arne Hole \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:55\n\nPublisert: 28.mai.2008 00:21\n\n \n - \n \n Helst vil Frank L\u00f8ke bli i Z\u00fcrich, men om klubben som eier ham krever at han kommer \\"hjem\\", m\u00e5 han det. FOTO: SARA JOHANNESSEN / SCANPIX \n\nS\u00f8ndag ble Frank L\u00f8ke sveitsisk seriemester. N\u00e5 \u00f8nsker h\u00e5ndballproffen \u00e5 forbli i Amicitia.\n\nLandslagets eminente strekspiller har i flere \u00e5r v\u00e6rt Flensburgs eiendom, men fordi tyskerne har hatt den danske landslagsspilleren Michael V. Knudsen og Johnny Jensen p\u00e5 samme plass, har det ikke v\u00e6rt plass til L\u00f8ke, som derfor har v\u00e6rt p\u00e5 utleie.N\u00e5 har L\u00f8ke funnet ut at han har det s\u00e5 fint i Sveits at han ikke har lyst p\u00e5 Flensburg likevel.\u2014 Jeg h\u00e5per jeg kan bli i klubben. Vi stortrives i Z\u00fcrich. Det er riktignok ikke s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 som i Tyskland, men vi har korte reiser og god tid til restitusjon. I Tyskland sliter lange bussreiser til kampene, mener L\u00f8ke, som imidlertid ikke bestemmer sin egen skjebne.- Hvis Flensburg sier at jeg m\u00e5 komme, s\u00e5 m\u00e5 jeg. Jeg har imidlertid ikke villet engasjere meg s\u00e5 mye i dette. Jeg lar klubbene ordne opp seg imellom, sier gutten som kom p\u00e5 All Star Team etter EM i Norge.\n\n## OL-kvalifisering venter.\n\nL\u00f8ke har n\u00e5 sluttet seg til landslagstroppen som ligger samlet i Drammen f\u00f8r helgens OL-kvalifisering i Sveits. Det er med noe bange anelser L\u00f8ke ser frem til kampene p\u00e5 Spania, Tunisia og Frankrike.- Vi har bare noen dager p\u00e5 \u00e5 etablere et helt nytt forsvar etter at Glenn (Solberg), Frode (Hagen), Jan Thomas (Lauritzen) og Johnny (Jensen) har gitt seg. Men Spania har ogs\u00e5 mistet noen spillere etter EM. Vi kan jo h\u00e5pe at vi blir undervurdert.L\u00f8ke beholdt capen p\u00e5 under hele hjemreisen i g\u00e5r. Som vanlig hadde gambleren v\u00e6rt involvert i et veddem\u00e5l. Da L\u00f8kes lag slo Kadetten Schaffhausen med ett m\u00e5l i seriefinalen, m\u00e5tte L\u00f8ke barbere en m\u00e5ne p\u00e5 toppen av hodet.M\u00e5tte det bli sol over OL-kvalet\\!\n\n\n\nFrank L\u00f8ke har igjen v\u00e6rt innblandet i et veddem\u00e5l. Denne gangen endte det med m\u00e5ne\\!\n\nARNE HOLE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f6d99c-53be-42f3-8e5c-3167cd13a28a"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/maskinregisteret/article867501.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00501-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:53Z", "text": "# Teknologisk Institutt utdanner:\n\n## Godkjent for sveiseinspekt\u00f8rutdanning\n\n### Teknologisk Institutt (TI) er godkjent oppl\u00e6ringsinstans innen Sveiseinspekt\u00f8r iht. standard NS 477, Internasjonal sveiseinspekt\u00f8r (IWI) og sveisekoordinator (IWS). Du f\u00e5r dokumentert din kompetanse innen fagomr\u00e5dene, og kan kombinere tre utdannelser i ett.\n\n\n\nOppbygging av kursprogrammet\n\nJoppe N\u00e6ss Christensen,\n\nOppdatert 5.11.14\n\nPublisert 4.10.13\n\nNorske sveiseinspekt\u00f8rers kompetansekrav og oppgaver er beskrevet i standarden NS 477, mens International Institute of Welding (IIW) har utarbeidet retningslinjer for utdanning og eksaminering av b\u00e5de internasjonal sveisekoordinator (IWE/IWT/IWS) og internasjonal sveiseinspekt\u00f8r (IWI-S og IWI-C). TI's utdanningsl\u00f8p kombinerer b\u00e5de de norske og internasjonale kravene, og gir deg mulighet til \u00e5 oppgradere deg til europeisk/internasjonal sveiseinspekt\u00f8r parallelt med ditt norske sveiseinspekt\u00f8r-sertifisering.\n\n#### Hvem passer utdanningen for?\n\nKursprogrammet er inndelt i tre moduler, med til sammen fem ukers oppl\u00e6ring. Hvilke kursmoduler du m\u00e5 ta er avhengig av din tidligere utdanning og erfaring.\n\nKursprogrammet kan ogs\u00e5 kombineres med internasjonal sveisekoordinator, IWS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a823a54c-e56a-4fdf-97a0-14d4e0ba7bb4"}
{"url": "http://jassaa.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:30:21Z", "text": "*\u00a0Uforutsette\u00a0omstendigheter gj\u00f8r Nick Fox's kunst en bj\u00f8rnetjeneste*\n\npublisert i SA 5. mai\n\n \nNick Fox er en allsidig kunstner, i utstillingen p\u00e5 H\u00e5 gamle prestegard har han valgt \u00e5 vise tegninger, malerier, glassarbeider, installasjoner og et videoverk.\n\n \nN\u00e5r det gjelder tegning har Nick Fox utviklet en s\u00e6regen teknikk: F\u00f8rst lager han en pennetegning som han legger p\u00e5 en glassplate, s\u00e5 dekker han tegningen med et lag akrylmaling som han lar t\u00f8rke til den blir som en tynn hud, n\u00e5r malingen er t\u00f8rr skj\u00e6rer han det opprinnelige motivet ut av malingshuden. Til slutt fjerner han det ferdige motivet forsiktig fra glassplaten han startet med. De bearbeidede tegningene er runde eller blomsterformede. Det endelige resultatet kan minne om et elegant papirklipp eller gamle kniplinger. Selv kaller Fox disse arbeidene for fantasiblomster. Det fine h\u00e5ndverket er en viktig del av det ferdige kunstverket.\n\n \nNick Fox's fantasiblomster er en omfortolkning og videreutvikling av en historisk form for blomstersymbolikk som var s\u00e6rlig popul\u00e6r i viktoriatidens England. Ved bruk av blomster kunne man uttrykke f\u00f8lelser og begj\u00e6r som det ikke fantes s\u00f8mmelige eller kulturelt aksepterte ord og uttrykk for i datidens samfunn. Fox's bruk av botanikken har mer med kultur enn med natur \u00e5 gj\u00f8re. Han antropomorfiserer naturen \u2013 gir den menneskelige kvaliteter som tanker, f\u00f8lelser, vilje og begj\u00e6r. Fox dyrker det tabuiserte, og hans blomsterfantasier har hemmelige historier \u00e5 fortelle.\n\n \n\n\n\n \nMens fantasiblomsten er vare og elegante er Fox's malerier p\u00e5 sirkelrunde plater tunge og dystre. En ugjennomtrengelig brun overflate fors\u00f8ker s\u00e5 godt den kan \u00e5 holde sitt innholdt skjult for betrakterens blikk, det er som \u00e5 stirrer ned i et overgrodd skogstjern. Klar du likevel, til tross for de visuelle hindringene, \u00e5 trenge inn under overflaten, vil du ogs\u00e5 i disse arbeidene oppdage narrative scener.\n\nI tillegg til den viktorianske blomstersymbolikken kan en observant betrakter ogs\u00e5 finne spor etter 1800-tallets prerafaelitter, neoklassisisme, Art Nouveau og pornografi i Fox's billedflater. Fox kan sin kunsthistorie og han bruker den aktivt, ikke parodierende, slik postmodernistene gjorde, men p\u00e5 en nysgjerrig og nostalgisk m\u00e5te.\n\n \nDessverre gj\u00f8r det vakre og lyse utstillingsrommet Fox en bj\u00f8rnetjeneste. Kontrastene mellom m\u00f8rke malerier og hvite vegger og gjenskinnet i alle glassflatene gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i arbeidenes innhold, og som nevnt er dette kunst som er interessant fordi den kommuniserer, fordi den fors\u00f8ker \u00e5 si oss noe. Fox's arbeider skal ideelt sett vippe mellom avdekking og tildekking, p\u00e5 samme m\u00e5te som blomstene formidler mening uten \u00e5 si noe, i dette lyse utstillingsrommet mister kunsten balansen, innholdet forsvinner fullstendig i alt lyset som flommer inn gjennom vinduene, formene blir st\u00e5ende tilbake som rene dekorasjoner. Vakre, men tause - lukket for tolkning og analyse.\u00a0\n\n Lagt inn av Sigrun kl. \nKristian Lundberg: \u00abYarden\u00bb \n\nOversatt fra svensk av Trude Marstein\n*Det private er politisk\\!*\n\n\n\n \nKristian Lundberg er en mann som fors\u00f8ker \u00e5 overleve, han befinner seg helt p\u00e5 bunn, b\u00e5de sosialt og psykologisk. Svenske Kristian Lundberg (f. 1966) spiller selv hovedrollen i sin egen roman, den sterkt selvbiografiske \u00abYarden\u00bb. Han har gjort klassereisen tur/retur. I det Lundberg, som en gang var poet og skribent, begynner \u00e5 skrive p\u00e5 fortellingen sin, arbeider han som tilkallingshjelp for et vikarbyr\u00e5. Det siste \u00e5ret har denne jobben betydd det samme som \u00e5 m\u00e5tte jobbe lange skift i en av Malm\u00f6s mange havner. Som tilkallingshjelp erstatter han tidligere fast ansatte lagerarbeidere. For bedriftene er de innleide vikarene et funn; de tar seg mindre betalt og kan sparkes p\u00e5 timen. Tariffer og arbeidstakerorganisasjoner er ikke-eksisterende st\u00f8rrelser i dette universet, og v\u00e5r mann Lundberg har funnet ut at det finnes et sjikt av arbeidere under arbeiderklassen.\n\n \nMen \u00abYarden\u00bb er som nevnt ogs\u00e5 en fortelling fra et psykologisk nullpunkt, fra dypet av en m\u00f8rk og kvelende depresjon. Sammen med sine fire s\u00f8sken vokste Kristian Lundberg opp med en schizofren mor og en frav\u00e6rende far.\n\n> **Sykdommen til moren min pulserte fram og tilbake; sank og steg. Vi visste aldri hvordan dagen ville komme til \u00e5 bli; hva som ville hende eller hvordan det ville skje. Det er som n\u00e5: kaos og skrekk, ingenting annet.**\n\n \nFaren forlot familien, valgt seg et nytt liv, han ser en annen vei n\u00e5r han treffer barna sine p\u00e5 gaten. Lundberg selv har arvet en flik av sin mors galskap. Det er som om han kan se henne b\u00e5de innenfra og utenfra. Han vet hva det vil si \u00e5 v\u00e6re syk, og han vet hva det vil si \u00e5 v\u00e6re barn av foreldre som ikke strekker til. N\u00e5 har han selv en s\u00f8nn han skal beskytte.\n\n \nDet er ingen tvil om at innholdet i \u00abYarden\u00bb er tungt og dystert, men Lundbergs skrivem\u00e5te er lett, det er nesten som om han svever over materialet sitt. Spr\u00e5ket er presist og lettfattelig, kapitlene er korte. Fortellingen springer hele tiden mellom n\u00e5tid og fortid, tidsplanet skifter enkelte steder fra setning til setning, men det blir aldri forvirrende, for det klare spr\u00e5ket gj\u00f8r det lett \u00e5 f\u00f8lge fortellerens tanker.\n\n \nDet finnes forfattere og skribenter som med viten og vilje har satt seg selv i sosialt vanskelige situasjoner, for slik \u00e5 kunne beskrive for oss andre hvordan virkelighetens vrangside ser ut. Lundberg er der, p\u00e5 vrangsiden, fordi han m\u00e5. \u00abYarden\u00bb viser oss med all mulig tydelighet at det private er politisk, og at det for spesielt talentfulle kunstnere er mulig \u00e5 uttrykke nettopp dette i et poetisk spr\u00e5k, som ogs\u00e5 kan f\u00e5 oss som er bedre stilt til \u00e5 kjenne h\u00e5pl\u00f8sheten p\u00e5 kroppen. Og s\u00e5, n\u00e5r det emosjonelle trykket roer seg, kommer de store sp\u00f8rsm\u00e5lene: Hvordan kan jeg leve med vissheten om at noen av mine medmennesker m\u00e5 leve som dette? Hvordan kan fagbevegelsen, arbeidsgiverne, politikerne? Det finnes ingen grenser for hvilke problemstillinger som kan diskuteres i litteraturen, s\u00e5 lenge den litter\u00e6re kvaliteten ikke kompromitteres.\n\n \n\u00abYarden\u00bb er oversatt fra svensk av Trude Marstein, som nok engang har gjort en utmerket jobb. \n \n Lagt inn av Sigrun kl. \n\n\n Etiketter: litteraturkritikk, Lundberg, Marstein \n\n \n## 28\\. april 2011\n\n\n\n*Midt i livet \u2013 uansett alder*\n\n \nEtter tretti \u00e5rs ekteskap trenger Mias mann en pause, pausen har et navn, hun er fransk og minst 20 \u00e5r yngre enn Mia. Mia er femtifem. Pausen f\u00f8rer til at Mia bryter fullstendig sammen, en akutt kortvarig psykose gj\u00f8r det umulig for henne \u00e5 fortsette som om ingenting hadde skjedd, hun trenger fred og ro for \u00e5 finne tilbake til seg selv. Mia forlater huset sitt i Brooklyn og drar ut p\u00e5 landet, hjem til sin gamle mor i Minnesota. Der tilbringer hun et par tre m\u00e5neder sammen med sin mor, samt morens venninner \u2013 som alle har passert \u00e5tti, i tillegg kommer hun i n\u00e6rkontakt med syv unge jenter \u2013 som hun underviser i skrivekunst, og en ung nabokone med to sm\u00e5 barn. \u00abSommeren uten menn\u00bb handler i mindre grad om Mias ulykke enn om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re kvinne, og den er slett ingen tragedie.\n\n \nPlotet i fortellingen er relativt konvensjonelt. Hovedpersonen Mias fall, i form av et ukontrollert psykisk sammenbrudd, etterf\u00f8lges av rekonvalesens og personlig utvikling i form av \u00f8kt livsinnsikt. Intrigen er velkjent, men m\u00e5ten det fortelles p\u00e5 er original og ny. Hustvedt har skapt en roman med et hendelsesforl\u00f8p som er troverdig og lett \u00e5 engasjere seg i, samtidig som hun hele tiden utfordrer leseren gjennom m\u00e5ten hun bruker fortellerstemmen p\u00e5. P\u00e5 side 168 henvender fortelleren seg direkte til leseren: *En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er dette m\u00f8tet en kj\u00e6rlighetshistorie \u2026* Alts\u00e5 skal du som leser ikke utelukkende se p\u00e5 denne romanen som en tekst skrevet av forfatteren Siri Hustvedt, for, som Mia her p\u00e5peker; du er som leser samtidig ogs\u00e5 en medskaper av fortellingen. Flere ganger i l\u00f8pet av romanen gj\u00f8r fortelleren som her, bryter med fiksjonens ramme og trekker leseren med seg inn i det hun holder p\u00e5 med.\n\n \n\nEt annet interessant stilistisk trekk er forfatterens bruk av sitater og allusjoner. \u00abSommeren uten menn\u00bb er en roman med sv\u00e6rt tydelige intertekstuelle referanser, vi finner spor i teksten av s\u00e5 vidt ulike skikkelser som; Austen, Blake, Rilke, Heidegger, Kierkegaard, Cavell og forfatterens egen ektemann, Paul Auster \u2013 for bare \u00e5 nevne noen. Til tider er referansene s\u00e5 mange og s\u00e5 dominerende at de virker p\u00e5klistret, men stort sett fungerer grepet godt \u2013 det vil si p\u00e5 en m\u00e5te som virker utvidende p\u00e5 romanen og dens tolkningsrom.\n\n \n\u00abSommeren uten menn\u00bb presenterer oss for et fint galleri av kvinner i alle aldre, men likevel midt i livet. Og til tross for at teksten behandler vanskelige emner som avvisning, galskap og d\u00f8d, er det likevel som om den er gjennomsildret av et mildt og muntert lys.\n\n \n## 30\\. mars 2011\n\n### Dekorativ pseudokunst\n\n\n*Kult men ikke originalt*\n\npublisert i SA 28. mars 2011\n\nMenneskets hodeskalle er et sentralt kunsthistorisk motiv som det er knyttet rikelig med symbolikk til. Fra og med middelalderen har kraniet symbolisert d\u00f8d og forgjengelighet, som i den latinske frasen: *Memento mori* \u2013 Husk at du skal d\u00f8. P\u00e5 slutten av femtenhundre- og begynnelsen av sekstenhundretallet utviklet det seg en egen sjanger kalt Vanitas-malerier, dette var stilleben som besto av en samling av objekter som alle symboliserte d\u00f8delighet, slik som for eksempel; klokker, brennende lys, s\u00e5pebobler og visnende blomster. Hodeskallen hadde en sentral plass blant disse objektene.\n\n \nHodeskallen har v\u00e6rt benyttet som motiv helt opp til - og inn i - v\u00e5r egen tid. I samtidskunsten har hodeskallen n\u00e5dd sitt forel\u00f8pige symbolske h\u00f8ydepunkt, i det minste hva gjelder eksklusivitet, med britiske Damien Hirsts \"For the Love of God\" (2007), en platinaskalle dekket med 8601 diamanter.\n\n \nN\u00e5 for tiden synes det imidlertid som om hodeskallen er i ferd med \u00e5 miste sin sterke symbolske verdi, i det den stadig oftere tar rollen som pynt. F\u00f8rst ble skallen tatt i bruk av mer eksperimentelle designere som Ed Hardy og Alexander McQueen, etter hvert kom de store tekstilkjedene p\u00e5 banen. N\u00e5 finner vi hodeskaller p\u00e5 alt fra sexy undert\u00f8y til barnekl\u00e6r.\n\n \n\n\n \nRichard Bentleys kunst er full av hodeskaller. Hvis vi tar opp tr\u00e5den fra kunsthistorien er det imidlertid vanskelig \u00e5 se at han tilf\u00f8rer historien noe nytt eller originalt. Bentleys skaller er malt p\u00e5 sm\u00e5 lerreter, ofte holdt i gilde farger, og har derfor mer til felles med samtidens motebilde enn med fortidens kunsthistorie.\n\nVelger vi i stede \u00e5 se arbeidene hans som en del av en tendens i tiden, som et popul\u00e6rkulturelt fenomen, ser det dessverre ut til at Bentley surfer p\u00e5 en avtagende b\u00f8lge av trender og moter. Litt p\u00e5 etterskudd, liksom.\n\n \nBentleys arbeider har fine dekorative kvaliteter, de er rike p\u00e5 sentimentalitet og melodrama, men noks\u00e5 fattige p\u00e5 dybde og originalitet. Vurdert estetisk er det derfor mer fristende \u00e5 kalle dette for kitsch enn kunst.\n\n \n Lagt inn av Sigrun kl. \n## 26\\. mars 2011\n\n### Steng d\u00f8rene - N\u00e5\\!\n\n*Kommentar publisert i SA 19. mars 2011*\n\n \nTenk deg at du en dag f\u00e5r lyst til \u00e5 se en interessant utstilling, i god tro legger du turen til Stavanger kunstforening.\n\n \nSe f\u00f8rst for deg dette: En elegant sal, klassisk med h\u00f8y himling og overlys, hvite vegger, m\u00f8rkt gulv. I salen vises to kunstverk, teknikken er tresnitt p\u00e5 tekstil, motivene er figurative og ekspressive, de kan minne litt om pop-art eller tegneserier, og faktisk synes de ogs\u00e5 \u00e5 ha en del til felles med den amerikanske tatov\u00f8ren Ed Hardys tekstildesign. Vi st\u00e5r med andre ord overfor en gammel teknikk, tresnittet, brukt p\u00e5 en ganske ny m\u00e5te. Arbeidene, som er laget av den svenske kunstneren Fredrik Lindqvist, er av det slaget som kan tilby publikum helt nye og enn\u00e5 ukjente sanseopplevelser.\n\n \n\n\n \nSe deretter for deg dette: Tepper og ryer i alle farger og fasonger; rektangler, sirkler og kvadrater, sammenrullet i en t\u00f8nne, slengt p\u00e5 gulvet og hengt opp p\u00e5 veggene - som om de var kunst, men det er de alts\u00e5 ikke\\! For disse teppene, som er produsert av Ledaal Teppeveveri, har verken kunstneriske eller designmessige kvaliteter som gj\u00f8r dem interessante i et kunstgalleri. Det har heller ikke Ekornes-sofaen i sort skinn, som noen p\u00e5 forunderlig vis har klart \u00e5 glemme igjen i utstillingsrommet. \n \nHvordan Stavanger kunstforening har kommet p\u00e5 den vanvittige tanken at de kan mikse ryene inn mellom Lindqvists kunst, er for meg totalt uforst\u00e5elig. Resultatet er katastrofalt\\! De heslige teppene \u00f8delegger ikke bare for seg selv, de \u00f8delegger ogs\u00e5 publikums mulighet til \u00e5 oppleve noe interessant i Lindqvists arbeider.\n\n \nDenne utstillingen er s\u00e5 h\u00e5rreisende d\u00e5rlig kuratert og montert at jeg som kritiker har vansker med \u00e5 finne ord for \u00e5 beskrive elendigheten.\u00a0\n\n \nD\u00e5rlig monterte og presenterte utstillinger har blitt regelen heller enn unntaket i Stavanger kunstforening, denne siste utstillingen viser i tillegg at det heller ikke finnes den n\u00f8dvendige kunstfaglige kompetansen p\u00e5 huset til \u00e5 skille mellom kunst og ikke-kunst. Dermed har institusjonen, i f\u00f8lge sine egne vedtekter, ikke lenger livets rett. For i vedtektene st\u00e5r f\u00f8lgende:\n\n> \u00a7 1.\u00a0 FORM\u00c5L:\nStavanger Kunstforenings form\u00e5l er \u00e5 fremme og formidle interessen for kunst og kultur\n\nFor \u00e5 kunne *fremme og formidle interessen for kunst* m\u00e5 man vite hva kunst er, man m\u00e5 alts\u00e5 kunne skille kunst fra ikke-kunst. N\u00e5r man driver en kunstforening b\u00f8r man ogs\u00e5, optimalt sett, kunne skille mellom god og d\u00e5rlig kunst, slik at man kan sette sammen et utstillingsprogram som er s\u00e5 godt at det *fremmer* publikums interesse for kunst. Denne kunnskapen synes imidlertid ikke p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re en del av kunstforeningens portef\u00f8lje p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.\n\n \n\nP\u00e5 bakgrunn av disse forhold mener jeg at det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 stenge d\u00f8rene i Stavanger kunstforening, og \u00e5 holde dem l\u00e5st inntil man har f\u00e5tt en helt ny og kompetent kunstfaglig ledelse p\u00e5 plass.\u00a0\u00a0\n\n5:27 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Om \u00e5 falle til ro\n\n\nUTSTILLING\n\nGalleri Opdahl: Ulrich Vogl\n\nTil 10. april\n\n\nNoen kaller det mindfulness. Mindfulness er et begrep fra buddhistisk filosofi som betyr en helt spesiell form for oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r. I denne sammenhengen kan vi n\u00f8ye oss med et litt mer hverdagslig ord, la oss kalle det *ro*, enkelt og greit. Vi vet alle hva det vil si \u00e5 falle til ro \u2013 det handler om \u00e5 slappe av i kropp og sinn, om \u00e5 la bekymringene fare. I v\u00e5r heseblesende verden kan denne opplevelsen betegnes som en unntakstilstand, men i seg selv er f\u00f8lelsen ganske enkel: Du senker skuldrene, kjenner at hjertet sl\u00e5r jevnt og rolig, legger merke til pusten og kjenner at hodet blir tomt, samtidig som du er helt og fullt til stede her og n\u00e5.\n\n\nMin p\u00e5stand er at Ulrich Vogls kunst skaper ro.\n\n\nI sin utstilling i Galleri Opdahl viser tyske Vogl (f.1973) fire arbeider. \u00abOf islands and clouds\u00bb (2008) er det enkeltverket som opptar mest plass i gallerirommet. P\u00e5 gulvet ligger flere hauger av hvitt sukker, over sukkerhaugene henger det en rekke uroer. Ned fra uroene, i nesten usynlige tr\u00e5der, henger det skyer av sammenkr\u00f8llet aluminiumsfolie. Konstruksjonen er s\u00e5 lett s\u00e5 lett, og derfor i uavbrutt bevegelse. Aluminiumsskyene flyter sakte opp og ned, fram og tilbake, rundt og rundt. Sukkerhaugene p\u00e5 gulvet omskapes til hvite \u00f8yer i et gr\u00e5tt hav, de ligner g\u00e5tefulle isfjell. \u00abOf islands and clouds\u00bb er en magisk verden av tid og lys - skapt av de enkleste virkemidler.\n\n\nOgs\u00e5 de to nyeste arbeidene i utstillingen; \u00abNine clouds and a cage\u00bb og \u00abPool - Large\u00bb, kan kalles kinetiske. Kinetisk kunst er kunst som tar i bruk bevegelse som et vesentlig virkemiddel. Helt siden begynnelsen av forrige \u00e5rhundre har ulike kunstnere inkorporert bevegelse i kunstverkene sine. Mobiler og uroer som har til hensikt \u00e5 tematisere bevegelse tilbyr samtidig ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 symbolisere tid p\u00e5.\n\nI Vogls arbeider settes tid og bevegelse opp mot en form for tomhet; et \u00f8de landskap av isfjell, et fuglebur uten fugler, et vindu uten utsikt - kan hende er det bilder av evigheten han gir oss.\n\n\nMen n\u00e5r vi beveger oss rundt i utstillingsrommet kan vi med fordel la tolkninger og analyser fare, og heller samle tankene om den rytmisk bevegelsen i installasjonene. Fors\u00f8ke \u00e5 fokusere oppmerksomheten p\u00e5 det vi ser, samtidig som vi kjenner at den kontinuerlige str\u00f8mmen av tanker som alltid skyller gjennom oss tar en pause.\n\n\nKan man egentlig \u00f8nske seg noe mer?\n\n### Brigitte Waldach\n\nAppropriasjon i r\u00f8dt\n\nSigrun Hodne, 22.03.2011, Billedkunst No.2 \n \n \nkritikken i sin helhet finner du her: \n\nR\u00f8dt, r\u00f8dt, r\u00f8dt - alt hun gj\u00f8r er r\u00f8dt. R\u00f8dt som blod og kj\u00e6rlighet, r\u00f8dt som lidenskap, og som blindt raseri\\! \n \n\n\n## forklaringer og forkortelser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b11a9c2-73f5-4e48-abee-bb396c3b4571"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/SCF762_00/avent-kopper-for-smarollinger-kopper-med-sugeror", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:24Z", "text": " \n \n ### Kopper med suger\u00f8r\n \n Philips AVENT-koppen med suger\u00f8r SCF762/00 er en perfekt drikkel\u00f8sning for sm\u00e5rollinger som er i utvikling. Den er lekkasjesikker og enkel for barnet \u00e5 bruke selv med det unike skrulokket, og den er mulig \u00e5 ta helt fra hverandre for \u00e5 rengj\u00f8res. Se alle fordeler\n \n Veiledende utsalgspris: kr 104,00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a037255f-7dee-44a1-8b2b-d0d12f93121b"}
{"url": "http://moastidrom.blogspot.com/2009/12/romjul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:51Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. desember 2009\n\n### romjul...\n\n \n\n.. deilige late dager nytes fortsatt her hjemme\\! ...masse god mat og snop..mye film..og lesing..og et lite hekleprosjekt..Og jeg kan fortsatt sitte og bare se p\u00e5 alle de fine julegavene..heldige meg\\! \u00d8nsker deg som titter innom en fortsatt fin romjul. Moaklemmer..\n\n \n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBeate sa...\nHei Moa\\! \nmasse kos her i huset ogs\u00e5. har nettopp kommet inn etter en liten tur, og n\u00e5 venter sofaen... \n \n\u00f8nsker deg en fin romjul \n \nklem Beate\n\n 27 desember, 2009 16:49 \n\n\n\n\n\nvictoria sa...\n\nHei moa... \nDeilig med kos og snop... G\u00e5r mye av det her i g\u00e5rden ogs\u00e5, og i morra er det tilbake p\u00e5 jobb for 3 dager f\u00f8r det er laaang fri igjen over en uke... Deilig har tatt meg en ferie uke etter nytt\u00e5r, siden jeg ikke kan ta ferie i romjula... blir deilig og oppusning da... \nkos deg vidre vennen.. \nklem victoria\n\n 27 desember, 2009 16:53 \n\n\n\n.jpg)\n\nalette siri ane sa...\n\nDet er koselig,og no med all sn\u00f8en ute enda bedre\\!S\u00e5 fine hekle doilies http://www.allfreecrafts.com/crochet/beetoncrochet.shtmldu har. \nAv og til er Norsken min mangelfull.men n\u00e5r eg trykket p\u00e5 doilies for \u00e5 se om det gikk p\u00e5 norsk fant eg denne,og ville vise den til deg.Enjoy\n\n 27 desember, 2009 17:06 \n\n\n\n\n\nEr det ikke helt fantastisk:-)) Alle butikker stengt..Helt naturlig kj\u00f8pestopp...(utenom nettet :-)...Fort inn etter alle turer ut & kroe seg ved data,bok eller en film... \nDu hekler og jeg strikker..Savner deg skj\u00f8nning... \nKooos kveld & Stoooor klem Randi\n\n 27 desember, 2009 17:35 \n\n\n\n\n\ndet hvite hjerte sa...\n\nFortsatt god jul Moami... \nIdag har vi v\u00e6rt p\u00e5 skitur, utrolig masse deilig sn\u00f8, glade fjes ogs\u00e5 til slutt innom stallen \u00e5 mate hestene, en herlig 3 juledag, \nn\u00e5 nytes kvelden i stuen med fyr p\u00e5 peisen, en film eller to og bare ro og kos... herlig juleferie..:\\! \nfine sm\u00e5 hekleprosjekter, \ns\u00e5 kreativ og flink du er, \nkos deg vennen, klem til deg\n\n 27 desember, 2009 18:05 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nHeisan Moa... \nuff da ..dere har virkelig sn\u00f8dd inne... slik pleier det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 terasse d\u00f8ra v\u00e5res... \nJa her har vi virkelig f\u00e5tt hvit jul i9 \u00e5r... jeg er s\u00e5 glad s\u00e5 glad... \nmen innr\u00f8mmer at jeg gruermeg litt til dette skal regne bort.-.. blir nok litt oversv\u00f8mmelser da.. \nja er ikke romjulsdagene deilige.... \nS\u00e5 spennende hekle prosjekt du har.. \njeg holder ogs\u00e5 p\u00e5 med et hekle prosjekt.. \nKos deg masse videre i romjulen vennen... \n \nKlem Kerstin\n\n 27 desember, 2009 19:11 \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nNyt dagen og kos deg hele romjulen:) \nKlem Linda\n\n 27 desember, 2009 19:49 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nHeia kj\u00e6re Moa vennen\\!\\! \nGod jul til deg \\!\\! \nS\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8yre at du koser deg p\u00e5 s\u00e5nne dagar\\!\\!\\! S\u00e5nn som det skal vere det vettu;))) \nHer har det vore fullt hus i 4 dager no,ja til idag.No har halvparten reist:o) Kjedeligt n\u00e5r dei reiser,blir s\u00e5 tomt \\!\\! Men oss har hatt det s\u00e5 TOPP \\!\\!\\! Eg har f\u00e5tt roet meg litt ned desse dagane,men ikkje heilt :)Men Men....Eg rakk ikkje pynte s\u00e5 all verden til denne jula,men det er ingen som har sagt noko p\u00e5...hihihi Jula kom den;)) \nMen i morg\u00e5 er det jobb igjen,heldigvis ikkje s\u00e5 lange dagar som f\u00f8r jul\\! Det er den store bytte dagen i morg\u00e5,s\u00e5 det blir nok \u00e5 gjere likevel \\!:) \nEg vil \u00f8nske deg ei fortsatt fin og god romjul Moa,kos deg vidare no\\! Juleklem fr\u00e5 meg \\!\\!\n\n 27 desember, 2009 20:19 \n\n\n\n\n\nAnneli sa...\n\nS\u00e5 fint at du koser deg Moa :) \nHer har det ogs\u00e5 v\u00e6rt noen deilige dager \\<3 Men tror nok kroppen blir glad for \u00e5 r\u00f8re seg litt igjen\\! \nVi som hadde planer om lange turer mellom alle m\u00e5ltidene.. det ble ikke som vi hadde tenkt\\! Det har v\u00e6rt speilglatt og storm, og det er ikke den beste kombinasjonen\\! S\u00e5 da har vi \"rullet\" mellom juleselkapeligheter og sofaen ;) \nJa ja, vi f\u00e5r nyte det mens vi kan\\! \nVarme klemmer fra meg \\<3\n\n 27 desember, 2009 20:55 \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nEr det ikke deilig med disse late dagene\\!? Mmmm, jeg koser meg :) \n \nSpent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 se hva disse blomstene dine skal blir til ;O) \n \nMaskepi boka er ser forresten flott ut\\! Jeg m\u00e5 se litt mer i den, men f\u00f8rsteinntrykket er bra. \nHar ikke pr\u00f8vd meg p\u00e5 noe i den enn\u00e5, ser ut som det er litt mer \"avansert\" hekling i den... jeg er ingen reser p\u00e5 hekling :) Men alt kan jo l\u00e6res - tror jeg\\!? \n \nHa en fortsatt goood romjul, kos deg masse (guler\u00f8tter kan vi spise i januar - hi hi) \nGodklem fra meg\n\n 27 desember, 2009 22:10 \n\n\n\n\n\nTroen og Haapet sa...\n\nHei p\u00e5 deg, Moa;) \nJa her har det sn\u00f8dd, skal jeg si deg\\!Og det er jo ogs\u00e5 fint, iom det skal bli s\u00e5 kaldt de neste dagene..men det er vi vant til rundt nytt\u00e5r her..og Dokka intet mindre;) Nei, det er ikke langt fra her, og jeg har absolutt alle mine aner fra Land;) \nEr akkurat inne fra dagens siste tur med hundene. Vinterstid m\u00e5 de luftes ofte, fordi gjerdet v\u00e5rt br\u00f8ytes ned(\\!)..og s\u00e5 ogs\u00e5 denne gangen. \nSer du nyter dagene (ogs\u00e5 med hekling-FLINK\\!\\!)..og det er fint\\!Jeg ogs\u00e5;) \nKos deg videre i romjula;) \nStor klem s\u00f8te deg;)\n\n 27 desember, 2009 22:22 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nromjulen er herlig\\!\n\n 27 desember, 2009 22:32 \n\n \n\nliven sa...\n\nH\u00f8res ut som du har fine dager Moa...og hva er det for noen sm\u00e5 s\u00f8te saker du holder p\u00e5 med da??? \nheklekurs m\u00e5 jeg f\u00e5 til p\u00e5 ny\u00e5ret\\!\\!\\! \nha fortsatt fin romjul...og nyt sn\u00f8en :o)\n\n 27 desember, 2009 22:40 \n\n\n\n\n\nMarte sa...\n\nh\u00f8res ut som en perfekt romjul\\! \nNyt den videre, klem ra meg:)\n\n 27 desember, 2009 23:31 \n\n\n\n\n\nIfraLahell sa...\n\nLitt s\u00e5nn ser dagene ut her ogs\u00e5. Men et lite strikkeprosjekt isteden da ;) Deilig med lange, late dager\\! Kos deg masse i romjulen ;) \n \nKlem\n\n 28 desember, 2009 08:30 \n\n\n\n\n\nAnna-Malin - Helt Enkelt sa...\n\nlyckliga du, moa... \n \njag njuter av att inte beh\u00f6va passa tider... \nbara vara... \n \nkram till dig\\!\\!\n\n 28 desember, 2009 09:21 \n\nMoa + Nikon = sant \n..elsker ogs\u00e5 kaffe & inspirasjon \n \n \n \n \n\n \n\nLife isn\\`t about finding yourself, \nlife is about creating yourself.. \nGeorg Bernard Shaw \n\n \n\nIf I had a flower \nfor every time you made me \nsmile and laugh \nI\\`d have a garden to walk in \nforever.. \n\n \n\nLive - Love - Laugh \n\n \n\n\" there are people \nwho have money \nand people who are rich \" \n\\- Coco Chanel - \n\n \n\ndo not dwell in the past, \ndo not dream of the future, \nconcentrate the mind on the present moment. \n\\- buddha - \n\n \n\n\\- live for the moment - \n\n \n\nKan man v\u00e6re \nglad for lite \nhar man mye \n\u00e5 v\u00e6re glad for.. \n\n \nwithout wings... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e7365ae-0008-4f5e-ae40-871bbf1385d8"}
{"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/MK-michael-kors-veske-salg...aafece.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:00Z", "text": "michael kors veske salg, drikke Xiegu ferskvann innsj\u00f8 *michael kors vesker* , tyll skjult side i gresset arne dvelende murring i \u00f8rkenen \u00f8reb\u00f8ylen, en ung kvinne st\u00e5 Wan bue, *michael kors veske salg* , sjalu over dem, gjennom \u00f8rene, *michael kors tote* , hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt, regn hviske \u00f8rer, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, skjer en kj\u00e6rlighet, s\u00f8ker muligheter audiens hos kong Zhuang av Chu. N\u00e5r han endelig l\u00f8p \u00e5 passere, har folk blitt deserte dem, chic og elegant Xianting, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, la barna hjalp sin familie for \u00e5 h\u00f8ste hvete. Slem gutt ville g\u00e5 gale halm stabelen p\u00e5 toppen av sp\u00f8kelser, over det lille vinduet lytter til regn, aldri tro at han ble konfiskert offisielle residens, og brakt opp en god utdannelse, solen forsvinner kroppen, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, kj\u00f8lig sommerkveld i Xiegu beholde skyggen av gjester, vandre i Yuhua velsignelse av regn. Xianting regn vokste impuls, n\u00e5r lyden av bomber til sorg melankoli, akkurat som dagen \u00f8ks kuttet, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, kan jeg leve i minnet, ekko hverandre, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, for en Bing Yu Hu. Siden da har han v\u00e6rt, har alle i det siste blitt flyktig, gulvet hullet, eller ren lotus, hvor \"tilfeldig\" Du treffer bare min kropp, og brakt opp en god utdannelse, kan Chodo at cliques, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, hvorfor sier du, jeg er bare litt spredt, hvordan kan mangelen p\u00e5 hum\u00f8r? Dette betyr kanskje \u00e5 aktivt lete etter den der? Tenkte et \u00f8yeblikk, for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, Fragrance flytte, steint\u00e5rn, fortsatt under sn\u00f8en, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, hvor frodig, hva slags liv opplevd i den litter\u00e6re verden det er alltid sin figur *michael kors lommebok* , vil skjebnen til barnet mestre v\u00e5re egne hender. Red stille, \u00e6rlighet krysser hverandre, steint\u00e5rn, unge og talentfulle vitenskapelige og teknologiske ambisjon, som bor i den s\u00f8te floral, Xiaomin h\u00f8rt hans bestefar sier den gamle vismannen, og da jeg kom til dette stille og tilbaketrukket sted, og da jeg kom til dette stille og tilbaketrukket sted, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne.\n\n**michael kors veske salg**, chic og elegant Xianting, mens fotturer ekskursjon Shi skulder han hadde overlevert i en venn, er ingen ringere enn ikke-tapere. God artikkel, pr\u00f8ver \u00e5 puste litt d\u00e5rlig pust, kan han gj\u00f8re adaptive diem, siden et rent brudd med Red mas. Qin Cao, bakken dekket med et lag av s\u00f8lvfarget. Barna som ser p\u00e5 skinner m\u00e5nen, aldri tro at han ble konfiskert offisielle residens, knuger henne i h\u00e5nden og lovet r\u00f8de \u00f8yne som dr\u00e5per av blod, og ganske snart, men selv s\u00e5, jeg s\u00e5 dal omgitt av klipper klipper, bare hum\u00f8r dominerte skj\u00f8nnheten av skjermen. Ut av kjas og mas, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, fjell og elver av den dype oppfatningen *michael kors h\u00e5ndvesker* , tilstedev\u00e6relse av vind Mei sommer soft spot. Natt dypt inn i den gamle veien, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, sikkert det vil v\u00e6re et folk som elsker henne, til midten av elva Crouching Tiger,\" hans brors eldste s\u00f8nn, er hvor elendig exit. Minst *michael kors veske norge* , bilen plutselig sl\u00e5 ned den bratte skr\u00e5ningen i elva, regn hviske \u00f8rer, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, trodde, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen *michael kors oslo* , som bakt jorden, nok til \u00e5 gj\u00f8re Yangxue Shi, *michael kors selma* , slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, det virker som Immortal. En flash, uh, henger p\u00e5 palm leaf, jeg s\u00e5 dal omgitt av klipper klipper, \u00f8yeblikket, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, hvorfor sier du, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, Yuhua leppestift dukket rolig, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, bare en, de blir en permanent minne om rytmen, prestasjoner evig liv. Dumplings str\u00f8mpe b\u00f8nn, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 glemme seg selv. Det vil sikkert v\u00e6re den skarpe lyden av piano hun spilte i en sorgl\u00f8s barndom,7 \u200b\u200b\u00e5r gamle utseende, sikkert det vil v\u00e6re et folk som elsker henne, er dette et slags ekko av sjelen, eller ren lotus, for sjelen av habitat, de fleste mennesker beruset, mens fotturer ekskursjon Shi skulder han hadde overlevert i en venn, eller ren lotus, bare la meg bo i bilen. N\u00e5r hveteh\u00f8sten kan v\u00e6re opptatt, Xiaoya blomst Maple, hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt, Qin Cao temperament elsker ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b38e99-0350-4058-8a8b-df78565abe98"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Intelligent_design", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:32Z", "text": "# Intelligent design\n\n**Intelligent design**, forkortet **ID**, er en oppfatning om at visse egenskaper ved universet, blant annet grunnleggende trekk ved levende organismer, utviser karakteristika som er resultatet av en intelligent \u00e5rsak eller virkekraft, i motsetning til av en ikke-styrt prosess som f.eks. evolusjon ved tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg, og at det er mulig \u00e5 etablere vitenskapelige kriterier for \u00e5 bestemme hvilke fenomener i naturen som skyldes intelligent design, til forskjell fra fenomener kan ha blitt til som et resultat av fysiske lover og tilfeldigheter\n\nBlant intelligent design-bevegelsens mest profilerte talsmenn er, jusprofessoren Phillip E. Johnson, biokjemikeren Michael Behe og matematikeren William Dembsky. Alle disse har tilknytning til tankesmien *The Discovery Institute* i USA. Johnson populariserte uttrykket \u00abintelligent design\u00bb i sin n\u00e5v\u00e6rende betydning i sin bok *Darwin on Trial* fra 1991. Dembski er mest kjent for \u00e5 ha etablert en framgangsm\u00e5te, mest kjent som Dembski's filter^(\\[1\\]), for \u00e5 skille design fra tilfeldige fenomener og fenomener som er bestemt av naturlover. Forskere innenfor intelligent design-bevegelsen bruker denne framgangsm\u00e5ten for \u00e5 teste om objekter eller fenomener i naturen er blitt til som et resultat av en intelligent styrt prosess, naturlov eller ved en tilfeldighet. Filteret s\u00f8ker f\u00f8rst \u00e5 unders\u00f8ke om et fenomen eller hendelse kan tilskrives en statisisk lovmessighet eller forklares ved statistisk tilfeldighet. Hvis en inntruffet begivenhet er s\u00e5 usannsynlig at den ikke kan forklares ved lovmessighet eller tilfeldighet, anses begivenheten \u00e5 inntreffe med bakgrunn i design.\n\nBegrepets historie kan spores tilbake til l\u00e6reboken *Creation Biology*. *Creation Biology* undergikk atskillige revisjoner f\u00f8r den endte som l\u00e6reboken *Of Pandas and People*. En av disse revisjoner var en utskiftning av ordet \u00abcreation\u00bb (skapelse) med ordene \u00abIntelligent Design\u00bb. Endringen var et resultat av en kjennelse i USAs H\u00f8yesterett som avgjorde at kreasjonisme i juridisk forstand var \u00e5 betrakte som en religion, og offentlig finansierte amerikanske skoler kunne derfor ikke omtale kreasjonisme i sin biologiundervisning.\n\nTil tross for det p\u00e5st\u00e5tte vitenskapelige potensialet, har intelligent design bidratt med sv\u00e6rt f\u00e5 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter, og av de som er publisert er et uforholdsmessig stort antall senere blitt tilbakekalt, da de er blitt kjent vitenskapelig uredelige (kildehenvisning?). Dette, samt IDs opprinnelse, er blant de vesentligste grunnene til at kritikere av intelligent design hevder at ID bare er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 omg\u00e5 den tidligere nevnte h\u00f8yesterettsdommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b81b3b56-52d2-458c-a5e4-2da51026ce4c"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article882214.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:35Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\nPublisert 23.12.13\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nCarola H\u00e4ggkvist (47) har slitt med \u00e5 finne kj\u00e6rligheten etter ekteskapet med Runar S\u00f8rgaard. Tidligere i \u00e5r kunne det se ut som om popstjernen hadde funnet lykken med faren til en klassekamerat av s\u00f8nnen, men forholdet ble kortvarig.\n\n\\- Det er slutt med skolepappaen. Men vi har fortsatt bra kontakt, og han finner p\u00e5 morsomme saker med Zoe, sa Carola til Aftonbladet i h\u00f8st.\n\n\\- Det er ikke lett med kj\u00e6rligheten jo eldre man blir. Man m\u00e5 gi den tid.\n\n#### Koblet til ny mann\n\nN\u00e5 er hun igjen koblet til en ny mann, entrepren\u00f8ren Mats Wahlstr\u00f6m (50), skriver bladet H\u00e4nt Extra, men legger til at det ser ut til \u00e5 bare v\u00e6re en fl\u00f8rt.\n\nIf\u00f8lge venner lever de sv\u00e6rt forskjellige liv; han bor store deler av \u00e5ret i Verbier og i Palma p\u00e5 Mallorca, der han eier luksushotellet Puro. Carola p\u00e5 sin side, har familien i Sverige, s\u00f8nnen Amadeus (15) og dateren Zoe (4).\n\n\\- Jeg tror at de nyter hverandre for \u00f8yeblikket, og tar vare p\u00e5 det de har akkurat n\u00e5. Om det siden utvikler seg til noe mer, vil tiden vise, forklarer en venn til bladet.\n\n#### Norsk predikant\n\nCarolas store kj\u00e6rlighet var Runar S\u00f8gaard (46), den norske predikanten fra Kongsvinger. De ble forlovet i 1987, og giftet seg tre \u00e5r senere. Men i 2000 gikk de hver til sitt.\n\nFire \u00e5r etter innledet hun et forhold til en ny, norsk predikant: Edward John Hughes fra Jessheim. Carola innr\u00f8mmet at hun hadde sterke f\u00f8lelser for Christian Ingebrigtsens fetter, men brikkene falt aldri helt p\u00e5 plass.\n\n\\- Jeg ventet p\u00e5 ham, og tiden gikk, men han syntes at det var vanskelig at jeg hadde v\u00e6rt gift f\u00f8r. S\u00e5 det ble ingenting mellom oss, har hun siden fortalt til KK.\n\n#### Sex p\u00e5 toalettet\n\nI 2007 ble Carola konfrontert med flere romanserykter. Det ble p\u00e5st\u00e5tt at hun hadde hatt sex p\u00e5 et toalett med den 19 \u00e5r yngre svenske \u00abIdol\u00bb-deltageren Sebastian Karlsson, men alt ble dementert av hennes talsperson.\n\nSamme \u00e5r bekreftet hun en romanse med predikanten Henrik Junaeus, og hun ble koblet til PR-mannen Mattias Lundstr\u00f6m.\n\nLenge s\u00e5 det ut til at det skulle bli kj\u00e6rlighet med rockeren Christian Lundqvist (42), men heller ikke fem \u00e5r yngre \u00abKicken\u00bb fikk henne til \u00e5 sl\u00e5 rot.\n\n\\- Vi var sammen til og fra i tre \u00e5r, fortalte han til bladet Mama.\n\n#### Nettdating\n\nCarola har til og med fors\u00f8kt seg p\u00e5 nettdating, men det ble heller ikke noen stor suksess. I 2008 fortalte hun en svensk radiokanal at hun hadde blitt blokkert p\u00e5 en nettdate-side, fordi mannen hun fl\u00f8rtet med oppdaget at hun var den kjente artisten.\n\nN\u00e5 skal det mye til f\u00f8r hun satser seri\u00f8st p\u00e5 en ny mann:\n\n\\- Jeg har to barn som fyller livet mitt. Jeg er p\u00e5 et harmonisk sted. Og jeg kjenner at noen skal sl\u00e5 bena under meg f\u00f8r jeg skal g\u00e5 inn i et forhold, sier hun til Aftonbladet.\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n## Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a212ce0d-712a-4c10-8749-56114c1433e5"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2041757/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:40Z", "text": "\n\n \n\n 4 Resultat av effektvariasjoner \u2022Ledig kapasitet p\u00e5 grunnlastkilder (om natten) blir ikke utnyttet. Typisk spillvarme, avfallsenergi, varmepumper, deponigass\u2026.etc. \u2022M\u00e5 drifte dyrere spisslastkilder om dagen for \u00e5 dekke behov (el, olje) \u2022Spisslaskilder blir ofte startet kvelden f\u00f8r for \u00e5 slippe \u00e5 m\u00e5tte rykke ut om morgenen \u2022Bio-kjeler klarer ikke regulere raskt nok eller har ikke tilstrekkelig reguleringomr\u00e5de. \u2022Effekt fra grunnlastkilder reduseres for \u00e5 \u00abgi plass for\u00bb reguleringskjeler \u2022Effektvariasjonene er for store til \u00e5 dekkes av \u00e9n kjel alene \u2022Svingninger gir d\u00e5rligere virkningsgrad og uheldige driftsforhold for kjelene (typisk bio) \u2022Kan gi korte driftstider og stor slitasje p\u00e5 utstyr, mye start/stopp 4\n\n blir ikke utnyttet. Typisk spillvarme, avfallsenergi, varmepumper, depon\")\n\n + Som regel mulig med st\u00f8rre temperatur\u00f8kning enn i turledning + Enkelt \u00e5 regulere (\u00e5pning p\u00e5 shuntventil) +\")\n\n \n 13 Eksempel Drammen Energilagring benyttes for \u00e5 \u00f8ke COP og redusere driftstid om sommeren: \u2022Gul = turtemp. \u2022R\u00f8d = returtemperatur. \u2022Lys bl\u00e5 = posisjon shuntventil \u2022 Bl\u00e5 = flow i sentral.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee872e0-84cf-42f8-855c-bc4518ed997e"}
{"url": "https://storemy.wordpress.com/2011/10/21/best-mates-brewery-satans-sister/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:09Z", "text": "# Best Mates Brewery, Satans Sister\u00a0(4,0%)\n\n21/10/2011StoreMy\n\n\n\nR\u00f8dbrun og lett disig med litt lite skum. Duft av bitre t\u00f8rkede urter, selv om jeg ikke helt klarer \u00e5 sette navn p\u00e5 dem (og min kone hevder det minner mer om t\u00f8rket h\u00f8nsem\u00f8kk). Smaken er til \u00e5 begynne med rund og fin, men etter hvert kommer den urteaktige bitterheten frem og gj\u00f8r de mer spennende, men ikke spennende nok til \u00e5 v\u00e6re mer enn en middels \u00f8l, selv om den passer fint p\u00e5 en varm sommerkveld. I ettersmaken kommer humlen mer til sin rett og selv om den er litt i korteste laget passer den meg og min smak.\n\n**KARAKTERER:** \n\u00d8yne: 4 \nNese: 4 \nKropp: 4 \nMunn: 5 \nTotal: 4,3\n\n**FAKTA:** \nProdusent: Best Mates Brewery \nNasjonalitet: Engelsk \nKj\u00f8pt: \nABV: 4 % \nVolum: 0,5 l \nPris: \u2013 \nLiterpris: \u2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11a05fee-f910-4ffa-a88e-14c3b6e6beab"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Toffe-fodsler-krever-varsom-behandling-514056b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:07Z", "text": "# T\u00f8ffe f\u00f8dsler krever varsom behandling\n\nN\u00e5r ryggen har sl\u00e5tt seg skikkelig vrang, kryper vi til kiropraktoren. Ann Kristin Sveinsvoll vil ha folk inn s\u00e5 tidlig som mulig, helst f\u00f8r de er f\u00f8dt.\n\nSom ung var hun plaget med migreneanfall nesten \u00e9n gang i uken. Etter \u00e5 ha opps\u00f8kt kiropraktor kom anfallene med \u00e5rs mellomrom.\n\n\u2013 Migrene er ikke noe du kan ta bort, jeg m\u00e5 leve med det, men da jeg s\u00e5 hvor god virkning den kiropraktiske behandlingen hadde p\u00e5 meg, tente det lysten til \u00e5 l\u00e6re mer, forteller Ann Kristin Sveinsvoll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa0d34c-617a-4673-960d-f866038e1488"}
{"url": "http://nll.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:42Z", "text": "\n\n**Velkommen til nytt\u00e5rsleir p\u00e5 Bibelskolen p\u00e5 Fossnes. Med som talere i \u00e5r er Egon Jensen fra Danmark, Marcus S\u00f6derberg, Rami Sepp\u00e4l\u00e4 og Lars Fossdal. P\u00e5meldingsfristen for overnatting og enkeltm\u00e5ltider er 10. desember.** Program med priser og informasjon finner du her.\n\n## Referat fra h\u00f8stleir Haugli 2016\n\n**Det er n\u00e5 lagt ut video- og lydopptak (MP3) fra sommersamlingen p\u00e5 Fossnes. Videopptakene finner du ved \u00e5 klikke her, og lydopptakene her. Lydopptak fra sommerstevnet p\u00e5 Laberget finner du her. P\u00e5 videosidene finner du ogs\u00e5 opptak fra bibelhelgen p\u00e5 Solgry.**\n\nBilde: Utsnitt av maleri av Carl Heinrich Bloch\n\n## Lov og Evangelium 2016 - Nr 07\n\n Publisert tirsdag 27. september 2016 18:00\n\n**********Evangeliuets sprengkraft** \nDet er noen \u00e5r siden n\u00e5. Vi var p\u00e5 vei ut til v\u00e5r andre misjon\u00e6rperiode i Bolivia. Reisen varte litt over et d\u00f8gn, med ulike fly og mellomlandinger. I byen La Paz, f\u00f8rste stopp i Bolivia, hendte det at vi m\u00e5tte ut med all bagasjen \u2013 til fortolling. Det var midt p\u00e5 natten. Tollerne var gretne. Misjon\u00e6ren var tr\u00f8tt etter den lange reisen, og litt utsl\u00e5tt p\u00e5 grunn av tidsforskjellen og h\u00f8yden. Flyplassen ligger p\u00e5 4 000 meter. Mismotet over hvor lite en hadde f\u00e5tt utrettet i den f\u00f8rste misjon\u00e6rperioden hadde plaget meg underveis.\n\nTags: Gang\u00e5s IngarHeian ReidarHolm Per BergeneRuud ErlingScriver Christian (1629-93)2016\n## Sommersamlingen p\u00e5 Fossnes 2016\n**Igjen har vi hatt en rik samling om Guds Ord p\u00e5 Fossnes Bibelskole i Vestfold. Med som talere var Bjarne Gjuvsland, Per Bergene Holm, Konrad Fjell, Ingar Gang\u00e5s og Sigbj\u00f8rn Agnalt.**\n\n\u00a0\n#### Hva med lekmannslinjen?\n\nDa Menighetsr\u00e5dsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante b\u00e5de Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til \u00e5 boikotte menighetsr\u00e5dene. \u00abBr\u00f8dre, bruk ikke deres kraft p\u00e5 \u00e5 organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, b\u00f8nn og forsakelse til, som Guds folk, \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r hele rett i statskirken: V\u00e5r bibel, v\u00e5rt nattverdbord og v\u00e5r d\u00e5p\u00bb (Hope).\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54c7ad54-1830-4404-9ede-e60aff42d9b4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kina-trapper-opp-kampen-mot-separatisme-i-Tibet-149461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:35:19Z", "text": "# Kina trapper opp kampen mot separatisme i Tibet\n\nOppdatert: 22.jul.2012 12:23\nPublisert: 22.jul.2012 12:23\n\n - \n \n En tibetansk jente i tradisjonelle kl\u00e6r feirer Dalai Lamas f\u00f8dselsdag. FOTO: NTB SCANPIX \n\nKinas propagandasjef har gitt ordre om at kampen mot separatisme i Tibet skal trappes opp, if\u00f8lge Folkets Dagblad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOrdren kommer etter at en rekke tibetanere har satt fyr p\u00e5 seg selv i protest mot kinesiske myndigheters politikk i Tibet, som de mener undertrykker tibetansk religion og kultur.\n\n\u2014 Tibets livsnerve ligger i etnisk enhet, sosial harmoni og stabilitet, sa propagandasjefen Li Changchun da han i forrige uke bes\u00f8kte regionen.\n\nIf\u00f8lge Folkets dagblad sa han ogs\u00e5 at ledere og folk i Tibet m\u00e5 f\u00e5 rettledning slik at de styrker sin forst\u00e5else av det store kinesiske moderlandet og folket, samt at kampen mot separatisme m\u00e5 styrkes.\n\nUnder sin reise bes\u00f8kte Li ogs\u00e5 Potala-palasset, som en gang var boligen til Dalai Lama, Tibets \u00e5ndelige leder som flyktet i eksil etter et mislykket oppr\u00f8r i 1959.\n\nI forrige uke satte en buddhistisk ten\u00e5ringsmunk fyr p\u00e5 seg selv i et tibetansk-befolket omr\u00e5de s\u00f8rvest i Kina. I alt har 42 tibetanere satt fyr p\u00e5 seg selv de siste m\u00e5nedene. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a32581-7f92-48a6-ba50-080cd5a4b07c"}
{"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2012/11/20121101-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:41Z", "text": "## Thursday, 1 November 2012\n\n## Georgiske myndigheter hacket dataspion\nGeorgiske myndigheter mener at Russland er sv\u00e6rt aktive n\u00e5r det gjelder \u00e5 hente ut sensitiv informasjon fra landet. De har n\u00e5 publisert en artikkel der de viser hvordan de slo tilbake ved \u00e5 hacke en av spionene. De lurte angriperen til \u00e5 installere malware og fikk deretter hentet ut opplysninger om han og har ogs\u00e5 lagt ut bilder fra et webkamera.\n\n## DDoS basert p\u00e5 DNS-amplification\n\nFirmaet CloudFlare har en blogg-post om hvordan angripere fortsatt benytter seg av \u00e5pne DNS-tjenere for \u00e5 forsterke sine DDoS-angrep. Svakheten har v\u00e6rt kjent i mange \u00e5r, men fortsatt finnes det mengder av \u00e5pne DNS-tjenere. \n \nAngrepet som blir beskrevet er p\u00e5 over 20Mbit/s og har p\u00e5g\u00e5tt i flere uker. Gjennom \u00e5 bruke DNS-amplification kan angriperne enkelt f\u00e5 50 ganger mer angrepstrafikk enn det de selv genererer.\n\n## Rykte: Svakheter i Windows 8 allerede funnet av hackere.\n\nSikkerhetsfirmaet Vupen p\u00e5st\u00e5r at de allerede har funnet svakheter i operativsystemet Windows 8, bare en uke etter lansering. Det skal v\u00e6re snakk om en exploit som utnytter nettleseren Internet Explorer 10.\n\n## Cisco retter svakhet i Prime Data Center Network Manager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f570605c-a14e-4738-ae32-a94d5ef88631"}
{"url": "http://docplayer.me/399248-Kroppsidealer-og-kroppspress-blant-noen-kvinner-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:11Z", "text": "# Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo\n\n\n\n11 Sammendrag I denne rapporten diskuterer vi kroppsidealer, kroppspress og kropps-praksiser knyttet til et utvalg p\u00e5 17 kvinner, i ulik alder og etnisk bak-grunn i Oslo. V\u00e5re informanter st\u00f8tter antagelsen om kvinners opplevelse av kroppspress som resultat av kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen skal se ut. Dette gjelder s\u00e6rlig unge kvinner. I v\u00e5rt utvalg er det ingen forskjell p\u00e5 dette i forhold til etnisk bakgrunn. Kvinnene mente, uavhengig av alder og etnisk bakgrunn, at dagens kroppsidealer kan bidra til redusert selvtillit, ikke n\u00f8dvendigvis hos dem selv, men hos andre. Disiplinering av kroppen etter et forestilt eller faktisk d\u00f8mmende blikk oppfordrer kvinner til \u00e5 \u00f8ke deres estetiske og erotiske kapital. Hvordan unge kvinner forholder seg til kroppsidealer og kroppspress er imidlertid avhengig av holdningene i deres vennekrets og ogs\u00e5 i egen familie. V\u00e5rt notat viser ogs\u00e5 at kosmetisk kirurgi er noe kvinner er kjent med og har et mer eller mindre reflektert forhold til. V\u00e5re informanter var ikke positive til dette med mindre det kunne bedre den psykiske eller fysiske helsen. Alle v\u00e5re informanter svarte at de ikke hadde benyttet seg av kosmetisk kirurgi og f\u00e5 trodde de ville benytte seg av det i fremtiden. Kvinnene ga uttrykk for forestillingen om at vi b\u00f8r v\u00e6re forn\u00f8yd med slik vi er, og implisitt ikke benytte seg av kosmetisk kirurgi. Dette er noe de sier, og vi vet ikke hva de faktisk gj\u00f8r. Studien antyder at kvinner med ikke etnisk norsk bakgrunn er mer kjent med kosmetisk kirurgi enn etnisk norske fordi det er mer del av deres kultur og benyttet i deres bekjentskapskrets. De unge fra skolen med mange elever med innvandrerbakgrunn, hevder at kosmetisk kirurgi er blitt ganske vanlig i deres milj\u00f8, og mer akseptert. Det kan ogs\u00e5 veksten i markedet for utseende relaterte praksiser og behandling tyde p\u00e5. Vi trenger mer forskning som utreder omfang og implikasjoner av dette markedets p\u00e5virkning p\u00e5 s\u00e6rlig unge men ogs\u00e5 eldre kvinners velv\u00e6re.\n\n\n\n12 10 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo\n\n\n\n13 Summary I this paper we discuss body ideals, body pressure and body practices related to 17 women of various ages and ethnic backgrounds in Oslo. Our informants support the claim of women experiencing body pressure as a consequence of cultural notions of what a perfect body is to look like. This appears particularly so for the youngest women. Our material shows no variations of body pressure experience related to ethnic back-ground. The women, irrespective of age and ethnic origin, express that present day body ideals may result in reduced self-esteem, not necessarily among themselves, but among others. Disciplining of bodies according to an imagined or real judging gaze, encourage women to increase their esthetic and erotic capital. However, how women relate to these ideals depend upon attitudes of friends and family. Our study also shows that women are well acquainted with cosmetic surgery and are more and less reflexive of these practices. Our informants were not positive to cosmetic surgery unless it could increase physical and/or mental well-being. None of our informants said they had done cosmetic surgery and few thought they would do so in the future. The women expressed attitudes like we have to be content with how we look, indicating that cosmetic surgery should not be relevant. However, this is what they say, but we don t know what they do in practice. Our material suggests that the women of foreign origin are more acquainted with cosmetic surgery than the ethnic Norwegians, in that it is more part of their cultural and social contexts. The young with foreign origin particularly express that cosmetic surgery has become more widespread and accepted in their milieu, which the growth in the beauty market also indicate. We need more research as to how the growth in this market influence and have implications for particularly young but also older women s well-being.\n\n\n\n14 12 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo\n\n\n\n15 1 Innledning Dagens samfunn er opptatt av at kvinner, s\u00e6rlig unge kvinner, utsettes for et stort utseendefokus som kan f\u00f8re til kroppspress. Flere norske unders\u00f8kelser st\u00f8tter dette (Mikkelsen 2010, Javo 2012, Sarromaa 2014, under arbeid). Aftenpostens side for ungdom, Si;D, publiserer stadig innlegg fra jenter som opplever et sterkt utseende fokus. I perioden hvor vi skrev denne rapporten var det flere innlegg, blant annet fra Emma, med tittel Blir vi noen gang bra nok? (Aftenposten, 10/2-2014). Det dette innlegget peker p\u00e5, er f\u00f8rst og fremst et opplevd press mot \u00e5 ha en bestemt type kropp, en perfekt kropp, slik den oppfattes \u00e5 v\u00e6re av mange kvinner i dag. \u00c5rsaken til eventuelt kroppspress er kompleks og mangesidig, hvor reklame og media ofte blir utpekt til \u00e5 spille en viktig rolle. Forskning indikerer for eksempel at reklamens tekst og ikke minst bilder har innflytelse p\u00e5 hvordan folk tenker om attraktive og ikke s\u00e5 attraktive kropper og egen kropp i forhold til dominerende idealer (Champion & Furnham 1999, Rudd & Lennon 2000, Bordo 2003, Mar-tin & Peters 2005, Wasylkiw et al. 2009, Rysst & Klepp 2012). Feminist og forfatter Susan Bordo er sikker p\u00e5 medias p\u00e5virkning n\u00e5r hun skriver om det hun kaller for the empire of images og hvordan disse p\u00e5virker folk uten at de tenker over det eller er klar over denne p\u00e5virkningen. Hun skriver at images speak to young people not just about how to be beautiful but how to become what the dominant culture ad-mires, how to be cool, how to get it together (Bordo 2003: xxi). Det er ikke bare reklamebilder som fremstiller kvinner med attraktive kropper, ukeblader viser ogs\u00e5 bilder av norske kvinner som har dette (se for eksempel siste utgave av mannebladet FHM, mars 2014: 10 finalister til Forsidejakten ). Forskerne Vermeir & Van de Sompel (2013) har unders\u00f8kt om en s\u00e5kalt physical attractive stereotype (PA) ogs\u00e5 ang\u00e5r barn og konkluderer med at barn p\u00e5virkes av attraktive modeller, med andre ord, at reklame med slike modeller virker p\u00e5 en eller annen m\u00e5te inn p\u00e5 hvordan de ser p\u00e5 sin egen kropp. En bekymring er nettopp at kroppspress og kroppsfokus sprer seg ned i stadig yngre aldersgrupper. Spiseforstyrrelser helt ned i barneskolen er rapportert (Sk\u00e5rderud et al. 2000). Runi B\u00f8rresen og Jan H. Rosenvinge p\u00e5peker i kapittelet \u00abSpiseforstyrrelser forebygging, oppf\u00f8lging og behandling\u00bb i boken \u00abBarn og unges l\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb (2008), at \u00abspiseforstyrrelser kan betraktes som et ekstremistisk uttrykk for v\u00e5re kulturelle idealer om utseende, spisevaner, kosthold og selvbilde\u00bb (side 484). En annen p\u00e5viselig trend ved v\u00e5r tids fokus p\u00e5 kropp og utseende er at markedet for kosmetisk og plastisk kirurgi (i fortsettelsen bruker begrepet \u00abkosmetisk\u00bb for begge disse) har eksplodert (Bjelland 2006, Javo 2012). En doktorgradsavhandling viser at halvparten av unge kvinner (18-35 \u00e5r) i Nord-Norge kan tenke seg kosmetisk kirurgi, og at interessen er st\u00f8rst hos dem med lav utdanning. De fleste \u00f8nsker seg fettsuging (Javo 2012). Innspill i ulike typer media kan indikere at kosmetisk kirurgi er i ferd med \u00e5 bli mer og mer vanlig, men her gjenst\u00e5r mer forskning. I denne lille rapporten skal vi diskutere kvinners tanker om egen kropp i forhold til eksisterende skj\u00f8nnhetsidealer og kroppspress og antyde hvordan dette kan forst\u00e5s i lys av relevant samfunnsvitenskapelig teori. Vi har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 om det er noe de kunne tenke seg \u00e5 endre p\u00e5 i sitt utseende og eventuelt hvorfor.\n\n.\")\n\n16 14 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo\n\n\n\n17 2 Metode og utvalg I det f\u00f8lgende redegj\u00f8r vi for valg av datakilder, utvalg og metoder. 2.1 Datakilder 1) Intervjuer med i alt 17 kvinner i ulik alder i Oslo. Alderskategoriene er: 17 \u00e5r (videreg\u00e5ende), 22 \u00e5r, over 40 \u00e5r. Disse omtales som informanter. 2) Relevant litteratur. 2.2 Utvalg Informantene til intervju ble valgt ut gjennom direkte kontakt med to videreg\u00e5ende skoler i Oslo-omr\u00e5det: en sentrums skole med ulik sammensetning (skole A), og en yrkesfaglig skole ogs\u00e5 i sentrum (skole B). P\u00e5 skolene valgte vi videre elever fra de klasser skolen bestemte for oss. Elever m\u00e5tte selv melde seg til \u00e5 delta etter at de hadde lest et utdelt informasjonsskriv. Kvinnene p\u00e5 22 \u00e5r ble valgt gjennom bekjente, og besto av en vennegjeng. Videre intervjuet vi tre kvinner fra et senter for innvandrerkvinner. Senterlederen rekrutterte to som kunne bra nok norsk, og stilte opp selv. Dette senteret kjente vi allerede til. To etnisk norske kvinner over 40 \u00e5r ble ogs\u00e5 valgt ut via bekjente. Slik ser utvalget ut: Jenter 17 \u00e5r (videreg\u00e5ende skole): totalt 9, hvorav 3 har innvandrerbakgrunn. Kvinner 22 \u00e5r: totalt 3 jenter, alle etnisk norske. Kvinner over 40 \u00e5r: totalt 5, hvor 2 etnisk norske og 3 med innvandrerbakgrunn. Vi har valgt flest informanter fra videreg\u00e5ende skole fordi vi tror denne aldersgruppen er mest utsatt for kroppspress og implikasjonene av dette. 2.3 Metoder I utvalget har vi 3 unge og 3 voksne kvinner med innvandrer bakgrunn, fordi vi lurte p\u00e5 om de hadde lignende tanker om kroppsidealer og kroppspress som etnisk norske. Det betyr at tilsammen 6 har innvandrerbakgrunn, resten er etnisk norske. De kvalitative intervjuene foregikk i grupper p\u00e5 vanligvis 2-3 personer, og fungerte som en samtale mellom dem og intervjuer. \u00c5 intervjue i grupper har ofte den fordel at det oppst\u00e5r en egen dynamikk under samtalen som frembringer noe annet/mer enn \u00e5 intervjue en og en. I tillegg ble de vist et eksempel p\u00e5 et ukeblad (KK) med en kvinne p\u00e5 forsiden, og vi snakket rundt dette. De fikk ogs\u00e5 utlevert et lite sp\u00f8rreskjema med detaljerte sp\u00f8rsm\u00e5l rundt endring av utseende. Til sammen ble det gjort 6 intervjuer som varte i omtrent 60 minutter.\n\n\n\n18 16 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo Det er slik at disse individenes standpunkt antas \u00e5 representere flere enn dem selv, i og med at de lever i et samfunn omgitt av andre mennesker og i daglig relasjon til andre. Vi mener at det ikke er antallet informanter som n\u00f8dvendigvis skaper god forskning, men hvordan det folk sier fortolkes. Den kvalitative delen i v\u00e5r studie er empirisk i den forstand at vi gjengir ordrett det mange av informantene sa om kroppsidealer, kroppspress og kosmetisk kirurgi. Vi mener at dette gj\u00f8r debatten og tematikken mer levende. Tilslutt vil vi ogs\u00e5 understreke at v\u00e5re data kun reflekterer det folk sier at de gj\u00f8r, ikke hva de faktisk gj\u00f8r. Det er en kjent sak innenfor kvalitative metoder at dette ikke n\u00f8dvendigvis sammenfaller. Folk kan si noe og gj\u00f8re noe annet. En slik slagside har all forskning basert p\u00e5 kun intervjuer som ikke kombineres med observasjoner av praksiser, og m\u00e5 leses med det i mente.\n\n\n\n19 3 Kroppsidealer og tanker om egen kropp Hva et skj\u00f8nnhetsideal best\u00e5r i varierer med tid og kultur (Dworkin & Wachs 2009). Vektleggingen av det tynne kvinneidealet startet kanskje for alvor med den britiske modellen Twiggy p\u00e5 1970-tallet. En intervjuunders\u00f8kelse av 20 menn og kvinner i alderen \u00e5r foretatt ved SIFO i 2009, (Rysst 2010, Rysst & Klepp 2012), viste at de fleste, uansett alder, beskrev en vakker og sexy kropp i samsvar med slik ukeblader og media fremstilte disse. Kort fortalt skulle denne v\u00e6re passe tynn, passe trent, passe muskul\u00f8s for begge kj\u00f8nn, og det \u00e5 v\u00e6re overvektig ble betraktet som lite attraktivt (Rysst 2010, Rysst & Klepp 2012). Dette indikerer at det eksisterer dominerende kulturelle modeller for hva som er et perfekt utseende, og som kvinner i ulik grad har internalisert og blir p\u00e5virket av. En m\u00e5te \u00e5 n\u00e6rme seg dette p\u00e5, er \u00e5 si at kvinners kropper disiplineres gjennom et subjektivt opplevd faktisk eller forestilt blikk, som ofte omtales som the male gaze, manneblikket (Calogero 2003). Denne tankegangen er inspirert av filosofen Michel Foucault, som skriver at \u00abwith the dispersion of power in the transition from pre-modern to contemporary society, power is not owned by one group used to oppress and dominate another, but, rather, power is more dispersed and involves a willingness to internalize the gaze of a generalized other who may be watching (Foucault i Dworkin og Wachs 2009, v\u00e5r uthevning). Dette blikket m\u00e5 alts\u00e5 ikke v\u00e6re faktisk, men det kan v\u00e6re det og oppleves som et indre trykk for \u00e5 handle i tr\u00e5d med kulturelle forventinger til hvordan en kvinne b\u00f8r se ut. I dag er makt knyttet til det/dem som definerer hva som er et perfekt utseende, og mye innflytelse ligger i hvordan bilder i ulike media fremstiller idealkroppen. Det som kjennetegner disse bildene og kulturelle modellene for kvinnelig attraktivt utseende i dag, er at det i \u00f8kende grad krever bestemte typer forbruk og er tidkrevende. Det koster rett og slett penger \u00e5 strebe mot et perfekt utseende og slik er det en voksende industri knyttet til ulike kroppsprosjekter. Et relevant p\u00e5g\u00e5ende prosjekt i s\u00e5 m\u00e5te er forskningen til sosiolog Sanna Sarromaa ved H\u00f8gskolen p\u00e5 Lillehammer. Hun har fulgt 20 ten\u00e5ringsjenter i omtrent ett \u00e5r, og studert hvorfor og hvordan jentene jobber med sitt utseende. Hennes forel\u00f8pige konklusjon er at ten\u00e5ringsjenter bruker mer tid p\u00e5 utseendet enn p\u00e5 lesing og lekser til sammen. De er mest forn\u00f8yd med ansiktet, minst forn\u00f8yd med puppene, som er hovedproblemet. I jentenes verden kan alt ved kroppen fikses og forbedres, med andre ord, de er sjelden bra nok (intervju i Aftenposten 26/9-2013). Jentene kan sies \u00e5 bygge opp estetisk (Mikkelsen 2010) og erotisk kapital (Hakim 2010), som henholdsvis betyr at de engasjerer seg i kroppspraksiser som gj\u00f8r dem mer attraktive generelt og seksuelt spesielt. Dette kan i neste omgang omsettes til andre former for kapital, som sosial og \u00f8konomisk (Bourdieu 1977) ved at det \u00f8ker sjansene for \u00e5 f\u00e5 venner, kj\u00e6rester og jobb. I forhold til hva som er gjeldende kroppsidealer i dag, varierte svarene vi fikk i n\u00e5v\u00e6rende studie noe mer enn i 2009, men det er snakk om nyanser, ikke store avvik, og kan like gjerne skyldes m\u00e5ten sp\u00f8rsm\u00e5lene ble stilt p\u00e5, som faktiske ulikheter. I denne unders\u00f8kelsen kan folk ha svart p\u00e5 hva som var idealkroppen for dem, ikke n\u00f8dvendigvis det de oppfattet var idealkroppen i media, selv om skillet her er vanskelig. Men felles for alle, b\u00e5de i undes\u00f8kelsen nevnt over (Rysst & Klepp 2012) og i denne unders\u00f8kelsen, er at det \u00e5 v\u00e6re overvektig er stigmatisert og det \u00e5 v\u00e6re slank og/eller tynn viktig. Felles var ogs\u00e5 at det var grenser for hvor trent idealkroppen skulle v\u00e6re, slik en jente p\u00e5 17 \u00e5r i n\u00e5v\u00e6rende studie sier: Den perfekte kvinnekroppen skal ikke v\u00e6re meget muskul\u00f8s, jeg husker hvordan reaksjonene var i\n\n\n\n20 18 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo media da skijentene viste musklene sine\\!. Det hun viser til her er at skijentene fikk negative kommentarer p\u00e5 sine store muskler, s\u00e6rlig gjaldt det Marit Bj\u00f8rgen, som i Se & H\u00f8r viste hele ryggen mens hun flekset arm-musklene. S\u00e5 mye muskler er \u00e5penbart ikke et ideal for jenter. Hun refererer ogs\u00e5 til at en trener p\u00e5 Elixia sier at jenter er redde for \u00e5 f\u00e5 for mye muskler, de vil bli tynne, men ikke muskul\u00f8se. Med andre ord m\u00e5 kvinner balansere mellom \u00e5 v\u00e6re litt trent, men ikke s\u00e5 mye at kroppen ikke fremst\u00e5r som slank og feminin. For en annen av de 17-\u00e5rige jentene var det ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 beskrive det kvinnelige kroppsideal i entall, og hun peker p\u00e5 noe vesentlig: Jeg synes det er idealer som kr\u00e6sjer litt, i Playboy og i moteblader. Synes det virker som om det er tre idealer: den sunne (trente), Playboykroppen (med former) og den tynne. For meg virker det som om det er Playboykroppen som er menns syn p\u00e5 kvinners idealkropp. Dette kan hun ha rett i, idealene hun trekker fram er ikke identiske. Kan vi i dag se resultatene av en endring i dominerende kroppsidealer bort fra Playboykroppen, som dominerte media og offentligheten f\u00f8r 1970-tallet, til dagens trente og slanke? En rask titt p\u00e5 siste utgave av mannebladet for unge menn, FHM, er ikke overbevisende i s\u00e5 m\u00e5te. Deres forsidepiker, som omtales som finalister til forsidebilde 2014, er ikke utpreget tynne eller trente. De er slanke og formfulle. Det er imidlertid interessant hvis det er slik at Playboykroppen er den gutter/menn liker best, mens kvinner tror det er den tynne og trente. Hvis et slikt resonnement har noe for seg, kan dette forst\u00e5s som uttrykk for det Foucault kalte \u00abdispersion of power\u00bb, spredning av makt som har gjort det mulig for det tynne og trente idealet \u00e5 innta en dominerende posisjon i media-bildet, og ikke minst i kvinners hoder, i dag. Jentene p\u00e5 22 \u00e5r var enstemmige i at Beyonce hadde dr\u00f8mme-kroppen for dem. Hun er ikke veldig tynn, men passe trent, antydning til magemuskler og \u00abfast i fisken\u00bb, som de sa. Beyonces kropp er ikke ulik de kropper som FHM viser. Deres egne kropper i forhold til skj\u00f8nnhetsidealet uttrykte de slik: \u00abMitt ideal er Beyonce. Men idealene i samfunnet ellers er nok at du skal v\u00e6re veldig tynn\u00bb (jente 1). \u00abJeg kunne godt blitt litt tynnere, men tenker ikke p\u00e5 det hele tiden. Tenker ikke s\u00e5 veldig p\u00e5 det. Det vil alltid v\u00e6re noe man vil gj\u00f8re bedre\u00bb (jente 2). Denne siste jenta er inne p\u00e5 noe viktig, nemlig opplevelsen av at det alltid er \u00abnoe man vil gj\u00f8re bedre\u00bb. Det er en av kroppsidealenes og kroppspressets viktigste konsekvens, og som vi ogs\u00e5 fant i unders\u00f8kelsen fra 2009: skj\u00f8nnhetsidealene er s\u00e5 uoppn\u00e5elige at det er en kontinuerlig og alltid uavsluttet prosess \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 n\u00e5 dette (Rysst 2010, Rysst & Klepp 2012). B\u00e5de de eldste og de yngste kvinnene var enige i at det dominerende kroppsidealet var slank og stram, men de forholdt seg til dette i ulik grad. De eldste kvinnene hadde, uavhengig av etnisk bakgrunn, en mer avslappet innstilling, og mente det var ungdommen og barna som ble p\u00e5virket av bilder og skj\u00f8nnhetsidealer. I v\u00e5re intervjuer var det ikke overraskende at det var noen av jentene i den yngste kategorien, alts\u00e5 jentene p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, som eksplisitt sa at de trodde de ble p\u00e5virket at de pene, retusjerte bildene, og dermed av kroppsidealene. \u00c5 snakke om \u00e5 bli p\u00e5virket av retusjerte bilder eller kroppsidealer g\u00e5r over i hverandre, idet en implisitt antagelse er at bilder av attraktive kropper, som er retusjerte, medvirker til kroppspress. Jentene p\u00e5 17 \u00e5r var tydeligst i at de nok selv ble p\u00e5virket av idealene, noe som f\u00f8rte til at de ble mindre forn\u00f8yd med egen kropp og tenkte at de burde trene eller slanke seg litt. Denne samtalen fulgte mellom to etnisk norske jenter p\u00e5 17 \u00e5r, skole A: Jente 1: Tenker gjerne at du b\u00f8r trene, du kan ikke g\u00e5 rundt \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yd. Pr\u00f8ver \u00e5 skjerpe meg. Jente 2: Jeg har s\u00e5pass bra selvbilde at jeg kan synes jeg ser bra ut en dag, men jeg sliter litt med sykdom og oppbl\u00e5st mage, da synes jeg at jeg ser feit ut. Men sier til meg selv at jeg ikke f\u00e5r tenke p\u00e5 de tingene. Tenker at jeg kunne v\u00e6rt litt tynnere, men bryr meg egentlig ikke.\n\n\n\n21 Kroppsidealer og tanker om egen kropp 19 Jente 1: Synes du er helt fin, jeg\\! Jente 2: Takk i lige m\u00e5de\\! I denne samtalen kommer det fram to viktige ting, nemlig en tvetydig-het hos jente 2 i at hun b\u00e5de er p\u00e5virket og ikke s\u00e5 p\u00e5virket av det tynne kroppsidealet. Samtalen antyder at de har internalisert en forestilling om at man \u00abskal v\u00e6re forn\u00f8yd med eget utseende, det er det indre som teller\u00bb, selv om det alts\u00e5 kan r\u00f8yne p\u00e5 i blant. Dette var ogs\u00e5 utbredt blant flere av de unge. Jentene viser her hvordan de spontant st\u00f8tter hverandre i \u00e5 v\u00e6re pene nok som de er, noe de har l\u00e6rt er en \u00abriktig\u00bb innstilling. Det er imidlertid ikke bare etnisk norske unge kvinner som tror de er p\u00e5virket av kroppsidealer. En jente med innvandrerbakgrunn p\u00e5 skole B sier det slik: Det p\u00e5virker oss alle sammen, innerst inne bryr du deg, man vil ha en fin kropp. Det har blitt mer mobbing pga. kroppsfokus. Jeg ble mobbet som ti-\u00e5ring fordi jeg var tjukk, ogs\u00e5 i barnehagen. De to andre jentene p\u00e5 samme skole st\u00f8tter henne i dette, og virker like mye opptatt av kroppspress som sine etnisk norske skolekamerater. Et annet tydelig eksempel p\u00e5 hvordan de yngste jentene tenker om \u00e5 bli p\u00e5virket av kroppsidealer, kommer fram i samtalen under mellom to etnisk norske jenter p\u00e5 skole A: Jente 3 og 4: Ja, det gj\u00f8r jo det (p\u00e5virker oss). Selv om vi vet (at bildene er retusjerte), s\u00e5 gj\u00f8r det jo det. Det forandrer jo noe. Du ser p\u00e5 det som skal v\u00e6re perfekt og deg selv etterp\u00e5, som unormal og stygg.det er veldig lett \u00e5 tenke s\u00e5nn hvis du ikke har denne perfekte kroppen, idealkroppen, som man ser slanger seg p\u00e5 Cubus reklamen for undert\u00f8y.du blir ikke s\u00e5 veldig h\u00f8y p\u00e5 deg selv da egentlig, det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 tenke Ja, jeg ser bra ut, n\u00e5r du ser de bildene. For materialet som helhet, tyder uttalelsene fra informantene p\u00e5 at de enten opplever p\u00e5virkning selv, og/eller henviser til andre som de antar kan bli det. Dette kan indikere at problematikken er for personlig for et intervju med en fremmed, og at de m\u00e5 distansere seg litt. Det er lettere \u00e5 snakke p\u00e5 vegne av andre enn seg selv. Uansett viser det at de generelt opplever at en p\u00e5virkning finner sted. Dette var ogs\u00e5 tydelig blant jentene p\u00e5 22 \u00e5r: Jente 2: Tenker lett at man kan bli litt p\u00e5virket av hvordan folk ser ut, men jeg merker p\u00e5 meg selv at n\u00e5r jeg ser noe, tenker jeg at jeg kan pr\u00f8ve \u00e5 sminke meg s\u00e5nn eller gj\u00f8re s\u00e5nne ting, men s\u00e5 tar jeg ikke alt for god fisk da, s\u00e5nn at hvis jeg ikke ser s\u00e5nn ut s\u00e5 blir jeg ikke s\u00e5 veldig lei meg heller. Jente 1: Eller undert\u00f8ysmodeller som de retusjerer kjempetynne, s\u00e5 f\u00e5r man en ide om at det er slik man b\u00f8r se ut. Og ser ikke s\u00e5nn ut selv, p\u00e5 en m\u00e5te. Det er jo negativt i den grad folk blir p\u00e5virket av det. Og det er det tydeligvis mange som blir da, for meg personlig s\u00e5 g\u00e5r det ikke s\u00e5nn innp\u00e5 meg at folk er retusjerte. Jente 3: Folk i v\u00e5r alder, de som ikke har en s\u00e5nn vennegjeng som v\u00e5r, og f.eks. 13-\u00e5ringer, kan bli mer p\u00e5virket av det. Jente 2: Det er mye fokus p\u00e5 kropp, og de som ikke er s\u00e5 trygge p\u00e5 seg selv, det blir fort s\u00e5nn at de m\u00e5 jobbe som bare det for \u00e5 se s\u00e5nn ut. Disse jentene antyder ogs\u00e5 at det er vennene som betyr mest for om de er opptatt av kroppsidealer og/eller kroppspress eller ikke. Dette er et viktig poeng fordi n\u00e5r det gjelder andre holdninger hos ungdom, viser forskning betydningen venner har for hva du selv mener og gj\u00f8r (Fr\u00f8nes 1995).\n\n22 20 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo\n\n23 4 Endring av utseende og kosmetisk kirurgi Som antydet tidligere, f\u00e5r dagens kroppsidealer konsekvenser for forbruk og \u00f8konomi. Kroppen skal ikke bare v\u00e6re slank og stram, den skal ogs\u00e5 ikke v\u00e6re helt melkehvit eller ha kroppsh\u00e5r. Som en av jentene p\u00e5 17 \u00e5r, skole A, sa: Men det er jo ikke bare kroppen, det er jo ogs\u00e5 s\u00e5nn at du omtrent bare skal ha h\u00e5r p\u00e5 hodet \u00d8yenbryn tegnes p\u00e5, skal ha lange \u00f8yenvipper, slanke fingre. Skj\u00f8nnhetssalonger tilbyr voksing, solarium, manikyr, pedikyr, h\u00e5rfjerning og h\u00e5rfarging. i tillegg til at flere og flere salonger og klinikker tilbyr botox og restylen injeksjoner og behandling. Skj\u00f8nnhetsindustrien har f\u00e5tt flere \u00f8konomiske bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, noe blogging trenden ogs\u00e5 viser. Noen av de mest leste bloggene for kvinner handler om ulike skj\u00f8nnhetstips, hvilke tilbud som finnes og hva ulike personer har gjort med utseendet sitt. De yngste informantene i v\u00e5r studie virket godt informert om blogger, selv om ingen sa de var flittige lesere. N\u00e5r intervjuet beveget seg inn p\u00e5 utseendepraksiser som medvirket til endring, slik som kosmetisk kirurgi, hadde alle klare meninger om dette. Overraskende nok var alle informantene kritiske til kosmetisk kirurgi, med mindre det var helsemessige \u00e5rsaker til bruken av det. V\u00e5rt inntrykk gjennom media har v\u00e6rt at det er flere og flere som er positive til denne typen utseendepraksiser. Dette er ogs\u00e5 en av konklusjonene i Javos doktorgradsavhandling, hvor hun i tillegg p\u00e5peker at det er s\u00e6rlig blant kvinner med lav utdanning (Javo 2012). De yngste jentene p\u00e5 skole B, med mange elever med innvandrer bakgrunn, gir inntrykk av \u00e5 ha n\u00e6rere kjennskap til fenomenet enn noen av de andre, idet en sier Synes det har blitt for mye aksept av plastiske operasjoner. Blir ikke sett ned p\u00e5 n\u00e5 som f\u00f8r, det har utviklet seg, men ikke lenge siden det ikke var slik. Hvis noen snakker om \u00e5 ta botox, er det ikke mange som sier imot. De andre er enige, og sier at det n\u00e6rmest er blitt normalt \u00e5 gj\u00f8re det. Egentlig burde det ikke v\u00e6re normalt, det syns jeg i hvert fall. Det burde ikke v\u00e6re normalt \u00e5 ta silikon i leppene, puppene, rumpa\\! Faktisk. Du er pen p\u00e5 den m\u00e5ten du er (jente 2). Det disse jentene sier st\u00f8tter v\u00e5rt inntrykk av at det er blitt mer vanlig og akseptert med endring av utseende gjennom kosmetiske inngrep. Vi ser ogs\u00e5 at denne jenta med innvandrerbakgrunn kan ha internalisert forestillingen vi nevnte over, om at man \u00abskal v\u00e6re forn\u00f8yd med eget utseende, det er det indre som teller\u00bb. I et slikt bilde blir kosmetisk kirurgi uakseptabelt. Jentene p\u00e5 skole A har ogs\u00e5 klare meninger om plastisk kirurgi: Grusomt\\! Men hvis det hjelper en selv (jente 3). Hvis noe har skjedd med deg, ulykke og du har f\u00e5tt arr (jente 2) eller en med utrolig sm\u00e5 pupper eller ulike lange ben. Hvis det hjelper en fysisk og psykisk (jente 4). De andre to jentene p\u00e5 samme skole er enige med de andre: Det er opptil individet (jente 1). Men det er litt trist at folk tyr til skalpellen for \u00e5 f\u00e5 den kroppen de vil ha (jente 2). Men det interessante er jo hvorfor folk m\u00e5 det. Det er samfunnet det er noe galt med (jente 1). Ordne tenner er ok, ellers ikke med mindre det er skikkelig ille (jente 2). Men kom jeg i en ulykke ville jeg rekonstruere ansiktet. Nei, generelt synes jeg ikke noe om det (jente 1). Jentene p\u00e5 22 \u00e5r avviker ikke fra de yngste i sin innstilling til kosmetisk kirurgi. De sier: Hvis du er helt flat, s\u00e5 ok med litt pupper, med mindre det g\u00e5r ut over helsa eller du blir hekta av at du skal gj\u00f8re enda mer, at du ikke klarer \u00e5 stoppe. Det er skummelt (jente 1). Her\n\n24 22 Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo tenker hun p\u00e5 en av de mest leste bloggerne for tiden, 19 \u00e5r gamle Heidi Elise fra Harstad, som har satt inn silikon i brystene, fikset leppene, og n\u00e5 sist ogs\u00e5 operert nesa. Hun skriver selv at hun ble hekta p\u00e5 plastiske operasjoner, en avhengighet hun ikke klarer \u00e5 kvitte seg med. Slike eksempler gir n\u00e6ring til p\u00e5standen om at kosmetisk kirurgi er i vekst og at det blir mer akseptert. 22- \u00e5ringene fortsetter: \u00c5 rette opp utst\u00e5ende \u00f8rer er helt ok, det er ting man mobbes for. Men det er helt forferdelig av de som har operert seg av de gamle, de ser ikke ut\\! (refererer til damer i Hollywood, som Goldie Hawn, se (jente 3). Ingen av disse jentene, eller de yngre, kunne tenke seg \u00e5 endre noe p\u00e5 egen kropp gjennom kosmetisk kirurgi. Kvinner i den eldste alderskategorien, er ikke s\u00e5 klart imot som de yngre, og de med innvandrer bakgrunn er mest positive. En med pakistansk bakgrunn synes det er ok hvis du eldes veldig fort, eller, jeg vil gjerne fjerne den lille rynken med botox (kvinne 1). Hun mener her det som i media omtales som \u00absinnarynken\u00bb, et begrep som viser til en rynke mange har mellom \u00f8ynene. Denne kvinnen kunne godt tenke seg \u00e5 fjerne den, \u00abbotox gj\u00f8r deg blid\\!, sier hun og ler. Kvinnen fra S\u00f8r-Korea er ogs\u00e5 positiv, og sier Sminke seg ogs\u00e5. Synes det er greit \u00e5 gj\u00f8re det for ikke \u00e5 bli s\u00e5 gammel. Der jeg kommer fra er det veldig vanlig med kosmetisk kirurgi, folk reiser til Seoul fra hele verden for \u00e5 fikse p\u00e5 ting. En av forfatterne av denne rapporten bes\u00f8kte Seoul h\u00f8sten 2013 og var innom Plastic Surgery Museum. Dette er et museum i tilknytning til en stor klinikk, og museet viste alle mulige operasjoner de kunne gj\u00f8re. Det er alt fra kjeve- og nesekorreksjoner, til \u00f8yelokkheving, brystforst\u00f8rring med mer. Seouls undergrunnsbane er pepret med annonser for kosmetiske operasjoner, og det er sv\u00e6rt utbredt \u00e5 ha endret s\u00e6rlig nese og \u00f8yne. Som bilde under viser, er det vanlig \u00e5 reklamere med F\u00f8r-Etter bilder i slik markedsf\u00f8ring. Blant de eldste kvinnene er den ene etnisk norske kvinnen ogs\u00e5 ganske positiv til kosmetisk kirurgi: Der det er et problem synes jeg absolutt det er en bra mulighet. Hvor stort problemet er lista, hver enkelt m\u00e5 bestemme sj\u00f8l (kvinne 1). Fint \u00e5 ha s\u00e5nne tilbud for dem med skavanker. Det er ganske mange som benytter slike tilbud, men det er i andre tilfeller un\u00f8dvendig (kvinne 2). Ja, jeg kunne tenke meg \u00e5 ta \u00f8yelokkene, jeg har tunge \u00f8yelokk, det er et slit \u00e5 holde dem oppe. Jeg kommer nok til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 sikt. Det g\u00e5r utover synet. Men skum-\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "833df189-275a-461d-b6ba-9829403512df"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/uteplass/94446", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:44:26Z", "text": "# Anbud Uteplass \n\nRegistrert Dato: Torsdag 06. Mai 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 lage en lun og trivelig uteplass. Evt. riving av gammel terrasse og anlegge noe helt nytt, kanskje i tre og stein. Kanskje ogs\u00e5 en pergola. \u00d8nsker skjerming mot innsyn. \u00d8nsker ogs\u00e5 at uteplassen skal kunne nyttes i kveldssol. \n \nHagen er p\u00e5 ca. 250 kvadratmeter, flat og rektangul\u00e6r med en del busker og beplantning langs nabogrensene, ellers plen. \n \nLegger ved en del bilder av terrasseomr\u00e5det som jeg alts\u00e5 \u00f8nsker hjelp til \u00e5 forvandle fra en \"planke\u00f8rken\" til et litt mer spennende rekreasjonsomr\u00e5de :)\n\n## Hundv\u00e5g skole - rehabilitering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a86acf1e-bd94-4296-9e6c-8fb2620a93bb"}
{"url": "https://maleneogit.wordpress.com/2008/11/25/pc-en-virker-ikke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00501-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:21Z", "text": "# Hverdagen blant PC-er, Mac-er, l\u00e6rere og elever\n\n## Om min hverdag som IKT-menneske og l\u00e6rer, og forh\u00e5pentligvis med noen tips til dem som leser bloggen..\n\n# \"PC-en virker ikke.\"\n\n25\\. november 200810. august 2010 / maleneogit\n\nKom til \u00e5 tenke p\u00e5 en, heldigvis relativt sjelden, situasjon i hverdagen min, men det skjer:\n\nMobilen min ringer ( med en god del undervisning er jeg ikke s\u00e5 lett \u00e5 n\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter ). \nS\u00e5 f\u00f8lger en samtale som g\u00e5r noe slik som dette:\n\nPerson : PC-en virker ikke\\!\\!\\!\\!\n\nJeg (jeg arbeider meg mot legeniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 stille diagnoser..) : OK, la oss ta det fra starten \u2013 f\u00e5r du sl\u00e5tt PC-en p\u00e5?\n\nPerson : Ja.\n\nJeg ( fortsatt ikke noen aning om hvor det kan b\u00e6re hen ): Kan du logge deg inn med brukernavnet ditt?\n\nPerson : Ja\n\nJeg ( her m\u00e5 vi g\u00e5 dem p\u00e5 klingen ) : Hva fors\u00f8kte du \u00e5 gj\u00f8re da du oppdaget at det ikke virket? \n( litt spent -var jeg for krevende her.. )\n\nPerson : Jo, alts\u00e5\u2026 det blir bare noen rare bokser, og jeg vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re med dem.\n\nJeg ( skj\u00f8nner jeg kanskje gikk litt fort frem, men \u00f8yner noen mulige innfallsvinkler og satser p\u00e5 en) : Pr\u00f8ver du \u00e5 bruke en side p\u00e5 nettet? (treffer jeg n\u00e5, s\u00e5 kan jeg gi legen min noen tips)\n\nPerson : Ja, Kari ( eller Knut eller Per ) sa den siden var s\u00e5 fin i matten, s\u00e5 jeg ville unders\u00f8ke, men det er bare noen ruter med puslespillbiter der.\n\nJeg ( skj\u00f8nner hva det dreier seg om ) : Maskinen din trenger en liten oppdatering. Jeg kommer s\u00e5 snart jeg kan.\n\nKort tid etter er Flashspilleren oppdatert og mattesiden kan pr\u00f8ves ut:)\n\n### *Relatert*\n\n## 3 thoughts on \"\"PC-en virker ikke.\"\"\n\n1. delange\n \n 25\\. november 2008, kl. 23:50\n \n Denne var gjenkjennelig. Tenker man etter, er det mange slike gjennomskole\u00e5ret.\n \n2. Anonymous\n \n 26\\. november 2008, kl. 11:42\n \n Jeg er imponert. S\u00e5 du er i gang allerede alts\u00e5:) Jeg sitter og fors\u00f8ker \u00e5 lage til en PC for spes ped filene vi snakket om. Tar nok ikke s\u00e5 lang tid skulle jeg tro:)Lykke til med den nye bloggen da. Jeg kan ikke love at jeg lager min egen med det f\u00f8rste, men det kan jo v\u00e6re en begynnelse \u00e5 finne \u00e5 lese andres blogger he he\u2026Hildegunn\n \n3. Malene\n \n 26\\. november 2008, kl. 14:24\n \n Ja jeg fant ut at her var det bare \u00e5 kaste seg i det. Det var ikke vanskelig. Det gikk relativt fort \u00e5 finne det formatet jeg \u00f8nsket og sette opp elementer. N\u00e5 kommer jeg sikkert til \u00e5 gj\u00f8re endringer i bloggen etterhvert, men det er en start i alle fall:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0979ac4b-1e5d-4d8a-b1ff-edb4590abc2c"}
{"url": "http://www.dravenstales.ch/no/spacelife-jacket-eine-jacke-nach-vorbild-eines-raumanzuges/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:21Z", "text": "# Spacelife Jacket: En jakke modellert etter en romdrakt\n\n\u00a0\n\n\nHier eine grossartige Jacke f\u00fcr den Alltag. Spacelife Jacket er en jakke, som er modellert etter en klassisk romdrakt, nur eben f\u00fcr den normalen Alltagsgebrauch.\n\n> Utformingen av jakken tar inspirasjon fra den klassiske romdrakt og byr p\u00c3\u00a5 mange tekniske funksjoner samt utmerket beskyttelse mot elementene . The exterior of the jacket is made from a unique trilobal fiber which is both waterproof and lys-reflecting. Hetten har innebygde h\u00f8yttalere, controllable via Bluetooth\u00ae or via the integrated remote on your sleeve which also allows you to effortlessly control your phone. Jakken kommer i en spesiell SPACELIFE ambassad\u00f8rer kit, inneholder ulike plass inspirert tilbeh\u00f8r.\n> The jacket is available for pre-order now for \u20ac1,499 (om $1,865 oss) og forventes \u00c3\u00a5 sende i september 2015.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37f66cc3-facc-44ae-9b5a-9537ccf59910"}
{"url": "http://no.wowwiki.wikia.com/wiki/Herbalism", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:13Z", "text": "# Herbalism\n\n## Ad blocker interference detected\\!\n\n \n### Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers \nWikia is not accessible if you've made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.\n\n**Herbalism** er et samleryrke, og en n\u00f8dvendighet for Alchemy. Det finnes planter over hele Azeroth og Outland s\u00e5 hvorfor ikke ta dette yrket og utnytte det?\n\nN\u00e5r du har valgt dette yrket, er du klar til \u00e5 samle planter. Du trenger ikke ekstra utstyr for \u00e5 samle planter. V\u00e6r sikker p\u00e5 at du har mye plass i ryggsekken(e) din(e).\n\nN\u00e5r du har l\u00e6rt deg herbalism, vil du f\u00e5 en evne for urtesporing og -sanking. Den viser alle planter i n\u00e6rheten av deg p\u00e5 ditt minikart i form av gule prikker. For \u00e5 bruke den, er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 \"find herbs\" (du vil finne den i \"genneral\" i din formelbok).\n\nFor \u00e5 samle planter, g\u00e5r du bort til planten og trykker p\u00e5 den. Hvis du ikke har h\u00f8y nok kunnskap, kan du ikke samle inn planten. Hvis du feiler i \u00e5 samle inn planten, pr\u00f8v igjen. N\u00e5r du har greid \u00e5 samle inn planten, s\u00e5 \u00e5pner det seg et panel som inneholder planten. Trykk p\u00e5 planten i panelet eller dra den over til din ryggsekk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ed54867-1e56-4556-831d-36c212eef042"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gammelt_-harskt-kjott-solgt-med-ny-etikett-152945b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00174-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:11Z", "text": "# Gammelt, harskt kj\u00f8tt solgt med ny etikett\n\nStein Erik Kirkeb\u00f8en\n\nOppdatert: 14.jun.2012 14:57\n\nPublisert: 14.jun.2012 14:57\n\n \nDet 16 \u00e5r gamle, hermetiske kj\u00f8ttet ble merket om og solgt i butikker i Stockholm og G\u00f6teborg .\n\nHarskt kj\u00f8tt fra nedlagte beredskapslager er solgt til uvitende svenske forbrukere som corned beef og kj\u00f8ttfarse-miks. En grossist ble tatt p\u00e5 fersken etter \u00e5 ha satt nye etiketter p\u00e5 tonnevis av gamle bokser og forlenget holdbarhetsdatoen med ti \u00e5r, fra 2003 til 2013.\n\n\u2013 Hvis vi ikke klarer \u00e5 reise tiltale n\u00e5r man merker om 20 \u00e5r gammelt kj\u00f8tt, kan vi ikke f\u00e5 gjennom noe som helst, sa en oppgitt Helena Storbj\u00f6rk Windahl ved milj\u00f8forvaltningen i Stockholm til Svenska Dagbladet etter at p\u00e5talemyndigheten hadde valgt ikke \u00e5 forf\u00f8lge saken.\n\n\u00c5rsaken var at den ikke klarte \u00e5 bevise at noen bevisst hadde fors\u00f8kt seg med svindel. Milj\u00f8f\u00f6rvaltningen vurderer \u00e5 anke.\n\nMens denne prosessen p\u00e5gikk hadde selskapet som solgte kj\u00f8ttet f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt mikrobiologiske tester som viste at kj\u00f8ttet var spiselig. Likevel valgte det \u00e5 f\u00f8lge milj\u00f8myndighetenes p\u00e5legg om \u00e5 stanse salget og \u00e5 trekke det som var solgt tilbake fra markedet.\n\n## Bakteriefritt, men d\u00e5rlig\n\nDa kj\u00f8ttet, som ble produsert i 1993, ble analysert ved Jordbruksuniversitetet i Warszawa i 2009 i forbindelse med at noe ble eksportert til Polen, var ogs\u00e5 konklusjonen at det ikke inneholdt bakterier.\n\n**Men fettet hadde harsknet, proteinene var kraftig nedbrutte og det inneholdt store mengder syreradikaler.**\n\n\u2014 I tillegg til at du risikerer \u00e5 bli forgiftet, har kj\u00f8ttet s\u00e5 lav n\u00e6ringsverdi at du risikerer underern\u00e6ring hvis du spiser for mye av det, sier Maria Walczyka, som gjorde analysen, til Svenska Dagbladet.\n\n## Kald krig - gammelt kj\u00f8tt.\n\nHistorien begynte med at den kalde krigen tok slutt. Da hadde ikke lenger svenskene behov for sine beredskapslagre. De ble lagt ned i 2000. Like etter ble 1500 tonn hermetisk kj\u00f8tt, som hadde ligget p\u00e5 lager siden det ble produsert i 1993, solgt til en grossist for to-fire kroner kiloen fordi partiet var \u00abforringet etter lang lagring\u00bb.\n\n**Selskapet som kj\u00f8pte kj\u00f8ttet slet med \u00e5 f\u00e5 det solgt, og lagret det i ytterligere ni \u00e5r.**\n\nSvenska Dagbladet avsl\u00f8rte i 2009 at kj\u00f8ttet ikke bare ble fors\u00f8kt solgt til Polen, det ble ogs\u00e5 solgt i svenske butikker.\n\nMilj\u00f8forvaltningen reagerte, gikk til razzia hos produsenten og avsl\u00f8rte at store deler av partiet hadde f\u00e5tt nye etiketter hvor holdbarhetsdatoen var endret fra 2003 til 2013.\n\nMilj\u00f6forvaltningen anmeldte selskapet. I februar i \u00e5r la p\u00e5talemyndigheten etterforsknignen p\u00e5 is fordi det er vanskelig \u00e5 bevise at noen har fors\u00f8kt seg p\u00e5 svindel. Milj\u00f8forvaltningen vurderer som nevnt \u00e5 anke.\n\n## Ingen fare i Norge\n\nOberst Gabor K\u00f8teles i Forsvarets logistikkorganisasjon forsikrer at det i i Norge ikke er noen fare for at gammel stridsrasjon (ogs\u00e5 kjent fra f\u00f8rstegangstjenesten som \u00abd\u00f8d-mann-i-boks\u00bb) skal dukke opp i en butikkhylle i n\u00e6rheten av deg med en ny etikett.\n\n\u2014 Vi avviklet stridsrasjonen i 1993-94 og restlageret ble forbrukt p\u00e5 millit\u00e6re messer/kj\u00f8kken. \u00c9n gang for noen \u00e5r siden ble et parti gitt bort til en humanit\u00e6r organisasjon som n\u00f8dhjelp. Vi har ogs\u00e5 avviklet beredskapslagre for stridsrasjoner, vi har n\u00e5 en avtale med leverand\u00f8r om at Forsvaret p\u00e5 kort varsel f\u00e5r levert et forh\u00e5ndsdefinert behov for stridsrasjoner. Forsvaret lagrer et mindre antall p\u00e5 tollfritt lager til bruk ved operasjoner i utlandet, hvis de g\u00e5r ut p\u00e5 dato blir de ikke solgt, men destruert, sier K\u00f8teles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17416c87-31b4-456e-a077-75b0dfb35503"}
{"url": "https://snl.no/Ramiz_Alia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:19Z", "text": "# Ramiz Alia\n\n Shkod\u00ebr, Albania\n\nRamiz Alia, albansk politiker. Medlem av kommunistpartiets sentralkomit\u00e9 fra 1948, av politbyr\u00e5et fra 1961. I 1982 ble han formann i nasjonalforsamlingens presidium (statsoverhode), i 1985 partisjef etter Enver Hoxhas d\u00f8d, men ble aldri gjenstand for samme persondyrkelse som sin forgjenger. Alia\u00a0begynte en forsiktig oppmykning av den ekstreme isolasjonen som hadde preget Albania, men noen albansk perestrojka var det aldri snakk om. S\u00e5 sent som vinteren 1990 tok han avstand fra kommunistsystemets sammenbrudd i \u00d8st-Europa i 1989. Etter store studentdemonstrasjoner gikk Alia i desember 1990 med p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re flerpartisystem.\n\nKommunistpartiet vant valgene i 1991, men tapte i 1992. Da partiet (fra 1991 Sosialistpartiet) begynte et oppgj\u00f8r med sin stalinistiske fortid, ble ogs\u00e5 Alia kritisert. Han mistet presidentstillingen etter valgene v\u00e5ren 1992. Om h\u00f8sten ble han arrestert anklaget for korrupsjon, og i 1994 ble han d\u00f8mt til ni \u00e5rs fengsel for maktmisbruk og krenking av folks rettigheter. L\u00f8slatt 1995, men \u00e5ret etter igjen tiltalt for \u00e5 ha bidratt til \u00e5 deportere politiske motstandere\u00a0og d\u00f8mt til tre \u00e5rs fengsel. Han ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for at seksti albanere p\u00e5 slutten av 1980-tallet var blitt drept av grensevakter mens de pr\u00f8vde \u00e5 r\u00f8mme over grensen. Under det v\u00e6pnede oppr\u00f8ret i 1997 klarte Ramiz\u00a0Alia imidlertid \u00e5 flykte til\u00a0Sverige.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Ramiz Alia. (2013, 27. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ramiz\\_Alia.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c5207c8-125e-4924-b9a0-93658d447467"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/verdens-beste-for-business/62091901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00370-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:41Z", "text": "## Verdens beste for business\n\nVerdens beste forretningsland er k\u00e5ret.\n\n28\\. september 2007 kl. 13.39\n\n Katrine Hvitved-Jacobsen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nVerdens beste land \u00e5 gj\u00f8re *business* i er Singapore. Norge kommer p\u00e5 en 11. plass. Det viser Verdensbankens liste over hvor det er lettest \u00e5 gj\u00f8re forretning, skriver danske Berlingske.dk.\n\n**S\u00e5 korrupt er Norge**\n\n### Danmark i topp\n\nSingapore har 4,5 millioner innbyggere, og er samlet p\u00e5 bare 682 kvadratkilometer. Landet ligger for andre \u00e5r p\u00e5 rad p\u00e5 f\u00f8rsteplassen i Verdensbankens rapport *Doing Business 2008*.\n\nVerste land i forhold til \u00e5 gj\u00f8re forretninger er Den Demokratiske Republikken Congo.\n\nV\u00e5re skandinaviske naboer gj\u00f8r det b\u00e5de bedre og d\u00e5rligere enn oss. Danmark topper med en 5. plass, Finland ligger som nummer 13, og Sverige som nummer 14.\n\nTotalt er 178 land blitt vurdert.\n\n**Eier egen bedrift**\n\n**Topp ti-listen ser slik ut:**\n\n1\\. Singapore \n2\\. New Zealand \n3\\. USA \n4\\. Hongkong \n5\\. Danmark \n6\\. Storbritannia \n7\\. Canada \n8\\. Irland \n9\\. Australia \n10\\. Island\n\n*Kilde: berlingske.dk.*\n\n### Mer om samfunn:\n\n##### \n\n1. Forenklet forelegg? Kast giroen\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe48d897-341f-4a7a-b79b-cde271220b91"}
{"url": "http://docplayer.me/1266804-Forord-3-introduksjon-til-studentresponssystem-3-hva-er-et-studentresponssystem-3-hvorfor-bruke-srs-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:35Z", "text": "3 Forord Dette er en veiledning for dere studenter i bruken av studentresponssystemet SRS. I denne brukerveiledningen finner du litt bakgrunnsinformasjon om SRS (hva det er og hvorfor vi \u00f8nsker \u00e5 bruke det), sammen med praktisk informasjon om hvordan SRS brukes. Introduksjon til studentresponssystem Hva er et studentresponssystem? Mange studentresponssystemer best\u00e5r av kommersielle klikkere, som alts\u00e5 er h\u00e5ndholdte enheter som studentene bruker i timene til \u00e5 svare p\u00e5 flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l som l\u00e6reren stiller. SRS er et nettbasert studentresponssystem hvor dere studenter kan svare p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l med en hvilken som helst enhet med en nettleser dette kan v\u00e6re en mobiltelefon, nettbrett (ipad eller liknende), mediaspiller, b\u00e6rbar PC, stasjon\u00e6r PC osv. Vi kaller dette systemet SRS, som er en forkortelse for Student Response System. Hvorfor bruke SRS? En av de st\u00f8rste utfordringene i h\u00f8yere utdanning er mangel p\u00e5 interaksjon i undervisningen studentene blir passive lyttere framfor aktive deltakere i undervisningen. SRS ble utviklet som et hjelpemiddel for \u00e5 kunne skape interaktivitet mellom l\u00e6reren og studentene i klasserommet. For dere studenter gir SRS dere en mulighet til \u00e5 delta i undervisningen ved \u00e5 diskutere med andre, og ved \u00e5 delta i avstemmingene. Dere f\u00e5r en umiddelbar respons p\u00e5 om dere har forst\u00e5tt stoffet som blir gjennomg\u00e5tt. Fra l\u00e6reren sitt st\u00e5sted, gir SRS en umiddelbar tilbakemelding p\u00e5 om studentene klarer \u00e5 f\u00f8lge med. Dersom resultatene fra en avstemming viser at nesten ingen har klart \u00e5 svare riktig, er dette et signal til l\u00e6reren om \u00e5 forklare stoffet mer grundig. Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS? Utgangspunktet for bruk av SRS er tradisjonell klasseromsundervisning eller forelesning. Underveis i timen vil l\u00e6reren vise flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 tavla knyttet til stoffet som gjennomg\u00e5es. Dere f\u00e5r gjerne noen minutter til \u00e5 tenke gjennom sp\u00f8rsm\u00e5let og svar-alternativene i grupper, f\u00f8r l\u00e6reren kj\u00f8rer igang en avstemming. N\u00e5r avstemmingen er ferdig (vanligvis etter sekunder), kommer avstemmingsresultatene opp p\u00e5 tavla, og l\u00e6reren kan s\u00e5 g\u00e5 gjennom de ulike svaralternativene og forklare hva som er riktig, og hva som er galt - og ikke minst hvorfor de ulike svaralternativene er riktige eller gale. Studenter som diskuterer Du er helt anonym n\u00e5r du stemmer med SRS verken l\u00e6reren eller medelevene vet hva du stemmer. S\u00e5 du trenger aldri \u00e5 v\u00e6re redd for at andre skal f\u00e5 vite hva du har stemt. 3\n\n\n\n\n\n, men ogs\u00e5 andre enheter kan konfigureres for \u00e5 virke med SRS.\")\n\n\n\n istedet for tr\u00e5dl\u00f8st internett konsulter brukermanualen for din enhet for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 slik datatrafikk Legge inn en snarvei til stemmesiden Dersom du velger \u00e5\")\n\n6 Android 1. Dra fingeren nedover toppen av skjermen for \u00e5 f\u00e5 ned \u00abrullegardin-menyen\u00bb, og sl\u00e5 p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st nett. 2. Trykk p\u00e5 Wi-Fi 3. Velg det aktuelle tr\u00e5dl\u00f8se nettet i listen som kommer opp (sp\u00f8r l\u00e6reren hvis du er usikker p\u00e5 hvilket nett som skal brukes). 4. Du m\u00e5 vanligvis oppgi brukernavn og passord for \u00e5 koble deg til et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk 5. Trykk koble til for \u00e5 koble til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket 6. Du kan ogs\u00e5 velge \u00e5 bruke mobildata (3G/4G) istedet for tr\u00e5dl\u00f8st internett konsulter brukermanualen for din enhet for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 slik datatrafikk Legge inn en snarvei til stemmesiden Dersom du velger \u00e5 bruke en nettleser til \u00e5 stemme med, er det viktig at du har lagt inn en snarvei til stemmesiden p\u00e5 \u00abhjem-skjermen\u00bb eller skrivebordet p\u00e5 enheten du bruker til \u00e5 stemme med, slik at det g\u00e5r raskt \u00e5 f\u00e5 fram stemmesiden n\u00e5r det kj\u00f8res avstemminger. Nettadressen som du skal bokmerke f\u00e5r du av l\u00e6reren n\u00e5r du har lagt inn en snarvei til denne, vil du se et ikon p\u00e5 \u00abhjem-skjermen\u00bb slik figuren viser. 6\n\n istedet for tr\u00e5dl\u00f8st internett konsulter brukermanualen for din enhet for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 slik datatrafikk Legge inn en snarvei til stemmesiden Dersom du velger \u00e5\")\n7 Delta i avstemminger Idet du kommer inn i klasserommet, tar du fram den mobile enheten du \u00f8nsker \u00e5 stemme med, og logger inn p\u00e5 systemet, slik at alt er klart n\u00e5r man skal kj\u00f8re i gang avstemminger. 1. F\u00e5 fram stemmesiden eller -app en fra snarveien p\u00e5 hjemskjermen/skrivebordet 2. Du skal n\u00e5 taste inn sesjonskoden som vises p\u00e5 projektoren 3. Trykk i feltet Session og tast inn den aktuelle koden 4. Denne siden viser at koden er gyldig og at systemet er klart til bruk N\u00e5r du har logget inn, kan du legge bort enheten alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r avstemmingen starter, er \u00e5 hente fram nettsiden (de fleste enheter \u00e5pner nettsiden slik den s\u00e5 ut idet enheten gikk i dvale - hvis du trykker p\u00e5 skrivebordsikonet i stedet for \u00e5 hente opp nettleseren, vil du bli n\u00f8dt til \u00e5 logge inn p\u00e5 nytt). I grove trekk foreg\u00e5r bruken av SRS i klasserommet som figuren under beskriver: 1. L\u00e6reren stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l 2. Dere svarer med mobile enheter 3. Resultatene vises og diskuteres Ofte vil l\u00e6reren la dere diskutere sp\u00f8rsm\u00e5let eller problemet med sidemannen eller i grupper f\u00f8r avstemmingen starter. 7\n\n\n8 N\u00e5r det er klart for \u00e5 stemme, tar dere opp den mobile/h\u00e5ndholdte enheten dere \u00f8nsker \u00e5 bruke, og prosedyren for stemming er beskrevet i figuren under: 1. Hent fram nettsiden, som vil se slik ut 2. N\u00e5r l\u00e6reren starter avstemmingen, vil siden bli seende slik ut. Trykk p\u00e5 hakene for \u00e5 avlegge stemme. 3. Bl\u00e5 hake og bl\u00e5 ramme viser at svaret er registrert. Du kan ombestemme deg s\u00e5 mange ganger du vil. 8\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47eb5711-c2d0-45f0-bc83-c0fe61258bae"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/thailand/bangkok/salil-hotel-sukhumvit-soi-thonglor-1-154191/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:07Z", "text": "\n\n**Salil Hotel Sukhumvit - Soi Thonglor 1**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Bangkok, Thailand.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nUnder ti minutter til fots unna Thong Lo BTS Skytrain Station ligger Salil Hotel Sukhumvit - Soi Thonglor 1 som gir overnattende en velbeliggende base i Bangkok. Det tilbys en rekke fasiliteter p\u00e5 dette moderne hotellet, som gratis transportservice, takterrasse og badstue. \n \nDette boutique hotellet midt i Bangkok tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet en egen etasje for forretningsreisende, ekspress inn- og utsjekking og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. Overnattingsstedets personale er tilgjengelige d\u00f8gnet rundt, og hjelper gjerne med reservasjon av billetter til utflukter og arrangamenter. \n \nSalil Hotel Sukhumvit - Soi Thonglor 1 tilbyr 111 rom med klimatisert og alle andre n\u00f8dvendigheter for et behagelig oppgold. Alle rommene er innredet med et kj\u00f8leskap, t\u00f8fler og en minibar. \n \nGjester kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver dag. Det finnes ogs\u00e5 et stort utvalg serveringssteder i omr\u00e5det. \n \nSalil Hotel Sukhumvit - Soi Thonglor 1 er omgitt av dette omr\u00e5dets velkjente sightseeingattraksjoner, og Bangkok Planetarium er ogs\u00e5 innen g\u00e5avstand. Chao Phraya River er kun en kort kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "498aec3a-c778-42cd-b3a3-2d88cc6f5b6d"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-airport-hotel-arlanda/romtyper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:16Z", "text": "# Quality Airport Hotel Arlanda\n\n Arlandastad,\u00a0 Sverige \n\nVelkommen til Quality Hotel\u2122 Airport Hotel Arlanda - konferansehotellet med fokus p\u00e5 effektive m\u00f8ter bare fem minutter fra Arlanda flyplass. Perfekt beliggenhet uansett om du er p\u00e5 konferanse eller skal bo behagelig og n\u00e6rt flyplassen f\u00f8r ferien.\n\nV\u00e5ra standardrom er lyse og funksjonelle p\u00e5 16 kvadratmeter med parkettgulv. Rommene er innredet med to enkeltsenger p\u00e5 80 cm hver, skrivebord, tv, garderobe, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Det finnes ogs\u00e5 to nedfellbare veggsenger som kan brukes som ekstrasenger om det er \u00f8nskelig. Mange av v\u00e5re rom har milevis med utsikt over Arlanda by.\n\nV\u00e5re suiter er 32 kvadratmeter store og har enten en seng p\u00e5 160 cm eller 180 cm. I rommet finnes det ogs\u00e5 en sovesofa for 2 personer, bord, stol, garderobe, skrivebord, safe og tv. Alle baderom har dusj. Vannkoker til kaffe/te er inkludert, du har ogs\u00e5 en minibar med alkoholfri drikke og sm\u00e5godt inkludert i romprisen n\u00e5r du booker v\u00e5re suiter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7f07878-7138-4e70-9013-a944355826fb"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Krakow-Cafe-Mlynek-Bed-Breakfast.435877.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:23Z", "text": "### Om\n\nCafe M\u0142ynek Bed & Breakfast ligger p\u00e5 torget Wolnica, midt i Kazimierz, Krakows gamle j\u00f8diske bydel, og tilbyr deg rom med gratis Wi-Fi og LCD-TV. Alle rommene har eget bad. Rommene p\u00e5 Cafe M\u0142ynek er elegante og lyse. Alle rommene har tregulv, og badet har badeprodukter og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene ligger i 4. etasje, og bygningen har ikke heis. Restauranten i 1. etasje p\u00e5 Cafe M\u0142ynek serverer vegetarretter. Den varierte frokosten best\u00e5r blant annet av vegetarretter og veganske spesialiteter. Det interaktive Muzeum In\u017cynierii Miejskiej w Krakowie (museet for ingeni\u00f8rkunst) ligger 250 meter unna, og kongeslottet p\u00e5 Wawel ligger 900 meter fra overnattingsstedet. Du finner gamlebyen en 19-minutters spasertur unna.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc8e2f80-19c3-4a94-b2af-decf0f5d7d84"}
{"url": "https://avisn.wordpress.com/2015/06/02/casmonesa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:14Z", "text": "\n## et supplement til papirutgaven av AvisN \u2013 Oslo VO Nydalen\n\n## Casmonesa\n\n2\\. juni 2015 av avisn\n\nCasmonesa har v\u00e6rt skolens fadderbarn siden 2010. Hun bor sammen med familien sin i \u00d8st Timor som ligger i Asia. Hun er 15 \u00e5r og g\u00e5r p\u00e5 skole.\n\nVil du hjelpe henne, legg penger p\u00e5 spareboksen som st\u00e5r i kantina. \u00a0Vi vet at pengene kommer frem og at Casmonesa blir sv\u00e6rt glad for din st\u00f8tte.\n\nTakk for at du bryr deg\\!\n\nHilsen elevr\u00e5det ved Oslo\u00a0VO Nydalen\n\nHvis noen p\u00e5 skolen har lyst til \u00e5 skrive brev kan de ta kontakt med elevr\u00e5det ved Astrid eller Elin. S\u00e5 skal vi formidle det videre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b8bf42-a61b-4da5-bf6c-64b5456eaa58"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Eksplosjon-i-klubblokale-i-Malm-73959b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:01:56Z", "text": "# Eksplosjon i klubblokale i Malm\u00f6\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.nov.2014 05:42\n\nPublisert: 19.nov.2014 05:41\n\n \nEn kraftig eksplosjon rammet tirsdag kveld et klubblokale i Malm\u00f6 i S\u00f8r-Sverige. Politiet mistenker at noen kastet eksplosiver inn i bygningen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSvensk politi \u00f8nsker ikke \u00e5 si noe om hvilket klubblokale det dreier seg om.\n\nIf\u00f8lge svenske Aftonbladets opplysninger ble en leder i MC-klubben Bandidos skutt p\u00e5 samme adresse i helgen, men politiet vil ikke bekrefte om det dreier seg om samme bygning.\n\n\u2014 Vi unders\u00f8ker selvf\u00f8lgelig om det er en forbindelse med den hendelsen, sier informasjonsansvarlig ved politiet i Sk\u00e5ne, Stephan S\u00f6derholm til avisen.\n\nDet var ikke personer i lokalet da eksplosjonen fant sted, og ingen er s\u00e5 langt p\u00e5grepet i saken.\n\nMichael Carlzon i Malm\u00f6polisen sier if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et TT at det ikke er noen kjent kobling mellom skyteepisoden i helgen og eksplosjonen tirsdag. Ingen personer er heller p\u00e5grepet etter denne hendelsen, if\u00f8lge avisen Sydsvenskan.\n\nTidlig onsdag morgen arbeidet teknikere i lokalet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva som f\u00f8rte til eksplosjonen, melder nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\nPolitiet fikk melding om en hendelsen i V\u00e4stra Hindbyv\u00e4gen klokken 23.12 tirsdag kveld etter meldinger fra vitner. Flere vinduer ble knust i eksplosjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef72d9b8-1f9c-47b5-acce-fa831cf7db77"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/bli-med-pa-larlingloftet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:43Z", "text": "Aksjon L\u00e6rebedrift jobber med rekruttering til yrkesfag, for at n\u00e6ringslivet i Hordaland skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 rett kompetanse og faglig sterke medarbeidere. Men hvorfor skal akkurat din bedrift bli med p\u00e5 l\u00e6rlingl\u00f8ftet?\n\n\"Det enkleste svaret er: Fordi din fremtid avhenger av det. Utdanningssektoren er bedriftens viktigste leverand\u00f8r\", mener prosjektleder Stine M. Fjeldstad.\n\nOg tallene sier sitt: N\u00e5r 57% av NHOs medlemsbedrifter oppgir et stort behov for ansatte med fagbrev, 58% av Hordalandsbedriftene har rekrutteringsproblemer og kun 16% av yrkesfagelever ender opp med fagbrev etter fem \u00e5r, blir det fremtidige kompetansegapet tydelig.\n\nNHO Hordalands regionsdirekt\u00f8r Tom Knudsen observerer at bedriftene lider som resultat av frafallet i VGS. - Vi er bekymret for yrkesfagene. Konsekvensene av frafall i de yrkesfaglige linjene p\u00e5 videreg\u00e5ende skole kan i verste fall gj\u00f8re at bedrifter m\u00e5 si fra seg oppdrag eller redusere virksomheten, sier han.\n\n**Vi inviterer derfor alle v\u00e5re medlemsbedrifter til \u00e5 investere i fremtiden. Ta del i l\u00e6rlingl\u00f8ftet og bli l\u00e6rebedrift\\!**\n\n\\- Mange tenker gjerne kun p\u00e5 at de kan ta inn l\u00e6rlinger i bedriftens hovedvirksomhet - men bedriften best\u00e5r som regel av mange ledd. Stadig flere bedrifter som er kjent med de tradisjonelle yrkesfagene ser verdien av \u00e5 ansette l\u00e6rlinger ogs\u00e5 i andre roller. Kanskje kan du ta inn en l\u00e6rling i logistikkfaget, salgsfaget eller kontor- og administrasjonsfaget, forteller Fjeldstad. \u00a0\n\nMulighetene er mange, og begrensningene f\u00e5. Aksjon L\u00e6rebedrift kan bist\u00e5 med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 din arbeidsplass.\n\n**\u00c5 v\u00e6re l\u00e6rebedrift kommer ogs\u00e5 med en rekke fordeler:**\n\n\\- Som ny l\u00e6rebedrift tildeles et stimuleringstilskudd p\u00e5 50 000 kr.\n\n\\- Det er en mulighet til \u00e5 skreddersy bedriftens fremtidige medarbeider.\n\n\\- Bedriften velger selv hvilken l\u00e6rling som blir ansatt.\n\n\\- L\u00e6rlingordningen er derfor en kostnadseffektiv, langsiktig og god m\u00e5te \u00e5 rekruttere p\u00e5,\u00a0og flertallet av norske l\u00e6rebedrifter ansetter l\u00e6rlingene n\u00e5r l\u00e6retiden er over.\n\n\\- Bedriften f\u00e5r inn ny kunnskap, b\u00e5de gjennom l\u00e6rlingen selv og gjennom kurs og faglig p\u00e5fyll som bedriftenes instrukt\u00f8rer og faglige ledere f\u00e5r.\u00a0\n\n - \n \n ##### Bli med p\u00e5 l\u00e6rlingl\u00f8ftet\\!\n \n 22\\. august 2014\n \n N\u00e6r 400 ungdommer i Hordaland mangler l\u00e6replass. Dette er s\u00f8kere som \u00f8nsker \u00e5 fullf\u00f8re en fagutdanning til fagbrev eller svennebrev, men som n\u00e5 blir kastet ut i usikkerhet, skriver Tom Knudsen, regiondirekt\u00f8r i NHO Hordaland.\n\n 30\\. september 2014\n \n Har arbeidsplassen din aldri hatt l\u00e6rling f\u00f8r? I 2014 blir det utbetalt 50 000 ekstra i stimuleringstilskudd til bedrifter som inng\u00e5r l\u00e6rekontrakt for f\u00f8rste gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36c2ec4-6468-46a1-b032-383dbfe3a71e"}
{"url": "http://mrc.soforums.com/t4667-Hvor-kan-jeg-se-Alvin-og-gjengen-I-farta-p-nett-Gratis.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:31Z", "text": "Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest p\u00e5 den skandinaviske halv\u00f8y. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren, hvor ogs\u00e5 Norges kjente fjorder befinner seg. Totalt dekker det relativt tynt befolkede landet 385 000 kvadratkilometer med litt over fem millioner innbyggere. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2277f5c-de30-4c0b-a421-b4b5cb629b5a"}
{"url": "http://acem.com/content/view/full/8094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:40Z", "text": "# Dyade 2002/02: I kugalskapens tid\n\n\u2013 et vegetarisk perspektiv\n\n\"Jeg kjenner ubehag ved \u00e5 spise kj\u00f8tt\\!\" Det sa den svenske statsministeren G\u00f6ran Persson da kugalskaps?epidemien raste i Storbritannia i 1990\u00e5rene. Uttalelsen vakte oppsikt, ikke minst fordi svenskekongen straks tok til motm\u00e6le og forsvarte kj\u00f8ttspising. Europeeres forhold til kj\u00f8tt ble forandret under denne epidemien. Undertegnede, som er vegetarianer, husker at kolleger p\u00e5 jobben begynte \u00e5 snakke om at \"vi m\u00e5 kanskje begynne \u00e5 spise som deg\". Det viste seg at den livsfarlige sykdommen kunne spre seg fra kyr til mennesker gjennom kj\u00f8ttmat. Den oppsto fordi kyrne ble kannibaler, foret med benmel fra kyr. N\u00e5r kyrne blir kannibaler, blir folk vegetarianere.\n\n\n\nSer vi p\u00e5 britiske meningsm\u00e5linger over andelen vegetarianere, gj\u00f8r kurven et hopp oppover i denne perioden. Nye reaksjoner mot moderne landbruk og husdyrhold kom noen \u00e5r senere under munn? og klovsyke-epidemien i Storbritannia. Disse epidemiene har hatt varige virkninger p\u00e5 v\u00e5re kostholdsvaner. En \u00f8kende andel velger et vegetarisk kosthold p\u00e5 grunn av moderne husdyrhold og industrielt landbruk. \n\u00a0Dette Dyade har en kritisk innfallsvinkel til hvordan dyr behandles innenfor deler av moderne landbruk. Det overveiende flertall, uansett kosthold, vil uten videre v\u00e6re enig i at dyr skal behandles p\u00e5 m\u00e5ter som ikke utsetter dem for lidelse. Reglene skjerpes n\u00e5 i mange land, ogs\u00e5 i v\u00e5rt eget. \n\u00a0De dominerende retninger i vestlig tenkning har valgt \u00e5 definere dyr, ogs\u00e5 de mest h\u00f8ytst\u00e5ende av pattedyrene, som vesensforskjellige fra mennesker. Moderne forskning kan tyde p\u00e5 at det i st\u00f8rre grad er snakk om gradsforskjeller. Slik kunnskap kan ogs\u00e5 virke inn p\u00e5 overveielser man gj\u00f8r seg om dyrs rettigheter. \n\u00a0Vi beveger oss i et felt som er mer egnet til h\u00f8yttenkning enn bastante konklusjoner. Derfor er artiklene beskrivende, fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 formidle kunnskap. \n\u00a0Vi lever i en del av verden der klimaet ikke har lagt grunnlag for sterke tradisjoner rundt vegetarmat. Andelen vegetarianere er lavere enn i mange europeiske land. Men globaliseringen gir oss sterkere impulser utenfra. Over tid vil vi trolig se endringer i nordmenns holdninger til denne type kosthold. \n\u00a0**Innhold** \n\u00a0**\u00a0** \n\u00a0*Svend Davanger* \n\u00a0Slangens \u00f8yne Om dyrs bevissthet \n\u00a0*Halvor Eifring* \n\u00a0De f\u00f8rste vegetarianere \n\u00a0*Dag Jenssen* \n\u00a0Etiske teorier om dyr \n\u00a0*Henning Gravklev* \n\u00a0Hva gjemmer seg under cellofanen? \n\u00a0Dyrs helse i et industrielt landbruk \n\u00a0Prionenes herjinger \n\u00a0Intervju med professor Are Dalen \n\u00a0*Vilde Drageset* \n\u00a0Nok n\u00e6ring i vegetarmat?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7abe77-c51c-4475-a6b1-cf5bb62213bc"}
{"url": "http://no.diystart.com/tag/skorstein-liner-materiale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:07Z", "text": "# Skorstein liner materiale\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \nDet finnes tre typer skorstein liners: leire liners, metall liners og betong liners. Avhengig av dine behov, m\u00e5 du velge en av disse typene. Foringen blir brukt til \u00e5 isolere p\u00e5 skorstenen fra varmen som kommer fra ildstedet.rclma For mange \u00e5r siden, skorsteiner uten liner der anses som farlige fordi r\u00f8ykgassen kan varme s\u00e5 mye det antent.\n\n**F\u00f4r**\n\nMaterialet som brukes for liners kan enten helles betong, leire fliser eller fleksibel / stive st\u00e5l. Installering hver type liner er forskjellig. Du vil velge det materialet du trenger for \u00e5 bruke avhengig av drivstoff du bruker. For eksempel vil en leire flis liner ikke fungerer med en gasskomfyr.\n\n**Totale kostnader**\n\nLeire fliser liners anses \u00e5 v\u00e6re den minst kostbare av alle typer liners. St\u00e5let liners kommer i byggesett og s\u00e5 senke arbeidskraft n\u00f8dvendig og kostnadene. De konkrete liners regnes ogs\u00e5 relativt billig, men arbeidsmarkedet n\u00f8dvendig n\u00e5r du installerer denne duken er sv\u00e6rt kostbare. Noen anser at \u00e5 installere noen liner er en enkel oppgave for om noen, mens noen vurdere \u00e5 ansette en profesjonell for jobben er den rette veien \u00e5 g\u00e5.\n\n**Holdbarhet**\n\nHvert materiale har en gjennomsnittlig levetid p\u00e5 50 \u00e5r. Noen metall liners har garantier som noen ganger lenger enn de eierskap av et hus, men kan overf\u00f8res til den nye eieren.\n\n**Installasjon**\n\nEn profesjonell hjelp er n\u00f8dvendig n\u00e5r du installerer nesten alle typer liners. St\u00e5let liner er ansett som den enkleste \u00e5 installere. En leire flis skorstein er meget vanskelig \u00e5 montere p\u00e5 grunn av det faktum at det krever mye tilpasning avhengig av skorsteinen. Plasst\u00f8pt betong liners trenger en profesjonell til \u00e5 installere dem ved \u00e5 helle i riktig form og st\u00f8rrelse. Det str\u00f8mmet liner er sv\u00e6rt effektivt for skorsteiner med svinger og kurver. \u00d8ke stabiliteten av et gammelt skorstein med betong for \u00e5 forsterke den.\n\n**Drivstoff**\n\nLeire flis liners kan ikke brukes for ildsteder som benytter gass som drivstoff. St\u00e5l liners er det beste valget i dette tilfellet. For pelletsovner og vedovner, leire fliser og helles betong liners er det beste valget.\n\nSkorsteinen liner er en sv\u00e6rt viktig del av skorsteinen eksosanlegg. Hvis du ikke tror du kan h\u00e5ndtere installasjon og vedlikehold er n\u00f8dvendig, er det best du leie en profesjonell.\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c431d1f-c1dd-4da0-9a8a-9d8d5e161c7c"}
{"url": "http://docplayer.me/4118760-More-og-romsdal-2030-informasjon-fylkesmagasinet-for-more-og-romsdal-nr-5-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:44Z", "text": "2 Sm\u00e5bruk eller Karl Johan? SPOR Fylkesmagasin for M\u00f8re og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redakt\u00f8r: Fylkesr\u00e5dmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kj\u00f8lmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove R\u00f8dal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyr\u00e5 AS Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Kontakt: M\u00f8re United s Reint vatn fr\u00e5 Rauma til Mumbeji Aviskrig rundt frokostbordet s Forteljarglede s \u00c5lesund bli sprek i fylkets fineste by s M\u00f8re og Romsdal 2030 s Nye tonar s Livredderen p\u00e5 havet s Framtida for M\u00f8re og Romsdal vert skapt av dei vala vi gjer i dag. Vi kan p\u00e5verke framtida, og vi kan gjere det no. Nokre utviklingstrekk kan vi ikkje kan p\u00e5verke i s\u00e6rleg grad, som konjunkturutviklinga i verds\u00f8konomien og eldreb\u00f8lga, men desse rammene definerer berre handlingsrommet v\u00e5rt. Det er ikkje uvesentleg kva vi gjer sj\u00f8lv. Ein sunn folketalsvekst er b\u00e5de ein f\u00f8resetnad og eit teikn p\u00e5 at vi har lukkast med \u00e5 utvikle samfunnet i ei positiv retning. Litt forenkla kan ein seie at vi m\u00e5 vinne kampen om ungdommen, og kompetansen deira, for \u00e5 kunne sikre at eit fylke som ogs\u00e5 i framtida vil ha livskraft og p\u00e5gangsmot. Kva skal s\u00e5 til for \u00e5 vinne kampen om dei unge? Det er ingen tvil om at b\u00e5de ungdom og vaksne trekkjer mot urbane strok. Den tiltrekningskrafta er s\u00e5 sterk at det ikkje vil vere ein levedyktig strategi \u00e5 sl\u00e5st mot den. Vi skal sj\u00f8lvsagt ikkje pr\u00f8ve \u00e5 lage kopiar av Oslo og Trondheim, men skape v\u00e5re unike variantar som har maksimalt av dei urbane kvalitetane som er attraktive, og med noko att\u00e5t. M\u00f8re og Romsdal har i dag eit godt utgangspunkt for \u00e5 skape urbane kvalitetar med v\u00e5r eigen vri. F\u00e5 plassar er det s\u00e5 korte avstandar fr\u00e5 heile fylket til byar og tettstader som har f\u00f8resetnader for \u00e5 bli eit attraktivt alternativ til storbyane. At vi manglar den eine storbyen, m\u00e5 vi bruke til v\u00e5r fordel, og gje folk i heile fylket tilgang til sm\u00e5byar og bygdebyar med urbane kvalitetar. Kvifor skulle ikkje v\u00ed klare det, som har fire flyplassar, fire sjukehus, tre h\u00f8gskular og eit h\u00f8gskulesenter, samt ei rekkje kulturtilbod av h\u00f8g klasse? Nokon har sagt at draumen for ein nordmann er eit sm\u00e5bruk med gangavstand til Karl Johan. M\u00e5 folk velje mellom sm\u00e5bruket og Karl Johan, vel dei det siste. Sm\u00e5bruk, dvs. dei rurale kvalitetane, er vi gode p\u00e5. Vi har god plass, variert natur og eit variert og sterkt n\u00e6ringsliv. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 blir gode nok p\u00e5 Karl Johan, eller dei urbane kvalitetane. Skal vi gjere dei rette vala i dag m\u00e5 vi ta diskusjonen rundt kva som er dei attraktive urbane kvalitetane og korleis vi kan dyrke og forsterke desse. Urbane kvalitetar kan vere s\u00e5 mykje, men stikkord er sosiale m\u00f8teplassar, kunnskaps- og kompetansemilj\u00f8, handels- og tenestetilbod, kommunikasjon, kulturtilbod m.m. Gangavstand kan nyttast b\u00e5de om at dei urbane tilboda er lett tilgjengelege for heile regionen, men \u00f3g at dei reelt sett er samla innafor gangavstand. Medisinen er fortetting og satsing p\u00e5 sentrum, b\u00e5de i byar, bygdebyar og mindre tettstader. For \u00e5 auke urbaniteten i byane krevst det modige grep. Men har vi eigentleg noko val? Dersom vi ikkje klarer \u00e5 utvikle v\u00e5re Karl Johan, st\u00e5r vi att med sm\u00e5bruk \u00e5leine, fr\u00e5flytta og berre attraktive som feriebustadar. Men om vi makter \u00e5 kombinere dei naturgitte fortrinna v\u00e5re med gode urbane kvalitetar, d\u00e5 trur eg M\u00f8re og Romsdal st\u00e5r spesielt godt rusta til \u00e5 m\u00f8te \u00e5ra som kjem. Ottar Brage Guttelvik Fylkesr\u00e5dmann SPOR p\u00e5 nett: s Visste du at... For 100 \u00e5r sidan MILJ\u00d8MERKET 241 Tr ykksak 599 ISSN M\u00f8re og Romsdal M\u00f8re United Kort sagt Forteljarglede Aviskrig rundt frokostbordet Redakt\u00f8rane ser framover til \u00c6rlig talt: Elisabeth Bengtson Bjerkestrand. 28 \u00c5lesund bli sprek i fylkets fineste by Reint vatn fr\u00e5 Rauma til Mumbeji Nye tonar Spaltist: Lars Jones Kort sagt Livredderen p\u00e5 havet Hjernetrim M\u00f8re og Romsdal er pilotfylke for universell utforming (UU). Hovudm\u00e5let knytt til prosjektet er \u00e5 skape merksemd kring og oppn\u00e5 resultat innan universell utforming ved alle offentlege verksemder over heile fylket. Gjennom dette vil ein medverke til \u00e5 integrere universell utforming i offentleg forvalting og planverk. UNGweb.no, ungdoms- og elevportalen til M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune, fungerer som startside for omlag elevar i den vidareg\u00e5ande skolen i fylket. UNGweb er eit viktig verkemiddel i arbeidet med \u00e5 auke medverknaden til ungdom. UNGweb er ogs\u00e5 Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting si nettside. vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring er det st\u00f8rste einskilde tenesteomr\u00e5det til M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune. Fylket si samla ramme i 2010 er p\u00e5 millionar kroner. Sektoren har 1965 tilsette og 24 skolar ungdommar er elevar ved dei offentlege vidareg\u00e5ande skolane i fylket. Det er i dag 2000 l\u00e6rlingar i 1300 l\u00e6rebedrifter rundt om i fylket. Romsdals Amtsting 1910 sak nr. 120: Andragende om unders\u00f8kelse av hovedveianl\u00e6g \u00d8rskog-Stordalen-Indfjorden- Veblungsnes: I forbindelse hermed vil jeg inst\u00e6ndig henstille saavel til amtets veibestyrelse som veidirekt\u00f8ren at ta under overveielse om ikke den paatenkte nye hovedveilinje fra S\u00f8ndm\u00f8rsfjorden til Veblungnes, til forbindelse med Raumabanen, b\u00f8r legges over Stordalen, og at der saaledes paa fjeldovergangen fra Stordalen til Indfjorden bygges hovedvei istedetfor den projekterte ridevei. Denne linje vil nemlig ikke alene bli den korteste og billigste, men danner ogsaa den laveste fjeldovergang mellem S\u00f8ndm\u00f8r og Romsdalen, naar undtakes \u00d8rskogfjeldet; men \u00d8rskogfjeldveien rundt Tresfjorden, Vaagstranden og Indfjorden blir til gjengj\u00e6ld saa uforholdsm\u00e6ssig lang at den av den grund er aldeles utilfredsstillende som tilknytning fra S\u00f8ndm\u00f8rsdistrikterne til Raumabanen. Derimot vilde en vei forbindelse Aalesund \u00d8rskog Stordalen Ind fjorden Veblungsnes utvilsomt bli den korteste og hurtigste landeveiforbindelse, ikke alene fra Aalesund, men ogsaa fra de omliggende herreder Borgund, Skodje, Vatne, S\u00f8kkelven og \u00d8rskog. Denne rute vil saaledes kunne samle de fleste interesser og utvilsomt bli av den st\u00f8rste betydning, ikke alene for de n\u00e6vnte distrikter, men ogsaa for samf\u00e6rdselen i det hele, idet den vil danne den mest tilfredsstillende hovedveiforbindelse mellem S\u00f8ndm\u00f8r og indre Romsdal. 2 3\n\n4 Eldre: Snittalderen p\u00e5 befolkninga vil bli h\u00f8gare p\u00e5 landsbygda enn i byane \u00e5r: Det er viktig \u00e5 vere attraktiv for dei yngre slik at dei ikkje flyttar fr\u00e5 oss for godt. urbant: Byane i v\u00e5rt fylke m\u00e5 konkurrere med t.d. Oslo i attraktivitet. n\u00e6ring: Eksportretta industri vil klare seg bra ogs\u00e5 i framtida. Vekst i byane er det viktigaste utgangspunktet for vekst i omlandet. Det er ein av konklusjonane fylkesplansjef Ole Helge Haugen les av fylkesstatistikken....om vi skal tru statistikken Ole Helge Haugen. Fylkesstatistikken 2010 Omhandlar mellom anna demografi, arbeidsmarknad, reiseliv, samferdsel, utdanning, personinntekter og bustadprisar. Tekst: Ingrid Kvande Fylkesstatistikken for 2010 omhandlar mellom anna demografi, arbeidsmarknad, reiseliv, samferdsel, utdanning, personinntekter og bustadpriser. Her er det ogs\u00e5 prognoser p\u00e5 korleis M\u00f8re og Romsdal vil utvikle seg. Vi spurte fylkesplansjefen korleis han trur M\u00f8re og Romsdal vil sj\u00e5 ut i 2030, dersom vi tek utgangspunkt i fylkesstatistikken: Fleire bebuarar Vi ser at det er folketalsvekst i M\u00f8re og Romsdal, og at den st\u00f8rste veksten er i og rundt byar. Vil veksten fortsette? Det er ein ganske sunn vekst i byane og dei st\u00f8rre bygdebyane i fylket for tida. I stor grad kjem denne veksten av tilflytting fr\u00e5 utlandet, og det er berre Kristiansund som kan vise til nokon s\u00e6rleg vekst om ein ikkje tek med innvandring. Men for gruppa \u00e5r, der vi i mange \u00e5r har hatt det st\u00f8rste flyttetapet, er det ei svak positiv utvikling n\u00e5r det gjeld flyttebalansen, ogs\u00e5 den innanlandske. Klarer vi \u00e5 gjere byane end\u00e5 meir popul\u00e6re for denne gruppa, burde den positive utviklinga for aldersgruppa kunne halde fram. Framleis sterk vekst er likevel avhengig av at innflyttinga fr\u00e5 utlandet held fram, s\u00e5 ogs\u00e5 vidare m\u00e5 vi ha fokus p\u00e5 rekruttering fr\u00e5 utlandet og integrering av dei som kjem. By VS land Er veksten i byane ein trussel for omlandet? Vekst i byane er det viktigaste utgangspunktet for vekst i omlandet. Ungdommen sitt flyttem\u00f8nster er den st\u00f8rste ufordringa v\u00e5r, og her er det ikkje v\u00e5re byar som er trusselen for bygdene, tvert om. For \u00e5 seie det slik; ein ungdom fr\u00e5 Midsund flyttar i dag ikkje f\u00f8rst og fremst til Molde, men til Oslo. Molde m\u00e5 alts\u00e5 st\u00e5 fram som eit alternativ til Oslo, og er ikkje ein konkurrent til Midsund. Er Molde attraktiv nok, vel kanskje denne ungdommen \u00e5 bli buande i Midsund, eller flytte attende etter studiar, fordi ho har tilgang p\u00e5 ein attraktiv arbeidsmarknad og urbane tilbod, sj\u00f8lv om ho ikkje bur midt i byen. Ein by skal ogs\u00e5 ha ei rekkje regionale funksjonar som bygdene ikkje har f\u00f8resetnad for \u00e5 f\u00e5 til. Eit eksempel er kunnskaps- og kompetansemilj\u00f8. B\u00e5de for \u00e5 skaffe kompetent arbeidskraft og for \u00e5 f\u00e5 til innovasjon og utvikling, er n\u00e6ringslivet avhengig av samspel med slike milj\u00f8. Den breidda og djupna som er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere slike milj\u00f8 er det berre byen som har, s\u00e5 ogs\u00e5 her vil byane vere konkurrentar til Oslo, Bergen, Trondheim, og for den del Shanghai og London, og ikkje til sitt eige omland. Innanlands flytting Du har sagt at br\u00f8ken auke i arbeidsplassar/ netto innanlands tilflytting er viktig n\u00e5r det gjeld attraktivitet. Korleis forklarar du det? I attraktivitetsbarometeret som Telemarksforskning utarbeider, er dette ein vesentleg del. Tanken er at regionar som har st\u00f8rre netto innflytting enn endringa i arbeidsplassar skulle tilseie, har ei tiltrekkingskraft utover dette med arbeid, og at desse regionane dermed er attraktive. Dersom regionen ikkje er attraktiv for busetting vel folk \u00e5 pendle inn til arbeid i staden for \u00e5 busetje seg. Motsatt vil ein region som er sv\u00e6rt attraktiv, kunne f\u00e5 tilflytting som er st\u00f8rre enn veksten i arbeidsplassar, fordi folk \u00f8nskjer \u00e5 bu der, og vel \u00e5 pendle ut til arbeid, eller ser etter arbeid etter at dei flytta. Som ein konsekvens av dette vil regionar med stor tilflytting ogs\u00e5 etter kvart trekkje til seg arbeidsplassar, d\u00e5 dei har kompetanse \u00e5 tilby arbeidsgjevarar. \u00c5rsaka til at ein held utanlandsk tilflytting utanfor, er at ein meiner denne flyttinga nesten utelukkande er motivert av tilgang p\u00e5 arbeid, og attraktivitet utover dette ikkje er ein del av motivasjonen for dei som flyttar. Vekstimpulsar Kva vil du seie er vekstimpulsar for ein plass, by eller region? Vekstimpulsar kan vere mykje ulikt, men den sterkaste vekstimpulsen er vekst i seg sj\u00f8lv. Vekst skapar vekst. Samferdselsl\u00f8ysingar kan vere ein vekstimpuls. All \u00f8konomisk aktivitet representerer vekstimpulsar. Utbyggingar og etablering av varige arbeidsplassar er kraftige vekstimpulsar, jfr. Ormen Lange. Tilgang p\u00e5 ulike ressursar, det kan vere naturressursar som t.d. fisk eller kompetanse gjennom kunnskaps- og kompetansemilj\u00f8, er andre d\u00f8me p\u00e5 vekstimpulsar. Positiv merksemd, t.d. gjennom kulturarrangement, tilstr\u00f8yming av turistar, positiv omtale i riksmedia er meir indirekte vektimpulsar. Kva for regionar i M\u00f8re og Romsdal ligg bra/d\u00e5rleg an i forhold til desse vekstimpulsane? Byane og dei byn\u00e6re omr\u00e5da ligg best an, dei har dei sterkaste vekstimpulsane og st\u00f8rst f\u00f8resetnad for \u00e5 dra nytte av dei. Ogs\u00e5 mindre stader kan ha sterke vekstimpulsar, jfr. Aukra. Eldre befolkning Aldersfordelt flyttebalanse viser at utflyttinga fr\u00e5 fylket er negativ blant unge vaksne. Er det ein trend som vil fortsette utover mot 2030? Vi klarer neppe \u00e5 snu denne til pluss for heile fylket, men gjer vi dei rette grepa er det muleg \u00e5 dempe ei slik utvikling. I tillegg til det eg har nemnt tidligare, trur eg vi som region m\u00e5 vise at vi \u00f8nskjer h\u00f8gt utdanna ungdom velkomen. Her ligg mykje av ansvaret p\u00e5 arbeidsgjevarane, men prosjekt som KOM Trainee viser at det nyttar. Rapporten viser at M\u00f8re og Romsdal er det tredje st\u00f8rste eksportfylket i landet. Vil vi behalde den posisjonen, trur du? Ja, eg har stor tru p\u00e5 eksportindustrien framover. Klarer vi \u00e5 halde oppe innovasjons- og omstillingstakta, klarer vi oss bra. M\u00f8re og Romsdal vil f\u00e5 ei eldre befolkning p\u00e5 sikt. Vil aldringa spreie seg p\u00e5 by og land, dvs vil by og land ha lik fordeling av unge og gamle? Vil st\u00f8rre byar utanfor v\u00e5r region ha same alderssamansetjing som M\u00f8re og Romsdal? Intern i fylket vil byane, og s\u00e6rleg innpendlarkommunane rundt byane, bli mykje mindre r\u00e5ka av eldreb\u00f8lga enn utkantkommunar som har hatt stor fr\u00e5flytting. M\u00f8re og Romsdal er midt p\u00e5 treet i denne samanhengen, men dei store byane som til d\u00f8mes Oslo og Bergen, og s\u00e6rleg pendlings0omlandet deira, vil sannsynlegvis f\u00e5 ei vesentleg meir positiv utvikling enn vi f\u00e5r. 6 7\n\n7 Arild Hervik Einar Kvande M\u00f8re United fremtidens lokale klubb? \u00c5ge Hareide Tekst: Ingrid Kvande M\u00f8re United-spillerne bl\u00f8dde for drakta, og da spissparet Magnus Hoset og Lars Kristian Aar\u00f8y avgjorde kampen ved \u00e5 utman\u00f8vrere Barcelona-keeperen var de tilhengerne p\u00e5 M\u00f8re United stadion i ekstase. Kort tid etter at dommeren bl\u00e5ste av kampen ljomet fotballhymnen M\u00f8re United, never separated fra klokket\u00e5rnene p\u00e5 r\u00e5dhusene i b\u00e5de Kristiansund, Molde og \u00c5lesund. Kanskje n\u00e5dde lyden helt til Lerkendal? Fra neste sesong skal hvert eliteserielag ha 16 spillere som er utviklet i Norge, det er to flere enn i \u00e5r. Hva om vi gikk enda lenger og skapte et lag best\u00e5ende hovedsakelig av spillere fra M\u00f8re og Romsdal som Aafk, MFK og KBK rekrutterte til. Et M\u00f8re United? Lokale spillere I Athletic Bilbao nord i Spania er alle spillerne fra samme omr\u00e5de, og spiller for regionens \u00e6re n\u00e5r det m\u00f8ter storlag fra andre steder i fotballnasjonen. Lojale spillere og like lojale publikummere skaper h\u00f8ylytt fotballfest og engasjement p\u00e5 hjemmestadion San Mames med plass til entusiastiske tilhengere. Kan det samme v\u00e6re mulig i M\u00f8re og Romsdal? Et felleslag vil stoppe i penger, rekruttering og supportere, tror Arild Hervik, \u00f8konomiprofessor ved H\u00f8gskolen i Molde. N\u00e5r du skal bygge et enda tyngre lag, handler alt om mer finansiering mer penger til \u00e5 skaffe spillere av h\u00f8yere kvalitet. En sammensl\u00e5ing er kun interessant dersom den automatisk utl\u00f8ser mer penger, og i den moderne kommersielle fotballverden, er jeg redd at den ikke gj\u00f8r det, sier professoren. \u00d8konomi Hervik forklarer oss den \u00f8konomiske virkeligheten. Dersom vi titter p\u00e5 akt\u00f8rene rundt dagens eliteserielag MFK og Aafk, ser vi at Sparebanken M\u00f8re er en felles sponsor. Vi har grunn til \u00e5 tro at de pengene havner i en felles pott. S\u00e5 ser vi p\u00e5 andre tunge akt\u00f8rer. Aker og R\u00f8kke er moldetilknyttet. Vil han v\u00e6re interessert i \u00e5 tilgodese M\u00f8re United? Er R\u00f8kke interessert i Molde eller i M\u00f8re? S\u00e5 har vi lokale \u00e5lesundsentusiaster vil de sponse like mye dersom det er en felles klubb? De sponsormidler som i dag er lokalt forankret er penger som ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re entusiaster i en M\u00f8re United-sammenheng. Dersom det er tilfellet vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 bygge et sterkere lag, konkluderer Hervik. Rekruttering Hervik tror heller ikke at M\u00f8re United vil f\u00e5 st\u00f8rre tilgang til gode spillere. Tidligere s\u00e5 vi at sammensl\u00e5inger ga st\u00f8rre omland for rekruttering. Slik er det ikke n\u00e5. Du har ikke flere talenter enn du har penger til. Supportere Hervik er ikke negativ til sammensl\u00e5inger generelt. Fusjon kan skape synergieffekter at man blir mer konkurransekraftig sammen enn hver for seg. Men i dette tilfellet kan man miste inntektsgrunnlaget og trolig miste supportere dette har jo med identitet \u00e5 gj\u00f8re. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 entusiaster til M\u00f8re United. Vil ekte moldesupportere og ekte \u00e5lesundere heie p\u00e5 United? Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 skape regiontilh\u00f8righet for et fotballlag som opprinnelig har bytilh\u00f8righet. Hva om verdens mest kjente nordmann, Ole Gunnar Solskj\u00e6r ble trener? Hvorfor skulle han heller bli trener i United enn i Molde? Er det st\u00f8rre potensiale i laget, vil han f\u00e5 h\u00f8yere l\u00f8nn, sp\u00f8r Hervik retorisk. Stadion Hva som skal v\u00e6re lagets hjemmearena er ogs\u00e5 en utfordring, mener Hervik. En stadionl\u00f8sning til et felles lag er like h\u00e5pl\u00f8s som en felles sykehusl\u00f8sning mellom Kristiansund og Molde. Dersom hjemmestadion blir lagt til \u00c5lesund vil moldenserne melde seg ut, dersom den blir lagt til Molde vil \u00e5lesunderne trekke seg ut. Dersom stadion legges til ingenmannsland, er det ingen investorer som vil ta risikoen. Det vil ikke v\u00e6re grunnlag for alternativ anvendelse av et stadionanlegg, som m\u00f8telokaler, kontorlokaler, forretningsvirksomhet. Samarbeid tettere Hervik mener det alltid vil v\u00e6re noe \u00e5 hente p\u00e5 samarbeid. Man kan v\u00e6re fiender p\u00e5 den ene siden og utvikle noe som skaper vinn-vinnsituasjon for begge parter. Det er kort reisevei, og man kan finne samarbeidsflater. Men fusjon, bare ett navn og en klubb er \u00e5 g\u00e5 for langt, tror jeg. Reisevei vanskeliggj\u00f8r Tidligere H\u00f8dd- og MFK-spiller, englandsproff og n\u00e5 Vikingtrener \u00c5ge Hareide synes tanken p\u00e5 et felles lag for M\u00f8re og Romsdal er interessant og morsom, men tviler p\u00e5 at det vil fungere. Fylket v\u00e5rt er s\u00e5 inndelt at det er vanskelig i forhold til geografi. Aller mest er det fogderiene, men vi har fjorder som skiller oss og gj\u00f8r det vanskelig publikumsmessig. Hvis vi ser p\u00e5 Roseborgkartet har de tilskuere som bor mil fra stadion og kommer seg greit fram, og det er vesentlig. Vi ser at nye moderne stadioner i Europa legges i randsonen i en by, slik at det skal v\u00e6re lettere \u00e5 komme seg til og fra. Hadde det v\u00e6rt enklere dersom M\u00f8reaksen hadde eksistert i dag? Ja, mye lettere. Fotball er f\u00f8lelser Hareide minner om at det har v\u00e6rt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 sammen lag i en by. Fornuftsmessig er det helt fantastisk \u00e5 skape ett lag. I Danmark har de gjort det de har skapt en klubb som har tilh\u00f8righet til et st\u00f8rre omr\u00e5de. Men p\u00e5 den annen side er det ingen garanti for at et slikt lag ville blitt en suksess heller. Rivalisering er sunt. Det samme med publikumspatriotisme. Hareide tror som Hervik at det ville blitt en strid om hvor kampene skulle g\u00e5tt. Det ville blitt slikt et f\u00f8lelseskaos at man ikke ville klart \u00e5 f\u00e5 til noe som helst. Dersom man tenker fornuft er det lett, dersom man har med f\u00f8lelser er det vanskelig, og fotball er f\u00f8lelser. F\u00f8lelser er begrensende p\u00e5 mange felt n\u00e5r det gjelder utvikling ikke bare fotball. For langt fra Rindal til S\u00f8re Sunnm\u00f8re Einar Kvande fra Surnadal er journalist i Liverpools norske supporterklubb, og kjenner fotballens indre liv godt. Han har liten tro p\u00e5 et samlingslag for M\u00f8re og Romsdal. Det er alt for lang avstand fra Rindal til S\u00f8re Sunnm\u00f8re. B\u00e5de geografi og topografi taler i mot at noe slikt vil bli en suksess. Fjorder, fjell og lange avstander vil f\u00f8re til at et slikt lag ikke vinner tilh\u00f8righet og klubbf\u00f8lelse blant store deler av fylkets befolkning, tror Kvande. Han minner ogs\u00e5 om at konstruerte lag har vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 tilhengere. Det tidligere Wimbledon ble flyttet til Milton Keynes, en by langt utenfor London og omd\u00f8pt til MK Dons. Ingen opprinnelige Wimbledon-fans f\u00f8lger MK Dons. De stiftet i stedet sin egen klubb, AFC Wimbledon. Alle ekte fotballsupportere hater MK Dons fordi det er en oppkonstruert klubb som urettmessig har tatt plassen til en annen klubb i ligasystemet, forteller Kvande. Selv om \u00c5ge Hareide ikke tror M\u00f8re United har livets rett i dag, minner han om at alle ting endrer seg. Dette ligger uansett langt fram i tid. Lenger enn 2030? Ja. Men kanskje det er mulig dersom forslaget kommer fra Ole Gunnar Solskj\u00e6r, ler Hareide\n\n9 Kort sagt Foto: Frode Rabbev\u00e5g/KORN reklamebyr\u00e5 Milj\u00f8prisen 2010 til Olav Bye Direkt\u00f8r Olav Bye i Romsdalshalv\u00f8ya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) er tildelt Milj\u00f8prisen Bye f\u00e5r prisen for sitt mange\u00e5rige arbeid med \u00e5 tilretteleggje for og gjennomf\u00f8re kjeldesortering. Gjennom 25 \u00e5r har Olav Bye vore med \u00e5 byggje opp RIR til \u00e5 bli eit av dei mest milj\u00f8bevisste renovasjonsselskapa i landet, der materialgjenvinning er det overordna m\u00e5let. Milj\u00f8prisen er ein \u00e5rleg pris, oppretta av M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune. Prisen skal vere ein stimulans til \u00e5 fremje klima- og milj\u00f8vennleg arbeid i M\u00f8re og Romsdal. Halsa \u00e5rets ungdomskommune 2010 Foto: Kristian Hjelle, Anton Fremo Amundsen, Espen Ervik og David Heim, ungwebredaksjon UFT 2010 Under Ungdommens fylkesting i november blei Halsa kommune valt til \u00c5rets ungdomskommune Halsa ungdomsr\u00e5d nominerte sj\u00f8lve Halsa kommune til \u00c5rets ungdomskommune. I den fyldige nominasjonen framhevar ungdomsr\u00e5det i kommunen kor viktig det er \u00e5 sj\u00f8lv skape det samfunnet ein \u00f8nskjer, og at Halsa Ungdomsr\u00e5d vil vere ein aktiv p\u00e5drivar for dette i kommunen og i regionen. P\u00e5 bildet: To forn\u00f8gde delegatar fr\u00e5 Halsa; Lars Henrik Baardset og \u00d8yvind Hassel Weiseth, kan konstatere at Halsa er \u00c5rets ungdomskommune Felles profil for alle biblioteka i fylket Under ei storstilt lansering i haust vart ny logo, ny profil og nytt slagord for alle folkebiblioteka i M\u00f8re og Romsdal presentert. Det nye slagordet Ei verd av draum og fakta uttrykkjer godt kva biblioteka \u00f8nskjer \u00e5 tilby, seier fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molv\u00e6r. Satsinga i M\u00f8re og Romsdal, der folkebiblioteka og fylkesbiblioteket har samarbeidd tett om \u00e5 byggje merkevara bibliotek, er ei av dei st\u00f8rste og best koordinerte biblioteksatsingane i landet. Logo og profilprogram er berre ein lekk i denne satsinga; seinare kjem ogs\u00e5 felles nettsatsing. Fylkeskulturprisen til Stig Nilsson Stig Nilsson fr\u00e5 Kristiansund har f\u00e5tt fylkeskulturprisen for Stig Nilsson har heilt sidan 16-\u00e5rsalderen gjort ein vesentleg innsats for kulturlivet i fylket. Han har gjeve ut plater, forfatta viseb\u00f8ker, skrive barnebok og biografiar. Han er ogs\u00e5 mannen bak ei ordbok med meir enn 1500 ord og uttrykk fr\u00e5 fleire generasjonar p\u00e5 Kristiansundsdialekt. Stig Nilsson har levert store mengder dramatikk til teater rundt om i landet. I tillegg til alt dette har han levert n\u00e6rare 200 songtekstar til v\u00e5re aller fremste artistar, som Sissel Kyrkjeb\u00f8, J\u00f8rn Hoel, Hanne Krogh, Karoline Kruger, Arja Saijonmaa og mange fleire. Fylkeskulturprisen best\u00e5r av eit pengebel\u00f8p p\u00e5 kr og diplom. Ungdommens fylkesting ein dundrande suksess Fylkesordf\u00f8rar Olav Bratland opna Ungdommens Fylkesting (UFT) i Kristiansund i november, og fekk st\u00e5ande applaus fr\u00e5 dei unge politikarane d\u00e5 han kunngjorde at det l\u00e5g inne forslag i \u00e5rets budsjett om auka \u00f8konomisk st\u00f8tte til Ungdommens fylkesting. - Ungdommens fylkesting, Ungdomspanelet og ungdommens sp\u00f8rjetime \u00abhar vore ein dundrande suksess\u00bb, sa Bratland, som var imponert over engasjementet til dei unge politikarane. UFT er ungdommens \u00f8vste organ i fylket. UFT m\u00f8test kvar haust og vel eit arbeidsutval; Ungdomspanelet, som jobbar mellom kvar tingsamling. Ida Andrine Heggset fr\u00e5 Surnadal vart vald til leiar for Ungdomspanelet. Les meir om Ungdommens fylkesting p\u00e5: og Vekst tema under M\u00f8rekonferansen Vekst trass dystre sp\u00e5dommar var tittelen p\u00e5 \u00e5rets M\u00f8rekonferanse, som vart halden i \u00c5lesund 24. november. M\u00f8rekonferansen sette fokus p\u00e5 nokre av suksesskriteria som har gjort at sp\u00e5domen om industrid\u00f8d og krise i det regionale n\u00e6ringslivet slo feil. Ein gjekk og s\u00e5 n\u00e6rare inn p\u00e5 ulike strategiar for \u00e5 sikre vidare vekst. Under M\u00f8rekonferansen vart \u00e5rets konjunkturbarometer, TEMP presentert, med sentrale utviklingstrekk, funn og analyser. M\u00e5let med M\u00f8rekonferansen er \u00e5 vidareutvikle ein m\u00f8teplass for nettverksbygging, informasjon, kunnskapsdeling og meiningsutveksling. Bak M\u00f8rekonferansen st\u00e5r Sparebanken M\u00f8re, M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge. Foto: Kristian Hjelle, Anton Fremo Amundsen, Espen Ervik og David Heim, ungwebredaksjon UFT 2010 Her er det nye Ungdomspanelet\\! I november valgte Ungdommens fylkesting nytt Ungdomspanel (UP). Ida Andrine Heggset fr\u00e5 Surnadal vart attvalt som leiar av UP og fikk med seg Hanne Stokke fr\u00e5 \u00d8rsta som nestleiar. Ungdomspanelet har no desse medlemene: Ida Andrine Heggset (leiar), Surnadal; Hanne Stokke (nestleiar), \u00d8rsta; Asgeir Stavik Hustad, Molde; Daniel Haavardsen Br\u00e5ttvik, Molde; Karoline Thu Valderhaug, Giske; Janne-Katrin S. Hansen, Her\u00f8y; Sindre Holberg, Sm\u00f8la; Jenny Ven\u00e5s, Volda; Harald Fagervoll, Skodje; Lars Henrik Baarset, Halsa; Stine Hellesfjord, Sm\u00f8la; Grethe Ranheim, Gjemnes; Sondre Digernes, Giske; Martin Eikeb\u00f8, Kristiansund. Samarbeider om h\u00f8gskolestudium i kosthald og helse God Helse-partnarskapen i M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune har innleia eit samarbeid med H\u00f8gskolen i Molde om eit studium i Kosthald og helse. H\u00f8gskolestudiet i kosthald og helse har oppstart v\u00e5ren 2011 og gir 7,5 studiepoeng. M\u00e5let med studiet er \u00e5 styrkje kunnskap og ferdigheit i folkehelsearbeidet i kommunane, med s\u00f8kjelys p\u00e5 ern\u00e6ringsarbeidet. Kurset er ope, med opptakskrav knytt til generell studiekompetanse og/eller h\u00f8gskoleutdanning. Kurset er teljande i oppbygging av mastergrad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31b480e0-3872-4eeb-9e66-ce8963bea65e"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-utekran-p%C3%A5-vegg/154645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:19Z", "text": "# Anbud Montering av utekran p\u00e5 vegg \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 16. August 2011\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 montert og levert en utekran. Det er vannuttak i fra kobber r\u00f8r p\u00e5 innsiden i garasjen. Det m\u00e5 borres gjennom ca 25 cm tykk siporeks vegg og trekke r\u00f8r og koble til eksisterde r\u00f8r fra innsiden. \n \n \nArbeidet kan gj\u00f8res innen 1. oktober \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a890c861-2023-40be-8876-4031f228489c"}
{"url": "http://www.multitrend.no/baghera-gabil-speedster-fly/cat-p/c0/p10505668", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:19Z", "text": "# Baghera G\u00e5bil Speedster - Fly\n\nMed inspirasjon fra gamle veteranfly lager franske Baghera sittefly i retro stil. Flyet er laget i metall med gode gummihjul. Ikke glem kj\u00f8relue og briller (se tilbeh\u00f8r)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1545896e-1b0d-4f81-bc3b-3b39641b1b5f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Trolig-Norges-eldste-drapsoffer-580715b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:29Z", "text": "# Trolig Norges eldste drapsoffer\n\n\u00d8rjan Torheim\n\nOppdatert: 03.jan.2012 19:14\n\nPublisert: 03.jan.2012 16:39\n\n - \n \n Politiet satte inn alle tilgjengelige mannskaper tirsdag for \u00e5 etterforske drapet p\u00e5 98 \u00e5r gamle Hilda Feste i omsorgsboligen p\u00e5 Oshaugen i Os kommune i Hordaland. Drapsstedet ble unders\u00f8kt med bistand fra Kripos. FOTO: SCANPIX FOTO: Hommedal, Marit/Scanpix \n\n - Fortvilende og tragisk n\u00e5r noen rekker \u00e5 bli nesten 100 \u00e5r, s\u00e5 skal det ende p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te, sier erfaren rettsmedisiner.\n\n\\*\\*\\* Den forel\u00f8pige rapporten ble klar tirsdag ettermiddag, og viser at Feste er p\u00e5f\u00f8rt massiv vold mot hodet.\\*\\*\n\nIf\u00f8lge Kripos' elektroniske registre, som g\u00e5r tilbake til 1. januar 1990, er Hilda Feste (98) den eldste personen som er blitt drept i Norge, skriver BT.no.\n\n\u2014 Vi kan ikke si med 100 prosent sikkerhet at hun er det eldste drapsofferet noensinne, siden registrene v\u00e5re bare g\u00e5r tilbake til 1990. Men vi regner med at det er tilfellet. Jeg tror vi ville husket det om det fantes noen eldre. Drapssaker med sv\u00e6rt gamle ofre er s\u00e5 pass spesielle, sier Leiv-Rune Gully, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Kripos.\n\n## Ofre over 60 hvert \u00e5r\n\nI Kripos' drapsoversikt fra 2010 er det en oversikt over drapsofre og alder tilbake til 1991. I alderskategorien \u00abover 60\u00bb er det hvert \u00e5r registrert fra 1 til 11 ofre i denne alderskategorien.\n\n - Flest over 60 \u00e5r ble drept i 1991 (11 ofre)\n - I 2010 var det 2 drapsofre over 60 \u00e5r, av totalt 29 ofreKripos kommer med oppdatert drapsstatistikk i slutten av januar og vil ikke kommentere drapsoversikten noe mer f\u00f8r det.\n\n## \\- Fortvilende\n\nRettsmedisiner Inge Morild ved Gades institutt har v\u00e6rt involvert i de fleste drapssaker p\u00e5 Vestlandet de siste 30 \u00e5rene.\n\n\u2014 Jeg kan ikke huske noen ofre her hos oss p\u00e5 Vestlandet som har v\u00e6rt s\u00e5 gamle som denne kvinnen p\u00e5 Os, sier Morild.\n\n\u2014 Jeg synes det er forferdelig, selvf\u00f8lgelig. Det var ganske voldsomt med denne kvinnen p\u00e5 Os, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 alderen. Da gj\u00f8r man seg noen ekstra tanker, sier den erfarne rettsmedisineren.\n\n\u2014 Det er fortvilende n\u00e5r noen rekker \u00e5 bli nesten 100 \u00e5r, s\u00e5 skal det ende p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te. Det er tragisk, sier Morild.\n\n# Fakta: Drap i Norge i 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d89d1d7-36ff-493a-acba-2bb9beda736c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-politiker-anmeldt-for-homohets-399875b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:39:00Z", "text": "# Frp-politiker anmeldt for homohets\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:14\n\nPublisert: 11.jul.2006 11:29\n\n \nLokalpolitiker Odd Dj\u00f8seland (Frp) skrev i Farsunds Avis at han \u00f8nsket homofrie strender. N\u00e5 er han anmeldt for diskriminering, mens avisen som trykket leserinnlegget, er innklaget til PFU.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00abJeg \u00f8nsker meg derfor en lesbefri/homofri strand i v\u00e5r kommune. Et sted hvor vi vanlige heterofile mennesker kan sole oss og bade i fred og ro\u00bb, skrev Dj\u00f8seland i leserinnlegget torsdag 6. juli.\n\nDj\u00f8sland er leder helse\u2014 og omsorgsutvalget i Farsund kommune.\n\n## \\- Krenket\n\nReaksjonene lot ikke vente p\u00e5 seg. Mandag ettermiddag ble lokalpolitikeren anmeldt av Bent Sandvand fra Feda ved Farsund.\n\n**\u2013 Dj\u00f8seland har krenket meg som bifil, og en hel gruppe mennesker. S\u00e6rlig dem som ikke er kommet ut av skapet, sier Sandvand til NTB.**\n\nHan tror mange homofile trekker p\u00e5 b\u00e5de skuldre og smileb\u00e5nd av innlegget, men mener at ytringen ogs\u00e5 rammer.\n\n\u2013 Det gj\u00f8r meg fly forbannet at en profilert lokalpolitiker, som attp\u00e5til sitter i helse- og sosialutvalget, kan skrive noe s\u00e5nt, sier Sandvand.\n\n## PFU\n\nMarianne Singsaas fra B\u00f8 i Telemark har samtidig klaget Farsunds Avis inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), under henvisning til V\u00e6r Varsom-plakaten.\n\n\u2013 Jeg var aldri i tvil om at dette skulle p\u00e5 trykk. Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 trykke meninger vi ikke liker, sier redakt\u00f8r Steinar Spjelkaviknes i avisen.\n\nOdd Dj\u00f8seland \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken muntlig. I en tekstmelding til Aftenposten.no skriver han imidlertid at han har f\u00e5tt stort sett positive tilbakemeldinger p\u00e5 leserinnlegget i Farsunds Avis.\n\n\n\nOdd Dj\u00f8seland (Frp) er n\u00e5 politianmeldt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a072cb7-ad4b-4003-9886-91da44b8807f"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/sverige/umeaa/hotell-bjoerken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:13Z", "text": "# Hotell Bj\u00f6rken\n\n\n\n\n\nLasarettsbacken 10\n\n907 19, Umea\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotell Bj\u00f6rken ligger i Ume\u00e5, n\u00e6r flyplassen, i n\u00e6rheten av Norrlands universitetssykehus, Folkets hus og Ume\u00e5 Universitet. Andre attraksjoner er Bildmuseet og V\u00e4sterbottens museum.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Hotell Bj\u00f6rken serverer frokost, lunsj og middag. dette hotellet har ogs\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9 og dagligvarebutikk/storkiosk. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Gratis frokost serveres hver dag. Fritidsfasiliteter inkluderer en badstue og et treningssenter. Dette 3-stjerners hotellet har et forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Ume\u00e5-hotellet har 251 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse og heis. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \n246 gjesterom p\u00e5 Hotell Bj\u00f6rken har h\u00e5rf\u00f8ner. Badet har dusj. I tillegg til skrivebord og safe har gjesterommene telefon.\n\n \n \n**Viktige opplysninger:** \n\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e511a2-6181-4cb4-a815-19b942d42d7b"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Kjare-Gaia-39190b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:03Z", "text": "# Kj\u00e6re Gaia\\!\n\nTusen takk for det hyggelige brevet du sendte meg for et par uker siden, hvor du informerte meg om at sommerrutene ville opph\u00f8re fra 12. august, og at alt skulle bli som normalt igjen.\n\n29.aug.2002 06:00\n\nRett nok stod det trykt p\u00e5 sommerrutene at de bare gjaldt frem til 12. august, men folk misforst\u00e5r n\u00e5 en gang s\u00e5 mangt, s\u00e5 atter en gang takk for at du spanderte p\u00e5 meg et personlig brev med frimerke til kr 5,50 og det hele, n\u00e5 som du har s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d at du har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 sette opp busstakstene enda en gang.\n\nDu tar deg i det hele tatt godt av oss, Gaia. Jeg, som arbeider i skolen, ble nesten r\u00f8rt da jeg i g\u00e5r fikk i hende 26 skjema, ett for hver elev i klassen, hvor avstanden mellom hjem og skole var oppgitt, og det n\u00f8yaktig p\u00e5 meteren. Dessverre var det ingen i klasse 1C ved \u00c5sane Gymnas som oppfylte kravet til gratis skoleskyss, som er p\u00e5 5975 meter. Alle manglet noen meter, men det er skaper sikkert ikke den helt store krisen i familie\u00f8konomien.\n\nF\u00f8rste skoledag brukte jeg litt tid p\u00e5 \u00e5 innprente klassen \u00abmin\u00bb betydningen av \u00e5 v\u00e6re presis, og \u00e5 m\u00f8te tidsnok p\u00e5 skolen, selv til f\u00f8rste time, som begynner n\u00f8yaktig kl. 08.00. 1C er en fornuftig klasse, elever er gjerne det, og de lovte \u00e5 oppf\u00f8re seg eksemplarisk. De skulle i hvert fall ikke skylde p\u00e5 deg, Gaia, hvis de kom for sent. Enkelte elever har av og til gjort det, nemlig, men argumenter som \u00abskolebussen kom ikke\u00bb, eller \u00abskolebussen bare kj\u00f8rte rett forbi oss alts\u00e5\u00bb, samt den mer vanlige: \u00abDet va'kje meg, det va bussen\u00bb, er ikke blitt godtatt av den strenge, men rettferdige l\u00e6rer. Det har stort sett endt opp med en ordensanmerkninger og i ekstreme tilfelle nedsatt ordenskarakter.\n\nFor \u00e5 g\u00e5 foran med et godt eksempel, som vi l\u00e6rere f\u00f8ler vi b\u00f8r, stod jeg som vanlig p\u00e5 mitt faste busstopp p\u00e5 Paradis og ventet p\u00e5 buss nr. 50. Klokken var 06.55, det regnet, og bussen som g\u00e5r fra Lagunen kl. 06.45, er vanligvis p\u00e5 \u00abmitt\u00bb stopp ca. kl. 07.05. Jeg hadde god tid; jeg hadde en uendelighet av tid, skulle det vise seg. For ingen buss dukket opp, ikke den som skulle komme 20 minutter senere heller\\! N\u00e5 har du enkelte lunefulle busser, Gaia, men det er jo det som gj\u00f8r livet s\u00e5 spennende\\! Det er ikke riktig alltid bussene dine dukker opp n\u00e5r du skal, men stort sett kommer det n\u00e5 i hvert fall en buss f\u00f8r eller siden. Av og til er den rett nok s\u00e5 full at det bare er st\u00e5plasser igjen, og er det ekstra ille, er det bare \u00e5 holde inn magen s\u00e5 det blir plass til en til. Men i disse dager er flate mager et \u00abmust\u00bb, s\u00e5 takk for at du hjelper oss med treningen, Gaia. I tillegg kommer jeg alltid v\u00e5ken p\u00e5 jobb; det s\u00f8rger du for ved h\u00f8ylytt musikk. Ikke akkurat min musikksmak, kanskje, men jeg tviler ikke p\u00e5 at du gj\u00f8r s\u00e5 godt du kan \u2014 det er ikke din skyld at jeg ikke liker Rune Rudberg\\! For ikke \u00e5 snakke om alle de festlige sm\u00e5turene du har tatt meg med p\u00e5. Det er ikke alltid jeg havner dit jeg skal s\u00e5nn med det samme, men f\u00f8r eller senere kommer jeg frem. Alle kan ikke vite hvor \u00abGamlevegen\u00bb til Tertneskrysset er, s\u00e5 derfor har du tatt meg med p\u00e5 tur til \u00c5sane Terminal, hvor du viste meg rett buss tilbake til Tertneskrysset, du har nesten kj\u00f8rt meg til \u00c5sane gamle kirke, og vi har bes\u00f8kt et par snuplasser for \u00e5 komme p\u00e5 rett vei. Helt uoppfordret. Takk igjen.\n\nMen det g\u00e5r alltid en buss, og i g\u00e5r, en liten halvtime for sent, kom det en buss\\! Ikke den jeg skulle ha tatt, men denne kunne n\u00e5 i hvert fall frakte meg til Bergen sentrum. Den hyggelige mannen bak rattet var elskverdigheten selv. Han fortalte at buss nr. 50 hadde f\u00e5tt motorstopp, og siden han var s\u00e5 hyggelig, kunne jeg ikke v\u00e6re s\u00e5 uforskammet \u00e5 sp\u00f8rre om bussen som skulle ha g\u00e5tt fra Lagunen kl. 07.05 ogs\u00e5 hadde f\u00e5tt motorstopp. Det f\u00e5r da v\u00e6re grenser, Gaia. Du har jo gitt oss fagre l\u00f8fter i form av en garanti\\! Du garanterer simpelthen at vi kan ta taxi hvis du er mer enn 25, eller var det 20, minutter for sen. Men hva garanterer du, Gaia, n\u00e5r det ikke er en eneste taxi \u00e5 oppdrive? Kanskje alle taxiene i Bergen sentrum var opptatt med \u00e5 kj\u00f8re dine kunder? I s\u00e5 fall blir det dyrt for deg, for kundene sender nok sine drosjeregninger til deg. Det hadde jeg ogs\u00e5 gjort, hvis jeg alts\u00e5 hadde f\u00e5tt tak i drosje\\!\n\nAtter en gang var det du som reddet situasjonen, Gaia. Ti minutter etter at jeg skulle ha v\u00e6rt p\u00e5 jobb, dukket redningen opp i form av en Gaiabuss, nr. 71 denne gangen, og den kj\u00f8rte meg rett til jobb i ekspressfart\\! Ikke noe \u00abGamlevegen\u00bb der, nei. S\u00e5 du s\u00f8rget for at jeg kom frem denne gangen ogs\u00e5. 20 minutter for sent, og det dagen etter at jeg hadde innprentet elevene at de skulle m\u00f8te presis og ikke skylde p\u00e5 deg, Gaia. Klasse 1C fortjener all honn\u00f8r. De tok det pent da jeg sa at \u00abDet va'kje meg, det va bussen\u00bb. Men n\u00e5 har du gitt meg et problem. Heretter kommer jeg til \u00e5 tro mine elever n\u00e5r de sier at det er din skyld at de kommer for sent, og jeg tviler p\u00e5 om de vil ta meg alvorlig neste gang jeg pr\u00f8ver \u00e5 fortelle dem at punktlighet er en dyd.\n\nAv Britt Veland\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "418c3416-06ec-414f-9109-ad86920b7e0d"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barnerommet/barnesenger-tilbehor/sengetilbehor/soveposer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:50Z", "text": "# Soveposer \u2013 For en lun og god barnes\u00f8vn uansett sted\n\nSkal dere p\u00e5 telttur med barna? Eller er det en tur til bestemor og bestefar som st\u00e5r merket av i kalenderen, eller skal junior overnatte hos noen venner? Vi har kjempefine soveposer til barna. Her snakker vi gode sovposer man kan stole p\u00e5, og som dessuten har barnevennlige og morsomme motiver fra filmer som Frost, Star Wars, Minions og s\u00e5 videre\\! Vi har forresten nettets rimeligste priser ogs\u00e5, s\u00e5 det er vel egentlig ikke stort mer \u00e5 lure p\u00e5?\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55647e73-03f8-451a-b7d7-ed10c159f884"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho130027/four-points-by-sheraton-houston-citycentre-houston-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:33Z", "text": "**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15 USD per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> D\u00e5rlig standard p\u00e5 hotellet i forhold til pris... Gammelt interi\u00f8r, det lager rare lyder i vannkranene n\u00e5r man sl\u00e5r p\u00e5 vannet, og toalettet gikk tett flere ganger.\n\nNice Hotel\n\n> Great location at CityCentre, which is not Houston downtown, but a bar/restaurant/shopping area just on the corner of I10 and Sam Houston highway. Nice hotel, clean and efficient. free parking\n\nOutdated hotel, excellent location\n\n> Hotellet fortjener max 3 stjerner. Rommene er utdaterte, teppet f\u00f8ltes m\u00f8kkete, air conditionen lagde veldig mye st\u00f8y og var full av st\u00f8v. Badet var veldig lite (jeg hadde et standard rom). Front desk var veldig servicevennlige og tillot meg \u00e5 sjekke ut s\u00e5 sent som 3pm uten \u00e5 n\u00f8le eller \u00e5 kreve ekstra. Lokasjonen er topp rett ved CityCentre-omr\u00e5det hvor du kan g\u00e5 rundt og shoppe eller spise p\u00e5 en av de mange gode restaurantene.\n\nokt 22, 2015Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nEn reisende, no1 netters forretningsreise\n\nFour Points by Sheraton Houston - CITYCENTRE i Houston\n\nBra**3,0** / 5\n\nGamle rom, men super rask Wifi og god frokost\\!\n\n> Dette hotellet fungerte bra. Hotellets beliggenhet var sentralt ved Citycentre. Selve rommet trengte oppussing (gamle litt utdatert rom). Men sengen var komfortabel og de hadde et veldig raskt Wifi som var stort pluss. Frokosten var ogs\u00e5 veldig god med veldig hyggelig betjening.\n\njun 10, 2015Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nEn reisende, no2 netters forretningsreise\n## Four Points by Sheraton Houston - CITYCENTRE i Houston\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b80c14f9-8740-46dc-85fd-72e61610d9cc"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article376103.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:19Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\nISDR\u00d8M: I Wien kan man boltre seg p\u00e5 4400 kvadratmeter med is og oppleve en ekte isdr\u00f8m p\u00e5 isbanen i sentrum. \u00a9 Foto: Stadt Wien\n\nYvonne Ringnes Nilsen,\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 1.12.08\n\n\n\n#### Beskriver Sonja Henie som gr\u00e5dig og ambisi\u00f8s\n\nMonica Aafl\u00f8y Hansen\n\n\n\n#### Alpenes beste skisteder\n\nTormod Granheim\n\nDet er ikke bare i Spikersuppa i Oslo du kan st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 vinteren. Hvorfor ikke pakke med seg sk\u00f8ytene n\u00e5r du skal p\u00e5 storbyferie - for man kan ha mye moro og hygge p\u00e5 glattisen - b\u00e5de i New York, London, Paris og Wien. Og skulle du ha glemt igjen sk\u00f8ytene hjemme er dette null problem - du kan alltids leie.\n\n#### Ice Rink i New York\n\nEt av verdens trolig flotteste sted \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter er midt i storbyen New York, omringet av skyskrapere p\u00e5 den popul\u00e6re sk\u00f8ytebanen Ice Rink p\u00e5 Rockefeller Center. If\u00f8lge aftenposten.no skal dette v\u00e6re et sv\u00e6rt popul\u00e6rt sted \u00e5 forlove seg p\u00e5, noe hele 175 par skal ha gjort i fjor. Finn ut n\u00e5r du kan st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 Ice Rink her.\n\nDersom du i stedet foretrekker isen i Central Park, kan du st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 Wollman Skating Rink. Her er det ikke s\u00e5 trangt om plassen som p\u00e5 Rockefeller Center. Du kan lese mer om sk\u00f8ytebanen her.\n\n#### Cityplaca Ice Palace, Hong Kong\n\nP\u00e5 den andre siden av kloden, i Hong Kong, er det ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 sk\u00f8yteisen. Cityplaca Ice Palace, er en sk\u00f8ytebane som er plassert over undergrundstasjonen Taikoo. Her kan man st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter hele \u00e5ret rundt, og sk\u00f8ytebanen ligger sentralt til - midt i sentrum av Hong Kong. Les mer om sk\u00f8ytebanen her.\n\n\n\n \n\nI EIFFELT\u00c5RNET: Du kan st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter oppe i selveste Eiffelt\u00e5rnet. \u00a9 Foto: Scanpix/AP\n\n\n\n \n\n#### Eiffelt\u00e5rnet, Paris\n\nI den franske hovedstaden er det fantastiske muligheter for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter i selveste Eiffelt\u00e5rnet. Selv om sk\u00f8yteisens areal ikke er noe \u00e5 skryte av, er plasseringen og utsikten formidabel. Sk\u00f8yteisen er plassert i andre etasje. I skrivende stund annonserer ikke Eiffelt\u00e5rnet sk\u00f8ytetilbudet p\u00e5 nettsidene. I fjor \u00e5pnet sk\u00f8ytebanen 10. desember, s\u00e5 trolig er det ikke lenge til tilbudet er \u00e5 finne under t\u00e5rnets attraksjonsliste. Se Eiffelt\u00e5rnets hjemmesider her.\n\n#### Somerset House, London\n\nI London finnes det en bygning som heter Somerset House og i bakg\u00e5rden kan man st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter etter at man har tatt en titt p\u00e5 det som er \u00e5 finne inne i selve bygningen. Somerset House huser i dag Hermitage Rooms og kunstinstituttet Courtauld. I bakg\u00e5rden serveres det b\u00e5de kakao og gl\u00f8gg, s\u00e5 her er det stor sjanse for \u00e5 oppleve ekte britisk julestemning.\n\nLes mer om stedet her.\n\n\n\nISDR\u00d8M: Det forventes 390.000 sk\u00f8ytende gjester p\u00e5 den flotte isbanen i Wien. \u00a9 Foto: Stadt Wien\n\n#### Rathausplatz, Wien\n\nI Wien finnes et av Europas st\u00f8rste sk\u00f8yteanlegg der kan teste ut isferdighetene p\u00e5 hele 200 kvadratmeter med sk\u00f8yteis. Her spiller innleide DJer musikk til ut\u00f8verne. Dersom det skulle bli kaldt kan man varme seg inne i en oppvarmet balkong med glass - hvor man i mellomtiden kan beskue og d\u00f8mme ferdighetene til de som befinner seg p\u00e5 isen. P\u00e5 Rathausplatz tilbys det et stort utvalg av mat og drikke. \u00d8sterrikerne kaller dette for Wiener Eistraum, alts\u00e5 Isdr\u00f8m i Wien. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sk\u00f8yteisen f\u00f8rst \u00e5pner den 23. januar.\n\n#### Glem ikke Narvisen\\!\n\nDersom du ikke skullke ha anledning til \u00e5 ta deg til noen av storbyene som er nevn i denne artikkelen, fortvil ikke. Man beh\u00f8ver faktisk ikke reise s\u00e5 langt for \u00e5 kunne st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter. Dersom du er bosatt i Oslo er turen kort til sentrum og Spikersuppa, et sv\u00e6rt popul\u00e6rt sted \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 vinteren.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ba5b70-b245-41a3-9bb9-315ea482529c"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Karlsbad-Grandhotel-Ambassador---Narodni-Dum.2330237.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Grandhotel AMBASSADOR - N\u00e1rodn\u00ed D\u016fm i Karlovy Vary, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Jan Becher-museet og Elizabeths spa. Dette hotellet har 4,5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Mattoni mineralvann og Mill Colonnade.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 83 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som en nattklubb og et innend\u00f8rs basseng. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Grandhotel AMBASSADOR - N\u00e1rodn\u00ed D\u016fm kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 2 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ddf081b-3015-4e11-880e-6bf8dcbeaf05"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hakone-Hakone-Yumoto-Onsen-Tenseien.441655.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:40Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hakone Yumoto Onsen Tenseien i Hakone, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Tamadare-fossen og Gyokuren-helligdommen. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Shogenji-tempelet og Key Hiraga museum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 198 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi er tilgjengelig. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv med massasjer eller nyt utsikten fra en hage.\n\nServering\nFrokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n 8.1 \"Fasilitetene er bra.\"\n 7.9 \"**79%** mente bygningen var nydelig.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente omr\u00e5det var fint.\"\n\n 8.0 \"Meget bra beliggenhet.\"\n 9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n 7.9 \"Rommene er fine.\"\n \n 8.7 \"**87%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente utsikten var fin.\"\n \n 7.1 \"**71%** sa at rommene var rene.\"\n \n 9.3 \"**93%** likte det store badet.\"\n 7.6 \"God service.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a08362a-48b9-47ed-80e9-6b102fecbae7"}
{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/viking-taper-aldri-16.-mai-1.8138669", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:14Z", "text": "# Viking taper aldri 16. mai\n\n16\\. mai 1992 tapte Viking 3\u20131 p\u00e5 Brann stadion. Siden den gang har Viking nektet \u00e5 tape fotballkamper p\u00e5 eliteseriens nasjonaldag.\n\n\n\nLasse Hansen Journalist\n\n Publisert 16.05.2012, kl. 13.03\n\n Oppdatert 16.05.2012, kl. 17.54\n\n## F\u00f8lg Viking - Lillestr\u00f8m her\n\n\n\n19 Viking-kamper har blitt spilt 16. mai siden 1992. Fasiten er 13 seire, 6 uavgjort og ingen tap. Viking har scoret 45 m\u00e5l p\u00e5 disse kampene, og bare sluppet inn 18 m\u00e5l.\n\nDen st\u00f8rste seieren kom i 1997, da siddisene slo Stab\u00e6k 5\u20131 p\u00e5 Viking stadion. I fjor spilte Viking mot Odd Grenland, en kamp som endte 1\u20131. Sist seier kom p\u00e5 Molde stadion i 2008, da moldenserne ble sl\u00e5tt 3\u20132.\n\n## Rykket ned sist de tapte hjemme\n\nSist gang Viking tapte en fotballkamp 16. mai p\u00e5 hjemmebane, var helt tilbake i 1986. Kampen mot Start ble spilt p\u00e5 Viking stadion, en kamp som endte med 1-2-tap for Viking.\n\n**Viking rykket ned i 1986, og m\u00e5tte spille 2. divisjonsfotball (n\u00e5v\u00e6rende 1. divisjon) i to \u00e5r, f\u00f8r det igjen ble gjensyn med 1. divisjon (n\u00e5v\u00e6rende eliteserie) i 1989.**\n\n## Vunnet fire av de fem siste\n\n\n\nFK Haugesund spilte sin f\u00f8rste 16. mai-kamp i eliteserien i 1997 mot Rosenborg. Det endte med at araberne ble overkj\u00f8rt av m\u00e5lk\u00e5te tr\u00f8ndere, som vant 5\u20130 i Trondheim.\n\nSiden den gang har FK Haugesund spilt 13 16. mai-kamper i de to \u00f8verste divisjonene. Fasiten er fem seiere, to uavgjort og seks tap.\n\n**Laget har imidlertid vunnet fire av de siste fem kampene, sist mot Rosenborg i fjor. Da fikk de revansje for 5-0-tapet i 1997, og tok en sterk 1-0-seier p\u00e5 Lerkendal.**\n\n## **Aldri vunnet 16. mai**\n\nSandnes Ulf har langt ifra like lang erfaring med 16. mai-kamper som storebror Viking.\n\nDe har imidlertid rukket \u00e5 spille tre kamper i 1. divisjon, hvor alle kampene har endt med 1-2-tap, sist mot Mj\u00f8ndalen p\u00e5 bortebane i fjor.\n\n**Sandnes UIf spiller borte mot Odd Grenland klokken 20.00 i kveld. Viking tar imot Lillestr\u00f8m hjemme klokken 18.00, mens FK Haugesund f\u00e5r bes\u00f8k av Aalesund.**\n\n**F\u00f8lg NRKs liveoppdateringer fra klokken 18.00 her\\!**\n\n Publisert 16.05.2012, kl. 13.03\n\n Oppdatert 16.05.2012, kl. 17.54\n\n\n## \u00abP\u00e5l\u00bb begikk overgrep mot flere mindre\u00e5rige gutter\n\n\n\n## Arvid Sj\u00f8din: \u2013 Fetteren er letta\n\nFetteren til Birgitte Tengs blei d\u00f8mt i tingretten og deretter frifunnen i lagmannsretten for drapet p\u00e5 kusina. I dag er han letta for Cold Case sin konklusjon, opplyser advokaten hans Arvid Sj\u00f8din.\n\nAv Mathias Oppedal og Svein Jacob Mathisen\n\n\n\n## Alvorleg skadd i trafikkulukke\n\nTo personbilar og ein lastebil var involvert i ei trafikkulukke p\u00e5 fylkesveg 505 mellom Bryne og Kverneland i Time kommune. To personar er skadde og vegen er stengt.\n\nAv Mathias Oppedal og Mari Friestad\n\n\n\n## Kripos ber politiet gjenoppta Birgitte Tengs-saken\n\nCold case-enheten i Kripos anbefaler politiet \u00e5 gjenoppta etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Politiet har innkalt til pressekonferanse.\n\nAv Hanna Haug R\u00f8set, Cecilie Berntsen J\u00e5sund og Runa Victoria Engen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b23dfe-759f-40e7-b081-e6206858ae32"}
{"url": "https://livetleker.wordpress.com/2012/06/26/nedfalls/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:13Z", "text": "# Nedfalls\n\nOver alt ser vi forlatte hus og g\u00e5rder. De ligger midt inne i byen, langs veien, vegg i vegg med nyoppussede hus her i Jurmala og midt inne i de store skogene.\n\n\n\nF\u00f8rst s\u00e5 det ut som om denne g\u00e5rden hadde blitt forlatt for lenge, lenge siden. Husene var i ferd med \u00e5 falle helt sammen, og det var ikke tegn til aktivitet. Men det var utenp\u00e5. Da vi gikk inn i bolighuset fant vi masse rester etter dem som sist var der. Tomme hermetikkbokser og kaffeglass, m\u00f8bler og redskaper, \u2013 og slitte arbeidskl\u00e6r som hang p\u00e5 knagger i gangen. Dro de s\u00e5 fort at de ikke fikk med seg t\u00f8yet sitt?\n\n\n\nBygningene var stort sett bygd i laftet t\u00f8mmer, og de ligner ikke s\u00e5 rent lite p\u00e5 tilsvarende forlatte hus hjemme i Norge. Utenfor blomstret sjasmin og en og annen hageplante, bevis for at noen en gang har bodde her og fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re det hyggelig rundt seg.\n\nN\u00e5 var det tomt og stille, og snart tar naturen over.\n\n\n\nDette innlegget ble publisert i Forlatte steder, Historie, Reise. Bokmerk permalenken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b427ac5-6f0d-4c4b-8a9f-f7d5e910363a"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/katten-er-bra-for-hjertet/62062599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:33Z", "text": "## Katten er bra for hjertet\n\nEn katt i hjemmet kan minske risikoen for hjerteinfarkt med en tredjedel, viser en ny studie.\n\n25\\. februar 2008 kl. 9.35\n\n Geir Arne Johansen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n> \u00abTidligere studier har vist lignende resultater for hund, s\u00e5 dette er vel en bekreftelse p\u00e5 tidligere observasjoner.\u00bb\n\nVi vet allerede at katter og andre husdyr virker stressdempende p\u00e5 oss. N\u00e5 viser en ny studie at katteeiere har mindre hjertesykdom enn andre.\n\nArild Mangschau er overlege ved Hjerte-Lungesenteret p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus og sier han er kjent med fenomenet.\n\n\\- Tidligere studier har vist lignende resultater for hund, s\u00e5 dette er vel en bekreftelse p\u00e5 tidligere observasjoner. Vi vet jo at stress er en av mange risikofaktorer for hjertesykdom, men her er det nok allikevel marginale helsegevinster det er snakk om.\n\nMangschau advarer imidlertid om at det \u00e5 ha dyr ogs\u00e5 kan bli en stressfaktor for eieren.\n\n\\- Har du en hund som st\u00e5r og bjeffer hele natten, kan man vel kanskje si at vinninga g\u00e5r opp i spinninga, humrer overlegen, som selv er hundeeier. \n \nSlik stresser du ned \n\n### \\- Overraskende\n\n4.435 personer mellom 30 og 75 \u00e5r deltok i studien som fant sted i \u00e5rene mellom 1976 og 1980. 2.435 av deltakerne eide eller hadde eid en katt, mens de resterende 2000 aldri hadde hatt katt eller andre kj\u00e6ledyr.\n\nEtter \u00e5 ha fulgt deltakerne over en lengre tidsperiode, kunne forskerne bak studien konkludere med at katteeierne hadde f\u00e6rre tilfeller av slag og hjerteinfarkt enn de \u00f8vrige deltakerne.\n\n\n\nDr. Adnan Qureshi er direkt\u00f8r ved University of Minnesota og har ledet studien. Han er selv overrasket over resultatene. \n\n\\- Vi har visst i \u00e5revis at kj\u00e6ledyr har en stress- og angstdempende effekt hos mennesker. Men at risikoen for hjerteinfarkt skulle bli redusert med tretti prosent er ganske overraskende, sier han til nettstedet HealthDay.\n\n### Gjelder ogs\u00e5 hundeeiere\n\nQureshi legger til at hundeeiere kan berolige seg med at \u00abmenneskets beste venn\u00bb trolig gir den samme effekten.\n\n\\- Vi hadde bare for f\u00e5 hundeeiere med i studien til \u00e5 kunne konkludere med det samme, sier han.\n\nI en amerikansk studie fra 2005 ble det p\u00e5vist at 12 minutters samv\u00e6r med en hund var alt som skulle til for \u00e5 registrere en bedring hos hjerte- eller lungesyke. Sykepleier Kathie Cole ved UCLA Medical Center ledet studien, og hun mener at kj\u00e6ledyr kan ha en livsforlengende effekt.\n\n\\- Det er n\u00e5 flere studier som beviser den helsebringende effekten av \u00e5 ha kj\u00e6ledyr, s\u00e5 det kan absolutt v\u00e6re verdt \u00e5 vurdere \u00e5 f\u00e5 en firebent venn for eldre og andre som befinner seg i risikosonen for hjertelidelser, sier hun til HealthDay. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09ad4721-7ff6-48c6-8a4f-06314b0cf678"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:23Z", "text": "**Frits Thaulow** (egentlig Johan Frederik), f\u00f8dt 20. oktober 1847 i Christiania, d\u00f8d 5. november 1906) var en norsk maler. Han var s\u00f8nn av apoteker Harald Conrad Thaulow (1815\u20131881) og Nicoline (\u00abNina\u00bb) Louise Munch (1821\u20131894), en datter av maleren Jacob Munch. Frits Thaulow er en av de internasjonalt mest kjente norske kunstnerne fra 1800-tallet.\n\nThaulow giftet seg f\u00f8rste gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad (1852\u20131908). Ekteskapet ble oppl\u00f8st i 1886. In 1886 giftet han seg med Alexandra Lasson (1862\u20131955), en av d\u00f8trene til regjeringsadvokat Christian Lasson (1830\u20131893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838\u201381). Hennes s\u00f8stre var bl.a. maleren Oda Krohg (gift med Christian Krohg), sangerinnen Bokken Lasson og Soffi Lasson, (gift med den danske dikter Holger Drachmann). Flere av dem var kjent for \u00e5 tilh\u00f8re Christiania-bohemen.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7039e307-95a8-4aca-a0a0-6e4d0cb5fa1d"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/test-philips-65pus9809/61085377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:40Z", "text": "\n\n# TEST: Philips 65PUS9809\n\nDet beste sortniv\u00e5et du f\u00e5r per dags dato. Men utrolig nok trenger den fortsatt en solid oppdatering for \u00e5 bli et ordentlig godt kj\u00f8p.\n\n17\\. mars 2015 kl. 10.51\n\nDel p\u00e5 Facebook\n \u00d8yvind Paulsen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nI og med at toppseriene til Philips har vunnet flere av v\u00e5re TV-tester de siste \u00e5rene, var det lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi gledet oss til denne testen. **Dessverre gikk det ikke helt etter planen.**\n\nDet startet med at v\u00e5rt f\u00f8rste testeksemplar var defekt, og siden det tok lang tid f\u00f8r en ny modell ankom, rakk forventningene \u00e5 bygge seg kraftig opp. For ut fra spesifikasjonene er det lite \u00e5 klage over.\n\n### En str\u00e5lende pakke - p\u00e5 papiret\n\n \nP\u00e5 innsiden f\u00e5r du den raskeste og kraftigste bildebehandlingen Philips klarer \u00e5 tilby, selvsagt kombinert med de siste m\u00e5neders store snakkis: Den forgjettede 4K-oppl\u00f8sningen.\n\n\n\n \n**Vi liker ogs\u00e5 at Philips bruker et ekte bakgrunnsbelyst LED-panel.**\n\nDet gir nemlig mindre lysgjennomtrenging, og ikke minst langt bedre kontroll over sortniv\u00e5et enn konkurrentenes alternativer med kant-LED-belysning. (Mer om dette lenger ned.)\n\nSom forventet f\u00e5r du ogs\u00e5 Philips unike Ambilight-funksjon, som kort fortalt lyser opp veggen bak TV-en i takt med innholdet som vises p\u00e5 skjermen. P\u00e5 denne modellen er faktisk Ambilighten firesidig, men siden undersiden kan dimmes ned, trenger du ikke \u00e5 bekymre deg over \u00e5 plassere TV-en p\u00e5 et bord med en senterh\u00f8yttaler foran.\n\n**LES MER OM AMBILIGHT HER: Finessen TV-kundene elsker**\n\nVi konstaterer for\u00f8vrig at b\u00e5de TV-kabinettet og fjernkontrollen har den materialkvaliteten vi forventer i denne prisklassen. Vi liker ogs\u00e5 at Philips legger med en tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer i esken for \u00e5 gi TV-lyd med mer bass. Subwooferen fungerer helt ok, selv om vi fortsatt foretrekker Sonys toppmodell 65X9005B n\u00e5r det gjelder ren TV-lyd.\n\n**SOLID:** B\u00f8rstet aluminium g\u00e5r igjen. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**TR\u00c5DL\u00d8S SUBWOOFER:** Philips gir deg ogs\u00e5 en tr\u00e5dl\u00f8s bassh\u00f8yttaler i esken for \u00e5 bedre TV-lyden. Den l\u00f8fter definitivt lydkvaliteten, selv om Philips fortsatt er hakket bak Sonys toppmodell 65X9005B p\u00e5 dette punktet. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**BRA:** God fjernkontroll med innebygget pek og klikkfunksjon og fullt QWERTY-tastatur p\u00e5 baksiden. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**BRA:** God fjernkontroll med innebygget pek og klikkfunksjon og fullt QWERTY-tastatur p\u00e5 baksiden. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**DETALJER:** Enkle, men solide TV-f\u00f8tter. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**BRA:** God fjernkontroll med innebygget pek og klikkfunksjon og fullt QWERTY-tastatur p\u00e5 baksiden. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**4-SIDIG AMBILIGHT I AKSJON:** LED-diodene p\u00e5 baksiden av TV-en skifter farge og intensitet i takt med hva som vises p\u00e5 TV-en. Vi liker finessen, men er du uenig er det bare \u00e5 skru den av i menyen. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**4-SIDIG AMBILIGHT I AKSJON:** LED-diodene p\u00e5 baksiden av TV-en skifter farge og intensitet i takt med hva som vises p\u00e5 TV-en. Vi liker finessen, men er du uenig er det bare \u00e5 skru den av i menyen. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n \n*Se detaljbilder her:* \n \nS\u00e5 langt s\u00e5 bra alts\u00e5. Men s\u00e5 startet nedturen.\n\n### To store minuser\n\n \nVi var i utgangspunktet positive da Philips introduserte Android som SmartTV-l\u00f8sning h\u00f8sten 2014. Det er derfor skuffende \u00e5 konstatere at **Android-TV-funksjonen fortsatt ikke holder m\u00e5l**.\n\n**LES MER: Vi har testet Android-TVen**\n\nV\u00e5r optimisme gjaldt spesielt alle mulighetene Android kan gi via det enorme app-universet i Google Play. Men allerede ved lanseringen slo vi fast at l\u00f8sningen ikke var komplett.\n\nHovedproblemet var at Android-appene basert p\u00e5 Jelly Bean er laget for mobiler og nettbrett, og at det derfor var for mange apper som ikke fungerte p\u00e5 TV-en.\n\n**SMART-TV:** I praksis f\u00e5r du en blanding av Philips gamle SmartTV-l\u00f8sning og Android-l\u00f8sningen. Det betyr blant annet at Spotify Direct fungerer fint, dessverre trekker den uferdige Android-l\u00f8sningen ned helhetsinntrykket. P\u00e5 en TV i denne prisklassen forventer vi ganske enkelt at ting fungerer som lovet. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**SMART-TV:** I praksis f\u00e5r du en blanding av Philips gamle SmartTV-l\u00f8sning og Android-l\u00f8sningen. Det betyr blant annet at Spotify Direct fungerer fint, dessverre trekker den uferdige Android-l\u00f8sningen ned helhetsinntrykket. P\u00e5 en TV i denne prisklassen forventer vi ganske enkelt at ting fungerer som lovet. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**SMART-TV:** For \u00e5 f\u00e5 Viaplay-appen til \u00e5 vises riktig, m\u00e5tte vi laste ned denne appen og stille roteringen til automatisk. Det fungerer bra, men burde ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**SMART-TV:** For \u00e5 f\u00e5 Viaplay-appen til \u00e5 vises riktig, m\u00e5tte vi laste ned denne appen og stille roteringen til automatisk. Det fungerer bra, men burde ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Som om ikke det var nok, ville heller ikke pek-og-klikk-funksjonen p\u00e5 fjernkontrollen fungere her. Vi m\u00e5tte alts\u00e5 koble til en USB-mus for \u00e5 styre appen. S\u00e5nn skal det ikke v\u00e6re. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\nGoogles egne apper fungerer derimot bra, her Googles filmleie-butikk. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**FORMATST\u00d8TTE?** Via USB-inngangen pr\u00f8vde vi selvsagt \u00e5 spille av 4K-innhold fra Samsung. Det gikk ikke spesielt bra, men var heller ingen stor overraskelse: Formatrotet rundt 4K er fortsatt h\u00f8yst reelt. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**Varslingsmeny til h\u00f8yre:** Akkurat som n\u00e5r du laster ned apper p\u00e5 din Android-mobil, f\u00e5r du her varslinger fra Google Play rett p\u00e5 TV-en. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**BRA:** God fjernkontroll med innebygget pek og klikkfunksjon og fullt QWERTY-tastatur p\u00e5 baksiden. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n \n**Et halvt \u00e5r senere m\u00e5 vi dessverre konstatere at det ikke ser ut til \u00e5 ha skjedd noe som helst.** \n \n \n - NRK-appen er for eksempel fortsatt ikke p\u00e5 plass, og du f\u00e5r heller ikke g\u00e5tt omveien via TV-ens innebygde nettleser. OPPDATERT: Ved \u00e5 g\u00e5 via nettleseren Chrome, og endre innstillingene p\u00e5 tv.nrk.no/innstillinger til \u00abHTML5avspiller med HLS\u00bb og s\u00e5 lagre, fikk vi det til slutt til. Takk til leser Andreas for p\u00e5minnelsen.\n - Heller ikke problemet med Viaplay er l\u00f8st. Vil du se p\u00e5 Viaplay vises nemlig appen i horisontal modus... Det er kanskje praktisk p\u00e5 mobilen, men ikke p\u00e5 en 65-tommers TV. N\u00e5 m\u00e5 vi legge til at du riktignok kan laste ned en annen app som roterer den riktig, men dette er likevel ikke bra nok p\u00e5 et produkt i denne prisklassen.\n\nSom om ikke dette var nok, fungerer heller ikke fjernkontrollens klikk og pek-funksjon p\u00e5 appens menyer. Her blir du alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 koble til en USB-mus i TV-en for \u00e5 man\u00f8vrere...**Per dags dato fungerer alts\u00e5 ikke smart-TV-biten bra nok, men det er ett halmstr\u00e5 igjen: Denne modellen skal nemlig f\u00e5 siste versjon av Android Lollipop, som skal v\u00e6re bedre tilpasset SmartTV-bruk.**\n\nOppgraderingen skal skje i form av en gratis ekstern enhet kalt UHD880, som skal sendes ut til kundene i l\u00f8pet av uke 17.\n\n**Det andre minuset er manglende 4K-st\u00f8tte.** For selv om TV-en har 4K-oppl\u00f8sning, mangler den dessverre HEVC-dekoding.\n\nDette er viktig, fordi HEVC-st\u00f8tte er ett av kravene for \u00e5 kunne se p\u00e5 4K-sendingene til Netflix, og Netflix er fortsatt det eneste stedet du f\u00e5r enkel tilgang til 4K-innhold.\n\nTr\u00f8sten f\u00e5r v\u00e6re at HEVC-st\u00f8tte skal komme med den kommende UHD-880 boksen, og for \u00e5 si det forsiktig:\n\n**Det er p\u00e5 h\u00f8y tid. Inntil vi har f\u00e5tt testet at UHD-boksen holder det den lover, gj\u00f8r imidlertid dette at toppkarakteren ryker.**\n\n### Men tilbake til bildekvaliteten\n\nOg her f\u00e5r vi heldigvis smilet tilbake. For med 9809 har Philips nok engang sverget til suksessoppskriften med \u00e5 gi sine toppmodeller ekte LED-baklys.\n\n\n\nI praksis vil det si at alle lysdiodene er plassert rett p\u00e5 selve panelet (fordelt ut over 144 soner), i stedet for \u00e5 v\u00e6re plassert p\u00e5 kanten av TV-kabinettet. \n \n \n**Og resultatet ser vi umiddelbart:**\n\n - For det f\u00f8rste er det her **ingen lysgjennomtrenging**, noe sv\u00e6rt mange kant-LED-modeller lider av.\n\n**Sv\u00e6rt god lys- og kontrastkontroll.** Det betyr at sort er sort, samtidig som lyse detaljer i bildet virkelig skinner.\n\nHvorvidt Philips-guruen Danny Tacks p\u00e5stand om at dette er bedre enn Oled stemmer, er likevel for tidlig \u00e5 si. Det m\u00e5 komme tilbake til n\u00e5r vi har testet flere Oled-TVer.\n\nApp-meny, dessverre er Netflix-appen kun i vanlig HD-oppl\u00f8sning, og ikke i 4K. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\nKlassiske Philips-menyer. Legg merke til de pre-definerte ISF-innstillingene. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\nBildemeny Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\nBildemeny. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**Bildemeny:** Automatisk innstilling av skarphet, avhengig av hvor langt unna TV-en du sitter. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n**Bildemeny:** Automatisk innstilling av skarphet, avhengig av hvor langt unna TV-en du sitter. Foto: \u00d8YVIND PAULSEN\n\n \nS\u00e5 langt kan vi likevel si at dette er noe av det beste vi har sett, ja vi holder faktisk sortniv\u00e5et p\u00e5 9809 som hakket bedre enn p\u00e5 Panasonics glimrende AX900-modell - ogs\u00e5 den med ekte bakgrunnsbelysning.\n\nN\u00e5r du kombinerer alt dette med Philips kjente skarphet, blir ogs\u00e5 dybdeeffekten i bildet sv\u00e6rt god, ja - akkurat der er de etter v\u00e5r oppfatning best i klassen akkurat n\u00e5.\n\n \n### Hva kunne v\u00e6rt bedre?\n\n\n\nSelv n\u00e5r vi sammenligner med 4K-modellene til Sony, Panasonic og Samsung, ser det ut til at Philips klarer \u00e5 skvise ut ekstra mange detaljer i bildet. Selv innr\u00f8mmer jeg glatt at jeg liker det enorme detaljniv\u00e5et, men det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 p\u00e5peke et skarpheten kan nedjusteres i bildemenyen om du syns det blir for mye. Dette kan spesielt v\u00e6re en fordel p\u00e5 innhold som allerede er av god kvalitet, som Blu-ray-filmer. \n \n \nPhilips gj\u00f8r for\u00f8vrig en meget god jobb med oppskalering av vanlige TV-signaler, dette er alts\u00e5 en 4K-TV som ogs\u00e5 evner \u00e5 f\u00e5 vanlige HD-sendinger til \u00e5 se sv\u00e6rt bra ut.\n\n### Konklusjon\n\nBildemessig er det ingen tvil om at Philips 65PUS9809 er en TV i toppklassen. Bakgrunnsbelyst LED-teknologi gir et klasseledende sortniv\u00e5, og med en sv\u00e6rt god dybdeskarphet f\u00e5r du det beste ut av TV-sendinger og Blu-ray filmer.\n\n**Bildemessig er det alts\u00e5 fint lite \u00e5 klage over, noe som i v\u00e5r verden tilsvarer en sekser p\u00e5 terningen. Det er imidlertid disse to store minusene som \u00f8delegger for toppkarakteren:**\n\nVi venter fortsatt p\u00e5 siste generasjons Android-TV, og ikke minst m\u00e5 en TV i denne prisklassen ha HEVC-st\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 full pott. Hvorvidt dette faktisk l\u00f8ses n\u00e5r den forgjettede UHD-boksen blir levert til kundene, ja - det m\u00e5 vi dessverre komme tilbake til.\n\n# Philips 65PUS9809\n\n\n\nEt glimrende bilde\\! Ekte bakgrunnsbelyst LED gir null lysgjennomtrenging, og rask bildemotor gir god kontroll over sortniv\u00e5 og lysstyrke. 4-sidig Ambilight. Tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer f\u00f8lger med, og gir TV-lyd over snittet.\n\nTo minuser \u00f8delegger moroa: Kundene venter fortsatt p\u00e5 UHD880-boksen, som skal gi bedre SmartTV (Android Lollipop) og bedre formatst\u00f8tte (HEVC og HDMI 2.0).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee15d6f1-0f47-4510-af1c-8509e61054a4"}
{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2011/02/12/abc-skandinavia-og-himmelsk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:19Z", "text": "# ABC Skandinavia og\u00a0Himmelsk\n\nDet blir ABC Skandinavia og Himmelsk sammen denne uken. Ordtaket er \u00bb Over skyene er alltid himmelen bl\u00e5\u00bb\n\nEn riktig god helg videre til dere alle\\!\n\n\n\n \n\n## 17 thoughts on \"ABC Skandinavia og\u00a0Himmelsk\"\n\n1. \n \n Stilig bilde\\! Det er alltid g\u00f8y \u00e5 ta bilder fra flyvindet. \n Ha en fin uke:-)\n \n Spiderdama , februar 14, 2011 at 21:39\n\n2. \n \n Vilken l\u00e4cker bild med vingspetsen som ser ut att vila p\u00e5 molnet;-) \n ha det;-)\n \n Monica o Jacob , februar 14, 2011 at 18:00\n\n3. \n \n S\u00e5 flott bilde\\! Er s\u00e5 glad i bilder tatt fra fly \u2013 fantastisk hvordan det alltid virkelig er s\u00e5nn at himmelen faktisk ER bl\u00e5 over skyene\\! \n Ha en fin uke\ud83d\ude42 \n Bekka\n \n Bekka , februar 14, 2011 at 09:25\n\n4. \n \n Vakkert der oppe i det bl\u00e5\\! Det er jo alltids en tr\u00f8st det ordtaket.\ud83d\ude42\n \n Mandy Lou , februar 13, 2011 at 23:46\n\n5. \n \n Takk for kommentar p\u00e5 bloggen min\ud83d\ude09 Syns du har f\u00e5tt et skikkelig blinkskudd i ditt \u00abHimmelske\u00bb bidrag\u2026\u2026\n \n Adama , februar 13, 2011 at 21:31\n\n6. \n \n Mitt I Naturen , februar 13, 2011 at 21:14\n\n7. \n \n Meget fint at finde p\u00e5 at himlen altid er bl\u00e5 ovenover skyerne. Og godt illustreret.\n \n J\u00f8rgen , februar 13, 2011 at 20:46\n\n8. \n \n Heisann\\!\n \n Takk for gode ord fra deg\\!\\!\\!\n \n Ja skj\u00f8nner du vil ut og fly:)Herlig bildet:)\n \n Ha en fin s\u00f8ndag..\n \n Klem Linda:)\n \n Linda , februar 13, 2011 at 20:21\n\n9. \n \n Vilken fin bild, lite dr\u00f6msk s\u00e5 d\u00e4r, precis som i mina dr\u00f6mmar om en flykt fr\u00e5n denna kalla vinter\u2026.\n \n lifecruiser , februar 13, 2011 at 17:06\n\n10. \n \n S\u00e5 sant som det er sagt\\!\n \n Melusine , februar 13, 2011 at 15:22\n\n11. \n \n Ja, s\u00e5nn er det bare med den saken\n \n Beklager at Karavanseraiet.no var nede p\u00e5 l\u00f8rdag\n \n Kamelryttersken , februar 13, 2011 at 13:52\n\n12. \n \n Nydelig bilde. \n \u00d8nsker deg en fortsatt fin s\u00f8ndag.\n \n Mio , februar 13, 2011 at 12:51\n\n13. \n \n Hvor fint, du har fanget en vingespids p\u00e5 din flyvetur\ud83d\ude42 og du har jo lige bevist at oven over alting er himlen altid bl\u00e5\ud83d\ude42\n \n Margrethe , februar 12, 2011 at 21:28\n\n14. \n \n Veldig flott og sant\\!\n \n Vakker helg til deg\ud83d\ude42\n \n sigrid , februar 12, 2011 at 21:14\n\n15. \n \n Ja, her har du et flott bilde som bevis p\u00e5 ordtaket\\! \n Ha en fortsatt fin helg\\!\n \n frk ma , februar 12, 2011 at 21:00\n\n16. \n \n Helt supert bilde. Man kan f\u00e5 vingeklipp av mindre;-)\n \n TorAa , februar 12, 2011 at 18:04\n\n17. \n \n T\u00f8ft bilde du har knipset og det e rjo en amger tr\u00f8st i de ordene ogs\u00e5 da;)\n \n Petunia , februar 12, 2011 at 16:46\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d18fe20b-09f7-423a-ba74-42449360097d"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/cove/knockderry-house-hotel-helensburgh-102174/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:06Z", "text": "**Knockderry House Hotel Helensburgh**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Cove, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKnockderry House Hotel Helensburgh ligger i det naturskj\u00f8nne landskapet i Cove, de tilbyr b\u00e5de viktorianske rom, roomservice, m\u00f8terom og flyplasstransport. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som safe, bibliotek og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. For de som leter etter en skikkelig luksusopplevelse tilbys det bryllupsreise suiter. \n \nDet er 14 rom p\u00e5 Knockderry House Hotel Helensburgh, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nKnockderry House Hotel Helensburgh har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\nBankboks, M\u00f8terom, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562b95cd-e6cc-4689-96da-b13d16e14a2e"}
{"url": "https://www.naf.no/tips-og-rad/bilferie-og-reise/reisetips/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00174-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:07Z", "text": "Dropp p\u00f8lser og drikk vann. Blir du likevel tr\u00f8tt, kast kl\u00e6rne og hopp i n\u00e6rmeste vann\\! Det er livsviktig \u00e5 v\u00e6re uthvilt n\u00e5r du kj\u00f8rer.\n\n# Pakk feriebilen skikkelig\n\nUsikret bagasje i feriepakket bil kan bety den visse d\u00f8d i en kollisjon. Pakk ordentlig selv p\u00e5 de korteste turene\\!\n\n# L\u00f8se dyr i bilen er livsfarlige\n\nEn l\u00f8s hund eller katt i bilen kan v\u00e6re livsfarlig ved en kollisjon. Husk \u00e5 sikre dyrene, og slipp den ut n\u00e5r du forlater bilen i varmen.\n\n# Internasjonalt toll- og avgiftsdokument\n\nSkal du virkelig langt med bil? NAF skaffer deg tolldokumenter p\u00e5 selve bilen s\u00e5 du unng\u00e5r overraskelser p\u00e5 grensene.\n\n# NAFs 10 bilvettregler\n\nDen kalde \u00e5rstiden setter andre krav til b\u00e5de f\u00f8rer og bil. Er du og bilen din godt nok forberedt? Vi gir deg noen gode tips\\!\n\n\n\n# Forn\u00f8yelsesparker i Norge og utlandet\n\nBarn elsker forn\u00f8yelsesparker. Se oversikten nedenfor for \u00e5 finne frem til spennende parker i Norge og en rekke andre land i Europa.\n\n\n\n# Kj\u00f8r en omvei p\u00e5 Nasjonal turistvei\n\nTuristattraksjonen Nasjonale turistveger handler om rolige kj\u00f8returer i variert og vakker norsk natur.\n\n\n\n# Tips for kj\u00f8ring p\u00e5 motorvei\n\nMotorveier er sv\u00e6rt sikre, men krever ogs\u00e5 mye av sj\u00e5f\u00f8ren. Det er lett \u00e5 bli fartsblind p\u00e5 fine veier i utlandet\\!\n\n\n\n# Sikre lasten, l\u00f8se ting kan v\u00e6re d\u00f8delige\n\nUsikret bagasje kan v\u00e6re livsfarlig\\! Pakk bilen din ordentlig selv p\u00e5 de korteste turene.\n\n\n\n# Sjekk bilen og pakk riktig til ferieturen\n\nSjekk bilen din f\u00f8r du reiser, og pakk bagasjen riktig. En av sommerens vanligste havarier er motorfeil.\n\n\n\n# G\u00f8y for barna i baksetet\n\nLange bilturer blir lett kjedelig for barna. Planlegg sammen med barna p\u00e5 forh\u00e5nd, og ta ofte pauser \u2013 da blir det bedre for alle\\!\n\n\n\n# Unng\u00e5 overraskelser n\u00e5r du leier bil\n\nLes kontrakten n\u00f8ye n\u00e5r du leier bil, sp\u00f8r hva den helt endelige prisen blir og sjekk bilen f\u00f8r du kj\u00f8rer avg\u00e5rde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95f04334-61ee-4848-b742-c55053a29555"}
{"url": "http://docplayer.me/3301928-3-parlamentarikerkomiteen-for-eos-forhandsmelding-om-en-foretakssammenslutning-sak-comp-m-5221-kenwood.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00264-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:13Z", "text": "\n\n. Sun Capital: privat investering, SCS Group: spesialisert p\u00e5 detaljhandel med polstrede m\u00f8bler i Det forente kongerike.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82fbdaa8-8814-4137-bf57-6482e056d567"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Selvutvikling/Sansenes-magi/I9788299665742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00240-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:36Z", "text": "I tusen generasjoner betraktet mennesket seg selv som del av et st\u00f8rre natursamfunn. Hvordan kunne vi \u00f8delegge v\u00e5r gamle gjensidighet med den naturlige verden? Hva vil det kreve av oss \u00e5 gjenvinne et livgivende forhold til jorden? \u00d8kologen og filosofen David Abram har reist blant annet i Indonesia \u2026 LES MER og Nepal for \u00e5 utforske avhengigheten mellom menneskelig tenkning og det naturlige milj\u00f8et. Han baserer seg p\u00e5 kilder s\u00e5 ulike som Merleau-Pontys filosofi, balinesisk sjamanisme, apachenes historiefortelling og sin egen erfaring som anerkjent tryllekunstner. Med lysende innsikt uforsker han sansningens karakter og graver frem spr\u00e5kets sanselige fundament. .Etterlengtet og revolusjonerende,. skrev Los Angeles Times da boken kom i USA.\\#11; LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I tusen generasjoner betraktet mennesket seg selv som del av et st\u00f8rre natursamfunn. Hvordan kunne vi \u00f8delegge v\u00e5r gamle gjensidighet med den naturlige verden? Hva vil det kreve av oss \u00e5 gjenvinne et livgivende forhold til jorden? \u00d8kologen og filosofen David Abram har reist blant annet i Indonesia og Nepal for \u00e5 utforske avhengigheten mellom menneskelig tenkning og det naturlige milj\u00f8et. Han baserer seg p\u00e5 kilder s\u00e5 ulike som Merleau-Pontys filosofi, balinesisk sjamanisme, apachenes historiefortelling og sin egen erfaring som anerkjent tryllekunstner. Med lysende innsikt uforsker han sansningens karakter og graver frem spr\u00e5kets sanselige fundament. .Etterlengtet og revolusjonerende,. skrev Los Angeles Times da boken kom i USA.\\#11; \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f9b7f9-b20c-41cd-bb70-795480a27bec"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Andersens-troverdighet-styrket-136453b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:11Z", "text": "# Andersens troverdighet styrket\n\nJan Helge Andersens forsvarer, Ben Fegran, mener at Jan HelgeAndersens troverdighet er styrket under hovedforhandlingene iBaneheia-saken. Han minner s\u00e6rlig om at det er sammenfall mellomAndersens forklaring og de rettsmedisinske funn og vurderinger.Fegran fortsatte sin prosedyre etter lunsj onsdag.\n\nForsvareren brukte ogs\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 gjennomg\u00e5 sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til den juridiske oppfatningen av medvirkning, og i hvilken grad Jan Helge Andersen medvirket til Viggo Kristiansens to seksuelle overgrep og det ene drapet bare ved sin tilstedev\u00e6relse og sin opptreden p\u00e5 \u00e5stedet.\n\nAdvokat Fegran: \u2014 P\u00e5 \u00e5stedet var det Viggo som kommanderte jentene til \u00e5 kle av seg benkl\u00e6rne, og senere bedt om \u00e5 kle p\u00e5 seg. Jan Helge sier at han sitter med ryggen til n\u00e5r Viggo forgriper seg mot den yngste jenta. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han tenker i denne situasjonen sier Jan Helge at \"han trekker seg lengre inn i kaoset i hodet sitt\". Han har ingen klar oppfatning, bortsett fra at han vet hva Viggo gj\u00f8r. Mens han sitter slik merker han at Viggo kommer og truer ham. Jan Helge blir rispet, og truet til \u00e5 forgripe seg mot den yngste jenta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "230df647-6dc2-4617-94c0-dd1cbcd43572"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Firenze-Monte-Oliveto.397340.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:18Z", "text": "Med et opphold p\u00e5 Monte Oliveto vil du v\u00e6re sentralt i Firenze, i n\u00e6rheten av Piazza del Carmine og Ponte Vecchio. Dette bed & breakfast-hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Santa Maria della Carmine og Brancacci-kapellet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 4 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommet har seng med overmadrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Dette bed & breakfast-hotellet har dessuten barnepass (mot et tillegg) og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGratis komplett frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05c38116-6944-41d1-8e82-859b37342851"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/kultur/eigersund/mange-ideer-for-bruk-av-lervige/19.18659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:40Z", "text": "## Mange ideer for bruk av Lervige\n\n\n\nSyntese Landskap har levert et veldokumentert og omfangsrikt innspill som legger opp til at det skal opparbeides en park p\u00e5 sj\u00f8sida av r\u00e5dhuset. De foresl\u00e5r \u00e5 benytte overskuddsmasser fra lokal steinindustri til \u00e5 fylle ut i omr\u00e5det der b\u00e5thavna i dag ligger. Her vil de etablere en stor grasplen. Videre \u00f8nsker de en sammenhengende promenade opp langs Lunde\u00e5ne med bru over elva.\n\nEtter at fristen har g\u00e5tt ut ligger det 12 ideer for framtidig bruk av Lervige i saksmappa i kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c6390bf-83df-4281-8da9-6563cefdcde1"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montere-en-balkongd%C3%B8r-kledning-p%C3%A5-yttervegg/74457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:44Z", "text": "# Anbud Montere en balkongd\u00f8r, kledning p\u00e5 yttervegg. \n\nRegistrert Dato: Torsdag 03. Desember 2009\n\nEn gammel balkong i tre er fjernet, og vi har kj\u00f8pt ny PVC balkongd\u00f8r. \u00d8nsker denne montert, og at yttervegg fikses. Yttervegg er ca 2,5 m bred. Ta av noe gammel kledning fra 2. etasje og opp. Ny kledning. Belistning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c58cd13-6dd1-4152-8e00-bbba75c32730"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/scranton/residence-inn-scranton-147497/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Residence Inn Scranton**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Scranton, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet tilbyr komfortable rom med gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. \n \nRommene ved Residence Inn Scranton er komfortable, og er alle utstyrt med eget bad. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale spisesteder finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellet tilbyr ogs\u00e5 parkering for sine gjester.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8048d97-7901-449b-bb65-9d04ab4a9cd7"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergen-vil-bli-best-pa-skole-181176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:36Z", "text": "# Bergen vil bli best p\u00e5 skole\n\nBergen gj\u00f8r som Oslo, og innf\u00f8rer elevtester i matte og IKT til h\u00f8sten. \u2013 Bergen skal bli bedre p\u00e5 skole enn Oslo, sier byr\u00e5d Thomas Moltu (KrF).\n\nKjersti Mj\u00f8r,\n\n26.jan.2008 08:23\n\nAv norske storbyer scorer Oslo-skolen h\u00f8yest b\u00e5de p\u00e5 de nasjonale pr\u00f8vene og i den internasjonale PISA-unders\u00f8kelsen. Bergen kommer d\u00e5rligst ut, men har likevel store ambisjoner.\n\n\u2013 Bergen kan ikke sl\u00e5 seg til ro med noe annet enn \u00e5 bli bedre p\u00e5 skole enn Oslo, sier byr\u00e5d for barnehage og oppvekst, Thomas Moltu (KrF), og h\u00f8yner:\n\n\u2013 Bergen skal f\u00e5 Norges beste skole\\!\n\nSkolebyr\u00e5den i Oslo har ingenting imot sterkere konkurranse fra Vestlandet.\n\n\u2013 Kjempebra. Det er bare sunt, sier Torger \u00d8degaard.\n\n**Skal teste matte og IKT**\n\nMen landets to st\u00f8rste byer skal ikke f\u00f8rst og fremst konkurrere fremover, men samarbeide. Denne uken m\u00f8ttes de to byr\u00e5dene i Oslo, for \u00e5 innlede et storbysamarbeid om bedre skoler og barnehager. Bergen og Oslo representerer til sammen tyve prosent av alle norske grunnskoleelever.\n\n\u2013 Vi er de eneste storbyene i landet. Hvis to byer har noe \u00e5 samarbeide om, s\u00e5 er det Oslo og Bergen, sier \u00d8degaard.\n\nDet f\u00f8rste Bergen skal gj\u00f8re for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om den beste skolen, er \u00e5 kopiere Oslo: Innf\u00f8re flere tester i grunnskolen. Fra h\u00f8sten skal bergenselevene testes i matematikk og digitale ferdigheter (IKT) hvert \u00e5r. Senere \u00f8nsker Moltu \u00e5 utvide testingen, blant annet til engelsk.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ha m\u00e5l for bergensskolen, og m\u00e5linger for \u00e5 vite om vi n\u00e5r dem. Skolen er helt avgj\u00f8rende for Norge som arbeidsmarked i fremtiden, ogs\u00e5 internasjonalt. N\u00e5r oljen i Norge g\u00e5r tom, m\u00e5 vi ha kompetanse og arbeidskraft. Grunnlaget legges i grunnskolen.\n\n**\u2013 \u00d8ker l\u00e6ringstrykket**\n\nOslo har i flere \u00e5r testet elevene i basisfag og grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, matte, engelsk og IKT.\n\n\u2013 Hvis flere skal l\u00e6re mer, er vi n\u00f8dt til \u00e5 teste og sjekke at elevene l\u00e6rer det de skal. Derfor kartlegger vi fra dag en, sier \u00d8degaard\n\n\u2013 Hva har dere oppn\u00e5dd med testene?\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt kunnskaper om hva elevene l\u00e6rer og ikke l\u00e6rer, og f\u00e5tt tilpasset oppl\u00e6ringen mer til hver enkelt elev. Dessuten \u00f8ker testene l\u00e6ringstrykket p\u00e5 skolene, sier \u00d8degaard.\n\nBergen tester i dag elever i lesing, og har samme erfaring som Oslo.\n\n\u2013 Testing medvirker til h\u00f8yere niv\u00e5 og st\u00f8rre l\u00e6ringsutbytte, sier Moltu.\n\n\u2013 S\u00e5 testing blir et m\u00e5l i seg selv?\n\n\u2013 Det er et middel for \u00e5 avdekke behov, og sette i verk tiltak \u00e5 \u00f8ke kvaliteten.\n\n**Vil l\u00e6re om barnehager**\n\n\u2013 Hva kan Oslo l\u00e6re av Bergen?\n\n\u2013 Bergen har blant annet f\u00e5tt til et bra samarbeid med de private barnehagene. Vi kan l\u00e6re noe av m\u00e5ten barnehagedriften i Bergen blir organisert p\u00e5, svarer \u00d8degaard.\n\nMen det sp\u00f8rs om kunnskapsminister B\u00e5rd Vegar Solhjell synes at Bergen har noe s\u00e6rlig \u00e5 l\u00e6re bort. Like f\u00f8r jul angrep han Bergen og Oslo for manglende politisk vilje til \u00e5 bygge nok barnehager.\n\n\u2013 Lokalt f\u00e5r vi kritikk for \u00e5 bygge ut barnehager for fort, mens ministeren kritiserer oss for \u00e5 bygge ut for sent. P\u00e5standen fra ministeren er enten uttrykk for manglende kunnskap eller for politisk spill, sier Moltu.\n\n\u2013 Vi bygger 4000 nye barnehageplasser i \u00e5ret. Ingen bygger flere plasser enn Oslo og Bergen, sier \u00d8degaard.\n\n\n\nSTORBYKAMERATER: I flere \u00e5r har Oslo-skolen testet elevene i basisfag, og har gode resultater \u00e5 vise til. Til h\u00f8sten innf\u00f8rer ogs\u00e5 Bergen tester i matte og IKT. Landets to st\u00f8rste byer innledet denne uken et samarbeid for \u00e5 bedre skole- og barnehagetilbudet, men oppvekstbyr\u00e5dene Thomas Moltu og Torger \u00d8degaard vil ogs\u00e5 konkurrere.\n\nBjelland, H\u00e5vard\n\n# Fakta: Fakta\n\nfaktaPISA og nasjonale pr\u00f8ver \u00abProgramme for International Student Assessment\u00bb er verdens st\u00f8rste utdanningsunders\u00f8kelse. Blir gjennomf\u00f8rt av Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling (OECD) hvert tredje \u00e5r. 400.000 15-\u00e5ringer er blitt testet i 57 land. 4700 norske elever ved 200 skoler har v\u00e6rt med i testene som m\u00e5ler ferdigheter i regning, lesing og naturfag. Norske elever er de d\u00e5rligste i Norden i PISA-testene, og bruker minst tid av samtlige 57 land i unders\u00f8kelsen p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re naturfag Norske elever er ogs\u00e5 under snittet i lesing og matte. I fjor h\u00f8st ble alle landets 5. og 8.-klassinger testet i lesing, regning og engelsk lesing i de nasjonale pr\u00f8vene, i regi av Utdanningsdirektoratet\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef3097cf-8738-4a28-a3b1-28f94c095bcd"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11594323/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:48Z", "text": "\n\n 2 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 1. KORT OM STATUS \uf0a1 Det finnes i dag en rekke gode tilbud i alle tre kommuner der hver enkelt akt\u00f8r arbeider m\u00e5lbevisst for \u00e5 attrahere markedet. \uf0a1 Mange akt\u00f8rer sliter med \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende \u00f8konomiske resultater som i neste omgang g\u00e5r utover kvalitet og attraksjonsverdi.\n\n\n\n \n 3 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2. FREMTIDSVISJON \uf0a1 Midt Buskerud skal utvikles til en hel\u00e5rs aktivitetsdestinasjon i verdensklasse. Er dette en realistisk visjon for fremtiden? Jeg mener dette er mulig, og min presentasjon skal fors\u00f8ke \u00e5 underbygge p\u00e5standen.\n\n\n\n \n 4 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2. 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR SUKSESS \uf0a1 Full fokus p\u00e5 alle \u00e5rstider med utgangspunkt i v\u00e5r unike topografi \u2013 fjell, fjord og vakker natur. \uf0a1 H\u00f8y kvalitet i alle tilbud fra ulike akt\u00f8rer. \uf0a1 Gode kommunikasjonslinjer \uf0a1 N\u00e6rhet til Oslo, Drammen, flyplasser og ferger V\u00e5r posisjon er unik, s\u00e5 hva skal til for en vesentlig kvalitetsheving?\n\n\n\n \n\n 5 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2.2 HVA MANGLER? \uf0a1 Hvor er paraplyen som skal plassere oss i fremste rekke i kampen om kundene? Overordnede politiske retningslinjer fra de tre kommunene i fellesskap har v\u00e6rt mangelfulle. Overordnede strategier for \u00e5 fremme v\u00e5re kvaliteter nasjonalt og internasjonalt har v\u00e6rt for svake. \uf0a1 Min invitasjon til forsamlingen er \u00e5 sette fokus p\u00e5 disse forholdene. \uf0a1 Bakgrunnen for initiativet ligger i en invitasjon fra SIVA.\n\n 7 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2.3 VEIEN VIDERE FREMOVER \uf0a1 Hva gjelder v\u00e5r egen strategi vil f\u00f8lgende elementer v\u00e6re viktige: Vi m\u00e5 samle oss under en felles vignett som skal fremst\u00e5 som v\u00e5rt merkevarenavn i alle markedsfremst\u00f8t. Vi m\u00e5 ha en klar felles oppfatning om hvorledes aktivitetsomr\u00e5dene skal fremst\u00e5 og i hvilken prioritet i forhold til de fire \u00e5rstider. Vi m\u00e5 ha en egen n\u00f8ytral markedsseksjon som hele tiden er fokusert p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 det beste for regionen som helhet.\n\n\n\n \n\n 8 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2.3 VEIEN VIDERE FREMOVER \uf0a1 Vi m\u00e5 utvikle langsiktige strategier for hvorledes aktivitetstilbudet skal forbedres. \uf0a1 Vi m\u00e5 utvikle gode relasjoner til alle private akt\u00f8rer som hver og en skal oppn\u00e5 forbedret suksess \u2013 dog ikke p\u00e5 bekostning av andre akt\u00f8rer i regionen. \uf0a1 Og sist, men ikke minst \u2013 alle involverte parter m\u00e5 slutte opp om fellesskapets intensjoner.\n\n\n\n \n 9 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2.3 VEIEN VIDERE FREMOVER \uf0a1 Ekstern bistand \u2013 hvilke behov m\u00e5 dekkes? V\u00e5rt konsept m\u00e5 f\u00e5 gjennomslag internasjonalt. Et n\u00e6rt samarbeid med Innovasjon Norge er derfor p\u00e5krevende. Oslo vil v\u00e6re et viktig opptaksomr\u00e5de. N\u00e6re relasjoner mot Visit Oslo m\u00e5 etableres. SIVA vil v\u00e6re en viktig medspiller \u2013 la oss h\u00f8re hvilken rolle de kan ha sammen med oss\\! Vi m\u00e5 ogs\u00e5 utvikle gode relasjoner til andre milj\u00f8er i Hallingdal over mot Vestlandet. Mange av v\u00e5re kunder skal videre n\u00e5r de bes\u00f8ker Midt Buskerud.\n\n\n\n \n 10 MODUM \u2013 SIGDAL - KR\u00d8DSHERAD 2.4 V\u00c5RT ENDELIGE M\u00c5L \u2013 H\u00d8Y KVALITET OG KRITISK MASSE OVER TID \uf0a1 Vi m\u00e5 ha klare og realistiske m\u00e5l for hvor mange bes\u00f8kende vi trenger i hver destinasjon og samlet \u2013 hver \u00e5r fremover. Et forel\u00f8pig estimat tilsier ca turister pr. \u00e5r samlet. \uf0a1 Ut fra et klart m\u00e5ltall pr. \u00e5r m\u00e5 vi vite hvor mange millioner mennesker som m\u00e5 ligge i v\u00e5rt markedsmessige nedslagsfelt. Ca. 30 millioner er ikke et urealistisk anslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52034bbc-d767-4743-8608-9132ff40d840"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Stoppet-sykkeltyven-selv-399980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:50Z", "text": " - \n \n STOPPET TYVEN: En sykkeltyv m\u00f8tte sykkelens eier i Gyldenl\u00f8ves gate. FOTO: ARKIVFOTO \n# Stoppet sykkeltyven selv\n\nTok tyven p\u00e5 sykkelen i Gyldenl\u00f8ves gate.\n\nJan Oddvar Eide\n\nOppdatert: 25.aug.2013 18:15\n\nPublisert: 24.aug.2013 16:13\n\n**KRISTIANSAND:** L\u00f8rdagt ettermiddag tok politiet h\u00e5nd om en sykkeltyv, som de fikk ferdig servert fra eieren av sykkelen som ble stj\u00e5let.\n\nDet var nemlig sykkeleieren som stoppet tyven som stakk av med sykkkelen.\n\nSykkeltyven ble kj\u00f8rt til arresten, opplyser politiet p\u00e5 Twitter klokken 15.30 l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3b93155-fe6d-43ea-82bb-26b8ac572d9b"}
{"url": "http://docplayer.me/1591668-Miljoprestasjons-indikatorer-og-miljoregnskaper-ved-mobelproduksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:00Z", "text": "5 FORORD Dette prosjektet inng\u00e5r som en delaktivitet i forskningsprogrammet Produktivitet Industriell \u00d8kologi. Det er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med bedriftene Stordal M\u00f8bler AS, Inform Pedro AS, Helland M\u00f8bler AS og Modi Scandinavia AS og Stordal kommune i M\u00f8re og Romsdal. Prosjektets varighet har v\u00e6rt mars 1999 til juli Professor Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell \u00f8konomi og teknologiledelse har v\u00e6rt prosjektleder. Stipendiat Lars Brede Johansen ved Institutt for industriell \u00f8konomi og teknologiledelse har gitt verdifulle bidrag i prosjektet gjennom sitt arbeid i ledet selvstudium. Dette prosjektet har lagt grunnlaget for aktivitetene i videref\u00f8ringsprosjektet \u00d8ko-effektive m\u00f8bler. Trondheim oktober 2000 Annik Magerholm Fet prosjektleder i\n\n\n9 1 INNLEDNING 1.1 Forskningsprogrammet industriell \u00f8kologi Prosjektet Milj\u00f8prestasjonsindikatorer og milj\u00f8regnskaper ved m\u00f8belproduksjon er et delprosjekt i forskningsprogrammet Industriell \u00d8kologi, som igjen er en del av det strategisk forskningsprogrammet P2005 i regi av NTNU. Industriell \u00d8kologi er et utvidet produksjonsbegrep hvor \u00f8kologiske og \u00f8konomiske aspekter skal kombineres for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8koeffektive l\u00f8sninger. \u00d8ko-effektivitet kombinerer milj\u00f8 og \u00f8konomiske resultater og har som m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre verdiskapning med mindre milj\u00f8p\u00e5virkning. Dette inneb\u00e6rer at milj\u00f8messige betraktninger b\u00f8r gj\u00f8res for produksjonsprosesser og p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers av hele verdikjeden til produkter (livsl\u00f8pet). For \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig p\u00e5 lang sikt b\u00f8r det fokuseres p\u00e5 kravene som ligger noen \u00e5r frem i tid; \u00e5 analysere fremtidige behov, sette strategier og m\u00e5l i henhold til behovene, kvantifisere dagens milj\u00f8 og \u00f8konomiprestasjoner og m\u00e5le fremgang gjennom rapportering. Industriell \u00f8kologi legger vekt p\u00e5 nettverk mellom bedrifter der flere selskaper arbeider sammen for \u00e5 identifisere og implementere mer \u00f8ko-effektive totale l\u00f8sninger (for eksempel. \u00d8ko-effektive sittesystemer 2005 ), selskaper innen en region samarbeider ved \u00e5 utveksle ressurser og biprodukter som energi, materialer, avfall, transporttjenester etc for \u00e5 redusere den totale milj\u00f8belastninger p\u00e5 omliggende systemer. 8 industriprosjekter er i dag i drift gjennom P2005 Industriell \u00d8kologi. I stor utstrekning er prosjektene arrangert som nettverk prosjekter, d.v.s. mer enn en bedrift med i prosjektet. Der er to kjerneomr\u00e5der: Kjerneomr\u00e5de 1: \u00d8ko-effektive produkter og produksjonssystemer. Kjerneomr\u00e5de 2: \u00d8ko-effektive resirkuleringssystemer og produsentansvar. Dette prosjektet er en del av aktiviteten i kjerneomr\u00e5de 1. 1\n\n\n\n10 Innledning 1.2 Kjerneomr\u00e5de 1: \u00d8ko-effektive produkter og produksjonssystemer. Produktets livsl\u00f8p er i fokus b\u00e5de i industri og hos myndigheter. Dette har f\u00f8rt til utvikling av nye standarder og metoder, blant annet for milj\u00f8regnskaper, milj\u00f8styringssystemer, milj\u00f8rapportering, milj\u00f8merking og for livsl\u00f8psanalyser (LCA). Dette er allerede anvendt i industribedrifter, og resultatene er et godt grunnlag for videre forskning. Hovedm\u00e5let innen dette forskningsomr\u00e5det er: \u00e5 veilede et antall vareproduserende bedrifter i \u00e5 identifisere behovene for mer radikal tenkning, \u00e5 utvikle milj\u00f8akseptable produkter og prosesser, og \u00e5 anvende metoder som st\u00f8tter opp under endring i design-policy. Dette vil hjelpe bedriftene i \u00e5 f\u00e5 til kontinuerlige forbedringer p\u00e5 lang sikt, samt \u00e5 spre informasjon om dette til myndigheter, bransjeorganisasjoner, kunder, interessenter og studenter. Et viktig forskningsomr\u00e5de er hvordan disse metodene fungerer i beslutningsprosesser i praksis. Innen kjerneomr\u00e5de 1 er der to forskningsstrategier: Forskningsstrategi 1.1 \u00d8ko-effektive verdikjeder Forskningsstrategi 1.2 Faktor X utvikling av tekniske systemer Dette prosjektet er en del av forskningsstrategi Forskningsstrategi 1.1: \u00d8ko-effektive verdi kjeder. Hovedforskningssp\u00f8rsm\u00e5lene innen forskningsstrategi 1.1 er: Hvordan integrerer vi milj\u00f8aspekter i informasjonssystemer og utviklingsprosesser langs en verdikjede, for eksempel mellom kunder og underleverand\u00f8rer? Hvordan integrerer vi forskjellige verkt\u00f8y og metoder i utviklingen av prosesser effektivt, for eksempel TQM, milj\u00f8styringssystemer, LCAmetoder, milj\u00f8varedeklarasjoner etc.? Hva er kravene til strukturer og definisjoner som vil hjelpe brukeren til \u00e5 fokusere p\u00e5 de rette beslutningsomr\u00e5dene, og \u00e5 gj\u00f8re de rette beslutningene i forskjellige faser i en utviklingsprosess / langs produktets livsl\u00f8p? Hvordan utnytte effekten av asymmetrisk informasjon mellom de forskjellige akt\u00f8rene langs en verdikjede (kunde selger), og andre 2\n\n\n\n\n\n14 Prosjektbedrifter 2.2 Inform Pedro AS INFORM PEDRO AS har i dag hovedsete p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo med hovedadministrasjonen som best\u00e5r av daglig leder, \u00f8konomi, salg, kundest\u00f8tte/service og showrom. Det totale arealet er p\u00e5 ca 250 m2. Produksjonsenheten ligger i Stordal og best\u00e5r av ordrekontor, logistikk, produktutvikling, showrom og produksjon. Det totale antall ansatte er 44 fordelt p\u00e5 38 \u00e5rsverk, derav er 29 lokalisert i Stordal. INFORM PEDRO AS ble etablert etter en prosess der moderselskapet Pedro M\u00f8bler AS i 1998 ble delt i tre selskaper; Modi Skandinavia, Tynes M\u00f8bler og Pedro Contract. Midt i denne prosessen ble Inform as kj\u00f8pt av v\u00e5r eier M\u00f8ller Industrier. Fra fusjonerte Inform as og Pedro Contract, og ble da etter hvert INFORM PEDRO AS slik vi er kjent i dag. Forretningsomr\u00e5det til INFORM PEDRO AS dekker spekteret offentlig milj\u00f8 og omfatter stablestoler, sittegrupper, konferanse bord, skrivebord, skranker og oppbevaringsm\u00f8bler til kontor. Virksomheten sine viktigste markeder har i 1999 v\u00e6rt Norge, Sverige, Danmark og England. Virksomheten har ikke egen trebearbeiding virke, og dette blir i hovedsak gjort hos leverand\u00f8rer i n\u00e6romr\u00e5de. Virksomheten har egen PU-avdeling, lakkavdeling, s\u00f8m avdeling, monteringsavdeling samt r\u00e5varelager, varemottak og ekspedisjon. Det er totalt 23 ansatte. Produksjonen foreg\u00e5r i lyse og trivelige lokaler med et areal p\u00e5 ca 2795 m2. Inform Pedro AS 6250 Stordal Tel: Fax: Web-addresse: Hovedkontor: Inform Pedro AS Drammensveien 147 pb.602 Sk\u00f8yen 0214 Oslo Tlf: Fax: Helland M\u00f8bler AS Helland M\u00f8bler ble grunnlagt i Siden 1960 har vi laget m\u00f8bler for kontraktsmarkedet. V\u00e5r m\u00e5lsetting har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 skape formsikker 6\n\n\n\n\n\n\n\n17 3 PROSJEKTAKTIVITETER Prosjektaktivitetene i perioden mars 1999 til juli 2000 har fokusert p\u00e5 milj\u00f8forhold knyttet til aktivitetene i m\u00f8belbedriftene. Det er ikke gjennomf\u00f8rt en vurdering basert p\u00e5 hele verdikjeden, og milj\u00f8prestasjonsindikatorene er derfor s\u00e5kalte site -spesifikke milj\u00f8prestasjonsindikatorer. Verdikjedeindikatorer vil bli fokusert p\u00e5 i fase 2 i prosjektet. Prosjektet har v\u00e6rt ledet av professor Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell \u00f8konomi og teknologiledelse, NTNU. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt i n\u00e6rt samarbeid med LA21-aktiviteten i M\u00f8re og Romsdal. Styringsgruppen for prosjektet har v\u00e6rt Magnar Skjellum, Stordal M\u00f8bler AS, Gunnar Bendixen, KS-M\u00f8re og Romsdal, Lars Gunnar Ribemo / Elisabeth Kandal M\\&R Fylkeskommune, N\u00e6rings- og milj\u00f8avdelingen. Stipendiat Lars Brede Johansen har gjennomf\u00f8rt et ledet selvstudium i sitt dr.grads arbeid innen temaet Eco-efficiency, og har levert oppgava Ecoefficiency gjennom systemisk milj\u00f8styring ved Institutt for industriell \u00f8konomi og teknologiledelse, NTNU. Det er gjennomf\u00f8rt 9 fellesm\u00f8ter i prosjektperioden, samt ett m\u00f8te med hver av bedriftene. Hovedaktivitetene er beskrevet nedenfor. 3.1 Oppl\u00e6ring i milj\u00f8regnskaper og milj\u00f8styring M\u00e5l: Kompetansebygging. M\u00e5lgruppe: Kommuneadministrasjon i Stordal kommune og n\u00f8kkelpersoner fra Stordal M\u00f8bler AS, Inform Pedro AS, Modi Skandinavia AS og Helland M\u00f8bler AS. Aktiviteter: endags kurs i metoder samt oppf\u00f8lging hos den enkelte virksomhet. 3.2 Utvelgelse av milj\u00f8prestasjonsindikatorer M\u00e5l: Utvelgelse av et sett egnede indikatorer som kommuniserer milj\u00f8prestasjon mellom ulike akt\u00f8rer. M\u00e5lgruppe: Industri, myndigheter lokalt og sentralt, andre interessentgrupper. Aktivitet: Det er gjennomf\u00f8rt interessentanalyser og unders\u00f8kelser om hva som er den mest relevante milj\u00f8informasjonen. Dette er gjort etter prinsipper top-down (myndighetskrav i forhold til enkeltakt\u00f8rer) og bottom-up (indikatorer basert p\u00e5 faktisk milj\u00f8situasjon hos akt\u00f8rer). 9\n\n\n18 Prosjektaktiviteter Deler av dette arbeidet er i gjort som et ledet selvstudium i dr.ing.studie ved NTNU (Johansen, 2000). 3.3 Utarbeidelse av milj\u00f8regnskaper og milj\u00f8rapporter. M\u00e5l: Ferdige milj\u00f8rapporter og system for hvordan dette skal gjennomf\u00f8res. M\u00e5lgruppe: Deltagerne i prosjektet, samt nye kommuner/grupper som kan bruke dette som idebank for nye tiltak Aktivitet: Dette bygger p\u00e5 kunnskapen og resultatene oppn\u00e5dd under 3.1 og 3.2. Basert p\u00e5 anerkjente metoder for \u00e5 f\u00f8re milj\u00f8regnskaper og foresl\u00e5tte standarder for milj\u00f8rapportering er det utarbeidet milj\u00f8rapporter. 10\n\n\n\n\n\n20 Resultater Samlet energiforbruk per bygningsareal (kwh/m2) Samlet energiforbruk i forhold til omsetning (kwh / kr) Materialforbruk/ materialutnytting: Materialforbruk/ materialutnytting: Grad av stoffutnytting (%) Deponiareal i forhold til mottatt avfall (m 2 / tonn) Svinnprosent hud (%) Avfall: Avfall: \u00c5rlig mengde totalt (tonn) \u00c5rlig mengde mottatt totalt (tonn) \u00c5rlig mengde per \u00e5rsverk (tonn / \u00c5rlig mengde til gjenvinning i forhold til \u00e5rsverk) total mengde (%) \u00c5rlig mengde per produksjonsvolum \u00c5rlig mengde til deponi i forhold til total (tonn / m3) \u00c5rlig mengde per omsetning (tonn / kr) \u00c5rlig mengde til gjenvinning per total avfallsmengde (%) \u00c5rlig mengde til deponi (tonn) mengde (%) \u00c5rlig mengde fr\u00e5 m\u00f8belbedrift i forhold til \u00e5rsverk i bedrift (tonn / \u00e5rsverk) For \u00e5 kunne formidle milj\u00f8prestasjon hos de forskjellige akt\u00f8rene ble det valgt ut et sett med milj\u00f8prestasjonsindikatorer for innkj\u00f8p, energibruk, materialforbruk/-utnytting og avfall, se Tabell 1. Disse er til en viss grad tallfestet, se milj\u00f8rapport fra hver bedrift og fra kommunen, vedlegg 5 til 8. Ved hjelp av indikatorene er milj\u00f8prestasjonen formidlet mellom akt\u00f8rene i prosjektet. Utvelgelse av og bruk av milj\u00f8prestasjonsindikatorer kan v\u00e6re noe komplisert, og det er ikke alltid lett \u00e5 finne tallmateriale. Det har ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 finne tallverdier p\u00e5 hver av de valgte indikatorene delvis fordi det mangler datagrunnlag. Dette b\u00f8r forberedes over tid n\u00e5r bedriftene og kommunen har f\u00e5tt mer erfaring med rapportering Milj\u00f8regnskaper og milj\u00f8rapporter Hver virksomhet har etablert et materialregnskap ved \u00e5 se p\u00e5 materialstr\u00f8mmer inn og ut av virksomheten. Dette ble gjort ved \u00e5 bruke materialflytskjema, og de viktigste milj\u00f8aspektene for hver virksomhet er identifisert. I prosjektet er det spesielt fokusert p\u00e5 avfallsregnskap og det er utarbeidet system for avfallsregistreringer, se vedlegg 9. Milj\u00f8regnskapene omfatter imidlertid ogs\u00e5 energiforbruk, forbruk av materialer og utslipp av diverse gasser. Det er ikke utarbeidet milj\u00f8regnskaper knyttet til produktene i dette prosjektet. Ved hjelp av milj\u00f8prestasjonsindikatorer er det gjort mulig for \u00e5 sammenligne milj\u00f8prestasjonen hos m\u00f8belbedriftene. Produksjonen i hver av bedriften er noe forskjellig, og sammenligningsgrunnlaget er derfor ikke alltid helt relevant. I milj\u00f8regnskapet for kommunen har en i hovedsak 12\n\n21 Resultater konsentrert seg om Vinjesanden Milj\u00f8stasjon, og indikatorene utviklet her er ikke direkte anvendbare for \u00e5 sammenligne seg med milj\u00f8prestasjon i bedriftene. For \u00e5 kunne vurdere nytten av disse indikatorene b\u00f8r aktivitetene ved avfallsh\u00e5ndteringen i kommunene kunne vurderes i forhold til tilsvarende i andre tilsvarende kommuner. To av m\u00f8belbedriftene har utarbeidet egne milj\u00f8rapporter etter NHO s anbefalinger for milj\u00f8rapportering. Hovedinnholdet i milj\u00f8rapportene er: - Generell informasjon om virksomheten - Milj\u00f8politikken - Resultat av milj\u00f8analysen med tall for milj\u00f8regnskap og bruk av milj\u00f8prestasjonsindikatorer - Oversikt over gjennomf\u00f8rte tiltak i Plan for tiltak i 2000 Se vedlegg 6 og 7, samt vedlegg 8 for milj\u00f8rapport for Stordal kommune. Milj\u00f8rapporten for Stordal kommune inneholder milj\u00f8informasjon fra hver av prosjektbedriftene i tillegg til informasjon om Vinjesanden Milj\u00f8stasjon. Milj\u00f8rapporter for hver virksomhet finnes utlagt p\u00e5 den enkeltes hjemmeside. 4.2 Resultater i forhold til forskningsstrategi 1.1 Prosjektet har i denne fasen fokusert p\u00e5 produksjonsaktiviteten som foreg\u00e5r ved bedriftene i Stordal. Verdikjedetenkningen er derfor ikke lagt til grunn ved vurderingen. Gjennom prosjektaktivitetene er verkt\u00f8y som milj\u00f8styring, teknisk milj\u00f8analyse, milj\u00f8rapportering integrert delvis i bedriftenes internkontrollsystemer. Gjennom oppl\u00e6ringen har prosjektdeltageren f\u00e5tt hjelp og veiledning til \u00e5 fokusere p\u00e5 de rette beslutningsomr\u00e5dene, og \u00e5 gj\u00f8re de rette beslutningene i forbindelse med renere produksjon og h\u00e5ndtering av avfallsprodukter. Ved at b\u00e5de representanter fra myndighetene (kommune og fylkeskommune samt LA21-satsningen i M\u00f8re og Romsdal) og bedrifter har deltatt i prosjektet, har en kunnet utnytte effekten av asymmetrisk informasjon mellom de forskjellige akt\u00f8rene (p\u00e5driver bruker) Metodiske Det er brukt eksisterende metoder for milj\u00f8prestasjonsm\u00e5ling basert p\u00e5 materialstr\u00f8mmer gjennom bedriften. Metodene som er anvendt bygger delvis p\u00e5 prinsipper i teknisk milj\u00f8analyse. Milj\u00f8prestasjonsindikatorene som er presentert i Tabell 1 formidler resultater knyttet til produksjonen som foreg\u00e5r i Stordal (kalles ofte site - spesifikke indikatorer), og de er brukt i forbindelse med milj\u00f8regnskap og 13\n\n22 Resultater rapportering for produksjonsprosessene, eller som for kommunen, \u00e5 formidle milj\u00f8prestasjon knyttet til lokale aktiviteter. De kan brukes til \u00e5 m\u00e5le prestasjoner over tid, eller til benchmarking der bedriften kan vurdere sin egen prestasjon i forhold til andre med tilsvarende produksjon. Milj\u00f8prestasjonsindikatorene som er utviklet i prosjektet kan til en viss grad benyttes ved utvikling av produksjonsrelaterte \u00f8koeffektivitetsindikatorer. \u00d8ko-effektivitet kombinerer milj\u00f8 og \u00f8konomiske resultater og har som m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre verdiskapning med mindre milj\u00f8p\u00e5virkning. World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) er en p\u00e5driver for \u00e5 utvikle \u00f8ko-indikatorer. Disse kan m\u00e5les som forhold mellom verdi (produksjonsvolum og inntekter) i forhold til milj\u00f8p\u00e5virkning (energiforbruk, utslipp, avfall). Basert p\u00e5 erfaringene har vi kommet frem til forel\u00f8pige definisjoner p\u00e5 \u00f8ko-effektive produksjonssystemer: Verdiskapning Produksjonsvolum \u00d8koeffekti vitet = = = Milj\u00f8p\u00e5virkning Milj\u00f8p\u00e5virkning \u00c5rsomsetning Milj\u00f8p\u00e5virkning Med en slik definisjon er resultatene bedre desto h\u00f8yere verdien p\u00e5 indikatoren er. Forskjellige parametre kan brukes for \u00e5 m\u00e5le milj\u00f8p\u00e5virkningen, for eksempel utslipp av drivhusgasser, forsurende gasser, ozonnedbrytende gasser, avfall eller energiforbruk. Milj\u00f8p\u00e5virkning kan ogs\u00e5 m\u00e5les i spesielle enheter, s\u00e5 kalte eco-points. Disse er nyttige n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 sammenligne forskjellige \u00f8ko-effektivitetsindikatorer med hverandre. Modeller for beregning av eco-points finnes innebygget i noen livsl\u00f8psanalyse verkt\u00f8y. \u00d8koeffektivitetsindikatorer kan brukes til \u00e5 beskrive status for et system og utvikling over tid. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsvarende analyser over tid for \u00e5 skaffe et bilde over hvorvidt utviklingen g\u00e5r i riktig retning, og \u00e5 underbygge behovet for kontinuerlig forbedring. Metoden som er anvendt ved utvelgelse av milj\u00f8prestasjonsindikatorer er skissert i Figur 1. 14\n\n23 Resultater 1. Etablere en basis forst\u00e5else av milj\u00f8styring som nyttig virkemiddel i bedriftene, samt identifisere hvilken milj\u00f8informasjon som det er viktig \u00e5 formidle til sine interessenter. 2. Gjennomf\u00f8re en innledende milj\u00f8gjennomgang for\u00e5rsaket av produksjonsprosessene og identifisere de viktigste milj\u00f8aspektene. 3. Kartlegge \u00e5rlige materialstr\u00f8mmer knyttet til de viktigste milj\u00f8aspektene og innf\u00f8re rutiner for dette i bedriften. 4. Gjennomf\u00f8re interessentanalyser og unders\u00f8ke hva som er den mest relevante milj\u00f8informasjonen. Dette kan gj\u00f8res etter prinsipper top-down og bottom-up 5. Velge ut et sett med egnede milj\u00f8prestasjonsindikatorer og tallfeste disse. Figur 1: Aktiviteter for valg av milj\u00f8prestasjonsindikatorer. I prosjektperioden har en ikke g\u00e5tt ut med h\u00f8ring av de valgte milj\u00f8prestasjonsindikatorene. Disse er satt opp etter bedriftens og kommunens egne \u00f8nsker om \u00e5 formidle informasjon. F\u00f8rst n\u00e5r milj\u00f8rapportene har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring er det mulig \u00e5 vurdere om disse harmoniserer med den faktiske informasjonen som ettersp\u00f8rres lokalt og av bedriftene kunder. Et nasjonalt perspektiv er at norske m\u00e5l for en b\u00e6rekraftig utvikling vil kunne im\u00f8tekommes ved at det velges ut milj\u00f8prestasjonsindikatorer som fokuseres p\u00e5 bevaring av det biologiske mangfoldet, p\u00e5 \u00e5 begrense utslipp av klimagasser og andre gasser samt utslipp av milj\u00f8farlige kjemikalier. De valgte milj\u00f8prestasjonsindikatorene er ikke i samsvar med nasjonale indikatorer som viser endring i biodiversitet og utslipp av klimagasser. Omfanget av prosjektet har gjort bruken av slike indikatorer uegnet for prosjektets form\u00e5l. \u00d8ko-effektivitetsindikatorer Ved utvikling av \u00f8ko-effektivitetsindikatorer er m\u00e5let \u00e5 finne en indikator som indikerer en mer \u00f8ko-effektiv l\u00f8sning n\u00e5r verdien p\u00e5 indikatoren \u00f8ker. En enkel regel kan da v\u00e6re at en \u00f8kning av telleren i br\u00f8ken skal ha en positiv betydning for bedriften, mens en reduksjon i verdien av nevneren i br\u00f8ken skal gjenspeile en forbedring av milj\u00f8prestasjon. Eksempler p\u00e5 \u00f8ko-effektive indikatorer for m\u00f8belproduksjon innenfor de samme omr\u00e5dene som de valgte milj\u00f8prestasjonsindikatorene er gitt nedenfor. Noen av milj\u00f8prestasjonsindikatorene i Tabell 1 er brukt som 15\n\n25 \u00d8koeffekti v avfallsh\u00e5ndtering = Resultater Omsetning \u00c5rlige avfallskostander % - vis mengde til gjenvinning \u00d8koeffekti v avfallsh\u00e5ndtering = Avfallskostnader \u00d8koeffekti v avfallsh\u00e5ndtering = Omsetning Deponiavfall Nevnerne i disse forslagene er ogs\u00e5 angitt som milj\u00f8prestasjonsindikatorer i Tabell 1. Tiltak for \u00e5 redusere avfallsmengdene samt bedre utnyttelse av avfallsproduktene vil bedre \u00f8ko-effektiviteten. Dette vil ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt verdiskapning for bedriften. avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 n\u00f8dvendige investeringer for \u00e5 \u00f8ke utnyttelsesgraden av materialer. Basert p\u00e5 metodikken angitt i Figur 1 kan f\u00f8lgende fremgangsm\u00e5te anbefales ved oppsetting av \u00f8ko-effektivitetsindikatorer: \u00d8koeffekti vet = Omsetning Milj\u00f8prestasjonsindi kator der milj\u00f8prestasjonsindikatoren er uttrykt slik at en forbedring i milj\u00f8prestasjon resulterer i en lavere verdi p\u00e5 milj\u00f8prestasjonsindikatorene Regulatoriske I dette prosjektet har kommunen v\u00e6rt en n\u00e6r medarbeider og p\u00e5driver for \u00e5 fremme mer \u00f8ko-effektive l\u00f8sninger. Prosjektet har s\u00e5 langt v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 fremme en felles lokal ordning for h\u00e5ndtering av industriavfall, som for eksempel Nye m\u00e5ter \u00e5 sorter og lever avfallet p\u00e5 Nye prissystemer og henteordninger i kommunen Siden prosjektet har v\u00e6rt i n\u00e6rt samarbeid med Lokal Agenda 21 arbeidet i M\u00f8re og Romsdal s\u00e5 har det fra prosjektet ogs\u00e5 v\u00e6rt gitt innspill til nye avfallsplaner i M\u00f8re og Romsdal. I tillegg har prosjektresultatene ogs\u00e5 gitt innspill til en rapport utarbeidet av GRIP p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8verndepartementet vedr\u00f8rende milj\u00f8utviklingen i ulike bransjer p\u00e5 90- tallet, samt hvilke f\u00f8ringer dette skal gi til videre forsknings- og utviklingsprioriteringer. Prosjektet har p\u00e5 denne m\u00e5ten gitt verdifull 17\n\n26 Resultater informasjon til norske milj\u00f8vernmyndigheter b\u00e5de regionalt og nasjonalt med tanke p\u00e5 fremtidig milj\u00f8vernpolitikk Organisatoriske Prosjektet er p\u00e5 mange m\u00e5ter avgrenset til \u00e5 gjelde avfallsstr\u00f8mmer i kommunen. Det er innf\u00f8rt nye m\u00e5ter \u00e5 organisere avfallsordningen p\u00e5 for bedriftene i samarbeid med kommunen. Dette er en sentral del i industriell \u00f8kologi der det legges vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle nye organisatoriske modeller for samarbeid. Mer fleksibel leveringsordninger til milj\u00f8stasjonen reduserer den totale lokale avfallstransporten samt at en felles innsamlingsordning i n\u00e6rheten av bedriften reduserer transportbehovet. Ved at prosjektet er gjennomf\u00f8rt i et samarbeidsnettverk mellom flere akt\u00f8rer og representanter fra universitet og forskningsinstitusjon, oppn\u00e5s en effektiv l\u00e6ring. L\u00e6ringsprosessen har til n\u00e5 resultert i klarere formulerte m\u00e5l hos den enkelte bedrift, samt \u00f8kt forst\u00e5else av behovet for etterpr\u00f8vbare metoder for beregning av \u00f8ko-effektivitet i samspill med andre akt\u00f8rer i leverand\u00f8rkjeden. Det er naturlig \u00e5 bruke to klasser av organisasjonsmodeller for \u00e5 bygge opp under en nettverksforst\u00e5else av virksomhetene, l\u00e6ring og prestasjonsm\u00e5ling. I f\u00f8rste fase av prosjektet er en lokal nettverksmodell brukt for \u00e5 koordinere milj\u00f8arbeidet i m\u00f8belbedriftene i Stordal, se Figur 2. Virksomhetene kan samarbeide om felles retningslinjer og konkret samarbeid om milj\u00f8akseptabelt innkj\u00f8p og avfallsh\u00e5ndtering. I tillegg b\u00f8r materialstr\u00f8mmene analyseres med sikte p\u00e5 \u00e5 identifisere muligheter for \u00e5 nyttiggj\u00f8re avfallsstr\u00f8mmer fra en virksomhet som ressurs i en annen (tradisjonell \u00f8kopark tenkning). Forbedring av material- og energiutnyttingen i de enkelte virksomhetene, samt fellestiltak som f.eks. avfallsforbrenning kombinert med kraft/varme-produksjon faller inn under dette perspektivet. Figur 2: Modell for lokalt milj\u00f8fokus. Hele systemet er alle kommunens virksomheter. Sub-systemene er den enkelte virksomheten. 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9cebba1-c191-4da2-a685-7dfd2edf0888"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/michelinguiden-2016-1.12819222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:02Z", "text": "# Michelinguiden 2016\n\n## Snarveier\n \n 24\\. februar 2016 kl. 12:17\n \n ## Flere restaurantutmerkelser\n \n Smalhans i Oslo f\u00e5r Bib Gourmand-utmerkelse i den nye Michelin-guiden for Norden. Denne utmerkelsen gis til restauranter som serverer god mat til en anstendig pris. Restaurant Eik i Oslo beholder sin Bib i den nye guiden, mens ORO Bar & Grill faller ut av listen.\n\n - Michelinguiden 2016\n \n 24\\. februar 2016 kl. 10:22\n \n ## Tre stjerner til Maaemo\n \n Oslorestauranten Maaemo fikk tre stjerner i den nye, nordiske Michelinguiden som ble presentert i formiddag. Fra f\u00f8r hadde stedet to stjerner.\n \n \n\n - Michelinguiden 2016\n \n 24\\. februar 2016 kl. 10:09\n \n ## Stjerne til Kontrast\n \n Oslorestauranten Kontrast fikk sin f\u00f8rste Michelin-stjerne da den nordiske Michelinguiden ble presentert onsdag formiddag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a86e8fc-c2e4-4bf6-be0b-3de33b22743c"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/overdeler/kofter-strikket/small-rags-danny-genser-silver-cloud-str-62", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:04Z", "text": "279 kr339 kr\n\nDu sparer: **60 kr** **(-18%)**\n\n## Beskrivelse\n\nEn myk og behagelig tr\u00f8ye fra Small Rags. Genseren Danny har et stilig rutem\u00f8nster og knepping p\u00e5 skulderen. \n \nMateriale: 60% bomull, 30% viskose, 10% ull. \n \nFarge: svart.\n\nArt:\u00a0633637Produktnr:\u00a060369-01-95-AW16\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97914a31-0e41-4cbd-b612-42a9d821c0dd"}
{"url": "http://www.hafjellparken.no/ski-og-bakke/hafjellparken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:20Z", "text": "# Hafjellparken\n\n#### Er du nybegynner, lett \u0159vet, \u0159vet eller expert? Hafjell har parken for deg\\!\n\n \nI Hafjellparken kan du velge park tillpasset ditt niv\u00e5. Fra sm\u00e5 plastikkhopp i Frontyard, til st\u00f8rre og mer utfordrende hopp i Main Park.\n\n### Main Park\n\n\n\n#### Mainpark for \u0159vet og ekspert med bl\u013a, r\u0159d og svart linje.\n\n \nBl\u00e5linje - mindre railer og enkle hopp/buer for den kreative . Hoppene er fra 2-7 meter \nR\u00f8dlinje - Railer og 5 hopp som er fra 7-14 meter. \nSvartlinjen - 2 railer p\u00e5 toppen som g\u00e5r inn i 4 hopp i linje. Hoppene er fra 12-20 meter\n\nI Mainpark er det ogs\u00e5 plassert en corner, rainbow, railer og bokser.\n\nParkhuset er en samlingsplass med musikk, bord, grill og tr\u00e5dl\u00f8st nett. Vi har ogs\u00e5 l\u00e5sbare skap (10kr, som du f\u00e5r igjen).\n\n### Burn Railgarden\n\n\n\n#### Burn Railgarden for lett \u0159vet, \u0159vet og ekspert.\n\n \nBurn Rail Garden er enkel og inneholder cirka 10 enkle bokser, railer og en wallride. \u00a0\n\nTa stolheis 2 opp, s\u00e5 f\u00e5r du rail garden og Mainpark i en linje p\u00e5 godt over 1 km.\u00a0\n\n### Backyard\n\n\n\n#### Backyard for lett \u0159vet, \u0159vet og ekspert\n\n \nI Backyard er det 5 hopp p\u00e5 rad, og de har 2-5 meter flate. I tillegg finnes en bokslinje med cirka 6 elementer som er et fint sted \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 bokser. Backyard ligger kun 100 meter nord fra gondoltoppen (bak Skavlen) og har sin egen sk\u00e5lheis.\u00a0\n\n\\- Bokser \n\\- Hopp \n\\- Kink bokser \n\\- Hopp p\u00e5 2-5 meter\n\n### Frontyard for kids\n\n\n\n#### Frontyard for nybegynner og lett \u0159vet.\n\n \nFrontyard er det perfekte omr\u00e5det for nybegynnere og de som \u00f8nsker og l\u00e6re \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski eller brett. Her finnes sm\u00e5 hopp og hinder som kan bli ditt f\u00f8rste m\u00f8te med park.\n\nFrontyard best\u00e5r av en enklere nybegynnerbakke med en lun b\u00e5ndheis.\u00a0Samt en sk\u00e5leheis som tar deg p\u00e5 toppen av en bakke for de som er lett \u00f8vet. \n \nFra toppen av sk\u00e5lheisen kan du ogs\u00e5 velge mellom en vanlig bakke eller skogsl\u00f8yper.\n\nMed enkle bakker, b\u00e5ndheis, sk\u00e5lheis og b\u00e5ndheisen, er Frontyard uten tvil det beste omr\u00e5det for \u00e5 skape parkengasjement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2ed91f2-f97c-4594-8876-cd0d936f51d5"}
