrev i Smaalenenes Avis. Brevet inneholdt kritikk av behandlingen av spillere som klubben hadde hentet fra Polen.\n\nBentzen var nestleder i styret i Askim Fotballklubb og svarte med fem utsagn, som fotballtreneren mente var \u00e6rekrenkende.\n\nRetten mente at ett av disse m\u00e5tte erkl\u00e6res ugyldig og at to var \u00e6rekrenkende.\n\n\n\nRedakt\u00f8r Jarle Bentzen er d\u00f8mt for \u00e6rekrenkelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97618a48-4621-4608-b1e0-ce6deb1d90f3"}