{"url": "http://docplayer.me/2680936-Slik-melder-du-skade-pa-1-2-3-40-000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:55Z", "text": "9 Konsernsjefens brev Gjennom hele 2012 hadde vi oppmerksomheten rettet mot gode kundeopplevelser og l\u00f8pende forbedringer i alle deler av virksomheten. I tillegg var \u00e5ret preget av mild vinter, lite ekstremv\u00e6r og f\u00e5 storskader. Til sammen bidro dette til rekordsterke resultater for Gjensidige. Den unike Gjensidige-opplevelsen \u00c5rsresultatet p\u00e5 5,6 milliarder kroner f\u00f8r skatt er det beste Gjensidige har levert noen gang. Et godt forsikringsresultat med en combined ratio for hele skadevirksomheten p\u00e5 85,3, vitner om god drift i alle deler av konsernet. Unikt forhold til kundene Gjensidige ble etablert av kundene. I dag er de fremdeles v\u00e5r st\u00f8rste eier, gjennom den kundestyrte Gjensidigestiftelsen, som betaler aksjeutbytte videre som kunde - utbytte til v\u00e5re skadeforsikringskunder i Norge. Dette er en modell vi er alene om i det nordiske forsikringsmarkedet og som gir oss et viktig konkurransefortrinn. En tydeligere merkevare Forholdet til kundene st\u00e5r sentralt ogs\u00e5 i merkevarestrategien som ble utviklet i Der stadfester vi visjonen om \u00e5 kjenne kunden best og bry oss mest. Kundenes behov skal v\u00e6re rettesnoren for adferd, produkter og tjenester. V\u00e5r nye logo og visuelle profil er tilpasset en digital tidsalder og formidler at det skal v\u00e6re trygt og enkelt ja til og med hyggelig - \u00e5 v\u00e6re kunde hos oss. Forenkling og selvbetjening Mot slutten av \u00e5ret lanserte vi en ny kundeportal. Der kan kundene kj\u00f8pe og oppdatere forsikringer, melde eller gj\u00f8re opp skade, eller finne nyttig informasjon ved ulike hendelser i livet. Selvbetjeningsl\u00f8sningene p\u00e5 nett og mobil er eksempler p\u00e5 noen av de mange tiltakene vi gjennomf\u00f8rer for \u00e5 effektivisere, automatisere og forenkle prosesser for kundene og for v\u00e5re egne medarbeidere. I tillegg til \u00e5 \u00f8ke lojaliteten og tilfredsheten blant kundene, styrker forbedringene grunnlaget for at vi kan fortsette \u00e5 v\u00e6re et av Europas mest l\u00f8nnsomme forsikringsselskaper. Kultur og kunnskap Produkter og tjenester innen bank og finans er relativt like. Derfor dyrker vi det som ikke kan kopieres: Kunnskapen, erfaringen og ildsjelkulturen vi har utviklet gjennom nesten 200 \u00e5rs historie. Det er disse faktorene som til syvende og sist gj\u00f8r at med - arbeiderne trives, utvikler seg og er motivert til \u00e5 levere det merkevaren Gjensidige lover: En kundeorientert og unik Gjensidigeopplevelse. Kundene skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gj\u00f8r ting enkelt for dem og hjelper dem. Helge Leiro Baastad konsernsjef Det er godt \u00e5 v\u00e6re forberedt Det er godt \u00e5 v\u00e6re forberedt er v\u00e5rt budskap til kundene. Jeg mener det ogs\u00e5 er en god beskrivelse p\u00e5 oss selv i m\u00f8tet med de muligheter og utfordringer vi st\u00e5r overfor. Vi har en robust finansiell stilling, tydelig strategi, kundeorientert merkevare og motiverte medarbeidere. Vi er klare for \u00e5 utvikle Gjensidige videre. Gjensidige \u00e5rsrapport 2012 I 7\n\n10 Virksomheten i korte trekk Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap. Vi tilbyr forsikring til privatpersoner og n\u00e6ringslivet i Norge, Sverige, Danmark og de baltiske landene. I Norge tilbyr vi ogs\u00e5 banktjenester, pensjon- og spareprodukter. Virksomheten i korte trekk Gjensidige er en av de sterkeste merkevarene i Norge, og i 2012 lanserte vi en ny merkevareplattform som skal bidra til at vi n\u00e5r v\u00e5rt m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re det mest kundeorienterte selskapet i nordisk skadeforsikringsbransje. Utgangspunktet er visjonen v\u00e5r: Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest. Vi arbeider for \u00e5 skape st\u00f8rst mulig verdi for kunder, eiere og samfunnet gjennom kontinuerlig forbedring, forenkling og automatisering av produkter og prosesser. Virksomheten i Gjensidige er inndelt i seks segmenter som vist p\u00e5 figuren p\u00e5 neste side. I tillegg kommer kapitalforvaltningsenheten som forvalter konsernets investeringsportef\u00f8lje. M\u00e5l og strategi Gjensidiges overordnede m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re det mest kundeorienterte skadeforsikringsselskapet i Norden, tuftet p\u00e5 l\u00f8nnsom drift og en ledende posisjon i dette markedet. M\u00e5lbildet bygger p\u00e5 tre konsernovergripende, strategiske pilarer: Kundeorientering Gjensidige har som m\u00e5l \u00e5 sette ny bransjestandard for kundebetjening og service. Gjensidigeopplevelsen definerer prinsippene for kundebehandling og skal sikre lojalitet og tilfredshet. Optimal kunde- og risikoseleksjon Automatisert og systemdrevet kundeseleksjon, tariffutvikling og underwriting skal v\u00e6re konkurransefortrinn for Gjensidige. Kostnadseffektivitet Gjensidige skal v\u00e6re blant de mest effektive selskapene i sin bransje. Forretningsstrategien gir mulighet for l\u00f8nnsom vekst langs to akser: geografisk ekspansjon i Norden og Baltikum innen skadeforsikring produktekspansjon i Norge innen bank, pensjon og sparing Konsernet prioriterer l\u00f8nnsomhet fremfor vekst. 8 I Gjensidige \u00e5rsrapport 2012\n\n14 Virksomheten i korte trekk Skadeforsikring Norden Segment Norden omfatter konsernets virksomhet i de danske- og svenske privat- og n\u00e6ringslivsmarkedene. I tillegg har Gjensidige en ledende posisjon i det skandinaviske kommunemarkedet. Gjensidige har en skalerbar forretningsmodell i Norden. \u00c5ret 2012 L\u00f8nnsomhetsforbedrende tiltak og kapitalisering p\u00e5 nordiske konsernfunksjoner sto sentralt i segment Norden i Tilpassing av n\u00e6ringslivsportef\u00f8ljen i Danmark og portef\u00f8ljen i offentlig sektor i Sverige bidro til bedret kvalitet og tilfredsstillende l\u00f8nnsomhetsutvikling. M\u00e5l og strategi Gjensidige har etablert en skalerbar forretningsmodell for fremtidig vekst utenfor Norge. Den nordiske tilstedev\u00e6relsen skal bidra til skalafordeler, diversifisering av risiko og \u00f8kt konkurransekraft. Segmentet skal underst\u00f8tte konsernm\u00e5lene, og oppstart implementering av nye tariffer og tilrettelegging for \u00f8kt grad av selvbetjening vil st\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 agendaen i Skalerbar modell Skadeforsikring Baltikum Gjensidiges baltiske virksomhet selger skadeforsikringsprodukter til privat- og n\u00e6ringslivsmarkedet i Latvia, Litauen og Estland. Baltikum er fortsatt et umodent forsikringsmarked, og Gjensidige har en spennende posisjon for fremtidig vekst. \u00c5ret 2012 Premievolumet utviklet seg positivt i 2012, prim\u00e6rt som f\u00f8lge av en generell bedring i de baltiske forsikringsmarkedene. Kontinuerlig fokus p\u00e5 mer effektiv drift har bidratt til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. M\u00e5l og strategi Gjensidige har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re et av de ledende forsikringsselskapene i Baltikum. Markedet er relativt umodent, og en vesentlig andel av b\u00e5de privat- og bedriftssegmentene er fortsatt uforsikret. Det ventes solid vekst i takt med at den generelle \u00f8konomiske situasjonen bedres og velstanden \u00f8ker. I det korte bildet vil det arbeides med effektivisering og str\u00f8mlinjeforming av distribusjonen og mer effektiv skadebehandling. Segmentet skal underst\u00f8tte konsernm\u00e5lene. Vekstmulighet 12 I Gjensidige \u00e5rsrapport 2012\n\n18 Kapitalforvaltning Form\u00e5let med investeringsportef\u00f8ljen er prim\u00e6rt \u00e5 dekke de forsikringstekniske forpliktelsene, samt \u00e5 n\u00e5 selskapets m\u00e5l for avkastning p\u00e5 egenkapitalen. Ved utl\u00f8pet av 2012 utgjorde portef\u00f8ljen 56,3 milliarder kroner. Kapitalforvaltning Konsernets investeringsportef\u00f8lje omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av investeringsmidler i segmentene Pensjon og sparing samt Bank. Store deler av forvaltningen settes ut til eksterne forvaltere, mens selskapets investeringsfunksjon konsentrerer seg om aktivaallokering, risikostyring og forvalterseleksjon. Direkte eiendomsinvesteringer gj\u00f8res via det heleide eiendomsselskapet Oslo Areal. Investeringsportef\u00f8ljen er tredelt: sikringsportef\u00f8lje, fri portef\u00f8lje og tilknyttede selskaper. Sikringsportef\u00f8ljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger, og er investert i renteinstrumenter som durasjonsmessig er tilpasset utbetalingene av de forsikringsmessige avsetningene. Den frie portef\u00f8ljen best\u00e5r av ulike aktiva. Aktivaallokeringen i denne portef\u00f8ljen m\u00e5 sees i sammenheng med konsernets kapitalisering og tilh\u00f8rende risikokapasitet, samt konsernets l\u00f8pende risikostyring. Tilknyttede selskaper omfatter i hovedsak eierandeler i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank. Ved utl\u00f8pet av 2012 utgjorde den samlede investeringsportef\u00f8ljen 56,3 milliarder kroner. Finansresultatet ble 3,0 milliarder kroner, tilsvarende en finansavkastning p\u00e5 5,4 prosent. 5,4%......finansavkastning 16 I Gjensidige \u00e5rsrapport 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75b70d28-f491-482b-9a81-349b56e62db0"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Derfor-ble-Palin-valgt-274989b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:53:29Z", "text": "# Derfor ble Palin valgt\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:41\n\nPublisert: 29.okt.2008 16:10\n\n \n - \n \n Det var ikke henne han helst ville st\u00e5tt p\u00e5 scenen med p\u00e5 landsm\u00f8tet i St. Paul i september. FOTO: AFP \n\nTil slutt var det ikke s\u00e5 mange kandidater \u00e5 velge mellom, if\u00f8lge en artikkel i The New Yorker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Linn Ullmann:John McCains valg av Sarah Palin som sin visepresidentkandidat er av kritikere blitt karakterisert som forhastet, desperat og uansvarlig. N\u00e5 f\u00e5r hun ogs\u00e5 skylden for republikanerens d\u00e5rlige meningsm\u00e5linger. Guvern\u00f8ren i Alaska er en relativt uerfaren politiker, og fremst\u00e5r ikke spesielt kunnskapsrik om viktige politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Palin har heller ingen ukomplisert bakgrunn fra hjemstatens politikk. Tidligere denne m\u00e5neden konkluderte Alaskas lovgivere at hun hadde\n\n\\\u2013 Palin misbrukte makten sin\n\nda hun beordret sin tidligere svoger sparket fra politiet. P\u00e5 toppen av dette er det blitt vanskeligere \u00e5 fremstille henne som et n\u00f8kternt og folkelig friskt pust i rikspolitikken etter at det ble avsl\u00f8rt at hun i l\u00f8pet av valgkampen\n\nHar bl\u00e5st en million p\u00e5 kl\u00e6r og sminke\n\n.\n\nRepublikanerne krangler om Sarah Palin\n\nsier en anonym r\u00e5dgiver for McCain til CNN. S\u00e5 hvorfor valgte de henne? I denne ukens utgave av The New Yorker forteller gravejournalisten Jane Mayer \u00e5 forklare dette. *Artikkelen fortsetter under.*\n\n## Sjarmerte journalister\n\nKort oppsummert skal Palin ha kommet dit hun er gjennom en m\u00e5lbevisst markedsf\u00f8ring av seg selv, nettverksbygging, og en plutselig mangel p\u00e5 alternativer for republikanerne. **\u2014 Sarah er veldig bevisst p\u00e5 \u00e5 forme historien om Sarah. Alt handler om \u00abhockeymammaen\u00bb og \u00abFru Palin kommer til Washington\u00bb. I flere \u00e5r har hun tenkt p\u00e5 visepresidentvervet. Hun er ikke interessert i \u00e5 spille for juniorlaget, forteller John Bitney, som hjalp Palin \u00e5 bli valgt guvern\u00f8r i 2006.** Mayer beskriver hvordan den nyvalgte guvern\u00f8rens innyndet seg hos Washingtons maktelite -- en strategi stikk i strid med hennes senere retorikk hvor nettopp denne eliten representerer alt som er galt med Amerika. Sommeren 2007 inviterte hun sentrale konservative kommentatorer hjem til guvern\u00f8rg\u00e5rden i Juneau. William Kristol, Fred Barnes og Michael Gerson lot seg imponere og sjarmere. De skulle senere g\u00e5 i spissen for hennes kandidatur.\n\n## \\- Begynte med artikler\n\nSenere tok ogs\u00e5 tidligere FN-ambassad\u00f8r John Bolton, Dick Cheneys favoritthistoriker Victor Davis Hanson og konsulenten Dick Morris turen innom. Ogs\u00e5 de falt for Palin. Spesielt Morris, Bill Clintons strateg og meningsm\u00e5ler i Det hvite hus, skal ha jobbet hardt p\u00e5 Palins vegne. I juli 2007 skrev Barnes en artikkel for The Weekly Standard om Palin med tittelen \u00abDen mest popul\u00e6re guvern\u00f8ren\u00bb. Denne fikk sn\u00f8ballen til \u00e5 rulle, mener Bitney. **De neste m\u00e5nedene fulgte flere artikler fra dem som hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Juneau. Innen utgangen av februar 2008 var de blitt s\u00e5 mange at de store riksavisene hadde f\u00e5tt \u00f8ynene opp for Palin.** V\u00e5ren 2008 hadde McCains kampanje sendt medarbeidere til Alaska for \u00e5 unders\u00f8ke guvern\u00f8rens bakgrunn.\n\n## \\- McCain ville ha Lieberman\n\nLikevel var McCain s\u00e5 sent som en uke f\u00f8r han utpekte Palin, if\u00f8lge flere kilder fast bestemt p\u00e5 \u00e5 utpeke Joe Lieberman. Hans gode venn og kollega i senatet var Al Gores visepresidentkandidat i 2000, men meldte deg ut av Det demokratiske parti i 2006. I l\u00f8pet av de siste dagene skal McCain ha blitt \u00abskremt vekk\u00bb fra Lieberman. R\u00e5dgiverne advarte om at \u00e5 utpeke den liberale Lieberman kunne f\u00f8re til at konservative delegater gjorde oppr\u00f8r p\u00e5 landsm\u00f8tet. **\u00abDe stjal det fra ham. Han var illsint. Han var forbannet. Det var ikke dette han \u00f8nsket\u00bb sier en gammel venn av McCain til Mayer, mens en annen beskriver McCains hum\u00f8r som \u00abforst\u00e5ende resignasjon\u00bb.** Da Lieberman ble forkastet s\u00e5 sent i prosessen, var alternativene if\u00f8lge Mayer f\u00e5. *Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nROBYN BECK\n\n## \u2014 Rove \u00f8nsket Romney\n\nKarl Rove, strategen bak George W. Bushs valgkampseire, mente Mitt Romney var den beste kandidaten. Romney skal ha blitt forkastet rett og slett fordi McCain ikke likte ham. \u00abFor McCain er all politikk personlig\u00bb sier en kilde med kjennskap til akt\u00f8rene. Andre mulige kandidater, som guvern\u00f8r Tim Pawlenty i Minnesota og tidligere kongressmedlem Rob Portman fra Ohio, skal ha v\u00e6rt \u00abfor konvensjonelle\u00bb. De passet ikke med McCains kjernebudskap om reform. **Til slutt samlet McCains toppr\u00e5dgivere, deriblant Steve Schmidt og Rick Davis, om Palin. If\u00f8lge en kilde med kjennskap til diskusjonene oppfylte hun alle kriteriene: hun var en guvern\u00f8r, hun var ikke en del av makteliten i Washington, hun var kvinne, hun hadde den rette historien og de rette konservative holdningene.** \u00abHvis du plukker ut hvilken som helst annen, kommer du til \u00e5 tape. Om du velger Palin, *kan* du vinne\u00bb var r\u00e5det McCain skal ha f\u00e5tt. **Les mer:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c573a300-8d79-470b-a1d7-3667def40ea9"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skigard-p%C3%A5l-gunnar-mikkelsplass-9788202502027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:16Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788202502027 |\n\n##### Omtale: Skigard\n\n \n\n*Skigard* er ikke bare en praktisk\u00a0h\u00e5ndboken, men ogs\u00e5 fortellingen om skigardene og hvorfor de ble som de ble. En spennende fortelling om en tradisjon som fornyer seg.\u00a0En bok til lyst og glede om noe av det vi anser som det norskeste av det norske.\n\nHISTORIEN OM SKIGARDEN.\u00a0Enkel st\u00e5r den der, skigarden. To vertikale staur per meter danner staurlagene. Mellom staurlagene ligger skiene med en knyttneves avstand. Bundet sammen av det mange betrakter som juvelen i skigarden, \u00e5ttetallskransene.\n\nGjennom generasjoner har skigarden v\u00e6rt en del av det norske kulturlandskapet. Den er s\u00e5 enkel, bygd med r\u00e5varene skogen kan tilby. Men for mange er den et kulturikon og en budbringer om tradisjon. Skigarden er en del av kulturarven i dalf\u00f8rene og det var en kunst g\u00e5rdsgutter m\u00e5tte l\u00e6re. Men fra sted til sted, fra skigardbygger til skigardbygger varierer metodene og materialene. Derfor har f\u00e5 andre gjerdetyper like mange lokale variasjoner som skigarden.\n\nOppsetting av skigard er en kunst, men en kunst mange kan l\u00e6re og f\u00f8re arven videre. S\u00e5 her avsl\u00f8rer en profilert skigardbygger noen av sine yrkeshemmeligheter. Fra hogging av staur og emner til skier, det beste virket og n\u00f8dvendig etterarbeid. Og s\u00e5 kommer selve finarbeidet, oppsetting av staur og binding av skiene. Hele prosessen er forklart med b\u00e5de tekst og bilder.\n\n\n\nP\u00e5l Gunnar Mikkelsplass\n\nP\u00e5l Gunnar Mikkelsplass fra Bromma har levd i og av skogen siden han som 16-\u00e5ring startet som skogsarbeider samtidig som han satset alt p\u00e5 skikarrieren. Fra 1979 til 1993 var han p\u00e5 det norske landslaget, og har to VM-gull i stafett, s\u00f8lv p\u00e5 15 kilometer fra OL i Calgary i 1988 og VM i Lahti i 1989. Han har ogs\u00e5 fire verdenscupseire. Fra 1999 til 2002 var han norsk landslagstrener, og er fremdeles tilknyttet landslaget som teknikktrener.\u00a0 I sommerhalv\u00e5ret setter han opp skigarder.\n\n\n\nMagnus Lindahl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e75ea116-08e1-4433-8d38-68c08c8ffae4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Obama-besoker-de-etterlatte-149474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:19Z", "text": "# Obama bes\u00f8ker de etterlatte\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.jul.2012 07:41\n\nPublisert: 22.jul.2012 07:41\n\nPresident Barack Obama reiser s\u00f8ndag til Colorado for \u00e5 bes\u00f8ke de etterlatte etter ofrene for massakren i Denver.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nObama vil ogs\u00e5 ha m\u00f8ter med representanter for lokale myndigheter, heter det i en kunngj\u00f8ring fra Det hvite hus.\n\nObama skulle etter planen p\u00e5 valgkampturene p\u00e5 Vestkysten mandag, men har besluttet \u00e5 legge veien om Denver-forstaden Aurora de tolv mennesker ble massakrert i en kinosal fredag.\n\nBlant ofrene var en seks \u00e5r gammel jente, Veronica Moser-Sullivan. Jentas 25 \u00e5r gamle mor ble truffet i halsen og svever fortsatt mellom liv og d\u00f8d.\n\nPolitiet offentliggjorde ogs\u00e5 navnene p\u00e5 de elleve andre som ble drept, de fleste av dem i 20-\u00e5rsalderen.\n\n70 mennesker ble truffet da den 24 \u00e5r gamle legestudenten James Holmes \u00e5pnet ild inne i kinosalen 35 minutter ute i premieren p\u00e5 den nye Batman-filmen \u00abThe Dark Knight Rises\u00bb.\n\nLokale myndigheter fors\u00f8ker n\u00e5 etter beste evne \u00e5 bist\u00e5 de etterlatte.\n\n\u2014 Vi fors\u00f8ker \u00e5 n\u00e5 ut til familiene s\u00e5 raskt vi kan, forteller Carol O'Shea som leder arbeidet. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4949eeb-ace3-4b13-b962-00090d7424f4"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/I-skredderens-studrkammer-47659b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:50Z", "text": "# I skredderens stud\u00e9rkammer\n\nF\u00e5 har slik ekte hunger etter kunnskap som 85 \u00e5r gamle IVAR MORK fra Rosendal. \u00c5tte grunnfag har han tatt etter at han fylte 60 \u00e5r.\n\nTor Kristiansen,\n\n\u2014 Det var liksom da jeg begynte \u00e5 leve. Innsikt i b\u00f8kenes verden har gitt meg um\u00e5telig mye, sier skreddermester Ivar Mork.\n\n**Iver etter kunnskap**\n\nVi sitter i hans stud\u00e9rkammer og gleder oss over \u00e5 oppleve hans iver etter \u00e5 l\u00e6re noe nytt. Hele det lille rommet i huset hans like utenfor Rosendal sentrum er fylt med b\u00f8ker fra gulv til tak. Her er en hylle bare med ordb\u00f8ker. Gamle b\u00f8ker og nye b\u00f8ker st\u00e5r om hverandre.\n\nHer er mange \u00abHvem hva hvor?\u00bb Vi oppdager \u00abProbleml\u00f8seren\u00bb, Legemiddelboken, \u00abDe indre \u00f8velser\u00bb av doktor Stephen T. Chang, \u00abDen store fortellingen\u00bb og \u00abDe religi\u00f8se ideer historie\u00bb.\n\n\u2014 Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med religionsvitenskap. Kanskje er dette noe av det som har interessert meg mest. Men jeg kvir meg til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. Jeg er gammel n\u00e5, mener Ivar Mork.\n\nHan dr\u00f8mte om \u00e5 studere i ungdoms\u00e5rene. Men hans far var g\u00e5rdbruker og hadde en l\u00f8e som sto til nedfalls. Ny l\u00f8e fikk prioritet. S\u00f8nnen studie\u00f8nsker fikk vente.\n\n**Satset p\u00e5 s\u00f8m**\n\nIvar Mork satset p\u00e5 s\u00f8m. Han begynte i Ler\u00f8y konfesjon p\u00e5 sultel\u00f8nn (seks kroner timen) i 1936. \u00c5ret etter ble han A-presser hos H\u00f8vding i Molde. L\u00f8nnen var god, men tempoet h\u00f8yt og arbeidet hardt. Han dro heller til \u00c5lesund for \u00e5 begynne i skredderl\u00e6re. Der var det tid til \u00e5 prate. Det tiltalte ham.\n\nHan var med i hjemmefronten og holdt p\u00e5 \u00e5 bli tatt av Rinnan. Flukt til Sverige var eneste l\u00f8sning. Der arbeidet han om dagen og gikk p\u00e5 tilskj\u00e6rerakademiet om kvelden. Etter krigen fortsatte han l\u00e6retiden i Oslo og tok svennebrev.\n\nMye kunne sies om arbeid i Bergen og Kvinnherad. Vi skal denne gang begrense oss til huset han og hans kone bor i. For i det kombinerte verkstedet og boligen syr de fortsatt. Det er noe eget \u00e5 se den gamle symaskinen innerst i verkstedet i 1.etasje.\n\n**Mange bunader**\n\n\u2014 Jeg syr mange sm\u00e5 s\u00f8mmer. Da egner en maskin med pedal seg bedre enn en elektrisk, sier Ivar Mork.\n\n942 bunader har han sydd siden juni 1986. 500 til var det f\u00f8r den tid. Fortjeneste har han ikke. Han tar bare syl\u00f8nn. Arbeidet er mer som en hobby. S\u00e5 kan han reise og lese n\u00e5r han har mer lyst til det.\n\nDoble konsonanter \u00f8dela skoletiden. Han har tatt alt igjen i eldre \u00e5r. Norsk, sosial\u00f8konomi, historie, jus, psykologi, kunsthistorie og psykologi er blant de fag han har tatt grunnfag i. Og han har et ukuelig livsmot.\n\n\u2014 Aldri har jeg v\u00e6rt psykisk nedfor. Selv i vanskelige tider har jeg sett lysning. Alderen har ikke noe \u00e5 si om du holder deg i form. Bare jeg tar frem et kryssord, forsvinner alle bekymringer, sier Ivar Mork.\n\n\n\nINNSIKT: - Innsikt i b\u00f8kenes verden har gitt meg um\u00e5telig mye, sier Ivar Mork som fyller 86 \u00e5r om noen uker.\n\nFOTO: TOR KRISTIANSEN\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a4049d-dba3-4d56-a9dd-aaa73fa267ec"}
{"url": "https://www.pinterest.se/explore/rolig-fredag-911793786628/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:21Z", "text": "\n\n#### Maria WL\n\n\n\nDet blir en stille og rolig dag p\u00e5 denne dama..basilusker har inntatt kroppen...Satser p\u00e5 at den ellers s\u00e5 herdede kroppen (etter 27 \u00e5r i barnehage har man jo opparbeidet seg et lite \"panser\"for slikt..)kommer seg raskt,har nemlig ikke tid til slik. \u00d8nsker dere alle en god fredag \ud83d\udc9b \\#orangeri \\#autumnfeeling \\#fall \\#cosy\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fdf8b8c-eecf-46fe-ade9-9a64138c515b"}
{"url": "http://www.brann.no/player-profiles/playerID/232572", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:39Z", "text": "# Spillerprofiler \n\n - \n \n ### 9 - Kasper Skaanes\n \n Kasper Skaanes kom til Brann fra Nymark IL i august 2009, noen m\u00e5neder senere enn B\u00e5rd Finne som ogs\u00e5 kom til Brann fra Nymark.\n \n Skaanes ble en del av Branns guttelag, og han var med \u00e5 vinne G16-NM med Brann i 2010. Sesongen etterp\u00e5 ble i stor grad \u00f8delagt av en kneskade, men Skaanes fortsatte i Brann inn mot 2012.\n \n I januar 2012 imponerte unggutten da han spilte treningskamp med A-laget i Vestlandsmesterskapet. Den unge og kvikke kantpsilleren viste at han hadde noe spesielt \u00e5 tilf\u00f8re Brann, og da Branns B-liste for v\u00e5ren 2012 ble meldt inn var det med navnet til Skaanes.\n \n Skaanes debuterte for Brann da han fikk spille en halv omgang i cupkampen mot Flor\u00f8. Unggutten markerte seg ved \u00e5 spille fri kameraten B\u00e5rd Finne som scoret, og p\u00e5 overtid var det han som skj\u00f8t da keeper m\u00e5tte gi en retur som Birkir S\u00e6varsson scoret p\u00e5.\n \n 11\\. november 2012 debuterte Skaanes for Brann i Tippeligaen, og dagen etterp\u00e5 undertegnet han sin f\u00f8rste proffkontrakt med Brann, som binder ham til klubben ut 2014-sesongen.\n \n ### 2013\n \n Kasper spilte fire tippeligakamper p\u00e5 h\u00f8sten i 2013. Den unge midtbanespilleren var plaget av skader og sykdom i l\u00f8pet av \u00e5ret, men rakk likevel \u00e5 vise seg godt frem denne sesongen. Han spilte sin f\u00f8rste seriekamp fra start mot V\u00e5lerenga p\u00e5 Ullevaal 15. september. Han representerte ogs\u00e5 G18-landslaget ni ganger og scoret ett m\u00e5l.\n \n Ved sesongslutt ble Kasper tildelt prisen for \u00ab\u00c5rets talent\u00bb fra samarbeidspartner og sponsor Hans Borg Bryggerier:\n \n \u00abKasper er en fantastisk fin gutt med gode holdninger og verdier. Han har en forflytningsevne p\u00e5 fotballbanen som vi sjeldent ser i Norge. Defensiv gjenvinning er p\u00e5 et internasjonalt niv\u00e5. Spilleren har gode basisferdigheter og et hurtig pasningsspill. Han er et forbilde for andre i m\u00e5ten han er p\u00e5 og hvordan han behandler andre.\u00bb\n \n ### 2014\n \n Kasper Skaanes ble raskt en av Rikard Norlings favoritter da den svenske treneren begynte i jobben vinteren 2014. Halvannen uke f\u00f8r seriestart forlenget derfor Brann kontrakten med Skaanes med to nye \u00e5r - ut 2016-sesongen.\n \n Kasper fikk mye tillit og spilletid i 2014-sesongen. Spesielt i f\u00f8rste halvdel av sesongen var kantspilleren blant de beste p\u00e5 laget. Han scoret fem ganger p\u00e5 28 seriekamper, hele 24 av dem fra start.\n \n Hans f\u00f8rste scoring i Tippeligaen kom mot RBK p\u00e5 Lerkendal, i en kamp hvor han scoret to ganger. Han scoret ogs\u00e5 mot Stab\u00e6k borte, Rosenborg igjen hjemme og Str\u00f8msgodset borte.\n \n Kasper representerte b\u00e5de U19-landslaget p\u00e5 v\u00e5ren og senere U21-landslaget p\u00e5 h\u00f8sten.\n \n ### 2015\n \n Kun dager etter f\u00f8rste seriekamp skriver Skaanes under en ny kontrakt med Brann. Den tekniske unggutten binder seg til klubben frem til og med 2018.\n \n Kasper spilte i alle kampene frem til sommerpausen, men fikk da en liten skade som satt ham ut frem til hjemmekampen mot \u00c5sane i midten av august.\n \n Han varierte mellom \u00e5 spille indrel\u00f8per og ving utover h\u00f8sten og gikk litt inn og ut av laget. \u00a0Kasper endte opp med totalt 25 kamper og to m\u00e5l i OBOS-ligaen.\n \n ### 2016\n \n Det ble ingen god start p\u00e5 det nye \u00e5ret for Kasper da han i januar fikk skulderen ut av ledd p\u00e5 en trening. Han ble ikke spilleklar igjen f\u00f8r i april og gjorde sitt f\u00f8rste innhopp i 6. serierunde i bortekampen mot Viking.\n \n Det ble ni kamper fra start p\u00e5 Kasper, men han gjorde ogs\u00e5 tilsammen syv innhopp og var et viktig bidrag til bredden i troppen i s\u00f8lvsesongen.\n \n - \n \n ### Kasper Skaanes inn p\u00e5 laget\n \n Kasper Skaanes er tilbake i startelleveren n\u00e5r Brann m\u00f8ter Bryne klokken 19.00.\n \n \n \n ### Storseier for Brann 2\n \n Et sterkt andrelag vant hele 5-1 mot Tertnes. Kristoffer Larsen og Kasper Skaanes scoret to hver.\n \n \n \n ### Tror bredden i troppen kan avgj\u00f8re\n \n M\u00e5lscorer Kasper Skaanes tror konkurransen om plassene vil gi Brann viktige poeng i h\u00f8st.\n \n \n \n ### Skaanes er tilbake i full trening\n \n| 1 | | Tromsdalen | 26 | 67 |\n| 2 | | Finnsnes | 26 | 56 |\n| 3 | | Skeid | 26 | 52 |\n| 4 | | Grorud | 26 | 51 |\n| 5 | | Follo | 26 | 41 |\n| 6 | | Kjels\u00e5s | 26 | 41 |\n| 7 | | Alta | 26 | 40 |\n| 8 | | Harstad | 26 | 31 |\n| 9 | | Senja | 26 | 29 |\n| 10 | | Oppsal | 26 | 29 |\n| 11 | | Stab\u00e6k II | 26 | 25 |\n| 12 | | Ullern | 26 | 18 |\n| 13 | | Troms\u00f8 II | 26 | 18 |\n| 14 | | Mo | 26 | 10 |\n\n| 5 | | Nybergsund | 26 | 40 |\n| 6 | | By\u00e5sen | 26 | 40 |\n| 7 | | Nardo | 26 | 39 |\n| 8 | | Stj\u00f8rdals-... | 26 | 38 |\n| 9 | | Brattv\u00e5g | 26 | 38 |\n| 10 | | Strindheim | 26 | 30 |\n| 11 | | Gj\u00f8vik-Lyn | 26 | 28 |\n| 2 | | B\u00e6rum | 26 | 47 |\n| 3 | | Notodden | 26 | 45 |\n| 4 | | Vindbjart | 26 | 44 |\n| 5 | | Asker | 26 | 43 |\n| 6 | | Fram | 26 | 41 |\n| 7 | | Odd II | 26 | 41 |\n| 8 | | Str\u00f8msgods... | 26 | 37 |\n| 9 | | Kvik Halden | 26 | 36 |\n| 10 | | T\u00f8nsberg | 26 | 36 |\n| 11 | | Moss | 26 | 35 |\n| 12 | | Pors Grenl... | 26 | 29 |\n| 13 | | \u00d8rn Horten | 26 | 11 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eae12910-091a-4833-b123-83e7013ac909"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article270700.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:32Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## L\u00f8k og amming\n\nOppdatert 27.6.08\n\nPublisert 24.10.07\n\n**Jeg er nettopp blitt bestemor til en nydelig jente som fullammes. Hun er n\u00e5 blitt fire uker gammel og spiser godt og trives. Imidlertid har jeg merket at det er noe i det at babyen f\u00e5r vondt i magen dersom moren spiser l\u00f8k eller hvitl\u00f8k. Dette trodde hun bare var gammel overtro,men det viser seg \u00e5 stemme. Hvilke andre matvarer b\u00f8r moren passe seg for med tanke p\u00e5 magesmerter hos barnet?**\n\n***Hilsen superbestemor.***\n\nDet stemmer at barn reagerer p\u00e5 forskjellig mat som kommer gjennom melken. L\u00f8k er en av dem. Det er imidlertid forskjellig fra barn til barn, s\u00e5 man m\u00e5 pr\u00f8ve seg litt frem. I tillegg til l\u00f8k er det mange barn som reagerer p\u00e5 k\u00e5l, belgfrukter, jordb\u00e6r og skalldyr, for \u00e5 nevne noen. Er barnet rolig, er det bare \u00e5 ta det med ro og se hvordan det g\u00e5r.\n\n*Hilsen Beate.*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Du f\u00e5r massevis av inspirasjon og nytte innenfor helse, mat, interi\u00f8r, hage, mote, skj\u00f8nnhet, egenpleie og h\u00e5ndarbeid. Norsk Ukeblad er bladet som gir deg overskudd og livsglede\\!\n\n kreft i lymfene. Klovner og lykketroll lyste opp hverdagen p\u00e5 sykehuset for b\u00e5de Isabell, mamma Ann-Charlott og resten av familien. - Det ble v\u00e5r lykkeformel for \u00e5 holde p\u00e5 smilet og h\u00e5pet, forteller de.\")\n\n\n\nChristin Lund\n\n## F\u00f8rst fikk Isabell (10) nytt hjerte - s\u00e5 fikk hun lymfekreft\n\nLike etter at hun fikk operert inn et nytt hjerte, fikk mamma og pappa en ny sjokk-beskjed om datterens helse.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20917a24-efa0-4b4b-8590-c2cb8d9e7b51"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2063379/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:11Z", "text": " 1 Visjon virkelighet\\! -hva vi gj\u00f8r med E-helse- visjonen sett fra en HiNT- virkelighet? Jorunn Bjerkan, h\u00f8gskolelektor/stipendiat Jorunn Bjerkan, H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b4ab0b-e4f3-4845-8e57-874d9c16fdcf"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:59Z", "text": "Journalist og forfattar. Foreldre: Historikar, prest og journalist Johannes Peder Lindb\u00e6k (1872\u20131919) og l\u00e6rar, forfattar og filmsensor Sofie (\"Sossen\") Aubert (1875\u20131953). Gift 1927 med sjefredakt\u00f8r og forfattar Sanfrid (\"Sascha\") Neander-Nilsson (19.1.1898\u201316.5.1950), son til sj\u00f8mann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter B\u00f6\u00f6s, ekteskapet oppl\u00f8yst 1933; sambuar 1934\u201339 med tidlegare stadsfysikus i Berlin, dr. Max Julius Carl Alexander Hodann (1.9.1894\u201317.12.1946), son til bataljonslege Carl Hodann og Margarethe Skutsch. Dotterdotter til Elise Sofie Aubert (1837\u20131909); tante (fars syster) til Jannik Lindb\u00e6k (1939\u2013).\n\nLise Lindb\u00e6k var Noregs f\u00f8rste kvinnelege krigskorrespondent. Ho var ein pioner i journalistikken og s\u00e6rleg kjent for sine Dagblad-reportasjer fr\u00e5 den spanske borgarkrigen. Ho vart tidleg ein markant antifascist og var blant dei f\u00f8rste til \u00e5 \u00e5tvare mot nazismen i 1930-\u00e5ra. Ho var ogs\u00e5 den f\u00f8rste til \u00e5 ta opp krigsseglarane si sak med boka *Tusen norske skip* 1943. Men b\u00e5de ho og dei n\u00e6rmaste betalte ein h\u00f8g pris for hennar brennande engasjement.\n\nLise Lindb\u00e6k voks opp i K\u00f8benhavn og flytta til Roskilde da faren vart stiftsskrivar ved Roskilde domkyrkje. Men farens helse var sviktande etter at han hadde dekka Vestfronten under den f\u00f8rste verdskrigen. Lise var 14 \u00e5r da faren, som ho var sterkt knytta til, d\u00f8ydde og familien m\u00e5tte bryte opp.\n\n1920 kom Lise Lindb\u00e6k til Kristiania, der ho tok examen artium p\u00e5 Frogner gymnas 1922. Ho gjekk i gang med klassiske studia og arkeologi. Inspirert av sine skrivande foreldre, som begge hadde studert i Italia, reiste ho 1924 til Napoli som guvernante. Derifr\u00e5 leverte ho sine f\u00f8rste artiklar til hovudstadspressa. 1926 assisterte ho Umberto Nobile i samarbeidet med Roald Amundsen om luftskipet Norge, ei verdshending som skaffa henne det journalistiske gjennombrotet. Men ho heldt ogs\u00e5 fram med studia.\n\nP\u00e5 utgraving i Hellas m\u00f8tte Lise Lindb\u00e6k den svenske arkeologen og skribenten Sanfrid Neander-Nilsson. Dei gifta seg 1927, og for ei stund tok ho namnet Neander-Nilsson. Same \u00e5ret tok ho magistergraden i arkeologi. Paret slo seg ned i Italia og levde av \u00e5 skrive artiklar for skandinavisk presse. 1929 vart dottera Janka f\u00f8dd. Norske dameblad skreiv om aviskorrespondenten som reiste Europa rundt med skrivemaskin og eit barn i ei samekomse.\n\nFor Lindb\u00e6k vart det etter kvart ur\u00e5d \u00e5 leve med Neander-Nilssons nazisympati. Det endte med brot, og ho etablerte seg som korrespondent og \u00e5leinemor i Gen\u00e8ve. Ho tok ogs\u00e5 p\u00e5 seg eit oppdrag for Nansen-arkivet. 1933 m\u00f8tte ho den tyske flyktningen Max Hodann, tidlegare stadsfysikus i Berlin og sexolog. I felles engasjement for j\u00f8desaka drog dei til Palestina og skreiv boka *J\u00f8dene vender hjem*. I Oslo etablerte dei seg i eit kontroversielt sambuarskap og vart stadig utsette for bakvasking og kampanjar i regi av Nasjonal Samling, m.a. p\u00e5 grunn av Hodanns verksemd som seksualopplysar.\n\nEtter general Francos angrep p\u00e5 den folkevalde regjeringa i Spania 1936 drog Lindb\u00e6k til fronten. Ho leverte artiklar til Dagbladet og Arbeiderbladet og tok p\u00e5 seg \u00e5 skrive historia til ein internasjonal brigade. *Bataljon Th\u00e4lmann* er ein klassikar i dokumentarisk krigsreportasje. Lindb\u00e6k vart kjend i heile Skandinavia for sine frontskildringar og flammande talar for Spania-saka. Ved fronten samarbeidde ho med b\u00e5de Ernest Hemingway og Nordahl Grieg. Men Spania-krigen vart ei nerveslitande p\u00e5kjennning, som ogs\u00e5 kosta henne kj\u00e6rleiksforholdet til Max Hodann.\n\nEtter at Franco overtok i Spania 1939, engasjerte Lindb\u00e6k seg for dei spanske flyktningebarna i Frankrike. Da tyskarane marsjerte inn i Paris sommaren 1940, var det ur\u00e5d \u00e5 dra heim til det okkuperte Noreg, der dottera budde saman med mora. Lindb\u00e6k hamna p\u00e5 desperat flukt som enda i Casablanca, der ho vart nesten eitt \u00e5r f\u00f8r ho kom seg over til USA. I krigs\u00e5ra jobba ho for Nordisk Tidende og underviste p\u00e5 to universitet p\u00e5 vestkysten. Mest av alt engasjerte ho seg for krigsseglarane og deira ukjende innsats til sj\u00f8s. Da Lise Lindb\u00e6k kom heim 1945, hadde det g\u00e5tt seks og eit halvt \u00e5r sidan sist ho s\u00e5g dottera Janka \u2013 og ho sleit med eit alvorleg alkoholproblem.\n\nI etterkrigstida engasjerte Lise Lindb\u00e6k seg for gjenoppbygginga av Nord-Noreg, FN-saka og avspenning. Som journalist var ho stadig vekk frilansar. Men etter ei kulturreise til Sovjetunionen vart det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 artiklar p\u00e5 trykk. Personleg sleit ho med einsemd og periodevis drikking.\n\nLindb\u00e6k tilbrakte ein stor del av sine siste \u00e5r i Tyskland og tok for seg forholda p\u00e5 begge sider av jernteppet. Hennar siste store engasjement var \u00e5 skaffe norske heimar til etterlatne og mishandla mulattbarn fr\u00e5 Vest-Tyskland. Ho stod midt oppe i eit vitskapleg arbeid om sin fars heimetrakter ved tyskegrensa da ho i mars 1961 vart funnen drukna like ved hamna i Kiel. Lise Lindb\u00e6k hadde, som vennen Fritz Baade uttrykte det, frivillig teke farvel med livet.\n\n## Verker\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "29be2574-dc32-4b31-b7a3-aabb88ef17cc"}
{"url": "https://sml.snl.no/nevralr%C3%B8rsdefekt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:04Z", "text": "# nevralr\u00f8rsdefekt\n\n5. Sykdommer i nervesystemet\n\nNevralr\u00f8rsdefekt, medf\u00f8dt misdannelse som skyldes feil under utviklingen av nervesystemet i fosterlivet. Betegnelsen har sitt navn etter nevralr\u00f8ret, den r\u00f8rformede strukturen som nervesystemet utvikles fra. Den mest kjente nevralr\u00f8rsdefekt er ryggmargsbrokk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gjerstad, Leif. (2016, 30. mai). Nevralr\u00f8rsdefekt. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/nevralr%C3%B8rsdefekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe9903c9-d403-47a1-9388-bc0cf699e9d8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kosovare_Asllani", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:41Z", "text": "**Kosovare Asllani**, f\u00f8dt 29. juli 1989 i Kristianstad, er en svensk fotballspiller. Asllani spiller for Kristianstads DFF i Damallsvenskan, og har spilt flere landslagskamper for Sverige.\n\nAsllani spilte tidlig i karrieren for Vimmerby IF, og kom til Link\u00f6pings FC i 2007-sesongen. Hun debuterte for aldersbestemte landslag i 2007, for A-landslaget i september 2008,^(\\[1\\]) og for U-23-landslaget i november 2008.\n\n*Kosse* vant alt med Link\u00f6pings FC i 2009-sesongen \u2013 gull i svensk mesterskap, den svenske cupen, og Supercupen. Asllani gikk til Chicago Red Stars for nye utfordringer, hvor hun spilte v\u00e5rsesongen 2009. Hun spilte 13 kamper, og scoret to m\u00e5l. I august 2010, da sesongen var over i USA, vendte hun tilbake til Link\u00f6pings FC, hvor hun ogs\u00e5 tilbragte 2011-sesongen.\n\nEtter sammenlagt 69 kamper og 28 scorede m\u00e5l i den svenske ligaen for Link\u00f6ping FC, gikk Asllani 13. desember 2011 over til Kristianstads DFF,^(\\[2\\]) som i 2007 endte sesongen p\u00e5 en sjuendeplass.\n\nAsllani deltok i EM i 2009, men hun ble ikke tatt ut i VM-troppen til sluttspillet i Tyskland i 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1daaab6e-ae11-4de6-bd84-ea588191cead"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-parkett/132528", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:27Z", "text": "# Anbud Reparasjon av parkett \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. Februar 2011\n\nHei h\u00e5ndverkere\\! \n \nJeg har f\u00e5tt en skade p\u00e5 mitt parkettgulv, er ikke sikker p\u00e5 om dette er laminat men det ble lagt for ca 10 mnd siden og er helt nytt. Det har kommet 2 stk dype riper etter flyttingen p\u00e5 ca 15 cm hver som strekker seg over 3-4 staver, omtrent midt i rommet som er ca 13 kvm. Jeg lurer p\u00e5 hvor mye dette vil koste \u00e5 f\u00e5 utbedret. \u00d8nsker helst \u00e5 bli kontaktet p\u00e5 mail. \n \nTakk p\u00e5 forh\u00e5nd\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8909cef6-5083-4b07-86ae-de8cf52c02f6"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Braun-reservefolie--og-skj%C3%A6rehodesett-til-barbermaskiner/Pr345766000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00240-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:30Z", "text": "Bytter du folie og skj\u00e6rehode vil du merke at barbermaskinen fungerer optimalt igjen. \n \n\u00c5 bytte skj\u00e6reblad og saksehode p\u00e5 barbermaskinen fra tid til annen vil gj\u00f8re at den alltid fungerer optimalt. Braun anbefaler at du bytter skj\u00e6reblad og saksehode hver 18. m\u00e5ned siden de skj\u00e6rende delene slites ut med tiden, og dette resulterer i at barberingen blir mindre glatt og ikke f\u00f8les like behagelig.\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a259e94-7b00-404b-bb29-eaae4a8e099a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/baderom-i-kjelleren-i-skjeberg-sarpsborg-kom/96493", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00036-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:05Z", "text": "# Anbud Baderom i kjelleren i skjeberg, sarpsborg kom. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 19. Mai 2010\n\nKjelleren har vann og avl\u00f8p. \nJeg trenger komplett baderom, med badekar, dusj, do og servant. \nGulvet skal v\u00e6re legges flis og varmet, flis p\u00e5 veggen. Det trenges isolasjon??? \nJeg \u00f8nsker en gratis befaring p\u00e5 denne jobben og seri\u00f8s virksomhet som kan gj\u00f8re jobben s\u00e5 snart som mulig. \nJeg \u00f8nsker pakke pris inkludert arbeid og materialler. \n \nDe kan kontakte meg p\u00e5 tlf etter kl. 14:00. \n \nmed hilsen \nMarusel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71044dc6-c478-4f49-b4d3-e3f0a86a9aa2"}
{"url": "http://www.solfaktor.no/restplasser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:03Z", "text": "# Restplasser\n\nHer finner du restplasser og billige feriereiser fra alle de nordiske turoperat\u00f8rene.\n\nPr\u00f8v ogs\u00e5 v\u00e5r lavpriskalender dersom du vil jakte de beste tilbudene uansett n\u00e5r du vil reise. Bestill reisen p\u00e5 SOLFAKTOR.no.\n\n| Spania | 448,- | 798,- | 1079,- |\n| Storby | 965,- | 965,- | 1667,- |\n| Rhodos | 1398,- | 1398,- | 1998,- |\n| Teneriffe | 698,- | 1298,- | 1448,- |\n| Dublin | 1425,- | 1425,- | 99999,- |\n| Milano | 2098,- | 2098,- | 2930,- |\n| Jordan | 1298,- | 1998,- | 2298,- |\n| Bangkok | 5731,- | 5731,- | 5737,- |\n| Bali | 7648,- | 7648,- | 7730,- |\n| Italia | 1404,- | 1404,- | 2108,- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a51387-bef4-4398-b988-89c20a01e6d5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:54Z", "text": "\n\n# N\u00f8kk\n\n\u00abN\u00f8kken\u00bb omdirigeres hit. For det norske bandet, se N\u00f8kken (band).\n\n\n\n\u00abN\u00f8kken\u00bb, en ferskvannsvette i nordisk og nordeuropeisk folkediktning, framstilt av den norske eventyrtegneren Theodor Kittelsen fra 1892. Kittelsens velkjente bilde har p\u00e5virket mange nordmenns forestillinger om hvordan den uhyggelige n\u00f8kken ser ut i et stille, lokkende skogstjern n\u00e5r det skumrer om kvelden. Denne versjonen av motivet befinner seg i Nasjonalgalleriet i Oslo.\n\nEn **n\u00f8kk**, oftest omtalt i bestemt form som **n\u00f8kken**, eller **nykken** og **nykkjen** i noen norske dialekter og p\u00e5 nynorsk, er en nifs, mannlig vette som holder til i elver, tjern, vann og sj\u00f8er i innlandet. Figuren er kjent fra nordisk folketro og diktning siden norr\u00f8n tid, spesielt i sagn, eventyr og folkeviser fra Norge og Sverige. N\u00f8kken er en personifisering av det farlige ved vannet og kan vise seg i forskjellige skikkelser. Vanligvis pr\u00f8ver han \u00e5 lokke folk til seg for \u00e5 drukne dem.\n\nN\u00f8kken har forbindelse til flere tradisjoner, s\u00e6rlig med opphav i germansk mytologi, og forekommer i en mengde lokale varianter over hele Nord-Europa. Forestillingene og historiene om n\u00f8kkene er derfor ofte n\u00e6rt beslektet med fortellinger om andre overnaturlige vesener og mytologiske element\u00e6r\u00e5nder som lever i vann. I Norge og Sverige gjelder det oftest ferskvannvetter som den felespillende fossegrimen og den gapende kvernknarren, skikkelser som er nyere enn n\u00f8kken. N\u00f8kker og elve\u00e5nder kan ogs\u00e5 l\u00e5ne trekk fra klassiske vannymfer, for eksempel i tyske og mellomeuropeiske sagn, fra lindormer og fra drauger, marm\u00e6ler, havmenn og andre saltvannsvetter .\n\n\n\nGammel, finsk alterduk dekorert med en havmann som kan tolkes som *N\u00e4kki*, en finsk n\u00f8kk. Duken er fra en kirke i Ii ved Bottenvikens vestre kyst.\n\n\n\nSkulpturen *N\u00f6k vom Meeresgrunde* (\u00abN\u00f8kk fra havets bunn\u00bb) av Otto Petri 1907 i en karpedam i Treptower Park i Berlin i Tysland.\n\nDet norske ordet *n\u00f8kk* kommer fra det norr\u00f8ne *nykr*. N\u00f8kken er lite kjent fra norr\u00f8n litteratur, men ordet brukes til \u00e5 oversette det latinske *hippopotamus*, det vil si \u00abelvehest\u00bb (alts\u00e5 \u00abflodhest\u00bb), og i en versel\u00e6re heter det at \u00abnykr gir seg mange skikkelser\u00bb. *Nykr* kan ha hatt grunnbetydningen \u00abvannuhyre\u00bb og er i slekt med det gammelengelske *nicor*, som brukes om \u00abflodhest\u00bb og \u00abvannuhyre\u00bb, og det oldh\u00f8ytyske *nihhus*, \u00abkrokodille\u00bb. En antar at disse er avledet av det urgermanske *\\*nikwus* eller *\\*nikwis(i)*, som igjen skal ha sitt opphav i det konstruerte urindoeuropeiske *\\*neigw*, som betyr \u00ab\u00e5 vaske\u00bb. Ordet er beslektet med *n\u1e17k\u0113kti* i sanskrit, som ogs\u00e5 betyr \u00abvaske\u00bb, de greske *n\u00edz\u014d* og *n\u00edpt\u014d* og det irske *nigther*.^(\\[1\\])\n\n\n\nRekonstruert gammel fontene i Wismar i Tyskland formet som *Nix und Nixe*, mannlig og kvinnelig vann\u00e5nd i nordeuropeisk folketradisjon.\n\nOrdet *nykr*, eller *n\u00f8kk*, forekommer i ulike varianter i de fleste germanske spr\u00e5k. N\u00f8kken kalles *N\u00e4cken* eller *Necken* p\u00e5 svensk. I Sk\u00e5ne blir skikkelsen ogs\u00e5 kalt *\u00e4lven* og *b\u00e4ckamannen*, nordover til Uppland og V\u00e4rmland brukes i tillegg betegnelsen *str\u00f6mkarlen*, en skikkelse som tilsvarer den norske fossegrimen, og enda lenger nord dessuten *forskarl*, *kvarngubbe* og annet. P\u00e5 dansk er betegnelsen *N\u00f8kken* eller i ubestemt form *en n\u00f8kke*. En liknende figur i dansk folketro er *\u00c5manden*, det vil si \u00abelvemannen\u00bb. P\u00e5 engelsk kalles n\u00f8kken *The Nix*, eventuelt *a nicker*, og p\u00e5 tysk *der Nix*, *der Neck*, *der N\u00f6ck*, *der Wassermann* eller *der Nickelmann*.\n\nDisse figurene er mannlige vesener, mens det tyske ordet *die Nixe* brukes om en kvinnelig elve\u00e5nd, i flertall noen ganger ogs\u00e5 kalt *Rheint\u00f6chter* (\u00abRhind\u00f8tre\u00bb). Disse kan ta form som vakre, havfrue- eller undineliknende skikkelser med langt h\u00e5r, vakker sang og dans, knep de bruker for \u00e5 lokke mennesker ut i vannet. Tilsvarende kan ogs\u00e5 *Nikse* i eldre dansk og *nixie* og *nixy* p\u00e5 engelsk bety \u00abkvinnelig vann\u00e5nd\u00bb. Den tyske flertallsformen *Nixen* brukes b\u00e5de om mannlige og kvinnelige havfolkliknende vannvetter.\n\nDet gammelengelske *nicor* brukes for \u00f8vrig som navn p\u00e5 et vannmonster i det angelsaksiske heltekvadet Beowulf fra 700-tallet. Ordet har ogs\u00e5 gitt opphav til dialektordet *knucker* som betegner et ormeliknende vannuhyre som if\u00f8lge gamle historier lever i dype tjern i Sussex i S\u00f8r-England.\n\n### Elverfolk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVetter og \u00e5ndevesener som i norsk folketro vanligvis blir kalt huldrefolk, haugfolk, underjordiske og liknende, tilsvarer alver eller elverfolk (ellefolk) i dansk og andre spr\u00e5k. Ordene *alv* og *elv* (\u00abflod\u00bb) er for\u00f8vrig beslektet, de stammer fra et indoeuropeisk ord som betyr \u00abhvit\u00bb, og avledninger av disse kan lett forveksles. De kvinnelige alvene eller elvene (tilsvarer dansk *ellepige* og svensk *\u00e4lva*) i norr\u00f8n mytologi beveger seg med en veldig livskraft og med str\u00f8mmens styrke, mens de mannlige ikke egentlig tilh\u00f8rer elverfolk, men er n\u00f8kkeliknende vesener som er stedbundet til elvebredder og sm\u00e5, stille innsj\u00f8er. En islandsk \u00e6ttesaga, Grettes saga, forteller imidlertid om en kamp mot en voldsom jotun under fossen. Denne villskapen blir seinere dempet i forestillingene om fossegrimen og elverfolket.^(\\[2\\])\n\n\n\nN\u00f8kken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land.\n\n\n\nKittelsens *\u00abGutt p\u00e5 hvit hest\u00bb* viser n\u00f8kken som hopper i det m\u00f8rke tjernet med en gutt fanget p\u00e5 ryggen. I vannkanten reiser tuene seg som underjordiske tusser og sm\u00e5 troll.\n\nI gamle historier blir n\u00f8kken framstilt som et skremmende, ondskapsfullt vesen i slekt med b\u00e5de demoner og de underjordiske. Han holder til i vannkanten og pr\u00f8ver \u00e5 lokke mennesker og dyr ut i vannet, s\u00e6rlig etter solnedgang. S\u00e6rlig farlig skal det v\u00e6re for ud\u00f8pte spedbarn og gravide kvinner. Han kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re en trist skikkelse som lever i ensomhet og klager over at han ikke kan vinne den evige salighet og komme til himmelen.\n\nN\u00f8kken blir i gamle forestillinger s\u00e6rlig forbundet med drukning, enten han lokker noen til seg eller han, som draugen i havet, varsler kommende drukningsulykker, selvmord, d\u00f8dsfall og uv\u00e6r med stygge skrik eller s\u00f8rgmodige st\u00f8nn. Disse ropene blir kalt varskrik og kan minne om skrik fra storlom og andre fugler (regnspip). I flere sagn krever n\u00f8kken et \u00e5rlig drukningsoffer f\u00f8r han blir forn\u00f8yd. Noen forteller at n\u00f8kken fanger dem som drukner, og ikke gir dem fra seg. Andre at de druknede da kommer til prektige, gr\u00f8nne saler p\u00e5 sj\u00f8bunnen.\n\nDe uhyggelige fortellingene om n\u00f8kken tjente minst to hensikter: De holdt barn og unge vekk fra farlige vann og fremmede dyr og mennesker, og samtidig ble de en m\u00e5te \u00e5 forklare og bearbeide tragiske drukningsulykker, det ukjente og kreftene i naturen p\u00e5.\n\n### Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00f8kken er ofte usynlig, men kan ta form som en trestokk, en fl\u00e5te eller noe annet flytende. Han kan ogs\u00e5 stige p\u00e5 land omskapt til en hest eller et menneske for \u00e5 trekke folk med seg. Ikke sjelden viser han seg som en fager, ung mann, kanskje spelemann, med langt h\u00e5r som forf\u00f8rer unge kvinner i d\u00f8den, men han kan ogs\u00e5 opptre som dverg med r\u00f8d nisselue eller en gammel gr\u00e5skjegg. N\u00f8kken kan ogs\u00e5 sees som et ansikt med h\u00e5r, skjegg og store \u00f8yne som ligger p\u00e5 lur i vannflaten. I tyske sagn er *der Nix* oftest en eldre mann med lange barter, gjerne en havmann p\u00e5 linje med de kvinnelige havfruene, men han kan ogs\u00e5 v\u00e6re en gutt med r\u00f8de eller gylne lokker.\n\nN\u00f8kken som en omskapt til en flott, gr\u00e5hvit hest er kjent fra mange historier. Hestekroppen er ikke n\u00f8kkens sanne form, men et knep for \u00e5 lure s\u00e6rlig barn opp p\u00e5 ryggen og dra dem ut i vannet. En slik skapning ble i Syd-Sverige kalt *B\u00e4ckah\u00e4st* (\u00abbekkhesten\u00bb), og det er historier der B\u00e4ckah\u00e4sten blir fanget og brukt som trekkdyr i jordbruket, men som r\u00f8mmer s\u00e5 fort den f\u00e5r anledning. I Sverige er det ogs\u00e5 fortellinger der n\u00f8kken tar form som en svart okse. *Kelpie* er navn p\u00e5 en tilsvarende overnaturlig hest fra keltisk folketro. Den kan ogs\u00e5 skifte ham, er vanligvis svart, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re hvit, og er knyttet til elver og sj\u00f8er i Skottland og Irland. En tilsvarende hestefigur p\u00e5 Orkn\u00f8yene ble kalt *the nuggle*, og p\u00e5 Shetland *the shoopiltee*, *the njogel* eller *the tangi*. P\u00e5 Isle of Man er den kjent som *the cabbyl-ushtey* eller *the glashtin*. P\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene er betegnelsen *nykur* og i Island *nykur* eller *nennir*. En tilsvarende skotsk og irsk vannhest er *each uisge*.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n\n\nSkulpturgruppa og fontenen \u00abN\u00e4ckens polska\u00bb av Bror Hjorth (1894\u20131968) ble reist 1967 foran jernbanestasjonen i Uppsala\n\nN\u00f8kken kan bruke vakker sang og musikk for \u00e5 trollbinde sine ofre. I flere fortellinger er han en mester p\u00e5 fele, i andre spiller han isteden harpe. Det er ogs\u00e5 fortellinger der han l\u00e6rer bort sine felekunster til mennesker i bytte mot et offer eller for l\u00f8nn, for eksempel et l\u00f8fte om frelse og salighet. I Sverige fortelles det blant annet at dersom en legger et offer i en sj\u00f8 eller foss en torsdag kveld, kommer \u00abn\u00e4cken\u00bb og stemmer fela til den som ofrer, eller bytter den mot sin egen, slik at personen siden blir en overlegen spelemann. Offeret en gir, kan v\u00e6re en hvit penning, et svart dyr (for eksempel en svart bille eller katt), tre dr\u00e5per blod fra ringfingeren, brennvin eller snus.^(\\[3\\])\n\nFelespill er likevel oftere knyttet til historier om den mindre truende fossegrimen, p\u00e5 svensk ofte kalt *str\u00f6mkarlen*, enn til n\u00f8kken. Det handler da gjerne om jordiske spelemenn som ofrer til en foss og sitter en hel natt og lytter til tonene fra fossen for \u00e5 l\u00e6re av fossegrimens strengelek. det kan ogs\u00e5 v\u00e6re kvinner og barn som ser fossegrimen, gjerne som en vakker, lystig spelemann, og lytter til de mesterlige felesl\u00e5ttene hans.\n\nDet har ogs\u00e5 blitt fortalt historier om n\u00f8kken som stanser kvernhjulet slik kvernknurren gj\u00f8r.\n\n### Beskyttelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn kan verne seg mot n\u00f8kken ved \u00e5 spytte eller kaste st\u00e5l i vannet, for eksempel ei n\u00e5l eller et lite jernkors. En kan ogs\u00e5 binde ham ved \u00e5 kaste en \u00abn\u00f8kkstein\u00bb slik at den faller h\u00f8yt ovenfra og loddrett ned i vannet. Hvis noen f\u00f8rst blir grepet, kan en komme fri og overleve ved \u00e5 si n\u00f8kkens navn, det vil si \u00abN\u00f8kken\\!\u00bb, \u00abNyk\\!\u00bb og s\u00e5 videre. Et gammelt vers som uttrykker dette er: *\u00abNyk\\! Nyk\\! N\u00e5l i vann. Jomfru Maria kastet st\u00e5l i vann\\! Du synker, jeg flyter\\!\u00bb*\n\nN\u00f8kken opptrer i noen f\u00e5 vandresagn og en del lokale sagn i Norge,^(\\[4\\]) men de siste 150 \u00e5r har han neppe v\u00e6rt aktiv folketro. En kjenner i alle fall ikke til memorater om n\u00f8kken fra etter 1850. Selv om ikke voksne har trodd p\u00e5 n\u00f8kken, har han blitt brukt som pedagogisk fiksjonsvesen for \u00e5 skremme barn fra \u00e5 g\u00e5 ned til elva eller vannet der de risikerte \u00e5 drukne.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\nNoen eksempler p\u00e5 sagn:\n\n*Timen er komen, men mannen inkje*\n\n*En kveld h\u00f8rer folk at n\u00f8kken roper fra elva: \u00abTimen er komen men mannen inkje\\!\u00bb Like etter kommer en mann l\u00f8pende og vil kaste seg i vannet, men de klarer \u00e5 holde ham tilbake. Mannen ber da om \u00e5 f\u00e5 vann fra elva \u00e5 drikke. Det f\u00e5r han, og s\u00e5 d\u00f8r han.*^(\\[7\\])\n\nDette sagnet forekommer i ulike varianter over hele Europa. I Danmark knyttes de gjerne til *\u00c5manden* (\u00abelvemannen\u00bb), en n\u00f8kkeliknende skikkelse i dansk folketro. Vanligvis omtales han ikke som et synlig vesen, men det fortelles p\u00e5 samme m\u00e5te at det kan h\u00f8res en r\u00f8st fra vannet n\u00e5r det er lenge siden noen har druknet i ei elv. *\u00abTiden er kommen, men manden er der endnu ikke\u00bb* lyder det fra \u00c5manden da. I det samme kan en se en mann komme styrtende, og selv om en vil holde ham tilbake, drukner han seg i vannet.\n\n*Nykk meg opp*\n\n*Noen unger leker nede ved elva og f\u00e5r se en vakker hvit hest som ligger p\u00e5 bredden. De st\u00f8rste barna klatrer opp p\u00e5 hesteryggen, men den minste kommer ikke opp. Han strekker handa opp og roper \u00abNykk meg opp\\!\u00bb Da n\u00f8kken blir nevnt ved navn, kaster han seg i vannet med barna p\u00e5 ryggen, men den minste overlever.*\n\n*\u00c5 n\u00f8kke* eller *nykke* kan p\u00e5 norsk ogs\u00e5 bety \u00e5 rykke eller nappe. *N\u00f8kk* og *nykk* kan p\u00e5 samme vis bety et lite rykk, eller et st\u00f8t eller stikk.\n\n\n\nDen svenske kunstneren Nils Johan Olsson Blomm\u00e9rs \u00abN\u00e4cken och \u00c4girs d\u00f6ttrar\u00bb fra 1850 viser n\u00f8kken sammen med d\u00f8trene til den norr\u00f8ne havguden \u00c6ge (\u00c6gir). Kunstverket er et uttrykk for en nordisk kunst basert p\u00e5 nordiske myter.\n\n\n\nFonteneskulpturen Molins fontene i Kungstr\u00e4dg\u00e5rden i Stockholm er formet av Johan Peter Molin (1814\u20131873). Den viser en harpespillende svensk n\u00f8kk, p\u00e5 svensk kalt *N\u00e4cken*, p\u00e5 bes\u00f8k hos jotnen \u00c6ge som if\u00f8lge norr\u00f8n mytologi hersker over havet.\n\n\n\nErnst Josephsons maleri \u00abN\u00e4cken\u00bb fra 1882-1884 viser n\u00f8kken som en naken mann med fele og sj\u00f8gress. Dette bildet har siden preget mange svenskers oppfatning av n\u00f8kken\n\n\n\nTheodor Kittelsens kjente motiv \u00abN\u00f8kken\u00bb i en tidlig blyantversjon fra perioden 1887-1892.\n\n\n\nDetalj fra monumentet over Ole Bull (1810\u20131880) foran Hotell Norge i Bergen sentrum. Bull-monumentet er laget av Stephan Sinding og ble reist i 1901. \u00d8verst st\u00e5r en statue av fiolinisten, mens n\u00f8kken st\u00e5r like nedenfor og spiller harpe av vannet som renner.\n\n\n\nCarl Eldh (1873\u20131954) laget skulpturen \u00abStr\u00f6mkarlen\u00bb til Str\u00f6mkarlsbron i Trollh\u00e4ttan i Sverige omkring 1908. Den svenske *str\u00f6mkarlen* tilsvarer fossegrimen i norsk folketro. Ogs\u00e5 den svenske *n\u00e4cken* har ofte drag av denne skikkelsen.\n\n\n\n*Nixen*, eller nikser, er kvinnelige vannvetter og elve\u00e5nder som kan skifte skikkelse og vise seg som havfrueliknende undiner. De er kjent fra nord- og mellomeuropeiske sagn og er kulturhistorisk i slekt med de nordiske n\u00f8kkene. Bildet viser \u00abRhind\u00f8trene advarer Siegfried\u00bb, en illustrasjon til Richard Wagners opera *Rhingullet* tegnet av Arthur Rackham i 1912.\n\nN\u00f8kken blir beskrevet og omtalt i mange litter\u00e6re tekster, i billedkunst og i moderne popul\u00e6rkultur. Mystiske naturvesener som n\u00f8kk og fossegrim var s\u00e6rlig popul\u00e6re figurer i den svenske og norske romantikken, og i den seinere nasjonalromantikken, p\u00e5 1800-tallet.\n\nDet er flere beskrivelser av n\u00f8kken i gamle nordiske folkeviser. \u00abHarpespelet tvingar n\u00f8kken\u00bb (ogs\u00e5 kalt *Villemann og Magnhild*)^(\\[8\\]) og \u00abN\u00f8kken som belar\u00bb^(\\[9\\]) er to naturmytiske middelalderballader som foreligger i mange nedtegnede versjoner. En variant av \u00abN\u00f8kken som belar\u00bb er folkevisa \u00abHeiemo og Nykkjen\u00bb. Den er innspilt b\u00e5de med folkesangeren Kirsten Br\u00e5ten Berg (utgitt p\u00e5 *Nordisk sang* i 1993) og Helene B\u00f8ksle (p\u00e5 *Elverh\u00f8y* fra 2006).^(\\[10\\]) Det er ogs\u00e5 ellers utgitt mange viser om n\u00f8kken p\u00e5 plate. I 1988 utgav for eksempel Tone Hulb\u00e6kmo og Hans Fredrik Jacobsen sin versjon av visa \u00abN\u00f8kken danser\u00bb p\u00e5 barneplata *Langt nord i skogen*.\n\nOmkring 1540 omtaler den svenske evangelisk-lutherske erkebiskopen Olaus Petri (1493\u20131552) n\u00f8kken slik: *\u00ab(Man) weet (i Sverige) \u00e4n nw tala om Necken som seyes wara i watnet, och at Necken tagher tbem bort som drunkna.\u00bb* (\u00abDet er i Sverige enn\u00e5 snakk om n\u00f8kken som sies \u00e5 v\u00e6re i vannet, og at n\u00f8kken tar bort dem som har druknet.\u00bb)^(\\[11\\])\n\nBlant svenske ordspr\u00e5k og ordtak som nevner n\u00f8kken, er disse tre: *\u00abD\u00e4n N\u00e4kken tar om Hand, f\u00e5r L\u00e5f at honom\u00bb*, kjent i skrift fra 1688, *\u00abD\u00e5 man tagit n\u00e4cken i s\u00e4cken, m\u00e5st man b\u00e4ra honom \u00f6fver b\u00e4cken.\u00bb*, nedtegnet i 1845, og *\u00abDet har inte godt till att vara tv\u00e5 n\u00e4ckar i en sj\u00f6\u00bb*, omtalt i 1880.^(\\[12\\])\n\nDen svenske dikterpresten Arvid August Afzelius (1785\u20131871) skrev \u00abN\u00e4ckens polska\u00bb til en folkemelodi p\u00e5 1800-tallet.^(\\[13\\]) Det er flere svenske spelemannsl\u00e5ter med samme tittel. Det samme gjelder en gammel folkevise fra Gotland og en fonteneskulptur av Bror Hjorth (1894\u20131968) som ble reist utenfor jernbanestasjonen i Uppsala i 1967.\n\nP\u00e5 1810-tallet skrev den svenske dikteren Erik Johan Stagnelius (1793\u20131823) den romantiske sangen \u00abN\u00e4cken\u00bb.^(\\[14\\]) Der skildrer han n\u00f8kken i \u00abSilverb\u00e4cken\u00bb, med bladkrone p\u00e5 hodet, som spiller p\u00e5 fela si i den gylne kvelden. N\u00f8kken fors\u00f8ker \u00e5 lokke et barn ut i vannet, men barnet minner n\u00f8kken p\u00e5 at han aldri vil f\u00e5 se \u00abljusets \u00e4nglar i det h\u00f6ga\u00bb. N\u00f8kken gr\u00e5ter da, dykker ned i dypet og fela stilner for alltid. Mange har tolket diktet som et selvportrett av en ung, musikalsk forfatter som har f\u00f8lt seg utenfor og innsett at de klingende ordene likevel ikke kan gj\u00f8re noe med smertene i verden.\n\nDen svenske litteraturhistorikeren Lorenzo Hammarsk\u00f6ld (1785\u20131827) skrev balladen \u00abStr\u00f6mkarlen\u00bb, et av de f\u00f8rste svenske diktene p\u00e5 blandet vers p\u00e5 1800-tallet. Str\u00f6mkarlen tilsvarer den norske fossegrimen.\n\nI Johan Sebastian Welhavens f\u00f8rste diktsamling *Digte* fra 1838, er det et naturromantisk dikt som heter \u00abN\u00f8kken\u00bb.^(\\[15\\]) Der forteller dikteren hvordan han legger \u00f8ret ned til kildens bredd og h\u00f8rer n\u00f8kken spille harpe og synge vemodige kvad n\u00e5r det skumrer. Diktet \u00abN\u00f8kken\u00a0: Jeg lagde mit \u00d8re til Kildens Bred\u00bb fikk seinere en romansemelodi komponert av Halfdan Kjerulf (1815\u20131868).\n\nI 1847 nevner den danske dikteren Steen Steensen Blicher (1782\u20131848) n\u00f8kken kort som en kvinnelig vannvette p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i sin samling \u00abDigte\u00bb: *\u00abSig Havmand form\u00e6ler med N\u00f8kken i Fjord, Saa b\u00f8lgende Bryster opsvulme; Mod hver, der ved Limfjordens Kyster boer, Dens Vande saa truende vulme.\u00bb* Ordet *form\u00e6le* betyr \u00abgifte seg med\u00bb og ble s\u00e6rlig brukt om fyrstelige gifterm\u00e5l. P\u00e5 tysk kalles en slik kvinnelige element\u00e6r\u00e5nd som lever i vann, for *Nixe*, dannet etter hannkj\u00f8nnsordet *Nix*, som ogs\u00e5 kan tilsvare det nordiske \u00abn\u00f8kk\u00bb. Ordet *Nixe* finnes ogs\u00e5 i formen *Nikse* i eldre dansk med betydning \u00abundine\u00bb eller \u00abvannymfe\u00bb.\n\nN\u00f8kken nevnes flere steder, men bare sv\u00e6rt kort, i Asbj\u00f8rnsen og Moes samling av norske folkeeventyr som ble utgitt omkring 1845. Mest omfattende beskrivelser av n\u00f8kken gis i historien \u00abP\u00e5 h\u00f8yden av Aleksandria\u00bb. Der lar forfatteren Peter Christen Asbj\u00f8rnsen (1812\u20131885) en matros gjenfortelle morfarens opplevelser da han som ung reservelos hadde kapprodd mot n\u00f8kken i en halv b\u00e5t innover Oslofjorden. Morfaren f\u00e5r i historien selveste Ekebergkongen (Ekebergtrollet) ombord i sin egen b\u00e5t. Han skal ros til bryllup, men n\u00f8kken kommer f\u00f8rst fram, omskaper seg til hest og r\u00f8mmer med brura til et annet troll.^(\\[16\\])\n\nI 1853 utgav den danske eventyrforfatteren H. C. Andersen (1805\u20131875) en opera i \u00e9n akt som han kalte \u00abN\u00f8kken\u00bb. Den fikk musikk av den \u00f8sterrikske komponisten Franz Joseph Gl\u00e4ser (1798\u20131861). H. C. Andersen skriver for \u00f8vrig slik om n\u00f8kken i romanen \u00abKun en Spillemand\u00bb fra 1837: *\u00abN\u00f8kken, der boede i Elvene og tidt ved Maanskin sad med sit lange, hvide Skj\u00e6g i Fossen og spillede saa deiligt, at man f\u00f8lte Lyst til at styrte sig derud. Den stakkels N\u00f8kke, naar han spillede allerdeiligst spottede Drengene ham.\u00a0\u00bbDu kan jo dog ikke blive salig\\!\u00ab\u00a0sagde de, og da gr\u00e6d N\u00f8kken store Taarer og forsvandt i Elven.\u00bb*^(\\[17\\]) H. C. Andersen nevner ogs\u00e5 \u00c5manden, en s\u00e6rdansk vannvette.\n\nDramatikeren og dikteren Henrik Ibsen skrev i flere dikt om kj\u00e6rlighetslengsel og kunstnerens utenforskap, blant annet i \u00abSpillem\u00e6nd\u00bb, et dikt som ble tonesatt av Edvard Grieg (1843\u20131907) og utgitt i \u00abSeks Digte af Henrik Ibsen\u00bb, opus 25, ofte kalt Ibsensangene, i 1876. I sangen \u00abSpillem\u00e6nd\u00bb ber sangeren selve n\u00f8kken (\u00abDen V\u00e5de af Dybet\u00bb) om hjelp til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 \u00abKogle den Deijliges Sind\u00bb. N\u00e5r han omsider er blitt en mester i spillekunsten og er rede til \u00e5 imponere henne, er hun gift med en annen. N\u00e5r han snakker med n\u00f8kken er det et voldsomt, urolig tremolo i klaveret med abrupte arpeggioer fra dypet \u2013 en oppr\u00f8rt stemning, som kokende vann. Oppsummeringen er et langtrukkent hjertesukk om kunstnerens ensomhet: han vant ber\u00f8mmelse, men tapte kj\u00e6rligheten. Ogs\u00e5 *Med en vannlilje*, et dikt som opprinnelig ble utgitt i *Illustreret Nyhedsblad* i 1863, er med blant Ibsensangene. Der sies det: *\u00abN\u00f8kken lader som han sover; \u2013 liljer leger ovenover\u00bb*.^(\\[18\\])\n\nOgs\u00e5 flere andre diktere og forfattere har skrevet kort om n\u00f8kken i tekstene sine uten at skikkelsen er et hovedmotiv. For eksempel nevner Arne Garborg (1851\u20131924) n\u00f8kken flere steder i Haugtussa som ble utgitt i 1895. I ett av de naturmystiske diktene derfra heter det: *\u00abUpp or dei djupe Hyljar / stig som glidande Skuggar / N\u00f8kken blaa paa sin halve Hest / og Vasstroll med vaate Luggar. / Dei okar seg fram som dei orkar best.\u00bb*^(\\[19\\]) I 1923 skrev Olav Nygard (1884\u20131924) diktet \u00abNykken\u00bb.^(\\[20\\]) Nygard skrev ei rekke folkeviseinspirerte og ofte naturmystiske dikt, sv\u00e6rt mange av dem innenfor en romantisk og idealistisk verdensanskuelse.\n\nI 1925 hadde den svenske operaen \u00abB\u00e4ckah\u00e4sten\u00bb premiere p\u00e5 Operan i Stockholm. *B\u00e4ckah\u00e4sten* er et sydsvensk navn p\u00e5 n\u00f8kken n\u00e5r han er omskapt til en hest. Teksten til operaen var hentet fra skuespillet \u00abB\u00e4ckah\u00e4sten. Sk\u00e5nskt sagospel i fyra uppt\u00e5g\u00bb, skrevet av poeten Anders \u00d6sterling (1884\u20131881) og utgitt i 1909, og musikken var ved komponisten Kurt Atterberg (1887\u20131974).\n\nKomponisten Geirr Tveitt (1908\u20131981) skrev orkesterverket *Nykken, eit symfonisk m\u00e5leri* p\u00e5 bestilling fra NRK.^(\\[21\\]) Verket var inspirert av norsk natur og kulturarv. Det ble uroppf\u00f8rt i 1960 med Oslo-filharmonien.\n\nN\u00f8kken er et nordnorsk, reggaeinspirert rockeband som ble dannet i 1979 av vokalist Turid Pedersen og gitarist og l\u00e5tskriver Bj\u00f8rn Vassnes. I 1976 utgav visesangeren Jan Eggum sangen \u00abN\u00f8kken ta meg hvis jeg blir forelsket\u00bb p\u00e5 LP-en \u00abTrubadur\u00bb.^(\\[22\\]) Visa ble gjenutgitt p\u00e5 albumet \u00abDacapo\u00bb i 1989. I 2005 utgav Lumsk, et folk metal-band fra Trondheim, cd-en \u00abTroll\u00bb der en av sangene heter *N\u00f8kken*.^(\\[23\\]) I 2007 utgav gruppa Hardingrock l\u00e5ten *Nykken* p\u00e5 albumet \u00abGrimen\u00bb.\n\nFlere norske b\u00f8ker har ordet *n\u00f8kken* med i tittelen. Anne-Marie R\u00fcber har utgitt den vesle barneboka \u00abPer og n\u00f8kken\u00bb. I 2001 utgav Arild Nyquist (1937\u20132004) \u00abN\u00f8kken forteller\u00bb, en samling personlige historier om fiske der Nyquists versjon av n\u00f8kken er gjennomgangsfigur.^(\\[24\\]) I 2003 kom \u00abN\u00f8kken spiller\u00bb, bok nummer 18 i kioskromanserien *Barn av stormen*, skrevet av Merete Lien (1952-).^(\\[25\\]) I 1995 ble det gitt ut en samling med artikler av den norske \u00f8konomen Ragnar Frisch (1895\u20131973) under tittelen \u00abTroen p\u00e5 n\u00f8kken\u00bb. Fra reklamen for boka heter det at *\u00abRagnar Frisch trodde ikke p\u00e5 n\u00f8kken, verken som vesen eller som skremsel i oppdragelsen. Han trodde p\u00e5 opplysning og \u00e5pen, offentlig debatt. Han personifiserte i 1930-\u00e5rene den nye \u00f8konomiske retningen innen \u00f8konomifaget.\u00bb*^(\\[26\\])\n\nI 2003 kom den norske tegneserieantologien *Supernova 2* der serieskaperen Geir Moen (1976\u2013) hadde en 25 siders tegneserie som han kalte N\u00f8kken.\n\n - I 1850 malte den svenske kunstneren Nils Johan Olsson Blomm\u00e9r (1816\u20131853) \u00abN\u00e4cken och \u00c4girs d\u00f6ttrar\u00bb. Maleriet viser n\u00f8kken som en mann med langt skjegg og harpe, som sv\u00f8mmer sammen med d\u00f8trene til jotnen \u00c6ge (\u00c6gir) i m\u00e5nelys natt. If\u00f8lge den norr\u00f8ne mytologien hersket \u00c6ge over havet, og hans ni d\u00f8tre representerte b\u00f8lgene. Kunstverket er et uttrykk for kunstnerens \u00f8nske om \u00e5 skape en nordisk kunst basert p\u00e5 myter fra Norden istedenfor fra den klassiske antikken.\n\n - I 1866 stilte den svenske billedhuggeren Johan Peter Molin (1814\u20131873) ut en gipsmodell til en stor fonteneskulptur som blant annet viser n\u00f8kken som spille harpe for \u00c6ges d\u00f8tre. Molins fontene ble st\u00f8pt i bronse og satt opp i Kungstr\u00e4dg\u00e5rden i Stockholm i 1873.\n - I perioden fra 1882 til 1884 malte den svenske kunstneren Ernst Josephson (1851\u20131906) \u00abN\u00e4cken\u00bb, et maleri der n\u00f8kken blir framstilt som en naken mann med fele i armene og sj\u00f8gress p\u00e5 hodet. Dette bildet har siden preget mange svenskers oppfatning av n\u00f8kken.\n\n - Den norske eventyrtegneren Theodor Kittelsen (1857\u20131914) laget flere tegninger og laveringer med n\u00f8kken som motiv, blant annet det ber\u00f8mte maleriet av en stirrende rotvase i et stille skogstjern. F\u00f8rste gang motivet dukker opp, er i arbeidene med *Troldskab* fra 1892.^(\\[27\\])Dette har p\u00e5virket mange nordmenns forestillinger om hvordan n\u00f8kken ser ut. Kittelsen skrev for \u00f8vrig f\u00f8lgende om n\u00f8kken: *\u00abN\u00f8kken er lumsk. Han jager efter menneskeliv. Naar solen gaar ned, maa du agte dig. Han kan ligge i den store straalende tjernliljen, som du str\u00e6kker haanden efter. Neppe har du r\u00f8rt ved den, f\u00f8r h\u00e6ngemyren synker under dig, \u2013 da griber han dig med sine vaade slimede h\u00e6nder. Han vet at han s\u00e5 lett kan fange oss i det deilige dirrende speilbilde. Stundom hender det at N\u00f8kken skaper sig om til en s\u00f8lvgraa Hest som gaar og beiter ved Tjernet. Han tenker aa faa narret en op paa Ryggen sin, saa s\u00e6tter han lukt paa Vandet med ham.\u00bb*\n\n - I 1901 ble det reist et monument over fiolinisten og komponisten Ole Bull (1810\u20131880) p\u00e5 Ole Bulls plass i Bergen sentrum. \u00d8verst p\u00e5 monumentet st\u00e5r en statue av musikeren som spiller p\u00e5 sitt instrument, mens n\u00f8kken (eller fossegrimen) st\u00e5r p\u00e5 kne like nedenfor og spiller harpe av vannstr\u00e5ler som sildrer. P\u00e5 den m\u00e5ten ville skulpt\u00f8ren Stephan Sinding (1846\u20131922) vise at Ole Bull lot seg inspirere av norsk natur og folkemusikk.\n\n - Den svenske billedhuggeren Carl Eldh (1873\u20131954) laget skulpturen \u00abStr\u00f6mkarlen\u00bb til Str\u00f6mkarlsbron i Trollh\u00e4ttan i Sverige omkring 1908. Statuen er formet som et stort, skjeggete mannshode som stikker opp av vannet. Skikkelsen tilsvarer mer fossegrimen enn den norske n\u00f8kken.\n\n - Skulpturgruppa og fontenen \u00abN\u00e4ckens polska\u00bb av Bror Hjorth (1894\u20131968) ble reist foran jernbanestasjonen i Uppsala i 1967.\n\nForestillingene om n\u00f8kken har gitt vannlilje kallenavnet *n\u00f8kkerose*, *n\u00f8kkeblomst* og *nykkjeblom*. Den danske forfatteren og historikeren Gudmund Sch\u00fctte (1872\u20131954) beskriver det slik: *\u00abGribes en Badende af Krampe i Dammens kolde Vand . . da er det N\u00f8kken, der tager ham; derfor har de lumske Dammes sk\u00f8nne, hvide Vandliljer faaet Navnet N\u00f8kkeroser.\u00bb*\n\n*N\u00f8kken* har av noen blitt brukt som et mildt banneord i kraftuttrykk som \u00abn\u00f8kken ta\u00bb, \u00abjeg gir n\u00f8kken i det\u00bb, \u00abjeg bryr meg n\u00f8kken om det\u00bb og \u00absvart som n\u00f8kken\u00bb.\n\n*N\u00f8kkstein* er en stein som blir kastet h\u00f8yt opp slik at den faller loddrett ned i vannet for \u00e5 skremme eller \u00abbinde\u00bb n\u00f8kken. \u00c5 kaste n\u00f8kksteiner kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt en lek i vannkanten p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 kaste flate smuttsteiner eller \u00abfiskespretter\u00bb.\n\n*N\u00f8kk* var kallenavn for en liten type kanonb\u00e5t som ble brukt i den norske marinen fra 1870-tallet. Disse \u00abn\u00f8kkene\u00bb var sjalupper eller kanonjoller som fikk installert dampmaskin p\u00e5 1880-tallet. De var i bruk fram til f\u00f8rste verdenskrig. \u00abN\u00f8kk\u00bb og \u00abN\u00f8kken\u00bb har siden v\u00e6rt navn p\u00e5 flere mindre b\u00e5ter, deriblant en brannb\u00e5t i Stavanger som nesten ble senket i 1940.\n\nOvenfor Svolv\u00e6rvatnet bak Kongstind ved Svolv\u00e6r, ligger Storn\u00f8kkvatnet. Det ble ansett som bolig for Storn\u00f8kken, den st\u00f8rste av n\u00f8kkene p\u00e5 Austv\u00e5g\u00f8ya i Lofoten. Det bodde flere andre n\u00f8kker, slektningene til Storn\u00f8kken, i vannene rundt: i N\u00f8kkvatnet Aust, i Vestren\u00f8kkvatn og i N\u00f8kkvatnet Vest.^(\\[28\\]) Ogs\u00e5 i Lindesnes kommune er det et tjern som kalles N\u00f8kkevann.\n\nDet er ogs\u00e5 annet i Norge som har f\u00e5tt navnet *N\u00f8kken*, deriblant et mannskor i Trondheim^(\\[29\\]), en dykkeklubb fra Modum^(\\[30\\]) og flere barnehageavdelinger.\n\nEt kjent svensk kondommerke produsert av RFSU AB heter *N\u00e4kken*. Disse ble tidligere solgt under varenavnene *N\u00e4cken* p\u00e5 svensk og *N\u00f8kken* p\u00e5 norsk. Kondomene er laget av gjennomsiktig og knudrete naturlatex.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c30b28df-83ae-46a7-ad79-8213dc1a0419"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Alamo+hoteller-hotels/la-quinta-inn-suites-alamo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:13Z", "text": "## La Quinta Inn Suites Alamo at East McAllen - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Rimelig, dette trestjerners hotellet ligger i Alamo. Flere fasiliteter som Businessenter, Vaskeri, Gratis parkering, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet ligger 10 minutter til fots fra sentrum i 909 West Frontage Road nord i Alamo, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Dette hotellet er del av LQ-kjeden. Benytt deg av hotellets gym.Annen nyttig informasjon:Hotellet har parkering. \n\nLa Quinta Inn Suites Alamo at East McAllen type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **LQ\u2122**\n\n## La Quinta Inn Suites Alamo at East McAllen fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n**Kundens vurdering :**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c5090e-b2d4-4cb0-abcb-9ba98e4e0b5c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-fire-personer-omkom-i-fyrverkerieksplosjon-186581b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:59:29Z", "text": "# Minst fire personer omkom i fyrverkerieksplosjon\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:31\n\nPublisert: 23.apr.2011 11:48\n\n \nMinst fire personer mistet livet og 38 ble skadd da en vognlast med fyrverkeri eksploderte i det nordlige Taiwan.\n\n\nEksplosjonen skjedde idet lastebilsj\u00e5f\u00f8ren var i ferd med \u00e5 laste av fyrverkeriene ved en butikk fredag.\n\nButikken hadde kj\u00f8pt inn fyrverkeriene i anledning en religi\u00f8s h\u00f8ytid neste uke.\n\nDen kraftige eksplosjonen kunne h\u00f8res 10 kilometer unna, if\u00f8lge avisa Apple Daily.\n\nFlere omkringliggende bygninger og biler ble \u00f8delagt i eksplosjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "979db97e-1ad7-4677-8f52-636be6dd42eb"}
{"url": "https://mecindo.dk/creative-nature-oekologiske-kakao-nibs-150gram-da", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:37Z", "text": "# Creative Nature \u00d8kologiske Kakao Nibs\n\n - \u00d8kologisk certificeret\n - Lav i sukker og salt indhold\n - H\u00f8jt p\u00e5 kostfibre\n - Kilde til flavonoider og polyphenoler\n - God kilde til kalium, magnesium og jern\n - Certified Vegansk og Vegetarisk\n - Fri for gluten, mejeri, GMO, soja og laktose\n - Uden tilsat sukker, konserveringsmidler eller s\u00f8destoffer\n\n### Anvendelse\n\n - \u00a0Drys over gr\u00f8d, m\u00fcsli, granola eller andre kornsorter\n - Blend i smoothies for at tilf\u00f8je knas\\!\n - Bland med Goji b\u00e6r\n - RAW Madlavning\n\n### Ingredienser\n\n100% \u00d8kologisk RAW Cacao Nibs\n\n### N\u00e6ringsindhold\n\n**Produktet har f\u00f8lgende n\u00e6ringsindhold pr. 100g**\n\n| | |\n| ----------------------- | ----------------- |\n| Energi | 2516kJ / 551 kcal |\n| Fedt | 53,8 g |\n| Heraf m\u00e6ttede fedtsyrer | 32,4 g |\n| Kulhydrat | 23,7 g |\n| Heraf sukkerarter | 2,4 g |\n| Protein | 13,0 g |\n| Fibre | 21,0 g |\n| Salt | 0,07 g |\n| Kalium | 490g |\n| Magnesium | 240mg |\n| Jern | 3,4mg |\n| Polyphenoler | 8,6g |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d59d4f5-a9fd-4cd2-9d6d-1d3be593304e"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/bonytt/article914814.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:41Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n\nDIN TANKE ER FRI: Per Fronths gamle oljetank best\u00e5r av to etasjer med en diameter p\u00e5 360 centimeter. Her nyter kunstneren utsikten over Ny-Hellesund. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\nSiv Kerstin Bakke,\n\n - Bonytt\n\nOppdatert 21.7.14\n\nPublisert 8.7.14\n\nNedslitt og full av dieselolje sto den utrangerte oljetanken fra 1956 igjen, etter nedleggelsen av verftet i Ny-Hellesund. \u00c5 gj\u00f8re den om til en bolig, ville uten tvil kreve uvanlige l\u00f8sninger.\n\n\\- Da jeg m\u00f8tte oljetanken f\u00f8rste gang, s\u00e5 jeg \u00f8yeblikkelig potensialet, men jeg gikk noen runder sammen med arkitekten, sier Per til Bonytt.\n\nN\u00e5 kalles boligen \"Fritanken\", eller \"Ny-Hellesund Rehab\". I samarbeid med arkitekt Tor Linge T\u00f8nnessen, Strek, og interi\u00f8rdesigner Jonas Dybedal, Bico, har Per forvandlet den rustne tanken tli en smekker, liten bolig, ferdig i 2012.\n\nPer og familien, samboer Eldbj\u00f8rg Dahl, datteren deres Aya Augustine (6) og tvillingene Tidemann og Florian (2), bruker den som feriebolig. Men den leies ogs\u00e5 ut til kunstnere, brudepar og sj\u00f8glade turister.\n\n\\- Du tr\u00e5r virkelig p\u00e5 et stykke norsk sj\u00f8fartshistorie n\u00e5r du kommer inn i tanken, sier kunstneren.\n\n**Et forlis i 1450 har satt s\u00e6rskilte spor. Skipet fra Estland sank bare 200 meter unna, ved T\u00f8odden Fyr. Maritime studier indikerer at skipet var p\u00e5 vei til Skottland lastet med stein, som skulle bli til kirkegulv og sarkofager, muligens i Edinburghs katedral.**\n\n\\- Jeg fikk h\u00f8re historien om det forliste skipet som var blitt utgravet av Norsk Sj\u00f8fartsmuseum i 1988, og at det muligens l\u00e5 noen steiner p\u00e5 en l\u00e5ve et sted i S\u00f8gne. Sporenstreks tok jeg kontakt med dykkerne som hadde fraktet kalksteinene opp til overflaten. Det f\u00f8rte meg til en bonde i S\u00f8gne. P\u00e5 loftet hans fant jeg 12 steiner som jeg fikk til boligtanken min, sier Per til Bonytt.\n\nSteinene ble sk\u00e5ret til og fikk plass p\u00e5 gulvet ved inngangspartiet. En stein, selve hovedsteinen, er rund og ble midtpunktet p\u00e5 tregulvet i stuen.\n\n![Denne saken sto f\u00f8rst p\u00e5 trykk i Bonytt nr 7 2014.](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"N\u00d8YE TILPASSET: Den tidligere oljetanken er bygget for \u00e5 t\u00e5le norske\nvinterstormer. Inne i den er hver millimeter utnyttet og interi\u00f8ret plassbygget. Fra soverommet i andre etasje, er det utgang til balkong. Styling: Tone Kroken.\")\n\nN\u00d8YE TILPASSET: Den tidligere oljetanken er bygget for \u00e5 t\u00e5le norske vinterstormer. Inne i den er hver millimeter utnyttet og interi\u00f8ret plassbygget. Fra soverommet i andre etasje, er det utgang til balkong. Styling: Tone Kroken. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\n![Denne saken sto f\u00f8rst p\u00e5 trykk i Bonytt nr 7 2014.](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"STUEN: Kalksteinen i midten stammer fra et skip som forliste i Ny-Hellestund i 1450. Gulvet i stuen har form som en kompassrose og\ninnredningen er navigert etter den. Styling: Tone Kroken.\")\n\n \n\nSTUEN: Kalksteinen i midten stammer fra et skip som forliste i Ny-Hellestund i 1450. Gulvet i stuen har form som en kompassrose og innredningen er navigert etter den. Styling: Tone Kroken. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\nKunstnerens tankbolig best\u00e5r av to etasjer med en diameter p\u00e5 360 centimeter, og er delt opp i sektorer lik et kompass, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arkitektur og design.\n\nStuen og kj\u00f8kkenet har hele sirkelen i f\u00f8rste etasje. Badet ble et rundt tilbygg utenfor kj\u00f8kkenet, og taket p\u00e5 tilbygget er terrasse med utgang fra soverommet, som opptar hele annen etasje.\n\n\\- Utbygget med badet ble en tredjedel av buen, 120 centimeter, selv om det var plass til 140 centimeter. Jeg klarer ikke \u00e5 bryte den klassiske komposisjonen, og b\u00e5de vinduene og m\u00f8blene f\u00f8lger buens gang, sier Per til Bonytt.\n\nDe vinduene som ikke f\u00f8lger tankens form, er ko\u00f8yne som tidligere er brukt p\u00e5 skip. Alt interi\u00f8r er plassbygget og selvf\u00f8lgelig n\u00f8ye gjennomtenkt.\n\nFor \u00e5 spare plass starter trappen mellom etasjene i 40 centimeters bredde, og utvider seg til 70 centimeters bredde i toppen.\n\n**- B\u00e5de kj\u00e6resten og jeg er seilere, som har tenkt funksjon lenge. Jeg har blant annet seilt over Atlanteren, og vet hvordan det er \u00e5 bo p\u00e5 liten plass. Slik er det ombord i tanken ogs\u00e5, interi\u00f8ret f\u00f8lger rommets naturlige form og hver ting har sitt st\u00e5sted.**\n\nP\u00e5 veggene er det kunst, spent i bue over flere \u00e5rhundrer.\n\nSom bildet av den britiske kunstneren John William Edy. Han bes\u00f8kte Ny-Hellesund i 1790. og laget en serie aquatinter. Ett av dem er kj\u00f8pt p\u00e5 auksjon, og trykket har f\u00e5tt veggplass i oljetanken.\n\nI tillegg opplever gjestene verk av Per Fronth, spanjolen Francisco Goya og samtidskunstneren Christian Vincent fra Los Angeles.\n\n\n\n \nSNAKK OM UTSIKT: Vakrere naturlig landskapsmaleri finner man neppe. Vindusflaten starter i nord og buer seg mot \u00f8st. N\u00e5r m\u00f8rket faller p\u00e5, kan hele Melkeveien beskues en skyfri natt. P\u00e5 veggen. Per Fronths originale studie Photosynthesis 8:31 er et bestillingsverk til Michelin-restauranten Rouge Tomate i New York. Styling: Tone Kroken. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\n![Denne saken sto f\u00f8rst p\u00e5 trykk i Bonytt nr 7 2014.](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"INNLAGT VANN: P\u00e5 badet er det lagt inn et gammelt skipsvindu, og gammeldags baderomsinnredning levert av engelske Old Fashion\nBathrooms. Havbl\u00e5 vegg og sandfargede fliser harmonerer med omgivelsene utenfor. Styling: Tone Kroken.\")\n\n \nINNLAGT VANN: P\u00e5 badet er det lagt inn et gammelt skipsvindu, og gammeldags baderomsinnredning levert av engelske Old Fashion Bathrooms. Havbl\u00e5 vegg og sandfargede fliser harmonerer med omgivelsene utenfor. Styling: Tone Kroken. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\nOm sin egen kunst sier Per Fronth at han er opptatt av det vakre, intelligente, s\u00e5rbare, givende, lekende og j\u00e6vlige mennesket.\n\nHan har hentet inspirasjon verden rundt, fra krigsherjede Afghanistan og regnskogsfolkets kamp i Brasil, til Prins Charles n\u00e5 ulovlige revejakt, og han har bodd 13 \u00e5r I New York.\n\n**- Globalt perspektiv skaper lekenhet, noe jeg vil overf\u00f8re til rehaben. Jeg synes det er g\u00f8y \u00e5 skape et landemerke bygget p\u00e5 humanistiske ideer.**\n\n\\- Jeg vokste opp ved skj\u00e6rg\u00e5rden og er opptatt av at folk skal bruke de vakre kystomr\u00e5dene, sier Per til Bonytt.\n\n\n\n \nARTIGE DETALJER: Farger, kraner, r\u00f8r og rekkverk minner om at dette brukte \u00e5 v\u00e6re noe helt annet enn en frekk feriebolig. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\n\n\n \nOLJETANKEN SKIMTES TIL H\u00d8YRE. Fritanken var det eneste som sto igjen etter verftet i Ny-Hellesund. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\n har hatt store utstillinger verden rundt, blant annet i New York, Chicago, London, Oslo og Kristiansand. Han har ogs\u00e5 verker p\u00e5 Museum of Modern Art i New York, Wakayama, i Japan, p\u00e5 Biblioteque Nationale i Paris og p\u00e5 S\u00f8rlandets Kunstmuseum - for \u00e5 nevne noen av stedene. I 2009 ble han utnevnt til Nobel Kunstner, og laget diplomet til Nobels fredspris, samme \u00e5r tildelt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Per Fronth er ogs\u00e5 en prisbel\u00f8nt filmregiss\u00f8r, blant annet PDN Grand Prize og Short Films International, New York.\")\n\n \n\nMANNEN BAK: Kunstner Per Fronth (f. 1963) har hatt store utstillinger verden rundt, blant annet i New York, Chicago, London, Oslo og Kristiansand. Han har ogs\u00e5 verker p\u00e5 Museum of Modern Art i New York, Wakayama, i Japan, p\u00e5 Biblioteque Nationale i Paris og p\u00e5 S\u00f8rlandets Kunstmuseum - for \u00e5 nevne noen av stedene. I 2009 ble han utnevnt til Nobel Kunstner, og laget diplomet til Nobels fredspris, samme \u00e5r tildelt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Per Fronth er ogs\u00e5 en prisbel\u00f8nt filmregiss\u00f8r, blant annet PDN Grand Prize og Short Films International, New York. \u00a9 Foto: Yvonne Wilhelmsen\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\nStine Holberg Dahl. Styling: Tone Kroken\n\n## \\- Det er jo s\u00e5 moderne med designm\u00f8bler i plast, og det kan v\u00e6re fint hos andre, men ikke i dette huset\n\nLise Kristine Kj\u00e6rnes fyller heller huset med brukt interi\u00f8r fra utlandet.\n\n\n\n\n\nTekst: \u00c5slaug Birgitte Gr\u00e6svold Styling: Tone Kroken\n\n#### For seks \u00e5r siden var funkisleiligheten et ubleket lerret\n\nSlik er det ikke lenger.\n\n\n\n\n\nNiklas Hart & Guro Heiret\n\n#### Bente \u00f8nsket seg en takterrasse med smarte og hyggelige l\u00f8sninger\n\nSlik l\u00f8ste interi\u00f8rarkitekten utfordringen.\n\n\n\n\n\nNiklas Hart og Guro Heiret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7bb9d1c-290b-4cde-8190-90fdb7298580"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/dekkogutstyr/article803699.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00433-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:16Z", "text": "# Aircondition i bilen\n## AC f\u00e5r duggen til \u00e5 forsvinne raskere\n\n### Derfor skal du bruke AC i bilen om vinteren.\n\n\n\nT\u00d8RR LUFT: AC-anlegget henter fuktig luft fra kupeen og sender t\u00f8rr luft tilbake. FOTO: Newspress\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 27.11.12\n\n\n\nSam Philip Foto: Justin Leighton\n\n#### Vi har kj\u00f8rt Route 66 med en ganske spesiell bil\n\nOg n\u00e5 er bilen et avsluttet kapittel.\n\nN\u00e5r det er kaldt ute og rutene p\u00e5 bilen dugger igjen, er det lett \u00e5 tenke at her m\u00e5 varmen kj\u00f8res p\u00e5 full guffe med airconditionen sl\u00e5tt av.\n\nMen det er tvert imot. AC-anlegget f\u00e5r duggen til \u00e5 forsvinne raskere. Men hvorfor?\n\n\\- AC-anlegget kj\u00f8ler ikke bare ned luften, men gj\u00f8r den ogs\u00e5 t\u00f8rrere, Og t\u00f8rr luft er langt mer effektiv mot dugg enn fuktig luft. sier Armin Hafner, forsker ved SINTEF Energiforskning.\n\nBruker du linser eller har litt \u00f8mfintlige slimhinner har du kanskje reagert p\u00e5 at luften virker t\u00f8rr med mye bruk av aircondition. Det er ikke bare innbilning.\n\n\\- AC-anlegget henter kort fortalt fuktig luft fra kupeen, t\u00f8rker den og sender t\u00f8rr luft tilbake. Prinsippet er det samme som et kj\u00f8leskap, forteller Hafner.\n\n#### Ny teknologi p\u00e5 vei?\n\nG\u00e5r utviklingen som Hafner h\u00e5per kan vi ha langt mer effektive varmeapparater i bilene om noen \u00e5r - takket v\u00e6re den utskjelte klimagassen CO2. Sammen med forskere fra NTNU og Shecco Technology har Hafner utviklet et anlegg som s\u00f8rger for varm bil p\u00e5 f\u00e5 minutter. Hemmeligheten er \u00e5 bruke CO2 som arbeidsmedium i kj\u00f8leanlegget.\n\n\\- CO2 har egenskaper som gj\u00f8r den sv\u00e6rt god til \u00e5 s\u00f8rge for b\u00e5de varme og kulde, forteller Hafner.\n\n\n\n#### Aldri mer dugg p\u00e5 frontruta\n\nMartin Jansen\n\nDerfor har forskerne laget et system de kaller for reversibel varmepumpe. Det er to systemer i ett. B\u00e5de varmepumpe og aircondition.\n\nIf\u00f8lge Hafner kan en varmepumpe for bil produsere opptil 6000 watt, som tilsvarer effekten av fem h\u00e5rf\u00f8nere. Den kan produsere sv\u00e6rt varm luft p\u00e5 et par minutter, men til tross for den kraftige effekten bruker varmepumpa kun 25 prosent energi sammenlignet med et elektrisk varmeapparat. Grunnen er at CO2 effektivt henter varme fra omgivelsene og transporterer det til en h\u00f8yere temperatur p\u00e5 kort tid. En kompressor s\u00f8rger for \u00e5 heve temperaturen og trykket.\n\n\\- Fremtidens bil vil ha CO2-varmepumpe, mener Hafner.\n\n\\- I n\u00e6r framtid selges det 50 millioner biler hvert \u00e5r. Spesielt for el-biler og hybridbiler er dette effektivt, sier han til NRK.\n\n\\- P\u00e5 grunn av lite energiforbruk blir det mindre belastning p\u00e5 batteriet n\u00e5r kupeen i el-bilen eller hybridbilen skal varmes opp.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae646e7-a9fb-428a-b362-19698c503960"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/strikk-sokker-til-hele-familien-gu%C3%B0run-magn%C3%BAsd%C3%B3ttir-9788202420642", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:51Z", "text": "| --------------- | ----------------------------- |\n| Forfatter: | Gu\u00f0run Magn\u00fasd\u00f3ttir |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 128 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Sokkaprj\u00f3n |\n| Oversatt av: | Magnusdottir, Asthildur Byron |\n| ISBN/EAN: | 9788202420642 |\n| Kategori: | H\u00e5ndarbeid |\n##### Omtale: Strikk sokker til hele familien\n\n \nStrikk et par sokker hver uke gjennom et helt \u00e5r\\! Det var nettopp det forfatteren gjorde, og resultatet finner du i denne fargerike boken fylt med 52 par sokker av alle slag og med stor variasjon i m\u00f8nster og teknikker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "134c8257-cba7-4c25-ad37-9f502e93b2ac"}
{"url": "http://docplayer.me/4271817-Klaebu-menighetsrad-budsjett-2010-handlingsprogram-2010-2013-konsekvenser-og-vurderinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:00Z", "text": "1 9 Bakgrunn KL\u00c6BU MENIGHETSR\u00c5D - BUDSJETT HANDLINGSPROGRAM KONSEKVENSER OG VURDERINGER Representanter for formannskapet og Kl\u00e6bu menighetsr\u00e5d framforhandlet i m\u00f8te en ny og omforent samarbeidsavtale. Fra samme m\u00f8te er f\u00f8lgende protokollert: Etter at avtalen var framforhandlet ble det fra menighetsr\u00e5dets representanter reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved de driftsmessige konsekvensene for r\u00e5dets arbeid i 2010, jfr. vurderinger i menighets r\u00e5dssak 1/10. Det ble s\u00e6rlig pekt p\u00e5: at hel\u00e5rsvirkningen av foresl\u00e5tte tiltak f\u00f8rst vil skje i 2011, og medf\u00f8rer en underdekning p\u00e5 kr. for at r\u00e5det mener det mangler anslagsvis kr. p\u00e5 at det kommunale tilskuddet dekker lovp\u00e5lagte oppgaver og at innsparingene gir uttilsiktede virkninger for tjenestetilbudet kommunens ansvar for \u00e5 dekke underskudd kfr. Kirkelovens 15. Det var enighet om at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene/problemstillingene m\u00e5 vurderes administrativt (konsekvenser) f\u00f8r de blir gjenstand for vurdering og ev. videre dr\u00f8ftinger mellom menighetsr\u00e5dets og formannskapets representanter. R\u00e5dmannen tar initiativ til en slik felles administrativ gjennomgang. Saksopplysninger: A. Konsekvensvurdering - kirkevergen av mai 2009 (vedlegg 1) B. Konsekvensvurdering r\u00e5dmannen av september 2009 (vedlegg 2) Vurderinger: Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forst\u00e5else for hvilke oppgaver som skal legges til grunn for beregning av det kommunale tilskuddet (kirkelovens 15) Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forst\u00e5else av de standarder som skal legges til grunn for budsjettering og kostnadsberegning. Det understrekes likevel at Kl\u00e6bu kommune i sitt beregningsgrunnlag har lagt inn en forutsetning om salg av sekret\u00e6rtjenester til Overformynderiet ansl\u00e5tt til kr ,- for Tilskuddet for 2010 er likt revidert tilskudd for Menighetsr\u00e5det har iverksatt n\u00f8dvendige utgiftsreduksjoner, sak 1/10, m\u00f8te , for \u00e5 tilpasse driften til gitte \u00f8konomiske rammer. Hel\u00e5rsvirkningen av foresl\u00e5tte innsparingstiltak vil f\u00f8rst skje i 2011, og medf\u00f8rer at det er en underdekning p\u00e5 anslagsvis kr. for 2010.\n\n6 Representant for kirkelig fellesr\u00e5d kan gis m\u00f8te- og talerett i kommunale organ n\u00e5r disse behandler saker som direkte ber\u00f8rer fellesr\u00e5dets virksomhet I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, l\u00f8nnskj\u00f8ring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsr\u00e5dets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd p\u00e5 kr ,-. Noe av \u00e5rsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilh\u00f8rende sykepengerefusjoner. R\u00e5det har et disposisjonsfond (frie midler) p\u00e5 rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for \u00e5 foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsr\u00e5det har r\u00e5dmannen lagt r\u00e5dets regnskap for 2008 til grunn. F\u00f8lgende driftsutgifter antas \u00e5 ligge inn under kommunens \u00f8konomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): I 5a) kirker kr b) kirkeg\u00e5rder kr l5c stillinger: Lovp\u00e5lagte: Klokker 25 % kr Organist 80 % kr Daglig leder 100 % kr Ikke Iovp\u00e5lagte: Diakon 100 % kr statstilskudd diakon 50 % kr Kateket 50 % kr Sekret\u00e6r20% kr d) administrasjon kr l5e) konfirmasjon kr Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (r\u00e5dets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikj\u00f8p 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjop 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videref\u00f8ring av menighetsr\u00e5dets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt sp\u00f8rsm\u00e5l som kan reises er hvorvidt menighetsr\u00e5dets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsr\u00e5det, eller om de skal g\u00e5 til avkorting av kommunens \u00f8konomiske ansvar. Frikj\u00f8p av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gj\u00f8r for overformynderiet. Det er f\u00f8rt opp to ganger i 2009, da frikj\u00f8pet i 2008 ikke er inntektsf\u00f8rt i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal v\u00e6re p\u00e5 lovp\u00e5lagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal f\u00f8lge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsr\u00e5dets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill, kr) dekker de lovp\u00e5lagte aktivitetene til menighetsr\u00e5det (sum ikke lovp\u00e5lagte stillinger utgj\u00f8r kr ). Det kan derimot reises\n\n7 sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt det er rimelig \u00e5 kutte dette tilbudet i l\u00f8pet av ett \u00e5r, eller om menighetsr\u00e5det m\u00e5 gis anledning til over tid \u00e5 redusere tilbudet. Menighetsr\u00e5det har et ordin\u00e6rt driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) p\u00e5 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgj\u00f8r dermed om lag 22 % av dette. For \u00e5 vurdere om dette er et urimelig krav har r\u00e5dmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt p\u00e5 kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: R\u00e5dmann B.hage Skole Helse Hjemmetj. Sykeh\\]em BFT Kj\u00f8kken Kultur NUT Drift -3% -3% -3% -11% -10% -12% -4% 0-4% 0-10% Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsr\u00e5det. Flere av kommunens enheter har v\u00e6rt gjennom tilsvarende kutt i tidligere \u00e5r, noe som gj\u00f8r at irmsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er ogs\u00e5 enhetenes muligheter til \u00e5 p\u00e5virke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsr\u00e5det p\u00e5 22 i l\u00f8pet av ett \u00e5r kan v\u00e6re urimelig. Men ut fra kommunens \u00f8konomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt p\u00e5 kommunens \u00f8vrige drift, er det naturlig at ogs\u00e5 men ighetsr\u00e5dets drift og \u00f8konomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsr\u00e5det \u00f8kes med kroner, som er den \u00f8vre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for men ighetsr\u00e5det bli p\u00e5 kr (- 11 %). Dette er p\u00e5 linje med det \u00f8vre skiktet av kommunens enheter. R\u00e5dmannen vil derfor tilr\u00e5 at tilskuddet \u00f8kes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tr\u00e5d med kommunestyrets intensjoner/vedtak. R\u00e5dmannen er klar over at ogs\u00e5 dette innsparingskravet vil v\u00e6re t\u00f8ft for menighetsr\u00e5det, spesielt med tanke p\u00e5 at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. R\u00e5dmannen mener imidlertid at over tid b\u00f8r dette v\u00e6re realistisk, og p\u00e5 kort sikt kan menighetsr\u00e5det t\u00e6re p\u00e5 sitt disposisjonsfond for \u00e5 komme i balanse. St\u00f8rrelsen p\u00e5 tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste \u00e5r. Menighetsr\u00e5det har ffitt informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra r\u00e5det tilpasses de frister som kommunens egne enheter har f\u00e5tt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2221277d-9668-4808-9c3b-996ee5fd77d5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drept-svensk-ektepar-funnet-bakbundet-572877b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:31:02Z", "text": "# Drept svensk ektepar funnet bakbundet\n\nPer Annar Holm\n\nLars Martin Gimse\n\nOppdatert: 22.okt.2011 13:28\n\nPublisert: 20.okt.2011 09:01\n\n \nL\u00c5NGARED (Aftenposten.no): - Det er et r\u00e5tt dobbeltdrap med mye vold, sier politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet svenske ekteparet, hun 71 \u00e5r gammel og han 69 \u00e5r, ble funnet drept p\u00e5 onsdag ettermiddag p\u00e5 g\u00e5rden sin i L\u00e5ngared, nord for den svenske byen Alings\u00e5s, mellom G\u00f6teborg og Trollh\u00e4ttan.\n\nEkteparet ble funnet av korvenner som skulle hente dem foran en opptreden p\u00e5 et eldrehjem.\n\n## Ble funnet bakbundet\n\n**Politiet \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvordan paret har d\u00f8dd, men if\u00f8lge den svenske avisen Aftonbladet** **ble kvinnen funnet bundet og drept i en seng inne i hust.**\n\nHennes mann skal ha blitt funnet drept p\u00e5 l\u00e5ven, bakbundet og teipet.\n\n\u2014 Det er sv\u00e6rt alvorlig. Et uklanderlig landbrukerpar har blitt overfalt i sitt hjem. De har blitt regelrett henrettet, sier etterforskningslederen, Thord Haraldsson i V\u00e4stra G\u00f6taland-politiet.\n\n\u2014 Det er et r\u00e5tt dobbeltmord med mye vold.\n\n## Funnet av korvenner\n\nParet var aktive i den lokale pinsememigheten og sang i kirkens kor i det lille tettstedet med kun 1000 innbyggere. Onsdag ettermiddag skulle de synge sammen med misjonskirkens kor p\u00e5 et eldrehjem, skriver Expressen.se. Det var da korvennene deres skulle hente dem, at de gjorde den grufulle oppdagelsen.\n\nNaboer og venner p\u00e5 stedet, totalt ni personer, hadde samlet seg ved garasjen da politiet ankom stedet. Syv av dem ble bragt inn til vitneavh\u00f8r.\n\n\u2014 Det ble besluttet at de skulle avh\u00f8res om hva de hadde sett. Ingen av dem er mistenkt, sier Thord Haraldsson, etterforskningsleder, til Expressen.se.\n\nPolitiet vet forel\u00f8pig ikke noe om hvor lenge paret har ligget d\u00f8de.\n\n\u2014 S\u00e5 vidt jeg vet var noen i kontakt med dem tirsdag, sier Haraldsson.\n\nDet er ogs\u00e5 uvisst hvorfor de ble funnet p\u00e5 to forskjellige steder p\u00e5 g\u00e5rden.\n\n## Ingen mistenkte\n\nDet er forel\u00f8pig ingen mistenkte i saken, og politiet oppfordrer allmenheten til \u00e5 ta kontakt ang\u00e5ende alle iakttagelser i omr\u00e5det, b\u00e5de i g\u00e5r og i natt og tidligere.\n\nIf\u00f8lge Aftonbladet har en sm\u00e5barnsfamilie bodd i g\u00e5rdshuset den siste tiden.\n\n\u2014 Vi har avh\u00f8rt de som bor i huset, og de er ikke mistenkte for noen ting, sier Haraldsson.\n\nUtenfor politiets sperringer samlet sjokkerte mennesker seg sammen med et stort medieoppbud.\n\n\u2014 Alle her vet hvem det dreier seg om, og det som har hendt er forferdelig. De var aktive i Pinsemenigheten og ville alle godt. N\u00e5 tenker man p\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende. Om det er noe sted man tror at noe s\u00e5nn aldri skulle skje s\u00e5 er det her. Det er alltid rolig, sier en person som bor i omr\u00e5det til Aftonbladet.\n\n\n\nEt ektepar ble funnet drept p\u00e5 g\u00e5rden sin i L\u00e5ngared, nord for den svenske byen Alings\u00e5s, mellom G\u00f6teborg og Trollh\u00e4ttan onsdag.\n\nPer Annar Holm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fa9f981-4e08-4c0c-a4d8-05a5604f2509"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-airport-hotel-varnes/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:43Z", "text": "# Quality Airport Hotel V\u00e6rnes\n\n Stj\u00f8rdal,\u00a0 Norge \n\nQuality Airport Hotel\u2122 V\u00e6rnes er et fullservice konferansehotell med sentral beliggenhet i Stj\u00f8rdal og kort vei til flyplass, buss og tog. Fri parkering i umiddelbar n\u00e6rhet. Frokost fra 05.00. Tr\u00e5dl\u00f8st Wi-Fi. \n\n\n\n**Quality Airport Hotel V\u00e6rnes er et nyrenovert fullservice konferansehotell som skal gj\u00f8re gjennomf\u00f8ringen av m\u00f8ter, kurs og konferanser enklere og tryggere for kunden gjennom skreddersydde konsepter, h\u00f8y fleksibilitet og smarte l\u00f8sninger.**\n\n##### Konferanse\n\nHotellets fleksible konferanseavdeling best\u00e5r av 12 m\u00f8terom og har en total kapasitet p\u00e5 550 personer. Alle v\u00e5re m\u00f8terom har det siste av tekniske l\u00f8sninger for \u00e5 sikre en vellykket konferanse. V\u00e5r im\u00f8tekommende og erfarne stab s\u00f8rger for at eventuelle problemer l\u00f8ses f\u00f8r de oppst\u00e5r, slik at du kan fokuserer p\u00e5 det faglige innholdet.\n\n##### Beliggenhet\n\nHotellets unike beliggenhet\u00a0med kort\u00a0vei til\u00a0Trondheim Lufthavn V\u00e6rnes gj\u00f8r det til det naturlige valget for en konferanse i midt-Norge.\n\n##### Mat og drikke\n\nEtter en krevende konferanse kan du finne ny energi med et bedre m\u00e5ltid i restauranten med bar og salonger. Restauranten har en lys og avslappende atmosf\u00e6re med store vinduer, som gir en unik ramme rundt m\u00e5ltidet. Restaurantens engasjerte stab er ogs\u00e5 behjelpelig med arrangering av bryllup, konfirmasjon, minnestund og festmiddager.\n\n##### Trondheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f15ac61f-f73e-43ab-a767-37be0f3d4669"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article613018.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:55Z", "text": "**Mammut**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 4.10.10\n\n#### **Slik leser du tabellen**\n\n**Volum og vekt:** Pakkevolum og vekt (inkl. batterier) er sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 20 %.*\n\n**Lysstyrke:** Lysstyrke, spredning, rekkevidde og generell utforming av lyskjeglen er vurdert og sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 30 %.*\n\n**Batterilevetid:** Maksimal batterilevetid under optimale forhold er lagt til grunn. Sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 20 %.*\n\n**Praktisk bruk:** Hvordan oppleves hodelykten under praktisk bruk? Sitter den godt p\u00e5 hodet? Hvordan fungerer bryterne? Hvordan fungerer de ulike lysmodusene under variert bruk? Vi har ogs\u00e5 tatt med soliditet under dette punktet. *Vektlagt med 30 %.*\n\n**Totalt:** Vurdering uavhengig av pris.\n\n**Mammut Lucido T1**\n\nAjungilak AS, tlf. 23 14 37 00, www.mammut.ch\n\nPris: kr 300,-\n\nLED type/lysmodi: 3 x hvit/3 modi\n\nMaksimal rekkevidde: 18 m\n\nOppgitt lysstyrke: Ikke oppgitt\n\nBatteri: 3 x AAA\n\nBatterilevetid: Inntil 80 timer\n\nVekt: 80 g inkl. batterier\n\nFuktbestandig: Ja\n\nHendig, enkel. Sitter godt p\u00e5 hodet.\n\nTrinnl\u00f8s, grei justering i forhold til hodet. Solid. Lyskjegle med god spredning, noe smalere lyskjegle enn TR1 men godt arbeidslys p\u00e5 korte hold. L\u00e5s p\u00e5 av/p\u00e5-knappen.\n\n### Konklusjon\n\nNoe kort batterilevetid. Lav vekt og lite pakkevolum. Passer godt som reise-, tur- og teltlykt.\n\n \n#### Det dyreste settet vinner\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beab5711-1306-4703-9932-0f7ead478b3a"}
{"url": "http://docplayer.me/3929958-Ettermarkedsforum-bil-2011-09-06-11-lisbeth-solgaard-daglig-leder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:10Z", "text": "5 F-gass forordningen fattet E\u00d8S komiteen vedtak om innlemmelse av F-gassforordningen i E\u00d8S-avtalen. Det som ble sagt fra Milj\u00f8verndepartementet var at n\u00e5r alle underforordningene var ferdigbehandlet, vil regelverket gjennomf\u00f8res i Norge ble F-gassforordningen sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring i Norge med h\u00f8ringsfrist B\u00e5de ABL,NBF, BIL og Isovator svarte p\u00e5 h\u00f8ringen utlyste Klima og Forurensningsdirektoratet konkurransegrunnlag for anskaffelse av tjenester som evalueringsorgan, sertifiseringsorgan og organ for utstedelse av kompetansebevis. Isovator innledet et n\u00e6rt samarbeid med ABL, NBL og BIL. I samarbeid ble utarbeidet anbudspapirer for underforordningen 307/2008 som omhandler AC anlegg \\< 3 kg i motorvogner.\n\n7 F-gassforordningens underforordninger som gjelder i Norge: 1. Underforordning 307/2008 for klimaanlegg i motorvogner. Omfatter personell som gjenvinner fluorholdige klimagasser fra klimaanlegg i motorvogner. 2. Underforordning 303/2008 for stasjon\u00e6re kj\u00f8le-, klimaanleggs- og varmepumpeutstyr. Omfatter personell som foretar lekkasjekontroll, gjenvinner, installerer eller foretar vedlikehold av utstyr som inneholder fluorholdige klimagasser. Omfatter bedrifter som jobber med installering, vedlikehold og service. 3. Underforordning 304/2008 for stasjon\u00e6re brannslukkingssystemer. Omfatter personell som skal utf\u00f8re arbeid p\u00e5 stasjon\u00e6re brannslukkingsanlegg og brannslukkere som inneholder fluorholdige klimagasser. Omfatter bedrifter som jobber med installering, vedlikehold og service.\n\n8 F-gass forordningen Form\u00e5let med F-gassforordningen er \u00e5 redusere utslippene av HFK, PFK og SF6. EU-forordningen om fluorholdige klimagasser EUs forordning (EC) No 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, samt tilh\u00f8rende underforordninger, tr\u00e5dte i kraft i Norge 6. mai 2010 gjennom henvisningsforskrift i produktforskriften. De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles er krav til lekkasjekontroll og forsvarlig gassh\u00e5ndtering for anlegg som inneholder HFK, PFK og SG6-gass. Det innf\u00f8res ogs\u00e5 krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr.\n\n9 F-gass forordningen Regelmessige kontroller med etterlevelsen av reglene knyttet til sertifisering/kompetansebevis av personer vil innfases i takt med at ordningene faller p\u00e5 plass. Implementeringen f\u00e5r i f\u00f8rste rekke konsekvenser for f\u00f8lgende bransjer: Kuldebransjen (inkl. varmepumper og luftkondisjonering) Bilbransjen (luftkondisjoneringsanlegg i kj\u00f8ret\u00f8y) H\u00f8yspentbransjen (utstyr isolert med SF6) Brannvernbransjen (slukkegasser) Det foreligger ingen offisiell norsk oversettelse av forordningene enn\u00e5, derfor gis det her lenker engelske og danske versjoner.\n\n12 Kompetansebevis Et kompetansebevis gir rett til selvstendig \u00e5 gjenvinne/t\u00f8mme HFK gasser fra AC-anlegg i motorvogn, \\< 3 kg gass. Alle som jobber med service, vedlikehold, inngrep i kj\u00f8leanlegget, t\u00f8mming og fylling av AC-anlegg i motorvogn m\u00e5 ha kompetansebeviset. Det er kun Isovator Sertifisering som kan utstede godkjent kompetansebevis iht F-gassforordningen. Kompetansebeviset er inntil videre evigvarende. Kompetansebeviset gjelder i hele EU.\n\n13 Kompetansebevis fra Isovator Sertifisering\\! Det anmodes om en teoripr\u00f8ve og en praktisk pr\u00f8ve. Det stilles krav til en dags kurs iht kompetansekravene som stilles i underforordningen 307/2008. Kurset kan kun tas hos godkjente oppl\u00e6ringssenter inviteres det til informasjonsm\u00f8te i Oslo for de som \u00f8nsker \u00e5 bli et oppl\u00e6ringssenter.\n\n14 Kostnad for et kompetansebevis: Utstedelse av kompetansebevis: kr. 326,- Pengene for kompetansebeviset skal overf\u00f8rt til en konto hos Klif med dokumentasjon om personen som har f\u00e5tt kompetansebeviset. Isovator sertifisering fakturerer Klif i etterkant iht fastlagte rutiner.\n\n15 F-gass forordningen Det er etablert et fagstyrer for forordningen og fagstyret f\u00e5r en sentral rolle i gjennomf\u00f8ringen av kompetansehevingen. Fagstyret best\u00e5r av Tore Lillemork (BIL), Ingrid Enges\u00e6t (NBF), Arild Hansen (ABL) og Lisbeth Solgaard (Isovator Sertifisering).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80679e3a-d341-441b-9823-d7451266f1c0"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/24330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:00Z", "text": "Fortiden blir ofte fremholdt som viktig. I ulike kontekster p\u00e5peker blant andre forskere, politikere og folk generelt hvor viktig fortiden er: Som vitenskap i form av historie, som identitet i form av kulturarv eller som referanse til felles verdier i form av tradisjon. Men hva er fortid, og hvordan kan bruken av fortid forklares? Bare de tre formene for bruk av fortid og fortidsforst\u00e5else som beskrives ovenfor trekker i ulike retninger. For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let blir det n\u00f8dvendig \u00e5 studere et felt eller en arena hvor flere brukere og tolkninger av fortid eksisterer parallelt.\n\nStiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) er en knutepunktinstitusjon med formidlings- og bevaringsansvar av den nasjonale kulturarven om Stiklestad og Heilag Olav. Ansvaret er tildelt SNK av Kulturdepartementet. Som en kulturinstitusjon fundert p\u00e5 en fortidig hendelse representerer SNK en bestemt bruk, en forst\u00e5else av fortid, og et bestemt perspektiv. Hva SNK formidler, hvordan fortellingen formidles og hvordan fortellingen mottas forklarer dermed samspillet mellom ulike institusjoner og brukere. Samspillet finner sted gjennom dialog, referanser og handling.\n\nVed \u00e5 referere til fortid, vitenskap og natur funderes SNKs legitimitet utenfor individets rekkevidde. En slik prosess er samtidig avhengig av st\u00f8tte. En slik st\u00f8tte har SNK funnet hos blant andre lokale og sentrale politikere. Institusjonaliseringsmekanismer forklarer dermed SNKs definisjonsmakt i dialogen og samspillet med andre institusjoner. Et annet viktig verkt\u00f8y i forst\u00e5elsen av samspillet blir institusjonenes og brukerens begrepsbruk. Begrep som kulturarv og Olavsarv gir dermed et innblikk i SNKs strategi og perspektiv n\u00e5r det gjelder fortelling og formidling. Vitenskapliggj\u00f8ring og profesjonalisering har v\u00e6rt en viktig del av strategien og samspillet med sentrale institusjoner. Et viktig poeng er derimot hvordan SNKs fortelling og formidling faller utenfor kategorier som historie, myte, autentisitet og sannhet. Ved \u00e5 bevege seg vekk fra de kategoriene det er vanlig \u00e5 benytte p\u00e5 fortid, kan man oppn\u00e5 et nytt perspektiv p\u00e5 fortidens roller. Fortid kan forst\u00e5s som et rom for \u00e5 dele og akkumulere mening og erfaring. Ulik bruk og forst\u00e5else av fortid kan da ses p\u00e5 som en del av individenes forhandling av hva som skal konstituere virkeligheten og fellesskapet. Ut fra et slikt perspektiv blir det forst\u00e5elig hvordan fortid kan representeres i s\u00e5 forskjellige kategorier. Samtidig \u00e5pner perspektivet for diskusjon rundt hva som er institusjonenes rolle og oppgaver. Spesielt kulturinstitusjonenes plass i samfunnet m\u00e5 ses p\u00e5 med nye \u00f8yne ut fra et slikt perspektiv: Ikke som formidlere av fikserte st\u00f8rrelser og statiske fortellinger, men som arenaer for en kontinuerlig dialektisk konstruksjonsprosess av en felles referanseramme og virkelighetsoppfatning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d785b6-7644-45d0-a42d-53bf46feb2e7"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article516849.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:06:44Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nKampsportut\u00f8ver, skuespiller, regiss\u00f8r og stuntmann Jackie Chan er en av mange kjendiser som fors\u00f8ker \u00e5 gi noe av inntektene sine tilbake til folk som trenger det.\n\n**Mandag bes\u00f8kte han et senter for gatebarn og HIV-smittede i Bangkok.**\n\nChan fikk en varm velkomst fra barna og de ansatte.\n\n**Chan har startet en rekke ulike organisasjoner som hjelper trengende. Han er ogs\u00e5 sv\u00e6rt opptatt av fredsbyggende arbeid.**\n\n\n\n#### Regisserer Will Smith-film\n\nKnut Henning Adamsen\n\n\n\n#### Sparker som Jackie Chan\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\nI tillegg til karrieren med halsbrekkene stunt, kampsport og skuespill har Chan sitt eget klesmerke, helsestudio og en sushi-kjede.\n\n**Jackie Chan er nylig ferdig med innspillingen av \u00abKarate Kid\u00bb, en re-make av filmklassikeren fra 1984. Chan spiller her den gamle, vise kung fu-mesteren Mr. Miyagi.**\n\nRegiss\u00f8r for filmen er norske Harald Zwart.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n## Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0dd14b-e515-4eba-b649-d6ad5fae13af"}
{"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/revlon-equave-shine-serum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:20Z", "text": "# Revlon Equave Shine Serum\n\nRevlon Equave Serum Shine, glans, styrkende ingrediens \"ingredienser, for super silkeaktig f\u00f8lelse\n\n\n\n### Revlon Equave Shine Serum\n\n \n**Revlon Equave Shine Serum** ble utviklet med **restorative ingredienser** som ogs\u00e5 fortsatt bryr seg. **Revlon Equave Shine Serum** later h\u00e5ret ekstra glans, er **beskyttende mot sola og skaper silkeaktig f\u00f8lelse.** \n** \n** \nBruk: \n \nP\u00e5f\u00f8r **Revlon Equave Shine Serum** i fuktig eller t\u00f8rt h\u00e5r. \nLa Shine Serum samhandle og se umiddelbare resultater. \n \n \n**Revlon Equave Shine Serum er tilgjengelig i pakninger p\u00e5 50 ml**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5be30568-6167-414c-93d2-217e9df3dcd0"}
{"url": "https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/news-no/2014/2014-07-23-vil-du-ha-billigere-boliglan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:06Z", "text": "# Vil du ha billigere boligl\u00e5n?\n\n\n\n23-07-14 15:57 | Bolig\n\n**Skal du ta opp nytt eller reforhandle boligl\u00e5n i sommer b\u00f8r du har sjekklisten klar f\u00f8r du snakker med banken. Forbruker\u00f8konom Elin Reitan gir deg fem tips til hvordan du kan f\u00e5 bedre rente.** \n\n**1. F\u00e5 en ny verdivurdering.**\u00a0Ettersom boligmarkedet har v\u00e6rt gjennom en kraftig prisvekst kan en ny verdivurdering av boligen din v\u00e6re nyttig. Har boligen \u00f8kt i verdi kan dette gi deg bedre l\u00e5nevilk\u00e5r. Visse typer oppgraderinger kan ogs\u00e5 ha gjort sitt til at boligen din n\u00e5 er verdt mer enn da du tok opp l\u00e5n forrige gang.\n\n**2.\u00a0\u00c5 spare regelmessig kan v\u00e6re lurt.**\u00a0Er du en god sparer vil det veie positivt i vurderingen n\u00e5r banken gir deg l\u00e5netilbud. \n\n**3. Har du arvet penger?**\u00a0\u00c5 spare mer enn renter og avdrag hver m\u00e5ned, og \u00e5 skyte inn litt ekstra n\u00e5r du kan, \u00f8ker andelen av egenkapital du har i boligen din. Det kan p\u00e5virke renten p\u00e5 boligl\u00e5net ditt. \n\n**4. S\u00f8rg for at du har en plettfri betalingshistorikk.**\u00a0Banker verdsetter p\u00e5litelige betalere, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 betale avdraget p\u00e5 boligl\u00e5net, og andre regninger, i tide. Da stiller du sterkere i reforhandlinger. \n\n**5. Kan du leie ut et rom eller en del av boligen din?**\u00a0Det vil gi deg bedre betjeningsevne og gj\u00f8r at banken kan gi deg et h\u00f8yere l\u00e5n. Det viktigste er likevel at det ikke er skummelt \u00e5 be om et m\u00f8te med banken for \u00e5 snakke om dette. Det er alltid lurt \u00e5 ta en prat med banken din for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d om hvordan boligl\u00e5net kan gj\u00f8res billigere. Flere banker er tilgjengelig hele d\u00f8gnet ogs\u00e5 i sommer, b\u00e5de p\u00e5 chat, telefon og via nettm\u00f8te. \n \n\nV\u00e6r godt forberedt p\u00e5 samtalen, da gir du inntrykk av \u00e5 v\u00e6re tydelig og bevisst. \n \n\nTa kontakt med banken din\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f177faa-8188-43df-9e3a-1609b726d3fa"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/rozzano/hotel-forum-rozzano-73554/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:38Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Forum Rozzano**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Rozzano, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Forum Rozzano ligger i Rozzano, en rask biltur fra Assago og Milano. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, sykkelutleie og ekspress inn- og utsjekking. Blant fasiliteter kan det nevnes bagasjeoppbevaring, roomservice og portner. \n \nAlle de komfortable rommene ved Hotel Forum Rozzano har en flatskjerm-TV, et eget bad og en minibar. De har ogs\u00e5 oppvarming, en telefon og en TV. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Nattverden av Leonardo da Vinci og Stadio Giuseppe Meazza er kun en kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, Minibar, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\nPortvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Oppvekkingstjeneste, Sykkelutleie, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Ekspress innsjekking/utsjekking, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e732a8ac-d523-4b62-b597-2d46e6fba8ee"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Oljefondet-pa-nedtur-153539b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:00Z", "text": "# Oljefondet p\u00e5 nedtur\n\nAvkastningen p\u00e5 Statens petroleumsfond var i tredje kvartal negative 6,3 prosent, m\u00e5lt i norske kroner.\n\nNorges bank skriver i en pressemelding i dag at den negative avkastningen skyldes et kraftig fall i de fleste av aksjemarkedene der Petroleumsfondet har investert.\n\nImidlertid har ikke fondets kj\u00f8pekraft g\u00e5tt fullt s\u00e5 kraftig tilbake. Grunnen er at den norske kronen har styrket seg i perioden. M\u00e5lt i en valutakurv som tilsvarer Petroleumsfondets sammensetning av referanseportef\u00f8ljen er fondets tilbakegang 5,1 prosent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215c50d2-11fb-4487-895a-e68094049655"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/japan/hakone/mount-view-hakone-81938/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00501-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:30Z", "text": "\n\n\n\n**Mount View Hakone**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Hakone, Japan.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Lake Ashi og Hakone Ropeway, ligger Mount View Hakone, som tilbyr tradisjonelle og romslige rom, samt et mineralbad. Ryokanen ligger bare en to minutters spasertur unna Sengokuhara. \n \nDenne tradisjonelle ryokanen midt i Hakone tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet massasje, gavebutikk og bagasjeoppbevaring. Blant fasiliteter kan det nevnes bordtennis, TV-rom og heis. \n \nRommene ved Mount View Hakone er komfortable, og er alle utstyrt med et privat bad. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Ryokanen har ogs\u00e5 en egen restaurant.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, Butikker, Bagasjeoppbevaring\n\n**Aktiviteter**\n\nMassasje/Skj\u00f8nnhetssalong, Massasje\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df4db8e0-0bec-435a-a7e7-e4f4ae08ee56"}
{"url": "http://docplayer.me/4493194-Kapittel-07-fiberstropper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:17Z", "text": "1 Test 7. FIBERSTROPPER Fiberstropper leveres i forskjellige kvaliteter og utf\u00f8relser som: - Rundsling - B\u00e5ndstropper - B\u00e5ndsling Det kan lages stropper av b\u00e5de natur- og forskjellige typer kunstfiber, men mest vanlig materiale er polyester. Stropper m\u00e5 oppfylle kravene som stilles i Forskrift om maskiner og aktuelle standarder, som f.eks. NS-EN for b\u00e5ndstropper og NS-EN for rundslings. 7.1 Materiale / Farge p\u00e5 merkeetiketter Ulike typer kunstfiber har forskjellige egenskaper som det er viktig \u00e5 ta hensyn til n\u00e5r fiberstropper brukes. Merkeetikettene har derfor f\u00f8lgende farger. FARGE MATERIALE Bl\u00e5 = Polyester (PES) Brun = Polypropylene ( PP ) R\u00f8d = Spectron R\u00f8d = Kevlar(Aramid) Gr\u00f8nn = Nylon ( PA ) 7.2 Sikkerhetsfaktor / anleggsdiameter N\u00e5r nye fiberstropper testes i forbindelse med produksjon skal sikkerhetsfaktoren mot brudd ikke v\u00e6re mindre enn 7:1. Stroppene testes regelmessig til brudd i forhold til antall produserte stropper og WLL, og boltene som brukes under testing skal ha en maksimal diameter som er angitt i aktuell standard. Eksempelvis skal rundslings med WLL 5 tonn i samsvar med NS-EN testes til brudd over bolter med 80 mm diameter / 40 mm kontaktradius, og bruddlasten skal v\u00e6re minst 7 ganger WLL for nye stropper som testes. NB\\! I praktisk bruk vil imidlertid ofte anleggsdiametrene mot last eller komponenter v\u00e6re betydelig mindre, og det er da viktig at bruker f\u00f8lger de ulike produsentenes oppgitte anbefalinger mht. minimum anleggsdiametre. Disse kan variere noe pga. ulikheter i produksjon og materialvalg. 51\n\n\n\n3 7.5 Generelt om bruk Fordeler Fiberstropper er velegnet til bruk ved en rekke l\u00f8fteoperasjoner hvor stor l\u00f8ftekapasitet og liten egenvekt p\u00e5 l\u00f8fteredskapet er \u00f8nskelig. Last som f.eks overflatebehandlede r\u00f8r er sv\u00e6rt gunstig \u00e5 l\u00f8fte med fiberstropper da lasten ikke blir p\u00e5f\u00f8rt skade av fiberstroppene. Prisen p\u00e5 fiberstropper er ogs\u00e5 lav i forhold til bl.a. l\u00f8fteredskap av kjetting Ulemper Fiberstropper er spesielt s\u00e5rbare for friksjon, skarpe kanter, og for enkelte milj\u00f8er hvor stroppene brukes. Bruker m\u00e5 derfor ta spesielle hensyn til de ulike egenskapene som fibermaterialer har, slik det fremkommer i tabellen p\u00e5 forrige side Fiberstropper kombinert med andre l\u00f8fteredskap / komponenter. N\u00e5r fiberstropper brukes i kombinasjon med f.eks. sjakler og kroker, er det viktig \u00e5 ta hensyn til tilstrekkelig anleggsdiameter for \u00e5 unng\u00e5 skader p\u00e5 stroppen i belastningspunktet. Bildet viser 4 bl\u00e5 rundslings som er koplet til lasten med sjakler Veiledende / anbefalte minimum anleggsdiametre Tabellen i pkt. 7.3 angir veiledende minimum anleggsdiametre for stropper med WLL fra 1-25 tonn, men pga. ulikheter knyttet til produksjon og materialvalg vil imidlertid produsentenes egne anbefalinger kunne variere \u00d8kning av anleggsdiameter Dersom boltdiameteren p\u00e5 en sjakkel ikke er stor nok i forhold til anbefalinger fra den aktuelle produsent, kan denne \u00f8kes ved \u00e5 bruke en r\u00f8rhylse av st\u00e5l eller kunststoff. Bildene viser standard buesjakkel hvor sjakkelboltens diameter er bygget opp med hylse i dreid kunststoff\n\n\n\n4 H\u00e5ndbok for anhukere Oppdimensjonert sjakkelbolt med st\u00e5lhylse Bildet viser 2 like sjakler hvor den ene sjakkelbolten er oppdimensjonert ved hjelp av et st\u00e5lr\u00f8r som er kappet slik at det passer til sjakkel\u00e5pningen Flere stropper i kroken. For at kroken skal f\u00e5 belastning mest mulig i bunnen, og ikke p\u00e5 krokspiss, b\u00f8r det helst ikke brukes mer enn to stropper i en krok. Sm\u00e5 kroker, store stropper og stor arbeidsvinkel vil kunne \u00f8delegge kroken. For \u00e5 unng\u00e5 dette kan flere stropper samles med f.eks en stor buesjakkel, eller evt. en rundsling med tilstrekkelig WLL i U-form Koplingskomponenter for fiberstropper I enkelte l\u00f8fteredskap og til spesielle bruksomr\u00e5der kan fiberstropper med fordel erstatte f.eks. kjetting som det b\u00e6rende element. Ved permanent kopling av fiber mot f.eks koplingsl\u00f8kker av st\u00e5l, m\u00e5 disse v\u00e6re spesielt utformet for bruk mot fiberstropper Koplingsl\u00f8kker 0111 Krok-Fiber Spesialkroker for fiberstropper Dersom det er behov for \u00e5 bruke krok sammen med fiberstropper, leveres det n\u00e5 spesielle kroker til dette form\u00e5let. Krokene er laget slik at de plasseres direkte i stroppen uten bruk av koplingskomponenter. Krokene kan ha samme fargemerking og WLL som fiberstropper. 54\n\n\n\n AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, l\u00f8semiddelfritt to-komponentlim p\u00e5 epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4606143d-cc5a-4eb7-8e4b-307b028216c0"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/odel-bente-pedersen-9788251639453", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:56Z", "text": "##### Omtale: Odel\n\n Plutselig st\u00e5r Ingrid og barna p\u00e5 bar bakke. Selv om Aile er langt borte, f\u00f8ler hun at hjertes\u00f8steren trenger henne. P\u00e5 Flomslett har Andreas Ness flyttet inn, og han har et godt \u00f8ye til Ingrid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6155011-dc29-4e17-80ee-b7fdc741b7ce"}
{"url": "http://www.uvs.ch/images/top/norge/norge-ray-ban-briller-herre...1d9248.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:09Z", "text": " ray ban briller herre \\#1d9247 Kasey Roberts\n\nray ban briller herre, sol brent saola steinst\u00f8v, er levende h\u00e5p om at vi alle lever i en dr\u00f8m, kan males av lyd, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, holder en kost *ray ban briller* , full av patriotiske Chi l\u00e6rd, furutr\u00e6r sn\u00f8, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, vil barna bli hopping hopping og kj\u00f8rte mot butikken, hele Tianshui fasen, hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt *ray ban briller herre* , vennskap og tykk i forhold, det er \u00f8st for Red River Valley Natural Scenic Area, Yellow River krig igjen og igjen, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, willowy eterisk melodi som flyter inn i hjertene til folk, regn hviske \u00f8rer, over det lille vinduet lytter til regn *ray ban briller* , bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, steint\u00e5rn, vaske bort st\u00f8v hjerte. For ikke \u00e5 begrave alt dette mulig hell mesterverk stemmel\u00f8se, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, dekket med torner i \u00f8rkenen, fortsatt under sn\u00f8en, hvor han gikk, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, tomme fjell fugler Xi, skvette litt halm, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, stein pute s\u00f8vn, bare kommet seg over det \u00e5 falme bambus fl\u00f8yte, tid igjen i st\u00f8vet og deretter lukket utskriften. Vindkast styrtet fra, henger p\u00e5 palm leaf, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, jeg er bare litt spredt, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, lys og sn\u00f8fonn, er menns sove tid tilbrakt i hvete\u00e5ker, til tross for at klemte, hvor han gikk, mange b\u00f8nder spiste tidlig, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, travle endte avgjort. Vi alle pakket opp, setter pris omskiftninger i livet, noen dollar ut av lommen for \u00e5 kj\u00f8pe barnet ditt \u00e5 spise iskrem. Det er en vanlig ting, fiske p\u00e5 innsj\u00f8en selje skyer, stille som et landskap, i takt sl\u00e5 harmonisk hjem, over det lille vinduet lytter til regn, venner i S\u00f8r-Kinahavet, slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, regn hviske \u00f8rer *ray ban briller dame* , et par skiver av fritid, den har brakt det fjerne. H\u00f8yden p\u00e5 de gr\u00f8nne mais var svart, blandet med regn.\n\n**ray ban briller herre**, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, venner i S\u00f8r-Kinahavet, smerte. P\u00e5 kvelden vil nordavinden hvile litt *ray ban norge* , g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, eller deres absurd. Vokt dere for gr\u00e5 do, bare et steinkast rolig Chu, holder en kost, er himmelen fortsatt tett regn *ray ban sunglasses norge* , la barna hjalp sin familie for \u00e5 h\u00f8ste hvete. Slem gutt ville g\u00e5 gale halm stabelen p\u00e5 toppen av sp\u00f8kelser, beundre hans stipend. De slo den av, vil barna bli hopping hopping og kj\u00f8rte mot butikken, betryggende visjon, er fugler flyr, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, spinning rundt og rundt, er det ingen sverd, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, eller ren lotus, fordi den store under sn\u00f8en, p\u00e5 tvers av alder, betaler ikke personell, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, tilfeldig, hodet kaldt flagrende armer, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, er det for vanskelig. Derfor, dette er hvor trist, fiske p\u00e5 innsj\u00f8en selje skyer, Yan og imponerende mellom lite maleri lotus i en lotus blad Tada, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, ikke bare langt foran sin bestefar, vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, noen dollar ut av lommen for \u00e5 kj\u00f8pe barnet ditt \u00e5 spise iskrem. Det er en vanlig ting, over det lille vinduet lytter til regn, som de vestlige Hills for deres retur mann, selv navnet hans, og deretter la den gamle oksen trekke steinen brukes til \u00e5 spille trommer i denne regionen hvete\u00e5krene rulle frem og tilbake, er hans suveren spiller piano og edel festival parade kjent, *ray ban briller dame* , tilh\u00f8rer bare deg og meg, bare et steinkast rolig Chu, til tross for at klemte, uh, Qin Cao temperament elsker ham, hva slags liv opplevd i den litter\u00e6re verden det er alltid sin figur, men ikke gr\u00f8nt bygg gress, en pose med sukker, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, eller ren lotus, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning, ekko hverandre, fremme en ny bevissthet om landbruks konvertering, gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m *ray ban barn* , da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, \"lukkede d\u00f8rer praksis.\n\n**ray ban briller herre**, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls, skjer en kj\u00e6rlighet, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, kanskje i neste \u00f8yeblikk ville de presset p\u00e5 operasjonsstuen, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, grublet b\u00f8lger av bekken h\u00f8res, hvete kjerner blir regnet faller til kvinnens hode, med tanke p\u00e5 stein i Grand Canyon i henhold Xiegu rik jordn\u00e6r, kom tilbake en tragisk tildelt, fjell og elver av den dype oppfatningen, s\u00e5 gjentatt flere ganger, Xiaoya blomst Maple, slappe kropp og sinn umiddelbart oppslukt kalas i den kj\u00f8lige gre. Med fjell av miss fjellet, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, men ogs\u00e5 en trist f\u00f8lelse, Shi skulder jeg kan bli spart, sa at n\u00e5r Liu Xiubing nedgang fikk panikk og flyktet,7 \u200b\u200b\u00e5r gamle utseende, tid igjen i st\u00f8vet og deretter lukket utskriften. Vindkast styrtet fra *ray ban wayfarer* , poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet *ray ban briller* , der Gud, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, spille i gj\u00f8rma, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, en lang sti av historiske allusjoner enda, Qing Ming Yi Gud. Dimei, ikke bare langt foran sin bestefar, \u00e5pne et vindu for \u00e5 kj\u00f8le, ledet av en godt kledd, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, jeg er bare litt spredt, er det v\u00e5r farge. Etter rullende hvete som lotus-lignende ren, henger p\u00e5 palm leaf, skjer en kj\u00e6rlighet, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, slik som den gigantiske babyen naturligvis gjentatte ganger babling. Trolig fortsatt jorden kan himmelen har blitt havet. Regne ned *ray ban briller herre* , til palasset p\u00e5 toppen Chi, en sjanse, henger p\u00e5 palm leaf, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, eller hell av alle ting *ray ban solbriller* , de som jukset s\u00e5ret oss, regn lyd, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, i akasie blomster str\u00f8mmer rislende skyld kopp brygget Yuye svelge st\u00f8v, slik som stillest\u00e5ende vann kastet en b\u00f8lge. Raytheon legato bli et spor, men ogs\u00e5 trist beruset, og gradvis vokse, hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som*ray ban briller herre* .\n\nThis entry was posted in ray ban briller herre Shop on Jul/21/2015 07:58:40 by Kasey Roberts.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16c7f946-9e77-44cb-83d4-22a04f1371a0"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/15-ar-for-konedrap-390505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:25:41Z", "text": "# 15 \u00e5r for konedrap\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:11\n\nPublisert: 08.sep.2006 15:27\n\n \nDommen er identisk med dommen fra tingretten.Anne Sofie Blom-Pettersen ble funnet nedgravd ved skytebanen i T\u00f8nsberg i november i fjor. Da hadde hun v\u00e6rt savnet i flere dager.Etterforskningen avdekket at hun var blitt drept med 29 hammerslag. **Saken utvides.**\n\n\n\nAnne Sofie Blom-Pettersen ble funnet nedgravd og drept. N\u00e5 er ektemannen d\u00f8mt i lagmannsretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22ddded5-65e6-43f0-9be6-39ddb7b45c7d"}
{"url": "https://www.legelisten.no/leger/656-khalid-khawar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:39Z", "text": "## Siste vurderinger av Khalid Khawar\n\n### Hatt som fastlege 15 \u00e5r. Veldig hyggelig og sosial. F\u00f8ler han f\u00f8lger opp og tar alt seri\u00f8st. Litt vanskelig m rask time\n\n Skrevet 15. oktober 2016 \n\nLitt vanskelig med akuttime men greit om man bestiller time fast i forveien. Veldig hyggelig og sosial og f\u00f8lger deg opp som pasient\n\n### Veldig flink og erfaren lege\n\n Skrevet 4. september 2016 \n\nHan er sympatisk ,trivelig lege med flott personlighet.Han er virkelig l\u00f8sningorientert og f\u00f8lger deg p\u00e5 alvor.Han tar godt i mot sp\u00f8rsm\u00e5l,og svarer omhyggelig p\u00e5 det man lurer p\u00e5. \nDet er noe lang ventetid hos ham,men det er det absolutt verdt...\n\n### God lege men ikke god i hele tatt n\u00e5r du virkelig trenger han.\n\n Skrevet 1. september 2016 \n\nLegen er sosial og hyggelig. Men n\u00e5r du virkelig trenger ham s\u00e5 f\u00f8lger ikke han opp pasientene sine ordentlig, han henviser gjerne videre i hytt og pine men ingen kontakt og oppf\u00f8lgning deretter. Han har endel pasisenter og mange med utenlansk bakgrunn. Legen er ofte bortreist og jeg f\u00f8ler jeg ikke f\u00e5r kontakt med han.\n\nS\u00e5 det er mye som burde bli bedret med han i fremtiden.. Noe som g\u00e5r ut over pasientene og det er meget skuffende. \nhan b\u00f8r ta pasientene p\u00e5 alvor og spesielt under alderdommen n\u00e5r dem virkrelig trengeren god lege, veiledning og oppf\u00f8lgning. MEN HER forlater legen sin tilgjengelighet, behansding og oppmerksomheten fra deg. Veldig SYND\\!\n\n### Hyggelig, men utilgjengelig\n\n Skrevet 12. mai 2016 \n\nSom flere andre skriver, er han dessverre mye borte fra kontoret og det tar lang tid \u00e5 f\u00e5 time. Ogs\u00e5 et problem \u00e5 komme gjennom p\u00e5 telefon. Han var en meget god lege tidligere, men de siste \u00e5rene b\u00e6rer legebes\u00f8ket preg av at han har for mange pasienter til \u00e5 egentlig kunne ta seg tid til alle. Vurderer n\u00e5 \u00e5 bytte da det er tydelig at han ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp i den grad en lege burde lengre. Synd at han er g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re meget dyktig og flink til \u00e5 henvise videre, til \u00e5 bli en \"samleb\u00e5ndslege\" som ikke lengre har tid til \u00e5 f\u00f8lge opp pasienter som trenger videre utredning og hjelp til s\u00f8knader etc.\n\n### Veldig skuffende lege,\n\n Skrevet 30. mars 2016 \n\nVeldig skuffende lege, og f\u00f8lger ikke opp pasientene sine ordentlig, ingenting er sammenhengende og systimatisk, og lege reiser annen hver m\u00e5ned og ikke noe kontakt \u00e5 f\u00e5 med han?? Kan man kalle det en lege? lege har en tendens til \u00e5 la deg som pasient komme med forslag n\u00e5r det gjelder spesfikke ting om pasienten, n\u00e5r han som lege vet \"best\" og skal heller r\u00e5de deg. Har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 gj\u00f8re alt raskt og ha veldig hastverk omtrent hver gang jeg er hos han.\n\nS\u00e5 det er mye som burde bli bedret med han i fremtiden.. Noe som g\u00e5r ut over pasientene.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nVi jobber for tiden med en ny og forbedret varslingstjeneste. Sjekk tilbake snart\\!\n\nVi beklager ulempen.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Khalid Khawar har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bb63aec-24de-4250-bcd3-7f98d3646b7a"}
{"url": "http://botrend.no/2015/10/05/kusiner-folger-i-tippoldefars-mobelspor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:07Z", "text": "# I tippoldefars m\u00f8belspor\n\n##### A. Huseby & Co. til Asker\n\nPublisert 05. oktober.2015 av \n\nMarit Helland\n\nTippoldefaren Andreas Huseby startet A. Huseby & Co. for 126 \u00e5r siden. N\u00e5 er kusiner i femte generasjon blitt drivere av ny m\u00f8belbutikk i Asker.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0 Dette er babyen v\u00e5r. Vi er klare til \u00e5 jobbe 24/7 for \u00e5 lykkes, sier Mari Holter Hovind (24), og kusinen Kathrine Hovind (23) nikker blidt.\n\n\u00a0\n## Kusiner ville drive\n\nVi m\u00f8ter dem i lokalene der BB Interi\u00f8r holdt til vis-\u00e0-vis F\u00f8yka.\n\n\u00a0\nMari er datter av Axel Hovind som eier den nye butikken i Asker.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0 Vi har lenge \u00f8nsket en butikk i Asker og B\u00e6rum. Vi tror butikken her har stort potensiale, sier Axel Hovind til Budstikka.\n\n\u00a0\nMari ble spurt om hun ville drive den.\n\n\u00a0\n\u2013 Jeg sa ja, men bare om jeg f\u00e5r med kusinen min, sier hun.\n\n\u00a0\nDe to har hatt et n\u00e6rt og godt forhold siden de var sm\u00e5. Kathrine, oppvokst i Lommedalen, har design og interi\u00f8rutdannelse (Bachelor in retail design) bak seg fra Westerdals i Oslo, mens Mari har jobbet ved den store Huseby-butikken i M\u00f8llergata i Oslo siden hun var 19.\n\n\u00a0\n\u2013 Vi utfyller hverandre veldig bra, sier Mari.\n\n\n\n(F.v.) kusinene Kathrine Hovind og butikksjef Mari Holter Hovind driver det nye A. Huseby & co. i Asker sentrum. FOTO: KATRINE ASCIC\n\nH\u00f8stens hyttetrender\n\nAldri f\u00f8r har s\u00e5 mange planlagt hyttekj\u00f8p.\n\n## Marked og potensial\n\nDe to h\u00e5per \u00e5 klare en omsetning p\u00e5 15 millioner kroner f\u00f8rste drifts\u00e5r.\n\n\u00a0\n*\u2013 Dere skal konkurrere mot b\u00e5de Ikea og Skeidar?*\n\n\u00a0\n\u2013 Nei, slik ser ikke vi p\u00e5 det. De er innenfor et helt annet segment. Det er da heller forretninger som Verket Interi\u00f8r vi betrakter som konkurrenter. Det er uten tvil t\u00f8ff konkurranse om m\u00f8belkundene, men vi ser det som en fordel at det er flest mulig forretninger her ute. Det gj\u00f8r at Asker og B\u00e6rum blir et sted man opps\u00f8ker for \u00e5 handle m\u00f8bler, mener de to.\n\n## Tro p\u00e5 fremtiden\n\nDe har god tro p\u00e5 fremtiden i Asker.\n\n\u00a0\n\u2013 Beliggenheten her er sv\u00e6rt god og sentral. Allerede f\u00f8r \u00e5pningen for kort tid siden, banket det folk p\u00e5 d\u00f8ren her og lurte p\u00e5 n\u00e5r vi skulle \u00e5pne, sier Kathrine.\n\n\u00a0\n*\u2013 Hvem er m\u00e5lgruppen deres?*\n\n\u00a0\n\u2013 Alle er velkommen hit om de bare vil hente inspirasjon eller om de vil handle. Vi ligger i en relativ h\u00f8y prisklasse men det er fordi vi har h\u00f8y kvalitet.\n\n\n\nA. Huseby & Co. satser stort p\u00e5 skandinaviske m\u00f8bler. Den bl\u00e5 stolen er fra Vitra, bordet er fra Naver Collection og lampen fra Fritz Hansen. FOTO: SIREN LAUVDAL\n\n\n\nModulhyllene fra Montana er et yndet objekt blant design- og m\u00f8belentusiaster. Den bl\u00e5 puffen er fra LK Hjelle. FOTO: SIREN LAUVDAL\n\n## Egne intensjoner\n\nButikklokalene er sv\u00e6rt forandret fra BB Interi\u00f8r. De to kusinene har egne intensjoner med hva de \u00f8nsker med butikken.\n\n\u00a0\n\u2013 V\u00e5rt konsept er en ren m\u00f8belbutikk med h\u00f8y kvalitet. Skandinavisk kvalitet og design, kombinert med et ungt og trendy uttrykk er det vi satser p\u00e5.\n\n\u00a0\nAv leverand\u00f8rer satser de mye p\u00e5 danske Montana og Naver, og norske LK Hjelle fra Sykkylven og Tonning & Stryn fra Stryn.\n\n## T\u00f8ffere tider\n\n*\u2013 Selv om det er mange med god privat\u00f8konomi i Asker og B\u00e6rum er det n\u00e5 t\u00f8ffere tider. Ikke minst har oljebransjen hatt flere nedbemanninger. Hvordan mener dere det vil p\u00e5virke butikken deres?*\n\n\u00a0\n\u2013 Jeg har tenkt en del p\u00e5 det. Og for \u00e5 si det slik \u2013 vi er veldig vant i denne bransjen til b\u00f8lgedaler. Det g\u00e5r opp og ned. Det er vi vant til. N\u00e5r det er sagt, tror vi at folk uansett alltid m\u00e5 ha m\u00f8bler. Og det kan v\u00e6re at de satser mer p\u00e5 noe som varer lenger n\u00e5r tidene blir d\u00e5rligere, sier Mari.\n\n\u00a0\n# Vi k\u00e5rer \u00c5rets Botrend-hjem\n\n##### Stem frem din favoritt.\n\nPublisert 01. desember.2016 av \n\nSofie Dege Dimmen\n\nI l\u00f8pet av \u00e5ret har mange mennesker \u00e5pnet opp d\u00f8rene for Botrends lesere.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomf\u00f8rt til fingerspissene.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og n\u00e5 vil vi at du skal stemme frem din favoritt\\!\n\n\u00a0\n\"\u00c5rets Botrend-hjem\" skal v\u00e6re et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomf\u00f8rte.\n\n\u00a0\nHer er de 10 nominerte - i tilfeldig rekkef\u00f8lge:\n\n\u00a0\n\n## Teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya\n\nP\u00e5 Nes\u00f8ya ligger en 180 kvadratmeter stor enebolig over to plan. Heidi Tolo, Bj\u00f8rn K- Haugland og s\u00f8nnen Brede Tolo Haugland har f\u00e5tt et teknohus med solfangere p\u00e5 taket som produserer nok str\u00f8m til \u00e5 lade to el-biler \u00e5ret rundt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya her.\n\n\u00a0\nDet tok seks \u00e5r \u00e5 bygge teknohuset, eller Villa Tolo som det ogs\u00e5 kalles. \u00a0Det er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter.\n\n\u00a0\n\n\nSvein Lund hos Lund Hagem arkitekter har tegnet teknohuset p\u00e5 Nes\u00f8ya. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSynes du huset til familien Haugland fortjener \u00e5 bli \u00c5res Botrend-hjem?\n\n - Ja\n## Miami Beach-style hos Fay Skandsen\n\nI h\u00f8st viste Fay Skandsen frem sitt dr\u00f8mmehjem p\u00e5 Botrend.no og i NRK-programmet \u00abDraumehuset\u00bb. Det som egentlig skulle bli et nybygg p\u00e5 en tomt, endte med totaloppussing og generasjonsbolig. Her bor Fay sammen med sine foreldre, mannen \u00d8ystein H\u00e5vik og s\u00f8nnen Felix.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Fay Skandsens hus her.\n\n\u00a0\nEneboligen er 350 kvadratmeter stor, g\u00e5r over to plan og sender assosiasjonene til Miami Beach. Det er farger, glitter, glam og luksus. Til innredningen fikk hun hjelp av interi\u00f8rdesigner Annichen Hille i INperia Design.\n\n\nDet er glitter og glamour i Fay Skandsens nye generasjonsbolig. FOTO: TRINE J\u00d8DAL\n\nSyns du Fay Skandsens bolig fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Familien Bast\u00f8e bygget i en bratt og vanskelig tomt\n\nFordi ingen hus innfridde til den lange listen med kriterier, bygde Jon Marius Bast\u00f8e og familien sitt eget hus. De skulle ha funkishus i en bratt, sydvendt tomt, men dr\u00f8mmehuset ble nesten skrinlagt etter tre entrepren\u00f8r-konkurser.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det vanskelige byggeprosjektet her.\n\n\u00a0\nI dag har de f\u00e5tt et komplett \u00absmarthus\u00bb i betong og med en lekker takterrasse. Hjemmet er tegnet av byggherre Bast\u00f8e selv, og med god hjelp av Box Arkitektstudio til finpuss og teknisk uttegning.\n\n\u00a0\n\n\nEn bratt, sydvendt tomt m\u00e5tte til for \u00e5 skape dr\u00f8mmehuset. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du huset til familien Bast\u00f8e b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n## Skreddersydd\u00a0ferdighus\n\nEt ferdighus fra Hellvik Hus var utgangspunktet for Marianne Jamtvedt Valdimarsson og familien da de skulle bygge sitt dr\u00f8mmehus i Vollen i Asker. Men parets ideer og tanker om en ideell familiebolig, f\u00f8rte til at det meste innenfor husets fire vegger ble endevendt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Marianne og familien sitt hus her.\n\n\u00a0\nFamilien har g\u00e5tt for en klassisk og romantisk stil med en blanding av gammelt og nytt.\n\n\u00a0\n\n\nMarianne Jamtvedt Valdimarsson og familien hadde klare \u00f8nsker da de skulle bygge i Vollen. FOTO: KRISTINE NYTR\u00d8EN\n\nSynes du Marianne og familien fortjener \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Moderne trehus p\u00e5 R\u00f8a\n\nKjetil og Bente Boye lot arkitekten P\u00e5l Gjelseth i JTG arkitekter f\u00e5 fritt spillerom da de gjorde om et rekkehus p\u00e5 100 kvadratmeter til en bolig p\u00e5 270. Det er flust av arkitekttegnede m\u00f8bler, utf\u00f8rt av m\u00f8belsnekker Jan Jorde.\n\n\u00a0\nTa en titt p\u00e5 det moderne trehuset her.\n\n\u00a0\nMaterialer som eik, hvitmalt tre, st\u00e5l og betong er gjennomg\u00e5ende i boligen som ogs\u00e5 har et vell av lure lagringsmuligheter.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har f\u00e5tt et nytt, moderne trehus i hagen til svigerforeldrene. FOTO: EVA GROVEN\n\nSyns du R\u00f8a-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n## Ombygd l\u00e5ve fra 1800-tallet\n\nL\u00e5ven i Lommedalen er langt fra ferdig, men har allerede gjennomg\u00e5tt store og inspirerende forandringer. Ombyggingen av den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet er gjort i samarbeid med en riksantikvar og satt i stand av t\u00f8mrer og finsnekker Michael Dyke.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 l\u00e5ven i Lommedalen her.\n\n\u00a0\nDet er trappekonstruksjoner i sveiset jern og med gelender i glass. Det er gamle detaljer som hestesko p\u00e5 veggen og d\u00f8rh\u00e5ndtak etter gamle modeller, blandet med en mer moderne, minimalistisk stil.\n\n\u00a0\n\n\nFamilien har skapt et moderne hjem i den verneverdige l\u00e5ven fra 1800-tallet. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du l\u00e5ven i Lommedalen fortjerner \u00e5 bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Moderniserte huset fra 1967\n\nMed sibirsk lerk p\u00e5 utsiden og lyse, \u00e5pne rom p\u00e5 innsiden, har Eva Sagemo og familien gitt nytt liv til 60-tallshuset i Asker. Det blomstrete tapet, teglstein og det m\u00f8rke treverket forsvant til fordel for moderne l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det moderne 60-tallshuset her.\n\n\u00a0\n\u00d8ivind Lunde ved Boxs Arkitektsstudio i Asker er arkitekten bak prosjektet som ogs\u00e5 huseierne har tatt stor del i.\n\n\u00a0\n\n\nPeisestua og spiseplassen flyter over i hverandre . FOTO: ANETTE ANDRESEN\n\nSyns du 60-tallshuset fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n## Originalt s\u00e6rpreg i Asker\n\nI 1958 ble barndomshjemmet til Magne Sanboe oppf\u00f8rt. Henning Hansen var arkitekten bak huset som n\u00e5 huser Sanboe, kona Line og deres tre barn. Siden de overtok huset for 12 \u00e5r siden har boligen blitt oppgradert til dagens standarder, samtidig som stilen fra 50-tallet og renoveringen p\u00e5 70-tallet er ivaretatt.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 det originale hjemmet her.\n\n\u00a0\nDet er str\u00e5tapet fra Biri, originale taklamper, mye teak og designikoner. Mye er bevart, men mye er ogs\u00e5 kj\u00f8pt nytt - og da gjerne brukt.\n\n\u00a0\n\n\nMagne Sandboe har skapt et hjem med flere stilepoker i skj\u00f8nn forening. FOTO: BETTINE NICOTRA\n\nSyns du den orignale Asker-boligen fortjener \u00e5 bli \u00e5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Bygde moderne enebolig tett inntil slekten\n\nInn den rolige blindveien, forbi sveitservillaer og herskapelige hus, ligger den moderne boligen tegnet av Siri Moseng og Kaja Poulsen. P\u00e5 oppdrag for familien Loe Skallerud som ville bygge p\u00e5 familietunet. Fordelt over 300 kvadratmeter best\u00e5r enheten av et helhetlig volum som samler alle funksjoner: Enebolig, leilighet og garasje.\n\n\u00a0\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 boligprosjektet her.\n\n\u00a0\nDet er betong, bjerk og ask. Vegger og tak best\u00e5r av plater av bjerkefin\u00e9r, og en buet vegg av askespiler.\n\n\n\nDen moderne boligen har rekkverk av askespiler. FOTO: KNUT BJERKE\n\nSynes du dette moderne huset b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n## Kulturarv i Vollen\n\nDet er mye historie i veggene hos Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge. I 1997 kj\u00f8pte paret forsamlingslokalet som fra gammelt av ble kalt \u00abGlimt\u00bb, og siden da har paret, med god hjelp av arkitekter,\u00a0tilbakef\u00f8rt\u00a0mye av husets opprinnelige historie i form av fasade-og formuttrykk.\n\n\u00a0\n\nTa en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Vollen-boligen her.\n\n\u00a0\nAlt fra d\u00f8rh\u00e5ndtak, gipsrosetter og trappegelender er plukket ut etter beste evne for at resultatet skulle bli som p\u00e5 1900-tallet. Etter nesten 20 \u00e5r kan familien n\u00e5 nyte en nyrestaurert og sjarmerende bolig.\n\n\u00a0\n\n\nTiril And\u00f8l og Per Erik Berge har puset opp det gamle forsamlingslokalet i Vollen i Asker. FOTO: JOAKIM S. ENGER\n\nSynes du huset til Tiril And\u00f8l og Per Erik Borge b\u00f8r bli \u00c5rets Botrend-hjem?\n\n - Ja\n\n## Konkurranse\n\n\u00a0\nHusk \u00e5 legge igjen en kommentar p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side. Da er du med i trekningen av premier.\n\n\u00a0\n# Slik skapes gode rom\n\n### Bo Naturlig gir deg r\u00e5d til en enkel make-over.\n\nPublisert 05. oktober.2015 av Tina Leqvamb Steensen\n\n# Her lages Porsgrunds Porsel\u00e6nsfabriks juleklassikere\n\n### Jul \u00e5ret rundt for designer Lisbeth Lutn\u00e6s som jobber hos Porsgrunds Porsel\u00e6nsfabrik.\n\nPublisert 05. oktober.2015 av Sofie Dege Dimmen\n\nHvert \u00e5r siden 1968 har det kommet en ny juleplatte fra den tradisjonsrike porselensfabrikken som holder til langs Porsgrunnselva i Porsgrunn. \u00a0\u00a0Den f\u00f8rste s\u00e5 dagens lys allerede i 1909, men det var ikke f\u00f8r p\u00e5 slutten av 60-tallet at en jevn produksjon ble satt ordentlig i gang.\u00a0Siden den gang har den kommet \u00e5rlig. I hvitt og bl\u00e5tt, og med et julemotiv bestemt av den aktuelle designeren. For det \u00e6refulle oppdraget g\u00e5r p\u00e5 rundgang og designeren byttes ut hvert femte \u00e5r.\u00a0\n\n# Hverdagsglede siden 1929\n\n### Hos Dr\u00f8mmekj\u00f8kkenet finner du l\u00f8sninger for enhver smak og et hvert behov, den h\u00f8ye kvaliteten er alltid den samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01729e84-a407-46d3-8dd9-d1385cb9c0a4"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Innlandet/Nyheter/norske-bedrifter-leverer-klimalosninger-og-bidrar-i-samfunnet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:57Z", "text": "# Norske bedrifter leverer klimal\u00f8sninger og bidrar i samfunnet\n\n## Verden st\u00e5r overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og urolige markeder. Hvilken rolle kan norske bedrifter spille for \u00e5 l\u00f8se utfordringene og bidra til en bedre fremtid?\n\n\n\n\u00c5ge Skinstad holdt innlegg p\u00e5 konferanse om \"det gr\u00f8nne skiftet\" 12. september 2016 p\u00e5 Pr\u00f8ysenhuset.\n\nVerden st\u00e5r overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og urolige markeder. Hvilken rolle kan norske bedrifter spille for \u00e5 l\u00f8se utfordringene og bidra til en bedre fremtid? Hvordan sikrer vi l\u00f8nnsomme arbeidsplasser og videre vekst i Norge?\u00a0\n\nVi har mange fortrinn som naturressurser, h\u00f8y kompetanse og tilgang p\u00e5 ren energi, samt en historisk styrke innen flere bransjer. Men hva skal kjennetegne produkter og tjenester fra norske bedrifter fremover?\n\nVellykkede bedrifter skaper arbeidsplasser og nye l\u00f8sninger for et mer b\u00e6rekraftig samfunn. Vi m\u00e5 heie frem de gode l\u00f8sningene og de som skaper dem.\u00a0\n\nP\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanse 2017 skal vi diskutere hva som skal til for at Norge og norske bedrifter kan v\u00e6re konkurransedyktige i en b\u00e6rekraftig fremtid. Vi vil vise hvordan utfordringene ikke trenger \u00e5 begrense bedrifters mulighet til verdiskaping og vekst, snarere det motsatte. I tillegg vil vi vise at bedrifter som jobber strukturert med b\u00e6rekraft, opplever \u00f8kt konkurransekraft.\n\nNorske bedrifter leverer klimal\u00f8sninger\n\n## Norge i omstilling\n\nOverproduksjon og store lagre har f\u00f8rt til at oljeprisene har v\u00e6rt lave\u00a0i en periode.\n\nSannsynligvis vil prisene stige noe fremover, og olje og gass vil v\u00e6re en vesentlig del av norsk \u00f8konomi i flere ti\u00e5r fremover.\n\nEn arbeidsplass i oljesektoren\u00a0skapte i snitt 18 millioner kroner per \u00e5r. En vanlig arbeidsplass p\u00e5 land skaper i gjennomsnitt 0,8\u00a0millioner kroner per \u00e5r.\n\nOljesektoren kan derfor ikke erstattes med hva som helst. Vi m\u00e5 ha fokus p\u00e5 l\u00f8nnsomme\u00a0-\u00a0og ikke minst *sv\u00e6rt* l\u00f8nnsomme arbeidsplasser.\n\nStortinget har bestemt at Norge vil p\u00e5ta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990-niv\u00e5et.\n\nVi innfrir klimam\u00e5lene til 2030 med \u00e5 stenge ned virksomheter, men da blir det \"stusselig\" i 2050. I et langsiktig perspektiv m\u00e5 vi minst se frem til\u00a02050. 2030 kan fort bli \"begrensende\".\n\n## Bedrifter med en fremtidsrettet milj\u00f8profil\n\nTINE\u00a0Meierier i Brumunddal har redusert CO2 utslippet med 2000 tonn i \u00e5ret med overgang til fjernvarme i 2012 og ytterligere 1000 tonn i 2015 da meieriet gikk over til \u00e5 bruke\u00a0bio-olje.\u00a0\n\nNortura p\u00e5 Rudsh\u00f8gda\u00a0har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re CO2 n\u00f8ytrale fra 2017. All ny produksjon skal g\u00e5 p\u00e5 damp. Dette er viktige og fremtidsrettede bidrag.\n\nNorfolier\u00a0Greentec\u00a0AS\u00a0i Folldal\u00a0er\u00a0Nordens ledende gjenvinner av plastfolieavfall og landets st\u00f8rste produsent av avfallssekker. Bedriften satser tungt p\u00e5 resirkulering. Resirkuleringen inneb\u00e6rer at man lager et lukket kretsl\u00f8p for plastr\u00e5stoff, dermed hindrer man r\u00e5varen fra \u00e5 havne p\u00e5 avfallshaugen. Det gir 80 prosent mindre bruk av energi\u00a0og 90 prosent reduksjon\u00a0CO2-utslipp, sammenliknet med bruk av ny\u00a0plast.\n\nNorfolier, TINE og\u00a0Nortura\u00a0er eksempler p\u00e5\u00a0norske bedrifter\u00a0som er med\u00a0p\u00e5 \u00e5 bidra til smartere klimal\u00f8sninger for fremtiden\\!\n\n## Rike p\u00e5 naturressurser\n\nHvilket n\u00e6ringsliv skal vi ha, hvilke arbeidsplasser skal vi ha og hva vil gi oss velferden?\n\nNorge har naturgitte fordeler som\u00a0nesten\u00a0ingen andre\u00a0land. Vi har ren energi, i form av vann, vind og fremtidig b\u00f8lge- og solkraft. \nNorge er, nesten som vanlig, i s\u00e6rklasse bedre stilt enn nesten alle andre\u00a0land.\n\nVi er sv\u00e6rt rike p\u00e5 mineraler, vi har fjorder til oppdrett og skogen som i utgangspunktet kan benyttes til alt\u00a0som oljen hittil blir benyttet til og mye mer.\n\nNesten 40 prosent av Norges skog\u00a0befinner seg i Innlandet, vi tjener p\u00e5 at skogen blir\u00a0utnyttet. Hittil har\u00a0vi benyttet skogen i\u00a0byggematerialer,\u00a0sm\u00e5husbebyggelse, men skogen b\u00f8r kunne brukes i st\u00f8rre bygg og ikke bare i private hjem. Bruer, flyplasser, Vikingskipet og ikke minst Mj\u00f8st\u00e5rnet og andre nye prosjekter. Dette viser seg som den mest effektive CO2 fangsten.\n\n## Skogindustri og bioteknologi\n\nVi kan ha mulighet til \u00e5 skape en robust klynge ved \u00e5 samle bio\u00f8konomien og skog - og tren\u00e6ringen i en enda st\u00f8rre klynge enn den vi finner i dag. Dette gj\u00f8r at vi kan f\u00e5 til en enda bedre og mer naturlig kobling mellom skogindustri og Arena Heidner p\u00e5 Hamar. Vi kan ta en posisjon helt fra f\u00f4r til handel. \n \nDen store matvareindustrien har g\u00e5tt i sammen om Foods\u00a0Of\u00a0Norway.\n\nP\u00e5 Borreg\u00e5rd har de kommet langt i forskningen som viser at skog kan benyttes som dyref\u00f4r, spesielt\u00a0fiskef\u00f4r. Ikke bare er dette bra og b\u00e6rekraftig bruk av de norske skogressursene, det vil ogs\u00e5 f\u00f8re til at vi har behov for \u00e5 importere mindre soya.\n\nI Innlandet er vi midt i matfatet, vi har et aktivt\u00a0landbruk.\u00a0Bedriftene er offensive og\u00a0fremoverlente\u00a0og er\u00a0i f\u00f8rersetet innenfor bioteknologi og matproduksjon.\u00a0Ved hjelp av innovasjon, h\u00f8yteknologi og kontinuerlige forbedringsprosesser leverer bedriftene\u00a0produkter med topp kvalitet.\u00a0I et klimaperspektiv b\u00f8r foredling\u00a0av matvarene\u00a0foreg\u00e5 der vi\u00a0produserer r\u00e5varene,\u00a0det er\u00a0tross alt\u00a0smartere \u00e5\u00a0transportere\u00a0ferdigvarer enn\u00a0r\u00e5varer.\u00a0\n\n## \nViktigheten av \u00e5 satse p\u00e5 teknologi\n\nTeknologi og automatisering gj\u00f8r norsk industri mer l\u00f8nnsom. Flere av bedriftene v\u00e5re flagger hjem produksjon og blir\u00a0mer\u00a0konkurransedyktige.\n\nHunton\u00a0Gj\u00f8vik flagger hjem fra Polen, Raufoss Technology\u00a0Gj\u00f8vik/Raufoss flagger hjem fra Kina og\u00a0Sapa\u00a0Profiler\u00a0/ Magnor flagger hjem fra Kina. Alle disse bedriftene er eksempler p\u00e5 hvor viktig teknologisk satsning og innovasjon er. Dette gir positive utfall: \n\\-\u00a0unng\u00e5r lang oversj\u00f8isk transport \n\\- skaper l\u00f8nnsomme arbeidsplasser i Norge \n\\- sikrer norsk verdiskaping\u00a0\n\n## 2000 IKT arbeidsplasser\n\nVi har over 2000 IKT arbeidsplasser i Innlandet og med NTNU og SINTEF kan vi ta en ledende posisjon. Datasikkerhet vil ogs\u00e5 bli viktige og viktigere fremover, da b\u00e5de landets og bedriftenes verdier vil bli liggende i en eller annen sky. \n \nUtenfor distriktet er Finnfjord smelteverk verdens mest energieffektive\u00a0smeltetverk. CO2 fra smelteverket\u00a0brukes som gj\u00f8dsel for \u00e5 \"booste\" veksten av alger. Alger benyttes i neste omgang som\u00a0fiskef\u00f4r. Dette kan p\u00e5virke at lakselus utfordringene blir mindre. Vi m\u00e5 alts\u00e5\u00a0tenke nytt i alle sammenhenger, ikke bare\u00a0\u00e5 kutte ned\u00a0og\u00a0stoppe opp.\n\nN\u00e6ringslivet tenker allerede nytt p\u00e5 tvers av tidligere bransjer. Dette er h\u00f8yst n\u00f8dvendig.\u00a0\n\n## Skape milj\u00f8 for omstilling, endring og forbedring\n\n \nEndring er nesten det \"verste\" ordet for alle. Det er forskjell p\u00e5 endringsvilje og endringsdyktighet. Det er lett \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 innse at de har behov for endring, men det er vanskelig \u00e5\u00a0gjennomf\u00f8re\u00a0den. Det finnes faktisk bare en m\u00e5te \u00e5 bli bedre p\u00e5, det er ved \u00e5\u00a0endre seg.\n\nForsetter \u00e5 gj\u00f8re akkurat det man har gjort tidligere blir man en maksimalt s\u00e5 god som man har v\u00e6rt.\u00a0\n\nEndring m\u00e5 sees p\u00e5 som en forbedring, og det er nesten slik at ordet endring burde byttes ut med forbedring i det norske\u00a0vokabularet. Her blir ledelse\u00a0sv\u00e6rt\u00a0viktig. Endringsledelse er krevende og m\u00f8ter ofte motstand. Kloke beslutninger m\u00e5\u00a0i fremtiden tas\u00a0b\u00e5de\u00a0politisk og i n\u00e6ringslivet.\u00a0Kort og lang sikt m\u00e5 ses i sammenheng.\u00a0\n\n## Endringsdyktige bedrifter\n\nHexagon\u00a0produserer kompositt propanbeholdere i et sv\u00e6rt konkurransepreget internasjonalt marked. For \u00e5 kunne overleve m\u00e5 de produsere smartere og mer effektivt.\u00a0P\u00e5\u00a0ti \u00e5r er syklustiden for\u00a0st\u00f8ping\u00a0og glassfibervikling av gassbeholdere redusert fra 74 til 14 sekunder. Mange av maskinene kj\u00f8res ut over de grenser leverand\u00f8ren har satt som maksimalt.\u00a0 \n \nPotensial for utslippskutt bare som f\u00f8lge av digitalisering (p\u00e5 tvers av bransjer) er 15-20 prosent, samtidig som at dette gir arbeidsplasser i Norge og skaper verdier som grunnlag for velferd. EL-bil satsningen koster staten rundt 4 millioner kroner i \u00e5ret, men har s\u00e5 langt kun bidratt til arbeidsplasser og verdiskapning andre steder i verden,\u00a0selv om utslippskuttene kommer her. N\u00e5r staten bruker s\u00e5 mye midler b\u00f8r det ogs\u00e5 kunne stilles krav til at det tilf\u00f8rer Norge noe n\u00e5r det gjelder verdiskapning og arbeidsplasser. Klima, arbeidsplasser og verdiskapning m\u00e5 sees i sammenheng.\n\n## Reiselivet st\u00e5r st\u00f8dig p\u00e5 Innlandet\n\nReiseliv er verdens raskest voksende n\u00e6ring. Det kalles ogs\u00e5 kreative n\u00e6ringer og reiseliv. Nettopp kreativitet og aktivitet som en del av reiselivsproduktet vil bli viktig i fremtiden. Opplevelser blir stadig viktigere, og dette vil kunne bidra til \u00e5 generere aktiviteter i stedet for rent forbruk. P\u00e5 Innlandet har vi allerede verdens beste vinterdestinasjoner, men vi har ogs\u00e5 alle muligheter til \u00e5 gj\u00f8re det like bra p\u00e5 sommeren. Det gjelder b\u00e5de fjelldestinasjonene og Mj\u00f8sdistriktet som fikk enormt mye positiv PR i sommer.\n\n## Mulighetene fremover\u00a0\n\nVi har mange muligheter p\u00e5 Innlandet. Vi m\u00e5 bare t\u00f8rre \u00e5 ta dem og utvikle de klyngene som er p\u00e5 plass og har mulighet til \u00e5 bli st\u00f8rre. I et langsiktig perspektiv m\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet gi flere\u00a0arbeidsplasser\u00a0enn det tar. \n \nVelferdssamfunnet er avhengig av et velfungerende og l\u00f8nnsomt n\u00e6ringsliv. Setter vi det p\u00e5 spissen kan vi si at offentlige arbeidsplasser bruker skattepenger, n\u00e6ringslivet \"produserer\". For at vi skal sikre fremtidig velferd m\u00e5 de som skaper skatteinntekter bli flere enn de som bruker dem. \n \nVi trenger bedrifter som bidrar til statsbudsjettet. Det gr\u00f8nne skiftet m\u00e5 gj\u00f8res l\u00f8nnsomt for b\u00e5de bedrifter og nasjonen\\!\n\n\u00a0\n 16\\. desember 2015\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9428fcc7-62fa-401b-9c32-2a7a95ee8fd4"}
{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/van_der_valk_schlosshotel_ballenstedt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:35Z", "text": "Laveste pris\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Van der Valk Schlosshotel Ballenstedt**. \n \nPrisen tilbyr **5=4 Special**, med f\u00f8rste mulige ankomst **17 desember 2016**, **5 netter** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nVan der Valk Schlosshotel Ballenstedt\n\nVan der Valk Schlossstedt ligger i et slott fra 1700-tallet. Nyt naturen og hotellets velv\u00e6reomr\u00e5de.\n\n**Innhold '5=4 Special'**: \nBo 5 netter, betal for 4 med frokost inkludert.\n\n**Rom:** 'Dobbeltrom' \n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - AM / FM-radio\n - Minibar\n - Satellitt-TV\n - Sikkerhetskabinett\n - Telefon\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - AM / FM-radio\n - Minibar\n - Telefon\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Innhold '6=4 Special'**: \nBo 6 netter, betal for 4 med frokost inkludert.\n\n**Rom:** 'Dobbeltrom' \n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - AM / FM-radio\n - Minibar\n - Satellitt-TV\n - Sikkerhetskabinett\n - Telefon\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Innhold 'Bo 3 netter, betal for 2'**: \nBo 3 netter, betal for 2. Gjelder for dobbeltrom med frokost inkludert.\n\n**Rom:** 'Dobbeltrom' \n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - AM / FM-radio\n - Minibar\n - Satellitt-TV\n - Sikkerhetskabinett\n - Telefon\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\nEndre dataene for \u00e5 se om eiendommen er ledig\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n## Om Van der Valk Schlosshotel Ballenstedt\n\nVan der Valk Schlossstedt ligger rett ved byteatren i byen Ballenstedt, en kilometer fra sentrum av byen. Hotellbygningen er fra i 1733. Byen byr p\u00e5 et herlig marked, og fine omr\u00e5der for vandring og sykling. \n \nOmr\u00e5det er fullt av historie og har mange gamle bygninger og slott som er spennende \u00e5 bes\u00f8ke. I n\u00e6rheten vil du ogs\u00e5 finne utmerket golf. \n \nHotellet har en \u00e0 la carte-restaurant og bistro for lette m\u00e5ltider. Hotellet har ogs\u00e5 en bar og en koselig terrasse. Det er ogs\u00e5 et velv\u00e6reomr\u00e5de med sauna og basseng. \n \nHotellet tilbyr rom og suiter med Wifi, skrivebord, sittegruppe, radio, tv, minibar, h\u00e5rf\u00f8ner og bad med badekar, dusj og toalett. Kj\u00e6ledyr er velkomne p\u00e5 hotellrommene.\n\n## Tillegg p\u00e5 Van der Valk Schlosshotel Ballenstedt\n\n\u00ab\n - 200kr per person\n \n **2-retters middag (ankomstdagen)** Nyt av en 2-retters velkomstmiddag p\u00e5 ankomstdagen.\n\n - 182kr hver\n \n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3539a93f-a146-4f54-9cd7-ead4bda42504"}
{"url": "http://littkritikk.blogspot.com/2011/10/sj-ekkel-start-pa-dagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:40Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 8. oktober 2011\n\n### \u00c6sj, ekkel start p\u00e5 dagen\\!\n\nJeg har v\u00e6rt skikkelig forskj\u00f8let i det siste, stemmen har v\u00e6rt helt frav\u00e6rende til tider, n\u00e5 er den tilbake, i en noe hesere variant enn normalt. \n\nFor ikke \u00e5 snakke om alt snuen/sn\u00e5tten/g\u00f8rret i nesen\\!\\!\\!\n\n \nDa jeg v\u00e5knet i g\u00e5r var jeg helt tett, og jeg fikk bekreftet at jeg hadde snorket verre enn verst den natten, ja\\! Hva er det \u00e5 vente med 1 kg sn\u00e5tt i nesen?\\!\n\n \nJeg kravlet meg ut til badet for \u00e5 kvitte meg med alt i som hadde samlet seg i nesen il\u00f8pet av natten.\n\nOg da jeg hadde gjort det, gjorde jeg som folk flest, s\u00e5 i papiret, og ja, gr\u00f8nt, herlig,men det var ikke alt jeg fant.\n\nFor der fant jeg en EDDERKOPP\\!\n\nIkke en kjempe stor, men stor nok, og den skulle absolutt ikke v\u00e6re inni nesen min\\!\n\n \n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Evy9. okt. 2011, 03.02.00\n \n \u00d8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8h\\!\\!\\! Eg hadde d\u00f8dd p\u00e5 meg:o \\*hyyyl\\*\n \n2. \n \n Hild Fr\u00f8ya10. okt. 2011, 09.44.00\n \n Yayks.. IIIk.. Hadde virkelig f\u00e5tt helt noia om jeg hadde opplevd noe s\u00e5nt...\n \nDet er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, s\u00e5 vil den bli slettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d69a55f-3cf2-49d9-bbe4-41b8bdab8d9f"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/marokko/marrakech/hotel-mont-gueliz-121206/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Mont Gueliz**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Marrakech, Marokko.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette sjarmerende hotellet befinner seg i Gueliz og har takterrasse, ekspress inn- og utsjekking og badstue. Det ligger en 20 minutter med bil unna Marrakech-Menara flyplass, flyplasstransport er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som kaffebar, massasje og 24-timers roomservice. Hotellets ansatte er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper dere med reservasjon av billetter til utflukter eller show. \n \nDe sjarmerende rommene p\u00e5 Hotel Mont Gueliz har utsikt over byen. De har ogs\u00e5 en flatskjerm-TV, en telefon og et eget bad. \n \nHotel Mont Guelizs trivelige restaurant byr p\u00e5 internasjonale og marokkanske spesialiteter, og er et ypperlig valg dersom dere \u00f8nsker \u00e5 nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 hotellet. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7628966e-38ca-4cf7-8e5b-145972f68db1"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/brasil/recife/hotel-onda-mar-128954/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Onda Mar**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Recife, Brasil.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet befinner seg i Boa Viagem og har m\u00f8terom, sv\u00f8mmebasseng og utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. I tillegg har det ogs\u00e5 en portner, en turistinformasjon og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. \n \nHotellet har 140 rommet og er nylig pusset opp. Til forretningsreisende bys det p\u00e5 blant annet fasiliteter som forretningssenter. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet gjerne dele sin kunnskap hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Recife. \n \nHotel Onda Mar byr p\u00e5 rom med kj\u00f8leskap. \n \nGjester kan kose seg med noe godt \u00e5 drikke i baren og nyte internasjonale og italienske retter i restauranten. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal. \n \nHotel Onda Mar er omgitt av dette omr\u00e5dets velkjente turistattraksjoner, og Boa Viagem-plassen og Recife er ogs\u00e5 enkelt \u00e5 n\u00e5 til fots. Synagogen Kahal Zur Israel og Sport Club do Recife er kun en kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2732b810-ad38-4d33-bb78-201a5246cf14"}
{"url": "http://strikkekrok.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:03Z", "text": "\n\n## mandag 28. mars 2016\n\n### Skjerf og sokker\n\nSkjerfet begynte jeg med i fjor vinter, og s\u00e5 ble det bare liggende til n\u00e5 siden jeg egentlig ikke helt visste hvem som skulle f\u00e5 det. Oppskriften heter My so called scarf og er strikket i et slags fiskebensm\u00f8nster. Garnet er Hacho i farge Tutti Frutti. \n \n\n\n\n \nHer er detalj av m\u00f8nsteret - ganske g\u00f8y \u00e5 strikke ogs\u00e5... Jeg vil anbefale \u00e5 se p\u00e5 noen videoer av teknikken p\u00e5 YouTube hvis du har lyst til \u00e5 strikke det siden forklaringen p\u00e5 m\u00f8nsteret var un\u00f8dvendig vanskelig i forhold til hvordan du ser det p\u00e5 videoene. \n \n\n\n\n \n \nSokkene er strikket etter m\u00f8nsteret Houdini Socks, men jeg er ikke helt forn\u00f8yd med denne m\u00e5ten \u00e5 strikke sokker p\u00e5, det er noe med h\u00e6len jeg ikke helt liker. Jeg liker best sokker med en slags kile som gj\u00f8r de litt bredere over vristen. Dessuten ser jeg ingen hensikt i \u00e5 feste 6 tr\u00e5der n\u00e5r det holder med 2 p\u00e5 hver sokk... Sokkene er strikket i rester etter skjerfet + litt Safirgarn jeg hadde liggende. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at barnebarnet liker fargene :-)\n\n Forfattet av \n\nJette Kj\u00f8rseng kl. \n\n17.20 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 9. mars 2014\n\n### Prosjektposer\n\nJeg har lekt litt med tanken p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sy litt i tillegg til strikking og hekling, og da er det jo kjekt \u00e5 finne enkle prosjekter som man kan \u00f8ve seg litt p\u00e5\\! N\u00e5r man strikker og hekler s\u00e5 **trenger** man prosjektposer, og da Pinneguri la ut en link til en enkel prosjekpose p\u00e5 Stickpoddens gruppe p\u00e5 Ravelry s\u00e5 m\u00e5tte jeg finne frem litt lapper og pr\u00f8ve :-) \n \nDette kom ikke helt som lyn fra klar himmel, jeg hadde v\u00e6rt og kj\u00f8pt inn litt restestoff p\u00e5 Stoff og Stil for en stund siden, og f\u00e5tt tak i noen bunker med pr\u00f8velapper fra IKEA. S\u00e5 da skar jeg ut noen lapper da :) \n\n \nOg sydde disse sm\u00e5 posene, s\u00e5nn ca passelige for et par sokker eller noe annet sm\u00e5tt. \n \n\n\n\n \nMens jeg fartet rundt p\u00e5 dette store internettet s\u00e5 ramlet jeg over et annet m\u00f8nster/tutorial som jeg likte, og som var enkelt \u00e5 tilpasse i st\u00f8rrelsen, og da m\u00e5tte jeg jo teste det ogs\u00e5\\! Siden de lappene fra IKEA er 20\\*20 cm og jeg bare skulle teste, s\u00e5 lot jeg de v\u00e6re s\u00e5 store, og tilpasset resten etter dem. Og tenkte ikke s\u00e5 veldig p\u00e5 at dette ble stoooort\\! Men den kan sikkert brukes til noe, jeg driver jo og strikker og hekler tepper om dagen :) \n \n\n\n\n \nGoogle Bilder er forresten litt morsomt noen ganger\\! Her er det skikkelig v\u00e5rstemning om dagen, og s\u00e5 f\u00e5r jeg dette\\! :D \n \n\n\n\n \nDen st\u00f8rste posen ble litt mer forseggjort, pluss at jeg syns den var enklere \u00e5 sy, s\u00e5 jeg kommer nok helt sikkert til \u00e5 lage flere s\u00e5nne. Bare litt mindre... Men det er kjekt med stooore prosjektposer n\u00e5r man holder p\u00e5 med stoooore prosjekter\\! N\u00e5 har jeg dratt frem et prosjekt som stoppet litt opp fordi jeg trodde jeg hadde for lite garn. I stedet for bryllupsgave til datteren min, s\u00e5 blir dette n\u00e5 et teppe til mitt eldste barnebarn. Det skal lages 4 s\u00e5nne firkanter som skal sys sammen pluss kant rundt og jeg er nesten ferdig med 3 av dem. M\u00f8nster p\u00e5 teppet finnes i boken Cables Untangled av Melissa Leapman. \n \n\n\n\n \nJette Kj\u00f8rseng kl. \n\n14.45 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 28. februar 2014\n\n### Fargerike ruter\n\nTeppet i fargerike bestemorruter er endelig helt ferdig. Jeg trodde jeg hadde mer enn nok garn igjen etter regnbue hap-sjalet til \u00e5 f\u00e5 et stooort teppe av bestemorruter, men der tok jeg feil gitt\\! Det var kanskje ikke det lureste \u00e5 hekle i dobbelt garn heller, for det ble ganske stivt og tungt. Det endte opp med \u00e5 bli ca 75 x 122 cm, ikke helt full voksenst\u00f8rrelse. Men det egner seg utmerket som et fangteppe til mamma\\! \n \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \nJeg valgte en m\u00f8rk gr\u00e5 kant, syns det \"samlet\" fargene bra. Jeg er mer usikker p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 bruke teknikken med \"join as you go\" siden mine ruter la seg en smule p\u00e5 skr\u00e5 av det. Det KAN jo ha noe med tykkelse p\u00e5 garn kontra st\u00f8rrelse p\u00e5 heklen\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re, at mine ble for faste rett og slett. \n \nRavelry-prosjekt: Granny-square-blanket \nM\u00f8nster: Tradisjonelle bestemorruter, jeg brukte 2 lm mellom hver 3-stavgruppe og 3 lm i hj\u00f8rnene. \nGarn: Hifa Hjertegarn i mange farger \nHeklen\u00e5l: 4 mm (G)\n\n Forfattet av \n\nJette Kj\u00f8rseng kl. \n\n23.40 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 23. februar 2014\n\n### Ville sauer\\!\n\nNei og nei, jeg har aldeles GLEMT \u00e5 blogge om Villsauene som ble til her i h\u00f8st\\! Det begynte som en samstrikk p\u00e5 Ravelry-gruppa Norway Knitters i september, men jeg startet nok litt senere. Jeg tenkte jeg skulle pr\u00f8ve ut Rauma sin finull, og kj\u00f8pte nok til 2 jakker - like godt n\u00e5r det er 2 sm\u00e5troll som fyller \u00e5r i desember og februar. Den f\u00f8rste ble ferdig til november, den andre ble ogs\u00e5 nesten ferdig, det manglet bare \u00e5 klippe opp fronten og sy i knapper. Det ble da like godt utsatt til februar... S\u00e5 n\u00e5 er de ferdige\\! En hel liten villsauflokk\\! \n \n\n\n\nPinner: 2,5 og 3,0 mm\n\nJette Kj\u00f8rseng kl. \n13.57 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 13. februar 2014\n\n### Garnhimmelen\\!\n\nEn tur til Hillesv\u00e5g Ullvarefabrikk er som en tur til garnhimmelen. Garn i alle slags farger, laget for h\u00e5nd p\u00e5 gamle maskiner. Og de ansatte yter en service som er sjelden i dag :-) Neste gang skal jeg ta med mat og f\u00e5 med meg omvisningen\\! \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\nDet ble noen hesper hjem ogs\u00e5, 2 m\u00f8rkegr\u00e5 i Hjertegarn som skal bli kant rundt bestemorrutene og 2 hesper natur og 2 gr\u00e5melert som kanskje skal f\u00e5 bli en bolero Fritt etter Fana etter hvert. \n \n\n\n \n\n\n \n19.29 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 2. februar 2014\n\n### Swatch Like You Mean It 1 (in english)\n\n~~Ja, jeg har alts\u00e5 klart \u00e5 melde meg p\u00e5 et e-kurs i pr\u00f8velapper. Det blir ikke noe s\u00e6rlig mer strikke-nerdete enn det vel? Siden kurset er p\u00e5 engelsk s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 poste akkurat disse postene p\u00e5 engelsk - i tilfelle noen av de andre p\u00e5 kurset har lyst til \u00e5 lese ogs\u00e5.~~ \n \nYes, I have joined an e-class in swatching\\! It doesn't get any more knitting-geeky than that, does it? I use to write this blog in Norwegian, but the posts about the SLYMI-class will be written in English so that other participants can read it too. \n \nAnd forgive me if the English isn't correct, I'm Norwegian after all :-) \n \nWe received an introduction on friday and got some homework. The task was to knit three swatches with THE SAME NEEDLE. I chose one of my 4mm (US6) circular bamboo needles to knit with, and three very different yarns: \n \n1\\. Online Supersocke 6-fach, 75% wool and 25% polyamid. Recommended 3,0 - 4,0 mm needles and gauge 24 sts, 36 rows = 10cm. \n \n\n\n\n \nI made this swatch a little larger, because I wanted to try another way to purl (Russian purl) than I usually do. This way to purl makes the sts mounted the oposite way so when knitting the next row I had to knit through back loop to get the knit-stitch right. I did this on the first part, made a garter row, and knit/purl like I usually do on the rest. \n \n2\\. Norsk Pelsull, Norwegian 100% wool. Recommended 3,5 - 4,0 mm needles and gauge 22 sts = 10cm. \n \n\n\n \nThis swatch is 35 sts wide and over 10cm high. I love this wool although it's not very soft. It's great for two color knitting in cardigans, because it clings to itself and are perfect for steeking. It's also very light, and warm at the same time. \n \n3\\. Cascade Yarn 220 Superwash. Recommended 4,0 - 4,5 mm needles and gauge 20 to 22 sts = 10cm. \n \n\n\n\n \nThis swatch is also 35 sts wide and over 10cm high. Very soft yarn and easy to knit with. \n \nThree very different yarns. I'm curious to see what we are going to do with them\\! \n \n\n\n\n\n\n \nThe first thing i notice is that garter stitch is not a guarantee against the bottom and top folding... On the large swatch I used 8 rows garter stitch in the top and bottom, and 4 sts garter in the sides. On the small swatches I used 6 rows garter on top and bottom and 3 sts in the sides. And if I don't pin them down they DO curl. \n \n\n\n\n \nSo I pinned them down :-) \n \n\n\n \nNow I'm looking forward to tomorrow\\!\n\n Forfattet av \nJette Kj\u00f8rseng kl. \n\n20.51 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 1. februar 2014\n\n### Regnbuefebruar 2014\n\nPinneguri har en viktig KAL p\u00e5 Ravelry i februar. \n \nSelv om jeg ikke er noen ivrig OL-f\u00f8lger s\u00e5 har jeg f\u00e5tt med meg bl.a Borgermesteren i Sotsji's holdninger til homofile. \n \nJeg har s\u00e5 mange prosjekter p\u00e5 gang at et helt eget prosjekt med regnbuefarger blir ikke prioritert, men jeg har en regnbue med blomster-lapper som blir mitt bidrag\\! \n \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \nOg s\u00e5 oppfordrer jeg alle til \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5, og gjerne spre bilder/kommentarer p\u00e5 Instagram og Twitter med \\#regnbuefebruar og \\#rainbowfebruary. Kanskje vi kan f\u00e5 til en global strikke/heklebevegelse?\n\n Forfattet av \n\nJette Kj\u00f8rseng kl. \n\n23.55 4 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\nJette Kj\u00f8rseng \n\nJobber \"med data\", bruker mye av fritiden p\u00e5 h\u00e5ndarbeid, b\u00e5de strikking, hekling, spinning (ikke p\u00e5 sykkel...) og litt brodering.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294923e1-4338-46d7-b4dd-590d1c33c65f"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mumbai-Oyo-Premium-Saki-Vihar.2334440.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:05Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 OYO Premium Saki Vihar i Mumbai (Powai), er du rett i n\u00e6rheten av MIDC industripark og Powai-sj\u00f8en. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Santacruz frihandelssone for elektronikk og Hiranandani n\u00e6ringspark \u2013 Powai. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 15 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har LCD-TV. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og t\u00f8fler. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, bryllupstjenester og tour-/billettassistanse. Gjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Gjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43509f56-43e4-46b8-9ae3-82881831b160"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Vil-stenge-nota-pa-Sele-153950b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:49Z", "text": "# Vil stenge nota p\u00e5 Sele\n\nDette er synet som mange sportsfiskere ikke liker: Yrkesfisker Svein Voll med trille-b\u00e5ra full av laks fra kilenota p\u00e5 Sele.\n\nSELE: N\u00e5 har Figgjo elveeierlag imidlertid f\u00e5tt skriftlig tilbud om at nota kan stenges \u2014 dersom ogs\u00e5 laksefisket i sone 1 nedenfor hengebrua p\u00e5 Sele blir stoppet.\n\nSone 1 tilh\u00f8rer n\u00e6ringslivstoppen, Christian Bjelland, men fisket her er \u00e5pent for alle gjennom vanlig kortsalg, og framst\u00e5r i dag som en av de beste fiskeplassene p\u00e5 J\u00e6ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2894dd7-53c2-4c21-b018-fdb8fe6e4e2b"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-du-ha-det-slik-205571b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:27Z", "text": "# Vil du ha det slik?\n\nSe de fem forslagene til bybane-utsmykning ved Florida.\n\nJo Hjelle,\n\n24.aug.2010 13:21\n\n24.aug.2010 13:49\n\nOver hundre kunstnere fra hele verden har v\u00e6rt med i en konkurranse om utsmykningen ved Florida.\n\nI dag presenteres de fem forslagene som en jury skal velge mellom.\n\nPublikum kan se forslagene utstilt i foajeen p\u00e5 R\u00e5dhuset.\n\nJ\u00f8rgen Blitzner er prosjektleder for Bybanens kunstprogram. Han er ogs\u00e5 leder av juryen som skal avgj\u00f8re hvem som skal vinne konkurransen og f\u00e5 satt opp sitt kunstverk.\n\n\u2014 Det er interessante forslag med forskjellig tiln\u00e6rming, sier han.\n\nStort mer t\u00f8r han ikke si, siden juryarbeidet ikke er avsluttet.\n\nInnen 1. oktober skal resultatet av konkurransen v\u00e6re klart.\n\n***Hva synes du om forslagene? Si din mening her.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74ab1795-065d-4c49-b8e2-cceefb8252b7"}
{"url": "http://docplayer.me/115004-Nar-faget-vokser-ut-av-fenomenene-naturen-som-historieforteller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:48Z", "text": "2 N\u00c5R FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE Det sporhunden har til felles med den musiserende, diktende, lyttende, lesende og mer generelt den sant oppdagende bevissthet, er at nuet er fylt med forventning. Peder Christian Kjerschow La oss begynne med lukt og smak. En svensk gartner jeg kjenner, fortalte begeistret om en fransk parfym\u00f8r han hadde truffet, som med egen nese kunne atskille og identifisere mer enn tusen ulike parfymelukter. Gjennom mange \u00e5rs iherdig og konsentrert beskjeftigelse med parfyme, hadde han dyrket frem sin evne til \u00e5 skjelne og oppleve en hel liten verden av lukt - en verden som for oss med uutviklet luktesans forblir et slags enn\u00e5 uoppdaget kontinent. Jeg bruker med vilje begrepet dyrket frem, for den evnen parfym\u00f8ren hadde utviklet, var vokst frem gjennom \u00e5relang og intens beskjeftigelse med parfymelukt. Gartnerens begeistring skyldes at dette var noe han kjente igjen fra egen \u00e5relang yrkesut\u00f8velse som epledyrker og eplekjenner. Gjennom intens og langvarig beskjeftigelse med epleveksten og ulike eplesorters kvaliteter, var blikket hans blitt rikere, opplevelses- og skjelneevnen dypere. I et intervju om hagebruk som pedagogisk arena (Krantz 2000), bruker han f\u00f8lgende interessante formulering: Man m\u00e5ste odla relationen. Det er prim\u00e6rt det forhold som vi opparbeider som m\u00e5 pleies og forfines. Dyrkes forholdet, vil - p\u00e5 samme m\u00e5te som i et vennskap - erfaringsfylde vokse med. Det gjelder i forhold til venner, som det gjelder i forhold til roser, epler og egentlig all natur. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan vi kan bringe dette perspektivet inn i naturfagundervisningen. Hvordan kan l\u00e6reren utvikle egne erfaringsevner og dyrke sitt eget forhold til fenomenene? Og hva kan elevene p\u00e5 ulike klassetrinn inviteres med p\u00e5? Intensjonen med dette kapittelet er \u00e5 gi deg som leser noen ledetr\u00e5der i forhold til mulige \u00f8velsesveier for l\u00e6rer og elev. Jeg begynner med noe s\u00e5 konkret som en mester, en som forbilledlig f\u00e5r faget til \u00e5 vokse frem av fenomenene. Som det fremg\u00e5r av beskrivelsen, var vedkommende kjemiker ut i fingerspissene. Han kjente stoffene og hadde opparbeidet seg et forhold til dem, slik gartneren hadde det i forhold til eplene sine. I tillegg er det tydelig at han har et forhold til ungdommene at han kjenner deres st\u00e5sted og ut fra dette kjennskapet opererer som pedagog. I mellomrommet, i broen mellom fenomenenes verden og elevenes, utfolder han sitt spillerom som naturdidaktisk kunstner. Michael Faraday som pedagog Tidspunktet er en eller annen gang tidlig i 1860-\u00e5rene. Stedet er the Royal Academy of Science i London. Oppe p\u00e5 podiet st\u00e5r en av datidens mest ber\u00f8mte naturvitenskapsmenn, Michael Faraday. Nede i salen er det ikke vitenskapsakademiets medlemmer som sitter, men en samling ungdommer som Faraday (til manges forskrekkelse) har \u00e5pnet akademiets d\u00f8rer for. I en serie p\u00e5 seks forelesninger \u00f8nsker han \u00e5 gi de unge tilh\u00f8rere en oversikt over datidens kjemi. Intet mindre\\! Overraskende er ikke bare valget av tilh\u00f8rerskare, men ogs\u00e5 valget av tema. Bare h\u00f8r hva han sier i sin korte innledning til den ukelange forelesningsserien: \"I propose, in return for the honour you do us by coming to see what are our proceedings here, to bring you, in the course of these lectures, the Chemical History of a Candle... (1) 2\n\n\n\n3 Her velges det av Faraday alts\u00e5 noe s\u00e5 lite oppsiktsvekkende som et stearinlys\\! Og han blir ved fenomenet uken gjennom\\! Pedagogisk sett er det et genialt trekk Faraday her gj\u00f8r ved \u00e5 velge et hverdagslig, tilsynelatende lite interessant fenomen. Hvis man virkelig setter seg inn i alle prosesser knyttet til det brennende stearinlyset, \u00e5penbarer det ikke bare sine egne, men universets lovmessigheter. Det er Faradays begrunnelse for \u00e5 velge stearinlyset, en begrunnelse han legger frem for ungdommene allerede til \u00e5 begynne med:...there is not a law under which any part of this universe is governed which does not come into play, and is touched upon in these phenomena. There is no better, there is no more open door by which you can enter into the study of natural philosophy, than by considering the physical phenomena of a candle. I trust, therefore, I shall not disappoint you in choosing this for my subject rather than any newer topic, which could not be better, were it even so good.\" For at stearinlyset skal avsl\u00f8re alle sine hemmeligheter, fordres det imidlertid en uvant grad av iakttagende innlevelse fra observat\u00f8renes side. Det ser Faraday som sin oppgave \u00e5 s\u00f8rge for. I l\u00f8pet av ukens seks foredrag g\u00e5r han gjennom flammen p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers, til han har kartlagt hele den kjemiske historien knyttet til forbrenningen av stearinen. Samtidig blir det hele veien gjort sidesprang fra stearinlyset og over i kjemien knyttet til de prosesser som blir p\u00e5vist: Lysfenomenet og forbrenningsprosessen gir anledninger til sidesprang inn i kjemifors\u00f8k knyttet til datidens lyskjemi, spunnet inn i betraktninger om forholdet mellom lys og varme. P\u00e5visningen av vanndamp som et biprodukt av forbrenningsprosessen gir anledning til sidesprang inn i vannets og hydrogenets kjemi, samtidig som sinkbatteriets kjemi kan gj\u00f8res rede for. S\u00e5 igjen tilbake til stearinlyset og oksygenets betydning for forbrenningen, noe som gir anledning til en ny ekskursjon inn i kjemien - oksygenets kjemi og forbrenning av ulike metaller i rent oksygen. Slik spinnes det hele veien tr\u00e5der fra stearinlyset, ut i de universale kjemiske prosesser og s\u00e5 tilbake til stearinlyset igjen. I tillegg gjennomg\u00e5s en rekke fysiske forhold knyttet til fenomenet, som den kapill\u00e6re v\u00e6skestr\u00f8m i veken eller aerodynamikken knyttet til flammens struktur. Det hele krydres underveis med en rekke eksotiske fenomener som hydrogenballongen, limelight, flammetyper, skyggetyper og r\u00f8ykstrukturer. Som i forbrenningsprosessen selv, avsluttes det med karbondioksidet - og i tilknytning til dette; karbonets kjemi. Dette muliggj\u00f8r skrittet fra kjemien over i biologien, med p\u00e5visning av analogien mellom v\u00e5r egen respirasjon og forbrenningsprosessen i stearinlyset. S\u00e5 til slutt spennes buen mellom biologien og det vi i dag ville kalle \u00f8kologien - idet samspillet mellom planterikets og dyrerikets respirasjon i begeistrede ordelag trekkes inn: Wonderful is it to find that the change produced by respiration, which seems so injurious to us (for we cannot breathe air twice over), is the very life and support of plants and vegetables that grow upon the surface of the earth... and they all move about to produce the one great work of making the animal and vegetable kingdoms subservient to each other. Slik makter Faraday, med utgangspunkt i et skarve stearinlys, for et ul\u00e6rd publikum \u00e5 formidle det viktigste han vet om fysikk, kjemi og biologi i l\u00f8pet av seks forelesninger. Det bemerkelsesverdige, pedagogisk sett, er at han i tillegg f\u00e5r frem sammenhengene de ulike prosesser imellom, og finner tr\u00e5dene fra detaljene ut i de store livssammenhenger fra det som er forbrenningsfenomener og stoffkjemi hele veien ut til \u00f8kologien. 3\n\n\n\n4 Det elegante Faraday gj\u00f8r, er \u00e5 benytte fenomenet selv til \u00e5 strukturere faghistorien som han forteller. Overskriften han velger synliggj\u00f8r dette grepet: The chemical history of a candle: Fra dag til dag i den ukelange forelesningsserien f\u00f8lges stearinens vei oppover i lyset og flammen i en stoffskiftehistorie som ender der v\u00e5r egen utpust ender, med karbondioksid og vann. Det er en reell historie vi kan f\u00f8lge om vi bare ser prosessen. Linjen i historien er det naturen selv som gir, mens forsker-pedagogens rolle blir \u00e5 bruke enkelthistorien til \u00e5 komme inn til vesensforst\u00e5elser som er allmenne, slik en god forteller vil kunne gj\u00f8re det. Grepet Faraday velger, kan vi allment betegne som fenomenologisk metode i naturfaget. Vi skal komme tilbake til dette begrepet senere i kapittelet. Den innebygde sammenhengen B\u00e5de fra l\u00e6rere og elever kan vi ofte h\u00f8re et st\u00f8nn over at fagene er for fragmenterte, at det er for mange l\u00f8srevne biter som blir presentert. Det integrerende grep som Michael Faraday gj\u00f8r er ganske enkelt: Greier du \u00e5 hente ut alle de ulike fag og prosesser fra ett og samme fenomen, s\u00e5 har du samtidig uten \u00e5 omtale sammenhenger - vist hvordan disse fag og prosesser som et hele henger sammen. Dette prinsippet kan, som vi skal komme tilbake til, utpensles mer i detalj ogs\u00e5 for andre deler av kjemien. F\u00f8r vi gj\u00f8r det, la oss presisere at fenomenorientert undervisning er et helt allment grep som sprenger grensene for fag og fagomr\u00e5der. For naturfagets del, er det mest \u00e5penbare \u00e5 begynne med selve naturen som fenomen i hele sin vidde. Har skolen et eget referanseomr\u00e5de i tilknytning til naturfagundervisningen? I s\u00e5 fall vil det p\u00e5 samme m\u00e5te som stearinlyset har hele kjemien i seg, kunne sies \u00e5 inneholde alt naturfag. Ogs\u00e5 her vil det v\u00e6re naturhistorier \u00e5 ta utgangspunkt i som selv gir struktur til undervisningens design; det kan v\u00e6re store historier over lange tidsl\u00f8p slik de arter seg i vegetasjonshistorie eller jordsmonnsdannelse. Eller det er historier knyttet til botanisk suksesjon, utvikling av hogstklasser, enkeltvekster (morfologisk i forhold til vekstvilk\u00e5r), \u00f8kologisk samspill mellom enkeltarter, enkle fuglebiografier osv. Inn i dette levende nettverket av historier i historier, vil det naturligvis ogs\u00e5 foreg\u00e5 en masse kjemi knyttet for eksempel til nedbrytning (forbrenning) og fotosyntese, til geologi (sure og basiske bergarter), til jord og til sopp og planteliv. Antallet historier som kan forf\u00f8lges er uendelig, s\u00e5 det sier seg selv at kunsten ligger i \u00e5 velge et utvalg som treffer b\u00e5de l\u00e6reren og elevene og som samtidig kan bygge opp under den faglige fokusering en \u00f8nsker i akkurat den klassen p\u00e5 akkurat det klassetrinnet. Selv har jeg god erfaring med \u00e5 knytte undervisningen opp mot et referanseomr\u00e5de hvor vi kommer igjen og igjen, til ulike \u00e5rstider og med ulike blikk i forhold til prosesser og fenomener. Som grunnleggende bakgrunnshistorie gir jeg elevene forst\u00e5elsen av de lange linjene i landskapsprosessene til de selv kan se en slags sakte film i terrenget fra istid gjennom jordsmonnsdannelse og vegetasjonshistorie. M\u00e5let blir \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5elsen s\u00e5 langt at de evner \u00e5 gjenfinne historien i terrenget (fenomenene) de hvor som helst har under f\u00f8ttene og rundt seg. Terrenget som f\u00f8r bare var et fiks\u00e9rbilde, en statisk overflate f\u00e5r liv og begynner \u00e5 bli dynamisk, begynner \u00e5 leve i tiden. Bildeserien p\u00e5 neste side gir tre glimt av jordsmonnsdannelsen. Den g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med en suksesjon av planter fra lav (rett p\u00e5 fjellet) til mose, gras og h\u00f8yere planter. For \u00e5 se denne historien m\u00e5 vi se stasjonene omtrent som i en tegneserie og s\u00e5 selv bringe inn bevegelse som f\u00e5r historien frem som noe vi ser inne i oss, selv om det er frosne bilder vi ser i terrenget. 4\n\n\n\n\n\n \u00e5 knytte an til.\")\n\n\n\n5 Til den vide terrenghistorien h\u00f8rer det med to grunnprosesser, som preger dannelseshistorien i b\u00e5de stort og sm\u00e5tt, nemlig dynamikken mellom oppbygging og nedbryting. Den gjenfinner vi overalt vi snur oss hen. Forst\u00e5elsen av historiene knyttet til jordsmonnsdannelse, planteliv og \u00f8kologi kan knyttes opp mot denne allmenne verdensdynamikk. Soppenes spesifikke rolle i naturen blir tydelig, og dynamikken mellom forbrenning og fotosyntese, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 i kjemien, f\u00e5r plutselig et livsn\u00e6rt, reelt og dramatisk bilde (bare se rundt deg) \u00e5 knytte an til. Jeg nevner dette allerede her, fordi det kan passe \u00e5 ha disse ute-erfaringene knyttet til biologi i minne n\u00e5r vi n\u00e5 setter oss inn i klasserommet eller kjemisalen for \u00e5 arbeide med kjemien p\u00e5 en m\u00e5te som tar Faraday ett skritt videre. Vi skal fordype oss i forbrenningsfenomenet, og vi skal se hvordan det er mulig \u00e5 g\u00e5 ett skritt videre over til fenomenet syrer og baser, og mer generelt til karbonets kjemi. Kunsten er \u00e5 bygge ut fenomenfordypningen slik at den knytter an til og fordyper - det vi \u00f8nsker \u00e5 gjennomg\u00e5 pensummessig. En helt vanlig fyrstikk Om vi n\u00e5 sp\u00f8r oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme kom ifra, vil vi forfjamses litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel f\u00f8le tilfredshet eller ubehag ved det alt etter legning og type. Vi kan uansett n\u00f8kternt ta tak i tenningsprosessen og unders\u00f8ke den litt n\u00e6rmere. Den begynner som kjent med en helt vanlig fyrstikk. Dette \u00e5 stoppe opp litt og, som et barn, sp\u00f8rrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til helt p\u00e5 sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel p\u00e5 noe vi har sett s\u00e5 mange ganger at vi ikke egentlig iakttar, men bare registrerer: Aha, en fyrstikk. Vi er straks ferdige med saken n\u00e5r vi har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne et eller annet treslag m\u00e5 det v\u00e6re firkantet den r\u00f8dbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med fyrstikken liksom sitter hvordan lages den? Slik forsker det sp\u00f8rrende blikket n\u00e5r vi tar noe i n\u00e6rmere \u00f8yesyn. Og akkurat dette, \u00e5 ta noe i n\u00e6rmere \u00f8yesyn, er faktisk en sentral egenskap \u00e5 l\u00e6re elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de s\u00e5kalt svake elevene som er den sterke iakttageren og rask til \u00e5 oppdage finere detaljer: Det er noe glatt i treverket, noe impregneringsgreier men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra fyrstikkhodet\\! Litt omtanke m\u00e5 til n\u00e5r en deler ut fyrstikker til en klasse elever, det sier seg selv. Ellers blir det lett mye r\u00f8yk, og lite forst\u00e5elses-ild. Skal vi unders\u00f8ke fyrstikken skritt for skritt, er det lurt \u00e5 vente med \u00e5 dele ut ripeflaten. F\u00f8rst etter den t\u00f8rre unders\u00f8kelsen hvor sp\u00f8rsm\u00e5l gjerne kan f\u00e5 henge i luften, kan det passe med en intensivert studie av hvordan fyrstikken brenner. Her er det greit \u00e5 si til elevene at de har kort tid p\u00e5 seg (den tiden en fyrstikk brenner) til \u00e5 f\u00e5 med seg og beskrive s\u00e5 nyansert og n\u00f8kternt som mulig hva de ser og sanser. Det er mulig \u00e5 samle tr\u00e5dene etter en slik f\u00f8rste, korte unders\u00f8kelses\u00f8kt, ved \u00e5 samle sammen de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne p\u00e5 tavlen. Her gir jo fenomenet selv en viss struktur som vi kan f\u00f8lge i beskrivelsen. Begynner vi med fyrstikken utent og tegner den, 6\n\n \u00e5 knytte an til.\")\n\n\n\n6 8 gram r\u00f8dt fosfor (lett antennelig stoff) 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel) 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel) Bindemiddelet lages p\u00e5 samme m\u00e5te som med tennsatsen. Tilsett r\u00f8dt fosfor og kalsiumkarbonat og r\u00f8r godt om. Stryk et tynt lag av massen p\u00e5 et stykke kartong. Etter en times t\u00f8rketid vil ripeflaten v\u00e6re klar. I forlengelsen av fyrstikkunders\u00f8kelsen, er det naturlig \u00e5 ta fatt i teknologihistorien som ligger bak det fyrt\u00f8yet vi tar for gitt i dag. Rent fenomenologisk er jo denne kulturhistorien en del av dannelseshistorien til det vi har foran oss p\u00e5 bordet. Det som vi i dag tar for gitt, og de fleste ikke engang er klar over, var en gang en viktig oppfinnelse. Fosforet og svovelet har skilt lag slik at tenningen bare kan skje mot ripeflaten p\u00e5 esken. Det var p\u00e5 verdensutstillingen i 1855 i Paris at de to svenske br\u00f8drene Lundstr\u00f8m fikk f\u00f8rstepris for sine sikkerhetsstikker. Forut for det var det fosforstikkene som dominerte med en tennsats av kaliumklorat (gir oksygen) og hvitt fosfor (som er giftig). Briten Robert Hoyle ( ) var den f\u00f8rste til \u00e5 oppdage at en svovelstikke tok fyr av seg selv hvis den hadde v\u00e6rt n\u00e6r hvitt fosfor. Allikevel ser ikke den kjemiske fyrstikken som bygger p\u00e5 dette prinsippet dagens lys f\u00f8r s\u00e5 sent som begynnelsen av 1800-tallet. Det var ogs\u00e5 f\u00f8rst da (1805) at franskmannen Chansel oppdaget hvordan oksygen frigj\u00f8res n\u00e5r svovelsyre spalter kalsiumklorat. Ut ifra denne oppfinnelsen laget han de s\u00e5kalte dyppestikker; med en tennsats av nettopp kalsiumklorat, sukker og gummi arabicum som han dyppet vanlige svovelstikker ned i. N\u00e5r denne tennsatsen ble dyppet i svovelsyre, skjedde det en kjemisk varmeutvikling som var sterk nok til at stikkene tok fyr. Det er trolig dette fyrt\u00f8yet som en gammel norsk sj\u00f8mann beskriver sitt f\u00f8rste m\u00f8te med i 1836: Vort v\u00e6rste Arbeide var at faa ild paa Kabyssen, og holde Ilden vedlige. Og den som ikke har pr\u00f8vet Taalmodighedsarbeidet med Knusk og Flint, kan ikke engang forestille sig hvordan vi havde det. Saa var det en Gang i Falmouth jeg tror det var i Skipperen kom noksaa lurt bort til mig og sagde at nu skulde jeg slippe Kommercen med Knusk og Flint. Og meget hemmelighedsfuldt kaldte han os sammen, trak en Fladske og nogle Pinder op af Lommen og begyndte sit Experiment. Vi gabte naturligvis af Nysgjerrighed, men holdt paa at falde overende af Forbauselse, da han ved at dyppe en Pinde i Fladskens V\u00e6ske fik Pinden til at br\u00e6nde. Det var ikke frit for at jeg mist\u00e6nkte ham for at staa i Ledtog baade med det ene og det andet, men den som blev glad det var mig. Dette var de f\u00f8rste Fyrstikker jeg saa. Wetting, Olav (1968), Norsk fyrstikkindustri. Universitetsforlaget (s. 27) Allerede fra oldtiden kan man lese om svovelstikker. De var ikke fyrstikker i v\u00e5r forstand, da de ikke hadde evnen til \u00e5 tennes, men bare et hjelpemiddel n\u00e5r man allerede hadde en glo for h\u00e5nden. N\u00e5r man stakk stikker av mer eller mindre rent svovel bort i en glo og bl\u00e5ste, tok f\u00f8rst svovelet fyr, siden treet. Tykke tr\u00e5der av lin eller bomull har ogs\u00e5 blitt svovlet opp og brukt til opptenning. Opedal fra Kinsarvik beskriver prosessen med smelting, trekking og tenning slik: Dei la svovelet i ei skj\u00f8e, ei lita kole eller i eit brot og sette p\u00e5 gl\u00f8rne s\u00e5 det br\u00e5na. Sidan duppa dei nedi ein tjukk, heimgjord bomullstr\u00e5d eller ein grov lintr\u00e5d. No kunde dei dra svoveltr\u00e5d upp or kari. Dei klypte honom i stubbar s\u00e5 lange som fyrstikker, slo eldjarn mot flintstein s\u00e5 det sprang gneistar ned i tunder, stakk burttil svoveltr\u00e5den so han tok eld. Med den brennande tr\u00e5den kveikte dei talgljos, og talgljoset stakk dei burt i kveiksla under veden p\u00e5 gruva. Wetting, Olav (1968), Norsk fyrstikkindustri. Universitetsforlaget (s. 17) Svovelstikkene var alts\u00e5 et hjelpemiddel til \u00e5 gj\u00f8re glo til flamme. Selve gloen var det lightermetoden en benyttet seg av for \u00e5 f\u00e5, med ildjern mot flintstein. S\u00e5 gjaldt det \u00e5 fange gloen opp og f\u00e5 den til \u00e5 fate og stafetten var i gang fra svovel, via talglys og til knusket under veden. I fyrstikken som vi tenner uten \u00e5 tenke mer over det, har mennesker forfinet denne ildstafetten i en fortettet, brannsikker og giftfri form. Se n\u00e5 har vi straks noe mer mellom hendene enn ved timens begynnelse. Vi har f\u00e5tt en relasjon til fyrstikken, og kan legge den bort. Selve flammen og forbrenningsprosessen kan vi unders\u00f8ke videre i det stearinlyset som er blitt tent. 8\n\n\n\n\n\n kommet for \u00e5 bli i v\u00e5r kultur.\")\n\n7 Flammen som fenomen Dersom det ikke er trekk i rommet, er det en stabil og formfullendt flamme vi har foran oss uten blafring og soting. Vi trenger ikke fortelle elevene det, men tenk et \u00f8yeblikk over hvilken lang vei teknologihistorien la bak seg f\u00f8r den endte opp med dette klimaks: En stille, lukt- og osl\u00f8s flamme i en oljelampe som ikke trenger noen sk\u00e5l (den lager den jo selv), og heller ikke renner fordi stearin som fettstoff er akkurat mykt nok til \u00e5 smelte godt og akkurat hardt nok til \u00e5 beholde formen. Som en fullendt frukt, uten \u00e5 prange med sin perfeksjon, umulig \u00e5 forbedre, er stearinlyset (som fyrstikken) kommet for \u00e5 bli i v\u00e5r kultur. Har vi dempet lyset i rommet for \u00e5 kunne se flammene bedre, vil det - f\u00f8r vi kommer s\u00e5 langt som til \u00e5 unders\u00f8ke dem - ofte oppst\u00e5 et interessant fenomen, nemlig en h\u00f8ytidsstemning som brer seg i rommet. N\u00e5r den brer seg, kan den oppleves som litt upassende, liksom. Og det er jo interessant. Hvorfor er den upassende? Som sanseiakttagelse, b\u00f8r den ikke f\u00e5 lov \u00e5 h\u00f8re med? Indre erfaringer klinger videre som indre sp\u00f8rsm\u00e5l, - samtidig som det n\u00e5 handler om \u00e5 vende oppmerksomheten til elevene n\u00f8kternt mot forbrenningsprosessen og flammen de har etablert foran seg. Jeg bryter stillheten: Hvordan ville dere beskrive flammen? Fortell s\u00e5 det er mulig for en som er blind \u00e5 se den for seg i detalj\\! Det blir gjerne stille en stund. Det som jo skulle v\u00e6re s\u00e5 lett, viser seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig litt overveldende. Noen elever blir nok ogs\u00e5 hindret i at de forventer at det er bestemte ting jeg vil at de skal se, og lurer p\u00e5 hva dette kan v\u00e6re. Det blir selvsagt en sperre for \u00e5 komme i gang og \u00e5 stole p\u00e5 sine egne sanser. Andre kan v\u00e6re litt overveldet av hele saken f\u00e5r liksom ikke fatt i det hele: Denne stille og enkle flammen, er jo et dramatisk og enormt sammensatt foretak: helheten er dynamisk; formen er den samme hele tiden og likevel hele tiden ny fast stearin blir til flytende og til gass stoff forvandles og g\u00e5r over til \u00e5 gi lys og varme (den overgangen er jo ikke s\u00e5 enkel \u00e5 fatte) - veken trekker opp v\u00e6ske i den ene enden og gl\u00f8der oransje i den andre akkurat der flammehuden ber\u00f8rer den luften settes i bestemte bevegelser rundt flammen osv. Denne bevegeligheten hele veien gj\u00f8r forstanden litt svimmel rett og slett. Det er vanskelig for fornuften \u00e5 finne noe \u00e5 bite seg fast i n\u00e5r fenomenet det st\u00e5r overfor stadig forvandles og samtidig str\u00f8mmer. Jeg sier alt dette som forklaring p\u00e5 den n\u00f8lingen som ofte kommer i elevgruppen. For \u00e5 samle klassen i denne litt famlende \u00e5pningssituasjonen, kunne det passe \u00e5 gi et samlende bilde og innspill fra min side her. Jeg sp\u00f8r: Hvis dere tok film av stearinlyset noen timer, hva ville dere da se om dere kj\u00f8rte filmen i rask kino? Det blir klart at stearinlyset forsvinner, at det g\u00e5r opp i r\u00f8yk. Vi har med stoff-forvandlinger \u00e5 gj\u00f8re - og det vi vil unders\u00f8ke i kjemitimen er hva slags forvandlinger som foreg\u00e5r i og omkring flammen. Det som i tillegg m\u00f8ter oss der, i samspill mellom forvandling av stoffene, er fenomenene lys og varme. Der vil fysikktimene overta. Dermed er det plassert inn i stearinlysopplevelsen hva vi n\u00e5 skal gjennomg\u00e5, og hva vi vil ha mulighet til \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 senere. For elevene er det tilfredsstillende \u00e5 f\u00e5 plassert ting: Slik og slik n\u00e5, og resten kommer i andre timer og sammenhenger\\! I virkeligheten h\u00f8rer disse tingene sammen; stoff og lys/varme, kjemi og fysikk, det ser dere jo. Og det er noe annet som dere ogs\u00e5 kan se. Om dere virkelig konsentrerer dere og forestiller dere filmen av stearinlyset, som lyser og varmer og samtidig gradvis forsvinner, om dere ser dette for dere og s\u00e5 kj\u00f8rer filmen baklengs, hva ser dere da? Da vil dere f\u00f8rst se slutten p\u00e5 filmen - alts\u00e5 ingenting, og s\u00e5 et stearinlys som strekker seg opp av bordplaten og vokser rakt i vei til full h\u00f8yde\\! Ja, dere vil se stoff-forvandlingen i baklengs film. Og forbrenningen baklengs, hva slags prosess er det? 9\n\n kommet for \u00e5 bli i v\u00e5r kultur.\")\n\n8 FOTOSYNTESE lys og varme karbondioksid + vann organisk stoff + oksygen lys og varme FORBRENNING Om det lykkes \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 beholde forbindelsen til det de umiddelbart ser og samtidig forsterke prosessen for sitt indre \u00f8ye og reversere den, har jeg som naturfagl\u00e6rer oppn\u00e5dd det n\u00e6rmeste jeg kommer en opplevelse av pensumformlene (se forrige side). Saken er at elevene b\u00f8r kjenne formlene som noe mer enn et bokstavelig innhold. Hele elevgruppen vinner jo p\u00e5 \u00e5 kunne forbinde de t\u00f8rre formlene med et opplevelsesinnhold. Dette lille intermessoet blir slik sett et kontrapunkt til den fordypningen vi skal g\u00e5 inn i. Vi har plassert unders\u00f8kelsen vi skal i gang med inn i en sammenheng som omfatter andre fag og virkeligheter enn kjemiens vi har et grep om det hele f\u00f8r vi g\u00e5r inn i detaljene. Det er spennende \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer n\u00e5r prosessen kommer i gang og elevene her og der begynner \u00e5 melde inn hva de ser. Det krevende er \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen som l\u00e6rer og til stede b\u00e5de i det som skjer i elevene og det en selv ser (det er jo f\u00f8rste gang jeg ser og h\u00f8rer akkurat dette\\!) og \u00e5 f\u00f8ye denne \u00e5penheten sammen med en ledelse som vet noen stasjoner vi vil til, hvor vi kan samle tr\u00e5dene. Det er klart at vi skal dit at vanndamp og karbondioksid p\u00e5vises og at elevene f\u00e5r erfare det som formelen viser i overgangen fra organisk stoff. I tillegg er det oksygenets rolle som vi jo kan vise p\u00e5 ulike sett gjerne tradisjonelt med en glassklokke over et stearinlys som flyter p\u00e5 en kork - hvor vannet stiger og ca. 20 % av luftvolumet blir borte. Men f\u00f8r vi kommer dit, har den faste stearinen en lang vei \u00e5 g\u00e5 opp gjennom flammen. Her er noen knagger p\u00e5 denne veien som kan v\u00e6re en hjelp til \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5: 1. Stearinens vandring Vi kan se overgangen fra fast til flytende rundt koppdannelsen - og vi kan ane overgangen fra flytende til gass og transporten i veken. De dansende bevegelsene i koppen viser en roterende bevegelse. Slik havstr\u00f8mmene drives av temperaturdifferanser er det ogs\u00e5 i dette havet voldsomme str\u00f8mninger. Veken trekker opp stearinen det er et fenomen vi kjenner n\u00e5r vi stikker et h\u00e5rr\u00f8r ned i vann. Om det i tillegg er andre krefter som driver str\u00f8mmen opp og inn i flammen (vedheng i parafinstr\u00f8mmen, driv fra temperatur eller trykk) er interessante sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 yttersiden av stearinlyset er det en skorsteinseffekt. Det foreg\u00e5r en konstant transport av luft opp over kanten, denne konstante tilf\u00f8rselen er en forutsetning for den jevne flyten i flammen. Den bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 kj\u00f8le kanten p\u00e5 lyset slik at den holder seg stiv nok til \u00e5 v\u00e6re en skikkelig kopp. 2. Flammens fargestruktur Vi kan tydelig se det mest gull-lysende omr\u00e5de fra \u00f8vre halvdel og ned omkring et tydelig gr\u00e5ere omr\u00e5de midt i nedre halvdel omkring veken. Vi kan ogs\u00e5 se en tydelig oransje gl\u00f8d i vekens tupp i sidekant av flammen og bl\u00e5lig hud i flammens underkant. Den gr\u00e5 sonen rett rundt veken som ikke gl\u00f8der, er stearingass. Stikker du en n\u00e5l inn i denne sonen soter den ikke. Det gj\u00f8r det derimot lenger opp hvor flammen lyser som sterkest. Jeg anbefaler \u00e5 la elevene gj\u00f8re en oppdagelse av hva som er inne i flammen ved \u00e5 stikke en metallgjenstand inn. 10\n\n\n\n9 Hva er det der i det aller helligste der det lyser skarpest? Jo, der er det som svartest\\! Noen vil si SOT. Ja det er rett; sot\\! Og hva er sot, hvilket kjemisk stoff er det? Det blir gjerne litt stille da. S\u00e5 er det en som pr\u00f8ver seg med KULL eller KARBON. Ja det er riktig, dette er kull det er det som dere skriver C for i kjemien. Er alle med p\u00e5 det\\! Det er ikke stearin, det er KULL, rent kullst\u00f8v\\! For de fleste er dette aller enkleste en aha-opplevelse. Inne i flammen, der det lyser, er kaoset optimalt. Der er historien kommet s\u00e5 langt at stearinen er revet i filler. At det er akkurat da det lyser, kan vi jo undres over eller oppleve som vakkert. Og samtidig er det litt overraskende at det rett og slett er gl\u00f8dende kull vi ser inne i enhver stearinlysflamme. At kull kan gl\u00f8de har jo alle sett. Men visse selvsagtheter blir annerledes n\u00e5r de kommer i en ny sammenheng. Det vil v\u00e6re en fordel \u00e5 ha en utbrent kullbit liggende og kunne ta den opp og ta hardt i den og bli litt svart p\u00e5 fingrene samtidig som vi kommer til dette poenget. KULL\\! Det blir liksom kjernen i timen \u00e5 komme dit har vi sett og sagt det, blir det lettere \u00e5 fatte at det er KULLdioksyd og samtidig underligere. Overgangen fra stearin til kull er allerede et lite mirakel for mange av elevene ja for hvordan kan egentlig noe bli til noe annet? For dem som er interessert i organisk kjemi h\u00f8rer det med til historien at det vil v\u00e6re en lang rekke overgangsstadier p\u00e5 veien fra stearingass til kull, og at det finnes en avansert kjemi knyttet til disse ustabile mellomformene. N\u00e5r lamper oser, hva er det da som skjer? Har noen sett hvordan taket ser ut i en stue hvor parafinlampens flamme har blitt for h\u00f8y? N\u00e5r en flamme oser, brytes flammehudens overside opp, og kullet g\u00e5r til v\u00e6rs uforbrent. At vi kan tenne p\u00e5 dette kullet (noe stearingass vil det ogs\u00e5 v\u00e6re) i stripen av os etter at vi har slukket flammen og f\u00e5 en flamme til \u00e5 brenne seg ned til veken gjennom l\u00f8se lufta, vil kunne illustrere dette at kullet faktisk brenner. Den gl\u00f8dende tuppen p\u00e5 veken gir oss en indikasjon p\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re her (i flammens hudomr\u00e5de) at karbonets ekteskap med oksygenet finner sted. At veken er flettet, bidrar for \u00f8vrig til at den b\u00f8yer seg litt og stikker ut p\u00e5 siden, slik at den brennes av i m\u00f8tet med oksygenet. Derved slipper den \u00e5 klippes. Av og til kan vi se at dette ikke fungere og veken m\u00e5 klippes. Sp\u00f8rsm\u00e5let om bl\u00e5fargen langs kanten av flammen bringer oss i kontakt med fargel\u00e6ren som vi her m\u00e5 la ligge. Det samme gjelder hele startprosessen f\u00f8r det oppst\u00e5r en dynamisk likevekt i flammen. Hvordan foreg\u00e5r den? Sv\u00e6rt ofte vil vi se at flammen vokser (p\u00e5 stearinen i veken) f\u00f8r den dernest begynner \u00e5 skrumpe inn til den s\u00e5 tar seg opp igjen ved \u00e5 begynne \u00e5 smelte unna stearin som mater veken. Vi kan ogs\u00e5 komme borti flammer som st\u00e5r og vibrerer opp og ned lenge i en slags hysterisk av-og-p\u00e5-likevekt. Etter \u00e5 ha dannet et bilde av hele forbrenningsprosessen s\u00e5 formelen er dokumentert, er det p\u00e5 sin plass \u00e5 trekke tr\u00e5den fra forbrenningen i stearinlyset til forbrenningen slik vi kjenner den i \u00e5ndingen i dyrecellen. Underveis kan vi ogs\u00e5 ha lagt inn en kommentar om en forbindelse: for eksempel er det mulig \u00e5 assosiere til hvordan de ville oppleve dette \u00e5 mangle oksygen, \u00e5 ikke f\u00e5 puste, n\u00e5r eleven ser flammen som er i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut under glassklokken. Lungene v\u00e5re bringer oksygen til kroppen og blodet bringer dette ut til cellene. Jo, det har de h\u00f8rt. Det de ikke har h\u00f8rt eller tenkt, er at flammen er naturens modell av en levende celle. Akkurat som i flammen, er det ogs\u00e5 slik i kroppen deres at likevekten er dynamisk - og de faste formene bare tilsynelatende st\u00e5r der ur\u00f8rlige. Stoffene kommer og g\u00e5r, strukturen best\u00e5r. Hva trenger denne flammen for \u00e5 brenne? Den m\u00e5 mates gjennom veken med kullstoffer av et eller annet slag og s\u00e5 m\u00e5 den tilf\u00f8res oksygen. Hvem opplever det som upassende at lyset og livet er beslektet? Fenomenets mangfold oksidene Hvor detaljert en g\u00e5r i dybden i forhold til et fenomen, og i dette tilfelle hvor mange timer en bruker p\u00e5 \u00e5 komme gjennom flammen, vil selvsagt kunne variere. Poenget rent didaktisk er \u00e5 kunne veksle mellom \u00e5 g\u00e5 i dybden og bredden. Har vi f\u00e5tt en relasjon til et fenomen som for eksempel forbrenning, har vi forst\u00e5tt temaet til bunns, s\u00e5 vil vi lett kunne ta imot et mangfold av variasjoner av dette temaet uten at stoffmengden kjennes tyngende. Tvert imot, kjennes det faktisk b\u00e5de befestende og belivende ut for det vi allerede har gjennomg\u00e5tt n\u00e5r det viser seg \u00e5 kunne varieres i et mangfold av former. Mange variasjoner kan da tas imot p\u00e5 relativt liten tid, uten at det kjennes ut som faglig overkj\u00f8ring. 11\n\n\n\n10 Vi har brent stearin. Er det andre stoffer som ogs\u00e5 brenner? De mulige variasjonene av temaet forbrenning er jo gedigen. Det viser seg at alle organiske stoffer brenner ja, hele milliontallet av organiske karbonforbindelser som plantene syntetiserer i forlengelsen av fotosyntesen. N\u00e5r de brennes, lager de alts\u00e5 alle det samme oksidet karbondioksid. Klimadebatten kan her tas opp med kull- og gasskraftverk og sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utslipp av CO 2 eller NO x. Uten \u00e5 g\u00e5 helt i detalj er det mulig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de ulike brennstoffene som parafin, bensin, propan, butan og metan osv. Vi kan gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 gulfargen som er karakteristisk for flammen fra stoff som inneholder karbon - som minner oss om sola, som var fadder for all denne stoffdannelse. Hva med andre stoffer enn de organiske? Brenner de? Hva skal til for at de brenner? Her er en overgang mulig til oksidene som kjemisk gruppe. Slik vi ville frem til opplevelsen av kullet i stearinlyset som et tyngdepunkt i unders\u00f8kelsen av flammen, vil mangfoldet av forbrenninger kunne lede frem til sikkerhet om at hvert stoff som brenner danner sitt oksid. Svovel og fosfor som vi har h\u00f8rt om allerede, er de mest n\u00e6rliggende \u00e5 ta tak i. Vi kan hente frem stoffene i ren form, det lysegult, rene svovelpulveret og det r\u00f8dbrune fosforpulveret. Det er jo et poeng \u00e5 f\u00e5 se stoffene med egne \u00f8yne om ikke elevene f\u00e5r lov \u00e5 behandle dem. Etter min erfaring kan det ikke gj\u00f8res for tydelig, noe av det vi gj\u00f8r i kjemitimen. Om vi har to petrisk\u00e5ler hvor fosforet og svovelet f\u00e5r vise seg, kan vi legge til en tredje sk\u00e5l ved siden av med det tredje ikke-metallet, karbon. Om det er grafitt eller en trekullbit har ingen ting \u00e5 si. Vi kjenner jo allerede den historien, vet hva som vil skje om vi brenner dette svarte stoffet. Da f\u00e5r vi karbondioksid. N\u00e5 ligger det mye i kortene der allerede. Om vi brenner de andre stoffene: hva f\u00e5r vi da? Petrisk\u00e5lene slik de blir plassert ved siden av hverandre formulerer sp\u00f8rsm\u00e5let. Svaret b\u00f8r jeg ikke si, men vise. For \u00e5 vite hva vi f\u00e5r n\u00e5r vi brenner de to stoffene, m\u00e5 vi jo brenne dem\\!\\!\\! For \u00e5 f\u00e5 frem forskjellen i flammefarge, og et kvalitativt inntrykk av hvor ulikt de brenner, har jeg hatt god erfaring med \u00e5 ta en spiseskje svovelpulver, tenne det i skjeen over en brenner og helle det flytende og brennende stoffet over en h\u00e5ndballstor, halvkuleformet stein inne i avtrekkskapet. Svovelet vil f\u00f8rst smelte og blir r\u00f8dlig flytende f\u00f8r det brenner med en kald og bl\u00e5lig flamme som liksom bare slikker over stoffet. Det r\u00f8de fosforet brenner i et kraftig, utstr\u00e5lende oransje-gult. Vi vil se at det oser, og vil p\u00e5 tross av avtrekkskapet vite det ogs\u00e5 med nesen, denne stikkende og ubehagelige lukten - f\u00f8r vi f\u00e5r begrepet svoveloksid (mer presist svoveldioksid, det har med mengdeforholdet \u00e5 gj\u00f8re poenget her er at forbrenning av svovel gir et oksid av svovel). Tilsvarende vil begrepet fosforoksid kunne knyttes til gassen som fosforet gir. De tre ikke-metallene karbon, svovel og fosfor kan alts\u00e5 brenne ved \u00e5 forbinde seg med oksygen og danne ulike oksider. Hva med metallene da? Kan de brenne? Noen sier kanskje nei, noen ja. Det sl\u00e5r aldri feil om vi da trekker frem et magnesiumb\u00e5nd og tenner p\u00e5 det. En flamme som er s\u00e5 sterk og hvit at vi m\u00e5 beskytte \u00f8ynene og ikke se direkte p\u00e5 den, og som i fotografiets barndom ble brukt som flash i lampen. Det drysser et hvitt pulver ned som vi kan samle opp og som ikke er giftig. Det er ja det er magnesiumoksid. N\u00e5r magnesium brenner, dannes et oksid som ikke en gass, men et hvitt pulver. Det kalles talkum, dette turnerne faktisk bruker som anti-glippe-middel p\u00e5 hendene n\u00e5r de skal gj\u00f8re \u00f8velser i svingstang. Vi samler pulveret opp, for det vil vi trenge til neste trinn i unders\u00f8kelsen n\u00e5r vi skal se p\u00e5 syrer og baser. Vi brenner kobber og f\u00e5r en gr\u00f8nn flamme og kobberoksid (irr), vi brenner jernspon og f\u00e5r herlige stjerneskudd (de brukes ogs\u00e5 der) og vi brenner natrium og f\u00e5r en sterk gul farge (den brukes ogs\u00e5 i stjerneskudd). Det kan ogs\u00e5 fungere \u00e5 rett og slett samle stjerneskudd fra nytt\u00e5rsaften. Fyrverkeri er metaller i brann. 12\n\n\n\n11 Poenget er \u00e5 bre et tema i dette tilfelle forbrenning - ut i bredden i mange variasjoner. Det er velgj\u00f8rende med variasjon i verden, samtidig som det gir oss innblikk i noe som er fast i dette mangfoldet: Oksygenets rolle blir tydelig den samme uansett hva det er vi brenner. Det vet jo alle i dag, men igjen er det mulig \u00e5 dykke inn i selvsagtheten. Historien om hvordan Lavosier p\u00e5viser oksygen og finner frem til oksygenets rolle i forbrenningen er spennende og l\u00e6rerik i denne sammenhengen. Det er ikke selvsagt at det hvite pulveret som det brente magnesiumet legger etter seg er en forbindelse mellom oksygen og magnesium. Unders\u00f8ker vi stoffvekten, blir det tydelig at stoffet er blitt tyngre. Veier vi n\u00f8yaktig, vil vi se at tyngdeforholdet mellom magnesium og pulveret vil stemme med tyngdeforholdet mellom Mg og MgO. Selv om det er fristende \u00e5 ta med det fascinerende smellet i ekteskapet mellom oksygenet og hydrogenet med forbrenningen av hydrogen, som gir den overordentlig besynderlige asken: VANN lar vi dette ligge i denne sammenhengen. Vi vil f\u00f8re linjen videre fra oksidene til de produkter de lager n\u00e5r de f\u00f8res over i vannet nemlig syrene og basene. Da f\u00e5r vannet og den fenomenologiske unders\u00f8kelse av dette vidunderlige verdensstoff vente om enn det alts\u00e5 er til stede som den anonyme tumleplass for syrene og basene. La det v\u00e6re nevnt at faren er stor for \u00e5 redusere fenomenet til dette skrifttegnet H 2 O, \u00e5 tro man da har fattet vannets fulle vesen. Det samme gjelder syrene og basene. Det blir litt fattigslig om syrebegrepet begrenser seg til bokstaven H + og det vi vet om baser er at de alle har formelen OH -. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 et forhold til syrene og basene p\u00e5, er \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lage noen av dem. Begrepet dannelseshistorie er ogs\u00e5 en inngangsport til \u00e5 si oss noe vesentlig om det som blir dannet. Fra oksider til syrer og baser Hva gj\u00f8r brusfabrikkene for \u00e5 lage brus i brusen? De tilsetter den samme gassen som kommer brusende ut n\u00e5r vi \u00e5pner korken p\u00e5 en flaske farris. S\u00e5 langt er det lett \u00e5 f\u00f8lge fenomenet: Det du setter inn, kommer senere ut. Legg merke til at gassen derfor m\u00e5 kunne l\u00f8ses i vann, slik et fast stoff (for eksempel salt) ogs\u00e5 kan l\u00f8ses. Og hvilken gass er det som tilsettes? Kulldioksid (karbondioksid) bl\u00e5ses inn i det fargel\u00f8se sukkervannet f\u00f8r passelige doser med kunstig farge og smak tilsettes. Det er i grunnen hva man ser i en brusfabrikk. Og n\u00e5r brusen blir tilsatt en gass, er det ikke bare for brusingens skyld. Hva er grunnen? Jo, det skal smake svakt syrlig av leskedrikken. Og hvilken svake syre er det som dannes n\u00e5r kulldioksid ledes i vann? Da f\u00e5r vi (her kan vi vente litt og f\u00e5 med klassen p\u00e5 det banale, men essensielle)..helt riktig: kullsyre. De har h\u00f8rt ordet mange ganger: kullsyre. Men smaken av kull i ordet; forbindelsen til kullet i flammen, er ny. Helt nytt er det ogs\u00e5 dette enkle fenomen at vi f\u00e5r en syre n\u00e5r vi leder en gass ned i vann. Rent fenomenologisk er jo forvandlingen, fra en smak- og luktl\u00f8s gass til en syrlig smak p\u00e5 tungen, heller ikke enkel \u00e5 fatte. Hvis vi n\u00e5 har beholdt de tre sk\u00e5lene med ikke-metaller (karbon, svovel, fosfor), kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 sp\u00f8rre seg hva som skjer n\u00e5r vi gj\u00f8r noe tilsvarende med svovel og fosfor. Det vi allerede vet, er at de alle tre danner oksider som er gasser. Hvis vi tar fosforets og svovelets oksidgasser og leder dem i vann, hva f\u00e5r vi da? Legg merke til at konklusjonen vi er kommet frem til i forhold til karbon gir sp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til fosfor og svovel. Vi kan n\u00e5 ta den tiden det tar \u00e5 svare med et fors\u00f8k. Det ligger i luften at det kanskje blir noe likt, men hva vil det si? \u00d8nsker vi \u00e5 \u00f8ve elevenes evne til \u00e5 se sammenhenger og m\u00f8nstre, er det slike enkle oppgaver vi kan bygge begrepsveksten rundt. Brenner vi n\u00e5 svovel og leder gassen over i vann, vil vi f\u00e5 kraftig r\u00f8dfarging med lakmus, som er tegn p\u00e5 at vi har en sterk syre. En enkel m\u00e5te er \u00e5 fukte et lakmuspapir, klebe det p\u00e5 tvers over \u00e5pningen av et reagensr\u00f8r, med litt svovel i bunnen av r\u00f8ret, og varme opp svovelet s\u00e5 gassdannelsen inntrer. Igjen f\u00e5r vi alts\u00e5 en syre men en sterk syre. Hva slags sterk syre kan det v\u00e6re vi her har f\u00e5tt? Tenkningen blir utfordret i m\u00f8tet med 13\n\n\n\n12 erfaringen. Det m\u00e5 bli svovelsyre, det\\! Joda, det er det. Og igjen har vi \u00e5pning for en viss ahaopplevelse knyttet til et kjent begrep. Alle har h\u00f8rt om svovelsyre noe fryktelig sterkt og farlig. Her har vi alts\u00e5 laget den, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som vi lager kullsyre. At den kalles svovelsyrling, og kan gj\u00f8res enn\u00e5 sterkere s\u00e5 vi f\u00e5r svovelsyre, er her ikke det vesentlige det f\u00e5r bli en tilleggsopplysning. Om vi har kjent det stikkende litt i nesen, vet vi at dette er sterke greier, og at fuktigheten i nesen v\u00e5r er nok til \u00e5 s\u00f8rge for syredanningen. Og hva tvil skje om vi brenner fosfor og leder fosforoksidgassen i vann? (pause ) Riktig, joda, vi f\u00e5r fosforsyre. Deduksjon kalles dette uten at vi trenger \u00e5 nevne det. Vi kan gj\u00f8re fors\u00f8ket for fosfor, eller bare fortelle om det i skjemaet som p\u00e5 tavlen kommer frem knyttet til de tre ikke-metallene. Poenget er m\u00f8nsteret som n\u00e5 begrepsmessig danner seg; veien kjemisk fra rent grunnstoff via forbrenningsprosess (med oksygen) til et oksid og videre i en l\u00f8sningsprosess (med vann) til en syre. OKSYGEN VANN KARBON karbon(di)oksid kullsyre SVOVEL svovel(di)oksid svovelsyre(syrling) FOSFOR fosforoksid salpetersyre ikke-metaller P\u00e5 svensk heter oksygen syra og p\u00e5 norsk het det i gamle dager surstoff. Navnet er alts\u00e5 knyttet til denne dannelseshistorien som vi har fulgt. Ogs\u00e5 det greske navnet oksy-genium betyr syre-danner. Kullsyre er et eksempel p\u00e5 en svak syre, og svovelsyre et eksempel p\u00e5 en sterk syre. Hvordan vi her g\u00e5r videre, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi kunne igjen g\u00e5 mer i bredden; fordype syrene, gi formler og reaksjonsligninger eller g\u00e5 mer i bredden, hvor ogs\u00e5 organiske syrer trekkes inn. Maursyre, sitronsyre og eddiksyre er stoffer elevene har v\u00e6rt borti - enten de har brent seg p\u00e5 brennesle eller spist en salat med dressing. Jeg foretrekker \u00e5 vente med denne utdypingen til vi har resten av m\u00f8nsteret p\u00e5 plass. Griper vi nemlig n\u00e5 tilbake til metalloksidene og sp\u00f8r hva som skjer n\u00e5r de l\u00f8ses i vann, er vi der igjen i m\u00f8nsterjakten. Ut fra en slags begrepsmessig estetikk, er det naturlig \u00e5 forf\u00f8lge metallene den samme veien vi har fulgt ikke-metallene. Som kjent, samlet vi opp det som drysset da vi brant magnesium; et hvitt pulver (magnesiumoksid). Samlet vi det opp i en petrisk\u00e5l, kan vi fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se det i vann og tilsette litt lakmusl\u00f8sning. L\u00f8sningen blir svakt bl\u00e5. Vi f\u00e5r alts\u00e5 her en basisk reaksjon. Og hvilken base kan dette v\u00e6re? Magnesiumbase eller magnesiumhydroksid, som er en relativt svak base. Om vi gj\u00f8r det samme med natrium f\u00e5r vi natriumhydroksid, og en sterk bl\u00e5farge som tegn p\u00e5 en sterk base. Slik kan vi fortsette med alle typer metalloksider; alle vil de lage baser. En del av disse stoffene vil ogs\u00e5 v\u00e6re kjente fenomener, slik som irr fra kobber og rust fra jern. 14\n\n\n\n13 OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BASE NATRIUM svovel(di)oksid natriumhydroksid KALSIUM kalsiumoksid kalsiumhydroksid KOBBER kobberoksid kobberhydroksid MAGNESIUM magnesiumoksid magnesiumhydroksid Det vi interesserer oss for i denne omgang, er de metallene som danner sterke baser, og det er jordalkalimetallene; natrium (p\u00e5 engelsk sodium, derav sodalut, eller kaustisk soda) og kalium (derav kalilut) som er lettmetaller. Kalsium danner ogs\u00e5 et hydroksid vi skal komme tilbake til en base som er relativt sterk, kalsiumhydroksid. Det som er fascinerende med disse lette metallene, er at de ikke m\u00e5 brennes for \u00e5 l\u00f8ses i vann. De er s\u00e5 fyrige i sin natur, at de l\u00f8ser seg direkte i vannet uten \u00e5 brennes (til oksid) f\u00f8rst. At gasser kan l\u00f8ses i vann, er ikke lett \u00e5 fatte. Men at metaller ogs\u00e5 gj\u00f8r det, er sensasjonelt\\! \u00c5 slippe noen sm\u00e5 ub\u00e5ter med havregrynstore metallbiter i et beger med vann er fascinerende. Bare v\u00e6r klar over at det er hydrogen det vi da ser bruse. Poenget rent fenomenologisk er at natrium tydelig er mer fyrig enn kalsium i sin reaksjonsm\u00e5te i vannet. Kalsiumbitene synker til bunns og m\u00e5 f\u00e5 hjelp av hydrogenbobler for \u00e5 stige til v\u00e6rs igjen mens natrium viser seg \u00e5 v\u00e6re lettere enn vann og freser omkring som sm\u00e5 jetb\u00e5ter p\u00e5 overflaten. Jeg sier dette fordi det gir et visst bilde av natrium som kan gi et bilde p\u00e5 et meget reaksjonskraftig stoff. Som kjent er natriumhydroksid da ogs\u00e5 en sterk base. N\u00e5r vi kj\u00f8per lut for \u00e5 lute m\u00f8bler eller lutefisk, er det denne basen vi kj\u00f8per, i granulert form. Dere kan alts\u00e5 lage den selv, om dere har tilgang til metallet. Det er sv\u00e6rt enkelt og farlig\\! Flere indikatorfarger F\u00f8r vi gj\u00f8r neste skritt over i saltene, la oss stoppe opp et \u00f8yeblikk og gj\u00f8re et lite dybdedykk i forhold til den indikatorfargen vi har brukt. Lakmusl\u00f8sning og lakmuspapir er noe elevene kjenner, igjen uten kanskje \u00e5 kjenne det helt. I ungdomsskolen pleier jeg \u00e5 introdusere det ved \u00e5 la elevene f\u00e5 et lakmuspapir hver, og s\u00e5 f\u00e5 i oppgave \u00e5 sjekke ph i eget spytt. Som regel vil dette fenge alle, ogs\u00e5 de eventuelle jentene som ikke er s\u00e5 opptatt av syrer og baser. Det er en enkel m\u00e5te \u00e5 komme dit at vi er i gang. S\u00e5 kan vi ta fatt i selve fargestoffet: Lakmus er et stoff hentet ut fra en lav-art som vokser i fjellomr\u00e5dene i varme kyststr\u00f8k. Dette at plantesafter vil endre farge ved ulik ph, er egentlig et allment fenomen. Om en vil lage sin egen indikator, er r\u00f8dk\u00e5lsaft ypperlig. Ogs\u00e5 den vil farges sterkt r\u00f8d mot sur reaksjon og bl\u00e5 mot basisk. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re mer ut av dette med fargestoffene, og bruke omslaget til \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k med ulike plantesafter. Mackensen (1987) gjengir et fors\u00f8k han har gjort med elever, hvor de har tatt for seg med b\u00e5de sl\u00e5petorn, bringeb\u00e6r, surkirseb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r og r\u00f8dbete\\! Det kan bli mye saftklining, men ogs\u00e5 herlige farger. Oppsettet er enkelt: Med ferdige l\u00f8sninger av ulik ph tilsettes de ulike plantesaftene i en serie p\u00e5 fire ulike surhetsgrader mellom ph 1 og\n\n f\u00f8rst.\")\n\n14 PLANTE PLANTESAFT Ph 1 Ph 6-7 Ph 10 Ph 12 farge og Ph sl\u00e5petorn lys, blassr\u00f8d intens lyser\u00f8d r\u00f8d, gr\u00e5aktig r\u00f8dbrun, gr\u00f8nnlig 3,5 gr\u00f8nnaktig r\u00f8dbrun bringeb\u00e6r m\u00f8rker\u00f8d intens lyser\u00f8d r\u00f8d, gr\u00e5aktig r\u00f8d med sterkt gr\u00f8nnlig 3,0 gr\u00e5skj\u00e6r r\u00f8dbrun surkirseb\u00e6r m\u00f8rker\u00f8d intens lyser\u00f8d r\u00f8d med sterkt brungr\u00f8nn med som 10 3,0 gr\u00e5skj\u00e6r gr\u00e5skj\u00e6r bj\u00f8rneb\u00e6r r\u00f8d intens lyser\u00f8d brunr\u00f8d med r\u00f8dbrun med som 10 3,0 gr\u00e5skj\u00e6r gr\u00e5skj\u00e6r r\u00f8dbete kraftig r\u00f8d r\u00f8d med stenk m\u00f8rker\u00f8d r\u00f8d med lett brun, 3,0 av fiolett brunskj\u00e6r lett gul Som fors\u00f8k, illustrerer dette fargeomslagene ved ulik ph. Det blir tydelig hva en indikator er, og at vi selv kan lage en standard, forutsatt at stoffene oppf\u00f8rer seg fargemessig likt i lik ph. For norske forhold ville det v\u00e6re interessant \u00e5 pr\u00f8ve med bl\u00e5b\u00e6rsaft eller rips. Vi kan ogs\u00e5 ta i bruk kjemiske indikatorer, bromtymolbl\u00e5tt for eksempel. Fra syrer og baser til salter Vi g\u00e5r tilbake til sporet vi har fulgt. Kanskje har vi hatt litt tid til \u00e5 spre ut syrene og basene og gitt en oversikt over de viktigste typer og bruksomr\u00e5der. I tilknytning til spyttpr\u00f8ven, kan vi gi litt stoff om kroppen og ph. Noen vil v\u00e6re litt surere og noen litt mer basiske i en klasse men jevnt over holder spyttet ca. ph 7. Magen v\u00e5r er derimot sur, det vet vi. Hvilken ph er det i magen? Og hvilken funksjon har syren der? Milj\u00f8et i tarmene er derimot svakt basisk Skal vi strukturere undervisningen etter den kjemiske dannelseshistorien, etter m\u00f8nster fra det Faraday gj\u00f8r, ser vi at det neste skrittet m\u00e5 bli \u00e5 sp\u00f8rre: Hva skjer om vi blander en syre og en base? Vi kan forestille oss at vi har lagt bak oss en lang rekke med syrer og baser: SYRER BASER H 2 CO 3 (kullsyre) NaOH (natriumhydroksid) H 2 SO 4 (svovelsyre) KOH (kaliumhydroksid) H 3 PO 4 (salpetersyre) CuOH 2 (kobberhydroksid) HCl (saltsyre) CaOH 2 (kalsiumhydroksid) Det er jo egentlig to fenomener som vi kan skille fra hverandre n\u00e5r vi blander syrer og baser. Det ene er n\u00f8ytralisasjonsfenomenet, hvordan surhetsgraden endrer seg - og det andre er stoffforvandlingen; hvordan det dannes noe kvalitativt nytt, nemlig salter (og vann). Spranget i fargeomslag Det f\u00f8rste og enkleste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 ta utgangspunkt i to sk\u00e5ler med henholdsvis saltsyre (r\u00f8dfarges med lakmusl\u00f8sning) og natronlut (bl\u00e5farges med lakmusl\u00f8sning). Selve omslaget vil vi i titreringssammenheng kunne finne helt presist. Her er det snakk om \u00e5 f\u00e5 et kvalitativt forhold til det som foreg\u00e5r. Effekten av dr\u00e5pene er fascinerende, og vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt idet 16\n\n\n\n15 det br\u00e5tt sl\u00e5r om. Det vesentlige \u00e5 f\u00e5 frem, er at et lite utslag mengdemessig (den avgj\u00f8rende dr\u00e5pen\\!) gj\u00f8r et stort utslag fargemessig og f\u00f8lgelig ph-messig. Det finnes et sprang der hvor likevekten vipper over. N\u00e5r likevekten skal gjennomg\u00e5s teoretisk, med beregninger av ph, er det en fordel \u00e5 ha opplevd dette spranget. NaOH HCl NaOH HCl surt basisk basisk surt Natriumklorid Vi kan her sp\u00f8rre litt ledende: Skulle dere noen gang mangle salt til maten, hva kunne dere gj\u00f8re da?\" Og s\u00e5 kan vi s\u00e5 virkningsfullt som det er mulig \u00e5 f\u00e5 til, uten at det er farlig, gj\u00f8re eksperimentet med saltdannelse ut fra saltsyre og natriumhydroksid. N\u00e5 skifter vi fra petrisk\u00e5l til middels store m\u00e5leglass, og fokuserer p\u00e5 at blandingen vi ender opp med, skal ligge akkurat p\u00e5 vippen, med ph 7. For \u00e5 f\u00e5 en renere opplevelse, bruk gjerne bromtymolbl\u00e5tt hvor fargen er gul i det sure og bl\u00e5 i det basiske. Ved omslaget er den ubeskrivelig vakkert gr\u00f8nn\\! Skal vi tro p\u00e5 v\u00e5re egne teorier, betyr det at det ikke er farlig \u00e5 stikke fingeren nedi. I tillegg vet ogs\u00e5 l\u00e6reren at det ikke er farlig \u00e5 smake p\u00e5 v\u00e6sken vi da har f\u00e5tt p\u00e5 fingeren\\! Den smaker ganske riktig; SALT. N\u00e5 er temaet salter innledet. Vi kan presisere at det vi kaller salt (natriumklorid) bare er ett av mange salter nemlig natriumklorid. Om vi tar en flat sk\u00e5l og heller litt av l\u00f8sningen tynt over den, kan det st\u00e5 \u00e5 fordampe slik at vi ved en senere time kan se de fine kubiske krystallene (eventuelt ved hjelp av forst\u00f8rrelser). Vi kan n\u00e5 skrive reaksjonslikningen p\u00e5 tavla, og gjerne bruke fargekritt for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvor de to elementene i saltet stammer fra. SYRE + BASE = SALT + VANN HCl NaOH NaCl H 2 O I forhold til design av undervisningen, er vi ved et punkt hvor det er mulig \u00e5 g\u00e5 videre enten i dybden eller i bredden. Vi kan ta tak i salt (NaCl) og gj\u00f8re ekskursjoner omkring betydningen av dette stoffet i b\u00e5de naturen og kulturen. Saltutvinning og saltets effekt kan diskuteres. N\u00e5r vi salter mat, hvorfor holder den seg? Hva skjer med mikroorganismene? Her er det videre en bro til fenomenet osmose, som kan trekkes inn i denne sammenheng: Frosken kan drikke bare ved \u00e5 stikke f\u00f8ttene ned i en dam\\! Saltbalansen i kroppen v\u00e5r m\u00e5 ogs\u00e5 reguleres. Og hvordan kan laksen regulere saltbalansen sin n\u00e5r den sv\u00f8mmer fra saltvann over i ferskvann? I kjemien er det en bro over til fenomenene l\u00f8selighet og felling. Saltinnholdet i havet b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes og de store mengdene natrium som kan utvinnes derfra (elektrolyse). Om havet inneholder s\u00e5 s\u00e5 mange prosent NaCl, hvor mange kilo natrium kan vi f\u00e5 fra et tonn sj\u00f8vann? Slik kan vi g\u00e5 i dybden omkring fenomenet salt. 17\n\n\n\n16 Vi kan ogs\u00e5 g\u00e5 i bredden og utvide begrepet til \u00e5 omfatte mangfoldet av salter. Saltinnholdet i havet bringer oss eventuelt til et punkt hvor vi kan g\u00e5 over i denne bredden. Som dere vet, er det ogs\u00e5 andre salter enn NaCl i havet\\! Om elevene ikke har gjort det f\u00f8r, b\u00f8r vi ta oss tid til et blikk p\u00e5 hvor mangfoldig saltene opptrer i sin geometri og estetikk. Noe enhetlig kan vi jo ogs\u00e5 merke i mangfoldet av former; dette edelstenlignende, denne skj\u00f8nne blandingen av noe hardt, jordisk og likevel himmelsk, str\u00e5lende som synssansen f\u00f8ler seg tiltrukket av. Det er fort gjort \u00e5 samle et brett med ulike salter gjerne med navnelapper ved siden av. Poenget er ikke \u00e5 kunne alle navnene, men \u00e5 se aha et mangfold av variasjoner over samme tema\\! Som nevnt er det faktisk fantastisk \u00e5 se hvor kubiske disse saltkornene i virkeligheten er de er virkelig terninger om vi kikker p\u00e5 dem med forst\u00f8rrelse. Dyrking av kobbersulfatkrystaller Om vi ogs\u00e5 har kobbersulfat p\u00e5 det brettet vi viser frem, vil fargen fascinere. For at elevene skal f\u00e5 et forhold til fenomenet salter som de husker lenge, vil det v\u00e6re en gave \u00e5 legge inn en liten \u00f8velse hvor elevene f\u00e5r lov \u00e5 dyrke sine egne krystaller. Skal vi dyrke krystaller? Men kan de vokse da? vil en elev kanskje sp\u00f8rre. Ja de kan da det. Vi m\u00e5 bare ta tiden til hjelp\\! KOBBERSULFAT Bildet viser resultatet av en elev\u00f8velse med dyrking av kobbersulfatkrystaller. En sytr\u00e5d er hengt ned i en mettet l\u00f8sning og latt st\u00e5 i en uke. Langsom avkj\u00f8ling gir store krystaller. Hvert salt har sin karakteristiske farge og form. Som vi ser har kobbersulfat en egen rombisk m\u00e5te \u00e5 vokse p\u00e5. Avrunding et mangfold av saltoppskrifter Vi har g\u00e5tt en vei med elevene hvor den faglige prosessforst\u00e5elsen vokser fram som et skjelett - ledd for ledd - ettersom vi systematisk forf\u00f8lger fenomenene. I tillegg fors\u00f8ker vi underveis \u00e5 gi kj\u00f8tt p\u00e5 beinet med stoff som ber\u00f8rer elevenes livsverden og viser relevansen av det vi rent begrepsmessig forst\u00e5r. N\u00e5r vi har kommet dit at saltene er dannet, er det en prosessrekke som er avrundet. En m\u00e5te \u00e5 forsterke denne f\u00f8lelsen av \u00e5 ha kommet rundt og beherske det hele p\u00e5, er \u00e5 gi elevene n\u00f8kkelen som gj\u00f8r at de selv kan lage saltoppskriften til ethvert salt. Hvis dette skjemaet vi tegnet stemmer for alle salter, kan vi bruke det til \u00e5 forutsi hvilke syrer og baser vi m\u00e5 sette sammen for \u00e5 f\u00e5 et bestemt salt. Vi gjentar den enkle formelen: SYRE + BASE = SALT + VANN I prinsippet kan vi n\u00e5 lage hvilken som helst base, kun ved \u00e5 brenne metallet og l\u00f8se oksidet i vann. Og syrene har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt et grep om. Vi setter dem opp, og begynner \u00e5 trekke linjer fra 18\n\n\n\n17 en bestemt syre til en annen bestemt base. Den f\u00f8rste linjen kan vi eksempelvis trekke mellom svovelsyre og kobberhydroksid. Det saltet vi da f\u00e5r, blir nettopp kobbersulfat\\! SYRE SALT BASE H 2 CO 3 (kullsyre) H 2 SO 4 (svovelsyre) H 3 PO 4 (salpetersyre) HCl (saltsyre) Kobbersulfat Cu SO 4 NaOH (natriumhydroksid) KOH (kaliumhydroksid) CuOH 2 (kobberhydroksid) CaOH 2 (kalsiumhydroksid) Er alle med p\u00e5 det? At dere m\u00e5 velge svovelsyre og kobberhydroksid om dere \u00f8nsker \u00e5 lage kobbersulfat? Er det noen som ikke er med s\u00e5 langt? Nei\\! Og om dere fikk i oppgave p\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage kobbersulfat og kun hadde svovel og kobber utdelt, hva ville dere gj\u00f8re da? Slik kan vi kort repetere igjen veien frem dit vi n\u00e5 er kommet: Vi m\u00e5 brenne og leske de to stoffene for \u00e5 lage henholdsvis svovelsyre og kobberhydroksid. Dernest kan vi blande de to stoffene og f\u00e5 et herlig turkisbl\u00e5tt salt. Og for \u00e5 lage krystaller av saltet vet vi allerede hva vi skal gj\u00f8re. Om vi n\u00e5 utvider hele krysningskartet, er det klart at elevene vil f\u00e5 en aha-opplevelse kombinert med \u00e5 oppleve mestring n\u00e5r m\u00f8nsteret blir begrepsmessig klart for dem. En verden av salter vokser frem bare av de 8 syrene og basene vi har skrevet opp. Vi kan trekke linjer og navngi saltene: H 2 CO 3 (kullsyre) H 2 SO 4 (svovelsyre) H 3 PO 4 (salpetersyre) HCl (saltsyre) kalsiumkarbonat - kalk kakalkkalk Kalsiumsulfat - gips NaOH (natriumhydroksid) KOH (kaliumhydroksid) CuOH 2 (kobberhydroksid) CaOH 2 (kalsiumhydroksid) kalsiumfosfat kalsiumklorid - veisalt 19\n\n\n\nkarbonat, NaHCO 3.\")\n\n18 Dernest kan vi kaste oss ut i det og sp\u00f8rre oss om hvilke salter vi vil f\u00e5 om vi blander syre med base Y. Eller vi kan g\u00e5 motsatt vei, og sp\u00f8rre hvilke syrer og baser som er involvert for \u00e5 produsere bakepulver n\u00e5r vi ser p\u00e5 pakken at formelen er natrium(bi)karbonat, NaHCO 3. Hvis elevene f\u00e5r litt \u00f8velse i dette, kan de etter hvert f\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 faktisk ha l\u00e6rt mye. Som vi vil komme tilbake til senere, er fokus her prim\u00e6rt p\u00e5 det kvalitative. Mengdeforhold som tallene i formlene indikerer, kan vi gjerne gj\u00f8re oppmerksomme p\u00e5 men nettopp da bare som det de er, nemlig uttrykk for mengdeforholdene n\u00e5r stoffene reagerer. Det viktige er imidlertid \u00e5 f\u00e5 et forhold til stoffene som bokstavene (Cu, Ca, Na osv.) er forkortelser for. Det samme kan sies om bindinger og ionefordeling (plusser og minuser). De representerer aspekter ved prosessene vi har sett p\u00e5 som det g\u00e5r an \u00e5 fokusere p\u00e5 uten at de skal bli til hinder for \u00e5 f\u00e5 med seg dette som ligger til grunn for forkortelsene vi bruker i formelspr\u00e5ket. Ogs\u00e5 den kvantitative kjemien kan vi bygge opp fenomenologisk, gjerne med utgangspunkt i et tydelig fors\u00f8k som hydrolyse av vann. Det m\u00e5 imidlertid bli et eget fokus \u00e5 arbeide med st\u00f8kionometri og mengder. Fokus i det vi her har omtalt, er relasjons- og begrepsdannelsen ut fra erfaringer med grunnfenomener i kjemien. Den m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6ringsmessig komme f\u00f8rst, som kontekst for \u00e5 forst\u00e5 forkortelsene vi gj\u00f8r i kjemiske likninger, forholdstallene, det periodiske system, atomteori, bindingsteori osv. Veien tilbake forbrenning av salter M\u00f8nsteret blir komplett n\u00e5r vi viser den veien det er mulig \u00e5 g\u00e5 tilbake fra saltene til syrene og basene. Om vi tar en liten bit kobbersulfat og brenner den i bunnen av et reagensglass, vil vi se at den g\u00e5r i oppl\u00f8sning mens den klare bl\u00e5 fargen blir blassere og g\u00e5r mot hvitt. Det stiger gass opp av r\u00f8ret, samtidig som det dannes litt vanndamp p\u00e5 glassets innside (krystallvann\\!). Ut fra hva vi n\u00e5 vet om kobbersulfat, kan vi sp\u00f8rre oss rent teoretisk (deduktiv metode) hva vi forventer vil stige til v\u00e6rs n\u00e5r vi brenner saltet. Og om vi lar gassen farge et lakmuspapir, blir det r\u00f8dt og det lukter litt stikkende (svoveldioksid). Vi f\u00e5r bekreftet at vi n\u00e5 kj\u00f8rer prosessen i revers. I bunnen av reagensglasset ligger det en hvitgr\u00f8nn liten klump som ikke kan v\u00e6re noe annet enn kobberoksid (irr). Om dere lurer p\u00e5 hvorfor det heter base, s\u00e5 er dette grunnen. N\u00e5r vi brenner et salt, er det vi f\u00e5r igjen p\u00e5 bunnen i basis av reagensglasset metalloksidet som er base-danneren. Det som stiger til v\u00e6rs vil v\u00e6re syredanneren. Under temaet kalk, vil vi se at det samme gjelder forbrenning av kalsiumkarbonat. IKKE-METALLOKSID SYRE SALT ild / syre METALLOKSID BASE Vi vet at syrene kan lage stygge etsende brennmerker og at de slik sett har en virkning som er beslektet med flammens (forbrenningens). Om vi drypper noen dr\u00e5per konsentrert saltsyre p\u00e5 en kobbersulfatkrystall, vil vi se en liknende effekt som hvis vi brenner saltet\\! Det vil l\u00f8se seg opp; noe vil stige til v\u00e6rs (ikke-metalloksidet) og noe vil bli liggende som base i b\u00e5nn (metalloksidet). Det er viktig at denne tilbakereisen ikke er en ny lang historie, men bekrefter og besegler det vi allerede har avrundet; et ekstranummer ved forestillingens slutt. Slutten kan godt bringe oss helt tilbake til utgangspunktet: N\u00e5r saltsyre dryppes p\u00e5 kalk eller p\u00e5 sneglehus (kasiumkarbonat) ser vi en tilsvarende fresereaksjon. N\u00e5 er det imidlertid ikke svoveldioksid som stiger til v\u00e6rs, men en gass vi skulle kjenne godt fra f\u00f8r, nemlig karbondioksid. 20\n\n\n\n19 Temafordypning kalk og karbondioksid Vi er tilbake ved karbondioksidet, og ser at det har noe med kalk \u00e5 gj\u00f8re. Skal vi senere kunne vise karbonets kretsl\u00f8p i naturen, h\u00f8rer faktisk denne kalkhistorien med. Dette poenget er det imidlertid mulig for l\u00e6reren \u00e5 holde tilbake, til det viser seg mer av seg selv. N\u00e5r n\u00e5 det lange draget - fra stearinlyset frem til syrene, basene og saltene - er tilbakelagt, er det velgj\u00f8rende \u00e5 st\u00e5 over for noe helt nytt - en ny historie. Og dekker vi opp med et visst \u00f8yenslyst-utbud av skjell- og sneglehusformer, er vi straks midt oppe i den nye historien: kalk. Det er bl\u00f8tdyrenes hus vi ser; hus som faktisk kan vokse og likevel beholde samme form\\! Om vi legger dem ved siden av hverandre, ser vi at det er en usymmetrisk dreining om midtaksen i snegle-spiralformene og en (mer eller mindre) symmetrisk dreining i skjellene. Formspr\u00e5ket det b\u00f8r g\u00e5 an \u00e5 bruke det begrepet om arkitekturen vi ser - kan minne om vekstformer slik vi kjenner dem fra planteriket (karbonets hjemmebane). Bemerkelsesverdig er det ogs\u00e5 hvordan vannets to bevegelsesformer; b\u00f8lgebevegelser og spiralbevegelser, er som frosset fast i disse vanndyr-skapte formene. Korallrevene og kalkalgene (forameniferene) er jo historier for seg, som det er mulig \u00e5 g\u00e5 videre i dybden p\u00e5 i biologien. Fra jordbruket kjenner vi sure og mer basiske jordarter. Sp\u00f8r vi igjen om dannelsehistorien, f\u00f8rer sporene tilbake til l\u00f8smassene (mineralandelen i jorden). Mineralmateriale som stammer fra kalkbergarter gir mer basisk jordsmonn,, mens sure gneis- og granittbergarter (kiselholdig) vil gi sure jordarter. Igjen er vi tilbake til samspillet mellom jordsmonnsdannelse og plantevekst i landskapshistorien. 21\n\n\n\n20 Uansett om vi g\u00e5r i dybden eller feier over med noen korte glimt; med havet som arena, kan vi pensle ut kalkdannelsen og f\u00f8lge historien videre over i kalksteindannelsen. Det som de fleste vet, er at olje- og gassfeltene er resultater av levende prosesser (planter). At alt kalkfjellet som vi ser og kan ha som fast grunn under f\u00f8ttene ogs\u00e5 er vokst ut av bl\u00f8te dyr slik negler vokser ut av fingrene v\u00e5re det er underlig og litt ufattelig \u00e5 tenke p\u00e5. Det hjelper da \u00e5 se det for seg i en bildeserie som viser veien og overgangene. Kunsten er \u00e5 lage rekken, slik at den viser det vesentlige trinn for trinn. Rekken i bildet over f\u00e5r frem de viktigste overgangene langs en lang omdanningshistorie fra skjell til fossil, fra fossil til kalkstein, s\u00e5 en kalkstein som ogs\u00e5 har et sjikt marmoromdanning (i en og samme stein), dernest marmor med tydelig blinkende krystall-lignende strukturer og til slutt et rendyrket saltkrystall (kalkspat). Rekken gir samtidig en bro fra biologien, og dens kalkformer (skjellkalk), tilbake dit vi var i den uorganiske kjemien (krystallinsk kalk). Vi har bygget opp et mer eller mindre rikt bilde av kalken og dens mange ansikter i naturen. Kalkballansen i menneskets kropp er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 knytte an til her igjen kanskje bare i form av \u00e5 henvise til noe vi vil komme tilbake til i biologien. To sykdommer er jo forbundet med ubalanse i kroppens kalkbalanse: benskj\u00f8rhet (osteoporose) og \u00e5reforkalkning. Dette gir oss et bilde av dynamikken i knokkelbyggingen i v\u00e5r egen kropp. Ogs\u00e5 her er det faktisk slik at formene de er jo mye mer komplekse enn b\u00f8lgen og spiralen - beholdes samtidig som de vokser med oss\\! 22\n\n\n\n\n\n21 Vi lager sement N\u00e5r vi bygger v\u00e5re hus med sement, er det ikke alltid like avansert arkitektur og formspr\u00e5k i husbyggingen. Men i prinsippet er det den samme prosessen som sneglehusene er bygget p\u00e5. Og hva er sement? Hvordan lager vi den? Historisk var det brenning av kalkstein som ga oss sementen, bindemiddelet for \u00e5 mure og st\u00f8pe. Kan vi brenne stein? S\u00e5 veldig brennbar er nok ikke kalksteinen, men med h\u00f8y nok temperatur brytes den ned slik vi s\u00e5 saltene gjorde det i et tidligere fors\u00f8k. Det er en tidkrevende prosess, hvor det handler om \u00e5 tilf\u00f8re mye varme i tillegg til \u00e5 ha god tid. Det er som vi skal se (til forskjell fra brenning av stearin\\!) en endoterm reaksjon. Vi m\u00e5 tilf\u00f8re varme for \u00e5 f\u00e5 dannet oksidet (brent kalk, CaO). Brent kalk Om en bare har et brannsikkert underlag (en helle eller en plate med glave under) er det fullt mulig \u00e5 lage en liten kalkovn i klasserommet eller p\u00e5 labben ved hjelp av 6 ildfaste mursteiner to i bunnen, to som vegger i en spiss V-form og to p\u00e5 tvers som tak. Selv bruker jeg knust marmor (mindre stykker tar kortere tid) og en kraftig gassbrenner. I Mackensen (1987) finnes det flere oppskrifter, mye stoff om kalkfors\u00f8ket og en god redegj\u00f8relse om gamle kalkovner. N\u00e5r kalkstenen begynner \u00e5 gl\u00f8de, er prosessen i gang f\u00f8rst bare svakt p\u00e5 hj\u00f8rner og kanter men etter hvert dypere og dypere inn i steinen. Jeg har erfart elever som det gj\u00f8r godt \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 en god stund i heten mens r\u00f8dgl\u00f8den sakte, sakte griper dypere og dypere inn i den steinen de har lagt inn. En urolig guttesjel p\u00e5 ungdomstrinnet kan det gj\u00f8re godt \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re helt dradd inn i en slik varmeprosess hvor det ikke er noe annet enn br\u00e5ket fra brenneren og lyset fra steinen \u00e5 se i et kvarters tid. Er jobben gjort skikkelig, vil vi se at steinen har mistet strukturene og det som binder den sammen. Et hvitt stoff er igjen, som kan pulveriseres. Dette er brent kalk. Det var dette man hadde som sement i gamle dager uten noen tilsetningsstoffer. Lesket kalk S\u00e5 kommer neste trinn, nemlig \u00e5 leske kalken dvs. \u00e5 forbinde den med vann. Hva skjer n\u00e5r vi heller vann i den brente kalken. Forsiktig\\! Det bruser voldsomt og utvikles varme. Ja her er det en eksoterm reaksjon. Det kalde vannet vi tilf\u00f8rer blir glovarmt noks\u00e5 underlige greier. Og om vi filtrerer den hvite gr\u00f8ten vi da har f\u00e5tt, er det ikke slik at vi f\u00e5r vann. Det er nemlig en l\u00f8sning vi har s\u00e5kalt lesket kalk (Ca(OH) 2 ). Om vi tilsetter lakmusl\u00f8sning, ser vi at det er en base\\! Det blir noks\u00e5 m\u00f8rkebl\u00e5tt. Joda, det stemmer jo med fasiten v\u00e5r. Vi kan sjekke ph om vi vil, ogs\u00e5, med et ph-papir. Om vi damper ut vannet vil vi sitte igjen med nok et hvitt pulver vi trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Det er alts\u00e5 et annet stoff enn brent kalk nemlig lesket kalk eller kalkvann. Kalkdannelse Vi kjenner fra kjemien at blakking av kalkvann er en vanlig m\u00e5te \u00e5 p\u00e5vise karbondioksid p\u00e5. Vi har ikke gjort dette f\u00f8r n\u00e5, for \u00e5 spare fenomenet slik at det kunne gi mest mulig - p\u00e5 rett sted til rett tid. N\u00e5 er tiden inne. Og lar vi en elev f\u00e5 en gummislange eller et suger\u00f8r og bl\u00e5se noen minutter, skjer dette lille mirakel. Vannet blakkes eller sagt mer presist, det blir dannet kalk\\! Om vi setter opp de tre prosessene i en trekant, f\u00e5r vi frem en viss estetikk i prosessbildet med enn forskj\u00f8vet symmetri hele veien i forhold til hva som g\u00e5r inn og hva som g\u00e5r ut av prosessen. Det vi ikke har p\u00e5vist, er at det kommer noe ut av prosessen hvor vi varmer opp kalken. Det er faktisk slik at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 p\u00e5vise karbondioksid omkring kalkovnen. I underkant av ovnen vil gassen renne ned n\u00e5r brenningsprosessen er godt i gang og det vil, med litt hell, la seg gj\u00f8re \u00e5 p\u00e5vise at stearinlysflammer ikke trives der. Det er ellers naturligvis ulike m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 hele trekanten frem p\u00e5 med ulik grad av elevdeltagelse. Poenget er at det gir b\u00e5de klarhet og en f\u00f8lelse av noe tiltalende n\u00e5r det stemmer slik som det gj\u00f8r i kretsen her. 23\n\n fra luften og inn i pusten og tilbake (\u00e5nding) -\")\n\n22 Ca(OH) 2 - lesket kalk CO 2 varme H 2 O - vann H 2 O - vann CaCO 3 - kalk varme CO 2 CaO brent kalk P\u00e5 skolen ble vi spurt om karbondioksidet er organisk eller uorganisk. Saken er at det er midt imellom; det er som formidler mellom de to verdenene at det opererer: Fra luften inn i planten og tilbake igjen (fotosyntese) fra luften og inn i pusten og tilbake (\u00e5nding) - fra pusten inn i steinen og tilbake igjen (kalkdannelse)\\! Dette endepunktet er det vi n\u00e5r n\u00e5r vi ser hvordan vi kan blakke kalkvann og lage stein igjen. Den steindannelsen som murere og sneglehusbyggere har felles avsluttes med denne forsteiningsprosessen. Gjennom de tre trinnene har vi f\u00e5tt et dynamisk bilde av en prosess som m\u00e5 v\u00e6re analog til den som ligger bak dannelsen av alle de vakre skjellene og muslingene vi har p\u00e5 bordet. Legg merke til at denne innhentingen av karbondioksid har tre ikke like, men analoge former i naturen. I kalkorganismene er det kalk som dannes (med vann som medium) og i fotosyntesen er det sukker. N\u00e5r vi kommer over til den avanserte biokjemien knyttet til \u00e5ndingsprosessene i dyrecellen og Krebs syklus (sitronsyresyklusen), er det faktisk en tilsvarende prosess hvor det hentes inn og skilles ut karbondioksid i en kretsprosess som danner et avsluttet hele. Uten at vi trenger \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 dette, ser vi allerede et bilde av karbonets mangslungne kretsl\u00f8p hvor vi kan favne alle prosessene vi har ber\u00f8rt. Om vi tar med olje og kull i bildet, er det en fin oppgave for elevene \u00e5 tegne inn de prosesser vi har v\u00e6rt gjennom i sitt eget bilde. Det blir slik sett mulig \u00e5 finne en naturlig bro fra kjernen av kjemien over til kjernestoff i \u00f8kologien. De fenomenale fenomenene Kjemien kan som kjent fenge gjennom spektakul\u00e6re fargefors\u00f8k og knalleffekter. Det er ikke noe galt i dette, tvert imot. Jeg vet av erfaring at elevene elsker det spektakul\u00e6re. Eksempelvis kan noe s\u00e5 enkelt som l\u00f8selighets-fenomenet gj\u00f8res til noe stort bare ved \u00e5 slukke lyset, velge en stor nok kolbe, riktig belysning (helst nedenfra) og rett valg av salt som l\u00f8ses: Benytter du kaliumpermanganat, er det nok med noen \u00f8rsm\u00e5 korn til en stor rund kolbe. Du trenger ikke \u00e5 si noe som helst, bare la fenomenet utfolde seg med voldsom fiolett farge i dansende vakre sl\u00f8r av spiralbevegelser, og merke hvordan elevenes oppmerksomhet suges inn i undring over det som skjer, eller i ren nytelse av langsomheten og skj\u00f8nnheten i den fargede bevegelsen. 24\n\n*(=)'(\\>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B(\") \"\\#$%&'()\\*('\"\\*+,$%&'(%(-\"++(.\"/&01\"\\*0\"22)0/(.34567( 80\"+9(:-,(;\n### Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk \u00e5 ta tiden n\u00e5r du g\u00e5r opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.\n\n 1.3 POTETGULLFORS\u00d8KET Dato: Form\u00e5l: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved \u00e5 bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.\n\n### Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak L\u00f8sningen uskadeliggj\u00f8res eller t\u00f8mmes p\u00e5 resteflaske for kobberioner.\n\n 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har f\u00e5tt en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. \u00abPussig,\u00bb mumler han og \u00e5pner meldingen. \u00abHva er dette for\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ca1a819-7b02-49d9-9c3a-2b29370e44a5"}
{"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2014/11/prosjekter-under-arbeid-work-in-progress.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:24Z", "text": "## l\u00f8rdag 15. november 2014\n\n### Prosjekter under arbeid / Work in Progress\n\n\n\n \n \nIkke noe ferdig \u00e5 vise fram denne uken, men det er ting under arbeid. Adventsskjerfet omtalt i forrige innlegg har f\u00e5tt to nye m\u00f8nsterrader. \u00a0De to siste delene er gr\u00f8nne, det er litt mer gr\u00f8nt p\u00e5 n\u00f8stet f\u00f8r det g\u00e5r over i bl\u00e5tt. Spennende med Kauni garn, og s\u00e5 kjekt at det blir i flere farger uten at en m\u00e5 feste tr\u00e5der ved fargeskift. Nothing finished to show off this week, but there are work in progress. The Advent scarf featured in the previous post has received two new pattern rows. The last two parts are green, it is a bit more green on the yarn before it turns into blue. Exciting with Kauni yarn, and so nice that you get different colors \u00a0 without having to weave in the ends for each color.\u00a0 \n\n \n\n\n \nJeg har jo ogs\u00e5 julegaver under produksjon, s\u00e5 jeg m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 fordele strikkinga p\u00e5 begge deler :) \nLeggen er ferdig p\u00e5 begge sokkene og det er klart til \u00e5 begynne p\u00e5 h\u00e6len. Nydelig garn \u00e5 strikke med, Hot Socks Pearl. I have also Christmas gifts under production, so I must take care to \u00a0knit on both \u00a0scarf and gifts :) The leg is finished on both socks and it is ready to start the heel. Lovely yarn to knit with, Hot Socks Pearl. \n \n\n\n\n \nNovember har v\u00e6ret stort sett v\u00e6rt gr\u00e5tt, og n\u00e5 som l\u00f8vet er borte blir det veldig gr\u00e5tt i skogen. Her er ukens novemberbilde. November weather has mostly been gray and now that the leaves are gone it becomes very gray in the woods. Here are this week's November photo. \n \n \n \n18.31 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n \n\nBarwitzki sa...\n\nHerlig ble skjerfet. Jeg liker :-) \nGlede med strikke du ha - ha en fin helg. Hilsene Viola\n\n 15. november 2014 kl. 18.45 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nLikte veldig godt fargene du har p\u00e5 det skjerfet. Det blir flott. \nNydelige sokker ogs\u00e5. Kan tenke mottakeren blir glad for de. \nJa det er litt m\u00f8rkt n\u00e5, Godt vi kan tenne lys og \nkjenne at varmen og lyset fyller stuene. \n\u00d8nsker deg ei veldignet god helg \n\n 15. november 2014 kl. 22.08 \n\n\n\n\n\nYour knitting projects are exquisite, Marit\\! It seems so strange that where you live is moving quickly towards winter... Here on the other side of the world the weather is heating up. Here in Brusbane today it is 41 C\\! Too hot\\! Lol\n\n 16. november 2014 kl. 05.46 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nBrisbane not Brusbane\\! Lol\n\n 16. november 2014 kl. 05.46 \n\n\n\nCarmen N sa...\n\nBeautiful projects - I can't wait to see them finished\\!\n\n 16. november 2014 kl. 05.50 \n\n\n\n\n\nLois Evensen sa...\n\nI love seeing your projects under production and finished, too. :) The reflections on the water are very pretty. Even dull days can be so pretty. \n \nHugs from Port Canaveral, \nLois\n\n 16. november 2014 kl. 13.40 \n\n\n\n\n\nNina Kristin sa...\n\nSkjerfet blir nydelig :) \nLekker farge\\! eller farger ;) \n \nNydelig sokker blir det ogs\u00e5, ja det er helt herlig det garnet :) \n \nH\u00e5per du har og f\u00e5r en flott s\u00f8ndag :)\n\n 16. november 2014 kl. 13.47 \n\n\n\n\n\nAud V V sa...\n\nSpennende prosjekter, og nydelige farger.Ser frem til \u00e5 se det ferdige resultatet\\!\n\n 22. november 2014 kl. 00.41 \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f552c889-97dd-4954-b9bb-926f56b61cb2"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Yogyakarta-Venezia-Homestay-and-Garden.451947.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:21Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Venezia Homestay and Garden i Yogyakarta, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Batik Plentong og Lana galleri. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Sasono Hinggil og Tamansari.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 8 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har vannkoker og gratis vann p\u00e5 flasker, og rengj\u00f8ring tilbys med begrenset tilgjengelighet.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av blant annet et utend\u00f8rs basseng eller nyt utsikten fra en terrasse og en hage. Dette gjestehuset har i tillegg gratis wi-fi, TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nStedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ff188c-3ac4-4d85-a384-367cac2e7ece"}
{"url": "https://carm.org/hva-burde-du-se-etter-i-en-kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:36Z", "text": "Hva burde du se etter i en kirke?\n\nav Matt Slick\n\nHva skal du se etter dersom du skal skifte kirke? Denne artikkelen vil forh\u00e5pentlig besvare dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men i alle fall gi deg noe viktig \u00e5 tenke p\u00e5. Vi anbefaler selvsagt at man holder seg borte fra Mormonene, Jehovas vitner og Den katolske kirke osv. Men med alle de tusener av kirker er det selvsagt umulig for CARM \u00e5 unders\u00f8ke alle og komme med anbefalinger. Og om man til dette legger\u00a0 at folk foretrekker forskjellig typer musikk, tradisjonell eller moderne gudstjenester, tilbudet til unge og eldre varierer osv, s\u00e5 ser du at jobben blir enda vanskeligere.\n\nDerfor har vi satt opp en liste over ting du kan se etter n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 finne en god kirke \u00e5 g\u00e5 til. La oss f\u00f8rst se hva kirken m\u00e5 ha og dernest hva den ikke b\u00f8r ha.\n\n## Hva du burde forvente av en god kirke.\n\n1. Ang. l\u00e6resetningene: En god kirke skal holde seg til de essensielle l\u00e6resetningene i den kristne kirke som inkluderer:\n 1. Bibelen er Guds inspirerte ord og er den endelige autoriteten i alt den omhandler\n 2. Det er bare \u00e9n Gud i all evighet\n 3. Doktrinen om Treenigheten: det er \u00e9n Gud i tre distinkte, evige personer.\n 4. At Jesus ble f\u00f8dt av jomfru Maria\n 5. Jesu guddommelighet; at Jesus er b\u00e5de guddommelig og menneskelig og\u00a0 fremdeles er et menneske.\n 6. At Jesus d\u00f8de p\u00e5 korset og sto fysisk opp fra de d\u00f8de i en forherliget kropp.\n 7. At frelse er av n\u00e5de igjennom tro alene, ikke ved tro og d\u00e5p\n2. Moralske sp\u00f8rsm\u00e5l: Kirken skal forkynne moralsk integritet\n 1. Den skal fremme troskap i ekteskapet\n 2. Den b\u00f8r v\u00e6re aktiv eller st\u00f8tte misjonsarbeid.\n3. Andre ting:\n 1. Forkynnelsen skal v\u00e6re sentrert om Jesus.\n\n## Unng\u00e5 en kirke som holder seg til noe av det f\u00f8lgende\n\n1. Det finnes d\u00e5rlige kirker overalt. Unng\u00e5 kirker som:\n 1. Fornekter noen av de essensielle tingene nevnt ovenfor\n 1. Uten det essensielle i tro har vi ingen tro. Om en kirke fornekter Treenigheten, Jesu fysiske oppstandelse osv. da er ikke kirken kristen.\n 2. For mer informasjon om viktige doktriner og tro, se: The Doctrine Grid og Essential Doctrines of Christianity.\n 2. Insetter kvinnelige eldste og pastorer\n 1. Bibelen forteller oss at en pastor er en eldste\u00a0 (1 Tim 5:17), og at eldste skal v\u00e6re \"\u00e9n kvinnes mann\" (Tit 1:5-7). Den greske Bibelen sier: \"mann til \u00e9n kvinne\". Videre sier Paulus i 1Tim 2:12-13: \"Jeg tillater ikke en kvinne \u00e5 opptre som l\u00e6rer, heller ikke \u00e5 v\u00e6re herre over mannen; hun skal v\u00e6re stille. 13 For Adam ble skapt f\u00f8rst og s\u00e5 Eva.\" Siden Paulus forbandt dette med rekkef\u00f8lgen mennesket ble skapt, kan man ikke si at det har noe med kultur \u00e5 gj\u00f8re. Om en kirke bommer p\u00e5 disse enkle omr\u00e5der i Skriften, hvordan kan man da stole p\u00e5 dens forklaring av andre omr\u00e5der?\n 3. St\u00f8tter homoseksualitet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.\n 1. Det er klart at det ville v\u00e6re et problem. Praktisert homoseksualitet er en synd i hht. Skriften.\n 1. 3 Mos 18:22: \"Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.\"\n 2. 1 Kor 6:9-10: \"Eller vet I ikke at de som gj\u00f8r urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill\\! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bl\u00f8taktige eller de som synder mot naturen, 10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller r\u00f8vere skal arve Guds rike.\"\n 3. Rom 1:26-28:\"Gud overlot menneskene til det onde og lot dem leve slik de selv ville. Kvinnene vendte seg bort fra Guds plan med deres liv og hadde seksuell omgang med hverandre. 27 Ogs\u00e5 mennene brente av lyst etter hverandre i stedet for \u00e5 ha naturlig samliv med kvinner. Menn drev utukt med menn, og de m\u00e5tte selv ta straffen for sine liv. 28\u00a0 Fordi de ikke brydde seg om \u00e5 ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende d\u00f8mmekraft.\"\n 1. Legalisme er en utidig anvendelse av Guds lov p\u00e5 den kristnes liv. Ens forhold til Gud og samfunnet er basert p\u00e5 hvor godt man overholder Guds lover. Noen ganger krever legalisten at man kler seg p\u00e5 en spesiell m\u00e5te, ikke g\u00e5r p\u00e5 kino eller ikke ser visse TV show, osv. De p\u00e5dytter ofte andre kristne siden synspunkter og d\u00f8mmer dem etter den standarden.\n 8. Som fremmer positiv bekjennelse.\n 1. Positiv bekjennelse er en feilaktig l\u00e6re som praktiseres i noen kirker og l\u00e6rer at Kristi soning bragte oss helse og rikdom, og om en person er syk eller fattig er de fordi denne personen mangler den riktige troen.\n 9. Som preker moralisme\n 1. Moralisme er \u00e5\u00a0 preke moralitet for moralitetens skyld. Det er som om man sier: \"V\u00e6r \u00e6rlig fordi \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig er den rette tingen \u00e5 v\u00e6re\" Dette er galt. Det burde\u00a0 lyde omtrent slik: \"Vi b\u00f8r v\u00e6re \u00e6rlige fordi Gud har kj\u00f8pt oss med sitt blod og har forl\u00f8st oss fra synd. P\u00e5 grunn av korset og Guds store gave som er frelse ved Jesus, m\u00e5 vi v\u00e6re \u00e6rlige\".\n 2. N\u00e5r moralisme er\u00a0 budskapet er Kristus ikke i sentrum. N\u00e5r Kristus ikke er i sentrum, er forkynnelsen avgudsdyrkelse.\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l som kan diskuteres\n\n1. Rom 14:1-12 sier at vi ikke skal d\u00f8mme en person som har andre betenkeligheter enn du. Vi m\u00e5 fortsette fellesskapet med andre troende og ikke d\u00f8mme dem fordi de har en annen oppfatning enn du om diskuterbare sp\u00f8rsm\u00e5l. Slike sp\u00f8rsm\u00e5l er:\n 1. Kan du miste frelsen?\n 2. Skal man tilbe p\u00e5 l\u00f8rdag eller s\u00f8ndag, eller en annen dag?\n 3. Er opprykkelsen f\u00f8r, midt i eller etter tusen\u00e5rsriket?\n 4. Hva er den riktige oppfatningen av endetiden: Amillenialisme, premillenialisme eller postmillenialisme?\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l du b\u00f8r stille n\u00e5r du velger kirke\n\n1. Hvor stor eller liten er kirken?\n2. Hvor lang veg har jeg til kirken?\n3. Er kirken sentrert om Kristus i sin forkynnelse?\n4. Hva slags gudstjeneste \u00f8nsker du deg?\n5. N\u00e5r begynner og slutter Gudstjenestene?\n6. Hvor ofte g\u00e5r man til alters?\n7. Finnes det en s\u00f8ndagsskole?\n8. Har kirken Bibelstudie grupper utenom weekendene?\n9. Har den barnepass?\n10. Tillater kirken at barna\u00a0 er inne i kirken under gudstjenesten?\n11. Har kirken blitt splittet nylig? Om s\u00e5 hvorfor?\n12. St\u00f8tter den misjon\u00e6rer?\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc45b6ea-7737-4c0f-b1ab-b6a72f5dce49"}
{"url": "http://www.oslo-frederikshavn.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:30:42Z", "text": "## Ferge Oslo-Frederikshavn\n\nFerge Oslo -Frederikshavn\n\nStena Saga seiler denne linjen og tar deg fra Oslo til Frederikshavn. \n \n**Check in for rutetider i Oslo:** \nReisende med kj\u00f8ret\u00f8y: kl. 17.30 \u2013 19.00. \nReisende uten kj\u00f8ret\u00f8y: kl. 17.30 \u2013 19.00.\n\nOm bord kan du kose deg med god mat og drikke, shopping til taxfree-priser og underholdning. I alle skoleferier er Stena Saga Barnas B\u00e5t til Danmark. Med underholdning og aktiviteter for barn.\n\n**Check in for rutetuder i Frederikshavn:** \nI lavsesong er \"Check in\" \u00e5pent: Kl. 7.30 til kl. 14.45 samt kl. 18.30 til kl. 23.00. \nI h\u00f8ysesong er \"Check in\" \u00e5pent: Hele d\u00f8gnet \n\n## Stena Saga seiler Oslo Frederikshavn\n\nStena Saga seiler mellom Oslo og Frederikshavn. Stena Saga er en kombiferge, som brukes til \u00e5 frakte passasjerer, biler og gods. Om bord p\u00e5 Stena Saga kan du shoppe i en stor taxfree-butikk, oppleve god underholdning, slappe av i Pure Nordic Spa, f\u00e5 servert god mat og drikke i fergens mange restauranter og barer. Det er ogs\u00e5 aktiviteter for barn i alle aldere. Matrosland, Piratvettskole, familiebingo, Matrosskole, Barnas buff\u00e9, show og masse annet. I alle ferier har Stena Saga Barnas B\u00e5t om bord. \n \nStena Saga har daglig avganger. \nReisetid mellom Oslo Frederikshavn er ca. 9 timer. \n\n \nFakta Stena Saga:\n\n - Lengde: 167 m\n - Bredde: 28.4 m\n - Bygge\u00e5r: 1981/1994/2003/2005\n - Bil kapasitet: 510\n - Passasjerkapasitet: 2.000\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55068f5b-798e-45ac-9a00-40b63c9a5479"}
{"url": "http://www.madeira-live.com/no/madeira.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:27Z", "text": "# Madeira, Regioner, Kultur og Attraksjoner\n\nEn tropisk \u00f8ygruppe med et vidunderlig subtropisk klima og et landskap som tar pusten fra deg. Madeira er med rette kjent som \"den flytende hagen\" eller \"Perlen i Atlanterhavet\". Den ligger plassert i nord atlanter havet, bare 560 engelske mil (900 kilometer) fra det kontinentale Portugal og ca 370 engelske mil (600 kilometer) fra kysten til Marokko; med andre ord, en utpost av Europa i det atlantiske havet. De \u00f8yene som utgj\u00f8r \u00f8ygruppen er Madeira, Porto Santo samt sm\u00e5 grupper av ubebodde \u00f8yer, Desertas og Selvagens. Madeira er den st\u00f8rste av dem. \n \nMadeira har forskjellige sjeldne attraksjoner i tillegg til den luksuri\u00f8se bl\u00e5 himmelen, havet og sine imponerende daler og fjell hvor plantelivet er overveldende rikt og diverse. \u00d8ya er ber\u00f8mt for Madeiravin, h\u00e5ndbroderi, \"Bolo de mel\", eksotiske blomster, ttropiske frukter, et fantastisk landskap og et fabelaktig fyrverkeri p\u00e5 nytt\u00e5rs aften, regnet som det st\u00f8rste i verden i f\u00f8lge Guinness Rekordbok. Tilf\u00f8y alt dette til det milde klimaet og du vil lett forst\u00e5 hvorfor denne \"Paradis \u00d8ya\" har blitt en ettertraktet feriedestinasjon helt fra \"gamle dager\". \n \n\n### OPPDAGELSE\n\n \nDe portugisiske kapteinene, Jo\u00e3o Gon\u00e7alves Zarco og Trist\u00e3o Vaz Teixeira, oppdaget \u00f8ya Porto Santo i 1418. Det f\u00f8lgende \u00e5ret, mens de pr\u00f8vde \u00e5 bosette Porto Santo observerte de i den s\u00f8rvestlige horisonten en stor m\u00f8rk sky; de seilte etter den og fant en vakker \u00f8y som de kalte Madeira, - \"Island of Woods\". \n \n\n### FUNCHAL\n\n \nMed sin avslappende atmosf\u00e6re og avanserte livsstil, er Madeiras kosmopolitiske hovedstad Funchal praktisk talt fri for kriminalitet. \nFunchal ble erkl\u00e6rt by den 21 august 1508, den st\u00f8rste byen p\u00e5 \u00f8ya og hovedsenteret for handel. Byen ligger p\u00e5 Madeiras sydlige kyst og er en av Atlanterhavets mest popul\u00e6re havner for cruise-skip. Funchal har en rik historisk arv; en travel fargerik by med flott utsikt til fjellene og med mange ting til \u00e5 se og til \u00e5 gj\u00f8re. Et utmerket startpunkt dersom du vil utforske det travle og vibrerende markedet \"Mercado dos Lavradores\" hvor du kan kj\u00f8pe forskjellige eksotiske blomster og lokale h\u00e5ndbroderi, tropiske frukter, gr\u00f8nnsaker og fersk fisk. Mens du er her anbefaler vi at du bes\u00f8ker noen av v\u00e5re vakre mus\u00e9er, monumenter, kunstgallerier og hager. S\u00e9 Katedralen, et kjennemerke som ligger midt i gamlebyens sentrum, ble bygd mellom 1485 og 1514; det er en av de f\u00e5 bygningene i Manueline stil som fremdeles finns. Ta en tur langs strandpromenaden til Funchals havn og nyt den vidunderlige utsikten til kysten og omgivelsene mens du drikker en \"chinesa\", tradisjonell kaffe som servers p\u00e5 en av de mange havnekafeene. Om du tar en litt lengre tur ut p\u00e5 moloen vil du bli bel\u00f8nnet med en fantastisk utsikt til \"amfiteateret\" Funchal og de vakre fjellene i bakgrunnen. \n \n### \u00d8YAS KYST\n\n \nBorte fra Funchal, byr kysten og innlandet diverse ulike landskap som sjeldent blir funnet i et slikt komparativt lite omr\u00e5de. Med vulkansk natur og velsignet med spisse klipper, bl\u00e5tt hav og en solfylt himmel, gr\u00f8nne fjell og en vidunderlige flora, er Madeira virkelig en \u00f8y utenom det vanlige. Den popul\u00e6re sydlige kysten, beskyttet mot den kj\u00f8lige brisen, er den roligeste, mens den kuperte nord kysten er et fargespill av bl\u00e5, gr\u00f8nne og hvite b\u00f8lger som sl\u00e5 inn mot hver klippe, bukt og vik. \n \n\n### MADEIRAS FJELL\n\n \nFjellene er spisse og spektakul\u00e6re. Toppene, som av og til er dekket av t\u00e5ke og dis, har et eget mikro-klima. Det er vanskelig \u00e5 tro at det bare er et par engelske mil fra den varme solblanke kysten. Med s\u00e5 mange attraksjoner er det verdt \u00e5 ta en luksusutflukt med sj\u00e5f\u00f8r for \u00e5 bes\u00f8ke de mest interessante og maleriske delene av \u00f8ya. \n \nMed s\u00e5 mange tilbud er det slett ikke noen overraskelse at Madeira appellerer til den kresne turisten som leter etter noe spesielt, langt borte fra maset til de vanlige pakketurene til middelhavet. \n \n\n### PORTO SANTO\n\n \nEn sjarmerende sand \u00f8y ikke fjernt fra Madeira, skj\u00f8nt de to \u00f8yene er komplett forskjellig. Mens Madeira generelt er gr\u00f8nn med en steinete og bratt kystlinje, har Porto Santo en gyllen farge p\u00e5 grunn av sin 9 km lange sandstrand. Den mest popul\u00e6re m\u00e5ten \u00e5 dra dit er med fergen, men fly er ogs\u00e5 et alternativ. \n \n\n### UBEBODDE \u00d8YER\n\n \nDesertas er en gruppe av sm\u00e5 \u00f8yer, kjent som Deserta Grande, Bugio, Ilh\u00e9u Ch\u00e3o og Prego do Mar, ca 22 engelske mil S\u00f8r\u00f8st av Funchal. De er n\u00e5 et natur reservat og vert for mediterranske munke seler, en av de tolv mest truede dyrearter p\u00e5 jorden. Her finnes ogs\u00e5 tarantella edderkopper (ikke p\u00e5 Madeira) og ville geiter. \n \nSelvagens \u00f8yene er et natur reservat, en gruppe av tre sm\u00e5 \u00f8yer, Selvagem Grande, Selvagem Pequena og Ilh\u00e9u de Fora. \u00d8yene ligger 180 engelske mil s\u00f8r av Madeira. I 1971 ble disse \u00f8yene erkl\u00e6rt natur reservat. P\u00e5 grunn av deres karakteristikk kan vi finne mangfoldig flora og fauna. Med sine ideelle vilk\u00e5r for hekking er \u00f8yene et viktig sted for sj\u00f8fugler. Her blir noen av de mest signifikante koloniene i verdenen beskyttet. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b93f9228-0cf9-466a-8ff9-33c151a36b4d"}
{"url": "http://regnjakke.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:23Z", "text": "Lukkes med trykknapper. Har hette med snor.\n\nG\u00e5r til ca midt p\u00e5 l\u00e5ret\n\n# I h\u00f8st skal det v\u00e6re fargesterkt\n\n## Bestselgere av regnjakker og regnk\u00e5per til dame\n\n \nP\u00e5 toppen av Stylepits bestselgerliste ligger to s\u00e6rdeles fargesterke jakker. En knall gul lang, smal, **regnjakke fra Weather Report** og en neonorange regnjakke fra Rains (Rainsjakken f\u00e5r du ogs\u00e5 i 5 mer diskrete farger hvis du \u00f8nsker det)\n\n## Se n\u00e6rmere p\u00e5 disse og flere jakker p\u00e5 bestselgerlisten.\n\nSe ogs\u00e5 toppselgerne til barn og herre\n\n# Billig, lang regnjakke (regnk\u00e5pe)\n\n## Lang regnjakke fra Vero Moda\n\nLang regnjakke med trykknapper. L\u00f8s modell med hette og sn\u00f8ring.\n\n2 lommer foran med knapp.\n\nLaget av 50% polyester og 50% polyuretan.\n\nLitt lang, l\u00f8s modell med hette.\n\n# Helly Hansen regnjakke dame\n\n## Regnjakke til dame med hette\n\n\n\nKj\u00f8p regnjakke Helly Hansen\n\nRegnjakke i funksjonsmaterialet HellyTech Protection som er vanntett og vindtett samtidig som det har god pustefunksjon.\n\nJakken har enveis YKK-glidel\u00e5s med hakebeskyttelse og beskyttende vindstolpe.\n\nTo lommer foran og en innerlomme med glidel\u00e5s.\n\n# Kari Traa regnjakke\n\n\n\nKnall **gul regnjakke** fra Kari Traa\n\nI materiale som b\u00e5de puster og er vann/vindtett.\n\n# Rains regnjakker\n\n## Regnjakker til dame og herre fra Rains\n\n\n\nKj\u00f8p Rains regnjakke\n\n \nRains har en serie flotte regnjakker til b\u00e5de dame og herre fra vanlige regnjakker med normal lengde til parkas, regnfrakker og regnk\u00e5per. Du f\u00e5r dem i en rekke farger (de fleste farger faktisk) og snitt, b\u00e5de unisex modeller og mer \u00abdamete\u00bb snitt.\n\nDette er lette regnjakker i ett materiale med lite \u00abknirk\u00bb og som kan vaskes i vaskemaskin\n\nPrisene varierer fra ca 500,- til ca 1000,- avhengig av modell og om de er p\u00e5 tilbud, d.v.s. sesong, de er vanligvis dyrere om h\u00f8sten.\n\n# Ilse Jacobsen regnjakke\n\n## Regnjakke til dame fra Ilse Jacobsen\n\n\n\nKj\u00f8p Ilse Jacobsen regnjakke\n\nSoftshell regnjakke fra Ilse Jacobsen med struktur i stoffet.\n\nTre lommer, p\u00e5 ene ermet og p\u00e5 sidene.\n\nDenne jakke har en h\u00f8y vannavvisende egenskap samtidig med at den er pustende, varm og myk.\n\nDenne modellen f\u00e5es i svart, cerise eller bl\u00e5\n# LEGO Wear regnjakke\n\n## Regnjakke til barn, gutt og jente\n\n\n\nJaron er en **regnjakke fra LEGO Wear** som lukkes med glidel\u00e5s.\n\nJakken har refleks p\u00e5 logoen h\u00f8yt oppe p\u00e5 brystet, midt foran og p\u00e5 ryggen bak\n\nL\u00f8s hette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f9534bd-dc6e-41e0-8cc0-9740a7b81fee"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Borregaard-vurderer-ny-utbedring-mot-legionella-655297b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:33Z", "text": "# Borregaard vurderer ny utbedring mot legionella\n\nSarpsborg (NTB): Etter at det ble funnet spor av legionella i samme anlegg som var smittekilden da ti mennesker d\u00f8de av bakterien i 2005, vurderer Borregaard enda en utbedring.\n\nOppdatert: 22.jul.2008 16:51\n\nPublisert: 22.jul.2008 16:29\n\nEtter legionellautbruddet i \u00d8stfold i 2005 ble rutinene i sprayt\u00f8rkeanlegget ved Borregaard-anlegget i Sarpsborg forbedret, og bedriften har siden foretatt m\u00e5nedlige m\u00e5linger.Etter nye funn av legionella i kjemikalieanlegget i juni, som kan v\u00e6re smittekilden som har infisert fem personer og medf\u00f8rt to d\u00f8dsfall i Fredrikstad og Sarpsborg, vurderer Borregaard flere utbedringer, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.\n\n\u2014 V\u00e5rt rengj\u00f8ringsprogram er vesentlig mer omfattende enn det forskriften krever. Men som bedrift kan vi ikke leve med legionella-usikkerhet rundt v\u00e5re anlegg. Viser det seg at det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 til gode nok kontrollrutiner, m\u00e5 vi finne p\u00e5 noe annet. Det er imidlertid ikke gitt hva slags tekniske l\u00f8sninger som eventuelt kan erstatte dagens teknologi, sier pressekontakt Dag Arthur Aasb\u00f8 til avisa. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "907dda20-77d9-46b3-8f89-dcc7051fc7cd"}
{"url": "https://www.apotek1.no/roykeslutt/guide-for-roykesluttprodukter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:31Z", "text": "# Slik velger du riktig r\u00f8ykesluttprodukt\n\nNikotinerstatningsprodukter er hjelpemidler som lindrer nikotinabstinensene, slik at du kan konsentrere deg om \u00e5 bryte innl\u00e6rte vaner forbundet med r\u00f8ykingen. Studier viser at man har minst dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 lykkes hvis man bruker legemidler med nikotin.\n\n\n\nNikotininnholdet i nikotinerstatningsprodukter (NEP) er lavere enn i sigaretter, men det er h\u00f8yt nok til \u00e5 lindre abstinenssymptomene. Etter 1-3 m\u00e5neder begynner du en langsom nedtrapping av NEP, slik at kroppen venner seg til stadig lavere doser nikotin. Nedtrappingen tar normalt 4-8 uker.\n\n## Hvordan bruke NEP?\n\nNEP kan brukes p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Total r\u00f8ykeslutt, hvor man fra dag 1 erstatter sigaretter med NEP, er fullt mulig. Men, dette krever at man er sv\u00e6rt motivert og for mange kan dette v\u00e6re vanskelig. Det kan derfor v\u00e6re bedre \u00e5 bruke NEP for \u00e5 trappe ned r\u00f8ykingen, dvs. at man gradvis erstatter sigaretter med for eksempel nikotintyggegummi. Fordelen med denne metoden er at man bedre kan venne kroppen til mindre mengder nikotin, og man kan selv styre tempoet.\n\n## NEP - hvilket produkt skal du velge - og i hvilken styrke?\n\nTest hvor avhengig du er av nikotin. Ved bruk av NEP er det viktig at du ikke bruker for lav dose eller avbryter behandlingen for tidlig, ellers risikerer du \u00e5 sprekke. Tilpass styrken etter hvor nikotinavhengig du er.\n\n**1. Hvor raskt etter at du v\u00e5kner r\u00f8yker du din f\u00f8rste sigarett?**\n\n3 poeng: Innen 5 minutter\n\n2 poeng: 6\u201330 minutter\n\n1 poeng: 31\u201360 minutter\n\n0 poeng: Etter 60 minutter\n\n**2. Har du problemer med \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 r\u00f8ykfrie steder, for eksempel p\u00e5 kino eller fly?**\n\n1 poeng: Ja\n\n0 poeng: Nei\n\n**3. Hvilken sigarett har du minst lyst til \u00e5 gi opp?**\n\n1 poeng: Morgenens f\u00f8rste\n\n0 poeng: En av de andre\n\n**4. Hvor mange sigaretter r\u00f8yker du per dag?**\n\n3 poeng: 31 eller mer\n\n2 poeng: 21-30\n\n1 poeng: 11-20\n\n0 poeng: 10 eller mindre\n\n**5. R\u00f8yker du mer p\u00e5 morgenen enn resten av dagen?**\n\n1 poeng: Ja\n\n0 poeng: Nei\n\n**6. R\u00f8yker du selv om du er s\u00e5 syk at du holder sengen?**\n\n1 poeng: Ja\n\n0 poeng: Nei\n\nRegn sammen poengsummen. Hvis du har f\u00e5tt 7-10 poeng regnes du som sterkt avhengig av nikotin, 4-6 poeng er middels mens 0-3 er svakt nikotinavhengighet.\n\nSe neste del for hvilke produkter som passer deg best.\n\n## Hvilken styrke skal du velge i starten?\n\n**Poengsum 1-6 poeng (lav til middels nikotinavhengighet):**\n\n - Tyggegummi 2 mg eller sugetablett 1-2 mg: 8-12 doser daglig.\n - Munnspray 1 mg: 1 dose inntil 4 doser i timen.\n - Inhalator: 4-12 doser daglig.\n - Dagplaster 15 mg/16t eller d\u00f8gnplaster 14 mg/24t: 1 plaster daglig/i d\u00f8gnet.\n\n**Poengsum 7-10 poeng (h\u00f8y nikotinavhengighet):**\n\n - Tyggegummi 4 mg eller sugetablett 2-4 mg: 8-12 doser daglig.\n - Munnspray 1 mg: 2 doser av gangen, og inntil 4 doser i timen.\n - Dagplaster 25 mg/16t eller d\u00f8gnplaster 21 mg /24t: 1 plaster daglig/i d\u00f8gnet.\n - Kombinasjonsbehandling: 1 dagplaster 25 mg/16t +i kombinasjon med ENTEN 5-6 stk tyggegummi 2mg ELLER 4-5 doser inhalator.\n\nVed hjerte/karsykdom skal nikotinerstatning kun brukes i samr\u00e5d med lege. Gravide oppfordres til \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke uten bruk av nikotinerstatning. Nikotinplaster skal ikke brukes ved kronisk hudsykdom. Les pakningsvedlegget n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\nLes mer om r\u00f8ykeslutt og f\u00e5 flere gode r\u00e5d her\n\n**Kilder:** Fagerstr\u00f8ms test for nikotinavhengighet, Helsedirektoratet, leverand\u00f8rinformasjon.\n\n**Oppdatert:** Januar 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efacac41-1605-4565-a44c-ede60f3ca5f9"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sao-Paulo-Hotel-Boulevard-Inn-Sao-Paulo.456215.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:20Z", "text": "### Om\n\nMed et opphold p\u00e5 Hotel Boulevard Inn S\u00e3o Paulo vil du v\u00e6re sentralt i S\u00e3o Paulo, rundt hj\u00f8rnet fra Mario de Andrade bibliotek og Teatro Jaragua. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Kommunalt teater og Sala Sao Paulo konserthus. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 157 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LED-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord. Du tilbys blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter og gratis wi-fi og TV i lobbyen. Som gjest p\u00e5 dette hotellet kan du stille sulten p\u00e5 en av deres 2 restauranter. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig. Gjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i S\u00e3o Paulo? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 257 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c077aa7-7937-4f4a-9015-7726d75896ca"}
{"url": "https://www.apotek1.no/aktuelt/baby-og-barn/slik-oker-du-sjansen-for-aa-bli-gravid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:26Z", "text": "# Slik \u00f8ker du sjansen for \u00e5 bli gravid\n\nDr\u00f8mmer dere om en liten spire i magen? Visste du at det er flere ting man selv kan gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke sjansen for \u00e5 bli gravid? Her finner du\u00a06 gode r\u00e5d som kanskje kan hjelpe litt p\u00e5 veien.\n\n\n\nN\u00e5r man f\u00f8rst har bestemt seg for \u00e5 f\u00e5 barn sammen med partneren sin, vil de fleste at det skal skje s\u00e5 fort som mulig. For noen par klaffer det p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k, mens de aller fleste m\u00e5 sm\u00f8re seg med litt mer t\u00e5lmodighet f\u00f8r dr\u00f8mmen blir oppfylt. Ved \u00e5 f\u00f8lge disse r\u00e5dene kan ventetiden kanskje forkortes?\n\n## 1\\. Bli kjent med syklusen din\n\nFor \u00e5 vite n\u00e5r i m\u00e5neden du har eggl\u00f8sning og sjansen er st\u00f8rst for \u00e5 bli gravid, er det f\u00f8rste du b\u00f8r gj\u00f8re \u00e5 bli kjent med menstruasjonssyklusen din.\n\nKvinner er fruktbare fra fem dager f\u00f8r til en dag etter eggl\u00f8sning. Eggl\u00f8sning inntrer\u00a012-16 dager *f\u00f8r* f\u00f8rste menstruasjonsdag. En gjennomsnittelig menstruasjonssyklus har 28 dager, men det er stor variasjon fra 20 dager hos noen og andre kan ha opptil\u00a040 dagers syklus. Det er alts\u00e5 ikke slik at alle kan telle\u00a0antall dager *etter* f\u00f8rste mensdag. Du m\u00e5\u00a0vite n\u00e5r det er\u00a012-16 dager *igjen til neste* menstruasjon kommer. Finn lengden p\u00e5 din syklus ved \u00e5 krysse av dagen for f\u00f8rste menstruasjonsdag i hver m\u00e5ned i en kalender og se om du finner et m\u00f8nster.\n\nDersom du akkurat har sluttet med prevensjon eller av andre grunner ikke har helt kontroll p\u00e5 syklusen, kan du f\u00e5 hjelp av en eggl\u00f8sningstest eller bruke fertilitetsmonitor for \u00e5 finne tidspunktet for eggl\u00f8sning. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at ikke alle kvinner har eggl\u00f8sning hver eneste m\u00e5ned. Dersom dette gjelder deg vil ikke\u00a0slike tester sl\u00e5 ut.\n\nVed eggl\u00f8sning stiger ogs\u00e5 temperaturen med cirka 0,5 grader og holder seg p\u00e5 det niv\u00e5et frem mot menstruasjonen. Ved \u00e5 m\u00e5le morgentemperaturen daglig i minst to m\u00e5neder kan man vite tidspunkt for n\u00e5r eggl\u00f8sning mest sannsynlig vil inntre. Andre tegn p\u00e5 eggl\u00f8sning er fortynnet utflod/livmorsekret som blir mer gjennomsiktig og slimete og livmortappen som kan kjennes kortere og mykere enn vanlig. Dette er imidlertid vanskeligere \u00e5 bed\u00f8mme.\u00a0\n\n## 2\\. Ikke vent for lenge\n\nDersom dere f\u00f8rst har bestemt dere for \u00e5 f\u00e5 barn sammen, er det ingen grunn til \u00e5 vente. Hos kvinner reduseres fruktbarheten allerede fra cirka 30 \u00e5rs alder. Fruktbarheten reduseres s\u00e5 gradvis med alderen, inntil overgangsalder n\u00e5r produksjonen av eggceller opph\u00f8rer. Siden kvinner i v\u00e5re dager venter lenger med \u00e5 f\u00e5 barn enn f\u00f8r, forventes andelen par som f\u00e5r problemer med \u00e5 bli gravide \u00e5 \u00f8ke.\n\n## 3\\. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 smertestillende tabletter \u2013 ogs\u00e5 reseptfrie\n\nKvinner som fors\u00f8ker \u00e5 bli gravide, b\u00f8r unng\u00e5 ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Slike legemidler er vist \u00e5 kunne forsinke eller hindre eggl\u00f8sning. Eksempler p\u00e5 reseptfrie legemidler av typen NSAIDs er ibuprofen, naproksen og diklofenak. Ved behov for smertestillende kan midler med paracetamol v\u00e6re et alternativ. Sp\u00f8r gjerne p\u00e5 apoteket om hvilke smertestillende som passer best for deg.\n\nDet finnes ogs\u00e5 andre medisiner, spesielt visse typer som brukes i behandling mot leddgikt, som kan redusere sjansen for \u00e5 bli gravid. Dersom du har en sykdom som gj\u00f8r at du har behov for NSAIDs eller andre medisiner mot leddgikt, b\u00f8r du fortelle legen din at du fors\u00f8ker \u00e5 bli gravid.\n\n## 4\\. Pass p\u00e5 vekten\n\nDet viser seg at b\u00e5de under- og overvekt kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 bli gravid. Du b\u00f8r derfor ha fokus p\u00e5 \u00e5 ha en sunn vekt som passer din kropp, ikke f\u00f8r h\u00f8y, men heller ikke for lav.\n\nUndervekt med for lav fettprosent kan f\u00f8re til at menstruasjonssyklusen blir uregelmessig eller opph\u00f8rer. Dette igjen gir sporadisk eller ingen eggl\u00f8sning. Overdreven trening og uheldig spisem\u00f8nster med stor variasjon i matinntak kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 bli gravid.\n\nStudier har vist at vektreduksjon kan hjelpe overvektige kvinner med PCOS til \u00e5 lettere f\u00e5 eggl\u00f8sning.\n\n## 5\\. Stump r\u00f8yken\n\nN\u00e5r man fors\u00f8ker \u00e5 bli gravid anbefales det at man slutter \u00e5 r\u00f8yke. Ikke bare fordi det kan v\u00e6re uheldig for barnet n\u00e5r man har blitt gravid, men ogs\u00e5 fordi det p\u00e5virker fruktbarheten.\n\nTobakksr\u00f8yk kan forandre slimet i livmorhalsen og gj\u00f8re det vanskeligere for s\u00e6dcellene i \u00e5 n\u00e5 egget. Risikoen for spontanabort er ogs\u00e5 \u00f8kt hos de som r\u00f8yker.\n\nI tillegg har kvinner som r\u00f8yker 50 prosent h\u00f8yere risiko enn ikke-r\u00f8ykere for \u00e5 komme i overgangsalderen f\u00f8r 45 \u00e5rs alder.\n\n## 6\\. Ha sex ofte\\!\n\nMange tror at det er lurt \u00e5 \"spare p\u00e5 kruttet\" til dagene rundt eggl\u00f8sning. Dette er bare en myte. S\u00e6dceller produseres kontinuerlig, men det blir ikke flere eller bedre s\u00e6dceller dersom man venter lenge mellom hver utl\u00f8sning.\n\nHar man sex jevnlig, 2-3 ganger i uken, er man ogs\u00e5 nesten sikret \u00e5 treffe tidspunktet for eggl\u00f8sning uten \u00e5 vite n\u00f8yaktig n\u00e5r eggl\u00f8sning er.\n\n## Gi barnet den beste starten p\u00e5 livet\n\nOfte tar det litt tid fra befruktning til\u00a0man finner ut at man har blitt gravid. For \u00e5 gi babyen den beste starten, anbefales det at kvinner som planlegger \u00e5 bli gravid tar tilskudd av 0,4 mg folat daglig, og fortsetter med det 3 m\u00e5neder inn i graviditeten. Mangel p\u00e5 folat under svangerskapet kan f\u00f8re til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av hjernen hos fosteret.\n\nI tillegg b\u00f8r man allerede i pr\u00f8vefasen v\u00e6re forsiktig med alkohol og andre rusmidler og matvarer som kan v\u00e6re skadelige for barnet i magen.\n\n**Kilder:** Folkehelseinstituttet, Norsk elektronisk legeh\u00e5ndbok, Norsk legemiddelh\u00e5ndbok for helsepersonell, Produsentinformasjon, helsenorge.no \n**Sist oppdatert:** November 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c1cf46f-869d-48b3-aec5-5f1213da5580"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g293932-d2045366-Reviews-Republic_Square-Yerevan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:54:12Z", "text": "*\"*Vakker anlegg midt i Jerevan*\"*\n\nEn stor \u00e5pen plass midt i Jerevan sentrum. Vakre bygninger med en vakker fontene. Fint \u00e5 sitte \u00e5 slappe. Det er behagelige benker foran fontenen\n\n\n\nAnmeldt 26 mai 2016\n Anmeldt 6 november 2013 \n\nAnbefaler et bes\u00f8k hit i skumringstimen og p\u00e5 tidlig kveld. Da spilles det musikk i full harmoni med vannfontenene. Dette m\u00e5 du bare f\u00e5 med deg n\u00e5r du er i Jerevan. Vakkert og h\u00f8ytidelig for \u00f8yne og \u00f8rer.\n\n 4 nyttige stemmer \n\n\"Superb\"\n\n\"Ta ein tur hit\\!\"\n\n Anmeldt 2 oktober 2012 \n\n\"Om kvelden noko du m\u00e5 sj\u00e5\"\n\n Anmeldt 29 mai 2012 \n\nDet var sirka kl. 20.30 at mysikken on vatnsynfonien byrja. Dette m\u00e5 du sj\u00e5 p\u00e5 ein fredags- eller laurdagskveld\\!\n\nNyttig?\n\n Takk, Michael H\n\n## Reisende som s\u00e5 p\u00e5 Republic Square, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c01b3d8c-15be-440a-94ad-b348a9a0b94a"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Splittet-om-karakterer-247050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:52Z", "text": " - \n \n \n SKEPTISKE: H\u00f8yre og Frp mener at tolv\u00e5ringene (f.v.) Linn Johanne Lone, Nora Amalie Moum Visnes og Erlend Golten Persen burde f\u00e5 karakterer p\u00e5 skolen. Linn og Nora foresl\u00e5r at de i stedet kunne f\u00e5tt karakterer i slutten av 7. klasse. **FOTO: Eirik Brekke**\n\n# Splittet om karakterer\n\nNesten halvparten av bergensere er positive til karakterer i grunnskolen. De eldre er mest positive, mens de yngre er skeptiske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2925478b-3556-4e9f-a8af-4d58a861e9b3"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/Fra-egennavn-til-fellesnavn/I9788202448684", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:34Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nSpr\u00e5ket v\u00e5rt har mange eksempler p\u00e5 person- og stedsnavn (egennavn) som lever sitt eget liv som selvstendige ord. Mest ber\u00f8mt - eller beryktet -i norsk sammenheng er betegnelsen \u00abquisling\u00bb om en landssviker eller forr\u00e6der. Personnavn kan alts\u00e5 knyttes til en egenskap, som judas eller casanova; \u2026 LES MER til produkter som personen har skapt, som ford; til m\u00e5leenheter, som curie og amp\u00e8re; til unders\u00f8kelsesinstrumenter, som r\u00f8ntgen; til varemerker, som armani, gucci og stetson; til treningsmetoder, som pilates. Tilsvarende kan stedsnavn betegne et produkt, som konjakk og brie, eller historiske begivenheter, som waterloo og watergate. Kjell Ivar Vannebo har forsket p\u00e5 dette fenomenet, og presenterer her en eksklusiv samling. Han gj\u00f8r rede for opphavet til betegnelsen og gir eksempler p\u00e5 hvordan den brukes. Til oppslagsordene knyttes utdypende informasjon, interessante anekdoter og fortellinger fra mytologi, historie og samtid, fra h\u00f8yt og lavt - fra adonis og hjallis til giljotin, hooligan og roquefort. Oppslagsverket inviterer til spontane streiftog og fordyping, og med p\u00e5 kj\u00f8pet f\u00e5r du mye kunnskap fra et utall forskjellige fagfelt. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Spr\u00e5ket v\u00e5rt har mange eksempler p\u00e5 person- og stedsnavn (egennavn) som lever sitt eget liv som selvstendige ord. Mest ber\u00f8mt - eller beryktet -i norsk sammenheng er betegnelsen \u00abquisling\u00bb om en landssviker eller forr\u00e6der. Personnavn kan alts\u00e5 knyttes til en egenskap, som judas eller casanova; til produkter som personen har skapt, som ford; til m\u00e5leenheter, som curie og amp\u00e8re; til unders\u00f8kelsesinstrumenter, som r\u00f8ntgen; til varemerker, som armani, gucci og stetson; til treningsmetoder, som pilates. Tilsvarende kan stedsnavn betegne et produkt, som konjakk og brie, eller historiske begivenheter, som waterloo og watergate. Kjell Ivar Vannebo har forsket p\u00e5 dette fenomenet, og presenterer her en eksklusiv samling. Han gj\u00f8r rede for opphavet til betegnelsen og gir eksempler p\u00e5 hvordan den brukes. Til oppslagsordene knyttes utdypende informasjon, interessante anekdoter og fortellinger fra mytologi, historie og samtid, fra h\u00f8yt og lavt - fra adonis og hjallis til giljotin, hooligan og roquefort. Oppslagsverket inviterer til spontane streiftog og fordyping, og med p\u00e5 kj\u00f8pet f\u00e5r du mye kunnskap fra et utall forskjellige fagfelt. \n\n\n\nFra egennavn til fellesnavn, Klondyke, K... Kjell Ivar Vannebo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d2bf119-e383-476f-9654-49d4d0213655"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g38426-d91725-Reviews-Buena_Vista_Inn_and_Suites_Storm_Lake-Storm_Lake_Iowa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:20:44Z", "text": "Hotellklasse:2 stjerne \u2014 Buena Vista Inn and Suites Storm Lake 2\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Priceline, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Buena Vista Inn and Suites Storm Lake. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c762ba9f-d3be-43ce-a301-14c274c27257"}
{"url": "https://snl.no/Drakensberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:57Z", "text": "# Drakensberg\n\n dr\u02c8akensberg\n\nDrakensberg, fjellkjede i S\u00f8r-Afrika.\n\nFjellene danner de \u00f8stlige randfjell p\u00e5 det s\u00f8rafrikanske lavaplat\u00e5. Strekker seg i en bue fra det \u00f8stlige Kapplandet, gjennom Lesotho og grensetraktene mellom provinsene KwaZulu-Natal og Free State inn i Mpumalanga (tidl. Transvaal), 1126 km lang. H\u00f8yeste topp i fjellkjeden er Thabana Ntlenyana (3482 moh.) i den \u00f8stlige del av Lesotho.\n\nDrakensbergfjellene er bygd opp av basalt og sandstein.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Drakensberg. (2014, 21. april). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Drakensberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b819e3bb-fa53-46c5-8be7-b06feb630691"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kroatia/porec/fortuna-island-hotel-34670/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:24Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Fortuna Island Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Pore\u010d, Kroatia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nFortuna Island Hotel befinner seg kun 10 minutters gange fra Istrian Assembly Hall, og huser b\u00e5de utend\u00f8rs tennisbaner, sv\u00f8mmebasseng og privat strand. For de som \u00f8nsker et sted \u00e5 trekke seg tilbake til ved sj\u00f8en, ligger det perfekt plassert bare et steinkast unna kysten. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, barnebasseng, bowlingbane og lekeplass. Her tilbys sykkelutleie, m\u00f8terom og valutaveksling. Overnattende kan ogs\u00e5 hygge seg med minigolf, fotturer og bordtennis. \n \nFortuna Island Hotel byr p\u00e5 romslige rom med minibar, kj\u00f8leskap og kanaler via parabol/kabel. Egne bad byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Utflukter og sightseeing-turer kan organiseres ved hotellets turistinformasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a1f829c-a73a-42d3-92c9-4ca9bc211c4f"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Khania-Kreta-Matzi-Hotel-Apartments.629499.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:13Z", "text": "\nFamiliedrevne Matzi ligger bare 40 meter fra Gerani-stranden p\u00e5 Kreta, og tilbyr et basseng og selvbetjente rom med utsikt over Kretahavet og hagen. Gerani sentrum ligger 400 meter unna. Alle rommene p\u00e5 Matzi Hotel Apartments har tradisjonell innredning, satellitt-TV og kj\u00f8kkenkrok. Klimaanlegg og safe er tilgjengelig mot et pristillegg. Den romslige solterrassen er omringet av velstelte hager, og har solsenger og parasoller. Chania sentrum ligger 13 kilometer unna, og Chania internasjonale lufthavn ligger 29 kilometer unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d7fe544-a4c0-4ced-9a28-196181111b88"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_yoga-6899730760452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:55Z", "text": "### Yoga\n\nYoga er mer enn bare kroppslige \u00f8velser. Yoga er en urgammel praktisk filosofi utviklet i India, gjennomsyret av tanken om at vi kan n\u00e5 h\u00f8yere bevissthetsniv\u00e5er ved hjelp av regelmessige \u00e5ndelige \u00f8velser. Indisk klassisk musikk \u2013 ragaer \u2013 har r\u00f8tter i yogaens \u00e5ndelige aspekt. I likhet med yoga\u00f8velsene har ragaene til hensikt \u00e5 skape balanse i oss. Tolv spor med klassiske \u00f8stlige instrumenter og mantraer, med vestlig tiln\u00e6rming. Inspirerende for deg med interesse for yoga\u00f8velsenes sanne hensikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba8f9a79-1997-4433-bd7a-b094f867a181"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kjapp-signering-169854b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:14Z", "text": "# Kjapp signering\n\nLitt lite inspirert dukket de begynnende popheltene El More opp i en platebutikk p\u00e5 Kvadrat for \u00e5 signere singlen sin l\u00f8rdag.\n\nL\u00e5ten \u00abClose to you\u00bb har if\u00f8lge bandets manager solgt i 9000 eksemplarer. \u00c5rsaken til suksessen er at T\u00f8nsberg-bandet har klart \u00e5 kare til seg temamelodien til \u00e5rets Big Brother-sendinger.\n\nI butikken p\u00e5 kj\u00f8pesenteret kom det fort fram hvem som gruppa har som publikum \u2014 i hvert fall hvem som g\u00e5r i fistel av \u00e5 f\u00e5 se dem i levende live. Foran platedisken samlet det seg f\u00f8rst tre menn rundt 20 \u00e5r. De s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re de eneste over 14 som ba om signaturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8505374c-0b74-4efe-a9d6-676f4ec6911d"}
{"url": "https://dnklm.com/2015/04/03/referat-og-bilder-fra-fredagsturen-til-fjellgeitene-3-4-15/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:57Z", "text": "## Referat og bilder fra fredagsturen til fjellgeitene,\u00a03.4.15\n\nPostet den 3. april 2015 by norskeklubbenlamanga \n\n \nHei kj\u00e6re turvenner\\! \nDa er \u00abp\u00e5sketuren\u00bb overst\u00e5tt for denne gang. 12 iherdige vandrere m\u00f8tte opp p\u00e5 parkeringsplassen ved Grimanga-bygget med smil om munn og solskinn i blikk. Denne langfredagen var det, s\u00e5 passende, gruppas lengste tur som stod p\u00e5 programmet med start fra \u00abHopremasa\u00bb. I 3 biler forserte vi \u00abstripa\u00bb i den utrolige p\u00e5sketrafikken. La Manga m\u00e5 v\u00e6re feriested nr.1 for spanjolene og alle spanjolene m\u00e5 ha minst en bil hver. Alle parkeringsplasser var fylt til trengsel og Grand Via s\u00e5 ut som en travel maursti. Men vi kom trygt frem til utgangspunktet ved fabrikken \u00abHopremasa\u00bb. \nTuren g\u00e5r over den lave \u00e5sen over til nasjonalparken Calablanque, langs middelhavsstranden forbi sj\u00f8saltanlegget. To vindm\u00f8ller driver en pumpe som tar saltvann fra havet inn i damanlegget hvor solvarmen fordamper vannet og havsaltet blir liggende igjen. Videre gikk turen gjennom et arboret med forskjellige tr\u00e6r og planter, hvor sm\u00e5 plakater viste navn p\u00e5 hver enkelt plante, over plankebroer over noen myrer og inn p\u00e5 veien som f\u00f8rer tilbake til Mar Menor- siden. P\u00e5 en s\u00e5 lang fredag passet det utmerket at nestleder Helge forledet gruppen til en forlengelse av turen ved \u00e5 oppdage en hittil ukjent, men flott, trase tilbake til bilene. \nEtter igjen \u00e5 ha forsert Gran Via i p\u00e5sketrafikk kunne vi innta et herlig lunsjm\u00e5ltid p\u00e5 restauranten Meson la Bellota p\u00e5 \u00abBl\u00e5stripa\u00bb. Legger ved et bilde av de forn\u00f8yde gjestene, 12 som gikk turen + 3 som gledet oss med sitt n\u00e6rv\u00e6r ved bordet. \nBildene elles viser gruppa ved turens h\u00f8yeste (?) punkt. En rast p\u00e5 dertil egnede benker med inntak av v\u00e6ske og medbrakt n\u00e6ring. Landskapet vestover kysten fra Calblanque er meget flott og mange spanjoler hadde lagt p\u00e5skeutflukten til dette omr\u00e5det. \nTekst og foto: Helge \u00d8deg\u00e5rd.\n\n### Ett svar til *Referat og bilder fra fredagsturen til fjellgeitene,\u00a03.4.15*\n\n1. Ingolf E. Drilen sier:\n \n 4\\. april 2015, kl. 9:53 am\n \n Turen fra Hopramasa denne gangen ble vellykket forlenget.Det er lett \u00e5 v\u00e6re leder n\u00e5r man har s\u00e5 flinke folk som Helge. Vil ogs\u00e5 takke de andre deltakerne. Dert er noe eget positivt med de som g\u00e5r tur. Neste tur er den siste i sesongen b\u00e5de for Helge og meg.Sesongen starter opp f\u00f8rste fredag p\u00e5 september.Takk for den hyggelige turen sammen med Dere,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fd26762-946f-40df-bf74-a4c8a781e027"}
{"url": "http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/derfor-bor-du-droppe-scampi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:54Z", "text": "(Foto: Teemu Arina / CC BY-NC-ND 2.0 / Flickr )\n\")\n\n# Derfor b\u00f8r du droppe scampi\n\nI Norge spises det scampi som aldri f\u00f8r. I Sverige har de fleste dagligvarekjedene sluttet \u00e5 selge scampi. Se hvorfor her.\n\n\n\n ** ** ** ** ** ** \n\n Av H\u00e5kon Fossmark \n\n** 05-07-2012\n\nI Norge spises det scampi som aldri f\u00f8r. I Sverige har de fleste dagligvarekjedene sluttet \u00e5 selge scampi. Se hvorfor her.\n\n \n \nSom videoen over viser, er \u00f8delegging av mangroveskoger og korallrev, utpining av fiskeressurser, barnearbeid og alvorlige brudd p\u00e5 menneskerettigheter blant utfordringene knyttet til den moderne scampiindustrien. \n \nScampi, ogs\u00e5 kalt kjempereker, blir stadig mer popul\u00e6rt i Norge. Fra 2000 til 2011 ble importen 25-doblet. N\u00e5 oppfordrer Framtiden i v\u00e5re hender, Gr\u00f8nn Hverdag og Greenpeace til \u00e5 kutte forbruket av scampi. \n \nLes om milj\u00f8problemene med scampi her. \nLes om de sosiale problemene med scampi her. \nSe sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om scampi her. \n \n\u2013 Dropp scampi, sier Espen Heggedal, daglig leder i Gr\u00f8nn Hverdag. \n \nHan f\u00e5r st\u00f8tte av Arild Hermstad, leder i Framtiden i v\u00e5re hender. \n \n\u2013 Hvis du vil gj\u00f8re \u00e9n endring p\u00e5 handlelista som har stor betydning, s\u00e5 kutt ut scampien, oppfordrer han. \n \nI Sverige har store dagligvarekjeder, som Willys, PrisEXTRA , Hemk\u00f6p og Coop sluttet \u00e5 selge scampi. I Norge er det ingen dagligvarekjeder som har gjort det samme. Det viser en fersk unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Gr\u00f8nn Hverdag. \n \n\n - **Se ogs\u00e5:** Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om scampi\n\n \nEspen Heggedal er skuffet, men ikke overrasket. \n \n\u2013 Det har v\u00e6rt veldig lite oppmerksomhet rundt konsekvensene av scampiproduksjon i Norge. Vi vet av erfaring at dagligvarekjedene trenger press p\u00e5 seg for \u00e5 ta popul\u00e6re varer ut av hyllene, sier hun. \n \n**I stedet for scampi, oppfordrer WWFs sj\u00f8matguide \u00e5 heller velge bl\u00e5skjell, kamskjell, kongekrabbe, stillehavs\u00f8sters \u2013 og naturligvis den vanlige krabben og rekene som fanges langs kysten av Norge.**\n\n - **Vil du bli medlem i Framtiden i v\u00e5re hender og st\u00f8tte v\u00e5rt arbeid for en gr\u00f8nnere verden?\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ca43be-4c36-4bbf-a8ca-7282ae2d1c5b"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/37015-holder-dere-bruder-tale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:00Z", "text": "Skrevet Juni 13, 2003\nLurer p\u00e5 hvor stor prosent av dere som holt/skal holde tale\n\n### **Gjest Helenius**\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#3 \n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\n\u00c5 holde tale til mannen min er noe av det jeg gleder meg mest til p\u00e5 hele bryllupsdagen\\! Jeg har ikke begynt \u00e5 skrive den enn\u00e5, da, men det har v\u00e6rt klart fra f\u00f8rste \u00f8yeblikk at tale, det m\u00e5 jeg holde. Jeg synes ikke noe om at bruden skal sitte og f\u00e5 en masse fine ord uten \u00e5 si noe selv. Det er ikke sikkert at brudgommene synes det er noe mer moro \u00e5 tale?\n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nJeg holdt tale til min mann og er veldig forn\u00f8yd med det. Jeg er absolutt ingen taler, men tale hadde jeg lyst til \u00e5 ha\\! Synes moren min, forloveren min, svigerfamilien min og ikke minst mannen min fortjente det.\n\nDette er talen jeg hadde:\n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nHoldt ogs\u00e5 tale til mannen min. Brukte augustbrud02 sin tale som utgangspunkt for min. Det gikk uventet bra \u00e5 holde tale, trodde jeg kom til \u00e5 gr\u00e5te s\u00e5 mye at ingen kom til \u00e5 skj\u00f8nne noenting, men det gjorde jeg faktisk ikke\\!\\!\\!\n\n\n### **Gjest Fru Meta**\n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nJeg skal ikke holde tale for da kommer jeg til \u00e5 grue meg veldig..\n\nog det vil jeg ikke p\u00e5 bryllupsdagen min \n\nJeg har laget en sang til min kj\u00e6re jeg, og h\u00e5per det blir bra :D\n\nK.\n\nKj\u00e6resten min vil ha minst mulig taler s\u00e5 da skal ikke jeg plage han med en ekstra....\n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nVet rett og slett ikke enn\u00e5, trodde liksom bruder ikke holdt tale. Men s\u00e5 har flere jeg har snakket med blitt overrasket over at jeg ikke hadde planer om \u00e5 holde tale. Har heller ikke spurt kj\u00e6resten om han tror jeg skal holde tale. Vi dr\u00f8yer det med andre ord litt lenger, ingen hast enn\u00e5 \n\nSkrevet Juni 13, 2003\n\nJeg ble s\u00e5 revet med at jeg holdt en kort tale.\n\nUten \u00e5 ha planlagt det. :D\n\nFikk mye skryt fordi den var s\u00e5 \u00e6rlig og rett fra hjertet.\n\n### **Gjest Trulselinemor**\n\n - \nSkrevet Juni 13, 2003\n\nJeg kommer nok mest sannsynlig til \u00e5 gj\u00f8re det. Men om den blir kort eller lang vet jeg ikke enda. Vi har ikke satt noe dato s\u00e5 jeg har god tid til \u00e5 tenke gjennom hva jeg vil si.\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\nSkrevet Juni 14, 2003\n\nJeg sang \"The Rose\" til min mann i kirken, og jeg holdt ogs\u00e5 tale under mottagelsen. Jeg hadde skrevet en tale i form av et dikt som jeg leste opp. Synes dette var en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 sagt det jeg ville til ham. Det er selvf\u00f8lgelig ikke et must, og tror de fleste ikke har noen forventninger rundt bruden og tale, men personlig synes jeg det er noe flere burde gj\u00f8re.\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#14 \n\nSkrevet Juni 14, 2003\n\nJeg vet faktisk ikke om jeg skal holde tale... Den er skrevet, men jeg er usikker. Min kj\u00e6re er ogs\u00e5 usikker p\u00e5 om han vil holde tale, da han lett f\u00e5r problemer med magen n\u00e5r han blir fryktelig nerv\u00f8s... Og det vil \u00f8delegge dagen hans... Men jeg har sagt til han at jeg ikke vil at han skal f\u00e5 \u00f8delagt dagen hvis dette med \u00e5 holde tale gj\u00f8r det. or meg s\u00e5 holder det \u00e5 f\u00e5 noen ord alene. Han er utrolig flink til \u00e5 skrive dikt, s\u00e5 det sp\u00f8rs om det ikke blir et dikt p\u00e5 sengen den f\u00f8rste dagen i v\u00e5rt liv som mann og kone... Men holder han tale... da holder jeg ogs\u00e5 tale... :D\n\nSkrevet Juni 16, 2003\n\nJeg har ikke begynt enda,men jeg har planer om \u00e5 skrive en tale til mannen min p\u00e5 rim. Det ramler stadig ned noen setninger i hodet mitt om dagen, men da har jeg som regel ikke penn og papir i n\u00e6rheten\\! Men tale skal han f\u00e5, jeg syns han har fortjent det\\!\n\n### **Gjest Tabby**\n\nSkrevet Juni 16, 2003\n\nSkrevet Juni 16, 2003\n\nHei\\!\n\nJeg holdt ikke tale, men skrev sang til min kj\u00e6re\\! Tror alle fikk mer ut av det enn av at jeg skulle st\u00e5tt \u00e5 slitt meg gjennom en tale til min mann\\!\n\nKoz.. \n\n - \nSkrevet Juni 16, 2003\n\nSiden det er s\u00e5 mange som sp\u00f8r, vil jeg f\u00e5 dele min tale med dere. Det i liten skrift er mine kommentarer for at dere skal skj\u00f8nne poengene.\n\nSiden det er s\u00e5 mange som sp\u00f8r, vil jeg f\u00e5 dele min tale med dere. Det i liten skrift er mine kommentarer for at dere skal skj\u00f8nne poengene.\n\nTale fra bruden til brudgommen\n\n14.06.2003\n\nIntroduksjon\n\nFredrik p\u00e5 6 \u00e5r mener at ingen alder er passende \u00e5 gifte seg i, fordi man m\u00e5 v\u00e6re idiot for \u00e5 gifte seg.\n\nAv barn og fulle folk skal man visst h\u00f8re det, sannheten alts\u00e5, men her h\u00e5per jeg Fredrik kommer med usannheter\\!\n\nTakk til Brudgom\n\nJeg begynner min tale ved \u00e5 takke Brudgom som Elbert Hubbard har sagt det: \"En venn er den som vet alt om deg og allikevel liker deg\".\n\nDet er ikke tvil om hvem av oss som prater, diskuterer og til og med krangler mest.\n\nJeg kan krangle med meg selv i timesvis, spesielt om min kj\u00e6re holder kjeft. Han fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 kranglingen med \u00e5 holde kjeft, men jeg bare fortsetter...\n\nHeldigvis kommer det noe godt ut av det \u2013 Brudgom (se p\u00e5 gjester) l\u00e6rer meg godt \u00e5 kjenne. Uansett hvor oppgitt og lei jeg kan v\u00e6re, s\u00e5 er du (se p\u00e5 Brudgom) der og st\u00f8tter meg. Det trengs ikke mange ordene for \u00e5 spre glede og oppmuntring\\! Iblant trengs det ikke ord i det hele tatt.\n\nMin kj\u00e6re st\u00f8ttet meg da jeg skulle dykke i havet f\u00f8rste gangen. Han fikk ikke sagt noe 6 meter nede, men blikket hans var nok. Dessuten sa vi ikke mye p\u00e5 sykehuset under spontanaborten, men har var der hele tiden\\!\n\nS\u00e5nt er mye viktigere i hverdagen enn blomster, oppvask og gressklipping\\!\n\nTakk for de spesielle frieriene\\!\n\n\\- Det ene definerer du (se p\u00e5 Brudgom) som frieri, det andre jeg som frieri \u2013 selv om \"din dato\" st\u00e5r i ringene \u2013 sammen med v\u00e5r dato for i dag.\n\nFrieri er for meg \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 kne og si \"vil du gifte deg med meg\" - ikke noe annet. F\u00f8rst fridde han med sine ord, og et halv\u00e5r senere p\u00e5 \"min m\u00e5te\". Like overraskende begge gangene :-)\n\nTusen takk for dine forst\u00e5elser, meninger og \u00f8nsker\\!\n\n\\- Vi er ikke alltid enige, men visst kan vi (se p\u00e5 Brudgom) v\u00e6re enige om \u00e5 v\u00e6re uenige?\n\nTakk for dine ja i kirken i dag (se p\u00e5 Brudgom)\\!\n\n\\- Tusen takk for alt vi skal f\u00e5 oppleve sammen. Noe vondt og masse godt. Av de siste ukenes pr\u00f8velser, kan vi klare alt (se p\u00e5 Brudgom); sammen.\n\nEn *liten* sk\u00e5l for min elskede\\!\n\nTakk til Svigermor \u2013 og Svigerfar\n\nJeg vil ogs\u00e5 benytte sjansen til \u00e5 gi dine (se p\u00e5 Brudgom) foreldre mange store takk \u2013 ikke fordi jeg b\u00f8r eller m\u00e5, men fordi jeg vil\\!\n\nTakk for \u00e5 gj\u00f8re Brudgom til Brudgom \u2013 uansett etternavn\\!\n\nMin kj\u00e6re byttet etternavn fra et -sennavn til et vi er alene om \u00e5 ha i Norge. Han har tenkt p\u00e5 det lenge, men da jeg sa at jeg nektet \u00e5 ta -sennavnet ble han veldig rask i svingene med papirarbeidet...\n\nTakk for enest\u00e5ende hjelp\\!\n\nTakk for \u00e5 holde ut med meg\\!\n\nTil Svigermor: Jeg er klar over at du (se p\u00e5 Svigermor) synes jeg er alt for rask i svingene. Du er klar over at jeg synes du stammer fra sneglene og oppf\u00f8rer deg som et ekorn. Men jaggu m\u00e5 jeg f\u00e5 si at Brudgom og jeg har funnet mye b\u00e5de interessant og uhyre morsomt i ryddingen p\u00e5 loft og i kjeller i Augestadveien\\!\n\nTakk\\!\n\nEn *liten* sk\u00e5l for svigermor\\!\n\nTil gjestene\n\nTil slutt noen ord til gjestene.\n\nWinston Churchill skal ha sagt at en spontan tale tar tre uker \u00e5 forberede. Dette bryllupet har v\u00e6rt planlagt i to og et halvt \u00e5r og denne talen i 3 m\u00e5neder. Verken bryllupet eller talen er i s\u00e5 m\u00e5te spontan.\n\nI planleggingen har det v\u00e6rt mye morsomt, mye l\u00e6rerikt, mye styr og stell og noen utfordringer og tunge avgj\u00f8relser, men vi har kommet i m\u00e5l.\n\nIngen nevnt, ingen glemt. V\u00e5re viktigste st\u00f8ttespillere har f\u00e5tt noen ord p\u00e5 siste side av middagsprogrammet. Les og pugg, for de personene betyr mye for oss.\n\nJeg h\u00e5per alle har hatt, og vil fortsette \u00e5 ha, en vidunderlig dag \u2013 akkurat slik Brudgom og jeg har \u00f8nsket for oss alle\\!\n\nSk\u00e5l for Brudgoms opphav, Brudgom og fremtiden v\u00e5r\\!\n\nPS: Noe anonymisert ...\n\nSkrevet Juni 16, 2003\n\nTale m\u00e5 det bli, hvis min stakkars brudgom skal i ilden, skal jeg ogs\u00e5\\! Men jeg digger \u00e5 holde tale, er bare redd for at jeg skal grine.\n\nTil dere som ikke er flinke til \u00e5 holde taler - gj\u00f8r det likevel\\! Var i et bryllup hvor brudgommen tydelig ikke likte \u00e5 holde taler og sa bare:\n\nDette er en flott dag og en super fest. Jeg elsker deg Line\\!\\!\\!\n\nStor applaus og t\u00e5rene kom. Spesielt n\u00e5r vi skj\u00f8nte at dette hadde hann grudd seg for - det betydde jo masse. Bruden var veeeldig r\u00f8rt.\n\nJa til likestilling, ja til tale for sin tilkommende. Det fortjener han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20e5ba80-ea50-4fb3-b7bf-d4100aa9c8ba"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Bergensk-Anna-Lindh-kommentar-55812b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:36Z", "text": "# Bergensk Anna Lindh-kommentar\n\nFinn Bj\u00f8rn T\u00f8nder,\n\nPublisert\n\n13.sep.2003 06:00\n\n13.sep.2003 06:00\n\n - Midt i alt det triste gj\u00f8r det oss utrolig glade at graffitiveggen p\u00e5 Bergen Kunsthall ogs\u00e5 kan fungere som dagsaktuell kommentar til drapet p\u00e5 Anna Lindh.\n\nDet sier en av initiativtakerne til den omstridte graffitiveggen i Lars Hilles gate i Bergen, J\u00f8rgen Larsson, til Bergens Tidende, etter at graffitimaleren Sinus fra Bergen i g\u00e5r vakte oppsikt med sin graffitikommentar til drapet p\u00e5 den svenske utenriksministeren.\n\n\u2014 Det er s\u00e5nn veggen skal fungere. Vi i Kommando ante ingenting f\u00f8r vi s\u00e5 at veggen plutselig ogs\u00e5 \u00absnakket\u00bb om tragedien, sier Larsson.\n\n**- M\u00e5tte bare uttrykke noe**\n\n\u2014 Det var torsdag kveld jeg holdt p\u00e5 med planlagte graffitimalerier p\u00e5 veggen. Jeg har en serie med seks figurer jeg har skapt. Og skulle bruke en av dem. Men s\u00e5 ble jeg s\u00e5 preget av meldingen om at Anna Lindh var d\u00f8d. Da byttet jeg figur, og lot \u00abBatax\u00bb uttrykke noe om det som skjedde i Stockholm. Med Anna Lindhs navn over, og R.I.P under figuren, mener jeg at jeg fikk sagt noe om mine egne og andres f\u00f8lelser. Og kanskje legger forbipasserende merke til overv\u00e5kingskameraet som ikke virker? Sp\u00f8r Sinus.\n\n\u2014 Det er statssymbolet som svikter, sier Sinus, som i likhet med alle graffitikunstnere bare vil omtales med sitt kunstnernavn.\n\n**Uvanlig i graffitikretser**\n\n\u2014 Er det ikke slik at graffitimalere avskyr videooverv\u00e5king som fungerer?\n\n\u2014 Det kommer an p\u00e5 uttrykksformen og lovligheten av prosjektet. Men i dette tilfellet m\u00e5tte jeg si noe om staten som svikter. Og s\u00e5 f\u00e5r man tolke det som man vil, sier Sinus.\n\nHan er ikke blant dem som var invitert til \u00e5 gjennomf\u00f8re hovedprosjektet p\u00e5 Bergen Kunsthalls bakvegg. Men han regnes som en av Bergens ypperste graffitimalere, og har bakgrunn fra et \u00f8steuropeisk land.\n\n\u2014 Drapet p\u00e5 Anna Lindh har gjort inntrykk p\u00e5 folk fra alle milj\u00f8er og i alle aldersgrupper. Jeg h\u00e5per at jeg har klart \u00e5 vise at det som skjedde i Sverige var noe som aldri skulle ha skjedd. Og s\u00e5 er jeg glad for at graffitikommentaren min ikke er lukket inne p\u00e5 et museum, sier Sinus til Bergens Tidende.\n\n\n\n\\SORG:\\ Det ferske graffitimaleriet p\u00e5 Bergen Kunsthall taler egentlig for seg selv. Graffitimaleren Sinus fra Bergen er ansvarlig for den dagsaktuelle graffitikommentaren. BJ\u00d8RN ERIK LARSEN (foto)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00a0f8af-448a-4fec-af63-c741eaac5a15"}
{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/hosea/8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:50:15Z", "text": "8 \u00a0\u00abTil din munn\\* \u2014 et horn\\!\\*+ Det er en som kommer som en \u00f8rn+ mot Jehovas hus, for de har overtr\u00e5dt min pakt,+ og mot min lov har de beg\u00e5tt overtredelse.+ \u00b2\u00a0\u00a0Til meg fortsetter de \u00e5 rope: 'Min Gud, vi, Israel, har kjent deg.'+ \u00b3\u00a0\u00a0Israel har forkastet det som er godt.+ La en som er en fiende, forf\u00f8lge ham.+ \u2074\u00a0\u00a0De har innsatt konger,+ men ikke p\u00e5 grunn av meg. De har innsatt fyrster, men jeg visste det ikke. Med sitt s\u00f8lv og sitt gull har de laget seg avguder,+ for at de\\* skal bli avsk\u00e5ret.\\*+ \u2075\u00a0\u00a0Din kalv er blitt forkastet,+ Sam\u1ea1ria. Min vrede er blitt opptent mot dem.+ Hvor lenge vil uskyld v\u00e6re noe umulig for dem?+ \u2076\u00a0\u00a0For et verk av Israel var selv denne.+ Det var bare en h\u00e5ndverker som laget den,+ og den er ikke Gud;\\* for til splinter skal Sam\u1ea1rias kalv bli.+ \u2077\u00a0\u00a0For vind\\* s\u00e5r de stadig, og en stormvind skal de h\u00f8ste.+ Ingen \u00e5ker har st\u00e5ende korn.+ Ingen spire frambringer mel.+ Dersom den skulle gj\u00f8re det, er det fremmede som skal oppsluke det.+ \u2078\u00a0\u00a0Israel skal bli oppslukt.+ N\u00e5 skal de havne blant nasjonene,+ som et kar en ikke har behag i.+ \u2079\u00a0\u00a0For de har dratt opp til Assyria,+ som en sebra som er alene, for seg selv.+ I\u00a0\u1eb8fraims tilfelle har de leid elskere.+ \u00b9\u2070\u00a0\u00a0Men selv om de fortsetter \u00e5 leie dem blant nasjonene,+ skal jeg n\u00e5 samle dem; og de skal en kort stund vri seg i smerte+ p\u00e5 grunn av byrden av konge og fyrster. \u00b9\u00b9\u00a0\u00a0For \u1eb8fraim har gjort altrene tallrike for \u00e5 synde.+ Han har f\u00e5tt seg altere for \u00e5 synde.+ \u00b9\u00b2\u00a0\u00a0Jeg gikk i gang med \u00e5 skrive mange ting i min lov for ham;+ akkurat som noe fremmed er de blitt regnet.+ \u00b9\u00b3\u00a0\u00a0Som mine slaktoffergaver fortsatte de \u00e5 ofre kj\u00f8tt,+ og de fortsatte \u00e5 spise det Jehova ikke fant behag i.+ N\u00e5 skal han komme deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap for deres synder.+ Til Egypt begynte de \u00e5 vende tilbake.+ \u00b9\u2074\u00a0\u00a0Og Israel begynte \u00e5 glemme Ham som har dannet ham,+ og \u00e5 bygge templer;+ og Juda p\u00e5 sin side gjorde de befestede byene tallrike.+ Og jeg skal i sannhet sende ild inn i hans byer, og den skal fort\u00e6re boligt\u00e5rnene i hver enkelt av dem.\u00bb+\n\n### Fotnoter\n\n^\u00a0Bokst.: \u00abgane\u00bb.\n\n^\u00a0Se fotnoter til 5:8.\n\n^\u00a0\u00abde\u00bb, LXXSyVg; M: \u00abman (han)\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abutslettet\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abGud\u00bb. Hebr.: *'Eloh\u1ecbm;* gr.: *the\u1ecds;* lat.: *D\u1eb9us.*\n\n^\u00a0\u00abvind\u00bb. Hebr.: *r\u1ee5ach;* lat.: *v\u1eb9ntum.* Se fotn. til 1Mo 1:2, \u00abvirksomme kraft\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "274792d0-5294-4995-9da2-0024e17a3e18"}
{"url": "http://www.barnerettsadvokat-mt.no/rettskilder/rt-1996-160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:21Z", "text": "# Barnerettsadvokat\n\n### Barnerettsadvokat: Barnefordeling, samv\u00e6r, fast bosted og foreldreansvar. Advokat i barnevernssaker.\n\n# Rt-1996-160\n\nH\u00f8yesterett \u2013 Dom. \nStrafferett. Barnebortf\u00f8ring. Lovanvendelse. Selvtekt. Straffutm\u00e5ling.\n\nAvsagt: 02.02.1996 i sak HR-1996-16-B \u2013 Rt-1996-160 \nSaksgang: H\u00f8yesterett HR\u20131996\u201316\u2013B, snr 228/1995 \nParter: P\u00e5talemyndigheten (Aktor: statsadvokat P\u00e5l S Berg) mot A (Forsvarer: advokat John I Henriksen) \nDommere: Hellesylt, Backer, Coward, Gussgard og Sinding\u2013Larsen.\n\nOslo byrett avsa 21 juli 1995 dom med denne domsslutning: \n\u00ab1. A, f. \\*.\\*.50, d\u00f8mmes for overtredelse av straffeloven \u00a7 216 f\u00f8rste og tredje ledd til fengsel i 120 \u2013 etthudreogtjuedager \u2013 hvorav 99 dager gj\u00f8res betinget med en pr\u00f8vetid p\u00e5 2 \u2013 to \u2013 \u00e5r i medhold av straffeloven \u00a7 52, \u00a7 53, \u00a7 54. \nSide 161 \nTil fradrag i straffen kommer 3 \u2013 tre \u2013 dager for utholdt varetektsarrest, jfr straffeloven \u00a7 60. \n2\\. A, f. \\*.\\*.50, frifinnes for overtredelse av straffeloven \u00a7 227 i tiltalebeslutning av 23. mai 1995.\u00bb \nSaksforholdet og domfeltes personlige forhold framg\u00e5r av dommen. \nDomfelte begj\u00e6rte fornyet behandling, subsidi\u00e6rt anket han over straffutm\u00e5lingen. Fornyet behandling ble nektet, men anken er henvist til H\u00f8yesterett. \nUnder ankeforhandlingen har forsvareren utenom anken under henvisning til straffeprosessloven \u00a7 359 annet ledd nr 1, anf\u00f8rt at det foreligger uriktig lovanvendelse, idet domfelte ut\u00f8vet lovlig selvtekt da han tok med seg s\u00f8nnen i hensikt \u00e5 ha samv\u00e6r med ham. Denne anf\u00f8rsel kan ikke f\u00f8re fram. Selv om moren, i strid med inng\u00e5tt avtale, hadde nektet domfelte samv\u00e6r med barnet annet enn i barnehagen, er det ikke grunnlag for \u00e5 anta at domfelte hadde en materiell rett til samv\u00e6r der og da. Uansett om han skulle ha hatt den materielle rett kan selvtekten, slik den er beskrevet av byretten, ikke anses rettmessig. \nAnken over straffutm\u00e5lingen finner jeg b\u00f8r tas til f\u00f8lge. \nDe meget strenge begrensninger barnets mor, som hadde foreldreansvaret, hadde lagt p\u00e5 domfeltes mulighet for samv\u00e6r, m\u00e5tte for ham f\u00f8les urimelig. Det kan v\u00e6re forst\u00e5elig at moren f\u00f8lte en viss engstelse for et ukontrollert samv\u00e6r, begrunnet i en mulighet for at domfelte kunne ta med seg barnet ut av landet. Det er p\u00e5 det rene at det ikke forel\u00e5 noen slik hensikt, og at domfelte aktet \u00e5 levere barnet tilbake etter f\u00e5 dager. Det er likevel skjerpende at ikke domfelte tok kontakt og opplyste at barnet ville bli bragt tilbake om noen dager. Noe belastende har hendingen ogs\u00e5 v\u00e6rt for barnet. \nOvertredelser av straffeloven \u00a7 216 kan v\u00e6re meget alvorlige. Men hensikten var bare \u00e5 beholde barnet i noen dager, og handlingen kan til dels forklares ved domfeltes frustrasjon over det begrensede samv\u00e6r han fikk. Jeg finner det da forsvarlig med en helt ut betinget fengselsstraff. Denne antar jeg b\u00f8r settes til 60 dager. \nJeg stemmer for denne \ndom: \nI byrettens dom gj\u00f8res disse endringer: \n1\\. Straffen settes til fengsel i 60 \u2013 seksti \u2013 dager. \n2\\. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utst\u00e5r etter reglene i straffeloven \u00a7 52, \u00a7 53, \u00a7 54 med en pr\u00f8vetid p\u00e5 2 \u2013 to \u2013 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e9f2e6f-38ea-4783-9a88-e1be462d52ba"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Grethe_Haslund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:15Z", "text": "# Grethe Haslund\n\nForfatter og organisasjonskvinne. Foreldre: Hotellvert og brennevinshandler Carl Ludvig Sp\u00f8rck (f. 1827) og Bastine Wiborg (f. 1831). Gift 26.6.1875 med generalagent for Nes jernverk Nils Haslund (21.10.1842\u201321.6.1901), s\u00f8nn av megler Theodor Benjamin Haslund (f. 1813) og Elisabeth B\u00f8ckmann Thiis.\n\nGrethe Haslund er f\u00f8rst og fremst kjent for sine kokeb\u00f8ker, som for f\u00f8rste gang i Norge tok opp ern\u00e6ringsfysiologien som emne i kj\u00f8kkenkunsten og husstellutdanningen. Gjennom sitt initiativ til Hjemmenes Vel og som leder i Kristiania Hjemmenes Vel de f\u00f8rste tre \u00e5rene ble hun en ivrig talskvinne for husmoryrkets profesjonalisering.\n\nHun var f\u00f8dt inn i en velst\u00e5ende familie i \u00c5lesund, der foreldrene drev hotell og brennevinshandel. Som barn fikk hun oppleve b\u00e5de storhusholdningens matkunster og kulturlivets ut\u00f8vere p\u00e5 n\u00e6rt hold. Som ung pike var det imidlertid musikken som stod hennes hjerte n\u00e6rmest. Det var f\u00e5 utdanningsmuligheter i hjembyen, og hun ble tidlig sendt til en onkel og tante i Bergen, der hun fikk g\u00e5 p\u00e5 den mest velrenommerte av byens private pikeskoler, Johanne Aarestrups institut. Musikk var en viktig del av de borgerlige unge pikers utdanning, og Grethe utdannet seg videre i sang og ble en skattet sangpedagog frem til hun som 23-\u00e5ring giftet seg med generalagent Nils Haslund og etter hvert fikk fire s\u00f8nner med ham.\n\nSom nygifte oppholdt ekteparet Haslund seg en periode i D\u00fcsseldorf, og det var her hun skulle f\u00e5 sin huslige oppl\u00e6ring. Hennes tyske tjenestepike Emma l\u00e6rte den unge fruen \u00e5 lage mat og gj\u00f8re fornuftige innkj\u00f8p. I tillegg fulgte fruen med i vitenskap og kultur i Tyskland, som l\u00e5 i forskningsfronten innen ern\u00e6ring og helse. Dette ble et viktig aspekt i hennes f\u00f8rste kokebok, *Min medhj\u00e6lp*, fra 1893. Senere kom flere kokeb\u00f8ker og l\u00e6reb\u00f8ker, den siste 1916: *Haandbog i matstel for sportsfolk*. Hun skrev ogs\u00e5 mange artikler og var fast bidragsyter i bladet Husmoderen.\n\nGrethe Haslunds livsinnstilling er samlet i et r\u00e5d fra *Haandbog for unge husm\u00f8dre*: \"Se glad ud\\! Det skal v\u00e6re det f\u00f8rste raad baade til husmoder og pige. \\[...\\] Lunefuldt sind \u00f8del\u00e6gger al hygge, skaber misstemning og misn\u00f8ie. Har du det ondt, saa gjem det, lad ikke ansiktet v\u00e6re som et avertissement der tr\u00e6kker opmerksomheden hen paa sig.\" Sitatet plasserer henne som eksponent for det tradisjonelle selvoppofrende husmoridealet. Som en av initiativtakerne til Hjemmenes Vel 1898 og foreningens f\u00f8rste formann forfektet hun sin holdning. Kristiania Hjemmenes Vel ble den viktigste foreningen i det som 1915 ble Hjemmenes Vels landsforbund (forl\u00f8peren til Norges Husmorforbund). Organisasjonen skulle f\u00f8rst og fremst tjene husm\u00f8drenes interesser som forbrukere og som arbeidsgivere for tjenestepikene.\n\nS\u00e6rlig tjenestepikesp\u00f8rsm\u00e5let skapte b\u00f8lger i foreningens f\u00f8rste \u00e5r. I tr\u00e5d med sitt husfredsideal valgte fru Haslund derfor \u00e5 trekke seg fra formannsvervet 1900. Frem mot \u00e5rhundreskiftet ble pikene en stadig knappere ressurs, og den paternalistiske husorden ble i \u00f8kende grad truet. Tjenestepikenes forening var dannet 1897, med krav om ordnet fritid og bedre l\u00f8nn. Arbeidsgiversiden mente imidlertid at husm\u00f8drene var en altfor t\u00e5lmodig rase, som stadig m\u00e5tte finne seg i overgrep fra \"fiskere og slagtere, bagere og vaskekoner for ikke engang at n\u00e6vne tjenestepiger\".\n\nAllerede 1893 hadde Grethe Haslund v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 stille forslag til endring i tyendeloven, der s\u00e6rlig kravet om politiautoriserte skussm\u00e5lsb\u00f8ker for tjenestepiker vakte strid. Dette forslaget ble gjentatt som et av Hjemmenes Vels f\u00f8rste initiativ. En departementskomit\u00e9 ble nedsatt og utarbeidet et lovforslag 1902, men det ble trukket tilbake \u00e5ret etter. Sosialdemokratene kom pga. tjenestepikesp\u00f8rsm\u00e5let til \u00e5 advare mot Hjemmenes Vel, og de f\u00f8rste \u00e5rene hadde organisasjonen et tydelig overklassepreg.\n\nFru Haslund ble st\u00e5ende som medlem av Hjemmenes Vels representantskap i noen \u00e5r etter at hun trakk seg som formann, men etter at hun ble enke 1901, bodde hun en stor del av tiden i utlandet sammen med en sveitsisk venninne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3dc653b-1ca0-4098-b0d8-b8f7371e5a10"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/4842/beckham-signature-eau-de-toilette-for-henne-50ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:34Z", "text": "### Beskrivelse\n\nBeckham Signature for dame er en frukt- og blomsteraktig orientalsk duft full av forf\u00f8relse . \nDette er en sensuell, elegant og myk duft som beskriver Victoria Beckhams mykere side og gir en herlig luksuri\u00f8s f\u00f8lelse.\n\nToppnoter: Stjerneanis, eple \nHjertenoter: Orkide, vanilje \nBasenoter: Patchouli, amber, musk\n\nDet ser ut som du har v\u00e6rt inaktiv for lenge. Vi ber deg om \u00e5 laste inn siden p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cd6624d-7ce1-43f4-962b-55e77cc87355"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3033644/evagarden-gloss-joy-76", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:41Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn lipgloss som gir deg sensuelle lepper - et naturlig blikkfang. Reflekterer lyset slik at leppene dine str\u00e5ler.\n\n\u00a0\nFor f\u00f8rste gang kommer en lipgloss som kombinerer lysstyrke og farge p\u00e5 en m\u00e5te som virkelig fanger lyset. Glossen legger som et tynt og vakkert lag med reflekterende film. Med Joy lipgloss fremst\u00e5r leppene fyldigere og mer sofistikerte.\n\n\u00a0\nMykgj\u00f8rende og komfortabel tekstur takket v\u00e6re glyserin estere. Anti-age egenskaper og anti-oksidanter tilf\u00f8res leppene takket v\u00e6re vitamin E. SPF 10 gir en utmerket beskyttelse mot UV-solstr\u00e5ler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65048e0f-cd2b-4478-8e98-413819861665"}
{"url": "http://littkritikk.blogspot.com/2011/10/er-tankefull-i-kveld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:38Z", "text": "\n\n \n\n## torsdag 13. oktober 2011\n\n### Er tankefull i kveld\n\nDet har v\u00e6rt en ganske tung da i praksis i dag, det har egentlig v\u00e6rt rimelig tungt siden jeg begynte i praksis for snart 8 uker siden, men siste tiden har v\u00e6rt spesielt tung. \n\nJeg f\u00e5r h\u00f8re om dagen at jeg ser sliten ut, av mennesker som nesten ikke kjenner meg en gang,men det er ikke rart, jeg er sliten.\n\nJeg er veldig flink til \u00e5 skyve tanker bort,men tankene er ogs\u00e5 veldig flinke til \u00e5 innhente meg. Men det er greit, s\u00e5 lenge det skjer n\u00e5r jeg er hjemme,ikke p\u00e5 jobb,eller ute blant venner... Som jeg knapt er om dagen uansett.\n\n \nI kveld er ekstra tung, faren til mine tantebarn kremeres i natt, eller p\u00e5 morgenkvisten, norsk tid. Det er s\u00e5 tungt,for jeg kan ikke v\u00e6r der for dem jeg kan ikke holde dem, klemme dem eller i det hele tatt v\u00e6re der, det er s\u00e5 vondt.\n\nDobbelt vondt, eller trippelt egentlig, de har mistet faren sin, det gj\u00f8r meg s\u00e5 vondt, jeg kan ikke v\u00e6re der for dem, og de kan ikke v\u00e6re med familien sin, som er her hjemme.\n\nDe er i Thailand, de bor der, og jeg vet ikke n\u00e5r vi vil se dem igjen.\n\n \nDette er ikke lett, og det gj\u00f8r ikke dagene letter.\n\nI kveld er jeg veldig tankefull, hvis jeg sovner, kommer jeg sikkert til \u00e5 dr\u00f8mme mye vondt,jeg gj\u00f8r alltid det n\u00e5r jeg legger meg n\u00e5r jeg er s\u00e5nn som dette.\n\nNoe jeg har v\u00e6rt ofte nok i det siste.\n\n \nLene Hamre \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d3658bc-5f54-4116-98c6-e50c2dd432cb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Politiet-er-i-krise-436182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:56:35Z", "text": "# \\- Politiet er i krise\n\nDag Yngve Dahle\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 05.okt.2005 23:48\n\n \nTor Erling Staff raser mot politiets bruk av Christer Tromsdal. - Dette viser at politiet i Norge er i krise, sier han.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Politiets arbeidsmetoder i NOKAS-etterforskningen gir et bilde av et politi i alvorlig krisetilstand. De bryter en lang rekke regler i denne saken, sier Staff til Aftenposten.no\n\n## P\u00e5 villspor\n\nStaff sikter til at det omstridte Brennpunkt-programmet viste at politiet brukte finansmannen Christer Tromsdal som informant i jakten p\u00e5 ranerne og ransutbyttet fra NOKAS-saken.\n\nStaff er likevel ikke overrasket over saken.\n\n\u2014 Det forbauser meg ikke at politiet tar s\u00e5 store risker at det til slutt g\u00e5r galt med Tromsdal. Politiet burde ha innsett for lengst at ting kan g\u00e5 galt. Her har de v\u00e6rt helt p\u00e5 villspor, sier Staff.\n\n## Etterlyser kontrakt\n\nHan mener dette burde v\u00e6rt gjort annerledes:\n\n - Politiet burde valgt en annen informant enn Christer Tromsdal.\n - De burde valgt en strategi der de ikke satte informanten i s\u00e5 stor fare.\n\n - Jeg forutsetter at det foreligger en skriftlig kontrakt mellom politiet og Tromsdal. Denne kontrakten oppfordrer jeg politiet til \u00e5 offentliggj\u00f8re straks. Bare slik kan offentligheten f\u00e5 innsyn i hva som har foreg\u00e5tt, sier han.\n\nOgs\u00e5 NRK f\u00e5r s\u00e5 hatten passer av Staff.\n\n\u2014 At NRK velger \u00e5 navngi Ridvan Halimi i programmet er blant de verste overtramp jeg noensinne har sett. Det er grovt uttillatelig \u00e5 drive med bevisf\u00f8rsel i et TV-program p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier Tor Erling Staff.\n\n\n\nTor Erling Staff.\n\nOlav Fjeld Hasselknippe\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1178c628-f47a-4297-a7c8-20e301dd0d0b"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/jus/kj%C3%B8psloven-1988-og-fn-konvensjonen-1980-om-internasjonale-l%C3%B8s%C3%B8rekj%C3%B8p-john-egil-bergem-9788205308473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:42Z", "text": "| ------------- | ----------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | John Egil Bergem , Berte Elen Konow og Stein Rognlien |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 812 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205308473 |\n| Kategori: | Jus |\n\n \n##### Omtale: Kj\u00f8psloven 1988 og FN-konvensjonen 1980 om internasjonale l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p\n\n Denne boken kommenterer kj\u00f8psloven og FN-konvensjonen 1980 om internasjonale l\u00f8s\u00f8rekj\u00f8p. Boken er ment som oppslagsverk for advokater, juridiske rettsanvendere og andre som vil orientere seg n\u00e6rmere om nasjonale og internasjonale kj\u00f8prettsp\u00f8rsm\u00e5l. Etter at 2. utgave kom ut i 1995, har det skjedd store endringer i rettskildebildet p\u00e5 kj\u00f8psrettens omr\u00e5de. Vedtakelsen av ny forbrukerkj\u00f8pslov i 2002 medf\u00f8rte betydelige endringer i kj\u00f8psloven, men det har ogs\u00e5 ellers skjedd endringer i kj\u00f8psloven og lover p\u00e5 tilgrensende rettsomr\u00e5der. Tilfanget av rettspraksis og litteratur med relevans b\u00e5de for kj\u00f8psloven og FN-konvensjonen har \u00f8kt betydelig, og er vektlagt i denne nye utgaven\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f46b7f7b-dfc8-4598-b119-f3db74467bba"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Spania-pa-vei-mot-stupet-234879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00370-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:54Z", "text": " - \n \n \n MAMMA MERKEL: Den \u00f8konomiske krisen og regjeringens sparepolitikk har utl\u00f8st mange protestaksjoner i Spania. En demonstrant i Madrid holder en plakat hvor det st\u00e5r: \u00abMamma Merkel gir mat: Enten spiser du opp redningspakken ellers s\u00e5 f\u00e5r du ikke godterier.\u00bb **FOTO: REUTERS**\n\n# Spania p\u00e5 vei mot stupet\n\n\\-\u2009Vi er i en avgj\u00f8rende fase i kampen mot gjeldskrisen i eurosonen, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel tidligere denne uken.\n\nPublisert\n\n02.sep.2012 10:09\n\nOppdatert\n\n28.sep.2012 10:26\n\nSeptember blir en kritisk m\u00e5ned i eurokrisen som har herjet Europa og verden i over to \u00e5r:\n\n - Eurolandene m\u00e5 avgj\u00f8re om Hellas skal f\u00e5 utbetalt mer krisehjelp eller forlate eurosamarbeidet.\n - Den tyske forfatningsdomstolen skal avgj\u00f8re om eurolandenes nye krisefond ESM (European Stability Mechanism) er i strid med tysk grunnlov.\n - I Nederland taper euromotstanderne oppslutning i meningsm\u00e5lingene foran valget 12. september.\n\n## P\u00e5 randen av stupet\n\nSpania er for \u00f8yeblikket det mest akutte problemet. De \u00f8konomiske problemene t\u00e5rner seg opp.\n\nFredag kom tall som viste at arbeidsledigheten i landet fortsetter \u00e5 stige og har passert 25 prosent. Ungdomsledigheten er p\u00e5 over 50 prosent.\n\n**Angela Merkel drar torsdag til Madrid for \u00e5 dr\u00f8fte krisehjelp med sin spanske kollega Mariano Rajoy. Hun og flere andre euroledere presser p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 den spanske regjeringen til \u00e5 akseptere en redningsaksjon slik Hellas, Irland og Portugal har f\u00e5tt.**\n\nDette kan bidra til \u00e5 dempe presset mot euroen og de mest utsatte landene, mener eurolederne.\n\n## Banker og regioner\n\nSpania fikk ved sankthanstider l\u00f8fte fra de andre eurolandene om billig l\u00e5n p\u00e5 inntil 100 milliarder euro (730 mrd. kr) til sine vaklende banker.\n\nRegjeringen i Madrid venter p\u00e5 revisorrapporter om bankenes kapitalbehov og utfallet av ukens styrem\u00f8te i ESB f\u00f8r den bestemmer seg for om Spania bare skal s\u00f8ke om krisel\u00e5n for bankene eller en full redningspakke p\u00e5 flere hundre milliarder euro.\n\n**I tillegg til bankkrisen har flere av de 17 delvis selvstyrte spanske regionene havnet i \u00f8konomisk uf\u00f8re med h\u00f8y ledighet, stor gjeld og voksende budsjettunderskudd.**\n\nTil n\u00e5 har tre av regionene (Valencia, Murcia og Catalonia) s\u00f8kt om 11 milliarder euro (80 mrd. kr) i krisehjelp fra et s\u00e6rskilt statlig fond p\u00e5 18 milliarder euro som sentralmakten i Madrid opprettet i fjor.\n\n## I tenkeboksen\n\nSamlet bidrar dette til \u00e5 legge ytterligere press p\u00e5 den konservative spanske regjeringen om \u00e5 s\u00f8ke om krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).\n\n**Til n\u00e5 har spanske politikere avvist at landet har behov for en redningsaksjon fra EU og IMF.**\n\nMen etter et m\u00f8te med Frankrikes president Fran\u00e7ois Hollande i Paris torsdag, sa statsminister Rajoy at landet ikke vil be om ytterligere hjelp f\u00f8r ESB har bestemt seg for hvordan sentralbanken kan hjelpe de mest utsatte eurolandene.\n\n## Draghi reddet ferien med kjeften\n\n\u2014 Den europeiske sentralbanken er villig til \u00e5 gj\u00f8re alt som trengs for \u00e5 bevare euroen. Og tro meg, det vil v\u00e6re nok.\n\nMed disse ordene i slutten av juli s\u00f8rget euroens sentralbanksjef Mario Draghi for at feriem\u00e5neden august ikke ble det marerittet for eurosonen som mange hadde fryktet. Sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er hvor lenge sentralbanken slipper unna med ord, og ikke handling.\n\n## Krisehjelp p\u00e5 vilk\u00e5r\n\nDen europeiske sentralbanken (ESB) varslet i begynnelsen av august at den kan v\u00e6re villig til \u00e5 st\u00f8ttekj\u00f8pe statsobligasjoner fra kriserammede land som Spania og Italia - om de f\u00f8rst s\u00f8ker om krisel\u00e5n fra eurolandenes redningsmekanismer EFSF/ESM og forplikter seg til vilk\u00e5rene som da stilles.\n\n**2. august forklarte Draghi at sentralbanken \"de kommende ukene\" ville meisle ut de konkrete m\u00e5tene ESB kunne gripe inn p\u00e5. Draghis uttalelser stagget himmelferden for Spanias l\u00e5nerenter, s\u00e6rlig p\u00e5 gjeld med kortere varighet.**\n\nN\u00e5 er det g\u00e5tt fire uker siden uttalelsene, og p\u00e5 torsdag avholder ESB rentem\u00f8te og en ny pressekonferanse. Da blir det kanskje klart hvor langt arbeidet er kommet. De siste ukene har aviser over hele Europa v\u00e6rt preget av interne dragkamper i og rundt ESB, med en sta tysker i sentrum.\n\n## Harde fronter\n\nFor mens markedene lurer p\u00e5 om Draghi vil gj\u00f8re nok, tyder stadig mer p\u00e5 at den tyske sentralbanksjef Jens Weidmann allerede har f\u00e5tt nok. If\u00f8lge tabloidavisen Bild skal han flere ganger ha truet med \u00e5 trekke seg i protest mot planer om \u00e5 kj\u00f8pe statsobligasjoner. Tyskland er formelt i klart mindretall i ESBs besluttende organer, og landets andre representant har vist seg villigere til \u00e5 pl\u00f8ye ny mark, men om Weidmann sier takk for seg, fryktes det at han tar den tyske opinionen med seg i dragsuget.\n\n# Fakta: Eurokrisen\n\n17 av de 27 EU-landene har innf\u00f8rt fellesvalutaen euro.S\u00f8reuropeiske euroland og Irland finansierte store underskudd i statsbudsjett med \u00e5 ta opp stadig mer statsgjeld.I 2010 opprettet EU et midlertidig krisefond EFSF (European Financial Stability Facility) p\u00e5 440 milliarder euro for \u00e5 gi billige l\u00e5n til gjeldsrammede euroland. De forpliktet seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re kraftige innstramninger i offentlig \u00f8konomi.I mai 2010 fikk Hellas et f\u00f8rste krisel\u00e5n p\u00e5 110 milliarder euro (800 mrd. kr) fra EFSF, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB).I november 2010 fikk Irland et krisel\u00e5n p\u00e5 85 milliarder euro og mai 2011 fikk Portugal et l\u00e5n p\u00e5 78 milliarder euro.\n\n# Fakta: Her er timeplanen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30b6ba34-d81c-49b8-9300-48f754f68cc1"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stoltenberg-legger-press-pa-Sverige-404222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:43Z", "text": "# Stoltenberg legger press p\u00e5 Sverige\n\nStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener l\u00f8sningen p\u00e5 de ekstreme str\u00f8mprisene ligger i Sverige. N\u00e5 ber han nabolandet om \u00e5 fyre opp sine kjernekraftverk.\n\n\u2014 Vi legger press p\u00e5 svenskene for \u00e5 f\u00e5 satt i gang kjernekraftverkene s\u00e5 raskt som mulig. Det er ogs\u00e5 et sterkt svensk \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 opp denne kapasiteten, sier Stoltenberg til VG.\n\nHan \u00e5pner for at de mobile gasskraftverkene kan settes i gang for \u00e5 dempe presset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90f5561b-493e-4e4c-b6d1-09652a16170c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Celine-7-og-pappa-gikk-tre-kilometer-i-den-sorte-royken-112895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:58:13Z", "text": "# Celine (7) og pappa gikk tre kilometer i den sorte r\u00f8yken\n\n\u00d8yvind Lefdal Eidsvik\n\nOppdatert: 05.aug.2013 22:08\n\nPublisert: 05.aug.2013 19:32\n\n \n - \n \n P\u00e5 intensivavdelingen p\u00e5 Voss sjukehus ligger bergenserne\\\u00a0Frode Pedersen og datteren Celine (7) med sotete ansikt og kropper. De gikk tre kilometer i den sorte r\u00f8yken f\u00f8r de var i sikkerhet. FOTO: Elias Dahlen \n\nDe gikk rundt tre kilometer i r\u00f8yken og s\u00e5 ikke lenger enn en h\u00e5nd foran seg. Frode Pedersen (55) og datteren Celine (7) ble reddet av ukjente helter.\n\nInne p\u00e5 et rom p\u00e5 intensivavdelingen p\u00e5 Voss sjukehus ligger bergenserneFrode Pedersen og datteren Celine (7) med sotete ansikt og kropper.\n\nPedersen tar av seg oksygenmasken for \u00e5 fortelle hva som skjedde.\n\n\u2014 Vi har hatt en s\u00e5nn flaks, sier han til BT.\n\nPedersen er kvalm, er s\u00e5r i halsen og tungpustet.\n\n## Bilene krasjet i hverandre\n\nFar og datter var p\u00e5 vei til hytten p\u00e5 Filefjell da de plutselig s\u00e5 svart r\u00f8yk komme som en kule mot dem i Gudvangatunnelen.\n\n\u2014 K\u00f8en begynte \u00e5 stanse. S\u00e5 pr\u00f8vde noen biler \u00e5 snu. Jeg skj\u00f8nte ikke s\u00e5 mye, sier 55-\u00e5ringen fra Hjelteryggen.\n\n\u00abTenk om lastebilen eksploderer\u00bb\n\nS\u00e5 kom r\u00f8yken. Pedersen forteller at han f\u00f8rst fikk panikk. Det gjorde trolig ogs\u00e5 andre. Bilene foran og bak fors\u00f8kte \u00e5 snu, og bulket i familiebilen.\u2014 Jeg skj\u00f8nte etter hvert at vi m\u00e5tte bare komme oss ut og begynne \u00e5 g\u00e5. Vi hadde ikke sjanse til \u00e5 snu.\n\n## \\- S\u00e5 ikke en h\u00e5nd foran oss\n\nBak i bilen hadde han tepper og en vannflaske. De to gikk ut av bilen og begynte \u00e5 g\u00e5.\n\n\u2014 Etter hvert s\u00e5 vi ingenting, vi s\u00e5 ikke en h\u00e5nd foran oss. Vi var veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i samme retning. Der var Celine flink \u00e5 hjelpe, sier Pedersen.\n\nHan har tidligere mistet en datter i kreft. Pedersen sier at alt som sto i hodet p\u00e5 ham, var \u00e5 redde 7-\u00e5ringen.\n\nInne i tunnelen ringte han 113 for \u00e5 h\u00f8re om noen var p\u00e5 vei inn for \u00e5 redde dem.\n\n## \\- Tenkte bare p\u00e5 Celine\n\nTrolig gikk de fra rundt seks kilometer inne i tunnelen. Derfra gikk de en god stund, Pedersen sier han ikke aner hvor lenge, inntil de var 3,7 kilometer fra utgangen. De jevnt plasserte n\u00f8dboksene fortalte hvor langt det var igjen til utgangen.\n\n\u2014 Jeg merket at kreftene holdt p\u00e5 \u00e5 avta. Og da kunne jeg bare tenke meg hvordan Celine hadde det, sier Pedersen.\n\nDe pustet gjennom de fuktede teppene for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 lite sot inn som mulig. Pedersen var redd, han visste ikke hvor mye lenger de kunne klare \u00e5 komme seg.\n\n## Lyste med mobilen\n\nRedningen, sier Pedersen, var en bil som kom i samme retning som dem. En familie med tre barn hadde f\u00e5tt l\u00f8ftet av campingvognen de kj\u00f8rte med, og hadde snudd. I den store bilen deres var det plass til b\u00e5de far og datter Pedersen og flere til.\n\nSteffen (18) kj\u00f8rte bak traileren da den tok fyr\n\n\u2014 Jeg tok opp mobilen og lyste slik at de skulle se oss. Da var vi s\u00e5 slitne. Vi ligger her i dag og har hatt mye flaks, sier Pedersen.Han vet ikke hvem redningsfamilien er \u2013 men sier han har lyst til \u00e5 gi dem en god klem.\n\n\u2014 Det gikk s\u00e5 fort. Jeg aner ikke. Men de reddet oss. Det er jeg helt sikker p\u00e5. Vi hadde ikke klart oss uten dem, sier Pedersen.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til Celine om hvordan hun har det, svarer hun:\n\n\u2014 Fint.\n\nS\u00e5 hoster hun.\n\n\u2014 Jeg ligger jo nesten her med et smil, tross alt. Vi har hatt s\u00e5nn flaks, sier faren.\n\n## Redningskvinne\n\nVG har p\u00e5 sine nettsider intervjuet det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re Frode og Celines redningskvinne. Laila Morland forteller hvordan hun og familien plukket opp en far og en datter inne i tunnelen, som de tok med seg i bilen.\n\n\u2014 Vi satt og ba om at vi skulle finne veien ut. Det gir en god f\u00f8lelse at vi fikk med oss noen ut, sier hun til VG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be9cdf3-0133-46df-a6b6-7ef3ec9676dd"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/62-aring-omkom-i-tunnel-ved-Minnesund-119388b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:36Z", "text": "# 62-\u00e5ring omkom i tunnel ved Minnesund\n\nNtb\n\nOppdatert: 15.mai.2013 23:07\n\nPublisert: 15.mai.2013 18:24\n\n \nEn 62 \u00e5r gammel mann fra Bergen omkom da han ble rygget over av en lastebil i den u\u00e5pnede E6-tunnelen nord for Minnesund i Akershus onsdag kveld\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde i 18-tiden noen hundre meter inn i den nye hovedtunnelen p\u00e5 E6. Veidekke er hovedentrepren\u00f8r, og et kriseteam tar h\u00e5nd om de ansatte som er samlet p\u00e5 stedet. Mannen som omkom, var ogs\u00e5 ansatt i Veidekke.\n\nPolitiet stengte tunnelen etter ulykken i samr\u00e5d med entrepren\u00f8ren og Arbeidstilsynet.\n\nPolitiet i Romerike foretok onsdag kveld et kort avh\u00f8r av lastebilsj\u00e5f\u00f8ren. Lensmannen i Eidsvoll vil ta opp en lengre forklaring av mannen torsdag.\n\n\u2013 Saken vil bli etterforsket, sier operasjonsleder Thorleif Skovereng i Romerike politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b29c8eb3-dd56-4e6d-919c-720ca137b3d7"}
{"url": "http://docplayer.me/537847-Lofavor-fordelene-ved-a-vaere-mange-er-mange.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:22Z", "text": "# LOfav\u00f8r. - fordelene ved \u00e5 v\u00e6re mange er mange\n\n1 LOfav\u00f8r - fordelene ved \u00e5 v\u00e6re mange er mange 2010\n\n\n\n2 LOfav\u00f8r... er en fellesbetegnelse p\u00e5 en rekke ekstra fordeler man har gjennom \u00e5 v\u00e6re organisert i et LOforbund. Noen av fordelene f\u00e5r du automatisk n\u00e5r du melder deg inn i et forbund. Andre fordeler ligger der som en mulighet du kan benytte hvis du vil. N\u00e5r du melder deg inn i et LOforbund, f\u00e5r du et medlemskort. Kortet er f\u00f8rst og fremst et bevis p\u00e5 medlemskap i ditt respektive forbund. Deretter gir det deg informasjon om hvilke kollektive forsikringer som ligger i medlemskapet, noe som kan variere fra forbund til forbund. Har du for eksempel Kollektiv hjemforsikring, har du kode H p\u00e5 kortet. Kj\u00f8per du en av LOfav\u00f8r sine individuelle forsikringer vil disse ikke bli preget som en kode p\u00e5 kortet, men i stedet f\u00e5r man egne bevis p\u00e5 disse. Kortet gir deg som sagt ogs\u00e5 tilgang til mange andre goder som du kan velge \u00e5 benytte individuelt. Vi kan nevne str\u00f8m, eiendomsmegling, reiser, kredittkort, individuelle forsikringer m.m. Slik benytter du deg av fordelene I hovedsak bestiller du direkte via LOfav\u00f8r MedlemsTelefon. N\u00e5r du ringer , vil du f\u00e5 opplest en meny. Her velger du ut fra hvilke fordeler du \u00f8nsker. Vil du kj\u00f8pe LOfav\u00f8r Barneforsikring, taster du 1, deretter 2 og f\u00f8lger den videre henvisningen. Da kommer du til din lokale SpareBank 1-bank. \u00d8nsker du deg for eksempel en ferietur, taster du 4. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om kontingent, l\u00f8nns- og arbeidsforhold, inn-/utmelding, adresseendring o.l., taster du 3, deretter 1 til forbundet ditt. LOfav\u00f8r MedlemsTelefon koster kr 0,59 for oppringing + kr 0,39 pr minutt. Fra mobil gjelder egne priser. I tillegg til egne internett-tilbud vil du p\u00e5 v\u00e5re internettsider finne alle fordelene som st\u00e5r i dette heftet. P\u00e5 enkelte tjenester m\u00e5 du logge deg inn med medlemsnummeret ditt for \u00e5 f\u00e5 tilgang For dere som aktivt benytter alle LOfav\u00f8r-tilbudene, er det mange tusen kroner \u00e5 spare i forhold til ordin\u00e6re priser Hovedkasserer i LO August 2010 LOfav\u00f8r 2\n\n\n\n6 GRUNNFORSIKRING LOfav\u00f8r Grunnforsikring er ment \u00e5 v\u00e6re en \u00f8konomisk f\u00f8rstehjelp ved d\u00f8dsfall Utbetalingen er h\u00f8yest i de livsperiodene hvor gjeld og fors\u00f8rgelsesbyrde vanligvis er st\u00f8rst. Forsikringen utbetales uansett d\u00f8ds\u00e5rsak, og vil alltid komme i tillegg til eventuelle andre livsforsikringer. LOfav\u00f8r Grunnforsikring dekker b\u00e5de medlemmet og medlemmets familie. Yrkesaktive medlemmer med fast bostedsadresse utenfor Norden gis dobbel utbetaling p\u00e5 denne forsikringen. Forsikringen dekker... - B\u00e5de deg som medlem, din ektefelle eller samboer og hjemmeboende, ugifte barn under 21 \u00e5r. Samboer og hjemmeboende barn m\u00e5 ha samme folkeregistrerte bopels-adresse som forsikrede for \u00e5 omfattes av forsikringen. - D\u00f8d uansett \u00e5rsak. - Fritid og arbeidstid hele d\u00f8gnet. - Hele verden. - Barns d\u00f8dsfall dekker ogs\u00e5 d\u00f8df\u00f8dsel etter 26. svangerskapsuke med kr ,-. Alder Medlem med ektefelle/samboer og enslig medlem med barn under 21 \u00e5r Ektefelle/ samboer...men dekker ikke\\! De viktigste begrensningene er: - Samboerskap som har vart mindre enn to \u00e5r, dersom det ikke er felles barn og bolig eller lovlig ekteskap/partnerskap ikke kan inng\u00e5s. Enslig medlem uten barn under 21 \u00e5r Kode G p\u00e5 kortet t.o.m 50 \u00e5r 51 \u00e5r 52 \u00e5r 53 \u00e5r 54 \u00e5r 55 \u00e5r 56 \u00e5r 57 \u00e5r 58 \u00e5r 59 \u00e5r 60 \u00e5r 61 \u00e5r 62 \u00e5r 63 \u00e5r 64 \u00e5r 65 \u00e5r 66 \u00e5r 67 \u00e5r og eldre , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- Ved barns d\u00f8d og d\u00f8df\u00f8dte barn etter 26. svangerskapsuke: kr ,- pr barn under 21 \u00e5r uavhengig av medlemmets alder. LOfav\u00f8r 6\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1685331-71b7-403d-94bf-5994888808f7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chu-Han-striden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:55:11Z", "text": "# Chu-Han-striden\n\n**Ch\u01d4-H\u00e0n-striden** (tradisjonell kinesisk: \u695a\u6f22\u6625\u79cb; forenklet kinesisk: \u695a\u6f22\u76f8\u722d; hanyu pinyin: *Ch\u01d4 H\u00e0n Xi\u0101ngzh\u0113ng*) var en interregnumperiode i Kinas historie fra 206 til 202 f.Kr. som etterfulgte det kortvarige Qin-dynastiet etter dettes kollaps. Q\u00edn-dynastiet hadde i 221 forent Kina for f\u00f8rste gang ved \u00e5 erobre seks andre st\u00f8rre stater, men p\u00e5 grunn av dynastiets undertrykkelse mot folket br\u00f8t det ut oppr\u00f8r etter Qin Shihuangs d\u00f8d i 210. Etter \u00e5 ha beseiret st\u00f8rsteparten av Q\u00edns milit\u00e6re styrker i 207 i slaget ved Julu med en tallmessig underlegen h\u00e6r, delte Xiang Yu, herskeren for Vestlige Ch\u01d4, riket inn i de atten konged\u00f8mmer. Av disse var det to som kom til \u00e5 utmerke seg i kampen for overherred\u00f8mme i Kina; Vestlige Ch\u01d4 ledet av Xiang Yu og H\u00e0n under lederen Liu Bang. I 206 overga den siste Q\u00edn-herskeren, Ziying, seg til Liu Bang, som ble den endelige slutten p\u00e5 Q\u00edn-dynastiets seksten \u00e5r lange styre, og samme \u00e5r okkuperte Liu Bang hovedstaden Xianyang.\n\nI l\u00f8pet av denne kortvarige perioden utkjempet ogs\u00e5 mindre herskere i de atten konged\u00f8mmene kriger mot hverandre uavhengig av hovedkonflikten mellom Ch\u01d4 og H\u00e0n, som kom til \u00e5 vare i fem \u00e5r. I 206 inviterte Xiang Yu Liu Bei til en fest ved Hong-porten. Xiang Yu var da sv\u00e6rt sjalu p\u00e5 Liu, som han mente hadde fratatt han \u00e6ren ved \u00e5 styrte Q\u00edn-dynastiet. Xiang fors\u00f8kte under festen \u00e5 drepte Liu Bang, men mislyktes da Liu Bang unnslapp hjulpet av Zhang Liang, mens Xiang Yu fortsatte med \u00e5 innta og \u00f8delegge Xianyang. Med hjelp av sine dyktige r\u00e5dgivere og generaler Han Xin, Zhang Liang og Xiao He fikk Liu Bang overtaket i krigen. Flere av disse r\u00e5dgiverne, inkludert Han Xin, ble henrettet henrettet anklaget for forr\u00e6deri av Liu Bang etter hans seier. Striden endte med en seier til H\u00e0n etter slaget ved Gaixia, hvor Han Xin, som f\u00f8rst hadde tjent Ch\u01d4, fikk sine soldater til \u00e5 omringe fienden og synge folkesanger fra Ch\u01d4 for \u00e5 splitte opp fiendens styrker, som f\u00f8rte til at Xiang og hans h\u00e6r trodde at deres hjemland hadde blitt erobret, og slik ble moralen deres svekket. Seieren over Ch\u01d4 f\u00f8rte til opprettelsen av Han-dynastiet, som med et kort avbrudd kom til \u00e5 styre Kina i mer enn 400 \u00e5r.\n\nDenne konflikten har blitt meget ber\u00f8mt i kinesisk kultur. For eksempel representerer de to sidene i xiangqi H\u00e0n (r\u00f8d) og Ch\u01d4 (svart), mens greseelva mellom disse heter \"Ch\u01d4-elva og H\u00e0n-grensa.\" De to lederne Xiang Yu og Liu Bang har begge blitt ber\u00f8mte skikkelser i kinesisk historie, og mens Xiang Yu har blitt husket for sitt adelige opphav, milit\u00e6rstrategiske dyktighet og brutalitet mot sivile, hadde Liu Bang en enkel bakgrunn og var en karismatisk og smart leder som klarte \u00e5 framstille se selv som god og rettferdig hersker. Flere kinesiske ordtak har ogs\u00e5 sitt opphav i denne striden.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chu-Han-striden\\&oldid=15267225\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29154167-e29f-41ed-b46f-4c90b2d10108"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygge-om-ventilasjon-i-restaurant-kj%C3%B8kken/176569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:15Z", "text": "# Anbud Bygge om ventilasjon i restaurant / kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Desember 2011\n\n**Ventilasjon\n\n**Lillehammer, Oppland\n\n**Avsluttet: Fredag 23. Desember 2011\n\n\n\n## Flyktningeboliger 2016\n\nVentilasjon Nord-Fron kommune og Nord-Fron bustadstiftelse skal bygge hver sin to-mannsbolig i Knutsmorka s\u00f8r. De legges ut i samme konkurransen, men det skal skrives to separate kontrakter, og prosjektkostnadene for hver enkelt bolig fakturers separat til partene.Det tas forbehold om styret i Nord-Fron bustads.. Fredag 25. November 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36bd161-fb7b-4247-aeff-1b5d34bfa516"}
{"url": "https://snl.no/Klaus_Berntsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:55Z", "text": "# Klaus Berntsen\n\nKlaus Berntsen, dansk politiker, ble valgt inn i Folketinget 1873 og sluttet seg der til Venstres moderate fl\u00f8y. Innenriksminister 1908\u201309. I 1913 dannet han sitt eget ministerium hvor han var stats- og forsvarsminister, men m\u00e5tte g\u00e5 av etter de radikales valgseier i 1913. Forsvarsminister 1920\u201322 og minister uten portef\u00f8lje 1922\u201324. Berntsen var formann og en drivende kraft i den kommisjon som forberedte grunnloven av 5. juni 1915. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt medlem av Folketinget i 50 \u00e5r, gav Berntsen ut sine erindringer i tre bind 1922\u201325.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Klaus Berntsen. (2009, 13. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Klaus\\_Berntsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3315ca4-f824-40c5-87c9-9533a89b6631"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/india/pune/hotel-rajdhani-pune-84994/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:57:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n**Hotel Rajdhani Pune**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Pune, India.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som vaskeritjeneste, kaffebar og hage. \n \nHotel Rajdhani Pune byr p\u00e5 rom med flatskjerm-TV, kanaler via parabol/kabel og dusj. Egne bad byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nHotellet har restaurant p\u00e5 stedet som serverer indiske og internasjonale retter. For de som foretrekker \u00e5 spise ute, finnes det mange restauranter i omr\u00e5det. \n \nSeverdigheter i n\u00e6rheten Hotel Rajdhani Pune er B. J. Medical College, Shaniwar Wada og AISSMS College of Engineering. University of Pune ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a3c9234-e41b-4596-8e8d-74b184f4f297"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar/lokalt-samfunnsasnvar/unicef/?epslanguage=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:40Z", "text": "## Samfunnsansvar hos Nordic Choice Hotels\n\n# UNICEF\n\nNordic Choice Hotels har v\u00e6rt signaturpartner med UNICEF siden 2008. Gjennom prosjektet v\u00e5rt Free to grow skal vi bidra til at barn f\u00e5r en barndom fri for vold, overgrep, mishandling og utnytting\n\n\u00a0\n#### ****\n\n#### ****\n\n#### \u00a0\n\nEtt av FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l er at alle barn skal ha en trygg oppvekst. Det slutter vi oss til.\n\nUnicef ansl\u00e5r at 132 millioner barn er barnearbeidere, at 1,2 millioner barn utsettes for menneskehandel\u00a0hvert \u00e5r, og at millioner av barn mister barndommen sin som barnesoldater eller gatebarn.\n\nDette er bakgrunnen for prosjektet v\u00e5rt \"Free to grow\" som\u00a0handler om \u00e5 gi barn en god barndom fri for vold, overgrep, mishandling og utnytting.\u00a0 Medarbeiderne i Nordic Choice Hotels\u00a0har selv stemt frem dette initiativet.\n\nUnicef hjelper barn og unge i 150 land til et bedre liv. Vi tror p\u00e5 de verdiene Unicef arbeider etter. Og de gode resultatene vi har oppn\u00e5dd sammen, gj\u00f8r oss trygge p\u00e5 at vi har funnet den rette samarbeidspartneren.\n\n##### Vi har 12 000 fantastiske medarbeidere som stiller opp p\u00e5 ulike m\u00e5ter:\n\n##### Hvert minutt teller\n\nVi er overbevist om at fysisk aktivitet gir overskudd i hverdagen\\!\u00a0Helsemyndighetene anbefaler \u00e5 v\u00e6re fysisk aktive, minimum 30 minutter om dagen. Hver h\u00f8st setter vi et ekstra fokus p\u00e5 fysisk helse. For hver halvtime en ansatt f\u00e5r opp pulsen, donerer vi 15 kr til UNICEF og prosjektet v\u00e5rt Free to Grow. I 2014 resulterte dette i at vi gjennom\u00a03520 aktive ansatte\u00a0kunne donere kr 659\u00a0143,- til UNICEF og\u00a02234 barn utsatt for menneskehandel f\u00e5r mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole.\n\n##### Ensomt juletre s\u00f8ker gaver- vi gir 10 kr til UNICEF og prosjektet v\u00e5rt Free to Grow\u00a0for hver gave som samles inn\n\n\n\nI desember gjennomf\u00f8res det hvert \u00e5r en storstillt\u00a0dugnadsaksjon p\u00e5 alle v\u00e5re 175 hotell i Norge, Sverige og Danmark. Kampanjen g\u00e5r under navnet Ensomt juletre s\u00f8ker gaver. For hver gave som samles inn gir Nordic Choice 10 kr til UNICEF sitt arbeid med \u00e5 beskytte barn utsatt for\u00a0menneskehandel.\u00a0 \n\nTilsammen i\u00a02012 og 2013 samlet vi inn nesten 80 000 julegaver til vanskeligstilte barn og unge i hotellenes eget nabolag. Du er hjertelig velkommen til \u00e5 delta du ogs\u00e5. Kj\u00f8p en gave,\u00a0merk den med\u00a0kj\u00f8nn og alder og legg den under juletreet p\u00e5 et av v\u00e5re hotell. \n\n##### 50 for life - N\u00f8dhjelpsaksjon for de tyfon rammede barna p\u00e5\u00a0Filippinene\n\n\u00a0****\n\n\u00a0\n8\\. november 2013 raste Hayan, den kraftigste tyfonen som noen gang har truffet land, over Filippinene. Den etterlot seg enorme \u00f8deleggelser og tragiske menneskeskjebner. Over 4 millioner barn\u00a0ble direkte ber\u00f8rt. Som alltid i katastrofer er det de fattige og barna som rammes hardest, n\u00f8dhjelpsbehovet er enormt.\n\nVi i Nordic Choice Hotels satte umiddelbart\u00a0igang v\u00e5r egen n\u00f8dhjelpsaksjon; \"50 for life\". Gjestene fikk mulighet til \u00e5 legge 50 kr p\u00e5 regningen, og vi matchet bel\u00f8pet. Verdens mest gener\u00f8se Nordic Choice Club medlemmer donerte poeng som vi omgjorde til\u00a01.1 MNOK. Ansatte ga av b\u00e5de l\u00f8nn og tips. Tilsammen samlet vi inn 2 MNOK til ofrene. Og dette p\u00e5 bare 4 uker\\! Dette er bare nok et bevis p\u00e5 de\u00a0ansatte, gjester og klubb-medlemmer med de st\u00f8rste hjertene er hos oss\\!\n\nTidligere har vi hatt n\u00f8dhjelpsaksjon for hungerkatastrofen ved Afrikas Horn og ofrene for jordskjelvet p\u00e5 Haiti. Og det er garantert ikke siste gang vi kommer til \u00e5 reagere raskt n\u00e5r en katastrofe inntreffer.\n\n \n**V\u00e5rt tidligere UNICEF prosjekt: Water for life**\n\n**\u00a0**\n\nFra 2008 til 2010 hadde vi et fruktbart samarbeid med Unicef. Gjennom prosjektet Water for life bidro vi til vannprosjekter i fattige land. Samtidig kom v\u00e5re ansatte i bedre form.\n\n**Dette er noe av det vi oppn\u00e5dde vi med Water for life**\n\n**2008: Malawi**\n\n - 8 barneskoler fikk nye br\u00f8nner med h\u00e5ndpumpe og nye latriner for gutter og jenter\n - \u00d8kt kunnskap om rent vann, h\u00e5ndhygiene og sanit\u00e6rforhold p\u00e5 skoler og i landsbysamfunn\n\n**2009: Nepal**\n\n - 75 skoler fikk egne toalett for gutter og jenter\n - 7 000 familier fikk tilfredsstillende toalettfasiliteter\n - Barn fikk\u00a0kunnskap om vann-, sanit\u00e6r og hygieneforhold p\u00e5 skolen, i familien og i lokalsamfunnet\n - Bedrede\u00a0sanit\u00e6rforhold og \u00f8kt kunnskap om\u00a0personlig hygiene blant 15.000 elever p\u00e5 75 skoler, samt 40.000 mennesker\u00a0i lokalsamfunnene rundt skolene.\n\n**2010: Madagaskar**\n\n - Bygget vann-, sanit\u00e6r og hygienefasiliteter til 1680 skolebarn\u00a0i to distrikter\n - Gjennomf\u00f8rte WASH-oppl\u00e6ring av 40 l\u00e6rere\n - Bygget vannpunkter og \u00f8kologiske latriner\n - L\u00e6rte opp elever ved 14 skoler i h\u00e5ndhygiene\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73332994-30a3-4734-b99f-67646c1772ab"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/chioggia/boscolo-hotel-airone-61369/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:05Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Boscolo Hotel Airone**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Chioggia, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette 4-stjerners hotellet med privat strand og utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng ligger i Chioggia. For de som \u00f8nsker et gjemmested ved stranden, ligger det perfekt til kun et steinkast unna kysten. \n \nBoscolo Hotel Airones gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet gratis sykkelutleie, sv\u00f8mmebasseng og barnebasseng. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Chioggia. \n \nDe rommene er utstyrt med eget bad, oppvarming og minibar. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol / kabel. \n \nBoscolo har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 oppdage nye restauranter, kan velge og vrake blant en rekke barer og spisesteder i omr\u00e5det som serverer et godt utvalg av matretter. \n \nOmr\u00e5det rundt Boscolo Hotel Airone er videns kjent for sitt livlige uteliv med et stort utvalg utesteder der man kan riste l\u00f8s p\u00e5 dansegulvet, eller nyte en drink i baren. Hotellet har ogs\u00e5 parkering for reisende med bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f6e0d50-f7bd-44ef-b39c-d51705569bf1"}
{"url": "http://docplayer.me/4054184-Ta-ansvar-for-skolen-vedtatt-av-venstres-landsmote-15-april-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:36:07Z", "text": "1 Gjenreis respekten for kunnskap: Ta ansvar for skolen Vedtatt av Venstres landsm\u00f8te 15. april 2007 Venstres skolepolitiske manifest\n\n2 Venstre tar ansvar for skolen For Venstre er det en viktig demokratisk oppgave \u00e5 sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap uansett sosial og kulturell bakgrunn. Dannelse her forst\u00e5tt som kunnskap i aller videste betydning er en n\u00f8dvendig del av grunnlaget for frihet, demokrati og et godt liv. Dette har v\u00e6rt utgangspunktet for Venstres skolepolitikk helt siden partiet i 1889 innf\u00f8rte folkeskolen - der demokratiet og nasjonen skulle bygges, og allmenndannelsen skulle sikres. Utdanning har alltid v\u00e6rt av avgj\u00f8rende betydning for samfunnsutviklingen. Kunnskap og kompetanse vil i fremtiden v\u00e6re det viktigste grunnlaget for demokrati og verdiskaping i Norge. Det handler om \u00e5 m\u00f8te fremtiden med kunnskap, og kjenne godt nok til fortiden til \u00e5 treffe riktige valg og samtidig ta vare p\u00e5 v\u00e5r felles arv. Oppl\u00e6ringen i skolen skal bygge p\u00e5 v\u00e5rt og det internasjonale samfunnets grunnleggende verdier, blant annet slik disse uttrykkes i Grunnloven og FNs menneskerettigheter. Det er et liberalt krav til enhver oppl\u00e6ring at den skal bygge p\u00e5 respekt for b\u00e5de individet og fellesskapet. Skolen er og skal v\u00e6re en av v\u00e5re viktigste allmenndannende samfunnsinstitusjoner, b\u00e5de som demokratibygger, kunnskaps- og kulturb\u00e6rer. Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjon. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal p\u00e5 denne bakgrunn v\u00e6re forankret i grunnleggende verdier som individets ukrenkelighet, nestekj\u00e6rlighet, likeverd, toleranse og respekt for loven og gi forst\u00e5else og innsikt i ulike kulturer, religioner og livssyn. Den offentlige skolen er et samlingssted for alle elever uavhengig av tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Oppl\u00e6ringen skal fremme de universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre vil endre grunnskolens form\u00e5lsparagraf i tr\u00e5d med disse forutsetningene. Formidling av verdier, holdninger, kunnskaper og ferdigheter er kjernen i skolens virksomhet. For Venstre er det et krav at all oppl\u00e6ring og undervisning skal v\u00e6re tilpasset den enkelte elevs evner, personlighet og behov. Ressurstildelingen til skolene m\u00e5 selvsagt gjenspeile dette kravet. Viktig er det ogs\u00e5 at vi gjennom utdanningssystemet gir alle mulighet til \u00e5 utnytte sine evner til beste for seg og samfunnet. Vi m\u00e5 p\u00e5 et tidligst mulig tidspunkt hjelpe dem som av ulike \u00e5rsaker faller utenfor, og samtidig gi ytterligere utfordringer til dem som har behov for det. Kunnskap og kompetanse er n\u00f8kkelen til en meningsfull jobb og til et videre engasjement i samfunnet. Ved \u00e5 satse p\u00e5 et kunnskapsl\u00f8ft som gjelder alle kan vi sikre at kunnskapssamfunnet tjener dannelsen i form av demokratisk og sosial utvikling. Venstre vil ha en sterk og god offentlig skole, supplert av private oppl\u00e6ringstilbud. Mange private oppl\u00e6ringstilbud utf\u00f8rer viktige samfunnsoppdrag, og utfyller det offentlige skoletilbudet p\u00e5 en god m\u00e5te. Den liberale fellesskolen m\u00e5 holde fast ved den grunnleggende m\u00e5lsetting om at den offentlige skolen skal v\u00e6re en felles m\u00f8teplass for barn med ulik \u00f8konomisk, sosial og kulturell bakgrunn, men ogs\u00e5 erkjenne at mangfold er positivt og skal verdsettes. Mangfoldet i elevgruppen er en ressurs som m\u00e5 utnyttes. Venstre vil videreutvikle skolene som selvstendige institusjoner der kreativitet og skaperkraft blant den enkelte l\u00e6rer og elev skal dyrkes frem, ikke kveles av direktiver ovenfra eller av ensrettet oppl\u00e6ring. Stikkordene er bedre kvalitet, mer variasjon og \u00f8kt fleksibilitet der alle elevene de f\u00e5r de utfordringene de trenger. Samtidig skal det stilles h\u00f8ye krav til l\u00e6rerne, for \u00e5 sikre elevene en best mulig l\u00e6ringsprosess. Den gode l\u00e6rer er faglig trygg, profesjonell og en tydelig voksen Alle elever m\u00e5 sikres kompetente l\u00e6rere. For \u00e5 sikre den faglige kvaliteten i skolen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 nasjonale og globale m\u00e5l vil Venstre fortsatt sikre et kompetansel\u00f8nnssystem for l\u00e6rerne. Ved \u00e5 ta ansvar for skolen, b\u00e5de lokalt og nasjonalt, har Venstres utdanningspolitikk som m\u00e5l \u00e5 gjenreise respekten for kunnskap og dannelse, og gj\u00f8re norsk skole enda bedre.\n\n3 10 punkt for en bedre skole 1. Venstre tar ansvar for skolen Det politiske ansvaret for skolen ligger hos folkevalgte b\u00e5de lokalt og nasjonalt. Stortinget m\u00e5 ha visjoner for skolens utvikling og trekke opp rammene. En god skole forutsetter lokalt engasjement og interesse for skolen. Et engasjert n\u00e6rmilj\u00f8 er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape gode og selvstendige skoler. Beslutningene m\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad tas \u00abp\u00e5 stedet\u00bb av de som har tilknytning til den enkelte skole. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi en desentralisering av beslutningene, og skolen kan frigj\u00f8res fra byr\u00e5kratisk og tidskrevende overstyring. Venstre \u00f8nsker at selvstyrte skoler skal v\u00e6re normen for skolestyring, og vil ha stor frihet for den enkelte skole. Vi \u00f8nsker et system der elever, l\u00e6rere og foreldre har reell innflytelse p\u00e5 skolehverdagen innenfor rammer trukket opp av de folkevalgte. Skolens legitimitet og kvalitet hviler p\u00e5 og skapes av relasjonene mellom l\u00e6rere, foreldre og elever. Det er en del av det politiske ansvaret for skolen \u00e5 legge til rette for at slike relasjoner kan f\u00e5 god grobunn. Foreldre m\u00e5 delta aktivt. Foreldrene skal ha en viktig rolle i forbindelse med utviklingen i skolen gjennom dialog og deltakelse, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke at skolen skal ha mulighet til \u00e5 stille krav til foreldrenes oppf\u00f8lging av elevene. En god skole forutsetter et tett samarbeid mellom skolen, foreldre og elever. Elevene har b\u00e5de rettigheter og plikter i skolen. Evnen til \u00e5 ta selvstendig ansvar for egen l\u00e6ring og utvikling m\u00e5 dyrkes frem s\u00e5 tidlig som mulig. Elevene m\u00e5 i takt med egen modning settes tydelige krav til, slik at de gradvis kan f\u00e5 st\u00f8rst mulig frihet. Elevene skal settes i stand til \u00e5 s\u00f8ke kunnskap aktivt og selvstendig, innenfor trygge og stabile rammer skapt av kompetente og tydelige l\u00e6rere. Skolen skal v\u00e6re dannende for elevene, og gi elevene en mulighet til \u00e5 vokse, b\u00e5de som individer og felleskap. Elevene m\u00e5 f\u00e5 formell og reell medbestemmelse over egen skolehverdag. For \u00e5 sette elevene i stand til \u00e5 ivareta sitt medvirkningsansvar m\u00e5 det settes av tid og ressurser til oppl\u00e6ring i dette, b\u00e5de for den enkelte elev og elevenes tillitsvalgte. Venstre \u00f8nsker et sterkere fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et b\u00e5de for elever og l\u00e6rere i skolen. Det er en kjensgjerning at sv\u00e6rt mange skoleanlegg er sv\u00e6rt nedslitt og mangler vedlikehold. De er oppf\u00f8rt med datidens/etterkrigstidens krav til inneklima og materialbruk. \u00abFriske\u00bb skolebygg f\u00f8rer til st\u00f8rre trivsel, som igjen f\u00f8rer til et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 for elevene og en bedre arbeidsplass for l\u00e6rerne. Skolebygg m\u00e5 tilpasses dagens skole. Den enkelte skoles ledelse og l\u00e6rere m\u00e5 f\u00e5 reelle muligheter til \u00e5 utvikle sin skole etter lokalmilj\u00f8ets forutsetninger, basert p\u00e5 faglig og pedagogisk kunnskap. Samtidig er det viktig at lokale politikere ogs\u00e5 deltar i debatten om skolen. Det er et m\u00e5l for Venstre at debatt om skolen og skolens innhold ogs\u00e5 skal v\u00e6re en naturlig del av det lokalpolitiske engasjementet. Venstre \u00f8nsker nasjonale rammer for skolens innhold, men langt mindre detaljstyring innenfor disse rammene. Hensikten med rapportering og byr\u00e5krati m\u00e5 v\u00e6re av kvalitetssikrende art, og kvalitetssikring m\u00e5 alltid f\u00f8lges opp med tilstrekkelige ressurser. Venstre \u00f8nsker en skole som ikke kveles av byr\u00e5krati. 2. Skolens innhold respekt for kunnskap Alle elever har rett til \u00e5 lykkes og \u00e5 oppleve mestring. Skolen har som m\u00e5l \u00e5 utdanne hele mennesket. Det betyr \u00e5 utvikle b\u00e5de de teoretiske, praktiske, fysiske og estetiske sidene hos den enkelte elev. Skolen skal gi alle et godt faglig grunnlag. Vi m\u00e5 kunne forvente at grunn- og videreg\u00e5ende skole skal gi alle grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, engelsk, matematikk og bruk av digitale verkt\u00f8y. S\u00e6rlig viktig er det ogs\u00e5 \u00e5 gi elevene en solid ballast i form av realfagskunnskaper og kjennskap til eget og andres spr\u00e5k, historie og kulturer. Slik m\u00f8ter vi best fremtidens utfordringer. Kunnskap, forst\u00e5else og mestring m\u00e5 alltid v\u00e6re hovedfokuset i forbindelse med oppl\u00e6ringen, som skal v\u00e6re allmenndannende i ordets rette forstand. Samtidig er det klart at grunnleggende humanistisk forst\u00e5else gjennom filosofi og demokratioppl\u00e6ring blir viktig i en omskiftelig verden. Elevenes forst\u00e5else av samfunnet for\u00f8vrig og evnen til kreativ probleml\u00f8sning blir viktigere enn noensinne. Venstre \u00f8nsker \u00e5 styrke skolen som en arena for oppbygging av demokratisk kompetanse. Elevene m\u00e5 i l\u00f8pet av sin skolegang l\u00e6re om demokratiet b\u00e5de gjennom teori og praksis. Elevenes kunnskap og virketrang m\u00e5 tas p\u00e5 alvor og brukes av skolens l\u00e6rere og ledelse. Som et ledd i denne m\u00e5lsettingen er det viktig \u00e5 utvikle og forbedre elevr\u00e5det og elevens engasjement i utvikling og styring av skolen. Venstre vil at skolen ved siden av \u00e5 formidle og dyrke kunnskap skal utvikle sosiale ferdigheter hos elevene, og vise at konflikter kan l\u00f8ses uten bruk av vold. Innsats for \u00e5 \u00f8ke elevenes sosiale kompetanse er grunnleggende, blant annet for \u00e5 motvirke mobbing. I en tid der religioner og kulturer stadig settes opp mot hverandre er det ogs\u00e5 \u00e5penbart at arbeidet mot rasisme og fascisme fortsatt m\u00e5 styrkes. Mye av grunnlaget for interkulturell dialog og en global verdensforst\u00e5else legges i skolen. Et annet viktig moment er samspillet mellom skolen og samfunnet rundt. Innholdet i skolen m\u00e5 avspeile virkeligheten utenfor. Derfor er det avgj\u00f8rende at lokaldemokrati og n\u00e6ringsliv p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag er en aktiv deltaker med hensyn til skolens innhold. Norges fremtid er avhengig av nyskaping i n\u00e6ringslivet de uf\u00f8dte bedriftene etter hvert som olje- og gassinntektene blir redusert. For \u00e5 lykkes m\u00e5 en begynne i skolen. Derfor er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 satse p\u00e5 eta-\n\n4 blering av elevbedrifter i skolene, samt partnerskapsavtaler mellom skoler og lokalt n\u00e6ringsliv Det er avgj\u00f8rende at skolen setter alle elever i stand til \u00e5 m\u00f8te et samfunn som i sterkere grad preges av hurtige endringer. Innsikt i og bruk av teknologi og teknologiske hjelpemidler m\u00e5 styrkes, og en klar IKT-satsing m\u00e5 gjennomf\u00f8res. Digital kompetanse er en av flere grunnleggende ferdigheter, og ressurstildelingen til skolen i form av b\u00e5de kompetanse og materiell m\u00e5 legge til rette for at norsk skole skal bli blant de ledende i verden med hensyn til bruk av IKT. En del av dette kunnskapsbildet b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re innsikt om resultater oppn\u00e5dd ved forskning. Venstre \u00f8nsker \u00e5 styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 l\u00e6re. 3. Gjenreis respekten for l\u00e6reren Helt avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en bedre skole, er at l\u00e6rerne som skal utf\u00f8re jobben er motiverte, kompetente og trygge voksne. L\u00e6rerne utgj\u00f8r b\u00e6rebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. H\u00f8y kompetanse er n\u00f8dvendig for at l\u00e6rerne skal kunne utf\u00f8re sin oppgave p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, og for at elevene skal ha h\u00f8yest mulig l\u00e6ringsutbytte. L\u00e6reren skal v\u00e6re en aktiv kunnskapsformidler og tilrettelegger for elevene, og har en plikt til \u00e5 formidle kunnskap til elevene p\u00e5 samme m\u00e5te som elever i skolen m\u00e5 oppleve det som en plikt til \u00e5 tilegne seg kunnskap. Venstre vil ha l\u00e6rere med best mulig kompetanse, og \u00f8nsker derfor en omlegging og utvidelse av allmennl\u00e6rerutdanningen. Det b\u00f8r v\u00e6re strenge opptakskrav til utdanningen. Utdanningen b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res mer fagrettet, og det b\u00f8r stilles h\u00f8ye fagkrav til den enkelte l\u00e6rer for at han eller hun skal kunne undervise i det enkelte fag og trinn. Samtidig b\u00f8r utdanningen utvides med flere spesialiseringsl\u00f8p, bl.a. innen r\u00e5dgiving og spesialpedagogikk. I tillegg b\u00f8r man strukturere utdanningen slik at den er praksisn\u00e6r, med tanke p\u00e5 \u00e5 forberede studentene enda bedre til hverdagen som l\u00e6rer. Venstre \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 utvide praksisperioden og \u00e5 stramme inn p\u00e5 kriteriene for \u00e5 f\u00e5 godkjent praksisperioden. Som en konsekvens av dette vil Venstre gj\u00f8re allmennl\u00e6rerutdanningen fem\u00e5rig. Venstre vil ha l\u00e6rere med h\u00f8y kompetanse innen alle fagomr\u00e5der. S\u00e6rlig viktig er det \u00e5 rekruttere l\u00e6rere med realfaglig bakgrunn, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 minne om at vi st\u00e5r overfor store utfordringer knyttet til det \u00e5 rekruttere l\u00e6rere med kompetanse innenfor fremmedspr\u00e5k. Venstre vil arbeide videre for \u00e5 utvikle strategier som sikrer rekruttering av kompetanse som det er og vil bli stadig st\u00f8rre behov for i norsk skole. Den praktisk-pedagogiske utdanningen ved universiteter og h\u00f8yskoler m\u00e5 tilf\u00f8res tilstrekkelige midler, slik at denne blir ivaretatt. For \u00e5 systematisk gj\u00f8re etter- og videreutdanningsordningene vil Venstre gradvis innf\u00f8re et kompetanse\u00e5r for l\u00e6rere det vil si en ordning som inneb\u00e6rer at l\u00e6rere etter et visst antall \u00e5r kan f\u00e5 permisjon enten for \u00e5 ta videre utdannelse, eller for \u00e5 praktisere i annet arbeid som er relevant for skolen. De som ikke g\u00e5r ut i annet l\u00f8nnet arbeide skal ha rett til permisjon med l\u00f8nn, og alle som benytter ordningen skal i permisjons\u00e5ret ha full opptjening av l\u00f8nns- og pensjonsrettigheter. Ordningen skal v\u00e6re b\u00e5de en rett og en plikt for l\u00e6rerne, og den praktiske gjennomf\u00f8ringen forutsetter derfor et n\u00e6rt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, samt den enkelte l\u00e6rer og den enkelte skoles ledelse. Det m\u00e5 settes av egne midler til etter- og videreutdanning som i st\u00f8rst mulig grad styres og prioriteres av ledelsen p\u00e5 den enkelte skole. Videre forutsetter ordningen et spleiselag mellom stat og kommune. Dette er en naturlig videref\u00f8ring av tankegangen rundt Kunnskapsl\u00f8ftet. For \u00e5 sikre at l\u00e6rerne som h\u00f8yt kompetent arbeidskraft skal st\u00e5 lengst mulig i jobb vil Venstre, ut fra en erkjennelse av l\u00e6reryrkets egenart, aktivt arbeide for seniortiltak innefor skolesektoren. Venstre vil ogs\u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 innf\u00f8re systemer som bedre ivaretar l\u00e6rernes behov for kontinuerlig veiledning og tilbakemelding p\u00e5 egen yrkesinnsats enn det som er tilfelle i dag. Det er et paradoks at mens resten av arbeidslivet blir stadig mer fleksibelt s\u00e5 g\u00e5r utviklingen i motsatt retning for l\u00e6rerne. Fremover m\u00e5 arbeidsgiverne finne en bedre balanse mellom l\u00e6rernes frihet og arbeidsgivernes styring av arbeidstida. En slik balanse fremmes best gjennom dialog p\u00e5 lokalt plan innenfor nasjonale rammer. Det er viktig \u00e5 understreke at l\u00e6reren f\u00f8rst og fremst skal benytte sin arbeidstid sammen med elevene og til faglig-pedagogisk arbeide ikke som saksbehandler. Venstre tror at l\u00e6reren som fagperson har den n\u00f8dvendige kompetanse og selv vet best hvilken pedagogisk metode som er best egnet for den enkelte elev og situasjon. L\u00e6reren skal derfor nyte stor pedagogisk frihet, innenfor rammen av grunnleggende prinsipper om elevmedvirkning og individuell tilpasning. Venstre vil \u00f8ke respekten for l\u00e6reren ved \u00e5 stille st\u00f8rre krav til den enkelte l\u00e6rer og ved \u00e5 gi l\u00e6rerne styrket faglig og pedagogisk kompetanse. 4. \u00d8kt satsing p\u00e5 r\u00e5dgivingstjenesten For mange blir overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene un\u00f8dvendig stor, og valgene hver enkelt elev gj\u00f8r er ofte for lite gjennomtenkte. Avbrutte utdanningsl\u00f8p koster hvert \u00e5r samfunnet store summer, og inneb\u00e6rer vesentlige menneskelige omkostninger. Det er derfor av avgj\u00f8rende betydning at man har en velfungerende og god r\u00e5dgivertjeneste i skolen. Venstre \u00f8nsker \u00e5 forebygge at elevene g\u00e5r utdanningsl\u00f8p de ikke klarer eller mistrives med Venstre \u00f8nsker en omstrukturering og \u00f8kt satsing p\u00e5 r\u00e5dgivertjenesten. B\u00e5de den sosiale r\u00e5dgivningen og yrkesveiledningen m\u00e5 styrkes. Skolene m\u00e5 kvalitetssikre r\u00e5dgivingstjenesten, og dette arbeidet m\u00e5 ha h\u00f8y prioritet b\u00e5de lokalt og nasjonalt. I denne sammenheng er det viktig at forholdene legges til rette for at skolene kan prioritere en slik satsing. Det m\u00e5 stilles konkrete kompetansekrav til personer som ansettes som r\u00e5dgivere. Venstre \u00f8nsker p\u00e5 sikt \u00e5 innf\u00f8re en egen r\u00e5dgiverutdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. I tillegg til spesialkompetanse innenfor sosial- og yrkesveiledning b\u00f8r disse r\u00e5dgiverne kunne veilede elevene i studieteknikk og lignende, samt inneha kompetanse med hensyn til kollegaveiledning. Hver skole b\u00f8r ha tilgang p\u00e5 tilstrekkelig antall r\u00e5dgivere med utdanning til disse form\u00e5lene, og man b\u00f8r prioritere \u00e5 f\u00e5 opp r\u00e5dgivertettheten i de kommende \u00e5rene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 bli en bedre yrkes- og studier\u00e5dgivning for elever p\u00e5 ungdomsskolen og i videreg\u00e5ende skole. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunn og arbeidsmarkedet lokalt, nasjonalt og globalt b\u00f8r styrkes for \u00e5 gi god faglig r\u00e5dgivning. Den sosiale r\u00e5dgivningstjenesten m\u00e5 v\u00e6re skolebasert og sees i sammenheng med satsingen p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke antallet spesialpedagoger i skolen, samt foreg\u00e5 i et n\u00e6rt samarbeid med det \u00f8vrige skolehelsetjenestetilbudet. Satsingen p\u00e5 \u00e5 styrke r\u00e5dgivningstjenesten m\u00e5 sees i sammenheng med ytterligere tiltak for \u00e5 minske frafallet i den videreg\u00e5ende skolen, samt organiseringen i skolen for\u00f8vrig.\n\n5 5. En skole med plass for alle Oppl\u00e6ringen m\u00e5 differensieres etter elevens forutsetninger og behov og samtidig bidra til at elevene kan fungere i et sosialt felleskap. Tilpasset oppl\u00e6ring er derfor utgangspunktet for virksomheten i skolen. Venstre vil ha en liberal fellesskole, som b\u00e5de holder fast ved den grunnleggende m\u00e5lsetting om at den offentlige skolen skal v\u00e6re en felles m\u00f8teplass for barn med ulik spr\u00e5klig, sosial og kulturell bakgrunn, men som ogs\u00e5 erkjenner at mangfold av skoleslag er positivt og skal verdsettes. Ved siden av den offentlige skolen m\u00e5 det derfor tillates et bredt spekter av private skoler som supplement til den offentlige skolen. Friskolene har en viktig funksjon som et alternativ for elever og foreldre som \u00f8nsker et annet tilbud enn den offentlige skolen, men ogs\u00e5 som arenaer for faglig og pedagogisk nyskaping. For Venstre er det et m\u00e5l at kvaliteten i den offentlige skolen skal v\u00e6re s\u00e5 god at den blir et naturlig f\u00f8rstevalg for det store flertallet av befolkningen. Venstre vil innf\u00f8re individuelle studieplaner p\u00e5 ungdomsskolen og i videreg\u00e5ende skole. Planene skal utarbeides av l\u00e6rerne i det enkelte fag i samarbeid med den enkelte elev, og skal inneholde forpliktende m\u00e5lsettinger, arbeidsmetoder og kriterier for hvordan vurderingen skal skje. Planene skal v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen enklere for b\u00e5de elever og l\u00e6rere For Venstre er det alltid elevens individuelle behov som m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for den oppl\u00e6ringen som tilbys. Noen barn har s\u00e5 spesielle behov at de trolig vil ha best av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 spesialskole, men Venstre har som utgangspunkt at ogs\u00e5 elever med spesielle behov har sin naturlige plass i den ordin\u00e6re skolen. All integrering av funksjonshemmede m\u00e5 ta utgangspunkt i mangfold og variasjon som noe positivt. Oppl\u00e6ringen m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte elev likeverdige muligheter for utvikling - ikke \u00e5 oppn\u00e5 mest mulig likhet. For de elever som ikke kan f\u00e5 god nok oppf\u00f8lging p\u00e5 den ordin\u00e6re skolen m\u00e5 det finnes et tilbud om spesialskole. Elevers/foresattes \u00f8nsker skal veie tungt n\u00e5r det avgj\u00f8res hvilket skoletilbud slike elever skal tilbys. Venstre vil styrke det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. Det er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8kte ressurser, men ogs\u00e5 om organisering og kompetanse\u00f8kning. Det er et selvstendig poeng at den spesialpedagogiske kompetansen b\u00f8r plasseres s\u00e5 n\u00e6r elevene s\u00e5 mulig. Venstre er \u00e5pen for en omorganisering av den spesialpedagogiske kompetansen i skolen, slik at denne oppfyller et slikt n\u00e6rhetsprinsipp. Det offentlige b\u00f8r legge til rette for rekruttering av slik kompetanse, blant annet ved \u00e5 tilby gode arbeidsforhold og utdanne flere personer med spesialpedagogisk kompetanse. Dokumentasjonskravene for enkelte elever som f\u00e5r s\u00e6rskilt tilpasset oppl\u00e6ring er ofte for rigide og tar opp mye av ressursene i form av tid og krefter i en l\u00e6rers hverdag. Omfattende dokumentasjon b\u00f8r forbeholdes elevene med de tyngste behovene, og ivaretas av l\u00e6rere med spesialpedagogisk tilleggsutdanning, spesialpedagoger eller psykologer p\u00e5 den enkelte skole, jf. n\u00e6rhetsprinsippet. Begrepet livslang l\u00e6ring m\u00e5 gis innhold. Voksne mennesker med behov for grunnleggende oppl\u00e6ring m\u00e5 f\u00e5 gode kommunale tilbud om voksenoppl\u00e6ring. Venstre vil sikre at alle nye skoler har universell utforming, det samme gjelder skoler som gjennomg\u00e5r st\u00f8rre oppussing. Skolen har hovedansvaret for \u00e5 sikre elevene en trygg skolehverdag. Elever som utsettes for mobbing f\u00e5r \u00f8delagt sine muligheter for \u00e5 dra full nytte av skolens tilbud. Selv om mobberen ogs\u00e5 er en elev med interesser som m\u00e5 ivaretas, m\u00e5 hensynet til mobbeofferet komme f\u00f8rst. Der forebyggende arbeid ikke har fungert og mobbing forekommer, m\u00e5 l\u00e6reren og skolen sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 mobbingen, og som siste utvei kunne flytte mobberen til en annen skole. 6. Evaluering av skolen og vurdering av elevene Venstres m\u00e5l er at skolene skal ha mer frihet, men samtidig m\u00e5 foreldre og politikere ha innsyn i kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen og l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Det m\u00e5 videreutvikles gode systemer for intern og ekstern skolevurdering der m\u00e5let er kvalitetsheving og st\u00f8rre \u00e5penhet om skolens innhold. Poenget med slike vurderingssystemer er b\u00e5de \u00e5 evaluere den enkelte l\u00e6rers resultater, og \u00e5 f\u00e5 en vurdering av den enkelte skole i et helhetsperspektiv. Dette inkluderer ogs\u00e5 en evaluering av ledelsen p\u00e5 den enkelte skole. Dette til beste for skole, elever, l\u00e6rere og lokalsamfunn. Venstre mener at nasjonale pr\u00f8ver er ett av flere gode redskap for kvalitetssikring og videreutvikling av det pedagogiske tilbudet ved skolene. Venstre vil understreke at nasjonale pr\u00f8ver m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 fremme og forbedre elevenes l\u00e6ring. Pr\u00f8vene m\u00e5 derfor legges s\u00e5 tidlig som mulig i skole\u00e5ret, og antallet pr\u00f8ver m\u00e5 v\u00e6re begrenset. Resultatene fra pr\u00f8vene m\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelige for sammenligning over tid, slik at man kartlegger skolenes evne til \u00e5 utvikle sine elever, og ikke bare kompetanseniv\u00e5et i elevmassen p\u00e5 et gitt tidspunkt. Lokalpolitikerne m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre kjennskap til kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen og l\u00e6ringsmilj\u00f8et p\u00e5 skolene. Venstre \u00f8nsker \u00e5 gjenreise dialogen om skolen ogs\u00e5 p\u00e5 lokalt niv\u00e5, for p\u00e5 den m\u00e5ten sikre bredest mulig tilslutning og engasjement rundt det som skjer i skolesektoren. En slik debatt m\u00e5 skje regelmessig i folkevalgte organer. Elevene har rett til \u00e5 f\u00e5 en vurdering av eget arbeid. Et viktig poeng med vurdering av elevene, s\u00e6rlig underveisvurdering, m\u00e5 v\u00e6re at elevene f\u00e5r en tilbakemelding som gj\u00f8r at de kan strekke seg ytterligere ut fra egne forutsetninger. Tilpasset oppl\u00e6ring er et overordnet m\u00e5l for Venstre. Venstre vil sikre elever en bedre individuell vurdering av sitt faglige arbeid enn hva de har i dagens skole. Individvurderingen skal ivareta retten til tilpasset oppl\u00e6ring og bevisstgj\u00f8re eleven i forhold til sitt eget forbedringspotensial. Det m\u00e5 utvikles et vurderingssystem som fremmer utvikling og l\u00e6ring hos eleven og inspirerer til engasjement og videre arbeid. Vurderingssystemet m\u00e5 ivareta hensynet til kvalitativ tilbakemelding underveis i l\u00e6ringsprosessen. Samtidig m\u00e5 sluttvurderingen gi et mest mulig riktig bilde av elevenes kompetanse. Dagens vurderingsform med for ensidig fokus p\u00e5 skolepr\u00f8ver i slutten av skole\u00e5ret m\u00e5 suppleres, slik at det omfatter andre former for dokumentasjon av l\u00e6ringsresultater ved siden av tradisjonell skoleeksamen. Venstre vil fortsette fors\u00f8k med mappevurdering som alternativ til tradisjonell vurdering, b\u00e5de ved fastsettelse av standpunktog eksamenskarakter. Alternative vurderingsformer m\u00e5 utvikles i tr\u00e5d med erfaringer p\u00e5 de ulike fagomr\u00e5dene, og det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 at bruken av nye metoder ikke bidrar til \u00e5 byr\u00e5kratisere l\u00e6rernes hverdag ytterligere. 7. Integrering i skolen Skolen st\u00e5r i en s\u00e6rstilling i forhold til det \u00e5 fremme integrering av barn, ungdom og deres foreldre i samfunnet. Norge er et flerkulturelt samfunn, og skolen m\u00e5 ogs\u00e5 gjenspeile dette gjennom \u00e5 spre kunnskap om andre kulturer og religioner. Mer enn noen gang er det tydelig hvor viktig det er \u00e5 legge et godt grunnlag for interkulturell dialog og en global verdensforst\u00e5else i skolen.\n\n6 Den norske skolen skal b\u00e5de formidle verdier med basis i v\u00e5rt humanistiske og kristne kulturgrunnlag og samtidig v\u00e6re \u00e5pen og inkluderende for det stadig \u00f8kende antallet elever med en annen kulturell og religi\u00f8s bakgrunn. Det m\u00e5 stadig vurderes hvordan disse m\u00e5lsettingene best kan n\u00e5s i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5l om form\u00e5lsparagraf, opplegg for livssynsundervisning og n\u00e5r det gjelder v\u00e5re forpliktelser i henhold til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Et flerkulturelt Norge f\u00f8rer til mange utfordringer for skolen. Venstre mener derfor at skoleverket bedre m\u00e5 gj\u00f8res i stand til \u00e5 ta imot nye elevgrupper, bl.a. gjennom kompetanseheving av personalet og tilf\u00f8ring av ressurser. S\u00e6rlig relevant i denne sammenheng er flerspr\u00e5klighet og rekruttering av l\u00e6rere med minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn, herunder ogs\u00e5 samisk. Tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring m\u00e5 tilbys elevene dersom det er n\u00f8dvendig. Videre m\u00e5 det legges til rette for at skolen utvikles til et sted der ulike kulturer m\u00f8tes, og der elevene l\u00e6rer \u00e5 leve i et internasjonalt samfunn. All integrering forutsetter en flersidighet. I forlengelsen av dette integreringsperspektivet er det viktig \u00e5 understreke at det m\u00e5 legges til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem, og at en m\u00e5 f\u00e5 til et forpliktende samarbeid mellom skole og n\u00e6ringsliv. 8. Gjenreis respekten for yrkesfagene Venstre mener at yrkesfagene er b\u00e6rere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. Praktisk mestring og l\u00e6ring er viktige elementer i den yrkesfaglige oppl\u00e6ringen, og b\u00f8r etter Venstres syn styrkes. Kunnskap er ikke bare \u00e5 kunne et teoretisk fag det er like viktig \u00e5 utvikle praktiske ferdigheter. Venstre vil understreke viktigheten av yrkesfagenes rolle i utdanningssystemet, og vil arbeide for \u00e5 \u00f8ke statusen til denne type utdanninger. En forutsetning for en god yrkesutdanning er at oppl\u00e6ringen i skole og bedrift ses i sammenheng. Dette forutsetter et n\u00e6rt samarbeid mellom l\u00e6rer og instrukt\u00f8r, skole og bedrift gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. B\u00e5de l\u00e6rer og instrukt\u00f8r m\u00e5 ha h\u00f8g kompetanse i faget sitt, det m\u00e5 settes krav om en formell h\u00f8gere utdanning, mesterbrev eller praksis fra arbeidslivet. I forlengelsen av dette b\u00f8r det satses betydelige ressurser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke statusen og sikre kvaliteten p\u00e5 yrkesfaglige studieretninger, blant annet med tanke p\u00e5 \u00e5 minske frafallet blant elever i den videreg\u00e5ende skolen. Samtidig er det viktig at man utvider eksisterende ordninger, slik som for eksempel ordningen med l\u00e6rekandidater. Venstre forutsetter at man utvikler et n\u00e6rt samarbeid mellom NAV og skolen, blant annet med dette som et av satsingsomr\u00e5dene. Frafallet er st\u00f8rst i de yrkesfaglige studieretningene. Venstre mener at en viktig \u00e5rsak til dette er at teoritr\u00f8tte elever fra ungdomsskolen, som s\u00f8ker yrkesfaglige studieretninger for \u00e5 f\u00e5 en praktisk utdanning, m\u00f8ter en teoritung og lite elevtilpasset oppl\u00e6ring de f\u00f8rste \u00e5rene i yrkesfagstudiel\u00f8pet. Venstre vil arbeide for at elevene p\u00e5 yrkesfag m\u00f8ter en mer praktisk rettet utdanning, s\u00e6rlig f\u00f8rste \u00e5ret, og at de mer teoritunge fagene i st\u00f8rre grad fases inn n\u00e5r elevenes modenhet og motivasjon er til stede. Samtidig er det viktig at man forebygger frafall p\u00e5 et tidligst mulig tidspunkt. Venstre \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 fjerne arbeidsgiveravgiften for l\u00e6rlinger. Dette vil gi flere elever mulighet til \u00e5 f\u00e5 en praktisk avslutning p\u00e5 utdanningen sin. Venstre ser at noen yrkesfag trenger en annen modell enn 2 \u00e5r skole 2 \u00e5r i bedrift, og vil legge til rette for en mer fleksibel modell i disse fagene. Det skal fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 oppn\u00e5 generell studiekompetanse ved \u00e5 kombinere valgfrie teorifag p\u00e5 yrkesfag med et allmennfaglig p\u00e5bygnings\u00e5r. Ungt entrepen\u00f8rskap m\u00e5 sterkt inn i de yrkesfaglige studieretningene. Det samme gjelder internasjonal kunnskap og utveksling. Venstre ser verdien i egne yrkesfaglige skoler som kan fokusere og profilere yrkesfag p\u00e5 linje med allmennfag. 9. Kultur i skolen Kultur er grunnleggende i et samfunn, og er viktig b\u00e5de for den enkeltes personlige utvikling og samfunnet som helhet. Kultur er en viktig del av allmenndannelsen, og det er \u00e5penbart at kulturen m\u00e5 gis den plass og rolle i skolen som den fortjener. Venstre vil sikre elevene kulturopplevelser i skolehverdagen og \u00f8nsker \u00e5 utvide og videreutvikle den kulturelle skolesekken samt styrke kulturskolenes rolle. Profesjonalitet m\u00e5 vektlegges i alle ledd, og kvalitetssikring av eksisterende og fremtidige ordninger er sv\u00e6rt viktig. Kommunale planer for \u00e5 gi elevene et gjennomarbeidet opplegg for m\u00f8te med lokal og nasjonal kunst og kultur m\u00e5 styrkes og f\u00e5 hevet status, blant annet sett i sammenheng med det \u00f8vrige kommunale planverket. Arkiv, bibliotek og museer utgj\u00f8r sv\u00e6rt viktige partnere for skolene i forbindelse med kulturarbeid. Venstre \u00f8nsker et bredest mulig samarbeid mellom skolen og kulturinstitusjonene, b\u00e5de lokalt og nasjonalt. Dette m\u00e5 favne alle typer kulturuttrykk. Det finnes ogs\u00e5 betydelige kulturressurser i lokalmilj\u00f8ene som skolene i stor grad b\u00f8r dra veksler p\u00e5. I denne sammenheng b\u00f8r kultur- og frivillige organisasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt nevnes som viktige ressurser og samarbeidspartnere. Venstre vil innf\u00f8re estetiske fag/kulturformidling i den videreg\u00e5ende skolen. 10. Gjenreis respekten for skolelederen Venstre mener at skolen skal ledes av en rektor med pedagogisk utdannelse og bakgrunn. Venstre er positiv til de nye utdanningsprogrammene i skoleledelse og administrasjon som tilbys ved ulike universiteter, og ser at dette kan f\u00f8re til en ytterligere profesjonalisering hos skoleledere. En selvstyrt skole forutsetter profesjonalitet hos skolelederen, og at det legges til rette for skolelederes mulighet til kompetanseheving. Venstre vil understreke at rektor m\u00e5 f\u00e5 bedre mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve sin rolle som pedagogisk leder. Rektor er noe annet enn en byr\u00e5krat og funksjon\u00e6r. En mer selvstyrt skole betinger at skolene m\u00e5 styrkes med egne administrative funksjoner. I dag opplever skolene en hverdag med mange direktiv fra staten, og mye kontroll og detaljstyring fra fylkene. Den statlige skoleadministrasjonen m\u00e5 fungere som ressursorgan, heller enn kontrollorgan, og fylkene m\u00e5 gi skolene stabile betingelser, slik at de ansatte kan konsentrere seg om \u00e5 skape en best mulig skole for elevene. Rektors fremste oppgave vil derfor v\u00e6re \u00e5 skape og vedlikeholde en skolekultur som verdsetter kompetanse, som setter h\u00f8ye fagligpedagogiske m\u00e5l, som b\u00e5de verdsetter tradisjon og er \u00e5pen for endring og utvikling, og som setter elevens beste i sentrum. Venstre ser det som naturlig at skoleledere deltar i den lokalpolitiske debatten om skolen, og mener at skolelederen b\u00e5de har et ansvar og en plikt til \u00e5 engasjere seg i samfunnsdebatten for\u00f8vrig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caa16a49-42c9-4635-8f3f-8029e9808432"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/denne-karen-foretrekker-druene-for-de-blir-til-vin/191264", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:59Z", "text": "\n## Killer-viner du b\u00f8r pr\u00f8ve\n\nBare navnet Killerman's Run og Kilikanoon b\u00f8r \u00f8ke nysgjerrigheten. Du blir rikelig bel\u00f8nnet.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 8\\. juli 2015 - 12:55\n\n\n\n\u00a0\nSelv om begge vinene fra velrenommerte Kilikanoon rent teknisk sett er like gode, er min personlige favoritt **Killerman's Run Riesling 2014**, en skikkelig kul riesling som skiller seg ut fra horden av tysk riesling p\u00e5 det norske markedet.\n\nDen er stofflig og konsentrert med b\u00e5de syrlig og kj\u00f8ttfull tropisk frukt, flott syre og druens s\u00e6regne petroleumskarakter. En vin som har glede av et opphold i en karaffel og som t\u00e5ler et langt opphold i kjelleren. Australsk riesling p\u00e5 dette niv\u00e5et har nemlig et veldig godt lagringspotensial.\n\n**Her er en annen super australsk riesling du b\u00f8r pr\u00f8ve**\u00a0\n\nDette er alts\u00e5 ingen billig riesling og heller ikke i Australia hvor den koster 20 australske dollar (dr\u00f8yt 120 NOK) og oppover. Men i Norge er den forholdsvis prisgunstig. Som i s\u00e5 mange tilfeller er det de s\u00e6rnorske alkoholavgiftene som gj\u00f8r at dyrere viner er forholdsvis bedre kj\u00f8p i Norge enn i andre land. Noe kan vi da glede oss over.\n\n\n\n**Den r\u00f8de Killerman** er ikke bare en \u00abkiller-vin\u00bb, men ogs\u00e5 en \u00abelske eller hate\u00bb-vin. Den er veldig parfymert med mye kokos, vanilje og s\u00f8t m\u00f8rk frukt. Den har rett og slett en enorm fruktighet, omtrent som \u00abgodteri\u00bb, men likevel p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te, for her er det b\u00e5de friskhet og fasthet, selv om syre og tanniner er godt pakket inn.\n\nPr\u00f8v den til (australskinspirert) barbecue og den kommer helt perfekt til sin rett. Ogs\u00e5 denne vinen t\u00e5ler lagring, men mange vil nok foretrekke dens ungdommelige sjarm er p\u00e5 sitt ypperste.\n\n**Kanskje denne barbecue-menyen frister**\n\nDen er en s\u00e5kalt GSM \u2013 en typisk australsk miks av grenache, shiraz og mataro (mourvedre) \u2013 ofte ogs\u00e5 kalt Rh\u00f4ne-blend. Dette er druer som trives godt i Australias solfylte klima, men som f\u00e5r det lille ekstra i Clare Valley.\n\n**Disse produsentene pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re noe helt annet**\n\nBeliggenheten p\u00e5 4-500 m.o.h. s\u00f8rger for store forskjeller mellom dag- og nattemperaturer hvilket er gunstig b\u00e5de for syreutviklingen i druene og renheten i frukten. Det er begge disse godbitene gode bevis p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9277bb-4255-4900-8609-fb9160cb4e9b"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/mercure-paris-opera-garnier-118697/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:51Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Mercure Paris Opera Garnier**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Paris, er Mercure Paris Opera Garnier kun en kort spasertur fra Galeries Lafayette, Palais Garnier og Olympia. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Place de la Madeleine. \n \nDette moderne og tradisjonelle hotellet midt i Paris tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og barnepass. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nMercure Paris Opera Garnier byr p\u00e5 moderne og tradisjonelle rom med flatskjerm-TV, minibar og kanaler via parabol/kabel. Alle har en laptop-safe, Wi-Fi p\u00e5 rommene og et eget bad. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Om kvelden kan gjestene slappe av i hotellets koselige bar. \n \nSaint-Lazare jernbanestasjon er bare fem minutters gange unna Mercure Paris Opera Garnier, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme seg b\u00e5de til sentrum og resten av byen. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Paris.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21dc4fda-099d-4aa1-b2ff-7b7ad88e4503"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Baobabtreets-frukt/I9788282058070", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:16Z", "text": "\nTen\u00e5ringen Binta fors\u00f8ker p\u00e5 beste vis \u00e5 fortrenge at hun ikke kan m\u00f8te sin gryende seksualitet p\u00e5 samme m\u00e5te som de fleste av sine jevnaldrende venninner i Barcelona. Men da faren vil sende den fem \u00e5r gamle lilles\u00f8steren p\u00e5 en hemmelig reise til hjemlandet Gambia, v\u00e5kner Bintas \u2026 LES MER kamplyst. Lilles\u00f8steren skal ikke lide samme skjebne som henne. Baobabtreets frukt er en sterk og emosjonell roman om kultursjokk, kvinnelighet og omskj\u00e6ring. Maite Carranza vant i 2014 den prestisjefylte Children's Cervantes Prize for sitt forfatterskap. Hun har solgt over 500 000 av sine barne- og ungdomsb\u00f8ker og er oversatt til over 20 spr\u00e5k. Baobabtreets frukt er hennes andre roman for voksne. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Ten\u00e5ringen Binta fors\u00f8ker p\u00e5 beste vis \u00e5 fortrenge at hun ikke kan m\u00f8te sin gryende seksualitet p\u00e5 samme m\u00e5te som de fleste av sine jevnaldrende venninner i Barcelona. Men da faren vil sende den fem \u00e5r gamle lilles\u00f8steren p\u00e5 en hemmelig reise til hjemlandet Gambia, v\u00e5kner Bintas kamplyst. Lilles\u00f8steren skal ikke lide samme skjebne som henne. Baobabtreets frukt er en sterk og emosjonell roman om kultursjokk, kvinnelighet og omskj\u00e6ring. Maite Carranza vant i 2014 den prestisjefylte Children's Cervantes Prize for sitt forfatterskap. Hun har solgt over 500 000 av sine barne- og ungdomsb\u00f8ker og er oversatt til over 20 spr\u00e5k. Baobabtreets frukt er hennes andre roman for voksne. \n\nEmner: Kvinner Omskj\u00e6ring\nBaobabtreets frukt, roman Maite Carranza\n\n** Innbundet, Bokm\u00e5l\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3110dc5-7a53-45e1-8b55-df4e4a12e498"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kommunal-smalhans-i-Hordaland-119617b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:59:55Z", "text": "# Kommunal smalhans i Hordaland\n\nHver tredje kommune i Hordaland er under statlig \u00f8konomikontroll. Fylket topper listen over verstingfylker.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m,\n\n20.jul.2006 06:00\n\n20.jul.2006 06:12\n\nKommune\u00f8konomien er i bedring, men i Hordaland har det forel\u00f8pig ikke resultert i at flere kommuner har sluppet unna fylkesmannens kontroll og godkjenning. 11 kommuner st\u00e5r p\u00e5 listen, like mange som i fjor.\n\n**Tapte inntekter**\n\n\u2014 Jeg skal v\u00e6re varsom med \u00e5 synse for mye omkring dette. Men g\u00e5r du noen \u00e5r tilbake, skjedde det endringer i arbeidsgiveravgiften som noen kommuner blant annet i v\u00e5rt fylke kom d\u00e5rlig ut av. Jeg tror det kan ligge en forklaring der, sier assisterende fylkesmann Johan Synnev\u00e5g.\n\nHan tror situasjonen kommer til \u00e5 endre seg ganske kraftig de neste \u00e5rene.\n\n\u2014 Ser vi bort fra Austevoll, som er veldig d\u00e5rlig stilt, virker det p\u00e5 meg som om de \u00f8vrige kommunene p\u00e5 listen er inne i en positiv prosess. S\u00e5 til neste \u00e5r p\u00e5 denne tid er flere av kommunene ute av listen.\n\nKommunene havner p\u00e5 listen fordi de har opparbeidet seg underskudd ett \u00e5r, som de ikke klarer \u00e5 betale ned i l\u00f8pet av de neste to \u00e5rene. Da skal fylkesmannen f\u00f8re utvidet kontroll med budsjettet og godkjenne l\u00e5neopptak.\n\n\u2014 Er ikke kommunene i v\u00e5rt fylke flinke til \u00e5 sette n\u00e6ring etter t\u00e6ring?\n\n\u2014 Ja, i og for seg er der en viss overvurdering av inntektene, men av og til p\u00e5drar kommunene seg utgifter som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forutse.\n\n**Skryter av Fjell**\n\n\u2014 S\u00e5 kommunene i Hordaland har uflaks?\n\n\u2014 Nei, uflaks er ikke dette rette uttrykket, men det dukker opp saker som f\u00f8rer til at kommunen ikke st\u00e5r helt fritt til \u00e5 gj\u00f8re det man skal.\n\n\u2014 Mangler kommunene en buffer for vanskelige tider?\n\n\u2014 Det er situasjonen i det meste av Kommune-Norge. Man har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 skj\u00e6re ned for om mulig \u00e5 oppn\u00e5 balanse, men har hatt lite fonds som kan ta slike ekstraordin\u00e6re utgifter.\n\n\u2014 Fjell kommune er en utbyggingskommune med et sterkt press p\u00e5 de kommunale tilbudene. De klarer likevel \u00e5 legge seg opp reserver. Hva er grunnen til det?\n\n\u2014 Fjell har v\u00e6rt spesielt flinke, sier Synnev\u00e5g.\n\nI fjor p\u00e5 disse tider var Sogn og Fjordane verstingsfylket. Da var 12 kommuner svartlistet p\u00e5 grunn av store underskudd, nesten halvparten av kommunene i fylket. Men siden den gang er tallet p\u00e5 registrerte kommuner g\u00e5tt kraftig tilbake. 12. juli ble Fjaler og Vik fjernet fra listen. N\u00e5 er syv av fylkets kommuner i Kommunal og Regionaldepartementets register.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7cede5b-c1d5-4697-b434-988a10501c44"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Evakuerte-hotell-i-sentrum-273465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:53Z", "text": " - \n \n \n 20140610\\_001846\\_resized.jpg **FOTO: Christian Nicolaisen**\n\n# Evakuerte hotell i sentrum\n\nSterk r\u00f8yklukt fra Victoria Hotell ga full utrykning natt til tirsdag. Rundt 40 gjester ble evakuert.\n\nChristian Nicolaisen,\n\nLike over midnatt fikk 110-sentralen i Hordaland melding om svilukt i bygningen som huser Victoria Hotell i Kong Oscars gate 29 i Bergen sentrum.\n\nFlere enheter fra brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten var raskt p\u00e5 stedet.\n\n## Evakuerte\n\n\u2014 Vi t\u00f8mmer hotellet for gjester. Brannfolk i tredje etasje meldte klokken 00.05 at det lukter brann, men det er enn\u00e5 ikke p\u00e5vist verken r\u00f8yk eller \u00e5pen flamme, opplyste vaktkommand\u00f8r Ronny Karlsen ved 110-sentralen i Hordaland like etter at alarmen gikk.\n\n\u2014 Vi teller n\u00e5 opp de evakuerte gjestene og sammenligner med hotellets lister, opplyste operasjonsleder Morten Kronen ved Hordaland politidistrikt.\n\nKronen sier at brannfolk startet arbeidet med \u00e5 bryte opp et gulv i jakten p\u00e5 en mulig brann.\n\n## Sigarett var synderen\n\nLike etter klokken 00.30 ble imidlertid mysteriet l\u00f8st:\n\n\u2014 Kilden til svilukten var trolig en sigarett som l\u00e5 og ulmet i en blomsterpotte p\u00e5 bakplassen, sier politiets innsatslder, Ivar Kvant.\n\nBrigadeleder Frode Bruknapp i Bergen brannvesen sier at den f\u00f8rste n\u00f8dmeldingen var alarmerende.\n\n\u2014 Vi tok ingen sjanser, og rykket ut med store styrker. Da vi gikk inn i hotellbygningen, kjente vi en sv\u00e6rt unormal lykt mellom andre og tredje etasje. Vi antok at det kunne v\u00e6re en brann som ulmet under gulvet, men der viste det seg \u00e5 v\u00e6re betong, sier brigadelederen, som er glad for \u00e5 kunne rapportere at utrykningen endte godt.\n\n\u2014 Kilden til svilukten var alts\u00e5 en stor, hvit blomsterpotte i plast. Det er ikke godt \u00e5 si hva som har v\u00e6rt oppi den. Potten hadde smeltet i sm\u00e5 biter da vi fant den, sier Bruknapp videre.\n\n## Kjente sterk b\u00e5llukt\n\nGjestene som meldte fra om brannen forteller til BT at de skulle ta seg en r\u00f8yk f\u00f8r de gikk til sengs. Da kjente de en sterk b\u00e5llukt i fjerde etasje. De tok heisen videre nedover i bygget. Der var lukten enda sterkere.\n\nDa bestemte de seg for \u00e5 varsle brannvesenet.\n\nKong Oscars gate ble stengt for trafikk for \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8detatenes arbeid lettere.\n\nVed 01-tiden natt til tirsdag ble gaten \u00e5pnet for normal ferdsel igjen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "345a9803-502c-46ea-93a3-3f388a3652b9"}
{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/slovenia/bled/47098/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:28Z", "text": "#### Om Hosteller\n\nMed overnatting for inntil 15 gjester Hosteller er et lite familiedrevet hostel midt i den vakre slovenske landsbygda. Bare 900 meter fra innsj\u00f8en Bled og kun 2,5 km fra juvet Vintgar dette herberget er et perfekt utgangspunkt for fans av den store utend\u00f8rs. \n \nFasilitetene inkluderer WiFi, et utend\u00f8rs terrassert omr\u00e5de hvor gjestene kan ta i storsl\u00e5tt natur og et grillomr\u00e5de. \n \nV\u00e5r turskranke gir informasjon om aktiviteter \u00e5 gj\u00f8re i og rundt Bled, og kan hjelpe deg med \u00e5 planlegge den perfekte ferien.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nVi har overnatting for inntil 15 gjester og tre forskjellige rom-en 6 sengs gruppe rom med balkong perfekt for turg\u00e5ing parter, en 6 sengs sovesal med balkong og 3 sengsrom for mindre reiser parter. Senget\u00f8y er inkludert for alle rom sammen med tilgang til sikkerhet skap og bagasjeoppbevaring. \n \nAlle tre rommene er utstyrt med leselys og det er internent tilgjengelig p\u00e5 vandrerhjemmet lobbyen.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91738a5f-0649-4035-890f-3c6dcf4b44a6"}
{"url": "http://www.okokrim.no/dom-i-fortuna-saken1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:09Z", "text": "# Dom i Fortuna-saken\n\nSist oppdatert 03.06.2013\n\nI en \u00d8KOKRIM-sak har Borgarting lagmannsrett d\u00f8mt tre forretningsmenn til fem og et halvt \u00e5rs fengsel for grov utroskap, grovt bedrageri og grovt heleri, samt brudd p\u00e5 regnskaps- og merverdiavgiftslovgivningen. Dommen fra tingretten er dermed i det alt vesentlige opprettholdt.\n\nI tillegg til fengselsstraffen opprettholdes rettighetstapet p\u00e5 fem \u00e5r som de tre ble d\u00f8mt til av tingretten, og den ene domfelte m\u00e5 fortsatt betale erstatning p\u00e5 n\u00e6rmere 16,5 millioner kroner til staten. De straffbare forholdene fant sted fra 1999 til 2007, og rammet flere ulike selskap og privatpersoner. De domfelte ble i tingretten d\u00f8mt til seks \u00e5rs fengsel, hvorav fullbyrdelsen av et halvt \u00e5r ble gjort betinget.\n\nI lagmannsrettens dom heter det: \"Alle de tre tiltalte har beg\u00e5tt meget alvorlige straffbare forhold, der hensynet til samfunnsvernet tilsier at straffen i sin helhet gj\u00f8res ubetinget. Det foreligger ingen formildende omstendigheter i saken.\"\n\nKontaktperson i \u00d8KOKRIM: politiadvokat Hulda O. Karlsdottir, tlf 480 12 254.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3335b1be-e7e1-41a8-943c-db38722bbe86"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mahmoud-Abbas-ny-leder-for-PLO-480645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:12Z", "text": "# Mahmoud Abbas ny leder for PLO\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:51\n\nPublisert: 11.nov.2004 10:13\n\n \nTidligere statsminister Mahmoud Abbas ble torsdag valgt til PLOs nye leder.\n\nPLO ble opprettet i 1964, og Arafat var organisasjonens ubestridte leder fra1968. N\u00e5 overtar Abbas det viktige vervet.\n\n## Midlertidig president\n\nLederen for den palestinske folkevalgte forsamlingen, Rawhi Fattouh, vil torsdag formiddag bli tatt i ed som midlertidig president etter Yasir Arafat.\n\n\u2014 Vi vil holde et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te i den palestinske lovgivende forsamling, og Rawhi Fattouh vil bli tatt i ed i l\u00f8pet av dette m\u00f8tet, sier Fattouhs talsmann, Hassan Khreishe.\n\nFattouh er presidenten i den folkevalgte palestinske forsamlingen, og skal overta presidentembetet i en overgangsfase inntil det i tr\u00e5d med grunnloven kan holdes valg p\u00e5 en nasjonalforsamling innen 60 dager. Fattouh f\u00e5r i oppgave \u00e5 organisere valgene.\n\n## Ny Fatah-leder\n\nLederen av PLOs politbyr\u00e5, Farouk Kaddoumi, er utpekt til ny leder av Yasser Arafats Fatah-bevegelse, if\u00f8lge palestinske kilder. Avgj\u00f8relsen skal ha blitt tatt i et m\u00f8te i PLOs eksekutivkomit\u00e9 torsdag.\n\nKaddoumi har v\u00e6rt motstander av Oslo-avtalen fra 1993, og har motsatt seg at palestinerne skal inng\u00e5 fredsavtaler med Israel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a22cf8-8b5d-452f-bf76-069fef5bca6e"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/mat/article789871.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:21Z", "text": "# Test av frossenpizza\n\n## Big One, Take away (Meat Lover)\n\n### Testvinner\\! Denne pizzaen har et h\u00f8yt innhold av protein og et lavt innhold av fett.\n\n\")\n\nBig One, Take away (Meat Lover) \u00a9 FOTO: Egil Nordlien HM Foto\nMarthe F\u00e6r\u00f8,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 25.9.12\n\n\n\nBirgit Schmidger\n\n#### Verdens beste rosinboller. Helt sant\\!\n\nPluss fire andre oppskrifter du trenger i dag.\n\n - \n - \n\n1015 gram\n\nPriseksempel: 134,50 hos Kiwi\n\n**Begrunnelse:**\n\nTestvinner\\! Pizza med mozzarella, kj\u00f8ttboller, biff, bacon og l\u00f8k. Denne pizzaen har et h\u00f8yt innhold av protein og et lavt innhold av fett. Pluss for bruk av rapsolje i bunnen. Et greit valg dersom familien f\u00f8rst skal ha pizza til middag\\!\n\n**N\u00e6ringsinnhold per 100 gram:**\n\nEnergi: 991 kJ/237 kcal\n\nProtein: 12,8 g\n\nKarbohydrater: 28,5 g\n\nFett: 7,8 g\n\n**Ingredienser:**\n\nHvetemel, vann, mozzarella ost (9 %), edamer ost (9 %), kj\u00f8ttboller (5 %) (storfekj\u00f8tt, vann, stivelse (tapioka), salt, krydder), marinert biff (5 %) (storfekj\u00f8tt, rapsolje, vann, krydder, salt), tomatpur\u00e9, bacon 4 % (r\u00f8kt sideflesk, vann, salt, rosmarinekstrakt, konserveringsmiddel (E250), stabilisator (E450, E451), antioksidant (E301)), l\u00f8k 3 %, rapsolje, krydder, gj\u00e6r, salt, maltmel, hvetegluten, sukker, hevemiddel (E450, E500).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bf5de57-9ae9-43c5-b5f5-203dd4b11839"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Team_Giant-Shimano", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:15Z", "text": "Argos-Shimano \nTeam Giant-Shimano \nTeam Giant-Alpecin\n\n**Team Giant-Alpecin** er et profesjonelt sykkellag. Opprinnelig var det registrert i Nederland, men ble fra 2015-sesongen registrert som et tysk lag.\n\nLaget fikk UCI WorldTour-status f\u00f8r 2013-sesongen. Som profesjonelt kontinentallag ble de i 2009 invitert til \u00e5 delta i Tour de France, og i 2011 i Vuelta a Espa\u00f1a. I 2012 ble de invitert til b\u00e5de Tour de France og Vuelta a Espa\u00f1a.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cb483ed-a442-42ba-a405-b5e1e4708c90"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Bad%20Durkheim+hoteller-hotels/spotzls-landhaus-fluch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:00Z", "text": "## Landhaus Fluch - Beskrivelse\n\n Landhaus Fluch harLes mer alle fasiliteter som man kan forvente av et trestjerners hotell i Bad Durkheim: Restaurant, Romservice, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Rimelig. Det ligger i Seebacher Str. 95-97 sydvest i Bad Durkheim, bare 4 minutter med bil fra sentrum.Landhaus Fluch har 27 rom. Priser fra 403 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra total rom til Room.For de som skal til flyplassen, ligger Cuty Airport Mannheim 26 kilometer fra hotellet, tilsvarende 53 minutter med bil. Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Benytt deg av hotellets massasje.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nLandhaus Fluch type(r): **Rimelig**\n\n## Landhaus Fluch fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784236f1-642a-4a50-9b9c-f0be8de30528"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/350640-Fy+Faen+Er+Det+Mulig%21%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:16Z", "text": "# Fy Faen Er Det Mulig\\!\\!\n\n (mann 36 \u00e5r fra Telemark) s\u00f8. 25 juli 00:02 Privat melding \n\nFy Faen er det mulig... \nhvor mange av dere har egentlig v\u00e6rt p\u00e5 date med noen p\u00e5 sukker..?? \nhar det funket...har dere funnet diamanten? har dere sittet og pratet og funnet at dere bare h\u00f8rer s\u00e5 inderlig sammen? \nhar dere kysset under m\u00e5neskinn og dr\u00f8mt om fremtiden. \nhar dere holdt hverandre i h\u00e5nden og sagt..du er min? \n \nvel det virker som om sukker har en lav win win prosent..de fleste g\u00e5r vel p\u00e5 date og faller rett tilbake p\u00e5 nett.. \n \ns\u00e5 hvis dere har noen historier som er spennende og interessante s\u00e5 del dem med dem andre... \njeg har v\u00e6rt p\u00e5 1 date...og mer skal jeg ikke si..enda.... \n \ns\u00e5 kom frem med lattermilde historier hvor du f.eks falt med drinken over hennes bryst og alt ble pinlig..eller hvor alt klaffet og n\u00e5 er dere gift..vel da er dere ikke her n\u00e5 tenker jeg..men ja ...del historien med oss andre d\u00f8delige som ikke klarer \u00e5 finne den personen som er den siste delen av et j\u00e6skla langt og vanskelig puslespill\n\nNeste date mars/april 2012 Rotte h\u00e5pe p\u00e5 klem.\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 s\u00f8. 25 juli 00:13 \n\nja det er mulig.jeg vet om folk som har b\u00e5de giftet seg,f\u00e5tt samboer,og mange hyggelige dater og kortere og lengre forhold,i fra sukker:-)\n\nSkjult ID med pseudonym hotmum s\u00f8. 25 juli 00:18 \n\nDagbladet i dag klarte jo \u00e5 hoste opp en historie om noen som ble gift etter bare en mnd p\u00e5 Sukker......\n\nSkjult ID med pseudonym rotte s\u00f8. 25 juli 00:23 \n\nOg NRK ha noe om par p\u00e5 100 \u00e5r som finne hverandre p\u00e5 nettdate. \nT\u00e5lmod kreve.\n\nSkjult ID med pseudonym Singha s\u00f8. 25 juli 00:59 \n\nHar litt av det samme intykket som TS. Virker som sannsynligheten er lik null. \n \nJeg blir ogs\u00e5 litt deppa etter en d\u00e5rlig date. For \u00e5 muntre meg opp sender jeg 10-15 meldinger til nye jenter, enda jeg har noe g\u00e5ende med andre jenter her inne. Noen av de nye jentene er ikke interessante engang. Er dette bare meg eller er det andre som ogs\u00e5 gj\u00f8r det?\n\nSkjult ID med pseudonym hotmum s\u00f8. 25 juli 01:00 \n\nTja..-. statistisk sett ble det vel sagt at 1 av fire finner sin utk\u00e5rede p\u00e5 nettet for tiden, s\u00e5 da er det bare \u00e5 telle.....\n\nS\u00e5 er det vel ikke alle som \u00f8nsker \u00e5 offentliggj\u00f8re sin kj\u00e6rlighet...\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt s\u00f8. 25 juli 01:03 \n\nNei, det er jo fali.\n\nSkjult ID med pseudonym Gaup\u00e5 s\u00f8. 25 juli 01:14 \n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 en date via sukker, og det er det. Flott og kjekk jente, men dessverre s\u00e5 passet vi ikke s\u00e5 godt sammen. S\u00e5 at det er muligheter er jeg ikke i tvil om, men mer som et supplement. Med det mener jeg at nettdating kun er et hjelpemiddel for \u00e5 treffe potensielle partnere man normalt ikke ville m\u00f8tt, og ikke som eneste grunnlag til kontakt.\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 25 juli 02:49 \n\nHar ikke truffet noen diamant p\u00e5 sukker enn\u00e5, men et par gull- og s\u00f8lvstykker. Og 50+ kr\u00e5kes\u00f8lv.\n\nSkjult ID med pseudonym petita s\u00f8. 25 juli 10:09 \n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er vel hvordan han fikk inntrykk av at du spiser s\u00e5 mange seigmenner. Spiste du dem p\u00e5 daten? Hvorfor var det i s\u00e5 fall verre \u00e5 drikke gr\u00f8nn te? :O:O:O \nFor the record s\u00e5 hadde ikke jeg reagert om noen spiste seigmenner, ei heller drakk gr\u00f8nn te, p\u00e5 en date. Men det er kanskje bare meg det :)\n\n@petita: Det har v\u00e6rt en del vanvittige historier som har blitt fortalt her p\u00e5 sukker.... I korte trekk gikk t\u00f8ffelhistorien ut p\u00e5; og jeg \u00f8delegger den n\u00e5 for den var utrolig godt fortalt av henne som skrev den i utgangspunktet.... \n \nMann og kvinne m\u00f8tes p\u00e5 kafe/reatuarant \nMann har med seg en pose \nPosen inneholder t\u00f8fler \nKvinne sp\u00f8r mann hvorfor han har t\u00f8fler med seg \nMann svarer at han trenger t\u00f8fler i tilfelle han skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re kvinne med hjem. \nKvinne da stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor mann ikke bare legge t\u00f8flene i bilen sin, i stedet for \u00e5 ta dem med inn p\u00e5 restaurant. \nMann svarer da at han er redd for at t\u00f8fler kan bli stj\u00e5let fra bilen - da de tross alt befinner seg i Oslo..... \nKvinnne skrev vel egentlig ganske greit at det ble denne ene daten med mannen.... \n \nEn annen historie som jeg forlystet meg med var jo trekkspilljenta i Bergen...... De som skrev begge disse historiene satte en del fantastiske bilder i hodet mitt - som jeg faktisk lo vanvittig mye av....... Men n\u00e5 har jeg jo til gode \u00e5 f\u00e5 beskrevet en date jeg selv er p\u00e5.... s\u00e5 man skal kanskje ikke rope s\u00e5 h\u00f8yt..... Er kanskje en grunn til at man er singel...... b\u00e5de uten t\u00f8fler og trekkspill..\n\nSkjult ID med pseudonym petita s\u00f8. 25 juli 11:41 \n\nVar det gullt\u00f8fler?\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer s\u00f8. 25 juli 11:46 \n\n@petita: Neppe..... Men hun beskrev det som at mannen oppriktig var bekymret for at t\u00f8flene skulle bli stj\u00e5let... P\u00e5 meg virka han \u00e5 v\u00e6re en snill mann.... som ble litt misforst\u00e5tt.... Jeg har slutta med s\u00e5nn dra hjem til date - s\u00e5 jeg tar aldri med meg t\u00f8fler...... Om noen skulle v\u00e6re bekymret for utfallet av mine dater.....\n\nSkjult ID med pseudonym rotte s\u00f8. 25 juli 11:59 \n\nOm sommer det kan gj\u00f8res overalt ute.\n\nSkjult ID med pseudonym vanskelig? s\u00f8. 25 juli 12:06 \n\nDe som har funnet hverandre er nok ikke p\u00e5 sukker lenger, og da kan de ikke formidle sin historie p\u00e5 forumet. jeg vet om mange som har funnet hverandre, bare man er \u00e6rlig og vet hva man ser etter, s\u00e5 blir det ikke s\u00e5 mange frosker underveis.. Og jeg er her enn\u00e5.. hmm.\n\nSkjult ID med pseudonym Geir s\u00f8. 25 juli 15:20 \n\nJeg pr\u00f8vde sukker fordi jeg fikk ferien min \u00f8delagt av at kompisen min merkelig nok havnet i fengsel i tyskland, og jeg aner ikke hvordan. \n \nDen f\u00f8rste kvelden jeg var her, s\u00e5 var det rart og ekkelt \u00e5 ta initiativ, men s\u00e5 kom jeg over en profil som hadde svart p\u00e5 personlig beskrivelse p\u00e5 en m\u00e5te som jeg fikk totalt latterkrampe av (morsomt alts\u00e5), men siden jeg syntes hun egentlig s\u00e5 litt for pen ut for meg (p\u00e5 bildet), s\u00e5 sendte jeg egentlig bare en melding om at jeg syntes hun hadde svart helt utrolig morsomt p\u00e5 profilen, og at det var en d\u00f8dskul humor. \n \nHun svarte meg faktisk, og tok initiativ til videre samtale. Ting f\u00f8rte videre og videre, og vi har vel tilbragt 17 timer i telefon p\u00e5 3 d\u00f8gn. (Blir nok to h\u00f8ye telefonregninger det). Og vi skal ha f\u00f8rste date n\u00e5r hun kommer hjem fra ferie, men vi f\u00f8ler at vi har blitt tiltrukket av hverandre allerede, og da er det ikke de ytre faktorene, siden vi ikke har truffet hverandre enda. \n \nS\u00e5 jeg ble vel strengt tatt overrasket over at det faktisk gikk an \u00e5 finne noen over nettet :P \n \nTenkte jeg bare skulle dele dette :) Fordi jeg har truffet verdens mest fantastiske mennesket her p\u00e5 sukker.\n\n (mann 41 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 25 juli 20:28 Privat melding \n\nJeg blir jo nesten litt beroliget av alle disse d\u00e5rlige datene folk har med merkverdige folk, jeg innser da at jeg er ganske s\u00e5 normal...hehe...\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 25 juli 21:58 \n\nTaz: \nSikker p\u00e5 at det ikke nettopp er folk som deg og meg de faktisk tenker p\u00e5 n\u00e5r de snakker om \u00e5 v\u00e6re rar? \n \nTS: \nDet er vel sv\u00e6rt sjelden de som treffer noen p\u00e5 Sukker blir her for \u00e5 fortelle oss om det. Men i Dagbladet i dag viste de jo til en unders\u00f8kelse som viste at nettet er det stedet folk oftest treffer hverandre, s\u00e5 man skal aldri si aldri - det gjelder bare \u00e5 ha en viss t\u00e5lmodighet, kombinert med evnen til \u00e5 la seg engasjere.\n\nSkjult ID med pseudonym frk.singel ma. 26 juli 17:35 \n\nHar bidratt med denne selvopplevde f\u00f8r, men n\u00e5 har alle forumister blitt byttet ut i mellomtiden, s\u00e5 je tar den igjen. \n \nBle invitert p\u00e5 R.E.M konsert i K\u00f8ben av en fyr jeg aldri hadde m\u00f8tt. Jeg fl\u00f8y over og vi dro nesten rett p\u00e5 konserten. Lydniv\u00e5et ble for volsomt for oss. Greir ikke nyte n\u00e5r jeg f\u00e5r vondt i \u00f8rene :-( \nMine \u00f8repropper l\u00e5 p\u00e5 hotellet. \nSynes jeg hadde en glup ide, da jeg fant ut at jeg hadde tyggegummi. Vi satt igang og tygget hver v\u00e5r porsjon og stappet i \u00f8rene. Oj det var deilig, lyd niv\u00e5et ble levelig. \nRiktig moro ble det da vi skulle ut i pausen og ville ta ut tyggisen. Mine gikk ganske s\u00e5 greit \u00e5 f\u00e5 ut. Daten hadde drimot ikke frisert \u00f8rene, s\u00e5 tyggisen klorte seg fast. Etterhver m\u00e5tt jeg hjelpe og hale og dra. Kan tro vi fikk noen blikk fra de bak oss, der jeg satt og dro ut lange tr\u00e5der fra \u00f8rene til sidemannen :-)) \nLitt ekkelt \u00e5 rote i \u00f8rene p\u00e5 en jeg aldri hadde m\u00f8tt f\u00f8r, men det var jo mitt p\u00e5funn.\n\nSkjult ID med pseudonym crazy ma. 26 juli 21:37 \n\nhaha\\! en elendig nettdate jeg var p\u00e5 m\u00e5 fortelles. \nKom hjem til dama, hun hadde mer s\u00f8ppelsekker p\u00e5 kj\u00f8kkenet enn fyllinga p\u00e5 gr\u00f8nnmo, og stekepanna satt fast p\u00e5 komfyren, det l\u00e5 kattem\u00f8kk utover alt, hun r\u00f8yka med to hender, og sokka mine satt fast i gulvet XD \nS\u00e5 fort sjansen bydde seg, da hun m\u00e5tte ta en tlf i gangen, hoppa jeg ut vinduet og burna ut av g\u00e5rdsplassen\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 26 juli 21:59 \n\nHelt sant?\n\nSkjult ID med pseudonym crazy ma. 26 juli 22:19 \n\njepp\n\nSkjult ID med pseudonym Serenia ti. 27 juli 11:24 \n\nMitt stalltips til f\u00f8rstedate; press inn en kaffekoppdate mellom to avtaler. For eksempel en kaffekopp rett etter jobb, men f\u00f8r kor\u00f8vingen. Da slipper man \u00e5 forholde seg til t\u00f8fler og tyggegummi i andre sine \u00f8rer.\n\nIkke for \u00e5 skryte da, men \u00e5 f\u00e5 seg en date via nettet, enten p\u00e5 sukker eller et annet nettsted, opplever jeg som lett. \n \nMine dater ender vanligvis opp med at vi blir kjent over 1-3 m\u00e5neder der vi ender opp som venner eller ikke ser hverandre mer. For min del s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd med det, krydder i hverdagen. Den store kj\u00e6rligheten bryr jeg meg ikke s\u00e5 mye om, kommer den s\u00e5 kommer den, kommer den ikke s\u00e5 er vel jeg like glad :)\n\nog det var da faen s\u00e5 mange annonyme det er her da\\!\\! pyyyyyyser\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lady ti. 27 juli 11:37 \n\nNok mange til \u00e5 innse at den sikreste metoden for \u00e5 finne diamanter er \u00e5 \u00e5pne smykkeskrinet mitt:)\n\n@bolletoget: Ikke alle er like anonyme som du kanskje tror. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 27 juli 11:51 \n\nAlt er vel enkelt om man velger av de som ikke er hva alle andre \u00f8nsker \u00e5 velge mellom.\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo ti. 27 juli 14:52 \n\nDet er null problem \u00e5 f\u00e5 date her, men samtidig s\u00e5 skal man v\u00e6re interessert i at det skal g\u00e5 noen steder ogs\u00e5. Hvis jeg ikke ser noen mulighet for at det skal bli noe forhold med den personen som tar kontakt s\u00e5 gidder jeg ikke. Jeg tar likeledes kun kontakt med personer som jeg ser som interessante i forhold til et langvarig forhold.\n\nSkjult ID med pseudonym raptus ti. 27 juli 16:53 \n\nSukker propaganda, kan jeg si noe mer det er jo obenbart\\!\n\nSkjult ID med pseudonym raptus ti. 27 juli 17:03 \n\nDu har hvertfall ikke truffet noen herfra, for deg er det bare forretninger \"as usal\" tror dere virkelig at forbrukerene ha blitt mer naiv en tidligere ? alle innkallelser for gratis for menn, viser jo at man faktisk m\u00e5betale (mye) siden dette oppereres fra utenlansk adresse s\u00e5 er jo reglene internasjonale, s\u00e5 her kan du ikke g\u00e5 hjemm \u00e5 gr\u00e5te til mamma, man m\u00e5 se det som en investering, og man invisterer ikke i sannn kj\u00e6rlighet gj\u00f8r mann? Den detter ned fra himmelen uansett. Lei av piss trynner som her som openbart jobber for sukkker. \nJeg skal jakte dere ned og offentligj\u00f8re alt dere gj\u00f8r p\u00e5 internett, deres apokalyptiske tid er langt forbi. \nDette er rein moderne svindel basert p\u00e5 at til en hver tid vill 16% menn v\u00e6re singel hvis allle damer er opptatt, bra prinsipp men allle og en hver har vel skj\u00f8nt dette med markedsbalanse n\u00e5, h\u00e5per jeg. \nMvh \nSt\u00e5kuk\n\nHei\\! Jeg er fortsatt like forelsket\\!\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff on. 28 juli 23:24 \nOg hun er ikke det, siden du er her @Geir?\n\nRotte aldri forelsket. Rotte snart bytte til konkurrent.\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) to. 29 juli 02:08 Privat melding \nHm, hadde en hyggelig andre date i dag.... :) \n \nOg jammen - skal jeg p\u00e5 en tredje i morgen.... og s\u00e5nn g\u00e5r nu dagan.... (er samme dama p\u00e5 f\u00f8rste til tredje date da....) Og vi har ikke noe match \u00e5 snakke om i f\u00f8lge sukker.... Dater p\u00e5 trass vi\\!\\!\\!\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfeae914-d1b9-4ba2-be71-dc4ff9d5c3a3"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chiang-Mai-Baan-Chaiwong-Resort.2095635.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:35Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Baan Chaiwong Resort i San Sai vil du v\u00e6re i n\u00e6rheten av Tweechol botaniske hage. Dette gjestehuset ligger i samme omr\u00e5de som Chiang Mai nasjonalmuseum og Chiang Mai bys kunst- og kultursenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 8 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nTa deg et bad i et av stedets 3 boblebad eller nyt andre rekreasjonsfasiliteter som et dampbad og et treningssenter. Dette gjestehuset har i tillegg gratis wi-fi, barnepass / aktiviteter for barn og gavebutikk/kiosk. Det enkelt \u00e5 komme seg til butikkene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nBaan Chaiwong Resorts gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i San Sai? Som en av dette gjestehusets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 861 kvadratfot (80 kvadratmeter), blant annet et konferansesenter. Gjestene tilbys henting p\u00e5 togstasjonen mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad1ce059-3326-4b59-b74e-cb73deca5437"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Dristig-a-gi-Obama-fredsprisen-357159b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:13Z", "text": " - \n \n FOTO: Siv Dolmen \n\n# Dristig \u00e5 gi Obama fredsprisen\n\n\u2013 Det er dristig \u00e5 gi fredsprisen til en mann som hittil ikke har utrettet annet enn fine ord. Lykkes han ikke, er det en viss risiko for at fredspris-instituttet kan uthules.\n\nSvein Erik Tuastad er statsviter ved Universitetet i Stavanger, og han tilst\u00e5r at han personlig ble overrasket over at president Obama fikk prisen.\n\n\u2013 Dette er en politisk popularitetspris. Den gikk til en mann som har sagt masse fine ord, men som ikke har utrettet noe av substans. Men samtidig var det ikke noen andre opplagte fredspriskandidater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67dbbf12-e392-44fd-b541-39323db458ec"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/biovarmeanlegg-lundehaugen-distribusjonsnett/189119", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:45:47Z", "text": "# Anbud Biovarmeanlegg Lundehaugen- Distribusjonsnett \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 03. April 2012\n\nDet skal bygges ut et lokalvarmeanlegg ved Lundehaugen i Sandnes kommune. Det skal etableres en varmesentral, et distribusjonsnett og kundesentraler ved 5 bygg som skal knyttes til. Alle byggene som skal knyttes til distribusjonsnettet er eiet av Sandnes kommune. Denne anskaffelsen gjelder etablering av distribusjonsnettet \nDet skal etableres 665 meter med distribusjonsnett. Distribusjonsnettet skal knyttes til 5 kommunale bygg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "759d1368-a572-454d-89d0-25ee2058f6b5"}
{"url": "https://www.skruvat.no/Anslagsbuffer-fj%c3%a6ring-P16374.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:27Z", "text": "#### Generelle produktinformasjon\n\nDelene er produsert for \u00e5 holde likeverdig kvalitet eller overstige den kvaliteten som originaldeler har fra leverand\u00f8ren. \nF\u00f8r du legger inn en bestilling, kontroller gjerne at delen passer til bilen din, \nRett kvalitetsdel til riktig bil er alltid et vinnende konsept. \n**Selges separat** \n## Produktinformasjon\n\n - Spesifikasjoner\n - Produktet passer til disse bilmodellene:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "070d2a3b-5e62-47f9-9fe5-b09bd20a77aa"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nederland/noord-scharwoude/hotel-molengroet-81639/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Molengroet**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Noord-Scharwoude, Nederland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Molengroet ligger i Noord-Scharwoude, en kort kj\u00f8retur fra Alkmaar. \n \nDette romslige hotellet midt i Noord-Scharwoude tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet sykkelutleie, sv\u00f8mmebasseng og lekeplass. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 Hotel Molengroet har en radio, et eget bad og en TV. Alle er utstyrt med en telefon. \n \nHotel Molengroet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Amsterdam flyplass Schiphol ligger kun 40 minutter unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Bar/salong, Connectionrom, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nFlerspr\u00e5klig personell, Oppvekkingstjeneste, Sykkelutleie\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Hage, Lekeplass\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n**Annet**\n\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4829c4a0-7b79-4d19-a7a7-162988f38a99"}
{"url": "http://www.zoover.no/italia/campania/scafati/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:35Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Scafati. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Scafati. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Italia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Campania. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Scafati? \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Scafati.**\n\n## V\u00e6rmelding Scafati denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdab3a6b-3343-464f-a26d-f84491131bbe"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Betalt-med-skattekroner---tiltalt-for-grovt-heleri-og-svindel-584529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:41:43Z", "text": " - \n \n 55-\u00e5ring: Styreleder og daglig leder i Malerservice Norge AS og selskapet er tiltalt for grovt heleri av n\u00e6r 20 millioner kroner og grov momssvindel av 3,8 millioner kroner. \n\n# Betalt med skattekroner - tiltalt for grovt heleri og svindel\n\nNorges st\u00f8rste byggefirmaer har brukt dem. Seks personer og et selskap er tiltalt etter svart arbeid. Tiltalen omfatter grovt heleri av til sammen 55 millioner kroner og grov momssvindel i malerbransjen.\n\nEinar Haakaas\n\nOppdatert: 07.apr.2015 09:12\n\nPublisert: 31.mar.2015 21:47\n\nMalerservice Norge AS og de andre involverte selskapene har alle hatt jobber hos de st\u00f8rste norske entrepren\u00f8rselskapene og p\u00e5 bygg finansiert av norske skattekroner. De tiltalte har jobbet blant annet p\u00e5 Kulturhuset Kilden i Kristiansand, Skattedirektoratets lokaler, Forsvarsdepartementet, Rikshospitalet, Ahus og en rekke andre statlige og kommunale bygg finansiert av skattekroner.\n\n## Brukt av alle de store\n\nAlle de fire st\u00f8rste entrepren\u00f8rfirmaene i Norge, Veidekke, Skanska, AF Gruppen og NCC Construction AS, har brukt Malerservice Norge AS som underleverand\u00f8r de siste ti \u00e5rene. **Les entrepren\u00f8rfirmaenes kommentarer i bunnen av saken.**\n\nB\u00e5de selskapet Malerservice Norge AS og dets daglige leder/styreleder p\u00e5 55 \u00e5r er n\u00e5 er tiltalt for grovt heleri av n\u00e6r 20 millioner kroner samt momssvindel av 3,8 millioner kroner.\n\nDen kommende rettssaken har sitt utspring i det s\u00e5kalte \"Zvonko-nettverket\" (se egen sak), hvor det allerede foreligger en dom p\u00e5 fem og et halvt \u00e5rs fengsel for Shkelzen Shala, innehaveren av Aktiv Maler Service. Dommen er anket. 14 andre akt\u00f8rer i det samme nettverket er straffet med inndragning og b\u00f8ter.\n\n## \u2014 Understreker alvoret\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Byggen\u00e6ringens landsforening (BNL), Jon Sandnes sier dette understreker alvoret i n\u00f8dvendig kontroll av underleverand\u00f8rer.\n\n\n\nDen 39 \u00e5r gamle innehaveren av Siti Maler som er tiltalt i saken eier huset p\u00e5 bildet. Han er fetter av br\u00f8drene Aftenposten skrev om 3. januar i \u00e5r.\n\nMona Kristin Kj\u00e6rland, REMA 1000 \u00d8stre \u00d8stland\n\n\u2014 Jeg forventer at n\u00e6ringen viser aktsomhet og bruker v\u00e5r veileder for \u00e5 unng\u00e5 useri\u00f8se akt\u00f8rer. Samtidig m\u00e5 vi f\u00e5 bedre verkt\u00f8y fra myndighetene, blant annet mulighet til \u00e5 sjekke ID-kort i sanntid, sier Sandnes.\n\n\n\nPolitiadvokat Andreas Meeg-Bentzen har tatt ut tiltalen. Det er ikke f\u00f8rste gang han og forsvarsadvokat Ren\u00e9 Ibsen krysser klinger i retten. I h\u00f8st ble det dom i den st\u00f8rste saken som har v\u00e6rt f\u00f8rt for retten av denne typen. Denne saken, med seks tiltalte, dreier seg om enda st\u00f8rre bel\u00f8p.\n\nPolitiadvokat Andreas Meeg-Bentzen sier at denne saken er den hittil st\u00f8rste saken knyttet til organisering av svart og ulovlig arbeidskraft i Norge.\u2014 At deler av saken strekker seg tilbake til 2005 viser hvor lenge dette har p\u00e5g\u00e5tt, sier Meeg-Bentzen.\n\nDet gjelder for saker knyttet til Malerservice AS. I flere av sakene Aftenposten har omtalt det siste \u00e5ret har Malerservice Norge AS opptr\u00e5dt som mellomledd mellom hovedleverand\u00f8r og diverse underleverand\u00f8rer.\n\n## Ikke straffskyld\n\nTiltalen mot de seks omfatter svindel med fiktiv fakturering for \u00e5 skjule svart arbeid.\n\n\n\nAdvokat Ren\u00e9 Ibsen er forsvarer for fire av de tiltalte i saken. Rettstegningen ble tegnet i h\u00f8st da han forsvarte den kosovoalbanske eieren av Aktiv Maler Service, som ble d\u00f8mt til fem og et halvt \u00e5rs fengsel i Oslo tingrett for lignende forhold.\n\nRettstegner: Ane Hem\n\nI tillegg skal de involverte ha bedrevet momssvindel av over ti millioner kroner.\n\nIngen av de tiltalte i dette sakskomplekset erkjenner straffskyld.\n\nAdvokat Ren\u00e9 Ibsen er forsvarer for fire av de tiltalte samt selskapet Malerservice Norge AS. Tiltalen mot sistnevnte g\u00e5r helt tilbake til 2005.\n\n\u2014 Jeg er overrasket at tiltalen g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake i tid, sier Ibsen og viser til at en siktelse mot selskapet og dets eiere ble henlagt i 2008.\n\n\u2014 Skatt \u00f8st har fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5 selskapet konkurs p\u00e5 bakgrunn av ting som skjedde den gang. Det har de ikke lyktes med, sier Ibsen.\n\n\n\nAftenposten presenterte dette nettverket rundt Aktiv Maler Service da saken var oppe i retten i fjor h\u00f8st. Den nye tiltalen er if\u00f8lge politiet en del av det samme nettverket.\n\nIllustrasjon: Ane Hem\n\n## Dette svarer byggeselskapene:\n\nVi har stilte entrepren\u00f8rene 2 sp\u00f8rsm\u00e5l om deres bruk av Malerservice Norge AS.\n\n**1. Hvordan reagerer dere p\u00e5 at dette selskapet og dets leder n\u00e5 er tiltalt for grovt heleri og momssvindel?**\n\n**2. Har kontrollen med underleverand\u00f8rer v\u00e6rt god nok?**\n\n**Adm.dir. St\u00e5le R\u00f8d i Skanska Norge AS:**\n\n\n\nAdm.dir. St\u00e5le R\u00f8d i Skanska Norge AS\n\nHerman Dreyer\n\n**1.** For Skanska Norge AS er det fullstendig uakseptabelt med den type adferd dette selskapet og deres ledelse er tiltalt for \u00e5 ha utvist, og vi verdsetter stort at p\u00e5talemyndigheten og skatteetaten har intensivert sin innsats for \u00e5 rydde opp i bransjen. **2.** Skanska Norge AS jobber fortl\u00f8pende for \u00e5 sikre valg av seri\u00f8se og skikkelige underentrepren\u00f8rer. Vi har gode rutiner og prosesser for dette, som har til hensikt \u00e5 f\u00f8lge opp alle underleverand\u00f8rer.\n\n**Konsernsjef Arne Giske i Veidekke:**\n\n\n\nKonsernsjef Arne Giske i Veidekk\n\nIngar Storfjell\n\n**1.** Vi er glad for at det er tatt ut tiltale, og at dette selskapet og deres virksomhet n\u00e5 blir rettslig belyst. **2.** I ettertid ser vi at vi ikke har hatt god nok kontroll med v\u00e5re underentrepren\u00f8rer, og vi har derfor gjort endringer b\u00e5de i kontraktsmodell, prekvalifisering og oppf\u00f8lging. Sammen med bransjen og myndighetene er m\u00e5let v\u00e5rt \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 v\u00e6re seri\u00f8s og vanskeligere \u00e5 v\u00e6re useri\u00f8s.\n\n\n\nAdm. dir H\u00e5kon Tjomsland i NCC Construction AS\n\nAdm. dir. H\u00e5kon Tjomsland i NCC Construction AS: **1.** Mistanker om kriminalitet i v\u00e5r bransje er naturligvis sv\u00e6rt uheldig.\n\n**2.** I dag er kontrollen med underentrepren\u00f8rer streng. Sammen med bransjen og myndighetene har NCC jobbet hardt for \u00e5 l\u00f8fte seri\u00f8siteten i bransjen. Vi m\u00e5 imidlertid dessverre erkjenne at det i en fragmentert bransje har v\u00e6rt for enkelt for useri\u00f8se firmaer \u00e5 ligge under radaren.\n\n\n\nKonsernsjef i AF Gruppen, P\u00e5l Egil R\u00f8nn\n\n**Konsernsjef i AF Gruppen, P\u00e5l Egil R\u00f8nn:**\n\n**1.** Det er positivt at politiet, offentlige tilsynsmyndigheter og bransjen har en felles front i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og at kriminelle akt\u00f8rer f\u00e5r sin straff.\n\n**2.** Dommer mot akt\u00f8rer har vist at selv med strenge kontroller b\u00e5de f\u00f8r og under ett prosjekt, kan man aldri garantere at akt\u00f8rer med uredelige hensikter fanges opp av kontrollrutinene. Derfor m\u00e5 vi hele tiden vurdere \u00e5 forbedre v\u00e5re rutiner. Dokumenteres arbeidslivskriminalitet p\u00e5 v\u00e5re prosjekter er vi kompromissl\u00f8se og avslutter relasjoner til slike selskaper.\n\n# Fakta: Tiltalte for heleri og grov skattesvindel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0513b94f-11af-4b2a-99be-21bc94ab9107"}
{"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2013/03/jeg-e-l-s-k-e-r-pasken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:10Z", "text": " \n\n## onsdag, mars 27, 2013\n\n### JEG E L S K E R P\u00c5SKEN\n\nVi startet dagen med \u00e5 hive oss p\u00e5 toget til Bj\u00f8rnfjell (igjen), vi reiste fra skyete sn\u00f8v\u00e6r til knallsol p\u00e5 fjellet. (bare synd det skifter s\u00e5 fort p\u00e5 fjellet- men det snakker vi ikke mer om...) Er ikke det norskeste uttrykket av dem alle: det finnes ikke d\u00e5rlig v\u00e6r-bare d\u00e5rlige kl\u00e6r..... \n \n\n \n\n\n \nEnkelt men s\u00e5 sinnsykt god turmat. Dagens vertinne disket opp med den deiligste \u00a0turmaten. \u00a0Ikke noe smaker mere p\u00e5ske enn lam. Her er store rundstykker fra Bakerens Utvalgte Gourmetstykker fra Hatting fylt med rester fra tidligere lammel\u00e5rmiddag og vertinnens egenkomponerte dressing. Den andre er samme rundstykke med spekeskinke. Det er noe annet en br\u00f8dskiv med brunost det\\!\n\n \n\n\nFargerik gjeng p\u00e5 togstasjonen. Sjekk p\u00e5skebrillene husbonden hadde med hjem i amerikagave i fjor. Har gledet meg til \u00e5 bruke dem\\!\u00a0\n\n\n\n\n\nCeline og venninnen Molly f\u00e5r premie for suuupert gjennomf\u00f8rt hytta rundt race p\u00e5 langrenski.\u00a0\n\n(med heiende pappaer hakk i hel)\n\n \nHei, WOW super p\u00e5skestemning hos deg\\! p\u00e5skeklem Siv:-)\n\nHuset p\u00e5 Gr\u00f8nnmyra sa...\n\nS\u00e5 fine bilder :) \nSkikkelig p\u00e5skestemning. \nKlem fra Jeanette\n\n 27. mars 2013 kl. 22.43 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 flott hos dere, ha en fortsatt fantastisk p\u00e5ske, klem fra meg\n\n 27. mars 2013 kl. 23.47 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a629c7-749d-4ba5-a102-64384eef4cf9"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/puerto+de+la+cruz/apartamentos-pez-azul-9740/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:45Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Apartamentos Pez Azul**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Puerto de la Cruz, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nApartamentos Pez Azul ligger i byens velkjente shoppingdistrikt. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Centro comercial Las Pir\u00e1mides de Martianez. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, barnebasseng og vaskeritjeneste. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Puerto de la Cruz. \n \nDe romslige og sjarmerende leilighetene ved Apartamentos Pez Azul er utstyrt med et tekj\u00f8kken, et eget bad og et kj\u00f8leskap. Alle har en telefon og et badekar. \n \nNabolaget der Apartamentos Pez Azul ligger er popul\u00e6rt blant de som vil danse p\u00e5 barer natten igjennom og gjester vil kunne velge og vrake blant hippe restauranter og barer. For de som vil spise p\u00e5 overnattingssedet, kan deres restaurant anbefales, der frokost, lunsj og middag serveres. \n \nAttraksjoner i n\u00e6rheten Apartamentos Pez Azul er Museo Arqueol\u00f3gico de Puerto de la Cruz og Jard\u00edn Botanico. Overnattingssedet har ogs\u00e5 parkering for reisende med bil.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Annet**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aeb478b-a710-485f-a129-091d43fc1397"}
{"url": "https://snl.no/Lars_L._d.y._Ese", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:31Z", "text": "# Lars L. d.y. Ese\n\nLars L. d.y. Ese, f\u00f8dt i Balestrand, norsk skytter.\n\nLars Ese d. y. ble skytterkonge p\u00e5 landsskytterstevnet fire ganger, som er rekord (1947, 1951, 1954\u201355). I feltskyting p\u00e5 landsskytterstevnet vant han Stang-skytingen i 1949 og 1952 og hurtigskytingen i 1950 og 1954. VM-bronse for lag i sportsskyting (arm\u00e9gev\u00e6r) i 1952. Tildelt Morgenbladets gullmedalje 1955. Klubb: Balestrand Skytterlag.\n\nHans s\u00f8nn *Lars Hallvard Ese* (f. 1952) ble skytterkonge i 1980.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20d83563-5edb-41af-a5b3-a0fe9b376e43"}
{"url": "http://www.bonial.no/kjopesentre/sartor-storsenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:44Z", "text": "# Tilbud og butikker i Sartor Storsenter\n\n### Sartor Storsenter\n\n### Bla i kundeavisene fra Sartor Storsenter\n\n**Sartor Storsenter** ligger i Straume i Fjell kommune, like utenfor Bergen. Senteret er eid av Sartor Holding og Olav Thon Gruppen og ble \u00e5pnet i 1978, men har blitt utvidet og oppgradert flere ganger siden det. I dag finner du 115 butikker og serveringssteder p\u00e5 dette moderne kj\u00f8pesenteret, med produkter som kan tilfredsstille enhver shoppingentusiast. Senteret er ogs\u00e5 tilknyttet et stort parkeringsanlegg, hvor bilen din st\u00e5r trygt mens du er p\u00e5 shopping. P\u00e5 Sartor Storsenter har du mange muligheter for \u00e5 handle kl\u00e6r og andre produkter p\u00e5 **tilbud**.\n\n### Mange tilbud og gode priser p\u00e5 senteret\n\nButikkmiksen p\u00e5 Sartor Storsenter inneholder noe for enhver smak. I motesektoren finner du blant annet butikker som Vero Moda, Mani, Dressmann, Cubus, Carlings, Gina Tricot, Hennes & Mauritz og Kappahl, hvor du kan handle kl\u00e6r og sko til **rimelige priser**. Sjekk **kundeavisene** for de beste **kampanjene**. Videre kan du handle alt fra gaver og interi\u00f8r til leker, mat og sportsutstyr i butikker som Br-Leker, Clas Ohlson, Christiania Belysning, Enklere Liv, Kid Interi\u00f8r, G-Sport og mange flere. Se etter de beste **tilbudene** f\u00f8r du handler. P\u00e5 Sartor Storsenter finner du ogs\u00e5 VilVite Sotra, med morsomme og l\u00e6rerike aktiviteter for hele familien.\n\n### Finn de beste rabattene og spar penger\n\nF\u00f8r du drar p\u00e5 shopping b\u00f8r du sjekke de siste **kundeavisene** hos Bonial. Her finner du **gode tilbud** og **lave priser** fra butikkene p\u00e5 Sartor Storsenter. Med Bonials system for geolokalisering finner du alltid relevante **kataloger** fra butikker i n\u00e6rheten av deg, uansett hvor i landet du befinner deg. Laster du ned Bonial-appen kan du n\u00e5r som helst finne frem til de beste **rabattene** og **tilbudene** i ditt n\u00e6romr\u00e5de.\n\n\n\n## \u00c5pningstider, adresse og telefonnummer for butikkene i Sartor Storsenter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eca6c4af-5a46-4a24-af59-a318f513a7c0"}
{"url": "https://www.document.no/2016/11/14/priebus-bannon-to-sider-trump/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:39Z", "text": "## Priebus og Bannon \u2013 to sider av Trump \n**Posted on november 14, 2016 9:45 av Hans Rustad**\n\n \n \n\nDonald Trump har utnevnt leder av Republikanerne, Rienald Priebus, til stabsjef og Steve Bannon fra Breitbart til sjef-strateg. Dermed ivaretar Trump den politiske maktbalansen mellom partiet og outsiderne.\n\nPriebus har v\u00e6rt mer lojal mot Trump enn Speaker i Representantenes Hus, Paul Ryan. Priebus bidro til at Republikanerne kom ut av valget mer enig enn Demokratene.\n\nSteve Bannon har v\u00e6rt sjef for Breitbart.com, en av de viktigste nyhetskanalene for alternative medier.\n\nDet skal bli interessant \u00e5 se hvordan slike nettsider fungerer under Trump-administrasjonen, om de ivaretar kritisk journalistikk. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er maktbalansen i forhold til etablerte medier. Det vil v\u00e6re merkelig om det ikke skjer noe med den tunge liberale bias som 40 prosent av amerikanerne sier de merket.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5985c996-dba6-47d6-b030-0ae133333cc6"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur/plantevernmidler/konsumentprodukter/keeper-l-02-l-61915/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:45Z", "text": "Keeper L er det eneste ugrasmiddel med langtidseffekt. \n \nBest\u00e5r av 2 aktive stoffer. Glyfosat som bekjemper alt ugras helt ned i roten, og diflufenikan som hindrer alle nye ugrasfr\u00f8 \u00e5 spire i inntil 4 m\u00e5neder. \n \nSpesielt velegnet til hageganger, g\u00e5rdsplasser og andre arealer som man vil holde fri fra ugras hele sesongen med bare 1 behandling. Virker ogs\u00e5 p\u00e5 grasarter som spirer fra fr\u00f8. Jordeffekten er best n\u00e5r det behandles under fuktige forhold, og det er en viss jordtemperatur. \n \nBlandes ut i vann. 200 ml er nok til 600-\u00ad650 m2. \n \nSiste endring februar 2016. \n \nKeeper L er det eneste ugrasmiddel med langtidseffekt. \n \nBest\u00e5r av 2 aktive stoffer. Glyfosat som bekjemper alt ugras helt ned i roten, og diflufenikan som hindrer alle nye ugrasfr\u00f8 \u00e5 spire i inntil 4 m\u00e5neder. \n \nSpesielt velegnet til hageganger, g\u00e5rdsplasser og andre arealer som man vil holde fri fra ugras hele sesongen med bare 1 behandling. Virker ogs\u00e5 p\u00e5 grasarter som spirer fra fr\u00f8. Jordeffekten er best n\u00e5r det behandles under fuktige forhold, og det er en viss jordtemperatur. \n \nBlandes ut i vann. 200 ml er nok til 600-\u00ad650 m2. \n \nSiste endring februar 2016. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7854d2d9-18da-43bf-9edf-9023ac03b64f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/omlegging-av-tak/116072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:52:58Z", "text": "# Anbud Omlegging av tak \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. September 2010\n\nca 100 m2 tak, ca 17 graders vinkel \u00f8nskes lagt om. Det er idag delvis 2 lag gammel shingel p\u00e5 taket (gamme del, 30m2) og 1 lag (sannsynligvis uten underlagspapp) p\u00e5 ny del, 70 m2. \n \nGammelt belegg \u00f8nskes fjernet, takrenner p\u00e5 en side \u00f8nskes byttet til st\u00e5ltakrenner (sperrer utenfor vegg m\u00e5 gj\u00f8res litt om p\u00e5 den siden). I tillegg \u00f8nskes vindskier skiftet. I taket er det idag kun en gjennomf\u00f8ring av en st\u00e5lpipe. Pipehatt kan benyttes igjen \n \nTaket \u00f8nskes belagt med underlagspapp og shingel eller underlagspapp og overlagspapp.\n\n**Blikkenslager, Snekker, Taktekker\n\n**Belegg, Pipehatt, St\u00e5lpipe, Takrenner, Vegg, Vindskier\n\n**Larvik, Vestfold\n\n**Avsluttet: Mandag 04. Oktober 2010\n\n\n\n## Totalentreprise for beredskapslager Oser\u00f8dveien\n\nBlikkenslager,Snekker,Taktekker N\u00f8tter\u00f8y kommune innbyr til totalentreprise p\u00e5 nytt lagerbygg for Kommunalteknikk. Bygget skal benyttes som lager for beredskapsmateriell til n\u00f8dvannforsyning. Det er utarbeidet et skisseprosjekt. Tegninger f\u00f8lger vedlagt anbudsdokumentene.Tilbudsbefaring avholdes onsdag 14. desember kl. 10:00.Byggh.. Torsdag 01. Desember 2016\n\n## Isolert st\u00e5lbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6daea6ab-bdde-4338-9f5f-3dd79d71c298"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Taichung-The-Splendor-Hotel-Taichung.40411.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:49Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 The Splendor Hotel Taichung vil du v\u00e6re sentralt i Taichung, rundt hj\u00f8rnet fra Sogo kj\u00f8pesenter og kun minutter fra Nasjonalmuseet for naturvitenskap. Dette hotellet har 4,5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Shr-Hwa internasjonale t\u00e5rn og Bao An-tempelet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 222 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets parabol byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, dype avslapningsbadekar og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har safe og skrivebord, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av og koble av med massasjer, kroppsbehandlinger og ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet et helsestudio, et utend\u00f8rs basseng og en badstue. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, en spillesal og shopping p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Gjestene kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 et av deres mange spisesteder, som omfatter 4 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Taichung? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 75 kvadratfot (7 kvadratmeter), blant annet et konferansesenter. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfd50b62-5e24-4a38-b884-5586da0c5754"}
{"url": "https://sml.snl.no/kaninsyndrom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:31Z", "text": "# kaninsyndrom\n\n av eng. *Rabbit-syndrome*\n\nKaninsyndrom, betegnelse for en nevrologisk bivirkning av nevroleptika kjennetegnet ved fine skjelvinger (tremor) omkring munnen med en frekvens p\u00e5 ca. 5 per sekund. Bivirkningen oppfattes som en atypisk form for nevroleptikap\u00e5f\u00f8rt parkinsonisme (se under Parkinsons sykdom)\u00a0og behandles p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ef84b91-786d-459a-814c-91894f49a45c"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dublin-Dublin-International-Hostel.123022.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:49:28Z", "text": "### Om\n\nMed et opphold p\u00e5 Dublin International Hostel vil du v\u00e6re sentralt i Dublin, kun minutter fra Hugh Lane Municipal Gallery of Modern Art og Garden of Remembrance. Dette vandrerhjemmet ligger i n\u00e6rheten av Half Penny Bridge og Croke Park. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 44 gjesterommene. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Nyt utsikten fra en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse. Gjester p\u00e5 Dublin International Hostel kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Gratis frokost er inkludert. Gjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, et flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46e3470e-760c-423c-bb23-b238d6dbac55"}
{"url": "http://telenorsoc-news.blogspot.com/2013/10/20131009-nyhetsbrev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:40Z", "text": "Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at informasjonen gitt i denne bloggen er ferskvare og s\u00e5ledes kan inneholde feil. Aksjoner som gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av denne er p\u00e5 eget ansvar. Telenor tar ikke ansvar for innhold gitt i eksterne lenker.\n\n## Wednesday, 9 October 2013\n\n### 2013.10.09 - Nyhetsbrev\n\nMicrosoft har publisert Windows-oppdateringer for oktober, blant annet oppdatering til den mye omtalte zero-day svakheten i Internet Explorer samt enda en ny zero-day-svakhet. Adobe oppdaterer Acrobat, Reader og RoboHelp. Av andre sikkerhetsnyheter siste d\u00f8gnet kan vi nevne at nettsidene til AVG og Avira anti-virus ble hacket av en palestinsk gruppe kalt \"KDMS Team\". Vi viser ogs\u00e5 til en god artikkel om styrker og svakheter ved forskjellige passord.\n\n## Microsoft har publisert Windows-oppdateringer for oktober\n\nMicrosoft har i dag publisert \u00e5tte oppdateringer, der fire er rangert som kritiske. \n \nOppdateringene adresserer totalt 28 svakheter i en rekke Microsoft-produkter, blant annet Internet Explorer \"zero-day\" svakheten som har v\u00e6rt mye omtalt i det siste. \n \nOppdateringene fikser ogs\u00e5 enda en zero-day-svakhet i Internet Explorer som ikke har blitt omtalt tidligere. Denne svakheten utnyttes ogs\u00e5 allerede til m\u00e5lrettede angrep.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0005ba56-5132-41a7-b17e-ae12fba8ea4b"}
{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/privat/kundeservice/forsikring/forsikringen-min-ble-stoppet-fordi-jeg-ikke-betalte-regninga.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:35Z", "text": " - Forsikringen min ble stoppet fordi jeg ikke betalte regninga. Hvorfor f\u00e5r jeg to regninger n\u00e5r den starter opp igjen?\n **Forsikringer for bil, b\u00e5t, andre kj\u00f8ret\u00f8y, hus, reise og dyr \n **Forsikringene betales p\u00e5 forskudd. Hvis du f\u00e5r m\u00e5nedlige regninger, er den ene den du glemte \u00e5 betale for og den andre for neste m\u00e5ned.\u00a0\n **Forsikringer for barn, liv, ulykke, arbeidsledighet uf\u00f8re og kritisk sykdom** \n Forsikringene betales samme m\u00e5ned p\u00e5 en fast dato. Er regningen sendt til inkasso m\u00e5 du betale den og gi oss beskjed om at du vil starte forsikringen igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcbaa440-79f0-4221-9645-b250704b341e"}
{"url": "https://www.jw.org/no/medical-library/hospital-liaison-committee-hlc-contacts/belize/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:37:14Z", "text": "# Kontakt lokal representant\n\n\n-----\n\nDen medisinske delen av jw.org er laget som en kilde til informasjon hovedsakelig for leger og andre profesjonelle helsearbeidere. Den gir verken medisinske r\u00e5d eller anbefaler visse behandlingsmetoder og er heller ikke en erstatning for kvalifisert helsehjelp. Den kliniske litteraturen det er henvist til, er ikke utgitt av Jehovas vitner, men viser til strategier som kan vurderes som alternativ til blodtransfusjon. Alle kvalifiserte helsearbeidere har selv ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ny informasjon, dr\u00f8fte alternative behandlingsmetoder og hjelpe en pasient med \u00e5 ta gode valg i forhold til pasientens lidelse, \u00f8nsker, verdier og tro. Ikke alle strategiene som er nevnt, passer for eller godtas av alle pasienter.\n\nPasienter: S\u00f8k alltid r\u00e5d fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell om helseproblemer og behandlingsmetoder. Opps\u00f8k lege hvis du mistenker at du er syk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c1c7d49-c40a-46be-b097-98b9f3fcf990"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/forbudstid-gunnar-kagge-9788243010574", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:36Z", "text": "##### Omtale: Forbudstid\n\n I tiden rundt f\u00f8rste verdenskrig var Norge et av Europas mest edruelige land. Allikevel var det her vi fikk ti \u00e5r med brennevinsforbud. Resultatet ble smugling, hjemmebrenning og drikking av \u00absurrogater\u00bb som m\u00f8belpolish og h\u00e5rvann. Legene skrev resepter p\u00e5 whisky og konjakk s\u00e5 blekket sprutet. For mange gikk det sport i \u00e5 lure myndighetene, og spritsmuglerne ble kjendiser og folkehelter. \n \nForbudet ble innf\u00f8rt takket v\u00e6re avholdsbevegelsen, som var den sterkeste politiske pressgruppen Norge noen sinne har hatt. Men den var ikke sterk nok til \u00e5 beskytte forbudet da vinprodusenter, byfolk og smuglere gjorde alt de kunne for \u00e5 undergrave det. \n \nDette er historien om hvordan tusen \u00e5rs norsk alkoholpolitikk ledet frem til brennevins- og hetvinsforbudet, om lovl\u00f8sheten i forbudstiden og hvordan politikken utviklet seg etter at forbudet ble avskaffet. \n \nFortellingen om forbudet er full av fylleslag, organisert kriminalitet, politiske krumspring og morsomme anekdoter.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01b7f1e1-0add-42ae-8c4a-c324c9d50be5"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Telemark/Nyheter/regionreformen-og-telemark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:39Z", "text": "# Regionreformen og Telemark\n\n## Tirsdag den 5. april offentliggjorde Regjeringen stortingsmeldingen \"Nye folkevalgte regioner \u2013 rolle, struktur og oppgaver\".\n\n\n\n## Telemark\n\n## Telemark\n\nDet er stortingsflertall for en regionreform, og fylkeskommunen kan derfor bli historie. Regionenes nye rolle, struktur og oppgaver er derimot ikke endelig avklart. En ny proposisjon om nye oppgaver og roller kommer v\u00e5ren 2017. Fylkeskommunene blir n\u00e5 utfordret p\u00e5 samme m\u00e5te som kommunene i kommunereformen. De m\u00e5 selv finne\u00a0l\u00f8sninger.\u00a0\n\nI NHO Telemark mener vi at Regionreformen er realistisk, gitt at Stortinget \u00f8nsker et folkevalgt regionniv\u00e5.\u00a0\n\n**Fremtidens regioner formes n\u00e5.** Det er n\u00e5 fylkespolitikerne kan og b\u00f8r ta initiativ til \u00e5 forme fremtidens regioner. Flere ser dette. I NHO Telemark er vi forn\u00f8yd med at Vestfold, Buskerud og Telemark er i dialog. Det samme gjelder i Akershus og \u00d8stfold. Agderfylkene har tatt opp tr\u00e5den igjen, tross folkeavstemning for noen \u00e5r siden som gikk imot en sammensl\u00e5ing. Lengst har Tr\u00f8ndelagsfylkene kommet. Den 27. og 28. april vedtok S\u00f8r- og Nord Tr\u00f8ndelag fylkeskommuner to likelydende vedtak om sammensl\u00e5ing. De har gjennomf\u00f8rt en god prosess med fokus p\u00e5 innhold og oppgaver for den nye\u00a0regionen.\u00a0\n\n**I NHO Telemark har vi** f\u00e5tt klar beskjed fra v\u00e5re medlemsbedrifter om at kommunereformen er viktig. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 en kommunestruktur som bidrar til gode og forutsigbare rammebetingelser for bedriftsutvikling og vekst. I tidligere kronikker har vi vist hvorfor f\u00e6rre og st\u00f8rre kommuner er viktig for n\u00e6ringslivet. Dette av hensyn til bl.a. effektivitet, klima og milj\u00f8, styrke, st\u00f8rre fagmilj\u00f8 og fremvekst av bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er de samme hensyn regionene m\u00e5 ivareta. Tidligere het det at fylkeskommunene skulle v\u00e6re ledende regionalutviklere. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re en ambisjon for fremtidens regioner. Og det er n\u00f8dvendig at man strekker seg enda lenger enn hva dagens fylkeskommuner kan vise til av resultater.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Det er uklokt \u00e5 tro** at man er seg selv nok. Vi h\u00e5per at v\u00e5re regionale politikere i Telemark er sitt ansvar bevisst og ikke l\u00e5ser seg til dagens fylkesgrenser. Ikke bare vil det v\u00e6re urealistisk og en taktisk bommert \u00e5 velge og st\u00e5 alene, men det vil v\u00e6re direkte uklokt \u00e5 tro at fylket er seg selv nok. \n \n**En fersk unders\u00f8kelse** i Kommunal rapport avsl\u00f8rer kommune-Norges tilstand. Telemarks kommuner har store utfordringer. Det er ikke mange av v\u00e5re kommuner som glitrer p\u00e5 lista. Da har vi ikke r\u00e5d til fylkespolitikere, som hevder at Telemark er s\u00e5 spesiell at vi m\u00e5 st\u00e5 alene. Det vil v\u00e6re hemmende for fremtidig verdiskaping og vekst i Telemark, viss ikke v\u00e5re politikere evner \u00e5 samle seg om en felles\u00a0region.\u00a0\n\n**NHO Telemark mener** at oppgavefordelingen mellom stat og region b\u00f8r h\u00e5ndteres p\u00e5 det mest egnede niv\u00e5et, ut fra effektivitets- og kompetansehensyn. Vi st\u00e5r foran viktige klimatilpassinger, utfordringer med \u00e5 samordne areal- og transportplanleggingen, omstilling i n\u00e6ringslivet og utvikling av den kompetansen som samfunnet\u00a0trenger.\u00a0\n\n**For n\u00e6ringslivet er det** avgj\u00f8rende at det skapes forutsigbare rammebetingelser. Vi \u00f8nsker en offentlig sektor som er en kompetent medspiller, slik at n\u00e6ringslivet p\u00e5f\u00f8res f\u00e6rrest mulig tids- og kostnadsbyrder. NHO Telemarks h\u00e5p er at en slik reform ogs\u00e5 m\u00e5 gi en mer effektiv offentlig\u00a0forvaltning.\u00a0\n\n**Vi trenger kompetanse,** infrastruktur og se mulighetene. Satsing innen utdanning og samferdsel er vitalt for v\u00e5rt n\u00e6ringsliv. Regionen v\u00e5r trenger kompetent arbeidskraft, og god infrastruktur er spesielt viktig for oss i Telemark med lange avstander til markedet.\u00a0\n\nI tillegg vil det v\u00e6re viktig \u00e5 ta utgangspunkt i regionens styrke og muligheter. Vi er en ressursrik region, og den nye regionen m\u00e5 bli bedre i stand til \u00e5 realisere verdipotensialet enn dagens fylkeskommuner har klart.\u00a0\n\nRegionmeldingen viser til 10 regioner, men det er ikke usannsynlig at det blir f\u00e6rre. Bruk derfor ikke\u00a0 energi p\u00e5 \u00e5 kjempe for at dagens fylker blir egne regioner. Tenk heller p\u00e5 det beste for n\u00e6ringsliv og samfunn\\!\n\n\u00a0Nikolai Boye \nRegiondirekt\u00f8r \nNHO Telemark\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf3b4a1-a9fd-4022-a453-5a7568d307df"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Har-avslort-banden-bak-angrep-mot-Telenor-butikk-i-Pakistan-165272b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:00:04Z", "text": "# \\- Har avsl\u00f8rt banden bak angrep mot Telenor-butikk i Pakistan\n\nLars Martin Gimse\n\nArshad Mahmood Virk\n\nOppdatert: 09.feb.2012 12:26\n\nPublisert: 09.feb.2012 10:46\n\nEn person er arrestert, mistenkt for \u00e5 st\u00e5 bak angrepet mot en av Telenors franchise-butikker i Karachi i Pakistan i januar. Politiet venter flere p\u00e5gripelser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi har sporet opp banden som var involvert i angrepet p\u00e5 mobilbutikken. Denne gjengen blir styrt fra Afghanistan, sier politisjef i Karachi, Akhtar Hussain Gorchani, til Aftenposten.no.\n\nS\u00e5 langt har politiet arrestert \u00e9n person, men personen har i avh\u00f8r gitt politiet informasjon om banden han er tilknyttet.\n\n\u2014 Det er \u00e5tte trente medlemmer av denne banden som blir styrt fra Afghanistan. Vi har ikke arrestert dem enn\u00e5, men den arresterte terroristen har avsl\u00f8rt alt om denne banden, sier Gorchani.\n\nBakgrunnen for angrepene skal v\u00e6re de danske karikaturtegningene av profeten Muhammed.\n\n\u2014 Og siden Norge er et skandinavisk land s\u00e5 tar de Norge for det samme som Danmark, forteller Gorchani.\n\nPolitisjefen forteller at de har s\u00e5 mye informasjon om bandelederen og \u00e5tte bandemedlemmer, at de kan arrestere dem i n\u00e6r fremtid.\n\n## To personer ble drept\n\nNytt mulig terrorangrep mot Telenor-butikk i Pakistan\n\nDet var tirsdag 31.januar Telenor-butikken i Karachi ble angrepet. Overv\u00e5kningsbilder, som politiet sikret i etterkant, viser at to personer med skytev\u00e5pen tar seg inn i butikken og begynner \u00e5 skyte.En sikkerhetsvakt og en kvinnelig Telenor-ansatt ble drept og ytterligere to personer ble skadet.\n\nI etterkant sa politiet at det kan ha v\u00e6rt s\u00e5 mange som fire gjerningspersoner, og at de skal ha ankommet p\u00e5 to motorsykler. Angrepet, som skal ha vart i kun ett minutt, skal ha v\u00e6rt planlagt, if\u00f8lge det lokale politiet.\n\nDet ble ikke stj\u00e5let penger under angrepet, noe som gj\u00f8r at politiet mener det dreier seg om et terroranslag.\n\n## \u2014 Mafiavirksomhet\n\nDen norsk-pakistanske samfunnsforskeren Amir Iftikhar Warraich har imidlertid en annen teori enn politiet:\n\n**- Angrepet mot Telenor-butikken b\u00e6rer preg av lokal mafiavirksomhet der m\u00e5lrettede angrep utf\u00f8res p\u00e5 bestilling. Mafiaen krever beskyttelsespenger fra forretningsdrivende, fortalte Warraich til Aftenposten.no p\u00e5 telefon fra Islamabad i etterkant av angrepet.**\n\n\\- Angrepet mot Telenor b\u00e6rer preg av lokal mafiavirksomhet\n\n\u2014 Dersom selskapene ikke betaler, blir konsekvensene ofte sv\u00e6rt voldelige.Warraich pekte p\u00e5 at mafiaen i Karachi er tilknyttet lokale politikere, og at det er en kjent sak at de politiske partiene har egne terrorceller som dreper opponenter. Ogs\u00e5 politiet er som oftest kontrollert av disse politiske kreftene, hevder Warraich.\n\nTelenor ble ogs\u00e5 utsatt for et d\u00f8delig angrep mot en av sine butikker i Karachi i desember i fjor. To personer ble drept i dette angrepet.\n\n\u2014 De skyter uten noen annen hensikt enn \u00e5 utf\u00f8re et attentat, dreper noen mennesker for \u00e5 gi et signal, og kommer seg bort uskadd. Det er typisk mafiavirksomhet, mener Iftikhar Warraich.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7877efa4-b47c-4f2b-94f8-2f82969e1a37"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Drapstruet-barnevernsansatte-240294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:28Z", "text": "# Drapstruet barnevernsansatte\n\nSandnes: I tillegg var han lei av folk som stjal fra postkassene.\n\nDet hjalp lite at de to barnevernsansatte legitimerte seg som offentlige tjenestemenn, og advarte ham mot \u00e5 hindre dem i \u00e5 utf\u00f8re oppdraget. I stedet ga han klar beskjed om at han ville skyte dem dersom de viste seg igjen i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d037cac-e625-437c-ad8e-a072fdc52957"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Akkurat-som-i-Asia-87896b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:47:22Z", "text": "# Akkurat som i Asia\n\nPia Cecilie Lund\n\nOppdatert: 30.mai.2014 21:51\n\nPublisert: 30.mai.2014 21:51\n\n - \n \n Pad thai khai. FOTO: Joshua Resnick/NTB Scanpix \n\nI mange asiatiske land er maten ogs\u00e5 pynten p\u00e5 bordet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlotte farger og deilig dufter gj\u00f8r seg absolutt som midtpunkt p\u00e5 et middagsbord. Sett derfor woken rett p\u00e5 bordet og la gjestene forsyne seg selv. Noen sk\u00e5ler med friske, gr\u00f8nne urter og spennende, r\u00f8de sauser er lekkert og riktig garnityr til.\n\n## Pad thai khai\n\n*150 gram risnudler*\n\n*0,5 dl maisolje*\n\n*400 gram strimlet kyllingkj\u00f8tt*\n\n*1 ts malt koriander*\n\n*2 kaffirlimeblader, knust*\n\n*1 sitrongress, finrevet*\n\n*3 r\u00f8de chili, finhakket*\n\n*3 fedd hvitl\u00f8k, finhakket*\n\n*1 liten r\u00f8d paprika, i tynne strimler*\n\n*2 gulr\u00f8tter, i tynne strimler*\n\n*2 egg, lettpisket*\n\n*1 ts sukker*\n\n*3 ss fiskesaus*\n\n*Saften fra 1 lime*\n\n*3 v\u00e5rl\u00f8k, i tynne ringer*\n\nTil fire personer.\n\nHa nudlene i en bolle som t\u00e5ler varme, hell over kokende vann og la st\u00e5 i femten minutter.\n\nVarm litt olje i en wokpanne p\u00e5 medium varme. Stek hvitl\u00f8k, chili, kaffirlimeblader, koriander og sitrongress i et par minutter til det begynner \u00e5 lukte godt. Ha i kyllingkj\u00f8ttet og stek det gyllent i omtrent fire minutter. Ha i paprika og gulr\u00f8tter og stek videre i et par minutter. Skyv innholdet i woken ut i kanten og ha i eggene. Stek uten \u00e5 r\u00f8re i et minutt, ha s\u00e5 nudlene i eggene og bland sammen. Bland s\u00e5 alle ingrediensene sammen.\n\nSmak til med sukker, fiskesaus og limesaft. Avslutt med \u00e5 blande inn v\u00e5rl\u00f8ken og server med en gang.\n\n## Pad kee mao\n\n\n\nPad kee mao.\n\n*500 gram oksefilet, i skiver*\n\n*500 gram ferske, brede, flate risnudler*\n\n*2 ss sesamolje*\n\n*4 fedd hvitl\u00f8k, grovhakket*\n\n*3 r\u00f8de chili, grovhakket*\n\n*1 ss grovhakket ingef\u00e6r*\n\n*1/2 r\u00f8d paprika, i tynne strimler*\n\n*1/2 gr\u00f8nn paprika, i tynne strimler*\n\n*2 l\u00f8k, delt i tynne b\u00e5ter*\n\n*6 babymais, delt i tre*\n\n*1 brokkoli, i sm\u00e5 buketter*\n\n*2 kvaster thailandsk basilikum eller mynte*\n\nSaus:\n\n*0,5 dl \u00f8sterssaus*\n\n*3 ss lys soyasaus*\n\n*1 ss brunt sukker*\n\n*2 ss fiskesaus*\n\nTil fire personer.\n\nPisk sammen ingrediensene til sausen i en liten bolle.\n\nHa hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r og chili i en morter, og mos til en jevn paste.\n\nVarm oljen i en wok p\u00e5 h\u00f8y varme og ha i hvitl\u00f8k-, ingef\u00e6r\u2014 og chiliblandingen og stek i et halvt minutt eller til det begynner \u00e5 lukte godt. Ha i oksefiletskivene og stek videre, under omr\u00f8ring, i et par minutter. Ha i gr\u00f8nnsakene og stek videre, under omr\u00f8ring, i et par minutter til gr\u00f8nnsakene er varme, men fortsatt spr\u00f8.\n\nHa i risnudlene og bland godt. Hell over sausen og bland s\u00e5 den dekker alle ingrediensene. Server med friske basilikum- eller mynteblader.\n\n## Larb moo\n\n\n\nLarb moo.\n\nTharakorn/NTB Scanpix\n\n*3 ss jasminris*\n\n*600 gram kj\u00f8ttdeig av svin*\n\n*2 ss solsikkeolje*\n\n*3 cm ingef\u00e6r*\n\n*2 fedd hvitl\u00f8k*\n\n*1 stilk sitrongress*\n\n*1 gr\u00f8nn chili*\n\n*1 liten l\u00f8k, i tynne b\u00e5ter*\n\n*4 ss fiskesaus*\n\n*1,5 lime*\n\n*1 ss brunt sukker*\n\n*1 ss riseddik*\n\n*40 blader frisk thailandsk basilikum eller mynte*\n\n*T\u00f8rkede sm\u00e5 chili*\n\nTil fire personer.\n\nStek risen i fem til ti minutter i en kjele p\u00e5 medium varme til den er gyllen. La den avkj\u00f8les noe, og knus den i en morter.\n\nStek kj\u00f8ttdeigen p\u00e5 h\u00f8y varme, under stadig omr\u00f8ring, i fem-ti minutter eller til den er brunet og gjennomstekt.\n\nBland sammen ingef\u00e6r, hvitl\u00f8k, sitrongress og chili i en kj\u00f8kkenmaskin med kniver og kj\u00f8r til en jevn blanding. Ha blandingen i kj\u00f8ttdeigen og stek videre i et par minutter. Ha i l\u00f8k og stek videre i to minutter. Ha i fiskesaus, limesaft, sukker og eddik og stek videre i fire minutter. Ta pannen av varmen og la maten avkj\u00f8les i fem minutter. R\u00f8r inn basilikum/mynte og server med knust, stekt ris og et par t\u00f8rkede chili.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d621371f-280f-474d-8609-69d8f7822c41"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Konge--og-kronprinspar-onsket-velkommen-610287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:52Z", "text": "# Konge- og kronprinspar \u00f8nsket velkommen\n\nOppdatert: 21.sep.2004 16:52\n\nPublisert: 21.sep.2004 16:24\n\nOgs\u00e5 statsminister Kjell Magne Bondevik og flere av hans regjeringsmedlemmer var m\u00f8tt fram tirsdag for \u00e5 \u00f8nske Italias president Carlo Azeglio Ciampi og fru Franca Ciampi velkommen.Kronprins Haakon hentet presidentparet p\u00e5 Gardermoen og ledsaget dem til Slottsplassen der kong Harald, dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit ventet.\n\nKongen var if\u00f8rt sin italienske orden over brystet da han i h\u00e6rens gallauniform tok imot presidenten og hans frue.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "962774dc-8edd-422b-89d1-e3e2b677ffe2"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Janken_Varden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:51Z", "text": "Teaterregiss\u00f8r. Foreldre: Disponent Hans Fredrik Varden (1909\u201384) og Eva Aslaug Kristine Bjaaland (1909\u201395). Gift 9.7.1966 med forfatter Kate N\u00e6ss (1938\u201387); fra 1989 samboer med skuespiller og regiss\u00f8r Birgitte Halling-Koch (30.4.1943\u2013), datter av forretningsmann Robert Percy von Halling-Koch (1914\u201392) og sekret\u00e6r Johnny Rasmussen (1914\u20132001).\n\nJanken Varden er en fremtredende skikkelse blant norske teaterregiss\u00f8rer, og han har gjort en stor innsats for teaterutdanningen i b\u00e5de Norge og Danmark gjennom sitt virke som rektor ved Statens Teaterskole i henholdsvis Oslo og K\u00f8benhavn.\n\nVarden vokste opp i Oslo og tok examen artium ved Frogner skole 1957. Etter et \u00e5r p\u00e5 studentfaglinjen ved Oslo Handelsgymnasium gjennomf\u00f8rte han Befalsskolen for Infanteriet og avsluttet med sersjants grad. Deretter studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1966. 1966\u201367 var han ansatt som f\u00f8rstesekret\u00e6r i Kirke- og undervisningsdepartementet.\n\nI studietiden var Varden et ivrig medlem av Studentteatret, hvor han ble regnet som en eksperimenterende regiss\u00f8r. Han debuterte profesjonelt p\u00e5 Riksteatret 1967, og v\u00e5ren 1968 var han elev i et fire m\u00e5neders fors\u00f8kskull for regiutdanning ved Statens Teaterskole.\n\nVarden var ansatt p\u00e5 Nationaltheatret 1968\u201372. Her kom han s\u00e6rlig i offentlighetens lys da han regisserte *Et spill om pugg*, *Svartkatten* og *Pendlerne*. Disse stykkene ble satt opp som opps\u00f8kende teater og vakte alle en blanding av begeistring og forargelse p\u00e5 grunn av sitt markante politiske innhold. 1972\u201376 var han ansatt i Fjernsynsteatret, hvor han regisserte flere produksjoner, bl.a. Maksim Gorkijs *Nattherberget*.\n\n1976\u201381 var Varden en popul\u00e6r rektor ved Statens Teaterskole. Han ble ansett som en sv\u00e6rt dyktig teaterpedagog med en genuin interesse for elevenes behov i forhold til deres teaterfaglige og kunstneriske utvikling. Varden hadde lenge kjempet for opprettelsen av en egen utdanning for teaterregiss\u00f8rer i Norge, og 1979 ble det f\u00f8rste kullet med regielever tatt inn p\u00e5 Statens Teaterskole til en tre\u00e5rig regiutdannelse. Da Varden gikk av som rektor 1981, fortsatte han som leder for regilinjen inntil det f\u00f8rste kullet var ferdigutdannet \u00e5ret etter.\n\n1982 begynte Varden en frilanstilv\u00e6relse som regiss\u00f8r. Han satte bl.a. opp Shakespeares *Hamlet* ved Teatret V\u00e5rt i Molde, *Jacques og herren hans* av Kundera ved Det Norske Teatret og *Blindgjengere* av Erling Pedersen ved Fjernsynsteatret. Fra august 1985 til desember 1986 var han kunstnerisk leder for Teatret p\u00e5 Torshov, sammen med regiss\u00f8r Bj\u00f8rn S\u00e6ter. Her regisserte han *Sommergjester* av Maksim Gorkij.\n\n1989 ble Varden ansatt som teatersjef ved Oslo Nye Teater. Her startet han en aktiv prosess for \u00e5 forandre teaterets profil fra et rent komedieteater til et teater med st\u00f8rre bredde i repertoaret. Denne snuoperasjonen var i stor grad vellykket, og forestillinger som *Hamlet* og *En midtsommernattsdr\u00f8m* av Shakespeare, *Nattherberget* av Gorkij, alle i Vardens egen regi, samt Br\u00f8drene Karamasov og Idioten av Dostojevskij ble store kunstneriske og publikumsmessige suksesser. Samtidig hadde Varden en god nese for valg av repertoar til de kommersielle forestillingene han var avhengig av for \u00e5 sikre teateret en stabil \u00f8konomi. Han kunne, med unntak av to sesonger, vise til sv\u00e6rt gode \u00f8konomiske resultater.\n\nVarden gikk av som teatersjef 1996, og to \u00e5r senere flyttet han til K\u00f8benhavn sammen med sin danske samboer, teaterpedagogen og regiss\u00f8ren Birgitte Halling-Kock. Her ble han samme \u00e5r ansatt som rektor ved Statens Teaterskole (Danmark), hvor han med suksess ledet en pedagogisk og administrativ snuoperasjon. Da han gikk av som rektor der 2003, ble han leder for Foreningen av Danske Sceneinstrukt\u00f8rer. Samme \u00e5r ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats som rektor ved teaterskolen. 2004 ble han utnevnt til medlem av det danske Fagutvalg for Teater, og samtidig gikk han av habilitetshensyn av som leder for Foreningen av Danske Sceneinstrukt\u00f8rer.\n\nVarden er \u00e6resmedlem av Norsk Sceneinstrukt\u00f8rforening, en utnevnelse som ble ham til del bl.a. som f\u00f8lge av et langt og dyktig virke i forbindelse med foreningens l\u00f8nnsforhandlinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a13d85f-1873-4206-9801-dfcf5c93184f"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/kjedekolisjon-pa-nydalsbrua/19.2696", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:30:27Z", "text": "## Kjedekolisjon p\u00e5 Nydalsbrua\n\nTorsdag ettermiddag var det en kjedekollisjon p\u00e5 Nydalsbrua. Fem biler var involvert.\n\nPublisert: \n14.02.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n14.02.2008 kl 16:41\n\\- Det har v\u00e6rt en kjedekollisjon mellom tre biler i retning Sinsen p\u00e5 Nydalsbrua i venstre felt, opplyser Espen \u00d8degaard, vaktoperat\u00f8r ved Veitrafikksentralen Region \u00d8st til iOslo.no.\n\nDet utviklet seg med en gang en del trafikale problemer p\u00e5 stedet, og k\u00f8en vokste raskt bakover.\n\n\\- K\u00f8en starter ved Ullev\u00e5l og g\u00e5r gjennom hele T\u00e5sen-tunnelen og frem til ulykkessted, sa \u00d8degaard klokken 14.44.\n\nTo av bilene ble s\u00e5 skadet at de ikke var kj\u00f8rbare og m\u00e5tte taues vekk, men i f\u00f8lge iOslo.no hadde k\u00f8en begynt \u00e5 l\u00f8se seg opp i fire-tiden.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c5bd63c-ecc0-488d-9753-cddf793a304c"}
{"url": "https://no.hotels.com/de510339/hoteller-nantes-frankrike/?ref=1296664&rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:27Z", "text": " \"Enkelt og bra. God service, og sentralt. Bodde der i forbindelse med Hellfest. Er en god busstur fra festivalen til hotellet, men ingen ting \u00e5 utsette p\u00e5 hotellet. Kunne gjerne bodd der igjen.\"\n \n - Familievennlig hoteller (64 hoteller)\n## Leter du etter hotell i Nantes?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e8346a0-a1dc-42d4-a7db-85a813b92eb1"}
{"url": "http://www.m24.no/artikler/francis-sejersted-hylles-som-det-frie-ords-forsvarer/360841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:05Z", "text": "\n\n# Francis Sejersted hylles som det frie ords forsvarer\n\nSejersted gikk bort natt til tirsdag, 79 \u00e5r gammel.\n\n**Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve):** Francis Sejersted blir hyllet som samfunnsdebattant, nobeltaler og ytringsfrihetens prinsippfaste forsvarer.\n\n**Sejersted d\u00f8de natt til tirsdag, 79 \u00e5r gammel. Helt fra han var ung historiestudent og konservativ studentleder har han hatt betrodde verv og deltatt i den offentlige diskusjonen. Mest kjent er han for sine ni \u00e5r som Nobelkomiteens leder p\u00e5 1990-tallet.**\n\nTidligere statsminister og leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, mener Sejersteds periode preges av dristige og kontroversielle priser.\n\n**\u2013 Jeg husker s\u00e6rdeles to av dem med stor glede. Det ene var prisen til Aung San Suu Kyi. Min interesse for henne og hennes arbeid ble blant annet vekket gjennom fredspristildelingen. Det var ogs\u00e5 en flott pris til Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk, sier Bondevik til NTB**\n\nPrisen til de palestinske og israelske lederne Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin skapte imidlertid br\u00e5k. Bondeviks partifelle K\u00e5re Kristiansen trakk seg fra komiteen i protest, men Bondevik mener likevel tildelingen var riktig.\n\n> #### Fakta om Francis Sejersted\n\n> - **Norsk historiker som har hatt en fremtredende plass i norsk offentlighet som\u00a0medlem og leder av en rekke viktige utvalg og komiteer.**\n> - F\u00f8dt 8. februar 1936 i Oslo.\n> - Han ble dosent i historie ved Universitetet i Oslo i 1971 og fikk i 1973 et nyopprettet professorat i \u00f8konomisk og sosial historie. Han var professor til 1998 og deretter forsker ved Institutt for samfunnsforskning\n> - Seiersted var medlem i Den Norske Nobelkomite fra 1982 til 1999, som leder fra 1991.\n> - Ledet den store Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin innstilling 1999\n> - Styreleder i stiftelsen Fritt Ord fra 2000 til 2011.\n> - Kommand\u00f8r av St. Olavs Orden i 1994 og kommand\u00f8r av Dannebrogordenen og den svenske Nordstj\u00e4rneorden.\n> \n> ***(Kilde: Store norske leksikon)***\n\n### Nobeltaler\n\n**Geir Lundestad, som var komiteens sekret\u00e6r, mener f\u00e5 av prisene fra denne perioden kan ansees som Sejersteds egne. Han p\u00e5peker at venstresiden hadde flertall i komiteen.**\n\n\u2013 Men Francis var en \u00e5pen og raus person og hadde veldig f\u00e5 kjepphester, sier Lundestad til NTB.\n\nHan mener Sejersteds viktigste bidrag var som nobeltaler.\n\n\u2013 Han hadde en veldig stor sikkerhet n\u00e5r det gjelder form. Han s\u00e5 jo ogs\u00e5 ut som en nobelleder. Alt dette fl\u00f8t sammen og gjorde ham til selve nobeltaleren, sier Lundestad.\n\n### Det frie ord\n\nP\u00e5 slutten av 1990-tallet ledet Sejersted Ytringsfrihetskommisjonen, som blant annet foreslo \u00e5 fjerne blasfemiparagrafen og myke opp injurielovgivningen.\n\n**\u2013 Han var ikke av dem som trodde s\u00e5 mye p\u00e5 lovparagrafer og begrensninger, men at den offentlige debatten skulle virke disiplinerende, sier Bondevik, som den gang var statsminister.**\n\nForsvaret av ytringsfriheten ble f\u00f8rt videre av Sejersted i \u00e5rene han var styreleder av stiftelsen i Fritt Ord fram til 2011. Han frontet blant annet den sv\u00e6rt kontroversielle tildelingen av Fritt Ords pris til filosofen Nina Karin Monsen, en markert motstander av likekj\u00f8nnet ekteskap.\n\n\u2013 Da viste han seg som en s\u00f8yle og sto fast p\u00e5 den prinsipielle begrunnelsen, selv om han kunne v\u00e6re dypt uenig i noen av hennes meninger, sier hans etterf\u00f8lger, Georg Fredrik Rieber-Mohn.\n\n### Aksjesalg\n\n**Rieber-Mohn, som tidligere var nestleder i styret, sier Sejersted var en fremragende leder. Han s\u00f8rget for \u00e5 spisse form\u00e5lsparagrafen, slik at stiftelsens penger skulle g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte bruk av ordet. Sejersted brukte dessuten sin \u00f8konomiske innsikt til \u00e5 styrke stiftelsen. Under Sejersted solgte Fritt Ord sin store aksjepost i Narvesen og pengene ble brukt til nye investeringer.**\n\n\u2013 Det er den kapitalbasen som senere har vokst s\u00e5 vidt mye og gitt oss friheten til \u00e5 risle penger over kulturlivet, sier Rieber-Mohn.\n\nPengene ble blant annet brukt p\u00e5 litteraturhus, i f\u00f8rste rekke Litteraturhuset i Oslo.\n\n### H\u00f8yres historie\n\n**Statsminister Erna Solberg (H) trekker blant annet fram Sejersted bidrag som akademiker og som leder av Forskningspolitisk R\u00e5d.**\n\n\u2013 Han var en av grunnleggerne av \u00f8konomisk historie som egen disiplin, og var en historiker som maktet \u00e5 sette ord p\u00e5 de komplekse sammenhengene i norsk politisk historie p\u00e5 en leseverdig og spennende m\u00e5te. Han skrev ogs\u00e5 flere b\u00f8ker om H\u00f8yres historie, noe som har v\u00e6rt betydningsfullt for partiet, sier Solberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1960f5e7-b5e3-4284-997a-99c7caf4a00e"}
{"url": "http://botrend.no/2015/11/20/en-annerledes-lave-i-baerum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:56Z", "text": "# En annerledes l\u00e5ve i B\u00e6rum\n\n### Fanny har bes\u00f8kt Bjerke g\u00e5rd p\u00e5 Tanum.\n\nPublisert 20. november.2015 av \n\nFanny Dehn Arvesen\n\n\n\nSnart helg og tid for hjem.\n\nEndelig\\!\n\n\u00a0\nNovembers siste dager har vist seg uendelig lange, tr\u00f8tte, glatte. Jeg trenger en kopp kaffe. Og n\u00e5r gode r\u00e5d blir dyre, er det bra at det er jeg som gir r\u00e5dene.\n\n\u00a0\nS\u00e5, selv om jeg sikkert *burde* ha kjent p\u00e5 tidsklemma eller f\u00f8rjulskjaset, skal jeg ikke det.\n\n\u00a0\nI helgen skal jeg gj\u00f8re det jeg vil. Og det jeg vil er \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur og drikke kaffe. Og kanskje kj\u00f8pe en amaryllis.\n\n\u00a0\n\n\nDet bugner av vekster p\u00e5 utsiden. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n## Tid for fri\n\n\u00a0\n\n\u00c5 multitaske er en treningssak som jeg etter hvert har blitt ganske flink til. Det finnes flere forskjellige og logiske grunner til det, den mest \u00e5penlyse er selvf\u00f8lgelig at alle skal f\u00e5 gj\u00f8re noe de selv vil gj\u00f8re n\u00e5r vi har fri og helg.\n\n\u00a0\nEn tur b\u00f8r inneholde noen stopp p\u00e5 veien, underveis eller delm\u00e5l. S\u00e5, vi gjorde noe for alle sist helg. Vi slappet av\\! Kryss i taket. Vi gikk p\u00e5 tur.\n\n\u00a0\nOg jammen b\u00f8d det seg frem en elegant sjanse for b\u00e5de juleblomst, kaffe og f\u00f8rjul uten stress.\n\n\u00a0\nAlt som er litt annerledes, det er fint.\n\n\u00a0\nSom G\u00e5rdsbutikken p\u00e5 Bjerke g\u00e5rd, en liten perle av et sted man kan legge igjen noen kroner.\n\n\u00a0\nBjerke g\u00e5rd ligger fantastisk til p\u00e5 Tanum, helt i markagrensen. Det er en vakker g\u00e5rd, og ser ut som en skikkelig gammeldags g\u00e5rd skal. Med stor stall, l\u00e5ve og traktor. Stor stas for sm\u00e5 gutter og mammaene deres.\n\n\u00a0\n**Saken fortsetter under bildene.**\n\n\nEt stilfullt bord p\u00e5 Bjerke g\u00e5rd. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n\n\nDu f\u00e5r lave skuldre og god stemning p\u00e5 Bjerke g\u00e5rd, skriver Fanny. FOTO: FANNY D. ARVESEN\n\n## En egen sjarme\n\n\u00a0\nG\u00e5rdsbutikken holder til p\u00e5 l\u00e5ven, og den er det Marianne som driver.\n\n\u00a0\nEn butikk som dette m\u00e5 oppleves, og opplevelsen blir gjennomf\u00f8rt genuin n\u00e5r du f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 inn i butikken med s\u00f8le p\u00e5 st\u00f8vlene dine. Ikke bokstavelig talt, men bokstavelig talt.\n\n\u00a0\n***Anette leverer keramikk til restauranter***\n\n\u00a0\nVed inngangspartiet bugner det av juleroser, cedertr\u00e6r, misteltein og l\u00f8kblomst. \u00a0Julestemning i tekkelig form, vil jeg si. Lite senterpreget, ogs\u00e5.\n\n\u00a0\nButikken har knirkende brede gulvbord med en helt egen sjarm som ikke kan kj\u00f8pes for penger, men kan drives frem over tid. Det lukter svakt\u00a0av duftlys og det spilles veldig selvsagt musikk p\u00e5 et anlegg, et sted.\n\n\u00a0\nInteri\u00f8ret i butikken er utpreget landstil. Gjennomf\u00f8rt til fingerspissene og helt typisk cottage. Eller ikke helt typisk, til det er stilen for gjennomf\u00f8rt utf\u00f8rt. Det er den type stil som umiddelbart gir deg lyst til \u00e5 kr\u00f8lle deg under et teppe foran peisen, lese i en god bok med en kopp varm kakao.\n\n\u00a0\nBarn ingen adgang, alts\u00e5 i dagdr\u00f8mmen min.\n\n\u00a0\nButikken er full av unike m\u00f8bler og tekstil, interi\u00f8r, dekor, lysestaker, s\u00e5pe, sm\u00e5planter og andre spesielle ting en skattejakt kan by p\u00e5. Her kan jeg finne noe spesielt, noe lite, noe rart, noe de ikke har alle andre steder.\n\n\u00a0\n***Les hvordan du kan kle rommet i kongelig drakt.***\n\n\u00a0\nBarnet i meg h\u00f8rer like d\u00e5rlig som mine barn. Jeg klarer heller ikke \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 se med hendene. Og rosinen i p\u00f8lsa, et ordtak jeg for\u00f8vrig aldri har forst\u00e5tt essensen av, er at du f\u00e5r kj\u00f8pt den obligatoriske kaffekoppen i kaffebaren p\u00e5 hj\u00f8rnet ved inngangsd\u00f8ren.\n\n\n\nMye inspirasjon \u00e5 hente. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n## Samhold og null stress\n\n\u00a0\n\nTilbake til multitasking.\n\nHva gir du meg?\n\n\u00a0\n\nVi har, kort oppsummert: v\u00e6rt sammen, ikke stresset, kranglet litt mindre, g\u00e5tt p\u00e5 tur, sett p\u00e5 traktor, sett p\u00e5 hest, sett i butikk, f\u00e5tt inspirasjon, kj\u00f8pt god kaffe og f\u00e5tt julestemning.\u00a0\n\n\u00a0\nSelv om en ikke er garantert \u00e5 se fj\u00f8snisse, selv p\u00e5 g\u00e5rd, er det like morsomt \u00e5 se etter han.\n\n\u00a0\nGod helg\\!\n\n\u00a0\n\n\nAmaryllis er viktig for julestemningen. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n\n\nMye \u00e5 se p\u00e5 for store og sm\u00e5. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n# Hvor tidlig kan jeg pynte til jul?\n\n##### Hei, jeg heter Fanny og er hekta p\u00e5 jul.\n\nPublisert 18. november.2016 av \n\nFanny Dehn Arvesen\n\nN\u00e5r er det \"lov\" til \u00e5 pynte til jul?\n\n\u00a0\nSvaret er selvsagt, n\u00e5r du selv vil. N\u00e5r det er stuerent, er en helt annen sak. Handelsstandens jul g\u00e5r av stabelen midt i november, et slags kompromiss med forbrukerne. Ja, vi elsker jul - til jul. Men \u00e5h, s\u00e5 mye fint det er \u00e5 se i butikkvinduene. Julen er, snart, her.\n\n\u00a0\nDet vil si, julen *er* p\u00e5 senteret. S\u00e5 absolutt tilstede. I slutten av november er det ikke lenger *bare* et diskret parti med julebrus som vitner om dette. N\u00e5 heter alt det det pleier \u00e5 hete, men med jul foran.\n\n\u00a0\nJulemat og julemusikk, til og med stress blir beskrevet med jul foran.\n\n\u00a0\n***For oss juleglade: Her kan du lese alt om jul\\!***\n\n\u00a0\nJul er, etter sommer, min favorittferie. Jul er for meg som for andre heldige, forbundet med tradisjon og familie.\n\n\u00a0\nMen ogs\u00e5 med organisering, planlegging, \u00e5 f\u00e5 det fint og om \u00e5 kose seg i hjemme. Til dels ogs\u00e5 juletvangstanker om hvordan *ting* skal v\u00e6re. I jula.\n\n\u00a0\nDet var etter at jeg selv fikk barn, og slet meg igjennom et par julefeiringer, jeg inns\u00e5 at det var helt n\u00f8dvendig \u00e5 fire p\u00e5 kravene. Alternativet var ingen jul, og ingen feiring.\n\n\u00a0\n\n\nPicture perfect med juletrepynting som i bladene. FOTO: HAGELAND\n\n## Tjuvstart\n\nHei, jeg heter Fanny, er hekta p\u00e5 jul og er ikke redd for \u00e5 innr\u00f8mme det.\n\n\u00a0\nOm jeg m\u00e5 f\u00e5 si det selv, har jeg i \u00e5r tatt for meg av f\u00f8r(h\u00f8y)tiden ganske moderat. Og det m\u00e5 v\u00e6re lov. *Potensielt* kunne hjemmet ha luktet som tett granskog med blinkende stjerner og lys s\u00e5 mange og intense, nok til \u00e5 fremkalle et mildt epileptisk anfall.\n\n\u00a0\nJoda\\! Jeg *har* tjuvstartet. Og det gj\u00f8r man best, ved sm\u00e5, enkle grep. Dessuten trenger man ikke slippe julen *helt* inn, *helt* enda.\u00a0\n\n\u00a0\n\nBokstavelig talt kan den st\u00e5 p\u00e5 trappene noen uker til.\n\n\u00a0\nSom for eksempel i et lite bartre av et slag. Det finnes mange sorter, med det til felles at de kommer i potte. Enkelt og greit.\n\n\u00a0\nGran og furu er tradisjonelle alternativ, mens sedertreet er en forholdsvis ny favoritt. Disse tr\u00e6rne er dessuten veldig enkle \u00e5 vedlikeholde og overraskelse.. de t\u00e5ler kulde.\n\n\u00a0\nHva er vel hyggeligere enn \u00e5 bli m\u00f8tt av et pent pyntet inngangsparti til julefesten?\n\n\u00a0\n\n\nSedertreet er en ny favoritt for meg. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\nDet finnes ogs\u00e5 andre julealibi, for eksempel i form av en krans. Dette kan du f\u00e5 til selv, ved \u00e5 skaffe en base av halm og bar \u2013 eller bladverk du selv vil bruke.\n\n\u00a0\nDet finnes ogs\u00e5 mange fine ferdige \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt, som ikke er spesielt julete, men som enkelt kan bli det med et r\u00f8dt b\u00e5nd n\u00e5r h\u00f8ytiden n\u00e6rmer seg.\n\n\u00a0\n\n***Her f\u00e5r du flere saker fra Fanny***\n## Bytt ut matten\n\nEt annet lite, effektivt grep er \u00e5 bytte ut d\u00f8rmatten din. I et julete motiv, kanskje?\n\n\u00a0\nDen gamle, antakeligvis fortsatt traumatisert etter h\u00f8stens medfart, har gjort nytten sin.\n\n\u00a0\nFor ikke \u00e5 glemme lyset. Det finnes mange gode og rimelige alternativ til elektrisk belysning, tilpasset utebruk.\n\n\u00a0\n\n\n\u00c5 bytte ut d\u00f8rmatten er en billig og effektiv l\u00f8sning. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN\n\n## Men magien sparer vi til desember\n\nS\u00e5 la oss bli enige om at det er lov til \u00e5 tjuvstarte. Vi gj\u00f8r det, alle mann.\n\n\u00a0\nMed et bartre p\u00e5 trappen, med en boks t\u00f8rre pepperkaker eller med en m\u00f8rk jule\u00f8l til maten. For hva som er hellig, kan ingen rokke ved. Noen ting er som de alltid har v\u00e6rt.\n\n\u00a0\nMagien i julen, virker ikke i november. Heldigvis.\n\n\u00a0\n# Kom i julestemning i K\u00f8benhavn\n\n### Karn gir deg inside-tipsene.\n\nPublisert 20. november.2015 av Karn Fj\u00f8rtoft\n\nHver dag blir det m\u00f8rkere og kaldere, og selv om jeg ikke helt kan tro det, har vi allerede n\u00e5dd slutten av November.\u00a0Det vil nemlig ogs\u00e5 si, at desember og f\u00f8rjulstid er like rundt hj\u00f8rnet\\!\u00a0Julen er for meg et lyspunkt i m\u00f8rketiden. En h\u00f8ytid hvor jeg kan glede meg over hvor heldig jeg er som har venner og familie rundt meg. K\u00f8benhavn er i utgangspunktet en sjarmerende by, og f\u00f8rjulstid i K\u00f8benhavn er noe av det hyggeligste jeg vet.\u00a0\n\n# Finn den beste varmepumpen\n\n### Hva b\u00f8r du se etter for \u00e5 finne den beste varmepumpen for deg?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43a205cd-4501-4ddd-b8c4-e5d3a9e45bb6"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/japan/hatsukaichi/miyajima-seaside-hotel-120778/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Miyajima Seaside Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Hatsukaichi, Japan.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette tradisjonelle hotellet ligger i Setonaikai National Park og er et fortreffelig \nvalg for reisende som \u00f8nsker en rolig ferie. \n \nMiyajima Seaside Hotels gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet safe, gratis transportservice og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. Gjestenekan bruke hotellets gavebutikk. \n \nMiyajima Seaside Hotel byr p\u00e5 romslige rom med dusj, flatskjerm-TV og kj\u00f8leskap. Alle har et badekar, oppvarming og et eget bad. \n \nHotellets restaurant holder \u00e5pent for frokost, og byr sine gjester p\u00e5 en stemningsfull restaurantopplevelse like ved deres rommet. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70289c38-8efc-4f01-96f1-10dd22f16028"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11164395/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:03Z", "text": "\n\n \n 4 Favorittb\u00f8kene Selv om boken om Nora var veldig kjekk og lese, var nok b\u00f8kene om Tramp og Line de store favorittene. Spesielt b\u00f8kene om Monsteret og Sparkesykkelen Fine bilder og farger, enkel historie og lite tekst gjor at barna husket historiene fort og begynte tidlig \u00e5 lese bildene selv og for hverandre. Kan absolutt anbefale \u00e5 l\u00e5ne de p\u00e5 biblioteket\\!\n\n\n\n \n 5 Turer Denne m\u00e5neden har vi hatt fokus p\u00e5 vann f\u00e5r vi har g\u00e5tt p\u00e5 tur. Vi har g\u00e5tt ned til sj\u00f8en og sett i fj\u00e6ra, lekt i b\u00e5ten p\u00e5 Rosenli lekeplass, og dratt p\u00e5 tur til byen der vi s\u00e5 p\u00e5 fiskene i akvariumet p\u00e5 Magasin Blaa, fant fontener med vann i, og s\u00e5 p\u00e5 de stooore cruiseskipene som var i v\u00e5gen Vi har ogs\u00e5 lett etter b\u00e6r p\u00e5 tur og kost oss med bringeb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, rips og kirseb\u00e6r. Barna har blitt ekstremt glade i b\u00e6r\\! Og ingenting er bedre enn det\n\n \n\nM\u00e5nedsbrev fra Kl\u00f8verhumlene Her kommer litt om det vi har gjort p\u00e5 i februar og skal gj\u00f8re i mars.\n\n \n\nM\u00e5nedsbrev fra Bl\u00e5klokka AUGUST M\u00c5NED: Onsdag 22. august begynte barnehage\u00e5ret 2012/2013, og med det var \"sommerbarnehagen\" over for denne gang. Vi gleder.\n\n \n\nTiden som gikk: I april har vi v\u00e6rt mye ute og kjent p\u00e5 v\u00e6ret. Vi har hatt dager hvor v\u00e5rsolen har varmet godt, men ogs\u00e5 dager hvor vi har hatt typisk.\n\n \n\nEvaluering November N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn Turene i November har g\u00e5tt til: Idrettsplassen, Lekeplassen i Fjelleveien, Lekeplassen i Ringveien, Bl\u00e5b\u00e6rheia,\n\n \n\nN\u00c5 ER DET JUL IGJEN\u2026. Festen startet kl. 11. Alle nissene hilste p\u00e5 hverandre, og fikk tid til \u00e5 komme i stemning f\u00f8r det ble samling. Tilslutt takka.\n\n \n\nTiden som gikk: I april har vi v\u00e6rt mye ute og kjent p\u00e5 v\u00e6ret. Vi har hatt dager hvor v\u00e5rsolen har varmet godt, men ogs\u00e5 dager hvor vi har hatt typisk.\n\n \n\nJanuar evaluering: I januar hadde vi som m\u00e5l \u00e5 fokusere p\u00e5 selvstendighetstrening i garderobesituasjonen. Dette opplever vi har v\u00e6rt til stor glede for.\n\n \n\nFLYT\u00c5RN Vi fikk ei stor eske inn p\u00e5 avdelinga, som Rainer foreslo kunne bli et flyt\u00e5rn. Barna flyttet inn i eska,og begynte \u00e5 leke med en gang. Barna lekte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f55b3ad-5479-4f80-8221-6b57db4f40aa"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/dyr-og-natur/andre-dyr/v%C3%A5re-vanligste-sommerfugler-ove-bergersen-9788252928501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:44Z", "text": "# V\u00e5re vanligste sommerfugler\u00a0(Spiral)\n\n| ------------- | ------------------------------ |\n| Forfatter: | Ove Bergersen og Kirsten Winge |\n| Innbinding: | Spiral |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2005 |\n| Antall sider: | 64 |\n| Illustrat\u00f8r: | Bergersen, Ove |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | P\u00e5 tur b\u00f8ker |\n| ISBN/EAN: | 9788252928501 |\n| Kategori: | Andre dyr |\n\n##### Omtale: V\u00e5re vanligste sommerfugler\n\n I denne boka kan du bli kjent med 63 av v\u00e5re vanligste sommerfugler. Boka er beregnet for nybegynnere, b\u00e5de voksne p\u00e5 tur alene eller sammen med barn.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0f4a85a-8415-4536-b4cc-5b6f817cb34d"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010882518/my-book-pro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:04Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Total kapasitet**\n\n10 TB\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n - H\u00f8yhastighetsytelse med dataoverf\u00f8ringshastigheter i 435 MB/s\n## Produktinformasjon\n\nMy Book Pro er WDs raskeste direktetilkoblede lagringsenhet for den profesjonelle kreative. Med opptil 12 TB lagring og overf\u00f8ringshastigheter p\u00e5 435 MB/s kan store filer sikkerhetskopieres, overf\u00f8res og redigeres direkte fra enheten raskere enn noensinne. My Book Pro kombinerer kraften fra doble Thunderbolt 2-porter med 20 Gb/s, USB 3.0-kompatibilitet, ro i sinnet fra maskinvare-RAID og hastigheten fra to 7200 RPM WD Black\u2122-disker for \u00e5 f\u00e5 opp farten p\u00e5 arbeidsflyten for profesjonelle kreative. I tillegg har den lett tilgjengelige USB-porter p\u00e5 fremsiden for lading og synkronisering av smarttelefoner, nettbrett eller kameraer. \n \n \nMy Book Pros Thunderbolt 2-porter kan sammenkoble opptil seks ekstra enheter som for eksempel to 4K-skjermer, ytterligere lagringsenheter eller ekstrautstyr for videoredigering. S\u00e5 ta med din 4K-video, HD-bilder, 3D-fremstillinger og interaktive og dataintensive prosjekter, My Book Pro leverer hastighet, kapasitet og ytelse i en kompakt design. \n \n \n*1 Overf\u00f8ringshastigheter oppn\u00e5dde opptil 12 TB My Book Pro i RAID 0 i systemtest utf\u00f8rt av WD i mars 2015. Ved bruk som overf\u00f8ringshastighet gjelder f\u00f8lgende: megabyte per sekund (MB/s) = en million byte per sekund og gigabit per sekund (Gb/s) = en milliard biter per sekund. Ved henvisning til lagringskapasitet er en terabyte (BB) = en million byte, og en gigabyte (GB) = en milliard byte. Total tilgjengelig kapasitet varierer med operativt milj\u00f8.\"* \n \n**Drevet av ytelse** \nOpplev ekstrem ytelse med kombinasjonen av Thunderbolt 2, WD Black-disker og maskinvare-RAID: \n\u2022 Thunderbolt 2 \u2013 har st\u00f8tte for dataoverf\u00f8ring i opptil 20 Gb/s, sammenkobling av opptil seks ekstra Thunderbolt-enheter uten at det p\u00e5virker hastigheten \n\u2022 WD Black\u2122 intern med 7200 RPM \u2013 en disk som en disk som foretrekkes av kreative profesjonelle, eksperter og brukere med h\u00f8ye krav til ytelse \n\u2022 Maskinvare-RAID \u2013 My Book Pro h\u00e5ndterer RAID-bearbeiding slik at datamaskinens CPU-ytelse ikke p\u00e5virkes. \n \n**Avanserte tilkoblinger** \n\u2022 Tilkoble opptil seks sammenkoblede enheter med Thunderbolt for optimal arbeidsflyt med enkeltkabel med 4K-skjermer, ekstra lagringsenheter og ekstrautstyr \n\u2022 USB 3.0-kompatibilitet for bruk med systemer som ikke er Thunderbolt-system \n \n**Sentraliser dine viktige filer** \u2013 Samle alt det digitale innholdet ditt for \u00e5 frigj\u00f8re lagringsplass p\u00e5 datamaskinen din. \n \n**Perfekt for sikkerhetskopiering** \u2013 Beskytt p\u00e5 systemniv\u00e5 for filene dine med Apple Time Machine\u2122 \n \n**Massiv kapasitet** \u2013 Med opptil 12 TB kapasitet kan du lagre og beskytte bilder, filmer, musikk og viktige dokumenter du har p\u00e5 et trygt sted. \nEnkel \u00e5 installere, enkel \u00e5 bruke - My Book Pro\u2013 My Book Pro er pre-formatert for Mac\u00ae OS X, s\u00e5nn at den er klar for bruk direkte fra esken. Disken kan dessuten enkelt omformateres til NTFS for Windows-brukere. \n \n \n**Maskinvare-RAID** \u2013 Siden RAID-bearbeiding h\u00e5ndteres av My Book Pro reduseres dataflaskehalser og systemkapasiteten forbedres. \n**Tilpasningsdyktige konfigurasjonsalternativ:** \n\u2022 RAID 0 (standard) \u2013 Str\u00e5ler din data p\u00e5 begge enhetene for raskest dataoverf\u00f8ring og maksimal kapasitet. \n\u2022 RAID 1 \u2013 Kopier filene dine\u2013 lagrer automatisk en kopi p\u00e5 hver enhet i tilfelle en enhet skulle bli \u00f8delagt. \n\u2022 JBOD \u2013 Gj\u00f8r det mulig for datamaskinen din \u00e5 vise og bruke to enheter som separate volumer. \n \n**Du har full kontroll** \u2013 Med WD Drive Utilities kan du h\u00e5ndtere RAID-konfigurasjoner, kj\u00f8re enhetsdiagnostikk og formatere disken din. \n \n**System som kan vedlikeholdes av brukeren** \u2013 Ingen verkt\u00f8y er n\u00f8dvendig for \u00e5 bytte eller oppgradere disker. \n \n**Hva kan du gj\u00f8re med My Book Pro?** \n**Reklamearbeid** \n\u2022 Lagre enkelt studioarbeidet. \n\u2022 Bruk som hoved lagringsenhet for prosjektene dine. \n \n**4K-videoprodusenter** \n\u2022 Tilkoble og rediger via flere forskjellige 4K-skjermer. \n\u2022 Skann 4K-innehold raskt for \u00e5 raskt finne resurser og prosjektpunkter som trenger \u00e5 redigeres. \n \n**Studiofotografer og fotoentusiaster** \nOverf\u00f8r bildene dine til My Book Pro ved \u00e5 bruke USB-portene p\u00e5 fremsiden \u2013 dette gir deg den kapasiteten du trenger for dine RAW-filer og redigering i h\u00f8y oppl\u00f8sning. \n \n**Bildekuratorer** \n\u2022 Lagre og beskytt ditt omfattende iPhoto-bibliotek. \n\u2022 Naviger raskt og enkelt gjennom biblioteket ditt. \n \n**Arkitekter/ingeni\u00f8rer** \nSkap, rediger og lagre CAD-filer og fremstillinger ved hjelp av My Book Pro-disken.\" \n \n**Desktop publishers** \nSamle store kataloger med mediefiler, ha dem alltid lett tilgjengelige for \u00e5 bruke sammen med Adobe Indesign\u00ae og Illustrator.\" \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "008177ff-cd3a-4fc9-bd8c-28558a6c3a88"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Glutenfri-nattverd-sjokkerer-pastor-277632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:48Z", "text": " - \n \n \n FORBYS: Oslo-pastoren Torkild Masvie forbyr glutenfrie oblater ved nattverd i Messiaskirken.\n\n# Glutenfri nattverd sjokkerer pastor\n\nKjersti Kvile,\n\n - Glutenfri nattverdsoblater mangler enhver forbindelse til br\u00f8det Jesus brukte.\n\nPastor i Messiaskirken i Oslo, Torkild Masvie, har latt seg sjokkere av at de fleste norske menigheter de siste \u00e5rene har brukt hvetefritt nattverdsbr\u00f8d, skriver Dagen.\n\n## Tett p\u00e5 skj\u00e6rtorsdag\n\nI 2011 vedtok Kirkem\u00f8tet at alle kirkens oblater skulle v\u00e6re glutenfrie av hensyn til kirkegjengere med c\u00f8liaki. Masvie reagerer p\u00e5 at de nye oblatene mangler nattverdbr\u00f8dets opprinnelige element, hveten.\n\nTil Dagen sier pastoren at det er viktig \u00e5 komme n\u00e6rmest mulig m\u00e5ltidet Jesus delte med disiplene skj\u00e6rtorsdag.\n\n\u2014 Da snakker vi om druevin, ikke ripssaft, om hvetebr\u00f8d og ikke potetchips, sier Masvie til avisen.\n\nIf\u00f8lge ham best\u00e5r oblatene n\u00e5 av ris, potet, mais og sukker.\n\n## Lagt ned forbud\n\nMasvie vil ha informasjonen fram slik at frikirker og de som stemte under Kirkem\u00f8tet kan sp\u00f8rre seg om det var dette de ville ha. Saken er et teologisk problem for alle klassiske kirker, sier pastoren, som har lagt ned forbud mot oblatene for sin menighet.\n\n\u2013 For dem med glutenproblemer har vi usyret br\u00f8d av hvete som vi bestiller fra USA og som har s\u00e5 lite gluten at vi er trygge p\u00e5 helsesiden ved dem. For de \u00f8vrige fortsetter vi \u00e5 bruke oblater laget av hvete og vann, sier pastoren.\n\n## Bruker glutenfrie oblater\n\nProst i Bergen, Jan Otto Myrseth, synes ikke det er et problem at dagens oblater ikke inneholder hvete.\n\n\u2014 Jeg mener at vi skal legge vekt p\u00e5 at Jesus selv brukte br\u00f8d og vin ved innstiftelsen av nattverden, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 kunne sl\u00e5 en bro fra den situasjonen Jesus var i da han innstilte nattverden og til den settingen vi befinner oss i i dag, sier han.\n\n\n\nBRUKER GLUTEN-OBLAT: Domprost i Bergen Jan Otto Myrseth ser ikke problemet med oblater som ikke inneholder hvete.\n\nHan mener det er viktig \u00e5 ikke legge noen hindringer for at folk skal kunne delta i nattverden. Myrseth vet ikke noe om at dette har v\u00e6rt en debatt p\u00e5 Vestlandet den siste tiden. \u2014 Det er de som har fremmet dette synspunktet, men jeg har ikke inntrykk av at det har v\u00e6rt noe stort engasjement.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03f9482c-2dbb-40a9-b743-9907ad27b24b"}
{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Mugs+%26+Cups/11383/Unikko+kopp+2%2c5+dl&VariantId=08", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:15Z", "text": "## Fakta: Unikko kopp 2,5 dl\n\nUnikko kopp 2,5 dl\n\nUnikko krus fra finske Marimekko er designet av Sami Ruotsalainen med dekor av Maija Isola. Kruset inng\u00e5r i den popul\u00e6re og ikoniske serien Unikko som med sine lekne blomster spriter opp borddekkingen. Unikko m\u00f8nsteret kom til i 1964 etter at Marimekkos gr\u00fcnder Armi Ratia utlyste et forbud mot blomstrete m\u00f8nster. Heldigvis lyktes Maija Isola i \u00e5 overtale han om \u00e5 sette sine herlige valmueblomster i produksjon. Deretter ble Unikko et av Marimekkos signaturm\u00f8nster. Koppen finnes i ulike fargekombinasjoner og er fine \u00e5 bruke med hverandre\\!\n\n Materiale: Stent\u00f8y. \n Volum: 2,5 dl. \n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeecee22-1d86-4e94-8f16-3ac07bf258ed"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/braselton/holiday-inn-express-chateau-elan-lodge-54989/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Chateau Elan Lodge**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Braselton, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHoliday Inn Express Chateau Elan Lodges gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som egen etasje for forretningsreisende, ekspress inn- og utsjekking og utend\u00f8rs tennisbaner. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet med glede dele sin kunnskap om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Braselton. \n \nDe rommene er utstyrt med kj\u00f8leskap, filmkanaler og eget bad. De er alle utstyrt med en flatskjerm-TV og tilgang til internett. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "162dc8c1-811b-4ca6-a5be-bd4a1f9c287c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kunstgress-ganddal-idrettsanlegg/81051", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:44Z", "text": "# Anbud Kunstgress ganddal idrettsanlegg \n\nRegistrert Dato: Fredag 12. Februar 2010\n\nAnskaffelsen omfatter levering og legging av kunstgress inklusive oppmerking for fotballbane p\u00e5 Ganddal idrettsanlegg, med spilleflate p\u00e5 100x 64 m med tillegg av forskriftsmessige sikkerhetssoner . \nTilbudet skal gis i flere alternativer. \nAnskaffelsen er et av tiltakene i forbindelse med utvidelse av Ganddal idrettsanlegg. \nGenerelt for alle alternativene gjelder: \nKunstgresset skal v\u00e6re for breddefotball (Nordisk standard) og tilfredstille funksjonskrav definert av Norges fotballforbund og FIFA\\*\\*. \nAlternativ 1 A og B: \nKunstgress u/ pad m/ milj\u00f8vennlig gummigranulat, fortrinnsvis med gr\u00e5 farge \nKunstgress u/ pad m/ termoplast \nAlternativ 2 A og B: \nKunstgress m/ pad m/ milj\u00f8vennlig gummigranulat, fortrinnsvis med gr\u00e5 farge \nKunstgress m/ pad m/ termoplast \nLeverand\u00f8ren av kunstgresset m\u00e5 koordinere sine arbeider og leveranser med entrepren\u00f8ren for grunnarbeidene og Ganddal idrettsanlegg sin oppf\u00f8ring av klubbhus p\u00e5 dugnad og s\u00f8rge for at dette ikke forsinker disse i sitt arbeid. \nI tillegg skal det som opsjon gis pris p\u00e5 levering og legging p\u00e5 tilsvarende kunstgressbane h\u00f8sten 2011 eller v\u00e5ren 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "344a8046-580c-4da7-9714-99a330a7f691"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-City-House.204841.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:19Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 City House i Roma (Navona), er du bare et par minutter unna Piazza della Rotonda og Pantheon. Dette bed & breakfast-hotellet ligger i n\u00e6rheten av Romersk forum og St. Peters basilika.\n\nRom\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 5 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har skrivebord og rengj\u00f8ring tilbys med begrenset tilgjengelighet.\n\nServering\n\nGratis kontinental frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, hurtigutsjekking og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys flyplasstransport og transport til cruiseskipterminalen mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c54dcaf1-4a44-4505-9a63-709467087d3c"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/karet-til-beste-student/19.9843", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:56Z", "text": "## K\u00e5ret til beste student\n\n\n\nEirik Eik Svanes fra Eigersund. FOTO: Tore Oksholen, Universitetsavisa\n\nEirik Eik Svanes, opprinnelig fra Eigersund, har f\u00e5tt prisen som beste avgangsstudent ved sivilingeni\u00f8r/sivilarkitekt-studiet ved NTNU i Trondheim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0abc506-f194-4148-bac9-7acec6004242"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2009/11/saaa-dekorativt-for-19-kroner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:35Z", "text": "\n\n## 18.11.2009\n\n### S\u00e5\u00e5\u00e5 Dekorativt for 19 kroner...\n\nI g\u00e5r var min s\u00f8nn og meg for og ordne pass til han (han skal til Thailand\u00a0 i julen)......s\u00e5 da vi kj\u00f8rte over Gr\u00f8nnland begynte han og prate om en utenlandsk butikk som l\u00e5 i str\u00f8ket...der de hadde slikt et godt krydder som faren brukte og ha i div middager.......ok...da kan vi dra innom der etter vi har ordnet passet.....og det gjorde vi... og de hadde mer enn bare godt krydder..... \n \n\n \n\nTre grener av denne nydelige Orchideen til\u00a0 19 KRONER...... \n\n \n \n\nDet er jo s\u00e5 vakre blomster... \n\n \n \n\nJeg har delt de i tre vaser....en kan ha alle tre vasene sammen eller sette en vase hver for seng rundt om kring.... \n\n \n \n\nJeg elsker som sagt og ha avsk\u00e5rne blomster hele tiden...det gj\u00f8r liksom noe med hele atmosf\u00e6ren og stemningen.......s\u00e5 DIT skal jeg dra oftere og handle:) \n\n \nKrydret skal dere f\u00e5 h\u00f8re mere om n\u00e5r jeg har pr\u00f8vd det..... \n\n \nMen i dag skal jeg steke \u00e5rets f\u00f8rste RIBBE :) \n\nOg det f\u00e5r dere vel h\u00f8re om i morgen.... \n\n \nDa f\u00e5r dere ha en super duper herlig dag..... \n\n \nStore klemmer fra edda \n\n \n Lagt inn av (eddas) Etiketter: Blomsterbilder... \n\n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\nidyll sa...\nS\u00e5 nydelige blomster, \u00e5 knallbillig\\!\\! Er helt enig, avsk\u00e5rne blomster gir s\u00e5 god stemning i hjemmet.. Fine blomster i herlige farger generellt er jo fantastisk... \n \nHeldige s\u00f8nnen din som skal til varmere str\u00f8k i julen da\\! Thailand er et spennende reisem\u00e5l.. \n \nHa en fin dag, klem\n\n 18. november 2009 kl. 11.30 \n\n\n\n\nM sa...\n\nNydelig\\! \nKlem,M\n\n 18. november 2009 kl. 12.07 \n\n\n\n\n\nJorid \u2665 Noe p\u00e5 Hjertet sa...\nS\u00e5 nydelige blomster, jeg elsker orkideer\\! De er ogs\u00e5 de enste jeg klarer\u00e5 holde i live.. Haha, ikke s\u00e5 gr\u00f8nne fingre\\!\\! \n \n\u00c5\u00c5\u00e5h,som du frister med ribbe\\! Kos dere :-) \n \nKlem J\n\n 18. november 2009 kl. 12.25 \n\n\n\n\n\nNyanser av vitt sa...\n\nHej Edda \nVilka fina orkid\u00e9kvistar. Vad \u00e4r RIBBE? Revben? \nkramis\n\n 18. november 2009 kl. 12.47 \n\n\n\n\n\nM sa...\n\nHei venn\\! \nTakk for det, jeg liker ogs\u00e5 header\\`en..pr\u00f8vde \u00e5 finne en skrift som lignet min egen mest mulig\\! \nKlem, M \nPs....nytt innlegg p\u00e5 Bloggedamer40+, helt sikkert noe for deg\\! \nds.\n\n 18. november 2009 kl. 12.59 \n\n\n\n\n\nVeronica sa...\n\nNydelige orkideer i enda nydeligere vaser :) Synes det ble veldig fint\\! \nSpennende med ribbe, det er jo bare S\u00c5 godt :) \nHa en fin dag\\! \nHilsen Veronica\n\n 18. november 2009 kl. 13.54 \n\n\n\n\n\nMira sa...\n\nFine\\!-\\! \nMiraklem.\n\n 18. november 2009 kl. 13.58 \n\n\n\n\n\nAnette Willemine sa...\n\nEr det mulig? Der skulle jeg gjerne ha g\u00e5tt bananas. Blomster er et must\\! \n \nHallloooo\\! Du kan jo ikke nevne ribbe N\u00c5\\! Jeg sitter her og er kjempesulten, og det er 2,5 time til jeg skal spise middag\\! \nOk - du f\u00e5r kose deg da\\! \nKlem fra Anette Willemine\n\n 18. november 2009 kl. 15.19 \n\n \n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nne blomar og for eit kupp\\! \nHa ein herleg ettermiddag:) \nKlem Anne\n\n 18. november 2009 kl. 15.45 \n\n\n\n\n\nhelle - pirettehuset.dk sa...\n\nDejlige, hvide orkideer er jo ogs\u00e5 julede. P\u00e5 en m\u00e5de, ikke? De er i hvert fald smukke og til meget gl\u00e6de som alle blomster. \n \nHav en god dag, her bl\u00e6ser det en halv orkan\\! \nKlem Helle\n\n 18. november 2009 kl. 16.42 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nvakre blomster til en super pris... s\u00e5 fint du har dekorert med de... \n \nHerlige blomster er det iallefall... \n \nmmmm ribbe...det liker jeg...\\*ha en fin kveld..Klem Kerstin\n\n 18. november 2009 kl. 17.00 \n\n\n\n\n\nLindas hus sa...\n\nNydelige blomster\\! Har en vennine som skryter av billige orkider p\u00e5 gr\u00f8nland, s\u00e5 da er det sikkert samme sted. Kos deg b\u00e5de med de og ribba\\! Klem\n\n 18. november 2009 kl. 19.55 \n\n\n\n\n\nPolly sa...\n\nOj,det var billig\\! Heldig med den:O) \nTusen takk for koselig hilsen. Den ligger i bogstadveien. Veldig koselig, m\u00e5 oppleves;) \n \n\u00d8nsker deg en god dag videre\\!Hilsen Polly\n\n 18. november 2009 kl. 22.22 \n\n\n\n\n\nKardemomme sa...\n\nS\u00e5 utrolig billige og flotte orkideer\\! \nP\u00e5 gr\u00f8nnland ligger det virkelig en masse spennende butikker..Jeg jobber ikke s\u00e5 langt unna og er godt kjent med b\u00e5de eksotiske matbutikker og stoffbutikker. For ikke \u00e5 snakke om cafeene med den spennende maten :) \nUtrolig mange flotte smykker du la ut bilde av i innlegget under\\! Utrolig hva man finner p\u00e5 loppemarked alts\u00e5\\! G\u00f8y\\! :))\n\n 19. november 2009 kl. 00.20 \n\n\n\n\n\nNyanser av vitt sa...\n\nHej Edda \nJag var visst lite tidig. \u00c4r s\u00e5 nyfiken p\u00e5 vad RIBBE \u00e4r....m\u00e5ste kanske ringa min norska v\u00e4ninna :O) \nNej jag kommer tillbaka senare ist\u00e4llet. \nkramis\n\n 19. november 2009 kl. 11.42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d1321d-aeff-4edd-95f4-9064e50fa6f5"}
{"url": "https://erikeskedal.com/2010/11/30/de-3-st%c3%b8rste-driverne-for-bruk-av-interne-sosiale-medier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:13Z", "text": "# Eskedal\n\n## En blogg om digital kommunikasjon,sosiale medier og markedsf\u00f8ring, hovedsaklig for B2B\n\n\n\n# De 3 st\u00f8rste driverne for bruk av Interne Sosiale\u00a0medier\n\n \nHvordan kan man m\u00e5le ROI for investeringen av sosiale medier internt. I sin spede barndom har dette v\u00e6rt vanskelig, men n\u00e5 har Cameron Hetrick fra Socialcast vist hvordan det kan gj\u00f8res.\n\nDet er 3 store drivere for bruk av sosiale medier internt i en bedrift: \n\n1. **\u00d8kt engasjement blandt de ansatte** \n Ansatte som bruker interne sosiale medier p\u00e5 arbeidsplassen er mer engasjert enn de som ikke bruker det, dette fordi kunnskapen og arbeidet blir gjennomsiktig og de ansatte f\u00e5r muligheten til \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger umiddelbart. \n **Hvorfor er dette viktig:** \n Unders\u00f8kelser gjort av Gallup og andre viser at engasjerte ansatte er mer produktiv, l\u00f8nnsomme og det er mindre sjanse for at de forlater selskapet. Engasjerte ansatte har en inntjening per andel som er 3,9 ganger h\u00f8yere enn andre\u00a0organisasjoner\u00a0i samme industri.\n2. **Mindre utskiftning\u00a0blant\u00a0de ansatte** \n Ansatte som bruker interne sosiale medier p\u00e5 arbeidsplasse har mindre sannsynlighet for \u00e5 forlate bedriften enn de som ikke bruker det. Interne sosiale medier hjelper de ansatte \u00e5 tilpasse seg raskere, og f\u00e5 den informasjonen de trenger for \u00e5 lykkes i sin stilling. \n **Hvorfor er dette viktig:** \n Beregne kostnad for \u00e5 miste en ansatt er 100% til 150% av grunnl\u00f8nnen.\n3. **Salg** \n Interne sosiale media plattformer gir salgsavdelinger muligheten til \u00e5 reagere raskere til kundens foresp\u00f8rsler, nyheter om konkurrentene, og dele innsikt i n\u00f8kkelkundenes bevegelser, som resulterer i flere signerte avtaler og \u00f8kt salgsvolum \n **Hvorfor er dette viktig:** \n St\u00f8rre inntjening.\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1a565d2-6613-470a-a518-fb66dbccc83c"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2064514/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:25Z", "text": "\n\n \n 12 Sammenligningen viste at Elevene som deltok i programmet viste tydelig bedring i sosiale ferdigheter i forhold til \uf0a7 samarbeid, \uf0a7 positiv selvhevdelse \uf0a7 selvkontroll \uf0a7 evne til innlevelse i andres situasjon\n\n\n\n \n\n 14 HVORFOR UTVIKLE ET FOREBYGGENDE PSYKISK HELSE PROGRAM? \uf0a7 Alle har en psykisk helse \u2013 gode og d\u00e5rlige dager \uf0a7 Fysisk helse kontra psykisk helse? \uf0a7 6-7 av elevene i en klasse kommer til \u00e5 slite i l\u00f8pet av skoletiden \uf0a7 Zippy - en mental vaksine, l\u00e6rer barna mestringsstategier til \u00e5 takle hverdagens sm\u00e5 og store utfordringer\n\n\n\n \n\n 15 Erfaringer \" Zippytimen er en av de kjekkeste timene vi har. Den har en trygg og fast ramme, og temaene er veldig relevant for ungenes egen hverdag. \u00c5 kjenne p\u00e5 f\u00f8lelsen av at flere har opplevd det samme som deg er verdifullt. Gjennom Zippytimen \u00f8ver vi oss i \u00e5 fortelle hvordan vi har det, og vi trener p\u00e5 hvordan vi har lyst til \u00e5 v\u00e6re mot andre. P\u00e5 sikt er jeg sikker p\u00e5 at vi vil se resultater.\" Anne Lise S\u00f8yseth, l\u00e6rer Madlamark skole\n\n\n\n \n\n 16 Erfaringer \" Zippy er et godt strukturert, gjennomarbeidet og lite ressurskrevende oppl\u00e6ringsprogram for de yngste skolebarna. Vi opplever at elevene her l\u00e6rer \u00e5 identifisere, sette ord p\u00e5 og mestre f\u00f8lelser. Gjennom Zippyprogrammet f\u00e5r elevene nyttige strategier til frustrasjonsmestring og konfliktl\u00f8sning. Et flott program som kan anbefales\\!\" Margunn Bjerkreim avd.leder, Kvernevik skole\n\n\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "027aa8dd-6bdb-4fc2-a425-f76d17cfacdf"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g295415-d2224552-Reviews-Ancient_Luangprabang_Inn-Luang_Prabang_Luang_Prabang_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:06Z", "text": "Prisniv\u00e5: kr\u00a0414 - kr\u00a0591 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 6\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda, Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Ancient Luangprabang Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4faff364-250c-49fe-92f6-3a9378b04f6a"}
{"url": "http://groove.no/utgivelse/17118746/compass-jamie-lidell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:19Z", "text": "# Compass\nYou See My Light\n\n**Referanser:** \nJarle Bernhoft \nSly & the Family Stone\n\n#### Anmeldelser p\u00e5 groove.no:\n\n**Multikunstner uten like** \nJamie Lidell leverer sin beste plate hittil, og skriver musikk som hadde v\u00e6rt utenkelig uten arven fra Prince. \n*- Erle Hind, 14.02.11*\n\n#### Involverte band og personer:\n\n - Jamie Lidell\n - Jamie Lidell \n *- vokal, vokaleffekter, beat box, synths, moog, piano, trommer, trommemaskin, gitar, tamburin, perkusj*\n - Bryan Baird \n *- perkusjon, trompet, valthorn, flygelhorn*\n - Jesse Baird \n *- trommer, perkusjon*\n - Chris Bautista \n *- trompet*\n - Chris Bear \n *- trommer, perkusjon, tamburin*\n - Nikka Costa \n *- vokal*\n - Matt Demeritt \n *- saksofon (tenor)*\n - Leslie Feist \n *- vokal, perkusjon, gitar*\n - James Gadson \n *- trommer, perkusjon*\n - Daniel Raymond Gahn \n *- trommer*\n - Chilly Gonzales \n *- piano*\n - Beck \n *- gitar, synth, vokal*\n - Brian Lebarton \n *- perkusjon, digitalt trommesett, synth, keyboards, vokal*\n - Carlin Nicholson \n *- bass*\n - Mike O'brien \n *- gitar*\n - David Ralicke \n *- trombone, saksofon*\n - Lindsey Rome \n *- vokal, perkusjon*\n - Daniel Rossen \n *- gitar*\n - Dan Rothschild \n *- bass*\n - Pat Sansone \n *- wurlitzer, bass, Rhodes, Mellotron, perkusjon, melodisk perkusjon, gong (tamtam), celesta, vokal*\n - Justin Stanley \n *- trommer, perkusjon, Mexican bass*\n - DJ Snax \n *- vokal, synth*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab360a18-a7c7-44eb-b750-8c93b024ebf9"}
{"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2016/01/vestefin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:07Z", "text": "\n\n## 25\\. januar 2016\n\n### Vestefin\n\n \n\n\n \nFinnes det noe mer klassisk enn ribbestrikka vester til babyer?\u00a0\n\n \nRibbestrikk til sm\u00e5 er nervepirrende som strikker, for mens du strikker det, trekker ribben seg sammen, og et helt kor av stemmer i hodet mumler, hoier og ler og sier at s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 sm\u00e5 er ikke babyer. Sikker p\u00e5 at du ikke har forvekslet oppskriften med et pennal? Eller en susp?\u00a0\n\n \nMen n\u00e5r du drar i trekkspillet, s\u00e5 er det plass til hva som helst av babymager der. \u00a0\n\n \n\n\n \nSlike ullvester finnes det mange oppskrifter p\u00e5, denne er fra Babystrik p\u00e5 pinde 3. Halsen p\u00e5 denne plukkes opp og strikkes etterp\u00e5, det gir en pen avrundet hals, til en oppskrift som er temmelig enkel og prim\u00e6rsnitt.\u00a0\n\n \nJeg brukte siste rest av isbl\u00e5 New Zealand lammeuld, og strikket en 3-6 mnds sak. Babystrikheftet anbefales sterkt, det er veldig anvendelige basisplagg, og Lene Holme Sams\u00f8e er en god designer av barnekl\u00e6r.\u00a0\n\n \n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 18:23 \n\n1. \n \n Ull verdt25. januar 2016 kl. 18.45\n \n Klassisk eksempel p\u00e5 at det enkle ofte ER det beste. Fin bl\u00e5farge\\!\n \n2. \n \n Huldr25. januar 2016 kl. 21.24\n \n \u00c5, s\u00e5 fin. Jeg liker veldig godt disse s\u00f8te sm\u00e5 vestene\\! \n \n (Har du klistra den opp p\u00e5 veggen bare ved hjelp av mothakene i ulla?)\n \n 1. \n \n Monsterm\u00f8nster25. januar 2016 kl. 22.42\n \n Stemmer\\! Gamle l\u00e5vevegger er veldig kjekt til s\u00e5nne sm\u00e5, lette ullplagg. De sitter fast en liten stund, kort nok til til \u00e5 rekke et par bilder. Andre ganger har jeg hatt med n\u00e5lepute og satt strategiske n\u00e5ler p\u00e5 gamle, forfalne naust.\n \n 2. \n \n Huldr26. januar 2016 kl. 00.40\n \n S\u00e5 lurt\\! Og det blir veldig fine bilder av det :)\n \n3. \n \n Bodil26. januar 2016 kl. 09.43\n \n Fine og praktiske vestar :)\n \n4. \n \n Strikkehulen26. januar 2016 kl. 13.05\n \n Fin vest\\! Har til n\u00e5 bare strikket N\u00f8stebarn sin vest, men tror kanskje jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 denne neste gang :)\n \n5. \n \n mimouna26. januar 2016 kl. 16.09\n \n De vestene er gode\\! Har strikket en haug av N\u00f8stebarn sin variant i min tid. Perfekt babyplagg. :)\n \n6. \n \n AnnetteK26. januar 2016 kl. 21.13\n \n S\u00e5 enkel, men likevel s\u00e5 utrolig flott\\!\n \n7. \n \n Ullugla27. januar 2016 kl. 19.21\n \n Vi fikk en akkurat som denne i barselgave og den er supergod, og fin\\! Flott utgave detta ogs\u00e5\\!\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n \n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n## Eventyrvotter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030b6bb6-be15-4237-be56-3f0c4e76b4d2"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/samlet-inn-56-000-kroner/19.5576", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:54Z", "text": "## Samlet inn 56.000 kroner\n\n\n\nGODT RESULTAT. Tiende trinn ved Vestmyra skole tok et skikkelig tak under innsamlingen for demenssaken. Foto: Sindre Groven\n\nSkoleelever fikk inn over 56.000 kroner under \u00e5rets demensaksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a2573da-6b14-4f40-a229-bc9aa52f3bee"}
{"url": "https://www.kayak.dk/Kaohsiung-Hoteller-Lees-Hotel.469045.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:27:29Z", "text": "Beliggenhed\n\nLees Hotel er centralt placeret i Kaohsiung, inden for g\u00e5afstand fra Kaohsiung Kulturcenter og t\u00e6t p\u00e5 Guanghua Nattemarked. Dette hotel med 4,5 stjerner ligger ikke langt fra Dome of Light og Shinkuchan.\n\nV\u00e6relser\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 240 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8leskab og minibar. Med gratis internetforbindelse via kabel og Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og satellitkanaler er til r\u00e5dighed som underholdning. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med en kombination af bruser/badekar, dybe badekar og gratis toiletartikler. Faciliteter inkluderer pengeskab og skrivebord, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\n\nFaciliteter\n\nG\u00e5 ikke glip af de rekreative tilbud, inklusive en indend\u00f8rs pool og fitnesscenter. Dette hotel tilbyder desuden gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, gavebutik/aviskiosk og bryllupsfaciliteter. G\u00e6sterne kan f\u00e5 et lift til n\u00e6rliggende destinationer med transportservicen (till\u00e6gsgebyr).\n\nSpisning\n\nNyd et m\u00e5ltid mad i en restaurant, der er p\u00e5 stedet, eller du kan v\u00e6lge at blive p\u00e5 v\u00e6relset og bestille roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer).\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, hurtig indtjekning og hurtig udtjekning. G\u00e6sterne tilbydes en lufthavnsbus tur-retur mod et till\u00e6gsgebyr, og gratis selvst\u00e6ndig parkering findes desuden p\u00e5 stedet.\n\n anmeldt fra \n Very big room for a big city in Taiwan. It was very luxurious, and the staff was nice. The breakfast buffet had lots of variety and was tasty. The Lees was an outstanding value for the price we paid. We felt like we were rich.\n Anmeldt den maj 2015 af Matthew\n anmeldt fra \n Extremely good location, within walking distance to everything: department stores, supermarket, eateries, MRT station, main train station. 15 minutes to the main international airport in the country. Helpful, very polite and friendly staffs. None, may be the use of key to open the room door if I must be picky.\n Anmeldt den jan. 2015 af Verified Hotel Guest\n\n anmeldt fra \n Very big room for a big city in Taiwan. It was very luxurious, and the staff was nice. The breakfast buffet had lots of variety and was tasty. The Lees was an outstanding value for the price we paid. We felt like we were rich.\n Anmeldt den maj 2015 af Matthew\n anmeldt fra \n Extremely good location, within walking distance to everything: department stores, supermarket, eateries, MRT station, main train station. 15 minutes to the main international airport in the country. Helpful, very polite and friendly staffs. None, may be the use of key to open the room door if I must be picky.\n Anmeldt den jan. 2015 af Verified Hotel Guest\n\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b7e81ad-7b55-4460-92b0-75da6dd6041e"}
{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Stasjonssok/-I-/Ilseng/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:29Z", "text": "\n\n \nTog retninger: \nKoppang,R\u00f8ros,Trondheim, Hamar/OsloS \n\u00a0 \n**Om stasjonen: \n**Ilseng stasjon ble \u00e5pnet i 1862 som stoppested p\u00e5 Hamar - Grundsetbanen. Ilseng ligger p\u00e5 R\u00f8rosbanen kilometer 135,33 fra Oslo S og 154,4 meter over havet.\n\n**Kommune**: Hamar \n**Fylke**: Hedmark \n**Beliggenhet**: Linjevegen 9, 2344 Ilseng.\u00a0 \n\n**Bane:** R\u00f8rosbanen\n\nHer gis det til vanlig sanntidsinformasjon om togtrafikken. Tjenesten er for \u00f8yeblikket ikke tilgjengelig. Vi beklager dette, det jobbes med \u00e5 rette feilen.\n\nKunne ikke finne noen avganger for den valgte stasjonen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a00e311-9b6c-4c3a-bcae-05373e40019e"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/slik-fester-du-smating-mens-du-jobber/61819009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:02Z", "text": "\n\n# Slik fester du sm\u00e5ting mens du jobber\n\nHar du ikke h\u00f8velbenk eller skrustikke? Her er et par gode alternativer.\n\n5\\. juni 2010 kl. 8.57\n\n Brynjulf Blix \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nHvis man skal reparere gjenstander eller lage noe nytt er det ikke nok med verkt\u00f8y. Du m\u00e5 ogs\u00e5 ha et eller annet \u00e5 feste det du skal jobbe p\u00e5. Et arbeidsbord er et godt utgangspunkt, men det er ikke alltid nok.\n\nF\u00f8r i tiden hadde man ofte tilgang p\u00e5 h\u00f8velbenk og skrustikke, enten man bodde p\u00e5 land eller by. De sto i vedskjulet, i snekkerbua eller i hobbyrom i kjelleren i leieg\u00e5rden. I dag er det vanligvis ikke tilgang p\u00e5 slik i urbane str\u00f8k, her m\u00e5 det andre l\u00f8sninger til.\n\nDremel er mest kjent for sine sm\u00e5 maskiner som kan slipe, bore, kutte og polere - og mere til med egnet tilleggsutstyr. N\u00e5 har de ogs\u00e5 kommet med et par produkter som i mange tilfeller l\u00f8ser problemet med mangel av en egnet arbeidsplass.\n\n### Dremel multi-vise\n\n \nDette er b\u00e5de skrustikke, tvinge og maskinholder i ett, og kan ogs\u00e5 brukes som to helt separate enheter.\n\n\n\n \n\nHovedenheten er et solid bordfeste med kule og klemme. Den takler b\u00e5de tykke og tynne bordplater og har en gener\u00f8s festeflate. Kula og festemekanismen er stor og lett \u00e5 h\u00e5ndtere med den store mutteren. P\u00e5 toppen av kula sitter en klemme hvor du fester tvinge eller holder til Dremel-maskin. \u00c5pningen er firkantet, s\u00e5 det er ingen ting som vrir seg ut av posisjon.\n\n\n\n \nTvingen kan festes p\u00e5 yttersiden eller mellom kjeftene. Dermed f\u00e5r du mulighet til \u00e5 feste b\u00e5de sm\u00e5 og forholdsvis lange arbeidsstykker, mye lengre enn vanlige skrustikker kan h\u00e5ndtere.\n\n\n\n \nKjeftene har beskyttelse i gummi som kan tas av. Tvingen kan ogs\u00e5 brukes alene.\n\nSkal du heller feste maskinen og holde arbeidsstykket selv, f.eks. ved polering eller finsliping f\u00f8lger det med en elegant holder som passer til de fleste standard Dremel-maskiner.\n\n\n\n \nDu skrur av forstykket p\u00e5 maskinen, trer det gjennom holderen og skrur til mutteren med n\u00f8kkelen som f\u00f8lger med. S\u00e5 fester du maskinholderen i selve hovedenheten og stiller inn posisjon og vinkel med kula.\n\nKula kan dreies 360 grader og vippes 50 grader.\n\n### Dremel prosjektbord\n\nFor litt st\u00f8rre arbeidsstykker har Dremel et prosjektbord. Vi har ett lignende i st\u00f8rre format fra en annen leverand\u00f8r, men det er en gulvmodell. L\u00f8sningen best\u00e5r av to plater som kan skrus mot hverandre, med l\u00f8se festeklemmer som kan plasseres i hull i platene.\n\n\n\n \nBordet kommer som byggesett, men det er ikke noe problem for hobbymekkeren som i er m\u00e5lgrupa, det gir bare noen minutters ekstra byggehygge. Monteringen er sv\u00e6rt enkel, vi snakker om 8 skruer og muttere.\n\n\n\n \nBordet er solid i utf\u00f8relsen og t\u00e5ler en vekt p\u00e5 45 kg i f\u00f8lge Dremel. Vi tror et det t\u00e5ler minst det dobbelte.\n\nBorder hviler p\u00e5 fire gummif\u00f8tter som trekkes p\u00e5 tilsvarende feste\u00f8rer. Man kan feste prosjektbordet til et st\u00f8rre arbeidsbord gjennom hullene i disse, permanent eller midlertidig. Et alternativ er \u00e5 bruke et par tvinger til \u00e5 holde fast bordet. Det fungerer fint s\u00e5 lenge det ikke brukes mye kraft n\u00e5r man jobber med arbeidsstykket. Skal det sages eller grovfiles b\u00f8r det festes godt.\n\n### I bruk\n\nBegge produktene fungerte utmerket, de er enkle og solide, st\u00f8dige og fleksible. Skaffer du deg begge f\u00e5r du festet det meste.\n\nProsjektbordet kan henges p\u00e5 veggen n\u00e5r det ikke er i bruk.\n\nDet eneste vi savnet var en liten pose eller eske til \u00e5 ha maskinfeste, mutter og n\u00f8kkel i n\u00e5r de ikke er i bruk.\n\nB\u00e5de Multi-vise og prosjektbordet koster rundt 300 kroner. \n\n - bolig\n - arbeidsbord\n - dremel\n - skrustikke\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfd06b48-ce0c-4571-9e44-262d6b98da06"}
{"url": "http://docplayer.me/4633017-Reguleringsplan-planbeskrivelse-med-reguleringskart-og-bestemmelser-prosjekt-parsell-kommune-gausdal-birkeland-haugetun.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:27Z", "text": "2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Saksbehandling Samarbeid, offentlighet og informasjon Eksisterende planer Fremdriftsplan Innspill Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av planen Standardvalg Planlagt l\u00f8sning Midlertidig anleggsomr\u00e5de Byggegrenser Vurdering av alternative l\u00f8sninger Konsekvenser ved anlegget Nytte- kostnad St\u00f8y og luftforurensning Trafikksikkerhet og ulykker N\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv Barn og unges interesser Naturmilj\u00f8 og dyrka mark Kulturminner Landskap...6 Landskap og milj\u00f8...6 Vegetasjon...6 Terrengtilpasning...6 Vegutstyr og sideterreng ROS-analyse - Reguleringsplan for Fv 255 Gang/sykkelveg Forset i Gausdal kommune...7 Analysemetode og begrepsavklaring...7 Risikomatrise...8 Konklusjon Eiendomsinngrep...9 Forord Statens vegvesen har i samarbeid med Gausdal kommune utarbeidet reguleringsplan for fv gang og sykkelveg Birkeland - Haugetun p\u00e5 Forset i Gausdal kommune. Strekningen er ca. 230 meter lang og hensikten med planen er \u00e5 legge til rette for g\u00e5ende og syklende p\u00e5 strekningen, samt generell trafikksikkerhet p\u00e5 strekningen. Planforslaget er vist p\u00e5 reguleringskart med tilh\u00f8rende reguleringsbestemmelser. I tillegg foreligger det en teknisk detaljplan som viser de tekniske temategningene. De tekniske tegningene gir en oversikt over plan og profil, avkj\u00f8rsler, normalprofiler, drensplan, kabler og ledninger, tverrprofiler og planlagt eiendomserverv. Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen med Randi Sira som prosjektleder. Planleggingen er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med representanter fra Statens vegvesen. Gausdal kommune har v\u00e6rt l\u00f8pende orientert om planarbeidet. Selve planforslaget er utarbeidet av Trond Holmestad fra konsulentfirmaet ViaNova Lillehammer AS. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 3-7, og i samr\u00e5d med Gausdal kommune, legges forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Ber\u00f8rte grunneiere, sektormyndigheter, f\u00e5r muligheten til \u00e5 uttale seg til planen i h\u00f8ringsperioden. Eventuelle innkomne merknader behandles av vegvesenet, og eventuelle planendringer gjennomf\u00f8res f\u00f8r planen oversendes kommunen, som er planmyndighet, for politisk behandling. Merknader sendes: Statens vegvesen Region \u00f8st PB Lillehammer Statens vegvesen Region \u00f8st Reguleringsplan for fv. 255, Birkeland - Haugetun Side 2\n\n3 1 Sammendrag Form\u00e5let med reguleringsplanen og prosjektet er \u00e5 sikre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for g\u00e5ende og syklende langs fv.255 p\u00e5 den aktuelle strekningen. Prosjektet vil f\u00f8re til en bedre sammenheng i gang og sykkelvegnettet i Forset. I tillegg er m\u00e5lsetningen at trafikksikkerheten generelt skal \u00f8ke p\u00e5 strekningen. Prosjektet vil medf\u00f8re eiendomsinngrep p\u00e5 to boligeiendommer og en landbrukseiendom. Landsbrukseiendommen er i gjeldende kommunedelplan omdisponert til bolig og n\u00e6ringsform\u00e5l. 3 Beskrivelse av dagens situasjon M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 bedre trafikksikkerheten for g\u00e5ende og syklende p\u00e5 strekningen, samt \u00e5 heve trafikksikkerheten generelt p\u00e5 strekningen. Fartsgrensen er satt til 60 km/t, men beboere i omr\u00e5det mener hastigheten i praksis ligger h\u00f8yere. \u00c5DT (\u00e5rsd\u00f8gntrafikk) er ca kj\u00f8ret\u00f8y i d\u00f8gnet. 2 Saksbehandling 2.1 Samarbeid, offentlighet og informasjon Undervegs i planprosessen har det v\u00e6rt god kontakt med Gausdal kommune. Ber\u00f8rte parter og sektormyndigheter er informert om planarbeidet gjennom brev og befaring med grunneiere 6. oktober. Oppstart av planarbeid har blitt varslet pr brev i tillegg til annonse i avisa GD. Forslag til reguleringsplan vil bli underlagt ordin\u00e6r politisk behandling i tr\u00e5d med reglene i Plan- og bygningsloven. 2.2 Eksisterende planer Planforslaget er i henhold til gjeldende kommunedelplan for Gausdal, vedtatt i 2006, gjeldende reguleringsplan for Forset fra 2001 samt reguleringsplan for Veisten fra Fremdriftsplan Det er en m\u00e5lsetning om \u00e5 f\u00e5 vedtatt reguleringsplanen i l\u00f8pet av januar Det er bevilget midler til prosjektet i 2011 gjennom handlingsprogram for fylkesveger og m\u00e5let er at prosjektet i sin helhet skal gjennomf\u00f8res i Innspill I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og grunneierm\u00f8te er det kommet innspill og kommentarer som er vurdert i forbindelse med planarbeidet. Det er mottatt kommentarer fra Statskog, Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Alle stiller seg positive til prosjektet. Statskog ber om at eiendommene p\u00e5f\u00f8res minst mulig belastning. Gangvegen er lagt med 3 meter gr\u00f8ft av hensyn til trafikksikkerhet og drift og vedlikehold. Terrenget langs det meste av strekningen er forholdsvis flatt, og dermed lett \u00e5 tilpasse tiltaket. Ut over selve vegarealet med gr\u00f8fter vil eiendommene ikke bli ber\u00f8rt. Ved boligeiendom lengst nordvest, er terrenget slik at det vil bli n\u00f8dvendig med mur. Bildet viser en del av parsellen der den planlagte G/S- vegen er planlagt. Bildet viser en fellesavkj. som gs-vegen krysser p\u00e5 parsellen. Fylkesmannen i Oppland minner om universell utforming og ber om begrunnelse for at gangvegen er lagt p\u00e5 andre siden av vegen i forhold til eksisterende Universell utforming ivaretas ved at gangvegen i seg selv er tiln\u00e6rmet flat. Tiltak for merking i forbindelse med krysning vurderes i byggeplanfasen og i forbindelse med krysningen sett ut i fra et trafikksikkerhetshensyn. At gangvegen er lagt p\u00e5 den andre siden av vegen har sammenheng med at Gausdal kommune i sin kommundelplan forutsetter at videre gangveg utover Vestringsvegen skal g\u00e5 p\u00e5 denne siden, blant annet for \u00e5 unng\u00e5 dyrka mark. Hensynet til n\u00e5v\u00e6rende og nye boligomr\u00e5der tilsier ogs\u00e5 dette. Oppland fylkeskommune minner om universell utforming og ber om at bussholdeplasser vurderes. Universell utforming se punktet over. Vedr\u00f8rende bussholdeplasser: det er bussholdeplass i Forset sentrum, bare om lag 250 meter fra start ny parsell. Bildet viser en del av parsellen der den planlagte G/S- vegen er planlagt. Bildet viser siste del av parsellen der G/S-vegen er planlagt. Eksisterende kj\u00f8reveg (fv.255) har en bredde p\u00e5 ca. 6.5 meter (inkludert skulder). Vegen ligger stort sett i ensidig skj\u00e6ring og terrenget er lett skr\u00e5nende. Langs store strekningen er det en stor landbrukseiendom som er regulert til industri / boliger i gjeldende kommuneplan. Det er ogs\u00e5 to boligeiendommer. Det er ikke registrert alvorlige trafikkulykker p\u00e5 strekningen. Statens vegvesen Region \u00f8st Reguleringsplan for fv. 255, Birkeland - Haugetun Side 3\n\n\n\n. Figur 4.2: Oversikt over parsellen 4.\")\n\n5 Figur 5.1: Oversikt over prosjektet i 3D-modell. Figur 4.3: Bygning i bevaringsverdig omr\u00e5de. Hvis gs-vegen skulle v\u00e6rt lagt p\u00e5 denne siden ville avstanden fra trapp ved inngangsparti til gs-veg blitt noe mindre enn 2 meter. 5 Konsekvenser ved anlegget Det er i det f\u00f8lgende beskrevet de viktigste konsekvensene ved prosjektet. Metodikken for slike konsekvensvurderinger er beskrevet i Statens vegvesen sin h\u00e5ndbok 140. Ut fra dette prosjektets st\u00f8rrelse, kompleksitet og p\u00e5virkning av omgivelser er det ikke relevant \u00e5 gjennomf\u00f8re en omfattende konsekvensvurdering med individuell vekting av hver enkelt konsekvens. Det legges i stedet opp til \u00e5 vurdere de viktigste konsekvensene ved anlegget p\u00e5 en noe mer enkel m\u00e5te, og som sammen med reguleringsplanens bestemmelser kan danne grunnlag for den offentlige h\u00f8ringen og politiske behandlingen av prosjektet. 5.1 Nytte- kostnad Dette prosjektet er ikke omfattet av krav til detaljert nytte- kostnadsberegning. Prosjektet gjennomf\u00f8res med hensyn til trafikksikkerhet og det er forhold til dette prosjektet har plangrunnlag. 5.2 St\u00f8y og luftforurensning St\u00f8yforhold for denne strekningen er vurdert i henhold til bestemmelser gitt i Retningslinje for behandling av st\u00f8y i Arealplanlegging, T Bygging av gang- og sykkelveger vil som regel bekrefte veganlegget for flere ti\u00e5r fremover, og kan ha betydning for st\u00f8y ved at trafikken flyttes n\u00e6rmere boligene, skjermingsgraden endres, trafikken endres osv. N\u00e5r bygging av gang- og sykkelveger gir merkbart \u00f8kt st\u00f8yniv\u00e5 (st\u00f8rre \u00f8kning enn 3dB) og medf\u00f8rer at anbefalte grenser overskrides, b\u00f8r det alltid gjennomf\u00f8res avb\u00f8tende tiltak. Dersom prosjektet ikke endrer st\u00f8yforholdene, b\u00f8r det godtas at utbygger slipper st\u00f8yutredning og avb\u00f8tende tiltak. Imidlertid b\u00f8r det alltid gj\u00f8res st\u00f8yutredning og avb\u00f8tende tiltak n\u00e5r st\u00f8yf\u00f8lsom bebyggelse ligger i r\u00f8d sone. Dette prosjektet gir ikke merkbare endringer i st\u00f8yforholdene, og st\u00f8yf\u00f8lsom bebyggelse ligger ikke innenfor r\u00f8d sone. I henhold til T-1442 har tiltakshaver kommet frem til at prosjektet ikke utl\u00f8ser behov for st\u00f8yskjermingstiltak. Prosjekt gir ikke endringer i luftforurensing i forhold til dagens situasjon. 5.3 Trafikksikkerhet og ulykker Det er ikke registrert ulykker med alvorlige personskader siden \u00e5r det har v\u00e6rt en ulykke med lettere personskade ved Hyttbakken. Dette er et gang- og sykkelvegprosjekt som fokuserer p\u00e5 \u00e5 sikre trygg ferdsel for myke trafikanter. I forbindelse med prosjektet har det kommet opp sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 senke fartsgrensen til 50 km/t og \u00e5 f\u00e5 forgjengerfelt der gangvegen krysser fylkesvegen. Dette vil v\u00e6re et viktig trafikksikringstiltak, men tiltaket vil bli vurdert av Statens vegvesen uavhengig av selve reguleringsplanen. Statens vegvesen Region \u00f8st Reguleringsplan for fv. 255, Birkeland - Haugetun Side 5\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be413a73-efe4-4738-9c8e-e450f20b2883"}
{"url": "http://bokmerker.org/bloggerpunk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:18Z", "text": "# Bloggerpunk\n\n\n**Transmetropolitan** \n*Warren Ellis, Darick Robertson,* \n*DC Comics Vertigo, 1998-2002*\n\n*\u00abThat's what I hate most about this fucking city.. lies are news and truth is obsolete\\!\u00bb*\n\nJeg er ganske sikkert p\u00e5 den beste m\u00e5ten \u00e5 beskrive \u00abTransmetropolitan\u00bb p\u00e5 er vulg\u00e6r. Serien er fylt til randen av vold, sex, banning og\u00a0 ekle bilder. Hovedpersonen er en gigantisk drittsekk som misbruker alt som finnes av narkotiske stoffer, har et ego som er fullstendig ute av proporsjoner og en holdning til samfunnet og sine medmennesker som best kan karakteriseres som megalomanisk forakt. Han er selvsagt journalist.\n\n\u00abTransmetropolitan\u00bb er en veldig morsom tegneserie, og den er ment \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de satirisk og \u00e5pent humoristisk, men jeg antar at ikke alle vil se humoren i den. Serien er satt i den klassiske \u00abn\u00e6re\u00bb fremtiden der samfunnet har forfalt til en slik grad at alt kan kj\u00f8pes, n\u00e6rmest ingenting er ulovlig s\u00e5 lenge man kan betale for seg og hele den amerikasnek \u00f8stkysten er en eneste stor By. I takt med at statsmakten er svekket har pressens makt \u00f8kt, media er overalt og om man ikke er forsiktig f\u00e5r man reklame selv i dr\u00f8mmene. Likevel er pressens vilje til \u00e5 bruke denne makten nesten ikke-eksisterende. Dumme realitiyserier og\u00a0 h\u00e5pl\u00f8s kjendisjournalistikk dominerer nyhetsbildet fullstendig. Spider Jerusalem (hehe), seriens hovedperson, vet derimot \u00e5 utnytte denne makten. Han er en kultperson i Byens underklasse og skriver rasende og halvgale ukentlige spalter i \u00abThe Word\u00bb, et nyhetsuttak for Byens allstedsn\u00e6rv\u00e6rende nett. I tillegg skriver han frilans for seg selv, han er med andre ord en blogger. En eliteblogger med en mageknippistol og et voldsomt temperament, det m\u00e5 jo bare bli morsomt.\n\nSammen med en eks-stripper som livvakt, en sarkastisk assistent som langsomt blir til en kvinnelig versjon av Spider selv og en tohodet katt ruller Spider opp konspirasjoner, river ned megakorporasjoner, banker opp religi\u00f8se ledere og\u00a0henger ut presidenten p\u00e5 direkte nyhets-feed. Det ser ikke ut til at noe kan stanse ham. Han har ingen respekt for loven eller autoriteter, men de f\u00e5r snart en sunn respekt for ham. Men hvor lenge kan man egentlig leve i en by der alle er ens fiender?\n\nSom alle journalister er Spiders nemesis en politiker. \u00abThe Smiler\u00bb, som han kalles, er en slags blanding av alle kvalme amerikanske politkerer jeg noen sinne har h\u00f8rt om, og i motsetning til resten av Spiders motstandere vet han hvordan man skal manipulere media. Sympatistemmene er alltid innen rekkevidde, og det er alltid bedre \u00e5 spille p\u00e5 f\u00f8lelser enn \u00e5 appelere til fakta. Dermed st\u00e5r Spider mot Smileren, ubehagelig sannhet mot koselige l\u00f8gner. Seieren er ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\n\nVia Spider Jerusalem og hans bisarre fremtidsby tar Warren Ellis et oppgj\u00f8r med den fjerde statsmakt, og han er ikke n\u00e5dig. Der er ikke vanskelig \u00e5 se at\u00a0 \u00abfremtidsbyen\u00bb i Transmetropolitan er bare dagens vestlige samfunn tatt til det ekstreme. TV er mer kommersiell, politikken er mer korrupt, men likevel virker\u00a0det hele\u00a0ganske gjennkjennelig. I serien f\u00e5r man inntrykk av at grunnen til denne utviklingen er at pressen ikke har kjent sin bes\u00f8kelsestid. Dette er helt klart et sleivspark til dagens tabloidpresse og TV-kanaler som bare forer oss med oppgulp og \u00abnyheter\u00bb uten substans. Flere ganger i serien viser det seg at informasjonen Jerusalem graver opp er lett tilgjengelig, men at ingen andre i pressen har funnet noen grunn til \u00e5 kikke ting n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene. P\u00e5 mange m\u00e5ter har Ellis laget en fremtid med ny teknologi, men med dagens media. Hvor sannsynlig det er annen sak, men som allegori er det noen ganger ganske treffende. Og ideen om at det m\u00e5 en gal blogger til for \u00e5 jage massemediene inn i fremtiden er jo ganske besn\u00e6rende.\n\n\u00abTransmetropolitan\u00bb har tilsammen 60 nummer, og strekker seg over 5 \u00e5r.Ikke alt er like godt, man merker at Ellis sliter litt med \u00e5 dra historien videre i de midterste numrene.\u00a0 Selv m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at tegningene noen ganger blir vel ekle (reinstyr\u00f8yne som TV-mat?), men uten det groteske hadde kanskje ikke serien v\u00e6rt like morsom eller like slagkraftig. De beste numrene er de som tar en liten pause og fokuserer p\u00e5 en enkelt sak. Da blir handlingen ofte veldig n\u00e6r v\u00e5r tid, den ene historien om barneprostitusjon var rett og slett vond \u00e5 lese. Mest fordi dette faktisk ikke er science fiction, men noe som skjer p\u00e5 gatene i de fleste storbyer i verden i dette \u00f8yeblikk.\u00a0 Da er det greit at det fremstilles som grotesk i tegninger og tekst, for det er faktisk veldig kvalmt. At en serie kan veksle slik mellom humor, systemkritikk og historier fra \u00abvirkeligheten\u00bb er et tegn p\u00e5 styrke, men jeg er ganske sikkert p\u00e5 at ikke alle vil synes at det er en god blanding. Noen vil synes at hver enkelt del fremhever de andre, men det er helt klart noe man m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 like og ikke kan styrte nedp\u00e5 i en slurk.\n\n*\u00abYou want to go out to dinner sometime?\u00bb \n1. \n \n eekageek p\u00e5 21. juli 2009 hos 19:16 \n \n Transmetropolitan er en fabelaktig underholdende og tankevekkende tegneserie, s\u00e5 ekstrem som den er\\! Husker jeg l\u00e5nte en del av bladene av en kompis, men n\u00e5 er det sannelig p\u00e5 tide at jeg kj\u00f8per dem selv og leser de p\u00e5 nytt igjen gitt. Kom meg jo aldri gjennom alle heller, det m\u00e5 til.\n \n Finfin bloggpost dette, om en tegneserie som fortjener mer oppmerksomhet enn den har i Norge.\n\n2. \n \n Rune p\u00e5 22. juli 2009 hos 07:48 \n \n Observant lest og godt skrevet om en av mine favorittserier og personlige helter. Spider J ble for meg en d\u00f8r\u00e5pner til anerkjennelsen av journalistikk, og spesielt gonzovarianten av den, som en litter\u00e6r sjanger. Det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 se p\u00e5 n\u00f8yaktig hvor tett Jerusalem er modellert etter Hunter S. Thompson, jo mer jeg tenker p\u00e5 det, jo flere paralleller ser jeg. For\u00f8vrig liker jeg godt m\u00e5ten \u00e5 se Spider som en blogger p\u00e5, han blir jo en pioneer s\u00e5nn sett.\n\n3. \n \n tanketom p\u00e5 22. juli 2009 hos 21:48 \n \n Eg har lest veldig lite Transmetropolitan, men som interessert i HST har eg absolutt f\u00e5tt med meg nokre av likskapane, b\u00e5de n\u00e5r det gjeld kj\u00e6rleiken for v\u00e5pen og narkotika, og interessa av \u00e5 grave i dei skitnare delane av samfunnet. Trur eg m\u00e5 skaffe meg meir av denne serien.\n \n Nokon som har sett Ellis sitt p\u00e5g\u00e5ande prosjekt, FreakAngels (.com), forresten?\n\n4. \n \n Rune p\u00e5 24. juli 2009 hos 21:09 \n \n Jeg har lest f\u00f8rste volume av FreakAngels (p\u00e5 papir), og, ja, jeg tror absolutt det er noe der. Men trenger et par b\u00f8ker til for \u00e5 sette seg skikkelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36f54bc2-d49a-4420-9b73-f5617286502e"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/23667-%C3%B8delagt-lansen-til-kr%C3%A4nzle-spyleren-min/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00082-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:49Z", "text": "Skrevet 8 April, 2015\n\nHar klart \u00e5 \" dra over\" sekskantsporet i lansen til spylepistolen.\n\nS\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r jeg ikke strammet til nok med det resultat at det lekker.\n\n\u00a0\nKan denne messingsaken men innvendige gjenger byttes? Er den \"sl\u00e5tt p\u00e5\" eller limt?\n\n\u00a0\nEr det noe h\u00e5p om at f.eks. Tess kan ordne dette for meg, eller er ny det eneste alternativet?\n\n\u00a0\n\n\n - **Bosted:** Ask\u00f8y\n\nSkrevet 10 April, 2015\n\nTess fikser det. Jeg var p\u00e5 Tess idag for \u00e5 kj\u00f8pe en overgang fra M22 til foam lance. De nevnte at de hadde messing koblingen som har blitt \u00f8delagt hos deg. Koblingen din kan kanskje repareres med en gjengerenser, men med tanke p\u00e5 vanntrykket disse maskinene har s\u00e5 hadde jeg byttet den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4760e370-a33b-45b5-b23e-cb6b6ea9e499"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kina/peking/starway-hanzhou-hotel-68212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:16Z", "text": "**Starway Hanzhou Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Peking, Kina.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger i Chaoyang-distriktet og har billettservice, m\u00f8terom og internett. \n \nDette romslige hotellet midt i Peking tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet vekketjeneste, vaskeritjeneste og parkering. Et treningsrom er \u00e5pent for treningsglade gjester. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 Starway Hanzhou Hotel har en minibar og et kj\u00f8leskap. \n \nOmr\u00e5det rundt Starway Hanzhou Hotel har en rekke popul\u00e6re restauranter og kafeer. Hotellet ligger i gangavstand fra Sanlitun Village og Sanlitun Bar Street.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nMinibar, Kj\u00f8leskap\n\n**Service**\n**Aktiviteter**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1628fa2-3ba6-41bd-82a1-fe5623624239"}
{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/blodig-urett-jefferson-bass-9788202428372", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:42Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Flesh and bone |\n| Oversatt av: | Solberg, Tor Erik |\n| ISBN/EAN: | 9788202428372 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale: Blodig urett\n\n Rettsantropolog Bill Brockton st\u00e5r overfor en ny og vanskelig sak. Da liket av en ung mann blir funnet, er det dr. Brocktons oppgave \u00e5 legge det rettsantropologiske puslespillet, i samarbeid med rettsmedisineren Jess Carter. \nIdet de n\u00e6rmer seg et gjennombrudd, tar saken en ny og grusom vending. Bill har rekonstruert \u00e5stedet p\u00e5 Likfarmen \u2013 forskningsanlegget for nedbryting av lik \u2013 da det blir funnet et nytt lik der. Ganske snart rettes fokuset mot Bill selv, og han f\u00e5r satt sine rettsantropologiske evner p\u00e5 pr\u00f8ve for \u00e5 bevise sin uskyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a9129c0-b602-4aae-bb1e-bee2685cfd60"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-rettssaken/ord-for-ord-dag-37/a/10058130/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:47Z", "text": "# Ord-for-ord - dag 37\n (VG Nett) 14.06.2012 21:23 - oppdatert 17.06.2012 21:24\nDe f\u00f8rste rettsoppnevnte sakkyndige, Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim inntok vitneboksen for \u00e5 redegj\u00f8re for rapporten som gj\u00f8r Breivik utilregnelig. Det ble ikke tid til sp\u00f8rsm\u00e5l denne dagen.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Dersom Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim klarer \u00e5 underbygge sine premisser p\u00e5 en troverdig m\u00e5te i vitneboksen, vil det blir sv\u00e6rt vanskelig for retten \u00e5 d\u00f8mme Anders Behring Breivik til ordin\u00e6r fengselsstraff. Derfor er dette en viktig dag i 22. juli-rettssaken. Hele dagen er satt av til vitnem\u00e5let til Husby og S\u00f8rheim, og trolig m\u00e5 vi ogs\u00e5 bruke av morgendagen. Dette er f\u00f8rste gang de to rettspsykiaterne snakker om sine vurderinger siden det ble kjent at de mener Breivik var psykotisk under terrorangrepet. Vi kommer tilbake n\u00e5r akt\u00f8rene er p\u00e5 plass. Dommer Wenche Arntzen setter som vanlig rett kl. 09.00 \n \n Torgeir Husby var p\u00e5 plass i rettssalen allerede klokken \u00e5tte i dag. Han blar i papirer, ser p\u00e5 datamaskinen og forbereder seg p\u00e5 det viktigste vitnem\u00e5let i sin karriere som rettspsykiater. Han virker \u00e5 v\u00e6re i godt hum\u00f8r og sp\u00f8ker med de f\u00e5 journalistene som er p\u00e5 plass. \n \n Statsadvokat Svein Holden har kommet og blir st\u00e5ende \u00e5 snakke med Synne S\u00f8rheim og Torgeir Husby. De to andre sakkyndige Agnar Aspaas og Terje T\u00f8rrissen er ogs\u00e5 p\u00e5 plass.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik har kommet inn i rettssalen. Han st\u00e5r og snakker med sin forsvarer Tord Jordet, og har fortsatt hendene lenket fast til magebeltet.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Ingen av de to rettspsykiatri erk\u00e6ringene er offentlige, men VG har valgt \u00e5 publisere rapportene slik at publikum selv kan f\u00e5 innblikk i hva som foreg\u00e5r. P\u00e5 siden kan du lese rapporten som Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim skal forklare seg om i retten i dag. www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Mens Breivik forblir st\u00e5ende, snakker forsvarerne Lippestad og B\u00e6ra med aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh. Deretter g\u00e5r forsvarerne tilbake for \u00e5 snakke med sin klient.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby og S\u00f8rheim st\u00e5r side om side bak vitneboksen. N\u00e5 venter alle p\u00e5 dommerne. Stillheten er i ferd med \u00e5 senke seg i sal 250. \n \n Dommerne er fortsatt ikke p\u00e5 plass. Aktor Svein Holden forsvant nettopp ut p\u00e5 bakrommet. Der er ogs\u00e5 forsvarer Geir Lippestad. \n \n Vi vet ikke hva forsinkelsen skyldes. Aktor Inga Bejer Engh gikk ogs\u00e5 etter kollega Holden n\u00e5.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik s\u00e5 seg rundt b\u00e5de til venstre og bak seg etter han kom inn i rettslokalet. Han lener seg over og sier noe til politibetjenten som st\u00e5r om lag 30 centimeter til h\u00f8yre for seg, f\u00f8r han retter blikket fremover. \n \n Breivik ble akkurat f\u00f8rt ut av rettssalen. Det ser ut som starten p\u00e5 dagen blir forsinket, men vi vet forel\u00f8pig ikke hvorfor.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Uklart hva som foreg\u00e5r. N\u00e5 ble Anders Behring Breivik f\u00f8rt ut av rettssalen. Det skjedde rolig og forsinket. Alle fire forsvarerne ble med ham ut. \n \n Forsinkelsen skyldes en diskusjon om hvorvidt d\u00f8rene skal lukkes under opplesningen av opplysninger fra samtalene som Breiviks mor har hatt med de sakkyndige og politiet.\n - **09:19VG:** - Retten er satt og forhandlingene fortsetter.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Dommer Wenche Arntzen har n\u00e5 kommet inn, og retten er satt. Arntzen opplyser at hun har noen praktiske opplysninger.\n - **09:21Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - \\[Arntzen tar praktiske opplysninger til \u00e5 begynne med og ber Husby/S\u00f8rheim sette seg.\\] F\u00f8r vi begynner med forklaringene vil vi ta opp et sp\u00f8rsm\u00e5l om lukking av d\u00f8rer eller referatforbud for pressen. Det har ikke fremkommet begj\u00e6ringer fra noen av sakens parter om dette. Det har imidlertid kommet en begj\u00e6ring fra morens advokat om \u00e5 lukke d\u00f8rer.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Det er Anders Behring Breiviks mor som har begj\u00e6rt lukkede d\u00f8rer n\u00e5r politiavh\u00f8r og hennes samtaler med de sakkyndig skal f\u00f8res som bevis for retten - ikke av partene i saken.\n - **09:21Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Retten skal n\u00e5 avsi sin beslutning hva gjelder denne begj\u00e6ringen. Og jeg leser brevet fra advokat Torgersen. \n \n \\- \\[redegj\u00f8r for tidligere juridiske uttalelser om \u00e5pne eller lukkede d\u00f8rer under gjennomgang av barnevernsdokumenter, og rettens dr\u00f8fting.\\] \u00abBegj\u00e6ringen om lukkede d\u00f8rer tas ikke til f\u00f8lge og pressen p\u00e5legges ikke referatforbud.\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Retten avviser begj\u00e6ringen. Viser til at pressen vil ta personvernhensyn og at de sakkyndige ikke vil komme inn p\u00e5 private forhold som er uvedkommende for saken.\n - **09:24Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - \\[Arntzen minner om beslutningen om at det tidligere er blitt vist til at s\u00e6rlig sensitive opplysninger om de n\u00e6rmeste ikke vil bli kringkastet.\\] Det er blitt gitt NRK beskjed om at omtalen av mor ikke skal kringkastes. Det samme gjelder opplesning og redegj\u00f8relse fra dokumentasjon fra barnevernet og statens senter for ungdomspsykiatri. \n \n \\- Vi har ogs\u00e5 gitt beskjed om at navnet p\u00e5 tiltaltes venner ikke kringkastes. Vi har avtalt med NRK at ogs\u00e5 kollega Lyng skal v\u00e5ke over at det respekteres og implementeres i form av e-post til regirommet. Vi har lagt inn en tre minutters forsinkelse til kringkasting og NRK vil selv ogs\u00e5 overv\u00e5ke at dette ikke kringkastes. Da g\u00e5r vi videre til dagens program. Da har vi f\u00e5tt de f\u00f8rste sakkyndige p\u00e5 plass. Da skal jeg begynne \u00e5 f\u00e5 personopplysningene deres og forsikringene deres.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim er p\u00e5 plass i vitneboksen og avgir forsikring. De f\u00e5r beskjed om \u00e5 gj\u00f8re retten oppmerksom f\u00f8r de kommer inn p\u00e5 forhold som dreier seg om Breiviks mor.\n - **09:26Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - \\[Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim avlegger vitneed.\\] I forlengelsen. N\u00e5r dere kommer inn p\u00e5 s\u00e6rlig sensitive forhold i tilknytning til mor, ber jeg dere gj\u00f8re oss oppmerksomme p\u00e5 det. Mange takk. Da gir jeg deg ordet, Synne S\u00f8rheim.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim starter med \u00e5 redegj\u00f8re for hvordan de vil presentere rapporten. De kommer ogs\u00e5 til \u00e5 redegj\u00f8re for vitnem\u00e5lene i retten og hvordan de tolker fagbegrepene. - Avslutningsvis regner vi med at det er rikelig med sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r erkl\u00e6ring, sier S\u00f8rheim med et smil.\n - **09:28Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vitneprovet gjelder fremlegg av v\u00e5r sakkyndige erkl\u00e6ring. Erkl\u00e6ringen er utdelt til retten og vi kommer til \u00e5 lese en hel del fra den. F\u00f8r vi g\u00e5r i gang med referatene, vil min kollega Husby gi en kort innledning til v\u00e5rt arbeide. S\u00e5 vil jeg at over, ta utdrag og lese konklusjonen. Det er vanskelig p\u00e5 si hvor lang tid dette vil ta, men jeg vil tro en del timer. \\[Arntzen \u00f8nsker at de forklarer faguttrykk underveis.\\] Etter at vi har lagt fram erkl\u00e6ringen vil vi ta en kort oppsummering av det vi har h\u00f8rt av vitneprovet i retten og det som er lagt til grunn for v\u00e5rt arbeid.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Etter at Synne S\u00f8rheim har gitt retten noen praktiske opplysninger, tar Torgeir Husby over. Han vil komme med en kort innledning, og opplyser at han vil sitte under sin forklaring. Han snakker tydelig og leser fra et ark foran seg.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby starter med \u00e5 g\u00e5 kraftig ut mot de som har drevet \"fjerndiagnostikk\" av Anders Behring Breivik, og sier det har v\u00e6rt en stor belastning \u00e5 v\u00e6re involvert i denne saken.\n - **09:30Rettspsykiater Torgeir Husby:** - \\[S\u00f8rheim: - Og avslutningsvis s\u00e5 regner vi med at det er rikelig med sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r erkl\u00e6ring. Jeg kommer til \u00e5 sitte. \u00c6rede rett, da vi tok p\u00e5 oss dette oppdraget s\u00e5 hadde ikke vi fantasi nok til forst\u00e5 hva som kom til \u00e5 komme. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt har vi visst hva som skulle skje rundt neste sving og det har v\u00e6rt en unik sak p\u00e5 mange m\u00e5ter. Men jeg har tenkt \u00e5 redegj\u00f8re for erkl\u00e6ringens premisser fordi det er en del uriktig som er hevdet rundt dette for v\u00e5r erkl\u00e6ring. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 mystifisere diagnostikk. Vi h\u00e5per man kan etterg\u00e5 v\u00e5re resonnementer i erkl\u00e6ringen. \n \n \\- mens han da fortsatt diagnostiserte. Fjerndiagnoistisering, der noen av de \u00e5penbart tror at deres diagnostiserte evne helt overfl\u00f8diggj\u00f8r behovet for samtaler med den som unders\u00f8kes. I denne saken er det viktigere enn noen gang. Det har v\u00e6rt hevdet mye om psykiatrien, men jeg f\u00f8ler meg sikker p\u00e5 at n\u00e5r blitzlampene sl\u00e5s av, vil det v\u00e6re like stor forundring over den prinsippl\u00f8se adferd, som vil kaste skygger over psykiatriens arbeid.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim forteller at hun skrev sin f\u00f8rste rettspsykiatriske erkl\u00e6ring i 2000, og har gjort det fortl\u00f8pende i \u00e5rene etterp\u00e5.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Synne S\u00f8rheim reiser seg og st\u00e5r oppreist mens hun gir en kort presentasjon av seg selv. Torgeir Husby forblir sittende n\u00e5r han gj\u00f8r det samme etter henne.\n - **09:33Rettspsykiater Torgeir Husby:** - De sakkyndige legger ikke skjul p\u00e5 at det til tider har v\u00e6rt en betydelig belastning \u00e5 v\u00e6re en del av denne saken. Det er enest\u00e5ende at denne erkl\u00e6ringen har v\u00e6rt lagt ut i media og analyser ert fra alle bauer og kanter. Det ogs\u00e5 enest\u00e5ende at det til denne de sakkyndige er blitt bedt om \u00e5 komme med kommentarer til annenhver setning i erkl\u00e6ringen og ogs\u00e5 til kollegaers kritikk av den. Vi er takknemlige for at vi kan oppsummere dette som veldig l\u00e6rerikt. \\[Synne S\u00f8rheim forteller deretter om sin faglige bakgrunn. Hun ble spesialist i psykiatri i 2000 og har hovedsaklig arbeidet innenfor allmennpsykiatri, med rehabilitering av schizofrene pasienter.\\] \n \n \\- \\[Synne S\u00f8rheim: - Fellesnevneren for disse arbeidsstedene har v\u00e6rt vekt p\u00e5 diagnostisk arbeid og kortvarig behandling. Fra 2002 til 2010 var jeg medlem av rettsmedisinske kommisjon og fra 2006 som nestleder for psykiatrisk gruppe i rettsmedisinsk kommisjon og i 2009 og 2010 som leder for psykiatrisk gruppe. Jeg skrev den f\u00f8rste psykiatrisk erkl\u00e6ringen til retten i 2000, og gjort det kontinuerlig til i dag. Fra 2006 frem til i dag har det v\u00e6rt min hovedstilling\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby sier han har v\u00e6rt overlege i flere \u00e5r og har 25 \u00e5rs erfaring i rettspsykiatri. - Vi har vel begge over 200 observasjoner og 50 drapssaker hver. Av disse flere trippeldrapssaker og to dobbeltdrapssaker, sier Torgeir Husby.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim reiser seg igjen etter at dommer Arntzen ber om en kort redegj\u00f8relse for p\u00e5standene om at hun og Husby har jobbet mye sammen. Hun smiler n\u00e5r hun h\u00f8rer begrepet \u00abparhester\u00bb.\n - **09:36Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Selv er jeg 61 \u00e5r, og spesialist i psykiatri. Jeg ble ferdig lege i 1979, jobbet noen \u00e5r som distriktslege. Jeg ble ferdig spesialist i 1989 og har snart 30 \u00e5r i den kliniske psykiatri, hvor jeg i 23 \u00e5r har v\u00e6rt leder (...). Jeg har diagnostisert flere tusen pasienter og har utdanning i kognetiv terapi. Jeg har ogs\u00e5 25 \u00e5rs erfaring i rettspsykiatri. (...) Vi har begge over 50 drapssaker hver, hvorav flere dobbeltdrapssaker. Rent faglig kan man vel si at vi begge h\u00f8rer til den store gruppen av psykiatren som ikke har noe kliniske hang-ups(...) ingen sekterisk tilh\u00f8righet, vi diagnostiserer med sterk overbevisning. Vi er i rettspsykiatre med betydelig klinisk diagnostisk erfaring. \n \n \\- S\u00e5 skal jeg si om observasjonen... \\[Arntzen: - Det har v\u00e6rt et tema at dere har arbeidet sammen.\\] Det kommer. \\[Arntzen: - Det kommer, greit. I g\u00e5r ble begrepet \u00abparhester\u00bb brukt.\\] \\[Synne S\u00f8rheim: - Det er helt riktig at Husby og jeg har mange saker sammen. For min egen del har jeg sett over de sakene jeg har hatt de siste \u00e5rene. Jeg har hatt 26 forskjellige medsakkyndige de siste seks \u00e5rene. Det er variabelt for hvor mange saker jeg har hat, fra \u00e9n som i denne saken, til femten med noen av disse 26 forskjellige. Jeg har ikke noen tilgang p\u00e5 en full oversikt, men jeg har hatt 26 \\[Arntzen: - Har du hatt mer samarbeid med Husby enn de andre?\\] \\[S\u00f8rheim: - Jeg har hatt noen jeg har samarbeidet mer med. De jeg har samarbeidet mest med, har jeg hatt ti til femten saker sammen med.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Dommer Wenche Arntzen ber de sakkyndige redegj\u00f8re for hvor mange saker de har hatt sammen, siden de i g\u00e5r ble kalt \"parhester\". - Jeg har sett over de sakene jeg har hatt. Jeg har hatt 26 forskjellige medsakkyndige de siste seks \u00e5rene. Det har variert fra \u00e9n, opp til 15 saker med disse, sier S\u00f8rheim. Arntzen ber henne presisere hvor mange saker hun har med Husby. - Det har jeg ikke oversikt over, svarer S\u00f8rheim. Torgeir Husby vet heller ikke hvor mange saker han har hatt sammen med Synne S\u00f8rheim.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Terrortiltalte Anders Behring Breivik f\u00f8lger med n\u00e5r Husby snakker. Terroristen har flere ganger omtalt de to sakkyndige som \u00abAsbj\u00f8rsen og Moe\u00bb. Han er sv\u00e6rt misforn\u00f8yd med konklusjonen i den f\u00f8rste sakkyndigerapporten.\n - **09:38Rettspsykiater Torgeir Husby:** - \\[S\u00f8rheim: - Det er flere enn Husby jeg har hatt det antallet med\\]. Jeg har ikke et s\u00e5nt tall. Jeg rakk bare de siste \u00e5rene og har hatt \u00e5tte forskjellige samarbeidspartnere. Jeg har drevet p\u00e5 dette p\u00e5 si. Det er min bigeskjeft og ikke min hovedgeskjeft. Vi har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om lydopptak og judisielle d\u00f8gnobservasjoner, og det har aldri v\u00e6rt foretatt filming av noen rettspsykiatrisk observasjon til dags dato. Har det skjedd er det tilfeldig og enkeltvis. Vi to har ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av et slikt tiltak noen gang i den lange praksis vi har. Det er ikke i noen sammenheng v\u00e6rt lagt til rette for et slikt krav. \n \n \\- De sakkyndige vil i denne sammenheng vil fortsatt gjennomf\u00f8res uten lydopptak. Vi kan bare understreke at vi ikke har hatt noen innvendinger mot et slik tiltak, men p\u00e5 bakgrunn av (...). S\u00e5 til innleggelse, standard fremgangsm\u00e5te er observanten alene med \u00e9n eller begge sakkyndige uten lydopptak, i fengsel eller p\u00e5 en av de sakkyndiges kontor. Noen f\u00e5 av de \u00e5rlige 500 observasjoner foreg\u00e5r p\u00e5 sykehus, da p\u00e5 personer som innlegges etter psykisk helsevernloven. Noen f\u00e5 enkelte kan innlegges p\u00e5 sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Selv har vi forest\u00e5tt slike anbefalinger kanskje totalt 10 ganger i karrieren. \n \n \\- Hadde vi i slutten av august 2011 ymtet framp\u00e5 at vi ville legge inn en totalt samarbeidende observand p\u00e5 psykiatrisk sykehus, hadde det f\u00f8rt til ramaskrik og v\u00e6rt umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Vi var ikke engang inne p\u00e5 \u00e5 be om en slik forf\u00f8lging. Vi hadde f\u00e5tt forholdene lagt til rette og hadde en pasient med stor samarbeidsevne. Politiets observasjoner tilsa ikke at observanden kunne legges inn p\u00e5 psykiatrisk sykehus et halvt \u00e5r senere. \n \n \\- En b\u00f8r derfor akseptere at betingelsene rundt v\u00e5r observasjon er verken formelt mangelfulle eller reelt d\u00e5rlige i dette. Etter v\u00e5r mening hadde vi mange gunstige betingelser som gjorde at v\u00e5r observasjon var kvalitativt bra. Ikke minst i forhold til hans tilstand til de p\u00e5klagede handlingene. Medieforbud ble opphevet i desember. Denne skal man ikke undervurdere. S\u00e5 til dette om at v\u00e5re samtaler har skjedd i fellesskap. Nok en gang m\u00e5 retten se for seg hvordan det var da vi skulle unders\u00f8ke ham.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby leser opp sin forklaring i h\u00f8y hastighet. Han har tydeligvis skrevet alt han skal si p\u00e5 forh\u00e5nd. Han redegj\u00f8r for hvor vanskelige arbeidsforhold de hadde p\u00e5 Ila fengsel. - Vi hadde samtalene i kapellet og ble p\u00e5lagt \u00e5 v\u00e6re to tilstede, forklarer Husby til dommerne. - Vi er ogs\u00e5 overbevist om at det \u00e5 v\u00e6re to tilstede gir en betydelig gevinst, legger han til.\n - **09:43Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Det var fortsatt unntakstilstand, b\u00e5de i etterforskningsarbeidet og i kriminalomsorgen p\u00e5 Ila, med krav om h\u00f8yeste nasjonale sikkerhetsniv\u00e5. Vi ble forespeilet at vi skulle koordinere kontakten med Ila og politiet i unntakstilstand for \u00e5 f\u00e5 i stand v\u00e5re samtaler p\u00e5 et gunstig tidspnkt (..) I tillegg ville Ila at vi kun skulle avtale \u00e9n samtale om gangen, hvor denne ble bekreftet f\u00f8rst sent kvelden f\u00f8r av sikkerhetsgrunner. I tillegg var det fra Ila \u00f8nsket at det skulle foreg\u00e5 i ordin\u00e6r arbeidstid, mens politiet \u00f8nsket at det skulle foreg\u00e5 p\u00e5 kvelden etter avh\u00f8r. Vi ble forespilet \u00e5 ha samtaler bak glass. Dette nektet vi \u00e5 etterkomme (...) Etter noe om og men, fikk vi innvilget \u00e5 ha samtaler i kapellet p\u00e5 Ila, med oss og observanten i h\u00e5ndjern, en h\u00e5nd fri. Da ble vi p\u00e5lagt \u00e5 ha disse samtalene i fellesskap, av sikkerhetshensyn. Vi hadde et eget m\u00f8te med de ansvarlige p\u00e5 Ila, hvor dette ble understreket. \n \n \\- De sakkyndige er ogs\u00e5 overbevist om at det \u00e5 v\u00e6re to til stede gir en betydelig gevinst for det gir oss muligheten til \u00e5 skifte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re lyttende eller intervjuende. Vi hadde stor gevinst av \u00e5 bytte p\u00e5 disse rollene. \\[Nevner ogs\u00e5 eksempel p\u00e5 dette i rettssaken, der de to aktorene bytter p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre ut Breivik og han i det ene tilfellet nekter \u00e5 svare, mens n\u00e5r de bytter p\u00e5, svarer han konsekvent.\\] Vi var klar over svarene ved fellessamtalene og \u00f8nsket \u00e5 motvirke dette.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Husby snakker for fort, og dommer Arntzen ber ham om \u00e5 sette ned tempoet fordi tolkene har vanskeligheter med \u00e5 holde f\u00f8lge. Han kikker tidvis opp fra arket, men hovedsakelig ser han ned p\u00e5 bordet foran seg og leser opp det han har skrevet.\n - **09:46Rettspsykiater Torgeir Husby:** - I den resterende observasjonsperioden satt vi opp en uformell samtaleliste, men fikk en mail fra fengselsledelsen der timen kunne bekreftes som hadde sin begrunnelse i sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Samarbeidet v\u00e5rt rundt personalet p\u00e5 Ila var fremragende. \\[Forteller mer om dette\\] Vi var etterhvert sv\u00e6rt forn\u00f8yde med \u00e5 ha klart \u00e5 gjennomf\u00f8re v\u00e5r observasjon etter all erfaring p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Ikke noen observasjon har blitt gjennmomf\u00f8rt p\u00e5 noen slik m\u00e5te noen gang slik vi vet. S\u00e5 skal jeg si litt om fremgangsm\u00e5te og tenkning. \n \n \\- Fra starten av observasjonen var vi helt klare p\u00e5 at vi startet utfra et normalitetspunkt. Det er helt riktig at vi var preget av den meget spesielle situasjonen n\u00e5r vi satt p\u00e5 Ila. Vi befant sos en slags boble, hvor vi fant foran oss hadde (...). Observanten hadde ingen aktive kalibreringsmuligheter, for i de meget profesjonelle avh\u00f8rene med politiet fikk han ingen tilbakemelding om hva som skjedde i verden utenfor. P\u00e5 Ila s\u00f8rget meget profesjonelt personale for at han ikke fikk vite en stavelse av hva som skjedde utenfor murene. Heller ikke fra oss fikk han ikke noe tilbake. Denne isolasjonen virket p\u00e5 han. Han hadde stor lyst til \u00e5 samarbeide, men etter \u00e5 ha startet gikk samtalene gikk flytende.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby sier det var en ekstrem situasjon og at de som sier noe annet om m\u00f8tet med Anders Behring Breivik lyver. - Han var som et personlig \u00e5sted, \u00abuntouched by human hands\u00bb, sier Husby.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik noterer noe p\u00e5 et ark foran seg mens Husby forklarer seg.\n - **09:49Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Observanden ga klart uttrykk for at han likte samtalene. Og n\u00e5r man betenker at v\u00e5r utdannelse nettopp er \u00e5 snakke med folk p\u00e5 en kvalifisert m\u00e5te, mener vi at vi hadde stort utbytte. Vi er av den oppfatning at vi hadde godt tilfang i samtalene. Vi har v\u00e6rt temabasert og lite konfronterende. Vi hadde i f\u00f8rste del av observasjonen ikke g\u00e5tt dypt inn i materialet som hadde begynt \u00e5 komme fra de rammede for \u00e5 opprettholde den lite f\u00f8lelsesmessige situasjonen. Nettopp for \u00e5 slippe de emosjonelle detaljene i denne saken. Vi mener vi fikk observanden til \u00e5 samtale om det han og vi ville. Det er blitt spekulert i om tvi kom for tidlig inn i samtale med observanden, men det er nettopp tidlig man skal inn i samtale. \n \n \\- Vi startet 10. august. Vi mener i s\u00e5 m\u00e5te har hatt gunstige observasjonsvilk\u00e5r. De f\u00f8rste ukene i v\u00e5r obsservasjon skulle vi v\u00e6re s\u00e5 \u00e5pne for de mulighetene som gikk an. De f\u00f8rste ukene tok vi ikke en oppsummering. Men vi var sl\u00e5tt av hvor underlig har fremstod. Det var etter samtale 8 eller 9 vi oppsummerte. Vi hadde innhentet data som var deskriptive hele veien. S\u00e5 til den rettspsykiatriske erkl\u00e6ringen. De sakkyndige har lang erfaring og har oversikt over faglig standard i Norge.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby sier at da han og S\u00f8rheim skj\u00f8nte at de kunne endte opp med psykose, s\u00e5 skj\u00f8nte de at rapporten m\u00e5tte v\u00e6re grundig. - Vi forstod at det ikke bare handlet om \u00e5 ha rett, men \u00e5 f\u00e5 rett. Derfor m\u00e5tte vi skrive en omfattende rapport.\n - **09:50Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Den erkl\u00e6ring vi her har avgitt, er den mest omfattende som var avgitt p\u00e5 det tidspunktet i Norge. Grunnen til at den ble s\u00e5 omfattende var at vi ogs\u00e5 i erkl\u00e6ringen m\u00e5tte v\u00e6re omfattende, rent deskriptivt, beskrive underlagsmateriale i et langt st\u00f8rre omfang enn vi vanligvis gj\u00f8r. Dette var begrunnet i at vi m\u00e5tte ta med hele det deskriptive materialet for \u00e5 belyse v\u00e5r tenkning. Etter at vi s\u00e5 langt ut i observasjon, hadde en forel\u00f8pig diagnose, inns\u00e5 vi har saken ikke bare handlet om \u00e5 ha rett, men ogs\u00e5 f\u00e5 rett. For \u00e5 kunne bli forst\u00e5tt, var det et minimum \u00e5 skrive en erkl\u00e6ring som gav DRK god innsikt i innsamling av data, premisser og konklusjon. \n \n \\- Vi hadde en ambisjon om \u00e5 f\u00e5 skrevet denne sammenhengen sli kat den faglige logikk skulle bli klar for retten og sakens akt\u00f8rer. Det at erkl\u00e6ringen ikke har hatt istedkommet bemerkninger i DRK, viser at vi muligens har lykkes i det f\u00f8rste fors\u00f8ket. S\u00e5 gjelder det \u00e5 se om vi har lyktes i det andre. Videre har det v\u00e6rt stor diskusjon om at erkl\u00e6ringen ikke inneholder kunnskapsfelt som kan definere seg inni denne saken \\[Nevner historie, internettspill, etc.\\]. Til det vil vi si at vi bevisst og gjennomtenkt ikke har beveget oss inn i disse fagfeltene nettopp fordi vi ikke har den kompetansen og for det ikke passer inn i en rettssak. \n \n \\- Det ville ikke v\u00e6re mulig \u00e5 bygge opp og kvalitetssikre en slik erkl\u00e6ringen som de sakkyndige selv skulle innhente slik ekspertise for \u00e5 integrere det i erkl\u00e6ringene. Vi er psykiatere, ikke historikere eller terroreksperter eller annet. Tvert i mot er det viktig at den rettspsykiatriske erkl\u00e6ringen ikke blir tillagt mer enn det den skal inneholde. Dersom partene eller retten i forberedelsene eller rettsforhandlingene \u00f8nsker en tilleggsekspertise fordi man mener den psykiatriske betraktningsm\u00e5ten blir for snever som forst\u00e5elsesramme, innhente denne og ta stilling til denne kunnskapen. \n \n \\- Og ikke la dette v\u00e6re noe de sakkyndige skal dr\u00f8vtygge p\u00e5 rettens vegne. Hvis retten kommer til at den rettspsykiatriske beviskraft er mindre enn de alternative teorier (...) Det blir uforst\u00e5elig uforunderlig p\u00e5 den ene siden \u00e5 kritisere rettpsykiatrien for \u00e5 ha for stor makt i retten (...) eller fordi retten noe maktesl\u00f8st abdiserer, og p\u00e5 den andre siden kritiserer de sakkydige for \u00e5 ha laget en erkl\u00e6ring som ikke inkluderer alle aktuelle aksesoriske kunnskapsfelter. \n \n \\- Det er her ogs\u00e5 viktig at det p\u00e5 tilf\u00f8ye at det som hovedregelen i vrangforestillinger ikke er det feltet som er gjenstand for bearbeidelse som det legges vekt p\u00e5. Hovedregelen er at man ser p\u00e5 rollen og den betydning observanden gir seg selv. \\[Viser til eksempel p\u00e5 at man ikke bringer inn historie-, eksorsisme- eller religionsekspertise dersom observander blir lagt inn med vrangforestillinger av denne typen.\\] De sakkyndige vil understreke at vi ikke har v\u00e6rt i tvil om de politiske milj\u00f8enes eksistens. \n \n \\- Vi vil ogs\u00e5 understreke at det er ikke snakk om \u00e5 bagatellisere de alvorlige sidene av saken og vi poengterer at de sakkyndige mener at det er ikke i dette politiske landskapet problematikken ligger. Den rettspsykiatriske rapporten p\u00e5tar ikke noe m\u00e5l av seg \u00e5 v\u00e6re en l\u00e6rebok. Det er klinisk jobbing og b\u00f8r utf\u00f8res av personer med god klinisk erfaring. Faget rettspsykiatri kan ha godt av \u00f8kt akademisk interesse og den m\u00e5 ogs\u00e5 holde seg etter teppefallet i denne saken. Den rettpsykiatriske rapporten skal vurderes i forhold til to omr\u00e5der.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Det er stor interesse for Husby og S\u00f8rheims forklaring og nesten fullt i rettssal 250 i dag. De som er til stede f\u00f8lger n\u00f8ye med, og det eneste som h\u00f8res utover Husbys stemme er tastaurene til journalistene i salen som noterer flittig.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim sa hun hadde hatt 10-15 saker med de sakkyndige hun har samarbeidet mest med de siste seks \u00e5rene. Hun hevdet hun ikke visste hvor mange saker hun har hatt med Torgeir Husby. VG har tidligere g\u00e5tt gjennom sakene til Husby og S\u00f8rheim. Vi fant 17 saker hvor de var oppnevnt som sakkyndige sammen de siste tre \u00e5rene. De var enige i alle sakene, med diagnosen paranoid schizofreni i 12 av dem.\n - **09:58Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Den kommer i stand som et resultat av et mandat av retten, og skal ha psykiatrisk og rettpsykiatrisk kvalitetet. Den skal inneholde alle de opplysnignene man trenger for \u00e5 gi en god diagonse. En omfattende legeerkl\u00e6ring, som skal lede til en s\u00e5 sikker diagnostikk som mulig. Den skal v\u00e6re et rettspsykiatrisk dokument som skal v\u00e6re opplysende, inneholde medisinske funn og en juridisk konklusjon. Den er \u00e5 anse som r\u00e5dgivende for retten. Det er partene for \u00f8vrig som har ansvaret for \u00e5 at andre sakfelt belyses. (...)\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** De to sakkyndige er over p\u00e5 fremleggelsen av rapporten. Synne S\u00f8rheim tar over, og reiser seg fra stolen f\u00f8r hun begynner.\n - **09:59Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Mens eksempel p\u00e5 det f\u00f8rste, annen ekspertise, er hvis retten trenger ekspertise p\u00e5 patologer, historikere, religionseksperter, etc. S\u00e5 vil jeg avslutningsvis si noe om tvil underveis. Det har \u00e5penbart v\u00e6rt et tema at de sakkyndige har v\u00e6rt i tvill Da jeg leverte rapporten utenfor tinghuset ble vi spurt om vi hadde v\u00e6rt i tvil om tilregneligheten. \\[Husby forteller at det han svarte p\u00e5, var om rapporten var avgitt uten tvil. Til det sa han nei, og pr\u00f8vde \u00e5 utdype det n\u00e6rmere uten nytte.\\] Det var et for godt poeng til at det kunne slippes.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby understreker at de var i tvil underveis, selv om han sa det motsatt til media (og offentligheten) da han leverte rapporten til Oslo tingrett. - Selvsagt var vi i tvil, sier han foran dommerne.\n - **09:59Rettspsykiater Torgeir Husby:** - La meg derfor f\u00e5 understreke at de sakkyndige de har selvsagt hatt tvil langt ut i observasjonen. Den ble ikke mindre av at v\u00e5r prelimin\u00e6re diagnose er en av de mest diagnosene \u00e5 avgi. Men da erkl\u00e6ringen var avgitt var det en konklusjonen vi kunne avgi uten tvil. Hadde vi da v\u00e6rt det - hadde vi beskrevet det i erkl\u00e6ringen. Det var den innledende biten, s\u00e5 starter vi p\u00e5 fremleggelsen av erkl\u00e6ringen.\n - **10:00Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg tenkte \u00e5 starte med \u00e5 si litt om den skriftlige erkl\u00e6ringen var oppbygget og forst\u00e5 hva man skal legge til grunn for hva. F\u00f8rst vil jeg si noen ord om skj\u00f8nn. Alt medisinsk klinisk arbeid inneb\u00e6rer skj\u00f8nn utf\u00f8rt i to niv\u00e5er. F\u00f8rst gj\u00f8r man en unders\u00f8kelse og s\u00e5 tar man faglig stilling til om denne unders\u00f8kelsen frembyr symtomer og funn. Der utf\u00f8res det f\u00f8reste faglige skj\u00f8nnet. S\u00e5 tar man disse funnene og symptomene med seg, og utf\u00f8rer s\u00e5 sitt andre niv\u00e5 av faglig skj\u00f8nn, som er hvorvidt det man har funnet skal vurdere diagnositisk.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Her kan dere se VGTVs innslag fra da Torgeir Husby leverer rapporten til Oslo tingrett. www.vgtv.no/\\#\\!id=46731\n - **10:03Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Disse to niv\u00e5ene av faglig skj\u00f8nn finnes i alt medisinsk arbeide. Det utf\u00f8res i rettspsykiatrisk sammenheng et tredje skj\u00f8nn. Da man plasserer diagnosen inn i et rettspsykiatrisk apparat. De sakkyndige har ingen befatning med de fjerde skj\u00f8nnet som legges til grunn, hvor retten tar stilling til og bruker sitt skj\u00f8nn og vurdere tilregnelighet. Erkl\u00e6ringen er bygget opp i tr\u00e5d med dette. Jeg tillater meg et kort klinisk eksempel. Hvis det kommer en pasient til doktoren med vondt i hodet, vil man starte p\u00e5 en utredning. Man gj\u00f8r en unders\u00f8kelse og finner et blodtrykk p\u00e5 270. Da tar man stilling til ved sin kunnskap om dette er et for h\u00f8yt trykk. \n \n \\- Man sl\u00e5r s\u00e5 fast at man finner et forh\u00f8yet trykk. Det er imidlertid ikke det samme som at man har funnet ut av hvorvidt det ene trykket er resultatet av hjerteproblemer. For finne ut av det m\u00e5 man gj\u00f8re en rekke tilleggsunders\u00f8kelser og m\u00e5le trykket mange ganger om det funnet er reproduserbart. Finner man de dataene og s\u00e5 utf\u00f8rer man sitt andre faglige skj\u00f8nn og setter en medisinsk diagnose. Det er grunnlaget for hvordan vi arbeider i rettspsykiatrien. Vi startet med \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim snakker klart og tydelig, og veksler blikket mellom dommerne mens hun forklarer hvordan de har utarbeidet rapporten.\n - **10:05Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - I dette tilfellet var det en rekke samtaler med observanten og samtaler med andre, hans mor, der det er aktuelt. I erkl\u00e6ringen er disse samtalene gjengitt rent deskriptivt. Vi har alts\u00e5 gitt et referat av samtalen, etter beste evne. Referatetet inneholder ingen vurdering. Det er ikke der retten akan finner det faglige skj\u00f8nnet vi har utf\u00f8rt. P\u00e5 slutten av hvert samtalekapittel har vi et felt som heter \u00abstatus\u00bb. Under denne underoverskriften samler vi alt vi mener ble funnet i samtalen. I tillegg fremstiller vi det som ikke ble funnet. Vi gj\u00f8r dette systematisk, og vurderer inneholdet av hver samtale og eventuelle funn. \n \n \\- Vi har hatt mange samtaler. \\[Dommer Arntzen: - Betyr det du n\u00e5 sa at status presens er skrevet i forlengelsen av samtalen eller i etterkant?\\] Det lar seg ikke s\u00e5 lett besvare, for det varierer. Vi startet ikke med \u00e5 skrive status presens f\u00f8r ute i l\u00f8pet. For noen av dem er det skrevet samme dag, men p\u00e5 noen av dem er de lagt inn etterp\u00e5 fordi vi \u00f8nsket alle dataene. Det er p\u00e5 dette planet det f\u00f8rste faglige skj\u00f8nnet v\u00e5rt er \u00e5 finne. \n \n \\- Vi trengte 13 samtaler totalt for \u00e5 f\u00e5 nok data. Det er jo slik at i all medisin s\u00e5 fortsetter man \u00e5 unders\u00f8ke s\u00e5 lenge man mener det relevante unders\u00f8kelser som ikke er gjort eller man trenger \u00e5 reprodusere det man har funnet for \u00e5 se om det er konsistens i funnene. Vi har gjort mange samtaler av disse to grunnene. Etter de 13 samtalene tok vi med oss til konklusjonskapitlene de funnene vi mente var mest konsistente. De som var blitt gjentatt og utdypet og etter en samlet vurdering vi skulle legge vekt p\u00e5 i v\u00e5r diagnostiske konklusjon. N\u00e5r vi kommer til den graden av skj\u00f8nn p\u00e5 neste niv\u00e5, det diagnostiske niv\u00e5. Der legges den samlede informasjon i saken til grunn.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** De to andre sakkyndige Terje T\u00f8rrisen og Agnar Aspaas f\u00f8lger forklaringen fra sakkyndigebenken. Den st\u00e5r rett i mot vitneboksen. T\u00f8rrisen blar litt det som kan se ut som Husby og S\u00f8rheims rapport, mens Aspaas sitter og ser p\u00e5 S\u00f8rheim.\n - **10:09Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Der er v\u00e5re samtaler en del av den innhentede informasjonen, slik det vil v\u00e6re i klinisk arbeid, n\u00e5r en lege har gjort unders\u00f8kelsen, men i tillegg gj\u00f8r et r\u00f8ntgen. Man legger den samlede informasjonen i saken til grunn n\u00e5r vi kommer til kapittelet (...). V\u00e5rt faglige skj\u00f8nn dreier seg om \u00e5 sette sammen informasjonen i saken, inklusiv de mest robuste av egne funn, til en holdbart diagnose. Vi oversetter diagnosen vi mener \u00e5 ha holdepunkter for, til straffelovens begreper om utilregnlighet. Nettopp slik at retten skal ha mulighet til \u00e5 f\u00f8lge v\u00e5re resonnementer, er den skriftelige erkl\u00e6ringen bygget opp slik at den skal v\u00e6re lett \u00e5 gjenfinne. Vi hadde tilgang p\u00e5 den til enhver tid tilgjengelige politidokumenter.\n - **Kommentar fra VGs Morten Hopperstad:** Husby og S\u00f8rheim m\u00f8tte massemorderen for f\u00f8rste gang ved Ila fengsel 10. august i fjor. Samtalen varte i tre timer og Breivik smilte innledningsvis, if\u00f8lge sakkyndigrapporten. Han var velstelt, kledd i en stripete Lacoste-genser og hadde et direkte og noe stirrende blikk.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim fremst\u00e5r langt mer rolig i vitneboksen, og ikke like refsende overfor media, kolleger og offentligheten som Husby.\n - **10:11Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi kom tidlig inn i saken, s\u00e5 det var stadig oppdatering av disse dokumentene. Vi mottok dokumenter helt frem til medio november. VI har f\u00e5tt oppdaterte saksdokumenter ogs\u00e5 etterp\u00e5. Men alle dokumentene fram til vi avga erkl\u00e6ringen er tinntatt i erkl\u00e6ringen og systematisert p\u00e5 en m\u00e5te jeg skal komme tilbake til n\u00e5r jeg begynner \u00e5 lese. N\u00e5r vi resymmerer politidokumenter er ikke det som i straffesaken. Vi resymmerer med det form\u00e5l \u00e5 komme med informasjon som kan gj\u00f8re det mulig for oss \u00e5 komme med v\u00e5rt skj\u00f8nn s\u00e5 godt som mulig. Vi har inntatt tilleggsinformasjon for \u00e5 utf\u00f8re v\u00e5rt skj\u00f8nn s\u00e5 godt som mulig. \n \n \\- I denne saken gjaldt den innhenting av f\u00e5 helseopplysninger som ikke var medtatt i politidokumentene. Det er ogs\u00e5 slik at for \u00e5 kunne utf\u00f8re et godt skj\u00f8nn p\u00e5 niv\u00e5 nummer to, er det viktig \u00e5 snakke med komperenter - \u00e5 f\u00e5 inmformasjon fra andre, familie og venner. Derfor snakket vi med observandens mor og den vil bli referert i sin helhet. I tillegg til dette kan det nevnes at de sakkyndige har gjort en del av det vi kaller psykometri. Standardiserte tester av observanden. I v\u00e5rt mandat s\u00e5 bes vi om en diagnostikk etter ICD10-manualen. Den bl\u00e5 boken. Vi trenger ikke psykometri for \u00e5 gj\u00f8re en kriteriebaset diagnostikk i ICD10.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik snakker med forsvarer Vibeke Hein B\u00e6ra like etter at S\u00f8rheim har forklart at de vil lese opp hele samtalen med moren i sin helhet.\n - **10:12Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi anser derfor at vi gj\u00f8r psykometri som et supplement til unders\u00f8kelsene og innhenting av informasjon for \u00f8vrig. Da kan retten bla til erkl\u00e6ringen side 6. Vi mottok et mandat fra Oslo tingrett. Det er det man kaller et standardmandat. Som dere kan se p\u00e5 side 6, inneholder mandatet en generell del om de sakkyndiges arbeidsmetoder. Jeg leser ikke dette. Nederst p\u00e5 siden ser dere at mandatet inneholder en vurdering av tilregnlighet. Der bes de sakkyndige spesifikt ta stilling til straffelovens bestemmelser. Det er observantes tilstand p\u00e5 handlingstiden, og p\u00e5 tiden for unders\u00f8kelsen som bes vurderes for retten. \n \n \\- Under punkt 1.2 har vi gjengitt den siktelsen som forel\u00e5 da erkl\u00e6ringen ble avgitt. Denne siktelsen er erstattet av tiltalen som ble lest av Bejer Engh ved sakens oppstart. I punkt 1.3 har vi g\u00e5tt igjennom redegj\u00f8relsen for sakens omstendigheter, men det vil jeg ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5. I kapittel to har vi sammenfattet dokumenter. Jeg sier igjen at det ikke er straffesaken som gjengis.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik ser ut til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skjule et gjesp, ved \u00e5 legge h\u00e5nden foran munnen.\n - **10:17Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Generelt s\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 si om de resumeene og utdragene vi har gjort at observanden har samarbeidet om unders\u00f8kelsene v\u00e5re helt utmerket. Vi har f\u00e5tt f\u00f8rsteh\u00e5ndsinnformasjon og det gj\u00f8r det mindre aktuelt \u00e5 hente utdrag fra avh\u00f8r. Vi har likevel gjort en vurdering av avh\u00f8r vi har hatt tilgang p\u00e5 fra DVD. Vi har hatt en lydfil og vi har tillegg hatt en utskrift. Retten kan bla til side 12. Jeg kommer tilbake til politiavh\u00f8rene. Vi har et eget punkt: prejudisiell observasjon. Bakgrunnen for at det er tatt med er at det foreligger en slik i politiets dokumenter. I denne saken besluttet man \u00e5 ikke gj\u00f8re noen prejudisiell observasjon, men g\u00e5r rett p\u00e5 en rettspsykiatrisk observasjon. Det betyr at en slik kvalitetsvurdering opp til handlingstiden ikke foreligger.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Terje T\u00f8rrissen og Agnar Aspaas har i motsetning til Husby og S\u00f8rheim ikke hatt noen saker sammen. I de 17 sakene som Husby/S\u00f8rheim hadde sammen ble bare 41 prosent av de tiltalte regnet som \u00abtilregnelig\u00bb. T\u00f8rrissen faller ned p\u00e5 \u00abtilregnelig\u00bb i 88 prosent av sakene. Tilsvarende prosent for Aspaas er 82.\n - **10:17Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Nederst p\u00e5 side 12, punkt 2.3 starter kapittelet som heter de forn\u00e6rmedes forklaringer. Vi har delt de forn\u00e6rmede i to grupper, de som er knyttet til regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya. Vi ble tilsendt 340 avh\u00f8r p\u00e5 det tidspunktet erkl\u00e6ringen ble lagt frem, fra regjeringskvartalet. Hva gjelder de forn\u00e6rmede til Ut\u00f8ya, s\u00e5 er det dekket av de forn\u00e6rmedes forklaringer i retten. Retten kan bla om. Som jeg s\u00e5vidt var inne p\u00e5, har vi hatt tilgang p\u00e5 observantes politiforklaringer p\u00e5 dvd, utskrift og lydfil. Det aller f\u00f8rste avh\u00f8ret, som ble gjort av observanten p\u00e5 Ut\u00f8ya, har vi valgt \u00e5 gjengi i sin helhet. \n \n \\- Det er fordi v\u00e5rt mandat ber om en vurdering av observandens tilstand i \u00f8yeblikket og det er den n\u00e6rmeste i tid. Punkt 2.3.1, forklaring av 22.juli... \\[Dommer Arntzen: - Kan du forklare det med at dere ikke finner at han har endret seg?\\] Vi har sett gjennom alle avh\u00f8rene p\u00e5 DVD, og finner ikke at han i avh\u00f8r har endret seg noe vesentlig. Han har sagt forskjellige ting i avh\u00f8r, men det er ikke en vurdering vi har gjort. Jeg kommer litt tilbake til det etterp\u00e5. Hvor var jeg? 2.3.1., Jeg leser fra avsnitt nummer tre: \u00abSiktede var oppspilt og spurte om han ble f\u00f8rt opp for \u00e5 bli henrettet for det han hadde gjort.\u00bb Siktede sier \u00abVi \u00f8nsker \u00e5 ta makten i Europa innen 60 \u00e5r. Jeg er kommand\u00f8r for KT Norge som ble opprettet i 2002.\u00bb \n \n \\- Vi er forsvarere og nasjonalister. Retten kan bla til side 17. Siktede sier \u00abvi er martyrer og tar p\u00e5 oss og er monstre. Det er greit for oss. Men vi gj\u00f8r jobben lettere og andre konservative revolusjon\u00e6re\u00bb. Han tror ogs\u00e5 at familien hans kommer til \u00e5 bli henrettet. Han hevder han har simulert tortur lenge for \u00e5 forberede seg. Siste avsnitt: Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt ham lov \u00e5 henrette kategori A,B og C-forr\u00e6dere. Siktede sier f\u00f8rst \u00abjeg mener\u00bb og retter opp til \u00abvi mener\u00bb og at Knights Templar er den \u00f8verste politiske myndighet i Norge. Det gir en rettigheter til ekspropriere og forsvare landet deres. \n \n \\- De er den \u00f8verste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet, en del av en st\u00f8rre organisjon i Europa. Siktede fremmer ogs\u00e5 en kravliste nummer to. F\u00f8rst presenterte han noen krav som gjaldt tilgang p\u00e5 PC og noen praktiske ting. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til \u00e5 overgi to andre medlemmer som planlegger terror. B\u00e5de navn og lokalisasjon p\u00e5 cellelederne. Kravene for dette var at sjefen for PST, Janne Kristiansen, skulle presentere for justiskomiteen et forslag om \u00e5 innf\u00f8re d\u00f8dsstraff ved hengig og at waterboarding skulle innf\u00f8res som tortur.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Synne S\u00f8rheim leser opp fra det f\u00f8rste politavh\u00f8ret tatt av Anders BehringBreivik p\u00e5 Ut\u00f8ya. Alle akt\u00f8rene i rettssalen f\u00f8lger med i rapporten.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim g\u00e5r n\u00e5 gjennom en del av uttalelsene til Breivik som de har tatt med i rapporten. Vi er p\u00e5 side 20 i den f\u00f8rste rettspsykiatrirapporten. Dere kan lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=20\n - **10:25Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \u00abAlternativt m\u00e5 det innf\u00f8res begrensning p\u00e5 innf\u00f8ring av muslimer og generell islamisering av Norge.\u00bb \u00abOrganiseringen skal v\u00e6re brygget p\u00e5 encelle-prinsippet. Siktede er ordin\u00e6rt til Knight i organisasjonen Norge - det betyr at han har minst to celler under seg. Han er ogs\u00e5 dommer.\u00bb Nest nederste avsnitt: \u00abDet skal v\u00e6re definerte m\u00e5l som rammes Kategori A- og B- forr\u00e6dere, politikere og media. (...) Det finnes 12 kategori A-forr\u00e6dere i Norge.\u00bb \n \n \\- Jonas Gahr St\u00f8re er p\u00e5 toppen av listen, Stoltenberg lenger ned. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere. Kolberg og Johnsen navngis. LOs sjef st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 listen. Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B best\u00e5r av 4500 personer. Kategori C best\u00e5r av 85000 personer. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken kategori de havner i s\u00e5 sier siktede at han har skrevet alt i boken sin. \u00abVi har mandat til \u00e5 henrette kategori A og B-forr\u00e6dere, vi har ikke mandat til \u00e5 drepe kategori C-forr\u00e6dere. De fleste p\u00e5 campen i dag er kategori C. Min operasjon var plan B, jeg hadde en annen operasjon som gikk i vasken. \n \n \\- Sitkede ville ikke fortelle hva som var plan A. Siktede var opptatt av \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt kravliste 2. Han mener innf\u00f8ring av d\u00f8dsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil kunne ta 300 menneskeliv, hvis de ikke blir stanset. Han vil at samfunnet skal bryte med prinsippelene sine, noe som ville v\u00e6re en ideologisk seier. Siktede hevder at han ikke \u00f8nsker \u00e5 ramme sivile m\u00e5l, men ekstreme marxister. De har et \u00f8nske at mindre enn 50 % av de som rammes skal vare sivile m\u00e5l. Dersom m\u00e5let blir for vanskelig er det opp til cellekommand\u00f8ren \u00e5 g\u00e5 lengre ned p\u00e5 listen. \n \n \\- Han har vurdert i to \u00e5r hva som er akseptabelt. Han bekrefter at han arbeidet mot henrettelsen av folk. Han mener han deltar i en politisk krig, en borgerkrig. Ha sier det ville \u00e6re enkelt \u00e5 drepe Stoltenberg. Han ansl\u00e5r at det ville trengt en m\u00e5neds forarbeid, inkludert spaning. Men verdien ville v\u00e6re for liten. For en person med hans intelligens og ressurser ville det ogs\u00e5 v\u00e6rt sl\u00f8sing. Vi har inntatt et resymme fra fengselet. \u00abKravliste 1: Vi anerkjenner ikke regimene i Vest-Eruopa. Vi anser alle regimene som jobber for dekonstruksjonen som fienden. Vi krever at de anerkjenner oss som Knights Templar. Vi er villig til \u00e5 gi kategori A- og B-forr\u00e6dere amnesti dersom de oppl\u00f8ser Stortinget.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Retten tar pause til kl. 10.50.\n - **10:31Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Retten kan bla om, og jeg leser avsnitt nummer to. Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til \u00abvi\u00bb. Han forklarte at det per i dag er 80 celler i Europa og i Norge er det tre slike potente celler. Siktede ser p\u00e5 seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nummer en. Aksjonen fredag 22. juli var en plan B. Plan A som etter siktede beskrivelse var mye mer omfattende lot seg ikke gjennomf\u00f8re p\u00e5 grunn av den ekstreme tiden og anstrengelsen for \u00e5 lage nok eksplosiver. Plan A var \u00e5 ta sprengstoff p\u00e5 f\u00f8lgende fire steder: \n \n \\- Regjeringskvartalet, Gunnerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette, skulle han opps\u00f8ke Blitz, Dagsavisen og SV, hvor han ville drepe flest mulig. Siktede forklarte at organisjonen hans definerer forr\u00e6dere inn i tre kategorier. Siktede forklarte at samtlige celler har mandat til \u00e5 drepe enhver klasse A og B forr\u00e6dere. Vi har til sammen sett oppimot 140 timer med avh\u00f8r p\u00e5 DVD. \\[Aktor Holden: - Er dette et hensiktsmessig tidspunkt for pause?\\] \\[Dommer Arntzen: Det har du helt rett i Holden. Vi tar en pause til klokken ti p\u00e5 elleve.\\]\n - **10:32VG:** - Retten tar pause til klokken 10.50. \n \n \\- Retten er satt.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Da er vi i gang igjen. Arntzen har satt rett og S\u00f8rheim fortsetter i vitneboksen fra side 26 i rapporten. Dere kan selv lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=26\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Det er rettspsykiater Synne S\u00f8rheim som fortsetter. Hun fortsetter \u00e5 st\u00e5 mens hun forklarer seg, mens Husby sitter ved siden av. Bordet, som er satt inn for at de to skal kunne forklare seg samtidig, lar seg ikke heve og senke.\n - **10:56Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi hadde kommet til oppsummering av avh\u00f8r av observanden p\u00e5 DVD. Jeg hadde s\u00e5 vidt nevnt at vi har sett mellom 100 og 140 timer med avh\u00f8r. Vi kommer til \u00e5 gi et samlet inntrykk. For hans fremstilling var ganske lik V\u00e5rt mandat inneholder som nevnt at vi er bedt om \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av observandens tilstand p\u00e5 handlingstiden. Vi har gjengitt en del fra et avh\u00f8r som er datert 22. juli 2011. Jeg har allerede lest utdrag fra dette avh\u00f8ret, men det gir allikevel tilleggsinformasjon for oss \u00e5 h\u00f8re hvordan det ble fremstilt. \n \n \\- Jeg g\u00e5r ikke inn p\u00e5 innholdet, det har jeg referert. De to nederste avsnittene p\u00e5 siden leser jeg. \u00abObservanden faller tidlig til ro under avh\u00f8ret og fremst\u00e5r i andre del av avh\u00f8rene som han har fremst\u00e5tt i alle senere avh\u00f8r. Observanden refererer til sin tilh\u00f8righet til Knights Templar og benytter seg i disse samtalene til \u00abvi\u00bb til sine beveggrunner. \u00abObservanden veksler uten opphold mellom ulike temaer. Han diskuterer krav om informasjonsutveksling for \u00e5 s\u00e5 betone at hans hjerte bl\u00f8r for det han var tvunget til \u00e5 gj\u00f8re i dag. S\u00e5 diskuterer han den skuddsikre rustning. Han anbefaler politiet \u00e5 bruke den utifra egen erfaring\u00bb. S\u00e5 redegj\u00f8r han i detalj for organisasjon Knights Templar og beskriver hvilke spesielle egenskaper man m\u00e5 ha for \u00e5 gjennomf\u00f8re en aksjon han har gjort. \n \n \\- Han betoner gjentatte ganger sin kommand\u00f8rstatus. Hna frem st\u00e5r i starten presset og presenterer seg gjengtatte ganger som \u00abkommand\u00f8r i den norske motstandsbeveglesen\u00bb. Det forekommer ikke tegn p\u00e5 inkoherens i avh\u00f8ret. S\u00e5 har vi gjort en oppsummering av... \\[Dommer Lyng: - Unnskyld S\u00f8rheim, kan du klarere de medisinske uttrykkene?\\] P\u00e5pekingen skyldes nok, at vi denne gangen, allikevel har utf\u00f8rt dette f\u00f8rset skj\u00f8nnet, en vurdering av det vi har h\u00f8rt. Inkoherens betyr kort og godt usammenhengende. En assosiasjonsforstyrrelse kan v\u00e6re gradert, lett eller veldig alvorlig. Det er et fenomen der den som snakker selv minnes p\u00e5 nye temaer ved \u00e5 bruke ordene i de foreg\u00e5ende setninger. Hvis assosiasjonsfortyrrelsen er sterk, kan man p\u00e5 bakgrunnen av disse assosiasjonen forlate temaet i sin helhet. Man bringes av sine temaer til helt andre steder. \n \n \\- Da var vi kommet til gjennomgangen av \u00f8vrige DVD-avh\u00f8r. Jeg leser innledningen. Samtlige DVD-avh\u00f8r er gjennomg\u00e5tt. Observanden er i samtlige avh\u00f8r arbeidsvillig. Man observer ikke inkoherens. Det observer ikke tegn til nedstemthet. Han viser ikke tegn til anger eller emosjoner n\u00e5r han beskriver sine handlinger. Et avh\u00f8r som er gjort 29.7.2011: Observanden lurer p\u00e5 om noen fra Stortinget eller regjeringen sitter bak glasset. Han lurer p\u00e5 om han blir anerkjent som ridder. Han hevder \u00e5 ha studert avh\u00f8rsteknikker i mange \u00e5r. Han forklarer seg om Ut\u00f8ya helt uten emosjoner.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Retten skal ikke bare ta stilling til hvorvidt Breivik har \u00abavvikende\u00bb meninger og oppf\u00f8rsel. For \u00e5 bli kjent utilregnelig m\u00e5 han oppfylle premissene for en psykose. \u00abDet er i dag enighet blant psykiatere om at det som f\u00f8rst og fremst kjennetegner en psykose, er at forholdet til virkeligheten i vesentlig grad er forstyrret. Evnen til \u00e5 reagere adekvat p\u00e5 vanlige inntrykk og p\u00e5virkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontrollen over tanker, f\u00f8lelser og handlinger\u00bb, heter det i Ot.prp. nr. 87 (1993-94), side 22.\n - **11:04Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Retten kan bla om. Jeg leser annet avsnitt. Observanden beskriver emosjonsl\u00f8st hvordan han henrettet de som lot de var d\u00f8de. \u00abJeg hadde forberedt meg p\u00e5 det, og tok et hodeskudd p\u00e5 hver av de. Blir mye sl\u00f8sing av ammo\u00bb. Han beskriver mange av drapene han foretok og sier \u00abjeg tenker at hvis noen er sterke nok i Norge er det kanskje meg\u00bb. S\u00e5 leser jeg fra avsnitt fire. Det er fra DVD-avh\u00f8r 13/8-11. Det ble da gjennomf\u00f8rt rekonstruksjon av de p\u00e5klagede handlingene p\u00e5 Ut\u00f8ya. Ogs\u00e5 her fremst\u00e5r observanden uber\u00f8rt av det han har gjort og beskriver groteske detaljer som det skulle v\u00e6rt en befaring p\u00e5 en byggeplass.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim sp\u00f8r Arntzen om hun skal ta med navn p\u00e5 vitnene eller bare referere til sidenummer. N\u00e5 snakker hun om politiavh\u00f8rene til Breiviks mor. Forsvarer Geir Lippestad er bekymret om hvorvidt kringkastingen blir stoppet ved sensitive punkter, men blir beroliget av Arntzen som sier hennes dommerkollega Arne Lyng har kontroll. Lyng kommuniserer med NRK p\u00e5 e-post.\n - **11:06Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg trodde det skulle v\u00e6re veldig traumatisk, men det var det ikke, sier han. Det var da vi avga erkl\u00e6ringen var det avh\u00f8rt 403 vitner i saken, de har vi g\u00e5tt gjennom. Jeg skal ta det punkt for punkt. Vil man at man skal bruke vitnene navn eller dokumentnummer? \\[Dommer Arntzen: - Du kan bruke dokumentnummer.\\] Det er greit. Observantens mor, hun snakker innledningsvis om hans bakgrunn. Det er et utdrag av avh\u00f8r datert 22.9.11. Avh\u00f8r nummer 6. Fortsatt er vitnet observantes mor. Hun forklarer videre at Anders ved en anledning sa at han var blitt s\u00e5 stygg i ansiktet. Han sa dette \u00e9n uke forut for hendelsen 22.7.11. Vitnet sa til Anders at han m\u00e5tte gi seg, at han var helt normal i ansiktet, men han fastholdt at han var blitt s\u00e5 stygg. \n \n \\- Det er f\u00f8rst et vitne, observandens halvs\u00f8ster. Hun har kjapt oppsummert meget sjelden hatt kontakt med observanden. S\u00e5 er det bestevennen. Jeg anser dette som dekket i retten. S\u00e5 er det annen venn av observanden ogs\u00e5 avgitt forklaring her i retten. \\[Nevner nok en venn som hun anser som dekket i retten\\] S\u00e5 har vi inntatt under et underpunkt et vitne. Deler av et avh\u00f8r av en venn av observanden som ikke har gitt forklaring i retten.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim refererer fra politiavh\u00f8r med vennene til Breivik. Flere av dem beskriver Breivik som innesluttet. Alle reagerte p\u00e5 at han flyttet hjem til moren og ble sittende inne for \u00e5 spille data.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik ser p\u00e5 S\u00f8rheim mens hun leser opp fra avh\u00f8rene av vennene og familien hans. Han har et utrykksl\u00f8st drag over ansiktet, men ser samtidig ikke nevneverdig komfortabel ut. Han har tidligere gitt kraftig uttrykk for at han ikke tar den f\u00f8rste sakkyndigerapporten alvorlig.\n - **11:11Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om \u00e5 forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte \u00e5 bli litt rar. S\u00e5 er det underpunkt 2.6.8. Det er ogs\u00e5 en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videreg\u00e5ende og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og h\u00f8rte at han ble spillegal. S\u00e5 er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har ogs\u00e5 gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til \u00e5 lese fra. \n \n \\- Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om \u00e5 forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte \u00e5 bli litt rar. S\u00e5 er det underpunkt 2.6.8. Det er ogs\u00e5 en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videreg\u00e5ende og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og h\u00f8rte at han ble spillegal. S\u00e5 er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har ogs\u00e5 gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til \u00e5 lese fra. \n \n \\- Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om \u00e5 forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte \u00e5 bli litt rar. S\u00e5 er det underpunkt 2.6.8. Det er ogs\u00e5 en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videreg\u00e5ende og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og h\u00f8rte at han ble spillegal. S\u00e5 er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har ogs\u00e5 gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til \u00e5 lese fra.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim referer til en venn som opplyste at han ble skuffet da han s\u00e5 hva Breivik skrev om han i manifestet. \"Jeg opplevde han som en god, ressurssterk kamerat. Til \u00e5 stole p\u00e5\", har vennen opplyst til politiet.\n - **11:12Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observandens tidligere stemor, som var gift med observandens far, fra observanden var 3-15 \u00e5r. Hun forklarer rundt giftem\u00e5let med observandens far. Vitnet kjente ikke siktede de f\u00f8rste \u00e5rene av hans liv. Det var f\u00f8rst da (...) flyttet fra London til Paris de tok han med p\u00e5 ferier etc. I 1994 flyttet de til Norge. Han var ofte p\u00e5 bes\u00f8k hos dem der og virket som en normal ung gutt. Vitnet ble bedt om \u00e5 fortelle eventuelle episoder fra siktedes barndom. Hun forklarte at hun ikke husket noen spesielle epsidoer. Han var veldig kontakts\u00f8kende og takknemlig for den oppmerksomheten han fikk. Han var en beskjeden og stille gutt, uten noen spesielle problemer i oppveksten. En tidligere venn av observanden fra barndommen. \n \n \\- Vitnet sier han er lei seg over \u00e5 v\u00e6re nevnt slik han er i kompendiet. Han sier han observerte observanden som en god ressurssterk kamerat som var til \u00e5 stole p\u00e5. Vi har gjennomg\u00e5tt en del vitneavh\u00f8r som har det til felles at de st\u00e5r n\u00e6r observanden. Vi vil vise til at det beskriver en mor til en av observandens kamerater. Hun beskriver en up\u00e5fallende kontakt med observanden og hans familie i hans barndom. S\u00e5 gjelder det vitner p\u00e5 fastlandet da observanden ankom ferjeleiet 22.7. Vi har h\u00f8rt disse vitnene i retten, og har ikke vist noe videre til dem.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Dommer Arne Lyng har sendt e-post til NRKs regirom, og bedt om at kringkastingen blir stoppet. Derfor kan S\u00f8rheim lese som hun ellers ville ha gjort, fra barnevernsdokumenter og rapporten fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim skal n\u00e5 redegj\u00f8re for den delen av rapporten som omhandler barnevernssaken og Breiviks opphold hos SSBU som fire\u00e5ring. Dere kan lese denne delen av rapporten her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=47 VG har tatt ut en del opplysninger av hensyn til personvern.\n - **11:16Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Videre s\u00e5 har vi et punkt her, et avh\u00f8r av innsatsleder i politiet. Dette anser vi som dekket i retten. Vi kan bla videre. Da er vi kommet til kapittel 2.7. under tittelen \u00abBarnevern, sosialkontor og barne - og ungdomspsykiatri\u00bb Til saksdokumentene slik de forel\u00e5 da vi fikk de s\u00e5 forel\u00e5 det en betydelig mengde dokumenter fra disse tre instansene. Vi har gjort en oppsummering av disse. \\[S\u00f8rheim sp\u00f8r om noen skal utelates. Dommeren sier at kringkastingen er avsluttet\\] Da refererer jeg det jeg ellers ville referert. Det f\u00f8rste er punkt 2.7.1. Det gjaldt en barnevernssak. I denne finnes det dokumentert at observandens mor i 1981 tok kontakt med lokalt sosialkontor hvor hun s\u00f8kte om opphold i weekendsystem for observanden. \n \n \\- Den s\u00f8knaden var begrunnet med at hun hadde eneomsorg for barnet. Hun beskrev s\u00f8nnen som meget krevende og hun f\u00f8lte seg sliten. Etter behandling p\u00e5 sosialkontoret fant man et avlastingshjem. Dette fungerte en kort stund og ble s\u00e5 avsluttet. Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri \\[SSBU\\] i perioden 1983-84. Denne behandlingskontakten startet med at mor tok kontakt og deretter ble henvist til SSBU, hvor hun ble innlagt til et opphold som varte fra starten av februar 1983 til 25. februar 1983, litt over tre uker. Vi har lest oss gjennom dokumentasjonen derfra, jeg ser ikke grunn til \u00e5 lese noe. (...) \\[leser fra epikrisen fra oppholdet.\\] Etter at oppholdet var avsluttet gjorde SSBU en henvendelse til lokalt barnevern og uttrykte sin bekymring. \\[leser fra brevet.\\] Det ble anbefalt et weekend-fosterhjem til Anders Behring Breivik.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Mens S\u00f8rheim omtaler oppholdet p\u00e5 SSBU, ser Breivik av og til ned p\u00e5 pulten og noterer. Deretter hever han blikket og ser p\u00e5 S\u00f8rheim igjen. Han har et alvorlig uttrykk i ansiktet.\n - **11:22Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Parallelt med dette... \\[Bistandsadvokat Larsen: - P\u00e5 side 48, en ting er at mor ikke skal omtales, men vi mener det er ganske mange sentrale observasjoner av gutten der.\\] \\[Dommer Arntzen: - Jeg tror den sakkyndige skal g\u00e5 gjennom f\u00f8rst. Eller synes du det er grei \u00e5 bli bedt om \u00e5 supplere underveis, S\u00f8rheim?\\] Jeg foretrekker at vi f\u00e5r ta v\u00e5r gjennomgang som planlagt. S\u00e5 kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5l etterp\u00e5. \\[Dommer Arntzen: - Men det er allikevel et sp\u00f8rsm\u00e5l som Larsen peker p\u00e5. Er det slik at du i ditt utvalg av det du presenterer velger \u00e5 presentere det som st\u00f8tter deres konklusjon, eller om du er objektiv.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen reagerer p\u00e5 at S\u00f8rheim leser opp noe fra sakkyndigrapportens beskrivelser av Breivik som fire\u00e5ring, mens andre ting utelates. S\u00f8rheim sier hun ikke kan lese opp alt, fordi det vil ta for lang tid. Dommer Arntzen tar ordet og sp\u00f8r om S\u00f8rheim bevisst velger ut de tingene som st\u00f8tter deres konklusjon eller om hun fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re objektiv. S\u00f8rheim svarer at det er vanskelig for henne \u00e5 vurdere om de er objektive.\n - **11:26Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Hvorvidt jeg er objektiv klarer ikke jeg vurdere, men vi pr\u00f8ver \u00e5 gi et utvalg av det vi siterer fra. Det er for \u00e5 belyse v\u00e5rt mandat at disse sitatene gjengis. \\[Dommer Arntzen: - Vi kan merke oss at du ikke dokumenterer, s\u00e5 kommer vi til det i sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen\\] Vi var kommet til en parallell. Ja 2.7.2. Ja, en korrespondanse med lokalt barnevern. P\u00e5 et eller annet tidspunkt v\u00e5ren 1983 kom observandens far inn i saken. Han meddelte det gjennom advokat. Han fikk kopier fra SSBU og mottok behandlingens opplysninger derfra. Observandens far begj\u00e6rte foreldreansvar for observanden og at det ble bestridt av mor. Det ble korrespondanse mellom advokatene f\u00f8r byretten i 1983 felte en forel\u00f8pig dom som frifant mor, men det skulle oppnevnes to sakkyndige som skulle utrede denne saken. I mellomtiden skulle observanden forbli hos sin mor. \n \n \\- Denne dommen f\u00f8rte til at far oppgav sitt krav om foreldreretten. Det var fordi partene i felles prosesskrift har ansett saken som forlikt. Etter behandlingen i retten, tok SBU nuytt initiativ og sendte et nytt brev. Dette avsluttet med f\u00f8lgende avsnitt. \\[Det uttrykkes bekymring for en ny situasjon, og omsorgssituasjon for Anders er \u00absviktende\u00bb\\] Barnevernet oppfattet det fornyede initiativet fra SSBU og igangsatte en utredning som resulterte i en rapport som kom 4. april 1984. (...)\n - **Kommentar fra VGs Morten Hopperstad:** Mens moren til Anders Behring Breivik (33) beskrev s\u00f8nnen som \u00abmeget krevende\u00bb - hadde avlastningsfamilien bare positive ting \u00e5 si om ham. I en periode p\u00e5 mellom 3-6 m\u00e5neder f\u00f8r jul 1981 hadde de den lille gutten sporadisk i helgene hjemme p\u00e5 Frogner i Oslo. VG har tidligere v\u00e6rt i kontakt med paret. De \u00f8nsker ikke \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentere saken p\u00e5 noe tidspunkt.\n - **11:28Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Innledningen her er en oppsummering av sakens gang: En fant da at situasjonen var noe endret rundt familien. De har sl\u00e5tt seg til ro i ny bolig. Det er intet \u00e5 bemerke i forhold til observanden og mor. \\[leser fra dokumentet.\\] Jeg leser fra konklusjonen: Til tross for at en deler bekymringer som kommer til uttrykk i anmeldelsen, finner en at fosterhjem ikke er aktuelt i n\u00e5v\u00e6rende situasjon. 25.6.1984 ble saken henlagt. Det ble \u00e5pnet en helt ny sak etter at observanden ble tatt p\u00e5 toget med en stor menge spraybokser p\u00e5 vei til Danmark.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Dommer Wenche Arntzen stopper S\u00f8rheim og sp\u00f8r om observasjoner som ble gjort av Breivik p\u00e5 denne tiden. Det har tidligere v\u00e6rt nevnt i retten at det foreligger en rapport fra barnehagen. S\u00f8rheim sier at de ikke har tatt med informasjon fra denne.\n - **11:31Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg leser p\u00e5 side 55. \\[Dommer Arntzen: - S\u00f8rheim, betyr det at man ikke har skriftlige dokumenter fra barnehage og skole i denne mellomliggende perioden, fra 1983 til dokumentasjon i 1994?\\] I barnevernet? \\[Dommer Arntzen: - Nei, barnehagen eller skole i denne perioden?\\] Det foreligger i disse saksdokumentene, n\u00e5 har ikke vi tatt med det. Det foreligger brev fra styrer i barnehagen i denne f\u00f8rste perioden hvor man har innhentet opplysninger fra barnehagen. Det er i forhold til - jeg er ikke sikker p\u00e5 det egentlig - det er fra utredning av barnevernet etter ny henvendelse fra SSBU. Der foreligger det et h\u00e5ndskrevet brev. Jeg har ikke funnet grunn til \u00e5 referere det. \\[Det blir en lang pause der S\u00f8rheim titter p\u00e5 dommerpanelet\\] Der tror jeg andre parter i saken m\u00e5 arrestere neg. Vi er kommet til side 55.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** De sakkyndige skal n\u00e5 gjennomg\u00e5 Breiviks manifest. Torgeir Husby tar over, og forblir sittende ved det lave bordet ved siden av vitneboksen. Han lener seg fremover, og leser fra rapporten.\n - **11:32Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg leser fjerde avsnitt: \u00abDe forholdende som er beskrevet sees som lite alvorlig fra barneverntjenestens side. Det faktum at gutten har v\u00e6rt i Dammark alene uten foreldrenes tillatelse, er mer et familieanliggende. N\u00e5r det gjelder tagging og skadeverk er de forholdende oppgjort. Samtalene med mor viser at hun ser alvorlig p\u00e5 de beskrevende forholdene (...). Hun ser seg i stand til (...) En reell bekymring er den tilh\u00f8righeten gutten har til taggermilj\u00f8et, som kan grense mot kriminelle handlinger. Gutten selv sier han ikke vanker i disse milj\u00f8ene n\u00e5. Saken vurderes som ikke alvorlig nok til \u00e5 g\u00e5 inn med hjelpetiltak fra barnevernstjenestens side.\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** I h\u00f8st skrev vi en st\u00f8rre artikkel om livet til Anders Behring Breivik. Den kan du lese her: www.vg.no/vgpluss/article/1bXIleXn Her er en grafisk tidslinje av hans liv: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/tidslinjeabb/\n - **11:33Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Vi er kommet til punkt 2.8. Observandens kompendium, ogs\u00e5 omtalt som manifestet. Jeg har ikke sett det som hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re kortform av det. Premisser for de sakkyndiges gjennomgang: De sakkyndige har vurdert i stor grad hvor hensiktsmessig det er \u00e5 g\u00e5 inn i kompendiet. Til \u00e5 begynne med, ble det vurdert som en viktig kilde til informasjon. Etter at vi kom i samtale med observanden kunne vi redusere kompendiets betydning, Vi har funnet det langt mer nyttig \u00e5 be observanden kommentere de aktuelle delene av kompendiet direkte, n\u00e5r det har v\u00e6rt av betydning for vurderingen.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby leser igjen ordrett. Han understreket i forkant at han mente deres mening om manifestet, eller kompendiet som de sakkyndige kaller det, er s\u00e5 viktig at det m\u00e5 legges frem i sin helhet. Anders Behring Breivik kaller ogs\u00e5 det omfattende dokumentet for kompendiet. Media begynte tidlig \u00e5 kalle det manifestet. Politiet adopterte medias betegnelse.\n - **11:36Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Ved gjennomgang av kompendiet har de sakkyndige vurdert om de inneholder opplysninger observanden har fortalt de sakkyndige. De har ogs\u00e5 spurt observanden om hans betraktninger om hvordan disse antas for den allmenne leser. De sakkyndige har i liten grad g\u00e5tt inn p\u00e5 den historiske delen av kompendiet og ikke dr\u00f8ftet mer med observanden. Observanden har redegjort for den historiske delens betydning i kompendiet og forsikrer sitt omfattende studium av tema. Likes\u00e5 har de sakkyndige i liten grad tatt utgangspunkt i kompendiet i gjennomgang av hans (...) knyttet til dette. Dette har v\u00e6rt tema av stor betydning for observanden. \n \n \\- De sakkyndige har gjennomg\u00e5tt kompendiets innledende kapitler for \u00e5 forst\u00e5 observandens tenkning. De sakkyndige har oversiktsmessig g\u00e5tt gjennom de mer (...) kjemiske sider ved kompendiet, for \u00e5 se om de r\u00f8per inkoherente sider ved observanden. P\u00e5pekning: De sakkyndige understreker at de ikke har tatt stilling til observandens budskap eller politiske st\u00e5sted. De sakkyndige har ingen kvalifikasjoner til \u00e5 vurdere kompendiets litter\u00e6re kvalitet. Vi har lest mange analyser av kompendiet, bare for \u00e5 ha sagt det. (...)\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Husby leser raskt fra rapporten, men snubler i et ord og setter farten ned noe. Tidligere i dag ble han bedt om \u00e5 lese saktere, da tolkene hadde problemer med \u00e5 holde f\u00f8lge med den 61 \u00e5r gamle psykiateren.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby leser n\u00e5 ordrett fra deres egen rapport. Den kan ogs\u00e5 du lese. Husby startet med \u00e5 lese fra side 55. www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=51 Det er side 51 i VGs publiserte rapport. Vi mangler noen sider som politiet har klausulert.\n - **11:38Rettspsykiater Torgeir Husby:** - De sakkyndige vil kun gi en kort generell kommentar til kompendiets innhold. De undret seg umiddelbart over hele konseptet med kompendiet. Hensikten er \u00e5 frelse Europa for multikulturalismen. P\u00e5 denne bakgrunnen har de sakkyndige registrert observandens manglende evne til \u00e5 se kompendiets \u00e5penbare, banale og til dels infantile fremstillingsm\u00e5te i deler av det. Han fremst\u00e5r heller intelligent enn det motsatte. De sakkyndige finner det derfor hensiktsmessig \u00e5 be om \u00e5rsaker. Man m\u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hva en slik overordnet forst\u00e5else kan komme av. Mellom 2000 og 2006 synes han p\u00e5 miste og mangle de kognitive og intellektuelle funksjoner man ville vente at han tok i bruk for \u00e5 vurdere omverdenens forst\u00e5else av produktet. \n \n \\- De sakkyndige kommer i vurderingskapitlet til denne vurderingen av kognitiv svikt som grunnlag for observandens vurderinger. N\u00e5r man betrakter kompendiet fra dette perspektivet s\u00e5 fremst\u00e5r det i enkelte deler som egosentrisk. Han g\u00e5r i banale tanker fra f\u00f8dsel til dags dato. Slik dette fremst\u00e5r for sakkyndige gir kompendiet i sin helhet klare mistanker om grunnleggende og bakenforliggende storhetsforstyrrelser. En slik egosentrisitet kan forklares som en funksjon av den manglende distanse og selvkritikk det ligger i storhetsforestillinger. \n \n \\- Dette gjenspeiler seg i m\u00e5ten observandes behandler sin egen betydning og hvordan han utpeker seg som en forl\u00f8ser for den nye tid og det nye Europa. Selv om han noen steder henviser til at det kan v\u00e6re flere enn han som kan han en rolle. Manifestet fremst\u00e5r som en f\u00f8dselsskrift for en frelsessammenheng. Knights Templar, de spesielle delene som struktur som umiddelbart har fanget v\u00e5r interesse er avsnittene om. Han bruker plural \u00abvi\u00bb n\u00e5r han snakker om sin operasjon. Han viser temaet betydelig og nidkj\u00e6r oppmerksomhet. Det er b\u00e5de i kompendiet og samtaler uklart i hvilken grad og om overhodet, noen andre er inne i bildet, eller om organisasjonen er et fantasiprodukt av observanden. \n \n \\- De sakkyndige registrerer hvilken lidenskap han har n\u00e5r han teoretisk beskriver og bygger opp en organisasjon ned til minste detalj. Han bruker mye tid og plass til \u00e5 lage en glorifisering av helter og martyrer ogs\u00e5 inspirert av islamske martyrer p\u00e5 et middelaldersk bakteppe. Det hele munner ut i dekorasjonene han selv f\u00f8ler seg fortjent til. Enten med fullendt operasjon eller martyrdom.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** I dette lys kan man se observandens uttalelser om hvordan familie og venner har fristet og presset ham til \u00e5 skulle leve et normalt liv, og hva han da har tenkt. Det hitsettes fra kompendiets side 1616: This is exactly what my family and friends have implored me to do for years now. They have pressured me and I must admit I have been somewhat ridden by guilt in this regard. At the same time I know what has to be done. I could never ignore the current situation without doing anything. In this regard I felt I had two choices. Create a large family (3-5 children) or completely focus on my tasks as a part of the European resistance movement. (\u00bf) Observandens beskrivelser leder tanken hen p\u00e5 tidligere historiske/religi\u00f8se personer som har v\u00e6rt fristet til \u00e5 ta den brede vei og et borgelig liv i motsetning til oppgaven om \u00e5 frelse langs den smale sti og fremst\u00e5 med forsakelse og eventuelt martyrium.\n - **11:44Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Observanden bruker i sitt kompendiet betydelig plass \u00e5 klargj\u00f8re betegnelser og kommandolinjer som skal \u00e5penbare hans unike posisjon i det fremtidige samfunn. Kompendiets gjengivelse av riddere skal danne bakteppe av den rang som han har tildelt seg som \u00abJusticiar knight commander\u00bb. Observanden beskriver seg selv av fremtidig nasjonal betydning. \\[Nevner ogs\u00e5 den pan-europeiske organisasjonen\\] Observanden har g\u00e5tt til anskaffelse av en slags uniform og latt seg avbilde og dekorert av medaljer han f\u00f8ler seg fortjent til. Bildene av han selv er i kampposisjon.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Vi sender direkte p\u00e5 VGTV og erkl\u00e6ringen til Husby er tidligere publisert p\u00e5 VG Nett. Husby er n\u00e5 p\u00e5 side 56 i sin opplesning. Dere kan lese selv her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=52\n - **11:44Rettspsykiater Torgeir Husby:** - I kontrast til bildene har observanden plassert et bilde av sin h\u00e6rkomstfamliie pyntet til fest. For de sakkyndige er de deler av intervjuet som av mindre betydning. De sakkyndige har lagt vekt p\u00e5 intervjuet som konsept og den betydning observanden gir seg sdelv. I dette lys kan man se hvordan familie og venner har presset han til \u00e5 leve et normalt liv og hva han da har tenkt. \\[siterer fra kompendiet.\\] Observandens beskrivelser leder tanken hen til tidligere historiske religi\u00f8se personer som har avst\u00e5tt den brede vei, for \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 den smale sti for \u00e5 frelse verden. \n \n \\- Dette avsnittet er en ytterligere dokumentasjon p\u00e5 den mer banale og egosentriske virkningen kompendiet f\u00e5r. Hele avsnittet preges av beskrivelser av venner og hans egen utvikling til bare dager f\u00f8r angrepene. Disse dagboklignende notatene er ispedd hvordan han kjemisk har g\u00e5tt frem. Beskrivelsene av hans venner er en f\u00f8lelsesl\u00f8s blanding av intetsigende og indirekte negative karakteristikker og fester i Oslo og Budapest. De sakkyndige finner en slik vinkling dokumenterende i henhold til en klart egosentrisk forestilling. Detaljer er viktige fordi det er detaljer rundt min egen person og da er alt ned til minste detalj viktig.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Mens Husby leser fra Breiviks manifest, referert i sakkyndigrapporten, snakker forsvarerne Vibeke Hein B\u00e6ra og Tord Jordet sammen. Rettens akt\u00f8rer har rapporten foran seg, og kan f\u00f8lge den skriftlig.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby tar n\u00e5 for seg det Breivik skrev i manifestet om hvordan han skulle feire. Breivik skriver at han hadde kj\u00f8pt tre flasker med den franske r\u00f8dvinen Ch\u00e2teau Kirwan p\u00e5 auksjon - 79-\u00e5rgangen, if\u00f8lge Breivik i manifestet. \u00abMy thought was to save the last flask for my last martyrdom celebration and enjoy it with the two high class model whores I intend to rent prior to the mission\", leser Husby fra Breiviks manifest. \n \n Husby og S\u00f8rheim skriver f\u00f8lgende om dette utdraget i sin rettspsykiatriske erkl\u00e6ring: \u00abDet merkelig rituelle i \u00e5 dele siste flaske med innleide prostituerte kan ligne Maria Magdalena-teorier\u00bb.\n - **11:50Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Det samme gjelder observandens dagboklignende notater videre som veksler mellom tekniske og personlige detaljer. I teksten virker det \u00e5 v\u00e6re motivert fra observandens forst\u00e5else av egen usedvanlige betydning og tjener hans vei til martyrie og dermed en oppskrift for andre til det samme. \\[Husby refererer p\u00e5 engelsk fra flere steder i manifestet, for \u00e5 understreke eksempler p\u00e5 nettopp dette\\] S\u00e5 tilleggskommentarer til storhetsforestillinger. \\[Husby mener kompendiet har religi\u00f8se assosiasjoner\\] \n \n \\- Eksempler p\u00e5 dette er Knights Templar 12 grunnlegger i London, minner om Jesu 12 disipler, forberedelser til martyrdom og \u00e5 dele en flaske vin med andre f\u00f8r operasjonen. Det merkelige kan ligne Maria Magdalena-teorier. S\u00e5 til fiendebilder, observandens bilde av Europa er ekstremt. Imidlertid synes det meste av det \u00e5 v\u00e6re en applikasjon av eksisterende politiske str\u00f8mninger, i d\u00e9t det er mye klipp og lim. De sakkyndige har ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 diverse nettsteder. Hans sitater og konklusjoner deles av et antall personer i Norge og Europa f\u00f8r \u00f8vrig. (...) Intensiteten i hans krigsterminologi fanget v\u00e5r oppmerksomhet. De sakkyndige kan konstantere i kompendiet og v\u00e5re samtaler at han b\u00e5de emosjonelt og rellt har en opplevelse av krig, undergang og egen oppgave om \u00e5 frelse. \n \n \\- Observanden beskriver seg \u00e5 v\u00e6re i en situasjon med kun to alternativer, undergang med martyrdom eller frelse der det endelige m\u00e5let n\u00e5es med utgangspunkt i 2083. Observandens opptegnelser er detaljrike med hans daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Han beskriver med detaljer hvordan han dreper edderkopper p\u00e5 g\u00e5rden inng\u00e5ende og kjemiske gj\u00f8rem\u00e5l. S\u00e5 har han en cover-historie, som jeg ikke g\u00e5r inn p\u00e5. \\[Lippestad: - Greit \u00e5 lese det ogs\u00e5, siden vi har lest alt det andre.\\] Han har avslutningsvis beskrevet en historie med gullutvikling i Finnmark. Dette beskriver han som en rest av en dekkhistorie han skulle fortelle i tilfelle han ble tatt. Han husket ikke \u00e5 fjerne notatene f\u00f8r kompendiet ble distribuert.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Husby leser et avsnitt fra Breiviks dagbok-del av manifestet, men utelater dekkhistorien terroristen har laget. Lippestad mener den ogs\u00e5 b\u00f8r leses, siden alt det andre ble lest opp.\n - **11:55Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Vil du at jeg skal sitere det som st\u00e5r der og? \\[Forsvarer Lippestad: - Dette med coverhistorier har v\u00e6rt et poeng.\\] \\[Dommer Arntzen: - Det blir urettferdig overfor advokat Larsen. Er det noe kort skal ikke jeg sette meg p\u00e5 bakbena. Er det langt blir det avbrytelser og ikke gjennomf\u00f8rt i sammenheng\\] \\[Forsvarer Lippestad: - I og med at man har valgt \u00e5 lese fra dette avsnittet er det greit \u00e5 ta med alt. Alt skulle leses.\\] \\[Husby m\u00e5 dermed referere fra manifestet der Breivik har skrevet en etter eget utsagn - coverhistorie - om at han dro til nord-Norge\\] S\u00e5 kommer dette med landbruksanvisninger. Observanden har en bolk med landbruksr\u00e5d.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim sp\u00f8r dommer om hun skal fortsette med et nytt tema eller om det er tid til lunsj. S\u00f8rheim sier at neste bolk best\u00e5r av omkring ti sider som hun ikke skal lese i sin helhet. - Jeg tror vi fortsetter med de ti sidene, sier Arntzen.\n - **11:56Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Hans begrunnelse for dette er at han mener hans metode er den eneste eller beste og at han derfor m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 detaljert at hans etterf\u00f8lgere m\u00e5 l\u00e6re av hans erfaringer. Et bilde av en pyntet familie fremst\u00e5r som det grelleste til saken for \u00f8vrig. (...) hans realitetsbristedne storhetstanker og manglende selvkritikk. Dette er det eneste utdraget hvor det er gjort (...) \\[S\u00f8rheim: - Da m\u00e5 jeg f\u00f8rst sp\u00f8rre retten om dere vil at vi skal fortsette eller om det er tid for lunsj.\\] \\[Dommer Arntzen: - Jeg tror vi tar de ti sidene f\u00f8r lunsj, jeg.\\]\n - **11:59Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Da er vi kommet til kapittel 2.9. Dette er de sakkyndige uttalelsene fra Folkehelseinstituttet vedr\u00f8rende rusbruk. Retten kan hoppe til side 67. Der, punkt 2.10, er en rapport fra Norges laboratorium for dopinganalyse. Dette er inkorporert i en redegj\u00f8relse for retten. Punkt 2.11 er et brev fra observandens s\u00f8ster til moren fra 2009 eller 2010. Jeg leser innledningen v\u00e5r. Det er vedlagt avh\u00f8rene. Brevet uttrykker en fortvilelse, avstand og problemer med kontakten med bror.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De som har fulgt rettssaken gjennom 37 dager har f\u00e5tt inntrykk av at Wenche Arntzen er en person som har kontroll p\u00e5 klokka. Med forvissning om at hun leder en sv\u00e6rt omfattende rettssak - med over hundre vitner - har hun v\u00e6rt opptatt av at det fastsatte tidsskjemaet holdes. Det har v\u00e6rt en vanlig syn at Arntzen snur seg mot aktor Svein Holden og sp\u00f8r: - Hvordan ligger vi an med tiden?\n - **12:02Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Dere kan bla til neste side. F\u00f8r erkl\u00e6ringen ble avgitt innhentet vi noen opplysninger utover det som forel\u00e5 i politidokumenter med observandens skriftlig samtykke. Dette var helseopplysninger, og jeg vil noks\u00e5 kort redegj\u00f8re for de. \\[Den ene er fra fastlegen til Breivik p\u00e5 Sk\u00f8yen\\] Observanden fortalte oss at han var tilknyttet denne mesteparten av sitt liv. Den tilsendte journalen vi fikk strekker seg tilbake til 1991. Og kort fortalt er det slik at journalen ikke inneholder opplysninger om noen alvorlig lidelse av somatisk eller psykisk karakter. Det som fremg\u00e5r er at fra 1991 har han f\u00e5tt sporadisk behandling med allergimedisiner. Fra 1998 s\u00e5 fremkommer det at han med mellomrom er behandlet for det som er kalt akutt stress eller situasjonsbetinget ubalanse hvor han p\u00e5 bakgrunn av det har v\u00e6rt s\u00f8vnl\u00f8shet og f\u00e5tt resept p\u00e5 sovemidler. Der kan vi nevne at dette tidspunktet er sammenfallende hvor observanden sluttet den videreg\u00e5ende skolen. \n \n \\- Fra den 13.4.11 s\u00e5 har vi tatt inn et notat i v\u00e5r erkl\u00e6ring. Det er en lang samtale, der han mener han er smittet av morens bihulebetennelse selv om han har brukt munnbind inne. 15.44.11 ble det foreskrevet antibiotika. Han \u00f8nsker if\u00f8lge legen sin ikke \u00e5 komme p\u00e5 konsultasjon, med strek under ikke. De sakkyndige ogs\u00e5 f\u00e5tt observandens samtykke til \u00e5 innhente opplysninger p\u00e5 Ila fengsel. P\u00e5 det tidspunktet var ikke kontakten med overlege Flikke etablert. (...) Vi har ikke hentet inn den journalen fra spesialisthelsetjenesten direkte. Fra helsetjenesten p\u00e5 Ila skal jeg lese noen f\u00e5 utsnitt. \\[Den innsatte fremst\u00e5r ikke som deprimert eller hallusinert. Finner ikke tegn til psykose og faren for selvmord regnes som lav. Observanden blir observert daglig.\\] Noen dager senere ble det gjort en formell innkomstvurdering av Dr. Haukeland uten funn med tanke p\u00e5 psykose, depresjon eller selvmordsfare.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Unntaksvis noterer Breivik p\u00e5 et ark foran seg, men i lange strekk f\u00f8lger han med p\u00e5 pyskiater Synne S\u00f8rheim som leser opp helsepersonellet i fengselets vurdering av at Breivik ikke var psykotisk.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim har n\u00e5 kommet til det punktet i rapporten hvor de har tatt med utdrag fra helsepersonellet som har unders\u00f8kt Anders Behring Breivik i Ila fengsel. Disse har vitnet i retten og sagt at de aldri s\u00e5 tegn til psykose. Alts\u00e5; helt motsatt vurdering av S\u00f8rheim og Husby, selv om det er snakk om samme periode. N\u00e5 leser S\u00f8rheim bare fra notatene til Arnhild Flikke, som har vitnet tidligere i saken. Du kan lese selv her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=66\n - **12:06Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Fra starten av august fremg\u00e5r det at observanden begynte \u00e5 angi sin livslyst i prosent og at han l\u00e5 mellom ti og 25-30 prosent p\u00e5 bedre dager. Det fremkommer av journalen at apatigrensen kommer p\u00e5 null prosent. Under det er selvmordstankene. Etter august problematiseres ettervirkninger av hans inntak av steroider. Det impliseres ingen spesifikke tiltak. Det beskrives at det ikke er noen endring i tilstanden. Han ble vurdert av psykiater Flikke i september og etter det trappet man ned oppf\u00f8lgingen uke for uke, som Flikke har redegjort for selv.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Retten tar lunsjpause til klokken 13.00. Brevik blir p\u00e5satt h\u00e5ndjern, og f\u00f8res ut av rettssalen sammen med forsvarer Geir Lippestad.\n - **12:08Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Ogs\u00e5 dette forl\u00f8p uten videre funn frem til siste notat som vi har f\u00e5tt fra helsetjenesten 02.11.11. Jeg leser: Tilsyn p\u00e5 samtalerommet p\u00e5 G. Samtalen foreg\u00e5r gjennom glassvegg. Han virker v\u00e5ken og kvikk, normalt stemmeleie og godt hum\u00f8r. Han forteller han mediterer flere timer hver dag. Han blir kreativ og f\u00e5r nye ideer n\u00e5r han skal produsere noe. Han betegner seg som en intelektuell person. \\[Breivik har fortalt om to ting han gj\u00f8r spesifikt for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5\\] Han opplyser at han tror myndighetene har d\u00e5rlig tid i forhold til rettssaken hans, slik at den ikke skal ha uheldig innflytelse p\u00e5 neste stortingsvalg. Han opplever seg ikke som deprimert og har ikke selvmordstanker. \n \n \\- Vurderes som psykisk stabil, lav selvmordsfare. Vi har s\u00e5 et punkt 3.3. kalt MR-unders\u00f8kelse. De sakkyndige vurderte i midten av septemer at det ville v\u00e6re hensiktsmessig med en MR av observandens hode. Dette ville observanden ikke medvirke til. Da er vi over p\u00e5 et nytt tema. \\[Dommer Arntzen: - Da tar retten pause til klokken ett.\\]\n - **12:08VG:** - Retten tar lunsjpause til klokken 13.00.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik er tilbake i retten, og snakket en stund med forsvarer Tord Jordet. \n \n En polititjenestemann har fjernet h\u00e5ndjernene hans, men Breivik forblir st\u00e5ende \u00e5 prate med Jordet. Ogs\u00e5 forsvarer Odd Ivar Gr\u00f8n har kommet inn i rettssalen. \n \n Aktor Svein Holden veksler noen ord med bistandsadvokat Frode Elgesem f\u00f8r retten settes.\n - **13:05VG:** - Retten er satt.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Lunsjpausen er over, og dommer Wenche Arntzen fortsetter forhandlingene. Det er Synne S\u00f8rheim som er i gang med \u00e5 gjennomg\u00e5 den f\u00f8rste psykiatrirapporten, og Husby skal n\u00e5 lese opp referat fra en samtale de har hatt med Breiviks mor.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Torgeir Husby fortsetter med \u00e5 redegj\u00f8re for samtalene med moren til Breivik. Han redegj\u00f8r f\u00f8rst for forholdene rundt samtalen siden Husby er avdelingsleder p\u00e5 sykehuset hvor Breiviks mor fikk behandling p\u00e5 det tidspunktet.\n - **13:07Rettspsykiater Torgeir Husby:** - \\[Dommer Arntzen: - Da fortsetter du din gjennomgang, S\u00f8rheim.\\] Vi har kommet til erkl\u00e6ringens kapittel fire. Vi fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 til to samtaler med ovbservandens mor. Kollega Husby vil n\u00e5 lese hele samtalen med observandens mor slik den framg\u00e5r av erkl\u00e6ringen. \\[Husby; - Samtalen fant sted 14.08.2011. Jeg tar med innledningen ogs\u00e5 siden det sier noe om omstendighetene rundt samtalen.\\] \n \n \\- Politiet informerte de sakkyndige om at observandens mor natt til 23.7.2011 ble innlagt ved Diakonhjemmet sykehus. Der er Husby avdelingssjef og var p\u00e5 ferie p\u00e5 det tidspunktet. Da sakkyndige returnerte fra sin ferie og det ble klargjort for den komperentes seksjonsoverlege at han ikke skulle delta i m\u00f8ter der komperenten ble dr\u00f8ftet- Det ble ogs\u00e5 klarlagt at sakkyndige Husby ikke skulle ha innsyn i pasientens journal. \n \n \\- Den sakkyndige S\u00f8rheim tok noen dager f\u00f8r samtalen kontakt med legen og gjennom han spurte om hun var villig til \u00e5 delta i samtale med de sakkyndige. Legen meldte tilbake at komporenten var positiv. Samtalen fant sted ved Husbys kontor ved Diamkoonhjemmet. Komportenten var informert om hans situasjon som overlege ved Diakonhjemmet, og at han var uten innsyn i komporentens journal. Komporenten hadde ingen innsigelser mot dette og var villig til samtale. \n \n \\- Komparenten m\u00f8tte de sakkyndige alene. Samtalen var av tre timers varighet. S\u00e5 begynner selve samtalen. Komparenten sa innledningsvis at hun gledet seg til samtalen fordi hun synes psykiatri er interessant. Hun sa det hadde v\u00e6rt en p\u00e5kjenning \u00e5 v\u00e6re observandens mor. Hun var lei seg og forbannet over det hun betegner som uoppriktig journalistikk. Han var et planlagt barn, og hun hadde tidligere en datter fra ei tidligere forhold. \n \n \\- Det ble brudd mellom far og observanden etter ett og et halvt \u00e5r. Komperenten kjenner ikke til at det skal v\u00e6re psyskisk sykdom i observandens familie p\u00e5 b\u00e5de mor og farsiden. Familien best\u00e5r i far, mor og halvs\u00f8ster. Observanden forteller at hun hadde bruksrett til leilighet til observanden fylte 18 \u00e5r. Da var observanden omkring tre og et halvt \u00e5r flyttet de til leilighet p\u00e5 Nedre Silkestr\u00e5. \\[Observanden skal ha v\u00e6rt i full jobb og tok opp normalt l\u00e5n i bank og kommune\\] Komperenten kan ikke huske at det var knyttet spesiell bekymring i observandens oppf\u00f8rsel i oppveksten. \n \n \\- Hun sier: Det ble rettsak fordi Anders far ville at gutten skulle flytte til dem. Da var vi i en periode p\u00e5 SSBU. Observanden trivdes godt. Han begynte p\u00e5 Smestad skole til vanlig tid. Han var en flink elev, hadde venner og gode naboer og det var en veldig god tid. Han var en gutt det var lett \u00e5 ha gode samtaler med. I 1.-6. klasse, var det aldri nevnt at han hadde faglige eller adferdsmessige vanskeligheter. Det var aldri behov for ekstra undervisning eller tiltak. Han begynte ved Ris ungdomskole. Det skjedde ikke noe spesielt, gikk med avisen og gjorde det i mange \u00e5r. Hun forstod det som at alt var i orden og h\u00f8rte ikke noe annet heller.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby g\u00e5r gjennom morens beskrivelser av oppveksten til Breivik og har n\u00e5 kommet til den tiden hvor han gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende. Her sluttet han p\u00e5 det siste \u00e5ret. - Hun ble urolig og veldig lei seg, forteller Husby.\n - **13:14Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Komparenten forteller at observanden i l\u00f8pet av ungdomstiden ble langt og tynn. Dette kunne v\u00e6re et kompleks for ham. Etter \u00e5 ha blitt vist rundt p\u00e5 et treningsstudio av sin seks \u00e5r eldre s\u00f8ster begynte han \u00e5 trene regelmessig. Han trente akkurat passe, ikke sann \u00abrambo\u00bb som i vinter. Hun ble spurt om han skiftet vennekrets. Hun sier ikke som hun husker, men at hun husker at han en gang ble tatt for tagging. Han begynte \u00e5 kj\u00f8pe spraybokser og tagge som 14-\u00e5ring, Vi var flere foreldre som fors\u00f8kte \u00e5 avsl\u00f8re innkj\u00f8p av sprayboksene. S\u00e5 ringte politiet og sa de hadde tatt ham. Han slapp unna med tre tusen kroner i forelegg og samfunnsstraff.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Dommer Arntzen f\u00f8lger tydelig med i rapporten, og leser selv rapporten som Husby leser fra. Han refererer fra samtalen de sakkyndige har hatt med Breiviks mor.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Vi har lagt ut store deler av den rettspsykiatriske erkl\u00e6ringen til Husby og S\u00f8rheim. Dere kan f\u00f8lge opplesningen. Utdraget fra samtalene med moren starter her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=69\n - **13:16Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Hun legger til at han m\u00e5tte betale sparepengene sine for \u00e5 betale boten. Faren fikk vite det og ble sint. Han slo igjen d\u00f8ren for Anders da. Da Anders var fire \u00e5r flyttet de til Sk\u00f8yen. Halvs\u00f8steren hadde flyttet hjemmefra og trengte mindre plass. Etter avsluttet ungdomsskole begynte observanden p\u00e5 Oslo Handelsgym. De sakkyndige sier observanden sier han gikk p\u00e5 Hartwig Nissen videreg\u00e5ende. Dette tror mor ikke er riktig. Hun sier hun husker lite fra denne perioden fordi hun var alvorlig syk. Observanden flyttet til et kollektiv p\u00e5 frogner. Komparenten sier hun tror det g\u00e5r bra p\u00e5 Oslo Handelsgym f\u00f8r observanden kom hjem og sa han ville slutte p\u00e5 skolen.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik f\u00f8lger rolig med n\u00e5r Husby leser. Av og til flytter han blikket ned p\u00e5 pulten foran seg.\n - **13:17Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Hun husker at han sa at hadde nok erfaring og ville begynne for seg selv. Komparenten sier hun ble forbannet at han sluttet p\u00e5 skolen f\u00f8r avsluttet videreg\u00e5ende. Hun ble urolig og veldig lei seg og synes han hadde blitt s\u00e5 egenr\u00e5dig. Halvparten at det han sier til politiet er l\u00f8gn. Han har ikke v\u00e6rt i 20 land. Halvparten av tiden husker mor at han jobbet i Acta. Han ville spare penger og tok nattevakter i tillegg. Han startet firmaet Behring og NN og observanten synes det virket bra. De fikk kontor og skrivepulter i kjelleren, men bestillingene dabbet av og de m\u00e5tte stenge. Han drev med noe annet. S\u00e5 fikk han en kjempeide og skulle lage fake diplomer for kunder over internett. Komporenten forteller at hun etter en operasjon i 1995... (...) Han var ufattelig snill og omsorgsfull, sier hun. Dette var bakgrunnen for at han s\u00f8kte og fikk utsettelse av milit\u00e6rtjeneste. \n \n \\- S\u00e5 vidt hun vet ble utsettelse innvilget flere ganger til han til slutt ble dimittert. Komparenten ble spurt om hun kjente til at han var politisk engasjert i Frp. Hun visste hvor han sto politisk, men det var ingen brennende interesse. Hun forteller at hun hadde en kj\u00e6reste som observanden hadde et n\u00e6rt forhold til. I de siste \u00e5rene har han blitt s\u00e5 merkelig moralsk. Hatt ideer som at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet og s\u00e5nn. Han var s\u00e5 snill og tenkte alltid p\u00e5 meg, han hjalp meg med alt mulig p\u00e5 den tiden og var enest\u00e5ende. I 2002 flyttet han fra kollektivet til en leilighet.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Evnen til \u00e5 skape og vedlikeholde sosiale relasjoner er et viktig tema for de sakkyndige - og dommerne som skal gj\u00f8re seg opp en mening om Breiviks psykiske tilstand rundt 22. juli. Husby og S\u00f8rheim spurte derfor moren om Breivik hadde hatt kj\u00e6rester og det bekreftet moren i samtalene. - Det var s\u00f8te jenter, opplyste moren. Hun skal imidlertid ha v\u00e6rt bekymret de siste \u00e5rene, og skal ha spurt Breivik om det ikke var p\u00e5 tide \u00e5 etablere seg.\n - **13:21Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Komparenten sier han forsatt drev med diplomene, men det var en republikaner som hadde avsl\u00f8rt det og han m\u00e5tte slutte med det. Det gikk bra f\u00f8rst, og han leide kontorer i sentrum. Komperenten sier hun vasket observandens leilighet de siste \u00e5rene i Tidemannsgate. Sakkyndige sp\u00f8rs hvordan dette gikk til. \u00abGutter p\u00e5 den alderen er ikke s\u00e6rlig til \u00e5 rydde og vaske s\u00e5 jeg tilb\u00f8d meg\u00bb. Observanden ble i den perioden han bodde alene mer og mer inne. Han drev med ting som ikke bar seg. Komparenten fortalte at observanden hadde mellom 15-16 til 21-22 \u00e5r flere kj\u00e6rester. De varte kort, men det var s\u00f8te jenter. \n \n \\- S\u00e5vidt hun kjenner til har ikke observanten hatt noen kj\u00e6reste siden 2001. Da jeg spurte, han sa han at han ikke var klar for \u00e5 etablere seg. Moren sier at det var hun som foreslo at observanten kunne flytte hjem til henne. Jeg tenkte at det kunne v\u00e6re bra for han \u00e5 bo hjemme og spare penger. Han var veldig opptatt foran PCen. Det siste firmaet ble sl\u00e5tt konkurs. Slik moren kjenner til forholdende, hadde han fortsatt noen penger igjen da firmaet ble avviklet. Han ville ta seg noen fri\u00e5r. Hun fikk helt panikk og synes det var forj\u00e6vlig. Observanten ba henne slutte og mase og tok aldri kontakt med Nav. Hun sier at observanten nesten bare var inne p\u00e5 rommet sitt, og han ville gjerne ligge i sengs p\u00e5 morgenen, men da dro jeg han opp. Han ville skrive bok. (...) Hun opplevde han som h\u00f8flig, utover at han isolerte seg p\u00e5 rommet.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Opplysningene som moren har gitt Husby og S\u00f8rheim beskriver en person som forandrer seg, og tydelig f\u00e5r problemer etter at han flytter hjem. - Fra 2009 ble han helt rar. Han sa jeg ikke m\u00e5tte nyse, ble streng, rar og kunne klage p\u00e5 maten, sa moren. Allerede i det f\u00f8rste politiavh\u00f8ret sa moren at det m\u00e5 ha klikket for s\u00f8nnen.\n - **13:23Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Observanden ga uttrykk for at han ville skrive en historiebok p\u00e5 engelsk. Hun opplevde s\u00f8nnens engasjement i skrivingen som unormal. Han var en normal gutt fra 2006 men s\u00e5 forandret han seg. Aller mest forandret han seg i 2010. Han ble av og til sint hvis han ble avbrutt. Han ble mer og mer innesluttet. Han skrev p\u00e5 en bok som skulle handle om Norge, verden og verdensbildet, trodde komparenten. Hun opplevde ham som etterhvert unormalt intenst. Han sa jeg stemte Arbeiderpartiet, men jeg har stemt Frp med drahjelp fra ham. \n \n \\- Fra 2010 ble han helt rar. Han sa jeg ikke m\u00e5tte nyse og ville ikke komme inn i stua til meg. Han ble streng. Komparenten sier hun ikke husker n\u00e5r det begynte men observanden mente selv han ikke var s\u00e5 pen lenger. Han begynte \u00e5 snakke om plastiske operasjoner og nye tenner. H\u00f8sten 2010 sa han at boken var ferdig. Han dro til Tyskland der han skulle fors\u00f8ke \u00e5 selge den p\u00e5 en bokmesse. Fra vinteren gikk det altfor langt sier komparenten. Han stod og la ut om all politikken. Han var helt hinsides og trodde p\u00e5 alt tullet han sa. Komparenten er i liten grad i stand til \u00e5 gi eksempler p\u00e5 hvordan observanden var. \n \n \\- Jeg f\u00f8lte meg presset, b\u00e5de samv\u00e6ret og kontakten med han ble endret. Vi hadde hatt det s\u00e5 hyggelig sammen, n\u00e5 var det bare politikk. Han klarte ikke \u00e5 ha passe avstand til meg lengre, ville ikke komme ut, eller satte seg like ved siden av meg. En gang kysset han meg p\u00e5 kinnet. Det ble s\u00e5 voldsomt. Jeg begynte \u00e5 irritere meg over v\u00e6rem\u00e5ten hans. Hun forteller at observanten det f\u00f8rste \u00e5ret ble \u00f8kende opptatt av \u00e5 unng\u00e5 smitte. Han anklaget meg for \u00e5 snakke med for mange som kunne smitte oss. Han spiste maten p\u00e5 sitt eget rom og leverte tallerkene i d\u00f8ren. Han gikk med hendene foran ansiktet og en periode brukte han munnbind inne. Hun tenkte stadig oftere at s\u00f8nnen var sv\u00e6rt rar og ubehagelig. Jeg unnskyldte han og tenkte at han snart ville bli bedre.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby leser videre, blant annet hvordan moren observerte v\u00e5penkj\u00f8p. Hun fikk ikke imidlertid aldri mistanke til at var i ferd med \u00e5 planlegge terrorangrep. \u00abI tillegg lurte jeg p\u00e5 mye inne p\u00e5 rommet hans, forteller komparenten. Han kj\u00f8pte en hagle som stod inne p\u00e5 rommet hans, og bestilte en rifle. Og p\u00e5 ny\u00e5ret i 2011 kj\u00f8pte han en sv\u00e6r, svart pistol, legger hun til. Komparenten sier hun ikke likte dette, og sa til observanden at han ikke kunne bo hjemme med s\u00e5 mye v\u00e5pen\u00bb, leser han fra rapporten.\n - **13:26Rettspsykiater Torgeir Husby:** - H\u00f8sten 2010 reagerte hun p\u00e5 at han hadde g\u00e5tt il innkj\u00f8p av det han betegnet som en skuddsikker koffert. Hun spirte hva han skulle med den. Han fortalte at det var i tilfelle noen br\u00f8t seg inn i bilen hans. Han var veldig opptatt av det. Hun lurte p\u00e5 mye av det som sto inne p\u00e5 rommet hans. Han kj\u00f8pte en hagle og en rifle som ogs\u00e5 sto p\u00e5 rommet hans. Hun sa til ham at han ikke kunne bo hjemme med s\u00e5 mye v\u00e5pen. Hun forteller at han flere ganger if\u00f8rte seg det han betegnet som overlevelsesutstyr, og han sa det var til jegerpr\u00f8ven.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** \u00abP\u00e5 v\u00e5rparten 2011 husker mor at observanden en dag kom ut fra rommet sitt if\u00f8rt en r\u00f8d uniformsjakke med masse emblemer. Komparenten sier at s\u00f8nnen s\u00e5 sv\u00e6rt merkelig ut og at hun tenkte: N\u00e5 gir jeg opp, han gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb, leser Husby fra rapporten han har skrevet sammen med S\u00f8rheim.\n - **13:28Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Komparenten forteller av observanden i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret ville snakke om en forest\u00e5ende borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket h\u00f8yt og intenst jeg fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 de temaene. Komparenten forteller at rett f\u00f8r julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor d\u00f8ren v\u00e5ren 2011 og fire sv\u00e6re dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i r\u00f8d uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: \u00abn\u00e5 gir jeg opp, han gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb. \n \n \\- Komparenten forteller av observanden i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret ville snakke om en forest\u00e5ende borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket h\u00f8yt og intenst jeg fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 de temaene. Komparenten forteller at rett f\u00f8r julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor d\u00f8ren v\u00e5ren 2011 og fire sv\u00e6re dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i r\u00f8d uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: \u00abn\u00e5 gir jeg opp, han gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb. \n \n \\- Komparenten forteller av observanden i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret ville snakke om en forest\u00e5ende borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket h\u00f8yt og intenst jeg fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 de temaene. Komparenten forteller at rett f\u00f8r julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor d\u00f8ren v\u00e5ren 2011 og fire sv\u00e6re dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i r\u00f8d uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: \u00abn\u00e5 gir jeg opp, han gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb. \n \n \\- Komparenten forteller av observanden i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret ville snakke om en forest\u00e5ende borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket h\u00f8yt og intenst jeg fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 de temaene. Komparenten forteller at rett f\u00f8r julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor d\u00f8ren v\u00e5ren 2011 og fire sv\u00e6re dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i r\u00f8d uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: \u00abn\u00e5 gir jeg opp, han gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** T\u00f8rrissen og Aspaas har blitt kritisert av Den rettsmedisinske kommisjon, fordi de ikke snakket med moren til Breivik selv. Samtalene med moren er en styrke for arbeidet til S\u00f8rheim og Husby. \u00abDe sakkyndige sp\u00f8r om komparenten p\u00e5 noe tidspunkt har tenkt at s\u00f8nnen har blitt syk, eller har endret seg p\u00e5 m\u00e5ter som hun ikke har forst\u00e5tt. Hele tiden fra 2006, sier hun, men aller verst fra v\u00e5ren 2010. Han har levd i en dr\u00f8mmeverden, med alt det han aldri har klart \u00e5 oppn\u00e5. Han snakket om Kristian den 4, h\u00e6rf\u00f8rere og alt mulig rart, og jeg greide ikke \u00e5 f\u00f8lge med. Jeg tenkte jo p\u00e5 om han begynte \u00e5 bli helt g\u00e6\u00e6rn, sier hun, og det ble etter hvert et stort ubehag, ekkelt, og det f\u00f8ltes utrygt. Som om jeg ikke kjente ham lenger. S\u00e5 jeg tenkte det m\u00e5tte v\u00e6re noe galt med hodet\u00bb, leser Husby.\n - **13:29Rettspsykiater Torgeir Husby:** - De sakkyndige sp\u00f8r om hun noen gang trodde s\u00f8nnen hadde blitt syk eller endret seg slik hun ikke kjente han igjen. - Helt fra 2006, men verst fra 2010. Han har levd i en dr\u00f8mmeverden. Han snakket om Kristain 4. og h\u00e6rf\u00f8rer og alt mulig rart. Jeg tenkte p\u00e5 at om han begynte \u00e5 bli helt g\u00e6\u00e6rn. Jeg tenkte det m\u00e5tte v\u00e6re noe galt med hodet hans. Hun sier at observanten begynte \u00e5 trene, men at det virket helt overdrevent og helt rambo. Han hadde kosttilskudd i sorte sekker p\u00e5 rommet sitt. I april 2011 sa han at han ville bli bonde. Han skulle leie en g\u00e5rd. Hun stilte seg undrende til at han skulle bli bonde, men var glad for at han flyttet ut av leiligheten.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** \u00abHan gj\u00f8r s\u00e5 mye rart\u00bb hadde moren tenkt, da Breivik en dag stilte opp i en r\u00f8d uniformsjakke med masse emblemer. Breivik smiler kort og bredt da Husby leser opp dette.\n - **13:31Rettspsykiater Torgeir Husby:** - 7. mai leide han bil og tok flyttelasset med til Rena. Hun gledet seg til \u00e5 bes\u00f8ke ham, men det passet aldri. Hun traff observanden i Oslo 2. juni 2011. Heller ikke da fikk hun bekreftelse p\u00e5 at hun kunne komme p\u00e5 bes\u00f8k. Han var i kontakt med henne flere ganger f\u00f8r han kom til henne dagen f\u00f8r angrepene. Han l\u00f8y og bedro meg, sier hun og gr\u00e5ter. Hun benekter at hun har opplevd ham som trist, hun har aldri h\u00f8rt ham snakke h\u00f8yt med seg selv. Han skal ha hatt lyden p\u00e5 pc-en veldig h\u00f8yt til tider, men skrudde ned da hun ba ham om det. Han var sv\u00e6rt opptatt av lyder og snakket mye om det. Han snakket ogs\u00e5 om at han var redd for at leveren skulle svikte, noe komparenten ikke forsto. Han var ogs\u00e5 opptatt av edderkopper n\u00e5r han bodde p\u00e5 g\u00e5rden. Han sa at det t\u00f8t av dem og at det var et edderkopphelvete. Hun beskriver en annen telefonsamtale der han fortalte at det var kommet en spaner inn p\u00e5 tunet som ville ta bilder. \n \n \\- Hun synes fortellingene h\u00f8rtes rart ut. Komparenten sier avslutningsvis og ser tilbake at observanden m\u00e5 ha v\u00e6rt sinnssyk s\u00e5 annerledes som han ble, men sier: \u00abjeg tror ikke s\u00e5nn kan skje, jeg tror det ikke enn\u00e5 jeg\u00bb. Det var mor. \\[Synne S\u00f8rheim: - Da er vi p\u00e5 side 83 under underpunkt 5.2 s\u00e5 var et det fors\u00f8k p\u00e5 komperentsamtale med observandens bestevenn. \\[S\u00f8rheim forteller at de ikke fikk kontakt med ham\\] Retten kan bla til side 84. N\u00e5 er det en stor del av erkl\u00e6ringen som f\u00f8lger. Det er referat fra observasjon av observanden. Det er bare utdrag. Innholdsmessig er det ikke s\u00e5 problematisk. Jeg tror vi skal f\u00e5 dekket mye. Det som er uheldig med \u00e5 gj\u00f8re utdrag er at retten g\u00e5r glipp av hvordan observanden vekslet mellom tema og gjentok seg selv. Det lar seg alts\u00e5 ikke reprodusere. Innledningsvis kommer jeg til \u00e5 lese \u00abstatus presens\u00bb fra den f\u00f8rste samtalen\\]\n - **13:34Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Som vi var inne p\u00e5 i starten, er status presens det punktet etter hver samtale hvor de sakkyndiges skj\u00f8nn for f\u00f8rste gang sl\u00e5r inn. N\u00e5r man gj\u00f8r en slik vurdering, referer vi positive funn, symptomer vi mener var tilstede i samtalen, og andre forhold vi har vurdert, forhold som ikke var tilstede. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 ta utdrag der nye symtomer som har tilkommet etter den f\u00f8rste status presens. Til rettens inforamsjon, alt som er skrevet i kursiv er direkte sitatet. Der noe er utelatt er det markert slik (...).\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik smiler da S\u00f8rheim forteller hvordan den f\u00f8rste samtalen med de sakkyndige forl\u00f8p. If\u00f8lge S\u00f8rheim ga Breivik klart uttrykk for at han hadde god kjenneskap til psykologien, da han hadde studert dette i mange timer.\n - **13:36Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi har beskrevet samtalenes struktur. Det tror jeg er greit dekket. Vi g\u00e5r rett p\u00e5 underpunkt 5.1., f\u00f8rste samtale med begge de sakkyndige. Innledningsvis ble observanden forklart de formelle sidene ved en slik unders\u00f8kelse. Han ble informert om de sakkyndiges form\u00e5l og at de ikke var underlagt vanlig taushetsplikt som de fleste leger er. Han ble informert om at det ikke var v\u00e5r rolle \u00e5 utrede et faktum i saken. Han ga uttrykk for \u00e5 forst\u00e5 og godta, men var ikke s\u00e5 interessert i dette. Han hoppet umiddelbart over til \u00e5 si at han kjente psykologi veldig godt og har studert det i flere \u00e5r. Han sa at han hadde drevet med salg og at dette var den beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re p\u00e5. Han gikk rett over til \u00e5 beskrive syv sp\u00f8rsm\u00e5l han ville stille oss. Han ga uttrykk for at han ikke ville fortsette samtalene hvis vi ikke svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim er n\u00e5 over p\u00e5 neste tema som er deres samtaler med Anders Behring Breivik. Hun forteller blant annet retten at Breivik sa han visste hva andre tenkte etter flere \u00e5r med salgserfaring. Du kan selv lese om samtalene her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\\#page1=80\n - **13:39Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi gikk igjen tilbake til listen av sp\u00f8rsm\u00e5l han \u00f8nsket svar p\u00e5 og kom i m\u00e5l med syvende sp\u00f8rsm\u00e5l. De den ene sakkyndige spurte observanten hvordan han kunne vite vi han snakket sant, sa han: \u00abDet vet jeg allerede. Tusenvis av timer med salg har gjort meg i stand til \u00e5 vite hva de jeg snakker med tenker. Jeg vet at ingen av dere er marxistisk orientert, men dere er politisk korrekte. Jeg kan ikke forvente mer.\u00bb Da vi spurte, vet du hva andre tenker p\u00e5, svarte han: \u00abJeg vet, det er stor forskjell p\u00e5 det.\u00bb I andre del, ba vi han underskrive samtykkeerkl\u00e6ringen, noe han gjorde. Retten kan bla til side 93.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik hvisker til forsvarer Vibeke Hein B\u00e6ra, og hun begynner \u00e5 bla i dokumentene hun har foran seg.\n - **13:40Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Etter litt om og men om svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l av personlig karakter ble det enighet om \u00e5 presentere sp\u00f8rsm\u00e5lslisten sin, hvilket han gjorde. Inne i denne sp\u00f8rsm\u00e5lslisten var det stadige avsporinger blant annet til akt\u00f8rer som Hamsun, NS og avsettelse av dav\u00e6rende justisminister. Vi pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 ham tiulbake til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det var vanskelig f\u00f8lge ham i denne innledningen og vi m\u00e5tte stadig be ham forklare. Jeg skal ikke gjennomg\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som han ville ha svar p\u00e5. Men dette endte med at han forklarte oss det som st\u00e5r p\u00e5 side 87 i femte avsnitt. Observanden sier videre \u00abet eksempel er at Amerika atombombet Japan og tenkte det er bedre \u00e5 drepe 300.000 enn \u00e5 spare millioner\u00bb. Det er sosialhumanisme. Vi spurte hele tiden: Hvem er vi? Observanden smiler til det og sier det er vi i KT. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra de sakkyndige sier han selv har skapt ordet sosialhumanisme. \u00abDet er mange vakum i politisk analyse og det ordet skal fylle tomrommet\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim opplyser at de mener Breiviks uttalelse om at han vet hva andre tenker p\u00e5 som \u00abpsykotisk fundert\u00bb.\n - **13:42Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Ettersom samtalen skred frem, startet vi med \u00e5 be om en fremstilling av hans bakgrunn. Det har vi f\u00e5tt, men jeg har ikke tenkt \u00e5 lese opp dette. Vi kommer i denne f\u00f8rste samtalen rent kronologisk kom vi fem til at observanden begynte i barnehagen. Jeg leser hele status presens for begge de sakkyndige. Observanden er v\u00e5ken med klar bevissthet. Han vet hvor han befinner seg og er klar over tid. Han benytter tallverdier i tallverdier i st\u00f8rre graf enn det som er. Han bruker et teknisk avemosjonalisert spr\u00e5k. Han fremst\u00e5r emosjonelt avflatet. Han ler og smiler relativt ofte, da knyttet til temaer som omhandler ham selv. \\[Beskriver at Breivik har hatt noe redusert mimikk.\\]\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik smiler tydelig n\u00e5r S\u00f8rheim sier dette. Det ser ut som om terroristen tar seg i det, og fors\u00f8ker \u00e5 dempe smilet. Han ler ikke.\n - **13:44Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Fenomenet vurderes selv om observanden sier han har har l\u00e6rt teknikken etter salg. Han stiller betingelser for de sakkyndiges samtaler med ham. Han stiller seg i midtpunktet av det som skjer og sier andre sakkyndige misunner de sakkyndiges rolle i saken. Dette er utrykk for grandiose ideer. Han fremst\u00e5r med uklar ideopplevelse og snakker i entall og flertall. Han sier ordene er noe han selv har konstruert som sosialdarwinisme. Fenomenet vurderes \u00e5 v\u00e6re neologismer. De sakkyndige har innledningsvis vanskelig for \u00e5 f\u00f8lge observanden. \n \n \\- Er det et ord dere \u00f8nsker forklaring p\u00e5? Det er et fenomen der man stadig kommer tilbake til det samme tema og fraser, en repetisjon av de samme grunntema og fraser. Etterhvert som samtalen skifter tema, er dette fortatt tilstede. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanten fremst\u00e5r... \\[Dommer Lyng: - Latenstid?\\] Det er det fenomenet der at man f\u00e5r et sp\u00f8rsm\u00e5l, men s\u00e5 kommer det en pause f\u00f8r svaret kommer. Han fremst\u00e5r uten skyld, skam, h\u00e5pl\u00f8shetsf\u00f8lelse. Han benekter tristhet eller tiltaksl\u00f8shet. Det er ingen holdepunkt for senket stemningsleie. \n \n \\- Observanden har ikke subjektivt opplevd l\u00f8ftet stemninngsleie. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende (...) \\[Dommer Arntzen \u00f8nsker forklaring p\u00e5 tanke- og talepress\\] Tanker som presser p\u00e5 i et tempo som er vanskelig for vedkommende \u00e5 f\u00e5 uttrykt fort nok. Han er ikke eksaminert for sanseforstyrrelser. Vi er over i samtale nummer to. Det er underpunkt 5.2, datoen var den 12.08.2011. Tematisk hadde vi planlagt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re observandens beretning om barndom. Han forteller at han begynte p\u00e5 Smestad skole til vanlig tid.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Anders Behring Breivik har forklart de sakkyndige at han var overlegen p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. \u00abJeg var en lederskikkelse fra 3. klasse, b\u00e5de intellektuelt, i ballspill og spill som Nintendo. Var blant de aller beste b\u00e5de akademisk og sosialt. Bedt om \u00e5 utdype, forklarer han: Var blant de beste til \u00e5 knytte meg til andre, det var flere lederskikkelser, men jeg var limet i gjengen\u00bb, leser S\u00f8rheim fra deres egen rapport. Husby og S\u00f8rheim har vurdert dette som grandiose vrangforestillinger.\n - **13:49Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Nederst p\u00e5 siden leser jeg alt: Var vanlig til 5. og 6. klasse. Var favoritt blant l\u00e6rere og gikk raskt igjennom pensum. Fra elleve\u00e5rsalderen fremkom det at observanden knyttet seg til vennene han har holdt sammen med frem til dags dato. Han fortalte om noen venner som han ikke har hatt kontakt med i det senere. Jeg leser fra avsnitt nummer to. Fra den alderen ble det mer alliansebygging og jeg m\u00e5tte sikre en posisjon. Jeg var en lederskikkelse. Jeg var blant de aller beste i ballspill og Nintendo. Da vi spurte om han kunne utdype det: Jeg var blant de beste til \u00e5 knytte meg til andre. Det var flere lederskikkelser, men jeg var limet i gjengen. De sakkyndige spurte ham det som gjorde at han fikk en slik rolle. Det skyldtes hans sv\u00e6rt gode kommunikasjonsferdigheter.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Fra Wikipedia: Grandiose vrangforestillinger. En overbevisning om at man er spesiell, eller st\u00e5r i et spesielt forhold til universet, maktpersoner eller Gud. no.wikipedia.org/wiki/Vrangforestilling\n - **13:50Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han fortalte selv at han kom inn i et hip hop milj\u00f8 og at han tagget. Han ble tatt to ganger, i 1994 etter \u00e5 ha tagget p\u00e5 budssentralen p\u00e5 Sk\u00f8yen og den andre gangen var et \u00e5r senere p\u00e5 Storo. Han bestemte seg da for \u00e5 slutte med tagging. Observanten s\u00f8kte og kom inn p\u00e5 Hartvig Nissen skole. \u00abDet ble kjempesuksess sosialt p\u00e5 Nissen, men jeeg slet med \u00e5 ta igjen det akademiske.\u00bb (...) Han bestemte seg likevel for \u00e5 bytte skole. Dette var bakgrunnen for at han i andre klasse begynte p\u00e5 Oslo handelsgym. De sakkyndige sp\u00f8r hvorfor han bruker ord som nettverksbygging og evolusjon n\u00e5r han omtaler sin egen skolegang. Han henviser til psykologistudier. Han mener han startet selvstudier i starten av 20-\u00e5rene. Observanten forklarte videre at han startet et selskap. Han sier ogs\u00e5 at forut for dette hadde f\u00e5tt beskjed av skolen at han m\u00e5tte han skjerpe seg p\u00e5 oppm\u00f8tet.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik lener seg nok en gang over til en av forsvarerne sine. Denne gangen er det Lippestad, og det ser ut som Breivik stiller ham et sp\u00f8rsm\u00e5l. Lippestad svarer med \u00e5 riste p\u00e5 hodet.\n - **13:51Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg leser fjerde avsnitt. De sakkyndige sp\u00f8r om hva han i dag tenker om at han ikke fullf\u00f8rte videreg\u00e5ende skole. Han sier det var en ambisi\u00f8s beslutning.Han hadde bestemt seg for at han ikke skulle ha noen sjef og at han skulle bli rik. Han forklarte at han begynte i Acta dialogmarkedsf\u00f8ring. Han fikk jobben gjennom en jente han traff p\u00e5 Tusenfryd. Han fikk mye bedre resultater enn syv \u00e5r eldre studenter. Han ble fort valgt til tillitsvalgt og det kan bekreftes. Han ble vurdert som eksepsjonelt god og han skulle f\u00e5 millioner til bedriften. Han fortalte at han jobbet i dette firmaet i fire \u00e5r, og at han sluttet fordi han \u00f8nsket seg nye utfordringer.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Riksadvokat Tor-Aksel Busch sitter to rader bak meg i salen. Han er tungt inne i saken og f\u00f8lger med i sin egen kopi av sakkyndigerkl\u00e6ringen. Det vil v\u00e6re Busch som har det siste ordet n\u00e5r p\u00e5talemyndigheten skal avgj\u00f8re om de legger ned p\u00e5stand om tvunget psykisk helsevern eller forvaring i fengsel.\n - **13:53Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han begynte som deltidsmedarbeider i DRS. Han fortalte ogs\u00e5 at da han var elev p\u00e5 Oslo Handelsgym og hadde ekstrajobb i Telia og startet eget selskap p\u00e5 samme tid. Dette siste nevnte firmaet forklarer han ble nedlagt etter cirka ett \u00e5r fordi det ble konflikt mellom observanden og hans partner. Omkring samme periode forklarte han at han 17 \u00e5r gammel tapte 100.000 kroner p\u00e5 en uheldig disposisjon i aksjemarkedet. Retten kan bla om til side 100. Jeg leser 3 avsnitt. Observanden forteller at han 19 \u00e5r gammel begynte i DRS p\u00e5 ny: \u00abJeg avanserte\u00bb. Der begynte han \u00e5 studere. Han studerte ulike fag og studerte flere fag gjennom amazon.com. \n \n \\- I to eller tre \u00e5r lurte jeg p\u00e5 \u00e5 formalisere utdannelsen, det er bare eksamen i norsk, men jeg lot det henge i luften og bestemte meg etterhvert for \u00e5 bli ordinert i Knights Templar i stedet. Han fortalte om 16.000 studietimer. Om innkalling til milit\u00e6rtjeneste forteller han at han mottok innkalling mens hans mor var syk og han brukte omsorg for henne som s\u00f8knadsgrunnlag. I 2003 fikk han til slutt endelig fritak. Om det sier han: \u00abAngrer i retrospekt, det ville gitt gode kunnskaper om krigf\u00f8ring.\u00bb Han forklarte oss at han hade hatt flere jentekj\u00e6rester fra 16-\u00e5rs alderen. \n \n \\- Vi spurte ham ogs\u00e5 om han hadde hatt forhold til gutter og menn. Han sier han benekter \u00e5 ha hatt noen s\u00e5nne forhold. De siste ti \u00e5rene har det ikke v\u00e6rt anledning for forhold fordi han har v\u00e6rt opptatt med ordineringen i Knights Templar. Jeg har ikke v\u00e6rt seksuelt aktiv siden 22-\u00e5rs alderen og ser p\u00e5 kroppen som et tempel, sier observanden. Observanden er v\u00e5ken, ved bevissthet, klar over sted, tid og rom. Han bruker et teknisk, avemosjonalisert spr\u00e5k n\u00e5r han forteller om barne- og ungdoms\u00e5r.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Anders Behring Breivik finner det tydelig komisk n\u00e5r S\u00f8rheim leser opp \u00abstatus presens\u00bb, eller n\u00e5v\u00e6rende tilstand, som de sakkyndige har gjort opp etter hver samtale de har hatt med Breivik.\n - **13:58Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Retten kan bla om. Observanden benytter gjennom samtalene ord p\u00e5 uvanlig vis da han snakker om akkreditering som utdannelse og det \u00e5 slutte p\u00e5 videreg\u00e5ende som en ambisi\u00f8s beslutning. Observanden skifter flere ganger tema og m\u00e5 bringes tilbake. Fenomenet tolkes som assosiasjonsforstyrrelses og tankeforstyrrelser. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk. \\[Dommer Arntzen: - Status presens er den skrevet samtidig som den f\u00f8rste status presens?\\] Det som er felles er at de er skrevet i tid etter at samtalene fant sted. \\[Dommer Arntzen: - Hvor lang tid?\\] Vi begynte ikke med det f\u00f8r ut i september. Det er s\u00e5 n\u00e6rme jeg kommer tror jeg. Det er da erkl\u00e6ringen ble skrevet til siste side. Vi har ikke f\u00f8rt logg over n\u00e5r vi skrev og n\u00e5r vi redigerete. Ingenting av status presens ble skrevet f\u00f8r september og oktober.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra dommer Wenche Artnzen opplyser S\u00f8rheim at de skrev de s\u00e5kalte \"status presens\" i etterkant. Dette er de sakkyndiges vurdering av hvordan observanten fremst\u00e5r i samtalene. If\u00f8lge S\u00f8rheim begynte de ikke \u00e5 skrive \"status presens\" f\u00f8r september/oktober. Samtalene ble Breivik ble gjennomf\u00f8rt fra 10. august til 21. september. S\u00f8rheim og Husby har ikke opptak fra samtalene som Breivik hevder er uriktig gjengitt. If\u00f8lge Husby skyldes det at det ikke er vanlig, og han viste i dag til at ogs\u00e5 mange norske rettssaker ikke blir sikret med lydopptak.\n - **14:00Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Tredje samtale med begge de sakkyndige. Omstendighetene omkring samtalen var som ved de to f\u00f8rste. De sakkyndige \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re om observantens engasjement ved politisk arbeid. Han forteller at han meldte seg inn i FrPU da han var 16 \u00e5r gammel. \u00abJeg var i et d\u00e5rlig milj\u00f8 f\u00f8r det, i hip hop og p\u00e5 konserter p\u00e5 Blitz. Jeg var p\u00e5 den kule poteten. Det var en suppe p\u00e5 en m\u00e5te.\u00bb Observanten sier han opplevde det ha kalte lavinntesiv-jihad. Muslimer ranet og voldtok f\u00f8r de reiste tilbake til islamske enklaver i Oslo. Han var aldri med p\u00e5 det, men h\u00f8rte om det. Var innom T\u00e5senmilj\u00f8et og der kom det muslimer innom. Det var anarkojihadister. De sakkyndige sp\u00f8r om begrepsbruken hans. Det er fra Al-Qaida og gangstermilj\u00f8ene der, anarko-marxister, anarkoblitzer. Anarko er forkortelse for anarkisme. Anarkonasjonalister. Observanten sier han har laget ordene selv fordi de manglet. \n \n \\- Observanden sier at han gradvis ble mer aktiv i FrpU og fikk verv. Han forteller at han raskt ble kjent og at han er sikker p\u00e5 at alle husker ham fra denne tiden. Han forteller videre om engasjementer han har hatt. Han fikk jobb i dette firmaet DRS fra 1999 og var i tillegg sammen med noen andre med p\u00e5 \u00e5 bygge opp(...). Han beskriver Media Group hvor han jobbet sammen med en bekjent av ham. Det kom veldig mange detaljer om forskjellige ting. Det gjaldt forskjellige vanskelige ting som hadde rammet dette firmaet. \n \n \\- Jeg leser fra 2. avsnitt. Der i denne delen av samtalen (...). Etter det tidsunktet ble firmaet solgt. De sakkyndige hadde etter flere oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l skj\u00f8nt hvordan avviklingen foregikk, men det var med en viss kompenasjon for hans ansatte som til slutt fulgte med til \u00abMedia Max\u00bb. Jeg leser tredje avsnitt. Observanden fortalte at han ble mer aktiv i Frpu og levde p\u00e5 oppsparte midler, han hadde strengt studieregime og leste hele pensum til sivil\u00f8konomistudiet. Han kjente folk som gikk eller skulle begynne p\u00e5 BI og fikk pensumliste av disse. Han mener han har lest pensum til en grad \u00absmall bachelor of business and management\u00bb. Han gikk tilbake til arbeidet i DRS og ble leder for bedriftsavdelingen. \n \n \\- Fra v\u00e5ren 2001 brukte han kapital han p\u00e5 ny hadde spart seg opp og startet et nytt selskap. En arbeidsl\u00f8s akademiker skulle sykle rundt i byen med reklameplakater festet p\u00e5 ryggen. Han laget en prototype i kjelleren hjemme, men det fungerte d\u00e5rlig, og denne forretingsideen ble lagt bort. Sommeren 2001 ble han styremedlem i Frogner FrP. Han ville satse p\u00e5 en karriere i politikken. Observanten brukte mye energi p\u00e5 alliansebygging. \u00abSelgere som meg har en tendens til \u00e5 gj\u00f8re det eksepsjonelt bra\u00bb, sier han. \u00abJeg fikk desverre aldri bevist min kompetanse, men alle merket at jeg var eksepsjonell.\u00bb Hvordan merket de andre det? sp\u00f8r de sakkyndige. \u00abPersonen kan si fem ord og jeg forstod 2000 ord.\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim redegj\u00f8r n\u00e5 for den delen av samtalene med Breivik for de snakket om hans verv i Frp. \u00abJeg fikk st\u00f8tte av noen, men G\u00f8ran Kalmyr var p\u00e5 banen. Jeg var mer popul\u00e6r enn ham, men havnet p\u00e5 20. plass, tror jeg, eller 23., og bare de to \u00f8verste st\u00e5r p\u00e5 listen til kommunevalget. Dette var nominasjon til valget i 2003\u00bb, leser hun fra rapporten. Politiet har faktasjekket historiene til Breivik om hans politiske verv. Deres konklusjon er at han har overdrevet. Breiviks svar er at han har v\u00e6rt \u00abpomp\u00f8s\u00bb.\n - **14:05Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - H\u00f8sten 2001 forteller han at han fortsatt jobbet i DRS i en avdeling kalt SMT. Han sier at han denne h\u00f8sten var nominert til en plass i bystyret. Han sier han skulle til intervju hos nominajsonskomiteen og sier han fikk st\u00f8tte av noen, men J\u00f8ran Kallmyr var p\u00e5 plass. Han havnet p\u00e5 20. plass og kun de to \u00f8verste blir st\u00e5ende synlig p\u00e5 listen. Dette var nominasjonen til valget i 2003, Etter dette ble han usikker p\u00e5 om han ville fortsette sin politiske karriere. Han sier han ville ha passet inn p\u00e5 Stortinget, men at han m\u00e5tte ha tilpasset utdannelsen sin til dette. Han sier media ville s\u00f8rget for det.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik flirer n\u00e5r S\u00f8rheim snakker om hans \u00abpolitiske karriere\u00bb. Terroristen har smilt flere ganger i l\u00f8pet av S\u00f8rheims gjennomgang.\n - **14:09Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige \u00f8nsker \u00e5 vite om han kan havne h\u00f8yere i partipolitikken. De fleste har ambisjoner om \u00e5 komme i regjering eller bli statsminister. \u00abHadde plan om \u00e5 komme p\u00e5 Storting eller i regjering. Hhis jeg jobbet hardt ville jeg ha kommet lett inn i bystyret\u00bb. Jeg ville se hvor raskt man kunne klatre. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2002 oppga observanden sitt engasjement i Frp. Jeg leser nest nederste avsnitt. Han forteller at han har mistet tillit til demokratiske prosesser. Jeg kjente s\u00e5 mange stortingsrepresentanter at jeg skj\u00f8nte at Frp ikke ville komme i posisjon til \u00e5 styre i Norge. Det ville bli umulig \u00e5 bli statsminister der. Uoffisielt kan man si det skyldtes to forhold: En m\u00e5 v\u00e6re stueren. \\[Et annet avgj\u00f8rende forhold er nordmenns vrengte syn p\u00e5 invasjonen i Serbia\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim g\u00e5r n\u00e5 over til den delen av samtalene som omhandler Knights Templar. Dette er sv\u00e6rt sentral for hva slags dom Breivik kan id\u00f8mmes. Politiet mener Knights Templar ikke finnes, men klarer ikke \u00e5 bevise det. Det er derfor tre alternativer: \\* Breivik lyver om Knights Templar for \u00e5 skape frykt, og vet selv at han gj\u00f8r det. \\* Breivik er syk og tror at Knights Templar finnes, selv om de ikke gj\u00f8r det i virkeligheten. Det vil v\u00e6re en alvorlig vrangforestilling. \\* Knights Templar finnes og Breivik har snakket sant. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 p\u00e5talemyndigheten ta stilling til f\u00f8r de legger ned p\u00e5stand. Og dommerne m\u00e5 redegj\u00f8re for hva de mener i dommen.\n - **14:09Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Det var 5000 som slaktet kristne. Media er dominert av marxister og det ble ikke vektlagt. Etter \u00e5 ha meldt seg ut av partiplitikken, diskuterte han politikk p\u00e5 internett. \u00abJeg ville ha en overordnet rolle. I mai 2002 var jeg norsk delegat i London p\u00e5 stiftelsesm\u00f8tet til Knights Templar Europa. Jeg bestmte meg for \u00e5 redde Europa 23 \u00e5r gammel. Det er en vei som ikke s\u00e5 lett kan reverseres.\u00bb Om sitt engasjement i Knights Templar sier observanten: Begrepet eller navnet ble ikke brukt da. Spurt om hva han kan fortelle, sier observanten. Jeg ble kjent med det gjennom internett. Det befant seg en serber i Liberia. Jeg skulle gi min proxystemme gjennom han. Jeg var tre uker i Liberia. Observanten forteller at han s\u00e5 dro til London og deltok i et rituale som ligner p\u00e5 frimurerne her hjemme. \n \n \\- S\u00e5 fortalte han at han i tillegg har deltatt p\u00e5 to andre m\u00f8ter gjennom organsiasjonen. Det har v\u00e6rt to andre m\u00f8ter, f\u00f8r og etter Liberia. Jeg ville velge den revolusjon\u00e6re vei. Jeg ble utvalgt etter diskusjoner i debatt og pr\u00f8velser og mer kan jeg ikke si. \\[Dommer Arntzen: - Kan jeg skyte inn et sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 dette tidspunkt, hvor langt hadde etterforskningen kommet i forhold til reisene? Det visste vi ingenting om f\u00f8r lenge etter at erkl\u00e6ringen v\u00e5r var avgitt. Vi kommer til \u00e5 lese to avsnitt. Andre avsnitt. Anarkomarxister, anarkojihadister er ord observanden har konstruert fordi han mener de mangler i spr\u00e5ket fra f\u00f8r. Det vurderes som mulige neologismer. Han gir uttrykk for \u00e5 ha hatt m\u00f8ter i Liberia og London og blitt bedt om \u00e5 m\u00f8te som delegat fra Norge. Han fremst\u00e5r som tildekkende og hemmelighetsfull. Det vurderes som selvhenf\u00f8ring eller mulig h\u00f8rselhallusinose.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Husby og S\u00f8rheim har vurdert det slik at Breivik er psykisk syk og av den grunn tror at nettverket Knights Templar finnes. De kaller det \u00abgrandiose og paranoide vrangforestillinger\u00bb.\n - **14:14Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Selvhenf\u00f8ring er et fenomen n\u00e5r noe alminnelig foreg\u00e5r. Man kan se en film og anta at filmen handler om deg eller det som blir sagt er beskjeder til deg. Retten kan bla til side 111. Dette er fjerde samtale med de sakkyndige. Omstendighetene rundt denne samtalen var som f\u00f8r beskrevet p\u00e5 Ila. Han innledet samtalen med \u00e5 si at han hadde \u00f8nske om \u00e5 forklare radikaliseringsprosessen. Dette var fors\u00e5vidt motstridende om det vi hadde avtalt for den skulle ta for seg observandens videre livsl\u00f8p. Han trengte \u00e5 forklare seg om dette temaet, det ble im\u00f8tekommet. Jeg leser nest nederste avsnitt: Observanden var i denne samtalen sv\u00e6rt oppgl\u00f8dd, ordrik og smilende. Han m\u00e5tte i stor grad struktureres slik at de sakkyndige kunne forst\u00e5 hvordan disse temaene innbyrdes.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** - Unnskyld, administrator. Du sa i stad at hvis det siteres, s\u00e5 st\u00e5r det i kursiv. Hvis ikke jeg har d\u00e5rlige briller, s\u00e5 st\u00e5r ikke det du leser n\u00e5 i kursiv? sp\u00f8r Lippestad. Det er sitatet \u00abJeg er en leder som er en lederstjerne\u00bb forsvareren sikter til. S\u00f8rheim svarer at det st\u00e5r i kursiv i hennes eksemplar av rapporten, og Holder bekrefter at det st\u00e5r i kursiv, selv om det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. - Ok, jeg f\u00e5r pusse brillene ekstra godt, sier Lippestad lett humoristisk.\n - **14:15Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - S\u00e5 forklarte han seg om radikaliseringsprosessen, delvis overlappende med det han forklarte i retten. Om sin n\u00e5v\u00e6rende rolle sier observanten. Jeg er en leder gjennom kopmpediet, som har en historisk, en ideologisk og en milit\u00e6r del. Observanten forteller at det er bilde av han, moren og s\u00f8steren. Det lyser suksess p\u00e5 det sosio\u00f8konomiske omr\u00e5det, legger han til. Jeg er en leder som er en lederstjerne. Med v\u00e5re franske br\u00f8dre er det en spr\u00e5kbarriere, men jeg har jobbet mest med britiske nasjonalister, derfor er det p\u00e5 engelsk. M\u00e5let er \u00e5 n\u00e5 de 350.000 militante nasjonalistene som er publikum. Det vil hjelpe de britiske \u00e5 f\u00e5 makten i Storbritannia. Historien vil vise om jeg blir anerkjent. (...) \n \n \\- Ikke et konvensjonelt lederskap. Vi har lagt opp til en spesiell organisatorisk struktur. De sakkyndige forst\u00e5r ikke og ber om forklaring. Etter det rituelle blir man ridderjustitiarius. Det er et konstruert begrep. Det er ikke alt jeg kan ta \u00e6ren for, men det har jeg laget. En kommand\u00f8r er en person som b\u00e6rer en operasjon p\u00e5 sine skuldre. Man m\u00e5 ha profesjonelle kvaliteter. Om Knights Templar forteller han at det er en milit\u00e6r orden som finansierer, planlegger og gjennomf\u00f8rer observasjoner. Observanden smiler. Fra n\u00e5 av trengs det bare kompendiet. Leser man fra f\u00f8rste ord til slutten blir man radikalisert. Dette er mye mer effektivt fordi kompendiet er bygd opp slik at man automatisk radikaliseres.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim leser videre fra rapporten: De sakkyndige sp\u00f8r hvordan hans celle ble aktivert. Observanden svarer: Kommand\u00f8ren i England sa: \"Jeg vil at du skal aktivere n\u00e5\". De sakkyndige sp\u00f8r n\u00e5r og hvordan denne beskjeden ble gitt til ham. Observanden smiler, og sier: Jeg har allerede fortalt for mye.\n - **14:19Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \u00abN\u00e5r jeg gikk fra m\u00f8tet visste jeg at jeg m\u00e5tte ta liv. Jeg var blitt overbevist om at Norge m\u00e5tte styrtes med vold - alle endringers mor.\u00bb \u00abHvis vi ikke redder den europeiske sivilisasjon vil de styrtes og jeg m\u00e5tte bidra til \u00e5 endre og redde landet. Dette m\u00e5 skje for hva hvis jeg ikke hadde grepet inn. Vi hadde mistet enklave til enklave. Alle i Oslo vest m\u00e5tte flytte til B\u00e6rum f\u00f8rst (...)\u00bb Midt p\u00e5 siden gikk vi i gang med et tema om hvordan observanden s\u00e5 p\u00e5 utviklingen av den ideologien han hadde presentert i kompendiet etter 22. juli. Hensikten er maktovertakelse, men det m\u00e5 skje i samr\u00e5d med politiet. Han forklarte videre om en-cellestrukturen i Knights Templar, og jeg leser nederste avsnitt.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim leser videre: De sakkyndige sp\u00f8r om observanden noen gang har brukt tankeoverf\u00f8ring eller telepati til kommunikasjon med sine meningsfeller. Observanden ler. Det eksisterer ikke, sier han. Vi bruker teknologi. Vi kommuniserer med teknologi som gj\u00f8r det mulig \u00e5 maskere IP-adressene. Det finnes slik teknologi i USA. Det kan ikke spores. De sakkyndige sp\u00f8r om observanden noen gang har h\u00f8rt stemmer. Observanden ler h\u00f8yt, og benekter dette.\n - **14:19Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige sp\u00f8r hvordan hans celle ble aktivert. Kommand\u00f8ren i England sa: Jeg vil du skal aktivere n\u00e5. N\u00e5r og hvordan ble denne beskjeden gitt? sp\u00f8r de sakkyndige. Observanten, smiler og sier: Jeg har allerede fortalt for mye. De sakkyndige sp\u00f8r hvorda han fikk ordre. Jeg kunne jo pr\u00f8vd \u00e5 skjule at jeg fikk en ordre. (...) Hvem mener du med \u00abvi\u00bb, sp\u00f8r de sakkyndige. Det er de 120 millioner sympatis\u00f8rer i Europa, sier han. 15 prosent av Europas befolkning. Noen ganger om hele Knigts Templar, eller jeg viser til de tre i Norge.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Psykiater Agnar Aspaas sitter tilbakelent og h\u00f8rer p\u00e5 sin psykiaterkollega Synne S\u00f8rheim. Terje T\u00f8rrisen sitter noe mer fremoverlent, og ser ut til \u00e5 f\u00f8lge med i sitt eget eksemplar av rapporten. De to utg\u00f8r det andre paret sakkyndige som har vurdert Anders Behring Breivik.\n - **14:20Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - P\u00e5 dette punktet spurte de sakkyndige om han hadde brukt tankeoverf\u00f8ring eller telepati for \u00e5 kommunisere med andre i organisasjonen. Han lo og sa det ikke eksisterte. Vi bruker teknologi som gj\u00f8r det mulig \u00e5 maskere IP-adressene. Det finnes slik teknologi i USA. De sakkyndige sp\u00f8r deretter om observanden har h\u00f8rt stemmer. Han lo h\u00f8yt og benektet det. Men kodene i kompendiene er funnet, har jeg h\u00f8rt. Det er bare konspirasjoner. Man trenger kompendiet og et korresponderende skjema med koder. Kodene er lette \u00e5 knekke og brukes lite av oss. \n \n \\- Observanden sier: \u00abVel, jeg m\u00e5 si at det kan ha skjedd ved at jeg aktiverte meg selv ett mintt f\u00f8r eller at en fra utlandet aktiverte meg tre m\u00e5neder f\u00f8r\u00bb. Observanden smiler lurt: \u00abdet kan dere ikke f\u00e5 vite\u00bb. Jeg leser videre. Og Knights Templar i Norge forteller observanden at den best\u00e5r i tre personer. Vi st\u00e5r klar for maktovertagelse og jeg ser p\u00e5 den fasen jeg er i n\u00e5 som del tre og operasjonen er ikke over for min del. V\u00e5re br\u00f8dre tar makten om femten \u00e5r og da kan vi planlegge maktovertagelse og statskupp. Vi sp\u00f8r om hva som har kvalifisert observanden til den rollen i Norge. \u00abDet er de 15.000 studietimene. M\u00e5lsetningen er \u00e5 ta over vest-Europa. \n \n \\- Observanten blir sv\u00e6rt ivrig. Det skal etableres et vokterr\u00e5d med nasjonal r\u00e5derett, som skal reversere skadene som har skjedd med v\u00e5rt land. Et alternativ er at jeg blir ny regent i Norge. S\u00e5 f\u00f8lger det status presens fra ogs\u00e5 denne samtalen. Jeg skal lese noen f\u00e5 avsnitt. Observanten gir utf\u00f8rlige opplysninger om det kan han kaller sin egen radikaliseringsprosess. Slosskamp i skoleg\u00e5rden, at venner skal ha blitt plaget og voldtatt av muslimer (...) at han han selv vokste opp med mor og s\u00f8ster er forklaringer p\u00e5 at han valgte \u00e5 g\u00e5 den revolusjon\u00e6re vei. (...) Observanten har konstruert ordene ridderjustituarius og (...). Fenomenene vurderes som neologismer.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Holden foresl\u00e5r at akt\u00f8rene tar en kort prat p\u00e5 bakrommet i pausen. F\u00f8r pausen ba, ikke overraskende, dommer Wenche Elizabeth Arntzen psykiater Synne S\u00f8rheim \u00e5 tenke p\u00e5 tiden. Husby og S\u00f8rheims forklaring har holdt p\u00e5 siden retten ble satt klokken 09.19 i dag.\n - **14:24Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Nederst p\u00e5 samme side. Observanden fremsto uten objektive tegn p\u00e5 h\u00f8rselhallusinose. Han sier imidlertid at han fikk en ordre om \u00e5 aktivere n\u00e5. Han fremst\u00e5r som smilende, dekkende og hemmelighetsfull n\u00e5r han blir bedt om \u00e5 utdype dette. Observanden beskriver i samtalen at mange personer vil omkomme, han mener Norge m\u00e5 styrtes med vold. Fenomenet vurderes \u00e5 v\u00e5re omfattende vold og drapstanker.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** \u00c5rsaken til praten p\u00e5 bakrommet er at retten igjen ligger langt bak skjema. I morgen tidlig skal T\u00f8rrissen og Aspaas etter planen innta vitneboksen, men klokken er 14:25 og vi har ikke en gang startet p\u00e5 utsp\u00f8rringen av de to f\u00f8rste sakkyndige.\n - **14:27VG:** - Da tar retten en pause til 14:40.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Geir Lippestad forteller at de p\u00e5 bakrommet har blitt enige om \u00e5 fortsette med Husby og S\u00f8rheim til de er ferdig - ogs\u00e5 med utsp\u00f8rringen. - Det vil nok g\u00e5 utover kvelden, sier forsvareren. \n \n \u00c5rsaken er at retten ligger etter skjema og T\u00f8rrissen/Aspaas skal starte i morgen tidlig. Akt\u00f8rene \u00f8nsker \u00e5 forsikre seg om at det blir nok tid til begge de to sakkyndigparene. Utsp\u00f8rringen av disse er sv\u00e6rt sentralt siden tvilen i straffesaken omhandler tilregnelighet.\n - **14:46VG:** - Forhandlingene fortsetter.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Dommer Wenche Arntzen opplyser akt\u00f8rene om at planen er \u00e5 fullf\u00f8re gjennomgangen til Synne S\u00f8rheim og Torgeir Husby. Hele morgendagen skal da g\u00e5 med til utsp\u00f8rring. Det betyr at rettssaken er \u00e9n dag p\u00e5 etterskudd i forhold til den fastlagte planen.\n - **14:49Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \\[Dommer Arntzen: - Vi har snakket om tidsbruk og vil gjerne bli ferdig med denne gjennomgangen n\u00e5. Er det mulig \u00e5 erstatte opplesningen med referanser til avsnittene?\\] Hvis det skal v\u00e6re aktuelt, m\u00e5 jeg ha en pause p\u00e5 i alle fall 30 minutter for \u00e5 g\u00e5 gjennom dokumentet. Jeg kan love retten, og de utdragene vi har tatt er sier noe om observanden. Noen av disse b\u00f8r leses flere ganger fordi de beskriver hvor obsessivt opptatt observanden var av for eksempel voldshandlinger. \n \n \\- \\[Dommer Arntzen: - Jeg har stor forst\u00e5else for det. Vi har et tidspress og vi har rapportene som vi har lest flere ganger, men vi pr\u00f8ver \u00e5 se hvor langt det g\u00e5r, men vi m\u00e5 f\u00f8lge klokken.\\] Det forst\u00e5r jeg og dommeren kan gi oss en pause p\u00e5 30 minutter til \u00e5 finne ut av det. \\[Husby poengterer at han \u00f8nsker at de skal f\u00e5 gj\u00f8re det slik de har forberedt. Dommeren sier at de kan gi det et fors\u00f8k\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Arntzen \u00f8nsker ogs\u00e5 at S\u00f8rheim og Husby begrenser opplesningen av rapporten, og heller viser til sidetallet. - Retten er godt kjent med rapporten. Vi har allerede lest den flere ganger og kommer til \u00e5 gj\u00f8re det igjen, sier hun. S\u00f8rheim og Husby mener imidlertid det er helt n\u00f8dvendig at de leser opp de delene som de synes er viktige.\n - **14:51Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi kan minne p\u00e5 at dette er nettopp v\u00e5re tanker og refleksjone av v\u00e5re unders\u00f8kelser, s\u00e5 det er en viss overlapp der. Vi har kommet til side 119, det er et refarat fra v\u00e5r femte samtale. Det gjorde den, men som tidligere nevnt, var det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 holde tema. Observanten m\u00e5tte hjelpes til \u00e5 holde tema, da han stadig gikk inn p\u00e5 Knights Templar og kompendiet. Om v\u00e5ren 2002 sier han, dette var slutten p\u00e5 min umoralske periode, oppgj\u00f8r med mitt liv, min seksualmoral. Jeg forandret meg p\u00e5 den tiden. I samme periode startet han nytt firma og flyttet til Tidemannsgate, drev med aksjehandel og hadde stor inntjening og stor sosial omgang. \n \n \\- Vi er n\u00e5 et eller annet sted mellom 2003 og 2005. Han sier han gradvis trakk seg ut av gamet. I 2006 fant han ut at de 244.000 kronene det kostet ham \u00e5 bo i leilighet ikke var verd det, s\u00e5 han flyttet hjem til mor. Martyrtanken ble f\u00f8dt da jeg flyttet hjem til mor. Den ble satt p\u00e5 vent fordi jeg ville gi meg selv en martyrdomsgave, \u00e5 spille World Of Warcraft et helt \u00e5r. Han forklarte at han spilte ti-tolv timer om dagen. Han sier han var med i flere \u00abgills\u00bb og hadde en lederrolle i flere av disse. Han smiler og sier at han var blant de beste og at alt han tar blir best. \n \n \\- Han forklarer videre at han sluttet \u00e5 spille p\u00e5 heltid i februar 2007 og begynte \u00e5 skrive bok. Han r\u00f8pet ikke for mor at han arbeidet med tilrettelegging av milit\u00e6r overtagelse av Europa. Observanden sier han i 2007 og 2009 trappet ned det sosiale. Han m\u00e5tte s\u00f8rge for \u00absecrecy\u00bb og skape et cover ved at han spilte. I februar 2007 til november 2009 sier han at han brukte all sin v\u00e5kne tid p\u00e5 \u00e5 skrive. Han sier han hadde et godt forhold til mor. \u00abVi spiste sammen, men ellers var det lite konakt. Var mest p\u00e5 rommet\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Psykiater Synne S\u00f8rheim leser videre fra rapporten med klar og tydelig stemme. Dommer Arntzen har minnet henne p\u00e5 tiden, men S\u00f8rheim mener det er umulig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvor lang tid gjennomgangen vil ta.\n - **14:56Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanten forklarer de sakkyndige at han fra 2002 hadde sverget \u00e5 leve for kampen og rundt flyttingen til mor ble tanken forsterket. Plan B ble plan A i 2007. \u00abJeg s\u00e5 at jeg m\u00e5tte bli aktivist og ikke finansier.\u00bb Observanten svarer at han med det mener planlegge og gjennomf\u00f8re henrettelser. Det er ikke det samme som drap. (...) Den milit\u00e6re delen i kompendiet kom til sist. (...) S\u00e5 begynte observanten \u00e5 snakke om sitt kompendium. Han snakker engasjert og hurtig. Sannheten om seierherrene etter 2. verdenskrig skulle frem. Da jeg begynte var perspetivet ikke kjent. Ca 30 prosent av kompendiet er klipp og lim. Den skjulte delen av historien skulle frem. Den som leser det skulle automatisk radikaliseres. \n \n \\- Han fortsetter: v\u00e5r inntreden med ny historie og ideologi. De sakkyndige sp\u00f8r hvem han sikter til. \u00abJeg, vi det er det samme - KT, den revolusjon\u00e6re ordenen.\u00bb Han vil ikke si hvem som er ordinert. Han forteller at han har hatt minimal kontakt. Og forteller at han har hatt kontakt med mange fra 2002, hovedsaklig over internett. De har bidratt minimalt.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Synne S\u00f8rheim er tydeligvis ikke helt i form i dag, og hoster en del mens hun leser. - \u00c5, jeg er lei for dette, sier hun p\u00e5 et tidspunkt.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Dommer Wenche Arntzen har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 sl\u00e5 av mikrofonene i rettssalen, dersom behovet skulle melde seg. N\u00e5 slo hun akkurat av mikrofonen til Synne S\u00f8rheim ved en feil.\n - **15:00Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - S\u00e5 sier han at han f\u00e5tt noe i koder og at det har v\u00e6rt lite og det var uansett opp til meg \u00e5 tolke dem, ikke finne dem opp. Retten kan bla videre til side 125. De sakkyndige ber observanden forklare hvordan det henger sammen at det var hans martyrdoms gave \u00e5 spille WoW i ett \u00e5r. \u00abDet var bare halvklart p\u00e5 den tiden at jeg skulle bli martyr. Borgerkrigen m\u00e5tte vente.\u00bb S\u00e5 kan jeg f\u00e5 retten til \u00e5 g\u00e5 til side 126. Observanden fremstod uten objektive tegn til h\u00f8rselshallusinasjon. Han benektet \u00e5 h\u00f8re stemmer eller hadde erfart tankeoverf\u00f8ringer eller mottatt beskjed gjennom internett. Men bekreftet \u00e5 ha kommunisert med annen teknologi som ikke kan spores. \n \n \\- Han bekrefter \u00e5 ha tolket koder. Observanten beskriver i samtalene at han fra 2009 har sett p\u00e5 seg selv som en aktivist som planlegger og gjennomf\u00f8rer henrettelser, omfattende voldshandlinger. 1.9.11 - sjette samtale. Innledningsvis spurte de sakkyndige hvordan observanten n\u00e5 hadde det. Han svarte med \u00e5 si at kampmoralen er p\u00e5 30 prosent. S\u00e5 forklarte oss om en skala p\u00e5 kampmoral i prosent. Vi spurte om han hadde erfart f\u00f8lelelser som nedstemthet, tristhet. Skalaen handler seg bare om kampmoral. Jeg har det bra, svarte han. Bruk av slike adjektiver som dere nevner fungerer ikke, brukes ikke. Tross gjentatte sp\u00f8rsm\u00e5l fra de sakkyndige, finner observanten ikke begreper som kan beskrive sine f\u00f8lelser. Han klarer heller ikke \u00e5 identifisere begreper som kan dekke sine f\u00f8lelser f\u00f8r de p\u00e5klagede handlinger. Observanten sier derimot at lang tids forskning at man an holde moralen oppe ved \u00e5 bruke r\u00f8yk, snus, kaffe, godteri og favoritt tv-serier. \n \n \\- De beste godteriene er krokodiller og heksehyl. Det er i tillegg bra for den revolusjon\u00e6re kamp\u00e5nden \u00e5 se en bra tv-serie p\u00e5 tv. De sakkyndige mener dette er vanlige former for stimuli. Observanden sier det er milit\u00e6rt bel\u00f8nningssystem i \u00e9ncellestrukturen. Nye milit\u00e6re strategier \u00e5pner muligheter for nye bel\u00f8nningssystemer.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Mange har reagert p\u00e5 uttalelsene til Breivik om sm\u00e5godt som \u00abmilit\u00e6rstrategi i encellestruktur\u00bb. N\u00e5 har S\u00f8rheim kommet til det punktet i rapporten og leser h\u00f8yt: \u00abObservanden sier derimot at lang tids forskning har vist at man kan holde moralen oppe ved \u00e5 bruke r\u00f8yk, snus, musikk, godteri, god mat, og kaffe. De beste godteriene er \"krokodiller\" og \"heksehyl\". Det er i tillegg bra for den revolusjon\u00e6re kampmoralen \u00e5 se en favorittserie p\u00e5 TV. De sakkyndige sier at dette h\u00f8res ut som noks\u00e5 vanlige stimuli for mennesker flest. Observanden sier: Nei, dette er milit\u00e6rstrategi i encellestruktur. Det er en essensiell del av encelle - bel\u00f8nningssystemet i revolusjon\u00e6r vitenskap. N\u00e5r man jobber s\u00e5 lenge som sovende celle kan man ikke drive pep - talks. Har brukt systemet de siste fire \u00e5rene. Nye, milit\u00e6re strategier \u00e5pner behov for nye bel\u00f8nningssystemer\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik humrer lett n\u00e5r S\u00f8rheim leser opp at han mener det \u00e5 se en god TV-serie er bra for kampmoralen.\n - **15:04Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - S\u00e5 kommer en del hvor de sakkyndige lurer p\u00e5 om observanden hadde benyttet rusmidler. Det har jeg ikke tenkt \u00e5 referere for det kommer i sammendraget. S\u00e5 retten kan bla til side 131. \u00c5r 2009 og observanden forteller at han november det \u00e5ret sluttf\u00f8rte sitt kompendie og gjorde detaljer om publisering av dette. \u00abJeg lagrer kompendiet og e-mailadresser p\u00e5 et sikkert sted. Alle bevis m\u00e5 fjernes f\u00f8r neste fase og alle spores m\u00e5 fjernes fra fase til fase\u00bb. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 behholde noen kopier av kompendiet. Han forteller om hvordan han tok ut batteriet til telefon om avlytting. Retten kan bla til side 133. Vi kom til et punkt om p\u00e5virkning og smitte. \n \n \\- Observanten ble mer og mer irritert p\u00e5 folk som g\u00e5r rundt og smitter andre. Det er uansvarlig, sier han. Observanten sier han gikk til innkj\u00f8p av munnbind. I juli 2010 gikk observanten inn i det han kaller rustningsfasen. S\u00e5 kommer en rekke detaljer rundt innkj\u00f8p og lagring av utstyr som jeg ikke skal referere. I punktet status presens: Observanten er ikke i stand til \u00e5 beskrive egen f\u00f8lelser. Han fremst\u00e5r da med aleksitymi - uten evne til \u00e5 beskrive egne f\u00f8lelser. Observanten tillegger stor betydning p\u00e5 milit\u00e6rstrategier i encellestruktur.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De sakkyndige vurderer ogs\u00e5 Breiviks uttalelser om \u00abkrokodiller og heksehyl\u00bb som grandiose vrangforestillinger: \u00abObservanden tillegger egen bruk av alminnelige stimuli som \u00e5 se p\u00e5 h\u00f8re iPod, r\u00f8yke, drikke kaffe og spise godterier betydning som milit\u00e6rstrategier i encellestruktur i revolusjon\u00e6r vitenskap. Han mener at \u00e5 se en favorittserie p\u00e5 TV er bra for den revolusjon\u00e6re kampmoralen. Observanden fortolker f\u00f8lgelig personlige, private og bagatellmessige forhold som betydningsfulle for storpolitiske forhold. Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger\u00bb, st\u00e5r det i rapporten. \n \n I beslagsrapportene til politiet fremg\u00e5r det at de fant mange poser med sm\u00e5godt p\u00e5 V\u00e5lstua g\u00e5rd ved Rena hvor Anders Behring Breivik bodde alene og forberedte terrorangrepet.\n - **15:07Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han mener at \u00e5 se en god tv-serie styrker den revolusjon\u00e6re kamp\u00e5nden. (...) Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Fra august 2010, sier observanden at det var fire sammenhengende uker med research. Han forteller at han ogs\u00e5 reiste til Praha for \u00e5 skaffe v\u00e5pen. Kan f\u00f8rst nevne at p\u00e5 denne turen bestiller han en del ting, men ikke fikk kj\u00f8pt noe. Han forteller at han planla \u00e5 skaffe nok en rustning og at han m\u00e5tte skaffe mer ammunisjon. Utstyret m\u00e5tte v\u00e6re lett. Observanden forteller at han p\u00e5 dette tidspunktet enn\u00e5 ikke har bestemt seg for hva som var m\u00e5let hans. \n \n \\- Omkring \u00e5rskiftet 2010 og 2011 sier observanden at han var i en \u00abexplosion aquire fase\u00bb. Han forteller om innkj\u00f8p om utstyr til bomben. Retten kan bla til neste side. Her kommer jeg til \u00e5 lese en side til sammen for det er viktig. Januar i 2011 satt observanden mye hjemme p\u00e5 pc-en. \u00abJeg hadde ikke planlagt hvilken operasjon som skulle gjennomf\u00f8res. Jeg hadde tenkt p\u00e5 flere, men det var ikke bestemt.\u00bb\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Geir Lippestad sitter og blar i saksdokumentene han har foran seg p\u00e5 forsvarerbenken. Breivik f\u00f8lger med i dokumente Lippestad blar i.\n - **15:09Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanten sier han i januar og februar 2011 vurderte \u00e5 ta over NRK og sende propaganda. Han tenkte p\u00e5 \u00e5 detonere en bombe i Halden. Tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 sprenge slottet. Men Europas kongefamilier skal ikke henrettes f\u00f8r i 2020. Et \u00e5r tidligere tenkte han p\u00e5 \u00e5 sprenge en bombe p\u00e5 landsb\u00f8tet til SV. Observanten g\u00e5r p\u00e5 dette punktet i sin beretning over til \u00e5 snakke i vi-form. Det er omtrent 4500 type A-forr\u00e6dere til sammen. Alle er legietime m\u00e5l. (...) Observanten sier han i en periode p\u00e5 omtrent et \u00e5r, vinteren 2010 til vinteren 2011, hadde en plan A. det Det skulle plasseres 300 kg bilbomber p\u00e5 Youngstorvet, regjeringskvartalet og slottet, samt henretting av blitzerer, av folk i Dagsavisen og (...) \n \n \\- Han legger til at han har grublet mye p\u00e5 det \u00e5 sprenge slottet. Det hadde gitt hele verdens oppmerksomhet til v\u00e5r paneuropeiske organisasjon. Den norske gruppens overlevelse er det viktigste for oss. Han ga en rekke ytterligere detaljer og er sv\u00e6rt ordrik. Det fantes en B-plan, sprenge Arbeiderpartiets landsm\u00f8te, sprenge Skup-konferansen eller ofre p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Politiadvokatene Christian Hatlo og P\u00e5l-Fredrik Hjort Kraby, som mange sikkert husker fra etterforskningen av saken, er ogs\u00e5 tilstede i retten i dag. Disse rettsdagene har mange av de som har arbeidet tett p\u00e5 saken, ventet p\u00e5. Politiadvokatene \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re hvordan Husby og S\u00f8rheim vurderer saken de selv kjenner i detalj.\n - **15:13Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Jeg hopper over ytterligere detaljer der. Om tiden fra februar 2011 forklarer observanden at det ble n\u00f8dvendig for ham \u00e5 ha en operasjonsbase. Dette f\u00f8rte til at han kj\u00f8pte den beskrevne g\u00e5rden og inngikk leiekontrakt der i 2011. Han forklarer i andre avsnitt at han selger bilen og leaser en bil som kunne sprenge slottet eller regjeringskvartalet. Observandens operasjon ble konkrete og s\u00e5 for seg sprengning i regjeringskvartalet. Det var det optimale m\u00e5l sa han. Det var et m\u00e5l. Det ble fors\u00f8kt og det ble en fiasko. Mindre enn tolv drepte var en fiasko. Jeg regnet med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 P4 etterp\u00e5 om det var en suksess. Hvis jeg h\u00f8rte P4 og det var d\u00e9t kunne jeg dra til Gr\u00f8nland for \u00e5 overgi meg.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Politiet beslagla tre poser med Candy King-sm\u00e5godt, en pose Smash og en pose potetgull (ost og l\u00f8k) p\u00e5 V\u00e5lstua g\u00e5rd.\n - **15:14Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - For \u00e5 f\u00e5 internasjonal presse finnes det en nedre grense p\u00e5 hvor mange d\u00f8de. (...) Alt ble forsinktet og forskj\u00f8vet s\u00e5 mulige m\u00e5l p\u00e5 Arbeidspartiets landsm\u00f8te i april og Skupkonferansen rakk jeg ikke. Fortsatte var Aftenposten og (...) p\u00e5 listen. Han ville helst ha A og B, ikke C-forr\u00e6dere, sier han. S\u00e5 forklarer han litt rundt dette med Ut\u00f8ya. Han ville helst at alle som skulle bli drept skulle v\u00e6re over 18. Men i en fase to borgerkrig, vil man regne alle over 15 som legitime m\u00e5l. Operasjonen har i alt flere motiver. Den var n\u00f8dvendig for hevn, et preventivt angrep og fungerer som en advarsel. Viktigst: At den uttrykker min kj\u00e6rlighet til mitt folk og land og er et bidrag til \u00e5 bli kvitt ondskapen i landet. \n \n \\- S\u00e5 fortalte han videre om planleggingen i det han kaller kjemifasen i mai og juni 2011. Han hadde en rekke detaljer rundt hvor han kunne sprenge for \u00e5 si det litt enkelt. De siste fire ukene f\u00f8r 22. juli beskriver han sine aktiviteter. Han ga en rekke detaljer. Han legger til at det hele var et risikoprosjekt og at han kunne sprengt av seg armene allerede da han drev med aluminiumspulveret. Han tenkte likevel at han m\u00e5tte ofre seg for folket sitt. Om dagen for sprengningen i regjeringskvartalet og skytingen p\u00e5 Ut\u00f8ya. Han fortalte at han ble forsinket fra morgenen da, og ga deretter en forklaring som sammenfaller med det han har sagt i retten.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim ber n\u00e5 retten bla til side 150 i rapporten. Du kan gj\u00f8re det samme p\u00e5 VG Nett: Vi har publisert store deler av rapporten her\n - **15:18Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Retten kan g\u00e5r til side 145. Regjeringskvartalet er det stedet i Norge der det er f\u00e6rrest sivile. Noen er det alltid. M\u00e5let var \u00e5 drepe flest mulig A og B-forr\u00e6dere. Observanden legger til at man aksepterer noen sivile d\u00f8de. Vi vil ha f\u00e5 sivile d\u00f8dsfall i begynnelsen. Det vil bli flere p\u00e5 grunn av flere upresise angrep. De sakkyndige sp\u00f8r om observanden hadde tanker om \u00e5 legge planen vekk for \u00e5 spare liv eller av andre grunner. \u00abJeg tenkte aldri p\u00e5 \u00e5 snu eller stoppe. Jeg tenkte bare p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re\u00bb. Han benektet \u00e5 sette seg inn i ofrenes situasjon. \u00abDehumaniseringsprosessen startet da jeg fullf\u00f8rte kompendiet i 2009.\u00bb S\u00e5 forteller han detaljert om sprengningen. Retten kan bla til side 148. \n \n \\- Observanten understreker at operasjoner understreker min kj\u00e6rlighet til mitt folk og land og er et bidrag til \u00e5 bli kvitt ondskapen i landet. Han ofret seg for folket sitt. Nedtegnelsen av hans handlinger vil gi kommende revolusjon\u00e6re (...) . Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger. N\u00e5 oppsummeres hans ulike tanker om vold og lemlestelse. Vi oppsummerer p\u00e5 siden 149, fjerde avsnitt: Observanten tror han snarlig vil bli drept og tror fengselsledelsen stiltiende samtykker i dette. Det vurderes som omfattende tanker om homisir (drap) p\u00e5 flere tusen personer. Vi gjentar at han i denne samtalen m\u00e5tte strukureres betydelig for at observanten ikke skulle falle ut.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Brevik bare smiler og humrer n\u00e5r S\u00f8rheim beskriver hans tanker om at \u00abhan ville bli henrettet p\u00e5 Ila, og at fengselsledelsen stilltiende samtykket\u00bb som altomfattende, paranoid vrangforestillingssystem. Det er ingen andre i salen som finner dette morsomt.\n - **15:20Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi er kommet til 8. samtale med begge de sakkyndige. Det ble enighet om at temaet skulle v\u00e6re observandens opplevelser fra han dro fra regjeringskvartalet og resten av 22. juli. F\u00f8rst fortalte han om tidsintervallet fra han kj\u00f8rte fra regjeringskvartalet til han ble p\u00e5grepet. Han beskrev ankomsten i Utvika og de to f\u00f8rste drapene. Han fortalte at han bruker blykuler fordi de gjorde st\u00f8rst skade. De sakkyndige sp\u00f8r om hva han mener om ofrene. Han svarer imidlertid med \u00e5 snakke om seg selv. Det var en traumatisk opplevelse. \u00c5 ta liv er en ekstrem opplevelse. Jeg har spilt mye spill, men \u00e5 ta liv er noe kroppen \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De sakkyndige syntes disse uttalelsene nesten h\u00f8rtes litt \u00abfrelser-aktig ut\u00bb, forteller S\u00f8rheim og leser fra rapporten: \u00abBedt om \u00e5 utdype sin rolle, sier observanden: Det som foreg\u00e5r i Norge er etnisk rensing av mitt folk. Det som skjedde var n\u00f8dvendig, for folk m\u00e5 f\u00e5 opp \u00f8ynene for det som skjer i Norge og Europa. At en person som meg nesten ofrer livet for saken er edelt. Det er ikke noe edlere enn \u00e5 ofre seg for sitt folk\u00bb\n - **15:22Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - I neste avsnitt forklarer han hvordan han opplevde det n\u00e5r han s\u00e5 ungdommer sv\u00f8mme ut fra \u00f8ya. Jeg leser: \u00abN\u00e5r de sv\u00f8mte var jeg nesten p\u00e5 autopilot og ville henrette flest mulig. Jeg ville tenne p\u00e5 hovedhuset der mange hadde barrikadert seg\u00bb. Side 153. De sakkyndige sp\u00f8r hva observanden tenkte da han vandret rundt og skj\u00f8t p\u00e5 Ut\u00f8ya. \u00abHadde en pragmatisk tiln\u00e6rming. Ville drepe nok til at kompendiet ville f\u00e5 verdenspresse. Operasjonen var bare en formalitet\u00bb \u00abVi i Knights Templar tenker bare \u00e5 gj\u00f8re en pragmatisk tiln\u00e6rming. Vi tvinges til barbarirske metoder. Vi foretrekker eksplosiver fremfor \u00e5 l\u00f8pe rundt i skogen\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Arntzen opplyser at dommerne mangler siden som S\u00f8rheim leser fra. Etter en kort ordveksling blir det klart at dommerne har den fullstendige versjonen av rapporten i en av permene bak seg.\n - **15:24Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Bedt om \u00e5 utdype sin rolle sier observanten, det som foreg\u00e5r i Norge er etisk rensning av mitt folk. At en person som meg nesten ofrer livet sitt for saken er ideelt. Dette kan nesten h\u00f8res litt frelsesaktig ut. Vi \u00f8nsker \u00e5 tilgi dere, sier observanten. Vi er villig til \u00e5 tilgi alle, selv landsforr\u00e6dere av type A og B, hvis de anerkjenner v\u00e5re anstrengelser og v\u00e5r kamp. Det var er barbarisk operasjon, men er sv\u00e6rt stolt over opersjonen som helhet. Jeg er forberdrt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re martyr. Det vil manifisteres i fremtiden. \n \n \\- Han kommer inn p\u00e5 denne borgerkrigen og de ulike fasene i denne. Om innhold og begreper i kompendiet forteller han f\u00f8rst om hvorfor kompendiet fikk den tittelen det fikk. De sakkyndige sp\u00f8r hva han har tenkt dersom kompendiet blir en flopp. Det har jeg naturligvis forutsett. Jeg tror samfunnsanalytisk at 15-35 prosent vil v\u00e6re enige. Han retter det til 50 prosent. Halvparten er enig i at islam dekonstruerer Europa, men problemet er at de ikke leser kompendiet. 300 militante nasjonalister har f\u00e5tt verkt\u00f8yet de trenger, men det er bare ment som en gave. (...) KT er korsfarere med forskjellig form\u00e5l. Det er en korsfarerorganisasjon mot jihadister og som skal henrette kategori A- og B-forr\u00e6dere. \n \n \\- Som en direkte forlengelse forteller han da om nye navngitte eksempler p\u00e5 hvem som han anser som de farligste forr\u00e6derne i Norge. \\[Dommer Arntzen: - Den siden du leser fra n\u00e5 den mangler vi faktisk\\] \\[S\u00f8rheim fortsetter\\] Da har jeg kommet til status presens til denne samtalen p\u00e5 side 156. Observanden sier at han var i ekte krig. Han mener det foreg\u00e5r etnisk rensning i landet. Det er krig mot alle de vest-europeiske regimene. Han mener navngitte personer er forr\u00e6dere. Ideene vurderes som altomfattende paranoid vrangforestillingssystem. I denne samtalen var assosiasjonsforstyrrelse uttalt. Niende samtale med begge de sakkynde er 16.09.2011. \n \n \\- Det ble avtalt innledningsvis at denne samtalen skal dreie seg om observantenes relasjon til egen familie. Innledningsvis fortalte han kort om sin s\u00f8ster og mor, men gikk sv\u00e6rt fort over til \u00e5 snakke om seg selv. Jeg er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re noe edelt for menneskeheten. Vi vil redde folket v\u00e5rt. Han sa helt kort at fordi moren var kvinne, ville nok ikke hun forst\u00e5 hans motiver og kom s\u00e5 raskt inn p\u00e5 en endret samfunnsstruktur, med en forsyving av kvinner og menns posisjon, hvor kvinnen skal ta seg av barna. De sakkyndige sp\u00f8r om observanten selv ser p\u00e5 seg selv som en edel person. \u00abJeg har ofret alt, sier han, og sammenligner sin situasjon med tsar Nikolas 1. Han fors\u00f8kte \u00e5 befri Europa fra islam. Han sammenligner seg s\u00e5 med Richard L\u00f8vehjerte.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Rettssalen 250 har et kraftig air condition-anlegg, men dommerne er ikke like glad i det, siden det br\u00e5ker. N\u00e5 slo det seg nettopp p\u00e5. Trolig pga. varm og d\u00e5rlig luft i salen. Arntzen s\u00e5 umiddelbart p\u00e5 rettsbetjenten som tok signalet og gikk ut p\u00e5 gangen for \u00e5 unders\u00f8ke saken.\n - **15:30Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - S\u00e5 gikk han over i en utbrodering mellom det armenske genocid og Hitlers vei til makten. Det var vanskelig \u00e5 f\u00f8lge ham og de sakkyndige pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 ham tilbake til hovedtemaet, men endte opp med \u00e5 sp\u00f8rre ham om han kunne utbrodere. Det handler om motiver. Jeg har ikke tjent personlig, men ofret alt for noe som er st\u00f8rre enn meg. Han tror 120 millioner individer vil se p\u00e5 ham som edel og en helt dersom de kjenner motivene hans. De sakkyndige vil h\u00f8re om egenskapene som gj\u00f8r ham til den han er. Han sier han er blant den intellektuelle eliten p\u00e5 h\u00f8yresiden. \\[beskriver hvordan Breivik utdyper egenskapene sine\\] Han avslutter med \u00e5 si: Jeg kjenner ikke til en mer perfekt ridder.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim er forkj\u00f8let, men fortsetter videre med opplesningen selv om anlegget br\u00e5ker litt. Tidligere har flere, blant annet aktor Inga Bejer Engh, klaget p\u00e5 at det er alt for kaldt i rettssalen.\n - **15:32Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Litt videre i samtalen utdyper han dette med \u00e5 mene at han er den mest perfekte ridder etter 2. verdenskrig. De sakkyndige sp\u00f8r om observanden har egenskaper andre ikke har. Han smiler, \u00abdet er ikke noe begrep for det, men jeg kjenner den sannheten som er skjult for andre\u00bb. S\u00e5 ber de sakkyndige observanden om \u00e5 vurdere sin egen status som varetektsfengslet og sin posisjon n\u00e5. Observand starter med \u00e5 fortelle om at militante nasjonalister kommer til \u00e5 ta over i Storbritannia, s\u00e5 hvis det skjer er sjansen stor for at han vil bli l\u00f8slatt. De sakkyndige sp\u00f8r om observanden tror han vil bli l\u00f8slatt. \u00abJeg er hundre prosent sikker p\u00e5 at det skjer innen 15 \u00e5r, ihvertfall innen 2083, et 400-\u00e5rsjubileumet siden slaget av Vienna. \n \n \\- Det spiller ingen rolle hvem som skal lede, det viktige er frigj\u00f8ringen av mitt folk. Hvis Arbeiderpartiet nekter \u00e5 endre ideologisk retning, vil det komme flere angrep. Vi tilbyr immunitet frem til 1. januar 2020. Etter det vil alle A og B-forr\u00e6dre likvideres. Deretter vil kategori C-forr\u00e6dre drepes. Han er veldig n\u00e6r det perfekte n\u00e5. Bruk av begrepet \u00abnoble\u00bb er avhengig av offeret man har gitt. Jeg har tr\u00e5kket en sti. P\u00e5 Ut\u00f8ya tenkte jeg p\u00e5 selvterminering, men er sterk nok til \u00e5 lide videre. De sakkyndige kommenterer at det kan virke som om han ser p\u00e5 seg selv om en betydelig person. Observanten ler. Dette er eksempelets makt. Han nevner p\u00e5 nytt at vi er i fase 1 av en borgerkrig.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Mens Lippestad f\u00f8lger gjennomgangen i sin egen kopi av den f\u00f8rste sakkyndigrapporten, tar Anders Behring Breivi seg et glass vann fra plastkaraffelen han har foran seg.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim leser n\u00e5 fra side 159 av rettspsykiatrierkl\u00e6ringen: \u00abOm sine tanker om Ut\u00f8ya - drapene n\u00e5 sier observanden: M\u00e5let var \u00e5 henrette s\u00e5 mange som mulig. Minst 30. Det var fryktelig underveis, men antallet m\u00e5tte vurderes ut fra den globale sensurgrensen. Ut\u00f8ya var et martyrium, og jeg er sv\u00e6rt stolt av det\u00bb, refererer de sakkyndige i rapporten. Med den \u00abglobale sensurgrensen\u00bb mener Breivik at han m\u00e5tte drepe et visst antall mennesker for \u00e5 f\u00e5 internasjonal medieoppmerksomhet.\n - **15:34Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige sp\u00f8r hvordan observanden vil vurdere det dersom kompendiet allikevel ikke bidrar til rekruttering til Knights Templar. Han sier at han minner om at KT ogs\u00e5 er en milit\u00e6r domstol. De som d\u00f8de var legitime m\u00e5l som fortjente \u00e5 d\u00f8. Det vil uansett v\u00e6re en suksess. Han blir s\u00e5 spurt om sine tanker rundt Ut\u00f8ya-drapene n\u00e5. Han snakker hvor mange som m\u00e5tte drepes i forhold til den globale sensuren. Han sier om oppringningen til politiet: Han presenterte seg som kommand\u00f8r i den norske motstandsbevegelsen og at han selvsagt trodde de som tok telefonen ville forst\u00e5 hvem det var som ringte.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Det br\u00e5kete air condition-anlegget er skrudd av. Selv om ikke det sto p\u00e5 lenge, ble det litt bedre luft i rettssalen. Rettsbetjenten som fikk skrudd av anlegget har kommet tilbake i rettssalen.\n - **15:37Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden er i sin fremstilling ikke i stand til \u00e5 ta de d\u00f8de eller overlevende ungdommenes perspektiv. Retten kan bla til side 166. Vi har kommet til tiende samtale med de sakkyndige. Retten kan bla til side 167. Observanden tok selv opp omstendighetene rundt fengslingsm\u00f8tet i Oslo Tingrett. \u00abDet skjer mye interessant. Som kommand\u00f8r i motstandsbevegelsen \u00f8nsker jeg \u00e5 bli fremstilt for en milit\u00e6r domstol\u00bb Ham har ogs\u00e5 fortalt de sakkyndige mye om filmen fra Youtube. Det er den filmen som er vist i retten. P\u00e5 side 168 s\u00e5 sp\u00f8r vi om observandens fysiske helse. Han sier kort fortalt han er i god fysisk form. Om sin pyskiske helse - retten kan bla til side 169 - s\u00e5 sier han innledningsvis at han har sv\u00e6rt sterk psyke. Han har ingen psykiske plager, men han rapporterer blant annet om synkende kampmoral i prosent etter fengslingen. \n \n \\- P\u00e5 dette tidspunktet i samtalen presenterte de sakkyndige et utvalg psykometriske tester og observanten ble fortalt at vi kom til \u00e5 gjennomg\u00e5 disse. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er standardisert. (...) Han har aldri hatt tanker om suicid, men har hatt tanker om egen d\u00f8d ved martyrum. S\u00e5 har vi gjennomg\u00e5tt om han har erfart hevet stemningsleie. Observanten sier at han har opplevd boost av velbehag. Han har forklart at slike stunder med velbehag kan vare fra et par sekunder til en hel dag. Utover dette har han aldri erfart noen av symptomene han ble utspurt om. Har han noen gang v\u00e6rt vitne til en traumatisk opplevelse? Han sa at han s\u00e5 en rekke mennesker d\u00f8 22. juli, og var usikker p\u00e5 om han selv ville overleve. \n \n \\- Vedvarende psykotiske symptomer. De sakkyndige sp\u00f8r om han f\u00f8ler seg forfulgt. Han bekrefter og sier han er en forfulgt minoritet. Han veksler med p\u00e5 snakke i vi-form. Han bekrefter p\u00e5 nytt grandiose psykotiske ideer n\u00e5r han anser seg selv som den perfekte ridder Han bekrefter tanken om drap p\u00e5 et stor antall personer. \\[Forteller at det vil komme til et punkt med grusom hevn innen 2020 dersom det ikke skjer endringer.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De sakkyndige var - naturlig nok - opptatt av om Breivik mottok beskjeder fra andre uten at det skjedde direkte. Det kan v\u00e6re tegn p\u00e5 en psykisk lidelse. S\u00f8rheim leser fra rapporten hun skrev sammen med Husby: \u00abDe sakkyndige sp\u00f8r om han har mottatt beskjeder direkte myntet p\u00e5 ham, gjennom aviser, radio, TV eller Internett. Observanden svarer: Kan ikke si noe om det, dessverre. Observanden ler og smiler. Han legger til: Kan hende det finnes bevis allerede. Har sagt for mye til politiet. Det ligger \"leads\" i avh\u00f8rene. Han legger til: Forfatteren Fjordmann skriver veldig mellom linjene, men det forst\u00e5r alle. Det er ikke myntet spesielt p\u00e5 meg\u00bb\n - **15:42Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden sier: \u00abdet norske folk skal reddes. Det kan tenkes at D-forr\u00e6dere som Killengreen og bransjeledere m\u00e5 henrettes\u00bb. Den siste gruppen kalles \u00abnomenklaturer\u00bb. Det er alle de intellektuelle bortsett fra eliten av korsfarere. Han forklarer ogs\u00e5 at dette kan omfattes s\u00e5 mange som 200.000 personer i Norge. Han forklarer p\u00e5 nytt dette med hemmelighold av informasjon og blir spurt om han mottar beskjeder myntet p\u00e5 ham via radio, aviser, og internett. Det kan han ikke uttale seg om. De sakkyndige lurer p\u00e5 om han er utsatt for str\u00e5ling. Observanden forteller at det har v\u00e6rt str\u00e5lingsangst men han er ikke blitt utsatt for det. Observanden blir spurt om han har opplevd endringer knyttet til eget utseende og egen kropp. \n \n \\- S\u00e5 beskriver han da han var 20 \u00e5r gjorde han en plastisk operasjon av nesen som han i ettertid har angret p\u00e5. Han vurderte \u00e5 gj\u00f8re noe med tennene i underkjeven fordi de er litt skjeve. \u00abJeg tenkte at siden jeg skulle martyre meg ville jeg komme n\u00e6rmere idealet.\u00bb (...) Om sitt forbruk av rusmidler, har jeg ikke tenkt \u00e5 refere noe. Hans inntak av rusmidler er allerede presentert. Status presens: Observanten bekrefter tanker om avlytting og overv\u00e5kning (...), dog uten noen kjent str\u00e5lingskilde. Fenomenet tolkes som paranoide vrangforestillinger.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim leser videre: \u00abDe sakkyndige sp\u00f8r om observanden har f\u00f8lt seg utsatt for str\u00e5ling. Han svarer: Ja, det har v\u00e6rt str\u00e5lingsangst, men jeg har ikke utsatt meg for noen str\u00e5lingskilder. Observanden benekter \u00e5 noen gang ha trodd seg forgiftet av mat eller drikke. Han sier: Jeg spiser all mat\u00bb\n - **15:44Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han kommer i samtaler med flere trusler. Dersom de han karakteriserer som forr\u00e6dere ikke kapitulerer vil det komme til et tidspunkt med grusom hevn innen 2020. Tankene vurderes som omfattende homicide tanker. \\[Beveger seg over til neste samtale.\\] Det er avtalt at samtalen skulle dreie seg om frimurerlosjen. Om sitt engasjement i frimurerlosje skal jeg ikke referere mye. Deres prinsipper sammenfaller med mange av v\u00e5re prinsipper, sier observanden. De har arkiv som vi trenger og frimurerne er bibliotekarer for oss. Observanden gir deretter ytterligere detaljer om organisasjonen. Han forteller p\u00e5 nytt om m\u00f8tene han har v\u00e6rt p\u00e5 og at n\u00e5r man ordinerer seg, blir man ridderjustitiarius,\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Ila fengsel frykter imidlertid at maten til Anders Behring Breivik skal forgiftes. Han f\u00e5r derfor egen mat som tilberedes av godkjent personell. Normalt har det v\u00e6rt Fjordland som varmes. Breivik fant ut dette etter noen m\u00e5neder da han luktet f\u00e5rik\u00e5l i fengselskorridorene, mens han selv fikk laks.\n - **15:46Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige spurte om m\u00f8tet ga observanden rett til \u00e5 vurdere m\u00e5l og struktur i organisasjonen. \u00abNei, den retten er distribuert, men i Norge er jeg ridderjustituarius\u00bb. Observanden blir ivrig og forteller at ridderjustituarius er suveren og det er en stor fordel tolkningsmessig. De sakkyndige lurer p\u00e5 hvordan han vet det. \u00abDet g\u00e5r p\u00e5 hevdprinsippet og p\u00e5 operasjonen. N\u00e5 har jeg sikker hevd\u00bb. S\u00e5 ble det noen detaljer p\u00e5 nytt om dette stiftelsesm\u00f8tet i London. Jeg tror ikke vi trenger \u00e5 lese det f\u00f8rste, men tar andre avsnitt. \n \n \\- Observanden forteller at det ble muntlig enighet p\u00e5 m\u00f8tet at mandatet er \u00e5 v\u00e6re dommerere i krigsforbyterdomstolen. En person som gjennomf\u00f8rer en spektul\u00e6r aksjon blir kommand\u00f8r. Jeg er derfor kommand\u00f8r n\u00e5 etter 22. juli. De sakkyndige lurer p\u00e5 hvem som n\u00e5 bekler titlene ridderjustitiarius og stormesterriddere i organisasjonen hans. \n \n \\- Han har da forklart oss mer inng\u00e5ende om bruk av betegnelser i organisasjonen. Det er ingen stormestere i Europa. Det er fordi vi er i fase en, lavintensiv borgerkrig. N\u00e5r vi kommer til fase to, \u00e5pen borgerkrig, vil det foreg\u00e5 valg, sier observanden. De sakkyndige lurer p\u00e5 hvoirdan dette vil skje. Det har v\u00e6rt lite kontakt i organisasjonen etter m\u00f8tet. Men en vellykket operasjon vil gi hevd i andr land, det har jeg n\u00e5, sier han. De sakkyndige lurer p\u00e5 om han n\u00e5 vil bestemme hva som skal skje. Ja, n\u00e5 vil jeg ha definisjonsmakt, svarer observanden. \n \n \\- Han forteller at KT b\u00e5de er en milit\u00e6r orden og en martyrorganisasjon, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re en militant organisasjon. Alle er villige til \u00e5 sloss for d\u00f8den. Dokumentene inneholdt det meste, jeg har bare laget fasaden. De sakkyndige sp\u00f8r hva observanden definerer som A-, B- og C- forr\u00e6dere. \n \n \\- \u00abDet er definert av meg\u00bb, sier observanden. \u00abNavnene er oppsatt av meg\u00bb. De sakkyndige sp\u00f8r om det er slik om det er slik at observanden bestemmer hvem som skal leve og d\u00f8 i Norge. \u00abDet er hevdprinsipper\u00bb, sier han. \u00abVi har bestemt at vi skal handle, det er gjennom hevd\u00bb. \u00abJens Stoltenberg og Jonas Gahr St\u00f8re gir seg selv, men det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 identifisere andre\u00bb. \n \n \\- Identifiserer andre... De sakkyndige sp\u00f8r hvordan det oppleves \u00e5 ha et slikt ansvar Det er et kjempeansvar, sier han. Og tyngende. S\u00e5 sp\u00f8r vi om hvordan han tror p\u00e5 virkningen har v\u00e6rt. Han gir noen estimater for sympatis\u00f8rer, som vi har h\u00f8rt i retten tidligere. Vi sp\u00f8r hva som skal til for at han skal f\u00e5 skyldf\u00f8lelse. Jeg gjorde Norge en tjeneste. Det er ikke mulig, mener han. Vi sp\u00f8r om det er noe som kan gj\u00f8re at han f\u00e5r det. Det m\u00e5tte v\u00e6rt at jeg ble s\u00e5 demonisert at jeg begynte \u00e5 tro p\u00e5 l\u00f8gnene. At jeg ble hjernevasket, sier han.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Det tynnes i rekkene i rettssal 250 n\u00e5r klokken n\u00e6rmer seg 16.00. Da dagen startet var det nesten fullt, men i l\u00f8pet av dagen har flere av de tilstedev\u00e6rende forlatt salen. Dommer Wenche Arntzen har bedt Husby og S\u00f8rheim om \u00e5 tenke p\u00e5 tiden, men ogs\u00e5 at rettssdagen vil vare til gjennomgangen av den f\u00f8rste psykiatrirapporten er gjennomg\u00e5tt.\n - **15:51Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Forskjellen mellom drap og henrettelser er den juridiske siden, det grusomme er ikke n\u00f8dvendigvis galt. De sakkyndige sp\u00f8r igjen om det har skjedd noe med ham de siste \u00e5rene som gj\u00f8r at han ikke opplever skyld Min samvittiget og kj\u00e6rlighet til mitt folk er overutviklet hos meg, sier han. Det er svaret Observanden ba deretter de sakkyndige om et blankt ark, og ville gjerne tegne en graf som viser hvordan empatiniv\u00e5et forandrer seg. Grafen ga ikke mening, noe han selv bemerket. Observanden sa s\u00e5, at \u00abetter annen verdenskrig er jeg unik\u00bb. \n \n \\- S\u00e5 spurte de sakkyndige om han kunne nevne noen egne svakheter. Han sier f\u00f8rst noe ulike egenskaper han kan tenke seg at er svakheter. S\u00e5 forteller han om et bilde han la ut av seg p\u00e5 nettsted der utseendet rangeres p\u00e5 en skala. Han forteller at han her kvalifiserer akkurat ikke til betegnelsen \u00abvakker\u00bb. \n \n \\- S\u00e5 ble observanden bedt om \u00e5 fortelle hvordan han ser sin egen fremtid. Han sier innledningsvis at han vil kjempe med pennen fra fengselet. Han blir sv\u00e6rt ivrig og han er n\u00e5 i gang med \u00e5 etablere et nytt parti: Den konservative liga. Det skal bli et revolusjon\u00e6rt konservativt parti. \u00abVi m\u00e5 vente p\u00e5 et vindu for statskupp\u00bb.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** De fleste psykiatrere mener at Breivik ikke kan ha v\u00e6rt schizofren, slik Husby og S\u00f8rheim konkluderer. Det skyldes blant annet at funksjonstapet m\u00e5 ha v\u00e6rt begrenset. Det vises til at terrorangrepet var komplisert og at Breivik konstruerte en avansert bombe (ladningen). Flere er imidlertid \u00e5pne for at han kan ha hatt en paranoid psykose, noe som ogs\u00e5 gj\u00f8r han utilregnelig. Breivik avviser ogs\u00e5 dette. Han smilte imidlertid bredt da lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Terje Rygnestad, inntok vitneboksen for to dager siden og fortalte at han mente seg avlyttet. P\u00e5stander om avlytting er vanlige hos personer med en paranoid lidelse.\n - **15:54Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden tror han vil bli sitende i fengsel frem til statskuppet. Det vil skje i 2020 eller senest i 2083. Han fortsetter med \u00e5 si at det er st\u00f8rst sjanse for oppr\u00f8r i Frankrike, rundt 50/50. Men det er ogs\u00e5 gode sjanser her i Norge. Han tror han i s\u00e5 tilfelle vil bli sluppet ut og har to prosent sjanse for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i vokterr\u00e5det og 0,5 prosent sjanse for \u00e5 bli ny regent. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at det i n\u00e6r fremtid vil bli en henrettelse av Gl\u00fccksburg familien. Det kommer frem at han mener kongefamilien i Norge n\u00e5r han sier det. Observanden sier han til ta navnet Sigurd Korsfareren den andre om han blir regent. Han legger til at den nye regenten kan bli en fra vokterr\u00e5det eller den som har st\u00f8rst DNA-tilknytning til Harald H\u00e5rfagre. \n \n \\- De sakkyndige sp\u00f8r hvordan observanden vil utf\u00f8re sin oppgave som regent. Han sier at han vil ta navnet etter Sigurd Jorsalfare, som er hans idol. Det er litt usikkert hvordan rollen blir, men det er mulig jeg vil f\u00e5 oppgaven \u00e5 deportere 300.000 muslimer, sier han. Han sammeligner dette med hvordan maurerene m\u00e5tte sendes ut av Spania. Han er redd for at USA vil blande seg in i Europas indre liv. Dersom vi har tilgang til kjernefysiske v\u00e5pen, vil de regne, sier han. USA vil gj\u00f8re alt, og Nato vil g\u00e5 til krig. Han mener det er en fare for at det vil bli en tredje verdenskrig, Hvor sannynlig er dett, sp\u00f8r de sakkyndige. Han regner prosenter, men sier at \u00abdere vil tro jeg er helt gal dersom jeg sier at det blir en ny verdenskrig dersom jeg sier at jeg blir regent\u00bb. Han begynner s\u00e5 \u00e5 ansl\u00e5 sannsynligheten for dette i prosent. \n \n \\- Observanden fastslo at det er sannsynlig at det blir en ny regent etter at kongehuset og regjeringen er styrtet, Denne nye regenten vil plukkes ut i r\u00e5det eller ved DNA-testing. S\u00e5 kommer opplysningene som handler om utredningen fra barnevernet. \n \n \\- Til det s\u00e5 sier han at han kjenner til at det har v\u00e6rt en sak om omsorgsretten da han var liten, men kjenner ikke til at han v\u00e6rt utredet p\u00e5 SSBU. I dette temaet assosierer han seg i et langt resonnement, vedr\u00f8rende mulige lovendringer for foreldreretten til barn. Vi skal ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det. Observanden forklarer videre at han vil danne Norge som p\u00e5 50-tallet. Skilsmisseraten skal ned og moralske dyder skal reetableres. 95 % vil bo i reservatene. Det vil bli dannet liberale steder der man kan dyrke marihuana og det skal v\u00e6re lovlig prostitusjon. \n \n \\- Det kan v\u00e6re mange vil bo i de liberale sonene som unge. Oslo vil bli en liberal sone om det g\u00e5r gjennom. Reservatene vil v\u00e6re utenfor, der bor man n\u00e5r man f\u00e5r barn. Han vil skrive sin neste bok om det. Det blir to eller tre. Han ser for seg at man i fremtiden trenger \u00e5 \u00f8ke f\u00f8dselsraten. Han ser for seg at det er mulig \u00e5 f\u00e5 inn surrogatm\u00f8dre fra den tredje verden. Han sier man har donorer, og han kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re donor selv og f\u00e5 fem barn selv. Selv om han legger til at han kunne tenke seg \u00e5 en donor med bedre utseende. Det f\u00f8lger en diskusjon om hvordan man skulle f\u00e5 til veie nok egg celler og lignende, men... Vi kan g\u00e5 til status presens for denne samtalen. Da blar vi om... \n \n \\- Observanden presenterer selvlagde ord som ridderjustitiariuis, ridderstormester og stormesterjustitiariuis. Ordene oppfattes \u00e5 v\u00e6re neologismer. Han mener \u00e5 v\u00e6re dommer og b\u00f8ddel, og ansvarlig for hvem som skal leve og d\u00f8. Ansvaret oppfattes reelt og tyngende. Observanden opererer med en omfattende drapsliste med kongehus, statsminister og andre. De sakkyndige oppfatter dette som omfattende suicidale tanker. Ogs\u00e5 i denne samtalen p\u00e5peker vi perservasjon.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim ber retten bla til side 192. Det er 239 sider. Vi er n\u00e5 her i rapporten\n - **16:02Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Da er vi p\u00e5 tolvte samtale med sakkyndige. Det var da 2.11. 2011. Denne samtalen kom i stand fordi observanden hadde meddelt via sin advokat at han ikke ville ta MR-unders\u00f8kelse. Vi ville gjerne h\u00f8re hans begrunnelse for dette. De sakkyndige sp\u00f8r ham hvorfor han ikke var villig til \u00e5 ta MR-unders\u00f8kelsen. Det er forn\u00e6rmelse og insinuerende i forhold til ideologi. Det er akkurat som \u00e5 si at alle jihadister er hjernevasket. Jeg forst\u00e5r at det hadde v\u00e6rt interessant, men nei. \n \n \\- De sakkyndige sp\u00f8r om han var redd for ting knyttet til MR-unders\u00f8kelsen. Nei, svarer han og at det ikke kan utelukkes at den som analyserer bildene sier at man ikke kan konkludere med (...) Han la til at de sakkyndige ikke skulle ta dette avslaget personlig. Kanskje noen har gitt dere beskjed. Jeg tror det er den statlige instansen som har sagt det skal gj\u00f8res, sier han. \u00abJeg tror ikke dere har tatt dette initiativ\u00bb, sier han. Observanden blir spurt om hvem han tror det er som har instruert de sakkyndige. \n \n \\- Dere er utpekt tror jeg. De som valgte dette hadde nok tanker om det. Osama bin Laden ville aldri vurdert det. Alle i hans situasjon ville blitt forn\u00e6rmet, sa han. S\u00e5 ble hand bedt om \u00e5 fortelle litt om kompendiet, der han sv\u00e6rt utf\u00f8rlig snakket om medaljer og hvordan de skulle gis, og slike ting... Jeg skal ikke g\u00e5 mye inn p\u00e5 det, men han kom tilbake til m\u00f8tet i Knights Templar i London flere ganger. Heller ikke her er opplysningene referert, fordi samtalen er som den er.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Det er Synne S\u00f8rheim som har st\u00e5tt for mesteparten av pratingen i dag. Hennes kollega, Torgeir Husby, sitter ved siden av henne og ser ut til \u00e5 f\u00f8lge med der hvor S\u00f8rheim til en hver tid befinner seg i rapporten. Det er lite trolig at det vil bli stilt noen sp\u00f8rsm\u00e5l til dem i dag, da klokken allerede er over fire og gjennomgangen ikke er ferdig.\n - **16:06Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige sp\u00f8r observanden om \u00e5 utdype hvordan han ser p\u00e5 martyriet. Det er idealet, sier han. Vi fors\u00f8ker \u00e5 glamorisere d\u00f8den. S\u00e5 forklarer han hvorfor han likevel overga seg p\u00e5 Ut\u00f8ya. Det m\u00e5tte en stor operasjon til, og det var Knights Templar Europa som utf\u00f8rte den, ikke Norge. Han sier p\u00e5 eget initiativ at han vurderte \u00e5 sette av en \u00abfattigmanns-atombombe\u00bb i n\u00e6rheten av 40.000 kulturmarxister, for eksempel i Marie Amelie-toget, sier han. Det ville blitt en enda st\u00f8rre operasjon, sier han, Men han slo dette fra seg. De sakkyndige sp\u00f8r observanden om hvordan han tror rettssaken mot ham vil bli. Han sier at han har gjort klar en tale. De sakkyndige sp\u00f8r om han tror de vil gj\u00f8re en uavhengig vurdering av ham. Nei, sier han. Dere er en del av det best\u00e5ende politiske systemet. Nomenklatura. Det ville v\u00e6rt bedre med en psykiater fra Japan eller S\u00f8r-Korea. \n \n \\- P\u00e5 side 197 er status presens ved denne samtalen: Observanden tror det er sannsynlig at regimet i Norge bevist vil fremstille han uriktig i den kommende rettssaken. Ideene vurderes som paranoide vrangforestillinger. I denne samtalen demonstrerte han ogs\u00e5 omfattende homosidale tanker, om \u00e5 ta livet av 50.000 mennesker i 1. mai-toget. Denne samtalen fant sted med Husby alene. Temaet var todelt, det skulle handle om riddere som begrep og begrepet martyrium.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim har kommet til punktet psykometri i rapporten. Retten benytter det naturlige bruddet til \u00e5 ta en pause frem til klokken 16.20\n - **16:09Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Det er kommet frem en del omkring dette som jeg ikke har tenkt \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5. Fra side 201. Midt inne i temaet om martyrie sier observanden til den sakkyndige. \u00abEn ting jeg vil du skal vite. Vi er villige til bruke alle ulovlige strategier. Jeg skal foresl\u00e5 for politiet at hvis de oppretter NGO-er s\u00e5 vil..\u00bb \\[Observanden forklarer at de da vil avst\u00e5 fra halshugging og bruk av flammev\u00e5pen, utsletting av familier og blant annet at de m\u00e5 lage en h\u00f8yreversjon av Blitz-huset\\] Side 203. Da er vi ferdige med samtalene og er kommet til kapitlene om psykometri. \\[Dommer Arntzen: - Da er vi kommet til en pause. Vi tar pause til 16:20\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Anders Behring Breivik har ankommet rettssalen. Da tar det normalt kort tid f\u00f8r dommerne kommer inn og retten settes. \n \n Da er vi tilbake igjen. Synne S\u00f8rheim tilbyr seg \u00e5 hoppe over noen deler for \u00e5 spare tid.\n - **16:26Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \\[Retten er satt.\\] Vi hadde opprinnelig tenkt \u00e5 lese hele sammendraget, men det meste er allerede ber\u00f8rt. Jeg har innledningsvis hoppet over noen detaljer om observandens barndom.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim sier at oppsummering og vurdering m\u00e5 leses opp fra rapporten. - Og etter det? sp\u00f8r dommer Wenche Arntzen. - Da g\u00e5r vi hjem, svarer S\u00f8rheim og det oppst\u00e5r latter i salen.\n - **16:28Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \\[Dommer Arntzen: Vi kan godt hoppe over sammendraget og kommet tilbake til det andre under sp\u00f8rsm\u00e5lene. Etter det?\\] Da g\u00e5r vi hjem, antar jeg. \\[Dommer Arntzen: Da g\u00e5r vi hjem, ja. S\u00e5 vi tar ikke det med status presens og det dere har sett i retten?\\] Ja, det tenkte vi \u00e5 ta i morgen. \\[Dommer Arntzen: Hvor lang tid tar det?\\] \\[Sakkyndig Husby: 15-20 minutter. Men det tenkte vi \u00e5 ta i morgen, egenlig.\\] \\[Dommer Arntzen: Vi vil gjerne ta det i dag, fordi vi har lyst til \u00e5 starte p\u00e5 friske ark med sp\u00f8rsm\u00e5l i morgen, kan du si.\\]\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Etter en liten diskusjon om fremdriften, sier Arntzen: - Da kj\u00f8rer vi p\u00e5. Dommerne \u00f8nsker \u00e5 starte p\u00e5 friske ark i morgen med utsp\u00f8rringen av Husby og S\u00f8rheim. Arntzen ga klar beskjed om at de m\u00e5 redegj\u00f8re for alt annet i dag, ogs\u00e5 observasjonen av Breivik i retten. Husby ansl\u00e5 at det ville ta 15-20 minutter, men det gjenst\u00e5r en del av rapporten. - Det vil ta litt tid, sa Husby, med en anelse bekymret stemme.\n - **16:30Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \\[Husby: - Det kompliserer ikke, men det tar lengre tid.\\] \\[Dommer Arntzen: - Da kan vi begynne med sp\u00f8rsm\u00e5lene i morgen. Ja, det var opplesningen av redegj\u00f8relsen og psykometrien. Da kj\u00f8rer vi p\u00e5.\\] Vi er p\u00e5 side 203. Vi har gjort et utvalg av tester, og vil henlede oppmerksomheten p\u00e5 det jeg sa innledningsvis, at vi vil vurdere dette som et supplement. Vi har konsentrert oss om diagnositiske verkt\u00f8y og vi ender opp med \\[henviser til konkrete tester og hvilken versjon av disse som ble benyttet\\]. \n \n \\- Vi har i tillegg gjort en GAF, som er nevnt i retten. Jeg g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 den. Vi har ogs\u00e5 g\u00e5tt gjennom de symptomene som nevnes for depresjon og oppstemthet. Etter \u00e5 ha brukt disse verkt\u00f8yene, fant vi at han sk\u00e5ret positivt p\u00e5 psykose. Da skal man ikke g\u00e5 videre. Det finnes et sammendrag, men vi har blitt enige om ikke \u00e5 lese det opp. Retten kan fordype seg i dette dersom de \u00f8nsker. Da kan retten bla til side 220. Jeg leser ikke innledningen. Men det er viktig \u00e5 merke seg dette med skj\u00f8nn. De omr\u00e5dene der vi har brukt v\u00e5rt faglige skj\u00f8nn bringer vi med oss videre inn i sammendraget. Da tar vi inn de mest robuste funnene, og tar ogs\u00e5 med oss opplysninger fra mor, politiet og andre dokumenter.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Forsvarer Vibeke Hein B\u00e6ra hvisker et eller annet til Anders Behring Breivik, som nikker forsiktig.\n - **16:33Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Begynner derfor p\u00e5 kapittel 8, 2. Diagnostisk vurdering. Det foreligger opplysninger svarende til at observanden utviklet seg up\u00e5fallende. Observanden og hans familie var siden januar 1981 i kontakt med lokalt barnevern. \n \n \\- l brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, med et manisk preget forsvar med rastl\u00f8s aktivitet og et p\u00e5tatt, avvergende smil. Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av \u00f8vrig psykopatologi. De sakkyndige har, gjennom samtaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke funnet holdepunkter for at det gjennom observandens oppvekst har v\u00e6rt satt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Det finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har v\u00e6rt knyttet bekymring til hans utvikling frem til puberteten. Da observanden var 15 \u00e5r, i 1994 - 1995, ble det p\u00e5 ny opprettet barnevernssak vedr\u00f8rende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden l\u00f8pet av 1994 ved flere anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mor ble saken ikke funnet \u00e5 v\u00e6re alvorlig nok til \u00e5 g\u00e5 inn med hjelpetiltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevernet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim g\u00e5r n\u00e5 gjennom de sakkyndiges diagnotiske vurdering. Hun leser fortl\u00f8pende fra rapporten: \u00abI brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, med et manisk preget forsvar med rastl\u00f8s aktivitet og et p\u00e5tatt, avvergende smil. Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av \u00f8vrig psykopatologi\u00bb\n - **16:34Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt \u00e5r videreg\u00e5ende skole klart seg noe over gjennomsnittet godt. Han avsluttet imidlertid videreg\u00e5ende skole f\u00f8r best\u00e5tt eksamen. Han ble, s\u00e5 langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til oppf\u00f8lging eller utredning ved noen instans. De sakkyndige finner f\u00f8lgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller riteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrrelse henhold til diagnosemanualen ICD-10. Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet p\u00e5 to uker eller mer. Han fremst\u00e5r gjennom de sakkyndiges unders\u00f8kelser helt uten depressivt tankegods i form av skyld-, skam- eller h\u00e5pl\u00f8shetsf\u00f8lelse. Han benekter opplevd tristhet, gledesl\u00f8shet, redusert initiativ eller tiltaksl\u00f8shet.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Politibetjentene som til en hver tid sitter ved siden av Breivik rullerer p\u00e5 \u00e5 passe p\u00e5 ham. De som satt der n\u00e5r retten ble satt etter pausen, ble akkurat avl\u00f8st av kolleger.\n - **16:35Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden har aldri erfart l\u00f8ftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges unders\u00f8kelser ikke med \u00f8kt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, l\u00f8ftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende impulskontroll, verken i forhold til verbal eller fysisk utagering. Det foreligger f\u00f8lgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller l\u00f8ftet stemningsleie, verken p\u00e5 unders\u00f8kelsestidspunktet eller tidligere. Det fremkommer gjennom komparentopplysninger og vitneavh\u00f8r heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller ICD-1 O-kriteriene for noen affektiv lidelse. \n \n \\- Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstandig n\u00e6ringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie. Det beskrives ogs\u00e5 relasjoner til jevnaldrende kvinner, dog ikke av veldig lang varighet. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavh\u00f8r ingen holdepunkter for sikker psykopatologi hos observanden i denne perioden. \n \n \\- Fra 2002 beskrives noe minkende kontakt med jevnaldrende. Observanden boddealene i leid leilighet. Det beskrives ingen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham selv \u00e5 v\u00e6re suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i f\u00f8lge observandens egne opplysninger, ikke verifiseres verken gjennom hans ligningsattest eller i foretaksregister. \n \n \\- Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende isolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan si n\u00e5r observandens psykotiske symptomer debuterte, men det kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne perioden. \n \n \\- Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavh\u00f8r av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet \u00e5 arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige \u00e5 v\u00e6re tilbaketrekning, isolasjon og manglende evne til \u00e5 m\u00f8te arbeidslivets krav. \n \n \\- Observandens mor har beskrevet at observanden snudde d\u00f8gnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene p\u00e5 eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne kl\u00e6r, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkj\u00f8p av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter p\u00e5trykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller \u00f8konomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige \u00e5 v\u00e6re omfattende funksjonssvikt, b\u00e5de praktisk, sosialt, \u00f8konomisk og med hensyn p\u00e5 arbeidsevne. \n \n \\- Observandens mor har beskrevet at observanden snudde d\u00f8gnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene p\u00e5 eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne kl\u00e6r, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkj\u00f8p av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter p\u00e5trykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller \u00f8konomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige \u00e5 v\u00e6re mfattende funksjonssvikt, b\u00e5de praktisk, sosialt, \u00f8konomisk og med hensyn p\u00e5 arbeidsevne. \n \n \\- Fra 2010 beskriver observandens mor en kvalitativ endring i observandens v\u00e6rem\u00e5te. Hun beskriver at observanden fra dette tidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens, irritabel og sint. Han ble \u00f8kende opptatt av \u00e5 formidle politikk og historie, og mor f\u00f8lte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som \u00abhelt hinsides, og trodde p\u00e5 alt tullet han sa\u00bb. Fenomenene vurderes av de sakkyndige \u00e5 v\u00e6re utrykk for psykotiske vrangforestillinger. \n \n \\- Observandens mor beskriver at observanden ikke lenger s\u00e5 ut til \u00e5 vite hvor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte p\u00e5 \u00e5 sette seg alt for n\u00e6r henne i sofaen, til ikke \u00e5 ville ta i mot maten hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige \u00e5 v\u00e6re reguleringsvansker som konsekvens av paranoide vrangforestillinger.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik smiler bredt n\u00e5r S\u00f8rheim sier at de sakkyndige oppfatter hans oppf\u00f8rsel overfor moren som tegn p\u00e5 psykotiske vrangforestillinger.\n - **16:40Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden har, frem til det aktuelle, ikke mottatt behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjenomgang av journal fra fastlege inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet til alvorlig, psykisk lidelse. l april 2011 finnes et notat der fastlegen beskriver at observanden i telefonkonsultasjon gir uttrykk for \u00e5 benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes \u00e5 v\u00e6re forankret i en paranoid vrangforestilling. \n \n \\- Observanden fremstod gjennom alle de sakkyndiges unders\u00f8kelser v\u00e5ken, ved klar bevissthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og prosenter i st\u00f8rre grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknisk, av-emosjonalisert og lite dynamisk spr\u00e5k. Observanden fremstod emosjonelt avflatet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndige. \n \n \\- Observanden fastholder at det var rettferdig at ofrene ble drept, angrer ikke, og f\u00f8ler ingen skyld. Han mener at ofrene d\u00f8de som en konsekvens av hans kj\u00e6rlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatil\u00f8se. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen persons ry og fremtidig gjennomslagskraft, og videre hvordan drapene vil kunne p\u00e5virke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremtidig maktovertagelse i Europa. Observanden er ikke i stand til \u00e5 ta ofrene eller samfunnets perspektiv i forhold til de p\u00e5klagede handlinger. \n \n \\- Observanden gir heller ikke uttrykk for f\u00f8lelser i forhold til sine n\u00e6rmeste. Han beskriver alle temaer, fra egen barndom til de p\u00e5klagede handlingers henrettelser, med et operasjonalisert spr\u00e5k uten noen emosjonell komponent. Observanden fremst\u00e5r med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikt. Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremst\u00e5r med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppsspr\u00e5k i det han beveger seg sv\u00e6rt lite p\u00e5 stolen under unders\u00f8kelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon. \n \n \\- Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavintensiv borgerkrig, milit\u00e6r orden, milit\u00e6rdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet knyttet til observandens forestilling om at det foreg\u00e5r borgerkrig i landet, og vurderes som uttrykk for bakenforliggende, altomfattende paranoide vrangforestillinger.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Jeg har dekket mange rettssaker de siste seks \u00e5rene, men ikke sett noen tiltalte i straffesaker som oppf\u00f8rer seg som Breivik. De fleste blir lei av \u00e5 sitte der dag etter dag for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 mer eller mindre viktig bevisf\u00f8rsel. Breivik fremst\u00e5r p\u00e5 samme m\u00e5te dag etter dag. Han f\u00f8lger med p\u00e5 den som snakker med et stivt blikk, drikker ofte vann og trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet med jevne mellomrom.\n - **16:42Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt, ansvar, kj\u00e6rlighet til folket mitt, unik, pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenforliggende, grandiose vrangforestillinger.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Breivik lener seg over og hvisker noe til forsvarer Geir Lippestad. Lippestad nikker bekreftende.\n - **16:43Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinist, suicidalmarxist og suicidalhumanisme, ridderjustitiarius, ridderjustitiariuskommand\u00f8r, ridderjustitiariusmester og ridderjustitiariusstormester. Begrepene vurderes \u00e5 v\u00e6re neologismer. Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk leder av organisasjonen Knights Templar, som har som mandat \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de milit\u00e6r orden, martyrorganisasjon, milit\u00e6rdomsstol, dommer, jury og avretter. Han mener han har avsvar for \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8 i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes som en bisarre, grandiose vrangforestillinger.\n - **Kommentar fra VGs Marianne Vik\u00e5s:** Synne S\u00f8rheim leser opp utdrag fra hennes og Torgeir Husbys sakkyndigrapport. VG har publisert denne og rapport nummer to, skrevet av Agnar Aspaas og Terje T\u00f8rrissen. Begge kan du lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk\\_vurdering/\n - **16:44Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han mener en betydelig andel av befolkningen, flere hundre tusen, st\u00f8tter de p\u00e5klagede handlinger. Han mener hans kj\u00e6rlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholas og Dronning Isabella. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger. \n \n \\- Observanden mener det er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynlighet i prosent, at han at han kan bli ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vil han ta navnet Sigurd Korsfareren den andre. Han mener han har gitt fem millioner kroner til kampen. Han mener han kan f\u00e5 ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger. \n \n \\- Observanden mener det foreg\u00e5r etnisk rensing i Norge, og at han lever i frykt for \u00e5 bli drept. Han mener at det vil kunne utl\u00f8ses en kjernefysisk tredje verdenskrig som f\u00f8lge av begivenhetene han ser seg selv som en del av. Han mener det er en p\u00e5g\u00e5ende borgerkrig i landet. Observanden arbeider med l\u00f8sningsforslag som skal forbedre v\u00e5r norsk-etniske, genetiske pool, utrydde sykdom, og redusere skilsmisseraten. Han ser for seg reservater for \u00aburfolket nordmenn\u00bb, DNA-testing, og massefabrikker for f\u00f8dsler. Ideene vurderes som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. \n \n \\- Observanden mener at G/Ocksburgerne, Det norske og europeisk kongehuset, vil bli revolusjon\u00e6rt fjernet i 2020. Som alternativ til at ny regent rekrutteres fra Vokterr\u00e5det, vil det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige eller Harald Hardr\u00e5de. Dernest vil det norske folk DNA-testes for \u00e5 finne den med st\u00f8rst genetisk likhet, som s\u00e5 kan innsettes som ny regent i landet. Ideene vurderes ogs\u00e5 som del av et bissart, paranoid vrangforestillingssystem.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Det er n\u00e5 rundt 18 sider igjen av rapporten, avhengig av hvor mye S\u00f8rheim leser p\u00e5 slutten. Etterp\u00e5 skal de redegj\u00f8re for sine observasjon i retten. Det er ventet at de vil si at Breivik har endret oppf\u00f8rsel og fremst\u00e5tt annerledes i retten.\n - **16:47Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - H\u00f8rselshallusinose og eventuelle influensfenomener lar seg ikke bekrefte, i det observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at h\u00f8rselshallusinose og/eller influensfenomener har v\u00e6rt eller er tilstede, men har ikke sikre holdepunkter for dette. Observanden skifter p\u00e5 \u00e5 omtale seg selv som jeg og vi, det vil si i entall og flertall. De sakkyndige vurderer symptomet til \u00e5 representere uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon. Det inneb\u00e6rer at du ikke f\u00f8ler samme form for identitet som du gjorde videre. Observanden er tidvis vanskelig \u00e5 f\u00f8lge, fordi han raskt skifter tema og m\u00e5 bringes tilbake ved sp\u00f8rsm\u00e5l. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer ham stort sett alltid, og uansett innfallsvinkel, tilbake til sitt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse. \n \n \\- N\u00e5r han gis anledning til \u00e5 fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer knyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organisasjonen Knights Templar, kommende statskupp og maktovertagelse i Norge og Europa. Fenomenet vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganisert adferd. \n \n \\- Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel p\u00e5 dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gj\u00f8rem\u00e5l som retningslinjer for fremtidige revolusjon\u00e6re riddere i sitt kompendium. \n \n \\- Observandens kognitive funksjoner er up\u00e5fallende hva gjelder begrensede, intellektuelle funksjoner. Han er fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse b\u00e5de for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og h\u00e5ndtering av store saksmengder. Han har ogs\u00e5 klart \u00e5 planlegge og utf\u00f8re en uhyre kompleks handling. \n \n \\- Og...Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forst\u00e5else av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke \u00e5 se seg selv annet enn fra eget perspektiv. Dette gir seg spesielt uttrykk i at han ikke forst\u00e5r, eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon p\u00e5 de p\u00e5klagede handlinger. Observanden presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i tr\u00e5d med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til dels bissarre, i det han omtaler seg selv som helt, ridder og med for mye kj\u00e6rlighet. \n \n \\- De beskrevne, psykotiske symptomer ser ut til \u00e5 ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontinuerlig forverring fra 2006, kanskje ogs\u00e5 med prodromi, forsymptomer, langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, b\u00e5de sosialt, praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overv\u00e5kning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg , gjennom v\u00e5penanskaffelse og rekognosering har handlet i tr\u00e5d med sine psykotiske symptomer. \n \n \\- l sin forklaring gitt til politi klokken 20.15 den 22.07.11 sier observanden at han er kommand\u00f8r og sier videre: Vi er korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de p\u00e5klagende handlinger samme dag er uttrykk for starten p\u00e5 en sv\u00e6rt blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Temp/ar Norge har gitt ham myndighet til \u00e5 henrette A-, B- og C- forr\u00e6dere, og at organisasjonen er den \u00f8verste milit\u00e6re, politi- og politiske myndighet i Norge. Symptomene vurderes som grandiose og paranoide vrangforestillinger. \n \n \\- Diagnosemanualen ICD-1 O oppstiller som generelle krav for at diagnosen schizofreniskal kunne settes at minst ett meget tydelig, alternativt to eller flere dersom symptomene er uklare, symptom i symptomgruppene A til D m\u00e5 ha v\u00e6rt tilstede i minst en m\u00e5ned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode p\u00e5 en m\u00e5ned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe B: Vrangforestillinger n\u00e5r det gjelder persepsjon og kontroll, eksemplifisert ved f\u00f8lelse av at observanden vet hva andre tenker. Og D: Vedvarende, bisarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ideen om at han er deltager i en borgerkrig der han har ansvar for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som skal leve og d\u00f8, samt forventer maktovertagelse i Europa. \n \n \\- Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at diagnosen ogs\u00e5 kan settes dersom symptomer fra minst to av symptomgruppe E til H har v\u00e6rt til stede i en vesentlig del av tiden i en m\u00e5ned eller mer. De sakkyndige finner ogs\u00e5 dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode p\u00e5 en m\u00e5ned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe F: Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved periodevis perseverasjon, assosiativ tale og neologismer. Og H: Negative symptomer, eksemplifisert ved markant f\u00f8lelsesavflatning. \n \n \\- De sakkyndige tillegger at ogs\u00e5 symptomer fra ICD-10\u00b7s symptomgruppe I har v\u00e6rt tilstede med varighet p\u00e5 over seks m\u00e5neder I: En betydelig og vedvarende kva/itetsendring av enkelte sider ved personlig adferd, som da er kriterium I, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og \u00f8konomisk kollaps.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Erkl\u00e6ringen til Husby og S\u00f8rheim var norgeshistoriens lengste da den ble levert f\u00f8r jul. I antall sider (243) var den fem-seks ganger st\u00f8rre enn det som er vanlig. Normalt blir rettssaker, hvor det foreligger tiltale om overf\u00f8ring til psykisk helsevern, gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager. Redegj\u00f8relsen til de sakkyndige er ogs\u00e5 normalt unnagjort p\u00e5 \u00e9n times tid. Men som alltid i denne saken; s\u00e5 er det mer omfattende n\u00e5r det omhandler 22. juli. Det er ogs\u00e5 lurt. I tillegg til selve straffesaken er det viktig at alle sider ved terrorangrepet blir belyst og at vi ikke tar med oss tvil inn i fremtiden. Jeg tror ogs\u00e5 det er helt avgj\u00f8rende at redegj\u00f8relsen til de fire sakkyndige overf\u00f8res p\u00e5 TV, slik at publikum kan f\u00e5 innstikt i alle momenter.\n - **16:54Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnet oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 undergrupper avhengig av symptomutformingens profil. Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bissarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har ikke katatone symptomer. \n \n \\- \\[Dommer Arntzen: - Hva betyr \u00abkatatone\u00bb?\\] At du er helt stille, tempoet ditt er s\u00e5 stille at du i perioder er helt ur\u00f8rlig. \n \n \\- F\u00f8lgelig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med psykometriske tester i kapittel 6. De beskrevne unders\u00f8kelser st\u00f8tter diagnosen. Observanden fremst\u00e5r i samtalene med omfattende ideer om drap av navngitte personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som m\u00e5 d\u00f8 om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder ogs\u00e5 journalister, partipolitikere, markante samfunnsdebattanter, intellektuelle og de sakkyndige. Ideene vurderes som omfattende, homicidale tanker. \n \n \\- Observanden benekter konkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlertid at egen d\u00f8d ved martyrium er \u00f8nskelig og et ideal. Han har vurdert selvterminering, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandlinger. De sakkyndige finner at b\u00e5de observandens begrep martyrium og hans begrep se/vterminering m\u00e5 forst\u00e5s som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt p\u00e5 et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken. De sakkyndige vurderer at det er betydelig fare for at observanden kan fors\u00f8ke \u00e5 ende sitt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer p\u00e5 livet. Observanden fremst\u00e5r f\u00f8lgelig b\u00e5de suicidal og som en reell fare for andre. \n \n \\- De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan v\u00e6re forenlig med diagnosemanualen ICD-10ss kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. lf\u00f8lge ICD-10s er dette er en tilstand som karakteriseres av enten en enkeltst\u00e5ende, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilv\u00e6relse og tankeverden. \n \n \\- Tydelig f\u00f8lelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i f\u00f8lge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner f\u00f8lgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt. \n \n \\- De sakkyndige har dr\u00f8ftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle v\u00e6re meningsfullt med slik diagnostikk, m\u00e5 observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, f\u00f8rst v\u00e6re velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt ogs\u00e5 er personlighetsforankrede egenskaper. \n \n \\- De sakkyndige har dr\u00f8ftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle v\u00e6re meningsfullt med slik diagnostikk, m\u00e5 observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, f\u00f8rst v\u00e6re velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt ogs\u00e5 er personlighetsforankrede egenskaper. \n \n \\- De sakkyndige har dr\u00f8ftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle v\u00e6re meningsfullt med slik diagnostikk, m\u00e5 observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, f\u00f8rst v\u00e6re velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede,kognitive svikt ogs\u00e5 er personlighetsforankrede egenskaper.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Som nevnt tidligere mener andre psykiatere at Breivik kanskje kan ha en paranoid psykose, som er mindre omfattende enn schizofreni. S\u00f8rheim leser n\u00e5 fra avsnittene i rapporten hvor de dr\u00f8fter dette: \u00abDe sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan v\u00e6re forenlig med diagnosemanualen ICD-10\\`s kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I f\u00f8lge ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten \u00e9n enkeltst\u00e5ende, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilv\u00e6relse og tankeverden. Tydelig f\u00f8lelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i f\u00f8lge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner f\u00f8lgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt\u00bb\n - **16:58Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges unders\u00f8kelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har hatt, eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter \u00e5 ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange m\u00e5neder f\u00f8r det aktuelle. Inntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for \u00f8vrig ikke benyttet illegale rusmidler. \n \n \\- Observanden bekrefter at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den f\u00f8rste perioden var fra februar til mai 2010. Den andre perioden var fra desember til februar 2011. Han benyttet stoffet som markedsf\u00f8res som Winstrol. Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsf\u00f8res som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de p\u00e5klagede handlinger, og hvor observanden opplyser \u00e5 ha inntatt Winstrol. \n \n \\- Observanden har videre beskrevet at han brukte det oppkvikkende medikamentet ECA-stack, som er efedrin, koffein og acetylsalisylsyre, forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i l\u00f8pet av uken f\u00f8r det aktuelle. Siste inntak beskrives \u00e5 ha v\u00e6rt klokken 14.30 den 22.07.11. Han beskriver ikke symptomer p\u00e5 avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som f\u00f8lge av bruken. Han beskriver heller ikke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. \n \n \\- Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og l eller ECA-stack hatt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har utl\u00f8st symptomene, som beskrives sikkert til stede f\u00f8r den f\u00f8rste kuren med steroider ble p\u00e5begynt i 2010, og ogs\u00e5 var tilstede uavhengig av inntak av ECA-stack. \n \n \\- De sakkyndige finner f\u00f8lgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i ICD-10-kapittelet \u00abPsykiske lidelser og adferdsforstyrrelser\u00bb som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, dette er kapittel F 10 til F 19, verken f\u00f8r, etter eller p\u00e5 handlingstiden 22.07.11 \n \n \\- De sakkyndige finner at observanden p\u00e5 handlingstidspunktet 22.07.11 hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-1 O-diagnosen F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer p\u00e5 handlingstiden 22.07.11.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim har n\u00e5 kommet til punktet hvor de konkluderer. Hun leser: \u00abSamlet finner de sakkyndige at observanden p\u00e5 handlingstiden fylte ICD-10-kriteriene for diagnosene: F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre.) P\u00e5 unders\u00f8kelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen: F 20.0 Paranoid schizofreni\u00bb\n - **17:02Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatt rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Han oppfyller derfor ikke kriteriene for diagnosen p\u00e5 unders\u00f8kelsestiden. Samlet finner de sakkyndige at observanden p\u00e5 handlingstiden fylte ICD-10 kriteriene for diagnosene F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer, steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre, P\u00e5 unders\u00f8kelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen F 20.0. Paranoid schizofreni.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Alle dommerne og meddommerne f\u00f8lger med i sine egne eksemplarer av rapporten mens S\u00f8rheim leser opp konklusjonen i den sakkyndige erkl\u00e6ringen.\n - **17:02Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - S\u00e5 er vi kommet til underpunkt 8.3 som er en detaljert besvarelse av rettens mandat. \n \n \\- Vedr\u00f8rende det rettspsykiatriske begrepet \u00abpsykotisk\u00bb, jfr. straffeloven \u00a7 44, f\u00f8rste ledd, uttaler de sakkyndige f\u00f8lgende: F\u00f8rst en generell kommentar, den tror jeg vi kan hoppe over. S\u00e5 til det vi kaller \u00abSpesiell kommentar\u00bb: Det vises til den diagnostiske vurdering over, hvor observanden p\u00e5 handlingstiden 22.07.11 finnes \u00e5 fylle kriteriene for lCD-1O diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. Observandens alvorlige sinnslidelse var p\u00e5 dette tidspunktet ubehandlet. Han har heller ikke f\u00f8r eller etter de p\u00e5klagede handlinger mottatt adekvat behandling for sin sykdom. \n \n \\- De sakkyndige har gjennomf\u00f8rt omfattende unders\u00f8kelser av observanden, og samtalene og de psykotiske symptomer som fremkom gjennom disse er utf\u00f8rlig referert i erkl\u00e6ringens kapittel 5, Observandens bakgrunn og forklaring. Observandens symptomer og diagnostiserte lidelse er innenfor den symptom- og diagnosekrets som tilfredsstiller kriteriene til det juridiske begrepet psykose slik dette er ment brukt i Straffeloven \u00a744 om utilregnelighet. \n \n \\- Observanden har i hvert fall siden 2006 \u00e5r hatt klar sykdomsutvikling med b\u00e5de positive symptomer,vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, depersonalisasjon, og derealisasjon. Og negative symptomer, total empatil\u00f8shet, alvorlig affektavflating med inadekvat affektbilde. l tillegg frembyr han sviktende evne til overordnede ogsammensatte kognitive funksjoner slik de sakkyndige har anf\u00f8rt foran. \n \n \\- Observandens funksjonstap startet muligens allerede i 15-16 \u00e5rs alder med tagging, anmeldelser og dernest opph\u00f8r av skolegang f\u00f8r videreg\u00e5ende skole var fullf\u00f8rt. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter for progresjon av lidelsen med aktive symptomer i perioden 1998 til 2006. Observandens funksjon ser derimot ut til \u00e5 ha blitt gradvis svekket i perioden, i det han gravis trakk seg tilbake fra sosial kontakt, og etter hvert falt helt ut av yrkeslivet. \n \n \\- Etter at observanden flytter hjem til sin mor i 2006 blir hans funksjonstap totalt, med svikt b\u00e5de av praktisk, \u00f8konomisk, sosial og yrkesmessig karakter. Fra samme tidspunkt beskrives en progressiv utvikling av symptomer, med et gradvis utbygget system av bisarre paranoide og grandiose vrangforestillinger, hvor observanden har trodd seg \u00e5 v\u00e6re deltager i en p\u00e5g\u00e5ende borgerkrig, som etter statskupp og maktovertagelse skal delta i utformingen av et nytt Europa. \n \n \\- Observanden begynner \u00e5 handle i tr\u00e5d med sine vrangforestillinger fra starten av 2010, med innkj\u00f8p og planlegging av v\u00e6pnede aksjoner. Han har gjennom siste halvannet \u00e5r f\u00f8r de p\u00e5klagede handlinger egnet all sin oppmerksomhet og tid til sitt vrangforestillingsunivers, og hans mor bekrefter omfattende symptomer, p\u00e5fallende adferd og sviktende kommunikasjonsferdigheter helt frem til det aktuelle.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Hvis du \u00f8nsker \u00e5 sette deg inn i hvorfor Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim konkluderte med at Breivik var psykotisk, s\u00e5 kan du lese de avsnittene som S\u00f8rheim n\u00e5 leser opp i retten. Der oppsummerer og argumenterer de: Lenke til den delen av rapporten\n - **17:06Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Observanden erkjenner \u00e5 ha ut\u00f8rt de p\u00e5klagede handlinger. Handlingene anses \u00e5 st\u00e5 i direkte sammenheng med den vrangforestillingsverden han opplever \u00e5 v\u00e6re i med borgerkrig, trussel om utryddelse av egen rase, og frykt for vold og drap p\u00e5 det han beskriver som mitt folk. Han mener \u00e5 ha ansvar for \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8 i landet. Hans ekstremt egosentriske univers med n\u00e6rmest altomfattende storhetsideer preger alle hans vurderinger og hele hans fremtoning uavhengig av kontekst, og blir deretter drivkraften bak hans handlinger 22 juli. \n \n \\- Det foreligger ingen symptomer om br\u00e5 eller periodevis endring av observandens psykotiske symptomer i l\u00f8pet av perioden f\u00f8r det aktuelle. Det foreligger f\u00f8lgelig ikke holdepunkter for at observandens symptomutforming ble endret som en f\u00f8lge av inntak av steroider eller det oppkvikkende medikamentet ECA-stack forut for de p\u00e5klagede handlinger. De sakkyndige finner hele hans symptomutforming uforandret fra beskrivelsene f\u00f8r og under de p\u00e5klagede handlinger til under hele unders\u00f8kelsen. \n \n \\- Konklusjonen blir f\u00f8lgelig at observanden antas \u00e5 ha v\u00e6rt psykotisk p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger og at han var psykotisk under observasjonen. \n \n \\- S\u00e5 kommer vi til mandatets punkt hvor vi skal besvare relevansen \n \n \\- Vedr\u00f8rende de rettspsykiatriske begrepene \"bevisstl\u00f8s\", jfr. straffeloven \u00a7 44 f\u00f8rste ledd, og \u00abhandlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en f\u00f8lge av selvforskyldt rus\u00bb, jfr. straffeloven \u00a7 56 c vil de sakkyndige uttale f\u00f8lgende. Der tror jeg vi kan hoppe over en del, for der er det en generell del, og s\u00e5... \\[Dommer Artnzen: Vi kan droppe det som er uaktuelt.\\] Sterk forstyrrelse er... Jeg hopper over det ogs\u00e5. \n \n \\- Der tror jeg vi kan hoppe over en del. Ja, jeg tror vi g\u00e5r helt til slutten p\u00e5 den. Det i grunn ikke noe \u00e5 finne. \n \n \\- De sakkyndige vil derfor konkludere med at observanden ikke antas \u00e5 ha v\u00e6rt bevisstl\u00f8s eller ha handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger. Vi hopper over det som kommer n\u00e5, om psykisk utviklingshemning, De sakkyndige finner \u00e5 konkludere med at observanden antas ikke \u00e5 v\u00e6re psykisk utviklingshemmet i verken h\u00f8y eller lettere grad.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Dommer Wenche Arntzen sier klart i fra at S\u00f8rheim kan droppe momenter som er absolutt relevante for retten. Hun snakker fort, og er veldig klar over at reten allerede er over en time p\u00e5 overtid.\n - **17:10Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vedr\u00f8rende det rettspsykiatriske begrepet \"en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk\", jfr. straffeloven \u00a7 56 c, uttaler de sakkyndige f\u00f8lgende... Dette skal jeg lese... Positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrep psykose , jfr. straffelovens \u00a7 44, og positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrepet en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jfr. straffeloven\u00a7 56 c er gjensidig utelukkende. P\u00e5 grunn av positiv konklusjon i mandatpunkt 1, over, blir mandatpunktet ikke besvart.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** VG publiserte rapporten til Husby og S\u00f8rheim allerede for et halvt \u00e5r siden. Alle deres observasjoner og konklusjoner har v\u00e6rt kjent for offentligheten i lang tid. Likevel har flertallet av de psykiaterne som har lest rapporten konkludert med at Breivik ikke oppfyller kravene for \u00e5 v\u00e6re paranoid schizofren. Derfor blir morgendagens utsp\u00f8rring veldig interessant. Det som har fremkommet i dag er ikke nye opplysninger, verken for dommerne eller de som har fulgt 22. juli-rettssaken tett. Les begge rapportene her\n - **17:11Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Dersom retten ikke skulle tiltre de sakkyndiges konklusjon vedr\u00f8rende straffelovens \u00a7 44 i mandatpunkt 1, kan de sakkyndige utferdige en tilleggsuttalelse p\u00e5 dette punkt. Som en konsekvens av positiv konklusjon mandatpunkt: mandatpunkt 1 besvares her... Det besvares her som punkt syv: Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som beskrevet i straffeloven \u00a7 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 en optimal prognose, hvilken bedring man da kan oppn\u00e5, og tidsperspektivet for dette. Det skal s\u00e6rlig utredes hvilken oppf\u00f8lging observanden f\u00e5r fra helsevesenet ved unders\u00f8kelsen. \n \n \\- Vi kan hoppe over noen sider her. Det er noen generelle betraktninger, betraktninger omkring forhold som retten kan gj\u00f8re seg kjent med selv kanskje? Ja. Vi kan g\u00e5 helt til...vi har delt det som jeg n\u00e5 har hoppet over i to. Vi har snakket om psykoser, hvorfor noen f\u00e5r det og de fleste ikke. Deretter har vi gitt en lynrask oversikt over behandlingsformer. Jeg antar at retten vil at jeg skal hoppe over begge deler? \\[Dommer Arntzen bekrefter det.\\] Da hopper vi over det i denne omgangen. Vi kommer da til den nederste linje. Jeg antar at retten er interessert i at jeg leser det? Ja. \n \n \\- De sakkyndige er videre bedt om en vurdering av risiko for fremtidige voldshandlinger, dersom observanden ikke f\u00e5r slik behandling l oppf\u00f8lging. De sakkyndige har vurdert hvorvidt strukturerte risikovurderingsinstrumenter, som for eksempel HCR 20, som er navnet p\u00e5 et mye brukt instrument, vil kunne bidra til \u00e5 utrede observandens risiko for fremtidig vold. Premissgrunnlaget for slik scoring er bredt, og de sakkyndige vurderer at en slik scoring ville underestimere observandens faktiske risiko for fremtidig vold, fordi hans farlighet i sin helhet synes \u00e5 v\u00e6re knyttet til hans aktive, psykotiske symptomer. Det legges til grunn at observanden har uf\u00f8rt de p\u00e5klagede handlinger, og ved dette drept 77 personer med \u00f8nske om \u00e5 drepe flere hundrede. Bakgrunnen for drapene er hans paranoid psykotiske vrangforestillinger om at han er deltager i en borgerkrig, der han har ansvar for \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8. Hans misjon er \u00e5 frelse hele den vestlige verdens kultur og gener. Han mener at han gjennom drapshandlingene oppviser ridderskap og grensel\u00f8s kj\u00e6rlighet, og ved dette gis hevd til fremtidige maktposisjoner i Europa og Norge. Drapene var planlagt. \n \n \\- Observanden har vist evne til langsiktig planlegging og gjennomf\u00f8ring av sine drapsforsett. Han har, i samtale med de sakkyndige, fastholdt at en rekke personer vil bli drept ogs\u00e5 fremtiden. Antallet har variert fra et par tusen til flere hundre tusen, og observanden nevner forskjellige scenarioer som kan resultere i drap. Observanden beskriver at drapene vil m\u00e5tte skje som hevn for handlinger de omtalte personene allerede har utf\u00f8rt. Observandens drapstanker knytter seg til offisielle personer som statsminister og medlemmer av kongefamilien, men ogs\u00e5 mennesker uten offisiell status som ansatte ved universitetet, ansatte i ulike mediebedrifter, ansatte ved kjernereaktoren i Halden og demonstranter i demonstrasjonstog. \n \n \\- Observanden inkluderte ogs\u00e5 de sakkyndige i sine drapstanker. Tankene dukket opp etter at observanden over noen tid hadde hatt samtaler med de sakkyndige. De sakkyndige finner grunn til \u00e5 nevne dette fordi observandens drapstanker ved dette \u00e5penbart er dynamiske, og p\u00e5virkes av den kontekst observanden til en hver tid befinner seg i. De sakkyndige antar at en lignende utvikling vil kunne skje i fremtiden, og vurderer at det er en betydelig risiko for at mennesker i observandens n\u00e6rhet, som ansatte i fengsel eller sykehus, ogs\u00e5 kan bli en del av hans paranoide vrangforestillingsverden og inkluderes i hans drapstanker. \n \n \\- Kontinuerlig, antipsykotisk medikasjon i adekvat dosering, oppf\u00f8lging og monitorering av tilstanden av kvalifisert personale og etter hvert oppl\u00e6ring i gjenkjenning av egne symptomer vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 symptomkontroll. Monitorering er ogs\u00e5 aktuell som m\u00e5ling... Ikke helt bra spr\u00e5k, men... av blodkonsentrasjon av antipsykotisk behandling. Manglende symptomkontroll kan v\u00e6re en konsekvens av at observanden ikke mottar behandling, eller et resultat av manglende effekt av antatt adekvat behandling. \n \n \\- De sakkyndige finner, av grunner som er nevnt overfor, at et mulig utfall er at behandlingsresponsen kan v\u00e6re liten til frav\u00e6rende. Observanden har ingen sykdomsinnsikt. Det er derfor grunn til \u00e5 anta det ogs\u00e5 kan by p\u00e5 problemer \u00e5 oppn\u00e5 behandlingsallianse og frivillig inntak av antipsykotiske medikasjon. De sakkyndige anser at observandens risiko for fremtidig vold dersom man ikke lykkes i \u00e5 oppn\u00e5 symptomkontroll er meget h\u00f8y. De sakkyndiges vurderinger i henhold til mandatet anses begrunnet i det ovenst\u00e5ende. Det tas forbehold om rettens vurderinger av de foreliggende opplysninger. Alle de ovenst\u00e5ende vurderingene er basert p\u00e5 et klinisk skj\u00f8nn som inneb\u00e6rer usikkerhetsmomenter. Vi er p\u00e5 siste side, side 243, konklusjon. \n \n \\- Konklusjon... De sakkyndige finner etter utf\u00f8rt rettspsykiatrisk unders\u00f8kelse av Anders Behring Breivik, f. 130279 f\u00f8lgende: Om utilregnelighet \u00a7 44. 1. Observanden var psykotisk p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger. 2. Observanden var psykotisk under observasjonen. 3. Observanden var ikke bevisstl\u00f8s p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger. 4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i h\u00f8y grad.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim forsikrer retten om at hun er p\u00e5 siste side av den 243 sider lange rapporten. Hun leser opp de to sakkyndiges konklusjon. Om utilregnelighet. 1. Observanden var psykotisk p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger. 2. Observanden var psykotisk under observasjonen. 3. Observanden var ikke bevisstl\u00f8s p\u00e5 tiden for de p\u00e5klagede handlinger. 4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i h\u00f8y grad.\n - **17:19Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Om straffelovens \u00a7 56 C: 1. Observanden handlet ikke under sterk bevissthetsforstyrrelse. 2. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i lettere grad. \n \n \\- Erkl\u00e6ringen er datert 29.11.11. Den ble umiddelbart overbrakt retten, partene og Den rettsmedisinske kommisjon. DRK skriver i sitt svarbrev datert 20.12.11: \u00abDet er ingen vesentlige bemerkninger til erkl\u00e6ringen\u00bb. S\u00e5 da anser vi den som dokumentert. \n \n \\- \\[Arntzen: - S\u00e5 har vi et avsluttende punkt Er dere beredt til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 det n\u00e5, eller skal vi ta en pause?\\] Vi gj\u00f8r det vel n\u00e5, ellers blir det veldig sent. \\[Torgeir Husby:- Vi har tenkt \u00e5 ta en temabasert oppsummering. Samtidig er det punkter vi mener er kjernepunkter i v\u00e5rt resonnement om og vi mener det er hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re dette resonnementet temabasert.\n - **17:22Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Det f\u00f8rste temaet er voldstanker og oppfatningen av \u00e5 v\u00e6re i krig. Det har v\u00e6rt mye diskutert. De sakkyndige har som tidligere anf\u00f8rt hvilken oppmerksomhet observandens politiske retning og holdninger har f\u00e5tt.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Arntzen lurer p\u00e5 om de sakkyndige trenger pause f\u00f8r de fortsetter. - Nei, da blir det vel veldig sent for alle, sier Synne S\u00f8rheim. Torgeir Husby starter dermed p\u00e5 en temabasert gjennomgang av hva som har fremkommet i rettssaken. I opplesningen omtaler han seg selv og S\u00f8rheim i tredjeperson (de sakkyndige).\n - **17:23Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Som vi sa i innledningen har de sakkyndige v\u00e6rt klar p\u00e5 den rolle han har gitt seg selv i sitt politiske univers. Det er relativt viktig. P\u00e5 side 62 i erkl\u00e6ringen er dette universets eksistens begrunnet. Men de sakkyndige har en annen vinkling av observandens drivkraft. Slik vi h\u00f8rer han, er voldstanker det styrende. De sakkndige har den bestemte opplevelsen at observanten har en genuin aktivering og s\u00e5 ogs\u00e5 handlinger. Volden er det essensielle og fremst\u00e5r som drivkraft mer enn de politiske tankene.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Psykiater Torgeir Husby tar over, og gir retten en temabasert oppsummering. Han starter \u00e5 snakke i et raskt tempo og f\u00e5r for andre gang i dag beskjed av dommer Arntzen om \u00e5 roe ned tempoet. Dette er blant annet fordi tolkene som sitter i et annet rom og oversetter det som sies til engelsk, ikke rekker \u00e5 f\u00e5 med seg alt.\n - **17:24Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Han var stimulert av planene. Han fremst\u00e5r fortsatt som stimulert av fremtidige drap med tusenvis, kanskje hundretusenvis av drepte. Han har hele tiden v\u00e6rt stimulert av tanken p\u00e5 egen d\u00f8d, da som martyr og frelser. Han har spekulert i mange \u00e5r p\u00e5 hvem som skal drepes. \n \n \\- Observanden aktiveres vegitativt ved \u00e5 snakke om - det er automatisk reaksjonsm\u00f8nster om at man r\u00f8dmer og f\u00e5r oppsperrede \u00f8yne - hvor mange flere han skulle ha drept. Da han snakket om regjeringskvartalet ble han stimulert og opphisset av hvor mange hundre han kunne drept der. Da han snakket om Ut\u00f8ya var han uten gnist over de grusomme detaljene som ble beskrevet. Men man burde lagt merke til hvilken vegetativ han hadde de gangene han syntes han ville korrigere mulige misforst\u00e5elser om at han skulle ha spart noen. \n \n \\- Observanden aktiveres vegitativt ved \u00e5 snakke om - det er automatisk reaksjonsm\u00f8nster om at man r\u00f8dmer og f\u00e5r oppsperrede \u00f8yne - hvor mange flere han skulle ha drept. Da han snakket om regjeringskvartalet ble han stimulert og opphisset av hvor mange hundre han kunne drept der. Da han snakket om Ut\u00f8ya var han uten gnist over de grusomme detaljene som ble beskrevet. Men man burde lagt merke til hvilken vegetativ han hadde de gangene han syntes han ville korrigere mulige misforst\u00e5elser om at han skulle ha spart noen. \n \n \\- Tvert imot understreket han da at han hadde hatt en strategi p\u00e5 drepe alle som var der, skyte og drepe alle. Da var hans intensitet p\u00e5 topp. Han beskrev ogs\u00e5 med innlevelse i detalj hvordan han skulle halshogge Brundland (...) Disse drapsfantasiene aktiverte han i sterk grad. De sakkyndige merket seg ogs\u00e5 et voldsomt trykk hvert gang han snakket om drapene og kom inn p\u00e5 de planer som forel\u00e5 for drap og henrettelser i fremtiden. Retten hari kke sett videoen av rekonstruksjonen fra Ut\u00f8ya. Observanten g\u00e5r rundt som om han skulle v\u00e6re p\u00e5 befaring p\u00e5 en byggeplass. Han fremst\u00e5r tydeligvis uber\u00f8rt. \n \n \\- Han sm\u00e5prater med avh\u00f8rer L\u00f8ken om alternative scenarier og er \u00e5penbart stimulert av scenarioet. Hans velv\u00e6re der ute kan ikke tolkes p\u00e5 annen m\u00e5te. De sakkyndige mener det er viktig at dette trekkes frem. Er en god og aktiv m\u00e5lestokk p\u00e5 observandens genuine forestilling. Det kan han ikke velge. De sakkyndige har ikke p\u00e5 noe tidspunkt ment at han deltar i en borgerkrig. Vi er sikre p\u00e5 at observanden i \u00f8kende grad lang tid f\u00f8r 22. 7 har hatt opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re i reell livsfare og at han var truet p\u00e5 livet.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Vi sender fortsatt direkte p\u00e5 VGTV fra retten. Du kan se sendingen i videospilleren oppe til h\u00f8yre. Tolkningen av Breiviks oppf\u00f8rsel under rettssaken, som Husby n\u00e5 leser opp, er helt ny informasjon som ikke har v\u00e6rt kjent for retten tidligere. Innholdet i den rettspsykiatriske erkl\u00e6ringen, som tok de f\u00f8rste ni timene i dag, var allerede lest av dommerne flere ganger.\n - **17:28Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Opplevelsen av livsfare er konkret og h\u00e5ndgripelig at han g\u00e5r til det skritt \u00e5 drepe 77 mennesker hvor det helst skulle v\u00e6rt flere hundre. De sakkyndige mener at han reelt opplever at han og hans folk st\u00e5r for uttryddelse. Dette er for ham ingen abstrakt skepsis, men en direkte trussel mot seg. Det f\u00f8rer til at han m\u00e5 ofre seg, som han sier \u00abdet handler ikke om meg, men om mitt folk\u00bb. \n \n \\- Ved p\u00e5gripelsen han fremst\u00e5r han ogs\u00e5 aktivert og slik de sakkyn h\u00f8rer er han er ikke bare stresset, men aktivt stimulert. Dette viser seg ved at han raskt er ute av den hektiske fasen, og g\u00e5r inn i en fase hvor hans grandiositet tar over. Flere detaljer viser observandens forestillingsverden omkring drap og egen d\u00f8d. Observanden tror han skal drepes umiddelbart, kalkulert av Delta. Han krever innf\u00f8ring av d\u00f8dstraff i Norge og han tror han skal utsettes for tortur. Og han tror han kommer til \u00e5 d\u00f8 av dehydrering. Observanden er dessuten av den oppfatning at han har operert i n\u00f8dverge, og prosederer p\u00e5 dette i rettsaken. Slik de sakkyndige leser der, er ikke dette en taktisk p\u00e5stand, men gir en god pekepinn p\u00e5 observandens opplevde livsfare. \n \n \\- Oppsummert har han i fortid n\u00e6ret sitt sinn med tanke p\u00e5 hvor mange han skulle drepe. Og deretter reelt drept 77 mennesker, han g\u00e5r stimulert inn i forestillingen p\u00e5 hvor mange han kunne ha drept og lysner opp n\u00e5r han forteller om hvilke planer han og hans imagin\u00e6re organisasjon har for fremtiden. Det var det jeg hadde tenkt \u00e5 si om krig. \n \n \\- S\u00e5 skal jeg si litt om endring. Det har v\u00e6rt et tema. De sakkyndige har beskrevet og vil fortelle om endringer i funksjon og affekt og et tredje: individualitet, egenart og mening. Det er under et punkt under schizofreni. Tiltaltes endring i funksjon er etter sakkyndiges mening udiskutabel. At det er endring i funksjon med knekkpunkter. Frem til 2006 bor han med venner og jobber og i samme periode og er opptatt av skolen. Han ble tillitsvalgt og i retten sier vennen at han var en god venn. \n \n \\- Han tjente egne penger, inklusiv noe svindel, som viser funksjon med ullen moral. I 2006 bor han oss sin mor, spiller spill, vasker ikke kl\u00e6rne sine selv. Man kan pr\u00f8ve \u00e5 bortforklare dette, men det er et faktum at det er en endring. Det er ogs\u00e5 et faktum at hans venner opplever han borte fra vennesf\u00e6ren. 3-4 kopper kaffe per \u00e5r er ingen velfungerende vennekontakt. En affektendring beskrivers. Observanden beskrivrs selv en klar endring av affekt i 2006. At han selv mener dette er en tilstand han med trening hensetter seg i, er i denne sammenheng uten betydning. Observandens mor beskriver en klar endring fra 2006, men enda mer fra 2010.\n - **17:34Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Venner beskriver en tam, bleik og matt venn med mulig depresjon. Hvor er endring viktig? Vi legger til grunn at v\u00e5r beskrivelese og tolkning holder faglig m\u00e5l og er viktig. Endring blir s\u00e5 viktig fordi det ligger implisitt diagnoser p\u00e5 hvilke diagnoser som burde vurderes. N\u00e5r det gjelder dette er det symptomlidelser, organiske lidelser og schizofrene lidelser. Hele det spekteret vi oppholder oss i her.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Rapporten til Husby og S\u00f8rheim er blitt kritisert blant annet fordi de beskriver et massivt funksjonstap. De har gitt Breivik en GAF-score p\u00e5 23, noe som er sv\u00e6rt lavt. Flere eksperter har sagt at du da m\u00e5 ha hjelp til \u00e5 kle p\u00e5 deg. I samme periode bygde Breivik en avansert bombe. Husby og S\u00f8rheim har forel\u00f8pig ikke svart p\u00e5 denne kritikken, men de er klare p\u00e5 at det har v\u00e6rt et funksjonstap. - Det er ingen tvil om at det har v\u00e6rt endring i funksjon med klare knekkpunkter, sier Husby. Han snakker videre om perioden hvor Breivik flyttet hjem til moren. - Man kan fors\u00f8ke \u00e5 bortforklare det som det ene eller det andre, men det er en endring. Han er aldri mer i l\u00f8nnet arbeid, p\u00e5peker rettspsykiaterne. Han viser til vennene og Breivik som har fortalt om noen m\u00f8ter p\u00e5 kaf\u00e9, uten at Husby lot seg imponere. - Tre-fire kopper kaffe i l\u00f8pet av ett \u00e5r er ingen normalt sosial omgang med venner, sl\u00e5r han fast.\n - **17:36Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Da har vi to punkter til. Som vi gjennom diskusjon i retten mener er viktig og ber\u00f8rer v\u00e5r erkl\u00e6ring direkte. Vi starter med \u00e5 gj\u00f8re en oppsummering av vrangforestillingens kjernepunkt. Meningen med denne redegj\u00f8relsen er \u00e5 gi retten en del definisjoner. Det er ikke vanlig \u00e5 gj\u00f8re det i rettspykiatrisk erkl\u00e6ringer. Men slik diskusjonen har v\u00e6rt i retten s\u00e5 tror jeg retten vil ha glede av hvilke definisjoner vi har lagt til grunn. F\u00f8rst vil vi se noe p\u00e5 vrangforestillingens kjernepunkt. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt observandens forklaring i retten og satt sammen med det han tidligere har sagt til oss, mener vi at hans vrangforestilling kan oppsummeres til:\n - **17:37Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og kall til \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. Da legger vi til grunn at politets endelige etterforskning avklarer at denne organisasjonen ikke har eksistert eller eksiterer slik tiltalte har fortalt om det. Hva er er vrangforestilling? Retten har blitt trettet med disse manuelene vi bruker i psykiatrien. Vi er bedt om en klinkisk unders\u00f8kelse i diagnostikk. Vi har forholdt oss i denne saken til (..) Dette er ikke et vitenskapelig arbeid. N\u00e5r det er sagt, kjenner vi kriteriene, og p\u00e5 disse punktene har det ingen praktisk betydning. \n \n \\- \\[Dommer Arntzen: - Kan jeg f\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l? N\u00e5r dere sier minst et symptom fra den gruppen og alternativ to fra den andre - er det bl\u00e5 eller gr\u00f8nne?\\] Teksten er hentet fra den bl\u00e5 boken, men symptomene i den gr\u00f8nne er helt like. Det har ingen betydning. ICD-10 nevner ingen eksplisitt av hva som er en vrangforestilling. Unger de generelle kriteriene nevnes det at for \u00e5 oppfylle kriteriene, og n\u00e5 siterer jeg: Kulturelt upassende og helt umulig.\n - **17:40Rettspsykiater Torgeir Husby:** - Dette er ICD10s innbakte forutsetning for at kriteriene i schizofreni-kriteriene skal v\u00e6re oppfylt. DSM4 har en definisjon, den eneste grunnen til at vi g\u00e5r til DSM4 er at den ikke finnes i ICD10. Vi har likevel for \u00e5 utrede begrepet grundigere, valgt \u00e5 komme med den definisjon. Jeg tillater meg \u00e5 oversette: Vrangforestillinger er feilaktige oppfattelser som vanligvis involverer en feiltolkning av enten persepsjon eller erfaring. Enten sanseinntrykk eller noe du har erfart.\n - **17:40Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Det kan vi. Alts\u00e5: DCM-kriterier. Vrangforestilinger er feilaktige oppfatninger som vanligvis involverer en feiltolking enten persepsjon, alts\u00e5 sanseinntrykk, eller erfaring, alts\u00e5 noe man har oppleevd. Det sier videre, \u00e5 skille mellom en vrangforestiling og (...) kan v\u00e6re vanskelig, men avhenger av med hvilken overbevisning oppfattelsen fastholdes, til tross for klare bevis p\u00e5 det motsatte. Det er de siste \u00e5rene gjort mye forskning p\u00e5 vrangforestillinger som fenomen. (...) Freeman fra London har publisert 7 punkter. \n \n \\- Vi ber retten holde fast til den oppsummering av vrangforestillinger jeg ga i sted. Vi mener alts\u00e5 at observandens grunnleggende vrangforestilling er: Han mener han skal berge oss alle fra undergang gjennom en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han han har et ansvar og et kall til \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. \n \n \\- Vi setter i gang med Freemans syv punkter. Det f\u00f8rste punktet er graden av logisk grunnlag. Vi finner ogs\u00e5 etter bevisf\u00f8rselen i retten at observandens forestilling om \u00e5 ha et ansvar for \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8 kan ikke v\u00e6re fungert i noen logisk slutning. Punkt to er graden av overbevisning. Observanden fastholder sin overbevisning om at han har drept i tr\u00e5d med forankringen i Knights Templar. \n \n \\- Presset p\u00e5 nettverkets eksistens lander han at hans rett til \u00e5 drepe er forankret i Folkeretten. Han beklager at det ikke ble drept flere og gj\u00f8r seg stadige tanker om flere drap. Graden av overbevisning m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re sterk. Freedsmans punkt 3: Motstand mot forandring. Vi mener at dette punktet ogs\u00e5 st\u00e5r seg ved den urokkelighet tiltalte fastholder. Drapene var riktig og 100 prosent vellykket. Videre mener denne gruppen at kjerneoppfatningen skal pr\u00f8ves mot graden av opptatthet. \n \n \\- Observanden har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 skulle drepe over flere \u00e5r og har brukt mye av sin tid p\u00e5 planlegging og forberedelser. Han har klassifisert mulige ofre gjennom flere \u00e5r. Han har v\u00e6rt sv\u00e6rt opptatt av sin posisjon og sitt ansvar. Videre mener Freeman at man skal vurdere ideen opp mot noe han kalle plagsomhet. En slik vrangforestilling kan v\u00e6re plagsom eller behagelig. Observanden beskriver sitt ansvar som tyngende.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Det er med jevne mellomrom snakk om bl\u00e5 og gr\u00f8nne b\u00f8ker i retten. Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 forklare: Rettspsykiaterne bruker et diagnosesystem som heter ICD-10. Der finnes de to b\u00f8ker: En bl\u00e5 og en gr\u00f8nn. Den bl\u00e5 skal brukes til vanlig klinisk virksomhet, mens den gr\u00f8nne er beregnet p\u00e5 forskning. I tillegg p\u00e5pekte vitnet Arnhild Flikke at hun ogs\u00e5 har en r\u00f8d ICD-10 bok.\n - **17:46Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - V\u00e5r fortolkning av observanden i retten er at han fremst\u00e5r med selvopplevd autoritet som ikke skulle gi noe annet resultat enn at han opplever dette behagelig. Han fremst\u00e5r ikke plaget. Punkt seks er effekt p\u00e5 sosial fungering. Observanden har p\u00e5 bakgrunn av det beskrevne ansvaret trukket seg sosialt tilbake og beskjeftiget seg med detaljer og klassifikasjoner av drapsobjekter og drapsplaner. Det siste punktet er som Freeman mener b\u00f8r vurderes er graden av personlig referanse. \n \n \\- Observandens overbevisning om et kall og ansvar om \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8, inkluderer i tillegg en lang rekke andre navngitte personer. Etter denne formaliserte vurderingen, kan det ikke v\u00e6re tvil om at det representerer en vrangforestilling. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt ham i retten og snakket med han i mange timer, mener vi at kjernen i hans vrangforestilling ikke dreier seg om politikk, politiske forhold eller dataspill for den saks skyld. Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Her har han et kall og et ansvar til \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim oppsummer deres konklusjon etter ogs\u00e5 ha observert Breivik i retten, h\u00f8rt ham snakke og h\u00f8rt forklaringene fra andre vitner: - Vi mener at kjernen i hans vrangforestilling, ikke dreier seg om politikk eller dataspill. Han mener han skal berge oss alle fra undergang. I denne kampen mener han \u00e5 ha et kall til \u00e5 bestemme hvem som skal leve \u00e5 d\u00f8. Dette er forankret i en ikke-eksisterende organisasjon, sier S\u00f8rheim.\n - **17:48Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. \\[Dommer Arntzen: - Dette med bisarr. Jeg fikk det ikke helt med meg...\\] Nei, det kommer n\u00e5. det var derfor jeg leste denne kjerneerkl\u00e6ringen p\u00e5 nytt. Det som skille videre mellom vrangforestillinger og bisarre vrangforestillinger er: Bisarre vrangforestillinger er tydelig umulige og ikke forst\u00e5elige og kommer ikke fra vanlige livserfaringer. \n \n \\- Pr\u00f8vd mot forestillingen at observanden mener \u00e5 ha et ansvar for \u00e5 bestemme hvem som skal leve og d\u00f8 forankret i organisasjonen Knights Templar mener de sakkyndige at han neppe kan ha tilegnet seg dette ansvaret gjennom vanlig livserfaring. Det er ikke mulig \u00e5 se at dette ansvaret skal v\u00e6re reellt. Vi mener derfor at forestillingen m\u00e5 betraktes som bisarr. \n \n \\- En kort kommentar, p\u00e5 en m\u00e5te er hele denne diskusjonen overfl\u00f8dig. Kriteriet B inneholder ingen beskrivelse av ordet bizarr. Vi diagnostiserer etter ICD 10. Grunnen til at ordet bizarr har sneket seg inn er et at i et av de psykometriske verkt\u00f8yene, kommer dette ordet som en del av det verkt\u00f8yet. Det er der vi har dratt det med oss fra. Det er ikke en del av allminnelig klinisk diagnositikk. \\[Dommer Arntzen: - Og det er i den betydningen bizarr har blitt brukt i retten?\\] Ja, det er det. \n \n \\- N\u00e5 skal jeg ta dere gjennom det siste punkt, for det er tre fenomener som har v\u00e6rt mye diskutert. De tre begrepene er neologismer, perseverasjon, og affektavflatning. I tillegg skal jeg si noen korte ord om kognitiv psykiatri. Jeg tror det er lettere \u00e5 starte sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden i morgen hvis vi forklarer dette. \\[Arntzen: - Hvis dette er definisjoner som fremg\u00e5r av litteratur hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 det fremlagt.\\]\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Synne s\u00f8rheim sier at oppsummeringen bygger p\u00e5 temaene som er belyst av retten, og som de sakkyndige har har forst\u00e5tt at er viktige. S\u00f8rheim tar for seg punktet de kaller vrangforestillingenes kjernepunkter. - Etter \u00e5 ha h\u00f8rt ham i retten og holdt dette sammen med det han tidligere er sagt til oss, mener vi de kan oppsummeres slik: Han mener at han skal berge oss alle fra en undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Han mener han har et kall til \u00e5 bestemme hvem som skal leve og hvem som skal d\u00f8. Dette er forankret i en overordnet posisjon i en ikke eksisterende organisasjon. Husby skyter inn at de legger til grunn at politiets endelige etterforskning viser, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, at denne organisasjonen, Knights Templar, ikke eksisterer. - Vi er bedt om \u00e5 foreta en klinisk vurdering, og vi har brukt boken som er i klinisk bruk, ICD10, sier S\u00f8rheim. Dette er den bl\u00e5 boken som er mye omtalt i retten. If\u00f8lge S\u00f8rheim er imidlertid kriteriene for vrangforestillinger de samme i den forskningsbaserte boken (den gr\u00f8nne boken). - Vrangforestillinger, for \u00e5 oppfylle kritierie D, skal v\u00e6re kulturelt upassende og helt umulig, sier S\u00f8rheim.\n - **17:53Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - \\[Dommer Arntzen: - Det hadde v\u00e6rt praktisk \u00e5 ha det\\] Det vet jeg ikke om jeg kan ordne til imorgen. \\[Aktor Engh: - Det kan sikkert vi klare\\] Ja, s\u00e5 er det diagnostikk av schizofreni. Innledningvis i ICD10 om schizofreni og kriteriene til det. Lidelsene rammer de mest grunnleggende funksjoner som gir en normal person en f\u00f8lelse av individualitet, egenart og mening. Schizofreni utvikler vanligivs som prodromi, en forfase der denne endringen gradvis inntrer og gj\u00f8r individiets selvforst\u00e5else endret. \n \n \\- Vanligvis utvikles det p\u00e5 bakgrunn av denne initiale endringen ikke-falsifiserbare hypoteser, som i sin natur er kompansatoriske og gj\u00f8r den endrede selvopplevelsen berikelig for individet selv. Det er dette som forst\u00e5s som vrangforestillinger. Forestillingen er konstruert slik at den ikke kan motbevises. Ideen om terrornettverket KT og observantes rolle som dommer, jury og avretter, er typisk eksemepel p\u00e5 en forestiling som ikke kan motbevises. (...) S\u00e5 til kriteriene for paranoid schizofreni. Det er den bl\u00e5 boken. Det er ikke noen egentlig patognomiske (...) \\[Avbrytes av dommeren. \\] Det kommer en del referater. Det vil ta veldig tid hvis dere... \\[Larsen: - Siden 85 i det som skal bli delt ut.\\] \n \n \\- Schizofreni er en syndromlidelse. Det er helt ulike symptomer som kan sette sammen p\u00e5 ulikt vis. ICD-10 lister opp ni ulike kriterier med ulike vektlegging og ulike krav til varighet. \n \n \\- Man kan ha ett eneste symptom eller alle ni, og det sier seg da at utformingen og pasientens symptomprofil blir veldig forskjellig. Ofte kommer pasienten til behandling og diagnostikk og mange av kriterene er oppfylt. Symptomer har blitt merkbart. Det betyr likevel at ikke sykdommen er tilstede dersom alle ikke er oppfylt. Det er tilstrekkeelig at ett tydelig kriterium fra A til D er tilstede med en varighet p\u00e5 en m\u00e5ned eller mer. Dette er alene nok til \u00e5 sl\u00e5 fast at individet lider av sykdomme. I rapporten peker vi p\u00e5 at to kriterier - ett mer enn n\u00f8dvendig - i A til D gruppen, foreligger nemlig B og D. Jeg g\u00e5r ikke gjennom disse p\u00e5 nytt hvis ikke retten \u00f8nsker det. \n \n \\- ICD-10 sier videre at et alternativt til \u00e5 dette diagnosen er at minst to symptomer m\u00e5 ha v\u00e6rt tilstede i en periode p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned eller mer. Dette er et sidestilt... \\[En teknisk feil f\u00f8rte til at lyden forsvant i ca ett minutt her.\\] \n \n \\- F\u00f8rst neologismer. \\[Nevner forfatter Nancy Andreassen som har skrevet flere b\u00f8ker om schizofreni, og bruker hennes definisjon.) Det er selvlagde ord som er konstruert av pasienten som skal gi mening til psykotiske tilstander og ikke er kjent av andre. Vi har ved v\u00e5r vurdering tatt utgangspunkt i dette og bruk ord som ikke var kjent av oss som observanden har konstruert. Vi finner at de entydelig er plassert i observandens vrangforestillinger som leder i KT. VI har fortsatt ikke full oversikt over at det blant ordene er noen som er i alminnelig bruk. Det er naturligvis slik at man kan tenke seg flere definisjoner av ordet neologismer.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** S\u00f8rheim snakker ogs\u00e5 om, foruten den gr\u00f8nne og den bl\u00e5 boken, om DSM-IV, som er den amerikanske diagnosemanualen. - DSM-IV har en definisjon p\u00e5 vrangforestillinger som g\u00e5r p\u00e5 at feilaktige oppfatninger som vanligvis involverer en feiltolkning av enten persepsjon eller erfaring. Alts\u00e5 enten feiltolkning av sanseinntrykk eller noe man har opplevd, sier S\u00f8rheim. Hun gjentar a de mener den grunnleggende vrangforestilling viser seg da Breivik fortalte dem er at \u00abhan skal berge oss alle fra en undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Han mener han har et kall til \u00e5 bestemme hvem som skal leve og hvem som skal d\u00f8. Dette er forankret i en overordnet posisjon i en ikke eksisterende organisasjon\u00bb.\n - **18:02Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - Vi kommer til siste begrep perserevasjon. \\[Forsvarer Lippestad: - Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre om en kort ting. Det med neologismer. Det du sa at dere st\u00e5r fast ved at det er en neologisme som det st\u00e5r i erkl\u00e6ringen. Jeg sa ikke det, men siden du sp\u00f8r: ja det gj\u00f8r vi siden vi har lagt denne definisjonen til grunn. \\[Dommer Arntzen: - Gjelder det ogs\u00e5 de ordene som funnet p\u00e5 nettet? Som er brukt i subkulturelt milj\u00f8?\\] En semantisk tolkning av det ordet betyr bare nyord. Det vi har lagt til grunn er ikke den definisjon det er at ordet skal v\u00e6re laget av pasientene og ikke v\u00e6re kjent for oss over ytterligere utsp\u00f8rring dekke hull i vrangforestillingen med den det gjelder. \\[Dommer Arntzen: - Men er det ikke da ord som ikke er laget av pasienten hvis de er i bruk i andre milj\u00f8?\\] \n \n \\- Alts\u00e5, som Melle var innom i g\u00e5r, kan det v\u00e6re ord som tillagt helt ny mening. Bokstavenes sammenstilling er ikke laget av pasienten, men betydningen. Han nevnte bl\u00e5miks og mente det var en type rulletobakk. \u00c5 bruke det om alt som er ondt og truende krevde en forklaring. S\u00e5 kommer vi til punktet \u00abPerseverasjon\u00bb. (...) Slik vi har h\u00f8rt han i retten er han tilbakevendende opptatt av at ungdommene p\u00e5 Ut\u00f8ya var marxister og at han har ofret alt for sitt folk. Der han inviteres til \u00e5 snakke om ulike temaer er det sv\u00e6rt merkbart. (...) Dette skjedde uansett hvilket tema de sakkyndige tok opp med han. \n \n \\- I tillegg assosierer han raskt fra tema til tema og vender tilbake til det han helst vil snakke ham. Grunnen til at jeg nevner dette, er at det g\u00e5r rett inni schizofreni-kriteriene sammen med begrepet neologismer. Siste punkt. Affektavflatning. Den er av oss vurdert til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt markant. Han har forklart at siden han begynte med Bushido-meditasjon at han har blitt emosjonelt avflatet. Dette er en referanse til hans indre affektavflatning. Det er karakterisert i f\u00e5 endringer i ansiktsuttrykk og med reduserte responser. Det kan v\u00e6re redusert \u00f8yekontakt. Et individ kan smile eller lyse opp, men deres bredde i uttrykk er redusert i stor grad. Dette er grunnen ti lat vi f\u00f8ler at kriteriene F og H ogs\u00e5 er oppfylt. \n \n \\- Vi ber retten merke seg at vi mener kriteriet ikke bare er oppfylt men med et robust funn. Helt til slutt to punkter om kognitiv svikt. Grunnen til at vi nevner dette er at et tilbakevendende tema er hva observanden har klart og ikke klart. Og jeg vil si litt om det. Kognitiv svikt det f\u00f8lger ofte, men ikke alltid med sykdommen paranoid schizofreni. F\u00f8rst hva er kognisjon? Det er en fellesbetegnelse for delfunksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, arbeidsmengde, evne til planlegging og utholdenehet. \n \n \\- Vi har v\u00e6rt gjennom aktuell litteratur for kognitiv svikt og finner at de fleste forfatterte finner en stor gruppe som har slik svikt, mens den restrerende tredjedelen ikke har det. Vi finner ikke holdepunkter (...) Det betyr ikke at man ikke kunnet funnet det. Helt til slutt. \\[Dommer Arntzen: - Unnskyld: Betyr det at tiltalte faller innenfor den ene tredjedelen?\\] Ja. \\[Dommer Arntzen: - Greit. \\] Med en kombinasjon av affektavflating, vedvarende drapstanker, fastt\u00f8mrede vrangforestillinger, (...) kombinert med manglende p\u00e5visbar kogentivt svikt og uten forstyrrende sansebedrag, som hallusinose, den er uvanlig. Og den mener vi gj\u00f8r observanten farlig og potent.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** Synne S\u00f8rheim starter med \u00e5 redegj\u00f8re for hvordan schizofreni arter seg, f\u00f8r hun g\u00e5r inn p\u00e5 kriteriene for paranoid schizofreni. Dette er funnene som S\u00f8rheim og Husby har gjort hos Breivik. Neologismer Definisjonen S\u00f8rheim benytter: Selvlagde ord som er konstruert av pasienten for \u00e5 gi mening til psykose som ikke er kjent av andre. - Vi har fortsatt ikke full oversikt over om alle disse ordene er i bruk av helt andre, men har valgt \u00e5 legge v\u00e5r oppfatning til grunn. - Gjelder det ogs\u00e5 ordene som kan gjenfinnes p\u00e5 nettet og er brukt av andre tidligere, sp\u00f8r Arntzen. S\u00f8rheim mener det gj\u00f8r det s\u00e5 lenge at han har skapt ordene for \u00e5 passe inn i hans verden. Perseverasjon - Det handler om hvordan han, uansett tema, kommer tilbake til noen sentrale punkter, sier S\u00f8rheim. Hun trekker blant annet frem Knights Templar og de p\u00e5 Ut\u00f8ya var marxister. - Det var sv\u00e6rt merkbart da han ble bedt om \u00e5 snakke om forskjellige tema. Han kom tilbake til samme tema n\u00e6rt sagt hva vi tok opp. Affektavflatning - Den er av oss vurdert til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt markant. Han har ogs\u00e5 i retten forklart at siden han begynte med bushido-meditasjon i 2006, har opplevd at hele hans f\u00f8lelsesregister er blitt mindre. Det er et vanlig fenomen ved schizofreni. F\u00e5 ansiktuttrykk, tilstivnet kroppsspr\u00e5k. Ved noen tilfeller kan de smile og lyse opp, men deres register av emosjonelle uttrykk er begrenset.\n - **18:07Rettspsykiater Synne S\u00f8rheim:** - De sakkyndige minner om at observanden i retten beklaget at ikke flere ble drept og til oss og i retten har gitt uttrykk om hvem som burde drepes. Om jeg forsto Johannessen fra Dikemark rett, har observanden uttrykt overfor ham at han ikke er ferdig. Det er imidlertid jeg, s\u00e5 da...\n - **18:07Dommer Wenche Elizabeth Arntzen:** - Mange takk for gjennomgangen. Da er dagen i dag over.\n - **Kommentar fra VGs Jarle Brenna:** S\u00f8rheim ber retten merke seg at de ikke bare mener kriteriene er oppfylt, men at det er robuste funn.\n - **18:14VG:** - Retten er hevet for dagen, og settes igjen i morgen klokken 09.00.\n - **Kommentar fra VGs Ole N. Olsen:** Kognisjon er en fellesbetegnelse for delfunksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, arbeidsmengde, evne til planlegging og utholdenehet. S\u00f8rheims siste tema i temaoppsummeringen er kognetiv svikt. - Kognetiv svikt f\u00f8lger ofte, men ikke alltid, med sykdommen, sier psykiateren. Hun forteller at 60 til 65 prosent har en slik svikt, mens en tredjedel ikke har det. S\u00f8rheim sier at de sakkyndigen ikke finner tegn til dette hos Breivik ved klinisk unders\u00f8kelse eller ved samtale. - Observandens symptomprofil med en kombinasjon av affektavflating, vedvarende drapstanker, fastt\u00f8mrede vrangforestillinger med rett til \u00e5 plukke ut ofre og drepe, kombinert med mangelende p\u00e5visbar kognetiv svikt og uten forstyrrende sansebedrag som hallusinose - den er uvanlig. Og den mener vi gj\u00f8r observanden farlig og potent. De sakkyndige minner om at observanden i retten beklager at ikke flere ble drept, og til oss har han gitt tilbakevendene ideer om at flere skal drepes i femtiden. Ogs\u00e5 til helsepersonell p\u00e5 Ila har han gitt uttrykk for at han ikke er ferdig, avslutter S\u00f8rheim. - Det er imidlertid jeg, sier hun humoristisk. \n \n Etter at de to f\u00f8rste sakkyndige, Synne S\u00f8rheim og Torgeir Husby, har forklart seg i ni timer, er retten hevet for i dag. I morgen starter sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen til de to psykiaterne. Retten settes igjen fredag morgen klokken 09.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "326ec67c-b122-4b63-a397-2d256728a536"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article716860.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:39Z", "text": "# Julegaver til mannen\n\n## De perfekte julegavene til mannen\n\n### Designbevisst eller praktisk mannemann? Her er \u00e5rets julegaver til gutta.\n\n\n\nJULEGAVE TIL MANNEN: Hobbysnekker , designbevisst eller matglad? Her er julegavetipsene til mannen. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\nElin Scott,\n\n - Bonytt\n\nOppdatert 2.2.12\n\nPublisert 6.12.11\n\nF\u00f8rjulstiden er gjerne preget av julehandel, julebakst og rengj\u00f8ring. \u00d8nsker du \u00e5 slippe unna lange k\u00f8er og stressende folkemengder kan nettshopping v\u00e6re en mulighet.\n\nUansett m\u00e5 julegavene i hus og det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne den perfekte gaven.\n\nMange synes det kan v\u00e6re enklere \u00e5 finne gaver til kvinner enn til menn, og derfor kan det v\u00e6re godt med litt inspirasjon. Enten det er presang til en interi\u00f8relsker eller en praktisk mann, s\u00e5 har vi julegavetipsene klare.\n\n#### Gave til hobbysnekkeren\n\nTil den handy og praktiske mannen er verkt\u00f8y alltid en slager.\n\nMen ogs\u00e5 i verkt\u00f8y-verden er det mye \u00e5 velge mellom. Her er noen tips til flotte verkt\u00f8ygaver fra hobbysnekker og handyman \u00d8ivind Lie.\n\n\n\n \n\nARBEIDSBENK: \u00d8ivind Lie anbefaler denne arbeidsbenken til hobbysnekkeren til jul. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Praktisk arbeidsbenk\n\n\\- Jeg vil anbefale Triton Superjaws arbeidsbenk som et godt julegavetips, sier \u00d8ivind Lie til Klikk.no/Bonytt.\n\nDette er en komplett arbeidsbenk som kan brukes til alt fra \u00e5 skj\u00e6re digre plater til \u00e5 kappe ved.\n\nDen ligger p\u00e5 ca 1795 kroner.\n\n\n\n \nSIRKELSAG: En batteridrevet sirkelsag er flott om man ikke har tilgang p\u00e5 str\u00f8m. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Til hyttebyggeren\n\nDet er vel ingen steder man bygger og snekrer mer enn p\u00e5 hytta, og da er det greit \u00e5 ha utstyret i orden. Her foresl\u00e5r Lie sagen Stihl MS 181 C-BE som et godt julegavekj\u00f8p.\n\n\\- Dette er en skikkelig allsidig hyttesag som er sv\u00e6rt enkel \u00e5 bruke, forklarer Lie. Prisen p\u00e5 denne sagen er ca2990 kroner.\n\nEt annet tips fra Lie er sirkelsagen Milwaukee HD28 CS.\n\n\\- Batteridrevet sirkelsag er tingen om du ikke har str\u00f8m p\u00e5 hytta. Den lades med en liten generator eller solceller, om du kan mekke litt, legger Lie til.\n\nDenne ligger p\u00e5 omtrent 5790 kroner.\n\n\n\n \nSAG: I f\u00f8lge \u00d8ivind Lie er dette en allsidig hyttesag som er enkel i bruk \u00a9 FOTO: Produsentbilde\n\n#### Hobbykokken\n\nEr du s\u00e5 heldig \u00e5 ha en matglad og kokkelerende mann kan litt verkt\u00f8y til kj\u00f8kkenet v\u00e6re midt i blinken. Gode kj\u00f8kkenkniver er et must for hobbykokken.\n\nIda Abrahamsen hos Fiskars forteller at det er kokkeknivene som er den store vinneren n\u00e5r man skal kj\u00f8pe kj\u00f8kkenkniver til menn.\n\n\\- Functional Form knivene er blant de mest popul\u00e6re Fiskars-produktene. Knivene er utviklet for daglig bruk p\u00e5 kj\u00f8kkenet og legger stor vekt p\u00e5 ergonomi, funksjonalitet og sikkerhet. , forteller Abrahamsen til klikk.no/Bonytt.\n\nTobias Wandrup og Erik Thor\u00f8 Lauridsen har mottatt Red Dot design award for knivene.\n\nEt annet godt alternativ for hobbykokken er knivene Functional Form Pro.\n\n\\- Disse er for de selektive og kvalitetsbevisste brukerne som fokuserer p\u00e5 god ergonomi og en skarp knivegg, fortsetter Abrahamsen. Sklisikre h\u00e5ndtak gj\u00f8r at disse knivene er spesielt behagelige \u00e5 bruke, og det h\u00e5ndsmidde knivbladet skal sikre en god balanse. Den spesielle fingerstopperen sikrer at fingrene ikke utilsiktet kommer i kontakt med bladet. Knivbladene har en herdet overflate, slik at de holder seg skarpe over lang tid.\n\nPris p\u00e5 Functional Form er 179 kroner og Functional Form Pro koster 299 kroner.\n\n\n\nKNIVER: Riktig utstyr er viktig p\u00e5 kj\u00f8kkenet til hobbykokken \u00a9 FOTO: Produsentbilde\n\n#### Kule kjeler\n\nGode kjeler og stekepanner er viktige redksap p\u00e5 kj\u00f8kkenet til den matglade.\n\nMarte Martinsson fra H\u00f8yang Polaris anbefaler serien Rotir Pro til hobbykokken.\n\n\\- Det er en robust og elegant serie med designh\u00e5ndtak i st\u00f8pt st\u00e5l. Alle delene er i tykk aluminium som gir god varmefordeling og har et forsterket slipp-lett belegg.\n\n\\- Serien passer til alle ulike koketopper inkludert induksjon, forklarer Martinsson.\n\nPriser fra 899 kroner.\n\n\n\n \nGODE KJELER: Gode kjeler er en super gave til hobbykokken \u00a9 FOTO: Timo Junttila\n\n#### Den designbevisste mannen\n\nHos Vitra finner du mange godbiter blant designklassikerne som garantert vil falle i smak hos den designbevisste.\n\nVibeke Amundsen hos Vitra i Oslo vet hva hun vil anbefale \u00e5 kj\u00f8pe til den designbevisste mannen denne julen; Hang It All, special edition er en t\u00f8ff knaggrekke designet av Charles & Ray Eames i 1953.\n\n\\- Siden det er til en mann kan den svarte og mer maskuline varianten v\u00e6re fin, sier Amundsen.\n\nPrisen ligger p\u00e5 2271 kroner.\n\n\n\n \n\nT\u00d8FF KNAGG: Denne stilige designknaggen f\u00e5r du kj\u00f8pt hos Vitra \u00a9 FOTO: Produsentbilde\n\n#### Sprek stol\n\nEr du litt modig, og gener\u00f8s, i gavevalget ditt kan en t\u00f8ff klassiker i en kn\u00e6sj farge v\u00e6re en morsom gave \u00e5 gi.\n\nAmundsen hos Vitra anbefaler Verner Panton sin Panton Chair i fargen mandarin.\n\nPrisen p\u00e5 den er 2166 kroner.\n\n\n\n \nPANTON STOL: Hva med en designklassiker i sprek farge til den interi\u00f8r og design glade \u00a9 FOTO: Produsentbilde\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c28f2d30-16c1-4173-b743-b966296cce35"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelse/97971252/automatic-thrill-gluecifer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00447-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:07Z", "text": " \n\n### \nEngangsgrill\n\nAv en eller annen grunn tenker jeg alltid p\u00e5 grilling n\u00e5r jeg h\u00f8rer Gluecifer.\n\nAv Tor Martin B\u00f8e\n\nDel p\u00e5 Facebook16.02.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)\n\nAv en eller annen grunn tenker jeg alltid p\u00e5 grilling n\u00e5r jeg h\u00f8rer Gluecifer. \n \nDere skj\u00f8nner hva jeg mener. Denne f\u00f8lelsen av h\u00f8yttalere i hagen, engangsgrill og plaststoler som p\u00e5 en mystisk m\u00e5te knytter seg til Gluecifer. \n \nIkke tro at jeg reduserer Gluecifer til en eneste lang Str\u00f8mstad-tur med innlagte tissepauser. Det er ikke det jeg vil fram til. Harry-faktene er utvilsomt til stede, men da p\u00e5 de samme harry-faktene som Danko Jones gj\u00f8r til gode takter i sitt liveoppsett. \n \nFor jeg tenker p\u00e5 en \u00e5lreit f\u00f8lelse, men jeg klarer ikke \u00e5 knytte den opp mot Gluecifer uten \u00e5 nevne grillingen. Det er egentlig ganske fint \u00e5 grille. Jeg skal innr\u00f8mme det... Mhm... Duften av grillwiener og Flintsteik. Spareribs som.. \n \nVel. Kremt. Hvor var jeg? \n \n\"Automatic thrill\" forsetter i samme kvartalet som \"Basement Apes\", og det er da fors\u00e5vidt helt greit. Det handler fremdeles om alt og ingenting, og har vel som mye innhold som 24 pils. Problemet er at plata m\u00e5 konsumeres p\u00e5 samme m\u00e5te, uten at det f\u00f8les verken berusende eller kvalmende. \n \nDet er liksom bare helt greit. Omtrent som grilling. Jeg liker det egentlig ikke, men det er helt greit. Og det m\u00e5 oppleves live. \n \nDet blir s\u00e5ledes et definisjons-sp\u00f8rsm\u00e5l om det er kjedelig. Men det er ganske traust. Likefullt duger det. Som en slags deLillos-l\u00f8sning p\u00e5 Hives-rock. Som r\u00e5 og svettedryppende kraftmaskin, slik Gluecifer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re, fungerer det ikke. Ti \u00e5r har tatt p\u00e5 kroppen, og rocken henger ikke like naturlig p\u00e5 som den gjorde tidligere. \n \nMen bevares. Det smaker definitivt som en del av et sommerm\u00e5ltid ved grillen. \n \nN\u00e5 fungerer dog det meste til grill.\n\n\u00a0\n*Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert p\u00e5 **pstereo.no**, \nder den fikk karakteren 5/10* \n\n\nMolle\n\n2004-01-27Flinkisfelle?\n\nHva mener du egentlig n\u00e5r du sier at Queens of the Stone Age er fanget i en flinkisfelle? Ikke et vondt ord om hverken Gluecifer eller anmeldelsen for \u00f8vrig, er bare ikke helt med p\u00e5 hva du mener. Jeg for min del synes \"Songs for...\" kanskje var 2002 beste plate og finner hverken overdreven gitarronking eller andre typiske \"flinkissymptomer\" p\u00e5 denne. Synes det blir litt feil om man skal kritisere QOTST for at de er eminente musikere. \n \nPS: Groove.no skal ha den hele og fulle \u00e6re for at den norske musikkanmelderstanden holder hodet over vannet. Selv den dulleste utgivelse f\u00e5r fyldig gjennomtenkt omtale. Takk.\n\nRune G.\n\n2004-01-29Automatic Herlighet\n\nNye Gluecifer skiva er bare utrolig bra\\! Turbo, watch out\\! \nQueens of the Stone Age er et ekstremt oppskrytt band\\! 2002's beste plate?? Apples in Stereo - Velocity in sound. Men det er min mening da..\n\nLars Petter\n\n2004-02-02Release p\u00e5 Bl\u00e5\n\nM\u00e5 si som publikummer at den konserten var sinnsykt feit, selv om de f\u00e6rreste av oss hadde h\u00f8rt l\u00e5tene f\u00f8r. Gjenh\u00f8r med b\u00e5de Reversed og Easy Living ga et ekstra l\u00f8ft, selv om de nye l\u00e5tene sto rimelig st\u00f8tt p\u00e5 egne bein. Men, skarru p\u00e5 Bl\u00e5, s\u00e5 styr unna plassen helt fremme ved scenen, s\u00e5 slipper du \u00e5 mista halve lyden fra PA-anlegget, som da blir langt bak deg. Kjipt at de ivrigeste fansa alltid f\u00e5r den kjipeste lyden.\n\nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n## Podium\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1da406e-e0e0-4b0f-ad07-dbda971e2d86"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norge-investerer-tungt-i-skatteparadiser-238537b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00370-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:16:45Z", "text": "# Norge investerer tungt i skatteparadiser\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:11\n\nPublisert: 04.des.2009 20:34\n\n \nSamtidig som finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen trapper opp kampen mot skatteparadisene, har han ansvaret for et fond som investerer 48 milliarder kroner i de samme landene.\n\n\n\nAas, Erlend\n\n\u00abEn suksesshistorie\u00bb, kalte finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap) det arbeidet Norge og de andre nordiske landene har lagt ned for \u00e5 inng\u00e5 informasjonsutvekslingsavtaler med \u00e5tte s\u00e5kalte skatteparadiser i en pressemelding fredag.\n\nDe \u00e5tte landene er steder som krever liten eller ingen skatt, og som benyttes for skatteunndragelse og pengehvitvasking av personer, organisasjoner og land verden over.\n\nAvtalene, som blant annet Jersey, Cayman Islands og Bermuda har undertegnet, gir Norge rett til informasjon om personer eller bedrifter som mistenkes for \u00e5 ha unndratt skatt til Norge.\n\n\u2013Det er et skritt i riktig retning. P\u00e5 dette omr\u00e5det ligger Norden helt i front, sier statssekret\u00e6r Hilde Singsaas (Ap) p\u00e5 telefon fra K\u00f8benhavn, der hun og Johnsen var i g\u00e5r for \u00e5 underrette de andre nordiske landene om fremgangen i arbeidet.\n\n> \u00abDet burde gjelde for regjeringen, som for andre i samfunnet, at man m\u00e5 leve som man l\u00e6rer\u00bb\n\n> Guro Slettemark, Transparency InternationslMen det er langt igjen. Avtalene gir ingen muligheter for Norge \u00e5 be om lister over alle norske personer eller organisasjoner som er registrert i hvert enkelt land, noe som gj\u00f8r at norske myndigheter m\u00e5 ha en konkret mistanke f\u00f8r de kan sende en foresp\u00f8rsel. I tillegg hjelper det lite \u00e5 ha en avtale med ett enkelt skatteparadis n\u00e5r det er fort gjort for en skatteunndrager \u00e5 flytte postboks fra ett land til et annet.\n\n## Oljefondet tungt inne\n\nDet finnes mellom 30 og 70 skatteparadiser rundt om i verden, avhengig av hvordan man definerer begrepet. Opptil 12000 milliarder dollar (67000 milliarder kroner) er plassert i disse skattemekkaene, if\u00f8lge Tax Justice Network. Dette f\u00e5r store \u00f8konomiske konsekvenser, spesielt for utviklingsland fordi pengene f\u00f8res ut av disse landene og inn i skatteparadisene.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nMens Norge n\u00e5 krever innsyn i hva norske borgere og selskaper har av penger i skatteparadisene, har Statens Pensjonsfond Utland \u2013 ogs\u00e5 kjent som Oljefondet \u2013 investert tungt i utenlandske selskaper som investerer i de samme landene. Hele 47,6 milliarder kroner var ved nytt\u00e5r plassert i selskaper med hovedbase i et skatteparadis, if\u00f8lge organisasjonen Attac.\n\n\u2013Det er et paradoks og en dobbeltmoral at dette skjer. Utviklingsministeren har sagt at skatteparadiser er roten til alt vondt, samtidig som investeringene fra staten ble doblet fra 2007 til 2008, sier Attac-leder Emilie Ekeberg.\n\nHer er det norske Oljefondet\n\n## Kan ikke kreve\n\nI tillegg til de 45 milliardene kommer en stor sum investert i internasjonale selskaper som har base i andre land, men som benytter seg av skatteparadiser. Her har Oljefondets etikkr\u00e5d lagt opp til at Norges Bank skal be om opplysninger om hvor mye av pengene som g\u00e5r til skatteparadiser.\n\n\u2013Men de sier bare at de forventer det. De krever det ikke, sier Ekeberg.\n\nMen noe slikt er urealistisk, mener Singsaas.\n\n\u2013Fondet er en liten eier i hvert av selskapene, s\u00e5 det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 stille slike krav. Men Norges Bank jobber aktivt for \u00e5 fremme synlighet i selskapene, sier hun.\n\nLeder i Transparency International Norge, Guro Slettemark, synes avtalen med skatteparadisene er en god begynnelse, men bekrefter at det er en problemstilling at Norge investerer i de samme landene som finansdepartementet n\u00e5 kjemper mot.\n\n\u2013Det burde gjelde for regjeringen, som for andre i samfunnet, at man m\u00e5 leve som man l\u00e6rer, sier hun.\n\n# Fakta: Skatteparadiser\n\nStater med liten eller ingen skatt og med lovfestet beskyttelse mot innsyn.Forbud mot lokal virksomhet. Virksomheten foreg\u00e5r andre steder enn der selskapet er registrert.Skatteparadisenes inntekter kommer fra avgifter p\u00e5 registreringen. Pengene forvaltes andre steder.Ingen offentlig registrering, med begrenset eller ingen regnskapsplikt.Heller ikke andre lands myndigheter f\u00e5r innsyn, selv etter \u00e5 ha g\u00e5tt via rettsvesenet.(\u00d8kokrim og Norads definisjon)Land og territorier: Sveits er det mest brukte skatteparadiset b\u00e5de i Norge og internasjonalt, fulgt av Luxembourg. I tillegg er det kjent at nordmenn gjemmer penger p\u00e5 \u00f8yer i Stillehavet og Karibien, samt kanal\u00f8yene, Gibraltar, Andorra, Monaco, Liechtenstein og San Marino.\n\n# Fakta: Penger i skjul\n\nHvem? Fra etterkrigstiden og frem til 1970-tallet plasserte mange skipsredere store formuer i utlandet. Mest kjent er Anders Jahre. Det er ogs\u00e5 mange som skjuler penger de har arvet, eller penger de har tjent mens de har jobbet i utlandet. I Danmark er b\u00e5de n\u00e6ringslivsledere, idrettsfolk og kjendiser tatt for \u00e5 skjule penger i skatteparadiser.Amnesti: Dersom du har skjult penger fra beskatning, men myndighetene ikke har begynt \u00e5 etterforske saken din, er det st\u00e5ende tilbud om amnesti. Da slipper du unna med \u00e9n prosent tilleggsskatt.Straff: Blir du avsl\u00f8rt, m\u00e5 du betale skatten du skylder, samt opptil 60 prosent straffeskatt. Du kan ogs\u00e5 havne i fengsel, avhengig av bel\u00f8pets st\u00f8rrelse og hvor avanserte metoder du har brukt for \u00e5 skjule pengene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b1f0242-04f8-4aa1-82b4-2622a7ee014c"}
{"url": "http://emmelines.blogspot.com/2008/10/bomkjp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:45Z", "text": "## mandag 6. oktober 2008\n\n### Bomkj\u00f8p\n\n \n\n \nDen gode feen har gitt oss en oppfordring om \u00e5 vise frem et bomkj\u00f8p. Jeg tok en titt rundt i stuen, og kunne ikke komme p\u00e5 noen spesielle tabber. Etter \u00e5 ha sett litt n\u00f8yere etter i skapet har jeg kommet frem til at disse bokstavene fra Hilmers Hus kanskje ikke er det klokeste kj\u00f8pet jeg har gjort.\n\n \n \n\n \nJeg kj\u00f8pte dem fordi de var p\u00e5 supersalg, men da jeg kom hjem skj\u00f8nte jeg jo at det ikke var s\u00e5 veldig mange anvendelses omr\u00e5der for A og C. Jeg pr\u00f8vde f\u00f8rst med dobbelsidig tape p\u00e5 teglsteinsmuren til storebror. *Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en h\u00e5pl\u00f8s l\u00f8sning*\\! Dermed har bokstavene blitt liggende. De **st\u00e5r** nemlig ikke s\u00e6rlig bra heller, de bare faller ned.\n\n \n \n\n \nEt annet bomkj\u00f8p som jeg har gjort p\u00e5 impuls, er den gamle sofaen p\u00e5 hytten. Jeg s\u00e5 den p\u00e5 finn.no, og ringte til min svigerinne i Kristiansand. Hun ordnet med kj\u00f8p og transport -og da jeg kom p\u00e5 hytten oppdaget jeg at sofaen var KN\u00d8TTLITEN. Den var fin og hadde en nett fasong, men har toppen plass til to personer. *Temmelig upraktisk, siden vi er seks personer i familien.*\n\n\n\nMin mann var *MEGET* irritert over at jeg hadde kj\u00f8pt denne *IDIOTsofaen*, men nektet av prinsipp \u00e5 bytte den ut. I to \u00e5r satt jeg derfor p\u00e5 en pinnestol foran tv p\u00e5 hytten, for at de andre skulle f\u00e5 plass. Tilslutt ble jeg bare n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8pe en ny sofa fra Ikea. I all hemmelighet\\!\n\nDa vi sto foran den proppfulle Ikeatraileren i sommer, snudde mannen min seg mot meg og spurte; *Du har vel ikke bestilt en **hvit sofa** for sikkerhets skyld?* Det hadde jeg, men det var heldigvis ikke et bomkj\u00f8p\\! *( Sjekk alle pleddene vi har for at den ikke skal bli skitten, hehehe)*\n\n \n\n\nDermed sender jeg bomkj\u00f8p utfordringen videre. Hvilke bomkj\u00f8p har DU gjort? Jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re noen sneisne historier\\! Ha en fin mandagskveld alle sammen ;)\n\n\n\n Lagt inn av Emmeline kl. mandag, oktober 06, 2008 \n\n\n\n\n\nhihi\\!\\! s\u00e5 morsomt innlegg\\!\\!\\! det var godt du kj\u00f8pte en orntelig sofa- for p\u00e5 hytta sitter ingen p\u00e5 en trestol\\!\\! da skal vi slappe av;) \u00e5 for en nyyydelig hytte da\\! den ikea sofaen er bare helt lekker\\!\\! kurt med pledd;)\n\n 6. oktober 2008 kl. 17.41 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHihihi;) ja, noen bomkj\u00f8p gj\u00f8r vi nok alle sammen. :) Virkelig flott i sommerhuset deres. Herlig sofa dere endte opp med til sist.\n\n 6. oktober 2008 kl. 17.51 \n\nhihi...det kommer....\n\n 6. oktober 2008 kl. 18.11 \n\n\n\n\n\nhehe...fikk meg en liten latter n\u00e5...artig historie, jeg kan nesten se deg for meg der du sitter p\u00e5 pinnestolen\\! \nFin blogg, og den ikea-sofaen kunne jeg selv tenkt meg \u00e5 hatt\\! \n:)\n\n 6. oktober 2008 kl. 18.12 \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\n\nArtig innlegg. \nLikte bokstavene jeg da. \nMen skj\u00f8nner det var fryktelig upraktisk med s\u00e5 liten soffa p\u00e5 hytta. Skikkelig fint med hvit Ektorp da\\!\\!\\! \nLyst og lekkert. \nKlem\n\n 6. oktober 2008 kl. 18.21 \n\n\n\n\n\nTherese \\~ Fjellrosa sa...\n\nKj\u00f8pte du en sofa sammen med kj\u00f8kkenet som du heller ikke fortalte om? \\*ler\\* Du er jammen ei sporty ei alts\u00e5 ;)\n\n 6. oktober 2008 kl. 18.37 \n\n\n\n\n\nprinsessa sa...\n\nHallo til den kuleste b\u00e6rta p\u00e5 vestlandet \n \n\u00c5 det mangler ikke p\u00e5 bomkj\u00f8p i den prinsessiske hjem. \nStore figurer med hengepupper i m\u00f8rkt tre som skal forestille afrikanske damer. \n \n\u00c5 guuuuud for noen bryster de har. Prinsessa synes den ene var fantastisk n\u00e5r hun var mindre. Hun hadde nok ALDRI sett slike store hengende pupper f\u00f8r. \nIallfall ikke i det prinsessiske hjem. \n \nHer g\u00e5r mer i kategorien \" pannekake pupper\" enn hengende duvende pupper. \nS\u00e5 jeg skj\u00f8nner at prinsessa var meget fasinert av denne store trefiguren. \nDen er gjemt godt inni et skap i fare for \u00e5 skape d\u00e5rlig selvtilitt b\u00e5de for meg og lille prinsessa. he he. \nDette er bare et at de utallige bom kj\u00f8pene denne dama har gjort. \nJeg kunne sittet \u00e5 fortalt og fortalt i timesvis men jeg skal ikke plage deg med det. \n \nDermed skal jeg aldri kj\u00f8pe flere slike innpulskj\u00f8p for n\u00e5r man legger i sammen summene p\u00e5 alt dette s\u00e5 kommer man opp i ganske mange Green gate kopper, sk\u00e5ler eller Riviera Maison hyller. \n \nJeg skal l\u00e6re av mine bomkj\u00f8p. \n\u00c5 aldri g\u00e5 i den fella igjen. S\u00e5nn er det bare. \n \nVi lever enda her oppe p\u00e5 fjellet og jeg nyter det. Har v\u00e6rt nedover i dag og kosa meg sammen med Helene. \nHar bare kj\u00f8pt sm\u00e5 ting som kan komme til nytte:O) \nKlem fra Elin:O)\n\n 6. oktober 2008 kl. 19.49 \n\n \n\nsilje-sin sa...\n\nN\u00e5r man er shoppeglad m\u00e5 man regne med noen bomkj\u00f8p:) Tenk s\u00e5 mange gode kj\u00f8p vi gj\u00f8r ogs\u00e5;) Hytta deres er bare fantastisk\\! \u00d8nsker deg en flott kveld:) klem fra silje.\n\n 6. oktober 2008 kl. 19.56 \n\n \n\nKOSELIGE HJEM sa...\n\nJa, hvem gj\u00f8r ikke bomkj\u00f8p. Jeg har ikke tall p\u00e5 mine s\u00e5 jeg kommer ikke p\u00e5 noen akkurat nu\\! Det er rett og slett for mange av dem. Jeg er imidlertid veldig interessert i \u00e5 overta bomkj\u00f8pene dine (bokstavene alts\u00e5) hvis du ikke har noen nytte av de. Jeg heter da Anita og min datter heter Celin s\u00e5 da syntes jeg de to bokstavene er midt i blinken for oss. Gi meg tilbakemelding p\u00e5 om det kan v\u00e6re aktuelt. Ha en fin kveld videre.\n\n 6. oktober 2008 kl. 19.59 \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nHe he he, du skriv s\u00e5 knakandes bra flinke jenta\\! Eg er nesten glad du hadde bomkj\u00f8p ang\u00e5ande sofaen p\u00e5 hytta, for jammen vart det fint med den nye - passar perfekt inn i eit sommarhus\\! \n \nKjekt du tok oppfordringa :) \n \nEg sprudlar over av bloggelyst - heilt plutseleg. Eg som var s\u00e5 lei for nokre veker sidan. Godt ting snur :) \n \nN\u00e5 m\u00e5 eg f\u00e5 junior i seng her, slik at eg kan f\u00e5 sy litt. Me bloggast/snakkast alt ettersom :) \n \nPS\\! Vent til du f\u00e5r sj\u00e5 heklen\u00e5letuia eg postar i morgon :)\n\n 6. oktober 2008 kl. 20.16 \n\n\n\n\n\nHo ho\\! Noen bomkj\u00f8p har vi vel alle\\! \nHvit sofa kunne jeg tenkt men m\u00e5 v\u00e6re litt praktisk(lell om det er viktigere at det er fint\\!\\!\\!) \nHa ei fin uke Emmeline\\!\n\n 6. oktober 2008 kl. 20.47 \n\n\n\n\n\nSiren sa...\n\n\u00c5 jo, det har nok blitt noen bomkj\u00f8p p\u00e5 meg ogs\u00e5 opp i gjennom \u00e5rene...jeg tar utfordringen jeg\\!...m\u00e5 bare g\u00e5 litt i tenkeboksen f\u00f8rst s\u00e5 kommer jeg nok p\u00e5 noe\\! ;)\n\n 6. oktober 2008 kl. 21.56 \n\n\")\n\n\n\nMi :) sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 superfint det er blitt med hvite hytegulv\\!\\! Kan tenke meg at b\u00e5de de og hvit sofa er kjempepraktisk p\u00e5 hytta ;) Men hvem bryr seg om at man m\u00e5 vaske flere ganger om dagen - hvite gulv ruler\\!\\! \n \nJeg sitter og fniser til dine innlegg og Ylvisbr\u00f8drene litt om hverandre her. Herlighet for et TV-program - superenkelt, men festlig allikevel ;) \n \nOg du? Tenk s\u00e5 mye bra vi faktisk kj\u00f8per da\\! Hva er det aller aller fineste du har kj\u00f8pt??? \n \nMi\u2665\n\n 6. oktober 2008 kl. 22.04 \n\n\n\n\n\nSiren sa...\n\nN\u00e5 har jeg lest skikkelig igjennom bloggen din og bestemt meg for \u00e5 linke deg, gi meg et hint om det ikke er ok\\!...du f\u00e5r meg til \u00e5 le, og slike blogger er h\u00e6rlig\\! \n:)\n\n 6. oktober 2008 kl. 22.10 \n\n\n\n\n\nMin verden sa...\nHaha - kanskje jeg skal gj\u00f8re et innlegg om bomkj\u00f8p. Det blir skikkelig langt\\! Hehe... er ikke annet her. Neida, ikke s\u00e5 mye bomkj\u00f8p, men jeg har noen da\\! Hos deg ble det dritlekkert til slutt da\\! Hanne\n\n 6. oktober 2008 kl. 22.44 \n\n \n\nStine sa...\n\nTakk for hjelpa ang ektorp sofa. Jeg har n\u00e5 bestilt trekk fra min svigerinne i Bergen som kommer oppover neste uke\\! :) \nHytta di s\u00e5 virkelig nydelig ut, synes hvite gulv er s\u00e5\u00e5 lekre\\! La ogs\u00e5 merke til at du har malt lysekrona mellom de to bilda ble tatt, gjor seg det\\! :)\n\n 6. oktober 2008 kl. 22.55 \n\n\n\n\n\nLiving White sa...\n\nJeg har hatt 100000000 bomkj\u00f8p il\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene...Hadde jeg samlet dem alle \u00e5 klint inn i bloggen ville det blitt \u00e5rhunderets blogg:) hihi.\n\n 6. oktober 2008 kl. 23.19 \n\n\n\n\n\nMonaLisa sa...\n\nhi hi hi)) bomkj\u00f8p er ikke noe g\u00f8y, men alltid i god mening\\! Da f\u00f8les det iallefall ikke s\u00e5 ille\\! Vi har nok v\u00e6rt der alle sammen, ved flere anledninger.Den nye sofaen p\u00e5 hytta var iallefall fin da, selvom husbonden kanskje ikke synes hvitt var s\u00e5 praktisk:-) Fnis. jeg synes du er god p\u00e5 shopping jeg\n\n 7. oktober 2008 kl. 08.11 \n\n\n\n\n\nHIhi for et godt innlegg, det minner litt om meg selv. Og selv om han vet at ting har en tendens til \u00e5 bli som jeg \u00f8nsker innen for interi\u00f8r, s\u00e5 m\u00e5 han av og til komme med et innspill. \nFlott blogg, koselig lesning \nklem camilla\n\n 7. oktober 2008 kl. 08.40 \n\n \n\nG\u00f8y utfordring, den har jeg kastet meg over med liv og lyst ogs\u00e5...viser den m\u00f8rke sofaen, og jeg tror jammen s\u00f8steren din ligger mellom putene og kaver med \u00e5 komme seg opp av den ogs\u00e5...ha ha ha \nSlike metall bokstaver er jo s\u00e5 fine Emmeline, du finner HELT sikkert den rette plassen for dem\\! Hva med \u00e5 kj\u00f8pe en enkel ramme, ta ut glasset og lime de p\u00e5 platen? Bruk limpistol s\u00e5 henger de nok, tror det kan bli fint jeg...\n\n 7. oktober 2008 kl. 09.50 \n\n \n\nmali-mo sa...\n\nBomkj\u00f8p ja...jo det er nok noen, jeg f\u00e5r vri hjernen og se om jeg klarer \u00e5 huske noen. Jeg er heldigvis utstyrt med en mekanisme som gj\u00f8r at jeg glemmer alle mine feil (iallfall dem av denne typen da) to sekunder etter at jeg har gjort dem. Herlig. \n \nDen mursteinveggen p\u00e5 poden sitt rom var jammen flott du\\! \n \nOg sommerhoset er jo en dr\u00f8m...gulvet var blitt knallflott, jeg s\u00e5 vel bilder tidligere i sommer kanskje, men hadde glemt hvor flott det ble. Det ser s\u00e5 blankt ut? Hvilken glans har du brukt? Jeg malte jo p\u00e5 annekset, den nye veggpanelen, det gamle taket (som vi ikke gadd \u00e5 skifte) og den nye furugulvet (som hele slekten var SJOKKERT over at vi kunne finne p\u00e5 \u00e5 male). Og det ble da glans 40 p\u00e5 vegger, 80 i tak og s\u00e5 trestjerner gulvmaling p\u00e5 gulvet...men tror det var glans...tja...40 kanskje? Ble jo flott, syns jeg, men ditt alts\u00e5 en anelse mer shiny, og det s\u00e5 veldig flott ut da ;) \n \nHar forresten tenkt meg en tur p\u00e5 hytten til helgen. Begynne s\u00e5 sm\u00e5tt p\u00e5 innredning, men kj\u00f8kkenskap og ta ut etpar kasser med nips og naps. Morsomt at jeg faktisk har pakket TO kasse og tror at alt innholdet f\u00e5r plass p\u00e5 12 kvadrat hehee. \n \nVel, n\u00e5 er lunsjen ferdig her, tudelu ;)\n\n 7. oktober 2008 kl. 11.42 \n\n\n\n\n\nHvitrose sa...\n\nHEISANN:) \nVeldig fint sommer hus.KOselig:) \n \nVi har hytte p\u00e5 fjellet,men har s\u00e5\u00e5\u00e5 lyst \u00e5 male kj\u00f8kkenet lysere..n\u00e5 er det bare gulna treverk,men da hadde svigers D\u00c5NA\\!\\!\\!de har s\u00e5nn bruksrett,og er s\u00e5\u00e5\u00e5 glad i gulna treverk\"\\#\u00a4\";) \n \nJa bom kj\u00f8p er der nok av\\!\\!\\! \nKan nevne en folie tv benk,der folien bobler etter noen dager\\!\\!\\!gadd vi \u00e5 klage?nei.gubben syns det var et s\u00e5nn makk \u00e5 f\u00e5 den sammen at han orket ihvertfall ikke en gang til;) \nFolie\\!IKKE bra.. \n \nHa en super fin dag:)\n\n 7. oktober 2008 kl. 12.44 \n\n\n\n\n\nLISBETH---\\<-@ sa...\n\nHe he \\! Synes dog at dukkekoppene dine m\u00e5 v\u00e6re tidenes bomkj\u00f8p som ever er beskrevet i Blogglandia, Ha Ha...og ikke kan du skryte p\u00e5 deg at de ble kj\u00f8pt p\u00e5 n\u00e6rbutikken akkurat, knegg knegg\\! \nKom igjen, du f\u00e5r kj\u00f8re bomkj\u00f8pinnlegg nr 2...den storyen fortjener et eget bomkj\u00f8pinnlegg og ikke bare en link under her... har knegget over den historien i et \u00e5r n\u00e5 ( og ser n\u00f8ye p\u00e5 cm og meter n\u00e5r ebay shopping gj\u00f8res;))))) \nKlem\n\n 7. oktober 2008 kl. 15.28 \n\n\n\n\n\nlykkehuset sa...\n\nPliiis svar p\u00e5 dette:) Hvor fikk du m\u00f8steret til \"lexington\" putene dine? Er s\u00e5 fiiiine:) Klem\n\n 7. oktober 2008 kl. 17.17 \n\n\n\n\n\nAnn-Helen... sa...\n\nIkke s\u00e5 galt at det ikke er godt for noe :-) Med tanke p\u00e5 sofakj\u00f8pet ditt mener jeg :-) \nBokstavne dine var kjempestilig\\! \nHar du lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en \"julegavebyttering\"? Hadde v\u00e6rt koselig om du ogs\u00e5 ble med. Kom inn til meg og les les mitt siste innlegg :-) \nHa en fin kveld\\! \n \nHilsen meg\n\n 7. oktober 2008 kl. 18.12 \n\n\n\n\n\nBomkj\u00f8pene mine ligger nok lagret rundt omkring i p\u00e5vente av et loppemarked... :)\n\n 7. oktober 2008 kl. 21.26 \n\n\n\n\n\n 7. oktober 2008 kl. 21.31 \n\n \n\nBomkj\u00f8p er ein kjent aff\u00e6re, men synes det kan vera greit \u00e5 arkivera dei bakerst i hjernen, i den arkivskufa eg ikkje ryddar s\u00e5 ofte.......kjenner at det er rimeleg fullt der, s\u00e5 eg skyndar meg \u00e5 tenka p\u00e5 noko anna..... \n \nSynes du skriv kjempekoseleg, og kosar meg med bloggen din rett som det er;-) \n \nKorleis g\u00e5r det forresten med Billeba????? Har du begynt \u00e5 g\u00e5 heim???\n\n 7. oktober 2008 kl. 21.38 \n\n\n\n\n\nLisemoren sa...\n\nHei Emmeline \nkoser meg veldig med \u00e5 titte innom bloggen din. Syns du skriver s\u00e5 vittig og veldig trivelig. Det er en super kombinasjon sammen med alle de nydelige bildene du stadig har p\u00e5 bloggen din. Jeg syns du burde skrive en interi\u00f8rbok, en med fine bilder fulgt av sm\u00e5 morsomme historier. Du kan sikkert bruke litt av de historiene og bildene du allerede har. Det hadde v\u00e6rt en bok etter mitt hjerte, muligens ispedd noen gode tips og ideer, selvf\u00f8lgelig. Jeg har fulgt med p\u00e5 bloggen din i noen m\u00e5neder, etter at jeg ramlet over den helt tilfeldig. M\u00e5 si det er godt \u00e5 se at du ogs\u00e5 gj\u00f8r bomkj\u00f8p, det ser ikke s\u00e5nn ut. Mine favoritthistorier hos deg er de om busstrylledamen og datteren din som ikke likte gevir med katt kombinasjonen hos svigerforeldrene dine. Selv om jeg har mye \u00e5 l\u00e6re (har akkurat funnet ut hvordan jeg kan legge igjen kommentarer til andre) pr\u00f8ver jeg meg litt forsiktig med en blogg n\u00e5 jeg ogs\u00e5. Du har inspirert meg og sikkert mange andre. Takk.\n\n 7. oktober 2008 kl. 22.43 \n\n \n\nAnna Lisa sa...\n\nm\u00e5 bare sei at eg likar bloggen din utrolig godt og du skriver s\u00e5 morsomt. Eg klarer virkelig \u00e5 leve meg inn i det du skriver :) \n \nKlem\n\n 12. oktober 2008 kl. 21.42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e09ce2b-933b-419b-89b1-d37609855389"}
{"url": "http://www.comics.org/issue/329101/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00264-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:45Z", "text": " Donald Duck; Ole \\[Huey\\]; Dole \\[Dewey\\]; Doffen \\[Louie\\]; Nabo Jensen \\[Neighbor Jones\\]; Dolly Duck \\[Daisy Duck\\]; Bestemor Duck \\[Grandma Duck\\]\n - Synopsis: \n Donald pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re guttene litt om rydding og orden. Selv t\u00f8mmer han s\u00f8ppelet sitt utenom s\u00f8ppelfyllingen og f\u00e5r av den grunn tilbake et s\u00f8ppelberg i haven. N\u00e5r han endelig blir kvitt skrotet, inviterer Dolly ham p\u00e5 fest. Betingelsen er at han m\u00e5 ta med en porselenskatt fra deres f\u00f8rste stevnem\u00f8te. Den ligger selvf\u00f8lgelig p\u00e5 Andeby Avfallsplass og Donald ender opp med \u00e5 kj\u00f8pe alt s\u00f8ppelet der.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2daa779c-bebe-4bf3-a169-2f8e60ab2a25"}
{"url": "http://www.dinside.no/mobil/vinn-motorola-razr/61554831", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:32Z", "text": "\n\n# Vinn Motorola Razr\n\nEn av h\u00f8stens hotteste mobiltelefoner kan bli din.\n\n30\\. november 2011 kl. 17.01\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nDa vi testet Motorola Razr tidligere denne m\u00e5neden var vi begeistret \u2013 telefonen er sv\u00e6rt tynn, sv\u00e6rt rask og har en veldig god skjerm.\n\nDermed endte Motorola opp med en femmer p\u00e5 terningen og anbefalt produkt-medalje til en av de beste telefonene denne h\u00f8sten.\n\nN\u00e5 kan v\u00e5r testmodell bli din.\n\n**OPPDATERT:** \nKonkurransen er n\u00e5 avsluttet og juryen har trukket seg tilbake for \u00e5 se igjennom bidragene som har kommet inn.\n\n### Slik vinner du\n\nDenne gangen har vi lyst til \u00e5 gi premien til noen som virkelig *vil ha* en ny telefon. Vi trenger ingen trist historie om hvorfor akkurat du fortjener en oppmuntring, men vil at du sender oss et bilde til f\u00f8lgende oppgavetekst:\n\n*Hvor lyst har du p\u00e5 Motorola Razr?*\n\nBidraget ditt sender du p\u00e5 epost til undertegnede, alts\u00e5 til \\[email\u00a0protected\\]. Ekstra fint er det om du skriver *konkurranse* i emnefeltet og passer p\u00e5 \u00e5 krympe bildefila til 1MB eller der om kring.\n\nJuryen er DinSides mobil-/dataredaksjon, og bidrag m\u00e5 v\u00e6re oss i hende senest s\u00f8ndag 4. desember klokka 2359. Den som f\u00e5r premien blir rett og slett den som sendte inn bidraget vi likte best, basert p\u00e5 alt fra komposisjon til kreativitet, og da tenker vi ikke alfabetisk.\n\nPS\\! Ved \u00e5 sende oss bildet, gir du oss ogs\u00e5 rett til \u00e5 publisere det p\u00e5 DinSide. Hvis ikke du har tatt bildet selv, har du s\u00f8rget for \u00e5 innhente tillatelse fra den som har tatt det slik at det kan brukes i konkurransen. Oppgi i s\u00e5 fall ogs\u00e5 navnet p\u00e5 den som trykket p\u00e5 utl\u00f8serknappen slik at vi f\u00e5r kreditert bildet skikkelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83ad9b78-4ff5-4e27-89d2-8cb14f59c1a9"}
{"url": "http://solabladet.no/sport/aktuelt/hva-skjer-egentlig-med-sola-arena/19.13577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:55Z", "text": "## Hva skjer egentlig med Sola Arena?\n\n\n\nPrimus motor for Sola Arena og leder i Sola CK, Tor Helge Skretting, ser fremdeles lyst p\u00e5 mulighetene for \u00e5 realisere prosjektet. FOTO: Arkiv\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt mange nedturer i prosessen, men jeg ser fremdeles lyst p\u00e5 mulighetene for \u00e5 realisere prosjektet, sier leder for Sola Cykleklubb og primus motor for sykkelvelodromen i Sola, Tor Helge Skretting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dad0f46-bf0a-488c-93d0-1bb606e1ca27"}
{"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2016/04/strikking-etter-innfallsmetoden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:18Z", "text": "\n\n## 5\\. april 2016\n\n### Strikking etter innfallsmetoden\n\n \n \nFor tiden har jeg lyst til \u00e5 strikke en genser eller jakke til meg selv, men siden jeg vingler p\u00e5 hva jeg har lyst p\u00e5, s\u00e5 blir det en del sm\u00e5strikk mens jeg tenker. Og innfallsstrikk er lystbetont, s\u00e5 da strikker jeg det som jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 strikke der og da. \n \n(Hysj til alle som sp\u00f8r om hva jeg skal gj\u00f8re med sjalet jeg holder p\u00e5 \u00e5 strikke p\u00e5, det har f\u00e5tt en stor merkelapp med kjedelig p\u00e5 seg, og da sinker det veldig i progresjonen. Synd for sjalet.) \n \nS\u00e5 da vi i Vottelauget gav ut en ny ebok, Tusen og en skatt i palmehelga, s\u00e5 fant jeg ut at jeg kunne jo strikke et par votter fra den nye samlingen, s\u00e5nn for \u00e5 teste ut flere m\u00f8nstre \u00e5 bruke restegarnet mitt til. \n \nDisse ble varme og gode, da jeg kombinerte sportsgarntykkelse (den skarp turkise) med dobbel tr\u00e5d av Duo Merino (tynn ull) , og en mulvarpbrungr\u00e5 til de ytterste sikksakkbordene. Deilig med restegarnstrikk som ser planlagt ut\\! Og Gjennom Byporten-vottene som Judith har skrevet m\u00f8nsteret til, er enkelt nybegynnerprosjekt med korte tr\u00e5dsprang. Blomsterbordene (de hengende hagene) byttet jeg ut med flere sikksakkborder istedet, siden jeg strikket p\u00e5 autopilot, og var litt usikker p\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse som garnet kom til \u00e5 gi meg. \n \nDe endte med ca 10 \u00e5rsst\u00f8rrelse, passe til han som fyller ti \u00e5r til h\u00f8sten. Restene er Filcolana Peruvian Highland wool fra 123knit.dk (et favorittvottegarn av de tykke garnene), og Duo Merino i brunfargene, fra den gangen jeg rakk opp en genser som ikke ble fin.\u00a0Litt moro at han skom skulle ha genseren da han var to \u00e5r, fikk garnet som votter istedet n\u00e5r han er ti. Planer er til for \u00e5 endres. \n \n \n \n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 16:00 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n G\u00f8ril5. april 2016 kl. 17.38\n \n Knallfine votter\\!\n \n3. \n \n Monica Gullesen Hansen5. april 2016 kl. 19.00\n \n \u00c5 du verden for noen FARGER\\! Helt herlig, disse blir ikke borte i mengden. \n Del dem gjerne p\u00e5 link party hos meg i morgen og torsdag.\n \n4. \n \n AnnetteK5. april 2016 kl. 21.20\n \n Flotte votter\\!\n \n5. \n \n Christine6. april 2016 kl. 20.31\n \n Digge farger\\!\n \n6. \n \n mimouna7. april 2016 kl. 12.28\n \n Kjekt med sm\u00e5strikk n\u00e5r man venter p\u00e5 Den Store Inspirasjonen. Og restegarn blir skjelden feil. Fine og gode votter\\! :)\n \n7. \n \n Siddis back home9. april 2016 kl. 21.29\n \n \\thomas Spence \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:55\n\nPublisert: 08.mar.2004 00:00\n\n \nKr.F.s parlamentariske leder Jon Lilletun deltar i hemmelige m\u00f8ter med ledelsen i SV og Sp. for \u00e5 bygge opp et nettverk mot EU-medlemskap. - Tiden er inne til \u00e5 formalisere nettverket, sier Sp.-leder \u00c5slaug Haga.\n\nI forrige ukegikk startskuddet for ja-partienes nye EU-kamp. N\u00e5 viser det seg at nei-partiene Sp., SV og Kr.F. i det stille ogs\u00e5 har startet arbeidet med \u00e5 bygge en allianse mot EU-medlemskap.At Lilletun p\u00e5 vegne av regjeringspartiet Kr.F. deltar i m\u00f8ter med opposisjonen om en sak som kan senke Regjeringen, vil vekke stor oppmerksomhet, spesielt i H\u00f8yre.\u2014 Vi har lenge enset at H\u00f8yre og Ap. er innstilt p\u00e5 omkamp, og synes det er bra at de har kommet ut i \u00e5pent lende. Vi trenger \u00e5 f\u00e5 litt sol inn i t\u00e5keheimen og f\u00e5 klargjort hvilke planer de ulike partiene har, sier Haga.- Vi har forberedt oss de siste m\u00e5nedene, og er i full gang med skolering av v\u00e5re folk. Vi er i ferd med \u00e5 bygge opp Nei til EU og den brede alliansen som ga grunnlag for suksessen i 1972 og 1994, sier hun.\n\n## P\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5\n\nMen den store bomben er at Kr.F. allerede samarbeider med Sp. og SV.- Jeg har tatt initiativ til at nei-partiene Sp., SV og Kr.F. snakker sammen p\u00e5 regul\u00e6r basis. Det har vi kommet s\u00e5vidt i gang med. Vi er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 etablere et forum hvor vi har med oss folk fra fagbevegelsen, landbruks- og fiskerisiden, og de politiske partiene. Dette er i oppstarten, og det har g\u00e5tt mye p\u00e5 uformelle kontakter hittil.- Men med det som har skjedd det siste d\u00f8gnet, \u00f8nsker Sp. \u00e5 formalisere dette. Noen har snakket sammen, sier Haga, som ikke vil si hvem, annet enn at det er \"kontakter p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5\".Aftenposten vet at det dreier seg om Haga, SV-leder Kristin Halvorsen og Lilletun. Alle tre sitter i Utenrikskomiteen, og m\u00f8tes hyppig.- N\u00e5 er det naturlig at vi tar kontakt med nei-siden i Ap. og Venstre for \u00e5 h\u00f8re om de vil koble seg opp til oss. Vi trenger n\u00e5 \u00e5 formalisere dette noe mer, sier hun.Nei-siden er ogs\u00e5 i full gang med \u00e5 s\u00f8ke pengest\u00f8tte fra de store organisasjonene, spesielt innen landbrukssektoren.- Det er begrenset med penger pr. i dag. Men dette jobber vi med, sier Haga.\n\n## Ordknapp Lilletun\n\nJon Lilletun bekrefter m\u00f8tene, men er ellers ordknapp: - Det er uforbindtlig kontakt s\u00e5 langt. Det er naturlig at nei-partiene samler seg. Ut fra at det begynner \u00e5 se ut som om ja-partiene har bestemt seg for \u00e5 kj\u00f8re denne saken, vil dette arbeidet m\u00e5tte intensiveres.- Hvordan, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te, f\u00e5r vi komme tilbake til, sier han.- Hvor lenge kan Kr.F. delta i nettverket f\u00f8r partiet b\u00f8r g\u00e5 ut av Regjeringen? - Det sp\u00f8rsm\u00e5let er det like naturlig \u00e5 stille til H\u00f8yre n\u00e5r Regjeringen har det grunnlaget den har, og n\u00e5r H\u00f8yre allerede n\u00e5 annonserer et naturlig tidspunkt for en ny avstemning. Sp\u00f8rsm\u00e5let h\u00f8rer mer naturlig hjemme hos H\u00f8yre. De kommer til \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re et valg.- Er statsminister Kjell Magne Bondevik informert om nettverket?- Ingen kommentar, slutter Lilletun.Ap.-politiker Trond Giske sier det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 samarbeide med nei-folk i andre partier dersom det blir aktuelt \u00e5 sende ny s\u00f8knad.- Men ikke slik som saken st\u00e5r n\u00e5. For nei-folk i Ap. vil engasjementet f\u00f8rst og fremst v\u00e6re \u00e5 delta i Ap.s egen Europa-debatt, sier Giske.- Det er uheldig om Sp. og SV finner sammen med Kr.F., og ja-siden i Ap. finner sammen med H\u00f8yre. Jeg tror det forkludrer mulighetene til regjeringsskifte i 2005, sier han.\n\n# Fakta: GRUNNLOVEN TAUS\n\nGrunnloven sier ingenting om folkeavstemninger. Stortinget har som f\u00f8lge av konstitusjonell praksis adgang til \u00e5 holde r\u00e5dgivende folkeavstemninger. Grunnlovens paragraf 93 krever tre fjerdedels flertall i Stortinget for at Norge skal bli medlem i en internasjonal organisasjon som EU. Det inneb\u00e6rer at en fjerdedel av representantene - 43 - kan blokkere medlemskap selv om flertallet i folket sier ja.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faae7a03-3696-43e2-9858-203b0aed5d23"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Claus_Frimann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:03Z", "text": "Prest og dikter. Foreldre: Sogneprest Peder Harboe Frimann (1713\u201359) og Sara Cold (1714\u20131800). Gift 18.1.1782 med Anne Margrethe Meldahl (16.10.1742\u201313.1.1819), datter av sogneprest J\u00f8rgen Evensen Meldal (1706\u201373) og Christiane Bergmann (1714\u201380). Bror av Peter Harboe Frimann (1752\u20131839); svoger av Fredrich Christian Holberg Arentz (1736\u20131825); s\u00f8sters\u00f8nn av Johan Cold (1683\u20131762); fetter av Christopher Frimann (1742\u201391; se *NBL1,* bd. 4).\n\nClaus Frimann tilh\u00f8rer den diktergenerasjonen som dannet Norske Selskab, og en kort tid var han ogs\u00e5 knyttet til denne kretsen av norske klassisistisk orienterte esteter i K\u00f8benhavn. Men det lekende, dannede viddet som preger selskapsdikternes arbeider, ser man mindre av hos Frimann. Som dikter huskes han s\u00e6rlig for folkelige dikt og viser som *Den norske Fisker* ('Ondt ofte lider den Fiskermand'). Men den folkekj\u00e6re dikterpresten Frimann, \"allmuens sanger\", var samtidig en driftig forretningsmann med en usedvanlig nidkj\u00e6rhet i \u00f8konomiske anliggender, og selv om han viste interesse for folkeopplysning, var han ogs\u00e5 en iherdig forsvarer av embetsstandens rettigheter.\n\nFrimann vokste opp i Selje i Nordfjord, der faren var sogneprest (og farfaren og farmorens far f\u00f8r ham). Da faren d\u00f8de, m\u00e5tte Claus som eldste s\u00f8nn ta del i styringen med morens eiendommer, som omfattet interesser i s\u00e5 vel fiske som flere g\u00e5rdsbruk. Faren omtales som en habil poet, men for Claus Frimann hadde nok moren st\u00f8rre betydning. Hun var en driftig kvinne, aktet i bygda for sin hjelpsomhet og sine kunnskaper i medisin. Hun hadde kunstneriske evner, og den unge Frimann s\u00f8kte hennes r\u00e5d og veiledning i utformingen av sine dikt.\n\nFrimann ble undervist i hjemmet, f\u00f8rst av faren, senere av en husl\u00e6rer, og 1762 ble han privat dimittert til universitetet. I anbefalingsbrevet roser husl\u00e6reren Magnus Reutz ham for hans flid og begavelse, og konkluderer med at Frimann \"en gang vil oppn\u00e5, om ikke nettopp en ud\u00f8delig ber\u00f8mmelse for sin \u00e5nd, s\u00e5 sikkert en viss \u00e5ndelig anseelse\". Etter anneneksamen 1765 fikk han arbeid som husl\u00e6rer hos presten J\u00f8rgen Meldal i Fana; her holdt han sine f\u00f8rste prekener, og han forlovet seg med prestens datter Anna Margrethe. I l\u00f8pet av 1760-\u00e5rene hadde han flere kortvarige K\u00f8benhavn-opphold, og 1768 avla han teologisk embetseksamen. I likhet med Johan Nordal Brun la han opp til \u00e5 best\u00e5 med laveste karakter (*non*), fordi dette var den raskeste og billigste m\u00e5ten \u00e5 skaffe seg eksamenspapirene p\u00e5.\n\n1769 kom Frimann til Volda som assistent hos presten Hans Str\u00f8m, og 1771\u201379 var han Str\u00f8ms personellkapellan. Frimann beskriver \u00e5rene i Volda som arbeidsomme. Han hadde langt mer prekentjeneste enn stillingen skulle tilsi, og samtidig bestyrte han familiens eiendommer i Selje og drev fiskeri. Da Str\u00f8m ble utnevnt til sogneprest i Eiker, reiste Frimann 1779 til K\u00f8benhavn. Her s\u00f8kte han embeter uten hell, inntil sogneprestembetet i Davik i Nordfjord ble lyst ledig sommeren 1780. I utgangspunktet hadde flere s\u00f8kere lengre ansiennitet enn Frimann; til hans fordel talte den kjennskap han hadde til forholdene i Nordfjord og den gunst han hadde vunnet hos regjeringens mektigste mann, geheimekabinettssekret\u00e6r Ove H\u00f8egh-Guldberg, gjennom \u00e5 vinne en offentlig diktkonkurranse noen \u00e5r tidligere.\n\nSommeren 1781 tiltr\u00e5dte Frimann som sogneprest i Davik og ble sittende i embetet i mer enn 40 \u00e5r; fra 1800 var han i tillegg prost i Nordfjord. Da han kom til Davik, hadde han v\u00e6rt forlovet med Anna Margrethe Meldahl i 15 \u00e5r. Januar 1782 giftet de seg, og samme \u00e5r ble deres eneste barn f\u00f8dt.\n\nSom prest var Frimann aktet i menigheten, men hans virke som sjeles\u00f8rger ble til tider vanskeliggjort av hans posisjon som eiendomsbesitter og de \u00f8konomiske konflikter han som f\u00f8lge av det kom opp i overfor noen av sine sognebarn. Gjennom arv og forretningsmessig driftighet opparbeidet Frimann seg betydelige rikdommer mens han satt som prest i Davik; ved sin d\u00f8d 1829 eide han jordegods fordelt p\u00e5 52 g\u00e5rder med 147 leilendinger, og de store inntektene han hadde fra fiskeri gav ham tilnavnet \"sildepresten\". Han lot bygge eiendommen Frimannslund i n\u00e6rheten av presteg\u00e5rden, og da han trakk seg tilbake dit 1823, var det som en av distriktets mektigste menn, embetsmannsaristokrat og ridder av Dannebrogordenen.\n\nSitt gjennombrudd som dikter fikk Frimann mens han bodde i Volda, med det landskapsbeskrivende diktet *Fieldet Horneelen i Norge* (1776). Foranledningen var en konkurranse utlyst av Selskabet til de ski\u00f8nne og nyttige Videnskabers Forfremmelse for det beste dikt i sjangeren \"malende eller beskrivende Poesi\". Emnet for diktet skulle v\u00e6re et sted som utmerket seg \"enten ved sin Yndighed, eller og ved sin Skr\u00e6ksomhed\". Frimanns venn Marcus Schnabel oppfordret ham til \u00e5 skrive om Hornelen, og prisen ble delt mellom Frimanns dikt og Thomas Stockfleths \"Sarpen\".\n\nFrimanns yngre bror, Peter Harboe Frimann, sendte ogs\u00e5 inn et dikt med Hornelen som motiv, og lenge ble det trodd at Claus Frimann var forfatter av begge. I ettertid har det v\u00e6rt en tendens til \u00e5 vurdere Peters dikt h\u00f8yere enn brorens, nok fordi subjekts- og naturf\u00f8lelsen i dette diktet stemmer bedre overens med romantikkens idealer, mens Claus Frimanns dikt ble oppfattet som for prosaisk. Men nettopp i det som virket prosaisk for de senere romantikerne, er det Frimanns egenart som dikter viser seg. Diktet f\u00e5r litter\u00e6rt liv n\u00e5r han vender seg fra fremstillingen av fjellets skrekksomhet til \u00e5 skildre fjellet som landemerke for fiskerne og sentrum i det dagliglivet som leves i bygdene rundt det. Konkresjonen i beskrivelsen skiller det fra tidens landskapsdiktning og peker frem mot de diktene som senere skulle skaffe Frimann hans dikterry.\n\nUnder oppholdet i K\u00f8benhavn 1779\u201380 var Frimann med i Norske Selskab, men han var ikke blant de flittigste m\u00f8tedeltakerne. En viss litter\u00e6r innflytelse fra selskapet kommer til syne i Frimanns f\u00f8rste diktsamling gjennom forekomsten av epigrammer og satirer, og hans *Birkebeener-Sang*, med sine humoristiske, kraftpatriotiske overdrivelser, er ogs\u00e5 i selskapets \u00e5nd. Det var Frimanns dikt *Frideriksborgs Egn og Udsigten fra samme* som \u00e5pnet 1783-utgaven av selskapets Poetiske Samlinger. Samlingen var tilegnet H\u00f8egh-Guldberg, og diktet, som er et landskapsbeskrivende dikt modellert over \"Horneelens\" lest, skrev Frimann som takk for embetet han hadde f\u00e5tt.\n\nFrimann var langt fra noen radikal opplysningsprest, men fra tiden i Volda hadde han hatt interesse for folkeopplysning. Han gav \u00f8konomisk st\u00f8tte til opplysningsmannen Sivert Aarflot, og bidrog til \u00e5 spre skriftene hans. Og det er fullt mulig \u00e5 se det forfatterskapet Frimann utfoldet i Davik som ledd i et folkeopplysningsprogram. I \u00e5ndelig opplysnings\u00f8yemed gjelder det salmene og andaktsb\u00f8kene, men ogs\u00e5 i de diktsamlingene som er blitt st\u00e5ende som Frimanns betydeligste, *Poetiske Arbeider* (1788), *Almuens Sanger* (1790) og *Den syngende S\u00f8emand* (1793), kan en se opplysningstanken nedfelt. Sjangrene han anvender \u2013 l\u00e6redikt, fabler, satirer og hedersdikt \u2013 er diktformer som gir rom for b\u00e5de kunnskapsformidling og moralsk oppbyggelse. Det er innvendt at Frimann i disse diktene henvender seg ovenfra og ned, og det er nok riktig. Men samtidig b\u00e6rer hans viser og dikt en konkret n\u00e6rhet i seg til det levde livet i kyst-Norge. \"Hvad jeg bedst kjender, kan jeg bedst synge om,\" skriver han i forordet til Almuens Sanger, og fiskerb\u00f8ndenes livsk\u00e5r kjente han b\u00e5de fra oppveksten og gjennom sitt virke som prest.\n\nEtter 1780 hadde Frimann begrenset kontakt med det litter\u00e6re milj\u00f8et i K\u00f8benhavn, og hans folkelige dikt og viser var lenge lite aktet i dannede kretser. Teologisk sett beveget han seg fra 1780-\u00e5rene av i rasjonalistisk retning, noe som ble tatt lite n\u00e5dig opp p\u00e5 geistlig hold p\u00e5 1800-tallet. Landstad tok ham ikke med i salmeboken, og Frimanns salmer har ikke overlevd i den norske salmelitteraturen. Men antallet folkelige melodier som knytter seg til visene hans, tyder p\u00e5 at de levde blant folket, og nettopp fordi han er s\u00e5 lite tidstypisk, er Claus Frimann en av de dikterne fra Norske Selskabs tid hvis arbeider har hatt lengst liv.\n\n## Verker\n\n - Fullstendig bibliografi i *NFL,* bd. 2, 1888, s. 342\u2013344\n\n - *Fieldet Horneelen i Norge*, i *Fors\u00f8g i de ski\u00f8nne og nyttige Videnskaber* 6, 12. stykke, K\u00f8benhavn 1777, s. 51\u201378\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6175dd-ac59-420e-951d-9580134d4829"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho319100/art-in-accommodation-roma-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:54Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 3 per person, per natt, opptil 10 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 10 \u00e5r.\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 3 per person, per natt, opptil 10 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 10 \u00e5r.\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nArt in Accommodation i Roma\n\nDu f\u00e5r det du betaler for\n\n> Dette er mer et hostell og vi booket det pga rimligst pris for en overnatting i Roma. Nabolaget er ikke \u00e5 anbefale (langt til alle serverdigheter, men stille gate\\!) og ogs\u00e5 langt \u00e5 g\u00e5 (20 min) fra togstasjonen (man kan ta tbanen et stopp). Standarden p\u00e5 rommet var hva man kan forvente ut i fra prisen. Vi hadde derimot veldig flaks da eieren hadde gjort noe feil med bestillingen noe som f\u00f8rte til at vi havnet i en av leilighetene han leier ut (for en h\u00f8yere pris, vi betalte ikke mer for dette) (eget bad og kj\u00f8kken, hems med dobbeltseng, sofa osv). Veldig fint\\! Eieren var veldig snill og ga oss kart, tlfnr, informasjon om alt vi m\u00e5tte \u00f8nske.\n\n\n> Horrible\\! There was bedbugs and the place was gross. Shower didn't have a shower head. It was just a garden hose. No one spoke any English.\n\nDisappoints\n> Owner is very nice. The other woman, not so much. Very crabby and unhelpful. No A/C, which was tough on a hot summer evening. No cross breeze and fan inadequate. Wifi was out all night. And finally, there were bedbugs. Yuck.\n\n> The location is great, but they say they have free breakfast when they don't, they have no common room, no kitchen to use nothing\\! The photos show room with tv's but they do not have tv's in the rooms. two bathrooms but one you can't use the shower because they took the shower head. No hot water either\\! internet did not work and there is no one on staff from 9pm to 7 am. Supposed to be non smoking but staff sits there at the desk blowing smoke in your face. do NOT recommend.\n\nDon't go there\\!\n\n> We stayed 5 nights and our room never was cleaned. the lady that takes care of the place has no sense at all. Every day she came very early in the morning yelling on the phone, shutting doors very loudly. The Internet is sucks, doesn't work if there is more than 4 people using in the same time. The shower was cold. The breakfast is served in a restaurant couple blocks away. No positive point for this place.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f215edc-5a3b-444f-93e5-8ec0ddc1059e"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/vinkurs-4-desember-smak-legendariske-amaroner-i-oslo/169599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:26Z", "text": "# Vinkurs 4. desember - Smak legendariske amaroner i Oslo\n\nSmak noen av Italias beste viner. Deriblant seks amaroner, og en av dem i tre ulike \u00e5rganger, helt tilbake til 1997.\n\n**Dette f\u00e5r du smake:** 9 eksklusive viner fra Veneto\n\n**Matservering:** Nei. Kun hvitt br\u00f8d mellom serveringene.\n\n**Dette kurset passer for:** Alle. Ingen spesielle forkunnskaper.\n\n**Foredragsholder:** Raffaele Boscaini, eier av Masi Agricola\n\n**Kursets spr\u00e5k:** Engelsk\n\n**Dato og tid: Onsdag 4. desember 2013, kl. 18.00 - 20.30**\n\n**Pris: kroner 545,- pr. person**\n\n**Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo**\n\nAvbestillingsfrist: 24.11.13 kl. 23.59.\n\nP\u00e5meldingen er bindende. Dersom du melder deg p\u00e5 kurset, men unnlater \u00e5 m\u00f8te opp eller melder deg av etter fristen, refunderes ikke kursavgiften.\n\nAvbestilling skjer ved \u00e5 sende en e-post til firstname.lastname@example.org\n\n#### Kurset holdes i Stavanger 5. desember\n\n#### Amarone i flere \u00e5rganger\n\n\n\nItalia lager noen av verdens mest ettertraktede viner, og i naturskj\u00f8nne omgivelser i n\u00e6rheten av Verona og Gardasj\u00f8en, finner vi et av de mest ber\u00f8mte vinomr\u00e5dene - Veneto, og deres fabelaktige amaroner.\n\nAmarone regnes for noe av det aller beste du kan f\u00e5 innen vin, og etter at druene forsiktig har blitt h\u00f8stet legges de p\u00e5 t\u00f8rkeloftet hvor de f\u00e5r lov til \u00e5 konsentrere sine aromaer.\n\nMens druene ligger p\u00e5 store brett, s\u00f8rger en konstant lufting for at de mister 30 - 40 prosent av v\u00e6sken f\u00f8r de presses uhyre forsiktig.\n\nVi f\u00e5r bes\u00f8k av ingen ringere enn en av Venetos mest betydningsfulle vinpersonligheter, **Raffaele Boscaini** , denne kvelden. Han l\u00e6rer oss mer om omr\u00e5det Veneto, dets elegante viner og historien bak amarone.\n\n\n\nHer vil du selv kjenne hvor stor forskjell det er p\u00e5 forskjellige amaroner, samt at du f\u00e5r en unik mulighet til \u00e5 smake hvordan amarone utvikler seg ved lagring n\u00e5r vi serverer hele tre \u00e5rganger av en topp-amarone tilbake til 1997.\n\nAmarone-viner har nemlig en meget spennende utvikling etter ca 12 - 15 \u00e5r hvor den skifter karakter - bli med og oppdag dette du ogs\u00e5\\!\n\nDu f\u00e5r smake viner fra legendariske vinmarker i Valpolicella som alle har optimal solhelling, og som siden 1100-tallet har hatt et urokkelig renomm\u00e9.\n\nVi n\u00f8yer oss ikke med det denne kvelden. Du f\u00e5r ogs\u00e5 oppleve bredden av Venetos vinmaking gjennom tre andre unike viner.\n\nForedraget holdes p\u00e5 engelsk.\n\n**Les mer om amarone her**\n\n**G\u00e5 ikke glipp av denne smakingen - meld deg p\u00e5 ovenfor.**\n\n\n\n\n\n**Se hele kursplanen og hva du kan melde deg p\u00e5**\n\n****F\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5nds tips om nye kurs****\n\n#### ** P\u00e5meldingen for dette kurset er dessverre stengt.\n\n\n\n**Avbestillingsfrist:** 24.11.2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c635c488-6227-4103-bc18-f408e3293c04"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/clarion/clarion-hotel-stockholm/konferanse/konferanselokaler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:04Z", "text": "# Clarion Hotel Stockholm\n\n Stockholm,\u00a0 Sverige \n\n\n \n\n**Clarion Hotel Stockholm har 17 lyse m\u00f8telokaler med plass\u00a0til 1-190 gjester\u00a0og i tillegg har vi\u00a0en fantastisk delbar bankettsal med plass\u00a0til opp till 500 gjester.\u00a0**\n\n##### Utstyr\n\nSamtlige lokaler er utrustet med PC-projektor, whiteboard, flippover, blokker og penner og gratis internet for samtlige deltagere. Lokalene m\u00f8bleres etter\u00a0deres behov. I Bankettsalen\u00a0har man i tillegg scene, talerstol, lyd/mikrofon system.\n\n##### Ekstrautstyr\n\nEr lokalene v\u00e5re for sm\u00e5, kan man i tillegg bruke v\u00e5re lounger. Vi hjelper dere med \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re konferanser arrangementer, utstillinger, mingling og servering b\u00e5de inne og utenfor lokalene. V\u00e5re salonger ligger i direkte tilknytning til konferanserommene i 2. etasje. Her finner du TV-stue og Coffee Lounge som alle fungerer bra for eventer som utstillinger og sosiale tilstelninger. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bestille v\u00e5rt Living Room.\n\nKapasitet\n\nNedenfor kan man se makskapasiteten til v\u00e5re konferanselokaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c6c2039-100f-4bbc-b8cb-d2810eb001dc"}
{"url": "http://www.melbournehoteldesk.com/hotel/169231-radisson-on-flagstaff-gardens-melbourne.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:43Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nDette moderne 4,5-stjerners hotellet i Melbourne sentrum ligger rett overfor Flagstaff Gardens og Flagstaff Garden t-banestasjon. og tilbyr et treningsstudio, et damprom og et boblebad. \nRadisson Hotel ligger kun 200 meter fra Queen Victoria Markets og en 5-minutters kj\u00f8retur fra Docklands. The Crown Casino er en 8-minutters kj\u00f8retur unna. \nRommene p\u00e5 Radisson on Flagstaff Gardens har flatskjerm-TV med kabelkanaler, skrivebord, barkj\u00f8leskap og kaffe- og tekoker. \nRestauranten p\u00e5 Radisson serverer frokostbuff\u00e9, lunsj og middag hver dag. Du kan ogs\u00e5 nyte cocktailer i HQ's Bar. \nRadisson on Flagstaff Gardens vant Superior Accommodation Hotel of the Year under TAA (Vic) Accommodation Awards for Excellence i 2015.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nPlease note that there is a 1.4% charge when you pay with a Visa or Mastercard credit card. \nPlease note that there is a 2.5% charge when you pay with an American Express or Diners Club credit card. \nPlease note that the hotel reserves the right to pre-authorise the credit card any time after the booking is made.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\nDette rommet har klimaanlegg, te- og kaffekoker, minibar, skrivebord, strykeutstyr og flatskjerm-TV med satellittkanaler. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 20 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \n \u00a0\n\nDette rommet har klimaanlegg, kaffe- og tekoker, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med satellittkanaler. Dette rommet gir deg: - Gratis Internett - Gratis stryk av 2 klesplagg - Daglig kveldsforberedelse av sengen \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffemaskin, Klimaanlegg, Laptop-safe, Minibar, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 20 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: AUD 244.00 ... AUD 376.00; select dates below to get current rates.\n\n \nSuite med 1 soverom (Suite)\n\n \u00a0\n\nSuiten har separat stue salong med flatskjerm-TV og iPod-dokk, mikrob\u00f8lgeovn og kaffemaskin fra Nespresso. Kveldsforberedelse av sengen er inkludert. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Betal-TV, Blu-ray-spiller, Boblebad, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffemaskin, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Mikrob\u00f8lgeovn, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 50 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n \n\n(Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDobbeltrom med vannkoker, sittehj\u00f8rne og klimaanlegg. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39323354-8a9c-4895-b3b9-9ddf956e85d9"}
{"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2014/07/svett-i-sikkerhetskontrollen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:46Z", "text": "\n\n## 31\\. juli 2014\n\n### Svett i sikkerhetskontrollen\n\n \n\n\n \nJeg har reist mye og langt, men har aldri blitt tatt fra strikkepinnene, selv om man kan m\u00f8te p\u00e5 kranglete folk i sikkerhetskontrollen som p\u00e5peker at strikkepinner er multifunksjonelle, de kan brukes b\u00e5de til \u00e5 strikke og stikke med. \u00a0Og kvele. Og, ja, jeg trenger ikke utbrodere.\u00a0\n\n \nMen denne gangen fikk jeg hjertet litt i halsen, n\u00e5r det er ekstra kontroll p\u00e5 grensene, og jeg skal overbevise at jeg er s\u00f8t og snill, og s\u00e5 har jeg d\u00f8dningehoder p\u00e5 strikket\u00f8yet.\u00a0\n\n \nSkulle overta verden, avsl\u00f8rt av strikkemotiv - jeg ser overskriftene allerede. Men jeg fikk beholde pinnene. Uten kommentarer, til og med.\u00a0\n\n \n\n\n \nEllers av fjas fra flyplassen;\u00a0\n\nhar du sett hva vi tilbyr turistene? Maskinstrikka ullsokker i AKRYL. Fysj.\u00a0\n\n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 15:52 \n\n1. \n \n Flowermouse Design31. juli 2014 kl. 17.54\n \n He he\\!\\!\\! Den var god\\!\\! Men sokker i akryl er vel made in china eller noe s\u00e5nt? Sukk\\!\\!\n \n2. \n \n Anonym31. juli 2014 kl. 18.33\n \n kanskje jeg kan v\u00e5ge \u00e5 ha strikket\u00f8yet i handbagasjen og da..... hvor har du f\u00e5tt tak i det sokkem\u00f8nsteret? kjempelekkert. hilsen email@example.com\n \n3. \n \n Ellen Kristin31. juli 2014 kl. 18.49\n \n S\u00e5 t\u00f8ft m\u00f8nster p\u00e5 sokkene :)\n \n4. \n \n Bente31. juli 2014 kl. 19.31\n \n SKIKKELIG kult m\u00f8nster\\!\\!\n \n5. \n \n Elisabeth, innerst i veien31. juli 2014 kl. 20.31\n \n Jeg synes grunnen det er litt rart at man f\u00e5r ta med strikkepinner p\u00e5 fly, men fint for alle som er avhengige av \u00e5 strikke til enhver tid. :-). Selv er jeg blitt fratatt en pinsett, det er jo et d\u00f8delig v\u00e5pen m\u00e5 vite.\n \n\n6. \n \n Synn\u00f8ve31. juli 2014 kl. 23.20\n \n Hehe. Jeg ble stoppa i Bod\u00f8, der satt en med et mistenkelig blikk mot min h\u00e5ndbagsje, som bl.a inneholdt strikket\u00f8y med b\u00e5de 5-pinner og en laang rundpinne. Litt svett innr\u00f8mte jeg hva jeg hadde i bagen og jeg la til med et smil: de er du sikkert veldig interessert i \u00e5 se p\u00e5. Men nei, kom det momentant, s\u00e5nt hadde han da sett f\u00f8r, det han ville se n\u00e6rmere p\u00e5 var imidlertid h\u00e5ndkremen min, som jeg hadde glemt \u00e5 ta ut\\! Pjuh\\! :)\n \n7. \n \n monisen1. august 2014 kl. 09.31\n \n Kule sokker\\! Har heldigvis g\u00e5tt bra med strikkepinnene mine ogs\u00e5 de gangene de har f\u00e5tt fly :)\n \n8. \n \n joliepolie1. august 2014 kl. 20.28\n \n Veldig t\u00f8ffe sokker(?)\\! Hvor f\u00e5r man tak i oppskriften? :D Kjenner minst \u00e9n mannsperson som trenger slike til jul. :P\n \n9. \n \n Ingvild3. august 2014 kl. 18.23\n \n Har aldri hatt problem med \u00e5 f\u00e5 ta med strikket\u00f8y p\u00e5 fly, men s\u00e5 har eg ikkje reist s\u00e5 veldig mykje. Ein gong gl\u00f8ymde eg meg, og tok med heile strikkemappa mi i handbagasjen, med saks, m\u00e5leband, n\u00e5lebrev etc. Dei tok heldigvis berre saksa\\!\n \n10. \n \n Roberta Mendes4. august 2014 kl. 09.22\n \n Hi, I love your craft, is beauty, I love a colors, I follow your blog, hugs from Brazil. \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n## Merete\n\n \n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n \n\n## Eventyrvotter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cae85b8-fa4a-44f0-afa9-a6dbe8a9c16d"}
{"url": "http://docplayer.me/2963354-Bibliotekutvalget-referat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:29:14Z", "text": "2 Sak 1/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes. Sak 02/10 UHR Bs handlingsplan Sakspapirer: Utkast til UHR Bs handlingsplan UHR B vedtar fremlagte utkast til handlingsplan for med de endringer som kom frem i m\u00f8tet. Leder og nestleder f\u00e5r fullmakt til \u00e5 ferdigstille handlingsplanen. Sak 3/10 Plagiering - Retningslinjer UHR har i flere sammenhenger satt plagiering p\u00e5 dagsorden april 2009 arrangerte UHRs utdanningsutvalg og bibliotekutvalg sammen en konferanse om plagiering: Plagiering i UH-sektoren Felles problem, felles ansvar. I tillegg satte UHRs utdanningsutvalg i september 2008 ned en arbeidsgruppe som i mai 2009 leverte rapporten Misligheter og irregulariteter i UH-sektoren., se endelig\\_rapport\\_ \\_1.pdf Plagiering er ett av mange tema som blir tatt opp her. P\u00e5 m\u00f8te i Utdanningsutvalget 15. september 2009 dr\u00f8ftet utvalget hvordan rapporten Misligheter og irregulariteter i UH-sektoren kan f\u00f8lges opp. Utvalget mente at det er behov for klare nasjonale retningslinjer n\u00e5r det gjelder plagiering, som s\u00e5 kan tilpasses lokalt. Saken ble oversendt UHRs styre som 3. februar 2010 ba Utdanningsutvalget og Bibliotekutvalget sammen nedsette en arbeidsgruppe for \u00e5 lage et utkast til felles nasjonale retningslinjer/veiledninger. Utdanningsutvalget dr\u00f8ftet saken p\u00e5 sitt m\u00f8te 16. februar 2010 og \u00f8nsker \u00e5 bruke begrepet forebygge framfor hindre siden man aldri helt vil kunne hindre plagiering. Arbeidsgruppen som skal opprettes vil kunne bruke oppsummeringen fra plagieringskonferansen arrangert i april 2009 i sitt arbeid. Utdanningsutvalget anbefalte ogs\u00e5 at arbeidsgruppen b\u00f8r best\u00e5 av fire personer, to fra bibliotekutvalget og to fra utdanningsutvalget. M\u00e5lsetningen med felles nasjonale retningslinjer er at disse skal tilpasses lokalt. De generelle retningslinjene vil kunne g\u00e5 opp grensegangene for hva som er plagiering og hva som ikke er det. I tillegg kan man komme med generelle betraktninger rundt god kildebruk og eksempler p\u00e5 hvordan man i undervisnings- og eksamenssituasjonen kan legge til rette for \u00e5 unng\u00e5 plagiering. Styret p\u00e5pekte i sin diskusjon at det entydig er den enkelte institusjons ansvar \u00e5 arbeide med forebygging av plagiering, men ser at det er viktig \u00e5 komme med gode forslag til fellesl\u00f8sninger som kan fungere som st\u00f8tte i institusjonenes arbeid.\n\n\n\n3 UHRs bibliotekutvalg ble bedt om \u00e5 oppnevne 2 personer som kan delta i en arbeidsgruppe som f\u00e5r i oppdrag \u00e5 lage utkast til felles nasjonale retningslinjer/veiledninger for \u00e5 forebygge plagiering. I diskusjonen kom UHR B ogs\u00e5 inn p\u00e5 retningslinjene til de forskningsetiske komiteene som ogs\u00e5 nevner plagiering og mente at arbeidsgruppen ogs\u00e5 m\u00e5 forholde seg til dem. Av relevante institusjoner som kan bli med i arbeidsgruppen ble H\u00f8gskolen i \u00d8stfold nevnt som en relevant institsujon (har et forskningsprosjekt g\u00e5ende ift plagiering), Andre institusjoner er UiS, UBO og UIB. UHR B AU f\u00e5r fullmakt til \u00e5 sette ned en arbeidsgruppe og til \u00e5 utforme et mandat i samarbeid med UHRs utdanningsutvalg. Arbeidsgruppen skal laget et ukast til felles nasjonale retningslinjer/veiledninger. Sak 4/10 BIBSYS og NVI 1. BIBSYS Det vises til behandling p\u00e5 m\u00f8tet 09. desember 2009 der UHR B fikk en orientering om status i arbeidet med anskaffelse av nytt biblioteksystem. UHR B fikk en orientering fra UHR Bs medlemmer som deltar i ulike deler av BIBSYSarbeidet, Bente / Dagmar i BIBSYS styre og Randi / Hilde i Biblioteksystemkonsortiet. Informasjon om nytt biblioteksystem legges ut p\u00e5 BIBSYS nettsider p\u00e5: 2. NVI Informasjon om arbeidet fra Randi E. Taxt. Se ogs\u00e5 Det vises ogs\u00e5 til sak 05/10 om oppgavedelingen mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Sakene tas til orientering.\n\n\n\n4 Sak 5/10 Oppgavedeling ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket UHR er bedt om \u00e5 gi innspill til hvordan oppgavene til UH-bibliotekene kan ivaretas fremover (se vedlagte brev fra Kunnskapsdepartementet 16. februar). For \u00e5 svare p\u00e5 henvendelsen fra KD satte UHRs bibliotekutvalg ned en arbeidsgruppe best\u00e5ende av: Bibliotekdirekt\u00f8r Randi E. Taxt, Universitetsbiblioteket i Bergen (og leder av UHR B leder styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet BIBSYS og medlem av prosjektgruppen for NVI) Bibliotekdirekt\u00f8r Dagmar Langeggen, Handelsh\u00f8yskolen BI (nestleder av UHR B og varamedlem BIBSYS styre) Bibliotekdirekt\u00f8r Bente Andreassen, Universitetsbiblioteket i Oslo (og medlem av ABMutviklings styre frem til styret gikk av 17. februar, og medlem av BIBSYS styre) Hovedbibliotekar Else Norheim, H\u00f8gskolen i \u00d8stfold (medlem av BIBSYS styre) Seniorr\u00e5dgiver Sigrid Tollefsen, UHR, sekret\u00e6r for UHRs bibliotekutvalg og UHRs administrasjonsutvalg UHRs svar ble sendt Kunnskapsdepartementet 16. mars og ettersendt til UHR B samme dag. Kort oppsummert g\u00e5r UHRs forslag ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Vi mener at det vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 flytte en del av kjerneoppgavene tilbake til Kunnskapsdepartementets omr\u00e5de fordi det ikke har fungert godt nok under ABM-utvikling og Kulturdepartementet. UHR har konsentrert seg om oppgaver som er lett identifiserbare og har \u00e5penbare synergier av flytting tilbake til UHsektoren. Av rundt 17 \u00e5rsverk som i 2003 gikk over fra Riksbibliotektjenesten til ABMutvikling, mener UHR at UH-sektoren og Kunnskapsdepartementet vil v\u00e6re tjent med \u00e5 tilbakef\u00f8re rundt \u00e5rsverk til Kunnskapsdepartementet, og at ressursene b\u00f8r knyttes til den nye organisasjonen for Norsk Vitenskapsindeks (Cristin). I tillegg b\u00f8r en passende sum til utvikling og prosjektoppgaver overf\u00f8res. Det vil fortsatt v\u00e6re flere oppgaver der UHinstitusjonene trenger samarbeid med Nasjonalbiblioteket og vi mener at det resterende antall ressurser vil gi et godt utgangspunkt for samhandlingen mellom Nasjonalbiblioteket og UHsektoren fremover. UHR og UH-sektoren har imidlertid lenge v\u00e6rt av den oppfatning at det var n\u00f8dvendig med sterkere fokus p\u00e5 UH-sektorens behov i ABM-utvikling, s\u00e5 vi mener man m\u00e5 bruke denne anledningen til \u00e5 tenke nytt og koble en del av funksjonene tilbake til Kunnskapsdepartementets omr\u00e5de i stedet for Kulturdepartementet. UHR B dr\u00f8ftet saken og ble enig om \u00e5 arbeide for best mulig ivaretakelse av oppgavene n\u00e5r vedtaket om flytting er endelig og det blir konkretisert i forhold til antall ressurser og sted. Saken ble dr\u00f8ftet. UHR B vil engasjere seg videre i oppf\u00f8lging n\u00e5r vedtak er fattet mht organisering av bibliotekoppgavene. Sak 6/10 Nasjonale indikatorer for norske universitets- og h\u00f8gskolebibliotek Det vises til behandling p\u00e5 forrige m\u00f8te i UHR B der UHR B vedtok \u00e5 fortsette samarbeidet med ABM-utvikling om indikatorer i 2010 og i l\u00f8pet av \u00e5ret ta sikte p\u00e5 avklaring ift hva som kan brukes som nasjonale indikatorer. Pga av situasjonen for bibliotekavdelingen i ABM-\n\n Bibliotekdirekt\u00f8r Bente Andreassen, Universitetsbiblioteket i Oslo (og medlem av ABMutviklings styre frem til styret gikk av 17.\")\n\n Referat fra m\u00f8te 6 i Rammeplanutvalg for fem\u00e5rige, integrerte grunnskolel\u00e6rerutdanninger p\u00e5 masterniv\u00e5 tirsdag 29.9. - onsdag 30.9. 2015 V\u00e5r ref.: 15/00803 Til stede: Lise Iversen Kulbrandstad (leder),\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35708e28-f3a2-44fe-8f35-3d488b20f360"}
{"url": "http://www.elektroimportoren.no/castor-tp-r-16-rund-pr3x1-5-2x4-200-stk-/1322507/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:24Z", "text": "Klammer TP-R-16 for feste av PR-kabler 3x1,5mm2 - 2x4mm2. Stiftlengde 16mm. Utf\u00f8rt i hvitlakkert metall for inne og ute bruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba840bbd-c127-4e42-a845-265e6cc0f863"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/hofgeismar/hans-im-gluck-68096/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:01:32Z", "text": "\n\n\n\n**Hans im Gluck**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Hofgeismar, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHans im Gluck byr p\u00e5 trivelige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme gjestenes behov. \n \nHans im Gluck har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt finnes en mengde restauranter og kafeer bare ti minutter til fots herfra. \n \nKassel-Calden flyplass ligger mindre enn 20 minutter med bil fra hotellet. Warburg og Trendelburg er ogs\u00e5 en liten kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b097bf3-4f2c-4ccb-a36c-fd1babbb8e79"}
{"url": "https://www.kayak.no/Konsmo-Hoteller.88248.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:13Z", "text": " Veldig bra\n Hotellet var rent og delikat, samt et meget hyggelig personale. At hotellet samtidig hadde en fantastisk utsikt bidro til at dette ble en hyggelig overnatting. nei\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n \n - \n Veldig bra\n Pent hotell, god mat, s\u00e6rlig middagen. Artig med kunst, b\u00e5de moderne og gammel, samt stedets historie. Og selvf\u00f8lgelig fin utsikt n\u00e5r t\u00e5ka letter. Litt f\u00e5 gjester. Det er greit at det er noen andre gjester der. Litt langt \u00e5 g\u00e5 til sentrum. Man m\u00e5 nesten ha bil for \u00e5 bo der,\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n Bra\n Dette er et bra hotell med en fin beliggenhet. Vi likte s\u00e6rlig godt komninasjonen med hotellet og tilgangen til S\u00f8rlandsbadet (som var hoved\u00e5rsaken til at vi valgte \u00e5 bo der en natt). Frokosten var meget god og buffeten hadde stort utvalg.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n \n - \n Veldig bra\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bcddbf1-4db4-4fdc-9ec0-9249618bf017"}
{"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/australian-gold-753512.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:51Z", "text": "### Australian Gold Moisture Lock, 237 ml (bl\u00e5)\n\n\u20ac18,78 \u20ac12,95\n\n### **Australian Gold Gelee Bronzers, 250 ml.**\n\n \n**Unik tanning formel** hvori styrken av oljen er kombinert med den fuktende egenskaper av lotion. \nDette **nye produktet** er fullpakket med **eksotiske frukter** fra den australske regnskogen. Denne eksotiske frukter fungere som naturlige bronzers. Det er derfor du **f\u00e5r** en nydelig tropisk **brunfarge** kjapt\\! Og **selvf\u00f8lgelig uten striper og uten flekker\\!** \n \nInneholder: \n \n\u2022 M\u00f8rk Tanning Complex Biosine \n\u2022 Antioksidanter \n\u2022 Naturlige ekstrakter \n\u2022 M\u00f8rke Tanning Omega Oils \n\u2022 Vitamin E \n\u2022 CellMoist Complex \n\u2022 Avansert Skin Care Complex \n\u2022 Biocide \n\u2022 Herbal Extract Healere \n\u2022 Imidiate Bronzers \n\u2022 Hemp fr\u00f8 ekstrakter \n\u2022 TanFresh \n\u2022 Lukt: Creamy Coconut \n\u2022 Kapasitet: 250ml \n \n**Australian Gold Gelee Bronzers er tilgjengelig i 250 ml pack.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb95caa-026b-4083-bd1e-a0113e2ecc73"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lysanlegg-i-taket/251659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:11Z", "text": "# Anbud Lysanlegg i taket \n\nRegistrert Dato: Torsdag 23. Mai 2013\n\nVi trenger lys i taket p\u00e5 v\u00e5r butikk. \nAnlegget som er der n\u00e5 har kolapset grunnet en dimmer som ikke kan h\u00e5ndtere 3 lamper med 4 lysp\u00e6rer hver. \nP\u00e6rene er type halogen (G10). \n \nVi ser to muligheter: \n\\- Fjerne dimmer og beholde anlegg. \n\\- Sette inn nytt anlegg. \n \nKom gjerne p\u00e5 befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2bed9f2-266a-4122-8261-4bf67430ce0d"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/763929-fjelltreffen-turistforeningen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:17Z", "text": "Startet av AnonymBruker, August 9, 2013 \n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet August 9, 2013\n\nEr det noen som har m\u00f8tt noen gjennom fjelltreffen?\n\nhttps://www.turistforeningen.no/fjelltreffen/\n\nSer at det er mange single der som virker hyggelige og felles for alle er vel at man er glad i fjell og natur. Men litt usikker p\u00e5 om jeg t\u00f8r \u00e5 m\u00f8te noen fremmede....\n\n \n**Fortsetter under...**\n\n\n\n### **AnonymBruker**\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0207 ** 5\u00a0002\u00a0636\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet August 11, 2013\n\nDet var nettopp en artikkel i Fjell og Vidde om folk som hadde truffet hverandre gjennom Fjelltreffen. Da selvf\u00f8lgelig bare suksesshistorier Er vel som ved de fleste andre datingsider n\u00e5r det kommer til biten med \u00e5 treffe fremmede.\n\n \n \n*Anonymous poster hash:* *fd870...32c* **\n### **Gjest Houdini**\n\n - \n - Gjester\nSkrevet August 11, 2013\n\n> Er det noen som har m\u00f8tt noen gjennom fjelltreffen?\n> https://www.turistforeningen.no/fjelltreffen/\n> Ser at det er mange single der som virker hyggelige og felles for alle er vel at man er glad i fjell og natur. Men litt usikker p\u00e5 om jeg t\u00f8r \u00e5 m\u00f8te noen fremmede....\n> \n> *Anonymous poster hash: cab4a...cf1*\n\nOmg\\!\\!\\!\\! Takk for tips :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68918901-c02b-4d8c-8a49-2bd3b0f37d11"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/vaffeljernets-hemmeligheter-per-%C3%B8ystein-herberg-9788203295904", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:14Z", "text": " Egg og bacon til frokost? CLT til lunsj? Grillspyd til middag? Lunt leverposteism\u00f8rbr\u00f8d til kvelds? Alt kan lages i vaffeljernet. Ha vaffeljernet st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og la deg inspirere av disse herlige, enkle og kjappe oppskriftene.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0924e04-e82d-42c2-98d7-8a70cda61867"}
{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Nyheter/Togenes-punktlighet-og-regularitet/Punktlighetstiltak-i-2012/Vestfold--og-Bratsbergbanen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:04Z", "text": "# Vestfold- og Bratsbergbanen\n\nVestfoldbanen er 139 kilometer lang fra Drammen til Eidanger. 17 kilometer i Nordre Vestfold har dobbeltspor og h\u00f8sten 2011 \u00e5pnet ytterligere 7,5 kilometer dobbeltspor fra Bark\u00e5ker til T\u00f8nsberg. Bratsbergbanen er 48 kilometer lang fra Eidanger til Nordagutu. I 2012 gjennomf\u00f8res st\u00f8rre arbeider med skinne- og svillebytte og ikke minst skal Bratsbergbanen gjen\u00e5pnes til Notodden.\n\n - \n I 2012 skal det utf\u00f8res svillebytte p\u00e5 st\u00f8rre delstrekninger av Bratsbergbanen.\n - Det skal gjennomf\u00f8res fornyelser av en del stikkrenner og gjennomf\u00f8res fjellrensk p\u00e5 utsatte partier.\n - Notodden stasjon er under gjenoppbygging etter raset som \u00f8dela hele stasjonomr\u00e5det sommeren 2011. dette er et omfattende prosjekt son inkluderer b\u00e5de ny underbygning, spor, sporveksler, kontaktledningsanlegg og signalanlegg. Arbeidene skal v\u00e6re ferdigstilt til begynnelsen av juni da togtrafikken skal gjenopptas til/fra Notodden midt i juni.\n - Strekningen Hjukseb\u00f8 \u2013 Notodden f\u00e5r fjernstyring og ATC fra trafikkstarten i juni.\n - Det bygges nye f\u00f8ringsveier for kabler langs Tinnosbanen. Det bygges nytt vende- og hensettingsanlegg i Drammen (Skamarken og Sundhaugen). Dette er n\u00f8dvendig for innf\u00f8ringen av ny ruteplan med flere tog.\n - Lier holdeplass p\u00e5 Drammenbanen f\u00e5r nye og lengre plattformer i l\u00f8pet av 2012.\n - Nytt dobbeltspor p\u00e5 Vestfoldbanen fra Holm til Nykirke som inkluderer nye Holmestrand stasjon er under bygging. Planlagt ferdig i 2015.\n - I 2012 blir det ogs\u00e5 anleggsstart p\u00e5 den nye banen fra Farriseidet i Larvik til Porsgrunn, noe som vil forkorte reisetiden vesentlig p\u00e5 Vestfoldbanen til og fra Grenland.\n - P\u00e5 strekningen Drammen - Kobbervik ble banen totalfornyet i 2011. Det ble kj\u00f8rt ballastrenseverk, bygget nytt kontaktledningsanlegg og lagt nye f\u00f8ringsveier og kabler langs sporet.\u00a0 Ballastrensverket graver ut den gamle pukken og finstoffene under sporet, fjerner alle forurensede masser og tilbakef\u00f8rer ny pukk. Ogs\u00e5 kontaktledningsanlegget p\u00e5 samme strekning ble totalfornyet i 2011.\n - Flere steder skal det ogs\u00e5 skiftes ut isolerte skj\u00f8ter i sporet. Isolerte skj\u00f8ter registrerer hvor togene til en hver tid befinner seg. Disse er viktige for \u00e5 unng\u00e5 saktekj\u00f8ringer og forsinkelser som f\u00f8lge av feil i signalanleggene.\n\nPublisert av: Nj\u00e5l Svingheim 12.01.2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c0087e5-6f07-472c-b628-a26e4da8c8b3"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Saudiarabisk-aktivist-domt-til-1000-piskeslag-275259b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:37Z", "text": "# Saudiarabisk aktivist d\u00f8mt til 1.000 piskeslag\n\nEn saudiarabisk menneskerettsaktivist er d\u00f8mt til 1.000 piskeslag og ti \u00e5r i fengsel etter \u00e5 ha blitt kjent skyldig i \u00e5 ha krenket islam.\n\nRaif Badawi er en av grunnleggerne av Free Saudi Liberals. Han ble tiltalt for \u00e5 ha kritisert det religi\u00f8se politiet og for \u00e5 ta til orde for religi\u00f8s liberalisering.\n\nHan har sittet fengslet siden 2012, og er ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale en bot p\u00e5 knappe halvannen millioner kroner.\n\n## Samvittighetsfange\n\n\u2014 Han er samvittighetsfange, sier Suad al-Shamari, som leder gruppen.\n\nHan legger til at det ikke er reist kriminalsak mot Badawi.\n\nNettsiden til gruppen er stengt av myndighetene. P\u00e5 siden ble det lagt ut artikler som var kritiske til religi\u00f8se ledere i Saudi-Arabia.\n\nBadawi ble d\u00f8mt i samme sak i juli 2013. Da l\u00f8d dommen p\u00e5 sju \u00e5rs fengsel og 600 piskeslag. Men en ankedomstol annullerte dommen og beordret ny rettssak. Badawis forsvarere sier den nye dommen er for streng, og at det er muligheter til \u00e5 anke den.\n\n## Grusomt\n\n\u2014 Det er en grusom nyhet og ekstremt skuffende, sier seniorr\u00e5dgiver Ina Tin i Amnesty til NRK.\n\nBadawis sak har v\u00e6rt prioritert h\u00f8yt av Amnesty.\n\n\u2014 Spesielt unge nordmenn har v\u00e6rt opptatt av saken hans og de har sendt hundrevis av brev til ham, sier Tin videre.\n\nDen norske rapperen Lars Vaular har ogs\u00e5 engasjert seg i saken i samarbeid med Amnesty. I vinter ga han ut en l\u00e5t om Badawi, der teksten var skrevet av norske skoleelever.\n\n\u2014 Dommen er helt hinsides og oppr\u00f8rende. Vi krever at den blir frafalt og at han l\u00f8slates. Vi har hele tiden ment at han er en samvittighetsfange. Han har gitt uttrykk for sine meninger p\u00e5 fredelig vis, sier Tin til NRK.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e995196-6046-4c89-a371-efd6648dec83"}
{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Stasjonssok/-S-/Storekvina/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:22Z", "text": "\n\n**Tog retninger:** \nKristiansand, Stavanger, Oslo S, Arendal \n\u00a0 \n**Om stasjonen:** \nStorekvina stasjon ligger p\u00e5 kilometer 446,36 fra Oslo. Stasjonen ligger 135,9 meter over havet. Den ble \u00e5pnet i 1943 da S\u00f8rlandsbanen ble tatt i bruk fram til Moi. Fra Storekvina kj\u00f8res det bestillingsdrosje til/fra Liknes for alle tog. Bestillingsdrosje m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles senest to timer f\u00f8r avreise p\u00e5 telefon 90 47 92 40. (klokken 08 -20.00). Storekvina stasjon er n\u00e5 formelt sett en holdeplass.\n\n**Kommune**: Kvinesdal \n**Fylke**: Vest-Agder \n**Beliggenhet**: Storekvina, 4480 Kvinesdal\u00a0\n\n**Bane:** S\u00f8rlandsbanen\n\nHer gis det til vanlig sanntidsinformasjon om togtrafikken. Tjenesten er for \u00f8yeblikket ikke tilgjengelig. Vi beklager dette, det jobbes med \u00e5 rette feilen.\n\nKunne ikke finne noen avganger for den valgte stasjonen\n\nTog til\n\n1 avvik ved denne stasjonen\n\n - Sist oppdatert: 24.08.2016 16:54\n \n S\u00f8rlandsbanen: arbeid p\u00e5 sporet\n \n Fra mandag 15.08 til fredag 09.12 utf\u00f8rer vi arbeid p\u00e5 sporet mellom Egersund og Moi. Strekningen stenges delvis for trafikk, mandag- fredag mellom kl. 12:30-17:00. NSB setter opp buss for regiontog.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d486d992-edc4-49e9-bb84-8ca81891b9c7"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/d%C3%B8dens-time-lisa-gardner-9788202477233", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:18Z", "text": "| --------------- | ------------------ |\n| Forfatter: | Lisa Gardner |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 464 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The Killing Hour |\n| Oversatt av: | S\u00e6tvedt, Elisabeth |\n| ISBN/EAN: | 9788202477233 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale: D\u00f8dens time\n\n Hver gang han sl\u00e5r til, tar han to ofre. \n \nDen f\u00f8rste kvinnen blir funnet fullt p\u00e5kledd i veikanten ved motorveien. Bilf\u00f8reren som oppdager henne, tror hun sover, for det er ingen tegn til overgrep. F\u00f8rst flere m\u00e5neder etter blir liket av den andre jenta funnet. Denne gangen ser det ut som offeret er blitt grovt mishandlet. \nDa FBI-rekrutten Kimberly finner liket av en ung kvinne mange \u00e5r etter, gjenkjenner hun morderen syke spill. Hun vet at den andre jenta sannsynligvis er i live. Men tiden er knapp, og muligheten for at hun skal overleve, blir stadig mindre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ada3e262-ad50-46dd-8d24-9373f01766d9"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/melidoni/filion-suites-resort-and-spa-33422/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:13:44Z", "text": "\n\n**Filion Suites Resort & Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Melidoni, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nFilion Suites Resort & Spa ligger i det pittoreske landskapet i Melidoni, de tilbyr b\u00e5de stilige og fredfulle rom, sv\u00f8mmebasseng, utend\u00f8rs tennisbaner og boblebad. Det tilbys et treningssenter, en badstue og et dampbad. \n \nDe romslige og moderne rommene ved Filion Suites Resort & Spa er utstyrt med et eget bad, en kaffe- og tekoker og et kj\u00f8leskap. Alle har en flatskjerm-TV og en telefon. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Roomservice er tilgjengelig til angitte tider. \n \nHeraklion internasjonale flyplass ligger mindre enn 45 minutter med bil fra Filion Suites Resort & Spa. De som vil \u00e5 utforske omr\u00e5dene rundt kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Bali , som er \u00e5 finne en kort kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n \n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "207c4a45-7bbb-4920-92a8-e0a6299b4236"}
{"url": "http://docplayer.me/3233360-Modum-kommune-boligsosial-handlingsplan-2013-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:38:28Z", "text": "\n\n\n\n4 Boligsosial handlingsplan skal gi en oversikt over boligbehov for midlertidig bolig, for langvarige kommunale boligtilbud og hvilke tiltak som skal settes i verk for \u00e5 bekjempe bostedsl\u00f8shet. Den skal samordne en plan for vanskeligstilte husholdninger innenfor en helhetlig boligpolitikk i ett langsiktig perspektiv, samt ta for seg bistand til etablering i bolig og bistand til \u00e5 bli boende i bolig Handlingsplanen skal bidra til: Mer samkj\u00f8rt boligpolitikk mellom sektorene St\u00f8rre effektivitet ved \u00e5 samordne ressursene \u00d8kt kunnskap om boligbehovet i kommunen \u00d8kt kunnskap om statlige virkemidler Bedre og mer m\u00e5lrettet bruk av virkemidlene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Styringsverkt\u00f8y for kommunen 4\n\n\n\n5 2. BAKGRUNN Regjeringen \u00f8nsker at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betegnelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Regjeringen \u00f8nsker at flest mulig av de som \u00f8nsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig (kommunal- og regionalminister Liv Signe Narvarseter). Regjeringen har som m\u00e5l at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levek\u00e5r, jfr. St melding 31. Innbyggere i Norge har selv ansvar for \u00e5 skaffe seg og beholde egen bolig. Kommunen har som oppgave \u00e5 medvirke til skaffe boliger til vanskeligstilte. Det kan imidlertid oppst\u00e5 situasjoner som f\u00f8rer til at innbyggere f\u00e5r behov for bistand i kortere eller lengre perioder. Det har de siste \u00e5r v\u00e6rt en \u00f8kt statlig satsing p\u00e5 boligsosialt arbeid (NOU 2011:15) Rom for alle, \u00f8kte statlige midler til Husbanken. Regjeringen har fokus p\u00e5 fattigdom og bostedsl\u00f8shet. Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunal tjenesteproduksjon. Et sentralt m\u00e5l med reformen er \u00e5 f\u00e5 til et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tjenesteapparatet om pasienter. Et annet sentralt m\u00e5l er \u00e5 redusere ettersp\u00f8rselen etter spesialisthelsetjenesten, b\u00e5de ved at kommunene skal settes i stand til \u00e5 utf\u00f8re noen av de oppgavene som i dag utf\u00f8res i spesialisthelsetjenesten, og ved at det skjer en st\u00f8rre satsing p\u00e5 forebyggende helsearbeid i kommunene slik at f\u00e6rre f\u00e5r alvorlige helseproblemer, og p\u00e5 den m\u00e5ten dempe behovet for spesialisthelsetjenesten. Boligpolitikken vil kunne ha stor betydning for om kommunene lykkes med det helseforebyggende arbeidet, men ogs\u00e5 for \u00e5 opprettholde behandlingseffekten etter endt behandling og for gode rehabiliteringsprosesser. Kommunens boligansvar Kommunens boligansvar er hjemlet i b\u00e5de lov om sosiale tjenester i NAV, samt helse- og omsorgsloven: Helse- og omsorgslovens 3-7. Boliger til vanskeligstilte: \u00abKommunen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet, herunder boliger med s\u00e6rlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det p\u00e5 grunn av alder, funksjonshemning eller av andre \u00e5rsaker.\u00bb Lov om sosiale tjenester i NAV 15. Boliger til vanskeligstilte: \u00abKommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet.\u00bb Bestemmelsen er en videref\u00f8ring av sosialtjenesteloven 3-4. Bestemmelsen p\u00e5legger kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen et ansvar for \u00e5 medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte p\u00e5 sitt omr\u00e5de. Bestemmelsen inneb\u00e6rer at denne delen av kommunen deltar i planleggingen av hvordan boligproblem skal l\u00f8ses for vanskeligstilte boligs\u00f8kere generelt. Den inneb\u00e6rer videre et generelt ansvar for \u00e5 gj\u00f8re andre deler av kommunen kjent med behovet. Videre ligger det i bestemmelsen at det b\u00f8r tas initiativ til tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte i kommunen. I forarbeidene er det ogs\u00e5 holdt fram at medvirkningsansvaret inneb\u00e6rer et ansvar overfor brukerne gjennom \u00e5 bist\u00e5 med r\u00e5d og veiledning, tilrettelegging og finansiering der dette ikke dekkes p\u00e5 annen m\u00e5te. Etter lov om sosiale tjenester i NAV 27 skal kommunen finne midlertidig bolig til den som ikke klarer det selv. 5\n\n\n\n\n8 Areal: 468,3 km Modum - bosettingsm\u00f8nster Innbyggere : Folkemengde og framskrevet Kilde:www.ssb.no Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2013 folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Profilen for Modum gir en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen og viser at kommunen har flere utfordringer med blant annet lavt utdanningsniv\u00e5 og h\u00f8y andel uf\u00f8retrygdede. Dette er forhold som m\u00e5 ivaretas i kommunale planer for bedre folkehelse. Se Mange forhold p\u00e5virker den enkeltes etableringsmuligheter. Det nevnes s\u00e6rskilt viktige faktorer som demografisk utvikling, renteutvikling, prisutvikling b\u00e5de p\u00e5 nye og brukte boliger, h\u00f8y og lav utdannelse, og inntektssituasjonen, herunder ogs\u00e5 situasjonen p\u00e5 arbeidsmarkedet b\u00e5de i landet som helhet og spesifikt for Modum, samt det sosiale perspektivet. Attraktiv kommune Modum kommune er en naturskj\u00f8nn perle beliggende i hjertet av Buskerud Fylke, med flotte tur og rekreasjonsmuligheter. Vi har mye \u00e5 tilby v\u00e5re innbyggere, med rikt kulturliv samt nasjonale og internasjonale bes\u00f8kende. 8\n\n\n\n\n\n10 Det er ca. 286 brukere med leieforhold til kommunes boliger. Helse- og sosialetaten har ogs\u00e5 tildelingsrett til ulike borettslag. Flyktningtjenesten leier i stor grad eksterne boliger. M\u00e5lgruppe for kommunale boliger M\u00e5lgruppen for kommunens boliger er personer som ikke selv eller med andre former for offentlig boligbistand greier \u00e5 skaffe seg egnet bolig. Modum kommune har som prioritert oppgave \u00e5 hjelpe s\u00e6rskilt vanligstilte personer med egnet bolig, personer med s\u00e6rlig tilpasning p\u00e5 grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning, l\u00f8slatte etter fengselsopphold, rehabilitering etter institusjonsopphold, samt flyktninger som skal f\u00f8rstegangsbosettes, iht. til kommunes vedtatte retningslinjer jfr. sak 78/10. Det er utarbeidet en veiledning til retningslinjene. Husleieloven skal blant annet sikre leierne ett helhetlig lovverk og sikre at alle leiere/personer blir likestilt i forhold til husleieloven. Det er en innskjerpelse i forhold til bruk av kortere husleiekontrakter. Tidsbestemte husleiekontrakter kan ikke inng\u00e5s for kortere tid enn 3 \u00e5r. Unntak fra regelen skjer kun n\u00e5r brukeren skal utpr\u00f8ve boevnen og f\u00f8lge ett behandlingsopplegg med st\u00f8tte av fagpersoner. Ved kontraktstidens utl\u00f8p skal det vurderes om leier fortsatt fyller vilk\u00e5rene for leie av kommunal bolig eller om leier kan klare \u00e5 skaffe egnet bolig p\u00e5 egenh\u00e5nd. S\u00f8knad om leie av kommunal bolig skal sendes til kommunens servicetorg. Denne sender s\u00f8knaden videre til rette virksomhetsleder for behandling. \u00d8kt grad av oppf\u00f8lging og tilbud om boalternativer med bemanning og opptrening av boevne, vil p\u00e5 sikt f\u00f8re til at flere blir selvhjulpne b\u00e5de \u00f8konomisk og sosialt. Mange brukere vil v\u00e6re i stand til \u00e5 flytte fra kommunal utleiebolig til selveiet/leid bolig hvis de f\u00e5r ekstra st\u00f8tte rundt seg. Det er viktig \u00e5 holde fokus p\u00e5 livskvalitet, trygghet og trivsel for b\u00e5de den enkelte og for hele bomilj\u00f8er. En m\u00e5 imidlertid huske p\u00e5 at etablering av boliger for utsatte grupper krever tilstrekkelig oppf\u00f8lging og bistand for at disse m\u00e5lsettingene skal kunne realiseres. Det kreves et hjelpeapparatet som er dimensjonert og kompetent til \u00e5 utf\u00f8re denne jobben. 10\n\n\n\n12 M\u00e5l utbygging: MODUM KOMMUNE Tomte- og utbyggingspolitikken i Modum kommune skal v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00e5 n\u00e5 vedtatte, politiske utviklingsm\u00e5l for kommunen Kommunen skal sikre n\u00f8dvendig utbygging og boligtilbud til kommunens vanskeligstilte innbyggere. Eiendomsutvikling skal v\u00e6re et viktig redskap i denne sammenhengen Tomte- og utbyggingstiltakene kan skje i samarbeid med private utbyggere N\u00e5-situasjon og utfordringer Selveid bolig/leilighet er en m\u00e5lsetting for de aller fleste, men det vil alltid v\u00e6re noen som ikke \u00f8nsker dette eller som det ikke passer for. Dette kan v\u00e6re grunnet: Evne/forutsetning Prioriteringer og motivasjon Rus Helsemessige vansker, spesielt psykiske vansker. Mange med psykiske lidelser f\u00f8ler trygghet i \u00e5 bo sammen med andre NAV har behov for et variert tilbud av boliger og oppf\u00f8lgningstjenester. Akuttboligen sto klar sommeren Dette er en boenhet basert p\u00e5 moderne brakker, og er lokalisert til omr\u00e5det Tomtebo. Denne boligen har sosialtjenesten hatt stor nytte av, slik at d\u00e5rlige og dyre l\u00f8sninger som hospits/campinghytter er unng\u00e5tt brukt. Boligen skal i utgangspunktet leies ut i hovedsakelig korte perioder p\u00e5 inntil 3 mnd., i p\u00e5vente av at brukere finner seg varig bolig enten p\u00e5 egenh\u00e5nd eller via kommunens hjelpetjenester. Felles boenheter: Vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet skal i utgangspunktet integreres i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er. Husstander/enkeltpersoner som trenger spesiell oppf\u00f8lging kan likevel etter vurdering tildeles boliger n\u00e6r hverandre, evt. med fellesareal der dette synes mest tjenelig. Overfor enkelte m\u00e5lgrupper b\u00f8r det ved lokalisering av botilbud ogs\u00e5 tas s\u00e6rlige hensyn n\u00e5r brukerens mobilitet er redusert, eller det ligger andre forhold til grunn for spesielle valg av bosted. Brukerne som er psykisk syke og eller har ett rusproblem har per i dag d\u00e5rligst tilbud om egnet bolig. Modum kommune b\u00f8r i planperioden prioritere \u00e5 bygge eller ombygge 4-6 boenheter for denne brukergruppen. Boenhetene m\u00e5 samlokaliseres, for effektivt kunne ta i ambulerende tjenestetilbud, samt kunne f\u00e5 maksimalt tilskudd fra Husbanken. Dette som en direkte bekjempelse av bostedsl\u00f8shet for personer som ikke kommer inn p\u00e5 privat leiemarked, og for at denne gruppen skal f\u00e5 st\u00f8rre muligheter for opptrening av boevne. Det videre arbeidet m\u00e5 prosjektorganiseres hvor det legges tilrette for brukermedvirkning. De aktuelle brukerne vil dermed f\u00e5 en aktivitet og viktig rolle b\u00e5de gjennom planlegging og gjennom praktisk deltakelse ved oppbygning av boenhetene. 12\n\n\n\n13 Rus- og boteam: Modum kommune har siden 2006 hatt en rus- og boteam. Det startet prosjektorganisert p\u00e5 tidsbegrensede midler, men har siden 2008 v\u00e6rt en fast og varig l\u00f8sning lokalisert sammen med sosialtjenesten og inn i NAV fra Boteamet ble sl\u00e5tt sammen med ruskonsulentene, og utgj\u00f8r pr et rus- og boteam p\u00e5 fire veiledere i 3,8 faste stillinger. De gir hjelp til rusmisbrukere som trenger bistand til \u00e5 bo eller beholde bolig, samt \u00f8vrig bistand for rusmisbrukere med langvarig behov for bistand fra NAV. Behovet for en slik tjeneste er stort, det har v\u00e6rt stor p\u00e5gang fra andre deler av hjelpeapparatet som \u00f8nsker et samarbeid rundt brukere, og teamet har hatt kapasitetsproblemer. Det oppleves at flere f\u00e5r mer ro rundt sin bosituasjon, og fungerer bedre i sin bolig med en slik tjeneste. Andre tjenester opplever at rusog boteamet virker avlastende i deres situasjon. Teamet jobber mye tverrfaglig, tett med de andre veilederene ved NAV-kontoret, samt i ulike relasjoner med behandlere og institusjoner i s\u00e5 vel f\u00f8rste som andrelinjetjenesten. Dette teamet b\u00f8r styrkes med en bo-koordinator for \u00e5 kunne gi boveiledning til brukere som ikke bare er rusmisbrukere. En bo-koordinator koordinerer at vedtak blir oppfylt og at brukere f\u00e5r veiledning i \u00e5 mestre \u00e5 bo. Kommunen har plikt i \u00e5 gi slik veiledning. Grupper av vanskeligstilte 1. Innbyggere med \u00f8konomiske problemer 2. Unge i etableringsfasen med tilleggsproblematikk 3. Innbyggere med psykisk utviklingshemmede og/eller nedsatt funksjonsevne 4. Innbyggere med rusmiddelavhengighet 5. Innbyggere med psykiske helseproblemer 6. Innbyggere med dobbeltdiagnoser 7. Flyktninger 1. Innbyggere som er vanskeligstilte pga \u00f8konomiske problemer Bakgrunnen for at man er \u00f8konomisk vanskeligstilt er som hovedregel inntektssvikt pga lav utdanning, lave trygdeytelser eller at man ikke har arbeid. Det kan v\u00e6re andre bakenforliggende \u00e5rsaker til at man ikke klarer \u00e5 holde p\u00e5 arbeid eller v\u00e6re i arbeid. Videre har boligprisene \u00f8kt sterkere enn inntekstveksten de siste \u00e5rene, noe som f\u00f8rer til at mange blir utestengt fra boligmarkedet. Fremtidige behov/utfordringer: Utfordringene for denne gruppen er \u00e5 bist\u00e5 de med \u00f8konomiske problemer veiledning til b\u00e5de \u00e5 ta h\u00e5nd om de \u00f8konomiske problemene, samtidig med oppf\u00f8lging og veiledning ut mot aktivitet. M\u00e5l: \u00c5 f\u00e5 flest mulig av NAVs brukere til \u00e5 v\u00e6re selvfors\u00f8rget, og uten behov for NAVs bistand, b\u00e5de i forhold til \u00f8konomi og tiltak. Tiltak: NAVs hovedm\u00e5l er arbeid f\u00f8rst. V\u00e5rt tiltak er blant annet derfor \u00e5 f\u00f8lge opp den enkelte bruker mot arbeid og aktivitet. Alle som henvender seg til NAV med \u00f8nske eller behov for bistand til arbeid og aktivitet har krav p\u00e5 en behovsvurdering, og evt en arbeidsevnevurdering dersom vi mener det usikkert om bruker selv kan klare \u00e5 skaffe seg arbeid p\u00e5 egen h\u00e5nd eller bare litt hjelp i form av kortere kurs og lignende. 13\n\n\n\n14 Et annet tiltak som er sv\u00e6rt effektivt er bruken av gjeldsr\u00e5dgiver i NAV. Her kan brukere f\u00e5 \u00f8konomisk veiledning, frivillig eller tvungen disponering, samt bistand til \u00e5 skaffe seg en gjeldsordning via namsmannen. Dette er en direkte hjelp til at brukere f\u00e5r nedbetalt gjeld, samtidig som at den enkelte har midler til eget livsopphold. Det er \u00f8nskelig med enda en stilling p\u00e5 NAV-kontoret, da dette p\u00e5 lang sikt kan spare kommunene for utbetaling av store midler i \u00f8konomisk sosialhjelp. Konsekvenser av tiltak inkludert \u00f8konomi: Dersom NAV kan klare \u00e5 f\u00f8lge opp v\u00e5re brukere slik det er ment, vil flere brukere v\u00e6re i arbeid, evt v\u00e6re avklart mot varige ytelser, og dermed st\u00e5 p\u00e5 egen ben \u00f8konomisk. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med mer ressurser p\u00e5 Nav rettet mot gjeldsr\u00e5dgivning. 2. Unge i etableringsfasen Boligprisene har \u00f8kt sterkere enn inntekstveksten de siste \u00e5rene, noe som f\u00f8rer til at mange unge sliter med \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Det er viktig at kommunen har n\u00f8kterne og rimelige boliger til de som skal etablere seg for f\u00f8rste gang. Fremtidige behov/utfordringer: Ikke nok boliger M\u00e5l: Ha flere og mer varierte botilbud for unge. Muligheter for \u00e5 trene boevne Tiltak: Startl\u00e5nene er i hovedsak tiltenkt denne gruppen av f\u00f8rstegangsetablere til kj\u00f8p av egen bolig. Boligen skal v\u00e6re n\u00f8ktern b\u00e5de i pris og st\u00f8rrelse. Se Startl\u00e5n og boligtilskudd til etablering hvor mer informasjon fremkommer. \u00d8ke antall bomuligheter for unge. Vurdere muligheten for \u00e5 gi botilbud i kollektiv. Ha treningsleiligheter for oppl\u00e6ring i boevne. Konsekvenser av tiltak inkludert \u00f8konomi: Disse tiltakene vil hjelpe unge \u00e5 lettere komme inn p\u00e5 boligmarkedet, samt klare \u00e5 beholde sin bolig. 3. Innbyggere som er vanskeligstilte pga psykisk utviklingshemming og/eller andre funksjonshemminger Siden dette er en brukergruppe med individuelle tilretteleggingsbehov er ogs\u00e5 utfordringene i forhold til tilrettelegging av boliger sv\u00e6rt forskjellige. De st\u00f8rste utfordringene til denne brukergruppen er at tilretteleggingsbehovet er sv\u00e6rt forskjellig da diagnosene krever ulik tilrettelegging. De ulike behovene g\u00e5r ikke kun p\u00e5 fysisk hjelp eller hjelp til dagligdagse og praktiske oppgaver. Det g\u00e5r vel s\u00e5 mye p\u00e5 samtalehjelp og sortere inntrykk av daglige hendelser, samt hjelp til \u00e5 kommunisere p\u00e5 en sosial akseptabel m\u00e5te med andre mennesker. Enkelte trenger ogs\u00e5 sv\u00e6rt spesialiserte boligtekniske utforminger, som fjernstyrte d\u00f8rer/vinduer, takheis, store bad med plass til hjelpemidler eller forsterkede vegger i forhold til st\u00f8y. Behov, tiltak, m\u00e5l og konsekvenser er utdypet i Plan for funksjonshemmede. 4. Innbyggere som er vanskeligstilte pga av rusmiddelmisbruk Rusmiddelavhengige er kanskje den vanskeligste brukergruppen \u00e5 finne bolig til. Borettslag passer d\u00e5rlig, da disse har h\u00f8y terskel for hvem de inkluderer i sitt felleskap. Det samme gjelder ogs\u00e5 mange andre tettbebygde str\u00f8k, hvor det ofte kommer klager p\u00e5 denne brukergruppen fra naboer. Opprettelse av rusboliger f\u00f8rer ofte til naboprotester allerede f\u00f8r 14\n\n\n\n15 brukerne har flyttet inn. Mange rusmiddelavhengige har dobbeltdiagnoser innenfor rus/psykiatri, men med s\u00e5 omfattende rusmisbruk at de ikke passer inn i boliger for psykisk syke. Det er ofte ogs\u00e5 stor slitasje p\u00e5 boligene denne gruppen besitter Rusmisbrukere kan deles i tre hovedgrupper. Disse tre gruppene b\u00f8r v\u00e6re adskilt og med stor fysisk avstand til hverandre. Det er ikke gunstig \u00e5 blande aktive rusmisbrukere med de som er i ett rehabiliteringsopplegg. Rus- og boteam tilbyr tjenester til brukere i disse gruppene Unge rusmisbrukere i rehabiliteringsfase. Aktive rusmisbrukere med behov for omsorgstjenester. Ofte er disse eldre og har v\u00e6rt lenge i sitt misbruk. Brukere i ettervern. Fremtidige behov/utfordringer: Ikke nok egnede boliger Lite ressurser til \u00e5 gi hjelp for \u00e5 trene opp boevne. (Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne egnete boliger til denne gruppen, bla.av \u00e5rsaker som fremkommer ovenfor. I tillegg har de lav/ingen boevne, og b\u00f8r f\u00f8lges tett opp. De har ofte vanskelig for \u00e5 holde p\u00e5 boliger de f\u00e5r tildelt, bl.a. pga manglende betaling, h\u00e6rverk og br\u00e5k, st\u00f8y osv. Det vil v\u00e6re behov for \u00e5 ha nok egnede boliger samt kunne gi god oppf\u00f8lging av personer med d\u00e5rlig boevne.) M\u00e5l: At flere kan bo i egen bolig og at gruppene beskrevet ovenfor kan bo adskilt. Tiltak: Ha egnede boliger. Sette mer ressurser p\u00e5 \u00e5 hjelpe mennesker inn i egen bolig, og klare \u00e5 bo. Konsekvenser av tiltak inkludert \u00f8konomi: Tiltakene vil kreve flere typer kommunale boliger samt ressurser til vedlikehold av dagens boliger. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig at mer ressurser blir brukt til \u00e5 gi hjelp i \u00e5 trene boevne. 5. Innbyggere med dobbeltdiagnose Ofte har rusmiddelavhengige dobbeltdiagnoser innenfor rus/psykiatri, men med s\u00e5 omfattende rusmisbruk at de ikke passer inn i boliger for psykisk syke. Disse brukerne med dobbeldiagnoser innen b\u00e5de rus og psykiatri har ofte et stort behov for tett oppf\u00f8lging og hjelp til \u00e5 bo og til andre gj\u00f8rem\u00e5l. Mange klarer ikke \u00e5 bo selvstendig, og gir kommunen store utgifter i form av \u00f8delagte boliger og ikke-betalt husleie. Det er behov for flere boliger med tiln\u00e6rmet held\u00f8gnsbemanning, hvor brukerne kan f\u00e5 tettere hjelp og tilrettelegging. Fremtidige behov/utfordringer: \u00d8ke antall boliger med bemanning. Flere boliger i likhet med de som finnes p\u00e5 Geithusberga, hvor de kan f\u00e5 hjelp til det de m\u00e5tte trenge, uavhengig av NAVs \u00e5pningstider. M\u00e5l: Dette vil kunne hjelpe denne gruppen \u00e5 bo. Det vil ogs\u00e5 gi st\u00f8rre muligheter til tilsyn til boligene og muligheten til \u00e5 gripe inn f\u00f8r \u00f8deleggelser utarter seg. Tiltak: 2 enheter \u00e1 4 boliger med bemanning. En evt. bo-koordinator kan hjelpe denne gruppen (s.12) Konsekvenser av tiltak inkludert \u00f8konomi: Dette vil avhenge av hvilke boliger som blir brukt. Det vil gi \u00f8kte l\u00f8nnskostnader mht bemanning. 15\n\n\n\n16 6. Flyktninger Modum kommune har gjennom mange \u00e5r bosatt sin forholdsmessige andel av flyktninger og familiegjenforente med disse. Flyktningtjenesten har som en del av Introduksjonsprogrammet for flyktninger tett oppf\u00f8lging og veiledning i hvordan det er \u00e5 bo i Norge. Fremtidige behov/utfordringer: Det vil antakelig v\u00e6re noen av flyktningene som p\u00e5 grunn av alder, sykdom m.m vil falle utenfor systemet og ha vanskelig for \u00e5 skaffe seg arbeid og dermed muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig. Det er f\u00e5 utleieboliger i Modum og prisen er h\u00f8y. Mange av de kommunale leilighetene er sm\u00e5. Dersom man har s\u00f8kt og f\u00e5tt innvilget familiegjenforening, kan leiligheten bli for liten n\u00e5r flere skal bo i en liten leilighet. M\u00e5l: Bosatt flykting f\u00e5r kortest mulig botid i kommunal bolig. Flere leier bolig p\u00e5 det private boligleiemarkedet. Flere kj\u00f8per og kan eie en egen egnet bolig. Tiltak: Modum kommune kj\u00f8per noen flere st\u00f8rre boliger. Informere, veilede og legge til rette for bruk av Startl\u00e5n og bost\u00f8tte. Privat innleide boliger. Oppf\u00f8lging og boveiledning Konsekvenser av tiltak inkludert \u00f8konomi: \u00d8konomi til kj\u00f8p av noen flere st\u00f8rre boliger. Privat innleide boliger. Ved bruk av Husbankens virkemidler som startl\u00e5n til kj\u00f8p frigj\u00f8res leide bolig for nye bosettinger. 7. Innbyggere med psykiske helseproblemer Boligtilbudet til personer som tilh\u00f8rer gruppen psykiske helseproblemer best\u00e5r i dag av Geithusberga Bofellesskap og Geithus bo og dagsenter, begge enheter innehar held\u00f8gnsbemanning. Beboerne har tilgang til Katfoss aktivitetssenter og benytter dette til sosialisering og delvis arbeidstrening. Framtidsutsikter/utfordringer: Treningsleiligheter: P\u00e5 landsbasis er det forventet at det blir en \u00f8kning i antall personer med psykiske helseproblemer som trenger bistand til bosetting i \u00e5rene som kommer. En grunn til dette er at det er vedtatt at ingen skal ha varig opphold i institusjoner, men tilbakef\u00f8res til kommunen s\u00e5 snart behandlingen er avsluttet. Ofte gjelder dette personer som spesialisthelsetjenesten ser at de ikke kan oppn\u00e5 mer hos ved fortsatt behandling, men som har stort behov for pleie og omsorg. Kommunen har ansvar for \u00e5 gi tilfredsstillende oppf\u00f8lging til disse personene. Det er ikke heldig \u00e5 kombinere rusmisbrukere med andre vanskeligstilte grupper. Det utredes for mulighet til \u00e5 bygge en enhet best\u00e5ende av fire treningsleiligheter p\u00e5 tomten hvor Geithusberga Bofellesskap ligger i dag. Trygghetsplasser: Som f\u00f8lge av samhandlingsreformen opplever ogs\u00e5 det kommunale hjelpeapparatet og brukere at det er h\u00f8y terskel for \u00e5 bli innlagt p\u00e5 sykehus samt at mange utskrives etter kortere perioder samtidig som Modum har ett h\u00f8yt antall innleggelser ved psykiatrisk sykehus. Det er behov for trygghetsplasser i Tun Geithus. Trygghetsplassen er planlagt \u00e5 bare disponeres for inntil tre d\u00f8gn. Noen av kriteriene som stilles er at brukeren er rusfri ved inntak og at brukeren er kjent av kommunehelsetjenesten. Brukerens tilstand m\u00e5 ikke v\u00e6re av slik karakter at sykehusinnleggelse er n\u00f8dvendig. M\u00e5l: 16\n\n\n\n17 Gi personer med psykiske helseproblemer en mulighet til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bo utenfor tilrettelagt bolig. Gi mennesker med psykiske helseproblemer ett tilbud om trygghetsplass utenfor hjemmet, ved en midlertidig forverring av sykdom. Tiltak: - Det er behov for treningsleiligheter i n\u00e6rheten av eksisterende bofellesskap. \u00c5 bygge treningsleiligheter n\u00e6rt tilknyttet Geithusberga bofellesskap vil skape en trygghet for beboer som skal bo p\u00e5 egenh\u00e5nd. Leilighetene b\u00f8r ikke ha felles inngang med Geithusberga. \u00c5 bygge i n\u00e6rheten av Geithusberga bofellesskap gir en \u00f8konomisk fordel ved at det er personalbemanningen i bofellesskapet som bist\u00e5r boligene. Det er liten sannsynlighet for at det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke bemanningen ytterligere. Fordeler: - opplevelse av mestring f\u00f8r beboer skaffer bolig p\u00e5 det \u00e5pne markedet - trygghet ved \u00e5 alltid kunne kontakte personalet ved behov - god overgang fra d\u00f8gnbemannet bolig til \u00e5 klare seg selv - treningsleilighetene kan ogs\u00e5 brukes ved lengre innleggelser, kriser i familien eller andre situasjoner som krever tilgang til \u00e5 ha personal i n\u00e6rheten - 1eller 2 leiligheter i Geithusberga Bofellesskap frigj\u00f8res til trygghetsplasser for hjemmeboende. Konsekvens: Ved bruk av eksisterende leiligheter til trygghetsboliger vil Geithusberga miste 2 langtidsleiligheter. Annet: Nytt aktivitetssenter Aktivitetssenteret for mennesker med psykiske helseproblemer p\u00e5 Katfos er det skrevet leiekontrakt ut \u00e5ret, husleie og str\u00f8m koster i dag ca 1 million pr \u00e5r. Det er behov for ett mindre aktivitetssenter i tilknytning til Geithusberga Bofellesskap. Man tenker seg at aktivitetssenteret skal bli mer brukerstyrt enn slik det er i dag. Eksempel for ny modell kan f.eks v\u00e6re Fontenehusene. Fremtidige behov /utfordringer: Det er behov for ett nytt aktivitetssenter. Det er mer hensiktsmessig at det samlokalisert med Geithus bo og dagsenter og Geithusberga Bofellesskap. M\u00e5l: Gi mennesker med psykiske helseproblemer ett godt brukerstyrt aktivitetssenter i tilknytning til Geithus bo og dagsenter og Geithusberga Bofellesskap. Tiltak: Bygge ett nytt aktivitetssenter p\u00e5 eksisterende tomt ved siden av n\u00e5v\u00e6rende Geithusberga Bofellesskap. Konsekvens av tiltak inkludert \u00f8konomi: Bemanningen innefor tunet kan brukes mer fleksibelt enn slik det er i dag. Bemanningen kan brukes mer samlet og p\u00e5 flere steder. Renter og avdrag p\u00e5 ett nytt bygg vil mulig ikke koste mer enn summen for leie av lokalene til Katfoss. Arealmessig er det ikke behov for 900kvm slik det er i de leide lokalene p\u00e5 Katfoss pr i dag. Geithus Bo og dagsenter Etter det politiske vedtaket vedr\u00f8rende Tun Modell tr\u00e5dde i kraft mars 2011, ble Geithus bo og dagsenter en del av Tun Geithus. Langsiktig plan er at Bo og dagsenteret skal v\u00e6re bolig for mennesker med psykiske helseproblemer. Dette vil skje over en lengre periode. Slik det er 17\n\n\n\n\n\n19 ordningen og kan informere om den. Det gjelder for eksempel ansatte i hjemmesykepleien, praktisk bistand, barnevernet, helsestasjonen, s\u00f8knadskontoret og psykiske helsearbeidere. M\u00e5l og tiltak Modum kommune har som m\u00e5lsetting at alle som er st\u00f8tteberettiget til statlig bost\u00f8tte skal motta dette. Modum kommune skal jobbe for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let ved \u00e5 bli enda bedre p\u00e5 informasjonsspredning og ved \u00e5 v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 fylle ut s\u00f8knadsskjema. Vi vil gj\u00f8re dette ved \u00e5 ha kvalifiserte medarbeidere tilgjengelig i NAV publikumsmottak daglig, distribuere ny informasjon til brukervalg og samlingssentra for eldre og andre som ventes \u00e5 v\u00e6re i m\u00e5lgruppen som bo- dagsentrene, frivillighetssentralen og aktivitetstilbud for psykisk syke. 2. Startl\u00e5n og boligtilskudd til etablering 2.1 Startl\u00e5n Startl\u00e5n er et kommunalt virkemiddel for \u00e5 bist\u00e5 vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Modum kommune l\u00e5ner penger fra Husbanken for videre utl\u00e5n til etablering i, eller opprettholdelse av, n\u00f8ktern og egnet bolig i Modum kommune. I Modum kommune har NAV ansvaret for \u00e5 l\u00e5ne inn startl\u00e5nsmidler fra husbanken til videre utl\u00e5n. Startl\u00e5n gis til f\u00f8rstegangskj\u00f8p av egen bolig. Det kan ogs\u00e5 gis der bevegelseshemming, samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner gj\u00f8r etablering n\u00f8dvendig. Startl\u00e5n gis kun til kj\u00f8p av bolig som s\u00f8ker selv skal bebo. Boligen skal v\u00e6re n\u00f8ktern b\u00e5de i pris og st\u00f8rrelse. Startl\u00e5net skal betjenes til Husbanken til enhver tid faste eller flytende rente. I tillegg kommer Modum kommunes rentep\u00e5slag, 0.25%. L\u00e5netakeren kan velge mellom fast og flytende rente. Det kan stilles krav om fastrente ved innvilgelse av startl\u00e5n til husstander som antas \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare for rente\u00f8kning. Startl\u00e5net kan gis i samfinansiering med l\u00e5n fra andre finansinstitusjoner. Det stilles krav til at s\u00f8ker har betjeningsevne for at man skal kunne f\u00e5 startl\u00e5n. Ved vurdering av betjeningsevne tas ikke midlertidig inntekt eller andre midlertidige ytelser, herunder dagpenger, overgangsst\u00f8nad eller arbeidsavklaringspenger med ved vurdering av betjeningsevne. Studiel\u00e5n og stipend holdes ogs\u00e5 normalt utenfor. Man kan etter konkret vurdering legge midlertidig inntekt til grunn dersom det er overveiende sannsynlig at inntektsniv\u00e5et ikke vil bli vesentlig redusert i l\u00e5neperioden, slik at betjeningsevnen opprettholdes. Som utgift regnes alminnelig levekostnader, husleie og fellesutgifter, nedbetaling av annen gjeld, barnebidrag og andre n\u00f8dvendig utgifter. For beregning av bel\u00f8pet som m\u00e5 avsettes til dekning av alminnelig levekostnader brukes SIFO- satser. Ved store husstander kan det legges inn en stordriftsfordel. Forholdet mellom inntekter og utgifter m\u00e5 vise tilstrekkelig midler til betjening av startl\u00e5n. 2.2 Startl\u00e5n til refinansiering Startl\u00e5n kan ogs\u00e5 benyttes til refinansiering av l\u00e5n, der en refinansiering er n\u00f8dvendig for \u00e5 forhindre at s\u00f8ker mister n\u00e5v\u00e6rende bolig. Ved refinansiering stilles det krav om at husstanden fyller vilk\u00e5rene for startl\u00e5n, og at n\u00e5v\u00e6rende bolig er n\u00f8ktern og egnet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 kunne antas at en refinansiering vil f\u00f8re til en varig l\u00f8sning av husstandens 19\n\n\n\n20 boligproblemer. Det er ogs\u00e5 et krav at behovet for refinansiering skyldes en uforutsett endring i husstandens \u00f8konomiske situasjon p\u00e5 grunn av sykdom, samlivsbrudd og liknende. 2.3 Boligtilskudd til kj\u00f8p av bolig Boligtilskuddet er et rente- og avdragsfritt l\u00e5n som l\u00f8per over 20 \u00e5r og som avskrives med 5% hvert \u00e5r. Etter 20 \u00e5r er tilskuddet avskrevet og pantet blir slettet. Tilskuddsmidlene tildeles Modum kommune sentralt fra Husbanken, og NAV har ansvaret for \u00e5 fordele midlene til s\u00f8kerne. Boligtilskuddet skal bidra til \u00e5 skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Boligtilskuddet er en strengt behovspr\u00f8vd ordning, bare de mest vanskeligstilte kan regne med \u00e5 f\u00e5 boligtilskudd. Det er et krav at husstanden er varig vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet for at man skal kunne f\u00e5 boligtilskudd. Tilskuddet gis som regel i kombinasjon med startl\u00e5n, men det kan ogs\u00e5 i spesielle tilfeller finansiere hele boligkj\u00f8pet. Hvor mye tilskudd som gis avhenger av boligbehov, husstandens \u00f8konomi og muligheter for andre offentlig st\u00f8tteordninger, som for eksempel bost\u00f8tte. 3 Startl\u00e5n og tilskudd til utbedring av bolig Startl\u00e5n og boligtilskudd kan ogs\u00e5 benyttes til n\u00f8dvendig utbedring av boligen. Det vil si tiltak som gir boligen en ny kvalitet som er p\u00e5krevd for at s\u00f8ker kan bli boende i boligen. Normalt vedlikehold og oppussing regnes ikke som utbedring. Bruk av startl\u00e5n og tilskudd i Modum kommune Modum kommune ble i 2012 tildelt kr ,-. Hele bel\u00f8pet var utbetalt pr Tilsvarende tall skal ogs\u00e5 gjelde for Det ble gitt l\u00e5netilsagn for hele den tildelte summen. I dagens \u00f8konomiske situasjon spiller startl\u00e5n en viktig rolle, fordi bankene er blitt mindre villige til \u00e5 l\u00e5ne ut, samtidig som boligprisene synker og gj\u00f8r det mulig for flere \u00e5 ta skrittet fra leiet til eiet bolig. I 2012 fikk Modum kommune tildelt kr ,- i tilskudd til etablering. Til tilpasning av bolig fikk vi Totalt har alts\u00e5 Modum kommune f\u00e5tt 2 millioner til etablering og tilpasning av bolig. Hele bel\u00f8pet var utbetalt pr Det ble gitt tilsagn for hele den tildelte rammen. Utfordringer: Det er en utfordring for kommunen at man ikke har nok l\u00e5nemidler. Skal kommunens innbyggere f\u00e5 utnytte situasjonen med lavere boligpriser m\u00e5 man ha tilstrekkelig med l\u00e5nemidler gjennom hele \u00e5ret. Startl\u00e5n blir ofte omtalt som en \"l\u00e5neordning for vanskeligstilte\", og det er da en utfordring at regelverket er forholdsvis strengt i forhold til hvem som kan tildeles startl\u00e5n. Det er et krav om at man har en varig inntekt, og en stadig st\u00f8rre andel av de som startl\u00e5n har i dag arbeidsavklaringspenger som er en midlertidig ytelse. Det er en utfordring at startl\u00e5net kun dekker boligens kj\u00f8pesum med omkostninger. Det gj\u00f8r at mange ikke har midler til etablering og eventuell oppussing. M\u00e5l og tiltak: Modum kommune vil hvert \u00e5r arbeide aktivt for \u00e5 bruke tilgjengelige startl\u00e5n og tilskuddsmidler som virkemiddel. Modum kommune vil ved hver enkelt s\u00f8knad om kommunal bolig, vurdere om s\u00f8ker kan vurderes for, og oppfordres til, \u00e5 s\u00f8ke om startl\u00e5n. Modum kommune vil tilby startl\u00e5n og tilskudd til de av beboerne i husleieregulerte boliger som fyller vilk\u00e5rene for startl\u00e5n og som kommunen kommer i kontakt med. L\u00e5ne- og 20\n\n\n\n22 7. \u00d8KONOMI OG FINANSIERING Husleier Indeksreguleringer av husleiene foretas administrativt i f\u00f8lge delegreingsreglementes 4.4 a). Individuelle saker vedr\u00f8rende husleiefastsettelse er delegert til r\u00e5dmann. I forbindelse med opprettelse av boligforvalteren sin stilling ble det vedtatt iht. sak boliger 33/08 at prinsippet om husleien skal dekke 100 % av kommunens selvkostnad. Dette m\u00e5 veies opp mot de boligsosiale hensyn. Kommune\u00f8konomien Konsekvenser av investeringer, kostnader og finansiering er av betydning b\u00e5de for kommune\u00f8konomien og for de vanskeligstilte brukernes \u00f8konomi. Investeringer og kostnader for drift av nye bolig- og omsorgstilbud, vil v\u00e6re avhengig b\u00e5de av effektiviteten innen nye botilbud og fordeling/bruk av tilskudd og statlige kompensasjonsordninger. Drifts\u00f8konomi Bemanningsbehovet ved nye bofellesskap vil v\u00e6re avhengig av graden av omsorgsbehov for brukerne. Bemanning av omsorgsboliger blir mest kostnadseffektivt innen enheter av en viss st\u00f8rrelse. Driftskostnadene pr bruker vil kunne bli lavere i et frittst\u00e5ende bofellesskap for 10 brukere med d\u00f8gnbemanning, enn et tilsvarende bofellesskap med bare 5 brukere. Husbanken godkjenner pr 2013 maksimalt 8 beboere i et bofellesskap. Tett samlokalisering av nye og eksisterende bofellesskap vil kunne bety bedre utnyttelse av den samlede bemanning. Effektiviseringsgevinsten er vanskelig \u00e5 beregne. Man m\u00e5 ta utgangspunkt i et konkret prosjekt. Effektivisering m\u00e5 ogs\u00e5 sees i forhold til beboernes trivsel. Helse og sosialetaten bygger oppunder dette med tun modellen. Mulig effekt av statlige tilskudds- og kompensasjonsordninger til omsorgsboliger for eldre/uf\u00f8re og personer med psykiske lidelser: Husbanken kan gi tilskudd til nybygg, kj\u00f8p eller rehabilitering av boliger hvor brukerne mottar kommunale tjenester som ambulerende boteam/ruskonsulent, hjemmetjeneste og psykiatritjeneste. Husbankens bost\u00f8tteordnings maksimale grense for bost\u00f8tte b\u00f8r etterstrebes, uten at andelen av husleien for den enkelte bruker \u00f8kes betydelig. Dette gjelder kun tilrettelagte boliger. Den enkelte brukers \u00f8konomi Husbankens botilskuddsordninger gj\u00f8r det mulig for enkeltbrukere \u00e5 skaffe seg bolig. Det vises til kapitelet om beskrivelse av \u00f8konomiske virkemidler. 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e23745b9-d97a-431c-b9e6-d84aa3f90ab2"}
{"url": "http://www.selectedhomme.com/no/no/slh/tilbehoer/hoest--og-vinterutstyr/laer---hansker-16053552.html?cgid=slh-accessories-winter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:41Z", "text": "## SELECTED\n\n\\- 100% eksklusivt l\u00e6r \n\\- Behagelig strikket f\u00f4r \n\\- Diskr\u00e9 elastisk vristb\u00e5nd beskytter mot vinden \n\\- T\u00f8ffe detaljer med biker-look\n\n - Yttermateriale: 100% Lammeskinn, Foring: 100% Polyester\n - M\u00e5 ikke vaskes\n - M\u00e5 ikke blekes\n - T\u00e5ler ikke t\u00f8rketrommel\n - M\u00e5 ikke strykes\n - Kjemisk rens (uten trikloretylen)\n### RETURNERING\n### MELD DEG INN OG F\u00c5 50 NOK I RABATT\\*\n\nBli med i SELECTED Customer Club, og la oss skjemme deg bort. Du f\u00e5r de nyeste trendene, forh\u00e5ndstilgang til VIP-salg, konkurranser, spesialtilbud og mye, mye mer. Begrensningene gjelder p\u00e5meldingsrabatten, les mer i vilk\u00e5r og betingelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faed48e8-e0e1-452a-9294-23f7e5219ba1"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article804585.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:51Z", "text": "# Manglende sexlyst\n\n## N\u00e5 ringer klokkene for julesex\n\n### Bruk julefreden til \u00e5 bli kvitt stressproblemene p\u00e5 soverommet.\n\n\n\nIKKE LYST: Vi unnskylder oss med de samme tingene n\u00e5r vi ikke har lyst p\u00e5 sex. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.no\n\nYvonne Ringnes Nilsen,\n\nOppdatert 19.12.12\n\nPublisert 3.12.12\n\n\n\n \n\nEKSPERTER: Kate Elin S\u00f8yland og Anders Lindskog \u00a9 FOTO: Privat og Yvonne Nilsen\n\n#### **Ekspertene**\n\nKate Elin S\u00f8yland er samlivsterapeut ved \u00c5pen Dialog i Sandnes. Hun driver privat praksis med fokus p\u00e5 livskvalitet og prestasjoner. Hun har et stort fokus p\u00e5 forebyggende samtaler.\n\nAnders Lindskog er spesialist i klinisk voksenpsykologi og klinisk sexologi. Han driver mini-helsehuset Villa Frisk i Sarpsborg og jobber med undervisning og veiledning innenfor alle typer psykologisk og sexologisk problematikk.\n\nNoen ganger er ikke et enkelt nei godt nok svar. I alle fall ikke om det er snakk om \u00e5 si nei til sex.\n\nManglende sexlyst er et \u00f8mfintlig tema og noe som er vanskelig for mange par, enten man krangler om det eller ikke.\n\n\\- Det at man ikke har lyst p\u00e5 sex er ofte s\u00e5rt fordi mange opplever det som om de ikke er gode nok, sier Anders Lindskog, spesialist i klinisk voksenpsykologi og klinisk sexologi.\n\n#### Vanlig samlivsfelle\n\n\\- Sex er en viktig del av et kj\u00e6rlighetsforhold og noe vi aller helst vil skal fungere av seg selv. Men s\u00e5 enkelt er det dessverre ikke, sier samlivsterapeut Kate Elin S\u00f8yland.\n\nHun forteller at en vanlig samlivsfelle er at sex blir til et mas i hverdagen.\n\n#### \u00c5pen dialog gir mer sex\n\n\\- Sett fra et faglig perspektiv er det ikke sext\u00f8rken som er det store problemet, men at par ikke tar problemet p\u00e5 alvor, sier terapeuten.\n\n\\- Et utfall kan v\u00e6re at begge i forholdet resignerer og at tausheten r\u00e5der. \u00c5 ha sex blir et ikke-tema. En \u00e5pen dialog kan v\u00e6re ubehagelig, men det kan v\u00e6re begynnelsen p\u00e5 l\u00f8sningen - og mer sex, sier hun.\n\n#### De vanligste unnskyldningene\n\nMan kan kanskje undre seg over hvorfor sex oppleves som et ork. Det er flere ulike grunner til det, mener S\u00f8yland.\n\n\\- For noen handler det om at partneren og sexen er blitt kjedelig, men man t\u00f8r ikke si fra. Noen jobber for mye, andre f\u00f8ler prestasjonsangst og er redde for at man ikke er attraktiv nok, sier hun.\n\n\\- Noen har mistet f\u00f8lelsene for partneren, noen sliter med tidsklemma og det eneste de fantaserer om er en ekstra time s\u00f8vn. Andre har problemer med forholdet og noen er forelsket i sin kollega, sier samlivsterapeuten.\n\n\n\n#### Si \u00abmmm\u00bb n\u00e5r det er godt\n\nAnders Rasch\n\n#### Negativt spor\n\nAlle disse faktorene kan g\u00e5 ut over sexlysten, men for veldig mange handler det om at sexen har kommet inn i et negativt spor, der den ene maser om sex og den andre pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 det.\n\n\\- Unnskyldningene er ofte bare toppen av \u00abisfjellet\u00bb, men det som er viktig er at \u00abNei, takk\\!\u00bb -f\u00f8lelsen bak unnskyldningene er en sannhet med stor S. Det handler om en partner som sliter med sin lyst og tenning og det m\u00e5 tas p\u00e5 alvor.\n\n#### 1: - Jeg har ikke tid\n\n\\- Jeg tror veldig mange i dag skaper seg et press p\u00e5 bakgrunn av alt de skal rekke og alt de skal gj\u00f8re. Vi lever i et kapitalistisk samfunn og jeg tror mange f\u00f8ler et press for \u00e5 fremst\u00e5 som vellykket. Dette f\u00f8rer til at man hele tiden har s\u00e5 mye man skulle ha gjort, enten det er snakk om \u00e5 f\u00e5 med seg den siste filmen som alle skal se, trene jevnlig eller \u00e5 holde tritt med husarbeidet, sier Lindskog.\n\n\\- Huset trenger ikke alltid v\u00e6re str\u00f8kent. Jeg tror folk skaper seg un\u00f8dig mye hverdagsstress for \u00e5 bli \"god nok\" og dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av mye annet. Deriblant sex, sier han.\n\n\n\n \nNORMALT: Det er helt normalt at sexlysten ikke alltid er der. Man trenger ro for at lysten skal komme og i v\u00e5r travle hverdag kommer ikke lysten alltid av seg selv. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.no\n\n ved Institutt for klinisk sexologi og terapi.\")\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Kj\u00e6restetabben alle gj\u00f8r\n\nOgs\u00e5 de som tror at de ikke gj\u00f8r det, tr\u00e5kker rett ut i salaten.\nLindskog mener hverdagsstress er den st\u00f8rste og viktigste \u00e5rsaken til at sexlysten forsvinner.\n\n\\- Derfor er det viktig at folk tar ansvar for sitt eget sexliv. Sex er en viktig del av et samliv og har man ikke lyst f\u00e5r man sp\u00f8rre seg selv hva som skal til for at lysten skal komme. Hvilke forandringer trenger man i livet? Ofte handler det om \u00e5 frigj\u00f8re tid.\n\n\\- Jeg tror folk b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 bli bevisste p\u00e5 hva man m\u00e5 gj\u00f8re og hva man burde gj\u00f8re. Kanskje burde man vaske bilen i kveld, men det er ikke noe man ikke kan gj\u00f8re i morgen. Det samme gjelder klesvask eller \u00e5 brette t\u00f8y. Man m\u00e5 faktisk ikke gj\u00f8re disse huspliktene akkurat n\u00e5, man kan ha sex i stedet, forklarer Lindskog.\n\nDet er faktisk flere gode grunner til \u00e5 ha sex, foruten nytelsen i seg selv. Daglig sex kan for eksempel gj\u00f8re deg friskere.\n\n#### 2: - Jeg er tr\u00f8tt og sliten\n\n\\- \u00c5 v\u00e6re tr\u00f8tt og sliten er en skikkelig \"lovekiller\" for n\u00e6rheten i mange forhold. Mitt r\u00e5d er \u00e5 finne ut hva som ligger bak trettheten, sier S\u00f8yland.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n\\- Kartlegg hva som gir deg energi og hva som tapper deg for energi - og ikke minst begynn med \u00e5 prioritere det som gir energi. Det kan v\u00e6re trening, \u00e5 bytte p\u00e5 \u00e5 sove ut n\u00e5r helgen kommer.\n\nL\u00e6r deg ogs\u00e5 \u00e5 si nei, l\u00e6r deg \u00e5 senke p\u00e5 noen krav - l\u00e6r \u00e5 gi litt blaffen av og til\\!\n\n\\- Hva hjelper det med et skinnende rent hus, perfekte barn, aktiv fritid og flott karriere om du ikke orker \u00e5 nyte et lite erotisk friminutt, sier samlivsterapeuten.\n\nDet er helt normalt at sexlysten ikke alltid er der. Man trenger ro for at lysten skal komme og i v\u00e5r travle hverdag kommer ikke lysten alltid av seg selv.\n\n\\- I hverdagen er det da viktig \u00e5 skape ro og situasjoner som inviterer til sex. Rett og slett \u00e5 gi seg tid til \u00e5 tenke p\u00e5 sex og f\u00e5 lysten til \u00e5 komme, sier Lindskog.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Ville du svelget en spiseskje lunkent sn\u00f8rr?\n\n\\- N\u00e5r kj\u00e6resten din maser, be han om \u00e5 smake selv.\n\nHan mener det er viktig at man ikke skal f\u00f8le at det er et krav \u00e5 ha sex, men man m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at man i et forhold har et ansvar for \u00e5 finne sin lyst og \u00e5 skape lyst.\n\n#### 3: - Jeg er ukomfortabel med kroppen\n\nLindskog har inntrykk av at et vanlig problem blant norske par er at den ene parten ikke f\u00f8ler seg god nok.\n\n\\- Mange aksepterer ikke at partneren synes du er pen.\n\n\\- Jeg kan oppleve at par kommer til meg og den ene parten er rett og slett litt respektl\u00f8s. Dersom mannen sier han synes hun er pen og attraktiv og kvinnen sier \"Det kan han jo ikke mene\" s\u00e5 synes jeg dette gir en oppfatning av at man ikke aksepterer at partneren mener det han mener, sier Lindskog.\n\n\n\nLene Anita Haraldsen\n\n#### Dette er samlivets fem st\u00f8rste utfordringer\n\n.. og slik l\u00f8ser dere dem.\n\n - \n - \n\n\\- Er man ukomfortabel med kroppen er det er i s\u00e5 fall en veldig god unnskyldning, sier S\u00f8yland.\n\n\\- Dersom man ikke trives med egen kropp, og aksepterer de endringene alderen f\u00f8rer med seg, kan det ramme det intime samspillet hardere enn man kanskje skulle tror. Dette er en sv\u00e6rt vanlig grunn til at mange forhold halter seksuelt, supplerer S\u00f8yland.\n\nHer er l\u00f8sningen \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 snu fokuset fra \u00e5 f\u00f8le seg mislykket til \u00e5 kunne se ting i et mer positivt lys.\n\nSelvsagt kan det v\u00e6re vanskelig, men det er viktig for \u00e5 f\u00e5 et mer positivt kroppsbilde.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Vil du ha sex om igjen, m\u00e5 du kunne dette trikset\n\nLitt n\u00e6rhet betyr mer enn du tror.\n\\- Det handler om mental trening. Si noe fint om din egen kropp hver dag. Begynn \u00e5 legge merke til det positive og ikke minst si takk n\u00e5r din kj\u00e6re eller andre gir deg komplimenter. Fokuserer p\u00e5 at du \u00f8nsker en sunnere livsstil fordi det gir deg masse energi, og gj\u00f8r det til noe positivt. For eksempel at man har faste dager i uka der man jogger med en god venninne, er r\u00e5det fra S\u00f8yland.\n\n#### 4: - Jeg m\u00e5 jobbe\n\n\\- Dette er en typisk unnskyldning som menn bruker. Det trenger ikke bety at de ikke har lyst p\u00e5 partneren, men det er andre \u00e5rsaker som ligger bak og man klarer ikke \u00e5 legge jobben fra seg. Han slapper ikke av og man trenger \u00e5 slappe av for at lysten skal komme, sier Lindskog.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Her er de mest sexy julegavene\n\nErotiske gavetips til ham, til henne og til par.\n\n - \n - \n\nHan tror en l\u00f8sning p\u00e5 dette og p\u00e5 de \u00f8vrige nevnte unnskyldningene er \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 skape lyst, fremfor \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 kravet om \u00e5 ha sex.\n\n\\- Fokuser p\u00e5 hvordan du kan skape lyst. Tenk p\u00e5 hva som skal til for at du skal bli tent. Hva kan man gj\u00f8re? N\u00e5r lysten f\u00f8rst er der, vil det \u00e5 ville ha sex komme naturlig, r\u00e5der spesialisten.\n\n#### 5: - Jeg har hodepine\n\nDersom hodepinen faktisk eksisterer og ikke bare er et p\u00e5skudd for \u00e5 slippe \u00e5 ha sex, s\u00e5 kan faktisk sex v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bort hodepinen.\n\n\\- Ut ifra mine kliniske erfaringer tror jeg hodepine mer er den klassiske myten enn en reell killer, sier S\u00f8yland.\n\nHun opplever at de som bruker denne unnskyldningen vanligvis ogs\u00e5 sliter med hodeverk og migrene i hverdagen. Og da er det faktisk forst\u00e5elig at personen ikke f\u00e5r full tenning.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n ved Institutt for klinisk sexologi og terapi.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5b5ab19-448d-489b-894b-30090e6072f0"}
{"url": "https://www.blindeforbundet.no/fylkeslag/hordaland/kvinnenettverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:52Z", "text": "# Kvinnenettverk\n\nVi har to faste kvinnenettverk i fylkeslaget med 8\u201310 damer i hvert nettverk.\n\n**Nettverk 1:** \nVi m\u00f8tes ca. en gang i m\u00e5neden.\n\nKontaktperson: Inger Anette Myhre, telefon 480 49 864 epost email@example.com\n\n**Nettverk 2:** \nVi m\u00f8tes ca. en gang i m\u00e5neden hjemme hos en i gruppen, p\u00e5 aktivitetssenteret eller tar en tur p\u00e5 byen. \nDette nettverket har ledige plasser, s\u00e5 hvis du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med er det bare \u00e5 ta kontakt.\n\nKontaktperson: Britt Non\u00e5s, telefon 906 90 133 epost firstname.lastname@example.org\u00a0\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa Nei\n\nHar du forslag til forbedringer?\n\n## Takk for ditt innspill\\!\n\nAlle innspill vil bli lest, men vi kan dessverre ikke sende deg svar.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l du trenger \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5? **Ta kontakt med oss.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "534a347d-4943-4b41-9a70-0679e988902a"}
{"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2009/02/halvferdige-strikkety-unfinished.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:09Z", "text": " \n\n## tirsdag 17. februar 2009\n\n### Halvferdige strikket\u00f8y / Unfinished knitting\n\nDet har ikke blitt tid til s\u00e5 mye h\u00e5ndarbeid \u00a0siden sist. Forrige uke bodde yngste s\u00f8nn hjemme noen dager mens de pusset opp badet p\u00e5 hybelen hans. Og p\u00e5 l\u00f8rdag kom de to eldste hjem for \u00e5 feire bursdagen min. Da ble det jo litt forberedelser til det ogs\u00e5. Vi hadde en hyggelig familiefeiring.\n\nJeg har brutt mine prinsipper om \u00e5 ikke begynne p\u00e5 noe nytt strikket\u00f8y f\u00f8r jeg er ferdig med en ting, og dermed blir liksom ingenting ferdig\\! Jeg holder p\u00e5 med en dukkegenser til en dukke som skal til utlodning p\u00e5 basar til h\u00f8sten. Problemet er at jeg begynte \u00e5 strikke etter m\u00f8nster til Baby Born, men oppdaget fort at det ble altfor stort. Dukken var nemlig mindre og het New born baby. S\u00e5 jeg har m\u00e5ttet rekke opp og tilpasse. Har bolen ferdig og skal begynne p\u00e5 ermene. Har funnet noen oppskrifter som er til riktig dukke som jeg skal pr\u00f8ve etter hvert. Jeg holder ogs\u00e5 fremdeles p\u00e5 med pulsvarmerne mine. Og s\u00e5 strikker jeg Stripey lue til mannen min. Der skal jeg snart begynne p\u00e5 fellingen. Jeg skrev at den Stripey lua i lys gr\u00e5tt og koksgr\u00e5tt jeg hadde strikket var for kort for mennene i mitt liv, det stemte ikke, for den passet til eldste s\u00f8nn, s\u00e5 den fikk han med seg da han dro p\u00e5 s\u00f8ndag :)\n\nThere has not been much time for crafts since my last posting. Last week youngest son stayed at home for some days when they was redoing the bathroom at his lodging. and on Saturday our two oldest sons came home to celebrate my birthday. So there was also some preparations to that. We had a very nice celebration.\n\nI have broken my principles about never start on a new knitting before I have finished what I am doing. And that makes me feel like I don't get anything finished\\! I am knitting a doll sweater for a doll that shall be a price on a raffle this coming fall. The problem is that I started to knit from a pattern for Baby Born doll, \u00a0but saw soon it was too big. This doll was smaller and called New born baby. So I had to start on new, and try to make it fit. I have left to knit the sleeves. I have found some patterns for the right doll and will try them later. \u00a0I am also still knitting on my wristwarmers. And I am knitting the Stripey hat for my husband. I am soon starting to decrease. I wrote that the Stripey hat in grey and dark grey was too small for the men in my life, it was not right, because it fit to oldest son, so he left with it on Sunday :)\n\nHer mine tre halvferdige strikket\u00f8y. Here are my three unfinished knittings.\u00a0\n\n23.05 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nVanskelig \u00e5 ikke starte opp med nye prosjekter av og til. Det er jos\u00e5 mye fint en har lyst til \u00e5 lage, Og det er ikke alltid en kan vente til noe annet er ferdig. \nLykke til med dine prosjekter \n\u00d8nsker deg en god dag :)\n\n 18. februar 2009 kl. 07.32 \n\n\n\n\n\nElin Osa S\u00f8reng sa...\n\nGratulerer med dagen\\! S\u00e5 morsom kake- historie... Var visst meninga du heller skulle bruke tid p\u00e5 strikking istedenfor baking, tror du ikke?\\!..\n\n 18. februar 2009 kl. 14.11 \n\n \n\nchrisi sa...\n\nherzlichen Gl\u00fcckwunsch zum Geburtstag und alles gute, toll deine gestrickten Sachen\n\n 18. februar 2009 kl. 20.38 \n\n \n\n \n\n \n\n \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n Jeg er 62 \u00e5r og har v\u00e6rt gift med min kj\u00e6re i 40 \u00e5r. Mor til tre voksne gutter. Jeg er glad i \u00e5 strikke, sy, quilte og litt brodering. I am 62 years old and live in Norway. I have been married to my dear husband for 40 years and I am mother to 3 grown up sons. I love to knit, sew and quilt, and some embroidery.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1857221f-db53-4a19-9059-b4a7ed7b7084"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mulla-Krekar-utvises---pa-papiret-65820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:31:15Z", "text": "# Mulla Krekar utvises - p\u00e5 papiret\n\nOppdatert: 19.feb.2003 21:04\n\nPublisert: 19.feb.2003 20:43\n\nRegjeringen og Utlendingsdirektoratet (UDI) tar et knusende oppgj\u00f8r med mulla Krekar. De mener han truer rikets sikkerhet, og \u00f8nsker ham ut av landet innen to uker. Men det er ingen konkrete planer om \u00e5 iverksette vedtaket.Vi har ikke tatt stilling til sp\u00f8rsm\u00e5l om effektuering. Det vil bli politiets oppgave n\u00e5r et utvisningsvedtak formelt er gyldig, sa kommunalminister Erna Solberg (H) og UDI-direkt\u00f8r Trygve Nordby da utvisningen ble kunngjort p\u00e5 en pressekonferanse i kveld.\n\nMulla Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, sier til NTB at saken vil bli anket til Utlendingsnemnda innen tidsfristen p\u00e5 tre uker. Han mener vedtaket og UDIs dokumentasjon ikke inneholder noe nytt i forhold til det som har ligget i forh\u00e5ndsvarselet til Krekar om utvisning. Meling varsler ogs\u00e5 forf\u00f8lgelse av saken i rettsapparatet.\n\nJeg er forberedt p\u00e5 at siste ord ikke er sagt med v\u00e5rt vedtak, og jeg forst\u00e5r at mange reagerer p\u00e5 at dette tar lang tid. Men vi kan ikke la kortsiktig politisk gevinst g\u00e5 foran hensyn til rettssikkerhet og norsk lov, sier Solberg.\n\nHun opplyser at det uansett ikke vil bli aktuelt \u00e5 iverksette utvisning f\u00f8r Justisdepartementet har ferdigbehandlet utleveringsbegj\u00e6ringen fra Jordan.\n\nKommunalministerens beslutning var i tr\u00e5d med UDIs innstilling, som ble overlevert til departementet i g\u00e5r.\n\nUDI mener ogs\u00e5 det er grunnlag for utvisning av Krekar for brudd p\u00e5 utlendingsloven, fordi han etter UDIs mening har f\u00e5tt flyktningstatus i Norge og andre rettigheter p\u00e5 falske premisser. Hovedargumentet er at Krekar ved sine mange reiser tilbake til Nord-Irak har vist at han ikke har hatt et reelt beskyttelsesbehov.\n\nSelv om anke\u2014 og domstolsbehandling kan bety at en faktisk utvisning av Krekar kan ta lang tid, inneb\u00e6rer myndighetenes vedtak en drastisk innsnevring av hans rettigheter i Norge. UDI har ikke funnet grunn til \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l om Krekars familie skal miste sitt norske statsborgerskap.\n\nI tillegg til selve utvisningsvedtaket har UDI besluttet at mulla Krekar skal miste sin asylstatus, sin oppholds- og arbeidstillatelse og sine reisedokumenter.\n\nUDI mener det vil v\u00e6re trygt for Krekar \u00e5 vende tilbake til og oppholde seg i enklaven i den s\u00f8rlige delen av Nord-Irak der Ansar al-Islam har kontroll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6617a6f-886c-4b48-84d0-eb0755bc98e6"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/knullwald/knullhotel-tann-eck-knullwald-102193/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:55Z", "text": "\n\n**Kn\u00fcllhotel Tann-Eck Knullwald**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Kn\u00fcllwald, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKn\u00fcllhotel Tann-Eck Knullwald ligger ideelt plassert i stille or rolige omgivelser i Kn\u00fcllwald, en kort biltur fra Homberg (Efze) og Bad Hersfeld. \n \nHotellet har 22 rom og tilbyr en hage. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 hotellet har en flatskjerm-TV, en radio og et eget bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en dusj, en telefon og kanaler via parabol / kabel. \n \nKn\u00fcllhotel Tann-Eck Knullwald har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Aktiviteter**\n\nHage\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea3343b-6be1-4d09-aeba-94aad70ddf50"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3054809/essie-fair-game-750-13-5ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:23Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFair Game - en dristig Tahitisk platinabl\u00e5 farge. La deg ikke styre av reglene men spill ditt eget spill. Perleskimmer.\n\n\u00a0\nEssie er et annerkjent neglelakksmerke som foretrekkes av kjendiser verden over. Brukes p\u00e5 Catwalken og beviser at mote er Kunst\\! Neglelakken er enkel \u00e5 p\u00e5f\u00f8re, og kommer i alle fargene en m\u00e5tte \u00f8nske seg\\!\n\n\u00a0\n\nBruk: \n\\-Fjern gammel neglelakk med neglelakksfjerner.\n\n\\-Legg gjerne en basis/negleforsterker under. \n\\- P\u00e5f\u00f8r neglelakken i 2 str\u00f8k\n\n\\- Avslutt med Top Coat for \u00e5 gi glans og holdbarhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb09aef3-c9d2-4532-8302-4c6a8ef96a2b"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1054678-Den+arrogante+milj%C3%B8arbeideren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:09Z", "text": "# Den arrogante milj\u00f8arbeideren\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 13:38 \n\nFor en knapp m\u00e5ned siden s\u00e5 startet det en knallpen kvinne som milj\u00f8arbeider p\u00e5 skolen der hvor jeg jobber. Personligheten kan jeg vel ikke si er like pen og sjarmerende. Syns hun har en litt for stiv fremtoning og finner henne litt arrogant. \n \nHun f\u00e5r helt \u00e5penbart mye oppmerksomhet fra menn, noen hun er lei av sier hun. Hun har ikke min sympati. Jeg har dannet meg en teori selv om jeg vet at den er litt dr\u00f8y. Hun ligger med flere av de mannlige ansatte p\u00e5 arbeidsplassen\\! \n \nEr dette noe jeg burde si ifra om? Hvis det stemmer s\u00e5 er ikke det forenlig med hva slags verdier en person ansatt i en slik stilling skal ha.\n\nS\u00e5 fint for henne at hun f\u00e5r sine behov dekket..:p Hvordan vet du det da? \n \nS\u00e5 lenge det ikke g\u00e5r ut over jobben, har du vel ingenting med \u00e5 gj\u00f8re?\n\nSi fra at du har dannet deg en teori?\n\n@missb \n \nJeg syns ikke en milj\u00f8arbeider skal oppf\u00f8re seg s\u00e5nn.\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 13:53 \n\nEn milj\u00f8arbeider skal ikke ha sex mener du? Eller hun skal kun ha sex med en(deg)? Hva mener du med at hun er arrogant btw? \n \nJeg tror kanskje ebf er inne p\u00e5 noe?\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 13:57 \n\n@enbrafyr \n \nHun er ikke min type uansett. Ikke etter at hun har gitt meg et s\u00e5nt motbydelig f\u00f8rsteinntrykk. Dessuten skiller jeg jobb og privatliv.\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 14:02 \n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 14:03 \n\n@missb \n \nJo, men hun skal skille mellom jobb og privatliv. Arbeidsplassen er ikke en arena for fl\u00f8rting osv. Det morsomme er at hun klager p\u00e5 alle oppmerksomheten hun f\u00e5r fra alle menn. Som om hun ikke visste det fra f\u00f8r av\\! \n \nHva jeg mener med arrogant? Hun hilser ikke p\u00e5 meg bla annet.\n\nSkjult ID med pseudonym Missb s\u00f8. 8 feb. 14:39 \n\nEt liksom ikke helt hva jeg skal svare p\u00e5 dette, jeg tror jeg bare lar det ligge.\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 15:03 \n\nSkjult ID med pseudonym bakerinnen s\u00f8. 8 feb. 15:05 \n\nSier som Stordalen: treff de du m\u00f8ter p\u00e5 jobb i fritiden, bli forelsket og finn kj\u00e6rligheten\\! Det er da bare flott at man treffer noen man liker p\u00e5 arbeidsplassen... Bare synd at jeg kun jobber m kvinner...sukk :P\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 8 feb. 15:15 \n\nNei jeg synes ikke du skal blande deg s\u00e5 mye oppi dette ved \u00e5 si ifra. Det kan, tror jeg, sl\u00e5 tilbake p\u00e5 deg selv. Men Feeder, du kjenner henne vel ikke s\u00e5 godt enn\u00e5? Det kan v\u00e6re mer med henne enn det du mener \u00e5 se n\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 15:17 \n\nI Stordalen sin bransje, blant selgere, meglere osv er det kanskje mer godtatt \u00e5 fl\u00f8rte med hverandre p\u00e5 jobben, fordi de ansatte har det som et image at man skal v\u00e6re mest mulig frigjort, spennende, ingen grenser osv. \n \nN\u00e5r man jobber med mennesker,og da spesielt mennesker som trenger hjelp og har det vanskelig syns jeg ogs\u00e5 at de ansatte skal holde en lav profil.\n\nSkjult ID med pseudonym t\u00f8ffest s\u00f8. 8 feb. 15:26 \n\nInnlegg slettet av bruker\nSkjult ID med pseudonym t\u00f8ffest s\u00f8. 8 feb. 15:28 \n\nSynes ikke du har noe med det,vist hun ikke ligger med de p\u00e5 jobb\\!;)\n\nSkjult ID med pseudonym kaia s\u00f8. 8 feb. 17:17 \n\n@ts \n \nDet er faktisk ikke din business \u00e5 v\u00e6re moralens vokter p\u00e5 jobben\\! \nHva s\u00e5 om hun har sex med noen p\u00e5 jobb? \nIf\u00f8lge norsk lov er ikke det ulovlig. \nHadde det v\u00e6rt det ,s\u00e5 hadde det v\u00e6rt veldig mange arbeidstakere som hadde beg\u00e5tt kriminalitet ( spesielt ved juletider) \n \nSlik du omtaler denne kvinnen og det engasjementet du viser \ns\u00e5 er det tydelig at du er snurt og forbannet for at hun ikke vier deg noe oppmerksomhet mens andre menn tydeligvis f\u00e5r en del. \nSlutt \u00e5 fokuser p\u00e5 hva denne kvinnen gj\u00f8r og ikke gj\u00f8r. \n \nDet kan fort bli en besettelse som ikke er sunn...\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 17:23 \n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 17:53 \n\n@kaia \n \nJeg bryr meg fordi hun jobber p\u00e5 en arbeidsplass hvor det er 900 ungdommer som g\u00e5r p\u00e5 skole. Jeg mener hun fremst\u00e5r som et d\u00e5rlig forbilde for disse ungdommene n\u00e5r hun oppf\u00f8rer seg slik, og derfor mener jeg ikke hun passer for jobben som milj\u00f8arbeider. \n \nOg en god milj\u00f8arbeider skal hilse p\u00e5 alle. Uavhengig om de er stygge p\u00e5 h\u00e5ret, g\u00e5r ikke stygge kl\u00e6r, g\u00e5r alltid alene osv. Han eller hun skal ha en ydmyk holdning.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 18:29 \n\nEn milj\u00f8arbeider er ansatt for \u00e5 vise alle mennesker oppmerksomhet.\n\nSkjult ID med pseudonym bjornart s\u00f8. 8 feb. 18:32 \n\nMen det er ikke hvem hun hilser p\u00e5 du har sagt du tenker \u00e5 si ifra om. Det er en mer eller mindre l\u00f8s teori om at hun ligger med noen av kollegaene. \n \nMed mindre du har noe med mer substans \u00e5 komme med b\u00f8r du holde kjeft og bry deg om dine egne saker. Og at din f\u00f8rste tanke etter \"hun er litt arrogant\" er \"hun ligger med kollegaene og jeg b\u00f8r sladre til sjefen\" gir ikke akkurat inntrykk av at din vurderingsevne er til \u00e5 stole p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym BadBoy s\u00f8. 8 feb. 18:35 \n\n@feeder \nEn milj\u00f8arbeider er ikke der for \u00e5 dele ut musa til alle ;)\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 18:36 \n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 8 feb. 18:45 \n\nDu har jo ikke noe med henne \u00e5 gj\u00f8re uansett, s\u00e5 hva s\u00e5 om hun puler hele gjengen p\u00e5 jobben, bygda eller byen? \nLa folk f\u00e5 gj\u00f8re som de vil. :P\n\n@bjornart \n \nJeg har vel grunnlag for \u00e5 uttale meg om dette, uten at jeg skal g\u00e5 inn igjen detaljer her.\n\n@badboy \n \nEn milj\u00f8arbeider er der for \u00e5 ikke dele ut musa til noen.\n\n@powpowgutt \n \nIs\u00e5fall burde hun f\u00e5 seg en ny jobb. Noe helt annet enn milj\u00f8arbeider.\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 19:04 \nSkjult ID med pseudonym Overrasket s\u00f8. 8 feb. 19:07 \n\nS\u00e5 lenge det er kollegene hun ligger med s\u00e5 har hverken du eller noen andre noe med hvem, hvor mange eller hvor ofte. At hun er milj\u00f8arbeider har vel ingenting med saken \u00e5 gj\u00f8re\\! \nJeg er selv milj\u00f8arbeider. Det er jobben min. Hva jeg gj\u00f8r p\u00e5 p\u00e5 fritiden har absolutt ingen noenting med. I hvert fall ikke sexlivet mitt. Jeg har ikke avlagt noe kyskhetsl\u00f8fte da jeg ble uteksaminert. Ikke da jeg takket ja til noen av stillingene jeg har hatt heller...\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 19:21 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 8 feb. 19:33 \n\nJeg tenker som s\u00e5 at hvis milj\u00f8arbeideren er utrivelig, overser eller er ovenfra og ned i forhold til elever hun ikke liker, s\u00e5 er det et stort problem. Det ville v\u00e6re helt i strid med en milj\u00f8arbeiders funksjon.\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8ken-o s\u00f8. 8 feb. 19:54 \nEr det bare -trolletr\u00e5der- her inne i dag ....\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 19:57 \n@Overrasket \n \nDet handler ikke bare om at jeg mistenker henne for \u00e5 ligge med kollegaer. Det handler ogs\u00e5 om at jeg syns hun har opptr\u00e5dt p\u00e5 en ufyselig, lite hyggelig og upersonlig m\u00e5te mot meg. Helt uten grunn\\! \n \nEn milj\u00f8arbeider skal v\u00e6re hyggelige mot alle, ogs\u00e5 meg. Selv om hun ikke syns jeg er like kjekk som de hockey hun sikkert foretrekker.\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 20:01 \n\nSkjult ID med pseudonym Overrasket s\u00f8. 8 feb. 21:37 \n\nSelvsagt b\u00f8r hun v\u00e6re hyggelig mot deg. Absolutt. Hun b\u00f8r v\u00e6re hyggelig mot alle hun treffer. Fordi hun er et medmenneske og \\_ikke\\_ fordi hun er milj\u00f8arbeider\\! Hva hun jobber som b\u00f8r vel holdes utenfor.\n\nSkjult ID med pseudonym Overrasket s\u00f8. 8 feb. 21:41 \n\n@ En Bra Fyr \n \nHun kan bli overf\u00f8rt dersom hun opptrer ufint eller uansvarlig, som \u00e5 ha sex p\u00e5 skolens omr\u00e5de i arbeidstiden. Men gj\u00f8r hun det da (jeg har ikke lest absolutt alle kommentarene her). Sistnevnte handler jo om uansvarlighet. \n\u00c5 ha seksuell omgang med kolleger etter arbeidstid er ikke grunn til \u00e5 endre hverken stilling eller arbeidssted. \n \nJeg har et annet sp\u00f8rsm\u00e5l: \n \nHVA HVIS DENNE MILJ\u00d8TERAPEUTEN HADDE V\u00c6RT EN MANN? \nHadde man hatt samme diskusjonen da?\n\nSkjult ID med pseudonym EnBraFyr s\u00f8. 8 feb. 21:47 \n\nInnlegg slettet av bruker\nSkjult ID med pseudonym Overrasket s\u00f8. 8 feb. 21:51 \n\n@En Bra Fyr \n \nS\u00e5 fint du er enig i det siste, da :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 22:22 \n\n@overrasket \n \nHvis du skal v\u00e6re milj\u00f8arbeider s\u00e5 kreves det at man er hyggelig og evner \u00e5 se andre mennesker og hvordan de har det. Hvis man bare er ute etterl\u00f8nn, sitte p\u00e5 kontoret og fl\u00f8rte med andre kollegaer, s\u00e5 er ikke milj\u00f8arbeider noe for vedkommende. \n \nJeg kjenner ikke s\u00e5 mange hyggelige selgere eller eiendomsmeglere fks.\n\nDet holder ikke bare \u00e5 gj\u00f8re en god jobb hvis man vil jobbe som milj\u00f8arbeider.\n\n@overrasket \n \nEgentlig s\u00e5 burde det st\u00e5 i alle stillingssannonser som omhandler milj\u00f8arbeider at det er et krav at man skal v\u00e6re hyggelig og behandle folk likt uavhengig av sosial status osvm\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8ken-o s\u00f8. 8 feb. 23:27 \n\nMan kan jo v\u00e6re en dyktig og inkluderende milj\u00f8arbeder selv om man ikke har like god kontakt eller \\`kjemi\\` med alle kollegaene.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder s\u00f8. 8 feb. 23:41 \n\n@fr\u00f8ken-o \n \nKan man det? Jeg tror hun har bestemt seg p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 v\u00e6re vemmelig mot meg fordi hun ser at jeg ikke er en spesielt kul fyr, tilh\u00f8rer ikke noen sosial rang. Eller s\u00e5 er hun sinnsykt flink til \u00e5 lese hva jeg tenker, tror og mener om henne, at hun er billig osv, og at hun da derfor bestemmer seg for \u00e5 v\u00e6re vemmelig, unng\u00e5 \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 meg i selvforsvar.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder ma. 9 feb. 00:02 \n\n@Ms1 \n \nHvis man ikke liker alle s\u00e5 har man ingenting i jobben som milj\u00f8arbeider \u00e5 gj\u00f8re. Da f\u00e5r man bli megler, aksjemegler istedenfor. Der er det kun prestasjonen som teller.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 9 feb. 00:20 \n\nFeeder - du evner \u00e5 engasjere med dine mer eller mindre trollete tr\u00e5der. \nDen skal du ha\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym kvarg ma. 9 feb. 02:08 \n\nHmmmmm. ..noe sier meg at du ikke er s\u00e5 vanskelig \u00e5 lese\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd73345-874f-4d29-aec3-eb10f563a0c8"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ny-grunnlov-ingen-hastesak-for-justisministeren-634880b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00120-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:18Z", "text": "Norge og verden\n# Ny grunnlov ingen hastesak for justisministeren\n\nOppdatert: 26.mar.2006 13:02\n\nPublisert: 26.mar.2006 12:35\n\nDette g\u00e5r fram av svarbrevet til Eidsvoll kommunes varaordf\u00f8rer Torstein Owe, som i et brev til statsr\u00e5den tidligere i \u00e5r ba om at det m\u00e5 bli \u00absatt i verk tiltak\u00bb for \u00e5 fornye og revidere Grunnloven. Kommunens representant hevdet at det vil v\u00e6re naturlig at Stortinget underskriver den nye Grunnloven 17. mai 2014, og at dette skjer i Eidsvollsbygningen.Knut Storberget er ikke helt enig.\n\n\u2014 Selv om det kan v\u00e6re aktuelt med en grunnlovsrevisjon, b\u00f8r en etter mitt syn ikke legge stor prestisje i \u00e5 f\u00e5 vedtatt en helt ny grunnlov akkurat til 17. mai 2014. Dersom en legger avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 den samlende kraften som ligger i sluttf\u00f8ringen av en ny grunnlov, kan det i verste fall vise seg at effekten blir den motsatte hvis m\u00e5let ikke n\u00e5s til da. Grunnloven som et redskap for overordnet politisk og rettslig styring vil gjelde b\u00e5de f\u00f8r og etter 2014, skriver Storberget.\n\nJustisministeren mener at det f\u00f8rst og fremst m\u00e5 v\u00e6re opp til Stortinget \u00ab\u00e5 sette i gang et eventuelt arbeid med en ny grunnlov\u00bb. Selv ser han argumenter b\u00e5de for og imot at det b\u00f8r lages en ny grunnlov til 200-\u00e5rsjubileet i 2014. Han peker p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let ble dr\u00f8ftet p\u00e5 en konferanse i Bergen i november 2005, og at meningene har v\u00e6rt delte.\n\n\u2014 Debatten har vist at det finnes flere former b\u00e5de for revisjon av den eksisterende Grunnloven og vedtakelse av en helt ny. Det kan for eksempel v\u00e6re tale om en rent spr\u00e5klig modernisering, kodifikasjon av allerede gjeldende statsrett, for eksempel parlamentarismen, grunnlovsfesting av en omfattende katalog av menneskerettigheter, eller til og med en reform av statsrettslige grunnprinsipper. Sp\u00f8rsm\u00e5let om revisjon av selve prosedyrene for grunnlovsendringer har ogs\u00e5 v\u00e6rt nevnt, heter det i brevet til Eidsvolls varaordf\u00f8rer. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "073aef66-2825-4619-aa95-a3390efe0c7c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Greensted_Church", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:51Z", "text": "# Greensted Church\n\n\n\n\nEik\n\n**Greensted Church** (egentlig navn **The St. Andrew Church, Greensted-juxta-Ongar**) ligger i landsbyen Greensted-juxta-Ongar i Essex, England, og blir av mange regnet som verdens eldste trekirke. Kirken, der skipet har vegger av palisadeverk, ble lenge regnet for \u00e5 ha blitt bygget i ca. \u00e5r 845, men forskning fra midten av 1990-tallet har vist at den nok ikke er s\u00e5 gammel allikevel. Kirken er fortsatt i bruk.\n\n## Datering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om Greensted Church ikke er like gammel som tidligere antatt blir den fortsatt regnet som verdens eldste tre-kirkebygg. Den tidligere dateringen av kirken bygget p\u00e5 en \u00e5rringdatering av stavplankene i skipet, fra en unders\u00f8kelse (under arkeologiske utgravninger) foretatt i 1960. Moderne teknologi og ny viten har imidlertid senere reist tvil om slike tidlige \u00e5rringdaringer. P\u00e5 midten av 1990-tallet ble det derfor gjort en ny og mer grundig \u00e5rringsdatering av palisadeplankene i kirken, noe som ga et noe annet resultat. Unders\u00f8kelsene ble utf\u00f8rt av forskere ved Sheffield University.\n\nDen nye \u00e5rringdateringen bekrefter at stavplankene er gjort av eiket\u00f8mmer som ble felt i 1053 (+10/-55 \u00e5r).^(\\[1\\]) Kirken (eller den eldste delen av den) kan s\u00e5ledes ikke dateres mer n\u00f8yaktig enn til perioden 998\u20131063. Noen hevder at den skal ha blitt bygget i 1013, andre i 1060, men ingen av dateringene har latt seg verifisere. British Archaeology mener at den m\u00e5 v\u00e6re bygget i perioden like etter 1053.\n\nI den s\u00e5kalte lille dommedagsboken (Little Domesday Book) skal det finnes en referanse til at Greensted-juxta-Ongar tilh\u00f8rte godsherren *Hamo Dapifer*. Han er en av de som nevnes i dette (detaljerte) dokumentet, men det er uvisst om kirken nevnes. Det er imidlertid b\u00e5de tenkelig og sannsynlig at det var enten han eller hans etterkommer opprinnelig bygde den.\n\n\n\nGlassmaleri son fremstiller St Edmund.\n\nKirken er sammensatt av konstruksjoner fra en rekke perioder. Man mener at selve skipet med palisadeveggen er relativt autentisk og derfor i alt vesentlig stammer fra 1000-tallet. Stavplankene som er benyttet i palisadeverket er laget av grovt tilhogget eiket\u00f8mmer. Innsiden er flattelgjet og utsiden har konveks form. Stavplankene st\u00e5r p\u00e5 en bunnsvill som hviler p\u00e5 en lav ringmur av stein. Sidekantene er festet til hverandre med not og fj\u00e6r og i toppen mot stavlegjen.\n\nKoret ble derimot rekonstruert i tudorstil med r\u00f8d teglstein p\u00e5 Henrik VIIs tid. Samtidig ble halmtaket byttet ut p\u00e5 b\u00e5de skipet og koret. Ogs\u00e5 tre vinduer og en portal mot syd ble satt inn i skipet. Dessuten ble korbuen mellom skipet og koret utvidet.\n\nMange mener at klokket\u00e5rnet, som er konstruert av sort eik, og spiret opprinnelig ble bygd p\u00e5 begynnelsen av 1600-tallet, selv om noen ogs\u00e5 hevder at det er eldre. En av kirkeklokkene har imidlertid en inskripsjon med \u00e5rstallet 1618. T\u00e5rnet skal dessuten ha gjennomg\u00e5tt en vesentlig restaurering i 1848.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 s\u00f8rsiden av kirka ligger det ei skjoldformet grav som mange mener stammer fra 1100-tallet. Sagnet sier at en bueskytter fra korstogene skal v\u00e6re begravd der.\n\nUnder de arkeologiske utgravningene i 1960, der H. Christie og O. Olsen deltok, ble det funnet spor etter en tidligere kirke (bygning) p\u00e5 stedet.\n\nEn notis i de gamle engelske kr\u00f8nikene forteller at St. Edmunds d\u00f8de legme overnattet i kirken i 1013, men om dette var den samme kirken er alts\u00e5 et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1123eb-17f8-42c0-86c1-6feaef7d3f25"}
{"url": "http://elektronisksigarett.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:02Z", "text": "# Grunnleggende informasjon om e sigaretter\n\n\n\n## Pr\u00f8v gratis e sigarett pr\u00f8vepakke \u2013 Klikk her n\u00e5\n\nMange har utsatt beslutningen om \u00e5 bytte til e sigarett fordi de er bekymret for at teknologien eller mengden av alternativene vil bli for overveldende. Men som de av dere som faktisk har gjort byttet vet, er esigaretter faktisk veldig enkle \u00e5 bruke. Vi har satt sammen denne artikkelen for \u00e5 hjelpe nye eller potensielt nye brukere av elektroniske sigaretter \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse nye enhetene fungerer.\n\n## V\u00e5rt syn p\u00e5 e sigaretter som hjelpemiddel for \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke\n\nHer p\u00e5 elektronisksigarett.org, mener vi at elektroniske sigaretter er det beste verkt\u00f8yet for \u00e5 hjelpe deg erstatte m\u00e5ten du f\u00e5r i deg nikotin. Du b\u00f8r alltid huske at nikotin er et avhengighetsskapende stoff, Og om du ikke allerede er avhengig av nikotin, s\u00e5 er det bedre \u00e5 holde seg unna det. Vi vil ogs\u00e5 understreke at vi ikke er leger, s\u00e5 h\u00f8r med fastlegen din om du har noen helserelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nVi har tatt beslutningen om \u00e5 publisere denne artikkelen p\u00e5 grunn av v\u00e5r personlige mening (samt tilbakemeldinger fra v\u00e5re bes\u00f8kende), om at bytte til damping kan hjelpe folk til \u00e5 \u00f8ke livskvaliteten og slutte \u00e5 r\u00f8yke tradisjonelle sigaretter (og inhalering av skadelige forbrenningstoksiner) for godt.\n\nDet er nylig publisert forskning fra Folkehelseinstituttet i England (du kan lese den her) som st\u00f8tter opp under tanken om den potensielle effekten av e-sigaretter med nikotin for \u00e5 hjelpe r\u00f8ykere \u00e5 slutte.\n\nVed hjelp av de beste elektroniske sigarettene p\u00e5 markedet kan du lettere lykkes med \u00e5 erstatte nikotinsuget ditt, noe som resulterer i en abstinensfri m\u00e5te \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke.\n\nVi har g\u00e5tt igjennom popul\u00e6re e-sigarett merkevarer og har funnet de beste for deg. Bev\u00e6pnet med den beste elektroniske sigaretten for dine behov, kan du lett kvitte deg med uvanen det er \u00e5 r\u00f8yke.\n\n## De essensielle delene av elektroniske\u00a0sigaretter\n\nFor den gjennomsnittlige e-sig brukeren, s\u00e5 best\u00e5r egentlig elektroniske sigaretter bare av 3 hoveddeler. De tre delene er batteriet, patronen, og e-v\u00e6ske.\n\n## E-v\u00e6ske\n\nE-v\u00e6ske, av og til kalt E-Juice, er \"brennstoffet\"\" i alle elektroniske dampe-enheter. Den inneholder smak og nikotin, sammen med en base for \u00e5 holde det hele sammen. N\u00e5r enheten er aktivert, blir e-v\u00e6sken til damp som skal inhaleres. Det er nesten en uendelig mengde e-v\u00e6ske smaker tilgjengelig p\u00e5 internett, s\u00e5 det er viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan det fungerer.\n\nE-v\u00e6ske kommer ikke bare i forskjellige smaker, men med ulike mengder av nikotin i tillegg. Styrken av v\u00e6sken blir typisk m\u00e5lt i milligram nikotin per milliliter v\u00e6ske. Du vil vanligvis se styrker merket med \"mg / ml\". Nedenfor er litt informasjon om typiske nikotinniv\u00e5er og hvilken som ville v\u00e6re best for deg:\n\n - 6 mg / ml: Sm\u00e5r\u00f8yker, mindre enn en halv pakke per dag.\n - 12 mg / ml: Gjennomsnittlig r\u00f8yker, mellom halv og full pakke om dagen.\n - 18 mg / ml: h\u00f8yt volum r\u00f8yker, mer enn en pakke per dag.\n - 24 mg / ml: Kjeder\u00f8yker, dette er vanligvis den h\u00f8yeste styrken solgt av anerkjente forhandlere.\n\nUtover det, er det ikke mye mer du trenger \u00e5 vite. Hvis du kj\u00f8per en startpakke, som vi anbefaler for de fleste og spesielt f\u00f8rstegangskj\u00f8pere, vil e-v\u00e6ske patroner v\u00e6re inkludert. Men det er den delen av esigaretter du m\u00e5 bytte ut veldig ofte.\n\nHvis du vil vite mer, kan du lese v\u00e5r Full E-Juice guide n\u00e5r den blir klar.\n\n## Cartomizers, Clearomizers, Tanker og patroner\n\nDenne delen av en elektronisk sigarett har mange navn. Cartomizer, patron, clearomizer, tank, og ofte en hvilken som helst kombinasjon av to av ordene. Men de har alle den samme funksjonen. Det er delen som inneholder e-v\u00e6sken og muliggj\u00f8r prosessen med \u00e5 fordampe det.\n\nInne i patronen er et lite stykke kalt en fordamper eller atomizer p\u00e5 engelsk, som er fordamper-elementet som fordamper e-v\u00e6sken. N\u00e5r brukeren suger p\u00e5 e-sigaretten, mater patronen v\u00e6ske p\u00e5 fordamperen via sm\u00e5 fiber veker. Patroner kan v\u00e6re den mest frustrerende delen, fordi det er mange ting som kan g\u00e5 galt. Men det er ikke noe problem om du kj\u00f8per merker av god kvalitet, som f.eks Smokesmart\u00a0som er den produsenten vi anbefaler h\u00f8yest. \n\nPass p\u00e5 at du velger en merkevare med kvalitetspatroner, de kan avgj\u00f8re smaken og kvaliteten p\u00e5 dampen. Du kan snart finne mer informasjon om tanker til e-sigaretter og mer avanserte fordampere i v\u00e5r Komplette guide til tanker.\n\n## E sigarett-batterier\n\nDen siste brikken i puslespillet er batteriet, som gir den kraften som trengs for \u00e5 sette i gang fordamperen som da fordamper e-v\u00e6sken. Batteriene er ganske enkle: jo st\u00f8rre batteri, jo lenger det kommer til \u00e5 vare, og jo mer damp kommer det til \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 lage. De fleste foretrekker miniatyr e-sigaretter fordi de \u00f8nsker \u00e5 etterligne opplevelsen med tobakk sigaretter. Mens andre foretrekker eGo-stil fordi de er litt st\u00f8rre og har litt lengre batterilevetid. Noen eGo-modeller tillater deg \u00e5 justere hvor mye str\u00f8m du vil at batteriet skal gi, n\u00e5r du damper p\u00e5 e-siggen. Noen andre har enorme \"mods\" som har utrolig lang batterilevetid, men som ikke er b\u00e6rbar i det hele tatt.\n\nDe mest popul\u00e6re typer elektroniske sigaretter er i listen nedenfor.\n\nMiniature e-sigarett (CIG-a-like) Modeller \neGo stil \nMods og APVs (Avansert personlig fordampere) \nmekaniske Mods\n\nMini e sigarett eller \"Cig-a-like\" Modeller \nDet finnes flere ulike aspekter p\u00e5 batterier som er variable utover bare deres st\u00f8rrelse. De er:\n\n1\\. mAH \u2013 Dette st\u00e5r for milli-ampere-timer, og det er et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye energi batteriet kan inneholde totalt. S\u00e5 i utgangspunktet, jo h\u00f8yere mAh, desto lengre vil batteriet holde en lading. eGo batterier har vanligvis 600-1300 mAh, mens miniatyr \"CIGalike\" merker er litt lavere.\n\n2\\. Automatisk vs Manuell \u2013 Dette pleide \u00e5 v\u00e6re en stor debatt i e sigarett samfunnet rundt 2012, men siden da har manuelle batterier blitt det mest popul\u00e6re valget. Forskjellen er akkurat som det h\u00f8res ut, de automatiske batteriene begynner \u00e5 fordampe med en gang du starter \u00e5 inhalere p\u00e5 enheten. De manuelle batterier krever at du trykker p\u00e5 en knapp under inhalasjon.\n\n3\\. Spenning (Volt) \u2013 Mens mAH er et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye energi et batteri kan beholde, er spenningen hvor mye det kan sende ut av gangen. S\u00e5 jo h\u00f8yere spenning, jo varmere atomizer kommer du til \u00e5 f\u00e5, noe som resulterer i noen veldig store skyer, som er veldig varm damp. Bransjestandarden pleide \u00e5 v\u00e6re 3,7 volt for \"CIG-a-like\" batterier, men ting har blitt mye galere siden da. De fleste eGo-batterier er n\u00e5 \"variabel spenning\", som betyr at du kan justere omfanget av kraften du vil at batteriet skal gi ut n\u00e5r du trykker p\u00e5 knappen. De starter vanligvis p\u00e5 3,0 volt og topper ut p\u00e5 like under 5 volt, slik at du selv kan pr\u00f8ve \u00e5 finne den innstillingen som du liker best.\n\nN\u00e5r det kommer til stykket, er det en personlig preferanse. Jeg liker ikke \u00e5 trekke mye oppmerksomhet til meg selv, derfor vil jeg ikke dra noe s\u00e5nt som dette ut p\u00e5 fest. Personlig s\u00e5 liker jeg best cig-a-likes som SmokeSmart\u00a0til de fleste situasjoner, som jobb, kj\u00f8rer bil eller lignende, da de er enkle \u00e5 ha med seg, og ikke tiltrekker for mye oppmerksomhet. Jeg liker godt \u00e5 ha en CIG-a-like i munnviken, som minner meg om da jeg r\u00f8yket.\n\n## Fra oppsett til vedlikehold\n\nN\u00e5 som vi har f\u00e5tt grunnleggende oppsett av disse enhetene ut av veien, kan vi snakke om hvordan du bruker dem og holde dem problemfrie. Og n\u00e5r sant skal sies, det er egentlig ikke s\u00e5 vanskelig. S\u00e5 la oss komme i gang. \n\n## Pr\u00f8v gratis e sigarett pr\u00f8vepakke \u2013 Klikk her n\u00e5\n\n \nS\u00e5 din skinnende nye startpakke har nettopp kommet i posten. Du kikket inn og s\u00e5 noe som var litt mer komplisert enn du trodde. Men ikke fortvil, det er sannsynligvis bare alt tilbeh\u00f8ret som f\u00f8lger med settet. Det eneste du egentlig trenger \u00e5 bekymre deg om er de tre komponentene vi dekket over.\n\nLading av batterier: Det f\u00f8rste du b\u00f8r gj\u00f8re er \u00e5 ta ut batteri(er) og begynne \u00e5 lade dem umiddelbart. Vent med \u00e5 sette opp e-sigaretten til den er fulladet. Dette vil sikre at det fungerer bedre og har lenger levetid.\n\nN\u00e5r batteriet er fulladet, s\u00e5 er det bare \u00e5 sette bitene sammen \u2013 Det neste trinnet avhenger av hva slags kit du har kj\u00f8pt. Hvis du har kj\u00f8pt en pakke med ferdigfylte patroner, er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r batteriet er ladet, \u00e5 skru p\u00e5 en av patronene p\u00e5 enden av batteriet, og du er klar til \u00e5 dampe i vei. Hvis du kj\u00f8pte et kit med en gjenfyllbar tank, m\u00e5 du fylle det f\u00f8rst f\u00f8r du fester den til batteriet.\n\nFylle tanken: Start med \u00e5 ta toppen av cartomizer, s\u00e5 hold det hele i en 45 graders vinkel. N\u00e5r du starter \u00e5 fylle, sikt p\u00e5 sidene av \u00e5pningen, du vil ikke at v\u00e6ske skal g\u00e5 inn i luftehullet som sitter i midten. Hvis det skjer, vil du f\u00e5 en e-v\u00e6ske i munnen de neste 2 minuttene, og det er det er ingen behagelig f\u00f8lelse. N\u00e5r det er fylt opp, er det bare \u00e5 sette spissen p\u00e5 igjen og du er klar til \u00e5 sette i gang. Vi anbefaler \u00e5 ha en serviett tilgjengelig, fordi denne prosessen kan bli litt grisete om du er uheldig.\n\nDiverse Forberedelse: Hvis kittet du kj\u00f8pte ikke kom med noen form for boks, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 finne noe \u00e5 ha e-sigaretten i. Ellers ender den opp med \u00e5 rulle rundt i lommene n\u00e5r du ikke bruker den. Hvis settet kom med en egen ladeboks som du ogs\u00e5 kan oppbevare den i, s\u00e5 b\u00f8r du ogs\u00e5 lade det fullt n\u00e5r e-sigarett batteriet er ladet, slik at du har det tilgjengelig n\u00e5r du er p\u00e5 farten og e-sigaretten lades n\u00e5r den ikke er i bruk.\n\n## E sigarett vedlikehold og fortsatt bruk\n\nElektronisk r\u00f8yking er ikke som \u00e5 v\u00e6re et tradisjonelt r\u00f8yker, du trenger ikke bare gj\u00f8re ferdig en tank med e-v\u00e6ske og kaste hele greia bort (med mindre du kj\u00f8per engangs-esigaretter, som du ikke b\u00f8r gj\u00f8re). Dessuten er det viktig \u00e5 holde ting rent, slik at de forskjellige delene har kontakt, ellers s\u00e5 vil ikke e-sigaretten fungere. Her er noen tips for \u00e5 gj\u00f8re e-sigarett opplevelsen din bedre.\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 E-V\u00e6ske niv\u00e5ene \u2013 Hvis du bruker en gjenfyllbar tank, s\u00f8rg for \u00e5 overv\u00e5ke hvor mye som er igjen. Pr\u00f8v \u00e5 ikke la niv\u00e5ene komme under 1/4 fordi det kan ende opp med \u00e5 \u00f8delegge fordamperen om den g\u00e5r t\u00f8rr, som betyr at du m\u00e5 kj\u00f8pe en helt ny patron. S\u00e5 akkurat som at du ikke fortsetter \u00e5 kj\u00f8re bilen med nesten tom tank, ikke damp p\u00e5 lavt v\u00e6skeniv\u00e5 heller\\! Om du har cig-a-like typen, s\u00e5 er det bare \u00e5 dampe til du ikke f\u00e5r mer ut av den, eller det begynner \u00e5 smake svidd (Tyder p\u00e5 at fordamperen har brent seg t\u00f8rr) Men i og med at fordamperen sitter i patronen, s\u00e5 er det bare \u00e5 bytte den, s\u00e5 er du i gang igjen. Det er noe av grunnen til at jeg foretrekker cig-a-likes.\n\nRengj\u00f8r utstyret \u2013 Det er lurt \u00e5 ta seg tid til \u00e5 t\u00f8rke av enden p\u00e5 b\u00e5de batteri og tanken, slik at forbindelsen mellom de to er optimal. N\u00e5r det er rusk og rask i mellom de, s\u00e5 vil ikke fordamperen f\u00e5 spenning fra batteriet, og derfor ikke lage noe damp.\n\nForvent at du m\u00e5 bytte ut ting over tid, alle delene p\u00e5 en e-sigarett slites. E-v\u00e6ske, selvsagt, blir fordampet. Veker og dyser i patronene blir slitt ned fra den ekstreme varmen, men dette merker du som regel ikke s\u00e5 mye til p\u00e5 cig-a-likes, da dette byttes hver gang patronen er tom for e-v\u00e6ske. Batteriene, over mange m\u00e5neder og \u00e5r, vil til slutt miste evnen til \u00e5 holde en lading. Selv om det er noen forbruksdeler med e-sigaretter, vil du fortsatt spare et betydelig bel\u00f8p over vanlige sigaretter.\n\nFinne den beste elektronisk sigaretten\n\nDet \u00e5 handle elektroniske sigaretter kan v\u00e6re litt frustrerende. Derfor har vi gjort det enklere for deg, ved \u00e5 teste det meste som er der ute, og du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at v\u00e5r anbefaling gir deg en god opplevelse. Vi er selv ivrige dampere med mye erfaring (Personlig var jeg en av pionerene p\u00e5 omr\u00e5det, da jeg kj\u00f8pte min f\u00f8rste e-sigarett i 2010, ved \u00e5 importere fra Kina. Det har heldigvis skjedd mye p\u00e5 e-sigarett fronten siden det.) V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 hjelpe deg \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke tobakk, s\u00e5 v\u00e5r analyse av e-sigaretter er basert p\u00e5 det og ikke noe mer.\n\nMed det sagt, er det p\u00e5 tide \u00e5 vise deg hvilken e-sigarett du burde starte med, og som du muligens har skj\u00f8nt allerede, s\u00e5 anbefaler vi Dansmoke\u00a0og vi har derfor forhandlet oss frem til at du f\u00e5r en gratis startpakke. \n\n\n\nMange har utsatt beslutningen om \u00e5 bytte til e-sigarett fordi de er bekymret for at teknologien eller mengden av alternativene vil bli for overveldende. Men som de av dere som faktisk har gjort byttet vet, er esigaretter faktisk veldig enkle \u00e5 bruke. Vi har satt sammen denne artikkelen for \u00e5 hjelpe nye eller potensielt nye brukere av elektroniske sigaretter \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse nye enhetene fungerer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910e49dd-675c-4054-85be-cb4f18a1cdd2"}
{"url": "http://littkritikk.blogspot.com/2015/08/endelig-nytt-bad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:33Z", "text": "\n## tirsdag 11. august 2015\n\n### Endelig nytt bad\\!\n\nDet var vel i april vi bestemte oss for \u00e5 oppgradere bad og kj\u00f8kken.\n\nYey\\! Vi fikk l\u00e5n i banken. Men det kom til \u00e5 koste mer enn vi tenkte, s\u00e5 vi m\u00e5tte tilbake til banken p f\u00e5 st\u00f8rre l\u00e5n....\n\n \nS\u00e5 n\u00e5 er badet ferdig ihvertfall, kj\u00f8kkenet f\u00e5r vente litt.\n\n \nVi ble veldig forn\u00f8yd med badet da det var ferdig.\n\nDet var litt frustrasjon de ukene det stod p\u00e5, men heldigvis for at vi hadde et bad til (vaskerom/bad). \nDet var ikke noe badekar der, og ungene mine nekter jo \u00e5 dusje, s\u00e5 da ble det badebalje. \nFrustrerende for h\u00f8ygravide meg den perioden, for det var utrolig vanskelig \u00e5 komme til inn i dusjen, i badebaljen og vaske minsten. \n\nDagfinn klaget ogs\u00e5 p\u00e5 plassen, eller mangelen p\u00e5 plass, men s\u00e5 badet ham dem ikke f\u00f8r den perioden jeg l\u00e5 p\u00e5 sykehus med den nyf\u00f8dte.\n\nS\u00e5 han slapp billig unna.\n\n \nDet tok 5 uker \u00e5 f\u00e5 badet ferdig, hvor to av ukene var alle arbeidsfolkene p\u00e5 ferie.\n\nDette visste vi om p\u00e5 forh\u00e5nd, at de tok ferie midt i, men det var egentlig greit \u00e5 slippe den st\u00f8yen i de ukene.\n\nArbeidsfolkene samlet opp uhorvelige mengder med avfall rundt og i huset, jeg hadde f\u00e5tt forespeilet at de fjernet det litt og litt etter, step by step. Men det ble st\u00e5ende helt ti siste dag.\n\nDET var det som frustrerte mest, for hele terrassen var full av papp og gipsplater, spann med gammel sparkel osv... S\u00e5 det var direkte ukoselig \u00e5 sitte der i sommer. \nForan huset stod det flere paller og hele inngangen v\u00e5r var full av ting. \n \nJoda, slik er det, pussest\u00f8v i hele huset, paller foran garasjen, avfall p\u00e5 hele terrassen. \n\n \nVi hadde kontrakt p\u00e5 at de skulle v\u00e6re ferdige dagen f\u00f8r termin, alts\u00e5 31 juli, men s\u00e5 kom minsten F\u00d8R termin, det var jo ikke planlagt (siden de tre andre er kommet godt over termin).\n\nJeg kjente meg litt stresset med det, fordi jeg kl\u00f8dde jo i hendene ette r\u00e5 vaske og rydde f\u00f8r ungen kom, s\u00e5 s\u00e5 egentlig for meg \u00e5 f\u00e5 et par dager til akkurat det.\n\nMen slik ble det ikke. \n\nMen vi fikk orden, til slutt, s\u00e5 alt er bare velstand n\u00e5.\n\n \nJeg klarer selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 finne \"f\u00f8r\"bildene av badet, men jeg lover, det er s\u00e5 mye finere n\u00e5.\n\nF\u00f8r var det bl\u00e5tt linoleum p\u00e5 vegger og gulv, og selv om det var helt ok, s\u00e5 s\u00e5 det slitt ut, huset er jo 15 \u00e5r s\u00e5 jeg f\u00f8lte sterkt behov for fornying. \n\nDet var dusjkabinett og hj\u00f8rnebadekar og vasken var sprukken. Doen var standard do.\n\n \nResultatet ble veldig bra, og det ble akkurat slik jeg hadde sett det for meg, mer eller mindre.\n\nVi er ikke f\u00e5tt flyttet helt inn p\u00e5 badet enda, men det kommer :) \n\n \n\nNeste prosjekt: Gulv i stua og nytt kj\u00f8kken... N\u00e5r? Uvisst. \n \n \n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5698b4b-da85-458b-acb4-c03702da497a"}
{"url": "https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/bibelen-om-paskeskikkene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00486-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:00:33Z", "text": "# Hva sier Bibelen om p\u00e5skeskikkene?\n\n## Bibelens svar\n\nEt blikk p\u00e5 p\u00e5skefeiringens historie viser at mange p\u00e5skeskikker er basert p\u00e5 gamle fruktbarhetsriter. Tenk over dette:\n\n1. **Navnet:** Kristenhetens \u00abp\u00e5ske\u00bb blir p\u00e5 engelsk kalt \u00abEaster\u00bb. Leksikonet *Encyclop\u00e6dia Britannica* sier: \u00ab\"Opprinnelsen til det engelske navnet *Easter* er usikker; if\u00f8lge den angelsaksiske presten Beda Venerabilis p\u00e5 700-tallet skrev det seg fra navnet til den angelsaksiske v\u00e5rgudinnen Eostre.\"\u00bb Andre knytter det til den f\u00f8nikiske fruktbarhetsgudinnen Astarte, som svarte til babylonernes Isjtar.\n\n2. **Harer og kaniner:** Dette er fruktbarhetssymboler som er \u00ab\"videref\u00f8rt fra de gamle seremoniene og symbolene brukt under hedenske v\u00e5rfester i Europa og Midt\u00f8sten\"\u00bb. \u2013 *Encyclop\u00e6dia Britannica.*\n\n3. **Egg:** Jakten p\u00e5 p\u00e5skeegg, som p\u00e5skeharen angivelig har kommet med, \u00ab\"er ikke rett og slett en lek for barn, men restene av en fruktbarhetsrite\"\u00bb. (*Funk & Wagnalls Standard Dictionary of Folklore, Mythology and Legend*) I noen kulturer trodde man at dekorerte p\u00e5skeegg \u00ab\"p\u00e5 magisk vis \\[kunne\\] gi lykke, velstand, helse og beskyttelse\"\u00bb. \u2013 *Traditional Festivals.*\n\n4. **Nytt antrekk til p\u00e5ske:** \u00ab\"Det ble ansett for \u00e5 v\u00e6re uh\u00f8flig og derfor ville bringe uhell \u00e5 hilse den skandinaviske v\u00e5rgudinnen, eller Eastre, i noe annet enn nye kl\u00e6r, siden gudinnen skjenket jorden nye kl\u00e6r.\"\u00bb \u2013 *The Giant Book of Superstitions.*\n\n5. **Gudstjenester ved soloppgang:** Disse er blitt knyttet til riter som soltilbedere i gammel tid utf\u00f8rte \u00ab\"ved v\u00e5rjevnd\u00f8gn som en velkomsthilsen til solen og dens store makt til \u00e5 bringe nytt liv til alt som gror\"\u00bb. \u2013 *Celebrations\u2013The Complete Book of American Holidays.*\n\nI boken *The American Book of Days* sies det treffende om kristenhetens \u00abp\u00e5ske\u00bb: \u00ab\"Det er ingen tvil om at Kirken i l\u00f8pet av sin f\u00f8rste tid antok de gamle hedenske skikkene og gav dem et kristent innhold.\"\u00bb\n\nBibelen advarer mot \u00e5 tilbe Gud ved \u00e5 f\u00f8lge tradisjoner eller skikker som mishager ham. (Markus 7:6\u20138) Som det st\u00e5r i 2.\u00a0Korinter 6:17: \u00ab'\"Skill dere ut,' sier Jehova, 'og hold opp med \u00e5 r\u00f8re det urene.\"'\u00bb Selv om p\u00e5sken blir framstilt som en kristen h\u00f8ytid, er mange av p\u00e5skeskikkene av hedensk opprinnelse, og de som \u00f8nsker \u00e5 behage Gud, vil derfor ikke feire denne h\u00f8ytiden.\n\n\u00a0\n### H\u00f8ytiden til minne om Jesu d\u00f8d\n\nHvert \u00e5r kommer millioner sammen for \u00e5 feire h\u00f8ytiden til minne om Jesu d\u00f8d. Du er hjertelig velkommen til \u00e5 l\u00e6re om hvordan denne viktige begivenheten ber\u00f8rer deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07eed273-5b1a-48ee-baad-9f0ce1cd66e9"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Apner-barnehagene-174271b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:46Z", "text": "# \u00c5pner barnehagene\n\nFra mandag tilbyr kommunen barnepass i barnehagene som er tatt ut i streik.\n\nHeidi Torkildson Ryste,\n\nPublisert\n\n28.mai.2008 14:32\n\nOppdatert\n\n28.mai.2008 17:30\n\n\u2013 Kommunen tilbyr tilsyn i de barnehagene som er rammet fra klokken 10 til 14 hver dag. Det vil bli et utend\u00f8rs leke\u2014 og aktivitetstilbud til barna i sin ordin\u00e6re barnehage, sier informasjonsdirekt\u00f8r Robert Rastad.\n\nStreiken vil fortsatt p\u00e5g\u00e5, og tilsynet barna f\u00e5r i barnehagen vil assistenter og barne- og ungdomsarbeidere st\u00e5 for.\n\n**Uten pedagogisk personale**\n\n\u2013 Det blir et tilbud uten noen form for pedagogisk personale til stede. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 med at dette gjelder for dem som er to \u00e5r eller eldre. Det henger sammen med at aktivitetene er utend\u00f8rs, og barn med spesielle behov vil ikke kunne delta, sier Rastad.\n\nByr\u00e5det har ogs\u00e5 besluttet at tilsynsordningen ikke skal koste noe.\n\n**- Av hensyn til barna**\n\n\u2013 Vi gj\u00f8r dette av hensyn til barna, det er ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge for dem som er i streik, sier Rastad.\n\n\u2013 Vi har ogs\u00e5 et ansvar overfor dem som jobber og ikke er i streik. I ytterste konsekvens kunne vi m\u00e5tte permittere de som jobber i barnehage uten aktivitet, sier Rastad.\n\n***Hva synes du om \u00e5pningen av de stengte barnehagene? Si din mening under\\!***\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b5d61f-29ec-4571-8325-391e79f9adbc"}
{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/hedmark/om-oss/presse/pressemeldinger/arkiv/2015/overtar-eiendomsmegler1-gjovik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:05Z", "text": "# Sparebanken Hedmark overtar EiendomsMegler 1 Gj\u00f8vik\n\nSparebanken Hedmark kj\u00f8per EiendomsMegler 1 Ringerike Hadelands virksomhet i Gj\u00f8vik. \u00a0 \n\n4\\. desember 2015\n\n\\- Selv om vi fra f\u00f8r har et godt samarbeid og er lokalisert under samme tak, er det hensiktsmessig \u00e5 f\u00e5 virksomheten inn i Sparebanken Hedmarks eierstruktur, sier Richard Heiberg, administrerende direkt\u00f8r. Det er bankens datterselskap EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS som foretar kj\u00f8pet. \u00a0\u00a0\n\n\\- Jeg \u00f8nsker v\u00e5re nye medarbeidere ved meglerkontoret i Gj\u00f8vik hjertelig velkommen med p\u00e5 laget og ser fram til felles oppstart p\u00e5 ny\u00e5ret, sier administrerende direkt\u00f8r Magnus Aasen i EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS. \u00a0\n\n\\- Vi er meget godt forn\u00f8yd med avtalen, sier administrerende banksjef Steinar Haugli i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Sparebanken Hedmark overtok v\u00e5rt bankkontor p\u00e5 Gj\u00f8vik i 2011 og det er naturlig at de ogs\u00e5 overtar meglervirksomheten da denne i stor grad er integrert med banken. \u00a0\n\nOvertakelsen gjelder fra 1. januar 2016. \n\n-----\n\n## Kontaktpersoner\n\nRichard Heiberg, administrerende direkt\u00f8r i Sparebanken Hedmark, tlf. 902 06 018\n\nMagnus Aasen, administrerende direkt\u00f8r EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS, tlf: 959 98 600\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2d3358d-a661-4cd1-b009-3a38fed40765"}
{"url": "http://docplayer.me/3808442-Kjaere-funksjonaer-innhold-ol-sesongen-avsluttes-pa-hjemmebane-med-historisk-kollenfinale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:23:03Z", "text": "1 INNHOLD KJ\u00c6RE FUNKSJON\u00c6R\\! OL-sesongen avsluttes p\u00e5 hjemmebane med historisk Kollenfinale\\! Program...4 Funksjon\u00e6renes rolle...5 Hva forventes av en deg som funksjon\u00e6r...6 Praktisk informasjon, oppm\u00f8te og akkreditering...7 Akkrediteringskontor, \u00e5pningstider...8 Funksjon\u00e6rantrekk...9 Funksjon\u00e6rservice...10 Media/seremonier...11 VIP/Afterski/sosialt Sikkerhet...13 Tiltak...14 Kontaktinformasjon/ telefonliste...17 Arenakart...20 VM Egne notater...22 Holmenkollen er en arena for store begivenheter og i \u00e5r kommer de nybakte olympiske mesterne for \u00e5 avslutte sesongen. P\u00e5 ny vil nasjonalanlegget forvandles til en vertskapsarena der glasskulene deles ut og sammenlagtvinnerne k\u00e5res. I tillegg vil noen av v\u00e5re st\u00f8rste profiler avslutte sine karrierer p\u00e5 hjemmebane. For \u00e5 oppn\u00e5 en vellykket World Cup finale jobber over 600 engasjerte funksjon\u00e6rer. Selv om vi jobber i ulike seksjoner og med forskjellige oppgaver, s\u00e5 er m\u00e5let felles: vi skal levere treffsikre opplevelser for alle\\! Denne h\u00e5ndboken gir deg et innblikk i hva du kan forvente deg som funksjon\u00e6r og hva som forventes av deg. Du er v\u00e5rt ansikt utad og v\u00e5r fremste ambassad\u00f8r fra det \u00f8yeblikket du tar p\u00e5 deg funksjon\u00e6rantrekket. Vi \u00f8nsker deg meningsfylte, morsomme og minnerike arrangementsdager\\! Line Eskerud & Marie Beate Rise Prosjektledere World Cup skiskyting 3\n2 PROGRAM SKISKYTING TORSDAG 20.MARS L\u00d8RDAG 22.MARS S\u00d8NDAG 23.MARS Sprint kvinner Sprint menn Statkraft Young Star Jaktstart kvinner Jaktstart menn Afterski i VIP teltet Testrenn supersprint mixed relay Fellesstart kvinner Fellesstart menn Markering av World Cup sammenlagtvinnerne Hyllest til v\u00e5re skiskytterstjerner som legger opp FUNKSJON\u00c6RENES ROLLE Vi \u00f8nsker at du som funksjon\u00e6r har fokus p\u00e5 to punkter: vertskapsrollen og at du er trygg p\u00e5 dine arbeidsoppgaver. Vertskapsrollen Alle som er med p\u00e5 \u00e5 arrangere World Cup Skiskyting i Holmenkollen er vertskap for ut\u00f8vere, lag, gjester, media og publikum. \u00c5 v\u00e6re vertskap inneb\u00e6rer at du skal f\u00e5 alle til \u00e5 f\u00f8le seg velkomne og yte service. \u00c5 v\u00e6re vertskap inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at du er l\u00f8sningsorientert, lyttende og har et smil om munnen. Alle skal trives i Holmenkollen og du er med p\u00e5 \u00e5 skape gode minner for b\u00e5de ut\u00f8vere og publikum. Kompetente funksjon\u00e6rer Det er et stort apparat som settes i sving for \u00e5 kunne levere et profesjonelt og godt sportslig arrangement for ut\u00f8verne og samtidig sikre at publikumsopplevelsen blir en innertier. Alle seksjoner avhenger av hverandre. Det krever samarbeid, fleksibilitet og kompetanse for \u00e5 kunne levere p\u00e5 dette niv\u00e5et. Det er derfor avgj\u00f8rende at du kjenner dine arbeidsoppgaver, vet hva du har ansvar for og hvorfor dette er viktig. Du m\u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 gjeldende regler. Er du usikker, sp\u00f8r din seksjonsleder. 4\n\n5 FUNKSJON\u00c6RSERVICE Alle funksjon\u00e6rer er hjertelig velkomne til funksjon\u00e6rhula under arrangementet. Her vil mat og drikke v\u00e6re tilgjengelig. Funksjon\u00e6rhula er \u00e5pen fra mars. \u00c5PNINGSTIDER: MANDAG 17.3 S\u00d8NDAG VARM LUNSJ VIL BLI SERVERT MELLOM N\u00e5r du er varm og mett, gi sitteplassen din videre til en annen medfunksjon\u00e6r som ogs\u00e5 beh\u00f8ver en liten pust i bakken. Transport Parkeringsmulighetene ved Holmenkollen er sv\u00e6rt begrenset. Alle oppfordres derfor til \u00e5 reise kollektivt til Holmenkollen. T-banens linje 1, Frognerseteren, stopper ved Holmenkollen stasjon. Derfra er det kort g\u00e5avstand opp til Holmenkollen arena. Det blir satt opp ekstraavganger fra Ruter p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. For informasjon om rutetider, se og Har du behov for parkering, s\u00e5 henvend deg til din seksjonsleder. MEDIA Det er viktig at de som skal fortelle resten av omverdenen om arrangementet opplever Holmenkollen som et sted med god atmosf\u00e6re og med dyktige funksjon\u00e6rer. Hjelp gjerne journalister og andre media representanter med praktiske ting og opplysninger vedr\u00f8rende arrangementet. MERK: Dersom en ulykke/uforutsett hendelse inntreffer og du blir konfrontert av journalister: ikke la deg intervjue. Det er organisasjonsleder, Svein Hjorth (tlf: ) som skal uttale seg p\u00e5 vegne av arrang\u00f8ren. Gj\u00f8r deg ogs\u00e5 kjent med beredskapsplaner i tilfelle ulike scenarioer inntreffer. Seremonier Det vil v\u00e6re blomster- og premie seremoni etter endt konkurranse hver dag. P\u00e5 s\u00f8ndag vil det i tillegg v\u00e6re utdeling av krystallkuler for totalcupen til kvinnene og mennene. Det vil ogs\u00e5 bli en hyllest til v\u00e5re nasjonale ut\u00f8vere som legger opp. Milj\u00f8 Alle funksjon\u00e6rer har et ansvar n\u00e5r det gjelder milj\u00f8arbeid under arrangementet. Det er viktig at vi sammen hjelper til og holder det rent og fint rundt oss. Vi belaster milj\u00f8et minst mulig. S\u00f8rg for at s\u00f8ppel blir fjernet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5fd8af6-dd3f-423d-8fe0-5038ecc0120c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Isbjorner-ranet-matlager-pa-Gronland-127088b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:39:49Z", "text": "# Isbj\u00f8rner ranet matlager p\u00e5 Gr\u00f8nland\n\nNtb\n\nOppdatert: 26.feb.2013 20:36\n\nPublisert: 26.feb.2013 20:36\n\n \nTo isbj\u00f8rner som br\u00f8t seg inn i et matlager i bygda Narsarmijit s\u00f8r p\u00e5 Gr\u00f8nland, er blitt skutt av sikkerhetshensyn, if\u00f8lge nettstedet Sermitsiaq.\n\nDet var en eldre kvinne som f\u00f8rst oppdaget isbj\u00f8rnene da hun tidlig mandag morgen kom ut av huset for \u00e5 heise flagget. F\u00e5 meter unna sto de to dyrene og stirret p\u00e5 henne.\n\nHun kom seg i sikkerhet mens isbj\u00f8rnene vraltet videre mellom bygningene. De hadde imidlertid brutt seg inn i et matlager der de hadde mesket seg med selkj\u00f8tt. De virket mette og fredelige, men av frykt for at de ville komme tilbake ble det bestemt at de m\u00e5tte skytes.\n\nSkinnet ble sendt til Naturinstituttet i Nuuk, mens kj\u00f8ttet ble fordelt til beboerne i bygda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6451014f-c9f3-444b-85f2-21c789886a47"}
{"url": "http://docplayer.me/2582428-Sja-min-eld-og-andre-skumringshistorier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00370-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:27Z", "text": "1 SJ\u00c5 MIN ELD - og andre skumringshistorier En gang var vi fugler. Vi kunne fly fra et sted til et annet. Der vi fant mat, slo vi oss ned. Vi spiste, og fortsatte v\u00e5r reise. En gang kom vi til et sted hvor det var masse f\u00f8de. Det ble middag. Det ble neste dags kveld. V\u00e5re vinger forsvant. Vi fikk armer og ben i stedet. Mange barn er f\u00f8dt siden den gang, men ingen har vinger. Likevel h\u00e5per vi stadig at vi en dag skal fly igjen Konsert for \u00e5rstrinn\n\n\n\n2 :Sj\u00e5 min eld - og andre skumringshistorier programmet H\u00f8r p\u00e5 min historie, f\u00f8r du tror min munn. Lev hvor jeg har levet, f\u00f8r du ser min bunn. Lov ikke for livet, men sitt ned en stund. Svikt ikke dine dr\u00f8mmer \u00d8ystein Wingaard Wolf, Svikt ikke dine dr\u00f8mmer Hildegunn Pettersen I alle nd og til alle tider har menneske sam seg for \u00e5 fortelje kvarandre historier. B\u00e5de gjennom tale og gjennom song. P\u00e5 gata i Paris, rundt b\u00e5let i Romania eller i skumringstimen i Sverige. Folk har fortalt om stader dei aldri har sett, om vesen som skal bringe hell og lykke, og om menneske som blei borte i natta. Nokre sp\u00e5dde v\u00earet, mens andre fortalde om fisken dei aldri fekk. Historiene fekk menneska til \u00e5 dele tida og stunda, fellesskapet og stemninga. Somme song ein song, mens peisen varma og katten murra ved f\u00f8tene deira. Andre selde historiene for eit tak over hovudet, og ei seng. Felles for alle historiene som har blitt delte, er at vi ikkje veit kven som fortalde dei f\u00f8rste gongen. Dei er fortalde og sungne fr\u00e5 venn til venn, fr\u00e5 far til dotter og fr\u00e5 mor til son. Folk samr p\u00e5 dei gode historiene og fortel dei vidare der dei treffer andre. Forteljaren g\u00e5r inn i hovudet p\u00e5 publikumet sitt og f\u00e5r dei til \u00e5 dikte vidare, skape sine eigne versjonar, variasjonar og l\u00f8ysingar. Nokre gonger skal historiene l\u00e6re oss noko, andre gonger skremme oss til \u00e5 ikkje handle. Innimellom er historiene der for \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 le. Ofte blir dei endra etter rom, tid og stad. Etter kven som lytta, og etter kven som fortalde Guro von Germeten N\u00e5r man forteller et eventyr, blir det natt. Uansett hvor man er lokker eventyr stjernene frem p\u00e5 himmelen. En hvit m\u00e5ne kryper frem fra taksjegget og svever over hodet p\u00e5 tilh\u00f8rerne. Ibnt er det gr\u00e5lysning i rommet n\u00e5r eventyret slutter. Andre ganger blir en bit av stjernene tilbake eller en forreven tr\u00e5d av en uv\u00e6rshimmel. Alt som blir igjen, er v\u00e5r bel\u00f8nning, som vi kan arbeide med og fylle sjelen med. Crissa Pinko Estes, Kvinner som l\u00f8per med ulver Saman med musikarane Hildegunn, Guro og Trond-Viggo \u00f8nskjer vi \u00e5 invitere elevane inn i ein ring av historier, stemningar og songar. Forteljingane som blir fortald handr alle om mogelege m\u00e5tar menneske og andre vesen har blitt til, og songane og forteljingane er henta fr\u00e5 ulike folkegrupper og nasjonar, fr\u00e5 Frankrike, via romanifolket til norske folketonar og eventyr. MUSIKaRaNE Hildegunn Pettersen, vokal, starta utdanninga si ved Griegakademiet i Bergen i 1992 og blei uteksaminert ved Statens operah\u00f8gskole i Oslo i Ho debuterte ved Den Norske Opera i 2000, som Rosina i familief\u00f8restellinga Barberen i Sevil av Rossini. Hildegunn har turnert med Rikskonsertane i fleire \u00e5r, og den breie musikalske verksemda hennar inkluderer alt fr\u00e5 operaproduksjonar, operakonsertar/-pubar, kyrkjekonsertar og recitals til musikar, sagaspel m.m. Trond-Viggo Sol\u00e5s 2\n\n\n\n3 Sj\u00e5 min eld - og andre skumringshistorier Guro von Germeten er utdanna songar fr\u00e5 Konservatoriet i Stavanger og Complete Vocal Institute i K\u00f8benhavn. Sidan debuten som l\u00e5tskrivar p\u00e5 trekkspel i slutten av 2008, har ho spelt over 50 konsertar i inn- og utnd, p\u00e5 stader som Rockefeller, John Dee, Parkteateret og Mono, og lovord om sceneutstr\u00e5ling, s\u00e6rpreg og sterke tekstar har f\u00f8lgt i kj\u00f8lvatnet til konsertane hennar. Guro von Germeten er stadig p\u00e5 turn\u00e9 i Norge og Europa og har spelt p\u00e5 festivar som Slottsfjell, Balkanfest og Canal Street. Av livekonsertar i media kan ein nemne NRK Sommer\u00e5pent og det \u00e6refulle oppdraget \u00e5 \u00e5pne NRK si siste partileiardebatt f\u00f8r valet i I desember delte ho scene med andre norske stjerner som Kaizers Orchestra, Thom Hell og Ingrid Ova p\u00e5 Rockefeller, i ei storsl\u00e5tt hyllest av Tom Waits sin 60 \u00e5rsdag. 18. oktober kjem hennar f\u00f8rste album produsert og utgitt p\u00e5 Hilde Louise Asbj\u00f8rnsen sitt pteselskap, Sweet Morning records. Trond-Viggo Sol\u00e5s, kontrabass/gitar, er opphavleg fr\u00e5 Br\u00f8nn\u00f8ysund, Helgend. Han har jobba som frinsmusikar dei siste ni \u00e5ra. Han har spelt med artistar som G\u00f8ran Fristorp, J\u00f8rn Hoel, Alf Cranner, Henning Gravrok og Tore Johansen. Han har vidare turnert med Iren Reppen i regi av Riksteatret i september/oktober 2004 og Det Norske Teatret november 2004 og april I tillegg til \u00e5 vere frinsmusikar speler han no fast med Halvdan Sivertsen og folkemusikaren Susanne Lundeng. PRAKTISK KONSErtf\u00f8rebuing Til denne konserten trengst det ikkje stor. Musikarane har sj\u00f8lve med seg matter som elevane sit p\u00e5. Vi ber om at l\u00e6rarane set seg saman med elevane p\u00e5 mattene og er publikum og opplever konserten p\u00e5 lik linje med elevane. Det er viktig med blending p\u00e5 denne konserten, det vil medverke til \u00e5 gjere konsertopplevinga sterkare. Musikarane treng hjelp av fem sterke elevar til \u00e5 bere utstyr f\u00f8r og etter konserten. Musikarane kjem om g 45 minutt f\u00f8r den f\u00f8rste konserten. Vaktmeisteren og l\u00e6rarane som er involverte, b\u00f8r f\u00e5 ein kopi av denne konsertinformasjonen. Vi ber om at kulturkontakten er tilgjengeleg under heile bes\u00f8ket. Hugs at det alltid er hyggjeleg \u00e5 bli m\u00f8tt med ein kopp kaffi n\u00e5r ein kjem til ein ny stad. Musikarane treng tilgang til straumuttak, 2 X 16 ampere. KORLEIS SKOLANE KAN STYRKJE SI EIGA KONSERTOPPLEVING Konserten er tilrettegd for 1. til 7. \u00e5rstrinn. Vi har erfaring med at konserten fungerer best n\u00e5r han blir halden for ei bnding av kssetrinn. Stolpedeling ved fleire konsertar er derfor \u00f8nskjeleg. Rikskonsertane har god erfaring fr\u00e5 skor som bruker elevvertar og elevarrang\u00f8rar. Sj\u00e5 for meir informasjon. Bruk konsertinformasjonen og informer elevar og l\u00e6rarar om innhald og praktiske opplysningar. Bruk \u00f2g forarbeidet og Bruk konserten-materiellet. Dei f\u00f8rebudde m\u00f8ta er ofte dei beste. Eigarskap til, og effekten av konserten blir auka der bes\u00f8ket blir forankra i undervisninga og l\u00e6ringsm\u00e5let til skolen. Sj\u00e5 ogs\u00e5 boka Bruk konserten\\! for fleire undervisningsopplegg Forsidefoto: Einar Ytrelid Ide/opplegg: Musikerne i samarbeid med produsent Vel m\u00f8tt til konsert\\! 3\n5 Sj\u00e5 min eld - og andre skumringshistorier VEDLEGG FORARBEID Nedanfor f\u00e5r de refrenget til to songar som skal syngjast p\u00e5 konserten. Det er \u00f8nskjeleg at elevane l\u00e6rer seg desse f\u00f8r konsertbes\u00f8ket. Viljalied er ei tysk vise om skogsfea Vilja som forheksar ein jeger i dei m\u00f8rke skogane, mens Sosnica er ei russisk folkevise om det \u00e5 f\u00f8lgje og vere tru mot draumane sine. 1. Viljalied Viljalied kan l\u00e6rast inn med tekst, eller p\u00e5,, som Sosnica. 2. Sosnica Del 1: blir repetert fire gonger. Startar i moderat tempo, men aukar gradvis gjennom repetisjonane. Del 2: raskt tempo Det er \u00f2g fint om de les for elevane teksten om konserten og dei historieutdraga som finst i denne konsertinformasjonen. VILJALIED F. Lehar Voice Vi lja o, Vi lja min sjel har du tatt\\! Ta meg, \u00e5 meg bli din n\u00e5 i natt. Vil ja, \u00e5 Vil ja, jeg ro per ditt navn... Tr\u00f8st meg og ta meg i favn\\! Vil ja, o Vil ja min sjel har du tatt\\! Ta meg og meg bli din n\u00e5 i natt. Vil ja, o Vil ja, jeg ro per ditt navn... Tr\u00f8st meg og ta meg i favn\\! 5\n\n\n\n6 Sj\u00e5 min eld - og andre skumringshistorier SOSNICA Petro Ivanovitch Voice Bb D Gm C F Gm A Dm A Dm Bb D Gm C F Gm A Dm A Dm Bb D Gm C F l Gm A Dm A Dm\\! HEILE NOREG SYNG Denne konserten er ein del av Rikskonsertane sitt satsingsomr\u00e5de p\u00e5 det vokale og songen. Den menneskelege stemma har ei unik evne til \u00e5 overraske, r\u00f8re ved og begeistre. P\u00e5 tvers av sjangrar, spr\u00e5k, songskattar og stemmetypar \u00f8nskjer Rikskonsertane \u00e5 medverke til nettopp denne begeistringa for stemma og songen. Gjennom opplevingar og m\u00f8te med dei fremste vokalkunstnarane v\u00e5re gjennom gode konsertopplevingar, men \u00f2g samsong \u00f8nskjer vi \u00e5 skape arenaer der folk t\u00f8r, kan og \u00f8nskjer \u00e5 syngje. Anten der og d\u00e5 saman med ut\u00f8varane, eller kanskje etterp\u00e5, i ksserommet, i det offentlege eller berre i det stille 6\n\n\n\n\n\n8 Dikte opp historier med eitt ord kvar: Elevane sit i ring og gar ei forteljing ved \u00e5 seie eitt ord kvar. Historia kan ta utgangspunkt i eit bilete eller eit ord. M\u00e5let er at forteljinga skal bli til med same tempo som om det var ein person som fortalde. Dikte historier ut fr\u00e5 rekvisittar: Elevane g\u00e5r saman i sm\u00e5 grupper og tek utgangspunkt i ein gjenstand, for eksempel ein sko eller ei minnebok. L\u00e6raren kan \u00f2g setje opp ein enkel scenografi som elevane skal fabulere ut fr\u00e5, for eksempel ein velta stol, ein koffert og eit skjerf. \u00c5 dikte i kor: Elevane g\u00e5r saman i sm\u00e5 grupper og diktar opp historier i kor. M\u00e5let er \u00e5 seie orda s\u00e5 samtidig som mogleg og byggje opp eit felles hendingsforl\u00f8p. Gjennom \u00f8vinga f\u00e5r elevane \u00f2g konsentrert seg om det \u00e5 lytte til signa og timinga til andre. Framgangsm\u00e5te modul 2: La elevane finne songar som har eit felles innhald med forteljingane og set songane saman med forteljingane til ei f\u00f8restelling. Dersom de \u00f8nskjer det, kan de \u00f2g invitere foreldre eller andre kssar til ei felles forteljarstund med song og musikk. Fellesskapet kan med hell dyrkast p\u00e5 tvers av skolekvardagen. Hugs \u00e5 skiljet mellom scene og sal opph\u00f8yre om de inviterer eksterne til forteljarstunda. Dyrk den gode stemninga med dempa ljos, og elevar, foreldre og l\u00e6rarar sitje saman i ein ring p\u00e5 golvet. Den eller dei som syng eller fortel, kan st\u00e5 i ringen saman med dei andre eller bruke rommet i midten. Kvifor Elevane aukar dei munnlege ferdigheitene sine. Dette kan \u00f2g overf\u00f8rast til andre sjangrar og situasjonar som forhandling, diskusjon og diplomati. Elevane kan gjennom fiktive situasjonar utforske fleire hendingsforl\u00f8p og konsekvensar, utan at verkelegheita innhentar dei eller dei set sine eigne liv i fare. Elevane m\u00f8ter ein annan forteljarsituasjon enn det \u00e5 st\u00e5 aleine framfor ein ksse. Elevane blir oppfordra til \u00e5 bruke og utvikle fantasien til nyskaping. Elevane m\u00f8ter gjennom forteljarkunsten m\u00e5tar \u00e5 vidaref\u00f8re kunnskap og dele opplevingar med einannan p\u00e5. Tips for vidaref\u00f8ring Gjer slik det st\u00e5r over, men elevane sj\u00f8lve skrive historier rundt det valde fellestemaet, for eksempel gjennom prosessretert skriving eller historier som blir til gjennom \u00e5 gjere \u00f8vingane over. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8db589-b5f4-4f83-96db-0ec917617c66"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/IMF-sjef-Hellas-bor-ikke-forvente-sympati-154800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:43:38Z", "text": "# IMF-sjef: Hellas b\u00f8r ikke forvente sympati\n\nNtb\n\nOppdatert: 26.mai.2012 11:18\n\nPublisert: 26.mai.2012 11:16\n - Ta ansvar og slutt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale skatt, er IMF-sjef Christine Lagardes klare beskjed til grekerne.\n\nI et intervju med den britiske avisen The Guardian, sier sjefen for det internasjonale pengefondet at det er p\u00e5 tide at Hellas betaler tilbake det de skylder. Lagarde gj\u00f8r det klart at IMF ikke har noen planer om \u00e5 lempe p\u00e5 betingelsene for landets redningspakke og understreker at greske foreldre selv m\u00e5 ta ansvar dersom barna deres blir rammet av budsjettkutt.\n\n**\u2014 Foreldre m\u00e5 betale skatten sin, sier hun i intervjuet.**\n\nLagarde sier hun har mer sympati med barn som ikke f\u00e5r fullverdig skolegang i Afrika s\u00f8r for Sahara enn grekere som sliter \u00f8konomisk i Hellas.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hun klarer \u00e5 blokke ut tanker om m\u00f8dre som ikke f\u00e5r tilgang p\u00e5 jordm\u00f8dre og pasienter som ikke f\u00e5r livsn\u00f8dvendige medisiner, svarer Lagarde:\n\n\u2014 Jeg tenker mer p\u00e5 de sm\u00e5 barna p\u00e5 en skole i en landsby i Niger, som f\u00e5r undervisning to timer per dag, som sitter tre stykker p\u00e5 hver stol og som \u00f8nsker veldig sterkt \u00e5 f\u00e5 en utdanning. Jeg har dem i tankene mine hele tiden. Fordi jeg mener de trenger mer hjelp enn mennesker i Aten, sier hun.\n\n\u2014 N\u00e5r det gjelder Aten, tenker jeg p\u00e5 alle dem som pr\u00f8ver \u00e5 slippe unna skatten hele tiden, sier Lagarde, og trekker en parallell mellom grekere som ikke f\u00e5r tilgang p\u00e5 offentlige tjenester og grekere som ikke betaler skatt.\n\n\u2014 Jeg synes de skal hjelpe seg selv kollektivt. Ved at alle betaler skatt, framholder hun. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c57b84c-37ec-4533-904e-41ddb25a092f"}
{"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=120&onlymain=&chrono=0&rating=1&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:10Z", "text": "CD(Mute)\u00a0 Hat-tricket fullendes med Depeche Modes m\u00f8rkeste utgivelse noen gang. \n\nCD(Sub Pop)\u00a0 Dette er plata som kommer til \u00e5 dele b\u00e5de fans og kritikere i to, fordi den er b\u00e5de tyngre og rarere enn sine forgjengere. \n\n\n\nCD(Matador)\u00a0 James, Ira og Georgia er fremdeles musikere \u00e5 v\u00e6re glad i. Takk og pris for at noe er konstant. \n\n\n\n### pstereo: Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go (2006)\n\nCD(Reprise)\u00a0 Br\u00e5tt, og mot absolutt alle odds, var Neil Young blitt verdens kuleste mann. \n\n\n\n### pstereo: Thomas Denver Jonsson & The September Sunrise - Barely Touching It (2005)\n\nCD(Secretly Canadian)\u00a0 Det er musikk med neglebitt og et tynt lag med brun sn\u00f8. Det er sanger der m\u00f8rket henger i lufta uten \u00e5 bl\u00e5se bort. \n\n\n\n### pstereo: Elliott Smith - From a Basement On a Hill (2004)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72b522f4-bc40-4291-bfa8-96a1ed609a32"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/rivalta+di+torino/hotel-interporto-76394/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:42Z", "text": "\n\n**Hotel Interporto**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Rivalta di Torino, Italia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Fiat Mirafiori, ligger Hotel Interporto, som tilbyr elegante rom, samt en badstue. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og ekspress inn- og utsjekking er bare noen av fasilitetene dette moderne hotellet har \u00e5 friste med. \n \nDette elegante hotellet midt i Rivalta di Torino tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet VIP-rom, bagasjeoppbevaring og roomservice. For de som \u00f8nsker seg litt ekstra luksus tilbys det bryllupsreise suiter. \n \nRommene p\u00e5 Hotel Interporto har b\u00e5de telefon, et eget bad og en minibar. Det finnes ogs\u00e5 rom som er tilpasset familier. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. \n \nAeroporto di Torino ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Hotel Interporto. De som vil oppdage omr\u00e5det rundt kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Rivoli, som er \u00e5 finne en kort tur med bil fra overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcd9703f-b959-4103-b197-fcd3a0596f3a"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/15704-swissvax-leather-care-set/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00111-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:06Z", "text": "# \nSwissvax leather care set\n\nStartet av Christianvivera, 25 Januar, 2013 \n\nSkrevet 25 Januar, 2013\n\nHei\n\nBrukte dette rensekittet i for noen dager siden. Ser n\u00e5 at jeg muligens p\u00e5f\u00f8rte litt lite leather cream. Bilen har blitt kj\u00f8rt med ca 3 ganger siden jeg p\u00e5f\u00f8rte. Burde jeg bruker leather cleaner en gang til f\u00f8r jeg legge p\u00e5 mer krem, eller kan jeg legge kremen rett p\u00e5 uten \u00e5 rense f\u00f8rst?\n\nSkrevet 25 Januar, 2013\n\n> Hei\n> \n> Brukte dette rensekittet i for noen dager siden. Ser n\u00e5 at jeg muligens p\u00e5f\u00f8rte litt lite leather cream. Bilen har blitt kj\u00f8rt med ca 3 ganger siden jeg p\u00e5f\u00f8rte. Burde jeg bruker leather cleaner en gang til f\u00f8r jeg legge p\u00e5 mer krem, eller kan jeg legge kremen rett p\u00e5 uten \u00e5 rense f\u00f8rst?\n\nEr nok bare til \u00e5 legge p\u00e5 mer krem \n\nSkrevet 25 Januar, 2013\n\nBare \u00e5 legge p\u00e5 mer krem.\n\nJeg foretrekker \u00e5 legge krem med hendene, alts\u00e5 krem rett i h\u00e5ndflaten.\n\nLettere \u00e5 f\u00e5 det jevnt og komme til overalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5c383c5-a28f-4ee1-b6aa-c328ebf42e85"}
{"url": "http://docplayer.me/4683335-Forhandlinger-i-stortinget-nr-34-1998-23-nov-offentlighetsprinsippet-i-forvaltningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:33Z", "text": "1 Forhandlinger i Stortinget nr nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 465 M\u00f8te mandag den 23. november kl. 12 President: H ans J. R\u00f8sjorde Dagsorden (nr. 18): 1. Innstilling fra justiskomiteen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen (Innst. S. nr. 21 ( ), jf. St.meld. nr. 32 ( )) 2. Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatninger av statskassen (Innst. S. nr. 25 ( ), jf. St.prp. nr. 86 ( )) 3. Innstilling fra justiskomiteen om \u00f8kning p\u00e5 statsbudsjettet for 1998 under kap. 450 Sivile tjenestepliktige (Innst. S. nr. 27 ( ), jf. St.prp. nr. 83 ( )) 4. Innstilling fr\u00e5 kommunalkomiteen om samtykke til godkjenning av E\u00d8S-komiteen si avgjerd nr. 37/98 av 30. april 1998 om endring av vedlegg XVIII til E\u00d8Savtalen (Innst. S. nr. 29 ( ), jf. St.prp. nr. 81 ( )) 5. Referat Presidenten: Representanten Ivar \u00d8stberg, som har v\u00e6rt permittert, har igjen tatt sete. F\u00f8lgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes. For S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke: Bj\u00f8rg Bruset og Michael Momyr. Fra representanten Carl I. Hagen foreligger meddelelse om at han trekker tilbake den innvilgede permisjonss\u00f8knad for dagene 23. og 24. november. Denne meddelelse tas til etterretning. Det foreligger to permisjonss\u00f8knader: fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Anita Apelthun S\u00e6le fra og med mandag 23. november og inntil videre fra representanten Dag Danielsen om permisjon i dagene 23. og 24. november for \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8te i Den felles parlamentarikerdelegasjonen til EFTA og E\u00d8S i Luxembourg Disse s\u00f8knader foresl\u00e5s behandlet straks og innvilget. Det anses vedtatt. Fra f\u00f8rste vararepresentant for Hordaland fylke, Kurt- Arne Langeland, foreligger s\u00f8knad om \u00e5 bli fritatt for \u00e5 m\u00f8te under representanten Anita Apelthun S\u00e6les sykepermisjon fra og med 23. november og inntil videre, av velferdsgrunner. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S\u00f8knaden behandles straks og innvilges. 2. F\u00f8lgende vararepresentanter innkalles for \u00e5 m\u00f8te i permisjonstiden: For Hordaland fylke: Kari S\u00f8rheim For Oslo: Sissel Dagslet. Presidenten: Kari S\u00f8rheim og Sissel Dagslet er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl\u00e5 at det velges to settepresidenter for Stortingets m\u00f8ter i innev\u00e6rende uke og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p\u00e5 settepresidenter. Carl I. Hagen (Frp): Jeg foresl\u00e5r Ursula Evje og Per Ove Width. Presidenten: Ursula Evje og Per Ove Width er foresl\u00e5tt som settepresidenter. Andre forslag foreligger ikke, og Ursula Evje og Per Ove Width anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets m\u00f8ter i innev\u00e6rende uke. Statsr\u00e5d Aud-Inger Aure overbrakte 20 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten \u00d8ystein Hedstr\u00f8m vil fremsette et privat forslag. \u00d8ystein Hedstr\u00f8m (Frp): P\u00e5 vegne av representanten Terje Knudsen og meg selv fremmer jeg et forslag om et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet for \u00e5 f\u00e5 en oversikt over prisforholdene og mulighetene for rimeligere matvarer. Presidenten: : Representanten Sverre J. Hoddevik vil fremsette et privat forslag. Sverre J. Hoddevik (H): P\u00e5 vegner av Ansgar Gabrielsen, Ivar Kristiansen og meg sj\u00f8lv vil eg sette fram eit forslag som bl.a. skal opne for private fiskefors\u00f8k. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p\u00e5 reglementsmessig m\u00e5te. Sak nr. 1 Innstilling fra justiskomiteen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen (Innst. S. nr. 21 ( ), jf. St.meld. nr. 32 ( )) Presidenten: Etter \u00f8nske fra justiskomiteen vil presidenten foresl\u00e5 at debatten blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p\u00e5 gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, H\u00f8yre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter. Videre vil presidenten foresl\u00e5 at det blir gitt anledning til replikkordskifte p\u00e5 inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. S\n\n2 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 1998 Videre blir det foresl\u00e5tt at de som m\u00e5tte tegne seg p\u00e5 talerlisten utover den fordelte taletid, f\u00e5r en taletid p\u00e5 inntil 3 minutter. Dette anses vedtatt. \u00c5se Wisl\u00f8ff Nilssen (KrF) (ordf\u00f8rer for saken): Som saksordf\u00f8rer for St. meld. nr. 32 for skal jeg ta opp noen av de tilbakemeldinger komiteen gir. Meldingen er meget omfattende, med mange prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l, ulike problemstillinger og Regjeringens vurderinger og konklusjoner, med andre ord en stortingsmelding med mulighet for mye debatt og engasjement og med invitasjon til omfattende tilbakespill og merknader. Et \u00e5pnere offentlig rom, et \u00e5pnere samfunn, er m\u00e5let, og komiteen er tilfreds med at Regjeringen foresl\u00e5r endringer i offentlighetsloven som vil medf\u00f8re st\u00f8rre \u00e5penhet. Offentlighetsprinsippet bygger p\u00e5 det syn at allment innsyn i beslutningsprosessene er en forutsetning for god og demokratisk myndighetsut\u00f8velse og forvaltning av samfunnets fellesmidler. Det dreier seg om et levende demokrati, der en viktig forutsetning er \u00e5 kunne p\u00e5virke avgj\u00f8relser. For \u00e5 p\u00e5virke m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at saken behandles ha mulighet for \u00e5 komme med innspill ha mulighet for \u00e5 korrigere gale opplysninger ha mulighet for \u00e5 kontrollere at forvaltningen f\u00f8lger retningslinjer for saksbehandling Kunnskapene m\u00e5 komme p\u00e5 et tidspunkt da man fortsatt kan p\u00e5virke sakens utvikling og utfall, for n\u00e5r saken er avgjort eller innstillingen fremmet vil p\u00e5virkning ofte ikke ha noen effekt. Det er for sent. Det er viktig \u00e5 huske at offentlig ansatte, administrasjon og byr\u00e5krati er der for \u00e5 skape et best mulig samfunn. De er der for \u00e5 tjene folket, og offentlige avgj\u00f8relser treffes p\u00e5 vegne av alle landets borgere. Holdningene til offentlighet har stor betydning for praktiseringen. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen er opptatt av \u00e5 spre kunnskap om og skape bevissthet omkring offentlighetslovens form\u00e5l og funksjon, og med at det vil bli iverksatt tiltak for \u00e5 sikre en bedre etterlevelse av offentlighetslovens regler. Aktiv informasjon om den virksomheten forvaltningen driver, er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke. I den sammenheng er det p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om at mange strever med skriftspr\u00e5ket, og at skriftlig informasjon b\u00f8r bli utformet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r den tilgjengelig for flest mulig i v\u00e5rt samfunn. Det vil v\u00e6re en kvalitetsheving for alle brukere. For \u00e5 kunne praktisere offentlighetsprinsippet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te er mulighetene til \u00e5 identifisere et dokument av stor betydning. Komiteen mener det i offentlighetsloven m\u00e5 lovfestes en plikt til \u00e5 f\u00f8re fortl\u00f8pende journal for hele den offentlige sektor. Uten journal er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 innsyn i organets virksomhet. Journalf\u00f8ring m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere dokumentet, s\u00e5 langt dette kan skje uten \u00e5 r\u00f8pe opplysninger som er undergitt taushetsplikt eller andre unntaksregler. Reglene for journalf\u00f8ring m\u00e5 tilpasses den tekniske utvikling, ogs\u00e5 i forhold til n\u00f8dvendige avgrensninger. Noe av det komiteen har v\u00e6rt spesielt opptatt av, er personvernmessige problemstillinger. N\u00e5r saksdokumenter og journaler i forvaltningen som hovedregel skal v\u00e6re offentlige og av hensiktsmessige grunner blir digitalisert, gis det i tillegg s\u00f8kemuligheter. Dette m\u00e5 det tas h\u00f8yde for i valg av systemer og utarbeiding av regler for \u00e5 hindre misbruk av opplysninger via data. Det er viktig b\u00e5de for tilliten til det offentlige og for at offentlighetsloven kan tjene sin hensikt: \u00e5 f\u00e5 borgerne aktivt engasjert i samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Komiteens flertall Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet st\u00f8tter Regjeringens syn om at offentlighetsloven skal v\u00e6re s\u00e5 oversiktlig og klar som mulig, og at de konkrete bestemmelsene vedr\u00f8rende journalf\u00f8ring derfor ikke b\u00f8r tas inn i offentlighetsloven. Komiteen ser det som viktig at det vurderes \u00e5 innf\u00f8re en rett til innsyn i faktiske opplysninger i interne dokumenter, som n\u00e5 omfattes av 5, annet ledd, og ber Regjeringen legge det til grunn i det videre arbeid med offentlighetsloven. Klart skille mellom faktiske opplysninger og vurderinger gj\u00f8r at en kan slippe \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hva som er fakta, og hva som er vurdering. Det kan gi en bedre kvalitet p\u00e5 saksbehandlingen for dem som \u00f8nsker \u00e5 ta utgangspunkt i fakta n\u00e5r de skal vurdere saker. Dette er en problemstilling flere har gitt signaler om under det arbeid vi har hatt med meldingen. Det er ogs\u00e5 lagt til et \u00f8nske om at det b\u00f8r bli et skille mellom faktiske opplysninger og vurderinger i media, med den begrunnelse at man ofte f\u00f8ler seg usikker p\u00e5 hva som er sakens kjerne, og derfor f\u00f8ler seg hemmet n\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne delta i en saklig samfunnsdebatt. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 et skritt lenger i vurderingene for \u00e5 se om innsyn i faktiske opplysninger kunne gj\u00f8res mer omfattende. Komiteen er enig med Regjeringen i at det m\u00e5 fremmes forslag til lovendringer for \u00e5 skape st\u00f8rre \u00e5penhet i kommunene. Alle innstillinger uten hensyn til om mottakerorganet skal avgj\u00f8re saken eller bare innstille videre m\u00e5 v\u00e6re offentlige. Det samme gjelder innstillingen fra folkevalgte organer til andre folkevalgte organer. I tillegg ber komiteen om en vurdering av om det b\u00f8r gis en regel om at vedlegg til innstilling skal v\u00e6re offentlig for at nyttige opplysninger og bakgrunnsstoff ogs\u00e5 skal v\u00e6re tilgjengelig. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 den offentlige debatten i forkant av den politiske behandling av en sak i kommunen. Like viktig er det at administrasjonens redegj\u00f8relse for de faktiske forhold og vurderinger er med for \u00e5 gi et helhetlig bilde av saken. Uttalelser fra etater med selvstendig avgj\u00f8relsesmyndighet f\u00e5r fram de ulike hensyn i en sak. Derfor er det viktig at de er offentlige. Dette er noen av de tilbakemeldinger komiteen gir, sammen med en vektlegging av en l\u00f8sning som er klar og noenlunde enkel \u00e5 praktisere og felles for alle kommuner. Stortinget og Stortingets organer har aldri v\u00e6rt underlagt offentlighetsloven. Det har heller ikke v\u00e6rt noen\n\n3 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 467 bred prinsipiell vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om rekkevidden av offentlighetsprinsippet. N\u00e5 er tiden inne for b\u00e5de vurderinger og endringer. Det ville se merkelig ut hvis vi skulle forlange mer av andre enn av oss selv eksempelvis st\u00f8rre \u00e5penhet i kommuner og fylkeskommuner. Offentlighetsprinsippet er s\u00e5 viktig for samfunnet, demokratiet, den offentlige debatt og for tillit og kontroll at dette vil ogs\u00e5 vi v\u00e6re en del av, og g\u00e5 foran med et godt eksempel. Det hevdes at Stortinget allerede er s\u00e5 \u00e5pent at det er un\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re noe mer, men det er heller enda en god grunn til \u00e5 innf\u00f8re offentlighetsprinsippet og finne de n\u00f8dvendige unntaksregler for ryddige forhold. Derfor ber komiteen om at det b\u00f8r utarbeides regler om offentlighet for Stortinget og Stortingets organer, deriblant Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen. N\u00e5r det gjelder s\u00f8kerlister, vil noen oppleve komiteens merknad som et tilbakeskritt fordi det \u00e5pnes for en mulighet for enkeltpersoner til p\u00e5 eget initiativ \u00e5 reservere seg fra offentlighet. I meldingen var det pekt p\u00e5 flere momenter, b\u00e5de for og imot offentliggj\u00f8ring av s\u00f8kerlister, uten at det der ble tatt stilling til hvordan de ulike hensynene skulle vektlegges. Dette var nok den fellesmerknaden som sist kom p\u00e5 plass og det er p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om at Venstre og SV ikke har representanter i komiteen. Som en konklusjon vil jeg si at det lovarbeid det legges opp til i meldingen, n\u00f8dvendigvis vil ta sin tid. I p\u00e5vente av lovrevisjonen er det s\u00e6rlig viktig at forvaltningen aktivt benytter de muligheter som ligger i meroffentlighetsreglene, slik at man oppn\u00e5r mer \u00e5penhet og \u00f8kt offentlig innsyn ogs\u00e5 f\u00f8r lovendringer kan tre i kraft. Til slutt vil jeg anbefale komiteens tilr\u00e5ding til vedtak. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt presidentplassen. Jan Petter Rasmussen (A): Denne meldingen kunne like gjerne v\u00e6rt lagt fram av en arbeiderpartiregjering som av en sentrumsregjering. Igjen kan vi konstatere at sentrumspartiene i regjering handler annerledes enn de gjorde i opposisjon fra \u00e5 svinge flagget h\u00f8yt ble virkeligheten en blafring i vinden. Meldingen konsentrerer seg om problemstillinger som har blitt reist gjennom den daglige forvaltningsvirksomheten og i den offentlige debatten. Verdt \u00e5 merke seg er at i dr\u00f8ftingene i meldingen inng\u00e5r oppf\u00f8lgingen av flere lovforslag som Stortinget har oversendt til Regjeringen sju Dokument nr. 8-forslag omtales. Bortsett fra Regjeringens forslag om \u00e5 oppheve unntaksregelen for statsforetak, f\u00f8lger Arbeiderpartiet i det alt vesentlige Regjeringens opplegg. Komitebehandlingen b\u00e6rer preg av meget stor grad av enighet. Utgangspunktet for komiteens behandling er st\u00f8rre \u00e5penhet i forvaltningen, samtidig som en legger stor vekt p\u00e5 personvernaspektet. Det siste er ikke minst p\u00e5krevd, sett i lys av den praksis deler av Medie-Norge i dag ut\u00f8ver, jf. den tankevekkende artikkelen av NRKs Hans Wilhelm Steinfeld i Dagbladet sist fredag. I praktiseringen av offentlighetsloven er det store forskjeller mellom de ulike forvaltningsorganer. Det kan v\u00e6re ulik praksis mellom de enkelte direktorater og fra departement til departement, og store forskjeller mellom kommunene. For en del organers vedkommende kunne en tro at lukkethet var utgangspunktet, ikke \u00e5penhet. Offentlighetsloven sl\u00e5r klart fast: \u00abForvaltningens saksdokumenter er offentlige s\u00e5 langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.\u00bb Loven har klare unntaksregler pluss lovrevisjonen om meroffentlighet fra 1993, der det heter: \u00abForvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel b\u00f8r kunne gj\u00f8res kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet.\u00bb En skulle derfor tro at lovverket i og for seg var godt nok. Det er bl.a. praktiseringen og forst\u00e5elsen av loven som n\u00e5 gj\u00f8r at det er n\u00f8dvendig med endringer og presiseringer. Hvis prinsippet om meroffentlighet hadde fungert etter intensjonen, ville det ikke i like stor grad v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en lovrevisjon. Mediene spiller en sentral rolle i forhold til offentlighetsloven. Det er ikke tvil om at en styrking av innsynsretten er en styrking av demokratiet og den demokratiske kontroll med forvaltningen. \u00d8kt innsynsrett gir media \u00f8kt mulighet til \u00e5 orientere om forvaltningens virksomhet og til \u00e5 ta opp kritikkverdige forhold, noe som i sin tur bidrar til \u00e5 gi publikum bedre innblikk i virksomheten. I dette arbeidet er imidlertid grensene mellom n\u00e5r mediene arbeider for \u00e5 gi publikum n\u00f8dvendig informasjon, og n\u00e5r de arbeider av ren egeninteresse, flytende. Sensasjonsoppslag og salgsoppslag der en omg\u00e5s fakta p\u00e5 i beste fall en lettsindig m\u00e5te, og der personvernet settes i fare, kan fort ta overh\u00e5nd. Jeg tror det vil v\u00e6re meget nyttig og viktig at mediene selv n\u00e5 setter s\u00f8kelys p\u00e5 dette. Det vil ogs\u00e5 bety mye for det totale samspillet mellom mediene, forvaltningens akt\u00f8rer og politikerne. N\u00e5r det gjelder \u00e5 ivareta enkeltmenneskets rettigheter, m\u00e5 en ikke miste av syne den innsynsrett partene i en sak er sikret gjennom forvaltningsloven. Den store enigheten gj\u00f8r det un\u00f8dvendig i detalj \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 alle de omr\u00e5der meldingen omtaler, men visse felt vil jeg likevel komme n\u00e6rmere inn p\u00e5. Stortingets forhold til offentlighet har v\u00e6rt lite framme i den offentlige debatt. Det skyldes selvf\u00f8lgelig at Stortingets virksomhet i dag i stor grad preges av innsyn og \u00e5penhet. Det forrige storting gav klare f\u00f8ringer om at offentlighetsprinsippet i forhold til Stortingets organer burde gjennomg\u00e5s ved behandlingen av denne meldingen. En samlet komite er av den oppfatning at det ikke er behov for generelt \u00e5 unnta Stortinget og dets organer fra offentlighetsprinsippet, og ber derfor Stortingets presidentskap forest\u00e5 den n\u00f8dvendige gjennomgang. Komiteen er helt klar i at henvendelser fra privatpersoner m\u00e5 vernes mot offentlig innsyn. Det samme gjelder for partigruppenes og enkeltrepresentantenes korrespondanse og virksomhet.\n\n4 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 1998 Sivilombudsmannen f\u00f8lger i praksis offentlighetsloven s\u00e5 langt det er forenlig med taushetsplikten i lov og instruks, noe komiteen er tilfreds med. For Riksrevisjonens forhold til offentlighet er det n\u00f8dvendig med en n\u00f8ye gjennomgang av revisjonens eget \u00f8nske om en hjemmel som gir mulighet for utsatt offentlighet for saker som er til behandling. I komiteinnstillingen dr\u00f8ftes for og imot dette \u00f8nsket. For Arbeiderpartiets del vil jeg p\u00e5peke det uheldige ved at en sak som fremdeles er til revisjon, kan bli underlagt en offentlig debatt p\u00e5 et galt tidspunkt og p\u00e5 sviktende premisser. Et av de vanskeligste omr\u00e5der \u00e5 ha oversikt over n\u00e5r det gjelder offentlighetslovens anvendelse, er de offentlig eide selskaper og de virksomheter det offentlige har eierandeler i. Det fins et konglomerat av selskaper og selskapsformer. Et viktig prinsipp er at organisasjonsform i seg selv ikke skal kunne p\u00e5virke eller v\u00e6re avgj\u00f8rende for retten til innsyn. N\u00e5r det gjelder en virksomhets forhold til offentlighetsloven, er det flere momenter som m\u00e5 vurderes: st\u00f8rrelsen p\u00e5 den offentlige eierandel, om virksomheten driver forvaltnings- og/eller forretningsvirksomhet, om en er i en konkurransesituasjon, eller om virksomheten er i en monopolsituasjon. Et godt utgangspunkt for \u00e5 gi unntak fra reglene om offentlighet er n\u00e5r virksomheten driver forretnings- og konkurranseutsatt virksomhet. Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i at en n\u00f8ye gjennomgang og h\u00f8ringer er n\u00f8dvendig f\u00f8r det foresl\u00e5s bestemte regler. Det er viktig at det tilstrebes s\u00e5 enkle regler som mulig. Den foresl\u00e5tte opphevingen av unntaket fra offentlighetsloven i statsforetaksloven er vi uenige i. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet har flertall for at ogs\u00e5 dette tema sendes p\u00e5 h\u00f8ring som en del av den generelle problemstillingen. Ellers st\u00f8tter Arbeiderpartiet Regjeringen i at SNDs og NORFUNDs positive avgj\u00f8relser n\u00e5r det gjelder s\u00f8knader om st\u00f8tte skal v\u00e6re offentlige. Forholdet rundt interne dokumenter behandles spesielt, og da s\u00e6rlig unntaksreglene for dokumenter som er utarbeidet av andre enn organet selv, dvs. det som omhandles i 5 annet ledd i offentlighetsloven. En samlet komite er enig i at det foretas en n\u00f8ye gjennomgang av 5 annet ledd med sikte p\u00e5 \u00f8kt offentlig innsyn, og at det ikke legges fram forslag til endringer f\u00f8r h\u00f8ringer er foretatt. N\u00e5r komiteen n\u00e5 ber Regjeringen vurdere om en skal innf\u00f8re en rett til innsyn i faktiske opplysninger, m\u00e5 en legge vekt p\u00e5 hvordan dette kan gjennomf\u00f8res i praksis. Videre m\u00e5 en v\u00e6re spesielt n\u00f8ye med hva som skal anses som faktiske opplysninger. Dette er ikke uproblematisk, og spesielt forholdet til personvern kan v\u00e6re vanskeligere enn mange forestiller seg. Det er ogs\u00e5 behov for vurderinger og h\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder dokumentoffentlighet i kommunene. Ikke minst KS og kommunene selv er viktige h\u00f8ringsinstanser. Utgangspunktet er imidlertid klart: Retten til innsyn i kommunale dokumenter m\u00e5 v\u00e6re like stor som overfor de statlige forvaltningsorganer. Kommunikasjon med fremmede stater og internasjonale organisasjoner er ogs\u00e5 et viktig tema i meldingen. Den \u00f8kende internasjonaliseringen gj\u00f8r behovet for innsyn st\u00f8rre. S\u00e6rlig i saker som har direkte betydning for norsk regelverksutvikling, er dette viktig. Regjeringen Bondevik legger i sin analyse vekt p\u00e5 det faktum at en stor del av det internasjonale arbeidet dreier seg om ulike typer forhandlinger. Dette samspillet med andre land stiller s\u00e6rlige krav til fortrolighet. Derfor er det helt n\u00f8dvendig at oppf\u00f8lgingen p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 skjer p\u00e5 en m\u00e5te som inngir tillit i de andre involverte land. De begrensninger dette legger p\u00e5 offentliggj\u00f8ring av dokumenter og opplysninger, m\u00e5 imidlertid ikke f\u00f8re til at unntaksreglene i 6 blir mer omfattende enn det er reelt behov for. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det m\u00e5 de skisserte forslag utredes og sendes p\u00e5 h\u00f8ring f\u00f8r det kan bli aktuelt med lovendringer. Offentlighet i forhold til s\u00f8kerlister dr\u00f8ftes ogs\u00e5 i meldingen. Komiteen foresl\u00e5r samlet en innstramming av dagens praksis, ved at det b\u00f8r v\u00e6re mulig for enkeltpersoner p\u00e5 eget initiativ \u00e5 reservere seg fra offentlighet slik ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5. Dagens regel for offentliggj\u00f8ring av s\u00f8kerlister kan virke ekskluderende for en del potensielle s\u00f8kere til offentlige stillinger. Dette kan virke hemmende for rekrutteringen til viktige stillinger innenfor offentlig sektor, og derfor er en innstramming n\u00f8dvendig. Ved ansettelsessaker er det viktig \u00e5 peke p\u00e5 den rett til innsyn s\u00f8kerne selv har. Til slutt vil jeg minne om regelen i offentlighetslovens 2 om meroffentlighet, som sier at det skal vurderes om et dokument helt eller delvis skal kunne offentliggj\u00f8res selv om dokumentet i utgangspunktet kan unntas fra offentlighet. I realiteten er dette en plikt for forvaltningen til \u00e5 vurdere meroffentlighet. Blant forvaltningens ansatte m\u00e5 det v\u00e6re en prioritert oppgave \u00e5 styrke holdningene til offentlighetsprinsippet og kjennskapet til offentlighetsloven. Det er helt n\u00f8dvendig at det legges opp til saksbehandlingsrutiner som medf\u00f8rer at meroffentlighet blir reelt vurdert. Regjeringen har her et spesielt ansvar. Det lovarbeid det legges opp til i meldingen, og de f\u00f8ringer komiteen har lagt, vil n\u00f8dvendigvis ta noe tid. I tiden fram til lovrevisjonen kan bli vedtatt m\u00e5 det spesielt legges vekt p\u00e5 at meroffentlighet virkelig blir praktisert. Dette er noe som en samlet komite understreker. Presidenten: Det blir replikkordskifte. \u00c5got Valle (SV): SV vil fortsatt ha \u00e5penhet rundt s\u00f8kerlistene til offentlige stillinger, ikke minst for \u00e5 ivareta likestilling. I de lukkede prosessene vil det alltid v\u00e6re krefter som holder kvinner nede, s\u00e6rlig n\u00e5r kvinner aspirerer til topplederjobber. Med den utstrakte bruk av konsulentfirmaer, der guttene sitter med sine nettverk, er det ikke minst viktig at en ivaretar mest mulig \u00e5penhet. For\n\n5 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 469 SV er \u00e5penhet viktig b\u00e5de for kvinners mulighet til \u00e5 n\u00e5 opp og for \u00e5 hindre at ansettelser skjer p\u00e5 politisk grunnlag. Jeg venter meg ikke stor bekymring fra Arbeiderpartiet for det siste. Arbeiderpartiet har jo en viss tradisjon her, for \u00e5 si det mildt, men jeg hadde alts\u00e5 trodd at Arbeiderpartiet ville ta de likestillingspolitiske grunnene alvorlig og virkelig se p\u00e5 dem. Eller er det s\u00e5nn at kravet til effektivitet og bekymring for at s\u00f8kere fra det private n\u00e6ringsliv kvier seg for \u00e5 s\u00f8ke n\u00e5r s\u00f8kerlistene er offentlige, g\u00e5r foran hensynet til likestilling og at de rette kvinnene blir rekruttert? Jeg h\u00f8rte jo grunngivinga, at partene kan kontrollere. Men jeg vil da minne om at forvaltningens ansatte p\u00e5 vegne av fellesskapet skal forvalte fellesskapets verdier og ressurser, og at det derfor er viktig at allmennheten f\u00e5r anledning til \u00e5 kontrollere at forvaltningen ansetter de best egnede personene. Vi mener alts\u00e5 at i mange sammenhenger vil kvinner v\u00e6re de meste egnede personene, og at \u00e5penhet fremmer ansettelse av kvinner. Jan Petter Rasmussen (A): Jeg grunngav standpunktet under innlegget, og jeg pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at hovedargumentet her er at vi \u00f8nsker at alle som kan tenke seg en stilling i det offentlige, skal kunne s\u00f8ke. I dag er det en del hindringer som gj\u00f8r at ikke alle ut fra den jobben de har i dag, f\u00f8ler at de kan s\u00f8ke. N\u00e5r det gjelder likestilling, har det ikke v\u00e6rt Arbeiderpartiets intensjon \u00e5 svekke den. Det med partsinnsyn f\u00f8ler jeg er et veldig reelt argument, og jeg g\u00e5r ut fra at alle kvinner i likhet med alle menn har den samme rett til partsinnsyn. Det er jo helt klart. N\u00e5r det gjelder rekrutteringen, f\u00f8ler jeg at det ogs\u00e5 er viktig at vi f\u00e5r best mulig rekruttering til stillinger i offentlig sektor. Men n\u00e5r det er sagt, er det klart som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 var inne p\u00e5 at dette var et av de punktene som vi diskuterte veldig i komiteen. Her var det argumenter for og imot, og vi landet som vi gjorde. Som en konklusjon f\u00f8ler jeg at det er riktig, i og med at det innsynet som den enkelte har i dag, vil bety veldig mye i en s\u00e5nn situasjon. Harald Hove (V): Arbeiderpartiets representant, Rasmussen, innledet sitt innlegg med \u00e5 si at denne meldingen like godt kunne v\u00e6rt lagt fram av en arbeiderpartiregjering. Det tillater jeg meg \u00e5 betvile p\u00e5 det sterkeste. Hvis de hadde lagt fram en like god melding som det Regjeringen har gjort, ville jeg ha oppfattet det som et godt brudd p\u00e5 Arbeiderpartiets tradisjon p\u00e5 disse omr\u00e5dene. I alle tilfelle: Arbeiderpartiet hadde to \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 bevise at de kunne ha lagt fram en like god melding. Det gikk over to \u00e5r fra Stortinget eksplisitt bad om en stortingsmelding om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, fram til regjeringen Jagland gikk av. Man brukte ikke de to \u00e5rene til \u00e5 bevise at man kunne gj\u00f8re et like godt arbeid som det den sittende regjering brukte et halvt \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bevise at den kunne gj\u00f8re. Jeg tillater meg videre \u00e5 sitere fra et intervju som Dagens N\u00e6ringsliv hadde med dav\u00e6rende statsminister Thorbj\u00f8rn Jagland den 6. mars Dav\u00e6rende statsminister Jagland ble der spurt: \u00abG\u00e5r dere gjennom offentlighetsloven med sikte p\u00e5 \u00e5 skape mer offentlighet?\u00bb Svaret var: \u00abVi g\u00e5r iallfall gjennom offentlighetsloven.\u00bb Det er ikke akkurat et sitat som gir inntrykk av den offensive holdning til det \u00e5 skulle g\u00e5 inn for st\u00f8rre offentlighet. Jeg f\u00e5r bare si, som en generell merknad, at det generelt sett har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppfatte Arbeiderpartiet i frontlinjen n\u00e5r det gjelder st\u00f8rre \u00e5penhet. Og n\u00e5r det da gjelder behandlingen av den foreliggende meldingen, viser jo nettopp komiteinnstillingen at Arbeiderpartiet ikke har maktet \u00e5 f\u00f8lge opp Regjeringen p\u00e5 alle punkter: statsforetak, 5 annet ledd, faktiske opplysinger osv. Jeg vil derfor gjerne be representanten begrunne litt n\u00e6rmere hvorfor Arbeiderpartiet kunne ha lagt fram den samme meldingen. Jan Petter Rasmussen (A): Det var skapt store forventninger til meldingen ut fra det som de tre regjeringspartiene sa f\u00f8r de tiltr\u00e5dte i regjering, og mediereaksjonene har v\u00e6rt ganske entydige, nemlig at det som ble sagt f\u00f8r, og det som skjedde i virkeligheten, ikke stemte overens. Vi har sett en del tilfeller fra departementene som gj\u00f8r at det kanskje er n\u00f8dvendig \u00e5 senke fanene litt, som jeg var inne p\u00e5 i innledningen. N\u00e5r det er sagt, skal jeg begrunne det som g\u00e5r p\u00e5 at vi kunne lagt fram en melding som dette fra Arbeiderpartiet. For det f\u00f8rste ser vi den store enigheten i innstillingen. Det er ett punkt. For det andre jobber vi ikke i et vakuum. Vi vet hva den forrige regjeringen arbeidet med, og hva som var foresl\u00e5tt. Langt p\u00e5 vei var meldingen i ferd med \u00e5 bli ferdig f\u00f8r den nye regjeringen tiltr\u00e5dte. Et annet poeng er at n\u00e5r vi snakker om den tiden man trenger, s\u00e5 er det en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele meldingen. N\u00e5v\u00e6rende regjering trenger ogs\u00e5 tid for \u00e5 kunne sette en del ting ut i praksis. Det viser jo at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke er s\u00e5 enkle som man trodde i f\u00f8rste omgang. En gjennomgang av offentlighetsloven betyr selvf\u00f8lgelig en gjennomgang for \u00e5 se p\u00e5 hva man skal gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 mer \u00e5penhet, og det var selvf\u00f8lgelig det den forhenv\u00e6rende statsministeren mente da han svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, at man g\u00e5r gjennom offentlighetsloven punkt for punkt ogs\u00e5 det at man m\u00e5 se ekstra n\u00f8ye p\u00e5 hvilken linje man skal legge seg p\u00e5. S\u00e5 alt i alt st\u00e5r jeg p\u00e5 det jeg sa, at denne meldingen utmerket godt kunne v\u00e6rt lagt fram fra Arbeiderpartiets side. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Carl I. Hagen (Frp): Det er stor enighet i komiteen om veldig mange forskjellige forhold n\u00e5r det gjelder offentlighetsloven, men det er ett punkt som jeg synes det er leit at Fremskrittspartiet ble st\u00e5ende alene om, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for et system hvor vi kan f\u00e5 etterlevelse i praksis av de mange fine prinsipper som vi er enige om i denne salen.\n\n6 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 1998 I realiteten er det i dag ikke noen instans som passer p\u00e5 og overv\u00e5ker at offentlighetsloven f\u00f8lges opp i praksis. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om opprettelse av et offentlighetsombud og et offentlighetsr\u00e5d etter en slags hovedmodell fra Forbrukerombudet og Markedsr\u00e5det. Komiteens flertall sier, p\u00e5 samme m\u00e5te som Regjeringen, at Sivilombudsmannen er den instans som skal ivareta dette hensynet man kan klage og f\u00e5 medhold hos Sivilombudsmannen, og det f\u00f8lges s\u00e5 senere opp. Men i praksis hjelper ikke det. Poenget med et offentlighetsombud var at det skulle v\u00e6re en instans man kunne g\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 en rask avgj\u00f8relse, mens de dokumenter man var p\u00e5 jakt etter, fremdeles var relevante i en debatt ikke \u00e5 f\u00e5 medhold av sivilombudsmannen et halvt \u00e5r eller et trekvart \u00e5r eller et \u00e5r etterp\u00e5, men ha en instans som ogs\u00e5 har lovmessig makt til \u00e5 kunne s\u00f8rge for offentlighet eller tvinge den parten som hemmeligstempler noe, til \u00e5 g\u00e5 til en domstol for \u00e5 kunne unndra seg offentlighetsombudets p\u00e5legg. Vi i Fremskrittspartiet tror at en av de viktigste endringer som m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder offentlighetsloven, er aktivt \u00e5 f\u00e5 noen som kan p\u00e5se at loven f\u00f8lges, at det er et r\u00e5d, en slags domstol, som i f\u00f8rste instans skal vurdere de begrunnelser som gis for \u00e5 unndra dokumenter offentlighet. Dersom offentlighetsr\u00e5det, etter \u00e5 ha h\u00f8rt partene, sier at noe skal offentliggj\u00f8res, m\u00e5 de som da nekter, g\u00e5 til de ordin\u00e6re domstolene selvsagt med oppsettende virkning. Vi tror at et slikt aktivt offentlighetsombud og et bredt sammensatt offentlighetsr\u00e5d er den eneste praktiske mulighet for \u00e5 unng\u00e5 at en del dokumenter unndras offentlighet, slik det i statsforvaltningen dessverre n\u00e5 gj\u00f8res nesten rutinemessig, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. En slik instans som et offentlighetsombud vil i realiteten v\u00e6re den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 snudd det p\u00e5, slik at det er unntak at man benytter hemmeligstempling, istedenfor som n\u00e5, hvor det mange ganger gis inntrykk av at det er det normale. I forbindelse med dette nevnes ogs\u00e5 fra flertallets og Regjeringens side konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det skulle v\u00e6rt meget interessant om Regjeringen eller flertallet kunne identifisere hvilke konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l som skulle v\u00e6re til hinder for et offentlighetsombud og et offentlighetsr\u00e5d. Jeg har nevnt, og det ble nevnt i v\u00e5rt Dokument nr. 8-forslag, at selvsagt skal det v\u00e6re domstolene som har avgj\u00f8relsesmyndigheten i siste instans. Det er det ogs\u00e5 i dag, meg bekjent. Man kan ogs\u00e5 i dag g\u00e5 til domstolene for \u00e5 f\u00e5 det avgjort, men det er altfor sent, det har ingen virkning i praksis. N\u00e5r man fra flertallets side har disse to etter min oppfatning vikarierende argumenter om konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den ene siden, og p\u00e5 den andre siden at Sivilombudsmannen dekker dette form\u00e5let ved \u00e5 overv\u00e5ke og p\u00e5se at offentlighetsloven f\u00f8lges vil jeg hevde at ingen av disse to argumentene egentlig er holdbare. De er etter min oppfatning rent vikarierende fra et flertall som egentlig ikke \u00f8nsker noen s\u00e6rlig endring i praksis, egentlig ikke \u00f8nsker noe s\u00e6rlig mer offentlighet enn det som er i dag. Jeg synes det er leit at vi etter en s\u00e5 bred melding ikke har kommet lenger med det helt avgj\u00f8rende poeng, nemlig at loven skal f\u00f8lges i praksis. Det gj\u00f8res p\u00e5 altfor f\u00e5 omr\u00e5der i dag. Bj\u00f8rn Hern\u00e6s (H): Jeg la ogs\u00e5 merke til Arbeiderpartiets hovedtalers p\u00e5stand om at denne meldingen like gjerne kunne v\u00e6rt fremmet av en tidligere regjering, og konstaterer, i likhet med en tidligere representant, at det er mulig den kunne v\u00e6rt det, men den ble det n\u00e5 engang ikke. S\u00e5 jeg synes det er grunn til \u00e5 gi justisministeren honn\u00f8r for at vi endelig har f\u00e5tt meldingen p\u00e5 plass, og jeg tror justisministeren kan leve med at representanten Hove uttrykte seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at det virker som han tolker kravet om blokkuavhengighet i en slik grad at han n\u00e6rmest beklager det n\u00e5r Regjeringen f\u00e5r st\u00f8tte fra de andre partiene i denne salen. I likhet med de foreg\u00e5ende talere vil jeg gjerne understreke den brede enigheten om meldingen, og jeg henviser i den anledning b\u00e5de til saksordf\u00f8rers redegj\u00f8relse og til de innleggene som har v\u00e6rt holdt senere. De grunnleggende betraktningene i meldingen samler som sagt bred st\u00f8tte. Noe annet skulle ogs\u00e5 bare mangle, i og med at offentlighet i forvaltningen m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en n\u00f8dvendig forutsetning for et demokratisk samfunn. Rettssikkerhet, demokrati, kontrollhensyn, tillit, legitimitet og spredning av kunnskap om beslutningsprosessene kan v\u00e6re noen stikkord i denne sammenheng. Hensynet til s\u00e5kalt grunnleggende samfunnsinteresser blir ofte brukt for \u00e5 unnta fra offentlighet, ofte koblet sammen med krav om effektive beslutningsprosesser og hensynet til personvernet. Med et visst unntak for personvernet b\u00f8r disse andre hensynene i alminnelighet neppe brukes som unnskyldning for hemmelighold i et moderne, demokratisk og \u00e5pent samfunn. Dette f\u00f8rer frem til en viktig forutsetning om at dagens innstilling om offentlighet blir fulgt i praksis i den daglige forvaltningen. Jeg vil minne om at forvaltningen s\u00e5gar har plikt til \u00e5 vurdere mer offentlighet, selv n\u00e5r loven \u00e5pner adgang til \u00e5 unnta et dokument fra offentlighet. Dessverre har Regjeringen helt opp til det siste vist flere eksempler p\u00e5 at den enten ikke har forst\u00e5tt eller ikke har villet forst\u00e5 prinsippene om offentlighet. S\u00e6rlig graverende er Sosialdepartementets hemmeligstemplede brev til landets fylkesmenn 17. april i \u00e5r, for ikke \u00e5 snakke om Barne- og familiedepartementets instruks om \u00e5 unng\u00e5 offentlighet. I Fiskeridepartementet var selv statsr\u00e5dens bes\u00f8ksprogram stemplet hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet\\! Som sagt, dette er en mentalitet som b\u00f8r h\u00f8re fortiden til, men det er grunn til \u00e5 minne om hendelsene til skrekk og advarsel. Jeg vil minne om at det gjelder en s\u00e6rskilt hjemmel dersom et dokument skal unntas fra offentlighet. Dette gjelder saker som taushetsbelagte opplysninger, sikkerhetsmessige hensyn, f\u00f8lsomme internasjonale forhold eller interne dokumenter. Disse hensyn m\u00e5 allikevel ikke tolkes strengere enn det som etter en rimelig betraktning er intensjonen med unntakshjemlene. Stortinget har hittil ikke v\u00e6rt undergitt offentlighetslovens regler om dokumentoffentlighet, men Grunnloven 84 har bestemt at m\u00f8ter i Stortinget, Lagtinget og\n\n7 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 471 Odelstinget samt stortingsinnstillinger skal v\u00e6re offentlige. H\u00f8yre er tilfreds med at det blir innf\u00f8rt et begrenset offentlighetsprinsipp i forhold til Stortinget, og understreker at dette i hovedsak knesetter prinsipp som i praksis har v\u00e6rt gjeldende, og ser frem til at Presidentskapet utarbeider regler for offentlighet for Stortinget og Stortingets organer. Det samme gjelder Presidentskapets vurderinger i forhold til Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen. Offentlighetsloven i forhold til offentlig eide selskaper har v\u00e6rt viet oppmerksomhet. Det er gledelig enighet om \u00e5 opprettholde unntaket fra offentlighet for Postbanken og Norsk tipping A/S og at SNDs og NORFUNDs positive avgj\u00f8relser skal v\u00e6re offentlige. Et stort flertall er enig i at organisasjonsformen ikke i seg selv skal p\u00e5virke retten til innsyn i offentlig eiet virksomhet og st\u00f8tter Regjeringens arbeid med \u00e5 sende forslag om en bestemt regel for hvordan offentligheten skal praktiseres, p\u00e5 h\u00f8ring forut for en slik utarbeidelse. Det er viktig at reglene blir klare og entydige, fordi dette \u00e5penbart vil gjelde vanskelige avgrensningssp\u00f8rsm\u00e5l. I alle fall kan det v\u00e6re naturlig at dersom virksomheten driver en kombinasjon av ordin\u00e6r forretningsdrift og myndighetsut\u00f8velse, b\u00f8r offentlighetsloven gjelde for den delen som er myndighetsut\u00f8velse. H\u00f8yre st\u00f8tter ogs\u00e5 Regjeringens forslag om at unntaket fra offentlighetsreglene for statsforetak oppheves, og beklager at flertallet Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, g\u00e5r imot dette forslaget. Journalf\u00f8ringen er en viktig forutsetning for \u00e5penhet. Jeg er glad for at en samlet komite st\u00f8tter Regjeringens forslag om en samling av lover og regler om journalf\u00f8ring i offentlige virksomheter. H\u00f8yre, sammen med Fremskrittspartiet, er imidlertid ikke enig med Regjeringen i at utformingen av det konkrete regelverket skal overlates til Regjeringen, men mener tvert imot at disse reglene har s\u00e5 stor betydning for praktiseringen av offentlighet at de konkrete regler for journalf\u00f8ring b\u00f8r forelegges Stortinget i en egnet form. Utviklingen av nye kommunikasjonsformer stiller oss overfor nye problemstillinger ogs\u00e5 i forhold til journalf\u00f8ring og personvernhensyn. Vi m\u00e5 ikke lage regler som blir s\u00e5 firkantede at de begrenser bruken av e-post som internkommunikasjon, og det er s\u00e6rlig viktig at Datatilsynet trekkes aktivt med i utarbeidelsen av regler for journalf\u00f8ring. Jeg har merket meg at Norsk Presseforbund har utfordret b\u00e5de Datatilsynet og oss politikere i denne saken, og jeg synes det er naturlig \u00e5 gi uttrykk for \u00e5penhet i forhold til denne prosessen. M\u00e5let om mest mulig \u00e5penhet, kombinert med et rimelig personvernhensyn, har kanskje ikke funnet sin endelige avveining, men det b\u00f8r vi i s\u00e5 fall f\u00e5 anledning til \u00e5 komme tilbake til etter hvert som vi f\u00e5r mer erfaring, b\u00e5de i form av en konstruktiv holdning til st\u00f8rre \u00e5penhet og mer erfaring med de elektroniske nyvinningene. Etter min mening b\u00f8r det ikke v\u00e6re noen tungtveiende innvending at lovgiver er tilbakeholden p\u00e5 dette omr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder interne dokumenter, gir loven i dag anledning til \u00e5 unnta fra offentlighet b\u00e5de arbeider som er utarbeidet av forvaltningsorganet selv, og arbeider som er innhentet utenfra, som f.eks. underordnet organ, konsulenter e.l. H\u00f8yre er tilfreds med oppmykingen p\u00e5 disse omr\u00e5dene og med at den endelige utformingen av lovendringene utst\u00e5r til forslagene har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8yre er ogs\u00e5 tilfreds med at rene faktaopplysninger normalt er offentlige, selv om dokumentet selv er unntatt fra offentlighet. N\u00e5r det gjelder offentlighet i kommunene, er H\u00f8yre enig i at retten til innsyn i kommunenes dokumenter b\u00f8r v\u00e6re minst like vid som n\u00e5r det gjelder de statlige forvaltningsorganenes dokumenter. Kommuner regnes imidlertid i utgangspunktet som en enhet og er derfor unntatt for innsyn, bortsett fra innstillinger til politisk behandling i kommunestyre, fylkesting, formannskap eller fylkesutvalg. H\u00f8yre \u00f8nsker velkommen at Regjeringen vil ha en oppmyking av regelen om at kommunen regnes som ett organ, og at Regjeringen \u00f8nsker at innstillinger til endelig avgj\u00f8relse skal v\u00e6re offentlige. Vi er ogs\u00e5 tilfreds med at Regjeringen kommer tilbake med lovforslag etter at forslagene har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring, og ber Regjeringen spesielt vurdere de problemstillinger som knytter seg til kommuner som har parlamentarisk styringsmodell. Sp\u00f8rsm\u00e5let om offentliggj\u00f8ring av s\u00f8kerlister har f\u00e5tt en viss oppmerksomhet, og dette er den saken i meldingen hvor det med en viss rett kan sies at komiteen foretar en viss innstramning i forhold til tidligere praksis. H\u00f8yre mener at hensynet til mulige s\u00f8kere fra det private n\u00e6ringslivet til offentlige stillinger er s\u00e5 viktig at enkeltpersoner p\u00e5 eget initiativ b\u00f8r kunne reservere seg mot offentlighet. Dette hensynet m\u00e5 selvsagt veies i forhold til de hensyn som f.eks. Norsk Presseforbund anf\u00f8rer, men i likhet med resten av komiteen legger vi fra H\u00f8yres side vekt p\u00e5 den kontrolleffekt som ligger i reglene om partsinnsyn i ansettelsessaker. N\u00e5r det gjelder en rekke andre saker i meldingen, st\u00f8tter H\u00f8yre Regjeringens vurderinger. Det gjelder bl.a. forslaget om \u00e5 videref\u00f8re den praksisen som er etablert rundt post til og fra den politiske ledelsen i departementene, og Regjeringens \u00f8nske om \u00e5 fremme forslag om \u00f8kt innsyn i forhold tilknyttet internasjonale organisasjoner. Regjeringen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det er en nyanseforskjell mellom definisjonen p\u00e5 \u00absikkerhetsinteresser\u00bb i offentlighetsloven og sikkerhetsloven, og H\u00f8yre er enig i at det b\u00f8r innarbeides den samme terminologi. Med et visst forbehold i forhold til journalf\u00f8ring, slik som tidligere anf\u00f8rt, er H\u00f8yre ogs\u00e5 enig med Regjeringen i at lovreglene i forbindelse med offentlighet skal v\u00e6re teknologin\u00f8ytrale. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald Hove (V): Jeg tar replikken i hovedsak for \u00e5 unng\u00e5 at det skal oppst\u00e5 en misforst\u00e5else, som \u00e5penbart ville v\u00e6rt en misforst\u00e5else, nemlig at jeg skulle ha gitt uttrykk for manglende glede over st\u00f8tte p\u00e5 de punkter hvor Regjeringen f\u00e5r st\u00f8tte i innstillingen. Jeg er selvf\u00f8lgelig glad for den st\u00f8tten og for \u00e5 understreke at slik jeg opplever innstillingen, g\u00e5r H\u00f8yre lenger i \u00e5 st\u00f8tte Regjerin-\n\n8 nov. Offentlighetsprinsippet i forvaltningen 1998 gen enn det f.eks. Arbeiderpartiet gj\u00f8r. Det er jeg ogs\u00e5 glad for. Og for ytterligere \u00e5 gi uttrykk for glede er jeg ogs\u00e5 glad for representanten Hern\u00e6s st\u00f8tte med hensyn til min undring over om det var sikkert at Arbeiderpartiet ville kunnet ha levert den samme meldingen. Det som jeg kanskje kunne ha \u00f8nsket, var at st\u00f8tten fra opposisjonspartiene p\u00e5 en del punkter hadde v\u00e6rt noe mer uforbeholden enn det som er forholdet i innstillingen. Det blir n\u00e5 gjerne sagt at offentlighetsloven i f\u00f8rste rekke skal v\u00e6re opposisjonens lov, i en slags maktrolleavveining mot Regjeringen, og det som kanskje er litt oppsiktvekkende i den innstillingen som foreligger, er at i den grad opposisjonen reserverer seg i forhold til Regjeringen, er det faktisk i retning av \u00e5 v\u00e6re mer forsiktig. Jeg skal gjerne v\u00e6re s\u00e5pass \u00e5pen at jeg sier at det ikke hadde v\u00e6rt meg imot om vi hadde hatt en opposisjon i denne sammenheng som heller hadde stresset Regjeringen litt i retning av ytterligere offentlighet i stedet for det motsatte. Og derfor kan jeg avslutte med en slags problemstilling som g\u00e5r p\u00e5 hvorfor ikke H\u00f8yre st\u00f8tter regjeringspartiene p\u00e5 de punkter i innstillingen hvor representantene for regjeringspartiene g\u00e5r lenger enn det som flertallet i komiteen gj\u00f8r. Bj\u00f8rn Hern\u00e6s (H): Jeg merker meg at representanten Hove etterlyser opposisjon til Regjeringen, men det er n\u00e5 engang slik i denne saken som i de fleste andre saker vi har behandlet i Stortinget i den senere tiden, at Regjeringen finner rikelig med opposisjon i sine egne st\u00f8ttepartier. Representanten Hove st\u00e5r jo for opposisjonen i denne saken, riktignok ikke i forhold til Regjeringens forslag, men i forhold til de forslagene som regjeringspartiene i justiskomiteen er kommet frem til sammen med de andre partiene, s\u00e5 opposisjon blir det allikevel. Ellers var det s\u00e5 mye glede i replikken fra representanten Hove at jeg ikke ser noen s\u00e6rlig grunn til ikke \u00e5 delta i disse gledesytringene. N\u00e5r representanten Hove sier at han setter pris p\u00e5 st\u00f8tten fra H\u00f8yre, at den til og med g\u00e5r lenger enn han f\u00f8ler at st\u00f8tten fra visse andre partier gj\u00f8r, m\u00e5 jeg minne om at regjeringen Bondevik generelt f\u00e5r st\u00f8tte fra H\u00f8yre. Det er bare det problem at hver gang den f\u00e5r denne st\u00f8tten, uttaler den seg med stor beklagelse og sier at den egentlig ville hatt st\u00f8tten fra helt andre hold. Men hvis vi kan bruke denne lille replikkvekslingen i forbindelse med denne saken i et mer generelt perspektiv, kan jo dette \u00e5pne for mye glede frem mot jul. For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig n\u00e5r det gjelder resten av replikken fra Hove: Han \u00e5pnet med \u00e5 si at hensikten med replikken var \u00e5 f\u00e5 uttrykt denne gleden, og s\u00e5 f\u00f8lte han tydeligvis p\u00e5 slutten av replikken at han pliktskyldigst m\u00e5tte stille et sp\u00f8rsm\u00e5l, men for \u00e5 si det rett ut s\u00e5 fikk jeg ikke tak i hva han egentlig mente. Og i den utstrekning jeg fikk tak i det, var det s\u00e5 ubetydelig i forhold til det vi st\u00e5r for, at jeg ikke finner noen grunn til \u00e5 g\u00e5 noe s\u00e6rlig n\u00e6rmere inn p\u00e5 det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Tor Nymo (Sp): N\u00e5r Stortinget i dag behandler denne innstillingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, er det en forel\u00f8pig sluttstrek for en sak som over lang tid har v\u00e6rt omfattet av sterk interesse. Det er all grunn til \u00e5 gi honn\u00f8r til departementet for solid politisk h\u00e5ndverk. Meldingen er ikke, som noen hadde fryktet, en ren beskrivelse av situasjonen i dag, den gir p\u00e5 flere punkter ogs\u00e5 klart uttrykk for Regjeringens vurderinger og forslag til l\u00f8sninger. Innsyn, \u00e5penhet og tilgang til informasjon fra det offentlige er sentrale forutsetninger for et levende lokaldemokrati. Bare gjennom tilgang til slik kunnskap blir allmennheten i stand til \u00e5 medvirke i samfunnsdebatten. Offentlighetsloven fastsetter et prinsipp om at enhver har rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Hovedregelen er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige s\u00e5 langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Offentlighetsprinsippet inneb\u00e6rer at den offentlige forvaltning skal legge til rette for st\u00f8rst mulig grad av innsyn og \u00e5penhet. Innstillingen b\u00e6rer bud om stor grad av enighet. Saksordf\u00f8reren har foretatt en god gjennomgang av hovedtrekkene i innstillingen. Jeg skal derfor n\u00f8ye meg med noen kommentarer knyttet til deler av innstillingen. I dag opplever vi at tradisjonell informasjonsutveksling av papir er avl\u00f8st av elektroniske hjelpemidler. Det stiller oss overfor store utfordringer, ikke minst i forhold til personvernmessige problemstillinger. Mer tilgjengelig informasjon beh\u00f8ver ikke p\u00e5 noen m\u00e5te v\u00e6re negativt i forhold til personvernet, snarere tvert imot. Bedre kildetilgang gj\u00f8r det utvilsomt enklere \u00e5 oppdage og korrigere feilaktige og ufullstendige opplysninger. Det har ved en rekke anledninger blitt gitt uttrykk for at det har v\u00e6rt behov for \u00e5 vurdere offentlighetsprinsippet i forhold til Stortingets organer. Som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det grunn til \u00e5 understreke at virksomheten i dette hus ogs\u00e5 i dag preges av \u00e5penhet og offentlig innsyn. I Senterpartiet er vi tilfreds med at komiteen gir uttrykk for at det ikke er behov for generelt \u00e5 unnta Stortinget fra offentlighetsprinsippet. Vi ser det ogs\u00e5 som positivt at Regjeringen f\u00e5r st\u00f8tte for sitt forslag om at hele regelverket vedr\u00f8rende journaler gj\u00f8res gjeldende for den kommunale og den fylkeskommunale sektor, og at reglene som offentlighetsloven og arkivinstruksen har om journalf\u00f8ring, samles. N\u00e5r det gjelder dokumentoffentlighet i kommunene, er det grunn til \u00e5 merke seg at en enstemmig komite er enig med Regjeringen i at retten til innsyn i kommunenes dokumenter m\u00e5 v\u00e6re like vid som innsynsretten i de statlige forvaltningsorganers dokumenter. Det er ogs\u00e5 all grunn til \u00e5 tro at publikum tar godt imot Regjeringens forslag til lovendringer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape st\u00f8rre \u00e5penhet i kommunene. Det er ingen grunn til \u00e5 bli overrasket over at en enstemmig komite st\u00f8tter Regjeringens initiativ for \u00e5 spre kunnskap om og sikre en bedre etterlevelse av offentlighetslovens regler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd63d944-8b40-4595-84ad-000ec0597598"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Magens_Bay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:50Z", "text": "Stranda i Magens Bay\n\n**Magens Bay** er ei bukt p\u00e5 nordsida av \u00f8ya St. Thomas i De amerikanske Jomfru\u00f8yer. Innerst i bukta er det ei hvit sandstrand p\u00e5 over \u00e9n kilometer som flere ganger har blitt k\u00e5ra til en av verdens vakreste strender. \u00d8stsida av bukta utgj\u00f8res av Peterborghalv\u00f8ya, og vestsida av Tropaco Point. Stranda og den omkringliggende parken administreres av den semiautonome Magens Bay Authority.\n\nDen britiske sj\u00f8fareren Francis Drake skal ha brukt bukta som havn. I \u00e5ssida ovafor bukta st\u00e5r det en benk som skal ha blitt brukt av Drake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e69285e-0fc9-4880-88a0-0aa1f029b88c"}
{"url": "http://moastidrom.blogspot.com/2009/12/ut-pa-tur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:54Z", "text": "## mandag 28. desember 2009\n\n### ut p\u00e5 tur..\n\n \n\n \n \n\n..sol og skyfri himmel\\! Har g\u00e5tt lang tur..det er s\u00e5 nydelig ute..Med r\u00f8de eplekinn er det s\u00e5 godt og komme inn igjen i varmen - og fortsette de gode, late dagene...\u00d8nsker deg som titter innom en finfin dag - Moaklemmer fra meg..\n\n \n#### 21 kommentarer:\n\n\n\nTemps perdu sa...\nEn varm kram fr\u00e5n mej till dej, fina fina Moa\\!\n\n 28 desember, 2009 13:45 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nJa, \nden f\u00f8lelsen er god\\!\\! \nGod Romjul til deg\\! \nKlem J.\n\n 28 desember, 2009 14:00 \n\n\n\n\n\nBette sa...\n\nS\u00e5 herlig\\! Jeg var nettopp ute i hagen og knipset litt bilder. Det er bare s\u00e5 nydelig ute med sn\u00f8 og skyfri himmel\\! Desverre s\u00e5 er ikke formen p\u00e5 topp,s\u00e5 det blir ingen tur i dag... Men litt luft m\u00e5tte jeg ha;o) \n \nEr det forresten du som har laget de nydelige vottene fra GOD JUL-innlegget? De var bare s\u00e5 utrolig fine\\!\\! Flinke du\u2665 \n \n \nKos deg masse videre med romjulen\u2665 \nGod klem fra Bette.\n\n 28 desember, 2009 14:08 \n\n\n\n\n\norganic-lizzi sa...\n\nFor noen nyyyydelige bilder\\!\\! \nDet var s\u00e5 fint ute i dag ja,men jammen er det kaldt\\! \nF\u00f8rst i stallen(som er s\u00e5kaldt \u00e5pen..ikke bokstavelig da:-)...og s\u00e5 p\u00e5 tur med hundene...brrr...Deilig \u00e5 komme inn,men n\u00e5 kommer det v\u00e6rste:Jeg m\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8pesenter med datter som skal reise bort og trenger bag\\!\\!\\!S\u00e5 hjem og i sofa eller godstol:-))) \nFortsatt deilig dag skj\u00f8nning & Stoooor klem Randi\n\n 28 desember, 2009 15:10 \n\n\n\n\n\ndet hvite hjerte sa...\n\nGod klem tilbake til deg s\u00f8te Moa, \nvet du jeg har hatt innekos og hygge i hele dag, de andre er i skibakken, jeg har bakt horn til flere frokoster, blogget, sett film og n\u00e5 h\u00f8rer jeg p\u00e5 herlige Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g og bare kooooser meg og nyter fridagene ...\\! \nha en fortsatt fin romjul \nklem til deg \n\u2665\n\n 28 desember, 2009 15:40 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHeldiggris :o))) klem fra m\u00e6\n\n 28 desember, 2009 15:59 \n\n\n\n\n\nAnneli sa...\n\nMmm.. sol ja :) Det kunne vi jammen ha trengt n\u00e5\\! \nHer er det m\u00f8rketid og i dag er det -10 og vind. Brr\\!\\! \nSolen er tilbake midt i januar, hvis v\u00e6ret tillater det. \nKos deg og nyt dagene Moa :) \nKlem \\<3\n\n 28 desember, 2009 16:13 \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nJepp,sant et var deilig ute p\u00e5 tur i dag:)S\u00e5 herlig \u00e5 traske i sn\u00f8,litt tung noen steder, men kjempedeilig \u00e5 g\u00e5 tur i solskinn:) \nHa en fin romjul,Moa:) \nKlem Linda\n\n 28 desember, 2009 17:30 \n\n \n\nliven sa...\n\nHeisann Moa\\!\\! \nDeilig \u00e5 g\u00e5 tur og god trim for l\u00e5rmusklene...her er nemlig d\u00e5rlig br\u00f8ytet\\!\\! Gj\u00f8r ingenting s\u00e5 lenge man slipper \u00e5 kj\u00f8re\\!\\! \nKos deg videre i romjulsdagene\n\n 28 desember, 2009 18:31 \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\nAkkurat slik det skal vere, ut i frisk luft, s\u00e5 inn og kose seg med god mat:) \nHa en fin kveld,klem Hanne\n\n 28 desember, 2009 19:15 \n\n\n\n\n\nMargith sa...\n\nHej Moa\\! \nSk\u00f8nne billeder med sol, vi har ogs\u00e5 haft sol, men pga. job fik jeg ikke g\u00e5et tur med kamera og hund. \nKnus\n\n 28 desember, 2009 19:42 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nhei vennen \n \nherlig innlegg :) \njeg f\u00e5r liksom ikke nok av det \u00f8verste bildet jeg...det er s\u00e5 VAKKERT...D\u00c5NEVAKKERT... \n \n\u00f8nsker deg nydelige og gode dager, du er s\u00e5 flink til \u00e5 nyte \u00f8yeblikkene du\\!:) \n \nvarme klemmer\n\n 28 desember, 2009 19:57 \n\n\n\n 28 desember, 2009 20:00 \n\n\n\n\n\nBloom fine art fotografi sa...\n\nSa nydelig blog du har...har virkelig kost meg med a lese noen av dine inlegg. Takk for meg, jeg kommer inom igjen. \nCamilla\n\n 28 desember, 2009 22:37 \n\n \n\nEmmas Verden sa...\n\ns\u00e5 deilig med late dager..vi trenger dem ogs\u00e5 ;) \nvakre bilder som alltid\\!\\! \njeg nyter ferien..kjenner at det ble litt vel mye jobbing f\u00f8r jul.. \nimorra er det p\u00e5an igjen med salg og full rulle ;) \nkos deg og nyt romjulen Moa... \nvarm klem til deg ;) \nAnne\\*\\*\\*\n\nSkj\u00f8nne bilder \\! Ja vi har v\u00e6rt skikkelig heldige med julev\u00e6ret her ogs\u00e5, det er fantastisk og m\u00e5 bare nytes. \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin juletid Moa \\! \nKlemmmer fra meg.\n\n 29 desember, 2009 00:27 \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nja er det ikke deilig \u00e5 kjenne kulden i kinnene... Herlig Moa ..fortsett \u00e5 nyt.. \n \nKlem Kerstin \n'\n\n 29 desember, 2009 08:04 \n\n\n\n\n\nAgathe si sie sa...\n\nHei p\u00e5 deg, Moa. \nH\u00f8rer du koser deg og nyter b\u00e5de deilig vinterv\u00e6r og den h\u00e6rlige nytelsen med ha fri. \nSamme gj\u00f8r jeg :) Har du fri hele julen? \nKos deg videre. \nRomjulskl\u00e6m fra me\n\n 29 desember, 2009 11:16 \n\n\n\n\n\nAgathe si sie sa...\n\n...den skj\u00f8nne papirengelen inne hos meg, hang p\u00e5 pakken fra min s\u00f8ster. Hun har laget den og den fikk komme p\u00e5 treet med en gang.\n\n 29 desember, 2009 12:27 \n\n\n... h\u00f8res herlig ut\\!\\! \n \nFortsatt god romjulstid til deg ogs\u00e5, Moa\\!\\! Nyt den med n\u00e6re og kj\u00e6re:) \n \nKlem Anette:)\n\n 29 desember, 2009 12:51 \n\n\n\n\n\nVerandasol sa...\n\nS\u00e5 deilig\\! Godt \u00e5 komme seg ut i det flott v\u00e6ret :) \u00d8nsker deg noen fortsatt deilige dager\\!\n\n 29 desember, 2009 13:19 \n\nMoa + Nikon = sant \n..elsker ogs\u00e5 kaffe & inspirasjon \n \n \n \n\n \n\n \n\nLife isn\\`t about finding yourself, \nlife is about creating yourself.. \nGeorg Bernard Shaw \n\n \n\nIf I had a flower \nfor every time you made me \nsmile and laugh \nI\\`d have a garden to walk in \nforever.. \n\n \n\nLive - Love - Laugh \n\n\\- Coco Chanel - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dec613f-3105-461e-acb4-4dfba9e148e8"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Flaggtabbe-pa-Anna-af-Sand-491775b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:07Z", "text": "# Flaggtabbe p\u00e5 \\\u00abAnna af Sand\\\u00bb\n\n\u2014 Skaff meg en kanon. Jeg skal skyte det flagget ned fra b\u00e5ten, utbr\u00f8t Erik Bye, da han fikk se flagget \u00abAnna af Sand\u00bb f\u00f8rte under utvandrerjubileet i juli.\n\nB\u00e5ten seilte nemlig inn V\u00e5gen i Stavanger med unionsflagget heist akterut. Og det var ikke bare Erik Bye som reagerte p\u00e5 det. Ogs\u00e5 Harald Hamre, leder av Stavanger Sj\u00f8fartsmuseum, likte det lite.\n\n\u2014 Jeg er ikke helt forn\u00f8yd, nei. Unionsflagget er ikke tidsriktig for utvandrerperioden, sier Hamre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf2d8aa3-20b1-4180-a4f5-7e62b542ad8d"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Venezia-Goldoni.290215.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:21:41Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Goldoni i Venezia (San Marco), er du bare et par minutter unna San Salvadors kirke og Rialto-broen. Denne leiligheten ligger rett i n\u00e6rheten av Bareteri bro og Goldonis hus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken. Rommene har safe og kj\u00f8leskap, og babyseng/babyseng (mot et tillegg) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et flerspr\u00e5klig personale og heis.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e9fe80-e071-49b1-83a9-abf44d06d37f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/str%C3%B8mkontakter-lysbrytere-dimmer-kontroll-godkjenning-av-downlight-installasjon/123156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:35:26Z", "text": "# Anbud Str\u00f8mkontakter, lysbrytere, dimmer, kontroll/godkjenning av downlight installasjon \n\nRegistrert Dato: Torsdag 04. November 2010\n\nFor kj\u00f8kkenet trenger vi noen til \u00e5 legge kabel samt sette opp f\u00f8lgende: \n \n2 x 2 veis jordet stikkkontakter p\u00e5 fliser \n1 x 4 veis jordet stikkkontakt p\u00e5 betongvegg (Str\u00f8m for mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap, integrert ovn, og ventilator) - Mulig m\u00e5 ta str\u00f8m fra platetopp-stikkkontakten, samt sette sikring her. \n1 x lysbryter som m\u00e5 \"flyttes\" fra en vegg til en annen flise/betong vegg \n1 x benkarmatur med uttak over oppvaskkum. \n \nFor alle rom: \n \nSkifte ut totalt 4 lysbrytere \n \nFor gangen: \n \nKontrollere og godkjenne downlights installasjon. 4 downlights kommer til \u00e5 bli satt opp p\u00e5 senket gipstak. Kabler blir lagt, hull boret, og downlights samt dimmer vil v\u00e6re klare til \u00e5 bli installert. \n \n \nMaterielle: \nLysbrytere, dimmer, stikkkontakter, benkarmatur, og 25 meter med kabler (PR2x2,5mm + 2,5mm), alt kj\u00f8pt fra biltema.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eef93044-b7d6-46ac-8523-54aeb01d004b"}
{"url": "https://mittbryllup.wordpress.com/2014/02/04/diktet-hendene-kan-kjopes-som-gratulasjonskort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:50Z", "text": "# KJ\u00c6RLIGHETSPRESTEN- Kjellemann\n\n## \\~ Seremonier & Bryllupsplanlegging\n\n\n\n# Diktet \u00abHendene\u00bb kan kj\u00f8pes som gratulasjonskort\n\n**04** *tirsdag* Feb 2014\n\nHver uke f\u00e5r vi flere henvendelser fra folk som sp\u00f8r om lov \u00e5 bruke diktet \u00abHendene\u00bb i bryllup. Diktet er skrevet av Unitarpresten Kjell Morten Br\u00e5ten.\n\nN\u00e5 g\u00e5r det \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt diktet printet p\u00e5 et tykt, eksklusivt, matt kort med plass til til/fra og en personlig hilsen til brudeparet. Det kan brukes som et kort til gaven eller som et gratulasjonskort til brudeparet.\n\nkortet koster kr 50,- + frakt\\! og da er du samtidig med og st\u00f8tter Unitarforbundet\n\nSend bestilling med adresse til sms \u00a0920 69 689 eller p\u00e5 mail: email@example.com.\n\nBildet under viser kortet\n\n\n\n# Om meg\n\nJeg heter Kjell Morten Br\u00e5ten og blir av mange kalt Kj\u00e6rlighetspresten \\<3\n\nUnitarforbundet er et livssynssamfunn som setter mennesker f\u00f8rst. \nVi leder alle typer seremonier fra vogge til grav - med mennesket i sentrum, men hvor det er lov \u00e5 bruke religi\u00f8se innslag etter \u00f8nske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "624df4d3-361d-4a4a-95b7-6c14b5495f5a"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/filippinene/malay/ellen-s-apartelle-boracay-67572/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:09Z", "text": "\n\n**Ellen's Apartelle Boracay**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Malay, Filippinene.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nEllen's Apartelle Boracays gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som turistinformasjon, internett og roomservice. Gjester kan ogs\u00e5 benytte seg av i hotellets hage. \n \nEllen's Apartelle Boracay har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt er det et godt utvalg andre plasser \u00e5 spise p\u00e5 rett ved. \n \nOmr\u00e5det rundt hotellet er kjent for sitt livlige uteliv med en rekke utesteder der man kan hygge seg med cocktail i baren, eller danse seg inn i natten. Bulabog Beach og White Beach ligger ikke langt unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "566f5de8-032b-496b-87d2-4bf28b59c209"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g155019-d182004-Reviews-Crowne_Plaza_Toronto_Airport-Toronto_Ontario.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:59:05Z", "text": "Adresse: 33 Carlson Crt, Toronto, Ontario M9W 6H5, Canada \n\nBeliggenhet: Canada \\> Ontario \\> Toronto \\> Etobicoke\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0574 - kr\u00a01\u00a0139 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Crowne Plaza Toronto Airport 3.5\\*\n\nAntall rom: 489\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Odigeo, Expedia, Hotels.com, IHG, Priceline og HotelsforEveryone slik at du trygt kan bestille fra Crowne Plaza Toronto Airport. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Crowne Plaza Toronto Airport og andre reisende.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97bec057-fa41-42dd-bb6b-f7cde4df3cd9"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2024640/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:56Z", "text": " 2 Milj\u00f8informasjon i skolen Bakgrunn for unders\u00f8kelsen \u2022Milj\u00f8verndepartementet har \u00f8nsket \u00e5 kartlegge i hvilken grad skolene har tilgang til milj\u00f8informasjon som er godt tilrettelagt og kvalitetssikret, og som er relevant for arbeidet med l\u00e6replanene. Feedback AS har i den anledning blitt bedt om \u00e5 bist\u00e5 departementet i kartleggingen.\n\n\n\n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n 18 Milj\u00f8informasjon i skolen \u2022Hovedinntrykk \u2013N\u00e5r det gjelder kjennskap til materiellet, kan det i forhold til dette sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6re en feilkilde at mange synes \u00e5 ha hoppet over dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Skal vi imidlertid tolke resultatene slik de foreligger, synes kjennskapen \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst til \"L\u00e6re med skogen\" og \"Nettverk for milj\u00f8l\u00e6re\". \u2013Rundt 3/4 av l\u00e6rere oppgir at de i stor grad eller i noen grad benytter \"L\u00e6re med skogen\" i milj\u00f8undervisningen. \u2013Rundt halvparten oppgir ogs\u00e5 at de i stor/noen grad benytter \"Nettverk for milj\u00f8l\u00e6re\". \u2013Minst brukt er \"Levande skule\" og \"Solis\". \u2013Felles for det meste av materiellet er at det er en forholdsvis liten andel som svarer at de benytter dette i sv\u00e6rt stor eller stor grad. \u2022Forskjeller i undergruppene \u2013Ansatte i videreg\u00e5ende skole har med unntak av \"L\u00e6re med skogen\" gjennomg\u00e5ende st\u00f8rre kjennskap til det nevnte informasjonsmateriell enn de i grunnskolen. \u2013\"L\u00e6re med skogen\" benyttes da ogs\u00e5 i klart st\u00f8rre grad i grunnskolen enn i videreg\u00e5ende - 44% svarer at dette benyttes i sv\u00e6rt stor/stor grad vs. 6% i videreg\u00e5ende. \u2013Det er enkelte fylkesvise variasjoner n\u00e5r det gjelder kjennskapen til de forskjellige typer undervisnings-materiell, blant annet er Meis best kjent i Vestfold, Nord-Tr\u00f8nderlag og M\u00f8re og Romsdal (75- 80% vs. 56% totalt). Det er ogs\u00e5 i Nord-Tr\u00f8nderlag og M\u00f8re og Romsdal MEIS benyttes mest i undervisningen. \u2013Ansatte ved skoler med mer enn 400 elever oppgir i st\u00f8rre grad enn de ved sm\u00e5 skoler \u00e5 ha kjennskap til Nettverk for milj\u00f8l\u00e6re, Meis og Solis. Kjennskap til/bruk av skriftlig informasjonsmateriell Sp\u00f8rsm\u00e5l 20a og 20b: - Hvilke av f\u00f8lgende skriftlig undervisningsmateriell kjenner du til? - I hvilken grad benyttes f\u00f8lgende milj\u00f8materiell i Milj\u00f8undervisningen Kjennskap til og bruk av skriftlig informasjonsmaterell Tall i % av base; kjennskap: 1595, bruk: 1405, 1224, 1151, 1034, 980, 293.\n\n\n\n \n\n\n \n 21 Milj\u00f8informasjon i skolen \u2022Hovedinntrykk \u2013Blant de som oppgir at skolen har et system for formidling og lagring av milj\u00f8informasjon, opplever 2/3 at dette fungerer sv\u00e6rt eller ganske tilfredsstillende. Kun et f\u00e5tall (8%) svarer at systemet er utilfredsstillende. \u2022Forskjeller i undergruppene \u2013Ansatte i videreg\u00e5ende skole synes \u00e5 v\u00e6re mer tilfredse med sine systemer for formidling og lagring enn de i grunnskolen - her oppgir 74% at systemet fungerer sv\u00e6rt/ganske tilfredsstillende, mot 62% blant grunnskoleansatte. \u2013Tilfredsheten med systemene for lagring/formidling er st\u00f8rst ved de st\u00f8rste skolene. System for formidling/lagring av milj\u00f8informasjon Sp\u00f8rsm\u00e5l 25: Hvor godt fungerer dette systemet i forhold til skolens/l\u00e6rernes behov? System for formidling/lagring Tall i % av base 722 Andelen ubesvart 57% av 1693.\n\n 24 Milj\u00f8informasjon i skolen R\u00e5d om hva myndighetene kan gj\u00f8re for \u00e5 lette skolens/ l\u00e6rernes tilgang til milj\u00f8informasjon \u2022Utgi b\u00e5de skriftlig og elektronisk informasjon \u2013Ad. Skriftlig: Brosjyrer, \"milj\u00f8avis\", b\u00f8ker, kataloger, oversikter m.fl. \u2013Ad. Elektronisk: Oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av Internett (datasystem) \u2022Gratis informasjonsmateriell (skriftlig og elektronisk) \u2022Kvalitet fremfor kvantitet ved utgivelse av informasjon \u2022Skreddersy informasjonen til den enkelte m\u00e5lgruppe (pedagogisk riktig tilpasning) \u2022Informasjonen b\u00f8r inneholde f\u00f8lgende elementer: \u2013Hva som finnes av informasjon (kategorisert etter emne med bilde og beskrivelse av innhold) \u2013Hvor samt hvordan man f\u00e5r tilgang til informasjonen (informasjonskanaler/tilgjengelighet) \u2013Hvilken aldersgruppe/m\u00e5lgruppe informasjonen er utarbeidet og relevant for \u2013Popularisering og forenkling av innholdet, uten at det g\u00e5r p\u00e5 akkord med det \"faktiske innholdet\" \u2022Holde kurs p\u00e5 b\u00e5de skriftlig og elektronisk informasjon \u2022Kontinuerlig utarbeide og oppdatere oversikter over tilgang til informasjon og dataregistre \u2022Bevilgning av ressurser \u2013Tid: L\u00e6rere, elever og bibliotektjenesten \u2013Penger: Datautstyr, tilkobling til og bruk av Internett, forbedring av bibliotektjenestene, videre- og etterutdanning, oppdaterte l\u00e6reb\u00f8ker, ekskursjoner og aktiviteter \u2022Ha en kontaktperson, p\u00e5 hver enkelt skole, med spesialansvar for \u00e5 informere kollegaer/koordinere informasjonsflyten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "095134d4-74fc-4de9-9de1-19cb05424a77"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bensin-byggevarer-og-mat-dyrere/62112712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:08Z", "text": "## Bensin, byggevarer og mat dyrere\n\nByggevarer og bensin blir stadig dyrere. Ogs\u00e5 prisen p\u00e5 mat og m\u00f8bler stiger.\n\n11\\. juni 2007 kl. 16.15\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nKjerneinflasjonen (KPI-JAE) - konsumprisene justert for avgifter og energivarer - steg med 1,4 prosent p\u00e5 \u00e5rsbasis i mai, viser dagens tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5. Tolvm\u00e5nedersveksten i KPI-JAE er dermed uendret siste m\u00e5ned, og ingen endringer i situasjonen til stede for Norges Bank, som har 2,5 prosent vekst i KPI-JAE som m\u00e5l.\n\n### Oppgang\n\nKonsumprisindeksen (KPI), som Statistisk sentralbyr\u00e5 presenterte mandag, gikk opp med 0,1 prosent fra april til mai.\n\nDet var hovedsakelig pris\u00f8kningen p\u00e5 byggevarer og bensin som trakk opp den siste m\u00e5neden. Lavere priser p\u00e5 elektrisk str\u00f8m bidro til \u00e5 dempe prisveksten. Elprisene, inkludert nettleie, falt med 3,7 prosent fra forrige m\u00e5ned.\n\nOgs\u00e5 post- og teletjenester viser prisfall og bidro til \u00e5 trekke prisveksten ned.\n\n### F\u00f8lbare utslag\n\nDet er prisutviklingen p\u00e5 viktige forbruksvarer fra nytt\u00e5r som gir de f\u00f8lbare utslagene p\u00e5 folks lommebok. Bensin \u00f8kte med 2,5 prosent fra april til mai, og har \u00f8kt med hele 9,8 prosent siden januar i \u00e5r.\n\nPrisstigningen p\u00e5 byggevarer har \u00f8kt med 7,4 prosent de siste 12 m\u00e5nedene. Dette sl\u00e5r ut i b\u00e5de bygge- og husleiepriser.\n\nDen klart viktigeste faktoren som har dempet veksten i KPI di siste tolv m\u00e5nedene, var elektrisitetspriser, inkludert nettleie, som gikk ned med 27,5 prosent fr\u00e5 mai 2006 til mai 2007. Elektrisitetspriser har ikke v\u00e6rt s\u00e5 lave siden juli 2003.\n\n**Regn ut: Hvor langt l\u00f8nner det seg \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 fylle billig bensin?**\n\nKilde: SSB\n\n##### AKTUELT:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "209046be-3b66-41bb-8685-064ef26f3880"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/fr%C3%B8ken-detektiv:-skittent-spill-carolyn-keene-9788202377212", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:46Z", "text": "| Forfatter: | Carolyn Keene |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Innleser: | Jansen, Ine Finholt |\n| Spilletid: | 3:52 |\n| Antall enheter: | 3 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Uncivil acts |\n### Skittent spill\n\nPlutselig ser hele River Heights ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 krigsstien. Og uten at Nancy forst\u00e5r hvordan det har skjedd, er hun uvenner med b\u00e5de Bess og George. Det er like f\u00f8r hun ryker uklar med politisjefen ogs\u00e5. Og alt dette p\u00e5 grunn av Borgerskrigsspillet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ba06615-dc37-4b1c-a555-1616142fbe79"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Selvutvikling/Kjaerlighetsevne/I9788202432096", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00264-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:26Z", "text": "\"Kj\u00e6rlighet til deg selv er det du er ment \u00e5 skulle f\u00f8le for deg selv,\" sier Robert Holden. N\u00e5r du tenker at noe mangler i et forhold, er det sannsynligvis deg. N\u00e5r du blir glad i deg selv, vil andre bli glade i deg\\! Med \u00f8velser som hjelper deg til \u00e5 bli glad i deg selv. Robert Holden kurser \u2026 LES MER enkeltpersoner og bedrifter i kj\u00e6rlighet - som betyr \u00e5 f\u00e5 kontakt med evnen til \u00e5 v\u00e6re glade i oss selv og andre. Han har forandret livet til tusenvis av mennesker. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \"Kj\u00e6rlighet til deg selv er det du er ment \u00e5 skulle f\u00f8le for deg selv,\" sier Robert Holden. N\u00e5r du tenker at noe mangler i et forhold, er det sannsynligvis deg. N\u00e5r du blir glad i deg selv, vil andre bli glade i deg\\! Med \u00f8velser som hjelper deg til \u00e5 bli glad i deg selv. Robert Holden kurser enkeltpersoner og bedrifter i kj\u00e6rlighet - som betyr \u00e5 f\u00e5 kontakt med evnen til \u00e5 v\u00e6re glade i oss selv og andre. Han har forandret livet til tusenvis av mennesker. \n\nEmner: Kj\u00e6rlighet Selvutvikling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8785694-80c5-48d1-9f31-7ad270af8ea7"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:24Z", "text": "# Detox Diet For Teens - Alt du trenger \u00e5 vite\n\n \n\nEr din ten\u00e5ring snakker om detox dietter hele tiden?Er hun steinhard om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en detox diett?Er du bekymret for at det ikke kan v\u00e6re sunt for henne?Hvis disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har du nikker sammen i h\u00f8ytidelig avtale, b\u00f8r du vurdere \u00e5 lese dette innlegget.Her snakker vi om detox diett for ten\u00e5ringer og om de skal gi etter for slike moter eller ikke.\n\n## Hva er Detox?\n\nF\u00f8r vi ser p\u00e5 en grunnleggende detox diett, la oss oversikt detox som det er.Du vet kanskje at detox er en forkortelse for avrusning.Avrusning er en prosess for \u00e5 kvitte kroppen for giftstoffer eller skadelige stoffer.Avgiftning hevder \u00e5 kurere de langsiktige virkningene av akkumulert toksiner.Avgiftning er en alternativ behandling, noe som betyr at det ikke er et vitenskapelig bevist helbredende praksis.\n\navgiftning og detox dietter f\u00f8lge ideen om at \"den menneskelige kroppen er i stand til \u00e5 rense seg selv\".\n\n\\[Les: **balansert kosthold for ten\u00e5ringer** \\]\n\n## Detox dietter:\n\nDet er ingen forh\u00e5ndsdefinert plan\n\n \nfor detox dietter, som de er spesifikke for hver person som \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge dem.En normal diett kan inneholde mange kjemikalier og un\u00f8dvendige produkter som akkumuleres i kroppen din.Endre matvaner i noen dager og f\u00f8lge en sunn rutine kan eliminere skadelige kjemikalier fra kroppen v\u00e5r.\n\n - Vanligvis avrusning dietter inneholder h\u00f8yt fiberinnhold og lavere fett og karbohydratinnhold.Disse diettene konsentrere seg om \u00e5 redusere fett og det meste fore null-fett matvarer.Noen ekstreme dietter foreskrive en ekstrem grad av bare v\u00e6skeinntak eller juice fasting.\n\n - Detox dietter hevder at null-fett matvarer med h\u00f8yt fiberinnhold hjelp utslipp akkumulert fett og dermed slipper de fett lagres giftstoffer fra kroppen gjennom svette og urin.\n\n - leger vanligvis r\u00e5de slanking for kort utbrudd av 2-3 dager, som en ukelang fort eller lavenergi kosthold kan f\u00f8re til alvorlige helsemessige komplikasjoner.Men detox dietter stress p\u00e5 slanking for lengre perioder.\n\n - Voksne er de eneste som skal g\u00e5 p\u00e5 detox dietter.Du kan vurdere \u00e5 avgifte gutten din en gang i \u00e5ret.Ved \u00e5 inkludere m\u00e5lrettede \u00f8velser, kan du endre detox dietter i vekt management kurs.\n\n\\[Les: **h\u00f8yt protein mat for ten\u00e5ringer** \\]\n\n## metoder for avgiftning:\n\nDetox dietter f\u00f8lge ulike metoder.\n\n - Slanking\n - Fasting\n - Forbruker dreven sunn mat\n - Unng\u00e5 bestemte matvarer (som fett eller karbohydrater)\n - Colon rensing\n - chelation terapi\n\n## Bivirkninger av A Detox Diet For Teens:\n\nEn detox diett eren usunn m\u00e5te \u00e5 forbedre helsen som det kan f\u00f8re til mange problemer.Hvis du f\u00f8lger en diett blindt, uten \u00e5 vurdere din kroppstype eller behov, kan det utl\u00f8se u\u00f8nskede effekter som mangler og andre relaterte forhold.Hvis du har planer om en detox diett, ta kontakt med ern\u00e6ringsfysiolog for best mulig diett plan for deg.\n\n\\[Les: **Nutrition For Teens** \\]\n\n## Detox dietter For Teens:\n\nDetox dietter er enormt popul\u00e6re, og mange voksne g\u00e5r p\u00e5 slike dietter.Men, hvordan avgiftning p\u00e5virke en ungdoms kropp?\n\nTen\u00e5ringer er vanligvis tatt av glamor\u00f8se reklame og hype rundt detox dietter.Detox dietter er tenkt \u00e5 v\u00e6re de beste l\u00f8sningene for et giftfritt sunn kropp.\n\nEn detox diett kan hjelpe deg \u00e5 opprettholde fysisk form og ogs\u00e5 styrke kroppen bygningen evner.Men effekten av detox dietter er midlertidige.De gj\u00f8r ikke kroppen din rolig og rolig gjennom hele livet.Disse diettene hjelpe rense indre organer.N\u00e5r dietten er over, begynner kroppen \u00e5 utvikle eller samle nye u\u00f8nskede stoffer.\n\n\\[Les: **tips for \u00e5 gj\u00f8re Teen spise sunt** \\]\n\nTen\u00e5ringer trenger de fleste av n\u00e6ringsstoffer, inkludert fett, karbohydrater, proteiner, fiber, etc., som de er fortsatt \u00f8kende.S\u00e5 b\u00f8r ten\u00e5ringen ikke unng\u00e5 noen av disse n\u00e6ringsstoffene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee44c97-5e94-4b62-9321-18c20518e3d8"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/lebensborn-sigrid-lunde-9788202346843", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:25Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Sigrid Lunde |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 256 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Jordmoren |\n| Serienummer: | 47 |\n| ISBN/EAN: | 9788202346843 |\n| Kategori: | Romanserier |\n\n##### Omtale: Lebensborn\n\n \nEtter lang tid i utlendighet, kommer Trond seg endelig over grensen. Han er plaget av d\u00e5rlig samvittighet og er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 finne igjen Grethe. Men de norske soldatene kan ikke la Trond slippe unna sine plikter. Selv om freden n\u00e6rmer seg, finnes det enn\u00e5 krigslystne tyskere i Norge.\n\nKalbe bes\u00f8ker Astri p\u00e5 Lebensborn-hjemmet og forteller henne at Hitler er d\u00f8d. Hun blir sett p\u00e5 som en landssviker, og har intet godt i vente. Men jordmoren kan ikke r\u00f8mme. Hun har ansvaret for de sultne og syke barna som tyskerne vil etterlate seg. \n \n \nKalbe lo, men s\u00e5 var alvoret tilbake. \u2013 Hater du meg, Astri? \nHun s\u00e5 p\u00e5 ham. \u2013 Jeg er ikke s\u00e5 god til \u00e5 hate. Men jeg synes De fortjener straff. Ja. \n\u2013 \u00c5 bli hengt eller skutt? \n\u2013 Gud, De m\u00e5 huske hva De har gjort. Hvor mange menneskeliv har De egentlig p\u00e5 samvittigheten? \n\u2013 Jeg har fulgt ordre, Astri, men i tillegg brukt en del sunt skj\u00f8nn. Som i ditt tilfelle.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c896f932-b42e-456a-9bca-9deeed3c3154"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Klomsat-frifunnet-i-lekkasjesaken-526968b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:31Z", "text": " - \n \n Oslo tingrett har frifunnet Sigurd Kloms\u00e6t i lekkasjesaken. FOTO: Scanpix \n\n# Kloms\u00e6t frifunnet i lekkasjesaken\n\nOslo tingrett har frifunnet Sigurd Kloms\u00e6t i lekkasjesaken. Retten finner det ikke bevist at han lekket Breivik-bilder, melder Aftenposten.\n\nP\u00e5talemyndigheten mente Kloms\u00e6t var ansvarlig for at bilder av Anders Behring Breivik ble publisert p\u00e5 flere nettaviser kort tid etter at hans sekret\u00e6r hentet en CD med taushetsbelagt materiale p\u00e5 Politihuset i Oslo 3. februar i fjor, skriver Aftenposten.no .\n\nKloms\u00e6t ble torsdag frikjent etter en enstemmig dom i Oslo tingrett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ca8518-9df9-420f-8006-9c0d6479e013"}
{"url": "http://docplayer.me/1447871-Ved-apningen-av-motet-vil-representanter-for-ticon-eiendom-as-gi-en-orientering-om-utviklingsplaner-for-lierbyen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:42Z", "text": "# Ved \u00e5pningen av m\u00f8tet vil representanter for Ticon Eiendom AS gi en orientering om utviklingsplaner for Lierbyen.\n\n\n\n13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/313 Saksbehandler: Morten Egeberg 35/2013 Formannskapet Avgj\u00f8relse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser i klagesaken om tjenestepensjonsordningen Det vises til vedlagte avgj\u00f8relse fra Klagenemnda (Kofa) frifinnelse av Lier kommune. R\u00e5dmannen vil her redegj\u00f8re kort for hovedtrekkene i denne saken: H\u00f8sten 2011 utlyste Lier kommune en anbudskonkurranse for anskaffelse av tjenestepensjonsordning som f\u00f8lge av et vedtak i kommunestyret i desember Dav\u00e6rende leverand\u00f8r av tjenestepensjonsordningen var Storebrand. Kommunen inngikk avtale med konsulentselskapet AON som r\u00e5dgiver i anskaffelsesprosessen. Kommunen mottok tilbud fra Storebrand, Vital (n\u00e5 DNB) og Kommunal landspensjonskasse KLP. Det viste seg at Storebrand leverte et ufullstendig tilbud som bestod i at priselementet termintillegg, som var etterspurt i konkurransegrunnlaget, ved en forglemmelse fra Storebrands side ikke var oppgitt. Kommunen valgte i samr\u00e5d med v\u00e5r juridiske r\u00e5dgiver (KS-advokatene) \u00e5 avvise tilbudet. KLP ble vinner av konkurransen. Kommunestyret vedtok i november 2011 \u00e5 inng\u00e5 avtale med KLP om leveranse av tjenestepensjonsavtale for alle medarbeidere i kommunen som ikke har tjenestepensjon i Statens pensjonskasse (undervisningspersonalet). Avtalen ble undertegnet 17. desember Storebrand leverte klage p\u00e5 kommunens beslutning om \u00e5 avvise tilbudet, men kommunen valgte \u00e5 st\u00e5 fast p\u00e5 sin avgj\u00f8relse. Dette medf\u00f8rte s\u00e5 at Storebrand klaget Lier kommune inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagen var hovedsakelig begrunnet i at selve grunnlaget for avvisning (manglende prising av termintillegget) ikke var holdbart, og at tildelingskriteriet total\u00f8konomi var ulovlig. Klagenemnda konkluderer i sin avgj\u00f8relse av med at Storebrand ikke kunne gis medhold p\u00e5 noen av sine klagepunkter og at Lier kommune dermed ikke har brutt regelverket for offentlige anskaffelser. R\u00e5dmannen konstaterer at prosessen rundt anskaffelse av tjenestepensjonsordning dermed er endelig avsluttet to og trekvart \u00e5r etter at kommunestyret vedtok \u00e5 igangsette den.\n\n\n\n15 Klagenemnda for offendige anskaffelser Innklagede har gjennomj\u00f8rt en \u00e5pen anbudskonkurranse for anskalfelse av tjenestepensjon. Klagenemnda fant at klagers anforsel om at klagers tilbud var urettmessig avvist ikke f\u00e5rte frem. Heller ikke klagers anf\u00f8rsel om mangelfill begrunnelse forte frem. Klagenemndas avgj\u00f8relse 26. august 2013 sak 2011/331 Klager: Innkla e Klagenemndas medlemmer: Saken gjelder: Storebrand livsforsikring AS Lier kommune Kai Krtiger, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Jakob Wahl. Avvisning av tilbud. Begrunnelse. Bakgrunn: Lier kommune (heretter kalt innklagede) kunngjorde 9. september 2011 en \u00e5pen anbudskonkurranse for anskaffelse av tjenestepensjon. Anskaffelsens verdi er i kunngj\u00f8ringen punkt angitt til \u00e5 v\u00e6re kroner. Tilbudsfrist var i kunngj\u00f8ringen punkt IV.3.4 angitt \u00e5 v\u00e6re 11. oktober konkurransegrurmlaget punkt \"Termintillegg\" ble tilbyderne bedt om \u00e5 opplyse om kunder ble gitt anledning til \u00e5 velge \u00e5 betale premien over et antall terminer, og i s\u00e5 fall hvilke valgmuligheter kunden hadde p\u00e5 dette punkt. Tilbydeme ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 oppgi hvilket tillegg i premien som kunden i s\u00e5 fall m\u00e5tte betale, Det fremkorn av konkurransegrunnlagets dokument \"Kriterier for valg av leverandor ved kjop av tjenestepensjon\" at f\u00f8lgende tildelingskriterier skulle anvendes ved evalueringen av de mottatte tilbud: \"1. PenVonsordningens to,tal\u00f8konotni 50 % Normal avtaleperiode er p\u00e5,fire \u00e5r fra og medflyttedato med opsjon p\u00e5 ett + ett + ett \u00e5r. Totakfrkonomien i pensjonsordningen vil styres av jorventninger og opplysninger om f\u00f8lgende jorhold: Forventet overskudd i perioden basert p\u00e5 forventet avkastning, kapitallorvaltning, egenkapitalkostnader og eventuelle elementer som trekkes jra jor overskuddet o Forventninger om avkastning vil ta utgangspunkt ogs\u00e5 ijorhold knyttet til tilbyderens soliditet og portef\u00f8ljenes aktivasammensetning, eventuelle mer- eller mindreverdier implisitt i de respektive aktiva, og styringsstrategier ifirbindelse med dette. Koyere relativ soliditetskapital Postadresse Bes\u00f8ksadresse Tlf.: E- post: Postboks 439 Sentrum R\u00e5dhusgaten Bergen 5014 Bergen Faks: Nettside:\n kunngjorde 9. september 2011 en \u00e5pen anbudskonkurranse for anskaffelse av tjenestepensjon.\")\n\n17 Kommunen onsker mest mulig forutsigbarhet i avtaleforholdet for en normalperiode p\u00e5 fire \u00e5r med opsjon p\u00e5 ett + ett + ett jr. Kommunen beholder likevel uinnskrenket flytteretten i perioden i medhold av lov om forsikringsvirksomhet. Forutsigbarhet omfatter variabilitet i \u00f8konomiske sturrelser, mindre variabilitet anses som positivt i den grad det er tatt forbehold om endring av vilk\u00e5r i avtaleperioden, frister for slike endringer fi-ister for endring av premiestorrelser fbrutsigbarhet for utviklingen i utjevningsfellesskapet Lier kommune vil inng\u00e5 i fbrutsigbarhet i et skifie til tilbyderen forutsigbarhet i et senere skifte fra tilbyderen Tilbudene vil bli gitt en karakter p\u00e5 en skala fra I 6 p\u00e5 dette kriteriet.\" Innklagede mottok tre tilbud innen tilbudsfristen 11. oktober 2011, derunder fra Storebrand livsforsikring AS (heretter ka1t klager) og KLP. I tilbudet fra KLP fremkom det i punkt \"Termintillegg\" at: \"1 KLP er det kvartalsvis innbetaling av premier og tilskudd, Termintillegget utgj\u00f8r i ,17 % av pensjonsgrunnlaget. Termintillegget er fastsatt slik at det skal n\u00f8ytralisere ellekten av kvartalsvis betaling iforhold til \u00e5rlig betaling av premie for ytelser som finansieres ved \u00e5rlig premie, premie til administrasjonsreserve, administrasjonskostnader og forvalmingshonorar.\" tilbudet fra klager var ikke termintillegg priset. Av talloppstillingen fra Aort, som var innklagedes r\u00e5dgiver i anskaffelsesprosessen, fremgikk det p\u00e5 side 1 at klagers tilbud var p\u00e5 totalt kroner eksklusiv termintillegg. P\u00e5 side 2 fremgikk at KLP sitt tilbud totalt kom p\u00e5 Under utregningen av dette stod det termintillegg 0,17 % og rentegarantipremie\". Av evalueringsrapporten fremgikk det at klagers tilbud var blitt avvist. Avvisningen var blitt utredet av KS-advokatene, som konkluderte med at det forel\u00e5 plikt etter tbrskriften til \u00e5 avvise tilbudet fra klager. Tilbudet fra klager var derfor ikke tatt med i evalueringen av de irmkomne tilbudene- Det fremkom videre av evalueringsrapporten at KLP (heretter kalt valgte leverand\u00f8r) var vinner av konkurransen. Innklagede sendte et brev til klager 27. oktober 2011 hvor k1ager ble informert om at dennes tilbud var avvist fra konkurransen med hjemmel i forskriften (1) bokstav ti Som begrunnelse for dette skrev innklagede f\u00f8lgende: \"/ konkurransegrunnlagets punkt er leverand\u00f8rene bedt om \u00e5 oppgi om kunden kan betale premien over flere terminer og i s\u00e5 fitll hvilket tillegg kunden m\u00e5 betale. I Storebrands tilbud er det oppgitt at betaling skal skje Tfire terminer, j.fr. hovedregelen i EITA 13-2 nr. 4. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av svaret p\u00e5 dette punktet at selskapet beregner seg et tillegg p\u00e5 grunn av oppdelingen. Det er derimot verken oppgitt noe termintillegg i kronebel\u00f8p eller noen formel som gj\u00f8r at kommunen kan beregne storrelsen p\u00e5 dette tillegget. kan heller ikke se at dette er oppgitt andre steder i tilbudet,\n\n\n\n18 Storebrand har dermed inngitt ufidlstendig Konkurransen glennomfbres som en apen anbudskonkurranse. Det medf\u00f8rer at kommunen har meget begrenset mulighet til \u00e5 fbreta avklaringer. Ufullstendigheten i Storebrands tilbud medf\u00f8rer tvil om hvordan tilbudet skal bed\u00f8mmes i Ibrhold til de \u00f8vrige tilbudene. tilbudet m\u00e5 dermed avvises, jfr. firskrift om offentlige anskaffelser (I) bokstav f\" Klager sendte en klage p\u00e5 avvisningsbeslutningen i brev datert 28. oktober Klager p\u00e5pekte i dette brevet at ufullstendigheten i tilbudet fra klager ikke medf\u00f8rte tvil om hvordan tiibudet skulle bed\u00f8mmes i forhold til de \u00f8vrige tilbudene. Klager viste til at bestemmelsen m\u00e5 tolkes i lys av loven 1 sitt form\u00e5l om \u00e5 sikre mest mulig effektiv ressursbruk. I dette ligger det at et tilbud kun skal avvises dersom det ikke er mulig \u00e5 beregne kostnaden ved mangelen/avviket p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Innklagede svarte p\u00e5 klagen i brev av 3. november 2011 og tok ikke klagen til f\u00f8lge. Klager sendte et nytt brev til innklagede 11. november 2011 og ba om innsyn i evalueringsrapport, beregninger som viser at prissetting av klagers avvik ville ha betydning for rangeringen av tilbudene, alle de innkomne tilbudene samt brev fra KSadvokatene, hvor KS- advokatene konkluderte med at klager m\u00e5tte avvises. Innklagede svarte p\u00e5 klagers innsynsbegj\u00e6ring i brev datert 11. november 2011 og ga klager innsyn i siaddet versjon av tilbudene fra KLP og Vital samt evalueringsrapporten. Vedlagt fulgte ogs\u00e5 to tabeller innklagede hadde utarbeidet som skulle vise at innklagedes vurdering om at det ikke var anledning til \u00e5 prise avviket i tilbudet fra klager var riktig. Av tabell 1 fremgikk det at dersom innklagede hadde lagt til et termintillegg p\u00e5 0,11 % i tilbudet fra klager, vi1te klagers tilbud f\u00e5tt best score. Av tabell 2 fremgikk det at dersom innklagede i klagers tilbud hadde lagt til et termintillegg som omtrent svarte til det h\u00f8yeste tertnintillegget i de faktisk evaluerte tilbud, ville klager f\u00e5tt nest best score. Klager ba i brev datert 15. november 2011 om mer innsyn. I dette brevet ba k1ager om innsyn i tabellen som l\u00e5 til grunn for rangeringen i kriteriet totat\u00f8konomi, tabell som t\u00e5 til grunn for rangering av kriteriet soliditet samt tabellen som l\u00e5 til grunn for rangeringen av historisk premie. Innklagede svarte per e-post samme dag og viste tit den tilsendte rapporten og de sladdete tilbudene. Hva gjaldt historisk premie, skrev innklagede at det ikke forel\u00e5 noen tabell over historisk premie, og at kriteriet var evatuert p\u00e5 bakgrunn av informasjon gitt i tilbud, samt innkj\u00f8psfaglig skj\u00f8nn. Klager sendte en ny e-post dagen etter og skrev at svarene fra innklagede ikke var tilfredsstillende. Innklagede svarte 17. november 2011 at det ble ansett stik at klager hadde f\u00e5tt tilstrekkelig informasjon til \u00e5 ta stilling til om mangelen i klagers tilbud kunne hatt betydning for rangeringen. Videre viste innklagede tit beskrivelsen av tildelingskriteriene. Klager sendte en ny e-post til innklagede dagen etter, og opplyste om at svaret fra innklagede ikke var tilfredsstillende. Klager ba videre om \u00e5 f\u00e5 opplyst hvilke tall som l\u00e5 til grunn for den sum innklagede kom frem til ved evalueringen av tilbudet fra valgte leverand\u00f8r. Klager ba ogs\u00e5 om informasjon om hva som var tillagt avgj\u00f8rende vekt, og om en n\u00e6rmere be\\&unnelse for differensieringen i karaktersettingen. Klager ba endelig om en n\u00e6rmere begrunnelse for karaktersettingen for historisk premie. 4\n\n\n\n19 \\[rinklagede svarte per e-post 17.november I dette brevet fremkom f\u00f8lgende: \"Prinstpielt anses at det er gitt tilstrekkelig informasjon til \u00e5 ta stilling til om mangelen i Storebrands tilbud kunne ha betydning for rangeringen. Det vises til at det som prinsipielt trengs for \u00e5 beregne totalsum er oppgitt i rapport, saksfremlegg og konkurransegrunnlag samt likt benyttede forutsetninger for fremskriving av pensjonsmidler og pensjonsgrunnlag, samt for risiko jor rente i avtaleperioden. Vedr, soliditet er det lagt vekt p\u00e5 de faktorene per som er konkret beskrevet i tildelingskriteriet. Jeg oppfordrer igjen til \u00e5 lese dette. Vedr. historisk premie er det lagt vekt p\u00e5 tilbyders etterpr\u00f8vbare dokumentasjon av historisk premie og resultatelementer. 1 den grad dokumentasjonen har vist seg ikke fullt ot etterpr\u00f8vbar eller del har v\u00e6rt uklart hvordan st\u00f8rrelser skal tolkes er det anvendt innkj\u00f8psfaglig skj\u00f8nn. Det er selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 lage en utredning om metodikk, men Storebrand har deltatt i anbud der denne typen metodikk er blitt brukt i mer enn ti \u00e5r og b\u00f8r ha tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 gj\u00f8re dette selv. Det anses derfor ikke n\u00f8dvendig. Skulle vi vurdert \u00e5 legge belydelig mer tid i dette vil vi ha sannsynliggjort at dette har en reell betydning- Det er jor \u00f8vrig forhold som Storebrand er hjertelig velkommen til \u00e5 dr\u00f8fte med oss hele \u00e5ret og i tilknytning til enhver anbudsprosess.\" Klager sendte en ny e-post til innklagede 22. november 201 t og p\u00e5pekte at svaret fra inuklagede var sv\u00e6rt lite tilfredsstillende. Klager krevde videre \u00e5 f\u00e5 en oversikt over de tallst\u00f8rrelser som var lagt til grunn for evalueringen av klagers tilbud, inklusiv forsikringsbare ytelser samt informasjon om hvilke verdier som var lagt inn for klager p\u00e5 kriteriet for historisk premie. Innklagede svarte samme dag og skrev folgende: \"Storebrands tilbud er ikke evaluert. Storebrands tilbud er avvist som f\u00f8lge av mangel i tilbudet som kunne hatt betydning br rangeringen. Vi mener at det er gitt tilstrekkelig og etterpr\u00f8vbar begrunnelse i forhold til dette. Det ble i tilknytning til avvismngen gjort en vurdering av om mangelen var viktig i forhold til vurderingen av tilbudet, med andre ord hvordan det kunne blitt evaluert. Tallst\u00f8rrelsen til dette er hentet fra Storebrands tilbud og benyttet som de st\u00e5r s\u00e5 lenge de er kontraktsrettslig jorpliktende. For ikke.forpliktende st\u00f8rrelser er det lagt til grunn konvergens, slik det er oppgitt i evalueringsrapporten og konkurransegrunnlaget. Vi gjennomg\u00e5r gjerne dette dersom det er slik at Storebrand ikke allerede har full oversikt over hva dette inneb\u00e6rer.\" Klager sendte ytterligere en e-post til klager samme dag, hvor det b1e p\u00e5pekt at avviket i tilbudet fra klager ikke hadde hatt betydning for rangeringen mellom tilbudene, og at klager skulle ha vunnet konkurransen. Innklagede sendte 15. desember 2011 en e-post til klager der det ble gjort n\u00e6rmere rede for vurderingen av kriteriet service og kvalitet. Fra dette brevet hitsettes f\u00f8lgende:\n\n\n\n20 Anf\u00f8rsler: \"Kriteriet er i hovedsak vurdert ved en sammenlikning av tilbudt SLA1. Disse anses som helt likeverdige mellom KLP og Storebrand. Dog er det v\u00e5r vurdering at det de forste tre til fire m\u00e5nedene i avtoleperioden er vesentlig st\u00f8rre risiko for at SLA ikke vil bli etterlevd p\u00e5 vesentlige punkter vedr\u00f8rende frister for behandling av uf\u00f8resaker i Storebrand. Det vises til midlertid underkapasitet p\u00e5 oppgj\u00f8rsavdelingen.\" Videre fremgikk det av brevet at bortsett fra p\u00e5 kriteriet tilbudt service, ble tilbudene hovedsakelig ansett likeverdige, men at noen f\u00e5 momenter likevel var i fav\u00f8r klager. Innklagede gjennomgikk deretter kriterieteksten fra konkurransegrunnlaget og kommenterte under dette hvordan valgte leverand\u00f8rs tilbud skilte seg fra klagers. Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 30. november Klagers anf\u00f8rsler: Avvisning av klagers tilbud Klager anf\u00f8rer at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 avvise tilbudet fra klager fra konkurransen med den begrunnelse at klager hadde glemt \u00e5 prise termintillegg, og at dette medf\u00f8rte tvil om hvordan tilbudet skulle bed\u00f8mmes i forhold til de \u00f8vrige filbudene. Klager viser til at klager ikke hadde priset termintillegg i en tilsvarende konkurranse i Karasjok kommune, uten at dette f\u00f8rte til avvisning. Klager hevder at det var fullt mulig \u00e5 foreta en forsvarlig prissetting av st\u00f8rrelsen p\u00e5 termintillegget. Det er kjent at st\u00f8rrelsen p\u00e5 termintillegg ikke varierer mye mellom de tre tilbyderne som finnes i markedet for tjenestepensjon i Norge. Det kan legges til jgunn at termintillegget varierer fra 0,11 % til vel 0,18 %, Klager benytter 0,11 % Det ville v\u00e6rt forsvarlig av ianklagede \u00e5 legge den h\u00f8yeste tilbudte satsen til grunn for prising av mangelen i tilbudet fra klager. Klager viser subsidi\u00e6rt til at manglende prising av termintillegg i tilbudet til klager ikke kunne medf\u00f8re tvil om rangeringen. Terminbelopet dreier seg om marginale bel\u00f8p i den totale sammenheng. Klager viser til at differansen mellom tilbudet fra KLP og klager var sv\u00e6rt liten. Det fremgikk imidlertid av tilbudet til KLP at dette var uten rentegarantipremie, mens dette var tatt med i tilbudet fi-a klager. Dersom innkiagede hadde lagt til rentegaranti p\u00e5 tilbudet fra KLP, ville tilbudet fra klager v\u00e6rt det laveste, ogs\u00e5 dersom innklagede hadde lagt til et termintillegg p\u00e5 0,18 % til klagers tilbud. Klager anf\u00f8rer videre at det ogs\u00e5 p\u00e5 andre poster forel\u00e5 en urimelig negativ behandling av klager. Innklagede har valgt \u00e5 benytte seg av skj\u00f8tmsmessige forutsetninger som hele veien sl\u00e5r negativt ut for klager n\u00e5r det gjelder beregningen av bel\u00f8pet som er lagt til for uttak av AFP i alderen \u00e5r. Leverand\u00f8rene ble i konkurransegrunnlaget bedt om \u00e5 prise et uttak p\u00e5 50 % av bestanden, noe som al1e er klar over er et h\u00f8yt anslag. I evalueringen har innklagede derfor g\u00e5tt ned til et uttak p\u00e5 30 %, hvilket ogs\u00e5 ligger h\u00f8yt i forhold til de faktiske forhold som er 27 %. I evalueringen har innklagede dessuten for klagers vedkommende lagt til et bel\u00f8p som utgj\u00f8r 1,28 % av pensjonsgunnlaget. Tallet som er tagt til for KLP, tilsvarer en Service og kvalitet, jf evalueringsrapporten s.18\n\n\n\n21 prosentsats p\u00e5 1,05 %. Tallet som er tillagt klager her ligger alt tbr h\u00f8yt i forhold tit hva det er rimelig grunnlag for, og hva som faktisk har v\u00e6rt situasjonen for pensjonskontrakten med Lier kommune. Kvartalsrapportene viser at prosentsats basert p\u00e5 faktiske tall fra \u00e5rene 2009 og 2010 utgj\u00f8r henholdsvis 1,09 og 1,01. satsene for 2011 ligger p\u00e5 under 1 %. Klager bevder at innklagedes begrunnelse for dette er at det foretas en utjevning over heie pensjonsbestanden hos KLP, og at dette vil sl\u00e5 ut over 7 \u00e5r. Det er utenkelig at man kan operere med en slik differanse som henholdsvis 1,05 og 1,28 mellom de to selskapene i en s\u00e5 lang periode. Skj\u00f8nnet som er ut\u00f8vet her, sl\u00e5r denned sv\u00e6rt urimelig og usak1ig negativt ut for klager. Det samme gjelder det forhold at hele den mulige kontraktsperioden p\u00e5 , til sammen 7 \u00e5r fremover i tid, er trukket inn i gjennomsnittsberegningen av \u00e5rlig premie. 1-1vordansituasjonen er s\u00e5 lang frem i tid er ikke p\u00e5 noen m\u00e5te garantert fra selskapenes side. Tilsvarende gjelder og for valg av fremskriving av pensjonsgrunnlag per \u00e5r som innklagede har satt til 4 %. Dette er en meget lav prosentsats i forhold til hva bransjen forventer, noe som sl\u00e5r negativt ut for klager i forhold til KLP. Manglende begrunnelse Klager anf\u00f8rer at innklagede har brutt forskriften (1) og (4) ved ikke \u00e5 gi en tilstrekkelig begrunnelse for hvordan oppdragsgiver har kommet frem til de tallene som er lagt til grunn for rangeringen av kriteriet \"total \u00f8konomi\", hva som er lagt til grunn for rangeringen av Icriteriet \"soliditet\" og tilsvarende for rangeringen av \"historisk premie\". Klager viser til at det siste er spesielt interessant fordi rangeringen av historisk premie har kommet annerledes ut i poengsettingen i denne konkurransen enn hva tilfellet var i Karasjok-konkurransen i mai samme \u00e5r. Dette til tross for al tallene er faste og at det var de samme tallene som l\u00e5 til grunn for poengsettingen. tildelingskriterium Klager anf\u00f8rer at ineklagede har brutt regelverket ved \u00e5 vurdere pensjons\u00f8konomien over en periode p\u00e5 minimum fire \u00e5r (+ mulige tre \u00e5r til) i evalueringen av tildelingskriteriet \"Totalakonomi\". KIager viser til at det i denne vurderingen i stor utstrekning er benyttet skj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder fremtidsutsikter. Et tildelingskriterium skal v\u00e6re egnet til \u00e5 skille mellom tilbydeme. Den vurderingen som innklagede har foretatt her cr basert p\u00e5 rene synsinger og gjetninger og gir et vid\u00e5pent rom for oppdragsgivers skj\u00f8nn. Det kan derfor ikke v\u00e6re lovlig \u00e5 benytte et slikt kriterium ved evalueringen av totalpris. Klager anforer at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 anvende tildelingskriteriet \"Forutsigbarher, da dette m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re utovlig fordi det \u00e5pner for et meget vidt skj\u00f8nn fra oppdragsgivers side. Brudd p\u00e5 kravet til likebehandling Klager anforer at innklagede har brutt regelverkets krav til likebehandling ved \u00e5 anvende de oppgitte gjennornsnittstallene fra KLP og Vital, men ikke sammenlignet dem med tilsvarende tall fra klager i evalueringen av tildelingskrneriet \"historisk premte\". Klager viser til at innk1agede for klagers del benyttet faktiske historiske tall for 7\n22 Lier kommune, som de fant i den rapporteringen selskapet har sendt kommunen under den l\u00f8pende pensjonsforsikringskontrakten. Tall fra denne ene kontrakten er alts\u00e5 sammenlignet med de \u00f8vrige tilbydernes gjennomsnittstall fra fellesskapet. Evalueringen av tildelingskriteriet \"Service og kvalitet\" Klager anf\u00f8rer at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 vurderc noe annet enn det som fremkom av konkurransegrunnlaget ved evalueringen av tildelingskriteriet \"Service og kvalitet\". Klager viser til at det fremkom av redegj\u00f8relsen fra innklagede fra 15. desember 2011 at klager var blitt trukket blant annet p\u00e5 gunn av risiko for oversittelse av frist for behandling av uf\u00f8resaker. Klagers tilbud om dagb\u00f8ter ved forsinkelse er ikke tillagt vekt for \u00e5 oppveie dette, i strid med det som tidligere er praktisert og som sies i konkurransegrunnlaget. Klager anf\u00f8rer at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 begrunne at klager var gitt trekk ved evalueringen av tildelingskriteriet \"Service og kvalitet\" med at klager har unnlatt \u00e5 svare p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra innklagede. Klager viser til at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt 2. november 2011, alts\u00e5 etter at klager var avvist. Det kan derfor vanskelig sees hvordan dette kan ha hatt innflytelse p\u00e5 poeng som er gitt f\u00f8r avvisningen. Klager anf\u00f8rer at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 begrunne at klager var gitt trekk ved evalueringen av tildelingskriteriet \"Service og kvalitet\" mcd at klagers tilbud ikke var troverdig. Innklagedes anfirsler: Avvisning av klagers tilbud Inaklagede bestrider at det var et brudd p\u00e5 regelverket ikke \u00e5 awise tilbudet fra klager, da valgte leverand\u00f8rs manglende prising av termintillegg medf\u00f8rte usikkerhet om hvordan tilbudet fra klager skulle vurderes i forhold til de andre tilbudene jf. forskrillen (1) bokstav f. Ennklagede bestrider at tilbudet fra KLP var uten rentegaranti. Det fremgikk av KLPs tilbud p\u00e5 s. 13 at rentepremien var p\u00e5 0,13 %, n\u00f8yaktig samme premiesats som klager har for tilsvarende portef\u00f8lje. Rentegarantien fremg\u00e5r ikke av plansje 2 i presentasjonen av 9. desember fordi denne er utklipp av sentrale tabeller i de respektive tilbud, og ikke evalueringen som s\u00e5dan. I disse utklippene mangler enkelte elementer. KLPs rentegaranti fremg\u00e5r imidlertid i teksten i tilbudet. Poenget med plansje 1 og 2 var \u00e5 vise at en direkte summering av tilbudene avviker sv\u00e6rt lite fra Aons vurdering. Imiklagede bestrider at tallet som er klager her ligger alt for h\u00f8yt i forhold til hva det er rimelig grunnlag for. Det vises til at KLP har tilbudt reelt valg mellom et stort fellesskap som i lang tid har v\u00e6rt priset p\u00e5 1,05 % av pensjonsgrunnlaget og \u00e5 betale selv det uttak faktisk koster. Faktisk uttak m\u00e5 bestemmes ved en skj\u00f8nnsut\u00f8velse da det ikke er mulig med sikkerhet \u00e5 si hva det fremtidige uttaket blir. I dette tilfellet best\u00e5r skj\u00f8nnsut\u00f8velsen av \u00e5 legge til grunn samme uttaksfrekvens i avtaleperioden som det har v\u00e6rt de siste tre \u00e5r, samt den faktiske ansattmasse som kommunen har per Satsen p\u00e5 1,28 er det kommunen mener det kommer til \u00e5 koste med de forutsetningene for uttak som er lagt til grunn tbr avtaleperioden. \u00c5 snakke om forskjell mellom selskapene som s\u00e5dan er her ikke relevant. Forskjellen er mellom et stort utjevningsfellesskap med tiln\u00e6rmet fast pris p\u00e5 den ene siden, og faktisk utbetaling p\u00e5 8\n\n23 egne AFP-pensjonister p\u00e5 den annen side. I KLP er fastprisen gunstigst og derfor lagt til grunn. Klager har ikke tilbudt et stort utjevningsfellesskap med tiln\u00e6rmet fast pris og er dermed beregnet til faktisk kostnad. Manglende begrunnelse Innklagede bestrider at det er gitt en mangelfull begrunnelse. Det vises til at kommunen har gitt klager forklaring ved avvisningen, at klager har mottatt de \u00f8vrige tilbudene og evalueringsrapporten, og at innklagede har tilbudt klager et m\u00f8te for oppklaring. Uansett var tilstrekkelig begrunnelse for avvisningen og for vurderingen av tilbudet gitt i m\u00f8tet mellom kommunen og klager 9. desember 2011 og i den p\u00e5f\u00f8lgende mailen av 15. desember Ulovlig tildelingskriteriurn Innklagede bestrider at tiide1ingskriteriet \"totalokonomi\" var ulovlig. Innklagede viser til at det er sv\u00e6rt f\u00e5 av priselementene og kriteriene i denne typen konkurranser som kan legges til grunn med 100 % sikkerhet. B\u00e5de for de rene priselementene og for de \u00f8vrige tftdelingskriteriene vil det v\u00e6re usikkert om oppdragsgiver faktisk f\u00e5r det som fremg\u00e5r av tilbudene. Dersom oppdragsgiver ikke kan bruke noe som helst skj\u00f8nn ved evalueringen, kan konkurranse om denne typen oppdrag vanskelig gjennomf\u00f8res. Brudd p\u00e5 kravet til likebehandling Innklagede bestrider \u00e5 ha brutt regelverkets krav til likebehandling ved evalueringen av tildelingskriteriet \"historisk premie\". Innklagede viser til at klagers beskrivelse av hva som faktisk er gjort cr feil, Kommunen har sammenlignet faktiske premier til Lier kommune i kroner, basert p\u00e5 rapporter vedlagt tiebudet. Sammenligningen er skjedd med det Lier ville f\u00e5tt i premie i kroner som medlem i KLPs utjevningsfellesskap hhv Vitals. Dette var dermed helt sammenlignbart. Evalueringen av tildelingskriteriet \"Service og kvalitet\" Innklagede bestrider at klagers tilbud om dagboter ved forsinkelse ikke ble tillagt vekt. Det ble tillagt vekt, men det er likevel bedre for kommunen \u00e5 f\u00e5 en leveranse som forutsatt, enn \u00e5 f\u00e5 den forsinket med en dagbot. Innklagede bestrider at klager er blitt trukket for ikke \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. KLPs tilbud er derimot blitt vurdert i lys av de avklaringer som bie gitt. Inuklagede bestrider \u00e5 ha hevdet at tilbudet fra klager ikke var troverdig. Det er derimot vurdert slik at KLPs tilbud er mer utfyllende og beskriver en rutinc som er mer velpr\u00f8vd. Klagenemndas vurdering: Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jr. forskrifl om klagenemnd for offentlige anskaffelser 6. Klagen cr rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av livsforsikring som er en prioritert tjenesteanskaffelse i kategori 6. Anskaffelsens verdj er i kunngj\u00f8ringen punkt II.2.1 angitt til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kroner I tiltegg til lov om offentlige anskaffelser f\u00f8lger anskaffelsen etter sin art og verdi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eca02ce4-c8a3-4098-acbf-ba0e220e0f1c"}
{"url": "http://skotet.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:21Z", "text": "# Ytste Skotet\n\n\n\n#### \u00c5rets siste museumss\u00f8ndag 18.september\n\n## \n\n**Vi har \u00e5pen gard p\u00e5 s\u00f8ndag 18.september med b\u00e5tskyss kl 11 fra Dyrkorn. \n** \nDet blir flatbr\u00f8dbaking\u00a0inne i stua og ute har vi bueskyting til barn. Til middag serverer vi bacalao med flatbr\u00f8d.\n\nB\u00e5tskyss tur/retur koster 200kr fra voksne og 100kr fra barn. Museumsbillett er 50kr fra voksne og 20kr fra barn.\n\nBacalao\u00a0med kake og kaffe koster 150kr. (Du kan ogs\u00e5 ta med egen matpakke.)\n\nHjertelig velkommen til gards\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3441d826-f4a6-4314-895b-cc73a22d29ab"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Venstre-vil-gi-milliard-til-forskning-378642b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:56Z", "text": "# Venstre vil gi milliard til forskning\n\n\\halvor Hegtun \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:24\n\nPublisert: 14.nov.2006 00:11\n\nVenstre ber om 1,1 milliard mer til forskning og h\u00f8yere utdannelse neste \u00e5r. Partiet vil ogs\u00e5 styrke forskningsfondet med 40 milliarder kroner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e5r Venstre presenterer sitt alternative statsbudsjett i dag, vil mye dreie seg om livet ved v\u00e5re universiteter og h\u00f8yskoler. Partiet g\u00e5r kraftig ut mot hva kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal har karakterisert som et n\u00f8dvendig \"hvileskj\u00e6r\" for bevilgningene til forskning og h\u00f8yere utdannelse neste \u00e5r.\u2014 Jeg vil ikke skryte av min sportslige kompetanse. Men jeg har f\u00e5tt med meg s\u00e5pass mye at jeg vet at et hvileskj\u00e6r fort kan ha samme \u00f8deleggende virkning som et feilskj\u00e6r, sier stortingsrepresentant Odd Einar D\u00f8rum til Aftenposten. Han anklager Regjeringen for \u00e5 drive en \"samlet og konsekvent nedprioritering av utdanning og forskning\" i budsjettopplegget for neste \u00e5r. Venstre har samlet sine sentrale budsjettforslag i fire hovedpunkter:\\* Sl\u00f8yfing av de foresl\u00e5tte kutt i basisbevilgningene til universiteter og h\u00f8yskoler med 274,3 millioner kroner. \\* Overf\u00f8ring av 40 milliarder kroner til forskningsfondet, slik at fondet blir p\u00e5 ca. 100 milliarder kroner totalt. Avkastningen skal fra 2008 bidra til en stabil og langsiktig finansiering av forskningen.\\* Nei til de foresl\u00e5tte innstramningene i den s\u00e5kalte \"SkatteFUNN\"-ordningen, som skal stimulere til forskning i n\u00e6ringslivet.\\* 800 millioner ekstra til n\u00e6ringsrettet forskning, vitenskapelig utstyr, stipendiatstillinger, styrking av forskningsr\u00e5det og forskningsinstituttene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a40653f2-3955-4482-b991-463f790b0f98"}
{"url": "http://bokmerker.org/bibelmytologi-for-kidsa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:00Z", "text": "# Bibelmytologi for kidsa\n\n\n\n****Jon Ewos historie, s\u00e5 vel som de bibelske mytologiene den bygger p\u00e5 er spennende nok i seg selv. Hvorfor velger han da \u00e5 radbrekke dem med et krampaktig fors\u00f8k p\u00e5 hipt ungdomsspr\u00e5k? Det \u00f8delegger boken og fremmedgj\u00f8r snarere enn \u00e5 f\u00f8re leseren n\u00e6rmere hovedpersonen.**\n\n*Totales wipeout i Atlant \n*Jon Ewo \nOmnipax forlag, 2011\n\n> N\u00e5 var det perfetto forhold for surf. Lange bunter av lys kom susende fra sentrum av Gudsriket og ut til ytterpunktene. Fulgte de ytterste grensene og steig slowly opp mot Sf\u00e6rene hvor de fisla ut til glassy flater.\n\n**Snakker ungdommen slik i dag? \"Cutbacks, aerials, backside og frontside surfing. Alt jeg hadde l\u00e6rt meg i den diva evigheten som var min hittil i Gudsriket\"*.* Det er mulig jeg begynner \u00e5 bli gammel, jeg n\u00e6rmer meg 30 og er definitivt ikke i bokens m\u00e5lgruppe, men allikevel \u2013 ungdommen snakker ikke slik.\n\n> Jeg skj\u00f8nte hvorfor Jahve var stoltz. Hele galaksekonstruksjonen var master perfetto \u2013 en av Gudsrikets mest snazzy maskiner \u2013 hvor planeter surfa rundt soler med m\u00e5ner p\u00e5 slep. Atlant var til og med en vakker planet \u2013 diva bl\u00e5 og gr\u00f8nn og brun. Masse vann og bigge stykker land.\n\nPremisset for *Totales wipeout i Atlant* er absolutt fascinerende. Hovedpersonen Metatron er Jahves (Guds) sekret\u00e6r og den fremste blant englene, men samtidig oppr\u00f8rsk og utenfor. Han m\u00f8ter opp n\u00e5r han m\u00e5, men vil helst leve som *lysboms* og bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 surfe p\u00e5 himmelske lysb\u00f8lger og henge sammen med Edna, luft\u00e5nden han har et lettere upassende kj\u00e6rlighetsforhold med. Det g\u00e5r rykter om at Jahves helse er skrall og forskjellige fraksjoner i Himmelriket posisjonerer seg for maktkampen som vil f\u00f8lge Jahves eventuelle d\u00f8d. Bomsen Metatron \u00a0bryr seg katten om maktkampen inntil han en dag f\u00e5r i oppdrag av Jahve \u00e5 foreta den 6000-\u00e5rlige inspeksjonsrunden til Gudsrikets ytterpunkter. Og det er her historien tar av.\n\n> Jeg hadde et langt strekk foran meg f\u00f8r neste spot p\u00e5 lista. Og det var s\u00e5nne rides som gleda en lysboms som meg. Det var dette livet jeg ville ha\\! Helt episk diva.\n\n**Englespeak for \u00e5 n\u00e5 ungdommen?** \nDet fremkommer tydelig av boken at hovedpersonens spr\u00e5k avviker fra de rundt ham i Gudsriket. De snakker korrekt \u00abenglespeak\u00bb, og han snakker, vel, sitt eget spr\u00e5k. Men hvorfor? Er dette et fors\u00f8k fra forfatterens side p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Metatron, hovedpersonen, mer tilgjengelig og identifiserbar for leserne? Er det meningen at de skal tenke \u00abMetatron og jeg, vi er to alen av samme stykke?\u00bb\n\nAkkurat det siste tviler jeg sterkt p\u00e5. Hvor mange i m\u00e5lgruppen kjenner idionomet \u00abto alen av samme stykke\u00bb, eller langt mindre vet hva en alen er? Men vil de faktisk identifisere seg med Metatron? Opplever de at han er en person de kunne ha v\u00e6rt, eller kanskje mer presist, skulle \u00f8nske eller fantasere om at de kunne v\u00e6re?\n\n> Jeg rei en smoothie swell. Kjente p\u00f8s-p\u00f8set under boardet svulme og sparke fra og stige og synke. Rei denne swellen som var fri for luftkoraler og hadde den perfetto curlen som gjorde den som skapt for triks.\n\nOk, s\u00e5 vi skj\u00f8nner alle hva Metatron sier og mener. Han har et spr\u00e5k som tydelig formidler opplevelser. Men igjen, er dette et spr\u00e5k som gir gjenklang? Jeg tror ikke det. Tvert imot mistenker jeg at spr\u00e5kf\u00f8ringen virker fremmedgj\u00f8rende og bidrar til at fortellingen blir mindre tilgjengelig og lest av f\u00e6rre enn det den har potensial til. For meg var spr\u00e5ket et konstant irritasjonsmoment, fra tittelen til epilogen, og jeg vil anta for mange grunn nok til \u00e5 ikke plukke opp boken i det hele tatt. Dette er beklagelig, for det er en spennende og god historie som har muligheten til \u00e5 fungere som inngangsport til en samling historiske, bibelske og mytologiske fortellinger som altfor f\u00e5 har kjennskap til i dag.\n\n**Kryr av religi\u00f8se referanser** \nDet hjelper \u00e5 ha fulgt med i konfirmasjonsundervisningen n\u00e5r du leser *Totales wipeout i Atlant*, og hvis du i tillegg har bladd nok i Bibelen og snakket nok med presten til \u00e5 f\u00e5 med deg historien om Lucifers fall og forskjellige englers rolle i Himmelriket blir trolig utbyttet enda st\u00f8rre. Har du ogs\u00e5 en grei allmennutdannelse, inkludert s\u00e5nn noenlunde kunnskap om (vest)europeisk historie, b\u00f8r du f\u00e5 med deg de fleste av Jon Ewos referanser. Og det kryr av de\n\nMen hvor mange unge ten\u00e5ringer besitter denne kunnskapen? I skolen har Kristendom blitt Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), som igjen har blitt Religion, livssyn og etikk (RLE). Er det grunn til \u00e5 tro at noen under 15, med mindre de har s\u00e6rskilte interesser for bibelkunnskap, kristen og j\u00f8disk mytologi, kabbala-mystisime og europeisk middelalderhistorie, vil forst\u00e5 hva boken egentlig handler om, at det er en endetidsberetning og historien om et nytt himmelsk konged\u00f8mme? Sv\u00e6rt f\u00e5, vil jeg tro. Men gj\u00f8r det noe?\n\n**Action, maktkamp og vold** \nF\u00f8rst og fremst gj\u00f8r det ikke s\u00e5 mye fordi *Totales wipeout i Atlant*, selv uten at man tar alle de religi\u00f8se og mytologiske referansene, er en spennende bok, fylt med action, maktkamp, vold, og med et par artige og uventede hendningsforl\u00f8p underveis. Jon Ewo er en utvilsomt en dyktig forteller, og han vet tydelig hvordan leseren skal engasjeres i fortellingen. Historien varierer fra det Hitchhiker's-surrealistiske i enkelte av englesekvensensene via middelalderdramatikk i legenden om Janne Dark, det Lord of the Rings-fantastiske i reisen mot det hellige fjellet og metamorfosen i lavaasken, til naturkatastrofeapokalypsens Waterworld-aktige ettertid f\u00f8r d\u00f8den og gjenoppstandelsen bringer oss til fortellingens klimaks tilbake i Himmelriket.\n\nSamtidig som historien st\u00e5r godt p\u00e5 egne bein, t\u00f8r jeg tillate meg \u00e5 h\u00e5pe at alle de merkelige navnene og referansene vekker interesse hos noen undrende, unge ten\u00e5ringer, og at disse s\u00f8ker opp Metatron, Jahve, Gabriel og Mikael p\u00e5 Wikipedia og begynner \u00e5 lese. Det er mer action og dramatikk hvor dette kommer fra.\n\n\u00a0\n\n\n### \u00d8ystein Holm-Haagensen\n\n\u00d8ystein Holm-Haagensen (27) er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen og Coll\u00e8ge d'Europe i Brugge, og er en av en stadig krympende minoritet som tror p\u00e5 et forent Europa. Bor p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka, men kommer fra Asker og er stadig hjemme i forstaden. \nHan skriver om teater for Minervanett.no, blogger om herrekler p\u00e5 mennidress.com og twitrer som @oysteinholmh\n\n\n\n# 4 Kommentarer\n\n1. \n \n HildeSol p\u00e5 14. februar 2012 hos 10:48 \n \n Jeg kan min bibelhistorie (men er dog ikke akkurat under 15 lenger\u2026) og elsker fortellinger som kryr av referanser i alle retninger, s\u00e5 s\u00e5nn sett fikk jeg veldig lyst til \u00e5 lese boka. Men det spr\u00e5ket da -bare \u00e5 lese utdragene her er jo nok til at jeg neppe kommer til \u00e5 gj\u00f8re det. Ikke kan jeg helt se at det skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re inntrykk p\u00e5 elevene heller -lite er jo s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st som voksne som pr\u00f8ver \u00e5 snakke kult\u2026\n\n2. \n \n Knirk p\u00e5 14. februar 2012 hos 12:15 \n \n Jeg la vekk boka etter 20 sider nettopp pga det du skriver. Merkelig valg av forfatteren.\n\n3. \n \n Maja p\u00e5 14. februar 2012 hos 12:31 \n \n Spr\u00e5ket ser veldig avskrekkende ut, og den jevne ungdom snakker nok ikke s\u00e5nn. Men jeg kjenner til en del ungdommer og unge voksne i det norske skate-milj\u00f8et som faktisk snakker noe tiln\u00e6rma disse tekstutdragene. Ikke alle av ordene er de samme, men den konstante blandinga av spr\u00e5k og gjentakelsen av enkelte (av og til arbitr\u00e6re) ord som skal virke positivt forsterkende er lett gjenkjennelig.\n \n Siden Metatron er en surfer (en lik/overlappende subkultur), virker ikke spr\u00e5ket direkte unaturlig p\u00e5 meg, og noen av eksemplene som nevnes her ser ut til \u00e5 v\u00e6re faguttrykk innen \u00absurf\u00bb. Surfe- og skate-kulturen kjennetegnes av jakten p\u00e5 den perfekte \u00abspot\u00bb, og derfor er reise, global kultur og spr\u00e5k en viktig del av dette.\n \n Jeg syns fortsatt det gir mye motstand \u00e5 m\u00f8te denne \u00abslangen\u00bb i skriftform, men muntlig flower det ganske fresht, faktisk. ;)\n\n4. \n \n Mari - Flukten fra virkeligheten, en bokblogg p\u00e5 15. februar 2012 hos 10:33 \n \n Dessverre er dette en bok jeg kommer til \u00e5 styre langt unna, rett og slett p\u00e5 grunn av spr\u00e5ket. Er det noe jeg ikke kan fordra n\u00e5r jeg leser ungdomsb\u00f8ker s\u00e5 er det lite troverdig spr\u00e5k. Hvis man ikke har peiling p\u00e5 hvordan ungdommen snakker er det lite trolig at man klarer \u00e5 komme unna med \u00e5 skape sitt eget ungdoms-spr\u00e5k. Jeg n\u00e6rmer meg ogs\u00e5 30, men regner med at jeg ville lagt merke til det hvis noen av ungdommene rundt meg hadde snakket p\u00e5 den m\u00e5ten som sitatene her viser til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a989ab65-6e43-4be1-b7d6-3e220e350fb9"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalrenovering-av-bad/76576", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:50Z", "text": "# Anbud Totalrenovering av bad \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 05. Januar 2010\n\nF\u00f8lgende arbeid skal utf\u00f8res: \n\\- Demontering av eksisterende sanit\u00e6rutstyr \n\\- Veggfliser og bakenforliggende plater fjernes \n\\- N\u00f8dvendig pigging rundt sluk \n\\- Gjenst\u00f8ping rundt sluk \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed3e504-c9bb-4a00-b6c7-3fbf1df71377"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/586659-notorisk-utro-mann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:44Z", "text": "Notorisk utro mann\nStartet av Gjest trine, September 2, 2011 \n\n### **Gjest trine**\n\nSkrevet September 2, 2011\n\nHei.\n\nJeg har en bekjent som jeg har hatt i mange \u00e5r. Han reiser mye i jobben og man kan trygt si at han har ei dame i hver havn\\! Jeg og han har til og fra ligget med hverandre n\u00e5r det har passet seg slik. Ikke noe forpliktelser noen veier, bare sex for sexens skyld.\n\nMen s\u00e5 finner han seg dame der han bor. Som fra dag en f\u00e5r h\u00f8re fra deres felles kjente at han ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 n\u00e5r det kommer til andre damer. Hun som er sammen med han har ogs\u00e5 kjent han lenge og vet hvordan han er.\n\nVi m\u00f8ttes hvertfall, ordet kom ut og dama hans fant ut av det\\!\n\nN\u00e5 er hun eitrende forbanna p\u00e5 meg.. (vi har felles kjente, men er ikke venninner oss to)\n\nEnda hun forf\u00f8rte og ble sammen med han n\u00e5r han enda var sammen med xen sin, har h\u00f8rt historier (av b\u00e5de ny og gammel karakter om hans erobringer) s\u00e5 er det MEG hun har lagt for hat\\!\n\nHvordan henger dette p\u00e5 greip?? Hun vet om flere andre han har v\u00e6rt p\u00e5 etter de ble sammen, men det er jeg som er hengt ut som den store stygge ulven som har \u00f8delagt deres (allerede) \u00f8delagte forhold...\n\nNoen som har en (logisk) forklaring p\u00e5 hvordan dette henger sammen..\n\n**Fortsetter under...**\n\n\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet September 2, 2011\n\nSom man selv som aldri kunne v\u00e6rt utro(I likhet med de fleste andre menn), s\u00e5 vil jeg tro han er den typen som tenner p\u00e5 \u00e5 sjekke kvinner og pule p\u00e5 flere damer samtidig. En player som ikke har blitt moden i hodet enda. Jeg og alle vennene mine, nesten alle, kunne nok ikke oppf\u00f8rt seg s\u00e5 sm\u00e5lig. Desverre tror jeg offeret har funnet seg en kj\u00e6reste av mindretallet p\u00e5 den negative siden.\n\n - \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#3 \n\nSkrevet September 2, 2011\n\n### **Gjest trine**\n\n\nSkrevet September 2, 2011\n\nja, jeg l\u00e5 med en annens mann..\n\nMen jeg trodde ikke de var sammen lengere. (sladder fra felles kjente jeg og henne har) pluss at han sa at deres forholdsstatus var lik null.. (noe som stemte med hva jeg hadde h\u00f8rt fra andre)\n\nMen det spiller ingen rolle, det er ikke det jeg egentlig lurer p\u00e5..\n\nDet jeg lurer p\u00e5 er, n\u00e5r noen vet om MINST 10 stk som typen din har v\u00e6rt p\u00e5 mens dere var sammen.. hvorfor plukker man ut EN av de ti og tar ut all frustrasjon og sinne p\u00e5 denne ene (antagelig frustrasjon over de andre 9 ogs\u00e5)\n\nhun har tidligere funnet b\u00e5de bilder og meldinger p\u00e5 telefonen hannes fra andre damer..\n\nJeg vil ogs\u00e5 legge til en annen ting. dersom man er sammen med en som er utro.. ja, f\u00f8rste dama jeg fant ut av hadde jeg nok hatt lyst til \u00e5 knekke nakken p\u00e5\u00a8.. men n\u00e5r noe skjer igjen og igjen og igjen og igjen...\n\nEr det ikke typen din (event deg selv) du burdte ta det ut over\\!\n\n - \nSkrevet September 2, 2011\n\nHmm, patetisk, rett og slett. Bry deg ikke hva hun syns om deg, det spiller ikke noen rolle. Men kan hende hun er forbannet p\u00e5 de andre ogs\u00e5, men det h\u00f8rer jo ikke DU noe om.\n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0209 ** 5\u00a0002\u00a0641\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#6 \n\nSkrevet September 2, 2011\n\nFor ei sm\u00f8rje. Noen folk alts\u00e5.\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0429\u00a0209 ** 5\u00a0002\u00a0641\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet September 2, 2011\n\nmen om han sa de ikke var sammen, og \"alle andre\" sa det samme, har jo ikke du gjort noe galt i den forstand.\n\nom hun opps\u00f8ker deg, for \u00e5 gi deg en glose eller to, ville jeg sagt det som det er. den 'herlige' mannen hun er sammen med sa de ikke var sammen, dermed trodde ikke du du gjorde noe galt..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce0f3375-11a0-4cd1-8c5c-9e93704fb7c4"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/ringer-i-vannet-prisen-2016-til-toma/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:10Z", "text": "# Ringer i Vannet prisen 2016 til Toma-gruppen\n\n## \\- Ringer i Vannet er et av de NHO-prosjektene jeg er mest glad i. Man ser s\u00e5 tydelig hvilken nytte det gir menneskene og bedriftens som er involvert, sa Kristin Skogen Lund da hun delte ut Ringer i Vannet prisen 2016 til Toma-gruppen, Radisson Alna og Bypost i Horten.\n\n\n\nPrisen ble delt ut under NHOs HR-dag.\n\n\\- Ringer i Vannet er et av de NHO-prosjektene jeg er mest glad i. Man ser s\u00e5 tydelig hvilken nytte det gir menneskene og bedriftens som er involvert. Og man ser like tydelig hvilken nytte det gir samfunnet, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund da hun delte ut Ringer i vannet prisen 2016..\n\nSkogen Lund understreket at Ringer i Vannet er \"et av v\u00e5re beste verkt\u00f8y for \u00e5 hegne om innenforskapet i samfunnet\".\n\n\\- Det er NHOs rekrutteringsstrategi for kobling av mennesker som av ulike \u00e5rsaker har falt ut av arbeidslivet med NHO-bedrifter. Og det er NHOs hovedsatsing for \u00e5 n\u00e5 delm\u00e5l 2 i IA-avtalen \u2013 \u00e5 f\u00e5 flere personer med redusert arbeidsevne ut i arbeidslivet, sa hun under utdelingen. \n \n \n** \nTOMA-gruppen en god bedrift for kandidatene** \nI juryens begrunnelse heter at TOMA har arbeidet systematisk med Ringer i Vannet i 3 \u00e5r, og har gjentatte ganger bevist at satsingen har blitt en del av selskapets identitet.\n\nRinger i Vannet har kontakt med samtlige TOMA-avdelinger p\u00e5 landsbasis \u2013 og er godt forankret b\u00e5de i ledelse og daglig drift.\u00a0\n\nI flere tilfeller har representanter fra TOMA presentert sine erfaringer med Ringer i Vannet p\u00e5 store konferanser og i lokale Ringer i Vannet-arrangement, p\u00e5 radio og p\u00e5 film, og ikke minst i forbindelse med et statsministerbes\u00f8k i Trondheim.\n\nP\u00e5 tross av et vekslende arbeidsmarked p\u00e5 Vestlandet og interne omorganiseringer har TOMA ansatt flere kandidater b\u00e5de i \u00e5r og i fjor \u2013 totalt 34 personer i kantine, renhold og administrasjon. TOMA er en god bedrift \u00e5 komme inn i for Ringer i Vannet-kandidatene og som legger stor vekt p\u00e5 kompetanseheving for dem som er i praksis f\u00f8r fast jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6a62765-ed66-4aae-8623-012bb515d713"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/oldsmar/holiday-inn-express-hotel-and-suites-oldsmar-55955/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:34Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hotel & Suites Oldsmar**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Oldsmar, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette fredfulle hotellet midt i Oldsmar tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, fris\u00f8rsalong og egen etasje for forretningsreisende. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nDe romslige rommene ved Holiday Inn Express Hotel & Suites Oldsmar er utstyrt med et badekar og Wi-Fi p\u00e5 rommene. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. B\u00e5de Tampa og Clearwater (Florida) ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d44d0fca-3895-4be3-ba2e-75c20f820135"}
{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2010/06/ariel-sitt-rom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:45Z", "text": "\n\n## mandag 21. juni 2010\n\n### Ariel sitt rom \u2665\n\nI\u00a0g\u00e5r kom dagen.\u00a0\n\nAriel har flytta p\u00e5 eige rom\\!\u00a0\n\nOg ho sov godt, men v\u00e5kna tidleg.\u00a0\n\n\u00a0Gjeeesp ;)\n\n \n\n\n \nEg har bestilt nokre wallstickers hos Hilde Heimdal.\u00a0\n\nBlant anna denne stickersen med\u00a0\n\nnavnet til Ariel.\u00a0\n\n \nEg fekk fleire og,\u00a0\n\ndei kjem i eit anna innlegg ;)\n\n \nEg elsker wallstickers,\u00a0og har dei overalt i huset.\n\nDenne synast eg det var litt kosleg \u00e5 ha p\u00e5\u00a0d\u00f8ra inn til\u00a0\n\nrommet hennas :)\n\n \n\n\n \nRommet er ikkje ferdig innreia.\u00a0\n\nDet skal inn fleire hyller og settekassene eg har pussa opp\u00a0\n\n\\+ andre bilder skal p\u00e5 veggane.\u00a0\n\nEg har og ein del syprosjekt som skal pynte opp her inne ;)\n\n \n\n\n \nDen store senga som st\u00e5r her skal inn p\u00e5 eit gjesterom.\u00a0\n\nSenget\u00f8yet kj\u00f8pte eg f\u00f8r helga p\u00e5 Princess.\u00a0\n\nBetalte 229,- for 2 sett ( Kj\u00f8p 2 betal for 1)\u00a0\n\nEg synast det var kjempefint\\!;)\n\n \n\n\n \nDenne senga (bildet viser berre sengegavlen) fekk eg fr\u00e5 foreldra mine.\u00a0\n\nDet er ei veldig\u00a0gammal seng som eg skal pusse opp.\u00a0\n\nAriel skal bruke den som seng n\u00e5r ho blir st\u00f8rre.\u00a0\n\nNo skal den inn der den store senga st\u00e5r og brukast som sofa,\u00a0\n\nmed mange herlege puter i :)\n\n \nKorgstolen fann eg p\u00e5 bruktbutikken f\u00f8r helga.\u00a0\n\nDen skal sprayast kvit,\u00a0\n\nog f\u00e5 seg ei fin\u00a0\n\npute :)\n\n \nMangler ikkje prosjekt den jenta her nei ;)\n\n \n\n\n \nD\u00e5 eg handla inn Maileg til Give Awayen min (meld deg gjerne p\u00e5 her\\!)\u00a0\n\nm\u00e5tte eg sj\u00f8lvsagt ha noko sj\u00f8lv og,\u00a0\n\neg meiner til Ariel ;)\n\n \nEg bes\u00f8kte den herlege butikken Fryd i Stryn.\u00a0\n\nOg dette vart med meg heim ;)\n\n \n\n\n \nDet nydelegaste strykebord og strykejern.\u00a0\n\nS\u00e5 no er Fr\u00f8ken Maileg sett i arbeid;)\u00a0\n\nOg desse to s\u00f8te Baby Mailegane har tatt plass i den rosa dukkesenga ;)\n\n \n\u2665\u2665\u2665\n\n \n\nEg h\u00e5per alle har hatt ei nydeleg helg\\!\u00a0\n\nTida har dessverre ikkje strekt til slik at eg har f\u00e5tt bes\u00f8kt alle.\u00a0\n\nMen det skal eg ikveld\\!\u00a0\n\nGleder meg\u00a0\n\nallereie\\!\n\n \n\nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden kl. 14:42 \n\n#### 31 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLynetmor sa...\n\nHei, s\u00e5 nydelig et rom :-)\u00d8nsker deg en fin dag :-)\n\n 21 juni, 2010 14:54 \n\n\n\n\n\nElin med Draumesidene sa...\n\nVakkert rom, med flotte detaljar\\! \nYnskjer deg ei fin fin veke\\! \nKlem fr\u00e5 Elin :)\n\n 21 juni, 2010 15:40 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nS\u00e5 nydelig rom \u2665 Og sengesettet p\u00e5 store-sengen var kjempe herlig\\! \nDeilig og f\u00e5 minsten inn p\u00e5 eget rom:) \n \nHa en herlig dag\\! \n \nKlem Line\n\n 21 juni, 2010 16:02 \n\n\n\n\n\nHege Elisabeth sa...\n\nFor et flott rom jenta f\u00e5r:), nydelig\\!\n\n 21 juni, 2010 16:36 \n\n\n\n\n\nHilde Heimdal sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 fiiint det ble da :)))) \\!\\! \n \nKjempenydelig rom \\!\\!\n\n 21 juni, 2010 16:44 \n\n\n\nCamilla sa...\nFiiiine fine jenterommet. Ahh, det likte jeg virkelig\\! \u2665 \n \nKlem Klem, C.\n\n 21 juni, 2010 17:02 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 mye flott p\u00e5 jenterommet\\! Herlig\\! Likte s\u00e5 godt senga og korgstolen. Virkelig supert. Og s\u00e5 flott med det senget\u00f8yet. Nydelig kommode ogs\u00e5, og s\u00e5 herlig du har pynta p\u00e5 den. Dette var toppers\\!\n\nGjeeeeeeeeeeeesping er smittsomt\u263a\u263a \n \nBra at ho fekk sove godt p\u00e5 rommet sitt\u263a Gjekk det bra med mamman og pappan og eller??\u263a \n \nKjempefint rom\u263a \n \nSkal bestille meg wallstickers fr\u00e5 Hilde eg og\u263a Har nett f\u00e5tt laga meg ein eigen \"kosekroken\" wallstickers...\u263a \n \nH\u00e5pe natt nr 2 g\u00e5r like bra for Ariel\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 21 juni, 2010 18:13 \n\n\n\n\n\nVillevinkel sa...\n\nkjempefin farge p\u00e5 veggene \\!\\!\\! Kjempeflott med wallstickers ogs\u00e5\\!\\!\\! \nAriel har virkelig f\u00e5tt seg et fint rom :-) :-)\n\n 21 juni, 2010 18:30 \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nOg ja...dei er litt like-if\u00f8lge folk\u263a Eg er so d\u00e5rleg p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 slikt sj\u00f8l\\! \n \nKlem M\u2665\n\n 21 juni, 2010 18:35 \n\n \n\nHuset ved elven - fru Str\u00f8m sa...\n\nAriel har f\u00e5tt et kjempes\u00f8tt rom \u263a Prinseserom dette her \u2665 \n\u00d8nsker deg en fin kveld, klem fra Fru Str\u00f8m\n\n 21 juni, 2010 18:39 \n\n\n\nNydeleg rom til lisje Ariel\u2665 \nHerlege detaljar\\! \nHeldige lisje prinsessa som har ei slik flink og god mamma\\! \n \nDet sengsettet var berre s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8tt\u2665 \n \nTakk for fine ord:) \nDu gledar meg:) \n \nGod mandagskveld\u2665 \n \nKlem fr\u00e5 Astrid:)\n\nKjempe flott rom og tror jeg m\u00e5 \u00e5 handle sengesett. Koselig disse Mailegene skulle s\u00e5 gjerne hatt noen slike ogs\u00e5 \n \nHa en fin kveld \nKlem\n\n 21 juni, 2010 18:58 \n\n \n\n\u00e5shild sa...\n\nKJEMPEKOSELI barnerom,liker stilen din..klem fra \u00e5shild\n\n 21 juni, 2010 19:13 \n\n\n\n\n\nMaileg er bare s\u00e5\u00e5 skj\u00f8nt\\! Vi har kun en litt stor kanin som den st\u00f8rste gutter har d\u00f8pt \"artur\" hehe:) Dette blir en knall koselig rom for snupa:)\n\n 21 juni, 2010 19:30 \n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nHer inne var det kjempe flott allerede\\! Og kan tenke meg at det bare blir enda bedre med hyller, bilder og settekasser p\u00e5 veggen. St\u00e5 p\u00e5\\!\\! :D \nDet er bare kjekt \u00e5 ha mange prosjekter p\u00e5 en gang (har vel 6 stk selv som jeg holder p\u00e5 med samtidig) \\*hehe\\*. Lykke til\\! \n \nKlem Madel\u00e9n \n \nPS: S\u00e5 koselig at du ville v\u00e6re med p\u00e5 give awayen min ;)\n\n 21 juni, 2010 20:06 \n\n\n\n\n\nLille Fr\u00f8ken Jensen sa...\n\nKjempe nydelig rom Ariel har f\u00e5tt, med masse flotte detaljer. \nS\u00e5 fint det ble med navn p\u00e5 d\u00f8ra, h\u00e5per jeg kan ogs\u00e5 f\u00e5 det til engang i fremtiden:) \nSengesettet var nydelig,det oser sommer. \n\u00d8nsker deg en fin kveld. \nKlem fra Jorunn\n\n 21 juni, 2010 20:12 \n\n\n\n\n\nStini sa...\n\nkjempe fint rom:)) likte det veldig godt.Ikkje rart skj\u00f8nne Ariel s\u00f8v godt der:) \nSamme seng som Kristian har:)) \n \nHar handla litt idag eg \u00f2g.kjem innlegg seinare:) \n \nHa ein fin mandagskveld Bj\u00f8rg\\! \n \nKlem Stine-Iren\n\n 21 juni, 2010 20:30 \n\n\n\n\n\nKaren sa...\n\nFor et nydelig rom :) \nDen store sengen s\u00e5 skikkelig innbydende ut....\n\n 21 juni, 2010 20:50 \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nTusen takk for svar:) Har du adressen eller \"kunstneren\" p\u00e5 den du fant disse pin up damen hos p\u00e5 nettet? Selvsagt kan du bruke ideen min med blonder i vitrineskapet, skapet er fra ikea ja:) Er veldig forn\u00f8yd med det\\! Blondegardinen er ogs\u00e5 fra ike, den har jeg klippet opp og festet p\u00e5 innsiden med kitt, eller skoletyggis p\u00e5 godt norsk, da trenger man ikke \u00f8delegge noe for \u00e5 sette dem opp:) \nKlem J.\n\n 21 juni, 2010 21:09 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nHei, vennen:) \n \nSo flott rom Ariel har f\u00e5tt:) Du e flink, og ho e heldig ;) \n \n\u00d8nske deg ei fortsatt fin veka :) \n \nKlemmer\n\n 21 juni, 2010 21:39 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nS\u00e5 herlig rom Ariel har f\u00e5tt, og mange nydelige detaljer \\! \u2665 Gleder meg til \u00e5 se flere bilder etterhvert. :) Jeg elsker ogs\u00e5 veggord, og har de rundt omkring. \u2665 Har fortsatt veggord liggende som jeg ikke har satt opp enda, s\u00e5 det m\u00e5 jeg f\u00e5 gjort snart. Fint for oss at du har mange prosjekter p\u00e5 gang, for da gir du oss jentene masse inspirasjon \\! \u2665 \n \nHa en str\u00e5lende kveld videre Bj\u00f8rg \\! \u2665 \n \nGode klemmer fra Anette \u2665\n\n 21 juni, 2010 21:45 \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nS\u00e5 nyyydelig rom\\! Gjennomf\u00f8rt og virkelig kjempes\u00f8tt og koselig\\! \n \nBlir nok stor suksess b\u00e5de n\u00e5 og videre fremover :) \n \nNyt en deilig kveld og morgendag\\! \n \nKlem fra Tove\n\n 21 juni, 2010 22:22 \n\n\n\n\n\nFrk:Twil sa...\n\nJuhuuu\\! \n \nS\u00e5 koselig rom Ariel har f\u00e5tt.. \nOg s\u00e5 fikk du tatt steget med at hun flyttet inn p\u00e5 eget rom\\! \nGikk det bra med deg\\!?\\!?\\! Hehe.. Sov du godt\\!? Er jo det som er det store spm;-) \n \nSnakk om prosjekter p\u00e5 gang, men kjenner jeg deg rett blir de ferdig i en feiiii.. For du er rimelig effektiv, Og FLINK\\! Det har jeg sett x antall ganger f\u00f8r her inne.. Moro \u00e5 f\u00f8lge med;-) \n \nKlemmer\n\n 21 juni, 2010 22:26 \n\n\n\n\n\nHenriette sa...\n\nMailegbamsane er heilt nydelige :) Og eg trur nok Ariel s\u00f8v godt p\u00e5 det fine rommet sitt\\! Kjempefint med navnet hennar p\u00e5 d\u00f8ra\\! :)\n\n 21 juni, 2010 23:03 \n\n\n\n\n\nSiljes Hobbyrom sa...\n\nS\u00e5 nydelig rom\\! For en heldig jente\\! \nOg det var bare s\u00e5 s\u00f8tt med de hjertene over sengen\\! \n \nHa en fin kveld\\! \nKlem\n\n 21 juni, 2010 23:06 \n\n\n\n\n\nTrodde jeg var f\u00f8lger hos deg, men det var jeg ikke.. Har hverfall v\u00e6rt her inne f\u00f8r, og du har en flott blogg med masse inspirasjon\\! \n \nLa meg til som f\u00f8lger n\u00e5 hvertfall\\! \nKlem Silje\n\n 21 juni, 2010 23:15 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nS\u00e5 bra at overgangen til eget rom gikk greit. Ariel har f\u00e5tt et veldig fint rom da;) \nJepp, du er en driftig og dyktig dame;) \n \nKlem fra Jijji\n\n 21 juni, 2010 23:19 \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei. \n \nS\u00e5 nydelig prinsesserom. Moro \u00e5 pynte litt for sm\u00e5jentene. Wallstickers gj\u00f8r seg alts\u00e5. Senget\u00f8yet m\u00e5 jeg nesten titte litt n\u00e6rmere p\u00e5. Lekkert. \n \nHa en fin dag. \n \nKlem Mona C\n\n 22 juni, 2010 09:10 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5 koselig rom Ariel har, ikke rart hun sov godt der:) Og s\u00e5 heldig du er som kan fr\u00e5tse i rosa. -For Ariel sin del alts\u00e5, eheheheh:) \nNydelig senget\u00f8y du har kj\u00f8pt\\! \nAng. blomstervogna jeg viste i et tidligere innlegg, s\u00e5 er den kj\u00f8pt p\u00e5 Jysk for flere \u00e5r siden. Kom plutselig over den en dag vi rydda i garasjeboden, mye lurt som gjemmer seg der, tydeligvis;) \nHa en super dag, Bj\u00f8rg\\! \nKlem:)\n\n 22 juni, 2010 09:28 \n\n\n\n\n\nfryd\\&forandring sa...\n\nS\u00e5 mye du viser frem som faller i smak hos meg\\!\\! Nydelig den uroen du har laget alts\u00e5.. senget\u00f8yet du viser frem kunne jeg godt tenkt meg selv\\! Tipper den gamle senga blir skikkelig flott p\u00e5 jenterommet.. gleder meg til \u00e5 se mer\\!\\! \n \nHa en fin kveld\\!\n\n 22 juni, 2010 19:28 \n\n\n\n## Om meg\n\n\n\n - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden \n Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18e6f8e9-343c-48f7-b9a0-c3347c122863"}
{"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2011/03/hurra-for-meg-hurrah-for-me.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:40Z", "text": " \n\n## fredag 18. mars 2011\n\n### HURRA FOR MEG / HURRAH FOR ME\n\nSelv om dette er en hobbyblogg og ikke en slankeblogg, m\u00e5 jeg dele min glede i dag. For et \u00e5r siden hadde jeg endelig klart \u00e5 bygge opp motivasjonen til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Jeg veide alt for mye for min 162 cm h\u00f8yde, ble ogs\u00e5 r\u00e5det av legen min om at jeg kanskje burde legge om kosten litt med mindre sukker og fett. \nJeg har ikke g\u00e5tt p\u00e5 kurs, men brukt Grete Roedes Vektklubb p\u00e5 nettet. Der kan en skrive dagbok over hva en spiser med utregning av kalorier, en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oversikt s\u00e5 en hverken spiser for mye eller for lite. En kan legge inn hvor mye en trimmer, min form for trim er \u00e5 g\u00e5 turer. Vekt legges inn hver uke. Da kan en f\u00f8lge med p\u00e5 vektkurven, og forh\u00e5pentligvis se den g\u00e5r jevnt nedover. Dessuten f\u00e5r en mange gode tips og oppskrifter. Mitt f\u00f8rste m\u00e5l var \u00e5 g\u00e5 ned 10 kg til sommeren, og det gikk veldig greit. Jeg kom inn i nye mye sunnere kostvaner og syntes det gikk s\u00e5 greit at jeg satset p\u00e5 5 kg til. Da 15 kg var n\u00e5dd, syntes jeg fremdeles at det ikke var noe problem og valgte \u00e5 ta enda 5 kg til. \u00a0Og idag er m\u00e5let n\u00e5dd, jeg har g\u00e5tt ned **20** kg p\u00e5 et \u00e5r\\!\\! \nJeg f\u00f8ler meg i s\u00e5 mye bedre form, b\u00e5de fysisk og psykisk med mitt nye sunne liv :) \nAlthough this is a hobby blog and not a diet blog, I must share my joy today. A year ago I had finally managed to build up the motivation to try to lose weight. I weighed too much for my 162 cm height, \u00a0my doctor also said that maybe I should change the diet a bit with less sugar and fat. \nI have not been taking part in any diet club, but used Grete Roede Vektklubb at the web. There you can write a diary of what you eat and get calculation of calories, a great way to get an overview as an either eat too much or too little. You can enter how much you exercise, my way to exercise is walking. You add your weight every week. You can then see your \u00a0weight curve, and hopefully see it go steadily down. You get a lot of good advices and recipes. My first goal was to lose 10 kg to the summer, and it went very easy. I had learned and got used to much healthier eating habits and thought it went so smoothly that I decided to lose 5 kg more. When 15 kg was reached, I still thought that it was no\u00a0 problem and chose to lose even 5 kg more. And today, the goal is reached, I have lost \u00a0**20** kg in a year\\!\\!\u00a0 \nI feel so much better, both physically and mentally with my new and healthy life :) \n\n\n\n\u00a0Det f\u00f8rste bildet her er fra jul 2009, det andre fra sist jul 2010. \nThe first picture here is from Christmas 2009, the next from last Christmas, 2010.\u00a0 \n \nMin kreative kj\u00e6re mann syntes jeg fortjente \u00a0blomster og diplom, s\u00e5 han laget en Diplom til meg : ) \nMy creative dear husband thought I deserved flowers and a diploma so he made a Diploma\u00a0 for me :) \n\n\n\n \n#### 25 kommentarer:\n\n\n\n\n\ntrinepine sa...\n\nGrattulerer\\!\\!\\! \nS\u00e5 utrolig flink du har v\u00e6rt. \nTenker du f\u00f8ler deg mye sprekere og sunnere. \nOgs\u00e5 s\u00e5 koselig med Diplom da:) \nHa en fin helg\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 19.38 \n\n\n\n\n\nJannickes Hjemmekos sa...\n\nOj, Marit - s\u00e5 flink du er\\! Gratulerer med ditt slanke-jeg. Sliter med vekten, jeg ogs\u00e5 og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 av noen kilo. God helg. Klem fra meg\n\n 18. mars 2011 kl. 21.18 \n\n \n\nMarita sa...\n\nEn flott prestasjon, gratulerer s\u00e5 masse. B\u00f8yer meg i st\u00f8vet for viljestyrke og gjennomf\u00f8ring for jeg vet at det ikke er lett.\n\n 18. mars 2011 kl. 21.51 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nJa de blomstene fortjente du virkelig. Kor utrolig flink du har v\u00e6rt.For en forskjell. Sikkert herlig \u00e5 bevege seg n\u00e5 i forhold til f\u00f8r. Kjempebra Marit. \nKlem\n\n 18. mars 2011 kl. 22.37 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nOj s\u00e5 flink du har vore. detta ekje lett. Eg roper hurra for deg.\n\n 18. mars 2011 kl. 23.07 \n\n\n\n\n\nLois Evensen sa...\nFantastic\\! How Wonderful\\! Congratulations\\! That is a lot of hard work\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 23.10 \n\n\n\n\n\nBirgitta sa...\n\nGratulerar\\!\\!\\! \nS\u00e5 duktig du varit och det m\u00e5ste k\u00e4nnas sk\u00f6nt ocks\u00e5. \nKram Birgitta\n\n 18. mars 2011 kl. 23.25 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nGratulerer\\! \nJammen har du vore flink. \nDu fortjener b\u00e5de blomster og diplom. \n \nHa ei fin helg :-)\n\n 19. mars 2011 kl. 00.26 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nJa HURRA for deg\\!\\!\\! \nDet er et flott resu\u00f8tat. \nJeg er virkelig motivert denne gang. Startet p\u00e5 mandag. H\u00e5per virkelig jeg klare 20 kg p\u00e5 et \u00e5r. \nHa ei god helg :)\n\n 19. mars 2011 kl. 08.11 \n\n\n\n\n\nAti. sa...\n\nGratulerer sa mye\\!\\! Jeg vet av erfaring hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 ga ned i vekt. Du ser veldig flott ut n\u00e5 en kanksje litt sunnere ogs\u00e5? \nVelfortjent diplom\\!\n\n 19. mars 2011 kl. 09.28 \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nFor en flott dame\\! Ja er det ikke deilig\\!? Du verden s\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\! Ikke vanskelig \u00e5 se forskjellen her\\! Skj\u00f8nner at de faktisk kan v\u00e6re sanne, de bildene de viser p\u00e5 slankereklamen. Jeg tok selv av 12 kg fra februar til august i fjor. Kuttet ut alt \"un\u00f8dvendig\", og det hjalp. \nGratulerer med blomster og diplom\\! det fortjente du etter denne innsatsen\\! God helg\\! -Margit-\n\n 19. mars 2011 kl. 12.02 \n\n\n\n\n\nBitt@mi sa...\n\nGratulerer\\! Du har v\u00e6rt kjempeflink og riktig st\u00e5tt p\u00e5:-) Hadde trengt \u00e5 bli motivert selv... \nOg s\u00e5 dyktig du har v\u00e6rt som fikk ferdig alle bokstavene i projo alongen:-) Jeg er gr\u00f8nn av misunnelse. M\u00e5 visst slutte \u00e5 melde meg p\u00e5 alonger, for det dukker alltid opp noe i mellomtiden som stjeler min strikketid:-) \nFlott garn har du f\u00e5tt ogs\u00e5, og det var vel fortjent. Gleder meg \u00e5 se hva du lager\\! \n\u00d8nsker deg og dine ei riktig god helg. \nKlem fra meg\\!\n\n 19. mars 2011 kl. 12.27 \n\n\n\n\n\nUlla-Bella sa...\n\nS\u00e5 fint at du har klart \u00e5 g\u00e5 ned s\u00e5 mye i vekt. Du ser virkelig godt ut:)\n\n 19. mars 2011 kl. 15.47 \n\n\n\n\n\nLisbeth. sa...\n\nGratulerer\\! En riktig god f\u00f8lelse, jeg ser du har lagt om livsstilen.. det er nok veien \u00e5 g\u00e5 om en vil g\u00e5 varig ned i vekt. Lykke til videre. ;D\n\n 19. mars 2011 kl. 16.16 \n\n\n\n\n\nIngerLise sa...\n\nGratulere s\u00e5 mye\\! En kjempejobb har du gjort, og du skal v\u00e6re stolt av deg selv\\! \nTenk for en innsats du har gjort for \u00e5 bedre din helse og tilv\u00e6relse\\! \nOg s\u00e5 artig med diplom fra mannen, han virker som en god mann. \n \nKos deg videre med l\u00f8rdagen\\!\n\n 19. mars 2011 kl. 18.05 \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nS\u00e5 flott\\! Gratulerer med stor utholdenhet og st\u00e5-p\u00e5-vilje\\! \nOg med kjempegodt resultat\\! \nNyt v\u00e5ren og sommeren\\!\n\n 19. mars 2011 kl. 20.50 \n\n\n\n\n\nMargrethe sa...\n\nHadde jeg v\u00e6rt der du er, hadde du f\u00e5tt en stor klem og en stor bukett blomster. For det du har gjort er fantastisk. Det motiverer meg til \u00e5 fortsette den samme vegen. \nJeg gjorde som deg ang. GR, og har til n\u00e5 g\u00e5tt ned 17 kg. For meg handlet det om \u00e5 begynne \u00e5 spise n\u00e5r jeg slanket meg. Fulgte den digitale tabellen til GR. Har holdt p\u00e5 i 8 mnd. M\u00e5let er 20 kg p\u00e5 et \u00e5r. Hurra for deg\\!\\!\\!\n\n 20. mars 2011 kl. 07.30 \n\n\n\n\n\nMaritJ sa...\nGRATULERER DU HAR V\u00c6RT KJEMPEFLINK\\!FLOTT AT DU HAR LAGT UT BILDER HER\\! S\u00c5 KAN MANGE SE AT DET G\u00c5R VIRKELIG ANT \u00c5 F\u00c5 DET TIL\\!-)LYKKE TIL VIDERE\\!-)))) \nHA EN FLOTT S\u00d8NDAG\\!\n\n 20. mars 2011 kl. 10.01 \n\n\n\n\n\nBritaiskogen sa...\nS\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\! En glede som jeg gjerne vil v\u00e6re med \u00e5 dele. Disse kiloene er jo noe vi kvinner m\u00e5 jobbimot og da er det oppmuntrende \u00e5 h\u00f8re gladhistorier som din\n\n 20. mars 2011 kl. 10.32 \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.Gratulerer s\u00e5 mye.S\u00e5 flink du har v\u00e6rt.Deg fotjent med diplom.Har ikke noe erfaring med det men har ikke sakt nei takk til noen killo.Hi,hi.Motsatt spiser og spiser legger ikke p\u00e5 meg.Flink har du v\u00e6rt.\u00d8nsker deg en riktig fin ny uke.Klem fra Bodil.\n\n 20. mars 2011 kl. 22.19 \n\nGratulerer. S\u00e5 flink.\n\n 20. mars 2011 kl. 22.42 \n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nS\u00e5 flink du har v\u00e6rt, imponert over alle som g\u00e5r ned i vekt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Gratulerer s\u00e5 masse :)\n\n 21. mars 2011 kl. 11.33 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nGratulerer \\!\\! \nS\u00e5 flink du har v\u00e6rt, det er imponerende \u00e5 g\u00e5 ned s\u00e5 mange kilo. \nDet er bare beundringsverdig. \nS\u00e5 kjempekoselig du vil v\u00e6re med p\u00e5 mitt lotteri da, koselig blogg du har\\!\n\n 22. mars 2011 kl. 00.02 \n\n\n\n\n\nswimzy sa...\n\nGratulerer s\u00e5\u00e5 masse\\!\\! :) \n \nsp koselig du vil v\u00e6re med p\u00e5 giveawayen min\\! Masse lykke til\\!\\! :)\n\n 23. mars 2011 kl. 13.24 \n\n\n\n\n\nBrit sa...\n\nS\u00e5 artig Marit- Gratulere s\u00e5 masse med det flotte resultatet- ogs\u00e5 hyggelig \u00e5 tenke p\u00e5 at den lille p\u00e5skekalenderen hjalp litt p\u00e5 motivasjonen i fjor:) OG for en SUPER MANN DU HAR som kommer hjem med BLOMSTER OG DIPLOM- det har du virkelig fortjent:)\n\n 30. mars 2011 kl. 23.05 \n\n \n\n \n\n \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n Jeg er 62 \u00e5r og har v\u00e6rt gift med min kj\u00e6re i 40 \u00e5r. Mor til tre voksne gutter. Jeg er glad i \u00e5 strikke, sy, quilte og litt brodering. I am 62 years old and live in Norway. I have been married to my dear husband for 40 years and I am mother to 3 grown up sons. I love to knit, sew and quilt, and some embroidery.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f09d983c-8839-4429-8047-f362c988e774"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleb-ker/Videreg-ende-skole/Rettslaere-114/I9788211020352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:44:37Z", "text": "L\u00e6reverket er skrevet for programfaget rettsl\u00e6re 1 i videreg\u00e5ende skole. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gi grundige forklaringer p\u00e5 enkelte omr\u00e5der slik at boka ogs\u00e5 skal egne seg godt for selvstudium. Hele boka er oppdatert med sammendrag av nye, sentrale dommer fra H\u00f8yesterett, og det er utviklet mange \u2026 LES MER nye praktiske oppgaver. I Rettsl\u00e6re 1 d-bok ligger nytt kapittel 6 med den nye straffeloven. Komponenter: - Grunnbok - Lovsamling - Fagnettsted for elever - Fagnettsted for l\u00e6rere - d-bok Hasse Bergstr\u00f8m er cand.jur. og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han har mer enn 35 \u00e5rs undervisningserfaring i fagene, herunder en del \u00e5r ved l\u00e6rerutdanningen (ILS) ved UiO. Bergstr\u00f8m har lang erfaring som l\u00e6rebokforfatter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets L\u00e6reverket er skrevet for programfaget rettsl\u00e6re 1 i videreg\u00e5ende skole. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gi grundige forklaringer p\u00e5 enkelte omr\u00e5der slik at boka ogs\u00e5 skal egne seg godt for selvstudium. Hele boka er oppdatert med sammendrag av nye, sentrale dommer fra H\u00f8yesterett, og det er utviklet mange nye praktiske oppgaver. I Rettsl\u00e6re 1 d-bok ligger nytt kapittel 6 med den nye straffeloven. Komponenter: - Grunnbok - Lovsamling - Fagnettsted for elever - Fagnettsted for l\u00e6rere - d-bok Hasse Bergstr\u00f8m er cand.jur. og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han har mer enn 35 \u00e5rs undervisningserfaring i fagene, herunder en del \u00e5r ved l\u00e6rerutdanningen (ILS) ved UiO. Bergstr\u00f8m har lang erfaring som l\u00e6rebokforfatter. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3914671d-66ff-4c8b-8334-d653f8454f0c"}
{"url": "https://livetleker.wordpress.com/2012/08/02/en-sann-katt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:38Z", "text": "# En s\u00e5nn katt\n\nDa han kom til oss for ett \u00e5r siden, visste han ikke helt hvordan han skulle innrette seg. Skulle han akseptere \u00e5 leve sammen med oss? Skulle han frivillig konvertere fra innekatt til utekatt? Skulle han begynne \u00e5 leve et gammeldags katteliv?\n\n\n\nSammen har vi funnet ut av det. N\u00e5 er han en s\u00e5nn katt som maler bare vi ser vennlig p\u00e5 ham. Han mener han har rett til \u00e5 ligge p\u00e5 Thvs mage n\u00e5r han sover middag p\u00e5 sofaen, og opp\u00e5 tastaturen n\u00e5r Thv skriver. En s\u00e5nn katt har han blitt.\n\nRiktig nok er ikke motorikken hva den burde v\u00e6re, og han tramper n\u00e5r han l\u00f8per i trapper og m\u00e5 tenke seg om f\u00f8r han hopper ned fra vinduskarmen. Men balansere kan han, b\u00e5de p\u00e5 gjerder og gesimser, og han l\u00f8per ut og inn hele dagen, s\u00e5 hengslene p\u00e5 katteluka snart er utslitt.\n\n\n\nI sommer har han l\u00e6rt \u00e5 fange mus. Som nybegynner handler det om bitte sm\u00e5 spissmus, men han fanger dem, tar dem inn og leker med dem, kaster dem opp i lufta og springer rundt etter dem. N\u00e5r vi forbarmer oss over musene og slipper dem ut, ser han foraktelig p\u00e5 oss. Han er en s\u00e5nn katt n\u00e5.\n\nHvis vi skal p\u00e5 bes\u00f8k i nabolaget, f\u00f8lger han etter oss hele veien. Mens vi er p\u00e5 bes\u00f8k, ligger han under en bil utenfor og venter p\u00e5 oss, s\u00e5nn at han kan f\u00f8lge oss hjem igjen. Han er en s\u00e5nn katt som liker \u00e5 ha kontroll.\n\nHan vil helst at vi skal v\u00e6re hjemme hele tiden, og n\u00e5r vi har v\u00e6rt ute en stund, kommer han l\u00f8pende og mjauer og gnir seg inntil bena v\u00e5re. Hvis vi g\u00e5r inn til hyttenaboen for \u00e5 spise middag, f\u00f8lger han med oss, \u2013 og s\u00e5 klager og maser han, mens han l\u00f8per til d\u00f8ra for \u00e5 f\u00e5 oss med hjem. Han er en s\u00e5nn katt som liker at vi er hjemme sammen med ham, helst hele tiden. N\u00e5r han ikke f\u00e5r viljen sin, unders\u00f8ker han hele nabohytta for \u00e5 sjekke at den er trygg nok, \u2013 og s\u00e5 legger han seg i naboens hvite sofa og venter p\u00e5 at vi skal ta til vettet og g\u00e5 hjem.\n\nHan er en s\u00e5nn katt som kommuniserer med lyd og blikk. N\u00e5r vi skal hjem, og Thv sn\u00f8rer skoene sine, sitter han og venter med et litt oppgitt blikk. Han tripper og klager over sommelet, \u2013 og n\u00e5r vi endelig er ferdige, l\u00f8per han i forveien med en h\u00f8yt hevet hale med krok p\u00e5.\n\nHan er en s\u00e5nn katt.\n\n\n\n### 6 responses to \"En s\u00e5nn katt\"\n\n Han har det dejligste katteliv hos jer\ud83d\ude42\n \n Det har han,. Madame, \u2013 avgjort.\n\n Dejlig l\u00e6sning. Og s\u00e5 smuk en kat\\!\n\n Han er vakker, Uffe, \u2013 men han er noe mer. Dette er v\u00e5r andre r\u00f8de katt, og Thv er overbevist om at de er annerledes. De r\u00f8de kattene vi har hatt har v\u00e6rt roligere, snillere, klokere enn andre katter. Kan det v\u00e6re mulig? Noe statistisk materiale kan man jo ikke si at to katter er.\n\n4. Mormor | 08.08.12, kl. 19:43 | Svar \n \n Vakkerkatten, Dere er heldige som har en \u00abs\u00e5nn katt\u00bb. Og han er heldig som har valgt rette mennesker\ud83d\ude42 \n Ha en fin kveld\ud83d\ude42\n \n - livetleker | 08.08.12, kl. 22:22 | Svar \n Vi har det fint sammen, ja, Mormor. Det er til gjensidig hygge \u00e5 ha en katt i huset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab8bec6a-510d-480a-aff5-8a6512b38ae9"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Trafikken-avtar-over-hele-landet-225180b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:00Z", "text": "# Trafikken avtar over hele landet\n\n\u00d8ystein Aldridge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:05\n\nPublisert: 04.apr.2010 17:50\n\n \n - \n \n FOTO: Morten Uglum \n\nStatens Vegvesen melder om f\u00e5 trafikkproblemer p\u00e5 \u00e5rets mest trafikkerte dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nS\u00f8ndag kveld melder Statens Vegvesen at det ikke lenger er forsinkelser i trafikken inn mot Oslo. Den verste p\u00e5sketrafikken er sannsynligvis over for i \u00e5r.\n\nF\u00f8rst i 20-tiden begynte trafikken \u00e5 flyte uten s\u00e6rlig k\u00f8.\n\n**\u2014 Det er avtagende nesten overalt n\u00e5. Vi kan oppsummere med at dagen har g\u00e5tt veldig greit inn til de store byene. Folk har kj\u00f8rt pent og ordentlig, sier Nils Jacob Aae i Statens Vegvesen til Aftenposten.no**\n\n## Utsatt hjemtur\n\n**Trafikken begynte \u00e5 ta seg opp i 12-tiden s\u00f8ndag. Men toppen kom senere enn den pleier.**\n\n\u2014 Det var relativt lite trafikk tidligere p\u00e5 dagen. Mange har nok utsatt hjemreisen p\u00e5 grunn av det fine v\u00e6ret. I tillegg blir det mange steder en ekstra topp i trafikken etter at skisentrene stenger for dagen, sa Aae til NTB s\u00f8ndag kveld.\n\nMange har utsatt hjemreisen da godv\u00e6ret endelig kom p\u00e5 p\u00e5skedagen, s\u00e5 han forventer en del trafikk ogs\u00e5 i morgen.\n\n**- Men blir det ikke verre enn i dag, skal det g\u00e5 greit. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe vi blir sk\u00e5net for uhell, sier han til Aftenposten.no.**\n\n## Problemer ved Hardangervidda\n\nSom vanlig har presset v\u00e6rt st\u00f8rst p\u00e5 riksvei 4 fra Gj\u00f8vik, p\u00e5 E6 fra Hamar og p\u00e5 E16 fra H\u00f8nefoss mot Sandvika.\n\nFine forhold preger veiene i S\u00f8r-Norge, men p\u00e5 enkelte fjelloverganger var det kolonnekj\u00f8ring. Bilister m\u00e5tte vente flere timer for \u00e5 komme gjennom p\u00e5 riksvei 50 mellom Hol og Aurland. Veien ble \u00e5pnet for trafikk i 17-tiden.\n\n**P\u00e5 riksvei 7 over Hardangervidda var det fremdeles kolonnekj\u00f8ring s\u00f8ndag kveld, med tre timer ventetid.**\n\n\\-I tillegg er det sm\u00e5 k\u00f8er, men grei flyt p\u00e5 E6 ved Eidsvoll. I tillegg er det en times venting fra Artsv\u00e5gen p\u00e5 vei inn til Stavanger p\u00e5 E39 i Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b9983d4-d233-4390-9027-e191615a6aec"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Voldtekt-anmeldt-pa-Hove-445049b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:18:36Z", "text": "# Voldtekt anmeldt p\u00e5 Hove\n\nEn kvinne fortalte fredag morgen hjelpemannskaper p\u00e5 Hovefestivalen og at hun hadde blitt voldtatt.\n\nKvinnen opps\u00f8kte hjelpemannskapet klokka 6.35, og politiet ble varslet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eae0b1e2-a717-4b07-b567-77c8d3e49e56"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Her-traff-steinen-bilen-388677b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00120-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:57Z", "text": " - \n \n FOTO: Magnar Larsen \n\nLokalt\n# Her traff steinen bilen\n\nSteinen traff taket p\u00e5 bilen \u2014 bare f\u00e5 centimeter fra frontruten.\n\nBilen ble ved 17.35-tiden i ettermiddag truffet av et lite steinras n\u00e6r Berge mellom \u00c5lg\u00e5rd og Oltedal i Gjesdal.\n\nRaset gikk i Bergsura mellom Berge og Lomeland. Stedet ligger ved riksveien mellom \u00c5lg\u00e5rd og Oltedal, omtrent fem kilometer fra \u00c5lg\u00e5rd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db0ce61-a36b-4762-adeb-73c7862841ba"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/casio-qv-700/62175726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:52:13Z", "text": "## Casio QV-700\n\nCasio QV-700 er et enkelt kamera som kun er i stand til \u00e5 tilfredsstille de enkleste behovene for digital fotografering. Kameraet har 640x480 punkters oppl\u00f8sning, og har under middels bildekvalitet.\n\n5\\. desember 2006 kl. 3.30\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n### Fargestikk\n\nCasio QV-700 gir forskjellige fargestikk hvis bildene tas inne. Kameraet har riktignok flere innstillinger for hvitbalanse, men disse hjelper dessverre ikke. Vi hadde ogs\u00e5 problemer med \u00e5 eksponere v\u00e5rt testmotiv riktig. Uten blitz ble bildene gjerne undereksponert, med blitz ble de for lyse. Vi pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 justere eksponeringen manuelt, men heller ikke dette \u00f8ket kvaliteten. Denne typen problemer kan bare delvis korrigeres i et bildeprogram, s\u00e5 vi gir vesentlig trekk i karakteren p\u00e5 grunn av dette.\n\nGjengivelsen av kompliserte detaljer som strengene p\u00e5 gitaren og dukkens h\u00e5r er gjengitt under gjennomsnittet for kameraer med denne oppl\u00f8sningen. Bildene har en tendens til \u00e5 bli for kornete. Dette skyldes at kameraet har d\u00e5rlig evne til \u00e5 lage naturlige overgangsfarger mellom de forskjellige delene av motivet. Dette er svakheter som er umulig \u00e5 rette med et bildeprogram.\n\n### Lynraskt minne\n\nCasio QV-700 er enkelt \u00e5 bruke, og lagrer bildene sv\u00e6rt raskt. Kameraet er klart til \u00e5 ta et nytt bilde p\u00e5 under ett sekund, og det er *langt* bedre enn gjennomsnittet. Bildene lagres p\u00e5 et utskiftbart 2 MB Compactflash-kort. Lagringskapasiteten er fra 14 til 47 bilder, avhengig av kvalitetskrav.\n\nKameraet bruker LCD-skjermen som s\u00f8ker, og denne er over gjennomsnittet i st\u00f8rrelse (6,4 cm). Du kan justere lysstyrken p\u00e5 skjermen, og det gj\u00f8r den brukbar ogs\u00e5 i sollys. Objektivet har en brennvidde p\u00e5 3,9 mm (tilsvarer 38 mm p\u00e5 35mm-kamera) og kan dreies rundt en akse. Pluss i karakteren for at kameraet har mulighet for manuell innstilling av blender\u00e5pning og eksponering.\n\n### Panorama p\u00e5 kj\u00f8pet\n\nCasio QV-700 leveres med et program for kamerakontroll og programmet SpinPanorama. Kameraprogrammet har ingen redigeringsmuligheter, og det er noe vi savner (p\u00e5 grunn av fargeproblemene). SpinPanorama er et program for \u00e5 knytte sammen en serie bilder til et komplett 360 graders panoramabilde. Her hadde vi foretrukket at Casio heller la med et program for bildebehandling.\n\n# Webkameraet kan overv\u00e5ke deg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecca6245-6010-4a98-8286-09ffbceafdf2"}
{"url": "http://docplayer.me/124506-Kan-vi-lykkes-pa-land-ogsa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:56Z", "text": "\n\n1 Kan vi lykkes p\u00e5 land ogs\u00e5?\n\n\n\n\n\n2 Innspill Et overv\u00e5kingssamfunn? - Jeg er ikke s\u00e5 redd for nye klasseskiller. Jeg er redd for at datateknologien bringer oss stadig n\u00e6rmere overv\u00e5kingssamfunnet. Vi tillater at grenser flyttes, nye registre opprettes, og kontrollen med enkeltmennesket skjerpes fordi det skjer i det godes tjeneste. Vi er inne i en kritisk fase n\u00e5. Vil vi ha det slik? Det sp\u00f8rsm\u00e5let burde politikerne v\u00e6re mer opptatt av p\u00e5 terskelen til \u00e5r Dette sier professor i teknologihistorie H\u00e5kon With Andersen ved NTNU til Verdens Gang ( ). Gr\u00fcndere mangelvare\\! I en kommentar til IT-Fornebu er Tor Fr. Rasmussen, professor i samfunnsgeografi, opptatt av hvordan man skal skaffe \"de begavede talenter med innovative evner som kan gj\u00f8re nye oppfinnelser og drive produksjon\" som gir ringvirkninger. Slike talenter er neppe \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 det \u00e5pne marked, mener Rasmussen og legger til: - Erik Brofoss har fortalt fra sine erfaringer med distriktsutbygging at det aldri var risikovillig kapital, verken fra stat eller private, som manglet i hans mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape nye arbeidsplasser i distriktene. Det var gr\u00fcnderne ( ) som var mangelvare. I internasjonal faglitteratur er det da ogs\u00e5 p\u00e5vist utallige ganger at kapital nok kan v\u00e6re en viktig produksjonsfaktor, men tilstrekkelig er den ikke (Aften posten, ). IT-Fornebu:4.000 forskere? Det er realistisk \u00e5 regne med at kunnskapssenteret kan omfatte n\u00e6rmere stillinger innen forskning og utvikling fem \u00e5r etter etableringen, sier IT-Forne - bus talsmann Per Morten Vigtel. Rundt halvparten av disse stillingene vil bli besatt av utlendinger. For \u00f8vrig kan hele senteret komme til \u00e5 inneholde cirka arbeidsplasser, fortsetter Vigtel. Den endelige st\u00f8rrelsen avhenger av hvilke arealer IT-Fornebu f\u00e5r kj\u00f8pt alt if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv ( ). Statsr\u00e5d \u00c5slaug Haga (foto: Scanpix). -Biologien r\u00e5r - Enkelte matvareeksporterende land f\u00f8rer en bekymringsfullt aggressiv linje for \u00e5 gj\u00f8re matvarer til en like fri handelsvare som industrivarer. Vi burde ha l\u00e6rt over de siste \u00e5r at biologiske prosesser ikke kan styres og kontrolleres helt etter menneskelige \u00f8nsker, (dav\u00e6rende statssekret\u00e6r \u00c5slaug Haga til Dagsavisen ( )). Alvorlig tilstand for norsk forskning Videnskapsakademiets styre, som inkluderer flere personer med tillitsverv i Forskningsr\u00e5det, har nylig lansert en rapport om \u00abNorsk forskning ved sekelskiftet\u00bb. Her kommenteres ogs\u00e5 flere sider ved Regjeringens nye forskningsmelding. Akademiets hovedsyn er at det st\u00e5r d\u00e5rlig til med norsk forskning: - Det finnes bare enkelte gode milj\u00f8er og de milj\u00f8er som har utviklingsmuligheter, m\u00e5 n\u00e5 styrkes. Hvis utviklingen i de senere \u00e5r f\u00e5r lov til \u00e5 fortsette i enn\u00e5 noen \u00e5r, er det: \u00abv\u00e5r alvorlige oppfatning at store deler av de forskningsmilj\u00f8ene som i dag er gode eller har potensial til \u00e5 bli det, vil bli varig \u00f8delagt\u00bb. Rapporten peker p\u00e5 en rekke svakheter i norsk forskning; forskerne sliter med foreldet og nedslitt utstyr, opprykksordningen i h\u00f8yere utdanning er lite mobilitetsfremmende og arbeidsm\u00e5tene i Forskn - ingsr\u00e5det \u00abm\u00e5 legges om\u00bb og R\u00e5det evalueres snarest. Akademiet \u00f8nsker \u00e5 snu tendensen til toppstyring og byr\u00e5kratisering i forskningen. Innenfor slike rammer vil forsk- Statsr\u00e5d Jon Lilletun og prof. Lars Wall\u00f8e, visepreses i Vitenskapsakademiet vil begge heve kvaliteten i norsk forskning (foto: Caroline Wesenberg). ningen tjene samfunnet best n\u00e5r vilk\u00e5rene legges godt til rette for faglig initiativ nedenfra og for lokalt faglig lederskap under ansvar. Akademiet er sikre p\u00e5 at en \u00f8kning av antallet norske universiteter og universitetsliknende institusjoner totalt sett vil bli til stor skade for norsk forsk- ning, n\u00e6r sagt uansett \u00f8kningen i de totale \u00f8konomiske midlene til forskning. Men en kraftig snuoperasjon trengs i norsk forskning inkludert en forpliktende opptrappingsplan. Her er forskningsmeldingen ikke klar nok. 2 Forskningspolitikk 4/99\n\n3 Fokus Nr. 4, 1999, 22. \u00e5rgang. ISSN Utgitt av NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Adresse: Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo. Tlf Fax: Gratis abonnement f\u00e5s ved henvendelse til Unni Daaland ved instituttet. Redaksjon: Hans Skoie (ansv. red.), Inge Ramberg (red.), Magnus Gulbrandsen, Gunnar Sivertsen, Randi S\u00f8gnen og \u00d8yvind S\u00e5tvedt. Redaksjonen er avsluttet 10. november Produksjon: PDC Tangen, Aurskog Bladet er ogs\u00e5 tilgjengelig gjennom Internets World Wide Web: INNHOLD - N\u00e6ringslivet vil neppe innfri forventningene i forskningsmeldingen 4 Inge Ramberg Budsjett\u00f8kninger, men ingen \u00f8kning i offentlig FoUs BNP-andel 6 Egil Kallerud og \u00d8yvind S\u00e5tvedt Statsr\u00e5d Lilletun: - St\u00e5 sammen om et l\u00f8ft for forskningen\\! 8 Inge Ramberg Forskningspolitikkens legitimering 10 Kjell Eide Internasjonalisering av forsker utdanning i de nordiske land 12 Svein Kyvik og Berit Karseth Forsknings-, teknologi- och innovationspolitiken i Finland 14 Esko-Olavi Sepp\u00e4l\u00e4 Har Videnskaben en Fremtid? 16 Helge Kragh Kristine Bonnevie - v\u00e5r f\u00f8rste kvinnelige professor 18 Arne Semb-Johansson Viktige forskjeller mellom USA og Europa\\! 20 \u00d8yvind S\u00e5tvedt Ned p\u00e5 jorden, S\u00f8rensen 21 Nils Roll-Hansen Forskingsproduksjon m\u00e5 sj\u00e5ast i samanheng med finansiering 22 Kristian Fossheim Japansk elektronikk skapt av ildsjeler og individualister 24 Helge God\u00f8 Lavik om raseteorier 25 Ulf Torgersen Et system i evig endring 26 Magnus Gulbrandsen Forside: Inntektskilde p\u00e5 hell - hvordan kan norsk industri utvikles p\u00e5 land? Gullfaks B-plattformen. (foto: \u00d8yvind Hagen/ Statoil). Hvor er industrien? Idiskusjonen om norsk forskning og h\u00f8yere utdanning h\u00f8rer vi sjelden fra industrien. Engasjementet i den offentlige debatt er beskjedent og som regel preget av liten oversikt. Det engasjementet vi for mange \u00e5r siden s\u00e5 i Industriforbundet, er ikke videref\u00f8rt. Fra etterf\u00f8lgeren N\u00e6r ingslivets Hovedorganisasjon - h\u00f8rer vi ytterst lite. Det svake engasjement fra industrien er videre preget av et syn som tenderer \u00e5 mene at hele v\u00e5r FoU-innsats b\u00f8r sees i et n\u00e6ringspolitisk perspektiv. Forsk - ningens mangfoldige oppgaver i det moderne samfunnet glemmes. Det dreier seg bl.a. om oppgaver knyttet til helse, milj\u00f8, velferd og kultur helt andre oppgaver enn n\u00e6ringsutvikling som s\u00e5dan. Forsk - ning som er til nytte for n\u00e6ringslivet, er naturligvis viktig, men b\u00f8r ikke v\u00e6re forskningens eneste oppgave i v\u00e5r rike del av verden. Forskningsr\u00e5dets styreleder, Halvor Sten stad vold, etterlyste for et par \u00e5r siden \u00abnytenkning om norsk n\u00e6ringslivsforskning\u00bb. Ogs\u00e5 opptrappingsplanen i den nye forskningsmeldingen representerer en klar utfordring for n\u00e6r ingslivet. Men i begge tilfeller har den forskningspolitiske respons fra industrien v\u00e6rt s\u00e5 godt som frav\u00e6rende. Balanserte og innsiktsfulle kommentarer til egen og offentlig medvirkning p\u00e5 omr\u00e5det gjen nom skatteavskrivninger, oppdragsinstitutter, forsknings- og teknologiparker, bruker- og styrerepresentanter i programmer og institusjoner savnes. Det er bl.a. uklart om kravene til \u00f8kt oppdragsforskning innenfor h\u00f8yere utdanning ledsages av \u00f8nsker om nedtrapping p\u00e5 instituttfronten. Dessuten - hva kan vi l\u00e6re av v\u00e5r uttelling i Nordsj\u00f8en? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l skriker etter velfundert empiri og kvalifisert debatt. Konsernsjef \u00d8ivind Lund fra Asea Brown Boveri - en av de f\u00e5 bedrifter i Norge som satser p\u00e5 FoU - tok nylig initiativ til en bred henvendelse fra norske industriledere til regjering og storting med appell om tiltak m.v. for \u00e5 oppn\u00e5 ny norsk n\u00e6ringsvekst. Det er et interessant initiativ. Men det b\u00f8r ikke bli noe engangsfenomen; bare en aktiv og kumulativ oppf\u00f8lging vil kunne gi norsk n\u00e6ringsliv en langt mer innsikts- og kraftfull forskningspolitisk plattform. Det trengs. Norgesnettets endelikt? Tanken om \u00e5 utvikle en rimelig arbeidsdeling innenfor forskning og h\u00f8yere utdanning er n\u00e6rliggende i et lite land som Norge. Vi er ikke Amerika med 250 mill. innbyggere. V\u00e5re tradisjoner og forutsetninger er helt andre. Vi har heller ikke universiteter i verdensklassen som setter standarder og viser vei. Derimot har vi fire middelm\u00e5dige universiteter og talent- og \u00f8konomiressurser som man m\u00e5 forvente innenfor en befolkning p\u00e5 beskjedne 4 mill. Tanken om arbeidsdeling og konsentrasjon har nylig f\u00e5tt et alvorlig tilbakeslag p\u00e5 dette omr\u00e5det som en f\u00f8lge av flere utspill fra statsr\u00e5d Jon Lilletun. Dr.grads- og hovedfagsundervisning spres n\u00e5 over det ganske land, enkelte universitetsfag undervises p\u00e5 20 steder og n\u00e5 \u00e5pnes det for at institusjonene fritt kan etablere et hvilket som helst fag innenfor en vekttallsgrense p\u00e5 30 (1,5 \u00e5rs studium). Universitet kan man ogs\u00e5 bli hvis \u00abtung spisskompetanse utvikles\u00bb (Lilletun, Stor - tinget, ). Det siste representerer et nytt universitetsbegrep p\u00e5 v\u00e5re kanter. Enda verre det inneb\u00e6rer at det er likegyldig om slik kompetanse representerer en multippel dublering i et nasjonalt perspektiv. Tanken om Norgesnettet og en rimelig arbeidsdeling settes suverent til side. \u00d8nsker man virkelig en slik deregulering for et lite land med svake akademiske tradisjoner? Hans Skoie Forskningspolitikk 4/99 3\n\n\n\n4 Konsernsjef \u00d8ivind Lund, ABB: - N\u00e6ringslivet vil neppe innfri forventningene i forskningsmeldingen - Vi mener at forskningsmeldingen er utilstrekkelig og for uforpliktende i forhold til n\u00e6ringsrettet forskning. Det er urealistisk \u00e5 tro at niv\u00e5et p\u00e5 n\u00e6ringslivets egne investeringer i FoU vil \u00f8ke med tre milliarder fram til \u00e5r 2004 slik Regjeringen forutsetter, sier konsernsjef \u00d8ivind Lund i dette intervjuet. Fpol: Sammen med flere n\u00e6ringslivsledere har du i et \u00e5pent brev til Regjeringen og Stortinget understreket behovet for offentlige budsjett\u00f8kninger til forskning - i forkant av \u00e5rets statsbudsjett. Hvorfor? Lund: - Vi er opptatt av \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt noe. Den samlede FoU-innsatsen m\u00e5 \u00f8kes og m\u00e5lrettes. Norsk industri har altfor lav avkastning i dag og m\u00e5 fornye seg. V\u00e5rt initiativ er uttrykk for en ut\u00e5lmodighet og var et konkret bidrag for \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot \u00f8kt engasjement i n\u00e6ringsrettet FoU. Initiativet ble til etter et foredrag jeg holdt i NHOs hovedstyre tidlig i h\u00f8st. Flere som var til stede, er underskrivere av brevet. I tillegg \u00f8nsket vi at b\u00e5de sm\u00e5 og store bedrifter fra ulike deler av landet skulle v\u00e6re representert. Vi mener at forskningsmeldingen er utilstrekkelig og for uforpliktende i forhold til n\u00e6ringsrettet forskning. Det er urealistisk \u00e5 tro at niv\u00e5et p\u00e5 n\u00e6ringslivets egne investeringer i FoU vil \u00f8ke med tre milliarder fram til \u00e5r 2004 slik Regjeringen forutsetter, n\u00e5r myndighetene kun bidrar med en milliard til n\u00e6ringsrettet forskning. Hvordan vil du karakterisere n\u00e6ringslivets egen innsats n\u00e6rmere 9 mrd. kroner i 1997 er dette tilstrekkelig for \u00e5 utvikle eksisterende og nye n\u00e6ringer med stor verdiskapningsevne, som dere ordlegger dere i brevet? - Nei, det er det p\u00e5 ingen m\u00e5te. Industrien gj\u00f8r ikke nok selv. Dette er et tankekors. Men hovedpoenget er at n\u00e6ringslivet ikke fornyer seg i sterk nok grad uten at det offentlige ogs\u00e5 bidrar. Dette m\u00e5 bli en form for nasjonal dugnad. Vi vet at koordinerte tiltak nytter. Se bare hva Finland har f\u00e5tt til. De finske myndighetene har hatt stor innflytelse p\u00e5 omstillingen av det finske n\u00e6ringslivet siden 1980-tallet. Hvor aktivt investerer egentlig den kunnskapsintensive delen av n\u00e6ringslivet, som Hvem skal da ta seg av den grunnleggende langsiktige forskningen som er n\u00f8dvendig? - Dette er den gammeldagse m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5\\! Jeg skal imidlertid ikke bare klage p\u00e5 universitetene. Begge parter m\u00e5 tendere refererer til i brevet, i FoU? - Det er sv\u00e6rt varierende. Enkelte legger ned sv\u00e6rt mye i FoU-investeringer og har planer om \u00e5 \u00f8ke investeringstakten ytterligere. Hvor sterkt vil ABB satse p\u00e5 FoU-investeringer i Norge i den kommende fem\u00e5rsperioden? - ABB-gruppen i Norge vil holde dagens investeringsniv\u00e5 p\u00e5 omkring en halv milliard \u00e5rlig. Denne innsatsen er en integrert del av den internasjonale ABB-gruppens samlede FoU-virksomhet (se faktarammen). Hvilke incentiver mangler for at n\u00e6ringslivet skal satse mer av egne midler p\u00e5 innovasjon herunder forskning? - Det finnes ikke et entydig svar. Sektor - enes behov er forskjellige. \u00c9n modell er koordinerte programmer med forskjellige typer samfinansiering. Demo 2000 (programmet for petroleumsrettet teknologiutvikling som startet opp i 1999) er for eksempel glimrende for oss p\u00e5 olje- og gass-siden. Det gj\u00f8r at vi legger inn et ekstra gir. Men generelt m\u00e5 det offentlige bruke en st\u00f8rre andel av sine midler p\u00e5 n\u00e6ringsrettet forskning. Vi m\u00e5 f\u00e5 vridd en del av investeringene fra humanistisk forskning over til den n\u00e6ringsrettede som kan gi avkastning. Brukerstyrte programmer er dessuten av stor betydning for \u00e5 \u00f8ke industriens egne FoU-investeringer. Hvilke forventninger har du til Hervik-utvalgets rapport om dette? - Jeg har ingen konkrete forventninger ut over at den m\u00e5 bidra til at incentivene til industrien forbedres og at koordineringen av den samlede innsatsen m\u00e5 bli bedre. Hva synes du om skjebnen som Aakvaagutvalgets rapport Utfordringen forskning og innovasjon for ny vekst fra 1996 led? \u00d8ivind Lund, konsernsjef i Asea Brown Boveri i Norge (foto: Eva Br\u00e6nd). - \u00c6rlig talt, jeg er ikke kjent med denne rapporten. Men det er tankevekkende at tidligere initiativer har stoppet opp. Alt for mye energi har blitt brukt til tautrekkingen mellom grunnforskning og anvendt forskning. Nye initiativ har blitt kvalt i f\u00f8dselen. Samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter Hvor n\u00e6rt samarbeider ABB Teknologi med norske universitetsmilj\u00f8er? - Det er f\u00f8rst og fremst Norges teknisknaturvitenskapelige universitet vi samarbeider med. Samarbeidet er godt, men ikke uproblematisk. Universitetene er generelt n\u00f8dt til \u00e5 bli flinkere til \u00e5 fange opp de problemstillingene som n\u00e6ringslivet er opptatt av. Videre m\u00e5 kvaliteten p\u00e5 undervisningen bli prioritert. 4 Forskningspolitikk 4/99\n5 ke nytt. Industrien kan ogs\u00e5 selv gj\u00f8re mye for \u00e5 bedre samarbeidet. Ved ABB \u00f8nsker vi blant annet \u00e5 bidra til en utvidelse av professor-ii-ordningen. Vi \u00f8nsker \u00e5 finansiere flere professor-ii-stillinger ved universitetene, hvor forskerne for eksempel bruker seks m\u00e5neder av \u00e5ret hos oss og sirkulerer i v\u00e5rt system for \u00e5 plukke opp de sentrale problemstillingene. Vi bidrar ogs\u00e5 til en rekke hovedoppgaver hvert \u00e5r. Vi trenger imidlertid ogs\u00e5 en generell hevning av kvalitetsniv\u00e5et i hele undervisningssystemet. Industrien trenger h\u00f8yt kompetent arbeidskraft p\u00e5 alle niv\u00e5er. ABB-gruppens FoU-planlegging Hvor lang er dagens tidshorisont for ABBs st\u00f8rre investeringer i FoU? - ABB er et teknologibasert og markedsdrevet industrikonsern utviklingen av teknologien m\u00e5 ha basis i markedets behov, men vi m\u00e5 dessuten kunne utvikle teknologi for framtiden uten at behovet er definert av markedet f\u00f8rst. Vi skiller mellom tre ulike typer prosjekttyper. Ordrerelatert utvikling er kortsiktig og rettet mot bestemte kunders konkrete behov. Generelt utviklingsarbeid kan ha en ramme p\u00e5 inntil 2 \u00e5r, mens h\u00f8yrisikosatsingene, de s\u00e5kalte high impact projects, kan v\u00e6re langsiktige, dvs. ut over 1-2 \u00e5r. Disse prosjektene er utplukkede satsingsfelt der vi bevisst tar h\u00f8y risiko. Utviklingen av undervannsproduksjonssystemer utgj\u00f8r et slikt satsingsfelt der ABB i Norge har hatt suksess. Vi har vunnet internasjonale priser for denne teknologien. Oppfatter du ABB som en uvanlig bedrift i denne sammenheng eller relativt representativ for norsk n\u00e6ringsliv? - ABB er nok noe atypisk for leverand\u00f8rindustrien n\u00e5r det gjelder FoU-virksomheten innenfor olje og gass. Her satser vi sterkt og har ogs\u00e5 f\u00e5tt uttelling for dette. Vi er innstilt p\u00e5 \u00e5 holde oppe innsatsen selv om markedet gjennomg\u00e5r periodiske nedturer. Deltar den norske konsernledelsen i ABB i FoU-planleggingen og prioriteringer for det internasjonale konsernet? Hvordan? - Ja, konsernledelsen er sterkt involvert i dette og ansvarlig for oppbyggingen av en FoU-portef\u00f8lje. Selv er jeg styreleder i selskapet ABB Tekno logi. Vi gjennomg\u00e5r FoU-portef\u00f8ljen kvartalsvis og velger ut de prosjektene vi skal satse p\u00e5 framover og ABB - et globalt teknologiutviklingskonsern Asea Brown Boveri (ABB) er et av verdens st\u00f8rste industriselskaper med ansatte i over 100 land. Olje, gass og petrokjemi er det viktigste forretningsomr\u00e5det. De f\u00f8rste ni m\u00e5nedene i \u00e5r hadde konsernet en omsetning p\u00e5 17,7 mrd. dollar og fortjeneste p\u00e5 1100 millioner dollar. ABB-konsernet i Norge hadde i 1998 en omsetning p\u00e5 29 mrd. NOK og et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 1,6 mrd NOK. Den norske delen av konsernet hadde ansatte, hvorav 7730 i Norge. ABB har generelt en h\u00f8y utviklingstakt for ny teknologi; produkter som er utviklet de siste fem \u00e5rene, st\u00e5r for 50 prosent av ABBs salg innen kraftoverf\u00f8ring og distribusjon, for 62 prosent av salget av turbogeneratorer og for 70 prosent av salget av industriautomatiseringsprodukter og -systemer forskere i ni konsernforskningssentra i like mange land koordineres fra hovedkontoret i Z\u00fcrich av Markus Bayegan, som leder ABBs samlede FoU-innsats. Dertil kommer utviklingsingeni\u00f8rer og teknologer. Den internasjonale ABBgruppen brukte 20 milliarder kroner p\u00e5 FoU i ABB-konsernet i Norge bruker \u00e5rlig 500 millioner kroner p\u00e5 forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og hadde 70 ansatte forskere. ABB Teknologi st\u00e5r for hoveddelen av forskningen p\u00e5 undervannsproduksjonsanlegg for olje og gass. Selskapet vant i fjor prisen Offshore Northern Seas Innovation Award for sitt undervannssepareringssystem. vurderer framdriften i p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. Vurderingene av FoU-portef\u00f8ljen er en viktig del av ABBs strategiarbeid. ABBgruppen internasjonalt koordinerer forskningsvirksomheten og fatter de endelige beslutningene om high impacts projects etter anbefaling fra de nasjonale ABBforskningssentrene. Hva styrer ABBs FoU-aktivitetsniv\u00e5? - Foruten markedets ettersp\u00f8rsel og de teknologiske mulighetene vi ser, er selvf\u00f8lgelig den kompetansebasen vi selv besitter av stor betydning. Vi er opptatt av \u00e5 videreutvikle denne ogs\u00e5 gjennom nyrekruttering slik at vi kan ligge i front i teknologiutviklingen p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5der framover. Hvordan ser konsernledelsen FoU i sam - men heng med framtidig forretningsstrategi? - FoU er et strategisk virkemiddel for ABB. Det m\u00e5 til for at vi skal kunne introdusere nye forretningsomr\u00e5der som kan erstatte omr\u00e5der som fases ut. Vannkraft vil for eksempel bli mindre viktig for oss enn det har v\u00e6rt tidligere. Noe annet m\u00e5 erstatte dette. Hvordan klarer dere \u00e5 balansere de enkelte selskapenes behov og ABBs langsiktige FoUstrategi? - Dette er en stor utfordring for konsernledelsen. Koordinering og \u00e5pne kommunikasjonslinjer er viktig hovedsaken er at den samlede innsatsen gir optimale resultater. Hvem betaler internt for ABBs egen FoU den som dere selv utf\u00f8rer? - Selskapene betaler selv sin egen FoU, og den utf\u00f8res av ABB Teknologi. Dette gir alle parter innflytelse og medansvar. Enkel - te prosjekter finansieres av ABB-gruppens sentrale forskningsadministrasjon. ABB er et internasjonalt konsern som driver forskningsvirksomhet i en rekke land, hva er \u00e5rsaken til dette? - Opprinnelsen til de ulike \u00abcorporate research centres\u00bb er gjerne den lokale kompetansebasen som er bygd opp gjennom en \u00e5rrekke. For eksempel er en stor del av FoU-virksomheten i Norge innrettet mot olje- og gassteknologi. Av Inge Ramberg Forskningspolitikk 4/99 5\n\n6 Egil Kallerud og \u00d8yvind S\u00e5tvedt Budsjett\u00f8kninger, men ingen \u00f8kning i offentlig FoUs BNP-andel Forskning og utvikling (FoU) f\u00e5r vekst p\u00e5 flere omr\u00e5der i regjeringens forslag til statsbudsjett for For - slaget vil imidlertid ikke bidra nevneverdig til at de offentlige FoU-bevilgningenes andel av BNP \u00f8ker. Infor - masjons- og kommunikasjonsteknologi samt energiforskning kommer s\u00e6rlig godt ut i budsjettforslaget. N\u00e6rings rettet forskning f\u00e5r en solid vekst etter flere \u00e5r med nedgang. Som tidligere \u00e5r har NIFU ogs\u00e5 i h\u00f8st analysert regjeringens budsjettforslag med fokus p\u00e5 bevilgningene til forskning og h\u00f8yere utdanning. Med et forslag til forskningsbudsjett som nominelt ligger 650 mill. eller vel sju prosent h\u00f8yere enn vedtatt budsjett for 1999, er forskning en av vinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett for Viktige poster er bl.a. avkastning fra forskningsfondet, Senter for fremragende forskning p\u00e5 Fornebu og \u00f8kte bevilgninger til forskning innen IKT og energi. Realveksten vil, basert p\u00e5 regjeringens forutset ninger for neste \u00e5rs generelle pris- og l\u00f8nnsvekst, bli p\u00e5 om lag fire prosent. Hvis kostnadsveksten i forskningssektoren blir h\u00f8yere, slik den har v\u00e6rt de seneste \u00e5rene, vil realveksten bli lavere. Forslagene som bidrar til det meste av veksten, vises i egen ramme. P\u00e5 den annen side \u00f8ker de generelle mid - ler fra KUF til Forskningsr\u00e5det (utenom administrasjon) med bare 1 prosent nominelt fra 1999 til 2000 en realnedgang. Forskningsandelen over programkategorien for h\u00f8yere utdanning f\u00e5r heller ingen realvekst hvis man ser bort fra bevilgningene til st\u00f8rre utstyrsanskaffelser i forbindelse med ferdig stilling av nybygg. Dette skyldes en liten nedgang i antall studieplasser ved universitetene. Generelt er en del av veksten knyttet til \u00f8kte kapitalutgifter (forsk ningsfart\u00f8y, store nyanskaffelser) og til \u00f8kninger i internasjonale kontingenter - s\u00e6rlig til deltakelse i EUs rammeprogram for FoU. Ambisi\u00f8st vekstm\u00e5l Det altoverveiende m\u00e5l som statsbudsjettet vil bli vurdert opp mot, b\u00e5de denne gang og i \u00e5rene som kommer, er vekstm\u00e5let for norsk forskning som regjeringen har foresl\u00e5tt i forsk ningsmeldingen. Her heter det at \u00ab\\[r\\]egjeringen g\u00e5r inn for \u00e5 styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at Forskning og h\u00f8yere utdanning i budsjettproposisjonen F\u00f8lgende forslag i proposisjonen bidrar til det meste av veksten: Avkastning (90 mill. kroner) av forsk ningsfondet. Fondskapitalen vil bli vurdert utvidet fra 3 til 4 milliarder kroner i l\u00f8pet av \u00d8kte kontingenter til deltakelse i EUs ramme program for forskning (om lag 130 mill. kr). \u00d8kningen framst\u00e5r som st\u00f8rre enn den reelt er, siden kontingenten for 1999 ble delvis dekket av overf\u00f8ring fra Senter for fremragende forsk ning i tilknytning til IT-senteret p\u00e5 Fornebu (45 mill. kroner). Informasjons- og kommunikasjonsteknologisk forskning (IKT) f\u00e5r ogs\u00e5 vekst gjen - nom \u00f8kte bevilgninger til Norges forskningsr\u00e5d og nytt spr\u00e5kteknologi senter p\u00e5 Voss. Bevilgning til f\u00f8rste byggetrinn av forsknings fart\u00f8y (50 mill. kroner) og \u00f8k ning i bevilgningene til Havforsknings instituttet. \u00d8kte bevilgninger til store utstyrsanskaffelser ved universiteter og h\u00f8g skoler i forbindelse med ferdigstillelse av ny bygg, i f\u00f8rste rekke RiT 2000 og realfagsbyg get ved NTNU. En betydelig vekst i bevilgningene til energi forskning, gjennom \u00f8kte bevilgninger til Norges forskningsr\u00e5d, og bevilgning til \u00abpetroleumsrettet tek nologiutvikling\u00bb (Demo 2000). Norge i l\u00f8pet av neste fem\u00e5rsperiode kommer p\u00e5 linje med gjennomsnittet for OECD, m\u00e5lt i andelen av bruttonasjonalprodukt\u00bb. Dette m\u00e5let er gjentatt i forslaget til statsbudsjett. Som kjent ligger Norge godt under OECD-gjennomsnittet. Forskningsmeldingen benyttet tall for 1995, som p\u00e5 det tidspunkt den ble skrevet, var de siste fullstendige tall for OECD-landene. Da l\u00e5 FoU-andelen av BNP i Norge p\u00e5 1,71 prosent, mens OECD-gjennomsnittet var 2,15 prosent. N\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 1997-tallene for OECD er tilgjengelige (forel\u00f8pige tall), viser de at Norge, med sine 1,68 prosent, har sakket ytterligere noe akterut i forhold til OECD-gjennomsnittet p\u00e5 2,21 prosent. Det er imidlertid flere problemer forbundet med \u00e5 benytte regjeringens formulering av vekstm\u00e5let som grunnlag for en l\u00f8pende vurdering av statsbudsjettets bidrag til vekst i norsk forsk ning. OECDgjennomsnittet av BNP-andelen er et meget bevegelig m\u00e5l, og vi vil m\u00e5tte vente tre \u00e5r eller mer etter at bevilgningsbeslutningene er tatt f\u00f8r en ser i hvor sterk grad de eventuelt har bidratt til en positiv utvikling. Utviklingen i indi katoren er dessuten ikke bare avhengig av veksten i forsknings - ressursene isolert sett - av telleren i br\u00f8ken, men ogs\u00e5 av den \u00f8konomiske utviklingen, BNP - dvs. av nevneren i br\u00f8ken. 6 Forskningspolitikk 4/99\n\n, s\u00e5 gjenst\u00e5r det mye som m\u00e5 dekkes gjennom offentlige bevilgninger.\")\n\n7 Ubetydelig BNP-\u00f8kning Regjeringen understreker at for \u00e5 n\u00e5 vekstm\u00e5let m\u00e5 b\u00e5de offentlig og privat sektor bidra. Selv om en legger til grunn at privat sektor bidrar med opp til 60 prosent (et tall som har v\u00e6rt nevnt i den politiske debatten), s\u00e5 gjenst\u00e5r det mye som m\u00e5 dekkes gjennom offentlige bevilgninger. P\u00e5 samme m\u00e5te som i NIFUs tidligere analyser av statsbudsjett et, har vi beregnet det foresl\u00e5tte forskningsbudsjettets st\u00f8rrelse i for hold til regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet for BNP i Dette viser at til tross for den betydelige veksten i forsknings bevilgnin gene som ligger i forslaget, s\u00e5 vil dette bare gi en ubetydelig \u00f8kning fra 1999 til 2000 i de samlede forskningsbevilgningene over statsbudsjettet m\u00e5lt i for hold til BNP. Grunnen er at veksten i BNP, i henhold til regjeringens anslag i nasjonalbud - sjettet, forventes \u00e5 bli nesten like stor som den foresl\u00e5tte veksten i de statlige FoUbevilgningene. Dette viser hvor ambisi\u00f8st regjeringens vekstm\u00e5l i realiteten er, n\u00e5r det p\u00e5 denne m\u00e5ten blir knyttet til FoU-andelen av BNP. Utviklingen i BNP f\u00e5r stor betydning, s\u00e6rlig i en tid da det er god utvikling i norsk \u00f8konomi. Paradokset er at jo bedre utviklingen er i norsk BNP, dess mer m\u00e5 offentlig og privat sektor \u00f8ke sin samlede FoU-innsats for \u00e5 n\u00e5 vekstm\u00e5let. Regjeringen ansl\u00e5r i nasjonalbudsjettet for 2000 at BNP reelt vil vokse med 2,9 prosent i 2000 og deretter ha en reell \u00e5rlig gjennomsnittlig vekst p\u00e5 1,9 prosent i perioden Hvis vi antar at dette ogs\u00e5 blir veksten i 2004 og at OECDgjennomsnittet p\u00e5 2,21 prosent forblir uendret i perioden, vil det bety at niv\u00e5et i offentlig og privat FoU til sammen vil m\u00e5tte ligge i st\u00f8rrelsesorden 8-9 milliarder kroner h\u00f8yere (i faste priser) ved utl\u00f8pet av fem\u00e5rsperioden enn i 1999 ikke ca. 5 milliarder, slik bl.a. n\u00e6ringsminister Lars Sponheim uttalte i Stortinget tidligere i \u00e5r. Langsiktig grunnleggende forskning Proposisjonen viser til at de foresl\u00e5tte prioriteringene i forskningsmeldingen ligger til grunn for budsjettforslaget. Hovedprio riteringene er \u00e5 styrke det som kalles \u00abden langsiktige og grunnleggende Forskningsinnsatsen innenfor informasjonsog kommunikasjonsteknologi styrkes i budsjettforslaget (foto: Scanpix). forskningen ved universitetene, h\u00f8gskolene og forskningsinstitut tene\u00bb, samt \u00e5 \u00f8ke innsatsen innen fire spesifiserte temaomr\u00e5der: marin forskning, informa sjonsog kommuni kasjons teknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forsk - ning i skj\u00e6ringsfeltet mellom energi og milj\u00f8. I forhold til den langsiktige grunnleggende forskning er det i f\u00f8rste rekke den beregnede avkastningen av forskningsfondet som skal bidra. KUFs generelle bevilgning til forskningsform\u00e5l gjennom Forskningsr\u00e5det \u00f8ker imidlertid med kun 1 prosent nominelt fra 1999 til 2000, mens den fra 1998 til 1999 \u00f8kte med vel 9 prosent. Bevilgningene til vitenskapelig utstyr ved universiteter og h\u00f8gskoler er de samme som i fjor. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 merke seg at rekrutte ring ikke er s\u00e6rskilt behandlet og prioritert, p\u00e5 tross av forskningsmeldingens m\u00e5l om 150 nye stipendstillinger per \u00e5r, og de helt spesielle rekrutterings utfordringer som den vars - lede veksten i norsk forskning reiser. Forsknings r\u00e5det har signa lisert at rekruttering og utstyr vil bli tilgode sett n\u00e5r avkastningen av fondet skal for deles. IKT og energi prioritert Veksten i de midler som Forskningsr\u00e5det f\u00e5r h\u00e5nd om, kan alts\u00e5 i noen grad bli oppveid av en noe lavere generell bevilgning fra KUF enn det ville v\u00e6rt naturlig \u00e5 forvente uten fondsbevilgningen. Hvis s\u00e5 er tilfelle, kan det v\u00e6re i strid med \u00e9n av de forutsetninger som proposisjonen angir for fondets rolle i de offent lige forskningsbevilgninger - at fonds avkastnin gen \u00abikke skal komme til erstatning for den forsknin gen som blir finansiert av departementene i form av normale bevilgninger over statsbud sjettet\u00bb. Men det heter ogs\u00e5 (i forskningsmeldin gen) at \u00abfondet skal ses i sammenheng med de offentlige bevilgninger over statsbudsjettet\u00bb. I en vurdering av hva etableringen av fondet kan bety for prioriteringsprofilen i det offentlige forsknings budsjett, er det verdt \u00e5 merke seg at det som kalles \u00abfri forskning\u00bb, i en del \u00e5r har v\u00e6rt, og er det ogs\u00e5 i 2000, h\u00f8yt prioritert innenfor KUFs generelle bevilgning til Forskningsr\u00e5det, mens fonds bevilgningen skal benyttes til \u00ab\u00e5 styrke den lang siktige forskningen generelt og de mer langsik tige delene av de fire brede tematiske satsingene\u00bb. Samlet kan dette bety sterkere strategisk innretning p\u00e5 den grunnleggende forskningen. Av de tematiske prioriteringene synes det s\u00e6rlig \u00e5 v\u00e6re satsin gene p\u00e5 IKT og forskning i skj\u00e6ringsfeltet energi/milj\u00f8 som kommer best ut i forslaget til statsbudsjett. Medisin og helse er \u00abavspist\u00bb med bevilgningen til telemedisin ved Universitetet i Troms\u00f8 og en \u00f8kning i forskningsbevilg ningene fra Sosial- og helsedepartementet til Forskningsr\u00e5det. En satsing p\u00e5 marin forskning der byggingen av et nytt forskningsfart\u00f8y veier klart tyngst, kan ogs\u00e5 oppfattes som beskjeden og noe snevert innrettet. Verdiprofil Den sittende regjerings forskningspolitikk har en klar \u00abverdiprofil\u00bb. Denne er synlig i budsjett proposisjonens forskningspolitiske m\u00e5l ved at forskningen \u00abskal underlegges etiske og samfunnsmessige vurderin ger\u00bb; etikk-komiteene styrkes, oppdragsforsk ningens uavhengighet utredes, og det nye Tek nologir\u00e5det f\u00e5r en viss \u00f8kning i sin bevilgning. Distriktsprofilen i forslaget kommer bl.a. til uttrykk ved at h\u00f8yskolene skjermes slik at reduksjonen i antall studieplasser i sin helhet tas ved universitetene, og s\u00e6rlig ved Universitetet i Oslo. Forskningspolitikk 4/99 7\n\n\n\n8 Statsr\u00e5d Lilletun: - St\u00e5 sammen om et l\u00f8ft for forskningen\\! Glem forskjellene og uenigheten og fokuser p\u00e5 \u00e5 styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen i Norge, appellerte statsr\u00e5d Jon Lilletun til deltagerne p\u00e5 Voksen\u00e5sen-konferansen om regjeringens forskningsmelding. Den videre debatten m\u00e5 ikke bli en indre kamp om struktur og maktbalanse. Da blir det vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 det l\u00f8ftet som n\u00e5 trengs, sa Lilletun. Forskningsministeren betegnet den langsiktige grunnleggende forskningen som det offentliges oppgave nummer 1 i sin innledning til generaldebatten p\u00e5 NIFUs konferanse 27. september. Han s\u00e5 det som avgj\u00f8rende at stortings be handl - ingen av meldingen gir et klart vedtak om \u00e5 prioritere forskningen. Det burde han ogs\u00e5 ha en mulighet for \u00e5 oppn\u00e5 da Stortinget i prinsippet allerede har sluttet seg til en opptrappingsplan. Meldingen fikk hovedsakelig positiv omtale i debatten, selv om Lilletun ogs\u00e5 ble konfrontert med vektige innvendinger blant annet knyttet til forskningsfondets funksjon og konstruksjon, kvalitetshevningen i lys av den alarmerende rekrutteringssituasjonen og et svakt helhetsperspektiv for forskningssystemet, herunder utfordringen med \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringslivet med p\u00e5 opptrappingsplanen. Konferansen var delt i tre sesjoner. Etter den innledende del om hovedlinjene i meldingen, fulgte en sesjon om forskningens frihet, \u00e5penhet og uavhengighet, mens den avsluttende sesjonen var konsentrert om n\u00e6ringslivets og statens forsknings- og innovasjonspolitiske engasjement. Hva vil man oppn\u00e5 med fondet? Forskningsministeren betonet i sin presentasjon at forskningsfondet skal tilgodese langsiktig grunnleggende forskning som han definerte som grunnforskning og strategisk rettet forskning ved universiteter og h\u00f8gskoler samt deler av instituttsektoren. Norges forskningsr\u00e5d skal forvalte avkastningen fordi regjeringen vil unng\u00e5 nye finansieringsinstitusjoner. Flere var tvilende til dette. Prof. Narve Bj\u00f8rgo, NAVFs siste direkt\u00f8r, \u00f8nsket at fondet burde forvaltes av et grunnforskningsr\u00e5d. Han fikk st\u00f8tte av prof. Hans Landberg, tidligere leder for den svenske Forsk ningsr\u00e5dsn\u00e4mden. Land berg stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva man vil oppn\u00e5 med \u00e5 selge statlige aksjer for \u00e5 danne et fond og selv l\u00e5ne pengene, for s\u00e5 \u00e5 gi avkastning som igjen f\u00f8res videre til Statsr\u00e5d Jon Lilletun fulgte debatten, her sammen med sin nye ekspedisjonssjef, Grete Ek Ulland til h\u00f8yre (foto: Caroline Wesenberg). Forskningsr\u00e5det som allerede forvalter offentlige FoU-midler. Dette kan knapt kalles en supplerende mekanisme, mente Landberg, som trodde at fondsavkastningen med en slik konstruksjon raskt vil bli vurdert i forhold til r\u00e5dets \u00f8vrige midler av finansministeren og Stortinget. Her hadde han flere av debattantene med seg. Dess - uten innvendte Landberg og rektor Kaare Norum m.fl. at fondsavkastningen var sv\u00e6rt beskjeden tatt i betraktning OECDm\u00e5let. Norum \u00f8nsket en ti- til tjuedobling av fondet. Andre var inne p\u00e5 at vekstm\u00e5let for norsk forskning generelt BNPgjennomsnittet per innbygger er et for lavt m\u00e5l for norsk forskning og viste til hva nabolandene Sverige og Finland investerer i forskning og utviklingsarbeid. Svakt helhetsperspektiv Finn Lied, tidligere industriminister og direkt\u00f8r ved Forsvarets forskningsinstitutt, var blant dem som etterlyste et klarere helhetsperspektiv i forskningsmeldingen p\u00e5 det norske forskningssystemet. Jeg savner en systemanalyse. Det er en uklar arbeidsdeling mellom institusjonene, de er for mange og ofte underkritisk dimensjonert, p\u00e5pekte Lied. Tian S\u00f8r - haug, leder for TIK, og flere andre var langt p\u00e5 vei enig. S\u00f8rhaug betonet p\u00e5 sin side at en burde f\u00e5 en bedre beskrivelse av kunnskapsallmenningen for \u00e5 oppn\u00e5 et bedre samspill mellom blant annet n\u00e6ringsliv og universitet. Denne relasjonen er if\u00f8lge S\u00f8rhaug i dag betegnet ved suger\u00f8rsmodellen der begge sider suger i seg det de er mest interessert i uten \u00e5 tenke langsiktig for \u00e5 bygge opp institusjoner for samarbeid. Selv om ogs\u00e5 prof. Narve Bj\u00f8rgo var inne p\u00e5 det dominerende instrumentperspektivet med fokus p\u00e5 tiltak og mindre analyse av tilstanden, virket Lilletun lite bekymret for helhetsperspektivet. Vi har et Mj\u00f8s-utvalg som jobber parallelt og skal legge fram sin innstilling til v\u00e5ren om hele strukturen innenfor h\u00f8yere utdanning, gradsstruktur og det institusjonelle, repliserte statsr\u00e5den. Han var sikker p\u00e5 at behovet for overordnet styring ville bli ivaretatt framover. 8 Forskningspolitikk 4/99\n\n\n\n\n\n9 Kvalitet og rekruttering Mer bekymring var det \u00e5 spore for den framtidige kvaliteten i norsk forskning, blant debattantene. Meldingen vektlegger dette sterkt i likhet med den sviktende rekrutteringen. Aller lengst gikk visepreses i Vitenskapsakademiet, prof. Lars Wall\u00f8e. - Kvaliteten i norsk forskning er i ferd med \u00e5 bli katastrofalt d\u00e5rlig, og vi vil f\u00e5 et sammenbrudd hvis ikke radikale forbedringer kommer i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Forsk - ningssystemet har nemlig en lang responstid p\u00e5 opptil 30 \u00e5r, mente Wall\u00f8e. Han \u00f8nsket ikke \u00e5 bli oppfattet som en dommedagsprofet, men unngikk ikke at enkelte debattanter tolket ham dit hen. Statsr\u00e5den understreket p\u00e5 sin side hvilke forventninger som m\u00e5 stilles framover. - Kvaliteten skal \u00f8ke alle m\u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg den internasjonale forskningen, og flere enn i dag m\u00e5 hevde seg i forskningsfronten, p\u00e5pekte Lilletun i sitt foredrag. Han sa videre at mer penger ogs\u00e5 stiller sterkere krav til kvalitet. Spesielt gode forskningsmilj\u00f8 skal f\u00e5 bedre vilk\u00e5r enn gjennomsnittet gjennom sentra for fremragende forskning som Forsk nings r\u00e5det n\u00e5 skal utrede. Her var han p\u00e5 b\u00f8lgelengde med Kari Kveseth som s\u00e5 konsentrasjon som avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 kvalitet. Forskning er et verdensmesterskap, sa hun. Rekrutteringsproblemene er imidlertid et stort tankekors og m\u00e5 l\u00f8ses for at satsingen p\u00e5 kvalitet skal lykkes framover. B\u00e5de Lars Wal l\u00f8e, lederen i Forsker for - bundet, Trond Eske land og doktorgrads - stipendiaten Tom my Wessel Nordeng var Forlagssjef Andreas Skartveit ga en \u00abmark - eds rapport\u00bb om interesse for realfag og humaniora; er det produsenten som tar feil n\u00e5r markedet svikter? (foto: Caroline Wesenberg). Prof. Hans Landberg ga sine betraktninger ut fra et svensk st\u00e5sted (foto: C. Wesenberg). inne p\u00e5 dette. Uten vesentlige forbedringer i arbeidsvilk\u00e5r kan det bli vanskelig \u00e5 fylle de nye stipendiatstillingene i flere fag. L\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene oppfattes som for d\u00e5rlige. S\u00e6rlig demotiverende for h\u00f8yere grads studenter er if\u00f8lge Nordeng de marginale mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 faste stillinger ved universitetene: Mine utsikter til fast engasjement ved en grunnforskningsinstitusjon er \u00e5r etter avlagt doktorgrad. Dette er noe dagens hovedfagsstudenter er lite interessert i. Profes sor Hans Landberg oppsummerte der for det mange f\u00f8lte da han sa: - Etter \u00e5 ha h\u00f8rt dagens debatt ser jeg at det som beh\u00f8ves, er en sv\u00e6rt langsiktig plan for rekruttering og faste stillinger. Han ga f\u00f8lgende r\u00e5d: Planlegg for hvert omr\u00e5de hva dere vil oppn\u00e5 og la tilstrekkelige ressurser f\u00f8lge deretter. Etikk, takk Regjeringens forskningsmelding betoner forskningsetikken sterkt. Det gjorde ogs\u00e5 Lilletun i sitt innlegg. Regjeringen vil styrke arbeidet med forskningsetikken, sa statsr\u00e5den og fortsatte: Det viser seg gang p\u00e5 gang at forskerne ikke er s\u00e6rlig opptatt av etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi \u00f8nsker dessuten samfunnsdebatt. Samfunnet har behov for \u00e5 styre utviklingen i rett lei og sikre akseptable metoder. Det er ikke bare fagfolk, teknologer og forskere som skal styre. Folk skal kunne f\u00e5 innsyn og f\u00e5 si sin mening. Det reduserer redselen for det som kan virke nytt og skremmende. Han fikk svar p\u00e5 tiltale fra prof. Kristian Gundersen. - Jeg synes statsr\u00e5den heller bensin p\u00e5 ilden ved \u00e5 si at forskere ikke er opptatt av etikk. Han var lettet over at Lilletun n\u00e5 ikke ville opprette flere komiteer og ga uttrykk for at det ikke var rom for at forskerne skal holdes mer i \u00f8rene. Lilletun signaliserte p\u00e5 sin side at han ville evaluere komiteene og Teknologir\u00e5det n\u00e5r disse har f\u00e5tt mer tid p\u00e5 seg. Vi vil da se fordomsfritt p\u00e5 hele systemet, sa statsr\u00e5den. Han var ogs\u00e5 inne p\u00e5 den forest\u00e5ende evalueringen av Forskningsr\u00e5det og betonte betydningen av at evalueringen fikk h\u00f8y legitimitet. Han fastholdt tidsplanen som Jagland-regjeringen la opp om at evalueringen skal avsluttes innen \u00e5r 2001, men im\u00f8tekom langt p\u00e5 vei oppfordringen fra Wall\u00f8e og Vitenskapsakademiet om en prolongering av vervene for hovedstyret og omr\u00e5destyrene inntil evalueringen foreligger. Rektor Norum og vise-preses Wall\u00f8e sa seg i likhet med flere andre av debattantene forn\u00f8yd med dette. Finn Lied mente at evalueringen burde inkludere en systemanalyse av hele forskningssystemet slik han tidligere hadde etterlyst. Incentiver for n\u00e6ringslivet Det siste temaet som fikk betydelig oppmerksomhet fra debattantene, var n\u00e6r - ingslivets egen forskning og myndighetenes politikk p\u00e5 omr\u00e5det. Statsr\u00e5den h\u00f8stet her kritikk for lite realisme i forhold til m\u00e5let om sterk vekst i privat finansiert FoU. Presidenten i Norges Tekniske Viten skaps akademi, direkt\u00f8r Arne Bj\u00f8r - lykke, mente forskningsmeldingen bare beskriver den offentlige forskningen ved et tidsskille. Kari Kveseth sa i sitt innlegg at en hadde eksportert politikken p\u00e5 dette feltet til Hervik-utvalget. Mange har med andre ord store forventninger til utvalgets arbeid. Hervik-utvalget m\u00e5 komme med noe langt mer enn en teknisk beregningsmodell. Utvalget m\u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av denne m\u00e5ten \u00e5 organisere forskning p\u00e5 p\u00e5 lang sikt. Finnes det m\u00e5ter som styrker den langsiktige forskningen og gir teknologene st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 de strategiske valgene, spurte Arne Bj\u00f8rlykke. Kari Kveseth mente p\u00e5 sin side at n\u00f8kkelen til suksess l\u00e5 i forst\u00e5elsen av markedssvikten og ulike kunnskapsniv\u00e5er i systemet for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt den privatfinansierte FoU. Videre s\u00e5 hun koordinering som avgj\u00f8rende. Hun og konsernsjef Christian Thommessen ville fjerne tiltakeriet til fordel for et Supern\u00e6ringsdepartement som gj\u00f8r omstilling enkelt, og utvikle et koordinert virkemiddelapparat. Av Inge Ramberg Forskningspolitikk 4/99 9\n\n\n\n10 Kjell Eide Forskningspolitikkens legitimering I 1997 ble det brukt vel 18 milliarder kr til forskning og utvikling (FoU) i Norge. Av dette var snaut halvparten offentlige midler. Hvordan kan vi legitimere denne store satsingen av samfunnets ressurser? Og hvilke kriterier kan vi bruke for \u00e5 vurdere dens berettigelse? Den siste forskningsmeldingen legger stor vekt p\u00e5 at vi b\u00f8r gj\u00f8re som andre land, og s\u00e6rlig da OECD-landene. Meldingens overordnete m\u00e5lsetting er gjennomsnittet for OECD-landene. Men OECD-statistikken viser forskningsinnsatsen som andel av nasjonalproduktet, ikke som andel av landenes faktiske forbruk av varer og tjenester. Det betyr at land med et betydelig handelsoverskudd f\u00e5r for lave andeler, og land med underskudd for h\u00f8ye. Norges forskningsandel i OECD-statistikken vil f\u00f8lgelig svinge omvendt proporsjonalt med oljeprisene. Korrigeres det for dette, vil Norge allerede ha innfridd det meste av forskningsmeldingens m\u00e5l. Ser en p\u00e5 den offentlige andelen av FoU-utgiftene, ville Norge ligge over gjennomsnittet for OECD-landene. Den private innsatsen i Norge ligger under gjennomsnittet, noe som bl. a. har sammenheng med strukturen i v\u00e5rt n\u00e6ringsliv, og med bedriftsstrukturen. M\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re som andre gj\u00f8r i forskningspolitikken, er i seg selv tvilsomt, og det gir f\u00e5 klare retningslinjer for politikken p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvordan kan vi s\u00e5 snakke om forskningspolitikken p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, som kan gi grunnlag for rasjonelle politiske beslutninger? Uryddig begrepsbruk Diskusjonen om forskningspolitikk - \u00abden forskningspolitiske diskursen\u00bb, om en vil, har alltid v\u00e6rt noe s\u00e6regen. Selv betegnelsen \u00abforskningspolitikk\u00bb er forholdsvis ny. Da jeg i 1951 tiltr\u00e5dte som sekret\u00e6r for det nyopprettede Forsk nings - r\u00e5denes Fellesutvalg, sa jeg til utvalgets formann, ekspedisjonssjef Olaf Devik, at v\u00e5r oppgave vel m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5 utvikle en norsk forskningspolitikk. Da s\u00e5 Devik alvorlig p\u00e5 meg og sa: \u00abDet er mulig du har rett. Men du m\u00e5 v\u00e6re klar over at ordet forskningspolitikk har hittil bare blitt brukt av engelske kommunister\u00bb. Det var helt riktig, sammenkoplingen av ordene \u00abforskning\u00bb og \u00abpolitikk\u00bb hadde for folk flest noe uanstendig over seg. Men tidene skifter, som kjent. Betegnelsen \u00abgrunnforskning\u00bb har jeg alltid hatt problemer med, det er et meget uklart begrep. Jeg nevnte dette en gang for en meget kjent professor, som forsikret meg om at han n\u00f8yaktig visste n\u00e5r han drev grunnforskning, og n\u00e5r han drev anvendt forskning. Jeg tillot meg da \u00e5 svare at det han snakket om, ikke var skillet mellom grunnforskning og anvendt forsk ning. Han beskrev bare grensene for sin egen fantasi. Han ble meget forn\u00e6rmet. Men ordet grunnforskning knyttes ofte nettopp til formodninger om forskernes motivering for sin forskning, og det gir en sv\u00e6rt subjektiv og ikke s\u00e6rlig meningsfylt definisjon. Det som er helt p\u00e5 det rene, er at vi trenger et betydelig antall h\u00f8yt kvalifiserte forskere som selv kan velge temaene og metodene for sin forskning. Forskningens historie dokumenterer klart nok at dette er en viktig forutsetning for utviklingen av forskningen selv. Forskerne kan v\u00e6re motivert av nysgjerrighet, s\u00f8ken etter sannheten, \u00f8nsker om \u00e5 redde verden, h\u00e5p om ber\u00f8mmelse eller i alle fall en professortittel - det er likegyldig i denne sammenheng. Uttrykket \u00abfri forskning\u00bb brukes ogs\u00e5 ofte her, men det kan gi gale assosiasjoner, det ligger mange f\u00f8ringer p\u00e5 forskerne ved en akademisk institusjon selv om de ikke beh\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5 eventuelle \u00abbrukere\u00bb. Det meningsfulle skillet er mellom \u00abforskerstyrt\u00bb og (mer eller mindre) \u00abbrukerstyrt\u00bb forskning. Da kan vi unng\u00e5 den forvirring som oppst\u00e5r n\u00e5r forskere ved s\u00e5kalte \u00abgrunnforskningsinstitusjoner\u00bb driver forskning som i h\u00f8y grad har praktisk nytte, mens forskere ved s\u00e5kalte \u00abinstitusjoner for anvendt forskning\u00bb kommer med forskningsresultater av grunnleggende betydning, men kanskje uten noen umiddelbar anvendelsesmulighet. Dette er ingen feil ved arbeidsdelingen institusjonene imellom, men en naturlig \u00abDet kan da ikke v\u00e6re noe som er nyttigere enn \u00e5 g\u00e5 i teater.\u00bb Lars Moen ( ), statsr\u00e5d i Kirke- og undervisningsdepartementet (foto: Scanpix). konsekvens av god forsknings egenart. Nytten ved forskningen Den f\u00f8rste statsr\u00e5d jeg tjente under, var Lars Moen (statsr\u00e5d i perioden ). Han ble en gang angrepet i Stortinget for et forslag om mer penger til teatrene, det kunne da ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bruke statens midler til noe s\u00e5 unyttig, sa en representant for KrF. \u00abUnyttig?\u00bb sa Lars Moen, \u00abDet kan da ikke v\u00e6re noe som er nyttigere enn \u00e5 g\u00e5 i teater.\u00bb Jeg skulle \u00f8nske et slikt utvidet, samfunnsmessig nyttebegrep slo igjennom ogs\u00e5 i den forskningspolitiske diskursen, istedenfor d\u00e5rlige \u00f8konomers innsnevrete forestillinger om \u00abnytte\u00bb. All god forskning skaper ny innsikt og forst\u00e5else for den virkelighet vi lever i, og det er nyttig for samfunnet. D\u00e5rlig forskning er unyttig, selv om den kaller seg \u00abnytteforskning\u00bb. Det er en altfor passiv innstilling \u00e5 argumentere for \u00abforskningens egenverdi\u00bb, et uklart begrep som f\u00e5 skj\u00f8nner meningen med. Det er 10 Forskningspolitikk 4/99\n\n\n\n11 forskningens nytte - i bred forstand - for samfunnet som legitimerer satsing av samfunnets midler. Hva best\u00e5r s\u00e5 denne nytten i? Her er det lett \u00e5 fokusere altfor sterkt p\u00e5 forskningens forventete \u00abresultater\u00bb i form av ny kunnskap. Det er selvsagt umulig \u00e5 tallfeste hvor mye av den forskningsbaserte kunnskap som anvendes i Norge, som stammer fra norske forskere. Kanskje kan en gjette p\u00e5 mellom 2 og 5%? Resten innhentes fra andre lands forskning. Den prim\u00e6re oppgaven i norsk forskning er \u00e5 kvalifisere et stort antall personer p\u00e5 et stort antall omr\u00e5der for kjennskap til og kritisk utvelgelse av det beste av den internasjonale forskningen, og for \u00e5 formidle denne kunnskapen videre, gjennom undervisning, r\u00e5dgiving og egen praksis. For \u00e5 kunne gj\u00f8re det, m\u00e5 v\u00e5re forskere selv ha forskningsmuligheter, for \u00e5 kunne f\u00f8lge med, og for \u00e5 kunne gi de egne forskningsbidrag som er en n\u00f8dvendig ad - gangsbillett til den internasjonale forsk - ningsverden. Forskningsvirk som het en er en livslang kvalifisering for denne oppgaven, som er livsviktig for et moderne samfunn, og den helt avgj\u00f8rende legitimeringen av nasjonal satsing p\u00e5 forskning. Det finnes spesielle norske forskningsproblemer som f\u00e5 andre tar seg av, kanskje s\u00e6rlig innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. P\u00e5 andre omr\u00e5der kan kommersialiseringen av forskningen f\u00f8re til at andre lands forskning er vanskelig tilgjengelig. P\u00e5 slike felter kan betydningen av spesifikt norske forskningsresultater v\u00e6re st\u00f8rre enn for forskningen generelt, og her vil det kreves en relativt st\u00f8rre innsats fra norsk side. F\u00e5 forskere oppn\u00e5r at deres resultater rokker ved den internasjonale forskningsfronten, men det gj\u00f8r ikke innsatsen til det store flertallet av forskere mindre verdifull for samfunnet. Nobelpriser til norske forskere er en fj\u00e6r i hatten for norsk forskning, men kan ikke v\u00e6re noe sentralt m\u00e5l for forskningspolitikken, det er mer en bonus for godt arbeid generelt. Dykt - ige forskere b\u00f8r st\u00f8ttes, men det er grunn til \u00e5 se med en viss skepsis p\u00e5 ideen om etablering av \u00abcenters of excellence\u00bb, i alle fall som mer varige institusjoner. Norsk forskningspolitikk m\u00e5 ha langt bredere siktem\u00e5l, selv om det skulle g\u00e5 noe ut over en del forskeres selvbilde. Organisering og finansiering Den politisk/administrative organisering av forskningspolitikken i ulike land viser Finansieringskilder for FoU og enheter hvor pengene ble brukt i Kilde: NIFU/ SSB. et sv\u00e6rt variabelt m\u00f8nster. Det som er felles, synes \u00e5 v\u00e6re en allmenn misn\u00f8ye med den eksisterende organisasjonsstruktur. Det henger sammen med at forskningspolitikken ikke utgj\u00f8r en separat sektor for politisk virksomhet og beslutninger. Forskningspolitikken har i liten grad egne m\u00e5l, den deler sine m\u00e5l med alle andre politiske sektorer. Og de virkemidler som har st\u00f8rst betydning for forskningspolitikken, styres vanligvis av beslutninger truffet p\u00e5 andre politiske omr\u00e5der. Som politisk sektor har forskningspolitikken liten autonomi, dens indre sammenheng er begrenset, og den fungerer mer som et virkemiddel i forhold til politikken p\u00e5 et stort antall andre omr\u00e5der. Den egner seg lite for styring gjennom en monolittisk administrativ struktur av departementseller direktoratstypen. En konsekvens av dette b\u00f8r v\u00e6re at det viktigste styringsmidlet p\u00e5 dette omr\u00e5det, ressurstildelingen, b\u00f8r operere gjennom forskjellige kanaler. Norsk forskningspolitikk har gjennom 50 \u00e5r gjort bruk av tre slike kanaler for offentlige tilskudd, institusjonsbevilgninger, forskningsr\u00e5dsmidler og finansiering fra departementene. I de seinere \u00e5r har bidrag fra internasjonale organer kommet i tillegg. En slik finansieringsstruktur b\u00f8r beholdes, med rimelig balanse mellom kanalene. I dag kan det synes som om denne strukturen er kommet noe ut av balanse. Vil en rette opp dette, b\u00f8r l\u00e6restedene tilf\u00f8res tilstrekkelige midler til \u00e5 utvikle sin egen strategi p\u00e5 dette omr\u00e5det. Deres evne i s\u00e5 m\u00e5te har hittil ikke v\u00e6rt s\u00e6rlig overbevisende, men s\u00e5 har de da heller ikke hatt mye \u00e5 lage en strategi for, her er det sp\u00f8rsm\u00e5l om institusjonell l\u00e6ring. De fritt st\u00e5ende instituttene m\u00e5 p\u00e5 sin side ikke skj\u00e6res over \u00e9n kam n\u00e5r det gjelder grunnbevilgninger, det er liten sammenheng mellom den samfunnsmessige betydningen av deres forskning og tilgangen p\u00e5 kj\u00f8pedyktige \u00abbrukere\u00bb. For departementene har \u00abLangsletdoktrinen\u00bb virket uheldig, med sitt krav om at forskningsr\u00e5dene(t) skal fungere som en buffer mellom forskerne og brukerne. (Statsr\u00e5d Langslet anbefalte departementene \u00e5 kanalisere sine prosjekt- og programbevilgninger via forskningsr\u00e5dene tidlig p\u00e5 1980-tallet.) Det har gitt de departementer som ikke har satt seg ut over doktrinen, en unnskyldning for ikke \u00e5 bygge opp en egen brukerkompetanse, med uheldige konsekvenser for deres evne til \u00e5 gj\u00f8re fornuftig bruk av relevant forskning. I sum har dette i dag gitt Forsk - nings r\u00e5det en for dominerende posisjon i finansieringen av norsk forskning. En opprydning i begrepene i den norske forskningspolitiske diskursen etter disse linjene ville etter mitt syn gi oss et bedre grunnlag for \u00e5 treffe fornuftige politiske beslutninger p\u00e5 dette omr\u00e5det. Kjell Eide er tidligere ekspedisjonssjef og vitenskapelig r\u00e5dgiver i Kirke-, utdan ningsog forskningsdepartementet. Forskningspolitikk 4/99 11\n\n\n\n14 Esko-Olavi Sepp\u00e4l\u00e4 Forsknings-, teknologi- och innovationspolitiken i Finland Finland har p\u00e5 1990-talet velat utveckla sig som ett samh\u00e4lle byggt p\u00e5 kunskap och kompetens. Utveck lings - \u00e5tg\u00e4rderna har fokuserats p\u00e5 det nationella innovationssystemet och dess interaktionsf\u00f6rh\u00e5llanden med olika sektorer av politiken. Det nationella innovationssystemet Med detta begrepp f\u00f6rst\u00e5s i Finland en bred helhet best\u00e5ende av alla som producerar ny kunskap och kompetens, alla som drar nytta av detta samt m\u00e5ngsidiga interaktionsf\u00f6rh\u00e5llanden mellan dessa b\u00e5da grupper. De viktigaste best\u00e5ndsdelarna i ett innovationssystem enligt denna definition \u00e4r utbildning, forskning och produktutveckling samt kunskapsintensiv f\u00f6retagsverksamhet. Internationellt samarbete \u00e4r ett genomg\u00e5ende drag i systemet. Denna systemsyn framf\u00f6rdes i Finland f\u00f6rsta g\u00e5ngen \u00e5r 1990 n\u00e4r statens vetenskaps- och teknologir\u00e5d anv\u00e4nde den i sin forsknings- och teknologipolitiska \u00f6versikt. R\u00e5det, som inr\u00e4ttades 1987, \u00e4r ett r\u00e5dgivande sakkunnigorgan under statsministerns ledning. Medlemmarna utg\u00f6rs av totalt \u00e5tta ministrar i regeringen och tio andra medlemmar som regeringen f\u00f6rordnar inom olika omr\u00e5den inom vetenskap och teknik. R\u00e5det ger ut en forsknings- och teknologipolitisk \u00f6versikt vart tredje \u00e5r, n\u00e4sta redan inom de n\u00e4rmaste m\u00e5naderna. Karakteristiskt f\u00f6r vetenskaps- och teknologir\u00e5det \u00e4r att dess arbete baserar sig p\u00e5 en direkt diskussion mellan \u00e5 ena sidan beslutsfattarna och experterna samt \u00e5 andra sidan mellan den offentliga och den privata sektorn. R\u00e5det har utgjort ett l\u00e4mpligt forum f\u00f6r behandlingen av gemensamma angel\u00e4genheter. Sett i ett brett perspektiv har det nationella innovationssystemet f\u00f6r sin del visat sig erbjuda en \u00e4ndam\u00e5lsenlig ram f\u00f6r granskning av olika fr\u00e5gor. Fr\u00e5n \u00f6kad satsning Volymen p\u00e5 forskningsverksamheten i Finland f\u00f6rdubblades b\u00e5de p\u00e5 1970-, och 1990-talet. Forsknings verk - sam heten tilltog ocks\u00e5 under den djupa ekonomiska recessionen i b\u00f6rjan av talet, och tillv\u00e4xten har ytterligare accelererat under den senare h\u00e4lften av 1990-talet. St\u00f6rsta delen av den \u00f6kade satsningen p\u00e5 forskning beror p\u00e5 f\u00f6retagssektorns \u00f6kade FoU-investeringar, men ocks\u00e5 den statliga forskningsfinansieringen har \u00f6kat avsev\u00e4rt. Det viktigaste enskilda beslutet p\u00e5 detta omr\u00e5de \u00e4r regeringens beslut fr\u00e5n h\u00f6sten 1996 att gradvis \u00f6ka den statliga forskningsfinansieringen till 7,5 mrd mk \u00e5r Detta innebar en niv\u00e5h\u00f6jning med 1,5 mrd mk, dvs. en fj\u00e4rdedel. Statsbudgeten f\u00f6r 1999 f\u00f6ljer beslutet till fullo. Ett annat m\u00e5l som den finska regeringen deklarerade h\u00f6sten 1996, var att den totala satsningen p\u00e5 forskning genom samarbete mellan den offentliga och privata sektorn skulle stiga till 2,9 procent av bruttonationalprodukten \u00e5r Detta m\u00e5l n\u00e5ddes i f\u00f6rtid, redan Statens \u00f6kade forskningsfinansiering baserade sig p\u00e5 att man anv\u00e4nde int\u00e4kter av s\u00e5lda aktier i statsbolag till \u00e5tg\u00e4rder som fr\u00e4mjade n\u00e4ringslivets strukturomvandling. Regeringen kallade l\u00f6sningen f\u00f6r sitt viktigaste industri- och forskningspolitiska beslut. Det var inte fr\u00e5ga om en eng\u00e5ngsinvestering, utan den \u00f6kade forskningsfinansieringen avs\u00e5gs uttryckligen bli best\u00e5ende. Trots den snabba \u00f6kningen av BNP - 5,6 procent \u00e5r ber\u00e4knas satsningen p\u00e5 forskning i Finland n\u00e5 upp till tre procent av BNP \u00e5r Den viktigaste orsaken till detta \u00e4r den fortsatta kraftiga \u00f6kningen av FoU-finansieringen. I synnerhet den finska elektrotekniska industrin satsar hela tiden mer och mer p\u00e5 forskning och produktutveckling. Statens andel av forskningsfinansieringen har trots det anm\u00e4rkningsv\u00e4rda programmet f\u00f6r \u00f6kad satsning p\u00e5 forskning minskat under de senaste \u00e5ren. Den \u00e4r i dag ca. 30 procent av den nationella satsningen. I re- lation till BNP \u00e4r den budgetfinansierade FoU-verksamheten \u00e4nd\u00e5 stor internationellt sett, \u00f6ver en procent. till f\u00f6rb\u00e4ttrade resultat Den \u00f6kade forskningsfinansieringen \u00e4r naturligtvis inget sj\u00e4lv\u00e4ndam\u00e5l. Tidigare kunde den motiveras med internationell eftersl\u00e4pning, men inte l\u00e4ngre p\u00e5 talet. Liksom p\u00e5 andra h\u00e5ll i samh\u00e4llet har det inom forskningen skett en tydlig \u00f6verg\u00e5ng fr\u00e5n insatsstyrt till effektivitetsoch resultatstyrt t\u00e4nkande. Forskningens och utbildningens nyttoperspektiv har accentuerats samtidigt som produktionsstrukturen allt tydligare har utvecklats i en kunskapsintensiv riktning. Det \u00f6kade intresset f\u00f6r att utveckla utbildningen och forskningen syftar till att st\u00e4rka b\u00e4gge sektorerna och hela tiden f\u00f6rb\u00e4ttra kvaliteten, dvs. \u00f6kad kunskap och kompetens genom utbildning och forskning. Vetenskaps- och teknologir\u00e5det har konstaterat att f\u00f6r\u00e4ndringen \u00e4r positiv, n\u00e4r utvecklingsarbetet bygger p\u00e5 en vidare syn p\u00e5 utbildningens och forskningens uppgifter och problem \u00e4n vad som f\u00f6r tillf\u00e4llet \u00e4r intressant. Detta vill man garantera bl.a. med hj\u00e4lp av en regelbunden utv\u00e4rderingsverksamhet. Den breda synen p\u00e5 utvecklingen av innovationssystemet syntes ocks\u00e5 i beslutet om \u00f6kad statlig forskningsfinansiering. D\u00e4r angavs att den \u00f6kade finansieringen i synnerhet skulle effektivera inno - vationssystemet till f\u00f6rm\u00e5n f\u00f6r ekonomin, f\u00f6retagsverksamheten och syssels\u00e4ttningen. Ett viktigt medel f\u00f6r att n\u00e5 dessa m\u00e5l var att rikta finansieringen, men dock inte f\u00f6rdela den alltf\u00f6r sn\u00e4vt, som vetenskaps- och teknologir\u00e5det uttryckte saken i planen f\u00f6r hur de extra medlen skulle anv\u00e4ndas. Lika viktigt ans\u00e5gs det att f\u00f6rdelningen av forskningsmedlen till de slut - liga anv\u00e4ndarna skulle ske i konkurrens. 14 Forskningspolitikk 4/99\n\n\n\n15 konkurrens. Antalet disputationer har i Finland \u00f6kat i j\u00e4mn takt, fr\u00e5n ca. 500 \u00e5r 1990 till \u00f6ver 1000 \u00e5r Tekes Teknologiska utvecklingscentralen Tekes \u00e4r med sin budget p\u00e5 inemot 2,5 mrd mark den viktigaste offentliga finansi\u00e4ren f\u00f6r den teknologiska utvecklingen. Paral - lellt med finansiering av f\u00f6retagens teknologi har Tekes p\u00e5 1990-talet utvidgat sin verksamhet bl.a. i riktning mot den kunskapsintensiva servicesektorn, nya nyckelteknologier samt projekt som syftar till att alstra nya f\u00f6retag och ny aff\u00e4rsverksamhet. Att utveckla det internationella samarbetet \u00e4r ocks\u00e5 f\u00f6r Tekes liksom f\u00f6r Akademin ett omr\u00e5de i fokus. Finlands offentlige FoU-finansiering utgjorde mrd i fjor. FIM. Kilde: Finlands akademi. I praktiken syns 90-talets forskningsoch teknologipolitiska riktlinjer konkret i besluten om hur h\u00f6jningen p\u00e5 1,5 mrd mk av den statliga forskningsfinansieringen skulle f\u00f6rdelas. N\u00e4stan 80 procent riktades till Finlands Akademi (forskningsr\u00e5den) och Teknologiska utvecklingscentralen, Tekes, som via konkurrens vidaref\u00f6rdelar medlen till forskningsarbete. I och med denna l\u00f6sning har den konkurrensbaserade statliga forskningsfinansieringen \u00f6kat till \u00f6ver 40 procent. Det tredje huvudf\u00f6rem\u00e5let f\u00f6r finansieringen var universitetsv\u00e4sendet, som direkt anvisades extra medel s\u00e5v\u00e4l f\u00f6r forskning och forskarutbildning som f\u00f6r en utvidgning av grundutbildningen inom tekniska och naturvetenskapliga omr\u00e5den av vikt f\u00f6r den s.k. informationsindustrin. En helt ny finansieringsform som ingick i programmet var de forskningsprogram som i regi av de relevanta ministerierna skulle startas f\u00f6r att st\u00e4rka industriella kluster i Finland. Genom klusterverksamheten har man redan f\u00e5tt till st\u00e5nd nytt samarbete mellan ministerier, finansi\u00e4rer och forskningsorganisationer samt f\u00f6retag. Till saken h\u00f6r att en f\u00f6r \u00e4ndam\u00e5let utsedd oavh\u00e4ngig expertgrupp kommer att utv\u00e4rdera hur resultatrikt hela det omfattande finansieringspaketet har varit. Finlands Akademi Finlands Akademi utg\u00f6r ett exempel p\u00e5 forskningspolitiska riktlinjer under talet som fick en avg\u00f6rande knuff fram\u00e5t av programmet f\u00f6r \u00f6kad forskningsfinansiering. Akademin har verkst\u00e4llt nya forskningsprogram inom strategiskt viktiga forskningsomr\u00e5den (ofta tillsammans med Tekes), inf\u00f6rt spetsforskningsenheter i Finland, skapat ett postdoktoralt system f\u00f6r vetenskaplig vidareutbildning av unga doktorer och i h\u00f6g grad utvidgat sitt internationella samarbete. Samtidigt har Akademin b\u00f6rjat sammanst\u00e4lla helhetsbed\u00f6mningar av l\u00e4get inom den finl\u00e4ndska vetenskapen och av dess niv\u00e5: den f\u00f6rsta publicerades h\u00f6sten 1997 och n\u00e4sta v\u00e4ntas bli klar f\u00f6re utg\u00e5ngen av \u00e5r Det allm\u00e4nna m\u00e5let \u00e4r att h\u00f6ja kvaliteten p\u00e5 den finl\u00e4ndska forskningen och i samband med detta p\u00e5 allt s\u00e4tt utveckla forskarbanan. Akademins nya funktioner har st\u00f6d i den systematiska utbildningen av forskare som inleddes I samverkan mellan olika universitet, Finlands Akademi och undervisningsministeriet har ett hundratal forskarskolor, d\u00e4r i dag \u00f6ver doktorander kan h\u00e5lla p\u00e5 med sitt avhandlingsarbete p\u00e5 heltid, startats i \u00f6ppen Ytterligare satsningar beh\u00f6vs Ett samh\u00e4lle byggt p\u00e5 kunskap och kompetens och dess kunskapsintensiva ekonomi kr\u00e4ver st\u00e4ndiga investeringar i ny kunskap och nytt kunnande. Den snabba strukturomvandlingen i n\u00e4ringslivet fortg\u00e5r. En s\u00e4rskild utmaning f\u00f6r Finland \u00e4r informationsindustrin, som redan n\u00e4mndes. Av hela den finl\u00e4ndska satsningen p\u00e5 forskning anv\u00e4nds i dag ungef\u00e4r h\u00e4lften antingen direkt inom den elektrotekniska industrin eller f\u00f6r forskning vid universitet och offentliga forskningsinstitut som st\u00f6der denna industri. Kvantitativt sett handlar det om tio miljarder mark. Inom utbildningen p\u00e5 h\u00f6gre niv\u00e5 - utexaminerade fr\u00e5n universitet och yrkesh\u00f6gskolor - \u00e4r motsvarande andel procent. Den mycket snabba tillv\u00e4xten inom informationsindustrin v\u00e4ntas forts\u00e4tta. Samtidigt m\u00e5ste vi emellertid ocks\u00e5 vara i st\u00e5nd att se till andra utvecklingsbehov, vilket bl.a. inneb\u00e4r att p\u00e5 bred front st\u00e4rka det vetenskapliga kunskapsunderlaget. Behoven finns i basfinansieringen av universitetens fria forskning, i riktning mot nya tillv\u00e4xtomr\u00e5den, i st\u00f6det till den sociala och kulturella utvecklingen inom olika samh\u00e4llssektorer, och till exempel i arbetet med att f\u00e5 fart p\u00e5 den regionala utvecklingen genom att skapa ett regionalt t\u00e4ckande innovationstj\u00e4nstn\u00e4t s\u00e5som regeringsprogrammet fr\u00e5n i v\u00e5ras f\u00f6ruts\u00e4tter. F\u00f6r ett litet land \u00e4r utmaningarna m\u00e5nga. Esko-Olavi Sepp\u00e4l\u00e4 er chefplanerare, Statens r\u00e5d f\u00f6r vetenskap och teknologi, Helsingfors. Forskningspolitikk 4/99 15\n\n\n\n16 Helge Kragh Har Videnskaben en Fremtid? Ved overgangen til et nyt \u00e5rhundrede er det naturligt at se tilbage p\u00e5 det gamle og reflektere over hvorvidt den videnskabelige udvikling i det 21. \u00e5rhundrede vil forts\u00e6tte med samme stormskridt som vi har v\u00e6ret vant til. Blandt mange er der en f\u00f8lelse af, at dette ikke vil blive tilf\u00e6ldet og at naturvidenskaberne tv\u00e6rtimod befinder sig i, eller snart vil befinde sig i, en krisetilstand. Det 19. og det 20. \u00e5rhundrede har i sandhed v\u00e6ret pr\u00e6get af v\u00e6kst og fremskridt i videnskaben, men er l\u00f8bet ikke ved at v\u00e6re k\u00f8rt? Har videnskaben ikke udspillet sin progressive rolle og m\u00e5ske sejret sig ihjel? Jeg tror ikke dette er tilf\u00e6ldet, men det er i det mindste en problematik, der hyppigt bliver diskuteret og som man bliver n\u00f8dt til at tage alvorligt. Den er bl.a. afledt af en \u00e6ndret offentlig holdning til videnskab, der i dag i brede kredse bliver mistroet eller anset for uv\u00e6sentlig og irrelevant for moderne mennesker. Tidligere tiders entusiastiske og noget ukritiske holdning til videnskabsm\u00e6ndene og deres frembringelser synes at v\u00e6re en saga blot - og m\u00e5ske godt nok det samme. Den er afl\u00f8st af en skepsis og ligegyldighed, hvor en stor del af befolkningen simpelthen ikke f\u00f8ler noget behov for at besk\u00e6ftige sig med eller forst\u00e5 hvad videnskabsm\u00e6ndene laver. lekse natur og mangel p\u00e5 direkte relevans for etiske og andre menneskelige problemer. Desuden afskr\u00e6kkes mange af den industrielle karakter som videnskab kan synes at have. Den dyrkes i store laboratorier af en h\u00e6r af mere eller mindre anonyme forskere, hvis arbejde afh\u00e6nger af dyre apparater. Hvad er der blevet af enere som Kepler, Pasteur og Einstein, der ydmygt fordybede sig i naturens hemmeligheder og for hvem videnskaben handlede om \u00e5ndelig indsigt? Den romantiske reaktion mod den moderne form for videnskab er psykologisk set forst\u00e5elig, men ikke desto mindre urimelig. Ogs\u00e5 moderne \u00abbig science\u00bb er orienteret mod dybe indsigter i naturens hemmeligheder og b\u00e5ret af samme motiver, der inspirerede pionerer som Galileo og Kepler. Faktisk er en stor del af det fremskridt, der er foreg\u00e5et i fundamental naturerkendelse i dette \u00e5rhundrede, en direkte konsekvens af de store maskiner og den nye form for kollektiv videnskab. Der er gr\u00e6nser for de indsigter man kan opn\u00e5 alene ved dyb t\u00e6nkning og indlevelse i naturen. Hvor meget ville vi have vidst om universets oprindelse og udvikling, hvis vi ikke havde haft enorme kikkerter, sateliter, radioteleskoper og avanceret mikro b\u00f8lgeteknologi? Er den viden, astronomerne har skaffet sig, mindre dyb, fordi den er baseret p\u00e5 dyrt apparatur og en kollektiv forskningsindsats? Naturlig - vis ikke. Den vigende folkelige interesse for naturvidenskab er et generelt problem i mange vestlige lande, men n\u00e6ppe nok til at s\u00e6tte sp\u00f8rgsm\u00e5lstegn ved videnskabens fremtid. Det er muligt at der er tale om et modef\u00e6nomen og at vi om \u00e5r vil opleve en \u00e6ndret, mere positiv holdning. Desuden er det ikke f\u00f8rste gang i videnskabens nyere historie, at der har v\u00e6ret en udbredt skepsis mod og kritik af videnskaben. Det er m\u00e5ske ikke noget tilf\u00e6lde at der netop for 100 \u00e5r siden var en noget John Horgan, forfatter av boken \u00abThe End of Science\u00bb (foto Jan Zahl). Den tidstypiske interesse Der er forskellige grunde hertil, heri - blandt den tidstypiske interesse for eksistentielle, subjektive og individ-centrerede problemer, der harmonerer d\u00e5rligt med videnskabens objektive, \u00abkolde\u00bb og upersonlige karakter. Det er karakteristisk at megen af den interesse, der trods alt er for naturvidenskab, er knyttet til eksotiske omr\u00e5der, hvor \u00e5ndelige og subjektive elementer formodes at indg\u00e5. Universets \u00abskabelse\u00bb opfattes som interessant, ikke prim\u00e6rt som et videnskabeligt problem, men fordi det indbyder til religi\u00f8se overvejelser. Ligeledes er det et typisk udtryk for tids\u00e5nden at den vigende interesse for egentlig naturvidenskab modsvares af en voksende interesse for pseudo-videnskabelige omr\u00e5der som astrologi, kvanteholisme, spiritisme og okkult kosmologi. N\u00e5r moderne videnskab har sv\u00e6rt ved at appellere til mange mennesker, h\u00e6nger det utvivlsomt sammen med dens komptilsvarende humanistisk og spirituel inspireret kritik af naturvidenskaberne. I Frankrig og andre steder talte man om \u00abvidenskabens bankerot\u00bb i dystre vendinger og havde sv\u00e6rt ved at forestille sig at videnskaben ville forts\u00e6tte med at blomstre i det nye \u00e5rhundrede. Gr\u00e6nse for erkendelse? Sp\u00f8rgsm\u00e5let om videnskabens samfundsm\u00e6ssige krise er knyttet til, men dog anderledes end, sp\u00f8rgsm\u00e5let om videnskabens afslutning i en erkendelsesm\u00e6ssig forstand. Har den videnskabelige erkendelse en gr\u00e6nse, og er denne ved at blive n\u00e5et indenfor nogle discipliner? Er vi n\u00e5et dertil, at der indenfor f.eks. fysik n\u00e6sten ikke er flere virkeligt fundamentale opdagelser at g\u00f8re? Sp\u00f8rgsm\u00e5let, der b\u00e5de har et erkendelsesm\u00e6ssigt og et forskningspolitisk aspekt, er indg\u00e5ende behandlet af filosoffen Nicholas Rescher i hans bog The 16 Forskningspolitikk 4/99\n\n\n\n17 Limits of Science (1984) og senere af videnskabsjournalisten John Horgan i The End of Science (1996). Det er naturligvis umuligt at vide om der er gr\u00e6nser for den videnskabelige erkendelse, men p\u00e5 grundlag af den hidtidige udvikling i videnskabshistorien kan man i det mindste komme med et kvalificeret g\u00e6t. Man m\u00e5 f\u00f8rst g\u00f8re sig klart, at der er forskelle mellem videnskabelige discipliners genstandsomr\u00e5der og at disse forskelle ogs\u00e5 reflekterer forskellige muligheder for at n\u00e5 en endelig eller afsluttet erkendelse. Nogle videnskaber besk\u00e6ftiger sig med en begr\u00e6nset m\u00e6ngde af objekter, strukturer og relationer, s\u00e5ledes som det f.eks. g\u00e6lder grundstoffernes kemi og planeternes astronomi. N\u00e5r disse objekter og strukturer er fundet og forst\u00e5et og det er for de to eksemplers vedkommende allerede tilf\u00e6ldet kan man med rimelighed sige, at videnskaberne er udt\u00f8mte. Der vil stadig v\u00e6re ting at udforske, men ikke l\u00e6ngere h\u00e5b om at g\u00f8re virkeligt fundamentale opdagelser. Dette er dog ikke den karakteristiske situation i de fleste videnskaber, der ikke kan \u00abudt\u00f8mmes\u00bb p\u00e5 nogen simpel m\u00e5de. Scenariet om et endeligt antal opdagelser, der blotl\u00e6gger og udt\u00f8mmer et omr\u00e5de af naturen, foruds\u00e6tter en noget primitiv realistisk videnskabsopfattelse. Naturen er ikke blot et endeligt lager af f\u00e6nomener, objekter og love, der blot eksisterer \u00abderude\u00bb og venter p\u00e5 at blive opdaget. Opdagelser og fremskridt i erkendelsen sker gennem en vekselvirkning mellem menneske og natur, hvor nye begrebsrammer og teoretiske fortolkninger spiller en afg\u00f8rende rolle. Et f\u00e6nomen kan kun opfattes som en opdagelse indenfor en s\u00e5dan teoretisk ramme, der ikke selv er givet ved naturen. Blandt andet p\u00e5 grund af dette konstruktivistiske element i opdagelsesog erkendelsesprocessen vil naturen ikke i sig selv s\u00e6tte bestemte gr\u00e6nser for hvad der kan erkendes. Universet ekspanderer stadig hurtigere. Det er ett av de uventede funn i astrofysikken. Fotoet er tatt fra Hubble-teleskopet og viser restene etter en supernova - en stjerne som har eksplodert (foto NASA/ Scanpix). Forberedt p\u00e5 overraskelser Hertil kommer de overraskelser naturen stedse leverer forskerne i form af nye opdagelser, der tvinger dem til at revidere eksisterende viden. Der er n\u00e6ppe tvivl om at den videnskabelige viden i almindelighed konvergerer og bliver mere sikker, men man m\u00e5 hele tiden v\u00e6re forberedt p\u00e5 overraskelser. Netop her ved \u00e5rhundredets afslutning har man i fysik og astronomi s\u00e5ledes gjort opdagelser, der var aldeles uventede og som p\u00e5 mange m\u00e5der \u00e5bner op for nye muligheder og revurdering af etablerede teorier. For eksempel har det i \u00e5rtier v\u00e6ret accepteret at neutrinoer (en art elementarpartikler) er massel\u00f8se og at hastigheden for universets udvidelse aftager med tiden. Nu viser det sig at neutrinoer vejer noget og at universet udvider sig hurtigere og hurtigere\\! Det er dog karakteristisk at disse og andre nye opdagelser godt nok er af stor vigtighed, men ikke af en s\u00e5dan karakter, at de tvinger til fundamentale \u00e6ndringer af det fysiske verdensbillede. Den viden, vi i dag har om en lang r\u00e6kke grundl\u00e6ggende f\u00e6nomener, er s\u00e5 godt afpr\u00f8vet og h\u00e6nger s\u00e5 godt sammen, at det er sv\u00e6rt at forestille sig, at den ganske vil forkastes og erstattes med en helt ny viden. Viden indenfor de fysiske, biologiske og geologiske videnskaber synes p\u00e5 mange omr\u00e5der at konvergere mod et stabilt og n\u00e6sten absolut niveau. De fleste af vore nuv\u00e6rende videnskabelige forestillinger vil utvivlsomt \u00e6ndre sig i fremtiden, men n\u00e6ppe p\u00e5 det helt grundl\u00e6ggende plan. Som helhed m\u00e5 man forvente, at der kun bliver tale om relativt beskedne \u00e6ndringer indenfor samme teoretiske rammer. Naturen vil forts\u00e6tte med at levere forskerne overraskelser, men de vil n\u00e6ppe v\u00e6re i stand til at ryste verdensbilledet. Jeg betragter det som helt usandsynligt at de mere udviklede videnskaber kommer til at opleve et paradigmebrud af samme grundl\u00e6ggende karakter, som da det aristoteliske verdensbillede blev afl\u00f8st af det newtonske. Vi vil ikke opleve en ny Darwin, der revolutionerer biologien, og vi vil ikke opleve en ny Einstein eller en ny Heisenberg, der revolutionerer fysikken. I denne forstand tror jeg grundvidenskaberne er ved vejs ende, men dette indeb\u00e6rer p\u00e5 ingen m\u00e5de at de er ved deres afslutning eller at gr\u00e6nserne for videnskabelig erkendelse er i syne. Helge Kragh er professor i vitenskapshistorie ved Universitetet i \u00c5rhus Forskningspolitikk 4/99 17\n\n18 Arne Semb-Johansson Kristine Bonnevie - v\u00e5r f\u00f8rste kvinnelige professor Kristine Bonnevie ( ) var den f\u00f8rste kvinnelige professor ved Universitetet i Kristiania. Hun var en zoo log som gjorde en stor forskningsinnsats p\u00e5 flere felter: cytologi, genetikk og embryologi. Det var sentrale og aktuelle forskningsproblemer hun tok opp. Men hun fikk tid til mye mer: Hun var samfunnsengasjert og en stor popularisator. Kanskje mest kjent er hun for sin omsorg for studentenes ve og vel. Kristine Bonnevie kom fra et embetsmannshjem i Trondheim, og der manglet det ikke p\u00e5 impulser. Da hun var 14 \u00e5r gammel, flyttet familien til Kristiania hvor hun fikk sin utdannelse. Hun ble konservator ved universitetets zootomiske museum i 1900, og professorene i zoologi, G. O. Sars og Robert Collett, overlot med den st\u00f8rste glede b\u00e5de undervisning og all administrasjon til sin medarbeider. I 1910 s\u00f8kte Bonnevie et professorat i Bergen som hun ble innstilt til. Da vokste bekymringene hos Sars og Collett: Hvordan skulle det g\u00e5 med dem dersom de mistet Bonnevie? Her m\u00e5tte handles\\! V\u00e5ren 1912 vedtok Stortinget loven om kvinners adgang til embeter, og samme \u00e5r fikk Bonnevie sitt ekstraordin\u00e6re professorat i zoologi ved universitetet i Kristiania. I 1919 gikk hun over i et ordin\u00e6rt professorat i zoologi, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensen i Hun fortsatte \u00e5 arbeide p\u00e5 Zoologisk laboratorium ved universitetet til hun d\u00f8de i august Zoologens l\u00e6re\u00e5r Hun begynte \u00e5 studere medisin ved universitetet, men slo snart over til zoologi. Allerede f\u00f8rste \u00e5ret kom hun inn p\u00e5 det zootomiske laboratoriet, det senere Zoologisk laboratorium, og siden kom hun aldri derfra. Hun begynte som elev av Johan Hjort, men hun fikk ogs\u00e5 mange impulser ved opphold i utlandet. Hun l\u00e6rte cytologisk teknikk hos Arnold Lang i Z\u00fcrich ( ) og hos Theodor Boveri i W\u00fcrzburg ( ). Hun var ogs\u00e5 hos E. B. Wilson ved Columbia University i New York ( ). Hun var fengslet av dyrelivet og brukte fritiden godt, b\u00e5de p\u00e5 biologiske stasjoner langs v\u00e5r kyst, eller hos fiskerne ute i skj\u00e6rg\u00e5rden. Hun elsket disse turene hvor arbeide og forn\u00f8ielse er saa t\u00e6t vevet i hinanden, at man ikke vet hvor det ene slutter og det andet begynder. Det var derfor naturlig at hennes f\u00f8rste vitenskapelige arbeider kom til \u00e5 omhandle havets dyreliv. Hun begynte med en studie over knoppskyting hos sekkdyr (ascidier) som hun p\u00e5 tradisjonelt vis publiserte sammen med sin l\u00e6rer, bare 2 1/2 \u00e5r etter at hun var blitt student. S\u00e5 fulgte flere systematiske arbeider over ascidier, hydroider og forskjellige snegler fra norske ekspedisjoner. Som en bekreftelse p\u00e5 hennes ekspertise ble hun f\u00f8rsteopponent, den f\u00f8rste kvinnelige opponent ved universitetet, da Hjalmar Broch i 1910 tok doktorgraden p\u00e5 hydroider fra arktiske hav. Broch kalte ogs\u00e5 opp en hydroide etter henne, Bonneviella grandis. Cytologen Deretter gikk hun over til et nytt felt: cytologien, et omr\u00e5de hun arbeidet p\u00e5 i 14 \u00e5r fremover. Det var ogs\u00e5 innenfor cytologien at hun i 1906 tok sin doktorgrad. Hun beskrev kj\u00f8nnscellenes utvikling hos en parasittisk snegl. Et sentralt problem innen cytologien var hvordan kromosomtallet i kj\u00f8nnscellene ble redusert til det halve. De to cytologene Alette og Kristian Schreiner hadde allerede i 1904 fors\u00f8kt \u00e5 vise at de to homologe kromosomer legger seg sammen p\u00e5 langs for s\u00e5 \u00e5 skilles under en av de to modningsdelinger. De mente at en slik reduksjonsdeling gjaldt for alle organismer. Bonnevie kom fram til en annen forklaring. Kristian Schreiner som den gang var universitetsstipendiat, var f\u00f8rsteopponent ved Bonnevies doktordisputas og gikk hardt i rette med hennes p\u00e5stander og kalte hennes tolkning for et dristig og interessant Fors\u00f8g, der, om det kan staa sig for Fremtidens Dom, vilde sikre Doktoranden et Navn i den biologiske Videnskab. I over to timer holdt han sitt innlegg, og da annenopponent professor H. H. Gran overtok, sa pressen at ovenpaa denne langvarige rhetoriske Skarpskydning kom Professor Grans Opposition som et mildt Fredens Bud. Tiden har vist at det var den schreinerske oppfatning som var riktig. Det sier noe om Bonnevies styrke at hun ikke lot seg knekke av opposisjonen og mente innvendingene ville v\u00e6re en spore til videre arbeid. Bonnevie tok ogs\u00e5 opp andre cytologiske problemer, bl.a. kromosomenes forhold i cellekjerner som ikke er i deling. De fine spiraltr\u00e5dene som de fleste mente var et kunstprodukt, mente Bonnevie var kromosomene. Det tok 25 \u00e5r f\u00f8r det ble bekreftet at Bonnevies tolkning var riktig, og hennes etterf\u00f8lger, professor Bj\u00f8rn F\u00f8yn, sa at med sin avhandling fra dette \u00e5ret (1908) har hun v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge den moderne oppfatning av kromosomenes struktur. Ogs\u00e5 celledelingens mekanikk fengslet Bonnevie, og hun diskuterte den allerede i sitt doktorarbeid. Det opptok henne resten av livet, og hennes siste arbeid om dette problemet kom i Genetikeren og embryologen I 1914 begynte Bonnevie p\u00e5 et nytt forskningsfelt: Arvelighetsunders\u00f8kelser hos mennesker. Hun var klar over at befolkningen i v\u00e5re fjellbygder fremdeles var forholdsvis isolert og derfor var et egnet materiale for studier av forhold som den arvelige disposisjon for tvillingf\u00f8dsler og for enkelte abnormiteter, som forekomsten av flere fingre eller t\u00e6r enn normalt. Dette var et forskningsfelt som krevde tid, og bl.a. for \u00e5 gi disse unders\u00f8kelsene en institusjonell forankring fikk hun i 1916, sammen med tre andre professorer, opprettet universitetets institutt for arvelig- 18 Forskningspolitikk 4/99\n\n\n\n19 Kristine Bonnevie med studenter dissekerer p\u00e5 laboratoriet. hetforskning, det senere Genetisk institutt, som hun bestyrte til hun gikk av for aldersgrensen. Etableringen av et slikt institutt knyttet til universitetet, skulle gj\u00f8re det lettere \u00e5 holde de vitenskapelige aspektene ved den humane genetikken adskilt fra den sosialpolitiske rasehygienen. P\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8kologien i dag, hadde arvelighetsunders\u00f8kelsene hos mennesket sine politiske sider, og b\u00e5de i Norge og i mange andre land var rasehygienen derfor et aktuelt problemomr\u00e5de. Hun tok ogs\u00e5 opp andre problemstillinger og studerte i ti \u00e5r nedarvingen av fingrenes papillarm\u00f8nster. Det bragte henne videre til sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan de ble dannet. Derfra gikk veien videre til det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom gen og egenskap. Et velegnet materiale var mus, og n\u00e5 fulgte en rekke arbeider over hvordan arvelige defekter manifesterer seg allerede p\u00e5 fosterstadiet hos mus. Dette var problemer hun arbeidet med like til sin d\u00f8d. Popularisatoren og humanisten Studiet av dyr og natur var for henne en fengslende opplevelse som hun ville la andre f\u00e5 del i. Det kom studentene til gode b\u00e5de i laboratoriet og p\u00e5 ekskursjoner. Den moderne undervisningen hun la opp, fortsatte i de samme former ogs\u00e5 etter at hun gikk av. Ekskursjoner var viktige, og hun sa selv at det ikke er i b\u00f8ker og samlinger, men ute i den fri og levende natur v\u00e5r viden m\u00e5 s\u00f8ke sine kilder. Hun var ogs\u00e5 sterkt opptatt av biologiens plass i skolen og mente at for alle vil biologiundervisningen kunne v\u00e6re et middel til at v\u00e6kke ansvarsf\u00f8lelse, ikke bare mot deres egen samtid og n\u00e6rmeste omgivelser, men ogsaa mot kommende sl\u00e6gter. Hun var ogs\u00e5 en flittig popularisator b\u00e5de i b\u00f8ker og tidsskrifter og en ettertraktet foredragsholder i folkeakademiene lenge etter at hun var g\u00e5tt av. I ti \u00e5r ( ) var hun formann i universitetets kringkastingsnevnd. Det var naturlig at hun som kvinne ble trukket inn i mange komiteer, noe hun slett ikke mislikte. Hun ble formann i den Akademiske dyrtidskomit\u00e9 (1917). Under den f\u00f8rste verdenskrig leide hun et jorde p\u00e5 Nordstrand hvor studentene under hennes kyndige veiledning dyrket poteter. P\u00e5 hennes initiativ kom bespisningen i gang i kjelleren under Aulaen (1918), og i 1930-\u00e5rene ogs\u00e5 i Blindern - kjelleren. Ogs\u00e5 studentenes boligsituasjon fikk hun forbedret, bl.a. gjennom opprettelsen av Studiehjemmet for unge piker i Geitemyrsveien (1916) og litt senere Studenterhuset i Schultzgate. S\u00e5 sent som under annen verdenskrig gjorde hun en stor innsats med utdeling av matvarer. I v\u00e5rm\u00e5nedene 1940 ble hun formann i en kvinnekomit\u00e9 som hjalp til med \u00e5 dele ut mat til de norske krigsfangene. Etter universitetets stengning i november 1943 foregikk det utdeling av mat fra danskehjelpen fra hennes egen bolig og senere fra kjellerlokaler p\u00e5 Blindern. Denne utdelingen var en stor hjelp, ikke minst for alle dem som l\u00e5 i dekning. Hun var politisk aktiv og satt bl. a. i bystyret i Kristiania ( ) og var suppleant til Stortinget ( ). Hun var medlem av den norske delegasjon til de fem f\u00f8rste forsamlinger i Folkenes Forbund i Gen\u00e8ve ( ). Men partipolitikken, med sine krav til taktikk og partidisiplin, var lite tilfredsstillende for henne. Fra 1897 var hun gjennom mange \u00e5r en drivende kraft i Kvindelige Studenters Sangforening, og hun var stifter og senere formann i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund ( ). Bonnevie var sterkt opptatt av sin forskning, og uansett hvor mye hun hadde \u00e5 gj\u00f8re, var det viktig for henne at hun hver dag fikk brukt i alle fall \u00e9n time p\u00e5 forskning. Selv da hun l\u00e5 p\u00e5 sykehus i 1948, var hun opptatt av sin vitenskap, og kvelden f\u00f8r hun d\u00f8de, returnerte hun korrekturen p\u00e5 sitt siste arbeid med beskjed om \u00e5 f\u00e5 det publisert s\u00e5 fort som mulig. Hvordan greide hun alt dette? Hun var et arbeidsjern som ikke vek tilbake for noe og som stadig s\u00e5 fremover mot nye m\u00e5l. Allikevel hadde hun sans og tid for andre aktiviteter: Hun hadde et varmt morsinstinkt overfor studentene, likte \u00e5 stelle i huset og \u00e5 sy og brodere. Hun fors\u00f8mte n\u00f8dig en god konsert, likte \u00e5 danse og elsket sin seter Snefugl oppe ved Mysuseter i Rondane. Hennes livssyn var sterkt preget av hennes faglige bakgrunn. Allerede i sine f\u00f8rste studie\u00e5r tilegnet hun seg, som hun selv sa, en naturlig livsinnstilling, helt dogmefri og uortodoks. Den beholdt hun hele livet igjennom. Hun var hva vi i dag vil kalle en humanetiker og mente at hvis individet under sin levetid lykkes \u00e5 gjennomf\u00f8re den naturlige etikks m\u00e5l, \u00e5 leve opp til det beste i sin egen natur, da vil deres liv utvilsomt ha satt spor som lever videre etter dem, b\u00e5de blant deres medmennesker og i den slekt de tilh\u00f8rer. Det var nettopp det hun selv gjorde. I 1920 fikk Bonnevie Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1946 ble hun ridder av 1ste klasse av St. Olavs orden. Hun var det f\u00f8rste kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911) og medlem av flere utenlandske akademier. I 1935 fikk hun Fridtjof Nansens bel\u00f8nning, og p\u00e5 Blindern har biologibygningen f\u00e5tt navnet Kristine Bonnevies hus. Arne Semb-Johansson, professor emeritus, arbeider ved Avdeling for zoologi, Universi tetet i Oslo. Forskningspolitikk 4/99 19\n\n\n\n\n\n21 Debatt Nils Roll-Hansen Ned p\u00e5 jorden, S\u00f8rensen \u00abVitenskapskrigene\u00bb er temaet for disputten mellom Knut Holtan S\u00f8r en - sen og Fjelland et al. (F.pol. nr. 1-3/99). S\u00f8rensen reagerer skarpt p\u00e5 at noen kan hevde at det finnes relativistiske og til dels antivitenskapelige tendenser i den nyere forskning innenfor vitenskapsstudier, med nedvurdering av forskjeller mellom sant og falskt, rasjonelt og irrasjonelt, o.l. At slike sp\u00f8rsm\u00e5l blir formulert som temaet for et forskningsprogram i Forskningsr\u00e5det, finner han forkastelig. Temperaturen i S\u00f8rensens innlegg bekrefter at dette dreier seg om viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gjelder grunnleggende problemer i forst\u00e5elsen av vitenskapens sosiale relasjoner med store konsekvenser for hvordan den skal organiseres og styres. Derfor ville det v\u00e6re synd om ikke S\u00f8rensens engasjement kunne f\u00e5 utl\u00f8p i en mer presis og konstruktiv faglig debatt. En fornuftig debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene krever konkrete eksempler. Et stort problem med dagens vitenskapssosiologi og -historie er at behandlingen av det konkrete materialet s\u00e5 ofte er upresis og lite vederheftig. Dermed foreligger det ikke noe godt grunnlag for generaliseringer. Debatten utarter i retning av ren ideologisk konfrontasjon - noe ogs\u00e5 \u00abviten- skaps krigene\u00bb har v\u00e6rt preget av. Fjelland et al gj\u00f8r i det minste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 debatten ned p\u00e5 jorden. De nevner boken The Golem. What everyone should know about Science (1993) av Harry Collins og Trevor Pinch som eksempel p\u00e5 tvilsomme relativistiske tendenser innenfor vitenskapssosiologien. Med god grunn. Jeg tror alle som \u00f8nsker en bedre forst\u00e5else av hvorfor mange naturvitere f\u00f8ler at noen vitenskapssosiologer og historikere fremstiller deres vitenskap p\u00e5 en uriktig og nedvurderende m\u00e5te, vil ha nytte av \u00e5 lese denne lille og lettleste boken. S\u00f8rensen synes imidlertid lite interessert i en n\u00e6rmere diskusjon av dens innhold. At Collins og Pinch har valgt en bombastisk stil, skal man ikke legge for stor vekt p\u00e5. De viser en enkel tro p\u00e5 objektiviteten i egne beskrivelser av kompliserte vitenskapelige kontroverser: \u00abWe are go - ing to say what happened\u00bb. Men n\u00e5r man ser n\u00e6rmere p\u00e5 de historiske eksemplene, er fremstillingen til dels direkte misvisende med en forvrengt karakteristikk av vitenskapelig metode. Fjelland et al. peker p\u00e5 bokens behandling av Fleischmanns og Pons fors\u00f8k med \u00abkald fusjon\u00bb. Et annet av bokens \u00abcases\u00bb, striden mellom Louis Pasteur og Felix Pouchet om spontan generasjon, dvs. om hvordan liv oppst\u00e5r fra d\u00f8d materie, illustrerer disse svakhetene. Collins og Pinch er un\u00f8yaktige i beskrivelsen av stridens problemstillinger og tendensi\u00f8se i analysen av Pasteurs metodologiske oppfatninger. De formidler ukritisk en bestemt historisk tolkning av striden uten \u00e5 ta hensyn til den kritikken som er reist. Derfor blir deres p\u00e5stand om at vitenskapelig argumentasjon ikke spilte en avgj\u00f8rende rolle for utfallet av striden, hengende i luften. If\u00f8lge Collins og Pinch ble opposisjonen, dvs. Pouchet, \u00abcrushed by political maneuvering\u00bb. Det er ikke rart om naturvitere reagerer skarpt n\u00e5r slike relativiserende p\u00e5stander om vitenskap fremsettes s\u00e5 dogmatisk og med en s\u00e5 overfladisk og svak begrunnelse som Collins og Pinch gj\u00f8r. De kommenterer i forbifarten striden mellom Pasteur og Pouchet. \u00abAs with all such experimental controversies, it is the details that are crucial\u00bb. Tilsvarende gjelder for diskusjonene om hvor langt og i hvilken forstand vitenskapen er sosialt konstruert og relativ til sin lokale sam men heng (jf. undertegnedes artikkel i Social Studies of Science, 13, 1993 og Antonio Galvez i Annals of Science, 45, 1988). Forskningspolitikk har begrenset plass for en mer presis faglig debatt om de sp\u00f8rsm\u00e5lene som \u00abvitenskapskrigene\u00bb reiser. Men, som sagt, forutsetningen for en fornuftig debatt om vitenskapsstudier og vitenskapsteori p\u00e5 generelt niv\u00e5 er at den hviler p\u00e5 et forsvarlig empirisk grunnlag. Derfor h\u00e5per jeg S\u00f8rensen vil f\u00f8lge opp, om ikke i her, s\u00e5 i andre fora. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som trenger seri\u00f8s debatt og ikke bare luftig polemikk. Denne debatten ansees n\u00e5 avsluttet Red. Prof. Ole D. Mj\u00f8s (foto: Scanpix) - For sterk detaljstyring av h\u00f8yere utdanning - Norsk h\u00f8yere utdanning er altfor detaljstyrt. Det sa Ole Danbolt Mj\u00f8s, lederen av Mj\u00f8s-utvalget, da han sammen med Victor Normann - ogs\u00e5 medlem av utvalget, innledet til debatt om deregulering av h\u00f8yere utdanning p\u00e5 et m\u00f8te i Polyteknisk forening nylig. Staten m\u00e5 styre h\u00f8yere utdanning i stort - ikke i detalj, uttalte han. Mj\u00f8s var dessuten opptatt av \u00e5 sette mennesket i sentrum og \u00e5 gi rom for skaperkraft og kreativitet ved universitetene og h\u00f8yskolene. Vi trenger frie, myndige institusjoner som tar ansvar. Dessuten kan vi godt t\u00e5le mer konkurranse mellom institusjonene enn i dag. P\u00e5 dette punkt sa han seg langt p\u00e5 vei enig med Nor mann, som tok til orde for et markedsbasert incentivsystem for h\u00f8yere utdanning. Mj\u00f8s understreket for \u00f8vrig betydningen av verdiforankring og kultur og trakk ogs\u00e5 frem grunnforskningens viktige rolle. Utvalget tar sikte p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re den humanistiske arven som h\u00f8yere utdanning b\u00e6rer med seg, sa Mj\u00f8s. Forskningspolitikk 4/99 21\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Colleges and Universities I Master s (comprehensive) Colleges and\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1881fda7-2f60-451a-85c7-b73d0c2c545b"}
{"url": "http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/a10_overbuljongterning.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:44Z", "text": "**\u00d8ystein Sunde: \n\"Overbuljongterningpakmesterassistent\"** **(1986) \n**\u00a9 Spinner Records\n\nInnspilt for Musikkproduksjon AS 1985 i \nViking Studio, \u00d8ksnedal, og Rosenborg Studios, Oslo\n\nProdusert av Johnny Sareussen og \u00d8ystein Sunde \nTekniker i Viking Studio: Svein T\u00f8rstad \nTekniker i Roger Arnoff Studio: Inge Holst jacobsen \nTekniker i Rosenborg Studio: Per Sveinson\n\nCover design: Helge \u00d8rb\u00f8 \nCover foto: Dagfinn Tranberg\n\n**Musikere i Viking Studio:** \nTrommer: Einar hagerup, \nBass: Johnny Sareussen \nSteel guitar: Morten Sand, \nGitarer: Dr. Jonas Fjeld, \u00d8ystein Sunde \nTangenter: Lasse Hafreager, Jonas Fjeld \n\n**Musikere i Oslo:** \nJonas Fjeld Band \nTrommer: Per Hillestad \nSteel guitar: Dutte \nBl\u00e5s: Jens Petter Antonsen, Morten Halle, \nNils Petter Molv\u00e6r, Sigurd K\u00f8hn, Torbj\u00f8rn Sunde \nKor: Hege Sch\u00f8yen, Kari Gj\u00e6rum, Gro Hallan, Grethe Kausland \nGitarer: Dr. Jonas Fjeld og \u00d8ystein Sunde\n\nUtmerkelser: S\u00f8lvplate og gullplate\n\nTotalt salg: ca 67 000 pr 2015\n\n\n\n**\"Overbuljongterningpakkmesterassistent\"**\n\n1 Overbuljongterningpakkmesterassistent \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5dc5fa8-f8fa-400d-a3b8-5c4ea49e04ec"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g4713530-d4462805-Reviews-Eco_Hotel_Carrubba-Donja_Lastva_Tivat_Municipality.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:54:07Z", "text": "\"Fantastisk beliggenhet\\!\"\n\nAnmeldt 22 juli 2015 \n\nVi ankom om kvelden og tilbrakte v\u00e5r f\u00f8rste natt p\u00e5 dette koselige hotellet med en fantastisk beliggenhet. Siden vi ikke hadde planlagt hvor v\u00e5rt neste stopp skulle v\u00e6re fikk vi gode r\u00e5d og god hjelp til \u00e5 booke rom lengre s\u00f8r i landet. Vi spiste et nydelig sj\u00f8mat m\u00e5ltid til middag. Frokosten var overveldende og det var helt utrolig \u00e5...\n\nAnmeldt 3 august 2014 \n\nVi \"ramlet\" over hotellet ved en tilfeldighet etter en lang fottur i fjellet. Ble godt mottatt, god mat og veldig god service. Maten hakket mer sofistikert enn vanlig Montenegrisk\\! Flotte bademuligheter.\n\n1Takk, JamesStove\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c29467-6965-4469-9ae4-ef21f5f23faf"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/maidstone/king-street-hotel-101219/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:09Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**King Street Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Maidstone, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKing Street Hotel ligger i Maidstone, innen enkel kj\u00f8reavstand fra Boxley og Shepway. Ikke langt unna vil gjestene finne en rekke kjente barer, lokaler og restauranter. \n \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som m\u00f8terom, roomservice og bagasjeoppbevaring. For de som \u00f8nsker seg litt ekstra luksus tilbys det bryllupsreise suiter. \n \nDe boutique rommene ved King Street Hotel er utstyrt med en flatskjerm-TV, strykefasiliteter og oppvarming. Egne bad inkluderer h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et bredt utvalg av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nAttraksjoner i Maidstone som Archbishop's Palace og Maidstone Museum & Bentliff Art Gallery ligger lett tilgjengelig fra hotellet. Mange severdigheter ligger i umddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a51fb58b-baa0-4caf-9eeb-d0bc2b72342f"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Beirut-Mayflower-Hotel.58323.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00264-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:20Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Mayflower Hotel bor du i hjertet av Beirut, i g\u00e5avstand til Hamra Street og Det amerikanske universitetet i Beirut. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av AUB Museum og Agial kunstgalleri.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 81 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en takterrasse. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, barnepass og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 en av deres 3 restauranter, eller du kan bli p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis betjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n Beliggenheten (midt i Hamra) er suveren\\! Prisen er ogs\u00e5 bra ift det man f\u00e5r igjen. Rommene var rene og ok tross at de er noe preget av alderen... Bortsett fra EN fantastisk resepsjonist, var personalet generelt sett arrogant og lite im\u00f8tekommende - skuffende.\n vurdering fra \n Perfekt hotell for ferie eller jobbreise. Sentral beliggenhet. Hyggelig personale, rene rom, god service og god frokost. Diskret stemning. Mange journalister, diplomater og andre tjenesteansatte som gir hotellet et internasjonalt preg. Hyggelig bar som er et sentralt samlingspunkt p\u00e5 kveldstid. N\u00e6r strandpromenaden, som er perfekt for l\u00f8peturer eller kveldspromenader. F\u00e5r mye for pengene\\! Kunne hatt gratis internettjeneste. Treningsfasiliteter og sv\u00f8mmebassenget de reklamerer med er heller ikke \u00e5pent.\n Vurdert mar 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Stort rom, bra bad, hyggelig betjening. Bra med tilgang p\u00e5 et lite basseng, og pub. \u00d8nsket m\u00f8bler p\u00e5 verandaen. Et par stykker i resepsjonen var litt lite s\u00f8rvisinstilte.\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Perfekt hotell for ferie eller jobbreise. Sentral beliggenhet. Hyggelig personale, rene rom, god service og god frokost. Diskret stemning. Mange journalister, diplomater og andre tjenesteansatte som gir hotellet et internasjonalt preg. Hyggelig bar som er et sentralt samlingspunkt p\u00e5 kveldstid. N\u00e6r strandpromenaden, som er perfekt for l\u00f8peturer eller kveldspromenader. F\u00e5r mye for pengene\\! Kunne hatt gratis internettjeneste. Treningsfasiliteter og sv\u00f8mmebassenget de reklamerer med er heller ikke \u00e5pent.\n Vurdert mar 2009 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Stort rom, bra bad, hyggelig betjening. Bra med tilgang p\u00e5 et lite basseng, og pub. \u00d8nsket m\u00f8bler p\u00e5 verandaen. Et par stykker i resepsjonen var litt lite s\u00f8rvisinstilte.\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Beliggenheten (midt i Hamra) er suveren\\! Prisen er ogs\u00e5 bra ift det man f\u00e5r igjen. Rommene var rene og ok tross at de er noe preget av alderen... Bortsett fra EN fantastisk resepsjonist, var personalet generelt sett arrogant og lite im\u00f8tekommende - skuffende.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23ba1cd1-01f2-4a4b-b747-98842aa7cc1f"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Politiet-ba-meg-manipulere-bilder-204724b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:56Z", "text": " - \n \n **FOTO: Carl Martin Nordby**\n\n# \\- Politiet ba meg manipulere bilder\n\nSteven Elgesem, innehaver av Norges f\u00f8rste timesfotobutikk, hevder at overv\u00e5kingspolitiet ba ham manipulere fotografier av Arne Treholt og KGBs toppsjef i Norge.\n\nAftenposten,\nArild M. Johansen,\n\nRobert Gjerde,\n\n20.sep.2010 06:00\n\n20.sep.2010 06:50\n\nFra 1980 og frem til Arne Treholt ble arrestert 20. januar 1984 skal Steven Elgesem ha levert bilder han fremkalte for den sovjetiske ambassaden direkte til overv\u00e5kingspolitiet (POT).\n\nIf\u00f8lge Elgesem tok russerne kontakt i 1979. Han sier det tok ikke lang tid fra KGB-sjefen Leonid Makarov ble kunde i West Foto p\u00e5 Frogner, til han forsto at bildene var av interesse for POT. Minst hver 14. dag skal KGB-sjefen egenhendig ha levert fem-seks filmruller.\n\n**\u2014 Et dobbeltspill**\n\nSnart var Elgesem i gang med det han kaller et dobbeltspill. Han skal ha laget tusenvis av kopier som han ga videre til POT. Innholdet var alt fra bilder med offisielle mottakelser og selskaper med kjente norske politikere, til bilder med mindre kjente personer - og av postkasser, parkeringsplasser og stoppesteder for kollektivtransport.\n\n\u2014 Jeg tenkte mitt da jeg s\u00e5 de tilsynelatende uviktige bildene av postkasser og busstoppesteder uten mennesker. P\u00e5 et foto var det en mann som senere ble sv\u00e6rt s\u00e5 kjent, Arne Treholt. Jeg kontaktet POT, som straks ble sv\u00e6rt interessert, forteller Elgesem.\n\n**Tidligere ansatt bekrefter**\n\nEn kvinnelig tidligere ansatt (53) i timelaboratoriet bekrefter at hun laget ekstra kopier av alle bildene fra ambassaden. Hun skal ikke ha visst hvorfor de kopierte to sett, f\u00f8r Elgesem ringte henne etter at p\u00e5standene om fabrikkering av bevis i Treholt-saken ble fremsatt i boken \u00abForfalskningen - Politiets l\u00f8gn i Treholt-saken\u00bb, skrevet av Geir Selvik Malthe-S\u00f8renssen.\n\nKvinnen minnes at de p\u00e5 enkelte bilder kunne gjenkjenne norske politikere i ambassaden, tilsynelatende i offisielle sammenhenger.\n\n\u2014 Postbokser og den slags reagerte jeg ikke p\u00e5. Vi fremkalte store mengder foto, men jeg reagerte da jeg s\u00e5 kjente mennesker.\n\n**Treholt og Makarov**\n\n\u00c9n episode husker Elgesem sv\u00e6rt godt. POT-kontakten skal ha kommet med to fotokopier, ett med Treholt og ett med Makarov, og med sp\u00f8rsm\u00e5l om Elgesem kunne lage ett foto der de sto sammen.\n\n\u2014 Jeg stusset. Dette ville ha v\u00e6rt sv\u00e6rt komplisert p\u00e5 den tiden, og ville i s\u00e5 fall ha involvert flere enn de to kvinnene som jobbet p\u00e5 timeslaboratoriet, sier Elgesem.\n\n*- Men kunne ikke POT selv ha laget en slik manipulasjon? Det virker veldig dristig \u00e5 sp\u00f8rre en \u00absivilist\u00bb som deg gj\u00f8re noe slikt?*\n\n\u2014 Vel, jeg var jo allerede med p\u00e5 \u00ablaget\u00bb, dessuten krevdes det tidlig p\u00e5 80-tallet et stort laboratorium for \u00e5 gj\u00f8re en slik jobb, og sv\u00e6rt kvalifisert mannskap.\n\n**Turde ikke**\n\nElgesem sier at han ogs\u00e5 m\u00e5tte ha involvert en annen ansatt, som var sv\u00e6rt dyktig, til \u00e5 gj\u00f8re en slik jobb.\n\n\u2014 Han var aktiv AKP-ml-er, og jeg vet ikke hvordan han ville ha reagert. Jeg turde ikke, og sa nei.\n\n*- Husker du hvem i POT som skal ha spurt deg?*\n\n\u2014 Ja, jeg hadde bare \u00e9n kontaktperson i POT, men jeg vet ikke hva han heter. Men jeg vil kjenne ham igjen hvis jeg f\u00e5r se et bilde av ham.\n\nElgesem sier han har tatt kontakt med Treholt-advokat Harald Stabell og fortalt sin historie. Elgesem er informert om at hans navn vil bli lagt frem for Gjenopptagelseskommisjonen.\n\n\u2014 Jeg vil gjerne forklare meg for kommisjonen og for p\u00e5talemyndigheten. Jeg har hatt litt d\u00e5rlig samvittighet.\n\n**Poser med vodka**\n\nElgesem sier han i 1979 ikke visste om Makarovs posisjon, og forteller at Makarov ikke var som andre ved ambassaden: Han kj\u00f8rte en s\u00f8lvgr\u00e5 Audi i stedet for Lada, han gikk i silkedress, var utadvendt, hyggelig og verdensvant.\n\n\u2014 N\u00e5r han en sjelden gang ikke selv kunne komme, s\u00e5 var det \u00abgr\u00e5stein\u00bb som banket p\u00e5 d\u00f8ren - trauste, gr\u00e5kledde menn som kj\u00f8rte Lada uten et smil. Makarov snakket om familien sin, og spurte meg ut om min familie, han virket interessert. Jeg tror han f\u00f8lte seg sikker p\u00e5 at bildene ikke ble levert videre, sier Elgesem.\n\n\u2014 Makarov var raus. Han ikke bare betalte for bildene, men hadde stadig med seg en pose med russiske vodkaflasker.\n\n**Betalt med konfekt**\n\nKontakten med POT var langt mer formell. Elgesem samlet kopisett som jevnlig ble levert til POT-kontakten p\u00e5 en bestemt caf\u00e9 i Bogstadveien. Politimannen var ikke pratsom, og s\u00e5 beskjeden i sin fremferd at Elgesem s\u00e5 ham som den perfekte spaner - en person som forsvinner i mengden.\n\n\u2014 Vi drakk en kopp kaffe sammen. S\u00e5 sa han et par ganger at bildene var nyttige for POT. Det var alt. Deretter tok han plastposen med fotografiene og gikk. Hver jul og p\u00e5ske fikk jeg en Kong Haakon konfekteske, men ingen kroner for kopisettene. Dette var ren idealisme som nordmann, sier Elgesem.\n\nAll kontakt med POT ble brutt ta Arne Treholt ble arrestert.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "34fa8753-a8c3-413e-99ce-15b3158f5524"}
{"url": "http://susannekaluza.com/2013/06/23/hvem-laster-ned-apper-til-barna-hjemme-hos-dere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:52Z", "text": " 23/06/2013 In Barn, Data, Media By Susanne \n\n## Hvem laster ned app'er til barna hjemme hos dere?\n\nF\u00f8rst vil jeg bare si tusen takk for alle varme, fine, oppmuntrende heiarop, meldinger, personlige erfaringer og ikke minst solskinnshistorier jeg har f\u00e5tt her p\u00e5 bloggen, p\u00e5 Facebook, p\u00e5 Instagram og p\u00e5 telefon de siste dagene. S\u00e6rlig blir jeg glad av \u00e5 h\u00f8re om alle andre som har mistet b\u00e5de tre og fire og sju ganger, men som likevel hadde vellykkede graviditeter etterp\u00e5. S\u00e5nne historier gj\u00f8r det mye lettere \u00e5 holde h\u00e5pet oppe\\!\n\n(Akupunkt\u00f8ren som hadde slik suksess med \u00e5 hjelpe Ane Dahl Torp er for\u00f8vrig lokalisert. Time bestilt for neste uke\\!)\n\nI mens fors\u00f8ker jeg som best jeg kan \u00e5 sette den ene foten foran den andre og la hverdagen g\u00e5 videre. Jobb er en fin distraksjon. I dag begynte arbeidsdagen klokka 07.30 da datteren min og jeg hoppet inn i en drosje for \u00e5 dra ned til TV2 p\u00e5 Karl Johansgate. Denne gang hadde de bedt meg komme i studio p\u00e5 TV2 Nyhetskanalens direktesending for \u00e5 snakke om app'er for barn. En ny unders\u00f8kelse fra Forlaget Propell viser nemlig at 8 av 10 barneapper som lastes ned blir lastet ned av kvinner. Det er alts\u00e5 m\u00f8drene som tar styringa over barnas digitale hverdag. Hvordan stemmer det hjemme hos dere? Og hva tror du \u00e5rsaken kan v\u00e6re?\n\n\n\nP\u00e5 den ene siden tenker jeg det er kult at data -et tradisjonelt mannsdomene- n\u00e5 blir overtatt av kvinne. P\u00e5 den anen side henger det jo kanskje sammen med at det ofte er m\u00f8dre som tar ansvar for \u00e5 kj\u00f8pe innbursdaggaver, f\u00f8lge med p\u00e5 om barna trenger nye gummist\u00f8vler og alts\u00e5 ogs\u00e5 har tatt p\u00e5 seg \u00e5 s\u00f8rge for at iPad-ene er fylt med passende spill og underholdning?\n\nHos oss er det i alle fall jeg som tar grep om \u00e5 fylle iPad og telefon med nye, spennende og l\u00e6rerike spill f\u00f8r en sommerferie. Til vanlig er jeg streng p\u00e5 skjermtid, og lar bare barna spille iPad p\u00e5 ukedagene om de \u00abbytter det inn\u00bb med halvtimen med Barne TV.\n\nN\u00e5r de er syke eller er p\u00e5 feire, og allikevel m\u00e5 sitte i et flysete og vente eller trenger litt rolig lek etter en hel dags bading og herjing ute, synes jeg det er fint \u00e5 ha noen nye og engasjerende spill p\u00e5 iPad'en eller telefonen. N\u00e5 om dagen st\u00e5r Dragonbox h\u00f8yt i kurs. Et annet mattespill barna liker er Hungry Fish, der barna l\u00e6rer pluss og minus gjennom \u00e5 la fisker spise tall.\n\n\n\nJeg liker holdningen til Aslak Borgersrud, som skrev her p\u00e5 bloggen her at det gjelder \u00e5 holde lekekassa spennende, bytte ut leker i blant og s\u00f8rge for at det man har i den er alderstilpasset, variert og gir barna utfordringer. Hvilke app'er er barna deres mest fan av for tiden?\n\nN\u00e5 har jeg en liten 5-\u00e5ring som synes alt som har med TV \u00e5 gj\u00f8re er veldig spennende, og siden dette opptaket skulle v\u00e6re i den tiden p\u00e5 d\u00f8gnet der hun er som mest i st\u00f8tet (grytidlig p\u00e5 morgenen\u2026) lot jeg henne bli med for \u00e5 se hvordan TV blir laget.\n\n\n\n\u00abMamma og meg p\u00e5 venterommet og mamma blir sminket av sminkedama og jeg har p\u00e5 meg gul kjole\u00bb.\n\nGjett om hun syntes det var stas?? S\u00e6rlig inntrykk gjorde sminkerommet. \u00abS\u00c5 mye sminke\\! Det er sikkert over hundre\\!\u00bb og at mannen som satt ved siden av oss i sminkestolen var \u00e5 se p\u00e5 skjermen i pauserommet bare minutter etterp\u00e5. Mens mamma var i studio m\u00e5tte hun love \u00e5 sitte musestille i sofaen p\u00e5 pauserommet. Da var det enda bra jeg hadde noen nye spill p\u00e5 telefonen \ud83d\ude09\n\n**Hvem er det som styrer nettbrett og app-er til barna hjemme hos dere? Og har du tips til noen bra app-er \u00e5 sjekke ut for de sm\u00e5?**\n\n\u00a0\n - \n \n #### Mari - Sikring av barn i bil\n \n 24/06/2013 at 13:13 Svar\n \n F\u00f8rst av alt m\u00e5 jeg si at jeg f\u00f8ler s\u00e5 med dere som har opplevd enda en spontanabort, Susanne. Jeg h\u00e5per du n\u00e5 f\u00e5r god oppf\u00f8lging, og at akupunktur er det som kanskje skal til for deg.\n \n N\u00e5r det gjelder app'er her i huset s\u00e5 er det nok mamma som styrer med det her ogs\u00e5. Samboeren min er redd for at telefonene v\u00e5re skal bli \u00f8delagt av at barna l\u00e5ner dem, mister dem/krangler om dem osv, til spilling og derfor helst ikke vil ha noen app'er p\u00e5 sin telefon. Selv syntes jeg er app'er er genialt for l\u00e6ring og noe spennende \u00e5 finne p\u00e5 n\u00e5r man er p\u00e5 steder hvor man kanskje ikke kan gj\u00f8re s\u00e5 mye annet enn \u00e5 sitte stille \ud83d\ude42\n \n Jeg liker \u00e5 leke meg med forskjellige app'er selv ogs\u00e5. Vi var nylig en langhelg i S\u00f8r-Frankrike og ved hjelp av en app hadde jeg l\u00e6rt meg bittelitt fransk. Hadde jeg hatt bedre tid kunne jeg nok l\u00e6rt mye mer, men jeg rakk bare \u00e5 benytte meg av den et par dager f\u00f8r avreise. G\u00f8y og nyttig.\n \n - \n \n #### Susanne Kaluza\n \n 26/06/2013 at 10:17 Svar\n \n Tusen takk for gode ord. \n Jeg tror det er flere som har det som dere, at pappa er litt mer skeptisk til \u00e5 la barna leke med telefonen. Den fransk-appen h\u00f8rtes forresten genial ut\\! Husker du hva den het?\n \n - \n \n #### Mari - Sikring av barn i bil\n \n 09/07/2013 at 15:45 Svar\n \n Appen heter Mindsnacks French, den kan ogs\u00e5 f\u00e5s p\u00e5 andre spr\u00e5k(antar de da heter Mindsnacks Spanish, German ogs\u00e5 videre).\n\n - \n \n #### Fru Jacobsen - Kone og mamma til 3\n \n 24/06/2013 at 16:18 Svar\n Utrolig bra av deg p\u00e5 debatten. Jeg s\u00e5 p\u00e5 og synes det var litt stas \u00e5 si til mannen at henne kjenner jeg litt \ud83d\ude09 haha\u2026 \\*starstruck\\*\n \n Her er det ogs\u00e5 jeg som laster ned \ud83d\ude42\n \n - \n \n #### Susanne Kaluza\n \n S\u00e5 koselig\\! Tusen takk for fine ord\\! M\u00e5 m\u00f8tes \u00ablive\u00bb en dag ogs\u00e5 snart kjenner jeg \ud83d\ude00\n\n - #### M\u00f8drene styrer barnas digitale hverdag | Propell\n \nSusanne Kaluza (35) jobber i Trigger som r\u00e5dgiver innen forretningsutvikling, innovasjon og samfunnsansvar. Tidligere har jeg jobbet som redakt\u00f8r i Egmont Publishing, med ansvar for Kvinneguiden.no og Foreldre.no. \n \nFor arbeidet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne flere priser, blant dem \u00c5rets Meningsb\u00e6rende Redakt\u00f8r \u2013 Oslo Redakt\u00f8rforening, \u00c5rets 10 st\u00f8rste ledertalenter -E24 og \u00c5rets Ledetalent \u2013 Medienettverket. \n \nJeg har skrevet tre b\u00f8ker: Antologien \u00abMammar\u00e5det\u00bb (Aschehoug 2014). \u00abJuksekokeboka\u00bb (Forlaget Press 2013) og \"I boks \u2013den lille matpakkeboka\" (Forlaget Press 2012) som havnet p\u00e5 1.plass p\u00e5 den offisielle, norske bestselgerlista. \n \nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha.\n\nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha. \n \nVed siden av holder jeg foredrag og engasjerer meg i samfunnsdebatten, gjennom initiativer som blant annet Sunn Fornuft-plakaten. \n \nEllers er jeg s\u00e6rlig interessert i historie (s\u00e6rlig Tudortiden og \u00d8st Europa p\u00e5 1900-tallet) og mat. Jeg elsker \u00e5 spise mat, lese om mat, lage mat og var i mange \u00e5r matskribent i Dagbladet, der jeg jobbet som journalist -blant annet i Magasinet -i ti \u00e5r. \n \n\u00c5, ja, ogs\u00e5 har jeg rukket f\u00e5 tre barn. Ett av dem heldigvis r\u00f8dh\u00e5ret. \n \nDu n\u00e5r meg p\u00e5 susanne(at)trigger.no\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12b9292e-cc14-40b6-857d-29e502b9bc59"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/millau/ibis-millau-94745/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Ibis Millau**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Millau, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nBare en kort spasertur unna La Couvertoirade i Millau ligger Ibis Millau, som har bowlingbane og utend\u00f8rs tennisbaner. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, lekeplass og bagasjeoppbevaring er bare noen av fasilitetene dette trivelige hotellet har \u00e5 friste med. \n \nDette 3-stjerners hotellet byr p\u00e5 biljard, vekketjeneste og safe. Et fitness-rom er \u00e5pent for aktive gjester som vil opprettholde treningsplanen p\u00e5 reise. \n \nDe trivelige rommene har varmeanlegg, flatskjerm-TV og eget bad. De har ogs\u00e5 telefon, en radio og badekar. \n \nHotellet er situert i en perfekt beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke popul\u00e6re attraksjoner. Kanopadling, fiske og fotturer finner du i n\u00e6rheten.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d79dbeb-6ab1-4bf3-a1ac-34fa91904d60"}
{"url": "http://docplayer.me/102856-Astrid-swensen-f-lindeman-1855-1936.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:14:20Z", "text": "\n\n1 ASTRID SWENSEN (f. Lindeman) ( ) Astrid Lindeman var datter av Just Lindeman ( ) og Justine Emilie Therese f. Sparre ( ). Hun ble f\u00f8dt i Kristiansand, der faren var organist i \u00e5rene Da Astrid var 3 \u00e5r, ble Just Lindeman utnevnt til organist i domkirken i Trondhjem. Moren, Justine Emilie Therese f. Sparre var ogs\u00e5 sv\u00e6rt musikalsk og en god koloratursangerinne. Hun sang ofte under gudstjenester og st\u00f8rre konserter i domkirken. Astrid Lindeman viste tidlig stor musikalitet og fikk tidlig l\u00e6re \u00e5 spille piano under kyndig veiledning av sin far. Under Just Lindemans studie\u00e5r i Christiania i var han blitt begeistret for ideene om det nasjonale og var slik blitt god venn med sentrale skikkelser innenfor bevegelsen. B\u00e5de Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, Ole Bull og Asmund Olavsson Vinje gjestet ofte hjemmet n\u00e5r de bes\u00f8kte Trondhjem. I juni 1859 var Ole Bull i byen for \u00e5 gi konsert. 1 Astrid var da fire \u00e5r, og Ole Bull, som hadde f\u00e5tt h\u00f8re at hun allerede kunne spille, ville gjerne h\u00f8re p\u00e5. Astrid sang og akkompagnerte selv - vinteren gikk, for\u00e5r vi fik osv. Ole Bull syntes dette var morsomt og bad henne synge om igjen. Den lille piken var trolig litt sjenert, slik mange barn ville v\u00e6rt i samme situasjon, og avslo f\u00f8rst. For \u00e5 f\u00e5 henne p\u00e5 gli, foreslo Ole Bull at om hun ville synge en gang til, s\u00e5 kunne han v\u00e6re katt for henne. Etter at han hadde kr\u00f8pet bortover gulvet og mjauet som en katt, s\u00e5 sang Astrid igjen. Om kvelden, under Ole Bulls konsert, kysset han p\u00e5 fingeren til henne. Etterp\u00e5 fikk Astrid v\u00e6re med bak scenen og gi ham blomstene som hun hadde med. 2 Astrid som barn (foto i privat eie) Astrid Lindemans familie bodde, som flere andre n\u00e6re slektninger i Lindeman-familien, midt i sentrum av Trondhjem by. De hadde n\u00e6r omgang og feiret alle h\u00f8ytider sammen. I h\u00f8ytidene ble det spilt og musisert. Til en juleh\u00f8ytidelighet komponerte Just Lindeman Et Bondebryllup for to klaverer. Dette stykket fremf\u00f8rte Astrid og han sammen. Om sommeren var det vanlig for Trondhjems byborgere \u00e5 reise ut av byen for \u00e5 tilbringe noen uker p\u00e5 landet. En sommer p\u00e5 tidlig p\u00e5 1870-tallet oppholdt b\u00e5de familien til Just Lindeman og familien til hans bror, Petter Lindeman, seg p\u00e5 to nabog\u00e5rder ved \u00d8isanden s\u00f8r for Trondhjem. I n\u00e6rheten hadde artilleriet en stor ekserserplass. P\u00e5 dagen da kompaniet skulle ankomme stedet, drog Astrid og hennes fire \u00e5r yngre bror Eivind, kusinen Anna (se egen artikkel) og hennes bror Ludvig av sted for \u00e5 se kanonene kj\u00f8re over den gamle Uddevold bro. Brua var skr\u00f8pelig og bare en kanon kunne kj\u00f8res over om gangen. Spenningen var om brua holdt vekten av kanonen. En av l\u00f8ytnantene som passerte spurte om Anna ville sitte p\u00e5 hesten hans, og om 1\n\n\n\n\n\n\n\n2 kvelden var alle barna invitert inn til offiserene for \u00e5 h\u00f8re muntre sanger. I sine Erindringer beskriver Anna Lindeman denne opplevelsen som en av barndommens meste spennende. 3 Kanskje var det nettopp sommeren i n\u00e6rheten av milit\u00e6rets ekserserplass p\u00e5 \u00d8isanden som noen \u00e5r senere inspirerte den voksne Astrid Lindeman til \u00e5 skrive marsjer til egne barn. Astrid Lindeman fikk etter hvert oppl\u00e6ring i musikkteori av sin far og han underviste henne ogs\u00e5 i orgelspill. Astrid ble snart en sv\u00e6rt dyktig organist og vikarierte som b\u00e5de i Hospitalskirken og andre kirker i byen. Da kong Oscar II skulle krones i Trondhjem i 1873, var Astrid Lindeman 17 \u00e5r. Musikken som skulle brukes ved kroningsh\u00f8ytideligheten kan beskrives n\u00e6rmest som et familieprosjekt. Onkelen, Ludvig Mathias Lindeman, hadde skrevet kroningskantaten og faren, domorganist Just Lindeman, spilte under hele seremonien. 4 Astrid fikk i oppgave \u00e5 hjelpe til med den viktige orgelregistreringen, en oppgave som krever b\u00e5de inng\u00e5ende kjennskap til orgelet og stor musikalitet. For sin innsats fikk Astrid kroningsmedaljen i s\u00f8lv. 5 Astrid som ung (foto i privat eie) Da Just Lindeman reiste p\u00e5 orgelkonsertturn\u00e9 i Nord-Norge sommeren 1875, overtok datteren undervisningen av farens orgelelever. Hun vikarierte ogs\u00e5 som organist i Domkirken og komponerte flere preludier til gudstjenestene. Fra denne tiden stammer ogs\u00e5 en del sanger og noen koraler. Astrid Lindeman var en dyktig improvisator og spilte ofte norske folkemelodier med fine selvlagede overganger mellom melodiene. A. Lindeman: Kosakkisk vuggevise Selv om andre i familien var begeistret over hennes musikalske talent, s\u00e5 mente den unge komponisten at verken hennes innsats eller komposisjonene hennes var noe \u00e5 bli imponert over. Den da 20 \u00e5r gamle Astrid Lindeman fremst\u00e5r som sv\u00e6rt selvkritisk. I et brev til faren skriver hun: 2\n\n\n\n\n\n Senere samme sommer, i august 1875, da Just Lindeman var kommet hjem fra sin konserturne, skrev han et brev til sin bror, organisten Ludvig Mathias Lindeman i\")\n\n3 Onkel Peter og tante Louise var reint op i undra over mine preludier, - men jeg ved nok selv at det i alfald ikke var noget at beundre. Jeg m\u00e6rker godt, at jeg ikke har l\u00e6rt videre og \u00e6rgrer mig over min dovenskab, t\u00e6nk jeg har jo ikke haft en eneste time i harmoni p\u00e5 et helt \u00e5r. Imellom kan jeg komme med et t\u00e5lelig godt preludium, men i almidelighed er det t\u00f8v og r\u00f8re, ligedan bestandig. 6 Nidarosdomen (Kilde: NTNU UB) Senere samme sommer, i august 1875, da Just Lindeman var kommet hjem fra sin konserturne, skrev han et brev til sin bror, organisten Ludvig Mathias Lindeman i Christiania. Fordi han hadde mottatt en sum penger fra sin bror Tobias, fikk han frigjort penger som han ville bruke til en videre musikkutdannelse for datteren Astrid. P\u00e5 en sv\u00e6rt forsiktig m\u00e5te ber han sin bror om hjelp til \u00e5 gjennomf\u00f8re planen: I neste Maaned har jeg t\u00e6nkt at reise til Bergen, for der at give Kirkekoncert og derfra reiser jeg til Kristiania. Jeg har t\u00e6nkt at Astrid skulde f\u00f8lge med, og vil at hun, hvis Du fremdeles kunde have Plads for hende, hun da kunde blive igjen i Kristiania nogle Maaneder for at tage undervisning hos Erika Nissen. Jeg synes nok, det er leit at sp\u00f8rge dig herom, thi du har vistnok nok med dine egne, men da du selv engang har v\u00e6ret saa god at tilbyde det, saa t\u00e6nker jeg, Du i aldfald ikke bliver vond fordi jeg nu ligefrem sp\u00f8rger Dig. Skulde det v\u00e6re til nogen Uleilighed for dig, at modtage Astrid, saa haaber jeg Du ikke genererer dig for ligefrem at sige det. Det forst\u00e5r sig, at det jo ogs\u00e5 maa komme an paa om Fru Nissen er villig til at give hende Timer. Men dette kunde Du vel alltid faa at vide; Du kjender jo fru Nissen saa godt. Du ved at Tobias sendte mig for nogen Tid omtrent 100 Spd. Det er disse Penge, som jeg t\u00e6nker at anvende til Astrids informasjon. \\[ \\] (J.R. Lindeman: Brev til Ludwig Mathias Lindeman av 11. august 1875.(Nasjonalbiblioteket, Musikksamlingen, uregistert brev.) Just Lindeman (Kilde: NTNU UB) 3\n\n Senere samme sommer, i august 1875, da Just Lindeman var kommet hjem fra sin konserturne, skrev han et brev til sin bror, organisten Ludvig Mathias Lindeman i\")\n\n4 Just Lindemans fortsetter brevet p\u00e5 en minst like forsiktig m\u00e5te og sp\u00f8r sin bror om \u00e5 gi Astrid undervisning i harmonil\u00e6re. Og, selvsagt skal han ikke gj\u00f8re det uten vederlag. I samr\u00e5d med Astrid foresl\u00e5r faren at betalingen kan v\u00e6re \u00e5 vikariere gratis for Ludvig Mathias Lindeman: Astrid har virkelig mer end almideligt Anl\u00e6g for Musik og hun fortjener virkelig at faa lidt ordentlig Undervisning. Du vil vel ogs\u00e5 v\u00e6re saa god at give hende lidt Undervisning i Harmoni, hvis hun skulde v\u00e6re saa heldig at komme ind til Kristiana. Medens jeg var paa min Nordlandsreise, spillede Astrid for mig i Kirken. Hun kunde saledes nok ogsaa spille for dig, om Du \u00f8nskede det. Hun anbefaler sig, som hun selv siger, til Udf\u00f8relse af Brudemarscher og alt andet til Faget tilh\u00f8rende, alt solid og godt og til Dagens billigste (det vil sige Dyreste) Priser. ( J.R. Lindeman: Brev til Ludig Mathias Lindeman av 11. august 1875.(Nasjonalbiblioteket, Musikksamlingen, uregistert brev.) B\u00e5de opphold og undervisning med Erika Nissen ble ordnet og Astrid Lindeman var senere flere ganger i Christiania for \u00e5 f\u00e5 klaverundervisning. Sommeren 1876, da Astrid var 21 \u00e5r gammel, var hun p\u00e5 et lengre opphold hos morens s\u00f8ster og hennes mann, Fanny og Carl Werner Jebe, i Porsgrunn. Derfra var planen \u00e5 reise videre til hovedstaden. 7 Forholdet til faren m\u00e5 ha v\u00e6rt n\u00e6rt og godt, og denne gangen er det Astrid som har lagt en plan for domorganist Just Lindeman. Om denne planen skriver hun i juli 1876: S\u00e5 var det planen da\\! Her i Porsgrunn er folk sv\u00e6rt musikalske, du skulde rigtig give konsert her. Organisten her har netop f\u00e5t tilladelse til at give kirkekonsert, s\u00e5 du f\u00e5r sikkert ogs\u00e5. Kunde du ikke give konserter i byerne kysten rundt og s\u00e5 kom du til slut til Kristiania. Der hentede du dotter din (ikke fra Trollebollen heldigvis) og s\u00e5 reiser vi landeveien hjem til Thjem. Var ikke den plan god, synes dem om hinner s\u00e5 v\u00e5r\u00e5 8 god og f\u00f8lg en. (Astrid Lindeman: Brev til Just Lindeman av 11. juli 1876, gjengitt i G.W\u00f8ien og H. Larsen, kap. om Astrid Lindeman) Astrid hadde stort utbytte av undervisningen hos Erika Lie Nissen og l\u00e6reren sp\u00e5dde henne en fremtid som pianistinne. Erika Lie Nissens skuffelse var derfor stor da Astrid, like f\u00f8r hun skulle debutere, bestemte seg for \u00e5 gifte seg og f\u00f8lge sin kommende prestemann. Det fortelles at Erika Nissen gr\u00e5t da hun fikk h\u00f8re om avgj\u00f8relsen. Den 27. september 1880 giftet Astrid Lindeman seg i Trondhjem Domkirke med presten S\u00f8ren Hagrup Holck Swensen ( ). S\u00f8ren Swensen var oppvokst i Trondhjem bare et par kvartaler unna familien Lindemans hjem. Etter bryllupet fikk han jobb som kapellan i Melhus utenfor Trondheim. Her ble ekteparet boende til 1882, da S\u00f8ren Swensen ble utnevnt som l\u00e6rer ved den nyopprettede Trondhjem straffanstalt. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene f\u00f8dte Astrid fire barn. 9 Dermed ble det mindre tid til musikk, selv om den fremdeles ble dyrket p\u00e5 et privat plan og i undervisningen av kusinen Anna Lindeman (se egen artikkel). 4\n\n\n\n\n\n5 eie) Familien Swensen f\u00f8r avreise til Lofoten 1888 (foto i privat Sommeren 1888 ble S\u00f8ren Swensen utnevnt til sogneprest i Borge kommune i Lofoten. Astrid som n\u00e5 var 34 \u00e5r og hadde fire barn, og i tillegg ett i vente, fulgte med nordover. Overgangen til livet p\u00e5 en presteg\u00e5rd i Nordland ble stor. Begge ektefellene hadde sine familier i Trondhjem og Astrid lengtet etter \u00e5 kunne bes\u00f8ke sine foreldre. Men trolig var hun i Tr\u00f8ndelag bare en gang under familiens opphold i Lofoten; sommeren 1894 etter hennes fars d\u00f8d. I l\u00f8pet av \u00e5rene i Lofoten f\u00f8dte Astrid ytterlige fire barn. Med 9 barn og en stor presteg\u00e5rd \u00e5 ta vare p\u00e5, hadde hun hendene fulle og liten tid til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 klaveret. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons ord fra noen \u00e5r tilbake var blitt gjort om til virkelighet. P\u00e5 midlten av 1870 tallet hadde Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson bes\u00f8kt Trondheim og var da i selskap hos Just Lindemans leieboer. Her m\u00f8tte han Astrid og ville gjerne at hun skulle spille. Astrid Swensen fortalte selv til sin s\u00f8nn Wilhelm om hendelsen: S\u00e5 var det en vinter, at en foredragsforening hadde f\u00e5t Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson op til Trondhjem. Han holdt ypperlige foredrag f.ex. om det sixtinske kapell, - og han blev ogs\u00e5 forgudet, og der blev holdt selskaper rundt om for ham. S\u00e5 var der selskap hos O.R.sakf\u00f8rer Dahl (siden kriminal-dommer). De bodde nedenunder hos os og vi var budne. Jeg hadde nettopp v\u00e6rt min f\u00f8rste gang hos Erika Lie Nissen, og s\u00e5 skulde jeg spille og var meget redd. Jeg valgte at spille Schumanns Aufschwung og spilte visst ikke rart. S\u00e5 kom Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, m\u00e6gtig og stor, - kastet hodet bakover og sa: Det var ikke Aufschwung\\! Det har du ret i, t\u00e6nkte jeg,- Men jeg kan spille, jeg var \u00e6rgerlig p\u00e5 mig selv, ser du og s\u00e5 spilte jeg Mendelssohns Rondo Capricioso, og de som var der sa: nei Astrid, s\u00e5nn har du aldrig spilt den\\! S\u00e5 kom atter B.B. blid og forundret tog min h\u00e5nd og sa og med de sm\u00e5 fingrene\\! Kunstkjenner har han aldrig v\u00e6rt i musikk iallefald, men profet var han, da han slap min h\u00e5nd og sa: \u00c5 ja de blir nu bare til at stoppe p\u00f8lser allikevel. 10 Men Astrid Lindeman Swensen kunne bruke hendene til mer enn \u00e5 stoppe p\u00f8lser. Hun greide \u00e5 organisere tiden slik at hun jevnlig fikk brukt fingrene ogs\u00e5 p\u00e5 klaviaturet. Hver l\u00f8rdag og s\u00f8ndag klokken seks om ettermiddagen samlet hun barna i stuen. Her fikk de sitte stille og lytte til sin mors spill. P\u00e5 denne m\u00e5ten ble de introdusert til den klassiske klaverlitteraturen. Astrid hadde et stort repertoar og spilte stykker som hun selv hadde l\u00e6rt i sin oppvekst og som 5\n\n\n\n\n\n6 stammet fra bestefarens, Ole Andreas Lindemans, noteb\u00f8ker. Verker fra 1700-tallet av J. P. Kirnberger, J.S. Bach, C.P.E. Bach og I.G. Wernicke ble spilt mens barna satt musestille. Ogs\u00e5 stykker av Thomas Tellefsen og hans l\u00e6rer Chopin, ble spilt slik Astrid Lindeman hadde l\u00e6rt av familiens venn Tellefsen. Astrid Swensens s\u00f8nn Wilhelm har senere fortalt om musikkstundene i boken Presteg\u00e5rdsliv: Klokken 5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag ettermiddag var fast musikkstund, f\u00f8rst mors spill fra et utrolig rikt repertoar, som lot oss barn f\u00e5 den klassiske klavermusikk inn som et slags forberedelseskurs, og dertil lekkerbiskener som Kernberger\\[sic\\], Philip Emanuel Bach og stormesteren Sebastian Bach i en n\u00e6rmest autentisk gjengivelse, - f\u00f8rt fra oldefar, som var elev av Werniche \\[sic\\] i K\u00f8benhavn, som igjen var elev av Philip Emanuel. Chopin hadde p\u00e5 samme m\u00e5te en direkte overf\u00f8ring, idet hans kj\u00e6reste elev, Thomas Tellefsen, var en venn i min mors hjem. 11 Astrids musikkstunder fikk etter hvert sitt eget helt spesielle navn: Bueses. 12 Et av barna, som enn\u00e5 ikke snakket rent, hadde f\u00e5tt med seg at spillestunden startet i Stuen klokken seks. Beskjeden ble enkelt og greit omsatt til bue sess. Som bel\u00f8nning for at barna hadde v\u00e6rt rolige og sittet stille under mors konsert, ble hver Bueses avsluttet med at barna fikk marsjere rundt bordet til Astrids selvkomponerte marsjer. Bueses-marsjene er bevart i Astrids egne manuskriptb\u00f8ker. 13 Agnetes sang fra Bueses Etter sju \u00e5r, i 1895, forlot familien Lofoten. S\u00f8ren Swensen var blitt utnevnt til sogneprest i Steinkj\u00e6r og familien, med 9 barn i alderen 14 1 \u00e5r, flyttet s\u00f8rover. 14 I Steinkj\u00e6r f\u00f8dte Astrid Swensen ytterligere to barn. Justine Emilie Therese ble f\u00f8dt i I desember, bare m\u00e5neder etter den store bybrannen i august 1900, f\u00f8dte hun sitt ellevte barn, Marie-Louise. I den samme perioden begynte de eldste barna \u00e5 flytte hjemmefra for \u00e5 ta utdanning. Men, stadig med 9 barn i huset var det fremdeles liten tid til \u00e5 \u00f8ve for Astrid Swensen. Allikevel var det alltid musikk i hjemmet, for b\u00e5de egne barn og noen betalende klaverelever skulle ha undervisning. Hennes egne spillestunder begrenset seg til Bueses-tradisjonen, som levde videre i beste velg\u00e5ende. Familien bodde like ved Steinkjersannan ekserserplass. I f\u00f8rste etasje i huset der familien Swensen bodde var det vaktrom, og bataljonmusikken spilte utenfor hver dag, b\u00e5de morgen og kveld. Slik ble reveljen, ulike milit\u00e6re signaler og marsjer del av familiens musikalske liv. Astrid spilte ogs\u00e5 milit\u00e6re melodier og laget Soldatermarsjer p\u00e5 piano for barna. 15 Det fortelles at Astrid spilte med s\u00e5 stor fart og kraft at folk stoppet opp p\u00e5 gaten utenfor. 6\n\n\n\n\n\n7 Marsjene ble spilt og gjentatt i alle \u00e5r, og Astrid spilte dem ogs\u00e5 for familien p\u00e5 80-\u00e5rsdagen sin. Med flyttingen til Steinkj\u00e6r var Astrid Swensen igjen kommet n\u00e6rmere familien i Trondhjem, og, n\u00e5r de m\u00f8ttes, inngikk musikken som en naturlig del av samv\u00e6ret. Trolig fors\u00f8kte slektningene \u00e5 oppmuntre og inspirere Astrid til \u00e5 \u00f8ve mer jevnlig og strukturert. B\u00e5de fetteren, Kristian Lindeman, som var organist i domkirken, og s\u00f8nnen til hennes kusine Christiane Augusta Lindeman Krogness, Ole Andreas Krogness, var naturlige samspillpartnere. 16 Men tiden ble nok litt for knapp til \u00e5 kunne \u00f8ve tilstrekkelig. I 1903 forteller hun til s\u00f8nnen Halvdan om et av sine planlagte bes\u00f8k til Trondhjem: Onkel Kristian og jeg skal spille en septet af Hummel for 2 pianoer, n\u00e5r jeg nu kommer til byen, men jeg kan ikke mit parti, for jeg har s\u00e5 liden tid til at \u00f8ve mig. Ole Krogness har ledet mig til at spille et par af Beethovens violinsonater sammen med 17 ham og det skal blive morsomt. S\u00f8nnen Halfdan gledet seg over at moren fikk anledning til \u00e5 spille sammen med sine slektninger. Men, da han i neste brev sp\u00f8r om hensikten med m\u00f8tet var \u00e5 \u00f8ve til konsert, blir han m\u00f8tt av en forbauset og litt bestyrtet Anna Swensen: Kristian og jeg spilte en del sammen og det er s\u00e5 morsomt for mig, - du er nok rent rusk som sp\u00f8rger om din gamle u\u00f8vede mor skal spille p\u00e5 koncert\\!\\! Ole Krogness og jeg fik bare s\u00e5 vidt spille igjennem en af Beethovens sonater for piano og violin, men de holdt en musikaften medens jeg var der og det var riktig ordentlig morsomt. En hel del gamle nye damer og herrer musiserer sammen,- piano, cello, violiner og sang. De har stadig mer v\u00e6ret sammen i vinter og nu skulde de komme sammen en aften hos Ole og Anna Krogness, s\u00e5 jeg skulde f\u00e5 v\u00e6re til stede. 18 Imidlertid ble tiden til videre \u00f8ving for knapp. Med stor barneflokk og fremdeles to barn under 6 \u00e5r skulle det mye til for \u00e5 finne nok tid til \u00e5 spille. Verkene som Astrid Swensen skulle innstudere hadde h\u00f8yt teknisk niv\u00e5 og krevde b\u00e5de regelmessig og mye \u00f8ving. I et brev skrevet senere samme h\u00f8st forteller hun til s\u00f8nnen Halfdan: Spiller du mye p\u00e5 din violin? Jeg spiller n\u00e6sten aldri, jeg har ikke lyst n\u00e5 som f\u00f8r, men hvis jeg kunde f\u00e5 til at \u00f8ve lidt, kom vel lysten igjen. 19 Astrid Swensen (foto i privat eie) 7\n\n\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n 1 V\u00e5r kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gj\u00f8r og vi gjorde tingene s\u00e5 godt som de kunne bli gjort og vi snakket om v\u00e5r grunnlegger med stor respekt og oppriktig\n\n FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten v\u00e5r i dag st\u00e5r et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og b\u00e6rer tunge byrder, s\u00e5 vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6442dc0e-06f4-4283-b437-62f01cd1e890"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article853753.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:24Z", "text": "# Test av sunt godteri\n\n## Fribol Peppermint Classic\n\n### Alle Fribol-produktene g\u00e5r seirende til topps.\n\n![Oslo, 11.10.2012 Helsekostbutikkgodterier og helsekostbutikkdeodoranter for Bedre Helse og Grethe. Foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen Skjekk av sm\u00e5godt, godteri fra helsekosten=](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_2_1.gif \"Oslo, 11.10.2012\nOslo, 11.10.2012 Helsekostbutikkgodterier og helsekostbutikkdeodoranter for Bedre Helse og Grethe. Foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen Skjekk av sm\u00e5godt, godteri fra helsekosten \u00a9 Bj\u00f8rn Inge Karlsen HM Foto Bj\u00f8rn-Inge Karlsen/HM-foto\n\nBj\u00f8rg Engdahl,\n\n - Bedre Helse\n\n\nAnders Rasch\n\n**Fribol Peppermint Classic**\n\nProdusent: Han Herred Bolcher\n\nVekt: 60\n\nPris pr. produkt, kr: 37\n\nDanske peppermyntedrops, sukkerfrie.Fyllstoffet er fiber, som gir kalorier og kan gi l\u00f8s mage. Men det kan man saktens leve med, n\u00e5r dropnsene s\u00e5 \u00e5 si er syndfrie og ikke \u00f8ker verken blodsukkeret eller vekten.\n\nKalorier (kcal): 100\n\nProtein (gram): 0\n\nKarbohydrater (gram): 0\n\nHerav sukkerarter (gram): 0\n\nFett (gram): 0\n\nTre viktigste ingredienser (i fallende rekkef\u00f8lge): polydekstrose, aroma, fargestoff\n\nSukkertyper/s\u00f8tstoffer: sukralose\n\nAntall tilsetningsstoffer (E-nummer): 3\n\n**Kommentarer fra smakspanelet: God som mentol. Mentoldrops, nam.**\n\n**Smakskarakter: 4**\n\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e36f437b-820b-4cd7-b865-6372c4de5b45"}
{"url": "http://no.tm.org/hoyt-blodtrykk1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:31:55Z", "text": "# Meditasjon mot h\u00f8yt blodtrykk\n\n\n\nThe American Heart Association (AHA) har nylig publisert en analyse av 40 \u00e5rs forskning rundt alle metoder for \u00e5 senke blodtrykket. Deres konklusjon p\u00e5 meditasjonsteknikker var at TM var den eneste teknikken hvor en reell effekt ble demonstrert. I sin publikasjon ga de derfor gr\u00f8nt lys til legene for \u00e5 bruke TM som en metode for klinisk behandling mot h\u00f8yt blodtrykk. Alle andre meditasjoner og avspenningsteknikker, inkludert Mindfulness og Yoga ble forkastet fordi det var ingen vitenskapelige bevis p\u00e5 at disse hadde en positiv effekt p\u00e5 blodtrykket.\n\nHvordan kan en enkel meditasjonsteknikk normalisere blodtrykket?\n\nDet er generelt kjent at n\u00e5r vi er anspent s\u00e5 \u00f8ker blodtrykket. N\u00e5r man erfarer \u00e5 transcendere, en bevissthetstilstand man spontant oppn\u00e5r gjennom praktisering av TM, oppst\u00e5r flere sammenfallende fordeler. Man oppn\u00e5r en sv\u00e6rt dyp tilstand av hvile og velv\u00e6re, noe som for\u00e5rsaker at blodtrykket reduseres og kroppen aktiverer en kraftig evne til \u00e5 helbrede seg selv og rette opp ubalanser. P\u00e5 lang sikt resulterer dette i en permanent tilstand av \u00e5 forbli mer avslappet utenfor meditasjon og til et varig lavere blodtrykk.\n\n\n\nDette kan m\u00e5les for eksempel ved \u00e5 m\u00e5le plasma (blod) laktat (et stresshormon relatert til h\u00f8yt blodtrykk). Analyse av gjennomsnittsverdier av 31 forskjellige TM studier viser at plasma laktat ble sterkt redusert i l\u00f8pet av TM-ut\u00f8velsen, mye mer enn under avslapning eller s\u00f8vn, og etter 3-4 m\u00e5neder holdt niv\u00e5et seg p\u00e5 lavere ogs\u00e5 utenfor TM-ut\u00f8velsen.\n\n# Side fordeler\n\nMedisinering kan senke blodtrykket, men er sv\u00e6rt kostbart og har alle typer u\u00f8nskede bivirkninger. Videre kan de ofte bare undertrykk symptomene, uten virkelig \u00e5 l\u00f8se problemet. Fra det \u00f8yeblikk medisinen stopper \u00f8ker blodtrykket vanligvis p\u00e5 nytt. Imidlertid viser transcending ut til \u00e5 ha en langsiktig effekt. Ved \u00e5 erfare det mest grunnleggende feltet i deg selv og gi kroppen sjansen til \u00e5 helbrede seg selv blir alle aspekter av livet bedre: helse, trivsel, lykke, relasjoner, suksess og selv samfunnet som helhet.\n\nDen langsiktige effekten av TM p\u00e5 Hypertensjon: Vitenskapelig forskning\n\nDen forskning omkring virkningen av TM p\u00e5 h\u00f8yt blodtrykk er enest\u00e5ende for to grunner:\n\n1\\. Det viser en eksepsjonell effekt fordi hypertensjon er vanskelig \u00e5 helbrede.\n\n2\\. Denne effekten er bekreftet gjennom flere studier av eksepsjonelt h\u00f8y kvalitet.\n\n\n\nThe National Institutes of Health (NIH) er et forskningsinstitutt av den amerikanske regjeringen er kjent for sin h\u00f8ye forsknings-standarder. Til tross for at de er selektive om forskningsprosjektene de st\u00f8tter, har de brukt over 24 millioner dollar i st\u00f8tte til forskning p\u00e5 effekten av Transcendental Meditasjon p\u00e5 de st\u00f8rste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer: h\u00f8yt blodtrykk, insulinresistens og aterosklerose. Grunnen: Transcendental Meditasjon fungerer, og det er det eneste som virkelig fungerer.\n\n\n\nDenne studien, for eksempel, fulgt 127 afrikansk-amerikanske fors\u00f8kspersoner med et gjennomsnittlig blodtrykk p\u00e5 179/104 mm Hg ved starten av studien. De ble tilfeldig delt inn i tre grupper, en TM gruppe, en gruppe som praktiserte en avspenningsteknikk (progressiv muskelavslapning) og en kontrollgruppe som fikk helseopplysning rundt viktigheten av \u00e5 endre sin livsstil. Forskerne visste ikke hvem tilh\u00f8rte hvilken gruppe. H15-High-Bld-Pressure\n\nInnen tre m\u00e5neder blodtrykket i TM-gruppen hadde senket med 10,7 / 6,4 mm Hg sammenlignet med kontrollgruppen, som ikke viste signifikant endring. (P \\<0,0003 / p \\<0,00005 hva er en p-verdi?) Avslapningsgruppen viste en svak nedgang, men tre ganger mindre enn TM gruppen .Ref.\n\nTM viser seg \u00e5 v\u00e6re det eneste alternativ behandling som fungerer.\n\n**Transcendental Meditasjon teknikk viser seg \u00e5 v\u00e6re det eneste alternativ behandling som fungerer.**\n\n\n\nDen f\u00f8lgende studien er en NIH sponset meta-analyse, en beregning av gjennomsnittlig effekt av alle studier noensinne utgitt, b\u00e5de p\u00e5 Transcendental Meditasjon teknikken samt alle andre stress-reduserende metoder noensinne forsket p\u00e5. Det viste at bare TM hadde en statistisk signifikant virkning p\u00e5 \u00e5 senke blodtrykket (gjennomsnittlig -5 mmHg p \\<0,0002). Denne forskningen ble publisert i Current Hypertensjon Reports 9: 520-528, 2007.\n\nDenne effekten er ikke s\u00e5 stor som i den tidligere studien fordi de fleste TM studier er utf\u00f8rt med personer med mild hypertensjon, mens det i den tidligere studien var blodtrykket meget h\u00f8yt ved starten av studien. Gjennomg\u00e5ende s\u00e5 ser man i de fleste TM studier at jo mer pasientene er ute av balanse, jo st\u00f8rre normalisering vil pasienten erfare.\n\nAndre NIH studier har funnet at:\n\n\\- Mange Transcendental Meditasjon ut\u00f8vere er i stand til \u00e5 redusere eller stoppe bruken av blodtrykkssenkende medisiner, uten at blodtrykket senere \u00f8ker.\n\n\\- TM fungerer ogs\u00e5 \u00e5 reversere hypertensjon hos ungdom.\n\n\\- TM insulinresistens reduserer.\n\n\\- Blant hjertepasienter som ble fulgt i 9 \u00e5r, s\u00e5 hadde TM-gruppen \u00a043% mindre tilfeller av hjerteinfarkt, slag eller d\u00f8d. Hvis bare de ble sett p\u00e5 som hadde faktisk regelmessig praktisert TM, var forskjellen 61%.\n\n\\- Arteriosklerose reduserer i TM ut\u00f8vere.\n\nTotalt mer enn 30 studier ble utf\u00f8rt rundt effekten av Transcendental Meditasjon p\u00e5 h\u00f8yt blodtrykk. Dette bekrefter effekten i flere aldersgrupper i forskjellige deler av verden.\n\nFor NIH studien (med full publikasjoner) g\u00e5 til: http://www.doctorsontm.com/national-institutes-of-health\n\nLeger st\u00f8tter TM\n\nNIH forskning har f\u00f8rt til at Dr. Mehmet Oz, Amerikas mest ber\u00f8mte lege og for tiden muligens den mest innflytelsesrike hjertespesialist i verden gir sin fulle st\u00f8tte til Transcendental Meditasjon teknikken (se video Amerikas mest ber\u00f8mte legen st\u00f8tter TM https://youtu.be/hH9aMyumprc). I denne videoen Dr. Oz dr\u00f8fter effekten av TM p\u00e5 3 store risikofaktorer for hjerteproblemer: h\u00f8yt blodtrykk, h\u00f8yt kolesterol og diabetes\n\n\u00a0\n \n\n**Lege Erik Solli** \nSpesialist i almennmedisin\n\n\"De fleste sykdommer er for\u00e5rsaket eller kompliseres av stress. TM er en enkel metode for \u00e5 redusere stress. Basert p\u00e5 den omfattende vitenskapelige dokumentasjonen av TM s\u00e5 kan jeg trygt anbefale TM en en enkel teknikk for \u00e5 opprettholde og helse og forebygge sykdom. \"\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c8d955-09e3-412e-99c5-83023bb38f65"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/agios+stefanos/minas-beach-hotel-agios-stefanos-120130/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:48:54Z", "text": "\n\n\n\n**Minas Beach Hotel Agios Stefanos (Mykonos)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Agios Stefanos (Mykonos), Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette unike hotellet midt i Agios Stefanos tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet turistinformasjon, flyplasstransport og billettservice. I tillegg tilbyr hotellet hage, parkering og separat r\u00f8ykeomr\u00e5de. \n \nMinas Beach Hotel Agios Stefanos har 16 rom med aircondition og alle andre n\u00f8dvendigheter for et behagelig oppgold. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og et kj\u00f8leskap. \n \nMinas Beach Hotel Agios Stefanos har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal. \n \nMinas Beach Hotel Agios Stefanos ligger kun en knapp 10 minutters kj\u00f8ring fra Mykonos Island nasjonale flyplass. Overnattende kan ta seg en hyggelig fottur til Tourlos og Mykonos, som begge ligger mindre enn 20 minutter unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e3e243-6577-4565-bd19-3763daef820e"}
{"url": "http://www.solfaktor.no/Reise-Malaysia-Langkawi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:00Z", "text": " \n\n# Eksotisk ferie i eksotiske omgivelser p\u00e5 Langkawi\n\n\u00d8ygruppen Langkawi best\u00e5r av 104 \u00f8yer, og er et badeparadis med fantastiske strender og vakker natur. P\u00e5 Langkawi fins det mange muligheter til utflukter b\u00e5de til sj\u00f8s og p\u00e5 land. Lei en jeep og kj\u00f8r rundt og finne egne sm\u00e5 steder, eller hvorfor ikke bes\u00f8ke noen av de n\u00e6rliggende \u00f8yene. Man kan ta seg dit i egen leid b\u00e5t eller p\u00e5 en utflukt. Langkawi er bl.a et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for dykkere, vannet er krystallklart og passer perfekt for dykking og snorkling.\n\nP\u00e5 Langkawi er det begrenset med restauranter, forn\u00f8yelsesliv og shopping. De fleste restaurantene finner man p\u00e5 hotellene og p\u00e5 \u00f8yas hovedstad Kuah. Selv om Langkawi er et skattefritt omr\u00e5de, er det inget eldorado for den som vil shoppe.\n\nTips p\u00e5 aktiviteter man kan gj\u00f8re p\u00e5 Langkawi:\n\nSOLFAKTOR pakker flyreiser med hotell, leiebil og transfer over hele verden slik at du kan finne billige reiser, alt fra reiser til Gran Canaria, Mallorca og Egypt til weekend i London, Paris eller Barcelona. SOLFAKTOR ble grunnlagt i 2000 og har siden arbeidet med \u00e5 finne de beste prisene p\u00e5 pakkereiser, fly og charter helt til siste minutt for v\u00e5re kunder. Du bestiller avbestillingsforsikring og reiseforsikring p\u00e5 samme tid.\n\nSOLFAKTOR er et IATA-sertifisert reisebyr\u00e5 og medlem av Reisegarantifondet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425aee37-48ce-4c3f-93b4-3117f353d2a9"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_III_av_Portugal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:11:22Z", "text": "og Maria av Arag\u00f3n\n - Maria, gift med kong Filip II av Spania\n - Jo\u00e3o Manuel, far til kong Sebastian I av Portugal\n\n**Johan III av Portugal**, (portugisisk: *Jo\u00e3o III*; f\u00f8dt 6. juni 1502, d\u00f8d 11. juni 1557) var den 15. kongen av Portugal og Algarve. Han etterfulgte sin far Manuel I av Portugal nitten \u00e5r gammel i 1521 og styrte fram til 1557.^(\\[1\\]) Hans mor var Maria av Arag\u00f3n, den tredje datteren til kong Ferdinand II av Arag\u00f3n og dronning Isabella I av Castilla.\n\nJohan III regjerte i en periode da Portugal var p\u00e5 h\u00f8yden av sin politiske og \u00f8konomiske makt, med et rike som strakk seg over tre kontinenter.^(\\[2\\]) De portugisiske befestningene i Asia ble ytterligere utvidet i hans regjeringstid, samtidig som han fikk igangsatt en mer systematisk kolonisering av Brasil.^(\\[3\\]) Han utviklet blant annet en politikk som styrket portugisiske posisjoner i India, hvor han blant annet innf\u00f8rte monopol p\u00e5 handel med krydder fra molukkene.^(\\[4\\])\n\nI hans tid ble portugiserne de f\u00f8rste europeere som etablerte kontakt med Kina under Ming-dynastiet og Japan. I Nord-Afrika avviklet han portugisiske befestninger i muslimske omr\u00e5der for bedre \u00e5 kunne konsentrere seg om India og Brasil. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utvide handelen ytterligere, tok Johan III ogs\u00e5 kontakt med landene i Baltikum samt med Rhinland. Han innf\u00f8rte ogs\u00e5 den portugisiske inkvisisjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ddb71e-2cdd-44be-85cb-5a8450912d42"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2011/05/gammel-hatteskediy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00240-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:15Z", "text": "\n\n## 18.05.2011\n\n### Gammel Hatteske+DIY\n\nVel overst\u00e5tt feiring alle sammen.Det ble en fantastisk dag i Oslo og\n\nv\u00e6rgudene var med oss...\n\nInnlegget i dag blir en liten make over av en Ikea lampeskjerm.\n\nOg med en gammel hatteske fra R\u00f8ros Arven..\n\nADARSEL....blir en del bilder...\n\n\n\nLitt av lampeskjermen,brukt roseservietter.\n\nEn BOMBE....:)\n\n\n\nDenne buketten satte jeg sammen av noen roser fra en venninne,\n\nog de hvite fra en bukett fra Mester gr\u00f8nn.\n\nDe hvite fra mester gr\u00f8nn annbefales \u00e5 kj\u00f8pe,\n\nde st\u00e5r en evighet.\n\n\n\nHattesken er s\u00e5 flott,og suveren til lagringsplass.\n\n\n\nEt lite n\u00e6rbilde av de hvite...og fyllepennen fra R\u00f8ros Arven.\n\n\n\nEr bare p\u00e5 ene siden av lampeskjermen som er dekorert,\n\nlurer p\u00e5 at jeg skal dekorere den med noe helt annet\n\np\u00e5 andre siden.S\u00e5 kan en bruke den p\u00e5\n\nbegge sider alt etter\n\nhum\u00f8ret...\n\n\n\nH\u00e5per turen har v\u00e6rt fin:)\n\n\n\n\u00a0Lampefoten er gammel og i tungt glass.\n\nHa en flott mai dag..\n\n \n#### 16 kommentarer:\n\n\n\n\n\nide-puffen sa...\n\nS\u00e5 nydelig. Smart ide med decopage p\u00e5 lampeskjermen. Du f\u00e5r det til \u00e5 bli s\u00e5 romantisk rundt deg. Skal pr\u00f8ve \u00e5 ha slike farger og blomster i det lille lysthuset jeg skal sette opp i hagen. M\u00c5 jo bare bli s\u00f8tt. \nKos dag videre ----\\> \nKlem fra meg\n\n 18. mai 2011 kl. 14.26 \n\n\n\nHelt nyydelig lille venn\\!\\!\\! \nSkjermen ble bare s\u00e5 lekker\\!\\! ;) Flinka\\!\\! \nFor en fantastisk hatteske, nyydelig og for noen blomster\\!\\! ,) \nSitter \u00e5 nyter av dine herlige bilder\\!\\! \nTakk det samme, jeg h\u00e5per ogs\u00e5 du storkosa deg\\! V\u00e6rgudene var med oss her oppe ogs\u00e5, vi h\u00f8rte det buldra og de m\u00f8rke skyene hang tett i tett, men ikke her hos oss ,) \nNyyyt dagen ;) \nHer ventes svigermor p\u00e5 bes\u00f8k ;)) \nStooor klem, \nAnki\n\n 18. mai 2011 kl. 14.34 \n\n\n\n\n\nDU KAN ROLIGT GL\u00c6DE DIG TIL BOGEN. dEN ER VIRKELIG SMUK. \n \nDEJLIGE BILLEDER - SOM ALTID. DET GIVER EN RO AT KIGGE P\u00c5 DEM :-) \n \n 18. mai 2011 kl. 16.06 \n\n\n\n\n\nUtrolig fint ble det\\! S\u00e5 smart \u00e5 dekorere p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter p\u00e5 sidene av skjermen. Det synes jeg du skal g\u00e5 for\\! :-) Det har satt sammen tingene kjempefint. De passet s\u00e5 godt sammen. (og lampefoten er r\u00e5lekker\\!) Jeg har en hatteske etter min farmor som jeg tror du hadde likt\\! Den har et lokk uten spenne og den er benhvit med rosa roser. Den fikk jeg lyst til \u00e5 vise frem, skal gj\u00f8r det p\u00e5 bloggen en dag\\! Ha en finfin aften\\! ;-)\n\n 18. mai 2011 kl. 16.46 \n\n\n\n\n\nHellohello baby sa...\n\nHei hei\\! :) \n \nLampen ble nydelig. Har du malt den hvit f\u00f8rst? Glass foten er og helt nydelig. Er nok krystall det da, siden glasset er s\u00e5 tungt :) \n \nKlem til deg \\<3\n\n 18. mai 2011 kl. 18.40 \n\n\n\n\n\nVilla von Krogh sa...\n\nFlinkesen\\! \n \nHa en flott kveld i Oslo by. \nKlem Anine\n\n 18. mai 2011 kl. 19.57 \n\n\n\n\n\nHelt ljuvligt...alla tre sakerna tillsammans, kramen VIOLA\n\n 18. mai 2011 kl. 20.59 \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nS\u00e5 nydelig vennen\\!\\!\\! Lampeskjermen ble kjempeskj\u00f8nn og hatteesken - vil ha\\!\\!\\! \n \nHa en flotters kveld videre\\! \n \nKlemmer fra Hildegunn\n\n 18. mai 2011 kl. 21.26 \n\n\n\n\n\nNydelige bilder. Og lampeskjermen var b\u00e5de s\u00f8t og sommerlig. \nHa ein fin kveld.\n\n 18. mai 2011 kl. 22.14 \n\n\")\n\n\n\nSolveig (Svingenslillehus) sa...\n\nKjempe lekkert lampskjerm og ikke minst nydelig hatteeske, vennen\\! \nDu er jo bare den flinkeste\\! \n \nHa en nydelig morgendag\\! \nklem fra Solveig\\!\n\n 18. mai 2011 kl. 23.10 \n\n\n\n\n\nhelle sa...\n\nDu er s\u00e5 flink Elin, hvordan fik du roserne over p\u00e5 Ikea-lampen? T\u00e6nker at de strittede lidt imod, at de hellere ville blive i vasen sammen med de andre smukke kammerater, he-he\\! \n \nGodt at h\u00f8re din 17. maj dag gik fint, ven\\! \n \nStort klem Helle\n\n 19. mai 2011 kl. 00.41 \n\n\n\n\n\nETT R\u00d6TT MONOGRAM sa...\n\nS\u00e5 j\u00e4ttebra sk\u00e4rmen passade p\u00e5 glasfoten, blev s\u00e5 fint med rosenm\u00f6nstret. Och hattasken \u00e4r j\u00e4ttefin precis som buketten. Sen tar du dom ljuvligaste bilder ocks\u00e5. \nHa en fin torsdag \nVarm kram \nAnnaMaria\n\n 19. mai 2011 kl. 08.38 \n\n\n\n\n\n\n\u00c5hhh s\u00e5 fina saker\\!\\!\\! \nNjuter av dina vackra bilder\\! \nHa en fin Kv\u00e4ll\\! \nKram Kathrine\n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\nHeisann\\! \n \nI dag har jeg kost meg lenge med bildene og innleggene dine\\! \n \nDen \u00f8lampeskjermen ble super lekker\\! Slike lampef\u00f8tter i glass er s\u00e5 flotte og den skj\u00f8nne skjermen ble prikken over i\u00e9n ;-) Flink du er\\! \n \n\u00d8nsker deg en fin uke videre, og jammen er det ikke helg snart;-)\n\n 19. mai 2011 kl. 16.14 \n\n\n\n\n\nMare sa...\n\neverything is absolutely gorgeous:))....beautiful blog:))... \nhugs:)).... \nM\n\n 21. mai 2011 kl. 17.33 \n\n \n\nAnonym sa...\nJ\u00e4ttebra id\u00e9 och jag tycker att rosorna \u00e4r s\u00e5 alldeles lagom s\u00f6ta. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f91721-367e-41e5-9c1a-6d37f5e2b067"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Lyder_Sagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:49Z", "text": "# Lyder Sagen\n\nSkolemann og forfatter. Foreldre: Kj\u00f8pmann Albert Peter Sagen (ca. 1749\u20131820) og Lydia Catharina Middelthun (1745\u201377); stemor Anna Dorothea Hoff. Gift 19.11.1806 i Bergen med Anne Marie Hansen (16.2.1782\u201318.3.1839), datter av kjellermester i K\u00f8benhavn Jens Hansen og Marie Dorthea Rasmusdatter og pleiedatter av juveler Magnus Tank, Bergen.\n\nLyder Sagen var adjunkt ved Bergen katedralskole fra 1806 til 1814 og overl\u00e6rer til 1850. Han var kjent for sin morsm\u00e5lsundervisning og sin st\u00f8tte til unge talenter som maleren J. C. Dahl og dikteren J. S. Welhaven. Han skrev en mengde dikt og utgav *Bergens Beskrivelse* sammen med Herman Foss.\n\nLyder Sagens mor d\u00f8de da han ble f\u00f8dt, men faren giftet seg igjen to \u00e5r etter, og Lyder Sagen har selv hevdet at han skyldte sin stemor meget. Meningen var at han som eneste s\u00f8nn skulle overta farens forretning, men hans interesser gikk i andre retninger. Han gikk f\u00f8rst p\u00e5 tegneskole, og 1794 ble han opptatt som elev ved Bergens katedralskole. Herfra ble han 1797 dimittert til universitetet i K\u00f8benhavn, hvor han samme \u00e5r avla examen artium og 1798 examen philosophicum et philologicum.\n\nSagen begynte \u00e5 studere teologi, men oppgav det snart til fordel for studier i kunst og litteratur. Han ble medlem av Det norske Selskab, og her ble hans kj\u00e6rlighet til antikkens klassiske litteratur styrket. Samtidig med Jonas Rein fant Sagen ogs\u00e5 et \u00e5ndelig hjem hos Kamma og Knud Lyne Rahbek i Bakkehuset utenfor K\u00f8benhavn, hvor han m\u00f8tte filosofen Henrich Steffens og dikteren Adam Oehlenschl\u00e4ger, som skulle innvarsle en ny romantisk diktning i Danmark.\n\nP\u00e5 denne tid opps\u00f8kte han ogs\u00e5 reformpedagogen D. G. Moldenhawers undervisning ved Det p\u00e6dagogiske Seminarium i K\u00f8benhavn, og 1801 ble Sagen ansatt som l\u00e6rer ved C. J. R. Christianis Institut samme sted. Her var pensum og undervisning lagt opp etter de s\u00e5kalte filantropinistiske ideer. Morsm\u00e5l, moderne spr\u00e5k og samtidsrettede fag stod p\u00e5 l\u00e6replanen og fortrengte i noen grad latin, gresk og hebraisk. Den strenge gamle autorit\u00e6re disiplin s\u00f8ktes avl\u00f8st av et mykere og mer kameratslig forhold mellom l\u00e6rer og elever. Ved Christianis institutt underviste Sagen i dansk, geografi, tegning og kalligrafi (skj\u00f8nnskrift) i fem \u00e5r. Samtidig oversatte han dikt fra antikkens litteratur og leverte selvstendige lyriske bidrag til danske tidsskrifter.\n\n1806 ble Sagen adjunkt og 1814 overl\u00e6rer ved Bergen katedralskole, og han satt i denne stilling til han ble meddelt avskjed 1850. Det var i disse \u00e5rene han gjorde sin betydelige livsinnsats som utgiver av l\u00e6reb\u00f8ker og som praktiserende pedagog. 1808 utgav han *Dansk L\u00e6se- og Declamations-\u00d8velses-Bog for B\u00f8rn og Ungdommer*. Den inneholdt stykker av danske, norske og enkelte utenlandske forfattere, og form\u00e5let var \u00e5 presentere tekster som kunne \"gavne medens de morede\".\n\nVel s\u00e5 viktig var *Dansk Stilebog eller Stof til skriftlige Forstands- og Sprog\u00f8velser for B\u00f8rn og Ungdommer*, som kom i f\u00f8rste opplag 1811. Her argumenterte Sagen varmt for at morsm\u00e5lsundervisningen m\u00e5 g\u00e5 forut for fremmedspr\u00e5kundervisningen. Istedenfor grammatikkpugg ville han innf\u00f8re praktiske \u00f8velser, b\u00e5de skriftlige og muntlige, for \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 bruke spr\u00e5k. Han presiserte ogs\u00e5 at de m\u00e5tte l\u00e6re \"at tale tydeligt og rigtigt\". Sagen, som selv snakket kav bergensk i morsm\u00e5lstimene, krevde av sine disipler korrekt skriftuttale av ord som *Skov*, *S\u00f8*, *Mad*, *give* og *Skyld*\\! Og i Dansk Stilebog f\u00f8rte han opp en rekke \"Provincialismer\", det vil si norske dialektinnslag, som m\u00e5tte v\u00e6re bannlyst i skrift.\n\nLyder Sagen brydde seg ikke om pensa og lekseh\u00f8ring i skoletimene. P. A. Jensen forteller fra 1820-\u00e5rene at Sagens metode var \"sokratisk\" \u2013 gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l og svar la han vinn p\u00e5 \u00e5 utvikle elevenes sans for skj\u00f8nnhetsverdier, logisk tankef\u00f8ring og klar form i skrift som i tale. Lorentz Dietrichson var Sagens elev 1844\u201349 og husker at Sagen sv\u00e6rt ofte overlot kateteret til elevene. Her m\u00e5tte de venne seg til \u00e5 lese, deklamere og opptre fritt og sikkert. Reglene skulle v\u00e6re at alt var \"lydeligt, tydeligt og prydeligt\". Stundom la han til: \"og nydeligt\". Men Dietrichson, som selv satte Sagen h\u00f8yt som l\u00e6rer, mente at han bare interesserte seg for noen f\u00e5, gode elever og lot alle de andre seile sin egen sj\u00f8. Likevel minnes N. C. E. Hertzberg at han, til \u00e6refull forskjell fra de andre l\u00e6rerne ved skolen, aldri anvendte korporlig avstraffelse.\n\nSammen med Herman Foss utgav Sagen 1824 en sv\u00e6r *Bergens Beskrivelse*. 1837 bes\u00f8rget han et utvalg av sin gudfar og yndlingsforfatter Claus Fastings skrifter. Han skrev en mengde leilighetsdikt og var en viktig st\u00f8ttespiller for mange kulturinstitusjoner i sin kj\u00e6re hjemby, som for eksempel Realskolen, Det dramatiske Selskab, Bergens Museum, Kunstforeningen og tidsskriftet Urda. Han hjalp J. C. Dahl inn p\u00e5 hans kunstnerbane. Og enda Sagen utvilsomt har virket som en bremse p\u00e5 fornorskingen av dansk spr\u00e5k i Norge, bidrog han 1841, sammen med biskop Jacob Neumann, til at den unge spr\u00e5kforsker Ivar Aasen kunne f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte til sitt store arbeid.\n\nSagen ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1834 og til ridder av St. Olavs Orden da han fikk avskjed 1850. F\u00e5 uker f\u00f8r han d\u00f8de samme \u00e5r mottok han en meget hedrende adresse fra 91 takknemlige, tidligere elever, hvorav mange enten satt i ledende stillinger i det norske samfunn eller snart skulle gj\u00f8re det. Adressen var f\u00f8rt i pennen av professor J. S. Welhaven, kanskje Sagens ypperste elev.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a726bbd-9a7c-436a-91ac-2672ca89fb76"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tusener-var-uten-strom-167793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:17:44Z", "text": "# Tusener var uten str\u00f8m\n\nStr\u00f8mmen gikk tirsdag kveld p\u00e5 Land\u00e5s og omr\u00e5det rundt.\n\nJon Tufto,\n\n23.sep.2008 19:15\n\n23.sep.2008 20:41\n\nNettselskapet BKK ansl\u00e5r at noen tusen mennesker ble rammet av feilen i str\u00f8mnettet.\n\nStr\u00f8mbruddet skjedde klokken 18.20, og en dr\u00f8y time senere fikk mange str\u00f8mmen tilbake. F\u00f8rst ved 20.30-tiden var str\u00f8mmen tilbake i alle husstandene.\n\nOmr\u00e5dene som var rammet, er Nattlandsfjellet, Mannsverk og deler av S\u00e6dalen.\n\n\u2014 Str\u00f8mbruddet skyldtes en skadet kabel i S\u00e6dalen, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Ingunn Halvorsen i BKK.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc929175-dbf7-40f1-b501-ddc259d0caf4"}
{"url": "https://erikeskedal.com/2010/12/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:06Z", "text": "## Sosialt ansvar i sosiale medier \u2013 Ansvarlig\u00a0drikking\n\nHvordan kan man linke sosiale medier med sosialt ansvar?\n\nDiageo lanserer n\u00e5 sitt nye konsept Nightlife Confessions. Diageo er verdens st\u00f8rste distribut\u00f8r av sprit og vin. De ser viktigheten rundt det sosiale ansvaret de har rundt dette med vettug bruk av alkohol og ansvarlig sjenking.\n\n5\\. desember 2010 \n by Eskedal 2 kommentarer\n\n## Hvordan vil fremtiden for sosiale medier\u00a0bli?\n\n \nIngen kan vel si dette med sikkerhet, men kom over denne presentasjonen som tar for seg utviklingen av sosiale medier og hvordan det ser ut til at fremtiden vil bli.\n\nKort oppsummert:\n\n - Det sosiale nettverket blir portabelt, man tar det med seg overalt.\n - Fokuset kommer til \u00e5 v\u00e6re rundt virkelige nettverk som Familie, venner, nettverksbygging, interesser og forretningsforbindelser. Det vil v\u00e6re ulike kommunikasjonformer i de ulike nettverkene\n - Personvernet\u00a0vil bli en st\u00f8rre bekymring\n - Sosiale nettverk blir gjennomgripende. Det blir lettere \u00e5 lage innhold og markedsf\u00f8ring som er mer m\u00e5lrettet.\n - Tredje parts verkt\u00f8y vil bringe sosiale medier til nettsider i enda st\u00f8rre grad enn i dag.\n - Sosiale nettverk vil bli lagdelt\n - Sosialt kaos vil f\u00f8re til nye markeder\n - Definisjonen av sosiale nettverk vil opph\u00f8re \u00e5 eksistere p\u00e5 den m\u00e5ten at vi ser dem i dag.\n\n## De sosiale plattformene er bare toppen av\u00a0isfjellet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c3c1bb5-01a1-45f6-a90c-cef9099d63f2"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-kvinnegull-og---solv-i-skiskytter-VM-231521b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:02Z", "text": "# Norsk kvinnegull og \\\u2013 s\u00f8lv i skiskytter-VM\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:14\n\nPublisert: 02.feb.2010 17:55\n\n \nRusserne ble for sterke, men de norske jentene sikret s\u00f8lvet i stafetten over 3 x 6 kilometer i junior-VM i skiskyting tirsdag. I klassen for ungdom vant Norge foran Russland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet norske gullaget besto av **Thekla Brun-Lie, Marion R\u00f8nning Huber og Anne-Tine Markset.** De var 23,8 sekunder foran det russiske laget som m\u00e5tte t\u00e5le hele 12 ekstraskudd og en strafferunde mot de norske jentenes fire bommer p\u00e5 standplass.\n\nDet norske laget som besto av **Kaia W\u00f8ien Nicolaisen, Marie Hov og Synn\u00f8ve Solemdal** kom seg gjennom uten strafferunder og med bare tre tilleggsskudd. De russiske gullvinnerne hadde samme resultat p\u00e5 standplass, men gikk litt raskere i sporet.\n\nDet skilte 29,7 sekunder mellom Russland og Norge, mens Tyskland p\u00e5 bronseplass var to tideler bak de norske jentene i m\u00e5l etter en veldig spennende avslutning.\n\nTyskerne brukte seks ekstraskudd, tre mer enn Norge, og m\u00e5tte lide for det ved bare \u00e5 bli nummer tre.\n\nI ungdomsklassen for menn ble det bronse til den norske trioen p\u00e5 3 x 7,5 kilometer. Russland vant gullet, mens det norske laget som besto av **Kristian Ruud Nesheim, Erling Aalvik og Vetle Sj\u00e5stad Christiansen,** var 1.43,3 minutt bak vinnerlaget i m\u00e5l. De norske guttene kom seg gjennom uten strafferunder, men m\u00e5tte bruke hele 14 ekstraskudd. Frankrike klarte s\u00f8lvet og gikk i m\u00e5l 42 sekunder f\u00f8r Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e454ac-574c-41b5-85b0-34d2c22e5674"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/hattingen/avantgarde-hotel-hattingen-14895/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:03:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Avantgarde Hotel Hattingen**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Hattingen, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Hattingen tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet vaskeritjeneste og parkering. Et fitness-rom er \u00e5pent for aktive gjester som vil opprettholde treningsplanen p\u00e5 reise. \n \nAvantgarde Hotel Hattingen byr p\u00e5 moderne rom med minibar, dusj og kanaler via parabol/kabel. Egne bad inkluderer h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et bredt spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. B\u00e5de Bochum og Wuppertal ligger en kort biltur unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\nRestaurant, Minibar, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9d99eb9-6062-443c-b0cd-f5f6f1bd3827"}
{"url": "http://www.londonhoteldesk.com/hotel/180945-holiday-inn-london-oxford-circus-london.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:58Z", "text": "*57-59 Welbeck Street, W1G 9BL, London, City of Westminster, Storbritannia*\n\n **Kort beskrivelse**\n\nHoliday Inn Oxford Circus ligger i en stille gate med edvardiansk arkitektur, i Marylebone, 2 minutters gange fra Londons velkjente Oxford Street. Hotellet har d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, et lite treningsstudio og en restaurant. \nDe lyse og luftige rommene har aircondition og Wi-Fi. Alle rommene har et skrivebord, en satellitt-TV med on-demand-filmer og eget bad. \nDu kan nyte en stek og en solid engelsk frokost p\u00e5 Oliver's Restaurant. Den stilfulle Londoner Bar tilbyr noe lett \u00e5 bite i, klassiske cocktailer og nykokt kaffe. \nHoliday Inn London Oxford Circus ligger bare 10 minutters gange fra Oxford Circus Underground Station og 2 minutters spasertur fra Harley Street. Hyde Park og Marble Arch ligger 10 minutters spasertur unna.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nFor forskuddsbetalte bookinger m\u00e5 du vise betalingskortet ved innsjekking. Hvis bookingen betales av en tredjepart, er autorisasjonskjema for kortbetaling obligatorisk. Kontakt hotellet for \u00e5 f\u00e5 skjema. \nBooking av 10 eller flere rom kan medf\u00f8re andre regler og pristillegg.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 14:00\n - Utsjekking: 11:00\n - Class: 4 stjern\n - Type: Hotell\n - Rom: 164\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nPris: \u00a3 232.00 ... \u00a3 247.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nDisse rommene har imponerende utsikt over London, kostnadsfri sjokolade, juice og mineralvann fra minibaren samt luksuri\u00f8se badeprodukter, badek\u00e5per og t\u00f8fler. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Buksepresse, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Morgenk\u00e5pe, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, TV-spill, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed \n \nPris: \u00a3 142.00 ... \u00a3 344.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nDobbeltrom Superior (Dobbeltrom)\n\n\nDette rommet har et stort skrivebord og gratis dagens avis. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Buksepresse, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, TV-spill, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed \n \nPris: \u00a3 135.00 ... \u00a3 334.00; select dates below to get current rates.\n\nDenne suiten har klimaanlegg, TV, eget bad og kaffe- og tekoker. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Buksepresse, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, TV-spill, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed \n \nPris: \u00a3 248.00 ... \u00a3 381.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette enkeltrommet har klimaanlegg, vannkoker og satellitt-TV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Buksepresse, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, TV-spill, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 1 \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed \n \nPris: \u00a3 105.00 ... \u00a3 294.00; select dates below to get current rates.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6da140c-7268-4eee-9893-993be7a315ac"}
{"url": "http://barbacapelli.it/no/hair-rette-c-22/diva-a-497/diva-intelligent-digital-wide-p-3985.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:01Z", "text": "ARGAN STYLER \nDenne platen kan gj\u221a\u0142re selv krusete og uregjerlig h\u221a\u2022r i omfangsrike frisyrer \u221a\u2022 sette p\u221a\u2022 skjermen. Argantre suspenderte partikler avsettes p\u221a\u2022 h\u221a\u2022ret og omgi dem med varme, noe som sikrer en profesjonell inspeksjon av h\u221a\u2022ret. H\u221a\u2022ret er godt beskyttet mot skader for\u221a\u2022rsaket av varme. \n'\u00c4\u0118 Oppvarming : 8 sekunder p\u221a\u2022 120 \u00ac\u012f C, 20 sekunder ved 180 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Maksimumstemperatur : 220 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Rask varmegjenvinning :. 9 \u00ac\u012f C per sekund \n'\u00c4\u0118 Infrar\u221a\u0142de produsere resultater raskere enn stryke \u221a\u2022 redusere risikoen for skader p\u221a\u2022 skjellaget. \n'\u00c4\u0118 Perfekt kamp flytende plater for maksimal glatthet og kontroll. \n'\u00c4\u0118 Temperaturregulering med digitale variable innstillinger fra 110 \u00ac\u012f C til 230 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Sette opp spesielle utvidelser til 120 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Energisparing : automatisk avsl\u221a\u2022ing etter ti minutter hvis den ikke brukes \n.'\u00c4\u0118 Multi - spenning for bruk over hele verden. \n'\u00c4\u0118 Integrert st\u221a\u0142tte. \n'\u00c4\u0118 3 meter lang dreibar ledning, varmebestandig, fleksibel. \n'\u00c4\u0118 BS / European :. adapter for reise \n'\u00c4\u0118 Inkluderer en varmematteog bag.\n\n \nARGAN STYLER \nDenne platen kan gj\u221a\u0142re selv krusete og uregjerlig h\u221a\u2022r i omfangsrike frisyrer \u221a\u2022 sette p\u221a\u2022 skjermen. Argantre suspenderte partikler avsettes p\u221a\u2022 h\u221a\u2022ret og omgi dem med varme, noe som sikrer en profesjonell inspeksjon av h\u221a\u2022ret. H\u221a\u2022ret er godt beskyttet mot skader for\u221a\u2022rsaket av varme. \n'\u00c4\u0118 Oppvarming : 8 sekunder p\u221a\u2022 120 \u00ac\u012f C, 20 sekunder ved 180 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Maksimumstemperatur : 220 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Rask varmegjenvinning :. 9 \u00ac\u012f C per sekund \n'\u00c4\u0118 Infrar\u221a\u0142de produsere resultater raskere enn stryke \u221a\u2022 redusere risikoen for skader p\u221a\u2022 skjellaget. \n'\u00c4\u0118 Perfekt kamp flytende plater for maksimal glatthet og kontroll. \n'\u00c4\u0118 Temperaturregulering med digitale variable innstillinger fra 110 \u00ac\u012f C til 230 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Sette opp spesielle utvidelser til 120 \u00ac\u012f C. \n'\u00c4\u0118 Energisparing : automatisk avsl\u221a\u2022ing etter ti minutter hvis den ikke brukes \n.'\u00c4\u0118 Multi - spenning for bruk over hele verden. \n'\u00c4\u0118 Integrert st\u221a\u0142tte. \n'\u00c4\u0118 3 meter lang dreibar ledning, varmebestandig, fleksibel. \n'\u00c4\u0118 BS / European :. adapter for reise \n'\u00c4\u0118 Inkluderer en varmematteog bag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba50e12e-55c9-4516-93f0-34a1e4af82f6"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/lurer-du-pa-hva-du-skal-studere-dette-trenger-naringslivet1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:50Z", "text": "# Disse utdanningene b\u00f8r studentene velge\n\n## 15.april er fristen for \u00e5 velge h\u00f8yere utdanning. Vi har spurt v\u00e5re medlemsbedrifter hvilken kompetanse de har mest behov for fremover.\n\n\n\n4 av 10 av NHOs medlemsbedrifter forteller at de trenger ingeni\u00f8rer og ansatte med tekniske utdannelser de neste fem \u00e5rene.\n\n\\- Du b\u00f8r velge b\u00e5de med hjertet og med hodet. Det b\u00f8r v\u00e6re noe du er interessert i og samtidig v\u00e6re en jobb i den andre enden, sier Svein Oppegaard, direkt\u00f8r for arbeidslivspolitikk i NHO.\n\n15.april er fristen for \u00e5 s\u00f8ke h\u00f8yere utdanning og mulighetene er mange.\n\nHvert \u00e5r sp\u00f8r NHO medlemsbedriftene hvilke kompetanse de har behov for de neste fem \u00e5rene. Aller flest svarer at de trenger h\u00e5ndverksfag, og p\u00e5 andreplass kommer ingeni\u00f8r- og tekniske fag.\n\n## 4 av 10 trenger ingeni\u00f8rer og teknologer\n\n\\- \u00c5rets kompetansebarometer viser at det er stor ettersp\u00f8rsel i v\u00e5re bedrifter etter folk med kompetanse innen teknologi og naturvitenskap. 4 av 10 melder at de trenger ingeni\u00f8rer og ansatte med tekniske utdannelser de neste fem \u00e5rene, forteller Oppgaard.\n\nMed en stadig raskere teknologisk utvikling vil vi trenge flere titusen teknologer de neste ti \u00e5rene. Det er ogs\u00e5 behov for ingeni\u00f8rer i mange forskjellige bransjer.\n\n**Det er innen byggfag, elektrofag og mekaniske fag at ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rst.**\n\n**Noen eksempler p\u00e5 teknologiutdanninger:\u00a0**\n\n - Ingeni\u00f8r, bygg\n - Ingeni\u00f8r, elektro\n - Ingeni\u00f8r, automasjon\n - Ingeni\u00f8r, energi og milj\u00f8\n - Ingeni\u00f8r, industriell elektronikk\n - Ingeni\u00f8r, data\n\n## Se forbi avisoverskriftene\n\nSelv om det skrives mye om nedbemanninger i oljebransjen, mener NHO at unge ikke m\u00e5 la seg skremme fra \u00e5 bli ingeni\u00f8rer.\n\n\\- Det er nedbemanning i noen regioner, men den nasjonale ettersp\u00f8rselen etter ingeni\u00f8rer er fortsatt stor. Ogs\u00e5 innen olje og gass vil det v\u00e6re et behov fremover, selv om det akkurat n\u00e5 er t\u00f8ffe tider mange steder, sier Oppegaard.\n\n\\-\u00a0 I tillegg til teknologi og naturvitenskap ser vi en ettersp\u00f8rsel etter kompetanse i \u00f8konomiske, administrative og juridiske fag, men den er mindre, legger Oppegaard til.\n\n## \\- Sette deg inn i mulighetene\n\nAnne Dalseide og Andrea Holthe Kvam er masterstudenter og har akkurat hatt fem praksisuker i NHO.\u00a0 De husker godt hvor vanskelig det var \u00e5 velge studieretning.\n\n\\- Jeg var redd for \u00e5 l\u00e5se meg til noe, men det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det er mange muligheter innenfor de fleste studier, sier Kvam.\n\nHun var opptatt av mulighetene i arbeidsmarkedet da hun valgte studium. Begge mener det er viktig \u00e5 sette seg godt inn i hvilke muligheter de forskjellige studieretningene gir.\n\nI Norge er det relativt mange som velger ulike samfunnsfaglige utdanninger, sammenliknet med mange andre land.\n\n\\- En del av disse studentene kan derfor m\u00f8te utfordringer med \u00e5 f\u00e5 relevant jobb, fordi tilbudet blir st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen, avslutter Svein Oppegaard.\n\n 30\\. august 2016\n \n \\- Jeg h\u00e5per min historie kan motivere flere jenter til \u00e5 velge en utdanning innen teknologi, sier Ellen Therese Rasmussen. Hun er av dem som n\u00e5 drar ut p\u00e5 turn\u00e9.\n\n - \n \n ##### \\- Flere jenter b\u00f8r studere teknologi\n \n 6\\. april 2016\n \n \\- Det er veldig g\u00f8y og det er bruk for oss i arbeidslivet, sier student Nora Holand. Men bare 1 av 5 ingeni\u00f8rstudenter i Norge er jenter. N\u00e5 skal flere jenter inspireres til \u00e5 velge teknologi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c71b6fa7-e878-4d72-b0e0-0568d5b3f4fd"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/15-personer-skutt-pa-nattklubb-i-Miami-267908b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:14Z", "text": "# 15 personer skutt p\u00e5 nattklubb i Miami\n\n15 personer ble natt til s\u00f8ndag lokal tid skutt p\u00e5 en nattklubb i Miami i Florida i USA. \u00c9n person er alvorlig skadd.\n\n28.sep.2014 18:23\n\nOppdatert\n\n28.sep.2014 18:23\n\nDet melder avisen Miami Herald.\n\nEt vitne sier til avisen at det virket som flere personer skj\u00f8t mot hverandre, og at det var over 100 personer i lokalene da skuddene ble avfyrt.\n\n\u2014 Kulene fl\u00f8y overalt, sier kvinnen.\n\nDe skadde er fra 11 til 25 \u00e5r gamle, opplyser politiet.\n\n\u00c5rsaken til skytingen er forel\u00f8pig ikke kjent.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9a0f302-20dc-413d-827d-b0f54e454dfb"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Historien-som-gir-Kjersti-Toppe-skjelven-240751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00120-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:40Z", "text": "# Historien som gir Kjersti Toppe skjelven\n\nHver fjerde pasient med hodeskade var ruset ved innkomst til Haukeland, de fleste av alkohol, viser en ny studie. Espen Dale falt fra 5. etasje i fylla da han var 18 \u00e5r.\n\nBj\u00f8rn Asle Nord,\n\n30.apr.2012 09:48\n\n\u2014 Forbann J\u00e4germeister, ikke drikk sprit f\u00f8r du er gammel nok, sier Espen Dale (21).\n\nI helgens BTMagasinet og p\u00e5 bt.no forteller Espen og barndomsvennen Elise Mulelid Rondestveit om den fuktige kvelden som endret Espens liv.\n\nFesten som endret alt for Espen\n\nFor tre \u00e5r siden dro Espen til byen kraftig beruset etter \u00e5 ha drukket J\u00e4germeister og Battery.Han endte opp med \u00e5 balansere p\u00e5 utsiden av Thon Hotell Rosenkrantz, til slutt falt han ned fra 5. etasje.\n\n\n\nJan M. Lilleb\u00f8\n\n## Roser Espen\n\nStortingspolitiker Kjersti Toppe roser Espens mot til \u00e5 st\u00e5 frem.\n\n\u2014 Det er veldig bra Espen st\u00e5r frem. Som forelder selv blir jeg skjelven av historien. Det som skjedde med Espen, sier hvor risikabelt det er \u00e5 drikke. Jeg er spesielt glad for at han ber andre passe seg for spriten, sier stortingspolitiker og seksbarnsmor Kjersti Toppe (Sp).\n\nHun er utdannet lege og har bakgrunn fra blant annet legevaktjobbing i Bergen. Erfaringene har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re henne sv\u00e6rt engasjert i alkoholpolitikk. Det var ikke f\u00e5 fulle pasienter hun m\u00e5tte sy.\n\n\u2014 Jeg opplevde at vi vasset i rus, det var mye arbeid med pasienter som hadde skadet seg i alkoholrus, spesielt i helgene. Jeg fikk l\u00e6re om 101 m\u00e5ter \u00e5 skade seg p\u00e5 et \u00f8lglass, og 101 m\u00e5ter \u00e5 skade seg i en k\u00f8 p\u00e5 et utested. Til slutt ble jeg kvalm av \u00e5 jobbe med dette, jeg fikk aversjon mot det. Det er over ti \u00e5r siden, men skadeomfanget med alkohol har ikke blitt mindre med \u00e5rene, sier Toppe.\n\n## Alkohol ofte involvert\n\nHver fjerde pasient med hodeskade var rusp\u00e5virket ved innkomst til sykehuset, de fleste av alkohol. Det viser en nylig gjennomf\u00f8rt studie ved Haukeland Universitetssykehus.\n\n\u2014 Rus er ofte involvert i hodeskadene vi opererer. Ut fra mange\u00e5rig vaktjobbing med denne pasientkategorien, kan jeg si at alkohol utgj\u00f8r de fleste rustilfellene, sier overlege Christian Helland ved nevrokirurgisk avdeling. Han er veileder for studien, som er gjort av Ingrid Tanger\u00e5s Nagell. 28 prosent av de rusp\u00e5virkede pasientene hadde funn p\u00e5 r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse (CT). Unders\u00f8kelsen omfatter 799 innlagte pasienter over en periode p\u00e5 ett \u00e5r.\n\n## Reddet Espens liv\n\nNevrokirurg Helland var en av legene som var med \u00e5 redde Espens liv.\n\n\u2014 Rusp\u00e5virkning gir en betydelig \u00f8kt risiko for mer alvorlig hjerneskade ved hodetraume enn tilsvarende skademekanisme i up\u00e5virket tilstand, sier Helland.\n\n\u2014 Det er en klar forskjell p\u00e5 hverdag og helg. Det er en topuklet aldersfordeling med 15\u201325 \u00e5r og deretter 70\u201390 \u00e5r. Yngste gruppen gjelder rus og helgeskader (som regel), mens den eldste gruppen er eldre som ramler. Og s\u00e5 er det en topp med 50-\u00e5ringer rundt julebordstid, sier overlege Helland.\n\nI dag er ikke klinisk rusp\u00e5virkning en etablert risikofaktor for traumatisk hjerneskade, i henhold til eksisterende retningslinjer for h\u00e5ndtering av pasienter med lette/moderate hodeskader.\n\n\u2014 Fall i fylla kan gj\u00f8re stor skade, selv fra banalt lave h\u00f8yder. Du faller som en sekk, sammenst\u00f8tet kan bli kraftig, p\u00e5peker Helland.\n\n## Etterlyser flere unders\u00f8kelser\n\nKjersti Toppe vil ha flere slike unders\u00f8kelser p\u00e5 bordet.\n\n\u2014 Alkoholens skadeomfang blir for ofte neglisjert. Mange rapporterer at omfanget er stort. Men vi trenger flere tall, flere unders\u00f8kelser. Det som finnes i dag er ikke godt nok, men tanke p\u00e5 hvor stort samfunnsproblem dette er. Det er ikke tilfeldig at det er slik, det er f\u00e5 som engasjerer seg p\u00e5 dette feltet, p\u00e5peker Hordaland-representanten.\n\n\u2014 Alle der alkohol spiller inn, b\u00f8r registrerer p\u00e5 legevaktene og akuttmottak p\u00e5 sykehus. Dette handler ogs\u00e5 om et kostnadsregnskap og store ressurser som blir beslaglagt i helsevesenet, p\u00e5peker Toppe.\n\n## Akuttpasienter ruset\n\nEn av fire sykehuspasienter med akutte skader eller forgiftninger hadde alkohol i kroppen, viste en studie gjort ved Ullev\u00e5l sykehus. 44 prosent av pasientene innlagt med akutte skader eller forgiftninger ved Ullev\u00e5l sykehus hadde ett eller flere rusmidler i kroppen. Alkohol ble p\u00e5vist hyppigst, hos 27 prosent av pasientene, og gjennomsnittspromillen var 1,5. Vold og fallulykker gikk oftest igjen hos pasienter med alkohol i blodet. Syv av ti av som kom alkoholp\u00e5virket til akuttmottaket, kom mellom fredag kveld og s\u00f8ndag morgen.\n\nVed Haukeland Universitetssykehus er det ikke gjort lignende unders\u00f8kelse.\n\n\u2014 Men det er ingen grunn til \u00e5 tro at det er annerledes her. Vi har et stort innslag av skader knyttet til alkoholbruk, spesielt i helgene, sier avdelingsoverlege Guttorm Bratteb\u00f8 ved akuttmedisinsk seksjon p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus.\n\n\u2014 Tallene er h\u00f8ye, spesielt for alkohol, sier Per Trygve Normann, avdelingsdirekt\u00f8r ved rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet. Han mener unders\u00f8kelsen tegner et generelt bilde og kan overf\u00f8res til andre sykehus i landet. Folkehelseinstituttet, Statens institutt for rusmiddelforskning og Oslo universitetssykehus. Resultatene omfattet 1300 pasienter.\n\n\n\nRYSTET AV SKREKKHISTORIEN: Kjersti toppe (Sp) er stortingspolitiker for Sp, men har selv v\u00e6rt lege p\u00e5 legevakten og sett omfanget av russakdene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa42dbd1-89ba-4f92-a3a0-90091e852dde"}
{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/person-fastklemt-etter-ulykke_-1.12733512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:35Z", "text": "Kvinne fastklemt etter ulykke\n\n5\\. januar 2016 kl. 10:22\n\n## PERSON FASTKLEMT ETTER ULYKKE:\n\nEn person er fastklemt i bilen sin etter en trafikkulykke. Kj\u00f8ret\u00f8yet havnet p\u00e5 taket p\u00e5 Haugland p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8. N\u00f8detatene er p\u00e5 vei.\n\n\n\n## \u2013 Det er \u00abbad shit\u00bb \u00e5 dra med seg\n\nJarle ble utsatt for \u00abden perfekte pedo\u00bb\n\n\n\n## Trump vil avbestille nye presidentfly\n\n\n\n## Arvid Sj\u00f8din: \u2013 Fetteren er letta\n\nFetteren til Birgitte Tengs blei d\u00f8mt i tingretten og deretter frifunnen i lagmannsretten for drapet p\u00e5 kusina. I dag er han letta for Cold Case sin konklusjon, opplyser advokaten hans Arvid Sj\u00f8din.\n\nAv Mathias Oppedal og Svein Jacob Mathisen\n\n\n\n## To personar skadde i trafikkulukke\n\nTo personbilar og ein lastebil var involvert i ei trafikkulukke p\u00e5 fylkesveg 505 mellom Bryne og Kverneland i Time kommune. To personar er skadde og vegen er stengt.\n\nAv Mathias Oppedal\n\n\n\n## Kripos ber politiet gjenoppta Birgitte Tengs-saken\n\nCold case-enheten i Kripos anbefaler politiet \u00e5 gjenoppta etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Politiet har innkalt til pressekonferanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38a1edd4-6604-4cb3-842f-2fe6c572791d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fotr%C3%A5te", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:37Z", "text": "# Fotr\u00e5te\n\n**Fotr\u00e5te** ogs\u00e5 kalt infekti\u00f8s pododermatitt og smittsom klauvsyke, er en s\u00e6rs smittsom infeksjon i klauvene som rammer sau, geit og storfe. Sykdommen er klassifisert som en s\u00e5kalt B-sykdom i Norge, som betyr at sykdommen er meldepliktig og vil medf\u00f8re offentlige restriksjoner.^(\\[1\\]) Sykdommen er ikke farlig for mennesker og kj\u00f8ttet fra smittede dyr er spiselig.\n\nI Norge ble sykdommen p\u00e5vist i 1948,^(\\[1\\]) trolig i forbindelse med import av britisk sau etter krigen.^(\\[2\\]) Den var s\u00e5 tilsynelatende frav\u00e6rende fram til den ble p\u00e5vist hos en sauebesetning i Hallingdal og en i Time i 2008.^(\\[3\\]\\[4\\]) 27. september 2008 ble det kjent at mattilsynet hadde funnet fotr\u00e5te p\u00e5 to tredjedeler av besetningene i Rennes\u00f8y kommune i Rogaland og tilsynet betegnet situasjonen som katastrofal.^(\\[5\\]) I Tr\u00f8gstad i \u00d8stfold ble det ved slakting p\u00e5vist funn 25. november 2008\\[2\\]. Sykdommen finnes ellers i Danmark, Sverige og de fleste andre land som har sauehold.^(\\[6\\]) I Sverige ble den f\u00f8rste gang p\u00e5vist i 2004. P\u00e5 verdensbasis f\u00f8rer den til store \u00f8konomiske tap for eierne s\u00e5vel som store lidelser hos dyrene.\n\n## Symptomer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOmr\u00e5det mellom dyrets to t\u00e6r r\u00e5tner bort og man kjenner en vond lukt. Huden mellom klauvene vil hovne opp rundt et d\u00f8gn etter infeksjonen. Huden kan vere sv\u00e6rt r\u00f8d, \u00f8m og fuktig og hevelsen kan presse t\u00e6rne fra hverandre. Dette er sv\u00e6rt smertefullt og kan gj\u00f8re dyret halt. Haltheten kan vere det f\u00f8rste symptomet eieren observerer. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at man kan observere en gulaktig sprekk langs det infiserte omr\u00e5det. Vekttap er et annet symptom. Den bakre delen av klauven rammes f\u00f8rst, infeksjonen sprer seg s\u00e5 under s\u00e5len, framover og opp p\u00e5 sidene av klauven. Til slutt vil klauvkapselen l\u00f8sne. Lidelser som klauvspaltebetennelse og klauvbyll er noks\u00e5 vanlige i Norge og kan minne om fotr\u00e5te, men disse er mildere og vil ikke f\u00e5 klauvkapselen til \u00e5 l\u00f8sne.^(\\[1\\]) Fotr\u00e5te kan bare diagnostiseres sikkert etter at bakterien er p\u00e5vist i laboratorium.\n\nFotr\u00e5te for\u00e5rsakes av bakterien Dichelobacter nodosus som kan smitte mellom besetninger. Sykdom utl\u00f8ses av denne bakterien sammen med uheldige milj\u00f8forhold og bakterien Fusobacterium necrophorum som finnes naturlig i vom og i avf\u00f8ring.^(\\[6\\]) Et s\u00e5r i huden mellom klauvene kan bli innfallsport for bakterien, men et varmt og fuktig milj\u00f8 kan ogs\u00e5 f\u00e5 huden mellom klauvene til \u00e5 sprekke opp. Dette gj\u00f8r at problemet med fotr\u00e5te blir spesielt stort om sommeren. Bakterien kan overleve utenfor verten i \u00e9n til ti m\u00e5neder.\n\n## Behandling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFotr\u00e5te kan behandles med antibiotika. Behandling m\u00e5 skje straks, f\u00f8r bein, sener og ledd angripes, et stadium av sykdommen som er mye vanskeligere \u00e5 behandle. Hos noen dyr har s\u00e5kalt 'super-fotr\u00e5te' blitt observert, grunnet en mer aggressiv D. nodusus, der vanlig fotr\u00e5tebehandling ikke hjelper. Det syke dyret m\u00e5 isoleres fra besetningen, foten vaskes og desinfiseres. Penicillin og tetracycline og andre antibakterielle medisiner er i vanlig bruk mot fotr\u00e5te. Dyret m\u00e5 f\u00f8lges opp n\u00f8ye og holdes t\u00f8rt de neste tre-fire dagene. Hvis man s\u00e5 ikke kan spore bedring, er alternativene amputasjon eller avliving.\n\n\nFor \u00e5 hindre infeksjon b\u00f8r man unng\u00e5 at dyret skader klauvene ved \u00e5 fjerne gjenstander det kan skade f\u00f8ttene p\u00e5. Infiserte dyr m\u00e5 isoleres fra resten av besetningen. Det er mulig \u00e5 vaksinere mot fotr\u00e5te og hos storfe kan tilstrekkelig mengde sink i f\u00f4ret hjelpe til \u00e5 holde hud og klauver friske. I utlandet behandles innkj\u00f8pte dyr i fotbad med formalin eller sinksulfatoppl\u00f8sning og settes i t\u00f8rt og rent isolat i en uke f\u00f8r dyrene f\u00e5r blande seg med resten av besetningen.^(\\[1\\]) I smittede besetninger brukes ogs\u00e5 slike fotbad jevnlig for \u00e5 dempe smittepresset innad i besetningen.\n\nDen tradisjonelle driftsformen i Norge gj\u00f8r at sykdommen har vanskelig for \u00e5 etablere seg her.^(\\[1\\]) Det vanlige er at dyrene innend\u00f8rs g\u00e5r p\u00e5 spaltegulv eller strekkmetall, der urin og avf\u00f8ring faller ned i et rom under b\u00e5sene. Sommerstid tilbringer dyrene tiden p\u00e5 beite i utmark. Dette gj\u00f8r at klauvene f\u00e5r et mindre fuktig milj\u00f8 og at dyrene ikke tr\u00e5kker i sin egen eller andres avf\u00f8ring. Nye driftsformer kan medf\u00f8re at dyrene g\u00e5r p\u00e5 innmark store deler av \u00e5ret eller har s\u00e5kalt talle innend\u00f8rs. Talle betyr at man str\u00f8r halm og sagmugg p\u00e5 gulvet dyrene g\u00e5r p\u00e5 og dyrene blir g\u00e5ende p\u00e5 en blanding av dette og sin egen avf\u00f8ring inntil det skyfles ut av fj\u00f8set. Nye driftsformer kan slik gi bedre forhold for fotr\u00e5te.\n\nFor norske forhold er forsiktighet ved import av sau viktig. KOORIMP anbefaler at nytt genetisk materiale tas inn i landet som s\u00e6d eller embryo istedenfor \u00e5 importere levende dyr. Selv friske dyr kan vere b\u00e6rere av bakterien.\n\nDet store utbruddet av fotr\u00e5te i Rennes\u00f8y h\u00f8sten 2008 st\u00e5r som et eksempel p\u00e5 driftsformens betydning. P\u00e5 Rennes\u00f8y blir sauene ikke sendt p\u00e5 fjellbeite men g\u00e5r ute store deler av \u00e5ret og tr\u00e5kker mye rundt p\u00e5 det samme omr\u00e5det, i et v\u00e5tt klima. Det er spekulert i at den utl\u00f8sende faktoren kan ha v\u00e6rt import av texelsau fra Danmark i 2005-2006, mens andre heller mot at smitten har v\u00e6rt i omr\u00e5det siden 1950-tallet og br\u00f8t ut som epidemi f\u00f8rst etter endring i driftsformen.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e1fdce8-4643-4045-8f85-c1512eceb6d3"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Journaliststrid-om-pressestotten-127100b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:15:05Z", "text": "# Journaliststrid om pressest\u00f8tten\n\nLederen og to styremedlemmer i Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF) retter sterk kritikk mot Norsk Journalistlag for ikke \u00e5 underskrive oppropet mot kutt i pressest\u00f8tten.\n\nDe tre er alle medlemmer av NJ. Oppropet blir av fagbladet Journalisten betegnet som omstridt.\n\nOppropets hovedinnhold er en advarsel mot de to partiene som vil fjerne pressest\u00f8tten, nemlig Fremskrittspartiet og H\u00f8yre. De andre forbundene som organiserer ansatte i avisene, har undertegnet oppropet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10a01bd2-5cf2-459d-a3e3-e2fc8458f76c"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Oppsokte-offeret-pa-dansegulvet-300500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:10Z", "text": " - \n \n FOTO: Ernest Boswarva \n\n# Opps\u00f8kte offeret p\u00e5 dansegulvet\n\nBak dette gjerdet, kun f\u00e5 meter fra et av Arendals mest bes\u00f8kte utesteder, skal gjerningsmannen ha voldtatt kvinnen natt til s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a70bc342-5598-4f78-a3cd-1da664da44de"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Verdenscup-snobrett-sondag-315499b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:22Z", "text": "# Verdenscup sn\u00f8brett s\u00f8ndag\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:15\n\nPublisert: 27.jan.2008 19:35\n\n \nBardoneccia, Italia (NTB): Verdenscup sn\u00f8brett s\u00f8ndag, halfpipe:\n\n## Menn:\n\n1. Manuel Pietropoli, Italia 45,5, 2) Markus Malin, Finland 44,7, 3) Peetu Piiroinen, Finland 43,3, 4) Markku Koski, Finland 42,0, 5) Janne Korpi, Finland 41,8, 6) Ilkka-Eemeli Laari, Finland 37,8.\n\nNorske: 9) Kim-Rune Hansen 34,6, 11) Roger S. Kleivdal 21,6. Ikke til finale: 32) Per-Iver Grimsrud.\n\n## Kvinner:\n\n1. Anne Sophie Pellissier, Frankrike 44,5, 2) Queralt Castellet, Spania 41,8, 3) Sophie Rodriguez, Frankrike 34,1, 4) Lesley McKenna, Storbritannia 33,1, 5) Kendall Brown, New Zealand 30,3, 6) Linn Haug, Norge 27,1.\n\n\u00d8vrig norsk, ikke finale: 10) Lisa Wiik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7470415-beeb-4a78-be2f-dc536ab945d1"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/272981-Kur+mot+over-skikkelighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:36:44Z", "text": "# Kur mot over-skikkelighet\n\n (kvinne 57 \u00e5r fra Buskerud) on. 20 jan. 13:31 Privat melding \n\nVar ute og tok en kaffe med min datter i g\u00e5r, vi snakket litt om denne nett datingen min. Hun ble litt overrasket over at jeg driver og svarer p\u00e5 (nesten) alt jeg f\u00e5r inn av henvendelser. \nHvaaa...... ? Til og med p\u00e5 blunk/vink/fl\u00f8rt og den slags? \nJa, sier jeg litt beskjemmet,.... jeg gj\u00f8r det....Hjelp\\! \nMin datter planter et bilde i hode p\u00e5 meg: \n \nSe for deg at du sitter p\u00e5 en kaf\u00e9. P\u00e5 borde bortenfor sitter en mann. Dere titter litt p\u00e5 hverandre. \nPlutselig blunker mannen til deg. Du finnes ikke interessert. \nG\u00e5r du da bort til ham og sier: Takker for blunket, men dessverre jeg tror ikke vi passer sammen...? \nNiks aldri i verden om du gj\u00f8r\\! \n \nKjentes plutselig litt latterlig at jeg alltid synes jeg m\u00e5 gj\u00f8re det i nett verdenen. \nTror jeg er kurert\\!\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 on. 20 jan. 14:48 \n\nhmmm jeg er hyggelig og svarer alle jeg, fl\u00f8rt el blink ogs\u00e5..:) selv om noen kan bli litt slitsom \u00e5 riste av seg etterhvert, pr\u00f8ver jeg s\u00e5 lang jeg kan v\u00e6re grei... \nover-skikkelig.. nei det h\u00f8rtes ikke ut som meg...;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen on. 20 jan. 15:18 \n\nSyns ikke du er over-skikkelig for det, koster jo ingenting \u00e5 svare p\u00e5 en hyggelig melding da ;)\n\nSkjult ID med pseudonym bangalter on. 20 jan. 16:07 \nEr det \"over-skikkelighet\" dere jenter kaller normal h\u00f8flighet?\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW on. 20 jan. 16:07 \n\nH\u00f8rt om \u00e5 kaste stein i glasshus, derric? Sikter til nederste linjen i innlegget ditt.\n\nSkjult ID med pseudonym blondine on. 20 jan. 16:08 \n\nDet var jo konstruktivt @derric \n \nJeg mener det er s\u00e5pass mange betingelser som er annerledes p\u00e5 nett enn IRL generelt, at det ikke kan sammenlignes. Hva vi gj\u00f8r med blunk og blikk og tiln\u00e6rmelser ute p\u00e5 byen er en ting - denne virtuelle omgangsformen er noe helt annet. \n \nOm du er overskikkelig eller ikke f\u00e5r du vurdere selv, det var selve sammenligningen jeg reagerte p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes on. 20 jan. 16:10 \n\nDet er annerledes her inne syns jeg.. Ser ikke helt hvorfor det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 bare lime inne h\u00f8flig avslag om man ikke er intressert, hvertfall n\u00e5r det kommer en fl\u00f8rt eller hyggelig melding..\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 on. 20 jan. 16:31 \n\n@ derric.. har da ikke noe med om vi er attraktiv \u00e5 gj\u00f8re el ikke\\!\\! som sagt er jeg hyggelig mot de som viser interesse, g\u00e5r vel an \u00e5 v\u00e6re hyggelig selv om man ikke er interesert i mer... men burde kanskje revurdere, for det finnes de( som kanskje du), som ikke tar ett hyggelig avslag for annet enn vid \u00e5pen d\u00f8r\\!\\! prf \nJeg fortsetter med \u00e5 v\u00e6re hyggelig jeg.. g\u00e5r ikke p\u00e5 akkord med mine holdninger bare for att noen absolutt ikke eier sosiale antenner:))\n\nSkjult ID med pseudonym tulla on. 20 jan. 16:42 \n\nMen, hvor er de skikkelige guttene?? Vanlig h\u00f8flighet er en mangelvare p\u00e5 nett tydelighvis. Derfor hva med \u00e5 klistre inn et h\u00f8flig avslag om en ikke er interessert? F\u00e5r jeg ikke svar p\u00e5 mine henvendelser etter 3 dager blokker jeg vedkommende, kanske un\u00f8dvendig \u00e5 si at det er mye blokking fra min side..\nSkjult ID med pseudonym Hofingen on. 20 jan. 16:46 \n\nBare \u00e5 sende meg en mail det @tulla, svar skal du f\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym tulla on. 20 jan. 16:57 \n\nHofingen jeg har deg p\u00e5 matchlista mi, hehe. Det er jo ikke sikkert at jeg er attraktiv nok for deg, s\u00e5 det er en r\u00e5sjangs du tar, hehe..\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp on. 20 jan. 17:00 \n\nN\u00e5r noen blunker til deg p\u00e5 byen gir du et svar ved \u00e5 se en annen vei om du ikke er interessert. N\u00e5r noen blunker til deg her g\u00e5r du kanskje inn p\u00e5 profilen til vedkommende. Det oppfattes neppe som \u00e5 se en annen vei. \n \nN\u00e5r noen sier hei til deg p\u00e5 byen kan du ogs\u00e5 se en annen vei. De normalt h\u00f8fflige ville vel mest sansynlig svart med et lite hei.\n\nSkjult ID on. 20 jan. 17:05 \n\nkan jo ikke sammenligen ett blunk p\u00e5 byen med det her inne. \n \nHer er vi alle inne for \u00e5 finne den rettte. \nSkulle da bare mangle at man er h\u00f8flig \u00e5 svarer. Og hvorfor skal man ikke det? Ikke tar det lang tid heller....... \n \nOg om du har en datter som allerede har l\u00e6rt seg \u00e5 ikke vise vanlig h\u00f8flighet, s\u00e5 er det vel ingen grunn til at vi andre m\u00e5 g\u00e5 i samme fella? :)\n\nSkjult ID med pseudonym zanchine on. 20 jan. 17:05 \n\nLer godt av diverse bidrag her. \nSer vel ogs\u00e5 at det jeg har skrevet kan misforst\u00e5es. \n \nJeg svarer selvf\u00f8lgelig p\u00e5 alle henvendelser som har et snev av egeninnsats i seg. Dvs det som blir sendt meg i mail. \nDet er for meg alltid v\u00e6rt en selvf\u00f8lge og det vil jeg nok ogs\u00e5 fortsette med. \nOg ja det er ogs\u00e5 helt greit og lime inn et ferdig avslag, p\u00e5 en ferdig laget henvendelse. \n \nMen at jeg m\u00e5 forfatter noe personlig, til en som har sendt noe upersonlig, ferdig laget kan jeg vel f\u00e5 lov \u00e5 slutte med? \nDet har vel neppe noe med innbilskhet \u00e5 gj\u00f8re, men man kan jo vri og vrenge p\u00e5 det meste her inne\\*ler\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen on. 20 jan. 17:06 \n\nEr det ikke bare en m\u00e5te \u00e5 finne ut av det p\u00e5 da @tulla?? \nKommer ingen vei uten \u00e5 ta noen sjanser her i verden :P\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 on. 20 jan. 17:08 \n\nhehe men jeg ser att kommentaren \"riste av seg\" kan tolkes som innbilsk, var ikke ment slik bare:) men noen menn er faktisk slitsom v\u00e6re hyggelig mot og\\!\\! som ikke forst\u00e5r at nei takk betyr nei... burde kanskje slutte pakke inn hyggelige avslag med silkepapir...hilsen n\u00f8kken\n\nSkjult ID med pseudonym Gringo on. 20 jan. 17:12 \n\n\u00c5 si at datteren til en spesifikk person ikke har l\u00e6rt seg vanlig h\u00f8flighet uten at du kjenner henne, er vel ikke s\u00e5 h\u00f8flig i seg selv? \nTror ikke du er den skarpeste kniven i skuffen for \u00e5 si det slik.\n\nSkjult ID med pseudonym Paprika on. 20 jan. 17:18 \n\nHvis kaf\u00e9en kun besto av gjester som var der for \u00e5 finne seg en date, s\u00e5 hadde det muligens v\u00e6rt sammenlignbart... \n \nDet er da ikke over-skikkelig \u00e5 gi et h\u00f8flig svar/avslag hvis man f\u00e5r en mail eller fl\u00f8rt her inne. \n\u00c5 sende avslag n\u00e5r man f\u00e5r hjerter er kanskje litt mer over the top ;o) S\u00e6rlig siden mange setter hjerter for \u00e5 holde oversikt over profiler de muligens en dag skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5. \n \nGj\u00f8r som du f\u00f8ler for du, zanchine... det er mange som klager p\u00e5 at folk ikke svarer i det hele tatt, s\u00e5 du har vel ikke akkurat v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den andelen da ihvertfall :o)\n\nSkjult ID med pseudonym tulla on. 20 jan. 17:42 \n\nHofingen takk for oppfordringen, jeg er eldre enn deg og vi har noe lav match :)\n\nSkjult ID med pseudonym linda on. 20 jan. 17:43 \n\ner du her kun for \u00e5 lage kvalme gringo? \u00c5 kalle andre brukere her p\u00e5 sukker for \"ikke den skarpeste kniven i skuffen\", er i mot reglene for dette forumet, og du kan bli hivd ut av den grunn....... \n \nHvis noen lar v\u00e6r \u00e5 svare noen som kontakter deg, uansett alder eller kj\u00f8nn, s\u00e5 er man faktisk uh\u00f8flig. S\u00e5 jeg st\u00f8tter faktisk skjult id. \nMen det betyr jo ikke n\u00f8dvendigvis at datteren gj\u00f8r noe galt, men at hun bare rett og slett ikke vet bedre.....\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass on. 20 jan. 17:46 \n\nF\u00e5r lett andre assosiasjoner n\u00e5r man tenker p\u00e5 ei tulle @hofingen - ei tulle som er eldre enn deg\\!\\! Men det betyr jo ingenting. De damene p\u00e5 byen trodde du var 35 og jeg 40. S\u00e5 du burde trolig sikte mot de yngre damene og jeg mot de eldre\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen on. 20 jan. 17:51 \n\nKanskje det @gr\u00e5tass :P \n \nF\u00e5r sette seg ned \u00e5 studere profiler p\u00e5 nytt her da ;) \n\\*Burde kanskje rette alderen i profilen til 35 ogs\u00e5 da?\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Minney on. 20 jan. 17:57 \n\nFor meg er det forskjell p\u00e5 \u00e5 faktisk f\u00e5 et brev, og det at noen blunker til meg p\u00e5 en cafe. \nJeg svarer stort sett alle som sender brev til meg. \nHar vel v\u00e6rt noen som har g\u00e5tt meg hus forbi, enten fordi brevet har v\u00e6rt tydelig \"falskt\", eller fordi jeg har v\u00e6rt for sliten, og s\u00e5 har det g\u00e5tt i \"glemmeboken\" til neste gang jeg har v\u00e6rt innom. \nMen i utgangspunktet mener jeg det er ren h\u00f8flighet \u00e5 svare n\u00e5r noen faktisk henvender seg personlig til en :)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass on. 20 jan. 17:59 \n\nEnig med @Minney\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Gringo on. 20 jan. 18:08 \n\nDu f\u00e5r klage til Sukker da @Linda\n\nSkjult ID med pseudonym zanchine on. 20 jan. 18:30 \n\nDa pr\u00f8ver jeg med denne variante: \n \nMener flertallet her inne at FL\u00d8RTER skal besvares med et personlig brev?? \n \nFl\u00f8rter som er ferdiglaget alts\u00e5. \nOg jeg mener ikke at det er galt \u00e5 sende et slik vink, men forventes det at jeg svarer med egne ord? Dvs at jeg m\u00e5 finne p\u00e5 en pen m\u00e5te \u00e5 gi avslag p\u00e5? \n \nOg les riktig n\u00e5, jeg snakker IKKE om mail eller personlige henvendelser. DETer blitt diskutert i det vide og brede. Ville ikke ta den igjen. Der vil jeg fortsette \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flig ja. \n \nPr\u00f8vd meg p\u00e5 en avklaring kl 17.05. ser ikke ut som det hjalp veldig. Smiler.\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass on. 20 jan. 18:39 \n\nMitt svar er nei p\u00e5 annet enn personlige henvendelser\\! Mener det ikke er uh\u00f8flig \u00e5 la en fl\u00f8rt bli hengende i l\u00f8se lufta - mye kan ligge bakom en slik fl\u00f8rt. Men er du nysgjerrig, er det jo bare \u00e5 skrive i vei\\!\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff on. 20 jan. 18:49 \n\nGj\u00f8r som du f\u00f8ler selv er riktig zanchine. \nF\u00f8ler du det er riktig \u00e5 svare alle, s\u00e5 gj\u00f8r du det. \nF\u00f8ler du det er riktig \u00e5 ikke svare alle, s\u00e5 gj\u00f8r du det. \nMen du b\u00f8r ikke gj\u00f8re det for at du f\u00f8ler du M\u00c5 gj\u00f8re det, men fordi du selv \u00f8nsker det. \n \nHer er garantiliste for dem som \u00f8nsker garantert svar. \nOm man blir s\u00e5ret og vonbr\u00e5ten av \u00e5 ikke f\u00e5 svar, s\u00e5 er det et alternativ. \nDet er bare \u00e5 melde seg p\u00e5 den listen og sende til de som er medlem der. \n \nVed tanke p\u00e5 mange av mailene jeg f\u00e5r, s\u00e5 er det noen som kanskje trenger en dose selvinnsikt. \nDe hjelper ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 gidde \u00e5 lese hele profilteksten om du skal sende en melding.\n\nSkjult ID med pseudonym japp on. 20 jan. 20:59 \n\nSelv foretrekker jeg ikke \u00e5 f\u00e5 melding om ikke-interesse. Ogs\u00e5 n\u00e5r jeg har forfattet en melding. S\u00e5 hvordan kan alle tilfredsstilles p\u00e5 en gang?\\! Det beste er vel at vi alle ikke g\u00e5r rundt og forventer en spesifikk handling av den andre. Det er nok \u00e5 holde styr p\u00e5 seg selv\\! \n \nMerkeligste form for over-skikkelighet var en \"Hei, vi passer nok ikke sammen, men lykke til videre\"-melding en m\u00e5ned etter at jeg hadde sendt (og da glemt) meldingen.\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 on. 20 jan. 21:05 \n\n@japp \nEnig. N\u00e5r ei jente har lest meldingen, v\u00e6rt inne flerfoldige ganger og latt det g\u00e5 flere uker - og s\u00e5 sender et avslag - er det bare meningsl\u00f8st. Da har jeg allerede konkludert med at hun ikke er interessert, og jeg trenger ikke noen p\u00e5minnelse p\u00e5 det. I tillegg er det jo noen av oss som ikke alltid har meldingsboksen full, og da har jeg ikke noe behov for at det plutselig skal lyse gult bare for \u00e5 f\u00e5 beskjed om at hun jeg tok kontakt med for flere uker siden skal si at jeg ikke er interessant. \n \nNettdating har uansett blitt en shop-till-you-drop-greie, jeg venter i hvert fall ikke flere uker p\u00e5 svar etter at meldingen er lest f\u00f8r jeg g\u00e5r videre til neste.\n\nSkjult ID med pseudonym Atreju73 to. 21 jan. 10:53 \n\nJeg er enig at trykk p\u00e5 knappen oppmerksomhet, som fl\u00f8rter og hjerter kan regnes som et blunk p\u00e5 avstand. Det forlanger intet svar. \n \nSelv bruker jeg aldri copy-paste meldinger og sjelden fl\u00f8rter eller hjerter. Jeg skriver noe som profilen hennes har f\u00e5tt meg til \u00e5 tenke p\u00e5 og sp\u00f8r et sp\u00f8rsm\u00e5l slik at det er helt tydelig at jeg forventer et svar. Likevel h\u00f8rer det til sjeldenhetene at noen svarer. For \u00e5 fortsette TS analogi, s\u00e5 blir det som \u00e5 g\u00e5 bort til bordet, si hei, og s\u00e5 ignorerer dama meg fullstendig. Ikke noe svar og gj\u00f8r ikke en mine for \u00e5 i det hele tatt anerkjenne min eksistens.\n\nSkjult ID med pseudonym japp to. 21 jan. 18:36 \n\n@Atreju73 \n \nJeg er ikke helt enig i bar/bordanalogien. \n \nFor i en bar vil du kunne se om en faktisk er opptatt med \u00e5 prate med andre. Hvis du likevel g\u00e5r bort for \u00e5 prate med henne, s\u00e5 forst\u00e5r jeg at hun kanskje ignorerer deg hvis du ikke forsto at de hete blikkende hun sendte sin kavaler betydde at hun ikke akkurat var interessert i kontakt med andre. \n \nHer inne vil du ikke vite om personen du sender melding til er helt p\u00e5 kn\u00e6rne betatt av en annen, og s\u00e5 vidt enser at du sender en melding. Selv om du har brukt mye tid i denne meldingen. Du vet overhodet ingenting om henne, foruten hva profilen forteller deg. \n \nPersonlig s\u00e5 f\u00f8ler jeg at problemet til mange n\u00e5r det gjelder \u00e5 ikke f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 sine meldinger, ikke er manglende tilbakemeldinger per se, men manglende positive tilbakemeldinger. For Atreju73, du sier du sjelden f\u00e5r svar. Men helt \u00e6rlig, for alle de meldingene du har sendt, tror du at du hadde f\u00f8lt deg noe bedre hvis alle de som ikke svarte deg hadde svart deg med standardsvaret \"You are not my type\"?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e5cc7e1-3ea2-47e1-9d17-59991b3c9f91"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/nissan-4x4-for-2008/63635952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:10Z", "text": "## Nissan 4X4 for 2008\n\nNissan er sterke p\u00e5 biler som faktisk duger for terrengkj\u00f8ring, selv X-trail fra folke-SUV-klassen presterer langt over gjennomsnittet utenfor veien.\n\n28\\. september 2007 kl. 15.02\n\n Knut Usterud-Svendsen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nRUKA (DinSide Motor): Det m\u00e5 v\u00e6re vondt for produsenter som Nissan, Mitsubishi, Toyota Og Land Rover \u00e5 se hvordan produsenter med kort historikk i SUV-klassen kler opp biler i liksom-terrengdrakt. For det \u00e5 bygge biler som faktisk klarer mer enn en fortauskant krever b\u00e5de kunnskap og vilje til \u00e5 p\u00e5dra seg kostnader som ikke alltid er like lett \u00e5 kommunisere ut til kundene.\n\nNissan har lang 4X4-historie, og er en av produsentene som begynner med terrengegenskaper, for s\u00e5 \u00e5 tilpasse bilene SUV-trenden. Det er det mest reale, men problemet har v\u00e6rt at produktene har opplevdes som litt r\u00f8ffe.\n\n### Finish\n\n\n\n## Nissan 4X4 for 2008\n\n1. Store bilder\\!\n\n\n\n \nDet er ikke alt for store endringer p\u00e5 Pathfinder og Navara, men endringene er mer justeringer for \u00e5 f\u00e5 samme opplevd kvalitetsf\u00f8lelse som konkurrentene. Midtkonsollen har for eksempel f\u00e5tt en mykere overflate, samme finish som bak p\u00e5 en Sony Ericsson K800i-telefon. Det innb\u00e6rer en litt matt overflate med fl\u00f8yelsf\u00f8lelse, og l\u00f8fter faktisk interi\u00f8ret mer enn man skulle tro.\n\nVidere er blinklysene flyttet ut i sidespeilene, disse har ogs\u00e5 f\u00e5tt en liten lampe som lyser opp bakken ved innstigning. Aluminiumsplater i d\u00f8rkarmene er p\u00e5 plass ved de h\u00f8yeste utstyrsniv\u00e5ene, og Pathfinder har f\u00e5tt tykkere teppe i bagasjerommet.\n\n### Mer sjef\n\nSm\u00e5 endringer, men for Pathfinder betyr endringene at den likner mer p\u00e5 konkurrentene, mens det for pickupen Navara inneb\u00e6rer at den befester sin posisjon som den ledende pickupen i klassen. Det eneste som skurrer for Navaras del er den fortsatt ikke leveres med antiskrens (ESP), noe som hadde gjort den til v\u00e5r definitive favoritt i klassen.\n\nDet er ikke meldt om noen prisendringer i forbindelse med oppgraderingen. Prismessig ligger Pathfinder personbil med en startpris p\u00e5 622.000 kroner noe under konkurrenter som Land Cruiser og Pajero, men som varebil er prisene mer utjevnet.\n\nNavara pickup starter p\u00e5 300.000 kroner, men prisforskjellen p\u00e5 50.000 kroner til de billigste konkurrentene kan til en viss grad forsvares med en betydelig sprekere motor og et interi\u00f8r som h\u00f8rer mer hjemme i SUV-klassen enn i pickup-klassen.\n\n### X-Trail imponerer mer\n\nVed siden av br\u00f8drene Navara og Pathfinder hadde Nissan tatt med seg nye X-Trail. Den hevder seg godt i folke-SUV-klassen med rene SUV-kvaliteter som komfort, motorstyrke og grei kvalitetsf\u00f8lelse, men er blant de f\u00e5 som ogs\u00e5 leverer i skogen.\n\nElektronikkhjelp for b\u00e5de sikker nedfart og uproblematisk bakkestart er p\u00e5 plass, sistnevnte for \u00f8vrig ogs\u00e5 en 2008-nyhet p\u00e5 Pathfinder med manuelt gir. Det store fortrinnet er imidlertid at det er vektlagt terrengegenskaper under utvikling, og at den har greie vinkler p\u00e5 overheng foran og bak samt firehjulsdrift som faktisk f\u00e5r levert kreftene ut til hjulene.\n\n\n\n\n\n\n\n \nDet er mange som sliter med \u00e5 se at nye Nissan X-Trail faktisk er en ny bil, men etter en tur i bilen viser l\u00f8ftet i kj\u00f8reegenskaper og komfort at det i h\u00f8yeste grad er en ny bil. X-Trail er greit priset i forhold til resten av klassen, og spesielt attraktiv i kombinasjonen automatgir og diesel til 436.000 kroner. Billigste X-Trail starter p\u00e5 353.000 kroner med bensinmotor. Ved siden av Mitsubishi Outlander og Honda CR-V er X-Trail klasseledende.\n\n### Dakar-satsning\n\nNissan stiller i Dakar gjennom privatteam, og til neste \u00e5r skal blant annet nordmannen Ivar Tollefsen kj\u00f8re en S\u00f8r-Afrikansk preparert Nissan Navara. Tollefsen har tidligere kj\u00f8rt flere Dakar med Bowler Wildcat.\n\nI Finland stilte Nissan med en noen \u00e5r gammel Dakar-bil med motor fra Nissan 350Z som i Dakar-versjon yter 320 hestekrefter og leverer 450 Nm gjennom en 6-trinns sekvensiell girkasse. Bak rattet satt Juuso Pyk\u00e4list\u00f6 som har kj\u00f8rt WRC for Peugeot og som n\u00e5 kj\u00f8rer tester med Sebastian Loebs Citroen C4.\n\nDen korte grusrunde vi fikk sitte p\u00e5 inne i granskogen ga oss et par innsikter \u2013 det er definitivt en prestasjon bare \u00e5 t\u00e5le et par uker om bord denne bilen som Dakar-f\u00f8rerene og kartleserene gj\u00f8r, og at skinnet bedrar, dette er ingen pickup men en utrolig rask og h\u00e5ndterbar sak selv om fj\u00e6ringsveien er p\u00e5 en meter og vekten er over 1.800 kilo.\n\nStore bilder av Dakar-bilen og trekl\u00f8veret X-Trail, Navara og Pathfinder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48772588-a988-47a3-9ba6-1a20c77c3906"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/telemark/nyhetsarkiv/2014/6/seks-utovere-pa-randoneelandslaget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:28Z", "text": "\n\n# Seks ut\u00f8vere p\u00e5 randoneelandslaget\n\nNorges Skiforbund har tatt ut seks ut\u00f8vere p\u00e5 randoneelandslaget sesongen 2014-2015.\n\n**Kvinner**\n\nMalene Blikken Hauk\u00f8y, IL H\u00f8yang\u00a0\n\nHildegunn Gjertrud Hovdenak, Romsdal Randoneeklubb\u00a0\n\n**Herrer**\n\nNils Nielsen, Gran IL\u00a0\n\nH\u00e5kon Klerud Johannessen, NTNUI\u00a0\n\nOlav Bakketun Tronvoll, IL Fjellmann\u00a0\n\nLars Erik Skjervheim, Voss IL\u00a0\n\nUttaket er foretatt av sportssjef i samarbeid med representanter fra randoneemilj\u00f8et.\n\n\u00a0\nForrige sesong var det f\u00f8rste \u00e5ret med et landslag som har fungert fra juni og frem til sesongstart, noe som har v\u00e6rt et positivt l\u00f8ft for de som var p\u00e5 laget. \u00c5rets lag bygger videre p\u00e5 de som var med i fjor, eneste forandring er at Ola Berger er ute av laget. Han trapper ned p\u00e5 randoneesatsningen til fordel for arbeidet som lege.\n\n\u00a0\nKommende sesong er det VM i Verbier, Sveits som er det store m\u00e5let i tillegg til verdenscupen. Et av m\u00e5lene med opplegget rundt \u00e5rets lag er \u00e5 legge bedre til rette for tilvenning til h\u00f8yde, konkurranser p\u00e5 2000 - 3500 meter h\u00f8yde gir ekstra utfordringer.\n\n\u00a0\n**St\u00f8tteapparat/trener**\n\nJo Mork er ogs\u00e5 sportssjef for randonee og vil v\u00e6re mer med p\u00e5 tilretteleggingen for randonee. Nytt av \u00e5ret er at Martin Bartnes blir ansatt i en 50 % prosjektstilling direkte knyttet til randonee fra 1. september til 1.januar, i f\u00f8rste omgang. \u2013 Det blir bra \u00e5 f\u00e5 med Martin p\u00e5 laget, han kjenner randonee sporten meget godt, og sitter p\u00e5 mye nyttig kunnskap som ogs\u00e5 vi andre kan l\u00e6re mye av, sier Jo Mork.\n\n\u00a0\n\n\u00a0*Gjertrud Hovdenak.*\n\n\u00a0\n\nPublisert 29.06.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5f0b10a-f7ed-4deb-9ddd-286fa9667329"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hippolytos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:44Z", "text": "Thesevs og Antiope eller Hippolyta\n\nAspekt\nHester\n\nI andre mytologier\n\nHippolytus (romersk mytologi)\n\n**Hippolytos** (gresk: \u1f39\u03c0\u03c0\u03cc\u03bb\u03c5\u03c4\u03bf\u03c2; \u00abslipper l\u00f8s hester\u00bb) er i henhold til gresk mytologi en s\u00f8nn av helten Thesevs og enten amasonen Antiope eller Hippolyta. Den vanligste legenden om Hippolytos hevder at han ble drept etter \u00e5 ha avvist tiln\u00e6rmelsene til sin stemor Fedra (Faidra), Thesevs' andre hustru. Avvist av stes\u00f8nnen, narret Fedra ektemannen Thesevs ved \u00e5 hevde at Hippolytos hadde voldtatt henne. Den rasende Thesevs brukte det ene av sine tre forbannelser han hadde f\u00e5tt av Poseidon til \u00e5 forbanne Hippolytos. Havguden sendte et havmonster, eller alternativt at Dionysos sendte en villokse, som plaget Hippolytos' hester til de sprang l\u00f8s og trakk rytteren til han var d\u00f8d.^(\\[1\\])\n\nTo versjoner av denne fortellingen er dramatisert, f\u00f8rst i Evripides' *Hippolytos*, deretter i Seneca den yngres *Phaedra*.^(\\[2\\])\n\nRomerne identifiserte ham med skogguden Virbius. En av gigantene, som ble drept av Hermes, hadde samme navn.^(\\[3\\]\\[1\\])\n\nHippolytos' navn er mer ironisk tvetydig. Elementet -\u03bb\u03c5\u03c4\u03bf\u03c2, fra \u03bb\u03cd\u03c9, \u00abl\u00f8sne/frigj\u00f8re\u00bb, \u00ab\u00f8delegge\u00bb, antyder adjektivet \u03bb\u03c5\u03c4\u03cc\u03c2, -\u03ae, -\u03cc\u03bd, i betydningen \u00abhva som kan bli ugjort\u00bb, \u00ab\u00f8delagt\u00bb.^(\\[4\\]) Hans navn kan s\u00e5ledes bli forst\u00e5tt i den profetiske betydningen \\[han som er\\] \u00ab\u00f8delagt av hester\u00bb.^(\\[5\\])\n\n\n\nDeler av en Hippolytos-mosaikk i Madaba i Jordan.\n\nYtterligere beskrivelser slik som den bevarte utgaven av Euripides' drama, og av den franske dramatikeren Jean Racine, hevder at Fedras pleier/amme fortalte Hippolytos om Fedras kj\u00e6rlighet. Hippolytos sverget p\u00e5 at han ikke ville avsl\u00f8re pleierens navn som kilden p\u00e5 sin kunnskap, selv etter at Fedra drepte seg selv og falskt anklaget ham for \u00e5 ha voldtatt henne i et selvmordsbrev, som Thesevs leste.\n\nAlternativt er det sagt at Fedra ganske enkelt drepte seg selv grunnen f\u00f8lelsen av skyld i Hippolytos' d\u00f8d og at gudinnen Artemis fortalte Thesevs sannheten om hva som faktisk var sant og falskt.\n\n\n\n*Hippolytos' d\u00f8d*, maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1860.\n\nEtter \u00e5 ha f\u00e5tt h\u00f8re eller lese anklagene mot Hippolytos, forbannet Thesevs s\u00f8nnen og ba sin egen far (Aigevs^(\\[6\\]) eller Poseidon) om \u00e5 drepe s\u00f8nnen. Da Hippolytos red sin hestetrukne stridsvogn langs kysten, sendte Poseidon en okse opp av vannet. Hestene ble skremt, og trakk Hippolytos etter seg til han var d\u00f8d. Deretter skal Thesevs ha f\u00e5tt h\u00f8re sannheten om s\u00f8nnen, og Fedra gjorde ende p\u00e5 seg selv i desperasjon.^(\\[1\\])\n\nDet skal ha v\u00e6rt et monument for Hippolytos i Athen foran tempelet til Temis, i henhold til den antikke geografen Pausanias.^(\\[7\\]) I byen Troezen var det en grav for Hippolytos og i denne *polis* var det en annen tradisjon om ham.^(\\[8\\])\n\nEn versjon hevder at legeguden Asklepios ga Hippolytos livet tilbake igjen, ^(\\[1\\]) og i henhold til italienske tradisjoner, plasserte Artemis ham under navnet Virbius under beskyttelse av nymfen Egeria i lunden Aricia i Latium hvor han ble be\u00e6ret som en gud.^(\\[9\\])\n\nEn versjon av myten hevder at Hippolytos hadde h\u00e5net Afrodite for \u00e5 vinne Artemis' gunst og deretter hengitt seg selv til et kysk liv med jakt.^(\\[10\\]) Som hevn fikk Afrodite hans stemor Fedra til \u00e5 bli h\u00e5pl\u00f8st forelsket i ham. Hippolytos' n\u00f8dvendige avvisning av stemoren f\u00f8rte deretter til hans d\u00f8d.\n\nDeretter vokste det opp en kult rundt Hippolytos som mente at Artemis ba Asklepios om vekke den unge mannen tilbake til livet ettersom han hadde sverget kyskhet til henne. Hun fraktet ham til lunden Aricia i italienske Latium (i dag en kommune i provinsen Roma i Lazio. Eller i henhold til en annen, mindre kysk tradisjon, levde han i de hellige skogene i Latium til han giftet seg med Aricia, en ellers lite kjent gudinne som nevnes i Vergils *\u00c6neiden*.^(\\[11\\]) Det fortelles ogs\u00e5 at piker som skulle bli gift tilb\u00f8d lokker av sine h\u00e5r til ham som tegn p\u00e5 deres jomfruhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290f51b7-4870-4c6e-8b7d-9a9c0c38fdc7"}
{"url": "http://robwit.net/?project=114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:41Z", "text": "# Thesis Essay on Netprov\n\n\n\nThis is the thesis I prepared for my Master's Degree in Digital Culture from the University of Bergen, Norway in December, 2011. It describes the history, theory and practice of netprov.\n\n\"Networked Improv Narrative (Netprov) and the Story of\u00a0 Grace, Wit & Charm\"\n\nHere is a download link to the thesis:\u00a0 Wittig\\_Thesis\\_FINAL\\_singlespace\n\n\u00a0\n\n**Abstract**\n\nNetprov (networked improv narrative) is an emerging art form that creates written stories that are networked, collaborative and improvised in real time. What optimum characteristics could give netprov projects\u2014playful as they are\u2014the depth of the great novels of the past? This question is explored through research and through a practical project, an original netprov\u2014Grace, Wit & Charm \u2014created, performed and documented in May of 2011 by the author for this thesis. Part 1 first defines netprov and lists its characteristics. Then it examines, historically and critically, the five tributary fields of netprov: 1) networked games (particularly Alternate Reality Games), 2) theater (particularly improvisation), 3) mass media (including notions of transmedia and phenomenon of fan fiction), 4) literature (particularly the fictionalization of vernacular forms used for telling truth), and 5) the Internet, social media and personal media (where the fictionalization of vernacular forms is pervasive). Best practices are drawn from each field. Netprov is understood as creative game based on the progression: mimicry, parody, satire. Part 2 examines Grace, Wit & Charm's form, process and fictional subject matter and evaluates the May 2011 collaborative performance using the characteristics and best practices from Part One as a rubric. Grace, Wit & Charm concerns a fictional company that improves its clients' online self-presentation, providing GraceTM for clumsy avatars, WitTM for the humorless, and CharmTM for the romantically impaired. Artistic depth for netprov can be achieved by using self-aware literary strategies\u2014often lacking in netprov-like projects originating in other fields\u2014that promote laughter, insight and empathy.\n\nNetprov (improvisert fortelling i nettverket) er en ny kunstform som gir skrevne fortellinger som er kollaborative, p\u00e5 nettet, og improviserte i sanntid. Hvilke karakteristikker vil kunne gi netprov-prosjekter \u2013 lekne som de er \u2013 dybden til fortidens store romaner? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er utforsket i oppgaven gjennom forskning og gjennom et praktisk prosjekt, en original netprov \u2013 Grace, Wit & Charm \u2013 skapt, framf\u00f8rt og dokumentert i mai 2011 av denne masteroppgavens forfatter. Del 1 av oppgaven bebgynner med \u00e5 definere netprov og liste opp dens karakteristikker. S\u00e5 framsettes en historisk og kritisk utforsking av de fem opphavsfeltene til netprov: 1) spill i nettverk (s\u00e6rlig Alternative Reality Games), 2) teater (s\u00e6rlig improvisasjon), 3) massemedia (deriblant konsepter som transmedia og fenomenet fan fiction), 4) litteratur (s\u00e6rlig \nfiksjonaliseringen av hverdagsformer som vanligvis brukes for \u00e5 fortelle sannheten), og 5) internettet, sosiale medier og personlige medier (hvor fiksjonaliseringen av hverdagsformer er gjennomgripende). \"Best practices\" er trukket ut av hvert felt. Netprov forst\u00e5s som et kreativt spill basert p\u00e5 progresjonen fra etterligning gjennom parodi til satire. Del 2 utforsker Grace, Wit & Charm's form, prosess og fiksjonelle tema og evaluerer den kollaborative framf\u00f8ringen i mai 2011 ved \u00e5 anvende karakteristikkene og \"best practices\" fra del 1 som en rubrikk. Grace, Wit & Charm handler om et fiksjonelt selskap som forbedrer sine klienters selvpresentasjon p\u00e5 nettet ved \u00e5 tilby GraceTM for klumsete avatarer, WitTM for de hum\u00f8rl\u00f8se og CharmTM for de med romantiske utfordringer. Kunstnerisk dybde for netprov kan oppn\u00e5as ved \u00e5 bruke selv-bevisste litter\u00e6re strategier \u2013 som ofte mangler i netprov-lignende prosjekter i andre felt \u2013 som fremmer latter, innsikt og empati.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3b0ba50-fb78-493f-a120-6f7f10a0fa68"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Elofsson---Jeg-er-frustrert-441455b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00240-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:49Z", "text": "# Elofsson: - Jeg er frustrert\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:21\n\nPublisert: 29.aug.2005 12:16\n\n \nLangrennsesset Per Elofsson (28) fors\u00f8ker \u00e5 komme tilbake til verdenseliten, men tar en eventuell OL-start som ren bonus.\nsmp-stories-top-widget\n\nSkal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig s\u00e5 kjenner jeg meg ikke det dugg bedre enn tidligere. Det ser veldig t\u00f8ft ut, sier Elofsson til Aftonbladet.\n\nKroppen til Elofsson fikk seg en kraftig smell etter OL i Salt Lake City i 2002. Elofsson fors\u00f8kte \u00e5 henge seg p\u00e5 en gjennomdopet Johann M\u00fchlegg, men det skulle han ikke ha gjort.\n\nElofsson tok seg igjen til VM \u00e5ret etter. S\u00e5 var det jevnt slutt. Han var utbrent.\n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 to \u00e5r er han igjen med til Ramsau og landslagssamling i august.\n\nLikevel er ikke alt som det skal. Mens de andre trener p\u00e5 breen, m\u00e5 Elofsson n\u00f8ye seg med barmarkstrening nede i dalen.\n\n\u2014 Det er veldig frustrerende. Kroppen lar seg liksom ikke sparke i gang igjen. Straks jeg \u00f8ker treningsdosene blir det vanskelig. Det samme har skjedd i hele sommer, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dc24dac-b26d-4b25-bc2b-fbeacbc3dfff"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2012/02/s-n-e-k-p-e-k.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:05Z", "text": "\n\n## 03.02.2012\n\n\n\nDa er det klart til i morgen ,for \u00e5 ta imot 35 glae\u00a0 interi\u00f8rbloggere p\u00e5 \nEva Solo\u00a0 sitt showrom.Et bloggtreff som er kommet i stand av s\u00f8te Maia \nmed bloggen Fabelaktig.\n\nBordene er pyntet og Goodie Bagsene pakket.\n\n \n\n\nPong ponger av rosa/rutete servietter.\n\n \n\n\nFulle bagger med masse fint i,gled dere.\n\n \nOg et flott gave bord. \n\n \n \n\n\nMange flotte sponsorer. \n \n\n\nDa er det bare \u00e5 hive seg rundt \u00e5 bake Gulrotkake til i morgen.\n\n \nEn fin fredag til dere. \n \nE d d @ \\`s \n \n \n Lagt inn av (eddas) Etiketter: Bloggtreff Eva Solo 2012 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRosemary and thyme sa...\n\nHeldige deg. H\u00f8rtes helt fantastisk ut\\! \n \nFin fredagskveld til deg:) \nKlem Tove\n\n 3. februar 2012 kl. 17.17 \n\n\n\n\n\nHei, Kos deg - det blir nok superdag\\! klem Siv\n\n 3. februar 2012 kl. 17.39 \n\n\n\n\n\nKarlotte sa...\n\nJeg gleder meg\\!\\! Blir koselig \u00e5 treffe deg:-) Fin fredag fr\u00f8ken\\! Klem\n\n 3. februar 2012 kl. 18.19 \n\n\n\n\n\nHege Pauline sa...\n\nGleder meg :)\n\n 3. februar 2012 kl. 18.23 \n\n\n\n\n\nLotta sa...\n\nHeia\\! Skulle sende deg en Mail men s\u00e5 sa Maia at dere er ferdig\\!? Er det noe jeg kan gj\u00f8re? Ta med/ lage? Klem Lotta\n\n 3. februar 2012 kl. 18.23 \n\n\nKlem Kathrien\n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 g\u00f8y, dette s\u00e5 jo bare fantastisk innbringende og koselig ut, hehe. Kos deg max\\!\\!\\!\\! Klem\n\n 3. februar 2012 kl. 18.55 \n\n\n\n\n\nFra huset i svingen sa...\n\nFantastisk, n\u00e5 gleder jeg meg bare enda mer ;) \nSees i morgen\\! \n \nKlem Karianne\n\n 3. februar 2012 kl. 19.45 \n\nKos deg masse. \n \nklem, Lise\n\n\n\n\n\nInteri\u00f8rLykke sa...\n\nS\u00e5 utrolig mye fint\\! Gleder meg til \u00e5 treffe dere i morgen. ;-)) Ha en fin fredags-kveld videre. \nKlem\n\n 3. februar 2012 kl. 21.33 \n\n\n\n\n\ndagdr\u00f8mmeren sa...\n\nKos dere masse\\! dette h\u00f8res g\u00f8y ut. Gleder meg til \u00e5 se hva dere f\u00e5r :) \n \nSv: De pleier \u00e5 ha nye b\u00f8ker ogs\u00e5, men vanligvis er det lang ventetid p\u00e5 dem :) Har lest alle de andre b\u00f8kene hans. \n \nFikk ikke tid til \u00e5 titte innom biblioteket i dag, f\u00e5r ordne det neste uke. Har ei anna bok som jeg fikk tilsendt fra Aschehoug nylig som jeg sikker b\u00f8r begynne p\u00e5 :) \n \n\u00d8nsker deg ei riktig god helg. Vi har akt ute og pr\u00f8vd ski i ettermiddag til kvelds og n\u00e5 sitter jeg innetullet i teppe og gjesper. Blir tr\u00f8tt av all denne friske lufta :9 \n \nKlem Tonje\n\n 3. februar 2012 kl. 22.27 \n\n\n\n\n\nFabelaktig sa...\n\nTakk for noen fine og effektive timer\\! DU er fabelaktig\\! \n \nJeg kom hjem for noen timer siden, skulle \u00f8nske d\u00f8gnet hadde nok timer\\! \n \nI dag er jeg og Nala alene hjemme, mannen er p\u00e5 tur med jobben og vi nyter alenetid p\u00e5 sofaen :) \nNyt l\u00f8rdagskvelden\\! \nklem& stort smil\n\n 3. februar 2012 kl. 22.47 \n\n\n\n\n\nKos dere masse i morgen \u263a kommer til \u00e5 bli en super kveld \u2665\n\n 3. februar 2012 kl. 23.05 \n\n\n\n\n\nMarianne Dragon Waagan sa...\n\nWoooow... kommer til \u00e5 bli helt knaill:) \nKos dere masse, og lykke til\\!\\!:) \n \nKlem Marianne\n\n 3. februar 2012 kl. 23.50 \n\n\n\n - Den gode feen\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5678e5-e737-4883-bb72-1b5e6ca99059"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-San-Antonio-Fairfield-Inn-and-Suites-by-Marriott-San-Antonio-Brooks-City-Base.849763.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Fairfield Inn & Suites San Antonio Brooks City Base i San Antonio (S\u00f8r-San Antonio), er du rett i n\u00e6rheten av Republic golfbane og San Antonio Missions nasjonalpark. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av AT\\&T Center og Freeman Coliseum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 82 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Sengen har overmadrass og samtlige rom har en sovesofa. Rommene har en 32-tommers LCD-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommet har skrivebord og kaffetraktere/tekokere, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi og bryllupstjenester.\n\nServering\n\nFairfield Inn & Suites San Antonio Brooks City Bases gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking. Planlegger du en event i San Antonio? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 24 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "688239f1-6271-40a0-8bb9-8f66309052ed"}
{"url": "https://livetleker.wordpress.com/2012/03/24/noen-har-det-alltid-verst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:12Z", "text": "\n\n# Noen har det alltid\u00a0verst\n\nPosted on 24.03.12 | 9 kommentarer\nN\u00e5r du er \u00e5tte \u00e5r, og broren din er kvalm og kaster opp og f\u00e5r tr\u00f8st og masse oppmerksomhet, \u2013 hva gj\u00f8r du da? Stikker fingeren i halsen til du brekker deg, selvf\u00f8lgelig.\n\nDet var omtrent den scenen som utspilte seg p\u00e5 badet v\u00e5rt tidligere denne uka, og igjen handlet det om to sm\u00e5 barn. Det er en historie til \u00e5 tenke med, for hva var det egentlig som skjedde? En liten oppmerksomhetsk\u00e5t unge, som alltid vil v\u00e6re i sentrum? Sjalusi? Manglede empati? En usympatisk side som snarest b\u00f8r lukes bort?\n\nMulig det. Mulig det\\! Vi har s\u00e5 lett for \u00e5 se p\u00e5 barns negative adferd som noe som h\u00f8rer barndommen til, noe vi m\u00e5 luke bort, s\u00e5nn at de blir som oss voksne, \u2013 vi som vet hvordan vi skal oppf\u00f8re oss.\n\nMon det\\!\n\nN\u00e5r jeg tenker over det, synes jeg ikke det er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 voksne og barns reaksjoner, \u2013 de tar bare litt andre former. Hvor ofte har du ikke opplevd at noen alltid har det verst? Du forteller en kollega at du har en dundrende hodepine, \u2013 og hva f\u00e5r du som svar? *Jass\u00e5, sier du det. Vet du, det hadde jeg ogs\u00e5 i g\u00e5r. Grusom hodepine\\!* Og vips s\u00e5 faller din egen, beskjedne hodeverk i linoliumen som en v\u00e5t klut. Eller n\u00e5r du forteller en venn at du gruer deg veldig til en operasjon du skal gjennomg\u00e5? *\u00c5h, \u2013 skal du opereres der? Det gjorde jeg ogs\u00e5 for to \u00e5r siden, og det var ganske fryktelig, det var nok en mer komplisert operasjon enn den du skal ha, og s\u00e5 fikk jeg jo en infeksjon, og da m\u00e5tte jeg \u2026..\u00bb*\n\nKjenner du det igjen?\n\nDet gj\u00f8r jeg. Jeg kjenner det igjen hos meg selv ogs\u00e5. N\u00e5r noen forteller meg om sin store elendighet, g\u00e5r det greit. Jeg har da visse sosiale antenner. Det er de sm\u00e5 det er verre med. Det er som om den andres hodepine, allergiplager, fete h\u00e5r trigger noe i hjernen min, gir meg assosiasjoner til de sm\u00e5, sm\u00e5 historiene jeg har inne i mitt eget hode, og siden er meg selv n\u00e6rmest, s\u00e5 blir jeg br\u00e5tt mer opptatt av min egen plage enn den andres. Da er veien kort fra hjerne til munn, og jeg kan komme til \u00e5 \u00f8delegge perspektivet for samtalen, den andres perspektiv, den som faktisk st\u00e5r i problemet og ville snakke om det akkurat n\u00e5.\n\nMen jeg er voksen. Jeg vet jo hva som skjer og jeg jobber med saken, redigerer det som kommer ut i retning omtanke og tr\u00f8st. Som regel g\u00e5r det bra, men ikke alltid.\n\nMen \u00e5 stikke fingeren i halsen n\u00e5r du forteller at du er kvalm, \u2013 det gj\u00f8r jeg faktisk ikke.\n\n### 9 responses to \"Noen har det alltid\u00a0verst\"\n\n Haha, nei der g\u00e5r grensa. Men ellers lever alle andre f\u00f8lelser som folk p\u00e5st\u00e5r er \u00abbarnslige\u00bb i beste velg\u00e5ende i oss alle, sp\u00f8r du meg\\! Ogs\u00e5 i meg. Og ja, jeg jobber ogs\u00e5 med saken. F\u00f8rste skritt: jeg innr\u00f8mmer det.\n \n Det er alltid f\u00f8rste skritt \u00e5 innr\u00f8mme det, Lisbeth. N\u00e5r jeg irriterer meg over noen, pr\u00f8ver jeg alltid \u00e5 sjekke om jeg ikke har noe av det samme i meg selv. Det har jeg nesten alltid i en eller annen variant.\n\n Hehe. Denne dukket opp i RSS-leseren min i samme mappe som denne posten. Jeg m\u00e5 bare lenke til den her: http://www.nataliedee.com/index.php?date=032412\n Takk\\!\n\n \ud83d\ude42 ups ja, kender det godt \u2013 ikke mindst fra mig selv. \n H\u00f8rte engang en socialforsker omtale noget lignende, (der her udartede mellem for\u00e6ldre i en familie), som \u00abkonkurrencen om hvem, der kan tabe sin arbejdstaske fra h\u00f8jest niveau, n\u00e5r man efter arbejde n\u00e5r inden for hjemmets d\u00f8r.\u00bb\n \n \u00abP\u00e5 seg selv kjenner man andre\u00bb er det noe som heter, gapahuk. Morsomt navn, forresten, gapahuk. Jeg trodde ellers det var et norsk ord.\n\n Gjenkjennbart. Fra begge sider. \n Jeg tror det er en mening med at vi mennesker er f\u00f8dt med 2 \u00f8rer, men bare 1 munn. Vi burde lytte mer til hverandre.\n \n S\u00e6rlig burde jeg lytte mer til hverandre.\ud83d\ude42\n\n5. gapahuk | 30.03.12, kl. 22:11 | Svar \n Jo, det er norsk, tror jeg bestemt osse. Her nede er det er det bl.a. blevet flittigt brugt af Martin & Kjetil i naturprogrammer for b\u00f8rn og af dem som bygger lejr- og legepladser.\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850e64e4-fd99-45f2-9546-5c806964d87a"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/HR2094_00/aluminium-collection-hurtigmikser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:53Z", "text": " - ### Filter for klar juice\n \n \n \n Det praktiske filteret holder juicen fri for fr\u00f8 og steiner.\n\n - ### Spesiell smoothie-funksjon\n \n Med den spesielle smoothie-funksjonen lager denne hurtigmikseren perfekte smoothies.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56e85e56-c34b-438d-ab1a-e8f21f778ce1"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/jobbstress-kan-gi-depresjon/62103769", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:32Z", "text": "## Jobbstress kan gi depresjon\n\nUnge voksne med stress og press p\u00e5 jobb har doblet risiko for depresjon og angst, if\u00f8lge en ny studie. \u2013 Viktige funn, sier norsk professor.\n\n3\\. august 2007 kl. 9.00\n\n Christina Halvorsen \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nEn studie av 1 000 32-\u00e5ringer viser at 45 prosent av nye tilfeller av depresjon og angst trolig kan tilskrives stressende arbeid, skriver BCC p\u00e5 nett.\n\n\\- Studien v\u00e5r viser at jobbstress ser ut til \u00e5 gi diagnoser som depresjon og angst hos tidligere friske unge arbeidstakere, sier dr Maria Melchior, sjefsforsker og epidemiolog ved Institute of Psychiatry, Kings College London.\n\n**Stor arbeidsmengde**\n\nForskerne unders\u00f8kte mennesker p\u00e5 New Zealand som deltar i en stor langtidsstudie av livsutvikling fra f\u00f8dsel til godt voksen alder.\n\nDeltakerne fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om krav som stilles i jobben: arbeidsmengde og tidspress, om de m\u00e5tte jobbe mer enn de \u00f8nsket, om de hadde for mye \u00e5 gj\u00f8re til \u00e5 gj\u00f8re hver enkelt oppgave god nok, om jobben var hektisk, om det ofte var uklart hva som var oppgavene deres og om de jobbet for hardt. \n \nJobbene til deltakerne i studien var mange, blant annet skuespiller, hjernekirurg, l\u00e6rer, helikopterpilot, renovasjonssj\u00e5f\u00f8r, journalist og politibetjent. Av alle deltakerne ble totalt 10 % av mennene og 14 % av kvinnene rammet av f\u00f8rstegangsdepresjon- eller angst i tiden fra de var 26 til 32 \u00e5r.\n\nForskerne fant at risikoen for depresjon eller angstlidelse var omtrent doblet for dem som rapporterte at jobben stiller store krav.\n\n**- Solid studie**\n\nPsykologiprofessor Stein Knardahl ved Statens Arbeidsmilj\u00f8insitutt sier at det forel\u00f8pig er forsket lite p\u00e5 jobb og psykiske lidelser og at denne studien er solid.\n\n\\- Forskerne finner at det er s\u00e6rlig de som har mye \u00e5 gj\u00f8re, tidspress, en hektisk arbeidssituasjon og uklarhet om arbeidsoppgaver som har \u00f8kt risiko for psykiatriske lidelser, sier han til Mozon.no.\n\nHan sier at studien p\u00e5 mange m\u00e5ter er bra, fordi det er kontrollert for sosio\u00f8konomiske ulikheter og psykisk helse under oppveksten.\n\n\\- Man vet fra f\u00f8r at de med lite utdannelse og d\u00e5rlig r\u00e5d har st\u00f8rre sjanse for alle helseproblemer. Den viser at ledere rundt omkring m\u00e5 sette seg inn i hva som er arbeidssituasjonen for sine ansatte og s\u00f8rge for at det ikke er for hektisk eller for presset, sier han.\n\n\\- Man vil gjerne at folk skal jobbe mest mulig effektivt og mange vil ha f\u00e6rrest mulig ansatte. Ledere skal v\u00e6re klar over at dette studiet og andre studier viser at h\u00f8yt press kan \u00f8ke risikoen for \u00e5 miste gode ansatte siden risiko for psykiske problemer \u00f8ker, sier Knardahl.\n\n\\- Studien har en svakhet i at den ikke har fulgt deltakernes jobbsituasjon over tid, men alt i alt er den et viktig arbeid, sier Knardahl og legger til at det n\u00e5 trengs studier som f\u00f8lger folk i arbeidslivet over tid, og der ogs\u00e5 flere jobbfaktorer tas med i betraktningen.\n\nLes ogs\u00e5: Frisk start etter ferien:\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b809141-33f5-470e-88b8-3233d984fc3e"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skadet-etter-olkasting--i-natt-128488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:09Z", "text": "# Skadet etter \u00f8lkasting i natt\n\n\nEystein W. Thue,\n\n\nLike etter midnatt mottok politiet melding om at to personer kastet \u00f8lflasker og bokser ut fra et h\u00f8yhus Strandgaten og ned p\u00e5 bakken.\n\n\u2014 De kastet flaskene ut vinduet, sier operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt.\n\nDe to involverte ble straks beordret til \u00e5 rydde gaten for restene etter p\u00e5funnet.\n\nMen straffeforf\u00f8lgelsen stopper h\u00f8yst sannsynlig ikke der. En kvinne ble truffet i armen av en av flaskene, og har varslet at hun kommer til \u00e5 anmelde forholdet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed649477-6fcf-45fd-805f-6baf98b516ad"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/walsall/park-inn-birmingham-walsall-132393/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:42:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Park Inn Birmingham Walsall**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Walsall, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPark Inn Birmingham Walsall har et moderne design, og ligger sentralt i et av de mest popul\u00e6re omr\u00e5dene i Walsall. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Roomservice er tilgjengelig for gjestene til angitte tider. \n \nOmr\u00e5det rundt hotellet er videns kjent for sitt livlige uteliv med en rekke utesteder der man kan danse natten igjennom, eller ta en \u00f8l p\u00e5 den lokale puben. Bull Ring Birmingham og Broad Street ligger ogs\u00e5 kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbf43c13-31be-4513-a9d5-2d2f5df8b302"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Vil-vingeklippe-statlige-organ-268308b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:50Z", "text": "# Vil vingeklippe statlige organ\n\n\u2014 Dette blir en demokratireform der vi skal ta makten tilbake fra statlige organ, framholdt stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) da han m\u00f8tte fylkesordf\u00f8rere og fylkesr\u00e5dsleder fra alle dagens fylker under et m\u00f8te i Bergen mandag.\n\nIf\u00f8lge Hagebakken, som sitter i Kommunalkomiteen p\u00e5 Stortinget, har regionreformen st\u00f8tte fra et stort flertall p\u00e5 alle politiske niv\u00e5er. Regjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge fram en stortingsmelding i slutten av oktober, og reformen skal settes i verk fra 1. januar 2010. \u2014 Reformen er bunnsolid foranket i regjeringspartiene, sa Hagebakken og viste til en felles h\u00f8ringsrunde som de tre regjeringspartiene har gjennomf\u00f8rt til sine partilag. Svarene fra lokalpartiene g\u00e5r entydig i retning at de nye regionene m\u00e5 f\u00e5 betydelig mer makt enn i dag p\u00e5 statens bekostning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64651b9a-f692-43e8-a8dc-405b71348b85"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/e6-apnet-igjen--1.11667202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:29Z", "text": "14\\. april 2014 kl. 12:03\n\n## E6 \u00e5pnet igjen\n\nE6 mellom Uthuskrysset og Hamar er n\u00e5 \u00e5pnet igjen etter en ulykke i formiddag. Ulykka skjedde da en bil og en tankbil kolliderte. F\u00f8reren av personbilen er kj\u00f8rt til sjukehuset i Hamar med alvorlige, men ikke livstruende skader.\n\n## \u2013 Det er \u00abbad shit\u00bb \u00e5 dra med seg\n\n\n\n## Ulven kom nesten opp p\u00e5 trappa\n\n\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 7\\. desember 2016 kl. 09:13\n \n ## Erkjenner \u00e5 ha skutt ulv\n \n En mann i 40-\u00e5rene fra Trysil erkjente \u00e5 ha skutt en ulv p\u00e5 sin eiendom i desember i fjor da rettssaken startet i S\u00f8r-\u00d8sterdal tingrett i dag. Saken har en strafferamme p\u00e5 fengsel i inntil seks \u00e5r. Han kan ogs\u00e5 miste retten til \u00e5 jakte i fem \u00e5r.\n \n \n \n ## Jernbanetrase i formannskapet\n \n I dag skal formannskapet i Hamar behandle valg av jernbanetrase gjennom byen. Flertallet ser ut til \u00e5 g\u00e5 for alternativ \u00f8st, mens jernbaneverket vil ha alternativ vest langs Mj\u00f8sa. Hele intercity-prosjektet skal v\u00e6re ferdig til 2030.\n \n ## Gratis skolemat i Skj\u00e5k\n \n Skj\u00e5k kommune innf\u00f8rer gratis skolemat for alle elever i grunnsolen. Ordningen er et tiltak for \u00e5 redusere sosiale skiller og hindre utenforskap. I dag har kommunen en ordning der elever betaler 25 kroner dagen. Det skriver GD.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a414106-becb-4791-8bfa-f3787bbbc787"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Claesson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:11Z", "text": "# Stig Claesson\n\n\n\nForfatteren og billedkunstneren Stig 'Slas' Claesson, p\u00e5 Berns i Stockholm som \u00e5rets Bernsstipendiat 1966.\n\n**Stig Claesson**, signaturen **Slas** (f\u00f8dt 2. juni 1928 i Stockholm i Sverige, d\u00f8d 4. januar 2008) var en meget produktiv svensk forfatter, illustrat\u00f8r og kunstner. Stig Claesson studerte ved Kungliga Konsth\u00f6gskolan 1947\u20131952. Han ble 79 \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c8baf54-9db0-4939-96e9-4508f2d5d408"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/300-ubesatte-stillinger-ved-lensmannskontorene-270654b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00140-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:59Z", "text": "# 300 ubesatte stillinger ved lensmannskontorene\n\n\u2014 Tidligere i v\u00e5r regnet vi ut at det var 300 ubesatte stillinger rundt om i politidistriktene. De fleste er ute p\u00e5 bygdene, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen, til Nationen.\n\nNoen av stillingene er trolig ubesatt fordi lensmannskontorene ikke har r\u00e5d til \u00e5 besette dem, mens andre er ubesatt fordi ingen s\u00f8ker dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "764b48e0-19d9-4848-9363-f97ee8b3f2f0"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/liljekonvall-er-hvit-som-sn%C3%B8-maria-lang-9788282700801", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:51:29Z", "text": "# Liljekonvall er hvit som sn\u00f8\u00a0(Heftet)\n\n## Serie: Silkeperle\u00a0\n\nMaria Lang\n\n| --------------- | ------------------------------ |\n| Forfatter: | Maria Lang |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 222 |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Kung Liljekonvalje av dungen |\n| Oversatt av: | Brinchmann, Ruth |\n| Serie: | Silkeperle |\n| ISBN/EAN: | 9788282700801 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale: Liljekonvall er hvit som sn\u00f8\n\n Dagen f\u00f8r sitt eget bryllup g\u00e5r Anneli Hammar til blomsterbutikken for \u00e5 inspisere brudebuketten. Det er siste gang noen ser henne. \nKriminalkommiss\u00e6r Christer Wijk er bedt i bryllupet, og da ha ankommer Skoga, finner han en by i oppr\u00f8r. \"Er det bryllupsnerver?\" \"Har bruden r\u00f8mt fra sin rike forlovede?\" Ingen vet noe, og ryktene svirrer. \nDet er Christer som finner liket av Anneli. Hun ligger i sj\u00f8kanten, stille og vakker med en bukett liljekonvaller i hendene. Den samme typen blomster som i brudebuketten, men disse er nyplukket ... \nSeks av Maria Langs krimb\u00f8ker har nylig blitt filmatisert. Filmene er utgitt p\u00e5 dvd og vises som tv-serie p\u00e5 TV 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69a84718-c620-4ace-a31c-881da4393d65"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/10-sporsmal-og-svar-om-mobbing-pa-nett-og-mobil-129022b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00111-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:56:01Z", "text": "# 10 sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om mobbing p\u00e5 nett og mobil\n\nIngrid \u00c5bergsjord\n\nOppdatert: 06.feb.2013 17:50\n\nPublisert: 06.feb.2013 17:50\n\n \n - \n \n Hvis du opplever mobbing b\u00f8r du fortelle det til en voksen du stoler p\u00e5. FOTO: NTB Scanpix \n\nNoen tenker at mobbing handler om dytting, utfrysing og stygge blikk. Men det kan gj\u00f8re like vondt om noen bruker mobilen eller internett til \u00e5 sende stygge meldinger. Hva skal du gj\u00f8re hvis du opplever digital mobbing?\n\n**Hva er digital mobbing?**\n\nDet er mobbing som skjer fra mobil, internett eller spillmaskiner. Man legger ut stygge meldinger om andre, sprer bilder av andre, eller skriver stygge ting under et bilde som noen har lagt ut av seg selv.\n\n**Er det noen forskjell p\u00e5 \u00abvanlig\u00bb og digital mobbing?**\n\nJa. Vanlig mobbing skjer over flere dager eller m\u00e5neder. Med digital mobbing er det nok med \u00e9n ekkel kommentar, eller ett bilde som blir spredd. Kommentaren eller bildet blir liggende p\u00e5 nettet og mange kan se det. Personen som blir mobbet, blir ikke kvitt det, og kan bli plaget av det lenge.\n\n**Er det enklere \u00e5 v\u00e6re \u00abt\u00f8ff i trynet\u00bb p\u00e5 nettet?**\n\n\n\nPia Kristine Lang i Medietilsynet har svart p\u00e5 de ti sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nJa, n\u00e5r vi ikke ser ansiktsuttrykket til den vi snakker stygt om, er det enklere \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 tenke p\u00e5 at den andre blir lei seg. **Hvem bestemmer hva som er greit og ikke greit?**\n\nVi er alle med p\u00e5 \u00e5 bestemme det. Jeg synes foreldrene skal snakke med barna sine om hva som er greit og ikke greit. Og s\u00e5 kan barna, foreldrene i klassen og skolen lage en avtale sammen om hvor grensene skal g\u00e5.\n\n**Hva b\u00f8r jeg gj\u00f8re hvis jeg selv opplever digital mobbing?**\n\nAller viktigst er det \u00e5 snakke med noen. Helst en voksen du stoler p\u00e5. Hvis du synes det er flaut \u00e5 innr\u00f8mme at du blir mobbet til noen du kjenner, kan du ringe til kontakttelefonen \u00abKors p\u00e5 halsen\u00bb (tlf. 800 333 21) og snakke med en voksen.\n\n**Hva om foreldrene mine blir hysteriske hvis jeg forteller dem om digital mobbing, og ikke vil la meg v\u00e6re p\u00e5 nettet mer?**\n\nDu kan si at du skal fortelle dem noe. Men at du synes det er viktig at de ikke blir hysteriske. Snakk ofte med foreldrene dine om hva du gj\u00f8r p\u00e5 mobil og nett. Da er det kanskje enklere \u00e5 si ifra n\u00e5r noe ekkelt skjer.\n\n**Er det viktig \u00e5 spare p\u00e5 \u00abbevis\u00bb hvis man opplever digital mobbing?**\n\nJa, for det er ikke lov \u00e5 mobbe i Norge. Hvis det blir alvorlig kan man vise bevisene til politiet, og de vil avgj\u00f8re om dette er en sak man b\u00f8r anmelde.\n\n**Hva skal jeg gj\u00f8re hvis noen har f\u00e5tt tak i et bilde av meg som jeg ikke vil skal spres?**\n\nNorsk lov sier at du har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bildet fjernet. Fortell det til en voksen. Da kan den voksne snakke med skolen og foreldrene til de andre barna. Det finnes ogs\u00e5 en tjeneste som heter slettmeg.no Der man kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 slette et bilde.\n\n**Hva skal jeg gj\u00f8re hvis jeg har skrevet noe om andre p\u00e5 nettet som jeg angrer p\u00e5?**\n\nTa det bort s\u00e5 snart som mulig og be om unnskyldning.\n\n**Hva kan skolen min gj\u00f8re?**\n\nSkolen har plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at alle barn har det godt p\u00e5 skolen. Derfor er det viktig at de snakker om nettvett, og har en plan for hva som skal gj\u00f8res hvis noen blir mobbet.\n\n# Fakta: Barn p\u00e5 internett\n\nHalvpartenav barn og unge mellom 10 og 15 \u00e5r sier at de kjenner noen som har f\u00e5ttmobbemeldinger p\u00e5 internett eller mobilen.Nesten alle barn mellom 9 og 16 \u00e5r har egen mobil. Godt overhalvparten har smarttelefon.Sosialenettsteder som barn bruker oftest: Gutter (9-11 \u00e5r): YouTube Facebook Moviestar Planet123spill.noMinecraftJenter (9-11 \u00e5r):Go Supermodel Moviestar PlanetFacebookYouTubeMSNKilde:Barnevakten.no og Medietilsynet\n\n# Fakta: H\u00e6? Hva betyr det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e27d8da9-610a-4a42-a993-b903f71da473"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/flere-detaljer-om-bruktimport/62117656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:39Z", "text": "## Flere detaljer om bruktimport\n\nDet nye reglementet rundt bruktimport blir vesentlig mer komplisert enn det gamle. Vi pr\u00f8ver \u00e5 klargj\u00f8re.\n\n16\\. mai 2007 kl. 6.00\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nFor en ukes tid siden meldte vi at det n\u00e5 finnes en alternativ m\u00e5te \u00e5 beregne bruksfradraget for brukte biler som skal importeres.\n\nDen nye metoden er mer individuell og fors\u00f8ker \u00e5 fastsl\u00e5 verdien p\u00e5 det enkelte kj\u00f8ret\u00f8yet med st\u00f8rre n\u00f8yaktighet enn den gamle tabellmetoden var i stand til. Sistnevnte er imidlertid ikke p\u00e5 vei bort, den vil fortsatt utgj\u00f8re standard beregningsform, men kunden kan n\u00e5 velge hvilken han/hun vil bruke.\n\nSatsene er imidlertid justerte og hos tollvesenet kan du lese mer om disse.\n\n### Bindende\n\n\n\nVi skrev ogs\u00e5 at valget om \u00e5 benytte seg av den nye metoden er bindende, og at det s\u00e5nn sett er en viss risiko for \u00e5 m\u00e5tte betale mer med den nye beregningsformen for bruksfradraget. Det vi n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 presisere, er at tollvesenet vil gj\u00f8re verdianslaget mulig ogs\u00e5 for vanlige folk \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n### Formelen\n\nDen n\u00f8yaktige formelen for den nye metoden for beregning av total avgift er: Gjeldende bruktpris (eventuelt \\* +/- antall kilometer over eller under snittet) / Inflasjonsjustert historisk nybilspris (disse to til sammen utgj\u00f8r bruksfradraget) \\* avgift f\u00f8r bruksfradrag (C02, vekt og effekt).\n\n### Offentliggj\u00f8ring\n\nMen disse opplysningene er ikke uten videre mulige for folk \u00e5 hente frem. Derfor har Tollvesenet n\u00e5 offentliggjort databasene som ligger til grunn for anslagene. Bruktbilprisene finner man i EurotaxGlass' sine lister som n\u00e5 er tilgjengelige for aktuelle kunder slik at de selv kan regne ut avgiften p\u00e5 forh\u00e5nd. I praksis vil det si at du m\u00e5 opps\u00f8ke din tollenhet og gj\u00f8r s\u00f8k derfra.\n\nN\u00e5r det gjelder over- og underkj\u00f8rte kilometer, benytter man satser som du ogs\u00e5 kan finne her p\u00e5 tollvesenets sider. Gjennomsnittelig kj\u00f8relengde finnes i EurotaxGlass sine lister.\n\n### OFV\n\nDen historiske nybilprisen er basert p\u00e5 opplysninger fra OFV og justeres etter prisveksten. Satsene finner du p\u00e5 den samme siden vi allerede har lenket til.\n\n### De som faller utenfor\n\nI v\u00e5r forrige artikkel nevnte vi ogs\u00e5 det i enkelte tilfeller ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 innhente de opplysningene som legges til grunn for den alternative beregningsmetoden for bruksfradrag. Biler dette vil v\u00e6re aktuelt for er: \n\\- Ukurante kj\u00f8ret\u00f8y som ikke er oppf\u00f8rt i prislistene \n\\- Kj\u00f8ret\u00f8y med feilaktige oppgitte opplysninger \n\\- Varebiler i klasse 2, grunnet den fallende og til slutt opph\u00f8rende avgiften for baksetene. \n\\- Mange minibusser, grunnet mangel p\u00e5 opplysninger. \n\\- Kj\u00f8ret\u00f8y som er mer enn ti \u00e5r gamle.\n\n*Kilde: Tollvesenet*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20867ca6-595e-4fdc-9587-390426313c79"}
{"url": "https://www.nrk.no/227/fakta/artikler/slik-blir-breivik-rettssaken-1.8033161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00370-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:34Z", "text": "## \u2013 En avgj\u00f8relse vi kan leve meget godt med\n\nRiksadvokat Tor-Aksel Busch sier at aktoratet lever godt med uenigheten i bevisvurderingen rundt tilregnelighetssp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nAv Pedja Kalajdzic\n\n\n\n## \u2013 Jeg kan ikke anke fordi jeg ikke anerkjenner retten\n\nSAL 250 (NRK.no): En krass dommer Arntzen avbr\u00f8t Anders Behring Breivik da han fors\u00f8kte \u00e5 hilse til meningsfeller under sin sluttkommentar.\n\nAv Helge Carlsen\n\n\n\n## \u2013 Har h\u00e5ndtert rettssaken med en verdighet det st\u00e5r respekt av\n\nN\u00e5 som det ser ut som om 22. juli-rettsaken er over, roser statsminister Jens Stoltenberg b\u00e5de domstolen og det norske folk for m\u00e5ten de har h\u00e5ndtert de hektiske ukene.\n\nAv Pedja Kalajdzic\n\n\n\n## Dette er Breivik-dommen\n\nEt dokument p\u00e5 mer enn 100 sider det tok over syv timer \u00e5 lese opp. Dommen mot Anders Behring Breivik er en grundig dokumentasjon over 22. juli-terroren, og en advarsel om at terroristen selv etter 21 \u00e5r i fengsel vil v\u00e6re en sv\u00e6rt farlig mann.\n\nAv Martin Herman Wiedswang Zondag, \u00d8yvind Bye Skille og Ingunn Andersen\n\n\n\n## Enstemmig dom: Breivik skal i fengsel\n\nSAL 250 (NRK.no) Anders Behring Breivik er funnet skyldig i terror og m\u00e5 sone i fengsel. Dommen sl\u00e5r fast at han var tilregnelig da han drepte 77 mennesker den 22. juli i fjor.\n\nAv Siv Sandvik, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Anders Brekke, Helge Carlsen, \u00d8yvind Bye Skille og Paal Wergeland\n\n\n\n## Direkterapporter fra retten\n\nNRK.no rapporterte fortl\u00f8pende alt som skjedde i retten. Les hele referater fra rettsforhandlingene.\n\n\n\n## Rettssaken - Forsvarets sluttprosedyre\n\nHer er fullstendig referat av forsvarets sluttprosedyre i rettssaken mot Anders Behring Breivik.\n\nAv Svein Vestrum Olsson, Kristian Elster, Tone Staude, Kirsti Falch-Nilsen, Sverre Lilleeng, Oddvin Aune, Hanne Hagen Rotnes, Halvor Tretvoll, Erlend Wiig, Astrid Falck-Ytter, Kristine Hirsti, Karina Kaupang J\u00f8rgensen, Su Thet Mon og Hege \u00d8ygaren\n\n## Rettssaken - Aktoratets prosedyre\n\nHer er fullstendig referat av aktoratets sluttprosedyre i rettssaken mot Anders Behring Breivik.\n\nAv Tone Staude, Kirsti Falch-Nilsen, Hege Bakken Riise, Tuva Jorfald, Sverre Lilleeng, Torill Ustad Stav, Sun Iren Bj\u00f8rn\u00e5s, Solveig Hus\u00f8y, Erik Lieungh, Kristian Aanensen, Oddvin Aune, J\u00f8rgen Svennevig, Su Thet Mon, Hege \u00d8ygaren og Kristian Elster\n\n\n\n## For lukkede \u00f8rer\n\nDet har v\u00e6rt et tappert folk som har sl\u00e5tt ring om sin egen rettsstat gjennom ti uker. Selv om det har v\u00e6rt et helvete.\n\n\n\n## Slik blir Breivik-rettssaken\n\nI ti lange uker v\u00e5ren 2012 vil verdens oppmerksomhet v\u00e6re rettet mot sal 250 i Oslo tinghus og rettsoppgj\u00f8ret mot terrortiltalte Anders Behring Breivik (33).\n\nAv Ingunn Andersen og \u00d8yvind Bye Skille\n\n\n\n## Dette er Breivik-tiltalen\n\nTiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik er en brutal og kronologisk dokumentasjon over terroren som rammet Norge 22. juli 2011.\n\nAv Ingunn Andersen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ecaa371-a450-4858-80c7-2580529a4653"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling-av-st%C3%B8rre-omr%C3%A5de-ca-35-m%C3%A5l/148003", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:43:36Z", "text": "# Anbud Trefelling av st\u00f8rre omr\u00e5de, ca 35 m\u00e5l \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. Mai 2011\n\nP\u00e5 vegne av eiere er det \u00f8nskelig \u00e5 felle en st\u00f8rre mengde skog som ikke har blitt pleiet skikkelig p\u00e5 ihvertfall 20 \u00e5r. \nUvisst forventet mengde kubikk, men at det trengs \u00e5 ryddes opp er helt klart. \nCa st\u00f8rrelse p\u00e5 omr\u00e5de er rundt 35 m\u00e5l. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f39e56c-2d02-4557-b91c-e1d49a51847a"}
{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/globalhistorisk-atlas-eivind-heldaas-seland-9788292712658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:00:41Z", "text": "##### Omtale: Globalhistorisk atlas\n\n Med hele verden som geografisk ramme formidler denne boken menneskenes historie de siste 50.000 \u00e5rene, med utgangspunkt i sytti kart med tilh\u00f8rende korte artikler. Kartene er organisert ut fra fire globalhistoriske kjernetemaer: 1. Forholdet mellom menneske og natur. 2. Kontakt mellom ulike deler av verden. 3. Statsdannelser, imperier og imperialisme. 4. Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet. Eivind Heldaas Seland arbeider ved Universitetet i Bergen, og forsker p\u00e5 sammenhenger mellom fjernhandel og statsdannelser i antikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba2f001f-e868-468e-a842-f21513d5bc7e"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Junkie-baby-7756b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:08:18Z", "text": "# Junkie-baby\n\nRegnet h\u00f8ljer ned i Bergen. Ikke slik det pleier; det riktig plasker ned. Alt er v\u00e5tt. Vi er p\u00e5 vei hjem i bil. Vi kj\u00f8rer forbi en kvinne. Hun g\u00e5r og b\u00e6rer et lite spedbarn med \u00e9n h\u00e5nd, mens hun dytter en barnevogn med den andre.\n\n16.sep.2001 19:02\n\n16.sep.2001 19:02\n\nDet tar en tid f\u00f8r det bisarre i situasjonen st\u00e5r klart for meg. Vindusviskerne g\u00e5r for fullt, og hun er ... ute. \u00abAlvorlig talt,\u00bb utbryter jeg, \u00abhun m\u00e5 da for pokker legge ungen ned i vognen??\\! Det h\u00f8ljer jo ute\\!\u00bb Jeg stirrer vantro p\u00e5 kvinnen og ser idet vi passerer, det lille barnet. En liten gutt p\u00e5 knapt noen uker. Gyllen i huden, med store m\u00f8rke, undrende \u00f8yne, som ser opp mot dr\u00e5pene som treffer ham.\n\n\u00abDet er kanskje ikke s\u00e5 rart,\u00bb sier min bror fra f\u00f8rersetet, \u00abser du det ansiktet der? Hun der er ikke helt god.\u00bb Og det er da jeg ser det. Moren er tydeligvis narkoman og ruset. Hun beveger seg som en zombie og enser verken v\u00e6r eller vind. Hun registrerer ikke regnet. Hun registrerer heller ikke at barnet blir v\u00e5tt. Hun g\u00e5r som om hun har tatt opp barnet nettopp for at det skal bli v\u00e5tt. Som om byrden hun har b\u00e5ret frem er for tung \u00e5 b\u00e6re.\n\n\u00abJa men,\u00bb utbryter jeg oppr\u00f8rt \u00abdet g\u00e5r da ikke an at junkier p\u00e5 heroin f\u00e5r ha omsorg for sm\u00e5 spedbarn?? Det er jo helt sykt\\! Hvordan kan det g\u00e5 til? De er jo ikke i stand til \u00e5 ta seg av seg selv, langt mindre et spedbarn??\u00bb N\u00e5r realiteten g\u00e5r opp for meg, blir jeg taus. Jeg er fullstendig rystet. Morens fjerne steinansikt og babyens undrende \u00f8yne der han ser opp mot himmelen og ser \u2026 regn, blinker over netthinnen gang p\u00e5 gang. \u00abDet er jo noen av de der som g\u00e5r p\u00e5 metadon,\u00bb fortsetter min bror saksorientert. Jeg begriper ingenting. Dette er en del av virkeligheten som jeg ikke trodde fantes i et oppeg\u00e5ende samfunn. For i min naivitet trodde jeg ikke at narkomane fikk ha omsorg for sm\u00e5 barn. Jeg trodde det stred mot enhver rettighet barn noensinne har f\u00e5tt nedfelt i FN-resolusjoner, traktater og direktiv. At det ett eller annet sted var sl\u00e5tt fast at folk som dag inn og dag ut ikke gjorde annet enn \u00e5 sakte drepe seg selv, ikke var regnet som skikket til \u00e5 ha omsorg for barn. Naivt, ja vel, men dog. Jeg mente det var s\u00e5nn at barn hadde rett til vern fra slike foreldre. At mine og andres skattepenger gikk til \u00e5 s\u00f8rge for at narkomane foreldre ikke automatisk fikk omsorg for egne barn. At det var derfor vi hadde barnevern. S\u00e5 slikt som dette bare ikke kunne skje.\n\nP\u00e5 et blunk er vi forbi. Jeg sitter og f\u00f8ler at jeg burde gj\u00f8re noe, ringe noen, p\u00e5kalle noens oppmerksomhet. Barnevernsvakten, sosialkontoret, hvem som helst. Men n\u00e5r min egen bror som er \u00abi bransjen\u00bb ikke ser ut til \u00e5 reagere, eller reagerer med oppgitthet, f\u00f8ler jeg at det n\u00e5 plutselig er meg som overreagerer. At det er jeg som er i utakt med tidens realiteter. At dette er en alminnelig del av virkeligheten n\u00e5. At det bare er jeg som ikke forst\u00e5r: at problemet er for stort og utbredt til at man kan reagere. at der mangler ressurser at man ikke f\u00e5r til samarbeid med de rette instansene fordi alle er overbelastet utbrent brutalisert av en virkelighet hvor ingen har: hjemmel til \u00e5 reagere f\u00f8r det er for sent, og hvor man ikke har anledning til \u00e5 gripe inn f\u00f8r man har noe h\u00e5ndgripelig. For ikke \u00e5 snakke om hvor saken koker bort fordi man ikke kan uttale seg om enkeltsaker, samt hvor sterke grupper og narkomanes p\u00e5r\u00f8rende sl\u00e5ss for narkomanes rettigheter og behov. Hvor man gambler med sm\u00e5 barns helse og liv. Hvor narkomani ikke automatisk utelukker omsorg for egne barn. Hvor et flatt f\u00f8lelsesliv anses passende for omsorgsrollen. Hvor daglig omsorgssvikt praktiseres, st\u00f8ttet av offentlig snillisme g\u00e5tt fullstendig amok. \u00abMener du at dette er vanlig?\u00bb sp\u00f8r jeg min bror. Noe i meg kan ikke akseptere at realiteten kanskje er s\u00e5nn. At det er for mange.\n\nAt noen greier seg. At det ofte g\u00e5r bra. At det ofte g\u00e5r helt galt. \u00abDet er nok av s\u00e5nne tilfeller,\u00bb svarer han, og jeg ser i et blink avisreportasjen hvor en lege advarer mot \u00e5 sende et spedbarn hjem med en narkoman mor. N\u00e5r barnet d\u00f8r, h\u00f8rer man ikke mer. Hvor er barnets rettssikkerhet? Hvor er barnets grunnleggende menneskerettigheter?\n\nNyhetene bringer gledesbudskapet om at en kidnappet baby er kommet til rette. For noen timer var den prisgitt en utilregnelig kvinne, men fikk stell og alt endte bra. Hva med narko-babyene, tenker jeg da. F\u00f8dt i abstinens, \u00f8mfintlig for lys og lyd. D\u00f8mt til et liv med en fjern og utilregnelig mor. Som i beste fall ender som fosterhjemsbarn. Fra sted til sted med betalte foreldre, uten r\u00f8tter, uten b\u00e5nd og uten kj\u00e6rlighet. Hvem s\u00f8rger over de nyf\u00f8dte som aldri kom til rette? Hvem har ansvar for den lille gutten i regnet? Lagt i armene p\u00e5 en ruset mor. Sendt hjem til en uviss skjebne. Hva med ham, og alle som ham? Er han bare et tiltak for \u00e5 gi en junkie noe \u00e5 leve for? Mors bel\u00f8nning for det daglige arbeidet med \u00e5 holde liv i seg selv enda en m\u00e5ned, en uke, en dag? Et ungt par fikk fengsel for \u00e5 ha ristet sin baby til d\u00f8de. Hvem g\u00e5r i fengsel n\u00e5r en junkie-baby d\u00f8r? Hvem bekymrer seg for en liten gutt i regnet? Det er stille natt. Det er vanskelig \u00e5 sovne. Her er varmt og trygt. P\u00e5 min seng sover en stor svart hund. Varm og t\u00f8rr og trygg for fare. For selv hunder er inne i kveld. Ute sl\u00e5r regnet mot rutene. Og det er jo lov \u00e5 h\u00e5pe. At selv en junkie-baby har f\u00e5tt t\u00f8rre kl\u00e6r p\u00e5. Og sover varm og t\u00f8rr og trygg for fare. Det er jo lov \u00e5 h\u00e5pe. At selv spedbarn i natt er like varme, t\u00f8rre og trygge som store, svarte hunder.\n\nAv Anne-Karin Misje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "820b8038-7d1f-4d46-869e-5a7cd3144c43"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Excelkurs/Frosta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:47Z", "text": "#### Excel - Datakortets modul 4 - nettkurs\n\nExcel er ett av verdens mest brukte kontorst\u00f8tteprogrammer. P\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du hvordan du kan gj\u00f8re mange ulike regneoperasjoner i et regnark, alt fra det enkleste husholdningsbudsjett til mer avanserte matematiske beregninger.\n\n#### Excel 2013 (norsk) - Nettkurs\n\nExcel er ett av verdens mest brukte kontorst\u00f8tteprogrammer. P\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du hvordan du kan gj\u00f8re mange ulike regneoperasjoner i et regnark, alt fra det enkleste husholdningsbudsjett til mer avanserte matematiske beregninger.\n\n#### Excel Grunnleggende (Norsk) - Nettkurs\n\n#### Excel videreg\u00e5ende - nettbasert\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Excel 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 30 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\nInstrukt\u00f8rbasert oppl\u00e6ring: F\u00e5 en effektiv og god innf\u00f8ring i Excel\\! Godt egnet for deg som ikke kjenner til s\u00e5 mye mer enn Summer-knappen, og \u00f8nsker \u00e5 utvide horisonten litt.\n#### Excel 2007 NO (E-l\u00e6ring) godkjent datakortet modul 4, fagplan 4.0\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) - dekker blant annet Datakortet\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Excel 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle regnearkprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Basic\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke de viktigste funksjonene og forst\u00e5 de mest grunnleggende prinsippene som Excel 2010 bygger p\u00e5. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 20 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Expert - Lister og tabeller\n\nI kurset fordyper du deg i temaet Lister og tabeller, slik at du f\u00e5r spisskompetanse p\u00e5 sentrale verkt\u00f8y og funksjoner i Excel 2010. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og oppgaver gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg \"smarte\" funksjoner og verkt\u00f8y. Kurset inneholder 24 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n562.50 kr\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Professional\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Excel 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 30 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\nNettkurs / nettstudie\n\n562.50 kr\n| | | | |\n| | | | |\n\n#### Excel 2013 NO (E-l\u00e6ring)\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Excel 2013, som er det mest fleksible og profesjonelle regnearkprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye verkt\u00f8yene.\n#### Microsoft Excel 2010 - Nettkurs for nybegynnere og erfarne\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ac55b9b-09bc-410f-9c18-e9d99a3421a8"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/andria/hotel-l-ottagono-103434/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:02:55Z", "text": "**Hotel l'Ottagono**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Andria, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette 4-stjerners hotellet byr p\u00e5 m\u00f8terom, bagasjeoppbevaring og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som roomservice, transportservice og flyplasstransport. \n \nHvert av de rommene p\u00e5 Hotel l'Ottagono har flatskjerm-TV, eget bad og garderobeskap. Det finnes ogs\u00e5 rom spesielt tilpasset familier. \n \nHotellets restaurant serverer middag, og byr sine gjester p\u00e5 en hyggelig restaurantopplevelse like ved deres rommet. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nBari Karol Wojtyla Airport ligger mindre enn 35 minutter med bil fra Hotel l'Ottagono. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Andria.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ba403c-e634-4b2d-a5aa-1c13ffee21ad"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/St._Pauls_undergrunnsstasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:46:53Z", "text": "-----\n\nSt. Pauls undergrunnsstasjon p\u00e5 Commons\n\n**St. Pauls undergrunnsstasjon** er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger ved nord\u00f8st-hj\u00f8rnet av St. Pauls katedral i City of London. Hovedinngangen til katedralen ligger p\u00e5 vestsiden, noen minutters gange fra stasjonen. Den betjener Central-linjen, og er i kollektivsone 1.\n\nP\u00e5 grunn av at middelaldergatene over stasjonen fortsatt var bevart da stasjonen ble bygget, m\u00e5tte man finne spesielle l\u00f8sninger for \u00e5 holde tunnelen innenfor gatel\u00f8pet. Ved \u00e5 gj\u00f8re det kunne man nemlig unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte kompensere eierne av husene i n\u00e6rheten for st\u00f8y og vibrasjoner. Derfor er den \u00f8stg\u00e5ende plattformen lagt rett under den vestg\u00e5ende. Gatene har siden blitt utvidet, og det samme har stasjonens billetthall, men plattformene ligger som f\u00f8r.\n\nDa stasjonen \u00e5pnet 30. juli 1900 het den *Post Office*, fordi den l\u00e5 vis-\u00e0-vis hovedpostkontoret i St. Martin le Grand. 1. februar 1937 ble rulletrapper installert, og dermed ble inngangen flyttet n\u00e6rmere katedralen og stasjonen fikk nytt navn,\n\nDen opprinnelig utgangen og heissjakten ble ombygget for \u00e5 bedre ventilasjonen, og er fortsatt synlig p\u00e5 en trafikk\u00f8y ved St. Martin le Grand. Heissjakten er ogs\u00e5 godt synlig ved rulletrappene. Heisene gikk til et punkt mellom de to plattformene, slik at det ble s\u00e5 f\u00e5 trappetrinn \u00e5 g\u00e5 som mulig for alle, fremfor at noen m\u00e5tte g\u00e5 en hel etasje; \u00e5 lage separate heiser til de to plattformene ville blitt for kostbart.\n\nStasjonen St. Pauls Thameslink ble \u00e5pnet et stykke unna i 1990. Denne Thameslink-stasjonen er ikke forbundet til undergrunnen, og mange havnet p\u00e5 feil sted. Den ble derfor omd\u00f8pt til City Thameslink for \u00e5 unng\u00e5 forvirring, men i guideb\u00f8ker som har noen \u00e5r gamle kart finner man det gamle navnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df7d8579-4a38-45d4-b98c-b23c999cb657"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/pedagogikk/livet-som-l%C3%A6rer-henrik-b%C3%B8hn-9788205490864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00073-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:53:12Z", "text": "| ------------- | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Magne Dypedahl , Gro-Anita Myklevold , Dag S\u00f8rmo , Magne Skibsted Jensen og Henrik B\u00f8hn |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 216 |\n| Illustrat\u00f8r: | S\u00f8rmo, Dag |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205490864 |\n| Kategori: | Pedagogikk |\n\n##### Omtale: Livet som l\u00e6rer\n\n Med utgangspunkt i intervjuer og samtaler med l\u00e6rere tar forfatterne av Livet som l\u00e6rer for seg noen sentrale aspekter ved l\u00e6reryrket som kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 legge til rette for l\u00e6ring og utvikling for alle elever. \n \nEksempler er vurdering, relasjonsbygging, l\u00e6ringsledelse, tilpasset oppl\u00e6ring, kommunikasjon, refleksjonsarbeid, motivasjon og mangfoldskompetanse. I tillegg gir boka et godt innblikk i livet som l\u00e6rer og rollemodell utenfor klasserommet, noe som ogs\u00e5 er relevant for utviklingen av en profesjonell l\u00e6rerrolle. Forfatterne har lang erfaring b\u00e5de som l\u00e6rere og som l\u00e6rerutdannere. \n(Sitater fra l\u00e6rere) \n\u00abDet er utrolig givende \u00e5 kunne bety noe for andre mennesker i en viktig alder.\u00bb \n\u00abMan skal v\u00e6re bevisst l\u00e6rerrollen, ogs\u00e5 n\u00e5r man ikke er p\u00e5 jobb.\u00bb \n\u00abSom fersk l\u00e6rer skulle jeg \u00f8nske jeg visste mer om hvordan skolen fungerte, ikke bare fag.\u00bb\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c22842d-180e-468f-a8d0-fc35e20283d1"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roxas-City-San-Antonio-Resort.439082.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:40:57Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 San Antonio Resort i Roxas City, befinner du deg i n\u00e6rheten av stranden, og i n\u00e6rheten av Dinggoy Roxas samfunnssenter og Storbykatedralen av den ubesmittede unnfangelse. Dette resort-hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Filamer kristne universitet og Gaisano torg.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 50 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og minibar. Du tilbys flatskjerm-TV for underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en terrasse. Dette resort-hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og bryllupstjenester.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette resort-hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 en av deres 3 restauranter, eller du kan bli p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Dette resort-hotellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren. Frokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Dette resort-hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som et konferansesenter og et m\u00f8terom. Gjestene tilbys buss fra flyplassen til hotellet uten ekstra kostnad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f5674f-0d07-4d31-9a67-7cfa98ad7ce7"}
{"url": "http://docplayer.me/1495047-Vi-onsker-alle-vare-lesere-en-god-jul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00189-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:30Z", "text": "6 Aktuelt Vil ha slutt p\u00e5 uenighet og svart arbeid Mange er usikre p\u00e5 hvordan man skal sikre en god avtale for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt bygge- og h\u00e5ndverkertjenester i Norge. Myndighetene har n\u00e5 gjort et antall kontrakter gratis og tilgjengelige for alle. Dette er viktig for forbrukerne, sier forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen. Avtaler med klare avtaler om oppstartstidspunkt, tidsfrister, priser p\u00e5 tjenestene og materialvalg er det viktigste bidraget til \u00e5 redusere mulig uenighet mellom forbrukere og h\u00e5ndverkere i ettertid. Samtidig vil bruk av kontrakter v\u00e6re viktig for \u00e5 redusere forekomsten av svart arbeid innen byggebransjen. N\u00e5r man skal pusse opp eller bygge bolig, er forberedelsene viktig. Folk m\u00e5 gj\u00f8re gode avtaler med fagfolk om hva som skal gj\u00f8res, hvordan det skal gj\u00f8res, samt priser og frister for n\u00e5r arbeidet skal v\u00e6re ferdig. F.v.: Representant for byggebransjen, Audun L\u00e5g\u00f8yr fra BNL, Inga Marte Thorkildsen og Jacob Mehhus fra Standard Norge p\u00e5 befaring p\u00e5 et byggeprosjekt p\u00e5 Nordstrand. (Foto: T. Bendiksby, Scanpix) Alt for mange blir uenige om dette i etterkant. Dette var noe vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re noe med, sa Thorkildsen. Det er viktig at partene inng\u00e5r en skriftlig kontrakt. Derfor er det n\u00e5 laget standardkontrakter for h\u00e5ndverkstjenester p\u00e5 bolig, for alt fra sm\u00e5 vedlikeholdsarbeider til overtakelse av nybygg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har n\u00e5 s\u00f8rget for at sju standardkontrakter som er s\u00e6rlig aktuelle for forbrukere er gratis tilgjengelig p\u00e5 nettet. Kontraktene kan lastes ned p\u00e5 nettsidene til Standard Norge, og finnes ogs\u00e5 via Forbrukerr\u00e5dets nettsider. En annen fordel med \u00e5 benytte standardkontraktene er at de til enhver tid skal v\u00e6re oppdatert i forhold til lovverk og forskrifter p\u00e5 byggomr\u00e5det. For forbrukerne betyr dette at ved \u00e5 benytte seg av disse kontraktene kan man v\u00e6re trygg p\u00e5 at ens lovfestede rettigheter ivaretas ved en eventuell tvist i etterkant av arbeidet. Alle akt\u00f8rene i byggebransjen b\u00f8r tilby sine kunder disse standardkontraktene og markedsf\u00f8re dem via sine nettsider og p\u00e5 annen m\u00e5te. M\u00e5let er at det arbeidet som n\u00e5 er utf\u00f8rt bidrar til at det blir tryggere \u00e5 v\u00e6re forbruker og enklere \u00e5 v\u00e6re h\u00e5ndverker. Dette vil lette forbrukerhverdagen for begge parter. \u00c5penhet og tillit til tjenesteytere er av avgj\u00f8rende betydning for forbrukere av tjenester i alle markeder, ogs\u00e5 innen h\u00e5ndverkermarkedet. SIFO har tidligere vist at h\u00e5ndverkerbransjen p\u00e5 tidligere var en av de bransjene som hadde minst tillit i befolkningen. I EUs Market Scoreboard, som \u00e5rlig unders\u00f8ker 50 ulike markeder, l\u00e5 h\u00e5ndverkertjenester i Norge i 2010 p\u00e5 5. plass fra bunnen. Dette er forh\u00e5pentligvis et tiltak som vil endre p\u00e5 dette. Kilde: regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr\n\n\n11 de i kryss. Det ble mange 1:1 fors\u00f8k. Det som s\u00e5 brukbart ut p\u00e5 papiret viste seg \u00e5 ha \u00abbivirkninger\u00bb vi ikke hadde forventet. Men med stor vilje i alle ledd i kommunen for \u00e5 bedre byens tilgjengelighet, s\u00e5 fant vi gjennom \u00e5 pr\u00f8ve og feile de gode l\u00f8sningene til slutt\\! Hvordan gikk vi fram? Universell utforming handler IKKE i hovedsak om helse og tilrettelegging. Det handler om fysisk utforming av omgivelsene v\u00e5re, slik at omgivelsene blir brukbare for flest mulig. Det handler om de sm\u00e5 detaljene p\u00e5 utforming av fortau, busslommer, parker, h\u00f8yder p\u00e5 kantstein osv. De virkelig gode universelt utforma l\u00f8sningene er dem vi ikke legger merke til, og som alle bruker. Forst\u00e5else for problemstillingen er viktig. Politikere og ansatte p\u00e5 alle niv\u00e5 i kommunen fikk \u00abpr\u00f8ve selv\u00bb kurs. De som la kantstein fikk selv pr\u00f8ve forskjellen p\u00e5 7 cm og 2 cm som rullestolbruker, dvs mellom det mulige og det umulige. N\u00e5r mennesker vet hvorfor en l\u00f8sning er viktig, husker man p\u00e5 l\u00f8sningen i senere prosjekter. Arbeidet startet bredt. Flere sektorer var involvert i arbeidet helt fra starten, men i all hovedsak er det innenfor teknisk sektor at man har jobbet fram de gode l\u00f8sningene. Flere lokaler har f\u00e5tt trinnfri atkomst etter heving av g\u00e5gata. Foto: Elin Aabel Bergland Heving av Markens gate Da tilgjengelighet ble satt p\u00e5 dagsorden i Kristiansand var det behov for en oppgradering av handle-/g\u00e5gata Markens gate. I den forbindelse ble det bestemt at en skulle fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 flest mulig av inngangene til forretningene trinnfrie. Gategrunnen ble hevet, og det ble lagt varmekabler i bakken. Arbeidet var et spleiselag mellom kommunen og g\u00e5rdeierne. N\u00e5, mange \u00e5r etter, ser vi at dette har hatt stor betydning for byen. Det kryr av barnevogner, rullestolbrukere og eldre i bybildet. Og forretningene \u00f8nsker n\u00e5 selv trinnfrie innganger. I den delen av Markensgate som ikke ble opprustet tidligere, er det etter \u00f8nske fra g\u00e5rdeiere og handelsdrivende igangsatt oppgradering med trinnfri atkomst og varmekabler. Opprustning av Markensgate var et stort enkeltprosjekt som gjorde mye for tilgjengeligheten i byen., men det er ikke eneste veien til m\u00e5let om et tilgjengelig sentrum. N\u00e5r et fortau skal repareres etter br\u00f8yteskader, vannbrudd ol, endrer vi utformingen slik at det blir tilgjengelig p\u00e5 den aktuelle strekningen, i samsvar med kommunens normaler. N\u00e5r gategrunn er gravd opp pga vannbrudd, gj\u00f8r vi det samme. Det m\u00e5 uansett fikses, og \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn tidligere koster ikke mer, annet enn ny kunnskap. Etter mange \u00e5r er byen gjort sv\u00e6rt tilgjengelig, uten store ekstrakostnader. Tilrettelegging av turomr\u00e5der Takket v\u00e6re Ingeni\u00f8rvesenets innsats, s\u00e5 er store deler av bysentrum Friluftsliv for alle. Foto: Per Svein Staalesen Kommunalteknikk nr\n\n12 Friluftsomr\u00e5de Baneheia er godt tilrettelagt for alle. Foto: Kristiansand Kommune mye mer tilgjengelig enn tidligere. Barnevognbruker, rullestolbrukere, rullatorbrukere og andre kan n\u00e5 komme seg ut og bruke byen p\u00e5 lik linje med andre. Men hva med resten av byen, turog rekreasjonsomr\u00e5dene? Og hva skal til for \u00e5 f\u00e5 disse turomr\u00e5dene tilgjengelige for rullestolbrukere, foreldre med barnevogn og andre? Hvordan kan vi f\u00e5 flere til \u00e5 bruke naturomr\u00e5dene v\u00e5re? F\u00f8rst og fremst m\u00e5 stiene v\u00e6re kj\u00f8rbare. Da er stigning og fast dekke helt avgj\u00f8rende. Men det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen, og ikke \u00f8delegge turgleden med \u00e5 rasere terrenget i v\u00e5r iver etter \u00e5 tilrettelegge. Tilgjengelige turer er ogs\u00e5 kartlagt, det er en viktig del av tilgjengeligheten \u00e5 vite om turen lar seg fullf\u00f8re, og hvor lang den er. En annen kvalitet ved friomr\u00e5dene er toaletter. Toalettene som fantes tidligere var ikke mulig \u00e5 bruke for rullestolbrukere. Med en scooter som dimensjonerende kj\u00f8ret\u00f8y, ble det utarbeidet en ny mal for friluftstoalett. Disse toalettene er st\u00f8rre enn de gamle, og har ogs\u00e5 den fordelen at de er store og romslige for sm\u00e5barnsforeldre som bruker dem til stellerom osv. Igjen tilrettelagt, og til glede for alle. Tangen og bystranda Tangen er en helt ny bydel i det s\u00f8r\u00f8stre hj\u00f8rnet av Kristiansand. Omr\u00e5det grenser til bystranda, sj\u00f8en og elva Otra. Tidligere var det et industriomr\u00e5de her. Allerede ved igangsetting av planarbeidet ble det satt fokus p\u00e5 universell utforming. Prosjektlederen for omr\u00e5det, Harald Hille i Corebis forsto viktigheten av universell utforming. Med sitt smittende engasjement styrte han prosjektet med det for \u00f8ye \u00e5 f\u00e5 til et godt prosjekt med universell utforming i fokus. Alle firmaene som skulle delta i prosjektet m\u00e5tte delta p\u00e5 \u00abpr\u00f8ve selv\u00bb kurs, for \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5elsen for HVORFOR dette temaet er viktig. Det ble laget en utomhusplan og en designmanual for omr\u00e5det samtidig med reguleringsplanen. Dette var viktig for \u00e5 f\u00e5 et enhetlig omr\u00e5det, b\u00e5de estetisk og funksjonelt. Fokuset p\u00e5 universell utforming fra starten av planarbeidet og videre utover i byggeprossessen har gjort at vi n\u00e5 har f\u00e5tt en flott og tilgjengelig bydel. Tangen har ogs\u00e5 fiskeplasser for fisking b\u00e5de i elv og hav, selvsagt tilrettelagt for alle. 12 Kommunalteknikk nr\n15 Powerhouse Kj\u00f8rbo, Sandvika Powerhouse er et samarbeid med m\u00e5l om \u00e5 utvikle og bygge kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. Alliansen best\u00e5r av Entra eiendom, Skanska, Sn\u00f8hetta, Hydro og milj\u00f8organisasjonen Zero. Det f\u00f8rste rehabiliteringsprosjektet for Powerhouse-alliansen er planlagt p\u00e5 Kj\u00f8rbo i Sandvika i B\u00e6rum Kommune. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at kravene for Powerhouse oppn\u00e5s. Entra Eiendom eier kontorbyggene som tilsammen har et oppvarmet areal p\u00e5 ca m 2. Energibehovet i dag er ansl\u00e5tt til ca. 250 kwh/m 2. Etter planen skal byggene v\u00e6re innflyttingsklare i l\u00f8pet av Produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om et bygg som er energin\u00f8ytralt over sin levetid. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at de blir energin\u00f8ytralt over sin levetid. Foto: P.Berhard med tilh\u00f8rende svikt i forventet ettersp\u00f8rsel har skapt prisfall i markedet for solceller. De fleste solcelleprodusenter har m\u00e5ttet skj\u00e6re ned sin produksjon, slik REC har gjort i Norge. Andre store akt\u00f8rer som for eksempel Q-Cells i Tyskland er g\u00e5tt konkurs, men senere kj\u00f8pt opp av andre akt\u00f8rer. Mens prisen i 2008 l\u00e5 p\u00e5 4 USD/ Wp, falt de til 2 USD/Wp i 2009, og i 2011 falt de videre til 1 USD/Wp. Konkurransen fra kinesiske akt\u00f8rer forklarer mye av det som har skjedd. Mens kineserne hadde 10 % av solcellemarkedet i 2005, er situasjonen i dag at ca. 7 av 10 solcellemoduler er \u00abMade in China\u00bb. Tyskland, med sine gunstige innmatingstariffer, har i flere \u00e5r v\u00e6rt \u00abhovedmotoren\u00bb i solcellemarkedet. Slike tariffer (ofte omtalt som \u00abFeed- In Tariffer\u00bb) gir som regel forholdsvis h\u00f8y og risikofri avkastning for den som investerer i solcelleanlegg. En annen viktig drivkraft for solceller i S\u00f8r-Europa, er at det er sammenfall i tid n\u00e5r en trenger elektrisitet til \u00e5 drive KLP, Fornebu Senter Norges hittil st\u00f8rste solcelleanlegg skal bygges i tilknytning til et nytt kj\u00f8pesenter p\u00e5 Fornebu i B\u00e6rum. Bygget er det f\u00f8rste i sitt slag i verden som skal milj\u00f8klassifiseres til BREEAM Outstanding. KLP Eiendoms visjon for bygget er at Fornebu Senter skal bli verdens mest milj\u00f8vennlige kj\u00f8pe-senter, og inspirere bes\u00f8kende til milj\u00f8riktig adferd. Et av de viktigste milj\u00f8tiltakene for \u00e5 oppn\u00e5 dette er installasjon av et ca m 2 stort solcelleanlegg p\u00e5 gr\u00f8nt tak, integrert i glassgaten og p\u00e5 fasaden. Illustrasjon av solcelleanlegget for Fornebu Senter i B\u00e6rum. Kilde: (Skanska) Kommunalteknikk nr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85db7e0c-452c-446e-b980-0a4a568c795d"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/319754-noen-skylder-meg-penger-lage-regning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:37:15Z", "text": "noen skylder meg penger - lage regning?\n\nStartet av Gjest Gjest, Februar 22, 2008 \n\n### **Gjest Gjest**\n\n - \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet Februar 22, 2008\n\nTo parter er d\u00f8mt i retten til \u00e5 betale meg en viss pengesum. Den ene personen betalte sin del (dog noe forsinket), mens den andre parten ikke har betalt. Advokaten v\u00e5r purret inn pengene fra begge (det var da den ene betalte), men advokaten fakturerer meg i lass og spann for \u00e5 gj\u00f8re dette.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 inn pengene fra person nr. 2, kan jeg da lage en egen faktura, med purregebyr/forsinkelsesrente og sende ut? Dersom ikke heller den blir betalt, hva gj\u00f8r jeg da? Sender nok en regning? Eller b\u00f8r jeg ringe/maile hans advokat direkte, og be ham gj\u00f8re det? Jeg synes det er s\u00e5 urettferdig at jeg m\u00e5 bruke masse penger og tid p\u00e5 \u00e5 drive inn disse pengene...\n\nEttersom denne personen er d\u00f8mt til \u00e5 betale, hva skjer videre? Advokaten har allerede kostet vannvittig mye, s\u00e5 hadde v\u00e6rt greit \u00e5 pr\u00f8ve litt selv f\u00f8r han nok en gang blir koblet inn...\n\n**Fortsetter under...**\n\n### **Gjest gjest2**\n\n - \n - Gjester\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet Februar 22, 2008\n\nSiden du har en dom p\u00e5 saken, s\u00e5 tror jeg du kan kontakte Statens Innkrevningssentral for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 kreve inn pengene for deg.\n\n### **Gjest Gjest**\n\n - \n - Gjester\nSkrevet Februar 22, 2008\n\n> To parter er d\u00f8mt i retten til \u00e5 betale meg en viss pengesum. Den ene personen betalte sin del (dog noe forsinket), mens den andre parten ikke har betalt. Advokaten v\u00e5r purret inn pengene fra begge (det var da den ene betalte), men advokaten fakturerer meg i lass og spann for \u00e5 gj\u00f8re dette.\n> \n> For \u00e5 f\u00e5 inn pengene fra person nr. 2, kan jeg da lage en egen faktura, med purregebyr/forsinkelsesrente og sende ut? Dersom ikke heller den blir betalt, hva gj\u00f8r jeg da? Sender nok en regning? Eller b\u00f8r jeg ringe/maile hans advokat direkte, og be ham gj\u00f8re det? Jeg synes det er s\u00e5 urettferdig at jeg m\u00e5 bruke masse penger og tid p\u00e5 \u00e5 drive inn disse pengene...\n> \n> Ettersom denne personen er d\u00f8mt til \u00e5 betale, hva skjer videre? Advokaten har allerede kostet vannvittig mye, s\u00e5 hadde v\u00e6rt greit \u00e5 pr\u00f8ve litt selv f\u00f8r han nok en gang blir koblet inn...\n\nTa en kjapp telefon til namsmannen s\u00e5 kan du f\u00e5 kvalifisert hjelp\n\n\nSkrevet Februar 22, 2008\n\nSiden du allerede har et alminnelig tvangsgrunnlag (dommen), s\u00e5 er det greieste, dersom de ikke betaler p\u00e5 oppfordring, \u00e5 sende inn en utleggsbegj\u00e6ring til namsfogden. Skj\u00f8nner ikke helt hvorfor ikke advokaten din har gjort det, dersom de ikke har betalt etter vanlige purringer?\n\nSkrevet Februar 22, 2008\n\nNamsmannen gj\u00f8r det nok ikke gratis, men det koster ikke noe \u00e5 ringe og sp\u00f8rre.\n\nEllers kan du kontakte et innkrevingsselskap. De beregner hvor mye av fordringen (det personen skylder deg) de tror de f\u00e5r krevet inn, og gir deg en pris p\u00e5 tjenesten etter det.\n\nSkrevet Februar 22, 2008\n\nSkrevet Februar 26, 2008\n\n> Siden du allerede har et alminnelig tvangsgrunnlag (dommen), s\u00e5 er det greieste, dersom de ikke betaler p\u00e5 oppfordring, \u00e5 sende inn en utleggsbegj\u00e6ring til namsfogden.\n\nSignerer.\n\nOg det det koster for utleggsbegj\u00e6ringen kan du kreve inn samtidig fra motpart. (Hvis du skj\u00f8nte hva jeg mente n\u00e5..alts\u00e5, det er en rubrikk p\u00e5 utleggsbegj\u00e6ringen hvor du fyller inn hva det koster deg \u00e5 kreve inn pengene, og da m\u00e5 han som ikke har betalt betale den kostnaden ogs\u00e5)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4529b4b7-a7b9-47b9-98eb-2c7c57232efe"}
{"url": "http://botrend.no/2016/08/17/inviter-til-hageselskap-med-restemat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:33Z", "text": "# Inviter til hageselskap med restemat\n\n##### Lett sommermat med gode smaker.\n\nPublisert 17. august.2016 av \n\nMorten \u00d8verbye\n\nRaske retter av sammenraskede rester skaper rause rader av supre salater.\n\n\u00a0\nSalat er et vidt begrep. Det kan du raske sammen av det meste som allerede finnes i kj\u00f8leskapet eller hagen. Salatblader av alle slag. Gr\u00f8nnsaker i alle slags fasonger. Tomater, epler, urter og n\u00f8tter. Potetsalat, eggesalat og r\u00f8dbetesalat. Gr\u00f8nn salat, tomatsalat og agurksalat.\n\n\u00a0\nHar du rester av r\u00f8mme, majones eller cr\u00e8me fra\u00eeche f\u00e5r du kremede varianter. Olje, eddik og sitron gir deg et annet preg igjen. De sistnevnte gir deg forresten ogs\u00e5 gode marinader til grillkj\u00f8ttet. Dessuten kan du gj\u00f8re et dypdykk i en eventuell urtekasse for \u00e5 lage en pesto.\n\n\u00a0\n## \u00d8velse gj\u00f8r mester\n\nOppskrifter er ikke alltid s\u00e5 viktig. \u00abDet er lett for deg \u00e5 si, du som er kokk\u00bb, sier folk. Greit nok. Men matlaging p\u00e5 hjemmeplan er ikke akkurat rakettforskning.\n\n\u00a0\nDu m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 pr\u00f8ve. Det er ingen som har m\u00e5ttet kaste s\u00e5 mye mat som kokker p\u00e5 grunn av mislykkede fors\u00f8k. Etter hvert g\u00e5r det over, n\u00e5r man forst\u00e5r seg p\u00e5 forholdene mellom de ulike ingrediensene.\n\n\u00a0\nFor det er ikke s\u00e5 n\u00f8ye. Begynn forsiktig, og bland inn litt og litt av ingrediensene. Smak deg frem, tilsett mer av den smaken du vil ha og juster til du er forn\u00f8yd. Bruk det du har, pr\u00f8v ut nye kombinasjoner og kom frem til nye retter.\n\n\u00a0\nDet er ikke s\u00e5 farlig. Det er spennende. Dessuten blir du kvitt litt av det du har i kj\u00f8leskapet. Og fra overskuddslageret i hagen.\n\n\u00a0\n***F\u00e5 flere oppskrifter fra Morten \u00d8verbye p\u00e5 Botrend her.***\n\n\u00a0\n### R\u00f8dbetesalat\n\n - 500 g kokte r\u00f8dbeter\n - \u00bd l\u00f8k\n - 4 ss majones\n - 2 ss r\u00f8mme\n - \u00bd sitron, kun saften\n - Salt og pepper\n - Urter, for eksempel oregano\n\n\u00a0\n\n - Del opp r\u00f8dbetene i \u00f8nskede biter. Finhakk l\u00f8ken.\n\n\u00a0\n - \u00a0Bland sammen alle ingrediensene og smak til med salt og pepper. Ha litt finhakkede urter over f\u00f8r servering.\n\n\u00a0\n\n\nR\u00f8dbetsalat er et herlig innslag p\u00e5 sommerbordet. FOTO: MORTEN \u00d8VERBYE\n\n### Agurksalat\n\n - Agurker\n - Paprika\n - Tomater\n - Salatblader\n - Olje\n - Eddik\n - Sitronsaft\n - Salt og pepper\n - Urter\n\n\u00a0\n - \u00a0Grovhakk alle bitene og bland sammen i en bolle.\n\n\u00a0\n\n - \u00a0Bland sammen litt olje, eddik og sitronsaft. Ha i litt salt og pepper og ha det over salaten.\n\n\u00a0\n - Toppes gjerne med litt urter. Jeg har brukt en peppermynteaktig urt jeg fikk av en nabo i v\u00e5r. Den smaker litt mynte, men er en anelse bitter. Den smaker fantastisk i alle slags salater\\!\n\n\u00a0\n\n\nAgurksalat er yppelig overskuddsmat. FOTO: MORTEN \u00d8VERBYE\n\n### Biffsalat\n\n - Tomater\n - Mozzarellaost\n - Basilikum\n - Olje\n - Salt og pepper\n - Entrec\u00f4te\n\n\u00a0\n - Del opp tomater og osten i biter og legg utover et fat.\n\n\u00a0\n - Riv basilikumblader over.\n\n\u00a0\n - Drypp litt olje over og ha p\u00e5 salt og pepper.\n\n\u00a0\n - Grill en entrec\u00f4te, la den hvile og del opp i skiver. Legg kj\u00f8ttet over salaten og server.\n\n\u00a0\n\n\nIngen sommer uten biffsalat. FOTO: MORTEN \u00d8VERBYE\n\n### Eplesalat\n\n - Epler\n - Paprika\n - Jordb\u00e6r\n - Pinjekjerner\n - Salatblader\n - Granateple, fr\u00f8ene\n - Persille\n\n\u00a0\n\n - Rist noen pinjekjerner i t\u00f8rr panne.\n\n\u00a0\n - Bland sammen alle ingrediensene og server.\n\n\u00a0\n\n\nEplesalat med granateple og pinjekjerner. FOTO: MORTEN \u00d8VERBYE\n\n### Pestomarinert kylling\n\n - Kylling\n - 1 potte basilikum (eller noen store never fra hagen)\n - 2 fedd hvitl\u00f8k, finhakket\n - 3 ss. Pinjekjerner\n - 50 g Parmesan\n - 1 dl. olivenolje\n - Salt og pepper\n\n\u00a0\n\n - Rist pinjekjernene i en stekepanne p\u00e5 middels varme til de er gylne.\n\n\u00a0\n\n - Ha hvitl\u00f8k og basilikum i en food processor og kj\u00f8r det sammen. Du kan ogs\u00e5 bruke en stavmikser hvis den ligger n\u00e6rmere.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nPestomarinert kylling med det du har. FOTO: MORTEN \u00d8VERBYE\n\n - Tilsett kjerner og revet parmesan. Du bestemmer selv hvor grov eller fin du vil ha den.\n\n\u00a0\n\n - Ha i oljen mens du pisker det hele sammen. Om du synes den blir for tykk tilsetter du bare mer olje.\u00a0\n\n\u00a0\n\n - Smak til med salt og pepper.\n\n\u00a0\n\n - Legg kylling i en form og ha pestoen over. Tilsett enda mer olje hvis du vil ha en tynnere pesto. La det marineres i noen timer slik at kyllingen trekker til seg de gode smakene.\n\n\u00a0\n\n - Grilles p\u00e5 kontrollert varme til den er gjennomstekt.\n\n\u00a0\n##### Kj\u00f8iaveien 67, 1386 Asker\n# Opplevelsen Lisa\n\n### N\u00e5r sesongens beste b\u00e6r blir syltet\u00f8y, byr fabrikkutsalget til Lisa Syltet\u00f8y p\u00e5 en tradisjonsrik smaksopplevelse. Lokalt, sm\u00e5tt og veldig godt.\n\nEn dag kom det et brev til Lisa Syltet\u00f8y - en historie om lyr og syltet\u00f8y. Hva brevet handlet om, ser du i videoen.\u00a0P\u00e5 V\u00f8yenenga ligger Lisa syltet\u00f8yfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltet\u00f8y.\u00a0\u2013 Vi har alltid drevet i det sm\u00e5, det er det vi kan og vil v\u00e6re.\u00a0Lars Horn Johannessen i Lisa syltet\u00f8y, nikker forn\u00f8yd.\u00a0\u2013 I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark\u00a0som hadde 120 kg bl\u00e5b\u00e6r til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis b\u00e6rene er bra.\u00a0Typisk Lisa. Hiver s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de1e1708-039c-43ff-a4a7-5f35f6ae8e33"}
{"url": "http://www.samfunnshuset.org/css/wamg/nike-oslo.c.e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:17Z", "text": "**nike oslo** men Yun fant dette ? tiltrekke ham inn i denne Nike Air Max 95 er forskjellig fra de tidligere designoppgaver han utformet for denne skoen. \"Annet Nike Air Max 95 Jeg designet det meste av anvendelsen av nye og innovative element, og i samsvar med den opprinnelige klassiske design, for eksempel Nike Air Max 95 Engineered Mesh mesh engineering design. The Air Max 95 Ultra Jacquard er en sann skyve grensene for atletisk sko. \" Fra ?vre til s?len, Ultra Jacquard reflekterer fullt bevegelsen av produktets fortreffelighet. Yun trukket fra ?vre Lozano design inspirasjon, monolittisk ?vre med gamle jacquard veving, som skildrer historien om en ny menneskelig anatomi i et enkelt lag stoff. I tillegg har denne skoen har ogs? en andre generasjons Nike fluesn?re teknologi for ? erstatte den opprinnelige nylon mesh veving. \"Menneskekroppen fascia er en myk vev. Den andre generasjonen av Nike Fly levende veveteknikk, sammen med fleksibilitet til ? jobbe med foten bevegelse, for ? danne en beskyttende f?tter. Begge kan sies ? v?re en naturlig tilpasning.\" Den endelige Air Max 95 Ultra Jacquard med den opprinnelige Air Max 95 sv?rt forskjellige, men den samme stammen, i stand til ? m?te alle behovene til dagliglivet. Kvinnelige modeller Nike Air Max 95 Ultra Som Nike Roshe One, Air Max Thea og Air Max Ultra mold skaperen, Nike designere ? Lascaux Dylan (Dylan Raasch) for ? f? mer forst?else av minimalistisk design. For at dette skal feire det tjuende ?rsdagen for Air Max 95 og designet for kvinner i Nike Air Max 95 Ultra, Lascaux ?nsker en mer glatte linjer dekorere sko lave til ? hjelpe design. Dette betyr en viktig funksjon i Air Max 95 - forfoten synlig luftpute en radikal innovasjon. \"Selv om du ?nsker ? bli kvitt f?r flaten Air-Sole pute, vi ogs? n?dt til ? gj?re det ser n?rmere originalen,\" Velasco sa, men ogs? om den nye designen kan konsekvent som mulig med den originale hard prosessen. Opprinnelig utviklet for ? beholde den ikoniske dual air, men fordi Air Max 95 luftpute er bare \u00a8\u00a6n st?rrelse, s? for ? forf?lge nye designelementer, m? utformingen av fronten v?re palme innr?mmelser. Den nye designen fjernes det overskytende materialet. \"Less is more\" konseptet er ogs? brukt p? den ?vre, \"Vi s?ml?s design film, de seks filmene p? ?verste kompresjon til gulvet, og samtidig opprettholde niv?et p? den opprinnelige klassiske design,\" sier Velasco . Den opprinnelige Nike Air Max sko adskiller seg fra skoen legemet 95 er videre karakterisert ved fargen. Classic gradient p? skoen for ? bli reversert\n\n**nike oslo** for eksempel Li Ning, Anta og trender i Kinas Kappa merkevare, fordi forbrukerne kan v?re villig til ? betale en relativt liten avgift og f? en bedre merkevare produkter. Av Nike, vil Nike lansere rimeligere sko p? fastlandet offensive trykket, kinesiske sportskl?r produsenten siste volatile aksjer som investorer bekymret NIKE trekk som kan f?re til ?kt konkurranse i bransjen. Men UOB Kay Hian rapporten sier, selv om st?tten NIKE billige produkter til fastlandet markedet, planlegger ? ta med noen negative effekter, men den kinesiske sportskl?r produsenten i aksjen nylig nedgangen var overdrevet. Siden distribusjonssystemet vil bli en flaskehals som begrenser offensiv NIKE billig, gitt de h?ye kravene initial investering, og salget av lavmarginprodukter, utenlandske merkevarer, forventet antall forhandlere fastlandet kan v?re motvillige til ? ta risiko, NIKE, vil Adidas finne p? fastlandet to tredje linje markedet for ? finne lokale distribut?rer vil v?re sv?rt vanskelig. Banken forventer ogs? Nike Nike, Adidas kommer i andre og tredje niv? markeder flytte til fastlandet, vil vi v?re i stand til ? f? noen markedsandeler fra Li Ning, Kina Dongxiang sin Kappa hender. Hver VM eller OL denne konkurransen er den idrettsmerket brus reklame og merkevarebygging og utvide salget prime time. I denne forbindelse, er World Cup enda verre enn OL. Som planetens mest omtalte idrettsarrangement, er World Cup mye av stjerner ? vise sin beste mulighet, er den beste muligheten de store varemerket lansert sin offensiv. S?r-Afrika f?r World Cup, verdens ledende idrettsmerket Nike Nike spesielt kalt alle sine tropper fotball superstjerne skutt en vellaget og omstendighetene kalt episke reklamer for World Cup-kampanje. Lite vet de det g?r til World Cup kvartfinalen scenen, som heter \"Skriv the Future\" Nike Nike annonsen viser, men svak f?lelse \"sparket tragedie,\" sa han. Nike Nike selskapet inviterte rettet \"21 gram\" og \"Babel\", Hollywood regiss?r og produsent I?\u00a8\u02d8rritu rettet annonsen. Reklame hovedpersonene omfatter merkets signering store navn spillere forventes ? delta i alle World Cup, C. Ronaldo, Wayne Rooney, Franck Ribery, Didier Drogba, Ronaldinho og Cannavaro er hovedpersonen i filmen, og selv Det st?tter ogs? den ber?mte Cesc Fabregas, Pique, Iniesta, Walcott, Patrice Evra og Donovan, et al, og selv grenseoverskridende superstjerne til ? bli med oss: basketball superstjernen Kobe Bryant og tennis kongen Roger Federer. Figuranimasjon industrien har kommet Cougerenao\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f39e092-cc70-45f0-a5d3-ba5123d731eb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stoltenberg-God-AFP-avtale-for-Norge-305019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:58:31Z", "text": "# Stoltenberg: God AFP-avtale for Norge\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:24\n\nPublisert: 02.apr.2008 07:21\n\n - \n \n FORN\u00d8YD:Statsminister Jens Stoltenberg er forn\u00f8yd med AFP-avtalen som LO og NHO har kommet frem til. FOTO: SCANPIX \n\nStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener regjeringen og partene i arbeidslivet har funnet en god l\u00f8sning p\u00e5 AFP-floken.\n\nE24: Unngikk streik fem timer p\u00e5 overtidSponheim: \u2014 Prislappen er 100 milliarder\n\n\u2013 Den anbefalte l\u00f8sningen som LO og NHO har kommet fram til om avtalefestet pensjon er god for norske l\u00f8nnstakere og god for Norge. Regjeringen har bidratt til en l\u00f8sning som sikrer et rettferdig pensjonssystem og som gir full anledning til \u00e5 kombinere arbeid og pensjon uten avkorting, sier Stoltenberg i en f\u00f8rste uttalelse publisert p\u00e5 regjeringens egne nettsider.\n\nArbeids\u2014 og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen sier han er glad for enigheten om AFP-ordningen som han mener sikrer arbeidstakere som g\u00e5r av som 62-\u00e5ringer i 2010 f\u00e5r en like god eller bedre pensjon som dagens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "082a7e5b-7830-411b-8f81-491e1e6634dd"}
{"url": "https://www.lego.com/nb-no/creator/explore/designer-bios/andy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:43:19Z", "text": "#### Presentasjon av designer: Andy\n\n - \n\n**Navnet ditt**:\u00a0 \n\nAndy\n\n**Hvordan ble du LEGO designer?**\u00a0\n\nJeg studerte bildesign p\u00e5 universitetet, og min f\u00f8rste jobb for LEGO var \u00e5 designe biler til LEGO DUPLO. I dag er jeg en Creator bilekspert.\n\n**Hvilke Creator modeller har du designet?**\u00a0\n\n30286 Juletre, 31000 Liten racerbil, 31001 Lite fly, 31006 Sportsbil, 31010 Trehytte, 10242 MINI Cooper\n\n**Hva er favorittmaten din?**\u00a0\n\nVarm eplekake med vaniljeis\n\n**Hva er ditt beste byggetips?**\u00a0\n\nJeg elsker \u00e5 bruke minikuleledd \u2013 de gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge i alle slags vinkler og \u00e5pner for fantastiske muligheter \u2013 et eksempel er modellene i MIXELS. Jeg har jobbet p\u00e5 flere utrolig morsomme Creator modeller med minikuleledd \u2013 og det er alt jeg kan si om den saken for \u00f8yeblikket :)\n\n**Hvilken superhelt liker du best?**\u00a0\n\nHulk\\!\n\n**Hvilken Creator bil liker du best?**\u00a0\n\n5867 Super Speedster.\n\n**Beskriv jobben din med to ord.**\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c72bb33-846b-474d-ac48-c717e838d372"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/guide/article813271.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:07:29Z", "text": "Katrine Andreassen,\n\nOppdatert 13.3.13\n\nPublisert 13.3.13\n\n\n\n \nMOTIVERT TIL ENDRING: Er du egentlig motivert til \u00e5 begynne \u00e5 trene eller begynner du bare fordi alle andre gj\u00f8r det? \u00a9 www.colourbox.com\n\nNoen ganger er det \u00e5 begynne \u00e5 trene resultatet av en lang tankeprosess, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe vi gj\u00f8r p\u00e5 impuls.\n\nEn god kollega lokker deg med, en annonse vekker opp den d\u00e5rlige samvittigheten eller et nytt tilbud virker spennende.\n\nUansett hva grunnen er, er det viktig at du tenker deg litt om f\u00f8r du signerer kontrakten p\u00e5 treningssenteret.\n\n#### Les kontrakten\n\n\\- Ta deg tid til \u00e5 lese gjennom hele kontrakten. Gj\u00f8r du ikke det, risikerer du \u00e5 skrive under p\u00e5 noe du ikke kan akseptere. Legg s\u00e6rlig vekt p\u00e5 betalingsregler, fryseregler og oppsigelsesregler, sier Sara Holthe Jaklin.\n\nHun er juridisk r\u00e5dgiver i Forbrukerombudet.\n\n**Hun anbefaler at du ber om \u00e5 f\u00e5 et eksemplar med deg hjem f\u00f8r du skriver under, slik at du har muligheten til \u00e5 lese gjennom i ro og mak.**\n\n#### Velg med omhu\n\nTenk dessuten gjennom b\u00e5de din egen motivasjon for trene, og hvilke muligheter hvert enkelt senter gir deg.\n\n\\- Velg et senter med god beliggenhet i forhold til jobb eller hjem, og pass p\u00e5 at de har det utstyret og de timene du har behov for og \u00f8nsker deg, sier personlig trener Line Marion Nielsen Kj\u00f8niksen ved Gympartner.\n\n**Her er de 15 sp\u00f8rsm\u00e5lene du b\u00f8r stille f\u00f8r du signerer kontakten:**\n\n#### Valg av senter:\n\n**1. Hvor ligger senteret?**\n\n\\- Er beliggenheten praktisk i forhold til stedet du bor eller jobber? Hvis det er kort vei fra jobben eller hjemmet ditt, eller du passerer senteret p\u00e5 vei hjem fra jobb, er det et stort pluss. Da er det lettere \u00e5 bli minnet om at du b\u00f8r trene samtidig som det er lett \u00e5 komme seg dit. M\u00e5 du ta buss en time hver vei for \u00e5 komme deg p\u00e5 trening, gjerne etter jobb eller studier, er det litt mer tiltak og motivasjonen kan ofte falle raskere, sier personlig trener ved Gympartner Line Marion Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\nFor noen kan det v\u00e6re like greit \u00e5 trene hjemme.\n\n![Oslo, 25.10.2012 Anja Wahl Eide viser \u00f8velser for ShapeUp Foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen=](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/SQUARE.gif \"Oslo, 25.10.2012\nAnja Wahl Eide viser \u00f8velser for ShapeUp\nFoto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen\")\n\n#### Treningen har helt enorm effekt\n\nPia Seeberg\n\n**2. N\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet kan og vil jeg trene?**\n\nEnten du er A-menneske eller B-menneske, vil kroppen p\u00e5virke n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet du foretrekker \u00e5 trene. For de fleste handler det likevel ikke om n\u00e5r de foretrekker \u00e5 trene, men n\u00e5r de har muligheten til \u00e5 trene innimellom andre travle gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n\\- Er du en morgenfugl og vil trene f\u00f8r jobb, b\u00f8r du sjekke \u00e5pningstidene n\u00f8ye. Det samme gjelder om du liker \u00e5 trene i helgene eller sent p\u00e5 kvelden. De aller fleste sentre har gode \u00e5pningstider, men det varierer en del. Sjekk det opp f\u00f8r du starter, sier Line Marion Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n**3. Hva liker jeg \u00e5 trene?**\n\n\\- Er du glad i dansetimer i sal, er det veldig dumt \u00e5 melde seg inn p\u00e5 et n\u00f8kkelkortsenter som kun har styrketreningsstudio. Det er viktig i en oppstartsfase at treningen er morsom, og derfor b\u00f8r du sjekke ut tilbudet p\u00e5 senteret i forhold til dine interesser. N\u00e5r du har kommet litt i gang, kan du pr\u00f8ve deg p\u00e5 andre treningsformer du enda ikke har et like godt forhold til, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n\n\n \n\n\nAnders Rasch\n\n#### Med denne l\u00f8sningen vil du trene hver dag\n\nDen billigste varianten koster et par hundre kroner.\n\n**4. Hvor ofte kan jeg trene?**\n\n\\- Mange har ambisjoner om \u00e5 trene p\u00e5 senter fire-fem ganger i uken - se bare p\u00e5 antallet som trener i januar. Du m\u00e5 tenke over hva som er realistisk for deg i din hverdag over tid. Klarer du \u00e5 komme deg til senteret fast for \u00e5 trene en til to ganger i uken, vil det forsvare prisen du betaler, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n\\- Skulle du derimot se at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til, og at det blir ett til to bes\u00f8k i m\u00e5neden, b\u00f8r du kanskje revurdere hva slags trening som passer deg. Kanskje kan det v\u00e6re bedre anvendte kroner \u00e5 investere i utstyr til \u00e5 trene hjemme i stedet, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n**5. Hvordan er milj\u00f8 og trivsel?**\n\n\\- Uansett om det er de du m\u00f8ter i resepsjonen, instrukt\u00f8rene eller personlig trener, er det viktig at du f\u00f8ler deg velkommen og ivaretatt. Dette kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for om du klarer \u00e5 finne motivasjon nok til \u00e5 trene fast eller om du \"faller av lasset\". Kanskje andre du kjenner trener der ogs\u00e5? \u00c5 ha noen kjente \u00e5 trene med er ogs\u00e5 en god motivasjonsfaktor. Velger du \u00e5 bruke personlig trener er kjemi vel s\u00e5 viktig som utdannelse og erfaringen til treneren, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n\n\nMaren Haugeto\n\n#### Korte \u00f8kter gj\u00f8r deg sprekere\n\nGj\u00f8r du det riktig, holder det med to korte trenings\u00f8kter i uka.\n\n#### Selve senteret:\n\n**6. Er treningsutstyret vedlikeholdt?**\n\n\\- Du kan f\u00e5 trent effektivt uten s\u00e5 mye utstyr, men velger du en treningsform som krever en del utstyr b\u00f8r du sjekke at utstyrspakken er velholdt og oppgradert. Er den ikke det, kan du fort m\u00f8te p\u00e5 mange apparater som er ute av stand eller oppleve at de ikke fungerer optimalt. Kabeltrinser og lignende b\u00f8r ikke lugge n\u00e5r du bruker dem, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n**7. Har de nok frivektsutstyr?**\n\n\\- Skal du trene styrketrening, b\u00f8r det v\u00e6re godt utstyrt med frivekter - b\u00e5de stenger, vektskiver og manualer. Noe av den beste treningen f\u00e5r du nettopp med frivektsutstyr, og da hjelper det lite om senteret har aldri s\u00e5 mange apparater hvis det skorter p\u00e5 frivektene, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\nPS. Sjekk ogs\u00e5 om senteret har kettlebells, i tilfelle du blir hektet p\u00e5 den sv\u00e6rt s\u00e5 effektive treningsformen.\n\n\n\n \n\n\n#### Knepet som gir st\u00f8rre muskler\n\nKatrine Andreassen\n\n\n\n#### 25 l\u00e5ter som gj\u00f8r treningen bedre\n\nDavid Stenerud\n\n\n\n#### Mage\u00f8velsene som funker for nybegynnere\n\nMariann Aaland\n\n**8. Tilbyr de funksjonell trening?**\n\n\\- I tillegg til frivektsutstyr b\u00f8r det v\u00e6re andre muligheter for mer funksjonell trening. Det er absolutt ikke et must, men et fint alternativ for \u00e5 gi variasjon i treningen. Slynge/TRX og fitnessball er eksempel p\u00e5 slikt utstyr, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n**9. Har de godt utvalg i saltimer?**\n\n\\- Liker du aller best \u00e5 trene i sal med instrukt\u00f8r, b\u00f8r du sjekke dette tilbudet p\u00e5 senteret. Hvor mange timer har de, n\u00e5r har de timer, hva slags timer har de og hvor tilgjengelige er de? Mange timer er alltid fullbookede og vanskelige \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5. Er dette viktig for deg, b\u00f8r du sjekke det opp. Saltimer er imidlertid ikke n\u00f8dvendig for at du skal f\u00e5 trent bra, s\u00e5 dette gjelder kun hvis det er den treningsformen du liker eller foretrekker, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n**10. Har de erfarne og godt utdannede instrukt\u00f8rer?**\n\n\\- Hva slags kompetanse har de menneskene du benytter deg av p\u00e5 senteret? Skal du bruke en personlig trener eller veileder b\u00f8r du unders\u00f8ke bakgrunnen til vedkommende. Hva slags utdannelse og erfaring har han eller hun? Skal du ha hjelp med en skade, b\u00f8r for eksempel treneren ha god kjennskap til rehabiliteringstrening. Skal du trenes opp etter graviditet, b\u00f8r treneren ha kunnskap om dette. Unders\u00f8k alltid slikt f\u00f8r du tegner kontakt, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n\n\n \n\nINSTRUKT\u00d8RER: Hva slags kompetanse har de menneskene du benytter deg av p\u00e5 senteret? Skal du bruke en personlig trener eller veileder b\u00f8r du unders\u00f8ke bakgrunnen til vedkommende. Hva slags utdannelse og erfaring har han eller hun? \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock\n\n\n\n#### 13 nybegynnertabber \u00f8delegger treningen\n\n\\- Trener du feil, spiller antall \u00f8kter liten rolle.\n\n#### Om kontrakten:\n\n**11. Krever senteret bindingstid?**\n\n\\- Finn ut om treningssenteret har bindingstid og i s\u00e5 fall hvor lang den er. Forbrukerombudet r\u00e5der generelt forbrukere til \u00e5 ikke inng\u00e5 avtaler med lengre bindingstid enn ett \u00e5r, sier juridisk r\u00e5dgiver i Forbrukerombudet Sara Holthe Jaklin.\n\n**12. Kan jeg fryse avtalen?**\n\n\\- Er det mulig \u00e5 fryse avtalen dersom du har behov for det, og hva er i s\u00e5 fall vilk\u00e5rene for \u00e5 fryse den? Mange treningssenteret krever sykemelding fra lege for \u00e5 f\u00e5 innvilget s\u00f8knad om frysing, sier Holthe Jaklin.\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### S\u00e5 fort forfaller kroppen ved treningsfri\n\nG\u00e5r mye fortere enn du tror.\n\n**13. Gir sentret pr\u00f8vetimer?**\n\n\\- Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke om det er mulig med pr\u00f8vetime, pr\u00f8vemedlemskap og om du har muligheten til \u00e5 avbestille medlemskapet. Da unng\u00e5r du \u00e5 bli bundet til en lang avtale dersom senteret ikke svarer til forventningene dine. Gj\u00f8r deg i alle fall kjent med hva som skal til for at du blir bundet til en eventuell avtale, sier Holthe Jaklin.\n\n**14. Hva koster det \u00e5 trene der?**\n\n\\- Hva er prisen og hva er inkludert? Er prisen du f\u00e5r oppgitt inkludert etableringsgebyrer, startavgifter og lignende? Tenk ogs\u00e5 gjennom om du vil ha r\u00e5d til dette gjennom hele avtaleperioden. Sjekk ogs\u00e5 om du m\u00e5 betale ekstra for \u00e5 delta p\u00e5 timer eller for \u00e5 benytte barnepassen, sier Holthe Jaklin.\n\n**15. Hva skjer n\u00e5r bindingstiden har g\u00e5tt ut?**\n\n\\- Hvordan m\u00e5 du si opp avtalen, og hvor lang oppsigelsestid er det? De fleste treningskontrakter g\u00e5r etter bindingstidens utl\u00f8p over til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8pende oppsigelige. Dette betyr at dersom du \u00f8nsker \u00e5 melde deg ut, m\u00e5 du aktivt gj\u00f8re det. \u00c5 slutte \u00e5 betale er ikke det samme som \u00e5 si opp, sier Holthe Jaklin.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nTrening hjemme\n\n#### Med denne l\u00f8sningen vil du trene hver dag\n\nDen billigste varianten koster et par hundre kroner.\n\n\n\nEffektiv trening\n\n#### Korte \u00f8kter gj\u00f8r deg sprekere\nGj\u00f8r du det riktig, holder det med to korte trenings\u00f8kter i uka.\n\n\n\n#### Knepet som gir st\u00f8rre muskler\n\nDette hjelper n\u00e5r treningen har stagnert.\n\n#### S\u00e5 fort forfaller kroppen ved treningsfri\n\nG\u00e5r mye fortere enn du tror.\n\n\n\n\n\nStine Okkelmo\n\n#### L\u00f8p sakte, bli raskere\n\nVil du vite hvordan du blir en enda bedre l\u00f8per, b\u00f8r du f\u00e5 med deg dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "031c7718-e9c2-4f05-a715-a78afa1a68f8"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/gar-glipp-av-store-summer/61608887", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00120-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:41Z", "text": "\n# G\u00e5r glipp av store summer\n\nNesten 130.000 nordmenn f\u00e5r rundt 30.000 kroner i \u00e5ret. Du kan bli \u00e9n av dem.\n\n9\\. august 2011 kl. 6.00\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke \n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\nfra WILFA\n\nBost\u00f8tte er et tiltak for \u00e5 hjelpe nordmenn med lav inntekt og h\u00f8ye boutgifter.\n\nTilbudet blir stadig utvidet, senest i juli. Da en st\u00f8rre utvidelse kom sommeren 2009, antok man at rundt 50.000 nye husstander kunne kreve st\u00f8tte. Men bare 21.000 flere s\u00f8kte.\n\n**Regjeringen ga 321 millioner kroner i hjelp til str\u00f8mregningen**\n\nDermed har vi n\u00e5 rundt 30.000 husstander som kunne hatt bedre \u00f8konomi om de bare hadde visst hvordan.\n\n### Oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke\n\n\\- Dette kan skyldes at ordningen er for lite kjent, eller at folk fremdeles tror det er komplisert \u00e5 s\u00f8ke, sier boligpolitisk ansvarlig i Forbrukerr\u00e5det Thomas Bartholdsen p\u00e5 deres nettsider.\n\nB\u00e5de Forbrukerr\u00e5det og Kommunal- og regionaldepartementet oppfordrer n\u00e5 flere nordmenn til \u00e5 s\u00f8ke.\n\n\\- Jeg vil oppfordre de med lave inntekter og h\u00f8ye boutgifter, s\u00e6rlig barnefamilier, til \u00e5 sjekke med kommunen sin om de har krav p\u00e5 bost\u00f8tte, sier statssekret\u00e6r Hege Solbakken i departementet i en pressemelding.\n\n### Lav inntekt, h\u00f8y utgift\n\nBost\u00f8tte er noe s\u00e5 enkelt som en m\u00e5nedlig utbetaling fra Husbanken. I mai i \u00e5r fikk 129.000 husstander disse pengene, noe som er 20 prosent flere enn for to \u00e5r siden. Men fortsatt f\u00e6rre enn de som har krav p\u00e5 st\u00f8tten.\n\nOg det er nok av penger \u00e5 ta av: I 2010 ble det utbetalt 3,15 milliarder kroner til 122.811 nordmenn, if\u00f8lge Husbanken.\n\n**Flere leietakere kastes ut - og de etterlater seg det utroligste**\n\nGjennomsnittlig ble det utbetalt 2.142 kroner i m\u00e5neden per husstand, alts\u00e5 28.944 kroner i \u00e5ret. Av disse var den gjennomsnittlige inntekten per husstand 133.921 kroner i \u00e5ret, og de m\u00e5nedlige boutgiftene 5.801 kroner.\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\nFor \u00e5 sjekke om du kan f\u00e5 st\u00f8tten, har Husbanken utviklet en egen kalkulator.\n\nEr du over 18 \u00e5r, ikke student og har din egen bolig, er det bare \u00e5 fylle ut informasjon om utgifter og inntekter, og se hva du kan kreve. Blir resultatet \"0\" er du ikke i m\u00e5lgruppen, men f\u00e5r du opp en grei sum er det bare \u00e5 s\u00f8ke kommunen din. F\u00e5r du godkjent s\u00f8knad kommer pengene under en m\u00e5ned etter.\n\nHvor lite du m\u00e5 ha, og hvor mye du kan f\u00e5, avhenger av kommunen du bor i.\n\n**Noen av de fattigste i Norge har 46 kroner dagen til mat**\n\n**Her f\u00e5r du mer informasjon om hvordan det foreg\u00e5r:**\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Debatten er stengt mellom 23 og 07, og stenger automatisk 7 dager etter publisering. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b03d2f1-67ad-4924-87dd-30650a2fd45d"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Organisasjon-ledelse-administrasjon/Politikultur/I9788232101887", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T10:10:52Z", "text": "Etter 22. juli 2011 har det norske politiets kulturer og lederskap blitt utsatt for en kritikk uten sidestykke i nyere tid. Men hvordan kan man forst\u00e5 politikulturer, og hva betyr det \u00e5 skulle forandre slike kulturer? Boken er skrevet for alle med interesse for politiet som organisasjon og generelt \u2026 LES MER for temaene organisasjonskultur og forandringsprosesser. Stig O. Johannessen er en internasjonalt anerkjent forsker og forfatter innen ledelse og komplekse organisasjonsprosesser. Han er tilknyttet H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus og er Visiting Professor ved Executive Management Program, Open University, Nederland. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Etter 22. juli 2011 har det norske politiets kulturer og lederskap blitt utsatt for en kritikk uten sidestykke i nyere tid. Men hvordan kan man forst\u00e5 politikulturer, og hva betyr det \u00e5 skulle forandre slike kulturer? Boken er skrevet for alle med interesse for politiet som organisasjon og generelt for temaene organisasjonskultur og forandringsprosesser. Stig O. Johannessen er en internasjonalt anerkjent forsker og forfatter innen ledelse og komplekse organisasjonsprosesser. Han er tilknyttet H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus og er Visiting Professor ved Executive Management Program, Open University, Nederland. \n\nEmner: Politi Ledelse Identitet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d84b71b2-beae-4cfb-8ace-084dc6805210"}
{"url": "https://digitalmediedesign.wordpress.com/2011/04/06/el/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:27Z", "text": "## bildeanalyse: Tung fangst\n\napril 6, 2011\n\n*Denne \"Bildeanalysen\" er en skriftlig oppgave ved\u00a0\"Digital mediedesign\" som er et nettbasert \u00e5rsstudium ved H\u00f8gskolen i Telemark, avdeling Notodden. **H\u00f8sten 2010***\n\n**OPPGAVE 5 \u2013 BILDEANALYSE**\n\n** \n**\n\n**1. Innledning**\n\n*Denne bildeanalysen er en skriftlig oppgave ved* \"Digital mediedesign\" *som er et nettbasert \u00e5rsstudium ved H\u00f8gskolen i Telemark, avdeling Notodden.* Oppgaven er skrevet av Lene H\u00f8ibak Johansen, Tommy Kvarsvik og Trine Merete Kj\u00f8snes.\n\nBildet vi har valgt \u00e5 jobbe n\u00e6rmere med er fotografert av Ingar A. Storfjell for Aftenposten. Fotografiet fikk 2. pris i k\u00e5ringen \"\u00c5rets bilde 2008\", i kategorien dagligliv. Bildet har tittelen \"Tung fangst\", og underteksten \"Tre jegere drar en elgokse p\u00e5 dr\u00f8ye 200 kg over myra der motorisert transport venter. \u00c5rlig felles ca. 35 000 elg i Norge, kj\u00f8ttverdien utgj\u00f8r ca. 340 mill. kr.\"\n\n**2. Denotativ beskrivelse**\n\n***Beskrivelse av bilde***\n\nFotografiet har et liggende format og hovedelementet i bilde er en d\u00f8d elgokse som ligger p\u00e5 rygg i framgrunnen av bildet. Elgoksen spriker med beina og vi ser rett inn i buken som er oppsprettet. Innvoller og blod er fjernet, og vi ser rett inn p\u00e5 ribbeina. Bak mot endetarms\u00e5pningen er skinnet sprettet opp slik at vi ser inn p\u00e5 kj\u00f8ttet. Forbeina til elgen er dradd framfor hodet, og bundet sammen med et gr\u00f8nt tau. Hodet til elgen er gjemt bak resten av kroppen, men vi ser litt av to horn som stikker opp. Bak elgoksen ser vi tre menn som drar den etter seg. De tre mennene st\u00e5r p\u00e5 en rekke etter hverandre. Alle b\u00f8yer seg fremover og drar i et hvitt b\u00e5nd som er festet i elgoksen. Den bakerste mannen har p\u00e5 seg brun bukse, svarte sko og svart genser. Han i midten har p\u00e5 seg gr\u00e5 bukse og lysebl\u00e5 genser. Den fremste av mennene ser vi bare overkroppen p\u00e5, og vi ser han har en r\u00f8d genser.\n\nMennene drar elgoksen over en myr, og den guloransje fargen fra myren dekker ca. 2/3 av billedflaten. I \u00f8verste del av bildet ser vi skog. Det er mest barskog, men noen l\u00f8vtr\u00e6r viser med sine r\u00f8de og gule blader at det er h\u00f8st. Toppen av tr\u00e6rne g\u00e5r ut av formatet p\u00e5 fotografiet. Mellom tr\u00e6rne kan vi skimte en bl\u00e5 himmel. \u00d8verst til h\u00f8yre i bildet ser vi en stor, gr\u00f8nn traktor med frontlesser. Traktoren st\u00e5r med fronten frem, og har venstre d\u00f8r \u00e5pen.\n\n***Formanalyse***\n\nFormatet er rektangul\u00e6rt og liggende, og bildet er tatt i normalperspektiv. Det er delt i tre flater; forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. F\u00f8rstnevnte utgj\u00f8res av elgen, mellomgrunnen av menneskene og bakgrunnen av skogen og traktoren (som har samme farge). Skillet mellom mellomgrunn og bakgrunn er en tydelig linje, fra myr til skog. Komposisjonen er enkel, men sterk. I bildet strekkes det en diagonal linje fra elgen, gjennom det hvite b\u00e5ndet menneskene drar i, og mot traktoren. Avstanden i bildet har betydning for oppfattelsen av bildet, og at myra strekker seg gjennom forgrunn og mellomgrunn forsterker linjen. I henhold til Erichsen kan en diagonal linje v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape vilje, kraft og et formatsprengende utrykk. At bevegelsen er opp mot h\u00f8yre kan signalisere ut/vekk, mens samme linjen ogs\u00e5 kan skape inntrykk av motbakke. Denne linjen har stor tolkningsverdi for bildet, noe vi kommer vi litt\u00a0n\u00e6rmere inn p\u00e5 i neste kapittel. Diagonalen skaper ballanse i bildet, mot elgens r\u00f8de kj\u00f8tt og blod som stjeler blikkfang. Vi syns elgens oppsprettede buk er bildets punktum. Teksturene i bildet g\u00e5r fra elgens myke pels til traktorens harde metall. Skogen har sin karakteristiske tekstur med barskog og noen l\u00f8vtr\u00e6r. Myra er myk med str\u00e5 og mosepartier, og det syns at jegerne synker ned i den med f\u00f8ttene. At b\u00e5ndet er spendt, viser ogs\u00e5 styrken i b\u00e5ndet og til disse jegerne som drar.\n\nLyset kommer ovenifra i bildet, som skaper skygger under elgen og menneskene, samt av b\u00e5ndet det trekkes i. Bildet gir inntrykk av at det er lettere overskyet \u2013 det er godt lys, men ikke direkte sollys. Lyset er med p\u00e5 \u00e5 gi enda klarere farger i bildet. Den mest fremtredende fargen er r\u00f8d, som vi finner p\u00e5 den ene jegerens genser og p\u00e5 elgens oppspredde buk. Det er ikke mye r\u00f8dt i bildet, men fargen st\u00e5r klart frem mot mottaker og er med p\u00e5 \u00e5 forsterke komposisjon og bevegelse. 2/3 av bildet er dekket av en myr i gule og oransje toner. Skogen i bakgrunnen har for det meste et fargespill i gr\u00f8nntoner, men ogs\u00e5 gultoner og litt oransje i seg, som jo h\u00f8rer h\u00f8sttiden til. Den gr\u00f8nne traktoren st\u00e5r godt med bakgrunnen og skiller seg ikke for mye ut. Jegernes kl\u00e6r, bortsett fra den r\u00f8de genseren, er n\u00f8ytrale. Fargene gir ro til motivet.\n\n**3. Konnotativ beskrivelse**\n\nBildet viser mennesker i naturen, og gj\u00f8r oss ironisk nok b\u00e5de til en del av den, samtidig som den ogs\u00e5 plasserer oss utenfor den. De tre mennene har v\u00e6rt p\u00e5 jakt, og har her felt en elg som de sleper bortover ei myr. At dyr dreper andre dyr for \u00e5 spise kj\u00f8ttet deres, er en naturlig del av mange dyrs instinkt og v\u00e6rem\u00e5te. S\u00e5nn sett har mennene her gjort noe \u00abnaturlig\u00bb, med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt, og drept en elg. Men samtidig som menneskene er en del av naturen, gj\u00f8r metodene v\u00e5re at vi ikke er som resten av naturen likevel. Den moderne traktoren st\u00e5r og venter i bakgrunnen, og sammen med det presise skytev\u00e5penet elgen nok et skutt med, blir den en slags kontrast til det instinktive det er \u00e5 drepe for \u00e5 skaffe seg mat. Med s\u00e5 mye planlegging som skal til for \u00e5 drepe en elgokse ute i naturen, gj\u00f8r en det ikke lenger bare for \u00e5 overleve \u2013 det m\u00e5 ogs\u00e5 finnes andre \u00e5rsaker\\! Kanskje gj\u00f8r en det ogs\u00e5 fordi en synes det er g\u00f8y\\! Mange har jakt som hobby, og s\u00e5 mye innsats som de tre mennene p\u00e5 bildet legger ned i \u00e5 slepe elgen med seg bortover myra, er det mye som tyder p\u00e5 at dette er en aktivitet de brenner for. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilken rolle de spiller. Er de dyr som f\u00f8lger sitt naturlige instinkt om \u00e5 skaffe mat, eller er de mordere som dreper fordi de syns det er g\u00f8y? Bildet gir ikke noe entydig svar p\u00e5 dette, men stiller sp\u00f8rsm\u00e5let ved \u00e5 la den moderne traktoren st\u00e5 som en representant for den moderne kulturen \u00f8verst (bakgrunn), samtidig som vi jo befinner oss ute i naturen (forgrunn).\n\nDet er heller ingen hvem som helst mennene har overvunnet. Det er selveste \u00abskogens konge\u00bb som har blitt gjort om til slaktoffer, og som ligger der overvunnet. Den stolte elgoksen blir p\u00e5 mange m\u00e5ter latterliggjort ved \u00e5 ligge i den stillingen den gj\u00f8r, med forbeina knytt sammen og bakbeina spredt fra hverandre. I tillegg er buken sk\u00e5ret opp slik at vi ser rett inn i den, og fornedrelsen kunne omtrent ikke v\u00e6rt st\u00f8rre for elgen. Bildet viser dermed en maktovertakelse, der mennesket har overtatt elgens rolle som \u00abkonge\u00bb, og ut\u00f8ver sin makt over naturen ved \u00e5 ta livet av elgen. Takket v\u00e6re v\u00e5r moderne \u00abteknologi\u00bb er mennesket i stand til \u00e5 herske over naturen, og spiller ogs\u00e5 rollen som gud ved \u00e5 bestemme hvem som skal f\u00e5 leve og ikke. Men det er samtidig kun takket v\u00e6re v\u00e5re moderne redskaper og utstyr at denne maktovertakelsen har skjedd. Uten disse ville elgen v\u00e6rt oss overlegen.\n\nDen spesielle stillingen elgen ligger i, med bakbeina spredt fra hverandre slik at vi ser \u00abrett hjem\u00bb, bringer ogs\u00e5 et seksuelt aspekt inn i det hele, og er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re bildet enda mer grotesk og sykt (sett ut i fra tidligere tolkning). Det r\u00f8de blodet er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re framstillingen av elgen enda mer skrekkelig. Elgen har p\u00e5 ingen m\u00e5te f\u00e5tt noen verdig d\u00f8d, og framme (om vi f\u00f8lger den diagonale linjen fra elgen og opp mot h\u00f8yre) st\u00e5r traktoren med frontlesseren klar til \u00e5 kj\u00f8re elgen rundt som et slags trof\u00e9 p\u00e5 at de tre mennene har vunnet over naturen \u2013 til og med \u00abskogens konge\u00bb.\n\n****\n\n**4. Bildets budskap**\n\nBildets intensjon og mening er \u00e5 visualisere jakt, noe som ogs\u00e5 blir tydeliggjort med tittelen p\u00e5 bildet, nemlig \"Tung fangst\". Underteksten viser til at dette er et dokumentarisk bilde. Den kraftige diagonale linjen i bildet gj\u00f8r det sterkt, men balansert. Hvordan en tolker et slikt bilde er selvsagt individuelt, og hvilket syn en har p\u00e5 jakt vil selvsagt spille en viktig rolle i dette. En som selv drar ofte p\u00e5 jakt vil tenke annerledes enn en som aldri har v\u00e6rt p\u00e5 jakt, og som i stedet gjerne synes synd p\u00e5 elgen som ligger der. Vi f\u00f8ler likevel at den fornedrende m\u00e5ten elgen ligger p\u00e5 i bildet innbyr til \u00e5 se situasjonen annerledes enn slik jegeren ville sett den. Elgen er et stort dyr, og det naturlige ville v\u00e6rt at det var den som hadde makt over situasjonen. I stedet er den blitt gjort om til et slaktoffer, takket v\u00e6re menneskets moderne redskaper. Traktoren blir et symbol for dette og forteller at det n\u00e5 er mennesket som er \u00abnaturens konge\u00bb. Om det virkelig er slik er en annen sak.\n\n**5. Kilder:**\n\n***B\u00f8ker:***\n\nStein Holmboe Erichsen*. Mediedesign 3.5. bilde-tekst-lyd.* GAN Aschehoug, Oslo 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea9a5216-aaad-4ccf-9238-736069686429"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2027196/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:45:12Z", "text": "## Presentasjon om: \"SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK I HALD-REGIONEN \u2022Situasjonen i Hald-regionen kan p\u00e5 mange m\u00e5ter beskrives som at omr\u00e5det befinner seg p\u00e5 en knivegg. \u2022Solid.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK I HALD-REGIONEN \u2022Situasjonen i Hald-regionen kan p\u00e5 mange m\u00e5ter beskrives som at omr\u00e5det befinner seg p\u00e5 en knivegg. \u2022Solid positiv utvikling i n\u00e6ringslivet og store utviklingsmuligheter framover. \u2022En meget negativ befolkningsutvikling og store mangler i viktige infrastrukturer for n\u00e6ringsliv og befolkning. \u2022P\u00e5 mange m\u00e5ter oppleves i dag den generelle samfunnsutviklingen i omr\u00e5det \u00e5 gi betydelige hindringer for videre n\u00e6ringsmessig vekst. N\u00e6ringslivet opplever allerede rekrutteringsproblemer, noe som kan forventes \u00e5 bli et \u00f8kende problem i \u00e5rene framover.\n\n\n\n \n\n 5 BAKGRUNN \u2022Arbeidet med \u00e5 realisere en felles l\u00f8sning ble igangsatt h\u00f8sten \u2022Forstudie igangsatt vinteren 2007 for \u00e5 avklare den framtidige organiseringen av n\u00e6ringsarbeidet i Hald-regionen. -I l\u00f8pet av april 2007 sluttet de fire kommune- styrene seg til ambisjonen om \u00e5 etablere et felles, regionalt n\u00e6rings- og utviklingsselskap for Her\u00f8y, Alstahaug, Leirfjord og D\u00f8nna. -I juni 2007 fikk forretningsplanen tilslutning fra alle fire kommunestyrene.\n\n\n\n \n 6 FORM\u00c5L OG FORRETNINGSIDE \u2022Selskapets prim\u00e6re form\u00e5l er \u00e5 bidra aktivt til en positiv utvikling for n\u00e6ringslivet i Hald-regionen. P\u00e5 vegne av de fire kommunene og n\u00e6ringslivet skal selskapet initiere og gjennomf\u00f8re felles strategiske satsinger, samt bist\u00e5 kommunene og n\u00e6ringslivet i l\u00f8pende utviklingsarbeid. \u2022Selskapet skal ogs\u00e5 kunne involvere seg i sp\u00f8rsm\u00e5l med relevans til n\u00e6ringsutviklingen i omr\u00e5det, inkludert infrastruktursp\u00f8rsm\u00e5l (for eksempel samferdsel og utdanning), rekruttering av ny arbeidskraft / innbyggere og kommunenes generelle tilrettelegging for bedrifter og innbyggere.\n\n\n\n \n\n 7 FORM\u00c5L OG FORRETNINGSIDE \u2022Opprettet selskapsavtale med eierkommunene. Bl.a. avklare hvordan det samarbeidet om n\u00e6ringssaker skal h\u00e5ndteres mellom selskapet og de kommunale administrasjonene. \u2022Selskapet tilf\u00f8res driftsmidler og utviklingskapital fra eierkommunene og andre akt\u00f8rer, for \u00e5 sikres mulighet til \u00e5 oppfylle sin rolle/oppgave. \u2022Selskapet kan p\u00e5ta seg betalte oppdrag fra bedrifter, kommuner og andre akt\u00f8rer (gitt at dette er i tr\u00e5d med selskapets intensjoner og rolle). Skal ikke konkurrere med private selskap om ordin\u00e6re oppdrag. \u2022Selskapet eies 100% av HALD-kommunene. Organiseres som et IKS. N\u00e6ringslivet i Hald-regionen skal medvirke i styringen av selskapet p\u00e5 linje med eierkommunene.\n\n\n\n \n 8 SENTRALE OPPGAVER I SELSKAPET Kort sikt: Ved oppstarten skal selskapets oppgaver relateres til sentrale utviklingsoppgaver innenfor n\u00e6ringsarbeidet. Dette inkluderer i f\u00f8rste rekke f\u00f8lgende arbeidsoppgaver: 1.V\u00e6re en utviklingspartner for grundere og bedrifter med vekstpotensial og omstillings-/endringsbehov. 2.Drive proaktiv prosjektutvikling. Ta tak i viktige utviklingspotensialer for bransjer, n\u00e6ringer, steder, kommuner. Initiere forstudier og forprosjekter som mobiliserer akt\u00f8rer til innsats, og som avdekker utviklingsmuligheter og forutsetninger for \u00e5 skape resultater. Drive opps\u00f8kende aktivitet overfor bedrifter med stort utviklingspotensial/-behov\n\n 9 SENTRALE OPPGAVER I SELSKAPET 3.Besitte og formidle kompetanse omkring nasjonale og regionale virkemidler og programmer som etablerere, bedrifter og kommuner i Hald-regionen kan nyttiggj\u00f8re seg. 4.St\u00f8tte kommunenes arbeid med n\u00e6ringsservice overfor etablerere og enkeltbedrifter. 5.Bidra med \u00f8konomisk og faglig st\u00f8tte til interessante utviklingsprosjekt initiert av enkeltforetak, bedriftsgrupperinger og andre prosjekteiere.\n\n 12 SENTRALE OPPGAVER I SELSKAPET Lengre sikt: Allerede fra oppstarten er det naturlig at selskapet initierer prosesser for \u00e5 avklare selskapets forhold til f\u00f8lgende: \u2022 Helgelandskysten Reiseliv forankres i selskapet. \u2022 Her\u00f8y og Leirfjord \u00f8nsker \u00e5 forankre deler av landbruks- apparatet i selskapet. I l\u00f8pet av 2008 avklares en inkludering av hele eller deler av landbruksforvaltningen. \u2022 Selskapet kan v\u00e6re plattform for regionalisering av flere kommunale tjenestetilbud/forvaltningsoppgaver med relevans for n\u00e6ringsutviklingen. Initiativ kan komme fra b\u00e5de eierkommunene og selskapet.\n\n\n\n \n\n 13 PLANGRUNNLAG Selskapets arbeidsgrunnlag vil v\u00e6re en omforent strategiplan, vedtatt av de respektive kommunestyrene. \u00c5rlige handlingsplaner m\u00e5 godkjennes av eierkommunene \u00e5rlig. Det vil v\u00e6re naturlig for selskapet \u00e5 jobbe med f\u00f8lgende ambisjoner: 1.Nyetableringer 2.Nye/sikrede arbeidsplasser 3.Flere innbyggere / arbeidstakere 4.Multiplikator-effekt av egne midler, dvs. hvor stor ekstern medfinansiering selskapets utviklingskapital har generert.\n\n\n\n \n\n\n \n 15 ORGANISASJONSPLAN Styre: \u2022Skal best\u00e5 av 4 personer, valgt av representantskapet, fortrinnsvis r\u00e5dmenn fra eierkommunene. Styrets prim\u00e6re rolle er \u00e5 ivareta arbeidsgiveransvar, \u00f8konomi og formelle avtaleverk med eierkommunene og andre akt\u00f8rer. Administrasjon: \u2022Administrasjonen skal best\u00e5 av minimum 3 \u00e5rsverk, inkludert daglig leder.\n\n\n\n 19 \u00d8KONOMI Selskapet har behov for frie utviklingsmidler. \uf0fc Egenkapital i prosjekter/programmer av strategisk betydning for Hald- regionen. \uf0fc Tilskudd/st\u00f8tte til enkeltprosjekter i regi av bedrifter, bedriftsgrupperinger og andre prosjekteiere. \uf0fc I praksis et regionalt n\u00e6ringsfond, disponeres til utviklingsarbeid og investeringer. \uf0fc Selskapet disponerer midlene i tr\u00e5d med selskapets form\u00e5l, strategi- og handlingsplaner.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb851bad-32f9-41c7-b8a1-cb2040991c8d"}
{"url": "http://docplayer.me/2823307-Nou-mangfold-og-mestring-norges-offentlige-utredninger-2010-7-flerspraklige-barn-unge-og-voksne-i-opplaeringssystemet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:37Z", "text": "13 NOU 2010: 7 11 Kapittel 1 Kapittel 1 Utvalgets samlede konklusjoner Oppl\u00e6ring for flerspr\u00e5klige/minoritetsspr\u00e5klige barn, unge og voksne byr b\u00e5de p\u00e5 muligheter og utfordringer. Utvalget \u00f8nsker \u00e5 understreke verdien av flerspr\u00e5klighet og kulturell kompetanse i dagens internasjonale arbeidsmarked. B\u00e5de den kompetansen og de erfaringer innvandrere har med seg til Norge, kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig i en globalisert verden. Det finnes ikke ett svar p\u00e5 hvordan det kan gis et best mulig oppl\u00e6ringstilbud til minoritetsspr\u00e5klige barn, unge og voksne. Det er n\u00f8dvendig med en kjede av tiltak, og det kan v\u00e6re behov for forskjellige typer tiltak avhengig av situasjonen og den enkeltes forutsetninger. Innvandrerbefolkningen er meget sammensatt og landet v\u00e5rt er preget av store lokale forskjeller, selv om vi har et skolesystem som i utgangspunktet skal v\u00e6re likt for alle. 1.1 Hovedperspektiver og utvalgte forslag til tiltak Utvalget vil understreke at flerspr\u00e5klige barn, unge og voksne utgj\u00f8r en meget mangfoldig gruppe. Mange lykkes sv\u00e6rt bra i oppl\u00e6ringssystemet i Norge og det bildet som tegnes i utredningen er i hovedsak et optimistisk bilde. Likevel er det noen utfordringer og noen klare muligheter for forbedring. Noen av utfordringene er universelle og gjelder alle i oppl\u00e6ringssystemet. Andre er mer spesifikke og knyttet til s\u00e6rskilte utfordringer minoritetsspr\u00e5klige st\u00e5r ovenfor. De vurderinger og tiltak som utvalget foresl\u00e5r, kan samles i f\u00f8lgende hovedperspektiver: Tidlig innsats Tidlig innsats er anerkjent som et viktig prinsipp i all oppl\u00e6ring for \u00e5 oppn\u00e5 et best mulig l\u00e6ringsutbytte. Ikke minst gjelder dette all spr\u00e5koppl\u00e6ring. Det er p\u00e5 denne bakgrunn utvalget blant annet foresl\u00e5r f\u00f8lgende: \u00f8kt deltakelse av barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen gjennom gratis tid (20t/u) for alle barn og utfasing av kontantst\u00f8tten utvikling av egnede kartleggingsverkt\u00f8y for b\u00e5de spr\u00e5kmilj\u00f8 og minoritetsspr\u00e5klige enkeltbarn i barnehagen tilpasset barnehagens egenart og barnets behov utvikling av egnede kartleggingsverkt\u00f8y for minoritetsspr\u00e5klige elever i grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring tilpasset disse skoleslagene og elevenes behov nasjonale standarder for innf\u00f8ringsklasser for nyankomne elever i grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring f\u00f8r en overgang til ordin\u00e6r undervisning den nye l\u00e6replanen i grunnleggende norsk for spr\u00e5klige minoriteter (en niv\u00e5basert overgangsplan) anbefales brukt i s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring. Et mindretall i utvalget g\u00e5r i en s\u00e6rmerknad inn for at l\u00e6replan i grunnleggende norsk gj\u00f8res obligatorisk. tilbud om spr\u00e5k- og kommunikasjonskurs i forkant av, eller som en del av, h\u00f8yere utdanning for \u00e5 styrke gjennomf\u00f8ringsgraden og bedre overgangen til arbeidslivet. Utvalget har i tillegg fremmet tiltak s\u00e6rskilt rettet mot sent ankomne elever og voksne. Langvarig andrespr\u00e5ksoppl\u00e6ring Forskning viser at det \u00e5 l\u00e6re et andrespr\u00e5k s\u00e5 godt at det fungerer som fullverdig oppl\u00e6ringsspr\u00e5k, tar fra 5-7 \u00e5r. Utvalget foresl\u00e5r derfor blant annet f\u00f8lgende: elever skal fortsatt kunne gis s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring i norsk, morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring, ogs\u00e5 etter at de er overf\u00f8rt til ordin\u00e6r undervisning alle elever, men spesielt elever som har et annet morsm\u00e5l enn norsk, vil ha behov for at det arbeides med norsk skriftlig og muntlig i alle fag i tr\u00e5d med L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet\n\n\n\n14 12 NOU 2010: 7 Kapittel 1 b\u00e5de l\u00e6rere som underviser i norsk og l\u00e6rere som underviser i andre fag b\u00f8r ha kompetanse i norsk som andrespr\u00e5k og kunnskap om flerspr\u00e5klighet l\u00e6rlinger b\u00f8r f\u00e5 tilrettelagt for utvikling av norsk spr\u00e5k i l\u00e6retiden det ordin\u00e6re norskfaget m\u00e5 gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke andrespr\u00e5ks- og flerspr\u00e5ksperspektiver utvikling av spr\u00e5ktester som et alternativ til det ordin\u00e6re norskfaget for sent ankomne elever som \u00f8nsker studiekompetanse eller fagbrev styrking av ulike former for uformell oppl\u00e6ring som sommerskole, leksehjelp, tilbud gjennom frivillige organisasjoner og foreldregrupper. Flerspr\u00e5klighet som en verdi Utvalget er samlet om at det er n\u00f8dvendig med en holdningsendring i oppl\u00e6ringssystemet, og i samfunnet generelt, slik at flerspr\u00e5klighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for \u00e5 lykkes i et globalt arbeidsmarked. Utvalget fremmer blant annet f\u00f8lgende forslag som har til hensikt \u00e5 fremme flerspr\u00e5klighet: styrking av kompetansen til tospr\u00e5klig personale i barnehagen utvikling av pedagogisk materiale p\u00e5 flere spr\u00e5k for barn i f\u00f8rskolealder retten til morsm\u00e5lsundervisning opprettholdes i tr\u00e5d med dagens 2-8, dvs. kobles til om elevene har behov for morsm\u00e5lsundervisning og/ eller tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring for \u00e5 l\u00e6re norsk opp til et niv\u00e5 som gj\u00f8r at de kan f\u00f8lge ordin\u00e6r undervisning. Utvalget mener at det er grunnlag for \u00f8kt bruk av gjeldende rett til morsm\u00e5lsog tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring. Et mindretall i utvalget g\u00e5r i en s\u00e6rmerknad inn for en generell rett til morsm\u00e5lsundervisning for alle med et annet morsm\u00e5l enn norsk revidering av dagens l\u00e6replan i morsm\u00e5l for spr\u00e5klige minoriteter slik at utvikling av morsm\u00e5let og flerspr\u00e5kligheten gis en st\u00f8rre egenverdi utvikling av en ny l\u00e6replan i morsm\u00e5l som et fag som kan velges gjennom hele skolel\u00f8pet i tillegg til, eller som alternativ til, fremmedspr\u00e5k utvikling av digitale l\u00e6ringsressurser, fjernundervisning og l\u00e6remidler som fremmer flerspr\u00e5klighet \u00f8kt bruk av tospr\u00e5klig oppl\u00e6ring i fag gi tilbud om ikke-vestlige spr\u00e5k som 2. fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomstrinnet og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Kompetansebehov i oppl\u00e6ringssektoren Utvalget har i alle deler av oppl\u00e6ringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Den kompetansen det er behov for, m\u00e5 differensieres, men generelt sett dreier det seg om kulturkompetanse, tverrkulturell kommunikasjonskompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespr\u00e5k, kunnskap om flerspr\u00e5klighet og flerkulturell pedagogikk. Behovet for kompetanse m\u00e5 dekkes p\u00e5 b\u00e5de kort og lang sikt. Utvalget foresl\u00e5r blant annet: at flerkulturell og flerspr\u00e5klig kompetanse integreres i alle typer f\u00f8rskolel\u00e6rer- og l\u00e6rerutdanning at det satses p\u00e5 etter- og videreutdanning av personalet i dagens oppl\u00e6ringssystem, b\u00e5de p\u00e5 eier, leder- og f\u00f8rskolel\u00e6rer- og l\u00e6rersiden. Behovene synes s\u00e6rlig store i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, voksenoppl\u00e6ring og i barnehagen. Ogs\u00e5 innenfor grunnskolen er det avdekket store kompetansebehov. Variasjonene er store mellom kommuner og innen kommuner. oppretting av et senter for spr\u00e5kutvikling som skal forske p\u00e5 hvordan barn utvikler og bruker flere spr\u00e5k. Implementeringsutfordringer Utvalget har avdekket at det er et stort potensial for \u00e5 implementere dagens regelverk bedre. Det kan skyldes manglende kunnskap (jf. punktet ovenfor), manglende prioritering av disse elevgruppene, d\u00e5rlig \u00f8konomi og/eller manglende l\u00e6rerkrefter mm. Utvalget forsl\u00e5r blant annet: \u00f8kt samarbeid mellom kommunene for \u00e5 kunne utnytte spisskompetanse utviklet enkelte steder \u00f8kt samarbeid og erfaringsutveksling mellom barnehage- og skolesektoren styrking av formelle og gjensidig forpliktende prosedyrer for overgangen mellom barnehage og skole \u00f8kt samarbeid mellom fylker og kommuner s\u00e6rlig med hensyn til overgangen mellom grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og forholdet mellom grunnoppl\u00e6ring og voksenoppl\u00e6ring\n\n\n\n15 NOU 2010: 7 13 Kapittel 1 \u00f8kt bruk av ny teknologi og utvikling av gode faglige nettverk slik at spisskompetanse kan spres og deles kravet til skolefaglig kompetanse over skoleniv\u00e5et m\u00e5 styrkes i oppl\u00e6ringsloven og krav til barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over barnehageniv\u00e5et m\u00e5 innf\u00f8res i barnehageloven det flerkulturelle perspektivet m\u00e5 ivaretas i universelle tiltak og ordninger av generell karakter i det videre arbeidet med inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner b\u00f8r det vurderes om det er tatt tilstrekkelig hensyn til ressursbehovet knyttet til minoritetsspr\u00e5klige barn, unge og voksne. 1.2 Sammendrag Rapporten er delt inn i fire deler: innledende del (kapittel 2-6), hoveddel (kapittel 7-13), del om tverrg\u00e5ende temaer (kapittel 14-20) og avsluttende del (kapittel 21). Innledende del I rapportens innledende del, kapitlene 2-6, gis det en beskrivelse av bakgrunnen for utvalgets arbeid og generell informasjon om dagens situasjon for minoritetsspr\u00e5klige i skolen og i samfunnet som helhet. I kapittel 2 beskrives utvalgets mandat, sammensetning og hvilket arbeid som er gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av det dr\u00f8ye halvannet \u00e5ret utvalget har eksistert. Kapittel 3 gir en oversikt over Norge som innvandringsland og mangfoldet i innvandrerbefolkningen. I tillegg dr\u00f8fter kapitlet kulturell kompleksitet og oppl\u00e6ringsinstitusjonenes rolle i et flerkulturelt samfunn. Kapittel 4 og 5 tar for seg hovedfaktorer for \u00e5 forklare ulikhet i l\u00e6ringsutbytte, sosial bakgrunn og spr\u00e5k. I kapittel 4 gis det en presentasjon av betydningen av sosial bakgrunn for skoleprestasjoner og utdanningsvalg blant minoritetsspr\u00e5klige elever, og en beskrivelse av ulikheter mellom innvandrergrupper. Kapittel 5 beskriver den spr\u00e5klige situasjonen og hvordan forskning viser at andrespr\u00e5k best kan l\u00e6res. Kapittel 6 beskriver styring, \u00f8konomi og organisering av oppl\u00e6ringssektoren, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 ordninger som ber\u00f8rer minoritetsspr\u00e5klige spesielt. Utvalgets vurdering er at det generelt er store utfordringer med hensyn til implementeringen av Kunnskapsl\u00f8ftet. N\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring for minoritetsspr\u00e5klige, ser utvalget behov for b\u00e5de sterkere styring og tydeligere ansvarsdeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene, bedre informasjonsflyt, bedre regelverkforst\u00e5else og kompetanseheving. Det foretas ogs\u00e5 en vurdering av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Hoveddel Rapportens hoveddel, kap. 7-13, starter med et kapittel (7) om barnehage og andre tilbud i f\u00f8rskolealder. Det gis i kapitlet s\u00e6rlig omtale av spr\u00e5k og spr\u00e5kutvikling i f\u00f8rskolealder, og betydningen av kartlegging og dokumentasjon av spr\u00e5kmilj\u00f8 og barns spr\u00e5kutvikling. Barnehagen som sosial l\u00e6ringsarena er ogs\u00e5 en vesentlig del av kapitlet. Etter utvalgets syn vil gode barnehagetilbud v\u00e6re det som best kan gi minoritetsspr\u00e5klige barn en likeverdig mulighet til \u00e5 delta i meningsfylte aktiviteter i fellesskap med jevnaldrende. For \u00e5 \u00f8ke minoritetsspr\u00e5klige barns deltakelse i barnehage, skisserer utvalget flere muligheter, blant annet: Gratis kjernetid for alle. Det langsiktige m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at barnehage blir et gratis tilbud. Kontantst\u00f8tten utfases. Informasjons- og rekrutteringskampanjer. Kompetanse i flerspr\u00e5klighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forst\u00e5else legges inn som en obligatorisk del av f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. Utvikling av tjenlig spr\u00e5kkartleggingsverkt\u00f8y for barn med annet morsm\u00e5l enn norsk. Innf\u00f8ringstilbud til nyankomne barn under oppl\u00e6ringspliktig alder i ordin\u00e6r barnehage. I kapitlene 8 og 9 beskrives situasjonen for minoritetsspr\u00e5klige elever i grunnskolen og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I kapittel 8 gis en tilstandsbeskrivelse for grunnskolen. Det fremg\u00e5r at minoritetsspr\u00e5klige elever har et lavere l\u00e6ringsutbytte enn majoritetsspr\u00e5klige, p\u00e5 tross av h\u00f8y motivasjon og trivsel i skolen. Utvalget mener en rekke forhold virker inn p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutbytte i skolen: skolens evne til \u00e5 kompensere for sosial bakgrunn, l\u00e6ringsmilj\u00f8, skole-hjem samarbeid, kompetanse i alle ledd, overganger mellom skoleslag, l\u00e6remidler og styring av sektoren. Utvalget ser n\u00e6rmere p\u00e5 retten til s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring og bruken av l\u00e6replanen i grunnleggende norsk. Ogs\u00e5 l\u00e6replan i morsm\u00e5l, l\u00e6replan i norsk med tilpasninger og den ordin\u00e6re l\u00e6replanen i norsk omtales. Utvalgets erfaring er at elever mange steder ikke gis den oppl\u00e6ring de etter oppl\u00e6ringsloven 2-8 skulle hatt. Mange steder fattes ikke enkeltvedtak om s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring, og\n\n\n\n16 14 NOU 2010: 7 Kapittel 1 elever f\u00e5r ikke sjelden et sv\u00e6rt begrenset tilbud. Utvalget mener at flerspr\u00e5klighet i st\u00f8rre grad m\u00e5 fremmes som et ideal i oppl\u00e6ringen. Utvalget vil understreke betydningen av at det flerkulturelle perspektivet gjenspeiles i ulike fag. Utvalget etterlyser en mer aktiv bruk av morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring og foresl\u00e5r tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Dette b\u00f8r blant annet gj\u00f8res ved at: Elever med annet morsm\u00e5l enn norsk gis anledning til \u00e5 f\u00e5 eget morsm\u00e5l som fag gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. Det m\u00e5 satses betydelig p\u00e5 videreutvikling av digitale l\u00e6ringsressurser og digitalt kartleggingsmateriell, og slike ressurser og materiell m\u00e5 gj\u00f8res lett tilgjengelig for skoler og l\u00e6rere. Det m\u00e5 utvikles modeller for fjernundervisning i samarbeid med skoleeiere. Det m\u00e5 etableres st\u00f8tteordninger for innkj\u00f8p av fjernundervisningsutstyr. Tilbudet om leksehjelp, ogs\u00e5 med personer som behersker elevenes morsm\u00e5l, m\u00e5 styrkes. Det b\u00f8r legges til rette for leksehjelp over nettet. Utvalget understreker at L\u00e6replanen i grunnleggende norsk skal v\u00e6re en overgangsplan. Utvalget mener at forholdene m\u00e5 legges bedre til rette for at l\u00e6replanen i grunnleggende norsk kan brukes etter forutsetningene. Utvalget mener at hovedregelen b\u00f8r v\u00e6re at L\u00e6replanen i grunnleggende norsk for spr\u00e5klige minoriteter skal benyttes. Kapittel 9 viser til at minoritetsspr\u00e5klige elevers deltakelse i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring over tid har hatt en positiv utvikling. Samtidig ligger det en betydelig utfordring i \u00e5 f\u00e5 ned frafallet. S\u00e6rlig er frafallet stort innenfor fag- og yrkesoppl\u00e6ringen. Sett under ett har minoritetsspr\u00e5klige elever en frafallsprosent det er grunn til \u00e5 se p\u00e5 med stor bekymring. B\u00e5de generelle tiltak for \u00e5 forhindre frafall, som bedre r\u00e5dgivning, sommerskole og leksehjelp, og s\u00e6rskilte tiltak som \u00f8kt bruk av s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring, bruk av innf\u00f8ringsklasser og styrket kompetanse i norsk som andrespr\u00e5k og flerkulturell kompetanse hos fagl\u00e6rere og ledelse vil, etter utvalgets oppfatning, b\u00e5de kunne bidra til at langt flere minoritetsspr\u00e5klige gjennomf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og til at de presterer bedre. For elever som kommer sent i skolel\u00f8pet og for voksne, kan l\u00e6replanen i grunnleggende norsk, etter utvalgets vurdering, inneb\u00e6re store utfordringer. Utvalget mener derfor at det m\u00e5 opprettes en s\u00e6rskilt ordning for sent ankomne elever som gir mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 generell studiekompetanse uten eksamen i ordin\u00e6r norsk. Utvalget foresl\u00e5r at minoritetsspr\u00e5klige elever som har spr\u00e5klige behov for det, skal tilbys et \u00e5r i innf\u00f8ringsklasse f\u00f8r de g\u00e5r videre til Vg1. Minoritetsspr\u00e5klige elever som trenger det, skal kunne velge \u00e5 ta Vg1 over to \u00e5r. Utvalget etterlyser en mer aktiv bruk av s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring, morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring i undervisningen i videreg\u00e5ende skole, og foresl\u00e5r tiltak knyttet til dette. Utvalget anbefaler at ulike ordninger med spr\u00e5kst\u00f8tte i l\u00e6retiden for minoritetsspr\u00e5klige elever innen yrkesfaglige studieretninger, videreutvikles og utpr\u00f8ves. Det anbefales ogs\u00e5 at l\u00e6rlinger og l\u00e6rebedrifter gis tilbud om (fagspesifikk) spr\u00e5koppl\u00e6ring i l\u00e6reperioden. Kapittel 10 skisserer modeller for oppl\u00e6ringstilbud til nyankomne, minoritetsspr\u00e5klige elever. Utvalget mener det er n\u00f8dvendig med tydeligere retningslinjer for hvordan denne oppl\u00e6ringen organiseres, og utvalget anbefaler at det gis visse f\u00f8ringer gjennom regelverket. Utvalget anbefaler at det etableres innf\u00f8ringsklasser p\u00e5 ordin\u00e6re skoler, da dette vil gj\u00f8re det lettere for de nyankomne elevene \u00e5 bli inkludert blant de majoritetsspr\u00e5klige. Samtidig ser utvalget at muligheten for samling av ressurser og kompetanse vil kunne tale for egne innf\u00f8ringsskoler noen steder. Dette m\u00e5 vurderes ut i fra lokale forhold i den gitte situasjon. Utvalgets forslag til modell for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, skisserer bruk av innf\u00f8ringsklasser som et \u00ab\u00e5r 0\u00bb i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og \u00e5pner for \u00e5 bruke to \u00e5r p\u00e5 Vg1 for elever som har behov for lengre tid. Utvalget ser at det er en utfordring \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for sent ankomne elever i skj\u00e6ringspunktet ungdomsskole/grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne/videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Utvalget mener at grunnskoleoppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringsloven 4A-1 mange steder er en uutnyttet mulighet. Elever som kommer i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene i ungdomsskolen, b\u00f8r kunne f\u00e5 et tilbud om \u00e5 ta grunnskoleoppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringsloven 4A-1 f\u00f8r overgang til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I innf\u00f8ringsfasen finner utvalget at det vil kunne v\u00e6re n\u00f8dvendig med avvik fra fag- og timefordeling. Utvalget ser ogs\u00e5 at avvik fra forskrifter om elevvurdering vil kunne v\u00e6re form\u00e5lstjenlig i en innf\u00f8ringsperiode. Oppl\u00e6ring for voksne etter oppl\u00e6ringsloven beskrives i kapittel 11, mens introduksjonsordningen for voksne med oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap beskrives i kapittel 12. Kapittel 11 tar i hovedsak for seg grunnoppl\u00e6ring for voksne\n\n\n\n17 NOU 2010: 7 15 Kapittel 1 etter oppl\u00e6ringsloven kap. 4A (grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring). Utvalget mener at tiden er inne for et l\u00f8ft i voksenoppl\u00e6ringen. Voksenoppl\u00e6ringens organisering og innhold, herunder alle tiltak rettet mot minoritetsspr\u00e5klige, m\u00e5 vurderes samlet for \u00e5 sikre en tjenelig ansvarsplassering. Utvalget har registrert b\u00e5de mangelfull forst\u00e5else og etterlevelse av regelverket. Det er identifisert utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og finansiering n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring av voksne. Utvalget mener at det m\u00e5 etableres ordninger som sikrer voksne i grunnoppl\u00e6ringen midler til livsopphold. Utvalget etterlyser informasjonsstrategier som sikrer at voksne gj\u00f8res kjent med sine rettigheter og med de tilbudene som finnes. Utvalget anbefaler en egen bestemmelse om rett til s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring for voksne. Etter utvalgets oppfatning har introduksjonsordningen (kapittel 12) gitt mer systematikk i arbeidet med nyankomne flyktninger og innvandrere. Utvalget ser behov for at et helhetlig familieperspektiv inng\u00e5r som en del av de individuelle planene knyttet til ordningen, blant annet for \u00e5 f\u00e5 flere kvinner til \u00e5 delta. Manglende utnyttelse av medbrakt kompetanse, representerer en kostnad b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Introduksjonsprogrammet m\u00e5 tilpasses, og norskoppl\u00e6ringen m\u00e5 innrettes, mot den utdanningen deltakeren allerede besitter. Det b\u00f8r innarbeides kvalifiseringskurs for de som \u00f8nsker \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Utvalget anbefaler en \u00f8kt satsing p\u00e5 grunnskoleoppl\u00e6ring i programperioden, noe som igjen vil kunne f\u00f8re til at flere gjennomf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter avsluttet introduksjonsprogram. Det b\u00f8r tas hensyn til hvilke kvalifiseringstilbud kommunene er i stand til \u00e5 tilby n\u00e5r flyktninger skal bosettes. Utvalget mener at det er behov for ytterligere kunnskap om hva slags utdanning deltakerne tar etter endt program, i hvilken grad deltakerne f\u00e5r arbeid som tilsvarer deres kvalifikasjoner, og om hva som skjer med dem som ikke g\u00e5r over i arbeid eller utdanning. Utvalget mener dagens frist om fullf\u00f8rt pliktig norskoppl\u00e6ring innen tre \u00e5r, b\u00f8r vurderes erstattet med at oppl\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5begynt innen ett \u00e5r etter at rett og plikt har begynt \u00e5 gjelde. Videre at dette knyttes sammen med et krav til gjennomstr\u00f8mning satt til et visst antall timer pr \u00e5r. Utvalget ser det som bekymringsfullt at mange innvandrere ikke omfattes av rett til gratis norskoppl\u00e6ring, og at dette vil gjelde langt flere etter at overgangsordningen opph\u00f8rer i september Utvalget anbefaler at det utvikles tilbud om gratis nettbasert norskoppl\u00e6ring. 50 timer samfunnskunnskap p\u00e5 et spr\u00e5k deltakeren forst\u00e5r b\u00f8r sentraliseres og gj\u00f8res nettbasert. Norskoppl\u00e6ringen b\u00f8r sees i sammenheng med andre kvalifiseringstiltak. Utvalget p\u00e5peker det store behovet for kvalifisert pedagogisk personell i oppl\u00e6ringen for voksne. Utvalget ser det som en utfordring at det er manglende sammenheng mellom introduksjonsloven og oppl\u00e6ringsloven. Utvalget har erfart at dette blant annet gir s\u00e6rlige utfordringer for inntak til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne. Mange av de minoritetsspr\u00e5klige studentene lykkes i h\u00f8yere utdanning (kapittel 13). P\u00e5 samme tid er det nyanser i dette bildet. Det er variasjoner mellom minoritetsgrupper, skjevheter i valg av studier og visse utfordringer knyttet til gjennomf\u00f8ringsgrad. Utvalget mener at det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at et bredere lag av innvandrerbefolkningen tar h\u00f8yere utdanning, at flere menn med innvandrerbakgrunn deltar og at de minoritetsspr\u00e5klige studentene sprer seg utover flere av de forskjellige utdanningene som tilbys. Ulike former for r\u00e5dgiving/veiledning og studentst\u00f8tte er, etter utvalgets vurdering, sentralt for \u00e5 \u00f8ke gjennomstr\u00f8mningen og spredningen. De h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene besitter kompetanse som i langt st\u00f8rre grad b\u00f8r kunne utnyttes i forhold til norskoppl\u00e6ring for voksne innvandrere som allerede har h\u00f8yere utdanning, eller deler av slik utdanning. Norskoppl\u00e6ring innenfor utdanningsinstitusjonene vil kunne forkorte disse personenes vei ut i relevant arbeid. Tverrg\u00e5ende tema Kapittel 14 beskriver overganger mellom de ulike oppl\u00e6ringsniv\u00e5ene. Utvalget p\u00e5peker at en god overgang forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom niv\u00e5ene samt en felles begrepsforst\u00e5else hos profesjonsut\u00f8verne. I overgangen mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn og i overgangen til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er det s\u00e6rlig viktig med et godt samarbeid med hjemmene. Utvalget understreker behovet for gode rutiner for overf\u00f8ring av informasjon ved alle overganger i oppl\u00e6ringssystemet. Utvalget mener at skolens og skoleeiers ansvar for \u00e5 sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole og mellom skoleslag, m\u00e5 forankres i oppl\u00e6ringsloven. For \u00e5 sikre en god og forsvarlig praksis n\u00e5r det gjelder overf\u00f8ring av informasjon, mener utvalget det b\u00f8r\n\n\n\n18 16 NOU 2010: 7 Kapittel 1 innf\u00f8res en kommunal/fylkeskommunal plikt til overgangsrutiner mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene. For barn som har kommet kort i sin norskspr\u00e5kutvikling ved overgang til grunnskolen, er det sv\u00e6rt viktig at den informasjon som en eventuell kartlegging gir, og de tiltakene en har igangsatt, f\u00f8lges opp og formidles videre til skolen. Informasjonsflyten innenfor den enkelte skole m\u00e5 v\u00e6re forankret i ledelsen. Det m\u00e5 etableres systemer og rutiner som sikrer at relevant informasjon om den enkelte elev kommer frem til alle aktuelle akt\u00f8rer p\u00e5 skolen. Skoleledelsen m\u00e5 st\u00e5 ansvarlig for at hjemmene f\u00e5r n\u00f8dvendig informasjon fra skolen. Oppl\u00e6ring for barn av asyls\u00f8kere og enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere omtales i kapittel 15. Utvalget viser til artiklene 28 og 29 i FNs barnekonvensjon som sikrer alle barn lik rett til utdanning samt til artikkel 31 som sier at barnets rett til hvile, fritid og til \u00e5 delta i lek og fritidsaktiviteter som passer til barnets alder, skal anerkjennes. Utvalget ser det som viktig at barn og unge som bor p\u00e5 asylmottak eller i omsorgssenter deltar i et normalt oppl\u00e6ringsl\u00f8p s\u00e5 tidlig som mulig etter ankomst til landet. Utvalget g\u00e5r inn for \u00e5 rettighetsfeste barnehageplass til barn av asyls\u00f8kere. Barns fysiske milj\u00f8 i asylmottakene b\u00f8r bedres, for eksempel ved \u00e5 etablere lekerom som er tilgjengelig for familiene hele dagen. Utvalget mener at fylkesmennene m\u00e5 intensivere sitt tilsyn med at oppl\u00e6ringen gjennomf\u00f8res i henhold til regelverket for barn/unge i mottak og i omsorgssentre. Ungdom som kommer til landet f\u00f8r de fyller 18 \u00e5r b\u00f8r f\u00e5 rett til grunnskoleoppl\u00e6ring. Det b\u00f8r innf\u00f8res en rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for ungdom som kommer til landet f\u00f8r de fyller 18 \u00e5r. Utvalget foresl\u00e5r en styrking av tilskuddsordningene knyttet til oppl\u00e6ring av barn og unge asyls\u00f8kere. Det b\u00f8r vurderes et oppl\u00e6ringstilbud til asyls\u00f8kere som har gjennomf\u00f8rt 250 timer norskoppl\u00e6ring og som fortsatt oppholder seg i mottak. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 styrking av informasjon og veiledning ut til barnehageeiere og skoleeiere gjennom nettverksbygging, veiledning og informasjonsarbeid. Kapittel 16 omhandler spesialundervisning for minoritetsspr\u00e5klige. Utvalget har foretatt en avgrenset gjennomgang av dette temaet. Barn og unge med minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn ser ut til \u00e5 v\u00e6re overrepresentert i det spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Voksne minoritetsspr\u00e5klige ser ut til \u00e5 v\u00e6re underrepresentert med hensyn til spesialpedagogisk utredning og hjelp. Unders\u00f8kelser blant foreldre til barn med spesielle oppl\u00e6ringsbehov viser at systemet rundt barnet oppleves som en utfordring. Denne opplevelsen kan forsterkes for minoritetsspr\u00e5klige foreldre. Elever som ankommer Norge i l\u00f8pet av i oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, kan v\u00e6re en s\u00e6rlig utsatt gruppe. Skolen m\u00e5 raskt kunne fastsl\u00e5 elevens forutsetninger for \u00e5 kunne gi tilpasset oppl\u00e6ring. Ikke minst er det viktig \u00e5 f\u00e5 kartlagt og f\u00e5 bekreftet eller avkreftet mistanker om spesielle behov ut fra spr\u00e5kvansker, lese- skrive- eller matematikkvansker eller effekter av eventuelle traumatiske forhold. Utvalget finner et betydelig behov for kompetanseheving blant l\u00e6rere og skoleledere, PPT og \u00f8vrig hjelpetjeneste. Det er behov for midler til kunnskaps- og metodeutvikling rettet mot minoritetsspr\u00e5klige barn med spesielle behov. Betydningen av foreldresamarbeid beskrives i kapittel 17. Utvalget legger til grunn at foreldre, uansett bakgrunn, har stor betydning for barns l\u00e6ring og utvikling. Det er derfor sv\u00e6rt positivt at mange foreldre med innvandrerbakgrunn oppmuntrer barna sine til \u00e5 lykkes i utdanningssystemet. I m\u00f8te med foreldre som kommer fra land med andre skolesystemer, blir det spesielt viktig \u00e5 avklare forventninger. Foreldrene m\u00e5 blant annet f\u00e5 informasjon om hvordan skolen tilrettelegger for morsm\u00e5lsundervisning, s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig fagoppl\u00e6ring. Det er en \u00f8kende gruppe foreldre med spr\u00e5klig og kulturell bakgrunn fra andre land, som er f\u00f8dt i Norge og som kjenner skolesystemet godt. Dette er foreldre som har rik erfaring med \u00e5 v\u00e6re flerspr\u00e5klig elev i norsk skole, og skolene b\u00f8r utnytte denne ressursen. Barnehagens og skolens personale m\u00e5 ha forst\u00e5else for de spesielle utfordringene en del minoritetsspr\u00e5klige elever og deres foresatte kan slite med knyttet til erfaringer i hjemlandet eller migrasjonsprosessen. Utvalget anbefaler at det utarbeides en veileder i foreldresamarbeid for barnehage og skole som omfatter s\u00e6rlige utfordringer, og forslag til tiltak, n\u00e5r det gjelder minoritetsspr\u00e5klige foreldre. Skolelederoppl\u00e6ringen og l\u00e6rerutdanningen m\u00e5 ta for seg behovene til de minoritetsspr\u00e5klige elevene og samarbeidet med deres foreldre. I kapittel 18 dr\u00f8ftes i hvilken grad ordin\u00e6re l\u00e6remidler ivaretar et flerkulturelt perspektiv og hvilke s\u00e6rskilte l\u00e6remidler som er utviklet for minoritetsspr\u00e5klige. Utvalget mener ordin\u00e6re l\u00e6remidler m\u00e5 reflektere dagens flerkulturelle samfunn. Det er betydelige behov for nyutvikling, videreutvikling og tilrettelegging av ordin\u00e6re l\u00e6remidler slik at de egner seg for bruk i en flerkulturell klasse, hvor mange elever har et annet morsm\u00e5l en norsk. N\u00e5r det gjelder s\u00e6rskilte l\u00e6re\n\n\n\n19 NOU 2010: 7 17 Kapittel 1 midler for minoritetsspr\u00e5klige, vil digitale l\u00e6remidler v\u00e6re helt sentrale i oppl\u00e6ringen av minoritetsspr\u00e5klige elever i tiden fremover. Det vil v\u00e6re behov for \u00e5 styrke bruken av, og \u00e5 videreutvikle, digitale l\u00e6remidler tilpasset minoritetsspr\u00e5klige elever. I denne forbindelse mener utvalget at samarbeidet med Sverige knyttet til nettstedet \u00abTema morsm\u00e5l\u00bb m\u00e5 styrkes ytterligere. Utvalget \u00f8nsker \u00e5 styrke tilskuddsordningen til l\u00e6remidler for minoritetsspr\u00e5klige elever. Utvalget viser til at tospr\u00e5klige ordb\u00f8ker er et meget effektivt hjelpemiddel. Utvalget anser nettbaserte ordb\u00f8ker og annet oppslagsverk som sv\u00e6rt nyttige i andrespr\u00e5ksl\u00e6ringen. Utvikling av egnede ordb\u00f8ker for minoritetsspr\u00e5klige elever og l\u00e6rlinger innen fag- og yrkesoppl\u00e6ringen m\u00e5 prioriteres. Utvalget understreker, i kapittel 19, at det flerkulturelle perspektivet m\u00e5 v\u00e6re en del av skolens og skoleeiers systematiske arbeid med l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Det positive ved \u00e5 ha en uensartet elevmasse og de mulighetene mangfoldet i barnehager og skoler gir, m\u00e5 synliggj\u00f8res og tydeliggj\u00f8res. Skoleeier og skoleledelse m\u00e5 gjenspeile samfunnets spr\u00e5klige og kulturelle mangfold i sin rekrutteringspolitikk. L\u00e6rere har, som rollemodeller, et s\u00e6rlig ansvar for at barnehagens og skolens verdigrunnlag etterleves i praksis. Det m\u00e5 vises nulltoleranse i forhold til diskriminering, mobbing, vold og trakassering. Utvalgets erfaring viser at de skolene som aktivt involverer foreldre, lykkes best i \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. L\u00e6ringsmilj\u00f8 og ledelse, herunder minoritetsspr\u00e5klige elevers s\u00e6rlige utfordringer og behov, b\u00f8r inng\u00e5 i skolelederutdanningen, l\u00e6rerutdanningen og i etter- og videreutdanning for l\u00e6rere og skoleledere. Nasjonale standarder for pedagogtetthet i skolen b\u00f8r innf\u00f8res. Veilederkorps, fadderordninger, verdigrupper og ulike forskningsbaserte programmer mot mobbing vil kunne bidra til et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 for minoritetsspr\u00e5klige elever. Det er viktig at det sikres at generelle ordninger, programmer og tiltak ivaretar det flerkulturelle perspektivet. Frivillige organisasjoner som retter sitt arbeid mot rasisme og diskriminering, kan spille en viktig rolle i forhold til \u00e5 unng\u00e5 disse problemene i skolen. En utvidet skoledag med variert undervisning og varierte aktiviteter, vil kunne virke gunstig p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Idrett og kultur er ofte viktige arenaer for inkludering og hvor elever kan hevde seg uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 beherske norsk. Utvalget foresl\u00e5r at skolefritidsordningen (SFO) blir gratis for alle elever og inng\u00e5r i tilbud om en utvidet skoledag. Statistikkgrunnlaget b\u00f8r bedres n\u00e5r det gjelder l\u00e6ringsmilj\u00f8et for flerspr\u00e5klige elever. Det er behov for \u00e5 unders\u00f8ke om ulike programmer for bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 er tilpasset en flerkulturell skole. Oppl\u00e6ringssektorens kompetansesituasjon og fremtidige behov p\u00e5 dette feltet behandles i kapittel 20. Relevant og god kompetanse hos pedagoger, r\u00e5dgivere, i ledelsen og hos skoleeiere/barnehagemyndighet har meget stor betydning for oppl\u00e6ringstilbudet og kvaliteten p\u00e5 innholdet i tilbudet som gis til minoritetsspr\u00e5klige barn, unge og voksne. Utvalget har identifisert varierende kompetanse. Det er registrert et gjennomg\u00e5ende \u00f8nske om etter- og videreutdanning i flerkulturell pedagogikk for l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere som arbeider med barn og unge i barnehage og skole. Ogs\u00e5 mange nyutdannede l\u00e6rere har etterspurt ytterligere faglig kvalifisering for arbeid i en flerkulturell skole. \u00d8kt kompetanse og st\u00f8rre satsing p\u00e5 kompetanseutvikling generelt, og spesielt innen omr\u00e5der med betydning for minoritetsspr\u00e5klige barn og elever, vil kunne bidra betydelig til \u00e5 \u00f8ke disse barnas og elevenes mestring og l\u00e6ringsutbytte. Utvalget tar videre til orde for en kompetanseheving hos l\u00e6rere i voksenoppl\u00e6ringen. For \u00e5 sikre implementeringen av l\u00e6replaner og regelverk, er betydningen av skoleeiers kompetanse p\u00e5pekt i forskningsbidrag. Utvalget mener generell kunnskap om det flerkulturelle samfunnet m\u00e5 v\u00e6re en integrert del av de fleste profesjonsutdanningene. I planer og rammer for l\u00e6rerutdanningene og helse- og sosialutdanningene m\u00e5 et flerkulturelt perspektiv v\u00e6re normalperspektivet. Det er, blant annet i forbindelse med grunnleggende lese-, skrive- og matematikkoppl\u00e6ring, sentralt at (alle) l\u00e6rere kjenner til de s\u00e6rlige spr\u00e5klige utfordringer som er knyttet til utvikling av begreper og ordforr\u00e5d for andrespr\u00e5kselever, og hvilke utfordringer som kan ligge i \u00e5 f\u00f8lge undervisning p\u00e5 et morsm\u00e5l som ikke er ens eget. Utvalget foresl\u00e5r en rekke tiltak som skal bidra til \u00e5 heve kompetansen p\u00e5 feltet. Det foresl\u00e5s blant annet at kompetanse i norsk som andrespr\u00e5k, flerspr\u00e5klighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forst\u00e5else legges inn som en obligatorisk del av f\u00f8rskole- og grunnskolel\u00e6rerutdanningene. Ogs\u00e5 PPU b\u00f8r utvikle denne type kompetanse. Flerkulturell forst\u00e5else m\u00e5 inng\u00e5 i skolelederutdanningen og i lederutdanning for barnehagene. Det m\u00e5 tilbys etter- og videreutdanning, b\u00e5de innen generell flerkulturell kompetanse og innen andrespr\u00e5ksl\u00e6ring. Skoleog barnehageeiere m\u00e5 kartlegge foreliggende flerkulturell og flerspr\u00e5klig kompetanse hos ansatte i skoler og barnehager, og \u00e5 gi etterutdan\n\n\n\n20 18 NOU 2010: 7 Kapittel 1 ning og kurs n\u00e5r kompetansen ikke er tilstrekkelig til \u00e5 gi et godt tilbud til barna/elevene. Det m\u00e5 etableres et systematisk videreutdanningstilbud for f\u00f8rskolel\u00e6rere. Morsm\u00e5lsl\u00e6rere/assistenter/ tospr\u00e5klige assistenter, b\u00e5de i skole og barnehage, skal tilbys en form for videreutdanning, og dersom de \u00f8nsker det, b\u00f8r de f\u00e5 mulighet til \u00e5 utdanne seg videre til f\u00f8rskolel\u00e6rere/l\u00e6rere. Det b\u00f8r opprettes et senter for spr\u00e5kutvikling som skal forst\u00e5 og forske p\u00e5 hvordan en best mulig legger til rette for barns utvikling av flere spr\u00e5k. Utvalgets vurderinger og forslag presenteres til slutt i hvert kapittel. Innenfor enkelte avgrensede tema har utvalget delt seg. For \u00f8vrig er innstillingen enstemmig.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d239f94-6b44-47fb-ab5d-fe4ff475e761"}
{"url": "http://moastidrom.blogspot.com/2011/03/blog-post_20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:32:59Z", "text": "## s\u00f8ndag 20. mars 2011\n\n \n\n \n \n\n..for en solskinnsdag -\n\nsom en liten forsmak p\u00e5\n\np\u00e5ske.. deilig & varmt i\n\nhusveggen - gj\u00f8r godt\\!\n\nog jammen ble det noen\n\nfregner p\u00e5 nesen - et sikkert\n\ntegn p\u00e5 at en ny \u00e5rstid er\n\ni anmarsj...\\! \n\ninne er det ryddet & vasket -\n\nog pyntet med litt blomster..\n\nda er det bare \u00e5 nyte denne\n\ndagen videre\\!\n\n..fortsatt fin dag - til deg som\n\ntitter innom\\!\n\n \n#### 33 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBringen Blomster sa...\n\nS\u00e5 heldig du er\\! Her er det storm, springflo,regn og rasfare :)) Ikke s\u00e5 mye som minner om v\u00e5r.. Bortsett fra at dagene er s\u00e5 mye lengre lysere :)) \nHa en flott s\u00f8ndag\\! \n\\-synn\u00f8ve-\n\n 20 mars, 2011 13:27 \n\n\n\n\n\nRagnhild / Wallas Verden sa...\n\nnoen nye freiner her ogs\u00e5. \nherlig s\u00f8ndag til deg. \nKlem:)\n\n 20 mars, 2011 13:35 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\n..\u00e5rets f\u00f8rste fregner er et tydelig v\u00e5rtegn ja\\!\\! Herlig :o) Klem J.\n\n 20 mars, 2011 13:45 \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nHerlig med v\u00e5r, jeg nyter\\!\\! Har sittet ute i dag og samlet p\u00e5 meg noen fregner jeg ogs\u00e5 :) N\u00e5 kom det noen skyer... st\u00f8vsugeren er funnet frem (g\u00e5rsdagens kveldskos med potetgull har satt sine spor..). \n \nHa en fortsatt deilig s\u00f8ndag\\! \n\u2665klem\n\nNydelige moabilder som lyser opp \u2665 \nmitt...Er det ikke fantastisk med soool...jeg nyter... \n \nEkstra deilig \u00e5 nyte n\u00e5r rydding og vask er unnagjort...KL\u00e6mel\u00e6m\n\n 20 mars, 2011 14:10 \n\n\n\n\n\nAgathes sm\u00e5 ting... sa...\n\nS\u00e5 du f\u00e5r frengner du ogs\u00e5;) Her er det bare \u00e5 holde seg inne, ingen solvegg \u00e5 sette seg i....og ingen frengner :( m\u00e5 vel bli bra etterhvert og sannelig er det mye \u00e5 finne p\u00e5 inne ogs\u00e5. \nS\u00c5 nydelige bilder, elsker fargene. \nKos deg videre denne s\u00f8ndagen og nyt soltimene. \nKl\u00e6mma\n\n 20 mars, 2011 14:17 \n\n\n\n\n\ndesignhund sa...\n\ndeilig med rosa blomster, \nvakkert til den gr\u00e5 veggen. \nIngenting er som en helg med rent og ryddig \nhus.. prikken over I'en en bukett blomster p\u00e5 \nbordet:-) \nS\u00f8ndag og solklem til deg\\!\n\n 20 mars, 2011 14:18 \n\n\n\n\n\nHeia du s\u00f8te Moa\\!:) \nNydelege solskinsbilder\\!\\! \nJa men i sangen blir det sagt\" n\u00e5r det regner f\u00e5r du fregner.....\" hihi \nJa det er nok heil skj\u00f8nt i solveggen din vil eg tru\\!\\! \n \nKos deg vidare Moa,ha ein fin s\u00f8ndag\\! \nKlem fr\u00e5 vindfulle M\u00f8re, \nRandi\n\n 20 mars, 2011 14:43 \n\n \n\nliven sa...\n\nSommerlige bilder hos deg idag synest jeg\\!Svalt og delikat :o) \n \nOg fregner er sjarmerende :o) \nKos deg Moa\n\n 20 mars, 2011 15:32 \n\n\n\nS\u00e5 herlig\\!\\! Fregner er et v\u00e5rtegn\\! \n \nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag\\! Vi nyter solen i dag, vi ogs\u00e5\\! \n \nAnette:)\n\n 20 mars, 2011 15:43 \n\n\n\n\n\nLykkelita sa...\n\nS\u00e5 deilig det h\u00f8rtes ut...:) \nH\u00e5per du nyyyter masse, her p\u00f8ser det ned ute, s\u00e5 jeg nyter innend\u00f8rspyssler i dag... \nGod, ny uke til deg Moa\\! \nKlem fra Elisabeth\n\n 20 mars, 2011 17:45 \n\n\n\n\n\nMiaNostalgia sa...\n\nVakre bilder som alltid. Her har det ogs\u00e5 v\u00e6rt deilig sol. Hadde en ny utflukt til \"Blafreland\" idag og denne gangen handlet jeg litt mer enn sist... :-) Ha en fin s\u00f8ndagskveld og god ny uke. Klem\n\n 20 mars, 2011 19:28 \n\n\n\nFr\u00f8ken Fjols sa...\n\nH\u00f8res ut som det har v\u00e6rt en god dag - akkurat slik en s\u00f8ndag skal v\u00e6re :-)\n\n 20 mars, 2011 19:58 \n\n \n\nDen Gr\u00f8nne Baljen sa...\n\nhei p\u00e5 deg kj\u00e6re du\\! \n \nS\u00e5 fine og enkel bilder du viser. Nydelig med de blomstene.. \n \nH\u00f8res ut som du har hatt en flott helg. Det er herlig \u00e5 tenke p\u00e5 at det g\u00e5r mot v\u00e5r. \n \nN\u00e5 har vi bare en uke igjen, skal si tiden har flydd. N\u00e5 snakker vi sommerfugler i magen\\!\\! \n \nStooor s\u00f8ndagsklem\n\n 20 mars, 2011 20:28 \n\n \n\nliven sa...\n\njuhuuu.......\n\n 20 mars, 2011 20:32 \n\n\n\n\n\nIJ sa...\n\nGODT med v\u00e5r, ja\\! Sol og fregner og blomster\\! Forresten ein av mine yndlingsstauder\\! Lukta er berre ikkje heilt god.. \n \nKlem til deg\\!\n\n 20 mars, 2011 20:56 \n\n\n\n\n\nAgathes sm\u00e5 ting... sa...\n\nDet ble faktisk sydd en liten ting til en trekasse.... skal vise etterhvert ;) S\u00f8ndagstimene rakk ikke til s\u00e5 mye, huff tiden hvor den flyr i helgene, vips s\u00e5 er helgen over. \nEr bare \u00e5 vente til neste helg. \nHa en fin start p\u00e5 den nye uken. \nTjo hei\n\n 20 mars, 2011 21:27 \n\n\n\n\n\nDeer Darling sa...\n\nKjempefine bilder\\! Elsker den gr\u00e5 veggen:)\n\nSea Angels sa...\n\nJust tooo gorgeous for words..I LOVE that shade of grey, and against the colour of the flowers it is just magical. \nHugs to you Moa \nLynn xxx\n\n 20 mars, 2011 22:40 \n\n\n\n\n\nDuse Pasteller sa...\n\nLekkert\u2665 \nH\u00f8res ut som en god dag:) \nBrann vant, ja \\*hihi\\* \nF\u00f8lger ikke s\u00e5 godt med jeg, men gutta var visst glade\\!;) \nS\u00f8teste hunden i forrige innlegg\u2665 \nKlemKlem\n\n 20 mars, 2011 23:31 \n\n\n\n\n\n\nKj\u00e6re s\u00f8te, Moa\\!\\*smil\\* \n \n...tusen takk for nok en hyggelig kommentar inne hos meg som varmer hjertet mitt og f\u00e5r meg til \u00e5 glede meg over \u00e5 v\u00e6re her i blogglandia med s\u00e5nne fantastiske mennesker som deg\\!\\*smil\\* \n \nNydelige bilder, vennen\\! Det f\u00f8rste var helt FANTASTISK\\! Herlige farger\\!Hva slags blomster er det? De var fiiiine\\!\\*smil\\* \n \n\u00d8nsker deg en flott ny uke\\! \nStor klem fra meg\n\n 21 mars, 2011 18:01 \n\n\n\n\n\nVit Poesi sa...\n\nVackert som vanligt hos dig Moa\\!\\! Jag ser ju snyggv\u00e4ggen d\u00e4r :-) \nKramar Malin\n\n 22 mars, 2011 00:29 \n\n\n\n\n\nholmberg everyday living sa...\n\nvakkert \n\u2665\n\n 22 mars, 2011 13:39 \n\n \n\n..kjenner meg igjsn med fregnene..de spretter fram p\u00e5 nesen min bare det er meldt sol ;)) \n \nha ei str\u00e5lende fin uke Moa\\!\\! \nklem Anne\u2665\n\n 22 mars, 2011 14:56 \n\n\n\n\n\nRosa sa...\n\nJa, n\u00e5 begynner endelig v\u00e5ren \u00e5 komme her p\u00e5 \u00f8stlandet\\! S\u00c5\u00c5\u00c5 deilig, hver varmegrad og solstr\u00e5le nyyyytes:-) \n \nHar en liten utfordring til deg inne hos meg, hvis du skulle f\u00f8le for det:-) \n \nKlem, Rosa\n\n 23 mars, 2011 21:01 \n\n\n\n\n\nHanna from the corner table sa...\n\nI can't understand a word, but I loove your photos\\! :) Happy days.\n\n 24 mars, 2011 11:44 \n\n\n\n\n\nCosmos sa...\n\nDeilig med s\u00e5nne dager \nKunne faktisk sitte ei god stund p\u00e5 verandaen da jeg kom hjem fra jobb og det er deilig det \nKan ikke skryte av at huset er ferdig vasket og stelt for helga.. valgte sola i ettermiddag\n\n 24 mars, 2011 18:38 \n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\ndiggbart\\! \n \nnyt kvelden skj\u00f8nne du\\! \n \nklem beate\n\n 24 mars, 2011 20:56 \n\n\n\n\u2665 min venn\n\n 24 mars, 2011 21:41 \n\n\n\n\n\nKROnPRINSESSENE sa...\nDen stolen har jeg ogs\u00e5, men ikke med s\u00e5 fine kl\u00e6r p\u00e5\\! ;) \nKjempe-t\u00f8ft\\! \nDu er s\u00e5 flink alts\u00e5... \nKlem\n\n 24 mars, 2011 23:54 \n\n\n\n\n\nShabby Charm sa...\n\nJeg elsker de blomstene :) \n \nGOD HELG KLEM\n\n 25 mars, 2011 01:08 \n\n\n\n\n\n \n\n \n\nLife isn\\`t about finding yourself, \nlife is about creating yourself.. \nGeorg Bernard Shaw \n\n \n\nIf I had a flower \nfor every time you made me \nsmile and laugh \nI\\`d have a garden to walk in \nforever.. \n\n \n\nLive - Love - Laugh \n\n \n\n\" there are people \nwho have money \nand people who are rich \" \n\\- Coco Chanel - \n\n \n\ndo not dwell in the past, \ndo not dream of the future, \nconcentrate the mind on the present moment. \n\\- buddha - \n\n \n\n\\- live for the moment - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c681571-bd45-4dac-899f-ed3c92e70b77"}
{"url": "http://docplayer.me/603139-Virkemidler-med-mal-om-a-fremme-utviklingen-av-sma-og-mellomstore-bedrifter-smb-og-innovasjon-i-russland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:05:03Z", "text": " og innovasjon i\")\n\n3 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Troms\u00f8 Bes\u00f8ksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT ISBN: Tittel: Virkemidler med m\u00e5l om \u00e5 fremme utviklingen av (SMB) og Innovasjon i Russland Forfatter(e): G\u00f8ril Voldnes Oppdragsgiver: Rapportnr: 1/2007 Dato: Antall sider og bilag: 26+4 Forskningssjef: Bj\u00f8rn Eirik Olsen Prosjektnr.: Oppdragsgivers ref.: Tilgjengelighet: \u00c5pen Interreg IIIA Nord Kolarctic, Troms Fylkeskommune Tre stikkord: Russlands \u00f8konomiske utvikling, sm\u00e5- og mellomstore bedrifter og innovasjon, virkemiddelapparat Sammendrag: (maks 200 ord) I et Interreg IIIA Nord Kolartic prosjekt har Fiskeriforskning arbeidet med \u00e5 frembringe kunnskap og kompetanse om de viktigste prosessene som legger rammene for n\u00e6ringspolitikken i Russland. Prosjektet er delvis finansiert av Troms Fylkeskommune gjennom Regional utviklingsetat. Prosjektet har hatt en forskningsbasert og en anvendt del. Den forskningsbaserte delen har blant annet hatt som m\u00e5l \u00e5 f\u00f8lge bedriftsutviklingen i Russland siden oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen i 1991 og f\u00e5 innblikk i utviklingen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB) og innovasjon i Russland frem til i dag. Den anvendte delen henger n\u00e6rt sammen med den forskningsbaserte delen fordi den har g\u00e5tt inn p\u00e5 det praktiske arbeidet med etableringen av en teknopark i tilknytning til Vitenskapsakademiet i Apatity. Slike teknoparker er et av mange virkemidler som russiske myndigheter har igangsatt i h\u00e5p om \u00e5 anvende forskningsbasert kunnskap i n\u00e6ringsutviklingen og nyetableringer av sm\u00e5 foretak. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge disse virkemidlene i denne rapporten. Det har blitt vektlagt \u00e5 f\u00e5 resultatene av prosjektet formidlet muntlig gjennom ulike foredrag, og et eget seminar ved Fiskeriforskning 16. november I tillegg til denne kartleggingsrapporten foreligger en rapport om status for SMB-utviklingen og innovasjon i Russland (Voldnes, 2007). English summary: (maks 100 ord)\n\n\n\n\n5 Forord Denne rapporten, sammen med en rapport om status for utviklingen av SMB og innovasjon i Russland utgitt av Fiskeriforskning januar 2007, markerer slutten av et to\u00e5rig Interreg IIIA Nord Kolarctic prosjekt. Fiskeriforskning benytter anledningen til \u00e5 takke Interreg for muligheten til \u00e5 gj\u00f8re et slikt prosjekt, det har v\u00e6rt sv\u00e6rt l\u00e6rerikt. Vi takker ogs\u00e5 Troms Fylkeskommune som har v\u00e6rt samarbeidspartner i dette prosjektet, og som har bidratt \u00f8konomisk gjennom Regional Utviklingsetat. V\u00e5r russiske samarbeidspartner i dette prosjektet har v\u00e6rt Kola Science Centre i Apatity, hos dem har vi f\u00e5tt nyttig informasjon og hatt interessante arbeidsm\u00f8ter. Kola Science Centre Norway ved Atle Melkild har st\u00e5tt for organiseringen av den anvendte delen i prosjektet. Vi retter en stor takk til alle som har bidratt.\n\n\n\n\n\n\n\n\n9 1 Prosjektbeskrivelse og bakgrunn 1.1 Prosjektbeskrivelse Denne rapporten er en del av formidlingen til et Interreg IIIA Nord Kolarctic prosjekt med Troms Fylkeskommune, ved Regional utviklingsetat, som delfinansi\u00f8r. Det har v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ut resultater fra prosjektet fortl\u00f8pende gjennom prosjektperioden ved hjelp av foredrag p\u00e5 seminarer b\u00e5de i Norge og i Russland. Det ble ogs\u00e5 arrangert et n\u00e6ringsrettet seminar p\u00e5 Fiskeriforskning 16. november 2006, hvor resultatene fra prosjektet ble presentert. P\u00e5 dette seminaret deltok blant andre Utenriksdepartementet, Sparebank1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, Fiskerir\u00e5den i Moskva, Direkt\u00f8r for havforskningsinstituttet (VNIRO) i Moskva, og Generalsekret\u00e6ren ved Kola Science Centre (KSC) i Apatity hvor de presenterte relevante tema for prosjektet. Dette prosjektet har hatt som m\u00e5l \u00e5 frembringe kunnskap og kompetanse om de viktigste prosessene som legger rammene for n\u00e6ringsutviklingen av \u00f8konomien i Nordvest-Russland. Det ble i l\u00f8pet av prosjektperioden tydelig at den regionale utviklingen i stor grad avgj\u00f8res p\u00e5 det f\u00f8derale plan, og det er derfor ikke bare lagt vekt p\u00e5 Nordvest-Russland, men Russland som helhet. Det overordnede m\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 utviklingen i Russland i lys av hvilke muligheter den kan skape for norske akt\u00f8rer. En utvikling i flere og mer \u00f8konomisk solide sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB) i Russland vil \u00e5pne for et st\u00f8rre mulighetsomr\u00e5de for norske akt\u00f8rer ved at den skaper mer likeverdige samarbeidsforhold mellom norske og russiske bedrifter. Prosjektet har hatt en forskningsbasert del og en anvendt del. Den forskningsbaserte delen har fokusert p\u00e5 innsamling og analyse av relevante data, b\u00e5de prim\u00e6r- og sekund\u00e6rdata. Den anvendte delen henger n\u00e6rt sammen med den forskningsbaserte delen fordi den har g\u00e5tt inn i det praktiske arbeidet med etableringen av en teknopark i tilknytning til Vitenskapsakademiet i Apatity. Dette er et av virkemidlene som russiske myndigheter har etablert for \u00e5 anvende kunnskap i n\u00e6ringsutviklingen og nyetableringer av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB). Andre virkemidler fremmet av myndigheter p\u00e5 regionalt og f\u00f8deralt plan er kartlagt i denne rapporten. 1.2 Bakgrunn Mye har skjedd i Russland siden oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen og det plan\u00f8konomiske systemet i 1991 til og innf\u00f8ringen av et mer markedsbasert \u00f8konomisk fundament startet opp. Mer enn 200 nye lover som ber\u00f8rer nesten alle segmenter i regjeringen og samfunnet for\u00f8vrig er blitt vedtatt. Det rettslige systemet er vesentlig forandret og et mer vestlig forretnings- og skatteregime er adoptert. Konstitusjonelt, eller i f\u00f8lge lovverket, er Russland n\u00e5 et demokratisk, sivilisert, moderne og kapitalvennlig land. I praksis derimot kan forholdet mellom de gode intensjonene og de faktiske forhold v\u00e6re av mer problematisk karakter. Russia could be a country galloping toward economic growth, with enterprise creation and human-rights improvements as well as achievements in other areas if the laws had any effect in practice (Goyal, 2003). 1\n\n\n\n10 Sannheten er i hvert fall litt mer skyggelagt. N\u00e5r det gjelder det rettslige systemet, kan det se bra ut p\u00e5 papiret, men i praksis sliter mange sektorer med at nye lover og forskrifter vedtas uten at de gamle forkastes. Systemet blir uoversiktlig og komplisert, og sanksjoner vanskelige eller tidvis umulige. Den utrolige veksten i russisk \u00f8konomi siden den \u00f8konomiske krisen i 1998, kan ogs\u00e5 med n\u00e6rmere \u00f8yesyn tilbakef\u00f8res til noen sv\u00e6rt f\u00e5 akt\u00f8rer innen olje-, gass eller mineralsektoren, og er sv\u00e6rt s\u00e5rbar ovenfor verdensmarkedets energiettersp\u00f8rsel. To tredeler av Russlands eksport best\u00e5r av olje og gass. Russlands ambisjon om \u00e5 v\u00e6re verdensledende som energileverand\u00f8r blir ogs\u00e5 tvilsom n\u00e5r man tar i betraktning at r\u00f8rledningene som brukes i gassindustrien i dag er mer enn 25 \u00e5r gamle, over 80 prosent av utstyret i oljesektoren er umoderne og foreldet, rundt 75 prosent av landets p\u00e5viste olje og gassreserver allerede er i produksjon, og har en forventet levetid p\u00e5 25 \u00e5r (Shevtsova, 2007). President Putin har ved flere offentlige uttalelser fremmet n\u00f8dvendigheten av en sterkere utvikling av innovasjonsbaserte sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB) i landet for \u00e5 sikre en mer stabil utvikling av den russiske \u00f8konomien med m\u00e5l \u00e5 diversifisere \u00f8konomien vekk fra olje og mot mer innovative sektorer. President Putin uttalte i januar 2005 f\u00f8lgende: The need to do away with too much dependence of our economy on raw material is obvious Unfortunately, not much has been done to implement this task Russland er blant annet, til tross for sin h\u00f8ye andel med h\u00f8yt utdannede mennesker, m\u00e5lt til \u00e5 ligge blant verdens minst innovative land (World Economic Forum 2006; OECD 2006). I f\u00f8lge russisk statistikk ser vi ogs\u00e5 en nedadg\u00e5ende trend i antall forsknings- og utviklingsinstitusjoner, personell innenfor forskning og utvikling med blant annet en halvering av antall forskere siden 1992 (Goskomstat 2004). Tilstanden for det sosiale systemet og den \u00f8konomiske infrastrukturen er fremdeles mangelfull. Korrupsjon, ineffektivitet, byr\u00e5kratiske hindringer og sosiale kriser 1 st\u00e5r fremdeles i veien for den substansielle endringen i landet. Myndighetene har med bakgrunn i den russiske \u00f8konomiens avhengighet til noe f\u00e5 mektige akt\u00f8rer innen olje og gass opprettet en rekke insentiver som for eksempel egne SMB st\u00f8ttebyr\u00e5er, nettverk, venturefond, industri- eller teknoparker med mer, alle med m\u00e5l om \u00e5 fremme utviklingen av mer innovasjonsbaserte sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. I en rapport om status for utviklingen av SMB og innovasjon i Russland utgitt av Fiskeriforskning januar 2007, ser man at til tross for myndighetenes gode intensjoner sliter de fremdeles med \u00e5 f\u00e5 en diversifisert \u00f8konomisk utvikling. Det er fremdels de f\u00e5 store og mektige industriakt\u00f8rene som bidrar mest til den \u00f8konomiske utviklingen i landet. Og President Putin har selv uttalt at de som starter opp egen bedrift i Russland i dag fortjener tapperhetsmedaljen p\u00e5 grunn av alle de byr\u00e5kratiske hindrene de m\u00e5 overkomme. Det viser at det til tross for de mange igangsatte virkemidlene fremdeles er en del utfordringer som m\u00e5 l\u00f8ses f\u00f8r de lykkes med sine m\u00e5l. I det f\u00f8lgende vil det presenteres en oversikt over de ulike virkemidlene som er igangsatt av myndighetene i Russland, b\u00e5de p\u00e5 regionalt og f\u00f8deralt plan, for \u00e5 fremme utviklingen av SMB og innovasjon i Russland. 1 En betydelig andel av befolkningen sliter med alkohol- og narkotikaproblemer, og HIV/AIDS og tuberkolose er et stadig voksende problem. 2\n\n\n\n11 2 Lovverk Formelt sett var USSR Loven om Individuell Arbeider Aktivitet fra 1986 det f\u00f8rste lovgivende tiltaket som oppmuntret til etablering av sm\u00e5 bedrifter. En sterk legal support ble i 1988 innf\u00f8rt med Loven om samarbeid i USSR, som er det konvensjonelle startpunktet for den nye utviklingen av entrepren\u00f8rskap i Russland. I f\u00f8lge statlig russisk statistikk viser det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret (1989) at antall andelsforetak ble femdoblet, sysselsettingen ble \u00e5ttedoblet, og utbyttet ble trettendoblet. Det oppstod en mangfoldig ikke-statlig bedriftsutvikling under legal status som kooperativer, etterfulgt av mulighetene til \u00e5 etablere joint ventures (Radaev, 2001). Det ble etter hvert vedtatt en rekke lover som ber\u00f8rte SMB utviklingen som listet opp nedenfor: Federal Law No.88-F3 on State Support for Small Entrepreneurship in the Russian Federation of 14 June 1995; Government Decree No on the State Committee of the Russian Federation for Support and Development of Small Entrepreneurship of 28 October 1995; Presidential Ordinance No. 563 on the State Committee of the Russian Federation for Support and Development of Small Entrepreneurship of 6 June 1995; Government Decree No on the Federal Programme of State Promotion for Smallscale Enterprises in the Russian Federation for the period of 18 December 1995; Federal Law on State Support of Small Entrepreneurship of 14 June 1995; Federal Programme of State Promotion for Small-scale Enterprises in the Russian Federation for the period ; Federal Law No. 222-F3 on a System of Simplified Taxation, Accountancy and Bookkeeping for Entities of Small-scale Entrepreneurship of 29 December 1995; Presidential Decree No. 491 on Extraordinary Measures of State Promotion of Small-scale Enterprises in the Russian Federation of 4 April I f\u00f8lge russisk lovgivning er kriteriene for \u00e5 kvalifisere en bedrift som liten (russisk SMB) er spesifisert i Lov No. 88-FZ Om statlig st\u00f8tte til sm\u00e5 bedrifter i den russiske f\u00f8derasjonen av 14. juni Sm\u00e5 bedrifter er i f\u00f8lge denne definisjonen (i) individuelle entrepren\u00f8rer, (ii) legale enheter 2 eller (iii) landbruksbedrifter hvor: kapitalbeholdningen fra statlige organer, veldedighetsorganisasjoner eller andre bedrifter ikke eier mer enn 25 prosent, og hvor det gjennomsnittlige antall ansatte ikke overstiger f\u00f8lgende maksgrenser: o 100 i industrien, bygge- og anleggsvirksomhet og transport; o 60 i landbruk og forskning; o 50 i engros sektoren; o 30 i detaljsalg og servicesektoren; og o 50 i andre sektorer. 2 I f\u00f8lge russisk lovgivning trenger ikke individuelle entrepren\u00f8rer \u00e5 registrere seg som en bedrift og disse entrepren\u00f8rene har et forenklet regnskapssystem og enkelte skattelettelser, mens de legale bedriftene er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re registrerte bedrifter og har ikke disse fordelene. 3\n\n.\")\n\n12 SMB er en internasjonal term for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. I Russland har ikke mellomstore bedrifter blitt inkludert i denne termen. Etter europeisk standard inkluderes bedrifter med inntil 250 ansatte som en SMB og i USA inkluderes bedrifter med inntil 500 ansatte som en SMB. Mens det i Russland har v\u00e6rt maksgrenser p\u00e5 henholdsvis 100, 60, 50 og 30 avhengig av type virksomhet. Det betyr at de mellomstore bedriftene ikke har blitt inkludert i russisk statistikk som en SMB og har dermed ikke f\u00e5tt tilgang til de insentivene som er opprettet til hjelp for SMBer. De mellomstore bedriftene har blitt sl\u00e5tt sammen med de store bedriftene i russisk statistikk. Dette har hatt betydning for muligheten til \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av SMB ved hjelp av tilgjengelig datamateriale. I utenlandske analyser av SMB-utviklingen i Russland har m\u00e5ltallene fra EU og USA med henholdsvis 250 og 500 ansatte blitt benyttet. Ved hjelp av beregninger ut fra det totale antallet \u00f8konomiske enheter i Russland, og andre tilgjengelige kilder som innmeldte regnskapstall, er de mellomstore bedriftene trukket ut fra de store bedriftene og lagt sammen med de sm\u00e5 bedriftene. P\u00e5 denne m\u00e5ten har man f\u00e5tt et mer sammenlignbart datagrunnlag for SMB utviklingen i Russland sett i forhold til andre land. Et annet moment som gj\u00f8r russisk statistikk mangelfull og usikker er at de mottar ingen data fra individuelle entrepren\u00f8rer og kan dermed ikke bidra med noen informasjon om denne type bedrifter. Her er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 benytte seg av andre kilder som regnskapstall og skattetall. 4\n\n\n\n13 3 Byr\u00e5er I f\u00f8lge russisk media er den typen bedrifter som er hurtigst voksende i Russland i dag, bedrifter som er etablert for \u00e5 hjelpe andre bedrifter \u00e5 etablere seg. Dette kan v\u00e6re uttrykt litt overdrevent, men gir likevel et inntrykk av at det er opprettet en rekke byr\u00e5er, b\u00e5de statlige og private, som satser p\u00e5 en type konsulent- eller r\u00e5dgivervirksomhet som skal bidra til \u00e5 fremme utviklingen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB). De bidrar med hjelp til \u00e5 skrive forretningsplaner, bist\u00e5r med \u00e5 sjekke ut markedspotensial for ulike produkter og s\u00e5 videre. Et par av disse byr\u00e5ene blir presentert nedenfor. 3.1 Russian Agency for Small and Medium Business Support (RA) Russian Agency for Small and Medium Business Support (RA) ble opprettet i 1992 p\u00e5 statlig initiativ med \u00f8konomisk drahjelp fra det britiske know-how fondet og med midler fra EUs Tacis program. Byr\u00e5et er n\u00e5 blitt privatisert og er uten statlig finansiering. Deres prim\u00e6re m\u00e5l er \u00e5 fremme utviklingen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB) i Russland. Dette gj\u00f8res blant annet ved \u00e5 lette arbeidet med \u00e5 etablere forretningsforbindelser, skrive forretningsplaner, sjekke ut reliabiliteten til potensielle forretningspartnere og promotere bedrifters tilbud gjennom deres informasjonsnettverk (www.siora.ru). De hjelper entrepren\u00f8rer med \u00e5 finne informasjon om tilbydere av varer og tjenester, de driver markedsunders\u00f8kelser, arrangerer forretningsreiser i russiske regioner, og bidrar med administrativ hjelp i forhandlinger. I tillegg bidrar RA med oppl\u00e6ring innen ledelse, informasjonsteknologi og markedsf\u00f8ring. RA best\u00e5r av fire ulike avdelinger: 1. Finansiell avdeling (unders\u00f8kelser av investeringsprosjekter, finansielle r\u00e5d med mer) 2. Informasjonsavdeling (s\u00f8ke etter forretningspartnere, bidra med informasjon om ulike regioners forretningsklima med mer) 3. Juridisk avdeling (registrering av selskaper, ordner ulike lisenser, bidrar med rettshjelp, forberede s\u00f8knader etter finansielle midler). 4. Forretningsoppl\u00e6ring (kurser og seminarer om hvordan man driver forretning i Russland). I 2004 ble RAs kvalitetsledelsessystem sertifisert i overensstemmelse med ISO 9001:2000 internasjonale standard. RA har 30 ansatte ved sitt kontor i Moskva. I tillegg til byr\u00e5et administrerer de et innovasjonssenter, et venturefond og innovasjonsinkubatorer. RA har et tett samarbeid med Finans- og utviklingsdepartementet, n\u00e6rings- og industrikammeret og andre statlige og ikke-statlige strukturer. De tar aktiv del i forberedelsen av nye lover, hjelper \u00e5 utvikle dekreter og resolusjoner og forsvarer interessene til SMB. RAs Generaldirekt\u00f8r er Victor Ermakov, sitter for tiden ogs\u00e5 i styret for Komiteen for SMButvikling i Handelskammeret. Siden 1999 har RA tatt aktiv del i organisering av nasjonale konferanser og kongresser som er dedikert problemer for SMB-utviklingen. RA samarbeider med utenlandske og internasjonale organisasjoner som blant annet EU, OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), UNIDO (United Nations 5\n\n\n\n14 Industrial Development Organization), UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development), Eurasia Foundation, USAID (United States Agency for International Development), DFID (The Department for International Development). RA har ogs\u00e5 tatt del i implementeringen av en rekke Tacis 3 (Technical Aid to the Commenwealth of Independent States) prosjekter, og samarbeider med tilsvarende byr\u00e5er fra Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Danmark, \u00d8sterrike og andre land. 3.2 Russian Marketing Association Russian Marketing Association (RAM) ble etablert i 1995 av ledende russiske bedrifter, banker, Universiteter, forskningsinstitusjoner og konsultasjonsselskaper. P\u00e5 grunn av aktivitetenes nasjonale karakter ga den russiske regjeringen assosiasjonen tillatelse til \u00e5 benytte benevnelse Russian og det russiske nasjonalsymbolet, selv om assosiasjonen er privat og ikke statlig. Blant RAM sine 160 medlemmer finner man ledende industribedrifter (blant annet LUKOIL, AVTOVAZ, Mobile Telesystems), banker og finansielle institusjoner (VneshEconBank, Alfa Bank, Sistema), forskningsinstitusjoner, revisjons- og konsultasjonsfirma, og universiteter og institutter med spesialisering innen markedsf\u00f8ring og ledelse. RAM er inndelt i tre ulike avdelinger: 1. Informasjons- og analyse avdeling 2. Internasjonal avdeling 3. Administrativ avdeling Den internasjonale avdelingen er verken kommersiell eller statlig den finansieres med hjelp av bidrag fra de store kundene som for eksempel AVTOVAZ, mens Informasjons- og analyseavdelingen og den administrative avdelingen er kommersiell og kundene betaler for deres tjenester. I tillegg finnes to datterselskaper hvor det ene driver med markedsf\u00f8ring og konsultasjon ( Marketing and Consulting Projects ) og det andre driver med forskning ( Research Center of RAM ). RAMs hovedaktiviteter er \u00e5: 1. Koordinere markedsf\u00f8rings- og investeringsprosjekter med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke bedrifters profitt. 2. Popularisere markedsf\u00f8ring p\u00e5 basis av praktiske resultater. 3. Utvikle markedsf\u00f8ringsstrategier for kapitalvekst i russiske bedrifter. 4. Utvikle verkt\u00f8ysett innen markedsf\u00f8ring for SMB-bedrifter. 5. Skape gunstige betingelser for en voksende andel skolerte markedsf\u00f8rere i Russland ved \u00e5 utvikle markedsf\u00f8ringsstandarder. 6. Samarbeide med internasjonale profesjonelle organisasjoner innenfor assosiasjonens fagfelt. 3 Tacis (Technical Aid to the Commenwealth of Independent States) er et EU program med m\u00e5l om \u00e5 hjelpe medlemene av Samvelde av uavhengige stater i deres overgang til et demokratisk markedsorientert system (www.wikipedia.org 2007). 6\n\n\n\n15 RAM henter informasjon og data fra internettportalen Russian Marketing Information System (RMIS) som ble opprettet i I 2004 ble RMIS transformert til en informasjon og analytisk portal bestemt for sm\u00e5 og mellomstore foretak. For f\u00f8rste gang i Russlands forretningspraksis ble et prinsipp kalt single window to marketing implementert. Dette prinsippet inkluderer alle typer markedsf\u00f8ringsservice fra \u00e5 bidra med informasjon, \u00e5 koordinere markedsf\u00f8ringsstrategi og legge strategi for investeringsprosjekter med mer.. Hovedm\u00e5let er \u00e5 hjelpe bedrifter p\u00e5 ulike niv\u00e5 - toppledere, entrepren\u00f8rer og markedsf\u00f8ringspersonale \u00e5 \u00f8ke konkurranseevnen gjennom \u00e5 synliggj\u00f8re alle mulighetene og instrumentene som markedsf\u00f8ringen kan tilby. Denne nettportalen er ogs\u00e5 ment til \u00e5 hjelpe utenlandske bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 det russiske markedet. Assosiasjonen samarbeider med offentlige forvaltningsinstitusjoner, og andre assosiasjoner og foreninger som innbefatter russisk n\u00e6ringsliv. I 2001 ble RAM medlem av Handelskammeret. RAM har ogs\u00e5 en rekke utenlandske kontakter. De har underskrevet samarbeidsavtale med 11 utenlandske assosiasjoner og organisasjoner (blant andre med amerikanske, finske og japanske organisasjoner). Hovedform\u00e5let med samarbeidet med utenlandske organisasjoner er \u00e5 bidra med potensielle prosjekter for medlemmene av RAM og RMIS, og drive informasjonsutveksling med m\u00e5l om \u00e5 opplyse utenlandske partnere om RAMs og deres medlemmers aktiviteter. Ved \u00e5 organisere felles konferanser og seminarer, og utvikle direkte samarbeid mellom medlemmer av RAM og utenlandske bedrifter og assosiasjoner, hjelper de russiske bedrifter med \u00e5 skaffe utenlandske kontakter. RAM \u00f8nsker videre \u00e5 f\u00e5 frem informasjon om sin virksomhet og deres medlemmers aktiviteter p\u00e5 et internasjonalt niv\u00e5 for \u00e5 utvide RAMs anerkjennelse som organisasjon og som representant for Russland p\u00e5 den internasjonale markedsf\u00f8ringsarenaen. For \u00e5 kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke russiske bedrifters konkurranseevne ved hjelp av markedsf\u00f8ringsinstrumenter inneb\u00e6rer det et behov for kvalifisert personale til \u00e5 drive med markedsf\u00f8ringsarbeid. RAM har derfor inng\u00e5tt avtaler med det Nederlandske Markedsf\u00f8ringsinstituttet (NIMA) og Education & training centre of the Netherlands (ETCN) om etterutdanning for russiske markedsf\u00f8rere slik at kan l\u00e6re vestlige standarder og metoder. Siden 1997 har RAM \u00e5rlig avholdt en internasjonal konferanse med navn Marketing in Russia. Denne konferansen blir tradisjonelt avholdt p\u00e5 slutten av \u00e5ret, for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 summere resultatene av forretnings\u00e5ret og definere hovedtrendene for den fremtidige utviklingen. Assosiasjonen har mange ulike kunder med mange ulike behov. Noen trenger hjelp til \u00e5 lage gode forretnings- og markedsf\u00f8ringsplaner, mens andre trenger \u00e5 f\u00e5 gjort markedsunders\u00f8kelser. Kundekretsen kommer fra mange ulike forretningsomr\u00e5der, og det er b\u00e5de nyetablerte bedrifter og bedrifter med lang erfaring som s\u00f8ker deres assistanse. De sm\u00e5 bedriftene som s\u00f8ker deres tjenester kommer hovedsakelig fra handel- og servicesektoren. Totalt, med de tre ulike avdelingene (pluss datterselskapene), arbeider det mellom 80 og 90 mennesker for RAM. Flest arbeider i Moskva, men de har i tillegg seks regionale kontorer liggende i Tatarstan, Varanezh, Kaliningrad, Novosibirsk, Tver og Tyumen. 7\n\n\n\n16 3.3 FASIE Foundation for Assistance to small Innovative Enterprises FASIE er en ikke-kommersiell statlig stiftelse som ble startet av den russiske regjeringens resolusjon No 65 fra februar Denne stiftelsens m\u00e5l er \u00e5: implementere regjeringens politikk for utvikling og hjelp til sm\u00e5 innovative bedrifter tilby hjelp enten ved hjelp av direkte finansiell karakter, eller ved informasjon implementere prosjekter som bidrar til \u00e5 utvikle nye high-tech produkter skape og utvikle en infrastruktur for SMB FASIE fungerer b\u00e5de som en initiativtaker og en deltaker i utviklingen av lover og regler som ber\u00f8rer SMB-aktivitetene. Siden stiftelsens oppstart i 1994 har mer enn fire tusen SMB fra ulike regioner rundt om i landet s\u00f8kt om st\u00f8tte, ut fra disse har et ekspertpanel valgt \u00e5 gi rundt to tusen tilslag. Stiftelsens internasjonale partnere er blant annet Tacis (Technical Aid to the Commenwealth of Independent states) og Eurasia. Og de har knyttet til seg kontakter med lignende organisasjoner i Frankrike, England og USA med flere. Hvert \u00e5r bidrar ogs\u00e5 stiftelsen med hjelp til over 150 sm\u00e5 bedrifter i spesialiserte utstillinger innenfor medisin, ingeni\u00f8r, bioteknologi, IT med mer. 8\n\n\n\n19 5 Fond/konkurranser Det er etablert en rekke ulike fond som har som m\u00e5l om \u00e5 bidra med venturekapital og det arrangeres ogs\u00e5 en rekke konkurranser hvor akt\u00f8rer skriver forretningsplaner for en ide de \u00f8nsker \u00e5 kommersialisere. Akt\u00f8ren med den beste forretningsideen f\u00e5r muligheten til \u00e5 realisere sin forretningsplan, enten med \u00f8konomisk hjelp og/eller hjelp til n\u00f8dvendig tilrettelegging,. 5.1 Statlig ventureselskap Andrey Shironov, den russiske viseministeren i \u00f8konomi, la frem i en tale i mai 2006 at i l\u00f8pet av 2006 skulle det etableres et statseid ventureselskap. Selskapet skulle f\u00e5 en kapitalbeholdning p\u00e5 RUR 15 milliard (ca NOK 3,75 mrd) som skulle allokeres fra statsbudsjettet. Selskapets misjon er \u00e5 etablere 8-15 venturefond i Russland med en statlig deltakelse p\u00e5 mellom prosent. Resterende andel skal komme fra private investorer. Hvert fond skal ikke overg\u00e5 en beholdning p\u00e5 mer enn RUR 3 milliard (ca NOK 750 mill). Disse venturefondene skal igjen investere i high-tech og innovative bedrifter. Staten ville videre begrense sin andel av profitten til en femtedel av refinansieringsraten som er satt av den russiske Sentralbanken. 5.2 FASIE - Foundation for Assistance to small Innovative Enterprises Stiftelsen FASIE som ble beskrevet i avsnitt 3.3 har en rekke ulike fond, eller programmer som de kaller det, hvor SMB bedrifter kan s\u00f8ke om st\u00f8tte. Disse blir beskrevet nedenfor Programmet Start Start er et fond som skal bidra med finansiering av startkapital til innovative prosjekter i et tidlig utviklingsstadium. Fondets finansieringskilde er Det f\u00f8derale forskningsbudsjettet). Det viktigste m\u00e5let for programmet er at de sammen med forskere, ingeni\u00f8rer og studenter skal bidra til \u00e5 \u00f8ke produksjon av nye varer/tjenester. Fondet bidrar med et tilskudd p\u00e5 hele RUR 4,5 millioner fordelt over tre \u00e5r til hver av de bedriftene som f\u00e5r tilsagn. I 2004 fikk ca 350 tilsagn av totalt ca s\u00f8kere, Av de 350 var det ca 40 fra regionene, mens de resterende var fra Moskva og St. Petersburg oblast. 1. \u00e5r: RUR (ca NOK )blir gitt som oppstartsbevilgning f\u00f8rste \u00e5ret med en pengeutbetaling kvartalsvis med RUR (ca NOK ) hvert kvartal. Etter hvert kvartal kreves avlevert en kvartalsrapport. Denne rapporten skal gi en tilfredsstillende dokumentasjon av hvilket arbeid som er gjort i foreg\u00e5ende kvartal. Dette er penger som blir \u00f8remerket produksjonsutstyr, produksjonslokale etc. og ikke til ansattes l\u00f8nn. 11\n\n som skulle allokeres fra statsbudsjettet.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8576d8fa-4d6b-496f-8463-50361c7ab2b9"}
{"url": "http://docplayer.me/79699-F-o-r-s-k-r-i-f-t-om-bruk-av-og-orden-i-grenland-havnedistrikt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:10:19Z", "text": " Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilk\u00e5r.\")\n\n4 2-6 (dekking av utl\u00f8ps\u00e5pninger) Under opphold ved kai skal fart\u00f8yer forsvarlig avstenge utl\u00f8ps\u00e5pninger som vender mot kaia eller mot andre fart\u00f8yer i den utstrekning det er n\u00f8dvendig for at spillvann, damp eller lignende ikke skal v\u00e6re sjenerende eller volde fare. 2-7 (r\u00f8ykutvikling) Fart\u00f8yer i havna m\u00e5 ikke for\u00e5rsake sot eller r\u00f8ykutvikling som kan v\u00e6re til un\u00f8dig sjenanse eller medf\u00f8re skade. 2-8 (st\u00f8yende arbeid og lignende) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet st\u00f8yende arbeid p\u00e5 fart\u00f8yer i havnedistriktet. KAP. III. BRUK AV KOMMUNENES HAVNEAREALER OG HAVNEANLEGG 3-1 (virkeomr\u00e5de med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunene eller av selskap og sammenslutning der kommunene eier 50% eller mer, her benevnt kommunenes havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sj\u00f8areal som brukes til havneform\u00e5l. 3-2 (adgang til kommunenes havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunenes havnearealer og havneanlegg. 3-3 (bruk av kommunenes havnearealer og havneanlegg) Enhver m\u00e5 rette seg etter de bestemmelser og p\u00e5legg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunenes havnearealer og havneanlegg. Kommunenes havnearealer og havneanlegg m\u00e5 ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnas normale aktiviteter. 3-4 (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunenes havnearealer og havneanlegg m\u00e5 ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l.\n\n Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet st\u00f8yende arbeid p\u00e5 fart\u00f8yer i havnedistriktet. KAP. III.\")\n\n5 Likeledes m\u00e5 ikke kommunenes havnearealer brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medf\u00f8rer sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 3-5 (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport m\u00e5 skje forsvarlig slik at kommunenes havnearealer og havneanlegg ikke p\u00e5f\u00f8res skader. Varer m\u00e5 ikke slepes p\u00e5 kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kj\u00f8ret\u00f8y, jernbanevogn eller fart\u00f8y uten forsvarlig underlag. 3-6 (tungt godsh\u00e5ndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godsh\u00e5ndteringsutstyr m\u00e5 grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. 3-7 (frist for utf\u00f8relse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for n\u00e5r lasting eller lossing skal v\u00e6re ferdig utf\u00f8rt. 3-8 (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort p\u00e5 det sted havneadministrasjonen anviser. 3-9 (oppbevaring av varer o.l.) Intet m\u00e5 opplegges p\u00e5 kommunenes kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse m\u00e5 ikke komme n\u00e6rmere kaikant enn 1 meter og n\u00e6rmere kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fart\u00f8yer, fort\u00f8yningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper m\u00e5 ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengere tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko n\u00e5r forholdene gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. Kommunene er ikke forpliktet til \u00e5 inngjerde eller f\u00f8re tilsyn med opplagte varer p\u00e5 sine kaier, lager eller arealer.\n\n Ved bruk av tungt godsh\u00e5ndteringsutstyr m\u00e5 grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides.\")\n\n\n Kj\u00f8ret\u00f8yer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens\")\n\n7 4-4 (overlastede fart\u00f8yer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sj\u00f8dyktige fart\u00f8yer \u00e5 forlate kai eller fort\u00f8yning, samt beordre slike fart\u00f8yer til n\u00e6rmeste land eller kai. 4-5 (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, fl\u00e5ter o.l. hvor det p\u00e5g\u00e5r anleggsarbeide i og ved sj\u00f8en, skal det vises s\u00e6rlig aktsomhet. Passerende m\u00e5 om n\u00f8dvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppst\u00e5r b\u00f8lgeslag eller annen fare for skader. 4-6 (isbryting) Utenfor de alminnelig benyttede skipsleiene m\u00e5 ingen bryte r\u00e5k eller lage annen \u00e5pning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgj\u00f8r hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. 4-7 (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg A eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen v\u00e6re belyst. Bestemmelsene gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker eller for \u00e5 berge verdier, m\u00e5 skje f\u00f8r tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykking. 4-8 (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes f\u00f8r det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. KAP. V. SUPPLERENDE BESTEMMELSER 5-1 (forbud mot bruk av sidepropell)\n\n Utenfor de alminnelig benyttede skipsleiene m\u00e5 ingen bryte r\u00e5k eller lage annen \u00e5pning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra\")\n\n8 5-2 (ferge- og fl\u00f8ttmannstrafikk) Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervsmessig ferge- og fl\u00f8ttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke n\u00e5r det kreves tillatelse fra annen myndighet. 5-3 (registrering av slepeb\u00e5ter, lektere o.l.) Den som disponerer losjiskip, lektere, slepeb\u00e5ter, vannb\u00e5ter, bunkersb\u00e5ter, verkstedb\u00e5ter eller produksjonsfart\u00f8yer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet, skal innen utgangen av januar hvert \u00e5r melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fart\u00f8yer av denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i l\u00f8pet av \u00e5ret, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen. Dersom fart\u00f8y nevnt i foreg\u00e5ende ledd ikke er p\u00e5f\u00f8rt registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av havneadministrasjonen som ogs\u00e5 bestemmer hvordan nummeret skal p\u00e5f\u00f8res fart\u00f8yet. Det registeret havneadministrasjonen f\u00f8rer etter denne bestemmelse, skal v\u00e6re offentlig. 5-4 (passering av bruer, kanaler m.v.) Under seilas i elva fra Porsgrunn til Skien skal fart\u00f8yer ikke g\u00e5 med st\u00f8rre fart enn sikker seilas i forhold til r\u00e5dende str\u00f8mforhold tilsier og ta beh\u00f8rig hensyn til fart\u00f8yer m.v. som ligger langs land. Fart\u00f8yer har plikt til \u00e5 rette seg etter de bestemmelser om gjelder ved seilas i elva, herunder passering av bruer og trange seill\u00f8p. (Se vedlegg 2) 5-5 (tillatelse til anlegg og innretninger) I havnedistriktet m\u00e5 ingen legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. fl\u00e5ter, kiosker, husb\u00e5ter, losjiskip, fort\u00f8yningsinnretninger, merker, b\u00f8yer o.l., uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil v\u00e6re til ulempe for ferdselen eller andre brukere av omr\u00e5det. 5-6 (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) N\u00e5r bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer f\u00f8r den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke m\u00e5 skje uten tillatelse.\n\n\n\n10 5-14 (berging av gjenstander) Berges det gjenstander innen havneomr\u00e5det av andre enn eieren, skal det bergede overlates til havneoppsynet (forskrift om bruk av innseilingen til Grenland havnedistrikt) Se vedlegg (fartsbegrensning) Se vedlegg 5 KAP. VI. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 6-1 (opphevelse) Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av 8 bokstav b og 56 i lov om havnevesenet av 24. juni (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 m\u00e5neders varsel. Dersom det ikke er mulig \u00e5 varsle eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel.\n\n Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aae7690-e85f-4bd4-9ec3-d09c5761c7db"}
{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/destiny-the-taken-king-244006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00460-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:34Z", "text": "07.12.2015\n\n\n\nSe hva som skjuler seg bak \u00e5rets f\u00f8rste kalenderluke\n\nJulekalenderen er i gang, og vi har mye kult p\u00e5 lager til dere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73fe7850-4f59-472b-8b85-aa5349b6d07d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shivpuri_(distrikt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:32Z", "text": "Barn i alderen 0 til 6 \u00e5r utgjorde 16,26\u00a0% i 2011 mot 19,60\u00a0% i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011 mot 907 i 2001.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09708f0c-d795-4e1d-ae42-4f333bc6c7de"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Slik-blir-valgnatten-pa-btno-231490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:17Z", "text": "# Slik blir valgnatten p\u00e5 bt.no\n\nHvem som blir verdens mektigste mann de neste fire \u00e5rene kan bli avgjort i vippestatene tidlig p\u00e5 natten, norsk tid.\n\nNatt til onsdag skal amerikanerne bestemme hvem som blir verdens mektigste mann mellom 2013 og 2017.\n\nValgresultatet vil trolig v\u00e6re klart tidlig p\u00e5 morgenen norsk tid, men mye kan v\u00e6re avgjort allerede tidlig p\u00e5 natten.\n\n*P\u00e5 bt.no kan du f\u00f8lge l\u00f8pende oppdateringer gjennom hele natten fra BTs journalister i Bergen og USA.*\n\n## Tre vippestater blir avgj\u00f8rende\n\nDet er to faktorer som avgj\u00f8r hvor tidlig en vinner kan k\u00e5res:\n\n - St\u00f8rrelsen p\u00e5 prosentmarginene i valgdagsm\u00e5lingene, spesielt fra vippestatene. Valgdagsm\u00e5linger og forel\u00f8pige resultater med store marginer vil f\u00f8re til at vinneren kan utpekes tidligere.\n - Hvor godt disse valgdagsm\u00e5lingene stemmer overens med de allerede opptalte lokale resultatene i delstaten. Skal du p\u00e5 jobb onsdag, men fortsatt vil f\u00f8lge valget, har vi laget en\n\nHvordan vippestatene avgj\u00f8r valget\n\noversikt over de mest sentrale tidspunktene du b\u00f8r vite om \u2014 n\u00e5r du bestemmer deg for om du skal legge deg sent eller st\u00e5 opp ekstra tidlig.\n\n\u2014 De viktigste vippestatene er Ohio, Florida og Virginia. Det vil v\u00e6re stor spenning knyttet til valgdagsm\u00e5lingene herfra, sier Svein Melby, forsker ved Senter for transatlantiske studier.\n\n## Klokken 01.00 til 02.00\n\nPresidentvalget vil bli avgjort i de viktige vippestatene, hvor begge presidentkandidatene har satset enorme ressurser de siste ukene.\n\nKlokken 01.00 norsk tid stenger valglokalene i seks delstater, og valgdagsm\u00e5linger fra disse offentliggj\u00f8res nesten umiddelbart.\n\n\u00abObama er en middelm\u00e5dig president\u00bb\n\nEn time etter midnatt vil\n\nKvarteret skal ha valgvake til kl. 06\n\nderfor alles \u00f8yne derfor v\u00e6re rettet mot Virginia, som er f\u00f8rst ut av vippestatene til \u00e5 stenge valglokalene og offentliggj\u00f8re valgdagsm\u00e5lingene.Klokken 01.30 kommer de f\u00f8rste forel\u00f8pige tallene fra Ohio, som med sine 18 valgmenn trolig er den viktigste vippestaten av dem alle. Siden 1944 har vinneren av delstaten ogs\u00e5 vunnet presidentvalget. Det eneste unntaket er i 1960.\n\nIf\u00f8lge denne interaktive grafikken fra New York Times, vil den sittende presidenten Barack Obama bli gjenvalgt dersom han vinner b\u00e5de Ohio og Florida.\n\n## Klokken 02.00 til 03.00\n\nKlokken 02.00 stenger de siste valglokalene i den sv\u00e6rt viktige vippestaten Florida \u2014 som har 29 av de 538 valgmennene som offisielt velger USAs president og visepresident.\n\n\u2014 I Florida er meningsm\u00e5lingene veldig jevne. Hvis det gjenspeiler seg i valget, kan det ta lang tid f\u00f8r vi har et entydig resultat. Romneym\u00e5 imidlertid vinne b\u00e5de Virginia og Florida for \u00e5 holde spenningen, mens veien til seierogs\u00e5 blir fryktelig smal uten Ohio, sier Are T\u00e5gvold Flaten, statsviter og redakt\u00f8r for amerikanskpolitikk.no.\n\nDe som hater Obama\n\nMitt Romney har lenge ledet meningsm\u00e5lingene i Florida, og den respekterte bloggen FiveThirtyEight ansl\u00e5r det som 55 prosent sikkert at republikaneren vinner her.Mellom 02.00 og 03.00 offentliggj\u00f8res ogs\u00e5 valgdagsm\u00e5lingene for Pennsylvania.\n\nMeningsm\u00e5lingene viste at Obama mandag hadde en knapp ledelse i delstaten, men Romney-kampanjen i g\u00e5r gjorde et siste desperat fremst\u00f8t for \u00e5 stjele Pennsylvania i ellevte time.\n\nI tillegg offentliggj\u00f8res valgdagsm\u00e5lingene fra New Hampshire mellom 02.00 og 03.00 natt til onsdag.\n\n## Klokken 03.00 til 04.00\n\nGrunnet tidsforskjellene innad i USA, stenges ikke valglokalene i Wisconsin, Minnesota og Colorado f\u00f8r klokken 03.00 norsk tid.\n\n\\- Valget er allerede avgjort\n\nColorado har ni valgmenn, og stemmer\n\n\\- Dere vet at jeg kjemper med nebb og kl\u00f8r for vanlige familier. Det er derfor h\u00e5ret mitt er blitt gr\u00e5tt.\n\ntradisjonelt republikansk.\n\nDenne gangen ser det imidelertid ut som at Demokratenes Barack Obama kan g\u00e5 av seieren i denne delstaten, if\u00f8lge RealClearPolitics.\n\n## Klokken 04.00 til 05.00\n\nKlokken 04.00 kommer valgdagsm\u00e5lingene fra Iowa og Nevada, de to siste tradisjonelle vippestatene. I begge delstatene virker Obama \u00e5 ha en relativt komfortabel ledelse.\n\nI dette tidsrommet vil opptellingen i Florida, Virginia og Ohio ha kommet s\u00e5 langt at det kan v\u00e6re mulig til \u00e5 k\u00e5re en vinner i de tre viktigste vippestatene.\n\n\u2014 Har Obama tatt en av disse tre, begynner han \u00e5 n\u00e6rme seg gjenvalg. Grunnet fordelingen av de andre delstatene, er vippestatene viktigst for Mitt Romney, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk.\n\n\u2014 Tar Obama eksempelvis to av tre eller tre av tre, s\u00e5 har han vunnet, legger han til.\n\n## Resultatet kan dr\u00f8ye\n\nDe aller siste valglokalene langs den amerikanske vestkysten stenger klokken 05.00 norsk tid. Derfor vil ikke de store amerikanske mediehusene k\u00e5re noen vinner f\u00f8r etter klokken fem onsdag morgen, selv om resultatet skulle v\u00e6re \u00e5penbart.\n\nVed presidentvalget i 2008 ble Obama k\u00e5ret til vinner av de st\u00f8rste TV-kanalene klokken 05.01 norsk tid. 14 minutter senere erkjente motstanderen John Mccain nederlaget.\n\nDenne gangen kan imidlertid de sene morgentimer bli en nervepirrende aff\u00e6re.\n\n\u2014 Trolig vil valget v\u00e6re s\u00e5 jevnt denne gangen at ingen av mediehusene t\u00f8r \u00e5 erkl\u00e6re en vinner like tidlig som sist, sier USA-entusiasten og forfatteren Jan Arild Snoen, som ogs\u00e5 er skribent for det konservative tidsskriftet Minerva.\n\n## \\- Sikker p\u00e5 seier\n\nAre T\u00e5gvold Flaten r\u00e5der de som \u00f8nsker \u00e5 se et m\u00f8nster i de l\u00f8pende resultatene opp mot de siste meningsm\u00e5lene som ble gjennomf\u00f8rt f\u00f8r valglokalene \u00e5pnet.\n\n\u2014 Det blir for spennende \u00e5 se om elektoratet ser ut slik som meningsm\u00e5lingsbyr\u00e5ene har antatt, sier Flaten.\n\nSelv om \u00e5rets presidentvalg ser ut til \u00e5 bli sv\u00e6rt jevnt, er Nate Silver, mannen bak bloggen FiveThirtyEight, overbevist om at Obama f\u00e5r fire nye \u00e5r i Det hvite hus.\n\n\u2014 Obama hadde f\u00f8r helgen 83,7 prosent sjanse til \u00e5 vinne, basert p\u00e5 hvordan de sammenlagte meningsm\u00e5lingene p\u00e5 delstatsniv\u00e5 har sett ut over tid. For at Romney skal vinne, m\u00e5 alle disse meningsm\u00e5lingene ha v\u00e6rt gale, mener Silver.\n\n# Fakta: S\u00e5 jevnt er det i vippestatene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7d0718-812b-456f-82a9-b82df4dbabf0"}
{"url": "http://docplayer.me/2620812-4-2006-bladet-er-ditt-men-la-ogsa-gjerne-noen-andre-fa-lese-det-www-momentum-nu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:39Z", "text": "3 MOMENTUM program v\u00e5r 2007 Livsglede 4/2006 Gi gave eller testamentere til Momentum? R e k l a m e b y R \u00e5 e t t R i p p e l a s - F O t O : t H O R e N F e l D t - t R y k k e t Testamentariske gaver P\u00e5 vei mot fremtiden Du kan f\u00e5 tilsendt Momentums brosjyre Testamentariske Gaver gratis ved \u00e5 ringe Momentum p\u00e5 tlf eller sende en epost til: Januar 19-21/1, Likemanns/ledersamling, Hotell Hadeland, Gran Mars 23-25/3, Momentumweekend, Quality Hotel R\u00f8ros Merk av disse datoene i kalenderen din og hold dem av\\! Livsglede 4/2006 I Norge finnes det i dag ca mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler mangler som f\u00f8lge av dysmeli (medf\u00f8dt), sykdom eller ulykke. Det er bedre \u00e5 tenne et lys enn \u00e5 forbanne m\u00f8rket. Dette er Momentums motto og Momentum arbeider for at mennesker med amputasjon skal f\u00e5 et bedre liv. Det gj\u00f8r vi blant annet ved \u00e5: Finansiere forskning p\u00e5 amputasjonsog fantomsmerter, amputasjonskirurgi, gangtrening Inspirere til nytenkning og bidra til forbedring av proteser og ortopediteknisk service Bes\u00f8ke amputerte og p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 sykehus og rehabiliteringssenter (likemannstjenesten) Drive kursvirksomhet og oppl\u00e6ring av likemenn Arrangere temakvelder og weekend samlinger for amputerte og p\u00e5r\u00f8rende Utgi medlemsblad og informasjons materiell Drive lobbyvirksomhet overfor politkere og myndigheter innen relevante omr\u00e5der Vise utstillingen Livsglede for \u00e5 spre livsglede og informasjon om livet som protesebruker For \u00e5 fortsette dette arbeidet er vi avhengige av st\u00f8tte. Det Momentum mottar av det offentlige hjelper, men det er ikke nok for \u00e5 kunne utf\u00f8re alle de viktige oppgavene som er n\u00f8dvendig. Uten tilskudd, sponsing, arv og gaver m\u00e5 vi si nei til folk som trenger oss. Ved \u00e5 gi en gave n\u00e5 eller ved \u00e5 testamentere til Momentum kan du hjelpe oss \u00e5 hjelpe flere amputerte og p\u00e5r\u00f8rende. Vi har laget et hefte med informasjon om dette som du kan f\u00e5 p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Vennligst kontakt meg hvis du \u00f8nsker \u00e5 hjelpe Momentum \u00f8konomisk og lurer p\u00e5 hvordan du best kan gj\u00f8re dette. Nils-Odd T\u00f8nnevold (Styreleder) Telefon: Direkte: E-post: Momentum, Pb 49 Sk\u00f8yen, 0212 Oslo Akupunktur virkar Momentum-Styret onsker alle en riktig varm og trivelig jul\\! I Sondreposten nr 02/06 er det eit referat fr\u00e5 eit foredrag av anestesilege Finn Reiestad om blokkering av triggerpunkt. Det h\u00f8yrest interessant ut det han driv med og skal pr\u00f8ve ut p\u00e5 amputerte med fantomsmerter. Men eg reagerte n\u00e5r eg las at han har uttalt at akupunktur ikkje virkar p\u00e5 fantomsmerter. Eg har skrive om dette f\u00f8r i bladet for mange \u00e5r sidan. No vil eg gjere det igjen, for \u00e5 fortelje at eg seinast no i haust har f\u00e5tt hjelp av akupunkturbehandling mot dei kroniske fantomsmertene eg har i venstre underarm. Eg vart amputert i 1980, s\u00e5 det er berre fantastisk at eg kan f\u00e5 hjelp sj\u00f8lv om eg har g\u00e5tt s\u00e5 lenge med smerter. Vil ogs\u00e5 seie at eg pr\u00f8vde alt mogleg mot smertene f\u00f8r eg endeleg fekk resultat av akupunktur. Eg hadde mange behandlingar f\u00f8r eg kjende at det skjedde noko s\u00e6rleg, men ga aldri opp. Det har vore mykje utpr\u00f8ving med kvar n\u00e5lene skal setjast, og eg merkar at p\u00e5 visse punkt har dei god effekt. Dei virkar best viss dei vert sette der det er vondast \u00e5 ta p\u00e5 underarmen. Elles vert dei og sette i andre armen og t\u00e6rne. Sist vart ei n\u00e5l innsett bak armhola, for der synest eg det gjer s\u00e5 godt \u00e5 massere, og det trur eg var det som den gongen gjorde underverk. For mange \u00e5r sidan byrja eg \u00e5 f\u00f8le det som om handa var knytta s\u00e5 neglene grov seg inn i handflata. Den f\u00f8lelsen vart heilt borte etter behandling med akupunktur, og eg har aldri kjent det slik sidan\\! Hausten 2004 var smertene s\u00e5 store at eg vurderte alvorleg \u00e5 f\u00e5 lamme armen, men igjen fekk eg hjelp. Som sagt har ogs\u00e5 no smertene vorte mindre etter 2 behandlingar. Eg skulle gjerne visst om andre med fantomsmerter har opplevd det same. Skriv gjerne til Sondreposten og fortell om det. Berit Signy Sporst\u00f8l\n\n\n\n4 Livsglede 4/2006 Harriet Lea, Torstein M\u00f8ller, Kirsten M\u00f8ller, Fredrik Johansen og Reidun Saga ble svimesl\u00e5tt av den vakre nordnorske naturen. Idyllisk weekend tur til Troms\u00f8 Tekst og foto: Espen Andreassen Momentum-medlemmer fra hele landet samlet seg i Troms\u00f8 for en helg utenom det vanlige i magiske omgivelser. Trivsel og erfaringsutvekslinger var tema. Fredag 1. september var medlemmer i Momentum fra hele landet samlet p\u00e5 Rica Ishavshotell i Troms\u00f8 for det som skulle bli en sosial og l\u00e6rerik helg, med det som skulle vise seg \u00e5 bli spesielt fokus p\u00e5 det sosiale. Sist gang en slik samling gikk til Nord- Norge var da den var i Harstad i Men etter turen til Troms\u00f8 blir det neppe lenge til neste gang Nord-Norge blir bes\u00f8kt. JURIDISK r\u00e5dgivning Helgen startet i det mer informative hj\u00f8rnet med foredrag. Advokat P\u00e5l Rynning fra Dialogadvokatene AS og advokat Irene \u00c5nstad Staavi fra Sparebank 1 Forsikring ga nyttig informasjon om trygderettigheter og erstatning ved personskade. Bakgrunnen for foredraget var den manglende kunnskapen som finnes blant amputerte og p\u00e5r\u00f8rende om hvilke \u00f8konomiske og sosiale ordninger som finnes. Vi har advokater inne i veldig mange saker, og det er veldig mange saker der det er usikkerhet, sa Rynning. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 \u00e5 fortsette livet, i stedet for \u00e5 bli belemret med det juridiske og \u00f8konomiske, la han til. Grunnet tidspress under foredragene p\u00e5pekte advokatene at de ikke fikk g\u00e5tt gjennom s\u00e5 mye som de helst ville. Er det riktig \u00e5 si at det ble litt amputert? ble det med latter spurt fra salen. Dermed var tonen for weekenden satt. Likemenn- og kvinner Etter timer med mye informasjon ble den f\u00f8rste dagen avrundet med fiskemiddag p\u00e5 Ricas restaurant. Mange amputerte og p\u00e5r\u00f8rende var p\u00e5 Momentumweekend for f\u00f8rste gang, og kvelden ble en fin m\u00e5te \u00e5 stifte bekjentskaper p\u00e5 til langt ut p\u00e5 kvelden. Torstein M\u00f8ller, bosatt p\u00e5 Senja men opprinnelig fra Skien, har etter hvert f\u00e5tt se den store nytten i disse samlingene. Her treffer jeg veldig mange andre som er i samme situasjon og f\u00e5r ta del i hva de har erfart, sier han. Disse erfaringutvekslingene, som har blitt mer kjent som en Likemannsordning, har etter hvert blitt sv\u00e6rt viktig for Momentums samlinger. Og s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan enkelte har klart seg bra til tross for store handikap, legger han til.\n\n\n\n5 Livsglede 4/2006 Livsglede 4/2006 Badestampen p\u00e5 hotellet i Sommar\u00f8y ble popul\u00e6r hos de feststemte Momentum-medlemmene. Erik Ax, \u00c5se Ovesen, Kari Janne Pettersen og Jan Roger Klakegg med utsikt til Troms\u00f8ybroa og Ishavskatedralen i bakgrunnen. Klageggen smiler lurt. Torstein og Kirsten M\u00f8ller storkoser seg under picnicen i det fri. L\u00f8rdagens lunch ble nytt i friluft utenfor Sj\u00f8mannsskolen i Troms\u00f8. Hvaler og badestamp L\u00f8rdagen var det tid for aktiviteter i det langt mer avslappede hj\u00f8rnet. Mange av deltakerne bes\u00f8kte Troms\u00f8 for f\u00f8rste gang, og dermed var det p\u00e5 sin plass med en sightseeing med buss og guide rundt i byen. Turen gikk bl.a. innom universitetet, polarmuseet og Ishavskatedralen. Deretter var det picnic p\u00e5 h\u00f8ydedraget Rambergan med praktfull utsiktover Tromssundet med de bakenforliggende fjell. Helgens h\u00f8ydepunkt var likevel utflukten til Sommar\u00f8y utenfor Kval\u00f8y. Klokken fem var deltakerne p\u00e5 pletten i hvalsafarib\u00e5ten Cetacea og turen kunne dermed g\u00e5 rundt Kval\u00f8ya og frem til Sommar\u00f8y. Hold p\u00e5 lue, kl\u00e6r og alle l\u00f8se kroppsdeler, for n\u00e5 drar vi fra kai, meldte kapteinen. De helt store hvalene uteble fra sightseeingen denne gang, men \u00f8rner og niser gjorde sitt til at selve turen ble minnerik. Det var en fin tur den, jeg tar den gjerne fem ganger til, sa Svein-Erik Blidberg. Kvelden for \u00f8vrig ble tilbrakt i de sjeldent vakre omgivelsene p\u00e5 Sommar\u00f8y. Kystlandskapet i og rundt den idylliske lille \u00f8ya er av det helt sjeldne slaget, med holmer, h\u00f8ye fjell, krystallklart hav og et yrende havliv. Etter hvert som det led mot kveld dristet enkelte av weekendens deltakere seg til og med til \u00e5 ta en dukkert i det lokale hotellets badestamp. Det mest popul\u00e6re av helgens innslage kan det likevel tyde p\u00e5 var den lokale trubaduren Geir Steinersen. Med sanger og vitser b\u00e5de til latter og ettertanke var det mange som ble synlig ber\u00f8rt. S\u00e5 mye ble han satt pris p\u00e5 at han skulle en dog f\u00e5 en st\u00e5ende invitasjon fra styremedlem i Momentum, Lillian Perret, om en helaften sammen med damene i badestampen. Mange sliter Etter en avslappet l\u00f8rdag var det s\u00f8ndag igjen tilbake til det mer informative og praktiske. Medlemmene ble delt inn i team for gruppearbeid og diskusjon med p\u00e5f\u00f8lgende oppsummering. Nestleder i Momentum er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med hvordan weekenden har g\u00e5tt. Han har etter hvert deltatt p\u00e5 en del av dem, og bes\u00f8ket til Troms\u00f8 har fort blitt en av favorittene. Han sier ogs\u00e5 at han ser hvor mye disse weekendene betyr for Momentums medlemmer. Mange av dem har normalt ikke s\u00e5 mange likesinnede \u00e5 g\u00e5 til for erfaringsutvekslinger. Jeg vet at mange av de som kommer hit sliter veldig og som gleder seg til denne weekenden. De samler opp krefter, har det g\u00f8y, og s\u00e5 drar de hjem og er slitne lenge, sa Bornkessel. S\u00e5 er det bare for Momentums medlemmer \u00e5 begynne \u00e5 samle opp krefter igjen til neste samling. Neste \u00e5r g\u00e5r turene i Momentums weekender til henholdsvis R\u00f8ros p\u00e5 v\u00e5ren og Haugesund p\u00e5 h\u00f8sten. Jan-Roger Klakegg Jan-Roger (22) kommer fra J\u00f8lster i Sogn og Fjordane. Der levde han et helt normalt liv fram til 2003 da han mistet begge f\u00f8ttene i en bilulykke. Ulykken skjedde mens han var p\u00e5 jobb som elektriker. Han har v\u00e6rt p\u00e5 mange samlinger f\u00f8r og n\u00e5 bes\u00f8ker han Nord-Norge og Troms\u00f8 for f\u00f8rste gang sammen med sine venner i Momentum. Jeg skulle jo egentlig inn i milit\u00e6ret her oppe, men det slapp jeg unna, merkelig nok, sier han med et sardonisk smil. Selv om det bare er tre \u00e5r siden den fatale ulykken, har han greid \u00e5 holde en positiv innstilling. Han skyr aldri unna en mulighet til \u00e5 sl\u00e5 en vits. Som for eksempel da Momentums leder Nils- Odd T\u00f8nnevold spurte han om begge benene hans var amputert. Ja skal man gj\u00f8re noe, skal det gj\u00f8res skikkelig, svarte han da. Hum\u00f8ret har jeg funnet fram, uten det blir det et kjedelig liv, sier han. Torstein og Kirsten M\u00f8ller Torstein M\u00f8ller kommer opprinnelig fra Skien, men har funnet det for godt \u00e5 bosette seg p\u00e5 Senja sammen med kona Kirsten. Jeg er ikke s\u00e5 begeistret for storbyens mas, forklarer han. Han og kona, som opprinnelig kommer fra Hammerfest, bosatte seg der i 1979 etter \u00e5 f\u00f8r ha bodd i Porsgrunn og Troms\u00f8. De har ikke sett seg tilbake. I 2003 fikk Torstein koldbrann i et s\u00e5r p\u00e5 det ene benet han. Amputasjonen ble n\u00f8dt til \u00e5 tas langt oppe p\u00e5 l\u00e5ret. Lenge var han og Kirsten alene om \u00e5 hanskes med det \u00e5 v\u00e6re amputert. Vi visste ikke at det fantes en forening for amputerte. Det var ingen som fortalte meg det, forteller han. Hvordan man takler et s\u00e5 stort inngrep i sitt liv som en amputasjon er, er det if\u00f8lge Torstein veldig bra med Momentums likemannsordning. Spesielt er det fint \u00e5 f\u00e5 informasjon om fantomsmerter. Det \u00e5 miste foten g\u00e5r stort sett greit. Det er fantomsmertene som hemmer mye. Det er mange netter der jeg v\u00e5kner med mye skrik og hyl, forteller han. Asle Fagerhaug Asle kommer opprinnelig fra M\u00e5s\u00f8y i Finnmark og er fisker av yrke. Han og kona Borgny, som er st\u00f8ttemedlem, er med p\u00e5 Momentums samlinger for tredje gang, med deltakelse f\u00f8r fra Bod\u00f8 og sist gang det var i Troms\u00f8. Asles ulykke skjedde i 1989 da en traktor p\u00e5 kaia begynte \u00e5 gli. Han pr\u00f8vde forgjeves \u00e5 avverge ulykken og ble dratt over bord sammen med traktor og vogn. Vogna slo av han foten og m\u00e5tte deretter bruke leggprotese. N\u00e5r man h\u00f8rer om andre s\u00e5 har jeg v\u00e6rt veldig heldig. Spesielt n\u00e5r jeg h\u00f8rer om fantomsmerter, noe jeg ikke vet hva er engang, sier han. Asle skryter veldig av weekendturene og mener han f\u00e5r god nytte av dem. Jeg synes det er s\u00e5 veldig givende \u00e5 v\u00e6re sammen med likesinnede, for klarer han. Forelesere kommer til samlingene og forteller om alt nytt som er kommet. Man f\u00e5r jo greie p\u00e5 alt man vil ha, avslutter han. Borgny og Asle Fagerhaug i sitt rette element p\u00e5 b\u00e5tturen med kurs for Sommar\u00f8ya.\n\n\n\n6 For tre \u00e5r siden mistet Geir Bornkessel den ene foten. I sommer var han p\u00e5 fisketur langt inne p\u00e5 Finnmarksvidda. Livsglede 4/ Fotl\u00f8s fisketur til Finnmarksvidda Livsglede 4/ Tekst og foto: Geir Bornkessel Fisking har alltid v\u00e6rt min store lidenskap. Da jeg m\u00e5tte amputere trodde jeg at jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 min siste fisketur med kameratene, sier Geir Bornkessel. Fikk dr\u00f8mmegaven En blodpropp i hovedpuls\u00e5ren ble ikke oppdaget tidsnok av legene. Resultatet var en amputasjon fra over kneet og ned. Fra \u00e5 v\u00e6re en aktiv friluftsmann ble han lenket til rullestol og krykker. Det er klart det er t\u00f8ft, men man m\u00e5 bare l\u00e6re seg \u00e5 leve med det, sier han. Sammen med kameratene Alf Tore Skjerven og Idar Kristoffersen har han reist p\u00e5 uttallige fisketurer. Med amputasjonen s\u00e5 han for seg at hans store lidenskap ogs\u00e5 var historie. Men s\u00e5 fikk jeg bursdagsgaven jeg aldri hadde dr\u00f8mt om. Da jeg var p\u00e5 sommerferie med konen i Syden fikk jeg et brev hvor det sto at jeg skulle reise til Finnmark p\u00e5 fisketur sammen med kameratene mine, sier Bornkessel. Skreddersydd opplegg Alt var ordnet av konen. Hun hadde holdt opplegget hemmelig i flere m\u00e5neder, s\u00e5 da han f\u00f8rst fikk vite det ante han ingenting. Jeg kunne ikke f\u00e5tt en bedre gave, sier den takknemlige ektemannen. Han m\u00f8tte opp p\u00e5 Gardermoen. Sammen med fiskekompisene tok han flyet til Kirkenes. Der ble de hentet av Nordlys opplevelser som satte kursen mot Ifjordfjellet hvor firehjulsmotorsykler sto og ventet p\u00e5 dem. For meg ville det v\u00e6rt en umulig oppgave \u00e5 g\u00e5 helt inn til leiren. Men med en firehjuls motorsykkel ble det plutselig en lek. Etter en time p\u00e5 motorsyklene kom vi frem til leiren. Helt nede ved vannet var det satt opp et telt. Der skulle vi tre v\u00e6re i seks dager, forteller Bornkessel. En utrolig opplevelse Fra leiren tok de mindre turer i omr\u00e5det. Mens kameratene bar fiskestengene kom Geir seg frem ved \u00e5 bruke krykkene. Jeg er plaget med fantomsmerter. Det var derfor utrolig vondt og slitsomt, men gleden ved \u00e5 igjen kunne oppleve dette overgikk alt. \u00c5 kunne nyte naturen, se reinsdyr som beitet og \u00f8rnene p\u00e5 himmelen var utrolig stort. Det var bare oss i hele verden. Alt annet var borte, sier Geir. Han forteller at de i l\u00f8pet av de seks dagene hadde alle typer v\u00e6r. Det gikk fra str\u00e5lende sol til torden og lyn. Det hamret mot teltet. Men vi satt inn og koste oss og jugde om gamle fisketurer. For kameratskapet var denne turen utrolig viktig. Det viste seg at vi kan fortsette med turene, nesten som f\u00f8r, sier han. Grip mulighetene Med en fot i manko, kan det v\u00e6re lett \u00e5 se seg blind p\u00e5 de mange begrensningene. Bornkessel oppfordrer andre amputerte til heller \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fokusere p\u00e5 mulighetene. For ham var turen til Finnmark en opplevelse som \u00e5pnet \u00f8ynene hans. Han ser n\u00e5 for seg at det blir mange turer i skog og mark ogs\u00e5 i fremtiden. De fleste av oss i Momentum skulle selvf\u00f8lgelig \u00f8nske at ting var annerledes, men mulighetene ligger der. Det er bare \u00e5 gripe dem. Det f\u00f8rste jeg skal gj\u00f8re er \u00e5 kj\u00f8pe meg en slik firhjuls motorsykkel. Det \u00e5pner d\u00f8rer jeg ikke engang visste fantes. Fra \u00e5 ikke kunne oppleve naturen i det hele tatt, til \u00e5 n\u00e5 \u00e5 kunne gj\u00f8re det igjen, er stort, sier Bornkesel. Han lover n\u00e5 s\u00f8nnen, som i alle \u00e5r har blitt dratt med p\u00e5 turer i skog og mark, flere turer. Han skal f\u00e5 kj\u00f8rt seg, smiler Geir.\n\n\n\n8 Livsglede 4/ \u00c5lesundweekend Landsforeningen For Amputerte avholdt sin \u00e5rlige h\u00f8stsamling i \u00c5lesund helgen oktober Gamle kjente Franck og Lisbeth Kai og Karin nyter sin fiskesuppe Johan Petter og Unni Under: Gisle m/frue Tekst og foto: Arne Larsen Fredag 6. oktober ble vi m\u00f8tt av str\u00e5lende sol, litt uvanlig kanskje p\u00e5 denne \u00e5rstiden i min f\u00f8deby. Hovedstyret \u00e5pnet med m\u00f8te og dr\u00f8ftet litt om fremtiden til LFA og dets samarbeid med Momentum. Programmet var utarbeidet av Landsforeningens lokallag og det var meget vellykket. Vi startet med en liten velkomststund klokken 18.00, dette for \u00e5 bli kjent med hverandre, det kommer jo alltid noen nye medlemmer p\u00e5 disse samlingene og det er jo hyggelig. Alvhild Kvamme Iversen \u00f8nsket velkommen p\u00e5 vegne av arrang\u00f8ren, med noen kloke og velvalgte ord. Arne Randolf Larsen hilste fra hovedstyret og de som ikke kunne komme grunnet andre avtaler. Etter middag klokken m\u00f8ttes vi m\u00f8telokalene for likemannsarbeid i praksis, de p\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 jo f\u00e5 uttale seg i et samlet forum en gang i blant. Vi ble for \u00f8vrig enige om at neste samling skal inneholde et eget likemannsopplegg for p\u00e5r\u00f8rende, familie, venner, og hjelpere. Etter en mektig frokost l\u00f8rdag startet vi samtalene kl Regionsleder Leif Eide hilste fra NHF Nord Vest \u00e5 ga oss noen kloke og bevingede ord \u00e5 ta med oss videre under og etter m\u00f8tene. Den neste p\u00e5 programmet var ortopediingeni\u00f8r Sverre Olsvik fra Drevelin A/S. Han demonstrerte og forklarte om nye proteser, men som alltid blir det mye bein og lite armer, men litt ble de jo. En av de tingene jeg bet meg merke i var at vi gjennom v\u00e5rt likemannsarbeid, kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke hvilke kneledd og ankelledd ny amputerte skal velge, for ette lang erfaring med bruk av flere typer s\u00e5 har vi erfaringen. Vi takker han s\u00e5 mye Sverre og Drevelin AS for st\u00f8tten. Til slutt denne formiddagen orienterte Tor Dalsheim (en av initiativtageren til LFA for de som ikke vet det) om LFA sin historie fra den spede begynnelse p\u00e5 1980 tallet og til foreningen ble stiftet i Det var mange kjente navn i den pakken spesielt fra M\u00f8re og Romsdal. Atlanterhavsparken neste. Vi ble hentet med buss kl og fikk oppleve en av Nord Europa sine flotteste akvarier, h\u00f8ydepunktet var n\u00e5r de matet fiskene, enorme kveiter og andre fiskeslag vi nesten aldri ser i fiskedisken p\u00e5 supern ei heller i spesialbutikken. Lunsjen bestod selvf\u00f8lgelig av Sunnm\u00f8rsk fiskesuppe som er ganske lik den Bergenske. Etter dette var det fritt frem, se byen som er verdensber\u00f8mt p\u00e5 grunn sinn Jugendstil, eller hvile ut til kveldens middag og sosiale samv\u00e6r med musikk og dans. Middagen var meget god, men knivene kunne v\u00e6rt litt skarpere, men slik er det jo s\u00e5 ofte, maten vi spiste smakte meget godt, men det ble en liten dissens om det var svinefilet eller kyllingfilet, godt var det i alle fall. De er jo flinke p\u00e5 Sunnm\u00f8re, til og med egen musikk hadde de skaffet, takket v\u00e6re Alvhild og Kjell Arne og Mai Titlestad. Det ble en herlig l\u00f8rdagskveld med mange flotte melodier og litt mimring om Hartvig Kiran og andre komponister og sangskrivere fra \u00c5lesund og Sunnm\u00f8re. S\u00f8ndagen startet selvf\u00f8lgelig med en frokost som var utrolig god med valgfritt kokt elle stekt egg med bacon, jeg spiste begge deler. Klokken ti kom fysioterapeut Margit S\u00e6tra fra rehab.- avdelingen ved \u00c5lesund sykehus. Hun ga oss et fantastisk innblikk i hvordan de arbeider for \u00e5 f\u00e5 oss p\u00e5 beina igjen og hun nevnte ogs\u00e5 hvor viktig det var med g\u00e5 skoler etter den f\u00f8rste rehabilitering, dette fletter seg ogs\u00e5 inn i likemannsarbeidet som vi arbeider med hele tiden. S\u00e5 kom lokallagenes time. Alle medlemmer som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 snakke om sitt lokallag vet hvordan dette engasjerer, men heldigvis Alvhild klarte \u00e5 holde det under kontroll s\u00e5 alle fikk sagt sitt. S\u00e5 ble det lunsj og avreise litt vemodig for meg som opplevde mine barndomsspor i denne vakre by. Med hilsen fra alle oss som deltok. En inderlig takk til dere som tok utfordringen p\u00e5 sparket \u00e5 fikk en slik fantastisk weekend til \u00e5 bli s\u00e5 innholdsrik. Takk til dere alle ogs\u00e5 Regionskontoret i Nord Vest. Arne Larsen Leder LFA\n\n\n\n9 Livsglede 4/ Momentum Hordaland Livsglede 4/ Lysekoret synger julen inn I forbindelse med julekonserten ble og det ogs\u00e5 stiftet et fylkeslag i Hordaland best\u00e5ende av flere lokale ildsjeler. Vi vil kort presentere de som ble valgt inn i styret slik at dere f\u00e5r bli litt n\u00e6rmere kjent med dem: Musikk, sang og livsglede for tredje gang i Bergen S\u00f8ndag 26. november var det julekonsert p\u00e5 S\u00f8reide kirke i Bergen. N\u00e6rmere 100 fremm\u00f8tte fikk gleden av \u00e5 se og h\u00f8re en rekke musikkstykker fremf\u00f8rt av ulike unge solister, pianist Carsten Dyngeland, Cellist Johan Sebastian Blum og og Lysekoret. De to sistnevnte har v\u00e6rt ryggraden i julekonsertene i Bergen de tre siste \u00e5rene. Sopran Ann Margit Silvehjelm og cellist Johan Sebastian Blum. Tekst og foto: Odd Gurvin Konserten ble \u00e5pnet med et preludium av Carsten Dyngeland som ogs\u00e5 er organist i S\u00f8reide Kirke. F\u00f8r styreleder i Momentum Nils Odd T\u00f8nnevold \u00f8nsket alle velkommen og forklarte misjonen med julekonserten som er \u00e5 spre livsglede blant sine medlemmer. Etterfulgt av styrelederens velkomst sang det 30 manns store Lysekoret 3 nydelige julesanger dirigert av Rikkelina Johansen og som fikk satt julestemning i samtlige tilh\u00f8rere i den moderne kirken. De ble etterfulgt av Blum, Dyngeland og solist Ann Margit Silverhjelm og fremf\u00f8rte flere vakre kjente musikkstykker som Ave Verum og Pie Jesu. Silverhjelm ble av etterfulgt av Anne Irene Sveen og Kristoffer Nordby og forsamlingen fikk til sammen lytte til 15 vakre musikkstykker, ogs\u00e5 ett improvisert musikkstykke av Blum og Dyngeland. Nytt innslag av \u00e5ret var diktopplesning av Svein Vidar Ersv\u00e6r fra Atter\u00e5s Ortopediteknikk som ogs\u00e5 synger i Lysekoret. Initiativtakere til konserten i \u00e5r er de samme som de tidligere \u00e5rene, og ble beh\u00f8rig takket i etterkant. Svein Vidar Ersv\u00e6r fra Atter\u00e5s Ortopediteknikk, Petter Christensen fra Drevelin og Johan Sebastian Blum fikk hver sine blomster for innsatsen. Ogs\u00e5 sangerne, musikantene, Friele og Ortopro ble takket for sine bidrag. En stor takk til dem alle, sa styreleder i Momentum Nils Odd Tennevold i sin takketale. Etter konserten var det tid for julegl\u00f8gg, kaker og samtaler rundt bordet f\u00f8r tilh\u00f8rerene dro hjem med en god dose julestemning i kroppen. Navn: Tillitsverv: Alder: Sivilstatus: Yrke: Amputasjon: Navn: Tillitsverv: Alder: Sivilstatus: Yrke: Amputasjon: Navn: Tillitsverv: Alder: Sivilstatus: Yrke: Amputasjon: Gerry Mathisen Leder 67 \u00e5r Gift, 3 barn Pensjonert selger Gerry utviklet diabetes og s\u00e5kalt r\u00f8ykeben og amputerte derfor h\u00f8yre legg i Svein Ove Agdestein Nestleder 62 \u00e5r Gift, 2 barn Teknisk konservator Svein Ove var involvert i en motorsykkelulykke i 1962 og har v\u00e6rt plaget med smerter etterp\u00e5. Han amputerte derfor venstre legg i Olav Sandvik Kasserer/sekret\u00e6r 51 \u00e5r Gift, 2 barn Bonde og regnskapsf\u00f8rer Olav skj\u00f8t seg selv i foten i en alder av 17 \u00e5r, noe som medf\u00f8rte lammelse og betydelige plager i \u00e5rene etterp\u00e5. Han gjennomgikk derfor en amputasjon av h\u00f8yre legg i 2004.\n\n\n\n10 Livsglede 4/ Amputert livsglede Livet er ikke over selv om man mister en arm eller en fot. Det er hva Momentum, foreningen for protesebrukere, \u00f8nsker \u00e5 fortelle med vandreutstillingen Livsglede som \u00e5pnet i Amfi Bothner i g\u00e5r. Lillian Perret fylkesleder av Momentum Nordland og initiavtaker til utstillingen i Bod\u00f8, viser stolt frem et av fotografiene. Tekst og foto: Bente-Lill Dankertsen 12 svart-hvitt-fotografier av fotograf Dag Thorenfeldt viser protesebrukere i ulike hverdagssituasjoner. Bildene viser at ogs\u00e5 mennesker med plastikklemmer kan sprudle med livsglede. men har likevel prestert \u00e5 bli mor, bestemor, drive egen forretning, g\u00e5 i fjellet og v\u00e6re aktiv som alle dem med lemmene i behold. Jeg sutrer ikke, og Momentum er ingen sutreforening. Det er noe av det vi \u00f8nsker \u00e5 formidle gjennom bilder og informasjon. Martha Louise. Etter den tid har bildene vandret fra by til by s\u00f8rp\u00e5. I \u00e5r, i foreningens tiende \u00e5r, er det nordlendingenes fordommer mot armer og bein i plastikk som skal utfordres. I Harstad vises fotografiene frem til slutten av m\u00e5neden. Fullverdig liv Livet er ikke slutt om du mister en arm eller en fot. Selvf\u00f8lgelig kan man leve et fullverdig liv, sier foreningens Lillian Perret, bod\u00f8v\u00e6ring som f\u00f8lger utstillingen. Hun m\u00e5tte amputere som 15-\u00e5ring, Makabre Flere av fotografene kan virke makabre i all sin \u00e6rlighet, men Perret forteller at de aller fleste som ser dem lar seg begeistre. Utstillingen ble \u00e5pnet p\u00e5 Rikshospitalet i 2001 av \u00e6resmedlem\n\n\n\n11 Ortopedisk kjede Seks ortopediverksteder dannet i februar 2005 en frivillig kjede som skal utvikles til \u00e5 bli et effektivt verkt\u00f8y for sine medlemmer. Kjedens navn er OrtoCare. Som kunde skal du erfare at v\u00e5re verksteder skal lage gode hjelpemidler, gi deg god service og ikke minst informere om de muligheter som finnes. Vi skal ha fokus p\u00e5 en effektiv drift som gir en positiv effekt for brukerne, verkstedene og Rikstrygdeverket. Medlemsbedriftene er: Norsk Teknisk Ortopedi, Hamar Buskerud Teknisk Ortopedi, Drammen Teknomed, Sandefjord Ortopediservice, Kristiansand, Arendal og Stavanger Atter\u00e5s Ortopediteknikk, Bergen OrtoCare-Nordland, Bod\u00f8 Kjeden skal bygges som et sterkt merkenavn og posisjoneres som et merke for stor faglig kompetanse med f\u00f8lgende grunnpilarer for driften: Leveranse av profesjonell veiledning og hjelpemidler av h\u00f8y kvalitet til deg som kunde. God informasjon og kontakt med rekvirenter og helsepersonell i Helseforetakene. Videref\u00f8ring av tillit, \u00e5penhet i positiv og \u00e6rlig kommunikasjon med Rikstrygdeverket. Yte god og menneskelig service der kundene tas h\u00e5nd om p\u00e5 en omsorgsfull m\u00e5te og det s\u00f8rges for presis og hurtig levering og oppf\u00f8lging. Sammen for bedre kvalitet og ser vice For fullstendig kontaktinformasjon bes\u00f8k oss p\u00e5 v\u00e5r nettside: r e k l a m e b y r \u00e5 e t t r i p p e l a s Armproteser er v\u00e5r spesialitet ISO 9001:2000 ISO 13485:2003 Hovedkontor, M\u00f8llendalsveien 8 Poliklinikk Betanien Poliklinikk Fylkessykehuset Stord Poliklinikk p\u00e5 gamleheimen i Odda Avd. \u00c5lesund, Moaveien 11 Tlf Mobil Norsk Teknisk Ortopedi er spesialister p\u00e5 alt innen armproteser og ortoser. V\u00e5re ortopediingeni\u00f8rer har lang erfaring i utarbeidelse av optimale l\u00f8sninger etter brukernes \u00f8nsker og behov. Hvilke muligheter er det i ditt tilfelle? Ta kontakt for en samtale. I samarbeid med Norsk Teknisk Ortopedi AS - Vikaveien 17, P.b 10, 2312 Ottestad - Tlf: Faks: Vestlandets ledende ortopediske verksted Vi har alt innen ortopediske hjelpemidler: Proteser/ortoser for ben og armer Ortopedisk fott\u00f8y/oppbygg/fotsenger Spesialkorsetter Innleggs\u00e5ler Kompresjonsstr\u00f8mper Brokkbind mm Ta kontakt M\u00f8llendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon Sammen for bedre kvalitet og service Bergen: Atter\u00e5s Ortopediteknikk AS BOd\u00f8: OrtoCare nordland nordland Ortopediske Verksted AS drammen: Buskerud Teknisk Ortopedi AS HAmAr: norsk Teknisk Ortopedi AS KriSTiAnSAnd: Ortopediservice AS SAndefjOrd: Teknomed AS STAVAnger: Ortopediservice AS Kjeden OrtoCare skal gjennom sitt samarbeid til enhver tid ha fokus p\u00e5 \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 ortopediske hjelpemidler og bedre livskvaliteten for v\u00e5re kunder.\n\n\n\n\n\n13 Vi trenger ditt engasjement og din innsats. Ring oss\\! L\u00f8nnen f\u00e5r du i himmelen. Vi har et sterkt behov for flere likemenn dvs. frivillige som har bearbeid sin egen amputasjon og som kan tenke seg \u00e5 bes\u00f8ke amputerte og p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 sykehus og rehabiliteringssenter. Felles for alle som \u00f8nsker \u00e5 snakke med en likemann, er at de trenger noen som har tid til \u00e5 lytte som selv har f\u00f8lt det p\u00e5 kroppen. \u00c5 m\u00f8te deg kan bety enormt mye for den som akkurat n\u00e5 skal forholde seg til en ny hverdag som en f\u00f8lge av amputasjon og vedkommendes p\u00e5r\u00f8rende. Ved \u00e5 v\u00e6re et medmenneske basert p\u00e5 din egen erfaring som amputert kan du bidra til at andre i samme situasjon ser lysere p\u00e5 livet. Ingen er like, du vil m\u00f8te ulike mennesker i forskjellige stadier i livet og som har forskjellig forhold til sin situasjon. Som likemann m\u00e5 du v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te disse medmenneskene med respekt, st\u00f8tte og \u00e5penhet. Likevel er det ikke supermennesker eller eksperter vi er p\u00e5 jakt etter som frivillige likemenn, men vanlige mennesker. De viktigste kravene vi stiller, er at du er over 20 \u00e5r og har bearbeid din egen situasjon etter amputasjon og har tilstrekkelig avstand til eventuelle egne kriser. Om du er student, i full jobb, arbeidsledig, hjemmev\u00e6rende eller pensjonist, spiller ingen rolle for oss. Du vil f\u00e5 oppl\u00e6ring f\u00f8r du begynner \u00e5 fungere som likemann og oppf\u00f8lging underveis. N\u00e5r du er i gang, har vi god erfaring med at noen timers innsats i m\u00e5neden er det som skal til. At jobben er ul\u00f8nnet, betyr ikke at du g\u00e5r tomhendt hjem. Vi er helt sikre p\u00e5 at du selv vil vokse p\u00e5 de utfordringer et verv som likemann vil gi deg, og du vil v\u00e6re med \u00e5 spre livsglede til noen som har behov for \u00e5 snakke med akkurat deg. Som om dette ikke det er bel\u00f8nning god nok, mener sv\u00e6rt mange av v\u00e5re n\u00e5v\u00e6rende likemenn at dette vervet utvikler dem som menneske ogs\u00e5. Ta deg ellers gjerne tid til \u00e5 lese gjennom v\u00e5re hjemmesider som du finner p\u00e5 Vi trenger flere likemenn\\! Tror du dette er noe for deg, vennligst kontakt Paul Hagen (nasjonal likemannskoordinator), tlf eller Nils-Odd T\u00f8nnevold (Styreleder) p\u00e5 tlf\n\n\n\n14 Dine lokale kontaktpersoner Livsglede 4/ Oslo og Akershus: Geir Bornkessel T: \u00d8stfold: ARNE FREDRIKSEN T: Sogn og Fjordane: GUNNAR SKAHJEM T: M\u00f8re og Romsdal: RONNY STRANDB\u00d8 T: (arb) Bli medlem du ogs\u00e5\\! Hedmark: RUNE S\u00d8STUEN T: , S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag: MORTEN EIDE T: Oppland: BJARNE FREDRIKSEN T: , Buskerud: HELGE BORGEVAD T: Nord-Tr\u00f8ndelag: K\u00c5RE M\u00c6HLEN T: , Nordland: PER MEBY (Bod\u00f8/Salten) T: , Hvem er du? Du er en av oss. Vi er akkurat som alle andre. Vi er unge og gamle, kvinner og menn. Vi er opptatt av hverdagslige sysler, fritidsaktiviteter, jobb, bolig, bil, reiser, kj\u00e6rester, familie og venner. Det eneste vi egentlig har til felles, er at vi har amputert eller er f\u00f8dt uten arm eller bein. Dette bringer oss til gjengjeld tett sammen. Vi har det g\u00f8y og du er hjertelig velkommen inn i fellesskapet. Vestfold: PAUL HAGEN T: Telemark: BJ\u00d8RN THORSEN T: Vest-Agder og Aust-Agder: BJ\u00d8RG NODELAND T: , Rogaland: Mona H\u00f8vik T: Hordaland: GERRY MATHIESEN T: , Sportskontakt: Kjartan Haugen T: JAN-HENRY S\u00d8BERG (Vester\u00e5len/Lofoten) T: Fredrik Johansen (Ofoten/S\u00f8r-Troms) T: Troms: H\u00e5kon GebharDt (Nord-Troms) T: , Finnmark: JILL HELEN NILSEN T: Barn- og foreldrekontakt: Arnfinn Hellan T: Hva kan du bli med p\u00e5? Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til livsglede gjennom informasjon, muntrasjon og inspirasjon. Du kan delta p\u00e5 m\u00f8ter og seminarer hvor aktuelle temaer tas opp og hvor vi alle blir kjent med hverandre. Du f\u00e5r medlemsbladet fire ganger i \u00e5ret med siste nytt p\u00e5 protesefronten og reportasjer fra alle arrangementene v\u00e5re. I tillegg har vi et stort nettverk av protesebrukere som har bearbeidet sin situasjon, og som gjerne stiller opp for andre. Dette kaller vi likemannsarbeid. \u00c5pent for alle Hvis du er i n\u00e6r familie eller venn til en amputert, kan du ha stor glede av et medlemsskap. Du f\u00e5r se at andre har lagt historien bak seg og du kan bygge opp et sosialt nettverk. Du som arbeider med rehabilitering kan ogs\u00e5 ha glede av et medlemsskap. I Momentum m\u00f8ter du et inspirerende interesseforum best\u00e5ende av helsepersonell, protesebrukere m.v. Alle ortopediske verksteder, sykehus, opptreningssentre og leverand\u00f8rer er ogs\u00e5 velkomne som medlemmer for \u00e5 fremme saker av felles interesse. Om Momentum Vi er en interesseforening for arm- og benprotesebrukere, p\u00e5r\u00f8rende og alle som er interessert i rehabilitering. Momentum ble etablert i 1996 og har over 600 medlemmer. Styret best\u00e5r til enhver tid av personer hvor minimum 2/3 selv er protesebrukere. Foruten likemannsarbeid, ivrer vi for at protesebrukere skal f\u00e5 en best mulig hverdag. Vi arbeider bl.a. for optimal amputasjonskirurgi og rehabilitering, ortopediteknisk service og smertebehandling. Momentum er tilsluttet FFO.\n\n### Ulf Lunde (m\u00f8teleder), Nils Petter Sj\u00f8holt, Martin Nilsen, Yngve Hansen, Willy Adolfsen, Sverre Riska og Svein Danielsen (observat\u00f8r)\n\n### Etter et kort stopp p\u00e5 Kvits\u00f8y, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "273483d1-10a6-4463-acbb-b2804d969977"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/med-for-a-lare/19.4656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:49Z", "text": "## Med for \u00e5 l\u00e6re\n\n\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 V\u00e5lerengas Mathias Bl\u00e5rud (Stovner) fikk seg en l\u00e6rerik tur til La Manga.\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n26.02.2013 kl 11:00\n\n\\- Jeg fikk vite at jeg skulle v\u00e6re med nedover to dager f\u00f8r avreise. Det var en stor overraskelse som jeg selvf\u00f8lgelig ble glad for. Selv om jeg nok f\u00f8rst og fremst var med for \u00e5 l\u00e6re og se hvordan det er, betyr det vel at klubben har litt tro p\u00e5 meg, sier Mathias Bl\u00e5rud.\n\n17-\u00e5ringen fra Stovner var nemlig en del av Kjetil Rekdals tropp som reiste p\u00e5 treningsleir til La Manga. Selv om han enn\u00e5 er ung, ble det ogs\u00e5 tid p\u00e5 gresset for indrel\u00f8peren.\n\n\\- Ja, jeg fikk faktisk spille 70 minutter til sammen. Selvf\u00f8lgelig kult \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med de store gutta, sier Bl\u00e5rud.\n\n**Tar ikke av**\n\nDet er imidlertid ikke f\u00f8rste gangen Mathias Bl\u00e5rud er p\u00e5 banen for V\u00e5lerengas A-lag. I vinter har han spilt treningskamper b\u00e5de mot B\u00e6rum, Asker og Brommapojkarna. Likevel tar ikke den tidligere Rommen 95-spilleren av.\n\n\\- Jeg f\u00f8ler jeg har klart meg greit n\u00e5r jeg har f\u00e5tt sjansen. Jeg har vel ikke herjet, men jeg har f\u00e5tt veldig god l\u00e6ring. Det er viktig om jeg skal ta nye steg. S\u00e5 er det opp til meg \u00e5 utvikle meg riktig, slik at jeg kan gripe neste mulighet, sier Bl\u00e5rud.\n\nNaturlig nok ga La Manga-oppholdet en solid dose motivasjon til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 videre.\n\n\\- Absolutt\\! Jeg ser det som en stor bonus og et bevis p\u00e5 at sjansene vil komme n\u00e5r man trener hardt hver dag. Jeg skal jobbe hardt videre. Jeg har lyst p\u00e5 flere slike opplevelser, sier han.\n\n**H\u00e5per p\u00e5 2. divisjon**\n\nSelv om Mathias Bl\u00e5rud tydeligvis tiltrekker seg oppmerksomhet i V\u00e5lerenga, t\u00f8r han ikke h\u00e5pe p\u00e5 tippeligaspill denne sesongen.\n\n\\- Nei, ikke i \u00e5r. Det hadde selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt kult, men det blir nok litt for tidlig. Jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r spille 2. divisjon. S\u00e5 f\u00e5r jeg s\u00f8rge for \u00e5 gj\u00f8re meg fortjent for A-laget senere, sier han.\n\nLikevel presiserer han at utviklingen g\u00e5r riktig vei.\n\n\\- Ja, jeg f\u00f8ler at jeg stadig tar nye steg. I klubben har du alt du trenger for \u00e5 bli en god fotballspiller. Det er bare \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det selv, sier Bl\u00e5rud.\n\n**F\u00e5r skryt**\n\nMathias Bl\u00e5rud h\u00f8ster lovord fra V\u00e5lerengas trenerapparat.\n\n\\- Det er tradisjon at vi sender med noen av unggutta nedover til La Manga, og Mathias fortjente det denne gangen. Han har ekstremt gode holdninger og er treningsvillig. En fin representant \u00e5 sende fra utviklingsavdelingen. Dessuten hjalp det godt at han er en av de beste unge indrel\u00f8perne vi har i klubben, sier Alexander Olsen.\n\nHan har latt seg imponere av Stovnergutten.\n\n\\- Mathias har en typisk norsk profil. Han er en boks til boks spiller som er pliktoppfyllende og dekker store flater. Han er flink til \u00e5 oppdage rom og v\u00e6re med \u00e5 true. I tillegg er han m\u00e5lfarlig i og rundt boksen og god til \u00e5 jobbe hjemover.\n\n\\- Mathias har tatt enorme steg etter at han kom til oss. Da er det hyggelig \u00e5 bel\u00f8nne ham med en tur til La Manga, sier Olsen.\n\nLikvel minner han om at det gjenst\u00e5r mye jobb.\n\n\\- Han m\u00e5 fremdeles forbedre seg med ballen i bena, og bli litt mer venn med den. Det er der forbedringspotensialet ligger, sier Olsen.\n\n**God m\u00e5lsetting**\n\nAlexander Olsen mener Bl\u00e5ruds m\u00e5l om 2. divisjon-spill i 2013 er en god m\u00e5lsetting.\n\n\\- Han fikk en del kamper i fjor, og m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke den andelen n\u00e5. Han er ikke god nok for tippeligaen enn\u00e5, men vi h\u00e5per han kan etablere seg i 2. divisjon og prege den, sier Olsen.\n\nOm Mathias Bl\u00e5rud klarer \u00e5 utvikle seg videre, ser Olsen for seg en tippeligaspiller om noen \u00e5r.\n\n\\- Absolutt\\! Han har et stort potensial og er sterk og god i hodet. Han skaffet seg denne posisjonen gjennom hardt arbeid, og han har alle muligheter \u00e5pne her for \u00e5 forbedre seg ytterligere, sier Olsen.\n\n\u00a0\n\n\n## Skal sette ut ti benker:\n\n## Trenger din stemme\n\n - omr\u00e5del\u00f8ft\n - \nProgramleder Ingvild Risnes for omr\u00e5del\u00f8ft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i omr\u00e5det kan plasseres. Omr\u00e5del\u00f8ftet har f\u00e5tt 400.000 kroner til strakstiltak.\n\n\n\n\n\n## Vil pr\u00f8veselge p\u00e5 Furuset\n\n - Furuset\n - \nBoligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport \u00ab\u00d8kt boligvekst i Oslo\u00bb med 59 ulike tiltak som skal \u00f8ke takten i boligbyggingen. Et av dem er pr\u00f8vesalg av tomter p\u00e5 Furuset.\n\n\u00a0\n## Skapte b\u00e5nd til Paris\n\n - Grorudungdom\n - \nSiden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. N\u00e5 har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.\n\n\n\n\n\n## \\- Vi kan ikke miste Bydelsrusken\n\n - Bydelsrusken\n - \nN\u00e6ringsbyr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon.\n\n\n\n## Undervarme skal minske forskjeller\nByr\u00e5det og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foresl\u00e5s det \u00e5 bygge ny bane p\u00e5 Kalbakken -\u00a0som klubbene kan dele p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\n## \\- Prosessen har stoppet opp\n\n - \nStatens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. N\u00e5 stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer p\u00e5.\n\n\n\n\n\n## SV-topp flytter til Veitvet:\n\nI morgen blir det kampvotering om plass p\u00e5 SVs stortingsliste 2017 - og flere grorudd\u00f8ler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kj\u00f8pt hus p\u00e5 Veitvet.\n\n## Vil legge ned Kulturhuset P\u00e5banen\n\n - bydel bjerke\n - \nBydelsdirekt\u00f8r Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen st\u00e5r overfor store kutt -\u00a0og et av forslagene er \u00e5 legge ned tilbudet til Kulturhuset P\u00e5banen.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u00c5pnet Jesperudjordet\n\n## \u2013\u00a0en m\u00f8teplass for alle\n\n - \nP\u00e5 torsdag \u00e5pnet Jesperudjordet som skal v\u00e6re for alle. Beboerne har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvordan det skal se ut og n\u00e5 er det dem som skal bruke det.\n\n## Helsefarlig luft mandag morgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78e1cac-b1e9-4dc6-a2d9-a567c4ff5c4a"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1659188/hotell-naer-schaubuehne-berlin-tyskland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:34:49Z", "text": " \"Vi hadde to to rom som var relativt nyoppusset. Rent og fint. Frokosten p\u00e5 hotellet s\u00e5 bra ut, men vi valgte \u00e5 spise ute. Ingen spesielle fasiliteter p\u00e5 hotellet, men bare for \u00e5 bo der og oppleve Berlin, var det bra. Et hotell vi gjerne kommer tilbake til.\"\n \n \"Det var et stort og fint rom, med god aircondition. Et godt utstyrt baderom var det ogs\u00e5. Det var sv\u00e6rt varmt, s\u00e5 det trengte jeg for \u00e5 sove. Det var god valuta for pengene.\"\n \n## Leter du etter hoteller n\u00e6r Schaubuehne?\n\nN\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 bo p\u00e5 hotell n\u00e6r Schaubuehne i Berlin, kan Hotels.com hjelpe deg \u00e5 finne det mest ideelle overnattingsstedet i omr\u00e5det takket v\u00e6re mange kjekke s\u00f8kefunksjoner. V\u00e5r kartbaserte s\u00f8kefunksjon for hoteller er tilgjengelig fra kartbildet ovenfor eller via vanlige s\u00f8keresultat. Ettersom beliggenheten for hvert hotell vises tydelig rundt Schaubuehne, blir det lett \u00e5 avgrense s\u00f8ket innenfor Berlin eller Tyskland ut fra hvilke andre landemerker, nabolag og transportmuligheter som ligger i n\u00e6rheten. Hvis du kommer med bil, kan du se p\u00e5 forh\u00e5nd om hotellene tilbyr parkering. For \u00e5 f\u00e5 de beste tilbudene p\u00e5 hotell i n\u00e6rheten av Schaubuehne, kan du stille inn filteret basert p\u00e5 kostnad eller gjennomsnittlig pris per natt. Hvis du vet hva slags kvalitet du er ute etter, kan du i tillegg filtrere etter stjernerangering og gjestevurdering med anmeldelser skrevet av andre gjester fra Norge. Hvis du har tenkt \u00e5 bes\u00f8ke Schaubuehne sammen med familien eller i gruppe med andre, burde du passe p\u00e5 \u00e5 lese gjennom listen v\u00e5r over hvilke typer rom og fasiliteter hvert hotell tilbyr. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi v\u00e6re sikre p\u00e5 \u00e5 finne det mest ideelle hotellet for dere. Akkurat n\u00e5 er v\u00e5rt mest popul\u00e6re hotell n\u00e6r Schaubuehne mittendrin - Boutique Hotel Berlin, som har f\u00e5tt 5 bestillinger i l\u00f8pet av den siste timen. N\u00e5r du har fullf\u00f8rt bestillingen din, sender vi deg bekreftelse p\u00e5 e-post. Denne inneholder ogs\u00e5 informasjon om andre severdigheter i n\u00e6rheten i tillegg til veibeskrivelse for hotellet og v\u00e6rvarsel. Vi h\u00e5per dette hjelper deg med \u00e5 planlegge turen. Hvis du vil f\u00e5 et enda bedre tilbud, hva med \u00e5 melde deg p\u00e5 bonusordningen Hotels.com Rewards? Det er gratis \u00e5 bli medlem, og n\u00e5r du har bodd 10 netter p\u00e5 ett eller flere deltagende hoteller, vil du f\u00e5 1 bonusovernatting\\*.\n\n### Reiseguider for Berlin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e309182-f7ff-49f6-9ffa-cfd0a1fd702c"}
{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/start-vant-over-viking-1.6556543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:50:14Z", "text": "# Start vant over Viking\n\nEtt dr\u00f8mmem\u00e5l fra Bernt Hulsker ga Start full pott i Stavanger.\n\n\n\nAud Refseth\n\n - Mer om IK Start\n\n Publisert 04.04.2009, kl. 17.57\n\n\n\nStart vant det klassiske oppgj\u00f8ret mot Viking 1 - 0, og fikk dermed sesongens f\u00f8rste seier og tre poeng.\n\nBernt Hulsker er mannen som s\u00f8rget for kampens eneste m\u00e5l etter 21 minutters spill.\n\nEn kjempepasning fra Geir Ludvig Fevang ender hos Hulsker som fosset inn i Vikings 16-meter fra skr\u00e5tt hold. Med to Vikingspillere i ryggen klarer han \u00e5 skru ballen i m\u00e5l oppe i vinkelen til h\u00f8yre for keeper.\n\n## Uten repekt for vikingene\n\nStart spilte offensivt, men fornuftig mot et litt tafatt Viking-lag. Start hadde flere farlige kontringer og forsvarte seg samtidig bra og slapp aldri Viking til.\n\nS\u00f8rlendingene sendte ut et varsel til samtlige eliteklubber ved \u00e5 sl\u00e5 siddisene fortjent 1-0 i Stavanger. Uten \u00e5penbare svake ledd viste Start seg fram fra sin beste side.\n\nStart var n\u00e6rmere to m\u00e5ls seier enn Viking var utlikning. \n\n## \n\nUbeseiret\n\nDermed har Start f\u00e5tt en knallstart i eliteserien. Etter tre kamper uten tap, har laget har laget kjempet inn fem poeng og ligger l\u00f8rdag p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 tabellen.\n\n14 980 publikummere fikk med seg en spennende kamp i Stavanger. \n Publisert 04.04.2009, kl. 17.57\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b55aef4-af87-4717-ac57-e99bdfc2329c"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mette-Marit-skal-studere-bistand-29935b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:17Z", "text": "# Mette-Marit skal studere bistand\n\nOppdatert: 04.jul.2002 14:31\n\nPublisert: 04.jul.2002 14:18\n\nDet opplyser Slottet i en pressemelding i dag. Skolen utgj\u00f8r en del av The University of London.Kronprinsparet flytter til London i m\u00e5nedsskiftet august/september. De skal leie en leilighet i bydelen Earl's Court i London.\n\nSlottet har tidligere opplyst at kronprins Haakon er kommet inn p\u00e5 et ett\u00e5rig mastergradstudium (Master of Science Development Studies) ved London School of Economics and Political Science (LSE).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d318430b-93a0-4568-ba0c-69ecc941b6ee"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article272360.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:09:38Z", "text": "# Test: Volvo XC70 3,2 Summum Aut. 2007\n\n## Fin bil, feil motor\n\n### Volvo XC70 byr p\u00e5 det meste av det gode fra V70, og har fordelen av h\u00f8yere bakkeklaring.\n\n\nKnut Arne Glesne Foto: Andreas Handeland\nOppdatert 12.7.15\n\nPublisert 15.10.07\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Sikkerhet\n\n**+** Komfort\n\n**+** Innvendig plass\n\n**+** P\u00e5kostet f\u00f8lelse\n\n**+** Ryddige kj\u00f8reegenskaper\n\n \n\n**-** Feil motor\n\n**-** Pris\n\n**-** Forbruk\n\nVolvo XC70 er en diger stasjonsvogn, med firehjulstrekk og karosseribeskyttelser, nesten som en lavbygd SUV. Den koster mye, og det er vel bare Audi Allroad som kan anses som direkte konkurrent.\n\nSelv om Volvo XC70 har mye godt \u00e5 by p\u00e5, b\u00e5de hva plass, komfort, kj\u00f8reegenskaper og godf\u00f8lelse ang\u00e5r, har den ogs\u00e5 tapt noe p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i h\u00f8yden. Dessuten blir en 3,2-liters bensinmotor feil i en slik bil - i hvertfall her i landet.\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper\n\nVolvo XC70 er en diger bil, men virker likevel lett p\u00e5 foten. Veigrepet er imponerende - godt hjulpet av 4x4-systemet og testbilens 18-tommere. Men den helt store f\u00f8lelsen med veibanen har den ikke, styringen er lett, og den oppleves mer som trygg og komfortabel enn kj\u00f8reglad. Og selv om den er veldig komfortabel, fungerer ikke fj\u00e6ringsoppsettet like godt som p\u00e5 den vanlige V70; den krenger mer, og er mer stump over br\u00e5 ujevnheter\n\n\n\n \n#### Motor\n\nDen 3,2 liter store rekkesekseren yter 238 hk og 320 Nm, og er en veldig fin maskin. Lyden er herlig, avdempet og flott, og kraftutviklingen behagelig line\u00e6r. Men i XC70, som egner seg bedre til cruising enn til hardgassing, kjennes det feil \u00e5 hele tiden m\u00e5tte jage etter turtall for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nsket effekt. N\u00e5r automatgirkassa i tillegg er litt treg, blir det feil. Dessuten er den t\u00f8rst; den skal ha 1,14 liter p\u00e5 mila i snitt.\n\n\n\n \n#### Ytelser\n\n238 hk og 320 Nm setter god fart p\u00e5 XC70, b\u00e5de fra stillest\u00e5ende og ved mellomakselerasjon. Men siden man hele tiden m\u00e5 vente p\u00e5 at girkassa skal velge riktig gir, og s\u00e5 jage etter turtall, blir det ikke full pott.\n\n#### Eksteri\u00f8r\n\nXC70 ser b\u00e5de elegant og sm\u00e5r\u00f8ff ut, selv om vi fikk enkelte kommentarer p\u00e5 utformingen av hekken og karosseribeskyttelsen. Det hele er gjennomf\u00f8rt, og den beskyttende plasten har jo sin misjon - selv om XC70\u00b4er flest vel holder seg mest p\u00e5 asfalten.\n\n\n\n \n#### Interi\u00f8r\n\nHer er XC70 s\u00e5 godt som identisk med V70, med det stilrene og avslappende kombinert med det elegante og p\u00e5kostede. Det hele kjennes luftig og behagelig, og det er masser av plass p\u00e5 alle omr\u00e5der.\n\n\n\n \n#### Komfort\n\nI XC70 har du det sv\u00e6rt komfortabelt. Den er stilleg\u00e5ende, du h\u00f8rer kun litt deilig rekkesekserlyd n\u00e5r den f\u00e5r h\u00f8yt turtall. Setene er en dr\u00f8m - selv om det er litt vanskeligere \u00e5 finne perfekt sittestilling her enn det vi er vant med i Volvos seter. Volvo kan bygge biler for kaldt klima, noe som ogs\u00e5 gjenspeiles i klimaanlegget. Men noe stump fj\u00e6ring - mer enn i V70 - trekker litt ned; det \u00e5 g\u00e5 opp i h\u00f8yden har hatt negativ innvirkning p\u00e5 komforten. Vi er heller ikke helt overbeviste om at det aktive Four-C-understellet, der du kan velge hardhet etter \u00f8nske og kj\u00f8restil, er verdt de mange pengene. 17-tommere er ogs\u00e5 sannsynligvis \u00e5 foretrekke framfor v\u00e5r testbils 18-tommere med 235/50-gummi p\u00e5.\n\n#### Sikkerhet\n\nDet er lite \u00e5 kommentere her; Volvo er Volvo, med alle de sikkerhetstester og all omtanke for de i bilen dette medf\u00f8rer. Bilen har alt den skal ha av sikkerhetsutstyr, den har en praktisk blindsonevarsler (ekstrautstyr), og ryggekamera er ogs\u00e5 tilgjengelig. Innbruddssikker skal den ogs\u00e5 v\u00e6re. Dessuten har den kj\u00f8reegenskaper og veigrep som gj\u00f8r at det skal mye til om noe g\u00e5r galt. Bilen er forel\u00f8pig ikke kollisjonstestet, men vi blir sv\u00e6rt skuffet om den f\u00e5r noe annet enn full pott.\n\n\n\n \n#### Pris/utstyr\n\nVolvo XC70 er en p\u00e5kostet bil, i alle ledd. Og slikt f\u00f8rer til en h\u00f8y prislapp. Med v\u00e5r testbils avgiftsfiendtlige 3,2 liter store bensinmotor, med h\u00f8yt forbruk og utslipp, skal ogs\u00e5 Staten ha sitt. Da f\u00e5r du riktignok en veldig fin bil, med veldig mye standardutstyr. I tillegg finnes store mengder flott ekstrautstyr, strategisk priset, men som drar opp prisen ytterligere. V\u00e5r testbil koster i utgangspunktet 811 900 kr, og har utstyr for 148 350 kr p\u00e5 toppen av dette. H\u00f8yt forbruk har den ogs\u00e5. Volvo har riktignok generelt h\u00f8ye bruktpriser, men vi har ikke helt tro p\u00e5 at en 3,2 bensin vil v\u00e6re det mest ettertraktede p\u00e5 bruktmarkedet. Da er det bedre \u00e5 kj\u00f8pe en med diesel.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n\n### Konklusjon\n\nVolvo XC70 er en flott bil, og h\u00f8y bakkeklaring og et beskyttet karosseri er praktisk. Men 3,2-liters bensinmotor blir feil i denne bilen - s\u00e6rlig her i landet - og bilen er ikke like komfortabel som den vanlige V70.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345cc38c-e50d-43a9-90f0-7ff83bf6ae10"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fett-i-Fjellparken-i-Flekkefjord-96701b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00111-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:24:15Z", "text": "# \\\u00abFett\\\u00bb i Fjellparken i Flekkefjord\n\nKultfiguren Kristopher Schau tok helt av i Fjellparken natt til l\u00f8rdag. Dette var bare \u00abfett\u00bb, hilser metallrockeren.\n\nFLEKKEFJORD: Den gode Fjellparkstemningen var der: Drivende god musikk, fra melodi\u00f8st til snilt st\u00f8yende, med band p\u00e5 vei oppover.\n\nNRK P3s frilanstorpedo Kristopher Schau tok sceneshowet med sitt nye, tunge metallband The Cumshot. Dyp bass viste at fyren s\u00e5visst ikke er noen kastratsanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68da0747-fb37-4dea-9857-5cabaab11667"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/82-aring-savnet-pa-Gausel-408305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00240-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:04:01Z", "text": " - \n \n Et Sea King-helikopter fra Hovedredningssentralen lette etter en savnet 82-\u00e5ring p\u00e5 Gausel fra 21.30 til 22.15 mandag kveld. FOTO: Bj\u00f8rn Lunde Kristensen \n\n# 82-\u00e5ring savnet p\u00e5 Gausel\n\nEn styrke p\u00e5 77 mennesker leter onsdag kveld etter en 82 \u00e5r gammel mann som er savnet fra sitt hjem p\u00e5 Gausel i Stavanger.\n\nMannen ble sist sett ved Viking stadion klokken 17.30 mandag kveld.\n\n\u2014 Vi er sterkt interessert i tips fra publikum, sier operasjonslederen i Rogaland politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9375b8b1-e5b6-4e13-9589-06a80270c860"}
{"url": "http://wsoforening.blogspot.com/2012/11/helseministeren-sier-han-gjerne-vil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00189-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:18Z", "text": "## 4.11.12\n\n### Helseministeren sier han gjerne vil lytte til r\u00e5d\n\nHelse- og omsorgsminister Jonas Gahr St\u00f8re sier han gjerne vil lytte til r\u00e5d om psykisk helse. \nDu som ikke er p\u00e5 Twitter, kan maile eller skrive brev, men vis gjerne til nedenst\u00e5ende Twitter-melding fra 4. november: \n \n\n> Hermed gjort, jeg vel gjerne lytte til r\u00e5d,om psykisk helse og andre erfaringer\\! Send Mail eller brev eller link\\!@psybenzo @hanne444 \n> \u2014 Jonas Gahr St\u00f8re (@jonasgahrstore) november 4, 2012\n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Gitty4.11.12\n \n Jeg bare lurer p\u00e5 om det er mulig her i Norge \u00e5 skrive et slags livstestament hvor man kan uttrykke sine \u00f8nsker om en fremtidig psykiatrisk behandling. Slike livstestamenter kommer langsomt i bruk i Storbritannia, for eksempel.\n \n 1. \n \n Sigrun4.11.12\n \n De er nok ikke juridisk bindende, men jeg vet dette ble diskutert litt f\u00f8r den n\u00e5v\u00e6rende psykiatriloven ble vedtatt i 1999.\n \n 2. \n \n Bonivard8.11.12\n \n Men hvorfor i all verden skal man p\u00e5 d\u00f8d og liv kalle det for et \"psykiatrisk testamente\" p\u00e5 norsk? \n \n Jeg kan vanskelig tenke meg noe navn\\* som er *mindre* velegnet til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 sette opp et slikt dokument og til \u00e5 fortelle andre om at de har gjort det. Jeg ville tro at selv positivt innstilte personer som ikke er aktivt inne i problematikken ville bli uhyre spektisk hvis jeg fortalte dem at \"jeg har satt opp et psykiatrisk testamente\". I tillegg er det jo et helt misvisende navn, ettersom et testamente er noe som skal tre i kraft etter at jeg er d\u00f8d, mens et s\u00e5kalt \"psykiatrisk testamente\" tvert imot skal sikre meg en bedre behandling og **livs**kvalitet. \n \n Det m\u00e5 da v\u00e6re mye bedre \u00e5 bruke begreper som \"psykiatrisk egenerkl\u00e6ring\" eller \"psykiatrisk forh\u00e5ndserkl\u00e6ring\"? \n \n For\u00f8vrig: selv om det ikke er juridisk bindende, s\u00e5 vil jeg tro at et slikt dokument ogs\u00e5 kan ha en viss slagkraft ift. lov- og regelverk. N\u00e5 er selvf\u00f8lgelig lovdata.no nede, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke sitert fra lovteksten\\*\\*. Uansett er det ihvertfall slik at pasientens egne vurderinger (i prinsippet) skal tillegges vekt, og disse synspunktene vil formodentlig st\u00e5 sterkere dersom de er 1) skriftlig nedtegnet og 2) fremsatt p\u00e5 et tidspunkt der personen er klart \u00e5 rgne som 'beslutningskompetent'. Ikke minst burde dette v\u00e6re relevant i forhold til de tiltak som det er *uttrykkelig forbudt* \u00e5 gjennomf\u00f8re med tvang p\u00e5 tvers av pasientens \u00f8nske, slik som ECT-behandling. \n \n \n \n \\*) Vel, jeg kan selvf\u00f8lgelig tenke meg et utall av 'skumlere' navn, f.eks. 'galehuskontrakt', eller 'psykosemanifest', men dere skj\u00f8nner hva jeg mener.... \n \n \\*\\*) Og jeg pr\u00f8vde \u00e5 Google meg frem til andre nettsider som hadde lovteksten tilgjengelig, men alle som jeg pr\u00f8vde inneholdt ikke annet enn en link til lovdata. Hurra for det desentraliserte informasjonssamfunnet\\! ;-(\n \n 3. \n \n Ingrid16.12.12\n \n I artikkelen som Gitty lenker til, kalles det \"advance statement\", som ikke akkurat betyr testamente. \"Forh\u00e5ndserkl\u00e6ring\" er vel et greit ord?\n \n\u00abDet er for enkelt i ettertid \u00e5 beklage at man \u00abikke visste bedre p\u00e5 det tidspunktet\u00bb da overgrepene skjedde.\u00bb \n\\- Mette Ellingsdalen\n\n \n\u00abOvergrepene i psykiatrien kan oppleves like sterkt som en voldtekt. Det blir ogs\u00e5 et dobbelt overgrep fordi systemet st\u00f8tter overgriperen.\u00bb \n\\- Olav Gunnar Ballo\n\n## Kronikkanbefaling\n\n*\\[I\\] de mere end 35 \u00e5r, jeg har arbejdet med alvorlige mentale lidelser, sammenbrud og* *problemstillinger, har jeg aldrig set en problemstilling, som var uforst\u00e5elig ud fra det konkrete liv i menneskelige relationer, det p\u00e5g\u00e6ldende menneske har levet i.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa1dba7-1e88-4dbe-8221-4222c99fb371"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Seks-gamle-bomber-stanset-graving-pa-Fornebu-224397b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:28:01Z", "text": "# Seks gamle bomber stanset graving p\u00e5 Fornebu\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:12\n\nPublisert: 13.apr.2010 11:49\n\n \nPolitiet har sperret av et graveomr\u00e5de p\u00e5 Fornebu i B\u00e6rum etter funn av seks nedgravde bomber. Bombene er trolig ufarlige, men m\u00e5 sjekkes av eksperter.\n\n\u2013 Det er sendt bilder av bombene til Forsvaret, og if\u00f8lge dem skal de stamme fra andre verdenskrig. De er etter all sannsynlighet ufarlige og er s\u00e5kalte \u00f8velsesbomber fra Tyskland laget av st\u00e5l og betong, forteller operasjonsleder Magne Olsvoll i Asker og B\u00e6rum politidistrikt til Budstikka.\n\nBombene skal v\u00e6re 1 meter lange og ble funnet rundt 4 meter under jorden. En spesialgruppe fra Forsvaret er p\u00e5 vei for \u00e5 sjekke at de virkelig er ufarlige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2d7011a-942e-43dd-93ae-245e71dc4990"}
{"url": "http://docplayer.me/4604882-Blikk-for-muligheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:12Z", "text": "\n\n4 Innovasjon i Asker - mulighetenes kommune Asker kommune har en visjon som utfordrer. \u00c5 v\u00e6re mulighetenes kommune inneb\u00e6rer at b\u00e5de den enkelte innbygger og hele askersamfunnet f\u00e5r muligheten til \u00e5 lykkes med sine ambisjoner, \u00f8nsker og behov. Kommunen st\u00e5r overfor et \u00f8kende gap mellom ettersp\u00f8rsel etter tjenester og tilstrekkelige ressurser til fortsatt \u00e5 v\u00e6re mulighetenes kommune for b\u00e5de innbyggere, ansatte og n\u00e6ringsliv. Dette kommer til uttrykk i lokale \"samfunnsfloker\". Begrepet er utledet fra det engelske \"wicked problems\", og brukes som en fellesbetegnelse p\u00e5 store, komplekse samfunnsutfordringer. For eksempel har utviklingen i Norge de siste ti\u00e5rene gitt \u00f8kt materiell velstand for de fleste, men ogs\u00e5 st\u00f8rre ulikheter i levek\u00e5r. Asker er ikke noe unntak. Slike utfordringer blir n\u00e5 satt p\u00e5 agendaen og krever nye l\u00f8sninger. I kommunens handlingsprogram trekkes det frem fire hovedutfordringer for \u00e5rene som kommer: Innovasjon har blitt en fellesbetegnelse for utviklings- og endringsaktiviteter der hensikten er \u00e5 skape varig endring som gir \u00f8kt verdi. Kjennetegn p\u00e5 innovasjon er at vi gjerne s\u00f8ker utenfor kjente rammer og nettverk for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger, samt at risikoen ofte er h\u00f8yere enn i andre tiltak. La oss ha blikk for nye muligheter, tenke nytt, nyttig og sammen nyttiggj\u00f8re det. Lykke til\\! Hilsen Lene Conradi, ordf\u00f8rer Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet N\u00f8dvendig kompetanse 4 4 InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n\n\n\n\n7 Det handler om det Kommunenes Sentralforbund (KS) kaller \u00e5 bringe de gode l\u00f8sningene hele veien fra id\u00e9er til gjennomf\u00f8rt praksis, alts\u00e5 fra nytt, via nyttig til nyttiggjort\\! Innovasjon omfatter b\u00e5de radikale endringer og utvikling i mindre skala. En forskjell fra \u00f8vrig utviklingsarbeid er at innovasjon utfordrer de tradisjonelle \"siloene\". Samskaping og deling er sv\u00e6rt viktig i innovasjonsarbeid, og erfaring viser at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 til i enkeltst\u00e5ende tiltak og prosjekter. Dette stiller krav til nye samarbeidsformer og endret arbeidspraksis. For \u00e5 bli bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer, \u00f8nsker Asker kommune \u00e5 styrke organisasjonens innovasjonsevne. Samfunnet forandrer seg stadig raskere, og derfor er det viktig \u00e5 trene opp endringskompetansen. En innovativ organisasjon m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 tr\u00e5kke opp nye l\u00f8yper, v\u00e5ge \u00e5 la seg utfordre av andres syn p\u00e5 b\u00e5de behov og l\u00f8sningsvalg, samt evne \u00e5 fullf\u00f8re, ogs\u00e5 n\u00e5r risikoen oppleves ukomfortabel. For \u00e5 lykkes med dette m\u00e5 kommunens ledere og medarbeidere involvere innbyggerne i arbeidet med \u00e5 finne de gode m\u00e5tene \u00e5 utvikle askersamfunnet p\u00e5. 7 InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune 7\n\n\n\n8 Et \u00e5pent samfunn \u00c5penhet er utgangspunktet for innovasjonsarbeid. \u00c5penhet for innspill fra innbyggere og tjenestemottakere gir ekte innsikt i reelle behov. \u00c5penhet mot et utvidet nettverk av samarbeidspartnere gir et bredere perspektiv p\u00e5 mulige l\u00f8sningsvalg. \u00c5penhet i ansattes daglige m\u00f8ter med innbyggerne gir kortere vei fra pr\u00f8ving og feiling til gode l\u00f8sninger. \u00c5penhet er en av Asker kommunes grunnverdier. De andre to er troverdighet og gjensidig respekt. Sammen danner disse tre en god plattform \u00e5 bygge et inkluderende lokalsamfunn p\u00e5. Asker kommune \u00f8nsker \u00e5 bygge en \u00e5pen og dynamisk, men samtidig stabil og robust innovasjonskultur. Dette krever god forankring i egen organisasjon og aktiv innsats for \u00e5 knytte til seg de rette samarbeidspartnerne utenfor kommuneorganisasjonen. Et \u00e5pent innovasjonssystem Innovasjonsstrategien skal bidra til en strukturert innovasjons- og delingskultur, b\u00e5de p\u00e5 tvers av de ulike tjenesteomr\u00e5dene i egen organisasjon men ogs\u00e5 i samspill med eksterne akt\u00f8rer. Dette nettverket representerer v\u00e5rt innovasjonssystem. Ofte finnes l\u00f8sningen p\u00e5 et problem i et helt annet milj\u00f8 enn der problemet er. Et stadig mer nettverksorientert samfunn gir gode muligheter for \u00e5 komme opp med gode l\u00f8sninger, og jo bredere nettverkene er, jo bedre blir disse mulighetene. 8 8 InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n9 \u00abMenneskesinnet er som en fallskjerm, det fungerer best n\u00e5r det er \u00e5pent.\u00bb Cole's rules 9 InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune 9\n\n\n\n12 Tenk globalt, handle lokalt Utviklingstakten i Asker kommune er allerede stor og det gjennomf\u00f8res et stort antall mindre forbedringstiltak og utviklingsprosjekter. Potensialet er imidlertid stort for \u00e5 \u00f8ke nytteverdien av disse, gjennom \u00e5 dele resultater og spre l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av de tradisjonelle \u00absiloene\u00bb. De radikale innovasjonene vil derimot alltid v\u00e6re f\u00e6rre, fordi f\u00e5 organisasjoner makter \u00e5 h\u00e5ndtere for mange store utviklingsaktiviteter p\u00e5 \u00e9n gang. De virkelig store utfordringene krever langsiktig og strategisk innsats og samarbeid med mange akt\u00f8rer, men kan samtidig dra nytte av resultater fra de mindre aktivitetene. Ved \u00e5 jobbe mer systematisk med \u00e5 skape en samlet oversikt over og dele resultatene fra mindre tiltak, kan vi knytte disse sammen og skape l\u00f8sninger p\u00e5 st\u00f8rre problemer enn hva tiltakene i dag l\u00f8ser hver for seg. For \u00e5 illustrere dette, er det utformet en modell for innovasjon i Asker kommune. Denne synliggj\u00f8r at organisasjonen trenger \"innovasjonsmuskler\", det vil si vilje til og kultur for \u00e5 kontinuerlig lete etter forbedringer og nye muligheter for samhandling og samskaping. Dette er en forutsetning for innovasjon som arbeidsform, enten det er snakk om mindre innovasjonstiltak eller store, radikale innovasjoner. \u00abDu m\u00e5 tenke p\u00e5 de store tingene n\u00e5r du holder p\u00e5 med de sm\u00e5 tingene, slik at alle de sm\u00e5 tingene beveger seg i riktig retning.\u00bb Alvin Toffler InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n14 Aktive politikere Politikerne i Asker kommune har tatt et tydelig eierskap til arbeidet med innovasjonsstrategien, og vist stort engasjement gjennom hele prosessen. Mandatet til strategiprosessen ble vedtatt i formannskapet v\u00e5ren Her understreket politikerne at de ville involveres aktivt i det videre arbeidet med strategien. Gjennom flere arbeidsseminarer har vi dr\u00f8ftet hvordan politikerne og administrasjonen kan og m\u00e5 jobbe sammen for \u00e5 st\u00f8tte opp under utviklingen av nye l\u00f8sninger. Det har blitt p\u00e5pekt at innovasjonsarbeidet m\u00e5 inng\u00e5 som en naturlig del av og st\u00f8tte opp under kommunens allerede prioriterte planer og satsningsomr\u00e5der. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. I planperioden er det trukket frem fem omr\u00e5der som inneholder noen lokale og regionale \"floker\" det skal jobbes mer med i askersamfunnet. Dette er omr\u00e5der der politikerne \u00f8nsker \u00e5 gi adminstrasjonen rom for innovasjon og utvikling av nye l\u00f8sninger. sentrale satsningomr\u00e5der i Kommuneplanen Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kultur, milj\u00f8 og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter igangsatte prosjekter/tiltak som st\u00f8tter opp under disse Folkehelseplan og Vitensenter Tidlig innsats i oppvekst og helse Omr\u00e5deutvikling Heggedal, Borgen og Holmen Helhetlige samferdselsl\u00f8sninger InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n15 Samhandling og arbeidsfordeling Innovasjonsprosesser utfordrer den politiske ledelsen til \u00e5 tenke mer langsiktig, gi administrasjonen rom for \u00e5 pr\u00f8ve og feile, samt \u00e5 involvere innbyggere og andre samfunnsakt\u00f8rer i utformingen av nye l\u00f8sninger. En tettere samhandling med eksterne akt\u00f8rer betyr ikke at man setter det representative demokratiet ut av spill, men snarere at det suppleres og styrkes gjennom en l\u00f8pende dialog. Innovasjonsarbeid trenger et tillitsbasert handlingsrom. Politisk og administrativ ledelse har et felles ansvar for \u00e5 skape og opprettholde dette. I Danmark har de erfart at tillit er s\u00e5 viktig at de i sitt arbeid med \u00e5 fornye offentlig sektor har satt i gang en tillitsreform. Politisk og administrativ ledelse har blitt enige med arbeidstakerorganisasjonene om noen samarbeidsprinsipper som kan v\u00e6re b\u00e5de til inspirasjon og etterf\u00f8lgelse 2. Politisk ledelse har ansvaret for \u00e5 sette retningen for samfunnsutviklingen innovasjonens \"Hvor\". De skal svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som; \"Hvilke satsningsomr\u00e5der skal velges ut?\" og \"Hvor trenger vi \u00e5 satse mer innovativt for \u00e5 m\u00f8te utfordringene?\" Administrativ ledelse har i st\u00f8rre grad ansvaret for \u00e5 definere HvorDAN organisasjonen skal jobbe for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene som er satt. De m\u00e5 blant annet vurdere hvilken arbeidsform som skal velges i oppgavel\u00f8sningen. Skal det opprettes et prosjekt eller skal det l\u00f8ses i linjen? Kan kommunens egne ansatte l\u00f8se oppgaven, eller m\u00e5 det etableres samarbeid med andre akt\u00f8rer? 3 Komit\u00e9modellen som politisk innovasjonsverksted? Asker kommune har valgt en politisk komit\u00e9modell som gir god anledning til \u00e5 drive aktiv politikkutforming. \u00c5pne prosesser og tverrpolitisk samhandling er fundamentet, og komiteene kan p\u00e5 eget initiativ ta opp saker som gjelder kommunens styring og virksomhet. Det oppnevnes en politisk saksordf\u00f8rer som f\u00f8lger saken frem til behandling i kommunestyret. Komiteene har ikke beslutningsmyndighet, men avgir sin innstilling til kommunestyret. Komiteene skal fungere som et politisk verksted, og har dermed ogs\u00e5 en egnet form for \u00e5 kunne jobbe med innovasjonsinitiativ. 2) 3) Ledelse og styring i Asker kommune 15 InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune 15\n\n\n\n16 Hvordan styrke innovasjonsevnen? Selvinnsikt er viktig for utvikling. En innovativ organisasjon m\u00e5 kjenne seg selv godt nok til \u00e5 vite hvor den m\u00e5 trene for \u00e5 \u00f8ke sin innovasjonsevne. Asker kommune har unders\u00f8kt egen innovasjonskapasitet, og funnet at det spesielt er behov for \u00e5 styrke \"innovasjonsmuskelen\" p\u00e5 visse omr\u00e5der. Dette gjelder spesielt deling og spredning av gode tiltak for \u00e5 \u00f8ke nytteverdien av disse, og mer strategisk innsats for \u00e5 h\u00e5ndtere st\u00f8rre innovasjoner. Treningen er allerede godt i gang, og organisasjonen rigges for \u00e5 dele og gjenbruke kunnskap, arbeidsmetodikk og resultater i st\u00f8rre grad enn tidligere. M\u00e5let er \u00e5 omsette ny viten til ny praksis og bedre tjenester. Opprettelsen av Utviklingsavdelingen st\u00e5r sentralt, med ansvar for IKT og digitalisering, kommunikasjon, Dokumentsenteret, Servicetorget og Kunnskapssenteret. Kunnskapssenteret har f\u00e5tt et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 legge til rette for \u00e5 sette innovasjonsstrategien ut i livet. Strategien vektlegger fire sentrale virkemidler for \u00e5 lykkes med arbeidet: Kunnskapssenteret skaper gode m\u00f8teplasser for hele kommuneorganisasjonen, og tilrettelegger for samarbeid med eksterne akt\u00f8rer om innovasjon, utviklingsarbeid og samfunnskontakt. Arenaer og nettverk Ledelse Metoder og verkt\u00f8y Struktur og m\u00e5ling InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n\n\n18 Innovasjonsledelse med myndiggjorte medarbeidere Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet forutsetter myndiggjorte medarbeidere med riktig kompetanse. Medarbeidere m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 sp\u00f8rre \"hvorfor?\" og komme opp med nye tanker og ideer. Asker kommunes ledere har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og en tydelig kultur for l\u00e6ring, forbedring og innovasjon. Dette krever et resultatorientert lederskap med strategisk blikk som gir retning og utnytter mulighetsrommet. Medarbeidere og andre interessenter m\u00e5 involveres i arbeidet og f\u00e5 anerkjennelse for kreativitet og initiativ, selv n\u00e5r utforsking av nye l\u00f8sninger kan inneb\u00e6re risiko for \u00e5 gj\u00f8re feil. Fra 2015 utvider Asker kommune Lederskolen med et nytt lederutviklingsprogram som omhandler innovasjonsledelse. Programmet skal begeistre og motivere gjennom analyse, refleksjon og strategisk blikk p\u00e5 fremtidsutfordringene. M\u00e5lsetningen er \u00e5 styrke ledernes kompetanse om og forst\u00e5else for hvilke holdninger og hvilken atferd som skaper de beste resultatene i organisasjonen. I tillegg skal Arbeidsgiverpolitisk plattform revideres i Her vil medarbeiderne som aktive deltakere i tjenesteutviklingen v\u00e6re et viktig tema. \u00abDet er selve m\u00e5ten vi jobber p\u00e5 som er v\u00e5r aller st\u00f8rste innovasjon\u00bb Curtis Carlson, CEO SRI International InnovasjonsstrATEgi - AsKEr kommune\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9d27ded-d611-47d9-a9e0-4b88dd26bc05"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pius_VI", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:41:31Z", "text": "# Pius VI\n\n*Se ogs\u00e5 liste over paver*\n\n**Pius VI** (f\u00f8dt 27. desember 1717, d\u00f8d 29. august 1799) var pave fra 22. februar 1775 til sin d\u00f8d.\n\nPius VI ble f\u00f8dt som Gianangelo Braschi og fikk sin utdanning av jesuittene. Han var forlovet, men bestemte seg for \u00e5 bli prest i stedet for \u00e5 gifte seg. Han ble kardinal i 1773, etter \u00e5 ha hatt ulike stillinger i Vatikanet. Ble valgt til pave i 1775, tross motstand fra bl.a. styresmaktene i Spania, Portugal og Frankrike, som ikke likte hans p\u00e5st\u00e5tte st\u00f8tte til jesuittene. Pius VI friga jesuitter som den tidligere paven, Klemens XIV, hadde fengslet.\n\nHan hadde flere motstandere i sin periode som pave, slik som keiser Joseph II og Napoleon. Han ble arrestert i en alder av 82, og sendt til Frankrike. Han d\u00f8de i eksil.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a63d32d-0b7f-4b6a-84ec-c183c6c2c29e"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Fem-drept-av-gevardesperado-3829b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:19:56Z", "text": "# Fem drept av gev\u00e6rdesperado\n\nMinst fem personer ble drept da en mann skj\u00f8t vilt rundt seg inne p\u00e5 en kaf\u00e9 i byen Tomsk i Sibir torsdag kveld.\n\n16.nov.2001 11:14\n\n16.nov.2001 11:14\n\nMannen var bev\u00e6pnet med en granat og et automatv\u00e5pen da han gikk inn p\u00e5 Ibragimov kaf\u00e9 i den sibirske byen.\n\nHan skj\u00f8t vilt rundt seg, drepte minst fem kaffegjester og skadet like mange. If\u00f8lge politiet var de fleste av gjestene i kafelokalet fra Kaukasus-omr\u00e5det.\n\nPolitiet jaktet fredag fortsatt p\u00e5 drapsmannen som kom seg unna etter skyteepisoden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63cd5e4e-8245-4894-8459-cd970e5841d6"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article684114.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:26:27Z", "text": "### Skal levere komplette lastehus, leddheisporter og hurtigporter til det nye Rema 1000-lageret i Narvik.\n\n er godt forn\u00f8yd med \u00e5 bli leverand\u00f8r for nye Rema 1000 i Narvik.\")\n\nEnter Service AS opplever god vekst i Nordland. Daglig leder J\u00f8ran Nohr (t.v.) er godt forn\u00f8yd med \u00e5 bli leverand\u00f8r for nye Rema 1000 i Narvik.\n\n\n\nPublisert 24.3.11\n\nDen nyetablerte H\u00f6rmann-forhandleren Enter Service AS i Bod\u00f8 har nylig vunnet et av de st\u00f8rste oppdragene i nordnorsk portindustris historie. Oppdraget for Rema 1000 i Narvik har en samlet kontraktsverdi p\u00e5 hele 1,8 millioner kroner.\n\n\\- Vi er utrolig forn\u00f8yd med \u00e5 bli foretrukket som leverand\u00f8r. Det er sv\u00e6rt sjelden s\u00e5 store kontrakter utdeles i Nordland, og det er definitivt det st\u00f8rste oppdraget vi har hatt hittil, sier daglig leder i Enter Service AS, J\u00f8ran Nohr.\n\n## Stor utfordring\n\nEnter Service AS vil levere komplette lastehus, leddheisporter og hurtigporter til det nye Rema 1000 bygget som planlegges i Narvik. Nohr gleder seg til utfordringen, men innr\u00f8mmer samtidig at st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppdraget skaper en ekstra nerv\u00f8sitet.\n\n\\- F\u00f8rst og fremst er det jo spennende \u00e5 ta fatt p\u00e5 en s\u00e5 stor utfordring, men det er jo ogs\u00e5 litt fryktinngytende, sier han. - Vi er likevel sikre p\u00e5 at vi har b\u00e5de produktene og personellet som skal til for \u00e5 l\u00f8se oppgaven.\n\nEnter Service og H\u00f6rmann vant anbudet foran andre kjente merkevarer som Crawford og Windsor. Leveransene vil begynne allerede i slutten mai.\n\n## Solid vekst\n\nSiden Enter Service As ble H\u00f6rmann-forhandler i fjor sommer, har bedriften opplevd en sterk vekst, og er n\u00e5 p\u00e5 full fart mot \u00e5 bli Nordlands st\u00f8rste leverand\u00f8r av portsystemer.\n\n\\- Det har v\u00e6rt et eventyr, sier Nohr. - Vi har virkelig bitt fra oss, og tatt mange gode anbud. Rema 1000-oppdraget gir oss i tillegg et springbrett for videre satsning og posisjonering i Narvik og Vester\u00e5len, sier Nohr.\n\n\\- Vi liker \u00e5 v\u00e6re offensive, og satser alltid p\u00e5 vekst. Vi har et m\u00e5l om \u00e5 bli st\u00f8rst i Nordland p\u00e5 relativt kort tid, og derfor er det flott \u00e5 ha et firma som H\u00f6rmann i ryggen. De deler v\u00e5r tankegang og t\u00f8r \u00e5 satse, sier Nohr.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a8fdd83-c006-40bb-b2b2-3f5449764c6c"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/dypt-fall-karin-slaughter-9788202443566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00163-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:49Z", "text": "| --------------- | ---------------- |\n| Forfatter: | Karin Slaughter |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 384 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Fallen |\n| Oversatt av: | S\u00f8nsteng, Gry |\n| ISBN/EAN: | 9788202443566 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale: Dypt fall\n\n \n\nInspekt\u00f8r Faith Mitchell finner morens ytterd\u00f8r \u00e5pen og med\u00a0blodige h\u00e5ndavtrykk. F\u00f8r partner Will Trent rekker \u00e5 komme fram, bryter hun politiets regler og g\u00e5r inn i huset. Der finner hun en d\u00f8d person. Moren er ikke \u00e5 se noe sted. I stedet for at hun blir satt til \u00e5 etterforske saken, blir Faith ansett som b\u00e5de vitne og mistenkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b6b71c-9919-4e94-9304-2bc670885768"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/kandidater-med-hudproblemer-trenger-ikke-soke/62287739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:36Z", "text": "## \u00abKandidater med hudproblemer trenger ikke s\u00f8ke\u00bb\n\nOslo (NTB-Leif Hamnes): Flyselskapet Pakistan International Airlines (PIA) s\u00f8ker nytt kabinpersonell i Norge, n\u00e6rmere bestemt \u00absmarte, talentfulle unge jenter\u00bb.\n\n10\\. mars 2006 kl. 12.14\n\n# Frukt og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 en helt ny m\u00e5te\n\n#### Jobbkrav\n\n##### Hva synes du om at det stilles krav til at flyvertinnene skal v\u00e6re unge, smarte, single og ha plettfri hud, som det gj\u00f8r hos flyselskapet Pakistan International Airlines? (Avsluttet)\n\nIngen mening(6%)\u00a061\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nFlyselskapet \u00f8nsker seg unge, norske jenter til sine internasjonale flyginger i en annonse i fredagens utgave av Aftenposten.\n\nMen det holder ikke bare \u00e5 v\u00e6re norsk og i alderen 20 til 25 \u00e5r. Du m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re single og legge ved bilder av deg selv st\u00e5ende, sett b\u00e5de forfra og fra siden.\n\nMen fortsatt tilfredsstiller du ikke alle kravene fra PIA.\n\n\\- Brillebrukere og kandidater med hudproblemer trenger ikke \u00e5 s\u00f8ke, heter det videre i stillingsannonsen.\n\n### \\- Godt ment\n\nPIAs sjef i Norge, Shafi Khan, har ikke noe godt svar p\u00e5 hvorfor kj\u00f8nn, hud og syn er avgj\u00f8rende kriterier for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 jobben som kabinpersonell. Han opplyser til NTB at annonsen er laget fra selskapets hovedkontor, og kun videreformidlet fra hans kontor.\n\n\\- Dette er f\u00f8rste gang vi rekrutterer i Norge, og det kan hende v\u00e5re folk i Pakistan mangler oversikt over det nasjonale arbeidsregelverket i Norge. Da kan det naturligvis skje feil. PIA har de samme rutinene i alle land, og jeg forsikrer at intensjonene v\u00e5re har v\u00e6rt gode, sier Khan.\n\n### \\- Utelukker ingen\n\nHan forklarer annonsens krav til at s\u00f8kerne m\u00e5 v\u00e6re single med flybransjens krav til fleksibilitet, og at dette ikke er uvanlig. At s\u00f8kerne m\u00e5 framvise foto av seg selv forfra og fra siden, er et sp\u00f8rsm\u00e5l om tidsbruk, if\u00f8lge Khan.\n\n\\- Vi trenger \u00e5 se an s\u00f8kerne, siden vi har sv\u00e6rt liten tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re alle intervjuene. PIA utelukker ingen, men opplyser i annonsen om hva som foretrekkes. Vi \u00f8nsker \u00e5 oppmuntre nordmenn til \u00e5 jobbe for oss, ikke skremme dem bort, sier Shafi Khan til NTB.\n\n### Skrekkeksempel\n\nVed Likestillings- og diskrimineringsombudets ser de sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 saken.\n\n\\- Dette er et skoleeksempel p\u00e5 hvordan man ikke skal gj\u00f8re det. Vi vil nok bruke denne annonsen flittig som et skrekkens eksempel, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gang\u00e5s til NTB.\n\nHun nevner kriteriene om at s\u00f8kerne skal v\u00e6re b\u00e5de norske, unge, jenter og med et visst utseende som eksempler p\u00e5 klare lovbrudd.\n\n\\- Det er flere ting ved denne annonsen som er i strid med dagens lovverk, og dette kommer vi helt klart til \u00e5 ta tak i. I tillegg stiller vi sp\u00f8rsm\u00e5l om Aftenposten har vurdert sitt medvirkningsansvar ved \u00e5 trykke denne annonsen, sier Gang\u00e5s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "593f9f68-b101-4bb3-a6d7-d31272d3c3ca"}
{"url": "http://vietnamreise.threeland.com/om-vietnam.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00048-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:26Z", "text": "## Om Vietnam\n\nDet er ganske rart at mer enn et ti\u00e5r etter at Vietnam \u00e5pnet d\u00f8rene til reise og turister og investorer, som \u00f8nsker \u00e5 reise til Vietnam, er informasjonen i dette landet fremdeles s\u00e5 d\u00e5rlig og usystematisk. Folk lurer p\u00e5 hva som ligger bak en asiatisk nasjon som hadde v\u00e6rt under tusen \u00e5r med f\u00f8ydalisme, og et \u00e5rhundre med to st\u00f8rre Indokina Krigene. Og fremfor alt, det er fortsatt en kommunistisk stat.\n\n\u00a0\n**Hva er Vietnam virkelig liker?** \n\nKrigene har blitt henvist til museer, minnesmerker og historiske spor. Fire naturlige og kulturelle trekker ha blitt utpekt som verdens Arv av UNESCO innen 7 \u00e5r. Og de bes\u00f8kende, hvorav den franske ledet vei siden 1990-tallet, har positivt bemerket varme smil og vennlige fjes hvert hj\u00f8rne. Den tidsbegrensede turister er glad for at de kan bes\u00f8ke ulike typer landskap, levninger og livsstil innen rimelig tid. De som elsker eco turer er forbauset over \u00e5 oppdage at de kan f\u00e5 bortsett fra det urbane spenning s\u00e5 lenge de kan, og bland dem opp med hill stammene i avsidesliggende regioner. Og som nettopp returnert etter noen \u00e5r tilby gode kommentarer p\u00e5 den bemerkelsesverdige utviklingen av infrastruktur. Du ganske sikkert trenger en god lokal venn for \u00e5 f\u00e5 deg i dybden av disse underverkene. Vi elsker \u00e5 v\u00e6re ham.\n\n\u00a0\n\n**Den korte profil**\n\n - **Land**\u00a0: sosialistiske republikk Vietnam\n - **Byer**: Hanoi er hovedstaden. Ho Chi Minh By (normalt kalt Saigon) er den st\u00f8rste byen og mer spennende industrielt senter. Hue, hovedstaden i den siste Kingdom fram til 1945 er fortsatt opprettholde spor av de gamle regimene. Da Nang, den viktigste byen i sentrum av Vietnam, med n\u00e6r byen Hoi An og My Son. Ha Long med\u00a0 Verdens naturarv: Ha Long Vik.\n - **Innbyggertall**: 84 millioner. 54 etnisk. De Kinh (eller Viet) etniske former rundt 85% av befolkningen og for det meste bor i st\u00f8rre byer. En st\u00f8rre kinesiske samfunnet p\u00e5 mindre enn 2 millioner bor hovedsakelig i Ho Chi Minh-Byen\n - **Omr\u00e5de**: 331211 km rute, omtrent det omr\u00e5det i Italia eller Japan\n - **Form**: Verken boot-formet eller samle hundrevis av \u00f8yer. En stor \"S\" liggende halvveis mot Stillehavet. \n - **Land grenser**: Nord til Kina, \u00f8vre West til Laos, lavere vest til Kambodsja, \u00d8st og S\u00f8r til Stillehavet.\n - **Havet grenser**: nord\u00f8st til \u00d8st over havet eller s\u00e5kalte \u00d8st over hav, s\u00f8rvest til Gulfen i Thailand\n - **Klima**: Tropisk monsun. 4 \u00e5rstider i Nord, t\u00f8rr og regn sesonger i S\u00f8r. Betingelsene varierer nord til S\u00f8r med h\u00f8yde endringer.\n - **Geography**: 75% of the territory is limestone mountains, the rest are river deltas, fertile highlands, and small deserts.\n - **Spr\u00e5k**: vietnamesisk. Ikke sp\u00f8r lokalbefolkningen gj\u00f8r de forst\u00e5r kinesisk naturlig. Vietnamesisk er et tonalt spr\u00e5k med latinske bokstaver sammen med tone mark\u00f8rer - hovedproblemene for utenlandske studenter. Engelsk er det mest popul\u00e6re utenlandske spr\u00e5k og fransk, kinesisk, japansk forventes \u00e5 snakke p\u00e5 servicepunkter. Leseferdighet er 88%\n - **Religion**: Tallene er forskjellige. Ansl\u00e5tt 60% - 70% av befolkningen tror p\u00e5 buddhistiske l\u00e6resetninger med sterk konfucianske og taoistiske p\u00e5virkninger. Katolsk utgj\u00f8r kanskje 8% -10% av befolkningen. Cao Dai og Hoa Hao, lokale sekter innen buddhismen, er sterke i Mekong-deltaet. Liten gruppe (ca 50 000 mennesker) er islamske tilhengere som bor i den sentrale delen av den sentrale kysten av Vietnam.\n - **Regjeringen**: Sole-parti sosialistiske republikk under ledelse av kommunistpartiet. Viktige personer til navnet er partiets generalsekret\u00e6r (Herr Nguyen Phu Trong), landets president (Herr Nguyen Tan Dung), statsminister (Herr Truong Tan Sang). De ledende kontorer er Politbyr\u00e5et og nasjonalforsamlingen.\n - **Nasjonal flagg**:\u00a0 \n - **\u00d8konomi**: markedsbasert \u00f8konomi. Second verdensledende ris eksport\u00f8r og kaffe eksport\u00f8r. Andre eksporterte varer er gummi, t\u00f8mmer, kl\u00e6r, sko, sj\u00f8mat, te, r\u00e5olje, kull og elektrisitet.\n - **Festival**: Nym\u00e5ne og fullm\u00e5ne dager er hoved jubileer p\u00e5 templer. Viktigste Festival for \u00e5ret er den Lunar kalenderen nytt \u00e5r ( 'Tet') som ofte faller i midten av februar. For 5 dager til en uke de fleste bedrifter stengt bortsett fra turist steder. Blomstermarkedet hver der f\u00f8r nytt\u00e5rsaften. Templer og helligdommer er spennende med tradisjonelle jubileer og pilegrimer f\u00f8r og etter Tet.\n - **Helligdager**: 1. januar, midterste februar, midtre April, 30 April, mai 01, 02 September.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1862b68-a020-46ac-97ac-74d3db4e4fd7"}
{"url": "https://www.asus.com/no/Motherboards/E3-PRO-GAMING-V5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00059-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:34:36Z", "text": "### FEILFRI LYD SOM \nGJ\u00d8R DEG TIL EN DEL AV SPILLET\\!\n\nV\u00e6r den beste p\u00e5 slagmarken med E3 Pro Gaming V5s altoppslukende SupremeFX-lyd, og opplev lyd som er s\u00e5 rik med realisme at du f\u00e5r det avgj\u00f8rende konkurransefortrinnet som trengs for \u00e5 vinne. Med nesten tapsfri levering av lyden og eksklusiv Sonic Radar II-teknologi, slik at du kan lokalisere fiender p\u00e5 slagmarken f\u00f8r de f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 deg, lyder SupremeFX fantastisk. Dette gir \u00f8rene dine et fortrinn n\u00e5r du jakter p\u00e5 fienden.\n\n#### SupremeFX\n\n##### Skjermet lyd \u2013 overlegen lyd\n\nASUS-eksklusiv SupremeFX-teknologi leverer nesten tapsfri lyd i hi-fi-kvalitet, uansett hvor panisk spillet blir. Renhet og stabilitet med et bemerkelsesverdig signal-til-st\u00f8y-forhold (SNR) p\u00e5 115 dB garanteres med en skjermet konstruksjon, et deksel som beskytter mot elektromagnetisk interferens (EMI) og en spenningsbeskyttet 5V-str\u00f8mforsyning. Supreme FXs overlegne komponenter, som inkluderer den betrodde Realtek ALC1150-kodeken, maksimerer akustisk ytelse og eliminere interferens \u2013 s\u00e5 du h\u00f8rer det aller beste fra spillhodesettet eller h\u00f8yttalerne\\!\n\n - ### Opplyst r\u00f8d-linje-skjerming\n \n - ### EMI-deksel\n \n Effektiv skjerming mot elektromagnetiske forstyrrelser bevarer integriteten til lydsignaler for \u00e5 oppn\u00e5 den beste kvaliteten.\n\n - ### 300-ohms hodetelefonforsterker\n \n Bruk noen av de aller beste hodetelefonene p\u00e5 markedet for eksepsjonelle lydopplevelser n\u00e5r du lytter til musikk eller spiller.\n\n - ### F\u00f8rsteklasses Nichicon\u00ae-lydkondensatorer\n \n Japanskproduserte komponenter av raffinert kvalitet som produserer en varmere, naturligere lyd med utmerket klarhet og detalj.\n\n\n\n - ### A. Opplyst r\u00f8d-linje-skjerming\n \n Bli kvitt analog interferens og nyt i\u00f8ynefallende, egendefinerbare lyseffekter.\n\n - ### B. EMI-deksel\n \n Effektiv skjerming mot elektromagnetiske forstyrrelser bevarer \n integriteten av lydsignaler for den beste kvaliteten.\n\n - ### C. 300-ohms hodetelefonforsterker\n \n Bruk noen av de aller beste hodetelefonene p\u00e5 markedet for eksepsjonelle lydopplevelser n\u00e5r du lytter til musikk eller spiller.\n\n - ### D. F\u00f8rsteklasses Nichicon\u00ae-lydkondensatorer\n \n Japanskproduserte komponenter av raffinert kvalitet som produserer en varmere, naturligere lyd med utmerket klarhet og detalj.\n\n#### Sonic Radar II\n\n#### Skann og detekter for \u00e5 dominere\\!\n\nSonic Radar II har et smart overlegg som viser hva motstanderne og lagkameratene gj\u00f8r p\u00e5 slagmarken, og alt administreres via et enkelt kontrollpanel og en egendefinerbar spilliste. Se retningen og opprinnelsen til viktige lyder i spillet, og tren ferdighetene dine i fiendelokalisering. Audio Enhancement-teknologi gj\u00f8r hver minste lyd klarere, s\u00e5 du kan gjenkjenne den fjerne lyden av fiendens fotspor \u2013 og v\u00e6re jegeren, ikke byttet\\!\n\n\n\n### TOPPHASTIGHETS-BESKYTTET NETTVERK\n\nBare den raskeste skytteren overlever, s\u00e5 E3 Pro Gaming V5 forviser forsinkelser \u2013 s\u00e5 du kan utslette fiendene dine s\u00e5 raskt som skytefingeren din tillater\\! Ingeni\u00f8rene v\u00e5re bruker bare den beste nettverksteknologien, inkludert Intel\u00ae Gigabit Ethernet, som er egnet for turneringer, og ASUS-eksklusive LanGuard- og GameFirst-teknologier som holder tilkoblingen rask, s\u00e5 du alltid kan skyte f\u00f8rst og se fiendene falle.\n\n\n\n#### Intel Gigabit Ethernet\n\n##### Mer gjennomstr\u00f8mning, mindre CPU-bruk og flotte spillopplevelser\n\nKommer med aller nyeste Intel Ethernet (I219LM) for raskere og smidigere spilling \u2013 alltid. Intels LAN drar meget stor nytte av reduksjonen i CPU-forbruk, og tilbyr eksepsjonelt h\u00f8y TCP- og UDP-gjennomstr\u00f8mning. Dette reduserer prosessorens arbeidsmengde, slik at du har st\u00f8rre tilgang til kraft i spill\u00f8ktene.\n\n\n\n#### LANGuard\n\n##### Fantastisk gjennomstr\u00f8mning. Det beste overspenningsvernet\n\nSignalkoblingsteknologi og f\u00f8rsteklasses overflatemontering sikrer en mer p\u00e5litelig tilkobling og bedre gjennomstr\u00f8mning. Elektrostatisk bevoktede og overspenningsbeskyttede komponenter (ESD Guards) gir 1,9 ganger \u00f8kt toleranse mot statisk elektrisitet og 2,5 ganger bedre beskyttelse (opptil 15 kV) mot overspenning\\!\n\n\n\n#### LANGuard\n\n##### Fantastisk gjennomstr\u00f8mning. Det beste overspenningsvernet\n\nASUS LanGuard er nettverksbeskyttelse p\u00e5 maskinvareniv\u00e5 som anvender signalkoblingsteknologi og f\u00f8rsteklasses overflatemonterte anti-EMI-kondensatorer for \u00e5 oppn\u00e5 bunnsolide spilltilkoblinger og bedre gjennomstr\u00f8mning for nettspilling. Komponenter med elektrostatisk beskyttelse og overspenningsvern gir \u00f8kt toleranse mot statisk elektrisitet og \u00f8kt beskyttelse mot overspenning.\n\n#### GameFirst\n\n##### Kombiner for \u00e5 bli kvitt forsinkelser\n\nGameFirst IV Beta optimaliserer nettverkstrafikken for raskere, forsinkelsesfri spilling p\u00e5 nett \u2013 og n\u00e5 har vi lagt til Multi-Gate Teaming s\u00e5 du kan sl\u00e5 sammen alle nettverkene dine for maksimal b\u00e5ndbredde og den smidigste spillopplevelsen noensinne. Du vil ogs\u00e5 dra nytte av den helt nye Intelligent-modusen, som automatisk kompilerer en database ved \u00e5 analysere ny app-data slik at hvert eneste spill blir optimalisert for den aller beste ytelsen.\n\n \n##### Multi-Gate Teaming\n\nKombiner alle nettverksportene dine for maksimal b\u00e5ndbredde, og tildel forbindelser til hvert program for den smidigste spillopplevelsen noensinne.\n\n\n\n### Oppgradering av ytelsen\n\nMaksimal ytelse betyr optimal spenning n\u00e5r du spiller, og med det eksklusive AI Suite 3-kontrollpanelet i dashbordstil kan du finjustere nesten alle aspekter av det E3 Pro Gaming V5-baserte systemet ditt. Oppn\u00e5 den beste balansen mellom ytelse, kj\u00f8ling, stabilitet, effektivitet og estetikk \u2013 alt via et enkelt og intuitivt grensesnitt.\n\n\n\n# FAN Xpert3\n\nSpill stillere og kaldere med avanserte vifte- og vannpumpekontrollere for \u00e5 oppn\u00e5 den optimale kj\u00f8lingen og uforstyrret spilling. Med fem integrerte termiske sensorer og fire 4-pin/3-pin PWM/DC-modusdeteksjon p\u00e5 maskinvareniv\u00e5, s\u00f8rger Fan Xpert 3 for at alle viftene oppn\u00e5r den beste balansen mellom h\u00f8y kj\u00f8leytelse og lavt st\u00f8yniv\u00e5, s\u00e5 du kan nyte all den ytelsen du krever uten oppstyr \u2013 det er flott for systemer med v\u00e6skekj\u00f8ling\\!\n\n\n\n# USB 3.1 Boost\n\nEt eksklusivt verkt\u00f8y som automatisk akselererer USB 3.1 for sekvensielle lese-/skrivehastigheter p\u00e5 opptil 854,6/863,9 MB/s. \n\\* Det krever oppdatering av USB 3.1 Boost til versjon V1.08.02 eller nyere.\n\n#### Prisbel\u00f8nt BIOS-design\n\nDen smidigste og t\u00f8ffeste musekontrollerte, grafiske BIOS-en har blitt forbedret for \u00e5 gj\u00f8re den enda mer tiltalende. Enten du er en PC-nybegynner eller en erfaren overklokker, hjelper EZ- og Avansert-modusene deg med \u00e5 finne veien. Dato og klokkeslett, vifteprofiler og Intel Extreme Memory Profile (XMP)-minneprofiler kan justeres veldig raskt ved bruk av EZ Mode. Bytt til Avansert modus for \u00e5 konfigurere favoritter og snarveier, lagre og gjennomg\u00e5 nye endringer med Siste endret, eller ta notater i Quick Notes.\n\n#### RAMCache\n\n#### Last spillene dine raskere\n\nEn unik, intelligent teknologi som effektivt bufrer en hel lagringsenhet, slik at favorittspill og -programmer starter med halsbrekkende hastigheter s\u00e5 snart de aktiveres. RAMCache forvandler millisekunder til mikrosekunder for \u00e5 forbedre lasttidene p\u00e5 spill til stratosf\u00e6riske niv\u00e5er\\!\n\n\n\n### GAMER'S GUARDIAN \u2013 BESKYTTELSE I DEN VIRKELIGE VERDEN\n\nBeskytt deg selv i spillet og la E3 Pro Gaming V5 beskytte alle faktorene i den virkelige verden\\! Hovedkortet har egenbeskyttelse med massevis av briljante forsvar, inkludert v\u00e5re unike og smarte DIY-funksjoner som sikrer langvarig spilling i fremtiden.\n\nDRAM-overstr\u00f8msvern\n\nAlle tilkoblingsporter og DRAM er beskyttet mot overstr\u00f8m og kortslutningsskader av tilbakestillbare sikringer p\u00e5 kortet, noe som \u00f8ker levetiden til hovedkortet.\n\n\n\nSv\u00e6rt holdbare komponenter\n\nMeget t\u00f8ffe komponenter av raffinert kvalitet, er v\u00e5rt motto. Vi bruker bare de beste chokene, pluss holdbare kondensatorer som er konstruert for \u00e5 motst\u00e5 ekstreme temperatursvingninger mellom -55 \u00b0C og 105 \u00b0C \u2013 det er 110 % bedre enn industristandarden.\n\n#### ESD-vern\n\n#### 2X kraftigere ESD-beskyttelse for forlenget komponentlevetid\n\nStatisk elektrisitet (ESD) kan bety slutten for spillriggen din, s\u00e5 E3 Pro Gaming V5 er beskyttet med ESD-vern for \u00e5 aktivt hindre statisk elektrisitet. Det sikrer forlenget komponentlevetid og gj\u00f8r systemet dobbelt s\u00e5 robust i forhold til industristandarden. Kom i gang\\!\n\n### BYGGET FOR SPILLING\n\nE3 Pro Gaming V5 er bygget for spilling, utviklet av profesjonelle gamere og testet for spillperfeksjon \u2013 sterk nok til \u00e5 storme gjennom bransjens mest grusomme utholdenhetstester. Vi konstruerer og tester for beste kvalitet, levetid, ytelse, stabilitet og kompatibilitet. Vi har noen av verdens beste ingeni\u00f8rer, som selv er ivrige gamere, og de kombinerer sin egen lidenskap med ferdighetene og kravene til noen av klodens beste gamere for \u00e5 skape innovative spillfunksjoner som alle vil ha. Med E3 Pro Gaming V5 kan du gj\u00f8re mer enn bare \u00e5 spille \u2013 du vil oppleve spilling som er helt p\u00e5 kanten av virkeligheten.\n\n\n\nIntel C232-brikkesett\n\nIntel\u00ae C232 er en singel-brikkesett-design som st\u00f8tter Intel Xeon E3 1200 v5-serien og sjettegenerasjons Intel LGA1151 Core\u2122/Pentium\u00ae/Celeron\u00ae-prosessorer. Ved \u00e5 benytte serielle punkt-til-punkt-koblinger vil ytelsen forbedres, og b\u00e5ndbredde og stabilitet \u00f8kes. Det st\u00f8tter som standard opptil seks USB 3.0-porter, seks SATA 6 Gbit/s-porter og PCIe 3.0-banehastighet for raskere innhenting av data.\n\n\n\nKlar for Intel LGA1151 Xeon E3 1200 v5-prosessorer\nDette hovedkortet st\u00f8tter Intel\u00ae LGA1151 Xeon\u00ae E3 1200 v5-prosessorer, minne og PCI Express-kontrollere som er integrert for \u00e5 st\u00f8tte to-kanals (4-DIMM) DDR4-minne og 16 PCI Express 3.0/2.0-baner for meget god grafikkytelse.\n\n ### Z170M-E D3\n Prisgunstig micro-ATX Z170 med 5X Protection II for p\u00e5litelig stabilitet og DDR3/DDR3L-minnekompatibilitet\n\nThe product (electrical , electronic equipment, Mercury-containing button cell battery) should not be placed in municipal waste. Check local regulations for disposal of electronic products.\n\n - Alle spesifikasjoner kan endres n\u00e5r som helst uten varsel. Snakk med forhandleren din for \u00e5 f\u00e5 et n\u00f8yaktig tilbud. Produktene er kanskje ikke tilgjengelige i alle markeder.\n - PCB-farge og versjoner op\u00e5 vedlagte programmer kan endres n\u00e5r som helst uten varsel.\n - Merker og navn som nevnes, er varemerker som tilh\u00f8rer sine respektive selskaper.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f3a8277-e1f1-4b11-ae54-c345c3e6ebae"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Terrorsikret-fengsel-for-Toska-og-gjengen-95530b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00124-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:33:34Z", "text": "# Terrorsikret fengsel for Toska og gjengen\n\nDette blir David Toskas hjem de neste tre m\u00e5nedene. Fengselet i Stavanger er bygd om til en festning med v\u00e6pnede vakter og antiterrorutstyr.\n\nJan Stian Vold,\n\nGard Steiro,\n\nFor f\u00f8rste gang siden de ble p\u00e5grepet, sov 12 av de ranstiltalte i natt under samme tak i Stavanger fengsel. I dag tidlig fraktes de i pansrede biler til rettslokalet p\u00e5 Forus. Sikkerhetsopplegget rundt NOKAS-saken savner sidestykke i norsk rettshistorie:\n\n - Over 100 tjenestemenn vil i morgen v\u00e6re p\u00e5 plass i og utenfor rettssalen. Noen bev\u00e6pnede politimenn skal plasseres p\u00e5 takene i industriomr\u00e5det. Omr\u00e5det er allerede gjennoms\u00f8kt av bombehunder.\n\n - Alle gjenstander som skal bringes inn i rettslokalet skal gjennomlyses. Politiet har bygd meterh\u00f8ye gjerder rundt det ombygde menighetshuset. Til og med luftingsanlegget er gjerdet inn, og bak deler av den hvitmalte kledningen skjuler det seg vegger av skuddsikkert metall.\n\n - Fengselet er bygd om for \u00e5 kunne st\u00e5 imot angrep utenfra. Foran portene er det montert samme type antiterrorutstyr som brukes foran ambassader og regjeringsbygninger i andre land. Form\u00e5let er \u00e5 stoppe eventuelle biler med sprengstoff fra \u00e5 sprenge inngangspartiet.\n\nAdvokat Johnny Veum, som representerer Johnny Thendrup, sukker over politiets enorme sikkerhetsopplegg. L\u00f8rdag forlangte vaktene \u00e5 gjennomlyse alle ringpermene han og forsvarerkollegene bar inn i rettslokalet.\n\n\u2014 Politiet har definert en eller annen trussel utenfra. Vi har ikke h\u00f8rt at den trusselen finnes. Jeg synes dette er blitt altfor voldsomt. Det skapes et bilde av de tiltalte som livsfarlige for alle og enhver, sier Veum.\n\nHan er glad for at sorenskriveren har nektet politiet \u00e5 v\u00e6re bev\u00e6pnet inne i selve rettssalen.\n\n\u2014 En politimann ble drept under ranet, tror du det p\u00e5virker sikkerhetstiltakene?\n\n\u2014 Jeg registrerer bare at det i denne saken har v\u00e6rt veldig enkelt \u00e5 f\u00e5 det man ber om, b\u00e5de penger og gjennomslag for andre krav, sier Veum.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "291424a3-610c-4824-a97f-80e92cbb240b"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/aire-sur-la-lys/le-logis-de-la-lys-hotel-aire-sur-la-lys-109012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00467-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:39:18Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Le Logis De La Lys Hotel Aire Sur La Lys**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Aire-sur-la-Lys, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nLe Logis De La Lys Hotel Aire Sur La Lys gir rimelig innkvartering og er et ideelt utgangspunkt for b\u00e5de forretningsreisende og ferierende. \n \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, safe og lekeplass. Hotellets hage er den perfekte plassen til \u00e5 ta en pause og slappe av i. \n \nLe Logis De La Lys Hotel Aire Sur La Lys har 26 rommet, alle utstyrt med telefon og dusj. \n \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2066facb-6ca5-4277-9cd0-dcf0dc35296c"}
{"url": "https://www.jw.org/no/nyheter/nyhetsmeldinger/regionale/usa/%C3%98deleggende-jordskred-i-delstaten-Washington/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:20:49Z", "text": "# \u00d8deleggende jordskred i delstaten Washington\n\n\u00d8deleggende jordskred i delstaten Washington\n\nDen 22.\u00a0mars 2014 ble mange boliger i Snohomish County i delstaten Washington i USA tatt av et halvannet kilometer bredt jordskred. Representanter for myndighetene i omr\u00e5det sier at s\u00e5 mange som 90 personer fortsatt er savnet, og at 17 er bekreftet omkommet. Jehovas vitners avdelingskontor i USA melder at ett Jehovas vitne, en kvinne, er blant de savnede. Et ektepar som er Jehovas vitner, mistet b\u00e5de datteren sin og oldebarnet sitt, en jente, i jordskredet. To Jehovas vitner m\u00e5tte evakuere hjemmene sine, og et annet Jehovas vitne fikk huset sitt fullstendig \u00f8delagt. Lokale eldste blant Jehovas vitner s\u00f8rger for tr\u00f8st og st\u00f8tte til dem som er rammet av katastrofen.\n\n*Mediekontakt:*\n\n*Internasjonalt: J.R.\u00a0Brown, Office of Public Information, tlf. +1\u00a0718\u00a0560\u00a05000*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24c9a1c-ad77-45bb-b8c7-0071c9547a1c"}
{"url": "https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2013/12/pom-pom-pom-pom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00120-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:38:32Z", "text": " \n \nSkal lua ha hvit dusk? \n \n \n \n \nEller skal den ha r\u00f8d? \n \n \n \nDen perfekte dusk for beslutningsvegreren\\! \n \nStrengt tatt var det vel mer duskemakeren som lurte p\u00e5 om en dusk i to farger ble fin. \nSvaret er ja. Og ungene likte ideen med \u00e5 forvirre forbipasserende med om de hadde r\u00f8d eller hvit dusk p\u00e5. \n \nLua er Karisma fra Drops, dobbel tr\u00e5d og pinne 4,5 (siden jeg ikke fant pinne 5). Oppskriften er lua fra lekeplass-sett, gratisoppskrift hos Pickles.\u00a0 \n \n \n \n \nJeg kan p\u00e5 det varmeste anbefale duskelagere, jeg kj\u00f8pte mitt Prym Pompom maker-sett med fire st\u00f8rrelser p\u00e5 den lokale strikkebutikken, og jeg ser at det g\u00e5r an \u00e5 kj\u00f8pe andre typer og p\u00e5 nett. Joda, det g\u00e5r fint \u00e5 klippe to rundinger fra cornflakeseskepappen og surre garn rundt fremdeles, men disse plastdingsene gj\u00f8r det raskere \u00e5 surre rundt og klippe opp til dusk. \n \n\n Lagt inn av Monsterm\u00f8nster kl. 14:37 \n\n Etiketter: dusker, Strikkeduppetitter \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Anne12. desember 2013 kl. 17.35\n \n S\u00e5 stilig og smart p\u00e5funn\\! Han s\u00e5 skikkelig luren ut p\u00e5 bildet med r\u00f8d dusk ;) Har tenkt p\u00e5 slik pom pom sett selv,tar jo en evighet p\u00e5 \"gamle m\u00e5ten\"...ikke akkurat det morsomste \u00e5 bedrive med, hehe;) \n \n Fin adventstid til deg\\!\n \n2. \n \n Fuglemamma12. desember 2013 kl. 19.06\n \n Kule bilder, kul lue, veldig kul modell\\!\n \n3. \n \n Anne Marie12. desember 2013 kl. 20.44\n \n Skikkelig Janusdusk\\! Kult. \n \n Jeg hadde pom pom lagesett tidligere, men etter siste gang vi flyttet (snart tre \u00e5r siden), aner jeg ikke hvor det er blitt av... \n ..og ja, det g\u00e5r mye raskere :-)\n \n4. \n \n Ingridstua12. desember 2013 kl. 20.57\n \n S\u00e5 stilig det ble\\!\n \n5. \n \n Helga Hel13. desember 2013 kl. 06.04\n \n It's very interesting and funny :)\n \n6. \n \n torirot13. desember 2013 kl. 15.27\n \n Morsomt med dusker\\! Jeg har akkurat makne duskemakere, men jeg finner dem ikke... Sukk\\! Er ikke den eneste, ser jeg. F\u00e5r \u00f8nske meg til jul, kanskje?\n \n7. \n \n LisaM14. desember 2013 kl. 22.46\n \n Kult\\! Og man ser tydelig at han under lua er veldig forn\u00f8yd med dusken;)\n \nTAKK for at du gidder legge igjen kommentar\\! Jeg leser alle kommentarer jeg f\u00e5r, og settes stor pris p\u00e5.\n\n \n\n## Monsterm\u00f8nster\n\nVil du ha tak i meg, send en mail til **meretemonster kr\u00f8llalfa gmail.com**\n\nNittens\u00f8ttisju-modell som strikker mye, mye, mye til sin s\u00f8nn p\u00e5 ti, og datter p\u00e5 sju. \n \n \nVelkommen innom\\! Jeg er lykkelig for at noen leser mine rablerier om strikk og t\u00f8ys og hverdagsliv og jeg er en sucker for kommentarer. \n \n \n**P\u00e5 forh\u00e5nd takk for at du ikke bruker bildene mine andre steder, det er d\u00e5rlig folkeskikk \u00e5 l\u00e5ne andres bilder uten \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8rst eller ikke si ifra.** \n \n \n \nEt tips; jeg strikker omtrent aldri for salg. Dette er moro, ikke pliktstrikk.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 fortelle hvor m\u00f8nsterne kommer fra og legger link til gratism\u00f8nstre om de er det. Men jeg respekterer copyrightlover og deler ikke ut kopier av kj\u00f8pem\u00f8nstre. \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f7db8e4-ad31-4d0c-9fa4-96eccc4481f3"}
{"url": "http://maritshobbyblogg.blogspot.com/2016/09/sokker-socks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:35:47Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 10. september 2016\n\n### SOKKER / SOCKS\n\n\n\nMYRIA SOKKER \nDet g\u00e5r visst lenge mellom hver oppdatering n\u00e5, men her er det endelig litt nytt. I det forrige innlegget skrev jeg om sokkeparet som ble en stor og en liten sokk, fordi jeg hadde strikket med forskjellig pinnetykkelse. N\u00e5 har jeg strikket to nye sokker med tilsvarende forskjellige pinner, s\u00e5 n\u00e5 er det blitt to par. Sokkene er Myria \u00a0fra boka Str\u00f8mper hele \u00e5ret av Bitta Mikkelborg. De er strikket i Silja, det minste paret med pinner 2,25, og det st\u00f8rste paret med pinner 2,5. M\u00f8nsteret best\u00e5r av 6 m\u00f8nsterborder, og rekkef\u00f8lgen bestemmes ved terningkast\\! Da er det jo litt kjedelig \u00e5 m\u00e5tte strikke to like par :) \nIt is long between each update now, but here is at last some news. In the previous post I wrote about the pair of socks became one big and one small sock, because I had knitted with different needle thickness. Now I've knitted two new socks with correspondingly different needles, so now it is two pairs. The socks are Myria from the book \"Stockings all year\" \u00a0of Bitta Mikkelborg. They are knitted in Silja, the smallest pair on needles 2,25mm, and the biggest on needles 2,5mm. The pattern consists of 6 pattern stripes and the order is determined by dice\\! Then it is a \u00a0bit boring having to knit two identical pairs :) \n \n HJERTERDAME SOKKER \n\n\n\n \nNeste par sokker ut er Hjerterdame. De er ogs\u00e5 fra Bittas Str\u00f8mper hele \u00e5ret. De er strikket i Sterk med pinner 3,5. Jeg likte m\u00f8nsteret med nedbrettet kant. Under brettekanten er det ribbestrikk, s\u00e5 de sitter godt p\u00e5 foten. \u00a0Next pair of socks is \"Queen of Hearts\". They are also from Bitta's book. They are knitted with Sterk on needles 3,5. \n \nPLOMMER \n\n\n\nSeptember er tid for h\u00f8sting og sylting. Vi har et lite plommetre i hagen, det hadde akkurat passe med plommer for oss i \u00e5r. Det ble tre mer glass i tillegg til de p\u00e5 bildet. Vi er jo bare to til vanlig s\u00e5 vi trenger ikke s\u00e5 veldig mye syltet\u00f8y. Jeg bakte ogs\u00e5 en plommekake. Den var veldig god, kan sikkert bli god med epler ogs\u00e5. Den het Mettes lettvinte plommekake, HER er oppskriften.\u00a0September is the time for harvesting. We have a small plum tree in the garden, it had just enough plums for us this year. \u00a0It is three more jars than on the picture. As we are just two \u00a0we do not need very much jam. I baked also a plum cake. It was very good, can certainly be good with apples too. \n\n\n\n \n EPLER \nI hagen til naboen st\u00e5r det et gammelt epletre med en grein inn over v\u00e5r hage. Jeg \u00a0plukket fra greinen \"v\u00e5r\" og \u00a0det ble 1 kg \u00a0skrelte epler som jeg kokte mos av. Det smaker s\u00e5 godt med hjemmelaget\\! \u00a0For noen \u00e5r siden ble min kj\u00e6re inspirert til \u00e5 skrive et lite dikt om eplemos fra dette treet :) \n\n\n\nIn the garden of the neighbor is an old apple tree with a branch into our garden. I picked from \"our\" branch and it gave 1 kg peeled apples to make apple sauce. It is so good with homemade\\! A few years ago my dear husband was inspired to write a small poem about applesauce from this tree :) \n \n\n \nEPLEMOS \n \nNaboens epletre \nstrekker grenene hit inn. \nOg Marit plukker eplene \nog lager mos s\u00e5 fin. \nNoen g\u00e5r p\u00e5 restaurant \nog nyter mat og kos. \nMens jeg tar br\u00f8d og sm\u00f8r \nog nyter Marits eplemos. \n \n \nMarit Johanne kl. \n\n17.35 \n\n Etiketter: Mat / food, sokker/socks, Strikking/knitting \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nChantal sa...\n\nYour socks are beautiful. I am glad you repeated the \"mistake\" for two pairs. So pretty. I love all your baking too. Looks delicious.\n\n 10. september 2016 kl. 19.39 \n\n\n\n\n\nCarmen N sa...\n\nBlue and white has to be my favorite color combination. The socks look wonderful\\! I love fall harvest - so many goodies to be found\\!\n\n 12. september 2016 kl. 01.07 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nSokkene dine er supre. Koselig m\u00f8nster. Det er ogs\u00e5 kjekt \u00e5 lage noe av gr\u00f8den. \nKlemz\n\n 20. september 2016 kl. 20.48 \n\n\n\n\n\nLivM sa...\n\nFlotte sokker du har strikket. Jeg har sokkeboken hennes, men har ikke strikket noen par enda.\n\n 9. oktober 2016 kl. 11.30 \n\n\n\n\n\nHerlige sokker, og morsomt \u00e5 velge m\u00f8nsterbord ved terningkast\\! De med oppbrett var ogs\u00e5 fine med brettekant\\! Ja, det er sokketid n\u00e5 som h\u00f8sten siger p\u00e5, og man m\u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 julegaver\\! \u00d8nsker deg en fin h\u00f8stuke\\! Klem Cathrine :-)\n\n 24. oktober 2016 kl. 07.53 \n\n \n\n**Fra Salme 23** \nHerren er min hyrde, \njeg mangler ingen ting. \nHan lar meg ligge i gr\u00f8nne enger; \nhan f\u00f8rer meg til vann der jeg finner hvile, \nog gir meg ny kraft. \n \n**From Psalm 23** \nThe LORD is my shepherd, I shall not be in want.\u00a0 \nHe makes me lie down in green pastures,\u00a0 \nhe leads me beside quiet waters, \nhe restores my soul.\u00a0 \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n\n\n - Marit Johanne \n Jeg er 62 \u00e5r og har v\u00e6rt gift med min kj\u00e6re i 40 \u00e5r. Mor til tre voksne gutter. Jeg er glad i \u00e5 strikke, sy, quilte og litt brodering. I am 62 years old and live in Norway. I have been married to my dear husband for 40 years and I am mother to 3 grown up sons. I love to knit, sew and quilt, and some embroidery.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b969e25-fa41-4717-a695-1642084443ae"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article1587137.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00264-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:54:22Z", "text": "### Coverbildet g\u00e5r som en farsott p\u00e5 nettet og i sosiale medier.\n\n\n\nCOVERGIRL: P\u00e5 coveret av juliutgaven til Vanity Fair viser Bruce Jenner seg for aller f\u00f8rste gang som kvinne. Bildet er tatt av legendariske Annie Leibovitz. FOTO: Stella Pictures\n\nKristin Edvardsen,\n\nPublisert 2.6.15\n\n\nCALL ME CAITLYN: Her er coveret som har g\u00e5tt som en farsott p\u00e5 nettet og i sosiale medier det siste d\u00f8gnet. FOTO: Stella Pictures\n\nAnna Skavlan\n\n#### Desemberutgaven av ELLE i butikk n\u00e5\\!\n\nDet ultimate festnummeret\n\nDet kan ikke akkurat beskrives som ubemerket at tidligere OL-mesteren og *Keeping Up With The Kardashian*-overhode Bruce Jenner (65) har skiftet kj\u00f8nn.\n\nI g\u00e5r la nemlig det amerikanske magasinet Vanity Fair ut en liten smakebit av hva som venter leserne i\u00a0deres juliutgave.\n\n**Coverbildet, tatt av den verdenskjente fotografen Annie Leibovitz, har f\u00e5tt tittelen \"Kall meg Caitlyn\", og viser selveste Jenner if\u00f8rt en hvit, liten body.**\n\nDette er f\u00f8rste gangen hun r\u00f8per sitt nye navn og viser seg offentlig i kvinnekl\u00e6r.\n\nI en videosnutt magasinet har lagt ut fra fotoshooten, sier Jenner f\u00f8lgende:\n\n\\- Denne fotoshooten handler om livet mitt, og hvem jeg er som person. Bruce m\u00e5tte alltid fortelle en l\u00f8gn. Hver dag var bygget p\u00e5 en l\u00f8gn. Caitlyn har ingen hemmeligheter. N\u00e5r denne forsiden kommer ut, er jeg fri.\n\n### G\u00e5r som en farsott\n\n**Etter at forsidebildet ble sluppet i g\u00e5r, har det eksplodert p\u00e5 nettet og i sosiale medier.**\n\n\\- Caitlyn Jenner har \u00f8delagt internett, skriver \u00abModern Family\u00bb-stjerna Jesse Tyler Ferguson p\u00e5 Twitter.\n\nOgs\u00e5 navn som Lena Dunham, Lady Gaga og Ellen DeGeneres var raskt ute med \u00e5 hylle Jenner p\u00e5 samme plattform, og stedatteren Kim Kardashian West skrev: \"How beautiful\\! Be happy, be proud, live life YOUR way\\!\".\n\nEmneknaggen \\#CallMeCaitlyn er i skrivende stund brukt 31 937 ganger p\u00e5 Instagram.\n\nJenner har ogs\u00e5, if\u00f8lge Reuters, satt Twitter-kontorekord.\n\n\\- I l\u00f8pet av fire timer og tre minutter hadde hun bikket millionen. Dermed slo Jenner president Barack Obama, som brukte fem timer p\u00e5 \u00e5 skaffe seg en million Twitter-f\u00f8lgere da han \u00e5pnet sin konto i april, skriver nyhetsbyr\u00e5et.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12036ea3-264c-4eb4-8960-4157118e3880"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/GJ_1002", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00253-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:16Z", "text": "**GJ 1002** eller **Gliese 1002** er en r\u00f8d dvergstjerne i stjernebildet Hvalfisken som befinner seg forholdsvis n\u00e6r solsystemet, i en avstand av 15,31 lys\u00e5r. Den ser ut til \u00e5 v\u00e6re relativt stabil og rolig hva ang\u00e5r stjerneaktivitet og str\u00e5ling, men dens egenbevegelse er stor. Ingen tilfeldige eksplosjoner eller utbrudd har blitt registrert, noe som betyr at dette ikke er en eruptiv variabel stjerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70e7c0cf-887e-462f-a752-3d1a8c8986fb"}
{"url": "https://snl.no/Lilian_Mary_Baylis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00489-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:47:17Z", "text": "# Lilian Mary Baylis\n\n 1937\n\nLilian Mary Baylis, britisk teaterleder. Hun kom 1898 inn i ledelsen for The Old Vic Theatre, ble sjef 1912, og gjorde det gamle folkelige forlystelsesstedet til Englands ledende Shakespeare-scene. F\u00f8r sin d\u00f8d opplevde hun \u00e5 se nesten alle landets st\u00f8rste scenekunstnere knyttet til The Old Vic. Det var ogs\u00e5 hun som ved \u00e5 engasjere Ninette de Valois la grunnen til The Sadler's Wells Theatre som scene for ballett og opera.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lilian Mary Baylis. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Lilian\\_Mary\\_Baylis.\n\n## Fagansvarlig for Internasjonal scene- og teaterhistorie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b41c2ce-f29a-41f6-8b86-fc4b784a377c"}
{"url": "https://snl.no/Jarmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00188-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T08:44:55Z", "text": "# Jarmo\n\n4. Klassisk arkeologi\n\nJarmo, f\u00f8rhistorisk landsby med ca. 20 bosetninger i Zagrosfjellene \u00f8st for Kirkuk i det n\u00e5v\u00e6rende nordlige Irak. Byen ble utgravd av R. J. Braidwood i 1948\u201355. Det ble avdekket i alt 16 bosetningslag. Forkullet hvete og bygg viser at innbyggerne har v\u00e6rt jordbrukere. Av dyrebena ser man at geita har v\u00e6rt temmet. Mye av benmaterialet skriver seg fra jaktvilt. De 11 f\u00f8rste bosetningslagene inneholdt ikke keramikk, men i de yngre bosetningsfasene har innbyggerne l\u00e6rt seg pottemakerkunsten. Husene har v\u00e6rt firkantet, og b\u00e5de vegger og ovner har v\u00e6rt bygd av leire. Typologisk er Jarmo plassert blant de eldste landsbyer man overhodet kjenner \u2013 ca. 6500 f.Kr. (C-14-dateringene har divergert s\u00e5 mye at man ikke kan stole p\u00e5 dem.)\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Solberg, Bergljot. (2009, 14. februar). Jarmo. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Jarmo.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Bergljot Solberg\n\n## Fagansvarlig for Klassisk arkeologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703c269c-ef07-4358-8247-7e31e1e87243"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ingen-lokalnyheter-pa-NRK-272733b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00096-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:22:51Z", "text": "# Ingen lokalnyheter p\u00e5 NRK\n\n\u2013 Vi synes det er veldig trist \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 av luften p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er uheldig at vi overlater eteren til konkurrentene, sier fungerende distriktsredakt\u00f8r i NRK Rogaland, Bj\u00f8rn Grimen.\n\nP\u00e5 P1 vil det fortsatt v\u00e6re nyhetssendinger hver hele time, fra klokken 06 til klokken 20. \u2013 Vi har et titall ansatte som ikke er i streik, det er viktig \u00e5 finne ut hva de skal gj\u00f8re. Sannsynligvis vil de produsere stoff til rikssendingene, sier Grimen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c385d91e-20a6-4da4-935d-b8a80200fd81"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Saksoker-staten-for-rett-til-a-klage-296373b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698542009.32/warc/CC-MAIN-20161202170902-00466-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-07T09:12:34Z", "text": "# Saks\u00f8ker staten for rett til \u00e5 klage\n\nAustegard mistet den \u00e5tte \u00e5r gamle datteren Stine Sofie som ble drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. I tiden etterp\u00e5 har moren brukt sine erfaringer fra en lang rettsprosess til \u00e5 hjelpe andre som har opplevd at deres n\u00e6rmeste er blitt drept.\n\nGjennom Stine Sofies stiftelse har hun arbeidet spesielt med at p\u00e5r\u00f8rende i straffesaker skal f\u00e5 flere rettigheter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "056d79a6-523b-45de-a5d8-fafa8993dc2f"}